NæringsRapport nr. 5 - 2001

Næringsbladet i Nord-Norge

Løssalg kr. 20,-

NR. 5, 2001

RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ

UTGAVENS HOVEDTEMA, kun i NæringsRapport: Nøkkeltallene for oppdrett og fiskeri

OVDS«

skjulte tapsbombe

Av en omsetning på 22 millioner kroner i år 2000 klarte OVDS-eide Haalogaland Reisebureau å tape nesten 9 millioner kroner – på drift! Tallene får en til å lure på om kundene har fått betalt for å reise. Styreformann er Steinar Sæterdal (bildet).

Side 5 Mere nærgående stoff om TFDS/OVDS på sidene 3,4 og 40

Hvem får SND-pengene:

Oversikt side 41

Vanna vakler!

Vannakonsernet – en gang verdens største saltfiskprodusent kjemper for å komme seg opp av en dyp krise. Gigantiske tap på drift og investeringer i inn og utland, tapt kamp om råstoffet og tilspissing i markedet har fått kjempen i nord til å vakle. Hermann Pettersen (bildet) har måttet gi fra seg diverse fullmakter. Ny styreformann, Arne Norheim, er hentet fra Stavanger Side 25

Penger å tjene

Svimlende 46 milliarder norske kroner skal investeres i gassprosjektet Snøhvit de kommende 3-4 årene. For nordnorsk næringsliv er det beregnet at verdien av lokale leveranser vil ligge på rundt 600 millioner kroner. De fleste regner med at dette er et minimumsbeløp. Daglig leder i Snøhvit Næringsforening, Jan Egil Sørensen, forbereder lokale leverandører på travle tider fra nyttår.

Sidene 26-31

2

Transport

Spedisjon

Luto , Narvik

Nye konsesjoner til våren

SPEDISJON

TRANSPORT

Effektive transportløsninger for eksportører og importører i Nord-Norge

Fra våre strategisk plasserte kontorer i Narvik og Tromsø betjener vi hele landsdelen

Hovedkontor Narvik: Tlf. 76 92 21 90 • Fax: 76 94 66 80 Avd. Tromsø: Tlf. 77 67 51 50 • Fax: 77 67 51 54

Bedre

skipsservice

9480 Harstad Telefon: 77 04 30 00 firmapost@kaarbo.no www.kaarbo.no

NæringsRapport Nr. 5-2001

De nye laksekonsesjonene vil først bli delt ut til våren, opplyser avdelingsdirektør Kari Bjørbæk i Fiskeridepartementets havbruksavdeling. – Det er flere årsaker til utsettelsen. Vi har ikke rukket å behandle alle høringsuttalelsene, og vi har nylig hatt et regjeringsskifte. Vi behøver rett og slett mer tid til sakbehandlingen, og vi har fått forståelse for dette fra Norske Fiskeoppdretters Forening, sier Bjørbæk.

Opprinnelig var det planen at de 40 nye laksekonsesjonene skulle deles ut før nyttår. Den forrige regjeringen gikk inn for at Finnmark skulle få ti av disse konsesjonene, mens Troms og Nordland skulle få sju hver.

LEDERSIDEN

3

I bakvendtland Norge er et land en der de geografiske avstandene mellom hver innbygger er blant de lengste i hele verden. Dertil er topografien meget vanskelig. En konsekvens er at samferdsel er dyrt på grunn av disse naturgitte forhold – i tillegg kommer en samferdselspolitikk som hører hjemme i bakvendtland.

I stedet for å arbeide for at folk skal få et så rimelig samferdselstilbud som mulig, viker det som om politikerne gjør det motsatte. Det legges stadig på nye og økte avgifter. Politikken føres ut fra hvor store avgifter og kostnader kan folk tåle. Toleranse grensen er passert for lenge siden! Politikken er ødeleggende for folk og for næringsliv i Nord-Norge.

Når skal politikere forstå at samferdsel er en nødvendighet – ikke luksus?

I sentrale strøk og i byer er det regningsvarende med å bygge ut gode kollektivløsninger – i distriktene vil det ofte ikke være tilfellet.

Kostnadene på flyreiser er det mest synlige beviset på en feilslått samferdselspolitikk.

Hvorfor skal det være rimelige å fly fra Oslo til fjerne mål som Bankok og Rio de Janeiro enn å fly Oslo Tromsø? Og hva kan politikerne gjøre for å rette på dette misforholdet?

Det er en del enkle tiltak som kan gjøres for å få ned

kostnadene. Her kommer NæringsRapports 3 punkt liste til politikere over hurtigtiltak for å få lavere samferdselskostnader • Sørg for reell konkurranse i innenlandsk fly marked.

Flyselskapene som opererer innenlands i Norge er tunge administrative og driver kostbart. Politikerne må sørge for at det er reell konkurranse i markedet slik at selskapene ikke kan la en monopol situasjon bli en økonomisk hvilepute.

• Ta bort alle særavgifter. I Norge er det er en rekke særavgifter som drar flyprisene opp. Det er såkalte seteavgifter på flyreiser. Det er moms på flydrivstoff for innenlandsreiser. Landingsavgiftene i Norge er blant de høyeste i hele verden. Ved å gi innenlandske reiser samme vilkår som eksisterer i internasjonal luftfart, vil prisene alene kunne reduseres med minimum 20 prosent.

•Reduser moms og driftstoffavgifter i distriktene med 30 prosent. Høye drivstoffkostnader har lenge vært et stort problem for både rutebilselskaper og for befraktere.

Kostnaden med lange

transportveier til markedene er en mer belastning som ikke bør forsterkes ved at Norge har et av verdens høyeste avgiftsnivåer for transport. Vi har full forståelse for at en skal tenke miljø og ta miljøhensyn. Men det er ikke mulig å ha et oppegående næringsliv og beholde bosettingen, hvis en ikke kan få varer og tjenester til markedene til en forsvarlig pris. Det virker meningløst å gi med den ene hånden i form av SND tiltak, lav arbeidsgiveravgift og andre støtte tiltak, og ta med den andre ved høye avgifter for transport og samferdsel.

Det haster med å gjøre noe med situasjonen og det er politikerne som sitter med nøkkelen. ■

Endelig Nå er det endelig blitt offentlig at de to nord-norske rederiene OVDS og TFDS er i fusjons forhandlinger.

Dette har vi ventet på siden vi i forrige nummer av NæringsRapport konkluderte med at en fusjon av selskapene må være det eneste riktige. Selskapene er 95 prosent like og en fusjon burde skjedd for lenge siden.

Det er all grunn til å spørre hvor styret og ledelsen i de to selskapene har vært. Hvorfor skal det da være

nødvendig å ha to parallelle administrasjoner som langt på vei driver med det samme? Det blir veldig kostbart og er åpenbart en dårlig løsning for alle som analyserer selskapene.

Ansatte kan kanskje frykte for at enkelte jobber forsvinner. Men de må være klar over at selv om dobbeltarbeid i to parallelle administrasjoner betyr mange ansatte, betyr det også at selskapenes økonomi

svekkes. Det kan sette begge selskapers eksistens og alle jobbene i fare. Se bare på hva som har skjedd med skrekk eksempelt på et administrasjonsstyrt selskap, Kværner.

Over tid er det bare selskaper som drives og ledes på en så kostnadseffektiv måte som mulig, som sikrer arbeidsplasser. Det har ikke vært tilfellet i OVDS og TFDS. ■

INNHOLD NR. 5–2001: Nye laksekonsesjoner..................................2 I Bakvendtland - Endelig! .............................3 Ingen subsidier til Hurtigruta........................4 OVDS skjulte tapsbombe..............................5 Fra rekordår til krise....................................6 Kyrre med blåskjell også .............................7 For rask oppdrettsvekst ...............................8 Oppdrett er distriktsutvikling .......................9 Tror på positive følger av krisa ..................10 Dåfjord laks vil bli best på miljø.................11 Rein dårskap av Finnmarkspolitikerne .......12 Finnmark som oppdretts-eldorado .............13 Mot milliarden ...........................................14 Lang dags ferd mot natt.............................15

Fra pluss til minus ......................................17 Klippfisktørkerne tjener .............................18 Svidde av hundretalls mill.islandske kroner ....19 Rød tall i tørrfiskregnskapene ....................19 Lyspunkt i krisetid .....................................20 Fiskeeksportørene bedrer marginene.........20 Båtsfjord strammet grepet .........................21 Solide rekeoverskudd ................................21 Silda igjen havets sølv ...............................22 Kjell Inge holder løftene .............................23 «Nye Findus» ferdig i 2002 .......................24 Vanna vakler.............................................25 SNØHVIT-prosjektet.......26/27/28/29/30/31 Starter ikke priskrig...................................34

NæringsRapport REDAKTØR: Leiv Berg

Venter på landskonferanser.......................35 Flytt nordover ............................................36 Jaget mann slår tilbake .............................37 Gigant på mininett .....................................38 Itet på pengejakt .......................................39 Styrer skuta med ryggen i fartsretningen ...40 Disse får SND-penger.................................41 Muligheten åpner seg ................................42 Fortsetter som før ......................................42 Stor lokal tro på næringshagene................44 Lager lagånd i landet.................................45 Bedre sent enn aldri...................................46 NÆR-sluttenWTC, WTO og vi ......................47 PFU sak .....................................................48

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 - e-mail: leiv@nrapp.no, Markedskonsulent: Dag Danielsen Bidragsytere: Knut Ørjasæter, Geir Johansen, Odd Mikalsen, Arne Eriksen, Svein Jørstad, Hans H. Ramm Trykk: Harstad Tidende, Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport Nr.5-2001

HURTIGRUTEREDERIENE

4

Esa har talt:

Ingen subsidier til Hurtigruta «Hurtigruta» har vært en hellig nordnorsk institusjon, på linje med Oluf-figuren. For mange nordlendinger sitter denne holdningen igjen i ryggmargen. Men nå har ESA i Brussel bestemt at Hurtigruten skal ut på anbud, får vi høre fra NRK. Men er det egentlig det ESA har bestemt, og hvilke endringer risikerer vi å oppleve? Til syvende og sist er det et politisk spørsmål om vi får et dyrt anbud skreddersydd for rederiene OVDS/TFDS, eller et åpnere og billigere anbud der andre operatører har en reell sjanse til å konkurrere.

Det var motstanderne mot norsk medlemskap i EU, KrF under ledelse av Kjell Magne Bondevik, som tidlig på 90-tallet gikk inn for norsk tilslutning til EØS-avtalen. Kjell Magne Bondevik var statsminister i 1999 da regjeringen under press av verftskrise og valgkamp lovte hurtigruterederiene en ny avtale for årene 2002 –2006. Motytelsen var at rederiene skulle kontrahere to nye skip ved norske verft.

Nå er Kjell Magne Bondevik igjen statsminister og har fått brev fra ESA i fanget om at den forrige Bondevik-regjeringens avtale med rederiene er i strid med EØSavtalens grunnlag. Den nye Bondevik-regjeringen pålegges å

legge statens kjøp av tjenester for denne kystfarten ut på anbud.

Det er verdt å merke seg at ESA ikke forlanger Hurtigrute-trafikken, men statens kjøp av tjenester på anbud.

Uten tilskudd – to modeller Før forhandlingene i 1999 mellom staten ved Samferdselsdepartementet og rederiene Ofotens og Velsteraalens Dampskipsselskap ASA (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA (TFDS), redegjorde rederiene offentlig i brosjyrer for sin holdning til framtidig drift. Rederiene ville opprettholde driften også uten nye statlige tilskudd fra 2002, slik Stortinget hadde forutsatt da den gamle avtalen ble godkjent i 1991. Den forrige avtalen skulle gjøre rederiene i stand til en omstilling til drift av ei subsidiefri hurtigrute.

Hele ruten er ifølge rederiene kommersielt lønnsom i turistsesongen og kan drives uten driftstilskudd, det vil si fra mai til og med august. Men vinterstid er trafikken ikke lønnsom, og det gjelder spesielt strekningen Hammerfest – Kirkenes.

Rederiene skisserte derfor to alternative driftsmodeller for den muligheten at driftstilskuddene skulle falle bort: I begge modellene skal trafikken videreføres som i dag fra mai til og med august. Innskrenkningene måtte komme utenfor turistsesongen, enten ved at strekningen Bergen Kirkenes trafikkeres annenhver dag, eller at skipene går hver dag, men snur i Hammerfest i månedene september – april.

Kjøpte hele strekningen

Engangspaller i alle størrelser.

Ring oss for tilbud!

Det er altså strekningen Hammerfest – Kirkenes utenfor turistsesongen som ikke er lønnsom og som utgjør problemet for hurtigruterederiene.

Utkastet til avtale mellom Samferdselsdepartementet, OVDS og TFDS ble godkjent av partene i april år 2000. Formelt ser utkastet ut til å være tilpasset EØS-reglene ved at det omtaler statens kjøp av tjenester fra rederiene. Subsidier er nå et fy-ord.Den kjøpte tjenesten er definert i paragraf 4 som «helårlige daglige seilinger mellom Bergen - Kirkenes, slik det er definert i ruteplan for perioden 1. oktober 1999 til 30. september 2000»..

Staten skulle følgelig betale for hele hurtigrutetrafikken hele året, inkludert den del av driften som rederiene har opplyst går med overskudd.

Dette er et interessant punkt når statens kjøp av tjenester omsider må lyses ut på anbud.

Utkastet innebar at rederiene skulle motta til sammen 170 millioner 1999-kroner pr. år til og med 2006 for den definerte tjenesten. Til sammen vil det utgjøre mer enn en milliard kroner over fem år i klingende mynt.

ESAs betingelser EFTAs overvåkingsorgan ESA kom allerede i mars år 2000 med skriftlige innvendinger mot prinsippene for en ny hurtigruteavtale, en måned før avtalen var sluttforhandlet mellom partene i Norge. ESA viste til avisoppslag i Norge om at statens kjøp av tjenester ikke skulle ut på anbud, og at norske politikere koblet statens kjøp av tjenester fra rederiene mot rederienes kjøp av to nye hurtigruteskip fra norske skipsverft.

Siden har ESAs mistillit til denne prosessen bare kommet sterkere til uttrykk, inntil ESA i et brev i juni i år

sa definitivt fra at det eksisterende utkastet til avtale ikke var akseptabelt.

ESA kunne ikke se at forhandlingene om statens kjøp av tjenester hadde foregått på en slik måte at andre operatører hadde hatt mulighet til å tilby sine tjenester.

ESA forlanger en åpen anbudsprosedyre der alle potensielle operatører i hele EØS-området (EFTA og EU) kan legge inn sine tilbud. ESA godta at en ny avtale får gjelde i en kort overgangsperiode, begrenset til den tid det tar for staten å arrangere en anbudskonkurranse.

Nytt forslag avsendt Den 17. september i år ble det holdt et møte der representanter for ESA besøkte Samferdselsdepartementet i Oslo. Da ble det helt klart at ESA ikke firte på sine krav, og forhandlingene mellom departementet og rederiene måtte gjenopptas. Den 29. oktober kunne Samferdselsdepartementet sende utkast til ny avtale til ESA for vurdering, et utkast tilpasset ESAs betingelser.

Departementet har unndratt det nye forslaget fra offentlighet. Det ligger i kortene at rederiene får en betydelig kortere avtale, hvoretter departementet må lyse ut anbud for statens kjøp av tjenester.

Alt på anbud?

Hva er det så som skal lyses ut på anbud? Det finnes minst tre muligheter. Rederiene TFDS og OVDS har gitt klart uttrykk for at de uansett vil trafikkere hele strekningen Bergen – Kirkenes hver dag i turistsesongen.

Dette gjelder den kommersielt lønnsomme driften som rederiene har investert milliarder av kroner for å kunne holde gående.

Første mulige anbud er at hele trafikken lyses ut av staten. Hvis et

konkurrerende selskap skulle vinne en anbudskonkurranse om hele trafikken, ville denne operatøren følgelig ha daglige seilinger parallelt med OVDS /TFDS sine kommersielt lønnsomme trafikk, som OVDS/ TFDS vil opprettholde også uten driftstilskudd. Er det en rasjonell løsning for Norge?

Hammerfest - Kirkenes Det er sannsynlig at daglige seilinger hele året hele strekningen ikke behøver å bli satt ut på anbud, - hvis det er et mål for staten å begrense sine utgifter.

Anbudet kan omfatte kun den delen av trafikken som OVDS/TFDS i dag ikke finner lønnsom, det vil si strekningen Hammerfest – Kirkenes fra september til mai.

Det er ingen hemmelighet at de stadig større cruiseskipene i hurtigrutetrafikken får større og større problemer med å anløpe Berlevåg, Mehamn og Vardø vinterstid.

Mindre skip kan gi disse stedene bedre regularitet og større sikkerhet om vinteren.

Et anbud som bare omfatter Hammerfest – Kirkenes vinterstid vil bli langt billigere for staten å kjøpe enn hele hurtigrutetrafikken hele året. Dentredje mulige løsningen er intet anbud i det hele tatt. Det vil innebære at stedene på Finnmarkskysten blir uten skipsforbindelse vinterstid, og den løsningen er neppe politisk gangbar.

Politisk spørsmål Hvorfor avgrenset ikke departementet sitt kjøp av tjenester til strekningen Hammerfest – Kirkenes vinterstid da utkastet til avtale opprinnelig ble framforhandlet?

En mulig forklaring kan være den politiske situasjonen før forhandlingene. Verftskrisen og kommunevalget ga rederiene sterke kort på hånden, i og med at de stilte som betingelse for kontrahering av to nye skip at det kom i stand en ny avtale. Hvis hele hurtigrutetrafikken inngår i statens kjøp av tjenester, blir det dyrt for staten, og samtidig så godt som umulig for andre interessenter å konkurrere. Nye operatører må etablere et kontaktnett av ekspeditører langs hele ruten, der

OVDS/TFDS nyter godt av det etablerte nettverket av Nor-Cargos avdelinger.

Fristilte rederier

8178 Halsa Telefon: 75 72 00 70 Telefaks: 75 72 00 80

Konklusjonen må bli at vi vil oppleve ei mindre omlegging av hurtigrutetrafikken noen år tidligere enn rederiene hadde planlagt.

Regjeringen kan legge sterke føringer på hva som skal skje, med å definere hvilket oppdrag som legges ut på anbud. Men uansett hvordan anbudet blir, så vil OVDS og TFDS trafikkere strekninga Bergen – Kirkenes som før fra mai til september, mens den lite lønnsomme vintertrafikken vil måtte lide under innskrenkninger. ■ Arne Eriksen arneriks@sensewave.com

NæringsRapport Nr. 5-2001

HURTIGRUTEREDERIENE

5

Haalogaland Reisebureau:

OVDSs skjulte tapsbombe Reiselivsbransjen er ikke en spesielt lønnsom butikk, og den blir ikke mer lønnsom etter hendelsene i New York. OVDS eide Haalogaland Reisebureau Betalt for å reise?

Bransjefolk NæringsRapport har vært i kontakt med har store problemer med å forstå at det er mulig å tape så mye som her er gjort. Av en omsetning på 22 millioner kroner klarte reisebyrået å tape nesten 9 millioner kroner – på drift! Tallene til Haalogaland Reisebureau får en til å lure på om kundene har fått betalt for å reise.

For aksjonærene i OVDS skal det normalt sett ikke være en overraskelse at deler av virksomheten går så dårlig.

Men det står ikke mye om datterselskapene i årsrapporten og tapsbombene holdes skjult. Det er først når en kikker Haalogaland Reisebureau nærmere i kortene og tar ut regnskapene fra Brønnøysundregisterene, sannheten kommer for en dag. OVDS har skjult seg bak en formulering om at resultatene i reisebyrået ikke er tilfredstillende og at det er iverksatt tiltak med hensikt å bedre styring og resultat.

Vi vil for egen del stille spørsmål om hva som får OVDS-ledelsen å forsette å drive en reisebyråvirksomhet som går med giganttap i flere år. Og hvilke smarte strategiske vurderinger er det som ligger bak å drive omfattende reisebyråvirksomhet i OVDSs lokalmiljø? ■

har trolig rekorden som Norges minst lønnsomme reisebyrå. I fjor tapte selskapet 40 øre for hver krone selskapet omsatte!

Haalogaland Reisebureau i tall (MNOK) Omsetning: Driftsresultat: Aksjekapital: Egenkapital:

2000

1999

1998

22 242 000 -8 775 000 100 000 120 000

19 454 000 -2 789 000 100 000 1 013 000

11 910 000 -68 000 100 000 1 166 000

Livet er helt forandret etter at sjefen fikk smartere råd. Maten kommer til rett tid, jeg følger vekstkurven og er akkurat passe fast i fisken. Jeg er sikker på at jeg vokser opp i den beste merden i verden. Sjefen gliser han også, og mumler noe om økt markedsverdi for hver dag.

Knut Ørjasæter koerjasa@online.no

www.akvasmart.com/kompetanse

www.akvasmart.com/oppdrettsteknologi

TAPSBOMBE:Styreformann i Haalogaland Reisebureau Steinar Sæterdal

Kjøp NæringsRapport

www.akvasmart.com/informasjonsteknologi

AKVAsmart er verdens ledende leverandør av oppdretts- og informasjonsteknologi samt kompetanse til oppdrettsnæringen.

Selskapet har mer enn 130 medarbeidere og kontorer i Norge, Chile, Australia, Storbritannia og Canada (øst- og vestkysten). AKVAsmart utvikler effektive og driftssikre løsninger som gjør det lettere for oppdretteren å produsere den fisken han ønsker.

AKVAsmart ASA, postboks 271, 4349 Bryne. Telefon 51 77 85 00. Telefaks 51 77 85 01. Vakttelefon 48 14 85 00. E-post info@akvasmart.com Trondheim: Telefon 73 87 97 00. Telefaks 73 87 97 01. Molde: Telefon 71 17 21 00. Telefaks 71 17 21 40. Tromsø: Telefon 77 67 17 86. Telefaks 77 67 17 87.

hos Narvesen NæringsRapport Nr.5-2000

OPPDRETT

6

Oppdrettsnæringen:

Fra rekordår til krise År 2000 var et av de beste årene for oppdrettsnæringen noensinne. År 2001 blir et av de verste.

Prisen på norsk oppdrettslaks har rast fra over 35 kroner per kilo for vel et år siden til 25 kroner i dag.

I fjor var de norske oppdrettselskapene meget aggressive.

Med velfylte bankkonti gjorde norsk oppdrettsnæring en rekke kjempe investeringer. Det ble brukt 100 tall millioner kroner på oppkjøp av konkurrenter, spesielt i Chile. I etterpåklokskapens klare lys kan det stilles spørsmål om disse investeringene var så smarte.

Aksjekursene til de to børsnoterte oppdrettselskapene Pan Fish og Fjord Seafood har rast henholdsvis 55 prosent og 85 prosent sammenliknet med

kursene for ett år siden. Fjord Seafood trengte sogar en kapitalinnsprøytning på 700 millioner kroner for at en trussel om å havne i skifte retten ikke skulle bli reell.

- De fleste oppdrettere vil likevel tjene penger i år, sier daglig leder Lars Liabø i analyseselskapet Kontali Ana-lyse som følger oppdrettsnæringen tett. – Det er spesielt i høst prisen har falt kraftig. Med jevn slakt over året er det gode muligheter for å få pluss når året totalt skal gjøres opp.

I år ventes det et samlet salg av norsk oppdrettslaks på 410.000 tonn mot 420.000 tonn i fjor. Markedet for oppdrettslaks har ikke falt.

Norge taper markedsandeler.

Det er spesielt fisk fra leverandører i Storbritannia, Færøyene og også frossen fisk fra Chile som tar veksten i markedet fra Norge. De to største oppdrettsfylkene i Norge er Nordland og Hordaland. Det er fortsatt uklart hvilket som blir det største i år.

Uoversiktlig

I faresonen

Oppdrettsnæringen i NordNorge er dominert av de store sammenslutningene. I tillegg finnes det en rekke oppdrettere med et fåtall konsesjoner som er tilknyttet de store aktørene gjennom deleie og ulike former for samarbeidsavtaler. Dette bidrar til å gjøre bransjen meget uoversiktlig. Vi har i vår oversikt satt opp de største aktørene med adresse i Nord-Norge – alle med en omsetning på over 20 millioner kroner er tatt med. Siden dette går på de enkelte juridiske selskapene og ikke konserner har vi i en egen kommentar satt opp hvilke grupperinger eller allianser de tilhører.

I graderingstabellene har vi som utgangspunkt brukt oppdrettsselskaper med en omsetning helt ned til fem millioner kroner. Det vil derfor være selskaper en finner i graderingstabellene som ikke er inkludert i vår hovedtabell.

Med fallende priser er det de bedriftene som allerede har høye driftkostnader og svak balanse som er mest utsatt for å gå under. For oppdrettsnæringen vil det primært bety at de må gå til sine samarbeidspartere/morselskaper for å få inn frisk kapital og dermed la samarbeidspartnerene overta en større eierandel.

Vi lar graderingstabellene over de som driver dårligst og de som er i gjeldsfella tale for seg selv.

Normalt er de siste månedene av året de beste for oppdrettsnæringen med høye priser og store salgsvolumer.

Eksportstatistikken viser med all tydelighet problemene. De tradisjonelle markedene vokser ikke mer, konkurransen fra andre leverandører øker og det betyr lavere priser og svekkede eksportvolumer. ■

Eksport av laks 2000/2001

Knut Ørjasæter koerjasa@online.no

Eksportpriser på norsk laks januar-november

14.000

10.000

Priser i NOK

Mengde tonn rund vekt

12.000

8.000 6.000 4.000 2.000

Jan.

Mars

Mai

Juli

Sept.

Nov.

Oppdrettsnæringen i Nord Norge: Omsetning over 20 millioner - Hovedtabell FIRMANAVN 1 FJORD SEAFOOD NORWAY AS

OMSETNING 2000 1999 969 443 23 177

D R . RESULTAT 2000 1999 92 804 5 872

2 ATLANTIS GROUP AS 3 DÅFJORD LAKS AS

367 533 299 767

259 986 259 434

14 899 57 373

2 570 -18 448

4 FOLLALAKS AS 5 SEAFARM INVEST AS

244 064 200 401

42 085 180 096

274 74 758

6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

181 313 178 802 176 708 162 130 120 288 112 257 110 483 100 543 96 109 93 383 80 985 80 443

160 22 224 165 401 60 753 128 687 89 243 100 883 69 771 64 926 66 263 87 463 83 191

18 VOLDEN GROUP AS 19 PUNDSLETT LAKS AS 20 NORDREISA LAKS AS

72 904 62 776 62 211

21 22 23 24

NORDLAKS HOLDING AS FJORD SEAFOOD ASA ATLANTIS FILETFABRIKK AS NORDLAKS OPPDRETT AS SISOMAR AS HØLLALAKS AS SENJA SJØFARM AS ALSVÅG FISKEPRODUKTER AS BALDER SJØFARM AS MARINE HARVEST BOLGA AS VIKING SJØFARM AS TORRIS PRODUCTS LTD AS

FINNMARK STAMFISKSTASJON AS JØKELFJORD LAKS AS ALTAFJORD OPPDRETT AS NOVA SEA AS

25 ATLANTIS AS 26 ARCTIC PRODUCTS AS 27 LANGFJORDLAKS AS

ORD . RES . F . SK .

2000 1999 73 552 5 202

Å RS . RES .

2000 1999 52 490 3 751

4,1 % 19,1 %

3 963 40 464

-379 -30 100

3 735 27 867

1 944 39 488

0,1 % 37,3 %

48 801 79 753

5 262 37 224

51 607 2 383 -25 746 48 111 39 037 28 325 30 749 1 676 41 278 37 451 34 352 12 707

135 8 414 6 224 4 618 32 091 13 026 16 496 1 889 10 374 15 058 18 346 8 741

28,5 % 1,3 % -14,6 % 29,7 % 32,5 % 25,2 % 27,8 % 1,7 % 42,9 % 40,1 % 42,4 % 15,8 %

45 241 26 572 -28 809 43 376 38 097 26 813 23 855 1 183 41 193 37 945 34 067 7 503

68 028 50 622 48 166

12 215 21 883 23 665

11 900 11 134 8 021

16,8 % 34,9 % 38,0 %

60 352 60 030 59 499 59 396

34 562 14 731 54 624 62 386

23 121 18 485 25 266 3 092

9 241 4 355 5 961 2 845

57 215 55 191 53 935

55 295 36 889 43 220

101 8 542 20 417

7 4 108 10 517

NæringsRapport Nr. 5-2001

DR.MARGI. 2000 9,6 %

NTO.FTJ.M.

2000 5,4 %

UTBYTTE 2000 0

EK-ANDEL 2000 16,2 %

1 135 -23 384

1,0 % 9,3 %

0 0

35 690 58 912

3 830 27 385

14,6 % 29,4 %

3 104 42 878 2 823 3 664 28 430 7 195 15 559 1 657 10 300 14 424 18 205 3 401

27 749 18 721 -20 757 26 365 28 123 19 308 16 731 905 29 654 27 323 24 529 5 397

3 124 40 764 2 025 2 677 21 032 5 177 11 762 1 223 7 411 10 413 13 103 2 444

11 783 20 794 20 757

7 075 9 069 5 882

8 692 14 048 15 001

38,3 % 30,8 % 42,5 % 5,2 %

20 852 16 740 23 263 10 947

6 975 3 401 2 722 2 115

0,2 % 15,5 % 37,9 %

32 5 614 21 009

-364 -1 157 10 644

ANT

POSTSTED

KOMM.

ANSATTE

383

BRØNNØYSUND

7,1 % 21,6 %

140 69

HERØY TROMSØ

8 000 0

26,8 % 33,2 %

15 38

NORDFOLD LOVUND

15,3 % 10,5 % -11,7 % 16,3 % 23,4 % 17,2 % 15,1 % 0,9 % 30,9 % 29,3 % 30,3 % 6,7 %

0 21 069 0 0 0 10 000 0 0 0 0 0 0

29,1 % 41,8 % 10,3 % 25,4 % 32,5 % 50,2 % 21,1 % 24,0 % 48,1 % 56,9 % 56,3 % 26,5 %

75 15 75 35 47 20 20 35 12 20 14 65

STOKMARKNES BRØNNØYSUND HERØY STOKMARKNESS STRAUMEN SKROVA FINNSNES ALSVÅG NORDFOLD BOLGA NORDFOLD HALSA

5 105 6 528 4 235

11,9 % 22,4 % 24,1 %

5 037 6 800 0

37,3 % 37,9 % 49,3 %

35 0 17

ALTA DIGERMULEN ROTSUND

15 026 11 762 16 066 10 728

5 037 2 699 -579 1 769

24,9 % 19,6 % 27,0 % 18,1 %

2 000 3 000 2 000 7 518

30,8 % 46,6 % 47,5 % 39,6 %

30 15 15 60

KORSFJORDEN BURFJORD KONGSHUS LOVUND

-69 4 592 13 982

-263 -821 7 294

-0,1 % 8,3 % 25,9 %

0 0 1 500

8,8 % 26,3 % 39,6 %

0 35 8

DØNNA BUGØYNES TALVIK

HER INKL. FJORD SEAFOOD MIDT-NORGE AS, SISOMAR INKL. RØST LAKSEFARM, OG FJORD SEAFOOD MÅLØY. FJORD SEAFOOD KONSERNET HADDE EN SAMLET OMS. PÅ 2,3 MRD KRONER I FJOR. KONTROLLERES AV FJORD SEAFOOD ASA MORSELSKAPET I DÅFJORD KONSERNET SOM HADDE EN SAMLET OMSETNING PÅ 462 MILLIONER KRONER I FJOR MORSELSKAPER I FOLLALAKS KONSERNET, SIVERTSEN BRØDRENE KONTROLLERT AV OLAISSEN FAMILIEN, TILKNYTTET MARINE HARVEST/NUTRECO GRUPPEN MORSELSKAPET I NORDLAKS GRUPPEN SOM ER KONTR. AV INGE BERG MORSELSKAPET TIL FJORD SEAFOOD KONTROLLERES AV FJORD SEAFOOD ASA KONTROLLERES AV INGE BERG KONTROLLERT AV FJORD SEAFOOD KONTROLLERES AV KARSTEN ELLINGSEN KONTROLLERT AV NERGÅRD GRUPPEN KONTROLLERT SVEIN KR. HANSEN KONTROLLERES AV FOLLALAKS, SIVERTSEN BRØDRENE DEL AV MARINE HARVEST/NUTRECO KONTROLLERES AV FOLLALAKS, SIVERTSEN BRØDRENE KONTROLLERT AV OLAISSEN FAMILIEN, TILKNYTTET MARINE HARVEST/NUTRECO GRUPPEN

KONTROLLERES AV FOLLALAKS, SIVERTSEN BRØDRENE, SAMT MIDNOR GROUP OG TERRA SEAFOOD/HELGE GÅSØY

KONTROLLERT AV OLAISSEN FAMILIEN, TILKNYTTET MARINE HARVEST/NUTRECO GRUPPEN

OPPDRETT

7

Kyrre med blåskjell også Kyrre Olsen, som driver Altafjord Lakseoppdrett A/S, er den første oppdretter i Finnmark som har kommet igang med oppdrett av blåskjell.

Dersom alt går etter planene vil han kunne høste rundt 150 tonn med skjell; på de tauene som ble satt ut sist sommer.

skjell for mellom 10 og 20 kroner pr. kilo. – Nå er skjell som har satt seg på tauene vi satte ut mellom tre og åtte millimeter lange. Vi regner med at skjellene kan høstes etter å ha stått i tre år, da er de rundt fem centimeter lange, sier Kyrre Olsen.

- Følge med hele tida Han understreker at det innbærer en god del arbeid å dyrke blåskjell, selv om hverken smolt eller fòring må til. – Vi må følge med hele tida, og nødvendig uttynning av tauene

må foretas med jevne mellomrom.

Sjøstjerna, som setter seg fast i tauene og eter opp skjell, er en arg konkurrent. Vi må også fjerne brunalger, det vi kaller ”groer”.

Etterhvert som vi får erfaring, vil vi vite når det er mest gunstig å sette ut tau. I Finnmark er vi altså helt ferske når det gjelder denne typen oppdrett – men jeg tror at forholdene skulle ligge svært så godt til rette, rent naturmessig, her.

Skjell vokser jo overalt – helt oppe i Kvitsjøen, påpeker Kyrre Olsen.

Kyrre Olsen har drevet med lakseoppdrett siden 1987. Selskapet han leder, Altafjord Fiskeoppdrett A/S, driver med tre konsesjoner og har 15 ansatte.

I fjor lå omsetningen på 59,5 millioner kroner, og overskuddet ble på 16,1 millioner. Bedriften befinner seg på 11. plass på vår tabell over de mest lønnsomme selskapene etter driftsmargin i prosent av omsetning. ■ Geir Johansen geir.johan@c2i.net

Han satser på blåskjelloppdrett i samarbeid med sine to sønner – og de er i ferd med å stifte eget selskap som skal stå for skjelloppdrett. I perioden fra midten av juli til 10. august i år satte de ut 50.000 meter med tau ved Årøya. – Etter planene skal vi sette ut 150.000 meter hvert av de neste to årene. Oppdrett av blåskjell er nytt og spennende, og i mange henseender må vi prøve oss fram. Vi har fått verdifull hjelp fra folk som har drevet med slik oppdrett noen år lenger sør i landet, sier Kyrre Olsen.

- God pris Han opplyser at man legger opp til å levere blåskjell som et ferdig produkt, klart for salg over disk, fra anlegget i Alta. En del skjell vil bli vacuumpakket, mens andre vil bli solgt i større partier, med skall.

– Etterspørsel og pris er det ingening å utsette på, da blåskjell er en ettertraktet matvare nede i Europa. I årene som kommer vil nok markedene for denne fine varen også bli betydelig utvidet, mener Kyrre Olsen.

Han regner med å få solgt

BLÅSKJELL OGSÅ: Kyrre Olsen, som driver Altafjord Lakseoppdrett A/S, er den første av de etablerte oppdretterne som har kommet igang med oppdrett av blåskjell i Finnmark.

Oppdrettsnæringen i Nord Norge: Omsetning over 20 millioner - Hovedtabell FIRMANAVN

28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53

EIDSFJORD SJØFARM AS LOVUNDLAKS AS BERGSFJORDANLEGGET AS FLAKSTADVÅG LAKS AS NORDLAKS PRODUKTER AS KVARØY FISKEOPPDRETT A/S SELSØYVIK HAVBRUK AS NORTHERN LIGHTS SALMON AS TROMS STAMFISKSTASJON AS DÅFJORD SLAKTERIER AS GILDESKÅL FORSØKSSTASJON AS EGIL KRISTOFFERSEN & SØNNER AS ISHAVSLAKS AS ARNØY LAKS AS BINDALSLAKS AS NORNE SJØFARM AS SKJELBULAKS AS SELØY SJØFARM AS RIOL AS KOBBVÅGLAKS AS GIGANTE BRØNNØY AS AKVAFARM AS AQUA POLAR AS JAN OG EINAR MARTINUSSEN FISKEKJ. TOMMA LAKS AS SKOTTNESLAKS AS

OMSETNING 2000 1999

D R . RESULTAT 2000 1999

52 470 50 154 50 083 41 462 38 928 37 487 36 789 34 948 33 386 32 678 31 349 30 484 29 339 29 153 28 981 24 689 23 448 23 223 22 212 21 635 21 635 21 521 21 448 21 413 20 109 20 061

9 173 19 216 -75 11 615 2 797 14 942 8 083 14 224 838 -1 247 5 360 7 971 10 062 8 178 9 811 5 522 10 231 8 158 4 315 7 555 170 895 4 151 10 667 7 377 7 705

44 584 43 432 54 174 38 641 20 185 18 450 17 684 18 078 64 876 52 794 37 838 53 800 28 578 21 448 20 859 31 536 10 993 37 525 11 899 10 637 26 269 17 670 353 13 141 20 546 9 945

4 619 9 573 997 6 982 418 5 489 6 628 5 119 4 546 2 875 5 099 7 920 5 848 4 355 4 675 11 310 4 314 2 992 2 498 1 493 3 830 1 010 1 112 1 950 5 602 1 253

DR.MARGI. 2000

2000

ORD . RES . F . SK .

1999

Å RS . RES .

2000 1999

17,5 % 38,3 % -0,1 % 28,0 % 7,2 % 39,9 % 22,0 % 40,7 % 2,5 % -3,8 % 17,1 % 26,1 % 34,3 % 28,1 % 33,9 % 22,4 % 43,6 % 35,1 % 19,4 % 34,9 % 0,8 % 4,2 % 19,4 % 49,8 % 36,7 % 38,4 %

7 238 18 530 -331 10 467 2 141 15 040 8 043 13 634 -242 -2 626 5 292 8 723 8 634 6 784 9 952 6 464 10 161 7 094 3 742 7 793 -941 4 241 1 725 12 478 7 519 7 318

1 797 7 931 841 5 660 1 002 5 250 6 159 3 920 3 115 2 011 4 639 6 420 4 390 3 360 4 774 10 562 3 961 1 056 1 925 1 510 2 089 3 069 235 1 560 5 290 758

5 291 13 015 -239 7 662 1 524 10 838 5 784 9 862 79 -1 891 3 807 6 714 6 260 4 978 7 168 4 653 7 314 5 106 2 694 4 644 -678 4 426 1 725 16 982 5 415 5 269

1 374 5 761 606 4 075 752 4 453 4 432 2 817 2 256 1 448 3 337 4 637 3 159 2 703 3 426 7 603 2 849 757 1 385 2 591 1 621 2 962 235 1 131 3 910 546

NTO.FTJ.M.

2000

UTBYTTE 2000

EK-ANDEL 2000

10,1 % 26,0 % -0,5 % 18,5 % 3,9 % 28,9 % 15,7 % 28,2 % 0,2 % -5,8 % 12,1 % 22,0 % 21,3 % 17,1 % 24,7 % 18,8 % 31,2 % 22,0 % 12,1 % 21,5 % -3,1 % 20,6 % 8,0 % 79,3 % 26,9 % 26,3 %

700 1 000 0 3 000 0 1 100 4 000 4 000 0 0 1 735 1 000 4 500 1 500 5 200 0 700 0 0 2 000 0 1 000 0 0 1 600 3 500

38,3 % 59,5 % 50,9 % 40,8 % 19,2 % 63,2 % 54,9 % 48,2 % 14,1 % 5,1 % 70,0 % 31,8 % 20,4 % 35,5 % 50,2 % 60,3 % 69,1 % 47,2 % 30,7 % 56,1 % 32,2 % 50,6 % 17,9 % 69,4 % 36,5 % 28,5 %

ANT

POSTSTED

KOMM.

ANSATTE

7 6 17 7 35 10 5 4 7 52 15 16 8 13 5 2 3 7 4 3 4 17 15 1 3 4

SORTLAND LOVUND BERGSFJORD KALDFARNES STOKMARKNES KONTROLLERES AV INGE BERG INDRE KVARØY SELSØYVIK GROVFJORD STONGLANDSEIDET TROMSØ DEL AV DÅFJORD KONSERNET INNDYR SEA FARM INVEST ER DELEIER STRAUMSJØEN HASVIK LAUKSLETTA RØRVIK NORDFOLD DEL AV FOLLALAKS KONSERNET NORDARNØY HERØY STONGLANDSEIDET HERØY BODØ DEL AV GIGANTE KONSERNET SKALAN BÅTSFJORD GULLESFJORD HUSBY BALLSTAD

NæringsRapport Nr.5-2001

OPPDRETT

8

Kåre Pedersen solgte seg ned i fjor:

For rask oppdrettsvekst -De siste par årene har veksten i oppdrettsnæringa skjedd alt for raskt, og for mange har vært inne i bildet for å tjene mye penger i løpet av kort tid. Vi er nå inne i en situasjon som ikke kan sammenliknes med noe som vi har opplevd tidligere. Det mener Kåre Pedersen i Nordreisa Laks A/S, en av veteranene i nordnorsk oppdrettsnæring.

I fjor tjente han og kompanjong Knut Larsen nær 40 millioner kroner hver – etter at de solgte

aksjer i selskapet til Follalaks Holding, Midtnor Havbruk og Terra Seafood, som sammen eier selskapet Troms Aquakultur A/S. Dette selskapet eier nå 73 prosent av aksjene i holdingselskapet Nord-Troms Aquakultur og 100 prosent av aksjene i Nordreisa Laks. Pedersen og Larsen står fortsatt for den daglige driften av Nordreisa Laks. Med oppkjøpet, som innbefattet fire konsesjoner i Nordreisa, har Troms Aquakultur nå tilsammen 12 konsesjoner i Troms.

Nye arter Kåre Pedersen avviser at han valgte å selge i fjor, kun fordi økonomien i næringa var på topp.

– Det var den generelle utviklinga innen næringa, spesielt med den

FISKEOPPDRETT 8003 Bodø Telefon: 75 54 18 00 - Telefax: 75 54 18 01

intensive satsinga som skjedde i fjor, som fikk oss til å søke nye, sterke samarbeidspartnere. Dersom vi skal være istand til å delta i den utviklinga vi tror vil komme; innbefattet satsing på nye oppdrettsarter, samt videreforedling, så behøver vi samarbeidspartnere med solid kompetanse. Disse fant vi, og vi står nå atskillig bedre rustet til å møte framtidige utfordringer, sier Kåre Pedersen.

Tenkepause -Å skulle ekspandere akkurat nå er vel lite aktuelt?

-Ja, den siste tids utvikling har framtvunget en alvorlig tenkepause for alle oss som er inne i oppdrettsnæringa. Denne situasjonen likner ikke på noe som vi har opplevd tidligere. Før har vi hatt ”kriser”, men da har vi funnet fram til løsninger nasjonalt. Nå presses vi som nasjon ut av markedet, og dette er en helt ny situasjon. Vi har nå en markedsandel på under 50 prosent, og dette har ikke skjedd tidligere.

Jeg kan heller ikke se at det foreligger håp om noen snarlig løsning på denne situasjonen, sier Kåre Pedersen.

TØFFE TIDER: Kåre Pedersen, som har arbeidet innen oppdrettsnæringa siden 1982, mener at oppdrettsnæringa nå får lide fordi sunne økonomiske vurderinger ikke er lagt til grunn for de siste års ”Klondyke”-tilstander.

- Raske penger -Var denne situasjonen mulig å forutse?

-Til en viss grad måtte vi regne med ”harde tider” etter topp-året i fjor. Men at prissituasjonen skulle bli slik den er nå, kunne vel neppe noen av oss i næringa forutse. Jeg mener rett og slett at det har vært en for rask vekst i oppdrettsnæringa, både her i landet og internasjonalt. Utvilklinga har fått pågå uten at sunne økonomiske vurderinger har

vært lagt til grunn. Alt for mange har vært involvert for å tjene raske penger, og det har ført til alt for stor produksjon. Dette gir seg nå utslag i det prisraset vi har opplevd de siste månedene, påpeker Pedersen.

I fjor var omsetninga for Nordreisa Laks A/S på nær 63 millioner kroner. – Første halvår i år har vi oppfyllt budsjettet, men vi vil selvsagt komme langt dårligere ut andre halvår fordi vi

ikke får solgt laks nå. Pris på 1718 kroner kiloet innebærer reint tap. Men det er jo også grenser for hvor lenge vi kan ha fisken stående i mærene. I løpet av første halvår 2002 må jo all den fisken som norske oppdrettere nå lar stå og vente opp fra havet, og vi må jo bare håpe på at prisene tar seg opp ut på nyåret, sier Pedersen.■ Geir Johansen geir.johans@c2i.net

Nordreisa Laks A/S gjorde det godt økonomisk i fjor, med et overskudd på 15,0 millioner kroner, mot 4,2 millioner i 1999. Den totale omsetninga var i fjor på 62,2 millioner kroner – besørget av selskapets 17 ansatte.

De som driver best (Driftsmargin i prosent av omsetning) NORDKAPP SJØFARM AS POLARLAKS II AS ISQUEEN AS MJØSUNDLAKS AS JAN OG EINAR MARTINUSSEN FISKEKJØP SALAKS AS EDELFARM AS SKJELBULAKS AS BALDER SJØFARM AS ALTAFJORD OPPDRETT AS

2000 79,6 % 59,0 % 54,5 % 52,6 % 49,8 % 46,4 % 44,9 % 43,6 % 42,9 % 42,5 %

Kilde: NæringsRapport

NæringsRapport Nr. 5-2001

OPPDRETT

9

Odd Bekkeli i Salaks A/S:

Oppdrett er distriktsutvikling

Bekkeli har bygd opp sin oppdrettsbedrift rundt en laksekonsesjon siden 1987. Han har alt han trenger på stedet – et lite settefiskanlegg og en brønnbåt som frakter fisken fra merdene til slakteriet som han også driver. – Jeg anser det for å være en styrke, både for meg selv og for lokalsamfunnet, å være mest mulig ”sjølhjulpen”. Det har aldri vært

aktuelt for meg å selge, nettopp fordi jeg mener at oppdrett bør være ei næring som sikrer bosetting og inntekter til distriktene.

Jeg mener helt klart at mange av fordelene som det til stadighet snakkes om når det gjelder store enheter er sterkt overdrevne, sier Bekkeli.

- Bekymringsfullt Økonomien i bedriften, som i dag sysselsetter ti personer, har vært god de siste årene – med en egenkapital på 17,2 mill. kroner for 2000.

– Det er helt klart at den vanskelige prissituasjonen i år vil slå negativt ut for økonomien. Jeg hadde lagt opp til et like bra resultat som i 1999, men det vil jeg ikke kunne nå i år.

Jeg anser situasjonen i næringa akkurat nå for å være meget bekymringsfull, fordi utsiktene framover er så usikre. Det er umulig å vite hvordan det vil gå neste år, medgir Bekkeli.

- Nødvendig egenkapital Opp gjennom årene har han vært vant med opp- og nedturer innen næringa. Men nå er man avhengig

av situasjonen på det internasjonale markedet i en helt annen grad enn tidligere, og dette er nytt for norsk oppdrettsnæring. – Dette gjør oss også sårbare, og vi som driver i mindre skala er avhengig av en viss mengde egenkapital for å kunne takle svingningene. Ikke minst må vi ha kapital dersom vi vil utvide aktiviteten; noe jeg også gjerne vil. Derfor mener jeg det er helt feil at vi skal måtte betale rundt fem millioner kroner til en styrtrik stat for en eventuell ny konsesjon, slik staten til nå har varslet. Da gir vi bort møysommelig oppspart egenkapital som heller burde vært benyttet til å videreutvikle mindre oppdrettsbedrifter i distriktene, mener Bekkeli.

Fylkestinget i Troms har gått inn for at en av de sju nye konsesjonene som skal tildeles i Troms havner i Salangen, og her er Bekkeli naturlig nok en høyst aktuell kandidat. – En eventuell ny konsesjon vil gi helt nye utviklingsmuligheter, både når det gjelder verdiskapning og antall ansatte. Jeg antar at bedriften vil sysselsette rundt 15 personer dersom vi får en

SAMFUNNSBYGGER: Daglig leder for Salaks A/S, Odd Bekkeli, mener at staten bør ta langt mindre penger for de nye oppdrettskonsesjonene.

ny konsesjon, sier Bekkeli.

Han opplyser at han også har inngått et samarbeid med andre aktører i næringa, med sikte på

å komme igang med torskeoppdrett. ■ Geir Johansen geir.johans@c2i.net

Med en egenkapitalandel på 68,2 prosent framstår Salaks A/S som et av de mest solide oppdrettsselskapene i landsdelen. Selskapet var i fjor også blant de mest lønnsomme regnet ut fra netto fortjenestemargin. Ut fra ei samlet omsetning på 18,8 millioner kroner kom man ut med et overskudd på 6,3 millioner i fjor, hvilket jo må sies å være veldig bra.

Foto: Hugo Opdal

-I den nåværende situasjonen for oppdrettsnæringa anser jeg det for å være helt feil at folk som driver oppdrett i mindre skala skal måtte punge ut med så mye som fem millioner kroner for å få en av de nye oppdrettskonsesjonene. Staten bør først og fremst vurdere disse konsesjonene som et viktig distriktspolitisk tiltak, mener daglig leder for Salaks A/S i Salangen, Odd Bekkeli.

Noen strykere har et bedre repertoar enn andre En musiker vet at et bredt repertoar gjør ham i stand til å takle enhver situasjon. På samme måte stiller den raske utviklingen i havbruksnæringen krav til aktørenes finansielle handlekraft. Lønnsom vekst fordrer kompetanse og ressurser.

Den norske Bank er en kunnskapsrik diskusjonspartner og en ressurssterk finansiell støttespiller. Vi kjenner hele verdikjeden, og som en langsiktig partner bidrar vi med finansielle løsninger som gir rom for å se framover.

Det er utrolig hva man kan få til i samspill. Ta kontakt med et av våre finanssentre eller DnB Fiskeriseksjonen i Bergen på tlf. 55 21 10 00 eller e-mail fisk@dnb.no.

Norges hurtigst voksende næring og Norges største bank har mye å snakke om.

Vi har mulighetene. Du har valget.

NæringsRapport Nr.5-2001

OPPDRETT

10

Daglig leder Jan Harald Jansen i Senja Sjøfarm A/S:

Tror på positive følger av krisa -Slik jeg ser det innebærer år 2001 et viktig tidsskille for norsk oppdrettsnæring, fordi det er første gang vi opplever at vi her i landet ikke evner å påvirke prissituasjonen på det internasjonale markedet direkte. Men jeg mener at dette vil få oss til å innse de nye realitetene, og at krisa på denne måten kan få positive følger.

Dette sier Jan Harald Jansen, som i 13 år har vært daglig leder for Senja Sjøfarm A/S – som driver med åtte laksekonsesjoner i MidtTroms. – Vi hadde forventet prisfall etter toppåret i fjor, men at det skulle bli så dramatisk som nå var det vel ingen som kunne

forutse, medgir han, og viser til at lakseprisen i august i fjor var oppe i 44 kroner kiloet, mens prisen samme måned i år var nede i 15 kroner.

USA med hele 24 prosent. Jeg er på ingen måte pessimist på vegne av næringa, sier Jansen.

- Nye markeder

Han mener at den situasjonen som har oppstått i år også til fulle viser at Norge ikke lenger er en så suveren markedsaktør som landet hittil har vært vant til å være. – I forbindelse med tidligere kriser har vi her i landet kunnet innføre tiltak som raskt og effektivt har fått følger for prisene på det internasjonale markedet. Vi har tidligere pålagt oss selv fòrkvoter, vi har sørga for innfrysningsordninger, og vi har sulta laks – og sørga for raske prisendringer til vår fordel. 2001 innebærer imidlertid et klart tidsskille, fordi vi nå står overfor internasjonale forhold som vi selv ikke makter å påvirke direkte. Dette bør vi så absolutt høste lærdom av, mener Jan Harald Jansen.

Jansen tror at bunnen er nådd, og at prisene langsomt men sikkert vil ta seg opp igjen – slik at man når et akseptabelt prisnivå igjen i løpet av første halvår neste år. – Jeg kan ikke skjønne annet enn at Chiles utstrakte salg av alt for billig laks må få sine konsekvenser for næringa i det landet, i form av en alvorlig økonomisk knekk om ikke lenge, mener Jansen.

-Det som nå har skjedd viser til fulle hvor sårbare vi her i landet er overfor EU-markedet, og vi bør nå bare innse realitetene: Norge sa nei til EU, og da kan vi heller ikke ta det som en selvfølge at vi skal ha EU som vårt hovedmarked. En positiv følge av denne krisa mener jeg det vil være at vi tvinges til å søke nye markeder – i Øst-Europa, og ikke minst i Østen; i India og Kina. Disse landene har en middelklasse bestående av like mange mennesker som alle EU-landene til sammen, og det sier litt om potensialet. Og vi må huske på at mens vi nå har den store turbulensen, så øker markedene. Laksemarkedet i EU har økt med 14 prosent hittil i år, markedet i

BETTEN´s fòrautomat -BETTEN`s fôrautomater leveres i flere størrelser og utførelser fra 400 l til 5000 l med kapasitet fra 4 kg/t til 2812 kg/t.

Automatene monteres på brygge eller på egne flåter.

-Vi leverer også settefisk fôrautomater for jevn og nøyaktig fôring i hele karet.

-Siden 1975 er det levert over 7000 stk. BETTEN`s fôrautomater.

Konsesjon til Tranøy -Fylkestinget i Troms har gått inn for at en av de nye konsesjonene skal deles ut til Tranøy kommune.

Anser du dere for å være aktuelle i denne sammenheng?

-Nei, vårt selskap framstår jo ikke som særlig aktuelt, ut fra de kriterier for tildelinger av

- Ikke lenger suverene

(Omsetning i MNOK per ansatt)

Boks 283, 9991 Båtsfjord Telefon: 78 98 55 90 Telefax: 78 98 55 91

Fryselagring av fisk - isproduksjon Vårt fryselager måler 16.000 m3.

Kjølelageret måler 500 m2.

Vår isproduksjon er ca. 100 tonn pr. døgn.

Fra 01.01.2000 har vi hatt ESA-godkjennelse Vi har ledig kapasitet.

Geir Johansen geir.johans@c2i.net

NED , OG SÅ OPP: Daglig leder for Senja Sjøfarm A/S, Jan Harald Jansen (bildet), tror på positive følger av priskrisa innen laksemarkedet.

De som driver best II Postboks 892, 9489 Harstad Telefon: 77 06 20 46 Telefax: 77 06 77 12

nye konsesjoner som er lagt til grunn. Men vi avventer situasjonen. Landet har fått ny regjering, og ingenting er jo egentlig ennå ikke helt klart når det gjelder de nye konsesjonstildelingene, påpeker Jan Harald Jansen. ■

JAN & EINAR MARTINUSSEN FISKEKJ. ISQUEEN AS FOLLALAKS AS AQUA DRIFT AS NORNE SJØFARM AS FJORD SEAFOOD ASA BLÅMANNSVIK AS NORTHERN LIGHTS SALMON AS LOVUNDLAKS AS BALDER SJØFARM AS

2000 21,4 18,1 16,3 13,5 12,3 11,9 9,9 8,7 8,4 8,0

På vår hovedtabell over de største oppdrettsselskapene, er Senja Sjøfarm, med sine åtte konsesjoner og 20 ansatte, registrert på 12. plass.

Omsetninga lå i fjor på 110,5 millioner kroner, og det var ei økning på nær 10 millioner fra 1999.

Selskapet kom ut med et overskudd på 16,7 millioner kroner i fjor, mot 11,8 millioner året før.

Kilde: NæringsRapport

Norway Royal Salmon AS Oppdretternes eget salgs- og innkjøpsselskap TM

Olav Tryggvasonsgt. 40 Postboks 2608 Sentrum, 7414 Trondheim

NæringsRapport Nr. 5-2001

Telefon: 73 92 43 00 Telefaks: 73 92 43 01

OPPDRETT

11

Dåfjord Laks vil bli best på miljø -Fra å ha et heller ”frynsete” rykte, akter vi nå å bli det ledende selskapet når det gjelder miljø og matvaresikkerhet, og jeg mener vi er godt på vei, sier administrerende direktør Harald Hansen i Dåfjord Laks A/S. Han sier seg også godt fornøyd med den økonomiske utviklingen i selskapet det siste året.

I fjor kunne morselskapet Dåfjord Laks vise til et overskudd på 27,8 millioner kroner, etter å ha endt opp med et underskudd i 1999 på 23, 4 millioner. Halvårsregnskapet i år viser et driftsresultat på pluss 24,3 millioner kroner. – Det er jeg ikke fornøyd med, og at overskuddet hittil i år ikke er høyere skyldes utelukkende den særs vanskelige prissituasjonen for tida. Vi har budsjettert med et overskudd på 48 millioner kroner i år – men dette vil vi ikke kunne oppnå. Vi har måttet utsette mye slakting til nå, og situasjonen framover er altså høyst uviss, fastslår Harald Hansen.

”Frynsete” rykte Det er to år siden Hansen overtok som administrerende direktør i morselskapet. Laksedelen av Vanna-konsernet ble svært raskt bygd opp til et av verdens

SERTIFISERER PÅ MILJØ: To år har den tidligere sjømannen Harald Hansen (til høyre) stått ”ved roret” i Dåfjord Laks A/S – og han sier seg godt fornøyd med den siste tids utvikling i selskapet. Stig A. Nilsen, tidligere NorAqua, har i et år vært assisterende direktør i selskapet.

største oppdrettsselskaper av Roy Arne Pettersen, som eier 100 prosent av aksjene i selskapet. Pettersen er nå engasjert i hvitfiskdelen av Vanna-konsernet. De siste årene har Dåfjord Laks fått mest oppmerksomhet på grunn av hyppige rømninger fra anleggene, for mye medisinbruk og for ulovlig dumping av død fisk i havet. Selskapet er ilagt tre millioner kroner i bot for flere forhold. – Vi innser at vi har hatt et ”frynsete” rykte, og dette er vi nå igang med å rette opp. Når det gjelder påstand om

ulovlige forhold, så vil denne saken bli avgjort i retten, sier Hansen.

28 konsesjoner Konsernet, som i dag har 24 matfiskkonsesjoner, vil få fire til når neste oppkjøp – som er Ishavslaks i Loppa, er gjort. Som eneste selskap i landet har Dåfjord Laks egen fòrfabrikk, lokalisert til Øksfjord. Tre steder i Troms produserer man kasser til laksenæringa, og på Hansnes har man også egen pallefabrikk. Selskapet er også sterkt engasjert innen irsk

oppdrettsnæring. Blant annet står man for 80 prosent av all smoltproduksjon i det landet. Man har eget salgskontor i Danmark. – Hovedårsaken til dårlig inntjening de siste årene har vært store investeringer som vi har foretatt. Nå begynner vi å høste fruktene av disse investeringene, og jeg er godt fornøyd med den økonomiske utviklingen det siste året, sier Harald Hansen.

- Miljø og matvaretrygghet Hansen sier at man har brukt mye tid på å foreta en nøye gjennomgang av de forskjellige deler av selskapet – og sørga for nødvendig omorganisering. – Vi har blant annet innført områdedrift, som skal ivareta miljøhensyn langt bedre. Dette innebærer at vi ikke setter ny smolt i et område før et år etter at slakting er foretatt. Vi har bygd om alle 120-meters mærer til 90 meter i løpet av det siste året, og vi har søkt om nye og bedre lokaliteter som muliggjør større volum i hvert område. Vi har forbedret våre fòrflåter på flere måter – blant annet for å sikre langt bedre arbeidsforhold for de ansatte. Heretter skal folk være stolte av å si at de arbeider i Dåfjord Laks, mener Hansen.

-Men viktigst av alt: Vi satser nå helt bevisst på å bli det ledende selskapet når det gjelder miljø og matvaretrygghet. Vi er i ferd med å sluttføre et eget miljøprosjekt, som er klar for sertifisering etter ISO`s standard i løpet av dette året. Vi innser at EU og markedet forøvrig i årene som kommer vil stille stadig strengere krav på miljøsiden, og vi akter å være i forkant av denne utviklingen, sier Harald Hansen. ■ Geir Johansen geir.johans@c2i.net

Sporingsystem for laks I samarbeid med Fiskerihøgskolen satser Dåfjord Laks, som første oppdrettsselskap, på å få utviklet et sporingsystem som skal sørge for at kunden får alle nødvendige opplysninger om laksens ”identitet”.

Vi har igangsatt dette prosjektet, fordi vi vet at kundene i tida som kommer vil kreve en størst mulig grad av sikkerhet når det gjelder matvarer, sier assisterende direktør Stig A. Nilsen i Dåfjord Laks A/S. En student ved Fiskerihøgskolen skal utvikle det praktiske systemet, som går ut på at hvert lakseprodukt skal merkes på en spesiell måte. Gjennom denne merkingen skal kunden gis opplysninger om hvor laksen har gått i mærer, hvem som eier de aktuelle mærene, om hvilket fòr som er benyttet og annet. – Utvikling av et slikt sporingssystem er et ledd i vår satsing på miljø og matvaretrygghet, fastslår Nilsen.

De som driver dårligst (Driftsmargin i prosent av omsetning) WILSGÅRD SETTEFISK AS DÅFJORD SETTEFISK AS FJORD MARIN AS ARCTIC SALMON AS MIDT FINNMARK SMOLT AS ATLANTIS FILETFABRIKK AS RUBBESTAD AS LOPPA SALAR AS SAR HOLDING AS DÅFJORD SLAKTERIER AS

2000 -51,0 % -41,8 % -39,5 % -24,0 % -19,8 % -14,6 % -7,2 % -6,6 % -4,1 % -3,8 %

De som driver dårligst II (Omsetning per ansatt i MNOK)

FJORD MARIN AS LOPPA SALAR AS WILSGÅRD SETTEFISK AS DÅFJORD SETTEFISK AS DÅFJORD SLAKTERIER AS

2000 0,4 0,5 0,6 0,6 0,6

Kilde: NæringsRapport

Kilde: NæringsRapport

NæringsRapport Nr.5-2001

OPPDRETT

12

Arne Kristiansen om nye oppdrettsområder:

Rein dårskap av Finnmarks-politikerne Som en følge av politisk hestehandel, kombinert med manglende kunnskaper om oppdrettsnæringa, har Finnmarks-politikerne foreslått at de nye konsesjonene som skal deles ut skal legges til områder i Øst-Finnmark som gjennom år har vist seg uegna for fiskeoppdrett! Dette er totalt uholdbart, og jeg mener Fiskeridirektoratet sentralt må gripe inn for å få omgjort dårskapen. Dette sier daglig leder for Langfjordlaks A/S i Alta, Arne Kristiansen.

Kristiansen har drevet med lakseoppdrett i Langfjorden i Alta siden 1987. Han har bygd opp anlegget gradvis, og har nå fire oppdrettskonsesjoner og eget slakteri. De siste årene har Kristiansen markert seg som en av de som driver aller mest lønnsomt med fiskeoppdrett i

landsdelen. Nå velger han å snakke ut – om det han mener er totalt uakseptable beslutninger blant Finnmarks-politikerne, med hensyn til å stake kursen ut for framtidig fiskeoppdrett i landets nordligste fylke.

Etter tilråding fra fylkesutvalget har Finnmark fylkesting gått inn for at åtte av de 10 nye konsesjonene i fylket skal få legges til Øst-Finnmark. Hele seks skal legges til Varanger-området. To konsesjoner skal deles ut til vestfylket – i Porsanger kommune.

Øst-Finnmark uegna -Etter ”Klondyke”-tilstandene i oppdrettsnæringa i fjor ble det et politisk bikkjeslagsmål uten like mellom politikerne i Finnmark om hvor de nye konsesjonene burde havne. Den politiske drakampen, med alt snakk i maktkorridorene som hører med, fikk foregå uten at man spurte seg hva som egentlig gavnet selve næringa. De vedtak som fylkestinget nå har endt opp med, vitner om at disse politikerne rett og slett mangler de mest elementære kunnskaper om næringa. Forblindet av oppgangen

i fjor, har man glemt hva som tidligere har skjedd innen denne næringa i Finnmark. På slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet ble oppdrettsnæringa her nærmest sanert bort. Kun de sterkeste anleggene klarte seg – og fire av fem anlegg som gjorde det ligger fortsatt i Alta.

I Øst-Finnmark, hvor man nå foreslår at de nye konsesjonene skal deles ut, er anlegg etter anlegg gått konkurs etter kort tids drift. Ingen i det området kan vise til lang og stabil drift, og dette skyldes helt klart de vanskelige naturforholdene. Når politikerne så i tillegg uttaler at de vil prioritere å få nye folk inn i oppdrettsnæringa, via de nye konsesjonene, så blir vanviddet fullstendig. Med dagens tilstander innen næringa; hvem vil vel først kjøpe en konsesjon til fem millioner kroner, foreta alle de investeringer som skal til – og så sette igang med oppdrett i et område som fra før av har vist seg uegna?

Her framkommer forskjellen på politikernes festtaler, og det som er virkelighet innen næringa, mener Arne Kristiansen.

Næringslivet skadelidende

De som er nær en gjeldsfelle (Bokført egenkapitalandel)

RUBBESTAD AS ØRNFLØY FISKEOPPDRETT AS ARCTIC SALMON AS DÅFJORD SLAKTERIER AS ATLANTIS GROUP AS LOPPA SALAR AS ÅVIKSMOLT AS ATLANTIS AS ATLANTIS FILETFABRIKK AS

2000 -12,6 % -3,8 % 3,2 % 5,1 % 7,1 % 7,6 % 8,3 % 8,8 % 10,3 % Kilde: NæringsRapport

-Respekterer man ikke dere som har drevet flere år med lakseoppdrett?

-Nei, det virker som om våre erfaringer ikke har noen som helst verdi. I andre fylker har man tatt hensyn til dette, og foreslått at nye konsesjoner bør gis til folk som har drevet en god del år med mindre anlegg. Men ikke her oppe. Og det er typisk for Finnmark. Hver gang fylket skal tilføres noe nytt, så braker krangelen områdene og kommunene imellom løs. Så får de som snakker høyest i den og den sammenhengen gehør. Så blir det hestehandel bak lukkde dører – og så ender man opp med sånn dårskap som man har gjort i dette tilfellet. Resultatet blir at fylket som helhet, næringslivet

FEIL PRIORITERING: Fiskeoppdretter Arne Kristiansen i Langfjorden raser mot Finnmarks-politikerne, som har foreslått at Øst-Finnmark skal favoriseres når nye oppdrettskonsesjoner skal deles ut.

her, på sikt blir skadelidende. Og det virker som om det rett og slett ikke er bra å lykkes med det man gjør, i enkelte kretser.

Omgjør vedtaket -Jantelov?

-Ja, på meg virker det helt klart som om det er denne som også spiller inn. Jeg mener ihvertfall at vi som har vist at vi kan drive med lakseoppdrett i en årrekke ihvertfall burde tas med i vurderingene, når nye konsesjoner skulle deles ut.

Jeg har snakket med flere av opp-

dretterne i området, og de er rett og slett opprørte over det som har skjedd.

Fylkesutvalget i Finnmark samles til møte 20. november. – Jeg håper da at politikerne innser at de har gjort en stor tabbe, og at de velger å gjøre om sin beslutning.

Hvis ikke, mener jeg at Fiskeridirektoratet sentralt bør gripe inn for å få omgjort dette – ut fra faglige vurderinger, sier Arne Kristiansen. ■ Geir Johansen geir.johans@c2i.net

PRODUKSJON, OMSETNING OG EKSPORT AV: Filet, fersk og frossen • Fersk og frossen rund fisk Saltfisk/Klippfisk • Makrell/Sild • Laks/Ørret HOVEDKONTOR: West Fish - Aarsæther AS Box 876, 6001 Ålesund Tlf. 70 11 86 00, Fax. 70 11 86 80

NæringsRapport Nr. 5-2001

PRODUKSJONSANLEGG Vardø, Kjøllefjord Båtsfjord, Nusfjord

SALGSKONTOR I UTLANDET Tyskland Frankrike Bremerhaven Boulogne Sur Mer

Storbritania Grimsby

OPPDRETT

13

Finnmark som «oppdretts-Eldorado» ?

100 tonn siloplattform • 100 tonns kapasitet på fôrlager • Integrert og driftsvennlig konsept • Forenklet fôrlogistikk

• Stabil og sikker arbeidsplass • Dokumentert konsept • Kan leveres nøkkelferdig

SE NORD: Finnmark framstår som et meget attraktivt område for framtidig fiskeoppdrett.

Bilde er fra Arctic Product anlegg i Brennelv i Bugøynes.

Forventningene til framtidig fiskeoppdrett i Finnmark er svært store – og mange melder nå sin interesse for å delta i landets nordligste fylke. I begynnelsen av november hadde 12 søkt om konsesjoner for torskeoppdrett, og fylket er prioritert med ti nye konsesjoner for lakseoppdrett i første ildelingsrunde.

– Jo, det er nok i Finnmark mye kommer til å skje i tida som kommer, fastslår fylkesvaraordfører Arne Pedersen.

Ifølge statistikk fra Fiskeridirektoratat i Vadsø er det nå 71 laksekonsesjoner i drift i Finnmark – mot 72 i Troms. Med ti nye konsesjoner vil altså Finnmark passere Troms i antall. – Men vi har et stort potensiale for videre utvikling. Undersøkelser vi har foretatt viser at vi kan doble kapasiteten når det gjelder oppdrett i fylket, sier oppdrettskonsulent Stig-Arne Andreassen ved Fiskeridirektoratets Vadsø-avdeling.

”For kaldt vann” I de første årene med etablering av fiskeoppdrett i Norge var Finnmark utelukket fra å delta. Både fra forskerhold og fra sentrale myndigheter ble det vist til at vannet rett og slett var for kaldt for oppdrett. – Jeg mener at dette var politiske beslutninger sørpå, som gikk ut på at fiskeoppdrett som næring først skulle bygges ut i andre strøk. I Finnmark har vi vært vant til å måtte komme i andre rekke. Fylket har for en stor del fungert som råstoffleverandør til folk sørfra. Nødvendig kapital til å bygge opp oppdrettsnæringa på Vestlandet ble ikke minst framskaffet fra det eventyrlig rike loddefisket her oppe på 1970- og en del av 80-tallet.

Fortjenesten fra dette fisket havna hos Vestlandsrederne, påpeker fylkesvaraordfører Arne Pedersen.

Først i Alta På begynnelsen av 1980-tallet kom man imidlertid igang med lakseoppdrett rundt Altafjorden, og i mange år var det oppdretterne i Alta som totalt dominerte i Finnmark.

Mer spredning av konsesjoner kom ikke før ved retildelinga på slutten av 1990-tallet, da Finnmark fikk 25 nye konsesjoner for lakseoppdrett. I henhold til de foreliggende planene skal Finnmark få ti av de 40 nye laksekonsesjonene som skal deles ut i første runde. Fylkesutvalget har gåttt inn for at sju av disse skal gis til Øst-Finnmark, på strekninga fra Nesseby til Sør-Varanger. En konsesjon skal gå til Båtsfjord, mens Porsanger skal få to nye konsesjoner.

- Jevn spredning -Hvorfor denne prioriteringa?

-Det har vært bred politisk enighet om dette. Vi vil nå at ØstFinnmark skal komme for fullt når det gjelder fiskeoppdrett, slik at vi får ei jevn spredning over hele fylket. Dette vil på sikt gavne fylket som helhet, mener Arne Pedersen.

Oppdrettskonsulent Stig-Arne Andreassen sier at det er foretatt grundige undersøkelser i regi av Akvaplan Niva – som forsikrer at Varanger-området er godt egnet til fiskeoppdrett.

Dåfjord størst Mange utenfra er naturlig nok interessert i å komme inn i oppdrettsnæringa i Finnmark. I dag er Dåfjord-Gruppen største oppdrettsaktør i fylket med åtte konsesjoner for lakseoppdrett. Når Ishavslaks i Øksfjord kjøpes opp, vil man ha 12 konsesjoner her. Stolt Seafarm eier sju konsesjoner i Finnmark.

Det største lokaleide selskapet er Nordkapp Sjøfarm A/S, som har fem laksekonsesjoner.

Det er foreløpig gitt seks konsesjoner for torskeoppdrett i Finnmark – tre i Tana, en i Båtsfjord og en i Alta. – Men det er meget stor interesse for å komme igang med torskeoppdrett. Vi har akkurat nå 12 søknader om nye konsesjoner liggende, og flere vil nok komme, sier oppdrettskonsulent Stig-Arne Andreassen.■ Geir Johansen geir.johans@c2i.net

300 tonn siloflåte • Stort fôrlager på 300 tonn • Meget gode boog arbeidsforhold • Integrert og • Dokumentert konsept driftsvennlig konsept • Kan leveres nøkkelferdig • Forenklet fôrlogistikk • Stabil og sikker arbeidsplass

procean as Ledende leverandør av integrerte industrielle oppdrettsanlegg for lavkostproduksjon Nordnesboder 3, P.O.box. 1722 Nordnes, 5816 Bergen Tel: 55 36 42 40 Fax: 55 36 42 41 E-mail: firmapost@procean.no www.procean.no

En annonse i NæringsRapport treffer de VIRKELIGE beslutningstakerne NæringsRapport Nr.5-2001

OPPDRETT

14

Mot milliarden I fjor omsatte industrien på Lovund for rundt 500 millioner kroner. Nå materialiseres det planer for en rekke nye etableringer og investeringer. Det kan føre til at det lille Nordlands-samfunnet i løpet av noen år omsetter for mer enn en milliard kroner.

Det egentlige lakse-eventyret på Lovund startet da gründeren Steinar Olaisen grunnla Seafarm Invest i 1991. I de ti årene som har gått siden da, har dette selskapet etablert seg som ryggraden i et av landets mest dynamiske og vekstkraftige havbruksmiljøer.

Tjente penger I løpet av 90-tallet begynte flere av selskapene på Lovund å tjene penger. På slutten av forrige tiår, så en også konturene av det som i dag er i ferd med å bli et samfunn hvor knoppskyting, vekst og nyinvesteringer nærmest er dagligdags.

Fra å være et samfunn med rundt 250 mennesker, har Lovund opplevd en formidabel vekst. I dag nærmer befolkningen på øyen seg 350. Prognoser, med utgangspunkt i planlagte nyetableringer, forteller at veksten vil fortsette i overskuelig

fremtid.

Befolkningsvekst Øyen ligger midt i et område hvor fraflytting er et stort problem, men har selv det motsatte luksusproblem. Industrien skaper så mange arbeidsplasser at det ikke er boliger til alle som vil flytte dit.

Entreprenørene bygger på spreng og har kontinuerlig en lang rekke boliger under oppføring.

Likevel opplever industrien et stadig underskudd på boliger til sine ansatte. Boligprisene på øya er omtrent på nivå med en middels stor norsk by.

Torskeoppdrett I vår så hvitfisk-selskapet Helgeland Marinfisk AS dagens lys. Etter planen skal dette bli torskeoppdrettets Seafarm Invest. Det jobbes nå med å få inn et sted mellom 40 og 50 millioner kroner i frisk kapital i dette selskapet.

Disse pengene skal blant annet brukes til å sette opp et yngelanlegg som har kapasitet til å produsere mellom seks og ni millioner torskeyngel i året. Når dette anlegget kommer i gang, skal det føres opp et settefiskanlegg, som har kapasitet til å fôre videre på rundt 800.000 av de små torskebabyene.

Ny havn Parallelt med dette, jobbes det nå med planer om å utvide havnen på Lovund. Dagens havn er betydelig underdimensjonert, allerede etter dagens målestokk. Med enda flere industriforetak på øyen i fremtiden,

vil havnen være et nåløye, og et stort hinder for videre utvikling.

I tillegg til dette kommer utviklingen av anlegget til Aquarius AS. Dette anlegget ble påbegynt i 1999, for å hjelpe lakseindustrien med et kostbart og meget vrient avfallsproblem. Næringen betalte i dyre dommer for å kvitte seg med biprodukter fra lakseproduksjonen.

Dette er en ressurs, som samfunnet egentlig ønsker å beholde.

Oppstart for Aquarius Etableringen av fiskemel-fabrikken Aquarius AS gikk imidlertid seinere og ble mer problematisk enn eierne først hadde sett for seg.

Like før det skulle startes drift i anlegget, for rundt et år siden, brøt det ut brann i en av produksjonslinjene.

Dermed måtte oppstarten utsettes på ubestemt tid. I dag er anlegget imidlertid i drift. Daglig leder ved Aquarius AS, Rune Christiansen, sier at de nå har begynt å motta sild fra Træna. Det har nå vært drift i sildelinjen i rundt syv uker. Lakselinjen har vært i drift i noen måneder allerede.

Dermed ser det ut som at alt fungerer som det skal.

Utvidet med ensilasje Eierne av Aquarius har imidlertid ikke hvilt på sine laurbær i påvente av at anlegget skulle komme i drift etter at de ble rammet av brann. I den perioden hvor fabrikken var stengt på grunn av brann, ble det lagt store planer for utvidelse av bedriften.

Det ble blant annet planlagt å

MOT MILLIARDER: I fjor omsatte industrien på Lovund for rundt 500 millioner kroner. Nå materialiseres det planer for en rekke nye etableringer og investeringer. Det kan føre til at det lille Nordlands-samfunnet i løpet av noen år omsetter for mer enn en milliard kroner. På bildet Kartsen Næsvold, sjefen i Seafarm Invest

Oppdrettsfiskens drømmested Mo Industripark kan by på de reneste drømmeforhold for fiskeoppdrett. Her er et av landets største vannverk.

Spillvarme fra industrien gi mulighet for meget rimelig energi. Oksygen - og andre gasser – leveres på rør til gunstige priser.

Her er ledige tomter – både i nær-heten av industrien og ved sjøen.

I parken finnes det god kompetanse på drift og vedlikehold, og muligheter til å kjøpe inn en rekke tjenester til rimelige priser.

I dag har vi både smoltproduksjon og røyoppdrett i parken. Men her er plass for flere fisker som ønsker en rask og fin oppvekst.

Interessert?

Ta en telefon til Bjørn Bjørkmo, 751 36612 (fax: 75136828) Eller kontakt ham på e-post: bjorn.bjorkmo@mip.no

www.mip.no NæringsRapport Nr. 5-2001

knytte et såkalt ensilasje-anlegg til driften av Aquarius. Da Rieber i Tromsø besluttet å selge sitt anlegg, ble dette kjøpt inn. I dag legges siste hånd på verket, før Aquarius kan starte prøveproduksjon også i denne delen.

Produksjon av ensilasje skal sikre mer stabil drift i et anlegg som ellers kan bli preget av sesongsvingninger.

Egen fôrfabrikk I tillegg planlegger eierne av Aquarius å utvide anlegget til å omfatte en egen fôrfabrikk. Dette er en investering i størrelsesorden 40 millioner kroner, som etter planen skal stå klar i løpet av to til tre år.

Samlet betyr det at det finnes konkrete planer om investeringer i Lovund-samfunnet for rundt 250 millioner kroner.

Samtlige av planene, inkludert havneutbyggingen, skal være ferdige innen 2005. Laksegründer Steinar Olaisen tror dette vil gjøre Lovund til et samfunn som får maksimal effekt av de ressursene som produseres på øyen. Han mener disse investeringene fort vil bringe den totale omsetningen fra Lovund-industrien opp i mer enn en milliard kroner. ■

Boks 500, 8601 Mo i Rana Rolf G Zimmermann

OPPDRETT

15

Lang dags ferd mot natt For tolv år siden tok Inge Berg over drifta av Hanøy Fiskeoppdrett hjemme i Hadsel. Konsernet Nordlaks var i startgropa. Mange drømte om å skape ei framtid i lakseoppdrett på slutten av 1980-tallet. Mulighetene var så store. Nå er Nordlakskonsernet den eneste aktøren igjen i næringa i Hadsel.

Fjorårets resultater er en medvirkende faktor til årets storsatsing. -Vi har investert i overkant av 75 millioner i ny filetfabrikk og slakteriavdeling i år, sier den 37-årige grûnderen og konserdirektøren i Nordlaks, Inge Berg.

Amerikanske samarbeidspartnere

Nede i nybygget arbeider rørleggere og elektrikere på spreng. Det er andre uka i november, og mot slutten av den tredje skal alt være klart.

Produksjonslinja testes - alt må fungere prikkfritt.

-Det er nesten litt underlig at ting har blitt slik de har blitt.

Hadde noen forespeilet meg dagens situasjon for ti år siden, hadde jeg vel bare ledd, sier Inge Berg.

For fem år siden ble arealer og bygninger kjøpt på nordsida av Børøya.

-Vi har hatt ei stor utvikling de siste tre årene spesiellt. Særlig på sjøsida, men også på land med nytt slakteri og nå filetfabrikk. Ringvirkningene av landanlegget vårt er store. Kapasiteten vår har økt betraktelig, og dette gjør oss interessante for andre. Det amerikanske laksekonsernet Trufresh

ORGANISASJONSKART Nordlaks Holding AS

Holding

Nordlaks Eiendom AS

Eiendomsselskap 100%

Nordlaks Produkter AS

Nordlaks Oppdrett AS

Produksjon og bearbeiding av laskefisk

Matfiskoppdrett av laks, ørret og kveite 9 konsesjoner

100%%

satsning har gitt oss handlefrihet og større trygghet for framtida , sier Berg.

Når Nordlaks` nye filetfabrikk åpnes offisiellt er det med en stor kontingent amerikanere tilstede.

Trufresh-konsernet har nå solgt sine landanlegg i Chile og Maine, og det skulle borge for ei solid satsing i Hadsel.

Lokal forankring Han har god utsikt til heimgården på andre sida av sundet fra kontorvinduene på Børøya. Det var en selvsagt sak for Inge å satse i hjemkommunen.

-Vi har valgt å etablere oss med hus og heim her. Da kom det som en naturlig konsekvens at bedriften også måtte bli forankra i det lokale miljøet. Det er heller ingen tvil om at forholdene for oppdrett er optimale i dette området, sier Inge.

Nesten hele ledelsen i Nordlaks er hentet i nærmiljøet. Organisasjonsstrukturen i konsernet er relativt flat, og setter store krav til selvstendighet og ansvar.

-Jeg har vært heldig med mine medarbeidere. Staben min består av svært dyktige folk. Det blir med meg som med Bush. Rådgiverne og medarbeiderne får meg til å framstå som en rimelig oppegående kar, fleiper Berg.

NY FABRIKK: Konserndirektør Inge Berg i Nordlaks har det hektisk for tida.

-Det skal bli godt når nyfabrikken er kommet i gjenge.

Kampen for å overleve Selv om inneværende år har krevd sitt, tror Inge det vil bli knallhardt framover.

-Jeg antar at vi vil ende på et 0resultat i år. Raset i lakseprisene utover året har rammet, og nå selger de fleste til under selvkost. 16-17 kroner kiloen er rått. Jeg tror dette er det dårligste året vi har hatt siden oppstarten rent prismessig. Dessuten er det klart at med de investeringene

vi har gjort i år, må vi satse alt på å få full effekt ut av filetfabrikken fra første dag. Det er der utfordringa vil ligge framover, sier konserndirektøren bestemt.

Men at næringa går ei tung tid i møte, er han sikker på.

-Alle vil måtte blø. Så spørs det.

Hvem tåler det best ? Spørsmålet blir hengende i lufta.

Grethe Andreassen

100%

NæringsRapport Nr.5-2001

Hydro Glomfjord Industripark Hydro Agri Glomfjord Omsetning: Antall ansatte: Etablert: Produkt:

1.135 mill.kr.

235 1947 Fullgjødsel og kalksaltpeter

Promeks ASA

Marine Harvest AS

Antall ansatte: 8 Etablert: 2000 Produkt: Amorf silisiumoksid

Omsetning: Antall ansatte: Etablert: Produkt:

Hydro Produksjonspartner Nord Omsetning: 65 mill.kr.

Antall ansatte: 110 Etablert: 2000 Produkt: Ingeniør- og verksted tjenester

35 mill.kr.

13 1987 Smolt- og lakseyngel

ScanWafer AS/ ScanWafer II AS Omsetning: Antall ansatte: Etablert: Produkt: silisium wafers

240 mill.kr.

110 1997/2001 Multikrystallinske

Meløy Næringsutvikling AS

PO Norge Silicates AS

Omsetning: Antall ansatte: Etablert: Produkt:

Omsetning: Antall ansatte: Etablert: Produkt:

5 mill.kr.

2 1992 Forretnings utvikling

50 mill.kr.

16 1993 Natrium silikat (råglass)

I Meløy ble en truende arbeidsløshet som følge av omstrukturering ved hjørnesteinsbedriften, Hydro Agri Glomfjord, snudd til et positiv nasjonalt industrieventyr. I dag ønsker man alle nyetableringer velkommen i en ny industripark – Hydro Glomfjord Industripark.

Utrolig vakker og utfordrende natur, men samtidig rike muligheter for industri-og næringsutvikling. Ønsker du et sted å utvikle din forretningsidè eller legge din planlagte virksomhet til,kan vi tilby deg et innovativt miljø hvor du også kan legge vekt på å oppnå en best mulig livskvalitet for deg selv og de du ønsker å ha med deg på laget og din familie.

Fra problemer til muligheter Vi mener å ha kompetanse og erfaring til å snu et vanskelig utgangspunkt til en positiv utvikling. Da 110 personer i 1991 ble truet av oppsigelser i Glomfjord tok man ansvaret i egne hender og idag har dette resultert i 6 nye virksomheter med rundt 225 nye industriarbeidsplasser. I dette arbeidet har Meløy Næringsutvikling AS vært et felles verktøy for å skape en offensiv næringsutvikling for sine eiere.

Fra en omsetning i 1991 på rundt 0,8 mrd.kr - vil man i Hydro Glomfjord Industripark i 2001 ha en omsetning på 1.7 mrd.kr ti år etter, samtidig er det sysselsatt totalt rundt 15% flere personer i Industriparken i dag.

3 timer fra Oslo Meløy ligger midt mellom Mo i Rana og Bodø som er de nærmeste byene. På rundt 3 timer kan du komme deg fra Meløy til Oslo, og uten tillegg i billettprisen ferdes du i en natur som gir deg minnerike opplevelser og ro i sjelen.

Fritid og rekreasjon I tillegg byr Meløy på rike muligheter for et aktivt og attraktivt friluftsliv. Sammen med det vi har å by på når det gjelder etableringsmuligheter og infrastruktur skulle det ligge vel til rette også for deg å finne en samarbeidspartner og muligheter for å utvikle din ide eller ditt prosjekt videre.

Ønsker du mer informasjon ta kontakt med Lothar Maruhn på telefon 75 72 02 40 eller send en mail til; lothar.maruhn@meloynett.com, besøk også våre websider; www.visitmeloy.com Foto: Lothar Maruhm Idé og layout: Lothar Maruhn

NæringsRapport Nr. 5-2001

FISKERI

17

Fiskerinæringen i Nord-Norge i 2000:

Fra pluss til minus Samlet drev nordnorsk fiskerinæring i fjor i minus. Tall fra DB Norge som Næringsrapport har innhentet viser at fiskerinæringen i nord gikk fra 24 millioner kroner i overskudd i 1999 til 32 millioner kroner i underskudd i fjor.

Av de 214 bedriftene vi har gått igjennom,

gikk 96 med underskudd i fjor, mens 115 kunne vise til et større eller mindre overskudd. Det betyr at 16 flere bedrifter gikk inn i 2001 med røde tall i bunnlinjen, enn året før. Tallene omfatter både sjø og landsiden av fiskerinæringen.

Den totale omsetningen blant nordnorske

214 bedriftene endte opp nær 232 millioner kroner mot nær 238 året før Eiendommelig nok har eierne økt sine uttak fra selskapene.

Mens bare 48 millioner kroner ble hentet ut av nordnorsk fiskerinæring i aksjeutbytte i 1999, tok eierne ut hele 190 millioner

fiskeriselskaper med omsetning over 10 millioner økte i fjor med 163 millioner kroner, men ligger stabilt rundt 12,5 milliarder kroner.

Til tross for en viss økning har det totale driftsresultat gått ned, noe som viser at marginene knapper seg til. Det samlede driftsresultatet for de

kroner i fjor.

Samtidig er egenkapitalen betydelig økt i fjor. Mens nordnorsk fiskerinæring hadde en samlet egenkapital på 1,94 milliarder i 1999 var den økt med drøyt 211 millioner kroner til drøye 2,15 milliarder ved inngangen til 2001. ■

Fiskerinæringen i Nord Norge: Omsetning over 50 millioner - Hovedtabell NR

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

FIRMANAVN

NERGÅRD AS AS VANNA SCANFISH AS STELLA POLARIS AS ARVID NERGÅRD AS NORFRA EKSPORT AS AS MELBU FISKEINDUSTRI AARSÆTHER BÅTSFJORD AS FISKEPROD. FELLESSALG AS TROMSØ REKER AS BÅTSFJORD SEAFOOD AS KARSTEN J. ELLINGSEN A/S VANNA MAR AS STORBUKT FISKEINDUSTRI AS NORWEGIAN RUSSIAN TRADE AS HR TROMSØ SEA PRODUCTS AS MYRE FISKEINDUSTRI AS AARSÆTHER KJØLLEFJORD AS LOFOTEN FISH EXPORT AS SIF NORWAY AS NILS H NILSEN AS LENVIK FISKEINDUSTRI AS NORTH EXPORT AS J M JOHANSEN AS AARSÆTHER VARDØ AS CHR FALCH AS HAVØYSUND FISK & INDUSTRI AS AS BÅTSFJORDBRUKET AS HAVFISK TROMS PELAGIC AS

POSTSTED

TROMSØ HANSNES HAMMERFEST TROMSØ SENJAHOPEN TROMSØ MELBU BÅTSFJORD TROMSØ KVALØYSLETTA BÅTSFJORD SKROVA VANNVÅG HONNINGSVÅG MYRE TROMSØ MYRE KJØLLEFJORD BALLSTAD TROMSØ BÅTSFJORD FINNSNES GJESVÆR STAMSUND VARDØ SVOLVÆR HAVØYSUND BÅTSFJORD MELBU TROMSØ NORWAY SEAFOODS HAMMERFEST AS HAMMERFEST SEAFOOD VARDØ A/S VARDØ MODOLV SJØSET PELAGIC AS TRÆNA AS ANDENES HAVFISKESELSKAP ANDENES ARNE MATHISEN AS VÆRØY GRYLLEFJORD FRYSERI AS GRYLLEFJORD TOBØ FISK AS HAVØYSUND SKJERVØY REKEINDUSTRI AS SKJERVØY NJORD AS TROMSØ GIGANTE SILD AS BODØ

ANT. ANS. 6 0 6 7 105 5 147 135 5 35 164 49 32 40 5 32 152 98 4 6 98 45 16 95 91 35 25 57 113 20 57 45 40 80 20 70 54 45 47 20

TOT.INNT 2000 577 866 420 994 357 573 356 416 321 558 286 819 225 185 209 363 209 309 208 787 198 126 183 454 183 068 178 427 174 797 160 442 152 385 150 963 138 075 136 966 134 765 134 668 131 081 128 699 126 609 124 400 124 198 119 954 117 566 117 446 116 566 114 188 113 476 110 914 110 466 107 800 106 115 104 839 100 088 99 425

ENDR.

LØNNSKOST

ENDR

TOT INN

2000

LØNNSKOST

1,12 % -34,02 % -2,89 % 20,31 % -6,51 % 9,15 % -24,35 % 26,28 % 10,47 % 42,57 % -5,67 % 17,52 % -21,95 % -6,13 % 40,48 % -18,48 % -11,55 % 14,93 % -24,28 % 29,58 % 22,22 % 14,81 % 39,55 % 6,95 % 12,50 % 8,59 % 5,46 % 14,88 % -3,71 % 169,90 % -36,67 % 25,71 % 37,07 % 86,33 % -37,56 % 6,96 % 2,00 % 3,18 % 23,83 % -4,42 %

2 374 0 4 332 3 683 26 916 1 781 39 308 36 954 1 798 9 277 40 259 11 839 7 692 7 968 1 766 8 920 31 690 30 048 810 1 665 24 426 11 601 5 543 21 617 29 329 11 624 8 144 18 690 43 658 8 199 17 662 16 772 10 983 25 066 5 533 13 480 14 307 11 268 8 663 5 174

2,24 % * 12,70 % 29,64 % 0,85 % -52,28 % -29,57 % 20,90 % 12,80 % 17,25 % -10,17 % -20,13 % -17,81 % -18,13 % 32,28 % -26,33 % -15,88 % 26,23 % 2,40 % 27,98 % 20,25 % 26,28 % 2896,22 % -10,20 % 2,78 % 21,17 % 9,67 % 9,43 % 1,08 % 41,78 % -39,24 % 24,90 % -8,46 % 34,17 % 14,51 % -11,90 % 17,76 % 7,30 % 5,98 % -60,98 %

DR.RES. 2000 8 215 13 753 -4 881 2 785 12 241 3 313 -13 675 -2 773 842 11 321 -25 438 2 678 3 419 1 911 6 078 5 277 -6 811 -4 469 -672 -416 466 16 306 6 095 -4 433 -1 312 -1 838 -13 586 1 573 8 248 9 593 14 198 4 379 6 431 4 356 3 027 3 274 3 039 4 239 -6 105 -1 819

ENDR.

DR.MARGIN

ÅRSRES.

ENDR.

NTO.FORTJ

2000

2000

ÅRSRES.

MARGIN

EK. 2000

ENDR.

DRIFTSRES.

EK

EK ANDEL 2000

92,61 % 2037,04 % -264,84 % 29,17 % -52,07 % 4,28 % 50,27 % -175,25 % 93,12 % 227,86 % -409,17 % 557,99 % 586,55 % -64,53 % 453,55 % -45,16 % 65,20 % 365,52 % -275,92 % 37,82 % -88,37 % 44,57 % -6,13 % -114,78 % 71,45 % -128,36 % -1107,86 % -45,83 % -41,53 % 2806,97 % 193,83 % 60,64 % 91971,43 % 1237,34 % -17,61 % 154,39 % 143,90 % -48,96 % 2,97 % 59,17 %

1,42 % 3,27 % -1,37 % 0,78 % 3,81 % 1,16 % -6,07 % -1,32 % 0,40 % 5,42 % -12,84 % 1,46 % 1,87 % 1,07 % 3,48 % 3,29 % -4,47 % -2,96 % -0,49 % -0,30 % 0,35 % 12,11 % 4,65 % -3,44 % -1,04 % -1,48 % -10,94 % 1,31 % 7,02 % 8,17 % 12,18 % 3,83 % 5,67 % 3,93 % 2,74 % 3,04 % 2,86 % 4,04 % -6,10 % -1,83 %

5 817 -50 455 -6 770 665 96 189 1 745 -11 534 -4 810 1 557 6 111 -27 033 912 2 441 228 3 183 8 172 -11 542 -7 898 -1 011 -35 469 9 476 9 955 3 858 -8 703 -3 794 -2 238 -10 682 2 400 6 957 5 184 8 182 2 012 3 440 666 -303 3 943 701 448 -34 721 -2 600

73,59 % -52,64 % -615,61 % 37,40 % 165,26 % -36,66 % 39,54 % -840,00 % 54,93 % 739,42 % -246,00 % 231,98 % 609,59 % -91,60 % 240,43 % 140,28 % -30,15 % -108,67 % -760,78 % -12,19 % -37,22 % 53,86 % -11,53 % -438,55 % -15,49 % -154,06 % -11968,89 % 27,05 % 124,93 % 468,44 % 972,35 % 167,91 % 188,77 % -32,93 % -151,97 % 868,80 % 202,79 % -90,09 % -281,76 % -19,43 %

1,01 % -11,98 % -1,89 % 0,19 % 29,91 % 0,61 % -5,12 % -2,30 % 0,74 % 2,93 % -13,64 % 0,50 % 1,33 % 0,13 % 1,82 % 5,09 % -7,57 % -5,23 % -0,73 % -25,90 % 7,03 % 7,39 % 2,94 % -6,76 % -3,00 % -1,80 % -8,60 % 2,00 % 5,92 % 4,41 % 7,02 % 1,76 % 3,03 % 0,60 % -0,27 % 3,66 % 0,66 % 0,43 % -34,69 % -2,62 %

12 278 102 279 1 284 3 694 203 817 3 361 125 784 17 219 13 739 32 276 -15 141 10 393 1 552 7 642 3 813 17 590 11 697 7 586 -458 -34 311 46 966 30 124 21 444 36 565 940 4 253 3 144 19 755 61 842 10 443 48 815 10 673 10 631 37 162 7 470 29 004 5 935 14 878 -17 369 22 560

90,03 % -33,48 % -81,15 % 21,91 % 89,37 % -3,39 % -7,05 % -22,48 % 9,72 % 23,36 % -871,71 % 9,61 % 22,11 % -6,86 % 66,58 % -8,32 % 118,96 % -51,62 % -182,82 % -349,04 % 18,93 % 49,36 % 809,41 % 23,33 % -81,09 % -49,91 % 3,29 % 10,64 % 6,92 % 98,57 % 69,53 % 6,67 % 195,39 % 0,66 % -3,89 % 12,38 % 13,39 % 5,07 % -1291,75 % 58,03 %

19,44 % 14,72 % 2,69 % 7,30 % 58,84 % 10,12 % 75,75 % 16,74 % 44,91 % 14,79 % -36,62 % 15,17 % 5,65 % 18,11 % 10,00 % 12,15 % 17,94 % 7,98 % -3,75 % -124,99 % 39,52 % 42,63 % 60,02 % 22,42 % 1,34 % 8,48 % 7,28 % 49,98 % 22,33 % 24,54 % 81,51 % 13,82 % 20,59 % 14,42 % 16,64 % 50,51 % 21,25 % 20,78 % -89,66 % 40,79 %

NæringsRapport Nr.5-2001

FISKERI

18

Klippfisktørkerne tjener!

Klippfisktørking synes å være området der det er mulig å tjene penger innen nordnorsk fiskerinæring. Samtlige tre anlegg i nord som tørker saltfisk fram til klippfisk hadde positive driftsoverskudd i fjor.

Det nystartede tørkeriet Lofoten Klippfisk AS med portugiseren Pedro Gomes i ledelsen nådde i fjor en imponerende omsetning på 47 millioner kroner. Dette ga et driftsresultat på hele 2,26 millioner kroner. Årsresultatet ga et minus på 178 000 kroner, men resultatet må i alle tilfeller betegnes som godt ettersom dette er første driftsår. I tillegg et driftsår der hele den norske fiskerinæringen sliter med lønnsomheten.

For Vanna-konsernet ble klippfisktørkeriet det eneste anlegget man tjente penger på i fjor. Da

regnskapene var gjort opp var Vanna Mar AS eneste anlegg med sorte tall, selv om overskuddet ikke var mer enn 2,4 millioner kroner på en omsetning på 183 millioner kroner. Driftsresultatet var millionen bedre.

Også klippfiskbedriften Tromvik Fiskeindustri AS hadde med en omsetning på 30 millioner kroner et resultat før skatt på 3,2 mill. kroner. Her er det nok ekstraordinære inntekter som har spilt en rolle, ettersom driften gikk med et underskudd 156.000 kroner. ■

PENT OVERSKUDD: Portugiseren Pedro Gomes og Lofoten Klippfisk AS klarte et pent overskudd på driften i sitt aller første driftsår. Til venstre Randi Balstad i samme selskap

DE STØRSTE ETTER DRIFTSRESULTAT FIRMA NAVN LOFOTEN SJØPRODUKTER AS LENVIK FISKEINDUSTRI AS 9ASBJØRN SELSBANE AS NORWAY SEAFOODS HAMMERFEST AS

AS VANNA ARVID NERGÅRD AS TROMSØ REKER AS KRISTOFFERSEN FISKEBÅT AS TROMS PELAGIC AS TROMSØ FRYSERI OG KJØLEANLEGG AS

YTRE ROLLØYA AS VANNA HAVFISKESELSKAP AS SELVÅG SENIOR AS ALFRED JENSEN AS AS HAVFISK

POSTSTED

TOT.INN

DR.RES

LEKNES FINNSNES LØDINGEN HAMMERFEST HANSNES SENJAHOPEN KVALØYSLETTA MYRE TROMSØ HARSTAD HARSTAD HANSNES HALSA KALDFARNES MELBU

55 981 134 668 37 520 116 566 420 994 321 558 208 787 18 466 117 446 52 954 52 683 36 679 36 468 22 810 117 566

19 139 16 306 14 942 14 198 13 753 12 241 11 321 10 706 9 593 9 474 9 191 9 107 8 637 8 316 8 248

ÅRS.RES. DR. MARGIN 12 402 9 955 7 407 8 182 -50 455 96 189 6 111 7 110 5 184 2 606 5 100 3 627 3 091 5 416 6 957

NTO. F.MARGIN

34,19 % 22,15 % 12,11 % 7,39 % 39,82 % 19,74 % 12,18 % 7,02 % 3,27 % -11,98 % 3,81 % 29,91 % 5,42 % 2,93 % 57,98 % 38,50 % 8,17 % 4,41 % 17,89 % 4,92 % 17,45 % 9,68 % 24,83 % 9,89 % 23,68 % 8,48 % 36,46 % 23,74 % 7,02 % 5,92 % © NæringsRapport

Fiskerinæringen i Nord Norge: Omsetning over 50 millioner - Hovedtabell NR

41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81

FIRMANAVN

ROLLA SEAFOOD AS LOFOTEN TRÅLERREDERI AS ICE FISH AS BENJAMIN JENSEN AS GUNNAR KLO AS BENDIX OLSEN EFTF AS UNIPRAWNS INDUSTRIER AS DÅVA AS JOH H PETTERSEN AS AS SJØBRUK NORDIC SEA MEHAMN AS NORDHAV AS VANNA FISKEINDUSTRI AS SKJERVØYFISK AS NORTHERN SEAFOOD AS FINNMARKFISK AS HUSVÆR FISK AS LOFOTEN FISK AS YTTERSTAD FISKERISELSKAP AS BERLEVÅG FISKEINDUSTRI AS BACALAO NORD AS HR BREIVIKBOTN SEA PRODUCTS AS HR SØRVÆR SEA PRODUCTS AS GIGANTE FISKEKROKEN AS NORTH CAPELIN AS VIFRA AS NORDVÅGEN AS RIKSHEIM HENNINGSVÆR AS HAGB KRÆMER AS FRYSERIET AS LOFOTEN SJØPRODUKTER AS SKARETFISK AS JOHS. H. GIÆVER A/S PRIMA NOR AS TROMSØ FRYSERI OG KJØLEANL. AS YTRE ROLLØYA AS HAMMERFEST INDUSTRIFISKE AS HOPEN FISK & SILD AS SEAFOOD HAMMERFEST AS FRAMNES FISKEINDUSTRI AS BERGSFJORDANLEGGET AS

NæringsRapport Nr. 5-2001

POSTSTED

ANT. ANS.

HAMNVIK 38 STAMSUND 150 TROMSØ 3 NAPP 2 MYRE 85 SVENSBY 30 NORD-LENANGEN 42 HANSNES 35 KVALØYSLETTA 12 BØ I VESTERÅLEN 93 MEHAMN 51 TROMSØ 3 VANNVÅG 30 SKJERVØY 90 MYRE 4 RYPEFJORD 16 BRASØY 13 BALLSTAD 3 LØDINGEN 45 BERLEVÅG 75 MEHAMN 35 BREIVIKBOTN 45 SØRVÆR 45 BODØ 0 HONNINGSVÅG 20 VANNVÅG 28 TROMSØ 30 HENNINGSVÆR 16 TROMSØ 35 LØDINGEN 25 LEKNES 10 LAUKSLETTA 30 HAVNNES 43 TROMSØ 2 HARSTAD 43 HARSTAD 67 HAMMERFEST 0 KABELVÅG 25 HAMMERFEST 2 ANDENES 15 BERGSFJORD 17

TOT.INNT 2000 94 961 93 637 92 619 91 330 88 143 86 530 86 256 83 023 81 262 78 376 78 304 77 673 76 287 76 069 75 835 74 129 73 228 66 309 66 273 65 340 64 366 62 608 62 304 61 853 60 637 60 577 60 067 57 984 56 203 56 133 55 981 54 261 53 184 53 149 52 954 52 683 51 137 51 099 51 043 50 742 50 083

ENDR.

LØNNSKOST

ENDR

TOT INN

2000

LØNNSKOST

68,96 % -22,60 % 506,11 % 31,14 % 8,24 % 53,87 % -28,90 % -23,91 % -28,97 % 20,77 % 84,49 % 106,83 % -29,98 % 16,99 % -75,68 % 44,43 % 1249,33 % 9,34 % * 4,80 % 23,56 % 22,11 % 17,22 % -23,61 % * -35,44 % 28,29 % 19,89 % -38,09 % 30,28 % 58,57 % 21,11 % -24,13 % 16,57 % 55,01 % 4,26 % -22,30 % 50,19 % 50,54 % -18,97 % -7,55 %

10 301 41 055 1 569 1 170 18 482 7 783 11 178 3 594 2 027 15 349 15 945 1 340 7 235 24 747 339 7 639 3 016 1 048 23 618 11 808 7 585 9 534 13 987 8 239 3 324 6 862 4 572 3 566 15 710 6 211 3 462 6 740 8 782 946 14 722 16 436 18 512 4 284 1 101 4 759 5 038

44,49 % -17,96 % 456,38 % 1,74 % -2,72 % 28,81 % -5,01 % -49,76 % -16,07 % 28,42 % 70,86 % 111,69 % -15,34 % 11,61 % -77,67 % 40,76 % 11,87 % 13,30 % * -0,22 % 99,08 % 12,90 % 26,76 % -26,12 % * -15,06 % -22,06 % -2,11 % -22,78 % 9,14 % -4,05 % 27,07 % 11,28 % 13,02 % 32,80 % -5,62 % -17,64 % 21,15 % 33,62 % -4,11 % 1,63 %

DR.RES. 2000 1 497 -5 641 1 823 918 47 3 837 3 381 -6 352 1 084 -2 419 -11 099 2 521 -90 -1 942 576 -1 161 442 -296 3 685 2 986 1 695 653 -4 211 4 161 2 771 -1 852 -844 1 996 -2 551 967 19 139 714 2 922 1 172 9 474 9 191 -2 631 813 547 3 842 -75

ENDR.

DR.MARGIN

ÅRSRES.

ENDR.

NTO.FORTJ

2000

2000

ÅRSRES.

MARGIN

EK. 2000

ENDR.

DRIFTSRES.

EK

EK ANDEL 2000

-20,50 % -171,62 % 353,48 % 85,45 % 100,64 % -14,14 % -71,59 % -2384,89 % -73,54 % 38,37 % -44,52 % 46,06 % -119,57 % 64,04 % -79,67 % 60,47 % 63,10 % -137,23 % * 125,02 % 62,67 % -7,64 % 39,42 % -52,13 % 4002,82 % -1368,49 % -141,58 % -0,70 % 73,81 % 284,19 % 166,82 % -56,70 % -41,16 % 8,82 % 39,24 % 35,82 % -149,15 % 617,83 % -12,20 % -42,66 % -107,52 %

1,58 % -6,02 % 1,97 % 1,01 % 0,05 % 4,43 % 3,92 % -7,65 % 1,33 % -3,09 % -14,17 % 3,25 % -0,12 % -2,55 % 0,76 % -1,57 % 0,60 % -0,45 % 5,56 % 4,57 % 2,63 % 1,04 % -6,76 % 6,73 % 4,57 % -3,06 % -1,41 % 3,44 % -4,54 % 1,72 % 34,19 % 1,32 % 5,49 % 2,21 % 17,89 % 17,45 % -5,15 % 1,59 % 1,07 % 7,57 % -0,15 %

-74 -5 939 1 315 609 935 1 600 72 -4 711 974 -3 124 -16 872 1 716 -361 -3 431 -190 -6 583 68 -725 4 653 -5 745 45 -1 132 -5 719 2 625 -1 291 -1 618 -1 074 130 29 453 5 177 12 402 -124 4 571 2 606 5 100 -1 736 -14 -157 2 684 -239

-101,60 % -204,17 % 459,57 % 76,52 % 126,60 % -66,06 % -98,91 % * -72,50 % -80,37 % -74,15 % 67,41 % -1193,94 % 43,62 % -630,77 % -8,24 % -40,35 % -274,28 % * 68,07 % 111,81 % -32,55 % 6,41 % -54,83 % -3210,26 % -2789,29 % -196,50 % -61,19 % 1688,28 % 398,90 % 192,57 % -117,17 % -99,79 % -29,94 % -49,09 % 20,17 % -128,42 % 98,27 % -144,99 % -53,92 % -139,44 %

-0,08 % -6,34 % 1,42 % 0,67 % 1,06 % 1,85 % 0,08 % -5,67 % 1,20 % -3,99 % -21,55 % 2,21 % -0,47 % -4,51 % -0,25 % -8,88 % 0,09 % -1,09 % 7,02 % -8,79 % 0,07 % -1,81 % -9,18 % 4,24 % -2,13 % -2,67 % -1,79 % 0,22 % 52,40 % 9,22 % 22,15 % -0,23 % 0,01 % 1,07 % 4,92 % 9,68 % -3,39 % -0,03 % -0,31 % 5,29 % -0,48 %

18 905 42 019 1 549 1 178 15 393 11 656 19 549 33 996 8 944 5 704 -1 388 8 822 23 484 15 181 1 667 -3 960 1 069 772 21 954 1 706 1 372 1 000 1 000 3 255 3 670 18 743 1 178 3 093 113 661 3 936 19 171 3 307 11 744 1 210 20 034 30 427 6 851 3 811 411 18 884 1 215

-0,39 % -12,38 % 110,75 % 49,11 % 23,31 % 2,52 % 10,80 % -1,13 % 12,22 % -35,40 % 69,27 % 15,99 % -1,51 % -18,43 % -10,23 % 46,32 % 6,90 % -48,43 % 1272,13 % 116,17 % 3,39 % -10,31 % -48,40 % -14,72 % -26,02 % -0,95 % -47,69 % 4,42 % 32,45 % 150,08 % 64,42 % 3,96 % -1,50 % 89,06 % 3,12 % 16,79 % -20,54 % -0,37 % -27,51 % 16,57 % -16,38 %

31,96 % 31,65 % 18,65 % 20,83 % 37,51 % 35,62 % 24,74 % 91,84 % 80,34 % 15,62 % -1,99 % 46,74 % 70,01 % 21,65 % 21,25 % -14,50 % 4,32 % 7,59 % 15,82 % 4,50 % 5,97 % 2,75 % 1,73 % 17,70 % 4,59 % 81,01 % 4,04 % 8,64 % 57,04 % 9,87 % 45,55 % 26,48 % 26,52 % 9,49 % 19,24 % 24,06 % 16,69 % 18,66 % 3,18 % 70,82 % 50,88 %

FISKERI

19

Svidde av hundretalls millioner islandske kroner Nær 50 millioner norske kroner har den islandske fiskerigiganten SIF klart å svi av i sine forsøk på å få fotfeste i Norge. Til tross for stadig endret strategi, og stadig skiftende ledere, har ikke islendingene klart å tjene ei krone i Norge. I fjor hadde selskapet sitt beste år da de hadde et driftsresultat som ”bare” var negativt med 400.000 kroner.

Det ordinære resultatet til selskapet forteller nemlig en annen historie.

Her er de røde tallene på hele 47 millioner kroner. Årsresultatet på nær 35,5 mill. kroner forteller at

selskapet er tilført midler utenfra, og da er det liten tvil om at andre enn moderselskapet SIF Ltd. På Island har forstrekt seg med noen millioner kroner. Men ytterligere tilførsler vil trolig være nødvendig for å gi selskapet en fornuftig arbeidskapital.

I følge regnskapet til det Islandske eierselskapet for 2000 har eierne måttet avskrive totalt 411 millioner islandske kroner.

Det innebærer 34,6 millioner norske kroner. I følge en note i regnskapet skriver 23,3 millioner kroner seg fra den mislykkede satsingen man gjorde ved kjøp av anlegg i Norge, mens 11,3 millioner kroner er tap på drift.

Selskapet eide tre anlegg i Norge, Loppa Fisk AS, Eidet Fisk AS og Nykvåg Fisk AS. Men driften av selskapene gikk på langt nær som islendingene hadde forventet. Derfor solgte man ut før ytterligere millioner islandske kroner rant ut i dragsuget.

SIF etablerte sitt norske datterselskap Mar Nor AS for å vise at det gikk an å tjene penger

også på norsk saltfisk. At så ikke var tilfelle ble en dyr lærdom for islendingene. Etter at det gigantiske saltfiskkonsernet SIF fusjonerte med det ikke mindre gigantiske frossenfiskkonsernet Islandic Freezing Plant, fikk også det norske selskapet flere bein å stå på. Det gjenstår å se om utvidelse av produktspekteret vil hjelpe den islandske bedriften til å komme på fote igjen. Men det skal nok gå mange år med overskudd før islendingene kan si at de har tjent en islandsk krone på sine investeringer i Norge.

Det islandske selskapet har 25 millioner norske kroner i aksjekapital. Den er i utgangspunktet tapt for lenge siden.

Styreformannen i det norske selskapet, den mektige direktøren i SIF, Gunnar Ørn Kristjansson må nok ennå avskrive noen millioner kroner.

Da kan hende vil selskapets første norske direktør, Robert Ottesen, som tok over selskapet i fjor, tjene penger. ■

SVIDDE AV: Robert Ottesen ble i fjor ansatt som første norske direktør i det islandsk eide SIF Norway AS i Tromsø. Han får en stri jobb med å få skuta på rett kjøl etter sine islandske forgjengere som har svidd av flere hundretalls millioner islandske, og titalls millioner norske kroner.

Røde tall i tørrfiskregnskapene Tørrfiskbedriftene fikk det tyngre i fjor enn året før. Av de ti største tørrfiskprodusentene hadde fem røde tall på bunnlinjen i regnskapet i fjor. I 1999 var det bare en av de ti største som hadde røde tall.

Så langt tyder ingenting på at det vil bli særlig bedring i år.

Vekslende kvalitet og mer kritiske italienske kunder er årsaken til det.

Italienerne var allerede tidlig ute i år og bebudet reklamasjoner, og ting tyder derfor på at det ikke går mot noe kronår for norsk tørrfisknæring.

Høye råstoffpriser drar prisen

på tørrfisken i været. Når konsumet i tillegg er i nedgang kan heller ikke volumet kompensere for knappere marginer. Lofotfisket har de siste årene vært en trist opplevelse, og selve ”monumentet” over den alvorlige ressurssituasjonen.

Tørrfiskprodusentene har overbydd hverandre i bestrebelsene på å sikre seg råstoff, noe som har gitt et svært dyrt sluttprodukt.

Også internt blant bedriftene har det vært endring i maktbalansen når det gjelder å være størst. Arne Mathisen AS på Værøy som i 1999 var største tørrfiskprodusent, fristet i fjor tilværelsen som tredje største produsent, etter en nedgang på drøye 37 prosent.

På topp har Karsten J. Elling-

Bedrift

Sted

Oms 2000

KARSTEN J. ELLINGSEN A/S CHR FALCH AS ARNE MATHISEN AS BENJAMIN JENSEN AS LOFOTEN FISK AS RIKSHEIM H.VÆR AS JOHS. H. GIÆVER A/S LOFOTEN VIKI. EXPORT AS ROLF JENTOFT AS AS GLEA

SKROVA 183 454 SVOLVÆR 124 400 VÆRØY 110 466 NAPP 91 330 BALLSTAD 66 309 HENNINGSV. 57 984 HAVNNES 53 184 VÆRØY 47 192 BALLSTAD 44 441 RØST 40 409

Oms 1999 156 102 114 556 176 918 69 645 60 643 48 366 70 103 43 618 47 427 47 913

sen AS kommet, med ei omsetning på 183 millioner kroner. Selskapet har hatt ei omsetningsøkning på 17 prosent fra 1999 til 2000, og har i samme periode redusert lønnskostnadene med 20 prosent.

Det ga et driftsresultat på nær 2,7 mill. kroner og drøye 900 000 kroner i årsresultat.

Chr. Falch AS i Svolvær som var en god nummer to i omsetning i fjor har hatt drøye åtte prosents økning i omsetningen, men samtidig hatt en dramatisk reduksjon i resultatet. Mens bedriften hadde 6,4 mill i driftsresultat i 1999 måtte man bokføre et minus på drøye 1,8 mill. kr. i fjor. Regnskapet ble avsluttet med drøye 2,2 mill. kroner i minus ■.

Driftsres Res f.sk. Årsres 2000 2000 2000 2 678 -1 838 3 027 918 -296 1 996 2 922 403 -1 618 543

964 -3 339 -476 913 -686 186 5 17 -3 875 -2 885

912 -2 238 -303 609 -725 130 4 12 -2 790 -2 131

IMPREGNERING FOR OPPDRETTSNÆRINGEN VANNLØS IMPREGNERING FOR MERDER OG TAUVERK TIL OPPDRETTSNÆRINGEN

Årsres Egenkap 1999 2000 -691 4 140 583 345 416 335 1 914 20 367 1 646

10 393 4 253 7 470 1 178 772 3 093 11 744 116 6 253 1 261

Steen-Hansen Maling AS Ulsmågveien 24, N-5224 Nesttun, Bergen Norway Tlf. +47 55 11 62 60, Fax. +47 55 11 62 61 NæringsRapport Nr.5-2001

FISKERI

20

Ice-Fish i Tromsø:

Lyspunkt i krisetid Tromsø-selskapet IceFish AS opplever stor suksess mens andre fiskeriselskaper sliter med betydelige underskudd. 1,3 millioner kroner i overskudd kunne daglig leder Valter Gabrielsen innkassere etter sitt første driftsår. 4. desember åpnet selskapet sitt eget anlegg i Mehamn og står dermed ytterligere rustet for vekst.

Fra 1999 til 2000 økte omsetningen fra 15,2 til 92,6 mill. kroner. I følge daglig leder Valter Gabrielsen ligger det an til at omsetningen inneværende år blir noe redusert. Selskapet har spesialisert seg på eksport av ferskfisk og har hatt stor suksess.

– Ferskfiskeksport handler i stor grad om gode logistikkløsninger, og her har vi funnet vår nisje.

– Den kolossale økningen i omsetningen har egentlig en svært naturlig forklaring. Vi kom nemlig ikke i gang med driften før høsten 1999, og 2000 ble dermed vårt første driftsår. Men vi er vel om lag der vi vil ligge med henblikk på omsetningen, sier han.

Han mener å ha store muligheter i et marked som i økende grad etterspør fersk fisk. – Marginene er knappe, så her gjelder det å finne logistikkløsninger som fungerer og som er kostnadseffektive. Så langt har våre systemer vist seg å være fornuftige med henblikk på å bringe fisken ut til markedet, samtidig som det blir noe igjen til å føre på bunnlinjen i regnskapet, sier Gabrielsen.

Han ser fram til åpningen av anlegget i Mehamn om få dager. I første omgang er det en sentral for mottak og distribusjon for ferskfisk.

– Anlegget bygges opp fra grunnen uten SND-støtte, og vi tar derfor utbyggingen i flere etapper. Andre etappe vil være ei linje for fersk filet, noe jeg har stor tro på, sier han.

Valter Gabrielsen er ingen nykommer i norsk fiskerinæring.

Han var sammen med Steinar Eliassen blant gründerne av Norfrakonsernet. – Det ble uenighet om framtidig strategi, og jeg valgte derfor å selge mine aksjer og starte for meg selv. Det burde jeg egentlig ha gjort lenge før…

Han startet opp alene, og har i dag utvidet slik at selskapet omfatter seks ansatte. De dekker de viktigste ferskfiskmarked i Europa som Frankrike, Holland, Belgia og England.

Til etableringen i Mehamn har Gabrielsen hentet inn kapital fra andre størrelser i norsk fiskerinæring, deriblant Magnus Ytterstad i Lødingen, rederiselskapet Lanes, Edgar Enoksen og Falch-familien i Svolvær. I tillegg er flere av de ansatte i IceFish AS aksjonærer i nyselskapet, men Valter Gabrielsen er hovedaksjonær og har sørget for å eie mer enn 50 prosent av selskapet.

– Meg bekjent er dette den første etableringen med oppbygging av nytt og jomfruelig anlegg på mange, mange år, sier han, og viser til at øvrige nyanlegg i all hovedsak erstatter andre eldre og umoderne.■

LYSPUNKT: Valter Gabrielsen tjener penger, mens de fleste andre taper i norsk fiskerinæring. – Vi har en billig organisasjon og kan klare oss selv med små marginer på ferskfisken, sier han.

Fiskeeksportørene bedrer marginene De nordnorske fiskeeksportørene bedret driftsmarginen i år 2000 som et tydelig tegn på at volumet har gått ned og at man må få mer ut av hvert kilo. Det er riktignok ingen stor prosentvis forbedring, men med de store volum som eksportørene håndterer gir det seg utslag i betydelig beløp.

Navn NERGÅRD AS AS VANNA SCANFISH AS STELLA POLARIS AS UNIPRAWNS AS NORFRA EKSPORT AS FISKEPROD. FELLESS. AS HR TROMSØ SEA PROD. AS LOFOTEN FISH EXP. AS SIF NORWAY AS NORTH EXPORT AS

NæringsRapport Nr. 5-2001

Driftsmarginen varierer alt fra en halv prosent til 4,5 prosent av omsetningen. For den største eksportøren i nord, Nergård AS i Tromsø, som økte driftsmarginen fra 0,75 til 1,4 prosent med tilnærmet samme omsetning som året før, innebar det et nær doblet driftsresultat, fra 4,2 til 8,2 millioner kroner. Omsetningen til Nergård AS var om lag 578 millioner kroner.

Best driftmargin i fjor hadde North Export AS på Gjesvær i Finnmark med 4,6 prosent. De hadde riktignok en nedgang fra

Poststed

Tot innt 2000 TROMSØ 577 866 HANSNES 420 994 HAMMERFEST 357 573 TROMSØ 356 416 TROMSØ 294 593 TROMSØ 286 819 TROMSØ 209 309 TROMSØ 160 442 BALLSTAD 138 075 TROMSØ 136 966 GJESVÆR 131 081

Tot innt 1999 571 464 638 068 368 230 296 236 311 690 262 785 189 471 196 812 182 360 105 702 93 930

Driftsres 2000 8 215 13 753 -4 881 2 785 11 853 3 313 842 5 277 -672 -416 6 095

året før da den lå på 6 prosent.

Dårligst driftsmargin hadde Scanfish AS i Hammerfest med –1,3 prosent, og et underskudd på driften på 1,8 mill. kroner. Ironisk nok styres dette selskapet av den best betalte direktøren blant de ti største eksportørene, med hele 1,5 mill kroner. Han har hatt en lønnsøkning på hele 40 prosent i forhold til 1999, mens selskapet gikk med underskudd på nær 6,8 mill kroner og har redusert egenkapitalen med 80 prosent. ■

Årsres 2000 5 817 -50 455 -6 770 665 6 923 1 745 1 557 8 172 -1 011 -35 469 3 858

Årsres 1999 3 351 -33 054 1 313 484 23 515 2 755 1 005 3 401 153 -31 614 4 361

Egenkap 2000 12 278 102 279 1 284 3 694 76 526 3 361 13 739 17 590 -458 -34 311 21 444

FISKERI

21

Båtsfjord strammet grepet Båtsfjordmiljøet strammet i fjor et ytterligere grep om torsken.

Mens resten av nordnorsk fiskerinæring opplever svikt i omsetningen økte tre av fire Båtsfjord-bedrifter verdien i fjor. Når det gjelder resultatet slutter imidlertid bedriftene i Båtsfjord seg til resten av de nordnorske fiskeindustribedriftene.

Lønnsomheten er det dårlig med!

Det er de to bedriftene med aktive eiere som gjør det best i disse krisetider. Nils H. Nilsen AS med

den legendariske Hagbart Nilsen og AS Båtsfjordbruket med den ikke mindre driftige Kjell-Olaf Larsen er eneste med plusstall i regnskapene.

Verst er situasjonen for det som i dag heter Båtsfjord Seafood AS. Det er driftsselskapet som tidligere var kjent som Havprodukter AS og som er eid av Nordic Sea Holding AS. Selskapet hadde i 1999 et driftsresultat på fem millioner kroner i minus. I fjor hadde selskapet et negativt driftsresultat på over 25 millioner kroner. Egenkapitalen er tapt og negativ med 15 mill kroner. Selskapet var ved nyttår oppført med eiendeler for 118.000 kroner. Eierne har vel neppe verken interesse eller evne til å bringe selskapet i balanse, og det er trolig bare spørsmål om tid før

selskapet blir sendt til skifteretten.

Driften som dette selskapet stod for er nå overtatt av den tidligere eieren, Øystein Jørgensen med et nytt selskap som ikke uventet har overtatt navnet Havprodukter AS. Jørgensen eier også gjennom et par andre selskaper eiendommer og produksjonsutstyr som til sammen utgjør Havprodukter.

Aarsæther Båtsfjord AS hadde i fjor den høyeste omsetning av samtlige Båtsfjord-bedrifter, men klarte ikke å få pluss i regnskapene.

Selskapet tapte over ei krone for hver hundrelapp de omsatte for, og med nær 210 millioner kroner i omsetning ble driftsresultatet negativt med nær 2,8 mill kroner. Årsresultatet ble negativt med 4,8 mill. kroner for Aarsæther-selskapet.

Gjengangerne på pluss-siden

Navn

Omsetn 2000

Omsetn Driftsres Ord.res 1999 2000 f.sk. 2000

Årsres.

2000

Årsres.

1999

Egenkap 2000

AARSÆTHER BÅTSFJORD AS BÅTSFJORD SEAFOOD AS NILS H NILSEN AS AS BÅTSFJORDBRUKET

209 363 198 126 134 765 119 954

165 794 210 024 110 266 104 414

-4 810 -27 033 9 476 2 400

650 -7 813 15 095 1 889

17 219 -15 141 46 966 19 755

-2 773 -25 438 466 1 573

-6 682 -29 033 -1 158 3 132

er imidlertid radarparet Nilsen og Larsen. De to bedriftlederne, som er de eneste med anlegg i Finnmark som aldri har vært konkurs, demonstrerer nok en gang at det er mulig å drive med overskudd selv i en krisetid.

Nils H. Nilsen AS økte i fjor omsetningen med 22 prosent fra 110 til 135 millioner kroner. Dette ga et overskudd på 466.000 kroner, men soliditeten til bedriften er det ingen ting i veien med slik at årsresultatet

likevel ble nær 9,5 mill. kroner. Selskapet har en egenkapital nær 47 mill. kroner.

AS Båtsfjordbruket økte omsetningen med noe mer moderate 15 prosent fra 104 til 120 mill. kroner. Driftsresultatet ble noe bedre enn hos naboen, og Larsen kunne derfor bokføre nær 1,6 mill. på driften. Årsresultatet endte på 2,4 mill. kroner. AS Båtsfjordbruket har en egenkapital på nær 20 mill. kroner. ■

Nilsen og Larsen gjør seg nesten historisk med å produsere solide overskudd selv i en krisetid for filetindustrien i nord.

Solide reke-overskudd Rekeindustrien har brukt de siste årene med rekordoverskudd til å akkumulere en solid egenkapital. Det kan trenges, for hele rekeindustrien har, eller er i ferd med å oppgradere anlegg og teknologi for mange titalls millioner kroner.

Tromsø Reker har hatt sitt første hele driftsår med sitt nye anlegg.

Det har plassert bedriften helt i toppen når det gjelder omsetning.

Når det gjelder resultat og overskudd må det Nergård-eide Tromsø Reker se seg slått av Lenvik Fiskeindustri. Sistnevnte har de siste årene maktet overskudd

Bedrift

som konkurrentene bare kan drømme om.

Lenvik Fiskeindustri AS hadde en driftsmargin på hele 12 prosent. Til sammenligning hadde Tromsø Reker AS som en god nummer to, en driftsmargin på 5,4 prosent. Dermed kunne Lenvik Fiskeindustri AS si seg fornøyd med et driftsresultat på 16,3 mill. kroner og et årsresultat på nær 10 mill. kroner.

Rekeindustrien har de siste tiårene i større og større grad konsentrert seg til Troms fylke.

Unntakene i Nord-Norge er fortsatt Seafood Vardø AS og HR Hasvik AS. HR-gruppen har lagt ned sin rekeproduksjon i Tromsø og overført all produksjon til sin datterbedrift i Hasvik.

Rekeindustrien er allerede den

Sted

Oms 2000

Oms 1999

mest teknologibaserte næringsmiddelindustrien vi har her til lands. Ikke bare sammenlignet med den øvrige fiskeindustri, men av hele den norske næringsmiddelindustri. Det er derfor ikke teknologien først og fremst som gjør at anleggene nå bygger nytt eller gjør om gammelt. Stadig strengere krav til denne type næringsmiddelindustri gjør at det ofte kan være billigere og bedre å bygge nytt, enn å bruke penger på gammelt.

Som gruppering er uten tvil Uniprawns størst, med en samlet produksjon i fjor på 277,5 mill kroner. Produksjonen er fordelt på tre steder Uniprawns Industrier AS, Nord-Lenangen, Bendix Olsen AS, Sør-Lenangen og Skjervøy Rekeindustri AS.

Driftsres Res f.sk.

2000 2000

et helt nytt anlegg, og Lenvik Fiskeindustri AS er gitt lån og tilskudd til en betydelig ombygging.■

Årsres Årsres Egenkap 2000 1999 2000

TROMSØ REKER AS

KVALØYSLETTA 208 787

146 442

11 321

3 995

6 111

728

32 276

HR TROMSØ SEA PRODUCTS AS

TROMSØ

160 442

196 812

5 277

8 301

8 172

3 401

17 590

LENVIK FISKEINDUSTRI AS

FINNSNES

134 668

117 292

16 306

13 846

9 955

6 470

30 124

SEAFOOD VARDØ A/S

VARDØ

114 188

90 837

4 379

2 012

2 012

751

10 673

SKJERVØY REKEINDUSTRI AS

SKJERVØY

104 839

101 605

4 239

645

448

4 519

14 878

ROLLA SEAFOOD AS

HAMNVIK

94 961

56 202

1 497

-74

-74

4 618

18 905

BENDIX OLSEN EFTF AS

SVENSBY

86 530

56 235

3 837

2 095

1 600

4 714

11 656

UNIPRAWNS INDUSTRIER AS

NORD-LENANGEN 86 256

121 318

3 381

-124

72

6 629

19 549

HR HASVIK SEA PRODUCTS AS

HASVIK

46 702

-83

-1 232

1 101

805

5 985

30 589

Sistnevnte har nyanlegg under oppføring og vil trolig i løpet av neste år flytte inn i et helt nytt produksjonsanlegg.

Fra før har Tromsø Reker AS

NæringsRapport Nr.5-2001

FISKERI

22

Silda igjen «havets sølv» Silda glitrer igjen, ikke bare som havets sølv, men også i regnskapene til sildebedriftene i Nord-Norge. I 1999 hadde alle de fem store pelagiske bedriftene betydelige underskudd. I fjor var det bare Gigante Sild AS i Bodø som gikk med underskudd.

Navn

Poststed

TROMS PELAGIC AS MODOLV SJØSET PELAGIC AS GIGANTE SILD AS BERNT HANSEN EFTF AS FRYSERIET AS

TROMSØ TRÆNA BODØ SOMMARØY LØDINGEN

Tot innt 2000 117 446 113 476 99 425 82 675 56 133

Tot innt 1999 43 514 82 786 104 019 71 653 43 085

Driftsres 2000 9 593 6 431 -1 819 2 908 967

Årsres 2000 5 184 3 440 -2 600 23 963 5 177

Årsres 1999 -1 407 -3 875 -2 177 -7 660 -1 732

FIRMA NAVN

POSTSTED

ARVID NERGÅRD AS HAGB KRÆMER AS LOFOTEN SJØPRODUKTER AS LENVIK FISKEINDUSTRI AS NILS H NILSEN AS

SENJAHOPEN TROMSØ LEKNES FINNSNES BÅTSFJORD NORWAY SEAFOODS HAMMERFEST AS HAMMERFEST HR TROMSØ SEA PRODUCTS AS TROMSØ ASBJØRN SELSBANE AS LØDINGEN BODØ FISKEINDUSTRI AS BODØ KRISTOFFERSEN FISKEBÅT AS MYRE AS HAVFISK MELBU TROMSØ REKER AS KVALØYSLETTA NERGÅRD AS TROMSØ ALFRED JENSEN AS KALDFARNES TROMS PELAGIC AS TROMSØ

TOT.INN

ÅRS.RES

321 558 56 203 55 981 134 668 134 765 116 566 160 442 37 520 19 370 18 466 117 566 208 787 577 866 22 810 117 446

96 189 29 453 12 402 9 955 9 476 8 182 8 172 7 407 7 252 7 110 6 957 6 111 5 817 5 416 5 184

EK.ANDEL DR.MARGIN 58,84 % 57,04 % 45,55 % 42,63 % 39,52 % 81,51 % 12,15 % 26,03 % 13,23 % 18,87 % 22,33 % 14,79 % 19,44 % 40,86 % 24,54 %

Best gikk det i fjor for Troms Pelagic som har økt fra å være av de minste av de store til å bli størst.

Og størst er de også når det gjelder resultat. Da ser vi selvfølgelig bort fra Bernt Hansen Eft AS som hadde betydelige ekstraordinære resultater av salg av oppdrettskonsesjoner.

Troms Pelagic AS nær tredoblet omsetningen i fjor i forhold til 1999. I likhet med de øvrige har bedriften slitt seg gjennom slutten av 90 tallet med betydelig uro i den russiske økonomien. Det russiske marked har igjen både evne og vilje til å betale for norsk sild, og det vises i regnskapene.

De fleste pelagiske bedriftene har likevel betydelig egenkapital.

Dette tyder på at bedriftene har vært tilført frisk kapital av sine eiere etter ”kollapsen”, og at eierne har stor tro på at silda igjen skal få glinse i regnskapene. ■

Egenkap 2000 10 443 10 631 22 560 24 673 3 936

DE MEST LØNNSOMME ETTER ÅRSRESULTAT 5 69 71 22 21 31 16 99 150 155 29 10 1 135 30

Årsaken er selvfølgelig at Russland igjen er inne som et trygt og godt betalende marked for Norsk Arktisk Sild.

NTO. F.MARGIN

3,81 % -4,54 % 34,19 % 12,11 % 0,35 % 12,18 % 3,29 % 39,82 % -12,67 % 57,98 % 7,02 % 5,42 % 1,42 % 36,46 % 8,17 %

29,91 % 52,40 % 22,15 % 7,39 % 7,03 % 7,02 % 5,09 % 19,74 % 37,44 % 38,50 % 5,92 % 2,93 % 1,01 % 23,74 % 4,41 %

Organisk avfall Med Tromsø som utgangspunkt driver vi utstrakt samarbeid med oppdrettere og tilvirkere i hele landsdelen. ✔ Innsamling/mellomlagring og prosessering av marine biprodukter. ✔ Salg av maursyre, antioxydant etc. ✔ Prosjektering av ensileringsanlegg ✔ Levering og montering av anlegg

Postboks 2011, 9265 Tromsø • Telefon 77 69 58 50 • Telefax 77 71 21 00 Mobil 950 25099 • E-mail: akvaren@akvaren.no

© NæringsRapport

DE MEST LØNNSOMME ETTER NETTO FORTJ MARGIN 69 155 150 5 135 149 71 133 167 99 179 182 195 107 122

FIRMA NAVN

POSTSTED

TOT.INN

ÅRS.RES.

HAGB KRÆMER AS KRISTOFFERSEN FISKEBÅT AS BODØ FISKEINDUSTRI AS ARVID NERGÅRD AS ALFRED JENSEN AS ARCTIC TRÅL AS LOFOTEN SJØPRODUKTER AS RYSTRAUM AS AS REGINA FISK ASBJØRN SELSBANE AS KAMØYFISK AS MASTERFISK AS LARSSEN SEAFOOD AS RYGGEFJORD AS AS JAKOBSEN & SØNNER

TROMSØ MYRE BODØ SENJAHOPEN KALDFARNES BUGØYNES LEKNES TROMSØ HAMNVIK LØDINGEN HONNINGSVÅG KOKELV NORD-SOLVÆR HAVØYSUND TROMSØ

56 203 18 466 19 370 321 558 22 810 19 457 55 981 23 290 16 106 37 520 14 614 14 361 13 236 32 898 28 397

29 453 7 110 7 252 96 189 5 416 4 391 12 402 5 154 3 245 7 407 2 864 2 408 2 124 4 951 3 966

EK.ANDEL DR.MARGIN 57,04 % 18,87 % 13,23 % 58,84 % 40,86 % 74,18 % 45,55 % 40,80 % 64,45 % 26,03 % 33,43 % 18,87 % 44,05 % 11,06 % 28,83 %

NTO. F.MARGIN

-4,54 % 57,98 % -12,67 % 3,81 % 36,46 % 36,10 % 34,19 % 33,35 % 26,71 % 39,82 % 43,63 % 39,47 % 25,90 % 14,97 % 19,56 %

52,40 % 38,50 % 37,44 % 29,91 % 23,74 % 22,57 % 22,15 % 22,13 % 20,15 % 19,74 % 19,60 % 16,77 % 16,05 % 15,05 % 13,97 % © NæringsRapport

DE MINST LØNNSOMME ETTER ÅRSRESULTAT 2 20 39 11 51 17 7 27 103 158 24 18 171 3 56

FIRMA NAVN

POSTSTED

TOT.INN

ÅRS.RES

EK.ANDEL DR.MARGIN

NTO. F.MARGIN

AS VANNA SIF NORWAY AS NJORD AS BÅTSFJORD SEAFOOD AS NORDIC SEA MEHAMN AS MYRE FISKEINDUSTRI AS AS MELBU FISKEINDUSTRI HAVØYSUND FISK & INDUSTRI AS SAMSKIP AS CHRISMA AS J M JOHANSEN AS AARSÆTHER KJØLLEFJORD AS AS STIG MAGNE SCANFISH AS FINNMARKFISK AS

HANSNES TROMSØ TROMSØ BÅTSFJORD MEHAMN MYRE MELBU HAVØYSUND BODØ TROMSØ STAMSUND KJØLLEFJORD TORSKEN HAMMERFEST RYPEFJORD

420 994 136 966 100 088 198 126 78 304 152 385 225 185 124 198 35 297 17 891 128 699 150 963 15 974 357 573 74 129

-50 455 -35 469 -34 721 -27 033 -16 872 -11 542 -11 534 -10 682 -9 915 -9 227 -8 703 -7 898 -6 773 -6 770 -6 583

14,72 % -124,99 % -89,66 % -36,62 % -1,99 % 17,94 % 75,75 % 7,28 % * 45,43 % 22,42 % 7,98 % -41,32 % 2,69 % -14,50 %

-11,98 % -25,90 % -34,69 % -13,64 % -21,55 % -7,57 % -5,12 % -8,60 % -28,09 % -51,57 % -6,76 % -5,23 % -42,40 % -1,89 % -8,88 %

3,27 % -0,30 % -6,10 % -12,84 % -14,17 % -4,47 % -6,07 % -10,94 % * 15,63 % -3,44 % -2,96 % -40,87 % -1,37 % -1,57 %

© NæringsRapport

NæringsRapport Nr. 5-2001

SKIPSHANDEL Med utstyr for maritim og landbasert industri • Proviant • Transit • Tauverk • Fiskeutstyr • Wire, kjetting og løfteutstyr • Jernvarer • Løfteutstyr • Skips- og redningsutstyr • Klær og fottøy • Flåtestasjon • RFD og Zodiac redningsflåter

Avd. Tromsø Stakkevollvn. 35 Telefon: 77 66 35 60 Telefax: 77 66 35 61 E-mail: skipshandel@kramer.no

Avd. Hammerfest Brenneriveien 10, 9600 Hammerfest Telefon: 78 41 38 00 Telefax: 78 41 38 01 E-mail: brntsply@powertech.no

FISKERI

23

Kjell Inge holder løftene Her skjerpes Norway Seafoods spydspiss for fiskerisatsingen i nord.

Med ny havn, spissteknologi og færre ansatte skal Melbu Fiskeindustri hevde seg i konkurransen med Kina og andre lavkostland.

Og lokalbefolkningen på Melbu puster lettet ut; «Han Røkke holdt løftene sine».

Men en stund så det jammen mørkt ut, sier en av karene «på gulvet» på Melbu Fisk.

Stillingskrig

trålere gradvis fornyet - enten i form av ombygging eller nybygg.

Havfisk AS, som tidligere var en del av konsernet Melbu Fiskeindustri AS, ble skilt ut som eget selskap for noen år siden.

Millionene formelig ruller ut i Melbu havn - og det i to strie strømmer. I havnebassenget er Kystverket i gang med en utbedring av havna som er kostnadsfestet til nærmere 100 millioner kroner. På land pågår de siste forberedelsene før Melbu Fiskeindustri`s nye fabrikk settes i drift i februar. Dette er sluttspurten av et investeringsløp der Norway Seafoods og offentlige instanser har lagt ned drøyt 50 millioner kroner de siste to årene.

Ting skjedde nemlig i det tempo mange forventet etter oppkjøpet i 1996. Kjell Inge Røkkes løfter til lokalpressen om at Melbu Fisk skulle bli konsernets «spydspiss» for hvitfisksatsingen i nord ,ble nok av mange avskrevet som floskler fra en festtale.

Statlig utbedring av havna var Norway Seafoods (NWS) og Kjell Inge Røkkes betingelser for å satse videre på Melbu Fiskeindustri. Da Staten lot vente på seg inntok NWS samme strategi. Først da de nødvendige kronene til oppstart kom inn på Kystverkets budsjett i år 2000, begynte kabalen å løse seg opp. Mudderprammene som har gått i skytteltrafikk for å utdype havna er snart ferdige med oppgaven. Over nyttår starter arbeider med sprengning og forberedelser til ny innseiling.

NWS har kvittert ved å ruste opp anlegget på Melbu i stor stil.

Opptur

På en flate

Investeringene i «fjæresteinene» har selvsagt sin virkning på hele tettstedet Melbu. Innbyggerne har karret seg opp av en psykologisk skyggedal som har lagt en demper på humør såvel som boligpriser og etableringer de siste årene. Nå skinner solen igjen, og stedet synes atter å ha en fremtid. Skeptikerkoret, som hevdet at Røkke og Norway Seafoods (NWS)var ute etter trålerkonsesjonene på Melbu, har forstummet.

- Han Røkke holdt løftene.

Underskuddet minker

I løpet av halvannet år er det investert drøyt 50 millioner kroner ved bedriften, i form av ny kai, større fryselager og ny og moderne fabrikk. Etter renoveringen er alle enheter samlet på en flate.

Riktignok har SND bidratt med 10 millioner i tilskudd og 20 millioner i lån til ny fabrikk.

Også trålerflåten på Melbu nyter godt av konsernets investeringer. Bare i fjor ble det investert 100 millioner kroner i Havfisk AS. De siste årene er fem

Lave fiskekvoter, høye råstoffpriser og fallende priser på ferdige produkter - de fleste forusetninger for å gjøre butikk på fiskeforedling beveger seg i gal retning.

I slutten av november måtte Melbu Fiskeindustri permittere 100 ansatte frem til februar 2002. Årsaken er lave markedspriser på ferdige produkter.

Også «nabobedriften» Myregruppen i Øksnes i Vesterålen har vært nødt til å ta en pause i produksjonen i påvente av bedre priser.

Færre hender Men tross full modernisering blir det en tøff utfordring å tjene penger på videreforedling av fisk på Melbu. Oppkjøpet og omstillingsprosessen medførte at antall ansatte i produksjonen ble redusert fra 215 til 150 ansatte. Når den nye fabrikken åpnes i februar vil det bli et nytt kutt på 30 ansatte, og reduserte personalkostnader vil styrke marginene. I følge direktør Leif Henriksen har de ansatte i produksjonen forståelse for at effektivisering bidrar til å styrke de arbeidsplassene som er igjen.

- Ny teknologi gjør flere oppgaver overflødige. Flere av disse jobbene var belastende, og sånn sett er omstillingen også et bidrag til bedre trivsel og arbeidsmiljø, sier Leif Henriksen.

INVESTERER: Investeringene i og rundt Melbu Havn er formidable. I februar åpner den nye fabrikken ved Melbu Fiskeindustri, og Kystverket er godt i gang med å utbedre havna.

Med få unntak går norsk filetindustri med underskudd. Det gjelder også Melbu Fiskeindustri, men i motsetning til de fleste klarte bedriften å forbedre sitt resultat fra 1999 til 2000.

Stadig større konkurranse fra lavkostland som Kina kan presse marginene ytterligere.

Flere nasjoner bygger nå opp fiskeindustri som produserer filet til svært konkurransedyktige priser. Tradisjonelt har disse landene hatt problem med råstofftilgang, men nå blir råstoffmarkedet stadig mer globalisert - også for torsk. I

tillegg gjør andre fiskeslag seg stadig mer gjeldende. ■ Jonas Ellingsen

Melbu fiskindustri AS Resultatregnskap 2000

1999

Driftsinntekt: 225,2

297,7

Driftsresultat: -13,7

-27,5

Res.før skatt:- 11,5

-19,1

DE MEST SOLIDE ETTER EGENKAPITALANDEL FIRMA NAVN 48 109 31 66 49 184 7 112 204 149 80 53 167 128 23

POSTSTED

DÅVA AS HENRY JOHANSEN AS

HANSNES VENGSØY NORWAY SEAFOODS HAMMERFEST AS HAMMERFEST VIFRA AS VANNVÅG JOH H PETTERSEN AS KVALØYSLETTA SOMMARØY PRODUKSJONSLAG AS MYRE AS MELBU FISKEINDUSTRI MELBU FINNEIDFJORD INDUSTRIER AS FINNEIDFJORD JM LANGAAS DRIFT AS SUND I LOFOTEN ARCTIC TRÅL AS BUGØYNES FRAMNES FISKEINDUSTRI AS ANDENES VANNA FISKEINDUSTRI AS VANNVÅG AS REGINA FISK HAMNVIK NIC HAUG AS BALLSTAD NORTH EXPORT AS GJESVÆR

TOT.INN ORD.RES.F.SK 83 023 32 729 116 566 60 577 81 262 14 187 225 185 32 085 12 162 19 457 50 742 76 287 16 106 26 274 131 081

-6 542 2 356 11 367 -2 247 1 347 -992 -15 269 909 -1 122 5 659 3 809 -497 4 514 2 343 5 385

ÅRS.RES.

EK.ANDEL

NTO. F.MARGIN

-4 711 1 630 8 182 -1 618 974 -632 -11 534 610 -807 4 391 2 684 -361 3 245 1 684 3 858

91,84 % 89,30 % 81,51 % 81,01 % 80,34 % 76,97 % 75,75 % 74,74 % 74,73 % 74,18 % 70,82 % 70,01 % 64,45 % 61,83 % 60,02 %

-5,67 % 4,98 % 7,02 % -2,67 % 1,20 % -4,45 % -5,12 % 1,90 % -6,64 % 22,57 % 5,29 % -0,47 % 20,15 % 6,41 % 2,94 %

© NæringsRapport

DE MINST SOLIDE ETTER EGENKAPITALANDEL FIRMA NAVN 20 116 39 171 11 211 183 185 56 209 192 159 198

POSTSTED

SIF NORWAY AS TROMSØ VADSØ REKE- OG FISKEINDUSTRI AS VADSØ NJORD AS TROMSØ AS STIG MAGNE TORSKEN BÅTSFJORD SEAFOOD AS BÅTSFJORD NORDKAPP HAVDRIFT AS VANNVÅG BRØDRENE BERG AS VÆRØY STEINVIKING AS HAVØYSUND FINNMARKFISK AS RYPEFJORD BARENTZ SEA PRODUCTS AS GRYLLEFJORD M/S LUDVIG ANDERSEN AS TROMSØ ØYSTEIN LORENTZEN AS SVOLVÆR SVEIN SIVERTSENS FISKEMOTTAK AS DØNNA

TOT.INN ORD.RES.F.SK 136 966 30 368 100 088 15 974 198 126 11 074 14 233 14 183 74 129 11 698 13 516 17 805 12 788

-47 162 -5 129 -10 089 -6 773 -29 033 -5 832 -733 -7 234 -3 492 -3 997 -3 866 -665 -16

ÅRS.RES.

EK.ANDEL

NTO. F.MARGIN

-35 469 -4 795 -34 721 -6 773 -27 033 -5 832 -868 -5 210 -6 583 -3 543 -2 783 -473 -16

-124,99 % -101,37 % -89,66 % -41,32 % -36,62 % -30,13 % -19,97 % -16,89 % -14,50 % -12,05 % -8,95 % -5,82 % -5,59 %

-25,90 % -15,79 % -34,69 % -42,40 % -13,64 % -52,66 % -6,10 % -36,73 % -8,88 % -30,29 % -20,59 % -2,66 % -0,13 %

© NæringsRapport

NæringsRapport Nr.5-2001

FISKERI

24

«Nye Findus» ferdig i august 2002 -Vi regner med å bruke sommeren 2002 til å flytte utstyret fra gammelfabrikken i sentrum til nybygget i Rypefjord, sier administrerende direktør ved Norway Seafoods Jan Fredriksen.

Dermed vil norsk fiskerihistorie være vitne til at en av gigantene innen næringen sier takk for seg i sin nåværende form. Norway Seafoods, eller Findus som det heter på ordentlig, har ruvet i bybildet i Hammerfest og minnet folk på hvorfor de egentlig bor her.

Nærheten til fisk og det utkomme havet gir. Tidlighøsten 2002 er det slutt på videreforedling av fisk i lokalitetene i sentrum av Hammerfest, og Jan Fredriksen ser fram til å flytte inn i nye lokaler i Rypefjord.

-Det nye anlegget vil være på 5.000 kvadratmeter og inneholde de fasiliteter et moderne produksjonsanlegg skal ha, sier han. Til sammenligning er dagens koloss på om lag 11.000 kvadratmeter.

Internasjonal bedriftskultur I området hvor Norway Seafoods etablerer seg er det i ferd med å

vokse opp en rekke bedrifter med tilknytning til det maritime miljø generelt og innen fiskerinæringen spesielt.

Et fryseri er anlagt på området og et lakseslakteri er på plass.

Med Røkkes nyfabrikk vil miljøet få en tilvekst som er unik i fiskerisammenheng.

-Norsk fiskerinæring står foran stor utfordringer. Bedriftene som vokser opp inne på ”Basen” i Rypefjord kan dra nytte av et utstrakt samarbeid. På den måten vil vi ha mulighet til å trekke veksler på hverandre og utvikle et unikt miljø innen næringen Dette er kanskje det mest spennende ved å flytte fra de gamle lokalitetene i sentrum, legger han til. Internasjonal erfaring fra et verdensomspennende næringsmiddelkonsern, samt samarbeid med eksisterende bedrifter vil utvilsomt gi synergieffekter, sier Jan Fredriksen.

Produkter av slog, skinn og bein kan eksempelvis bli realitet i dette miljøet. Både til fiskeoppdrett og kosmetikkindustrien er aktuelle kjøpere.

På spørsmål om bedriften har konkrete prosjekt vil han ikke svare, men det benektes ikke at bedriften snuser på oppdrett av hvitfisk.

-Denne siden av oppdrettsnæringen befinner seg i startfasen og vi ser etter lokaliteter for slik næring. Det kan være redningen i fremtiden med de utsiktene

forskerne har for torskebestanden.

En utvilsom fordel med plasseringen av den nye fabrikken er en meget god infrastruktur.

Havnene er gode og veiforbindelsen sørover upåklagelig. Trailere må ikke forsere tett bebygde strøk på sin vei fra Hammerfest. Anlegget ligger helt i utkanten av bybebyggelsen.

Internasjonal erfaring Da Røkke fikk napp og kjøpte Findus i Hammerfest lå det flere verdier i kurven enn rene aktiva.

-Du må huske på at vi har vært en del av et internasjonalt konsern med en omsetning på om lag 350 milliarder kroner, fordelt på 495 fabrikker og 225.

000 ansatte på verdensbasis, sier Jan Fredriksen.

Konsernet, med hovedsete i Sveits, har forlangt kvalitet i alle ledd hos oss, og det er denne industrikulturen vi tar med oss til Rypefjord, forteller Jan Fredriksen.

Erfaringene har ifølge Fredriksen slått positivt ut i alle ledd og ikke minst for de ansatte.

-Vi har hevet statusen til arbeiderne gjenom kursing. Det faktum at folk på landsiden gjennomsnittlig er ansatt i 11 år, og trålerflåtens mannskap står i 18 år taler sitt tydelige språk.

Når bedriften flytter inn i nye lokaler vil de ansatte få fasiliteter mange bedrifter bare kan drømme om. Eget trimrom med flotte dusjanlegg, solarium og lysrom vil stå til disposisjon. Bedriften vil også fortsette med dagens legeordning, og en heltidsansatt sykesøster vil ”flytte inn” sammen med de ansatte.

Farvel til panerte produkter Ikke alle er like glade over at nye eiere har tatt over arvesølvet i Hammerfest. Røkke og Norway Seafoods forbindes med raske

Jan Fredriksen ser fram til å flytte inn i nye lokaler i Rypefjord. Norway Seafoods nye anlegg i Hammerfest er kostnadsberegnet til rundt 150 millioner kroner. Om lag 200 er ansatt på fabrikken i dag, og rederidelen består av fem trålere.

penger og liten omtanke for langsiktig tenking.

De største pessimistene frykter at oppkjøpet dreier seg om å få fatt i torskekvotene. ”Onde tunger” vil ha det til at Hammerfest på sikt kun blir en transitthavn for fisken.

-Det er ikke aktuelt! slår administrerende direktør Jan Fredriksen fast.

-Vi skal bygge et topp moderne fiskeforedlingsanlegg.

Han peker også på at det er store investeringer som gjøres. Det nye anlegget vil koste opp mot 150 millioner kroner. I disse tallene ligger SNDs bilag på 20 millioner kroner og et lavrisikolån på samme beløp.

Norway Seafoods skal satse på allsidige og fremtidsrettede

produkter som marinert filet, lettsaltet og røkt fisk. Produktutviklingen har holdt på en stund, og Jan Fredriksen opplyser at bedriften er i ferd med å erobre nye markeder og går med overskudd.

Panerte produkter er definitivt ute i varesortimentet.

-Våre nye eiere er rimelig fornøyde, forteller Jan Fredriksen. Tallene for inneværende år er ikke klare, men altså positive. Fjorårets regnskap viser et årsresultat på 8,1 millioner kroner. Driftsoverskuddet var på 14,1 millioner og inntektene var 116. 566 millioner kroner.

Utfordringer i kø Foruten kvalitet og et vareutvalg som markedet vil ha, er sikre vareleveranser den største utfordringen for bedriften.

-Vi er helt avhengig av å kunne levere varer alle 12 månedene i året. Norway Seafoods egne fem båter i Hammerfest klarer ikke en slik oppgave. Kvotene er for små.

Derfor er bedriften 100 prosent avhengig av leveranser fra blant annet russertrålere. De er ikke så sikre leverandører som tidligere, opplyser administrerende direktør Jan Fredriksen.■ Bjørn Teisrud

NY FABRIKKEN: Slik ser Norway Seafoods nye fabrikk i Hammerfest ut på tegnebrettet. Den vil inneholde alle fasiliteter en ny bedrift trenger for å skape trivsel for de ansatte og for å nå produksjonsmålene.

NæringsRapport Nr. 5-2001

FISKERI

25

Vanna vakler!

Vannakonsernet – en gang verdens største saltfiskprodusent kjemper for å komme seg opp av en dyp krise. Gigantiske tap på drift og investeringer i inn og utland, tapt kamp om råstoffet og tilspissing i markedet har fått kjempen i nord til å vakle.

Den mektige gründeren og ubestridte leder gjennom alle år – Hermann Pettersen har overlatt deler av fullmaktene til Arne Norheim fra Stavanger. Han er satt inn som ny styreformann.

Omsetningen i konsernet ble halvert fra 1999 til 2000, og dermed måtte selskapet svelge et tap på 85,5 millioner kroner før skatt. Dette til tross for at selskapet kunne bokføre inntekter på 74 millioner kroner for salg av oppdrettsdivisjonen Dåfjord Laks

til Hermann Pettersens sønn Roy Arne Pettersen. I tillegg hadde konsernet et negativt resultat før skatt i 1999 på 35 millioner kroner.

Vannakonsernet har gjort seg avhengig av et betydelig volum for å sikre inntektene.

Marginene er knappe, og har blitt betydelig knappet inn de siste årene ettersom råstoffprisen har økt uten at markedet har vært villig for å kompensere dette. Når omsetningen blir halvert fra en milliard til 500 millioner på et år er det naturlig nok dramatisk.

Vanna AS har gjort en rekke investeringer for å sikre seg både råstoff- og markedsmakt. I dag synes det klart at mye av dette har vært mislykket.

Vanna Havfiskeselskap hadde en rekke trålere som i fjor ble solgt ut. Flåten var umoderne og ble et tapssluk for konsernet.

Prisen for fiskerettighetene var imidlertid skyhøye også i fjor, og dette bidro til å holde konsernet ”flytende”. I tillegg ble selskapet NoRu Trawlers en tragedie. De russiske trålerne i rederiet fikk nemlig ikke fornyet

sine russiske kvoter. Driften er nå opphørt og trålerne er nedskrevet med det tap dette måtte medføre.

Størst av alt er imidlertid tapet av råstoffet. Volumene som konsernet var avhengig av er borte, og en strukturendring i konsernet synes uunngåelig.

I tillegg har Vanna-konsernet gjort betydelige investeringer i utlandet de siste år. Den største tapsbomben her er trolig datterselskapet Mar Alto i Portugal. Dette skulle være Vannakonsernets klippfisktørkeri, samt at man skulle ha lager av saltfisk og klippfisk for omgående levering til kundene. I følge Dagens Næringsliv har Vannakonsernet bare i år bokført et tap på 45 millioner kroner.

Også i Alaska har Vannakonsernet gjennomført en mislykket investering. Aluetian Seafood som skulle bidra til å sikre Vannas betydelige leveranser av saltfisk har blitt nok en tapsbombe. I følge Dagens Næringsliv har selskap-

et blitt tilført 20 millioner kroner i ny kapital bare i år fra sin mor i Dåfjord i Troms.■

Vanna AS (Konsern) Tall i hele mill. kr.

Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Årsresultat Egenkapital

2000 503 -12 -85,5 -50,5 102,3

1999 1014 -13 -44 -33 153,7

Skal redde Vanna!

Den nye styreformannen i Vanna AS mener konsernet er på bedringens vei.

– Vi forventer i år overskudd i alle datterselskapene i Norge, men jeg tror likevel vi må belage oss på et underskudd for konsernet. Det er på

fremtidig interessant.

– Hva med investeringene i Alaska?

– Investeringene som ble gjort i Alaska har ikke svart til forventningene. Derfor søker vi å komme oss ut av dette engasjementet. Det pågår nå forhandlinger, og det er i øyeblikket uvisst hvor mye vi taper her.

– For hele konsernet knytter det

seg nå betydelige forventninger til hvordan julesalget blir. Dette er den klart største sesongen for klippfisk, og får vi et betydelig kvantumssalg blir det positivt for konsernet, sier en optimistisk styreformann i Vanna AS, Arne Norheim. Med seg i det nye styret får han også professor Terje Vassdal i Norges fiskerihøgskole.■

Ny styreformann i konsernet Arne Norheim, bankmann fra Stavanger.

grunn av tap på fordringer i utlandet, sier Arne Norheim. I fjor gikk samtlige selskap foruten klippfisktørkeriet Vanna Mar AS med underskudd.

– Vannakonsernet er såpass solid at det går ikke overende av dette.

– Men dere hadde ikke tålt mange slike underskudd før det hadde blitt kritisk?

– Nei, det kan du si. Men det går veldig bra nå, i alle fall i Norge. Selv om vi må regne med tap i Portugal i år, ser vi på denne investeringen som

NæringsRapport Nr.5-2001

SNØHVIT

26

Gasslokomotivet som skal dra en hel landsdel Svimlende 46 milliarder norske kroner skal investeres i gassprosjektet Snøhvit de kommende 3-4 årene. For nordnorsk næringsliv er det beregnet at verdien av lokale leveranser vil ligge på rundt 600 millioner kroner. De fleste regner med at dette er et minimumsbeløp.

Det er gassen utenfor Sørøya i Finnmark som danner grunnlaget for de svimlende pengebeløpene som nå investeres for å gjøre om naturgassen til løpende dollar.

Snøhvit-LNG er prosjektnavnet lisensinnehaverne nå har fremmet utbyggingssøknad for, en såkalt PUD/PAD (plan for utbygging og drift/plan for anlegg og drift). Det dreier seg om utvinning av gassen fra tre ulike felter, som ble avdekket på åtti-tallet. De opprinnelige feltene er Snøhvit, Askeladden og Albatross, som ligger rundt 160 kilometer nordvest av Sørøya.

To ganger tidligere har man arbeidet med utvinningsprosjekter for gassen utenfor Sørøya. Ved det tredje, LNGprosjektet, kom man i mål.

Lisensen I utgangspunktet var det to operatører på de feltene som i 1999 ble samlet under en lisens, Snøhvit.

Det var Statoil og Norsk Hydro.

Sistnevnte fant faktisk den første gassen på Tromsøflaket, Askeladden-feltet i 1983. De store reservene i området ble imidlertid avdekket året etter, da Statoil fant Snøhvit-feltet. Senere ble også Albatross funnet av Statoil.

Etter samordningen i 1999 er eierandelene i feltet fordelt slik: * Statoil (operatør) 22,9 % * Petoro (Statens eierinteresser) 30 % * Total/Fina/Elf 18,4 % * Gaz de France 12 % * Norsk Hydro 10 % * Amerada Hess 3,26 % * RWA-DWA (tysk, tidl. bl.a.

Deminex) 2,81 % * Svenska Petroleum 1,24 %

Prestisjeprosjekt For Statoil som operatør er Snøhvit-LNG et prestisjeprosjekt med flere dimensjoner. Selskapet blir det første som produserer LNG (flytende nedkjølt naturgass) med utgangspunkt i norske gassreserver. LNG er av de fleste markedsobservatører antatt å bli en stadig økende og viktig energibærer på verdensbasis. Slik sett legger Snøhvit-LNG en ny dimensjon til Statoil som olje- og energiselskap.

Slik illustrerer Statoil selv LNG-anlegget på Melkøya. Anlegget har i utgangspunkt en levetid på rundt 25 år - men med flere gassfunn kan den både dobles og tredobles. (Ill: Statoil)

Det samme prosjektet blir også det første utvinningsprosjekt i Norges siste petroleumsprovins, Barentshavet. Selve LNG-anlegget er også teknologisk en utfordring som vil bringe selskapet helt i front når det gjelder denne typen prosessanlegg.

Investeringene Totale investeringer i Snøhvit er beregnet til 46 milliarder kroner.

I dette beløpet er inkludert rundt 5 milliarder kroner til bygging av fire spesialtankere for frakting av LNG fra industrianlegget på Melkøya ved Hammerfest til markedene. De resterende vel 40 milliarder kroner går til industrianlegget på land med infrastruktur, rørledningene fra land til feltet og feltinstallasjonene ute på feltet.

Det er beregnet, ut fra standard planmodeller, at verdien på den nordnorske andelen vil ligge på rundt 600 millioner kroner. De fleste antar at denne andelen bør kunne bli betydelig større, om næringslivet i landsdelen makter å utnytte potensialet.

Den nasjonale andelen er antatt å ligge i overkant av 10 milliarder kroner.

Store inntekter Svimlende beløp investeres, men det er også store inntekter å hente. Rundt 140 milliarder kroner gjennom feltets levetid er det sist oppdaterte tallet.

Slike tall er alltid konservativt

NæringsRapport Nr. 5-2001

anslått. Virkeligheten kan gi enda større inntekter.

Et annet moment er at beregningene kun omfatter den gassen som allerede er påvist i de tre strukturene på Tromsø-flaket.

Statoil har i det siste besluttet å legge om sin letestrategi og kommer til å jakte på andre gassfelt som ligger i tilgjengelig nærhet til Snøhvit-området. Finnes det flere gassfelt, slik de fleste eksperter later til å tro, betyr det at rørledninger og LNG-fabrikken i land kan knyttes til nye gassreserver. Den forventede levetiden på rundt 25 år kan dermed bli både doblet og tredoblet. Og det er rikelig tid til å avdekke nye reserver, rundt 20 år i alle fall.

Innvendingene Politisk har Snøhvit-LNG vært en svært varm potet. Det har vært sterke innvendinger fra miljøsiden, og internt i lisensen har det vært stilt store spørsmålstegn ved lønnsomheten i prosjektet. Miljøinnvendingene er nå på det meste avklart i den runden som har vært mellom myndighetene og Statoil etter at konsekvensutredningen ble lagt ut til høring i april i år. Direktør Bjørn Fossan i Statoil bekrefter at man så langt er i god rute med besvarelsen av de spørsmål som er reist i høringsrunden, og det er så langt ikke noe som skulle forhindre at regjering og Storting kan ta standpunkt til utbyggingssøknaden innenfor fristen som nå er satt - stortingsvedtak før 1. mars neste år.

«Subsidiering» For å få prosjektet «lønnsomt» har Statoil siden mai i år hatt flere runder med myndighetene for å avklare prosjektets rammebetingelser. Fra utbyggernes side har det primære vært å ha forutsigbare skattebetingelser for gigantinvesteringen. Like før valget i høst la regjeringen fram et forslag til skattemodell som utbyggerne var tilfreds med. I den løpende poltiske debatten er denne skattemodellen framstilt som subsidiering av Snøhvit-prosjektet.

I virkeligheten dreier det seg om en skatteutsettelse. Enkelt forklart gis det spesielle avskrivningsordninger de første årene. Det forbedrer rent umiddelbart selskapenes likviditet. Staten får imidlertid inn sine penger - de kommer bare litt senere. For Staten dreier det seg om beløp på rundt 75 milliarder kroner gjennom prosjektets levetid.

Slike skattemodeller er på ingen måte ny i norsk offshoresammenheng. Innvendingene både politisk og på sentralt næringslivshold har imidlertid vært store når det gjelder akkurat dette prosjektet. Nå ser det imidlertid ut til at skattemodellen blir velsignet i Stortinget, både av regjeringspartiene og av Ap (som fremmet forslaget) og Fremskrittspartiet. ■ Svein G. Jørstad

SNØHVIT

27

De fire togene «Snøhvit er på skinner igjen» er et uttrykk ofte benyttet i tiden fram til at alle biter i plan for utbygging og drift var på plass. Og når bevegelsen på skinnene er i gang er det faktisk ikke bare ett, men fire tog som skal settes i bevegelse i prosjektets levetid.

Tog 1

Tog 2

Tog 3

Tog 4

Gassen i selve Snøhvitstrukturen hentes opp ved hjelp av tre produksjonsrammer med til sammen sju produksjonsbrønner og én injeksjonsbrønn på havbunnen.

Planlagt produksjonsstart sent høsten 2005

Gassen fra Askeladdenstrukturene hentes opp med 8 brønner i tre forskjellige produksjonsrammer på havbunnen.

Planlagt produksjonsstart i 2011.

Albatross-strukturene tas inn.

En produksjonsramme med fem brønner skal gjøre jobben.

Planlagt produksjonsstart i 2018.

Trykket i reservoarene faller ettersom produksjonen skrider fram. Nå settes det inn en plattform på havoverflaten som skal øke trykket for å få trykk nok til å sende gassen fra feltene og inn til land. Dette er siste fase i produksjonen på det

som kalles Snøhvit-prosjektet.

Planlagt avgang for tog 4 er år 2021.

Sagt om Snøhvit-prosjektet • Utbygginga vil bety mye for landsdelen. Erfaringene fra Nordsjøen er gode med hensyn til sikkerhet og beredskap. La oss ikke bli et hylekor før vi vet mer.

Knut Altmann, leder i FinnmarkFiskeoppdretterlag • Skattelettelsene som er gitt, og som planlegges gitt, er meningsløse.

Steinar Eliassen, Fiskerinæringens Landsforening

• Snøhvit vil bli en faktor av uvurderlig betydning for oppbygging av kompetanse og bosetting.

Nordlys – leder • Vi må ikke la kystsamfunnene komme i samme situasjon som bygde-Norge, der effektiviseringen i landbruket holdt på å tømme bygdene. Da gikk det opp for landbruket at de måtte ha et samfunn rundt seg.

Det samme gjelder fiskeri og havbruk. Derfor trenger vi Snøhvit som kan gi livskraft.

Roy Waage, ordfører i Skjervøy (KrF) • Snøhvit gjør noe med psyken vår.

Nord-Norge er plutselig med – vi deltar i ei gigantisk satsing med svimlende pengebeløp. Nesten like store som det vi har på bok i hele landsdelen.

Hans Olav Karde, adm.dir. Sparebank 1 Nord-Norge

DET ER I MØTET MELLOM DET KJENTE O G D E T U K J E N T E AT E R FA R I N G O P P S T Å R

• Det er ikke stuerent i byen å si at du er mot Snøhvit. Motstanderne i Hammerfest har ikke nådd opp i den offentlige debatt. Det skyldes meningspolitiet i byen.

Det har sin pris å ytre seg mot et prosjekt det store flertallet brenner for.

Elin Lerum Boasson, leder Natur og Ungdom

• Hun har ligget der og ventet, jomfruelig og attråverdig, med løfter om de meste dyrebare deligheter noen har sett i denne delen av kongeriket. Sju beilere har hun hatt lenge, og de har langt fra vært noen dverger. De kalles lisenseiere og heter Statoil, TotalFinaElf, Gaz de France, Norsk Hydro, Amerada Hess, RWA DEA og Svenska Petroleum.

Oddvar Nygård, Nordlys

TotalFinaElf er den mest erfarne gassoperatøren på norsk sokkel.

En kunnskap som blant annet har gitt seg utslag i et fremragende sikkerhetsnivå og svært høy leveringsregularitet.

Vi har produsert mer gass enn noen andre i Norge, og vårt mål er klart: Vi skal fortsatt være en betydelig og innovativ aktør på sokkelen. Vi skal dessuten opprettholde vår rolle som kompetent operatør og aktiv partner. Dermed viderefører vi en erfaring som blir mer og mer viktig for Norge.

TotalFinaElf Exploration Norge AS koordinerer alle TOTAL FINA ELF-gruppens aktiviteter i Norge.

Bildet til denne annonsen er tatt av Emile Ezuka Ashley.

Det er hentet fra en serie tolkninger av skulpturen ”Together” av Gunn Harbitz.

TotalFinaElf Exploration Norge AS www.totalfinaelf.no

NæringsRapport Nr.5-2001

SNØHVIT

28

Kampen om kontraktene

Sentralen er Snøhvit Næringsforening Kampen om Snøhvitanbudene er allerede i gang. De første er allerede tildelt, og 1. desember er anbudsfristen for den såkalte Civil I. Et hovedanbud anslått til en kontraktsverdi rundt 1 milliard kroner. Tildeling er ventet i februar, og i denne biten er det millioner å hente også for lokale entreprenører.

kontraktøren og aktuelle nordnorske bedrifter.

- Vi har allerede hatt mange forespørsler, både fra de store selskapene som vil orientere seg om hva som er tilgjengelig av lokale ressurser, og naturligvis fra lokale bedrifter som ønsker å delta, forteller daglig leder i foreningen, Jan Egil Sørensen.

Interessen for medlemskap i foreningen har nærmest eksplodert de siste ukene. Da utbyggingssøknaden ble sendt hadde foreningen rundt 180 medlemsbedrifter. Nå er antallet steget til 260, og det stopper neppe der.

Finnmarksbedriftene er i flertall (66 prosent), deretter kommer Troms (25 prosent) og Nordland (9 prosent).

Selve hovedentreprisen omfatter bl.a. sprengningsarbeider og masseforflytninger og planering på Melkøya, tunnel under Melkøysundet, midlertidige kaianlegg, anleggsleir på Melkøya og vei fra Meland til Fuglenes. Sannsynligvis er det tre aktuelle kontraktører: NCC, Veidekke/Selmer Skanska (i samarbeid) og AF-gruppen.

Anbudsfristen er 1. desember, og det er ventet tildeling rundt 1. februar. Anleggstart er satt til 1. mars 2002. Da skal Stortingets beslutning vedrørende utbyggingssøknaden foreligge.

Ulike bransjer Etter de foreløpige forespørslene fra storentreprenørene er det snakk om arbeid for en lang rekke bransjer.

- På en av forespørslene hentet vi fram 110 aktuelle bedrifter til de jobbene det ble spurt om. Det sier litt om spennvidden i de lokale tjenestene som ønskes kjøpt, sier Sørensen. Det dreier seg om alt mulig fra catering til mobile knuseverk. Anleggsmaskiner og transport er naturligvis en hovedgruppe, men maling, elektro, vask/rens, vaktoppdrag etc etc. er også blant de ting som etterspørres.

Stor interesse Uavhengig av hvem av disse tre som får anbudet vil det være stort behov for lokale underentreprenører. Snøhvit Næringsforening i Hammerfest fungerer som formidler mellom den store

Februar Snøhvit Næringsforening vil straks valget av hovedentreprenør er gjort, få til en samling hvor aktuelle bedrifter i landsdelen får anledning til å møte Statoil og representanter

Daglig leder i Snøhvit Næringsforening, Jan Egil Sørensen, forbereder lokale leverandører på travle tider fra nyttår.

(Foto: Svein G. Jørstad)

for entreprenørselskapet. Hensikten er naturligvis å gi orientering begge veier. De første underkontraktene vil trolig bli inngått kort tid etter tildelingen av entreprisen.

Deretter vil nye kontrakter bli inngått ettersom arbeidene skrider fram.

For lokale bedrifter er det under alle omstendigheter viktig å være «på banen» på dette tidspunktet.

- Enkelte bedrifter har allerede vært i kontakt med en eller flere av de aktuelle hovedentreprenørene. Vi regner imidlertid med at

det ennå er tid til å komme i betraktning. Ellers er det gjerne slik at man aldri kan forberede seg tidlig nok i slike sammenhenger, sier Sørensen.

Neste etappe Den neste store etappen for det lokale næringsliv vil være Civil II. Den skal starte i desember 2002, men kan bli noe framskyndet. Arbeidene her vil omfatte dokk for lekter med fabrikkanlegg, kjølevannsanlegg, veier og ledningsanlegg, fundamentering for bygg og tanker,

Utvikling og resultat Innbakt i visjoner og mål for alle bedrifter, organisasjoner og forvaltningsgrener ligger det ønsker om - og behov for - utvikling, effektivitet og gode resultater. Vårt fag er å være oppdragsgiver behjelpelig med å nå disse målene.

Bedriftskompetanse arbeider med en rekke oppdrag i tilknytning til Snøhvitutbyggingen og petroleumsnæringen. Bedriftskompetanse deltar gjerne i et forpliktende samarbeid med siktemål å oppnå resultater med utgangspunkt i de muligheter Snøhvitutbyggingen gir, dette gjennom høyt utviklet faglig kompetanse, resultatorienterte arbeidsmetoder og et godt kontaktnett.

- vi bidrar til utvikling HAMMERFEST TROMSØ BODØ TRONDHEIM BERGEN OSLO MURMANSK

permanente kaianlegg og administrasjonsbygg.

Anbudsorganiseringen vil trolig skje mye på samme måte som for Civil I, og også her er det stort behov for tjenester fra lokale/regionale bedrifter og sammenslutninger.

Bygging av tanker Lagertankene på Melkøya er teknisk kompliserte og anbudene blir trolig gitt til bedrifter som på forhånd har dokumentert kompetanse (prekvalifiserte).

- Vi regner imidlertid også her med at det kan være muligheter for lokalt næringsliv. Tankene skal monteres på fabrikkområdet . Det skal bygges en betongkappe rundt hver tank og det skal gjennomføres omfattende sveisearbeider, forteller Sørensen.

Foreningen har allerede startet et arbeide med å kartlegge hvilke krav som stilles til eventuell lokal arbeidskraft med sikte på å få til en «sveisepool», forteller Sørensen.

- Vi må innse at enkeltbedrifter innenfor aktuelle bransjer kan ha problemer med å gjennomføre kostbar kvalifisering av alle medarbeidere. Det er også problematisk å binde opp hele sin kapasitet på et slikt anlegg og dermed risikere å måtte stanse arbeidet i sitt tradisjonelle marked.

Idéen er derfor å la hver enkelt bedrift kvalifisere det antall som passer, og organisere dette i en «pool» som kan tilby et større antall når arbeidene på Melkøya skal utføres, forteller Sørensen. ■ Svein G. Jørstad

NæringsRapport Nr. 5-2001

SNØHVIT

29

Slik blir framdriften Vel 41 milliarder norske kroner er totalprisen for Snøhvit-LNG. For denne prisen skal produksjonsutstyr plasseres på havbunnen og produksjonsbrønner bores på gassfeltene Snøhvit, Albatross og Askeladden, ca 160 kilometer til havs fra Melkøya ved Hammerfest. Det skal bygges rørledninger inn til land, og det skal ikke minst bygges et fabrikkanlegg for LNG på Melkøya. I prisen er eget gassfyrt kraftverk, transportløsninger, lagertanker og tunnel og vei til Kvaløya inkludert.

Pluss mye mer.....

2004 fram til våren 2005 • Installering av undervanns produksjonsanlegg på feltet. Boring av

produksjonsbrønner.

• Legging av sjøledninger fra feltet til produksjonsanlegget på Melkøya.

Rundt årsskiftet 2005/2006 • Prøvekjøring av anlegget og klargjøring for normal drift.

Første gassleveranse. November 2005 er antatt tidspunkt for første LNG-last fra Melkøya.

Framdriftsplanen • Partnerne i Snøhvit-LNG har fremmet en utbyggingssøknad med plan for utbygging og drift, og anlegg og drift (PUD/PAD).

Søknaden kom over to måneder på overtid, men den «tapte» tiden blir trolig tatt inn etter hvert.

November 2001 - Februar 2002 • Regjeringen utarbeider Stortingsmelding som behandles i Stortinget i løpet av februar/mars.

• Hammerfest kommune, Hammerfest El-verk og Telenor starter tilrettelegging av vann- og strømforsyning samt telekommunikasjoner for anleggsarbeidene på Meland og på Melkøya. Vannog avløpsanbudet er allerede tildelt et entreprenørfirma i Alta, Jan Opgård.

Vår/sommer 2002 • Byggestart for første etappe som bl.a. innebærer sprengning, masseforflytning og planering på Melkøya, midlertidige kaianlegg og anleggsleir, tunnel fra Meland til Melkøya og vei fra Meland til Fuglenes.

Pantone 280

Pantone 158

En ledende leverandør av teknologi og kompetanse til norsk og internasjonal olje- og gassindustri.

Selskapet tilbyr tjenester og produkter innen:

Våren 2003 • Byggestart andre etappe som blant annet inneholder dokk for lekter (fabrikkenhet), kjølevannsanlegg, veier og ledningsanlegg, fundamenter, bygg og permanente kaianlegg og administrasjonsbygg.

Høsten 2003 • Kjørbar forbindelse til Melkøya

er etablert.

• Oppbyggingen av permanent driftsbemanning starter.

• Byggestart tredje etappe som er byggingen av prosessanlegg og lageranlegg.

■ Teknologi

■ Industri

• Petroleumsteknologi innenfor reservoar, brønn og boring.

• Veletablerte produkter og tjenester til olje- og riggselskaper.

• Erfarne ingeniører.

• Etablert produksjonsapparat

• Software og web-baserte programmer for brønnplanlegging.

• Offshore Services

• Risiko styring innenfor offshore og industri.

• Brønntesting og prøvetaking • Base og produksjonsfasiliteter i Harstad

Kontakt Roald Johansen på tlf: 77 05 93 00 eller vår hjemmeside

www.altinex.no NæringsRapport Nr.5-2001

SNØHVIT

30

Økonomiske nøkkeltall Milliardene sitter løst i et prosjekt med dimensjoner som Snøhvit-LNG. Med alle forbehold om at slike tall kan være forgjengelige gis her noen nøkkeltall. * Totale investeringer inkludert fire spesialbygde tankskip til en verdi av ca 5 milliarder kroner: Ca 46 milliarder kroner. * Totale inntekter etter produksjon fra 2006 til 2030: Rundt140 milliarder kroner. * Den såkalte «subsidieringen» av prosjektet gir en lettelse i Statens beskatning av virksomheten de første årene. Dette til tross: AS Norge vil etter beregningene likevel sitte igjen med en pen gevinst på rundt 75 milliarder løpende kroner. * Snøhvit gir penger i kassa straks investeringsperioden er over. Allerede sent i år 2006 (året produksjonen starter) er netto kontantstrøm over 4 milliarder kroner. I snitt ligger denne stabil i hele produksjonsfasen med dagens forutsetninger. * For Hammerfest kommune gir utbyggingen en pen inntekt til kommunekassa. Eiendomsskatten fra anleggene kan komme opp i nær 40 millioner kroner per år.

Snøhvit

- et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet

Snøhvit er et av de største utbyggingsprosjektene på norsk sokkel og det største industriprosjektet i Nord-Norge noensinne.

Snøhvit blir det første LNG-prosjektet i Europa og gir norsk petroleumsnæring et nytt ben å stå på. Gassen skal eksporteres til USA og Spania.

De samlede investeringer er 46 milliarder kroner.

Prosjektet vil gi store ringvirkninger i Nord-Norge, både i utbyggings- og driftsfasen.

Feltet skal være ferdig utbygget i 2006.

Flere hundre nye arbeidsplasser venter - i minst 30 år framover.

-vi er i gang!

Leveranser av varer og tjenester Første fase av utbyggingen Total investering/innkjøp: 20 milliarder kroner. * Nasjonal andel er beregnet til 50 prosent, 10 milliarder kroner Total sysselsettingseffekt: 25.000 - 30.000 årsverk * Lokal (nordnorsk) andel: 6 prosent eller 600 millioner kroner.

(Antall årsverk for nasjonal og lokal andel er tilsvarende av totalen) Driftsfasen * Totale innkjøp av varer og tjenester på 500 millioner kroner per år. * Den lokale andelen antas å være på rundt halvparten, eller tilsvarende 250 millioner kroner per år.

Dette skal kjøpes (lokalt) I den sekken som gjerne kalles «Andre kontrakter» i prosjektberegningene finnes ofte noen av de mest interessante oppgaver for småog mellomstore bedrifter lokalt.

Her er eksemplene: * Vakselskap/sikring * Vedlikehold av anleggsveier * Avfallshåndtering * Vaskeritjenester * Vask av anleggskontorer * Vedlikehold av anleggsleir * Ulike velferdstiltak * Strømleveranser * Tømming av septiktanker * Vikarbyråtjenester * Leiebiler * Lokal speditør * Trykkeritjenester * Fraktavtaler inn/utland * Reisebyråtjenester * Kantinedrift/matvarer

Sysselsetting

Slik er sysselsettingsvirkningen av anlegget i driftsfasen: * Drift av anlegget 180 (kun lokalt) * Leverandører og underleverandører mellom 100 og 200 årsverk. Halvparten lokalt (Nord-Norge) * Andre konsumgenererte virkninger: 150 årsverk (de fleste lokalt) Bemanning i driftsfasen * Administrasjon 25 (vanlig dagtid) * Admin. + annet 9 (vanlig dagtid) * Vedlikehold og drift 53 (vanlig dagtid) * Produksjonspersonell 63 (skiftarbeid) Sum personell LNG-anlegget: 150 * Personell i offshore-relaterte oppgaver 30 (vanlig dagtid) Totalt antall Melkøya/LNG: 180

NæringsRapport Nr. 5-2001

SNØHVIT

31

Underlige subsidier Norge er et rart land. Når man først har innført en skatt, uansett hvor spesiell og uegnet, er det alltid noen som kaller det subsidiering og milde gaver når man tar vekk noe av den. Når samarbeidsregjeringen nå f. eks. fjerner dobbeltbeskatningen av utbytte som ble innført i fjor, etter at alle tidligere hadde vært mot den, sier selv media som skulle vite bedre at det er å «gi» skattelette til «rike».

Slik er det også med skattepakken for Snøhvit, som halve pressen og opposisjonen i Stortinget (SV/Sp) kaller storstilte skattesubsidier.

Skattesubsidier er å redusere skatten under det de fleste andre i samfunnet må betale. Men oljevirksomheten er underlagt det motsatte: Et eget skatteregime med en særskatt som bringer marginalskatten opp i 78%. Et olje- eller gassprosjekt

blir ikke subsidiert før skatten bringes under landskatten på 28%. Alt innimellom er kun reduksjoner i ekstrabeskatningen.

Denne ekstrabeskatningen har et annet siktemål enn likhet, nemlig å inndra såkalt grunnrente, som er super-høy avkastning på grunn av at man produserer lett tilgjengelige naturressurser. Når det finnes slik grunnrente, er det riktig å

beskatte den høyt. Men Snøhvitprosjektet kan nå bare realiseres etter bortimot 20 år med forskning og utredning. Det er et drøyt stykke å hevde at det er noen lett tilgjengelige ressurser og derfor grunnrente av betydning i Snøhvit. Det som gjør det lønnsomt, er massiv innsats av kunnskapskapital, ikke naturressursene i seg selv.

Snøhvit og landanleggene burde derfor i sin helhet vært underlagt landskatt. Det har imidlertid aldri vært på tale.

Isteden har man diskutert ulike tiltak for å redusere skattetrykket noe innenfor petroleumsbeskatningen.

Dessverre er det ikke helt enkelt å si om de tiltakene som har vært diskutert har redusert skatten mer eller mindre enn ned til landskattenivå, fordi petroleumsskatten totalt sett er bygget annerledes opp, bl. a. med raskere avskrivninger. Løsningen ble også å tillate enda raskere avskrivninger. Avskrivningene har imidlertid bare innvirkning på når skattene betales, ikke på det totale antall kroner.

Tidspunktet har mye større betydning for oljeselskapene enn for staten, som bruker en mye lavere såkalt kalkulasjonsrente når verdien av fremtidige beløp skal «oversettes» til verdien idag.

I de siste årene har staten endog redusert denne renten enda mer.

Det er logisk, for staten setter jo ekstrapengene inn i petroleumsfondet som gir en trygg, men lav avkastning på 4%.

Snøhvit-pakken inneholder imidlertid to andre elementer som sterkt øker skattetrykket regnet i antall kroner over hele feltets levetid. For det første er LNG-anlegget lagt inn under petroleumsskatteregimet slik at det faktisk må betale særskatt selv om det er et vanlig industrianlegg på land. For det andre må det nå betales CO2-avgift på utslipp fra anlegget. Dette medfører at de samlede løpende innbetalinger av skatt øker kraftig, trolig med rundt 50%.

Dette er derfor en smart handel for staten. Den får mye mindre skatt inn de første tre årene, men det er nok til at oljeselskapene får satt pengene

inn i nye lønnsomme investeringer, slik at de blir fornøyd.

Etter det øker skatteinnbetalingene til staten sterkt.

Staten liker alle pengene nesten like godt, men selskapene liker de aller tidligste pengene mye bedre.

Nå er ikke dette endelig bevis for at man fortsatt ligger over hva man måtte betalt i landskatt, regnet som nåverdi etter ulike kalkulasjonsrenter. Men det er overveldende sannsynlig at det er slik. Snøhvit er et samfunnsøkonomisk sett lønnsomt prosjekt, etter det jeg hører med en såkalt nåverdi på 12 milliarder med en kalkulasjonsrente på 7% (mer hvis man bruker 4% som Finansdepartementet nå ofte gjør). Det er en brukbar avkastning på en investering på ca. 46 milliarder, men ikke fantastisk.

Det betyr imidlertid at prosjektet ihvertfall etter avskrivningsperioden må betale store beløp i særskatt, dvs 78% fremfor 28%. Ut fra hva som er kjent ser det ut som om det er mye å gå på i forhold til landskatten, selv slik selskapene regner, og temmelig sikkert slik staten regner.

Med forbehold for at jeg ikke kjenner alle data, regner jeg det derfor som nokså sikkert at staten bare gir avkall på en del av en grunnrenteskatt som staten ikke burde krevet inn i det hele tatt.

Nå kan prosjektet selvsagt gå galt av helt andre grunner, som f. eks. at det blir mye dyrere å bygge, men den risikoen er selskapenes ansvar, ikke statens.

Man kan også hevde at det ikke er gunstig å ha ulike skatteregler for ulike petroleumsprosjekter. Dette er ikke så opplagt her, siden dette er en slags hybrid mellom et petroleumsprosjekt og et vanlig industriprosjekt. Men Snøhvitsaken illustrerer at petroleumsbeskatningen hindrer utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme felt. Det gale ved ulikheten er derfor ikke at Snøhvit får slippe med mindre overbeskatning, men at andre felt i samme stilling ikke får det. ■ Hans Henrik Ramm hansram@alfanett.no NæringsRapport Nr.5-2001

Vi gratulerer Thon-gruppen med et nytt hotell!

Vi bygde Rainbow Hotell Harstad

NĂŚringsRapport Nr. 5-2001

HOTELLMARKEDET

33

NæringsRapport Nr.5-2001

HOTELLMARKEDET

34

Starter ikke priskrig Priskrig er uaktuelt. Det tjener ingen på. Tvert i mot. På sikt ødelegger det for alle, sier den nye direktøren ved Rainbow Hotel i Harstad, Ole Jonny Korsgaard. Han er fullt ut klar over at det kommer til å bli beintøft å nå målsettinga på 40 prosents belegg neste år med den overkapasiteten som finnes på hotellmarkedet, ikke bare i Harstad, men i de fleste byer i kongeriket.

Alle kjemper i samme marked og vil ha stappfulle hus med konferansedeltakere og turister.

Harstad øker hotellkapasisten med 141 rom når Rainbow-kjeden tar i bruk sin nye storstue 7. desember. Tidligere har Grand Hotell utvidet med 39 rom slik at festspillbyen nå har 180 flere rom å tilby sine gjester. Totalt har Harstad 437 hotellrom fordelt på fire hoteller.

I år har hotellene i Harstad om lag 56.000 overnatingsdøgn. Skal Rainbow, Grand, Viking og Articus overleve med en beleggsprosent på 50, må tallet på overnattingsdøgn opp i vel 88.000 i løpet av en treårsperiode. Det betyr om lag 8 prosent gjennomsnitt økning de

neste årene. Den nye Rainbowdirektøren i Harstad, er klar over at det må jobbes knallhardt for å nå målsetningene. Og det i ei tid der mange bedrifter legger om møtevirksomheten. Videokonferanser sparer bedriftene både for tid og dyre flybilletter.

Jeg er optimist og tror vi skal klare dette. Vi har allerede tre store konferanser i boks for neste halvår, så jeg tror at dette bør gå, sier Ole Jonny Korsgård. Hvilke konferanser vil han ikke si av hensyn til konkurransen i markedet.

Frykter du at noen i bransjen kan komme til å bukke under som følge av av et nytt hotell kommer ?

Vi må se tilveksten som en berikelse. Vårt hotel er med på å dra flere til byen og det vil alle nyte godt av. Vi skal ikke drive noen priskrig, men kjempe om å få flere konferanser til hit. Mitt håp er at Harstad skal bli en ledende konferanseby, sier Korsgaard som åpner dørene 7. desember. Han håper at samarbeidet mellom hotellene vil gi festspillbyen en ny giv slik at flere velger å komme til byen.

Størst i byen

Ole Jonny Korsgaard sier at han vil utnytte sin styrke med at de har flest rom å tilby for hva det er verdt.

Vi har 141 rom og 270 senger.

Kongressalen i toppetasjen med utsikt over Vågsfjord og Harstad havn, tror vi virker forlokkende.

Vi har allerede fått kundeavtaler på grunn av rommets beliggenhet og utsikt, sier Korsgaard som betegner salen som en juvel.

STARTER IKKE PRISKRIG: Ole Jonny Korsgaard ser for seg en tøff hverdag i et hotellmarked som mange mener har stor overkapasitet. I desember åpner Thon-gruppen sitt nye Rainbow Hotel i Harstad med 141 rom.

Sterk eier En annen styrke hos oss er at vi har en sterk eier i ryggen. Olav Thon gir oss trygghet i det langsiktige løp.

Men vi skal starte forsiktig, understreker Korsgaard. Han har tatt mål av seg til å oppnå 40,44 prosents belegg neste år. Det betyr en omsetning på 17-18 millioner kroner. Går de tallene i oppfyllelse vil Rainbow i Harstad ha tatt markedsandeler fra konkurrentene.

Nytt konsept

Rainbow i Harstad prøver ut et nytt

konsept innenfor den daglige driften.

Hotellet skal selv ha ansvaret for salg og service, men de øvrige tjenester leies ut til andre firmaer.

Restaurantkjeden Egon i Trondheim har ansvaret for at gjestene får den maten de ønsker seg .

Rene rom, oppredde senger og blankpolerte speil har Tromsøfirmaet Servicepartner påtatt seg å gjøre slik at alle blir fornøyde.

Dette betyr at vi får mere tid til service – og salgsarbeid, forteller Korsgaard.

Og så sparer dere penger ?

Nei, ikke penger, men tid. Vi unngår å bruke tid på å bestille vaskemilder og sørge for at alle er på jobb som skal være her. I stedet kan vi bruke tid på å gi best mulig service, sier Korsgaard som begynner med 12 tilsatte. Men han håper det skal bli flere etter hvert. Alt avhengig av hvor mange som søker sengely hos han neste år.■ Odd Mikalsen oddmika@nordlys.no

Fakta om Rainbow hotellet i Harstad: Eier: Olav Thon-gruppen.

Byggeår: 2002 Kostnad: 80 mill. kroner • 141 rom • 270 senger • Møterom for 120 deltakere • Forventet omsetning i 2002: 18 millioner kroner • Forventet belegg i 2002: 40,44 % • Arbeidsplasser 12 • Pris fra 1100 kroner pr. rom i ukedagene • Restaurant drives av Egon-gruppen • Servicepartner A/S Tromsø står for rengjøringen.

NæringsRapport Nr. 5-2001

HOTELLMARKEDET

35

Venter på landskonferanser Nå venter Harstad på de store landskonferansene. Olav Thon sitt nye hotell midt i Harstad sentrum gjør at byen får 141 rom mer å huse sine gjester i. I desember åpnet nyhotellet til 80 millioner kroner. Men også i kulturbyen frykter man at denne siste tilveksten kan bety overkapasitet i et allerede hardt konkurranseutsatt marked.

Salgsleder Kjersti Karijord Smørvik i Harstad og Omland Arrangement, sier at et nytt hotell vil sette større krav til økt salg.- Nå er Harstad klar for de store landskonferansene, sier hun.

Harstad har i årevis vært nødt til å sende de store konferansene ut av byen på grunn av at de tre hotellene i byen, Grand, Viking og Arcticus ikke har hatt kapasitet til å skaffe alle overnatting. Også i festspilluka rundt St. Hans har det vært umulig å få seg hotellrom i kulturbyen i nord.

- Et hotell til i byen betyr at vi ikke trenger å si nei til landsmøter eller landskonferanser, sier salgsleder i HOAR Kjersti Karijord Smørvik til Næringsrapport, vel vitenede om at konkurransen for å få hånd om de største arrangementene, er knallhard.

- Terrorfrykt og tøffere tider lover ikke bra når nok et hotell skal fylle sine rom ?

- Vi følger utviklingen svært nøye.

Heldigvis bor vi i et fredeligere hjørne av verden og kan profittere på nettopp det, sier salgslederen på HOAR.

Selge Harstad Hun minnes at Harstad var i samme situasjon for ti år siden da hotellet i kulturhuset i Harstad åpnet.

Mange snakket om at vi ville få overkapasitet. Det er ingen overdrivelse å si at skeptikerne var skeptisk. Resutatet har vært at Articus genererte ny trafikk til byen. Kanskje opplever vi det samme med Rainbowhotellet, sier Kjersti K. Smørvik. Øke med 30 prosent Skal hotellnæringa i Harstad ha samme belegget neste år som i år, må det komme om lag 30 prosent flere overnattingsgjester til byen.

- Klarer dere det ?

- Vi kommer til å gå aktivt ut og se positivt på mulighetene.

- Problemet tidligere har vært at vi ikke kunne ta i mot de store landskonferansene på grunn av mangel på hotellrom. Nå kan vi si ja til de store konferansene og det håper jeg blir lagt merke til. Kapasitetøkningen Rainbowhotellet har gitt oss betyr mye for byen. Men vi er selvsagt ikke blinde for at mange byer opplever en viss overkapasitet akkurat nå på hotellsida.

Konkurransen vil vi sikkert oppleve som knallhard, sier Kjersti K. Smørvik på HOAR. ■ Odd Mikalsen oddmika@nordlys.no

NæringsRapport Nr.5-2001

RIKTIG

36

FORRETNINGSADRESSE

Dårlig inntjening?

Flytt Nordover!

Sliter din bedrift med store inntjeningsproblemer?

Flytt! Det er mulig å spare mer enn 30 prosent av faste kostnader på å flytte fra sentrale strøk på Østlandet til NordTroms eller Finnmark!

Det er mørke skyer på den økonomiske himmelen. De fleste eksperter forventer økonomisk tilbakegang og mener at det vi hittil har sett av økonomisk elendighet, bare er en begynnelse. Flere store bedrifter vil trolig gå over ende. Vi har allerede sett store bedrifter vakle og forsvinne, Enitel, Mobil Broadband er blitt borte og Kværner vakler videre.

Når det butter i mot, må en snu på hver en stein for å finne alle mulig steder det kan spares.

Drastiske kostnadskutt er ofte det som skal til for å overleve i en krisetid. Her i NæringsRapport har vi sett på muligheter for innsparinger som ligger å flytte til det nordligste Nord Norge; Nord Troms og Finnmark. Selv ble vi meget overrasket over resultatet.

Det er faktisk mulig å spare 30 prosent av faste kostnader i forhold til kostnader i det sentrale Østlandsområdet!

Konklusjonene er klare, det har sjelden vært flere og bedre

Oslo, leie per arbeidplass 40.000 kroner per år.

muligheter til å spare penger på smart lokalisering.

Spar 10 millioner kroner Vi har illustrert innsparingsmulighetene ved å ta utgangspunkt i en kontorbedrift med 100 ansatte.

Vi sammenlikner sentrale Østlandsområdet med to geografiske områder som ikke ligger avskrekkende langt unna Tromsø; eksempelvis Lyngen eller Skibotn.

Lyngen ligger vel 1,5 times kjøring fra Tromsø og Skibotn vel 3 timers kjøring unna. Begge steder tilhører såkalte tiltakssoner der en får maksimalt avgiftlette. Det

Lyngen, leie per arbeidsplass 12.000 kroner per år.

betyr blant annet at en bedrift slipper å betale arbeidsgiveravgift.

For det første er det muligheter til å spare betydelige beløp i lønnsutgifter. Ser en på statistikk fra Statistisk Sentralbyrå ligger inntektene i disse områdene mellom 20 og 25 prosent under landsgjennom-snittet.Sammenliknes likt arbeid vil forskjellene neppe være så store, men vi anslår likevel at det skal være mulig å spare mellom 15 og 20 prosent i direkte lønnsutgifter.

Videre er leiekostnadene langt lavere enn i sentrale strøk. I Lyngen er det mulig å få topp moderne kontorlokaler til 600 kroner per kvm. Tilsvarende lokaler i det sentrale Østlandet koster sjelden under 2.000 kroner per kvm.

Bare basert på disse kostnadene blir regnestykket som følger: Sentrale strøk Nord Troms Østlandet Finnmark Antall ansatte 100 100 Lønn per år per ans. 250.000 213.000 Lønnskostn. tot. 25.000.000 21.300.000 Samlet Arbg.avg. 3.525.000 0 Husleie 2000 kvm 4.000.000 1.200.000 Sum Kostnader 32.525.000 22.500.000 Besparelse 10.025.000

I tillegg til besparelsene ovenfor, er det også en rekke andre tiltak som bør kunne stimulere til flytting. Det er fritak for forbrukeravgift på elektrisk strøm, noe som kan redusere strømregningen med opp mot 20 prosent.

SND har en rekke muligheter til å støtte investeringer. Videre er det også gode muligheter til å få støtte til opplæring og rekruttering.

Noe for reiseliv industrien?

Hvilke typer virksomheter kan dra nytte av og spare slike beløp? De fleste større bedrifter har funksjoner

NæringsRapport Nr. 5-2001

der lokalisering ikke er av stor betydning. Dagens teknologi gjør det mulig å arbeide fra nesten hvor som helst.

Tar vi for eksempel utgangspunkt i en industri som virkelig har fått merke en ny hverdag etter 11. september – reiselivsnæringen og spesielt flyindustrien, burde regneeksempelet vårt ovenfor virkelig være av interesse for ledelsen å vurdere nærmere.

I Norge har SAS alene langt over 200 personer i såkalte ”call” sentre. Dette er personer som sitter og tar i mot bestillinger og hjelper innringere med billetter. Om den som sitter og tar i mot telefoner sitter i Oslo sentrum, Sandvika eller i Lyngen/Skibotn bør ikke ha det minste betydning. I India har call sentre utviklet seg til å bli en egen industri, der det arbeider over en million mennesker som betjener kunder i Storbritannia og USA. British Airways benytter seg av indiske call sentre. Nå kan en ikke forvente at indiere skal lære seg norsk, men å flytte denne typen funksjoner til Nord-Troms eller

Finnmark bør ledelsen i en industri i krise absolutt vurdere.

Nord-Norges ”eget” flyveselskap, Widerøe, er heller ikke kjent for å ha store overskudd.

Likevel hadde selskapet booking, agentavregning og store deler av administrasjonen plassert på ett av de dyreste lokalene i Østlandsområdet, ”lokket” på Lysaker. Disse lokalene kostet selskapet årlig nær seks millioner kroner. I Lyngen kunne en leid lokaler med plass til 1.000 mennesker om det hadde eksistert store nok lokaler. Nå har riktignok denne delen av virksomheten til Widerøe flyttet til noe rimeligere lokaler i Sandvika.

Likevel er det himmelvid forskjell på kostnadene selskapet hadde hatt om funksjoner som kunne blitt flyttet til Nord-Troms eller Finnmark hadde vært der i stedet for i Sandvika, Sandefjord eller i Bodø.

Støtte til flytting og opplæring Hvorfor blir ikke disse tiltakene benyttet og hvorfor står ikke bedriftene i kø for å etablere seg?

Det er selvsagt kostnader i forbindelse med flytting av virksomheter. Det er også andre behov som må dekkes; kompetanse, avstand til flyplass og andre kommunikasjonsknutepunkter osv.

Men det finnes offentlig støtte til å dekke store deler av flyttekostnadene og kostnader til opplæring.

Det kanskje viktigste problemet ligger trolig på det mentale plan hos ledelsen – hvem er villig til å flytte til Lyngen, Skibotn eller et tilsvarende sted? Dermed tenker ledelsen mer på egne behov og ikke på å drive selskapet de skal lede best mulig. Med muligheter til å spare 100.000 kroner per arbeidsplass i en krisetid er det på tide å ta frem kalkulatoren! ■ Knut Ørjasæter koerjasa@online.no

FORRETNINGSJUS

37

Bjørn Martinsen:

Jaget mann slår tilbake

- Jeg ønsker ikke hevn – til det er livet for kort, sier Bjørn Martinsen.

- Men jeg ser ingen grunn til at påtalemyndighetene/Økokrim ikke skal stå til rette for de feil de har begått. Bedrifter som burde ha livets rett havnet i skifteretten, arbeidsplasser er gått tapt og gigantiske beløp er gått tapt.

Det blir trolig en av de største erstatningskrav påtalemakten noensinne har mottatt. Foreløpig har Bjørn Martinsen bare levert

inn stevning for personlige tap Økokrims forfølgelse av ham har kostet. Personlige tap i form av tapt inntekt og utbytte er beregnet til 2 millioner kroner. I tillegg kommer dekning av kostnader saken har kostet ham og erstatning for tort ag svie. Til sammen er kravet på 2,4 millioner kroner. Stevningen ble innlevert i slutten av september til Hålogalands lagmannsrett.

Det er imidlertid når tapene som følge av konkursen i Nako blir beregnet at beløpene blir store. Økokrims forfølgelse av Martrinsen ble katastrofale for prosjektet NAKO. Bedriften gikk konkurs og dermed forduftet 90 millioner kroner som var investert og en bedrift med mellom 25 og 30 ansatte opphørte.

Det er ventet at det samlede kravet vil bli på godt over 100 millioner kroner.

til å drive normal forretningsvirksomhet, sier Bjørn Martinsen. – I tillegg til at en er påført enorme økonomiske tap og at en må bruke nesten all energi til å forsvare seg, er det den menneskelige siden. Ved å være uthengt som en forbryter inntil retten sier det motsatte, er det nærmest umulig å bruke tid på forretninger – få ønsker dessuten å ha noe med deg å gjøre. I praksis føler en seg på forhånd dømt og er fullstendig rettsløs.

Nå er det duket for ekstrarunder der situasjonene er snudd.

Det er påtalemakten som må forsvare seg. ■ Knut Ørjasæter koerjasa@online.no

Dømt til det motsatte er bevist Når påtalemakten går til aksjon slik som den gjorde med Bjørn Martinsen er en i praksis dømt til det motsatte blir bevist.

- En sitter ikke innesperret, men en er fratatt alle muligheter

GIGANTKRAV: Bjørn Martinsen går til gigantisk erstatningskrav mot staten etter tapene Økokrims forfølgelse av ham har påført ham og hans virksomheter.

NæringsRapport - grundig, nærgående og nyttig.

Bli abonnent!

Samhandling

Det er snart fire år siden Økokrim aksjonerte mot Bjørn Martinsen. Saken ser ut til å bli en kjempeskandale for Økokrim.

Dokumenter er holdt tilbake og Martinsen er dømt for underslag av midler han umulig kunne råde over. Nå er det duket for gigant erstatning og krav om gjenopptagelse.

Kompressorer generatorer – blåsere vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge Salg: Distriktssjef

Kjell A. Berge, Mobiltlf. 90 56 06 80. Kontortlf. 76 94 54 30 Forhandlere: Tromsø: Brødrene Hansen ANS, Tlf. 77 68 32 54 Bodø: Norvag A/S, Tlf. 75 58 81 00 Mo i Rana: Norvag Mo A/S, Tlf. 75 12 66 00 Finnsnes: Helgesen Maskin A/S, Tlf. 77 84 10 46 Svolvær: Axel Jacobsen, Tlf. 76 06 68 00

Service: Serviceteknikere: Tromsø: Vidar Jensen, Mobiltlf. 90 13 77 58 Harstad: Per Ivar Foshaug, Mobiltlf. 90 75 68 30 Mo i Rana: Per M. Ødegaard, Mobiltlf. 99 54 43 60 Samarbeidspartnere: Harstad: Sivert Eidnes AS, Tlf. 77 06 20 46 Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS, Tlf. 78 40 78 51

Atlas Copco Kompressorteknikk AS Postboks 323 – 1401 Ski. Telefon 64 86 08 60 Telefax kontor 64 86 02 39. Telefax service/reservedeler 64 86 02 48 E-mail: kompressor.no@atlascopco.com www.atlascopco.no

NæringsRapport Nr.5-2001

KABEL-

38

OG BREDBÅNDSMARKEDET

Nornett as:

Gigant på mininett Har du hørt om Nornett? Neppe!

Unntaket er hvis du bor i Alta eller i Vadsø. Der driver Nornett allerede kabel TV. Fremover blir det imidlertid mange som stifter kjennskap til selskap-

et og det over det ganske land. Nornett er i full gang med å overta 83 av de minste kabel TV nettverkene til Telenor Avidi. Nornett blir dermed en gigant på små kabel TV nettverk.

Nornett går fra å være en liten lokal kabel TV operatør, til å bli en av de største i landet i antall nettverk.

Faktisk overtar selskapet halvpartene av alle kabel TV nettverk som opprinnelig var i porteføljen til Telenor Avidi.

Nettene som overtas har fra over 600 ned til 9 abonnenter. Det er antall abonnenter som er den vanligste måten å måle størrelse på innen kabel TV. Før avtalen med Telenor Avidi hadde Nornett vel 2.000 kabel TV abonnenter. Etter at avtalen er gjennomført, er antallet abonnenter mer enn femdoblet til

nær 11.000. Dette betyr at nettverkene Nornett overtar har 108 abonnenter i gjennomsnitt. Telenor Avidi har til sammen likning over 350.000 kable TV abonnenter eller mellom 40 og 45 prosent av alle kabel TV abonnenter i landet. Etter salget til Nornett har Telenor Avidi en gjennomsnittsstørrelse på mellom 4.500 og 4.600 abonnenter i sine kabel TV nett.

- Vi solgte halvparten av nettene våre, men bare to prosent av kundemassen vår, sier informasjonssjef Atle Lessum i Telenor Avidi.

Nornett i tall (MNOK)

Omsetning Driftsresultat Bokført egenkapital

2001 forventet

2000 proforma

22-20

3 0,3 ~2

1999 proforma 3 0,4

Tallene inkluderer virksomhetene i Alta og i Vadsø som er organisert i to selvstendige aksjeselskaper.

SATSER FRISKT: Aksjonær og daglig leder John-Harald Furu i Nordnett satser friskt og har med ett blitt en av landets største operatører i kabel TV nettverk – målt etter antall nettverk.

Smått er godt Bakgrunnen for salget er at Telenor Avidi ønsker å forsterke satsingen på innholds- og interaktive tjenester via bredbånd i større kabel TV nett. Nornetts strategi er den samme, men med fokus på små nett.

- Vi har kunnskap om å drive mindre kabel TV nettverk og vi vil med avtalen vi har inngått bli en storaktør innen dette segmentet, sier daglig leder John-Harald Furu i Nornett. – Vi er dessuten allerede kommet langt i arbeid med bredbånd og internett i våre eksisterende nett.

Denne erfaringen skal vi bygge videre på. Antallet ansatte vil øke fra

fem til mellom 10 og 15. Vi vil styre virksomheten fra Alta, men opprette avtaler med lokale leverandører som ivareta vedlikehold og service på anleggene. I en overgangsfase skal Telenor Avidi fortsatt stå for kundebehandling og service, i første omgang frem til årsskiftet.

Avtalen med Telenor Avidi betyr at omsetningen til Nornett spretter opp fra vel fem millioner i år til mellom 20 og 22 millioner kroner neste år.

Hvordan har dere klart å finansiere denne gigantsatsningen sammenliknet med virksomheten dere driver per i dag?

- Gjennom flere år har vi latt så

mye av kapitalen som mulig bli i selskapet og i stedet brukt pengene til å videreutvikle kabel TV nettverkene vi driver, sier Furu. – Egenkapitalen vår er derfor solid.

Samtidig har banken vår, Gjensidige Bank, hatt stor tro på det vi driver med og stilt opp når muligheten nå åpnet seg. Arbeidet fremover blir en kjempe utfordring, men dette er en utfordring vi gleder oss til å ta fatt på.

Det er ikke lang tid siden strategien i Telenor var helt annerledes. For eksempel er det knapt to år siden Telenor kjempet hardt for å overta drift og vedlikehold av nettet til Tomter vel i Østfold. Dette er ett av anleggene Nordnett overtar.

Ukjent pris

Våre kunder tjener på våre råd

9110 Sommarøy Telefon: 77 66 48 80, Telefaks: 77 66 48 82

RÅDGIVNING FOR FISKEINDUSTRI OG OPPDRETTSNÆRING

Vi i Vesta vet at det finnes mange ting å bekymre seg over.

Vi synes ikke forsikring skal være en av dem.

Bjørn Blix

Monica Jensen

Øystein Dale

Vårt mål er å spare energikostnader med 20 mill. kroner i norsk fiskeindustri og oppdrettsnæring innen 2005.

Vil du være en av disse?

gjør livet litt enklere Vesta Forsikring as - Skippergt. 35-39, Tromsø Telefon: 77 68 54 00, Telefaks: 77 64 38 48 - 77 64 38 11 www.vesta.no

NæringsRapport Nr. 5-2001

Godkjente rådgivere i NVE`s Bransjenettverk for energibruk i norsk industri Interconsult Tromsø - Et flerfaglig rådgivningsfirma Tlf: 77 61 29 00 www.interconsult.com

Hva måtte dere betale for å overta nettverkene?

- Vi hverken kan eller ønsker å gå ut med hva vi betalte for å overta anleggene, sier Furu. – I henhold til avtalen med Telenor Avidi skal dette ikke offentliggjøres.

I forbindelse med overtagelse av kabel TV nettverk har prisene de siste årene ligget på mellom 10.000 og opp mot 20.000 kroner per abonnent. Vi har grunn til å tro at Nornett har betalt vesentlig mindre enn dette. For det første gjelder avtalen mindre nett og det er grunn til å regne med at lønnsomheten i mindre nette er lavere enn i store nett. Videre har det vært en dramatisk reduksjon i prisen på alt som har med IT å gjøre. Det må også ha hatt stor betydning på prisen. Skal vi gjette på en pris blir det mellom fire og fem millioner kroner for hele pakken.

Eies lokalt Nornett eies av fem privat personer som alle jobber Nordnett.

- Vi har ikke tenkt å hente inn mer kapital for å klare satsningen fremover. Vi mener vi vet hva vi driver med og at vi skal klare å utvikle oss uten å måtte få inn nye aksjonærer, avslutter Furu. ■ Knut Ørjasæter koerjasa@online.no

IT

39

Henter inn nye 15 mill.

Itet på pengejakt Økonomiske nedgangstider og en hard virkelighet har medført at Itet på nytt jakter på frisk kapital. Det er ikke gått mer enn et knapt halvt år siden selskapet fikk 35 millioner kroner i kapitalinnsprøytning. Nå ønsker ledelsen seg 15 millioner til for å styrke soliditeten.

ikke dirigeres fra Oslo eller Stockholm.

Prisingen av iTet er ikke klarlagt ennå. Da Merkantildata kom inn på eiersiden i fjor sommer, ble selskapet verdsatt til 200 mill. I dag ligger verdien trolig på mellom 30 og 45 millioner kroner.

Ett år i omstilling - Vi har vært i kontinuerlig omstilling i år, sier Falck Olsen.

Vi ender trolig på en omsetning rundt 250 millioner. Det er cirka 60 prosent av det vi hadde for to år siden. Nedgangen i bransjen

Itet i tall (MNOK) 2000 2001 Anslag Omsetning Resultat etter finanskostnader Omstillingskostnader Nedskrivning Goodwill Årsresultat

Navn / selskap

250 -20 -15 -50 -85

Eiere før en emisjon Ant. Aksjer

Merkantildata Invest AS NordlandsBanken ASA Siv.øk. Inge Falck Olsen AS Kåre Skålevik Roger Eriksen Per Nilsen Ole Mikalsen Roald Mortensen DC Forretningsutvikling AS Bjørn Petter Jenssen Tor Thorheim

554350 318771 131925 81755 57229 57229 49053 24527 22500 3750 3261

250 -15 0 0 -15

% 42,50 % 24,44 % 10,11 % 6,27 % 4,39 % 4,39 % 3,76 % 1,88 % 1,72 % 0,29 % 0,25 %

har vært dramatisk. Som følge av utviklingen, har vi blitt tvunget til å redusere bemanningen fra 200 til 115 i løpet av de siste seks månedene.

Det har vært stilt store forventninger til Itet. Da NordlandsData og Moment Data fusjonerte i fjor våres så en for seg en lønnsom og slagkraftig regional datagigant som kunne stå i mot så vel store nasjonale som internasjonale dataselskaper.

Forventningene ble ikke mindre da virksomhetene til Merkantil Data/Getronics i Nord-Norge også ble fusjonert inn. Foreløpig er Itet et skadeskutt og ikke et slagkraftig dataselskap. Først var det problemer i forbindelse med fusjonene, deretter kom nedgangen i teknologimarkedet for fullt.

- ITet har cirka 3.000 kunder, sier Inge Falck Olsen. – For som mange andre bedrifter er det et fåtall kunder som står for det meste av omsetningen og inntjeningen. Blant tiltakene vi har iverksatt er rasjonalisering av salg til småkunder som skal bidra til forbedret inntjeningen.

Midlertidig Inge Falck Olsen har vært ansatt som administrerende direktør for å gjennomføre prosessen Itet har vært igjennom. For siste kvartal 2001 lover han at det skal bli overskudd i Itet. Han mener jobben han ble satt til å gjøre dermed på det nærmeste er avsluttet. Selskapet søker derfor

VANSKELIG JOBB: Inge Falck Olsen mener omstillingsjobben han har ledet i Itet har vært den vanskeligste jobben han noensinne har hatt.

en ny administrerende direktør som skal ta over roret fremover når selskapet forhåpentligvis går over i det som kan kalles en normal driftsfase.

- Det er ikke vanskelig å innrømme at dette er den vanskeligste jobben jeg noensinne har hatt, sier Falck Olsen. – Jeg mener imidlertid at selskapet har fått et grunnlag og fundament som vil gjøre selskapet til en lønnsom

nord-norsk databedrift igjen. Når vi går inn i 2002, har vi 35 prosent lavere kostnader enn i fjor - til sammen har vi redusert årlige kostnader med nær 45 millioner kroner. Med samme omsetning som i år, vil vi kunne få et overskudd neste år som følge av de strukturelle tiltakene vi har gjort, avslutter han. ■ Knut Ørjasæter koerjasa@online.no

Forrige gang Itet trengte penger var det eierne som tro til gjennom en kombinasjon av en emisjon og en løsning der eierne kjøpte datterselskapet iTicket Solution.

Ex-datterselskapet har siden skiftet navn til iTicket.

Nå har utviklingen i teknologi markedet gått fra ille til verre.

For at Itet skal kunne forbli et nord-norsk alternativ til de store teknologileverandørene i SørNorge, ønsker Itet ledelsen at flere nord-norske investorer kommer inn på eiersiden.

- Selv om kapitalmarkedene generelt er vanskelige og teknologi selskaper sliter spesielt , regner ikke jeg det som vanskelig å få inn den kapitalen vi trenger, sier Inge Falck Olsen som er både storaksjonær og midlertidig tilsatt som administrerende direktør. – De ansatte vil delta og det vil også eksisterende aksjonærer.

Vi ønsker imidlertid å få med andre som også ser selskapet som en interessant investering og som vil bidra til at NordNorge skal ha et stort og selvstendig dataselskap, som NæringsRapport Nr.5-2001

HURTIGRUTEREDERIENE

40

Ola O.K. Giæver jr. utfordrer OVDS/TFDS:

Styrer skuta med ryggen i fartsretningen Investoren, flygeren og næringslivsmannen Ola O.K. Giæver jr. har sett seg lei på administrasjonsstyrte selskaper som ikke er i stand til å tilpasse seg en ny virkelighet. Nå utfordrer han OVDS og TDFS ledelsen, styre og aksjonærer.

- Det er krisetid i reiselivsbransjen.

Det er krise i transportnæringen.

Det skal investeres flere milliarder i nye hurtigrute skip der store beløp må lånes. Likevel er det bare kosmetiske tiltak som blir iverksatt for å tilpasse seg en ny virkelighet. Jeg blir rett og slett skremt av mangelen på handlekraft, sier Ola O.K. Giæver jr. – Nå er det på tide med skritt som virkelig monner. ”Hurtigrute”-gutta, Tor Lægreid og Jan Skaar, må skynde seg til roret. De kan ikke styre skuta med ryggen i fartsretningen.

Halvtidsjobb Ola O.K. Giæver jr. sikter spesielt til at ledelsen i de to store transportselskapene i Nord-Norge virker mer interessert i å bevare eksisterende dobbeltarbeidende struktur i stedet for å være opptatt av å tjene penger på virksomheten.

- Se bare på hvordan OVDS og TFDS driver, sier Giæver jr. – Her har en to selskaper som er 95 prosent like som NæringsRapport helt korrekt poengterte i forrige utgave. Selskapene konkurrerer ikke – de samarbeider, har parallelle eierandeler og sitter på tilnærmet monopolvirksomheter. Likevel har selskapene egne administrasjoner for hurtigrutevirksomhet, lokaltrafikk osv. Det hadde vært naturlig med en langt sterkere samordning, altså fusjon.

Det ville spart selskapene for store

utgifter i parallelle funksjoner og dobbelt arbeid.

Giæver mener det er så mye dobbeltarbeid at hvis TFDS administrasjonen er på arbeid en dag kan OVDS administrasjonen like gjerne være hjemme.

Og omvendt!

- I stedet for å leve av store støttebeløp vil det både være samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt med en samordning og fusjon.

Giæver-modellen Ola O.K. Giæver jr. er ikke snauere enn at han lanserer en firepunkts fremdriftsplan for hvordan ledelsen skal gå frem.

- For det første må vedtektene i selskapene bli lik det som er normalt for ASA-selskaper med fritt omsettelige aksjer, sier Giæver. – Deretter må det offentlige og bankene ut av aksjonærlisten. Disse aksjonærene fungerer som ”parkeringsvakter” og sørger bare for at selskapene blir sidrompa og administrasjonsstyrte.

De er således en hindring for en dynamisk utviking. Se bare på hvordan det administrasjonsstyrte Kværner ble kjørt i grøften. Det tredje punktet er å fusjonere OVDS og TFDS. Til slutt skal selskapenes like virksomhetsområder samles, for deretter å skilles ut i egne virksomheter.

Her vil det være mulig å spare beløp på mangfoldige titalls millioner kroner, kanskje så mye som 100 millioner kroner per år.

Giæver ser for seg at hurtigrutevirksomheten samles i Tromsø. I dag har ikke Narvik hurtigrute anløp og det er ikke naturlig å samle den virksomheten der. Hurtigbåt og lokaltrafikk vil kunne ha Narvik som et naturlig administrasjonssted. Narvik er dessuten et kommunikasjonsmessig knutepunkt med tilgang til båt, vei, tog og fly transport. Nor Cargo der OVDS/TFDS til sammen eier 67 prosent, har dessuten en stor administrasjon i

MYE DAUKJØTT: Med parallelle organisasjoner gjøres det mye dobbelt arbeid i OVDS og TFDS. Hvor mange penger må selskapene tape før det gjøres noe med denne vanvittige situasjonen spør Ola O.K. Giæver jr..

Trondheim som like gjerne kan ligge i Narvik som Trondheim.

Få inn profesjonelle eire - For at modellen skal la seg gjennomføre må banker og offentlige eiere gi slipp på aksjene sine, fortsetter Giæver. –Når eksempel vis Nordlandsbanken eier 20 prosent i OVDS og OVDS samtidig er en av Nordlandsbankens største eiere, betyr det at aksjene er ”parkert” og en ledelse uten handlekraft risikerer å bli sittende selv i en krisetid når handling absolutt er påkrevet.

Tiden er forbi da offentlig eie var viktig for å sikre et akseptabelt transporttilbud. Giæver stiller derfor spørsmål med hva Troms Fylkeskommune skal med nesten 20 prosent av TFDS. Og videre hva fattige Narvik kommune skal med 13 prosent i OVDS. Tviholder de på aksjene for å sikre admini-

strasjonsstyre og at selskapene får tilskudd til nye hurtigruteskip?

- Det finnes ingen grunn til at fattige kommuner og fylkeskommuner som mangler penger til primær oppgaver, ikke selger seg ut og overlate jobben til profesjonelle aktører, sier Giæver jr.

Uansvarlig - I fjor gikk OVDS og TFDS de facto med underskudd om en skreller bort spesielle tiltak som ble iverksatt for å ”pynte” på regnskapstallene, sier Giæver. – Jeg sikter blant annet til omklassifisering av aksjer OVDS eier i Nordlandsbanken. Dette var kun regnskapsmessig triksing, som gir mange millioner i gevinst.

TFDS utelot på en elegant måte tapssluket Nor Cargo. Et selskap som de facto går med underskudd skal etter min mening ikke gi utbytte. Jeg finner det direkte uansvarlig av styret å foreslå å

tappe kassen i et selskap som går i minus og der en har store investeringer som står for tur.

OVDS har allerede signalisert at det blir underskudd inneværende år. Selv med betydelig statlig støtte kan det bli vanskelig å betale regningene fremover. Det blir neppe mye hjelp å hente fra Nor Cargo Gruppen som heller ikke tjener penger.

- Nor Cargo har hittil vært organisert som et villnis av K/S’er og andre typer selskaper. Måten Nor Cargo har vært organisert på har primært hatt to funksjoner, sier Giæver. - For det første har det sørget for at ingen utenom de få på innsiden skal vite hvordan det faktisk går. Videre er modellene laget for å spare store skattebeløp og få tilskudd, ikke for å drive fornuftig forretningsvirksomhet.

Med økonomisk tilbakegang og krise, er det tid for å de store håndgrep. I oppgangstider hvor alt går fremover og alle spiser indrefilet og drikker rødvin, er det ikke mulig. Nordlandsbanken står foran store tap, spesielt innen fiske- og oppdrettsnæringen! Det kan være det som skal til for at de strukturelle endringer skal være mulig å gjennomføre. Ola O.K. Giæver jr. har med dette utfordret ”establishment” i nord-norsk næringsliv.Og før dette NæringsRapport var trykket er altså fusjonsforhandlingene mellom TFDS og OVDS i gang. ■ Knut Ørjasæter koerjasa@online.no

NæringsRapport Nr. 5-2001

STATENS

41

VIRKEMIDDELBRUK

Disse får SND-penger Etter at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) åpnet for offentliggjøring av administrative vedtak om tilsagn, vil Næringsrapport i hver utgave bringe journalen for Nord-Norge.

SND-journalen inneholder i store trekk tilskudd til næringslivet i Nord-Norge. I noen tilfeller er det også risiko og lavrisikolån. Det

fremgår av journalen.

Vi vil også følge opp enkelte prosjekter med ytterligere beskrivelse, enten det gjelder nyetableringer av bedrifter, eller spennende utvikling for eksisterende bedrifter.

Tilsagn SND Nordland Fra 1/8-1/11-2001 NORDLAND FYLKESKOMMUNE, distriktsutv.tilskudd 300000. STIG ARE PEDERSEN, inv.tilskudd 500000. HORN'S SLAKTERI AS,inv.tilskudd 500000. DAG IVAR KNUTSEN AS,inv.tilskudd 50000.

KRISTOFFERSEN INVEST AS,inv.tilskudd 500000 og gr.finansieringslån/flåte 7500000. BRØDRENE SÆTHRE AS, gr.finansieringslån/flåte 3100000. VELOMAR AS, distriktsutv.tilskudd 300000. RUBIN, distriktsutv.tilskudd 660000. BRØDRENE BAKKEN AS, gr.finansieringslån/flåte 750000. RØSTNESVÅG FISKEINDUSTRI AS, lavrisikolån 2000000. ARCTIC SHELL AS, inv.tilskudd 470000 og risikolån 500000. BINDAL SKJELL AS, inv.tilskudd 165000.

BINDAL SKJELL AS, risikolån 350000.THORLEIF SIVERTSEN, gr.finansieringslån/flåte 200000. STEINESJØEN EGNESENTRAL AS ,inv.tilskudd 300000. SKJELLSERVICE AS, inv.tilskudd 50000.

BOTNFJORD SKJELL AS, inv.tilskudd 137500 og risikolån 137500.

FLATØY HAVFRUKTER AS, inv.tilskudd 85000 og risikolån 85000.

MOSKENES TORSK AS, inv.tilskudd 180000 og gr.finansieringslån/flåte 5500000. LOFOTPRODUKT AS, inv.tilskudd 1500000 og risikolån 1500000. VIKTOR STENSEN, gr.finansieringslån/flåte 7500000. TROND STORÅKER, gr.finansieringslån/flåte 250000. FISKERINÆRINGENS LANDSFORENING, Tromsø,distriktsutv.tilskudd 230000. KRISTIANSENS REDERI AS, gr.finansieringslån/flåte 300000. MARITEX AS, distriktsutv.tilskudd

1500000. HAALOGALAND MARINE RESSURSER AS, INV.TILSKUDD 732000 OG RISIKOLÅN 732000. UTFLESA AS, GR.FINANSIERINGSLÅN/FLÅTE 800000. PETTER JENSEN, GR.FINANSIERINGSLÅN/FLÅTE 160000. TOMMA KVEITE AS, distriktsutv.tilskudd 110000. ARCTIC SHELLFISH AS, distriktsutv.tilskudd 380000 og inv.tilskudd 295000. VÅGAN PELAGISKE AS, inv.tilskudd 7000000, risikolån 12000000 og lavrisikolån 15000000.VÅGAN PELAGISKE EIENDOM AS, lavrisikolån 27000000. KUNNSKAPSSENTERET I GILDESKÅL, distriktsutv.tilskudd 150000. NORDLANDSFORSKNING, distriktsutv.tilskudd 300000.

VETERINÆRTJENESTEN FOR HAVBRUK,,distriktsutv.tilskudd 350000.

SJØLIV AS, gr.finansieringslån/flåte 300000. OVE PEDERSEN, gr.finansieringslån/flåte 300000. MYRE KYSTDRIFT AS, inv.tilskudd 150000, gr.finansieringslån/flåte 1350000. NORKVEITE AS, inv.tilskudd 280000, distriktsutv.tilskudd 617000. SKOGSØYVÆRING DA, gr.finansieringslån/flåte 1850000. KURT-ROGER MYKLEBUST, gr.finansieringslån/flåte 800000. FISKCENTRALEN AS, distriktsutv.tilskudd 100000. MILIAN GRØNNING, gr.finansieringslån/flåte 100000. ÅSMUND SIVERTSEN, gr.finansieringslån/flåte 1000000.HANS EINAR PETTERSEN, distriktsutv.tilskudd 110000. NIKKEL OG OLIVIN AS,,distriktsutv.tilskudd 300000. BACKWINDER AS,

distriktsutv.tilskudd 400000. NORGESVINDUET SVENNINGDAL AS, distriktsutv.tilskudd 80000. AS BLEIKVASSLI GRUBER, distriktsutv.tilskudd 90000. UNITEK A/S, distriktsutv.tilskudd 200000. RANA UTVIKLINGSSELSKAP AS, distriktsutv.tilskudd 300000. EGIL A. SLETTENG, distriktsutv.tilskudd 130000.

Lofotakvariet AS, distriktsutv.tilskudd 170000. STAMSUND EIENDOMSUTVIKL. AS, inv.tilskudd 800000. ZALARIS BUSINESS, inv.tilskudd 1750000, distriktsutv.tilskudd 700000 og risikolån 2500000. DELITEK AS,,distriktsutv.tilskudd 160000 BOLGA EIENDOM AS, inv.tilskudd 350000. BOLGA GARNSERVICE AS, inv.tilskudd 50000 og distriktsutv.tilskudd 50000.SB ROTASHAKE AS, risikolån1500000. MOSJØEN TRELAST AS, inv.tilskudd 700000 og distriktsutv.tilskudd 150000. MULTINETPARTNER AS, inv.tilskudd 500 og distriktsutv.tilskudd 200000. SALTDALSVERFTET AS, distriktsutv.tilskudd 210000. TYSFJORD NATURFESTIVAL OG NATUROPPLEVELSER AS, distriktsutv.tilskudd 300000. VISTHUS RORBUCAMPING AS, inv.tilskudd 200000. NARVIK NÆRINGSFORUM AS, distriktsutv.tilskudd 275000. MARECOM AS, distriktsutv.tilskudd 50000. BODØ INSTALLASJON AS, distriktsutv.tilskudd200000.

HØGSKOLEN I NARVIK, distriktsutv.tilskudd 60000. ITICKET AS, distriktsutv.tilskudd 35000.

Tilsagn SND Troms Fra 1/8-1/11-2001 AKSEL HANSEN AS, Senjahopen, 130 000, distriktutv.tilskudd.

NORSUPPORT AS, HARSTAD, 255000, distriktutv.tilskudd. FALL STOP AS, Finnsnes, 135 000, inv.tilskudd. HENRY JOHANSEN AS, VENGSØY,100 000, inv.tilskudd. FRANK-ARNE HANSEN, KVALØYSLETTA, 400 000, grunnfinansierinslån/flåte. AS NORDKLIMA, TROMSØ , 144000 og 15000, distriktutv.tilskudd og inv.tilskudd. FREDRIK JOHANSEN, TROMSØ, 46000, etableringsstipend. SILJA SKOGLUND, TROMSØ, 117000, etableringsstipend. ANITA WEBER, TROMSØ, 91000, etableringsstipend SUSANNE MAJ KIRCHBERGER, TROMSØ, 102000, etableringsstipend. TRECOS AS, TROMSØ, 385000, distriktutv.tilskudd. HALTI NÆRINGSHAGE, STORSLETT, 509000, inv.tilskudd. GRAFISK NORD AS, FINNSNES, 120000 og 20000, inv.tilskudd og distriktutv.tilskudd. TOSLAB AS, TROMSØ, 130000, inv.tilskudd. SPECTARE AS, BARDUFOSS, 30000, distriktutv.tilskudd.

OBEXCODE AS, TROMSØ, 800000, etableringsstipend-INK. MARTINSEN BIL OG LAKK, OLDERDALEN, 78000, inv.tilskudd.

PLOTSATSING MARINE ARTER, FINNSNES, 200000, distriktutv.tilskudd 703. CINDER AS, LYNGSEIDET, 56000 og 20000, distriktutv.tilskudd og inv.tilskudd. REISAMAT HERMOD LARSEN, SØSKJOSEN, 75000, distriktutv.tilskudd 703. PER GRANLI, NORD-LENANGEN, 600000, grunnfinansierinslån/flåte. STRAUMVANG AS, ENGENES, 300000, grunnfinansierinslån/flåte. NORD-KVALØY AS, TROMSØ, 2600000 og 640000, grunnfinansierinslån/flåte og inv.tilskudd. VIDAR PEDERSEN, KROKELVDALEN, 20000,

distriktutv.tilskudd 703. PILOTSATSING MARINE ARTER V/ UTVIKLINGSSENTEREt, 300000, distriktutv.tilskudd. VINN, NARVIK, 11000, distriktutv.tilskudd. HUGO HANSEN, TROMSØ, 20000, distriktutv.tilskudd. JØKELFJORD EDELFISK AS, JØKELFJORD, 400000 og 535000, inv.tilskudd og risikolån. SALANGSDALEN SUS, BARDU, 177000, distriktutv.tilskudd. JUPITER SYSTEM PARTNER AS, TROMSØ, 195000, distriktutv.tilskudd. IBESTAD MEK. VERKSTED AS, HAMNVIK, 616000, 269000 og 85000, distr.utv.tilskudd/verft, risikolån og inv.tilskudd/Verft. IBIS IKT AS, TROMSØ, 980000, tilskudd til off. forsknings- og utv.kontrakter-T FISKERIFORKNING AS, TROMSØ, 225000, distriktutv.tilskudd.GØRIL ELISE HENRIKSEN, ARNØYHAMN, 126000, etableringsstipend. NORFICO CONSULT AS, TROMSØ, 24000, distriktutv.tilskudd. VILLMARKSFISK AS, BARDU, 1450000 og 1100000, inv.tilskudd og risikolån. PERSPEKTIV MILJØ& RESSURSUTVIKLING, 60000, distriktutv.tilskudd. GUNNAR A. OLSEN, TROMSØ, 20000, etableringsstipend. ARNE SAMUELSEN, VADSØ,51000,etableringsstipend. SND TROMS, TROMSØ, 400000, distriktutv.tilskudd. BIOFORM AS, BRØSTADBOTN, 85000, utv.tilskudd. NORUT SAMFUNNSFORSKNING, TROMSØ, 278000, distriktutv.tilskudd. REISELIVSBEDRIFTENES LANDSFORENING, TROMSØ, 150000, distriktutv.tilskudd. PETROLEUM NORD, TROMSØ, 280000 og 120000, distriktutv.tilskudd og inv.tilskudd/Verft. JANS TREPRODUKTER, FINNSENS, 350000 og 750000,inv.tilskudd og risikolån. RAMFJORD CAMPING, RAMFJORDBOTN, 200000 og 300000, inv.tilskudd og risikolån. HålOGALAND ETABLERERFORUM,

HARSTAD, 100000, etableringsstipend/oppfølging. KENT-BJØRNAR HANSEN, BRØSTADBOTN, 100000, etableringsstipend. INSPIRA 001, C/O MARIANNE TELLE, TROMSØ, 25000, distriktutv.tilskudd.

SKARETFISK AS, LAUKSLETTA, 1000000, lavrisikolån. KRÆMER LØKSFJORD AS, TROMSØ, 680000, inv.tilskudd. SEA PRODUCTS AS, TROMSØ, 150000 og 300000, inv.tilskudd og distriktutv.tilskudd oppstart. PETTER BERG AS, HUSØY, 1000000, grunnfinansierinslån/flåte. HOTELL MARITIM SKJERVØY AS, 54000, distriktutv.tilskudd. KVENDRAKTHÅNDVERKERNE, MOEN, 351000, distriktutv.tilskudd. AVIKOM AS, TROMSØ, 290000 800000, distriktutv.tilskudd og risikolån. KARLSEN DYKKERSERVICE, FURUFLATEN, 83200, E-DENT. FJORDSMOLT AS, GROVFJORD, 318000, distriktutv.tilskudd. MJOSUND AS, SENJAHOPEN, 3770000, grunnfinansierinslån/flåte og inv.tilskudd. JAN EDWARD THYHOLDT REIBO, STORSLETt, 150000, etableringsstipend. TORFINN LUNDBERG, TROMSØ, 300000, grunnfinansieringslånn/flåte.TROMS FYLKESKOMMUNE, PLAN OG NÆRINGSETATEN, 885000, etableringsstipend/oppfølging. VERKSTEDLABORATORIET, HARSTAD, 176000, distriktutv.tilskudd. ITET INTERAKTIV AS, TROMSØ, 110000, tilskudd til offentlige forsknings-og utv.kontrakter. JAN NORMANN KALRSEN, TROMSØ, 68000,etableringsstipend. NOFI TROMSØ AS, TROMSØ, 1000000, risikolån. INVENIA INNOVATION AS, TROMSØ, 700000, etableringsstipend-INK 750. DYRØY ENERGI AS, BRØSTADBOTN, 450000, 450000 og 150000, inv.tilskudd, risikolån og distriktutv.tilskudd.

Tilsagn SND Finnmark Fra 1/8-1/11-2001 TOM FREDRIK DAHL, 9015 TROMSØ,98000,Bedriftsutviklingstilskudd. BÅTSFJORD OPPLÆRINGSSENTER AS, 9991 BÅTSFJORD,100000,Bedriftsutviklingstilskudd.VARANGERFRAKT AS, 9935 BUGØYNES,76500,Bedriftsutviklingstilskudd . NORDKAPP VEL AS, 9751 HONNINGSVÅG,444000,Investeringstilskudd. SØRNES ELEKTRO AS, 9991 BÅTSFJORD,105000, Bedriftsutviklingstilskudd Nils Nils Nilssen Eira og Kirsten Anna B. Eira, 9525 Maze, 91000, Bedriftsutviklingstilskudd.BRUM BRUM ADVENTURE AS, 9700 LAKSELV,200000 og 302000,Risikolån og Investeringstilskudd. BRENNINGEN AS (SUS), 9713 RUSSENES, 500000, Grunnfinans.lån-flåte. KARASJOK OPPLEVELSER AS, 9730 KARASJOK, 382000, Bedriftsutviklingstilskudd. WENCHE HANSEN, 9620 KVALSUND,72000,Bedriftsutviklingstilskudd. RØGNES AS, 9690 HAVØYSUND, 3.500.000, Grunnfinans.lån-flåte.

FUXITE AS, 3107 BARKÅKER(KAUTOKEINO), 250000, Bedriftsutviklingstilskudd. FUXITE AS, 3107 BARKÅKER (KAUTOKEINO), 100000, Investeringstilskudd. ALFRED JOHNSEN, 9750 HONNINGSVÅG, 150000, Bedriftsutviklingstilskudd. BYGG & INDUSTRISERVICE AS, 9990 BÅTSFJORD, 133000 og 180000,Bedriftsutviklingstilskudd og Risikolån. EIVIND FAGERHEIM, 9595 SØRVÆR, 495000, Grunnfinans.lånflåte. RAYMOND ROSSVOLL, C/O ØKONOMISERVICE H.FEST AS, 9615 HAMMERFEST,350000,Grunnfinans.lån-flåte.

ROBIN JULIUSSEN, 9512 ALTA,137000, Bedriftsutviklingstilskudd . SMUK NESSEBY AS, 9820 VARANGERBOTN, 76000 og 60000, Investeringstilskudd og Bedriftsutviklingstilskudd. HAMMERFEST FISKERIFORUM, 9615 HAMMERFEST,134000,Bedriftsutviklingstilskudd. ROALD E. OG LARS G. HANSEN, 9800 VADSØ,75000,Bedriftsutviklingstilskudd. RUNAR WAGELID, 9960 KIBERG,1.066. 000 og 608.200,Grunnfinans.lån-flåte og Investeringstilskudd. SUS V/FRODE LYNGEDAL, JONNY PEDERSEN OG TOR PETTER KROGH, 9790 KJØLLEFJORD, 1.550.000, Grunnfinans.lån-flåte. ACTIV IDE AS V/ROLF LIBAKKEN, 9991 BÅTSFJORD , 178000, Bedriftsutviklingstilskudd. FORFABRIKK AS (SUS), 9990 BÅTSFJORD, 150000, Bedriftsutviklingstilskudd. KVITNAKKEN AS, 9790 KJØLLEFJORD, 2.250. 000,Grunnfinans.lån-flåte. NYMODENA AS, 9763 SKARSVÅG, 1.730. 000, Grunnfinans.lån-flåte. AURORA LANDSKAP AS, 9511 ALTA, 340000, Bedriftsutviklingstilskudd. PORSANGER ARRANGEMENT, 9700 LAKSELV, 284000, Bedriftsutviklingstilskudd.

HAVØYSUND FISK & INDUSTRI AS, 9690 HAVØYSUND,2.000. 000, Risikolån. ISHAVSSMOLT AS, 9740 LEBESBY, 276000, Bedriftsutviklingstilskudd. BAREL AS, 9917 KIRKENEs, 369000, Bedriftsutviklingstilskudd. STIG MEYER, 9600 HAMMERFEST, 533.884, Grunnfinans.lån-flåte. MARKEDSDIAGNOSE AS, 9700 LAKSELV, 73000 og 70000,Investeringstilskudd og Bedriftsutviklingstilskudd. CATO ANDRE VESTGÅRD, 9590 HASVIK, 400000, Grunnfinans.lån-flåte. BÅTSFJORD OPPLÆRINGSSENTER AS, 9991 BÅTSFJORD, 50000, Bedriftsutviklingstilskudd.

GURO LERSTØL, 9845 TANA, 46000, Distriktsutviklingstilskudd – etablering med ny teknologi. RITA N WEST, 9600 HAMMERFEST, 200000, Grunnfinans. lån-flåte. FINNMARK HOTELLFORENING, 9700 LAKSELV, 87000, Bedriftsutviklingstilskudd. HASVIK KOMMUNE, 9593 BREIVIKBOTN, 106000, Bedriftsutviklingstilskudd.

NORENCO AS, 9500 ALTA, 145000, Bedriftsutviklingstilskudd. TORSTEIN BJERKÅS, 9513 ALTA, 456000, Bedriftsutviklingstilskudd. RØGNES AS, 9690 HAVØYSUND, 500000, Grunnfinans.lån-flåte.

STERNER VANNBEHANDLING • Filtrering

• Vannluftere

• Alarmanlegg

• Oksygenregulering

• Diffusorer

• Oksygenanlegg

• Oppvarming

• Kjemidosering

• Overvåking

• Måleteknikk

• UV/ozon desinfeksjon

Hydrotech Filteranlegg Trommelfilter

Skivefilter

En skånsom og effektiv uttransport av partiklene er nødvendig for å oppnå høy rensingseffekt.

Hydrotechs unike konstruksjon av filterelementene muliggjør dette.

Skivefilterets kompakte konstruksjon innebærer 2-3 ganger så stort filterareal sammenlignet med et trommelfilter med samme ytre dimensjoner. Dette medfører at Hydrotech Skivefilter er et fordelaktig alternativ ved gjenbruk og etterpolering av avløpsvann, finfiltrering av råvann eller andre bruksområder derman behøver ett lite arealkrevende filter med fin filteråpning og stort filterareal

Oxyguard overvåking og måling Oxyguard, PLS system Måling av oksygenoppløsning, temperatur og Ph med hvilken som helst spenningsparameter fra måleinstrumenter med 4 - 20 mA utgang. Utvidbare muligheter, datalogging, kontroll, etc. 64 kanaler for standar unit. Dataprogram for tilkobling til PC. Brukes bl.a. for individuell oksygenregulerer i fiskekar.

Oxyguard Handy kommer i 4 ulike typer.

Alpha, Beta, Gamma og Delta for å passe alle behov.

Pålitelige og vanntette håndinstrumenter med hurtig avlesning Handy Delta er en ny modell med loggefunksjon og lagringsfunksjon for måledata.

http://www.sterner.no

Kontakt oss for ytterligere opplysninger vedrørende vårt utstyrssortiment!

Hovedkontor Anolitveien 16 P.O.BOX 534 N.1401 SKI Tel.: + 47 64 85 94 00 Fax: + 47 64 85 94 10 sterner@sterner.no

Avd. Nord-Norge Avd. Bergen Boks 464 Osvegen 127 N-8370 Leknes, N 5050 Nestun Tel.: + 47 55 92 94 04 Tel.: + 47 76 06 41 45 Fax: + 47 55 10 38 05 Fax: + 47 76 06 41 46 jrbergen@online.no kolse@online.no

NæringsRapport Nr.5-2001

TRANSPORTMARKEDET

42

TFDS & TIRB:

Muligheten åpner seg Ledelsen i TFDS og TIRB har flere ganger prøvd å få til et sterkt og slagkraftig rutebilsselskap med base i Troms, senest for i underkant av tre år siden. Men de har ikke klart å lykkes.

Nå er de viktigste hindringene borte.

Den første viktige hindringen forsvant i oktober da det ble det kjent at Posten offentliggjorde overtagelse av halvparten av Linjegods. Aksjene ble kjøpt av Transportinvest som på sin side

reduserte eierandelen fra 67 til i underkant av 17 prosent. TIRB er nest største eier av Transportinvest med 10 prosent av aksjene.

TIRBs Linjegods tilknytningen forsvinner Den nære tilknytningen TFDS har til Nor Cargo og TIRBs ditto tilknytning til Transportinvest/Linjegods har vært en av de viktigste hindringene til et tettere samarbeid mellom TFDS og TIRB. Nå er denne hindringen kraftig redusert og tilnærmet borte gjennom Transportinvests kraftige reduserte rolle i Linjegods. Posten er forøvrig også aksjonær i Transportinvest med i underkant av 10 prosent etter at selskapet overtok NSBs bildivisjon for gods.

Kort tid etter at avtalen mellom Posten og Transportinvest behandlet formannskapet i Tromsø kommune salg av asker i TIRB og Tromsbuss. Kommunen trenger sårt penger og det virker nå som det er politiske mulig å få til et salg av aksjer i de to rutebilselskapene. I første omgang er det tale om å selge kommunens 13

prosent i TIRB og en nedsalg fra 80 prosent til 51 prosent i Tromsbuss. Sparebanken NordNorge Securities har gjort en vurdering av aksjenes verdi og kommet frem at et salg som ovenfor bør kunne gi nær 35 friske millioner kroner til en slunken kommunekasse.

Rutebilnæringen sliter med pressede marginer. Det har derfor lenge ligget i kortene at det må skje en samordning av rutebilselskapene i Troms-regionen. Tromsbuss er et av selskapene som sliter. Selskapet tapte over 4 millioner kroner i fjor før ekstraordinære poster.

TFDS eier allerede 10 prosent av Tromsbuss og er dessuten engasjert i rutebil gjennom 45 prosent av aksjene Senja Bilruter.

Det er grunn til å tro at flere enn TFDS vil være interessert i kommunens aksjer. Nordtrafikk Gruppen har tidligere vært inne i bildet når salg av TIRB og Tromsbuss aksjer har vært fremme.

Utfordrer Nor Cargo Nor Cagro er Norges desidert største transportbedrift med 4,2

milliarder kroner i omsetning. Det som skjer rundt Posten/Linjegods og NSBs tidligere bildivisjon for gods er i ferd med å utfordre Nor Cargos posisjon. Utviklingen bør skremme eierne i Nor Cargo – dette betyr hardere konkurranse i markeder der Nor Cargos ledelse lenge har hatt store problemer med å tjene penger. Utviklingen etter det som skjedde i New York etter 11. september gjør det neppe enklere for Nor Cargo å komme i pluss.

Gruppen rundt Posten/Linjegods har også et nært samarbeid med den internasjonale transportgiganten Schenker/BTL International.

Blir det til at TFDS får overta aksjer i TIRB vil det neppe gå lang tid før aksjene i Transportinvest og kjøreoppdragene for Linjegods forsvinner. I stedet vil Nor Cargo etter all sannsynlighet bli ny samarbeidspartner for TIRB. NæringsRapport har lenge tatt til orde for en omstrukturering og ett tettere samarbeid mellom aktørene i nord-norsk rutebil og tranport næring. Nå ser det endelig ut til at noe kan skje. ■

Rutebilnæringen i Troms:

Fortsetter som før Fra og med neste år var det mulig for fylkeskommunene å legge ut alle rutebil oppdrag på anbud.

Det skjer ikke i Troms, der har alle de store rutebilselskapene fått fortsette som før innen for sine geografiske områder.

Troms fylkeskommune har fremforhandlet avtaler med TIRB, Senja bilruter, Tromsbuss og Nordtrafikk gruppen for en treårsperiode med virkning fra 1. januar neste år. Avtalene er forløpig ikke signert, men etter det NæringsRapport erfarer er signeringen kun en formalitet som gjenstår.

- Vi kan ikke gå inn på avtalens detaljer, sier Martin Eliassen i TIRB. - Men den innebærer at vi som har drevet med rutebilkjøring i Troms stort sett beholder oppdragene i våre respektive områder.

I rutebilnæringen har det vært et problem at økte drivstoffkostnader tidligere ikke NæringsRapport Nr. 5-2001

har vært kompensert fullt ut i avtalene med fylkeskommene, blir det ivaretatt i den nye avtalen?

- Det er umulig å ta med alle eventualiteter i en avtale,

sier Eliassen. – Men jeg kan si såpass at endringer i drivstoffkostnadene er bedre ivaretatt enn tidligere. ■

MODEN: Tiden begynner å bli moden for å få til en samordning av rutebilbransjen i Troms.På bildet sjefen for TIRB, Martin Eliassen.

Nord-Norges annonsepakke!

11 nettaviser og 13 papiraviser enklere - rimeligere - og mer effektivt.

www.nns.no Nord-Norge Samkjøringen, tlf 77 01 80 80

Norsk Scania AS Region Nord Norsk Scania AS er salg og service-organisasjonen for Scania-produkter og tjenester i Norge. Region Nord består av 13 anlegg spredt over hele Nord-Norge fra Mosjøen til Kirkenes. Gjennom denne organisasjonen tilbys kunder samme tilbud, service og tjenester over hele landet.

Våre produkter og tjenester er: • Scania lastebiler fra 15 tonn og oppover med motoreffekter fra 220 til 580 hk • Scania busser for by-, forstad-, ekspress- og turisttrafikk og fra 220 til 420 hk • Scania marine- og industrimotorer med effekter fra 200 - 800 hk • brukte Scania lastebiler og andre merker samt utstyr til disse • diverse utstyr som brukes sammen med våre produkter som påbygg, dekk, lys, kjøleaggregat, kraner, tilhengerfester, etc.

Du finner oss på følgende steder:

Norsk Scania AS Region Nord AVD. KIRKENES: tlf 78 99 62 90, fax: 78 99 62 99 AVD. ALTA: tlf: 78 43 42 66, fax: 78 43 65 86 AVD. LAKSELV: tlf: 78 46 52 99, fax: 78 46 52 80 Avd. Tromsø: tlf: 77 75 63 50, fax: 77 75 63 60 Avd. Bardufoss: tlf: 77 83 89 00, fax: 77 83 89 04 Avd. Narvik: tlf: 76 92 35 80, fax: 76 92 35 99 Avd. Harstad: tlf: 77 06 49 40, fax: 77 06 49 49 Avd. Sortland: tlf: 76 11 10 70, fax: 76 11 10 90 Avd. Leknes: 76 06 41 11, fax: 76 08 19 57 Avd. Fauske: tlf: 75 60 13 00, fax: 75 60 13 01 Avd. Bodø: tlf: 75 58 68 90, fax: 75 58 68 99 Avd. Finneidfjord: tlf: 75 19 59 00, fax: 75 19 59 20 Avd.Mosjøen: tlf: 75 17 40 40, fax: 75 17 40 42

• Kort- og langtidsutleie av lastebiler • Service og reparasjon av dieseldrevne kjøretøyer Norsk Scania AS har oppnådd en sterk markeds-posisjon i Norge gjennom konsentrasjonen om salg og service av Scania produkter og tjenester for tyngre transporter av gods og passasjerer på vei. Dessuten har Norsk Scania AS salg og service av Scania marine- og industrimotorer.

For ytterligere informasjon kontakt.

Norsk Scania AS Postboks 5053, 9283 Tromsø , Tlf: 77 75 63 50 - Fax: 77 75 63 70

NæringsRapport Nr.5-2001

DISTRIKSPOLITIKK

44

Stor lokal tro på næringshagene - Vi håper på at Næringshagen i Målselv skal bli et viktig bidrag til å motvirke de negative konsekvensene som vil følge av de store omstillingene innen Forsvaret – og sikre at vi som en distriktskommune i nord makter å få vår del av moderne kunnskapsarbeidsplasser, sier daglig leder for Næringshagen i Målselv, Kjetil Fosli.

Målselv er et av sju steder i landsdelen som nå har fått etablert næringshager – og tre nye er under etablering.

-because the world is a tough place

I samarbeid med lokalt næringsliv i distriktskommuner rundt om i landet har SIVA (Selskapet for industrivekst) de siste to årene fått etablert 20 næringshager, og i en fersk rapport utarbeidet av SIVA selv står det at det viktigste er å la lokalmiljøene være pådrivere for å utvikle sitt eget næringsmiljø. ”Dette har vært med på å gjøre næringshagemiljøene til attraktive investeringsobjekter. Nærmere 70 prosent av aksjekapitalen i Næringshagene er privat, og dette viser at det lokalt finnes en betydelig vilje, engasjement og

ikke minst evne til å investere i prosjekter man har tro på”, fastslås det blant annet i rapporten.

En oversikt viser at den samlede aksjekapitalen i de 20 næringshagene som er etablert totalt er på 13,3 milioner kroner, og at SIVA selv har en andel på nær fire millioner kroner. Det er snakk om sammenslutninger av små bdrifter – med et snitt på 2,3 ansatt pr. bedrift. Bedriftene som går inn i næringshagene har mulighet til å få tilskudd fra SIVA, fylkeskommuner og kommuner.

Samarbeid om anbud Kirkenes Næringshage A/S ble etablert i juni 2000. – Vi har høsta mange positive erfaringer i tida som har gått. Vi har fått til flere konkrete samarbeidsprosjekter mellom bedrifter som er inne hos oss, for eksempel når det gjelder anbud, sier daglig leder for Kirkenes Næringshage, Arnfinn Rognmo.

-Alt kan vel ikke bare være positivt?

-Vi er inne i en konstant utviklingsfase, og vi står stadig overfor nye utfordringer. Jeg velger å bruke det ordet, istedet for å snakke om problemer. Vi har til nå hatt tilhold i det gamle administrasjonsbygget til A/S SydVaranger, og her har det ikke vært plass til alle de 18 bedriftene som nå er inne i næringshagen. Bygget er heller ikke særlig egnet til å

NÆRINGSHAGER: Kirkenes Næringshage er en av sju næringshager som til nå er etablert i Nord-Norge. Tre nye er under etablering.

ivareta den åpne, kreative strukturen vi legger oppe til – så vi arbeider nå for å finne nye, bedre egnede lokaler, sier Rognmo.

Holdningsendring Han sier at det også ligger ei stor utfordring i det å få folk til å innse at samarbeid gir felles fordeler. – Vi har jo vært vant til å operere ”på hvert vårt nes”, så dette handler også om holdningsendringer, påpeker Rognmo.

Han har store forventninger til den videre utviklinga i Kirkenes.

– Vi ser for oss store muligheter mot Russland i tida som kommer; ikke minst med tanke på det som kommer til å skje når det gjelder olje- og gassutvinning. Vi i Kirkenes Næringshage skal nok sørge for at vi gir reellt innhold til det å være ”bruhode mot øst”, fastslår han.

Erstatning for Forsvaret

AcryliCon® industrigulvbelegg Noen oppdrag utført i år; Aarsether Vardø AS Bernt Hansen Eftf. AS Fjord Seafood ASA Skjervøy Fisk AS Melbu Fiskeindustri AS Modolv Sjøseth AS Nils H Nilsen AS Nordlaks Produkter AS Stolt Polar AS

Jernbaneveien 30, 8012 BODØ www.acrylicon.com NæringsRapport Nr. 5-2001

langt mer enn IT-bedrifter: - Vi satser på nytenkning og –skaping også innen primærnæringene, og ut fra det miljø som forøvrig har sterke tradisjoner her i kommunen, påpeker han.

Foruten i Målselv og Kirkenes er det til nå etablert næringshager også i Hammerfest, på Senja, i Lofoten, Sandnessjøen og på Nærøy. Det er videre næringshager under etablering i Vadsø, Nordreisa og Brønnøysund.

En oversikt i SIVArapporten viser at hele 46 prosent av bedriftene som til nå er etablert i landets næringshager faller inn under ”Annen forretningsmessig tjenesteyting”.

I overkant av 13 prosent er databedrifter – mens de resterende fordeler seg over et vidt spekter av småbedrifter. ■

- Ikke bare IT Han understreker at moderne kunnskapsbedrifter favner noe

Geir Johansen geir.johans@c2i.net

Tradisjon og trygghet

tåler mer – varer lengre

• • • • • • • • •

I Målselv står man i ei særstilling – da medlemmene av næringshagen der i juli neste år kan flytte inn i et flunkende nytt bygg på over 6000 kvadratmeter fordelt på tre etasjer på Rustadhøgda. Bygget som nå reises føres opp av SIVA Eiendom, og lokalene skal leies av næringshagen, som foruten SIVA består av 11 lokale aksjonærer. Foreløpig har seks bedrifter tegna kontrakt for innflytting. – Det vil i første omgang gi rundt 30 arbeidsplasser, men i Målselv satser vi selvsagt på å utvide betydelig i årene som kommer. Vi samarbeider nært med lokale og sentrale myndigheter, samt Forsvaret – da vi er utpekt til å bøte på de negative konsekvensene som de store omstillingene i Forsvaret vil få her i vår kommune, sier Kjetil Fosli.

for ivaretakelse og omsetning av kystens ressurser Tlf: 77 66 01 00 9291 Tromsø www.rafisklaget.no

DISTRIKTSPOLITIKK

45

Lager lagånd i landet For den som vil starte næringsvirksomhet eller utvikle eksisterende virksomhet finnes det et utall av offentlige pengesekker der det er mulig å få hjelp og støtte. En av de største pengesekkene tilhører SIVA. SIVA har tradisjonelt vært en viktig støttespiller ved at selskapet har bidratt med investeringer i bygg og anlegg. På denne måten har bedrifter kunnet investere mer penger i utvikling av virksomheten, enn om de måtte investere alt fra egen lommebok.

Eksempelvis har SIVA blitt med som eier av bygg som bedrifter deretter leier til en forholdsvis hyggelig leie sum.

Endret karakter SIVA har endret karakter i løpet av de siste 10 årene. Selskapet har gått fra å være en statlig forvaltningsetat for industrieiendom til bli moderne innovasjons- og investeringsselskap. Dette betyr at SIVA har gått inn for å bidra til å skape miljøer som der bedrifter underbygger hverandre. Dette gjelder spesielt oppbygging av forskningsparker, næringsparker og næringshager. Forandringen har skjedd for å få til en bedre

bruk av ressursene og for å oppnå større resultater.

Næringshagene (se egen sak) har vist seg å bli spesielt vellykket og det er etablert en rekke næringshager på mindre steder der det ikke er grunnlag for tradisjonelle forskningsparker/næringsparker.

SIVAs grunnleggende strategi er å utvikle sterke regionale og lokale verdiskapingsmiljøer i hele landet.

Selskapet har utviklet et omfattende nettverk av innovasjonsselskap som skal legge til rette for og inspirere til nyskaping. SIVA deltar som en engasjert samarbeidspartner for aktive mennesker, bedrifter og lokalsamfunn for å utvikle attraktive næringsmiljø, lønnsom næringsvekst og dermed robuste lokalsamfunn og regioner i hele Norge.

To milliarder investert Siden starten har SIVA investert nær 2 milliarder kroner i bygg og anlegg alene. Av dette beløpet er 530 millioner kroner, eller i underkant av 30 prosent investert i Nord-Norge. NordNorges andel av befolkning og antall sysselsatte er til sammenlikning vel 10 prosent. Landsdelen har med andre ord fått langt mer enn sin proporsjonale andel, men så er også SIVA et tiltak som skal bidra til utvikling av distriktene. Årlig investerer selskapet

mellom 150 og 200 millioner kroner i nye engasjementer.

Nytt investeringsselskap Sammen med SND ble det i oktober i år etablert et nytt stort investeringsselskap som til sammen skal ha fem milliarder kroner i egenkapital. SIVA og SND eier det nye selskapet i fellesskap med 50% hver.

Stortinget bevilget allerede i vår 2,45 milliarder kroner til formålet. Investeringsselskapet skal få inn et tilsvarende beløp fra det private næringsliv. Investeringer skal skje på kommersielle vilkår og selskapet skal være minoritetseier (33,4% - 49%) i såkalte tematiske fond. Meningen er å styrke tilgangen til risikovillig kapital for det nyskapende forskningsbaserte næringslivet.

Det nye investeringsselskapet skal være en langsiktig investor gjennom flere tematiske og bransjerettede investeringsfond som er forankret i nasjonale og regionale fagmiljø. Selskapet skal spesielt fokusere på utvikling av næringslivsområder der Norge allerede har sterke klynger og hvor det er et internasjonalt potensial. Dette gjelder for eksempel maritim, marin, energi, miljø, bioteknologi, helse/ medisin og teknologi/IKT. Fondene kan også investere i utlandet. ■ Knut Ørjasæter koerjasa@online.no

MILJØSKAPER: SIVA skal gjennom sine investeringer bidra til å skape miljøer for næringsutvikling både i distriktene og i mer sentrale strøk. Harald Kjeldstad er administrerende direktør.

Fakta om SIVA • etablert 1968 • statsforetak som eies av Kommunal- og regionaldepartementet • hovedkontor Trondheim • 40 næringsparker i Norge, en i Russland (Murmansk) og en i Litauen • medeier i alle forsknings- og kunnskapsparker (19) i Norge i tillegg medeier i en rekke kunnskapsparker, næringshager og flere venture- og såkornselskaper • medeier i over 70 selskaper • investerer mellom 150 og 200 millioner kroner årlig • utbygget areal ca 425 000 kvm • investeringer 2000: 177 millioner NOK • total balanse 2 milliarder kroner • 40 medarbeidere • nettverksorganisasjon

VESO VAKSINER V Din leverandør av vaksiner og Virkon k S •K Konkurransedyktige priser og betalingsbetingelser • Høy fagkompetanse k • Produsentuavhengig a •

rask og risikofri k forsendelse

Ordretelefon: 800 83 043

Telefaks: 22 46 48 50

www.v w eso.no NæringsRapport Nr.5-2001

KRAFTMARKEDET

46

TK salg mulig:

Bedre sent enn aldri

DE TØFFESTE GUTTA I KLASSEN...

FIAT DOBLÒ CARGO

FIAT DUCATO

FIAT SCUDO

Størst i klassen, og en tøff varebil som tilpasser seg dine ulike transportbehov.

De store bakdørene og den lave innlastingshøyden gjør tilgjengeligheten til det romslige varerommet på 3,2m3 optimal. Fiat Doblò Cargo leveres med en elastisk og bensingjerrig motor der 90% av dreiemomentet oppnås ved 3500 omdr./min.

Funksjonelle Ducato leveres som varebil eller lastebil med lasterom fra 7,5 til 12m, som chassi og dobbel cabin med plan eller som 10-15 seters buss.

Motoralternativene er 1.9 TD (90 hk) eller klassens sterkeste 2.8 TDi (127 hk).

Ducato leveres med de fleste innredninger for alle yrkesgrupper, for eksempel: rørleggere, elektrikere, entrepenører etc.

Moderne varebil med 3 seter og personbilkomfort. Scudo leveres med en rask 1.9 TD (90 hk) motor, og med eller uten sidevinduer. Scudo kombinerer brukervennlighet med en enestående lastekapasitet på 815 kg, arbeidsvolum 4m.

Skyvedøren på siden og brede doble bakdører, kombinert med generøs vidde og lav lastehøyde, gjør inn- og utlastingen meget enkel.

Fiat Scudo leveres med airbag på førerside, servostyring, 3 seter og fargede ruter.

Øk vekten 5kg og senk prisen inntil kr. 40.000,-

Kr. 119.900,levert Oslo

herav MVA Kr. 19.663,-

Ducato kan registreres som lastebil • Er du momspliktig vil du få tilbake all moms • Ingen investeringsavgift • Lavere årsavgift • ABS

Nylig ble det klart at eierne av Troms Kraft har blitt enige om at de skal løse opp på gamle avtaler og at eierne dermed står friere ved et eventuelt salg av aksjer.

Gratulerer, dette skulle bare skjedd for mange år siden.

De siste fem, seks årene har NæringsRapport kjempet for å få eierne av og ledelsene i de nordnorske kraftselskapene til å tenke fremover for å tilpasse virksomheten de dramatiske endringene om har skjedd i kraftmarkedene.

Nå har eierne av Troms Kraft, henholdsvis Tromsø Kommune og Troms Fylkeskommune, sett nytten av å sette opp en eierstrategi. De er blitt enige om at eierne skal stå friere ved et eventuelt salg. Videre signaliseres det at Troms Kraft har et stort potensial for økt verdi for eierne om Troms Kraft inngår et tettere samarbeid eller fusjon med andre.

Vi i NæringsRapport har vært meget sterke talsmenn for tettere samarbeid mellom de store kraftselskapene og aller helst fusjon.

Videre har vi påpekt nødvendigheten av at de offentlige eierne bør tenke på både hva som er best for selskapet på sikt og hva de som eiere skal gjøre for å få anledning til å selge aksjer til en best mulig pris. I korthet kan dette kalles å ha en aktiv eierstrategi.

Nå har Troms Kommune og Troms Fylkeskommune tatt steg i riktig retning, endelig. Videre vil vi gratulere – Det er bedre sent enn aldri! ■

Fra kr. 172.900,levert Oslo herav MVA Kr 27.447,-

AKTIVT EIERSKAP: Endelig har Troms Kommune, her representert ved ordføreren tatt skritt for å drive et aktivt eierskap. Ordføreren heter Hermann Kristoffersen.

Fra kr. 197.900,levert Oslo

herav MVA Kr. 31.399,-

ARBEIDER FOR DEG. Bak Fiat-satsingen står bl.a. Motor Forum (Mitsubishi-forhandlerne). Dette sikrer deg et trygt og fornuftig bilvalg.

FORHANDLERE: ALTA: Henry Hammari AS • ARENDAL: Auto-Car AS • ASKER-BÆRUM: Motor Forum AS • BERGEN: AutoCenteret AS • BERGEN: Bilhuset Kråkenes AS • BODØ: Nymo Bil AS • DRAMMEN: KL Auto AS • EGERSUND: Bil og Mekaniske AS EIDSVOLL: Motor Forum AS • ELVERUM: Motor Forum AS • FAGERNES: Sebu Bil AS • FOLLO: Bilforum Follo AS • FREDRIKSTAD: Motor Forum AS • FØRDE: Autoservice AS • GRUA: Grua Auto AS • HALDEN: Din Bil AS HAMAR: Motor Forum AS HARSTAD Ole Bergans Auto AS • HØNEFOSS: Bilco Hønefoss AS • KONGSBERG: Tronrud Bil AS • KONGSVINGER: Motor Forum AS • KRISTIANSAND: Motor Forum AS • KRISTIANSUND: Erling Winje AS • LARVIK: Motor Forum AS • LILLESTRØM: Motor Forum AS MO I RANA: Antonsen & Krutå AS • LØKKEN VERK: Svinsås Auto AS • MYSEN: Mysen Bil AS • NAMSOS: Bilhuset AS • NARVIK: Sommerseth Bil AS • NOTODDEN: Motor Forum AS • OSLO: Motor Forum AS Skøyen OSLO: Motor Forum AS Abildsø ROGNAN: Rognan Auto AS • SANDEFJORD: Øyans Bil AS • SANDNES: Rovik Auto AS • SANDNES: Motorforum AS • SANDNESSJØEN: Antonsen & Krutå AS • SARPSBORG: Saga Auto AS • SKIEN: Motor Forum AS • SORTLAND: Bilhuset Vesterålen AS STATHELLE: Myrlands Auto AS • STAVANGER: Motor Forum AS • STEINKJER: Auto Fire AS • STRØMMEN: Strømmen Bil AS • TANA: Normaskin Tana AS • TROMSØ: Trondsen Auto AS • TRONDHEIM: Bilcentrum AS • VESTBY: Style Auto AS • ÅLESUND: Sun-Auto AS

www.fiat.no

NæringsRapport Nr. 5-2001

Abonnér på NæringsRapport

NÆR-SLUTTEN

47

WTC, WTO OG VI Så sitter vi her, globalisert, terrorisert og paralysert og ser verden danse etter to B-piloter, bin Laden og Bush. Våre egne herremenn som Hermann K, Ronald R og Kjell M. B. er ikke lenger overlatt til vinglete velgere, men til verdens villmenn.

Det lokale folkestyre er overstyrt av et par flystyrt. Osama, O, George, bind Laden!

Så ser vi det tydelig her i vår lille nordallianse, at vårt liv og virke er mer influert av verden enn av våre egne valg. Ellevte september var ikke bare en spektakulær terrorblink på et par høyhus, men en kjernesmell i hjertet av verdenshandelen. Som storavhengig av eksport er Nord-Norge prisgitt globaliseringen i økonomien. Her hjemme er denne avhengigheten hjulpet fram over tid av de største partiene, og ved spakene sitter nå en liberalistisk regjering, som gjør vår gjensidige avhengighet av verden enda større.

Terrorøkonomien Det var nok allerede begynt å butte mot i verdensøkonomien. Nedstyringen av rentenivået i USA – vestens motor - var klar indikasjon på det. Med WTC-kollapsen aksellererte nedturen. Den beste dokumentasjonen er USAs rentenivå nå, 2 – to – prosent!

Oversatt til våres hverdag kan vi lese det i serien dramatiske nedbemanninger i globale og nasjonale storkonserner. Denne virkeligheten forverres ytterligere av at kolossene på larveføtter tar godt i, for det er pedagogisk go’mat å bruke krisen til å la opinionen ”forstå” at det er ”nødvendig” å sparke flere enn strengt tatt nødvendig. Med terroren som alliert bruker man din og min arbeidsplass til å styre ned utgiftene litt ekstra, når omsetninga stuper.

Her i Norge er eksemplene Kværner-krisen og tapsbombene i Braathens / SAS med tilhørende monopolisering. Færre turer, økte priser. Og verdipapirkrasjet i Kollektiv Landspensjonskasse, som påfører kommunene bratte berg av økte pensjonsutgifter, truer den kommunale service vi betaler

skatt for å få. Dette bråstup har terroren som gasspedal, men motoren er den globale økonomi.

Tvillingsymbolet for den var WTC – søkk vekk.

Vi og WTO Mens dette skrives sitter norsk fiskerinæring og skjelver i Quatar. Blir fisken vår en frihandelsvare? Blir WTO vår verdensallierte murbrekker, der tollmurene skal falle i land som beskytter sitt landbruk og sin disk mot vår fisk? Skal vi kunne selge silda vår direkte til

Europa, eller må den fortsatt innom Polen og returnere derfra til vesteuropa - som polsk.

Og skal stadig mer av norsk torsk ta veien om Kina, fordi den der kan bearbeides for brøkdeler av de utgifter vi bruker på tamilske fiskeindustriarbeidere i Båtsfjord? Det norske og det globale er blitt samme sak, felles sak.

Vi sa nei til det europeiske fellesmarked. Nå sier vi ja til Verdensmarkedet, og vil ha WTO som alliert mot EU. Toll er tull i frihandel, sier vi, og beskytter våre bondevarer så godt vi kan med toll, midt i kampen for vår tollfrihet for fisk.

Kysten trenger WTO, sa adm.dir.

Geir Andreassen i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, før turen til Quatar.

Godt eller galt ?

Det er lite fruktbart å angre når møydommen er vekk. I våre dager er den mest lokale livmor lagt åpen for inntrengere fra alle verdenshjørner. Nå presser vi selv på med

våte drømmer av sprell levende vitalitet fra Barnshavet (som fiskerne kaller det).

Om det er godt eller galt, er nok både og. Vi vinner noe og mister noe.

Det kan bare besvares hvis vi vet hva vi vinner og taper.

Vi vinner markedsadgang hvis Verdens handelsorganisasjon WTO gjør det vi vil. Det er godt for omsetningen i norske selskaper og salgsorganisasjoner. I India vokser befolk-ningen med 18 millioner hvert år. En bit seifilet til hver, og verden er vår. Godt for eksporten er godt for steder der folk har jobb i en eksportbedrift. Det er godt for godstermi-nalene, utskipingshavnene, verdipapirhandelen. Det er godt for aksejeiere.

I alle fall i første omgang.

Men det vil forandre demografien lokalt, - hvor folk bor. Det vil sentralisere landet på tvers og på langs. Hvor utbyttet havner nasjonalt, avhenger av eierskapets adresse. Globali-sering er sentralisering av eierskap. Sentralisering av eierskap gjør Nord-Norge til en ufri leverandør av råvarer og arbeidskraft. Det marginaliserer oss, gjør landsdelen mer til en utkant i verden.

Globaliseringen har konkurransekraft som grunnprinsipp.

Sentralt i konkurranse-kraften står kostnadskutt. Det mest kostnadseffektive er billig bemanning og god infrastruktur. God infrastruktur fins i byer og større sentra. Billigst bemanning kommer av god tilgang på arbeidskraft som kan komme og gå mellom jobber og sjefer. Jo

større byer, jo bedre konkurransekraft. Ser du tegninga?

Globaliseringen er godt for norsk økonomi. Sier de. Men norsk arbeidskraft er bortimot dyrest i verden. Dyr arbeidskraft er det verste som finnes i globaløkonomien. Under disse kjernesannheter ligger en bombe med lunta bar. Fisk fra Malangsgrunnen trenger ikke arbeidere fra Malangen. Med dagens fryseteknikk kan torsken bearbeides i Kina, mye billigere enn i Båtsfjord.

Fraktkostnadene er ingenting mot gevinsten av billig arbeidskraft. I Asia fins muskler i så store mengder at det er en garanti for lav lønn.

Neste stadium Globaliseringen er bare i sitt forstadium. I dette er det fortsatt stor geografisk nærhet mellom eieren av virksomheten og arbeidsplassene i virksomheten. Nå går vi inn i en ny fase, der produksjon og arbeidsplasser i aksellererende grad løses fra eierskapets stol og flyttes dit det er billigst å produsere.

Vi får en ny, verdensomspennende funksjonsfordeling. Eierskap og finansoperasjoner sitter i vesten og tjener penger på billig produksjon og arbeidskraft i øst og sør.

I dette bildet er det fullt mulig å lage et slaraffen-scenario, der vi i vest og nord har gode dager på pengeflytting og fritid, mens de i øst og sør arbeider for oss. En stund. Men det er også et scenario for global katastrofe. Opprør og ufred. Om de rike eller fattige da vinner, er relativt uinteressant. Vi blir alle fattige etterpå, uansett.

Mer enn noen gang trenges klokskap og styring. Liberalisme og mer penger er ikke det viktigste lenger. ■ Arnt Ryvold

AS. ANDENES HAVFISKESELSKAP 8480 Andenes Tlf. 76 11 55 50 - Fax. 76 11 55 60

Vi disponerer ANDENESFISK - ANDENESFISK I - MURMAN ANDENESFISK II - ANDØYBUEN - ANDØYTIND

Datterselskap av NordlandsBanken Moloveien 16, 8002 Bodø

NæringsRapport Nr.5-2001

NÆRINGSRAPPORT I PRESSENS FAGLIGE UTVALG

48

var det en gavepakke, et håndslag til en fattig kompis i Oslo, som kanskje til og med hadde planer om å flytte til Tromsø…Er det rart at boliger blir dyre i Tromsø så lenge det er fritt fram for slike transaksjoner i ren sjørøverstil?”.

Under stikktittelen ”Ikke ulovlig” framgår det at det i dag ikke er ulovlig ”å utføre salgsoppdrag med betydelig egeninteresse både for salget og prisen. Det er jo heller ikke ulovlig å tjene penger i Norge. Men som de sier i Las Vegas: ’Det fødes en hvert minutt’”.

Sammendrag Bladet Næringsrapport brakte i sin 2. utgave i 2001 et oppslag med tittelen ”Å kjøpe skinnet…”. I ingressen står det: ”Et gammelt ordtak sier at en skal ikke kjøpe skinnet før bjørnen er skutt. Dette blåser man av i eiendomsmeglerbransjen. Her selges leiligheter som bare eksisterer på papiret. Det er heller ikke uvanlig at leiligheter i nye prosjekt omsettes flere ganger i løpet av byggeperioden. Og hver gang blir leiligheten litt dyrere.

Ofte blåses det av regler om meglernes egetsalg, eller man bruker forlovere og andre nære venner som formelle kjøpere og selgere”.

I brødteksten framgår det at bladet har fulgt ”et kjøp av leilighet i nybyggefeltet Workinn-marka i Tromsø”. ”Formell selger er Ørjan Nilsen i Oslo, og megler er NOTAR i Tromsø”. Det heter videre at Ørjan Nilsen har kjøpt en leilighet for 1.932.000 av utbyggeren Polarhus, der 50.000 kroner skal innbetales ved kontraktsinngåelse, og resten ved overtagelse. ”Dette er i og for seg ikke uvanlig…Tvilsomt blir det derimot når eiendomsmeglere eller nære venner og forlovere kjøper leiligheter på tegnebrettet, selvfølgelig etter avtale med megleren som ofte er den første som får kjennskap til nye prosjekt, eller på børsspråket: innsideinformasjon. Eller hva kan man si om dette: Ørjan Nilsen i Oslo er tilfeldigvis kompis og studiekamerat med daglig leder Ivar K Nerdal i Notar i Tromsø.

Faglig ansvarlig for Notars meglervirksomhet i Tromsø er Stig Østgaard, advokat i Notarselskapet Codex. Dette triumviratet kan ha hatt en formidabel fortjeneste på omsetningen av denne leiligheten”.

Sak nr. 116/01 Videre framgår det at Nilsen har tjent 456.000 kroner på å selge leiligheten videre, og redaksjonen stiller spørsmål ved hvor pengene har havnet. ”Kanskje var dette et avtalt spill som fant sted mellom gode venner. En meget byrsk Frank Rognsaa i Polarhus as utbrøt overfor Nrapp at dette var en vanlig framgangsmåte som omfattet mange leiligheter. Eller kanskje

NæringsRapport Nr. 5-2001

Tilsvarsrunden Næringsrapport viser til at publikasjonen sterkt har beklaget at klageren ikke ble gitt anledning til å uttale seg, og at dette er meddelt ham. ”Han er også tilbudt den spalteplass han måtte finne nødvendig for eventuelt å imøtegå det han hevder er feil i artikkelen”.

Redaksjonen viser til at journalisten ble utsatt for en ulykke før publiseringen, og ved en intern glipp ”ble det ikke innhentet uttalelser fra andre enn byggelederen”.

Klagen

Sak nr. 116/01

Klageren, advokat Ørjan Nilsen, reagerer på at ”artikkelen gir i klare ordlag uttrykk for at jeg skal ha deltatt i et arrangement hvor Notar Eiendomsmegling angivelig hadde egeninteresse i handelen. Dette er imidlertid fullstendig feilaktig og jeg reagerer særlig sterkt på at journalisten har skrevet artikkelen uten på noe tidspunkt å kontakte meg for å konfrontere meg med det jeg oppfatter som meget grove påstander”.

Klageren bekrefter at han kjøpte en leilighet for 1.9 millioner og solgte den videre for 2.4 millioner. Videre bekrefter klageren at Ivar Nerdal og han er personlige venner, ”uten at jeg kan se hva slags betydning det skulle ha”. Klageren påpeker at han har betalt skatt for gevinsten, og at han kjøpte ”leiligheten på bakgrunn av et prospekt som Polarhus AS hadde fått utarbeidet og som var tilgjengelig for alle som var interessert”. Klageren avviser at Nerdal eller Østgaard kjente til hans kjøp og salg av leiligheten, og anfører at salgssummen på 2.4 millioner kroner ”faktisk ikke var en pris som var fastsatt av undertegnende eller Notar, men en pris som ble fastsatt etter en intens budrunde hvor nåværende eier til slutt la inn det høyeste budet”. Det vises til at en tilsvarende leilighet en tid etter ble solgt for en høyere sum. Klageren viser til at journalisten ville fått disse opplysningene dersom han hadde tatt kontakt, og påpeker at han tok en betydelig risiko ved å kjøpe leiligheten. ”Høsten 1999 hadde jeg ingen garantier for at eiendomsmarkedet skulle stige utover i år 2000. ”Jeg vi be PFU vurdere om artikkelen bryter med Vær Varsom-plakaten både hva angår kildekritikk, saklighet, skille mellom fakta og kommentar samt det faktum at jeg aldri ble gitt noen anledning til å imøtegå de meget sterke beskyldningene som settes frem i artikkelen”.

Redaksjonen anfører at det i reportasjen blir påpekt at klageren ikke har ”gjort noe ulovlig og/eller umoralsk tvilsomt…Men vi vil gjerne understreke at spørsmålet som reises i artikkelen gjelder meglers opplysningsplikt, og ikke om hvorvidt handelen er gjennomført lovlig eller ikke”.

Klageren viser til bladets tilsvar der Næringsrapport har ”innrømmet at de har gjort en feil fordi jeg ikke ble kontaktet i forkant av at artikkelen ble skrevet.

Etter å ha fått mine kommentarer pr. telefon har de da og i vesentlig grad gjennom utkastet til ’forlik’ og trukket tilbake de hentydninger om de mulige ulovlige forhold artikkelen klart beskylder meg for å ha deltatt i. Dette viser klart at om Næringsrapport hadde tatt seg bryet med å kontakte meg i forkant ville denne artikkelen fått en vesentlig annen utforming”.

Næringsrapport viser igjen til at det i den innklagede artikkelen er ”presisert at de omtalte transaksjonene ikke kan sies å være ulovlige etter dagens regelverk…Klageren synes ikke å ha fått tak i artikkelens hovedinnhold.

Det er spørsmålet om megleren, i dette tilfellet Notar i Tromsø har overholdt opplysningsplikten overfor kjøper. Selgeren av leiligheta, Ørjan Nilsen, daglig leder Ivar Nerdal i Notar, Tromsø og Svein Wickstrøm som også er en del av Notar-systemet i Tromsø er nære venner...Det skal være mulig for norsk presse å stille spørsmål ved slike tilfeller: Burde selgerens forhold til megler være opplyst til kjøper?”.

Sak nr. 116/01 Pressens faglige utvalg uttaler Klagen gjelder et oppslag i bladet Næringsrapport, der en navngitt mann settes i et kritisk søkelys i forbindelse med et videresalg av en nybygd leilighet. Klageren, den navngitte selgeren, reagerer på at

Faksimile fra NRAPP 2/01 med oppslaget som ble innklaget til PFU.

han ikke har fått mulighet til å kommentere saken. Klageren mener også at artikkelen på en spekulativ måte antyder at han har deltatt i et ulovlig spill.

Næringsrapport viser til at redaksjonen har beklaget overfor klageren at han ikke ble gitt anledning til å uttale seg, og at han er tilbudt den spalteplass han måtte finne nødvendig for å imøtegå påstandene i artikkelen. Redaksjonen anfører at det tydelig framgår av reportasjen at klageren ikke har gjort noe ulovlig eller moralsk tvilsomt. Bladet understreker at spørsmålet som reises i artikkelen, gjelder meglers opplysningsplikt, og ikke hvorvidt handelen er gjennomført lovlig eller ikke.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: ”De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger”.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at klageren

ikke er kontaktet for samtidig imøtegåelse, og merker seg at Næringsrapport har beklaget dette.

Imidlertid retter ikke dette opp et presseetisk overtramp. Utvalget mener også at Næringsrapport går for langt i sine spekulasjoner om en angivelig lyssky bolighandel.

Utvalget kan ikke se at bladet i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort de sterke antydningene om at klageren og hans venner skal ha beriket hverandre på en tvilsom måte på kjøpers bekostning. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte.

Næringsrapport har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 2001 Catharina Jacobsen,, John Olav Egeland, Odd Isungset, Kari Saastad, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller