NæringsRapport nr. 2 - 2001

Nord-Norges næringsblad

Løssalg kr. 20,-

NR. 2, 2001

Denne utgave: Bygg- og eiendomsmarkedet

Ukjent husleie Det opphetede boligmarkedet i Tromsø skaper mange fantasifulle metoder for å hekte kunder på kroken.

I mange tilfeller er det trolig at kjøpere inngår kontrakter på nye leiligheter i private borettslag som etter 5 til 7 år kan føre til ruin for kjøperen.

Side 4 og 5

HVA KOS TER DEN NE? Med kroner hø andel fell yere. esgjeld sk ulle prisa ntydninge n vært 93 0.000

Bygger Mega-prosjekt

Etter lang tids drift i Midt-Troms klarte parhestene Terje Arnulf Johansen og Bernt Endrerud å klore til seg en betydelig andel av de mange utbyggingsoppgavene i Tromsø. På Tomasjord planlegger Bygg Gruppen as et kjempeprosjekt med rundt 300 leiligheter, butikker og marina.

Kostnadsrammen er på rundt 700 mill. kroner. På bildet økonomisjef Trond Eide.

Side 6

Bodøs lille Thon

Før han var 20 kjøpte Tord Ueland Kolstad (28) sin første eiendom. Det var en leilighet han kjøpte i Bodø. Leiligheten pusset han opp, han fikk ny takst og dermed hadde han nok egenkapital til å gå inn i neste prosjekt. Slik har det fortsatt.

Unge Kolstad har gått fra tilnærmet null i egenkapital for ni år siden, til å ha en netto formue på vel 20 millioner kroner i dag.

Side 31

SYKELØNNSORDNINGEN

2

Døfødt sykelønnsforslag ut for våre medlemmer, sier Ruben Jensen i NESO. Ekstra kostnader på flere hundre tusen er ikke enkelt å takle for små bedrifter.

NESO er naturlig opptatt av forholdene for byggebransjen, og mener at Sandmanforslaget også vil føre til høyere bolig- og generelle byggekostnader som følge av den kraftige kostnadsøkningen for småbedriftene.

Dette vil igjen føre til økt bruk av kontraktører i byggebransjen, og dermed vil floraen av småbedriftene i bransjen være de største taperne - Som representant for småbedrifter, vil vi også påpeke at vi reagerer sterkt på at NHO har støttet dette forslaget, sier Ruben Jensen. Vi stiller spørsmål ved om dette skyldes manglende kunnskaper om småbedriftene eller at det er de store bedriftene som styrer NHO? Fra NHOs

NHO i Nord-Norge velger å parkere all debatt om Sandmannsutvalgets forslag til ny sykelønnsordning. De vil vente til etter høstens valg før de vil diskutere sykelønn.

- Ufornuftig, mener lederen for Nordnorske Entrepenørers Serviceorganisasjon (NESO) Sandmanutvalgets forslag til ny sykelønnsordning har ikke gått upåaktet hen i landsdelens små og mellomstore bedrifter. Fra NESOs kontor i Svolvær kommer det signaler om at den foreslåtte modellen i verste fall vil føre til konkurs for flere av medlemsbedriftene.- Vi ser det slik, at dersom dette gjennomføres, vil det slå ekstra hardt

KURS • KONTROLL•TRUCKER • • • • • •

Truckførerkurs (påbudt) Sakkyndig kontroll (påbudt) Service, reservedeler, utstyr Alle typer trucker Brukttrucker Jekketraller

TA KONTAKT!

Tlf. 77 63 16 11, faks 77 63 96 70 tom-tromsoe@c2i.net Evjenvn. 138, Boks 5225 Tr.d., 9285 Tromsø

JÆGER TRUCKIMPORT AS Info: www.truckimport.no

DETTE GAR IKKE: Ruben Jensen i Neso er lite fornøyd med NHOs innsats isykelønnssaken.

kontorer i Nord-Norge får vi flere svar. Steinar Jensen i Tromsø mener at NHO sentralt har gitt en god høringsuttalelse og at den støttes av Tromsøkontoret - som ikke har engasjert seg så mye i dette utvalget. -Vi mener at det er et godt kompromiss som ligger i flertallsinstillingen, og når det gjelder utgifter for bedriftene, er det mulig å forsikre seg mot sykefravær hele året. Dermed blir ikke den ekstra kostnaden ved den nye modellen så stor.

Erling Fløtten hos NHO i Finnmark har fått henvendelser

fra SMB-medlemmene og mener at det er positive og negative sider i dette forslaget. -Vi har gått inn for det som er flertallsinnstillingen og der slipper vi å betale for de første sykedagene, mens det er klart at det kan bli utgifter ved langvarig sykefravær.

I og med at LO har gått imot dette, ogAP-regjeringen ikke vil ta en debatt, ser vi det slik at det er bedre å ta en skikkelig debatt etter valget, sier Fløtten.

I Bodø sitter Kurt Gjessen Johansen for NHO, og han mener at denne innstillingen er bortimot fredet til etter valget. -Det er helt

Vi ønsker nærmere opplysninger om AHP 1500 vareheiser Navn............................................

Skruedrift.

• Ikke oljesøl eller behov for

• • •

Adr...............................................

ventilering av olje gasser.

Mange plattformstørrelser Tilpasses hele dm.

Max. 150 x 250 cm.

Plassbesparende løsning.

Ikke behov for maskinrom.

Sikkerhet Sikkerhetsdetaljer som på personheiser.

sjakt • -Prefabrikert gir rask og rimelig montering.

Typegodkjente heiser • for drift med og uten fører.

Access er et spesialfirma for heiser og dørautomatikk. Som en av norges ledende heisleverandører tilbyr vi et produktspekter som dekker alle behov på området.

Ta kontakt for nærmere informasjon.

Postnr..........................................

Sted.............................................

Grafisk Form AS, Elverum NRF 34

Robuste norske vareheiser for løftebehov inntil 1500 kg.

AHP 1500

M AS KI N HE RO IS ML ØS

Vi ønsker å bli kontaktet på tlf.................................................

Navn............................................

CC Typegodkjent Personheiser i ny og eksisterende bebyggelse • Vareheiser • Modernisering av heisanlegg • Dørautomatikk • Trappeheiser •

Region Nord-Norge: Access AS, P.b. 616, 8001 Bodø Telefon 75 50 99 02 Telefax 75 50 99 03

Avd. Harstad: Access AS, P.b. 3035, 9498 Harstad Telefon 77 07 70 66 Telefax 77 07 70 67

Fredrikstad • Moss • Larvik • Drammen • Oslo • Tromsø • Trondheim • Verdal • Bodø • Harstad Fabrikk: Access Heisproduksjon AS, Kirkenær Hovedkontor: Access AS, Hamar H-side: http://www.access-gruppen.no E-post: heiser@access-gruppen.no

NæringsRapport Nr. 2-2001

klart et massivt press fra LO som får Arbeiderpartiet til å legge denne innstillingen på is. Vi ønsker ikke å diskutere utvalgets arbeid utover den høringsuttalelsen som er levert.

- De vil med andre ord ha det tyst fram til valget - like tyst som det har vært i prosessen fram til nå, mener Ruben Jensen i NESO. Jeg er skuffet over NHOs innsats i denne saken, som for oss er veldig viktig.■ John Inge Johansen

Sandmannsutvalgets innstilling sier at med en ny sykelønnsordning kan arbeidsgiver betale 80 prosent lønn i de første 16 dagene av en sykemelding.Deretter betaler arbeidsgiveren 20 prosent lønn og resten dekkes av folketrygden. I dag betaler arbeidsgiver 100 % lønn de første 16 dagene mens folketrygden overtar lønnsansvaret (med 100%) etter dette. Med andre ord reduseres inntekten til de som er syke i de første 16 dagene dersom dette forslaget går igjennom, og utgiftene blir høyere ved langtidssykemelding.

LEDERSIDEN

3

Over bekken etter vann Det er trist å se hvordan det har gått med familie-formuen til møbelhandler Jønsson. En kvart milliard kroner bygd opp gjennom generasjoner er i løpet av få år fordunstet på rå aksjespekulasjon! . . Og det verste er at i stedet for å bruke den høyst oppgående og profesjonelle meglerstaben til Arne Johansen & Co i Sparebank1 NordNorge, så har Jønsson som mange andre, latt seg sjarmere av striglete aksje ”selgere” med østlandsdialekt.

Nå er det duket for et oppgjør i rettsalen mellom meglerforbindelsen i Oslo, Norse Securities, og familien Jønsson. Det er likevel høyst usikkert om noe av familieformuen kan reddes. Det vil uansett ta lang tid og bli mange runder i rettsapparatet før familien Jønsson kan se en eneste krone. I mellomtiden vil betydelige beløp fortsette å renne ut i form av advokathonorarer.

Historien Historien som nylig ble avdekket i full bredde i Dagens Næringsliv er kort som følger. Møbelhandler Jønsson hadde deler av formuen i aksjer. Det var relativt sikre aksjer som var plassert i børsnoterte selskaper via Fokus Bank og Karl Johan Fonds. Avkastningen var god. Da Norse Securities kom på besøk med toppsjefen selv, Stig Rognstad og den etterhvert så kjente finansakrobaten

BRUK HAM: Fondssjef Arne Johansen i Sparebank1 Nord-Norge kan aksjemarkedet. Det er ingen grunn til å bruke strigelete aksjeselgere med østlandsdialekt.

Thomas Øye, var Svein Jønsson lydhør til de forslag som kom, investeringer i unoterte aksjer med stort kurs-potensiale. Dette skjedde tidlig i 1997 og Jønsson ble kunde av Norse Securities. En avgjørelse han trolig angrer bittert på i dag.

Det ene tok det andre og etterhvert var hele formuen plassert i høyrisiko aksjer hos Norse Securities. Høyt kurs- potensiale betyr også høy risiko for kursfall. Og kursfall ble det etter

hvert. Innen utgangen av 1998 var største-delen av familie-formuen på over en kvart milliard kroner borte og det var med et nødskrik at ikke møbelforretningen også gikk med.

Nå har møbelhandler Svein Jønsson signalisert at han vil prøve å vinne tilbake noe av familieformuenvia rettssystemet.

den rollen Tromsø Finans spiller når nordlendinger skal handle aksjer.

Tromsø Finans har låneformidling og formidling i aksjemarkedet som virksomhetsområde. Nå har ikke Tromsø Finans løyve til å drive aksjehandel. Selskapet har omgått dette problemet ved å formidle kunder til meglerhus i Oslo-området. Deretter deler Tromsø Finans og melgerhusene kurtasjene kundene betaler på de handlene som gjøres.

Så hvorfor ble kundene kanalisert til Oslo-meglere og ikke til Arne Johansen & Co? Svaret er såre enkelt. Skal Tromsø Finans tjene penger må kundene kanaliseres til meglerhus som oppfordrer til eller sørger for at kundene handler mye, slik at det legges igjen mye kurtasje-kroner.

Det gir mye penger å dele. Norse Securities er et slikt meglerhus Tromsø Finans har hatt avtale med.

Mange kunder har tapt store beløp.

Selvfølgelig er kundene blitt meget misfornøyde. Tromsø Finans og Norse Securities har derimot tjent på all kurtasjen som kunden har betalt.

Vårt råd er ikke gå over bekken etter vann. Bruk den høyst oppgående staben til Arne Johansen & Co hvis du skal plassere penger i aksjemarkedet. ■

Tromsø Finans Det er også grunn til å se nærmere på

INNHOLD NR. 2–2001: Bøfødt sykelønnsforslag ..............................2 Over bekken etter vann ...............................3 Ukjent husleie ..............................................4 Å kjøpe skinnet............................................5 Bygger Tromsøs solside ...............................6 Ny bydel .....................................................7 Vanskelig å bygge billig ..............................8 Familien Strøm.............................................9 Boligkjøpere tjente på Bjørn underskudd ...10 Bevisste kjøpere - roligere marked.............11 Våre hjem på supermarked .......................11 Er markedet så smått mettet? ....................12 Freeport blir næringspark ..........................14 Tromsø drar opp ........................................15

Per Byggmakker........................................16 Høyere margin i annendivisjon ..................17 Kvinner bygger på omsorg ..................18/19 Forsiktige og heldige .................................20 To selskap, 3 mill. i utbytte ........................21 Sparebanken best i år 2000 ......................22 Tromsø-gjennombrudd for Alta-malere ......23 Kommer du på Clarion .........................24/25 Aksjeselskap neste?...................................26 Stift AS - råbillig.........................................27 Fantasien florerer ......................................28 Utflytting stopper .......................................29 Bedre til halve prisen .................................30 Bodøs lille Thon..........................................31

NæringsRapport REDAKTØR: Leiv Berg

Olsen tar teten ...........................................32 Uten en tråd ..............................................33 En kraftkar går ..........................................34 Sentralbord Kirkenes .................................35 Under falsk flagg.......................................36 Prøver igjen ...............................................37 Solid avis-fighter i Tromsø..........................38 Posten skal frem ..................................39/40 Fortsatt sang og sement fra Tysfjord ..........41 Silda tilbake i regnskapene........................41 SND satser millioner på golf.......................42 Arnts agenda.............................................43 Skal du til Svolvær? ...................................44

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 - e-mail: mail@nrapp.no - internett: www.nrapp.no, Markedskonsulent: Dag Danielsen, Bidragsytere: Guttorm Lindquist, Geir Gisnås, Arnt Ryvold, Anne Lene Lie, Arne Reidar Hole, Per Helge Berg, Knut Ørjasæter, Birgit Sildnes, Odd Mikalsen, John Inge Johansen Grafisk produksjon: BokstavHuset AS, Tromsø Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 400,- pr. år

NæringsRapport Nr.1-2001

EIENDOMSMARKEDET

4

Ukjent husleie Det opphetede boligmarkedet i Tromsø skaper mange fantasifulle, for ikke å si tvilsomme metoder for å hekte godtroende kunder på kroken.

Alle meglere vi har vært i kontakt tror at prisstigningen på nye boliger vil flate ut i løpet av de nærmeste årene.

Men foreløpig er de fleste utbyggingsprosjekter god butikk for meglere og utbyggere. Men, i mange tilfeller er det trolig at kjøpere inngår kontrakter på nye leiligheter i private borettslag som etter 5 til 7 år kan føre til ruin for kjøperen.

Avdragsfritt Bak denne påstanden ligger selgerens ønske om å legge frem et prosjekt som på tross av høy kjøpesum allikevel gir lave husleiekostnader. I første omgang.

Mange av de private borettslagene opptar nemlig lån i Husbanken med rimelige renter og avdragsfritt

for eksempel de første 5-7 år. Dette er jo vel og bra. Men i prospektene som meglerne sender ut, nevnes husleiekostnadene med store bokstaver med utrolig lave kostnader. F. eks. reklamerer Postbankens Eiendomsmegling i et prospekt at husleia utgjør 5.289,00. pr.mnd. Med meget liten skrift står det at lånet i Husbanken er avdragsfritt i 5 år. Men det står altså.

betalingstida til 20 år, og den månedlige kostnaden hopper plutselig opp med nesten 2.000 kroner pr.måned. Det er ikke umulig at dette vil gi utslag både i pengeboka, og i markedsverdien på leiligheten. Et slikt regnestykke vil nemlig gi månedskostnader i overkant av 11.000 kroner for denne leiligheten fra år 5, og da blir det dyrt å bo i borettslag, privat eller offentlige.

11.000 i husleie

Også Notar

En henvendelse til Postbankens Eiendomsmegling i Tromsø skapte en viss panikk. Det var nemlig ingen som kunne opplyse undertegnede om hva husleien ville bli når den avdragsfrie periode tok slutt. Dette måtte de undersøke nærmere, og flere timer etterpå ringte megleren og opplyste at ”husleia nok ville stige en del, men ikke så mye”. Da blir det jo rom for et visst skjønn, og den samlede avdragstid er selvsagt med på å regulere den månedlige innbetaling.

Men dette er jo egentlig et enkelt regnestykke, tross alt. Med et husbanklån på 905.000 kroner, og samlet avdragstid på 25 år utgjør avdragene 3.916,00 pr.mnd, + renter, omkostninger og fellesutgifter. Med avdragsfrihet på 5 år, reduseres ned-

I et prospekt på en leilighet som skal selges i Hansbrevegen 5 i Tromsø unnlater man å opplyse om husleie-eksplosjonen som vil komme. I følge prospektet er månedlige fellesutgifter 6.622,00 kroner. Dessuten sminkes prospektet med opplysningen om at renter utgjør hele 5.580 kroner , og minner samtidig om skattefradrag. I følge Husbankens avdeling i Hammerfest utgjør fellesgjelda hele 930.000 kroner på denne leiligheten.

Lånets løpetid er 25 år, men det er gitt 5 års avdragsfrihet, eller mer korrekt, avdragsutsettelse.

Lånet var konvertert i februar i år, slik at i februar 2006 vil husleia øke med hele 3.875 kroner hver måned. Samlet leie blir da 10.500 kroner i HVA KOST ER tillegg til lånekostnader som kroner høyere. DENNE? Med andel fe llesgjeld skulle pri kan utgjøre opptil 5.000 santydnin gen vært 930.000 kroner i tillegg. Dette betyr jo da at det fra februar 2006 vil koste hele 15.500 kroner å leie denne leiligheta med et bruttoareal på 80 kvm. Dette er jo galskap, og vi leilighetens andel av fellesgjelda. finansielle Viagra piller, om de kan ikke si annet enn ” Gratulerer Med et bruttoareal på 80 kvm blir finnes. med dagen.” kvadratmeterprisen hele 20.250 kroner. Det er antagelig riktig å Tilsyn Opplysningsplikt være litt skeptisk til disse priser. Det er en merkelig ting i vårt lille land.

Det som skiller denne siste leilig- For dersom utflatinga i oppnådde Skal du kjøpe en flaske brus, eller et heta fra den første er at det ikke priser for nye leiligheter fort- kilo kjøttdeig er opplysningplikten med et eneste ord nevnes noe om setter å flate ut i Tromsø, er det både omfattende og nøye kontrollert. avdragsfrihet, eller økning i ikke urimelig å anta at flere enn Men på tross av Kredittilsyn, husleie, eller risiko for verditap beboerne vil få søvnløse netter. Forbrukerråd og alskens lover og når skyhøye bokostnader slår til. Og sånn sett er paralellene tilbake regler om markedsføring, er det Det nevnes heller ikke noe om det til krakket på slutten av 80-årene liksom ingen som bryr seg noe særlig kollektive ansvar en kjøper påtar klare. Verdien av bankenes pant i om hvordan reklame og markedsseg. I stedet for salgssum på leiligheter og eiendommer for øvrig føring av vårt livs investering foregår.

690.000 kroner, skulle det på reduseres kraftig, og krisen kan på Det virker å være nokså likegyldig forsida ha vært opplyst om at den nytt være et faktum. Kanskje bør om sannheten sminkes eller om brura samlede kjøpesum egentlig er banksjefer og andre med utlåns- pyntes som det heter . ■ 1,620.000 kroner når en inkluderer ansvar begynne å se seg om etter

Målselv Maskin & Transport AS er en av landsdelens største maskinentreprenører.

Vi bygger veier, vann og avløp og idrettsanlegg.

Vi leverer masser fra egne gruver og massetransport Målselv Maskin & Transport AS Rossvoll, 9322 Karlstad Telefon 77 83 28 80, Telefaks 77 83 56 20

HITACHI – fornøyde kunder vender tilbake!

NæringsRapport Nr.2-2001

EIENDOMSMARKEDET

5

Å kjøpe skinnet….

Et gammelt ordtak sier at en skal ikke kjøpe skinnet før bjørnen er skutt. Dette blåser man av i eiendomsmeglerbransjen. Her selges leiligheter som bare eksisterer på papiret.

Det er heller ikke uvanlig at leiligheter i nye prosjekt omsettes flere ganger i løpet av byggeperioden. Og hver gang blir leiligheten litt dyrere.

Ofte blåses det av regler om meglernes egetsalg, eller man bruker forlovere og andre nære venner som formelle kjøpere og selgere.

Kompliserte kjøp Vi har fulgt et kjøp av leilighet i nybyggefeltet Workinn- marka i Tromsø. Kjøper er innflytter til Tromsø, og er ikke kjent med lokale forhold her. Formell selger er Ørjan Nilsen i Oslo, og megler er NOTAR i Tromsø. Utbygger er Polarhus as på Finnsnes med Frank Rognsaa som frontfigur. I denne kompliserte saken kjøper altså Ørjan Nilsen en ubygd leilighet hos utbyggeren Polarhus as. Dette er i og for seg ikke uvanlig. Frank Rognsaa hevder overfor Nrapp at det er vanlig at utbyggerne selger leiligheter før oppføringen fysisk skjer. Dette ikke minst som et ledd i finansieringen av utbygginga.

Denne fremgangsmåte er verken ulovlig eller etisk tvilsom.

Meglerne kjøper Tvilsomt blir det derimot når eiendomsmeglere eller nære venner og forlovere kjøper leiligheter på tegnebrettet, selvfølgelig etter avtale med megleren som ofte er den første som får kjennskap til nye prosjekter, eller på børsspråket : innsideinformasjon. Eller hva kan sies om dette: Ørjan Nilsen i Oslo er tilfeldigvis kompis og studiekamerat med daglig leder Ivar K Nerdal i Notar i Tromsø. Faglig ansvarlig for Notars meglervirksomhet i Tromsø er Stig Østgaard, advokat i Notar-selskapet Codex.

Dette triumviratet kan ha hatt en formidabel fortjeneste på omset-

ning av denne leiligheta.

Kjøpet Den 4.10.99 skrev Ørjan Nilsen under kjøpekontrakten med Polarhus as. Kontrakten omfattet en leilighet på Tromsøyas vestside.

Kjøpesummen utgjorde 1.932.000 kroner. Av denne summen skulle kun 50.000 kroner innbetales ved kontraktsinngåelse. Det resterende skulle betales innen overtagelsen av leiligheten. Med andre ord kan en si at Ørjan Nilsen skaffet seg et inntektspotensiale med en inngangsbillett på 50.000 kroner.

Etter et halvt år selger Ørjan Nilsen kontrakten sin til den endelige kjøper av leiligheta. Også denne gangen skal det betales en sum ved kontraktsinngåelse, og en sum ved overtagelse av leiligheta. Men Ørjan Nilsen er adskillig grådigere enn Polarhus as var ved inngåelse av den opprinnelige kontrakt. Nå skal det betales hele 246.000 kroner ved kontraktsinngåelse, og de resterende 260.010 kroner ved overtagelse av leiligheten. Den samlede kjøpesummen blir da på hele 2.438.010.

om det. Det ble heller aldri opplyst av megler at her selger man en leilighet der interessekonflikt kan oppstå. Tvert i mot fikk kjøper inntrykk av at dette var et regulært salg der selger hadde bestemt seg for å selge av private grunner.

Ukjent med forholdene i Tromsø ble altså den endelige kjøpesum på drøye 2,4 mill.kroner akseptert som brukbar, eller som markedspris opplyst av megleren.

En megler som en vil ha vanskelig å oppfatte som nøytral i denne sammenhengen. Andre ville kanskje ha følt seg snytt for nesten en halv million kroner. Notarkjeden er ikke medlem i Norges Eiendomsmegler-Forbund, og er dermed ikke underlagt de samme strenge regler for omsetning av eiendommer som mange andre.

Imidlertid gjelder selvsagt lover og forskrifter om eiendomsmegling også for Notar. Men i disse forskrifter er det i dag ikke ulovlig å utføre salgsoppdrag med betydelig egeninteresse både for salget og prisen. Det er jo heller ikke ulovlig å tjene penger i Norge.

Men som de sier i Las Vegas : ”Det fødes en hvert minutt”. ■

Superfortjeneste Ørjan Nilsen klarte altså i løpet av seks måneder å få 50.000 kroner til å bli hele 506.010. Hele 456.000 kroner i gevinst. Nå skal sant sies, det har ikke lyktes oss å dokumentere hvilke lommer denne superfortjenesten egentlig havnet i. Kanskje var dette et avtalt spill som fant sted mellom gode venner. En meget brysk Frank Rognsaa i Polarhus as utbrøt overfor Nrapp at dette var en vanlig fremgangsmåte som omfattet mange leiligheter.

Eller kanskje var det en gavepakke, et håndslag fra Tromsø til en fattig kompis i Oslo, som kanskje til og med hadde planer om å flytte til Tromsø.

Alt dette er imidlertid spekulasjoner, og endrer ikke på fakta : 50.000 kroner i innsats ga en gevinst på 456.000 kroner på et halvt år. Er det rart at boliger blir dyre i Tromsø så lenge det er fritt fram for slike transaksjoner i ren sjørøverstil?

Ikke ulovlig

Først kjø per Ørjan Nilsen leil ighet...

Kjøper av leiligheta har altså betalt adskillig mer enn det utbygger av leiligheta skulle ha.

Kjøper fikk imidlertid aldri beskjed

KOSTBART: Ukjent med forholdene i Tromsø ble altså den endelige kjøpesum på drøye 2,4 mill.kroner akseptert som brukbar, eller som markedspris opplyst av megleren.

og selger kontrakte n videre m ed kjempe gevinst.

Datterselskap av NordlandsBanken Moloveien 16, 8002 Bodø

NæringsRapport Nr.2-2001

UTBYGGERNE

6

Bygger Tromsø´s solside Etter lang tids drift i MidtTroms klarte parhestene Terje Arnulf Johansen og Bernt Endrerud å klore til seg en betydelige andel av de mange utbyggingsoppgavene i Tromsø. Etter et dårlig år i 1998 ble de mange selskaper i Bygg i Nord-gruppen omorganisert.

Terje A. Johansen tok sirkelsaga og hammeren med seg til Tromsø, og siden har alt gått i 100.

Mange selskaper Virksomheten er organisert i mange forskjellige selskaper. Dette kan virke uoversiktlig, men ifølge økonomisjef i konsernet, Trond Eide, er dette ikke uvanlig i selskaper som driver med forskjellige utbyggingsprosjekt. En av mange underliggende hensikter er selvsagt å kunne spre risikoen. En annen effekt er ifølge Eide at det blir lettere å adskille virksomheten, samt å kunne delta i andre prosjekter. Selskapene er i dag konstruert på tre nivåer med holdingselskapene på topp. Terje Arnulf Johansen eier 100 % av selskapet TAJ Holding as. Dette selskapet eier i sin tur 91 % av Bygg Gruppen as, og dette er

morselskapet for den store virksomhet som er skapt i rekordfart i Tromsø.

Fjoråret godt Gruppens samlede virksomhet innbrakte i år 2000 rundt 170 mill.kroner i omsetning. Resultatet før skatt endte på rundt 15 mill. kroner, og dette er økonomisjef Eide bare måtelig fornøyd med. Men på den annen side, hvem har hørt om en fornøyd økonomisjef ? Man skal også ha i bakhodet at årsregnskaper for denne type selskap ikke nødvendigvis faller sammen med avslutning av de forskjellige prosjekter som er på gang. Dette medfører stor usikkerhet for eksempel omkring balansen.

Er årsregnskapet belastet med bare utviklingskostnader og ingen inntekter, vil balansen være kunstig negativ. Det er nemlig ikke sikkert at selskapene velger å føre framtidige inntekter i balansen. Det er også spesielle skatteregler for slik drift, og dette innebærer en anledning for konsernet å beregne skatt av eventuell netto ved prosjektavslutning.

BYGG-GRUPPEN: Trond Eide er økonomisjef

Gode venner De to glade herrer Endrerud og Johansen er ifølge Trond Eide fortsatt gode venner.

Det er et visst krysseiersystem mellom de to. De er gjensidige minoritetseiere i hverandres morselskap. Endrerud er i tillegg eier av en drøy tredjedel av

selskapet TAJ Eiendom as som i sin tur er eier av megaprosjektet Tomasjordnes as. Dessuten er det en betydelig samhandel mellom selskapene under de to herrenes vinger. Bl.a. nevner Eide spesielt Endrerud-selskapet Senja Elementer as som en betydelig leverandør til ByggGruppen as i Tromsø. Terje Arnulf Johansen har ikke blitt akklimatisert Tromsø-væring.

Han bor fortsatt på Finnsnes og skatter til Lenvik kommune, og trives med denne situasjonen.

Tomasjordnes AS Dette er i prinsippet den tidligere Austadeiendommen på Tomasjord på Tromsøs fastlandsside. Investoren Inge Falck Olsen kjøpte eiendommen av Austad- familien i mai i fjor for 4,1 mill. kroner, eiendommen er imidlertid delt opp i et utall parseller, og det har vært svært vanskelig å få dokumentert summen. Det er mer trolig at den samlede kjøpesum i fjor lå nærmere 10. mill kroner. Troms Bildemontering as kjøpte samtidig en parsell, og betalte 1.mill. for denne. Hva Terje A. Johansen og Bernt Endrerud har betalt for eiendommen er en dypt bevart hemmelighet. Trond Eide vil bare si at de betalte flere millioner for aksjene i selskapet. Dette vil imidlertid komme fram når årets regnskap for Tomasjordnes as legges frem. Bare for å ha sagt det, da Austad-familien i 1988 fordelte eiendommene internt i familien snakket en om en verdiansettelse på 15 .mill.kroner for bare en del av eiendommen.

as et kjempeprosjekt med rundt 300 leiligheter, butikker og marina.

Kostnadsrammen er på rundt 700 mill. kroner. Det er gjort avtale om kjøp av parsellen som eies av Troms Bildemontering, og arbeidet med reguleringsplan er godt i gang. Trond Eide regner allikevel med at det vil gå 3 til 5 år før prosjektet er ferdig innflyttet.

Men dere er ikke redde for at behovet for så mange leiligheter har blitt borte i mellomtida. ?

- Det er nok mulig at etterspørselen kan flate noe ut i løpet av de nærmeste år, men med en god beliggenhet, og mange alternative leilighetstyper er det ingen grunn til å være bekymret for økonomien i prosjektet” sier økonomisjef Eide til Nrapp.

Gode medarbeidere Terje Johansen har lyktes i å skape en betydelig virksomhet i Tromsø. Og dette i et marked som preges av utrolig mange snarveger og fallgruber. Hva er Terjes hemmelighet for å lykkes?

Jo, det er ifølge han sjøl viktig å finne dyktige og gode medarbeidere i alle ledd.

Som eksempel nevner lederne i selskapet bruken av innleide styrerepresentanter.

Navnet Stig Knutsen dukker ofte opp i forbindlese med konsernet. Knutsen er tidligere revisor og bosatt i Sørreisa der han lever av styreoppdrag i forskjellige Nord-Norske selskaper. Men også i et trangt arbeidsmarked er det nødvendig å finne folk som selvstendig kan utføre et arbeid. ■

300 leiligheter På Tomasjord planlegger Bygg Gruppen

Morten Mikalsen prøver seg på nytt i Tromsø. Etter kjempekonkurser med Bonusclub, SuperScoop startes det ny virksomhet i samme lokaler. I stort anlagte annonser søkes det etter butikkansatte i hopetall til et ”nytt” varehus i de tidligere lagerlokalene til Mack as på Lanes i Tromsø. Som ”kontaktperson” oppgis et mobiltelefon-nummer, og gjett hvem du treffer der? Morten Mikalsen, han sjøl. Vi ønsker de nye ansatte lykke til. Med bare minste tillatte aksjekapital på 100.000 kroner satser Mikalsen på ny frisk med selskapet Outlet City Tromsø as. ■

NæringsRapport Nr.2-2001

UTBYGGERNE

7

Organisasjonskart Bygg-gruppen, Tromsø selskaper

Terje Johansen til venstre og Bernt Endrerud

Ny bydel Investoren Inge Falck Olsen tenkte stort da han overtok den gamle Austadeiendommen på Tomasjordnes. I de opprinnelige planer inngikk boligblokker på 12 etasjer, småbåthavn og strandpromenader.

Selv om Bygg-gruppen nå har overtatt området beholdes de opprinnelige planer med hele 400 leiligheter. Dette tilsvarer nesten 1.000 nye innbyggere i området.

Selgeren Utbyggingen av området er et ledd i en langsiktig satsing. Prosjektet regnes å være ferdigstillet i løpet av 4 til 6 år. Bygg-gruppen har ikke kjøpt området, men har kjøpt selskapet Tomasjordnes as av Inge

Falck Olsen, og er dermed blitt eier av mesteparten av området. Det er ikke kjent hvor mye gruppen har betalt for selskapet, men det har versert rykter om en kjøpesum på flere titalls millioner, samt selgers fortsatte medvirkning i prosjektet. Falck Olsen er imidlertid kjent for å ha god teft for avkastning på sine investeringer, og vi håper dem lykkes.

Kjøperne Bygg-gruppen med Terje Arnulf Johansen i spissen er optimistiske både med tanke på størrelsen av prosjektet, samt gjennomføringen.

De samlede investeringer kan komme opp mot 600 til 800 mill.kroner. Tromsø Bildelsenter as holder i dag til på eiendommens hjerte, og eier selv tomta. Det skal imidlertid foreligge en avtale om overtagelse av også denne tomta, men ingen av partene vil foreløpig bekrefte dette. Det virker også som at verken kommune eller naboer har for store motforestillinger mot boligbygginga. Med andre prosjekt i samme området blir den samlede utbygging på hele 1.400 leiligheter, noe som tilsvarer

NY BYDEL: Med kjempeboligblokker skal Tomasjordneset bli den nye statusperlen, på solsiden av Tromsø.

drøye 3.000 nye beboere. Dette stiller store krav til ny infrastruktur i området. Bygggruppen har også for vane å gjennomføre sine prosjekt med stort hell, så det hele ser lyst ut?

Hvorfor Men en kan jo lure litt på følgende: Hvorfor selger Inge Falck Olsen et selskap der fortjenestepotensialet virker enormt?

-Først og fremst på grunn av kapasiteten i mitt selskap. Vi er tungt inne i for eksempel Sentrum

Terasse, og innså at vi ikke kunne klare to slike kjempeprosjekt samtidig. Vi var derfor på utkikk etter en entrepenør som samarbeidspartner, og kom derfor fram til en grei avtale med Terje og Bygggruppen.”

Du har solgt aksjene i selskapet Tomasjordnes as. Betyr dette at du dermed har frasagt deg muligheten til å tjene penger på dette prosjektet ?

-Nei, jeg er fortsatt knyttet til prosjektet, men jeg vil ikke kommentere formen på denne

tilknytningen, sier Olsen.

Frykter du at det for mange store boligprosjekt skal gjøre det vanskelig å få solgt leiligheter ?

Nei, på grunn av den utrolige beliggenheten regner jeg med at dette går greitt. Dessuten kan prosjektet ferdigstilles i flere trinn, slik at investeringsbehovet kan reguleres over flere år dersom behovet skulle tilsi det. ■

NæringsRapport Nr.2-2001

EIENDOMSMEGLERNE

8

Selv nøkternt blir for dyrt:

Vanskelig å bygge billig Det bygges fortsatt for lite til å dekke behovet, spesielt for de nyetablerte. Den etablerte kjøpergruppe som ønsker ny bolig som følge av endret livssituasjon, er i stor grad komfortabel med pris og standard på det som bygges, men i den lavere prisklasse er tilbudet alt for lite. Årsaken er kostnadene. Det er nemlig dyrt å bygge, og selv nøkterne boliger blir såpass dyre at unge nyetablerte familier ofte ikke har råd.

— Det viktigste tiltaket for å få kontroll med prisveksten, er tilstrekkelig nybygging. Men det er ikke bare utbyggingskapasiteten som styrer dette. For at bolig-

byggingen skal kunne holdes på et høyt nok nivå, er det en forutsetning at kjøperne kan leve med prisnivået, og kjøper de boligene som bygges. Dersom boligkjøperne skulle mene at prisene er for høye, blir nybyggingen lammet, og problemet desto større. Derfor er det svært lite som tilsier at vi står ovenfor en nedgang i boligprisene. Man kan godt si at dersom kjøperne ikke godtar prisnivået, så reduseres nybyggingen, og bruktboligprisene presses ytterligere opp som følge av ubalanse i tilbud og etterspørsel.

— De prosjektene som er satt i gang den senere tid, later dog til å selge bra, noe som er positivt med tanke på nødvendigheten av økt boligbygging. Det er uenighet om hvor stort behovet er, byggebransjen mener 400 boliger bør være nok, mens kommunens analytikere snakker om 600 nye boliger årlig.

Uansett målsetting, så må det være samsvar mellom byggekostnad og akseptabel markedspris på nye boliger, dersom målet skal nås. Så dette dreier seg ikke bare om kommu-

nale reguleringer og planer, det er i langt større grad hva folk er villig til å betale som bestemmer hastigheten i boligbygginga.

Det er statsautorisert eiendomsmegler Børge Martinussen i Eiendomsmegler1 som har denne analysen av nyboligmarkedet i Tromsø.

— Legger utbyggerne seg på for høy standard?

— Nei, jeg tror ikke det er utbyggerne som legger seg på for høy standard. Det er andre ting som gjør at det blir dyrt. Blant annet de nye byggeforskriftene, som setter høyere standardkrav enn tidligere. Dertil har vi relativt høye tomtepriser. Det viser seg at leiligheter som i utgangspunktet skal være av meget nøktern standard, også blir dyre .

En av grunnene til at det er dyrt å bygge, er at det nå er høykonjungtur for byggebransjen. Akkurat nå er det stor byggevirksomhet både i offentlig og privat regi når det gjelder store byggekomplekser.

Også i dette segmentet viser det seg at byggeprisene blir høyere enn man har regnet med – det er i stor grad entreprenørenes marked. Med

mangel på handverkere innvirker dette også på kostnadene i boligbygginga. Og det er vel få som tror at rørleggere, elektrikere og snekkere vil redusere sine priser i et presset marked.

Dette i stor kontrast til første halvdel av 1990-årene, da hele byggebransjen opplevde en gedigen nedgangstur. ■ Arne R. Hole

ALT ER DYRT: Eiendomsmegler Børge Martinussen påpeker at selv nøkterne boliger er for dyre å bygge i forhold til hva dette markedet ønsker å betale.

De største eiendomsmeglerne etter omsetning (i millioner kroner) Selskap Notar Eiendom Troms AS, Tromsø Notar Eiendom Nordland AS EiendomsmeglerEN, Tromsø Dnb Harstad Alta Tromsø NordMegler AS, Bodø Skansen Eiendomsmegling, Tromsø Troms Eiendom, Tromsø Eiendomsmegleren, Mo Bodø Eiendomsmegling, Bodø Meglerhuset AS, Bodø Bugge Eiendom AS, Tromsø Harstad Eiendom AS

Foto: Tim Platt/ ImageBank

IT-Akademiet - Hele Norges IT-skole

Solgte enheter 496 386 305 361 97 190 74 240 143 97 184 130 130 76 60

Totalomsetning 571,5 428,7 405,0 343,4 78,3 170,8 94,3 315,0 198,4 195,3 172,9 141,2 125,0 96,0 57,3

4,3 4,5 2,2

Resultat drift 0,2 0,74 -1,1 1,79 0,35 2,28 - 0,84 0,600 0,433 vil ikke off.gjøre tall

0,228 vil ikke off.gjøre tall

Res. f.skatt

÷0,975

Res. e.skatt 0,593 ÷0,707

finanskostn tas sentralt 0,670 0,509 0,618

0,480 0,366 0,567

0,192 0,720 0,368

0,138 0,228 ©NæringsRapport

Som første skole i Norge inngikk IT-Akademiet Campus Agreement med Microsoft Norge og Fujitsu Siemens som gjør at alle studenter får Microsoft Office og Windows 2000 Pro m.m. IT-Akademiet gir programpakken til både heltids- og deltidsstudenter.

IT-Kandidat Vårt populære IT-Kandidat-studium er en praktisk, yrkesrettet IT-utdannelse, som gir deg dokumentert kompetanse blant annet gjennom attraktive MCP-sertifiseringer.

Etter avsluttet studium står flere alternative studiemuligheter åpne for deg – både mot MCSE og Cisco-sertifisering, eller innen web-fag. Studiet tilbys på dagtid over 1 år, og er godkjent av Lånekassen.

Kontakt oss på grønt nummer

Driftsinntekter 20,0 14,7 11,6 9,27 2,35 4,97 1,95 8,0 4,6 3,1

800 32 200 eller www.it-akademiet.no

IT-Akademiet – størst i Norge innen IT-utdannelse og internasjonale sertifiseringer

NæringsRapport Nr.2-2001

Sertifiseringer

(inkl. i studiet):

• • • • •

MOUS Word Core MOUS Excel Core MOUS Access A+ og I-Net+ Implementing and Administering Windows 2000 professional • Implementing and Administering Windows 2000 Server

IT-Akademiet Nord AS avd. Tromsø: Kløverveien 12 • 9016 Tromsø • tlf. 776 33646 • E-post: ita@tromso.it-akademiet.no

MEGLERBEDRIFTEN

9

Tromsøs eldste eiendomsmegler:

Familien Strøm Det negative er at hele familien er avhengig av en og samme arbeidsplass.

Det positive er at alle vet hva det dreier seg om – vi har for eksempel ikke sykefravær her i bedriften! Og så gjelder det å opptre slik at vi kan se kundene i øynene når et salg er avsluttet.

God forretningskikk og godt omdømme er vårt sterkeste våpen i konkurransen.

Slik karakteriserer Erling Strøm familiebedriften Troms Eiendom, et lite meglerfirma med fire ansatte, omsetning på 195,3 millioner kroner som resultat av et salg på 97 eiendommer i 2000. Og et årsresultat på en drøy halv million kroner.

Et resultat som meglerhus med langt større omsetning har vanskeligheter med å matche.

Familie Troms Eiendom AS er en ren familiebedrift i alle henseende.

Familien eier den, og er de eneste som jobber der: Erling Strøm og hans kone Ragnhild Berg samt sønnen Haagen Berg og datteren Thale Stigen. Og de ønsker slett ikke å bli større.

konkurranse med mange og delvis agressive aktører?

Veldig tøfft. Men i den konkurransen som kom utover mot slutten av 90-åra hadde vi to fordeler: Vi var opprinnelige næringsmeglere og kjente til den delen av markedet.

— Dessuten hadde vi levd oss gjennom den økonomiske krisa og hadde den erfaringa med oss. Vi har derfor klart oss godt på grunn av erfaring, innsikt og kompetanse.

I fjor kvittet vi oss med underskuddet på 3 millioner som vi overtok med selskapet. Vi har hele tida drevet uten lån og kreditt. Så nå føler vi oss meget komfortabel — Og selger boliger som aldri før?

Prisnedgang BYENS ELDSTE: Tre fjerdedeler av familien utenfor meglerforretninga i Grønnegata i Tromsø. Fra venstre sønnen Haagen Berg, mor Ragnhild Berg og far Erling Strøm. Datter Thale var ikke til stede da bildet ble tatt.

— Nei, vi har en filosofi om å forsøke å begrense oppdragene, slik at vi makter å jobbe skikkelig med de oppdragene vi har. Vi har erfaring helt fra den tida markedet lå helt nede i begynnelsen av 1990-årene, og det drar vi nytte av nå.

— Med å jobbe godt og seriøst, og behandle våre kunder – både kjøpere og selgere av eiendom – på en skikkelig og ryddig måte, har vi opparbeidet oss et godt omdømme på. Det gjør at vi stadig får tilgang på oppdrag – uten å drive egenreklame, forteller Erling Strøm.

Først i Tromsø Troms Eiendom AS var det første eiendomsmeglerhuset i Tromsø, med historie helt tilbake til gamle Tromsø Forretningsbank i midten av 1970-årene.

Banken opprettet en eiendomsavdeling som følge av at kundene etterspurte en slik tjeneste. Den gangen var det bankens filosofi å prøve å tilby sine kunder en komplett service. Etter at banken hadde skiftet navn til Tromsbanken AS ble Troms Eiendom AS opprettet som heleid selskap av banken. Erling Strøm fikk oppgaven med å bygge opp sel-

skapet.

Da Fokus Bank kjøpte opp Tromsbanken ville man ikke lenger satse på eiendom, og Strøm fikk tilbud om å overta selskapet.

Jeg sa ja takk, og fant snart ut at næringsmegling ikke var noe å satse ensidig på. Dette var midt under bankkrisa og næringslivet var meget forsiktige. Så vi gikk over på privatmarkedet.

Idag betjener vi begge markedene. I tillegg er vi inne i en del eiendomsprosjekter.

Markedskunnskap Det virker som om det er tøff

— Det har vært en periode med voldsom aktivitet, og både omsetning og priser som hele tida pekte oppover. Men det bremset noe opp etter renteøkninga på ettersommeren i fjor. Sjøl om prisene fremdeles er høge og nok vil fortsette å være det , får vi ikke samme økning i år som de siste årene. Våre tall viser faktisk at prisene er gått 2% ned i første kvartal i år i forhold til siste kvartal i fjor. Så får vi se hvordan det utvikler seg videre utover.

— Troms Eiendom vil klare seg uansett?

— Med vår forretningsfilosofi vil vi klare oss. Det er alltid behov for meglertjenester i eiendomsomsetning, sier Erling Strøm. ■ Arne Reidar Hole

Eiendomsmeglere med best resultat i forhold til driftsinntekter Selskap Dnb Meglerhuset AS, Bodø Troms Eiendom, Tromsø Bugge Eiendom AS, Tromsø Skansen Eiendomsmegling, Tromsø NordMegler AS, Bodø Notar Eiendom Nordland AS Bodø Eiendomsmegling, Bodø Notar Eiendom Troms AS, Tromsø EiendomsmeglerEN, Tromsø

Tot.oms.

343,4 125,0 195,3 96,0 198,4 315,0 428,7 141,2 571,5 405,0

Driftsinn.

9,27 4,5 3,5 2,2 4,6 8,0 14,7 4,3 20,0 11,6

Res. drift % av dr.innt 1,79 19,31 0,720* 16,00 0,433 12.37 0,228 10.36 0,366 7,96 0,600 7,50 0,74 5,30 0,192* 4,47 0,2 1,00 -1,1 -9,48

*) = resultat før skatt (driftsresultat mangler)

NæringsRapport Nr.2-2001

EIENDOMSMARKEDET

10

Boligkjøpere tjente på Bjørn-underskudd – Det er egentlig ganske flaut! Administrerende direktør Terje Wiik i Bjørn-gruppen unner seg ikke en smule selvmedlidenhet etter at Bjørn Bygg AS gikk med to millioner kroner i underskudd i fjor.

Noen jubler imidlertid over underskuddet, boligkjøperne som fikk en gavepakke ved at Bjørn Bygg AS ikke hadde tatt tilstrekkelig høyde for den sterke kostnadsveksten.

– Det er klart noen har tjent penger på dette. Det finnes en rekke spekulanter i eiendomsmarkedet som kjøper leiligheter som skal føres opp, med den kalkulerte risiko om at de skal være mer verdt når de er bygget. Ellers finnes det også boligkjøpere som har fått sine leiligheter rimeligere enn de normalt skulle, innrømmer en fortvilet Terje Wiik.

– Det er ingenting å legge skjul

for 250 millioner kroner i 2000. Det er åtte millioner kroner mindre enn i 1999. Samtidig er ikke kostnadene redusert mer enn 600 000 kroner, noe som blir en belastning for konsernet. Resultat før skatt er derfor redusert fra vel 14 millioner kroner i 1999 til drøye to millioner kroner i 2000.

Soliditeten i selskapet er det heller ingenting å bekymre seg over. Med en bokført egenkapital på 55 millioner kroner står selskapet som en påle.

Bjørn-gruppen AS tilhører den eksklusive klubben i Tromsø som har SND Invest AS inne på eiersiden med 36,5 prosent. Administrerende direktør Terje Wiik er selv hovedaksjonær med 39 prosent av aksjene. Det resterende fordeler seg på Tind Selskapsdrift AS (9,5%), Jostein Rinde (9,5%) og Bjørnar Danielsen (5,5%). Aksjekapitalen er på 7,6 millioner kroner.

– Hvordan er det å ha SND inne som eier?

– SND er en profesjonell eier som

TAR IGJEN DET TAPTE: Adm. Direktør Terje Wiik innrømmer at han er flau over underskuddet på to millioner kroner i entreprenørselskapet.

på. Det er flaut å gå med underskudd i en periode som ellers er preget av gode tider for byggebransjen.

Wiik ønsker ikke å kommentere på hvilke prosjekt Bjørn Bygg AS har svidd fingrene. Han sier imidlertid at det dreier seg om selskapets egne boligutviklingsprosjekter. I en redegjørelse for regnskapet 2000 heter det greit nok at ”et par enkeltprosjekt har gitt svært dårlig resultat”. Man forklarer ellers de dårlige resultatene med at omsetningen ble lavere enn forventet og at det har vært en kostnadsvekst som man ikke har maktet å ta inn i prisene.

Selv om entreprenørselskapet som utgjør hovedtyngden i konsernet gikk med et solid underskudd er det ingen fare for Bjørn-gruppen. De to øvrige selskapene i gruppen, Bjørn Eiendom AS og Ferdigbetong AS gikk begge med henholdsvis 2,8 og 2,6 millioner kroner i overskudd før skatt.

Samlet omsatte Bjørn-gruppen

TROMSØ:

NARVIK:

HARSTAD:

BODØ:

Markedshuset AS

NB Engros AS

NB Engros AS

ButikkMateriell AS

Telefon: 77 75 26 26 Telefaks: 77 75 26 27

Telefon: 76 96 94 44 Telefaks: 76 96 94 45

Telefon: 77 07 03 20 Telefaks: 77 07 18 80

Telefon: 75 50 73 50 Telefaks: 75 50 73 55

NæringsRapport Nr.2-2001

vi er svært komfortable med. En stabil og god partner.

– De krever avkastning på sine investeringer, hva sier de om fjorårsresultatene?

– Det er svært positivt at de er lønnsomhetsorientert, det er også vi.

De synes ikke regnskapet for 2000 er noe hyggelig, og det gjør ikke vi heller, sier Terje Wiik.

Han kommenterer ellers at fusjonen mellom Bjørn-gruppen og Meland AS nesten er ”glemt”. – Det har gått så bra at vi nesten ikke tenker på det. Nå håper vi bare at vi klarer å opprettholde en høy omsetning som forsvarer at det i prinsippet er ”to” selskap som opererer under Bjørnparaplyen.

Inneværende år har utviklingen for Bjørn-gruppen i følge Wiik vært svært positiv, og man regner med å kunne ta igjen noe av det ”tapte”. Selskapet er i ferd med å ferdigstille to større leilighetsprosjekter for TBBL og har nylig overlevert 72 boliger til

ROYAL BJØRN: Det ble et aldri så lite ”skup” for Bjørn-gruppen da H.M. Kronprins Haakon gjestet Sametinget under byggingen og tok på seg Bjørnhjelm.

Skedsmo Boligbyggelag. Blant de større nye oppdrag er kontrakten på utvidelsen av Reinen skole, mens man i egen regi skal bygge en boligblokk med 29 leiligheter i Trollia. ■

Nøkkeltall Bjørn-gruppen Konsern-Tall i hele 1000 2000 1999 Omsetning 253 595 262 465 Driftsresultat 8 826 17 087 Res. f. skatt 2 386 14 163 Årsresultat 1 580 10 147 Egenkapital 55 179 54 162

EIENDOMSMARKEDET

11

Boomen over for denne gang?

Bevisste kjøpere - roligere marked Nok et eventyrlig år for eiedomsmeglerne i Nord-Norge er unnagjort. Ut fra de tall NæringsRapport har innhentet, økte omsetningen med 41% i kroner og øre, mens antall solgte enheter økte med 20 % Gjennomsnittlig prisøkning pr boligenhet ble 9,5% for hele Nord-Norge, med Tromsø på topp med prisøkning på 10,6 prosent, fulgt av Bodø med 9,6 %.

Men nå ser det ut til at markedet flater mer ut.

Eller gjør det ikke det?

Erling Strøm i Troms Eiendom merker at markedet er roligere nå enn det var til samme tid i fjor. Han statistikk for første kvartal i år viser at prisene har falt ca 2% i forhold til siste kvartal i fjor. Økningen i antall enheter for salg - og omsatte enheter - er også lavere i det første kvartalet i 2001.

Det er ikke utrolig at renteøkninga vi fikk på etteråret i fjor er begynt å gjøre seg gjeldende, og at folk er blitt mer forsiktige.

I så måte har myndighetene oppnådd det de ville da renteøkninga ble gjennomført, mener Strøm.

I EiendomsmeglerEN vurderer Børge Martinussen markedet noe annerledes.

— I fjor fikk vil veldig mange oppdrag på våren, på grunn av en kampanje vi kjørte. I år ser det ut til at vi får samme mengde - uten kampanjen, Dette tolker jeg slik at markedet i alle fall ikke er labrere men holder seg på samme nivå.

— Vil prisutviklingen vise samme økning som de siste par årene?

— Vi ser at selgerne har store forventninger til hva de kan få for

entydig at prisene vil øke - i alle fall ikke i samme takt som i fjor, mener Martinussen. ■ Arnr Reidar Hole

EKSEMPEL PA HANDELSVARE: Ferskt ferdigstilt utbyggingsområde i Tromsø - Øvre Fagereng

Omsetning og enhetspris 1999 - 2000

Redusert til forbruksvare:

Våre hjem på supermarked

boligene sine, på bakgrunn av prisene den siste tida. Men kjøperne er blitt mer prisbevisste, de stiller høyere krav til kvaliteten på boligen. Det er derfor ikke

1999 I alt Tromsø Bodø

(i millioner kroner)

2000

Omsetn.

2157

Enheter 2036

Gj.sn. pris 1,059

Omset.

3050

Enheter 2608

Gj.sn. pris % endr 1,170 9,5

1101

945

1,170

1560

1191

1,310

10,6

848

824

1, 030

1010

886

1,140

9,6

Våre hjem er ikke lenger det de var. De er redusert til vanlig handelsvare – i beste fall investeringsobjekter. Blant avisenes annonser for mobiltelefoner, oppvaskmaskiner og PC’er, biler og hobbyverktøy, brer boligannonsene seg over halvsider, helsider og dobbelsider.

Våre hjem er blitt handelsvarer.

— Hva er det som har skjedd, eiendomsmegler Børge Martinusen?

— Det ser ut til at det er en trend i samfunnet at man skifter bolig ut fra de behov man har i øyeblikket. Boligbehovet er annerledes når man er relativt nyetablert med små barn, enn når barna er voksne og flyttet for seg selv. Folk foretrekker å bo sentrumsnært i boliger med mindre vedlikeholdsarbeid og forpliktelser når de er kommet i den situasjonen.

— Jeg tror også at den store oppmerksomheten som mediene gir meglerbransjen gjør at flere blir fristet til å endre bolig. Først blir folk nyskgjerrig på hva de kan få for boligen. Så oppdager de kanskje at den er mer verdt enn de trodde, og dermed kommer de i en posisjon hvor de har kapital til å bytte bolig, og kanskje kakken til. Dermed er det gjort. Et annet moment er at de kan realisere sine drømmer om idealboligen eller ønsket boligområde.

Og EiendomsmeglerEN, hvor Martinusen regjerer, bidro til denne farten i boligomsetningen ved å økte omsetningen med 50% fra 1999 til 2000.

— Det er vi fornøyde med, er hans kommentar til den saken. ■

NæringsRapport Nr.2-2001

ENTREPRENØRENE

12

Fett maked for dyre boliger

Er markedet så smått mettet?

Vi ser det i avisannonsene: Leilighetsprosjekter i 2, 3 eller 4millioners klassen legges ut for salg.

Det ene etter det andre. Utbyggere ser øyensynlig at det er mest penger å hente i det øvre sjikt i markedet. Men nå ser det ut til at dette markedet begynner å bli mettet.

Bjørn Bygg AS sitt prosjekt sentralt i Tromsdalen, Bellveue Tereasse, fikk riktignok en god start med Arthur Arntzen som profilert kjøper til en av leilighetene. Senere gikk det rykter om at salget av de 30 leilighetene gikk så tregt at det var tvil om man klarte å selge nok til at prosjektet kunne gjennomføres.

Men salgssjef Kjell-Ivar Jaklin beroliger.

— Vi har solgt 18 av leilighetene, og tar det relativt rolig.

Ved slike utbyggingsprosjekter trenger vi ikke selge alle

leilighetene på forhånd, og i dette er 18 leiligheter tilstrekkelig. Vi regner med at det ikke skal bli vanskelig å selge resten etterhvert som arbeidet skrider frem og etterhvert blir ferdig.

— Er det riktig at det gikk tregt med salget?

— Ikke slik at vi ble nervøse.

Men det ser ut til ut til at det nå er borettslagsmodellen som fenger. Årsaken til det er at inngangsbilletten til borettslagsleiligeheter er enklere. Et borettslag gir kollektiv sikkerhet for finansinstitusjonene. Dermed kan man oppnå 100 % finansiering, i motsetning til selveierleiligheter hvor det som regel gis bare 80%.

— Så det er ikke slik at vi er over den perioden hvor leilighetene helst skal være dyre og ekslusive?

— Der er klart at den delen av markedet mettes. Vi ser at rimeligere boliger etterspørres. Dessuten er boligkundene mer kritiske, med krav til individuelle løsninger.

Men det er fremdeles slik at folk betaler godt for å bo i bynære og attraktive områder. Det ser vi ut fra at vårt prosjekt på Storelva, hvor prisene ligger mellom 3 400.000 kroner rimeligere enn på øya, har vi omtrent null respons. ■ Arne Reidar Hole

Byggingen av Bellevue Terasse meget sentralt i Tromsdalen fortsetter ufortrødent. Men fremdeles er 12 leiligheter ledige....Innfelt: Oluf har kjøpt seg leilighet på Bellevue.

Ikke lån penger til aksjer Belåningslista er spennende lesning for de som tenker seg inn på aksjemarkedet. Den prosentandelen du får låne, er basert på bankens vurdering av den enkelte aksjes framtid. Mens du får låne opptil 70% av kjøpesummen hvis du kjøper aksjer i Bergesen d.y. asa, får du ikke låne fem flate ører om du skulle finne på å kjøpe en aksjepost i Altinex asa .De selskaper som har størst tillit i Kreditkassens låneliste er en underlig blanding. Øverst finnes så uensartede selskaper som Merkantildata, DnB, Norsk Hydro,Nycomed og Royal Carribean Cruises LtD. I andre enden finner vi foruten Altinex selskaper som C. Tybring Gjedde, Selmer og Sensonor. Skulle du ønske å bli eier i Nordlandsbanken kan du belåne kjøpet med 55 %

Lån til aksjer er ingen umulighet. Flere selskaper markedsfører forskjellige løsninger.

Felles for de fleste er at de stiller krav til egenkapital. Christiania Bank og Kredittkasse asa tilbyr for eksempel en ordning der du må stille med egenkapital på minst 50 % av lånebeløpet. Dessuten er det begrensninger i hvor mye av det totale aksjekjøpet du kan lånefinansiere.

MEGET SLITESTERKE EPOXY-/ACRYL GULV/VEGGLØSNINGER FOR: • Fiskeindustri • Mekanisk industri • Bilhaller • Lagerlokaler m.m.

PROBLEMLØSEREN •Totalrehabilitering av betong/stål • Kjemisk injeksjon i betong • Vanntetting av betong • Membran • Sandblåsing

NORD-NORGE

NæringsRapport Nr.2-2001

NORD-NORGE ØST-/SØR-NORGE Rundhaug, 9334 Øverbygd Schultz gt. 4A, 0365 Oslo Tlf: 23 20 15 80 • Mob. 90 82 14 20 Tlf: 77 83 75 44 • Mob. 94 80 83 18 Fax:77 83 74 80 Fax: 23 20 15 81 E-mail: kjell@betongconsult.no E-mail: berg@betongconsult.no www.betongconsult.no

Størst på eiendom i Nord-Norge!

Notar gjør alt for å oppnå høyest mulig pris, derfor selger vi flere boliger enn noen annen megler i Nord-Norge.

Notar Tromsø Storgt. 44, 9001 Tromsø Tlf 77 60 39 00 Fax 77 60 39 40

Notar Bødø Storgt. 44, 8006 Bodø Tlf 75 54 94 00 Fax 75 54 94 40

Notar Harstad Strandgata 12, 9404 Harstad Tlf 77 00 05 00 Fax 77 00 05 40

Notar Mo i Rana Strandvegen 50 Tlf 75 80 00 00 Fax 75 80 00 40

Kontakt oss i dag for en gratis verdivurdering!

www.notar.no

Yter mer NæringsRapport Nr.2-2001

INDUSTRI

14

Stikker spaden i jorda:

Freeport blir næringspark Mo i Rana Freeport har fått tilført vel 6 millioner kroner gjennom emisjon og starter nå bygging av et næringsbygg på 2.900 kvadratmeter. Tre leietakere, hvorav en representerer flere svenske interessenter, er klare til å satse i den omdiskuterte næringsparken i Rana.

Det har vært mye fram og tilbake, og tålmodigheten er nok flere ganger satt på prøve for frihavndirektør Frank Høyen. Men etter at styret, med bakgrunn i inngåtte og delvis inngåtte leiekontrakter, nylig har gitt grønt lys for et næringsbygg kan selskapet endelig komme et skritt videre og realisere det som, forhåpentligvis for Mo i Rana Freeport A/S, bare er første trinn i arbeidet med å skape aktivitet ved den nye næringsparken på nordre felt i Mo i Rana.

Direktør Frank Høyen forteller til Næringsrapport at de nye eierne nå er kommet på plass, og at vel 6 millioner kroner i frisk kapital skal kultivere det videre arbeidet. Mo Industripark A/S (MIP) og Rana Invest A/S er de største eierne, men her er også kommet til svenske interesser. I tillegg er Seafarm Invest

A/S i Lovund og aktører fra Rana kommet inn på eiersiden, opplyser Høyen.

Vanskelig Selv om arbeidet med interesserte etablere har gått tungt har selskapet likevel, uten å ha noe ferdig produkt å presentere, klart å selge ut ca. 2.500 kvadratmeter av det 2900 kvadratmeter store næringsbygget som nå skal reises. Det betyr at det fortsatt er noen ledige arealer igjen innen lager, produksjon og kontor, forteller Høyen.

Det har tidligere vært påpekt, bl.a. av adm. dir. Steinar Høgaas i Rana Utviklingsselskap A/S, at det var håpløst å selge når en verken hadde produkt eller pris å tilby, og at et næringsbygg var nødvendig for å få virksomhet til området.

Men Mo i Rana Freeport A/S, med Frank Høyen i spissen, har altså klart det kunststykket å selge en idé, selv om mangelen på produkt på mange måter har vanskeliggjort arbeidet.

Øst/vest-forbindelse Tre leietakere er på plass; en transportør, en importbedrift og en representant for flere hovedsakelig nordsvenske bedrifter som satser på det nordnorske markedet. Disse etablerer bl.a. et showroom i næringsbygget med permanente utstillinger.

De svenske eier- og leietakerinteressene i prosjektet harmonerer for øvrig godt med arbeidet med å forsterke øst/vest-forbindelsen.

Deler av Ranas næringsliv, ikke minst industrien, har store markedsandeler på svensk side av grensen. Dessuten har

Fakta Mo i Rana Freeport A/S Direktør: Etablert: Offisiell innvielse:

Frank Høyen 17. mars 1999 12. november 1999.

Åpnet av næringsministrene i Norge og Sverige, Dag Jostein Fjærvoll og Mona Sahlin.

Arbeidsplasser: Internett:

Forventet 3-4 i adm. http://www.freeport.no/

ranværingene alltid vært nysgjerrige på å utvikle sterkere næringsmessige bånd med svenskene. Interessen fra det nordsvenske næringslivet har vært gjensidig. Noe som også ble bekreftet av den svenske næringsministeren Mona Sahlins nærvær under den offisielle åpningen av frihavna for halvannet år siden.

Det har derfor vært satset fra Mo i Rana Freeport A/S på å etablere nettopp svenske interesser i næringsparken, og det har de lyktes med.

Clusterfilosofi Ideen med å basere Mo i Rana Freeport sin virksomhet på frihavnfordelene er for lengst forlatt. Kommunens forhåpninger om flere hundre arbeidsplasser har veket plassen for et mer realistisk bilde. Og politimesterens frykt for økt horetrafikk knyttet til frihavna, og som også vekket en type frihavnforventninger hos enkelte, er en saga blott.

Til gjengjeld virker det som om selskapets strev med å få etablert en mer nøktern oppfatning av prosjektet er i ferd med å slå rot i ranasamfunnet.

- Når Mo i Rana Freeport A/S IKKE skal være ei frihavn, hva skal det da være?

- Da arbeidet med frihavna startet for 20 år siden var det helt riktig å tenke seg ei frihavn som en god satsing, også strategisk i en vid regional forstand.

- Nå har vi fått frihavnstatus.

Den fordelen ligger der, og den vil vi ta med oss i fortsettelsen. Men mye har selvfølgelig endret seg i løpet av denne tida. Vi har derfor vektlagt andre etableringsfordeler i dag, ikke minst forsøkt å bli en næringspark som er konkurransedyktig på pris. Dette betyr at vi er blitt noe mer enn ”bare” ei frihavn, sier Frank Høyen.

- En av de virkelig store fordelene med å etablere seg her er næringsmiljø og infrastruktur.

Vi arbeider etter en idé om å samlokalisere leietakere med beslektede virksomheter som kan ha nytte av hverandre, og som kan være med på å videreutvikle virksomheten i næringsparken i en

Frihavndirektør Frank Høyen er glad for at han nå endelig kan stikke spaden i jorda og starte byggingen av et næringsbygg.

retning som de selv kan ha nytte av, forteller Høyen.

- Etter min mening sitter vi på en av de mest interessante næringsområdene i landsdelen; Transportmessig nærhet til havn med egen containerhavn, jernbane og vei, som noen av de viktige fordelene ved etablering i næringsparken, mener Høyen.

Han viser til at selv om det kun er om lag 400 kvm ledige arealer igjen i det bygget som nå skal reises, så disponerer Mo i Rana Freeport store områder med god plass til flere næringsbygg n år ytterligere henvendelser skulle gjøre dette aktuelt.

Nå vil utleiearealet alene ikke være tilstrekkelig til å sikre

økonomien til selskapet. Men Mo i Rana Freeport A/S akter å basere en del av sin virksomhet på salg av tjenester av administrativ og infrastrukturell karakter.

Høyen antar at næringsbygget vil stå ferdig om et drøyt halvår, og at leietakerne vil være innflyttet umiddelbart etterpå. ■ Geir Gisnås

FIRMATURER Opplev Vesterålens natur og kultur www.finvag.no Telefon: 76 13 35 70

NæringsRapport Nr.2-2001

EIENDOMSMARKEDET

Hiace

Tromsø drar opp

Pris fra kr. 191.000,-*

Hilux

I følge offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå finner vi den største gjennomsnittsverdien av solgte eiendommer i Troms. Gjennomsnittlig er hver solgte eiendom hele 38 % mer verdt enn i Nordland. Men Finnmark økte mest i antall solgte enheter.

Jevn økning De offisielle tallene viser at eiendomsmarkedet øker jevnt og trutt både når det gjelder antall solgte eiendommer og samlet verdi av omsetningen. Finnmark var det fylket i hele Norge som kunne vise til størst økning i antall solgte eiendommer. Men ettersom verdien av de samme eiendommer ikke økte tilsvarende kan en hevde at verdien av eiendom i Finnmark er på tur nedover. Fra Statistisk sentralbyrå kommer følgende tabell (se tabell 1).

Gjennomsnittsverdien sank fra 303.000 kroner i 1999 til 283.000 i 2000. Dette betyr at det for tiden ikke er spesiellt attraktivt å investere i eiendom i Finnmark, på tross av at de er både Heftig og Begeistret der oppe. I underliggende tabell fremgår det at Troms har hatt den største verdistigningen på fast eiendom de siste 4 år. Det er vel ingen risikabel antagelse å tro at mesteparten av denne stignigen skyldes den voldsomme prisoppgangen på eiendomsmarkedet i Tromsø. I år 2000 var gjennomsnittsprisen 801.000 kroner på landsbasis. (se tabell 2) I følge tall fra Statisitisk Sentralbyrå er hele to tredjedeler av eiendomsomsetningen boligeiendom. Den største økingen i pris finner man imidlertid under gruppen

fritidseiendom. Det er klart at ”Røkkebua” og lignende slott er med på å øke interessen og viljen til å betale for fritidseiendommer.

Det er allikevel også klart at et stadig sterkere ønske om å bo i sentrum av de store byene også øker folks behov for å ha en liten hytte der naturen kan nytes, og altså inntil videre har Arbeiderpartiet lagt bort tankene om hytteskatt.

Megler Smith Det finner sted en omfattende omsetning av eiendommer også utenfor meglerforretningene i NordNorge. Ifølge tall fra Kredittilsynet omsatte meglerne i Nordland for 1,164 milliarder i år 2000, mens den totale omsetning i samme periode var 3,682 milliarder. Også i Troms har de autoriserte meglerne en

uventet liten andel av solgte eiendommer. Av en samlet verdi på omsetningen på 2,818 milliarder sto meglerne for bare 849 millioner. I Finnmark hadde de lokale meglerne liten innflytelse på eiendomsomsetningen. Eiendommer for 27 millioner ble omsatt, mens verdien av det samlede salg var 872 millioner i samme periode..

Nå skal det dog sies at det kan knyttes en del usikkerhet til disse tallene. De er nemlig basert på statistikk utgitt av Kredittilsynet som igjen har basert seg på innsendte tall fra meglerbransjen. Det er jo ingen grunn til å tro at denne bransjen er ryddigere enn andre, og en del etternølere finnes det garantert. Tallene skal allikevel ha troverdighet, sies det fra Kredittilsynet. ■

Pris fra kr. 170.300,-*

Dyna 100

Pris fra kr. 172.900,-*

Land Crusier

Tromsø drar opp eiendomsprisene for eiendommer i Troms. Bildet er fra Workin-marka - et boligfelt med høye priser.

Pris fra kr. 333.600,-*

Tabell 1: Antall salg

Verdi av solgte eiendommer:

FYLKE

1997

1998

1999

2000

1997

Mill.kroner 1998 1999 2000

NORDLAND TROMS FINNMARK

9 163 4 903 2 621

8 815 4 693 2 539

9 145 4 982 2 743

9 418 5 231 3 082

2 955 2 000 818

3 002 2 111 676

3 426 3 682 2 491 2 818 833 872 © NæringsRapport

Tabellen under viser gjennomsnittlig verdi av omsatte eiendommer i Nord Norge : 1997 NORDLAND TROMS FINNMARK

kr 322 493 kr 407 914 kr 309 805

1998

1999

2000

Øk/Mink

kr 340 556 kr 449 819 kr 266 247

kr 374 631 kr 500 000 kr 303 682

kr 390 953 kr 538 712 kr 282 933

21% 32% -9%

© NæringsRapport

Skaff deg en

bedre arbeidsplass!

Toyota har bilene som holder deg i gang gjennom tøffe, lange og skiftende arbeidsdager. Vi leverer kvalitet du kan leve av. I tillegg gir vi deg et av markedets beste garantiordninger, fabrikkgaranti i 3 år eller 100 000 km, 3 års lakkgaranti og 6 år mot gjennomrust uansett kjørelengde.

Bodø: M. Nordvik AS, tlf: 75 52 91 00 Dverberg: Sørensen Auto AS, tlf: 76 14 62 17 Finnsnes: Midt-Troms Bil AS, tlf: 77 85 07 00 Glomfjord: M.Nordvik AS, tlf: 75 75 04 00 Harstad: Toyota Harstad AS, tlf: 77 01 90 20 Kirkenes: Sandnes Auto AS, tlf: 78 97 37 00 Leknes: M. Nordvik AS, tlf: 76 08 88 01 Mo: Ranenget Bil AS, tlf: 75 13 47 77 Mosjøen: Bilcentrum AS, tlf: 75 18 86 88 Narvik: Toyota Narvik AS, tlf: 76 96 78 00 Sortland: Toyota Vesterålen AS, tlf: 76 11 31 00 Svolvær: M. Nordvik AS, tlf: 76 06 66 00 Tromsø: Brødr. Harila AS, tlf: 77 67 98 00 Ulsvåg: M. Nordvik AS, tlf: 75 77 16 50 Vestre Jakobselv: Brødr. Harila AS, tlf: 78 95 45 60 * Veil. pris inkl.mva lev. Drammen.

Frakt kommer i tillegg

NæringsRapport Nr.2-2001

BYGGEVARER

16

Per Byggmakker Her er han. Harstadmannen Per Halvard Strand (55). De siste tiåret har han lagt sten på sten for å bygge opp hele kongeriket. Byggmakker-kjeden kjenner vi. Men en av personene bak kjeden,- Per Strand, kjenner vi ikke like godt.

I hjembyen er han kjent for å være en dyktig forretningsmann som vet å tjene penger. Lignigstallene forteller selv sanheten. Inntekt i 1999: Kr :3.279.400 , Skatt kr: 1.902.222 mens formuen landet på 43,06 millioner kroner. Tar man også med at firmaet Per Strand A/S og Per Strand Eiendom AS betalte 5.8 millioner kroner i bedriftsskatt til Harstad kommune i 1999 skjønner man at dette er en gullkantet “vare” for Harstad kommune.

Per Strand betaler den skatten han skal. Det synes han er et bekvemt problem. Men han synes dagens skatteordning er urettferdig fordi delingsmodellen slår helt galt ut.

Historien om Per Strand er som et eventyr. Han er født i Sigerfjord og 27 år gammel satset han sparepengene sine på egen butikk etter å ha tilbakelagt en kort tid som

reisende i trelast og byggevare.

Utdanningen hans er tømmerlinje og BI-studier på kveldstid.

- Livets skole er nok den viktigste likevel, sier han

Stor, større. størst Per Strand er som alle oss andre.

Han går sine skiturer i Folkeparken og liker å være ute i friluft, men tiden strekker ikke alltid til.

Han stod sentralt i oppbyggingen av Norgros AS. De har Byggmakkerkjeden som merkenavn.

Han har 10 år fartstid bak seg i styret derav seks år som formann. I dag er Per Strand nestleder i Norgros og Per Strand AS eier 7 % av aksjene i Norgros AS. Fra 1979 da Per Strand etablerte eget varehus i Kanebogen sør for Harstad, til han i fjor flyttet inn i splitter nytt bygg på Seljestad, oppå den gamle søppelfyllinga, har millionene trillet jevnt og trutt inn i kassa. Penger er også grunnen til at han har egne butikker på Stokmarknes, Narvik, Sortland, Andenes, Finnsnes og Tromsø. Per Strand begynte i det små, men har takket være folk iver etter å bygge, vokst seg til stadig nye høyder.

Per Strand-gruppen omsatte i år 2000 for ca. 270 mill. og med et overskudd på ca. 10 mill.

Egenkapitalen i gruppen er 58 mill.

Generasjonsskifte For 2-3 år siden ble alle eiendom-

BYGGMAKKER-MANNEN: Per Strand (55) og Per Strand AS eier 7% av aksjene i Norgros - selskapet bak Byggmakker-kjeden.

mene og en del aksjer fisjonert ut i et eget eiendoms-selskap. Eiendomsselskapet eies av sønnene Fritz-Arild, Kjetil, Håvard og Per Inge. Driftsselskapet eies fortsatt av Per. En av sønnene hans, Kjetil

Strand, leder nå virksomheten i Harstad.

- Betyr det at at dette forblir en familiebedrift ?

- Vi har ingen andre planer.

Men altfor mange har tviholdt på at familien skal være eiere og brent

seg på det. Vi vurderer den situasjon nøye og ofte, men i dag har vi ingen andre planer, sier Strand. ■ Odd Mikalsen

80 ansatte skal få inn 265 millioner kroner Byggmakker-kjeden Per Strand A/S har et budsjett for inneværende år på 265 millioner kroner. De vel 80 ansatte kjenner tallene og vet det er dem som er i fremste linje og skal tjene inn pengene.

- Jeg har alltid hatt gode medarbeidere. Det skal nok gå bra, sier den lune bedriftseieren.

Hovedhuset i Harstad forventes å være lokomotivet fortsatt i noen år. 105 milloner forventes inntjent i

2001, mens Tromsø kommer med 78 millioner kroner.

I fjor overok Per Strand A/S Tromsø Trevare og eier 66 prosent av aksjene fra de tidligere eierne Tom Jensen og Viggo Vatne.

- Kan det komme på tale å flytte virksomheten fra Harstad til Tromsø ?

- - Harstad er og blir hovedsete. Men vi har datasystemer som gjør at det ikke er den store forskjellen hvor hovedkontoret for vår virksomhet ligger, sier Per Strand. ■

Byggevareomsetning i Norge: Det totale markedet i Norge er på 36 mrd, og de største er: Byggmakker Maxbo Bygger'n Norge

ca. 7,1 mrd. ca. 3,7 mrd. ca. 3,3 mrd.

I Norge er det ca. 1050 byggevarehandlere med mere enn 3 årsverk. Av disse er ca. 850 kjedetilknyttet.

NæringsRapport Nr.2-2001

BANKMARKEDET

17

Bankene i Nord-Norge:

Høyere margin i annendivisjon De to store distrikts

sparebankene, Sparebanken Rana og Helgeland Sparebank, skiller seg vesentlig ut fra de to store bankene i landsdelen på flere område. Ett område bør bekymre kundene, rentemarginen er vesentlig høyere.

I praksis betyr dette at Sparebanken Rana og Helgeland Sparebank har større forskjell mellom innlåns- og utlånsrente enn Sparebank1 Nord-Norge og Nordlandsbanken.

Denne forskjellen er det kundene som betaler i form av lavere innskuddsrente eller høyere rente på utlån, eventuelt begge deler. Dette viser bankenes tall fra fjoråret.

Nå er det ikke uvanlig at mindre sparebanker har bedre rentemarginer enn store banker. Vanligvis skyldes dette at sparebankkundene ikke får like høy rente på innskudd. Ofte skyldes dette at bankene har relativt sett mange små privatkunder.

Disse er ikke like flinke til å be om at rentene justeres hver gang det skjer renteendringer, noe mindre sparebanker profitterer på.

Begge de to nevnte bankene klager

likevel på at de opplever økende konkurranse og et press på rentemarginen. Bankene ønsker derfor som de fleste andre banker her i landet å satse mer på andre finansielle tjenester som fonds sparing og forsikring fremover.

Like store Sparebanken Rana og Helgeland Sparebank er tilnærmet like store med vel 4,5 milliarder kroner i forvaltningskapital. Sparebanken Rana er den som driver mest effektivt av de to, målt etter forvaltningskapital per årsverk. Sparebanken Rana har 40 millioner kroner i forvaltning per årsverk, som også er bedre enn Sparebank1 NordNorge. Helgeland Sparebank ligger på 33,5 millioner kroner per årsverk. Nordlandsbanken er i en klasse fro seg selv med 60 millioner kroner per årsverk.

Dårlig inntjening Til tross for høye rentemarginer bør dårlig inntjening virkelig bekymre ledelsen i de to regionale sparebankene. Helgeland Sparebank har en egenkapital rentabilitet på beskjedne 5,99 prosent. Det er under en tredjedel av rentabiliteten i Nordlandsbanken.

Inntjeningen er noe bedre for Sparebanken Rana med 10.00 prosent, men heller ikke det er etter vår mening godt nok. ■ Knut Ørjasæter

MÅ TJENE MER: Sparebanken Rana og Helgeland Sparebank sliter med lav inntjening til tross for at de tar mer fra kunden i form av høy rentemargin. Til venstre Trond Forshaug i Helgeland Sparebank og Arnt Krane i Sparebanken Rana til høyre..

Sparebanken Rana vs Helgeland Sparebank 2000 (MNOK) Sparebanken Rana

Netto inntekter 119 Andre inntekter 25 Res. før tap 59 Driftsres. etter tap 54 Res. e. skatt 40 Egenkapital rentabilitet 10,00 Forvaltningskap.

4525

% av gj . forv. kap

Helgeland Sparebank

% av gj . forv. kap

2,63 0,55 1,11 1,19 0,88

140 20 49 29 20 5,99 4490

3,12 0,45 1,09 0,65 0,45

NæringsRapport Nr.2-2001

SEMINARET OMSORGSSENTER

18

Vi har klarert for god omsorg og gratulerer! konsep t M U R Frøyasvei 21 9019 Tromsø Telefon: 77 68 55 07 Telefaks: 77 68 55 06 Mobil: 99 23 12 45

Takk for oppdraget.

Alt av grunnarbeider er utført av..

Vi takker for tilliten og gratulerer Tromsø Kommune med Seminaret Omsorgssenter.

Vi har forestått alt flisarbeid!

Skanda AS er et firma som leverer innredninger til kontor, lager, verksted samt byggvarekonstruksjoner til byggebransjen. Videre utfører vi montasje av de fleste av våre produkter

Vi har levert ståltrapper, postkasseanlegg og bodveggsystem

Postboks 2231, 9268 Tromsø, Telefon: 77 68 74 35, Telefaks: 77 68 97 38

Alt av betongelementer montert av oss, i samarbeid med NCC. Takker for oppdraget!

Carl Bertheussensvei 10 9020 Tromsdalen Tlf: 77 63 98 83, Faks: 77 63 70 98 Mobil: 90 99 89 92 E-post: post@skanda.no

Tel: 0046 911 19218 Fax: 0046 911 147 18 Box 153, SE-94124 Piteå, Sverige

Vi har montert alt av stålkonstruksjoner og tetteskikt i parkeringsanlegget

Telefon: 950 25092 Telefax: 778 35178

Vi takker for oppdraget !

Telefon: 0046-924-10200 Telefaks: 0046-924-10777

Vi har levert og lagt alt av gulvbelegg!

Vi har levert badenesom er prefabrikkerte og leveres som et rom, ferdig innredet med alt utstyr

Sabin as Pancoveien 28, N-1624 Gressvik,Fredrikstad Tlf +47 69 36 03 50, fax +47 69 36 03 55, (http://www.sabin.no)

Partbyggen AB Produsent

Postboks 3376, 9276 Tromsø Telefon: 77 67 74 97, Telefaks: 77 67 74 96

Vi har utført all branntetting på Seminaret Omsorgssenter Vi har levert og prosjektert alt av elektrotekniske og teletekniske installasjoner

www.siemens.no NæringsRapport Nr.2-2001

Vi takker for tilliten!

Vi har utført sanitær, -varme, -og sprinkleranlegg på Seminaret Omsorgssenter.

Postboks 3407, Ringveien 9, 9276 Tromsø Telefon: 77 67 58 00, Telefaks: 77 67 47 92

Arbeid utført på Seminartomten: – Gulvlegging med Anhydrit (flytende gips).

– All montering av dører og listverk.

Postboks 2200, 9268 Tromsø Telefon/fax: 77 63 65 01 Mob: 90910402 / 95234660 / 90837048

SEMINARET OMSORGSSENTER

19

Kvinner bygger på omsorg Det er en kjent sak at det er kvinnene som holder omsorgssektoren gående. Mer interessant er det imidlertid i Tromsø der også kvinnene leder byggingen på omsorgsseksjonen. Ved Seminaret rehabilitering og omsorgssenter er det jentene som leder byggearbeidet.

For byggherren Tromsø kommune er det Gunn Irene Andersen som leder arbeidet.

Hun har riktignok sluttet i kommunen og begynt i konsulentselskapet Opak, men er leid inn av kommunen for å sluttføre arbeidet. Hos totalentreprenøren NCC er det en annen kvinne som styrer utbyggingen. Finske Raja Niemi har i mange år vist seg som en dyktig kvinne i byggebransjen, og nå har hun ansvaret for aktiviteten ved Seminaret.

Det er ikke noe småtteri jentene er satt til å lede. Bygget når det står ferdig vil det ha en prislapp på 118 millioner kroner. I tillegg kommer parkeringsanlegget til 25 millioner kroner. Bruttoarealet på omsorgssenteret er 11.000 kvadratmeter, mens

parkeringsanlegget i tillegg er 4000 kvm.

Seminaret rehabilitering og omsorgsenter som vil åpne dørene til høsten omfatter 60 omsorgsboliger, 8 leiligheter for yngre funksjonshemmede og 24 plasser for rehabilitering. I tillegg inneholder bygget kafé. Det underjordiske parkeringsanlegget rommer 174 biler.

Bygget er ført opp ved bruk av den mest moderne teknologi. Ikke minst når det gjelder trygghetstiltak. Her er det lagt opp til størst mulig trygghet, uten at beboerne skal føle seg overvåket. ■

Raja Niemi er en av flere kvinner som har hatt ledelsen under oppføringen av omsorgssenteret på den gamle lærerskoletomta Seminaret.

Vi takker for tilliten!

Telefon: 0046-980-66980 Telefaks: 0046-980-66990

Vi medvirket på Seminaret Omsorgssenter i Tromsø med utarbeidelsen av stålkonstruksjonene!

Vegmerkeren AS FLYPLASSER • VEGER • TUNNELER

Postboks 5007, 9020 Tromsdalen Telefon 90 83 43 71 Telefaks 77 63 42 03

Oppmerking av parkeringsplasser, samt levering/oppsetting av trafikkskilt

Vi har levert trapper og vegger i betongelementer.

Telefon: 78 44 92 00 Telefaks: 78 44 91 80 E-post: post@jaro.no

Vi har prosjektert veg og fortau rundt Seminaret Omsorgssenter Rådgivende Ingeniører

Myrveien 22, 9020 Tromsdalen Tlf: 77639105, Fax: 77639464

Oppmerking med maling og termoplast.

Skal dere i gang med/kjøpe skyllerom, personløftere, lager for medisinsk forbruksmateriell, sykehjemssenger, hev/senk badekar, arbeids/ergobord etc. Be oss om prisoverslag, konsulentbistand og demonstrasjon.

Vi har levert takmonterte personløftere på Seminaret Omsorgssenter.

HandiCare ASA, tel 77042750, boks 695, 9487 Harstad.

Vi takker for oppdraget!

NæringsRapport Nr.2-2001

KOMPANJONGENE

20

Et lite lukrativt nettverk:

Forsiktige og heldige Nøktern og forsiktig. Ingen finansielle sprell som de ikke har hatt kontroll med. Det er oppskriften Per Aronsen gir når han skal beskrive egen og kompanjongen Ole Monsens økonomiske suksess fra 1988 og frem til i dag. — Og så har vi vært heldige! legger han til.

Gjennom Proconor AS og AM Invest AS har de to bygd et lite nettverk av selskaper som har innbrakt både rimelig god lønn og rimelig godt utbytte. Og et rimelig godt bidrag til fellesskapet gjennom skatteseddelen.

Det var i 1988 at siviløkonomen Per Aronsen og sivilingeniøren Ole Monsen etablerte Proconor og gikk inn i selskapet med en halvpart hver.

Ideen var å drive et konsulentselskap som skulle gå inn i prosjekter de kunne være med å utvikle, og om mulig gå inn som medeiere i. Arbeidsområdet definerte de den gangen som Troms og Finnmark. Etterhvert fikk de så mange oppdrag på ingeniørsiden at

det var formålstjenlig å splitte selskapet i to for å holde oppdragene med byggeledelse og prosjektering fra økonomisk bedriftsrådgiving - og etablerte Proconor Bedriftsutvikling AS. Proconor fikk etterhvert 9 ansatte - hovedsakelig ingenører som arbeidet med byggeog prosjekteledelse. I 1998 ble denne delen av virksomheten solgt til Barlindhaug-konsernet. En del av salgsavtalen var at Monsen skulle følge med inn i Barlindhaug, og idag bruker han sin sivilingeniør-kompetanse der.

AronsenMonsen Invest AS ble etablert for å fortsette det økonomiske kompaniskapet mellom de to. Det er gjennom dette selskapet investeringene i nye virksomheter skjer.

Senere er Proconor AS gjenoppstått som et av selskapene i gruppen, og med en tredje partner som medeier.

— Det vakte litt oppsikt i Bodø at dere kjøpte opp majoriteten i Jørgensen-selskapene?

— Ja, vi kjøpte aksjene i den totale virksomheten som Jørgensen-familien eide. Blant annet gjaldt det Russånes fabrikker på Rognan, som produserer den kjente Saltdalshytta. Det er denne delen av Jørgensen-selskapene vi satser videre på.

Russånes Fabrikker ser ut til å gå bra - i fjor hadde de en omsetning på nær 11 mill. kroner, mens vi i år ligger an til å komme opp i 20 mill. kroner, forteller Aronsen.

NETTVERKSBESTYRER: Per Aronsen styrer sitt lille nettverk av bedrifter og bedriftsengasjementer fra kontoret i Storgata 102 i Tromsø.

Vi satser kraftig både på utviklingstiltak i bedriften og markedsføring, i tillegg til at vi tenker oss kjøp av tomter og utvikling av hyttefelt gjennom AM Invest, forteller Aronsen.

Den øvrige delen av Jørgensen-selskapene avhendes etterhvert - gjennom salg av eiendommen på Rønvikleira til et eiendomsselskap, og salg av driftsselskapet Jørgensen Bygg til Selmer.

— Hotelldrift og reiseliv er også et område dere har interesser i?

— Ja - personlig gikk jeg inn i eiendomsselskapet til Scandic Hotell Tromsø som heter Pedago AS , sammen med Dag Høibakk og Ole Monsen. Dette selskapet driver Scandic og eier også Sommarøy kurs og feriesenter. I dette selskapet er SND Invest og brødrene Weding fra Stokmarknes inne.

Vi har også vært med å utvikle Sapmi AS i Karasjok, og har også eierandeler der,

i likhet med engasjement i reiseliv på Svalbard.

I tillegg har jeg personlig en liten eierandel i fiskeribedriften North Eksport i Gjesvær i Nordkapp - et engasjement som jeg synes er meget interessant.

— Og mesteparten av dette går meget godt?

— Sjølsagt går det opp og ned for oss som med alle andre. Vi så etterhvert at vi brukte mye tid på engasjement for klienter og fant at vi like godt kunne bruke både tid og kunnskaper til egen virksomhet og fortjeneste. Det blir ofte lange dager, og da er det greit å ha egennytten som motivasjonsfaktor. Så lenge arbeidet er interessant og variert, er det greit å motivere seg. Men når jeg føler at det blir et ork - den dagen er det på tide å trappe ned! ■ Arne Reidar Hole arhole@world-online.no

Aronsen/Monsen-nettverket Oversikten viser hvilke selskaper Aronsen og Monsen har styre- eller lederroller i. Kilde: Brønnysundregistrene.

Pedago AS Tromsø

Hotell Pedago AS Tromsø

Sommarøy Arctic Hotell AS, Tromsø

Eiendomsselskapet Aas og Jørgensen AS, Bodø

Eiendom Nord AS Bodø

Dreyfushammarn 18 AS Bodø

Jørgensen Bygg AS Bodø

Russånes Fabrikker AS Røkland

Styremedlem

Troms Pelagic AS Tromsdalen Styremedlem

Styremedlem

Styremedlem

Per Ingvart Aronsen, Tromsø

Styremedlem

Født: 30. april 1951 Ligningstall 1999: Formue: 7,992 mill kroner Inntekt: 2, 692 mill kroner Skatt: 896.099 kroner

Styreleder Styremedlem

Styremedlem

Ole Johannes Monsen, Tromsø

Styremedlem

Styremedlem Styreleder

Født: 2. januar 1954 Ligningstall 1999: Formue: 3,575 mill kroner Inntekt: 1,615 mill kroner Skatt: 548.463 kroner

Styremedlem

Sapmi AS Karasjok

Styreleder

AS Samelandssentret Karasjok

Styreleder

KS Samelandssentret Karasjok

Styremedlem

Brefront Invest AS Longyearbyen

Styremedlem

Brefront AS Longyearbyen

Styremedlem

Svalbard Wildlife Service AS,Longyearbyen

Varamedlem

Proconor Narvik AS, Narvik

Styreleder

Styreleder

North Export AS Gjesvær

Styremedlem

Styremedlem

Styremedlem Styreleder Styremedlem Styreleder

Styremedlem Proconor AS Tromsø

NæringsRapport Nr.2-2001

Legejobb AS Tromsø

AlbrigtsensTreningssenter AS, Tromsø

Styreleder

Styreleder

Styremedlem Adm. direktør

AronsenMonsen Invest ,ASTromsø

Styreleder, Adm. direktør

Styremedlem

Proconor Bedriftsutvikling AS, Tromsø

Styreleder

Styremedlem

Kløverveien 17 AS Tromsø

KOMPANJONGENE

21

To selskap, 3 millioner i utbytte Resultat før skatt i AM Invest AS kom på 855.879 kroner i 1999. Når skatten var trukket fra, viste årsresultatet 633.610 kroner.

Driftsinntektene var på en drøy million kroner, fordelt på en knapp kvart million i leieinntekter og 850.000 kroner i gevinst ved salg av aksjer.

Egenkapitalen i selskapet utgjorde pr 31.12.

1999 788.590 kroner, etter at man hadde overført 1,38 millioner kroner fra egenkapitalbeholdningen og dermed kunne avsette vel to millioner kroner til utbytte.

Prosjekt Workinmarka (Nøkken) var bokført med en verdi på 5,3 millioner kroner - et prosjekt med et godt fortjenestepotensiale - dersom boligmarkedet i Tromsø ikke faller helt sammen.

Driftsresultatet for Proconor Bedriftsutvikling AS var samme år vel 600.000 kroner, med et årsresultat på 462.000 etter skatt. Dette etter ei omsetning på 1,7 mill kroner.

Utbytte ble satt til 1 mill kroner i dette selskapet. ■

NABOER: Kompanjongene Per Aronsen og Ole Monsen er nære naboer i Nøkken-feltet på Tromsøya.

Huset til venstre er Aronsenhuset, til høyre er Monsens.

La oss samarbygge!

Seminaret Omsorgsboliger i Tromsø

Postterminalen i Bodø

◆ NCC er et av landets ledende entreprenør- og eiendomsselskap, og består av divisjonene NCC Anlegg, NCC Bygg, NCC Eiendom, NCC Bolig og NCC Industri . ◆ Opprinnelig ble selskapet etablert 22. november i 1922 under navnet Haakon Eeg-Henriksen. Virksomheten er dermed et av de eldste entreprenørselskapene i Norge. ◆ Vår kunnskap om kundens behov gjør oss i stand til å utføre den beste kvalitet. Dine behov er vår kompetanses viktigste byggesten.

NCC er totalleverandør. Vi påtar oss alle typer oppdrag innen bygg og anlegg i landsdelen.

www.nccnorge.no

Trondheim Travbanevn. 3 Tel: 73 98 51 00 Fax: 73 98 51 01

Bodø Notveien 9B Tel: 75 56 53 50 Fax: 75 56 53 51

Narvik Fagernesveien 132 Tel: 76 95 07 00 Fax:76 96 06 65

Tromsø Alkeveien 9 Tel: 77 75 36 30 Fax: 77 75 36 31

NæringsRapport Nr.2-2001

INDUSTRI

22

Fortsatt sang og sement fra Tysfjord I sterk konkurranse med så vel norske som utenlandske selskaper fikk Nordland Betongelement AS leveransene av bærekonstruksjonene til Seminaret rehabilitering og omsorgsenter. Selskapet leverer også SWT stålbærekonstruksjon og hulldekker som fylt med betong er en god trygghet mot brann og brannspredning.

Totalt har leveransen fra Nordland Betongelement en verdi rundt halvannen million kroner. – Det er klart denne leveransen har vært viktig for oss. Vi liker å reise til

Nøkkeltall Nordland Betongelement (Tall i hele 1000) Omsetning Driftsresultat Resultat f.s.

Nettoresultat Egenkapital Totalkapital

2000 24 972 3 640 3 886 2 768 9 433 16 870

Tromsø, og vi vil jo gjerne ha noe med oss når vi kommer dit, spøker daglig leder i Nordland Betongelement, Svein Helge Nøstdal overfor Næringsrapport.

– Vi arbeider i et marked der vi har konkurrenter både i sør og nord, og i Sverige med, men vi har likevel maktet å bli markedsledende i landsdelen.

Noe av årsaken til det kan jo faktisk være at vi befinner oss midt i sentrum, her i Kjøpsvik, sier han.

1999 24 366 3 665 3 856 2 753 8 044 14 503

1998 21 467 3 751 3 770 2 701 6 671 15 568

1997 19 988 3 045 3 007 2 260 4 870 10 439

Selskapet har stadig økt omsetningen fra rundt 20 millioner kroner i 1997 til stabilt rundt 25 millioner kroner i dag. Millionoverskudd hvert eneste år har etter hvert gitt selskapet en egenkapital på 9,4 millioner kroner, hvorav 400 000 er ordinær aksjekapital.

Totalkapitalen i selskapet var ved årsskiftet 16,8 mill. kr.

Nordland Betongindustri AS er betydelig inne på eiersiden i selskapet med 21 prosent av aksjene.

Resten er fordelt på en rekke

SANG, SAND OG SEMENT: Vi liker å reise til Tromsø, og vi vil jo gjerne ha noe med oss når vi kommer dit, spøker daglig leder i Nordland Betongelement, Svein Helge Nøstdal overfor Næringsrapport.

privatpersoner. – Vi er blant annet tre tysfjerdinger inne på eiersiden, sier Nøstdal, som selv har bakgrunn fra Tysfjord Sang og Sement, som på 70-tallet var

verdensberømt i Nord-Norge.

Navnet på bandet røper imidlertid Tysfjord og Kjøpsvik sterke tradisjoner når det gjelder sand og sement.■

Silda tilbake i regnskapene Ved inngangen til det nye årtusenet sto Fryseriet AS i Lødingen fullstendig ribbeti en ille posisjon. Egenkapitalen var ikke bare tapt, men også negativ med nær åtte millioner.

Kollapsen i den russiske økonomien og et hovedmarked som forsvant over natta hadde fått dramatiske følger for den lille fiskeribedriften.

Nå er silda formelig tilbake i regnskapene. Fryseriet AS klarte med sine drøye 56 millioner kroner

i omsetning et driftsresultat på nær en million kroner. Etterslepet fra tidligere år med en negativ finansside ga imidlertid en halv million kroner i minus.

Nå er det imidlertid nytt håp for Fryseriet AS. Med ekstraordinære inntekter på 5,7 millioner kroner etter salg av selve fryseridelen til Lødingen Fryseri AS letter den noe på situasjonen. og ny, frisk egenkapital fraI tillegg har eierne på gjort om 6,6 mill. kroner er bedriften igjen solid med enfra ansvarlig lån til egenkapital aksjekapital slik at egenkapitalen er på nær 4 mill. kroner.

Ytterligere 6,4 mill. av lånet på 13 millioner kroner blir konvertert i år.

– Det har ikke sett særlig bra ut, jeg innrømmer det. Hadde ikke Fryseriet AS hatt eiere som var villig til å investere ytterligere i selskap-

et hadde det neppe vært noe drift, sier daglig leder Magnus Ytterstad til Næringsrapport. Han har nå gravd dypt i lommene og satset ytterligere på fortsatt drift i Lødingen.

Ytterstad er nemlig aktør i flere leire. Gjennom Ytterstad Fiskeriselskap AS tar han del i fisket som bl.a. holder Fryseriet AS med råstoff.

Dette selskapet omsatte i fjor for 65 millioner kroner, og hadde et årsresultat på 6,48.7 mill. kroner før skatt.

I mars i år fikk Ytterstad Fiskeriselskap AS levert fartøyet ”M. Ytterstad” fra Myklebust Mek. Verksted på Sunnmøre. Med sine 77,4 meter er skipet regnet som Norges største fiskebåt. Dette er en kombinert snurper og pelagisk tråler og byggeprisen var på imponerende 165 mill. kroner. ■

FRYSERIET: Silda tilbake i regnskapene til Magnus Ytterstad

M/S «M. YTTERSTAD»

Postboks 141, 9252 Tromsø, Telefon: 77 60 06 00 Telefax: 77 60 06 01

Vi gratulerer Ytterstad Fiskeriselskap med M/S “M. Ytterstad”.

Nybygget er forsikret hos oss. Vi takker for tilliten!

- DITT EGET SELSKAP -

RSW og fryseanlegget er levet av oss.

Vi takker rederi, verft, konsulenter og Det Norske Veritas for hyggelig samarbeid med prosjektet.

MIDT-TROMS KJØLESERVICE A/S Finnsnes Tromsø Egersund Svolvær

77 85 27 70 77 66 72 60 51 49 40 90 78 07 33 38

Fax: 77 85 27 71 Fax: 77 66 72 61 Fax: 51 49 40 22 Fax: 78 07 27 02

Skipskjøling - Industrikjøling - Butikkjøling - Varmepumper - Prosjektering - Montasje - Service

NæringsRapport Nr.2-2001

HOTELLMARKEDET

Tromsøgjennombrudd for Alta-malere For det unge Alta-firmaet Malertjenester Nord AS kan byggingen av Clarion Bryggen Hotel bety det store gjennombruddet. – Vi tjener kanskje ikke penger på dette oppdraget, men vi får i alle fall vist utenfor hjemmemarkedet hva vi er gode for, sier daglig leder Bjarne Kristoffersen til NæringsRapport.

Når regningene gjøre opp vil rundt 1,3 millioner kroner gå til Altafirmaet. Det er oppgjøret for 10 malere som har hatt all maling og tapetseringsarbeid på nyhotellet.

– Oppdraget sånn i størrelse er vel midt på treet for oss. Det viktigste har imidlertid vært å få vist oss fram for en stor utbygger som Selmer ASA, og få kontakter som kan bli viktige framover, sier Kristoffersen.

Han innrømmer at man allerede har regnet på utbyggingene ved Universitetet i Tromsø, men uten at man har gått inn i direkte kontraktsforhandlinger. – Vi har mange interessante ting på gang, men uten at jeg kan snakke om det nå, sier malermesteren fra Alta som er sulten på oppdrag også utenfor Finnmark.

Malertjenester Nord AS er et relativt nytt selskap. Det er bare to og et halvt år siden Kristoffersen etablerte seg med egen bedrift. Første oppdrag var flyplassen i Båtsfjord, og siden har det vært en rekke større og mindre oppdrag. Et av dem var et nytt kjøpesenter i hjemfylket.

– Det skjer mye interessant i Finnmark, det er ikke derfor vi søker oss bort. Alta har en rekke solide entreprenører som står for

mange oppdrag, men det er samtidig stor konkurranse i malerbransjen. I Tromsø er utbyggingene større enn hva det lokale næringslivet kan håndtere, og vi konkurrerer da med andre bedrifter utenfra. Det er vel like bra om et firma i Alta kan delta som at svenskene kommer inn og tar over, sier han.

Svenske arbeidere blir det uansett. Malertjenester Nord AS har nemlig en rekke svenske malere i stallen. – Vi har vært nødt til å se til grannelandet for å få fagfolk nok, innrømmer Kristoffersen, men lover at det er dyktige fagfolk.

Selv har han 15 malere i arbeid, og ti av disse har i den senere tid arbeidet i Tromsø. Men gutta på hotell løper selvfølgelig kostnadene, men Kristoffersen lover leilighet til arbeiderne om oppdragene i Ishavsbyen skulle bli flere.

– Er arbeidet under kontroll på nyhotellet?

– Vi er godt i rute, og regner med å kunne snike oss ut bakdøra før første gjest kommer inn hovedinngangen, sier han, og legger til at firmaet da vil ha gjort de nødvendige malerstrøk og at tapeten på suitene vil være tørket. ■

I RUTE: Bjarne Kristoffersen (t.h.) og maler Johan Petterson i Malertjenester Nord AS regner med å kunne snike seg ut bakdøra med alt arbeid utført før første gjest kommer inn på Clarion Hotel Bryggen 11. juni.

NæringsRapport Nr.2-2001

HOTELLMARKEDET

24

Kommer du på Clarion Bygget til Clarion Hotel Bryggen i Tromsø ble storbutikk for eierne allerede før åpningen 11. juni. Det inngikk nemlig som ett av ti hoteller i handelen mellom Eiendomsspar AS og Vital.

Salget realiserte 325 millioner kroner.

Det ser ikke dårligere ut for de som skal drive det nye hoteller. Clarion Hotel Bryggen er nemlig fullbooked fra første dag. Den offisielle åpningen vil nemlig ikke finne sted før ferierushet har lagt seg, en gang i slutten av august. Dermed kommer hotellet i drift uten at den lokale ”fiffen” har fått velsigne bygget med sine sedvanlige kanapeer med tilhørende champagne.

Prosjektdirektør Arnljot Flaate i Eiendomsspar AS som har fulgt opp nybygget for de gamle eierne sier at alt går etter planen, og at bygget vil være ferdig til åpningen. Litt hektisk kan det bli i sluttfasen, men det er det alltid med slike nybygg. Ørjan Sigvartsen (32) er ansatt som direktør ved Clarion Hotel Bryggen. Han kommer fra stillingen som salgsdirektør ved Radisson SAS hotellene i Nord-Norge.

Nyhotellet presenteres som et moderne og spennende hotellalternativ i Tromsø.

Klassifiseringen som Clarion betyr et fullservice forretningshotell med internasjonal atmosfære. Førsteklasses rom, restauranter og konferanseavdeling. Proff betjening og sentral beliggenhet – i by eller ved flyplass.

Hotellet vil være drevet av Choice-kjeden som ledes og i stor grad også eies av Petter Anker Stordalen. Han var tidligere kjent som landets kjøpesenterkonge etter overtakelsen av Steen og Strøm, som han etter hvert bygget en hel kjede rundt. Etter salget av kjøpesenterkjeden hoppet han over i hotellbransjen der han har tilrevet seg makten og bygget opp Choice-kjeden. I Tromsø driver han dermed Comfort Homes Hotel With, Comfort Saga Hotell og nå det nye Clarion Hotel Bryggen.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Tromsø kommune, både med denne utbyggingen og utbyggingen som er planlagt ved Radisson SAS i Tromsø. Vi ser jo at det skjer stor utbygging i Tromsø. Samtidig er Tromsø en spennende by i en rivende utvikling, sier Arnljot Flaate i Eiendomsspar.

I tillegg til Clarion Hotel Bryggen omfattes Comfort Homes Hotel With, Radisson SAS Hotell og det videre utbyggingprosjektet mot Holmboe-bryggene i Tromsø av salget til Vital. Vitaldirektør Gunn Wærsted bladde opp 1,5 milliarder kroner overfor Christian Ringnes i Eiendomsspar for de ti hotellene, der tre var plassert i Tromsø.■

Vi har levert badene-

KOM PA CLARION: Clarion Hotel Bryggen vil snart åpenbare seg som et nytt og spennende hotell-alternativ.

som er prefabrikkerte og leveres som et rom, ferdig innredet med alt utstyr

Sabin as Pancoveien 28, N-1624 Gressvik,Fredrikstad Tlf +47 69 36 03 50, fax +47 69 36 03 55, (http://www.sabin.no)

Vi takker for oppdraget vedrørende stål til ventilasjonsrom

Partbyggen AB Produsent

Vi takker for oppdraget med legging av AcryliCon industrigulvbelegg på kjøkken.

Jernbaneveien 34, 8012 Bodø Tlf.: 75 58 80 80, Fax: 75 56 80 70

AS NØKLER OG LÅS ...har levert og montert lås og beslag til Clarion Hotel Bryggen

Telefon: 77 68 66 65 • Mobil: 900 45612 • Telefaks: 77 65 68 69

Vi har levert fasader, vinduer og hovedinngang i glass og aluminium

Postboks 4, 7820 Spillum, Tlf: 74 27 63 22, Faks: 74 27 66 99

Vi takker for et spennende oppdrag!

Vi har isolert og tekket taket på Clarion Hotel Bryggen

Postboks 3437, 9276 Tromsø Telefon: 946 42598 • 909 16650, Telefaks: 776 96145

NæringsRapport Nr.2-2001

HOTELLMARKEDET

25

Vi har utført entrepriser for prosjektering

Clarion Hotel Bryggen, Tromsø

og utførelse av elektro -og teletekniske arbeider på Clarion Hotel Bryggen Storgt. 52/56, 9008 Tromsø Tlf: 77 66 43 70, Faks: 77 66 43 85 www.jmhansen.no

Rådgivende ingeniør byggeteknikk

Bulls gate 2 a, 3110 Tønsberg Telefon 33 37 84 84, Telefaks 33 37 84 80

Fotomontasjen er laget av AS Kristiansen & Bernhardt arkitekter

Rådgivende ingeniør elektro Elektroingeniøren Tromsø AS Org.nr. 978 689 574 MVA

Postadr.: Kontor: E-post::

Vi gratulerer med ferdigstillelsen av Clarion Hotel Bryggen og takker for oppdraget!

Tlf: 78 43 68 33 Fax: 78 43 18 27

Vi har utført beleggsarbeider og alt av malingsarbeider!

Postboks 2338, 9270 Tromsø Kantarellv. 51 elto@c2i.net

Telefon: 77 65 17 00 Telefaks: 77 65 17 99

Skanda AS er et firma som leverer innredninger til kontor, lager, verksted samt byggvarekonstruksjoner til byggebransjen. Videre utfører vi montasje av de fleste av våre produkter

Vi har levert rekkverksystemer i hovedtrapp, bitrapp, balkonger og tak, samt foldevegger Carl Bertheussensvei 10 9020 Tromsdalen Tlf: 77 63 98 83, Faks: 77 63 70 98 Mobil: 90 99 89 92 E-post: post@skanda.no

NæringsRapport Nr.2-2001

KONSULENTMARKEDET

26

VINN i Narvik:

Aksjeselskap neste?

Reduserte statsbevilgninger betyr mindre innsats for gründere og småbedrifter.

VINN i Narvik (tidligere Veiledningsinstituttet for Nordnorsk Næringsliv) er en konsulent- og rådgivningsbedrift som gradvis retter seg mer mot det kommersielle markedet, bort fra avhengighet av statsbevilgninger.

For nordnorsk næringsutvikling kan det være en tvilsom bakside av medaljen: Ettersom bevilgningene reduseres, blir det mindre ressurser til å yte billig hjelp til nyetablerte gründere og småbedrifter.

I 1988 ble VINN omdannet fra et statlig eid rådgivningsselskap til en stiftelse hvor staten ikke lenger hadde et formelt økonomisk ansvar. Staten hadde fortsatt ansvaret for å forvalte stiftelsens vedtekter, dvs oppnevne styre og lignende. Fra februar i år er vedtektene endret slik at staten ikke lengre skal forvalte vedtektene og oppnevne styret. Dette overlates nå til et råd som oppnevnes fra NHO, LO og en rekke andre organisasjoner.

Den statlige tilknytningen, og næringspolitiske styringsønsker, har ført til at stiftelsen har fått

statlige bevilgninger til å bistå gründere og mindre bedrifter.

Bevilgningene over statsbudsjettet er gradvis redusert de to siste årene fra 19.7 mill kr til at i 2001 vil de utgjøre 12,2 mill kroner og ca 15% av omsetningen hos VINN. Adm. dir. Roald Halvorsen opplyser at det hittil ikke har vært vanskelig for VINN å finne oppdrag i det kommersielle markedet som erstatter statlige bevilgninger. Det reduserte tilskuddet og skjerpede krav til inntjening fører til at stiftelsen ikke kan ofre like mye tid og ressurser på billig eller gratis bistand til gründere og de bedriftene som er minst betalingsdyktige.

VINN har utviklet 4 strategiske satsingsområder: - Design/produktutvikling - Informasjonstjenester og –systemer, herunder Narviktelefonene, det nasjonale nettstedet Bedin og infotjenester for EUkommisjonen.

- Strategisk kompetanseutvikling i bedriftene - Verkstedteknologi, med eget laboratorium i Harstad Halvorsen fremhever VINN’s miljø for produktutvikling og design som landets ledende. Innenfor dette forretningsområdet har VINN 25 ansatte og meget omfattende teknologisk utviklingsutstyr.

TENK OMFORT Komfortable møbler til komfortable priser

Totalt har VINN-konsernet 71 ansatte og en årsomsetning som nærmer seg 83 mill kroner.

Herunder kommer 14 ansatte i datterselskapet FEM Design AS hvor VINN eier 56%. FEM Design er lokalisert i Trondheim og Oslo og bidrar til å opprettholde spissmiljøet innenfor design og produktutvikling.

Ifølge Halvorsen kan statsstøtten i hovedsak henføres til 3 konkrete programmer rettet mot gründere og mindre bedrifter: - Program for design og produktutvikling - Program for strategisk kompetanseutvikling i bedriftene, herunder planlagt fellesprosjekt med SND i Nord-Norge - Program for teknologioverføring og teknologiutvikling i verkstedsektoren og andre mekaniske bedrifter I 2000 hadde VINN ca 160 produktutviklingsprosjekter rettet mot gründere og mindre bedrifter.

Halvorsen opplyser at prosjektutvelgelsen må bli påvirket av reduserte bevigninger og sterkere krav til egeninntjening og kundebetaling. VINN regner ikke med å redusere prosjektomfang eller antall ansatte som følge av reduserte bevilgninger, fordi oppdragstilgangen ikke er en knapphetsfaktor.

Det siste året har VINN hatt suksess med informasjonssystemer og utvikling av Internettportalen www.balticmarket.org. Utviklingen viser at nordnorsk ekspertise og knowhow kan være god nok

ULEMPE: VINN-sjefen Roald Halvorsen er bekymret over at reduserte statsbevilgninger betyr mindre innsats for gründere og småbedrifter.

på det internasjonale markedet.

Hva mere er: En nordnorsk bedrift har ledende europeisk spisskompetanse på hvordan man bygger opp systematisk, offentlig informasjon for gründere, småbe-

drifter og etablerere. Det neste bør bli at egen landsdel og tilknyttede regioner utnytter denne kompetansen til egen fordel, før alle andre har kjøpt kunnskapen. ■

Tusenvis ringer Narvik Ifjor svarte VINNs rådgivere på over 15.000 henvendelser, dvs over 60 pr dag, året rundt. Veksten i antall henvendelser var på 30%. Av spørsmålene blir 90% stort sett besvart på direkten, resten besvares innen 24 timer. Som resultat av samtalene sender VINN ut skjemaer, veiledninger, søkerinformasjon, blanketter osv vedr offentlige og private etablerings- og utviklingsspørsmål.

Kontor kurs- og konferanse kafé og kantine undervisning

Internasjonal rådgiving på web Høykvalitet

tlf.: 75 19 77 00 fax: 75 19 77 10 8640 HEMNESBERGET

NæringsRapport Nr.2-2001

Laminert gummitre

Godkomfort

: contrast - mo i rana

Naturvennlig

VINN i Narvik åpnet nylig en felles internett-portal for offentlig informasjon som er rettet mot bedriftsetableringer i 11 samarbeidende land. De 11 landene er Latvia, Litauen, Estland, Russland, Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen, Tyskland og Island som er medlemmer i The Council of Baltic Sea States( CBSS).

Den norske delen utgjøres av Bedin, og som er tidligere utviklet av VINN. Erfaringene fra Bedin gjør at VINN kan påta seg rådgivning og prosjektledelse overfor de andre nasjonene i prosjektet. Nå har VINN et koordineringsoppdrag som skal bidra til at innhold og informasjon fra alle land når et nivå som kan hjelpe bedriftene.

Det norske næringsdepartementet finansierer selve fellesportalen og den norske nasjonalinnsatsen.

Det siste betaler man allerede gjennom utviklingen av Bedin, men nå kommer mer på engelsk.

Hittil har innsatsen for Norges del kostet 1,7 millioner kroner. De løpende kostnadene til drift og videre utvikling er anslått til ca 1 mill kr pr år for Norges del.

FORRETNINGSJUS

27

Stift AS - råbillig Narvik-advokaten Svein Arne Jenssen kan hjelpe deg med å etablere et aksjeselskap til en femtedel av norsk pris. Betingelsen er er å starte hovedkontor i England.

Regnskapsloven

Det har vært helt vilt etter at jeg annonserte tilbudet i riksavisene.

Over 700 prospekter er sendt ut.

Et 20-talls firmaer er så langt registrert, og ytterligere åtte under registrering, sier en oppglødd Svein Arne Jenssen. Betingelsen for å kjøpe et aksjeselskap på billigsalg er å starte hovedkontor i London. I dag er norske aksjeselskap nødt til å stille minimum 100.000 kroner i aksjekapital. Advokatfirmaet Haavorstad og Jenssen i Narvik tilbyr nå å ordne alt for 18.900 kroner. Med registrering av avdelingskontor i Norge er prisen 21.500 kroner.

Innbakt i kostnaden ligger også informasjon, lover og bestemmelser som angår driften av selskapet.

Ett pund er nok

Ifølge Narvik-advokaten risikerer de «billigere» aksjeselskapene heller ikke tvangsoppløsning.

Regnskapsloven gjelder. Det innebærer at man ikke er pliktig å sende regnskap til Brønnøysundregistrene. Ifølge regnskapsloven trenger man ingen revisor, så lenge omsetningen er under fem millioner kroner eller antall ansatte er under fem.

Også der sparer man tid og penger.

Han sier at det heller ikke finnes nedre eller øvre grense for aksjekapital. Nettopp det er den største forskjellen mellom den norske og engelske aksjelovgivningen. Det er heller ikke noen frist for innbetaling av aksjekapital. Ett pund er nok når det gjelder nedre grense for aksjekapital. Det er imidlertid en betingelse at selskapet skal ha fast forretningsadresse i England. Når formalitetene er i orden, er det fritt fram for å etablere avdelingskontor i Norge, sier Sven Arne Jenssen.

han et bombastisk nei. EUdomstolen har på bakgrunn av en sak med et dansk firma involvert slått fast at dette er fullt lovlig. Jeg hadde aldri gått ut med dette tilbudet dersom det hadde vært tvilsomt. I så fall hadde jeg ødelagt mitt renommé som advokat. Har du ikke hatt en eneste henvendelse fra Brønnsøysundregistrene eller Finansdepartementet i sakens anledning?

Nei. Og det har de heller ikke hatt grunn til. Det jeg holder på med er renslig. Dette går på EUs fire friheter.

Mest fra Østlandet Svein Arne Jenssen forteller at de fleste selskapene han så langt har fått registrert i England, er basert i østlandsområdet. Det er forholdsvis få fra Nord-Norge. Litt artig er det at til og med et engelsk selskap har bedt meg å bistå registrering av hovedkontor i England og avdelingskontor i Norge. Vi har for øvrig en avtale med den engelske ambassaden i Oslo. De henviser norske og engelske klienter til oss.

Fullt lovlig

Ingen anmerkning

På spørsmål om det er et smutthull i lovverket han har utnyttet, svarer

Kan hvem som helst registrere et selskap i England?Ja. Men dersom

SELGER BILLIG AS: Narvik-advokaten Svein Arne Jenssen hjelper daglig etablererkåte nordmenn med å etablere aksjeselskap i England. ˆ Det jeg holder på med, er fullt lovlig, sier han.

hensikten bak registreringen er kreditorsvik eller konkurskarantene, stiller saken seg annerledes.

Dette er noe Foretaksregistrene i Brønnøysund i så fall må påvise.

Og så langt har jeg ikke fått en eneste anmerkning fra Foretaksregistrene om de norske avdelingskontorene som er registrert. Du føler ikke at du som jurist er med

å undergrave intensjonen med den norske aksjeloven? Nei, tvert imot.

Jeg ser aksjeloven som et hinder for småetablerere som ønsker å starte eget firma. Nå får de denne muligheten for et overkommelig kapitalinnskudd, sier advokat Svein Arne Jenssen. ■ Per Helge Berg

Lærekandidatordningen - bedre muligheter for bransjen å rekruttere folk Elever som er under videregående opplæring og av forskjellige grunner, ikke er i stand til å nå målet om full studiekompetanse, kan nå få tilrettelagt en utdannelse som ligger på et noe lavere nivå enn studie- eller yrkeskompetanse dokumentert med fag-/svennebrev. Bransjen har dermed bedre muligheter å få tak i flere folk.

Det er innført en ordning for lærekandidater, en parallell til lærlingordningen, men begrenset ut fra den enkeltes faglige nivå Opplæringsmodellen

Næringslivets rolle

Hovedmodellen som gjelder for fagopplæringen, som er 2 år i skole og 2 år i bedrift, skal også i størst mulig grad brukes for lærekandidater. Det skal også i forbindelse med opplæringsårene i skole, etableres ordninger med utplassering i bedrift. Dette for å ”dempe” det tradisjonelle skolepresset som for mange virker negativt.

Utdanningsavdelingen vil initiere til at innsøkningen til lærekandidatordningen skal være et resultat av en planlagt prosess som starter allerede før innsøkning, eller ved oppstart i videregående skole.

På lik linje med lærlingeordningen er arbeidslivet en forutsetning for denne opplæringsmodellen.

Dette gjelder både i forbindelse med utplasseringsdelen fra skolen og ved avsluttende opplæring på kontrakt.

Utdanningsavdelingen/yrkesopplæringsnemnda har utarbeidet en kortfattet informasjonsfolder og legger nå til rette for et dagskurs hvor temaet blir opplæring av lærekandidater. Kursene som gjennomføres fra høsten, vil ha som målgruppe faglige ledere fra lærebedriftene og personell fra videregående skoler.

Innsøkning til ordningen Søknadsfristen vil være 1.mars og det benyttes samme skjema som for elever/lærlinger. Det vil dog utarbeides et vedlegg som gir nødvendige tilleggsopplysninger som grunnlag for opplæringsplan i den aktuelle lærebedriften. Opplæringsplanen bør utarbeides i samarbeid med skole/elev/foresatte og lærebedrift for å oppnå sammenheng og riktig progresjon.

Alle nødvendig dokumentasjon skal ligge ved formidlingepapirene når disse sendes til bedriften. Bedriftene som skal inngå opplæringskontrakt ma vite ved vurdering av ”inntak” hva som kreves av dem – både av fagkompetanse, utstyr og øvrige ressurser.

Kompetanseprøve avlegges etter endt opplæring.

Godkjenningskriterier for opplæringskontrakt Det stilles samme krav til godkjenning av en opplæringskontrakt som til en lærekontrakt. Kravet for å bli godkjent som lærebedrift er i hovedsak som for lærebedrifter. Lærebedriften skal ha produksjon, utstyr og kompetanse innenfor det området som lærekandidaten skal ha opplæring i. Yrkesopplæringsnemnda har ansvar for oppfølging av lærekandidatene som for lærlingene.Voksne, med og uten rett, har også anledning til å inngå opplæringskontrakter.

Nå blir det bedre muligheter å rekruttere folk

Troms Fylkeskommune

Nordland Fylkeskommune

Finnmark Fylkeskommune

Fagopplæringskontoret Fylkeshuset 9296 Tromsø Tlf.: 77 62 30 00, Fax: 77 62 31 87

Fagopplæringskontoret Fylkeshuset 8048 Bodø Tlf.: 75 53 12 20, Fax: 75 53 12 30

Fagopplæringsavdelingen Fylkeshuset 9800 Vadsø Tlf.: 78 96 21 63, Fax: 78 96 23 72

NæringsRapport Nr.2-2001

NYSKAPING

28

NT-programmet for Nord-Norge:

Fantasien florerer Med alle milliardene i omløp i investormiljøet i Norge, skulle man tro at statlige programmer for næringsutvikling er overføldig. Men slik er det ikke. Næringsutvikling er ikke investorenes favoritt, der i gården skal investeringene gi gedigen avkastning fra dag en.

At investormiljøene har en tendens til å opptre som en flokk lemen, som løper i samme retning uansett om stupet nærmer seg, er en del av samme mønstret. Så når vi spør direktør Bjørn Nilsen i NTprtogrammet for Nord-Norge om vi trenger dette offentlige programmet, svarer han et kontant JA. — Jeg svarer ja fordi dette dreier seg ikke bare om penger.

Vi følger opp hver enkelt bedrift vi involverer oss i, og jobber aktivt for å få opp gode prosjekter. Som det fullstendige navnet forteller - "Nyskapingsog Teknologiprogrammet for Nord-Norge" - dreier dette seg vel så mye om innovasjon som om finansiering. Vi følger bedriftene opp med rådgiving, innhenting av nødvendig ekspertise og hjelp til utvikling og

FRA IDE TIL PRODUKT: Produksjonslokalene til Melbu Tech AS på Melbu.

Her harbedriften utviklet et mobilt renseanlegg for prosessvann fra havbruksnæringen.

FRA IDE TIL PRODUKT: Operatørene hos Norwegian Crystallites AS på Drag i Tysfjord kontrollerer framstillingen av super-ren kvarts til bruk i halogenlamper. Innfelt fabrikken til Norwegian Crystallites AS på Drag i Tysfjord.

markedsføring. Vår rolle er å gå inn hvor gründere har gode ideer for å bistå med å jobbe frem ideene.

— Er det lett å få investorkapital til slike prosjekter?

— En del av bøygen med slike prosjekter er å presentere dem på en skikkelig måte slik at investorene fatter interesse.

— Det ser jo ut til at investormiljøet i Norge plukker seg ut områder hvor alle skal inn - sist var det IT. Er det vanskelig å få

for å måle effekten av NT-programmet er hvor mange prosjekter som er vellykket. Vi regner med at 30% av de prosjektene vi går inn i er vellykket - og dette er et meget høyt tall for høyrisikoprosjekter. Det er vanskelig å måle hvor mange bedrifter og arbeidsplasser som er skapt, fordi en rekke av de prosjektene vi går inn i er i allerede eksisterende bedrifter. Det er derfor vanskelig å si hvor mye av utviklingen i

midler til annen virksomhet?

— Det er en del av jobben vår - å hjelpe bedriftene mot de riktige miljøene. Og stort sett klarer vi det - investorene går tross alt ikke bare i flokk.

— NT-programmet har holdt på siden 1987. Har dere noen oversikt som viser hvor mange bedrifter dere har hjulpet på beina, eller hvor mange arbeidsplasser som er kommet ut av dette?

— Det beste kriteriet vi har

disse vi har medvirket til.

Men jeg vil tro at for mange slike bedrifter har nyutvikling og satsing på nye og bedre produksjonsmetoder vært avgjørende for at de har klart seg i konkurransen..

— I årsmeldinga viser dere til at NT-programmet sist ble evaluert vinteren 2000, og at det da ble anbefalt videreført i en ny fireårsperiode. Dreier dette seg om sjølevaluering, eller er det kompetente krefter utenfra som foretar evalueringen?

— I dette tilfelle var det Ernst&Young sin avdeling i Bodø som foretok evalueringen. Det ble anført i evalueringsrapporten at de vurderer at NT-programmet er det beste eksemplet på praktisk nyskaping i Norge, og at det burde danne mønster for lignende programmer i andre landsdeler. Det var en fjær i hatten for oss! fastslår direktør Bjørn Nilsen.

— Og dere har selvfølgelig stor etterspørsel etter midler og hjelp?

— Kjempeetterspørsel. Til styret legges det frem ca 100 søknader årlig. 60% av disse blir innvilget. Men pågangen er større enn det. Vi får langt flere forespørsler, og har mange kontakter som vi forhåndsvurderer før søknadene kommer inn.

— Så det mangler ikke på gode ideer?

— Det står veldig bra til med iderikdommen i NordNorge - det er massevis av spennende prosjkter som er kommet i gang - og svært mange spennende prosjekter som ligger i startgropa, forsikrer Bjørn Nilsen oss. ■ Arne Reidar Hole

NæringsRapport Nr.2-2001

STATISTIKK

29

Nord-Norge:

Utflytting stopper Utflyttingen fra NordNorge og sørover har stanset opp. Årsaken er bedre og strammere arbeidsmarked. Flere distriktsbedrifter har faktisk store problemer med å få tak i kvalifisert personell.

Nylig la Sparebank1 Nord-Norge frem det kvartalsvise konjunktur barometeret. Der blir temperaturen på nord-norsk økonomi målt og sammenliknet med resten av landet. Her kom det frem at fjoråret utviklet seg mer positivt for NordNorge enn resten av landet. I første rekke er det Troms som har godt av utviklingen og har hatt vekst i sysselsettingen. Det som likevel skremmer er at en stor del av

sysselsettingsveksten har vært i offentlig tjenesteyting. I industrien og i primærnæringene som landbruk og fiske gikk sysselsettingen ned.

De siste 10 årene har det vært en netto avgang på vel 2000 personer årlig i alderen 16 til 44 i Nord-Norge. I 1999 ble det derimot en liten vekst i den nord-norske befolkningen og i fjor var det stabilt. I første rekke skyldes dette netto til flytting fra utlandet i tillegg til at fødselsoverskuddet dro opp. I alt bor det vel 465.000 personer i Nord-Norge. Det er mindre enn i Oslo alene.

Til byene Trenden er at folk flytter fra utkantene til byene eller til større region sentra. Både Bodø og Tromsø øker antallet innbyggere. Tromsø har vel 60.000 innbyggere og Bodø vel 42.000.

Tromsø er Nord-Norges største

Tall & Tull fra Brønnøysund I NæringsRapport nr. 6 i fjor kritiserte vi Brønnøysundregisterene for å samle inn mye meningsløs informasjon og informasjon med store mangler. Vi lurte på hvilken nytte denne villedende informasjonen har.

by og byen med sterkest vekst. Det bør gi byen et sterkt kort i kampen om Nord-Norges offisielle hovedstad. Fortsatt bor over halvparten av alle nordlendinger i Nordland.

Lite i oppdrett Det kanskje mest overraskende i konjunkturbarometeret, er at ferske tall viser at oppdrettsnæringen bare utgjør 0,5 prosent av den samlede nord-norske sysselsettingen og 1,3 prosent av landsdelens samlede verdiskapning. En viktig årsak er at næringen er blitt stadig mer automatisert og kapitalkrevende.

Selv om det er betydelig vekst i næringen kan en derfor ikke regne med at oppdrettsnæringen skal få særlig innflytelse på sysselsetting og bosettingsmønster. Regner en med leverandørindustrien og indirekte virkninger gir oppdrettsnæringen 5,5 prosent av samlet

FÅ ARBEIDSPLASSER: Oppdrettsnæringen betyr relativt lite for sysselsettingen i Nord-Norge.

produksjonsverdi i landsdelen.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at spesielt Nordlands metallindustri har hatt en sterk økning i investeringene i 1999 og

i år 2000. Aktiviteten i Glomfjord er stor nok til å slå ut i statistikkene, videre er det også gjort relativt betydelige investeringer ved de store verkene i Mosjøen. ■

BLIR DU MER FORNØYD MED EN ANNEN BIL,

KJØP DEN

… Men en kritiserer ikke en offentlig elefant uten å få tilsvar.

Forhold nr 1 Det var spesielt to forhold vi kritiserte. For det første at selskaper i henhold til regnskapsloven er pålagt å oppgi lønn til daglig leder.

Dette er en bestemmelse som det syndes mye mot, vel 40 prosent av alle selskaper unnlater å oppgi denne informasjonen. Direktør Erik Fossum påpeker at det ikke er Brønnøysundsregisterenes rolle å kontrollere at denne informasjonen er med i regnskapene registerene mottar og skyver ansvaret over på de ansvarlige i selskapene (styret, styres leder og revisor). Men hvem kontrollerer de ansvarlige? Vårt poeng er simpelthen at hvis informasjonen ikke er til å stole på, er den heller ikke verd å samle inn og gjøre offentlig tilgjengelig. Om det er den ene eller den andre som er ansvarlig er også av liten interesse. Direktør Fossum burde imidlertid ha interesse av at registerene han forvalter samler inn informasjon med mening og dermed gjøre det han kan for at registerene har den informasjonen som skal være registrert.

Forhold nr 2 Dette gjelder også det andre forholdet vi påpekte. Når det gjelder antall ansatte er det store forvirring med det som registreres. I følge Fossum er personer tilknyttet en juridisk enhet basert på tall fra Rikstrygdeverket. Igjen er dette informasjon som har begrenset informasjonsverdi. Hvem er for eksempel interessert i at det er 69 ansatte i det juridiske selskapet OVDS når det faktiske er nærmere 1300 ansatte i konsernet?

Igjen mener vi at Brønnøysund registerene må samle inn informasjon med mening, ikke det som er enklest tilgjengelig og finne juridiske bortforklaringer.

Jobb heller for å gi mer informasjon med mening!

Kraftig 2,0 motor 125hk - All wheel drive AWD* - Reduksjonsgear (2x5 gir) manuelt - Bakkefolder (Hill holder) man.• Klima.anlegg (aircondition) (WZ.)- Stort elektrisk soltak (WZ) - Konstant fartsholder (WZ) - 19 cm bakkeklaring - Elektrisk drevne vinduer m/barnesikring - Automatisk nivåregulering på bakaksel - 12v uttak i bagasjerom - Lyktespylere - 5 stk. hodestøtter og 5 stk. tre-punktsseler - Høyt sikkertsnivå; ABS bremser, 4 kollisjonsputer, 5 stk. hodestøtter, 5 stk. trepunktsseler + mye, mye mer. Besøk oss for nærmere informasjon og prøvekjøring! *Subaru`s avanserte 4-hjulsdriftsystem

Subaru Forester Turbo 4WD

Subarus permanente All Wheel Drive (AWD) system sørger for at kreftene til enhver tid fordeles med 25% på hvert hjul. I motsetning til tradisjonelle 4-hjulstrekk som først kobles inn “når du trenger det.” Da kan det nemlig være for sent. Derfor har Forester suverent veigrep og overlegen stabilitet under alle kjøreforhold. Sam-

ETTERLYSES: Vi etterlyser mer informasjon med mening fra Brønnøysundregistrene direktør Erik Fossum.

tidig har man lykkes i å kombinere terrengegenskapene med stasjonsvognens komfort. Til tross for store hjul og høy bakkeklaring sørger den dravillige og stillegående boksermotoren for lave tyngdepunkt og maksimal kjørekomfort. Subaru har de mest fornøyde eierne. Dette utsagnet er basert på Imprezias 1. og Legacy`s 2.

plass i verdens tøffeste bilkonsumenttest amerikanske JD Powers - der bileierne selv setter karakter på bilmerkene sine.

VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV 4-HJULSDREVNE BILER. 25 ÅR I NORGE

ALTA: Brødr. Andersen Bilverksted AS, Tlf: 78 44 96 30, BALLANGEN: Bil & Motor AS, Tlf: 76 92 86 96, BODØ: Centrum Bil & Karosseri AS, Tlf: 75 58 67 00, HARSTAD: Tor & Bjørn`s Autoservice AS, Tlf: 77 01 79 00, LEKNES: Bil & Fritid AS, Tlf: 76 08 18 00, MO: Antonsen & Krutå, Tlf: 75 12 65 00, SORTLAND: Auto 3000 Sortland AS, Tlf: 76 12 17 69, TROMSØ: Autohuset AS, Tlf: 77 60 74 20

NæringsRapport Nr.2-2001

INDUSTRI

30

Bedre til halve prisen Her er vårens gladmelding til båtfolket. Nå kan du få en bedre og hendigere sinkanode til halve prisen av det du måtte betale før.

Markussen Metallstøperi i Harstad vet hvordan og hvorfor. Ny former i stål.

Leder Kurt Johansen sa det slik: - Jeg tror det er et forholdsvis stort behov for produktutvikling og produktforbedring innen norsk verkstedindustri. Mange produserer slik de alltid har gjort.

I dagens samfunn er ikke dette godt nok, verken bedriftsøkonomisk eller med tanke på å beholde kundene. Derfor er det regningssvarende å ta kontakt med et eksternt fagmiljø. Kanskje man da får effefktivisert driften, sier han.

De produseres fra 0.2 til 0-5 og opp til et kilos størrelse.

Hele årsproduksjonen - På noen få dager støper vi hele årsproduksjonen. I den nya forma forekommer det så å si ikke feilproduksjon eller etterarbeid.

Resultatet er at vi for de små lystbåtene har redusert prisen på anodene fra kroner 37 til 20.50, sier Høybakk_ Men da taper dere vel penger ?

- Å nei, slett ikke. Faktum er at vi nå tjener bedre på sinkanodene enn det vi gjorde før da vi knapt nok tjente penger på prosjektet, sier han. Han ser for seg en utvidelse av det geografiske nedlagsfeltet Markussen metallsptøperi har i dag.

- Sinkanodene sin oppgave er å hindre at alger og andre bunndyr spiser metall på båtene, ved at de selv blir spist opp. Markussen metallspøreri er Nord-Norges eneste metallspøri som lager sinkanoder til båter i alle størrelser. I fjor produserte bedriften 55 tonn sinkanoder.

Verkstedmiljøet i Harstad er sitt eget “VerkstedLaboratirie”(VDL) De har utviklet en ny sinkanode som er bort i mot dobbel så god, og det til halve prisen.

- Helt fantastisk, sier daglig leder Sigmund Høybakk om hvordan den nye anoden lages.

- Hemmeligheten er like enkel som det er å lage anoden. Vi sparer etterarbeid. Nye former i stål er kluet. Dermed sparer vi tid og penger, sier Høybakk.

- Med utgangspunkt i de eksisterende modellene ble nye anoder støpeformet i stål. Rundt denne formen er det så laget et komplett støpeverktøy for anoder.

5 millioner kroner Markussen Metallstøperi er en familiebedrift som ble etablert i 1946. Hovedaksjonær Johan Markussen er 78 år og har solgt noen av aksjene. Bedriften har seks ansatte.

Bedriften omsatte for 5 millioner kroner i fjor, men venter at resultatet i år blir svakere.

- Vi har hatt permiteringer som gjør at omsetningen vil ligge tett opp mot fem millioner, men ikke over sier Høybakk.

- Egenkapitalen er på 1.5 millioner. ■

Produktutvikling Dette er produktutvikling av beste sort. Utvikleren VTD mener for mange av de gamle bedriftene produserer slik de alltid har gjort.

Odd Mikalsen

Sigmund Høybakk viser fram de nye sinkanodene som gjør at Markussen metallspøeri kan levere billigere og bedre anoder til små og store båter.

Ny N y Leter du etter drø Iv r

du 32 nye rieres etter dine

behov

ø

er.

Kontakt oss og be om den rykende ferske

Grafisk Form as. NRF 34

er AS

www.hedalm-anebyhus.no Den

solide

norske

NæringsRapport Nr.2-2001

Bodø 55 02 00

Ag

i Od

Tlf.

boligleverandøren

-Troms og Ofoten Johansen 44 81

er AS Tr

ø

435 Tr ø Tlf. 68 07 70

EIENDOMSUTVIKLEREN

31

Tord Ueland Kolstad:

Bodøs lille Thon Før han var 20 kjøpte Tord Ueland Kolstad (28) sin første eiendom.

Det var en leilighet han kjøpte i Bodø.

Leiligheten pusset han opp, han fikk ny takst og dermed hadde han nok egenkapital til å gå inn i neste prosjekt. Slik har det fortsatt. Unge Kolstad har gått fra tilnærmet null i egenkapital for ni år siden, til å ha en netto formue på vel 20 millioner kroner i dag.

Tord Ueland Kolstad var imidlertid ikke fornøyd med kun å drive med kjøp og salg av boligeiendommer. I 1994/1995 rykket han opp en divisjon. Han begynte med næringseiendommer.

- I løpet av de første fire til fem år som eiendomsinvestor hadde jeg erfaring og noe egenkapital.

Det var tilstrekkelig til å begynne med næringseiendommer, sier Tord Ueland Kolstad. – Samtidig fikk jeg meget god hjelp av banken min, Nordlandsbanken. Jeg har også vært godt hjulpet av litt flaks med pen prisstigning på eiendommer.

Sammen med sin onkel kjøpte han sin første næringseiendom ultimo 1994, eiendommen til Teppeland i Bodø.

Prisen de to betalte for eiendommen var 12,5 millioner kroner.

Etter dette har det gått slag i

slag med utvikling av nye boligeiendommer og kjøp av nye næringseiendommer. I dag kontrollerer Ueland 3 større næringseiendommer på til sammen vel 10.000 kvadratmeter. I tillegg til eiendommen i Bodø har han to større eiendommer i Oslo området, en på Holmlia og en i Mysen sentrum.

væringen og planene til han og hans onkel. Banken lånte de to tilnærmet alle pengene som var nødvendig for å finansiere kjøpet på 12,5 millioner kroner. I dag er det bygd opp en egenkapital på nær fem millioner kroner i prosjektet.

Olav Thon et forbilde Høy gjeldsgrad Dagens priser gir eiendomsporteføljen en samlet verdi på mellom 110 og 120 millioner kroner. Gjelden utgjør mellom 90 og 95 millioner kroner. Dette er en relativt sett høy gjeldsgrad også for et eiendomsselskap.

- Eiendommene er leid ut på langsiktige kontrakter, sier Ueland Kolstad. – Det tar bort store deler av risikoen med prosjektene. Vi kan planlegge på lang sikt siden vi hele tiden vet hvilke pengestrømmer vi har å forholde oss til.

I tillegg er vel 60 prosent av gjelden i valutalån med lav rente. Dette reduserer kapitalutgiftene. Valutalån gir på den annen side en valutarisiko vi må forholde oss til.

Vi reduserer denne risikoen ved hele tiden å ha en nøye overvåkning av det som skjer i valutamarkedene. Vi kan raskt endre vår eksponering hvis nødvendig. Hittil har vi spart store summer i forhold til om vi skulle vært finansiert utelukkende i norske kroner.

Teppeland eiendommen illustrerer godt hvordan den unge eiendomskometen fra Bodø tenker. Da eiendommen ble kjøpt var det med minimal egenkapital, i overkant av 100.000 kroner. Nordlandsbanken hadde stor tro på den unge bodø-

- Det er en genuin interesse for eiendommer som driver meg, sier Tord Ueland Kolstad. – Du kan vel si at Olav Thon er en av mine store forbilder.

Eiendommer er både hobby og arbeid for eiendomskometen. Han er eiendomsmegler i tillegg til å være eiendomsinvestor. Han både eier og driver Melgerhuset i Bodø.

Ifjor startet han også opp eiendomsmegling i Mo gjennom etablering av Meglerhuset i Mo. Eiendommer han selv utvikler kan imidlertid ikke selges gjennom Meglerhuset. Det setter de etiske reglene for eiendomsmegling en effektiv stopper for. Det er derfor konkurrentene og kollegaene i andre meglerhus som nyter godt meglerprovisjonene på utviklingsprosjektene til Ueland Kolstad.

- Meglervirksomheten gir meg første hånds kunnskap om hva som rører seg i eiendomsmarkedet, sier Tord Ueland Kolstad. – Videre får jeg også meget god kunnskap om de problemer som kan oppstå med eiendommer. I neste omgang er dette verdifull kunnskap for meg som eiendomsinvestor og eiendomsutvikler.

Spør vi den unge Bodøværingen om hvilke mål han har

EN MANN UTEN FRITIDSPROBLEMER – Engasjementene til Tord Ueland Kolstad Selskap

Posisjon

Eierandel direkte og indirekte

Kappa Holding as

Styreleder

100 %

TK Partner T Kolstad Eiendom as

Personlig selskap Styreleder

100 % 100 %

Saltstraumen Oppl.senter as Styremedlem Bedriftsinvest as Styreleder

0% 46 %

Plassmyra 58-60 as

Styreleder

50 %

Dynamikk as

Styrets leder

15 %

Nordlandspizza as Meglerhuset as

styremedlem Dagl. leder/styreleder

100 %

Melgerhuset Mo as Gjeldnes as

Styreleder Styrets leder

100 % 100 %

Armageddon as

Styrets leder

87,5 %

Nord Norsk Næringsliv as Ofotpizza as Magic North as

Styrets leder Styremedlem Styremedlem

33 % 25 % 0%

Virksomhet

I TURBOFART: Tord Ueland Kolstad har i bygd seg opp en eiendomsportefølje på over 110 millioner kroner i løpet av ni år. Han startet uten egenkapital.

satt seg blir vi møtt med taushet.

- Det ønsker jeg ikke å uttale meg om, sier han. – Men for et par år siden fortalte jeg en av dine journalist kolleger at jeg har et mål jeg ikke en gang tør å fortelle min mor. Jeg har fortsatt det samme målet og jeg har fortsatt ikke fortalt henne eller noen andre hva mine mål er.

Det er ikke bare eiendom som interesserer den ambisiøse eiendomskometen. Han har investert penger i alt fra pizza og cateringvirksomhet, til bilutleie og IT.

- Dette er imidlertid mindre investeringer der venner og bekjente av meg har invitert meg med, sier Ueland Kolstad. – Jeg har eierandeler og sitter i styret, men tar ikke del i den daglige driften.

Han er grossist i styreverv. En utskrift fra Brønnøysundregistrene viser at han har i alt 14 ulike styreverv. Nedenfor har vi listet opp selskapene til den unge eiendomskometen fra Bodø. ■ Knut Ørjasæter

Vi leverer masser til: • Vegbygging

Hoved eiendomsselskapet til Kolstad, grunnpilaren i virksomheten Selger tjenester til de andre selskapene Kolstad er involvert i.

Eier aksjer og selger administrative tjenester ti andre sel skaper Kolstad er involvert i. Resutltat før skatt 1,8 MNOK i 2000 Driver med servering på City Nor, Bodø + investerer i børsnoterte papirer. Resultat på ca. 1 MNOK i 2000. Skal også starte servering virksomhet i Glassbygget i Bodø.

Eier og driver utleie av Teppeland bygget i Bodø, eies sammen med onkelen. Resultat på vel 1,5 MNOK i 2000 Holdingselskap for pizza virksomhet. Eier Nordlandspizza som har franschise for Peppes Pizza,. Resultat på ca. 0,5 MNOK i 2000 Driftsselskap som eies 100 % av Dynamikk Eiendomsmegler virksomhet i Bodø. Resultat på 0,75 MNOK i 2000 Eiendomsmegler virksomhet på Mo. Eier bygget i Eidsberg/Mysen. Resultat på 0,55 MNOK i 2000.

Eier og driver et kombinert kontor lagerbygg på Holmlia utenfor Oslo.. Resultat på 0,6 MNOK i 2000 Konkurrent av NæringsRapport Pizza virksomhet i Narvik, Peppes Pizza

• Drenering • Ballbaner • Hagepukk • Betongtilslag Åpningstider 1. juni - 31. oktober Mandag - Fredag: Torsdag

kl. 07.00-16.00 kl. 07.00-19.00

Resten av året: Mandag - Fredag: Torsdag

kl. 07.00 -16.00 kl. 07.00 -14.30 Tlf.: 77 67 00 13 • Fax: 77 67 36 41 Mail: firmapost@vekve.no http://www.vekve.no

NæringsRapport Nr.2-2001

IT/DATA

32

Vanskelig fusjon:

Olsen tar teten Utviklingen i Nord-Norge største dataselskap, itet, har ikke gått helt som planlagt.

I fjor tapte selskapet over 30 øre per krone omsatt. Med en omsetning på 250 millioner kroner i fjor blir tapet stort, trolig nær 80 millioner kroner.

Nå trenger Itet sårt ny kapital for å overleve. Eierne går inn med vel l40 millioner kroner for å få selskapet over den finansielle krisen.

Det har vært stilt store forventninger til itet.

Da NordlandsData og Moment Data fusjonerte i fjor vår så en for seg en lønnsom og slagkraftig regional datagigant som kunne stå i mot så vel store nasjonale som internasjonale dataselskaper. Forventningene ble ikke mindre da virksomhetene til Merkantil Data/Geotronics Nord-Norge også ble fusjonert inn. Foreløpig er Itet et skadeskutt og ikke et slagkraftig dataselskap. Problemene Itet står ovenfor er de samme som ved mange andre fusjoner.

- Dette ble vanskeligere enn vi hadde regnet med, sier Inge Falck Olsen som nå er adm.dir. i itet. – Tallene for år 2000 er ikke lystig lesning og ikke noe vi er stolte over.

Itet i tall (MNOK) Omsetning Resultat etter finanskostnader Omstillingskostnader Nedskrivning Goodwill Årsresultat

2000 Forventet 2001 Anslag 250 350 -20 3 -15 0 -50 0 -85 3

Eiere i Itet Merkantil Data Nordlandsbanken Inge Falck Olsen Ansatte

42 % 25 % 10 % 23 %

TAR STYRINGEN: For å få Itet på rett kjøl fortest mulig går Inge Falck Olsen inn som administrerende direktør.

Vi er imidlertid i ferd med å ta de skritt som er nødvendig for at itet skal bli et lønnsomt og slagkraftig selskap.

Hva gikk galt?

- Vi feilberegnet kostnadene og jobben med å integrere 8 kontorer. Det var ikke bare Moment Data og NordlandsData som skulle integreres. Vi skulle også integrere Merkantildata/Geotronics virksomhet i Nord-Norge. Det var 8 ulike systemer og 8 ulike måter å løse oppgavene på som skulle samordnes. Samtidig fikk vi markedet mot oss med full kraft.

Når ble dere klar over situasjonen?

- Vi visste at år 2000 ville bli vanskelig, men det var først tidlig i februar at vi så hvor galt det bar hen, sier Falck Olsen. – Siden har vi tatt de skritt som er nødvendig for at Itet skal bli et lønnsomt selskap.

Hard kur Inge Falck Olsen har overtatt den daglige ledelsen av Itet, og Kåre-Bjørn Kongsnes vil fokusere mer på markedssiden av virksomheten, storkunder og forretningsutvikling.

Hva gjøres for å få skuta på rett kjøl?

- Vi har iverksatt en rekke tiltak for å redusere kostnadene. Samtidig blir flere selskaper slått sammen og antallet nivåer i organisasjonen redusert. For å bedre selskapets finansielle situasjon går eierne inn med mellom 15 og 20 millioner kroner i ny egenkapital. Det er for tidlig å si om det skjer i form av et ansvarlig lån eller i form av ny aksjekapital, eventuelt en kombinasjon.

Videre blir datterselskapet Itet Ticket Solution as solgt til dagens aksjonærer i Itet. Sammen med øvrige tiltak for å styrke balansen vil Itet samlet få tilført nærmere 50 millioner kroner. itet Ticket Solution har utviklet et eget system for salg av billetter til kinoer, konserter, idrettsarrangementer og lignende.

Selskapet er inne i en fase der selskapet skal gå internasjonalt og det trenger også å få styrket egenkapitalen for denne satsningen.

- Samtidig ser vi det som en ubetinget fordel for både iItet og iItet Ticket Solution as at de ikke er en del av samme konsern.

NæringsRapport Nr.2-2001

itet Ticket Solution har helt andre oppgaver foran seg enn itet. Frem til nå har itet Ticket Solution måttet konkurrere om ledelsens tid og itet-konsernets øvrige ressurser med resten av virksomheten. Med de problemene vi har hatt i itet, sier det seg nesten selv at dette ikke er en heldig løsning for Itet Ticket Solution. Etter at itet Ticket Solution er løsrevet fra resten av gruppen vil vi invitere nye inn i selskapet som kan bidra til selskapets videre utvikling.

Kjerne virksomheten til Itet er salg av dataløsninger. Dette omfatter salg av data ”bokser” så vel som salg av nødvendig programvare og installasjon av slike løsninger etter kundenes spesifikasjon. Personalkostnader er en av de største utgiftspostene til selskapet. itet kommer ikke unna bemannings reduksjoner for å igjen bli et lønnsomt selskap.

Bemanningen blir redusert ned til vel 150 personer mot i overkant av 190 ansatte før tiltakene ble iverksatt. Denne ned bemanningen skal skje gjennom naturlig avgang, samt en viss bruk av ”omstillingspakker”. Itet ledelsen regner med at det i liten grad blir nødvendig med oppsigelser.

- Vi må ha 2,5 millioner kroner i omsetning per ansatt for at vi skal få et anstendig resultat. I fjor hadde vi under 2,0 millioner kroner per ansatt nå vi justerer for fusjonene.

Dramatiske avskrivninger Itet omsatte for 250 millioner kroner i år 2000.

Da er Geotronics/Merkantildata regnet med fra fusjonstidspunktet 1. juli. I år regner en med en omsetning på vel 350 millioner kroner.

I forbindelse med fusjonene har Itet bygd opp store goodwill poster. Ved årets slutt hadde selskapet goodwill poster på mellom 90 og 95 millioner kroner før avskrivninger.

Det er ekstraordinære nedskrivninger av disse postene som får Itet regnskapet til å bli virkelig ille. Itet gikk med 8 mill. kroner i underskudd første tre måneder av en omsetning på 80. ■ Knut Ørjasæter

IT/DATA

33

Uten en tråd Mens andre legger bredbånd i kabel har Tromsø-bedriften Nordix Data as utviklet et trådløst bredbåndstilbud i Tromsø. På denne måte slipper en å vente på at telefonsentraler skal oppdateres, og i tillegg hevder daglig leder Stein Tore Gustavsen at det er rimeligere å sende signaler gjennom lufta enn på kobbernett.

Overskudd Bedriften ble etablert i 1992 av skiløperen Leiv Bjørn Walle og skolekameraten Stein Tore Gustavsen. Med avdelinger både i Tromsø og i Bardu sysselsetter selskapet 6 ingeniører og økonomer.

Av en omsetning på 9,3 mill. kroner klarte Nordix Data as et overskudd rundt en halv mill. kroner i år 2000. Av totalkapitalen

på 1.934.980 utgjør den samlede gjeld 958.000 kroner. De to har dermed lyktes i å bygge opp et levedyktig selskap på de 9 årene som har gått siden etableringa.

Radio-lan Gustavsen er spesielt stolt over det nyutviklede bredbåndsnettet som er utviklet og satt i drift i Tromsø. På dette nettet har selskapet et titalls store private og offentlige brukere.

Systemet har i følge daglig leder vært svært stabilt etter oppstarten.

Nettverket kan erstatte bruk av kabelnett fullt ut, og selskapet tilbyr totalpakker for dette nettet. Som eksempel nevner Gustavsen fastlinjer City-2-city, Internett og hjemmekontorløsninger.

Taxitrafikk Hører du med til de priviligerte som tar taxi på kreditt, eller betaler taxituren med kredittkort som Visa eller lignende genialiteter, er det stor sjanse for at regnskapsføring, og videresending av regninga til

Visa skjer ved hjelp av programmer og utstyr levert av nettopp Nordix Data as. Pilotkunde har vært Tromsø Taxisentral. Systemet baserer seg på avregninger av kunde transaksjoner fra bestillingssystemet OTT som er utviklet av Oslo Taxi.

Systemet opererer både via satellitt og vanlig radiokommunikasjon. I Bodø har taxisentralen systemet under vurdering, og det er ventet at en avgjørelse vil falle i løpet av sommeren.

av dette at mange har satset på utvikling av tjenester som det foreløpig ikke er behov for, samt at en del optimister har kommet fra helt andre bransjer og satt i gang superprosjekter uten bakkekontakt. Dette medfører at viljen til å satse penger på nye Internett-produkter blir en del redusert. ■ TRÅDLØS LEDER: Stein Tore Gustavsen hos Nordix Data as foretrekker trådløse forbindelser.

Visma-forhandler Nordix Data as er såkalt A-forhandler i Troms for suksessbedriften Visma as. Visma utvikler og vedlikeholder flere kjente regnskapssystem som for eksempel traveren Micro-80. I fjor utgjorde inntekter fra service- og vedlikeholdsarbeider nesten 25 % av omsetningen. Gustavsen forventer at denne andelen kommer til å øke etter hvert som flere totalkunder knyttes til bedriften. Utviklinga på Internett har bremset litt i det siste året. Ifølge Gustavsen skyldes mye

NæringsRapport Nr.2-2001

KRAFTMARKEDET

34

Harald Mellerud:

En kraftkar går En av de mest markerte profilene i nord-norsk kraftmarked, Harald Mellerud, går i løpet av kort tid av som administrerende direktør i Salten Kraftsamband.

Han skulle egentlig gått av for aldersgrensen allerede i fjor, men styret ba ham om å fortsette. Nå takker han for seg etter å ha vært med siden starten for 25 år siden.

MARKERT PROFIL: Harald Mellerud har vært en markert profil i nord-norsk næringsliv. Nå går han av for alders grensen, men vi regner med at han fortsatt vil la høre fra seg.

Mellerud har av mange blitt oppfattet som kontroversiell. Han har ikke vært redd for å si det han mener. Det har provosert enkelte.

Ingen skal likevel være i tvil om hans hjerte har banket for Salten regionen og han har arbeidet med en visjon om å bygge opp en regional kraft- og næringslivssammenslutninger som kan stå i mot press fra store nasjonale og internasjonale enheter.

Formelt skal Mellerud gå av 1. juli, men han har bedt om å få gå en måned tidligere for å ”rydde” pulten.

Troms Kraft inn bakveien Nylig ble det kjent at Dragefossen Kraftanlegg har avtalt å selge sine sju prosent i Salten Kraftsamband til Troms Kraft. Etter det NæringsRapport forstår ligger prisen Troms Kraft betaler på mellom 160 og 170 millioner kroner. Det priser i såfall Salten Kraftsamband til mellom 2,3 og 2,4 milliarder kroner.

I fjor sommer ble det tatt et initiativ til en samordning av Salten Kraftsamband og Troms Kraft.

Dette initiativet ble imidlertid noe merkelig, men effektivt stoppet av politikere i Bodø. De fryktet en sterk Tromsø dominans og ønsket i stedet en utredning av muligheter om samordning av kraftselskaper i Bodø/Salten regionen. Nå kommer Troms Kraft trolig inn ”bakveien”.

- Jeg ser ikke problemer med at Troms Kraft eier aksjer i Salten Kraftsamband, tvert i mot kan gjensidig eierinteresser bidra til en raskere samordning av kraftbransjen her i Nord-Norge, sier Mellerud.

Trussel drivkraft - Det er betydelig turbulens i bransjen, sier Mellerud. – Strukturendringer og stadig nye sammenslutninger ser dagens lys. Opprettelsen av Fjord Kraft i Agderregionen er et eksempel. Nå må vi forvente at denne utviklingen også vil komme til Nord-Norge med full styrke. Det er synd at utviklingen presser seg frem som følge av det en ser på som en trussel uten i fra.

Det er langt å foretrekke om strukturendringene skjer i regi av selskapene selv. Da kan en være proaktiv og ta styring av utviklingen før et trussel bilde opptår. Frem til nå virker det som om holdningen hos eierene har vært at det er bedre med status quo enn å være proaktiv.

Jeg håper bare at eierne og styret i de store kraftselskapene i landsdelen nå er i stand til å vise handlekraft og at en har visjoner. Ellers blir maktbasen et annet sted enn her i Nord-Norge.■

NæringsRapport Nr.2-2001

IT/DATA

35

Sentralbord Kirkenes Et nystartet Kirkenes-firma tar sikte på å utføre driftsog administrasjonstjenester for små og mellomstore bedrifter i hele Nord-Norge.

Ambisjonene er store: Ny filial innen året er omme og 20-25 årsverk.

Ringer du Norsk Reklame AS i Oslo, svarer en hyggelig stemme med finnmarksdialekt.

Stemmen befinner seg på Back OfficeCenter AS, Bocas, på Kirkenes. Sentralbord er én av de mange tjenestene Bocas tilbyr.

Ellers skilter de for eksempel med juridisk og økonomisk bistand, marketing, alle mulige former for kunde- og kontorsørvis og grafiske tjenester.

seinsommeren. På sikt er målet 20-25 årsverk ved Bocas.

Daglig leder Lund er svært optimistisk på vegne av bedriften. Innen året er omme har han tro på at Kirkenes-firmaet skal ha opprettet en ny avdeling, enten i NordNorge eller i Nord-Trøndelag. Han ser også for seg at de stadig skal kunne tilby tjenester innenfor nye nisjer. Lund vil for eksempel ansette russere. Da kan eposter fra Norge og Russland gå gjennom Bocas til oversettelse, for eksempel med en tidsgaranti på en time. ■ Birgit Sildnes

OPTIMISTISK: Raymond Pedersen, Key Account Manager, har stor tro på at callsentret både skal kunne utvide og åpne ny filial innen året er omme

Mer tid Forretningsideen til Bocas bygger på den velkjente sammenhengen mellom tid og penger. I mindre bedrifter må de ansatte gjerne dele på oppgaver som ikke tilhører bedriftens kjernevirksomhet. Kjøper de slike tjenester eksternt i stedet, får de mer tid å bruke på det bedriften primært tjener penger på.

Alle disse tjenestene skal altså selges fra Kirkenes, via et superavansert datasystem med bredbåndshastighet.

Potensielle kunder er små og mellomstore bedrifter fra Nord-Trøndelag og nordover. Eierne, Bolar-gruppen og Ole Brubakken, befinner seg i Oslo. Så hvorfor ble Bocas etablert nettopp på Kirkenes?

SND-støtte Det skyldes i hovedsak Kirkenes Utvikling; selskapet som skal skaffe ny virksomhet til kommunen som i løpet av 90-tallet mistet gruvedriften og 600 arbeidsplasser. Bolar-gruppen kom i kontakt med utviklingsselskapet for to år siden. Oslofirmaet var på jakt etter nye steder å etablere seg. Kirkenes var interessant - både på grunn av manglende arbeidsgiveravgift og et velvillig SND. – Men dette firmaet er ikke basert på store offentlige tilskudd, understreker daglig leder Kai Lund. SND stilte med 1,5 millioner kroner. Resten er privat finansiert. Totalt er det investert for seks millioner kroner ved Kirkenesbedriften.

Pilotprosjekt Driften startet 1. januar i år. Ut mai leverer firmaet en del tjenester som i prinsippet er gratis. Bocas stiller arbeidskraft og datasystem til disposisjon, mens kunden må betale for eksempel porto. Begge parter tjener på dette. Bocas får trent opp medarbeiderne sine, og pilotkundene får kundefordeler hvis de seinere ønsker å inngå regulære avtaler.

Raymond Pedersen, Key Account Manager, understreker at de ikke har vært uten inntekter denne perioden. Enkle tjenester har de tatt betalt for fra starten av, mens de mer kompliserte tjenestene krever utprøving.

Store vyer Pedersen er en av seks ansatte, men skal etter planen få selskap av seks nye på

Kontakt et av våre salgskontorer.

Bodø: 75 59 11 30 Narvik: 76 94 85 00 Harstad: 77 01 34 70 Mo i Rana: 75 13 97 00 Hammerfest: 78 40 71 35 Alta: 78 40 71 35 Tromsø: 77 69 10 60

NæringsRapport Nr.2-2001

FINANS

36

Tromsø Finans:

Under falsk flagg Tromsø Finans i tall (MNOK) Driftsinntekter Driftsresultat Res. etter skatt

Anslag 2000 I overkant av 3 MNOK Noen hundre tusen i pluss Noen hundre tusen i pluss

1999 2,7 0,8 0,7

1998 3,0 0,2 0,1

Tromsø Finans reklamerer med ”Høy avkastning til lav risiko” på sine internettsider. Dette er neppe et

ærlig og troverdig slagord, spesielt om en ser på resultatene av investeringene til kunder for noen år tilbake..

TAP: Kunder av Tromsø Finans og Steinar Myrland har tapt stort på kjøp av aksjer i Pickupcat.

Varme gulv med minimal byggehøyde Tromsø Finans sendte mange kunder til Norse Securities i Oslo på slutten av 1990-tallet. Mange av disse tapte store formuer på råd de fikk Tromsø Finans og deres allierte. Kunder ble overtalt til å investere i selskaper som Pickupcat, Autofill, ICB, Green Media med flere. Det disse selskapene har til felles er at det knapt finnes verdier igjen i selskapene.

Børsbobler

Rehabilitering. Dersom du skal pusse opp eller bygger nytt og dermed heve standarden i huset ditt, bør du investere i varmekabler under fliser, belegg eller parkett/tregulv. Ved å velge en slik oppvarming skaffer du deg et system som er enkelt og hurtig å regulere, og som også er energibesparende.

Gulvfliser. Millimat sørger for meget lav byggehøyde og er enkel å legge. Millimat er godkjent direkte i flislim på brennbart underlag og kan benyttes i alle rom for

kortvarig opphold som bad, gang etc.

I oppholdsrom bør man velge en TKXP toleder-varmekabel med 10 W/m, sammen med lavtbyggende masse. Man følger de samme valg for styring som før, termostat med gulvføler i “barfotområder”, eller romtermostat.

Belegg og parkett/tregulv.

Her benytter man TKXP varmekabel med 10 W/m i kombinasjon med lavtbyggende støpemasse. Alternativt kan man velge å legge Millimat. Bruk gulvføler!

Et eksempel illustrerer poenget. Å lese listen over de største investorene fra Tromsø som investerte i børsboblen Pickupcat er som hentet fra listen over personer/familier med store formuer i Tromsø. Åsmund Nordgård, Nils Olsen, Bjørn Martinsen, Tore Jønsson for å nevne noen.

I rettferdighetens navn skal det nevnes at de fleste som investerte tyngst i Pickupcat også har hatt posisjoner i Tromsø Finans som styremedlemmer eller som aksjonærer. Hvor store tapene har vært er det ingen som ønsker å oppgi til NæringsRapport. I en rekke bebudede rettssaker mot nettopp Norse Securtities kan dette bli opplysninger som kommer frem.

Vi trekker likevel frem ett eksempel. Bjørn Martinsen hadde i 1997 en likningsformue på vel 12 millioner kroner. I 1998 var formen på 25 millioner kroner og i 1999 var likningsformuen forsvunnet. Det kan jo være mange årsaker til dette, for eksempel skatteplanlegging som får formuen redusert. Vi tror heller at det i hovedsak skyldes tap rå aksjespekulasjon.

- I løpet av de siste to årene har vi ikke tilført Norse Securities kunder, sier daglig leder av Tromsø Finans Steinar Myrland til NæringsRapport. – Vi har i stedet valgt å satse på å formidle produktene til SEB Enskilda Banken som vi oppfatter som meget gode.

Tjener godt

Nexans Norway AS

Millimat bygger bare 10 – 14 mm inkl. fliser.

Kan legges direkte på brennbart underlag.

NæringsRapport Nr.2-2001

Ta kontakt med din lokale el-entreprenør

Tromsø Finans som selskap ser ikke ut til å ha lidd på grunn av kundenes miserer. I tillegg til å ”rekruttere” kunder til selskaper som driver med aktiv forvaltning av kundenes penger i aksjemarkedet, driver Tromsø Finans med låneformidling. Det er fire ansatte i selskapet. Vi lar regnskapstallene fra de siste årene tale for seg selv. ■

TRANSPORT

37

TFDS & TIRB:

Prøver igjen Ledelsen i TFDS og TIRB har prøvd flere ganger å få til et sterkt og slagkraftig rutebilsselskap med base i Troms, senest for godt og vel to år siden uten å ha lykkes. Nå prøver de igjen. Denne gangen ved at TIRB overtar aksjene TFDS har i Tromsbuss og i Senja Rutebil og TFDS får oppgjør i TIRB aksjer.

MODEN: Tiden begynner å bli moden for å få til en samordning av rutebilbransjen i Troms.

TFDS eier 10 prosent av Tromsbuss og 45 prosent av Senja Bilruter.

Rutebilnæringen sliter med pressede marginer. Det har derfor lenge ligget i kortene at det må skje en samordning av rutebilselskapene i Troms-regionen. Tromsbuss er et av selskapene som sliter. Selskapet tapte 2,6 millioner kroner i fjor til tross for en hyggelig økning på seks prosent i passasjertrafikken.

Mange problemer Men problemene for å få til en samordning har vært mange. Motstand fra ansatte og aksjonæravtaler med sterke begrensninger, har bidratt til at en foreløpig ikke har klart å komme i mål.

Det er Troms Kommune som sitter med nøkkelen til en samordning av rutebilnæringen i Troms. Kommunen har 80 prosent av aksjene i Tromsbuss, 19 prosent av aksjene i TFDS og 13 prosent av aksjene i TIRB. Fra å bli sett på som arvesølv sitter aksjene nå løsere. I løpet av de siste årene har stadig flere politikere tatt til ordet for et salg. Samtidig trenger Tromsø Kommune sårt penger og kommunen har ikke tradisjon for å være en aktiv eier.

For å møte utfordringene rutebilbransjen står ovenfor er aktivt eierskap en nødvendighet.

NæringsRapport vil gjenta oppfordringen fra i fjor der vi foreslo at kommunen selger sine aksjer.

Det vil trolig få fart i strukturendringsprosessen og kommunene får sårt tiltrengte midler til en slunken kommunekasse.

Et annet problem som har satt kjepper i hjulene for en tettere samordning av aktivitetene i TIRB og TFDS har vært at TFDS er sterkt involvert i Nor-Cargo, mens TIRB er sterkt involvert i Linjegods via Transportinvest.

For to år siden var det tette samtaler og forhandlinger mellom TromsBuss, TFDS og TIRB for å få til et nært og forpliktende samarbeid.

Det gikk så langt at en klarte å få frem en innstilling om en fremtidig samarbeidsmodell som styrene i TFDS og TIRB sluttet seg til. Til slutt var det styret i Tromsbuss som avviste innstillingen.

Når TromsBuss ikke klarer å tjene penger og samtidig trenger kapital for å fornye bilparken og har en hovedeier som heller ikke har penger, vil vi tro at tiden for en samordning er moden for å få dette til. ■

Kjøp NæringsRapport hos Narvesen også.

NæringsRapport Nr.2-2001

BANKMARKEDET

38

Sparebank1 NN vs Nordlandsbanken:

Sparebanken best i år 2000 De to store bankene i Nord Norge, Sparebank1 Nord-Norge og Nordlandsbanken kriger om markedsandeler og om å være best i klassen. For 2000 endte kampen med seier til Sparebanken på de fleste områder.

De to bankene opererer noe forskjellig. Det kan derfor være vanskelig å kåre en vinner. I motsetning til for 1999 kan Sparebank1 for år 2000 vise til de beste forholdstallene. Sparebank1 er størst og banken har best inntjening nesten uansett hvilket resultat tall som legges til grunn. Det er bare på resultat før tap Nordlandsbanken ligger foran. Størrelsen på en bank måles normalt i gjennomsnittlig forvaltningskapital. Sparebank1 hadde i fjor en gjennomsnittlig forvaltningskapital på over 31 milliarder kroner. Det er 35 prosent over ditto forvaltningskapitalen til Nordlandsbanken som lå på 23 milliarder kroner.

Spesielle forhold Ser en nærmere på tallene er det et par forhold som er av så stor betydning at det slår ut sammenlikningen for i fjor. For det første ble det heleide datterselskapet NordlandsData fusjonert med Moment Data.

Samtidig gikk banken over til å bruke A/S EDB Fellesdata. Denne endringen i medførte en del engangskostnader i forbindelse med konvertering fra egen drift til ekstern drift. Videre reduserte Nordlandsbanken inntekter ved salg av verdipapirer med 55 millioner kroner i år 2000 sammenliknet med året før. Begge forhold slår ut i resultat tallene.

For Sparebank1 er det spesielt et forhold som trekker resultat tallene opp. Banken solgte eierandelene sine i Fellesdata da A/S EDB overtok dette selskapet. Denne transaksjonene ga alene en gevinst på 222 millioner kroner. Sparebanken økte med andre ord posten gevinster ved salg av verdipapirer kraftig, mens Nordlandsbanken reduserte denne posten sammenliknet med 1999.

Mye daukjøtt

overbemannet sammenliknet med andre banker og i særdeleshet sammenliknet med Nordlandsbanken. Dette gjelder i høyeste grad fortsatt.

Nordlandsbanken har i gjennomsnitt i underkant av 60 millioner kroner under forvaltning per årsverk. Ditto tall for Sparebank1 er i underkant av 40 millioner kroner. Tallet sier mye om hvilken bank som driver mest rasjonelt. Den rivende teknologiske utviklingen der kundene selv utfører stadig mer av tjeneste de ønsker utført, gjør at selv de mest effektive banken hele tidene må vurdere ytterligere kutt i bemanning.

Sparebank1 NN uttalte i årsmeldingen for to år siden at det skal forsvinne 180 årsverk i konsernet i løpet av 3 år. Hittil er det netto nedbemannet med 134 årsverk til et totalt antall årsverk på 854 i fjor.

Nordlandsbanken har på sin side 415 årsverk inklusive ansatte i datterselskaper. Vi tror Hans Olav Karde må se på tallene sine en gang til om han har tenkt å klare å beholde inntjeningen i årene fremover.■

Vi har tidligere påpekt at Sparebanken1 synes å være kraftig

BEST I ÅR 2000: Hans Olav Karde i Sparebank1 Nord-Norge.

Nordlandsbanken vs Sparebank1 Nord-Norge 2000 (MNOK) Nordlandsbanken

Netto inntekter Andre inntekter Res. før tap Driftsres. etter tap Res. e. skatt Egenkapital rentabilitet Forvaltningskap.

510 235 369 269 217 14,94 23318

% av gj . forv. kap

2,19 1,01 1,58 1,15 0,93

Sparebank1 NordNorge

% av gj . forv. kap

929 241 357 504 384 19,22 31404

2,96 0,76 1,14 1,61 1,23 © NæringsRapport

NæringsRapport Nr.2-2001

AVISMARKEDET

39

Solid avis-fighter i Tromsø Det kjempes en aviskamp på ”liv og død” i Tromsø.

Landsdelsavisa Nordlys som sliter med alt fra identitetsproblemer til leserflukt tjener fortsatt penger så det griner.

Lokalavisa Tromsø rendyrker den lokale profilen, og finner godt stoff i hvert snøfnugg som faller over Ishavsbyen. Resultatet er at ”lilleputt”, bladet Tromsø stadig tilriver seg nye lesere. Men fremdeles er det himmelvid forskjell på pengene som strømmer gjennom systemene i de to avisene.

Lokalavisen Tromsø har gått både opp og ned de siste tiårene. VGs inntreden på eiersiden på 80-tallet skulle være eksempelet på at det er mulig å blåse luft i hvilken som helst ballong, bare man har penger nok. I stedet ble det et skoleeksempel på at alt som går opp, en dag må komme ned.

Først etter at gjerrigknarkene Iversen fra Harstad Tidende kom inn på eiersiden ble det fart på tingene i avisen. Ledelsen lærte det eiendommelige prinsippet med å tjene pengene før de brukte dem, de satte ledelse på avdelingen som skulle skaffe inntekter, annonser og abonnement og de plasserte en bygutt på redaktørkrakken.

Avisen er ikke største, den er heller ikke nest størst, men tar innpå så det rekker.

I fjor omsatte Tromsø for nær 45 millioner, en drøy million mer enn året før. Økningen skyldes salg av trykkeridelen til et nytt selskap der man selv har gått inn på eiersiden sammen med andre aviser i Harstad Tidende-gruppen.

Abonnementsmessig hadde man en liten økning, mens man annonsemessig hadde en nedgang på hele 700 000 kroner.

Driftsoverskuddet for avisa Tromsø ble i fjor nær to millioner kroner. Det er rundt millionen lavere enn året før.

Med en positiv finansside ble resultatet i fjor nær 2,8 millioner kroner, drøye 800 000 lavere enn 1999. Når vi tar i betraktning at avisa Tromsø mottar 4,5 millioner kroner i pressestøtte, 424 kroner pr. solgte avis, er vel kanskje ikke resultatet mer enn man kunne forvente.

Selskapet har i løpet av jubileumsåret 2000 slettet all langsiktig gjeld.

101-åringen står dermed fram som en solid bedrift med en bokført egenkapital på 17,2 millioner kroner. ■

Vi former og beskytter • Metallisering • Sveisede stålkonstruksjoner • Fjellsikringsutstyr • Pulverlakkering • Blåserensing • Industrilakkering Med andre ord kan vi påta oss jobben helt fra dine tegninger til det ferdige produkt. Formet og beskyttet for lang tid fremover.

TROMSØ STAR PA: Disponent Dag Norvang fra venstre, medeier Johan Iversen og ansvarlig redaktør Yngve Nilssen.

Eiendomsspars forretningsidé er å eie, utvikle og foredle eiendommer for utleie.

Vi har ca. 300.000 kvm. næringseiendom av høy kvalitet og med førsteklasses beliggenhet hovedsakelig i Oslo.

Vår driftsfilosofi er basert på service og profesjonalitet, og har gitt selskapet en sterk posisjon i utleiemarkedet.

• Solid • Profesjonell • Fremtidsrettet

Kontakt oss for mer informasjon

Tollbugata 2, Postboks 1350 Vika, 0113 Oslo Tlf: 22 33 05 50 Fax: 22 33 05 51 Kirkeveien 17, Postboks 143, 8201 Fauske Tlf. 75 60 11 00 • Faks 75 60 11 01 E-mail: galvano@galvano.no www.galvano.no

E-mail: firmapost_es@eiendomsspar.no - Internett: www.eiendomsspar.no

NæringsRapport Nr.2-2001

OFFENTLIGE

40

TJENESTER

Posten skal fram!

Admiralen as, Harstad, Foto: To-Foto (Manipulert)

Fasaden på det nye bygget til Postterminalen i Bødo. Arkitekter har vært Astrup Helleren AS

Kundesøk

www.nns.no HARSTAD FAUSKE

TROMSØ

FINNSNES

SANDNESSJØEN

BRØNNØYSUND

BODØ

SKJERVØY

ALTA STOKMARKNES

BARDU

ANDENES

www.nns.no

Nordnorske muskler!

13 aviser til en annonsepris

Tlf. 77 01 80 80, epost: adm@nns.no.

Fax. 77 01 80 85, Internett: www.nns.no

NæringsRapport Nr.2-2001

I juli tar Posten i bruk den nye Postterminalen i Bodø. Da er nok et skritt tatt i retning av en mer effektiv og forhåpentlig bedre postgang i nord. – Nybygget i Bodø er en såkalt A-post-terminal, og en del av prosjektet Logistikk 2000 som Posten nå gjennomfører, sier informasjonssjef i NordNorge, Per Jarl Elle.

Selv om bygget tas i bruk må den offisielle åpningen vente til bygget står helt ferdig en gang i august.

Da kan de ansatte virkelig slippe jubelen løs over å ha fått skikkelig plass og arbeidsforhold, etter år med trange forhold i Postens hovedbygg i Bodø sentrum.

Nybygget er på 8 600 kvm, fordelt på både to og tre etasjer.

Når det står ferdig vil det ha en prislapp på 106 millioner kroner.

All omlastning av post vil nå skje under tak, og i tillegg til selve postsorteringen vil det også huse omdelingstjenesten i Bodø.

– Fase 1 av prosjektet Logistikk 2000 er å få opp postterminaler rundt om. Derfor selger vi nå ut en rekke mindre postgårder rundt om i landet, deriblant Nord-Norge, sier Elle, som mener at dette er skritt i retning av å gjøre postgangen bedre.

– Siste året har det gått ”krute godt” for posten når det gjelder å få posten fram i tide. Vi ligger langt over de mål som er satt, men du vet, er det et brev som ikke kommer i tide, så står det i avisen dagen etter, sier Elle, som synes framstillinga i media til tider kan være noe misvisende.

Nasjonalt skal det bygges til sammen 14 tilsvarende terminaler, og Posten bruker en milliard for å oppgradere seg. – Dette er bare første fase. I neste fase kommer maskiner og annet utstyr, og prosjektet som sådan vil gå til utgangen av 2003. Da kan vi garantere at vi har en effektiv og sikker postgang som brukerne vil merke, mener Elle.

Posten i Bodø sorterer daglig rundt 130 000 A-post-sendinger.

Aktiviteten foregår hele døgnet slik at rundt 80 000 sendinger av disse sorteres i nattens mulm og mørke.

Det er NCC som har hatt hovedentreprisen ved byggingen av den nye postterminalen i Bodø.

Sentrale underentreprenører har vært Arnfinn Jelstad AS med grunnarbeid, ABB med elektriske arbeider, GK Inneklima med ventilasjon og Nordland Rør AS med sanitær, varme og kjøletekniske løsninger.■

OFFENTLIGE

41

TJENESTER

Gratulerer med ny Postterminal!

Vi takker for oppdraget!

Vi har foretatt alt av grunnarbeid på Postterminalen.

Tel: 75 54 45 20, Fax: 75 54 45 30

Vi gratulerer med den nye Postterminalen! ØSTBØ AS leverte avfallstjenestene med full kildesortering under byggeperioden Bodø: Mo i Rana: Leknes:

tlf: 75 50 09 00 tlf: 75 13 23 44 tlf: 76 08 08 10

Vi har utført sanitær, -varme, kjøling – og trykkluftarbeid

Vi takker for oppdraget !

Telefon: 0046-924-10200 Telefaks: 0046-924-10777

Vi har levert og lagt alt av gulvbelegg!

Nord-Norsk Industrigulv AS og Hesselberg Bygg har i samarbeid utført sparkling av gulv og påføring av ca. 3500 m2 epoxy belegg.

Tel.: 75 56 44 46, Fax: 75 56 44 45 e-post: knut@industrigulv.no

Tel: 22 88 72 00, Fax: 22 88 72 50 www.hesselberg.no

Vi har prosjektert og utført sterk - og svakstrømsanlegg samt sikkerhets - og automatiseringsanlegg på Postterminalen i Bodø

ABB Installasjon AS Gidsken Jakobsensvei 22, 8037 Bodø Tlf: 75 55 11 00, Fax: 75 55 11 01 Telefon: 75 58 68 00

Telefaks: 75 58 68 40

Vi takker for oppdraget !

Vi har levert alt av luftbehandlingsanlegg til Postterminalen i Bodø.

www.abb.no

Vi takker for tilliten!

Vi har foretatt alt av blikkenslagerarbeider ved Postterminalen i Bodø.

Gunnar Karlsen a.s Telefon: 75 54 45 25 Telefaks: 75 54 45 30

www.gk.no

Tlf.: 75 51 60 50, Kontor: 75 51 57 98, Fax: 75 51 60 51 E-mail: aune.blikk@sensewave.com Besøksadresse: Bodø Engrossenter, Bygg A, Inng 5 Postadresse: Postboks 1354, 8001 Bodø

NæringsRapport Nr.2-2001

TURISME

42

SND satser millioner på golf Det går mot en aktiv turistsesong i NordNorge. Kombinasjon turisme og aktivitetsopplevelser er sterkt økende. Aldri tidligere har landsdelen vært seg mer bevisst det enorme potensialet de har ved å kombinere turisme med annen type næring.

Noe av den næring det satses på er de mange golfklubber som etableres i landets tre nordligste fylker. Golf har som kjent en voksende interesse også blant hvermannsen. Selv de minste nordnorske golfklubbene er seg bevisst det markedspotensialet som ligger i å kombinere golf og turisme.

- Det er klart at vi får litt ekstra drahjelp ved å etablere en golfklubb midt i hjerte av Vesterålen og ”The Whaleroute”, sier representanten for Vesterålen golfklubb på Sortland, Tom Lindback. Med dette håper de å få inn inntekter på greenfeespillere (gjestespillere) blant turistene, spillere som spiller på annen bane enn den

utøveren er medlem av.

Bygging av golfanlegg er en kostbar sak som krever finansiering både fra det private, det offentlige og forhåpentlig fra greenfeespillere. Men skal man få grennfeespillere, ikke-medlemmer, til å komme til de nordnorske klubbene må man se golfklubben i sammenheng med flere turistattraksjoner. Og det er dette SND legger vekt på når de velger å gå inn med økonomisk støtte. Det må være grunnlag for utvidet turistnæring i tilknytning til golfanlegget. Og kun 18-hullsbaner gir reell golfturisme.

Med gode internasjonale 18hulls turistbaner kombinert med ville og vakre naturopplevelser som den nordligste landsdelen har i mangfold, vil dette kunne bli det nye trekkplastret til Nord-Norge.

Golf og slalåm i midnattssol Noe av det spektakulære ved golfturisme i Nord-Norge er de mange og spesielle naturopplevelsene og aktivitetene du får i tillegg. Og denne kombinasjonen, satses det sterkt på. Både hvalsafari, havfiske, fjellklatring, dykking og andre naturopplevelser står på menykartet når den opplevelsessultne golfturist løfter kølla. Det mest

Klubbene SND midler Finansiering Salten GK privat Harstad GK 1.3 mill,STUI privat Helgeland GK privat Narvik GK 2,4 mill (98-00) 7mill North Cape ?ja? privat+kom Tromsø GK*) 3.8 mill privat Polarsirkel privat Hammerfest og Kvalsund åpnes aug-01 privat Lofoten 500,000 privat Brønnøys.GK privat Vesterålen GK privat

BIPTOP: Narvik Golfklubb i Skjomen er verdens nordligste 18-hullsbane. Golfbanen som er lokalisert til Skjomen, en smal fjord som virker som en bakerovn hvor både epler og kirsebær modnes, er spesielt til å være så langt nord.

ekstreme man kan oppleve som golfspiller i Nord-Norge er mulighetene for å kombinere slalåm og annen vintersport med golfspilling.

Narvik Golfklubb i Skjomen

Greenfee kr.10000 10%

Medlemmer 230 500

ca 30-40000 20% 5-10%

630 150 442 240

noe betydelig noe

ca. 200 350 121 80

*) emisjon på 2.2 - 2.5 mill.kr.

Ant. hull 6 9 6 18 6 9 6 6 6 6 6

Planlagt Jan-00 18

18 18 9 9 9 9 9

© NæringsRapport

er verdens nordligste 18hullsbane. Golfbanen som er lokalisert til Skjomen, en smal fjord som virker som en bakerovn hvor både epler og kirsebær modnes, er spesielt til å være så langt nord.

De starter golfsesongen uker før skianleggene i distriktet stenger. Som eneste sted i verden kan man både kjøre slalåm og spille golf i midnattssol. Golfbanen i Narvik åpner første uka i mai, mens skianlegget i byen fortsatt er åpent. Skianlegget på Riksgrensen stenger ikke før St. Hans. På Gimsøy utenfor Svolvær, finner man Lofoten golfklubb. Her finner man et baneanlegg av de sjeldne hvor midnattssolen henger på nordhimmelen og hvite sandstrender med små holmer ligger

Byggeentreprenør i Hammer fest som dekker Finnmark/Troms, stiftet i 1995.

Godkjenning tiltaksklasse 3 på de fleste områder. I år 2000 28 ansatte, omsetning ca. 41,5 mill.

Referanseprosjekt: • Sametinget, 18 mill • Kaianlegg i Vardø, 13 mill • Kaianlegg i Berlevåg, 18 mill • Kaianlegg i Hammerfest, 19,5 mill • Rica Hotell i Hammerfest, 13 mill

Postboks 1072, 9616 Hammerfest Telefon: 78 42 87 50, Telefaks: 78 42 87 55 e-post: kbjorkum@c2i.net

der som en utrolig ramme rundt banen. Ved flere av hullene er havet vannhinder og sandstrendene er naturlige sandbunker. Alt dette gir en betagende opplevelse av uvirkelighet. Som Lofoten golfklubb er også Narvik golfklubb bygd som terrenget ligger.

SND satser på golfturisme Et av SNDs satsningsområder er reiseliv. Golfklubber må bygge anlegg der man har eksisterende turiststrømmer. Dette gjelder spesielt i utkantstrøk hvor ikke befolkningstettheten er så stor.

Et 18-hulls anlegg må ha minst 20 000 innbyggere for å kunne drive lønnsomt.

- Det er ikke nok at lokalbefolkningen ønsker seg et golfanlegg, sier Audun Pettersen i SND. Golf alene er ikke turistattraksjon god nok. Vi satser derfor på større anlegg som er nær tilknyttet annen turistnæring. Golf i turistmessig sammenheng er derfor helt avgjørende for at SND skal bidra med økonomisk støtte.

Siden 1998 har SND brukt 5 mill. kroner på golfanlegg i Nordnorge.

North Cape golfklubb som i dag har et lite 6-hullsanlegg vil til tross for lavt innbyggertall bygge et nytt 18-hullsanlegg.

Ideen er å utnytte det populære turistområde i Lakselv hvor både Nordkapp-platået, de mange lakseelvene, havfiske og midnattsol allerede er trekkplaster. Med strategisk plassering av den nye golfbanen få meter fra Lakselv flyplass, vil de kunne tilby passasjerene et slag golf i ventetiden.

Et markedsscoop av de sjeldne.

Med en slik tilgang til kontinuerlig tilstrømming av turister, vil de kunne sikre seg en betydelig inntekt av greenfeespillere. ■ Anne Lene Lie

NæringsRapport Nr.2-2001

ARNT`S

43

AGENDA

Bygg Business?

Neste nedtur blir trolig byggebransjen. I likhet med IT-boblen som sprakk, er dagens byggeboom basert på kunstig oppdrevne, skyhøye priser. En sterk drivkraft for det er en overetablert meglerbransje. Snart kan den få sin egen boom som en boomerang.

Vegen fra byggeboom til byggebom vil bli brolagt med eiendomsmeglere, og langs grøftekantene vil bygningsarbeidere og -firmaer ligge nokså livløse. Det gjelder også dine og mine verider. Hva bygger jeg på?

Et resonnement som følger, og særlig gjelder Tromsø.

Sentralisering og urbanisering gir alltid større byer og pressområder etterspørsel etter husvære. Tromsø har lenge hatt vokse-smerter, med gylne tider for byens byggebransje.

I begynnelsen ble blokkbygg reist av boligbygge-lagene og leid ut, eneboliger av selvbyggere, gjerne med hybel eller sokkel til leie. Nå er trenden eie, ikke leie, støttet av jevn prisstigning. Det moderne samfunns stadige jobbskifter og flyttinger har gjort bolig til handelsvare og investeringsobjekt. Skift jobb, selg hus, flytt dit, kjøp hus, skift jobb og selg med fortjeneste, - det er karusellen.

Boligmote og byggetrend Samtidig har vi fått en mote-trend med nye leiligheter i sentrumsområder. De første som bet på, var de rike, og de rikes look-alikes; de som hadde en enebolig å selge for å finansiere toppleilighet på byens tak, med glassfasader mot hav og himmel. De rike har alltid vært smaksettere, på godt og grelt, og nå skal alle tettsteder ha sitt Aker Brygge. I forlengelsen av denne trenden, men i skyggen av den rike smørøya , kommer kompakte blokker for folk flest i sentrumsnære områder. Innimellom er også innslag av små eneboliger, der astronomisk kvadratmeterpis har skapt lilleputthus et steinkast fra søttitallets rommelige villastrøk.

kan lese ut av dot.com-selskapenes vekst og fall. Boble-økonomier sprekker før eller senere. I boligbransjen er det allerede sent.

Ser vi konkret på Tromsø, har bransjen trolig feilvurdert flere forhold. De bygger på en påstand med svak dekning, nemlig at Tromsø er på etterskudd i boligbygging.

Sannheten er en betydelig bygging og store planer om enda mer.

Bransjen har undervurdert markedets evne til å tåle så høye priser i en globaløkonomi som viser tegn på svikt. Den kan ha undervurdert fortettingen som skjer, der eneboliger utvides med leiligheter i høyde og bredde. Den kan ha oversett at de som bygde eneboliger på 70-80-tallet, begynner å frigi boliger, når de flytter til sentrum, til syden eller overlater dem til etterkommerne. Og verst har de kanskje overvurdert fortsatt flytting til Tromsø. Småkommunene har ikke stort mer ungdom å eksportere til byen. Siste kvartal hadde Tromsø et flytteoverskudd på bare 40. Er det et stopp-signal, betyr det at byens egne førstegangsetablerere skal ”bære” de 1500 nye leilighetene som skal bygges de neste 5-6 årene.

i vekst, understreker de det veldig.

Er det labert, blir det underkommunisert, mens forventninger om stigning om kort tid, blir overeksponert. Begge deler fremmer etterspørselen fordi folk vil sikre seg en bolig i et marked på opptur. Eller har du opplevd en eindomsmegler som ber kjøperne vente, fordi markedet ventes å falle? I beste fall

kritikkløshet fra avisene skyldes at de tjener grovt på meglerannonsene, og altså har sammenfallende interesser? Journalister er jo ellers ikke kjent som kritikkløse.

Arnt Ryvold

Oppblåst marked Følgen er en oppblåsing av boligmarkedet, uten tilsvarende økning i realverdier. Altså det samme som man

Varanger Kraft As driver omsetning og overføring av elektrisk energi. Selskapet har ca. 110 ansatte fordelt på hovedkontoret i Vadsø og 5 lokale avdelinger. I år 2000 hadde vi en omsetning på 190 millioner kr.

Varanger Kraft eier Pasvik Kraft AS som har en årlig normalproduksjon på 400 GWh, samt Sydvaranger AS.

For å styrke økonomifunksjonen søker vi

Controller

Eiendomsmeglerne gribber

til nyopprettet stilling med arbeidssted i Vadsø.

Stillingen rapporterer til økonomisjef, og skal fungere som stedfortreder i dennes fravær. Noe reising må påregnes.

Oppgaver vil bl a være: •Oppfølging og videreutvikling av økonomiske styresystemer • Budsjettarbeid • Økonomiske analyser og oppfølging • Opplæring og faglig veiledning • Diverse kontroll- og avstemmingsoppgaver • Bistand årsoppgjør/selvangivelse Kvalifikasjoner: • Høyere økonomisk utdannelse, gjerne siviløkonom.

• 1-3 års praksis innenfor økonomistyring/finans.

Nyutdannete vil også bli vurdert. www.idecom.no

Alt dette har økt etterspørsel og omsetning i boligmarkedet. Og nye aktører, eiendoms- og boligutviklingsselskaper, har dukket opp, gjerne i samarbeid med (store) entreprenørselskaper. Og så kom bransjens handelsmenn, pusherne og langerne, de som skulle tjene penger på provisjon av kjøp og salg. Jeg mener meglerne, eiendomsmeglerne, ofte nå i store kjedeselskaper. Som handelsmenn flest vil de tjene mest mulig. Og som meglere flest har de en særlig mulighet til å påvirke markedet. Som særlig innsiktsfulle på tips og trender i boligmarkedet nyter de ufortjent tillit. De er nemlig ikke bare rådgivere, de er samtidig handelsmenn i hus og hytte, og har en klar egeninteresse i å gi bestemte råd. De framstiller gjerne markedet i et vekstperspektiv, og trigger dermed markedet selv. Er markedet

innrømmer de i ettertid om at man var for optimistisk.

Meglerne er også meget profesjonelle på markedsføring. Det kan du lese av helsides og dobbelsides boligannonser med fargebilder i dagspressen. Og dels kan du lese det i redaksjonelle oppslag, der meglernes vurderinger formidles ukritisk som sannhet. Kan denne

Byggebom Er det slik fatt, får bransjen et betydelig problem. Det vil ramme selskaper som driver boligutvikling, entreprenørselskaper, maskin-entreprenører og eiendomsmeglere. Det vil ramme eiendomsprisene.

Og fall i eiendomsverdi er dårlig nytt i et økonomisk system som i stor grad bygger på panteverdier. Sånn sett kan en boligbyggebom ramme oss alle, som en boomerang. ■

Vi tilbyr: • Et utfordrende og stimulerende miljø fra en bedrift i vekst og endring • Faglige utfordringer

• Lønn etter avtale • Gode pensjons- og forsikringsordninger • Mulighet for barnehageplass om ønskelig • Hjelp til bolig og flytting • Firmahytter/fritidsboliger Vi ønsker en person med initiativ, som kan arbeide selvstendig og være en pådriver på sitt område. Det stilles krav til samarbeid og serviceholdning. Godt kjennskap til bruk av IT som styrings- og analyseverktøy er en fordel.

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til økonomisjef Trond Knudsen eller personalsjef Arve Iversen, tel 7896 2600.

Kortfattet søknad med kopi av attester og vitnemål sendes Varanger Kraft AS, Nyborgveien 70, 9815 Vadsø, eller pr. e-mail til trond.knudsen@varanger-kraft.no innen 9. juni 2001. Merk søknaden "Controller". Alle henvendelser behandles konfidensielt, også overfor eksisterende arbeidsgiver om ønskelig.

NæringsRapport Nr.2-2001

TURISME

44

Skal du til Svolvær så...

I forbindelse med den store fiskerimessa i Svolvær hadde undertegnede den udelte glede å besøke Svolvær. En sjarmerende liten by der tilsynelatende verken arkitekter eller byplanleggere har fått satt noe særlig preg på byen. Rica Hotell og restauranten ”Du Verden” skapte også varige inntrykk i en stakkars journalists allerede omtåkete hjerne.

LOKAL KUNSTNER: Yngve Henriksen hadde ustilling i Du Verdens lokaler.

Kunstnerens bilde: «Svart gavel»

Mange svinger For etter å ha reist med ferga fra Melbu til Fiskebøl, forøvrig ei rullebøtte av de virkelig skjeldne, kjørt langs en veg som hadde så mye svinger at jeg til slutt ikke visste om jeg var på tur til eller fra, ankom jeg Svolvær. Målet var å finne Rica Hotellet. Det klarte jeg, og faktisk ikke uten en viss stolthet. For det viste seg at et gjeng med smådjævla hadde dreid en av de ikke plagsomt store pilene som skulle vise den eneste mulige veg gjennom den labyrinten som på kartet er merket med navnet Svolvær. Men plutselig sto jeg bare i en rundkjøring utenfor et utrolig vakkert miljø. Helt nytt, men bygd i passende stil med den ærverdige bebyggelse rundt om.

Hyggelige Vel inne i resepsjonen ble det med engang klart at dette var et hotell i særklasse. Du kommer inn i et svært rom som rommet både resepsjon, restaurant og bar bygd mot havna på samme måte som i Tromsø. I resepsjonen sto en usedvanlig hyggelig lofotinne, og jeg følte meg vel mottatt.

Direktøren ble utpekt som en av de tjenende ånder som arrangerte en større lunch. Jim Eide er direktør og etter utseendet å bedømme holdt familien hans konfirmasjonsmiddag på hotellet og glemte han igjen på hotellet etterpå. Usedvanlig ung og driftig.

Ut å pess...

Jeg kan med handa på hjertet

YTTERST PÅ BRYGGA: Rica hotell i Svolvær har en lun avslappet atmosfære som beliggenheten må ta en del av æren for.

anbefale dette hotellet på det varmeste. Ikke bare på grunn av at Norges åndselite åpenbarte seg der i form av Kjell Magne, Odd Roger og flere andre partitopper fra sentrumskameratene, eller gutteklubben k........ som de ble kalt der nede. Vel, en liten sak, be om å få rom ut mot havna. Så slipper du å bli vekket av møkkfulle urinvånere som var for full til at de torte å gå ut på kaikanten for pisse. I likhet med hundene var de på utkikk etter et

tre, og det er det jo ikke mange av, slik at nærmeste husvegg fikk gjøre tjenesten. Og ettersom urinereren ble støttet av en solid heiagjeng ble nattesøvnen lettere amputert.

Du verden Dette er en restaurant. Ja, kanskje en restaurant i særklasse. På kaikanten, lokalisert i et slags butikklokale. Kaffebar,garderobe, restaurant og bar i et og samme lokale. Toalettene var dog plassert

i et annet rom. Førsteinntrykket skapte en viss skepsis, men kanskje først og fremst på grunn av den uvanlig innredningen. Alt holdt i en slags minimalistisk, modernistisk stil med betydelig vekt på den kunsneriske utsmykning på veggene. Der var bilder i forskjellige størrelser av den lokale kunstneren Yngve Henriksen. I stil minnet han mye om maleren Synvis fra Karlsøy.

Mørke bakgrunner med sterke farger og lettere naive proporsjoner. De passet godt inne i miljøet. Stilen var gjennomført til minste detalj, til og med i bestikk og servise. Dette var så bra at en kanskje ikke ventet å finne en så gjennomført stil på et mindre sted i NordNorge, men hvorfor ikke ?

Også mat Maten er ikke minimalistisk. En meny med forholdsvis få retter, og ikke spesiellt rimelig. Jeg bestillte en italiensk rett som i form og smak minnet mest om tomatsuppe med alskens smågodt fra havet. Litt for nøytral i smaken etter min mening. En anelse pesto samt kanskje litt syltet paprika hadde nok funnet vegen oppi gryta om jeg skulle ha snekret sammen dette. Men rekene du. Kongereker kokt, nei varmet akkurat lenge nok. Gjennomkokt, men helt perfekt i konsistensen. Ikke tyggegummi der i gården. All honnør til kveldens kokk som klarte akkurat dette som så få andre klarer å få til. Lenge å vente på maten, og ettersom servitøren ikke hadde forslag til vin, ble det vann til maten.

Reiser du til Svolvær, unn deg et besøk på denne høyst storbykontinentale restauranten. Du vil bli overrasket.■

NæringsRapport Nr.2-2001