Page 1

informasjon

NÆRING OM NÆRINGSLIVET i KLEPP • TIME • HÅ 11. årgang • 07 • September 2015

Særing på Jæren:

Lars Tore Helgeland Nyhet for tømrere TEMA:

Innovasjon og skaperkraft Rodeo Chair:

Ballstolen ruller raskt

NIBIO på Særheim:

Går for grønt

07

2015


sees og oppleves!

Hyundai Tucson

Forandring fryder

Leveringsklare biler på lager!

Den nye Tucson er symbolet på Hyundais nye retning som en av verdens ledende og mest innovative bilprodusenter. Helt nye Tucson byr på mer plass, mer teknologi og mer sikkerhet. Tucson har fantastiske kjøreegen skaper og høy grad av komfort. Med modig og iøynefallende design setter den nye Tucson en ny standard i klassen. Les mer på www.hyundai.no

Den helt nye Hyundai Tucson fra kr 292 950,- inkl.mva.

Grand Santa Fe

Hyundai H-1

Dette er faktisk en varebil

Inspirert av arbeidsdagen din

Må en prisgunstig varebil være kjedelig, ukomfortabel og trang? Grand Santa Fe er en romslig varebil med massevis av utstyr. Vi tror du vil like varme i rattet på kalde dager, parkeringsassistent, automatgir, supert lydanlegg, navi, ryggekamera og svingbare Xenon hovedlykter. Sist men ikke minst, denne varebilen har selvfølgelig et romslig varerom med god bredde og lengde.

Lange dager på jobb? Kanskje på tide å bytte arbeidsmiljø? Hyundai H-1 er en komfortabel og pålitelig arbeidsplass med et godt utstyrsnivå. Den leveres med blant annet Webasto kjørevarmer, hengerfeste, ryggesensor, topphengslet bakluke, aircondition og 16” lettmetallfelger. Les mer på www.hyundai.no.

Hyundai Grand Santa Fe varebil fra kr 399 000,- eks. mva.

Grand Santa Fe fra kr 273 000,- eks. mva.

Vi har noen få utvalgte lagerbiler av Grand Santa Fe og H1 til spesialpris! (Første mann til mølla...)

kvia.no

Tlf: 51 82 86 86 Tlf: 51 60 93 00 Tlf: 38 32 05 00

Følg oss på

‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹

Norges største forhandler av Opel og Hyundai

Stavanger: Nesflåtveien 10 Sandnes: Somaveien 1 Flekkefjord: Sundegata 3

/SvenKvia

Fem års fabrikkgaranti: For vilkår og betingelser, se www.hyundai.no. Veiledende pris levert Sandnes inkl. leveringsomkostninger (kr 11 900,-). Garanti Ubegrenset kjørelengde

Årsavgift, vinterhjul og metallic lakk kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring Tucson: fra 0,46 l pr mil. CO2-utslipp: fra 119 g/km. NOx=35 mg/km. Motorene i nye Tucson imøtekommer de strenge miljøkravene til Euro 6. Forbruk blandet kjøring Grand Santa Fe: 0,76 l pr mil. CO2-utslipp: fra 199 g/km. NOx=145 mg/km. Forbruk blandet kjøring H-1: 0,76 l pr mil. CO2-utslipp: fra 199 g/km. NOx=205 mg/km. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer. Avbildede modeller kan avvike fra tilbudt modell.

2

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n


Bethi Dirdal Jåtun Redaktør

Æ

lnnhold

Designmøbler fra IKM Håland ............................................ 5 NAV-kontorene mobiliserer ................................................ 6 Takstmenn i vekst ................................................................. 8

Heia, gründere!

Særing på Jæren: Lars Tore Helgeland ............................ 10

Da sommeren kom, var potten til Innovasjon Norge Rogaland tom. Regjeringens ekstrabevilgning på sensommeren var i så måte kjærkommen. På Jæren opplever både IPark Jæren og Jæren Produktutvikling merkbart flere henvendelser og plutselig er gründeren blitt et tema ikke bare i næringsdelen av norsk media, men i hele media-Norge. Oppsigelser og permitteringer bidrar til at stadig flere ser på muligheten for å etablere sin egen virksomhet enten den bygger på noe helt nytt eller blir en konkurrent til allerede eksisterende virksomhet. Ingrid Roth i Jæren Produktutvikling beskriver økningen i antall henvendelser så langt dette året som ”formidabel”. Til nå har de hatt like mange personer innom som i hele 2013 til sammen. De fleste som tar kontakt kommer som et resultat av nedgangstidene i oljebransjen, uten sluttpakker, men med én til tre måneders oppsigelsestid, noe som gjør at de har det travelt. Jæren Produktutvikling gir inntil tre timers gratis etablererveiledning til gründere fra Klepp, Time, Hå, Sandnes eller Gjesdal. Det var disse fem kommunene som for over tjue år siden etablerte Jæren Produktutvikling som en stiftelse for å bistå idéskapere og etablerere på Jæren. Også eksisterende virksomheter i de fem kommunene kan komme for rådgivning og hjelp. Trolig er de som ikke har hørt om tilbudet langt flere enn de som kjenner til det. Jæren Produktutvikling er på ingen måte høyprofilert, men i disse dager absolutt høyaktuell i forhold til det de kan tilby innbyggerne i en tid der stadig flere arbeidstakere går en usikker framtid i møte. Temaet i denne utgaven av Næring på Jæren er innovasjon, noe Store norske leksikon definerer på følgende måte: ”Innovasjon betyr at det skapes noe kvalitativt nytt. Dette nye kan være en vare. Da snakker vi om produktinnovasjon. Det kan innebære en transformasjon av måten produksjon skjer på, altså en prosessinnovasjon. Innovasjon kan skje ved at en tar i bruk nye tekniske prinsipper, organiserer arbeid på nye måter, eller benytter andre råvarer enn tidligere. Vesentlige innovasjoner kan også realiseres ved at en etablerer markedsbaserte løsninger på nye områder, og artikulerer nye kommersielle behov.” Å gründe en ny virksomhet er ikke ensbetydende med innovasjon. For å få det stempelet må man skape noe helt nytt, som håbuene Tom-Arild Bekkeheien med sin ovale sag eller Frode Skretting med sin ballstol Rodeo Chair har gjort. Skretting er i ferd med å bygge opp en salgsorganisasjon for sin ballstol og håper på å skape nye arbeidsplasser som resultat av nyvinningen. Han snakker også om produktutvikling, mens Bekkeheien er i ferd med å teste ut sine første prototyper på markedet. Å møte disse to oppfinnerne, var inspirerende. Ikke bare fordi historiene deres i seg selv er interessante, men fordi de to har noe ekstra ved seg. Les om de to håbuene på side 16, 17, 18 og 19. Særingen denne gang er rektor Lars Tore Helgeland ved nye, flotte Bryne vidaregåande skule. Vi møtte ham under åpningsukene. Du møter ham her. Og til deg som lurer på om du skal våge noe nytt, - våg! Du har faktisk ingenting å tape!

Stor pågang hos gründerhjelperne....................... 14

Skrettings ballstol ruller raskt ............................... 16

Nytt verktøy for byggebransjen ........................... 18

Innovasjon Norge: Rekordstor pågang ................ 20

Nye muligheter i Rogaland .....................................21

TEMA

Typhonix: Stadig nærmere målet ......................... 22

Aarbakke Innovation: Fremdeles tro .................... 25

Gulrotjuice fra Klepp? ............................................ 26

Innovativt matsamarbeid....................................... 28

NIBIO: Går for grønt ............................................... 29

Startup: Helg med innovative idéer ..................... 30

Vinnergründer fra Lye..............................................31

Spesialister på biff .................................................. 32

Ny 3D-ekspertise på Jæren ............................................. 34 Jærkokken på flyttefot ....................................................... 36 Nytt om navn ....................................................................... 44 Min jobb: Takstmann ...........................................................45 Nye selskaper på Jæren .................................................... 46 Kryssord ............................................................................. 48 Juristens råd / Konkurranse................................................ 49

8

‹‹

10

‹‹

16

‹‹

26

‹‹

‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹ magasin med fokus på næringslivet på Jæren. Næring på Jæren kommer ut ni ganger i året og distribueres til alle husstander og bedrifter i Klepp, Time og Hå.

Utgiver: Lokomotiv Media AS, Hetlandsgt 9, Forum Jæren, 4340 Bryne. Tlf. 51 77 84 00 www.lokomotiv.no

design/produksjon: Lokomotiv Media AS

redaktør: Bethi Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com

Trykk: Gunnarshaug Trykkeri

LIK OSS PÅ FACEBOOK FACEBOOK.COM/NÆRING PÅ JÆREN M

1

24

Annonseansvarlig: Katrine F. Killingland katrinefk@lokomotiv.no Tlf.: 901 40 447

FORSIDEFOTO: Siri M. Helstrup

Distribusjon: Norpost Opplag: 20.000

Ø M E RK E T ILJ

8 Trykksak 7

2

Næring på Jæren er et uavhengig

Neste utgave av Næring på Jæren kommer ut 28. oktober 2015. N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3


Det er dette som gjør at oljeselskap fra hele verden kommer til oss for å få løst sine mest komplekse oppgaver. Utfordre deg selv og sjekk våre nettsider for ledige stillinger! 4

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

www.malmorstad.no

Lokomotivmedia. Foto: Stig Håvard Dirdal

Mye av det vi gjør for kundene våre er så viktig for dem at vi ikke kan snakke om det. Det vi kan snakke om er ingeniørene våre. De utgjør et fantastisk fagmiljø som hver dag løser kompliserte utfordringer ved å kombinere teoretisk kunnskap med praktisk problemløsning. I tett samarbeid med folkene i produksjonsavdelingen tar de løsningene hele veien fra ide til ferdig produkt.


Produsert for Sunday´s Design hos IKM Haaland på Vigrestad.

Design fra IKM Håland Tekst// bethi dirdal jåtun

At IKM Håland på Vigrestad produserer designmøbler til ambassader rundt omkring i verden, er nok noe de færreste vet.

M

en det er altså aluminium­spesia­ listen på Jæren som produserer hagemøbelserien Frame fra Sundays Design som ikke bare befinner seg på ambassade­terrasser rundt omkring i verden, men som også selges i norske møbelforretninger her til lands og som etter hvert også er å finne på stadig flere hoteller.

utvikling og først går i gang med nye produksjoner om et par måneders tid. – Vi har i år opplevd en veldig fin vekst takket være våre mange dyktige forhandlere over hele landet. For neste år ser det veldig lyst ut, opplyser Hide til Næring på Jæren. Han har både kontor og lager i Kristiansand.

Kun det beste er godt nok

– Herfra går varene ut til de rundt 20 forhandlerne våre i Norge og til bedrifter, hoteller og andre som bestiller hagemøblene, forteller han. Både ambassaden i New York, Tokyo og Myanmar har gått til anskaffelse av det hardføre møblementet i aluminium, - og flere med dem. I Rogaland er Haukaas og Helgø Møbler foreløpig stedene å gå for å ta Sunday´s Design nærmere i øyesyn.

Andreas Hide er daglig leder av Sundays Design, som holder til i Kristiansand. For ham var valget enkelt: – IKM Håland er spesialister på tynne aluminiumsplater og på behandlingen av disse. Vi selger ikke bare design, men kvalitet, og derfor er det uhyre viktig å samarbeide med flinke folk som kan sine ting, sier han og forteller at de akkurat nå jobber med produkt-

To forhandlere i Stavangerregionen

Skal til Skandinavia Syndays Design ble etablert i november 2013 og har sitt utspring fra et større selskap som produserer og importerer hagemøbler og –tilbehør i større skala. Hide har klare mål for Sunday´s Design og planlegger ytterligere vekst: – Ja, vi jobber med mulighetene om å selge norsk design og produksjon til utlandet, i første omgang til Skandinavia, og så får vi se.

Andreas Hide, daglig leder Sunady´s Design.

Bygdeutviklingsprisen 2015 Hvert år deles 300.000 kroner ut til en vellykket bedrift eller næring som bygger på bygdenes og landbrukets ressurser.

D

et er Innovasjon Norge som deler ut Bygdeutviklingsprisen som altså gir vinneren 300.000 kroner. Prisen går til en bedrift eller næring som har lyktes i å ta i bruk og utvikle en virksomhet basert på ressurser i bygdeliv og landbruk.

Rørosmat vant i fjor

Vurderingskriterier

I fjor gikk prisen til Rørosmat som ble etablert i 2003 og som er en suksesshistorie om hvordan pionerer har klart å kople reiseliv og lokal mat og slik styrket begge bransjer. Siden oppstarten har 15 medlemsbedrifter blitt til 31. De har i dag til sammen over 100 årsverk og over 200 millioner kroner i samlet omsetning. Felles for medlemsbedriftene er lokalisering, kvalitetskrav og troen på at to pluss to blir mer enn fire. Rørosregionen er blitt et forbilde for andre deler av landet gjennom målrettet innsats for å bygge et unikt bedriftsfellesskap.

Bygdeutviklingsprisen ble etablert i 1997, og kandidatene blir vurdert etter lønnsomhet, sysselsetting, sosial og miljømessig bærekraft og nyskaping eller originalitet.

Fjorårets vinnere, Rørosmat.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 5


NAV-lederne i de tre jærkommunene har flere tiltak for jobbsøkere og oppfordrer til kontakt.

på Jæren mobiliserer Tekst/foto// tore friestad

Lederne av NAV i Klepp, Time og Hå jobber med å håndtere den store økningen i arbeidsledige på Jæren. De har flere grep for å gjøre omstillingsprosessen og veien tilbake til jobb litt lettere.

O

mtrent tre prosent av innbyggere i yrkesaktiv alder i Klepp, Time og Hå er nå helt arbeidsledige, noe som er en stigning på over 100 prosent de siste to årene. – Det beste tipset vi kan gi er å ta kontakt med oss i NAV så tidlig som mulig om du trenger bistand. Vi er ofte ute hos bedrifter og informerer når de melder om nedbemanninger, slik at de som mister jobben vet hva de skal gjøre videre. NAV-kontorene holder også gruppesamtaler for arbeidsledige kort tid etter at de har registrert seg som arbeidssøkere, forklarer Geir Erik Ellefsen fra NAV Klepp.

Jobbsøkerhjelpen du behøver Mange av dem som er blitt arbeidsledige den siste tiden klarer å finne jobb selv og benytter seg hovedsakelig av NAV sine tjenester gjen-

6

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

nom Ditt NAV, hvor man enkelt selv kan legge inn relevant informasjon. – Samtidig er det klart at mange blir fortvilet når de mister jobben, spesielt fordi de tilhører en bransje hvor de har kunnet velge fra øverste hylle. Vi skal være her for å bistå disse som best vi kan. Blant annet samarbeider vi med fagforeninger som Nito og Tekna om jobbsøkerkurs og informasjonsmøter for arbeidsledige ingeniører, og tar også i bruk arbeidsmarkedstiltak som for eksempel arbeidspraksis i nytt yrke eller kurs i jobbsøking og CV-skriving. Det er viktig å utnytte disse mulighetene, sier Else Rege Grannes fra NAV Time, og får støtte av NAV Hå-leder Øydis Maria Tofte Standnes: – NAV ønsker å skape en positiv møteplass, og i den anledning er jobbklubbene våre enormt viktige. Vi startet opp ukentlige

jobbklubber i april og har avholdt disse siden. Her møtes arbeidsledige tre timer per uke over en seksukersperiode og får muligheten til å snakke om utfordringer, dele erfaringer, og skape et fellesskap, samt få tips til hvordan de best kan lykkes i jobbsøkerprosessen. Disse jobbklubbene avholdes på fem steder i Rogaland i høst, og det arrangeres egne møter for personer under 25 år, for EØS-borgere, og for deltakere med høyere utdanning, samt jobbklubber uten definert målgruppe.

Innovativ, fremtidsrettet omstillingsevne De tre NAV-lederne er enige om at problemene i det rogalandske arbeidsmarkedet er overkommelige, og er positive til fremtiden. – For de høyt utdannede arbeidsledige er det viktig å forsøke å se på arbeidssituasjonen


og seg selv med litt andre øyne. Mange sitter på en utrolig sterk fagkompetanse og kreativitet som kanskje kan brukes i en annen type stilling enn man har jobbet i tidligere. Det er utvilsomt meget positivt å være åpen for mange slags jobber når man søker arbeid, påpeker Else. – Vi ser også at det er en fremtidsrettet optimisme i mange industrier. Bedriftene tar inn lærlinger og satser på de unge. Samtidig er ikke fullført utdanning ofte et problem blant arbeidsledig ungdom, og vi ser at mange nå går tilbake til skolebenken. Det er veldig bra, sier Øydis, som påpeker at NAV er spesielt nøye med oppfølgingen av unge arbeidsledige. – Det som virkelig slår meg blant jobbsøkerne i dag er hvor stor omstillingsviljen er. Mange ønsker bare å ha en jobb, og forsøker å selge inn sin kompetanse på mer eller mindre hvilken som helst stilling. Jeg er veldig imponert når jeg leser søknadene som kommer inn til NAV og er optimist på Jærens vegne. Det finnes utrolig mye kompetanse her, så det er bare for bedriftsledere å ta kontakt med NAV om man vil hjelpe med å sette denne kunnskapen i arbeid, inviterer Geir.

Med hjerte for faget!

TIPS TIL JOBBSØKERE 40 % av ledige stillinger blir ikke lyst ut, så: • Vær aktiv på sosiale media. • Bruk både egne og andres kontakter. • Søk på interessante stillinger selv om de ikke matcher din utdanning og arbeidserfaring.

JULEBORD I SIRDAL fra1390,- pr prs i dobbeltrom

Inkluderer overnatting, julebord med levende musikk, og julefrokost. Vi tilbyr innendørs og utendørs aktiviteter. enkeltromstillegg 200,-.

Ekte håndverk!

+47 38 37 74 00 B O OKING@HOTELSIRDAL.NO W W W. H O T E L S I R D A L . N O

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 7


Takstmenn i

Tekst/foto// bethi dirdal jåtun

vekst

Jærtakst AS startet som et enkeltmannsforetak med kontor i egen hage. I dag har selskapet ti ansatte og er markedsledende i området mellom Stavanger og Egersund.

J

a, vi dekker det meste på Jæren og etterhvert også deler av Sandnes, sier Jone Serigstad som sammen med ektefellen, Aud Solveig Nedrebø, etablerte Jærtakst fra et 13 kvadratmeter stort anneks i hagen i 2007. Serigstad kom da fra jobben som takstmann i et selskap i Stavanger, men hadde etterhvert en stor kundekrets på Jæren der det omtrent ikke fantes andre aktører.

Tillit og uavhengighet – Markedet lå praktisk talt og ventet på oss, sier Serigstad som i tillegg til å være faglig ansvarlig i bedriften også foretar takseringer, primært innen næring og landbruk. Aud Solveig Nedrebø er daglig leder og bestyrer bedriften som i dag holder til i Hognestadveien 88 på Håland utenfor Bryne. Lokalen investerte de i for to år siden. – Tillit er et nøkkelbegrep i denne bransjen. Vi får ikke oppdrag uten at vi kan vise til godt utførte jobber hos andre. Vi har helt siden starten jobbet for å vise oss tilliten verdig. I det ligger ikke minst viktigheten av vår rolle som en uavhengig part. Det er alfa og omega, understreker de to. – Hvordan kommer det til uttrykk? – Vi samarbeider for eksempel med alle meglerne på Jæren, ikke bare med én eller noen få, sier Serigstad.

Lokale forskjeller Mens det på Østlandet og flere andre steder i Norge er takstmennene som fastsetter verdien på bolig og næringseiendom ved salg, er det her i området meglerne som setter en prisantydning. – Meglerne er godt orientert, har god oversikt og kjenner markedet godt. Vi opplever at det er uproblematisk, men rent prinsipielt synes jeg at verdisettingen burde være takstmennenes jobb, sier Serigstad som tror at problematikken med hensyn til rollesammenblanding og urent spill først og fremst gjør seg gjeldende i storbyene der mange unge er i ferd med å jobbe seg opp og fram og der markedet er langt mer uoversiktlig. – Da kan det være fristende å foreta noen grep som ikke helt tåler dagens lys, fortsetter han.

8

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Aud Solveig Nedrebø og Jone Serigstad eier og driver Jærtakst AS, Jærens eneste så langt eneste i sitt slag.


En mer omfattende boligsalgsrapport er varslet. Det vil takstbransjen merke.

Bransjereguleringer Mens det for kort tid siden ble jobbet for å få til et samarbeid mellom megler- og takstbransjen om en obligatorisk bruk av tilstandsrapporter ved salg av boliger, arbeides det nå mot et skarpere skille mellom de to. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer i disse dager ulike tiltak for å redusere antall reklamasjoner i forbindelse med eierskifte. Ifølge statssekretær Kallevig kan det bli aktuelt å holde takstmenn økonomisk ansvarlige for eventuelle feil i sine tilstandsrapporter. Autorisasjonsordning, profesjonsansvar og takstmann som en beskyttet tittel er også tiltak som vurderes. – Dette ønsker vi selvsagt velkommen! Bransjen har i årevis selv ønsket og jobbet for å få til forbedringer på dette og selv gjort flere grep for å besørge kvalitet i tjenestene vi leverer som takstmenn, med blant annet personlig sertifisering av DNV, sier Serigstad. Han forteller videre at man som takstmann kan fordype seg i ulike felt, noe som blant annet gjenspeiler seg i teamet han og ektefellen har bygget opp i Jærtakst.

Vannskader er noe takstmannen ser nærmer på.

provisjon, noe som gir muligheter for dem som vil stå på ekstra. – Vi legger ikke opp til at våre ansatte skal jobbe over evne. Det er ingen tjent med. Men for dem som har lyst, ligger mulighetene åpne.

Mer skade Mens taksering av boliger og utarbeidelse av boligsalgsrapporter var selve grunnfjellet i driften de første årene, har skader fra forsikringsselskaper nå fått en stadig større andel av porteføljen hos Jærtakst. – Det skyldes ikke minst økningen av ekstremliknende vær, men også at vi den siste tiden har fått et sterkere samarbeid med blant andre Gjensidige, opplyser de to.

Det er imidlertid nå varslet fra Justis- og beredskapsdepartementet at kravene til tilstandsog boligsalgsrapporter skal bli større i omfang. – Det som i dag tar oss mellom 6-8 timer å sluttføre kan dersom dette blir tilfellet kreve et arbeid på opp mot 15 timer. Og da må vi være klar og bemanne opp etter behov! sier de to.

Designmøbler for kontor og stue

Rekruttering viktig.

Plutselig dobling

Det ideelle er en god blanding av ungt og gammelt, og det har vi fått i dag, opplyser Aud Solveig Nedrebø som forteller at de har nedlagt mye tid i rekrutteringsarbeidet. – Det er svært viktig for oss å ha de riktige folkene. – Husk på at vi rekrutterer fra byggebransjen, folk som i utgangspunktet nettopp har valgt håndverk blant annet for å slippe å skrive, smiler Serigstad og fortsetter: – Hos oss er den skriftlige framstillingsevnen svært viktig. Dokumentene skal leses av mange, og da er det uheldig med feilformuleringer og ”trykkleifer”. Alle rapporter går gjennom en grundig korrektur før det sendes ut av huset. – Åja, der er vi nøye, sier Aud Solveig som er delaktig i korrekturarbeidet. Takstmennene hos Jærtakst jobber på

Om de skal vokse ytterligere, kommer an på markedet, mener Jone Serigstad. Stort sett kommer henvendelsene til dem direkte og har gjort det siden starten. – Vi har ikke hatt behov for store markedsføringsbudsjetter, noe som nok også er et uttrykk for at kundene finner oss når de har behov for det, og så lenge vi er det eneste takseringsfirmaet i området, kommer mye til oss, mener Nedrebø.

f

Hillevågsv. 24, www.helgo-mobler.no

Åpent 10 – 19 (15)

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 9


Særing på Jæren

Tekst/FOTO//bethi dirdal jåtun//ILL/Kathrine Kristiansen

Får gang på det Han kom til Bryne og Jæren som 15-åring og er jærbu så god som noen, selv om han knoter med dialekten. Beslutningen om å bli lærer tok han da han gikk på videregående, og selv om stillingen som rektor for så vidt aldri har vært noen drøm, var det ikke vanskelig å ta utfordringen.

10

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n


Særing på Jæren

fakta • • • • •

Navn: Lars Tore Helgeland Stilling: Rektor ved Bryne vidaregåande skule Alder: 44 år Sivil status: Gift, tre barn Bosted: Bryne

G

lad er han nok for at han nettopp gjorde det der han smilende tar imot Næring på Jæren i strålende solskinn utenfor det man må kunne kalle et praktanlegg av en skole. Bryne vidaregåande skule er et imponerende syn! En ting er bygningene, men så er det hageanlegget som omkranser det hele med små kanaler av stille vann, bambusbusker, sittegrupper, gressgrønne skråninger og små broer, - for ikke å forglemme sandvolleyballbanen og andre sportslige herligheter. – Det er stort?! – Ja, voldsomt! Et fast håndtrykk følger. – Skal vi ta en runde?

Veien oppover To rosa refleksvester kommer ut døren idet vi går inn, - helsesøstrene. Godt synlige. Ikke til å ta feil av. Åpningsuken er vel overstått, alle dager gjennomført i rammen av strålende varmt sommervær, og denne uken synes å få del av samme velsignelse. Temperaturen ligger fortsatt på godt over tjue, en varme som også møter oss på innsiden av døren, noe som imidlertid ikke er helt etter planen. – Ventilasjonsanlegget er ikke i hundre enda, kommenterer Helgeland mens vi tar trappen opp til blå etasje der vi hilser på noen elever som sitter og jobber i de blå båsene langs veggen. I neste etasje som er gul, møter vi en av rengjøringspersonalet som peker på skrittelleren i beltet og puster en anelse tungt mens hun tar seg til pannen. – Varmt…! Vi fortsetter videre oppover, helt til topps der de store solfangerne på taket hilser oss velkommen. Fire vindturbiner følger på den ene langsiden ut mot togskinnene. En kjapp telefon til driftsingeniøren forteller oss at de fire til sammen produserer strøm nok til å dekke et årsforbruk for én husstand. – Ikke mer, altså?! Nei, men det viktigste er at vi kan bruke dem i undervisningen, sier

En særing er en person som er litt spesiell, gjerne med spesielle interesser og/eller uvanlig gode kunnskaper og forståelse for et område. Ordet er så absolutt positivt ladet. En særing har mot til å gå 100% inn for noe, gjerne motstrøms, foreta egne valg og stå opp for dem. Særing på Jæren er en fast serie i Næring på Jæren. Hver særing får et portrett av seg selv i gave, og Kathrine Kristiansen fra Klepp er fast illustratør.

rektor Helgeland idet vi krysser taket og går inn døren på den andre siden. – Hvor mange jobber med selve driften av anlegget her? – Fire stykker.

Må være bein! Han sier det ikke like ut, men måten han viser oss rundt på tilkjennegir at han er stolt over å være en del av nye Bryne vidaregåande skule, den største i sitt slag her i regionen. Over 260 tilsatte og rundt 1500 elever. I tillegg kommer alle de som er meningsberettiget som foresatte, slektninger og ulike interessegrupper rundt dette store skoleprosjektet som mange har jobbet med i mangfoldige år. – Det er knyttet store forventninger til oss på mange ulike felt. Skulle jeg tenke på det hver eneste dag, ville jeg ikke være i stand til å ha denne stilingen. Som rektor må man lære å leve med mange ting. For meg er det viktig å være bein, - opptre slik at folk vet hvor de har meg. I et såpass stort og mangfoldig miljø som dette er det viktig å være åpen og behandle folk likt, sier han og forteller at han opplever å gå godt sammen med de aller fleste. Han gikk selv på Bryne vidaregåande skule før han dro til Bergen og universitetet der han leste norsk, historie og kristendom. Senere tok han skoleledelse ved BI. Som lærer begynte han ved Lundehaugen videregående skole i Sandnes før han ble lærer og senere avdelingsleder ved Bryne vidaregåande. Før stillingen som rektor ved den nye Bryne vidaregåande satt han i rektorstolen ved Time vidaregåande skule. – Jeg ønsker å være med å bety noe for unge mennesker. Å skape mening for ungdom, motiverer. Skolen skal utgjøre en forskjell, og jeg er opptatt av at vi som offentlig skole både kan og skal bidra til nettopp det.

Sportslige Helgaland Han bor på Rossaland, bare et steinkast fra den nye skolen og spaserer eller sykler følgelig til jobb. Ifølge fotografiet som er lagt inn av ham på skolens hjemmeside, sykler han ikke bare noen få meter til og fra skolen, men nedlegger også lengre avstander på sykkelsetet. – Jeg har syklet både Nordsjørittet og Garborgrittet to ganger, og det er jeg stolt av. Men noen idrettsmann har jeg aldri vært. Skjønt, jeg har en pers på 1.17 rundt Frøylandsvatnet som har en omkrets på 1,6 mil. I dag hadde jeg nok ikke prestert på samme nivå, men tiden

står seg den. – Hvor viktig er trening for deg? – Jeg er mest opptatt av det mentale… Nå hørtes jeg ut som Bertram Larsen. – Har du lest bøkene hans? – Nei, bare kost meg med kritikkene.

Litteratur og musikk, eller omvendt Rektoren liker å lese. Gjerne skjønnlitteratur. Lars Saabye Christensen er en av favorittene. – Knausgård har jeg ikke kommet meg gjennom enda. Det stoppet opp i bok nummer to. Men kanskje senere. Poesi er også interessant. Han nevner spesielt Helge Torvund. Likevel er det kanskje musikken som står hans hjerte nærmest. – Jeg liker å kople av med det. Han snakker om Sting-konserten i Stavanger i sommer. Om Maijazz, om den islandske popgruppen fra 80-90-tallet, Mezzoforte, som han ennå gjerne kjører opp så det smeller i veggene. – Jeg kan røres til tårer av feite akkorder. – Er du lettrørt? – Ja, egentlig. Er et følelsesmenneske – på godt og vondt. Han har sunget i kor også, ja i opptil flere, men akkurat nå har han ingen korplass å fylle. Men en gjesteopptreden i husbandet kan han tillate seg innimellom. Det er likevel tvilsomt om han slår til under den høytidelige åpningsseremonien 7. september, der husbandet er en av programpostene. – Det minner meg på at vi ikke er blitt enige om hva de skal spille enda. Men bandet består av lærere her på skolen, og de er gode!

Viktig fellesskap Rektorstillingen er på mange måter en uriaspost og en posisjon som også kan bli ganske ensom. Lars Tore Helgeland roser rektorfellesskapet blant de videregående skolene i distriktet. – Vi møtes jevnlig, noe som gjør at vi blir kjent og kan bidra overfor hverandre som kolleger. Stort sett er vi innom de samme problemstillingene og det er både godt og nyttig å kunne slå på tråden til hverandre. Rektorfellesskapet betyr mye! – Hva med resultater og ambisjoner på skolens og elevenes vegne? En noe bekymret rynke dukker opp i pannen.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 11


Går ikke av veien for å dele ut godbiter om det trengs.

En kjapp rådslagning i trappeoppgangen.

Joda, rektor Helgeland har to Nordsjø- og Garborgritt bak seg.

Veien til rektors kontor kan gjerne legges om skolebiblioteket.

– Vi har alle forutsetninger for å gjøre det godt i dette landet, likevel når vi ikke opp internasjonalt når det gjelder faglige prestasjoner. Jeg tror det er et resultat av velstanden. Vi behøver ikke anstrenge oss. Det ordner seg jo likevel. Det går på mentalitet dette, på holdninger, og her har vi en viktig jobb å gjøre.

Familiemannen Hans eldste sønn, Henrik, har nettopp begynt på ungdomsskolen. – Det blir spennende å følge ham. De to andre, Magnus på ti og Ingrid på åtte, er elever ved Rossaland skule. – Får du tid til å være far? – Ja, i grunnen. Det dreier seg jo mye om logistikk akkurat i denne fasen, og jeg tror ikke det blir mindre travelt i årene som kommer, men det er viktig å være til stede. Akkurat nå opplever jeg at eldstemann har mange spørs-

12

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Dekker strømmen til én husstand gjennom ett år. ”Men det er mest til bruk i undervisningen”, forklarer rektor.

mål og meninger som vi bør følge opp. Ektefellen, Lise Reime Helgeland, jobber i Hå kommune, som arkivansvarlig. – Så hun tar toget til jobb? Et bredt smil folder seg ut i ansiktet til ektemannen Helgeland. – Nei, hun kjører bil. Skriv det! Han koser seg ved tanken på det lille, ekteskapelige stikket. De har tydeligvis diskutert saken. – Ifølge henne er det for så vidt enkelt å ta toget til Nærbø, men det er veien videre til Varhaug som koster mer tid enn det vi nødvendigvis har til rådighet i forhold til vår familiesituasjon, sier han, - i rettferdighetens navn.

Vil skape trygghet Han er opptatt av å skape trygghet både i lærerkollegiet, i ledergruppen og blant elevene. – Det er noe av det viktigste vi kan foku-

sere på nå i starten. Mange ting går mye lettere om man bare kjenner seg trygg. I kveld er det foreldremøte som står på planen, det første av tre. – Min jobb er å sette rammen, ønske velkommen og gi overblikket – så blir det avdelingslederne som tar det videre og deretter den enkelte kontaktlærer. Bryne vidaregåande skule har valgt slagordet ”Får gang på det”. – ”Få” blir for befalende. Men ”får” for­ plikter og spiller på at vi hele tiden må være undervegs, ta tak og innfri det vi har lovet, sier han der vi sitter ved bordet på hans nye kontor med utsikt til toglinjen, en viktig forutsetning for plasseringen av skolen og selve knutepunktet for mange av elevene hans. En ny epoke har begynt. – Akkurat nå skriver vi historie, noe også hver enkelt elev ved skolen er med på enten de vil det eller ikke.

Æ


Æ I hvert nummer av Næring på Jæren velger vi et næringsrelatert tema og belyser dette i ulike artikler.

TEMA

18

‹‹

22

‹‹

26

Fellesnevneren vil alltid være jærrelatert, men vi henter også inn andre kilder for å gi en fyldigere vinkling.

‹‹

28

‹‹

Innovasjon og skaperkraft

Usikre tider, nedbemanninger og permitteringer vekker til live flere gründere og idéer. Folk søker nye muligheter, noe i aller høyeste grad innovasjonsmiljøene merker. Både Innovasjon Norge Rogaland, IPark og Jæren Produktutvikling melder om formidabel vekst, og i august bevilget regjeringen 100 millioner kroner ekstra til Innovasjon Norge. Trolig vil Rogaland få en god del av disse midlene. Med 132 etableringstilskudd på til sammen drøyt 38 millioner kroner, var Rogaland det fylket som hadde flest tilskudd fram til 2. august i år.

NNæærri inngg på på jjæærreenn

‹‹‹‹ 1313


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Jæren Produktutvikling tilbyr også et eget opplegg for utlendinger som ønsker å starte egen virksomhet. Mind your ow Business er navnet. Ingrid Roth til høyre i bildet.

Stor pågang hos gründer­ hjelperne på Bryne Tekst// bethi dirdal jåtun

Jæren produktutvikling melder om formidabel vekst og Ipark Jæren om merkbart større trøkk så langt dette året.

– 14

V

i har opplevd stor pågang fra gründere med innovative idéer helt fra vi startet opp her for 4-5 år siden, men i år er trøkket merkbart større, forteller daglig leder av Ipark Jæren, Ådne Espeland og opplyser at

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

de siden starten i 2010 har jobbet med totalt 20 inkubatorbedrifter. Sammen med Jæren Produktutvikling holder Ipark Jæren hus i Forum Jæren på Bryne, og mens førstnevnte i prinsippet tar imot alle som ønsker å starte

for seg selv, enten som konsulenter eller som bedriftsetablerere, - og tilbyr tre timers gratis konsultasjon, skal det mer til å komme gjennom nåløyet hos Ipark.


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Kun innovative idéer hos Ipark – Vi jobber med innovasjoner og utelukkende det. Målsettingen er at vi skal få gjennom 4-6 innovative bedrifter årlig, noe vi så langt har klart og også kommer til å gjøre dette året, tror Espeland som ikke vil spekulere i om tallet kommer til å bli høyere om følge av de økte henvendelsene. – Vårt mandat er å hjelpe fram de innovative idéene, de som representerer noe helt nytt enten det er et produkt eller en tjeneste, forklarer Espeland som i tillegg til jobben som daglig leder ved Ipark Jæren også er tilknyttet miljøet ved Ipark Stavanger på Ullandhaug. – Mens jærbuen som regel kommer med praktiske nyvinninger, er en større andel av idéene vi får tilgang til i Stavanger basert på tyngre forskningsprosjekter, noe som gjør at veien fra idé til iverksettelse ofte blir ganske lang. Jærbuens idéer har en langt kortere vei før de kan settes ut i livet, noe vi selvsagt synes er svært motiverende, ivrer Espeland. Ifølge ham er gründeren selv langt viktigere enn den innovative idéen. – Som gründer skal du i prinsippet kunne alt. Og du må ikke minst ha en drive og et ønske om å få det til, sier han. – Tror du henvendelsene til Ipark Jæren vil fortsette å øke utover høsten og inn i neste år? – Det er vanskelig å si, men mye tyder på det. Det har vel aldri tidligere skjedd at Innovasjon Norge Rogaland har tildelt hele årspotten fire måneder før årsslutt.

Etablererhjelp hos Jæren Produktutvikling

Jæren Produktutvikling •

Interkommunal stiftelse for kommunene Time, Klepp, Hå, Gjesdal og Sandnes. Etablert i 1992 med formål å yte bistand til idèskapere og etablerere på Jæren, for å stimulere til kreativitet og nyskaping. Bidrar med rådgivning og hjelp slik at nye levedyktige bedrifter blir etablert. Har så langt bidratt til 3.000 prosjekter eller bedrifts­ etableringer. Kontor: Forum Jæren, Bryne.

Ådne Espeland, daglig leder IPark Jæren.

Ipark Jæren •

i hodet, og da bruker vi tiden på å diskutere idéen, hvilke muligheter som ligger der og hva som bør avklares først. Andre kommer med en ferdig utformet forretningsplan. Men uansett hva den enkelte kommer med, er tilbudet likt: Tre timer gratis rådgivning. Ifølge Roth er mangfoldet stort. Noen vil utvikle programvare, andre starte med reparasjon av forskjellige maskiner, noen vil jobbe som coach og andre ønsker å gjøre nytte av den kunnskapen de har og leie seg ut som konsulenter.

Eget tilbud til utlendinger

Ingrid Roth i Jæren Produktutvikling beskriver økningen i antall henvendelser som ”formidabel”: – Til nå i år har vi fått like mange henvendelser som i hele 2013 til sammen. Det året hadde vi 80 personer innom. Hittil i år er tallet 78. Roth er tydelig på at økningen skyldes nedgangstidene i oljebransjen: – De fleste som kommer til oss har imidlertid ikke fått sluttpakker, men har fra én til tre måneders oppsigelsestid og har det travelt. De ønsker ikke å gå på dagpenger, men vil ta tak i situasjonen selv. Mange av dem har kanskje gått med idéen om å starte for seg selv lenge, men ikke hatt grunn god nok til å gjøre noe med den. Nå er det annerledes!

Også ”Mind your own business”, tilbudet til utlendinger bosatt i Norge, som ønsker å starte egen bedrift, opplever stor etterspørsel. – I år har vi hele 35 deltakere og 30 ulike bedriftskonsepter å jobbe med. Egentlig hadde vi satt et tak på 28 deltakere, men behovet er såpass stort, at vi valgte å skvise inn de vi kunne, sier Roth. Utlendinger som har mistet jobben i oljesektoren er dårligere stilt enn nordmenn. De har færre rettigheter og situasjonen kan for mange av dem oppleves mer kritisk. – De fleste av dem er godt etablert her i området, har bodd her i flere år, bygget seg opp et nettverk, har skolebarn og ønsker ikke å flytte. ”Mind your own business”-konseptet vårt er derfor svært verdifullt, beskriver Roth.

Tre timer gratis konsultasjon

Bestill time!

Jæren Produktutvikling eies av Klepp, Time, Hå, Gjesdal og Sandnes kommune, noe som betyr at alle innbyggerne i disse kommunene i prinsippet kan ta kontakt med Jæren Produktutvikling for å få råd om hva de skal gjøre for å komme i gang med egen virksomhet. – Noen kommer utelukkende med en idé

– Hvordan håndterer dere denne økningen? – Vi tar en henvendelse om gangen, smiler hun. – Dere oppbemanner ikke? – Det har vi for øyeblikket ikke anledning til, men vi tar unna så godt vi kan, sier Ingrid Roth og oppfordrer folk til å bestille time.

• • •

Hjelper gründere og bedrifter som har potente forretningsidéer med å få idéene fram til lønnsomme virksomheter. Første møte: Gjennomgang av forretningsidéen. Deretter utforming av enkel forretningsplan. En uavhengig opptakskomité avgjør om idéen er god nok til å tas opp i inkubatoren. Den forenklede forretningsplanen er grunnlaget for opptak. Dersom idéen får ja i opptaks­ komitéen bestemmes det hvordan Ipark Jæren skal bidra og hva Ipark Jæren skal ha igjen i form av eierandel i selskapet. Basert på avtalen om bidrag settes det opp en milepælplan som er grunnlaget for samarbeidet. Inkubatoren selger seg ut i trinn når ekstern kapital kommer inn.

‹‹

Jærbuens idéer har en langt kortere vei før de kan settes ut i livet, noe vi selvsagt synes er svært motiverende.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 15


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Rodeo Chair vant Norsk Design- og Arkitektursenters pris for design tidligere i år.

Vi møtte Frode Skretting, gründeren og fysioterapeuten fra Varhaug, hjemme på kjøkkenet under middagslagingen.

Rodeo Chair på møbelmessen i Stockholm i februar.

Skrettings

ballstol ruller raskt Tekst// bethi dirdal jåtun

Han håper å kunne skape nye arbeidsplasser med sin Rodeo Chair, ballstolen som tidligere i år fikk Norsk Design- og Arkitektursenters ”Merket for god design”-pris og som allerede er i ferd med å ta prestisjetunge steg inn i den internasjonale designmøbelverdenen.

M

en mest av alt er gründer og fysioterapeut Frode Skretting fra Varhaug opptatt av å forebygge ryggskader, noe han har jobbet med siden fysioterapistudiet i Oslo mot slutten av 90-tallet.

”Meant to be” – Jeg fant at balansebrett som opptreningsmetode etter ankelskade kunne overføres til en balansestol for opptrening av ryggskader og fikk en arkitektvenn til å tegne en stol. Markedet var imidlertid ikke klar for nyvinningen, - den gang. Først nærmere 20 år etter

16

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

prøvde Skretting seg igjen. Med en ballstol i gips, laget i garasjen, tok han kontakt med Ipark Jæren som tente på idéen, og siden da har ting gått i rekordfart. – Alt har liksom falt på plass og ordnet seg undervegs, - fra produsentene i Tyskland og Italia, til designerne, de ulike medspillerne og til ulike mennesker som på forskjellig vis har dukket opp og på sin måte bidratt til at vi hele tiden kommer videre, sier han.

Det krever likevel sitt Siden han mottok sin første containerlast med

ballstoler i tre fra produsenten i Italia i mars i fjor har ballstolen fått merkenavnet ”Rodeo Chair”, egen nettbutikk og Facebookside. Investorer er kommet til, priser er vunnet, møbelmesser besøkt og stadig nye kontakter blitt knyttet. Men det har kostet å kombinere gründerprosjektet med fulltidsjobben som fysioterapeut og rollen som far. – Jeg har møtt veggen noen ganger, og på et tidspunkt vegret jeg meg for å åpne postkassen. Jeg var helt på grensen av hva jeg kunne tåle økonomisk.


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Si Bygg har valgt Rodeo Chair til møterommet.

Selv med støtte fra Norsk Forskningsråd og Innovasjon Norge har Skretting måttet investere flere hundre tusen fra egen lomme. – Som sagt, jeg visste godt hvor grensen gikk og hadde bestemt meg for å skrinlegge prosjektet om denne måtte krysses. Heldigvis slapp han det, og mye tyder på at Rodeo Chair etterhvert også kan skape norske arbeidsplasser. – Akkurat nå holder vi på med å få på plass et salgsapparat. Så snart det er etablert, kan mye skje.

Foredrag i Sør-Korea Næring på Jæren møter ham hjemme i Tjemslandhagen på Varhaug, midt under kutting av chili, persille og vårløk til middagsmaten, mens han undrer på om han kan sette seg på flyet til Sør-Korea søndag. Han er nemlig invitert til å holde foredrag under ”Nordic Spirit”, et arrangement der utvalgte møbelprodusenter og –designere fra Finland, Sverige, Norge og Danmark får presentere seg på det asiatiske markedet. – Hvordan kom dette i stand? Han ler. Det er nesten som han ikke tror det selv: – Det var gjennom en kontakt jeg fikk under møbelmessen i Stockholm i vår. En dame fra Sør-Korea, bosatt i Finland, ble begeistret over ballstolens funksjon og måten den bidrar til bevegelse på. Hun mente den ville være et fantastisk hjelpemiddel for koreanske skolebarn som nærmest sitter på stolen fra de leveres om morgenen halv åtte til de hentes om kvelden, tolv timer senere. Tenk det...!

Skretting opplever stor interesse for den innovative ballstolen.

Forebyggende stol

Gjerne med produktutvikling

Og han begynner å snakke om hvordan barns hverdag har forandret seg på kort tid. På hvordan han som barn vokste opp med lek og bevegelse hver eneste dag, til hvordan dagens barn tilbringer store deler av tiden helt i ro, enten det er på skolen eller hjemme. – Vi kan risikere at mange utvikler ryggplager som følge av dette. Her mener jeg Rodeo Chair en viktig rolle å spille, fastslår han og legger til at de er i ferd med å utvikle en rimeligere utgave av ballstolen, - i plast. Og mens de nye prototypene testes går gründeren allerede med idéene til en enda rimeligere utgave. – For folk flest, lover han.

Skretting eier selv 60 prosent av Rodeo Chair, de resterende 40 er fordelt på to investorer og Ipark. – Å få investorene på plass, var fantastisk! For gründeren er dette selve lakmustesten. Også her har Skretting fått bestått og vel så det. Den ene investoren kjente han selv, den andre kom opp gjennom forbindelsene i Iparksystemet. Randi S. Tunheim og Gro Elisabeth Lundevik har tilført struktur og systemer i Rodeo Chair og har i kraft av sine nettverk og faglige kompetanse allerede betydd mye for den videre utviklingen av selskapet, sier Skretting. – Finans og salg er områder jeg selv ikke kan, men som de to behersker til fulle. Nå er det viktig at de får videreutvikle selskapet mens jeg trekker meg noe tilbake, tenker han. Drømmen er å få drive mer med produktutvikling. Han har mange idéer, men foreløpig ønsker han ikke å gi slipp på jobben som fysioterapeut. – Den gir meg mye. Og det er viktig for meg også i forhold til utviklingen av Rodeo, sier han. – Om du hadde visst alt du vet nå, ville du ha gjort dette igjen? – Nei, jeg ville ikke ha gjort det om igjen, men jeg er veldig glad jeg valgte å gå til Ipark med idéen min den dagen for fire-fem år siden. Uten den støtten jeg har fått der, hadde vi ikke hatt denne samtalen i dag.

Beste standplass Foreløpig har ikke salget tatt av, til det er Rodeo Chair ennå for lite kjent. – Men standen vi hadde under møbelmessen i Stockholm i februar og under gigantmessen i Køln i Tyskland i mai, har begge gitt oss viktige leads, sier han. Samtlige stoler utstilt under messen i Stockholm ble solgt, og interessen var overveldende. – Jeg var sent ute med å bestille messeplass og ble i utgangspunktet forespeilet en plass i B-hallen, noe jeg takket nei til. Jeg fortalte om produktet, om nyhetsverdien og planene og da vi kom til messeområdet fikk vi ikke bare plass i den beste hallen, men også en av de ypperste standplassene, beskriver han og legger forklarende til at det for messen også er viktig å vise til utvikling og innovasjon. – Der kom tydeligvis vi inn!

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 17


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Nytt verktøy for byggebransjen Tekst/foto// bethi dirdal jåtun

Femten eksemplarer gjøres i disse dager ferdig til utprøving. Tom-Arild Bekkeheien i Hå har kommet langt på sin innovative reise som startet med et ovalt stikkontakthull.

F

or rundt 60 prosent av elektrikernes punkter til stikkontakter er ovalformede. Det ble de for en del år tilbake, men verktøyet tømmermennene benytter for å lage hull til stikkontaktene, er fortsatt sirkelformet.

Lagde sin egen sag Bekkeheien som er gårdbruker og gartner, men som tidligere også har jobbet som snekker, funderte på hvorfor ingen hadde laget et passende verktøy til nettopp denne jobben så lenge det faktisk dreier seg om en god del punkter og dermed operasjoner bare i én enkelt bolig. – Det må jo være en god del tid å spare, og sikkert også irritasjon å unngå. Så da Bekkeheien for et par-tre år siden pusset opp sitt eget hus på garden i Pollestadveien 68, lagde han seg likså godt en oval sag og brukte den til jobben. Tilbakemeldingene lot ikke vente på seg. – Mange mente jeg burde gjøre noe mer med dette, sier han sindig.

En innovasjon! Han la veien innom Jæren Produktutvikling som imidlertid sendte ham raskt videre til Ipark Jæren. Så lenge produktet ikke var å finne på markedet fra før av, ble det ansett som en innovasjon og altså Iparks gebet. Her ble oppfinner Bekkeheien oppfordret til å søke Innovasjon Norge om etablererstøtte, noe han gjorde rimelig raskt, og så begynte ballen å rulle. – Jeg dannet selskapet Tanjen Invent AS og fikk 100.000 i etablerertilskudd, forteller han.

18

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Her, i verkstedet på låven, klekkes idéene ut.


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Med god hjelp fra Ipark Jæren og deres nettverk fikk han i et forprosjekt gjennomført en brukerundersøkelse for å teste ut om markedet var klar for produktet, hvor mye de var villige til å betale osv. – Svarene var såpass positive at vi valgte å ta neste skritt. Han søkte om én million kroner i utviklingsstøtte. – Jeg fikk 600.000. I dag venter han på sine 15 første modeller, produsert av Jæren Maskinering på Nærbø. – Midlene fra Innovasjon Norge har vært helt avgjørende. Uten dem hadde jeg ikke vært der jeg er nå. Å satse utelukkende med midler fra egen lomme, er for risikofylt, sier han.

Eget verksted Trebarnsfaren har full stilling som driftsansvarlig ved Grude Gartneri som også leier drivhusene på garden han overtok i 2004. Rekkevis med planter tunge av tomater sees gjennom glassflatene, og på fredag drar han sammen med kolleger til Canada for å lære mer om tomatdrift. – Det gjelder å ta de små timene til hjelp, smiler han og legger til at uten kona hadde det ikke vært mulig å få det til. – Jeg har alltid noen prosjekter på gang, liker ikke å sitte i ro, legger han forklarende til, noe verkstedet hans i den ene enden av låven understreker til fulle. Her er hyller med radiostyrte fly og biler i alle størrelser, flere benker med ulikt verktøy, ledninger, ja, endog en liten CNC-maskin i det ene hjørnet mot vinduet, og selvsagt en sofa, et bord og en godstol. – Se her! Han henter fram stikkontaktutstyret, demonstrerer hvordan snekkerne gjør det, eller kan gjøre det med dagens utstyr og setter sin ovale hullsag på drillen for å vise forskjellen. – Jeg er opptatt av at det skal være så enkelt som mulig. Derfor skal sagen kunne benyttes på utstyr snekkerne allerede har, den skal være solid og holdbar – i skikkelig jærsk kvalitet. Han skryter av samarbeidet med Jæren Maskinering og Gaute Bøe. – Han har lært meg mye!

Tar patent Om ikke mange dagene får han delene til sine første 15 ovale hullsager inn i verkstedet. – Jeg setter dem sammen selv. Det har jeg for så vidt også planer om å gjøre framover. – Hvor lang tid tar det? – Rundt 15 minutter per sag. I arbeidet med produktutviklingen har gründer Bekkeheien også utviklet helt egne tenner som han har fått produsert i Sverige. – Disse har jeg søkt om patent på,

Den ovale sagen settes på drillen. Enkelt og effektivt.

Tom-Arild Bekkeheien, oppfinner og gründer, driftssjef og meget nevenyttig.

Han lagde først sagen til høyre. Den som nå er i produksjon er omtrent som den til venstre.

sammen med selve produktet, sier han og forteller at han ikke får svar fra Patentstyret før neste sommer. Han har imidlertid fått tilbakemelding på at sjansen for at han får patentet er på rundt 80 prosent. – Alle som har vært med meg i utviklingen av produktet har måttet skrive under en taushetserklæring, sier han og oppfordrer tømrere som har lyst til å prøve produktet om å ta kontakt.

Stort potensiale Og markedspotensialet? – Det er rundt 30.000 snekkere i Norge i dag, smiler han. – Så det kan bli en del. Dessuten er hele det skandinaviske markedet i utgangspunktet

interessant. Sammen med Ipark jobber han nå for å finne ut mer ut om mulighetene når det gjelder salg og distribusjon. – Her tar vi veldig gjerne imot innspill! Produktet vil han produsere i Norge, – på Jæren, noe han tror skal være mulig å få til. – Spesielt nå i disse tider, når alle krefter er opptatt av at vi må skape verdier på annet enn olje og gass, sier han og legger til at det nok også er mye av grunnen til at han har fått et såpass kjapt løp gjennom Innovasjon Norge. – At jeg allerede hadde laget en prototype selv, tror jeg også gjorde sitt til at ting har gått såpass kjapt, sier han og avslører at han har mer på trappene. – Men det kan vi snakkes mer om senere.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 19


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Anita Krohn Traaseth, Innovasjon Norge, mener at regjeringens ekstrabevilgning til etablerertilskudd er kjærkomment for Vestlandet.

Rekordstor pågang fra gründere og etablerere I medio juni meldte Innovasjon Norge i Rogaland om at de hittil i år hadde delt ut flere midler i etablerertilskudd enn i hele 2014 til sammen.

I

Innovasjon Norge i Rogaland hadde per medio juni i år delt ut 35 millioner kroner til ulike etablerere i fylket. I fjor ble det utbetalt totalt 32 millioner kroner og året før 19 millioner. – Sammenligner vi årets tilskudd med Rekordstor økning samme periode i fjor, ser vi en tredobling i Ifølge Innovasjon Norges egne nettsider vil 60 støtte, uttaler Kari Holmefjord Vervik, nestlemillioner av disse bli brukt til å styrke ordningen med etablerertilskudd. Der har Anita Krohn der i Innovasjon Norge Rogaland, til Rogalands Avis. Traaseth og hennes mannskap så langt i år gitt 1024 tilsagn om etablerertilskudd for i alt 204 millioner på landsbasis. Regjeringens ekstraDet går i olje og gass bevilgning betyr støtte til ytterligere 400 nye I bgynnelsen av august hadde Innovasjon etablerere. De resterende 40 millioner kronene Norge Rogaland delt ut 132 etablerertilskudd av ekstrabevilgningen er øremerket en styrking til en samlet sum av 38 millioner kroner. av ordningen med Forsknings- og utviklingsOmkring en fjerdedel av disse er prosjekter kontrakter. innenfor olje- og gassegmentet. – Vi ser en økning i antall tilskudd gitt til utviklingsprosjekter innen olje- og gassnæTredoblet støtte – Sør- og Vestlandet er storforbrukere av etable- ringen, samt en økning i prosjekter hvor teknologi eller tjenester innen olje og gass rertilskudd og FoU-kontrakter, så regjeringens omstillingstiltak vil være kjærkomment for disse søkes utviklet for andre markeder, påpeker Holmefjord Vervik til avisen. regionene, sier Traaseth. august var potten nærmest tom. Ekstrabevilgningen på 100 millioner kroner fra regjeringen til Innovasjon Norge samme måned, var derfor kjærkommen.

20

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Internasjonalt potensiale Innovasjon Norge Rogaland registrerer dessuten at nesten alle prosjektene innenfor olje og gass har som mål å bidra til effektivisering og kostnadsbesparing. I tillegg utgjør prosjekter knyttet til redusert risiko og forbedring av miljø en betydelig del av prosjektene som så langt i år har fått etablererstøtte. Svært mange nyetableringer er også knyttet opp mot IKT i olje- og gassbransjen. – Etter vårt syn har alle prosjektene et internasjonalt potensiale, poengterer Holmefjord Vervik.

Kari Holmefjord Vervik, Innovasjon Norge Rogaland.


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Nye muligheter i Rogaland I begynnelsen av september gikk startskuddet for Næringsforeningen, Innovasjon Norge og Iparks prosjekt for å skape nye forretningsidéer og arbeidsplasser i regionen.

N

avnet på prosjektet er ”Nye muligheter” og Næringsforeningen lanserer det som ”høstens viktigste”. Her skal det jaktes på nye muligheter og teknologioverføring fra idé til realisering. Anita Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, Eimund Nygaard, administrerende direktør i Lyse, Siri Espedal Kindem, direktør for fornybar energi i Statoil, og Gunnar Roalkvam var blant foredragsholderne da startskuddet gikk under kick off-konferansen i begynnelsen av september.

Workshops utover høsten Ifølge prosjektgruppen vil denne følges opp av flere workshops utover høsten, der resultatene både skal dokumenteres og synliggjøres. ”Vi vil stimulere for nye næringsmuligheter og nye bedrifter, spesielt innenfor helse, mat, IT og fornybar energi,” står det på Ny muligheters Facebookside. Det er derfor viktig å bruke tid og ressurser på å sette de rette personene sammen. – Å motivere for bruk av kompetanse til å utvikle en ny bedrift, eller til å dreie eksisterende bedrift mot nye markeder, er nå et rett grep til rett tid, sier direktør i Ipark, Terje Handeland til magasinet Rosenkilden.

Sammen om å skape nye muligheter i Rogaland (f.v.): Terje Handeland, Ipark, Marit Karlsen Brandal, Innovasjon Norge Rogaland og Næringsforeningens Harald Minge.

Del idéene med hverandre! – I denne spesielle situasjonen med både nedbemanning og endrede krav som å tenke grønnere, er det absolutt nødvendig at vi ser på mulighetene med nye briller. Samtidig må vi ikke være redde for å dele gode idéer med andre og være åpne for andres tanker, sier direktør i Innovasjon Norge Rogaland, Marit Karlsen Brandal. Innovasjon Norge har virkemidlene, Ipark har lang erfaring med utvikling og kommersialisering av gründerbedrifter og Næringsforeningen er det største næringslivsnettverket i regionen. Det burde være mulig å få til noe. – Workshopene som arrangeres utover høsten vil ha tematikken energi, it, helse og mat. Her er hovedhensikten å få til kompe-

tanseoverføring mellom bransjer, bedrifter og sentrale enkeltpersoner med idéer, sier Harald Minge til Rosenkilden.

Det skal bli handling Handeland er opptatt av at de faktisk kan skape nye arbeidsplasser, ikke bare snakke om det. – Vi kan bidra med en eventuell finansiering av samarbeidsprosjekter i etterkant av disse tiltakene. Dersom noen bedrifter ser nytten av å samarbeide for å komme seg videre, har Innovasjon Norge aktuelle støtteordninger for å komme seg videre. Og vi kan selvsagt også hjelpe enkeltbedrifter som tenker nytt, sier Marit Karlsen Brandal i Innovasjon Norge Rogaland.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 21


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Deler av Typhonix-staben: (F.v.) Niels van Teeffelen, Ole Jørgen Engesvoll og Bård Sondre Dalen.

Bedrift med god Tekst/foto// siri m. helstrup

fysikk

Det lokale oljeeventyret på Bryne startet i 2006 da Trygve Husveg etablerte selskapet Typhonix, basert på doktorgradsoppgaven sin. Nå er hele verden interessert i den innovative teknologien.

22

V

i lager ventiler og pumper for å forenkle separasjonsprosessene i oljebransjen, forteller Ole Jørgen Engelsvoll, som tok over som daglig leder i 2009. Da hadde han tidligere sittet i styret på vegne av Ipark. – Etter ti år med bedriftsrådgivning i Ipark var jeg på en måte vokst opp med det og syntes det var spennende å få være med ”på den andre siden”, sier Engelsvoll.

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Lønnsom patent Produktene til Typhonix er en videreutvikling av konvensjonell teknologi, der all utvikling blir beskyttet ved hjelp av patenter. – Produktene våre er mer skånsomme mot olje/vann-blandinger noe som gir en enklere og raskere separasjon mellom oljen og produksjonsvannet. Og spart tid er sparte penger, sier Engelsvoll.

Kundene kan benytte utstyr fra Typhonix både på nybygg og ved ”retro-fit”-prosesser, der de bytter eksisterende ventiler og pumper ut med Typhonix’ versjoner. Firmaet har forsket på dette i 8-9 år til en prislapp på nær 100 millioner kroner. – Arbeidet er hovedsakelig finansiert av sju store oljeselskap og Norges Forskningsråd, forklarer Engelsvoll.


TEMA Innovasjon og skaperkraft

– Forskningen blir organisert i prosjekter sammen med forskningsrådet og oljeselskapene, men Typhonix er eier av teknologien.Ventilteknologien kom ut på markedet tidligere i år, og daglig leder regner med at den første pumpen blir tatt i bruk neste år.

Tiden det tar Når det gjelder sistnevnte, så handler det om å endre på fysikken: – Måten vi tenker trykkoppbygging på er ganske annerledes enn for dagens konvensjonelle pumper. Og Rom ble ikke bygd på en dag: – Det er mye som skal gjøres før et nytt produkt er klart for salg. Som design, utvikling og ikke minst en mengde testing. Vi har en egen test-lab på Varhaug, men i tillegg har vi også testet hos andre i inn- og utland samt vært offshore. Og det har vært noe av det vanskeligste, vi holdt på i over tre år for å få innpass til testing av ventilen ved en rigg første gang, forklarer Engelsvoll. Årsakene til dette er flere, det er ikke bare-bare når produktene er store og har en helt sentral rolle i den daglige produksjonen. Oljeselskapene er veldig opptatt av risiko – både i forhold til sikkerhet, men også i forhold til at den vanlige produksjonen ved riggen som skal gå sin gang.

Test i vest Neste år skal bedriften flytte inn i helt nytt testsenter i Ørnatuå Næringspark i Klepp. – Det er ganske spesielt at teknologien blir utviklet og testet her. Men selve produksjon foregår i Europa, det har noe med samarbeidspartnerne våre å gjøre, og at det kan være bedre å benytte seg av eksisterende produsenter enn å bygge opp nytt helt fra bunnen av. Selv om det har tatt tid å ferdigstille produktene, har selskapet gått så vidt i pluss de to siste årene. Men det må vel likevel være litt frustrerende å jobbe så lenge med noe før man ser det fysiske resultatet? – Dersom en visste når en startet at det kom til å ta ti år før en hadde noe å selge, er det nok ikke så mange som hadde orket, medgir Engelsvoll.

Smart samarbeid Men det leder også til et av suksesskriteriene ved innovasjon: – Tidlig kontakt med strategiske kunder er veldig viktig! – Typhonix hadde en fordel med at vi allerede kjente Total fra arbeidet med Husvegs doktoroppgave. I tillegg tok vi en runde til andre oljeselskap som kunne tenkes å være interesserte. – Men hvor enkelt er det å selge en idé? – Det handler mye om tillit. Og å argu-

De to flaskene har blitt ristet like lenge men med ulikt turbulensnivå. Typhonixflasken (nr. 2) separerer olje og rensevann langt raskere enn i den ”vanlige flasken”.

mentere godt for at produktet har potensiale for inntjening, ha en god plan fra begynnelse til mål, og altså å knytte til seg gode samarbeidspartnere. Et annet godt tips fra Engelsvoll er å bruke hjelpemidlene fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Ipark og andre. – Man må bygge stein på stein, og det kan være vanskelig i begynnelsen. Folk vil gjerne se først – og betaler hvis det virker.

Sprenger grenser Produktene til Typhonix kan ikke bare være lønnsomme for oljeselskapene, men også spare miljøet. – Når produksjonsvannet blir raskere rent, kan man spare mye i forhold til kjemikalietilsetning og annen vannbehandling. Men hvert anlegg er forskjellig, så vi må inn i det enkelte og teste bruk og effekt. I tillegg til fysikk er det også mye kjemi i dette – der utstyret kan ha ulik effekt for ulike oljetyper. Sentralt i bedriftens forskning er studier av dråpestørrelser: – Det er noe som heter Stokes’ Law som sier at hvis du dobler størrelsen på en oljedråpe, så separerer den fire ganger raskere. Og hvis dette kan spare penger et sted i Nordsjøen, så er det ”proof of the Pudding”, forklarer Engelsvoll. En annen ny satsing er ventiler for å håndtere Polymer-blandingen som injiseres i reservoaret og som tåler turbulens fra

ventiler dårlig. – I samarbeid med Total har vi de tre siste årene jobbet med å utvikle en spesiell polymerventil. Videre har vi også startet utvikling av en helt ny Choke-separator teknologi, der målet er en bedre integrasjon mellom ventil- og separatorfunksjoner. Dette prosjektet er en del av Forskningsrådet sin ”grensesprengende teknologi”-satsing der de har tildelt 9,6 millioner av totalbudsjettet på 14, til prosjektet. Oljeselskapet ENI er også med i utviklingen.

Går godt Målet til Typhonix er å fortsette forskningen på nye produkter for ”low shear oil and gas production”. Staben på sju ble akkurat utvidet med nok en person fra Universitetet i Agder som skal skrive doktoroppgaven sin hos bedriften. – Krisen i oljebransjen har nesten vært et pluss for oss så langt, sier Engelsvoll: – Det har ført til at det er mange flinke, ledige folk. Og så ønsker de selvsagt også å begynne å tjene penger: – Etter mange år med utvikling er det nå sluttbrukere av teknologiene vi trenger! Så den kommersielle delen med salg og markedsføring kommer til å få stadig større fokus. Det innebærer mye reising rundt i verden, med en konferanse i Aberdeen som første stopp.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 23


Kom i spareform med oss! Avtal tid med en av våre personlige sparerådgivere (PS-er), og vi garanterer at du vil komme i god spareform på kort tid. Sparing er verdens beste idé. Det handler bare om å komme i gang. Bestill tid hos din PS!

Telefon 03290 www.jaerensparebank.no Bryne ◊ Jærhagen ◊ Kleppe ◊ Kverneland Undheim ◊ Varhaug ◊ Vigrestad

Komplekse stålkonstruksjoner! Maskinering & Sveiseservice produserer komplekse stålkonstruksjoner i Vardheia Industriområde. Vi er en komplett samarbeidspartner.

MASKINERING & SVEISESERVICE AS 24

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

www.msas.no postmaster@msas.no 51 77 03 00

NS-EN ISO 9001 NS-EN ISO 3834-2 NS-EN ISO 14001 OHSAS 18001


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Fremdeles stor tro på innovativ suksess Tekst/foto// tore friestad

Da Næring på Jæren snakket med Aarbakke Innovation for ett år siden siktet de mot 300 ingeniører i Forum Jæren. Så slo realitetene i oljemarkedet for alvor inn, og stagnasjon i investeringsviljen førte i stedet til redusert satsing og permitteringer.

I

dag er det likevel positivitet som preger daglig leder Reid Skjærpe og hans ansatte, som nå satser enda mer på egenutviklede innovative løsninger. – Det har vært et utfordrende og tøft år. Oljeselskapene har skrudd igjen pengekranen og satser lite på det som ikke gir umiddelbar gevinst. Alarmklokkene gikk for alvor da vi i april i fjor fikk beskjed om at selv ikke Statoil hadde funding til et meget interessant prosjekt vi var involvert i. Markedet for innovasjon har rett og slett nesten forsvunnet på grunn av manglende evne til finansiering fra oljeselskapene og andre investorer, mot slik det var før. Likevel vil jeg si at jeg aldri har gått en mer spennende høst i møte, sier Reid Skjærpe, som tok over daglig leder-stillingen i selskapet i mai.

Beinbytte og sprengte grenser Aarbakke Innovation har nemlig siden oppstarten vinteren 2014 vært opptatt av å ha flere bein å stå på. Tidligere var selskapet mest orientert mot kundeoppdrag, men den siste tidens hendelser i oljemarkedet har ført til at det fremste satsingsområdet nå har flyttet seg til egenutvikling av patenter og innovativ teknologi. Det har gitt resultater. – Vi har utviklet en grensesprengende løsning for det som kalles «Plug and Abandon», altså det som skal skje når man stenger ned en oljebrønn. Dette er en tungvint og kostnadskrevende oppgave som selskapene er lovpålagt å utføre på skikkelig vis. Bare på norsk sokkel vil dette arbeidet kostet minst 870 milliarder kroner om man skulle stengt ned alle brønnene. Veldig enkelt forklart vil vår teknologi gjøre at man i stedet for å gjøre dette arbeidet fra flyterigger som er dyre i

drift, så kan man løse problemet eksempelvis fra skip. Ideene kommer fra årelang erfaring som «mannskapet» vårt besitter fra år med både felt- og konstruksjonserfaring fra spesielt nedihullssegmentet, og dette vil på lang sikt bety ekstremt store besparelser for oljeselskapene, forklarer Skjærpe.

Venter snarlig suksess Prosjektet ble unnfanget i fjor, og selv om oljeselskapene applauderer teknologien, har møtene til slutt endt med beskjed om at «vi har dessverre ikke midler til å bidra til utviklingen av dette nå». Men Aarbakke Innovation har hatt så stor tro på prosjektet at de jobbet videre med det, og har nå fått gehør hos to store amerikanske oljeserviceselskaper, samt et venture capital-firma. Disse er de nå er i forhandlinger med. – Selv om ingenting er underskrevet er signalene utrolig positive, og jeg er har stor tro på at vi vil få landet dette med en av investorene før julen ringes inn. Da kan det faktisk hende at vi innen kort tid må ansette flere erfarne konstruktører med nedihullserfaring. Så fort kan det snu. Egen, innovativ teknologi kan bli bærebjelken i dette selskapet, for vår ingeniørkraft har flere ganger vist seg å være den utløsende faktoren for at lyse ideer blir til virkelighet. Vi har utrolig sterk kompetanse, og jeg er vanvittig stolt av teamet her. Vi har nå definitivt tro på at vi har en plass i markedet, så folk med ideer og midler må gjerne komme til oss, smiler Skjærpe, og påpeker at Aarbakke Innovation fremdeles vil ta prosjektoppdrag fra idé til testing for kunder, samt timeoppdrag der det passer: – Vi vil spille en viktig rolle for oljebransjen når økonomien blir bedret nok til at de

kan ta seg råd til å tenke mer langsiktig igjen. De færreste oljeselskap har nå en stab som har kapasitet til å drive med innovasjon i tillegg til daglige arbeidsoppgaver, og da kan vi komme inn med vår kunnskap og kompetanse innen konseptutvikling, design og produksjon. Så jeg er sikker på at Aarbakke Innovation vil ha mye å holde fingrene og hodene i både i nær og fjern fremtid, sier innovasjonssjefen, som forsikrer fremtidige kunder om at de er redelige, og faktisk også trekker seg fra potensielle avtaler for å unngå konflikter mellom egenutvikling av teknologi og kundeoppdrag.

Viktigheten av ekte innovasjon – Det å bygge stein på stein er viktig og skaper kontinuerlig forbedring, men ekte innovasjon skjer når man slipper kreftene løs og ikke legger bånd på utviklingen. Til det trengs nysgjerrige, dyktige mennesker som våger å tenke nytt, samt vilje til å satse, sier Skjærpe, som mener at innovasjon er det som mer enn noe annet kan sette Norge på kartet i fremtiden: – Vi har en utrolig stor andel høyt utdannede og en kreativ befolkning her, samt god samarbeidsvilje og et solid støtteapparat. Spesielt vi her vest har en gudgitt evne til å forstå problemer og finne den riktige løsningen. Alt ligger egentlig til rette for en eksplosiv vekst, vi må bare få på plass finansieringen. Slik sett kan «oljekrisen» ha vært positiv for Norge – oljeselskapene har fått sjansen til å få kontroll på økonomien, og samtidig har det aldri vært så mange nye innovative løsninger i markedet. – Så når investeringsviljen kommer tilbake vil det fort være utrolig mye spennende på gang. Og vi i Aarbakke Innovation er klar til å være med på det, fastslår Skjærpe.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 25


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Thomas Johnsen, driftsleder ved Jæren Gulrot ivrer for juiceproduksjon.

Gulrotjuice fra Klepp? Tekst/foto// bethi dirdal jåtun

I alle fall om Thomas Johnsen i Jæren Gulrot får det som han vil. I midten av august fikk han teste ulike smaksvarianter ved Gastronomisk Institutt, en av samarbeidspartnerne i det innovative juiceprosjektet.

D

et var en opptur! Men å smaksbestemme juicen er bare en liten del av jobben. Ambisjonen er å få Bama med på laget og gulrotjuicen inn i butikkhyllene, sier han.

Travle dager Johnsen som ble ansatt som driftsleder ved Jæren Gulrot for ett år siden, tar smilende imot oss i tunet på anlegget i Klepp en solrik fredag formiddag. Selv om maskinene har tatt helg, høres radioen fra etasjen over produksjonslokalene der tømrerne setter opp nye kontorlokaler. En trailer snirkler seg forsiktig innover blant biler og bygninger, snur og rygger bakover mot rampen for å hente dagens gulrotpaller, og en stor container med utsorterte gylne røtter fra Jæren i alle fasonger og størrelser står klar til å bli hentet til storfefòr. Og det var slik det hele begynte.

26

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Tilfeldig, i alle fall nesten Fra kontorplassen i huset som ligger øverst på tunet, kikker Johnsen rett ned på nevnte container. – Herfra ser vi hvordan den daglig fylles opp med utsorterte gulrøtter. I ekstra travle tider kan den bli full bare i løpet av én dag. Det måtte kunne finnes måter å anvende dem på, annet enn som dyrefór. Driftssjefen har selvsagt ubegrenset tilgang til gulrøtter som han selv lager juice av. Hjemme. – Datteren min på tre elsker det! Gulrotjuice med jordbær, ananas, pære eller eple og litt sitron, - alt går ned. Vi har til og med begynte å lage saftis av gulrotjuice, ler han. Etter hvert har også eieren av Jæren Gulrot blitt bitt av hjemmejuicebasillen, og da var plutselig ikke veien fra samtalen med Viking urt-bonde Helge Todnem og fram til

gulrotjuice-prosjektet i samarbeid med blant andre Måltidets Hus, særlig lang. Det var forsåvidt tilfeldig at de to bøndene møttes under en samling om noe helt annet, men det er ofte akkurat slik store ting begynner å skje.

Fersk, men holdbar – Todnem var i dialog med Måltidets Hus vedrørende leveranse av urter til juiceprosjektet og visste at de var på jakt etter en gulrotprodusent, forteller Thomas Johnsen. Det gikk ikke lang tid før Jæren Gulrot var en del av prosjektet som jobber for å kunne produsere gulrotjuice med holdbarhet på minimum én måned. Innovasjon Norge og Rogaland Fylkeskommune bidrar økonomisk, gjennom VRI-midler, - i tillegg deltar Måltidets Hus, Gastronomisk Institutt, Nofima, som er et av Europas største næringsrettede


TEMA Innovasjon og skaperkraft

forskningsinstitutter, og altså Randaberggartneren, Helge Todnem. – Målet er at juicen skal smake like ferskt som den vi lager i juiceren hjemme eller kjøper over disk, påpeker Johnsen. Produksjonsmetoden er avgjørende. – Den gulrotjuicen vi finner i butikkhyllene i dag, er varmebehandlet eller pasteurisert, som det heter på fagspråket. Vårt mål er å kunne produsere en juice som tar vare på både vitaminer og smak, sier han.

Lærer mye

Favorittgulroten Jæren Gulrot ser for seg at de kan levere mellom tre til fem tonn gulrøtter i uken til en framtidig juiceproduksjon. Helst skal de være av typen Triton. Det mener i alle fall Johnsen som har knasket gulrøtter omtrent hver eneste dag siden han begynte i jobben som driftssjef

ved Jæren Gulrot i Klepp. – Alle smakte like godt, men én dag satte jeg tennene i en gulrot som smakte annerledes. Den var søtere og hadde fyldigere smak. Nå har de sådd flere gulrøtter av typen Triton som ifølge Johnsen helt klart vil berike juicen ytterligere.

3000 tonn i året I fjor produserte Jæren Gulrot 3000 tonn gulrøtter. På det travleste klarte de 110 tonn i løpet av én uke, men da var kapasiteten også sprengt. – Vi planlegger å utvide, men tar det trinn for trinn, sier Johnsen som leverer gulrøtter til

Rema 1000 og alle butikker i Norgesgruppen i Rogaland. De leverer også noe til Bergen- og Osloområdet. – GH/Bama er våre samarbeidspartnere, så folk finner ikke ”Jæren Gulrot” som egen merkevare, men vi er å finne på labelen med termoprint, diskret, - som produsent, smiler han, spent på høstens utvikling. – Tiden er moden for gulrotjuice. Det er i alle fall helt klart. Så spørs det om vi klarer å få til storproduksjon, noe vi er avhengige av skal vi være med å satse. Jeg krysser i alle fall fingrene og skal uansett gjøre det jeg kan for at vi skal komme dit.

1355-0

– Juiceprosjektet er Thomas sin baby, smiler eier av Jæren Gulrot, Trygve Skretting Bore, idet han napper med seg en pose gulrøtter til strandturen med barnebarna. – Det er en fryd å jobbe med gulrøtter. Folk blir glade av det! Og skulle ikke juiceprosjektet slå til i denne omgang, lærer vi uansett mye undervegs. At gulrotjuicen i seg selv kan realiseres, er ikke Johnsen i tvil om. Det springende punktet er produksjon i stor skala og selvsagt distribusjonen. – Her får vi muligheten til å produsere kortreist, miljøvennlig og vitaminrik juice med fersk smak, og vi har flere lokale gulrotprodusenter som kan være med, tror Johnsen som alltid kjøper med seg gulrotjuice om han finner den i butikken. Han har også komponert utallige smaksblandinger hjemme på kjøkkenbenken. Selv er han spesielt godt fornøyd med miksen av gulrot og norske jordbær, men den mest tradisjonelle blandingen er nok gulrot, eple, ingefær og sitron.

Ravema AS Åsveien 21 3475 Sætre Tlf. 66 85 90 10

Ravema Demosenter: Orstadveien 134 4353 Klepp St. Reidar Kverneland Tlf. 91 60 11 71.

www.ravema.no

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 27


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Bonden og Kokken:

Innovativt matsamarbeid Tekst/foto// bethi dirdal jåtun

Grunningrediensen er gulrot, Jærsalsa er navnet, og mennene bak er bonden og kokken, Jone Wiig og Arne Nese.

D

en er allerede å få tak i om du legger turen innom Kjøkkenet på Bryne, Håland Kjøtt eller Coop Mega på Jærhagen. Produktet passer ifølge bonden og kokken til alt, noe de også har tydeliggjort på etiketten.

Fruktbart samarbeid Jone Wiig med sitt Jone Wiig Gartneri og Arne Nese, selvstendig næringsdrivende med Ekte Matglede, har samarbeidet i flere år, men det var først for noen måneder siden at det resulterte i et helt nytt produkt. – Jone ba meg lage noe spennende av gulrøtter, forteller Nese som i dag er tilknyttet Frøyland Gard i tillegg til å drive catering- og i enkelte tilfeller også kursvirksomhet. Han har blant annet bakgrunn som kjøkkensjef ved Clarion Hotell i Stavanger, men jobber nå for fullt med Ekte matglede, noe han har gjort i seks år så langt. Samarbeidet med Jone Wiig begynte med bringebærene hans. I dag legger kokken Nese både inn bestillinger på bær, agurker, gulrøtter, tomater, blomkål, rett ut sagt, det meste av det Wiig kan by på. Men så var det gulrotutfordringen. – Jeg begynte å forme produktet i tankene nesten før Jone var ferdig med å presentere oppgaven, minnes han.

Gulrotsalsa Og selv om han ikke hadde ordet ”salsa” i tankene, var det nettopp det han begynte å spinne rundt. For salsa behøver ikke utelukkende å ha med tomater å gjøre. Gulrøtter kan funke minst like godt. – En vesentlig ingrediens i tillegg til gulroten er min egenproduserte olje, basert på løk stekt i rapsolje, forteller kokken og forteller at oljen rett og slett ble til ved et uhell. En panne løk stod på for lenge, løken ble brent og i opprydningen valgte Nese av en eller annen grunn

28

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Bonden og kokken, Jone Wiig og Arne Nese, introduserer Jærsalsa til forbrukere på Jæren og omegn.

å smake på oljen som lå igjen i panna. Det var det godt han gjorde, for den hadde en utsøkt smak. Og det er denne karamelliserte oljen som sammen med gulrøttene utgjør basen i salsaen som også har spisskummen som en viktig ingrediens. – Hel vel og merke, ikke malt, understreker kokken.

Nesten for fort

del av ”Det norske Måltid 2015”. Når vi opp der, vil det kunne gi oss et viktig puff videre:

Egen produksjonslinje For de to jobber nå med å se på mulighetene for industriell produksjon av Jærsalsaen. Skal produktet bli levedyktig over tid, må det inn i en produksjonslinje. – Vi har noen vi skal besøke i forbindelse med mulig produksjon. Det kan fort gå veien, mener de to, bonden og kokken, som også er et resultat av samarbeidet om Jærsalsaen. For ”Bonden&Kokken” har potensialet i seg til å bli et nytt merkenavn, intet mindre.

Det er ikke mer en drøyt tre måneder siden bonden kom til kokken med utfordringen. Han svarte med smaksprøver knappe to dager etter. – Prosessen har gått veldig fort. Nesten for fort, ler de to og forteller at de en periode var på tråden med hverandre flere ganger til dagen. For så snart produktet var bestemt, måtte emballasje diskuteres. Navn, størrelse på glasset, etikett osv. Slikt tar tid, Epost: post@jaertakst.no - tlf: 91 600 700 dessuten hadde de en dato å nå. – Vi bestemte oss for å melde proTilstand-, verdi-, skade- og el-taksering av alle typer eiendommer duktet opp til ”Årets Godbit” som er en

www.jaertakst.no


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Arne Sæbø, forskningsleder ved Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO), Særheim, sammen med næringsutvikler Åge Jørgensen.

Moreller på størrelse med plommer utvikles ved NIBIO på Særheim i Klepp.

Går for grønt Tekst/foto// siri m. helstrup

Bli ikke forbauset om gresset faktisk er grønnere på andre siden av gjerdet på Særheim i Klepp! Der forskes det nemlig på hva som kan gjøre landbruket både mer miljøvennlig og lønnsomt.

V

i snakker om ”Det grønne skiftet”, forteller Arne Sæbø, forskningsleder ved Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO), Særheim. – Her hos oss har vi tre hovedområder: Grovfôrbasert produksjon, veksthuskulturer og grønt i urbane områder.

Sæbø legger til at prinsippet for forskning er blitt langt mer praktisk med årene: – Det viktige er å få overført ny kunnskap og utvekslet praktiske erfaringer. Gartnernæringen følger godt med på hva som skjer innfor forskningen. Vi tror vi kan få til et godt samarbeid inkludert rådgiving og hjelp.

Bærbølge

Fra bonde til bord

Åge Jørgensen er næringsutvikler ved Særheim og har med seg solbær store som druer og moreller på størrelse med plommer. – Solbær er det nye superbæret, forkynner han. – Det er stappfullt av vitaminer. Disse store som vi nå holder på å utvikle, skal selges som snack. I stedet for sjokolade, eller i alle fall i stedet for importerte bær. – Vi må hele tiden tenke kost/nytte. Rogaland er et veksthusfylke, men det finnes mange utrangerte drivhus rundt omkring. Så vi prøver blant annet å finne nye produkter som krever mindre varme, forklarer Jørgensen. – Hensikten er at gartnerne kan gripe fatt i idéene våre og få hjelp av oss. Jørgensen har bakgrunn fra Innovasjon Norge og får nå midler der ifra for å være et slags bindeledd mellom forskningen og næringen. – Dette er en vinn-vinn-situasjon, sier han.

Et prosjekt som allerede har båret frukter, er produksjonen av tomat og agurk: – Avlingene for tomat har de siste ti årene økt fra rundt 40 kg til 120 kg/m2, som er i verdenstoppen! For agurk er avlingene nå oppe på rundt 160 kg per m2. Og forskningen har mye av æren for det, forteller Sæbø. Konsumet av disse sunne sakene har også økt kraftig de siste årene, men fremdeles spiser eksempelvis en belgier fem ganger så mye som Ola Nordmann. – Men det er uansett rom for å øke produksjonen av tomat og agurk ytterligere. Det er like miljøvennlig å produsere i Norge som i Spania, og mer effektivt. Men vi må redusere kostnadsnivået. I Norge har vi relativt små bedrifter som hele tiden må tenke på effektivisering og kvalitet for å øke inntjeningen, sier Sæbø. – Her gjelder det også å tenke nye produkter, og det er jærbuen flink til, sier Jørgensen

og viser fram et glass med ”Jærsalsa” som han nettopp har fått fra grønnsaksprodusent Jone Wiig.

Saftig nytenking Eller er forskerne på Særheim over middels interessert i energi. – Vi må komme videre og finne måter å ut­nytte energien fra veksthus på, sier Sæbø, og løfter Miljøgartneriet fram som et godt eksempel. – Det er potensiale i å utnytte energien fra sommersesongen, utfordringen er lagringen, supplerer Jørgensen. – Vi er opptatt av å gripe fatt i ideer fra forskningen som kan løftes til innovasjonsprosjekter, fastslår Sæbø og trekker fram ”Ågemetoden” som et godt eksempel på hvordan forskningen implementeres i praksis. Åge Jørgensen er prosjektleder i et FoUprosjekt for å finne fram til nye, gode bringebærsorter som safter mindre under transport og omsetning. – Ved å legge et «saftingsavtrykkpapir» i bunnen av kurvene ved høsting, som deretter blir kontrollert og fotografert under veis i verdikjeden fram til butikk, kan vi enkelt kartlegge de svake punktene, finne fram til optimale rutiner og de beste sortene, forklarer Jørgensen.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 2 9


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Stadig flere deltar under Startup Weekend her i området.

Arrangører: Natalie Hilton og Maria Fossbakk. Foto: Tore Friestad

En helg med innovative ideer Tekst/FOTO// Tore Friestad/ Aleksandra Marszalek, Alexandra Photography 2015

16.-18. oktober blir en spennende helg for opptil 100 entreprenører på Startup Weekend Stavanger. I løpet av 54 timer skal man presentere og utvikle en forretningsidé, og hvem som helst kan være med.

A

ll innovasjon starter med en god idé, og Startup Weekend handler om å videreutvikle gode ideer til potensielle bedriftssuksesser. Gjennom hele helgen får deltakerne verktøy, kunnskap og støtte fra dyktige mentorer til å videreutvikle sine prosjekter, og det er ganske utrolig å se hvor mye som kan bli oppnådd på kun 54 timer, forteller Natalie Hilton, hovedarrangør for Startup Weekend Stavanger, og får støtte fra medarrangør Maria Fossbakk:

Nettverksbygging – Vi har mange eksempler på forretningsideer som har tatt et stort skritt videre under Startup Weekend Stavanger. Arrangementet er også en unik mulighet til å høre fra gode foredragsholdere, bygge nettverk med likesinnede mennesker, og få kontakt med det lokale og globale startup-miljøet. Så hvis man vurderer å prøve seg som gründer er det bare å bli med. Dette er en ypperlig anledning til å prøvekjøre en forretningsidé i en vennlig atmosfære og få tilbakemelding på hvorvidt den har noe for seg, inviterer Maria, og ber interesserte sjekke ut nettsiden stavanger.up.co for påmelding og annen informasjon.

Fra ølbil til oljedrone Startup Weekend er et globalt konsept drevet

30

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

av Google for Entrepreneurs, og hvert år avholdes det arrangementer i over 600 byer i mer enn 120 land. Siden oppstart i 2012 har Stavanger hatt åtte Startup Weekend-eventer, og det blir stadig mer populært, kan arrangørene fortelle: – Det har vært en vanvittig økning i innovasjon og entreprenørskap i Rogaland de siste årene, noe man ser klart i søkertallene hos Innovasjon Norge. Deltakerne våre er i alle aldre og har alle typer utdannelse- og arbeidsbakgrunn. Alle slags oppstartsbedrifter, fra ølutkjøring til droneovervåkning, har blitt presentert på Startup Weekend Stavanger tidligere år, og jeg er sikker på at det kommer mange interessante ideer også i høst, fastslår Natalie.

Slik lykkes du som gründer I Norge etableres det hvert år rundt 50 000 nye bedrifter, men under halvparten av disse lykkes på lang sikt. – Det finnes mange grunner til at det er slik, men jeg tror nok hovedgrunnen er at ideen ikke er bearbeidet godt nok på et tidlig stadium. Kunnskap er ufattelig verdifullt i startfasen av en bedriftsetablering. Da tenker jeg ikke bare på utviklingen av selve kjerneproduktet i bedriften, men også på regnskap, søknadsprosesser, markedsføring, salgsarbeid,

administrasjon og hvordan man skaper et solid nettverk rundt seg, forklarer Maria. – Det krever utrolig mye å være en suksessfull gründer. Mange har utrolig gode ideer, men klarer ikke bygge en bedrift fordi det krever en helt annen kompetanse enn det gjør å være innovativ på sitt fagfelt. På Startup Weekend Stavanger får man en smaksprøve på hvordan det vil være, samt mye god kunnskap som vil gjøre veien videre enklere om man bestemmer seg for at det er verdt et forsøk å gjøre sin idé til en bedrift, fastslår Natalie.

Slik foregår Startup Weekend •

Fredag kveld: Deltakere presenterer sin forretningsidé og inspirerer andre til å delta i deres team. Lørdag og søndag: Lagene utvikler de beste idéene med råd fra erfarne mentorer. Søndag kveld: Lagene presenterer sine idéer og får tilbakemeldinger fra et panel av ekspertdommere som også vil belønne de mest lovende oppstartideene.


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Vinnergründer fra Lye Tekst/FOTO// Tore Friestad/ Aleksandra Marszalek, Alexandra Photography 2015

Da Startup Weekend Stavanger sist ble arrangert i april, gikk 27 år gamle Nawras Skhmot fra Lye av med seieren for beste idé. Nå har han sagt opp jobben og blitt gründer på heltid.

D

et er ikke tvil om at suksessen i Startup Weekend Stavanger var en viktig faktor i min avgjørelse om å satse som gründer. Tilbakemeldingene jeg fikk var veldig positive, og jeg forstod at jeg hadde noe her som kunne utvikles til business. Jeg fant ut at man må enten «go big or go home», så til tross for at arbeidsmarkedet her i Rogaland akkurat nå er preget av nedbemanninger, permitteringer og usikre fremtidsutsikter, satser jeg nå for fullt på mine idéer, forteller Nawras.

Lean-basert effektivisering Forretningsideen som gjorde at Lye-mannen, som har utdannelse fra NTNU som sivilingeniør innen bygg og miljøteknikk og de siste årene har jobbet i byggebransjen i Rogaland, vant Startup Weekend Stavanger, gikk på å minimere sløsing i prosjektbaserte næringer. – Produktet ”My Work Plan” er et prosjektplanleggingsverktøy som baserer seg på å bruke Lean-metodikk til å effektivisere gjennom digitale virkemidler. Det beste eksemplet er byggebransjen, hvor det har vært lite utvikling innen effektivisering, og man kan øke produktiviteten med 20 prosent ved å bedre planlegging og prosjektstyring. Mitt mål er at My Work Plan skal bli et verktøy alle relevante industrier i Norge skal bruke. Allerede nå har jeg flere som er interessert i å være med på den videre utviklingen av prosjektet, sier Nawras, som også ser til utlandet: – I oktober skal jeg til Silicon Valley, mekka for oppstartsbedrifter, for å delta på Innovasjon Norge sitt TINC-program, og samtidig jobbe med å få flere investorer med på laget.

– Ikke i tvil om at han vil lykkes Nawras snakker med en entusiasme som gjør at man er sikker på at han vil nå sine mål. Det merket Natalie Hilton og Maria Fossbakk seg

Den unge Lye-mannen tok forsamlingen under Startup Stavanger i vår med selvtillit og stort engasjement.

under vårens Startup Weekend Stavanger. – Han er en veldig bestemt og profesjonell ung mann. Nawras gjorde en meget god jobb under presentasjonen og utviklingsarbeidet i løpet av Startup-helgen i vår, og har en sterk tilstedeværelse og businessforståelse. Han er selvsikker, men samtidig lærevillig, og er en fremragende teamleder. Jeg er derfor ikke i tvil om at han vil lykkes, fastslår Natalie Hilton, hovedarrangør av Startup Weekend Stavanger. Nawras selv forteller at han alltid har vært ambisiøs, og at han som en følge av dette har lært seg å være innovativ. – Man må nok ha en litt annen mindset for å bli gründer og innovatør, det passer ikke for de som må ha en åtte til fire-jobb. Jeg ønsker noe mer enn et normalt liv, og er velsignet med muligheten til å gripe de sjansene jeg får. Det gjør nok at jeg har et litt annerledes liv enn mine gamle klassekamerater, smiler den reiseglade mannen som har besøkt 186 byer i 54

land, tatt utdanning i Australia, USA og Singapore, og hatt sommerjobber i Japan og Kina.

Anbefaler Startup Weekend På spørsmålet om hvorvidt han anbefaler Startup Weekend Stavanger til andre som går med en god idé i hodet, er svaret et klart «ja». – Det var helt konge å være med på. Ganske intensivt, men absolutt verdt det. Startup Weekend Stavanger var god trening i å pitche ideer, hjalp meg i utviklingen av produktet, og har også åpnet mange dører for meg i etterkant. Det nettverket har vært uvurderlig. Det er egentlig vanvittig at en kort helg kan få så mye å si, men det gjorde det for meg, påpeker Nawras, som lover at om hans forretningsvirksomhet i fremtiden ikke foregår i utlandet, vil han være basert på Jæren: – Oslo eller Trondheim er kanskje mer fornuftig, men det er Jæren som er hjemme for meg, fastslår den unge gründeren.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 31


Saken er

biff

Vil du ha en fin hage? La våre dyktige fagfolk ta jobben!

Tekst/foto// siri m. helstrup

Vi tilbyr faste vedlikeholds avtaler for både vellag/borettslag og privatpersoner.

Dagros duger ikke lenger på festbordet. Nå er det Angus – eller kanskje rettere sagt Anguslina – som skal ha hedersplassen på Jærens matfat.

GÅRDSROM OG HAGE: Ønsker du å fikse opp i gårdsrom og/eller hage? Vi tilbyr skreddersydde, gode løsninger gjennom et nært samarbeid med deg som kunde. Ta kontakt med Thorsten, for befaring og et uforpliktende pristilbud. Mobilnr. 928 07 214 eller mail: thorsten@bha.no

www.bha.no

D

et har gått tregt og det kommer til å gå tregt. Men kanskje det er her på Jæren det er forutsetninger for å få det til, sier gründer og styreleder av Prima Jæren, Anbjørn Øglend. – Vi kommer jo fra å spise for å overleve og billigvarene har tatt store deler av markedet. – Og kjøtt er da tradisjonelt ”lokkematen” i butikken, forklarer Lars Kåre Linnerud, daglig leder. – Det er det som får kundene til butikken, men mange av kjedene taper rett og slett penger på mye av kjøttet de selger. Dette vil altså de to gjøre noe med og satser derfor stort på å utvikle premium produkter som skal kunne nytes av forbrukerne og være lønnsomt for bonden.

Jysla godt på Jæren Midt i det de kaller Norges største ferskvaredisk, holder Prima Jæren til. Og det er ikke tilfeldig: – Vi prøver å ta eierskap til regionen og få til det som de har gjort med suksess mange steder i Europa. Tenk for eksempel på vin, som Bordeaux og Champagne, de hører hjemme i sine unike regioner. Og følgelig er et stykke jord i Bordeaux ti ganger dyrere enn tilsvarende areal i naboregionen. Vårt mål er å skape merverdi på gårdene på Jæren, forklarer Øglend. Men produktet alene er ikke nok, Øglend & co. vil kombinere det med turisme. – Og det må vi markedsføre Jæren som, supplerer Linnerud. – Jeg synes jærske bønder har stor troverdighet, og vi ønsker ordentlige bønder som får betalt for jobben de gjør. Derfor må vi også hjelpe til med å dra flere turister til regionen. Den daglige leder er selv østlending, og mener landskapet og klimaet på Jæren taler for seg. – Vi har hatt et veldig godt samarbeid med et Universitet i Florida. Og en av professorene der har vært på besøk her og sagt at vi har noe av det mest næringsrike og frodige gresset han har sett, forteller Øglend stolt.

Besøkende til beitet For det er altså med fôret det hele starter:

32

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n


TEMA Innovasjon og skaperkraft

Det er kvigene som gir det beste kjøttet, avslører Lars Kåre Linnerud (t.v.) og Anbjørn Øglend i Prima Jæren, som allerede har mottatt Spesialitet-garantien Matmerk for Jæren Smak gris.

– Ennå er det vanskelig å få det til uten å kombinere med kraftfôr, men det er det som er målet, sier Øglend. For det holder ikke bare å ha den beste biffen i byen, man må også tenke klima. – Det er en trend som ruller inn, og den må vi ha langt framme i pannen. På tross av stor utbygging av bolig- og næringsområder i regionen, tror Øglend likevel av det skal være rom for beiter. – Det er mye utmark i randen av disse områdene, og det gjelder å utnytte det vi har. Jeg tror det er viktig for norsk matproduksjon – men vi må ikke ha flere dyr enn det er plass til. Det handler om å ha rett produksjon der det er plass. Og jeg tror at det vi gjør i forskningsfjøset vårt, vil gjøre ting bedre for bøndene i distriktet. Likevel etterlyser Øglend en Masterplan for matproduksjon, der alle ledd i verdikjeden er enige om målene. – For å få mer turisme inn, må vi legge opp til det!

Live-feed fra fjøset I jakten på den beste biffen, har altså Prima Jæren satset på en engelsk rase til beitemarkene, Angus.

– Rasen er relativ ny i Norge, men er altså Rolls Royce-en av storfe og vårt Premium kjøtt. Vi har også to øvrige klasser: Jæren Smak, som er Bentley-en, og Prima Standard som er en vanlig Audi S8, ler Øglend. – Angus har de beste egenskapene for å få topp spisekvalitet, og står for 10 prosent av salget på Prima-nivået. De har også gode forutsetninger for å ta i bruk utmark. Inndelingen i ulike kvaliteter kjøtt, synes Øglend til nå har vært litt som bingo her til lands: – Det har ikke vært skikkelige klassifiseringer. Jæren Smak har avtale med omtrent 100 flinke produsenter, og mener de er i samme båt som bonden. – Sammen må vi klare å skape et så godt produkt at folk er villige til å betale litt mer for det, sier Øglend. – Vi sertifiserer bøndene selv og er mye ute og gir tips og råd, legger Linnerud til. – Det er viktig at hvert ledd i kjeden gjør jobben sin best mulig. Ellers ser han heller ikke bort ifra at de vil ta i bruk en del utradisjonelle markedsføringsmetoder etter hvert: – I taket på forsøksgården har vi for

eksempel et kamera – kanskje det kunne sendt live til butikkene slik at folk kan se hvordan deres framtidige biff har det?

Lønn for strevet – Vi har en bra grunnmur her, så jeg har veldig stor tro på norsk matproduksjon, hvis vi får til et samspill. Det er utrolig vanskelig å få til, men jeg tror at det er nøkkelen for å få til et levedyktig landbruk. Det er en lang verdikjede fram til ferdig biff, og den begynner med fôret og bonden, sier Øglend. Han har sansen for større drift og profesjonalisering. – Vi trenger mer skreddersøm; Spesialister og ikke generalister! – Der har vi nådd fram med mye allerede, supplerer Linnerud. – Vi må ha troverdighet i hvert ledd av verdikjeden og hjelpe til med å gjøre bøndene gode. Vi må øke betalingsviljen blant kundene og samtidig belønne produsentene. Produkter fra Jæren Smak er allerede å finne i butikkhyllene, og selger godt både sentralt og nasjonalt. – Markedet er der, vi ønsker det bare litt større, avslutter gründeren.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3 3


NY fem

BEDRIFT

Harald Knutsen (t.v.) og Gulleiv Wee satser på Meisle 3D-printing.

Ny 3D-ekspertise

på Jæren 34

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n


Hva har en meterlang modellbro, prototyper til ABBs robotproduksjon og en autentisk miniatyrutgave av Tjemslandbygget til felles? Jo, alle meisles gjennom den store 3Dprinteren til nyetablerte Meisle 3D printing på Bryne.

V

egvesenet har bestilt broen, og ABB trengte prototyper, raskt levert. Tjemslandbygget huser produsenten selv, Meisle 3Dprinting. Dessuten printer maskinen fortløpende ut komponenter til produkter hos National Oilwell Varco.

Lang erfaring Det nye selskapet består av åtte personer, alle med lang erfaring som CAD-konsulenter, det vil si at de jobber med utvikling og design på data. – Vi kan i prinsippet utvikle og designe hva som helst, men de fleste av oss har de siste årene jobbet hundre prosent som konsulenter i oljeindustrien. Nå er framtiden usikker og det ga oss støtet til å tenke nytt, sier Gulleiv Wee og Harald Knutsen i Meisle 3D printing. De inviterer jærindustrien, gründere, arkitekter, kommuner og andre som har behov for autentiske modeller eller småskalaproduksjon til sine lokaler i Tjemslandbygget på Bryne der de allerede har flere modeller utstilt.

Alene om tilbudet – Vi er de eneste som har denne typen maskin her i regionen, men det helt unike med vårt konsept er kombinasjonen av bistand både innen 3D-printing, mockupbygging og 3D-modellering. Alt under ett tak, påpeker Knutsen. – Vi tilbyr et produkt som kunden kan se og kjenne på før bestillingen legges inn, og vi har en designkompetanse bygget opp gjennom år som konsulenter og kan fungere som rådgivere og designere i de fleste prosjekter, sier Wee. Maskinen de har gått til investering av er nøyaktig den samme som den italienske bilprodusenten Ferrari printer ut bildeler fra, og det skulle si sitt. – Selve maskinen, som er verdens mest nøyaktige FDM-maskin, kostet oss 1,5 millioner kroner og er en stor investering, legger Knutsen til. Han har drevet selskapet Design Tunes i 11 år, men satser nå for fullt på Meisle 3D printing.

Stort og smått Printeren produserer produkter, deler og komponenter i ni forskjellige plastkvaliteter. Det største formatet som får plass i printeren er 406x355x406 mm. – Men maskinen er så nøyaktig at det er helt uproblematisk å skrive ut flere deler og så sette dem sammen til et større hele, legger de to til. – Hvorfor har dere valgt Bryne som base? – Jæren har et stort og spennende industrimiljø i stadig utvikling. Her har vi mye å tilby. Det er viktig for oss å ha god kontakt med den lokale industrien, men vi vil også jobbe for å nå andre aktører og anser hele regionen som vårt marked, sier Gulleiv Wee som er daglig leder i det nye selskapet. Som styreleder har de fått med seg ikke ukjente Arne Larsen Økland. At Harald Knutsen er fra Bryne og en av eierne i næringsdelen av Tjemslandbygget, har selvsagt også betydning for lokaliseringsvalget.

forteller de to og legger til: – Å kunne gå til potensielle investorer med en autentisk prototype, kan i mange tilfeller være utslagsgivende. De to er opptatt av å ikke begrense bruken av 3D-printeren til enkelte bransjer eller bedrifter, men åpner opp for mangfoldet. – Her er det meste mulig, er deres utgangspunkt.

Ta kontakt! – Men hva koster det? – Vi er interessert i at andre skal lykkes. Pris er selvsagt et diskusjonsspørsmål. Vi kommer ikke til å være urimelige, men gjøre vårt til at så mange som mulig skal få bistand, sier Gulleiv Wee og Harald Knutsen som gleder seg til å komme skikkelig i gang med den nye virksomheten. 3D-printeren ble heist inn gjennom vinduet i andre etasje på Tjemslandbygget i begynnelsen av juni denne sommeren og har allerede utført flere jobber. Kontor- og showrom stod ferdig i begynnelsen av september, så det er bare å ta kontakt. – Ja, enten per mail eller telefon. Vi er klare.

LOKALPRODUSERTE PALLER, PALLKARMER OG TREEMBALLASJE

Standard paller 1200 x 800, spesialpaller, pallkarmer og kundetilpasset treemballasje. • Konkurransedyktige priser • Hyppige og raske leveringer reduserer behov for lager • Automatisert produksjon som gir stabil kvalitet • Varmebehandlet KD 5630 • Godkjent av Mattilsynet i henhold til internasjonal standard ISPM - 15 • Alle er IPPC merket

FOR PRISTILBUD: ta kontakt med Driftsleder Raimonds Mass raimonds.mass@jias.no eller avd30@jias.no Tlf. 454 02 075 / 928 47 769 Adresse: Øksnevad Næringspark, Engelsvollvegen 264, Klepp st. Vi er en arbeidsmarkedsbedrift og vår visjon er: «Vi skal bidra til at personer med nedsatt arbeidsevne får personlig utvikling og økt livskvalitet gjennom meningsfullt arbeid. Vi skal aktivt integrere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet og positivt påvirke holdningene til hva de kan tilføre arbeidsmarket».

For innovasjonsmiljøer – Vi har også vært i kontakt med Innovasjon Norge Rogaland som er veldig interessert. For dem innebærer våre tjenester et ytterligere hjelpemiddel å anbefale gründere som ønsker å utvikle nye produkter,

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3 5


Jærkokken kommer Tekst/foto// siri m. helstrup

Jærkokken er på flyttefot, og straks tilbake igjen i Bryne sentrum. Der flytter de inn med både bo og bedrift og nye delikatesser til kundene. Ragnhild og Heine gleder seg til nytt bygg i Bryne sentrum der de både skal bo og ha bedriften.

I det gamle apoteket i Meierigata skal Jærkokken koke sammen nye kunster.

Blomsterdekoratør Ragnhild tryller fram skjever med både nye og gamle ingredienser.

Jærkokken har utviklet tre ulike sorter pickles som selges både her og hos andre lokale serveringssteder.

36

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n


Heine Grov har drevet i matfaget i 35 år, men konseptet Jærkokken så dagens lys for sju år siden. – Vi tør nesten ikke si det i disse ”krisetider” når så mange sliter, men for oss har det bare gått oppover, sier Ragnhild Oftedal, Heines partner både privat og profesjonelt. – Ragnhild er faglært blomsterdekoratør, forteller Heine. Og det er lett å se når hun danderer pålegget i lekre buketter på smørbrødene. – Eller skjever, så me kalle det, ler Ragnhild, som gjerne topper det hele med en spiselig blomst.

Kort og godt Bedriften leverer mat til både minnestunder, jobbmøter eller hva det måtte være. – Vi har hatt bryllup i Åkrafjorden, alle mulige fester i Egersund, og i dag skal jeg til Ganddal, forteller Heine. – Vi leverer til alle plasser der folk spiser, bekrefter Ragnhild. – Noen bestiller lang tid i forveien, mens andre ringer kvelden før. Og skal det leveres søndag, så lager vi det søndag slik at alt skal være ferskt. For fersk og kortreist er viktige stikkord. – For eksempel bestemmer vi ikke garnityrmenyen til et selskap før uken før, - da hører vi med produsentene om hva som er best akkurat da. Og hos Jærkokken er det ikke lov å jukse: – Vi lager det meste selv, fra brød og kaker til spekeskinke, bacon og selv sylteagurken til remuladen. Jeg startet egentlig med det fordi det i begynnelsen var så lite, så da var det like

greit å gjøre alt selv, sier Heine. Og det falt i smak hos kundene. – Nå har det liksom blitt ei greia. Og nå kan jeg jo for eksempel også fortelle en historie om den spekeskinka, forklarer Heine.

Tradisjonelt moderne Noen av produktene, som ulike sorter pickles, er også å finne hos ulike serveringssteder i distriktet. – Jeg trodde jeg gjorde noe nytt da jeg picklet grønne tomater, men så viste det seg at dette er en gammel metode, ler Heine. Tradisjonelt ble de umodne tomatene syltet for å unngå svinn når tomatsesongen var over. Det er en filosofi Heine liker. – Vi kaster heller ingenting. Avkapp fra urter blir tørket, vaniljestenger vasket og brukt til vaniljesukker. Også tradisjonelle matvarer får bein å gå på her på kjøkkenet. – Det er ekstremt viktig å følge med i tiden, forteller Ragnhild. – Og det er jo også det som er så spennende! Akkurat nå jobber vi mye med temperaturer både med tanke på smak og konsistens. Men det det ofte handler om er å preparere varene på nye måter.

Hjemme best Folk liker tydeligvis å bli overrasket og har stor tillit til bedriften: – Mange oppgir bare antall gjester og om de ønsker kjøtt eller fisk når de bestiller, og overlater resten til oss, sier Heine. Og vil de bli servert i sin egen stue, er heller ikke det noe problem. Kokkene pakker bilen full av delikatesser, og det eneste du tren-

ger å gjøre før ankomst er å tømme oppvaskmaskinen. – Ti personer er et fint minimumsantall å koke for, men vi kan også lage for flere hundre. Du velger selv om du vil bruke eget servise eller vårt, og har du ikke ovn, så tar vi med det også, forsikrer Heine. – Og så rydder vi selvsagt opp før vi går. Det er både enklere og billigere å få oss hjem enn å gå ut og spise, legger Ragnhild til. Folks økende matinteresse har også ført til et annet konsept, nemlig ”gjør det selv-kit”. – Da får du med deg alle varene, menyen og instruksjoner, og legger siste hånd på verket selv. Og så får vi et bilde av rettene om kvelden, ler Heine.

Kjekke greier I det nye huset i Meierigata på Bryne, skal paret innrede flere finstuer til selskap og bygge helt nytt kjøkken. – Der er det ubegrenset med muligheter! Etter hvert kommer vi også til å ha en del åpne arrangementer, for eksempel med besøk av vinprodusenter og gjestekokker, så får me ha det litt kjekt, forteller Heine. Ellers ser han ikke bort ifra verken kafé eller andre greier på sikt: – Men vi kan ikke sitte her nå og bestemme hva som skal skje om ett år. Det eneste som er sikkert, er at vi ikke skal gå i samme spor som alle andre.

– Potet e fint! 1. oktober braker det løs for årets Potetfestival, med greibhiving, verdensrekordforsøk med Gråtass og selvsagt poteter på menyen.

J

ærkokken er midt i flytting og oppussing av nytt hus når Potetfestivalen setter i gang, så i år blir de nok ikke deltakere. Men: – Du blir’kje dumme av å spisa potet, sier Heine, som gjerne nyter den selv hjemme på kjøkkenet. – Bruken av potet er nesten ubegrenset, forteller han. I tillegg til den mer tradisjonelle kokingen, bakingen og mosingen, synes Ragnhild også den gjør seg godt som dekor på matfatet: – For eksempel skåret og stekt i tynne flak, da blir det jo kjempeflott!

En bestselger hos Jærkokken er dessuten potetsuppe, men grønnsaken kan altså også ellers benyttes til både frokost og dessert. – Potet-apper. Eller som paiskall, sier Heine. – For å lage det siste starter du med Røstipotet, som du deretter presser inn i paiformen. Og har du rester etter komlemiddagen, er det kort vei til brød: – Du bare fortsetter til du får en deig av komla – den består jo bare av potet og mel. – … og brødet blir supersaftig, utbryter Ragnhild.

– Grønnsaker er best når du får dem med jord på, sier Jærkokken Heine Grov.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 37


Det komplette bilsenteret på Nærbø

DIN ANNONSE HER? • Tanktømming • Fettutskiller • Slamsuging • Sandfangere • Lekkasjesøk • Oljeutskillere

• Rørspyling • Rørinspeksjon • Rørfornying, nytt rør uten å grave • Rotkutting • Tining av frosne rør

Stene Renovasjon på farten 24 timer i døgnet Har du problemer med rør/avløp/kummer/tanker etc. • ordner Spylingfor av deg kjøkkenavløp Kontakt oss; vi fra A til Å

• Tømming av renseanelgg

24 timers service 51 60 99 00 Stene Renovasjon AS, Larsamyrå 6, 4313 Sandnes Tlf: 51 60 99 00 • fax: 51 60 99 01 • Epost: stebjo@steneas.no

38

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Næring på Jæren går ut til alle husstander og bedrifter i Klepp, Time og Hå. Nylig utført undersøkelse viser at: - 93% av jærens befolkning leser Næring på Jæren - Gjennomsnittsleser bruker rundt 30-45 min på magasinet Næring på Jæren er en slagkraftig markedskanal for deg som annonsør. Annonsene har lang levetid.

ANNONSEBESTILLING Katrine F. Killingland Tlf.: 901 40 447 E-post: katrinefk@lokomotiv.no


NÆRINGSTOMTER

TIL SALGS PÅ BRYNE Ørnatua Næringspark er en del av Vardheia næringsområde som ligger i grenseområdet mellom Klepp og Time kommune. Vi tilbyr byggeklare tomter i størrelser fra 3 til 15 dekar.

FOR MER INFORMASJON TA KONTAKT MED: // Nils Refve tlf. 909 29 904 // Gunnar Kluge tlf. 915 39 229

eller les mer om næringsparken på www.ornatua.no

AVSTAND TIL VIKTIGE KNUTEPUNKT: - Godsterminal Ganddal: 12 km - Bryne Sentrum: 2 km - Klepp Sentrum: 5 km - Sola Flyplass: 20 km

- Sandnes Sentrum: 20 km - Stavanger Sentrum: 34 km - Risavika havn: 28 km

HMS OG PERSONAL

– FÅ KONTROLL, FRIGJØR TID OG RESSURSER

“ Gjennom medlemskap i norskbedrift.no får du tilgang til viktige verktøy for bruk i din bedrift, innen HMS og Personal.

Tor Hetland, ATEC AS : «Jeg sparer både tid og penger på å holde meg oppdatert, spesielt innenfor personal og lovpålagt HMS. Den lave medlemsprisen er inntjent flere ganger gjennom aktiv bruk av medlemskapet i norskbedrift.no.»

I tillegg får du juridisk rådgivning, drivstoff, yrkesskadeog helseforsikring og andre tjenester til svært fordelaktige priser. Passer for mindre bedrifter inntil 20 ansatte – kun 2 820 kroner eks. mva per år.

www.norskbedrift.no

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 39


I framtida vil alle etikettar bli trykte digitalt.

digtaletikett.no

– Kvifor ikkje begynna allereie no? Det kostar trass alt mindre, sidan me slepp å laga klisjear først. Så går det raskare, fordi etikettane berre skal trykkjast og stansast ut. Så er det meir fleksibelt, fordi du kan laga fleire versjonar av same etiketten på éin rull. Så er det ikkje så farleg, fordi me kan trykkja ganske små opplag for ein billeg penge. Så finst det eit kontor på Bryne, og der sit Terje. Du kan jo ringja han på 932 64 900 eller senda han ein e-post på terje@digitaletikett.no Me synest me er smarte som trykkjer digitalt.

1.Etaje: b.young Coop Mega Cubus Fame Feel Floriss Gullfunn Hey Honey Kappahl Kitch’n Linus og lykke Magneten Sport www.fotballbutikk.no Me amore Nille Posten Reidun Salongen SR-Bank/EM1 Sunkost Vinmonopolet Vitusapotek Ålgård Sko 2. Etaje: Frisørstuå Herligheden Princess Ringo Ålgård Zoo Irinas Systue

40

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

HØSTENS NYHETER PÅ AMFI ÅLGÅRD

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

Våre butikker

10-20 (18) AMFI.NO/ALGARD


J ulestemning Anno 1860

Anno 1860

Nærbø, telefon: 48 13 50 85 Fra-priser inkl. frakt og lev. omkostn. på 13 000,-, årsavgift tilkommer. Alle nye Mazda personbiler selges med 5 år/100 000 km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda veiassistanse. Drivstofforbruk kombinert kjøring: Mazda CX-5, 4,6-7,2 l/100 km, Mazda6, 3,9-6,4 l/100 km og Mazda CX-3, 4,0-6,3 l/100 km. CO2-utslipp: Mazda CX-5, 119-165 g/km, Mazda6, 104-150 g/km og Mazda CX-3, 105-146 g/km. NOx: Mazda CX-5, 6-72 mg/km, Mazda6, 7-55 mg/km og Mazda CX-3, NOx 3-63 mg/km. Forbehold om trykkfeil.

www.kohlerpaviljongen.no

ALLE GODE TING ER FIRE

J ulestemning Anno 1860 Mazda har gjort det enklere å velge et suverent veigrep. Enten du velger Mazda CX-3, en liten crossover, Mazda CX-5, en kompakt SUV eller elegante Mazda6 stasjonsvogn, får du samme fordeler. Firehjulsdrift for best mulig veigrep, SKYACTIV-teknologi som kombinerer sterke motorer med lavt drivstofforbruk og høy kjøreglede, i tillegg til førsteklasses sikkerhetssystem og prisvinnende design. Her kan du velge fra øverste hylle!

Mazda CX-3 fra 241 000,- | Mazda6 fra 335 500,- | Mazda CX-5 fra 340 500,-

Hegre AS Gamleveien 81, 4315 Sandnes. Tlf. Åpningstider: www.hegre.no Ivar Egeland Kenneth Walde Andreas Skretting

Åpningstider: Man., ons.- fre. 08:30-16:00. Tirs.: 08:30-20:00. Lør. 10:00-14:00. Gamleveien 81, 4315 Sandnes Tlf 51 60 76 00 • www.hegre.no.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 41


Alt innen bygging

.

Tlf. 936 97 500 Skogateigen 25, 4362 Vigrestad

-Fagkunnskap gir trygghet.

G L A S S M E S T E R E N

P Å

J Æ R E N

M E D

O V E R

2 5

Å R S

E R F A R I N G

NY RUTE ELLER SPEIL?

NY BILRUTE?

Vi ordner alt innen glass f.eks punkterte ruter. Og trenger du nytt speil, er vi rette plassen!

Vi ordner alt innen bilglass som f.eks. reparasjon etter steinsprut.

Glassmesterforretning

EINAR KNUTSEN AS

DØGNSERVICE 971 78 180

Tlf. 51 48 02 11 - Fax. 51 48 01 38

E.VARHAUG transporterer det meste:

VAIDA VASKEBYRÅ er et rengjøringsfirma som tilbyr tjenester i alt fra engangsrens til daglig/ukentlig renhold i blant annet kontor, lager, indusribygg, butikker, skoler, leiligheter, barnehager, kjøpesenter, byggeplass og det private hushold. Vi tar også din høytidsrengjøring!

- TRAKTOR - GRAVEMASKIN - TRUCK - PERSONLIFT M.M.

Elling Varhaug

Jærveien 34, 4365 Nærbø

Tlf 982 24 530

Ta kontakt på 992 41 190,1 vaidak@online.no eller annonse-begeistring_Layout 14.01.14 14:36 Side 1 www.vaidaas.no

Open every day

09:00-22:00

Tel : 46 22 88 41, 98 02 93 39

www.thaimassasje.net St.Olavsgt. 46, 4306 Sandnes

42

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

fri parkering


S I S N E V NYE AER STANDARD DET BESTE

RISEN P I G G E L IL T UTEN AUTOMATGIRRINGSRENTE*** ,95% LANSE

**

1

Toyota Safety Sense inkludert på alle varianter!

Filskiftvarsler

Skiltgjenkjenning

Automatisk fjernlys

Nye Avensis Touring Sports 1,8 aut. Active 354 000,-*

Kollisjonsvern med autobrems

Avensis 1,6 Life 4-dørs 304 000,-*

*Inkl frakt-lev. og reg.omk. 15 000. Årsavgift kommer i tillegg. **Gjelder alle 1,8 l bensin ***Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. Billån: Betinger minimum 35% kontantandel. Låneeksempel: Fastrente 1,95% Effektiv rente 4,7% 150 000,-/5 år Etableringsgebyr 2 917,- Totalt 168 238,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Avensis 1.6 l bensin 0,61 l/mil, 142 g/km, 15 mg/km, Avensis 1.6 l diesel 0,42 l/mil, 108 g/km, 18 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Toyota Sørvest AS

STAVANGER

SANDNES

Langflåtveien 35

Gamleveien 83

www.toyotasorvest.no

4017 STAVANGER

4327 SANDNES

Tlf 51 82 25 00

Tlf 51 82 25 00

Følg oss på Facebook

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 4 3


Nytt om

navn

‹‹ Fortell om hvem som har fått ny jobb!

Send inn navn, en kort tekst og bilde til tips@lokomotiv.no

Thomas Lervik

Rune Husveg

er ansatt som prosjektleder/planlegger i Jærconsult AS. Han er nyutdannet med en bachelor i Fornybar Energi og en master i Sustainable Manufacturing.

er ansatt som forsker i Typhonix AS. Han har en Master of Science i Mekatronikk fra Universitetet i Agder og skal arbeide med forskning og strategi knyttet til styring og kontroll av ventiler, pumper og separasjonssystemer.

Ingvar Husveg

Petter Rommetvedt

er fra august 2015 ansatt som ny salgsansvarlig i Dataplan Solutions AS. Husveg kom fra stillingen som salgsleder i Viking of Norway og har tidligere IT-erfaring fra blant annet Jæren Data og Atea AS.

ble i august ansatt som Account Manager for TCO AS, Bryne. Han kommer fra stillingen som Project Team Leader i Archer Oiltools. Formell bakgrunn har han fra Universitetet i Agder.

Festivalglede Når årets potetfestival på Bryne triller i gang torsdag 1. oktober, er M44 med på leken. Vi vil friste med bakte poteter, potetutstilling og diverse potetaktiviteter – pluss selvsagt massevis av gode tilbud i de mer enn 60 spennende butikkene våre. Lørdag 3. blir den virkelig store dagen. Da går Bryneløpet av stabelen, med start og mål her på M44 . Det løpes i flere klasser – senior (11044 meter), barn 6-12 år (444 meter) og barn under 6 år (44 meter). Stafett blir det også. For påmelding, se hjemmesiden vår. Ellers er Vippas selvsagt på plass – han elsker både poteter og folkefest. Ta med familien og kom til M44 du også!

Åpningstider 1. – 3. oktober Torsdag 10 - 20 Fredag 10 - 20 Lørdag 10 - 18 www.m44 .no

44

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n


Min jobb

Quick Transport AS har sin base på Jæren Vivian er klar til å kjøre varer for dere med sin nye MAN lastebil med kjøl og frys.

Yrke: Takstmann Navn: Walther Schoenmaker Alder: 41 år Arbeidssted: JÆRtakst AS 1. Hvorfor ble du takstmann? – Jeg har lang erfaring fra byggebransjen og takstmannsyrket var fascinerende og virket spennende. 2. Hvilken utdannelse kreves? – Bygg- og tømrermester, fagskole/høyskole innen bygg og ulike sertifiseringsmoduler innen NTF. 3. Hva er dine ansvarsområder og arbeidsoppgaver? – Tilstandsvurdering av boliger, skadevurdering innen bygg, overtagelse av nye boliger, uavhengige kontroller, faglig vurdering/rådgivning/bistand for privatpersoner. 4. Hvilke utviklingsmuligheter har du i stillingen? – Jeg kan utdanne meg videre innen følgende fagfelt: Verdivurdering av boliger, taksering av næringseiendom, skadesanering og skjønn, byggelånskontroll for banker og vurdering av landbrukseiendommer.

Ring og bestill på tlf. 05178

JULEBORD 2015! JULENS STORE HUMORSHOW I FORUM JÆREN!

Per Inge TorkeLSen og ToroLf IngebreTSen

SPILLeS freDAger og LørDAger 20. november - 12. DeSember

” n e j g i l u j h t e “Nå e d JULEBORDSPAKKEN INNEHOLDER boblende velkomstdrink, tradisjonell julebuffet, humorshowet «NÅ E DET HJUL IGJEN!» og livemusikk ut i de sene timer. 1145,- pr person-

5. Hvordan er arbeidstiden? – Normalt 8-16, men det finnes travle perioder med lengre arbeidsdager avhengig av mengde oppdrag, årstid og når for eksempel en naturskade finner sted. 6. Og lønnsnivået? – Bra! 7. Hvilke andre jobber kan du få med din utdannelse og jobberfaring? – Byggeleder, ledelse inn byggebransjen, byggeteknisk ledelse, forsikringsbransjen eller jobb som skadekonsulent. 8. Hva er det beste med jobben? – Treffer mange forskjellige mennesker, blir kjent i området, har variable arbeidsoppgaver og frihet til å planlegge arbeidsdagen min. 9. Dersom du skulle finne ny jobb i dag, ville du da ha valgt det samme? – Ja!

JULASJAU Per Inge Torkelsen e ein unge mann på 62 år, og Torolf Ingebrethsen e ein jypling på 43. Ingen av de e tamme, men begge e løgne. De vil gje deg ein latterlige forestilling, med et skråblikk på julafeiringå!

FOR BESTILLING kontakt Mette & Else i Vidsyn vidsyn@forumjaren.no Tlf 51 48 18 00

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 4 5


nye selskaper på Jæren

KLEPP HEGELSTAD INVEST AS Lerkevegen 4, 4343 Orre Daglig leder: Lars Kristian Hegelstad Styreleder: Lars Arvid Hegelstad Virksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom KARGEX AS Sivvegen 10, 4352 Kleppe Daglig leder: Geir Reidar Styreleder: Geir Reidar Drivenes MARAUDER AS Adr.: Trygve Bores veg 14, 4352 Kleppe Daglig leder: Ingunn Jacobsen Styreleder: Aksel Eivind Tangerås Virksomhet: Butikkhandel med klær OVAL REGNSKAP AS Adr.: Tunrappvegen 28, 4352 Kleppe Daglig leder: Kurt Raymond Sele Styreleder: Thomas Virksomhet: Regnskap og bokføring VEST MARKETING AS Bedriftsvegen 3, 4353 Klepp Stasjon Daglig leder: Egil Hansen Styreleder: Egil Hansen Virksomhet: Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers

TIME STH AS Røsslyngvegen 25, 4344 Bryne Daglig leder: Steinar Haugseng Styreleder: Steinar Haugseng Virksomhet: Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers FRØYLAND AS Skudebergvegen 25, 4355 Kvernaland Daglig leder: Jone Skjold-Andreassen Styreleder: Endre Andreassen Virksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom

BM TECHNOLOGY AS Adr.: Glimmervegen 13, 4347 Lye Daglig leder: Bjørn-Martin Brunes Styreleder: Bjørn-Martin Brunes Virksomhet; Industridesign, produktdesign og annen teknisk designvirksomhet

EXPOBILPLEIE AS Adr.: Åvegen 21, 4340 Bryne Daglig leder: Valters Apinis Styreleder: Valters Apinis Virksomhet: Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler

HALVORSEN FARGEHANDEL AS Adr.: Skulegata 13, 4360 Varhaug Daglig leder: Bjørnar Halvorsen Styreleder: Bjørnar Halvorsen Virksomhet: Butikkhandel med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer

HETLANDSGATA 26 AS Kalbergvegen 1, 4355 Kvernaland Daglig leder: Leif Undheim Styreleder: Olav Bang-Haagensen Virksomhet: Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers

JÆRKOKKEN AS Adr.: Hålandsvegen 23, 4344 Bryne Daglig leder: Ragnhild Styreleder: Heine Grov Virksomhet: Drift av restauranter og kafeer

JÆREN BYGDESERVICE AS Kvimarka 82A, 4365 Nærbø Daglig leder: Tor Harald Nordvik Styreleder: Tor Harald Nordvik Virksomhet: Utleie av arbeidskraft

HÅ ANDREAS WALDELAND AS Adr.: Kyrkjevegen 270, 4360 Varhaug Daglig leder: Andreas Waldeland Styreleder: Andreas Waldeland Virksomhet. Tjenester tilknyttet planteproduksjon

BØ & MADLAND AS Adr.: Rothaugane 10, 4362 Vigrestad Daglig leder: Kårstein Bø Styreleder: Leif Ronny Madland

NSS EIENDOM AS Langgata 15, 4362 Vigrestad Daglig leder: Kjell Inge Mæland Styreleder: Kjell Inge Mæland Virksomhet: Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers RL TEKNIKK AS Adr.: Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø Daglig leder: Idar Nedrebø Styreleder: Erik Joa

BJOHALV HOLDING AS Adr.: Skulegata 13, 4360 Varhaug Daglig leder: Bjørnar Halvorsen Styreleder: Bjørnar Halvorsen

NORTH SEA SOLUTIONS AS Langgata 15, 4362 Vigrestad Daglig leder: Kjell Inge Mæland Styreleder: Kjell Inge Mæland Virksomhet: Annen teknisk konsulentvirksomhet

JÆREN TJENESTER AS Solheimsvegen 2B, 4362 Vigrestad Daglig leder: Morten Alexander Hestnes Styreleder: Lene Hestnes Virksomhet: Vaktmestertjenester KEBAB CITY AS Jadeveien 1, 4365 Nærbø Daglig leder: Nisreen Naim Tawfiq Dahalan Styreleder: Nisreen Naim Tawfiq Dahalan Virksomhet: Drift av restauranter og kafeer LAL-HOLDING AS Nordsjøvegen 2541, 4360 Varhaug Daglig leder: Lennart Tjensvoll Styreleder: Lennart Tjensvoll Virksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom

B E T O N G A R B E I D post@ahbygg.no

46

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

tlf.nr 51 79 85 79


Meierigata 17, 4340 Bryne. Tlf 51 77 97 10. www.jaerrevisjon.no

VELKOMMEN TIL OSS I

OCKGÅRDEN glødefisk

I KLEPP SENTRUM Gode råd Trenger du gode og erfarne råd? Vi har kunnskap og nettverk som sikrer deg alt du trenger for å drive klokt. Vær lur – ring oss på 51 81 73 60. Tlf. 51 79 12 20, post@hrd.no Rådhusgt. 2, Boks 104, 4368 Varhaug

www.hrd.no

Autorisert regnskapsførerselskap Firmaregistreringer, nye og endringsmeldinger, regnskap, budsjett, årsoppgjør, lønn m.m.

PÅ FORUS OG BRYNE Revisjon. Rådgiving. Regnskap. 1-8 NPJ.ai 1 11.08.2015 22:38:29

æren Regnskap er i stadig større grad en samarbeidspartner og totalleverandør en økonomisk og administrativ bistand. Din samarbeidspartner og totalleverandør

innen økonomisk og administrativ bistand

C

M

Y

CM

PP AARRT NT ENR EE: R E : Torill Skjæveland Hodne Torill Hodne T N E R EOddmund : Wiig Rune Stakkeland jæveland Hodne Magnar Espedal Livar Ohma akkeland R E : Rune Stakkeland Oddmund Wiig nd Wiig Hodne Magnar Espedal

MY

CY

CMY

K

Espedal

SMS KAFFE til 1963 RING 815 51 960

50, Tlf.Tlf: 5151 7878868650 post@ j-regnskap.no post@jaeren-regnskap.no www.j-regnskap.no. Tlf. 51 78 www.jaerenregnskap.no 86 50 post@jaeren-regnskap.no www.jaerenregnskap.no

Tlf. 51 78 86 50 post@jaeren-regnskap.no www.jaerenregnskap.no

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 47


kryssord

‹‹

NÆRING på jæren KRYSSORD 7/15

Løsning sendes til konkurranse@lokomotiv.no. Merk e-posten ”Kryssord 7/15”. Hermod Forandring

© 518

Vekt fork.

Musikk-

12-2014 verk

Hanegal

Instru-

ment

Taksere

Pirrende

Avsnitt

Beretning

Blomst

Pattedyr

Grinda

Kulet

Ledning

Mos

Ukjent

Lakke

Feil

Kunst

Pike navn

Løp

Utrop

Forsme-

Nedbør

Rekke

delig

Omarbeide

Knapphet

Utløp

Instru-

ment

Furet

Rappe

Mild

Dansk by

For-

Nedbør

Ukjent

Anmode

Titteskap

Mot

Mester-

Drikk

legning

Prøve

Opphisse

To Handlende

Tenne

Publisitet

skap

Person.

pron.

Stump

Kvote

Fugl Månefase

FN

Nynorsk Fersk

Kjas

Tall

Akterover

Hevde

Gods

Oppsop

Sorg

Rimet

Mester-

skap

Eske

Slu

Avta

Matte

Helbre-

Dans

Kunst

Oksygen

Karantene Klø

Belte

Fordi

Tekke

Hest

Hovedstad

Omkomme I tu Malta

Pike navn

Bivåne

Pike navn

Føle Bonde

redskap

Horde

Hyl

Hylle

Kna Identisk

500

gren

Manøver

Skotte

Brus

Forval.

Ærlig Spørre

Krem

Beit

ment

Tone

de

Tall

Instru-

Långiver

Hilse

Krenke

Hodeplagg Pike navn Syde

OE

Ubestemt

pron.

Påpasselig Få i gang

Polit. parti

Børste

Mann

Koke

Nebbet

Stilne

Tall

HELLVIK

48

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n


konkurranse

Juristens råd

FINN RIKTIG FIRMANAVN

‹‹

Næring på Jæren har sin egen jurist, Per Bergstad fra ProJure. Han tar for seg ulike juridiske problemstillinger vedrørende ulike aspekter ved næringsliv og –virksomhet. Tips eller ønsker om tema? Kontakt Næring på Jæren på post@lokomotiv.no

Her er ni logoer som mangler ett eller flere element. Finn ut hva bedriftene heter og send inn svaret til: Lokomotiv Media, Postboks 393, 4349 Bryne eller konkurranse@lokomotiv.no innen 4. oktober 2015. Vinn et gavekort fra Kjøkkenet eller Klepp Soneterapi.

Endringer i permitteringsreglene

Nye rør uten å grave eller rive

Vinneren av forrige nummers konkurranse er Borgny Nordstokke, Bryne Gratulerer!

Rygg og nakkemassasje

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Klipp her

SVARSEDDEL

‹‹

Det pågår for tiden en rekke omstillings- og nedbemanningstiltak i mange virksomheter i vårt område. Det kan da for arbeidsgivere være verdt å merke seg at fra 1. juli 2015 ble permitteringsregelverket endret. Maksimal permitteringsperiode er økt fra 26 til 30 uker, og arbeidsgivers lønnspliktsperiode under permittering er redusert fra 20 til 10 dager. Dette gjøres for å unngå unødvendige oppsigelser og uskiftning av arbeidskraft som igjen blir vanskelig å erstatte når behovene melder seg igjen hos virksomheten. Endringene er foretatt etter felles anmodning fra NHO og LO. Fra arbeidsgiveren har gitt et skriftlig permitteringsvarsel, kommer først en varslingsperiode hvor arbeidstakeren skal jobbe og motta lønn på vanlig måte. Arbeidstakeren har krav på lønn selv om arbeidsgiveren er tom for arbeidsoppgaver i denne varslingsperioden. Varslingsfristen er i utgangspunktet 14 dager. Disse varslingsreglene ble ikke endret, og er således slik de også var før 1.juli. Etter varslingsperioden kommer det en lønnspliktsperiode hvor arbeidsgiveren skal fortsette å betale lønn uten at arbeidstakeren skal eller kan jobbe for arbeidsgiveren. Det er denne lønnspliktsperioden som nå er redusert til 10 arbeidsdager (to uker). Etter varslingsperioden og lønnspliktsperioden kommer en dagpengeperiode hvor arbeidsgiveren ikke lenger betaler lønn, men permitterte arbeidstakere isteden skal motta arbeidsledighetstrygd etter tre dagers ventetid. Det er denne dagpengeperioden som i en forskrift er økt fra 26 til maksimalt 30 uker fra 1. juli 2015. Når dagpengeperioden er over, skal arbeidstakeren normalt tilbake til lønnet arbeid hos arbeidsgiveren. Dersom det ikke finnes arbeid, må oppsigelse vurderes.

Svar sendes enten til Lokomotiv Media, PB 393, 4349 Bryne, eller til konkurranse@lokomotiv.no. Merk konvolutt eller epost “Konkurranse Næring på Jæren”. 1

6

2

7

3

8

4

9

5

Olimb Rørfornying AS Sarpsborgveien 115, 1640 Råde Tlf. 69 28 17 00 www.olimb.no

Din lokale kontakt: Olimb Rørfornying Rogaland AS E-Post: john.ludvigsen@olimb.no Tel.: 955 58 946

Navn: Adresse: Postnr./-sted:

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 49


“DU VELGER IKKE FIRMA – DU VELGER MENNESKER”

We protect and colour the future SPESIALISTER PÅ OVERFLATEBEHANDLING AV METALL

KORTESTE VEI MELLOM

IT-TJENESTER PROGRAMVARE REGNSKAP RÅDGIVNING

NOT Norsk Overflate Teknikk AS | NOT Varmforzinking AS | NOT Pulverlakk AS NOT Industrimaling AS | NOT Overflatebehandling AS | NOT Sinterco Pulverlakk AS

Vi i Dataplan Gruppen er problemløsere og rådgivere som gjør din jobbhverdag enklere. Vi leverer et bredt spekter av forretningstjenester til nesten tusen bedrifter.

A part of BR INDUSTRIER www.not-as.no | post@not-as.no | 400 06 732 | Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø

Sandens ... 51 96 31 00 Nærbø...... 51 96 28 28

Bryne .......... 51 77 87 70 Jørpeland ... 51 96 31 60

www.dataplan.no Oljem.ann170x242

08-01-13

14:59

Side 1

Kurs og konferanse med hjerneføde på menyen.

reload.no

...og det er enda mer spennende på innsiden

norskolje.museum.no ÅPNINGSTIDER: 01.09 - 31.05: Hverdager 10.00 - 16.00, søndag 10.00 - 18.00. 01.06 - 31.08: Hver dag 10.00 - 19.00. Kjeringholmen, Stavanger, telefon 51 93 93 00.

50

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

VITENFABRIKKEN


Blant alle landets boligkunder har vi de mest tilfredse - for femte året på rad. Det viser at vi leverer best resultat for kundene våre. Kjøp og salg av eiendom er for de fleste av oss den største økonomiske transaksjonen vi gjør i livet. Vår oppgave er å sørge for at den prosessen gjennomføres på en trygg og effektiv måte, og at vi skaper det beste resultatet for både kjøper og selger. Kontakt Aktiv Eiendomsmegling Jæren for et pristilbud på salg av din bolig, tlf.: 51 77 80 00 / e-post: bryne@aktiv.no I samarbeid med Jæren Sparebank og Sandnes Sparebank

Aktiv Eiendomsmegling har landets mest tilfredse boligkunder - for femte året på rad * Av fem av de største eiendomsmeglerkjedene som er målt, se kundebarometer.com

www.aktiv.no


TRE STORE ENEBOLIGER KOMMER FOR SALG

2 stuer • 3 soverom • 2 bad • Takterrasse • Garasje

ENGRAPPVEGEN 3 – 7 EIVINDSHOLEN, BRYNE Boligene har gjennomtenkte og praktiske planløsninger med rikelig tumleplass for liten og stor. Stor takterrasse og hage med gode solforhold, lekeområder og turområder like ved husveggen. Barnehager og skoler i nærmiljøet, gangavstand til togstasjon og butikk. Alle våre boliger leveres nøkkelferdige, med høy standard. Opparbeidet tomt og hvitevarer – ingen egeninnsats. Trygt og oversiktlig.

ENGRAPPVEGEN 3 – En enebolig 2 stuer, 3 soverom, 2 bad, takterrasse, garasje med sportsbod 162 m2 bra / 158 m2 p-rom ENGRAPPVEGEN 5 og 7 – To eneboliger 2 stuer, 3 soverom, 3 bad, takterrasse, garasje med sportsbod 242 m2 bra / 174 m2 p-rom

Magne Skårland mobil 915 73 157 magne.skarland@blockwatne.no blockwatne.no/jaeren

Næring på Jæren 7-2015  

Tema: Innovasjon og skaperkraft. Utgivelse 23. september

Næring på Jæren 7-2015  

Tema: Innovasjon og skaperkraft. Utgivelse 23. september

Advertisement