Musikermøtet 11.11.11

Page 1

Musikkregionen

Oppsummering etter Musikerkonferansen 11.11.11 Oppsummeringen er basert på skriftlige tilbakemeldinger fra gruppearbeid på konferansen der 37 deltakere, hovedsakelig musikere, men også deltakere fra bransjen politikere og administrasjon deltok. Alle svarskjema er gjennomgått, til sammen 33 skjemaer. Svarene overlappet hverandre, etter hvordan gruppene hadde tolket spørsmålene. I denne oppsummeringen er det gjort forsøk på å analysere og gruppere svarene slik at de kan brukes operativt. Svar som ligner slått sammen til et svar.

Savner LOKALER SCENE Tilgjengelighet til eksisterende scener. Gode spillestedersom er tilrettelagt til musikken som skal framføres. Det ønskes rimeligere leiepriser. Samtidig ønskes at scenene er godt utstyrt . Scener med ferdig PA – Backline gir lavere driftskostnad for arrangør og mulighet for flere jobber. Det etterlyses spesielt en fast musikkscene i sentrum. Det er ønske om daglig tilgang på gode lokaler som kan bidra til å bygge og opprettholde musikkmiljøet. Et annet forslag er å bruke Black-boxen som klubbscene for alle sjangre. Det foreslås å opprette et Møtested på tvers av kunstformer , som kan føre til økt samarbeid . Scena bør være et nøytralt sted, der konserter tidligere på dagen også kan være et tilbud til folk i alle aldre Det understrekes også at regionen mangler et programmerende kulturhus med budsjett og en sentral scene/lokale i sentrum for 2 – 400 personer

PREPRODUKSJONSLOKALER / ØVINGSROM Øvingsfabrikken bør etableres med muligheter for preproduksjon og med øvingsmuligheter for musikere. Øvelokalene bør tilby opptaksmuligheter. Kulturskolene kan i større grad brukes. Det bør etableres noen musikkbinger. I tillegg bør det gis støtte til preproduksjon

OPEN STAGE Det foreslås at det opprettes en åpen scene for alle artist/band både for amatører og profesjonelle. Hver artist bør få maks 15 minutter til hver for å vise seg fram og for å prøve ut ideer.

1


STUDIO Det er mange gode studioer i regionen. Disse bør musikkregionen profiilere. De gode studioressursene må formidles bedre, slik at det kan komme flere oppdrag.

SYNLIGHET Det må arbeides med å synliggjøre regionen som en musikkregion for et stort marked (ikke det samme som salg eller oppmøte). Vi må samarbeide for å bygge merkevaren, skape et overbyggingsbegrep som trønderrock, bergensmiljøet. Dette vil skape et positivt omdømme for regionen. Man bør starte med å skape synlighet allerede i Kulturskolen. Dette kan gjøre arbeidet med spons enklere. Det bør legges til rette for flere konkurranser, - type ønskedrømmer – muligheter for (nye talenter) å vise seg fram. En satsing på festivalervil også gi større synlighet for en musikkregion. Man kan synliggjøre musikkbransjen i regionen gjennom å lage et magasin/blad og med å oppdatere kompetansen hos media.

WEBSIDER Gode websider som presenterer musikkbransjen i regionen er ønsket. Sidene kan gi oversikt over artister/kunstnere i regionen, over ulike studio. Sidene skal gi kunnskap om hvem som vet hva og hvem gjør hva. Sidene skal også kartlegge øvrige bransjeressurser (foto – teknikk –musikkhandel – marked…) Sidene bør være interaktive med God blogg, Gjøvikregionens streamingtjeneste og podcaster . Sidene kan også bruke Youtube til live overføring fra lokale konserter. Nettestedet skal også vise musikkhistorisk i regionen og dokumentere alt som har skjedd med tidslinje Musikkregionen må i tillegg være aktive på sosiale medier. Sosiale medier

BRANSJEKVELDER Musikkregionen må arrangere bransjekvelder der bransjen møtes for å pleie kontakter, fremme musikkbransjens interesser. Bransjekveldene kan være faglig temakvelder for bransje. Se under tema for bransjetreff for en lang liste over tema som deltakerne på musikermøtet mener det kan være interessant å ta opp.

BOOKING/IMPRESSARIO Musikkregionen bør arbeide for å selge artisttjenester.

ETABLERE LÅTBANK

2


MEDLEMSFORENING Det bør stiftes en medlemsforening med medlemsfordeler som gir rabatterte tjenester, musikkutstyr, tjenester, billetter. F. eks. Musikerpass med 50% til alle konserter

PRODUKSJON Musikkregionen må sørge for at det blir laget nye produksjoner - også på tvers av sjangre og kunstformer. Fokus må være å tilby kvalitet. Det bør opprettes regionale scenenettverk Gjøvikregionen – Valdres – Lillehammer – Hamar – Hadeland – Oslo (scener). Det skal legges opp til å utvikle nye samarbeidskonstellasjoner,

TJENESTER/SERVICE Musikkregionen må kunne tiulby tjenester og service innenfor ulike sider ved å drive en enkeltmannsbedrift elle lite selskap, som økonomi, regnskap, årsoppgjør. Hjelp til oversikt over stønadsordning er og skriving av søknader, utvikling av ulike guider- guidehåndbok for stønadsordninger. Generelt bør det tilbys bedriftsrådgiving til musikere. Et servicekontor bør kunne gi tilgang på billige tjenester for eksempel fargekopimaskin.) Man bør koble til seg fagfolk som kjenner musikkbransjens behov. . Musikknæringene bør også ha et samarbeid med øvrig næringsliv Hjelp til ulike organisasjonsformer, for eksempel informere om Pådrag (paadrag.no)

HOLDNING TIL Å KJØPE TJENESTER Det er, delvis på grunn av små økonomiske marginer, en manglende holdning for åkjøpe tjenester. Her tror deltakerne at musikkregionen kan bidra til en endrin g av holdningg, for eksempel hjelp til profesjonell markedsføring, pressemeldinger, forto og tjenester innenfor salg.

3


Ressurser MUSIKKMILJØET SELV Den største ressursen i regionen er musikkbransjen selv. Musikere bør være mer aktive, bruke hverandre, dele, framsnakke hverandre Være ikke redd for å snakke pent om andre. Et sterkere samlet miljø kan bidra til økte muligheter til å bli gode og til å nå ut i verden. Det handler også om å gjøre ting felles og å være åpen for samarbeid med andre sjangre og kunstformer. Etablerte musikere kan hjelpe nye talenter ved å ha de med på oppdrag/ delta på samme arrangementer.

Musikerne må bidra med sin kunnskap inn i prosjektet. Det dreier seg for eksempel om å skaffe oversikter over egen sjanger. Være dyktige og inspirerende ambassadører for musikkregionen Gjøvik og bidra til å fortelle historien om Varemerket – Musikk/musikere fra Gjøvikregionen. Dette kan gjøres gjennom en felles promoivideo eller å samle informasjon om det som har skjedd siste år i en CD/DVD/Årbok

MØST Musikknettverket for Østlandet melder om at de kan tilby Musikkregionen tilgang på sine tjenester:  Kurs og seminarer  Ressurspersoner  Nettverk  Samordne og stille til rådighet kompetansen som finnes i Østlandsområdet.

AUSTNORSK FOLKEMUSIKKSENTER Austnorsk folkemusikksenter har hele Østlandet som arbeidsfelt og er basert på Fagernes. De kan bidra med kompetanse om:  Å drive ei bygdescene  Samarbeid om arrangement/turneer  Å jobbe i nettverk/delta i nettverk gir gevinst

ØKT BRUK AV STØTTEFUNKSJONER Det finnes mange ressurser i regionen som musikkbransjen burde være flinkere å bruke. Dette kan være fotografer, reklamebyråer, f.eks til utvikle markedsføringsmateriell som artistmapper. Samarbeid med andre kunstnere for eksempel om utstillinger med musikk.

4


Hva kan utvide markedet

AMBISJONER For å utvide markedet er det nødvendig å løfte blikket utover regionen. Vi må være en foregangsregion. Regionen må synes og være et vindu mot et større marked. En synlig ambisjon kan være ventelistegaranti for kulturskolene.

SAMARBEID Det er vilje til samarbeid. Det krever at vi finner fram til fellesnevnere. Dette kan organiseres gjennom ulige samarbeid eller næringsklynger. Vi må legge opp til større grad av kunnskapsdeling og gjennom fagforum.

KUNNSKAP Det er behov for bedre oversikt over tiltaksapparatet, stønadsordninger. En større bevisstgjøring på egne ressurser, produkt, er viktig for å kunne forholde seg til markedet og til stønadsordningene. Vi må får til et samarbeid med høgskolene for å kunne ta del i den kompetansen de har innen media, streaming, formidling, pedagogikk osv. Musikkregionen må ha oppdatert oversikt over ressurser i regionen og muligheter og organisasjoner nasjonalt.

NYE MARKEDER Vi må utvikle nye markeder innad i regionen også. Det kan være gjennom å utfordre næringslivet i å betale for lunsjskonserter (mussikk tel arbe). I større grad må musikk brukes til å promotere annen næring og regionen. Vi må satse på utvidet samarbeid øvrig næringsliv, akademia og media.

INFRASTRUKTUR Diskusjoner om bedret infrastruktur i Innlandet har også betydning for musikkbransjen, enten det dreier seg om bro over Mjøsa eller tilkobling av Gjøvikbanen til Dovrebanen. Vår region har ingen god tradisjon på å hente impulser utenfra. Det bør opprettes reisestipender for musikkbransjen.

MARKEDSFØRING Musikkregionen må lobbe for musikken fra Regionen og synliggjøre Mjøsartister mot festivaler og synliggjøre musikklivet mot de beste bookingbyråer og øvrig bransje. Det må arbeides for et tettere samarbeid med NRK Oppland/Hedmark og arbeide for at mer musikk fra regionen blir spilt. Man bør jobbe for å etablere en egen radiokanal med musikk fra regionen.

5


Tema for bransjetreff

MARKEDSFØRING/SYNLIGHET

MUSIKKRELATERT /STUDIO

Promotering Hvordan få musikken spilt for eksempel på radio Synlighet på sosiale medier Web Lage egne hjemmesider Merkevarebygging og målgrupper

Musikkformidling Låtskriving Arrangering Studioinnspilling Studioproduksjon Innspillingsmetodikk Hva hører plateselskapene etter Musikksoftware Samarbeid på tvers av kunstarter og genre Jon Roar Bjørkvold (musikkpedagogikk)

MERKANTILT/ØKONOMI Regnskap Bedrifts/enkeltmannsregistrering Stønadsordninger Hvordan skrive søknader Utarbeide CV Økonomi Forsikringer Selskapsformer Kunstneren som bedrift Strategisk utvikling av en kunstnerbedrift Skatt og trygd Nettverk – informasjon - tilrettelegging

MUSIKK SOM NÆRING RETTET NOT APPARATET RUNDT ARTISTENE/MUSIKERNE         

Agenter Reklame/marked Jus Økonomi Teknikk/Lyd/lys Produksjon Arrangører IKT Internasjonalisering

ARRANGEMENT/PRAKTISK Konsertproduksjon/budsjettering Arrangementsskolering Sette opp snaganlegg Event/arrangementsorganisering Instrumentbygging/reperasjoner Musiker og tekniker på en gang Om lys Event Festivaler Scenemusikk Lyddesign/lysdesign Med plateselskaper Muligheter innenfor film/TV

6


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.