Issuu on Google+

pr. 02.04.2012

MUSIKKREGION GJØVIK MER OG BEDRE MUSIKK TIL FLERE

Prosjektplan 2012 -15

GJØVIK KOMMUNE

ØSTRE TOTEN KOMMUNE

VESTRE TOTEN KOMMUNE

NORDRE LAND KOMMUNE

SØNDRE LAND KOMMUNE

OPPLAND FYLKESKOMMUNE


INNHOLDSFORTEGNELSE

Sammendrag ....................................................................................................................................................................... 3 Bakgrunn ............................................................................................................................................................................. 4 Fortrinn i regionen .......................................................................................................................................................... 5 Gjøvikregionen ................................................................................................................................................................ 6 Prosjektbeskrivelse ............................................................................................................................................................. 8 Varighet .......................................................................................................................................................................... 8 Visjon .............................................................................................................................................................................. 8 Ambisjon ......................................................................................................................................................................... 8 Mål .................................................................................................................................................................................. 8 Kunstnerisk utvikling med profesjonell konsertproduksjon og turnevirksomhet i regionen. .................................. 10 Næringsutvikling, for å utvikle en mer robust og samlet musikkbransje i regionen ................................................ 10 Musikklivet som instrument for økt bolyst i regionen. ............................................................................................. 11 Tiltak for 2012 ............................................................................................................................................................... 12 Tiltak videre 2013 -15 ................................................................................................................................................... 14 Målgrupper ................................................................................................................................................................... 14 Musikkregionens arbeidsmåter ........................................................................................................................................ 16 Musikkregionen skal fasilitere for kunstnerisk utvikling og arrangementsutvikling .................................................... 17 Musikkregionen skal være en kunnskapsformidler ...................................................................................................... 18 Prosjektstyring .................................................................................................................................................................. 19 Kritiske faktorer ................................................................................................................................................................ 20 Evaluering ......................................................................................................................................................................... 21 Vedlegg: Oppsummering etter Musikerkonferansen 11.11.11 ........................................................................................ 22

2


S AMMENDRAG Et forprosjekt resulterte i at Regionrådet for Gjøvikregionen vedtok å sette i gang kultur-, næring- og bolystprosjektet Musikkregion Gjøvik. Kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land, samt Oppland fylkeskommune støtter prosjektet. Prosjektet har en netto driftsramme på 1,4 millioner kroner pr år. Regionen utgjør i underkant av 40 % av Opplands befolkning og ligger sentralt i forhold til de folkerike områdene rundt Mjøsa og er nær Oslo og Gardermoen. Gjøvikregionen har lenge og i mange sammenhenger markert seg som en musikkregion. Grunnlaget for en etablering at Musikkregionen er derfor på mange måter til stede. Prosjektet har som visjon: «Mer og bedre musikk til flere» og ambisjonen for prosjektet er at «Gjøvikregionen er det selvfølgelige senteret for musikk i Innlandet.» Prosjektet har tre mål: 1. Kunstnerisk utvikling med profesjonell konsertproduksjon og turnevirksomhet i regionen. 2. Næringsutvikling, for å utvikle en mer robust og samlet musikkbransje i regionen 3. Musikklivet som instrument for økt bolyst i regionen. a. Systematisk utvikling av tilbud for, av og med barn og unge, herunder også talentutvikling. b. Dette inkluderer arbeid med utvikling av scener, scenenettverk og publikumsutvikling. Innenfor disse målene skal Musikkregionen utvikle en organisasjon som skal jobbe med å fasilitere for kunstnerisk utvikling og arrangementsutvikling og være en kunnskapsformidler. Det legges opp til en omfattende tiltaksliste for 2012 som omfatter tilskudd til turneer, samarbeid med kulturskolene om talentutvikling og tilbud for barn og unge. Å skaffe en god felles oversikt over scener og arenaer, med muligheter og behov vil startes opp i løpet av første året. Det legges også opp til flere samlinger for musikkbransjen og Musikkregionen skal arrangere en større musikkonferanse til høsten 2012. I løpet av 2012 skal organisasjonen være etablert og det er viktig at det blir opprettet en hjemmeside som også kan fungere som et verktøy for musikklivet i regionen. Allerede første året er det viktig å se hvordan det kan skapes grunnlag for videre drift av musikkregionen etter prosjektperioden. Å synliggjøre av musikklivet i regionen, både før og nå er viktig for prosjektet.

3


B AKGRUNN Etter et omfattende forprosjekt høsten 2010, med dialogmøter i alle fem kommunene i regionen; Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land, ble en forprosjektrapport lagt fram for politikere og en samlet musikkbransje på Kapp 1. November 2010. En administrativ og politisk behandling endte med at prosjektet ble vedtatt kommunene i regionen og i fylkeskommunen i mai 2011, med en netto driftsramme på til sammen kr. 1,4 mill.. Prosjektet ble endelig vedtatt iverksatt i regionrådet 10.juni 2011. I behandlingen ble det gitt full tilslutning til Musikkregionen; og satsingen blir sett på som en viktig kulturnæringssatsing av både kommunene i regionen og av fylkeskommunen. Musikkregionen er viktig for regionens arbeid med å utvikle en strategi for hvordan regionens samlede satsing på opplevelses- og kulturliv kan markedsføres og bidra til å skape begeistring og bo(settings)lyst. Musikkregionen Gjøvik skal bidra til å realisere et av to prioriterte satsingsområder for Gjøvikregionen i Regionalt Handlingsprogram for Oppland 2011; Attraksjonsutvikling og omdømmearbeid, herunder utvikling av Musikkregionen Gjøvik (s 9 i RHP- 2012). Prosjektet bidrar også til Oppland fylkeskommunes mål ”Oppland skal være et kunstnerfylke med høy kompetanse og tydelige visjoner der det skal være attraktivt å etablere virksomhet.” (RHP-2012, s. 24). Oppland fylkeskommune har utarbeidet en ”Strategiplan for kulturnæringer og kulturbaserte næringer”. I denne planen er Musikkregion Gjøvik nevnt, og det er flere målsettinger i denne planen som Musikkregionen vil bidra til. 11. november 2011 ble det arrangert et nytt møte med musikere fra regionen. Tilbakemeldinger fra dette møtet er et viktig grunnlag for den foreliggende strategiplanen. (Oppsummering av dette møtet er lagt ved prosjektplanen.) Gjennom flere tiår har en mengde musikere fra Gjøvikregionen stått fram og hatt stor betydning i regionen, men også nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder musikere i alle sjangre. Gjøvikregionen lenge har vært en musikkregion. På samme måte viser etterveksten at musikklivet fortsatt er i god utvikling. Prosjektet skal imidlertid ikke være basert på en selvtilfredshet, men på et ønske om videre utvikling. Da blir det viktig å trekke til seg impulser utenfra og stadig ha et utviklingsfokus. Gjennom Musikkregionen vil Regionrådet for Gjøvikregionen, kommunene i regionen og Oppland fylkeskommune satse på musikerne i regionen og har

4


ambisjon om å gjøre Gjøvikregionen til et attraktivt sted for musikknæringen å etablere seg i, virke i, utvikle seg i og leve i.

FORTRINN I REGIONEN Gjøvikregionen var kjent som musikkregion lenge før dette prosjektet ble initiert. Grunnlaget for prosjektet er nettopp det aktive musikkmiljøet i regionen. Regionen har en ganske komplett bransje med musikere, musikkhandlere, lyd/lys-utleie, lydstudioer og arrangører. Det er gjort noen beregninger for å antyde omfanget av musikknæringene i regionen: 

Det er i dag rundt 150 utøvere som har musikk som levebrød, eller som en viktig del av sitt levebrød. ( Et mye brukt anslag er at den gjennomsnittlige årsinntekten for norske frilansmusikere er på ca 133’ pr person pr år. Dette noe lave anslaget gir grunnlag for å beregne en omsetning for musikerne i regionen på ca kr 20 mill pr år).

Gjøvikregionen har stor omsetning av musikkinstrument og produkter knyttet til utøvelse og produksjon av musikkopplevelser (omsetning på ca kr 50 mill pr år).

Stor aktivitet innen arrangement, (billettomsetning til en verdi av kr 15 mill. sommer 2010 – et forsiktig anslag for hele året gir totalt kr 30.mill).

Totalt bidrar musikkbransjen til en omsetning, forsiktig estimert til over kr 100 mill. pr år.

Musikkbransjen er i Gjøvikregionen en omfattende næring med et stort potensial for vekst. Musikkregionprosjektet skal bidra til utvikling, synliggjøring og utvidelse av markedet for musikere. Gjøvikregionen har ingen spesialisert høgskoleutdanning rettet mot musikkfeltet spesielt. Men høgskolen arbeider innenfor en hel del beslektede fag, for eksempel fag under medieproduksjon som kan bidra til utvikling innen musikkområdet i regionen. Forprosjektet viste at det er stor vilje til samarbeid fra Høgskolen i Gjøvik sin side. Høgskolen i Gjøvik har høy teknisk kompetanse. Det vil være viktig for musikkregionen at høgskolens kompetanse blir en del av utviklingen av musikkregionen. Det kan for eksempel handle om en styrking av lyd, lys og medieproduksjon. I tillegg er det av stor verdi at Høgskolen med sine 3 000 studenter og ansatte er med på å prege regionen. Prosjektet kan også ha en rolle i

5


arbeidet med å knytte studentene tettere til kulturlivet i Gjøvik og i regionen bl.a. ved oppstarten av studieåret. Andre utdanningsinstitusjoner har hatt stor betydning for talentutviklingen i regionen, spesielt har Musikklinja ved Gjøvik videregående skole utviklet mange talenter. Viken folkehøgskole er en viktig aktør med høy kompetanse. Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land kommuner har alle kulturskoler som er svært sentrale institusjoner for utviklingen av musikere i regionen. Kulturskolene når ut til en bred gruppe av barn og unge og utgjør et svært viktig tilbud til beste for musikklivet i regionen og spesielt innenfor talentutviklingen. Her er det ansatt rundt femti fagmusikere med kompetanse på mange instrumenter og med bred erfaring fra mange musikkstiler. Undervisning i musikkfaget er viktig også for læring i andre fag. Derfor er det viktig at regionen også har tilgang på gode lærerkrefter i musikkfaget i grunnskolen, også her vil lærerkrefter fra kulturskolene kunne være viktige ressurser. Kulturskolene tilbyr også undervisning og gir unge talenter mulighet for å utvikle seg innenfor andre kunstarter enn musikk, som visuell kunst, teater, og dans.

GJØVIKREGIONEN Gjøvikregionen kan i vår sammenheng ha flere betydninger. For det første er det en organisatorisk og geografisk sammenslutning med rundt 70 000 innbyggere. Regionrådet har en ambisjon om i størst mulig grad å se regionen under ett i denne satsingen. Å se en satsing i en av kommunene i regionen som verdifull for hele regionen blir en viktig utfordring for alle kommunene. Prosjektet må bidra til å skape en slik måte å tenke på. Samtidig består regionen av fem selvstendige kommuner, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land, med hver sine særpreg. Hver av kommunene legger til rette for gode kulturtilbud for innbyggerne i kommunene, både gjennom egne arrangementer, samarbeid med ulike arrangørorganisasjoner og ved å støtte opp om lokale initiativ. For musikkregionen er utfordringen at det ikke er tilstrekkelig at prosjektet må synes – og gjøre en forskjell - i alle fem kommunene. Musikklivet i hver enkelt kommune må tjene på prosjektet, for eksempel gjennom bedre synlighet og service, et tilbud som kan supplere det eksisterende tilbudet i kommunene eller støtte til tilbudet til barn og unge i kommunen. Prosjektet skal ta et hovedansvar for å synliggjøre den aktive musikkbransjen i hver kommune. Regionen har, for det tredje også et regionsenter og knutepunkt, og noen større satsinger kan det derfor være nødvendig å plassere i Gjøvik. Det handler både om å

6


gjøre ting effektivt, men det har også med framtidig konkurranseevne å gjøre. Et regionsenter med gode tjenestetilbud vil være et fortrinn for hele regionen. Gjøvikregionen er den mest folkerike i Oppland fylke, med i underkant av 40% av Opplands befolkning. Regionen er også tett knyttet til de tettest befolkede områdene i Hedmark. Her er regionen tett på et utvidet marked som er interessante for musikknæringene i Gjøvikregionen. Det ligger klare forventninger i bevilgningen til prosjektet fra Oppland fylkeskommune om at prosjektet skal ha betydning utenfor Gjøvikregionen. Teater Innlandet er lagt til Hamar, film og visuell kunst har sin hovedtyngde på Lillehammer. Musikkregion Gjøvik har på samme måte ambisjon om å utvikle seg til en ”musikkinstitusjon” som er motor for utviklingen av musikkfeltet i Innlandet. Bak musikkregionen står engasjementet fra kommunene i en hel region. At regionen også ligger nær Oslo og Gardermoen gir prosjektet noen mer langsiktige perspektiver og muligheter for regionens betydning nasjonalt og internasjonalt. Markedet i regionen er ikke mettet, men skal man få til en vekst i musikknæringen i regionen må musikkregionen bidra til å utvide markedene for musikerne i regionen.

7


P ROSJEKTBESKRIVELSE VARIGHET Prosjektet er 3 – årig, fra mars 2012 – mars 2015 (med mulighet for utvidelse til 2016). Fylkeskommunens vedtak åpner for et 4. prosjektår. Kommunene i regionen og Regionrådet har vedtatt å engasjere seg i 3 år. Dersom prosjektet skal utvides med et år krever det nye vedtak i Regionrådet og i de 5 kommunene i regionen.

V ISJON Visjonen for musikkregionen skal si noe om hva prosjektet skal arbeide for hver dag. Den skal gi retning og minne oss om hva som er kjernen i prosjektet. En enkel setning som kommuniserer hva prosjektet skal være og gjøre:

Mer og bedre musikk til flere.

A MBISJON Ambisjonen for prosjektet er: Gjøvikregionen er det selvfølgelige senteret for musikk i Innlandet. De fem kommunene i Gjøvikregionen bør med sin historie og på bakgrunn av den aktive musikkbransjen i regionen, ta på seg rollen som et senter for musikk i Innlandet. Da vil vi ha et flersentrisk kulturområde i Innlandet, med film og litteratur på Lillehammer, scenekunst på Hamar, støtten til visuell kunst konsentreres om Kunstnersenteret i Oppland på Lillehammer og Lillehammer kunstmuseum, samt Kunstbanken på Hamar.

MÅL Prosjektet er ennå i startfasen og vi skal være forsiktig med å slå fast hvordan prosjektet blir når det er i full drift. Det er imidlertid nødvendig for utviklingen av prosjektets utvikling å antyde noen konkrete bilder av hva Musikkregionen blir på lengre sikt. Prosjektet skal være en motor og skal engasjere flere aktører i arbeidet med at flere skal leve av musikk i regionen og at flere får oppleve musikk. Musikkregionen ser utviklingen av musikk som kunstart, næringsvei og som faktor for bolyst i sammenheng. Det første året vil målsettingene være å komme i gang med prosjektet og å forankre det i regionen. Det dreier seg om musikklivet og i kommunene i regionen

8


og i tett dialog med fylkeskommunen. I denne sammenhengen blir det viktig at prosjektet blir synlig i regionen. Både for musikerne, for barn og unge i regionen og for publikum i de enkelte kommunene. Her blir det viktig å etablere en organisasjon som omfatter representanter for sentrale miljøer i regionen og blant relevante alliansepartnere utenfor regionen. Sentralt her blir å bygge opp en webside der regionens musikkliv får presentere seg og det de har å tilby, og som fungerer som en ressurs for musikklivet i regionen. Selv om det langsiktige bildet av prosjektet skal være et resultat av hva man oppnår og diskusjonene som oppstår rundt prosjektet og hvilken oppslutning prosjektet får, er det nødvendig allerede nå å antyde hva Musikkregionen kan bli på lengre sikt. Det er viktig for å ha en retning på arbeidet allerede fra begynnelsen av. Men det er selvsagt at denne retningen skal kunne justeres og endres alt etter utviklingen i prosjektet. På lengre sikt ser vi for oss å konsentrere prosjektet om disse målene:

1. Kunstnerisk utvikling med profesjonell konsertproduksjon og turnevirksomhet i regionen. 2. Næringsutvikling, for å utvikle en mer robust og samlet musikkbransje i regionen 3. Musikklivet som instrument for økt bolyst i regionen. 

Systematisk utvikling av tilbud for, av og med barn og unge, herunder også talentutvikling.

Dette inkluderer arbeid med utvikling av scener, scenenettverk og publikumsutvikling.

Alle punktene blir viktig for kommunene og musikkbransjen i regionen, punkt 3 spesielt for utviklingen av publikum og å nå ut til underrepresenterte grupper og punkt 1 og 3 blir spesielt viktig for barn og unge i regionen. Dersom vi ser for oss en utvikling som dette, vil musikkregionen gå i retning av å etablere en kunstnerisk produksjonsorganisasjon som har et spesielt ansvar for musikkbransjen i regionen, for publikumsutvikling og for barn og unge. Målene og tiltakene i planen legger opp til en slik utvikling. Under følger en argumentasjon for de tre målsettingene.

9


K U N ST N E R I S K

U T V I K LI N G M E D P R O FE S J ONE LL K ON SE R T P R OD U K SJ ON O G

T U R N E V I R K S OM HE T I R E G I ONE N .

Musikk er en kunstart. Her ligger substansen i musikkregionen. Gjøvikregionen har over tid markert seg som en region med mange dyktige musikere. Disse musikerne representerer en kompetanse som er det viktigste fundamentet for i det hele tatt våge å kalle seg en musikkregion. I tillegg har regionen et stort antall produsenter og arrangører som skaper nye forestillinger og konserter. Regionen har også flere lydstudioer som gjør innspillinger av internasjonal klasse. Musikk er et flerfaglig område. Den kunstneriske kvaliteten er avhengig av en mengde fagkompetanser -scenografi, teknikk, dramaturgi, logistikk osv., og rom for forberedelse og øving. Utviklingen av kvalitet, antall musikere og arrangementer/innspillinger, samt en kunstnerisk nyskaping er viktig for musikkregionen. Her ligger selve verdiskapingen som er kjernen for satsingen. I et kunstnerisk perspektiv er det vesentligste at kvaliteten på ensembler, band, konserter og forestillinger er så høy som mulig. En utvikling på dette området betyr nye kunstneriske utfordringer og at man utvikler gode samarbeid med de beste fagmiljøene. Det er derfor svært viktig at prosjektet arbeider med utvikling av nye produksjoner og turneer. Kunstnerisk kvalitet handler i stor grad om utøvernes dyktighet, hva de faktisk kan. Det nytter ikke å få til god kvalitet med dårlige utøvere. I tillegg må utøverne ønske å gjøre det de gjør; det må ligge en klar vilje bak de kunstneriske ideene og en kunnskap om å utvikle de til kunstneriske uttrykk som kan overraske og utfordre publikum. I møtet med publikum vil kvaliteten bli testet mot sluttbrukeren. At musikerne faktisk er i stand til å møte et publikum med musikken sin er et tredje kvalitetskriterium. For regionen og kommunene vil en kunstnerisk satsing bidra til et økt musikktilbud til flere publikumsgrupper og at musikktilbudet i kommunene blir synliggjort gjennom prosjektet. Prosjektet vil også bidra til nye utfordringer for barn og unge og profesjonelle og semiprofesjonelle utøvere i kommunene.

N ÆR I N G SU T V I KL I N G ,

FO R Å U T V I K LE E N M E R R O B U ST OG SA M LE T

M U SI KKB R A N S JE I R E G I O NE N

Kostnadene i musikkbransjen er ofte høye. Det dreier seg om investeringer i instrumenter og utstyr, honorarer må betales, lyd og lys eller andre tjenester som er nødvendig, reise, diett og overnatting må betales for, plakater og annonser må betales - for å ta noen av utgiftene. Det er derfor nødvendig å se på musikk som næring. Det er den inntektsgivende delen av virksomheten. Det kan være snakk om billettinntekter, direkte inntekter for oppdrag, salg av varer og tjenester og i noen

10


tilfeller ansettelser. Det handler om å utvikle et hjemmemarked som er villig til å bruke penger på å få tilgang til musikken og det handler om å utvikle markedet til å omfatte større områder - nasjonal og internasjonalt. De fleste musikere er avhengig av å drive et vekselbruk mellom mange relaterte områder, musikervirksomhet, komponering og arrangering, lyd og lys-oppdrag, studioarbeid, undervisning, dirigent- og instruksjonsoppgaver mm. For musikkbransjen er det en utfordring at musikknæringene i stor grad er organisert i enkeltmannsforetak. Det gjør det vanskeligere å stå fram som samlet næring i kampen om ressurser og oppmerksomhet. Som alle kreative næringer domineres musikknæringene av mikroentreprenører som samarbeider tett i med andre (mikro-)aktører i nettverk. Musikkproduksjon er typisk av prosjektorientert art, der det ofte ikke er rom for langsiktig, strategisk utviklingsorientering. Prosjektet vil spesielt bidra til å løfte fram musikknæringene i kommunene i Gjøvikregionen. Dette skal gjøres i tett samarbeid med samarbeidspartnere som Gjøvikregionen Næringsråd og med næringen selv. Musikknæringene og de musikkrelaterte næringene skaper betydelige verdier for regionen, prosjektet skal synliggjøre dette og bidra til å utvikle disse næringene.

M U SI K K LI V E T

S OM I NST R U M E NT F O R ØKT B O LY ST I R E G I O NE N .

Gode musikk- og kulturtilbud, med muligheter for både å oppleve profesjonell musikk og selv kunne utøve musikk bidrar til å øke bolysten i regionen. Musikkregionen kan på en god måte gjøre regionen mer synlig utad. Mange forbinder allerede regionen med profilerte utøvere. Dette kan utnyttes bedre og gi regionen en enda mer positiv profil. Det er stor oppslutning om mange av de forestillingene og konsertene som tilbys i Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land. Det er anslått at det bare i sommermånedene er over 60 000 mennesker som betaler billett til de mange tilbudene regionens musikere og artister tilbyr. Å ha et godt og attraktivt tilbud er viktig i en situasjon der konkurransen om arbeidskraft blir sterkere, og å få folk til å bosette seg i Gjøvikregionen er et viktig innsatsområde. Musikkregionen vil bidra til at Gjøvikregionen blir sett på som et åpen, kreativ og livskraftig alternativ i Innlandet. Da blir også tilbudet til barn og unge viktig. Gjennom bedre samarbeid mellom kommunene og gjennom en bevisst satsing på kulturtilbudet til barn og unge, vil musikkregionen bidra til at både bredden og talentene i regionen får gode utviklingsforhold. Prosjektet «Ungdom i aktivitet» er en interessant samarbeidspartner og har gitt støtte musikkrelaterte ungdomsprosjekter. At medborgerne i regionen synes det er spennende å bo her og at de snakker godt om Gjøvikregionen utad er viktig for prosjektet. Musikkregionen handler derfor også i stor grad om omdømmebygging. De mange store arrangementene på

11


sommerstid, konsertuker og ulike kulturuker for barn og unge, musikermønstringer i kommunene i tillegg til mange andre konserter og arrangementer gjennom året skal bidra til dette. Bor man i Gjøvikregionen har man gode muligheter til å velge fra et arrangementstilbud av høy kvalitet. I tillegg er det viktig for musikkregionen at mange barn og unge får muligheten til å prøve ut flere av sine talent. Alle kommunene i regionen har gode kulturskoletilbud, Et tettere samarbeid mellom kulturskolene i regionen vil kunne utvikle dette tilbudet og kan sikre mange gode tilbud. At det finnes tilbud om god instruksjon og mulighet for øving og framføring er viktig. Musikk er også viktig i et folkehelseperspektiv og for delaktigheten i samfunnslivet. Mange forskningsprosjekter og praktiske erfaringer har vist dette. Her er både konserttilbudet, muligheter for utøvelse på eget nivå og den sosiale dimensjonen viktig. Tilrettelagte musikktilbud og musikkterapi kan, på en svært effektiv måte, bidra til rikere liv og bedre helse bl.a. for mennesker med utviklingshemminger, og mennesker som har opplevd kriser av forskjellig art. Også for befolkningen generelt har musikk vist seg for å gi positiv effekt på livskvalitet og helse. Satsing på musikk må også ses som positivt i kommunenes oppfølging av Samhandlingsreformen. De tre områdene: Musikk som kunst, næring og samfunn overlapper og påvirker hverandre. En suksess på et område vil kunne styrke de andre. Og noen ganger vil det være riktig å ha et bolystfokus, andre ganger et kunst- eller næringsfokus. Det handler også om forskning og utvikling. Her vil ofte den enkelte musikkbedrift bare delvis være i stand til å påta seg kostnader som ikke direkte er knyttet til konkrete inntektsgivende prosjekter. Og i skjæringspunktene mellom kunst, næring og samfunn finnes også grunnlaget for å skape ny næringsvirksomhet. Gjennom Musikkregionen ønsker vi å legge forholdene til rette for at det skal kunne være lettere for musikere fra regionen å få til en kunstnerisk utvikling. På den ene siden handler det om musikernes arbeidsforhold: øvingsforhold, hjelp til utvikling av konsertproduksjoner, å gjøre det enklere å få tak i spisskompetanse til utvikling av for eksempel konserter. På den andre siden handler det om arrangementsutvikling, det å legge til rette for arenaer og arrangementer.

T ILTAK

FOR

2012

1. Opprette websted for Musikkregionen som skal samle informasjon om musikkbransjen og som skal være en ressurs for kommunene og musikklivet. 

Tekniske løsninger med brukersider som musikkbransjen selv skal oppdatere.

12


Det skal utvikles et innhold som gir gode verktøy for musikklivet, for eksempel god interaktivitet, oversikt over stønadsordninger, arrangementsguider og en aktiv nyhetsformidling.

Opplegg for tilbakemeldinger, slik at sidene blir relevante for brukerne.

2. Gi støtte til 2 turneer i regionen, samt at turneene også omfatter markeder utenfor regionen som Lillehammer, Hamar eller Oslo. 3. Starte arbeid med handlingsplan for scener og arenaer 

Starte arbeidet med å etablere en sentral scene

Starte gjennomgang av scener og øvingslokaler i regionen

4. Samarbeide med kulturskolene i regionen om tiltak rettet mot talenter. 5. Synliggjøre Musikkregionen også utenfor regionen gjennom 

Musikkonferanse høsten 2012 som nasjonal markering av musikkregionen

Lansering av Ambassadørordningen

Synliggjøre Musikkregionen gjennom større arrangementer i regionen

6. Arrangere 6 treff for musikkbransjen 7. Utrede muligheter for ventelistegaranti for kulturskolene 8. Ta initiativ til å samle inn lokal musikkhistorie og bidra til å få i stand en utstilling som forteller historier fra musikklivet i regionen de siste 50 årene. 9. For å sikre forankring av prosjektet og for å muliggjøre en bedre finansiering av tiltakene i planen, skal Musikkregionen vurdere å utvikle samarbeid med andre samfunnsaktører både offentlige og private. Dette kan gjøres i form av å tilby arbeidsplasskonserter. 10. Arbeide med organisatoriske mål 

Forankring i musikkbransjen

Begynne en prosess for å forberede prosjektet fra prosjekt til drift

Utvikle/styrke nettverk med andre lignende satsinger

13


T ILTAK

VIDERE

2013 -15

På dette stadiet i prosjektet er det ennå tidlig å si noe om det konkrete arbeidet for 2013 – 15. For prosjektets framdrift er det viktig at vi allerede nå har en retning i prosjektet. Tiltakene under er derfor retningsgivende og generelle i karakter og vil justeres når handlingsplanene for de følgende årene blir vedtatt. Erfaringene vi får i løpet av det første prosjektåret vil gi oss viktig informasjon som gir oss grunnlag for å bestemme videre tiltak.

1. Økt satsing på turneer og musikkproduksjon 

Turneer i regionen, samt Lillehammer, Hamar eller Oslo

Samarbeid med næringslivet om arbeidsplasskonserter til bedrifter i regionen

2. Åpne scene for musikere 3. Talentsatsing i samarbeid med kulturskolene 4. Faglig utviklingsarbeid 5. Musikkonferanse høsten 2013 6. Arrangere bransjetreff 7. Presentere handlingsplan for scener og arenaer 8. Videreutvikle websted for Musikkregionen med muligheter for nettbutikk med salg av tjenester, CD-er og andre produkter 9. Ha et opplegg for finansiering av prosjektet inn i en driftsfase. 10. Vurdere satsinger mot nye målgrupper og publikumsgrupper

MÅLGRUPPER Prosjektet har i utgangspunktet en bred målgruppeorientering. Musikkregionen er imidlertid i utvikling og målgruppene ikke statisk, men vil kunne endres i løpet av prosjektets utvikling. En diskusjon om målgrupper vil derfor hele tiden være viktig i alle prosjektets faser. De ulike profesjonelle/semiprofesjonelle aktørene i musikkbransjen er primærmålgruppe for de målene som er omfatter musikk som kunst og næring. Musikkbransjen vil være musikere, både utøvende og skapende kunstnere og pedagoger, men også kunstnere innenfor andre uttrykk det vil være aktuelt for musikere å samarbeide med. Musikkbransjen omfatter videre arrangører, klubber, større arrangementer, scener og kulturhus. Her er det snakk om både offentlige og

14


private aktører. Annen bransje er en stor sekkepost som omfatter alle de tjenesteleverandørene som er viktig for at et profesjonelt musikkliv skal fungere og kunne utvikle seg. Musikkregionen henvender seg mot musikere og bransje innen alle musikksjangere. De profesjonelle/semiprofesjonelle musikerne er selvsagt også viktige aktører i forhold til målsettinger om å skape økt bolyst, men i denne sammenhengen vil musikkbransjen være del av et virkemiddelapparat. I sentrum her er spesielt barn og unge, talenter og publikum generelt – det vil si så store deler av befolkningen i regionen som mulig. I forhold til prosjektet som kunst og næringsprosjekt vil de nærmeste samarbeidspartnerne i mange tilfeller være identisk med målgruppen. Det vil si at om vi skal utarbeide en kurspakke med arrangører som målgruppe, vil det være nettopp arrangørene som vil være samarbeidspartnere i en slik satsing. For bolystprosjektene vil det ofte være for eksempel kommunene og kulturskolene vi samarbeider med, mens målgruppen er barn og unge. Dette er ingen regel, musikkregionen kan arbeide direkte mot talenter eller samarbeide med kommunene om kunstneriske og/eller næringsmessige satsinger. Oppsummert er hovedmålgruppene for prosjektet som følger: 1. Musikere 

Profesjonelle og semiprofesjonelle utøvere og opphavspersoner

Kunstnere innenfor andre uttrykk i samarbeid med musikere

2. Arrangører 

Arrangørorganisasjoner, klubber

Festivaler og større arrangementer

Scener og kulturhus

3. Annen bransje 

Studio, lyd lys

Musikkhandlere

Tjenesteleverandører ovenfor musikere og arrangement

4. Innbyggerne i regionen 

Talenter

Barn og unge

Publikum – det som fins og nye publikumsgrupper

15


Når vi benytter begrepet talenter, så står det i denne sammenhengen for de som vil noe mer, som har en personlig ambisjon på sitt felt og som derfor trenger oppbacking og hjelp til å være synlig, få tilbakemeldinger og utvikle sitt talent. Det er ikke bare snakk om å odle fram ”verdensstjerner” eller kunstneriske enere, men om å skape en kultur for å ville noe, og at det å kunne noe er en verdi Gjøvikregionen setter høyt. Begrepet musikkbransjen/musikknæringene brukes om alle profesjonelle og semiprofesjonelle aktører, også musikere ansatt i f.eks. kulturskoler og kirker. Omfatter også arrangørorganisasjoner som jevnlig skaffer oppdrag til profesjonelle utøvere og andre aktører.. Begrepet musikklivet omfatter i tillegg det frivillige musikk- og kulturlivet, også arbeidet med barn/unge.

MUSIKKREGIONENS ARBEIDSMÅTER Musikkregionen er en selvstendig enhet som skal bidra til videre utvikling av musikklivet i Gjøvikregionen. Arbeidet bør primært skje i samarbeid med aktørene i regionen. På denne måten blir ressursene kanalisert til målgruppene og Musikkregionprosjektet får direkte tilgang på kompetanse og kontakter som kan utvikle Musikkregionen som kunnskapsformidler. Dette kan gjøres på mange måter. Musikkregionen skal koble seg på eksisterende prosjekter og skal ikke være fungere konkurransevridende. Musikkregionen kan ta ulike roller i arbeidet: 

Konsertproduksjon og turnearbeid

Rådgivende organ

Informasjon og synliggjøring

Koordinerende funksjoner, paraplyfunksjon for andre satsinger

Kunne representere bransjen og lage avtaler for bransjen

Engasjere øvrig næringsliv i prosjekter på musikkfeltet

Inngå partnerskap/samarbeid med aktører på prioriterte områder

Ta regionale initiativ og bidra til debatt

Organisatorisk skal Musikkregionen skal ha to arbeidsplattformer; som Kunnskapsformidling og fasillitator. Begge plattformene handler om kunstnerisk utvikling og om musikknæringenes betydning, synlighet og musikernes arbeidsforhold. På samme tid handler det om å bruke musikken som viktig ressurs

16


for utvikling av livskvalitet og bolyst i kommunene. I stikkords form vil vi beskrive disse to arbeidsplattformene slik:

M USIKKREGIONEN

SKAL FASILITERE FOR KUNSTNERI SK UTVIKLING

OG ARRANGEMENTSUTVIK LING

Musikken Musikkregionen skal bidra til en jevn produksjon av konserter fra regionen, samt gi mulighet for turneer for slike produksjoner En sentralt plassert scene er etterlyst av musikerne i regionen. Både som arena for profesjonell musikk men også som mulighet for framvekst av nye talent. Det skal legges opp for muligheter for å vise fram nye konsertproduksjoner Fremme musikkproduksjon rettet mot nye publikumsgrupper som arbeidsplasser og institusjoner Det skal settes av midler til realisering av nye, gode prosjekter i kommunene Ha oversikt over øvingsrom og produksjonslokaler for musikk i kommunene og tilgjengelighet, kvaliteten av disse. Musikkregionen skal markedsføre musikere og musikk fra regionen

Talent og rekruttering Musikkregionen skal ha et nært samarbeid med kulturskolene i regionen 

Muligheten for å kunne utarbeide en ventelistegaranti

Samordning av noen ansettelser

Musikkpedagogisk utviklingsarbeid

Sommer/ferietilbud og talentutvikling

Identifikasjon av talent (også andre talent enn musikktalent)

Visningsarenaer Det skal utarbeides en mentorordning for noen markerte talenter i regionen Musikkregionen skal ha oversikt over gode musikktilbud til barn og unge og også kunne bidra til utvikling av slike tilbud

17


Publikumsbygging og bolyst Musikkregionen skal høres i alle kommunene. Dette kan både være konserter Musikkregionen i regi av Musikkregionen, talentsatsinger eller andre tiltak som underbygger vår identitet som musikkregion. En musikkambassadørordning skal opprettes for å bygge opp om en stolthet omkring Gjøvikregionen som musikkregion. Kompetansen som musikkregionen representerer skal være tilgjengelig for den enkelte kommune. Musikkregionen skal bevisst arbeide med publikumsbygging i samarbeid med arrangørene i kommunene. Dette skal bidra til å nå et større publikum og nye publikumsgrupper. Det er tatt mange initiativ for å vise den lange musikkhistorien i Gjøvik, Toten og Land. Dette arbeidet bør tas på alvor og være tilgjengelig for alle.

MUSIKKREGIONEN SKAL VÆRE EN KUNNSKAPSFORMIDLER Kunnskap - kompetanse Skaffe en helhetlig oversikt over musikkbransjen i regionen Lage systemer for å innhente kunnskap/informasjon om omfanget av musikkarbeidet i regionen Dele kunnskapen om musikklivet i regionen Musikkregionen skal øke forståelsen av den betydningen musikk har som næring i Innlandet Skal ha oversikt over ulike kommunale, fylkeskommunale, nasjonale og internasjonale stønadsordninger som har relevans for musikklivet i regionen Det skal avholdes årlige musikkonferanser i regi av Musikkregionen Musikkregionen skal ha god kontakt med relevante fagmiljø. For eksempel MØST Musikknettverk Østlandet Musikkregionen skal ha oversikt over relevant forskning på området og kan ta selvstendige initiativ til forskning. Musikkregionen skal fremheve regionens fortrinn innen utdanning og kan bidra til styrking av tilbudet i samarbeid med de ulike utdanningene.

18


Nettverk - fellesskap Det skal etableres et møtepunkt for musikkbransjen i regionen. Utenom feriene bør det minimum være månedlige samlinger med faglig innhold Hjemmesiden til musikkregionen skal gi være en felles informasjonskanal og presentasjonskanal for musikkbransjen

Utvikling av felles kulturdebatt i regionen Musikkregionen vil ha det som en viktig oppgave å bidra til en offentlig diskusjon om betydningen av musikk Musikkregionen skal faglig bidra til at hver enkel kommune skal kunne ha en bevisst politikk for profesjonelle utøvere i kommunene og for musikklivet generelt Musikkregionen skal faglig bidra til at regionen skal kunne ha en bevisst politikk for musikk bransjen i regionen

P ROSJEKTSTYRING Prosjektet skal gjennomføres etter PLP – metodikk. Regionrådet er prosjektets oppdragsgiver og Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land kommuner er prosjekteier sammen med OFK. Regionrådet har myndighet til å avslutte prosjektet og til å kunne forlenge prosjektet. Regionsjef er Prosjektansvarlig (PA). Det innebærer det daglige prosjekteieransvaret i forhold til Prosjektleder (PL) og er oppdragsgivers representant i prosjektets basisorganisasjon. PA har arbeidsgiveransvaret for og ansvar for den daglige kommunikasjonen med PL. Prosjektet styres av en styringsgruppe. Prosjekteier velger styringsgruppen. Styringsgruppa har ansvar for at prosjektet gjennomføres i henhold til vedtak gjort av regionrådet. Styringsgruppa vedtar ut fra regionrådets vedtak videre mål, strategi og framdriften for arbeidet. Styringsgruppa rapporterer til prosjektets eier, årlig eller når prosjekteier ønsker det, om status og framdrift i prosjektet. Styringsgruppa vedtar opprettelse av underprosjektgrupper. Prosjektleder (PL) er tilknyttet Regionkontoret for Gjøvikregionen. PL har den daglige ledelsen av prosjektet i samsvar med de rammene prosjekteier vedtar og innenfor prosjektets mål. Det er prosjektleders ansvar å organisere de enkelte

19


tiltakene på en best mulig måte, dette innebærer valg av medlemmer til underprosjektgruppene. Prosjektleder har fullmakt til å foreta bestillinger innenfor de økonomiske rammer styringsgruppen gir. Prosjektet har i utgangspunktet en liten administrasjon med én ansatt prosjektleder. Arbeidet i musikkregionen må derfor, i det operative arbeidet, spille på eksisterende miljøer. Det vil derfor være aktuelt for prosjektleder å foreslå å opprette underprosjektgrupper med ansvar for et eller flere underprosjekter. Underprosjektgruppene skal også bidra til å forankre prosjektet i regionen og musikkmiljøene. Prosjektleder leder arbeidet i prosjektgruppene.

K RITISKE FAKTORER At prosjektet blir vellykket er avhengig av flere forhold. Interne forhold. Prosjektet har i utgangspunktet kun en ansatt. Dette gjør prosjektet sårbart, både i forhold til prosjektets bredde og at det etterspør mange typer kompetanse for å gjennomføre alle sidene av prosjektet. Derfor har man valgt å satse på en styringsgruppe i prosjektet med bred kompetanse. Det er også viktig at prosjektet allerede tidlig definerer de mest aktuelle interessentene og sikrer seg at de blir involvert i prosjektet. Det er viktig at prosjektet har oppslutning hos musikkbransjen og at vi er i stand til å fange opp signaler og være i god dialog med musikkbransjen. Prosjektet må derfor ha bransjen med seg fra første øyeblikk. At det er både er relevans og kvalitet i tjenestene prosjektet leverer er et svært viktig suksesskriterium. For den videre utviklingen av prosjektet er det viktig at Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land kommuner, regionen og fylkeskommunen, som har gitt tilskudd til prosjektet, ser positiv utvikling og at det er retning i arbeidet. Et prosjekt som dette vil være avhengig av et offentlig engasjement også inn i en driftsfase. Skal det lykkes må dette prosjektet også ha tett dialog med beslutningstakere lokalt, regionalt på fylkesnivå og statlig. Hver kommune må også se at prosjektet direkte har positiv betydning i form av aktivitet og oppslutning for musikklivet og livet i kommunene.

20


E VALUERING Det er viktig at prosjektet blir evaluert. Rapportering til kommunene, regionrådet og til fylkeskommunen skal være etterrettelig og være basert på dokumenterbare opplysninger. Derfor må gjennomføringen av tiltak og av styringen av prosjektet dokumenteres godt. Det er ikke satt av penger i budsjettet til en ekstern gjennomgang av prosjektet, men det er en stor fordel at prosjektet gjennomgår av en ekstern evaluator. Det bør søkes midler til en slik gjennomgang av prosjektet.

21


V EDLEGG : O P P SU M M E R I N G ET T E R M U SI K ER K O N F ER AN S EN 11.11.11

OPPSUMMERING ETTER MUSIKERKONFERANSEN 11.11.11 Oppsummeringen er basert på skriftlige tilbakemeldinger fra gruppearbeid på konferansen der 37 deltakere, hovedsakelig musikere, men også deltakere fra bransjen politikere og administrasjon deltok. Alle svarskjema er gjennomgått, til sammen 33 skjemaer. Svarene overlappet hverandre, etter hvordan gruppene hadde tolket spørsmålene. I denne oppsummeringen er det gjort forsøk på å analysere og gruppere svarene slik at de kan brukes operativt. Svar som ligner slått sammen til et svar.

I REGIONEN SAVNER MUSIKKBRANSJEN: LOKALER SCENE Tilgjengelighet til eksisterende scener. Gode spillesteder som er tilrettelagt til musikken som skal framføres. Det ønskes rimeligere leiepriser. Samtidig ønskes at scenene er godt utstyrt Scener med ferdig PA – Backline gir lavere driftskostnad for arrangør og følgelig mulighet for flere jobber. Det etterlyses spesielt en fast musikkscene i sentrum. Det er ønske om daglig tilgang på gode lokaler som kan bidra til å bygge og opprettholde musikkmiljøet. Et annet forslag er å bruke Black-boxen som klubbscene for alle sjangre. Det foreslås å opprette et Møtested på tvers av kunstformer, som kan føre til økt samarbeid. Scenen bør være et nøytralt sted, der konserter tidligere på dagen også kan være et tilbud til folk i alle aldre Det understrekes også at regionen mangler et programmerende kulturhus med budsjett og en sentral scene/lokale i sentrum for 2 – 400 personer

PREPRODUKSJONSLOKALER/ØVINGSROM Øvingsfabrikken bør etableres med muligheter for preproduksjon og med øvingsmuligheter for musikere. Øvingslokalene bør tilby opptaksmuligheter. Kulturskolene kan i større grad brukes. Det bør etableres noen musikkbinger. I tillegg bør det gis støtte til preproduksjon

ÅPEN SCENE Det foreslås at det opprettes en åpen scene for alle artister/band, både for amatører og profesjonelle. Hver artist bør få maks 15 minutter til hver for å vise seg fram og for å prøve ut ideer.

22


STUDIO Det er mange gode studioer i regionen. Disse bør musikkregionen profilere. De gode studioressursene må formidles bedre, slik at det kan komme flere oppdrag.

SYNLIGHET Det må arbeides med å synliggjøre regionen som en musikkregion for et stort marked (ikke det samme som salg eller oppmøte). Vi må samarbeide for å bygge merkevaren, skape et overbyggingsbegrep som trønderrock, bergensmiljøet. Dette vil skape et positivt omdømme for regionen. Man bør starte med å skape synlighet allerede i Kulturskolen. Dette kan gjøre arbeidet med spons enklere. Det bør legges til rette for flere konkurranser, - type ønskedrømmer – muligheter for (nye talenter) å vise seg fram. En satsing på festivaler vil også gi større synlighet for en musikkregion. Man kan synliggjøre musikkbransjen i regionen gjennom å lage et magasin/blad og med å oppdatere kompetansen hos media.

WEBSIDER Gode websider som presenterer musikkbransjen i regionen er ønsket. Sidene kan gi oversikt over artister/kunstnere i regionen, over ulike studio. Sidene skal gi kunnskap om hvem som vet hva og hvem gjør hva. Sidene skal også kartlegge øvrige bransjeressurser (foto – teknikk – musikkhandel – marked…) Sidene bør være interaktive med god blogg, de bør inneholde tjenester som streaming og podcast. Sidene kan også bruke You -tube til live overføring fra lokale konserter. Nettstedet skal også vise musikkhistorien i regionen og dokumentere alt som har skjedd med tidslinje Musikkregionen må i tillegg være aktive på sosiale medier. Sosiale medier

BRANSJEKVELDER Musikkregionen må arrangere bransjekvelder der bransjen møtes for å pleie kontakter, fremme musikkbransjens interesser. Bransjekveldene kan være faglige temakvelder for bransje. Se under tema for bransjetreff for en lang liste over tema som deltakerne på musikermøtet mener det kan være interessant å ta opp.

BOOKING / IMPRESSARIO Musikkregionen bør arbeide for å selge artisttjenester.

ETABLERE LÅTBANK

23


MEDLEMSFORENING Det bør stiftes en medlemsforening med medlemsfordeler som gir rabatterte tjenester, musikkutstyr, tjenester, billetter. F. eks. Musikerpass med 50% til alle konserter

PRODUKSJON Musikkregionen må sørge for at det blir laget nye produksjoner - også på tvers av sjangre og kunstformer. Fokus må være å tilby kvalitet. Det bør opprettes regionale scenenettverk Gjøvikregionen – Valdres – Lillehammer – Hamar – Hadeland – Oslo (scener). Det skal legges opp til å utvikle nye samarbeidskonstellasjoner,

TJENESTER/SERVICE Musikkregionen må kunne tilby tjenester og service innenfor ulike sider ved å drive en enkeltmannsbedrift elle lite selskap, som økonomi, regnskap, årsoppgjør. Hjelp til oversikt over stønadsordning er og skriving av søknader, utvikling av ulike guider- guidehåndbok for stønadsordninger. Generelt bør det tilbys bedriftsrådgiving til musikere. Et servicekontor bør kunne gi tilgang på billige tjenester for eksempel fargekopimaskin.) Man bør koble til seg fagfolk som kjenner musikkbransjens behov. . Musikknæringene bør også ha et samarbeid med øvrig næringsliv, Hjelp til ulike organisasjonsformer, informere om Pådrag (paadrag.no)

HOLDNING TIL Å KJØPE TJENESTER Det er, delvis på grunn av små økonomiske marginer, en manglende holdning for å kjøpe tjenester. Her tror deltakerne at musikkregionen kan bidra til endre holdninger, for eksempel hjelp til profesjonell markedsføring, pressemeldinger, foto og tjenester innenfor salg.

RESSURSER I MUSIKKREGIONEN MUSIKKMILJØET SELV Den største ressursen i regionen er musikkbransjen selv. Musikere bør være mer aktive, bruke hverandre, dele, framsnakke hverandre Være ikke redd for å snakke pent om andre. Et sterkere samlet miljø kan bidra til økte muligheter til å bli gode og til å nå ut i verden. Det handler også om å gjøre ting felles og å være åpen for samarbeid med andre sjangre og kunstformer. Etablerte musikere kan hjelpe nye talenter ved å ha de med på oppdrag/ delta på samme arrangementer. Musikerne må bidra med sin kunnskap inn i prosjektet. Det dreier seg for eksempel om å skaffe oversikter over egen sjanger.

24


Være dyktige og inspirerende ambassadører for musikkregionen Gjøvik og bidra til å fortelle historien om Varemerket «Musikk/musikere fra Gjøvikregionen». Dette kan gjøres gjennom en felles promotion-video eller å samle informasjon om det som har skjedd siste år i en CD/DVD/Årbok

MØST Musikknettverket for Østlandet melder om at de kan tilby Musikkregionen tilgang på sine tjenester: 

Kurs og seminarer

Ressurspersoner

Nettverk

Samordne og stille til rådighet kompetansen som finnes i Østlandsområdet.

AUSTNORSK FOLKEMUSIKKSENTER Austnorsk folkemusikksenter har hele Østlandet som arbeidsfelt og er basert på Fagernes. De kan bidra med kompetanse om: 

Å drive ei bygdescene

Samarbeid om arrangement/turneer

Å jobbe i nettverk/delta i nettverk gir gevinst

ØKT BRUK AV STØTTEFUNKSJONER Det finnes mange ressurser i regionen som musikkbransjen burde være flinkere å bruke. Dette kan være fotografer, reklamebyråer, for eksempel til å utvikle markedsføringsmateriell som artistmapper. Samarbeid med andre kunstnere for eksempel om utstillinger med musikk.

25


HVA KAN UTVIDE MARKEDET AMBISJONER For å utvide markedet er det nødvendig å løfte blikket utover regionen. Vi må være en foregangsregion. Regionen må synes og være et vindu mot et større marked. En synlig ambisjon kan være ventelistegaranti for kulturskolene.

SAMARBEID Det er vilje til samarbeid. Det krever at vi finner fram til fellesnevnere. Dette kan organiseres gjennom ulike samarbeid eller næringsklynger. Vi må legge opp til større grad av kunnskapsdeling og gjennom fagforum.

KUNNSKAP Det er behov for bedre oversikt over tiltaksapparatet, stønadsordninger. En større bevisstgjøring på egne ressurser, produkt, er viktig for å kunne forholde seg til markedet og til stønadsordningene. Vi må får til et samarbeid med høgskolene for å kunne ta del i den kompetansen de har innen media, streaming, formidling, pedagogikk osv. Musikkregionen må ha oppdatert oversikt over ressurser i regionen og muligheter og organisasjoner nasjonalt.

NYE MARKEDER Vi må utvikle nye markeder innad i regionen også. Det kan være gjennom å utfordre næringslivet i å betale for lunsjskonserter på arbeidsplassene. I større grad må musikk brukes til å promotere annen næring og regionen. Vi må satse på utvidet samarbeid øvrig næringsliv, akademia og media.

INFRASTRUKTUR Diskusjoner om bedret infrastruktur i Innlandet har også betydning for musikkbransjen, enten det dreier seg om bro over Mjøsa eller tilkobling av Gjøvikbanen til Dovrebanen. Vår region har ingen god tradisjon på å hente impulser utenfra. Det bør opprettes reisestipender for musikkbransjen.

MARKEDSFØRING Musikkregionen må lobbe for musikken fra Regionen og synliggjøre Mjøsartister mot festivaler og synliggjøre musikklivet mot de beste bookingbyråer og øvrig bransje. Det må arbeides for et tettere samarbeid med NRK Oppland/Hedmark og arbeide for at mer musikk fra regionen blir spilt. Man bør jobbe for å etablere en egen radiokanal med musikk fra regionen.

26


TEMA FOR BRANSJETREFF MARKEDSFØRING/ SYNLIGHET      

Promotering Hvordan få musikken spilt for eksempel på radio? Synlighet på sosiale medier Web Lage egne hjemmesider Merkevarebygging og målgrupper

MERKANTILT/ØKONOMI 

Regnskap

Bedrifts/enkeltmanns-registrering

Stønadsordninger

Hvordan skrive søknader

Utarbeide CV

Økonomi

Forsikringer

Selskapsformer

Kunstneren som bedrift

Strategisk utvikling av en kunstnerbedrift

Skatt og trygd

Nettverk – informasjon – tilrettelegging

ARRANGEMENT/PRAKTISK 

Konsertproduksjon/budsjettering

Arrangementsskolering

Sette opp sanganlegg

Event- /arrangementsorganisering

Instrumentbygging / reparasjoner

Musiker og tekniker på en gang

Om lys

Events

Festivaler

Scenemusikk

Lyddesign/lysdesign

Møte med plateselskaper

Muligheter innenfor film/TV

MUSIKKRELATERT/STUDIO 

Musikkformidling

Låtskriving

Arrangering

Studioinnspilling

Studioproduksjon

Innspillingsmetodikk

Hva hører plateselskapene etter

Musikksoftware

Samarbeid på tvers av kunstarter og genre

Jon Roar Bjørkvold (musikkpedagogikk)

MUSIKK SOM NÆRING RETTET NOT APPARATET RUNDT ARTISTENE/MUSIKERNE         

Agenter Reklame/marked Jus Økonomi Teknikk/Lyd/lys Produksjon Arrangører IKT Internasjonalisering

27


ProsjektplaN for Musikkregionen