“Spill Valthorn” er en nybegynnerbok som er beregnet på undervisning i kulturskoler og skolekorps, enten i grupper eller i enetimer.
Melodivalget er sentralt da det er en viktig faktor for motivasjonen. Vi har valgt å gå sakte fram slik at eleven kan utvikle god og stabil spilleteknikk og oppleve mestring. Boka inneholder for øvrig tips om blåsing, spilleteknikk, gehør, improvisasjon og om å uttrykke seg musikalsk. Har tatt med forslag til daglige øvinger bak i boka.
Samspill:
De fleste melodiene i denne boka har besifring (transponert), og kan fint brukes som samspill på konserter. Enkelte sanger er også spilt inn og de finner du på f.eks. Spotify under «Spill Valthorn 1 – Lydeksempler»
Spilldel:
Bak i boka er det en ”Spilldel” med noe mer utfordrende melodier. Her må læreren ”godkjenne” hvert nivå.
Skoledel:
Deretter følger det en skoledel med melodier knyttet til fag i skolen. Målet er at elevene kan få brukt instrumentet i skoletiden. Melodiene i denne delen har samme toneart i alle Spillbøkene slik at alle kan spille sammen.
Teori og arrangering:
Etter en kort oppsummering av teori, følger det med to sider til enkel arrangering.
Korpsdel:
Det er tatt med tre samspillstykker som vil matche de andre bøkene i serien og en kan ta med spilleboka i junior/aspirantkorpset. Arrangementene er i samme format som Debutserien på Noteservice. De er trestemte med A, B og C-stemmer. Alle bøkene har en A stemme, mens B og C stemmene er fordelt i de ulike bøkene.
Lykke til med arbeidet.
Turid Grøtting Husmoen, Magnhild Grøtting Husmoen og Elisabeth Vannebo
FORHÅNDSVISNING
Min side
Navn
Telefon
E-post
Min lærer
Telefon
E-post
Mine favorittstykker:
Mine konserter:
Mitt første instrument
FORHÅNDSVISNING
Meg og mitt instrument
Jeg har time:..............................................
CD/lyd Innhold
Lydeksempler og komp kan lastes ned eller streames fra alle steder som tilbyr dette.
F.eks. Spotify, iTunes og Tidal. Innspillingene er lagt opp som en CD og registrert som: «Spill Valthorn 1 – Lydeksempler»
Munnstykkespilling
Horn og snurrepiperier
Vikingmarsj
Brandenburger Tor
Super Trouper
Vi klatrer opp til A
Ford
Ved veien lå et hus
Hokus og pokus
Lirekassen
Birgits nye hotell
Historien om de tre små fisk
Vi er allesammen vilde
Savannevisa
All my loving
Look at me I ‘m Sandra Dee
The silly song
Country Walk (del to øvetempo)
Country Walk
Tema fra Gudfaren
Bolla Pinnsvin
Bjelleklang
Jeg er så glad hver julekveld
Twelfth street rag (øvetempo)
Twelfth street rag
Mange trær i skogen står (variasjon 2 i øvetempo)
Mange trær i skogen står
54-55
Indisk silke
Medvirkende
Voksne Herrers Orkester (VHO):
FORHÅNDSVISNING
Harald Dahlstrøm: keyboard
Steinar Krokstad: trommer
Yngve Moe: bass
Thomas Dahl: gitar
Ida Linn Nonseid: vokal
Unn Smelvær Høgelid: vokal
Turid Grøtting Husmoen: tale
Elisabeth Vannebo: tuba
Magnhild Grøtting Husmoen: valthorn
Hornsolo innspilt i Trondheim
Lydtekniker: Simen Grøtting Husmoen
Spilt inn i Grieghallen Studio
Lydtekniker: Davide Bertolini
Produsert av Davide Bertolini og Elisabeth Vannebo
FORHÅNDSVISNING
FORHÅNDSVISNING
Om instrumentet
Valthornet
Har du sett logoen til Posten? Da har du sett et valthorn! Hornet er trill rundt som en kanelbolle eller krusedull, og har en fin, rund klang.
Valthornet er et urgammelt instrument, og har sin opprinnelse i dyrehorn som ble brukt i førkristen tid. Romere og germanere lagde instrumenter av oksehorn, og i middelalderen brukte den europeiske adelen horn laget av elfenben. Hornet ble brukt for varsling, signaler og i jakt. Disse instrumentene hadde få toner, men da man begynte å lage horn av andre materialer, fant man ut at de kunne bøyes og forlenges. Dermed kunne man spille flere toner – en naturtonerekke. Hornet fortsatte å være jaktinstrument på 15-, 16- og 1700-tallet. På den tiden var instrumentet kun et krummet rør, som hornisten kunne henge over skulderen mens han satt på hesteryggen.
På 1700-tallet ble hornet tatt i bruk i orkester. I 1815 oppfant en mann som het Stöltzel ventilmek anismen, slik at hornet kunne spille enda flere toner. Etter dette ble hornet et viktig orkesterinstrument, og flere komponister begynte å bruke det i verkene sine. Navnet valthorn kommer fra det tyske navnet waldhorn, og betyr skogshorn.
Hvis man retter ut et horn, blir røret 2,8 - 3,8 meter langt. Et dobbelthorn blir over 5 meter langt. Da er det jammen bra at det er rullet sammen, slik at det blir lettere å holde i og å bære med seg. Siden hornet er så langt og tynt, må man bruke mye luft. Den luften må det være fart på, slik at den kommer helt igjennom hele røret. Mye luft er også viktig for at klangen skal bli så fin som mulig. Et valthorn kan være stemt i F eller Bb. Det betyr at C på hornet ditt ikke er det samme som C på pianoet. Dette kommer vi tilbake til i neste bok.
Valthorn er et vanlig instrument i symfoniorkester, janitsjarkorps og i andre ensembler med messinginstrumenter, treblås og strykere. Det er også et flott soloinstrument! Filmkomponister har gjerne ni eller flere valthorn i orkesteret sitt. De kan bare ikke få nok av den varme, fyldige klangen!
Bukkehorn og lur
Det fantes horn også for 2500 år siden. Det var i bronsealderen, og de kalte instrumentene for bronselurer. Senere er det noen som har kalt alle slike ”blåserør” for lur, samme hva de var laget av. Til og med bukkehornet kunne bli kalt lur. Det var enkelt å ha et samlenavn på slike rør, for de ble nyttet til samme bruk, nemlig for å skremme rovdyr eller for å sende signal mellom menneskene, eller mellom mennesker og dyr (for eksempel å lokke på kyrne).
Nå har vi bukkehorn med fingerhull, og kan spille melodier, solo eller sammen med andre, og vi vet at det er et horn fra en bukk. Vi har lurer av tre og never, med forskjellige lengder, slik at vi får forskjellige toner. Lengden på luren bestemmer hvilke toner vi får, akkurat som når vi får mange toner på samme grep på hornet.
Hva trenger du
FORHÅNDSVISNING
• Valthorn, det kuleste instrumentet.
• Munnstykke.
• Ventilolje og bøylefett.
• Notestativ.
• Blyant.
Spilleteknikk
Sitte/stå
Stå avslappet med begge beina plantet i gulvet. Senk skuldrene og løft instrumentet helt naturlig opp til munnen. Da får du lyst til å ta inn mye luft, og blåse alt inn i munnstykket og gjennom hornet.
Om å holde instrumentet
Venstre hånd
Venstre hånd holder i hornet slik at de tre midterste fingrene ligger naturlig på de tre klaffene. Det er lurt å ha håndstøtte som kan stilles riktig for din hånd, for da er det lettest å løfte.
Høyre hånd
Samle fingrene slik at hånden ligner et andehode. Før hånden inn i klokkestykket på hornet, slik at hornet hviler på området ved tommelfeste.
FORHÅNDSVISNING
Høyre hånd sett ovenfraHøyre hånd sett bakfra
Pusten
Innpust
Vær avslappet i haka samtidig med at du puster inn gjennom en åpen avslappet hals, eller tenk at du tar en god «mårragjesp».
Kjenn at overkroppen utvider seg.
Utpust
Blås en varm og rask luftstrøm ut.
Blås på hånda di og kjenn etter at det kommer varm luft.
La magen hjelpe deg på samme måte som når du hoster. Det kalles støtte.
Tenk at du lar musklene dypt inne i magen få jobbe.
3 Pusteøvelser:
ü Hold et ark mot en vegg og blås på det slik at det fester seg.
ü Hold arket foran deg og blås på det slik at det står rett ut.
ü Hold en ballong i luften med å blåse luft. Dere kan prøve å sende ballongen til hverandre med lufta.
FORHÅNDSVISNING
Leppesumming
Det er leppene sin vibrasjon som lager lyden. Lag en summetone ved å plassere lillefingeren mellom fortennene og ta en god innpust gjennom munnen. Ta ut fingeren samtidig som du blåser ut (hold munnen bestemt).
Hvis det ikke kommer lyd kan du blåse litt mer.
Det er luftstrømmen som får leppene til å vibrere.
Plassere munnstykket
Lag en summetone og plasser deretter munnstykket mykt og lett mot munnen. Hold munnstykket kun med 2 fingre.
Ta munnstykket av og på mens du summer med leppene. Hold stødig luft slik at leppene vibrerer hele tiden.
Velg den tonen som passer deg best og hold den jevn og stødig. Kjenn at det kommer varm luft ut av munnstykket:
La tonene gå opp og ned.
Tenk at du blåser lufta litt ned i munnstykket når du går opp i høyden. Andre ting som hjelper for å få lyse toner er å bruke magemuskelen, tenke større fart på lufta eller ha litt fastere lepper.
Hvor lenge kan du holde en tone? Finn frem en stoppeklokke og ta tiden.
Ansats
Vi starter tonen med tåh (ta):
Flere toner etter hverandre. Blås en lang tone og si “ta/tåh” inne i tonen.
Tåh - tåh - tåh
FORHÅNDSVISNING
Start tonen med luft og ansats. Tenk at tungen beveger seg raskt når du setter an tonen.
Spor 1
På innspillingen hører du Magnhild spille på munnstykket. Herm etter.
Firedels noter og pauser
En firedelsnote og firedelspause varer i ett taktslag.
4/4 betyr fire firedeler i takten. Du skal telle til fire i hver takt.
& 4 4 Ï Î Ï Ï Jegspiller F Ï Î Ï Î valthorn D m Ï Ï Ï Ï øverdagen G m Ï ÎÎÎ lang. F - - -& 4 4
hornklang
FORHÅNDSVISNING
Turid Grøtting Husmoen
Ï Ï Ï Ï CDCD F Ï Ï Ï Î hørpådet. D m Ï Ï Ï Ï Jegkanspille B b C Ï Ï Ï Î oppogned. F& Ï Ï Ï Ï Hørdetklinger G m Ï Ï Ï Î veldigflott, F Ï Ï Ï Ï nårjegbruker C Ï Ï Ï Î pustengodt. F
