RB-10163 Kvalifisert elveredning - deltakerhefte 7.12.20

Deltakerhefte

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Metodene som er beskrevet i denne kursmanualen skal kun benyttes av de som er deltakere på kurset Kvalifisert elveredning (KELV) eller har gått kurset tidligere da det kun er disse som kjenner metodene og risikoen ved bruk av dem. Å prøve ut metodene som er beskrevet uten å ha deltatt på kurset kan medføre alvorlig personskade, og i verst tenkelige tilfelle død.

Metoden for strandsøk er kun sikker når tauet benyttes som sikkerhet og ikke på noen måte belastes av de som søker. Søkemetoden er til fots og sikkerhetstauet skal forhindre et fall ned i elva.

Kun personer som er godkjente fagledere og sikkerhetsansvarlige for Kvalifisert elveredning kan inneha denne funksjonen ved gjennomføring av kurset.

2

Oppdatert oversikt over godkjente fagledere og sikkerhetsansvarlige for kurs i redning på elv finnes på Korsveien under Ressursgruppe vann.

Kvalifisert elveredning er utarbeidet i samarbeid med Ressursgruppe vann. Faginnholdet bygger på kurskompendiet fra 2015. Ressursgruppen er ansvarlig for faginnholdet i kursmanualen.

Tegninger: Vegard Stolpnessæter

Røde Kors Versjon 1 – desember 2016

© Denne kursmanualen eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Kvalifisert kurs i elveredning Kompetanse i kvalifisert elveredning for mannskaper i Røde Kors Hjelpekorps som skal delta i søk og redning på og ved elv.

Versjon 1 – desember 2016

3

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

4

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Innhold Orientering om kurset ....................................................................................................

1 2

3

4

5

6

7 8

Ressurser innen elveredning .............................................................................

Ressurser innen søk og redning elv ..................................................................

Sikkerhet og utstyr .............................................................................................

Kompetansekrav ...............................................................................................

Egensikkerhet i elv ............................................................................................

Personlig utstyr .................................................................................................

Om hypotermi ...................................................................................................

Elementer i og gradering av elv ..........................................................................

Risikovurdering av elv .......................................................................................

Gradering av elv ...............................................................................................

Vannets bevegelse i elv ......................................................................................

Vannets egenskaper ..........................................................................................

Om å orientere seg i og ved elv .........................................................................

Tau og knuter ......................................................................................................

Noen definisjoner ..............................................................................................

Friksjonsvarme i tau ...........................................................................................

Knuter ...............................................................................................................

Bruk av kasteline ................................................................................................

Før du kaster ....................................................................................................

Kasteteknikker og mottak ..................................................................................

Etter bruk – vedlikehold ....................................................................................

Strandsøk ............................................................................................................

Strandsøk .........................................................................................................

Forebyggende arbeid .........................................................................................

Drukning – statistikk ..........................................................................................

Bruk av flytevest ................................................................................................

Versjon 1 – desember 2016

7 9 9 11 11 11 13 15 16 16 18 19 19 19 22 22 23 23 25 25 25 26 28 28 31 31 31

5

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

6

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Orientering om kurset Hensikt Kurset skal gi mannskaper i Røde Kors Hjelpekorps som skal delta i søk og redning en innføring i søk og redning på og ved elv.

Hovedmål Etter gjennomført kurs skal du • kunne delta som mannskap under søk og redningsaksjon ved elv på en sikker måte • kunne delta som mannskap under kontaktredning (live-bait) i elv • kunne bistå vannredningsleder med å lage beredskapsplaner for denne virksomheten samt bistå i opplæring av andre i Røde Kors Hjelpekorps på dette feltet • kjenne til nødvendigheten av forebyggende arbeid på dette området og ut fra lokale forhold kunne bistå ledelsen med å gjennomføre kampanjer og andre tiltak

Målgruppe Aktive medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps som skal delta på redningsaksjoner på og ved elv.

Krav til kursdeltakerne • • •

Godkjent hjelpekorpsmedlem Gjennomført og bestått Kvalifisert søk og redning (KSOR) Være svømmedyktig i henhold til øvelse 3 (svømmeferdigheter og svømmetest)

Tidsramme Hovedtemaene er tidsmessig fordelt slik: Hovedtema

Tid

Kursåpning

25 minutter

1 – Ressurser innen elveredning

20 minutter

2 – Sikkerhet og utstyr

1 time

3 – Elementer i og gradering av elv

1 time

4 – Vannets bevegelse i elv

1 time

5 – Tau og knuter

1 time

6 – Bruk av kasteline

1 time

7 – Strandsøk

2 timer

8 – Forebyggende arbeid

15 minutter

Kursavslutning

1 time

Versjon 1 – desember 2016

7

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Praksis i elv

8

Tid

Tilpassing av utstyr

1 time

Tilvenning i elv med utstyr og vading i elv

1 time

Egenredning og redning med kasteline

1 time

Svømmeferdigheter og svømmetest

1 time

Bruk av utløser på redningsvest

1 time

Kontaktredning («Live-bait») i elv

1 time

Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter) og er minimumstid. Små pauser er inkludert og tas etter behov.

Kursmateriell / øvingsmateriell Minimumskrav til utstyr for mannskaper ved operasjoner i og ved elv: • Våt-/tørrdrakt • Flytevest, ikke oppblåsbar, med minimum 75 N oppdrift (Large) • Hjelm • Kasteline • Kniv • Fløyte Minimumskrav til lagsutstyr: • Sikringsutstyr for sikring av mannskaper tilpasset oppgaven • Samband

Litteratur •

Regelverk Røde Kors Hjelpekorps

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris For å redusere faren for smitte av Gyrodactylus salaris i fiske- og fritidssammenheng har veterinærmyndighetene utarbeidet en rekke krav og forbud som du kan lese om på deres internettsider. Informasjon om desinfeksjon og tiltak som reduserer smittefaren i vassdrag finner du på Mattilsynets nettsider.

Ressursgruppe vann anbefaler følgende for å unngå spredning av lakse-parasitt mellom ulike elver: • • •

Om mulig tørk utstyret helt mellom hver gang det benyttes i ulike elver. Dette betyr at for eksempel våtsko og våtdrakter må være tørre helt igjennom Alternativt kan en benytte Virkon S som desinfeksjonsmiddel. Lag et stort kar med Virkon S utblandet til en styrke på 1 %. Utstyret skal da ligge nedsenket i denne blandingen i 15 minutter. Så skylles utstyret med rent vann (ikke fra elv) Mattilsynet, fiskeoppsyn ved våre lakse-elver eller Ressursgruppe vann (RGV) kan gi mer informasjon om desinfisering av utstyr

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

1 •

Ressurser innen elveredning Ressurser innen søk og redning i elv

Etter gjennomført opplæring skal du • kjenne til de ulike ressurser som finnes innen søk og redning i elv

Ressurser innen søk og redning i elv Det er viktig å kjenne forskjellen på det å ha kunnskap om flatt vann og det å ha kunnskap om elv, selv om mye av utstyret kan benyttes om hverandre.

Det er krevende å bygge opp en elveredningsgruppe. Årsakene er mange, men de viktigste er: •

• • • •

Dyrt utstyr og kostbare kurs Få aksjoner, kan gjøre det tungt å motivere til trening/øvelser Krever mye trening/vedlikehold av kompetanse for at metoder i elveredning skal fungere Få personer med vilje til å satse aktivt over flere år Fysisk og psykisk krevende tjeneste

Det finnes i dag veldig få ressurser innen søk og redning i og ved elv. De ressursene som finnes i dag er:

Brannvesen Noen veldig få har litt utstyr og noe kunnskap om søk og redning i strømmende vann. Mange brannvesen har kompetanse på søk og redning på flatt vann, men dette kan ikke sammenlignes med kompetanse på elv. Elv er også mer utstyrskrevende når det gjelder søk og redning sammenlignet med flatt vann.

Norges brannskole skal gjennom det «store brannløftet» utdanne overflate- reddere i alle landets brannvesen, både innen flatt vann og elv. Effekten av dette vil bli synlig fra 2017 og fremover.

Politiet Politiet har ansvar for alle søk etter savnede personer, men kun veldig få personer i politiet har noen form for kjennskap til elv. De har ikke utstyr med seg i tjeneste som egner seg i elv.

Luftambulansen/330-skvadron Luftambulansen/330-Skvadron sin redningsmann har noe opplæring innen elv og kan medbringe personlig utrusting for arbeid i elv. Med kun èn kompetanseperson alene er det begrensninger på hva denne får utrettet. Ofte blir det derfor valgt underhengene redning fremfor svømming i elv.

Versjon 1 – desember 2016

9

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Rescue 3 Norge og Hode Over Vann (IRIA) Rescue 3 Norge og Hode Over Vann er to kommersielle selskaper som tilbyr opplæring innen søk og redning i elv. De kan også bistå med kompetanse og utstyr for søk og redning i elv. Dessverre består disse selskapene kun av 3-5 personer, og sjelden kan alle disse stille samtidig.

Raftingselskaper Ratingselskaper finnes i noen områder av landet. Disse har ofte meget god kompetanse og godt utstyr for søk og redning i elv da dette er en del av den beredskapen de har opp mot egne ulykker. En utfordring er at disse ikke er operative hele året, men følger lokale sesonger.

10 Lokale elvepadlere og elvekajakk-klubber Lokale elvepadlere og elvekajakk-klubber finnes i de fleste fylker. De har hovedtyngde i befolkningsrike områder eller i de regioner det er naturlig med kajakkpadling på elv. Disse har ofte god kunnskap om elv, men veldig varierende utstyr for redning i elv. De kan ofte gjennomføre gode søk på overflaten av elva ved å padle den.

Norske Redningshunder Norske Redningshunder har noe mannskap som er kurset og trent mye mot elv de siste årene. Mange hundeførere har god kompetanse og godt utstyr for å gjennomføre søk og redning langs elv.

Røde Kors Hjelpekorps Røde Kors elveredningsgrupper og Røde Kors vannredningsgrupper finnes det noen få av.

De fleste er under etablering og mangler trening og erfaring. Den personlige kompetansen er ofte varierende og tilpasset de lokale elvene de normalt dekker og det samme vil gjelde utstyret de disponerer.

Utviklingen med etablering av flere elveredningsgrupper og økt fokus på denne typen kompetanse, gjør at kunnskapen på elv er økende i Røde Kors Hjelpekorps.

Norsk Folkehjelp Har noe personell utdannet på overflateredning og dykking.

Forsvaret Forsvaret har noe utstyr og personell som er godt trent på elv, men disse er få og ofte ikke lett å finne frem til.

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

2 • • • •

Sikkerhet og utstyr Kompetansekrav Egensikkerhet i elv Personlig utstyr Om hypotermi

Etter gjennomført opplæring skal du • forstå behovet for kompetanse under arbeid i og ved elv • forstå behovet for høy fokus på egensikkerhet i og ved elv • ha kunnskap om det som regnes som personlig utstyr • kjenne til den økte risikoen for hypotermi ved arbeid i elv

Kompetansekrav Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps beskriver krav til kompetanse og sikkerhetsbestemmelser for utøvelse av søk og redning i og ved vann, sjø og elv, samt øvelser på dette.

Minimumskrav for å delta på slike oppdrag er: • Kvalifisert vannredning (KVANN) – for operasjoner i og ved sjø og innlandsvann • Kvalifisert elveredning (KELV) – for operasjoner ved elv og kontaktredning i elv • Videregående elveredning (VELV) – for operasjoner i elv Les mer om krav til kompetanse, utstyr og sikkerhetsbestemmelser i regelverket, kapittel 27.

Egensikkerhet i elv For redningspersonell i elv har egensikkerhet alltid høyeste prioritet uansett situasjon. Uten egnet elveredningsutstyr og spesialisert opplæring innen elveredning har en ikke noe å gjøre i elva under et søk eller en redningsaksjon.

Noen ganger vil det ikke være forsvarlig å gjennomføre søk eller redningsaksjoner på grunn av risikoen redningspersonellet utsettes for.

Faller du i vannet på et sted der du ikke er i stand til å komme deg på land igjen uten hjelp, har du blitt et nytt offer som må reddes. Dette kan unngås ved å trene forskjellige scenarioer under øvelser, og ikke minst tenke igjennom hva du gjør når du er ute på søk.

Den mest effektive formen for egensikkerhet er å bestandig tenke minst ett skritt videre fremover og kommunisere planen godt til de du har med deg på laget. Egensikkerheten gjelder ikke bare deg selv, men også hele laget ditt.

Når du beveger deg i nærheten av eller i en elv, skal du bestandig bruke personlig sikkerhetsutstyr (se «Personlig utstyr»).

Organisering og ledelse av søk eller redningsaksjoner i elv krever at en kan oppfatte hele det «store bildet» slik at en ser hele situasjonen og alle faktorer som kan påvirke den. Som leder er det viktig å ikke gå inn i enkeltoppgaver, men fokusere på hele situasjonen og alt som kan påvirke den.

Versjon 1 – desember 2016

11

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

I en elv beveger du deg i vannet med en fart avhengig av hastighet på vannet og hvor dypt du er i elva. Dette betyr at hvis noen har falt i elva, så har du et skadested som kan bevege seg. Dette gjør at vannredning i elv ofte er en dynamisk hendelse.

Kraften i elva • Vann i bevegelse har stor energi • 1 liter vann veier ca. 1 kg • En rolig elv beveger seg rundt 2-3 m/sek • En person på 175 cm har en kroppsflate på ca. 1 kvm, og får da 100 kg som presser mot seg i ca. 8,5 km/t. Å stå imot et slikt press klarer selv de sterkeste kun noen få sekunder.

12 Flytestilling Når du ligger i vannet og ikke svømmer aktivt i en retning, er det viktig at du inntar «flytestilling»: • •

Beina i overflaten, pekende nedover elva og litt fra hverandre for å holde balansen Armene ut til siden for å justere vinkel så du hele tiden har føtter nedover elva

På denne måten får du best oversikt på hva du kan treffe på nedover elva, og du kan bruke føttene til å sparke deg vekk fra ting du treffer.

Fotfelle Fotfelle er betegnelsen på hva som skjer når du er ute i strømmende vann og setter beinet (eller en annen kroppsdel) fast mellom f.eks. to steiner eller en sprekk i fjell under vann.

Kraften i elva (jfr. avsnittet over om kraften i elva) vil gjøre det svært vanskelig å holde hodet over vann. Dette vil føre til at du blir presset under og drukner.

Det er svært vanskelig å redde noen ut av fotfeller fort nok. Derfor er dette den vanligste måten å drukne på innen alle former for ferdsel i og på elv.

Vi unngår slike hendelser ved ALDRI å sette beina på bunn i strømmende vann!

Svømmeteknikker i elv Svømming i elv krever ca. 90 % teknikk og 10 % styrke. Det er avgjørende å bruke kraften i elva til sin egen fordel når man svømmer i elv.

Svømming direkte mot strømmen anses som sløsing med krefter og tid. Kunnskap om strømmen i elva er viktig for å kunne svømme mest mulig effektivt.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Man svømmer i elva med en vinkel på ca. 45 grader på strømmen (husk at strømmen ikke bestandig går rett ned i elva) med hodet oppstrøms og i den retningen du skal. Crawl er eneste svømmeteknikk som fungerer. Da vil strømmen i vannet hjelpe til å dytte deg i den retningen du skal.

God svømmeteknikk i elv må læres i praksis og øves mye på.

Personlig utstyr Utstyr og sikkerhet henger nøye sammen. Bruk av sikkerhetsutstyr når vi befinner oss i eller ved elv kan redde livet vårt om vi en dag skulle være uheldige å falle ut i elva.

Flytevest, hjelm, fløyte, kniv, kasteline og drakt regnes i dag som absolutt minimumsutstyr ved søk og redning i og ved en elv.

Husk at det er tryggere å bruke sko med myk såle fremfor sko med hard såle fordi hard såle vil ha lettere for å sette seg fast i en fotfelle.

Flytevest Flytevest gjør det lettere for oss å holde hodet over vann slik at vi får pustet og sett bedre rundt oss. Den må være godkjent for bruk i elv.

Oppblåsbare flytevester duger ikke da de mister oppdriften hvis du møter en skarp stein.

Husk at alle flytevester skal ha en oppdrift på minimum på 70N (størrelser Large).

Flytevest er en god livsforsikring!

Hjelm Hjelm er den beste måten å beskytte hodet mot skader og bidrar også til å øke din synlighet i vannet. En tettere type hjelm bidrar også til å redusere varmetap fra hodet.

Fløyte For å tilkalle oppmerksomhet under forhold med mye støy er fløyte et godt hjelpemiddel. Den skal henge fast i redningsvesten!

Raftingselskapene og mange andre har utarbeidet egne kommunikasjons-signaler ved bruk av fløyte. De vanligste signalene er: ✓ ✓ ✓ ✓

1 blås = Stopp, eller oppmerksomhet mot meg 2 blås = Oppover, eller oppmerksomhet oppstrøms 3 blås = Nedover, eller oppmerksomhet nedstrøms 3 lange blås som repeteres = Ulykke, alle ut av elva, jeg trenger hjelp.

Versjon 1 – desember 2016

13

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Kniv Kniv kan være livreddende i en situasjon der vi har satt oss fast i tau.

Kniven skal monteres på vesten for enklest tilgang ved behov. Når du bruker tau i nærheten av elv, skal du bestandig ha kniv tilgjengelig på kroppen.

En sammenleggbar sag er også et nyttig verktøy under redning i elv, særlig om det er trær og busker i veien.

14

Kasteline Kasteline er det beste og viktigste verktøyet vi har til vannredning. Kasteline kan redde liv uten at du selv må bevege deg ut i vannet, eller på noen måte risikere din egen sikkerhet.

Det finnes også kasteline med krok for å fange f.eks. tau i vannet. Denne er også nyttig om en ikke klarer å kaste kasteline over hele elva. Line med krok kan da kastes i møte.

Aktivitet i elv uten at kasteline er med, er mangel på kunnskap!

Drakt Vannet i norske elver holder 10 – 15 grader Celsius på sommeren, noe kaldere i mai og september. En person som svømmer uten drakt i flatt vann som holder 10 grader Celsius vil ikke være i live etter 1½ time. I strømmende vann vil en person kun klare å svømme i 22 – 23 minutter. Du mister evnen til å gripe tak i et tau etter ca. 15 minutter.

Drakter kan deles inn i to kategorier: Våtdrakt og tørrdrakt.

Fordelen med våtdrakt er at de tåler mer juling, er billigere enn tørrdrakter, er lettere å svømme i og er raskere å ta på.

Fordelen med tørrdrakter er at den er varmere enn våtdrakter og du holder deg tørr. Ulempen er at den er verdiløs så fort du får et hull i den. Den krever også mer vedlikehold for å holde over tid.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Om hypotermi Vann leder varme 24 ganger bedre enn luft. Det kreves 3.450 ganger mer energi for å varme opp én liter vann kontra én liter luft. Strømmende vann mangedobler denne effekten når det gjelder nedkjøling.

HUSK! Rennende kaldt vann er den mest effektive metoden for nedkjøling. Glem aldri dette!

Alle personer som blir reddet ut av elv skal behandles som om de er nedkjølte inntil det motsatte er konstatert.

15 Se «Kvalifisert førstehjelp» og «Videregående førstehjelp» om førstehjelpstiltak ved hypotermi.

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

3 •

•

Elementer i og gradering av elv Risikovurdering av elv Gradering av elv

Etter gjennomført opplæring skal du • kjenne til ulike risikoelementer i og ved elv • kjenne til metoden for gradering av elv

16

Risikovurdering av elv • • •

All aktivitet i tilknytning til vann har en risiko All risiko kan begrenses helt eller delvis ved riktig opplæring og korrekt utstyr Sikkerheten til egne mannskaper er viktigere enn alt annet!

MISSION FIRST, SAFETY ALWAYS!

Drivgods (strainer) Trær og busker kan falle helt eller delvis ned i elva. Skulle vi ikke ha nok plass til å komme gjennom, vil vi kunne bli sittende fast, noe som er livsfarlig. Husk at vannet på overflaten beveger seg med noe mindre kraft enn det som er dypere. Dette medfører risiko for at du dras ned under hindringer i elva.

Underspyling (undercut) Elva lager sin egen vei i terrenget. Våre vakre daler er formet av elver gjennom millioner av år. Noen ganger passerer elva delvis eller helt under fjell eller steiner. På lik linje med «strainere» drar vannet oss den veien kreftene er sterkest. Det å kjenne igjen underspylte steiner og fjell er meget viktig, men dette tar det noe tid å lære seg.

Lave dammer Det finnes i Norge noen få slike lave dammer, som blir kalt for druknings-maskiner innen elveredning.

Selv flere meter etter selve damkanten blir vann ført tilbake og ned igjen. Dette virker som en evig vaskemaskin for det som havner der.

Vannet går over kanten og ned, så kommer det opp og går tilbake og møter vann som kommer ned kanten. Det skapes da en vaskemaskineffekt ved at ting som havner her roterer om og om igjen.

Foss Fosser dannes når vann renner over en bratt kant og de varierer fra noen cm høye og opp til flere hundre meter.

I dag padles det i fosser på over 40 meter, men dette er ekstremsport og krever lang planlegging og ikke mist ekstremt dyktige padlere.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Stryk Stryk er betegnelsen på det området i en elv som ikke er stilleflytende, men med bølger og områder med hvitt vann.

17

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Gradering av elv Alle områder av en elv kan graderes i en skala fra 1 til 6 • Graderingen er stigende med 1 som rolig og 6 som meget farlig • Graderingen endrer seg ofte med vannmengden i elva • Graderingen er laget utfra risiko for skade ved svømming i elva

Grad 1

18

Grad 2

Grad 3

Grad 4

Grad 5

Grad 6

Flatt med minimale bølger og enkle hindringer.

Her svømmer du lett i land på egen hånd.

Liten eller ingen risiko for skader om du svømmer her.

Små bølger som bryter, ingen eller kun små hindringer.

Disse er ikke farlige å svømme gjennom.

Liten risiko for skader om du svømmer her.

Brytende bølger, og en må manøvrere vekk fra enkeltstående hindringer.

Det er sjelden skader om du må svømme her.

Lengre stryk, store bølger og større hindringer som er vanskelige å unngå. Å svømme her innebærer en viss risiko for skader.

Bare for de godt trente med riktig utstyr og kompetanse.

Lange stryk med farlige bølger, hull og valser.

Egenredning er meget vanskelig, og en svømmetur gir stor risiko for skade.

Her er grensen for hva en kan overleve selv i en kajakk med alle de riktige forberedelsene.

Svømmer du her kan resultatet være alvorlig skade eller død.

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

4 • •

Vannets bevegelse i elv Vannets egenskaper i elv Om å orientere seg i og ved elv

Etter gjennomført opplæring skal du • kjenne til hvordan vannet beveger seg i en elv, og de ulike begrepene som brukes • kunne begrepene som brukes for å orientere seg i vannet

19 Grunnleggende forståelse om hvordan vann beveger seg i en elv er viktig kunnskap for å kunne forstå hva som skjer og hvorfor. Vannets bevegelse i en elv er konstant så lenge ikke vannmengden eller vannets vei endres.

Vannets egenskaper i elv • • • •

Vann er tyngre enn luft og vil søke nedover Vann vil alltid forsøke å bli flatt Vann kan ikke komprimeres Vann veier ca. 1 kg pr liter

Om å orientere seg i og ved elv • • • •

Nedover elva er «Nedstrøms» fra punktet vi angir Oppover elva er «Oppstrøms» fra punktet vi angir Høyre side er «høyre side av elva sett nedstrøms» Venstre side er «venstre side av elva sett nedstrøms»

Strømskille Strømskille oppstår der vann i bevegelse møter vann som står stille eller har en annen bevegelse, enten i retning eller fart. Strømskille oppstår på begge sider i bakkant av en stein som stikker opp ute i elva. Hvis det stikker en klippe ut i elva, dannes et strømskille ut fra dennes ytterpunkt i elva.

Strømskille ses ofte i elva som områder med «kokende» vann og er kileformet – smalt øverst og bredere jo lengre nedover du ser før det forsvinner.

Skal en krysse et strømskille for å svømme inn bak f.eks. en stein, så er det best å krysse dette så nær toppen som mulig. Der er bredden på det «kokende» vannet smalest og slikt kokende vann er veldig tungt å svømme gjennom.

Bakevje Bakevje beskriver det rolige området som skapes på nedsiden av en hindring. Hindringen gjør at vannet må ta en omvei, slik at området som ligger i skyggen for det rennende vannet får en vesentlig roligere bevegelse enn vannet som ikke blir hindret.

Bakevja skapes på nedsiden av hindringen, i le for strømmen. Bakevja finner du da mellom strømskiller bak en stein ute i elva, eller mellom strømskille og en del av land som stikker ut i elva.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Lagdeling En elv beveger seg med forskjellig hastighet. Noen deler går raskere og andre går saktere.

Luftmotstand bremser det øverste laget, samt at elvebunnen bremser det nederste laget.

Elvekanten bremser også sidene av elva. En elv kan ha mange lag og som oftest er det størst hastighet i de øvre lagene.

Man finner større hastighet i yttersving enn i innersving av en elv. En båt med flat bunn vil drive saktere nedover en elv enn en person som ligger med kroppen i vannet. Dette resulterer i at personer som faller ut av en båt i elv som regel driver raskere enn båten nedover elva. Av samme grunn kaster vi alltid kasteline og annet redningsutstyr nedstrøms de vi skal bistå, slik at disse får lettere tak i dette.

20

Bølger, hull og valser Alt som ikke er helt rett på elvebunnen og langs sidene vil skape bevegelser eller endringer i elva. En stein på bunnen vil presse vannet opp og over eller ut og til side. Dette skaper bølger og «hull», alt avhengig av hvordan hindringen ligger i forhold til vannets hastighet og størrelsen på hindringen. Valse er en større bølge som står og ruller vannet rundt.

Hovedstrøm Hovedstrømmen er det området av elva der det går mest vann, og der er også normalt elven dypest. Hovedstrømmen er det området i elva med mest kraft.

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

21

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

5 • • •

22

Tau og knuter Noen definisjoner Friksjonsvarme i tau Knuter

Etter gjennomført opplæring skal du • knyte følgende knuter uten hjelp: Dobbel åtter, båndknute og No Knot • kjenne til svakheten som en knute skaper på tau • kjenne til risikoen med friksjonsvarme på tau • kjenne til de viktigste definisjoner og uttrykk ved tausystem

Innen industriklatring, profesjonell klatring og sportsklatring brukes det flere forskjellige begreper. De fleste av disse er like på alle fagområder, men noen kan brukes litt om hverandre. Spesielt gjelder dette når en omtaler tauklemmer og taubremser, samt den belastningen utstyret er godkjent for å tåle.

For vårt bruk har disse helt klare forskjeller: En brems kan gli på tauet om vi ønsker det, mens en klemme låser seg fast og flytter seg ikke selv om vi prøver.

Tau-/sikringsbrems

Bånd/slyngebånd

Sittesele

Karabiner

Noen definisjoner Begreper

Definisjoner

KN

Kilo Newton, angir hvor mange kilo belasting utstyret tåler.

25KN = bruddstyrke på 2.500 kg.

Bånd/slyngebånd

Bånd som har stor slitasjestyrke og uendelige bruksområder. Leveres i lengder opp til 100 meter.

Dynamisk tau

Klatretau, konstruert med en viss elastisitet for å ta opp fallenergi. Dette er det vanligste tauet blant sportsklatrere.

Statisk tau

Tau laget for tilkomstteknikk, redning og heising. Er ikke elastisk nok til å ta opp fangrykk.

Forankring Anker

Ethvert festepunkt som kobler tausystemet til fast terreng eller konstruksjon.

Innfestingspunkt

Der vi fester tauet, enten på oss selv eller et annet sted.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Noen definisjoner forts.

Begreper

Definisjoner

Kameratsjekk

Kameratsjekken er et virkemiddel for å fange opp feil før det er for sent. Det er det viktigste virkemiddelet vi har mot rutinebrudd, forstyrrelser og konsentrasjonssvikt. Går ut på å sjekke hverandres utstyr og at dette er korrekt montert.

Kameratsjekken er livsviktig!

Karabiner

Karabiner med skru- eller vrilås som hindrer den i å åpne seg utilsiktet. Vi bruker ikke karabiner uten låsing til søk og redning.

Kuhale

Tau eller båndslynge med karabiner som er festet til selen på redningsvesten og brukes til innfestning i tau mot land.

Eller kort slynge mellom innfesting klatresele og sikker forankring.

Sittesele

Klatresele som sitter rundt hofte og lår (den vanlige klatreselen).

Taubrems Sikringsbrems

Mekanisk innretning som kan bremse tauet, også under belastning. Er designet for sikringsarbeid. (STOP, ID osv.)

Tauklemme

Anretning som klemmer seg fast på tau, noen typer kan beveges en vei, og låser motsatt vei.

Friksjonsvarme i tau Tau er veldig sterkt når det brukes på rett måte. Men brukes det feil, ryker det raskt. Tauene er designet til å bevege seg over glatte flater, for eksempel karabinkroker. Når tau beveger seg over grovere overflate, oppstår det friksjon. Ved friksjon oppstår varme. Ved varme smelter tauet.

Her er noen eksempler på smeltetemperaturer: • Ca. 140 grader Celcius: Spectra, Dyneema og Polyethylene.

• Ca. 165 grader Celcius: Polypropylene.

• Ca. 250 grader Celcius: Nylon og polyester.

Ta alltid hensyn til det svakeste punkt i tauet. Ofte er det kjernen i tauet.

Tau mot tau skaper friksjon (som utvikler varme). Et tau som gnis mot et annet tau vil smelte og dermed kappes tauet raskt. Dette betyr at vi må ha friksjonsvarme i tankene når vi jobber med tau.

Kan litt våte tau redusere risikoen for friksjon?

Ja, men våte tau reduserer kun risikoen for friksjonsvarme minimalt, så dette bør en ikke ta noe hensyn til.

Knuter Alle knuter svekker tauet. Under er det oppgitt noen prosenter for hvor mye tauet holder ved bruk av de forskjellige knutene i forhold til tauets bruddstyrke. Hvor mye knuten svekker tauet, varierer fra tautype til tautype. Vi forutsetter at knutene er lagd uten at det er kryss på tauene i knuten. Jo finere knuten er, jo mer vil den tåle.

Alle knuter skal ha en resterende ende på minimum 10 x diameteren på tauet.

Versjon 1 – desember 2016

23

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Åttetallsknuten Åttetallsknuten er den vanligste knuten vi bruker. Den brukes til å feste tausett, innfestning til selen, heising av utstyr el. Åttetallsknuten holder mellom 66 % og 77 % av tauets styrke.

24

No Knot No Knot er en friksjonsknute som er veldig snill mot tauet og dras rundt treet (ankeret) 4 – 5 ganger før den avlåses med karabin.

Knuten minsker ikke bruddstyrken på tauet.

Båndknute

Kilde: DNT Fjellsport Oslo

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

6 • • •

Bruk av kasteline Før du kaster Kasteteknikker og mottak Etter bruk – vedlikehold

Etter gjennomført opplæring skal du • kjenne til metoden for bruk av kasteline

25 Kastelinen er et av de viktigste redskapene innen redning i elv og vann. Den gir deg muligheten til å nå personer i elva uten å utsette deg selv for risikoen ved å hoppe i vannet.

Før du kaster Når du skal kaste kasteline til noen, må du tenke på følgende før du kaster.

For det første må du finne et område der du står trygt.

Når kastelina blir belastet med vekten av en person, vil det bli et rykk i lina. Da er det viktig å stå stødig med et lavt tyngdepunkt for å kunne fange opp rykket uten å miste balansen.

Planlegg hvor du skal ta personen i land. Se etter store bakevjer med mulighet til å klatre i land. Pass også på hvor du drar personen som er i elva. Det er for eksempel bedre å dra personen nedstrøms for en valse i stedet for rett igjennom den. Det kan være nødvendig å flytte seg nedstrøms langs land.

Ikke lås deg i den ene posisjonen du har, men tenk fremover og ha en plan på hvor og hvordan du kan forflytte deg trygt.

Før du kaster er det viktig å få kontakt med personen i vannet. Hvis den som skal reddes med kastelina ikke vet at den kommer, kan kastet være bortkastet. Kontakt oppnås ved å blåse i fløyta, rope høyt og tydelig «KASTELINE!» eller begge deler i kombinasjon.

Kasteteknikker og mottak Det finnes flere teknikker for å kaste kasteline. Hvilken som passer deg må du finne ut ved å trene mye. Her skal vi ta for oss den vanligste teknikken – underarmskast.

Underarmskast Begynn ved å ta ut 1 – 2 meter med line fra posen. Dette er for å ha litt line til overs slik at du kan slippe ut litt slakk for å begrense rykket når den som skal reddes får tak i tauet.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Hold posen i kastearmen og linen i den andre. Sikt litt nedenfor personen i vannet (hvis personen ligger i korrekt flyteposisjon skal du sikte på tærne) og kast med underarmskast.

Vær klar til rykket som kommer når personen i vannet får tak i tauet og det strammes.

Og ikke minst TREN! TREN! TREN!

26

Mottak av line Liggestillingen når du skal ta i mot kastelinen er viktig. Ligg på rygg i flytestilling. Ta tak i linen med et enkelt grep.

Det er veldig viktig at du ikke snurrer lina rundt hånda (eller andre lemmer). Selv en runde med tau rundt hånda kan føre til at du ikke klarer å slippe lina hvis du trenger det. Dessuten er det veldig vondt.

Når du har fått tak i lina, ligger du på rygg med hodet oppstrøms og legger lina over den skuldra som er ytterst i forhold til den siden du skal i land på. Dette vil pendle deg over mot land. Vannet som presser mot hjelmen vil bli dyttet til siden og skape en luftlomme foran ansiktet ditt.

Etter bruk – vedlikehold Vedlikehold av kasteliner er ganske enkelt. Pass på at de • • •

vaskes ren for sand og møkk tørkes utenfor posen pakkes riktig når de er tørket

Kasteliner skal pakkes ved å stappe tauet inn i posen i motsatt rekkefølge som det kommer ut når du kaster den. Hold tak i posen med en hånd. Legg lina over skuldra og begynn å stappe lina inn i posen med den andre hånda.

Det er viktig at kastelinene blir pakket når de er tørket slik at de er klar for bruk med en gang de trengs, hvis ikke kaster en bort mye unødvendig tid når kastelina faktisk trengs.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

Egne notater

27

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

7

Strandsøk

Etter gjennomført opplæring skal du • kjenne til metoden for strandsøk • forstå nødvendigheten av tausikring under strandsøk

Strandsøk 28

Søk i strandsonen er en av de mest risikofylte arbeidsoppgavene hjelpekorpset i dag har som naturlige arbeidsoppgaver ved søk etter savnede.

For å gjennomføre et grundig strandsøk kreves det rett utstyr og mannskaper som kjenner til metoden for strandsøk. Trening, trening og atter trening er oppskriften for å kunne gjennomføre gode strandsøk.

Forskjellen mellom sjø, innsjø, innlandsvann og elv er ikke større enn at samme metode for strandsøk fungerer godt på alle områder. Strandsøk langs elv krever noe mer utstyr enn tilsvarende terreng mot sjø, innsjø og innlandsvann.

Om en person faller i en elv, vil den raskt kunne bli utsatt for hypotermi, i tillegg til andre mekaniske skader når en treffer f.eks. steiner i elva.

Ved søk på steder der personell kan utsettes for fare om de faller i vannet (sjø/innsjø/innlandsvann/elv), skal det i tillegg til personlig sikkerhetsutstyr benyttes sikringsutstyr for å unngå fall i vannet.

Anbefalt sikringsutstyr består av lagsett for søkelag på fem (5) personer (tau, sikringsseler, karabiner, taubrems og båndslynger).

Tre (3) personer utgjør selve søkekjeden, samt lagleder og sambands-operatør. Lagleder og sambandsoperatør skal aldri bevege seg slik i terrenget at de utsettes for risiko for å falle i vannet.

Søkekjeden skal være sammenbundet med tau. Personen som går nederst (nærmest vann) er søkeren. De to andre i søkekjeden har som oppgave å forankre tauet og sikre søker, samt sørge for at tauet til enhver tid ikke har for mye slakk. Tauet skal ikke være stramt, dette for å unngå at søker støtter seg på tauet. Disse har også som oppgave å sørge for god kommunikasjon og oppsyn med søkeren.

Kommunikasjon mellom de enkelte deltakerne i søkelaget er viktig.

Løsning for dette må avpasses til situasjonen.

Som hovedregel bør det være radiosamband mellom lagleder og søkeren.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

I situasjoner hvor det er vanskelig terreng eller mye støy, kan det også være nødvendig med radiosamband også mellom de tre i selve søkekjeden.

Selve søket gjennomføres på en slik måte at søkeren hele tiden har den trygghet og sikkerhet som denne mener er nødvendig. Laglederen er den naturlige sjefen i laget, men det er opp til hver enkelt person i søkelaget å gi beskjed om noe anses som utrygt. Alle i søkelaget har ansvar og rett til å gi beskjed om søket skal stoppes. Lagleder plikter å ta dette til følge.

29

Sikrer kan gå på line ved behov, sikret for fall

Forankring i et solid tre

To mindre trær utlignet i ett punkt

Forankring i telefonstolpe

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

Forankring i autovern

KVALIFISERT ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE

8 • •

Forebyggende arbeid Drukning – statistikk Bruk av flytevest

Etter gjennomført opplæring skal du • forstå viktigheten av opplæring før en utfører aktiviteter i elv • forstå viktigheten av å bruke flytevest

30

Drukning – statistikk Gå gjennom oppdatert statistikk over drukninger.

Denne ligger på • www.norskfolkehjelp.no/drukning • www.redningsselskapet.no/drukning Se på tallene for ditt distrikt. Husk at over 10 % av drukningene er i elv!

Bruk av flytevest Bruk av flytevest redder liv, og det er avgjørende at vi som beredskapsorganisasjon og ledende aktør innen den frivillige redningstjenesten går fremfor med gode holdninger.

Vi bruker alltid redningsvest når vi er i eller ved vann.

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016