2 Sikkerhet og utstyr

Kompetansekrav Egensikkerhet i elv Personlig utstyr Om hypotermi

Etter gjennomført opplæring skal du • forstå behovet for kompetanse under arbeid i og ved elv • forstå behovet for høy fokus på egensikkerhet i og ved elv • ha kunnskap om det som regnes som personlig utstyr • kjenne til den økte risikoen for hypotermi ved arbeid i elv

Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps beskriver krav til kompetanse og sikkerhetsbestemmelser for utøvelse av søk og redning i og ved vann, sjø og elv, samt øvelser på dette.

• Kvalifisert vannredning (KVANN) – for operasjoner i og ved sjø og innlandsvann • Kvalifisert elveredning (KELV) – for operasjoner ved elv og kontaktredning i elv • Videregående elveredning (VELV) – for operasjoner i elv

Les mer om krav til kompetanse, utstyr og sikkerhetsbestemmelser i regelverket, kapittel 27.

For redningspersonell i elv har egensikkerhet alltid høyeste prioritet uansett situasjon. Uten egnet elveredningsutstyr og spesialisert opplæring innen elveredning har en ikke noe å gjøre i elva under et søk eller en redningsaksjon.

Noen ganger vil det ikke være forsvarlig å gjennomføre søk eller redningsaksjoner på grunn av risikoen redningspersonellet utsettes for. Faller du i vannet på et sted der du ikke er i stand til å komme deg på land igjen uten hjelp, har du blitt et nytt offer som må reddes. Dette kan unngås ved å trene forskjellige scenarioer under øvelser, og ikke minst tenke igjennom hva du gjør når du er ute på søk.

Den mest effektive formen for egensikkerhet er å bestandig tenke minst ett skritt videre fremover og kommunisere planen godt til de du har med deg på laget. Egensikkerheten gjelder ikke bare deg selv, men også hele laget ditt.

Når du beveger deg i nærheten av eller i en elv, skal du bestandig bruke personlig sikkerhetsutstyr (se «Personlig utstyr»). Organisering og ledelse av søk eller redningsaksjoner i elv krever at en kan oppfatte hele det «store bildet» slik at en ser hele situasjonen og alle faktorer som kan påvirke den. Som leder er det viktig å ikke gå inn i enkeltoppgaver, men fokusere på hele situasjonen og alt som kan påvirke den.

I en elv beveger du deg i vannet med en fart avhengig av hastighet på vannet og hvor dypt du er i elva. Dette betyr at hvis noen har falt i elva, så har du et skadested som kan bevege seg. Dette gjør at vannredning i elv ofte er en dynamisk hendelse.

• Vann i bevegelse har stor energi • 1 liter vann veier ca. 1 kg • En rolig elv beveger seg rundt 2-3 m/sek • En person på 175 cm har en kroppsflate på ca. 1 kvm, og får da 100 kg som presser mot seg i ca. 8,5 km/t.

Å stå imot et slikt press klarer selv de sterkeste kun noen få sekunder.

Når du ligger i vannet og ikke svømmer aktivt i en retning, er det viktig at du inntar «flytestilling»:

Beina i overflaten, pekende nedover elva og litt fra hverandre for å holde balansen Armene ut til siden for å justere vinkel så du hele tiden har føtter nedover elva

På denne måten får du best oversikt på hva du kan treffe på nedover elva, og du kan bruke føttene til å sparke deg vekk fra ting du treffer.

Fotfelle er betegnelsen på hva som skjer når du er ute i strømmende vann og setter beinet (eller en annen kroppsdel) fast mellom f.eks. to steiner eller en sprekk i fjell under vann. Kraften i elva (jfr. avsnittet over om kraften i elva) vil gjøre det svært vanskelig å holde hodet over vann. Dette vil føre til at du blir presset under og drukner.

Det er svært vanskelig å redde noen ut av fotfeller fort nok. Derfor er dette den vanligste måten å drukne på innen alle former for ferdsel i og på elv.

Vi unngår slike hendelser ved ALDRI å sette beina på bunn i strømmende vann!

Svømming i elv krever ca. 90 % teknikk og 10 % styrke. Det er avgjørende å bruke kraften i elva til sin egen fordel når man svømmer i elv. Svømming direkte mot strømmen anses som sløsing med krefter og tid. Kunnskap om strømmen i elva er viktig for å kunne svømme mest mulig effektivt.

Man svømmer i elva med en vinkel på ca. 45 grader på strømmen (husk at strømmen ikke bestandig går rett ned i elva) med hodet oppstrøms og i den retningen du skal. Crawl er eneste svømmeteknikk som fungerer. Da vil strømmen i vannet hjelpe til å dytte deg i den retningen du skal.

God svømmeteknikk i elv må læres i praksis og øves mye på.

Utstyr og sikkerhet henger nøye sammen. Bruk av sikkerhetsutstyr når vi befinner oss i eller ved elv kan redde livet vårt om vi en dag skulle være uheldige å falle ut i elva.

Flytevest, hjelm, fløyte, kniv, kasteline og drakt regnes i dag som absolutt minimumsutstyr ved søk og redning i og ved en elv.

Husk at det er tryggere å bruke sko med myk såle fremfor sko med hard såle fordi hard såle vil ha lettere for å sette seg fast i en fotfelle.

Flytevest gjør det lettere for oss å holde hodet over vann slik at vi får pustet og sett bedre rundt oss. Den må være godkjent for bruk i elv. Oppblåsbare flytevester duger ikke da de mister oppdriften hvis du møter en skarp stein. Husk at alle flytevester skal ha en oppdrift på minimum på 70N (størrelser Large). Flytevest er en god livsforsikring!

Hjelm er den beste måten å beskytte hodet mot skader og bidrar også til å øke din synlighet i vannet. En tettere type hjelm bidrar også til å redusere varmetap fra hodet.

For å tilkalle oppmerksomhet under forhold med mye støy er fløyte et godt hjelpemiddel. Den skal henge fast i redningsvesten!

Raftingselskapene og mange andre har utarbeidet egne kommunikasjons-signaler ved bruk av fløyte. De vanligste signalene er:

1 blås = Stopp, eller oppmerksomhet mot meg 2 blås = Oppover, eller oppmerksomhet oppstrøms 3 blås = Nedover, eller oppmerksomhet nedstrøms 3 lange blås som repeteres = Ulykke, alle ut av elva, jeg trenger hjelp.

Kniv kan være livreddende i en situasjon der vi har satt oss fast i tau. Kniven skal monteres på vesten for enklest tilgang ved behov. Når du bruker tau i nærheten av elv, skal du bestandig ha kniv tilgjengelig på kroppen.

En sammenleggbar sag er også et nyttig verktøy under redning i elv, særlig om det er trær og busker i veien.

Kasteline er det beste og viktigste verktøyet vi har til vannredning. Kasteline kan redde liv uten at du selv må bevege deg ut i vannet, eller på noen måte risikere din egen sikkerhet.

Det finnes også kasteline med krok for å fange f.eks. tau i vannet. Denne er også nyttig om en ikke klarer å kaste kasteline over hele elva. Line med krok kan da kastes i møte.

Aktivitet i elv uten at kasteline er med, er mangel på kunnskap!

Vannet i norske elver holder 10 – 15 grader Celsius på sommeren, noe kaldere i mai og september. En person som svømmer uten drakt i flatt vann som holder 10 grader Celsius vil ikke være i live etter 1½ time. I strømmende vann vil en person kun klare å svømme i 22 –23 minutter. Du mister evnen til å gripe tak i et tau etter ca. 15 minutter.

Drakter kan deles inn i to kategorier: Våtdrakt og tørrdrakt. Fordelen med våtdrakt er at de tåler mer juling, er billigere enn tørrdrakter, er lettere å svømme i og er raskere å ta på.

Fordelen med tørrdrakter er at den er varmere enn våtdrakter og du holder deg tørr. Ulempen er at den er verdiløs så fort du får et hull i den. Den krever også mer vedlikehold for å holde over tid.

Vann leder varme 24 ganger bedre enn luft. Det kreves 3.450 ganger mer energi for å varme opp én liter vann kontra én liter luft. Strømmende vann mangedobler denne effekten når det gjelder nedkjøling.

Se «Kvalifisert førstehjelp» og «Videregående førstehjelp» om førstehjelpstiltak ved hypotermi.