EL-100036_Videregående sjøredning - kursmanual 7.12.20.pdf

Videregüende sjøredning Kursmanual

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Videregående sjøredning er utarbeidet i samarbeid med Ressursgruppe vannredning. Faginnholdet bygger på kursplan fra 2008 og senere oppdateringen. Ressursgruppen er ansvarlig for faginnholdet i kursmanualen.

Røde Kors Versjon 1 – november 2017

© Denne kursmanualen eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.

2 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Kurs i sjøredning på videregående nivå Kompetanse i videregående sjøredning for mannskaper i Røde Kors Hjelpekorps som skal utføre rednings- og lederoppgaver ved søk- og redningoppdrag på og ved vann

Foto: Sven Bruun

Versjon 1 – november 2017

Side | 3

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

4 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Innhold Orientering til kurs-stab ..........................................................................

7

Åpning ......................................................................................................

17

1

Innledende lagmøte .....................................................................

Lagmøte ....................................................................................

Vannberedskap og lederoppgaver .............................................

Vannleders oppgaver .................................................................

Vannberedskap...........................................................................

Søketeknikker og IAMSAR III ......................................................

Begrensende faktorer ................................................................

Søketeknikker ved bruk av båt ...................................................

Innføring i IAMSAR III ................................................................

Redningstekniske forhold ............................................................

Maritime VHF .............................................................................

Pyroteknisk utstyr .......................................................................

Brannslukking ............................................................................

Slukkemetoder ...........................................................................

Lensing ......................................................................................

Redning .....................................................................................

Søketekniske forhold ..................................................................

Meteorologiske forhold ...............................................................

Mors i sjøen ...............................................................................

Hjelpemidler ...............................................................................

Navigasjon ...................................................................................

Lanterneføring ...........................................................................

Sjømerkesystemet .....................................................................

Bruk av sjøkart ...........................................................................

Avsluttende lagmøte ....................................................................

Gjennomgang av «lagreglene» ..................................................

Tilbakemelding på egen innsats .................................................

Kursevaluering ...........................................................................

20 20 22 22 23 25 25 26 28 31 31 36 37 37 39 39 41 41 43 43 45 45 47 52 56 56 56 57

Kursavslutning ........................................................................................

58

2

3

4

5

6

7

Versjon 1 – november 2017

Side | 5

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

6 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Orientering til kurs-stab Hensikt Kurset skal gi deltakerne nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å kunne utføre rednings- og lederoppgaver ved søk- og redningsoppdrag på og ved vann.

Hovedmål Etter gjennomført kurs skal deltakerne • kunne delta i ledelse og gjennomføring av lokal redningsaksjon på og ved vann (f.eks. laglederoppgaver og enkle oppgaver i KO) • kunne delta som mannskap på redningsfartøyer/-båter • kunne legge opp beredskapsplaner for vannredning i lokalt hjelpekorps • kunne delta i opplæring av andre Røde Kors-mannskaper i vannredning.

• kjenne til viktigheten av forebyggende arbeid og være i stand til å planlegge og gjennomføre lokale kampanjer for å forebygge ulykker på og ved vann

Utsjekkskjemaet samsvarer med denne målsettingen for hele kurset

Dette innebærer bl.a. at deltakerne skal • kunne bidra til å bygge opp og vedlikeholde planverk i vannredning i eget hjelpekorps • medvirke til at det inngås samarbeid med lokale samarbeidspartnere innen vannredning • kunne vurdere vannredningsutstyret i eget hjelpekorps og utfra dette være i stand til å foreslå nyanskaffelser til eget hjelpekorps eventuelt i samarbeid med andre • kunne velge den beste søkeformen ved søk og redning på og ved vann • ha grunnleggende kunnskaper innen navigasjon og kunne navigere seg fram både dag og natt • kunne gjennomføre redning på sjø • ha kjennskap til IAMSAR og kunne jobbe utfra den

Målgruppe Aktive medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps som skal utføre rednings- og lederoppgaver ved søk og redning på og ved vann.

Krav til kursdeltakerne • • • • •

Godkjent hjelpekorpsmedlem Ha fylt 20 år Ha gjennomført båtførerprøven Ha gjennomført «Kvalifisert sjøredning» (KSJØ) eller tilsvarende Hvis deltakerne skal brukes som lagledere ved sjøredning må de ha gjennomført «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 eller tilsvarende

Versjon 1 – november 2017

Side | 7

Merk!

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Arrangør Kurset bør arrangeres på distriktsplan, områdeplan eller regionplan.

For å fordele oppgavene og unngå for stor belastning på enkeltpersoner, kan et lokalt hjelpekorps som har gode utstyrsmuligheter og operativ og kvalitetsmessig god vannredningstjeneste stå som teknisk arrangør med hensyn til utstyr, båter, klargjøring av øvelsesområde og forlegning etc.

Kurset bør legges på en slik plass at øvelsene ikke står i fare for å bli avlyst grunnet dårlig vær og at transporttid reduseres til et minimum.

Gjennomføring Kurset er på totalt 24 timer inkludert kursåpning og kursavslutning, gruppearbeid, øvelser og utstyrsutdeling.

Rydding og utstyrspakking kommer i tillegg.

Kurset er praktisk rettet. Deltakerne må derfor kle seg i forhold til dette.

«Videregående sjøredning» (VSJØ) vil i stor grad gi praktiske ferdigheter i søk og redning på og ved vann med fokus på samhandling og sikkerhet slik at deltakerne etter endt kurs kan brukes som mannskap ved sjøredning. Hvis de har gjennomført «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 eller tilsvarende, kan de også inneha lederfunksjoner ved slike søksoppdrag.

Gjennom lagaktiviteter og samhandling vil den enkelte deltaker få oppgaver som vil evalueres underveis. Den enkeltes progresjon i kurset vektlegges.

Kurset gjennomføres med faste lag på 4 – 5 personer. Her må det tas hensyn til båtstørrelse. Det anbefales ikke å ha mer enn 20 deltakere på kurset, men det bør heller ikke være mindre enn 10 deltakere, blant annet av hensyn til lagarbeid og samhandling i lagene.

Hver gruppe tildeles en veileder som har ansvaret for jevnlig å foreta analyser og gjennomganger av det som skjer og gi tilbakemelding til deltakerne.

Det er en forutsetning at gjennomgått teori repeteres og kobles sammen med de praktiske øvelsene underveis. Gjennomgangen bør foretas så nær opp til et øvelsesmoment som mulig. Det bør derfor settes av ca. 10 minutter i slutten av hver øvelse der veileder gjennomgår øvelsen med laget og drøfter erfaringer. I denne gjennomgangen skal det legges vekt på lagarbeid og sikkerhet.

Da mye av læringen foregår i grupper, er det laget gruppeoppgaver til de fleste teoritimene. Det er derfor viktig å bruke instruktører og veiledere som er fortrolig med dette.

For at den enkelte deltaker skal få størst mulig utbytte av kurset, er det viktig at alle får prøve seg på de ulike elementene i kurset og at de får tilbakemelding på innsatsen fra sin veileder, og eventuelt fra andre i staben.

Det er laget et deltakerhefte til kurset. Bruk heftet aktivt i undervisningen.

Heftet egner seg også som repetisjon av fagstoffet ved å lese gjennom heftet med visse mellomrom. Deltakerne bør oppfordres til dette.

8 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Kurset anbefales kjørt over en helg (fredag – søndag), men det kan også deles opp i kortere sekvenser hvis dette er hensiktsmessig av lokale hensyn.

Hvis «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 kjøres i forkant av kurset, må det brukes en langhelg (f.eks. torsdag – søndag).

Ledelsesmetoder og begreper fra «Lagledelse søk og redning» (LSOR) legges til grunn ved alle typer sjøredningsaksjoner Vedlagte timeplan er ment som forslag. Det kan lages egen timeplan tilpasset lokale forhold, men planen må holde seg innenfor rammeplanen for kurset både i tid og innhold.

Tidsramme Hovedtemaene er tidsmessig fordelt slik: Hovedtema – 5½ timer

Tid

1 – Innledende lagmøte

½ time

2 – Vannberedskap og vannleders oppgaver

½ time

3 – Søketeknikker og IAMSAR III

1 time

4 – Redningsteknikk

1 time

5 – Søketekniske forhold

1 time

6 – Navigasjon

1 time

7 – Avsluttende lagmøte

½ time

Gruppoeoppgaver – 3 timer

Tid

Gruppeoppgave til øvelse 2 – strand-flomålsøk

1 time

Gruppeoppgave til øvelse 5 – Navigasjon

1 time

Gruppeoppgave 6 – Sektorsøk

1 time

Øvelser – 13 timer 45 minutter

Tid

Øvelse 1 – Sjøsetting av båter

45 minutter

Øvelse 2 – Strand-/flomålsøk

2½ timer

Øvelse 3 – Fellesformasjoner

1 ½ timer

Øvelse 4 – Redningsteknisk

1 time

Øvelse 5 – Navigasjon (nattseilas)

5 timer

Øvelse 6 – Sektorsøk

3 timer

Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter) og er minimumstid.

Små pauser tas etter behov.

Versjon 1 – november 2017

Side | 9

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Kurs-stab For at kurset skal gjennomføres på en kvalitetsmessig og skikkelig måte, bør kursstaben ha følgende personell: • Kursleder • Faglig leder • Veiledere – én veileder per lag • Depotleder • Faginstruktører etter behov • Skipper – én skipper på hver leder(KO)båt (inngår også i Depot stab) • 1 – 2 under opplæring Kursleder og faglig leder kan være samme person og bør godkjennes av ledelsen på distriktsnivå.

Personer fra andre organisasjoner og bedrifter eller andre ressurspersoner med kunnskap om og kompetanse i vannredning kan brukes som instruktører og veiledere i de enkelte temaene.

Generelle krav til kurs-stab: Kursleder Kursleder er den øverste ansvarlige for gjennomføringen av kurset og skal plukke ut faglig leder og samarbeide tett med denne før, under og etter kurset.

Kursleder har ansvar for utsendelse av invitasjon med opptaksprøver, utarbeidelse av timeplan, tilse at området der kurset skal arrangeres er tilstrekkelig både inne og ute.

Det er også kursleders ansvar å sørge for at deltakerne får den informasjonen de trenger i forkant av kurset og at tilstrekkelig med undervisningsmateriell er tilgjengelig. Kursleder informerer også kursarrangør fortløpende, gjennomfører stabsmøter, minimum ett møte i forkant av kurset og ett ved slutten av hver dag samt et evalueringsmøte i etterkant.

Kursleder må sjekke at deltakerne tilfredsstiller kravene for deltakelse på kurset, bl.a. ha bestått opptaksprøven.

Kursleder skal • være godkjent hjelpekorpsmedlem • ha gjennomført kurset «Kvalifisert søk og redning» (KSOR) • ha gjennomført kurset «Kvalifisert sjøredning» (KJSØ) eller tilsvarende.

• ha gjennomført «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 eller tilsvarende Fagleder Fagleder er ansvarlig for den faglige gjennomføringen av kurset, både den praktiske og teoretiske, og skal påse at fagnivået er i henhold til kursmanualen. Fagleder skal skaffe veiledere og eventuelle faginstruktører som har nødvendig kunnskap på det de skal undervise og veilede i.

Fagleder skal også legge forholdene til rette for at de gjør en best mulig jobb.

Med tanke på rekruttering av nye instruktører og veiledere i vannredning, bør fagleder også finne én til to personer som skal være som «instruktør/veileder under opplæring» under kurset.

10 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Fagleder har sammen med instruktørene ansvar for at litteratur osv, blir utlevert under kurset, derav også tidevannstabeller og værutsikter. Fagleder planlegger øvelsene/øvelsesområdene og leder øvelsen sammen med kursleder. Fagleder er sammen med kursleder ansvarlig for evaluering under og etter kurset.

Fagleder skal • være godkjent hjelpekorpsmedlem • ha gjennomført «Kvalifisert søk og redning» (KSOR) eller tilsvarende • ha gjennomført «Kvalifisert sjøredning» (KJSØ) eller tilsvarende • ha gjennomført «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 eller tilsvarende.

• ha gjennomført «Videregående vannredning» eller tilsvarende • ha vært veileder på minimum ett kurs «Kvalifisert sjøredning» • Inneha båtførerprøven • Maritim VHF

Veileder Veileders fagkunnskaper har stor betydning for deltakernes utbytte av kurset.

Det er derfor viktig å ha veiledere med så god fagkunnskap og erfaring som mulig innen feltet vannredning og har god erfaring i å bruke «erfaringsmodellen».

Veilederen skal hele tiden evaluere og følge med deltakerne og gi kontinuerlig tilbakemeldinger på deltakernes innsats. Tilbakemeldingene skal være på en slik måte at deltakerne selv kan formidle hva som gikk bra og mindre bra og hva som eventuelt bør endres på. Få deltakerne til å begrunne sine valg («Hvorfor gjorde du dette?»). Unngå å opptre som «fasit» i faglige spørsmål, selv om dette noen ganger kan være nødvendig.

Hvis en deltaker står i fare for å «stryke» på kurset, må dette formidles til deltakeren så tidlig som mulig slik at han/hun får anledning til å endre seg.

Deltakeren skal ha mulighet til å jobbe målrettet og bli veiledet til å bestå kurset. Opptre derfor på en slik måte at det skaper motivasjon til endring.

Det skal ikke være mulig for en deltaker å stryke på kurset uten at veileder og fagleder har hatt samtaler med og fulgt opp deltakeren tett.

Under hele kurset skal veilederen har fokus på sikkerhet og sørge for at ingen på laget går på akkord med sikkerheten.

Veileder skal • være godkjent hjelpekorpsmedlem • ha gjennomført «Kvalifisert søk og redning» (KSOR) eller tilsvarende • ha gjennomført «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 eller tilsvarende.

• ha gjennomført «Kvalifisert sjøredning» (KJSØ) eller tilsvarende • ha gjennomført «Videregående sjøredning» (VSJØ) eller tilsvarende • Inneha båtførerprøven • Martim VHF

Versjon 1 – november 2017

Side | 11

NB! Viktig!

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Kursmateriell / øvingsmateriell Utstyr per deltager og veileder • Klær tilpasset forholdene • Godkjent flyteplagg • Solbriller • Hansker, lue • Gode sko Utstyr per lag • 1 egnet båt m/motor, årer og bensintank • 1 pumpe (hvis gummibåt) • 2 vannkikkerter • 1 samband • 1 kartmappe med kompass, blyant, viskelær, notatblokk, blyantspisser • 1 lykt for hvert lagmedlem • 1 kikkert • 1 kasteline • 1 GPS • 1 M711 (1:50.000) kart over aktuelt område • 1 laminert farget sjøkart (utsnitt) over aktuelt område • 1 – 2 sikringstau • 1 bunnmarkør komplett • 1 anker tilpasset båten • Diverse beholdere for å lagre bensin • Olje og bensin til båtene • 2 øvelsesbåter i forskjellig størrelse (KO) • 1 blyant per pers.

• 1 penn per pers.

• 1 viskelær • 1 sett overhead tusjer med 4 farger • 1 sort, rød og blå tusj per lag • Skriveark • Transparenter • 1 stikkpasser • 1 parallellforskyver • 1 sjøkart over aktuelt område • 1 ringperm med skilleark per pers I tillegg til denne utstyrslisten bør det være tilgjengelig 1 stk. reservemotor med tank, tennplugger og noe enkelt verktøy.

Personlig utstyr Varme og tette klær, skikkelige sko, refleksvest, redningsvest (eller annet godkjent flyteplagg) ansees som privat utstyr og bør være deltakeren sitt ansvar å få med på kurset.

12 | Side

Versjon 1 – november 2017

Om krav til sikringsutstyr, se Regelverk for Norges Røde Kors Hjelpekorps punkt 27.4.

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Litteratur • • • • •

Lagledelse Søk og redning, Røde Kors Hjelpekorps Planverk i ettersøkning, Røde Kors Hjelpekorps IMO: IAMSAR vol. III, IMO Veien til Båtførerprøven, ISBN 978820233204, siste utgave Hefter og klistremerker «Vis sjøvett» fra Sjøfartsdirektoratet, siste utgave

Evaluering Evaluering av kurset For å gjøre kursevalueringen så enkel som mulig er det laget et enkelt evalueringsskjema som kan brukes. Dette bør legges i kursmappen sammen med annet materiell. For hvert spørsmål i evalueringsskjemaet har kursdeltakerne fire valg eller etter at kurset er ferdig. Husk da å sette av tid til dette i avslutningen av kurset. Det kan krysses av for Svært godt fornøyd – Fornøyd – Verken fornøyd eller misfornøyd – Misfornøyd. I tillegg kan det skrives kommentarer til hvert av spørsmålene som stilles hvis de ønsker det.

For å gjøre framstillingen så visuell som mulig er det laget et excel-ark til evalueringsskjemaet som kan brukes ved registrering av svarene. Resultatet

fra evalueringen kan da framstilles grafisk i et diagram (se under). I excelarket er det kun de hvite feltene som skal fylles ut. Resten fylles ut automatisk.

Excel-arket ligger på USB-pennen som følger med kursmanualen.

For å lette opptellingen av resultatene fra evalueringen kan du bruke det manuelle registreringsskjemaet som «kladd» før du registrerer elektronisk i excel-arket.

Evaluering av kursdeltakerne For å få kurset godkjent og få kursbevis må kursdeltakerne oppfylle målene i de enkelte temaene samt å kunne ivareta sin egen sikkerhet og kunne samarbeide med andre.

Dette er et kurs med «Bestått» eller «Ikke bestått» i henhold til utsjekkskjemaet. Det er kursleder sammen med fagleder og veilederne som tar denne avgjørelsen om hvem som får kurset godkjent eller ikke. Veiledernes innspill vektlegges.

I evaluering av den enkelte deltaker er det viktig at kravene ikke legges altfor høyt, men at en tar utgangspunkt i at den enkelte skal kunne fungere i et lokalt korps som lagleder eller vannredningsleder, da med mangel på erfaring.

Versjon 1 – november 2017

Side | 13

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Struktur i temaene For å sikre innholdet i kurset og gjøre det oversiktlig og lettere å undervise og tilpasse lokale forhold, er kurset inndelt i temaer. Hvert tema er beskrevet med følgende punkter:

Varighet Her angis hvor lang tid som bør brukes på temaet. Pausene kommer i tillegg.

Tiden er anbefalt minimumstid. Bruker du mer tid på temaet enn det som er angitt, må du utvide tidsrammen for hele kurset. Det viktige er at du får tid til å gjennomgå alle temaene og hovedpunktene i disse. Minstetiden må overholdes!

Mål Dette punktet angir det overordnede målet for temaet og er et av delmålene i kurset. Det er her kursets røde tråd kan ses. Her vil kurslederen og instruktørene kunne vurdere om deltakerne har nådd de oppsatte målene.

Instruktørene må kjenne til målet når de skal presentere stoffet for kursdeltakerne.

Undervisningsform Formen angir hvordan undervisningen kan foregå og organiseres. Her beskrives om det er teoretisk eller praktisk undervisning, undervisning i grupper eller i plenum, ute eller inne, om deltakerne skal sitte i en halvsirkel med eller uten bord osv.

Kursinnhold Her beskrives kort innholdet i det opplegget du skal holde for kursdeltakerne.

Alle har sin måte å presentere ting på. Dette skal det selvfølgelig gis rom for.

Disse punktene forteller bare hva som skal presenteres for kursdeltakerne og i hvilken rekkefølge, men ikke hvordan. Alle punktene skal være med for å sikre kursets mål og innhold.

Informasjon Hvis dette punktet forekommer, er det fordi det er nødvendig med en bakgrunnsinformasjon til instruktøren om fagstoffet som skal presenteres. I motsetning til «Kursinnhold» skal kursdeltakerne ikke vite hva som står i dette punktet. Det er kun til opplysning for kurslederen og instruktøren. Spesielle ting som instruktøren bør være oppmerksom på, legge vekt på eller tone ned i formidlingen av fagstoffet vil stå her.

14 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Aktivitet Dette punktet gir forslag til gruppearbeid, drøftingsoppgaver, dialoger, praktiske øvingsoppgaver og andre aktiviteter samt informasjon som er nødvendig for å sette i gang aktiviteten. De foreslåtte aktivitetene har til hensikt å eksemplifisere fagstoffet og gjøre det mer levende og lettere å forstå samt engasjere kursdeltakerne. God læring forutsetter at deltakerne blir involvert og deltar aktivt i kunnskapsformidlingen. Aktiv deltakelse er den beste måten å lære på.

Mesteparten av aktivitetene i dette kurset dreier seg om praktiske øvelser i grupper ute i felt.

AudioVisuelt Her beskrives hvilke PowerPoint-lysark og annet audiovisuelt materiell som kan brukes i temaet for å visualisere fagstoffet og gjøre det mer levende, for eksempel bilder, tegninger, videosnutter, lydbilder m.m. PowerPoint-lysarkene er nummererte. Bokstaver bak tallene betyr at lysarket fylles på med mer tekst når du «blar» videre.

I venstre marg er lysarkene markert med symboler og viser når de skal brukes. Lysark med tekst, bilder og video er merket med følgende symboler:

Lysark med tekst og/eller bilde

Lysark med video

Kursmateriell Dette punktet gir opplysninger om hvilket materiell som kan brukes til det temaet det hører inn under. Instruktørene kan selvfølgelig også dele ut «eget» materiell som passer til temaet i tillegg.

Hvis materiellet deles ut i begynnelsen av undervisningen om temaet, bør kursdeltakerne få litt tid til å gjøre seg kjent med det før undervisningen starter. I motsatt fall vil de gjøre dette mens undervisningen foregår i stedet for å lytte til instruktøren.

Den enkelte instruktør er ansvarlig for at kursmateriellet til temaet han/hun skal undervise i er tilgjengelig for kursdeltakerne.

Se også generelt om kursmateriell under punktet Øvingsmateriell og Annet materiell foran.

Litteratur Her opplyses om anbefalt tilleggslitteratur til temaet og aktuelle adresser på Internett hvis noen ønsker å fordype seg mer i temaet.

Noe av litteraturen som det er henvist til er brukt som fagstoff i temaet.

Ikke alle punktene over vil forekomme i alle temaene.

Versjon 1 – november 2017

Side | 15

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Inndeling av sidene Sidene i kursmanualen er delt inn i tre deler (kolonner).

Hovedkolonnen i midten inneholder alt fagstoff og all annen tekst nevnt i orienteringen over.

Helt til venstre i dokumentet er ikonene for PowerPoint-lysarkene plassert.

Lysarkene er nummererte og plasseringen viser når i temaene de skal brukes.

Helt til høyre finner du stikkord og tips til instruktøren. Tips til instruktøren er skrevet i grå tekstbokser.

Forberedelser til kurset Et godt kurs forutsetter grundige forberedelser. Kursleder og veiledere må sette seg godt inn i kursmanualen slik at mål og innhold for de enkelte temaene er godt kjent. Videre bør alt nødvendig materiell skaffes til veie i god tid før kurset starter. Det bør også sendes ut informasjon om kurset til kursdeltakerne i god tid før kursstart slik at deltakerne kan forberede seg til kurset.

Kursmappe (forslag) I tillegg til deltakerheftet bør det lages en kursmappe til hver deltaker.

Kursmappen kan for eksempel inneholde • • • • • •

Informasjon om kurset Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne Timeplan for kurset Deltakerliste Evalueringsskjema for kurset Ev. lokale dokumenter som gjelder eget hjelpekorps

Følgende materiell kan med fordel sendes kursdeltakerne (forslag) • Velkomstskriv med opplysninger om kurssted, tidspunkt for frammøte, veibeskrivelse (om nødvendig) og telefonnummer til kursleder • Skriv om hva hver enkelt må ta med seg av personlig utstyr • Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne • Deltakerliste (slik at deltakerne kan kontakte hverandre for transport) • Deltakerhefte med oppfordring til deltakere om å sette seg inn i fagstoffet (spesielt knuter) før kursstart.

Inndeling i lag Kursdeltakerne deles inn i lag. Bland hjelpekorps, kjønn, alder og erfaring for å få mest mulig dynamikk i lagene. Det er viktig med samarbeid innad i lagene.

Veiledere må derfor være oppmerksom dersom det er sterke, fremtredene og dominerende deltagere på laget.

16 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Kursåpning Varighet 30 minutter.

Mål Etter gjennomført kursåpning skal deltakerne • forstå kursets oppbygning, rammer og mål • ha blitt presentert for hverandre og kursstab samt fått nødvendig praktisk informasjon • ha fått innsikt i hva de blir utdannet til og hva som forventes av dem etter kurset

Undervisningsform Teoriundervisning i plenum inne og er kursets innedel.

Kursinnhold • • • •

Velkommen Presentasjon av stab og deltakere Orientere om kursprogrammet og målsettingen med kurset Praktiske opplysninger

Velkommen 1

Gjør dette kort og enkelt og signaliser at Røde Kors er kjempeglad for alle som melder seg til frivillig tjeneste da det er stort behov for frivillige som er villige til å strekke ut en hjelpende hånd. Det er viktig allerede i starten å få deltakerne til å føle seg sett og verdsatt. Det er de frivillige som er den viktigste ressursen i Røde Kors.

Bruk gjerne noen «icebreakers» for å løse opp stemningen om nødvendig

Presentasjon av kursstab og kursdeltakere Presentasjon av kursstaben bør gjøres så kort som mulig. Den kan gjøres av kursleder eller ved at hver enkelt presenterer seg kort selv – hvem de er, hva de gjør i Røde Kors og hvilken oppgave de har i organisasjonen. Unngå at enkelte forteller hele sin Røde Kors-historie. Husk også å ta med de som ordner med maten og de ytre rammene. De er like viktige som de andre i kursstaben.

Kursdeltakerne presenterer seg kort – hvem der er, hvilket hjelpekorps de kommer fra, hvilken oppgave de har i Røde Kors og hvorfor de har meldt seg på dette vannredningskurset.

Versjon 1 – november 2017

Side | 17

Presentasjon av deltakerne kan gjerne gjøres i lagene.

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Orientering om programmet og målsetting med kurset Til slutt i åpningssekvensen presenteres kursprogrammet som ligger i kursmappa. Si gjerne litt kort om innholdet og arbeidsmetodene i kurset.

2ab Gjør orienteringen kort! Programmet kan gjerne trykkes opp i stort format og henges på veggen under hele kurset.

Da dette kurset gir «bestått» eller «ikke bestått» bør deltakerne få opplyst hvilke krav som stilles for å bestå kurset.

Fasiten til opptaksprøven bør også gjennomgås. Mange er nysgjerrige hav som er rett besvarelse.

Praktiske opplysninger Felles administrative opplysninger • Overnatting • Bespisning • Nødutganger, brannslokkere brannvakt etc.

• Ingen bruk av alkohol • Røyking • Medisinbruk hos deltakere • Gjennomgang av kursprogram og arbeidsmetoder kurset • Oppdatering av deltakerliste • Laginndelingen • Evalueringsskjema Lagene hver for seg – gruppesnakk • Bli bedre kjent innad i laget og med veileder • Veileder snakker litt om sine oppgaver oppimot laget

Informasjon Førsteinntrykket av kursstedet og kurspersonalet betyr mye for et vellykket kurs. Sørg derfor for å gi kursdeltakerne et så godt førsteinntrykk som mulig.

Dette innebærer blant annet at de ytre rammene rundt kurset (lokaliteter, materiell etc.) bør være tilrettelagt og på plass før kursdeltakerne ankommer.

Dette gir inntrykk av at kurset er godt planlagt, noe som gir deltakerne trygghet og en positiv følelse.

Kursåpningen gjøres av kursleder og veiledere.

Aktivitet • •

«Icebreakers» Presentasjoner av kurs-stab og deltakere

18 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 1 – 2

Kursmateriell • •

Deltakerhefte side 7 – 8 Kursperm med bl.a. kursprogram og kursevalueringsskjema

Versjon 1 – november 2017

Side | 19

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

1

Innledende lagmøte

Varighet 30 minutter.

Mål Etter gjennomført lagmøte skal deltakerne • ha blitt kjent med hverandre og gruppens veileder • ha fått avklart forventninger i laget • ha laget regler for arbeid og samarbeid i gruppa

Undervisningsform Uformell gruppesamtale i hvert mellom deltakerne og veilederen i laget.

Bruk lenger tid enn angitt om nødvendig.

Kursinnhold •

Lagmøte

Lagmøte Lagmøte gjøres så uformelt som mulig som en samtale/dialog mellom deltakerne gruppeveileder. Sør for at alle i gruppen deltar i samtalen og at ingen dominerer.

Utarbeidelse av «lagregler» kan gjøres på følgende måte: • Hver deltaker skriver ned (hver for seg) tre ting han/hun vil oppnå og tre ting han/hun vil unngå under kurset. Bruk ca. tre minutter på dette.

• Deretter skal laget i fellesskap bli enig om hvilke tre ting laget vil oppnå og tre ting laget vil unngå som skal være felles for hele laget • Dette skrives ned på et stort ark og festes synlig på lagets plass i plenum • Under kurset skal lagmedlemmene sette et kryss hver gang laget kommer utfor et slikt punkt.

Disse «lagreglene» skal gjennomgås ved slutten av kurset.

Aktivitet • •

Gruppesamtale mellom deltakere og veileder Gruppeoppgave: Lag tre «lagregler»!

20 | Side

Versjon 1 – november 2017

Se tema 8: Avsluttende lagmøte.

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Kursmateriell • • •

Deltakerhefte side 9 Flipoverark og tusjer Skrivesaker

Versjon 1 – november 2017

Side | 21

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

2

Vannberedskap og lederoppgaver

Varighet 30 minutter.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • ha forståelse for hva som er nødvendig og fornuftig beredskap, både generelt og ut fra lokale forhold

Undervisningsform Teoriundervisning i plenum inne

Kursinnhold • •

Vannredningsleders oppgaver Vannberedskap

Vannredningsleders oppgaver Start undervisningen med gruppeoppgave 1 om vannredningsleders viktigste oppgaver.

3a Etter felles gjennomgang av gruppeoppgavene i plenum går instruktøren gjennom noen oppgaver en vannredningsleder har i det daglige og under aksjon, gjerne med henvisning til punktene gruppene har kommet fram til.

Deretter trekkes det fram generelle elementer om vannberedskap, bl.a. utarbeidelse av beredskapsplaner og kontroll og vedlike av materiell og kompetanse.

Temaet avsluttes med gruppeoppgave 2 om beredskap.

22 | Side

Versjon 1 – november 2017

Gruppeoppgave 1

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Oppgaver i det daglige Av oppgaver en vannredningsleder har i det daglige bør følgende nevnes: 3b

Personell • Sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig nok mannskaper som har nødvendig kompetanse i kvalifisert vannredning • Legge til rette for at kompetansen hos mannskapene kan vedlikeholdes ved f.eks. øvelser • Ha oppdaterte lister over mannskaper med kompetanse i kvalifisert vannredning • Kjenne til mannskapenes «egnethet», psykisk og fysisk Materiell • Ha liste over operativt materiell i vannredning og oversikt over hvor dette finnes • Vedlikeholde og oppdatere materiellet slik at det til enhver tid er operativt

3c

Oppgaver under aksjon Under aksjon har vannredningsleder bl.a. følgende oppgaver: • Ansvar for klargjøring av utstyr - Båt - Utstyr for strandsøk, eventuelt utstyr for søk • Oppgaver i og i forhold til KO - Være med å utarbeide søksplan - Påse at søket er hensiktsmessig og gjennomførbart - Påse at sikkerheten blir ivaretatt - Påse at mannskapenes kompetanse er tilstrekkelig - Være rådgiver

Oppgavene kan variere i ulike korps og distrikt etter organisering og størrelse, men kompetansen til å utføre nevnte oppgaver skal være den samme.

Vannberedskap

4

Beredskapsplaner • Utarbeide planer for hjelpekorpsets område (lokale planer): - Ferdige søketeiger (sektorer) - Oppdaterte kjentmannslister - Liste med oversikt over aktuelle ressurser som finnes lokalt - Liste med oversikt over aktuelle ressurser som finnes i nabokorps - Sikkerhetsplaner • Beredskapen baseres på behov - Behovsanalyse er et viktig element i forhold til HRS, LRS, Helseforetak, kommune - Hva finnes i lokalmiljøet?

- Hvem vet om oss?

- Dekker vi det vi skal?

• Vedlikehold av ressurser - Materiellet er oppdatert til enhver tid - Vedlikehold av kompetanse hos mannskapene - Rekruttering av nye mannskaper til vannredning - Vedlikeholde kompetansen hos mannskaper og hjelpekorps som er i «dvale» (uten aktivitet), f.eks. med jevnlige øvelser

Versjon 1 – november 2017

Side | 23

Gruppeoppgave 2

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Informasjon Instruktør skal ha kompetanse «Videregående sjø» (VSJØ) eller tilsvarende.

Veileder deltar i undervisningen.

Aktivitet •

Gruppeoppgave 1 – vannredeningsleders oppgave ✓ Hver deltaker i gruppa skriver ned fem punkter som er viktig for en vannredningsleder Tid: 4 minutter ✓ Gruppen diskuterer punktene og blir i fellesskap enige om de fem viktigste oppgavene for en vannredningsleder Tid: Fem minutter ✓ Punktene skrives på stort akt og henges på veggen ✓ Gruppene presenterer sine fem punkter i plenum hvor alle deltakerne kan kommentere og komme med tilbakemeldinger

•

Gruppeoppgave 2 – beredskap Ta utgangspunkt i at dere skal starte et nytt hjelpekorps i Lillevik Hva vil dere satse på av beredskap i vannredningssammenheng? ✓ Utstyr ✓ Kompetanse ✓ Framgangsmåte for å avgjøre beredskapsnivå Tid: 15 minutter.

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 3 – 4

Kursmateriell •

Deltakerhefte side 10 – 11

24 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

3

Søketeknikker & IAMSAR III

Varighet 1 time. (omlag 35 minutter undervisning, 15 minutter gruppearbeid og 10 minutter etterarbeid)

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • kjenne til ulike søksmetoder • kunne sette opp søk og avgjøre til hvilken tid vi bruker de forskjellige søketeknikkene • kunne forklare hva IAMSAR III er og hva den brukes til • vite hvordan man kan dokumentere observasjoner, funn og søket som er blitt gjort ved hjelp av GPS

Undervisningsform Undervisning i plenum, deretter gruppearbeid og etterfølgende etterarbeid og oppsummering.

Kursinnhold • • •

Begrensede faktorer Søketeknikker ved bruk av båt Innføring i IMSAR III

Begrensede faktorer Av begrensede faktorer kan følgende nevnes: 5

• • • • • • •

Sikt - Tåke, regn vind/sjø Refleksjoner - Sol, overskyet, lykt Bølgehøyde Sikt i sjø - Alger, forurensing Bunnforhold Motivasjon og konsentrasjon Plass i båt

Versjon 1 – november 2017

Side | 25

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Søketeknikker ved bruk av båt Ved valg av søkemetoder må det i planleggingen tas hensyn til følgende faktorer: 6 • • • • • • • •

Dybde Bunnforhold Vær- og strømforhold Sikt og behov for overlapping Posisjon for objekt Tid til disposisjon Personellets erfaring Hvor mye personell og materiell en har til disposisjon

Med de begrensninger faktorene gir kan vi velge mellom de mest anvendte søksmetodene som beskrives under.

7

Generelt om søketeknikker • Hovedregel er å søke mot strømmen • Søk ca. 35 – 45 minutter, deretter pause (hvil øynene) • Ha alltid bunnmarkør klar • Merk av funn i kart og GPS • Lag en plan for hvordan området skal avsøkes

Områdesøk

8

9

Områder i et sektorsøk • Kartet deles inn i områder - primære områder - sekundære områder - utvidelsesområder • Områdene må være lett å skille ut i felten • Flere små områder er mere motiverende å søke i enn få store • Hjelpekorpsene kan gjerne ha ferdigdefinerte sektorer • Lagleder bestemmer søksmetode i området

MOB-søk Mobsøk er et typisk søk etter tips fra publikum og «mann over bord». Søket utføres med båt og det søkes i vannoverflaten.

Søket krever plass og konsentrasjon, men fordelen er at en kjapt overblikk over et begrenset område.

Eksempel på mobsøk

Parallellsøk Vi har flere former for parallellsøk. En av formene er også kalt linjesøk, men på grunn av likheten vil det her bli omtalt som parallellsøk.

I IAMSAR III avviker teknikken fra metoden vi er kjent med på land.

26 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Egenskaper ved parallellsøk: • En slags manngard for søk på sjøen • Avstanden tilpasses vær og sikt • Krever erfaren båtfører • Magneteffekt mellom båter (?)

• Rettes inn etter fløybåt • Faste siktepunkter på land eller kompasskurser • Fordel: Dekker store områder kjapt

10ab

Eksempel på parallellsøk

Paralellsøk med «mangard-metoden»

Metoden som er beskrevet i IAMSAR III er en annen type. Den benyttes av våre større fartøyer. Her er det en fordel med elektronisk navigasjonsutstyr.

Med småbåter/åpne båter benytter vi denne metoden. Da blir den enklere.

11

12

Diagonalsøk Diagonalsøk er i prinsippet som parallellsøk, men båtene er plassert i diagonalen.

Søket har høyere hastighet enn parallellsøk og kan brukes til forflytning, men krever fint vær og trente mannskaper.

Fordelen med søker er overlapping av synsfelt.

Diagonalsøk kan gjerne brukes til søk langs land.

Utvidet kvandrant-søk Dette søket benyttes til å søke i overflaten innenfor en sektor. Det er en søketeknikk i IAMSAR som dekker gode områder. Det krever elektronisk navigasjonsutstyr. Hvis utstyret har en SAR-modul så kan en få tegnet inn søketeigen automatisk.

Eksempel på diagonalsøk

Eksempel påutvidet kvadrantsøk

Versjon 1 – november 2017

Side | 27

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

13

Flomålsøk Flomålsøk er mye brukt og gjøres ofte sammen med et strandsøklag, men det krever stor konsentrasjon.

Ved flomålsøk deler lagmedlemmene opp flomålet i synsfelt. Ved bruk av vannkikkert bør den begrenses til helt spesielt interessante områder.

Fordelen med flomålsøk er at søket er detaljert.

Husk å søke holmer, blåser, garn etc.

Tegning: Vegard Stolpnessæter

14

Plassering av folk: 1. Båtfører (lagleder) 2. Båt i brytningslinje, utkikk, grunner, samband 3. Brytningslinje 4. Øvre del av flomål Beveg blikket, sitt behagelig og fast og ta gjerne med ullteppe

1

2

3

4

Innføring i IAMSAR III 15

IAMSAR (International Aeronautical and Maritime Search And Rescue Manual) er en internasjonal plan for redning til sjøs og skal finnes på alle skip.

Perm 3 (IMSAR III) er for mobile enheter og inneholder redningsplaner, søksmetoder, signalgiving og OSC. All redning til sjøs blir utført etter disse retningslinjer og veiledninger.

Alle hjelpekorps som driver bør/skal ha denne permen.

med

vannredning

Formål Hovedformålet med de tre bindene Internasjonal luft og sjø SAR-manual er å veilede ulike land i å tilfredsstille deres SAR-behov, og forpliktelsene de aksepterte under the Convention on International Civil Aviation og the International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS).

28 | Side

Versjon 1 – november 2017

Gruppeoppgave 5

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

IAMSAR III – del 1 Del 1 tar for seg hensikten og den nasjonale og regionale SAR-systemorganisasjonen • SAR-koordinator (SC) – Nasjonalt nivå  i praksis HRS • Search and rescue Mission Coordinator (SMC) – Vakthavende redningsleder ved HRS i Norge – Har overordnet ansvar for redningsinnsatsen • On Scene Coordinator (OSC) – Utnevnes av HRS hvis nødvendig – I praksis første båt på stedet til SMC evt. utnevner en annen – Koordinere alle SAR-ressurser på ulykkesstedet og all SAR innsats – Rapportere jevnlig til SMC/HRS – Kystvakt/redningsskøyte blir ofte utnevnt til OSC – Kan sammenlignes med innsatsleder på land IAMSAR III – del 2 Del 2 tar for seg det å yte assistanse • Metoder for å melde om nød – Kyststasjon, DSC/INMARSAT • Handle umiddelbart – Hvilke umiddelbare handlinger som skal foretas av skip som mottar nødmelding • Forberedelse om bord – Klargjort utstyr, anbefalt utstyr • Assistanse fra luftfartøy • Søksplanlegging – Søksplaner, søksmønstre, radiokommunikasjon, visuell kommunikasjon • Signalgiving – Person, flagg, lys, røk, fly • Redningsplanlegging – Planer, iverksette, koordinering, kommunikasjon, rapporter • Assistanse av SAR-luftfartøy • Helikopter redning • Redning av maritime ressurser – Behandling av overlevne, mors • Opplæring IAMSAR III – del 3 Del 3 omhandler On Scene Coordination (OSC) • Utnevnelse av OSC • OSC-oppgaver • Kommunikasjon • Søksområde – Beregning av søksradius og valg av søksmønster (søketeknikk) – Søksmønstre for både skip og fly er beskrevet – Signalgiving

Versjon 1 – november 2017

Side | 29

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

IAMSAR III – del 4 Del 4 tar for seg nødstilfeller om bord • MAYDAY • PANPAN • SECURITE • Måter å varsle på – Radio, EPIRB, ELT • MEDICO – Haukeland universitetssykehus i Norge • Mann over bord IAMSAR – vedlegg A: Regulation v/33 International (Convention for SOLAS) B: Search Action Message C: Factors Affecting Observer (Effectiveness) D: Standard format for SITREP E: SAR Briefing and debriefing form

Informasjon Instruktør er veileder

Aktivitet •

Gruppeoppgave 3 – søk etter savnet etter båttur ✓ Tre personer er savnet etter en båttur Lag en søksplan for to båtlag med primær- og sekundærområde Ta hensyn til naturlige utvidelsesområder Kjør med en bestemt strøm og reelle (dagens) værforhold ✓ Besvarelsene gjennomgås lagvis i plenum etterpå Tid: 15 – 20 minutter på selve oppgaven og ca. tre (3) minutter per lag til gjennomgang etterpå.

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 5 – 15

Kursmateriell • •

Deltakerhefte side 12 – 16 Kart (se vedlegg)

Litteratur •

IAMSAR III

30 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

4

Redningstekniske forhold

Varighet 1 time.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne kjenne til de mest brukte redningstekniske hjelpemidlene og kunne bruke dem • ha kjennskap til og kunne utføre redningsoperasjoner

Undervisningsform Undervisning i plenum.

Kursinnhold • • • • •

Maritim VHF Pyroteknisk utstyr Brannslukking Lensing Redning

Maritim VHF 16

Maritim VHF er et internasjonalt system for kortdistansekommunikasjon for skipsfarten på VHF-båndet.

•

Krever sertifikat på opertør og konsesjon på stasjonen

• • • • •

Kanal 16 er nød- og kallekanal  lytteplikt Unntatt nød er max samtalelengde 1 minutt Samtale foregår i arbeidskanaler Kanal 6, 8, 9 og 10 for skip til skip er kommunikasjon Kanal 12 er havnekanal

Ikke gå i dybden på dette, men gi kun en enkel innføring.

Dette er ikke et VHF-kurs!

Kilde: www.tu.no

I Norge styres dette systemet av Telenor Maritim Radio.

Versjon 1 – november 2017

Side | 31

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Kystradiostasjonene lytter på fjernstyrte basestasjoner som er utplasserte langs kysten, langs kanaler og vannveier i innlandet og på øyer og oljeinstallasjoner til havs. På grunn av rekkevidde på et mindre antall nautiske mil er kystradiostasjonene vanligvis ikke tilgjengelige med dette systemet på åpent hav. Det er ofte nyttig å kontakte andre skip i nærheten over maritim VHF også på åpent hav. Til dette har radioene vanligvis mulighet for å sende med redusert effekt.

17a

17b

Regelverk • Alle skipsradiostasjoner skal ha konsesjon • Radioutstyret skal være typegodkjent • Nødkall og nødmeldinger har 1. prioritet • Det finnes 55 internasjonale VH-kanaler Kanal 16 – nødkanalen Maritim VHF kanal 16 (156,800 MHz) er den internasjonale nød- og kallekanalen. Det er en simplex kanal der trafikken går på én frekvens.

Det er basestasjon for kanal 16 på de fleste basene for kystradiostasjonene.

Ved en nødsituasjon blir trafikken oftest styrt av radiooperatøren ved kystradiostasjonen og det kan settes opp direkte forbindelse til Hovedredningssentralen. Kanalen gir god mulighet for forbindelse mellom alle båter i nærheten av en nødsituasjon, redningsskøyte og andre instanser.

All sending, unntatt nød, skal ikke overstige ett minutt.

Alle båter med VHF har lyttevakt på kanal 16.

17c

Prosedyre for oppkall 1) Navnet på kalte stasjon gjentas tre (3) ganger.

2) «Dette er …»

3) Navnet på kallende stasjon gjentas tre (3) ganger 4) Kanalnummer Eksempel: «Hyme, Hyme Hyme. Dette er Anita, Anita Anita, kanal 16» All videre trafikk skal foregå på avtalt kanal!

VHF-kanaler Vi har to typer kanaler – Simplex og Duplex

17d

Simplex er en informasjonskanal som sender informasjon bare i én retning.

Eksempler på dette er kringkasting av radio og TV, trådløse mikrofoner etc.

Duplex sender informasjon i begge retninger. Det er egentlig to simplexkanaler som opererer i motsatte retninger samtidig. Telefon er et eksempel på et slikt system. Begge parter kan snakke med og høre hverandre samtidig.

Dublex bruker derfor to radiofrekvenser.

32 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Noen kanaler • Kanal 6, 8, 9 og 10 brukes primært til skipkommunikasjon • Kanal 12 er havnekanal • Kanal 13 er loskanal • L2 er lystbåtkanal 2 og brukes til kallekanal

18a

18b

Se kanalplan!

Type trafikk Vi har tre typer trafikkmeldinger i maritim VHF • Nødmeldinger • Hastemeldinger • Tryggingsmeldinger

Nødsignal Vi deler et nødsignal i to deler: 1) Nødkalling 2) Nødmelding

Nødkalling Nødkalling består av 1) Nødsignalet MAYDAY gjentas tre ganger 2) «Dette er …»

3) Kallesignal eller anen ID gjentas tre ganger Nødsignalet er MAYDAY («meidei»).

Det brukes når skip og mannskap er i overhengende fare og trenger øyeblikkelig hjelp Eksempel: «MAYDAY, MAYDAY, MAYDAY, Dette er Anita, Anita, Anita.

Kallesignal LA 458»

19a

Nødmelding Nødmelding består av 1) Nødsignalet MAYDAY 2) «Dette er …»

3) Navn én gang og kallesignal én gang 4) Skipets posisjon én gang 5) Hva slags nød én gang 6) Type assistanse som trengs én gang 7) POB (personer om bord) én gang 8) Eventuelt andre opplysninger én gang (f.eks. vær, sikt etc.)

Eksempel: «MAYDAY! Dette er Anita LA 458, posisjon 5 mil vest av Geityngen fyr. Vi har brann i maskinrommet som sprer seg raskt. Trenger assistanse av skip med slukkeutstyr. Vi er fem personer om bord. Det er mye sjø i området».

Versjon 1 – november 2017

Side | 33

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Kvittering av nødmelding Kystradiostasjon og skip i nærheten kvitterer umiddelbart mottakelse av meldingen. Følgende skal være med: 19b • • • •

Navn Posisjon Fart og ETA Rettvisende peiling

Er man i tvil om man er i nærheten, skal man vente med å kvittere slik at skip som er nærmere kan kvittere først.

Eksempel: «MAYDAY Anita, Anita, Anita! Dette er Hyme, Hyme, Hyme. Mottatt MAYDAY».

Alle som kvitterer på en nødmelding skal så snart som mulig sende følgende opplysninger til skipet i nød: • • • •

Navn Posisjon Fart og ETA Rettvisende peiling

Nødtrafikken All trafikk etter oppkall innledes med MAYDAY én gang.

20a

20b

Andre brukte uttrykk: • SEELONCE MAYDAY / DISTRESS = radiotaushet • PRUDONCE (PRYDANS) = begrenset trafikk tillates • SEELONCE FEENEE (SILANS FINI) = nødtrafikk opphevet

Hastemelding Hastemelding brukes hvis man har meldinger det haster med, som f.eks. angår sikerheten til skipet, eller en persons sikkerhet.

Hastersignalet er PANPAN tre ganger foran kallingen.

Eksempel: «PANPAN PANPAN PANPAN. Mann over bord, grunnstøting, blackout..» osv.

Tryggingsmeldinger Tryggingstrafikk er meldinger som gjelder trygging av navigeringen eller viktig værvarsel. Tryggingssignalet er SECURITE (sekurité) 20c Eksempel.

«SECURITE. Flytende gjenstander i sjøen, slukket fyrlykt, fartøy i slep..» osv.

34 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

21

DSC DSC er forkortelse for Digital Selective Calling) og er en digital form for oppkall. All trafikk foregår på kanal 70.

Radioen er programmert med navn og MMSInummer. Enkelte er koblet opp mot GPS og sender posisjon.

Ved å trykke på DISTRESS-knapp, sendes det ut en nødmelding. Deretter må en foreta nødkalling og nødmelding på kanal 16.

En mottatt DSC nødmelding skal ALDRIG kvitteres!!!

22

EPIRB EPIRB står for Emergency Positioning Indicating Radio Bacon) og er en nødpeilesender som blir aktivert i en nødsituasjon.

Senderen finnes i fire typer.

EPIRB-en brukes til å peile inn de som er i nød ved bruk av satelitter og peiling fra fly og helikopter. Noen er utstyrt med GPS som også sender ut posisjon

Kilde: www.shiptron.com

23

SART SART – en forkortelse for Search And Rescue Transponder – er en radar- transponder som brukes for å lokalisere redningsflåter etc.

Når den aktiveres vil den sende ut signaler som oppfattes av en 3 cm (X-band) radar, og vil angi ved «blips» på skjermen hvor flåten befinner seg.

Versjon 1 – november 2017

Side | 35

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

1 – 5 nm

1 nm

5 nm

Pyroteknisk utstyr Pyroteknisk utstyr brukes for å påkalle oppmerksomhet i nødstilfeller.

24a

All bruk av slikt utstyr uten at det er NØD er straffbart!

Hvis du observerer nødraket eller håndbluss, meld ifra til kystradiostasjon eller HRS og angi din posisjon og peiling mot observasjon

24b

Nødraketter Nødrakketter har relativt lang rekkevidde. De skal brenne i minimum tre minutter.

Ubrukte nødraketter skal skiftes når de er utgått på dato.

Det benyttes også signalpenner.

Nødbluss Nødbluss har kort rekkevidde enn nødraketter. De kan bli veldig varm å holde.

Ubrukte nødbluss skal skiftes ut når de er utgått på dato.

Kilde: baatsans.no

24c

Røyksignal Røyksignal har kort rekkevidde. De brukes når man ser helikopteret ankomme.

Ubrukte røyksignal skal skiftes ut når de er utgått på dato.

Kilde: komet-marine.com

36 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Brannslukking Brannteori Tre ting trengs for at det skal bli brann: 25

26

✓ Brennbart materiale ✓ Varme ✓ Oksygen

Slukking av brann Angrip alltid en brann med vinden i ryggen.

Ved brann i båt bør en få røyken bort fra personene i båten.

Jo tidligere slukkingen starter, jo mindre tak får brannen.

Fjern brennbare omgivelser som f.eks. andre båter etc.

Kilde: redningsselskapet.no

En del av beredskapen vår er brannorientert. Det er derfor viktig å kjenne til ulike typer slukkeutstyr og hvordan de brukes.

Det er opprinnelig brannvesenet som er ansvarlig for brannrelaterte oppdrag.

Noen hjelpekorps er en del av brannvestent sin beredskap som støtteaktør.

Det kan være lurt å ha kontakt med lokalt brannvesen, sette seg inn i dere rutiner og gjøre seg kjent med utstyret de bruker. Brannvesenet har god kompetanse på brannslukking og deres kompetanse kan være til god nytte for hjelpekorpset.

Slukkemetoder

27 

Pulverapparater Pulver kan brukes på de fleste typer branner. Det finnes stort sett i tre typer og i forskjellige størrelser:

Ikke gå for detaljert gjennom de ulike slukkemetodene!

A = Treverk B = Væsker C = Gasser (før E) Pulver egner seg også for elektriske branner.

Ulempen er at det medfører en god del etterarbeid.

Versjon 1 – november 2017

Side | 37

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

CO2 CO2 kan brukes på de fleste typer branner, også for sluking av elektriske branner. Det slukker flammen ved å fordrive oksygen. CO2 fungerer dårlig i friluft. I lukkede rom er det kvelningsfare

Skum Skum kan brukes på de fleste typer branner. Det er meget egnet til slukking av veskebrann. Skummet spyles bort etterpå.

Vann, vanntåke og brannpumpe (saltvann) Brannslukking med vann er mest tilgjengelig. Det kan også fåes som handslukkere. Redningsbåter bør ha brannpumpe.

Brann i elektriske anlegg bør helst ikke slukkes med vann, men hvis en ikke har noe annet å slukke med så kan en slukke brannen med ferskvann i anlegg opptil 1000 volt. Brukes saltvann vil det medføre en liten reaksjon.

Strålerør Strålerøret kan stenge og åpne vannet. Det avgir konsentrert stråle eller spray. På gamle typer er det kun stråle.

Spray benyttes for å beskytte seg selv

Ulike slukkeutstyr har forskjellige egenskaper. Det anbefales at vi har skum eller vanntåke, på større fartøyer også brannpumpe.

38 | Side

Versjon 1 – november 2017

Hovedregel: Ikke bruk vann!

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Lensing Få oversikt over lekasjen og tett hullet (hullene) vannet kommer fra.

De aller fleste brannpumper kan brukes som lenspumper, men fastmonterte pumper (fastmonterte på våre båter) kan som oftest ikke det.

28

Tegning: Vegard Stolpnessæter

Redning Redning i denne sammenheng kan være alt fra sleping til pick up fra helikopter.

29

Sleping Sleping av båter er ofte et servicetilbud.

Slepingen bør gjøres med egnet båt og folk som kjenner båten.

Ved sleping må du alltid ha god visuell kontakt. Kniv, øks eller lignende skal være i beredskap.

Husk å redusere farten!

NB! Poengter farene ved slep!

Den vi sleper kan komme lavere i vannet.

Hvis den vi sleper synker, må slepet kappes, ellers synker vi også!

Slepetrosse kan ryke og skade mannskaper eller fartøy når sleperen kommer sprettende tilbake. Det anbefales derfor å feste noe på sleperen som tar av spenningen om den skulle ryke, for eksempel en blåse på halvveien.

Typer slep: • Hanefot • Enkel line • Med/uten utløserkrok

Drivanker Hensikten med drivanker er å redusere avdrift og rette båten opp imot vind.

Når du har lagt båten med baugen mot vinden, kan du sette et drivanker for å redusere avdriften. Det består av en paraplyformet eller traktformet sekk som er festet til en slepeline og utstyrt med en bøye som gir den nødvendige oppdrift. Du kan også lage deg et provisorisk drivanker – for eksempel av noen sammenknyttede fendere.

Versjon 1 – november 2017

Side | 39

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Mange tyr til pøsen – hvis den er av sink. En plastbøtte anbefales ikke da hanken mest sannsynlig vil ryke i sjøen.

Drivankeret settes alltid på lo side. Gi ut så mye tau at det svarer til lengden av en bølge.

30

31

Helikopter pick-up Ved helikopter pick-up må du aldri ta i styrewiren før den har nådd vannet fordi den bærer med seg statisk elektrisitet.

Mange hjelpekorps er aldri ute for denne type redning og har ikke denne opplæringen.

Dette må derfor forklares hvorfor.

Lytt til redningsmann om bl.a. ✓ Framgangsmåte ✓ Rekkefølge Kilde: uscgnews.com

Informasjon Instruktør må være erfaren!

Demonstrasjon av teknikker for å ta opp person(er) fra sjø i båt vises i forbindelse med fellesinformasjon om øvelsen.

En del av dette blir trenet i øvelsene i kurset.

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 16 – 31

Kursmateriell •

Deltakerhefte side 17 – 26

Litteratur • • •

IAMSAR III MAYDAY – praktisk bruk av VHF, Telenor Kystradio Veien til båtførerprøven

40 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

5

Søketekniske forhold

Varighet 1 time.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • kunne utføre, være med å planlegge søk og vite hvilke forhold som legges til grunn for de beslutninger som tas i KO • kunne være med å hjelpe til i KO under vannredningsaksjoner

Undervisningsform Teoriundervisning i plenum.

Kursinnhold • • •

Meteorologiske forhold Mors i sjøen Hjelpemidler

Meteorologiske forhold Av meteorologiske forhold som kan påvirke søk- og redningsarbeidet på vannet kan nevnes 32

•

• • • •

Vindretning og vindstyrke Vindfang innaskjærs er avhenger av ‒ lokale geografiske forhold ‒ tidevann ‒ elv og fossefall ‒ dybde Strømretning og strømstyrke ̶ Kan være stor forskjell på overflate- og underflatestrøm Bølger Sikt Svell/tungsjø/dausjø ̶ Værhistorikk. Hvordan har vær og bølger vært?

Versjon 1 – november 2017

Side | 41

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

33

Vind All vind skyldes egentlig horisontale temperaturforskjeller. Den mer direkte årsak til vind er forskjeller i lufttrykket. Vinden blåser fra høytrykk mot lavtrykk. Jo større forskjellen i lufttrykket er, desto sterkere blir vinden.

Vinden forsøker å jevne ut trykkforskjellene ved å blåse rett fra høyt til lavt trykk.

Kilde: baatplassen.no

Vind måles i knop eller m/s. 1knop = 0,5m/s.

Sjekk vindretning tidligere dager.

Med vindretningen mener vi den retning vinden det blåser fra.

Mesteparten av bølgene på vannet skyldes vind. Det er flere faktorer som virker inn på dannelsen av «vindbølger», bl.a. ✓ Vindhastigheten ✓ Hvor lenge vinden har blåst over et gitt område ✓ Avstanden vinden har blåst over hav Disse faktorene jobber sammen for å avgjøre størrelsene og formene på bølgene. Jo større én av disse variablene er, jo større blir bølgen.

Topografien har også innvirkning på dannelsen av bølgene.

Bølgene tar lite tak i delvis nedsenkede gjenstander.

34

35

Fetch «Fetch» er et vindbegrep (er engelsk og betyr oppnå, nå) som sier noe om avstanden eller området vinden kan påvirke bølgene over og hvor vinden har en konstant retning og hastighet.

Lengre strekning med åpent hav gir lengre fetch.

Lengre bølger gir mer energi.

Strøm Vannstrømmer kan finnes i bekker, elver og hav over hele verden. Hstighet og retning av strømmene kan variere veldig. Det finnes ulike typer av vannstrømmer som oppfører seg på ulike måter fordi de er påvirket av separate variabler.

Strømmen avhenger av • lokale geografiske forhold • tidevann • elv og fossefall • dybde HUSK! Det kan være stor forskjell på overflatestrøm og underflatestrøm!

42 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Sikt Sikten på vannet kan begrenses av 36

• • • • •

Lysforhold Nedbør Tåke Når varm luft avkjøles til duggpunkt Når kald og varm luft blandes

Mors i sjøen Mors betyr død på latin og i helsevesenet brukes dette ordet om døde mennesker.

37a I vannredning opplever vi ofte drukningsulykker. Vi har to typer drukning: • •

Våtdrukning ‒ Lungene fylt med vann Tørrdrukning ‒ Lungene ikke fylt med vann

Redningsmannskaper kan oppleve ulike situasjoner ved drukningsulykker: • 37b •

Kilde: baatplassen.no

Vanlige situasjoner ‒ Mors flyter med ryggen opp og armer og ben ned ‒ Mors synker til bunns etter drukningen Et mors kan flyte opp igjen avhengig av ‒ gassutveksling og nedbryting i morset ‒ temperatur ‒ dybde Dette skjer vanligvis 2 – 3 uker etter drukningen.

Det er viktig å ha kunnskap om hvordan mors/personer flyter i sjøen når en skal planlegge søk i vann. I tillegg vil faktorer som vær- og siktforhold, tidsbruken og om det er brukt flytevest eller ikke ha betydning for hvordan søket skal gjennomføres.

Hjelpemidler Noen hjelpemidler i forbindelse med vannredningsoppdragene: • 38

• • •

Egne sanser ‒ Observasjoner, historikk, strømmarkører, GPS Kjentmenn ‒ Fiskere, dykkere, los Hovedredningsentralen ‒ Strømmarkør, strømberegning Værdata ‒ Flytårn (NB! Politi) ‒ www.barentswatch.no/bolgevarsel

Versjon 1 – november 2017

Side | 43

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Informasjon Det bør være erfarent KO-personell under vannredningsaksjoner.

Det er her ikke meningen og utdanne KO-personell, men det legges et grunnlag å bygge på om de spesielle forholdene vi har under vannredningsaksjoner.

Det kan være en fordel og ha Internett-tilgang i kurslokalet. Da har du muligheten for å gå inn på metrologisk institutt sine websider, og vise informasjonen som ligger der, slik som tidevannstabeller, bølgehøyder etc.

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 32 – 38

Kursmateriell •

Deltakerhefte side 27 – 29

Litteratur •

www.barentswatch.no

44 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

6

Navigasjon

Varighet 1 time.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha fått en repetisjon i de grunnleggende navigasjonsprinsipper • kunne utføre en sikker seilas og kjenne igjen lanterneføring og sjømerker

Undervisningsform Dette er en repetisjonstime med spørsmål og svar.

Noe undervisning i plenum.

Deltakerne sitter lagvis i plenum og skal finne fram på kart.

Kursinnhold • • •

Lanterneføring Sjømerkesystemet (fyr, lykter, staker etc.)

Bruk av sjøkart

Lanterneføring 39

Lanterner er utvendig forskriftsmessige lys på båten i den hensikt å være synlig for andre båter og dermed unngå kollisjon. Lanternene skal benyttes når sola har gått ned. Når det er dårlig sikt skal de også være tent om dagen.

Generelt skal alle båter med motor ha • hvit topplanterne som er rettet forover • hvit akterlanterne Kilde: • en ekstra topplanterne plassert aktenfor og litt redningsselskapet.no høyere enn den første topplanternen for å markere båtens lengde • rød og grønn sidelanterne – rød lanterne forut på babord side – grønn lanterne forut på styrbord side – ev. kombilanterne helt i baugen som viser riktig farge til riktige sektorer Båter som går for seil skal i hovedsak ha sidelanterner og akterlanterer, mens topplanternen(e) slukkes.

Versjon 1 – november 2017

Side | 45

Dette er repetisjon!

Deltakerne skal kunne navigasjon fra før (båtførerprøven).

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Lyset fra lanternene skal ikke bare sørge for at båten blir sett, men også fortelle hva slags båt det er som kommer. Ut fra hvilke lanterner som er tent og hvor de er plassert, kan vi finne ut om båten er stor eller liten, om det er en motordrevet båt eller en seilbåt. Vi kan også finne ut om det er en båt som driver med fiske eller om det er en båt som sleper en annen.

Ved å studere lanternene kan vi også finne ut hvilken kurs og fart båten har.

Det er lurt å slokke andre lys ombord som kan forveksles med lanternene.

Riktig lanterneføring redder liv!

40a

Topplanterner Topplanterner har hvitt lys.

Lanternen er avskjermet slik at den lyser i en sammenhengende bue på 235 grader over horisonten, fra 22,5 grad aktenfor tvers på den ene siden av båten, framover og til 22,5 grad aktenfor tvers på den andre siden av båten.

Topplanterner skal være plassert i fartøyets senterlinje og høyere enn andre lanterner.

Sidelanterner Sidelanterner har farget lys, rødt eller grønt.

Det vil alltid være to sidelanterner, en for styrbord og en for babord side av fartøyet.

Lanternen på styrbord side skal ha grønt lys.

Lyset på babord side skal være rødt.

Begge sidelanternene skal lyse over en vinkel på 112,5 grader av horisonten, fra 22,5 grader aktenfor tvers til rett forut på hver sin side av fartøyet.

40b

40c

Akterlanterne Akterlanterne er en posisjonslanterne med hvitt lys som skal monteres så nær akterenden som mulig. Akterlanterne er ifølge de internasjonale sjøveisregler påbudt på alle fartøyer underveis.

Den skal lyse i 135 grader fra rett akterover til 67,5 grad på hver side av fartøyet og være synlig på minst to nautiske mils avstand.

Båt med side- og akterlanterner

Ankerlanterne Ankerlanterne er en lanterne med hvitt lys. Den er påbudt på alle fartøyer til ankers og skal lyse hele horisonten rundt.

40d

46 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Lanterneføring i småbåt Bildene under viser lanterner i småbåt.

1) Sammensatt lanterne i stedet for sidelanterner.

2) Rundtlysende lanterner i stedet for topplanterne og akterlanterne



❖

41

 Hvit, rundtlysende lanterne eller lykt med hvitt lys som kan tennes når et annet fartøy nærmer seg. Slike båter må forsøke å holde godt av veien for større båter.

En kombinert lanterne i mastertoppen i stedet for sidelanterner og akterlanterne.

En liten test på lanterneføring Vis ulike lanterneføringer og drøft med deltakerne hva det er.

Test på lanterneføring

42-50

Sjømerkesystemet Et sjømerke er et fast eller flytende merke laget for å hjelpe båter og skip å navigere langs et skipsled. Offisielle sjømerker er som regel merket av på sjøkart.

Oversikt over merkene:

51

Kilde: klikk.no

Versjon 1 – november 2017

Side | 47

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

52 

Kystfyr Kystfyr er vanligvis høye og dominerende fyr som f.eks. Lindesnes fyr på Sørlandet.

Kystfyr er plassert ytterst på kysten, gjerne på holmer, øyer eller nes. Deres hovedfunksjon er å gi sjøfarende en første og sikker landkjenning.

Tidligere var disse fyrene bemannet, men nå er de aller fleste automatisert.

Kystfyrene har kraftige lys slik at de kan være synlig på store avstander – opptil 20 – 25 nautiske mil.

Lindesnes fyr.

Kilde: wikipedia.org

Kartsymbol

53

Lykter Lykter, også omtalt som fyrlykter, er mindre installasjoner som markerer skipsleden. Dette er sjømerker som sender ut lyssignaler med bestemte mellomrom og i bestemte retninger eller sektorer. Disse kalles derfor også for sektorfyr eller sektorlykter.

Leifyr og leilykter er satt opp for å gjøre navigeringen i skipsleia så trygg som mulig. De er satt opp i indre kystfarvann, ved innseiling til trange sund og leier, havner og lignende. Lyktene er malt orange på toppen for at de skal være lettere å se om dagen – spesielt om vinteren.

Lyssignalene fra fyrene har forskjellig karakter med forskjellige farger: Rød: Urent – sjekk kartet! Grønn: Urent – sjekk kartet! Hvit: Rent farvann

48 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Kartsymboler

54

Høyvannslinjen Tørrfallsone

Slaggrunnslinje

Ikke gå i detaljer.

Gå gjennom de mest aktuelle kartsymbolene.

Versjon 1 – november 2017

Side | 49

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Ledens retning Plassering av merkene knytter seg til ledens hovedretning. Denne retningen gir seg ikke selv. Derfor er det tegnet inn piler i kartene som viser ledens hovedretning i de aktuelle områdene.

Det er viktig å huske på at leden går fra sør mot nord, altså grønn stake på styrbord og rød på babord når en ferdes fra sør mot nord og omvendt når en ferdes mot sør.

Sjekk alltid kartet!!

Babord- og styrbord-merket Babord-merket

Styrbord-merket

55

• •

• •

56

Fare på barbord side Har butt topp Rødt lys NB! Farledens hovedretning

• • •

•

Fare på styrbord side Har spiss topp Grønt lys NB! Farledens hovedretning

Senterleds-merket Et senterledsmerke kan markere midten av en kanal eller et annet trygt område.

Trafikken kan gå på alle sider av merket.

• • • •

Fargen er rød og hvit Har rød kule på toppen Hvitt lys Gå på styrbord side

50 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Kardinalmerke-systemet Kardinalmerker er gule og svarte staker som brukes for å markere frittliggende grunner.

57 

Merkingen følger denne logikken: • To piler opp: Nordmerke Nord er opp • To piler ned: Sørmerke Sør er ned • To piler mot hverandre: Vestmerke Når sola er i vest går den ned i vannet, og speilbildet i vannet går oppover.

Alternativt: Pilene på toppen ligner en X, og X er ganske nært W for West • To piler fra hverandre: Østmerke Når sola er i øst går den opp, og speilbildet i vannet går nedover Alternativt: Bruker man fantasien litt, kan pilene minne litt om en Ø for øst For gule og svarte staker uten piler på toppen indikerer svart pilretning, slik at det blir: Svart over gult – tilsvarer «pil opp»: Nordmerke Gult over svart – tilsvarer «pil ned»: Sørmerke Gult-svart-gult – tilsvarer «piler mot midten»: Vestmerke Svart-gult-svart – tilsvarer «piler fra midten»: Østmerke

Kilde: taroretkjerring.no

Versjon 1 – november 2017

Side | 51

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Bruk av sjøkart 58

Sjøkart er betegnelsen på en grafisk fremstilling av et hav eller kystområde.

Avhengig av kartets målestokk kan det vise vanndybde og høyde på land, detaljer ved kystlinjen, farer under navigeringen, sjømerker, tidevannsinformasjon og strømforhold, lokale magnetiske forhold, broer og havner.

Anerkjente og oppmerkede skipsleder er også avmerket på et sjøkart.

Sjøkart er helt nødvendige for sikker ferdsel langs kysten og på havet.

De norske sjøkartene utgis hovedsakelig i målestokk 1:50 000, i en serie kart som omfatter hele norskekysten. Denne serien kalles hovedkartserien som utgis av Statens kartverk Sjø.

Kartene viser det som navigatører trenger å se for å kunne ferdes trygt langs kysten. Dette inkluderer dybdeforhold i sjøen, landkonturer, tørrfall (tørrlagt areal ved lavvannstand), øyer, skjær, båer, fyrtårn, fyrlykter (med sektorer) og sjømerker. Seilled og dybdeforhold er også tatt med.

Sjøkart har tradisjonelt blitt levert som papirkart, men i senere år har databaserte sjøkartsystem fått økende popularitet.

Det finnes flere typer sjøkart. Forskjellen ligger i målestokk og hva de er beregnet for. Vi har bl.a.

• Havnekart • Overseilingskart • Båtsportkart • Elektronisk

59

Breddegrader og lengdegrader Kartet er delt inn i rutenett ved hjelp av meridianer (loddrette linjer) og parallellsirkler (vannrette linjer). Linjene er delt inn i breddeskala (venstre og høyre i kartet) og lengdeskala (opp og ned i kartet).

60

Breddegrader Eksempel: 38°23,5`N (S) 1 min = 1nautisk mil 1 Nm = 1852 meter Ta helst ut distanse like ved der du er i kartet.

52 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Lengdegrader Eksempel: 005°13,9` E (V) 61

62

63

Må ikke brukes til å ta ut distanse!

Finne posisjon • For å finne posisjonen på kartet gjør du følgende: • Vi går inn i breddeskala til høyre, f.eks. 30°2,4` • Vi går så inn i lengdeskala oppe, f.eks. 20°1,5` • Posisjonen blir da: ‒ 30°2,4`N ‒ 20°1,5`E

Ta ut kurs • Trekk kurslinjen • Før linjalen til kompassrosa • Les av kurs

Versjon 1 – november 2017

Side | 53

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Beregning av vei, fart og tid Vi kan bruke trekanten under for beregning av veg, fart og tid.

64

Tenk på den vannrette linjen i trekanten som et divisjonstegn og den loddrette linjen i trekanten som et multiplikasjonstegn.

For å finne vei, fart eller tid dekker du over det du skal finne og multipliserer eller dividerer de andre to.

Den vannrette linjen betyr å dividere

Da får vi: ✓ Vei = Fart × Tid ✓ Fart = Vei : Tid ✓ Tid = Vei : Fart • • •

Vei (s = strekning) måles i Nautiske mil (Nm) Fart (v) måles i Knop (Kn) Tid (t) måles i timer

Eksempel 1: Båten har gått 20 20 Kn i en halv time.

Hvor langs har vi seilt?

Svar: Vei = Fart x Tid  20 Kn x 0,5 t  10 Nm. Båten har gått 10 nautiske mil.

Eksempel 2: Vi har seilt i 1 Nm på 6 minutter.

Hvilken fart holder vi?

Svar: Fart = Vei : Tid  1 Nm : 0,1 t (6 minutter = 0,1 time)  10 Kn. Vi holder en fart på 10 Knop.

Vi gjør om fra timer til minutter ved å multiplisere med 60.

Vi gjør om fra minutter til timer ved å dividere med 60.

Vi gjør om fra minutter til sekunder ved å multiplisere med 60.

Vi gjør om fra sekunder til minutter ved å dividere med 60.

54 | Side

Versjon 1 – november 2017

Den loddrette linjen betyr å multiplisere

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Informasjon Instruktør bør være utdannet navigatør eller annen person med gode navigasjonskunnskaper.

Ha en nytt sjøkart over det området dere befinner dere i tilgjengelig.

Parallellforskyver og stikkpasser bør være tilstede og brukes per lag.

Denne timen skal danne grunnlaget for gruppeoppgaven og navigasjonsøvelsen senere i kurset.

Aktivitet • •

Test på lanterneføring (PowerPoint nr. 42 – 50) Gruppearbeid i plenum (faste lag) – finne fram på kart

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 39 – 64

Kursmateriell •

Deltakerhefte side 30 – 39

Litteratur • •

Veien til båtførerprøven https://kartverket.no/Bestille/Bestille-kart/ (bestille sjøkart i aktuell serie over området kurset gjennomføres i)

Versjon 1 – november 2017

Side | 55

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

7

Avsluttende lagmøte

Varighet 30 minutter.

Mål Etter gjennomført lagmøte skal deltakerne • sammen med veileder og de andre i laget ha kommet fram til en konklusjon for sin gjennomførelse av kurset • ha fått en tilbakemelding om sin innsats og progresjon under kurset

Undervisningsform Lagmøtet gjennomføres gruppevis med gruppens veileder.

Kursinnhold • • •

Gjennomgang av «lagreglene» Tilbakemelding på egen innsats Kursevaluering

Gjennomgang av «lagreglene» I innledende lagmøte (tema 1) ble det utarbeidet «lagregler» som skulle følges under hele kurset.

Ta fram lagreglene som ble laget og drøft med laget om de synes de har fulgt reglene.

Spørsmål til drøfting kan være: ✓ Er vi fornøyde med gjennomføring og lagets innsats? ✓ Har vi oppnådd det vi ville? ✓ Har vi unngått det vi ønsket å unngå?

Tilbakemelding på egen innsats Tilbakemelding til laget om lagets innsats og samarbeidet i laget gjøres lagvis.

Få deltakerne til å gi sin tilbakemelding før veileder kommer med sin og konkluderer.

I denne samtalen vil det være naturlig å ha fokus på laget som helhet og lagets forhold til den enkelte deltaker i laget samt den enkelte innsats som lagmedlem.

56 | Side

Versjon 1 – november 2017

Ta fram plakaten hvis reglene ble skrevet på en storm plakat!

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Den individuelle tilbakemeldingen til hver enkelt skal en være varsom med å ta i plenum. Den bør, så langt det er mulig gjøres enkeltvis.

Tilbakemelding om lagets og den enkeltes innsats i kurset skal kun basere seg på observert adferd i kurset.

Kursevaluering Hvis kursevalueringsskjemaene ble delt ut i begynnelsen av kurset, samles disse inn nå. Hvis skjemaene ikke ble fylt ut i løpet av kurset, må du sørge for at deltakerne får nok tid til å svare på alle spørsmålene nå. Ikke avslutt denne seansen før alle har fått levert inn evalueringsskjemaene.

Husk at besvarelsene er anonyme!

Informasjon Veileder gjennomfører lagmøtet.

Motiver deltakerne til å være så ærlig som mulig i sin tilbakemelding.

Ikke bruk for lang tid på evaluering av de enkelte øvelsene da dette er gjort etter hver øvelse tidligere.

Aktivitet • •

Muntlig drøfting og utveksling av erfaring om kurset fra kursdeltakerne Utfylling av evalueringsskjema

Kursmateriell • •

Deltakerhefte side 40 Evalueringsskjema for kursevalueringen

Versjon 1 – november 2017

Side | 57

Bruk evalueringsskjemet i vedleggene

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Kursavslutning Varighet 1 time.

Mål •

Oppsummering av kurset som helhet

Undervisningsform Plenum inne.

Kursinnhold • • • •

Oppsummering og utveksling av erfaringer Kursevaluering Utdeling av kursbevis Avslutning

Oppsummering og utveksling av erfaringer Gi en kort muntlig oversikt over hva kursdeltakerne har gått gjennom på kurset, gjerne med utgangspunkt i timeplanen. Få gjerne kursdeltakerne til å komme med sine inntrykk av kurset som helhet, men uten ledende spørsmål.

Få dem til å sammenligne kunnskapene og det inntrykket de nå sitter med og de kunnskapene og forventningen de hadde da de startet på kurset.

Motiver deltakerne til å være aktiv i eget hjelpekorps når de kommer tilbake fra kurs slik at de får vedlikeholdt kunnskapene. Oppfordre de også til å videreformidle sine kunnskaper fra kurset til de andre hjelpekorpsmedlemmene i eget hjelpekorps.

Kursevaluering Samle inn kursevalueringsskjemaene hvis dette ikke er gjort tidligere under avsluttende lagmøte.

Gi deltakerne en siste mulighet til å komme med en siste generell tilbakemelding til kursstaben om kurset hvis de skulle ha glemt noe under gjennomgangen på avsluttende lagmøte.

58 | Side

Versjon 1 – november 2017

VIDEREGÅENDE SJØREDNING – KURSMANUAL

Utdeling av kursbevis Gjør gjerne dette litt høytidelig og formelt. Få kursdeltakerne til å komme fram én og én og med håndhilsen motta sitt kursbevis med gratulasjon om gjennomført grunnkurs i søk og redning. En slik seremoni gir inntrykk av seriøsitet og profesjonalitet og gir kursdeltakerne følelsen av å bli verdsatt og satt pris på.

Hvis noen av kursdeltakerne ikke har bestått kurset og ikke får kursbevis, så forbered de på dette på forhånd slik at de ikke føler seg uthengt. Ta hensyn til alle kursdeltakerne! Hvis dette blir problematisk, kan kursbevisene til alle deltakerne sendt i posten.

Avslutning I omtalen av åpningen av kurset nevnte vi at det var viktig å gi kursdeltakerne et godt førsteinntrykk. Like viktig er det å gi dem et godt sisteinntrykk, da det ofte sitter lenge igjen etter at kurset er ferdig.

Informasjon Selv om deltakerne har levert inn evalueringsskjema er det viktig å ta en avsluttende runde med de for å avklare eventuelle misforståelser etc.

Det er laget et ferdig excel-ark som kan brukes til registrering av kursevalueringsskjemaene.

Det vil være naturlig at kursleder tar denne timen.

Aktivitet • • •

Utfylling av evalueringsskjemaet Muntlig utveksling av erfaring fra kursdeltakerne Utdeling av kursbevis

Kursmateriell • •

Evalueringsskjema Kursbevis

Versjon 1 – november 2017

Side | 59