Kursavslutning 5

Kurset bør arrangeres på distriktsplan, områdeplan eller regionplan. For å fordele oppgavene og unngå for stor belastning på enkeltpersoner, kan et lokalt hjelpekorps som har gode utstyrsmuligheter og operativ og kvalitetsmessig god vannredningstjeneste stå som teknisk arrangør med hensyn til utstyr, båter, klargjøring av øvelsesområde og forlegning etc.

Kurset bør legges på en slik plass at øvelsene ikke står i fare for å bli avlyst grunnet dårlig vær og at transporttid reduseres til et minimum.

Kurset er på totalt 24 timer inkludert gruppearbeid, øvelser og utstyrsutdeling. Rydding og utstyrspakking kommer i tillegg. kursåpning og kursavslutning,

Kurset er praktisk rettet. Deltakerne må derfor kle seg i forhold til dette.

«Videregående sjøredning» (VSJØ) vil i stor grad gi praktiske ferdigheter i søk og redning på og ved vann med fokus på samhandling og sikkerhet slik at deltakerne etter endt kurs kan brukes som mannskap ved sjøredning. Hvis de har gjennomført «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 eller tilsvarende, kan de også inneha lederfunksjoner ved slike søksoppdrag.

Gjennom lagaktiviteter og samhandling vil den enkelte deltaker få oppgaver som vil evalueres underveis. Den enkeltes progresjon i kurset vektlegges. Kurset gjennomføres med faste lag på 4 – 5 personer. Her må det tas hensyn til båtstørrelse. Det anbefales ikke å ha mer enn 20 deltakere på kurset, men det bør heller ikke være mindre enn 10 deltakere, blant annet av hensyn til lagarbeid og samhandling i lagene. Hver gruppe tildeles en veileder som har ansvaret for jevnlig å foreta analyser og gjennomganger av det som skjer og gi tilbakemelding til deltakerne.

Det er en forutsetning at gjennomgått teori repeteres og kobles sammen med de praktiske øvelsene underveis. Gjennomgangen bør foretas så nær opp til et øvelsesmoment som mulig. Det bør derfor settes av ca. 10 minutter i slutten av hver øvelse der veileder gjennomgår øvelsen med laget og drøfter erfaringer. I denne gjennomgangen skal det legges vekt på lagarbeid og sikkerhet.

Da mye av læringen foregår i grupper, er det laget gruppeoppgaver til de fleste teoritimene. Det er derfor viktig å bruke instruktører og veiledere som er fortrolig med dette.

For at den enkelte deltaker skal få størst mulig utbytte av kurset, er det viktig at alle får prøve seg på de ulike elementene i kurset og at de får tilbakemelding på innsatsen fra sin veileder, og eventuelt fra andre i staben.

Det er laget et deltakerhefte til kurset. Bruk heftet aktivt i undervisningen. Heftet egner seg også som repetisjon av fagstoffet ved å lese gjennom heftet med visse mellomrom. Deltakerne bør oppfordres til dette.

Kurset anbefales kjørt over en helg (fredag – søndag), men det kan også deles opp i kortere sekvenser hvis dette er hensiktsmessig av lokale hensyn. Hvis «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 kjøres i forkant av kurset, må det brukes en langhelg (f.eks. torsdag – søndag).

Ledelsesmetoder og begreper fra «Lagledelse søk og redning» (LSOR) legges til grunn ved alle typer sjøredningsaksjoner

Vedlagte timeplan er ment som forslag. Det kan lages egen timeplan tilpasset lokale forhold, men planen må holde seg innenfor rammeplanen for kurset både i tid og innhold.

Hovedtemaene er tidsmessig fordelt slik:

1 – Innledende lagmøte 2 – Vannberedskap og vannleders oppgaver 3 – Søketeknikker og IAMSAR III 4 – Redningsteknikk 5 – Søketekniske forhold 6 – Navigasjon 7 – Avsluttende lagmøte

Gruppeoppgave til øvelse 2 – strand-flomålsøk Gruppeoppgave til øvelse 5 – Navigasjon Gruppeoppgave 6 – Sektorsøk

Øvelse 1 – Sjøsetting av båter Øvelse 2 – Strand-/flomålsøk Øvelse 3 – Fellesformasjoner Øvelse 4 – Redningsteknisk Øvelse 5 – Navigasjon (nattseilas) Øvelse 6 – Sektorsøk

Tid ½ time ½ time 1 time 1 time 1 time 1 time ½ time

Tid 1 time 1 time 1 time

Tid 45 minutter 2½ timer 1 ½ timer 1 time 5 timer 3 timer

Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter) og er minimumstid. Små pauser tas etter behov.

For at kurset skal gjennomføres på en kvalitetsmessig og skikkelig måte, bør kursstaben ha følgende personell: • Kursleder • Faglig leder • Veiledere – én veileder per lag • Depotleder • Faginstruktører etter behov • Skipper – én skipper på hver leder(KO)båt (inngår også i Depot stab) • 1 – 2 under opplæring

Kursleder og faglig leder kan være samme person og bør godkjennes av ledelsen på distriktsnivå. Personer fra andre organisasjoner og bedrifter eller andre ressurspersoner med kunnskap om og kompetanse i vannredning kan brukes som instruktører og veiledere i de enkelte temaene.

Generelle krav til kurs-stab:

Kursleder er den øverste ansvarlige for gjennomføringen av kurset og skal plukke ut faglig leder og samarbeide tett med denne før, under og etter kurset.

Kursleder har ansvar for utsendelse av invitasjon med opptaksprøver, utarbeidelse av timeplan, tilse at området der kurset skal arrangeres er tilstrekkelig både inne og ute. Det er også kursleders ansvar å sørge for at deltakerne får den informasjonen de trenger i forkant av kurset og at tilstrekkelig med undervisningsmateriell er tilgjengelig. Kursleder informerer også kursarrangør fortløpende, gjennomfører stabsmøter, minimum ett møte i forkant av kurset og ett ved slutten av hver dag samt et evalueringsmøte i etterkant.

Kursleder må sjekke at deltakerne tilfredsstiller kravene for deltakelse på kurset, bl.a. ha bestått opptaksprøven.

Kursleder skal • være godkjent hjelpekorpsmedlem • ha gjennomført kurset «Kvalifisert søk og redning» (KSOR) • ha gjennomført kurset «Kvalifisert sjøredning» (KJSØ) eller tilsvarende. • ha gjennomført «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 eller tilsvarende

Fagleder er ansvarlig for den faglige gjennomføringen av kurset, både den praktiske og teoretiske, og skal påse at fagnivået er i henhold til kursmanualen. Fagleder skal skaffe veiledere og eventuelle faginstruktører som har nødvendig kunnskap på det de skal undervise og veilede i. Fagleder skal også legge forholdene til rette for at de gjør en best mulig jobb.

Med tanke på rekruttering av nye instruktører og veiledere i vannredning, bør fagleder også finne én til to personer som skal være som «instruktør/veileder under opplæring» under kurset.

Fagleder har sammen med instruktørene ansvar for at litteratur osv, blir utlevert under kurset, derav også tidevannstabeller og værutsikter. Fagleder planlegger øvelsene/øvelsesområdene og leder øvelsen sammen med kursleder. Fagleder er sammen med kursleder ansvarlig for evaluering under og etter kurset.

Fagleder skal • være godkjent hjelpekorpsmedlem • ha gjennomført «Kvalifisert søk og redning» (KSOR) eller tilsvarende • ha gjennomført «Kvalifisert sjøredning» (KJSØ) eller tilsvarende • ha gjennomført «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 eller tilsvarende. • ha gjennomført «Videregående vannredning» eller tilsvarende • ha vært veileder på minimum ett kurs «Kvalifisert sjøredning» • Inneha båtførerprøven • Maritim VHF

Veileders fagkunnskaper har stor betydning for deltakernes utbytte av kurset. Det er derfor viktig å ha veiledere med så god fagkunnskap og erfaring som mulig innen feltet vannredning og har god erfaring i å bruke «erfaringsmodellen». Veilederen skal hele tiden evaluere og følge med deltakerne og gi kontinuerlig tilbakemeldinger på deltakernes innsats. Tilbakemeldingene skal være på en slik måte at deltakerne selv kan formidle hva som gikk bra og mindre bra og hva som eventuelt bør endres på. Få deltakerne til å begrunne sine valg («Hvorfor gjorde du dette?»). Unngå å opptre som «fasit» i faglige spørsmål, selv om dette noen ganger kan være nødvendig.

Hvis en deltaker står i fare for å «stryke» på kurset, må dette formidles til deltakeren så tidlig som mulig slik at han/hun får anledning til å endre seg. Deltakeren skal ha mulighet til å jobbe målrettet og bli veiledet til å bestå kurset. Opptre derfor på en slik måte at det skaper motivasjon til endring. Det skal ikke være mulig for en deltaker å stryke på kurset uten at veileder og fagleder har hatt samtaler med og fulgt opp deltakeren tett.

Under hele kurset skal veilederen har fokus på sikkerhet og sørge for at ingen på laget går på akkord med sikkerheten.

Veileder skal • være godkjent hjelpekorpsmedlem • ha gjennomført «Kvalifisert søk og redning» (KSOR) eller tilsvarende • ha gjennomført «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 eller tilsvarende. • ha gjennomført «Kvalifisert sjøredning» (KJSØ) eller tilsvarende • ha gjennomført «Videregående sjøredning» (VSJØ) eller tilsvarende • Inneha båtførerprøven • Martim VHF

NB! Viktig!

• Klær tilpasset forholdene • Godkjent flyteplagg • Solbriller • Hansker, lue • Gode sko

• 1 egnet båt m/motor, årer og bensintank • 1 pumpe (hvis gummibåt) • 2 vannkikkerter • 1 samband • 1 kartmappe med kompass, blyant, viskelær, notatblokk, blyantspisser • 1 lykt for hvert lagmedlem • 1 kikkert • 1 kasteline • 1 GPS • 1 M711 (1:50.000) kart over aktuelt område • 1 laminert farget sjøkart (utsnitt) over aktuelt område • 1 – 2 sikringstau • 1 bunnmarkør komplett • 1 anker tilpasset båten • Diverse beholdere for å lagre bensin • Olje og bensin til båtene • 2 øvelsesbåter i forskjellig størrelse (KO) • 1 blyant per pers. • 1 penn per pers. • 1 viskelær • 1 sett overhead tusjer med 4 farger • 1 sort, rød og blå tusj per lag • Skriveark • Transparenter • 1 stikkpasser • 1 parallellforskyver • 1 sjøkart over aktuelt område • 1 ringperm med skilleark per pers

I tillegg til denne utstyrslisten bør det være tilgjengelig 1 stk. reservemotor med tank, tennplugger og noe enkelt verktøy.

Varme og tette klær, skikkelige sko, refleksvest, redningsvest (eller annet godkjent flyteplagg) ansees som privat utstyr og bør være deltakeren sitt ansvar å få med på kurset.

Om krav til sikringsutstyr, se Regelverk for Norges Røde Kors Hjelpekorps punkt 27.4.

Lagledelse Søk og redning, Røde Kors Hjelpekorps Planverk i ettersøkning, Røde Kors Hjelpekorps IMO: IAMSAR vol. III, IMO Veien til Båtførerprøven, ISBN 978820233204, siste utgave Hefter og klistremerker «Vis sjøvett» fra Sjøfartsdirektoratet, siste utgave

For å gjøre kursevalueringen så enkel som mulig er det laget et enkelt evalueringsskjema som kan brukes. Dette bør legges i kursmappen sammen med annet materiell. For hvert spørsmål i evalueringsskjemaet har kursdeltakerne fire valg eller etter at kurset er ferdig. Husk da å sette av tid til dette i avslutningen av kurset. Det kan krysses av for Svært godt fornøyd –Fornøyd – Verken fornøyd eller misfornøyd – Misfornøyd. I tillegg kan det skrives kommentarer til hvert av spørsmålene som stilles hvis de ønsker det. For å gjøre framstillingen så visuell som mulig er det laget et excel-ark til evalueringsskjemaet som kan brukes ved registrering av svarene. Resultatet

fra evalueringen kan da framstilles grafisk i et diagram (se under). I excelarket er det kun de hvite feltene som skal fylles ut. Resten fylles ut automatisk. Excel-arket ligger på USB-pennen som følger med kursmanualen.

For å lette opptellingen av resultatene fra evalueringen kan du bruke det manuelle registreringsskjemaet som «kladd» før du registrerer elektronisk i excel-arket.

For å få kurset godkjent og få kursbevis må kursdeltakerne oppfylle målene i de enkelte temaene samt å kunne ivareta sin egen sikkerhet og kunne samarbeide med andre.

Dette er et kurs med «Bestått» eller «Ikke bestått» i henhold til utsjekkskjemaet. Det er kursleder sammen med fagleder og veilederne som tar denne avgjørelsen om hvem som får kurset godkjent eller ikke. Veiledernes innspill vektlegges.

I evaluering av den enkelte deltaker er det viktig at kravene ikke legges altfor høyt, men at en tar utgangspunkt i at den enkelte skal kunne fungere i et lokalt korps som lagleder eller vannredningsleder, da med mangel på erfaring.

For å sikre innholdet i kurset og gjøre det oversiktlig og lettere å undervise og tilpasse lokale forhold, er kurset inndelt i temaer. Hvert tema er beskrevet med følgende punkter:

Her angis hvor lang tid som bør brukes på temaet. Pausene kommer i tillegg. Tiden er anbefalt minimumstid. Bruker du mer tid på temaet enn det som er angitt, må du utvide tidsrammen for hele kurset. Det viktige er at du får tid til å gjennomgå alle temaene og hovedpunktene i disse. Minstetiden må overholdes!

Dette punktet angir det overordnede målet for temaet og er et av delmålene i kurset. Det er her kursets røde tråd kan ses. Her vil kurslederen og instruktørene kunne vurdere om deltakerne har nådd de oppsatte målene. Instruktørene må kjenne til målet når de skal presentere stoffet for kursdeltakerne.

Formen angir hvordan undervisningen kan foregå og organiseres. Her beskrives om det er teoretisk eller praktisk undervisning, undervisning i grupper eller i plenum, ute eller inne, om deltakerne skal sitte i en halvsirkel med eller uten bord osv.

Her beskrives kort innholdet i det opplegget du skal holde for kursdeltakerne. Alle har sin måte å presentere ting på. Dette skal det selvfølgelig gis rom for. Disse punktene forteller bare hva som skal presenteres for kursdeltakerne og i hvilken rekkefølge, men ikke hvordan. Alle punktene skal være med for å sikre kursets mål og innhold.

Hvis dette punktet forekommer, er det fordi det er nødvendig med en bakgrunnsinformasjon til instruktøren om fagstoffet som skal presenteres. I motsetning til «Kursinnhold» skal kursdeltakerne ikke vite hva som står i dette punktet. Det er kun til opplysning for kurslederen og instruktøren. Spesielle ting som instruktøren bør være oppmerksom på, legge vekt på eller tone ned i formidlingen av fagstoffet vil stå her.

Dette punktet gir forslag til gruppearbeid, drøftingsoppgaver, dialoger, praktiske øvingsoppgaver og andre aktiviteter samt informasjon som er nødvendig for å sette i gang aktiviteten. De foreslåtte aktivitetene har til hensikt å eksemplifisere fagstoffet og gjøre det mer levende og lettere å forstå samt engasjere kursdeltakerne. God læring forutsetter at deltakerne blir involvert og deltar aktivt i kunnskapsformidlingen. Aktiv deltakelse er den beste måten å lære på.

Mesteparten av aktivitetene i dette kurset dreier seg om praktiske øvelser i grupper ute i felt.

Her beskrives hvilke PowerPoint-lysark og annet audiovisuelt materiell som kan brukes i temaet for å visualisere fagstoffet og gjøre det mer levende, for eksempel bilder, tegninger, videosnutter, lydbilder m.m. PowerPoint-lysarkene er nummererte. Bokstaver bak tallene betyr at lysarket fylles på med mer tekst når du «blar» videre.

I venstre marg er lysarkene markert med symboler og viser når de skal brukes. Lysark med tekst, bilder og video er merket med følgende symboler:

Lysark med tekst og/eller bilde Lysark med video

Dette punktet gir opplysninger om hvilket materiell som kan brukes til det temaet det hører inn under. Instruktørene kan selvfølgelig også dele ut «eget» materiell som passer til temaet i tillegg.

Hvis materiellet deles ut i begynnelsen av undervisningen om temaet, bør kursdeltakerne få litt tid til å gjøre seg kjent med det før undervisningen starter. I motsatt fall vil de gjøre dette mens undervisningen foregår i stedet for å lytte til instruktøren.

Den enkelte instruktør er ansvarlig for at kursmateriellet til temaet han/hun skal undervise i er tilgjengelig for kursdeltakerne.

Se også generelt om kursmateriell under punktet Øvingsmateriell og Annet materiell foran.

Her opplyses om anbefalt tilleggslitteratur til temaet og aktuelle adresser på Internett hvis noen ønsker å fordype seg mer i temaet. Noe av litteraturen som det er henvist til er brukt som fagstoff i temaet.

Ikke alle punktene over vil forekomme i alle temaene.

Sidene i kursmanualen er delt inn i tre deler (kolonner). Hovedkolonnen i midten inneholder alt fagstoff og all annen tekst nevnt i orienteringen over.

Helt til venstre i dokumentet er ikonene for PowerPoint-lysarkene plassert. Lysarkene er nummererte og plasseringen viser når i temaene de skal brukes.

Helt til høyre finner du stikkord og tips til instruktøren. Tips til instruktøren er skrevet i grå tekstbokser.

Et godt kurs forutsetter grundige forberedelser. Kursleder og veiledere må sette seg godt inn i kursmanualen slik at mål og innhold for de enkelte temaene er godt kjent. Videre bør alt nødvendig materiell skaffes til veie i god tid før kurset starter. Det bør også sendes ut informasjon om kurset til kursdeltakerne i god tid før kursstart slik at deltakerne kan forberede seg til kurset.

Kursmappe (forslag) I tillegg til deltakerheftet bør det lages en kursmappe til hver deltaker. Kursmappen kan for eksempel inneholde

Informasjon om kurset Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne Timeplan for kurset Deltakerliste Evalueringsskjema for kurset Ev. lokale dokumenter som gjelder eget hjelpekorps

Følgende materiell kan med fordel sendes kursdeltakerne (forslag) • Velkomstskriv med opplysninger om kurssted, tidspunkt for frammøte, veibeskrivelse (om nødvendig) og telefonnummer til kursleder • Skriv om hva hver enkelt må ta med seg av personlig utstyr • Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne • Deltakerliste (slik at deltakerne kan kontakte hverandre for transport) • Deltakerhefte med oppfordring til deltakere om å sette seg inn i fagstoffet (spesielt knuter) før kursstart.

Kursdeltakerne deles inn i lag. Bland hjelpekorps, kjønn, alder og erfaring for å få mest mulig dynamikk i lagene. Det er viktig med samarbeid innad i lagene. Veiledere må derfor være oppmerksom dersom det er sterke, fremtredene og dominerende deltagere på laget.

30 minutter.

Etter gjennomført kursåpning skal deltakerne • forstå kursets oppbygning, rammer og mål • ha blitt presentert for hverandre og kursstab samt fått nødvendig praktisk informasjon • ha fått innsikt i hva de blir utdannet til og hva som forventes av dem etter kurset

Teoriundervisning i plenum inne og er kursets innedel.

Velkommen Presentasjon av stab og deltakere Orientere om kursprogrammet og målsettingen med kurset Praktiske opplysninger

Gjør dette kort og enkelt og signaliser at Røde Kors er kjempeglad for alle som melder seg til frivillig tjeneste da det er stort behov for frivillige som er villige til å strekke ut en hjelpende hånd. Det er viktig allerede i starten å få deltakerne til å føle seg sett og verdsatt. Det er de frivillige som er den viktigste ressursen i Røde Kors.

Bruk gjerne noen «icebreakers» for å løse opp stemningen om nødvendig

Presentasjon av kursstaben bør gjøres så kort som mulig. Den kan gjøres av kursleder eller ved at hver enkelt presenterer seg kort selv – hvem de er, hva de gjør i Røde Kors og hvilken oppgave de har i organisasjonen. Unngå at enkelte forteller hele sin Røde Kors-historie. Husk også å ta med de som ordner med maten og de ytre rammene. De er like viktige som de andre i kursstaben.

Kursdeltakerne presenterer seg kort – hvem der er, hvilket hjelpekorps de kommer fra, hvilken oppgave de har i Røde Kors og hvorfor de har meldt seg på dette vannredningskurset.

Presentasjon av deltakerne kan gjerne gjøres i lagene.

Til slutt i åpningssekvensen presenteres kursprogrammet som ligger i kursmappa. Si gjerne litt kort om innholdet og arbeidsmetodene i kurset.

Gjør orienteringen kort! Programmet kan gjerne trykkes opp i stort format og henges på veggen under hele kurset.

Da dette kurset gir «bestått» eller «ikke bestått» bør deltakerne få opplyst hvilke krav som stilles for å bestå kurset.

Fasiten til opptaksprøven bør også gjennomgås. Mange er nysgjerrige hav som er rett besvarelse.

• Overnatting • Bespisning • Nødutganger, brannslokkere brannvakt etc. • Ingen bruk av alkohol • Røyking • Medisinbruk hos deltakere • Gjennomgang av kursprogram og arbeidsmetoder kurset • Oppdatering av deltakerliste • Laginndelingen • Evalueringsskjema

• Bli bedre kjent innad i laget og med veileder • Veileder snakker litt om sine oppgaver oppimot laget

Førsteinntrykket av kursstedet og kurspersonalet betyr mye for et vellykket kurs. Sørg derfor for å gi kursdeltakerne et så godt førsteinntrykk som mulig. Dette innebærer blant annet at de ytre rammene rundt kurset (lokaliteter, materiell etc.) bør være tilrettelagt og på plass før kursdeltakerne ankommer. Dette gir inntrykk av at kurset er godt planlagt, noe som gir deltakerne trygghet og en positiv følelse.

Kursåpningen gjøres av kursleder og veiledere.

«Icebreakers» Presentasjoner av kurs-stab og deltakere

PowerPoint lysark 1 – 2

Deltakerhefte side 7 – 8 Kursperm med bl.a. kursprogram og kursevalueringsskjema