Misjonsbladet nr. 1 - mars 2021 by Misjonskirken Norge - Misjonsbladet - UNG

0 1 | 2 0 2 1 Å R G A N G 11 8

FOKUS Tror du på Jesus?

+ Å håndtere menighetskonflikt

+ Intervju med avgått generalsekretær i Fipec

+ UNG-satsing i Nord-Norge

Hvem tror vi på? «Heller lede ungdommen inn i noe de kan tenke litt selv i, ikke slik hjernedød virksomhet som tilbedelse av en fyr som aldri har eksistert». Dette er ett av flere kommentarer om Misjonskirken UNG på vår offisielle facebookside. Kommentarene er fra i år av navngitte privatpersoner. Flere kommentarer måtte fjernes på grunn av hets.

Å dele vår tro og å stå for bibelske sannheter, utfordrer oss til å ha dybde i kunnskap, åpenhet om vår virksomhet og troverdighet i det vi forteller. Vi trenger trosforsvar og teologisk grundighet i en tid med økende synkretisme og ateisme. For mennesker roper etter sunne forbilder i troen på Jesus, både som samtalepartnere og veivisere. Trolig vil kristne i vestlige land i større grad oppleve mer motstand og mindre forståelse for synspunkter i tiden framover. Våre personlige troshistorier er derfor viktige i en tid som denne. Å våge å dele våre vitnesbyrd vil kanskje koste oss mer, men samtidig også være viktige fyrlys for mennesker som søker frelse og fred med Gud. Hvordan kan vi være mer åpne om vår tro på Jesus Kristus? Trond Filberg, ansvarlig redaktør trond@mknu.no

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904. Misjonsbladet 1-21 ble utgitt 16. mars 2021. Opplag: 4.000 stk. Neste nummer kommer i september. Se øvrige frister og utgivelser på nettsiden.

INNHOLD

Ansvarlig redaktør Trond Filberg, m: 41 22 88 88 Redaksjonssekretær Rachel E. Olsen, m: 975 85 454

Nasjonalt arbeid

Forsidefoto: Sara Kapstad Andersen fra Vågsbygd. Fotograf Otto Jenssen.

Adresse: Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo

Internasjonale prosjekter

Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Betales til konto 3000 15 10300.

Produksjon Design og trykk av Erik Tanche Nilssen AS - Norengros, Skien, sertifisert Miljøfyrtårn, Svanemerkegodkjent, medlem i Innkjøperklubben Svanen og returordningen Grønt Punkt.

Adresseendringer sendes redaksjonen. Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt. Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten. Om ikke annet er oppgitt, er foto fra Misjonsbladets arkiv, redaksjon eller Adobe Stock.

Redaksjon E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no

Foto: Trond Filberg

Vi ser stadig debatter om hvor grensene skal gå i saker som er i skjæringspunktet mellom kristne standpunkter versus politiske ideologier. Lovverk endres i verdisaker, og det stilles strengere krav til trossamfunnene for offentlig støtte. Vi lever i en tid som paradoksalt nok snakker høyt om mangfold, toleranse overfor minoritetsgrupper og religionsfrihet. Samtidig er kristne miljøer og verdier under press og betraktes ofte som sære. Statistiske trender viser at stadig færre i Norge bekjenner en kristen tro eller er medlemmer i et kristent trossamfunn. Hvordan møter vi dette?

# 01/2 021

Pakking av GREP Grenland AS, Skien. Distribusjon av Bring. Hver utgave er tilgjengelig på misjonsbladet.no.

UNG-sider 28 Andakten 26 Nytt om navn

Det skjer

Mange misjonskirker flyttet samlingene sine utendørs i tiden hvor samlinger innendørs var forbudt. Her er det planteprosjektet på Fornebu som har familiesamling med grilling og fastelavnsboller, på vakre Storøyodden. Les mer på side 19.

FOKUS s. 6-13 Tror du på Jesus? Noen vokser opp i et kristent miljø med kristne foreldre og troen på Jesus blir en naturlig del av livet. Andre har lite peiling på hvem Jesus er, og når de tar imot frelsen blir hele livet forandret.

# 01/2 021

Leder

Bygge en levende tro Min påstand er at menighetene i Misjonskirken Norge er gode på å feire gudstjeneste. Form, utrykk, musikk og språk – det legges ned utrolig mye arbeid i en gudstjeneste. Det tror jeg er rett å gjøre. Gudstjenestenes hensikt er å i fellesskap ære og tilbe Gud. Det er et sted hvor Gud kan plante troens frø. Slik kan gudstjenestene være et veksthus for vår tro, vår relasjon til Gud og hverandre. Hva er tro? Hvordan vokser troen? Ordet tro kan være både substantiv og verb: «en tro» og «å tro». En tro handler om forståelse og lære, mens å tro handler om hvordan troen preger og former våre liv og handlinger. Disse perspektivene skal ikke settes opp mot hverandre, men utfylle og komplementere hverandre. Vi må søke kunnskap og forståelse om hva vi tror på, selv om vi alltid

# 01/2 021

bare vil se «stykkevis og delt». En gudstjeneste skal gi næring til troen på den måten at det styrker oss i vår kunnskap og forståelse om vår tro. På samme måte skal gudstjenesten også gi næring til å tro. Troen må få «bein å gå på». Troen må komme til uttrykk i våre liv slik apostelen Jakob skiver i sitt brev. Det må og være en sammenheng mellom tro og gjerninger. Ikke fordi gjerningene frelser oss, men fordi det er naturlig at troen får et uttrykk i livene våre. Tre ganger i de foregående setninger bruker jeg ordet «må». Jeg tror det er rett å gjøre det. Troen må få et uttrykk. Det må være et før og etter - på ett eller annet vis – i vår relasjon til Gud og andre mennesker.

Oppsummert vil jeg si at det er en naturlig sammenheng mellom gudstjeneste og misjon. Misjon forstått som en levende tro, som henvender seg til mennesker som ennå ikke er en del av den verdensvide gudstjenestefeiringen. Derfor har gudstjenesten alltid sendelsen i seg. Det folk som i fellesskap har hørt Guds ord og i ord og toner tilbedt Gud, sendes ut i hverdagen. Der kalles de til å la troen få et uttrykk og avtrykk. Øyvind Haraldseid, Generalsekretær

Må rapportere bruk av musikk på nett TONO meddelte i februar at menigheter ikke behøver å betale for strømming av gudstjenester på nett, men kun for en periode. Det siste året har mange strømmet gudstjenester på nett. Det setter krav til å registrere framført musikk som strømmes direkte eller som blir liggende tilgjengelig i etterkant. TONO ga våren 2020 midlertidig fritak for ordinær TONO-lisensiering av digitale gudstjenester. Dette for å oppmuntre menighetene til å utnytte de digitale mulighetene. Opprop fra pastorer I januar skrev avisen Vårt Land om saken. Torfinn Thorsen, musikkpastor i Haugesund

misjonskirke og komponist, kommenterte i avisen at TONO er imøtekommende og greie å forholde seg til. I slutten av januar kom et opprop i Vårt Land fra flere kristne ledere. De etterlyste et enklere regelverk og en ny vurdering av hva som er en rimelig pris, samt en mer brukervennlig rapporteringsløsning. Med i oppropet var også en rekke pastorer i misjonskirkene. TONO svarte med at de jobbet med et nytt nettbasert rapporteringsverktøy, samt at de ser det som viktig å ivareta interessene til rettighetshaverne. I tillegg har de vært imøtekommende med en lengre gratisperiode under koronatiden. Nytt fritak fra TONO 11. februar var det gledelig å

få meldingen fra TONO om at de innfører på nytt et fritak fra ordinær TONO-lisensiering. Dette gjelder digitale gudstjenester som er en direkte erstatning for ordinære fysiske gudstjenester. Fritaket gjelder fra 1. januar 2021 fram til 1. juni i år, eller tidligere dersom det blir mulig å ha ordinære gudstjenester. – Det er svært viktig at menighetene fortsatt rapporterer til TONO, selv om menighetene nå ikke trenger å betale, sier Willy Martinsen i TONO. De har en digital rapporteringsløsning på trappene som vil gjøre dette enklere. Av Trond Filberg

mknu.no/nyheter

# 01/2 021

Fokus

Tror du på Jesus?

# 01/2 021

Noen vokser opp i et kristent miljø med kristne foreldre og troen på Jesus blir en naturlig del av livet. Andre har lite peiling på hvem Jesus er, og når de tar imot frelsen blir hele livet forandret. – En mandagskveld ringte det på døra hjemme. Jeg var i 14-årsalderen og ble spurt: Vil du bli frelst, Sven? Stolt sa jeg nei! Men min to år yngre bror, Henning, han ville, forteller Sven O. Øverland, 78 år fra Nedenes ved Arendal. Men Svens motstand varte ikke så lenge. Samme kveld ombestemte han seg, og han ble bedt for. – Nå er du frelst, sa Sissi Hamre til meg. Siden den gang har troen på Jesus vært en bærende faktor i mitt liv, sier Sven. Senere ble det studier ved Ansgarskolen og pastortjeneste. Sven forteller mer fra tenåringstiden, da det var en «guttevekkelse» i bydelen Lund i Kristiansand. – Bjørn Steinar Hamre og hans barndomshjem var «fødselsplassen» for guttene som sa ja til Jesus. Vi var rundt tretti unge gutter som på den tiden ble frelst, og troens ild brant i hjertene våre. Dette måtte «alle» få greie på, og vi fortalte om Jesus der det var mulig. Troens rom Sven husker også hvordan det var anledninger til å vitne i møtene. På den måten fikk den spede troen næring, vokste og utviklet seg i et sunt og godt miljø. – Møtelederne i Kristiansands-menighetene Filadelfia, Betania og Salem, ga ordet fritt til vitnesbyrd. De fremste stolradene var fylt opp av unge gutter som «måtte» være med å vitne om «hvor glade de var over å ha blitt frelst». – Vi ble møtt med kjærlighet, forståelse, varme og omsorg. Det ble for oss et «troens rom», minnes Sven og er dypt takknemlig for at han fikk oppleve dette i sin spede ungdom. – Kameratene Svein Jarl Lien, Kåre Mørkestøl, Helge Skorgen, Leif Løland og jeg fikk alle kall til å være forkynnere, og vi reiste med troens ord «ut på feltet», som det het den gang! Troen i med- og motgang Troen på Jesus betyr fortsatt mye for Sven. – Livet gjør noe med oss, men jeg kan si at den

Sven Øverland ble frelst som 14-åring, og fikk sammen med en rekke av sine kamerater et tidlig kall til å forkynne troen.

samme enkle troserfaringen jeg fikk som helt ung, er likedan på mange måter. Troen har båret meg når det har røynet på, både når bønnesvarene kom eller de uteble, i medgang og motgang. Troen har vært liten mange ganger, men han jeg tror på, har aldri sviktet og er alltid den samme, understreker Sven og forklarer nærmere. – For jeg har ikke en tro på troen, men jeg tror på Jesus Kristus, min Herre og Frelser. Sven setter uendelig høyt at han har hatt en god ektefelle å dele troens liv med. – Jeg har vært nøye med å nære meg med «troens ord» ved bibellesningen og bønn. Dernest er menigheten viktig for meg så jeg kan dele troens liv med andre troende, sier han og kan ikke helt forstå dem som klarer seg uten et aktivt menighetsliv. – Jeg er i alle fall skrudd sammen slik at jeg stadig behøver fornyelsen, rettledningen og oppmuntringen som jeg får i menigheten. Gjennom menighetens liv

# 01/2 021

Fokus

Bent Flattum måtte helt til bunns for å forstå at han trengte å endre livet sitt drastisk. Han fant nåde og styrke i troen på Jesus.

blir jeg rotfestet og sterk i troen, anbefaler Sven som dessuten liker å lese åndelig litteratur, andaktsbøker og biografier om Guds kvinner og menn. Tøff start på livet Ikke alle har fått en god start på livet. En av dem var Bent Flattum, 49 år. I dag bor han på Bryne og tilhører misjonskirken her. Bent forteller om en tøff barndom etter at moren døde da han var 8 år. Faren var langtransportsjåfør. Så fikk Bent en ny stemor som var alkoholiker, og hun var ikke snill med ungene. – Jeg begynte så smått å ruse meg i tolvårsalderen og fikk fort eldre venner. Det førte meg raskt inn i et rusmiljø, og småkriminalitet og kortere fengselsopphold ble en del av livet mitt. Jeg såret mange og sloss mye, forteller Bent. Det var først på lukket psykiatrisk avdeling at han innså at han måtte kutte ut, ellers var han ferdig. Bent tenkte på om det var noen som ville bli lei seg og savne ham om han ble borte. Da er det nevøen dukket opp i tankene hans. – Jeg var hans store helt. Det fikk meg til å bestemme meg for å endre livet. Den 3. mars 2004 sluttet jeg. Jeg satte meg på toget, sier Bent og dro til en dame han kaller «mor», som han visste han kunne komme til. Nå ville han starte et nytt liv. Han

fikk seg egen leilighet etter et par måneder. Så møtte han ei jente han kjente fra før. Hun koplet ham med en pastor, Andreas Nordli, for å dra på fotballkamp sammen med ham og noen av hans kamerater. – Å dra på kamp med en prest ville jeg aldri kommet på selv, men jeg ble veldig godt mottatt av ham og kameratene hans. Fikk et nytt liv i gave – Så spurte han meg om jeg ville være med på en gudstjeneste til søndag. Ja, det kunne jeg være med på. Bent tenkte for seg selv, at hvis de tredde den Bibelen over hodet på ham, så ville han stikke. Det var han i hvert fall ikke interessert i! Etter første gang på gudstjeneste fortsatte han likevel å gå dit. En søndag i november var det besøk av en gjestetaler. Så spurte predikanten om det var noen der som ville si ja til Jesus, kunne de komme fram så ville han be for dem. – Jeg tenkte at det var nå eller aldri. Så gikk jeg fram og ble frelst. I dag har han flere år som frelst enn år med det gamle livet uten Jesus. Bent er gift og har to barn og en fostersønn. – Jeg veit jeg er elsket av Gud for den jeg er, og det hviler jeg veldig trygt i. Tross mine feil og mangler,

så har jeg fått et nytt liv i gave. Det var absolutt plass til meg i Guds rike, og det har vært velsignelse på velsignelse hele veien. Gud kan helbrede og befri, og det er jeg et levende bevis på, konstaterer Bent frimodig. Troen gjør en forskjell Martin Jakobsen i Kristiansand forteller at han har opplevd å bli helbredet. – Det ga meg først og fremst en erfaring av å bli sett av Gud, forteller han. Til daglig er han første- amanuensis ved Ansgar høyskole med kompetanse innen teologisk etikk, dogmatikk, kristologi og apologetikk. – Egne opplevelser og erfaringer kan vi ha med oss når vi leser Bibelen. For det kan vise oss at troen gjør en forskjell i livet, og at Gud er levende. Når for eksempel Paulus skriver om nåde, så skriver han om en personlig erfaring av å få nåde hos Gud. Det ga ham en følelse av frihet og som endret livet hans, forklarer Martin. – Samtidig har jeg lært en ting av Augustin, som døde for 1700 år siden; Av og til må vi kanskje spørre oss hva vi lengter etter, hva vi retter livet vårt mot? Søker vi opplevelser eller søker vi Gud? Martin er opptatt av trosforsvar. – Når noen stiller deg som kristen et vanskelig spørsmål, ikke tenk at «nå er det noen som angriper meg». Tenk heller at nå er det noen som er såpass interessert i hva du tror på at de tør å stille spørsmål, sier Martin som forteller at trosforsvar betydde mye for ham i oppveksten.

Når noen stiller deg som kristen et vanskelig spørsmål, ikke tenk at «nå er det noen som angriper meg» – Det er ikke sikkert du kan svare på alle spørsmål, det kan iallfall ikke jeg! Da er det helt greit å si «jeg vet ikke helt». For hvis vi virkelig tror at Jesus er sannheten, da trenger vi ikke være redd for vanskelige spørsmål, de bare hjelper oss til å grave enda dypere i Bibelen, mener Martin. Vitne om sin tro i dag Om lag tjueen prosent av befolkningen i Norge ser på seg selv som personlig kristne. Det viser en undersøkelse fra Norsk Monitor i 2020. I undersøkelsen svarer 48 prosent nei på spørsmålet om de tror på Gud. Det kan også bety at færre har grunnleggende kunnskap om hva kristen tro egentlig er. Hvordan utfordrer det oss når vi skal dele hva vi tror på til personer som ikke har peiling? – Kunnskapsløshet hos folk flest er ikke bare dumt. Av og til kan det gi oss muligheten til å gjøre et nytt førsteinntrykk. Av og til kan det også gjøre at kristen tro blir litt mer eksotisk, noe man ikke helt har plassert ennå, noe man kan være litt nysgjerrig på og noe som ikke trenger å være så skummelt å nærme seg, mener Martin. «Vil du bli frelst, spurte de Sven. «Vil du være med på en gudstjeneste», spurte de Bent. Noen må spørre. Tekst: Trond Filberg

Martin Jakobsen ved Ansgar høgskole, oppfordrer kristne til å møte mennesker som stiller kritiske spørsmål ved kristen tro, med åpenhet og ærlighet.

# 01/2 021

Fokus

Fra mørke til lys Da Sara tok imot Jesus, opplevde hun en enorm endring i følelsesliv og tankegang. – Det var nok ganske vanskelig for mange rundt meg å godta den endringen. For det var en drastisk endring.

# 01/2 021

Egentlig har jeg hele livet sett på meg selv som en ateist og har vært veldig åpen om og bestemt på det. Noen troshistorier forteller om en totalforandring. Et før og et etter. Sara Kapstad Andersen kan fortelle en slik historie, hvor Paulus tekst til korinterne virkelig får et synlig eksempel i dag: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» (2. Kor 5, 17) Mørk ungdomstid Sara er tjue år og bor og jobber hjemme på Vågsbygd, Kristiansands største bydel. Så ofte hun kan tar hun turen til Søgne misjonskirke. Det var her hun tok imot Jesus for to år siden og hvor hun fortsatt har sitt åndelige hjem. Saras vitnesbyrd starter med ungdomstid preget av angst og depresjon. Særlig da hun begynte på videregående skole ble livet veldig tungt. Så tungt at hun egentlig ikke lenger så for seg en fremtid. – Jeg strevde med å komme meg gjennom hver dag og hadde mye fravær fra skolen. Karakterene ble dårligere og jeg mistet kontakten med venner. Det ble etter hvert så ille at jeg prøvde å drukne sorgene med selvskading og med alkohol. Noe som egentlig bare forverret problemene mine. Det ble så ille at jeg kjente at jeg klarte ikke mer. Jeg hadde bare lyst til å få en slutt på alt sammen, forteller hun åpenhjertig. Frimodig skolevenninne Det andre året på videregående skjedde det som skulle bli det første steget ut i et helt nytt liv for Sara. Ei jente i klassen, Emma Bastul, kom bort og satte seg ved siden av henne i en mattetimen. – Det var litt rart for på den tiden kjente vi ikke hverandre i det hele tatt. Jeg ble litt overrasket. I ettertid har jeg fått høre at hun ble ledet av Den Hellige Ånd til å sette seg med meg, selv om hun egentlig ikke hadde så veldig lyst til det. Det er jeg veldig glad for at hun gjorde, sier Sara. De to jentenen kom i prat og etterhvert begynte

samtalen å handle om kristen tro og hva de mente om det. Sara var tydelig på at hun ikke hadde noe til overs for kristendommen og at hun selv ikke tvilte om at hun ikke selv hadde noen tro på Gud. – Jeg er ikke oppvokst i et kristent hjem eller miljø. Egentlig har jeg hele livet sett på meg selv som en ateist og har vært veldig åpen om og bestemt på det. Gjennom samtalen innså jeg at mange av de fordommene jeg hadde var feil, og jeg ble nysgjerrig på hva kristendommen egentlig var for noe. Da Emma senere inviterte Sara med på Garasjen, ungdomsarbeidet i Søgne misjonskirke, var det allerede skapt en nysgjerrighet i Sara. Selv om hun var veldig usikker på om hun skulle bli med, bestemte hun seg for å gi det et forsøk. – Jeg husker at det første jeg følte da jeg kom inn på Garasjen, var opplevelsen av å være velkommen og godt tatt imot. Jeg senket skuldrene og slappa av, forklarer hun. Under lovsangen på møtet hadde Sara sitt første møte med Den Hellige Ånd. Hun beskriver det som en opplevelse av en byrde som ble løftet av fra skuldrene, og som et slør trukket vekk fra ansiktet. – Det føltes som om jeg hadde vært blind og så lyset for første gang. Jeg begynte å grine og kjente at jeg bare måtte ha mer av dette. Den kvelden fikk jeg med meg hjem Det nye testamentet. Jeg kjente at jeg måtte ha mer, forteller hun inderlig. En dramatisk endring Sara fikk med seg hjem Det nye testamentet og hun begynte å gå på møter. Rundt tre uker etter den første opplevelsen på Garasjen, tok hun imot Jesus. – Etter det så har alle panikkanfallene, de depressive tanker og drikkinga bare forduftet. Det var en enorm endring i alt i livet mitt. Både i måten jeg så ting på og hvordan jeg følte meg. Jeg ble en helt ny person da jeg kjente Jesu kjærlighet.

# 01/2 021

Denne nye Sara var såpass annerledes enn den hun var før, at det skapte reaksjoner. Foreldrene hennes var støttende, selv om det ikke var alt de forstod med Saras nye liv. Hos vennene hennes satt forståelsen litt lengre inne, og hun opplevde å få en del motstand og kommentarer. – Jeg tror aldri det var ment vondt, det var bare vanskelig for dem å forstå. Det kom nok som et ganske stort sjokk på mange av de rundt meg, fordi det var en så dramatisk endring i mine holdninger. Men de fleste så ganske fort hvor enormt mye det betydde for meg, og de så en ekstremt positiv endring i sinnelaget mitt, forteller hun. Vil leve for Jesus – Uansett så kjente jeg at dette er livet, dette er veien. Jeg har ikke angret valget jeg tok for to år siden et sekund. Selv om jeg har møtt motgang har det vært

en glede å gå inn i det, fordi jeg visste at jeg hadde en frelser som var med meg og passet på meg. Emma og familien hennes har vært en stor støtte for Sara i disse årene. I dag er de to gode venninner. Hun opplever også en tilhørighet til misjonskirken i Søgne og drar jevnlig på søndagsmøter og er engasjert i ungdomsarbeidet Garasjen. – Akkurat nå har jeg friår og jobber, og prøver å utvikle troen min enda mer. Jeg skal nok begynne å studere neste år, men jeg drømmer egentlig bare om å leve for Jesus og håper at Gud skal lede meg inn i flotte opplevelser og inn i ting som utfordrer meg og utvikler troen min. Tekst: Rachel E. Olsen Foto: Ottar Jensen

Deler tro på Facebook Søgne misjonskirke legger ut daglige vitnesbyrd på sin facebookside. Det har gitt menigheten et skikkelig løft. Det startet med nedstengingen den 12 mars i fjor. Pastor i Søgne misjonskirke, Oddvin Larsen, satt i karantene etter et besøk til USA. Han begynte å legge ut videohilsener på Facebook for å holde kontakten med menigheten. Så opplevde han å få kommentarer fra folk også utenfor menighetsfellesskapet. – Folk jeg traff langs veien kommenterte «så fin hilsen du hadde på Facebook». En på treningssenteret jeg er en del av, takket for sendingene og sa: «Jeg er ikke kristen, men disse må jeg ha med meg». Enkelt og effektivt Oddvin forteller at misjonskirken i Søgne hadde satt seg et mål for fjoråret, om å komme tettere på bygda. Dette ble uttalt før koronapandemien brøt ut. Gjennom facebookfilmene fikk de kontakt med 12

# 01/2 021

Oddvin Larsen

kirkefremmede de ikke hadde lykkes med å bygge en relasjon med tidligere. Dette gav motivasjon til å fortsette. Søgne-pastoren begynte å legge ut daglige vitnesbyrd på menighetens facebookside, mandag til og med lørdag. Dette har de fortsatt med «non stop» siden mars 2020. Alt som benyttes er Oddvins mobiltelefon og en enkel mikrofon til et par hundre kroner. Tilbakemeldingene har vært entydig positive og snuttene har opp mot 14 000 visninger. – Mya av nøkkelen til at vi har kunnet gjort dette, er at så mange i menigheten har vært villige til å være med. Mange som ikke ville sagt ja til å holde et vitnesbyrd i et offentlig møte, har stilt opp for en samtale med meg i trygge omgivelser. Nettopp det at man har fått med seg ulike hverdagsmennesker med ulike aldre og personlig-

Skjermdump fra Søgne Misjonskirkes facebookside, hvor de har publisert over 200 filmsnutter det siste året.

heter, tror Oddvin er en viktig grunn til at de har truffet folk med vitnesbyrdene. Ikke minst at de som har delt har turt å åpne om personlige historier fra sine liv. – De har delt om hva Jesus har betydd for dem og vært åpne om alt fra livskriser til mindre dramatiske ting. I stor grad har det handlet om hvordan troen har vært en viktig del av livet, eller nærmest en redning når det har stormet og livet har vært krevende. Utfordrer fordommene – Mange har en forståelse av hva det vil si å være kristen, som er ganske annerledes enn det vi som er kristne selv mener. Det å dele vitnesbyrdet på Facebook har vært en måte som folk har kunnet synliggjøre sin tro på Jesus, på en måte som de selv har kontroll på. For mange har det betydd mye å få fortelle venner og arbeidskamerater at de har en tro. Gjennom vitnesbyrdene har menigheten vært med å male et bilde av en hverdagstro som er annerledes enn fordommene folk kan ha, mener Oddvin. Særlig når det gjelder å kunne dele om hvordan kristen tro først og fremst handler om Guds nåde, og ikke våre gjerninger og prestasjoner. – Veldig mange i ungdomsgjengen har vært aktive og fortalt hva Jesus betyr for dem. Mange kan ha en oppfatning om at kristen tro ikke er for unge moderne mennesker. Det har nok overrasket både voksne i menigheten og kirkefremmede, at tro er så aktuelt for dagens unge, beskriver Oddvin.

Doblet interesse for Alpha-kurs Oddvin har vært opptatt av å be sammen med dem som skal dele sitt vitnesbyrd, i forkant av direktesendingen eller innspillingen. Etterpå samtaler de gjerne om det å være forberedt på at man kan kjenne på ulike følelser etter opptak, som hva man burde sagt annerledes eller frykt for hvordan det vil bli mottatt. – Det har og vært viktig for meg å ha ei holdning av full respekt overfor de som har takket nei til å dele. Jeg takker for at de er ærlige og at de ikke føler seg presset, forklarer pastoren. Hvor lenge de kommer til å holde på med så hyppige sendinger er Oddvin usikker på. Han håper at noen i menigheten tar stafettpinnen videre etter hvert. At arbeidet har hatt en betydning viste seg tydelig da de startet opp Alpha-kurs i fjor høst. – Da hadde vi rekordmange påmeldte, med 60 stykker. Jeg tror halvåret bak, med mange sendinger, var med å skape trygghet og positiv nysgjerrighet på dette med tro. Jeg har ikke noen bedre forklaring på det i alle fall, for antall påmeldte var nesten doblet. –Vi ble tvunget til å gjøre ting annerledes. Det viste seg at vi lærte noe vi kan fortsette med, om ikke i like stor grad. Nå vurderer vi å starte med Alpha-kurs på nett. Vi har nå har kommet inn i stua til mange nye, og mange av disse kan fortsatt synes det er vanskelig å komme inn i et kirkerom. Av Rachel E. Olsen

# 01/2 021

Nasjonalt

Jeg vil være en som våger! Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for idealistene. De som brenner for å virkeliggjøre sine idealer. Samtidig har jeg stor respekt for realistene. De som vurderer mulighetene opp mot virkeligheten. Tross ulikheter går ikke skillet mellom idealister og realister, men mellom de som våger og de som ikke våger. Misjonskirken Norge vil være en bevegelse som driver nybrottsarbeid og etablerer nye kristne fellesskap, gjerne der det er lite kristen virksomhet. De ti siste årene har vi gjort dette. Noen lyktes vi med, andre ble ikke noe av. Theodor Roosevelt holdt i 1910 en kjent tale, kalt The Man in the Arena. Her sier han blant annet: «Det er ikke kritikerne som teller, ikke han som peker på mannen som snubler, eller som påpeker hvordan han som gjør noe, kunne gjort det bedre. Den som fortjener ære er han som er ute på banen,

# 01/2 021

med støv, svette og blod i ansiktet, ... som i beste fall kjenner triumfen ved å ha gjort en stor prestasjon, eller som, i verste fall, hvis han mislykkes, i det minste utviser stort mot selv om han feiler.» Misjonskirken Norges nye satsing "tro, sende, plante" ble vedtatt av generalforsamlingen høsten 2020. Det blir spennende å se hvilken kraft som kommer ut av dette. Hvem står opp for å dele troen på Jesus? Hvor sender vi folk ut i tjeneste? Hvilke menigheter planter vi? Svarene vet vi ennå ikke, men vi vet at noen vil lykkes og noen vil oppleve nederlag. Jeg vil være med i en bevegelse som våger, selv om den kanskje mislykkes. Jeg vil være sammen med mennesker som viser stort mot, selv om de kan feile. «Når vi tar valget om å utvise stort vågemot, legger vi opp til å få et spark bak. Vi kan velge mot, eller

vi kan velge bekvemmelighet, men vi kan ikke få begge deler. Ikke samtidig» (Brené Brown 2015). I Lukas 10.2 sier Jesus: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» Vi må ta vare på dem som våger, spesielt dem i starten av et langt livsløp i troen. Så la oss komme oss ut på banen. Bli "The Man in the Arena"! Vær modig! Våg! Torben M. Joswig Leder Nasjonal avdeling

Menighetsskolen:

Korona påvirker menighetsprosesser Narvik misjonskirke har måtte utsette modul i Menighetsskolen to ganger.

Etablerte menigheter som opplever at de trenger å pusse støvet, stagnerer eller er i ferd med å dø ut, har et unikt tilbud i Menighetsskolen, for å skape ny vekst. Tjuefem små og store menigheter i Misjonskirken Norge har til nå benyttet seg av Menighetsskolen. Flere menigheter er i prosesser eller skal i gang med Menighetsskolen, men koronapandemien stikker kjepper i hjulene. – For å nevne ytterpunktene, så fikk Frimisjonen Tromsø gjennomført to moduler i fjor da det var mer åpent. Narvik misjonskirke derimot, måtte utsette en modul to ganger. Nå håper vi de får gjennomført i april, forteller menighetsrådgiver Kjell Birkeland, som leder arbeidet med Menighetsskolen. Fornye drømmen Lista misjonskirke som skulle

hatt siste modul i januar i år, har flyttet dette til september. Skien misjonskirke og Vågsbygd misjonskirke skulle startet med første modul sist høst, men dette er utsatt ett år. Kjell synes det er spennende at Vågsbygd misjonskirke skal starte med Menighetsskolen. – Menigheten som ble plantet i 2009, har selv plantet en ny menighet. Dette sier noe om at etter som årene går, trenger en menighet å samtale om veien videre og kanskje pusse støvet av drømmen som en gang var. Digital oppfølging Kjell tar i bruk digital oppfølging av menigheter som er i prosess. Han har også hatt digital presentasjon av Menighetsskolen, blant annet i et menighetsårsmøte. – Det var en ny erfaring, og så langt jeg kan se fungerte det. Etter presentasjonen ble årsmøtet delt inn i grupper hvor de samtalte om tre spørsmål. Etter gruppene kom de til plenum og

delte innspill samt at de hadde noen spørsmål, forteller han. Siden gjennomføringen av de første menighetsskolene, er det stadig gjort oppdateringer i materialet som brukes. Blant annet fikk Modul tre fornyet innhold i 2020. Før samlet man flere menigheter om en modul. Nå går menighetene gjennom modulene hver for seg, for å få bedre utbytte av samtaler og undervisning. Av Trond Filberg

Menighetsrådgiver Kjell Birkeland følger opp menighetene som er med på menighetsskolen digitalt.

# 01/2 021

Nasjonalt

Menighetskonflikt tas på alvor – Konflikter er generelt krevende for mennesker og organisasjoner. Mindre krevende blir det ikke i menigheten, når vi opplever at konflikten vokser og tar bort fokus fra det vi egentlig ønsker å gjøre, sier Thomas Dorg ved Kingsinstituttet. I Misjonskirken Norge er det menighetsrådgiverne og leder av nasjonal avdeling, Torben Joswig, som er første instans til å bistå i interne konflikter i våre misjonskirker. For å ivareta kompetanseutvikling på området, har de inngått et samarbeid med Kingsinstituttet, hvor Thomas Dorg er grunnlegger og administrativ leder. Utfordringer presses frem Torben opplever det som en styrke å kunne søke råd hos eksterne i krevende menighetskonflikter.

# 01/2 021

– Der det er to mennesker er det kilde til konflikt, og i en menighet er det flere enn to mennesker. Når det først skjer, så kan det også bli en mulighet til å ta tak i noen symptomer. Slik sett er det en dobbelthet i en konfliktsituasjon. Ingen ønsker konflikt, men når den først er der, er det en mulighet til å ta tak i ting, mener Torben. Nasjonal avdeling har merket at fjorårets endringer i menighetshverdagen har presset noen utfordringer frem i lyset.

– I en ideell verden har man en balanse mellom arbeid og hvile: å gjøre sammen og å være sammen, beskriver Torben – Korona har tvunget oss til å ikke gjøre så mye sammen som før, og vi har fått mer tid til å tenke på hvem vi egentlig er sammen. Jeg synes at menighetene har taklet dette utrolig bra, men det er noen som har trengt mer hjelp. Mange har levd greit med å gjøre ting sammen, men får utfordringer når hverdagen endres. I slutten av april skal Torben og menighetsrådgiverne ha fagdager sammen med Kingsinstituttet, noe Torben tror kommer til å gjøre godt etter en utfordrende koronatid. Instituttet har lang erfaring med å veilede og tilrettelegge for dialogprosesser i menighetslandskapet, forteller Thomas Dorg. – I dag bistår vi flere kirkesamfunn med veiledning, tilrettelegging og opplæring av ledere og ansatte. Vi ser fram til samarbeidet med Misjonskirken Norge, som har mye god kompetanse på området fra før. Det er også fint å kunne bidra i forebygging av konflikter som både er bibelsk og som skaper gode vilkår for vekst og trivsel. Møter konflikt som team De siste årene har nasjonal avdeling arbeidet med å ferdigstille et dokument, som beskriver hvordan konflikter skal håndteres i vårt kirkesamfunn. Dette har blitt et godt verktøy for våre menighetsrådgivere. En viktig nøkkel i dette er at menigheter i konfliktsituasjoner skal følges opp av flere fra den nasjonale staben. Før stod distriktsforstanderne, som tidligere fulgte opp menighetene, ganske alene i dette arbeidet. – Det kan være utrolig krevende å stå i slikt arbeid, for man må tåle mye. I møte med konflikt jobber vi derfor som et team. Ingen menighetsrådgiver går inn i en konfliktsituasjon i en menighet helt på egen hånd, forklarer Torben. Når noen tar kontakt med sin menighetsrådgiver for å få bistand i en konfliktsituasjon i sin menighet, settes det inn et lite apparat. En annen av menighetsrådgiverne bistår, og Torben er også koblet på. Det kan og være aktuelt å ha med en ekstern person i noen saker. Generalsekretæren skal ikke være inne i slike saker på dette nivået, men fungerer som en slags klageinstans dersom konflikthåndteringen ikke oppleves tilfredsstillende for de involverte. Avgjørende å være flere Menighetsrådgiver Anne Margrethe MandtAnfindsen, mener at samarbeid bedrer prosessen

for alle parter og er helt avgjørende for å møte de vanskelige situasjonene på en god måte. Det at de er to og ikke én, minsker også sjansen for at man blir oppfattet som en part i konflikten, og heller som en fasilitator for prosessen. – Vi hverken kan eller skal stå alene i slike settinger - og jeg tror vi alle har stor glede av å samarbeide med hverandre, forteller Anne Margrethe, og beskriver videre i korte trekk hvordan et slikt samarbeid foregår. – Når vi kommer inn i en menighet som er i en vanskelig situasjon, forsøker vi først å finne ut hvor skoen trykker. Vi forsøker å kartlegge ved å samtale med dem som kan hjelpe oss å se helheten i bildet. Når vi er to om dette, både ser og lytter vi bedre. Vi vektlegger ulike ting og sammen kan vi komme til en mer virkelighetsnær forståelse av situasjonen. I neste fase vil man gjerne gi tilbakemelding til de involverte om hva man oppfatter å ha sett, hørt og forstått - og ut fra dette fortsette prosessen. – Også her er det avgjørende å være to til stede. Ofte er det slik at minst en av oss har tanker om hvor vi bør stoppe opp og hvordan vi bør ta samtalen videre, beskriver Anne Margrethe. Innad i avdelingen reflekterer de omkring ulike situasjoner, gjerne med Torben som sparringspartner.

Thomas Dorg har lang erfaring med dialogarbeid i krevende prosesser. Kingsinstituttet bistår nå Misjonskirken Norge med kompetanseheving og rådgivning. De kan også inviteres inn i menighetskonflikter ved behov.

# 01/2 021

Nasjonalt Fokus

– Vi ser oss tilbake og lærer, vi jobber med litteratur og drøfter. Det å ha flere blikk på en slik prosess gir ofte større handlingsrom og hjelper oss til å finne veien videre og mot til å avslutte prosessen, forklarer menighetsrådgiveren. Menigheten eier prosessen – De som tar kontakt for hjelp, vil ofte gjerne få løst ting umiddelbart. Som regel er det en lenger vei å gå enn det, sier Torben. Noen ganger kan det være snakk om en enkeltepisode, men ofte er konflikten en del av en helhet eller en kultur som har eskalert. De må derfor fortløpende vurdere hvor lenge de skal være med menigheten i prosessen. På et tidspunkt må menigheten selv ta grepene som skal til for å få varige løsninger. – Man kan rydde opp og få i gang en dialog, men å endre kulturen er mer krevende og vil ta tid. Man kan sammenligne det med ekteskapsrådgivning: Selv om man får ryddet opp og satt på plass noen ting i rådgivningssituasjonen, så vil det likevel være væremåter og kultur som må jobbes med. Slike mønstre kan sitte dypt. Sånn er det også i møte med menighetskonflikt. Vi kan være inne en periode for å gjøre en jobb og legge opp noen føringer for å få til en endring, men til syvende og sist må menigheten gjøre jobben på hjemmebane, mener Torben. – Tid er en ekstremt viktig faktor i konfliktarbeid. Det handler om å komme raskt i gang, men også om å vurdere når vi skal ta tak i ting og når skal man la det ligge. Det handler om timing og krever at man forsøker å lese situasjonen. Av og til kan det være smart å la det gå litt tid, som å sove på det en natt.

# 01/2 021

Menighetsrådgiver Anne Margrethe Mandt-Anfindsen opplever det som en stor styrke at den nasjonale staben møter menighetskonflikter som et team.

Krevende og givende – Så handler det om å bidra til å finne en kortvarig løsning og hvilke relasjoner som skal jobbes med. Ut fra det vil man forsøke bygge opp noen strukturer for å unngå at lignende gjentar seg, forklarer Torben. Selv om konflikthåndtering er en krevende del av jobben, opplever Torben det likevel som både viktig og givende. – Jeg blir motivert av å ta dette på alvor, selv om jeg synes konflikt alltid er trist. For meg handler det om å hjelpe noen mennesker som sitter fast i en fjellvegg, til å komme seg videre. Jeg kjenner dette igjen selv. Man ser gjerne ting fra sitt eget perspektiv og det kan være vanskelig å få oversikt over hele landskapet. Tekst: Rachel E. Olsen

Pastorer på webinar:

Stort behov for å treffe kollegaer Hvordan har vi det? Noen har klart seg godt gjennom koronatiden, med nedstengte kirker og lavere aktivitetsnivå, andre har hatt det krevende. I februar møttes rundt 45 av Misjonskirken Norges ordinerte pastorer og hovedpastorer, til webinar om hvordan ta vare på seg selv som pastor og menneske. Her ble det tydelig at det å møtes som kollegaer var et stort savn. Sosialt sjokk – Hensikten var ikke å ha et inspirasjonswebinar, men å skape en sosial plattform for pastorene som har vært gjennom en krevende og uforutsigbar tid som menighetsledere. Vi ønsket å møtes for å snakke sammen om hvor vi er og betjene hverandre, sier Torben Joswig, nasjonal leder i Misjonskirken Norge. Han forteller at det raskt ble tydelig at initiativet var på sin plass. En av deltakerne beskrev samlingen som et «sosialt sjokk». – Det jeg oppdaget er at denne

gjengen, som ikke har vært samlet siden 12. mars i fjor, hadde et enormt behov for å treffes. Du ser femti stykker i zoom-bildet og du har lyst til å snakke med alle. Det tok litt tid for dem å lande og koble seg på tematikken i webinaret. Chatten i bakgrunnen gikk unna kan du si, ler Torben. Gode gruppesamtaler Professor Tormod Kleiven hadde et innlegg om det å ta vare på seg selv, før pastorene samlet seg i

mindre grupper. Her samtalte de om utfordringer og om positive oppdagelser man har hatt. – Jeg merker at folk er blitt vant til digitale møter og er gode til å ordlegge seg og være kortfattet. Det var og kjekt å ha Tormod med, da han har vært med oss før og ikke oppleves som en som kommer utenfra, sier Torben. Allerede i mars ble gjengen samlet på nytt digitalt, hvor alle medlemmer av Pastor- og medarbeiderforeningen (PMF) var invitert med.

Tormod Kleiven (hovedbildet) har lang erfaring som veileder og sjelesørger. Han snakket om det å ta vare på seg selv som menneske og pastor. # 01/2 021

EIENDOMSFORVALTNING | EIENDOMSUTVIKLING | EIERSTYRING | SELSKAPSLEDELSE Tlf: +47 91 33 14 60 | e-post: post@ramunddal.no

Arven for Guds rike – en gave for framtiden

En testamentarisk gave til Misjonskirken Norge kan bety mye for framtidens muligheter for å gi evangeliet videre, både i misjonen og i våre menigheter. Ta kontakt for mer informasjon om hvordan skrive et testamente og les mer om dette på vår nettside.

www.mknu.no/testamentgave MISJONSKIRKEN

NORGE

Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo Telefon 23 32 57 50

Trygghet i møte med framtiden Vi er forsikringsselskapet for kristne og ideelle organisasjoner og for deg som er ansatt eller frivillig i en slik organisasjon. Vi gir overskuddet vårt tilbake til kristen-Norge.

LES MER

Vår nye fastgiveravtale Takk & Pris - Gjenspeiler en takknemlighet overfor alle ansatte og frivillige i Misjonskirke Norge. Ikke minst takknemlighet til Gud for alt det gode han gjør i våre menigheter og søsterkirker internasjonalt. Vi gir ut fra et takknemlig hjerte! • Det unike med Takk & Pris er at du velger en lokal misjonskirke som vil få 20 prosent av din gave – som en slags grasrotandel. • Resten av gaven går til vårt fellesarbeid, og særlig til å virkeliggjøre Misjonskirken Norges nye satsing: Tro-Sende-Plante. • Du vil få to nyhetsbrev i året, slik kan du følge med på og bli oppmuntret av det du som støttespiller er med å bidra til i fellesskapet. Vi er et kirkesamfunn i stadig bevegelse, som ønsker å dele tro, sende ut arbeidere og plante nye menigheter. Når du støtter vårt fellesarbeid, så er det dette du er med på: Å bringe Guds rike til verden.

Registrer deg som fastgiver på takkogpris.no

Internasjonalt

Kirke før og etter nedstengingen En analyse fra Venezuela viser at små lokale misjonskirker, med varme relasjoner og ærlig forkynnelse, opplever vekst i koronatiden. I 2019 ble vi invitert på besøk til vår søsterkirke i et kriserammet Venezuela. På besøket fikk jeg flere kontakter og vennskap blant pastorer og ledere der, og har gjennom pandemien lurt på hvordan de klarer seg. Nylig fikk jeg tilsendt en rapport fra landets misjonskirker, skrevet etter intervjuer med menighetenes pastorer og ledere. Her så man noen interessante funn: •

Små lokale kirker med varme relasjoner opplever vekst

Kirkene som har vokst i den nedstengte perioden, hadde gjerne under 100 medlemmer og mange i smågrupper. Det var derfor lettere å tilpasse seg endringene og samtidig holde kontakten i denne perioden. Med restriksjoner på bevegelse og mangel på drivstoff, er det en fordel å være i en lokal kirke sammen med andre fra nabolaget. Et endringsvillig 22

# 01/2 021

lederskap, som var opptatt av personlig oppfølging av medlemsmassen, var også en nøkkelfaktor.

har eldre ledere med lang fartstid og liten ettervekst av yngre ledere, opplever redusert oppslutning.

•

Digitalt tilbud og manglende endring i ledelsen gir avskalling

Digitale verktøy kan bidra både til vekst, avskalling og forvirring. Personlig oppfølging kan gjerne gjøres digitalt, men menighetene som kun satset på digitale sendinger med enveiskommunikasjon, ble oppfattet som kalde og upersonlige, og mistet medlemmer. Etter gjenåpningen i november så man at flere kom tilbake med usunn teologi som de har blitt utsatt for gjennom pandemiens mange nye sendinger fra ulike aktører. Akkurat som endringsvillig lederskap bidrar til vekst, ser man at manglende tilpasning fra lederskapet kan bidra til det motsatte. Spesielt menigheter som

Hva betyr forkynnelsen?

Man ser at i menigheter som har forkynt om forfølgelse og trengsler som noe som hører livet til, har medlemmene taklet pandemiens utfordringer bedre enn i menigheter som normalt har forkynt håp om bedre tider. Rapporten avsluttes med en bibelhilsen fra 1. Peter 5:10-11: En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet. Amen. Øyvind Slåtta, misjonskonsulent

Takker for julegaven til Granizal – Jeg vil takke alle som har latt seg berøre, og som har velsignet menneskene i Granizal, sier Carlos Diaz, pastor i Misjonskirken Shalom i Medellín. Menigheten har et stort engasjement i en av millionbyens bydeler, Granizal. Med sine 25 000 innbyggere er denne bydelen den nest største bosetningen av internflyktninger i Colombia. Menneskene her ignoreres i stor grad av myndighetene og får ikke tilgang til grunnleggende rettigheter. – Dere støtter og oppmuntrer oss til å fortsette arbeidet i dette området, hvor mennesker har blitt ofre for vold og drevet på flukt, som følge av situasjonen i landet vårt, forteller Carlos i en hilsen til giverne i Norge.

Stor giverglede Selv i et år med mye usikkerhet, har misjonskirkene og enkeltgivere i Norge vist en enorm raushet overfor våre søsterkirker. Menigheter, skoler og prosjekter i Colombia har vært hardt rammet av restriksjoner knyttet til Covid-19. Ut fra nødhjelpsinnsamlingen før sommeren kunne Misjonskirken Norge være med å behjelpe situasjonen. Også her var givergleden stor. Fortsetter uten Digni Samtidig som mange colombianere ble rammet sterkt økonomisk, avsluttet Digni sitt engasjement i Colombia. Dette har vært en viktig støttepartner i flere av de colombianske misjonskirkenes diakonale

prosjekter i landet, inkludert arbeidet blant internflyktninger i Granizal. Misjonskirken Norge har valgt å fortsette med støtten til dette viktige arbeidet. Det var derfor fantastisk å kunne samle inn nærmere 290 000 kroner til dette arbeidet gjennom julekampanjen. Dette vil blant annet gå til et jentefotballprosjekt som har pågått gjennom flere år og som har hatt stor betydning for mange av Granizals unge. Av Rachel Olsen

# 01/2 021

Internasjonalt

Vil utruste flere til tjeneste Etter fire år som generalsekretær trer Mario Alfonso Gonzalez Medina tilbake som leder av vår colombianske søsterkirke. – Jeg føler mye kjærlighet for Misjonskirken Colombia og har forsøkt å gjøre mitt absolutt beste. Derfor føler jeg nok også på tristhet nå når denne perioden er over. Men alt har sin tid.

Mario Gonzalez taler ved 20 års jubileumet for skolefritidsordningen Esperanza i Bogotá. Foto: Odd Bjørge Risanger

# 01/2 021

Mario har i sin periode som generalsekretær fått besøke menigheter over hele Colombia. Hans store lidenskap er å undervise og veilede, noe han har fått mulighet til i lederperioden.

fire år har Mario vært generalsekretær i Misjonskirken Colombia (Fipec), som i dag består av 51 misjonskirker (El Pacto menigheter), 4800 medlemmer og 28 pågående planteprosjekter. På generalforsamlingen i mars skal ny generalsekretær velges. Vi har derfor kontaktet Mario Gonzalez for en prat nå som han skal gi stafettpinnen videre. Hvordan har han opplevd perioden som leder og hvilke tanker gjør han seg om det som ligger foran for vår søsterkirke i Colombia? Kulturforskjeller i landet – Det har vært en stor ære og et privilegium å få tjene fellesskapet og lede Fipec denne perioden. Arbeidet har gitt mange hyggelige erfaringer, men også utfordringer. Slik må det imidlertid være å ha denne typen lederverv, begynner Gonzalez, mens han tenker tilbake. Han opplever å ha lært mye og blitt bedre kjent med de ulike kulturene i Colombia, gjennom å besøke menigheter i ulike deler av landet. – Selv om vi er ett land, har vi store kulturforskjeller. Vi er et kirkesamfunn med litt ulike tradisjoner. Å besøke kirkene bidrar til å skape en fellesskapsfølelse, en mer enhetlig kirke og vekst i fellesskapet vårt. Marios store lidenskap er å undervise og veilede, noe han har fått mulighet til som leder. Tilbakemeldinger fra menighetene om hva støtten har betydd for dem, har vært inspirerende. – Jeg har utviklet meg og høstet mange erfaringer disse fire årene, oppsummerer Gonzalez ettertenksomt. Er det noe du har vært med på, som du ser som spesielt viktig for fremgang og vekst i Fipec?

Mario er stolt av sin familie. Her med sin kone Myriam, døtrene Solangy og Hasbleidy, svigersønner og barnebarn.

– Ja, flere! sier Gonzalez med et smil. – Det jeg helst tenker på er utviklingen av et undervisningsopplegg som vi har gjennomført i samarbeid med Det evangeliske teologiske seminaret i Medellin. Til sammen har 210 pastorer og ledere enten gjennomført eller er i prosessen med å gjennomføre undervisningsopplegget, som gir dokumentert teologisk kompetanse. Ledertrening og utdanning av pastorer er et viktig verktøy for å utvikle Misjonskirken Colombia. Mario trekker også frem 50 års jubileet til Misjonskirken Colombia i 2018. Det var et stort arrangement med besøk fra mange land, deriblant tidligere misjonærer fra Norge og USA. – Å gjennomføre et så stort arrangement var et stort oppdrag og krevde mye av oss som nasjonal ledelse, forteller han. Tett samarbeid med Norge Hva med relasjonen til Norge, hva har det betydd for arbeidet i Colombia? – Fra 2001, da jeg selv ble pastor, har jeg personlig opplevd stor støtte i den norske misjonen. Vi har hatt et tett samarbeid og et vennskap. Jeg har sett hvordan Gud binder oss sammen med sin kjærlighet. Vi ber for våre søsken i Norge og vi er svært takknemlige for støtten og samarbeidet. Jeg håper virkelig det kan fortsette som før, at vi fortsatt kan arbeide sammen i et team, deler Gonzalez. Hva tenker du vi i Norge kan bidra med fremover? – Ledertrening og menighetsplanting er viktige områder for oss å styrke i Colombia. I tiden som nasjonal leder har jeg sett behovet for å styrke pastorgruppen gjennom mer skolering.

# 01/2 021

Her ser jeg også behov for misjonærer, gjerne med pastorerfaring. I satsingen på menighetsplanting har den økonomiske støtten fra Norge vært vesentlig. Vi håper denne støtten videreføres. Vi takker for all støtte og hjelp som Norge har gitt oss, både gjennom deres forbønn, økonomiske støtte, tilstedeværelse og oppmuntring i arbeidet for Guds rike. Vi er ett legeme, vi er avhengige av hverandre. Det arbeidet dere deltar på i Colombia binder oss tettere sammen. Du har selv besøkt Norge. Hva har kontakten med norske medarbeidere betydd for deg personlig? – Jeg har mange gode venner i Norge. Jeg har vært i Norge to ganger, for å besøke min datter som er gift og bor i Norge. Da har jeg og hatt gleden av å besøke Ansgarskolen, tidligere misjonærer til Colombia og Jon-Arne Hoppestad, leder for Internasjonal avdeling i Misjonskirken Norge. Det har vært spesielt kjekt å bli kjent med de norske misjonskirkene og jeg har fått tale Guds ord i noen av dem. Fant Jesus i voksen alder For rundt 30 år siden inviterte Marios søster ham til en evangelisk kirke og her tok han imot frelsen. Sammen med sin kone og to døtre begynte de å gå fast i menigheten. De begynte på bibelstudie for å bli bedre kjent med Guds ord. – Dette ble en fantastisk erfaring. Vi opplevde at Gud begynte å arbeide i våre liv, deler han engasjert. – I 1996 ble jeg kjent med Misjonskirken Colombia gjennom en bekjent, i det som i dag kalles «63-menigheten». Siden den gang har hele familien vært med i ulike tjenester. I 2001 ble jeg kalt til pastortjeneste i misjonskirken i Potosi, en datterkirke av 63-menigheten. Jeg tjente som pastor der i fem år før jeg ble pastor i La Española. La Española er en av de eldste misjonskirkene i Bogotá. Det er en relativt «typisk» El Pacto menighet

Mario og Myriam (midt i bildet) sammen med deltakere, pastorer og ledere i El Pacto, på årsmøtet i La Vega i 2019.

# 01/2 021

i størrelse, med rundt 50 medlemmer. Menigheten har mye fokus på barne- og ungdomsarbeid og er aktivt med å plante ny menighet i et tettsted utenfor Bogotá. – Min kone Myriam er engasjert i kvinnearbeidet i menigheten og har ledet det regionale kvinnearbeidet i flere perioder. Nå er hun engasjert i en nasjonal komité for dette arbeidet, forteller Gonzalez. – Min datter Solangi er koordinator for det regionale plantearbeidet i Bogotá og aktivt med i det regionale ungdomsarbeidet. El Pacto og Fipec har vært en stor velsignelse for oss som familie, avslutter han takknemlig. Nå som du kanskje får litt bedre tid, hva skal du gjøre? – Jeg vil fortsette min tjeneste i La Española. Her arbeider jeg med et undervisningsopplegg for ungdommene. Målet er å utruste flere unge til tjeneste. Dessuten ønsker jeg fortsatt å stille meg til disposisjon for det nasjonale arbeidet. Jeg ser blant annet behov for en komité som kan bidra med veiledning og rådgivning, men dette er fortsatt bare tanker. Ellers vil jeg fortsatt være engasjert i skoleringsprogrammene, til det opplever jeg et stort kall som Gud har gitt meg. – Det blir nok vanskelig for meg å slippe dette vervet. Jeg har bedt Gud om visdom i arbeidet og har opplevd at han har hørt min bønn. Jeg føler mye kjærlighet for Misjonskirken Colombia og jeg har forsøkt å gjøre mitt absolutt beste. Derfor føler jeg nok også på tristhet, nå når denne perioden er over. Men alt har sin tid. Mario Gonzales avslutter med å takke Gud for sine norske søsken som har arbeidet i Colombia. – Jeg vil be av hele mitt hjerte at dere fortsetter å støtte oss i vårt arbeid. Vi ber også om villige mennesker, som vil utruste seg for tjeneste i Colombia. Tekst: Odd Bjørge Risanger Foto: Privat

Mario tar imot en minneplakett fra Jon-Arne Hoppestad, i forbindelse med markeringen av Fipecs 50-års jubileum i 2018.

Internasjonal spalte

Endelig julefest i Ngamaba Afghanistan

Takker for seg Mark har vært generalsekretær for vår samarbeidsorganisasjon i Afghanistan de siste årene. 28. februar 2021 var hans sin siste dag i teamet. Her er hans avskjedshilsen til venner fjernt og nært:

I dag taler flere bibeltekster direkte til mitt hjerte. Det er påminnelser om sannheter helt fra Salmene, skrevet av Kong David, ord fra profeten Jesaja som inspirerte oss fra dag én, og det er ord fra evangeliet som Lukas skriver med håp til hverdagsmennesker, som gjeterne. Jeg vil dele det med dere mine venner som jeg har fjernt og nært: Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis Herren ikke vokter byen, våker vaktmannen forgjeves. Forgjeves står dere tidlig opp og setter dere sent ned og spiser brødet dere har slitt for. Det samme gir han sine venner mens de sover. Salme 127:1-2 Om du gir av ditt eget til den sultne og selv metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, din natt skal bli som høylys dag. Herren skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter. Jesaja 58:10-11 «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. Lukas 2:14-20

Barna i bydelen Ngamaba i Kongo, har lagt bak seg et år preget av sosial distanse, restriksjoner og nedstening av skoler, kirker og fritidstilbud. I fjor var det landet nedstengt i flere måneder og barna fikk ikke gå på skolen, gudstjeneste eller samles med sine venner på lørdagstilbudet. På tross av dette og frykten for smitte, skriver de frivillige lederne ved fritidstilbudet for sårbare barn i Ngamaba, at det etter forholdene går bra med dem. De gleder seg nå over at tilbudet er i gang igjen, selv om de må følge smitteverntiltak og holde god avstand. Endelig julefest Det var ikke mulig å gjennomføre julefest for barna i 2020, men med litt ekstra støtte fra Misjonskirken Norge, fikk de mulighet til å stelle i stand en fest nå på nyåret. Den 6. februar var barn og voksne samlet i misjonskirkens lokaler i Ngamba for et festmåltid. Det var stor stas og ble en god avkobling fra hverdagsutfordringer og

usikkerhet som den globale pandemien fører med seg. Et lignende tilbud i en nærliggende bydel måttet dessverre stenge. Flere av barna der kommer derfor til lørdagstilbudet i Ngamaba i stedet. Hver lørdag samles de for å spise og be sammen og koble av med fritidsaktiviteter. De får oppfølging og omsorg fra frivillige damer fra misjonskirken. Mama Jeanne har nå driftet dette arbeidet i rundt 20 år, på egen fritid. Fadderprogram Arbeidet i Ngamaba inngår i vårt fadderprogram og støtten brukes til å dekke måltider, arrangere julefest, kjøpe inn skolemateriell, og av og til nye klær og sko til barna. Målgruppen er barn som befinner seg i en ekstra sårbar livssituasjon, som for eksempel har mistet begge foreldrene eller kun har én forsørger. Vil du være med å sørge for at barn i Ngamaba har et trygt fritidstilbud? Registrer deg som fadder på mknu.no/kongo/ngamaba Tekst: Naomi Curwen Foto: Viggo Koch (fra besøk i 2019)

Varme hilsener til dere i Misjonskirken Norge! Jeg håper vi møtes igjen en dag. Deres støtte og vennskap til oss har vært en gave fra Gud. mknu.no/afghanistan # 01/2 021

UNG-spalte

Hvorfor barnekirke? For noen år siden hadde jeg et syn. Vår eldste sønn og en gjeng fra klassen hans, var samlet i misjonskirka rett før de var ferdige på videregående skole. Menigheten hadde en stor fest for dem. Vi feiret at vi skulle sende dem ut. Det lå en forventning i lufta: disse kommer til å forandre verden. Disse ungdommene vil ta evangeliet ut til nye steder. Vi ba for dem og sendte dem ut. Jeg kan ikke forklare hva slags syn dette var. Var det en ønskedrøm som pappa til en førsteklassing på barneskolen? Eller var det Gud som risset inn noe viktig i meg? Kanskje begge deler? For meg endret det uansett mitt syn på barnekirke og opplegg for barn og unge i kirka. Vi samler dem nå, for at de senere skal få bli sendt ut for å forandre verden. Bringe Jesus til steder jeg selv trolig aldri kommer til å sette min fot.

# 01/2 021

Mange menigheter har det siste året fått et nytt fokus på det å utruste hjemmene. Jeg jubler over et økt fokus på tro i hjem og hverdag. Det håper jeg at fortsetter. Samtidig tror jeg det nå er en avgjørende tid for å plante ned en større visjon for det vi driver med blant barn og unge i kirkebyggene våre. Skal det bli en realitet at våre unge blir sendt ut for å forandre verden for Kristus, så trenger barna mer enn det hjemmet kan gi. Vi må vise foreldrene viktigheten av både det som skjer i hjemmet og i storfellesskapet. Hjemmet kommer for de fleste til å være viktigst i trosutviklingen, men barna trenger også venner som drar hverandre mot Kristus etter hvert som de blir eldre. De trenger andre voksne enn sine foreldre. Gode rollemodeller de kan prate med og bli utrustet av.

De trenger forbedere og omsorgspersoner som ser dem, ber og oppmuntrer. De trenger å dra sammen på misjonsturer eller på andre måter få en opplevelse av å sammen være med på å virkeliggjør misjonsbefalingen. Alt dette kan samlingene i kirka være med å legge til rette for, samtidig som man lærer bibelhistorier og sanger. Svein Aksel G. Nakkestad Daglig leder i UNG

26.–30. april

Workation Vanligvis møtes ungdomslederne våre til to-dagers Taleserieverksted, to ganger i året. Etter et halvt år uten å samles, inviterer UNG i stedet til en fem-dagers «Workation». – Det er ikke bare barn og unge som lider under pandemien, men også ungdomslederne. Vi ønsker derfor å lage en uke som både gir tid nok til å gjøre ferdig det meste av taleserieressursen, men som også gir hvile, glede, kollegafellesskap, inspirasjon og tid til å lovsynge Jesus sammen, forteller Svein Aksel G. Nakkestad. Presentert på Zoom Det var Mads Moji Sveindal, ungdomskonsulent i UNG, som kom med idéen for noen uker siden, da et planlagt taleserieverksted ble utsatt for andre gang. I starten av mars inviterte Markus Kvavik, som er ansatt for å jobbe med disse ressursene i UNG, til

et Zoom-møte for å presentere idéen for ungdomsarbeiderne. De var svært positive til idéen, og nå planlegges altså en Workation på Vegårtun, den 26. – 30. mai. – Noe av tanken er at det skal være en leir for ungdomslederne. De siste månedene har vi kjent på at det er et behov for å være sammen og bygge relasjonen. Ja, vi skal jobbe med taleseriene, men det skal være tid til å være sammen og til å jobbe med egne ting, beskrev Markus for de fremmøtte. Arbeid og hvile De to første dagene er det taleserieverksted, slik de vanligvis har hatt det, hvor de blir enige om temaer til taleseriene. Så skrives talene og spilles inn i løpet av de neste dagene. På kveldene blir det show, møter og godt med fritid. – Ungdomsarbeiderne er vant med å være en sosial gjeng som treffer hverandre som ledere på leirer og på andre fellesarrangementer i løpet av året. Det siste året har denne muligheten blitt tatt bort, beskriver Svein Aksel.

Siden arrangementet går over flere dager, legger man opp til at man har mulighet til å jobbe med egne ting innimellom, enten det er menighetsarbeid eller studier. Smittesituasjonen avgjør – Vi kommer til å legge dette opp så bra det er mulig ut fra hva smittesituasjonen tillater. Jeg vil oppmuntre lederskap og hovedpastorer til å oppmuntre ungdomsarbeidere til å reise, for å være en del av et større VI. UNG sentralt kommer til å gjøre det vi kan for å holde deltakerprisen nede, så flest mulig har muligheten. – Jeg gleder meg allerede, og håper ikke Covid kommer her og ødelegger! avsluttet en tydelig begeistret Markus Kvavik Zoom-samlingen. Av Rachel E. Olsen

Link til påmelding legges ut på mknu.no/kalender. Er du ungdomsarbeider i en misjonskirke? Bli med i facebookgruppa "UNG-samarbeid"!

# 01/2 021

UNG

Vil samle ungdommene i Nord-Norge – Det er få ungdommer i misjonskirkene i nord. Det er derfor ekstra viktig å investere i disse og legge til rette for at de kan samles, mener UNG-leder Svein Aksel G. Nakkestad. Misjonskirken UNG har de siste årene gjort flere grep for å støtte ungdomsarbeid over hele landet. Mats Sveindal og Markus Kvavik har jobbet frem oppstartspakke for nye ungdomsledere og stadig nye taleressurser. Nå har de også utviklet en oppstartspakke for dem som ønsker å etablere et nytt ungdomsarbeid i sin misjonskirke. Krevende avstander En av dem som har benyttet seg av dette er Tobias Mersland i Frimisjonen Tromsø. De er den eneste av misjonskirkene i Nordland og Troms og Finnmark som nå har en ansatt barne- og ungdomsarbeider. Tobias er oppvokst i Lyngdal og var aktiv i den lokale misjonskirkens ungdomsarbeid. Da han og kjæresten 30

# 01/2 021

Sunniva, som han nå er gift med, ønsket å dra på bibelskole sammen etter videregående skole, falt valget på Tromsø. – Vi trengte litt utfordring og ønsket å reise til Nord-Norge. Her gikk vi på Fjellheim Bibelskole, mens vi ellers var aktive i Frimisjonen i Tromsø. Ett år i nord var absolutt ikke nok! Vi forelsket oss i naturen og byen, og ble raskt veldig glade i Frimisjonen. Vi ønsket derfor å bli, og være med å gi ungdommer i nord noe av det vi selv har fått, forteller paret. Sunniva har startet på studier i Tromsø, mens Tobias jobber i Frimisjonen. Ungdomsarbeidet her samler mellom 5 og 10 personer og er i ferd med å bygge seg opp. I andre misjonskirker har de knapt

frivillige til å jobbe med ungdom. Tobias mener det derfor er viktig at menighetene kan dele på ressurser og erfaringer. – Vi kan invitere hverandre til ungdomshelger, møter og treff, og stå hverandre nærmere og legge til rette for gode relasjoner mellom ungdommene. Men det største hinderet vi har her oppe er avstandene, og reiseutgiftene dette medfører. Innsamling for ungdommene Dette behovet ønsker Misjonskirken UNG å være med å møte, og har derfor satt i gang en innsamling for å styrke arbeidet i nord. Nylig ble også Marcus Vindenes ansatt for å følge opp leder- og disippellivsatsningen i UNG. Sammen med Svein Aksel har han samtalt med misjonskirkene for å finne ut hva man sammen kan gjøre for ungdommene i nord. Tobias Mersland er glad for at UNG satser ekstra på de nordligste misjonskirkene. – Jeg mener at behovet for dette er stort! NordNorge er stort, og avstanden mellom menighetene er lange. Arbeidene her er ofte små og ressursene deretter. På mange måter er vi litt for oss selv og alle driver med sitt. Men når vi går sammen, får vi flere ressurser å spille på og kan gi ungdommene et bedre og bredere tilbud. Dette tror jeg er kjempeviktig. Helt konkret ønsker man å starte med å samle ungdommene på følgende arrangementer våren 2021: Impuls i Tromsø i mars, Stagedive Påske på Vegårtun og Stagedive Nord i pinsen. – Drømmen er på sikt å få opp en dyptgående disippelgruppe for ungdom etter konfirmantalder. På veien dit trenger vi å samle ungdommene, gi dem flere arenaer å knytte sterke bånd og bli styrket som disipler av Jesus, forklarer Svein Aksel. Tekst: Rachel E. Olsen Foto: Privat

MSK spalte

Speidere for Kristus og menigheten! Det er ingen hemmelighet at kristent speiderarbeid flere steder opplever sterk motvind. Speiderkarrieren min er relativt kort. Jeg skal ikke skryte på meg å ha de beste speidertekniske ferdighetene eller at jeg kjenner til alle speiderhistoriene som fortelles rundt leirbålet. Hver gang jeg møter andre speidere lærer jeg noe nytt, og jeg har langt å gå før jeg er utlært. Noe har jeg likevel plukket opp på veien. En av de tingene er MSK sitt motto; nemlig «Speidere for Kristus og menigheten!». Det er ingen hemmelighet at å drive med kristent speiderarbeid flere steder møtes med sterk motvind. Da Speidertinget i 2018 valgte å fjerne trosperspektivet fra speiderløftet, føltes det som et slag i magen for flere av våre ledere. Vi er ikke de eneste som har opplevd motvind, storm og frustrasjon. For 2000 år siden var en gjeng med mannfolk ute i en båt ute på sjøen. Flere av dem var fiskere og erfarne sjøfolk. Kanskje var det nettopp derfor de ble så redde når stormen kom. De visste hvor sterke krefter det var snakk om og hvor lite de hadde å stille opp med. De visste også at Jesus var med, men han virket til å sove seg gjennom det hele. Da båten var i ferd med å synke, bestemte de seg for å vekke Jesus. Han truet sjøen og vinden, vannet stilnet og de erfarne fiskerne kunne føre båten trygt til land. Jeg tror at den samme Jesus er ombord i vår båt i dag. Han kjenner motvind, stormer og kamper som vi står i. Jeg er takknemlig for å være på lag med Han som kan få sjø og vind til å stilne, og som fører oss trygt gjennom stormen og hjem. Helene M. Gundersen, vikarierende speiderkonsulent

Frimisjonens ungdomsarbeid Connect Tromsø samler ungdommer fra 8. klasse og oppover annenhver fredag.

# 01/2 021

UNG

Viggo med seminar på YouTube For første gang er et helt seminar med Viggo Klausen om Levende Tro, ute på YouTube. Seminaret «Tro på hjemmebane og samarbeid hjem - kirke» gir innsikt og inspirasjon til å gi barna en livslang tro på Jesus. Nå ligger det tilgjengelig i sin helhet, på Misjonskirken UNGs YouTube-kanal. Neste generasjons tro på Jesus – Jeg har holdt dette seminaret i mange menigheter gjennom flere år. Dette er et viktig tema fordi våre barn og unge lever i en etterkristen kultur der de får liten eller ingen betydelig kunnskap om kristen tro og praksis annet steds fra enn i hjemmet og i menigheten, påpeker Viggo som er barne- og familieforkynner i UNG. – Dessverre blir over 70 prosent av alle barn som vokser opp i kristne hjem, borte fra aktivt

# 01/2 021

trosliv innen de er i tjueårene. Altfor få kristne familier praktiserer livsnødvendige trosvaner sammen i hverdagen. Vi ser også at for få menigheter mestrer å føre barn i barnearbeidet inn i aktive, kristne ungdoms- og studentmiljøer. Og viktigst, de blir ikke aktive etterfølgere av Jesus. – Derfor er det kritisk viktig hva som skjer i hjemmet og i menigheten med tanke på neste generasjons tro på Jesus, omvendelse og etterfølgelse. Det er også kritisk viktig for menighetens lederskap å gjøre seg til hjemmets beste partner, for å i det hele tatt ha noen positiv påvirkning på sluttresultatet, sier Viggo. Mot og frimodighet hjemme – Målet med seminaret er å gi en bevisstgjøring og ikke minst oppmuntre gjennom historier om hva folk opplever i sine hjem av små steg og små under i hverdagen. Seminaret er svært praktisk, forklarer Viggo, som

ofte får tilbakemeldinger fra personer som har vært med på seminaret, at det ga mot og frimodighet til selv å ta tak i trosformidlingen i eget hjem. Seminarets to deler er på om lag 80 minutter hver, og undervisningen gir tid underveis til samtale og refleksjon. – Jeg vil anbefale husgrupper, ektepar og menighetsledere til å se hele seminaret og sette i gang gode og nødvendige prosesser i hjem og menighet, utfordrer barne- og familieforkynner Viggo Klausen. Seminaret er tilgjengelig for alle på UNGs YouTube-kanal. Der finner du også en tale om disippelpuls som Viggo holdt i februar. Lenke til dette finner du på mknu. no/ressursdeling.

Av Trond Filberg

Gode erfaringer – Vi begynte med Levende tro i 2012 som en pilotmenighet. Dette var en veldig fin tid for oss, og vi fikk øynene opp for hvor viktig tro i hjemmet var. Hvor viktig foreldrene og de hjemme er for barna sin tro, forteller Merete Drønen (bildet) som er ansatt i menigheten med blant annet ansvar for barn i 5.-7. klasse med tilbudene Betweens og mini-Alfred. – Vi lagde en Levende tro-plan og fikk pastoren vår til å forkynne om dette. I tillegg hadde vi flere besøk av Viggo Klausen som underviste og ga oss gode råd, sier Merete. I planen koordinerte de flere tiltak. De inviterte til foreldrekurs og ekteskapskurs hvert år for å styrke hjemmene. I Alle sammen-møtene ble de unge med og ledet. Det var smågrupper for tweens og faddere til konfirmantene. Søndagsskolen ble mer bevisst på å lage materiell som barna kunne ta med hjem, blant annet enkle bibelvers-kort.

– Midt i denne tiden var jeg også mamma hjemme til barn i barneskolen. Dette inspirerte oss som familie til å dele tro hjemme, sier Merete som anbefaler alle menigheter å ha en Levende tro-plan. Av Trond Filberg

Bibelske animasjonsfilmer Åtte animasjonsfilmer med kjente bibeltekster, ble publisert i januar i YouTube-kanalen til Misjonskirken UNG. Filmene har norsk tale og er tekstet. Hver film er fra om lag ett til tre minutter.

Eksempler på bibeltekster er om mannen som bygde huset på fjell (Matteus 7), Jesus som sier: Følg meg (Matteus 4), Kvinnen ved brønnen (Joh. 4) og om Jesus og røverne på korset (Lukas 23).

# 01/2 021

RENT VANN REDDER LIV. FORANDRE. FOR ANDRE. fasteaksjonen.no

HVA SKJER I SOMMER? VELKOMMEN TIL BIBELCAMPS OG FAMILIELEIRER: Stavern, Evenskjer, Vegårtun, Nissedal og Ansgarskolen

FASTEAKSJONEN 2021

Vi inviterer til en stor blomsterbukett av leirer og samlinger sommeren 2021! Vi sprer arrangementene på flere steder så du og dine trygt kan delta på sommerens samlinger for barn, ungdom og voksne. Vi håper å se dere på ett av våre arrangementer!

Vi er tilstede i 22 land med beskyttelse mot pandemien. Behovene er større enn noen gang. Takk for din gave!

uke 20, 21.-24. mai (pinsen): Liv & Vekst i nord, Evenskjer

Vipps valgfritt beløp til 2426 SMS VANN til 2426 (250,-) Eller gi på konto 1594 22 87493

STILLING LEDIG

uke 27, 3.-11. juli: Nissedal bibelcamping, Telemark uke 28, 15.-18. juli: Liv & Vekst sommercamp – familieleir i Stavern uke 29, 20.-25. juli: Bibelcamping på Vegårtun leirsted uke 30, 26. juli - 1. august: Bibelcamping på Vegårtun leirsted mknu.no/sommeren-2021

UNGDOMSLEIRENE

mknu.no/ledige-stillinger På denne nettsiden utlyses ledige stillinger i misjonskirkene, Ansgarskolen, og for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Nettsiden oppdateres fortløpende ut fra søknadsfrister. Aktuelle utlysninger nå: Pastor i Haugesund nordre misjonskirke Ungdomspastor Søgne misjonskirke Ungdomsarbeidere i flere menigheter

uke 20, 21.-24. mai (pinsen): Stagedive Nord på Skånland skole, Evenskjer uke 25, 24.-27. juni: Ungdomsleiren Across, på Ansgarskolen uke 27-28, 9.-13. juli: Stagedive #1 – ungdomsleir på Vegårtun leirsted uke 28, 14.-18. juli: Stagedive #2 – ungdomsleir på Vegårtun leirsted Påmelding i Checkin.no fra 15. mars. mknu.no/ungdomsleirene

MISJONSKIRKEN

NORGE

MISJONSKIRKEN

UNG

Religion, popkultur – og de unge «Jeg dummet det ned, for de religiøse i byen mente jeg var en heks», sier det selverklærte geniet Sheldon i den populære tv-serien The Big Bang Theory. Han viser til en oppgave om magnetisme han skrev som barn. Sitatet står i en sammenheng der religiøs tro formidles som motsatsen til vitenskap. I samme serie møter vi jøden Howard som sier: «Religionen min er ganske fri. Så lenge man skjærer av seg forhuden og ikke bærer et kors, går det bra». I tv-serien The Good Wife møter vi tenåringen Grace som sier: «Jeg tror Jesus er en jeg vil vite mer om. Jeg tror ikke vitenskap tar bønn alvorlig nok. Jeg tror global oppvarming skjer, og jeg tror ikke at å tro på Jesus betyr at global oppvarming ikke skjer. […] Jeg er en tenkende person. Jeg tenker på Jesus, ok?»

er religion og religiøsitet, og forskningen har åpnet øynene for dette spennende feltet. Populærkulturen bidrar i dag til katekisering av de unge – også om religiøs tro. Religionssosiolog Mia Løvheim sier det så sterkt som at «mediene er en mer betydningsfull arena når det gjelder kontakt med religiøse oppfatninger og verdier, enn foreldre og kirke». Noe av argumentasjonen går på hvilke arenaer unge mennesker bruker tid på og hvilke de anser som mest troverdige. Teologen Walt Mueller er inne på noe av det samme når han vektlegger at populærkultur fremstår katekiserende i møte med dagens unge. Han peker på den klassiske

Populærkulturens rolle Disse sitatene er selvsagt helt korte eksempler, men likevel eksempler på at det i mainstream populærkultur formidles holdninger og perspektiver på religion og religiøs tro. Og tendensen er økende. Det sies at populærkultur både speiler og former samtidskulturen. Filmer, tv-serier, musikk og andre former for populære medier er uttrykk for den såkalte ‘tidsånden’; de sier noe om hvordan mennesker i vår tid tenker. Videre bidrar populærkulturen til forhandling og debatt rundt saker som preger vår samtid. Et slikt tema

...populærkultur fremstår katekiserende i møte med dagens unge definisjonen av katekese som betyr ‘å instruere muntlig’. Tradisjonelt fant katekese av kristen tro sted i hjemmet og kirken, med voksne som stilte en rekke spørsmål om troen, som de unge skulle memorere svarene på. Regelmessighet og repetisjon var kjennetegnene. På samme måte, hevder Mueller, bidrar populærkulturen i dag

til katekisering av de unge. Gjennom regelmessighet og repetisjon innlemmes de i samtidens kulturelle tro, som legger grunnlag for holdninger, oppfatninger og atferd for resten av livet – også når det gjelder religion og religiøs tro. Koblet på dagens virkelighet Dermed, i dagens samfunn, som i stor grad kjennetegnes av ulike medier, spiller nettopp populærkulturen en sentral rolle for barn og unges danning av verdensbilde og religiøse tro. For kirken er dette både en utfordring og en mulighet. Som utgangspunkt bør kirken være koblet på den virkeligheten de unge vokser opp og lever i. Dagens unge er klar over at de ikke lever i et livssynsnøytralt samfunn. De er vant med å møte uttrykk for religion og religiøs tro på mange ulike arenaer. Som Løvheim sier; de «er ikke passive mottakere av religiøs sosialisering – de er aktive deltakere i den religiøse debatten, med høy grad av kritisk autonomi». Måtte kirken være det samme – også i møte med populærkultur og de unges livsverden.

Ingvild Thu Kro Høyskolelektor ved Ansgar høyskole

Gjengitt med forfatterens tillatelse, fra Ansgar høyskoles forskningsblogg.

Andakt

Tro staves relasjon Det viktigste kan ofte være det vanskeligste. For hva er kristen tro egentlig? Hvordan kan jeg leve sterkt med Jesus?

# 01/2 021

Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. (Joh. 15, 2)

eg har vært predikant i over femti år, reist i mange land og møtt mennesker fra forskjellige kristne miljøer, fra høykirkelig og strengt liturgiske til mer lavkirkelig og spontane samværsformer. Vi uttrykker troen ulikt, og kan ha litt forskjellig teologi og meninger om hvordan ting skal være. Jeg har gjort en oppdagelse gjennom årene. Om jeg sitter sammen med en sogneprest eller pinseledere, er det en ting vi alle er utfordret på: å leve fortrolig med Jesus! Det viktigste er ofte det vanskeligste. Det er lettere å holde aktivitetene i gang, og det er mye lettere å ha synspunkter på menighetsliv og teologi. Det må vi gjerne gjøre, men det kan gå på bekostning av det aller viktigste: vår personlige relasjon med Jesus. For det er i relasjonen med Jesus at livet springer ut. Det er der veksten, fornyelsen og frukten til evig liv skapes. Bibelteksten i kapittel 15 i Johannes evangelium handler om at Jesus er vintreet og vi er greinene. Jesus sier: «Dere kan ikke bære frukt hvis dere ikke blir i meg». Dette er kanskje for meg den teksten som forklarer best hva kristen tro egentlig er: livssamfunn med Jesus. Dette nære og organiske. Jeg pleier derfor å si: Kristendom er livssamfunn, og tro staves relasjon. Paradokset kristen vekst Troslivet må som alt annet liv, vokse og utvikle seg om det ikke skal dø. Det forutsetter at vi kommer videre og vokser i relasjonen. Gud lengter etter vekst i våre liv. Det avgjørende er om vi snakker rett om hva denne veksten er. Det er ikke «bedre og bedre hver en dag», der man føler at man har bedre tak på troen sin. Nei, kristen vekst handler alltid om en økende avhengighet av Jesus på fler og fler områder i livet. Mer avhengig av Hans nåde og tilgivelse, kjærlighet og kraft, utrustning og nærvær. Den kristne veksten handler om at Han skal vokse, og jeg skal avta (Joh. 3,30). Hvis menigheten og Guds rike vokser, vil vi kjenne

det igjen som sterkere avhengighet til Jesus og mer hjelpeløshet i oss selv. Folk rundt meg vil imidlertid merke min kristne vekst ved at Jesu egenskaper og karakter blir synligere hos meg. En viktig bønn for vekst Nytestamentlig vekst måles i at vi trenger mer av Jesus. Men hva vil det si i mitt liv? Dypest sett skjer dette når jeg gir mitt gjensvar på Guds kjærlighet til meg i Jesus Kristus. At jeg vet og bygger på det Jesus har gjort for meg. At dette går fra hodet til hjertet i meg. Derfor er kanskje den viktigste bønnen i våre liv og den viktigste gjerningen Den hellige ånd kan gjøre i oss, å flytte kunnskapen om at vi er et Guds barn til våre hjerter. Å leve sterkt med Jesus er forskjellig for oss alle. Det er en sammenheng mellom hvordan Gud har skapt oss – og hvordan vi lever sterkt med Jesus, mellom personlighet og spiritualitet. Det går dessverre for mange slitne kristne blant oss fordi de ble fortalt hvordan de måtte leve. Og så var det ikke den måten de klarte å leve sterkt med Gud på. Teologen Gary Thomas underviser om dette i sin bok «Sacred pathways», der essensen er: «Det fins bare en vei til Gud, den heter Jesus. Men det fins mange veier inn til Jesu hjerte!». Gud har skapt oss forskjellig. Derfor må hver enkelt av oss finne den måten vi lever tett på Jesus, og tillate alle andre rundt oss å leve sterkt på sin måte med Ham. Utdrag fra preken i Oslo Misjonskirke Betlehem, oktober 2020.

Jens Petter Jørgensen Forkynner og forfatter av boken «Når troen setter spor». Tidligere Oase-leder og mangeårig lærer ved Ansgarskolen.

# 01/2 021

Ny lov for trossamfunn Barn under 15 år må nå aktivt meldes inn og medlemstilskudd via kommunene bortfaller.

Norge, kan melde seg inn og ut av et trossamfunn uten foreldres samtykke. Foreldre kan ikke melde inn barn som er fylt 15 år, uten at barnet selv signerer dette.

Dette er to av flere endringer innført etter at den nye trossamfunnsloven og to nye forskrifter trådte i kraft fra 1. januar i år.

Endring i tilskudd Ordningen med kommunale tilskudd bortfaller. I stedet vil medlemsstøtten for trossamfunn kun skje sentralt fra staten, som utbetaler ett offentlig tilskudd per medlem til trossamfunnet. Satsen økes slik at den dekker inn den tidligere kommunale støtten. Hovedstyret i Misjonskirken Norge (MKN) vedtok i desember en modell for fordeling av trossamfunnstilskuddet i 2021 og 2022. Den statlige andelen av tilskuddet i 2020 legges her til grunn for beregning av sentralleddets andel. Misjonskirkenes andel fordeles likt per

SAMFUNN OS

ge or

jo m is

Mer rapportering I tråd med den nye loven skal trossamfunnene rapportere noe mer enn før. Det settes tydelige krav for både søknad og rapportering. Blant annet skal det oppgis trossamfunnets lære eller verdigrunnlag, tilstanden for kjønnslikestilling og rutiner for inn- og utmelding. Av Trond Filberg

Les en mer utfyllende artikkel om dette på mknu.no/trossamunnet

Misjonskirken Norge er et nasjonalt trossamfunn og i offentlige statistikker om kirker og religiøse grupper er vi oppført som en selvstendig enhet. Som trossamfunn har registrerte pastorer offentlig vigselsrett, kan gjennomføre begravelser, konfirmasjon og dåp. Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.411 medlemmer (per 1.1.2021). Les om medlemskap m.m. på mknu.no/trossamfunn

Krav om aktivt samtykke Den nye loven endrer praksis for registrering av medlemmer. Barn under 15 år skal ikke lenger automatisk føres opp i samme trossamfunn som foreldre. Menigheter kan derfor ikke automatisk føre opp nyfødte som medlemmer i et trossamfunn. De som har foreldreansvar må aktivt melde inn sitt barn. Personer som er fylt 15 år, den religiøse myndighetsalderen i

medlem, uavhengig av geografiske tilhørighet, da tilskuddet ikke lengre er kommunalt. I fjor hadde MKN 11 223 medlemmer som ga statsstøtte. Når en person er oppført i to trossamfunn samtidig og begge søker om statlig støtte, får ingen støtte for dette medlemmet.

k irk e n n

# 01/2 021

Endringer i ledelsen Hovedstyret i Misjonskirken Norge har endret ledelse, og startet arbeidet med å rekruttere ny generalsekretær fra 2022. Styreleder Bente Nome Næser (Randesund misjonsmenighet), har av helsemessige årsaker bedt om å fratre vervet. Hun har ledet hovedstyret siden 2016, og har vært medlem og varamedlem i siden 2010 Nestleder Rita Nottveit (Oslo misjonskirke Betlehem), ble i styremøtet 4. mars konstituert som ny styreleder, og Kristian Råmunddal (Ytre Randesund misjonskirke) som ny nestleder. Rekrutteringsprosess Hovedstyret har over tid diskutert om og eventuelt når det er riktig å skifte person i åremålsstillingen som generalsekretær. De vedtok i januar 2021 at det vil tjene Misjonskirken Norge best å gjøre skiftet ved inngangen til en ny, lengre strategiperiode, som skjer fra 2022. Det er derfor satt i gang en prosess for å rekruttere ny generalsekretær. Menigheter, pastorer og en rekke funksjoner i Misjonskirken Norge, vil bli invitert til å foreslå kandidater. Et innstillingsutvalg

vil vurdere, intervjue og anbefale for hovedstyret, som fremmer forslag for generalforsamlingen i 2022. Misjonskirken Norges lover sier at generalekretærrollen er en åremålsstilling på seks år, med eventuelt gjenvalg for fire år av gangen. Øyvind Haraldseid ble valgt som generalsekretær i 2012 og gjenvalgt i 2018 for fire år. Takknemlige Hovedstyret mener at Øyvind er, og har vært, en god leder for Misjonskirken Norge gjennom snart ti år. Han er generalsekretær fram til august neste år. – Øyvind har vært rett mann til rett tid, sier ny styreleder, Rita Nottveit. Hun trekker særlig frem den brede involveringen han skapte i forarbeidet til ny strategi, der menigheter over hele landet ble invitert med i arbeidsmøter. Hovedstyret uttrykker tillit til måten Øyvind utfører arbeidet, og verdsetter at han har tatt prosjektlederansvaret for strategiarbeidet fram mot 2022.

Ny strategi I april 2022 skal generalforsamlingen i Misjonskirken Norge drøfte og vedta ny langtidsstrategi. Prosessen for strategiplanen er allerede godt i gang, og ble startet i 2019 med en bred prosess med regionale samlinger med menighetene og innspill fra råd og styrer. Ved generalforsamlingen høsten 2020 fattet man vedtaket at nøkkelordene «Tro – Sende – Plante» skulle være veivisere for en ny strategi etter satsingen Vekst 2020. De gode erfaringene og engasjementet fra satsingen Vekst 2020 vil man bygge videre på. De tre nøkkelordene handler om å ville hjelpe mennesker til tro, sende ut flere arbeidere og plante nye menigheter. Dette drømmer fellesskapet om å se mer av i hele vårt land og i vårt internasjonale arbeid. Alt har som mål at flere mennesker skal komme til tro på Jesus Kristus. Prosessen videre i 2021 er å konkretisere dette. Strategien skal nå utformes med et tett samarbeid mellom hovedstyret og staben. Målet er at man innen sommeren har konkretisert innholdet i strategien og satt målsetninger. I denne fasen skal man involvere aktuelle enheter i kirkesamfunnet. Deretter håper man at et utkast til ny strategiplan er utarbeidet tidlig på høsten i år. Tidlig i 2022 vil så et endelig saksfremlegg være klart for den kommende generalforsamlingen i Kristiansand. mknu.no/tro-sende-plante

Bente

Rita

Kristian

# 01/2 021

Minneord om Jenny Herborg Kaarigstad Jenny Herborg Kaarigstad (f. 14.03.1925) døde 4. februar 2021, nær 96 år gammel. Hun ble bisatt fra Oddernes kapell 12. februar.

Et livslangt hjertelag for misjonen Pionermisjonæren «mama Jenny» viet hele sitt liv for misjon. I Kongo tjenestegjorde hun på Mansimou utenfor Brazzaville, og i Mpouya, Mbembe og Ngouédi. Fra sin første utreise i 1952 ble det hele 39 år med misjonærtjeneste i Kongo, med unntak av noen år i Norge for å pleie sin mor. I juli 1991 avsluttet hun misjonærtjenesten, men hun reiste ut til Kongo på tre kortere perioder i årene 1994-97, da som feltsekretær. I Norge var Jennys engasjement stort for misjonen, ikke minst i hjemmemenigheten Kristiansand misjonskirke Salem, der hun var med i misjonsrådet. Allerede i 10 års alderen begynte tanken å forme seg om å gi bibler og hjelp til andre. Da hun var 17 år, 31. mars 1942, fikk hun kallet om å følge Jesus uansett hvor han ledet. I 1944 søkte hun om å bli antatt som misjonskandidat i Misjonsforbundet, og etter åtte år med utdanning, forberedelser og ventetid, reiste hun ut. Lektor Jenny var utdannet adjunkt med fagkretsen fransk, engelsk og geografi med etnografi. I 1970 tok hun hovedoppgave om økonomisk utvikling i kongolesiske landsbyer i Niari-dalen. I oppgaven undersøkte hun blant annet om det var forskjeller i levemåte i landsbyene avhengig av om folket hadde tatt imot evangeliet eller ei. Det fant hun ut at det var. Folk ble blant annet ryddigere og rensligere. Undervisningen ble hennes hovedfelt. Fram til 1972 var Jenny lærer ved lærerskolen, som i 1965 ble lagt under staten. På lærerskolen i Ngouédi underviste, hun sammen med andre misjonærer, mange av de kongolesiske pastorene og lærerne i Kongos Evangeliske Kirke. Jenny var en drivkraft for utdanning blant kvinner. Hun tok initiativ til etableringen av en kvinneskole i Gamboma på slutten av 1970-tallet.

# 01/2 021

På 1980-tallet var hun engasjert ved etableringen av en 3-årig utdannelse for lærere ved Kongo-kirkens kvinneskoler. Hun var også en pådriver for oppstarten av en speiderbevegelse for jenter i landet. Jenny hadde omsorg for evangelistene som ikke hadde nødvendig kompetanse til å komme inn på det teologiske seminaret. Hun sørget for at de likevel fikk en skolering. Selv om det var lærergjerningen som tok det meste av tiden hennes, var hun en pionermisjonær med hjerte for dem som ennå ikke hadde hørt evangeliet. «Jesus gikk omkring i byene og landsbyene og forkynte evangeliet. Da vil jeg gjøre det samme.» Slik tenkte hun, og handlet deretter. Jenny var opptatt av å ta vare på Kongo-historien, og særlig få fram de mange kongolesernes innsats for vekkelse og kirkens utvikling i landet. Jenny har skrevet flere bøker om misjonens og kirkens historie i Nord-Kongo. Med stipend fra Ansgarskolen skrev hun boken «Pionertid i Kongo, 1939-65», ut fra egne lydopptak med de første Kongo-misjonærene, samt leste dagbøker, brev og arkivmateriale. Boken som ble utgitt i 1994, er oversatt til fransk og publisert i store opplag. Jenny var den siste av våre pionermisjonærer i Kongo. Hun var høyt elsket av kongoleserne helt til det siste, og mange av dem sendte sine hilsninger til Norge da de hørte om hennes bortgang. Hun var en brobygger mellom generasjonene av misjonærer, og mellom kongoleserne og europeerne. I ord og handling viste hun så mange veien til Jesus. Hun gav oss et forbilde for hvordan vi bør stå i trofast tjeneste for et fremmed land og folk. En misjonær av stort format. I takknemmelighet lyser vi Guds fred over Jenny H. Kaarigstad sitt gode minne. Øyvind Haraldseid, generalsekretær Jon-Arne Hoppestad, leder internasjonal avdeling

Minneord om Hallvard Hagelia Hallvard Hagelia (f. 29.06.1944) sovnet stille inn 76 år gammel, den 27. november 2020, etter en tids sykdom. Han ble begravd fra Kristiansand misjonskirke Salem, den 9. desember.

En skattet teologiprofessor og kollega Hallvard Hagelia (f. 29.06.1944) sovnet stille inn 76 år gammel, den 27. november 2020, etter en tids sykdom. Han ble begravd fra Kristiansand misjonskirke Salem, den 9. desember. Hallvards første kjærlighet var Kirsten og barna, svigerbarna og barnebarna. Hans andre kjærlighet var Ansgarskolen der han fant sin livsgjerning. Hallvard jobbet fast ved skolen fra 1980 og i nesten 40 år til pensjonsalder. Han arbeidet deltid ved Ansgar Brevskole fra 1973, og etter han formelt gikk av med pensjon fortsatte han å undervise, forske og formidle. Hallvard fikk sin utdannelse ved Ansgarskolen, og deretter på Teologiska Seminariet i Lidingö. Han ble cand. theol. ved Det teologiske Menighetsfakultetet, disputerte ved Uppsala Universitet og ble professor i Det gamle testamente i 2007. I 1966 ble han ordinert som pastor og var ansatt som pastor i flere misjonsmenigheter; Kongsberg, Askim, Haugesund nordre, Nesodden og Arendal. Hallvard var medlem av Agder Vitenskapsakademi og i rådet for Historisk arkivsenter i Misjonskirken Norge. Hallvard var et arbeidsjern og glad i sitt fag. Med sin tørrvittige humor krydret han undervisningen om Bibelen, hebraisk og gresk. Han gav studentene et solid fundament for pastorgjerningen de skulle inn i. Hallvards faglige arbeid og drivkraft betydde mye for Ansgarskolens utvikling fra teologisk seminar til høyskole. Han publiserte nærmere ti vitenskapelige bøker, og deltok i faglige og vitenskapelige nettverk både i Norge og internasjonalt. Han var en skattet kronikkskribent i Fædrelandsvennen, og holdt populærvitenskapelige foredrag. Han skrev boken «Ord som vokser», om evangelisering og menighetsplanting, og var selv med å plante Haugesund nordre misjonskirke. I 2017 kom hans bok «Hvordan lese Det gamle testamentet».

Vi har mistet en kjær venn og kollega, og våre tanker går til hans familie. Vi lyser Guds fred over Hallvards Hagelias gode minne. Ingunn Folkestad Breistein, rektor Ansgarskolen Øyvind Haraldseid, generalsekretær Misjonskirken Norge

Farvel, du gode venn Hallvard Hagelia døde 27. november. Med ham er en god venn og kollega gått bort. Våre veier møttes på Ansgarskolen i 1963. Begge skulle vi bli pastorer i Misjonskirken Norge, og vi studerte videre sammen i Sverige. I 1966 ble vi ordinert til tjeneste og fulgte hverandre hele livet. Hallvard var så mye. Mann til Kirsten, far til Marianne og Nina, en god svigerfar, en stolt bestefar, en raus familiemann til storfamiliene. Hallvard var menighetspastor og professor ved Ansgarskolen. Han var elsket av sine studenter og kolleger. En hedersmann tvers igjennom. Han var skribent og forfatter. Han var den trofaste vennen. Den stolte gutten fra Gjerstad, alltid med en god historie fra hjembygda. Begravelsen, som hans selv hadde planlagt, blant annet med vennen Gunstein Draugedalen som sanger, ble en avskjed av Guds nåde. Et rikt liv var over. Ved mitt siste besøk hos Hallvard siterer han disse ordene: «Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til» (Romerne 14, 8). Så kom døden i stilhetens drakt. Farvel, du gode venn og medarbeider! Fred med ditt vakre minne. Sven Øverland

# 01/2 021

Vi gratulerer! Jon-Arne Hoppestad, Gjerpen, fylte 50 år den 21. januar. Han er leder for internasjonal avdeling i Misjonskirken Norge, og har vært festivalsjef for Liv & Vekst og mangeårig misjonær i Colombia.

Kirsten Watne, Froland, fylte 80 år den 22. februar. Hun er Colombiamisjonæren som aldri har pensjonert seg og ivrer stadig for vennene, menighetene, skolene og barna i Barranquilla.

Viggo Koch, Bærum, fyller 75 år den 14. april. Han er tidligere misjonssekretær, misjonær og spesialkonsulent for bistand og misjon i Misjonskirken Norge.

Erling L. Hellum, Arendal, blir 70 år den 30. juli. Han har i mange år vært styreleder i skolestyret for Ansgarskolen og medlem i hovedstyret for Misjonskirken Norge.

Ekstra midler til kurs Da mange kurs og andre arrangementer som vanligvis benytter seg av opplæringsmidler fra K-stud (Kristelig studieforbund) ble avlyst i fjor grunnet korona, satt studieforbundet igjen med ubrukte midler. Disse midlene har de nå fått mulighet til å bruke for å stimulere til mer opplæring i år. Menighetene kan derfor søke om ekstra tilskudd til gjennomføring av kurs og opplæring for 2021. – Det er snakk om to forskjellige ordninger. Den ene går på at vi vil stimulere flere til å sette i gang med kursvirksomhet de ikke har hatt før. Vi ønsker å stimulere til nytenkning, oppstart av ny opplæringsvirksomhet og gjøre det lettere å komme i gang med korte kurs og nettkurs, forklarer daglig leder i K-stud, Hege Irene Fossum. Organisasjoner som søker på den første ordningen kan få 5 000 kroner i tillegg til timetilskuddet i den ordinære tilskuddordningen. Opplæringen må gjennomføres i løpet av 2021. Unntaket gjelder heldigitale kurs som må gjennomføres innen 1. juli. Korona-unntaket for heldigitale kurs går nemlig ut den 1. juli, deretter må minst 50 prosent av kurstimene gjennomføres med fysiske samlinger. Søknadsfristen er 26. mars.

# 01/2 021

Hege Irene Fossum er daglig leder i K-stud.

Den andre ordningen retter seg mot større arrangører som ikke får gjennomført leirer og kurs på samme måte som før fordi man ikke kan samle mange deltakere. For vårsemesteret har søknaden gått ut, mens det for arrangementer til høsten er søknadsfrist 15. juni. (KPK)

Nytt om navn Malin Lima er ansatt som ungdomsarbeider i 20 prosent stilling, i Stjørdal misjonskirke.

Trygve Wikstøl går av med pensjon i oktober og avslutter dermed sin tjeneste som pastor i Gjerpen misjonskirke. Torbjørn Glenna er her ansatt som ny pastor. Torbjørn

Ann-Christin

Randesund misjonskirke har ansatt Ann-Christin Østerberg som pastor i en 40 prosent stilling. Hun vil ha et spesielt ansvar for kommunikasjon. I høst ble Frederick Groos ansatt i en 20 prosent stilling som musikk- og lovsangskoordinator. Torunn F. Lian har nå ansvar for barnearbeidet i Randesund misjonskirke, mens Hannah Træen er i permisjon.

Malin

Geir Vilhelmsen er ny hovedpastor i Froland misjonskirke, etter Vidar Røed. Vidar er nå bibellærer på Himmelpartner Bibelskole. Kristine Lauvrak er nå medpastor i menigheten, mens Bente Hunshamar Skorpen er nyansatt barnearbeider i 20 prosent stilling.

Geir

Nytt kapittel i Afrika Torfinn Thorsen og Elisabeth Heggheim Thorsen drar denne sommeren til Nairobi i Kenya. Her skal de lede NLM sin kortidsbibelskole TID. – Torfinn og jeg har nå vært 9 år i Haugesund misjonskirke! For en reise det har vært! Vi er så takknemlige for tiden og tjenesten her! Nå opplever vi at Gud har ledet oss inn i noe nytt, kunne Elisabeth melde på Misjonskirken Norges pastorgruppe på Facebook. – Det blir veldig vemodig å reise fra felleskapet vårt som vi er blitt så glad i. Samtidig så opplever vi at dette er riktig! Vi deltok selv på TID som familie for 2 år siden og det er den beste investeringen vi har gjort som familie. Gud velsigne dere alle! Vi ber om vekst for Misjonskirken Norge, avslutter Elisabeth hilsningen. Vi ønsker familien Thorsen alt godt, og ber om Guds beskyttelse og rike velsignelse i deres nye tjeneste.

DRAR TIL NAIROBI: Elisabeth er pastor og Torfinn musikkpastor i Haugesund misjonskirke. Nå tar de med familien til Afrika for å lede NLMs kortidsbibelskole i Nairobi.

# 01/2 021

Det skjer

Tror på trygge samlinger i sommer Hvordan blir sommeren 2021? Skal vi arrangere Liv & Vekst i Stavern? Blir det bibelcamping? Festivalkomiteen har tatt grep for å tilby flere trygge arrangementer. – Vi skal lage noe skikkelig bra i 2021, og har tatt flere strategiske grep som gjør at dette kan gjennomføres trygt, sier festivalsjefen i Misjonskirken Norge, Tor Marius Langås. Han er godt i gang med å forberede hva som skal tilbys av fellesskap. Sammen med arrangementskonsulent i UNG, Helene M. Gundersen, har han stor tro på flere spennende samlinger til sommeren. Sprer arrangementene For å kunne samle flest mulig samarbeider man med flere leirsteder. Ungdomsleiren Stagedive, som vanligvis er sammen med sommerfestivalen i Stavern, flyttes til to leire på Vegårtun leirsted. Across gjennomføres på 44

# 01/2 021

Ansgarskolen. I Stavern blir det Liv & Vekst sommercamp for voksne og barn. Denne vil være noe kortere enn tidligere, fra torsdag til søndag i uke 28. – Vi ser hvor viktig det er for oss å møte hverandre. Vi vil derfor invitere til et trygt arrangement. Siden ungdomsleirene er flyttet til Vegårtun, vil hovedfokuset i Stavern være for barn og voksne, sier Tor Marius. – Vi forbereder et arrangement i en skala som kan gjennomføres. Stavernhallen skal ikke benyttes, og lokalene på folkehøyskolen benyttes litt annerledes. Flere av samlingene vil foregå utendørs. Enkelte møter vil gjennomføres dobbelt, så mange kan få med seg møtene, forteller festivalsjefen. For barna blir det aldersdelte samlinger som tidligere, og tweens skal få et supert opplegg. Leirer i nord Arrangementskomitéen for Liv & Vekst i nord er også i full gang med planleggingen for pinsen 2021 på Evenskjer.

– Vi har mye bra å bygge på planen som ikke ble gjennomført i 2020. Dette vi tar med oss i prosessen, sier Sunniva Hamnes Eid, som leder arrangementet. Stagedive NORD vil som vanlig arrangeres parallelt, men i år på en annen lokasjon i Evenskjer enn hovedleiren. Bibelcamper De to bibelcampingene på Vegårtun leirsted og på Nissedal camping satser også fullt i år. – Vi har bare utsatt bibelcampen ett år, sier leirsjef Terje Watne med glimt i øyet. Han inviterer alle til Nissedal bibelcamping i uke 27 og har tro på å kunne gjennomføre sitt arrangement. Vegårtun leirsted inviterer også til bibelcamping, i uke 29 og 30. Den siste uka er allerede fullbooket. – Vi klarte det under restriksjonen i 2020, så vi jobber mye med å organisere alt så det er trygt for alle som kommer, sier Laila S. Løwe, daglig leder ved Vegårtun leirsted.

Planlegger for lederkonferanse Med en god blanding optimisme og realisme, planlegges det for en etterlengtet lederkonferanse på Ansgarskolen, 4.-5. juni. – Hovedgrunnen til at vi vil arrangere en slik konferanse, er at vi har et behov for å møte hverandre, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid. Sosial arena – De fleste i vår sammenheng kjenner på at nå er det lenge siden sist. Vi ønsker derfor å gi god plass til å omgås og snakke med hverandre. Rett og slett være sosiale på en arena som ikke er digital. En annen grunn til lederkonferansen, er at sist man var samlet som menighetsledere og -pastorer, ble satsingen Tro-Sende-Plante vedtatt. Dette skjedde digitalt på Generalforsamlingen 2020.

– Vi ønsker å møtes for å jobbe videre med dette i fellesskap, forteller Øyvind. Lav risiko Det er tatt med i beregningen at det er en viss risiko for at arrangementet likevel ikke kan gjennomføres. Derfor planlegger man en kort samling over to dager, hvor man kun benytter folk fra egne rekker som talekrefter, og legger konferansen til Ansgarskolen. – Da løper vi ikke noen stor risiko med tanke på avlysningen. Tanken er at det skal være lett å gjennomføre og ikke for store konsekvenser hvis vi ender opp med å måtte avlyse. Det er Viggo Klausen, Siri Iversen, Geir Johannessen og som skal snakke om hvert sitt tema, med utgangspunkt i Tro Sende - Plante. Etter samlingene blir det gruppesamtaler ut fra de ulike temaene. Fredagskvelden blir det «Hagekro» og lørdagen avsluttes med grillkveld.

Venter med påmelding Det vil være mulighet for overnatting og full pensjon på Ansgarskolen. Man har valgt å vente med å åpne påmeldingen til 1. mai. Grunnen til at det skjer så sent, er at det er ønskelig å komme tettest mulig på arrangementet, for å minske sjansen for å måtte bruke tid på avmeldinger og lignende. – Vi håper at vi da kan være rimelig sikre på at det kan gjennomføres, sier Øyvind håpefullt.

Generalsekretær Øyvind Haraldsied inviterer pastorer og ledere til Ansgarskolen i juni.

# 01/2 021

Det skjer

Across på Ansgarskolen

Falkeleir for speiderledere

Se her, om du er ferdig med ungdomsskolen og opp til 20 år! Den 24.– 27. juni skal Across for første gang arrangeres på Ansgarskolen, noe som blir et fint og spennende samarbeid. Her er det gode fasiliteter for aktiviteter og møter for aldersgruppen, og samtidig en mulighet for å promotere Ansgar bibelskole. Vi spisser undervisningen til ulike målgrupper, og har fokus på disippelgjøring og fellesskap. Johnny Omdal er på talelista, og leirsjefer er Hanna Marie og Jens Kristian Huseby. Påmeldingen er åpen på Checkin!

31. juli – 7 august planlegges det endelig for Falkeleir igjen på Vegårshei! Leiren er for patruljeførere og assistenter i ungdomsskolealder. Dette er en fantastisk leiruke med mye gøy og moro, ledertrening, ny læring, fantastisk natur, utfordringer og flere overraskelser. Leiren byr på nye speidervenner, bading, sommer og sol og selvsagt mye speiding! Mange får med seg mye nyttig innhold som de kan bruke i egen speidergruppe eller senere, på leir.

Link til påmelding via mknu.no/ungdomsleirene

Følg med på www.facebook.com/falkeleir

To Stagedive-leirer på Vegårtun i sommer Det er mange ungdommer som får en forsinket start på leirkarrieren sin denne sommeren. Det er derfor godt å kunne invitere til to Stagedive-leirer på Vegårtun i sommer: Stagedive 1, 9–13. juli, er beregnet for ungdommer fra Oslo, Viken og Rogaland, samt følgende menigheter fra Agder: Arendal, Grimstad, Froland, Bjorbekk, Fevik, Randesund, Ytre Randesund, Hellemyr og Søgne. Stagedive 2, 14.–18. juli er for ungdommer fra Vestfold og Telemark, Vestland, Nordland, Troms og Finnmark, pluss menighetene i Lillesand, Hånes, Salem, Vågsbygd, Flekkerøy, Lyngdal, Farsund og Lista. Dersom noen av ungdommene/menighetene av ulike grunner ønsker å delta på den andre leiren, kan man ta kontakt med Helene på helene@mknu.no. Leirsjefer er Martine Aanensen og Birgitte Andersen. Sammen med sine komitéer samarbeider de godt for at leirene skal holde like god kvalitet, og opplevelsen like bra, uavhengig av hvilken leir man er på. Talerne på årets leirer er Isak Voie, Ingrid Marie Skjegstad, Martine Aanensen, Gabriel Aslaksen og Eivind Galdal. Påmeldingen er åpen på Checkin! Link til påmelding via mknu.no/ungdomsleirene

# 01/2 021

Bli giver 1. Fastgiver Elektronisk registrering av avtalegiro eller opprett månedlig trekk fra bankkort via mknu.no/bligiver. 2. Vipps Misjonskirken Norge: 93393 Misjonskirken UNG: 81674 Merk gaven med formål 3. Kontonummer Misjonskirken Norge: 3000 15 10300 Misjonskirken UNG: 3000 15 09000 Merk gaven med formål

Nyttige nettsider mknu.no/giver: Gi en gave eller registrer deg som fastgiver til Misjonskirken Norge og UNG. mknu.no/fadder: Les om våre fadderprosjekt og registrer deg som fastgiver. mknu.no/menighetsadministrasjon: Nyttig nettportal for deg med økonomiske eller administrative oppgaver i en lokal misjonskirke. mknu.no/ressurser: Last ned ressurser til bruk i menighetene, som filmer, bilder og presentasjoner fra våre samarbeidsland og utvalgte prosjekter.

Kalender 26–30 APR Taleserieverksted Vegårshei 21–24 MAI Liv & Vekst i nord Evenskjær 21–24 MAI Stagedive nord Evenskjær 24–26 JUN Across Ansgarskolen 3–11 JUL Nissedal bibelcamping Treungen 9 –13 JUL Stagedive sommer & 14 –18 JUL Vegårshei 15–18 JUL Liv & Vekst sommercamp Stavern 20–25 JUL Bibelcamp Vegårtun Vegårshei 31 JUL–7 AUG Falkeleir Vegårshei

mknu.no/kalender

# 01/2 021

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og mer med “MB abon”. Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300.

Det er få ungdommer i våre nordligste misjonskirker. Det er derfor ekstra viktig å investere i disse og legge til rette for at de kan samles, til tross for lange reiseveier. Dette vil vi invitere deg med på! Les mer på side 30.

Vi vil styrke ungdommene i nord! Er du med? Vipps en gave til 93828

Retur: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34, 0186 Oslo

Misjonsbladet nr. 1 - mars 2021

Articles inside

Fra mørke til lys