Misjonsbladet nr. 2 2025

+ Hva skjer med troen?

+ Satser på unge ledere

+ Sender misjonærer

Det er høsttid. Kanskje i dobbel forstand? Både rapporter fra misjonskirkene, fra kristent arbeid i Norge og alle leirene – og åpenheten som mange forteller om, tyder på at mange mennesker søker i vår tid.

Vi trenger systematisk samarbeid for å dele kristen tro som for eksempel gjennom Alpha-kurs, barnekor, konfirmantarbeid, bønn, åpne temakvelder med aktuelle spørsmål om livet – og være tydelig til stede på arenaer utenfor kirkeveggene.

Samtidig – at den enkelt av oss er våkne for å oppdage anledningene med nye naboer eller gamle kjente. Hva gjør vi når mulighetene byr seg for å dele troen? Da handler det ikke om å være proff evangelist, men å være ærlig om sin tro. Ofte bærer vi på mer enn vi selv tenker.

Kanskje kan hver av oss trene mer på vårt eget vitnesbyrd? Hva svarer jeg når en spør meg: hvorfor er du en kristen? Hva tror du på? Hva ville du svart da? Jeg tenker ikke på ferdigtygde «politikersvar», men å ha tenkt litt på dette på forhånd. Vi er ikke alene om dette. Den hellige ånd er med oss på veien!

Trond Filberg, ansvarlig redaktør, trond@mknu.no

Gi troen videre! FAST

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Misjonsbladet 2-25 ble utgitt 23. september 2025. Opplag: 3.800 stk.

Neste nummer kommer i desember.

Forsidefoto: Lill Katrin Island Storstadmo, av Ann-Christin Østerberg.

Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Gaver kan betales til konto 3000 15 10300.

Adresseendringer sendes redaksjonen.

Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.

Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten.

Om ikke annet er oppgitt, er foto og tekster av redaksjonen, Misjonsbladets arkiv eller lisensfoto i Adobe Stock.

www.misjonsbladet.no

Redaksjon

E-post: post@misjonsbladet.no

Ansvarlig redaktør: Trond Filberg

Journalist: Ann-Christin Østerberg

Adresse: Christian Krohgs g 34, 0186 Oslo

Produksjon

Design, trykk og adressering av Aksell AS. Distribusjon av Bring.

Hver utgave er tilgjengelig som lydfil gjennom KABB, og kan leses digitalt.

Lanserer nye nettsider

Misjonskirken Norge lanserer helt nye nettsider i september.

Alt innholdet på nettsiden mknu.no slås helt av 23. september. Kirkesamfunnets sentrale nettside får ny nettadresse, men samtidig vil brukerne ledes videre til de nye nettsidene.

– Hvorfor har dere valgt å bygge en helt ny plattform og legge ned den gamle nettsiden?

– Det gamle nettsiden ble lansert i 2017. Gjennom årene har vi sett behovet for en oppgradering uansett. Misjonskirken UNG som før var en del av felles nettsider, lanserte egne nettsider for noe år siden. Derfor trengte vi også å rydde i hvordan vi presenterte mye av vår egen informasjon, forklarer kommunikasjonsleder Trond Filberg.

– Nå har vi bygget en helt ny plattform i programmet Cornerstone, slik som mange av våre misjonskirker allerede bruker. I samarbeidet med Ravnbø Design, Kommunion og Skykontoret, har vi jobbet med dette det siste året.

– Hva er de største fordelene med ny webplattform?

www.misjonsnytt.no

Flere artikler og nye versjoner av artikler i Misjonsbladet.

– Vi har i mange år brukt Cornerstone på nettsider for alt innsamlingsarbeidet. Nå kan vi i større grad integrere ulike typer innhold innen informasjon, innsamling, redaksjonelt stoff og ressurser. I tillegg kan vi kople inn det vi skriver i våre nyhetsbrev. Til sammen gjør dette at vi kan jobbe mer effektivt, forklarer Trond.

– Er det noe nytt dere gjør med de nye nettsidene?

– To viktige endringer håper vi kan både skape mer engasjement og hjelpe brukere å finne fram. Relevant innhold for alle ansatte og frivillige ledere, både lokalt og sentralt, har vi samlet på et eget område. Forsiden og enkeltsaker vil derimot i større grad rette seg til «alle».

For det andre så ønsker vi å være tydeligere på å formidle de gode nyhetene om Jesus, også på våre nettsider. Vi vil både forsøke å gi relevant stoff og samtidig vise veier videre for personer som vil vite mer, forklarer kommunikasjonslederen.

Av Ann-Christin Østerberg www.mkn.no

Misjonsbladet og misjonsnytt.no utfyller hverandre! På nett flere bilder og tettere på når noe skjer. Bladet kan du også lese på nett!

– Jeg håper de nye nettsidene både vil inspirere og være til hjelp for alle, sier kommunikasjonsleder Trond Filberg. (Foto: Misjonsbladet)

Troen har utviklet seg

For Lill Katrin Island Storstadmo er Jesus en naturlig del av hverdagen.

– Jeg tror fordi jeg vokste opp i et kristent hjem.

Vi gikk alltid i kirken, og jeg fikk troen inn med morsmelken. På et tidspunkt måtte jeg ta et valg selv, og da ble Ansgar bibelskole viktig for meg. Der fikk jeg muligheten til å stille alle spørsmålene mine, og jeg hadde ganske mange, forteller Lill Katrin Island Storstadmo.

– I løpet av det året fikk jeg mange møter med Jesus, og jeg opplevde at Gud svarte på spørsmålene mine. Det var helt avgjørende.

Troen er med gjennom hele dagen

Hva betyr troen for deg?

– Jeg snakker med Jesus hele tiden. Når jeg står opp, leser jeg i Bibelen og ber. En av mine faste bønner er: «Hjelp meg å være et lys i dag, Jesus!» Og ja, jeg ber også om hjelp til å finne luke i rundkjøringer, ler hun.

I dag synes hun det er like naturlig å snakke om

Jesus som det er å snakke om hva man skal ha på brødskiva. Slik var det ikke før. Hun ser at troen har utviklet seg underveis.

– Da jeg var liten, var Gud en som satt i himmelen. Som ungdom var han som en slags «trygghetskappe» som fulgte meg. Så hadde jeg en periode hvor Gud virket veldig fjern og langt borte. Men under en retreat opplevde jeg at Jesus kom så nær – nesten som om han sto rett foran meg.

Bibellesning har vært viktig for henne hele veien, og hun opplever at Gud snakker gjennom den.

Håper ungdommene føler seg sett

Siden 2020 og fram til i sommer har hun vært ungdomspastor i Hellemyr misjonskirke.

Hvordan ser du på det at du er en rollemodell?

– Det er et stort ansvar. Jeg blir veldig ydmyk. Jeg vil ta gode avgjørelser og leve etter Guds vilje. Jeg kan ikke gi ungdommene tro, det er det bare Jesus som kan. Men jeg kan vise dem hvem han er.

Hun håper ungdommene kjenner seg sett, uansett hvor de møter henne.

– Om de er fulle på byen eller i bibelgruppa, skal de

Nå er det like naturlig å snakke om Jesus som det er å snakke om hva man skal ha på brødskiva. Slik var det ikke før for Lill Katrin Island Storstadmo. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

møtes med samme respekt. Målet mitt er at de skal vite at kirken er et sted man alltid kan komme tilbake til. Et bibelvers som har vært spesielt viktig for henne er Salme 107,9: «Han lot den tørste drikke, og mettet den sultne med gode gaver».

– Gud møter oss når vi søker ham. For meg handler det om at hvis vi kjenner på en slags sult etter å lære mer om Jesus, eller nysgjerrighet mot Gud, så vil Gud møte oss i det.

– Jeg elsker når ungdommene stiller spørsmål, sier Lill Katrin.

– Tvil er ikke farlig. Det er en mulighet for vekst.

Jon R. Håversen fra Laget sier: «En tro uten tvil er som en kropp uten antistoffer», og det er jeg helt enig i. Tvilen må til for å skape en motstandsdyktig og rotfestet tro. Tvil er ikke skummelt, det er en mulighet for vekst.

Den beste jobben, men ikke den letteste Hva er det beste og mest krevende med jobben?

Det mest inspirerende med jobben synes hun er å se ungdommer ta imot Jesus og vokse i troen.

– Nå var det nettopp ei som døpte seg! Jeg kan ha det kjipt i jobben i ti år, hvis bare én sier ja til Jesus, da er det verdt det.

Etter fem år i Hellemyr misjonskirke tar hun det hun selv kaller for et sabbatsår. Det neste året skal hun jobbe som miljøarbeider på en bolig for kvinner i aktiv rus, drevet av Shalam. Da får hun brukt sitt diakonale hjerte. I tillegg vil hun etter sommerferien ha en deltidsstilling i Kristiansand misjonskirke Salem med ansvaret for konfirmantarbeidet. Målet er å finne mer ut hvordan hun kan jobbe i menighet og bruke tid på det som betyr mest for henne, nemlig menneskene.

– Nå skal jeg finne ut hvordan jeg kan gjøre mer av det jeg brenner for.

Hva vil du si til dem som vurderer å jobbe i kirke?

– Da vil jeg si at det er den beste jobben i hele verden! Men ikke den letteste – ikke i det hele tatt. Det er likevel veldig givende å få se mennesker vokse. Hun anbefaler alle som kjenner på en pastorspire i magen å sjekke ut Misjonskirken UNG sine SPIRE-samlinger.

– Finn en god mentor. En du kan jobbe sammen med og spørre om råd – en som har gått veien før deg, anbefaler Lill Katrin.

(Foto: Ann-Christin Østerberg).

Troen flyttet inn

– En kveld var jeg på et Alpha-kurs, og da skjedde det noe, forteller Einar. Nå deler han troen på Jesus med andre.

Pastor Einar Drange (44) i Misjonskirken

Flekkefjord har aldri tvilt på at Gud finnes. Men det var først i begynnelsen av 20-årene at troen ble virkelig for ham.

– Jeg var i en vanskelig periode og slet med depresjon. En kveld var jeg på et Alpha-kurs, og da skjedde det noe. Jeg husker ikke hva som ble sagt, men det var som om alt mamma hadde fortalt meg om Jesus, flyttet inn i meg den kvelden, forteller Einar Drange.

Etter opplevelsen på Alpha-kurset sluttet Einar i jobben sin og begynte å studere teologi. Først på bibelskole, deretter ved Misjonshøgskolen, hvor han skrev masteroppgave om hvordan Jesus formidles som frelser og forbilde i trosopplæringen.

– Troen for meg i dag er å leve i en tankegang og i erkjennelsen av at alt i livet er en gave fra Gud. Ut fra det kan jeg leve i takknemlighet for alt det Gud har gitt. At livet ikke er over når man dør, er også et viktig perspektiv. Da mamma døde av kreft i 2022, var det godt å kjenne at det finnes et større håp. Det håpet hjelper i møte med alt som skjer – både i livet og etterpå, sier Einar.

Av Ann-Christin Østerberg

Av Ann-Christin

Østerbergg www.misjonsnytt.no

Les hele intervjuet med Einar på www.misjonsnytt.no

– Troen for meg er å leve i en tankegang og i erkjennelsen av at alt i livet er en gave fra Gud, sier Einar Drange.

Snakker om troen

Menigheten inviterer til Alpha Ung hver onsdag etter skolen.

Klokka er litt over to, og 14-15-åringene kommer rett fra skolen og slenger seg ned på sofaene. På bordet står det rundstykker, boller, en boks med krem, litt frukt og drikke. Det er onsdag og tid for Alpha Ung. Hver onsdag fra kl. 14.15 til 15.45 møtes ungdomsskoleelever i Flekkefjord misjonskirke sammen med pastor Einar Drange.

De spiser litt, prater, har kanskje en konkurranse eller lek, og ser deretter en video med dagens Alpha-episode. Videoene er lagt opp slik at temaet introduseres først, og underveis stoppes det for samtale rundt spørsmål knyttet til temaet. Dagens tema er vennskap.

Oppfølging av konfirmantene

Noen av deltakerne har hørt om «voksen-Alpha» før, men visste ikke at det fantes et Alpha-kurs for ungdom. Dette er derfor første gang de deltar.

Hvordan synes dere det er?

– Gøy! svarer Tiril Vikøren.

Hvorfor ble du med på Alpha Ung?

– Jeg var ferdig som konfirmant, og da sluttet opplegget som var på onsdagene. Så hørte jeg om Alpha Ung-kurset. Det syntes jeg hørtes interessant ut, og jeg fikk med meg noen venner også. Ved å være med her, kan jeg også bli konfirmantleder for neste års kull.

Alpha Ung er åpent for alle ungdomsskoleelever, og gir et tilbud nå før sommeren. Einar bekrefter at et av målene er å gi tidligere konfirmanter et videre tilbud. Han ser også kurset som en form for ledertrening for de som skal bli konfirmantledere til høsten.

Hvorfor akkurat Alpha Ung?

– Alpha Ung er et ganske unikt opplegg. Det er god undervisning, men først og fremst en mulighet til å ha gode samtaler om både tro og tvil. Det hjelper oss å legge til rette for å møtes og snakke om tro og Gud – og om at det finnes noe mer i livet enn det vi vanligvis tenker på i hverdagen.

Alle som er her, sier at de har en tro. Kan du si noe om hva du tror på?

Alpha-kursene er i sterk vekst! I Flekkefjord møtte vi ungdommene som ble med på Alpha UNG nå før sommeren. Fra venstre Otilie Bradley, Rebecca Drange, Tiril Vikøren, Cassandra Vagle-Tobiassen og Ann-Katrin Byremo. (Foto: Ann- Christin Østerberg)

– Jeg tror på Jesus! Og jeg tror at han døde og sto opp igjen etter tre dager, sier Ann-Katrin Byremo

På spørsmål om hva de liker best med samlingene, svarer Otilie Bradley:

– Vi får snakket om temaer som vi ikke tenker på eller snakker så mye om til vanlig. Som for eksempel: Hvorfor er Gud med oss mennesker og sånn? Det snakker vi jo ikke så mye om ellers. Ja, og så er det veldig sosialt!

Nye videoer fra Alpha Ung

Det er laget nye videoer til Alpha Ung-kursene. De inneholder undervisning, og underveis i videoen gis det spørsmål man skal reflektere rundt. Det har blitt mange gode samtaler og diskusjoner.

På spørsmål om hva Einar håper ungdommene sitter igjen med etter kurset, svarer han:

– Jeg håper de føler at de har fått muligheten til å stille spørsmål, og at de har hatt samtaler de ellers ikke ville hatt. Jeg håper også de har fått en mulighet til å se at Gud eksisterer, og at han ønsker fellesskap med dem – og hva den relasjonen betyr i livet og hverdagen deres.

Hva vil du si til andre menigheter eller ledere som vurderer å starte Alpha Ung?

– Jeg tenker at alle menigheter bør ha Alpha eller noe lignende. Det er så verdifullt å tilrettelegge for gode samtaler om tro og tvil. Alle kan delta, uansett om de tror eller ikke. Kurset skaper et godt møtepunkt for å snakke om det vi ellers sjelden får mulighet til å snakke om. Å ha Alpha-kurs årlig hjelper en menighet med å ha et sunt og utadrettet fokus.

Klokka har passert fire. Bollene med krem er spist opp, og praten om vennskap både med hverandre og med Gud – er over for denne gang.

Alphakursene er i vekst

I fjor var det rekordår med antall deltakere på Alpha kurs, både i Norge og internasjonalt. Over 14.000 nordmenn deltok på 725 kurs i 230 forskjellige menigheter. På verdensplan var det over to millioner som deltok på kurset i fjor, fordelt på mer enn 81 000 kurs i 146 land. Over en tredjedel av alle Alpha-deltakere internasjonalt var i fjor under 25 år. I november i fjor ble ny versjon av Alpha for ungdom lansert internasjonalt, og den er nå kommet på norsk.

Misjonskirken Flekkefjord leier lokaler hos Frelsesarmeen.

Nystartet i Flekkefjord

Etter en lengre prosess er Misjonskirken Flekkefjord nå etablert og tilhører kirkesamfunnet.

– Oppstarten i mars med Alle sammen-middag ble veldig bra. Det var kø utenfor lokalet, og det ble fullt med godt over hundre til stede på middagen og til korøvelse for barna, forteller pastor Einar Drange.

Påfølgende lørdag var det «Allesammen-fest» med besøk av generalsekretær Siri Iversen, menighetsrådgiver Stein Bjørkholt og festivalsjef Cathrine Hortemo. Representanter fra nabomenighetene Lista misjonskirke og Farsund misjonskirke, kom med hilsninger.

Både i ukedagene og på søndagene er det konkrete tilbud som engasjerer. På programmet er det formiddagstreff som vanligvis har samvær annenhver uke. De har bibelgrupper og bønnesamlinger. Et åpent tilbud menigheten har er «Hjertekoppen» som skjer tirsdager på dagtid. Da kan besøkende slå av en god prat, drikke kaffe og ta med strikketøy, og dele felles lunsjmat sammen. Onsdagene inviterer de først til felles middag, og deretter korøvelser for «Flekkefjord Soul Kids» og «Flekkefjord Soul Children».

Misjonskirken Flekkefjord ble formelt stiftet 23. januar i år. Hovedstyret i Misjonskirken Norge godkjente i sitt møte 14. februar den nye menighetens vedtekter. Det første årsmøte ble gjennomført tirsdag 18. mars. Antall medlemmer i Misjonskirken Flekkefjord er oppgitt til over 160 medlemmer. Menighetens visjon er å være en relasjonsbyggende menighet med Jesus i hjertet.

Av Ann-Christin Østerberg

www.norge.alpha.org

Av Trond Filberg www.mkn.no/finn-misjonskirke

Bære hverandre – til korset!

Iaugust dro staben i Misjonskirken Norge til felles dager på Lia gård. Vi bor spredt, så det er veldig godt når vi får flere dager sammen – til arbeid, bønn og fellesskap. Lia gård er et fantastisk sted å være med faste bønnetider, og den rytmen går vi inn i når vi er der. Det hjelper oss å stadig vende blikket til Jesus, uansett hva vi jobber med.

En av dagene skulle vi ha en stille vandring opp til en rydning i skogen, hvor det står et kors. Oppgaven var å gå i stillhet og snakke med Jesus om hva han inviterer oss til å legge fra oss ved korset. Utfordringen var at en i staben, Jens Kåre, hadde så vondt i kneet at det var umulig for ham å gå den strekningen. Jeg tenkte at han fikk sitte og be alene mens vi var på tur. Men Ingar, som jobber på stedet, var litt mer løsningsorientert. Han fant fram

traktoren, la to madrasser i skuffa, og kjørte Jens Kåre til korset. Det ble en annerledes vandring, med traktoren først, og resten av staben på vandring etter den. Turen ble noe mer bråkete og eksos-fylt enn planlagt, men vi kom alle fram til korset.

Det ble et glitrende bilde på hvordan fellesskapet kan fungere. Det varierer jo hvem som har behov for å «sitte i skuffa». Noen ganger er det meg, andre ganger deg. Bibelen sier at vi skal bære hverandres byrder. Vi leser også om noen venner som bar kameraten sin til Jesus. Det handler ikke bare om å bære hverandre, men om hvor det bærer hen! Vi kan bære hverandre – til Jesus! Vi skal slippe å ta hele byrden, den er det Jesus som tar. Samtidig vil det alltid koste noe. Å bære hverandre og hverandres byrder gjør at ikke alltid ting blir

seende ut som vi hadde tenkt. Men gleden over at alle kommer fram gjør det verdt!

Siste søndag i oktober skal vi markere Misjonskirkens dag. Kanskje vi denne søndagen kan dele med hverandre når vi sist ble båret av noen andre, og hva det gjorde med oss? Eller til og med være så modig at vi sier noe om at vi akkurat nå trenger å bli båret?

Ærlige vitnesbyrd gjør noe med oss, og hjelper oss til å bevege oss videre i retningen til Jesus, både når vi går selv eller om vi blir hjulpet på veien.

Av Siri Iversen, generalsekretær Misjonskirken Norge www.misjonskirkennorge.no

God kontroll

Årsregnskapet 2024 for Misjonskirken Norge (MKN) viser et underskudd på 1,6 millioner kroner. Driftsinntektene totalt var på 42,8 millioner.

– Misjonskirken Norge kan tillate seg å budsjettere med underskudd. Det er mulig fordi vi har avsatte fond fra arv og øremerkede gaver. Når vi bruker av disse fondene, vil dette komme frem som underskudd i regnskapet. Vi gjør rett og slett bare det giverne ber oss om å gjøre, forklarer administrasjonsleder Yngve Brosstad.

– Misjonskirken Norge har en god kostnadskontroll. Inntektsutviklingen samlet sett har gjennom de senere årene vært tilfredsstillende, kommenterer Brosstad.

Regnskapene blir lagt fram for generalforsamlingen annen hvert år. Neste gang skjer det 29. og 30. mai 2026 i Grimstad.

Hvordan forstår vi kongresjonalismen?

En sak som trolig skal behandles på generalforsamlingen, er om

det er behov for å endre noe ved hvordan Misjonskirken Norge og misjonskirkene håndterer våre felles ordninger.

Drøftingen av dette pågår, og generalsekretær Siri Iversen og sentrale medarbeidere har de siste månedene hatt en omfattende reiserunde i hele landet. Samtalene med lederskapene i menighetene handler blant annet om vår forståelse av medlemskap og kongresjonalismen i vårt kirkesamfunn.

Senere i høst er det en egen ledersamling i Oslo der dette er en av sakene som tas opp. Dette gir grunnlaget for hva hovedstyret vil fremme av saker ved generalforsamlingen.

I slutten av januar 2026 er fristen for menighetene til å sende inn forslag på kandidater til valgene og andre saker for generalforsamlingen.

Vi blir flere

Statistikken viser at Misjonskirken Norge får flere medlemmer, mens Misjonskirken UNG har en tilbakegang i antall medlemmer.

Ved årsskiftet til 2025 hadde Misjonskirken Norge 11 877 medlemmer registrert i trossamfunnet. Dette er 186 flere medlemmer enn året før. Tilsvarende medlemstall var 11 416 medlemmer i 2020 og 10 530 for ti år siden. I kirkesamfunnet som har 81 menigheter, var det 9 397 medlemmer ved starten av 2025.

Tallene for Misjonskirken UNG viser at de ved årsskiftet hadde 5 839 medlemmer totalt, hvor 4 901 var tellende medlemmer som det kunne søkes støtte for. I 2023 hadde UNG 5 264 tellende medlemmer.

UNG hadde ved årsskiftet 239 tellende lokallag, noe som er sju flere enn i 2023. [TF]

Av Trond Filberg www.misjonskirkennorge.no

Yngve H. Brosstad er administrasjonsleder i Misjonskirken Norge. (Foto: Trond Filberg)

Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg. (Matteus 17, 20)

Hva styrker min tro?

IBibelen så står det at tro kan flytte fjell. Noen ganger føles det sånn, at troen min er så sterk at den kan flytte et fjell. Når stillestund rytmen bare sitter, når tjenesten i kirka gir meg overskudd og føles givende, når jeg har nok ledere på alle gruppene i barnekirka (de som vet, de vet). Da er troen min sterk. Jeg får tro på meg selv, jeg får tro på mennesker, og jeg har tro for oppdraget jeg opplever et kall til.

Så hva gir meg tro?

I sommer på Liv & Vekst så sang og danset vi sammen: «Jesus vi tror, at du er det levende ord, Jesus vi tror, på deg»! Da vi stod der sammen, varme og svette i Stavernhallen så var det lett å synge det ut og mene det og tro det.

Det er ofte sånn, ei uke på leir får troen min til å bli sterk. Akkurat som om når mange som tror er sammen på samme plass så er det lettere å tro. Vi kan lene oss sammen og føle oss nærmere Jesus, slik at troen vår får mer kraft og oppleves sterk.

Hva med hverdagene?

Så er det de andre dagene, hva skjer da? Det har gått noen uker siden leiren, hverdagen er for alvor i gang. Det er færre rundt meg, og jeg må selv velge, lage rammer og rytmer som bærer troen min. En av de rytmene som er viktigst for meg er fellesskapet.

I Efeserbrevet 3,18-20 står det: «Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.

Må dere bli fylt av hele Guds fylde! Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår».

Dette sier noe hvor viktig fellesskap er for troen vår. I Hebreerbrevet 12, 1 så står det annet vers om å stå sammen med flere i tro: «Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av

alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus».

Det er akkurat som om forfatteren av brevet sier noe om at det å tro sammen med andre hjelper oss. Når vi tror sammen med andre så får vi det vi trenger for å stå støtt.

Verset vi nettopp leste står der som en avslutning på kapittel 11 som nevner mange av trosheltene, de som har gått foran, de som har stått stødig og har hatt stor tro.

Troen i fellesskapet

Når jeg leser om Sarah, Noah, Abraham så gir det meg støtte til min tro. Å tro «sammen» med de gjør at min tro blir sterkere.

Så, la oss ikke holde oss borte når barnekirka, søndagsskolen, tweensgruppa, ungdomsmøte, Touchpoint, gudstjenesten og fellesskapet samles, som Bibelen poengterer i Hebreerbrevet 10,25. Gå ikke glipp av den styrken det gir troen å tro sammen.

Jeg er så takknemlig for felleskapene jeg får være en del av. Om det er en eller to eller mange samlet, om det er i en samtale med ei venninne, om jeg sitter på gudstjeneste eller om jeg er leder i barnekirka.

Det styrker min tro, gjør den sterk, og av og til føles det som om den kan flytte fjell.

Av Torunn Fidje Lian, barne- og familiekonsulent i Misjonskirken UNG og pastor i Randesund misjonskirke

www.mkn.no/jesustro

Bare Gud forstod meg

Han trodde han måtte ofre tjenesten da han kom til Norge, fordi språket var så vanskelig.

Antonio Cassese (33) er gift, trebarnsfar og har de siste fire årene jobbet som ungdomspastor i Søgne misjonskirke. Med røtter fra Venezuela, ni år i India og studieår i Australia, var ikke planen å ende opp i Norge.

Antonio vokste opp i en familie som var menighetsplantere i Venezuela. Da han var elleve år, flyttet familien til India som misjonærer i et muslimsk område. Antonio begynte på en lokal indisk skole, hvor ingen snakket verken spansk eller engelsk. Det ble en vanskelig overgang, men også en viktig erfaring. Når han ser tilbake på tiden i India, ser han at det har påvirket hans personlige gudsforhold: – Gud var den eneste som forsto hva jeg sa, og den jeg kunne snakke mitt eget morsmål med. Det gjorde noe med meg og med troen min, forteller han.

Som 19-åring dro han til bibelskole i Australia, med mål om å vende tilbake til India som menighetsplanter. Men det var før han møtte Julie fra Norge. Da Julie og Antonio ble kjærester på bibelskolen, gjorde han det klart at han ønsket å reise tilbake til India. Planen var å bli et år til i Australia, men noen dører lukket seg, og da vokste tanken om å dra til Norge fram. Overraskende nok kjente Antonio på glede og forventning over å flytte til Sørlandet, hvor Julie kommer fra. Han hadde likevel en bekymring; – Jeg trodde jeg måtte ofre tjenesten fordi det norske språket var så vanskelig å lære – mye vanskeligere enn indisk, ler han.

De første årene jobbet Julie i ungdomsarbeid, mens Antonio engasjerte seg frivillig og lærte seg norsk. Etter hvert fikk han jobb som assistent på Oasen skole og i et ungdomsprosjekt i Kirkens Bymisjon. For fire år siden ble det utlyst en stilling som ungdomspastor i Søgne misjonskirke. Først tenkte han at han var for gammel for stillingen, men det kjentes likevel ut som det vokste fram et kall. Antonio

– For meg personlig var emnet spiritualitet og åndelig medvandring nesten som å åpne en ny horisont i min medvandring med Jesus, sier ungdomspastor Antonio Cassese i Søgne misjonskirke. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

Det begynner og slutter med menneskene Gud har gitt sitt liv for.

fikk jobben, og hele veien har han kjent at dette er en god tjeneste for ham å stå i.

En ungdomspastor med hyrdehjerte

Antonio elsker å være sammen med ungdommer, og han kjenner at han har et hyrdehjerte for dem.

I moderne frikirkelig setting er det stort fokus på lederskap, men selv har han kjent på en invitasjon fra Jesus: Ja, han skal fortsette å vokse som leder, men han opplever at Gud utfordrer ham mest til å være en trofast hyrde. For ham handler det om relasjon.

– Det begynner og slutter med menneskene Gud har gitt sitt liv for, sier han.

Han er inspirert av pastor Eugene Petersons ord: «Pay attention – and call attention». Pastorens oppgave er å se hva Gud gjør og hjelpe menigheten til å følge det.

– Det er krevende. De daglige oppgavene kan stjele tid fra hyrderollen. Her trenger vi Guds og menneskers hjelp til å skille hva som er hva, forklarer han.

En ærlig vandring med Jesus

– Studiene åpnet et nytt kapittel i livet mitt med Jesus. Det var akkurat det jeg trengte. Det har vært en velsignelse for meg personlig, sier Antonio Cassese. Han er en av dem som har deltatt på Praxis. Det er et spennende læringsfellesskap i regi av Misjonskirken Norge og Ansgar høyskole. Gjennom tre år følger de samlingsbasert undervisning, noe som er tilrettelagt for personer som allerede er i tjeneste som pastor eller annet menighetsarbeid.

Emnet «Spiritualitet og åndelig medvandring» har vært en god hjelp for ham, både til å sortere tanker om hvem han selv er, og hva slags leder han ønsker å være.

Er ikke den kule fyren

I løpet av de tre årene på bibelskole i Australia, opplevde han at forkynnerne hadde et sterkt fokus på kulhetsfaktor og karisma. Antonio følte seg annerledes.

– Jeg er ikke den fyren. Jeg er ikke «skinny jeans og solbriller». Jeg er relasjonell – og det er greit. Han opplever at Praxis-studiene har vært med på å bekrefte hans kall som hyrde og gitt ham en fornyet tro på hva som er den viktigste oppgaven som pastor:

å hjelpe mennesker til å bli bedre kjent med Jesus. Det innebærer også å ta vare på sitt personlige åndelige liv med Jesus. Antonio forteller at hans bønneliv og samtaler med Jesus har blitt mer ærlige. På studieretreaten på Lia gård, fikk han sitt første møte med retreatkultur. For en med latino- og pinsekarismatisk bakgrunn ble dette møtet en overraskende frisk pust inn i livet. Det var en viktig erfaring for han å ta med seg.

– For meg personlig var emnet spiritualitet og åndelig medvandring nesten som å åpne en ny horisont i min medvandring med Jesus. Det var akkurat det jeg trengte, og det åpnet et nytt kapittel i min vandring med Jesus, sier han.

Misjonal kirke i praksis

Det andre emnet i Praxis var misjonal kirke i praksis med studietur til Tyskland. Der besøkte de ulike kirkeplantinger – alt fra urbane cafékirker til multikulturelle fellesskap. Antonio ble inspirert av hvordan tyskerne kombinerer struktur med avhengighet til Den hellige ånd. Det var som en rød tråd i alt arbeidet. Han ble også oppmuntret av å se hvordan visjon ble formet i fellesskap, og ikke bare av én leder.

– Etter turen er jeg enda mer overbevist om viktigheten av å plante nye menigheter. Hvis man planter når man er på topp og sender sine beste, gir det rom for vekst i den gjenværende menigheten, sier Antonio.

Av Ann-Christin Østerberg

Antonio i samtale på Praxis, sammen med blant annet Barbro Dragsjø og Torben Joswig. (Foto: Trond Filberg)

Gruppefoto for Praxis-deltagerne sammen med medarbeidere i Kairos-Projekt i Haiger, litt øst for Bonn.

PraXis besøkte Tyskland

Det var lærerikt og inspirerende å besøke søsterkirken i Tyskland for deltagerne i Praxis-kurset.

I starten av april reiste ei større gruppe fra Norge til Tyskland for å lære og se hvordan menigheter og virksomheter arbeider. Det var særlig fokus på å vite mer om hvordan vår tyske søsterkirke, Der Bund Freier evangelischer Gemeinden (FeG), tenker og erfarer med å plante menigheter. De ble utfordret på forskjellige former for misjonalt liv og veier for å nå mennesker med troen på Jesus.

Reisen gikk med biler fra Düsseldorf til Bonn, Mainz, Haiger, Ewersbach, Dortmund, Witten. Med fire, omfattende reisedøgn i Tyskland ble det mange inntrykk som Praxis-deltagerne fikk med seg tilbake. Nasjonal leder Torben Joswig og menighetsrådgiver Stein Bjørkholt ledet opplegget med god hjelp av Anne Hansli som koordinerte reisen.

Satser på menighetsplanting

I Bonn ble det inspirerende å høre om veien til menigheten «Kirche für Bonn», fra å være ei lita

gruppe med visjon om et nytt fellesskap for seksten år siden, til de i dag har 300 frivillige medarbeidere og samlet rundt 500 personer på to gudstjenester hver søndag. I tillegg har de sendt 30 medlemmer til nabobyen Düren, for å starte et nytt fellesskap og som i dag utgjør om lag 150 mennesker.

Det ble en helt annen fortelling å høre en av lederne i et nytt felleskap, Mosaikkirche, i Mainz. Han fortalte hvordan de organiserer livsgrupper, særlig med unge mennesker. Byen er preget av om lag 40 000 studenter og er kjent for sin historiske borger, boktrykkeren

Johannes Gutenberg.

Før de startet opp, holdt de bønn i ett år for å lytte til hva Gud ville lede dem til. Nå har de livsgrupper hver uke, basert på lokasjonen der folk befinner seg. Hvem som er med i ei gruppe varierer derfor, men alle bruker samme bønnehefte.

I byen Haiger er det et helt annet menighetsarbeid som møter studentene. Byen med om lag 10 000 innbyggere har rundt 25 prosent innvandrere. De kaller seg for «Kairos-project» og er en multikulturell forsamling der du hører både portugisisk, farsi, arabisk, engelsk, afrikanske språk og tysk. Mange som er med, har bakgrunn som flyktninger. De opplevde det ofte vanskelig å bli med i etablerte kirker.

(Foto: Trond Filberg)

Kombinasjonen av sport og mat, gudstjenester og sang skaper «familiefølelsen» og et godt fellesskap der mennesker kommer til tro på Jesus.

En nær søsterkirke

I Ewersbach ble det et hjertelig og raust gjestebud og undervisning med ledelsen og medarbeidere ved Theologische Hochschule Ewersbach og ytremisjonsorganisasjonen i FeG, Allianzmission.

I Witten har FeG sitt hovedkontor. Der fikk studentene i Praxis innsikt i det store bildet for hvordan vår søsterkirke arbeider med menighetsplanting, evangelisering og misjon i andre land.

Hva er Praxis?

Praxis er et faglig læringsfellesskap i regi av Misjonskirken Norge og Ansgar høyskole. Innholdet er på masternivå, og det blir lagt vekt på faglig kunnskap, erfaringsdeling, felles refleksjon og personlig utvikling. Praxis er bygd opp rundt tre samlingsbaserte emner: «Spiritualitet og åndelig medvandring», «Misjonal kirke i praksis» og «Pastoral ledelse». Dette går over tre år, og de første deltagerne startet høsten 2023 og avslutter våren 2026. Tilbudet er spesielt tilrettelagt for pastorer og medarbeidere som er i aktiv tjeneste.

Av Trond Filberg

www.praxiskurs.no

Nettverk for plantere

For første gang ble Planteakademiet i Misjonskirken Norge arrangert. Det foregikk i Oslo i slutten av mai og samlet om lag tretti personer fra tolv forskjellige plasser i hele landet. De er enten engasjert i en menighetsplanting eller er utfordret til å se på mulighetene til å starte noe nytt.

I spissen for samlingene stod Anne Hansli, Torben Joswig, Markus Kvavik og Olai Govertsen, som alle er engasjert i menighetsplanting og Fem byer-prosjektet i Misjonskirken Norge.

– Hvorfor vil Misjonskirken Norge plante flere menigheter, spurte Siri Iversen retorisk.

– Det er fordi det er Guds geniale metode for å gjøre disipler. Dette hører sammen med alle framstøt som sprer budskapet om Jesus til flere mennesker. For ingen kan være Guds menighet alene. Vi er Hans menighet på alle lokale steder. Og på samme måte som Jesus ble inkarnert og ble et menneske, må vi elske mennesker der vi er og bli ett med dem vi ønsker å nå med evangeliet, delte Siri engasjert.

Chris Peterson delte bibelske og egne erfaringer med multietniske fellesskap. Han har i over tjue år vært engasjert i internasjonale menigheter i Stockholm. Han refererte til menigheten i Antiokia som kanskje den første multietniske menigheten i kirkehistorien, og Paulus som understreker enheten i Jesus, der jøder og hedninger blir forent til ett folk.

Dagfinn Høybråten delte om kristent lederskap; følge Jesus – tjene andre. Olai Govertsen underviste om evangeliet, og Torben Joswig utfordret deltagerne om bevisstheten på kulturen man bygger fellesskapet på og hvilket avtrykk man selv setter.

I tillegg arbeidet deltagerne i grupper med aktuelle spørsmål som de ble utfordret på. Dessuten var det tid til studiebesøk i Oslo, samt bibelsamtaler og nettverkskontakt. [TF]

I Ewersbach møtte deltagerne både ledelsen ved den teologiske høyskolen og ved Allanzmission. (Foto: Trond Filberg)

Planteakademiet ble arrangert i Oslo i mai 2025.

Andreaskyrkan i Missionskyrkan i Finland skal som første finsksvenske menighet starte opp med Menighetsskolen. Her er de sammen tidligere i år for å samtale om menighetens situasjon.

Står

nå på egne bein

I flere år har Misjonskirken Norge delt raust ressurser om Menighetsskolen til vår svenskfinske søsterkirke. Nå er de i gang på egen hånd.

Andreaskyrkan er den første menigheten i Missionskyrkan i Finland som nå starter med Menighetsskolen. I Finland har de kalt den for «Forsamlingsreisen», men inneholder de samme elementene som den norske versjonen. Samtidig har søsterkirken med veiledning fra menighetsrådgiver Kjell Birkeland, oversatt materialet og gjør det til sitt eget.

Startskuddet har gått – Jeg besøkte dem i midten av mars i år og fikk være med å sette dette i gang i Andreaskyrkan. Det var flott, og jeg ble tatt så godt imot, forteller Kjell. Andreaskyrkan som ligger i Helsinki, ble stiftet i 1883, og kirkebygget er fra 1886. Den gang menigheten ble startet var nærmiljøet til kirken preget av mye kriminalitet og prostitusjon.

– De hadde da et eget arbeid for å hjelpe prostituerte. I dag er området blant de mer velstående områdene i byen. Menigheten er fortsatt engasjert diakonalt, og hver tirsdag deler de ut rundt 800 matposer. Folk fra hele byen kommer for å hente mat, forteller Kjell.

Nå ønsker Andreaskyrkan å invitere hele menigheten inn i samtaler om hvem de er som menighet og sammen finne veien framover.

Vokse i tro og kunnskap – Vår forsamling er ute på en spennende reise. Hensikten med Forsamlingsreisen er at vi ønsker å utvikle oss som menighet. Vi vil vokse i tro og kunnskap, trives sammen og strekke ut en hjelpende hånd til mennesker som behøver oppleve og lære å kjenne Guds kjærlighet, skriver pastor Markus Österlund i menighetens nyhetsbrev for september-oktober i år.

Virksomhetskoordinator Ann-Louise Gauffin skriver i det samme nyhetsbrevet flere detaljer om hva «Forsamlingsreisen» innebærer. Forrige halvår har

de analysert menighetens situasjon og gjennomført menighetsundersøkelsen. Nå etablerer de et vekstteam og skal denne høsten presentere mer fra undersøkelsen og jobbe videre med menighetens visjon.

Et langsiktig samarbeide

I 2023 var Kjell sammen med Missonskyrkan i Finland tre ganger, der han delte mulighetene med dette verktøyet. Missionskyrkan i Finland består i dag av 13 selvstendige menigheter. Hovedkontoret ligger i byen Borgå (Porvoo), litt øst for Helsinki.

Virksomhetskoordinator Ann-Louise Gauffin og pastor i Borgå, Roger Andersson, vil framover selv undervise i modulene i Finland. Med erfaringene fra Andreaskyrkan, vil de så tilpasse «Forsamlingsreisen» enda mer, før denne ressursen blir tilgjengelig for flere menigheter i trossamfunnet.

Utrustet et eget team

I Norge har Kjell over tid involvert ei gruppe pastorer i vårt kirkesamfunn. De har vært med å undervise i Menighetsskolen. I tillegg har de inkludert en ungdomsarbeider som følger prosessen i én menighet. Kjell fortsetter samtidig å veilede menighetene.

Menighetsskolen består av tre undervisningsmoduler, mye bønn og arbeidsoppgaver, så menigheten kan ta nye steg for revitalisering og identifisere sine styrker og utfordringer. Flere enn tretti misjonskirker i Norge har gjennomført Menighetsskolen, og denne høsten er det tre nye misjonskirker som starter opp med den første modulen i Menighetsskolen.

Av Trond Filberg www.menighetsskolen.no

Menighetsrådgiver Kjell Birkeland (t.v.) har hjulpet den svensktalende menigheten Andreaskyrkan med Menighetsskolen. Til høyre for Kjell står pastor Markus Österlund, Ann-Louise Gauffin og Roger Andersson.

Jubileumskirker

I mars feiret Arendal misjonskirke stort menighetens 100 årsjubileum. Lørdag var det festkveld med 170 påmeldte deltagere til en stor festkveld. Det var dekket langbord med mat og kaker, festlig underholdning, videohilsener og bildekavalkade fra menighets historie. Venner fra Bjorbekk misjonskirke var serveringshjelp.

På søndagens gudstjeneste deltok om lag 350 fremmøtte i alle generasjoner. Prosjektkoret «Kor i 100» ble ledet av Olav Vikse, og Asle Wikanes Hansen ved pianoet satte tonen med sangen «Come on let’s Celebrate, and give God all the glory».

Menighetens start var 21. mars i 1925 med en virksomhet under navnet «Den lille Indremisjon». 37 personer var med å starte foreningen. Allerede på første medlemsmøte i slutten av samme måneden hadde flokken vokst til 83 medlemmer. Innen utgangen av året var medlemstallet 100. I 1932 sluttet venneflokken seg til Misjonskirken Norge. I dag er om lag 270 medlemmer, og siden høsten 2008 har menigheten vært i eget kirkebygg på Myra i Arendal.

Narvik misjonskirke feirer 125 års jubileum 11.-12. oktober. Menighetens jubileumstema er «Tro på spor». Generalsekretær Siri Iversen taler på gudstjenesten søndag. Redaktør Trond Filberg skal på lørdag holde seminaret «Du skal tro på sporene du følger etter», med glimt fra livene til blant annet tidligere pastor Gerda Karijord og Kina-misjonæren Lida Hvidsteen som kom fra Narvik.

www.misjonsnytt.no

Lokalt

Arendal misjonskirke ferier 100 år i år.

Trosliv i generasjoner

På kveldsmøtene i år var det nesten ingen igjen i salen – alle hadde gått fram til forbønn. Det vitner om en sulten generasjon som er åpne for tro.

Leirene betyr mye for ungdom!

– Å bli sett som menneske og som leder er viktig, sier

Gina Skretting Furre. Hun er arrangementskonsulent for ungdomsleirene på Liv & Vekst denne uka.

Gina har tidligere vært leirsjef, men i år hadde hun tatt steget inn i en ny rolle som arrangementsansvarlig for ungdomsleirene Stagedive og Across. I tillegg var hun med i festivalkomitéen for Liv & Vekst sommerfestival.

– Jeg vet hvor mye leir betyr for unge menneskers tro. Det å få være med og legge til rette for at ungdom skal bli kjent med Jesus – og for noen, ta imot ham for aller første gang – er utrolig meningsfullt, sier Gina.

En ny rolle med stort ansvar

Som arrangementsansvarlig hadde Gina hovedansvaret for å følge opp tre leirsjefer, og sørge for at de har det godt i rollen sin. Hun var også med på å løse praktiske utfordringer som dukker opp underveis.

– Jeg prøver å spille dem gode, svare på spørsmål og ta vare på både dem og lederne på leirene, forteller hun. Planleggingen har pågått i et halvt år, og det har tidvis vært hektisk.

– Det er mye som skal på plass, og mange løse tråder. De siste ukene før leir har jeg ikke sovet spesielt godt, innrømmer Gina.

– Men når vi nå er her og leirene er i gang, så glemmer man alt arbeidet i forkant og jeg kjenner at alt er verdt det. Når jeg ser at ungdommene kommer og vi setter i gang, ja det er så gøy å få lov til å være med på!

Rekordmange deltakere og ledere

Tidligere var Stagedive for ungdomsskoleelever og Across for videregående, men de valgte å dele opp leirene i to klasse trinn for å kunne inkludere flere. I år er det rekordmange deltakere og ledere – hele 130 ledere og 450 totalt!

– Det er utrolig gøy at det å være leder på leir har blitt så attraktivt at folk tar kontakt for å få være med. Leirsjefene skal ha all ære for det, sier Gina.

Leir som trosfellesskap

Leir betyr mye for mange unge. For noen er det første gang de møter et større kristent fellesskap.

– Mange er kanskje alene som kristen i klassen sin. Å komme på leir og møte andre, og kjenne at man er en del av noe større, har stor betydning, sier Gina. Hun opplever at ungdommene er tørste etter både tro og fellesskap.

– På kveldsmøtene i år var det nesten ingen igjen i salen – alle hadde gått fram til forbønn. Det vitner om en sulten generasjon som vil ha mer i livet og er åpne for tro. Det er spennende!

Årets leirsjefer var Martine Mjelstad Hjelleset på Stagedive Camp, Marie Boye på Stagedive Jump og Filippa Christin Østerberg på Across. Alle tre har mange gode minner fra leir og brenner for å gi videre det de selv har fått.

– Jeg har vokst opp på leir, og det har betydd mye for meg. Det å være sammen med mennesker som liker sommer, is og Jesus – det er gøy! sier Marthine.

Det er trosstyrkende å være på leir!

Marie legger til: – Det er trosstyrkende å være på leir, uansett om man kommer fra en stor eller liten menighet. Her tar ungdommer steg i tro og viktige beslutninger for livet blir tatt – det vil jeg være med på!

Filippa syns det er gøy å få være med å skape en god arena for både deltagere og ledere hvor de kan både kjent med hverandre og Jesus.

– Jeg håper lederne opplever at de får bruke gavene Gud har lagt ned i dem, og at deltakerne får erfare mer av hvem de er og hva de ønsker med livet sitt, ved å være med her. Det er gøy å få bidra til!

Samarbeidet med Gina syns de alle tre har vært helt fantastisk!

– Vi kunne ikke fått en bedre leder, sier Filippa.

– Gina har kontroll på alt – også det vi har glemt! supplerer Marie.

– Det er henne vi ringer når vi lurer på noe. Gina svarer, og Gina fikser. Det er en sann glede!

Viktig å bli sett

Selv var Gina ikke ofte deltaker på leir som ungdom – det turte hun ikke.

– Jeg var ofte på leir fredagskvelden, men ikke lørdagsmorgen, ler hun. Derimot har hun vært mye med som leder på leir, og det å bli sett av andre ledere har betydd mye for henne. Fortsatt møter hun flere av sine venner på leir. Det har de gjort i mange år.

– Å bli sett som menneske og som leder er viktig. Det unner jeg alle å oppleve!

Hvilke drømmer har du for Stagedive og Across framover?

– Jeg drømmer om at vi vokser oss ut av Stavern!

Av Ann-Christin Østerberg www.stagedive.no

Tre leirer på en gang

Leirene for ungdommene på Liv & vekst arrangeres som to Stagedive-leirer og én Across-leir:

Stagedive Camp: for dem som skal begynne i 8. og 9. klasse

Stagedive Jump: for dem som skal begynne i 10. klasse og 1. videregående

Across: for dem som skal begynne i 2. og 3. videregående

Årets leirsjefer for ungdommene var (f.v.) Filippa Christin Østerberg, Martine Mjelstad Hjelleset, Gina Skretting Furre og Marie Boye. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

Rekordmange ungdommer deltok på leirene i sommer i Stavern.

– En moden tro isolerer seg ikke bak åndelighet, kirkens vegger eller Bibelens skrifter, men følger Jesus ut i verden, sa Solveig Tufte Johansen. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

Hva er en moden tro?

Hva rommer en moden, kristen tro? Solveig Tufte Johansen delte fra hjerte livserfaringer på et av seminarene under Liv &

Artikkelen gjengir utdrag av seminaret. Du kan høre hele taleopptak fra seminaret, se side 29.

– Man blir ikke klokere selv om årene går, men man har sjansen, innledet Solveig Tufte Johansen med et lurt smil da hun åpnet seminaret «Moden tro».

Den tidligere sykepleieren og pastoren i Skien misjonskirke gjennom 19 år har vært pensjonist siden 2012. På fredagens seminar under Liv & Vekst var det en rørt Solveig som igjen stod på talerstolen, bare et par måneder etter at hennes ektemann gjennom over 60 år, Asbjørn Tufte Johansen, ble begravet. Hun delte ærlig om hvordan hun som 80-åring nå står i en «forandringssorg».

Solveig stilte retorisk spørsmålet: Hva er egentlig moden tro?

– Akkurat som det tar tid å modnes som menneske, tar det tid å utvikle en moden tro, sa hun og tok utgangspunkt i bibelversene fra 1. Johannes brev 2, 12–13 og Lukas 8, 5–8.

Vekst.

Troen er en gave, noe vi får, tar imot og lever i. Som såkornet som blir sådd, har troen en kvalitet fra Gud. Vi kan ikke selv si: «Nå skal jeg så et Solveig-korn» – det er Gud som har lagt det der. Derfor er tro ikke en prestasjon. Det gjelder også moden tro. Troen definerer ikke hvor frelst du er.

Solveig siterte sin avdøde mann Asbjørn: – Nåde pluss ingenting.

Balansen åndelighet og menneskelighet

En moden tro henger sammen med livserfaring. Vi fødes ikke modne. De sterke opplevelsene vi har med Jesus i livet kan vi glede oss over. Også de åndelige erfaringene som formes i den gode jorden; de bygger karakter. Det handler ikke først og fremst om moral, men om å leve et sant liv under en vennlig himmel. For livet består mest av hverdager.

– Det handler ikke bare om hva vi opplever på leir, men også om hva vi opplever som mennesker, sa hun.

Å ha en moden tro er å ta imot oss selv med våre feil og mangler.

For mye fokus på åndelighet kan gi lite rom for det menneskelige. Andre igjen neglisjerer det åndelige livet til fordel for det materielle. Kanskje fordi det er for travelt eller for krevende. Begge deler kan bli en flukt fra det indre livet.

En moden tro søker helhet

Inkarnasjonen – at Jesus kom i kjøtt og blod – viser at også Jesus levde under menneskelige begrensninger. En moden tro aksepterer sin menneskelighet. Våre røtter er å kjenne Gud – og rommer både mysteriet Gud og mysteriet mennesket. Våre egne definisjoner av Gud forandrer ikke hvem Gud er. Gud er stabil og trofast.

Likevel, selv om man leser at Gud er trofast, er det ikke alltid en selvfølge å stole på det. Solveig fortalte at hun har hatt mange samtaler med voksne kristne som lurer på: Er jeg kristen? Er jeg god nok? Er Gud fornøyd?

– Vi har alle vår bagasje, men røttene og grunnlaget Bibelen gir oss i Jesus, holder. Likevel er det meningen at vi skal vokse – ikke for å bli mer frelst, men for at Guds liv i oss skal bidra til et godt liv og et godt samfunn.

Næringsrik jord

All utvikling skjer i samspill. Vi er alle med på å gi næring til den gode jorden. Næring hentes fra Bibelen, bønn, samtaler, menneskemøter og lovsang. Men også fra kultur, arbeid, kunst, vitenskap, idrett, gode måltider og fester.

– Fornekter vi den delen, fornekter vi en del av Guds historie med oss – skapelsen. Vi er skapt til å være kreative. Før ble all kultur sett på som farlig og syndig. Det er et vrangbilde av den helheten Jesus kom med. Gir ikke kunst og idrett glede og inspirasjon? Den gode jorden handler både om det guddommelige og det hverdagslige.

Romme både VI og JEG

I menigheten praktiserer vi troen. Menigheten er Guds idé, men består av feilbarlige mennesker. Den preges av grunnlaget den er bygget på, visjonene og lederne som former den. Den preges også av kulturen vi skaper sammen.

– Det finnes et felles VI i menigheten, hvor vi søker modning, glede og vekst. Men hva skjer når livet rammer? Når standardene ikke holder? Hvem er JEG da? Noen ganger blir VI-et så krevende at noen tenker: «Her kan jeg ikke være».

– Vi må forsone oss med menneskelivets begrensninger. Å ha en moden tro er å ta imot oss selv med våre feil og mangler – og vise godhet og nåde mot oss selv og vår neste. Det gir en vekstkraft innenfra. Det gir god jord fordi det gjør oss åpne for det Gud vil gi. Later vi som, stenger vi livsstrømmen. Da blir det vanskelig for Gud å komme til.

En moden tro ligner på Jesus

For en moden tro isolerer seg ikke bak åndelighet, kirkens vegger eller Bibelens skrifter. Den modne tro følger Jesus ut i verden. Den er ikke opptatt av alt det syndige og grusomme – fordi vi vet at Gud er der også, og kaller mennesker til seg for å vise sin nåde og kjærlighet. Vi må ikke svikte det oppdraget vi har. Jesus var der det fantes mennesker og nød. Han så menneskene. En moden tro har som mål å ligne Jesus.

Av

Ann-Christin Østerberg

Solveig hadde med seg barnebarnet Ingvild Finsrud og svigerdatter Elin Tufte Johansen. De to ferske tvilling oldebarna sov under seminaret og da bildet ble tatt (Foto: Ann-Christin Østerberg)

Hva påvirker troslivet?

Hvordan endrer troen seg gjennom livets faser? Hva betyr noe for troens kår?

Er det slik at våre høyst menneskelige hverdager, gjennom livshendelser og levetid, skaper erfaringer og tanker som endrer vår tro på Gud? Hvordan påvirker våre omgivelser vår tro – og hva formidler vi videre selv?

Har det noe å si at hver og en av oss bærer med oss forskjellig trospraksis i familielivet, kirketilknytning og venner i nære nettverk?

Livets sårbarhet «Troen har noe viktig til felles med barnet: Den er sårbar. Mens nåden er usårbar fordi den er forankret i Gud, er troen sårbar fordi den er forankret i mennesket».

Det skriver forfatter, høyskolelektor og sosionom Torborg Aalen Leenderts i boka «Når glassflaten brister, om brytninger mellom livet og troen». Hun fortsetter: «Troen kan modnes og utvikles, men den kan også skades, forstyrres, forvrenges – og den kan tapes». I boka gir forfatteren oss et dypdykk i hvordan våre bilder av oss selv og Gud påvirker både troen og livet. Hun våger seg inn i rommene der kamper og livets urettferdighet truer troen. Til slutt skriver hun tekster om forsoning, gjensidighet og svakhetenes kraft som Jesu tjenere. Hvordan finne hjem – til seg selv, til Gud og til kirken?

Boka som har fått Emmausprisen for beste bok for voksne, inneholder en egen studie- og samtaleplan for grupper.

Trosliv i livsfaser

Hva som kan forme vår tro er det mange forklaringer på, nettopp fordi våre liv er forskjellige. Vår livsbagasje og miljøet rundt oss kan både åpne opp og sperre for troen som Gud inviterer oss inn i.

Samtidig kan vi se at ved noen tidspunkter i livet, vil søken etter tro og mening bli mer intenst. I tenårene våkner selvbevisstheten i mennesket, og da søker de fleste av oss i større grad etter å finne ut hvem vi er og hva vi tror på. Unge voksne bryter opp fra hjemmet for å søke inn i studier, arbeid og egen bolig. Nye kilder og mennesker utfordrer det vi har med oss fra barndommen. Derfor er dette en avgjørende fase som kan prege resten livet. Som foreldre og menigheter blir vi da særlig utfordret til å møte unge mennesker der de er i sine liv. Ettersom årene går ser vi at de store livsspørsmålene blir aktuelle når hverdagen endrer seg vesentlig. Det kan være ved inngåelse av ekteskap, fødsel, alvorlig sykdom, kriser og død. Foreldre som står med en nyfødt baby i armene, kan kjenne på stort ansvar for den lille, også for å formidle eget trosliv til neste generasjon.

Skaper vi et jag for barna?

I et intervju med avisen Dagen i august, sier Andreas Bjørntvedt, pastor ved Fredheim Arena

Sandnes: «Det er ikke aktivitetene og alt man kan vise til som skaper tro i barna. Det skaper heller et jag. Det er heller karakteren vår, hvem vi er overfor barna, som er viktig. Varme, integritet, tillit og troverdighet er kjennetegn

Varme, integritet, tillit og troverdighet er kjennetegn for innflytelse på troen.

på dem som har innflytelse på vår tro. Og ut ifra en teologisk forståelse endres karakteren vår i møte med Jesus Kristus».

Dette begrunner Bjørntvedt ut fra sine foreløpige funn fra forskningsarbeidet han arbeider med sammen med professor Bård Norheim ved NLA. Forskningen de nå deler fra handler om hvordan foreldrelivet forsterker viktigheten av troen. I juni i år ble et første utkast til forskningen publisert i «Journal of Empirical Theology».

I studien fant de blant annet at flere i foreldrefasen blir mer selvkritiske til egen trosutøvelse, og ved å få barn utfordres de til selv å se nærmere på eksistensielle spørsmål de har skjøvet på.

Streve i troslivet

Å måle egen Gudstro opp mot andres tro kan føre til både mistro og vantro. Bibelen styrer oss heller til å rette blikket på troens opphavsmann, Jesus.

Da kan vi i stedet oppleve å hvile i troen. Legge tyngden i Guds hender, framfor i våre egne. Være overgitte til Guds nåde ved å tro av hele vårt hjerte og vår sjel at Jesu soning på korset skjedde for all vår synd og skam. Der finner troen livskraft.

Av Trond Filberg www.misjonsnytt.no

Alt for at de skal se Jesus

Inn mot denne høsten har jeg tatt et enkelt, men viktig valg; jeg skal lese i Bibelen hver dag. Jeg har tatt denne beslutningen mange ganger tidligere i livet, men istedenfor å skulle sette av et visst tidspunkt på dagen for å lese Bibelen, har jeg bestemt meg for å lese i Bibelen i løpet av dagen. Det passer min personlighet godt, for jeg er ganske lite regelstyrt og liker ikke for trange rammer.

Den første dagen jeg skulle lese, etter jeg hadde gjort dette valget, leste jeg i Johannes kapittel 1. I dette kapitlet ligger det mye bra. Og jeg la merke til noen av «replikkene» til døperen Johannes og det som blir Jesu disipler.

Døperen Johannes ser Jesus komme gående mot seg og sier: «Se Guds lam, som bærer bort verdens synd!» Da jeg leste denne setningen, så jeg for meg lederne våre som var i aksjon i sommer på speiderens landsleir, for barna på Liv & Vekst, og for ungdommene

på Stagedive-leirene. Disse lederne gjør det døperen Johannes gjorde, peker barns og ungdoms oppmerksomhet mot Jesus.

Lederne våre legger ned en stor innsats for deltagerne sine. De er sammen med deltagerne sine så og si døgnet rundt når det er leir. De vekker deltagerne og morgenen, og legger dem om kvelden. De spiser med dem, og de smører gjerne med seg ekstra skiver til lunsj som deltagerne kan få hvis de går tomme mellom måltidene. De leker, trøster, ber, gråter og ler med deltagerne våre. De gjør det de kan for at barn og unge skal se at Jesus er Guds lam som bærer bort verdens synd. Vi er heldige og takknemlige for at Gud betror oss med barn og unge i misjonskirkene våre. Til dette trenger vi ledere, både i de lokale arbeidene og i de nasjonale leirene. Hvis du er en leder i en lokal eller nasjonal regi, vil jeg takke deg for innsatsen du legger

ned for våre barn og unge. Og har du en barne- eller ungdomsleder i menigheten din, enten lønnet eller frivillig, pass på å ta godt vare på vedkommende. Inviter dem på middag, gi dem et klapp på skuldra eller hjelp til slik at de har best mulig forutsetninger for å lage gode arenaer for å formidle Jesus.

Min bønn, som daglig leder i Misjonskirken UNG, er at alle barn og unge skal bli frelst, ivaretatt og disippelgjort. Min bønn er at våre barn og unge skal si som Andreas, Peters bror, sier i Johannes evangelium 1: «Vi har funnet Messias!».

SuperDuper med Jorunn og Torunn på Liv & Vekst i sommer. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

Av Isak O. Voie daglig leder Misjonskirken UNG

Liv og røre i Stavern!

På årets Liv & Vekst sommerfestival i juli, fikk barn og ungdom mange opplevelser med seg hjem.

For barna i alderen 3 til 12 år, var det tre aldersinndelte opplegg: Tweens, 24sju og SuperDuper. I tillegg var alle barna sammen med voksne på Alle Sammen-møtene hver formiddag. På kveldene var det tilrettelagt for at foreldre med de aller minste barna kunne være i Krabbekroken, med direkte videooverføring fra møtene.

– Det er ingen som blir fans så fort som disse barna, sier Torunn Fidje Lian som sammen med Jorunn Lohne hadde ansvaret for SuperDuper.

Der var det sang, lek, dans og andakt – med både barn og foreldre til stede. De to lederne håper at samlingene både har gitt barna gode opplevelser og inspirerer foreldrene til kreativ trosformidling hjemme og i sine menigheter. – Det er noen som ikke kjenner så mange fra før, så vi som ledere ønsker å vise at dette er et sted hvor man kan slippe seg løs og ha det gøy, sier Simon Aasen (bildet). Sammen med Tomine Simonstad og Anna Emilie Løwe hadde han ansvaret for Tweens-

Aktive tweensere hører på Simon. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

samlingene. Tema som ble undervist om var Jesu ord: «Jeg er veien, sannheten og livet!». Tenåringene hadde samlinger hver kveld og aktiviteter på dagen. I år var det om lag 450 unge registrerte som deltok på sommerens ungdomsleirer i Stavern. Hver tredje av disse var ledere og medarbeidere. For barn i alderen fra 3 til 12 år var det 162 som var med på tweens, 24sju eller SuperDuper under Liv & Vekst. I løpet av et år har UNG rundt 1300 deltagere på leirene. For ungdom er det tre Stagedive-leirer i påsken, Stagedive i nord, Stagedive og Across på sommeren og speiderleirer flere ganger i året. [TF]

Misjonskirken UNG vil gjøre det enklest mulig for ledere å delta på leir. Derfor har vi opprettet et lederfond som skal være med å dekke kostnader for ledere. Vi vet at nok ledere på leirene gir livslange konsekvenser for mange deltagerne!

Vipps #81674

Misjonskirken UNG er ansvarlig for at innsamlede gaver går til formålet.

www.mkung.no

Bryte ned fordommer?

Misjonskirken Norge og UNG hadde egen stand midt i gågata under Arendalsuka. I tillegg en panelsamtale med fire politikere.

– Jeg har en dobbel ambisjon med å være her. Vi må være til stede både for å påvirke og for å bli påvirket, sier generalsekretær Siri Iversen. Hun ønsker å inkludere stab og ansatte fra lokale menigheter, slik at de kommer tettere på det som rører seg i samfunnet, og ønsker at de skal få med seg aktuelle debatter og arrangementer.

Mange flotte samtaler

Misjonskirken UNG og Misjonskirken Norge var til stede sammen med ansatte og frivillige fra misjonskirker i området. De sto på stand og møtte mange mennesker i løpet av uka.

– Vi får mange flotte samtaler, og kanskje kan noen av dem bidra til å bryte ned fordommer. Kanskje oppdager folk at vi ikke er så verst likevel, ler Siri. Hun opplever det som svært meningsfullt at de både i fjor og i år har hatt egne arrangement under Arendalsuka. I fjor var temaet “Er Jesus relevant?”, og i år stilte de spørsmålet “Er Bibelen relevant?”

Samlet ungdomspolitikere

I Frelsesarmeens lokaler var fire ungdomspolitikere samlet, ikke for debatt, men for å snakke om tro og

Bibelen. Til tross for ulik politisk bakgrunn, delte de en felles tro – og et ønske om å snakke om hva Jesus betyr for dem, hvordan troen motiverer deres politiske engasjement, og hvilken rolle Bibelen spiller i deres liv. – For meg handler troen om å elske våre fiender, dem vi ikke forstår. Det er det Jesus gjorde og der er han et forbilde for meg, sa Mateo Norheim (Rødt), som er adoptert fra Colombia og vokste opp i en ikke-kristen familie. Han syns at samtalen var godt ledet, og sa at det ga han mye å få snakke sammen med de andre.

– Jeg løper fra debatt til debatt, og det kan bli veldig snevert. Det å få være med i en samtale som løfter perspektivet, bekrefter noe viktig for meg: Den kristne troen er ikke et enighetsfellesskap, men et trosfellesskap. Det var fint å se at vi deler troen på Jesus, selv om vi har landet i ulike partier, sa Simen Bondevik (Sentrum) som satte pris på at samtalen løftet blikket.

– Samfunnet er i endring, og folk søker mening. Vi trenger verdier å bygge landet på, sa Fredrik Fauske (Unge Konservative). Han ønsker seg en trygg og god framtid, med verdier som tar vare på befolkningen.

Linda Andernach Johannesen (t.v.) fra UNG ledet samtalen med Constanse Borge (KrFU), Simen Bondevik (Sentrum), Fredrik Fauske (Unge Konservative) og Mateo Norheim (Rødt). (Foto: Ann-Christin Østerberg

Å søke mening er en drivkraft for unge.

– Jeg drømmer om et samfunn der vi forvalter jorden og bygger fellesskap med nestekjærlighet og ansvar. Vi er skapt i Guds bilde til å forvalte og være medskaper på jorden, sa Constanse Borge (KrfU).

Linda Andernach Johannesen som ledet samtalen, tror den økende interessen for Bibelen blant unge handler om mer enn bare nysgjerrighet – det handler om blanke ark og en søken etter mening.

– Mange unge i dag har vokst opp med lite kristen tro. De vet rett og slett ikke hva det er – og det tror jeg kan være en fordel. Det betyr at mange fordommer er borte. Der tidligere generasjoner kanskje måtte ta et oppgjør med strenghet og tydelige nei, har neste generasjon lite forhold til det. Nå har vi en kjempeanledning til å fortelle hvem Jesus faktisk er, sa hun og mener at det å søke mening også er en drivkraft for mange unge, og at troen kan gi svar.

Arendalsuka i august inviterte til rundt 2.000 arrangementer og 200 stands. Antall besøkende i år er oppgitt til 190.000 besøkende. Arendalsuka definerer seg som en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet.

Av Ann-Christin Østerberg

www.misjonsnytt.no

UNG NYTT

Årets nye sang «Jesus vi tror», som ble lansert i sommer, har nå kommet med mange flotte ressurser i tillegg. Dette er nå tilgjengelig for menigheter og grupper som kan bruke dette! Musikkvideo, komp-blekke, tekst, danseinstruksjon og tracks kan lastes ned fra UNGs nettside.

Ansatte i Misjonskirken UNG gjennomfører en omfattende rundreise i år. De har allerede startet med flere reiser, og de har besøkt lokale grupper i Møre og Romsdal og i Bergensregionen. Til sammen skal de besøke alle UNG-gruppene fra nord til sør. Dette skjer gjennom litt over tjue regionale samlinger. Sist skjedde samlingen i Lister-regionen som omfattet Lyngdal, Farsund, Flekkefjord og Lista. Målet med samlingene er å øke deltakelse og aktivitetene lokalt. Tiltaket er støttet økonomisk av LNU.

Misjonskirken Speiderkorps (MSK) gjennomfører sitt årlige Kombikurs på Hovden, helgen 19.-21. september. Kombi består av åtte ulike kurs, og er laget som et langt ledertreningsløp. Dette gir muligheten for å rekruttere nye ledere og samtidig utruste nåværende ledere. Speiderkonsulent i MSK er Angelina H. Flåten.

www.mkung.no

Daglig leder i UNG, Isak Voie, i samtale med Benedikte Slåtta Hansen på standen i Arendal. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

Sangen «Jesus vi tror» kan du høre på Spotify og se musikkvideo på Vimeo.

Mange medarbeidere fra Misjonskirken Lyngdal hadde ansvaret for alle Alle

sommerfestival 2025.

– Tro i alle fall på troen!

Første dagen på Liv & Vekst sommerfestival ble en helt ny sang lansert fra scenen. Tonen ble satt for en superduper uke i Stavern.

– Jo mer jeg hører på sangen, jo mer syns jeg den treffer, ikke bare for barna, mens også for tweens og voksne, forteller festivalsjef Cathrine Hortemo (bildet). Hun har selv vært med å legge til rette for utgivelsen.

Onsdag kveld ble sangen «Jesus vi tror» fremført for første gang på scenen.

Dansere fra Grimstad og Froland stod sammen med Ida og Johannes Groth med fullt komp. Fullt trøkk i salen og med tekstet musikkvideo på storskjermene kunne alle lære seg sangen som ble brukt under hele festivalen. Det er Misjonskirken UNG og Misjonskirken Norge står bak utgivelsen, i samarbeid med Johannes Groth som er låtskriver, produsent og musiker. Stemmen i den innspilte sangen på Spotify og video, er av Margrete Øverland Aanonsen fra Froland. I kveld var det Ida Groth som ledet an i sangen med dansere.

Hovedtemaet var «TRO»

Temaet «Tro» er gjennomarbeidet i de aller fleste samlingene på årets Liv & Vekst i juli. Både møter, seminarer og bibeltimer løfter fram forskjellige sider av temaet. – Vi håper at sommerfestivalen skal være en boost inn i høsten for mange menigheter. Flere steder er godt representert, blant annet fra Vågsbygd misjonskirke der pastor Jens Kåre Lindal har jobbet godt for å få med seg folk til Liv & Vekst, sier Cathrine. Hun fremhever innsatsen til alle frivillige medarbeiderne og ektefeller til ansatte som bruker av ferietiden til å få arrangementet å fungere. Sammen med ansatte fra Misjonskirken UNG, Ansgarskolen og Misjonskirken Norge er det en stor gjeng som har små og store oppgaver. Godt over tusen personer var med på årets festival, de fleste var barn og ungdom. Tirsdag kveld, dagen før oppstart, var det over to hundre medarbeidere med noe familie som var samlet i Hagekroa for felles start på festivalen, med informasjon, mat og åndelig fellesskap og forbønn.

Sammen-møtene på Liv & Vekst

(Foto: Trond Filberg)

Leie av tåkeprat

På kveldsmøtet onsdag ble alle misjonærene og internasjonale gjester fra Colombia og Romania presentert på scenen, før kollekten ble samlet inn til misjonsarbeidet i Kongo. Da var det pastor i Randesund misjonskirke, Roy Elling Foss, som talte. Han utfordret til dypere bibellesning. Av med håndbrekket og tro på Guds ord, var hovedbudskapet ut fra bibelteksten om såkornets kår, beskrevet i Markus evangelium kapittel 4. Han brukte illustrasjoner om bil og håndbrekk, som lignelse på å slippe Gud til i livet.

– De unge vi møter og som kommer til tro mer enn før, sier til oss: vi er så leie av tåkeprat, relativisme og nihilisme. Dere må i hvert fall tro på troen, slik at vi kan tro på det dere tror på. De unge søker mer forbønn, lovsang og bibelundervisning enn på mange år. Det er 2025, understreket Roy Elling.

Kveldsmøtene hele uka ledes av Håkon Vikse og Siri Iversen. Parallelt er det tre ulike aldersinndelte opplegg for barna, og ungdomsleirene har egne møter. Øvrige talere på kveldene var pastor Torbjørg Oline Nyli, ungdomspastor Daniel Kristoffersen, Siri Iversen og pastor Tore Mersland. Ida og Johannes Groth, Tony Gulbrandsen og Stagedive Live bidro med det musikalske i møtene.

På Alle Sammen-møtet lørdag formiddag møtte vi Kristian som var på jakt etter en helt som kan frelse. Etter mange forsøk fant han Jesus! Misjonskirken Lyngdal gjennomførte et fantastisk drama som tok pusten av forsamlingen med et klart budskap om hvem vi tror på.

Av Trond Filberg www.livogvekst.no

Taleopptak

LIV & VEKST: Det er gjort flere taleopptak fra årets Liv & Vekst sommerfestival. Taleopptakene kan du finne på nettsiden til Liv & Vekst, på Facebook-siden til Misjonskirken Norge, eller du kan skanne QR-koden som fører deg til Open Spotify under navnet «Liv & Vekst sommerfestival». Her vil du også finne opptak fra 2024 med Siri Iversen og Isak Voie.

Fra årets festival er det publisert bibeltimene «Tro som tillit» med menighetsrådgiver Stein Bjørkholt og «Tro som relasjon» med pastor Maria Morfjord. I tillegg seminaret «Moden tro» av Solveig Tufte Johansen. Fra kveldsmøtene er det lydopptak med pastor Roy Elling Foss, pastor Torbjørg Oline Nyli og pastor Tore Mersland.

Skann QR til taleopptakene i Spotify

Fredag ettermiddag talte Siri Iversen ute, med sju punkter om hva troen hviler på. (Foto: Trond Filberg)

Første uke i august var våre utsendte i byen El Hato. Der gjennomførte de en helsebrigade. Gruppefotoet er sammen med personer i byens menighet og noen fra nabobyen Cabuya. (Foto: MKN)

For å tjene folket i landet

Våre utsendte i Colombia får være med å gjøre en forskjell. Nå har de nettopp besøkt ei folkegruppe som lever ved elva nær Brasil.

I starten av august reiste to unge karer til Colombia som utsendte volontører av Misjonskirken Norge. De har kommet vel fram og bor i Barranquilla, der også våre misjonærer bor.

Markus Østhus (20) fra Karmøy gikk i fjor på musikklinja til Ansgar bibelskole. Han tror året i Colombia vil bidra til å styrke troen hans. Han håper både å få bruke sine evner og å lære nye ting.

– Jeg håper jeg får bruke musikken i Colombia, sier Markus (bildet) som spiller flere instrumenter og leder gjerne lovsang. Han er åpen for å lære barn og unge om musikk og arrangere sanger sammen med dem.

Den andre volontøren er Marius Lohne (21) fra Hellemyr i Kristiansand.

– Det er flere ting som motiverer meg til å dra til Colombia. Samtidig håper jeg å kunne bidra inn i

arbeidet der, og at erfaringene og egenskapene jeg har med meg kan være til nytte, sier Marius. Han synes det er spennende å møte nye kulturer, og ser frem til å leve ut troen sin i en annen kontekst enn hjemme i Norge.

– Jeg tok med Markus og Marius til skolene så de kunne treffe lærerne og barna for der skal de jobbe de neste månedene, forteller misjonær Angie Vásquez i sin nettblogg.

Tjene for å vise Guds kjærlighet

I starten av september var våre utsendte engasjert i en helsebrigade i Mitú, som er hovedstaden i Vaupés fylket i Amazonas-regionen. Dette er sør-øst i landet, nær grensen til Brasil, og det langt dit fra Barranquilla som ligge nord-vest i landet.

En helsebrigade innebærer ulike helsetjenester, fortrolige samtaler og annen hjelp til mennesker som vanligvis har lite tilgang til dette. Dette er en måte å vise Guds kjærlighet ved å tjene dem og dele evangeliet når dette er naturlig.

Det ble den mest transkulturelle reise

i hele mitt liv.

– Det er første gang vi besøkte dette området, og det er en urbefolkning der som kalles «Cubeos», forteller Angie. Denne etniske gruppa er kjent for en livsstil langs elva.

Helsebrigaden gikk veldig bra. Om lag 200 personer ble behandlet. Med i helseteamet var misjonær og barnelege Elisabeth Gonzalez Bjelland, sammen med en tannlege, lege og en psykiater. I tillegg hjalp de andre til på ulike måter.

– Hele turen var en spesiell opplevelse. Det er den mest transkulturelle reise jeg har hatt i hele mitt liv, sier Angie.

– Vi bodde i huset til de lokale tilhørende Cubeofolket. Vi ble fordelt, menn på et rom og kvinnene på et annet. Vi bodde også sammen med en misjonærfamilie fra søsterkirken El Pacto, og en annen misjonær. De har jobbet der i mange år, spesielt med oversetting av Bibelen til urfolkets eget språk. Angie bruker nå tiden framover spesielt til mentortid med lærerne og i ungdomsarbeid. Dessuten ser hun fram til besøk fra Gjerpen misjonskirke i starten av oktober.

Av Trond Filberg www.mkn.no/colombia

Sender misjonærer

– Det gleder meg å høre utsendingene våre fortelle at de opplever Guds ledelse i tøffe utfordringer, sier Jon-Arne Hoppestad, internasjonal leder i Misjonskirken Norge.

Fra i høst har Misjonskirken Norge ansvaret for en misjonærfamilie og en misjonær i Colombia, to unge voksne som er volontører i ett skoleår i Colombia, en misjonærfamilie sør i Romania. I tillegg støtter vi en misjonærfamilie i Onestí i Romania sammen med søsterkirken i Danmark, Evangelisk Frikirke. Dessuten støtter vi kirkearbeid i Polen, Kongo og Kina.

– Dette utfordrer vårt misjonsengasjement fordi det gir oss et større ansvar. Misjon er noe vi gjør sammen, her i Norge og med våre samarbeidspartnere. I fellesskapet legger vi drømmer og planer i sammen, og i menighetene sørger vi for å informere, engasjere og gjøre det mulig å gjennomføre. For hver misjonær som reiser ut i tjeneste er det mange flere som er i aktivitet for å muliggjøre det, sier internasjonal leder Jon-Arne Hoppestad.

Han tenker at dette også utfordrer disponeringen av vår økonomi, ikke bare sentralt, men også i misjonskirkene.

– De siste 25 årene har antall misjonærer fra Norge gått ned. En stor del av årsaken er at det er billigere å støtte lokale arbeidere i de ulike land, enn å sende fra Norge. Erfaringen har vist at vi i denne perioden har mistet mye nærhet til arbeidet. Dette utfordrer igjen misjonsengasjementet. Det kan være lettere å motivere til innsamling for konkrete prosjekter enn til lønn og utgifter for misjonærer, men vi tror begge deler er nødvendig, sier Hoppestad.

www.mkn.no/internasjonalt

Vår utsendte misjonær i Colombia, Elisabeth Gonzalez Bjelland, er lege og behandler mange når de har helsebrigade.

Stor innsats for misjon

I sommer har mange løpt og sponset formålet for Misjonsløpet 2025. Over en kvart million kroner er samlet inn til Calarasí..

Totalt har årets misjonsløp samlet rundt 270 000 kroner til Romania. På Liv & Vekst sommerfestival i juli kom det inn over 165 000 kroner på misjonsmarkedet og løpet. I tillegg har det vært lokale misjonsløp i misjonskirkene på Bryne, Lista og i Bodø. I Stjørdal arrangerte de misjonssøndag med auksjon med sponsede premier, loddsalg og grilling ute i hagen.

Nye langtidsmisjonærer

Alt som ble samlet inn går til satsingen på å plante en ny menighet knyttet til Calarasí United. Området Calarasí som ligger sør i Romania. Calarsi United er et menighetssenter med flotte lokaler for aktiviteter og samlinger. Det ligger midt i byen Calarasi, like ved stadionområdet. Senteret blir også leid ut til sportsaktiviteter og til større arrangementer. Åse Lene og Gard Jortveit er fra i høst er langtidsmisjonærer på dette stedet. De er utsendt av

Misjonskirken Norge og arbeider sammen med misjonærparet Nelia og Terence van Niekerk.

I januar tok Åse Lene og Gard Jortveit et valg om de skulle fortsette å satse som misjonærer i Romania. De reiste ut i fjor høst for å se om dette var riktig å satse på. Familien Stensland som de da reiste ut sammen med, har valgt å flytte tilbake til Norge, men vil følge opp misjonsarbeidet fra hjemplassen.

Startfasen for en ny menighet

– Dette er et veldig spennende arbeid, og vi er i startfasen. Målet vårt er å bygge en menighet sentralt i byen hvor alle er velkomne, sier Åse Lene.

– Målet vårt er å bygge en menighet som ligger sentralt i byen hvor alle er velkomne. I begynnelsen så begynner vi med smågrupper, og så skal det vokse derifra.

Menighetsplantingen består så langt av noen søndagssamlinger og et par smågrupper. Relasjons-

– Takk for all støtte til arbeidet i Calarasí der vi jobber med å starte en ny menighet. Håper dere kan be for oss, sier misjonær Åse Lene Jortveit.

(Foto: Ivar Glenna)

Vi ønsker at dette blir et lavterskeltilbud for byens ungdommer.

byggingen skjer blant annet med ei joggegruppe der en gjeng på 15-20 personer som møtes hver helg i parken. Etterpå stopper de på en lokal kafé der de blir kjent med flere rumenere.

Noe av det mest spennende som skjer nå er ungdomsmøtene.

– Samlinger for ungdom startet vi med i februar. Det har vært litt trådt, men de siste månedene og ukene så har det vokst. Vi føler at ungdom kan kjenne seg velkomne og trygge.

– Hver fredag samler vi ungdommene. Vi ønsker at dette skal være et lavterskeltilbud, der vi skaper relasjoner og ha det gøy sammen, forteller Gard.

Både misjonsmarked og løp

I sommer var alle utsendingene i Calarasi på Liv & Vekst sommerfestival. De deltok på det internasjonale seminaret der de fortalte om arbeidet, og på lørdag fikk de oppleve Misjonsløpet. De gjorde mer enn å se på, de deltok også selv i løpet!

Rundt på området ved Stavern folkehøyskole ble det lørdag 12. juli delt opp i to løp. Det første delen var med kostymer og kreative innslag. Ungdommer og barn i alle aldre skapte stor stemning i rundløypa. Alle barn under 12 år fikk medalje.

I andre del av løpet var det løpere som satte fart for flest mulig runder i løpet av femten minutter. Før løpet gikk av stabelen var det misjonsmarked i Hagekroa, med ansiktsmaling, svampekast, ballongdyr, leker og kjøp av godteri fra Romania.

Imponert over engasjementet

– Tusen takk for alt dere ga under misjonsløpet, sier våre misjonærer i Romania, og ønsker at vennene i Norge er med å be for dem i det videre arbeidet med å plante en menighet.

– En stor takk til alle som er med å støtte arbeidet i Calarasí. Jeg er så imponert over engasjementet og kreativiteten vi ser både lokalt og på sommerfestivalen, kommenterer innsamlingsleder i Misjonskirken Norge, Tor Marius Langås.

Eget

løp i Trysil

Selv var han i Trysil i august der de arrangerte et felleskirkelig misjonsløp. Østby misjonsmenighet, sammen med Den norske kirkes menighet og pinsemenigheten Filadelfia pleier årlig å ha et løp for et godt formål. Denne gangen var det til et formål i Misjonskirken Norge.

Tor Marius Langås informerte og viste film om misjonsarbeidet i Colombia. Etter presentasjonen gikk startskuddet for selve løpet, med flere løpere utkledd i kostymer. Foruten nystekte vafler og kaffe var det misjonstivoli med karusell, popcornmaskin, kaste på boks og klatrevegg. Med glade trekkspilltoner i bakgrunnen ble det riktig så god stemning. Arrangementet fikk dessuten en helsides oppmerksomhet i lokalavisa.

Av Trond Filberg www.mkn.no/romania

Full fart i Misjonsløpet på Liv & Vekst (Foto: Trond Filberg) I Trysil arrangerte de felleskirkelig misjonsløp for Colombia.

Brennende og visjonær

Asbjørn Henry Tufte Johansen (20.01.1938–13.05.2025)

Asbjørn ble født i Stavanger av foreldrene Nina og Henry Johansen. Asbjørn var nest yngst av en søskenflokk på fem.

I 1946 flyttet familien til Oslo, der far Henry ble ansatt som distriktsforstander i Østre distrikt av Misjonsforbundet. Asbjørn begynte i 3. klasse på Møllergata skole. Der fikk han mange nye venner som betydde mye for ham i oppveksten, vennskapet med noen av dem varte livet ut. Sammen med vennene drev han med roing i Christiania Roklubb, og håndball i Fredensborg.

Etter folkeskolen og realskolen på Aars & Voss, begynte han i lære, blant annet hos Fabricius. Han skulle bli reproduksjonsfotograf.

Oslo misjonskirke Betlehem ble et livsviktig samlingssted da han ble tenåring, men han var ikke så overbevist om det med kristentroen. Han sa til sin mor: «Jeg skal love deg å ikke røyke og ikke drikke, men noen kristen blir jeg ikke». Da han var 17,5 år gammel på tenårsleir, begynte han å tenke annerledes: «Mamma og pappa er ikke dumme, de tror på Jesus». På den leiren bestemte han og en kamerat seg for å overgi seg til tro på Gud og søkte forbønn hos en god leder.

det «nordiska teamet», med Kaj Holtti, Jan Erixon, Arne Johanson og Asbjørn. Etter Lidingø ble det et år i Chicago med teologiske studier og arbeid i den norske menigheten Salem i Chicago, og i den norske «66th street kirken» i Brooklyn, New York.

I 1962 møtte han Solveig. Hun dro samtidig til USA. Sommeren 1963 begynte han sin plikttjeneste i Trysil, som en gjenytelse for gratis utdannelse i Stockholm. Solveig og Asbjørn giftet seg i 1965, og de bodde det første året i Kongsberg, der Asbjørn var pastor i den nye misjonskirken. I 1966 ble Birger født, og Bård kom i 1969. Da hadde de flyttet til Skien. «Evangelisten» i ham kalte ham til sitt mangeårige reiseliv.

I 25 år reiste han over hele Skandinavia og hadde flere uker med møter på samme sted. Enkelte år hadde han så mye som 250 reisedager. Fra 1981-1986 var han pastor i Gjerpen misjonskirke, en fortsettelse av en mange ukers lang møteserie sammen med Kaj Holtti. Deretter begynte han som evangelist igjen.

Samtidig kom en visshet om at han skulle følge i sin fars fotspor, bli evangelist. Han avbrøt sin fagutdannelse og begynte på bibelkurs i Gjerpen og Porsgrunn. Deretter ble det militæret, befalskole i Stavern og sersjant på Gardermoen.

Sammen med vennen Alf Rød begynte de på den Svenske misjonskirkens teologiske seminar i 1959, på Lidingø i Stockholm. I feriene reiste Alf og Asbjørn til misjonmenigheter i Norge og hadde møter som «sangevangelister. De spilte inn plater, med en ny og moderne sound, som tiltrakk seg mange mennesker. Lidingø teologiske seminar, en treårig utdannelse, ga Asbjørn venner for livet. Blant annet dannet

Liv & Vekst var Asbjørn en av initiativtagerne til. Han var alltid åpen for nye former for å formidle det eldgamle budskapet om Guds kjærlighet til alle mennesker: Tro det, ta imot det og lev i det! «Budskapet er det samme, tidene er forskjellige», mente han. Han la vekt på å tale slik at en 15 åring kunne forstå, enkelt, presist, men aldri banalt.

I 1990 tok Solveig og Asbjørn et «sabbathalvår» i California, i kirken til Chuck Smith som åpnet for Jesus-vekkelsen på 70 tallet. Det ble avgjørende og la grunnlaget for en felles pastortjeneste i Skien misjonskirke fra 1993. De jobbet sammen i 13 år, til Asbjørn gikk av med pensjon. Solveig var pastor der noen år til.

Vi lyser Guds fred over Asbjørn gode minne.

(Utdrag av minneordene av pastor Roar Svengård Åkre, Skien misjonskirke, ved bisettelsen i Gulset kirke, torsdag 22. mai 2025.)

En hedersmann

Bjørn Solbakken (25.12.1944-03.03.2025)

Bjørn Solbakken døde brått, etter å ha slitt med hjerteproblemer de senere årene. Han var født på Hamar. Familien flyttet senere til Oslo, og Bjørn vokste opp i et hjem preget av kristen tro og aktivt menighetsliv. Han tok tidlig et valg som kristen i ungdomsmiljøet i Betlehem Misjonsmenighet.

Jeg møtte Bjørn som student i Oslo på sekstitallet. Vi samarbeidet det meste av livet gjennom ulike oppgaver i Misjons-kirken. Han var tidlig et aktivt styremedlem i NMU, og han ble valgt til styreleder i hovedstyret i Misjonskirken Norge da han var 32 år gammel, et verv han skjøttet i to perioder (19761984) og (1996-1997). I Haugesund misjonskirke var Bjørn styreleder i flere år. De siste årene var han medlem av rådet i Historisk arkivselskap i Misjonskirken Norge. Hele livet var han lojal til Misjonskirken Norge.

Bjørns lederskap var preget av stor kunnskap, en trygg lederstil og en genuin interesse for menighet og misjon. Han ledet utredningen som åpnet Colombia som nytt misjonsfelt, ledet arbeidet med Misjonskirkens 100 årsjubileum i 1984 og styrte de årlige generalforsamlingene med trygg hånd. Bjørn ble i 1986 bedt om å lede den ekstraordinære årskonferansen i Kristiansand. Meningene var den gangen svært delte om å flytte Ansgarskolen fra Vettakollen til Hånes. Flere kom med bundet mandat mot forslaget. Bjørns trygghet, ro og oversikt bidro til et omforent vedtak av historisk betydning. Jussen var Bjørns fagfelt. Etter embetseksamen begynte han sin

livslange dommergjerning, først som sorenskriver i Svolvær og i Haugesund og Karmsund sorenskriverembete. De siste tiårene var han dommer i Gulating lagmannsrett. I årene 2008-14 var han domstolsleder, og han ledet den norske dommerforeningen i flere år. Politisk var Bjørn aktiv i KrF, blant annet som bystyrerepresentant i Oslo og Haugesund. Han deltok i en rekke politiske råd, kommunale utvalg og regjeringsoppnevnte utvalg. Fra 1997 til 2000 var han statssekretær i Justisdepartementet.

Bjørn var samtidig en varm misjonsmann. Han var sosial, hadde et åpent sinn og avspeilte en bred teologisk interesse. Han var glad i Jesus og søkte Helligåndens velsignelse.

I 1968 ble Bjørn gift med Helene fra Haugesund, og de fikk tre barn og sju barnebarn. Bjørn kombinerte en allsidig offentlig virksomhet med omsorg og kjærlighet til hjem og familie. Bjørns bortgang betyr et stort tap for mange, men størst for hans nære familie. Den 10. mars ble Bjørn Solbakken bisatt fra Oslo misjonskirke Betlehem. Fred med Bjørn Solbakkens minne.

Oslo-historie

I september lanserte Oslo misjonskirke Betlehem en helt ny podkastserie som heter «Vår Gud han er så fast en borg». Det er en spennende en reise gjennom 150 år i Oslos eldste, eksisterende frimenighet. Vi møter historikere, tidsvitner og mennesker med dype røtter i menigheten – og får høre om vekkelse, motgang, teologiske kamper, misjon, krig og gjenreisning. Det har blitt en fortelling som ikke bare handler om en menighet, men om byens og landets historie sett gjennom et lokalt fellesskap.

Vi blir tatt med tilbake til 1800-tallets Kristiania med kullrøyk og fabrikkfløyter, fra unionsoppløsning og første verdenskrig til ungdomsopprør og misjonsiver, til de store Mangs-vekkelsene på 1930-tallet, til krigstidens mørke og etterkrigstidens optimisme. Vi hører stemmer fra arkivene og møter mennesker som selv opplevde det som skjedde.

Blant dem vi får høre om er tidsvitnene Alma Olsson, Inger Johanne og Stig Olsson, Ellen Hodt, Annie Skau, Gustav Andersson og Martha Sanne. Til fortellingene får vi innspill fra kirkehistoriker Ingunn Folkestad Breistein og teologene Lars Råmunddal og Runar Eldebo.

Programledere og manusforfattere er Reidun Koch og Erik Andreassen. Musikk ved Espen Tappel. Første av fem episoder ble publisert 3. september, og hele serien er tilgjengelig på Spotify, Apple Podcasts og på menighetens nettside.

Av Bjørn Øyvind Fjeld

I Iran sitter kristne fengslet. Mange opplever forfølgelse og lite frihet for kristent trosliv.

Du kan stå sammen med kristne i Iran. Be for alle som er forfulgt for sin tro!

Søndag for forfulgte 9. november 2025 www.stefanus.no

Vi gratulerer

Misjonskirken Norge med nye nettsider i Cornerstone - en plattform for skybasert CRM for frivilligheten! www.cornerstone.no

Bibelferie i Norge SOLA STRAND

Høy himmel og åpent hav! Samlinger. Sang av Sarah og David Åstrøm. Flere utflukter tilbys.

Aud og Johan Halsne, Klaus Muff m.fl. 26. - 30. oktober

Vietnam, Laos og Kambodsja INDOKINA

Spennende eksotiske og tankevekkende opplevelser i tre tidligere Fransk Indokina 15. januar - 1. februar

Arve Mork

MISJONSBLADET

reportasjer - intervjuer - tema - skribenter

På nettsiden til bladet kan du ... ... bestille bladet trykket eller digital versjon. ... lese tidligere utgaver. ... sende tips og stoff. ... gi en gave. www.misjonsbladet.no

Utgitt siden 1904. Hovedorganet for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Gratis for alle! post@misjonsbladet.no

Shanghai, Taiwan & Hong Kong KINA

I PÅSKEN

Spor etter norske misjon. Sykehusbesøk. Sterke møter, rik kultur og opplevelser! 23. mars - 10. april

Jofrid Vigre Braadland og Jan Ove Selstø

Kjær jubilant ble 80 år

Bjørn Øyvind Fjeld fylte 80 år lørdag 30. august.

Med glede og takknemlighet

gratulerer vi Bjørn Øyvind Fjeld med 80 års dagen som var. Han vokste opp i Gjerpen, og bor i dag med sin kone, Reidun, i Kristiansand. Han studerte teologi ved Ansgarskolen, Menighetsfakultet og «Doctor of Ministry» ved Trinity Evangelical Divinity School, Chicago.

Gjennom mer enn femti år har han vært engasjert og hatt lederoppgaver i kirkesamfunnet Misjonskirken Norge. Selv i pensjonsårene er han aktiv, blant annet som engasjert rådsmedlem i Historisk arkivsenter og kjærkommen gjestetaler i våre menigheter. Fjeld har vært rektor og førstelektor i teologi ved Ansgar høyskole i Kristiansand. I femten år var han kirkesamfunnets øverste ansatte, tilsvarende generalsekretær.

Han har vært lokal pastor og konsulent i Norges Kristne Råd. I en årrekke var han styreleder i Norges Frikirkeråd, og var øverste leder i International Federation of Free Evangelical Churches. Gjennom sine oppgaver og interesser har han dessuten innehatt en rekke verv.

Rektorer ved Ansgarskolen, fra venstre: Lars Råmunddal, Ingunn F. Breistein, Bjørn Øyvind Fjeld, Øyvind Skjegstad (nåværende) og Harald Nygaard.

Med stor arbeidskapasitet har Fjeld delt raust av sin kunnskap gjennom et stort antall artikler, inspirerende undervisning og sine fire utgitte bøker. Vi blir alltid berørt av hans varme hjerte for medmennesker i alle sammenhenger, klokskap og etterrettelighet i oppgavene og sin overgitte kjærlighet til den treenige Gud. Må Gud fortsatt velsigne deg og din familie!

Bjørn Øyvind Fjeld (bildet) har vært ansatt både lokalt og sentralt i Misjonskirken Norge: Lektor ved Ansgar høyskole i Kristiansand (1971-1976), pastor i Misjonskirken Betel Mjøndalen (19771982), misjonsforstander (generalsekretær) i Misjonskirken Norge (januar 1982-1996), rektor ved Ansgar høyskole i Kristiansand (1997-2007), førstelektor i teologi ved Ansgar høyskole i Kristiansand (2007-2017).

Han har skrevet bøkene: «Brevet om Kristi himmelfart, hundre andakter fra Hebreerbrevet» (2021), «Rom i mitt hus», biografi (2020), «Ett i Kristus» (1991), «Evangeliet videre, studier i Kolosserbrevet» (1984).

På vegne av Misjonskirken Norge, generalsekretær Siri Iversen.

Vi gratulerer!

90 år: Astri Tjensvold Anfindsen Dagrød, født 14. august.

80 år: Ellen Møinichen, født 2. september.

50 år: Jens Kåre Lindal, født 11. september.

60 år: Bjørn Harald Nordlie, født 13. september.

60 år: Øyvind Ulland Eriksen, født 17. oktober.

50 år: Dag Eivind Noreid, født 18. november.

80 år: Freddy Andernach Fredriksen, født 7. desember.

50 år: Doris Tonheim, født 10. desember.

50 år: Magnhild Søsveen Eriksen, født 21. desember.

60 år: Jorunn Hummelsund, født 26. desember.

Gratulasjonslisten er personer som har vært eller er ansatt i misjonsmenigheter over lengre tid, sentralt ansatte i kirkesamfunnet – eller vært engasjert med nasjonale verv eller oppgaver i et større omfang i vårt kirkesamfunn. Vi gjengir de som fyller 50 år og hvert tiende år til 70 år, og deretter hvert femte år. Oppdaterte gratulasjoner, se nettsiden.

www.mkn.no/gratulerer

Helgen 9.–11. mai feiret Ansgar Gospel Choir (AGC) sitt 30-årsjubileum med en rekke arrangementer i Kristiansand. Høydepunktet var jubileumskonserten i KRS LIVE, hvor 170 korsangere fra ulike elevkull deltok. Over 2000 korister har gjennom 30 år utgjort Ansgar Gospel Choir, under ledelse av John Yngvar «Syver» Syvertsen. (Foto: Simon Myklebost)

Nytt om navn

Ann-Christin

Knut-Henrik

Ann-Christin Østerberg har fra mai til oktober vært ansatt i Misjonskirken Norge i en deltidsstilling som kommunikasjonskonsulent. Hun har jobbet mest som journalist for nettartikler og artikler til Misjonsbladet.

Mats Sveindal, ungdoms- og kommunikasjonskonsulent i Misjonskirken UNG, er i fødselspermisjon fram til neste sommer. Bendik Hermansen fra Porsgrunn misjonskirke, vikarierer mens Mats er i permisjonen.

Helene M. Gundersen er tilbake i UNG som barne- og familiekonsulent etter en lengre permisjonsperiode. Marthe Breen vikarierer i de resterende prosentene for Helene det neste skoleåret.

Kristian Halvorsen er ansatt som ungdomsarbeider i Grimstad misjonskirke.

Rudi Myntevik er ansatt som ungdomspastor i Grimstad misjonskirke i 60 prosent stilling.

Lill Katrin Island Storstadmo er ansatt i Kristiansand misjonskirke Salem med ansvaret for konfirmantarbeidet.

Cecilie Øgreid er ansatt i Kristiansand misjonskirke Salem som nye leder for Barnekirken, mens Sandra Heskestad er ansatte som ungdomsarbeider.

Gina Skretting Furre er ansatt som medpastor med ansvar for ungdomsarbeidet i Ytre Randesund misjonskirke, mens Ana M. Hoppestad er ansatt som barne- og familiepastor i menigheten.

Jonny Omdal er ansatt som ny hovedpastor i Søgne misjonskirke, og han starter i stillingen 1. januar 2026. Han er nå hovedpastor i Justnes misjonskirke.

Erik Andreassen har sluttet som hovedpastor i Oslo misjonskirke Betlehem. Han studerer nå teologi ved Menighetsfakultetet for å fullføre sin mastergrad. I tillegg startet han i høst i en deltidsstilling for en periode, som medpastor i United Kristianiakirken i Oslo.

Knut-Henrik Sivertsen ble 24. august innsatt som ny hovedpastor i Misjonskirken Kråkstad.

Innsettelse

Søndag 14. september ble nytt pastorteam innsatt i Arendal misjonskirke.

Ny hovedpastor er Torbjørn Simonnes, og ektefelle Ingvild Simonnes fortsetter som barnepastor. Kristoffer Gullhav er ungdomspastor.

Menighetsrådgiver Kjell Birkeland stod for innsettelseshandlingen. Styreleder Ellen Aanonsen delte en varm hilsen til pastortemaet og menigheten.

– Takk for at dere tre er villige og lydige mot det kallet dere har fått. Takk for at dere har sagt ja til å investere tid og krefter i akkurat vår menighet! Dere skal ikke stå alene. Vi gleder oss til å bygge Guds rike stein på stein sammen med dere, og vi ber om dere skal få kraft, kjærlighet, visdom og nåde til å gjøre den gjerning dere er kalt til å gjøre.

– Kjære menighet, gjennom 100 år har pastorer, lederskap og medlemmer kommet og gått. Det har vært medgang og motgang, men Jesus Kristus er den samme. Mennesker har gått foran og kvistet løype. Nå er det vår vakt. Jeg oppfordrer oss alle til å bidra med det vi er og har, til å søke inn i fellesskapet for å styrke det. Vi trenger hverandre, og vi er avhengige av Guds hjelp. La oss omslutte Ingvild, Kristoffer og Torbjørn og deres familier i omsorg og forbønn. [TF]

Kristian

Marthe

Rudi

Fra venstre: Torbjørn og Ingvild Simonnes, Heidi Marie og Kristoffer Gullhav.

Misjonskirkens dag

Søndag 27. oktober markeres Misjonskirkens dag i vårt kirkesamfunn.

Da løfter vi fram verdiene ved felles tilhørighet og det som vi står sammen om. Vi viser fram vår visjon, verdiene, strategien «Tro Sende Plante» og våre historiske røtter.

Sammen har vi mulighet til å bety noe for hverandre og den verden som omgir oss.

www.mkn.no/misjonskirkensdag

Global uke i november

Global uke er en årlig uke der kirkene gjennom ulike aktiviteter belyser moderne slaveri slik det foregår i Norge og globalt.

Hovedtema er «Moderne slaveri», og lokale menigheter og grupper utfordres til å engasjere seg i tematikken. Ressurser med filmer og samtaleopplegg er tilgjengelig, og forestillingen «Vingespenn» er en del av hvordan temaet belyses.

Global uke 2025 markeres 9.–16. november 2025.

www.globaluke.no

Kalenderen

www.mkn.no/kalender

27. oktober: Misjonskirkens dag.

14.–15. november: Lederdøgn, Oslo

23.–25. januar: Bønne- og fastehelgen 2026, Misjonskirken Norge

29.–31. mai: Generalforsamlingen 2026

Misjonskirken Norge og Eiermøtet Ansgarskolen, Grimstad.

8.–12. juli: Liv & Vekst sommerfestival, Stavern

10. juli: Landsmøtet 2026 for Misjonskirken UNG, Stavern.

MISJONSKIRKEN NORGE

Misjonskirken Norge er et kirkesamfunn med fokus på misjon og lokalt menighetsarbeid. Vi ble stiftet i 1884 og har i dag 81 menigheter (per 1.1.2025).

Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.877 medlemmer (per 1.1.2024).

Vi er medlem i Norges Kristne Råd og den internasjonale paraplyen IFFEC.

Organisasjonsnummer: 960 474 708

E-post: norge@mknu.no www.misjonskirkennorge.no

Gi en gave til Misjonskirken Norge: Bankkonto: 3000 15 10300

Vipps: #93393 - Merk gaven med formål.

MISJONSKIRKEN UNG

Misjonskirken UNG er en selvstendig, kristen barne- og ungdomsorganisasjon. Vi ble stiftet i 1912.

UNG består i dag av 5 839 medlemmer og har 239 lokale grupper (1.1.2025).

Misjonskirken Speiderkorps (MSK) er en del av UNG.

Organisasjonsnummer: 970 545 204

E-post: ung@mknu.no

www.misjonskirkenung.no

Gi en gave til Misjonskirken UNG:

Bankkonto: 3000 15 09000

Vipps: #81674 - Merk gaven med formål.

NORGE P.P.

Avsender: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34 0186 Oslo

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med «MB abon». Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300. www.misjonsbladet.no post@misjonsbladet.no

LEDERE FOR LIVET!