Misjonsbladet nr. 3 - desember 2023 by Misjonskirken Norge - Misjonsbladet - UNG

03 | 2023 ÅRGANG 120

+ Ny giv i Calarasi

+ Rapport fra Kina besøk

+ Planter i Sandnes

Oppdraget Hva står på programmet i dag? Hva skal vi gjøre til helgen? Er det jul allerede? Vi jages fra uke til uke. I vår tid er langtidsplanlegging mer krevende enn noen gang, fordi vi får fortløpende oppdateringer med siste nytt, før vi rakk å sjekke forrige melding. Dessuten endrer så mange ting seg hele tiden. Saker vi var vant med varte i årevis, er plutselig uforutsigbare og forandret. I vårt daglige strev kan vi overse det viktigste. Gud tenker langsiktig! I tidens rette øyeblikk sendte han sin Sønn, Jesus, til verden. Enda de ventet på Messias i århundrer. Gud har en plan for vår tid også. Ånden er gitt menigheten for å være koplet på Ham. I denne utgaven av Misjonsbladet kan du lese om menighetene i Kina som blomstrer i dag, fordi vi sendte våre misjonærer dit i år 1900. Om Cathrine som vågde å stå i vekkelsen da kvinner ikke hadde stemmerett. Samtidig har vi artikler med dagens unge mennesker som vitner om sin tjeneste for Gud. Om Isak som takker for dem som gikk foran. Om Emilie og Angie som betyr en forskjell i Colombia. Om Markus som planter ny menighet. Oppdraget Jesus ga oss er ikke fullført.

FOKUS Ny giv i Calarasi Side 18-22

Trond Filberg, ansvarlig redaktør trond@mknu.no

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Redaksjon

Misjonsbladet 3-23 ble utgitt 5. desember 2023. Opplag: 4.100 stk.

Ansvarlig redaktør: Trond Filberg, m: 41 22 88 88

Generalsekretæren

Andakt

Nasjonalt arbeid

UNG arbeidet

Internasjonalt arbeid

Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.

Nytt om navn

Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten.

Det skjer

Neste nummer kommer mars 2024.

Adresse: Christian Krohgs g 34, 0186 Oslo

Forsidefoto: Besøk hos menighetene i Kina. Foto: Jon-Arne Hoppestad.

Produksjon

Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Gaver kan betales til konto 3000 15 10300. Adresseendringer sendes redaksjonen.

Om ikke annet er oppgitt, er foto og tekster av redaksjonen, Misjonsbladets arkiv eller lisensfoto i Adobe Stock. www.misjonsbladet.no

E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no

FAST INNHOLD

# 03/2023

Design, trykk og adressering av Aksell AS. Distribusjon av Bring. Hver utgave er tilgjengelig som lydfil gjennom KABB, og kan leses digitalt.

NO - 1470

Sende – Jeg vil lede mennesker til Jesus, forteller Hans Fredrik Råmunddal som er ungdomsarbeider i Bodø misjonskirke.

eg husker en pastor som sa at menighetene må slutte å sende folk utenlands, men heller nordover i Norge. Jeg tenkte umiddelbart at misjonærlivet ikke var noe for meg. Jeg hadde ikke lyst til å reise noen plass for å leve ut min tro, i alle fall ikke nordover! Som den sørlandspatrioten jeg er og var ville jeg holde meg sørpå, forteller Hans Fredrik Råmunddal (21) fra Kristiansand. Men i høst ble han ansatt som ungdomsarbeider i Bodø misjonskirke. Å flytte fra Sørlandet til Nord-Norge har vært en lang personlig prosess, men skjedde veldig raskt når Gud først utfordret Hans Fredrik. I podkasten Fem byer, intervjuer Markus Kvavik ham om hans personlige reise. Hans Fredrik har vokst opp i Randesund misjonskirke og har de siste årene tilhørt Ytre Randesund misjons kirke. Han er veldig glad i leirlivet og vært aktiv medarbeider på ungdomsleirer. – De siste årene har jeg naturligvis tenkt på hva jeg vil studere og hva jeg skal bli, forteller han. Etter ett år på Ansgar bibelskole og studiet Friluftsliv ved universitetet, var det politiyrket han siktet mot. – Jeg var usikker på hva jeg skulle søke på videre, men følte at jeg i alle fall ville se andre steder enn hjembyen. Jeg lurte også på om jeg skulle søke meg inn på andre fag, som for eksempel ledelse, sier Hans Fredrik som også ble mer og mer opptatt av å finne et kristent fellesskap på et nytt studiested. Før sommeren i år var Grete J. Vangstad som er pastor i Bodø, i Kristiansand. Hun talte i menigheten

der Hans Fredrik var til stede. Det ble et møte som endret mye. – Hun fortalte at i Bodø hadde de fått så mange nye ungdommer som de ikke hadde hatt før. De hadde også på forunderlig måte fått penger til å ansette en ungdomsarbeider. I løpet av det møtet opplevde jeg at Gud liksom sier noe til meg: «Her er noe du skal følge!». Etter møtet var det mulig med forbønn. Jeg gikk fram og sa foran alle at jeg skulle sette kirke foran studier i det kommende året. Jeg ville lede mennesker til Jesus. Uansett ville jeg reise til Bodø. – Jeg visste ikke så mye om hva det ville innebære. Til Grete sa jeg: Jeg tror jeg er den personen dere trenger. Hans Fredrik kjente verken Grete eller menigheten i Bodø fra før. Nå er han ansatt i misjonskirka som i fjor hadde om lag 10-15 ungdommer. De hadde egentlig ikke hatt ungdomsarbeid før. Nå i høst er det rundt 20-30 ungdommer som kommer hver uke, og de har fått 14 konfirmanter. - Det er utrolig å se at Gud funker og se en så utrolig fin vekst, forteller Hans Fredrik som i podkasten gir tips til andre unge voksne som kjenner på et kall til å reise til andre steder for å kombinere studier eller jobb, med tjeneste i menigheter som trenger mer støtte.

Av Trond Filberg

www.mknu.no/podcast

# 03/2023

Aktuelt

- Vi samler folk rundt bordene hjemme og på «bortebane», sier Markus Kvavik.

Det startet i hjemmet Malin og Markus Kvavik var nyinnflyttet til Sandnes. Det ble starten på et kristent fellesskap med mennesker som kommer til tro på Jesus. – Vi kom til Rogaland høsten 2019, og sa til Gud: kjære Gud, bruk huset vårt. Bønnesvaret ble ei husgruppe, som ble et bordfellesskap med middag annenhver uke hos oss. Det ble til en gjeng med folk som møttes hjemme hos oss i tider og utider, smiler Markus Kvavik. Dette førte til at i høst ble Sandnes misjonskirke godkjent som et nasjonalt menighetsplantingsprosjekt for perioden fra 1. september i år til 31. august 2025. Det innebærer at Misjonskirken Norge gir månedlig støtte til prosjektet og følger opp startteamet som leder det nye fellesskapet. De er ikke formelt stiftet som menighet ennå, men er godt i gang med å etablere seg. Markus er fra september ansatt som prosjektleder, og Misjonskirken Stavanger er partnermenighet (modermenighet) for plantingen i Sandnes.

# 03/2023

Nye mennesker kom hjem til oss – Da Malin, kona mi, og vår da nyfrelste venn, Emilie, arrangerte HalloVenn-fest i 2021, ble stua full av folk med alle mulige trosbakgrunner. Vi samtalte om tro, livet og menighet. Da sa Malin og jeg til hverandre den kvelden – og til Gud: nå er kanskje dette en menighetsplanting enten vi vil det eller ikke, forteller Markus. Det viktigste for dem for å bygge videre på dette fellesskapet, var å se mennesker komme til tro på Jesus. – Jeg sa det rett ut hele veien: hvis ikke mennesker som ikke tror på Jesus eller bekjenner den kristne troen, blir en del av fellesskapet vårt, da gidder jeg ikke plante menighet. Og det mener jeg til dags dato, konstaterer han. – Hele veien videre har vi sett nye mennesker komme inn i livene våre. Til slutt følte jeg at vi nesten ikke hadde så mye valg. Med et åpent hjem og gode venner som ønsker å bli med på reisen, ble det naturlig å kalle fellesskapet en menighetsplanting, sier Markus. Tror på bordfellesskap – Vi ønsker å være samlet mest mulig rundt bord. Vi tror dialog, samtale og det å se hverandre inn

Lærer av andre I begynnelsen av november inviterte Sendt Norge til det årlige «Sendt Læringsfelleskap» med søkelys på menighetsplanting. På denne samlingen deltar de fleste kirkesamfunnene vanligvis med fra to til ti deltagere.

i øynene og prøve å forstå hverandre, kommuniserer godt med mange av våre venner som ikke tror på Gud eller er en del av en menighet, forklarer Markus. I dag har Sandnes misjonskirke flere møtepunkter. De har tre husgrupper som møtes annenhver uke i hjemmet. Annen hver søndag ettermiddag er det KirkePizza på en lokal pizzarestaurant. Da er Bibelen i sentrum, og barna har søndagsskole. En gang i måneden inviterer de til BarKirke på Melkebaren i Sandnes. Det er en utadvent samling på «bortebane» med aktuelle tema. På samlingen i november var det om lag 60 til stede i baren. – Vi møter folk på deres arena, og vi kommer i kontakt med så utrolig mange mennesker som sier at de ikke er kristne, men som ønsker å komme for å samtale om tro, forstå andre som tenker annerledes og lære mer. Må tenke annerledes og mer langsiktig Å se mennesker frelst har vært drivstoffet i hele planteprosjektet i Sandnes. –Vi ber og drømmer om å se det mange flere ganger enn vi har gjort. De nye som selv har fått livene sine forvandlet, er med å gi videre til andre det de selv har tatt imot, sier Markus. Han understreker samtidig at selv om vi er i kontakt med mange som ikke kaller seg kristne, er det en lang vei fram til at naboen blir frelst og aktiv i fellesskapet. – Dersom vi skal plante på steder med lite til flytning og færre kristne, så kommer det til å se veldig annerledes ut enn det gjorde for ti år siden. Jeg tror vi derfor må tenke mer langsiktig, og med det også litt annerledes, i hvert fall hvis vi ønsker at menigheten skal nå mennesker som er et stykke unna Gud og kirkeliv i dag, sier Markus.

Deltagerteamene sitter ved bord med andre fra samme kirkesamfunn. Etter undervisning samtaler deltagerne så om dette ved sine bord. Da handler det om hva som er relevant i egen sammenheng og hva man kan ta med seg inn i eget arbeid og planer. Denne gangen var temaet knyttet til «trakten» som tar opp veien fra man oppdager menighetsplantere, avklare og veilede, trene og etablere nye menigheter. Deltagerne vurderte hvor de opplevde at de er gode og hvor de trenger å jobbe mer. Ut fra dette lagde man målsettinger fram til neste års samling. Ett av målene var å begynne å fortelle enda mer fra «innsiden» av hvordan en menighetsplanting skjer og hvordan plantingene startet – ikke bare om de geografiske stedene. På samlingen deler man sine mål med de andre, og hvert kirkesamfunn blir bedt for. Fra Misjonskirken Norge deltok Anne Hansli, Jonas Hompland, Mari Kippenes og Håkon Vikse. Sendt Norge er et tverrkirkelig nettverk som mobiliserer, inspirerer og utruster ledere til å trene og plante nye menigheter og menighetsledere. www.sendtnorge.no

Av Trond Filberg

www.trosendeplante.no

På Sendt fra venstre: Jonas, Anne, Mari og Håkon.

# 03/2023

Portrett

Rino Rudsli ser vendepunkt i Åmli misjonskirke. Foto: Rachel E. Olsen

Setter seg ved bordene – Jeg liker å bli kjent med mennesker, og det er enkelt for meg å sette meg ned ved bordene og prate etter gudstjenestene, forteller Rino Rudsli. Da Rino Rudsli tok jobben som pastor i Åmli, hadde misjonsforeningen høy snittalder og utfordringer med få ressurser i arbeidet. I dag er foreningen blitt en etablert misjonskirke i stadig fornyelse og vekst. Som en mindre menighet har vi fortsatt utfordringer, men det er ikke det vi fokuserer mest på. Det er mulighetene vi har her oppe som er i fokus. Jeg føler meg privilegert! Snudde bilen og banket på fengslet Vi spoler tilbake til 1991. Rino var i 30-årene og fikk kallet til å jobbe som evangelist. Han fikk høre om Ansgarskolen og tok teologi-utdanning der,

# 03/2023

og fikk etter hvert fikk jobb som medpastor i Arendal misjonskirke. En dag han kjørte forbi Arendal kretsfengsel, snudde han bilen, kjørte opp til fengselet og banket på. Kunne det være behov for en frivillig fengselsprest? Jo, det kunne de trenge i en måneds tid. En måned ble til 23 år som frivillig fengselsprest, som en del av pastorstillingen i misjonskirken. – Jeg trives ute blant de ufrelste. (...) Jeg vil oppmuntre andre til å være evangelist i sitt lokalmiljø. Dette var Rinos klare budskap i et intervju med Misjonsbladet i 1998. Evangelisthjertet ble med ham videre etter endt tjeneste i fengselet, hvor han egentlig hadde tenkt å ta det litt mer med ro. Han dannet en egen virksomhet, Medvandreren, og bidro litt i Kirkens bymisjon. For seks år siden tok tjenesten en ny vending. Han ble spurt om å hjelpe til i misjonsforeningen i Åmli, en kommune i indre Agder med rundt 1800 innbyggere. Her hadde en liten forsamling stått trofast gjennom både vekkelser og stillstand siden stiftelsen i 1943. For noen år siden hadde de gått sammen med to andre frimenigheter om å kjøpe og pusse opp lokaler

– Ungdommene sa at dersom de ikke kan gå hos oss, så vil de ikke konfirmere seg! i Åmli sentrum, og ønsket virkelig å satse med ny frisk i innlandskommunen. – Jeg sa at da må de i alle fall danne en menighet, og det gjorde de. Siden da har jeg kjørt mange mil hvert eneste år for å være med i menighetsarbeidet her og stortrives med det! Møtte bygda på bakeriet Misjonsbladet møter Rino etter søndagsgudstjenesten en flott høstdag i Åmli. I dag har de hatt besøk av et lokalt barnekor. John David og Pia Wikstøl fra Bjorbekk misjonskirke har bidratt med appell og sang. Menighetshuset har vært fullt av små og store for en times lang gudstjeneste, godt lagt til rette for barna. Det har skjedd mye siden Rino kom hit for seks år siden. Han har brukt enhver anledning til å bli kjent med innbyggerne og skape et menighetsfellesskap med en åpen dør og utstrakt hånd til kommunen. – For meg har det vært viktig å bli kjent med bygda og at folk skal bli kjent med meg og føle det trygt å gå på møter her. Det å gå på menighetssenteret skal være forbundet med glede. Her kan du komme som du er. Så i starten brukte jeg mye tid på å sitte på bakeriet her borte og møtte veldig mye mennesker. Jeg fikk skrive andakter i Åmli-avisa, mottok brev og telefoner fra leserne og ble kjent med folk på den måten. Snittalderen i menigheten var da ganske høy, noe som gjorde at man tok farvel med en god del. Da blir man også godt kjent med deres familie. Måtte starte konfirmasjonsarbeid Det ble både begravelser og brylluper, og etterhvert også konfirmasjoner. Den lokale ildsjelen John Lien startet ungdomsarbeid på menighetssenteret. Dette vokste til å bli et sentralt tilbud til ungdommene i bygda, som igjen førte til at flere ungdommer ønsket å konfirmere seg i misjonskirken. – Jeg fikk en telefon for 4-5 år siden, om vi kunne tenke oss å ha konfirmanter, noe vi ikke hadde tenkt på. Men ungdommene sa at dersom de ikke kan gå hos oss, så vil de ikke konfirmere seg! Da måtte vi jo ta dem i mot, forteller Rino med et smil. Gjennom konfirmantene ble de kjent med flere familier, og i år var det hele sju konfirmanter i misjonskirken. Hver høst arrangeres det også

Hallovenn på menighetssenteret, og da er opp mot 270 små og store samlet på menighetshuset. – Jeg liker å bli kjent med mennesker- Det er enkelt for meg å sette meg ned ved bordene og prate etter gudstjenestene. Så jeg føler meg privilegert. Vi jobber mye utadrettet og er opptatt av å nå mennesker med evangeliet. Vi har dannet bibelgrupper og Alphagrupper, og har fått be til tro med 6-7 personer de siste tre årene, forteller Rino. Takknemlighet gav vekst Alle som er engasjert i menighetsliv kjenner til utfordringer med ressurser og nok frivillige. Dette er en desto større utfordring i mindre menigheter, noe Rino og forsamlingen i Åmli også har kjent på. – Det var en periode jeg var litt frustrert. Vi hadde dårlig med teknikere og musikere. Noen ganger måtte vi bare bruke «play-back» ved å spille musikk via Spotify i møtene. Men så var det en natt jeg våknet, hvor Jesus sier til meg: «Du skal være glad for det du har». Det snudde egentlig opp ned på alt. Vi inngikk et samarbeid med Froland misjonskirke og Evangeliesenteret i Arendal. I dag har vi en ny tekniker bak spakene, som har styrt lyd for DDE. Så jeg kjenner på en stor takknemlighet! Lytt til kallet Etter 23 år både i en stor og en mindre misjonskirke, har Rino gjort seg noen tanker rundt det å være villig til å følge kallet, om det så innebærer å flytte på seg. Han oppfordrer både pastorer og menigheter til å lytte til Guds kall. – Jeg tror det er veldig viktig å lytte til det kallet Gud har lagt i deg. Jeg tror også menighetene må våkne og se sitt ansvar i det å ta del i dette menighetsarbeidet. Jeg ser at det er mange unge som vil være i store menigheter med mange ressurser, og at det er utfordrende å ta med seg sin familie og flytte til små plasser. For meg er det en sorg å se at bedehus og aktiviteter legges ned og at kirkebygninger selges. Jeg har en tro og et ønske om at unge mennesker følger kallet sitt, enten det handler om å reise til Kviteseid, Kristiansand eller Oslo, sier Rino. Av Rachel E. Olsen

# 03/2023

Leder

Rundt bordet! I sommer var flere av oss på Liv & Vekst som hadde temaet «Framtidstro». Vi spurte: kan vi ha framtidstro når verden ser ut som den gjør? Eller når livet er som det er? Vårt budskap er at vår framtidstro henger fast til Jesus Kristus. Han er vårt håp, han er vår framtid, og det preger vår nåtid. «Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen» (Hebr. 6, 19). Vi er allerede i gang med å planlegge neste års sommerfestival i juli. Vi har bedt mye om å finne ut av hva som skal være tema. Det er ikke vilkårlig, og heller ikke uvesentlig. Vi har bestemt at temaet i 2024 vil være «Rundt bordet». Det har sin bakgrunn i at flere i staben har arbeidet med første ledd i vår strategiplan, nemlig «TRO». Strategiplanen vår er «Tro Sende Plante», og vi har fokus på at vi vil se flere mennesker komme til tro, vi vil sende flere arbeidere og plante flere menigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Første ledd berører en dyp lengsel i oss. Vi lengter etter at flere skal komme til tro! Staben har derfor jobbet med å utvikle ressurser som kan hjelpe oss som enkeltmennesker og menigheter til å dele vår tro. Noen av ressursene som er underveis, har overskriften «bønnen – bordet – ordet». Vi begynner med bønnen, men vi slutter ikke der. Vi inviterer. Ikke bare til møter og gudstjenester, men til vårt bord og til vårt liv. En kaffe og kjeks, et knekkebrød og litt te, og en delt tro. Så enkelt, og så vanskelig. Vi ønsker på Liv & Vekst i 2024, å spørre oss selv: hvem inviterer jeg rundt mitt bord? Inn i mitt liv? For ordens skyld, det kan like gjerne være å invitere rundt

# 03/2023

et bål eller et kafébord. Poenget er: hvem er det plass til i mitt liv som jeg deler troen med? Hvem skal jeg dekke bord for? Så hører det med under samme tema, at Jesus Kristus selv har invitert oss til måltid, til fellesskap med seg selv. Det er den første invitasjonen! Han som vår framtidstro henger fast ved, har gitt seg selv for oss. Dette vandrer vi i daglig, og dette feirer vi i nattverden, verdens beste måltid som Mesteren selv inviterer til. Jesus sa til disiplene når han skulle innstifte nattverden: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette måltidet med dere» (Lukas 22:15). I adventstiden er det en glitrende anledning til å spørre seg: hvem skal jeg dekke bord for? Vi skal feire at Jesus kom til vår jord og på den måten åpenbarte for verden hvordan Gud er. Det er verd å invitere til samtale om! Det samme gjelder for det nye året. Kanskje en ny-års-kveld hvor vi spør hverandre hva som gir framtidstro? Oppmuntringen er altså: Mesteren selv har dekket bord for meg! Og utfordringen er: hvem skal jeg dekke bord for? Må Herren velsigne advent, julehøytiden og det nye året som kommer! Siri Iversen, generalsekretær Misjonskirken Norge

www.mknu.no/gensek-siri

TSP

Torben Joswig (t.v.) intervjuet Martin Jakobsen da de var i Madrid. Foto: Thomas Vårlid

Podkast og brev Strategien «Tro Sende Plante» blir i noen sammenhenger forkortet til TSP. Misjonskirken Norge utgir både en podkast og et nyhetsbrev som bruker denne forkortelsen. I slutten av oktober ble det publisert fire kortere spesialepisoder av TSP-Podden. De ble spilt inn i Madrid i forbindelse med den europeiske konferansen «Joining Hands for Europe». Torben Joswig og Siri Iversen har med seg gjestene Lill Katrin Island, Håkon Øverland Vikse, Ellen Merete Drønen og Martin Jakobsen. De var en del av delegasjon fra Misjonskirken Norge på konferansen som hadde fokus på menighetsplanting. – Jeg prøver alltid å finne «gullet» i mennesker. For jeg tror at alle har noe bra i seg. Noen ganger må vi grave litt ekstra, sier Lill Katrin i intervjuet. Hun er pastor med ansvar for ungdom i Hellemyr misjonskirke og medlem i nasjonalt råd. Tidligere episoder i denne podkasten har gjestene Thomas Vårlid, Johannes Øverland og Isak

Voie. Man blir både kjent med gjestene og hva de tenker om å dele tro, om å starte nye kristne fellesskap og om å sende medarbeidere. Følger du TSP-Podden på Spotify får du automatisk beskjed når nye episoder blir publisert. Nytt nyhetsbrev I oktober ble den første utgaven av nyhetsbrevet «TSP-Brevet» sendt ut via epost til flere hundre personer i Misjonskirken Norge, lokalt og sentralt. Nyhetsbrevet er kortfattet og har lenker til oppbyggelige vitnesbyrd, filmer og nytt om «Tro Sende Plante». Neste utgivelse kommer i januar. Det er planlagt å sende ut TSP-Brevet fire ganger i 2024. Alle som er interessert kan få det tilsendt. Det skjer ved å registrere seg i et skjema som du finner på nettsiden trosendeplante.no. Av Trond Filberg

www.trosendeplante.no

Vi ber Vi ber om at vi alle på en naturlig måte deler vårt eget vitnesbyrd om Jesus med mennesker vi møter i vår hverdag. Må Ånden lede oss! Vi ber for alle våre utsendte misjonærer og volontører, i Colombia og Romania. Må Herren gi dem glede i tjenesten, visdom i hjertet og styrke i utfordringene. Vi ber for byene og stedene vi ser Gud leder oss til å skape kontakter og nye fellesskap. Må Gud lede og oppmuntre medarbeidere i nye menighetsplantinger og alle som bærer på et kall til tjeneste. Vi ber for våre menigheter i hele landet, om Guds nærvær og ledelse, om barmhjertige øyne og villige hender for sine medmennesker lokalt og globalt. Vi ber for alle som er motløse, mangler håp i livet og har tunge dager i sorg og uro. Må Herren være dem nære! www.mknu.no/vi-ber

# 03/2023

LES MER

Trygghet på veien med forsikringer fra

Visste du at Knif Trygghet eies av kun kristne og ideelle organisasjoner? Det betyr at overskuddet fra forsikringsselskapet går tilbake til fellesskapet og bidrar til det viktige arbeidet som gjøres av eierne våre. Hvem er kundene våre? Bedriftskundene våre er både kristne og ideelle organisasjoner. Privatkundene våre har en tilknytning til kristne organisasjoner. 10

# 03/2023

Andakt

Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. (1. Johannes brev 4, 9)

På egne veier? Jeg vil. Jeg vil ikke. De minste barna tester ut grenser overfor foreldrene og andre voksne som er sammen med dem. Det er ikke alle ting barna selv vil gjøre som er bra. Voksne må derfor veilede barna, men uten å ta fra dem deres selvrespekt og trang til å utforske nye ting. Noen ganger må vi stoppe barna så de ikke skader seg selv eller andre. Det er ikke så lett å gi slipp på egen vilje. Ikke som voksne heller. Det gikk ikke så lang tid i ørkenen før Israels menighet påpekte sin egen vilje overfor Moses og Aron. De klagde. De ville ikke gå lenger og ønsket seg heller tilbake til Egypt. Da de fikk mat på forunderlig vis, fikk de beskjed om hvordan de skulle spise den. Likevel var det noen av dem som ikke hørte på dette, og de gjorde slik de selv ville (2. Mosebok 16). Jesus gjenfortalte denne hendelsen i møte med folket. Han påpekte at det var Far i himmelen som gav mat i ørkenen. Nå har Han gitt menneskene Guds sanne brød som er kommet ned fra himmelen. Så bekreftet Jesus sitt oppdrag ved å proklamere: Jeg er livets brød. Den som spiser det brødet jeg gir, har evig liv. Min kropp gir jeg til liv for verden (Joh. 6). Jesus sa: «For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det Han vil, Han som har sendt meg. Og det Han vil, Han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem Han har

gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» (Johannes evangelium 6, 38-40) Gud har gitt oss mennesker fri vilje, men samtidig utfordrer Han oss til å velge et liv i fellesskap med Ham. Å følge Jesus og leve etter Guds ord, handler ikke om å oppgi sin identitet eller slutte å tenke selv. Jesu liv på jorden viser oss nettopp at han både kunne være lydig i det oppdraget Gud hadde sendt ham for å utføre, og samtidig leve sammen med sine venner og nærmeste disipler. I julehøytiden feirer vi at Jesus var sendt fra himmelen til jorden for åpne en ny vei til Gud. Nå sender Jesus oss til mennesker som ikke har hørt frelsens budskap. Underveis kan vi sammen vandre på Guds vei. Der er vi trygge, for Han gir oss framtidstro. Daglig kan Han fylle oss med sin kjærlighet, glede og fred. Det er det Han vil gi oss. Av Trond Filberg

www.mknu.no/bibelen

# 03/2023

Misjonskirke

Menighetsrådgiver Kjell Birkeland ledet innsettelsen av Håkon Ruud Kringstad (t.v.). (Foto: Jorge Strander)

Nye pastorer i høst Flere misjonskirker har fått nye pastorer denne høsten. På Flekkerøy, i Larvik og i Oppegård har det vært innsettelser av nye pastorer. I Misjonskirken Follow har man søkt etter pastor etter at Erna S. Ultvedt sluttet. Det var derfor en gledens søndag 15. oktober da Håkon Ruud Kringstad (26) ble innsatt som ny pastor. Innsettelsen var lagt til Misjonskirken Kråkstad, og menighetsrådgiver Kjell Birkeland fortok selve innsettelsen. -Jeg håper å kunne være med å bygge stein på stein, bygge relasjoner og være en trofast medarbeider over tid, sier Håkon som sin personlige målsetting

# 03/2023

i pastortjenesten. Han startet i stillingen 1. august i høst. Det er en fulltidsstilling, men fram til årsskiftet er han delvis ansatt ved Greverud Nærmiljøsenter i Oppegård. Det gir ham en god inngang i lokalmiljøet. Teologiutdanningen har han fra Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo, men har også bibelskole i Tromsø. Dialekten røper imidlertid at han har trønderskerøtter. Vil peke på Jesus – I februar i år begynte jeg å se etter aktuelle stillinger, og fant utlysningen på Stillingstorget til Misjonskirken Norge. Siden min kone, Hanna Ellisiv, studerer ved Universitetet i Ås, var Oppegård et fint sted der vi kunne etablere oss. Det hele la seg veldig fint til rette, forteller Håkon. De giftet seg i fjor sommer.

Han brenner for at mennesker skal få oppleve livsforvandlende møter med Gud, finne glede i Gudslivet og se rikdommen i evangeliet. -Jeg vil peke først på Jesus og at vi kan dele vitnesbyrdene om hva folk har opplevd, så vi kan være med å skape tro, sier Håkon. For å få mer kontakt med kirkesamfunnet, har Håkon blitt med i læringsfellesskapet praXis som startet opp i høst. Der møter han både erfarne og nye pastorer, sammen med ledere i Misjonskirken Norge. Engasjerte medlemmer Håkon synes den første tiden i menigheten har vært spennende. Han er glad for å være i en menighet han opplever er både framoverlent og sterkt engasjement blant medlemmene. Nå har de gudstjenester annen hver søndag i Østlikollen grendehus, men de kjenner allerede på at lokalene kan bli for små. De andre søndagene i måneden har de som regel kvelds samlinger. I tillegg har menigheten «Pulsgrupper» (småfelles s kap) i hjemmene, søndagsskole for barna, tweensgruppe og ungdomsgruppe. Misjonskirken Follow ble plantet av Misjonskirken Oslo Syd i 2013, og de ble en selvstendig menighet i februar 2018. Flekkerøy misjonskirke Søndag 24. september var det festgudstjeneste i Flekkerøy misjonskirke da Daniel Aas Brændeland ble innsatt som menighetens pastor. Menighetsrådgiver Stein Bjørkholt ledet innsettelsen. Daniel har tidligere vært ungdomspastor

Forbønn for nytt pastorpar i Misjonskirken Follow, Hanna Ellisiv og Håkon Ruud Kringstad. (Foto: Jorge Strander)

i Oslo misjonskirke Betlehem og vært prest i Forsvaret for Misjonskirken Norge. Larvik misjonskirke Søndag 29. oktober var det pastorinnsettelse i Larvik misjonskirke. Alf Dagfinn Hovland er ny pastor, og menighetsrådgiver Kjell Birkeland deltok. Alf Dagfinn har tidligere vært pastor i Porsgrunn misjonskirke og har jobbet i Evangeliesenteret.

Av Trond Filberg

Innsettelse i Flekkerøy misjonskirke, fra venstre, Stein Bjørkholt, Daniel og Anna Aas Brændeland og styreleder Espen Iversen. Foto: Flekkerøy misjonskirke

Innsettelse i Larvik misjonskirke, fra venstre, Terje Olafsen, Alf Dagfinn Hovland og Kjell Birkeland.

# 03/2023

Nasjonalt

BLOGG Synes du det er slitsomt med mye lovsang? Eller kanskje stillhet virker truende? Vit at Gud er opptatt av tilbedelse, ikke lovsang eller stillhet. Jesus oppfordret oss til å tilbe. Han sa: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.» (Matteus 22,37) Våre bønner er unike og svært personlige. Har du noen gang tenkt på at vårt kjærlighetsspråk til Gud ofte har mange likhetstrekk med hvordan du uttrykker kjærlighet til dine medmennesker? I begynnelsen av november avholdt Misjonskirken Norge og Ansgar høyskole første del av PraXsis med emnekurset «Spiritualitet og åndelig medvandring». PraXis er et nytt læringsfellesskap tilrettelagt for dem som er i tjeneste som pastor eller annet menighetsarbeid. I løpet av dagen arbeidet vi med språk og ulike utrykk for tilbedelse. Vi samtalte mye om å erfare Gud på mer enn vårt eget primærspråk. Hva styrker ditt åndelige liv? Tilbedelse handler om å elske Gud. For noen av oss vil det være lett å finne denne oppmerksomheten i alenetid, enkelhet eller intellektuell refleksjon. Andre uttrykker sin kjærlighet til Gud i møte med skaperverket, kunsten, musikken, symboler, aktivisme, barmhjertighet, relasjoner eller fellesskap. Listen er lang. Vær oppmerksom på at vi er forskjellige. Bli ikke for ensidig! Gud ønsker hele ditt liv - hjerte, sjel og forstand. Da jeg jobbet med en masteravhandling, gikk det opp for meg hvor sentralt tilbedelse av Jesus står i

# 03/2023

våre menigheter. Livet med Jesus er selve motoren for enhver kristen. La oss derfor som «enhetsfolket» (gammelt tilnavn på Misjonskirken) legge til rette for at ulike mennesker finner enhet i Jesus Kristus. «Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.» (Efeserne 4,3-6) Jeg er så glad for at mange av våre menigheter etterstreber rom for en rik og mangfoldig tilbedelse. Du kan tilbe Jesus på både vanlige gudstjenester og i smågrupper. Mange har rom både for det stillferdige og det karismatiske. Og vi arrangerer alt fra lovsangskonserter, retreater, bønnemøter og bibelstudier til dans, musikk, speider, sportslige og kreative aktiviteter. Mangfoldigheten er ikke tappende, men livgivende. Mitt kjærlighetsspråk til Gud går gjennom ulike faser i løpet av livet. Mitt bønneliv preges av livsfaser, miljø og min personlighet. Skam deg ikke over at du er et menneske. Gud skiller ikke mellom ditt liv og ditt åndelige liv. Torben M. Joswig, nasjonal leder i Misjonskirken Norge

www.mknu.no/nasjonalt

IFFEC

Den norske gruppa som deltok på Europakonferansen i Spania.

Møtte ledere i Madrid I september var en større gruppe fra Norge med på en konferanse i Spania der de møtte søsterkirker i Europa. Menighetsplanting stod høyt på agendaen. Konferansen het «Joining Hands for Mission in Europe 2023» og foregikk fra 18. til 21. september i Madrid. Dette var en europeisk konferanse under paraplyen IFFEC som Misjonskirken Norge tilhører. Være med å gi fødselskraft – Vi trenger en bevegelse i Europa på menighetsplanting. Selv om våre søsterkirker har forskjellige utgangspunkt, kan vi hjelpe hverandre, sier Torben M. Joswig, nasjonal leder i Misjonskirken Norge. Han satte temaet på dagsorden i sin åpningstale på konferansen. – Det er Gud som gir vekst, men en nøkkel er å forstå at hvis vi ikke sår så blir det heller ingen vekst. Det handler også om å gi tid nok til å verne om den sårbare fasen når noe nytt plantes, påpekte Torben som delte ut fra bibelteksten i Markus evangelium kapittel 4, der Jesus forteller om lignelsen med såkornet.

Etter innledningen var det viktig å få alle landene til å dele sin situasjon og snakke om hvordan starte en helt ny menighet. Torben forteller at i Spania og Tyskland er det mye positivt som skjer med menighetsplanting, og i land som Sverige, Finland og Frankrike satser de på å starte nye menigheter. I andre av landene er det mer krevende. Han tror Norge kan være med å bidra med fødselskraft til andre land som ønsker å starte nye menigheter. Står sammen i Guds rike Konferansen var ikke åpen for alle, men nøkkelpersoner fra Norge var med i reisegruppa. Det var sentralt ansatte, personer med verv i Nasjonalt råd og ledere i nasjonale planteprosjekter i Misjonskirken Norge. Konferansens samtaler om menighetsplanting gjorde at alle norske deltagere så at dette ikke bare handler om en lokal satsing, men en del av nasjonale og europeiske satsinger. – Det var skikkelig fint å møte så mange kristne ledere fra ulike land, og samtidig så var det å reise med gruppa fra Norge et av høydepunktene, forteller Lill Katrin Island. Hun er pastor med ansvar for ungdom i Hellemyr misjonskirke og medlem i nasjonalt råd i Misjonskirken Norge.

# 03/2023

IFFEC

Lill Katrin fikk mye tid til å prate i grupper med mennesker hun ikke kjente fra før, og samtale om gode spørsmål både om tro og kirke. På konferansen var hun i en samtalegruppe med folk fra Danmark, Spania, Tyskland og Frankrike. – Likhetene mellom de ulike landene overrasket meg. Og så gjorde det selvfølgelig inntrykk å høre fra de ukrainske pastorene som velger å bli værende i landet selv om krigen står på, og hvordan kirken der vokser i en tid som denne. Kontrastene og utfordringene er store, men de velger likevel å være der. Jeg har veldig tro på at vi som bor i Norge trenger å bli kjent med våre søsken i de forskjellige landene slik at vi kan være med å be for dem. Men også høre hva slags hjelp de trenger. Så er vi i Norge velsignet med at vi har mulighet til å hjelpe, og den muligheten vil jeg benytte meg mer av, sier Lill Katrin. Rørende å høre fra landene Fra de andre landene deltok misjonsledere, menighetsledere og -plantere. Torben som selv satt i arrangementskomiteen, synes konferansen ble en god blanding av foredrag, samtaler i grupper og åndelig fellesskap med bønn. – Det gjorde noe med meg og jeg ble rørt da vi

hørte utsendingene fra Libanon og Ukraina som fortalte sine sterke historier om det som skjer i deres hjemland. Samlinger som dette er derfor viktige for å bekrefte at vi er trossøsken og kollegaer som står sammen i tjenesten for Guds rike. For flere føler seg ensomme og er minoritetskirker i sine land, sier Torben. Foruten Torbens tale, hadde Martin Jakobsen fra Ansgar høyskole, foredraget «A Beautiful Gospel and an Attractive Church». Pastor i Tromsø, Ellen Merethe Drønen, avsluttet hele konferansen med å tale og forrette nattverden. Andre personer som deltok med innlegg og taler, var blant annet Thomas Schech som er leder for misjonskomiteen i IFFEC, Katherine Choi-Lee utsendt fra Covenant Church USA til Frankrike, Matthias Ehmann fra Federation of Free Evangelical Churches i Tyskland, og Elorm Nick Ahialey-Mawusi fra Tyskland som delte tanker om perspektiver på menighetsplanting sett fra diaspora-menigheter. Av Trond Filberg

www.misjonsnytt.no

Hva er IFFEC? The International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC) er en internasjonal paraply organisasjon der Misjonskirken Norge og tilsvarende søsterkirker i hele verden har fellesskap. Det er i dag over tretti land representert med sine nasjonale kirker, og i tillegg kirker som er observatører. Til sammen utgjør fellesskapet over 700 000 personer. Medlemslandene er fra Asia, Afrika, Amerika og Europa. IFFEC har som oppgave å styrke de nasjonale kirkene, samt å bidra til at kirker opplever seg inkludert og knytter bånd til andre medlemskirker som gir dem inspirasjon og får hjelp så de kan vokse og utvikle seg som kirker. IFFEC ønsker også å skape rammer og muligheter for fellesskap i hele verden og at nye frie, evangeliske kirkesamfunn kan bli medlemmer. Forrige verdenskonferanse i IFFEC ble arrangert i september 2022 i byen Marathon i Grekenland. Da ble John Nielsen fra Danmark valgt til president

# 03/2023

etter tyske Ansgar Hörsting, mens Øyvind Haraldseid ble valgt til generalsekretær etter Curt Peterson fra USA. IFFEC har tre arbeidende komitéer innen teologi, misjon og ungdom.

The Executive Committee.

Lederne for komitéene er også med i styret (The Executive Committee). Rektor ved Ansgarskolen, Ingunn F. Breistein, er medlem i komiteen for teologi, og internasjonal leder i Misjonskirken Norge, Jon-Arne Hoppestad, er medlem i komitéen for misjon. Den neste verdenskonferansen i IFFEC skal være i byen Medellín i Colombia, i oktober 2024. Hovedtema er bestemt å være «Stories of Hope». www.iffec.org

Nasjonalt

Deltagere og stab på praXis høsten 2023. Foto: Lasse Eid

I gang med praXis Tjueen deltagere er med på det nye studietilbudet som heter «praXis». Den første samlingen skjedde på Ansgarskolen i november. – I den første praXis-modul «Spiritualitet og åndelig medvandring» har vi valgt å fokusere på enkeltmennesket og den enkeltes Gudsrelasjon. Hva er vår spiritualitet og hvordan fungerer vi i verden, i Gudsforholdet vårt og i livet, sier Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, menighetsrådgiver i Misjonskirken Norge. For å bli mer bevisste Sammen med de andre menighetsrådgiverne i Misjonskirken Norge har hun ansvar for undervisningen for denne modulen. De går inn i temaer som «Hva vil det si å være moden kristen? Og hva er et ærlig lederskap? Hva preger oss som mennesker og troende?». Hele poenget med

emnekurset er å bli mer bevisste. - Skal vi være åndelige medvandrere for andre, må vi ta på oss vår egen «oksygenmaske» før vi kan tenke at vi kan hjelpe andre. Det er viktig for kristne ledere å være mer på plass i oss selv, for å veilede andre mennesker, forklarer Anne Margrethe. Det er en engasjert og lyttende gjeng av pastorer fra Misjonskirken, HLT og Pinsebevegelsen. Med på kurset er også noen masterstudenter og pastorer som tar emnene uten eksamen. Snakke sant om livet Ingar Bø er hentet inn fra Lia Gård og han underviser om kristen modning. «Det handler mye om å snakke sant om livet, la det som er der komme opp, og vende seg til Gud med det», utdyper han.

Det er viktig fordi pastorer er en yrkesgruppe som ofte skal gi noe til andre mennesker. Da er det viktig å både romme seg selv og snakke sant om sitt eget liv. Det er viktig å lytte både til seg selv, til Gud og til menigheten. Spiritualitet og åndelig medvandring er det første av de tre nye emnekursene i praXis som er en del av masterprogrammet som startet opp i november. Kursene er utviklet i samarbeid med Ansgar høyskole og Misjonskirken Norge. Neste samling til våren skal være på Lia Gård hvor det blir fordypning i åndelig veiledning. Av Ann-Christin Østerberg

www.praxiskurs.no

# 03/2023

Fokus

Ny giv for arbeidet i Calarasi!

# 03/2023

Ungdomsleir i Calarasi.

– Ekstra spennende er det at vi i august 2024 planlegger å sende ut familien Jortveit og familien Stensland til Calarasi. Etter tre krevende år for arbeidet i Calarasi, ofte kjent som Romania Sør, har det vært en fryd å kunne vende blikket framover i 2023! Romania er et av Europas fattigste land, sterkt preget av korrupsjon, arbeidsledighet og sosial ulikhet. Innad i Romania er det store kontraster mellom moderne storbyer og fattige landsbyer, mellom noen som opplever en rivende økonomisk utvikling og andre som lever fra hånd til munn. Over en million romfolk bor i Romania. De tilhører Europas største minoritetsgruppe. Det er en folkegruppe med lav sosial status, som lenge har vært utsatt for stigmatisering og diskriminering. I denne konteksten ønsker Misjonskirken Norge (MKN) å bringe et budskap om håp for alle mennesker. Vi vil satse på menighetsbygging og diakonalt arbeid som kan hjelpe mennesker ut av fattigdom. Misjonsengasjementet foregår hovedsakelig på to steder, Onesti og Calarasi. Ser framover I begynnelsen av mars i år arrangerte vi en Romaniasamling på Ansgarskolen. Det er første gang siden

Misjonskirken Norge engasjerte seg i Romania, fra 2011 i Onesti og 2015 i Calarasi, at medarbeidere fra alt vårt misjonsarbeid i landet var samlet. Det ble spennende samtaler om samarbeid mellom de ulike delene av misjonsarbeidet i Romania og veien videre. Denne samlingen ble på mange måter startskuddet for den nye given for misjonsarbeidet i Calarasi. Alle medarbeiderne som var til stede disse dagene uttrykte stor takknemlighet, glede og begeistring for videre samarbeid i Calarasi, og over at MKN fortsatt vil være en ledende aktør i regionen helt sør i Romania. Hva satser vi på de neste ti årene? Vi vil være med å lede nye mennesker til tro på Jesus, vi vil sende ut flere medarbeidere og vi vil plante nye menigheter og diakonale tiltak. Dette må selvsagt skje gjennom lokale samarbeidspartnere, men vi vil aktivt være med å tilrettelegge og støtte dette gjennom økonomi, personer som reiser ut og forbønn. Vår hovedsamarbeidspartner er nå Calarasi United (CU), som består av flere organisasjoner med en felles visjon om å være en velsignelse for byen og dele evangeliet med folket i regionen Calarasi. CU ledes av Terence og Nelia Boucher-Van Niekerk, som har tjent som misjonærer i Calarasi de siste 20 årene. Vi fortsetter også samarbeidet med menigheter og enkeltpersoner som vi har bygget en god relasjon til de siste ti årene, slik som Valentin og Estera Anghel fra Spantov og Marinela og Vasilica Vasile fra Slobozia. Det er også ønskelig å knytte arbeidet til menigheten i Onestí, og bygge på verdiene i vårt internasjonale kirkenettverk IFFEC. Nytt senter i hjerte av byen Calarasi United er også navnet på et helt nytt senter som bygges i Calarasi by der det vil være ulike tjenester og tilbud for lokalbefolkningen. Ut fra det nye senteret er det helt konkrete planer om en ny

Terrence Boucher-van Niekerk (t.v.) døper i landsbyen Obor.

# 03/2023

Fokus

Vi vil sende familiene Stensland og Jortveit til Calarasi, i 2024.

menighetsplanting fra og med høsten 2024, som skal rette seg mot studenter og mennesker i etableringsfasen. Samarbeidspartnere i CU har også startet menighetsplanter blant rom-folk i slumområdene i Calarasi. I tillegg ønsker vi å fokusere på ledertrening av unge kristne ledere og på sikt etablere bibelskole. Kombinasjonen av gymsal med garderober, konferansesal, kafé og overnatting for inntil 40 personer på familiesenteret i Rasa like i nærheten, gjør at forholdene ligger svært godt til rette for misjonsarbeid. Det diakonale arbeidet har alltid vært sterkt til stede i Terence og Nelias tjeneste. Dette vil fortsette med uforminsket styrke utfra det nye senteret, hvor det blant annet er etablert en helseklinikk som kan betjene de fattigste med gratis helsehjelp. Utsendinger fra Norge i august 2024 Ekstra spennende er det at vi i august 2024 planlegger å sende ut familien Jortveit og familien Stensland til Calarasi, i samarbeid med Familiekirka Lindesnes!

# 03/2023

De skal ha særlig fokus på menighetsplanting og er for tiden deltakere på et ni måneders forberedelseskurs for menighetsplanting. Dette gjør de sammen med Terence og Nelia, og undertegnede fungerer som veileder. I første omgang sendes de ut i volontørtjeneste, men med mål om langtids misjonstjeneste. Vi blir bedre kjent med dem under Julekampanjen i desember, og de kommer på Liv & Vekst 2024 i Stavern. Menighetsplanting og diakonalt arbeid Vi vil fortsette å støtte opp om menighetsplantingen i landsbyen Trianu i Slobozia, om lag en times kjøring fra Calarasi by. Den ble startet av Marinela og Vasilica Vasile i 2017. Mer enn 70 voksne er kommet til tro og blitt døpt i løpet av disse årene. I tillegg er det mange barn og unge i menigheten. De driver evangelisering i flere omkringliggende landsbyer, og har akkurat nå begynt å bygge ut slik at de kan få plass til klasserom og kantine. Når misjonskirker sender team til Calarasi, vil også Trianu være innen rekkevidde.

Ungdomskonferanse hvert år I de siste fire årene har Misjonskirken Norge sammen med Oppdal Kristne Senter, vært med å arrangere en konferanse for ungdom fra menigheter fra hele Calarasi-regionen. Sist i august 2023 var rundt 200 ungdommer med, og fire studenter fra Touchpoint-miljøet i Randesund misjonskirke bidro. Hvert år har vi sett nye ungdommer komme til tro. Vi ønsker i årene framover å styrke samarbeidet om denne konferansen og flere regionale ungdomssamlinger i løpet av året på Calarasi United. Team og bidrag fra Norge I årene 2013-2019 var det mange menigheter som sendte team med ungdommer og familier til Calarasi, og dette vil vi fortsette med i årene som kommer. Allerede i 2024 er det så langt sju misjonskirker som har planlagt team-tur med konfirmanter, ungdom og flere generasjoner. Tjenestemulighetene er mange, alt fra praktisk hjelpearbeid, husbesøk og forbønn – til ungdomsarbeid, bibelundervisning, menighetsplanting og helsehjelp. Be for misjonsarbeidet i Calarasi, våre lokale medarbeidere og våre utsendinger. Arbeidet trenger også et økonomisk løft i 2024 når vi skal være med å sende ut to familier. Av Jens Kåre Lindal, misjonskonsulent Romania

www.mknu.no/romania

Krevende år i Calarasi Våren 2020 ble det dessverre avdekket en alvorlig mislighetssak i Calarasi, som satte arbeidet på vent. Dette har vært krevende å stå i, særlig fordi pandemien hindret Misjonskirken Norge i å dra på besøk for samtaler med de berørte. Fram til høsten 2021 måtte derfor samtaler med enkeltpersoner og grupper gjennomføres digitalt. Perioden fram til slutten av 2022 har blitt brukt til å håndtere og bearbeide konflikten, kartlegge situasjonen, sikre rettigheter til bygg og eiendommer, samt finne midlertidige løsninger for arbeidet fram til veien videre ble formelt avklart. Noen av de viktigste læringspunktene i prosessen har vært at en personavhengig struktur for et samarbeid er veldig sårbart og øker risikoen for korrupsjon, og at det er krevende å bygge opp et nytt og relevant misjonsarbeid uten misjonærer eller annen form for fast lokal tilstedeværelse. Disse læringspunktene ble viktige i vurderingen av veien videre. Etter et evalueringsarbeid i lys av Misjonskirken Norges visjon og strategi, ble Calarsi United (CU) anbefalt som ny hovedsamarbeidspartner i regionen. Samlet sett samsvarer visjonen, verdiene og fokusområdene til CU godt med Misjonskirken Norges hensikt, verdier, styrker og strategiske prioriteringer. Gjennom et samarbeid med CU vil vi kunne jobbe med menighetsplanting, barn og unge, ledertrening og diakoni, som er fire områder vi prioriterer internasjonalt frem mot 2030. På sikt vil det og være mulighet for å styrke samarbeidet mellom arbeidet i Onesti og arbeidet i Calarasi til gjensidig nytte for begge områdene. I sum faller dette arbeidet godt inn under Misjonkirken Norges strategi «Tro Sende Plante».

Calarasi United sitt nye senter med konferansesal, kafé, gymsal og helseklinikk.

Av Jon-Arne Hoppestad, internasjonal leder i Misjonskirken Norge

# 01 03/2023 /2023

+ www.mknu.no/julekampanjen

Årets julekampanje i Misjonskirken Norge

Del Juleglede – skap håp i Romania!

Årets julekampanje i Misjonskirken Norge har som mål å bidra med: 300 julegaver til barn (90 kroner stk.) 80 matposer og ved til du vanskeligstilte (300 kroner stk.). Julekampanjen vil bidra til å dele ut I år kan være med åfamilier gi til familier 300 julegaver til barna og 80 matposer som har det vanskelig i Romania. Når gave- og matposene er dekket inn, vil overskuddet fra julekampanjen gå til detkoster langsiktige misjonsarbeidet som og ved. Hver julegave 90 kroner. Din julegave går til mat, ved og drives i Calarasi gjennom året. Mat og ved koster 300 kroner per julegaver til barna og familiene. familie. Tusen takk for din gave til misjonsarbeidet i Calarasi! Det er familiesenteret på Rasa i Overskuddet fra innsamlingen i juleCalarasi som hjelper familier i sårbare kampanjen vil gå til det langsiktige Skann QR-koden livssituasjoner. De er en del av misjonsarbeidet i Calarasi. I august Vipps en gave Gateway til 117008to eller organisasjonen Hope som 2024 planlegger Misjonskirken Norge kontonummerNorge 3000 15 10300 Misjonskirken samarbeider med. å sende to norske misjonærfamilier til (merk «Julekampanjen») Hver jul deler de ut julegaver til barna Calarasi. Din gave vil derfor gi glede www.misjonskirkennorge.no/julekampanjen – og matposer og ved for vinteren, til i Julen og skape håp for framtiden sør vanskeligstilte familier. i Romania!

Jens Kåre

- Jeg har besøkt menighetene i Calarasi mange ganger i flere år. Innsamlingen i årets julekampanje vil være utrolig bra for å hjelpe og skape håp for så mange familier og voksne som har det vanskelig. Jeg anbefaler på det varmeste både enkeltpersoner, familier i Norge og misjonskirker til å gi en raus gave! Jens Kåre Lindal, misjonskonsulent for Romania og pastor i Vågsbygd misjonskirke.

Gi en gave nå. Skann QR med Vipps-app. Takk for gaven!

# 03/2023

Les mer om julekampanjen på nettsiden. Skann QR til nettsiden.

UNG

Gi gaven videre Da Jesus sendte ut apostlene i tjeneste i Matteus-evangeliet, sa han i vers 10, 8b: Gi som gave det dere fikk som gave. Dette har blitt en viktig setning for meg. Jeg har fått den gaven apostlene delte ut, evangeliet om Jesus Kristus. Jeg fikk den ikke av apostlene selv, men i min troshistorie er det mange forskjellige personer som har gitt meg av det de selv har fått. Mamma og pappa tok med oss som familie på gudstjeneste hver søndag, speider på torsdager og vi sang for maten, og mye mer. Jeg har en fetter som har betydd mye for min tro. Bjørnar inviterte meg stadig inn i ungdomsarbeidet i Arendal misjonskirke og inkluderte meg i tjeneste, selv når jeg selv ikke følte at jeg var god nok for det. Aleksander Gundersen, pastor i Hånes misjonskirke, var i 2013 leirprest på Stagedive i Stavern. Dette året tok jeg bestemmelsen

om å gi livet mitt til Jesus. Da var Aleksander til stede. Han tok meg imot i forbønnen, lyttet til meg og ba for meg. Barndomsmenigheten min, Arendal misjonskirke, har også vært viktig for meg. Stein Erik Nyli var lenge frivillig hovedleder i ungdomsarbeidet i menigheten. På grunn av hans trofasthet hadde vi et ungdomsarbeid hver uke i mange år. Etter hvert fikk vi en ungdomspastor, Kristin Bakke Andersson, som så meg og vennene mine og ga oss plass til å utfolde oss og prøve oss i tjeneste. Flere av oss er i tjeneste i menighet i dag. Jeg vet også at jeg har vært gjenstand for forbønn hos flere i menigheten. En kristen leder som i mange år har vært mentor for andre ledere og sendt dem ut i tjeneste, fikk det fineste komplimentet jeg har hørt. En av de han har trent opp sa at denne lederen hadde «skitne skuldre».

Han hadde skitne skuldre, for så mange har stått på dem og han har løftet dem fram. Han hadde gitt videre det han hadde fått. Det kunne vært nevnt enda flere navn som har vært viktige for min tro. Felles har de alle at de har gitt meg i gave det de fikk i gave. Hva var gaven som Jesu apostler og vi går ut med, som vi også feirer i jula? Som sagt, så er det evangeliet om Gud som kom til jorda som et menneske og døde på korset for vår skyld. Så, hvem kan du gi verdens beste gave videre til? Hvem kan stå på dine skuldre? Av Isak O. Voie, daglig leder Misjonskirken UNG

# 03/2023

MSK

Isak O. Voie (i midten) talte i friluftsgudstjenesten søndag ved avslutningen av årets Kombikurs. Foto: Anita Dencker Isaksen

Flere speidere på kurs Totalt var de nærmere 150 deltagere og ledere på årets Kombikurs i september. Dette er flere enn tidligere år, og alle enkeltkursene var fulltegnet, bortsett fra ett. – Alt gikk bra i år. Programmet vi planla, gikk som forventet, og vi hadde ingen ulykker, forteller Anita Dencker Isaksen. Hun er speiderkonsulent i Misjonskirken Speiderkorps (MSK). Anita synes det var kjekt å se hvor godt speiderne takler utfordringene med nye oppgaver de skal løse. – De liker å bli utfordret. Det blir også et godt samhold når de lærer sammen og hjelper hverandre. Speiderne blir virkelig utfordret. De møter ulike værforhold, mat som skal tilberedes, håndtere kulde og våte klær. Dessuten skal lederne ivareta sikkerheten, sier Anita. Kombikurs er samlebetegnelsen på mange kurs som de gjennomfører samtidig på Hovden. Deltagerne er fra 12 år og oppover til voksen alder. Dette er dessuten en viktig møteplass hvert år for alle i MSK. I år var tjuesjette gangen Kombikurset ble gjennomført, og det inneholdt sju enkeltkurs. Tretten av 19 speidergrupper var representert, samt to

# 03/2023

NSF-grupper som ikke er med i MSK. Alltid sol på friluftsgudstjenesten Isak Voie, leder i UNG, deltok på kveldsgudstjenesten i kapellet på Hovden. Dette var for deltagere og ledere som var nær Hovden høyfjellsenter. Det er stedet der alle møtes ved oppstart av Kombikurset. Men etter oppstart drar de fleste gruppene på en lengre utmarsj og finner hver sin leirplass i god avstand fra hyttene og fra andre grupper. Isak hadde også talen på avslutningsgudstjenesten søndag da alle gruppene igjen var samlet. Da var det først vasking i badeland, utdeling av kursdiplomer og så gudstjenesten før hjemreise. Det var ellevte året Anita deltok på Kombikurset. – Alle disse årene har avslutningsgudstjenesten ute hatt godt vær med sol, selv om det har vært regn og uvær bare kort tid i forveien. Så Gud er med oss med en egen avtale om den samlingen, smiler Anita.

– I år hadde vi psykisk førstehjelp som en del av opplæringen. Den psykososiale siden er viktig for ledere å vite noe om.

MSK har vokst med rundt 60 flere medlemmer de siste to årene. Veksten ser de både på økte medlemstall og stigende oppmøte i gruppene. Flere av speidergruppene har nå 40 eller flere speidere. Det betyr også at det ikke er noen få grupper som dominerer MSK. Fokus på kvalitet i lederarbeidet Anita forteller at de en tid nå har hatt fokus på ledermangelen i korpset. Hun mener det er viktig å skape en god stab med ledere, og at det er en balanse mellom ledere som er nye og samtidig ta vare på ledere med erfaring. – Vi har et mål om å levere kvalitet. Det er jeg stolt av at vi klarer, sier Anita (bildet) og berømmer innsatsen til alle lederne i korpset. For MSK innebærer kvalitet at lederne er trygge, har god speiderkunnskap og evner å lede andre. Som forberedelse til Kombikurset, arrangerer MSK på vårparten et stabslederkurs for dem som skal være ledere på Kombikurset i høstsemesteret. – I år hadde vi psykisk førstehjelp som en del av

opplæringen. Den psykososiale siden er viktig for ledere å vite noe om. For vi har en filosofi om å lære ved å utføre oppgaver. Da må det også være trygge omgivelser. Lederne trenger å vite noe om hva man skal gjøre og hvordan følge opp speidere som reagerer på ulike ting som kan dukke opp. – For å få med enda flere speidere, trenger vi flere stabsledere neste år, sier Anita som forklarer at på ett kurs med 30 deltagere bør de ha fem stabsledere. Misjonsengasjement for Onestí Under Kombikurset hadde de også starten på felles misjonsinnstas for arbeidet i Onestí i Romania. Dette er en del av de vedtatte satsingsområdene i MSK. Alle speidergruppene fikk utdelt en egen sparebøsse for å synliggjøre engasjementet, og alle speiderne får et helt nytt merke på speiderskjorta. Av Trond Filberg

Gruppebilde med deltagere og ledere på årets Kombikurs i Misjonskirken Speiderkorps (MSK). Foto: Jeremy Pethick

# 03/2023

UNG

Velkommen til Ansgarfestivalen 7.-9.juni 2024, sier (f.v.) Terje Simonstad, Mats Sveindal og Isak O. Voie. Foto: Lasse Eid

Ansgarfestivalen er ny

starten av juni neste år lanserer Ansgarskolen og Misjonskirken UNG et helt nytt arrangement som kalles «Ansgarfestivalen». Det er en nysatsning for alle i alderen 17-20 år, tilsvarende alderen for elever ved videregående skole. –Vi ønsker at deltagerne skal få en smak av bibelskole, sier Isak Voie, daglig leder i UNG. Festivalen er åpen for alle som går på videregående skole, og de vil oppleve en kjempehelg sammen på Ansgarskolens campus.

og konsert, og masse aktiviteter ungdommene kan melde seg på både før og etter lunsj. Dette blir leir og fellesskap og en forsmak på hvordan det kan være å gå på bibelskole. Across-leiren har et par år vært på Ansgarskolen, men den flyttes nå tilbake til Stavern hvor den var tidligere. Da får de som går på videregående også et tilbud under Liv & Vekst sommerfestival. Ansgarfestivalen overtar stafettpinnen fra Across til leir på Ansgarskolen, og allerede nå ligger earlybird-prisen ute.

Rydder plass til 250 deltagere Ansgarskolen rydder plass på studenthjemmene og er klar til å ta imot 250 deltagere i tillegg til bibelskolen sine elever, som til sammen blir rundt 300 stykker. Bibelskoleelevene er med og bidrar på forskjellige arenaer under festivalen. Det blir gode møter, lovsang

Billigere for tidlig påmelding Fram til nyttår koster det kun 990 kroner for hele festivalen, og prisen inkluderer både leir- deltagelse, overnatting og mat! Fra 1. januar stiger prisen til 1290 kroner, og fra 1. april vil ordinærpris være 1490 kroner. Påmeldingsfrist er satt til 27. mai, og påmelding skjer i Checkin.

# 03/2023

Ungdommer fra hele landet? Mats Sveindal er arrangementskonsulent i UNG og kontaktperson for festivalen. Han skal jobbe med å selge inn festivalen og koble de lokale ungdomsarbeiderne inn mot Ansgarfestivalen. Litt av tanken med å legge festivalen til nettopp denne helgen er at ungdommer også kan reise sammen og kombinere festivalen med sommeravslutningstur for sitt eget ungdomsarbeid. Ønsket er at ungdommer fra hele Norge skal få muligheten til å være med, så det jobbes med å få sponsorer som vil gi penger til transport. Av Ann-Christin Østerberg

www.checkin.no

FRIkvarteret BØKER - GAVER - MUSIKK

Disippelkorset som smykke - et felleskristent symbol

Frikvarteret er eksklusiv selger av disippelkorset som smykke. Salget er på vegne av Misjonskirken UNG som forvalter smykkedesignet laget av Edin Løvås.

BOKTORGET www.mknu.no/boktorget

BOKTORGET

Presenterer aktuelle bøker nær tilknyttet Misjonskirken.

www.disippelkors.no

Bli fastgiver til «Tro Sende Plante»! ... for at flere kan dele troen på Jesus!

Arven for Guds rike En testamentarisk gave til Misjonskirken Norge kan bety mye for framtidens muligheter for å gi evangeliet videre, både i misjonen og i våre menigheter. Ta kontakt for mer informasjon om hvordan skrive et testamente og les mer om dette på vår nettside. www.mknu.no/testamentgave MISJONSKIRKEN

NORGE

Din gave går til der det trengs mest for å nå våre felles mål! Ta gjerne kontakt. Tor Marius Langås Innsamlingsleder i Misjonskirken Norge giver@mknu.no www.trosendeplante.no

TRO•SENDE•PLANTE FASTGIVER

MISJONSKIRKEN

Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo Telefon 23 32 57 50

# 03/2023

Portrett

Jonas Hompland har flyttet til Trondheim. Foto: Trond Filberg

Tok steget og flyttet

Han forlot trygge omgivelser og jobb på Lista, og flyttet til Trondheim uten å ha jobb. Nå samler Jonas Hompland unge voksne til trossamtaler.

– Vi ønsker å være autentiske, men livene som Jesu etterfølger i en sekulær kultur kan være krevende. Noe av inntrykket mitt er at livene til «kirke-aktive Jesus-etterfølgere» og Ola Nordmann ikke alltid ser så ulike ut, sier han og tror tiden er moden for at vi bør være radikalt gjestfrie, radikalt imøtekommende og helt genuine med alt i våre liv.

– Jeg tror unge mennesker i dag lengter etter tilhørighet, autentisitet og sannhet. Heldigvis har kirken det største potensialet for imøtekomme alle disse. Vi har sannheten, men har kanskje en vei å gå på å tilby tilhørighet og faktisk inkludere menneskene inn i livene våre, sier Jonas Hompland (26) som er fra Lyngdal. Han har tidligere vært ungdomspastor i Lista misjonskirke. I høst ble han ansatt i en stilling i Misjonskirken UNG som student- og unge voksne-konsulent. Oppgaven hans er å se på mulighetene for å starte nye Touchpoint-grupper, disippelhus og disippelgrupper. Jonas er glad i å være sammen med folk, og han henger gjerne på seg gitaren og leder i lovsang.

Allerede i gang med å samle unge I høst flyttet Jonas fra Sørlandet til Trondheim som er en stor studentby. Selv om det er mange aktive menigheter, er det rom for flere fellesskap, ikke minst blant studenter og unge voksne. – Trondheim er en by med en utrolig rik «kristen-arv», men i dag er det mange unådde mennesker og flere titalls tusen studenter som ikke tror eller går i et kristent fellesskap. Det ønsker vi å gjøre noe med. Derfor har vi nå startet et prosjekt for studenter og unge-voksne ut ifra Trondheim misjonskirke, forteller han engasjert. Målet er å utvikle noe som kan bli en Touchpoint-gruppe i byen. Touchpoint er et konsept for unge voksne og studenter. Det er utviklet og ledet

# 03/2023

av UNG, og fins allerede flere andre steder i landet. I Trondheim er de allerede i gang med å samle unge til mat, bibelundervisning, bibelsamtale og bønn. Jonas opplever det veldig inspirerende å se hvordan de unge ønsker å få dele de de leser om i Bibelen og i sine liv. I desember 2022 var Jonas med Markus Kvavik og et lite team. De besøkte flere byer og steder i Trøndelag for å sjekke temperaturen på kirkeklimaet i regionen. – Det er jo ikke til å legge skjul på at det var utrolig god timing. Skulle nesten tro Gud var involvert, smiler Jonas. Det var Markus Kvavik i prosjektet «Fem byer» som sådde idéer og drømmer for byen. I julen 2022 snakket Jonas med Erik Tomin Eriksen. Han fortalte at Trondheim kunne være et aktuelt sted å starte noe. – Selv om det ofte er veldig kaldt i Trøndelag for en syden-glad sørlending som meg, har det heldigvis ikke vært til hinder for å bygge Guds rike enda, ler han. Utfordrende å ta steget med å flytte Å flytte til Trondheim startet som en veldig enkel relasjonell avgjørelse for Jonas. – Jeg kjente på en dragning til å bo i en by, og en av mine to nærmeste ugifte venner hadde et ledig rom i sin leilighet i Trondheim. Derfor ble det et naturlig alternativ, og jeg bestemte meg for å flytte hit før jeg hadde ordnet meg jobb. Det var et steg i tro, forteller han. – Jeg tror på mange måter at jeg undervurderte hvor krevende det er å forlate «faste rammer» og hverdagen jeg hadde som ungdomspastor på Lista. Det har helt klart vært utfordrende å savne alle de gode relasjonene som naturligvis ikke blir like nære lengre. Men tross savn og mindre utfordringer, så opplever jeg at Guds kall for livet mitt står fast. Trondheim by og menneskene er blitt lagt på mitt hjerte. Det føles både spennende og utfordrende, sier han. Jonas oppfordrer både enkeltpersoner og misjonskirker andre steder til å be for byen og alle menighetene i Trondheim, for ham selv og de unge som nå søker fellesskap. – Jeg trenger forbønn for å bli mer frimodig, og for å ivareta min brann og iver for Jesus, sier Jonas. Han ber om flere møter med mennesker som vil snakke om tro.

Nye filmer fra UNG Misjonskirken UNG har i høst laget to nye filmer til konfirmantundervisningen i misjonskirkene. Den ene har tittelen «Misjon i Misjonskirken Norge» og den andre heter «Misjonkirken Norges historie». Det er Helene Igland Stensland (bildet) og Johnny Omdal som står bak filmene. De er begge deltidsansatte i UNG, ved siden av stillinger i hver sin misjonskirke. Helene er ungdomspastor i Grimstad misjonskirke, og Johnny er pastor i Justnes misjonskirke. Dessuten har Jens Kristian Wikstøl stått for filmopptak og redigering. – Vi ønsker at våre ungdommer i menighetene skal ha en sterkere identitet til Misjonskirken Norge. Derfor har vi laget disse to filmene, sier Helene. – Vår opplevelse er at en god del ungdommer som er konfirmanter i vår sammenheng, vet omtrent ikke at de er konfirmant i en misjonskirke. Derfor ønsker vi at de gjennom disse to undervisningsfilmene kan få høre og lære om vårt kirkesamfunn, som vi er stolte og takknemlige for å være en del av. Foreløpig er det ikke laget noen ekstra ressurser til de to filmene, men UNG jobber med å få laget materiell som kan inneholde spørsmål til samtale, aktivitet til gruppa eller lignende. Misjonskirken UNG ønsker å lage ressurser som er til god hjelp og «avlastning» for alle som jobber lokalt. Ressursene må derfor både være noe som de har bruk for, samtidig som det er lett tilgjengelig. – Når vi er i kontakt med ledere for konfirmantarbeid i misjonskirkene, så hører vi at det er en del variert bruk av opplegg. Noen bruker ressursene fra Awana, og noen bruker egne opplegg. Vi i UNG anbefaler Awana sitt opplegg «Smak og se», sier Helene.

Av Trond Filberg

www.mkung.no/ressurser-ungdom Tekst:Trond Filberg

www.touchpoint.no

# 03/2023

Internasjonalt

Jon-Arne Hoppestad (t.h.) og Simon Yeung besøkte kirken i Luonan.

Velkommen til Kina! I høst kunne internasjonal leder i Misjonskirken Norge, Jon-Arne Hoppestad, endelig besøke trossøsken i Kina. Lap Yan Yeung, eller Simon, som er hans engelske navn, smiler og hjelper med bagasjen. «Har du hatt en fin reise?» Selve flyturen gikk fint, men det var lenge usikkert om reisen kunne gjennomføres som planlagt. Et par uker før avreise fikk jeg visum til fastlands-Kina. Til Hong Kong trenger man ikke visum, men det var først etter påske at ting begynte å normalisere seg igjen også her. Simons kone, Millie, hadde akkurat reist til USA før verden stengte ned. Det skulle ta over to år før ekteparet igjen var på samme sted. Karanteneregler og smittevern var såpass strengt at flyselskapene kunne risikere å måtte stenge i ukesvis, dersom de hadde smittebærere om bord. Normalt er de begge med oss som tolker til Kina. Millie jobber for tiden på Fuller teologiske seminar i Los Angeles, så denne gangen er det Simon og jeg som drar videre til Shaanxi-provinsen for å besøke Bibelskolen i Xi´an og menighetene i Shangzhou-distriktet. Sist Misjonskirken Norge besøkte Hong Kong og innlands-Kina var høsten 2019. Fra 1900 til 1951 hadde vi misjonærer i Kina. Engelskmannen Hudson Taylor ledet misjons-

# 03/2023

organisasjonen «China Innland Mission», og han inspirerte flere internasjonale misjonsledere til å samarbeide om misjon i dette enorme landet. Norge ble invitert inn i Shaanxi-provinsen, som i forhold til dagens folketall kan sammenliknes med Colombia eller Polen. Her etablerte misjonærer og nasjonale medarbeidere arbeid i flere landsbyer. Etter at de siste misjonærene reiste fra landet, skulle det gå nesten 40 år før Misjonskirken Norge igjen kunne reise regelmessig på besøk. I denne perioden ble alle menighetene innlemmet i den patriotiske tre-selv bevegelsen, vanligvis kalt Tre-selv kirken. Vår samarbeidspartner i dag er Shaanxis Kristne Råd, som tilhører tre-selv bevegelsen. Begrepet tre-selv ble første gang brukt i 1851, og ble i kirkelig sammenheng forklart med at selvstendige og uavhengige kirker måtte jobbe for å være selvforsørgende, selvstyrende og selvutbreende. En tankegang som kan utfordre oss i alt vårt misjonsarbeid. Må flytte bibelskolen Vel framme i byen Xi´an i Shaanxi tas vi imot av kirkeleder Wang Jun. Han har i flere år vært leder for

provinsens kristne råd, og sitter i styret for Amity, som er det norske Bibelselskapets samarbeidspartner i landet for trykking og distribusjon av kristen litteratur. Wang Jun har tatt imot mange delegasjoner fra Norge og har også besøkt oss. Det er kontoret som legger opp reiserute for oss, og i år blir tre fra staben med oss rundt i provinsen; pastor Qi Hongjun, pastor Jia Haiguang og Zhai Chao. Bibelskolen i Xi´an ble oppført i 1988. For seks år siden ga myndighetene beskjed om at eiendommen skulle eksproprieres, og skolen skulle tildeles ny og større tomt utenfor byen. Det ble godt mottatt, fordi nåværende bygg har sine begrensinger. Når hundre elever skal ha sitt daglige virke er det liten plass i klasserommene. Salen som brukes til gudstjeneste og andre typer fellessamlinger har plass til alle, men ikke så mange flere. Nettopp plassbegrensning er en av hovedårsakene til at de foreløpig ikke kan tilby studier på høyere nivå, noe som langt på vei vil ordnes når man flytter. Problemet er at man ennå ikke har fått tildelt den nye tomten. Vi har vært med på befaring flere ganger, men beslutninger har blitt omgjort. Dermed fortsetter arbeidet inntil videre inne i byen, med de utfordringene som følger med. Det er et stort etterslep på vedlikehold fordi skolens ledelse har valgt å prioritere støtte til studieplasser for mindre menigheter. De håper jo uansett at de snart kan flytte. Rektor Wang Hong, som talte på Misjonskirken Norges generalforsamling i 2018, har ikke gitt opp håpet om at skolen snart kan ta det neste steget.

Nytt kirkebygg Tre timer på asfalterte veier tar oss fra Xi´an til menigheten i Shangnan. Eldste Zhang har ansvaret for menigheten og sju utposter i fylket. Han har et smittende humør og var med delegasjonen til Norge i 2018. Første gang jeg fikk besøke Kina var dagens kirke ikke noe annet enn en kjempestor byggeplass. Flere kvartaler i landsbyen, med drøyt 400 000 mennesker, var revet, og vi fikk omvisning i det som skulle bli en ny bydel. To år senere kunne vi ikke kjenne oss igjen, men kirkebygget var ikke helt innflytningsklart ennå. Under årets besøk fikk vi endelig feire gudstjeneste sammen med menigheten. Pastor Qi fra Xi´an talte, og vi fikk hilse fra Norge og Hong Kong. Etterpå fikk vi omvisning i det flotte kirkebygget og kvartalene rundt, før embedsmennene tok oss med på et historisk sted med utsikt over hele området. Vi fikk gode refleksjoner rundt hva tro kan bety for mennesker. Besøkte søstermenighetene Reisen gikk videre til Danfeng, hvor Annie Skau hadde det meste av sin tjeneste i landet. Menigheten mistet mange under korona-pandemien, og det ble sterke samtaler sammen med lederskapet. De har gitt seg selv en ny start ved at de brukte fjoråret til å pusse opp kirken. De har også gått gjennom et lederskifte grunnet pensjonsalder og ønsker å jobbe for å nå nye mennesker. I byen Lounan innviet de sin nye kirkebygg i 2017, men det ble like fullt en ny festgudstjeneste til ære for

Rektor Wang Hong og ansatte ved bibelskolen.

# 03/2023

– Vi ser stabile lederskap og gode mennesker som strekker seg langt for å nå nye med evangeliet. besøket og vårt lange samarbeid. Kvelden før fikk vi også være med på gudstjeneste i en av utpostene, en stor, slitt kirke som samler omtrent 300 mennesker. Eldste Cheng har ledet begge forsamlingene i mange år. Hovedkirken har ikke fått så mange nye medlemmer etter at de flyttet, men forholdene ligger godt til rette, da også dette er en helt ny bydel. En av menighetens unge har kommet tilbake etter bibelskole, og de håper at de nå kan treffe/nå ut til yngre mennesker. En bred trapp fører opp til kirkebygget Menigheten i Shangzhou er en bortgjemt perle. Selve byen på drøyt 430 000 innbyggere blir stadig mer modernisert, til tross for at man fremdeles omtaler det som landsbygda. Selv karttjenester sliter med å lede deg gjennom en smal passasje på flere hundre meter, best egnet for fremkomstmiddel med færre enn fire hjul, før man kommer til kirken. En ny passasje tar oss inn til kirkens eiendom, hvor det er fysisk mulig å få snudd en bil, men planløsningen passer best for to-hjulinger. En bred trapp fører deg opp til en modernisert og nyoppusset kirke, som fint får plass til 500 mennesker. Det var ikke meningen at den skulle pusses opp, men et kraftig uvær i 2021 førte til at taket kollapset, og da hadde man ikke noe valg. Menigheten ledes av Eldste Wang som har en uvanlig kraft og energi rundt seg. Hennes mann driver et bygningsselskap, og det var han som fikk

Eldste Wang sammen med barnebarnet, i Shangzhou.

# 03/2023

beskjed om å ordne dette. Alle søknader og papirer er tatt hånd om etter alle mulige retningslinjer, og selve kostanden på rekonstruksjonen kom på over 4 600 000 kroner. Hele beløpet måtte lånes, men allerede nå er halvparten nedbetalt. Det er mulig å forstå når du har møtt denne fantastiske gruppen med ledere. Wang har 11 frivillige ledere med seg i det daglige arbeidet, alle med klare og tydelige ansvarsområder. Menigheten driver korps, kor og mange andre aktiviteter. Mens de fleste kirker og menigheter rundt om i verden sier at de har færre mennesker på gudstjeneste enn før pandemien, så er det motsatt her. For noen år siden fikk de låne penger av Misjonskirken Norge for å utbedre kirken, og hver gang vi kommer er konvolutten med årets avdrag klar. Den overleveres høytidelig og kvitteringer signeres i flere vitners nærvær. Alltid på tiden, og aldri har vi fått spørsmål om betalingsutsettelse eller nedskriving. Da vi hadde middag med lederskapet spurte Eldste Wang om hun kunne ta med et av barnebarna slik at han kunne snakke litt engelsk med oss. Da vi feiret gudstjeneste på søndag ble de eldre feiret, og alle de eldste i menigheten fikk skjerf og strikkede luer i gave. Hun er alltid på utkikk etter å gjøre livet lysere for andre. Etter flere dager på reise avsluttet vi besøket med nytt møte med Shaanxis Kristne Råd. Her reflekteres det over nåtid og framtid. Hovedlederen i en av menighetene døde for et par år siden, og det kristne rådet jobber tett med menigheten for å hjelpe dem i en overgangsperiode. To av de sentrale lederne har gått av med pensjon, men begge kom for å treffe oss. De takker for all støtte og forbønn fra venner i Norge, og de husker på oss i bønn. Vi ser stabile lederskap og gode mennesker som strekker seg langt for å nå nye med evangeliet. Samtidig har de et annet utgangspunkt enn det vi kjenner til, fordi de ikke har anledning til å arrangere offentlige samlinger for barn og unge under 18 år. Besøk og kontakt verdsettes høyt da menigheter på landsbygda sjelden får besøk utenfra. Det å bli sett og husket på har stor verdi også her og kan skape uvurderlige ringvirkninger. Reiserapport av Jon-Arne Hoppestad

Internasjonalt

På sin misjonsreise møtte Emilie og Angie barna i La Ye.

Misjonsreiser i Colombia De siste to månedene har våre volontører blitt utfordret på noe helt nytt i tjenesten i Colombia. Volontørene har reist på fem-ukers misjonsturer for å besøke flere av menighetene til vår søsterkirke, i landsbyer i fylket Córdoba. De tilbringer tre til fire dager på hvert sted, får bli bedre kjent med de lokale pastorene, ser menighetsarbeidet og bidrar med andakter og aktiviteter. Emilie og Angie dro 10. oktober og avsluttet sin reise i San Marcos. Der møttes alle våre utsendte, sammen med et lokalt team, for å arrangere helsebrigade 10.-12. november. Dette forteller jentene fra sin første misjonsreise, i en hilsen skrevet 3. november. – Nå befinner vi oss i Montería, hovedstaden i fylket Córdoba. Snart avslutter vi vår fem-ukers tur i dette området. Målet med denne turen har vært å bli kjent med de ulike kirkene, samt skape relasjoner med pastorene og søsknene i menighetene. Til nå

har vi fått mulighet til å besøke steder og landsbyer som Tuchin, San Carlos, Cabuya, La Ye og Montería. Her har vi fått en rik opplevelse av det colombianske landsbylivet og matkulturen. Vi opplever at relasjoner og samtaler settes høyere enn tid og oppgaver, noe som iblant kan være en utfordring med en norsk mentalitet. Likevel ser vi frukten og viktigheten av å elske sin neste gjennom dette. Med barna har vi hatt særlig fokus på selvbilde, hvordan Gud ser dem og vi minner dem på hvordan Gud elsker hver og én; at de er skapt unike. Vi har også tilbragt mye tid med damene, som er den mest representerte gruppen i kirkene. Her har vi hatt fokus på en god oppdragelse etter Guds hjerte. Ellers har vi delt andakter om å stå støtt i motstand, om enhet og det å ikke se seg tilbake til Egypt.

Vi har også fått være med på husbesøk og gateevangelisering. Gjennom dette har vi fått høre sterke historier og vitnesbyrd fra de vi har snakket med. Vi har fått en overraskende god respons! Her tar de oss utrolig godt imot og vi blir godt tatt vare på og matet av våre søsken i Colombia. Den 31. oktober dro også Elias på misjonstur til landsbyer. Han avslutter reisen i San Carlos. Der skal han og alle våre utsendte, samt to norske familier som er på besøk og team fra lokale misjons kirker arrangere helsebrigade 14.-17. desember. Husk på ham og de andre utsendte i bønn. Våre utsendte i misjonstjeneste i Colombia, ønsker alle i Norge en riktig god adventstid. www.mknu.no/utsendte

# 03/2023

MISJONSBLADET Vi utgir Misjonsbladet tre ganger i året. Dette er vår hovedkanal med artikler og lederspalter. Mellom utgivelsene publiserer vi aktuelle nettartikler på www.misjonsnytt.no. Se informasjon:

www.misjonsbladet.no Feil Vil adresse du rette adressen, starte

eller stoppe abonnement?

Har du flyttet eller dere får to blader til samme hjem? Avslutte abonnementet eller bytte til digitalt? Send e-post med navn og adresse til post@misjonsbladet.no - eller ring/sms til 41228888. Takk for hjelpen!

I FOTSPORENE TIL PAULUS

12. - 18. mars

fra Filippi til Korint. Dette er en tur Reise i Hellas Tur som vil gi oss mye kunnskap, både om

skrifter i Bibelen, men også om landet som har vært med å prege vår sivilisasjon helt fram til vår tid. I Athen besøker vi bl.a. Akropolis og Areopgagos. Turteam: Odd Rannestad og Geir Sandvik

VÅRBLOMSTRINGSTUR

23. - 30. april

Busstur til tulipanlandet Holland Bugnende jorder med tulipaner, blomsterparken Keukenhof, Amsterdam med kanaltur og Anne Frank-huset. Bli med til Holland midt i høysesongen for vårblomstringen. Turteam: Torgeir Lauvås, Ingeborg Berstad Torp og Svein Bjarne Aase

GAITHERS FAMILYFEST OG BILLY GRAHAM

USA

20. - 29. mai

Opplevelsene står i kø med blant annet Billy Graham Museum og hans retreat senter The Cove i Blue Rich Mountain. Vi får hele tre konsertdager på Gaithers Familyfest i Gatlinburg. Turen kombinerer storbyer og småbylandskap. Sarah & David Åström og Aud & Johan Halsne 34

# 03/2023

Har du gitt abonnementsgave til bladet? Bladet er gratis for alle, både i post og digitalt. Vil du støtte utgivelsene kan du gi en gave. Anbefalt beløp er kr 295. Bruk Vipps-app og QR eller konto nr. 3000 15 10300 merk «Misjonsbladet».

23. - 30. mai

ITALIA PÅ SITT VAKRESTE

Toscana & Cinque Terre Bølgende åser, kunstskatter og middelalderbyer møter oss i Toscana. Cinque Terre byr på pastellfargede byer kombinert med turkisblått hav. Dette blir en innholdsrik uke i Italias mest populære region.

24. juni Helgelandskysten og Lofoten - 4. juli FJORD, FJELL OG KYSTLANDSKAP

Vakkert, særpreget og spennende. Stupbratte fjel, små fiskevær og kritthvite strender. Bli med til Lofoten når sola skinner både dag og natt. Buss fra Bergen, Haugesund, Stavanger, Kristiansand m.v. Ragnar Ringvoll og Svein Bjarne Aase

PLUSSREISER.NO // 70 17 90 00

Historie

En pionérkvinne Gustav Lammers og Fredrik Franson var viktige «fedre» for det fellesskapet Misjonskirken Norge er i dag. Men de var ikke alene, og en rekke personer stod fram som ledere i de nye, frie menighetene fra 1856.

Gamle forsider av Misjonsbladet, 1918, 1924 og 1946.

Et historisk blad For 120 år siden, desember 1903, ble den aller første utgaven av Misjonsbladet utgitt. Fram til 1924 het bladet først «Talsmanden» og deretter «Misjonsforbundets Talsmann». På årskonferansen i 1904 i Tromsø, ble bladet så godkjent som Misjonsforbundets offisielle organ. Bladets første redaktør var August Abell, daværende pastor i Drammen og senere misjonsforstander (tilsv. generalsekretær). Hans medredaktører ble fra starten W. Grytten for Nordland og Joh. N. Glad for Østlandet. Øvrige medarbeidere og bidragsytere fra starten var H. Dæglum, Odolf Larsen og Gerda Karijord. Før «Talsmanden» ble det fra 1889 utgitt som et halvoffisielt talsrør som het «Missionæren». Det ble utgitt av, betalt og solgt av boktrykker Mons Andersen i Larvik. Men predikantene i Misjonsforbundet mente at man burde ha et eget offisielt organ. På stiftelsesmøtet til Predikantforeningen, 25.-27. november 1903 i Oslo, ble saken drøftet inngående, og i et privat møte hos Stensbøl i Parkveien 6, ble det bestemt at de skulle starte et eget blad for Misjonsforbundet. I desember 1903 utkom «Talsmanden» nummer en, et prøve- og julenummer. På hele forsiden av julenummeret var det trykket en nyskrevet julesang av Julius Dahløf, organisten i Oslo misjonskirke Betlehem. Neste utgave av bladet kom 15. januar 1904, nummerert som nummer to. De to første årene kom bladet ut med to nummer i måneden og kostet kr 1,50 per år. Fra 1906 kom bladet ut ukentlig og kostet kr 2,00 per år.

En av dem som hadde stor innflytelse de første årene, var Cathrine Juell. Hun var født i 1833, og var fra Oslo. Hun møtte Fredrik Franson selv i USA – trolig ved Dwight Moodys vekkelsesmøter i Chicago, der hun selv ble frelst og kalt av Gud! Det var antagelig Cathrine som sterkt anbefalte de norske lammerske menighetene, å invitere Franson til å tale i vekkelsesmøter i Norge. I 1883 startet hun sin forkynnertjeneste. Hun ble ansatt som menighetssøster og bibelkvinne i Oslo misjonskirke Betlehem. I det første bibelkurset Franson holdt i 1884, var hun deltager. De neste årene som fulgte, var hun Fransons nærmeste medarbeider i vekkelsestiden. Cathrine kom fra en meget fornem og rik familie i Oslo, og var svært generøs med å gi av sine penger og formue til Guds rike. Hun var blant annet en av de viktigste sponsorene for Fransons mange reiser i inn- og utland, og til hans trykte hefter. Hennes formuende familie i Norge var noe beskjemmet av Cathrine, og på Fransons utfordring reiste hun til Danmark der hun ble en av pionerforkynnerne da frie menigheter ble startet der. Det ble starten på stiftelsen i 1888 av Det danske Missionsforbund, som i dag heter Evangelisk Frikirke. Cathrine bekostet bygging av danske misjonshus og fortsatte å lede vekkelsen i Danmark da Franson ble fengslet og senere utvist fra Danmark. Da Cathrine døde i 1901, ble hennes gjenværende formue donert til forskjellige grener av misjonen.

Av Trond Filberg

www.misjonshistorie.no

Trond Filberg, redaktør av Misjonsbladet www.misjonsbladet.no

# 03/2023

Notert

Minneord for Alfhild Tagseth Alfhild Tagseth døde fredfullt i troen på sin Frelser, den 24. september i år, 87 år gammel. Hun var født 13. august 1936, i Svolvær. Gjennom sju perioder fram til pensjonsalder, tjente Alfhild som utsendt misjonær til Kongo Brazzaville fra Misjonskirken Norge. I løpet av 36 år var hun bosatt 25 år i Kongo. Hun er med det i vår nyere misjonshistorie, en av våre misjonærer med lengst tjenestetid i et annet land. I ung alder flyttet hun til Kristiansund. Etter en tidlig opplevelse av misjonskallet, utdannet hun seg som sykepleier. Etter et år på Ansgar bibelskole i Oslo, ble hun ordinert til misjonær i 1965. Etter første periode i Kongo utdannet hun seg til jordmor. De første årene var hun engasjert i helsearbeidet, så ble det mer arbeid med kvinner og barn. Alfhild fikk bruk for all

Alfhild Tagseth var en av våre misjonærer med lang tjenestetid. Foto: Misjonsbladet, 2008

sin skolegang og undervisning i misjonstjenesten. I uroligheter, krig og personlige tap holdt hun fast i kallet og tjente trofast i de oppgaver som ble hennes i Kongo. Alfhild var gift med David Nkou i 22 år. Han var enkemann og hadde seks barn. Alfhild sluttet i tjenesten i 2001 og bosatte seg i Sarpsborg, der misjonsmenigheten tok imot henne. En kjærlig vertsfamilie i Sarpsborg tok Alfhild til seg som sin egen bestemor. Det ble et kjært

vennskap som varte livet ut. De fulgte henne opp helt til det siste og viste stor omsorg. Fra ledelsen og venner i Kongos Evangeliske Kirke, ble det sendt hilsen til Norge ved Alfhilds bortgang. Alfhild tok kallet på alvor, brukte sine evner og gaver. Hun var et lys inn i denne verden og æres for sin trofasthet. Vi lyser Guds fred over Alfhild Tagseth sitt kjære og gode minne. Av Jon-Arne Hoppestad

Har du gamle årganger? Historisk arkivsenter i Misjonskirken Norge er interessert i om noen har gjemt på riktig gamle årganger. Det gjelder årbøkene for Misjonsforbundet i årene 1930-1938. De er også interessert i flere eksemplarer av Morgenrøden, forløperen til Misjonsbladet, for årgangene 1885-1890. Har du selv eller vet om andre som har dette lagret,

# 03/2023

ta gjerne kontakt med Kari Lorentzen, tlf. 97138424, eller send en epost til arkiv@mknu.no.

Faksimile av forsiden til Morgenrøden i 1886.

www.misjonshistorie.no

Nytt om navn Markus Kvavik skal fra årsskiftet ha ett års permisjon fra stillingen menighetsplantingskonsulent i Misjonskirken Norge. Han jobber med prosjektet "Fem byer". Markus skal ta ut fødselspermisjon i Markus kombinasjon med en deltidsstilling som prosjektleder for menighetsplantingen i Sandnes. Misjonskirken Norge har utlyst vikariat i hans fravær i 2024.

Siri

Ingunn

Siri Iversen er sammen med Thomas Neteland, nye andaktsholdere i miniandaktkonseptet Plussord, når Lisa Børud nå har gått ut i foreldrepermisjon. De første opptakene er allerede gjort, og Siri skal holde andakter den uka som avslutter med første advent. – Akkurat den uka ville jeg veldig gjerne ha. Advent er en tid jeg setter høyt, og det er noe vakkert med å feire at Jesus både har kommet og skal komme igjen, sier Siri Iversen til Korsets Seier.

Smånytt fra misjonskirkene Justnes Misjonskirke har feiret ti års virksomhet siden stiftelsen. De markerte dette med festgudstjeneste 12. november. Misjonskirken Drammen kunne søndag 12. november endelig ta i bruk sitt nyrenoverte kirkebygg i Langes gate 5. Misjonskirken Kråstad markerte 100 års jubileum søndag 26. november, som er menighetens stiftelsesdato i 1923. Misjonskirken Stavanger får i desember nøklene til nye lokaler på den gamle tomta i sentrum. Lørdag 27. og søndag 28. januar har de åpningshelg med fest og gudstjeneste.

Ingunn Folkestad Breistein slutter ved årsskiftet som rektor og som ansatt ved Ansgarskolen. Hun har vært ansatt ved skolen i 32 år, og de siste åtte årene som rektor. Hun vil fortsatt være tilknyttet Ansgar høyskole som professor II. Fra 1. januar starter Ingunn i en stilling ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder. Ny rektor ved Ansgarskolen er Øyvind Skjegstad.

Kristiansand misjonskirke Salem var vertsmenighet for JesusFestivalen HØST som ble arrangert fra 17. til 19. november. Nettavisen Verdinytt var medarrangør. Blant hovedtalerne og gjester var Sebastian Mehlen, Håkon Fagervik, Jørn Strand, David Ekerbring, Steinar Harila, Hans Martin Skagestad, Jorunn Elisabet Lossius, Jan Inge Jenssen og Vebjørn Selbekk. Det var for første gang en høstversjon av festivalen.

– Vi er godt i gang med å planlegge Liv & Vekst sommerfestival i 2024, forteller festivalsjef Cathrine Hortemo.

Oslo misjonskirke Betlehem hadde flere fremføringer i september og november av Markus evangeliet. I etterkant av fremføringene var det åpen kafé med «Samtaler etter Markus», med gjester om hva de opplevde med forestillingen. Blant gjestene for samtale var Notto Thelle, Marit Slagsvold, Hanne Krogh, Mimir Kristjansson, Peder Kjøs og Kari Slaatsveen.

Rundt bordet

Her et bilde fra et møte i festivalkomiteen i høst, der Cathrine (foran) er sammen med (f.v.) Siri Iversen, Tor Marius Langås, Helene Igland Stensland, Linda A. Johannesen, Isak Voie og Thomas Vårlid. Hovedtemaet skal være «Rundt bordet». Festivalen i Stavern skjer fra onsdag til søndag, 10.-14. juli 2024, uke 28.

Misjonskirken Lyngdal inviterte til den populære juleforestillingen «Veien til Betlehem» som foregår ute på markene. I år satte de opp tretten forestillinger fra 25. november til 3. desember. Se egen reportasje fra årets jule- forestilling på

www.misjonsnytt.no

www.livogvekst.no

# 03/2023

Det skjer

Smak av retreat 2024

PMF vintermøte 2024

Fra 4.-7. januar 2024 inviterer Misjonskirken Norge alle interesserte til retreat på Vegårtun leirsted. Vi starter et nytt år med tid til stillhet, Jesustid og hvile.

Det tradisjonelle vintermøtet i Pastor- og medarbeiderforeningen (PMF) skjer i uke 11, fra mandag 11. til og med torsdag 14. mars 2024. Stedet er Vegårtun leirsted i Agder.

Medvirkende er generalsekretær Siri Iversen, menighetsrådgiver Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og Ingar Bø fra Lia Gård. Påmeldingsfrist i Checkin er 13. desember.

Arrangementet er for PMF-medlemmer som er ansatt lokalt og sentralt i Misjonskirken Norge, inklusiv ansatte i Misjonskirken UNG og ved Ansgarskolen. Styrets leder er pastor Johnny Omdal.

www.mknu.no/retreat

Generalforsamlingen

Landsmøtet i UNG

Generalforsamlingen (GF) i Misjonskirken Norge vil foregå i Stavanger fra fredag til og med lørdag, 24.–25. mai 2024. I tillegg blir det gudstjeneste på søndag. Misjonskirken Stavanger er vertsmenighet, sammen med Varhaug misjonskirke og Misjonskirken Bryne. Som en del av generalforsamlingen gjennomføres eiermøtet for Ansgarskolen.

Misjonskirken UNG arrangerer sitt landsmøte (LM) fredag 12. juli 2024. Det vil foregår på Stavern folkehøyskole, parallelt med Liv & Vekst sommerfestival.

Valgkomitéen har sendt informasjon til menighetene om å komme med forslag på kandidater til vervene, med frist innen 31. desember 2023.

Bildet over er av staben i UNG, tatt i 2023. Isak O. Voie er daglig leder, og Benjamin Lindefjeld er styreleder.

www.mknu.no/generalforsamlingen

www.mknu.no/pmf

# 03/2023

Landsmøtet er det øverste organet i UNG, som blant annet velger styremedlemmer og vedtar organisasjonens rapporter og planer.

www.mkung.no

Kalenderen

MISJONSKIRKEN

NORGE

Vår kalender på nettsiden oppdaterer vi fortløpende med våre felles arrangementer og leirer. Her finner du lenker til hvert arrangement med informasjon og påmelding. Skann QR kode rett til kalendersiden.

Gi en gave til Misjonskirken Norge: Bankkonto: 3000 15 10300 Vipps: #93393 - Merk gaven med formål.

www.mknu.no/kalender

Følg oss på Instagram

MISJONSKIRKEN

Skann QR direkte.

#genseksiri

Misjonskirken Norge er et kirkesamfunn med fokus på misjon og lokalt menighets arbeid. Vi ble stiftet i 1884 og har i dag 82 menigheter (per 1.1.2023). Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.547 medlemmer (per 1.1.2023). Vi er medlem i Norges Kristne Råd og den internasjonale paraplyen IFFEC. Organisasjonsnummer: 960 474 708 E-post: norge@mknu.no www.misjonskirkennorge.no

UNG

#fembyer

Volontørene

www.facebook.com/Misjonskirkennorge www.facebook.com/MisjonskirkenUNG www.facebook.com/MisjonskirkenSpeiderkorps

Misjonskirken UNG er en selvstendig, kristen barne- og ungdomsorganisasjon. Vi ble stiftet i 1912. UNG består i dag av 6 028 medlemmer og har om lag 224 lokale grupper (1.1.2023). Misjonskirken Speiderkorps (MSK) er en del av UNG. Organisasjonsnummer: 970 545 204 E-post: ung@mknu.no www.misjonskirkenung.no Gi en gave til Misjonskirken UNG: Bankkonto: 3000 15 09000 Vipps: #81674 - Merk gaven med formål.

Bønne- og fastehelgen 26.-28. januar 2024

www.mknu.no/fastehelgen

# 03/2023

Retur: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34 0186 Oslo

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med «MB abon». Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300.

www.misjonsbladet.no post@misjonsbladet.no

Årets julekampanje går til misjonsarbeidet i Calarasi, en region helt sør i Romania. En av våre samarbeidspartnere er organisasjonen Gateway to Hope, som blant annet driver et familiesenter på Rasa for kvinner og barn i sårbare livssituasjoner. Hver jul deler de ut julegaver til barn og matposer, inkludert ved, til vanskeligstilte familier. Årets julekampanje i Misjonskirken Norge har som mål å bidra med: 300 julegaver til barn (90 kroner stk.) 80 matposer og ved til vanskeligstilte familier (300 kroner stk.). Når gave- og matposene er dekket inn, vil overskuddet fra julekampanjen gå til det langsiktige misjonsarbeidet som drives i Calarasi gjennom året. Tusen takk for din gave til misjonsarbeidet i Calarasi! Skann QR-koden Vipps en gave til 117008 eller kontonummer 3000 15 10300 40

(merk «Julekampanjen») # 03/2023

Misjonsbladet nr. 3 - desember 2023

Articles inside

Tok steget og flyttet

Ansgarfestivalen er ny

I gang med praXis

Podkast og brev

Sende