Norske Lakseelver | Villakssesongen 2016

Laksesesongen 2016 Norske Lakseelver

Lakse- og innlandsfiskloven § 1.Lovens formål. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.

Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70 post@lakseelver.no www.lakseelver.no Forsidefoto: Hans Kristian Krogh-Hanssen.

Design og produksjon: Millimeterpress as

2

| NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2015

Laksesesongen 2016: Sammendrag Antallet laks fisket i 44 elver, som representerer ca 57 % av den norske totalfangsten, havnet i laksesesongen 2016 nøyaktig på gjennomsnittet av de foregående ti ​ sesongene. Av samlet totalfangst på 67 334 laks i de aktuelle elvene, ble 17 958 laks satt levende tilbake. Dette representerte 27 % av totalfangsten.

Vi antar at elvene representerer den norske totalfangsten rimelig godt. Ut i fra fangsttallet i vårt utvalg kan vi da estimere en total norsk elvefangst av laks i 2016 på 117122 laks.

Gjenutsettingsandelen i vårt utvalg er mest sannsynlig noe høyere enn i landet sett under ett, og vi antar at den endelige gjenutsettingsprosenten i Norge vi ligge på drøye 20 % av totalfangsten, dvs. om lag 25.000 individer.

Fangsten de to foregående sesongene tydet på en sterk årsklasse av smolt som gikk ut av elvene i 2013. Basert på dette meldte vi om gode sjanser for et godt storlaksår i mange elver i år. Det viste seg å holde stikk. Andelen storlaks i fangsten er den tredje høyeste siden 1993 og andelen smålaks er den nest laveste i samme tidsrom. Andelen mellomlaks gikk svakt ned siden i fjor, men generelt sett er det andelen mellomlaks som har økt på bekostning av smålaksen de siste 20 årene.

Noen elver hadde vanlige fangster av smålaks, men totalt sett er det bekymringsfullt at det var lite smålaks i år. Mange steder var dessuten denne laksen uvanlig liten. Det er ingen forhold i elvene som kan forklare disse observasjonene, så forklaringen ligger etter alt og dømme i sjøfasen. Mulige forklaringer (i kombi-

nasjon) er lav sjøoverlevelse for smolten som gikk ut i 2015, dårlige beiteforhold for denne fisken, uteblitt kjønnsmodning hos ensjøvinterfisken. Dette vil vi overlate til ekspertene i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning å finne ut av.

Sesongen i tall og figurer Som alltid har vi et sportsfiskerfokus i vår oppsummering av laksesesongen.

Vi presenterer derfor fangsttallene som antall laks, og ikke kg fangst som har vært vanlig fra Statistisk Sentralbyrå sin side.

Grunnene til dette er: 1.

2.

3.

De fleste har lettere for å visualisere et fangstantall enn et fangstvolum målt i tonn.

Det er lettere å sammenlikne historiske data med kun én variabel, enn data som svinger som et resultat av både antall fisk og størrelsen på fisken.

Det har blitt et langt større individfokus også i forvaltningen av villaks.

I mange elver er det individbaserte døgnkvoter og sesongkvoter. I tillegg har gjenutsetting av laks (der vekten som oftes estimeres) blitt stadig vanligere.

Vi vil understreke at man både i den sentrale og lokale forvaltningen av våre laksebestander fremdeles forholder seg til fangstvolum i kg. Det er fordi man i forvaltningssammenheng holder seg til det gytebestandsmålet som er utarbeidet for hver enkelt elv. Gytebestandsmålet forteller hvor mange kg hunnlaks som hvert år må gyte i elva for at denne skal produsere sitt maksimale antall smolt. Fordi stor gytelaks legger flere rognkorn enn liten gytelaks, ville det i forvaltningssammenheng blitt feil å angi gytebestandsmål som antall laks. Med høy andel storlaks i lakseinnsiget i 2016 kan fangstene målt i kg være høyere i forhold til tidligere sesonger enn våre tall viser. Takket være kvoter og andre fangstbegrensninger når våre lakseelver i stadig større grad gytebestandsmålene som er satt for dem - selv om de totale innsigstallene er halvert siste 35 år.

Mye storlaks i år gjør at vi ikke har noen grunn til å tro at gytebestandsmåloppnåelsen blir noe dårligere i år, og da er hovedoppgaven til forvalterne fullført.

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016 | 3

Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Kommentarer til tabell 1 Tabell 1 rangerer elvene i vårt utvalg etter årets fangstresultat i forhold til gjennomsnittet de siste årene. Som vanlig varierer resultatene mye. Fra elver med halvert fangst til elver med mer enn doblet fangst. Vi gjør oppmerksom på at det årlig blir registrert fangst av laks i mellom 300 og 400 elver (344 i 2015). Sannsynligheten er derfor stor for at det finnes mange mindre elver som ligger både langt høyere og langt lavere enn topp og bunn i tabell 1. Selv om samlet elvefangst gir et godt bilde på det totale innsiget av laks til norske elver, vil store variasjoner i fangsten i enkeltelver fra ett år til et annet ha mange flere forklaringer enn kun innsiget. Vær- og vannforhold, og variasjoner i fiskepress (antall fiskere) er forhold som kan variere. Spesielt i mindre elver.

Variasjoner gjennom sesongen betyr også mye for folks oppfattning av fisket. Dårlig/ godt fiske eksempelvis i fellesferien, vil prege inntrykket av sesongen i større grad enn spesielle forhold både tidligere og senere i sesongen, når det er færre som fisker.

4 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016

Tabell 1. Fangst av laks i et utvalg elver i 2016, sammenlignet med gjennomsnittsfangsten for de foregående ti sesongene (Kilde: Norske Lakseelver, Scantura og SSB).

Elv/vassdrag*

Antall laks totalt 2016

Gj.snitt årsfangst 2006-2015

Endring 2016 (%) i forhold til snittet siste 10 sesonger

Daleelva i Vaksdal

563

222

154

Årøyelva

262

111

137

Beiarvassdraget Arnaelva

1 985

857

132

689

342

102

Surna

1 771

893

98

Numedalslågen

4 616

2 621

76

Lærdalselva

1 126

646

74

Dirdalselva

1 299

794

64

Osenelva i Hyen

399

269

48

Vestre Jakobselv

3 426

2 441

40

Kongsfjordelva

1 540

1 099

40

Langfjordelva

1 545

1 137

36

315

245

28

Nærøydalselva

658

516

28

Syltefjordelva

Saltdalsvassdraget

1 561

1 255

24

Nausta

1 340

1 111

21

656

546

20

2 669

2 306

16

675

624

8

Årdalselva Målselvvassdraget Roksdalsvassdraget Sokndalselva Altaelva (ikke inkl. Eibyelva) Stjørdalsvassdraget

880

828

6

3 040

2 903

5

1 874

1 807

4

Lakselva i Porsanger

1 414

1 395

1

Namsenvassdraget

5 901

5 925

0

Aureelva i Sykkylven

366

372

-2

Tovdalselva

560

577

-3

Verdalsvassdraget Mandalselva Skauga

374

406

-8

2 441

2 791

-13

270

312

-14

Orkla

3 609

4 243

-15

Neidenelva (norske del)

1 538

1 839

-16

Suldalslågen

707

866

-18

Eiravassdraget

385

484

-20

Repparfjordelva

2 472

3 168

-22

Gaulavassdraget

4 490

5 768

-22

Børselva

879

1 136

-23

Glommavassdraget

131

170

-23

269

364

-26

1 444

1 979

-27

Kvina Årgårdsvassdraget

271

373

-27

Ogna

Skiensvassdraget

1 233

1 859

-34

Drammenselva

1 198

1 884

-36

Bjerkreimselva

3 491

5 688

-39

Otra

1 051

2 308

-54

67 383

67 478

0

Sum utvalgte elver

* Tabellen viser, med mindre annet er markert, hele vassdrag, med sideelver som i andre sammenhenger fremstilles som separate elver (eksempelvis Namsen med Sanddøla og Bjøra).

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016 | 5

Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Tallmaterialet i rapporten Alle elveeierlag i Norge har frist til 15. oktober med å rapportere årets fangst av vill laksefisk fanget i elv til sine respektive fylkesmenns miljøvernavdeling. Statistisk Sentralbyrå presenterer deretter den offisielle statistikken over elvefiske etter laks, sjøørret og sjørøye i slutten av januar 2017.

Det betyr at tallene vi presenter i denne oppsummeringen ikke må betraktes som de endelige fangsttall for de enkelte elvene.

I årets rapport presenterer fangsten i et utvalg på 44 elver, hentet fra lokale laksebørser på nettet eller gitt oss som personlige meddelelser. Vårt ønske er at dette

6 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016

utvalget også skal gi et rimelig korrekt bilde av den norske totalfangsten. Vi har derfor prøvd å få med både de største og viktigste elvene, men også mindre elver som representerer geografisk variasjon.

Samlet fangst i elvene i vårt utvalg representerer 57 % av den norske totalfangsten (gjennomsnitt i siste 10-årsperiode).

I fjorårsrapporten brukte vi disse tallene til å anslå en totalfangst av laks i norske elver på 131.772, hvilket var et avvik på 1 % fra de endelige tallene fra SSB. Det er vi fornøyd med, og gitt at elvene også i år er representative for Norge som helhet, kan vi estimere en totalfangst av laks i norske

elver i år på 117.122 laks. Fasiten får vi når Statistisk Sentralbyrå presenterer de endelige tallene i slutten av januar neste år.

Fangsttallet for i år ligger svært nær gjennomsnittet for de foregående 10 sesongene, og for Norge som helhet kan vi trygt si at vi har hatt en middels sesong.

Men bak totaltallet viser tabell 1 at det er store lokale forskjeller. Fra jubelsesong i noen elver til bekymringsfullt svak sesong i andre elver. I tabellen og i vår gjennomgang fra nord til sør på de neste sidene gir vi noen flere detaljer.

Tabell 2. Totalfangst av laks og størrelsesfordeling i et utvalg norske lakseelver sesongen 2016, rangert etter antall laks totalt (kilder: Norske Lakseelver, Scanatura og andre rapporteringsløsninger) Laks totalt

Beskatning

Elv/Vassdrag

Avlivet 3-7 kg

< 3 kg

> 7 kg

Gjenutsatt 3-7 kg > 7 kg

< 3 kg

Namsenvassdraget

5 901

5 658

2 942

1 741

975

115

72

Numedalslågen

4 616

4 446

1 242

2 378

826

57

78

56 35

Gaulavassdraget

4 490

2 010

206

1 090

714

529

1 071

880

Orkla

3 609

1 266

266

633

367

652

918

773

Bjerkreimselva

3 491

3 170

2 280

863

27

260

59

2

Vestre Jakobselv

3 426

2 185

1 321

799

65

464

688

89

Altaelva (ikke inkl Eibyelva)

3 040

2 465

1 584

303

578

241

14

320

Målselvvassdraget

2 669

2 510

1 094

830

586

33

59

67

Repparfjordelva

2 472

2 155

1 523

530

102

202

86

29

Mandalselva

2 441

2 171

1 283

814

74

198

57

15

Beiarvassdraget

1 985

446

347

72

27

291

721

527

Stjørdalsvassdraget

1 874

1 144

234

528

382

256

264

210

Surna

1 771

1 042

246

618

178

167

460

102

Syltefjordelva

1 561

1 270

322

875

73

69

203

19

Langfjordelva

1 545

819

452

312

55

409

271

46

Kongsfjordelva

1 540

863

508

314

41

290

318

69

Neidenelva (norske del)

1 538

1 387

894

363

130

81

43

27

Årgårdsvassdraget

1 444

1 338

1 206

130

2

100

6

0

Lakselva i Porsanger

1 414

977

421

153

403

113

68

256

Nausta

1 340

648

448

187

13

154

490

48

Dirdalselva

1 299

1 238

263

773

202

31

21

9

Ogna

1 233

1 182

926

246

10

39

11

1

Drammenselva

1 198

1 171

240

468

463

3

10

14

Lærdalselva

1 126

256

12

119

125

20

327

523

Otra

1 051

993

641

320

32

41

15

2

Sokndalselva

880

840

598

217

25

29

9

2

Børselva

879

753

454

254

45

62

53

11

Suldalslågen

707

501

90

203

208

22

84

100

Arnaelva

689

503

189

247

67

107

70

9

Roksdalsvassdraget

675

668

537

131

0

6

1

0 137

Saltdalsvassdraget

658

141

9

73

59

101

279

Årdalselva

656

501

77

307

117

58

81

16

Daleelva i Vaksdal

563

373

208

131

34

40

126

24

Tovdalselva

560

486

209

251

26

43

26

5

Osenelva i Hyen

399

125

22

90

13

52

170

52

Eiravassdraget

385

286

58

168

60

12

64

23

Verdalsvassdraget

374

197

31

121

45

51

100

26

Aureelva i Sykkylven

366

362

283

75

4

4

0

0

Nærøydalselva

315

41

0

28

13

16

127

131

Skiensvassdraget

271

271

172

91

8

0

0

0

Skauga

270

203

127

66

10

67

0

0

Kvina

269

255

138

105

12

10

2

2

Årøyelva

262

42

9

28

5

30

105

85

131 67 383

67 49 425

12 24 124

32 18 077

23 7 224

12 5 537

34 7 661

18 4 760

Glommavassdraget

Sum utvalgte elver

* Tabellen viser hele vassdrag, med sideelver som i andre sammenhenger fremstilles som separate elver (eksempelvis Namsen med Sanddøla og Bjøra).

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016 | 7

Tabell 3. Gjenutsettingsandelen (%) de tre siste fiskesesongene i de 30 elvene med størst andel gjenutsatt laks. Rangert etter andelen i 2016.

2016

2015

Tabell 4. Storlakstoppen 2016. Tabellen viser også prosentvis andelen mellom- og smålaks, sortert etter prosentandel.

2014

Storlaks

Mellomlaks

Smålaks

Nærøydalselva

87

93

86

Lærdalselva

58

40

3

Årøyelva

84

73

74

Lakselva i Porsanger

47

16

38

Saltdalsvassdraget

79

80

58

Nærøydalselva

46

49

5

Beiarvassdraget

78

72

52

Suldalslågen

44

41

16

Lærdalselva

77

76

73

Drammenselva

40

40

20

Lakselva i Porsanger

69

34

32

Gaulavassdraget

36

48

16

Osenelva i Hyen

69

76

71

Årøyelva

34

51

15

Orkla

65

65

64

Stjørdalsvassdraget

32

42

26

Gaulavassdraget

55

55

54

Orkla

32

43

25

Nausta

52

43

35

Glommavassdraget

31

50

18

Glommavassdraget

49

57

55

Saltdalsvassdraget

30

53

17

Verdalsvassdraget

47

60

35

Altaelva (ikke inkl Eibyelva)

30

10

60

Langfjordelva

47

43

38

Beiarvassdraget

28

40

32

Kongsfjordelva

44

40

38

Målselvvassdraget

24

33

42

Surna

41

37

46

Eiravassdraget

22

60

18

Stjørdalsvassdraget

39

38

47

Årdalselva

20

59

21

Vestre Jakobselv

36

35

36

Verdalsvassdraget

19

59

22

Daleelva i Vaksdal

34

36

38

Numedalslågen

19

53

28

Suldalslågen

29

23

25

Namsenvassdraget

17

31

52

Arnaelva

27

35

30

Osenelva i Hyen

16

65

19

Eiravassdraget

26

24

33

Dirdalselva

16

61

23

Skauga

25

28

41

Surna

16

61

23

Årdalselva

24

22

30

Arnaelva

11

46

43

Altaelva (ikke inkl Eibyelva)

19

27

31

Daleelva i Vaksdal

10

46

44

Syltefjordelva

19

20

18

Neidenelva (norske del)

10

26

63

Børselva

14

15

16

Kongsfjordelva

7

41

52

Tovdalselva

13

24

24

Langfjordelva

7

38

56

Repparfjordelva

13

12

12

Børselva

6

35

59

Mandalselva

11

12

8

Syltefjordelva

6

69

25

Neidenelva (norske del)

10

12

10

Tovdalselva

6

49

45

Kommentar: Norske Lakseelver mener at gjenutsetting er et fornuftig og viktig verktøy i en ansvarlig bestandsforvaltning. Førsteprioritet er å sikre at det alltid står igjen nok laks på gytegrunnene etter fiskesesongen til at elvas naturlige, maksimale smoltproduksjon nås med god margin. En høy gjenutsettingsandel er ikke noe mål i seg selv og i tabellrangeringen ligger det ingen formening eller antydning om god eller dårlig lokal forvaltning.

8 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016

Tabell 5. Storlakstoppen 2016. Tabellen viser antall storlaks (> 7 kg) Elv/Vassdrag

Ant. storlaks

Gaulavassdraget

1594

Orkla

1140

Namsenvassdraget

1031

Altaelva (ikke inkl Eibyelva)

898

Numedalslågen

861

Lakselva i Porsanger

659

Målselvvassdraget

653

Lærdalselva

648

Stjørdalsvassdraget

592

Beiarvassdraget

554

Drammenselva

477

Foto: Norske Lakseelver

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016 | 9

Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Andelen storlaks i fangsten er den tredje høyeste siden 1993 og andelen smålaks er den nest laveste i samme tidsrom. Andelen mellomlaks gikk svakt ned siden i fjor, men generelt sett er det andelen mellomlaks som har økt på bekostning av smålaksen de siste 20 årene.

Norge fra n 10 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016

nord til sør NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016 | 11

Bilder er fra laksebørs/Scanatura

Finnmark Fangsten i finnmarkselvene som er tatt med i utvalget representerer om lag halvparten av totalfangsten i fylket. Med Tana som det store usikkerhetsmomentet er det alltid vanskelig å si om utvalget er representativt for Finnmark som helhet, men gitt at det er slik, må årets laksesesong i Finnmark karakteriseres som en gjennomsnittssesong. Som vanlig er det dog en god spredning i resultatene.

Fra 40 % bedre enn tiårssnittet i Vestre Jakobselv og Kongsfjordelva, til 22 % svakere enn tiårssnittet i Repparfjordelva og Børselv. Det kan være flere årsaker til dette og vannføring er en av dem. Fra Repparfjordelva meldes det om lite vann i siste halvdel av sesongen, men andre elver i fylket har hatt flere flomperioder gjennom sesongen. Det kan slå både positivt og negativt ut. Repparfjordelva rapporterer ellers om lite smålaks. I de to smålakselvene Sandfjordelva og Risfjordelva er fangstene ca 20 % svakere enn gjennomsnittet for foregående tiår (ikke i tabellene).

Bak en nedgang på 16 % i Neiden skjuler det seg interessante årsaksforklaringer. Her er døgnkvotene redusert fra fem til tre laks. Neidenelvas fiskefellesskap melder at den typiske sportsfiskeren i Neiden er en eldre fisker som gir seg hvis kvoten blir fylt, og det ser ut til å stemme i og med at gjenutsettingsandelen ikke har økt. I andre elver vil det være flere som fortsetter med rent gjenutsettingsfiske og således sørger for flere fisk i den totale fangstmengden. I Neiden er gjenutsettingsandelen på ca 10 %, hvilket viser at også her brukes gjenutsetting som et fornuftig verktøy i en ansvarlig lokal forvaltning av elva.

Gledelig er det å se at Altaelva igjen bikker over 3 000 laks etter noen svakere sesonger. Elva befester ellers sin posisjon som storlakselv nr 1. Både i Finnmark og i Norge som helhet, med 11 fisk over magiske 20 kg. Fylkets, og landets største laks i år, er det imidlertid Lakselva i Porsanger som kan skilte med. 4 august landet Niels Gerner en enorm fisk på 24,5 kg. Med syv andre laks over 20 kg puster de Altaelva i nakken.

12 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016

Nils Gerner med årets største på 24,5 kg fra Lakselv.

Troms og Nordland I Målselv i Troms fortsetter den svært gode trenden fra de siste år. Fisketelleren i elva viser at antall oppvandrende laks øker med ca 500 individer årlig og at mer enn 6 000 fisk har vandret opp over Målselvfossen per oktober. Selve laksefangsten er svakt ned fra i fjor, men fremdeles solide 16 % over tiårssnittet.

Fylkets andre store lakseelv, Reisaelva, er heldigvis godt opp fra det magre fjoråret, men er fremdeles 25 % under tiårssnittet.

Vi har ikke med Reisaelva i tabellene da ny organisering av fisket har resultert i markert nedgang i fisketrykket og det er usikkert om tallene kan sammenliknes med tidligere år. Svært positivt er det at Reisaelva melder om en kanonbra sjøørretsesong, og at dette ikke kan tilskrives redusert laksebestand. Det er godt med positive nyheter for sjøørret i en tid da

mange bestander sliter tungt som følge av lakselusas herjinger i fjordene.

Ranaelva er ikke tatt med i utvalget i år da elva som kjent er under reetablering etter gyrobehandling. Nesten 320 laks ble allikevel tatt i elva, så mange sportsfiskere har tross alt hatt hyggelige stunder med stanga. Beiarelva i Nordland hadde rett og slett en kjempesesong. Nesten 2 000

John Arne Hovd gjenutsatte denne flotte 12 kilos laksen som ble tatt i Saltdalselva 3/9.

NORGE FRA NORD TIL SØR

Bilder er fra laksebørs/Scanatura

laks ble fanget. En oppgang på 132 % sammenliknet med gjennomsnittet for foregående 10 år. Lokale forvaltere mener svært forsiktig uttak i flere år er hovedårsaken til at pila peker bratt oppover for den tidligere gyrosmittede elva. Gjenutsettingsprosenten ligger på skyhøye 78 %.

Kanskje går det mot lysere tider for laksen i Nordland. Ikke mist siden Vefsna, Fusta og nærliggende vassdrag ble behandlet mot Gyrodactylus i 2011 og 2012.

Nordland er ellers det største sjøørretfylket i Norge, men tradisjonelt gode sjøørretvassdrag som Beiarn og Saltdalselva ligger bare på knappe 50 % av tiårssnittet. Det er bekymringsfullt, all den tid andre betydelige sjøørretvassdrag som Rana, Vefsna og Fusta har vært rotenonbehandlet.

Torbjørn Buljo med flott laks på 11,5 kg den 16/7 på Øiem/Holandsøya.

Trøndelag I fjor gav mye vann og gode fiskeforhold i store deler av sesongen gode fangster i alle trønderelvene. I år var sommerværet betydelig tørrere og varmere, noe som gjenspeiles i fangstene.

Sesongen startet imidlertid med et brak i de fleste elvene. Eksempelvis var det allerede da startskuddet gikk for Bjøra 15. mai, mye fisk på elva. Det har ikke har vært vanlig de siste årene. Den gode starten gjorde at Bjøra fikk forlenget sesongen med 15 dager, til ut august. Sluttresultatet ble 311 laks, 37 flere enn i fjor. 33 av disse laksene ble tatt de siste to ukene. Det endte altså høyst gjennomsnittlig i elva til tross for god start. Namsenvassdraget sett under ett gjør en sesong på det jevne, bortimot identisk med gjennomsnittlig fangst de siste 10 sesongene. Årets sesong er likevel drøye 2 000 færre laks enn fjorårets, og fordelingen i størrelseskategoriene er den samme. Fra forvaltningas side pekes det på en sesong med relativt lav vannføring, både i hovedelva (regulert) og i Bjøra (ikke regulert), og derfor lav fangbarhet. Inntrykket deres er at det står igjen mye laks på elva etter sesongen, og under prøvefisket tidligere i høst meldes det om mye stor laks. Det er bra for rekrutteringen.

Norsk Institutt for Naturforskning har en forskningsnot på Agdenes ved utløpet av Trondheimsfjorden, som gir en kontinu-

Ukjent, men lykkelig fisker i Stjørdalselva.

erlig og god indikasjon på oppgangen i elvene i Trondheimsfjorden. Storlaksfangsten i nota (alt gjenutsettes) var stabilt høyt fra slutten av mai og ut sesongen.

Det var også godt med mellomlaks, mens smålaksen som skal stå for hoveddelen av oppgangen mot slutten av sesongen, sviktet totalt. Fangstene i Orkla viser at det er høyere andel storlaks i år enn siden 2012, og snittvekten er 0,5 kg høyere enn fjorårets. Orkla var den eneste av elvene i Trondheimsfjorden som i år hadde utsettingspåbud for all laks over 100 cm hele sesongen. Dette kan ha påvirket fangsttrykket. Det pekes imidlertid på at lite og varmt vann har ført til at laksen har gått raskt oppover vassdraget, og at enkelte områder har fisket vesentlig bedre enn andre områder.

For Gaulas del var årets sesong den beste sesongen siden 2012, men den ligger fremdeles 22 % under snittet for de siste 10 sesongene. Da må vi også huske på at flere av de siste sesongenes lave fangster inngår i dette snittet. Elva har de senere år hatt en stabilt høy og gjenutsettingsandel. Dette er en forutsetning for å opprettholde sesonglengden i elva. Gaula har fremdeles ca 1300 laks å «ta igjen» for å nå snittet på 5 768 laks de siste 10 sesongene.

Lengre inn i Trondheimsfjorden er situasjonen bedre for Stjørdalsvassdraget.

Fangstene er betydelig ned fra 2014 og 2015, men fremdeles 4 % høyere enn snittet de siste 10 årene. Også i denne elva kan vi ved å lese fangstresultatene for de siste tre årene følge den sterke 2013-år-

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016 | 13

Bilder er fra laksebørs/Scanatura

Arild Westad med to flotte laks fra 30/7 i Driva. Henholdsvis 7,1 og 8,7 kg.

gangen. Smålaksår i 2014, mellomlaksår i 2015 og storlaksår i 2016. Elveeierlaget rapporterer ellers om et fisketrykk litt over middels, og en sesong preget av lite vann.

Møre og Romsdal Tabell 1 inneholder ikke mange fullstendige rapporter fra fylkets mange lakseelver, og resultatene spriker såpass mye at det er vanskelig å peke på noen trend for fylket som helhet. Sikkert er det i hvert fall at Surna har hatt en eventyrsesong, med dobbelt så mange laks som en gjennomsnittet for de siste 10 årene. Først og fremst er det et uvanlig høyt antall mellomlaks som har sørget for at totalantallet ble nesten 1 800 laks. Fra andre elver i fylket er det ikke like positive resultater.

Aureelva har riktignok hatt en gjennomsnittssesong hva antall fisk angår, men svært liten smålaks, fra en halv til én kg, bekymrer elveeierlaget. Ei heller i Eira har sesongen vært god. Nå er det vanlig at fangstantallet i elva svinger ganske mye fra år til år, og 2016 var en sesong med relativt få laks, og en totalfangst som endte 20 % lavere enn snittet for foregående tiårsperiode.

Sogn og Fjordane Tallene i årets rapport tyder på en god laksesesong i Sogn og Fjordane. Samtidig er det tegn på at smålaksinnsiget har

14 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016

Cathrine Eliassen med laks på 5,5 kg fra Dirdalselva. Tatt på sluk 31/7.

vært dårlig, med de bekymringer det fører med for årgangen som forlot elvene som smolt i 2015. Lærdalselva leverer som i fjor, med den forskjell at andelen storlaks er enda større. Det er isolert sett ingen overraskelse, da det var ventet at siste rest av 2013-årgangen ville sette sitt preg på årets fangst mange steder. Svært lite smålaks tyder på at 2015-årgangen ikke er like sterk. Det samme antyder tallene fra Nausta. Tross en betydelig nedgang fra fjorårets ekstremt gode sesong, er fangsten allikevel solide 21 % opp fra snittet siste ti år, men smålaksen, eller terten som de kaller den i Sogn, var det lite av.

Dessverre fremgår ikke dette like tydelig fra fangstrapportene, da kvotebestemmelser knyttet til fangst av laks over 3 kg har ført til at mange har «underestimert» størrelsen på egen fangst. Det er slett ikke vanlig at sportsfiskere slår av for kjente, men dessverre har nok litt for mange vært litt for oppfinnsomme i år. Trist at de ikke forstår at kvoter er både til sportsfiskernes og laksens beste. Nærøydalselven har hatt en sesong som likner på den i Nausta. Ned fra i fjor, men like fullt 28 % bedre enn tiårssnittet. Elva har i motsetning til Nausta aldri vært noen typisk tert-elv, men årets 16 smålaks av en total-

fangst på 315 fisk er for lavt til ikke å være bekymringsfullt.

Før årets sesong fikk Årøyelva utvidet fisketiden med 14 dager. Det er nok allikevel bare en delforklaring på elvas utrolige sesong. Med mer enn dobbelt så mange laks som i en gjennomsnittssesong, må det ha vært et godt fiske gjennom hele sesongen. Med 113 fisk over 7 kg forsvarer den svært korte elva sin posisjon helt oppe i toppen av attraktive storlakselver i Norge.

Hordaland Det står generelt sett veldig dårlig til med Hordalands laksebestander, men etter et oppsving i flere elver i fjor er det hyggelig å se at både Arnaelven og Daleelven holder seg på fjorårsnivået. Begge med mer enn dobbelt så mange laks som snittet for forrige tiårsperiode. Vi minner om at det drives fiskeutsettinger i begge elver i form av smolt som slepes ut til mindre lusepåvirket farvann før de slippes ut i det fri, og man må trygt kunne kalle laksen i begge elvene for pleietrengende. Det samme må kunne sies om laksen i Etneelva (ikke med i tabellen. Landets eneste elv med permanent fiskesperre, der villaksen slippes forbi

NORGE FRA NORD TIL SØR Flott fluefanget laks på 3,9 kg. Tatt i Tovdalselva 16/6.

Fisker Bendik Egeland.

mens oppdrettslaksen lukes ut. Gledelig er det imidlertid at elva åpnet for laksefiske i år etter ett par sesongers fredning. Og ca 700 laks er omtrent på snittet for tidligere sesonger der det har vært åpnet for fiske.

Fiskefella gir også mulighet til å telle den totale oppvandringen i elva. Så langt har ca 2 200 laks blitt sluppet forbi fella, mens 125 oppdrettslaks har blitt slått i hjel. Begge tallene er noe ned fra fjorårets 2 530 ville og 192 tamme. De ca 1 500 gytelaksene som står igjen i elva etter endt fiskesesong, er mer enn nok til å fylle gytebestandsmålet og sørge for at elva blir fullrekruttert med rogn og etter hvert yngel fra 2017-generasjonen. Det er bra!

Vosso/Bolstadelva huser Hordalands og en av Norges mest sagnomsuste villaksbestander. Også i denne elva har laksebestanden gjennomgått en gjenopplivingsprosess over flere år. Det driver hvert år et forsiktig forskningsfiske i Bolstadelva, men fangstresultatene viser at bestanden fremdeles er for rekonvalesent å regne, og dessverre er det en nedadgående trend vi ser over de siste årene.

307, 197, 140 er tallene før årets 69 laks.

Det skal understrekes at det ikke er gitt at tallene er direkte sammenliknbare, men pila peker ikke i positiv retning.

Rogaland De siste årene har vi blitt vant til solide fangsttall fra Dirdalselva, og årets 1 300 laks er så vidt vi kan skjønne nyere tids høyeste fangsttall. Også Årdalselva har et sesongresultat som er langt bedre enn siste tiårssnitt, mens storlakselven Suldals­lågen og smålakselven Bjerk­ reimselva ligger hhv. 18 og 39 % under snittet for de foregående ti sesongene.

I Bjerkreimselva ville årets fangst på knappe 3 500 laks fått røde lamper til å blinke, men en nyinnstallert fisketeller viser heldigvis at ca 10 000 laks har gått opp i elva. Det hjelper kanskje ikke frustrerte laksefiskere som har sett mye laks som ikke vil bite, men det er betryggende for forvaltningslaget som vet at det står mye gytefisk på elva nå ved inngangen til gytesesongen. Ellers uttrykker Bjerkreim elveeierlag spenning knyttet til langtidseffektene av den voldsomme desember­ flommen i fjor. Man har allerede sett effekt i form av endret topografi på kjente fiskeplasser, men hvordan det slår ut på gyteresultatet fra i fjor høst gjenstår å se.

I Bjerkreim var også første del av sesongen bra. Ved midtsesongevalueringen 1. august lå fangstresultatet ca. 900 kg over

fjorårets. I Suldalslågen startet det bra, men fangsten avtok i siste del av sesongen. Innsiget basert på tellere i Sandsfossen viste en fallende tendens mot slutten av sesongen. Det ble imidlertid observert mye fisk som gikk opp Sandsfossen uten å passere tellerne. I tillegg ble det, som i Bjerkreimselva, pratet om lite bitevillig fisk. Også her viser en lakseteller at oppgangen har vært bedre enn fangsttallene skulle tilsi.

Agderfylkene I dette fylket er det store variasjoner i år, fra høye topper til dype daler. På fangsttoppen troner Mandalselva som i år er eneste Agderelv som kommer over 2 000 laks. De gjør en middelmådig sesong med 13 % nedgang fra tidligere år. Otra har tidligere år hatt fangster på linje med Mandalselva, men dette er ikke tilfelle i år. Årets fangster er under halvparten av snittet i 10 års-perioden og ender på 1 051 stk. Forvaltningslaget har tatt grep og har utført en rekke prøver av bl.a. vannkvalitet i både hovedelv og sidebekker. Forvalterne av elva anslår at mellom 1 500 og 2 000 laks er en «riktig» normal for fangsten.

Den elva som hadde størst positiv

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016 | 15

NORGE FRA NORD TIL SØR

fangstutvikling i regionen, er uten tvil Audna (ikke med i tabell). Elva har en snittfangst på 834 laks, mens den i år rapporterer hele 1 498 stk, en økning på hele 80 %! Dette er fangstrekord for elva.

Lygna (ikke med i tabell) har også positiv utvikling, 25 % opp. I 2014 ble laksetrappa i Kvåsfossen ferdigstilt, noe som har tilgjengeliggjort ca 30 km ekstra med lakseførende strekning. 24. august ble den første laksen fanget på oversiden av den 220 meter lange trappa. Per 13. oktober har ca 500 laks tatt i bruk trappa for å gyte på de nye gytegrunnene. Dette lover bra for Lygnas utvikling som lakseelv.

Tovdalselva ved Kristiansand har hatt en normal sesong. I år ble det for første gang åpnet for fiske i Teinefossen, til stor glede for fluefiskerne da dette ble en ren fluesone. Snittvekten ser også ut til å være på det jevne.

Ellers hører det med til sørlandshistorien at så godt som alle bestander er «nye» og er sannsynligvis mindre genetisk forskjellige en elvenes opprinnelige laks. Vandringsmønsteret til mye av sørlandslaksen har ikke «satt seg». Streifingen mellom elvene er derfor betydelig og flere elver kan dele på samme bestand.

Vannføringen på sommeren kan ha avgjørende betydning for hvilken elv laksen ender opp i. Eksempelvis vil Otra, som har forholdsvis stabil vannføring, oppleve større oppgang i tørre somre enn i somre hvor vannstanden er god og mer stabil i de mindre elvene (Tovdalseelva, Audna m.fl.).

Bilder er fra laksebørs/Scanatura

Roman Momot med flott laks på 5,5 kg. Tatt den 13/8 i Audna , som har hatt en kjempesesong.

16 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016

Tov Løvstuen med laks på 20,1 tatt den 10. juni.

Østlandet

Laksesesongen 2016 må for Østlandet sin del regnes for å være veldig dårlig, hadde det ikke vært for Numedalslågen som har hatt en knallsesong. Lågen havner på 76 % mer enn snittet for de foregående sesongene, og vi må helt tilbake til 2002 for å slå den rekorden. Laksen som er fanget har i tillegg hatt høy snittvekt, men det ble ikke noe utpreget storlaksår til tross for at totalfangsten ble omtrent 22 tonn. Utenom Lågen, pleier Drammenselva også å bidra til hyggelig fangststatistikklesning,

men ikke i år. Fiskesesongen oppstrøms Hellefossen avsluttes ikke før i slutten av oktober, og normalt sett er det en del etterslep på fangstrapporteringen. Uansett blir årets sesong en av de svakeste de siste 20 år. Men selv om det har vært få laks i Drammenselva, er elva utvilsomt attraktiv om man går for de store laksene.

Det var en høy andel storlaks i fangsten i år og også andelen mellomlaks er med på å dra opp snittvekten. Smålaks derimot var det lite av i år.

Enningdalselva har gjort en katastrofalt dårlig sesong, men det skyldes i all hovedsak lite vann gjennom hele sesongen.

Det samme gjelder for Glomma og Aagaardselva som også har lavere fangsttall i år, men det var en svak økning i antall mellomlaks og storlaks i begge elver. Det ble fanget lite smålaks i begge elver, men antall kg er litt høyere en i 2015. I Aagaardselva ble det iverksatt gjenutsettingsplikt på all hunlaks fra 10. juli for å sikre at gytebestandsmålet ble nådd. I Glomma var det en kvote på 3 fettfinneklipte laks, og sesongen ble avsluttes 20 dager før ordinær sesongavsluttning.

Noen sentrale trender Figur 1. Utvikling i fangst og beskatning Figur 1 Utvikling i fangst og beskatning i elvene som er spesfisert i tabell 1 f.o.m. 1993* til 2015. Gapet mellom kurvene etter 2009 utgjøres av gjenutsatt fisk.

Figur 2 Fangstutvikling for størrelsesgruppene smålaks (< 3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (> 7 kg) f.o.m. 1993* til 2015. Tallene omfatter både avlivet og gjenutsatt laks, og omfatter kun elvene i utvalget spesifisert i tabell 1.

Figur 2. Fangstutvikling for størrelsesgruppene 70000 60000 50000 smålaks 40000

mellomlaks storlaks

30000

Lineær (smålaks) Lineær (mellomlaks)

20000

* 1993 er startåret for SSBs dataserie. Det er verdt å merke seg at rapporteringen i mange elver er blitt betraktelig mer presis med tiden. Fangstkurvene gjelder elvefiske og gir ikke noe samlet bilde av innsiget av laks til norskekysten. For å få oversikt over innsiget av villaks, er også sjølaksefisket en viktig parameter. For en slik vurdering, henviser vi til VRLs årlige rapport «Status for norske laksebestander».

Lineær (storlaks)

10000 0

Figur 3. Utviklingen i gjennomsnittlig gjenutsetningsandel

Figuren 3 Figuren viser utviklingen i gjennomsnittlig gjenutsetningsandel av laks i alle størrelsesgruppet fra 2009 (første år med spesifikk registrering av gjenutsatt laks).

Tallene omfatter kun elvene i utvalget spesifisert i tabell 1. Det er grunn til å tro at dette ikke er helt representativt for gjenutsettingsandelen å landsbasis.

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016 | 17

Foto: Pål Mugaas

Forventningsfull ungdom samlet til Camp Villaks på Renå i Stjørdalselva i begynnelsen av juli. Denne campen ble en spesiell suksess, da alle deltakerne hadde på laks, og seks fisk kom på land. Sommeren har gitt mange gode minner.

Camp villaks 2016 Jeg synes at Camp Villaks er et sinnsykt kult opplegg, og det er en god måte å starte sommerferien på! Sitat fra deltaker på Camp Villaks i Alta.

Fiskesesongen 2016 har vært et godt år for ungdommer som har deltatt på Camp Villaks i 8 forskjellige elver: Altaelva, Stjørdalselva, Gaula i Sunnfjord, Lakselva, Numedalslågen, Valldøla, Otra og Målselva. Til sammen har i overkant av 100 ungdommer mellom 14- 18 år deltatt, og de har lært å kaste sluken presist, lage trange snørebukter og å få mest mulig fisk! Målet med Camp Villaks er at ungdom skal få god opplæring, erfaring og kunnskap om laksefiske. På campene i år ble det landet

18 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016

over 30 fisk, og mange deltakere opplevde å få sin aller første laks. Det er imidlertid slik at når noen av ungdommene får en laks på Camp Villaks, så blir det litt alle deltakernes fangst. «Vi fikk laks på Camp Villaks!» Det sosiale er en veldig viktig del av campene og mange opplever å få nye fiskekompiser de kan besøke i andre elver. Camp Villaks har skapt mange fine øyeblikk. De fine stundene rundt kveldsbålet, de tidlige morgenene med spøkelsesaktig skodde over elva, sola som stei-

ker og regnet som presser oss sammen i gapahuken til lunsj. Camp Villaks er blitt arrangert i elvene av elveeierlaget og den lokale jeger- og fiskerforeningen, med Norske lakseelver og Norges Jeger- og Fiskerforbund som støttespillere.

Vi Norske Lakseelver ier kjempestolte over den innsatsen som gjøres lokalt, og vi håper at flere elver samler en arrangementskomité og arrangerer camp i 2017.

Rekrutteringsprosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen og Miljødirektoratet.

Lykke til i 2017!

Det var over fire prosent flere som løste fiskeravgift i 2016 enn året før. Det er en gledelig utvikling, men fortsatt er det god plass i de aller fleste elvene i Norge.

Utvalget er også variert. Tilbudene spenner fra pakkløsninger med eksklusiv forpleining, via trivelig campingfiske til uberørte naturområder langt inne på fjellet. Uansett hva du synes er morsomst, har norske lakseelver et tilbud som passer.

Og husk; det er ikke gitt at det ligger mer fisketid bak hver laks fanget i en elv hvor det årlig tas 200 laks enn det ligger bak hver fisk fanget i en elv som hvor det tas 2 000 laks. Hva med å prøve en helt ny elv neste år?

Er du nybegynner?

Alle som har lyst til å begynne med laksefiske kan ta kontakt med medlemslagene i

Norske Lakseelver, våre lakseambassadører og/eller den lokale fiskerforeningen.

Noen ting å tenke på når du planlegger • Er du fleksibel og kan dra på laksefisketur på kort varsel, eller må turen planlegges i god tid?

• Har du anledning til å reise langt, eller må du holde deg i nærområdet?

• Foretrekker du landfiske eller båtfiske?

• Hvis du er fluefisker: Foretrekker du enhånds eller tohånds fluestang?

• Vil du utforske et område på egenhånd eller sammen med en guide?

• Foretrekker du komfort og fullpensjon, fellesskapet på en campingplass eller

villmarkas stillhet og ensomhet?

• Hva er viktigst - stor laks, mye laks eller naturopplevelsen?

• Er du utelukkende laksefisker, eller er det like morsomt med ørret og røye, både i elv og vann? Da kan du kanskje ta en kombinert tur.

Sjekk www.lakseelver.no I løpet av høsten vil mange av Norske Lakseelvers medlemselver legge ut informasjon om elva og fiskemulighetene de byr på.

Vi håper å se deg som laksefisker neste år også.

Skitt fiske!

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESEONGEN 2016 | 19

â&#x20AC;&#x201C; for mer liv i elva