Villaksnytt 03-2021

Page 1

ET MAGASIN OM VILLAKS:

VRL-Rapporten / Vekst og villaks / Laksesesongen /

Villaks Hva skjer i havet? / Aurelva på Sunnmøre / Revisjon i Åbjøra

Laksen på rødlista

I slutten av november ble laksen tatt inn på Rødlista med status nær truet. Det begynner å haste for vår ikoniske atlanterhavslaks. Årets sesong bekrefter inntrykket av problemene.

nytt 3-2021


LEDER VILLAKSNYTT 3-2021

Rødlistestatus forplikter vi kan tåle en svak sesong i ny og ne, men årets laksefiskesommer var så svak både i elv og sjø at det må ropes et høyt varsko til politikerne som legger rammebetingelsene for naturforvaltningen vår. Når laksen nå er på Rødlista, bør alvoret gå opp for alle. Klimaendringene begynner å gjøre seg merkbare over store deler av landet, og det får også stor betydning for laksen. Tørken i Vest-Norge i sommer var trolig en øyeåpner for mange. «Dette er ikke snakk om naturlige variasjoner», uttalte Carlo Aall, klimaforsker og professor ved Vestlandsforskning til NRK. På høsten var det derimot flom som herjet Vestlandet. Ekstremene blir mer ekstreme, og de kommer oftere og oftere. Skal vi klare å ta vare på villaksen og naturmangfoldet framover, trenger vi robuste villaksbestander, vi trenger mange bestander og vi trenger færrest mulig negative faktorer. Da kan vi begynne med å gjøre noe med de faktorene som er nærmest, og som forskerne påpeker står for mye av problemet. Vi kan begynne med å transformere oppdrettsindustrien til en industri som ikke har negativ påvirkning på vill laksefisk. Ingen rømming og ingen utslipp av lakselus er soleklare krav i et slikt grønt skifte. Nullutslippssamfunnet er veien framover, både for klima og natur. Alle er tjent med dette, ikke minst oppdrettsindustrien selv, som på den måten kan få en etterlengtet vekst. Gjennom en politikk som gir gode subsidier til de

som vil lede an i et grønt skifte, kombinert med strenge avgifter for de som blir sittende på gjerder, har politikerne her en unik muligheten til å gjøre en forskjell for naturen, villaksen og oppdrettslaksen. Mer om hvordan dette kan gjøres, kan du lese om på side 16. Dernest må vi fortsette debatten om hvordan vi skal høste av villaksen. Et minstekrav er at de svakeste bestandene i et område må sette rammene for fiskereglene der det fiskes på flere bestander. Blind beskatning av blanda bestander ble innskjerpet gjennom stoppet i sjølaksefiske i ytre kyststrøk fra 2021, men fortsatt er det fjordområder og bestander som beskattes hardere enn de tåler. Spesielt var det uklokt av Stortinget å tillate fiske med krokgarn ut 2021 i Finnmark. Årets svake fangster i Øst-Finnmark må få politikerne til å skjønne at biologi trumfer ønsket om å ta vare på tradisjonelle fiskemetoder. Invasjonen av pukkellaks i dette området gjør heller ikke situasjonen bedre. Tana og kystområdene utenfor var fredet i 2021, og de må trolig fredes i mange år til, slik at laksebestanden forhåpentligvis kan bygge seg opp igjen. Storting og Sameting må få Finland med på en omforent forvaltningsløsning i grenseelva. I elvene må den nye regjeringen ta et klarere naturstandpunkt ved revisjoner av kraftkonsesjonene. Fadesen til regjeringen Solberg i Aura/Eira-revisjonen, kan

STYRET Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 26.11.2021 Forsidefoto: Hans Kristian Krogh-Hansen

2 | Villaksnytt 3-2021

stå som et skrekkeksempel på hvordan ting ikke skal gjøres. Minstevannføring, vannbank og mer av klimanedbøren til laks, ørret, ål, elvemusling og andre vannlevende organismer, må være veien framover. Vi trenger grønn energi, men vi trenger også levende og høstbar natur nå og for all framtid. Torfinn Evensen Generalsekretær

ADMINISTRASJONEN

Ragnhild Brennslett, styreleder Ranaelva (Nordland) ragnhild.brennslett@online.no tlf 91 59 78 75

Egil Movik, styremedlem Skienselva (Telemark) eigil.movik@skien.kommune.no tlf 99 69 10 83

Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37

Pål Mugaas Kommunikasjonsansvarlig paal@lakseelver.no tlf 915 68 229

Aksel Hembre, nestleder Stjørdalsleva (Trøndelag) aksel.hembre@ntebb.no tlf 926 64 059

Vidar Skiri, styremedlem Rauma (Møre og Romsdal) viski@online.no tlf 91 74 05 33

Sigurd Hytterød Fagsjef oppdrett sigurd.hytteroed@lakseelver.no tlf 92 05 73 18

Harald Endresen Prosjektleder harald@lakselver.no tlf 47 46 52 03

Knut Munthe-Olsen, styremedlem Årøy (Vestland) knut@aroygard.no tlf 92 22 61 37

Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no tlf 91 17 45 11

Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94

Håkon Berg Sundet

Karianne Johansen, styremedlem Altaelva (Finnmark) karijohan@hotmail.com tlf 413 30 031

Erling Aas Eng, styremedlem Norges Bondelag erling@radhusetvingelen.no tlf.40 23 28 37

Hanne Sørvik Prosjektmedarbeider hanne@lakseelver.no tlf 90 21 95 57

Fagansvarlig Vassdrags­ forvaltning hakon@lakseelver.no tlf 905 30 984


SMÅNYTT

FOTO: PÅL MUGAAS

FOTO: TROND KJÆRSTAD

FAKTA

85 913 Estimert antall laks fanget i elv i 2021

440

Det er nå 440 elver som er åpne for fiske etter anadrome arter. Fram til 2021 har 1030 vassdrag vært åpne.

Det har vært en økning i antallet produserende lus i fjordene på 65 % siden grenseverdiene ble satt i Luseforskriften fra 2008.

0,2 lakselus ikke lavt nok havforskningsinstituttet har modellert og beregnet hva som ville skje om alle oppdrettsanlegg greide den lovpålagte grensen på 0,2 voksne hunnlus under laksesmoltens utvandring fra elvene på vårparten. Konklusjonen er at grensen ikke er lav nok til å hindre lusepresset på villaksen blir altfor høyt. – Det er ikkje realistisk at alle anlegg har like mange lus per fisk. Men i ein tenkt situasjon der dette var tilfelle, måtte lusegrensa vore så låg som 0,03 lus per fisk for at alle produksjonsområda skulle bli grøne basert på vurderingsmetoden som er nytta i denne studien, seier Sandvik, på Havforskningsinstituttets nettsider. Dette sammenfaller med det Norske Lakseelver spilte inn til høringen om nye lusegrenser i oppdrett. I utkastet til ny forskrift holdt Mattilsynet fast på 0,5 grense gjennom hele året og 0,2 i utvandringsperioden, trass i at antallet oppdrettslaks i sjøen hadde økt med halvannen gang siden lusegrensen ble vedtatt. I høringssvaret skrev Norske Lakseelver: «Antallet oppdrettsfisk har

økt med ca. 1,5 ganger siden lusegrensen på 0,5 ble satt i forskrift (den 9. juli 2008 nr. 797 om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg). Luseforskriften fra 2008 er basert på en produksjon der det stod ca. 330 millioner fisk i merdene. Med 0,5 lus per fisk gir dette 165 millioner produserende hunnlus. I 2020 står det ca. 500 millioner laks i merdene til enhver tid. Dette gir 250 millioner produserende lus. Det har dermed vært en økning i antallet produserende lus i fjordene på 65 % siden rammen ble lagt i forskriften. Dagens smittepress mot vill laksefisk er derfor betydelig forhøyet sammenlignet med i 2008, og luseforskriften bør gjenskape balansen mellom antall oppdrettslaks og grenseverdien for lus. Ettersom lusegrensen ikke har blitt endret siden 2008, opereres det i 2020 i realiteten med en grense som ville tilsvart 0,75 voksne hunnlus per fisk i 2008. Dette ble ikke vurdert som bærekraftig i 2008, og det er ingen ny kunnskap som tilsier at det er bærekraftig i 2020.». Nå bekrefter Havforskningsinstituttet Norske Lakseelvers vurdering.

VARMERE KLIMA KAN GI DOBBELT SÅ MYE LAKSELUS I FJORDENE

1 l.

I én liter sjøvann er det om lag én milliard bakterier og trolig flere titalls milliarder virus.

Prøveripping i Suldalslågen i 2019. STATKRAFT BETALER I SULDAL

et omfattende rippingprosjekt i Suldals­lågen. Norce var utøvende, mens Statkraft tok regninga. Leder for forvalt­ ningslaget, Charles Bergesen, er meget fornøyd med tiltaket, som kommer etter at det ble gjennomført en vellykket prøveripping i 2019. 143 000 m2 ble renset i løpet av en kort uke med to gravemaski­ ner i elva. det er gjennomført

20%

Virus dreper 20 % av biomassen i havet daglig! Kilde: Boka Liv, Dag Hessen

24 682 Laks ble fanget i årets sjølaksefiske.

Hanne Sørvik er programleder for Naturkanal 1. ÅTTE FILMER PÅ NATURKANAL1

I høst kommer den nystartete Naturkanal1 inn i mange ka­ nalpakker. Norske Lakseelver har bidratt med åtte program­ mer hvor vi presenterer elver i Møre og Romsdal og i Agder. Elvene som presenteres er Rauma, Eira, Surna og Toåa, samt Otra, Tovdalselva, Man­ dalselva og Audna. Her er det bare å binge foran tv-en.

Havforskingsinstituttet har plottet FNs klimarapport inn i norske fjorder. Resultatet er urovekkende for norsk lakseproduksjon. Det skal ikke mer til enn en tograders økning i havtemperaturen i fjorden, fra ni til elleve grader, for at produksjonen av lakselus dobles.

Villaksnytt 3-2021 | 3


SMÅNYTT

FOTO: PÅL MUGAAS

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH HANSSEN

Skibotnelva blir ikke friskmeldt før tidligst 2022 INGEN FRISKMELDING I SKIBOTN I ÅR

Mattilsynet må utsette friskmel­ dingen av Skibotn-regionen fordi maksimal smoltalder i Skibotn er funnet å kunne være fem år. Dette medfører at overvåkingsperioden øker med ett år. Ettersom kriteriet på smoltalder pluss ett år ikke er oppfylt kan Mattilsynet dessverre ikke friskmelde vassdraget i 2021. FOTO: PÅL MUGAAS

Laksebestandene har hatt en nedgang på mellom 21 % og 25 % i løpet av tre laksegenerasjoner og er nå på rødlista.

Laksen inn på Rødlista som forventet havnet laksen på rødlista i november. Det er ikke så underlig når bestandssituasjonen er som den er. Laksen har havnet i kategorien Nær truet. I artsdatabankens vurdering heter det: «En lineær nedgangsrate beregnet fra 1983 til 2019 tyder på at laksebestandene har hatt en nedgang på mellom 21 % og 25 % i løpet av tre laksegenerasjoner i perioden. Den samlede gytebestanden av laks i elvene har ikke blitt redusert i samme periode, først og fremst som følge av reduksjon i fisket etter laks. Lakselus

og rømt oppdrettslaks er vurdert som ikke stabiliserte bestandstrusler (Anon. 2020, Forseth mfl. 2017), mens de andre bestandstruslene er vurdert som mer stabiliserte og det forventes ikke at disse forverres betydelig i de kommende år. Det legges mest vekt på nedgangen i voksen laks tilbake til kysten som har vært markant, både om vi ser bestandsutviklingen i et lengre perspektiv (fra 1983) eller fra 2002.» Årets laksefiskesesong både i sjø og elv, bekrefter det sviktende innsiget. 2021 ble ett av de dårligste fangstårene, samlet sett.

Foreløpig stans i Repparfjorden tirsdag 28/9 ble det arrangert en markering mot dumping av gruveavfall i Repparfjorden og Førdefjorden på Salt-scene i Oslo. Norske Lakseelver var en av flere appellanter som påpekte at den nye regjeringen må stoppe planene. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom fikk i starten av oktober medhold i en klage til kommunen. Der anfører de at det er gjort en slett jobb med å konsekvensutrede driften av Nussir gruver i Repparfjorden, og at det planlagte arbeidet gir et irreversibelt naturinn4 | Villaksnytt 3-2021

grep som påvirker naturmangfold og reindrift i området. Kommunen besluttet en «utsatt iverksetting» av vedtaket om å tillate Nussir å starte arbeidet med gruven. Det innebærer stans i arbeidet til Statsforvalteren i Troms og Finnmark har behandlet klagen. En annen positiv nyhet er at Norgeshistoriens største kobberkontrakt mellom Nussir ASA og Aurubis AG er oppløst. Dermed må gruveselskapet finne en ny kjøper av kobberet i Repparfjorden.

Roger Hofseth og Torfinn Evensen under lanseringen av rapporten fra Menon Economics. FELLES INITIATIV

Oppdrettsselskapet Hofseth Aqua og elveeierlagene organisert i Nor­ ske Lakseelver har tatt et felles initiativ mot de nye regjerings­ partiene for å fremme en politikk som kan få slutt på lakselus og rømminger. Politikken baserer seg på utredningen fra Menon Econo­ mics, som ble lansert i november. For å sikre både en kraftig bære­ kraftig vekst i oppdrettsindustrien og minimal påvirkning på villaks og sjøørret, foreslår partene at det utformes en politikk som konver­ terer dagens produksjonsmetoder til metoder som oppfyller følgen­ de funksjonskrav; null utslipp av lakselus; null rømming; mulig å samle partikulært avfall. Les mer på side 16.


FOTO:NORCE

Den opprinnelige, stedegne Modals­ laksen ble utryddet på 1970-tallet. REETABLERING I MODALSELVA

Merden skulle være 100 prosent rømningssikker, men Salmars «Ocean Farm 1», har alt hatt to rømminger i første driftsår.

Forskerne bekymret for havoppdrett både eva thorstad fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning og fagdirektør Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet er sterkt bekymret for Salmar og Kjell Inge Røkkes planer om å satse på storstilt oppdrett til havs. Rømming og lakselus, samt utslipp av næringssalter bekymrer. Man vet for lite om dette, til at det er tilrådelig å starte storstilte prosjekter.

Professor og miljøøkonomiekspert Jon Olaf Olaussen ved NTNU Handelshøyskolen er mest bekymret for rømming. I en artikkel i DN påpeker han at Salmars «Ocean Farm 1», allerede har hatt to rømminger. – Merden skulle være 100 prosent rømningssikker, men det tok ikke mer enn ett år før de hadde en stor rømming, sier han til Dagens Næringsliv.

Økt risiko for bekker mer og mer intens nedbør, fører til økt risiko for tap av partikler og næringsstoffer fra jordbruksområder. Det viser en ny doktorgradsavhandling ved NMBU. På dyrket mark inneholder jorda gjerne viktige næringsstoffer for plantevekst. Dersom denne jorda havner på avveie, kan den utgjøre en miljøtrussel for nærliggende ferskvannsforekomster. Mye jordarbeiding med lite vegetasjonsdekke ga de høyeste partikkelkonsentrasjonene i bekkene, viser undersøkelsen. Det finnes flere tiltak som kan bidra til å redusere partikkel- og næringsstofftap fra jordbruksarealer, blant annet å la åkeren overvintre i stubb. Fangvekster er et annet effektivt tiltak. De tar opp næringsstoffer og beskytter jorda

mot erosjon og utvasking etter at kornet er høstet. I tillegg kan bonden legge inn buffersoner med vegetasjon mellom jordet og jordbruksbekken. Buffersoner med vegetasjon stabiliserer først og fremst jorda, men hvis det er høy vannføring kan trær og planter også bidra til å bremse vann. Tregere vannføring kan bidra til mindre partikkeltap, også når det kommer store mengder nedbør. Det er viktig med tanke på at klimaet vårt er i hurtig endring og at det mest sannsynlig vil bli mer nedbør med mer intense nedbørepisoder i tiden som kommer. Kilde: NMBU

Siden 2014 har det pågått arbeid for å reetablere en laksestamme i Modalselva i Nordhordland. Planting av rogn, sleping av klekkerismolt fra elvemunning til slippunkt ute ved kysten, og ikke minst fullkalking av vassdraget fra 2016 har vært viktig. Den opprin­ nelige, stedegne Modalslaksen ble utryddet på 1970-tallet som følge av sur nedbør. Vossolaksen som er den dominerende laksestammen i regionen, er valgt som stamfisk for reetableringen. Det er nå plan­ tet ut ca. 3 millioner lakserogn og slept ut 32 000 laksesmolt basert på materialet tilbakeført fra gen­ banken via Voss klekkeri. I en fersk rapport fra NORCE konkluderes det med at kalkingen så langt har nådd målet om bedre vannkvalitet. Mengden av ungfisk av laks har økt og mengden giftig aluminium på smoltens gjeller er kraftig redusert. Gytebestanden av laks viste en markert økning i 2019 og spesielt i 2020, og som ventet stammet hovedandelen av gytelaksen fra smoltslepene. Arbeidet er finansiert av Miljødi­ rektoratet og Statsforvaltaren i Vestland. Film fra arbeidet ligger på Youtube og kan søkes opp der.

VARMERE KLIMA TRUER SKOTSK LAKS

Det skotske høylandet har litt varmere, og laksen i de berømte elvene kommer under enda hardere press. Nå plantes det trær langs River Dee som et tiltak for å få ned vanntemperaturen gjennom sommeren.

Villaksnytt 3-2021 | 5


VRL STATUSRAPPORT 2021

Laks og klimaendringer Vi gjengir her forskerne i Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltnings (VRL) oppsummering av hvordan klimaendringer påvirker og ­forsterker de andre trusselfaktorene mot villaksen. klimaendringer forsterker de negative effektene av andre trusler mot laksebestandene. Trusler som rømt oppdrettslaks, lakselus, andre infeksjoner knyttet til lakseoppdrett, fysiske inngrep

6 | Villaksnytt 3-2021

i vassdrag, negative effekter av fremmede arter, forurensing og andre blir enda større når de skjer i et endret klima. Klimaendringer medfører at behovene for tiltak mot disse andre truslene øker. Det

samme er tilfelle for effekter av regulering av vassdrag for kraftproduksjon, men regulering kan i en del tilfeller tilpasses slik at det bidrar til reduserte effekter av klimaendring


HANS KRISTIAN KROGH-HANSEN

Villaksnytt 3-2021 | 7


VRL STATUSRAPPORT 2021

FORSKYVES NORDOVER

1.

Klimaendringer vil trolig forskyve tyngdepunktet for utbredelsen av laks nordover slik at Norge i enda større grad enn i dag vil forvalte en stor del av verdens laksebestander, og at ansvaret for å ta vare på arten i enda større grad kommer til å hvile på Norge.

ØKT DØDELIGHET I HAVET

2.

Økt dødelighet i sjøen som et resultat av klimaendringer er en utfordring for forvaltningen, fordi det er vanskelig å sette inn målrettede tiltak. Forvaltningsstrategier som maksimerer naturlig smoltproduksjonen i ferskvann vil imidlertid bidra til å styrke laksebestander også mot negative påvirkninger i havet. Sterke smoltårsklasser bidrar til at flere gytefisk kommer tilbake, og i perioder med lav sjøoverlevelse er det viktigere enn noen gang å styrke bestandene i ferskvann.

GENETISK INTEGRITET ER TRUET

MINDRE VANN I MANGE ELVER

4.

I regulerte vassdrag bør det settes søkelys på strategier for bruk av nye vannressurser (økt nedbør i deler av landet) som kommer laksen til gode. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med de mange vilkårsrevisjonene som sannsynligvis kommer opp i årene som kommer. Her bør både flomdemping og vannslipp som beskytter mot lavvannsperioder i større grad vurderes. Tiltak knyttet til vannføring, men også fysiske tiltak i vassdragene, bør både ha økt produksjon og bevaring av livshistorievariasjon som mål.

!

Klimaendringer, og spesielt temperaturendring i ferskvann, kan på kort sikt direkte

påvirke laksens atferd, fysiologi, livshistorie, gytetid, eggutvikling, klekketidspunkt, tidspunkt for når plommesekkyngelen kommer opp av grusen, vekst og størrelse

3.

Langtidsutviklingen i laksebestandene vil i stor grad avhenge av bestandenes tilpasningsevne. Det er avgjørende at bestandenes genetiske integritet og genetiske variasjon innen og mellom bestander bevares slik at råmateriale for evolusjonær endring bevares. Klimaendringene forsterker betydningen av at innblandingen av rømt oppdrettsfisk reduseres til ikke-skadelige nivå, kultiveringsutsettinger kommer innenfor trygge genetiske, økologiske og sykdomsmessige rammer, og den effektive bestandsstørrelsen holdes nær maksimum gjennom reguleringer av fiske og andre tiltak som sikrer tilstrekkelig antall gytefisk og at variasjonen i livshistorie opprettholdes (se også 4).

8 | Villaksnytt 3-2021

og alder ved utvandring. Det kan også medføre at smolten kommer ut i sjøen på et mindre gunstig tidspunkt, samt forrykke tidspunkt for oppvandring og gyting.


MER LAKSELUS OGSÅ I NORD

5.

SMOLTEN TÅLER SMITTE DÅRLIGERE

Områder med stor negativ effekt av lakselus på villfiskbestander vil trolig øke og utvides nordover som en følge av at økt oppvarming av fjordområder og kyst vil skje tidligere på sesongen. Dette vil medføre større produksjon av lakselus. Dette bør tas det hensyn til i arealplanlegging knyttet til lakseoppdrett.

6.

Tålegrensen for lakselus, i form av antall lakselus per smolt, vil reduseres for bestander der smoltstørrelsen avtar som følge av økt vekst og lavere smoltalder. Dette vil ha betydning for grenseverdier for lakselus i lakseoppdrett, fordi smolten som skal beskyttes tåler mindre smittepress. Tidligere smoltutvandring kan også gjøre at tidspunkt for tiltak bør justeres. Økning i temperatur vil også kunne endre skaden som påføres fra hver enkelt lakselus, ettersom utviklingshastigheten til lakselus vil øke raskere enn veksten til laksesmolt.

ØKT BEHOV FOR FLOMSIKRING

7.

Hyppigere flommer vil føre til behov for flomsikring for å verne bebyggelse og infrastruktur. Sikringstiltak bør i større grad enn i dag ta hensyn til fiskebestandene. En bør unngå å innsnevre, kanalisere og lukke vassdrag, og i stedet håndtere flomrisiko ved å restaurere naturlige elveløp og flomsoner langs elvene. Dette inkluderer å tilbakeføre elvesletter og sideløp, restaurere myr og våtmark, og gjenåpne bekker og fjerne terskler og dammer for å øke avløpskapasitet. Nødvendig erosjonssikring bør utformes på en miljøvennlig måte, for eksempel ved å tillate naturlig kantvegetasjon og opprettholde naturlig elvemorfologi.

Sjøørreten får det verre Sjøørret har relativt like temperaturkrav som laks, men har lavere toleranse for høye vanntemperaturer. Klimaendringer kan i økende grad gi vanntemperaturer som er langt utenfor det som er gunstig for ørret. Dødeligheten for laks er på 27,8 grader, mot 25,7 grader for sjøørret. (Jonsson & Jonsson 2009). Særlig i sørlige og lavereliggende områder der vanntemperaturen allerede kan være høy og vannføringen lav om

sommeren, kan dette i økende grad påvirke bestandene. Sjøørret i mindre elver og bekker, der det er få dype høler og kalde områder som fisken kan søke til når det er varmt kan rammes mest av økte vanntemperaturer. Mindre sjøørretvassdrag vil også være mer utsatt ved sommertørke enn de store laksevassdragene, og det kan medføre at ekstremt varme og tørre forhold rammer sjøørret oftere enn laks. Effekter av klimaendringer på sjøørret kan medføre at balansen mellom fordeler og ulemper med å velge et liv som ferskvannsstasjonær eller sjøvandrende kan bli

forskjøvet, ut fra hvilket leveområde som blir mest påvirket (se for eksempel (Bohlin mfl. 2001). Hvis ulempene med å være sjøvandrende øker mest, så kan det føre til flere ferskvannsstasjonære individ, som er mindre av

størrelse, og av mindre verdi for fiske. Hvis ulempene med å være sjøvandrende øker, samtidig som klimaeffekter forringer forholdene i ferskvann betydelig, så kan de totale konsekvensene for bestandene bli særlig store. Villaksnytt 3-2021 | 9


KOMMENTAR TIL VRL STATUSRAPPORT 2021

Å male seg inn i hjørnet AV PÅL MUGAAS

PO2, PO5 og PO7 skal ha gult lys. Ingen ytterligere vekst. PO3 og PO4 skal har rødt. Der blir det nedtak. I alle fall om Bjørnar Skjæran vil lytte til forskerne i ekspertgruppen. For oppdretterne i PO4 blir det dermed nedtak for andre gang på rad, ettersom de også i forrige runde (2019) fikk nedtak. Slikt sliter, både på oppdrettsfisk, oppdrettere, villaks og sjøørret. Vi siterer her direkte fra VRLs rapport: «Nye undersøkelser har vist at mellomårsvariasjonen i effekter av lus fra oppdrett på villfisk er større enn den effekten man skal forvente ved at man reduserer biomassen i oppdrett med 6%, slik trafikklyssystemet er lagt opp (Myksvoll mfl. 2020). Dermed vil det være stor risiko for at bestandseffekter av lakselus på villaks vil overstige 30 % dødelighet i en rekke elver fra Ryfylke til Trøndelag også de neste årene. I tillegg er det gitt en mulighet for kapasitetsøkning eller unntak fra kapasitetsreduksjon, uavhengig av miljøstatus (farge) i produksjonsområdeforskriftens §127, under visse betingelser. Ifølge Mattilsynet, som behandler søknader om vekst, er slike unntak en ren teknisk vurdering av om søker har oppnådd kravene som er satt av Nærings- og fiskeridepartementet. Kravene er at oppdrettsanlegget har vært under 0,1 hunnlus i gjennomsnitt per fisk i anlegget ved alle lustellinger i den siste produksjonssyklusen og bare har brukt én medikamentell behandling. Det er viktig å påpeke at bidraget fra anlegg som i gjennomsnitt har færre enn 0,1 hunnlus per fisk i et anlegg også kan være en viktig kilde til lus på villaks. Denne praksisen medfører alt-

så at det tillates økt utslipp av lus fra oppdrettsanlegg i produksjonsområder hvor ekspertgruppen for lakselus i trafikksystemet vurderer at påvirkning fra lakselus fra oppdrett fører til at over 30 % av den utvandrende laksesmolten dør av lakselus.». EKSPERTGRUPPEN BEKYMRET

Norske Lakseelver påpeker det paradoksale i at man fortsetter å produsere i åpne anlegg og forventer vekst i områder hvor den biologiske strikken er strukket alt for langt allerede. I sin rapport påpeker ekspertgruppen: «I sum peker resultatene på at i områder med høy vertstetthet, kan lakselusindusert dødelighet av laks variere med mer enn en kategori fra år til år avhengig av biologiske, fysiske og geografiske forhold. Det er derfor nødvendig å se på resultater for flere år for å vurdere hvor stor lakselusindusert dødelighet som kan forventes i et PO». Ekspertgruppen står dermed ved konklusjonen fra i fjor: «Det er derfor ikke mulig å trekke en konklusjon om tilstanden i et PO har forbedret seg eller forverret seg hvis man kun ser på endringer i tilstand fra et år til et annet». De langsiktige trendene er imidlertid tydeligere. Ekspertgruppen ser klare tegn til at lusetall og biomassen av oppdrettsfisk også er på vei oppover i de nordligere produksjonsområdene. Dermed vil det kun være et tidsspørsmål før produksjonsområdene også her havner i gult eller rødt. Vi er derfor nødt til å gjøre noe fundamentalt før også de produksjonsområdene hvor det foreløpig går noenlunde greit, havner i gult eller rødt. Alle er tjent med det, både villfisk og oppdrett.

KVALITETSNORM OG TRAFIKKLYS

Det er ikke samsvar mellom grenseverdiene i trafikklyssys­ temet og Kvalitetsnorm for villaks. Om Kvalitetsnorm skal kunne oppnås, må grenseverdiene settes betraktelig lavere enn dagens. Nå kan lakselusa drepe inntil 30% av den ville laksesmolten, før det blir nedtak i produksjonen. Kvali­ tetsnorm for villaks aksepterer en samlet reduksjon av alle negative faktorer på det høstbare over­ skuddet med inntil 20%.

FORDYPNING

► Les mer om VRLs rapport i ­artikkelen «Bare én av fem bestander når målet» på lakseelver.no

Høstingspotensial (høstbart overskudd i prosent av normalt overskudd) i laksebestandene i Sognefjorden sammenlignet med resten av bestandene i region Vest-Norge (venstre figur) og tilvarende sammenligning mellom bestandene i Sunnmørsfjordene og de andre bestandene i region Midt-Norge (høyre figur). 10 | Villaksnytt 3-2021

► Les mer om Menons rapport og se presentasjonen i artikke­ len «Ja takk, begge deler» på lakseelver.no

FOTO: ADOBE STOCK

Ekspertgruppens vurdering av lakselusas herjinger og Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltnings årlige rapport, viser med all tydelighet at oppdrett i åpne merder ødelegger både for villaks og oppdrettere.


«Nye undersøkelser har vist at mellomårsvariasjonen i effekter av lus fra oppdrett på villfisk er større enn den effekten man skal forvente ved at man reduserer biomassen i oppdrett med 6 %, slik trafikklyssystemet er lagt opp (Myksvoll mfl. 2020). Dermed vil det være stor risiko for at bestandseffekter av lakselus på villaks vil overstige 30 % dødelighet i en rekke elver fra Ryfylke til Trøndelag også de neste årene.» VRL-STAUSRAPPORT 2021 Villaksnytt 3-2021 | 11


vei opp, er et tydelig tegn på at seleksjonen er godt på vei.

MATTILSYNET ABDISERER

VRL er i sin rapport ganske kritiske til Mattilsynets vurderinger: «I 2019 varslet Mattilsynet at bruken av termisk avlusing ville fases ut innen to år av hensyn til velferd hos oppdrettsfisk, med mindre ny kunnskap tilsa at metoden har akseptable velferdsmessige konsekvenser. Til tross for dette varselet utgjorde termisk avlusning 62 % av avlusningene på landsbasis i 2020, alene eller i kombinasjon med andre behandlingsmetoder (Sommerset mfl. 2021). Mattilsynet har i 2021 gått bort ifra den varslede utfasingen av termisk avlusing, til tross for manglende dokumentasjon på god fiskevelferd under disse behandlingene. Vi vurderer at risiko for at ytterligere bestander blir kritisk truet eller går tapt på grunn av lakselus er høy. Vi begrunner dette med at det per dags dato ikke er noen klare signal på at det vil settes i verk tiltak som vil kraftig redusere smitte av lus på villaks i områder hvor det over flere år er blitt observert høye påslag av lus på laksesmolt, samtidig som biomassen i oppdrett øker nasjonalt.» Mattilsynet har altså gått bort fra utfasingen av termisk behandling, selv om det ikke foreligger noen dokumentasjon på at dette er fiskevelferdsmessig forsvarlig. I tillegg påpeker VRL at det i «to år på rad er gjennomført feltundersøkelser der ferskvannstoleranse hos lakselus fra områder med lav og høy frekvens av ferskvannsbehandlinger er undersøkt. Resultatene viste høyere ferskvannstoleranse hos lus fra matfiskanlegg som ligger i områdene med høy frekvens av ferskvannsbehandlinger (Helgesen mfl. 2021).» En økende grad av ferskvannsresistent lakselus er et skrekkscenario for villaks og sjøørret. I det øyeblikket vi selekterer fram en lus som tåler ferskvann, er det kroken på døra for fisken i elvene. At toleransenivået er på

PROBLEMENE ØKER

VRL beskrivelse av situasjonen på Vestlandet og Midt-Norge, er spesielt urovekkende: «I kontrast til utviklingen i de andre regionene har innsiget av laks til Vest-Norge og Midt-Norge avtatt betydelig etter 1989. Vest-Norge hadde lenge den dårligste utviklingen i innsiget, mens nå er reduksjonen størst i Midt-Norge. I både Vest-Norge og Midt-Norge har påvirkning fra lakseoppdrett bidratt til reduserte laksebestander. Antall bestander hardt rammet av lakselus har økt de senere årene, og de hardt rammede områdene har blitt større. I de tre siste årene har det vært særlig høyt smittepress av lakselus i de mest oppdrettsintensive områdene på Vestlandet. Det var spesielt høyt smittepress i Sognefjorden og på Sunnmøre i 2019. I 2020 var smittenivået fortsatt høyt i disse fjordene, men noe lavere enn året før. I 2020 økte smittepresset i Ryfylke og Hardangerfjorden. Foreløpige resultater fra 2021 tyder på at påslaget av lakselus på utvandrende laksesmolt var svært høyt både i Hardanger og Sognefjorden. En markant utvikling i de siste tre år er at laksebestandene i indre deler av Sognefjorden og Sunnmørsfjordene har blitt sterkt påvirket av lakselus og har en særlig negativ utvikling i innsig og høstbart overskudd sammenlignet med de andre bestandene innenfor sin region. Tilstanden for flere bestander i indre del av Sognefjorden har blitt dårligere, med betydelig reduserte lakseinnsig, ned mot et kritisk nivå for flere bestander de tre siste årene. Bestandene i Sunnmørsfjordene hadde større overskudd enn resten av Midt-Norge fram til 2017, men dette ble fulgt av en markant reduksjon i årene 2018 til 2020. Kombinasjonen av generell lav sjøoverlevelse,

Under reetablering (17 bestander)

God/Svært god (91 bestander)

3,8%

20,3

20,5 %

40,6

Moderat (167 bestander)

2010-2014

37,9 %

Dårlig/Svært dårlig (182 bestander)

35,3

Moderat (158 bestander)

Dårlig/Svært dårlig (170 bestander)

37,2 %

2015-2019

Klassifisering av tilstand i alle laksebestander etter enten kvalitetsnormen eller forenklet vurdering for periodene 2010-2014 og 2015-2019. I siste periode var det tre vurderte bestander som av ulike årsaker ikke ble klassifisert (hvit del av figuren til høyre). I 2010-2014 var det 448 bestander som ble vurdert, mens i 2015-2019 ble de to delene av Årgårdsvassdraget vurdert hver for seg slik at det da var 449 bestander som ble vurdert. 12 | Villaksnytt 3-2021

svært høyt smittepress fra lakselus og andre påvirkninger gjør at bestandstilstanden har blitt kritisk i flere bestander i Sognefjorden og Sunnmørsfjordene. Den dårlige situasjonen i disse fjordene kommer i tillegg til den man-

Under reetablering (17 bestander)

God/Svært god (92 bestander)

3,8

FOTO: FRODE OPPEDAL/HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

KOMMENTAR TIL VRL STATUSRAPPORT 2021

Fordeling av 401 bestander med beregnet smoltdødelighet på over 30 % (rødt), fra 10 til 30 % (gult) og under 10 % (grønt) for årene 2012 til 2020. Antallet bestander i de ulike klassene er fra modellberegninger fra Havforskningsinstituttet (Johnsen mfl. 2020, Johnsen & Karlsen 2021). De årlige verdiene avviker noe fra tilsvarende figur i tidligere VRL-rapporter fordi modellberegningene til Havforskningsinstituttet har blitt oppdatert.


geårige dårlige bestandsstastusen i Hardangerfjorden.» ILLE OGSÅ FOR OPPDRETTERNE

Som økonomene fra Menon påpeker i artikkel på side 16, er det mulig å komme seg ut av dette uføret på en måte som både gagner oppdretterne og villaksen – for ikke å snakke om sjøørreten. Om oppdrettsindustrien skal over i et bærekraftig spor, kommer man ikke utenom en klar politikk som vrir produksjonsmetodene vekk fra åpne merder. Innføringen av klare funksjonskrav for all produksjon, med gunstige konverteringsrater koblet med avgifter for de som ikke oppfyller de nye kravene, vil kunne være det incitamentet som er nødvendig. Oppdretterne i soner som ikke havner i grønt, har all egeninteresse av å støtte opp om en slik politikk. Kilde for sitater: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2021. Status for norske laksebestander i 2021. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 16,

Gjennomsnittlig samlet påvirkning av menneskeskapte faktorer (høyden på søylene) i de ulike fylkene i form av negative effekter på bestandsstørrelser av laks (fylkene øst for Agder er slått sammen til Østlandet) og prosentvis fordeling mellom de viktigste påvirkningene (fargene på søylene). Samlet påvirkning er gitt som et gjennomsnitt for bestandene av total påvirkning ut fra score i klassifiseringssystemet.Andelen av ulike påvirkninger ble beregnet ut fra %-andel hver enkelt utgjorde av totalsummen i klassifiseringssystemet. Andre påvirkninger er avløp, miljøgifter, G. salaris og samferdsel. Villaksnytt 3-2021 | 13


PUKKELLAKS I NORSKE ELVER 2021

Store mengder pukkellaks i elvene Fra og med 2017 har vi i oddetallsår hatt en stadig økende mengde pukkellaks som har søkt inn mot kysten og opp i elvene. Det var derfor knyttet stor spenning til hvor mye pukkellaks som ville innta norske elver denne sommeren. AV HENRIK HÅRDENSSON BERNTSEN FORSKER NINA

pukkellaksen har i de siste årene blitt en mer vanlig fisk å få på kroken i norske elver og farvann. Invasjonen i 2017 viste at arten raskt kunne bli veldig tallrik, og i 2019 så vi en dobling av antall fangede pukkellaks i Norge sammenliknet med 2017. Det var derfor knyttet stor spenning til hvor mye pukkellaks som ville innta norske elver denne sommeren. Allerede tidlig i vår ble det spådd at 2021 ville bli et nytt rekordår for pukkellaks i Norge, og det slo til for fullt. I slutten av mai ble det rapportert om store fangster av pukkellaks som bifangst i seifisket langs kysten. Tidlig i juni ble det fanget flere tusen pukkellaks i sportsfisket i sjøen, spesielt i Lofoten. I midten av juli var det fanget rundt 13 14 | Villaksnytt 3-2021

000 pukkellaks i norske elver, og per 25. oktober er det rapporterte antallet på nesten 100 000 fisk fordelt på 160 elver. De foreløpige tallene viser dermed at det er fanget rundt ti ganger så mye pukkellaks i år som i 2017, og fem ganger så mye som i 2019. Og da er ikke rapportene fra årets sjølaksefiske kommet inn enda. Pukkellaks er i år observert i elver langs hele norskekysten, fra Grense Jakobselv i Nord-Øst til Enningdalselva i Sør-Øst. I tillegg er det også observert og fanget pukkellaks i elver i Irland og Skottland, på Grønland, og på vestkysten av Sverige og i Danmark. I likhet med de foregående årene er det i Nord-Norge at pukkellaksen er mest tallrik. I Troms og Finnmark er det 17 elver som hittil har rapportert om fangster på over 1000 fisk. Størsteparten av fangstene i landet kommer fra målrettet uttak med feller eller garn i Øst-Finnmark. I elvene rundt Varanger-

UTBREDELSE AV PUKKELLAKS

2017

2019

202


FOTO: EVA B. THORSTAD.

21

Fylke Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Vestland Rogaland Agder Vestfold og Telemark Buskerud Oslo og Akershus Østfold Sjøfiske

Sum

Antall 95 249 2 309 519 117 461 218 116 136 24 50 26 52 38 930

138 208

Det totale antallet pukkellaks som er registrert fanget i sportsfiske og uttaksfiske i elver. Det er beholdt en delvis gammel fylkesinndeling for å gi bedre innsikt i den geografiske fordelingen av fangstene. Dette er foreløpige tall per 25. oktober 2021, og antallene vil øke når alle data har kommet inn (fangst av pukkelaks i sjø er tillagt av redaksjonen)

Pukkellaks hann i gytedrakt (underst) og nygått blank pukkellaks (øverst). Legg merke til prikkene på halefinnen.

fjorden er det denne sommeren til sammen fisket over 70 000 pukkellaks. I noen av elvene er det tatt opp enorme mengder. I Vesterelva i Nesseby er det for eksempel tatt ut over 20 000 pukkellaks. Det er like mye som det ble registrert i hele landet i 2019, i både elvene og sjøen til sammen. Flere andre elver, som Vestre Jakobselv, Munkelva og Neiden, rapporter om fangster på over 10 000 pukkellaks. Sør for Troms er fangstene lavere. Her rapporteres det om mellom én til rundt 100 pukkellaks per elv, og totalt er det fanget rundt 1700 pukkellaks. HVA ER PROBLEMET MED PUKKELLAKS?

Pukkellaks er en art med høy risiko, ifølge Artsdatabankens liste over fremmede arter. Etablering av pukkellaks i elver over større områder øker sjansen for at vi regelmessig får tallrike invasjoner av pukkellaks i norske elver. Noen få pukkellaks i ei elv er neppe noe stort problem. Pukkellaks er imidlertid en art som kan bli veldig tallrik, og vi har nå sett i Finnmark at ti-tusener kan gå opp i enkelte vassdrag. Med disse antallene av pukkellaks så er det fare for negative effekter på lokal laks, sjøørret og sjørøye, og det er også mulig at dette kan påvirke utøvelsen av sportsfisket elva. Vi vet fortsatt lite om effektene av pukkellaks på norske elveøkosystemer og vår egen laks, ørret og røye. Det har til nå vært lite forskning på effektene av pukkellaks i Norge, så vi har lite spesifikk kunnskap om disse effektene. Foreløpige data fra NINA. Skalaen i 2021 er den samme som i 2017 og 2019. Den gang syntes alle at mer enn 500 pukler i en elv var mye fisk.

HANDLINGSPLAN Det er bevilget 15, 3 milli­ oner på statsbudsjettet for 2022 for å iverksette hand­ lingsplan mot pukkellaks. Kostnadene er førts og fremst knyttet til innkjøp av flyteristfeller i 2022. Det er også oppnevnt en nasjonal ekspertgruppe. Både NJFF og Norske Lakseelver har bedt om at bevilgningen økes. Endelig statsbudsjett er ikke klart da Villaksnytt gikk i trykken. For oppda­ teringer, se nettsidene til NINA.no

Internasjonalt seminar om pukkellaks 27-28.oktober arrangerte Stats­ forvalteren i Troms og Finnmark et internasjonalt seminar om pukkellaks for forskere og insti­ tusjoner i Barents regionen og Nord-Europa. Det er tidligere vurdert at det er lite sannsynlig at pukkellaks på­ virker selve gytingen til atlantisk villaks. Russiske forskere mener nå at tidsvinduet på ca.10 dager, fra all pukkellaksen er borte og til gytestart av villaks, er borte. Det er derfor mulig at pukkellaksen kan bli en større konkurrent for villaks på gyteområdene i fremti­ den. Pukkellaksens aggressivitet er også en ukjent faktor. Vil den jage bort atlantisk laks og evt. hindre den i å gå opp i elvene? Et kart over hot-spots for pukkellaks i Norge viste at det også er flere elver i Sør-Norge (i tillegg til Nord-Norge) som har de forholdene pukkellaks foretrekker. Tall fra Varzuga river viste artens potensial. Fram til midten av juli var fangsten her på 380 tonn, noe som tilsvarer om lag 270.000 indi­ vider. Tettheten var på det meste 180-200 individer per 100m2, og gjennomsnittet var 40-50 individer/m2. Statsforvalteren rapporterte at mange forvaltningslag har fått en negativ økonomi fordi de i år har brukt mer penger enn de tjener på salg av fiskekort. Den fantastiske dugnadsinnsatsen blant grunn­ eiere og sportsfiskere denne sommeren tærer imidlertid på. Villaksnytt 3-2021 | 15


OPPDRETT

Vekst og villaks Hvordan kan man best mulig løse miljø- og velferdsproblemene som genereres av oppdrettsnæringen og samtidig sikre vekst i næringen over tid? LEO GRÜNFELD OG ODDBJØRN GRØNVIK MENON ECONOMICS

RAPPORT

HAVBRUK:

I juli 2021 la regjeringen Solberg fram Havbruksstrategien - Et hav av muligheter. Målet med strategien er å legge til rette for ny bærekraftig vekst og vise retning for næringens utvikling i et 10-15-årsperspektiv. Å finne løsninger på bærekraftsutfordringer og å oppnå god fiskehelse og fiskevelferd løftes fram som avgjørende forutsetninger for å sikre videre vekst i næringen. Strategien har blitt møtt av kritikk fordi strategiens mål og virkemidler er for lite konkretisert. Tiltakene er langt på vei oppspill til videre vurderinger. Spesielt relevant for tematikken som vurderes nærmere i rapporten, er strategiens signaler om at man vil «legge til rette for en teknologiutvikling som kan bidra til å løse miljø- og arealutfordringer i havbruk, herunder påvirkning fra lakselus og smittespredning av sykdommer» samt å «vurdere om oppdretter kan gis større incentiver for å bedre helse og velferd til oppdrettsfisk». Ambisjoner som understøtter de samme målsetningene er også å finne i Hurdalsplattformen, hvor det blant annet heter at regjeringen vil «Stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bærekraftige løsninger gjennom en aktiv og teknologinøytral næringspolitikk» og «Gjennomgå relevant regelverk for havbruksnæringen, hvor man blant annet ser på konsesjonssystemet, tilpassede konsesjonskrav til lukkede anlegg og utviklingskonsesjoner og miljøkrav.» NY TILLATELSESORDNING

I kjølvannet av strategiarbeidet annonserte regjeringen Solberg i slutten av august 2021 en ny tillatelsesordning for miljøvennlig oppdrett. 11. oktober, rett før regjeringens formelle avgang, sendte Nærings- og fiskeridepartementet et forslag på høring. I det første året kan det tildeles tillatelser på maksimalt 15 000 tonn (MTB), som tilsvarer omtrent 1,5 % av den tekniske konvensjonelle produksjonskapasiteten. Det er definert minimumskrav til luse- og slamutslipp, og tildelinger skal enten skje i form av auksjoner for prekvalifiserte oppdrettere eller gjennom innovasjonskonkurranser på linje med det man benyttet 16 | Villaksnytt 3-2021

NYE VIRKEMIDLER FOR VERN AV MILJØ, BEDRE FISKEVELFERD OG ØKT VERDISKAPING

Rapporten er ­skrevet på oppdrag fra ­Norske Lakseelver og ReddVillaksen. Dette er et redigert utgave av forordet skrevet av Leo Grünfeld og Oddbjørn Grønvik.

MENON-PUBLIKASJON NR. 79/2021 Av Oddbjørn M. Grønvik og Leo A. Grünfeld

med de grønne tillatelsene i 2013. Etter vår oppfatning er det behov for en langt grundigere vurdering av mer rettede virkemidler for å ivareta hensyn om miljø og fiskevelferd, enn det som foreligger i dag. HVA SKAL TIL?

Rapporten vår kan leses som en vurdering av konkrete virkemidler for å gi insentiver til bedre fiskevelferd og å legge til rette for en teknologiutvikling som kan bidra til å løse miljøutfordringer. Rapporten benytter et samfunnsøkonomisk analyserammeverk myndighetenes tiltak vurderes i lys av kostnader og inntekter for alle berørte parter (også dyr og miljø). Det er hevet over enhver tvil at videre bærekraftig vekst i næringen krever offentlige virkemidler som gir sterke insentiver til innovasjon og atferdsendring i næringen. Det er vår klare oppfatning at dagens regime i alt for liten grad er tuftet på insentiver til teknologiutvikling som trekker næringen i riktig retning. Det er fullt mulig å både benytte mer gulrot og pisk for å skape mer miljøvennlige produksjonskonsepter som både verner vår villaksstamme, sikrer dyrevelferd og beskytter våre fjordsystemer mot overgjødsling og miljøforringelse. Stadig flere i næringen peker selv på myndighetenes manglende bruk av virkemidler som et hinder for å oppnå disse målene. Det viktigste regulatoriske grepet med potensial for innskjerpende driftstilpasninger i senere år, er innføringen av trafikklyssystemet. Systemet styres imidlertid etter regler som i prinsippet tillater en relativt høy dødelighet på vill laksefisk, samtidig som det har uheldige insentiveffekter på noen av de

viktigste miljø- og fiskevelferdshensynene. Trafikklyssystemet gir også i liten grad insentiver til innovasjon blant oppdretterne for nettopp å løse problemene som systemet er laget for å begrense. Det er heller ikke innrettet mot problemer som fiskevelferd, rømming og forurensing. VIRKEMIDLENE

Vår analyse ser fem ulike typer virkemidler i lys av et rammeverk der virkemidlene vurderes ut fra følgende kriterier: • Virkemidlenes effekt på miljø og fiskevelferd, herunder påslag av lakselus og smittsomme sykdommer, rømming, forurensing og dødelighet • Virkemidlenes samfunnsøkonomiske effektivitet, herunder insentiverende evne, kostnadseffektivitet, prinsippet om at forurenser betaler, virkning på verdiskapingsvekst og inntekter til stat og kommune.


Godt beskyttet mot uvær, men en lusefabrikk inne i fjordene så lenge teknologien ikke pålegges nullutslipppskrav. MÅ VÆRE GUNSTIG

Vår anbefaling er at kravene bør omfatte maksgrenser for omfang av lusepåslag, dødelighet og miljøutslipp. En konverteringsordning må være gunstig for oppdretter. Det tilsier at staten må tilby tilleggsvekst ved konvertering til en ikke alt for høy pris. I et eget kapittel vurderer vi hensiktsmessige størrelser på miljøavgift og faktiske egenskaper ved en konverteringsordning i form av prosentvis tilleggsvekst og pris på tilleggsvekst. Vi benytter oss av en såkalt breakeven-analyse for å vurdere når en avgift eller en kombinasjon av avgift og en konvertingsordning gjør det lønnsomt for oppdretter å skifte til et annet driftskonsept eller å investere i miljøforbedrende tiltak/utstyr. Vi tar utgangspunkt i grove estimater for drifts og investeringskostnader knyttet til tradisjonelle åpne merder, smorkelmerd med luseskjørt, lukket anlegg i sjø, landanlegg og havbasert anlegg. Basert på våre beste anslag på kostnadsstrukturer for ulike driftsformer/teknologier i dag finner vi at man må implementere relativt høye avgifter (ca. 6 kr per kilo) for at det skal lønne seg for oppdrettere å ta i bruk lukkede anlegg i sjø. Derimot ser vi tydelige tegn til at små avgifter kan stimulere oppdretterne til å ta i bruk enklere løsninger som luseskjørt og snorkelmerd. Videre finner vi at tilbud om kapasitetsvekst er et sterkt positivt insentiv for oppdretterne samt at tilbud om solid vekst vil gjøre at mange oppdrettere vil ønske å konvertere til lukkede anlegg eller lignende teknologier som tilfredsstiller strenge konverteringskrav. AVGIFTER OG VEKST I KOMBINASJON

Analysen går innledningsvis gjennom egenskapene til trafikklysordningen, særtillatelser som virkemiddel, grunnrenteskatt, miljøavgifter og miljøbetinget konvertering av tillatelser med ytterligere vekst. Her tenker vi oss at konverteringen bør være rettighetsbasert. Etter en overordnet screening faller vi ned på to virkemidler som synes å egne seg særlig godt: miljøavgift og konvertering av tillatelser. En kombinasjon av disse to virkemidlene kan utfylle hverandre og effektivt dekke de fleste miljøutfordringene som er omtalt over. I kombinasjon kan avgift (pisk) og en gunstig konverteringsording (gulrot) gi svært sterke insentiveffekter som bidrar til rask atferdsendring i næringen og samtidig skaper rom for høyere produksjonsvekst enn i dag. Bruk av disse to virkemidlene møter klare utfordringer knyttet til registrering og monitorering av miljøskade, sykdom og dyrevelferd. Det finnes i dag sted en rivende teknologisk utvikling på dette området, og vi

anser det som fullt mulig å i dag kunne knytte en avgift til dødelighet som velferdsmål. Om noe tid vil også avgiftsbelegging av lusepåslag være mulig. Å avgiftsbelegge regulær forurensing i form av fekater og næringssalter er mindre effektivt fordi det er begrenset hvor mye oppdretter kan påvirke dette uten større investeringer i anlegg. En miljøbetinget konverteringsordning for tillatelser kan stille mer omfattende miljøkrav som gir sterke insentiver til å ta i bruk nye teknologier og driftskonsepter, herunder lukkede og semilukkede produksjonsanlegg i sjø, bruk av luseskjørt, synking og snorkelmerd. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det ikke optimalt å knytte en slik konverteringsordning til et spesifikt driftskonsept. Det optimale er å stille tydelige funksjonskrav for miljø og velferd og deretter la oppdretterne selv få finne den mest kostnadseffektive veien til dette kravet. Det sikrer teknologinøytralitet.

Vi argumenterer både teoretisk og praktisk for en kombinasjon av avgifter og konvertering av tillatelser med kapasitetsvekst. Våre simuleringer trekker i retning av at man kan etablere særlig effektive insentiver for bedre miljø og god vekst i næringen dersom man tilbyr opp mot 50 prosent kapasitetsvekst i kombinasjon med en signifikant avgift. Det er stor usikkerhet knyttet til våre beregninger og ytterligere sensitivitetsanalyser bør gjennomføres i tiden fremover. For å både sikre bedre miljøtilstander i eksisterende anlegg, gradvis konvertering av produksjon over i mer lukkede og kontrollerte konsepter, samt solid vekst i næringen, anbefaler vi at man kombinerer avgifter med en konverteringsordning. Sett i lys av regjeringens nye forslag til miljøtillatelser som ikke håndterer tilstander i eksisterende åpne anlegg, vil en slik virkemiddelkombinasjon i langt større grad oppnå målene som samfunnet ønsker å oppnå for denne næringen. Villaksnytt 3-2021 | 17


LAKSEN I HAVET

Hva skjer med beite KJELL ROGN UTNE HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

laksen lever ett eller flere år i havet før den returnerer til elva for å gyte. Man har begrenset kunnskap om hvordan laksens overlevelse i denne viktige vekstperioden påvirkes av forholdene i havet, i hvert fall sammenlignet med kunnskapen om hvordan forhold i elvene påvirker laksen i ferskvannsfasen. Det som er sikkert, er at de fleste fiskene som forlater elvene som smolt aldri vil returnere til elva for å gyte. Dødeligheten har alltid vært høy i havfasen, men andelen av fisken som returnerer til elvene er generelt sett lavere nå enn den var f.eks. på 1980- og 1990-tallet. Det kan være flere årsaker til denne nedgangen, men en mulig forklaring på denne utviklingen er at det er mindre mat tilgjengelig for laksen i havet. Lite mat vil gi laksen tregere vekst, noe som kan medføre en forlenget periode i havet og gjøre laksen mer utsatt for predasjon. HVOR VANDRER SMOLTEN?

Smolten som forlater elvene om våren, vil raskt søke seg ut mot det åpne havet og hovedsakelig vandre nordover. For den norske laksen fra Sør- til Midt-Norge betyr dette en periode om sommeren der den vandrer nordover i Norskehavet. Et nyere forskningsarbeid har sett nærmere på hva post-smolten spiser den første sommeren i havet og hvordan forskjeller i mattilgangen har påvirket post-smoltens vekst og kondisjonsfaktor. Arbeidet er hovedsakelig basert på post-smolt (post-smolt = smolt etter at den er tilvendt et liv i sjø) fanFOTO: LEIF NØTTESTAD/HAVFORSNINGSIN­

Postsmolt Atlantisk laks tatt nær overflaten på Eros under makrell-økosystemtoktet 2021. Makrelltokt 2021 18 | Villaksnytt 3-2021

get i Norskehavet. Resultatene viser at i tidsperioden 2003-2012 var det en klar reduksjon i hvor mye mat post-smolten hadde i magen da de ble fanget. I samme tidsperiode (2003-2012) hadde denne post-smolten en reduksjon i kondisjonsfaktoren, og i årene etter 2012 holdt kondisjonsfaktoren seg lav. Kondisjonsfaktoren er et uttrykk for forhold mellom vekt og lengde og sier noen om fisken er slank eller i godt hold. I tillegg viste det seg at variasjonen i kondisjonsfaktor mellom individer fanget samme år var korrelert til mengde mat i magene og til hva de hadde spist. Selv om post-smolten har en veldig variert diett i havet er det noen byttedyr som er mer fordelaktige enn andre. Post-smolten som hadde spist fiskelarver eller amfipoder (en type stort dyreplankton) hadde høyere kondisjonsfaktor og mer mat i magen enn post-smolt som ikke hadde spist disse byttedyrene. Post-smolt med lav kondisjonsfaktor og lite mat i magen hadde på sin side spist mer raudåte og andre lignende små dyreplanktonarter. Raudåte er en nøkkelart i økosystemet og den vanligste dyreplanktonarten i Norskehavet. Det er det viktigste byttedyret til f.eks. sild og makrell, men er altså ikke et viktig byttedyr for postsmolt. Dette har nok sin naturlige forklaring med at mens sild og makrell er i stand til å filtrere vannmasser for plankton, og dermed effektivt dra nytte av tette konsentrasjoner av små byttedyr, må post-smolten aktivt jakter på enkeltindivider og vil dermed foretrekke større byttedyr. Selv om det var et fall i kondisjonsfaktoren i perioden 2003-2012 holdt lengden på post-smolten seg stabil gjennom denne tidsperioden. Post-smolten ble altså tynnere, men ikke kortere i denne perioden. Hvorfor post-smolten ikke også hadde redusert lengdevekst er ikke opplagt, men kanskje post-smolten prioriterer lengdevekst den første tiden i havet for å øke sannsynligheten for videre overlevelse. En lang laks har nok færre fiender og kan ta større byttedyr enn en kort laks. Det er naturlig å anta at en tynn postsmolt til syvende og sist har lavere sannsynlighet for å returnere til elven som voksen laks enn tilfellet er for en tykk post-smolt. Hvis vi løfter blikket og ser på antallet tilbakevandrende laks til norske elver, så var

FOTO: LEIF NØTTESTAD/HAVFORSNINGSIN­

Dødeligheten har alltid vært høy i havfasen, men andelen av fisken som returnerer til elvene er generelt sett lavere nå enn den var f.eks. på 1980- og 1990-tallet.

det et fall i antall laks som returnerte til elver langs Sør-Norge, Vestlandet og Midt-Norge fra tidlig på 2000-tallet og i de etterfølgende årene. Laksen i havet ble altså tynnere, de hadde mindre mat i magene, og dette førte sannsynligvis til at færre laks overlevde havfasen og returnerte til elvene for å gyte. HVA KOMMER ENDRINGEN AV?

Hva var så årsakene til denne endringen? Det er et viktig spørsmål som blir fulgt opp i tiden fremover. Det er pågående arbeid som prøver å besvare dette spørsmålet, men som enda ikke er publisert i fagfelle-vurderte tidsskrifter. Man skal derfor være forsiktig med å trekke noen konklusjoner, men noen hypoteser og noen betraktninger rundt dette kan presenteres. Tidlig på 2000-tallet var det endringer i økosystemet i Norskehavet og nærliggende områder. Det inkluderer endring i sirkulasjon av vannmasser og temperaturen i overflaten, artssammensetning og mengde av plankton, samt mengde og utbredelse av annen fisk som sild og makrell. Det vil alltid være en viss grad av variasjon og periodevise endringer i et øko-


forholdene i havet? Kombinert økosystemog makrelltokt i Norskehavet med Eros og Libas. Storfangst med Multpelt 832 av sild og makrell 55 nmil vest av Utsira.

system, men endringene som skjedde tidlig på 2000-tallet var større enn vanlig. I hovedtrekk var det svakere innstrømning av kaldt vann fra nord og vest og det strømmet inn mer varmt vann fra sør. Endringer i vannmassene påvirker dyreplanktonet siden ulike arter trives best under ulike forhold. Årlige måling fra mai måned viste en reduksjon i mengde dyreplankton i Norskehavet fra 2004 og de påfølgende årene. Disse endringene kan ha hatt en direkte påvirkning på både voksen fisk og fiskelarver som er avhengig av dyreplankton som føde, selv om man ikke kan si dette med sikkerhet. Man fikk etter hvert på 2000-tallet en nedgang i rekruttering av Norsk vårgytende sild. I samme periode vokste makrellbestanden og makrellen spredte seg gradvis lengre nordover og vestover. Selv om makrellen har raudåte som sitt viktigste byttedyr går den ikke av veien for å spise både fiskelarver og amfipoder hvis den får anledning. Den kan dermed også gå etter de samme byttedyrene som laksen. Man kan dermed ha fått en situasjon der mattilgangen for laksesmolt ble redusert samtidig som konkurranse

om den tilgjengelige maten økte. I de siste par årene har forholdene i Norskehavet vært noe mer slik det var på 1990-tallet. F.eks. har det igjen kommet mer kaldt vann inn i Norskehavet. Mengden dyreplankton i post-smoltmagene i Norskehavet var også høyere i 2018 og 2019 enn i de foregående årene, selv om dette ikke førte til en umiddelbar økning i kondisjonsfaktoren. ET ØKOSYSTEM I ENDRING

Det overordnede bildet er at endringer i økosystemet har hatt en negativ innvirkning på post-smoltens mattilgang. Men å forstå de underliggende mekanismene godt nok er ofte være utfordrende. I et økosystem der mye samvarierer i tid, og der flere forhold kan påvirke post-smolten samtidig, kan det være utfordrende å få en full forståelse. Sett fra et lakseperspektiv er det begrenset med målinger fra havet, med store områder og lange perioder uten noen målinger. Mye av post-smolten som fanges i Norskehavet om sommeren kommer opprinnelig fra Storbritannia og Irland, eller enda lengre sør

i Europa. Dette har man fastslått ved bruk av genetiske metoder som sannsynliggjør fiskens opprinnelsesland. I Norskehavet er andelen sør-Europeisk post-smolt høyere enn hva man tidligere antok, og andelen som kommer fra Norske elver er da lavere enn forventet. Man kjenner ikke til den norske laksens vandringsmønster i detalj, men mye av den norske post-smolten kommer trolig inn i Norskehavet før sør-Europeisk post-smolt. Dette, sammen med en sterk nordgående strøm nært Norskekysten, kan føre til at en andel av den norske post-smolten vandrer ut av Norskehavet allerede i løpet av juli. Dermed er ikke målingene fra Norskehavet om sommeren nødvendigvis relevant for all norsk laks. Endringene man har sett i Norskehavet kan forklare noe av hva som påvirker laksen i havet, men laksen bruker også andre havområder som det vil være vanskelig å få gode prøver fra. Et viktig beiteområde for laks om høsten og vinteren er f.eks. området rundt Jan Mayen og ned mot Island og Færøyene. Dette området er værutsatt og av liten interesse for tradisjonelle overvåkningstokt pga. lite annen fisk i området om vinteren. For å få en bedre forståelse av hva som påvirker laksen gjennom året vil man trolig være avhengig av å ta i bruk nye analysemetoder og modellverktøy. Analyse av fettsyrer og stabile isotoper fra laks som returnerer fra havet kan f.eks. bli en viktig metode fremover. Dette er metoder som kan fortelle hva fisken har spist over tid basert på sammensetningen av byggestoffer i fiskens muskler og fettvev. Slik informasjon kan gi et mer komplett bilde av hvilke byttedyr laksen er avhengig av. KUNNSKAP OM BYTTEDYR VIKTIG

For å oppsummere har man nå fått bedre kunnskap om hvilke byttedyr som er viktig for laksen den første tiden i havet. Å få tak i nok mat til å overleve og vokse raskt er uansett noe av det aller viktigste for en liten smolt som vandrer ut i havet. Kunnskap om laksens viktigste byttedyr vil være viktig for å forstå hvordan endringer i havet påvirker laksen, og om forvaltning av marine ressurser eventuelt også kan ta høyde for laksens behov. Storskala økologiske forhold i havet kan sjelden endres med menneskelig forvaltingsgrep, men en økt forståelse av hvordan byttedyrstilgangen påvirker laksen er en forutsetning hvis man ønsker å bedre forholdene for laksen i havet. For sunne laksebestander er avhengig av velfungerende havøkosystem der også laksen har sin rettmessige plass. Villaksnytt 3-2021 | 19


En minstevannføring året igjennom i Åbjøra vil sikre viktige naturverdier både for bestandene av laks, sjøørret, ål og elvemusling.

Krav om vilkårs­revisjon av Åbjøra­vassdraget Den 22. september vedtok Bindal kommune å fremme krav om vilkårsrevisjon av ­Åbjøravassdraget.

|

HÅKON BERG SUNDET

HØYESTE PRIORITET

MÅL OM MINSTEVANNFØRING

NORSKE LAKSEELVER

I rapporten fra NVE og Miljødirektoratet fra 2013 har Åbjøravassdraget høyeste prioritet for vilkårsrevisjon. Her er det mulig å få stor miljøgevinst med lite krafttap. Lite krafttap er ifølge fagdirektoratene under fem prosent av årsproduksjonen. Til sammenligning tar minstevannføringen fra 2014 mindre enn 0,6 prosent av kraftproduksjonen. En minstevannføring året igjennom vil sikre viktige naturverdier både for bestandene av laks, sjøørret, ål og elvemusling. I tillegg er deltaområdet til Åbjøravassdraget sjeldent i området og naturtypen anses som nasjonalt viktig.

Kommunen sier at målet med revisjonen må være at hele Åbjøravassdraget får en minstevannføring og når de miljømålene som er satt for vassdragene i Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen. Kommunen krever at det gjøres undersøkelser i vassdraget med miljødesignmetodikk for å tette kunnskapshull. Kunnskapshullene er spesielt knyttet til utfordringer med innfrysning om vinteren (spesielt tydelig vinteren 2019/2020) og massetransport og tetting av skjulmuligheter for ungfisken. Dermed får man igjennom revisjonsprosessen få et godt kunn-

store deler av nedbørsfeltet til Åbjøra er ført vekk og det har ikke vært noen krav om minstevannføring. Den siste overføringen kom i 2000. Kun to år etterpå ble det påvist stor død av lakseunger i vassdraget. Døden skyldes nyresykdommen PKD. Den har herjet i vassdraget med jevne mellomrom siden. Kanskje skyldes den vanntemperaturen eller den reduserte vannføringen. NVE tok på eget initiativ grep og initierte en prosess som resulterte i at det ble et krav om minstevannføring på sommeren i 2014. 20 | Villaksnytt 3-2021


FOTO: SCANATURA/LAKSEBØRS

FOTO: KRISTOFFER GJERSEN

Anmeldte Mowi for rømninger

Oppdrettslaks fra Mowis rømninger. Denne er fanget i Åna-Sira.

18/10 anmeldte Norske Lakseelver Mowi for brudd på natur­mangfoldloven og akvakulturloven. REDAKSJONEN

skapsgrunnlag for å finne vinn-vinn-løsninger som vil sikre en god og bærekraftig lakseog sjøørretbestand i vassdraget, samtidig som man ivaretar kraftproduksjonen. På dette kunnskapsgrunnlaget kan man finne hva som er rett minstevannføring året igjennom som vil legge til rette for god produksjon og overlevelse av laks og sjøørret. Vannføringen, og eventuelle fysiske tiltak og ordninger for vannslipp, må også reduserer risikoen for utbrudd av nyresykdommen PKD. Kunnskapsgrunnlaget vil også vise om det må gjøres fysiske tiltak i vassdraget som bidra til å sikre en god produksjon av laks og sjøørret. Revisjonsprosessen bør også ende opp med en plan for gjennomføring av nødvendige tiltak. STORE NATURVERDIER

Kommunen viser også til at Åbjøravassdraget er et sentralt landskapselement for hele Åbjøra/Åbygdadalføret og vassdraget har store allmenne interesser ut fra friluftslivs-, landskaps- og naturverdiperspektiver. Derfor oppfordrer kommunen NVE til å se på manøvreringsreglementet i sin helhet, slik at nødvendige tiltak, som minstevassføring gjennom hele året, settes inn og får de virkninger som er tilsiktet ved en slik revisjon av konsesjonsvilkårene.

de fire siste årene har det strømmet rømt oppdrettslaks opp i Kvina, ÅnaSira og Sokna. Genetiske analyser viser at de to siste årene har fisken kommet fra Mowis anlegg rundt Hidra. Fisken fra 2019 er ennå ikke analysert. Elvefor­ valterne er bekymret for at villaksens ødelegges. Forskerne har påvist at villaks som får innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks, har dårligere overlevelse i naturen. Blir innblandingen for stor, utryddes bestanden. – Vi snakker om en ødeleggelse av na­ turmangfoldet i Norge, og det er alvorlig. Derfor går vi til dette uvanlige skrittet, sier kommunikasjonsansvarlig i Norske Lakseelver, Pål Mugaas. Seks av ni bestander av villaks i Norge er påvirket av gener fra rømt oppdretts­ laks.

FØRSTE ANMELDELSE NOENSINNE

Norske Lakseelver har aldri tidligere anmeldt noen oppdrettere for brudd på lovverket, men mener nå at nok er nok. De gjentagende hendelsene over flere år, viser at Mowi hverken har kontroll på produksjonen eller tar dette på alvor. Norske Lakseelver og Kvina Elveeierlag har anmeldt Mowi etter naturmang­ foldlovens krav til aktsomhet og plikten til hindring av ytterligere forringelse av naturen. Mowi er også anmeldt for brudd på akvakulturlovens krav om systema­ tiske kontrolltiltak, ved at selskapet ikke har tatt tidligere rømningshendelser på alvor. Anmelderne mener at gjentatte rømminger over flere år, uten å kunne forklare rømningsårsak, viser tydelig mangel på kontrolltiltak. Den nye regjeringen har i sin regjerings­ plattform sagt at de skal ha en tydeli­

gere strategi for sporing og for å hindre rømming av fisk. – Vi vet at det er store mørketall i rømmingstatistikken. Nå tok det tre måneder å analysere fisken genetisk. Et fysisk merke i snuten er en velprøvd løsning som brukes på millioner av fisk andre steder i verden. Det hadde avslørt hvor fisken kom fra med en gang. Vår klare melding til regjeringen er å pålegge oppdretterne dette, så kan hver enkelt fisk umiddelbart spores til ansvarlig oppdretter, sier Mugaas. Statistikken over rømt fisk er etter Nor­ ske Lakseelvers oppfatning hårreisende dårlig. Statistikken baseres på oppdret­ ternes egne innmeldinger og Mowi har ikke meldt inn hendelser, selv om det kryr av fisken deres i Kvina. – Gjentatte rømminger, uten at disse er meldt til Fiskeridirektoratet ved rømningstidspunktet, viser at Mowi har svært manglende kontroll på fisken ved sine oppdrettslokaliteter i Flekkefjord. Hadde ikke forvaltningslaget gjort en kjempeinnsats for å fiske ut den rømte laksen, hadde den aldri blitt registrert. Mowi har sagt til oss at de nå vil registre­ re 42 fisk som rømt, ettersom det er det antallet de har fått til analyse. Det er en vits, og viser med all tydelighet at de ikke skjønner alvoret for villaksen, avslutter Mugaas. Også Fiskeridirektoratet innrømmer at statistikken er meget mangelfull. Likevel brukes den av oppdrettsindustrien som dokumentasjon på at antall rømte fisk går nedover. MYE LUS HOS MOWI

Lakselus er, ved siden av genetisk påvirk­ ning, den største trusselen mot villaksen. Mowi fikk i juni inndratt15 tillatelser som de hadde fått i Agder under forutsetning av en mye strengere lusegrense enn normalt. Det klarte de ikke å overholde. – Norske Lakseelver mener en overgang til anlegg som ikke slipper ut lus og som er rømningssikre er eneste vei framover for både villaksen og oppdrettsindustrien, avslutter Mugaas. Villaksnytt 3-2021 | 21


BESTANDSOVERVÅKNING

22 | Villaksnytt 3-2021


HANS KRISTIAN KROGH-HANSEN

Rauma på rett vei i

Årets drivtelling gir godt håp for lakse- og sjøørret­­ bestandene i elva, men det er viktig å være forsiktig med høstingen, ­understreker Veterinærinstituttet. PÅL MUGAAS

Villaksnytt 3-2021 | 23


FOTO: KJETIL SKÅR

BESTANDSOVERVÅKNING

Rauma er en krystallklar elv, så det er lett å se fisken mange steder.

24 | Villaksnytt 3-2021

Mari Berger Skjøstad er forsker ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for reetableringen.

regninger og otolittanalyser (ørestein red. anm). Årets data er nylig innsamlet og ikke bearbeidet, men tidligere år viser en utvikling i ungfiskpopulasjonen som vi kan forvente i et slikt reetableringsprogram, forteller Mari Berger Skjøstad, prosjektleder og forsker ved Veterinærinstituttet. Skjøstad forteller at tettheten øker kraftig i starten for så å flate ut etter hvert som oppvekstområdene fylles opp med flere fisk og flere årsklasser. I tillegg avtar gjennomsnittslengden for hver enkelt årsklasse, fra å være unaturlig høy i de første par årene etter bekjempelse av parasitten (en naturlig følge av ingen eller lite konkurranse i en da tilnærmet fisketom elv), til nå mer normale årsklassestørrelser. – Merkeandelen går ned, det vil si at fisk satt ut fra genbank utgjør en stadig mindre andel av den totale ungfiskpopulasjonen i elva. Med andre ord øker andelen naturlig produksjon. Framover blir det ekstra spennende å følge utviklingen av ungfisk, når utsettingene avsluttes og det kun blir produsert avkom på naturlig vis i elva, forteller Berger Skjøstad.

FOTO: KJETIL SKÅR

Reetablering av anadrome fiskebestander er et langsiktig tiltak med en tidshorisont på fem til ti år. Tiltaket skal så langt det er mulig baseres på bruk av lokale fiskestammer. I tre til fem år før reetableringen kan starte tas befruktet rogn fra godkjent lokal stamfisk inn i genbank for vill laks. På denne måten opparbeides det et tilstrekkelig antall stamfisk med godkjent genetikk og ønsket genetisk bredde før reetableringen starter. Produksjon av rogn og fisk til utsett baserer seg på stamfisk i levende genbank, men suppleres også med melke fra frossen genbank. – Nå, i siste fase av gjenoppbyggingen av laksog sjøørretbestandene i Rauma, gjennomføres det årlige ungfiskundersøkelser i form av tetthetsbe-

FOTO: KJETIL SKÅR

LANGSIKTIG ARBEID

FOTO: KJETIL SKÅR

rauma ble rotenonbehandlet for siste gang i 2014, og friskmeldt i 2019. Hvert år fram til 2021 ble det satt ut yngel og egg fra genbanken, slik at den opprinnelige laksestammen og sjøørretstammen skulle komme tilbake til elva. Fra 2015 til 2021 er det tilbakeført om lag fem millioner yngel/øyerogn av laks til Rauma fra stamfiskpopulasjonen på Haukvik genbank, og rundt 3,5 millioner yngel av ørret fra genbankanlegget på Herje. I tillegg ble det satt ut ca. 100 000 eldre ungfisk av laks i de første to årene etter bekjempelse av gyro. Alt materiale satt ut etter øyerognstadiet, er blitt overført og klekket på Hamre genbank. Det er Veterinærinstituttet som har ledet arbeidet med å reetablere laks og sjøørretbestandene i Rauma, og begge bestandene ser ut til å gå rette veien. Reetableringsprosjektet i Rauma omfatter gjenoppbygging av flere vassdrag. Arbeidet styres av en regional koordineringsgruppe bestående av Miljødirektoratet (oppdragsgiver), Statsforvalteren (tiltakshaver) og Mattilsynet. Veterinærinstituttet har ikke beslutningsmyndighet i gruppa, men deltar som rådgivende organ.

Skjellprøver av fisken brukes både til å bestemme opphav og hvor gammel den er.


FOTO: KJETIL SKÅR

Det blir mange økter med drivtelling i elva.

ER RAUMA I RUTE TIL Å NÅ GBM?

Gytebestandsmålet i Rauma er beregnet til 5 216 kg hunfisk av NINA. I år fikk forskerne registrert gytefisk på såpass lange og varierte strekninger, at de kan anslå noe om gytebestanden for hele elva. – Strekningene som er undersøkt utgjør omlag 40 % av Raumas totalt 42 km lakseførende strekning. Hvis vi antar at tettheten på strekningene vi telte er representative for hele den lakseførende delen av elva, når vi i bortimot den mengde hunfisk elva trenger for å produsere på et bærekraftig nivå. Dermed kan vi anslå at GBM er tilnærmet nådd for Rauma i år. Dette er positivt, Berger Skjøstad understreker at dette likevel ikke betyr at Rauma har en høstbar bestand. – Foreløpig består gytebestandene i Raumaregionen i hovedsak av utsatt fisk fra genbank. Disse returnerer først nå, etter 1-3 år i havet, tilbake til elva for å gyte og er de som skal sørge for kommende generasjoner. Reetablering, i form av årlige utsettinger av rogn og yngel fra stedegne stammer, var et midlertidig tiltak som i år ble avsluttet for Raumalaksen, og neste år for Raumaørreten. Jeg skal være ærlig å innrømme at jeg håper flest mulig vil la fisken være i fred på sin vandring opp i akkurat disse elvene de nærmeste årene, sier Mari Berger Skjøstad. Hun mener en restriktiv forvaltning nå er nødvendig for at bestandene skal få stabilisert seg og at man med dette kan unngå et dropp eller tydelig nedgang i tilbakevandring om noen år som en forsinka direkteeffekt av at utsettingene nå er avsluttet. Berger Skjøstad påpeker at en bestand som har vært igjennom et reetableringsprogram og fortsatt er under oppbygging, bør oppnå GBM over flere år før man vurderer uttak.

– Tålmodighet og forsiktighet er viktige nøkkelord for både fiskere og lokal/regional forvaltning fremover. For selv om reetableringen av Raumas lakse- og ørretbestand ser ut til å være en suksess, er det først når avkommet fra nålevende vill gytefisk har returnert og gytt at vi virkelig har lykkes, understreker hun. Det var mindre mellomlaks i sportsfisket enn forventet i Rauma i år. En gjennomgang av dataene viser at årets tellinger gjenspeiler sportsfisket med tanke på størrelsesfordeling hos laks i elva. OVERRUMPLET ØRRETEN

Raumaprosjektet inkluderer også de andre elvene i regionen som ble rammet av gyro (Måna, Innfjordelva, Istra, Isa, Glutra). I år gjennomførte forskerne lystelling i Innfjordelva, hvor de ble gledelig overrasket over et relativt stort antall gytende sjøørret av bra størrelse. – Overraskelsen var trolig gjensidig. Vi prøvde oss med et svømmende drev i dagslys samme dag for å få oversikt over fisk også i de dypeste kulpene. Da overrumplet vi par på par i full vigør i gytegropa på gyteområdene mellom kulpene, forteller Mari Berger Skjøstad. På ungfisknivå, ser forskerne at sjøørretstammen i Rauma i stor grad følger den samme trenden som for laks, med totalt sett økende tetthet og en forventet nedgang i merkeandel og i gjennomsnittslengde pr. årsklasse. – Ettersom sjøørreten er fredet, har vi litt dårligere datagrunnlag på voksenfiskbestanden hos ørret enn vi har hos laks, men siste års gytefisktellinger viser tydelig at vi har lykkes med også å hjelpe ørretstammene i Raumaregionen på god vei tilbake til et livskraftig nivå. Vi har stedvis sett godt med

sjøørret i elvene, også store individer. Det er ekstra kjekt å se, i en tid der det vi vet hvor sørgelig tilstanden for sjøørreten også er i mange vassdrag, forteller Berger Skjøstad. Raumaregionen er en av de første regionene hvor sjøørreten er gitt like stort fokus under gjenoppbyggingen som laksen. Alle vassdragene har årlig fått tilført ørretyngel fra elvespesifikke stammer som er holdt i genbankanlegget på Herje. – Ettersom ørreten har en litt annerledes livssyklus enn laksen, vil ørretutsettingene i de fleste vassdragene i regionen pågå ett eller to år ekstra. For Raumas del, leverer de siste stamørretene sine bidrag under stryking nå i høst. I juni neste år, vil de siste unge håpefulle forlate klekkebakken og finne hjem i sitt naturlige habitat i egen elv, forteller Berger Skjøstad. Hun vil imidlertid benytte anledningen til å minne alle som er interessert i Rauma spesielt, eller forvaltning av anadrome stammer generelt, om at bestandene i Rauma og andre vassdrag under reetablering er i en svært sårbar situasjon, både under og i en god del år etter oppbygging. – Skal vi lykkes i å oppnå en langsiktig bærekraftig og robust tilstand for bestandene i disse elvene, er det helt avgjørende at disse skjøre bestandene håndteres med forsiktighet. Det er viktig at man forstår at det bildet vi ser i Rauma nå er svært gledelig, men likevel en kunstig positiv skapt situasjon som raskt kan smuldre bort på få år igjen uten et tydelig og restriktivt forvaltningsregime og en oppdatert sportsfiskekultur tuftet på andre holdninger enn de som var gjeldende før gyroen rammet vassdraget for over 40 år siden, avslutter en optimistisk Berger Skjøstad.

Villaksnytt 3-2021 | 25


KOMMENTAR

Når naturen får ­bev En 17-årig prosess i Aura/Eira kulminerte i ingenting for vannmiljøet i juni. Norske Lakseelver samler nå gode krefter for å klage saken inn for ESA for brudd på EUs vanndirektiv. HÅKON BERG SUNDET

norske lakseelver har fulgt vilkårsrevisjonen i Aura tett. Bakgrunnen for dette selvsagt fordi Eira Elveeigarlag er medlem, men også fordi at Aura historisk sett huset en av de mest storvokste laksebestandene i landet. Vi ble mildt sagt overrasket over at 17 år med vilkårsrevisjonsprosess kulminerte i veldig lite for livet i elva. Tidlig i høst tok vi derfor kontakt med SABIMA og Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, LVK, for å høre om vi hadde felles interesser i å se nærmere på saken sammen. MOLDE KOMMUNE ER MED

I SABIMA jobber det to vannkoordinatorer som følger tett med på vannforvaltningssaker rundt om i Norge. Disse jobber for en sammenslutning av organisasjoner som omfatter Norsk Friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund, WWF, DNT og Norges Naturvernforbund. Molde kommune er medlem av LVK og kommunen har bedt LVK se nærmere på grunnlaget for avgjørelsen. Etter en gjennomgang av vedtaket fra regjeringen, har LVKs landsstyre besluttet å gå nærmere inn i saken fordi det er noen interesseavveininger som er foretatt som det er grunn til å stille spørsmål ved. Aura/Eira er en gammel regulering som nå endelig skulle få innført moderne miljøvilkår – slike vilkår inngår ikke i gamle vannkraftkonsesjoner, siden miljøhensyn ikke var «oppfunnet» på den tiden. Det var heller ingen som så for seg dagens effektkjøring, som følger av at kraftprodusentene skrur av og på alt ettersom strømprisene stiger/synker. OMFATTENDE REGULERING

Aura/Eira er en omfattende regulering, med store negative miljøkonsekvenser. En gang i tiden huset elva en av de mest storvokste laksestammene våre - med snittvekt på 12 kg. I dag er disse så å si utradert og snittvekten ligger på 4 kg. I tillegg er rundt 60 % av laksen som fanges i Eira et resultat av fiskeutsettinger – en praksis som retningslinjene til Miljødirektoratet mener vi ikke skal ha. NVE gav sin innstilling til OED, som så fattet vedtak. NVE peker på at Aura ikke er et nasjonalt laksevassdrag, som en av grunnene 26 | Villaksnytt 3-2021

til at elva ikke skal få minstevannføring. Men grunnen til at den ikke er nasjonal lakseelv er jo nettopp på grunn av at reguleringen har redusert laksestammen til det ugjenkjennelige! I Møre og Romsdals regionale plan for vannforvaltning, som er godkjent av departementene, står Aura på listen over elver som har miljømål som kan kreve krafttap! Derfor mener Norske Lakseelver at regjeringen bryter både med EUs vanndirektiv og Stortingets vedtak om at vilkårsrevisjonene skal resultere i reelle miljøforbedringer. MÅ TÅLE KRAFTTAP

Fagdirektoratene, NVE og Miljødirektoratet, kom i 2013 med sin «faglig anbefaling om hvilke vassdrag som bør prioriteres ved revisjon». Akkurat som i den regionale vannforvaltningsplanen, er miljøgevinsten vurdert som stor nok til å motivere ett visst krafttap. I rapporten var Aura ett av tre vassdrag i Møre og Romsdal som ble gitt høyeste prioritet. Aura/Eira var det vassdrag som fikk samlet høyest score på de ulike «Verdi- påvirkning»-kategoriene i fylket. Direktoratene så for seg at både minstevannføring og magasinrestriksjoner måtte til for å få god miljøgevinst i elva. Anslått krafttap i Aura/Eira ville være 75-100 GWh/år. Oppgitt produksjon pr år i rapporten er 1964 GWh/år, slik at tapet ville være lavere enn 5 %. Vi spør: Hvis dette var akseptabelt i 2013, og vi siden den gang virkelig har fått opp øynene for naturkrisen, hvorfor tåler vi ikke det anslåtte krafttapet i 2021? Med utbygging av strømnettet, er den regionale forsyningssikkerheten bedret siden 2013. Derfor kan ikke regional strømsikkerhet være et argument. Er regjeringen bekymret for leveransen til Hydro i Sunndalsøra? KOST/NYTTE?

I de nasjonale føringene fra departementene, ble det slått fast at man kun kunne fravike de prioriterte vassdragene om kostnadene ville overstige miljønytten eller hvis vannslippet og tiltakene ikke ville være nok for å nå det som etter vannforskriften kalles «God økologisk potensial». Dette er det miljømålet som settes for regulerte vassdrag som ikke er helt tørrlagte. I Aura-revisjonen har man ikke hatt overbevisende argumenter for at kostnaden ville

En minstevannføring i Aura kunne sikret laksen og habitatet for

overstige miljønytten. Statkraft har så vidt vi kjenner til presentert en del scenarier basert på gamle tap om hvor mye vannslipp som ville kreves osv. Samtidig finnes flere rapporter blant annet fra NINA som viser at man kan reetablere 70 % av lakseførende strekning innen rammene av det som var godkjent vannslipp (krafttap). Det vil si at man trolig ville nådd målet om «Godt økologisk potensial (GØP)» innenfor de tidligere godkjente rammene på krafttap. I det endelige vedtaket er det en svak argumentasjon om at krafttap ikke er mulig på grunn av behov for reguleringskapasitet, og at vannslipp ville føre til store endringer i systemtjenester og fleksibilitet. Men faktum


FOTO: NL/MORTEN STICKLER

visbyrden

«Syv av ni kilometer i Aura vil – også – for de neste 30 årene være ulevelige for de rødlistede artene laks, elvemusling og ål. I tiåret som FN har utpekt for naturrestaurering er ikke dette veien å gå.»

elvemusling og ål. Alle er arter som nå står på rødlista.

er at det er nettkapasitet i regionen er vesentlig bedret, sånn at «regional flaskehals» ikke lenger som kan brukes som argument. Norske Lakseelver mener at det er helt ubegripelig at ikke NVE innstilte på (og OED gikk for) et prøvereglement med vannslipp og avbøtende tiltak. På denne måten kunne man fått fakta på bordet til å gjøre en reell kost-nytte-vurdering, og ikke gjøre som regjeringen her gjør, nemlig å lempe all usikkerheten og bevisbyrden over på naturen og så bruke denne usikkerheten til å fatte vedtak imot naturen. Et prøvereglement med en minstevannføring som i størst mulig grad skulle tilpasses vandringsmønstrene til anadrom fisk, i

kombinasjon med ulike biotoptiltak i og langs vassdraget, hadde med stor sannsynlighet ført til at Aura hadde nådd GØP uten at krafttapet ville vært en påkjenning for samfunnet. På grunn av klimaendringer og økt nedbør har allerede kraftproduksjonen i Møre økt med seks prosent de siste årene. Dette «klimavannet» gir rom for både miljøgevinst og netto kraftproduksjon. KLAGES INN FOR ESA

Syv av ni kilometer i Aura vil – også – for de neste 30 årene være ulevelige for de rødlistede artene laks, elvemusling og ål. I tiåret som FN har utpekt for naturrestaurering er ikke dette veien å gå. Regjeringen har ikke engang satt

en verdi på naturen som aksepteres utradert for mindre enn fem prosent av kraftproduksjonen på Sunndalsøra. Norske Lakseelver mener derfor at vedtaket er et brudd med vannforskriften og OEDs/regjeringens egne nasjonale føringer. Og det er definitivt ikke i tråd med Stortingets vedtak om reelle miljøgevinster ved vilkårsrevisjon. I tillegg er vi sikre på at regjeringens håndtering i denne saken vil føre til at Statkraft ikke kan kalle kraftproduksjonen på vannet fra Aursjøen «bærekraftig» i tråd med EUs nye taksonomi, som er retningslinjer ovenfor finansaktørene i Europa som skal hindre finansiering av ikke-bærekraftige-tiltak. Vi vil derfor klage vedtaket inn for ESA. Villaksnytt 3-2021 | 27


ELVA VÅR AUREELVA

Viktig flomelv for lokale fiskere Aureelva er en typisk flomelv. På grunn av innsjøen Andestadvatnet,trengs det mye regn før elva vokser. Derfor varierer antallet fiskedager mye gjennom sesongen og fra sesong til sesong.

Når vannet kommer, kommer også laksen. Da er det fint å være ved elva. 28 | Villaksnytt 3-2021


JAN MELSETH INTERVJUET AV PÅL MUGAAS

villaksnytt har tatt en prat med leder for ­elveeierlaget, Jan Melseth. VN: Tørkesommeren satte sitt preg på sesongen

rundt om. Hvordan var det i Aureelva? – Sesongen 2020 hadde ein bra med regn og såleis fleire fiskedagar enn i 21, der ein tørr sommar gav nokre fiskedagar frå midten av august. Det vart i år teke 70 laks, mot fjorårets 280. Det er stort sett smålaks og mellomlaks som går opp i elva.

Ingen ting å si på rekrutteringa. Levende elver er viktige for bygda.

VN: Hvordan forvaltes elva?

– Vi har innført strengare og strengare restriksjonar for å begrense uttaket, slik at vi skal nå gytebestandsmålet. Nederste del av elva er flugefiske, og den før beste kulpen, Storhølen, har vore freda dei tre siste åra. Dette på grunn av at der samlar seg mykje fisk her og den vert rekna som oppgangshindrande. Statsforvalter har derfor stengt kulpen. VN: Hvordan er fisket organisert?

– Vi sel fiskekort i elva, og utanom fluesona kan ein nytte den reiskapen ein ynskjer. Heile elva på vel tre kilometer er ei sone, og vi sel 14 kort pr tidssone inklusiv ungdomskort. Salet har vore på Inatur fram til no. Vi vurderer å gå over til Elveguiden. Prisen på 6-timars kort er kr 200,-. Vi har 3 tidssoner. Elva er freda mellom klokka 23:00 – 05:00. Det er lov å fiske 2 fiskar pr dag, med ei årskvote på 10 fiskar pr fiskar. Dette gjeld og grunneigarar med fiskerett. VN: Er det mange som fisker i elva?

– Vi selde i år om lag 450 fiskekort. Inntektene frå sal av fiskekort varierer etter talet på fiskedagar. Ved lita elv går ikkje fisken opp, og fangstane vert deretter. I slike tørre periodar vert det mest ikkje selt fiskekort. Inntekta frå sal av kort går attende til elva gjennom tiltak, som til dømes rydding og tilrettelegging for fiskarar. I regnfulle periodar med fin elv går laksen opp. I slike periodar vert stort sett alle fiskekort selt, og dei fleste får som regel føling med laksen. Det er stort sett bygdefolk som fisker i elva med nokre innslag av tilreisande frå nabokommunane.

VN: Hva gjør elveeierlaget for å legge til rette for

fisket? – Elva er godt tilrettelagt med opparbeidde fiskeplassar for rørslehemma. Det er stort sett rydda stiar langs elva, og lagt til rette for parkering. Fiskereglar heng langs elva, slik at fiskarar lett kan sette seg inn i desse. For re-

Langhølen er en populær fiskeplass i Aureelva.

Markfiske er populært i Aureelva, som trass i navnet har bra laksebestand.

kreasjon m.m. så er elva viktig for dei som liker å fiske. Det er og fleire unge som freistar lukka. Vi sel ungdomskort for ein 50 lapp, slik at prisen skal vere overkomeleg for dei under 18 år.

VN: Er det noen problemer i elva?

VN: Hvordan overvåkes bestanden?

– Kvart år har vi vaksenfisktelling, men den gir ikkje eit rett bilete av talet gytefisk, då det står ein god del fisk i innsjøen. Det går og ein del fisk opp i ei elv som renn ned i innsjøen, Aurdalselva.

– Oteren har og kome attende etter mange års fråvær. Den tek ein god del laks, men det ser ut som om det framleis får gytt nok fisk til å halde bestanden oppe. Mange laks bergar seg frå oteren i innsjøen, og går berre ned i elva for å gyte i ein kort periode.. Oteren greier såleis ikkje å ta så mykje, at det fram til no har vore ein trussel for elva. Vi følgjer likevel godt med ved å telle yngel på faste stasjonar kvart år. Så lenge det ser greitt ut er det ingen fare for laksen i elva.

VN: Hva viser undersøkelsene?

VN: Hva kan Norske Lakseelver gjøre for elva?

– Yngeltellingar har vi hatt i mange år, og talet på ungfisk har vore bra. I snitt har det kvart år vore om lag 110 ungfisk pr 100 kvadratmeter, noko som gir elva status som høgproduktiv. Aureelva har og den sjeldne elvemuslingen i eit svært stort antal. Den ser ut til å like seg i elva og forskarar stadfestar at det er bra rekruttering av muslingar.

– Norske Lakselver har hjelpt til med å få på plass ei lovleg organisering av vassdraget, og har vore gode å ha ved fleire høve der det har vore juridiske vurderingar elveeigarlaget har hatt behov for hjelp til. Vi vil bruke Norske Lakseelver framover når det er behov for det. Målsettinga er at Aureelva skal vere ei folkeelv til glede for fiskarar i mange år framover. Vi skal gjere vårt for å ta vare på villaksen. Villaksnytt 3-2021 | 29


LAKSESEONGEN 2021

Laksesesongen Sommeren 2021 var ingen jubelsommer for laksefiskerne. Mange steder tørket store deler av sesongen bort, og det ble nesten umulig å fiske. Med nesten 8 000 færre registrerte fiskere enn i 2020, ble det naturlig nok også mindre fangst.

30 | Villaksnytt 3-2021


FOTO: HANS KRISTIAN KROGH-HANSSEN

2021

Ingen fisk. Også i Rauma var det bomturer, selv om laksen er tilbake i denne fantastiske elva. Villaksnytt 3-2021 | 31


LAKSESEONGEN 2021

SAMMENDRAG OG HOVEDINNTRYKK

Mer pukkellaks enn atlantisk laks FOTO: EVA THORSTAD

For første gang har fangsten av den uønskede pukkellaksen blitt høyere enn antall atlantisk laks. Om lag 130 000 eksemplarer har blitt fanget, hovedsakelig i Finnmark.

Sommeren 2021 var ingen jubelsommer for laksefiskerne. Mange steder tørket store deler av sesongen bort, og det ble nesten umulig å fiske. Med nesten 8 000 færre registrerte fiskere enn i 2020, ble det naturlig nok også mindre fangst.

T

allmaterialet vårt utgjør i år 69% av forventet fangst. Det betyr at vi for sesongen 2021 ender opp med 85 913 laks på kroken, og en beregnet høsting i elv på omlag 56 000 laks. Det er lavt. Vi må tilbake til årene på 1980-tallet, før drivgarn og linefisket i havet ble forbudt (89), for å finne en tilsvarende lav høsting i elv, om våre prognoser slår til. Tatt i betraktning at fangstrapporteringen nå er betraktelig mer nøyaktig, er nok sesongen 2021 en av de dårligste i nyere tid. For første gang har fangsten av den uønskede pukkellaksen blitt høyere enn antall atlantisk laks. Om lag 130 000 eksemplarer har blitt fanget, hovedsakelig i Finnmark (se egen sak). Det er skremmende. Innsiget av pukkellaks har økt eksponentielt siden 2017. Den nye handlingsplanen til regjeringen har satt av 15 millioner til å bygge feller i 2022, men spørsmålet er om dette er nok. Samlet fangst i sjølaksefisket var i år 24 682 laks. Det er hele 53% nedgang fra 2020. Innstramminger i fisket fra og med sesongen

32 | Villaksnytt 3-2021

2021 forklarer nedgangen i Agder, Rogaland og Møre og Romsdal, men ikke i de sentrale sjølaksefiskeområdene i Trøndelag. Namsos opplevde en halvering av fangstene i sjøen. Dette stemmer godt med vurderingene som lå til grunn for at Namsen strammet inn kvotene for sportsfiskerne i elva underveis i sesongen. I Finnmark har det vært stengt for alt sjølaksefiske i kommunene rundt utløpte av Tana, men Stortinget klarte å utsette stoppen i fiske med krokgarn i de øvre kommunene i Finnmark. I Agder fikk ingen sjølaksefiskere innvilget dispensasjon til å fiske med not. Kravene Stortinget satte var at sjølaksefiskere på Sørlandet som «mistet en stor del av sin inntekt uten andre muligheter» skulle få lempelig behandling av dispensasjonssøknader. Ettersom det kun er et titalls sjølaksefisker på Sørlandet som tar mer enn 600 kilo laks, med en førstehåndsverdi på ca. 100 kr kiloen, er det vanskelig å se at dette utgjør noen «stor del av inntekt uten andre muligheter» for

veldig mange. Fasiten etter i år, kan vel sies å være at sjølaksefisket i Agder i stor grad er et hobbyfiske på blanda bestander. Med unntak av Audna, hvor det ble ­observert mye laks på elva, var det imidlertid ikke noen stor økning i innsiget til elvene i regionen. Det bekrefter hypotesen om at dette laksefisket i sjøen beskatter laks fra en bred gruppe av elver på begge sider av Lindesnes. I Audna har det vært 11 notsett i fjorden utenfor Vigeland. Beskatningen her har vært spesifikk på Audna-stammen, og når disse ikke fisket, kom mye av laksen opp i elva. Noen lyspunkter har det imidlertid vært. Det kan se ut som om elvene i Sør-Trøndelag fisker stabilt over tid, og også Suldals­lågen har hatt en god sesong. Reetableringen i Vefsn-regionen går også sin gang, og ­laksen er tilbake i Rauma. Vi får glede oss over det og håper på mer vann neste sommer.


Tabell 1. Fangst av laks i et utvalg elver* i 2021, sammenliknet med gjennomsnittsfangsten for de fore­gående 10 sesongene** (kilde: Norske Lakseelver, Scanatura, Elveguiden, Fangstrapp.no, SSB m.fl.). Elv/Vassdrag

Antall laks totalt 2021

Vefsna * Steinsdalselva

Gj.snitt årsfangst 2011-2020

Endring 2021 (%) smnl. med snittet siste 10 år

2 163

1 403

54

641

450

42

Nidelva i Arendal

278

198

40

Verdalselva

529

383

38

1 337

1 019

31

453

361

25

Suldalslågen Laukhelle Lakselva Nidelva Trondheim

857

691

24

Orkla

4 864

4 110

18

Repparfjordelva

2 951

2 662

11

693

643

8

1 116

1 039

7

299

290

3

2 185

2 134

2

4 550

-1

Roksdalsvassdraget Audna Fustavassdraget Stjørdalselva Rauma ** Gaula

953 4 509

0

Årdalselva

614

624

-2

Eira

497

509

-2

Kvina

354

363

-2

Beiarn

1 175

1 208

-3

Numedalslågen

3 452

3 664

-6

Altaelva

2 414

2 605

-7

Mandalselva

2 615

2 846

-8

Otra

1 383

1 550

-11

Surna

930

1 126

-17

2 043

2 695

-24

341

452

-25

1 439

1 921

-25

564

807

-30

Målselv Etneelva Drammenselva nedre del *** Driva Namsenvassdraget

4 333

6 614

-34

Dirdal

599

1 004

-40

Lakselva

762

1 336

-43

Figgjo

716

1 507

-52

Laggo

555

1 189

-53

Ranaelva

236

519

-55

Gaula i Sunnfjord

307

680

-55

Neiden

644

1 455

-56

Saltdalselva Vestre Jacobselv Syltefjordelven * Vefsna har vært stengt fram til 2017 pga. Gyrodactylus salaris. Snittet her viser kun for sesongene 2018 og 2019. Disse sesongene har også hatt klare fangstbegrensninger, så tallene er ikke direkte representative sammenlignet med øvrige elver. ** Rauma har akkurat åpnet etter friskmelding fra Gyrodactylus salaris.

276

632

-56

1 100

3 082

-64

329

1 526

-78

**** Drammenselva ble fra sesongen 2020 stengt i Hellefoss i påvente av behandling mot Gyrodactylus salaris. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere tall, som også inkluderer fisket over fossen. Med unntak for Altaelva, som ikke inkluderer Eibyelva viser tabellen hele vassdrag, med side­elver. Disse kan i andre sammenhenger fremstilles som separate elver

(eksempelvis Namsen med Sanddøla og Bjøra). Bolstadelva har kun hatt forskningsfiske de siste årene, og opererer derfor med 0 laks i den ­offisielle statistikken fra SSB. Tallene her er forskningsfisket.

Villaksnytt 3-2021 | 33


LAKSESEONGEN 2021

Tabell 2. Totalfangst av laks og størrelsesfordeling i et utvalg norske lakseelver sesongen 2021*, r­ angert etter antall laks totalt (kilder: Norske Lakseelver, Scanatura, Elveguiden, Fagstrapp.no) Elv

Antall

Storlaks

Mellomlaks Smålaks Værforhold

Antall fiskere i elva

Orkla

4 864

955

2 201

1 708 Langvarig tørke

Under normalt

Gaula

4 509

1 088

2 335

1 086 Langvarig tørke

Under normalt

Namsenvassdraget

4 333

740

1 587

2 006 Langvarig tørke

Under normalt

Numedalslågen

3 452

442

1 584

1 426 Langvarig tørke

Under normalt

Repparfjordelva

2 951

167

342

Mandalselva

2 615

98

1 039

1 478 Langvarig tørke

Normalt

Altaelva

2 414

580

518

1 316 Normale

Normalt

Bjerkreimsvassdraget

2 412

18

848

1 546 Langvarig tørke

Under normalt

Stjørdalselva

2 185

367

929

889 Langvarig tørke

Under normalt

Vefsna

2 163

416

935

812 Langvarig tørke

Normalt

Målselv

2 043

443

689

911 Normale

Under normalt

Drammenselva nedstrøms Hellefoss

1 439

212

530

697 Langvarig tørke

Under normalt

Otra

1 383

36

342

1 005 Langvarig tørke

Suldalslågen

1 337

428

614

295 Normale

Beiarn

1 175

337

445

393

2 442

Normalt Normalt

Audna

1 116

34

443

639

Vestre Jacobselv

1 091

45

404

642

Rauma

1 013

263

199

551 Langvarig tørke

Over normalt

Surna

916

174

490

252 Langvarig tørke

Normalt

Nidelva Trondheim

857

90

486

281 Annet

Normalt

Lakselva

852

317

228

307 Normale

Under normalt

Figgjo

763

14

286

463 Langvarig tørke

Roksdalvassdraget

693

1

99

Neiden

644

93

137

Steinsdalselva

641

2

63

Kongsfjordelva

629

24

Årdalselva

614

Driva

593 414 576 Langvarig tørke

Normalt

203

402 Normale

Under normalt

68

287

259 Langvarig tørke

Normalt

607

107

359

141 Normale

Normalt

Dirdal

599

82

374

143 Langvarig tørke

Normalt

Laggo

555

30

183

342 Normale

Laggo

552

25

185

342

Verdalselva

529

82

296

151 Langvarig tørke

Under normalt

Eira

497

57

185

255 Langvarig tørke

Normalt

Skauga

457

42

226

189 Langvarig tørke

Under normalt

Laukhelle Lakselva

453

22

243

188 Flom på uvanlige tider Normalt

Kvina

354

17

132

205 Langvarig tørke

Etneelva

341

36

221

84 Langvarig tørke

Syltefjordelven

329

17

151

Gaula i Sunnfjord

307

43

180

84 Langvarig tørke

Under normalt

Sokndalselva

301

6

82

213 Langvarig tørke

Under normalt

Fustavassdraget

299

59

132

108 Langvarig tørke

Normalt

Nidelva Agder

278

7

84

187 Langvarig tørke

Normalt

Nausta

277

22

137

118 Langvarig tørke

161 Normale

Over normalt Normalt Normalt

Saltdalselva

276

70

126

80 Annet

Under normalt

Eidselva

266

48

122

96 Langvarig tørke

Under normalt

Ranaelva

236

56

138

42

Under normalt

Skienselva

234

11

95

128 Annet

Under normalt

Tovdalselva

225

14

74

137 Langvarig tørke

Under normalt

Åbjøra

190

19

97

Vikedalselva

181

2

118

74 61 Langvarig tørke

Under normalt

* Tabellen viser hele vassdrag, med sideelver som i andre sammenhenger fremstilles som separate elver (eksempelvis Namsen med Sanddøla og Bjøra). 34 | Villaksnytt 3-2021


Tabell 3. Størrelsesfordeling 2021. Tabellen viser andel storlaks, mellomlaks og smålaks i 53 elver. Tabellen er sortert etter andel storlaks. Elv/Vassdrag

Storlaks

Mellomlaks

Glomma Nærøydalselva Aagaardselva Lakselva Stryneelva Oldenelva Kinso Bolstadelva Suldalslågen Beiarn Rauma Saltdalselva Austefjordenvassdraget Gaula Altaelva Ranaelva Oselvo Målselv Røssåga og Leirelva Fustavassdraget Flekkeelva Orkla Roksdalvassdraget Vefsna Surna Eidselva Driva Namsenvassdraget Stjørdalselva Verdalselva Drammenselva nedstrøms Hellefoss Neiden

59 57 52 37 36 34 33 32 32 29 26 25 25 24 24 24 22 22 20 20 20 20 20 19 19 18 18 17 17 16 15

Gaula i Sunnfjord

Smålaks

20 37 26 27 32 47 33 35 46 38 20 46 25 52 21 58 51 34 46 44 70 45 45 43 53 46 59 37 43 56 37

20 6 21 36 32 20 33 33 22 33 54 29 50 24 55 18 27 45 34 36 10 35 35 38 28 36 23 46 41 29 48

14

21

64

14

59

27

Dirdal

14

62

24

Toåa

13

63

24

Hellelandselva

13

13

74

Numedalslågen

13

46

41

Eira

11

37

51

Årdalselva

11

47

42

Etneelva

11

65

25

Nidelva Trondheim

11

57

33

Åbjøra

10

51

39

Skauga

9

49

41

Rensåvassdraget

8

43

49

Nausta

8

49

43

Tovdalselva

6

33

61

Repparfjordelva

6

12

83

Breivikelva

6

29

65

Laggo

5

33

62

Jølstra

5

27

68

Søya

5

43

52

Tabell 4. Tabell 4 viser totalt antall storlaks i 53 elver. Tabellen sier ingen ting om sannsynligheten for å få en storlaks på kroken. Elv/Vassdrag

Ant. storlaks

Gaula Orkla Namsenvassdraget Altaelva Målselv Numedalslågen Suldalslågen Vefsna Stjørdalselva Beiarn Lakselva Rauma Drammenselva nedstrøms Hellefoss Surna Repparfjordelva Driva Mandalselva Neiden Nidelva Trondheim Dirdal Verdalselva Saltdalselva Årdalselva Fustavassdraget Eira Ranaelva Stryneelva Eidselva Vestre Jacobselv Gaula i Sunnfjord Skauga Otra Etneelva Audna Bolstadelva Flekkeelva Aagaardselva Glomma Laggo Oldenelva Nærøydalselva Røssåga og Leirelva Laggo Kongsfjordelva Laukhelle Lakselva Nausta Åbjøra Bjerkreimsvassdraget Kvina Syltefjordelven Figgjo Tovdalselva

1 088 955 740 580 443 442 428 416 367 337 317 263 212 174 167 107 98 93 90 82 82 70 68 59 57 56 52 48 45 43 42 36 36 34 34 33 32 32 30 29 29 27 25 24 22 22 19 18 17 17 14 14 Villaksnytt 3-2021 | 35


LAKSESEONGEN 2021

Norge fra nord Sommerens langvarige tørke på Vest- og Sørlandet satte sitt preg på sesongen. Vi anslår at 2021 ble en av de dårligste sesongene på lang tid – muligens den dårligste.

36 | Villaksnytt 3-2021


til sør Villaksnytt 3-2021 | 37

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH-HANSSEN

Hvor er laksen? Det gjelder å finne plassen hvor fisken hviler i stristrømmen.


LAKSESEONGEN 2021

11 prosent bedre enn tiårssnittet i Repparfjordelva. Kristin Skogheim fikk en flott laks på 4,8 kilo.

i vårt utvalg har vi sett på en del av de viktigste elvene, men samtidig tatt med et bredt spekter av mellomstore og små elver. Vi har tatt Tana ut av beregningene, ettersom den var stengt i 2021. Tiårssnitt i Tana var 8 351 laks for perioden 2011-2020. Korrigert for Tana, utgjør vårt utvalg 69% av antallet laks i tiårsgjennomsnittet på landsbasis. Med en total på 57 160 laks for utvalget, kan vi forvente at det ble fanget 85 913 laks i landet som helhet. Om gjenutsettingsgraden også var like stor som i utvalget (35%), ble 30 069 av disse gjen­utsatt for å sikre gytebestandsmålet. Miljødirektoratet innførte nye restriksjoner i 2021. Det er nå 440 elver som er åpne for fiske etter anadrome arter. Fram til 2021 har 1030 vassdrag vært åpne. En stor del av denne reduksjonen skyldes manglende fangstrapportering. Disse elvene har altså i liten grad inngått i tidligere års fangststati­stikk og vil ikke påvirke beregningen vår om totalanslaget. På grunn av sommerens langvarige tørkeperiode i Agder, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal, har sportsfisket etter laks framstått som mindre attraktivt og/eller umulig i mange vassdrag. Det bærer også fangststatistikken preg av. I tillegg har det vært om lag 10 000 færre som har betalt den statlige fiskeravgiften i år sammenlignet med i fjor, ifølge Miljødirektoratet. Dette er nok en direkte følge av de vanskelige forholdene. Fiskere som stort sett fisker lokalt, har trolig vurdert det slik at de ikke fisket og dermed heller ikke betalte avgiften. For tilreisende fiskere er planleggingshorisonten litt lenger, men mange av disse har nok også avlyst fisketuren. Fisketrykket har dermed vært lavt mange steder. Tall fra Elveguiden viser at f.eks. Nausta, som var hardt rammet av tørke, hadde 14% dropp i antallet registrerte, mens elver som var mer stabile i vannføring, som Surna og Stjørdalselva hadde en oppgang. For Stjørdals­elva var det en oppgang i registrerte fisker på 5%, så bildet er nyansert. Tall fra Scanatura viser en tydelig dropp i antallet solgte døgnkort, noe som nok reflek-

Utviklingen i elvefisket i Øst-Finnmark 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2011

Utviklingen i elvefisket i Øst-Finnmark ▼

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2019

2020

Utviklingen i elvefisket i Vest-Finnmark ▼

Utviklingen i elvefisket i Øst-Finnmark

Utviklingen i elvefisket i Vest-Finnmark

35000

7000

30000

6000

25000

5000

20000

4000

15000

3000

10000

2000

5000

1000 0

0 2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Øst-Finnmark: Honningsvåg til Russland 38 | Villaksnytt 3-2021

Utviklingen i elvefisket i Vest-Finnmark

2019

2020

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Vest-Finnmark: Troms til Honningsvåg

Øst-Finnmark fra Honningsvåg til Russland Vest-Finnmark fra Troms til Honningsvåg


FANGSTBILDENE I DENNE RAPPORTEN ER HENTET FRA ULIKE LAKSEBØRSER.

FOTO: ERIK NORDLAND

Det ble landet 93 storlaks i Neiden. Denne 12 kilos-ruggen satt Øystein Vårhus Klareng tilbake i elva.

Pukkellaksen invaderte mange elver i Finnmark i sommer.

Laggo fikk en elendig sesong, Fangstene er mer enn halvert. Men Bjørn Bjerke Larsen var heldig som kunne lande denne på 4,3 kilo.

terer at både de mange «ekstrafiskerne» fra 2020 og en god del lokale fiskere, valgte å stå over årets sesong på grunn av tørke og godvær. Er det ikke mulig å fiske, er det heller ikke så interessant å kjøpe fiskekort. Det at mange elver har hatt en nesten umulig fiskesesong reflekteres i Tabell 1 hvor vi ser på avviket fra tiårsgjennomsnitt. Gjennomsnittlig avvik for elver med lavere resultat enn tiårsgjennomsnitt var -41%. Spesielt elvene i Vestland kommer dårlig ut i en slik tørkesommer. I Øst-Finnmark er imidlertid forklaringsmodellen annerledes. Her er det en lang nedadgående trend med sviktende innsig. Dette reflekteres både i elvefangster og sjølaksefisket (se figurer til venstre).

Finnmark og Troms Tanavassdraget var som kjent stengt og det var heller ikke åpnet for fiske etter laks med faststående redskaper i sjøen i Berlevåg, Tana og Gamvik kommuner, samt ytre deler av kommunene Lebesby og Nordkapp. Dette ga imidlertid ikke noen forbedring i elvefangstene i Øst-Finnmark. En god del av laksen som fordeler seg til elvene i Øst-Finnmark og Russland, kommer inn Varangerfjorden. Kompromisset i Stortinget om utsettelse av krokgarnforbudet i Finnmark, gjorde at det ble fisket som vanlig i hele Varangerfjorden.Verst er det i Nesseby, hvor 60% av laksen som fanges i sjøen er fisk som

hører hjemme i elver utenfor kommunen. Dette er dokumentert i Kolartic-prosjektet. Vestre Jakobselv var ned 64% i år. Sesongen i Sandfjordelva bar tidlig preg av dårlig innsig og oppgang, noe som resulterte i at elva ble stengt for alt fiske fra 5. august. Det ble organisert uttaksfiske etter pukkellaks med faststående felle og med garn/harpun. Mens det befant seg store stimer av pukkellaks i nedre del av elva, virket det som om at atlantiske laksen vegret seg for å gå på elva. I de to første ukene av sesongen var fisket på det jevne i Kongsfjordelva, med fangst av laks i alle størrelsesklasser. Som i 2020 ble det et fanget noe smålaks allerede første uka. Men utover i juli ble det dårligere enn normalt for både mellom- og særlig smålaks. Det ble registrert lite oppgang i juli og det ble også etterhvert færre fiskere i elva enn normalt. Mellomlaksen utgjør en stor og viktig del av gytebestanden i vassdraget og da den uteble, bestemte foreningen seg for å innføre begrensninger allerede 14 dager før midtsesongsevaluering. Det ble innført strenger kvote og fredning av all laks større enn 3 kilo. Det kom som forventet ny invasjon av pukkelaks i 2021. BJFF hadde skissert planer med overvåking og uttak pukkellaks i vassdraget. Det kom likevel langt mer pukkellaks enn i 2017 og 2019 og arbeidet ble langt mer ressurskrevende enn en hadde skissert og håpet på. Det er utfordrende å ta ut pukkellaks i Kongsfjordelva da de ofte i juli måned oppholder seg i samme kulper/områder som atlantisk laks og en må være svært forsiktig med bruk av garn så en ikke skader annen fisk enn pukkellaks. Det ser ut til at det vandret opp mellom 1900 og 2100 individer pukkellaks. Det ble tatt ut ca 1600 individer på tiltaksfiske (garn, not, harpun etc.) og noe over 100 fisk gjennom sportsfiske. Det ble også gravd opp gytegroper og der flere titusener rogn ble grav opp av elvegrusen. Det ble kun gravd opp groper der en var sikker på at det var pukkellaks som hadde gytt. Hverken Laggo eller Lakselva i Porsanger hadde noen god sesong. Lakselva var ned 36 % fra tiårsnittet og Laggo var ned 53 %. Verst var det likevel i Syltefjordelva, hvor det bare ble fanget 22 % av gjennomsnittet. Det kom en del laks på elva i slutten av juni, men så var det stopp. Sesongen i Syltefjordelva ble avkortet fra 21.juli med at en rekke kulper ble fredet. Fra første august ble 95 % av elva stengt. Foreningen har kameraovervåking i elva og har registrert oppgang av nok fisk etter stenging til at gytebestandsmålet vil bli oppnådd. Også i disse elvene var pukkellaksen en stor plage. I Vest-Finnmark står det bedre til enn i øst. Repparfjordelva er opp 11% i forhold til tiårssnittet og sesongen i Alta må sies å være god. Selv om det rapporteres om brukbare fiskeforhold i bare 75% av sesongen, ble det Villaksnytt 3-2021 | 39


LAKSESEONGEN 2021

Sesongen i Fusta ga markert svakere fangstresultater enn i 2020. Nicolai Heilemann kan vise fram denne stålblanke kjempen på 10,3 kilo.

Målselv hadde gode fangster tidlig i sesongen. Geir Vollstad landet denne laksen på 13,2 kilo.

Laukhelle hadde en god sesong. Sunniva Tøllefsen fikk denne vakre laksen på 7 kilo.

samlede fangsten 20% høyere enn tiårs­ snittet. Det ble innført kvotebegrensninger ved midtsesongsevaluering. Lenger sør i «ny-fylket» kunne Målselv melde om gode fangster og stort innslag av mellomstor og stor hunnlaks tidlig i sesongen. Rundt om 10. juli dabbet imidlertid oppgangen av, og fra 25. juli satte ble det satt inn tiltak som beskrevet i midtsesongevalueringsplanen. Dette førte til lavere fiskepress og dermed også mindre fangst. Kvoterestriksjoner og utsettingspåbud for hunnlaks ble innført. Det meldes om færre fiskere enn normalt i elva, trass i gjennomgående greie fiskeforhold. Det ble meldt om en god del pukkellaks, men forvaltningslaget tok ut pukkel i laksetrappa i Målselvfossen. I Laukhellevassdraget på Senja var det en god sesong. Det var spesielt bra med mellomlaks, men en nedgang av smålaks i forhold til 2020. Forvaltningslaget melder om observasjoner av mye storlaks, men den var ikke så bitevillig. Det var god vannføring hele 40 | Villaksnytt 3-2021

Svein Røbergshagen fikk en fin opplevelse i Vefsna. Her setter han tilbake en flott laks på ca. 13 kilo


sesongen, bortsett fra siste uka i juli. Veldig lav vannføring i hele august, men det kom regn mot slutten, noe som medførte økt oppgang. Da innsiget av pukkellaks kom tidlig i juli, ble det observert endret adferd hos annen villfisk. Utover i

Orkla ble beste elv i 2021, med 4864 laks, noe som er 18% over tiårsgjennomsnitt. Lars Peter Sørensen med en laks på 3,7 kilo.

Nordland Ranaelva hadde strenge restriksjoner og kvoter. Elva er fortsatt ikke friskmeldt etter resmitten av gyro og fisket er begrenset. Røssåga hadde fine forhold sammenlignet med andre elver som gikk tørre og hadde liten oppgang. Det var relativt bra med fisk, selv om elva har opplevd bedre sesonger enn denne og endte opp med en nedgang på 41% i forhold til tiårsgjennomsnitt. Det ble observert og fanget overraskende få pukkellaks med tanke på at det var mye pukkellaks i vassdraget for fire år siden. Heller ikke Saltdalselva hadde noen topp sesong. Det ble redusert fisketid på grunn av dårlig innsig av laks. Det var også en stor sjøørretnedgang. Beiarn fisket omtrent som gjennomsnittet siste ti år. I Drevja må sesongen må betraktes som godt under normalen, med lange perioder hvor liten vannføring dominerte. Fisket endte opp med en nedgang på 12% fra snitt, men her er snitt bare for de tre siste årene, ettersom elva har vært gyrosmittet og først ble friskmeldt i 2017. Pukkellaks ble observert nedstrøms laksetrappa, men ikke i store mengder. I Fusta var det t lovende fiske fra sesongstart 15. juni, men sesongen under ett ga markert svakere fangstresultater enn i 2020, noe som først og fremst skyldes uvanlig lav vannføring og liten oppgang av fisk utover i sesongen. Det tok seg litt opp på slutten, da det ble bedre vannføring. Selv om pukkellaksen foreløpig ikke representerer noe stort problem i elva, øker forekomsten. I Vefsna var det store variasjoner i fisket, med lite vann og klar elv halve sesongen. Fangstene ble likevel bra, med en økning på 54% i forhold til gjennomsnitt siste tre år. Elva har imidlertid hatt sterke uttaksbegrensninger på grunn av reetablering av laksen etter gyro, så det blir ikke helt korrekt å snakke om gjennomsnitt. I Rensåvassdraget var fangst av laks som forventet, mens det fortsatt er nedgang i sjøørretbestanden. Heldigvis var det lite pukkellaks i elva. Åbjøra hadde på sin side en laber sesong, med 58% av gjennomsnittsfangsten.

Trøndelag I Namsen uteble vårflommen, noe som resulterte i en god start på sesongen med perfekt vannstand og mye fangst. Fangstene avtok etter dette i takt med at vannstanden sank. Det var ikke mye regn i juni og juli så forhol-

Sesongen i Namsen ble 34 prosent dårligere enn tiårsgjennomsnittet. Tore Kvernmo med en flott 12,6 kilos.

Verdalselva ble preget av varierende vannføring og fangster gjennom sesongen. Vegard Sunde fikk denne på 9,1 kilo

dene var ikke spesielt gode. Sviktende fangst også i sjø, gjorde at det ble innført restriksjoner i kvote etter midtsesongs­evaluering. Sesongen ble totalt hele 34% dårligere enn tiårsgjennomsnitt. Også sjøørretfangstene var rekordlave. Lite innslag av pukkellaks, men 45 eksemplarer ble fanget. Forskningsovervåkingen i Namsenfjorden bekrefter det sviktende innsiget. Verdalselva fisket greit i juni med hensyn til vannstand. Det var lite vann i perioder, men da det kom vann i juli, ble det en tida-

gersperiode med godt fiske. Deretter var det på ny tørke fram til slutten av august. Fisket tok seg opp igjen mot slutten av sesongen, og elva endte hele 38 % over tiårsgjennomsnittet. Stjørdalselva hadde svært lite vann i juni og juli, ingen flom før august og vanskelige fiskeforhold med tørr og varm elv uten mye fisk. Det kom heldigvis en betydelig oppgang av laks i forbindelse med flommene i august. Da ble det til gjengjeld lange perioder med vanskelige fiskeforhold. Til slutt endte elva Villaksnytt 3-2021 | 41


FOTO: JOHNNY KAUPANG

LAKSESEONGEN 2021

Stjørdalselva hadde svært lite vann i juni og juli, Erik Lier traff likevel blink med denne kjempen på 20 kilo.

Arild Snekkenes landet denne kjempelaksen på hele 20,9 kg i Gaula.

akkurat på tiårsgjennomsnittet. Uvanlig mange (5) laks over 18 kilo. Sesongen i Nidelva kan betraktes som en normal sesong med tanke på vannføring og når fisken kom på elva. De første stabile fangstene av laks kom rundt tredje uka i juni. Det var enormt klart vann nesten hele sesongen, noe som nok påvirket fangstmulighetene. Elva sliter også med store temperatursvingninger i vannet på grunn av kraftverkene. I år var det et stort brubyggingsprosjekt som nok har påvirket oppgangen av laks forbi tiltaksområdet. Fangsten endte likevel 24% over tiårsgjennomsnittet. Orkla ble beste elv i 2021, med 4864 laks, noe som er 18% over tiårsgjennomsnitt. Det var jevn oppgang av fisk og jevne fangster, kun brutt av et par varmeperioder. Ettersom Orkla er regulert, fikk ikke varmeperiodene like stor innvirkning som i naboelva Gaula, som hadde store utfordringer med lite og varmt vann. Elva måtte stenges helt i fem døgn i juli. Gode forhold i juni og august reddet sesongen, som totalt sett kan karakteriseres som middels pluss, med en fangst akkurat på tiårsgjennomsnittet. Også i år fikk Skauga en finværsperiode i juli, med veldig lite og varmt vann i elva. Det var meldt inn gode fangster til laksebørsen 15.juli, så midtsesongevalueringen viste at elva nådde gytebestandsmålet med godt over 130%. Med dette som bakgrunn fattet styret vedtak på at fiskesesongen kunne forlenges tom. 31.august. Snittvekten har i år gått opp, fra 2 kg. i 2020 til 2,8 kg i 2021 og samlet fangst ble så vidt under tiårsgjennomsnitt. I Steins­ dalselva var det veldig ­liten vannføring store deler av fiske­sesongen. De ukene man kunne fiske, ble det tatt bra med smålaks og sesongen ble 42% bedre en tiårsgjennomsnitt. 42 | Villaksnytt 3-2021

Det ble observert godt over 2000 laks gjennom videotelleren som står i Nordmelandsfossen. Grunnet manglende vannføring og høye vanntemperaturer fikk Oldelva en av de dårligste fangstsesongene så langt. Av totalt 78 fiskedøgn var det kun 15 fiskbare døgn, noe som ga 30 laks.

Møre og Romsdal Rauma endte opp med 1013 laks, hvorav 263 storlaks. Det er en lovende start. Det var bra forhold i starten av juni, men lite vann fra St. Hans og ut sesongen. Som i resten av fylket var det mye sol og varme. Det meldes om noe færre mellomlaks enn forventet, men blir spennende å følge utviklingen i det som må sies å være Norges mest dramatiske elv. En sammenligning med tiårsgjennomsnitt gir ikke noe mening, ettersom elva åpnet for fiske i år etter å ha vært stengt pga. gyro. Rauma er fortsatt i en reetableringsfase. Mens Rauma blir reetablert, planlegges det klorbehandling av Driva og de andre smitta elvene i regionen. Fisket pågår imidlertid nedenfor den oppsatte fiskesperra. Fiskestrekket er dermed redusert til den nederste halvannen mila, og årets fangst ble om lag to tredeler av tiårsgjennomsnitt. Surna hadde en grei sesong, men landet på 17 % under tiårsgjennomsnitt. Sesongen var likevel preget av lange perioder med lav vannføring grunnet unormal tørt vær. Oppgangen ble, som i de fleste andre elvene, noe ujevn. Det var en god blanding av smålaks mellomlaks og storlaks. Eira var liten og laksen lite bitevillig. Elva landet likevel på gjennomsnittsfangst. Revisjonen av kraftkonsesjonen

ga ikke minstevannføring i Aura (øvre del). I Toåa bar sesongen bar preg av omlegging til ny fiskeordning, noe som fikk positiv tilslutning fra sportsfiskerne. Det var liten vannføring i størstedelen av fiskesesongen, grunnet lite nedbør og lite snø på fjellet. 46 laks ble totalen, mot et tiårsgjennomsnitt på 100. Søya startet svært godt, med fin vannføring og mye mellomlaks. Etter en ukes tid gikk vannføringa sterkt ned, og resten av ­sesongen var elva knapt fiskbar - med unntak av to kortvarige episoder med kraftig regn. Resultatet ble 64% under tiårsgjennomsnitt. Måna var også i en lang periode unormalt liten. Oppgangen synes å ha vært svakere enn forventet, og det ble fanga 47 laks. Aureelva i Sykkylven fikk heller ikke lang sesong. Det ble bare et par fiskedager i starten av juni da det var mulig å fiske, noe som gjenspeiler seg i resultatet som var en nedgang på 79% fra tiårsgjennomsnitt.


Tørkesommer: Nærøydalselva led under mangel på regn og lite snø i fjellet. I tillegg er deler av nedbørsfeltet overført til Vikja.

I Nausta var vannføringen nede i én kubikk i sekundet . Mattéo Pergent klate likevel å friste denne 5,8 kilos laksen.

Vestland Sommerens tørke i Vestland var så ille at sauene trakk ned fra fjellet. Bekker gikk tørre, og det var generell mangel på vannføring. Dette satte også sitt preg på fiskesesongen, hvor bare et fåtall elver fikk det vannet de trengte. Etter sesongavslutning har det heldigvis kommet regn. Eidselva var preget av lite nedbør og i tillegg lite snø i fjellet som vanligvis gir et godt bidrag til vannføringen når den smelter utover sommeren. Fangstene ble bare halvparten av tiårsgjennomsnitt. Pukkellaksen kom utover i sesongen, men mye ble tatt ut. Stryneelva led også under langvarig tørke og endte opp med en nedgang på 28%. I Olden var det heldig vis et mer normalt laksefiskeår med et resultat rundt tiårsgjennomsnitt, men sparsomt med sjøørret ettersom elva har innVillaksnytt 3-2021 | 43


LAKSESEONGEN 2021

Karl Olav Kjerland viser fornøyd frem en 4,7 kilos Vossolaks.

kortet fisketid og avslutter alt fiske allerede 15. august. Flekkeelva hadde kun en kort periode i midten av juni med bra med vann og gode fiskeforhold. Sesongen var ellers dårlig sammenlignet med de seinere åra, og ga hele 62% under tiårsgjennomsnitt. Gaula i Sunnfjord var stort sett ikke fiskbar i deler av sesongen og endte med en nedgang på 55%. Fossen ved utløpet sperrer aktivt for pukkellaksen. Heller ikke Nausta hadde vannføring å skryte av. I perioder var vannføringen nede i én kubikk i sekundet. Trass i at Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fikk en fin laks under åpningsfisket, ble det dårlig med fangst totalt. En nedgang på 74% i forhold til tiårsgjennomsnitt ble resultatet. Trøsten får være at det gikk mye laks på elva i begynnelsen av oktober da regnet kom. Lærdalselva var stengt for laksefiske i år, men det var åpent for sjøørret. Sesongen var også her prega av svært lite vann, selv om minstevannføringen fra kraftverket hjalp. Det ble observert noe pukkellaks på elva de siste dagene av sesongen. I Jølstra var det lav vannstand i lange perioder. Det var også her kun sjøørretfiske, men sterkt redusert fangst på grunn av at fisken ikke kom på elva. En del pukkellaks ble observert og totalt 69 ble tatt ut av elva. Hjalma ble stengt etter en uke på grunn av mangel på vann. Nærøydalselva slet også med vannmangel. Forvaltningslaget stengte elva 5. august da elva krøp under fire kubikk. Nedgangen i fangst var hele 82% i forhold til tiårsgjennom44 | Villaksnytt 3-2021

Tørkesommer i vest, men likevel en sesong på det jamne i Eira. Alexander Tørnfeldt landet en fin laks på 5 kg.

snitt. Heller ikke Kinso hadde mye vann og det ble nesten ikke fisket. I Oselvo ble det kun én uke med normale fiskeforhold. Det ga 55 laks, noe som kun tilsvarer 22% av tiårsgjennomsnittet. Til sammenligning med tørkesommeren 2018, var det i år bare én flomtopp mot fire i 2018. Det ble observert noe pukkel, men ikke store mengder. Etneelva hadde en veldig bra oppgang og fangst fram til om lag midtsesong. Etter dette begynte tørken og det kom lite fisk. Etne har fangstfelle nederst i vassdraget og kan ta ut både pukkellaks og rømt oppdrettslaks. Årets sesong endte 25% under tiårsgjennomsnitt, noe som ikke er så galt tatt forholdene i betraktning. I nærliggende Vikedalselva

(Rogaland) var det utvidet sesong, og også de endte 25% ned. Her ble det observert en del pukkellaks mot slutten av sesongen.

Rogaland Unntaket som bekrefter året sesong finner vi innerst i Sandsfjorden. Suldalslågen hadde en god sesong med 31% over tiårsgjennomsnitt. Det ble tatt imponerende 32% storlaks i fangstene. Noe pukkellaks ble observert nedenfor Sandsfossen, men ingen på oversiden. Synkende vannføring fra midten av august og ut sesongen medførte vanskelige fiskeforhold i den populære Bjerkreimselva. Resul-


at laksen uteble i sesongen og det ble nesten ikke fanget fisk i det hele tatt. I Nidelva i Arendal var det også en tørr sesong, men den endte ut på med 278 laks og 40% over tiårsgjennomsnitt.

Østlandet

Mandalselva startet bra for Danny Hrubesch med en laks på 7,3 kilo. Utover sesongen ble fangstene dårligere.

tatet på rett i overkant av 2 400 laks ble om lag halvparten av tiårsgjennomsnittet. Figgjo led i varmen og det var lite fisk før vannet kom og ga fine fiskeforhold i midten av august. Det varte imidlertid ikke lenge og det ble en sesong med rundt halvparten av tiårsgjennomsnitt. Årdalselva hadde laber vannføring, men minstevannføring hjelper. Sesongen ble omtrent som tiårsgjennomsnitt. I Dirdal­ selva var det en nedgang på 40% og sesongen her var preget av tørken. Hellelandselva i Egersund hadde bare to små flommer og det var trolig begrenset med oppgang. Elva har lang sesong, men forvaltningslaget stengte elva 3. september. Varmt vann gjennom hele sesongen medførte lite bitevillig fisk og kun 23 laks ble landet.

ny trapp og nytt manøvreringsregime for kraftverket at laksen både går trapp og foss. Oppgangen var dermed god. Kvina og Audna hadde begge sesong tilnærmet tiårssnittet, selv om Kvina stadig plages av rømming fra Mowi sine anlegg utenfor Flekkefjord. Det er fjerde året på rad at elva fylles av rømt oppdrettslaks. I Audna var det observert mye fisk på elva etter at sjølaksefiskeren rundt Underøy ikke ble gitt dispensasjon til dette fisket i sommer. Otra hadde en svakere sesong enn 2020, men omtrent lik med 2019. Totalen ble 11% under tiårsgjennomsnitt. Det var lite nedbør, og ikke helt optimale fiskeforhold. Det ble gjort en god jobb med å ta ut pukkellaks gjennom omfattende innsats fra lokale fiskere. I Storelva i Tvedestrand gjorde tørken sitt til

Agder Med unntak av Mandalselva, som har hatt en tilnærmet normal sesong, ble alle elvene i Agder rammet av tørken. Sesongen i Man­ dalselva startet bra, spesielt første uka i juni. Deretter fortsatte juni bedre enn gjennomsnitt de siste årene. I juli måned var fisket omtrent som normalt, med greie forhold. August var dårligere enn normalt, anslagsvis 60-70% av fangst et normalår, dette antas å henge sammen med mangel på normal høstflom. Sesongen ble avsluttet 31.08 i sone 1, 2 og 3. Sone 4 hadde fiske tom 15.09, her var også fangstene under det normale tidligere år. Det ble observert noen stimer med pukkelaks i sone 2 nest siste uka av august, men man fikk ikke tatt ut disse. Hverken Tovdalselva eller Soknadals­ elva leverte noen topp sesong, og endte begge rundt 60% under tiårsgjennomsnittet. Tørke gjorde fiskeforholdene vanskelige. En positiv ting er den nye laksetrappa i Boen-fossen i Tovdalselva. Her gjør en kombinasjon av

Otra hadde en sesong på 2019-nivå. Simon Josephsen var blandt de heldige med en laks på 12,1 kilo.

Skiensvassdraget opplevde svake fangster, med 43% lavere enn tiårsgjennomsnitt. Pukkellaksen er foreløpig et relativt lite problem sammenlignet med andre vassdrag lengre nord, men i Mølletrappa (en av de to nederste trappene i vassdraget) ble det registrert en oppgang på i underkant av 140 individer, mens antall laks som gikk opp i trappa var rundt 300 stk. Det jobbes med å få etablert fangstkammer i Mølletrappa for å få sortert ut pukkellaksen der den prøver å komme seg opp. Arten anses som en utfordring som det er viktig å gripe fatt i for å være forberedt til en eventuell framtidig kraftig økning i forekomsten. I Numedalslågen begynte sesongen med liten vannføring i mai, fortsatte med to flommer som førte til vanskelige forhold for sportsfiskeren - få brukbare fiskeplasser, selv om oppgangen av fisk ble vurdert som over middels. Reguleringen av elva ble deretter stort sett kjørt på minstevannføring og vanntemperaturen steg opp mot 24C. Det kom en liten vannstandsøkning etter regn i juli, noe som medførte ny oppgang. Fra midten av juli og ut sesongen kom det ikke nevneverdig med regn og vannføringen fortsatte på minstevannføring. Dette førte til at sesongen for de fleste sportsfiskere var svært utfordrende, samt at mange potensielle fiskere ikke fisket. Et lavt fisketrykk ble resultatet. Bestandssituasjonen ble vurdert som god ved midtsesongsevaluering så det ble gitt utvidet sesong og utvidet kvote. Sesongen endte tross alt dette på om lag tiårsgjennomsnitt med 3452 laks. Drammenselva slet med lite vann gjennom store deler av sesongen. I tillegg er laksetrappa i Hellefossen stengt, slik at det ikke er fiske på oversiden. Dette er i påvente av behandling mot Gyrodactylus salaris. Med 1439 laks havnet elva 25% under tiårsgjennomsnitt (som inkluderer området på oversida av fossen). Glomma og Aagaardselva opplevde et tilnærmet kollaps i innsiget av mellomlaks. Det var heller ikke mye smålaks og litt under normalt med storlaks. Kvoterestriksjoner ble innført og sesongen endte på 42% av tiårsgjennomsnitt.

Villaksnytt 3-2021 | 45


DEN NYE FISKEN

Vi gjengir her Kapittel 8 fra den nye boka til journalistene Simen Sætre og Kjetil Østli, «Den nye fisken». Kapittelet gjengis med tillatelse fra forlaget. Vi har valgt dette kapittelet for å vise historikken til lakserømminger i Norge og hvordan oppdrettsindustri og myndigheter har håndtert problemet.

Kapittel 8, den nye fisken rømmer

V

i hadde gitt opp laksefisket i en flomstor Karasjohka, og dro videre til Alta. Alltid hadde vi lengtet hit til Finnmark, fylket lengst nord i Europa. Røye og storørret, vidder, laks, mygg, brunbjørn, multer og gullårer. Samenes land, urørt, uimotståelig. Leiebil fra Tromsø. CD i spilleren. Solbriller på. Hver meter fremover ga mening. Et hus! Mening. Et reinsdyr! Mening. En elv! Mening. Det var sol om dagen og midnattssol om natta, folk var oppe hele døgnet. Og nå var vi her, i Altaelva, elvenes dronning. Men hva var dette? Hvorfor sto folk og fisket nær Altaelvas utløp? Hvorfor sto fiskere på hvert nes utover fjorden? Ifølge avisene hadde hundre tusen oppdrettslaks rømt fra et anlegg; hvem vet hvor det runde tallet kom fra. Vi heiv oss i bilen og fant en ledig odde i fjorden. Hva tenkte vi? Vi tenkte på fisking. Det var enklere den gangen, tidlig på 2000-tallet, lenge før oppdrettslaksen var påtenkt som tema for en bok, og laks fortsatt var laks i fiskefeberens rus. Sildesluker ble kastet ut, pulsen steg, tidsperspektivet forsvant. Rømmingene skapte en ny type matauk i landet. Rundt oss var det bonanza, folk fikk laks etter laks, og vi begjæret det samme. Som et barn igjen, alt som før. Omsider sto også vår stang i bue. Fast fisk! Følelsen i hånda, rykket i kroppen. Noen sekunder senere var likevel alt forandret. Fisken sluttet å stritte imot, den kunne liksom slepes inn, som en torsk. Da vi fikk den på land, var ikke sølvfargen til å ta feil av. Det var laks. Finnene var ujevne, men ellers var den nydelig, smellfeit og blank. Vi hadde fått oppdrettslaks. Rømmingen begynte tidlig. «Uhell har flere ganger medført at relativt store mengder fisk er sluppet ut», registrerte havforskere allerede i 1973. Stormene er mektige langs kysten. I dagene etter ekstremvær, da hus og naust var knust til pinneved, båter blåst på land og kongeparet dro på trøstende besøk til kriserammede lokalsamfunn, kunne det fra midten av åttitallet dukke opp notiser i avisene: Laks på rømmen. I vinterstormene ble anlegg smadret, nøter flerret opp. Slik kom laksen fri. Hva skjer når vårt nye husdyr rømmer? Dør den forvirret, vant som den er til å bli matet, mindre street smart og trent enn sine ville forfedre? Eller vil slumrende instinkter vekkes, som hos hunden i Jack Londons Når villdyret våkner? Da lakseoppdrett begynte, visste man så lite. Men for en liten gruppe forskere seilet rømlingen opp som en mistenkt i en økothriller. De spurte: Klarer rømt laks å fange mat selv? Vil den overleve? Svømme opp i elvene? Ta gyteplasser fra villaksen? Kan syk oppdrettslaks smitte villaks? Hva skjer hvis oppdrettslaksen krysser seg med villaksen, hvordan blir avkommet, og blir den ville laksens arvemateriale forurenset? Det er «økende bekymring», skrev forskere i 1987. De hadde sine mistanker, men få klare svar. Motparten, som ga arbeidsplasser og pustet liv i lokalsamfunn, kunne svare det er ikke bevist at. I 1988 gikk alarmen. Antall oppdrettsfisk i norsk sjøfiske etter laks,

46 | Villaksnytt 3-2021

og i elver, har økt betydelig, skrev forskere. To år på rad er det «store mengder rømt oppdrettslaks» i Etneelva, meldte Haugesunds Avis i 1988. Rømt oppdrettslaks har skapt laksefeber i Hjørundfjorden, ingen vet hvor laksen kommer fra, skrev Sunnmørsposten. Mye oppdrettslaks i noen elver på Vestlandet, ifølge Fiskaren. I Osaelva ved Bergen var 50 prosent av all hannfisk oppdrettslaks, rapporterte Nationen. «Uhorvelige mengder rømt oppdrettslaks» i små nordlandselver, sa Lofotposten. Direktoratet for naturforvaltning fikk rapporter om rømt oppdrettslaks i 23 av 54 utvalgte elver. Lignende utvikling så man i andre oppdrettsland. I en fiskefelle i Irland var 28 prosent av fisken rømt oppdrettslaks. I en skotsk elv utgjorde rømt laks 20 prosent av fangsten. Også i Puget Sound i Washington i USA fant man rømt atlantisk laks i sjø og i elver. Peter Johan Schei, leder i Direktoratet for naturforvaltning, var sterkt bekymret og oppfordret til midlertidig stans i tildeling av nye laksekonsesjoner. Men når journalistene ringte, måtte han vedgå at nei, ennå vet vi ikke helt om frykten for genetisk forurensning er velbegrunnet. Noen ord gikk igjen i disse sakene: «antar», «bekymring», «uro» og «mangel på solid kunnskap». «Vi er interessert i alle tiltak mot rømming, men stans av konsesjoner er ikke et tjenlig virkemiddel», svarte fiskeoppdretternes talsperson. «Tvilen må komme naturen til gode», svarte Schei. Rømmingene kom oppå alt annet som gjorde livet surere for villaksen. Som direktoratets leder foreslo Schei oppdrettsfrie soner i nærheten av viktige lakseelver. Han ønsket nye forskrifter med strenge tekniske krav til anleggene, økt kontroll, styrket satsing på landbaserte anlegg og oppdrett av en steril laks, som ikke klarte å krysse seg med villaksen. «Hvis vi skal vente på mer kunnskap, kan det være for sent», advarte en forsker, Kjetil Hindar. Mens Schei og Hindar løftet føre-var-prinsippet, fortsatte rømmingene. Ved ett tilfelle, vinteren 1988–89, rømte rundt 700 000 oppdrettslaks, like mange som det kom villaks til elvene hvert år, skrev de to forskerne Gausen og Moen. De anslo at 1,2 millioner oppdrettslaks rømte under stormene denne vinteren. Rømmingene ble bredt dekket i mediene. Året etter, i 1989, økte trykket. «Syk laks truer Namsen – store mengder rømt oppdrettslaks på vei inn Namsenfjorden», meldte Adresseavisen i 1989. Oppdrettslaks med sykdommen furunkulose, som gir byller og arr, var på vei mot den viktige lakseelva. Man fryktet at den ville laksen ble smittet. I våre søk i Nasjonalbibliotekets avisarkiv fremstår denne rømmingen som viktig. Den ble en vekker for kystbefolkningen og skapte debatt om tiltak mot rømming og effekter for villaksen. Saken endte i Stortingets spørretime, hvor Norges fiskeriminister Svein Munkejord uttalte at det


Forfattere: Simen Sætre Kjetil Stensvik Østli Undertittel: Om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte ISBN: 9788243012363 Språk: Norsk (bokmål) Vekt: 765 gram Utgitt: 2021-10-15 Forlag: Spartacus Antall sider: 426

var en «viktig nasjonal oppgave å beskytte våre ville, naturlige laksebestander». Rømt oppdrettslaks som bærer alvorlige fiskesykdommer, sa han, «representerer en trussel overfor disse bestandene og for oppdrettsnæringen ved at smitte kan spres». Regjeringen «tar det alvorlig». Det gikk uker og måneder. Og laksen rømte, oppdrettslaks svømte rundt i fjordene, og noen trakk opp i elvene. Nå fantes de i 70 prosent av alle undersøkte elver, slo forskere fast. Stormene veltet inn over norskekysten, millioner av oppdrettslaks rømte. Hvis det fortsetter slik, skrev forskere, kan genetiske forskjeller mellom laks i ulike elver bli utvisket og føre til tap av egenskaper og lokale tilpasninger. Gradvis forsto man hva som skjer når laksen rømmer. Ofte surrer den rundt merden, uten instinktiv retning. Den er ikke trent for overlevelse alene i naturen, og er den dessuten syk, blir den et lett bytte for rovdyr. Men mange klarer seg, og innimellom svømmer de opp elvene. Der skjer et eiendommelig møte. Oppdrettslaksen er stor, avlet i generasjoner for å vokse raskt og være tam; for hvert år fjerner den seg mer fra opphavet. I elva møter den villaksen, som er perfekt tilpasset sin elv gjennom tusener av år. I kroppsform, størrelse, i tidspunkt for vandring og gyting er den tilpasset elvas temperatur, lengde, strømmer, elvas tilgang til mat. Tross forskjellene må de to skapningene gjenkjenne noe i hverandre, for det hender stadig at tam og vill krysser seg. Avkommet, yngelen, hybriden, er verken det ene eller det andre, med gener fra både avlsprogram og villmarka. Den vokser raskere, men dør lettere. I genene fra oppdrett har den i seg at den skal karre til seg mest mulig mat, men den klarer ikke gjemme seg og blir lett bytte for predatorer. Problemet er at den gjør laksestammen i sin elv mindre levedyktig. Slik blir den rømte oppdrettslaksen en trussel mot villaksen. En forskningsartikkel fra 1991 avsluttet slik: Dette har allerede gått for langt, og «den eneste løsningen er å sikre at rømming ikke forekommer». I 2006 våknet påtalemyndigheten. Riksadvokaten oppdaget at anmeldte rømminger ble henlagt. Politiet prioriterte dem ikke. Hvorfor? Riksadvokaten fikk satt ned en arbeidsgruppe. Juristene og etterforskerne, hovedsakelig fra Økokrim, stusset over det de fant. Hvorfor var statistikk og rapportering så dårlig? Fiskerimyndighetenes tiltaksplan, Visjon nullflukt, hadde ikke stoppet rømmingen. I årevis var det snakket om tiltak og bedre teknologi, men heller ikke en ny plan, Nye Nullflukt, syntes å gjøre susen. Arbeidsgruppen noterte at saken var alvorlig, bestandene av atlantisk villaks var redusert med 80 prosent på 30 år. I Norge hadde laksen forsvunnet fra rundt 60 vassdrag. I anleggene her til lands stod det 220 millioner oppdrettslaks, 370 ganger så mye som villaks i det fri, ifølge arbeidsgruppen. De noterte: «De største lakseanleggene er såstore at ett anlegg alene kan romme hele den norske bestanden av villaks.» Samtidig var det vanskelig å få rede på hvor mange fisk som faktisk rømte. Næringen mente det dreide seg om 560 000 laks og regnbueørret årlig, men ifølge forskere rømte langt flere. De anslo at tallet var to til fire ganger høyere. I tillegg rømte et stort antall småfisk fra sette-

fiskanleggene, lenge før de kom i merder i sjøen. Selv om de aller fleste av disse småfiskene dør, vil alltid noen klare seg. Den reelle rømmingen kunne være 1,2 millioner til 3,6 millioner fisk, hvert år. Stadig ble det oppdaget rømt fisk som ingen visste hvor kom fra, og som ingen påtok seg ansvaret for. «Dette har store miljøkonsekvenser, og omfanget kan være større enn vi aner», skrev Økokrim. Forklaringer de fant, var «uforsvarlig drift», dårlig teknisk standard på anleggene, dårlige sjekk- og arbeidsrutiner, manglende internkontroll, manglende kompetanse, eller som gruppen la til, «dårlige holdninger i én eller flere deler av organisasjonen». Juristene og etterforskerne fastslo at rømmingene svekket næringens anseelse. «Til tross for dette sitter arbeidsgruppen igjen med inntrykket av at næringen ikke alltid forstår hvorfor det er grunn til åreagere med straff.» Konklusjonen var tydelig: Dette kunne ikke fortsette. Nye tiltak ble foreslått. I fem tiår har oppdrettslaksen rømt. Mens vi skriver, plukker vi opp et knippe nyhetsmeldinger. Ukjent antall fisk på rømmen i Vest-Finnmark. Lakserømming i Sognefjorden. Rømming i Hardangerfjorden. Stor lakserømming etter storm i Skottland. 48 834 laks rømte da anlegg gikk ut av posisjon i storm. Storrømming etter brann i merd i Tasmania. Rømt fisk i Vikna må ikke spises («triploid og slice-behandlet smålaks er rømt»). Antibiotika-laks på rømmen i Chile. Giftig laks på rømmen etter pigghåangrep i Nordfjordeid (tittelen endres til «uspiselig laks ...»). Kongen fikk rømt oppdrettslaks på kroken: – Vår verste frykt har slått til igjen. Da vi fikk vår oppdrettslaks i fjorden utenfor Altaelva, kjente vi ikke uro. Kanskje var vår reaksjon symptomatisk for denne historien. Den handler om et felt der lover ikke er blitt håndhevet, rømming ikke blir rapportert, og føre-var-prinsippet ikke er etterfulgt. Myndighetene, oppdretterne og alle vi andre har latt det skje. I dag er rømt oppdrettslaks krysset inn i to av tre laksestammer i Norge. Nylig kalte fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen næringen inn til møte. «Skal en først få gjort noe med et problem, må en først erkjenne problemet», uttalte han, snaue femti år etter havforskernes første meldinger. Alle var enige om at rømming må reduseres, og at det særlig var stor uro rundt rømmingene med ukjent opphav. Ministeren var glad for at næringen tok problemet på alvor, og fastslo, «vi må jobbe videre med dette». etterord: I august rømte det 39 000 laks fra Midt-Norsk Havbruk sitt anlegg på Dolma N i Nærøysund. I skrivende stund kjemper forvaltningslaget i bla. Vefsna med å få uhorvelige mengder av denne fisken opp av elva.

Villaksnytt 3-2021 | 47


Lykkelig fisker med flott fangst på camp i Målselv. Denne elva har levert bra på campene de siste årene.

Moro på camp Camp Villaks ble gjennomført i seks elver i år. På grunn av koronapandemien ble det færre en vanlig, men i 2022 er det nye muligheter for fiskeinteressert ungdom. AV SONDRE BREIAN

At Camp Villaks er artig for fiske- og friluftslivsinteressert ungdom er det ingen tvil om. Rettighetshavere og fiskerforeninger i noen av de beste elvene i landet rydder i kalenderen og legger til rette for at ungdommene skal få et best mulig tilbud når de kommer. Det skal være stor sjanse for å få gode opplevelser ved elvebredden. Og gode opplevelser har det blitt. Totalt 102 deltakere fikk oppleve laksefiskets gleder i løpet av sommeren. LÆRER MYE

Lærings- og erfaringsutbyttet er stort for deltakerne på campene, og de aller fleste besitter betydelig mer kunnskap etter de har vært med på Camp Villaks. Med en rekke dyktige instruktører og andre fiskeinteresserte hjelpere på campene, er tilbudet godt for de ungdommene som ønsker å utvikle sitt fiske. Det er et av grunnpilarene i Camp Villaks, og bidrar til at utøverne øker sin kunnskap rundt laks- og laksefiske. Det skaper gode holdninger rundt bærekraftig og forvaltningsrettet fiske 48 | Villaksnytt 3-2021

og ungdommene kan utøve disse ferdighetene neste gang de er på fisketur. FANGST HAR DET BLITT

Under campene ble det bra med fangst, og flere store fisker ble med opp på land etter spennende fighter. Flere fisk på 7-10 kg, samt en rekke mindre laks ble landet og mange av deltakerne var i kontakt med fisk i løpet av dagene campene foregikk. Det er slike situasjoner som skaper det avhengighetsskapende laksefiskesuget man kjenner på før hver sesong. Det er viktig at campene skal være tilgjengelig for alle, uansett hvor man kommer fra og hvor man velger å delta. Arrangørene for de enkelte campene legger til rette for dette ved transport til/fra flyplass/ togstasjon/busstopp. Mange benytter seg av dette tilbudet, og drar på langs eller tvers av Norge for å oppleve noe nytt og unikt, samt skaffe seg nye venner, kunnskap og nettverk. Vel møtt neste sesong.


På campene blir det ikke bare fiske, men også mye tid til sosial omgang, fluebinding, matlaging og annen morro. Laksefiske er en flott naturopplevelse som NJFF og Norske Lakseelver ønsker å engasjere ungdommen i. Villaksnytt 3-2021 | 49


DRIFTSPLANSKOLEN

Fjerning av uønskede Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon. Skyldes ofte utslipp av finsediment, f.eks. fra sandtak og ­anleggsvirksomhet. fysiske inngrep i vassdrag og arealbruksendringer i nedbørsfelt kan endre både bunnforhold, flora og fauna i elver betydelig. Kanalisering og økt vannføring kan endre forholdene. Elven kan grave seg dypere, bunnsubstratet kan bli grovere, og gytegrus kan bli spylt ut. Andelen av finsediment i substratet kan imidlertid også øke når vassdrag demmes opp eller når utslipp av finstoff økes. Kjente utslippskilder er jordbruk, forskjellige former for gruvevirksomhet inkludert sandtak, og anleggsområder. Finsediment kan legge seg på gyteområder og i hulrom, slik at både biologisk mangfold og produksjon blir negativt påvirket. Også bunnivået av vassdraget kan endre seg grunnet endringer i sedimentsammensetning. Dette øker både potensiell fare for flom og for erosjon.

stein (variert stryk, trinn/kulp type, kaskader), er denne effekten imidlertid begrenset. Dessten kan det gå lenge mellom hver gang det kommer en stor nok renseflom. Delvis hindres også naturlige renseprosesser av fysiske inngrep og av endret vannføring. Ved forekomst av moderate mengder finsediment, som bare er i hulrommene, men ikke på substratoverflaten, kan ripping hjelpe. Der store tilførte mengder finstoff har blitt avsatt i et lag på elvebunnen, og/eller dersom det finnes sårbare habitater nedenfor, samt begrenset egendynamikk, kan det være nødvendig med fysisk uttak av massene. Dette kan skje ved slamsuging eller gravemaskiner, avhengig av strekningens tilgjengelighet og av kornstørrelse i substratet som skal tas ut. Tiltaket bør vurderes opp mot mulige effekter nedstrøms av mobilisering av sediment, og i forhold til årstid.

TILTAK, BRUK OG UTFORMING

VARIGHET OG VEDLIKEHOLD

Det er utviklet en rekke tiltak for å avbøte eller hindre uønskete sedimentforandringer. Fjerning av demninger og terskler, bunnstabilisering og kompenserende sedimenttilførsel er noen metoder. Finsedimentustlipp bør i utgangspunktet unngås. Vannet kan renses og finstoff avsettes i renseanlegg og fangdammer. Dessuten kan vann med finsediment ledes til større vassdrag med større fortynning og vassdragsdeler der finsedimentbunn er naturlig, for eksempel til innsjøer og til sjøen. Forutsetninger for dette er imidlertid at det ikke mobiliseres miljøgifter, og at finsedimentet ikke skader sårbare habitater ved utslippstedet. Diffuse utslipp fra jordbruk kan reduseres gjennom mindre erosivt landbruk (f.eks. helårig vegetasjonsdekke), samt bruk av fangdammer. Også overvann fra åpne massetak (f. eks sandtak), steindeponier og anleggsområder må ledes gjennom fangdammer hvis miljøskader skal unngås. En detaljert beskrivelse med veiledning til planlegging og dimensjonering av fangdammer og renseanlegg finnes på nettutgaven av denne artikkelen. Hvis masser først har forurenset elvebunnen, vil naturlig sedimentdynamikk ved flommer og isgang kunne bedre situasjonen. Dette forutsetter at flommene er så store at de flytter på grus eller rullestein på elvebunnen, slik at finsediment fra hulrommene mobiliseres. I relativt stabile elvestrekninger med store

Varighet varierer ut ifra lokal substratdynamikk, tilførsel av sediment, gradient og vannføringsregime. Sandfang og rensedammer trenger drift og vedlikehold. Stedspesifikk. ÷÷ PUNKTER

• Hvorfor? • Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon HVOR OG NÅR?

• • • • •

FOTO: NORCE

50 | Villaksnytt 3-2021

KOSTNADER

Ved kunstige sedimentforandringer Etter utslipp av sand og finsediment Ved mangel på skjul i elva Ved mangel på gyteplasser Det anbefales først og fremst å fjerne eller minimere årsakene til tilførsler av uønskede masser

EFFEKT

• Øker skjul for fisk, bedrer gyteforhold for grusgytende fisk på sikt • Øker substratdiversitet • Positiv effekt på fiskebestand og bunndyr

Elvebunnen etter sandutslipp fra åpent grustak uten sandfang i Årdalselva i Ryfylke. Ett år etterpå var hulrom i grus og rullestein fortsatt tettet med finsediment. Skjulvolum ble vesentlig redusert. Foto:NORCE


masser i elva FOTO: NORCE

FOTO: NORCE

FOTO: NORCE

Mobilt renseanlegg for tunelldrivingsvann i bruk for Statens Veivesen ved Granvinsvassdraget.

Fra UNI Miljø LFI sin håndbok om tiltak til forbedring av fysisk miljøtilstand i bekker og elver. Alle driftsplanstiltak ligger også på nettsidene til Norske Lakseelver under menyvalget «Tiltak i elv».

Voll ved Apeltunelven som dannet et stort avsetningsbasseng for overvann fra et anleggsområde. Vann fra tunneldriving ble ledet direkte til kommunalt avløpsnett, slik at denne urbane sjøørretelven kunne skjermes mot forurensing. Villaksnytt 3-2021 | 51


Mer laks i elvene Bedre laksefiske for alle Ansvarlig lokal forvaltning Flere gyrofrie elver Mindre lakselus på vill fisk Færre rømte oppdrettsfisk Mer vann i regulerte elver Kalking av sure vassdrag Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva 52 | Villaksnytt 3-2021

FOTO: HANS KRISTIAN KROG HANSSEN

Vi jobber for:


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.