Villaksnytt 03-2020

Storlakselva Gaula /

Ny sjef hos Vegard Heggem / En prat med fiskeriministeren / Vi må ha en plan mot pukkellaksen

ET MAGASIN OM VILLAKS:

Villaks

nytt 3-2020

En sesong i ­pandemiens tegn!

Koronasituasjonen gjorde at flere nordmenn valgte å tilbringe deler av sommeren ved lakseelva. Det ga god uttelling for mange.

LEDER

Vi må snakke om lusa vi går snart inn i 2021. Utfordringene for den ville laksen vår har ikke blitt noe mindre i løpet av året som har gått. Fortsatt sier forskerne at det er lakselus og rømt oppdrettslaks som er de store, ukontrollerte truslene.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning mener nå at lakselusa er den faktoren som har størst mulighet til ytterligere negativ påvirkning på villaksen.

I en forskningsrapport fra Fridtjof Nansens Institutt, stiller forskerne spørsmål ved om effekten av lusegrense på 0.2 under smoltutvandringen og 0.5 ellers, fungerer etter hensikten. Forskerne finner ingen signifikant sammenheng mellom smittepress på villaks og andelen lokaliteter som overskrider lusegrensen i et område. De finner heller ikke sammenheng mellom det totale antall lus i et produksjonsområde og smittepresset på villaks. Tallene er basert på perioden 2015–2019 og gjelder kun områdene PO3, PO4, PO5 og PO7.

Konklusjonene imøtegås av Havforskningsinstituttet. De påpeker at både de og andre forskningsmiljøer har vist at det er mere lus på villfisk i områder med mye oppdrett sammenlignet med områder uten oppdrett. HI peker på at «nye analyser tyder på at grensen må helt ned på 0,03 modne hunnlus for å komme i grønn status i problemområdene. Det kan være vanskelig å oppnå i praksis, og tyder på at en må se på lokalisering og bruk av ny teknologi for å oppnå tilstrekkelig reduksjon i smittepresset.». Havforskningsinstituttet har også nylig kjørt en simuleringsstudie som viser hvordan strøm, vær og vind også påvirker spredningen av lus til villfisk.

Resultatene viser at et område som kommer i

grønn kategori ett år, kan komme i gul kategori et annet år på grunn av vind og strøm, selv om utslippet av lakseluslarver er det samme.

I år har det vært høring på lakselusforskriften. Norske Lakseelvers og de andre organisasjonene i Villaksalliansens høringssvar tok utgangspunkt i at dagens lusegrense var basert på forskrift fra 2008. Siden den gang har mengden oppdrettslaks i havet økt med halvannen gang. I 2008 stod det ca. 330 millioner fisk i merdene. Med 0,5 lus per fisk gir dette 165 millioner produserende hunnlus. I 2020 står det ca. 500 millioner laks i merdene til enhver tid. Dette gir potensielt 250 millioner produserende lus, eller rundt 100 millioner lus i den perioden smoltutvandringen varer.

Vi skal overlate til forskerne å diskutere forskningen, men vil påpeke at det funnene til FNI etter vår mening viser, er at det ikke hjelper å bruke finhøvel og sandpapir når du skal grovsnekre forskaling.

Når HI indikerer at grensen må ligge på 0,03 lus for at PO3 og PO4 skal havne i grønt, så er dette et krav det er umulig å oppfylle med dagens produksjonsmetoder. Da er det ingen vei videre utenom å legge om produksjonen til lukkede løsninger. Dette er da også ett av kravene fra det nylig avholdt landsmøtet i Norske Lakseelver. Vi ønsker oss en oppdrettsindustri Norge kan være stolte av, men det fordrer at den løser problemene med lakselus og rømming.

I 2021 er det valgår. Vi ber alle villaksvenner ta opp disse utfordringene med sine respektive partier, slik at vi kan sikre en framtid for både villaks og oppdrett.

STYRET Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no www.lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 12.11.2020 Forsidefoto: Erik Nordland

Ragnhild Brennslett, styreleder Ranaelva (Nordland) ragnhild.brennslett@online.no tlf 915 97 875 Aksel Hembre, nestleder Stjørdalsleva (Trøndelag) aksel.hembre@ntebb.no tlf 926 64 059 Egil Movik, styremedlem Skienselva (Vestfold og Telemark) eigil.movik@skien.kommune.no tlf 996 91 083 Karianne Johansen, ­styremedlem Altaelva (Finnmark) karijohan@hotmail.com, tlf 413 30 031

2 | Villaksnytt 3-2020

Torfinn Evensen Generalsekretær

ADMINISTRASJONEN Knut Munthe Olsem, ­styremedlem Årøyelva (Vestland) knut@aroygard.no tlf 922 26 137 Vidar Skiri, styremedlem Rauma (Møre og Romsdal) viski@online.no, tlf 917 40 533 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no tlf 911 74 511 Erling Aas-Eng, styremedlem Norges Bondelag erling@radhusetvingelen.no tlf. 402 32 837

Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 450 21 637

Harald Endresen Prosjektleder harald@lakseelver.no tlf 474 65 203

Sigurd Hytterød Fagsjef oppdrett sigurd.hytteroed@lakseelver.no tlf 920 57 318

Pål Mugaas Kommunikasjonsansvarlig paal@lakseelver.no tlf 915 68 229

Ayna Heilong Prosjektleder (permisjon) ayna@lakseelver.no tlf 416 48 394

Håkon Berg Sundet

Sigurd Klaveness Toverud Prosjektleder (vikariat) sigurd.toverud@lakseelver.no tlf 932 80 423

Fagansvarlig Vassdrags­ forvaltning hakon@lakseelver.no tlf 905 30 984

SMÅNYTT

FOTO: TORGEIR WITTERSØ SKANCKE

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

PANDEMIFAKTA

10-30 % Ned 50 %

Vet ikke

Ikke svar

Økning Ned 30 % Ned 10 %

Har du hatt omsetnings­svikt på laksefisket pga. korona?

59 % Færre : 8 %

Resultatene for fisk fra gyteåret 2011 antyder at høyere dødelighet blant individer med helt eller delvis oppdrettsopphav i størst grad skjedde i tidlig i ferskvannsfasen.

Rømt oppdrettslaks reduserer antallet smolt i Sautso genetisk innkrysning av oppdrettslaks kan i tillegg til effekter av kraftutbygging potensielt ha bidratt til redusert smoltproduksjon i Sautso.

I enkelte år har den øvre delen av Altaelva (Sautso) hatt en høy andel rømt oppdrettslaks i fangster om høsten. Undersøkelsen viser sammen med en tidligere studie, en høyere grad av genetisk innkrysning i Sautso enn i nedre deler av Altaelva. Undersøkelsene tyder også på redusert overlevelse i elva for ungfisk som er avkom av rømt oppdrettslaks sammenliknet med ren villaks.

I Sautso var graden av genetisk innkrysning høyere i ungfisk enn i tilbakevandrende voksen fisk for alle tre gyteårene (2008, 2009 og 2011).

Genetisk innkrysning i ungfisk var signifikant for to av tre gyteår, mens genetisk innkrysning i voksen fisk ikke var signifikant for noen gyteår.

Dette tyder på lavere overlevelse for individer med genetisk innslag av oppdrettslaks. Overlevelsen av individer med genetisk innslag av

oppdrettslaks fra gyteårene 2008 og 2009 kan ha vært redusert enten i elva eller i havet.

Resultatene for fisk fra gyteåret 2011 antyder at høyere dødelighet blant individer med helt eller delvis oppdrettsopphav i størst grad skjedde i tidlig i ferskvannsfasen (0+ til 2+) og i mindre grad i den siste livsfasen i elva eller etter de vandret ut i havet.

Graden av genetisk innkrysning var relativt høy i årsyngelen, redusert i 2+ ungfisk, men ble ikke ytterligere redusert i tilbakevandrende voksen fisk. Graden av genetisk innkrysning var lav og ikke signifikant i 2+ ungfisk, og det var derfor liten mulighet til å observere ytterlig reduksjon av innkrysning til tilbakevandrende voksen fisk. Forskerne kan derfor ikke utelukke at de ved en høyere grad av innkrysning i eldre laksunger også kunne ha observert en redusert grad av innkrysning i voksen laks og at også overlevelsen i havet blir påvirket av genetisk innkrysning.

Flere : 59 %

FORESLÅR FELLES SATSING FOR Å RESTAURERE VASSDRAG

Miljødirektoratet foreslår at myndigheter i relevante sekto­ rer kartlegger fysisk påvirkning på vassdragene våre og blinker ut vassdrag for forbedring.

Forslaget om en slik modell for tverrsektorielt samarbeid kom­ mer i en strategisk plan for restaurering av vassdragsnatu­ ren i Norge for perioden 20212030 som direktoratet leverer innen kort tid.

Miljødirektoratet foreslår også at sektormyndighetene i fellesskap lager en handlings­ plan med de konkrete tiltakene man sammen foreslår å gjen­ nomføre. [Kilde: Mdir.]

Uendret : 32 %

Har du fått flere eller færre norske fiskere i sommer?

36 % Nei : 23 %

Vet ikke : 38 % JA : 36 %

Fikk du hjelp av Norske Lakseelvers løsning til å selge ledig fiske?

TELLER RIKTIG ANTALL LUS NÅR DE OVERVÅKES

En kanadisk studie har undersøkt kanadiske oppdret­ teres telling av to forskjellige lusearter på oppdrettsfisk.

Studien viser at i periodene hvor tellingen overvåkes av inspektører fra myndighetene, øker antallet innrapporterte lus med en faktor på henholds­ vis 1,95 og 1,18. Forskerne mener at lusetelling som ikke overvåkes, har mindre sjanse for å utløse kostbare avlu­ singsprosesser for å beskytte vill laksefisk.

I Norge teller oppdretterne selv lus på egen fisk og rappor­ ter dette inn til myndighetene.

Disse dataene benyttes av Mattilsynet for å vurdere om det settes inn tiltak.

[Kilde: NINA Rapport 1853] Villaksnytt 3-2020 | 3

SMÅNYTT

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

FOTO: PÅL MUGAAS

SVØMTE LANGT FØR DEN SLAPP UT

Forskerne har sett på bevegel­ sesmønsteret til laks på vei ut av Orkla. De fant at fisken svømte rundt foran kraftverk­ sinntaket og dammen helt til den store luka i dammen åpnet seg 1.mai. Da svømmer den raskt ut. Men da hadde noen av fiskene ventet i flere uker på å passere, og enkelte svømte så mye som 100 kilometer fram og tilbake før den kom seg forbi. – Den ekstrabelastningen kan bety forskjellen på liv og død for de viktige flergangsgy­ terne, og dermed også ha stor betydning for populasjonen av laks i elva, forteller forsker Karl Øystein Gjelland ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Kilde HydroCen

Laks fra Storelva, Mandalselva, Otra og til en viss grad Tovdalselva har små genetiske forskjeller mot Nidelva.

Hvor kommer laksen i Nidelva i Agder fra? den opprinnelige laksebestanden i Arendalsvassdraget (heretter Nidelva) i Agder gikk tapt som følge av forsuring av vassdraget over en lang periode på 1900-tallet. I løpet av 1990-tallet førte kalking og mindre sur nedbør til at laks igjen kunne etablere seg i vassdraget. Forskerne har nå at Nidelva sannsynligvis har blitt reetablert av individer med opphav i vassdrag som ligger i geografisk nærhet til Nidelva.

Storelva, Mandalselva, Otra og til en viss grad Tovdalselva har små genetiske forskjeller mot Nidelva på nøytrale markører og

FELLES KLAGE PÅ DRIFTSTILLATELSE

4 | Villaksnytt 3-2020

[Kilde: NINA Rapport 1835]

FOTO: PÅL MUGAAS

I juni 2020 fikk gruveselskapet Nordic Mining driftstillatel­ se til gruvedrift på Engebø, med åpent dagbrudd og hvor kjemikalieholdige restmasser skal dumpes i Førdefjorden.

Nå har Norske Lakseelver, Naturvernforbundet, Natur og ungdom og 10 andre miljø- og næringsorganisasjoner klaget på vedtaket og krevd bedre beslutningsgrunnlag.

Klagene er blitt sendt til Direktoratet for mineralfor­ valtning. Dersom direktoratet ikke finner grunn til å gjøre om vedtaket, sendes klagene vide­ re til Nærings- og fiskeridepar­ tementet som treffer endelig vedtak.

Klagen på vedtaket ble sendt den 12. august 2020 av Na­ turvernforbundet, Greenpeace Norge, WWF Norge, Norske Lakseelver, Nausta Elveeier­ lag, Sabima, Framtiden i våre hender, Norges Kystfiskarlag, Norges Jeger- og Fiskerfor­ bund, Sogn og Fjordane Turlag og Forum for natur og frilufts­ liv Sogn og Fjordane.

tilsvarende allelfrekvens på markører i to gener som har vist stor grad av lokal tilpasning.

Dette tilsier at disse bestandene sannsynligvis har bidratt til reetableringen av Nidelva.

Videre tilsier resultatene på at Nidelva ikke er utsatt for noen stor grad av innkrysning av rømt oppdrettslaks, eller at den mottar mye villaks som har opphav i rømt oppdrettslaks fra andre vassdrag. Kvina var den eneste av bestandene inkludert i rapporten hvor det ble funnet signifikant innkrysning.

Soppangrep har gitt mye død fisk i Sandvikselva i høst.

Død fisk i Sandvikselva I forbindelse med innsamlingen av fisk til klekkeriet i Sandvikselva, har mye av fisken død. Det ser ut som om dette skyldes soppangrep. Forvalter Morten Merkesdal fra Bærum

kommune fryktet at det var den nye Red Skin Disease som var årsaken, men dette avkreftes av prøver av fisken.

SMÅNYTT

FOTO: NORSKE LAKSEELVER / HÅKON BERG SUNDET

FLERE BLIR TATT FOR ULOVLIG LAKSEFISKE

Per 10. Oktober hadde Statens naturoppsyn levert 70 anmel­ delser på brudd på lakseloven.

Det er 20 flere anmeldelser enn i fjor.

I tillegg til de 70 anmeldel­ sene for ulovlig laksefiske, har SNO avdekket 236 saker med ukjent gjerningsperson.

Til sammen har SNO dratt opp omtrent 13 km med ulovlige garn i år, og flere av disse beslagene er gjort i samarbeid med både kystvakt og politi.

Fra 1. juli 2020 trådte endringene i lakse- og inn­ landsfiskeloven i kraft, med økt strafferamme for ulovlig laksefiske. Blant annet ble strafferammen økt fra inntil to til inntil fem års fengsel ved grove brudd på lakseloven. I tillegg kan SNO beslagleg­ ge redskap for å stoppe det ulovlige fisket, og gi gebyr ved mindre alvorlige brudd på lakseloven.

Lakdselva er lite påvirket av direkte og indirekte inngrep (for eksempel landbruk) og framstår som naturlig.

Befaring i Laukhelle Lakselv Selv der vanndybden bare var 10 cm, pilte det årsyngel rundt. Lenger ned i elva kom fjell opp i dagen i elva. Det var også mye stein som hadde løsnet fra fjellet. Siden elva ikke hadde fått jobbet noe særlig med denne steinen, var den kantet og ikke avrundet. Selv om elveutformingen skulle tilsi at dette var en plass for gyting, var substratet ikke egnet. Imidlertid sørget steinenes utforming for mye skjul, så området burde være et fint område for eldre fiskeunger (skjulfaktor 3).

Norske Lakseelver og forvaltningslaget vil nå gå igjennom tidligere rapporter fra elva, som NINAs bonitering og ungfiskundersøkelser.

Igjennom dette vil man prøve å se hvor skoen eventuelt trykker for lakseproduksjonen i elva.

Er det noe som bør gjøres? Eller skal naturen få styre alene?

FOTO: PER TOMMY FJELDHEIM / HI

tidlig i oktober var Håkon Berg Sundet og Sigurd Toverud fra Norske Lakseelver på befaring i Laukhelle Lakselv. Målsettingen med befaringen var å se på elva deler av elva, dens dynamikk og sedimenttransport. Laukhelle Lakselv ligger vakkert til sør-øst på Senja. Den renner igjennom flere sjøer og mindre vann før den klyver opp mot fjellene på øya. Elva er lite påvirket av direkte og indirekte inngrep (for eksempel landbruk) og framstår som naturlig.

Men elver er dynamiske vesener og når de ikke er forbygd vil de gjennom tiden grave nye løp, legge igjen grusører og transportere masser nedstrøms.

I den ene elvestrekningen som ble befart, hadde elva bygd opp øyer og laget mange små sideløp. Her var elva ganske bred. På dagen for befaringen rant det 2,9 kubikk i sekundet i elva og det gikk an å krysse elva med gummistøvler.

[Kilde: Mdir]

Skjellprøver fra Etne har avslørt at hunnlaksen «Kaja» har gytt hele 5 ganger i elva. Dermed har hun blitt mor til om lag 50 andre gytelaks.

Villaksnytt 3-2020 | 5

SMÅNYTT

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

FOTO: STORTINGET

Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

MINISTERMØTER norske lakseelver har nylig hatt møter med fiskerimi­ nister Odd Emil Ingebrigtsen og Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Møtene ble gjennomført digitalt. Fokus i møtet med Ingebrigtsen var de stadige rømningene og den genetiske statusen for villak­ sen. Rømning er et kontinuerlig problem som oppdretterne ikke får bukt med, og på grunn av stadig hyppigere håndtering i forbindelse med avlusing av fisk, ser vi nå dessverre at antallet hendelser øker.

I møtet med Rotevatn var fokus de kommende fiske­ tidsreguleringene, som nå har vært på høring. Det ble spesiell fokus på Trondheimsfjorden og Nordfjord, samt stopp i krokgarn i Finnmark. Norske Lakseelver er bekymret for bestandene i Steinkjervass­ dragene og påpekte at VRLs råd for fjorden må følges. I Nordfjord ble det framholdt at gytebestandsmålet i elvene kun oppnås gjennom strenge, selvpålagte restriksjoner. NL mener også at det store urap­ porterte fisket i sjøen må inn i VRLs beregninger og Miljø­ direktoratets faktagrunnlag.

Medlemslagene er spredt over hele landet fra Neiden i nord-øst til Enningsdalselva i sør-øst. – vi representerer:

10 000

fiskerettshavere

108

lakseførende vassdrag

Vi jobber med:

Krav om merking av all oppdrettsfisk

Krav om lukket oppdretts­teknologi

De to nye styremedlemmene. Knut Munthe Olsen fra Årøy og Eigil Movik fra Skiensvassdraget.

Vellykket digitalt landsmøte landsmøtet i Norske Lakseelver ble avholdt digitalt fredag 30/10. Styret og administrasjonen var samlet på Gardermoen, mens representanter for elvene og eksterne foredragsholdere deltok digitalt via Teams. Avstemming ble gjort via nettet.

Landsmøtet avholdes annethvert år. I år ble det vedtatt nye vedtekter for å modernisere organisasjonen.

Vedtektsendringene vil bla. gjøre det lettere for Norske Lakseelver å bli akseptert i frivillighetsregisteret.

Styrets forslag til Arbeidsplan og påfølgende resolusjoner angående vannkraft, oppdrett og sjølaksefiske ble vedtatt. Disse finnes på nettsidene til Norske Lakseelver.

Landsmøte valgte nytt styre og valgkomite. To styremedlemmer takket av, og gjenvalgt styreleder Ragnhild Brennslett roste Vidar Bør-

resen fra Etna og Erik Skjevesland fra Mandalselva for god innsats.

Nye styremedlemmer for fire år ble Knut Munthe Olsen fra Årøyelva i Sogn og Fjordane og Eigil Movik fra Skiensvassdraget i Telemark/ Vestfold. Norges Bondelags styreplass blir overtatt av Erling Aas-Eng etter Bodhild Fjelltveit.

Styret består dermed av: Styreleder Ragnhild Brennslett, Ranaelva. Aksel Hembre, Stjørdalselva. Karianne Johansen, Altaelva. Vidar Skiri, Rauma. Knut Munthe-Olsen, Årøyelva.

Eigil Movik, Skiensvassdraget. Erling Aas-Eng, Bondelaget og Gudbrand Gulsvik, Norges Skogeierforbund.

Varamedlemmer i nummerert orden er: (1) Eiliv Erdal fra Nausta, (2) Siri Stav fra Gaula i Trøndelag og (3) Sigve Frantzen fra Kongsfjordelva.

Krever bedre forhold for villaksen Reddvillak sen .no HOLD AV VALD!

ReddVillaksens auksjon blir nettauksjon pga. korona. De trenger derfor fortsatt at valdeiere ­donerer fiske. Ta kontakt på post@lakseelver.no

6 | Villaksnytt 3-2020

Nye retningslinjer for fiske etter laks og sjøørret

Revisjon av konsesjonsvilkår i regulerte vassdrag

Landsmøtet i Norske Lakseelver krever at myndigheten tar situasjonen til villaksen på alvor. Oppdrett, vannkraft og sjølaksefiske på blanda bestander vekker bekymring.

- For å sikre levedyktige bestander i lakseelvene, må myndighetene ta noen klare grep om påvirkningsfaktorene. Ved å kreve at oppdrett av laks kun foregår i lukkede anlegg, hadde mye vært gjort, påpeker styreleder Ragnhild Brennslett.

- I tillegg til påvirkningen i fjordene

våre, ser vi at mye kan gjøres i de kraftregulerte elvene. Ny kunnskap om miljødesign kan hjelpe på situasjonen, slik at vi får både vannkraft og bedre forhold for laksen og annet liv i elvene, heter det i resolusjonen.

Fra neste år settes nye regler for fiske etter laks i sjø og elv. Norske Lakseelver er bekymret for sjølaksefisket, som beskatter laks uten å vite hvilken elv fisken kommer fra. Om det videreføres vil de kunne beskatte sårbare bestander som ikke tåler høsting.

INTERVJUET

Ministermøte med Odd Emil Ingebrigtsen (H) Norges fiskeriminister har hendene fulle med oppdrettens skadevirkninger på grunn av lus og rømming, men vil foreløpig ikke ta inn sjøørreten i trafikklyssystemet.

INTERVJUET ER UT-

VN: Hvis vi leser partiprogrammene til Høyre,

Ap og Sp, har dere alle samme visjoner om en bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Hva er hovedutfordringene, slik du ser det?

– Lakselus og rømming er i dag havbruksnæringens hovedmiljøutfordring og det er iverksatt en rekke tiltak. Utfordringer knyttet til for eksempel fôrressurser er også viktig i et

langsiktig perspektiv. Utvikling av ny teknologi som løser miljø- og arealutfordringene er også viktig. Man må huske på at bærekraft ikke er det samme som et null-avtrykk. På samme måte som vi aksepterer et fotavtrykk fra matproduksjon på land, aksepterer vi også et fotavtrykk fra produksjonen i vann. Bærekraft har tre dimensjoner; sosial, økonomisk

FØRT PÅ EPOST, MED NOEN OPPFØLGINGSSPØRSMÅL. HALVPARTEN AV OPPFØLGINGSSPØRSMÅLENE BLE IKKE BESVART.

Villaksnytt 3-2020 | 7

INTERVJUET: ODD EMIL INGEBRIGTSEN (H)

– Jeg er helt enig med Veterinær­foreningen at vi skal ha god fiskevelferd, både for oppdrettslaksen og rensefisken.

og miljømessig. Det er ikke nok å ivareta en av dimensjonene for at en næring skal være bærekraftig. Målet er at vi skal høste mat fra havet i evighetens perspektiv.

VN OPPFØLGING: Dagens oppdrett må vel

kunne sies å kun være økonomisk bærekraftig.

De to andre aspektene står det dårligere til med, jamfør grunnrentedebatten (det sosiale) og det faktum at forskerne finner at i 6 av 13 soner er påvirkningen på vill laks uakseptabel (miljø).

Det er kun der hvor disse dimensjonene overlapper at bærekraftsmålet er oppnådd, slik det er definert av Brundtland-kommisjonen. Hvordan kommer vi ditt?

– Selv om havbruksnæringen har sine utfordringer så drives den i all hovedsak bærekraftig.

Hva som er akseptabel (miljø)påvirkning er et politisk spørsmål. Her styrer regjeringen etter de grenser som Stortinget sluttet seg til i forbindelse med behandling av Trafikklyssystemet.

VN: Trafikklyssystemet er ment å regulere vek-

sten i oppdrettsnæringen etter påvirkningen på vill laksefisk. Fungerer det etter hensikten?

– I februar i år ble trafikklyssystemet slått på for andre gang, og for første gang medførte rødt lys reduksjon i produksjonskapasiteten.

Fargen på trafikklyset bestemmes ut ifra den påvirkningen lakselus har på villaks i de ulike produksjonsområdene. Slik sett fungerer det etter hensikten, ja.

VN: Synes du grenseverdiene i trafikklyset er bærekraftige?

– All matproduksjon setter et fotavtrykk i miljøet. Vår oppgave er å sørge for at dette avtrykket ikke blir for stort. Stortinget har bestemt hva som utgjør en akseptabel og en uakseptabel påvirkning. Grenseverdiene er satt ut ifra den kunnskap vi har. Forskerne har definert hva som utgjør lav, moderat og høy påvirkning. Dersom vi får råd basert ny kunnskap som tilsier at grenseverdiene bør endres, vil vi selvsagt vurdere det rådet.

VN OPPFØLGING: Grenseverdiene i trafik-

klyssystemet ble endret fra (for rødt) «> 30% økt sannsynlighet for dødelighet» til «> 30% dødelighet» etter at meldingen hadde vært på

8 | Villaksnytt 3-2020

høring. Dette er en såpass stor endring at det skulle vært på ny høring, ifølge forvaltningsloven. Dette var før din tid, men hva tenker du om forskjellen på disse to?

– At omtale av grenseverdiene endret seg under prosessen med skriving av utkastet til Stortingsmelding har ingen betydning. Denne regjeringen styrer på grunnlag av de grensene som ble foreslått overfor Stortinget, og som Stortinget sluttet seg til. Grensene er ikke endret etter det.

VN: Hva skjer når tildelt vekst gjør at alle

sonene har fått tildelt så mye vekst at de har blitt gule?

– Ambisjonen er fortsatt vekst i havbruk innenfor bærekraftige rammer. Det betyr at målet er grønt lys i alle produksjonsområder.

Og jeg kjenner næringen såpass godt at jeg vet den ikke er fornøyd med en situasjon som ikke gir rom for vekst. For å klare dette må vi få til en teknologisk utvikling, og her mener jeg vi er på god vei. Innovasjon er nøkkelordet i havbruksnæringen som på svært mange andre samfunnsområder, og jeg er teknologioptimist.

Jeg er sikker på at det vil bli rom for å øke matproduksjonen i havet innenfor bærekraftige rammer, parallelt med at produksjonsmetodene utvikles videre.

VN: Hvordan tror du klimaendringene som fører til varmere hav vil påvirke mulighetene for oppdretterne som produsere i åpne merder?

– Økte temperaturer i havet vil påvirke fiskeoppdrett i åpne merder. I sør kan temperaturene i perioder på sommeren bli så høye at laksen får dårligere vekstvilkår. I nord derimot vil en økt temperatur isolert sett kunne gi bedre forhold for lakseoppdrett. Men klimaendringer er også stipulert å gi et våtere og villere klima, med mer nedbør og kraftigere og hyppigere stormer. Dette kan også gi nye utfordringer for fisk og installasjoner i sjø som oppdretterne må ta høyde for i sine beredskapsplaner og daglige virke.

VN: Leder av Veterinærforeningen ropte akkurat et kraftig varsko om den dyrevelferdsmessige situasjonen. Hva tenker du om bruken av rensefisk og generell dyrevelferd for oppdrettslaks?

– Jeg er helt enig med Veterinærforeningen

Faksimiler fra oppdrettsnettstedet iLaks.no gir et bilde av situasjonen på de viktigste områdene for villaksen.

at vi skal ha god fiskevelferd, både for oppdrettslaksen og rensefisken. Dødeligheten må ned, både av hensynet til fiskevelferden, men også til næringens økonomi og omdømme. Vi ser at en del bedrifter klarer å produsere laks med lav dødelighet, noe som viser at problemet er løsbart. Myndighetene stiller strenge krav til fiskevelverd og jeg er positiv til alle initiativ som kan bidra. Vi har allerede innkalt næringen til møte 5. oktober om fiskehelse og dødelighet, og samme dag et møte om rømming.

VN: Er det god dyrevelferd for villfisken når

lakselusa dreper opp til 70-80% av utvandrende villaks?

– Det er åpenbart at en hvilken som helst fisk som dør på grunn av lakselus, ikke har det godt før den dør. Stortinget har besluttet hvor grensen for uakseptabel miljøpåvirkning går når det gjelder lakselus. Dersom det er risiko for at mer enn 30 pst. av vill laksefisk i et produksjonsområde dør som følge av lus, vil det gis rødt lys og nedtrekk i produksjonen. Det er dette vi styrer etter gjennom trafikklyssystemet.

VN: Du har tidligere sagt til Intrafish at du tror lukket oppdrett har framtiden for seg. Hvilke incentiver vil Regjeringen fremme for å stille funksjonskrav om lukking?

– Jeg er opptatt av at vi skal ha et teknologinøytralt regelverk. Dette betyr at vi ikke stiller krav til hvilken teknologi som skal brukes, men heller setter rammen for hvilken påvirkning som tillates på det omkringliggende miljøet. Utdeling av utviklingstillatelser gir intensiver til å prøve ut nye teknologiske løsninger for eksempel knyttet til lukkede anlegg.

NFD gjorde våren 2016 nødvendige endringer i regelverket slik at tillatelser til landbasert oppdrett kan tildeles løpende og uten at det tas vederlag.

Verken landbaserte oppdrettsanlegg eller lukkede anlegg i sjø vil være løsningen på alt, men det kan være løsningen på noe. Videreutvikling av både dagens åpne merder og nye driftskonsepter er viktig for å befeste havbruk som en av Norges viktigste næringer også i fremtiden.

VN OPPFØLGING: Det å sette rammer er vel det

samme som å sette funksjonskrav. Hvorfor settes ikke et funksjonskrav om null utslipp av lus, sykdommer og ingen rømming? Så kan oppdretterne selv velge hvilken teknologi de vil bruke? … Ikke besvart.

VN: Mange snakker om det åpne havet som nes-

te arena. Hvordan kan flytting av åpne merder ut i havet hjelpe på sykdoms- og velferdssituasjonen for oppdrettslaksen?

– En åpenbar fordel med å flytte merdene

ut i havet, er at avstanden mellom anleggene øker. Dette er jo som vi alle har lært de siste seks månedene et viktig smittebegrensende tiltak. Forutsetningen er selvsagt at merdene er konstruert for å ivareta fiskens behov og påkjenningen fra elementene.

VN: Vil du kreve at påvirkning på sjøørret tas inn som indikator i trafikklyssystemet nå i neste runde?

– Det er viktig å være klar over at det er store forskjeller mellom laks og sjøørret, spesielt når det gjelder livsløpsstrategi, men også når det gjelder vår kunnskap. Når og hvordan sjøørret skal inkluderes i trafikklyssystemet må derfor vurderes grundig. Det er ikke aktuelt å ta inn sjøørret før vi har et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag. [Og pr dd. så sier forskerne at det har vi ikke] VN OPPFØLGING: Forskergruppa har levert et

utkast til parameter. Selv om det alltid vil være kunnskapshull, vet de mer enn nok om hvordan lusa desimerer sjøørretbestanden. Hvorfor er ikke regjeringen mer opptatt av føre-var-prinsippet?

– Forskerne har selv uttalt at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig for å kunne ta sjøørreten inn i dagens trafikklyssystem.

VN: Mange krever flere indikatorer utover

sjøørreten. Blant annet fiskevelferd, dødelighet på oppdrettsfisk, rømming. Når er tiden inne for å ta inn enda flere indikatorer?

– Trafikklyssystemet er bygget på å måle negative effekter av oppdrett på det omkringliggende miljø. Heller ikke alle miljøpåvirkninger er egnet til å inngå i en handlingsregel for kapasitetsjustering på tillatelsesnivå (trafikklyssystemet). Påvirkningen må være målbar og ha tilstrekkelig nær sammenheng med produksjonsvolumet i det produksjonsområdet man måler i. Hvis ikke begge disse forutsetningene er oppfylt, vil det ikke være hensiktsmessig å innta påvirkningsfaktoren i en handlingsregel. Per dags dato er det kun lakselus som er ansett som en egnet indikator. Dette betyr ikke at andre påvirkninger ikke er viktige, men at de heller må følges opp gjennom andre reguleringer.

VN OPPFØLGING: Rømming er en klar parameter på lokalitetsnivå. Vil det være aktuelt å innføre parametere på lokalitetsnivå i tillegg til produksjonsområdenivå? … Ikke besvart.

VN: Historien har vist at industri som foru-

renser har stor omstillingsevne om de må, men dette har krevd lang og hard innsats fra bl.a. miljøbevegelsen, som til slutt har medført at Villaksnytt 3-2020 | 9

INTERVJUET: ODD EMIL INGEBRIGTSEN (H)

– Å innføre ytre merking i form av for eksempel fettfinneklipping eller snute­merking, vil være svært omfattende, og vil neppe i seg selv være regningsvarende i forhold til å redusere påvirkningen fra rømt laks.

politikerne har innført strenge krav. Hva kan miljøbevegelsen bidra med når det gjelder oppdrett?

– Miljøbevegelsen bidrar til å holde klimaog miljøutfordringer høyt på agendaen. Når det er sagt så er det stor forskjell på hvordan de ulike organisasjonene arbeider. Fortsatt bidrar enkelte til å spre myter som for lengst tilhører historiebøkene, for eksempel knyttet til antibiotikabruk. Dette er uheldig og gir et misvisende bilde av næringen. Andre i miljøbevegelsen jobber målrettet både opp imot forvaltningen og næringen ved å presentere løsninger på dagen utfordringer. Et godt eksempel på dette er etableringen av verdens første fullelektriske oppdrettsanlegg i Sveio kommune, et samarbeid mellom Bremnes Seashore, ABB og Bellona.

VN OPPFØLGING: Hvem i miljøbevegelsen

snakker om fortsatt antibiotikabruk?

– Norges Miljøvernforbund sine kampanjer gir forbrukerne inntrykk av fortsatt utstrakt bruk av antibiotika.

VN FAKTASJEKK: Dette er ikke korrekt.

Ministerens kommunikasjonsstab har fått beskjed om dette med kildehenvisning, men har ikke svart.

VN: Staten er saksøkt av oppdretterne i PO4.

Du skal slippe å spekulere om utfallet, men hva er hovedargumentene til Staten?

– Jeg ønsker ikke å kommentere en sak som verserer for rettsapparatet i media.

VN: Den siste tiden har gitt oss mange rømninger, men mye av fisken som oppdages har visst ingen eiere. Hvordan vil du bedre rutinene til Fiskeridirektoratet slik at denne fisken kan spores?

– Denne siste tiden har det vært flere rømmingssaker der man ikke vet hvor fisken har rømt fra. Disse sakene havner hos Fiskeridirektoratet gjennom tips fra et aktivt publikum som fanger oppdrettsfisk på rømmen.

Oppdretterne er lovpålagt å rapportere til myndigheten når fisken rømmer, men vi ser beklageligvis at dette ikke alltid etterleves.

I disse sakene setter Fiskeridirektoratet i gang et stort apparat med innsamling av 10 | Villaksnytt 3-2020

fanget fisk, de tar kontakt med oppdrettere i det aktuelle området som har fisk av samme størrelse som den som fanges inn, og i noen tilfeller settes det i gang sporing av kilden ved hjelp av Havforskningsinstituttet.

Næringen arbeider nå med å få til en god og rask sporing av fisk. Dette har vi store forventninger til og det kan bli et svært nyttig verktøy fremover. Hvis de ikke lykkes, vil myndighetene måtte vurdere å sette krav som ivaretar behovet for å kunne spore fisk tilbake til lokalitet.

VN: Havmerden til SalMar fikk utviklings-

konsesjon. I vedtaket heter det «Risikoen for rømming vurderes etter dette som lav etter en vellykket utvikling og uttesting og prosjektet vil dermed også kunne representere et bidrag til å løse en av miljøutfordringene akvakulturnæringen står overfor.» Hvordan vurderer du dette i dag, etter gjentatte rømminger?

– Det er selvsagt uheldig at det har vært rømminger fra Havmerden, men at risikoen vurderes til lav er jo ikke det samme som at rømming ikke kan skje. Jeg tror vi må leve med at uhell kan skje når nye teknologier skal testet ut og det er viktig at vi har systemer for å ta lærdom av disse. Videre er det også viktig at vi har på plass et system for avbøtende tiltak i vassdrag og forbedre dette der det er mulig.

VN: Dagens teknologi gjør det lett og billig å snutemerke laks med CWT-merke og samtidig klippe av fettfinnen, slik at oppdrettslaks er umiddelbart gjenkjennelig når den rømmer.

Hvorfor pålegger ikke Fiskeridepartementet oppdretterne å gjøre dette?

– Ifølge forskningsmiljøene som er aktive i overvåkings- og uttaksarbeidet er det i dag stort sett lite feilvurderinger i bestemmelse av villaks og rømt oppdrettslaks i forbindelse med uttak. Dette er også det generelle bildet når man leser skjell opp mot vurderingen fritidsfiskere har gjort av laks. Å innføre ytre merking i form av for eksempel fettfinneklipping eller snutemerking, vil være svært omfattende, og vil neppe i seg selv være regningsvarende i forhold til å redusere påvirkningen fra rømt laks. De dyrevelferdsmessige konsekvensene må også vurderes opp mot nytteverdien.

Som nevnt mener jeg næringen er de nærmeste til å finne en god metode for sporing av fisk, men vi vil selvsagt vurdere myndighetskrav dersom næringen ikke lykkes.

VN OPPFØLGING: Stamfiskkontroll i forbin-

delse med genbank og kultivering forkaster masse fisk som sportsfiskere og elveeiere har visuelt vurdert som vill. Smålaks som rømmer før den får slitasjeskader ser ut som villfisk og feiltolkes til og med av folk som jobber med dette til daglig. Kun genetisk test avslører den.

Oppdretterne har lovet null rømming siden 2011. Vi spør igjen, er det ikke på tide å ta i bruk noe man vet vil fungere? … Ikke besvart.

VN: Er det naturlig at samfunnet betaler for å

genteste all laks som tas som stamfisk i elvene, eller bør denne kostnaden legges på forurenser gjennom f.eks OURO? – Fiskeridirektoratet jobber nå med en gjennomgang av OURO ordningen. Det er naturlig at slike spørsmål vurderes som et ledd i det arbeidet.

VN: Hvor er oppdrettsindustrien om ti år?

– Min visjon er at de største utfordringene som næringen i dag arbeider med langt på vei er løst, og at Norge i enda større grad er en leverandør av sunn og bærekraftig sjømat, til glede for stadig flere mennesker, og at det kommer kystsamfunnene og norsk økonomi og velferd til gode.

VN: Fisker du selv laks i elv? I så fall hvor, og

hva synes du om det?

– Har prøvd laksefiske i Beiarelva en gang for mange år siden uten å få noe. Har blitt mest storviltjakt på meg.

FOTO: HANS-KRISTIAN KROGH-HANSEN

KOMMENTAR

Bevaring av økosystemene:

Fullt og helt – eller stykkevis og delt?

Verdens ledere erkjenner at vi står overfor en global natur­krise.

Dokumentasjonen av tap og forringelse av natur­mangfold både ute og her hjemme, er overveldende. ­Eksperter etterlyser flere verneområder. Men det er ikke nok. Flere ­virkemidler og en endret forvaltning er nødvendig for å ­stoppe tapet av natur.

Villaksnytt 3-2020 | 11

KOMMENTAR: BEVARING AV ØKOSYSTEMENE

MARTHE INDSET FORSKER, DR.POLIT., OSLOMET, TEL: 67 23 56 96

ØYSTEIN AAS PROFESSOR, NMBU OG ­VITENSKAPELIG RÅDGIVER, ­NORSKINSTITUTT FOR ­NATUFORSKNING (NINA), 93 46 67 10

FROUKJE MARIA PLATJOUW FORSKER, DR.JUR., NORSK ­INSTITUTT FOR VANNFORSKNING (NIVA)

CHRISTIAN PRIP SENIOR ANALYTIKER, FRIDTJOF NANSENS INSTITUTT

skal vi stoppe forringelsen av økosystemene, naturmangfoldet og sikre et levelig klima, må fokuset flyttes fra overvåkning og forskning til politikkutforming og forvaltning som også tar hensyn til naturen utenfor verneområdene. De siste årene har økosystembaserte forvaltningsformer fått økt oppmerksomhet. Økosystembasert forvaltning er en samlebetegnelse for bruk og forvaltning av naturen som tar utgangspunkt i økosystemenes egen tålegrensene. Da må myndighetene sikre at forvaltningen er helhetlig for det enkelte økosystem, på tvers av administrative grenser og forvaltningsnivåer.

Beslutningsprosessene må også være adaptive og basert på oppdatert kunnskap om samlet belastning og føre-var hensyn.

Samfunnsvitenskapelig forskning har bygget opp solid kunnskap om hva som påvirker beslutningsatferd i miljøpolitikken. Nylig publiserte vi et litteraturstudium som sammenfattet forskning om hvorvidt politisk-administrative systemer evner å fremme et helhetlig økosystemperspektiv. Hovedkonklusjonen er at selv om økosystembaserte forvaltningsformer har blitt mer utbredt, utgjør sterk sektororganisering og fragmentert myndighetsutøvelse viktige barrierer mot en mer helhetlig forvaltning av naturen og naturgodene. Dette samsvarer med konklusjonene fra FNs naturpanel, som finner at de viktigste årsakene til tap av natur og naturgoder er endringer i arealbruk og intensivert bruk, samtidig som forvaltningen av naturen forblir splittet mellom ulike aktører, myndigheter og beslutningsprosesser.

Sterk sektororganisering et hovedproblem.

Ikke uventet spiller politiske prioriteringer en stor rolle. Men selve organiseringen av politikken og de lovmessige rammene har også mye å si. I dag er organisering i spesialiserte sektorer vanlig. Det vil si at samferdselsmyndighetene styrer veiutbyggingen, landbruksdepartementet bestemmer over jordbruk- og skogbrukspraksis osv. Dette vanskeliggjør mer helhetlige avveininger av motstridende politiske mål og prioriteringer, samt vurderinger av den samlede belastningen på økosystemene. Naturen kommer ofte ut som tapende part når sektorinteresser som fiskeri, vannkraft, landbruk og samferdsel organiseres i separate myndighetsområder. Det bidrar også til at kunnskapsgrunnlaget blir lagt fram stykkevis og delt.

I Norge innebærer sektoransvarsprinsippet at den enkelte statsråd er konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig for avgjørelser og politikk som utformes i eget departement, noe som fremmer vektleggingen av eget fagområde.

– Naturen kommer ofte ut som tapende part når sektorinteresser som fiskeri, vannkraft, landbruk og samferdsel organiseres i separate myndig­hets­områder.

12 | Villaksnytt 3-2020

Departementene har i tillegg underliggende direktorater, ofte med regionale avdelinger. Det gir en silo-organisering av myndighetsområder som strekker seg over flere nivåer. Selv om de ulike sektormyndighetene er pålagt å balansere miljø- og næringsinteresser, viser forskningslitteraturen at en oppdelt forvaltning vil vektlegge sektorens hensyn.

Det fragmenterte miljøansvaret. Et fragmentert lovverk skaper også barrierer som gir tap av natur. Ulike aktiviteter i økosystemene - som petroleumsvirksomhet, kraftutbygging og boligbygging – er regulert gjennom egne lover som forvaltes stykkevis og delt. I Norge har vi naturmangfoldloven som en sektorovergripende lov. Lovens prinsipper om samlet belastning, krav om kunnskap og økosystemtilnærming er gode utgangspunkt. Alle offentlige myndigheter må skjele til prinsippene i loven i håndhevelsen av sine egne sektorlover. Men bestemmelsene er vage, og setter per i dag ikke materielle grenser for fagmyndighetenes adgang til å gi tillatelse til inngrep i naturen. Den pålegger per nå kun en vurderingsplikt, og det blir derfor oftest med de gode intensjonene.

Norske kommuner og ulike myndigheter er pålagt å utrede konsekvensene for miljøet, først og fremst gjennom plan- og bygningsloven. En stor evaluering av loven i 2018 viser imidlertid at konsekvensutredningene holder varierende nivå, noe som også er dokumentert i konfliktene om flere vindkraftprosjekter. Et annet problem er at kommunegrensene ikke er lagt med tanke på naturen og økosystemene.

Etter loven skal regionale planer sørge for koordinering på tvers av kommuner og fylker og avklare målkonflikter. Evalueringen påpeker at plan- og bygningsloven har koblingspunkter til sektorlovene som ikke er tilstrekkelig bindende. Hvis regional planlegging skal være et effektivt instrument i samfunnsplanlegging, må bestemmelsene om å legge regional plan til grunn i viktige beslutningsprosesser få sterkere forpliktende karakter.

Behovet for koordineringsmekanismer. For å ivareta norsk natur trenger vi mekanismer som pålegger myndigheter på tvers av sektorer og forvaltningsnivå å samordne sin politikk og konsekvensene for miljøet. Her er det viktig med verktøy som klarere synliggjør verdiene av biologisk mangfold og naturgoder. Forskningen har utviklet verktøy som Norge ikke, eller kun delvis benytter i beslutningsprosessene.

Verdisetting av naturgodene er en tilnærming som gjør at kunnskap om naturbruk kan sidestilles og vurderes vis-a-vis annen økonomisk aktivitet. En annen tilnærming er utvikling av bindende indikatorer eller tålegrenser. For å fremtvinge en mer helhetlig naturforvaltning er det uansett avgjørende at ulike hensyn avveies og balanseres mot hverandre på måter som i større grad sikrer naturmangfoldet. Et styrket naturvern må inn i all arealforvaltning, om vi skal stoppe tapet av natur og naturgoder.

VÅR MENING:

Et eksempel er fra «Regional plan for vassforvaltning i Møre og Romsdal 2016-2021». Her er Vannregionutvalget organet som ivaretar den helhetlige forvaltningen av vann-økosystemene. I planen vurderte de blant annet miljøforholdene i Auravassdraget, som er regulert til vannkraftproduksjon. Anbefalingen er å reetablere laksebestanden i Aura for at vassdraget kan oppnå godt økologisk potensial. Dette medfører behov for minstevannføring og revisjon av miljøvilkårene i Aura-konsesjonen. I den nylig ferdigstilte innstillingen til vilkårsrevisjon anbefaler NVE ikke slipp av minstevannføring. NVEs begrunnelse er at det er usikkerhet om effekten av minstevannføring, og at vannslipp vil medføre krafttap som ikke kan veies opp av mulige positive virkninger. Her er det dermed uenighet mellom Vannregionutvalget og NVE om kunnskapsgrunnlaget og om effekten av ulike tiltak. Videre er det foretatt kostnadsberegninger av det eventuelle produksjonstapet av vannkraft, men ikke tilsvarende kostnadsberegninger av tapet av biologisk mangfold og naturgoder. I 2016 ble disse regionale planene for vann godkjent godkjent av Miljø- og klimadepartementet. I godkjenningen fastslo departementet at kravene i vannforskriften om kost-nyttevurderinger i svært liten grad var oppfylt i de regionale vannforvaltningsplanene. Ut i fra prinsippet om samlet belastning er det er da betenkelig at departementet ikke ber vannregionutvalgene om å forbedre kost-nyttevurderingene, slik de gjorde i Sverige. I stedet bes sektormyndighetene å gjøre disse vurderingene knyttet til enkelttiltak på vanlig måte, gjennom eksisterende lovverk.

Dette kan betraktes som en flytting av oppgaver fra det helhetlige vannregionutvalget, til sektormyndighetene.

Et mer helhetlig rettslig miljøvern. Naturmangfoldloven er en fullmaktslov som krever oppfølging i form av mer konkrete forskrifter. Når de ikke er på plass og de sterke sektorene ikke forpliktes i tilstrekkelig grad og prioriterer sine hovedansvarsområder er konsekvensen at den lovmessige beskyttelsen av norsk natur er svak. I mange land er det miljødomstoler som fatter beslutning om deponier, kraftreguleringer, osv., ikke forvaltningen selv. I Sverige foretar miljødomstolen en miljørettslig kontroll av både konsesjonssøknader og forvaltningsvedtak. Miljødomstoler med et helhetlig ansvar for miljøreglene kan være veien å gå for å motvirke uheldige effekter av sterk sektororganisering.

Politikerne fatter beslutninger om bruk og vern. Men uavhengig av politikken spiller altså måten vi organiserer offentlig sektor og rettslige rammer stor betydning for om vi skal greie å stoppe tap av naturmangfold og naturgoder.

Norske Lakseelver mener det må et midlertidig manøvreringsreglement på plass i Aura-Eira.

Når helheten ikke ivaretas Om NVEs innstilling i Eira/Aura godkjennes av departementet, vil laksen måtte kultiveres til evig tid. i juni i år var det 50 år siden det første miljøslaget i Norge stod om utbygginga av Mardølafossen og Eira-Aura. Vannføringen i den øverste delen av Aura-Eira ble ødelagt og som en konsekvens av utbyggingen og elva produserer nesten ikke laks lenger. Eira (den nederste delen er et nasjonalt laksevassdrag) Revisjonsdokumentet for vannkraft i Eira-Aura er nå klart og ligger hos ministeren NVE VIL IKKE HA MINSTEVANNFØRING

Aura-Eira har høyeste prioritet i NVE og Miljødirektoratets rapport fra 2013 over elver hvor miljøet skal prioriteres ved revisjon, selv med et anslått krafttap på 180 GWh. NVE mener nå at krafttapet er for stort (estimert til 55GWh) Om det ikke blir minstevannføring, må laksen i Eira-Aura kultiveres til evig tid NORSKE LAKSEELVER MENER

Norske Lakseelver mener at NVEs innstilling vil føre til at laksen og sjøørreten i Aura-Eira må kultiveres i overskuelig framtid. Er det i tråd med naturmangfoldloven og § 5 som sier at vi skal ta vare på artene og deres genetiske mangfold på lang sikt? Er det i tråd med Kvalitetsnormen for villaks?

– Her sier man at man skal sikre artens mangfold og det er mål om å ha god kvalitet for den enkelte villaksbestand.

Et slikt vedtak vil hindre måloppnåelsen i den regionale vannforvaltningsplanen og vil tvinge fram en forvaltning i strid med Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av fisk.

Det må en minstevannføring til i Aura-Eira for å nå disse målsettingene. Det er usikkert hvor mye minstevannføringen må være for at det skal gi en god miljøgevinst. NVE sier at det kan bli opptil 180 GWh. Statkraft har utredet muligheten for å lage et «miljøkraftverk» for å produsere energi på det vannet som må slippes i Aura for å restaurere lakse- og sjøørretbestandene. Faktisk kan de «gjenfange» > 90 % av krafttapet ved å bygge et miljøkraftverk. Men, Statkraft påpeker at dette ikke – isolert sett – er økonomisk lønnsomt.

Norske Lakseelver mener det må et midlertidig manøvreringsreglement på plass i Aura-Eira. Her må Statkraft få klare og tydelige rammer for å finne ut hva gevinsten med et minstevannslipp vil være og hvordan det påvirker kraftproduksjonen. Bare på denne måten kan vi få gode data og kunnskapsgrunnlag til å gjøre en god kost-nyttevurdering i denne vilkårsrevisjonen.

Villaksnytt 3-2020 | 13

VEGARD HEGGEM TAR FARVEL

Potetlageret som ble ­ lakselodge

I 17 sesonger har Vegard Heggem lagt sommer­ eventyret til rette for laksefiskere på Aunan.

Nå er det foreløpig slutt. Grindal ­Salmon Lodge overtar vald og kunder fra neste sesong.

|

AV PÅL MUGAAS NORSKE LAKSEELVER

14 | Villaksnytt 3-2020

«Vi har faktisk hatt en fisker som var her i åtte år før han fikk sin første fisk. Sånn kan det være.

Like fullt kom han tilbake år etter år.»

Villaksnytt 3-2020 | 15

ALLE FOTO: AUNAN LOGDE

Aunanvaldet fra lufta

VEGARD HEGGEM TAR FARVEL

et nøytralt skilt oppe på fylkesvei 700 mel­ lom Berkåk og Orkanger viser avkjørselen ned til Aunan lakselodge. Husnummer 2346 langs Orkdalsveien ligger i bunnen av den bratte bakken ned mot elva. Selve Aunan gård ligger oppe langs med fylkesveien. Det er et staselig gammelt gårdsbygg med utsikt utover det åpne elvelandskapet og laksen som spretter i på sin vei oppover i Orkla.

Inne på gården kan Vegard Heggem opplyse om at Aunan er avledet fra øde. Gården var trolig etablert før svartedauden tok landet i jerngrep i 1349 og visket bort en tredjedel av befolkningen. Det opprinnelige navnet gikk i glemmeboken, og de som tok opp igjen driften på plassen valgte trolig navnet Audn, som senere har blitt til Aunan. Ødegårdsbetegnelsen er derfor ikke spesielt unikt, noe en første­ gangsbesøkende med kun GPS til hjelp fikk erfare etter å ha kjørt en halvtime nordover fra flyplassen i Stjørdal. Aunan ligger på sin side halvannen time sørover, i Rennebu kommune.

I en laksesesong rammet av Korona, er det lett å trekke parallellen til tidligere tiders pest og plager. Forskjellene er selvsagt enorme, men like fullt har årets pandemi fått store betyd­ ninger for mange innenfor turistnæringen.

Verst har det gått utover de som har hatt mange utenlandske gjester. Vegard Heggem er en av dem.

Vegard er imidlertid ikke av typen som setter seg ned og sturer når verden går ham imot. Hadde han vært det, hadde han neppe vært så aktiv i arbeidet for villaksens ve og vel, eller blitt profesjonell fotballspiller for den saks skyld.

– På Aunan måler vi sesongen på tre para­ metere; hvordan har fisket vært, hvordan har vi levert og hvordan ble økonomien. I år har det vært spesielt, men vi har hatt bra fiske med 150 laks, og er fornøyd med det. Tilbakemeldingene fra kundene er også bra, så da får vi leve med et inntektsdropp.

LODGEN NEDI BAKKEN

Den korte veien fra Aunan gård og ned til elva, bringer oss til et oppbygd tun bestående av et hovedhus, fire hytter, lagerbygning og en fluesnurrebu – kalt Tackle shop’en. Hovedhuset var opprinnelig et potetlager da Vegard overtok familiegården. Formen er fortsatt potetlager, men det er bare utenpå. Inni er det spisestue, kjøkken og oppholdsrom for inntil 12 lakse­ fiskere. Maten har vært en viktig del av konsep­ tet på Aunan. Ingen skal komme og si at de ikke har fått fullgod forpleining. Kokker og guider har vært de beste.

– Mat, guider og overnatting har vært inklu­ dert i laksefisket. Det bringer jo prisen opp, men samtidig blir det et unikt tilbud, som sammen med de gode fiskemulighetene gir en tilrette­ lagt naturopplevelse det ikke finnes mange av i Norge, påpeker Vegard Heggem.

Prisen for et døgns fullpensjon med lakse­ 16 | Villaksnytt 3-2020

fiske ligger opp mot fem tusen kroner. Da har du nesten seks kilometer elv til din rådighet etter et rotasjonsmønster. Ikke ille om man sammenligner med mye annet, men selvsagt en pris som gjør at det ikke er aktuelt for alle segment laksefiskere.

SÅ DET BLE ARRONDERING

Men nærmere seks kilometer og 18 høler? Det er vel ingen som har en så stor gård? Hva er hemmelighetene her? Vegard Heggem fant tidlig ut at om han skulle satse på laksefisket, måtte han ta noen grep. På slutten av 80-tallet hadde foreldrene hans bygd tre hytter til lakse­ fiskerne. Vegard oppgraderte disse, og bygde en ny hytte i tillegg, slik at det tilsammen ble 12 enkeltrom. Dersom 12 fiskere skal oppleve at de har god plass og variasjon, så trenger du et stort vald, noe av det første han gjorde var å prate med naboene.

Vegard Heggem rusler ned til elva og ut på en hengebru som raskt begynner å svinge i takt med gangen hans.

– Dette er Aunans egen godplass, Aunhølen.

Den største laksen vi har tatt på Aunan Lodge ble tatt her i hølen, forteller Vegard. Den ble estimert til 18,3 kilo.

Hengebrua over elva er solid. Vegards lille italienske vannhund, Zico, har I hvert fall ingen problemer med å svinse over. En hund etter fisketurer og småstein som den er, virker det ikke som om den har noen bekymring for å falle i elva. Ovenfor hølen kommer vannet fra Granasjømagasinet ut i Orkla. Kraftverk med utslipp i elv er en blandet fornøyelse, men på Aunan ser det ut som om det går greit. Det er lite begroing og skjulfaktoren for ungfisk ser ut til å være fin. Egnede gyteområder ser det også ut til å være bra med.

Men, det var det med arrondering da.

Et kikk på eiendomsmatrisen til Aunan viser at gården har en fiskerett på omlag 1,2 km, og ytterligere 1,4 km som eies 50/50 med nabo­ gården. Men fisketilbudet på Aunan Lodge er betraktelig mer omfattende, og det er nesten ikke motfiske. Vegard har vært en ivrig forkjem­ per for arrondering av laksevald. På Aunan har han inngått avtaler med 12 andre grunneiere, slik at tilbudet har blitt et helstøpt produkt for laksefiskeren.

– Valdet er sammenhengende, uten irri­ terende «hull» i kartet, og det er takket være en kombinasjon av oppleie av begge sider og løsninger hvor vi deler døgnet med de på andre siden slik at vi får 12 timer hver med dobbeltsi­ dig fiske. Slik unngår vi motfiske og fiskere som står og skuler på hverandre over elva for å se om de andre kaster sluken eller flua for langt eller i feil vinkel.

Sammensetningen av valdet er det Vegard er mest stolt av å ha oppnådd med Aunan Lodge.

Lengden, variasjonen og at det er sammen­ hengende gjør det til et unikt vald i norsk sammenheng. Vegard mener det ikke går an å

Vegard Heggem på hengebrua over hjemmehølen.

– Dette er Aunans egen godplass, Aunhølen.

Den største laksen vi har tatt på Aunan Lodge ble tatt her i hølen.

Et knippe fornøyde fiskere med laks fanget på Aunan.

Det er stor grad av fang og slipp på valdet.

Mange kommer tilbake år etter år. Ikke så rart.

Villaksnytt 3-2020 | 17

VEGARD HEGGEM TAR FARVEL

Valdet er sammenhengende, uten irriterende «hull» i kartet. Det er takket være en kombinasjon av oppleie av begge sider og løsninger hvor døgnet deles med fiskeren på den andre

understreke sterkt nok hvor positivt dette opp­ leves av gjestene, og han tror det vil oppleves som stadig viktigere for framtidas laksefiskere.

Lenger oppe i Orkla, kan Vegard Heggem fortelle at andre grunneiere har begynt å gjøre det samme. Både Ry laksefiske og Grøtte-Flå er eksempel på at det blir bygd opp produkter som er mer attraktive for moderne sportsfiskere.

Et langvarig misjonsarbeid i egen regi og med støtte fra Orkla Fellesforvaltning og Norske Lakseelver, har begynt å bære frukter.

– Men fortsatt er det nok mye å gripe fatt i, forteller en engasjert Vegard Heggem. Framover vil han se på om det er mulig å jobbe fram gode løsninger sammen med lokale næringsfond og andre. Det er fortsatt mye som er ugjort i laksenorge.

DE GLADE FISKERNE

Vegard Heggem og påtroppende lodgevert, Erik Lier, tar seg en kveldstur for å sjekke om det er noe laks å få. Forvaltningslaget foretar prøve­ fiske i etterkant av sesongen. Målet er å sjekke innslaget av rømt oppdrettslaks. Et par timer i hølene «Myrøya», «Utstuggu» og «Strupen» gir dessverre ingen resultat. Laksen spretter, men ingen har lyst på fluene som tilbys. At det står tett med laks på elva, er det imidlertid ikke noe tvil om. Innsiget har vært bra og beskatningen regulert. Det plasker både her og der – til og med en bever er oppom og slår med halen for å melde om at den er til stede og følger med. Det blir med lyden.

Tilbake i Norges mest eksklusive potetlager blir avtroppende og påtroppende Lodge-genera­ 18 | Villaksnytt 3-2020

ler sittende og småprate over kveldsmaten.

– Hundre prosent ærlighet er alfa og omega når du driver med denne typen virksomhet, forteller Vegard Heggem. Du må forklare de som ikke er så erfarne at det faktisk er mulig å gå på en helt svart uke. Laksefisket er en sport hvor det kan gå lang tid mellom opplevelsen av å ha en tung fisk som stikker av gårde med backingen. Om du ikke sier det som det er, vil det bare generere misfornøyde kunder. Og det er det ingen som vil ha, understreker han.

Erik Lier er enig. Etter fire år som guide på Aunan og bakgrunn som bl.a. vinkelner hos Eivind Hellstrøm på Bagatelle, vet han at kundepleie er viktig. På Aunan har guidene rotert på fiskegruppene og de har spist sammen med dem under fellesmåltidene. Da blir det en sammensveiset gjeng, noe som høyner kunde­ opplevelsen.

– Du. Vi har jo faktisk hatt en fisker som var i her i 8 år før han fikk sin første fisk. Sånn kan det være. Like fullt kom han jo tilbake år etter år. Da gjør vi jo noe riktig, selv om laksen er vrang, mimrer Vegard Heggem.

Fast fisk i Homepool på Aunan. Guiden følger med.

ALENE ELLER I GRUPPE

I tillegg til å ha bygd opp et godt arrondert vald, har Vegard Heggem også tilgjengeliggjort fisket gjennom å tilby både enkeltstenger og grupper samtidig. Som laksefisker kan du komme alene eller i små grupper og bli del av rotasjonen. Til enhver tid er det likevel ikke flere enn 12 fiskere til stede, og måltidene inntas i fellesskap. Det blir fort god stemning selv om folk ikke kjenner hverandre fra før.

Fangstene i Orkla i 2020 var gledelig opp. Se også fangstrapporten på de neste sidene.

siden, slik at man får 12 timer hver med dobbeltsidig fiske.

Fiskerne kan velge mellom tre, fire eller syv­ dagers opphold. Om man leier hele Aunan kan man benytte sluk eller kastedupp og flue. Hvis ikke, er det kun flue som gjelder.

– Vi har to hytter med sengeplass til to, og to hytter med sengeplass til fire. Gromhytta ligger utpå kanten mot Aunhølen. Den har fire enkeltrom, fire bad og stor terrasse med utsikt til elva. Et perfekt sted å ta en kaffe eller GT mens du kikker ned for å se om det er noe laks på gang, forteller Vegard Heggem.

Han er imidlertid glad for at han fikk fjerna jacuzzien som stod på terrassen noen år. Det var en salig jobb å holde ren til enhver tid, og i årets koronasesong hadde det nok ikke vært noe å satse på.

– Jeg var sjeleglad da heisekrana løfta den vekk, smiler han.

FAKTA OM ORKLA

SÅ HVA NÅ?

Vegard Heggem har ikke helt bestemt seg for hva han skal gjøre framover. Bare at han må gjøre noe annet enn å være Lodge-bestyrer en stund. Villaks-engasjementet kommer han nok til å fortsette med.

– En gjennomgang og oppsummering av erfaringer fra disse årene står på tapetet. Og så kan jeg kanskje få fisket litt mer. Det begynner å bli lenge siden sist jeg fikk laks. Når du bare flyr rundt og passer på at andre får fiska og har det bra, så blir det ikke så mye på deg selv, sier Vegard Heggem.

For Erik Liers del er det neste sesong som gjelder. Han har leid både vald, avtaler og byg­ ninger av Vegard Heggem. I første omgang for

Erik Lier og Vegard Heggem. Erik tar over valdet og drifter det videre fra 2021 under navnet Grindal Salmon Logde.

to år. Med på lasset har han investorer som alle sammen kjenner plassen godt fra egne opphold.

– Konseptet blir mye det samme som hos Vegard. Ordrebøkene for 2021 er nesten fulle al­ lerede, så jeg håper virkelig at dette skal gå bra.

Vi har holdt av et par dager for barn og ungdom i bygda. Det blir stas å bidra til at flere opplever verdien av laksen vi har i elva. Men ellers må vi bare fortsette å bygge på den jobben Vegard har starta, avslutter han.

Orkla er lakseførende i en strekning på 88 km, fra utløpet ved Orkanger til Stoi’n, rett nedenfor Ulsberg i Rennebu. Den lakseførende strekning berører kommunene Rennebu, Meldal og Orkdal.

Største registrerte laks gjennom tidene er på 25 kg. De største laksene tas gjerne de aller første dagene av sesongen. Vanligvis kommer mellomlaksen (3-7 kg) fra medio juni til medio juli. Smålaksen kommer gjerne i midten av juli. Fra denne tiden er det oftest mye laks i hele elvas lengde.

De 5 kraftverkene i Orkla ble bygd i årene 1978-85.

Utbyggingen har ført til at enkelte områder i elva er fredet for laksefiske. Laksefiskerne og andre som ferdes langs vassdraget bør være oppmerksom på at vannstanden raskt kan stige.

Orkla Fellesforvaltning organiserer elveeierne i Orkla og er medlem av Norske Lakseelver.

Villaksnytt 3-2020 | 19

LAKSESEONGEN 2020: SAMMENDRAG OG HOVEDINNTRYKK

20 |Â Villaksnytt 2-2020

FOTO: HANS-KRISTIAN KROGH HANSSEN

Mange benyttet sjansen til å fiske litt ekstra i forbindelse med norgesferien i år. Her en fornøyd smårolling med flott smålaks fra Bjerkreim i Rogaland.

Laksesesongen 2020

Med utgangspunkt i innsamlede tall, anslår vi at det i 2020 ble fanget 129 415 laks i norske elver. Gjenutsettingen var omtrent lik med de senere årene (25%), så totalt sett ble det høstet rundt 97 000 laks.

|

AV PÅL MUGAAS NORSKE LAKSEELVER

en totalfangst på 129 415 laks, vil i så fall bety at 2020 var det beste året i elvene siden 2015.

Det året ble det tatt 133 141 laks. Beregningene er gjort med utgangspunkt i at fangsttallene vi har tilgang til utgjør 68,8% av snittfangsten de siste ti årene. Sesongen 2020 ligger dermed an til å bli 10% bedre enn gjennomsnittet for perioden 2010-2019.

Det var gode fiskeforhold i store deler av landet gjennom hele sommeren. I tillegg var det en økning i antall norske fiskere, og en nedgang i utenlandske på grunn av reiserestriksjoner.

Av den estimerte totalfangsten på 129 415 laks, anslår vi at 32 354 ble gjenutsatt l­ evende.

Det er noe usikkerhet knyttet til dette estimatet da gjenutsettingsandelen i elvene i vårt utvalg ikke nødvendigvis er representativt for hele landet. Uansett ender vi med en totalbeskatning av laks i norske elver på om lag 97 000 laks.

Det er vanskelig å anslå noen regionale trender med utgangspunkt i årets tall. I alle regioner har det vært elver som har fisket godt, mens andre har gjort det dårligere enn forventet. Det store unntaket er Øst-Finnmark, som i år ser ut til å ha hatt en veldig dårlig sesong. Flere av elvene her har fangster som ligger under tiårsgjennomsnitt. Tallene fra Tana er ikke klare, så det skal bli interessant å se hvordan utviklingen har vært i dette sentrale laksevassdraget for atlantisk laks. Vest i Finnmark har det heldig vis vært bedre for Altaelva i år. Når tallene for sjølaksefisket i Finnmark kommer i slutten av november, blir det mulig å se om også de har hatt en dårlig sesong i øst. Det er i så fall enda en grunn til å rope varsko om beskatningen i sjøen.

I Trondheimsfjordområdet er det gledelig at både Orkla, Gaula og Stjørdalselva har hatt flotte sesonger med bra fangster. Men selv om det tas godt med storlaks i disse elvene, er det først og fremst mellom- og smålaksen som

drar opp antallet. Også Verdalselva har hatt en god utvikling i år, slik at forvaltningsmålet om maksimal høsting av 700 individer raskt ble nådd. Verre står det til innerst i Trondheimsfjorden, hvor Ogna (del av Steinkjervassdraget) stengte ned elva på grunn av mangel på fisk.

SESONGEN I TALL OG FIGURER

I denne sesongrapporten presenterer vi alltid fangsttallene som antall laks, og ikke fangst i kg., som er forvaltningslagenes og Statistisk Sentralbyrå, SSB’s mest brukte tall. Grunnene til dette er: 1. Vi ønsker å se det fra sportsfiskerens side når vi oppsummerer lakse­sesongen 2. De fleste har lettere for å visualisere et fangstantall enn et fangstvolum målt i tonn.

3. Det er lettere å sammenlikne historiske data med kun én variabel, enn data som svinger som et resultat av både antall fisk og størrelsen på fisken.

4. Det har blitt et langt større individ­fokus også i forvaltningen av villaks. I mange elver er det individbaserte døgnkvoter og sesongkvoter. I tillegg har gjenutsetting av laks (der vekten som ofte kun estimeres) blitt stadig vanligere.

Vi vil understreke at både forvaltningslag, fylkesmenn og Miljødirektoratet fremdeles forholder seg til fangstvolum i kg. som grunnlag for forvaltningen av villaksen. Det er fordi man i forvaltningssammenheng tar utgangspunkt gytebestandsmålet for hver enkelt elv. Gytebestandsmålet forteller hvor mange kg. hunnlaks som hvert år må gyte i elva for at denne skal produsere sitt maksimale antall smolt. Fordi store hunner legger flere rognkorn enn små, ville det i forvaltningssammenheng blitt feil å angi gytebestandsmål som antall laks.

Villaksnytt 2-2020 | 21

LAKSESEONGEN 2020: FANGST AV LAKS I ET UTVALG ELVER

Tabell 1. Fangst av laks i et utvalg elver* i 2020, sammenliknet med gjennomsnittsfangsten for de foregående 10 sesongene** (kilde: Norske Lakseelver, Scanatura, Elveguiden, Fangstrapp.no, SSB m.fl.).

Elv/Vassdrag

Antall laks totalt 2020

Gj.snitt årsfangst 2010-2019

Endring 2020 (%) smnl. med snittet siste 10 år

Drevja*

213

55

Kvina

825

294

287 181

Fusta**

454

182

149

Etne

764

331

131

Laukhelle Lakselva

708

309

129

Åbjøra

881

385

129

Verdalselva

701

346

102

Audna

1 642

885

85

Vefsna***

1 827

1 003

82

Vikedalselva

330

184

80

Glomma m/Aargaardselva

294

170

73

Eira

784

481

63 63

Hellelandsvassdraget

161

99

6 505

4 004

62

817

526

55

1 292

836

55

Roksdalsvassdraget

919

603

52

Oldenelva

109

72

52

Bolstadelva****

169

112

51

Orkla Bondalselva Sokndalselva

Eidselva

755

515

47

Skauga

405

280

44

Surna

1 554

1 105

41

Stjørdalselva

2 788

2 007

39

Håelva

2 051

1 499

37

Gaula Trøndelag

6 178

4 625

34

Skienselva

526

408

29

Stryneelva

235

182

29

Målselv

3 332

2 619

27

Beiarn

1 403

1 128

24

Altaelva

3 430

2 816

22

Mandalselva

3 338

2 774

20

Espedalselva

744

619

20

Årøyelva

181

152

19

Frafjordelva

245

206

19

Numedalslågen

4 069

3 450

18

Suldalslågen

1 129

971

16

369

319

16

7 467

6 505

15

Steinsdalselva

509

449

13

Vassdraget Osen - Vestre Hyen

356

333

7

Næroydalselva

277

261

6

Daleelva i Vaksdal Namsenvassdraget

Saltdalselva

673

642

5

Stordalselva

428

408

5

Nidelva

741

712

4

Lysakerelva

45

45

1

Tovdalselva

551

556

-1

3 002

3 108

-3

755

800

-6

Vestre Jakobselv Driva 22 | Villaksnytt 2-2020

Elv/Vassdrag

Antall laks totalt 2020

Otra

Gj.snitt årsfangst 2010-2019

Endring 2020 (%) smnl. med snittet siste 10 år

1 537

1 696

-9

Gaula i Sunnfjord

616

682

-10

Lærdalselva

620

712

-13

Røssåga og Leirelva

179

206

-13

Nausta

942

1 093

-14

Figgjo

1 326

1 541

-14

Oselvo

210

247

-15

Flekkeelva

375

449

-16 -18

Reisa

729

892

Årdalselva

493

605

-18

Dirdalselva

806

993

-19

Laggo

970

1 202

-19

Lakselva i Porsanger

1 092

1 358

-20

Ogna Elva

1 397

1 793

-22

Bjerkreim

3 701

4 937

-25

855

1 172

-27 -28

Kongsfjordelva Grense Jakobselv

276

382

2 028

2 815

-28

Osenvassdraget (Molde)

365

523

-30

Jølstra

134

213

-37

Vikja

214

340

-37

Aureelva i Sykkylven

258

411

-37

Ørsta

263

422

-38 -40

Repparfjordelva

Tennfjordelva

36

60

Syltefjordelven

860

1 501

-43

Neidenelva, norsk del

853

1 532

-44

64

129

-51

Drammenselva nedstrøms Hellefoss****

935

2 022

-54

Sandfjordelva

159

519

-69

Enningdalselva

Kommentarer til tabell 1 Tabell 1 rangerer elvene i vårt utvalg etter årets fangstresultat sammenliknet med gjennomsnittet for de foregående ti sesongene. Som vanlig varierer resultatene mye. Fra elver med halvert fangst til elver med doblet fangst.

Vi gjør oppmerksom på at det årlig blir registrert fangst av laks i 300-400 elver. Sannsynligheten er derfor stor for at det finnes mange mindre elver som ligger både langt høyere og langt lavere enn topp og bunn i tabell 1. Selv om samlet elvefangst av laks gir et godt bilde på det totale innsiget av laks til norske elver, vil store variasjoner i fangsten i enkeltelver, fra et år til et annet, ha mange flere forklaringer enn kun innsiget. ­Vær- og temperaturforhold, vannføring, fiskepress (antall fiskere) er faktorer som kan variere mye. ­Spesielt i mindre elver.

Spesielle hendelser kan også prege totalfangsten i en slik grad at det skapes et inntrykk av at sesongen har vært bedre eller dårligere enn den egentlig har vært. I år har koronaepidemien medført at mange utenlandske fiskere ikke har kommet. Dette er ofte dedikerte og erfarne fiskere, og deres fravær vil kunne gi utslag på fangststatistikken. Gledelig nok har det vært ca. 10% flere norske fiskere i elvene i sommer. Hvorvidt disse har fisket like «bra» som de utenlandske som har blitt borte, er det vanskelig å si noe om.

*, ** og *** Drevja, ­Fusta og Vefsna har vært stengt fram til 2017 pga. Gyrodactylus salaris. Snittet her viser kun for sesongene 2018 og 2019. Disse sesongene har også hatt klare fangstbegrensninger, så tallene er ikke direkte representative sammenlignet med øvrige elver. **** Drammenselva er fra sesongen 2020 stengt i Hellefoss i påvente av behandling mot Gyrodactylus salaris. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere tall, som også inkluderer fisket på oversiden av fossenn.

Med unntak for Altaelva, som ikke inkluderer Eibyelva viser tabellen hele vassdrag, med sideelver. Disse kan i andre sammenhenger fremstilles som separate elver (eksempelvis Namsen med Sanddøla og Bjøra).

For Lærdal og Etne, som har hatt stengte sesonger i perioden 2009-2018, er ikke snittet beregnet fra 10 påfølgende år.

Bolstadelva har kun hatt forskningsfiske de siste årene, og opererer derfor med 0 laks i den offisielle statistikken fra SSB. Tallene her er forskningsfisket.

Villaksnytt 2-2020 | 23

LAKSESEONGEN 2020: FANGST AV LAKS I ET UTVALG ELVER

FOTO: VILHELM THILESEN

Dystert for sjøørreten: Den offisielle fangststatistikken kommer først på nyåret. Trolig vil tallene bekrefte at sjø­ørreten sliter. Bildet fra munningsfiske i Lakså, Steigen i Nordland.

Tallmaterialet i rapporten alle elveeierlag/forvaltningslag rapporterer årets fangst av vill laksefisk i elvene til sine respektive fylkesmenns miljøvernavdeling. Basert på disse tallene kommer Statistisk Sentralbyrå med den offisielle statistikken over elvefiske etter laks, sjøørret og sjørøye i slutten av januar neste år. Vår sesongoppsummering går i trykken før elvenes rapporteringsfrist har gått ut. Erfaringsmessig vil derfor tallene for en del av elvene vi presenterer avvike litt fra de endelige tallene fra SSB når de foreligger. Avvikene bør ikke være store, men uansett er det tallene fra SSB som vil være de offisielle.

Det er også SSB sine tall vi bruker når vi regner ut gjennomsnittet for de foregående ti fiskesesongene, som er tallet vi sammenlikner med når vi oppgir prosentvis endring. Grunnen til at vi sammenlikner med tiårssnittet og ikke kun fjorårssesongen, er for å se sesongene i et litt lengre perspektiv.

Eksempelvis ville årets sesong fremstå som 24 | Villaksnytt 2-2020

god om vi sammenliknet kun med fjoråret, mens konklusjonen om en svak sesong er langt mer treffende om man ser på utviklingen over flere år. Noen vil kanskje mene at sammenlikningen bør trekkes enda lengre tilbake, men om vi eksempelvis skulle valgt 30-årssnittet kommer vi for mange elvers vedkommende inn på en diskusjon om reell fangst vs. rapportert fangst. Digitale rapporteringsløsninger, som har blitt svært vanlig de siste ti årene, har helt klart bidratt til bedret rapportering. Dette betyr at en tilsynelatende økning i fangst rett og slett kan skyldes bedre rapportering. Dette er viktig å vite om man selv går inn i SSB sin fangststatistikk for å lage sine egne sammenlikninger.

I årets rapport presenterer vi fangsten i et utvalg på hele 77 elver. Fangstdata er hentet fra lokale laksebørser på nettet, gitt oss direkte av elveeierlagene eller hentet fra fangstrapp.no, som er rapporteringsløsningen til fylkesmennene. Vi ønsker at denne

sesongoppsummeringen skal favne bredt, og si noe om den norske laksesesongen totalt sett. Derfor har vi lagt vekt på spredning i det elveutvalget vi har tatt med. Både geografisk, og mellom små og store elver. Vi har også med elver som ikke er organisert i Norske Lakseelver. Samlet fangst i elvene i vårt utvalg, har de siste 3 årene representert hhv. 65, 64 og 65 % av den norske totalfangsten. Estimatet over den norske totalfangsten i 2020 forutsetter at utvalget i år utgjør hele 68,8 % av totalfangsten.

Hvor godt estimatet treffer får vi vite når SSB publiserer de endelige tallene i slutten av januar neste år. Basert på tidligere tall forventer vi å treffe innenfor en feilmargin på 1-2 %.

På de neste sidene vil vi beskrive ­sesongen mer i detalj for de enkelte fylkene/regionene.

De fleste av elvene som omtales er også representert i figurer og tabeller. Vi kommenterer i tillegg noen andre elver som av ulike praktiske årsaker ikke er med i årets utvalg slik man finner det i tabellene.

Tabell 2. Totalfangst av laks og størrelsesfordeling i et utvalg norske lakseelver sesongen 2020*, ­rangert etter antall laks totalt (kilder: Norske Lakseelver, Scanatura, Elveguiden, Fagstrapp.no) Elv

Antall

Smålaks < 3 kg

Mellomlaks 3-6,9 kg

Storlaks >7 kg

Namsenvassdraget

7 467

4 377

1 916

1 174

Orkla Gaula Trøndelag Numedalslågen Bjerkreim Altaelva Mandalselva Målselv Vestre Jakobselv Stjørdalselva Håelva Repparfjordelva Vefsna Audna Surna Otra Beiarn Ogna Elva Figgjo Sokndalselva Suldalslågen Lakselva i Porsanger Laggo Nausta Drammenselva nedstrøms Hellefoss Roksdalsvassdraget Åbjøra Syltefjordelven Kongsfjordelva Neidenelva, norsk del Kvina Bondalselva Dirdalselva Eira Etne Driva Eidselva Espedalselva Nidelva Reisa Laukhelle Lakselva Verdalselva Saltdalselva Lærdalselva Gaula i Sunnfjord Tovdalselva Skienselva Steinsdalselva Årdalselva Fusta Stordalselva Skauga Flekkeelva

6 505 6 178 4 069 3 701 3 430 3 338 3332 3002 2788 2051 2028 1 827 1 642 1 554 1 537 1 403 1 397 1 326 1 292 1 129 1 092 970 942 935 919 881 860 855 853 825 817 806 784 764 755 755 744 741 729 708 701 673 620 616 551 526 509 493 454 428 405 375

2 988 2 625 1 484 2 864 2 460 2 366 1 814 2 486 1 231 1 432 1 478 774 1 265 665 849 573 1 060 852 1 004 298 469 685 481 261 805 463 507 575 569 483 447 333 105 386 420 312 263 477 259 501 315 189 66 134 249 334 408 124 201 215 331 65

2 168 1 982 2 011 815 329 897 741 436 955 607 315 557 349 648 628 390 312 455 262 392 144 212 407 366 114 357 324 225 187 301 343 334 593 351 270 342 306 174 127 177 282 149 375 425 258 166 100 259 177 198 68 225

1 349 1 571 574 22 641 125 777 80 602 12 235 496 28 241 60 440 10 19 26 450 479 73 54 308 0 61 29 55 97 41 27 139 86 27 65 101 175 90 343 30 104 335 179 57 44 26 1 110 76 15 6 85

* Tabellen viser hele vassdrag, med sideelver som i andre sammenhenger fremstilles som separate elver (eksempelvis Namsen med Sanddøla og Bjøra).

Villaksnytt 2-2020 | 25

LAKSESEONGEN 2020: FANGST AV LAKS I ET UTVALG ELVER

Tabell 3. Storlakstoppen 2020. Tabellen viser andel storlaks, mellomlaks og smålaks i de 51 elvene med høyest andel storlaks. Tabellen er sortert etter andel storlaks.

Elv/Vassdrag

Storlaks

Mellomlaks

Smålaks

Saltdalselva Reisa Oldenelva Lakselva i Porsanger Suldalslågen Enningdalselva Stryneelva Frafjordelva Årøyelva Drammenselva nedstrøms Hellefoss Beiarn Lærdalselva Vefsna Gaula Trøndelag Espedalselva Glomma m/Aargaardselva Målselv Bolstadelva Flekkeelva Næroydalselva Årdalselva Stjørdalselva Orkla Altaelva Røssåga og Leirelva Dirdalselva Fusta Namsenvassdraget Surna Verdalselva Numedalslågen

50 47 44 44 40 39 37 34 34 33

22 17 43 13 35 45 43 40 39 39

28 36 13 43 26 16 20 25 27 28

31 29 27 25 24 23 23 23 23 22 22 22 21 19 18 17 17 16 16 15 14

28 60 30 32 41 63 22 49 60 62 53 34 33 10 33 41 39 26 42 40 49

41 11 42 42 35 13 54 28 17 16 25 44 46 72 49 41 44 59 43 45 36

Eidselva

13

45

41

Jølstra

13

63

24

Nidelva

12

23

64

Repparfjordelva

12

16

73

Neidenelva, norsk del

11

22

67

Eira

11

76

13

Vassdraget Osen - Vestre Hyen

11

74

15

Gaula i Sunnfjord

9

69

22

Driva

9

36

56 45

Tovdalselva

8

47

Laggo

8

22

71

Daleelva i Vaksdal

7

57

36

Vikja

7

32

60

Åbjøra

7

41

53

Oselvo

7

48

45

Kongsfjordelva

6

26

67

Nausta

6

43

51

Kvina

5

36

59

Skienselva

5

32

63

26 | Villaksnytt 2-2020

Tabell 4. Tabell 4 viser totalt antall storlaks i 53 ­elver. Tabellen sier ingen ting om sannsynligheten for å få en storlaks på kroken.

Elv/Vassdrag

Ant. storlaks

Gaula Trøndelag Orkla Namsenvassdraget Målselv Altaelva Stjørdalselva Numedalslågen Vefsna Lakselva i Porsanger Suldalslågen Beiarn Reisa Saltdalselva Drammenselva nedstrøms Hellefoss Surna Repparfjordelva Lærdalselva Espedalselva Dirdalselva Mandalselva Årdalselva Verdalselva Eidselva Neidenelva, norsk del Nidelva Eira Flekkeelva Frafjordelva Vestre Jakobselv Stryneelva Fusta laggo Glomma m/Aargaardselva Driva Næroydalselva Åbjøra Årøyelva Otra Gaula i Sunnfjord Kongsfjordelva Nausta Oldenelva Tovdalselva Kvina Bolstadelva Vassdraget Osen - Vestre Hyen Røssåga og Leirelva Laukhelle Lakselva Syltefjordelven Audna Etne

1571 1349 1174 777 641 602 574 496 451 450 440 343 335 308 241 235 179 175 139 125 111 104 101 97 90 86 85 84 80 77 76 73 69 62 62 61 61 60 57 55 54 48 44 41 39 38 32 30 29 28 27

FOTO:TROND KJÆRSTAD

Villaksnytt 2-2020 | 27

Foto: Norske Lakseelver

Fettfinne: Klipp denne på all oppdrettslaks og vi slipper diskusjonen om hvor mye oppdrettslaks det er i elvene.

LAKSESEONGEN 2020: NORGE FRA NORD TIL SØR

Norge fra nord til sør 2020-sesongen var den beste siden 2015. I tillegg har det vært omlag 10% flere nordmenn som fisket laks enn i et vanlig år, trolig på grunn av reiserestriksjonene.

28 | Villaksnytt 2-2020

Villaksnytt 2-2020 | 29

FOTO: ERIK NORDLAND

To fornøyde smårollinger med årets fangst nederst i Tengsvassdraget i Rogaland. Tengs er den nederste delen av Bjerkreimsvassdraget, opp til Fotlandsfossen.

LAKSESEONGEN 2020: NORGE FRA NORD TIL SØR

30 | Villaksnytt 2-2020

Geir Thorvaldsen med 15 kilos laks fra Lakselva i Porsanger.

marksfiskere en liten nedtur.

Neiden var flomstor langt ut i juli måned slik at de vanlige fiskeplassene ikke var fiskbare. I tillegg var det lite oppgang utover i august, noe som ga en 44% dropp i fangsten sammenlignet med snittet. Største registrerte laks var på 17 kilo.

Selv om vannføringen var høy og det tidvis var kaldt vær, var det i perioder godt fiske i Kongsfjordelva i de to første ukene av sesongen. Utover juli måned, da det vanligvis er det beste fisket, var det dårligere enn normalen, dog med enkelte perioder med godt fiske. Det tidvis dårlige fisket samsvarte med lite oppgang av laks. Fisket i august var som vanlig variabelt, der en innimellom hadde ganske godt fiske på tross av at det var færre fisk på elva enn normalt for de siste årene. Det var flere småfallen smålaks enn normalt, mens mellom- og storlaks var i meget godt hold.

Største laksen var på 12,3 kilo og Kongsfjordelva havnet, med 855 laks, hele 43% under tiårsgjennomsnitt. Det ble tatt noen få pukkellaks i elva, men ikke så mange at det er bekymringsverdig for partallårgangene av denne invasive arten. Neste år er imidlertid oddetallsår og da frykter man store innslag av pukkellaks over hele Finnmark og videre nedover kysten.

Sandfjordelva i Båtsfjord hadde veldig lite innsig. Innsiget var over i midten av august og fangstene uteble i nedre deler etter dette.

Det var mye mellomlaks som ble fanget, men

lite smålaks. Fiskeforholdene var gode, med høy vannføring spesielt i begynnelsen av sesongen. Utover sommeren ble det mindre vann over hele Øst-Finnmark. Antallet fiskere var høyt, men uten at det ga noe stort utslag på fangstene. Det rapporteres også om en del ulovligheter fra tilreisende finske fiskere, og noen ble bortvist fra elva. Med 159 laks, ble det en solid nedgang i år sammenlignet med tiårssnittet på 519.

Målselv har også fisket godt i sommer, med solide 3300 laks. Det er 25% over tiårssnitt, og største fisk var på hele 18 kilo. Det er også en god andel storlaks i fangstene. Med 761 laks over 7 kilo, utmerker elva seg positivt på storlaksstatistikken. Mer bekymringsverdig er det med sjøørreten i elva. Trass i en fangst på 1803 sjøørret, mener forvaltningen at det en klar nedadgående trend.

På Senja melder Laukhelle Lakselva om en meget god sesong, faktisk den beste siden 2005. Det var god vannføring hele sesongen på grunn av sen vår og rekordmye snø i fjellet.

Dermed ble det også perfekt vanntemperatur gjennom hele sommeren. Mange fiskere fant veien til Laukhelle denne sommeren, også mange utlendinger etter hvert og da spesielt finner. Største laks ble på 10,6 kg., men ellers er det smålaksen som dominerer i vassdraget.

Med 708 laks, ble det en solid økning i forhold til tiårssnitt på 309. Også 1660 sjøørret var en fin fangst.

FOTO: VILHELM THILESEN

I Finnmark ble sesongen spesiell. På forsommeren ble mange av elvene herjet av flom. Dette endret mange fiskeplasser, og i kombinasjon med betraktelig frafall av finske og svenske turister under første del av sommeren, var det nok vanskelige fiskeforhold og færre fiskere enn normalt. De to siste sesongene i Finnmark har vært dårlige, og heller ikke i år ble noen toppsesong. Spesielt i Øst-Finnmark var det dårlig.

Covid-19, 200-årsflom og generelt høy vannføring gjennom sommeren satte sitt preg på sesongen i Lakselva i Porsanger. Fangstene ble nok noe lavere enn mange hadde håpet på, men også i år har Lakselva levert stor laks og gode opplevelser til tilreisende og lokale fiskere. Fangstene fordelte seg som forventet med topp rundt uke 32-33. Det mistenkes at endringer i elva og relativt høy vannføring kan ha hatt påvirkning på fangstratene i år. Med 1092 laks (inklusive de som ble tatt og gjenutsatt under ørretfisket på slutten av sesongen), lander elva på 20% nedgang fra gjennomsnitt. En kjempe på 21,5 kilo ble største fisk denne sesongen. Elva ble dermed så vidt slått av Alta, hvor en lykkelig fisker dro i land en laks på hele 23 kilo. 1092 laks er omtrent som i fjor.

I første del av sesongen ble også Altaelvas nedre del kraftig påvirket av flommen. Det var storflom i først del av juni, med store utgravninger i nedre del av elva. Det førte til at elva var «melkehvit» og det var beskjedne fangster helt frem til St. Hans. Den største svikten var blant 10-13 kgs (3-sjøvinter). Her var det en god del mindre fisk enn normalt. Disse laksene tilhører den generasjonen som gikk ut som smolt i 2017, og de første av den generasjonen kom tilbake som grillse i 2018. Antall grillse og størrelsen på disse i år har vært svært positivt.

I år er det tatt 2436 grillse og det er kun tre ganger tidligere siden 1974 at det har blitt tatt mere grillse. Det blir derfor spennende å se om to år hvordan resten av denne generasjonen har utviklet seg. De beste fiskeplassene var Jorra med 85 storlaks, Forbygninga med 61 og Lang­stilla med 50.Det ble likevel et bedre år enn på lenge i elva, med 22% over tiårsgjennomsnitt. Små- og storlaksen dominerer i elva.

I Øst-Finnmark glimret mye av laksen med sitt fravær denne sesongen. Sammenlagt hadde Repparfjordelva, Lakseelva, Laggo, Kongsfjordelva, Syltefjordelva, Sandfjordelva, Vestre Jakobselv, Neiden og Grense Jakobselv 25% nedgang i forhold til snittet for de siste ti årene. Verst ut kom Sandfjordelva, som opplevde en dropp på 69%. For Syltefjordelva er utviklingen påtagelig, ettersom de i fjor tronet på toppen av endringstabellen, med 67% over tiårsgjennomsnittet. En slik jojo-situasjon er spesiell og ga nok en del finn-

FOTO: ELVEGUIDEN/LAKSEBØRS

Finnmark og Troms

FOTO: ØYSTEIN AAS

Nordland Røssåga slet med vannføringen. Statkraft strupte vannet i juli og pøste på i august, noe som gjorde fiskeforholdene vanskelige og fiskerne uteble. Utenlandske fiskere var også fraværende. Fisketrykket ble lavt og fangstene deretter. 179 laks er 13% nedgang fra 10-års snittet. Største laks var 17,5 kilo.

De store snømengdene gjorde fiskeforholdene i Vefsna utfordrende. Det var flom og høy vannstand nesten fram til august. Det ble likevel tatt 1827 laks med en hyggelig fordeling (nesten 500 storlaks). Den største veide 19,9 kilo. Ettersom Vefsna fortsatt har kvoter på hvor mye laks som kan fanges, og ikke ble åpnet før 2018, gir det ikke mening å snakke om tiårsgjennomsnitt. Det er imidlertid klart at reetableringa er på riktig spor, ettersom fangstene har steget fra 689 (2018) til 1316 (2019), og nå til 1827. Med det forsiktige uttaket som praktiseres, er det godt håp for at Vefsna igjen kan bli det store lakselokomotivet i Nordland.

Fusta melder om en god sesong. Det er ikke rapportert så mye laks tidligere. 454 laks og den største på 15,2 kilo. Det er stor fisk i en elv hvor mange går med enhåndsstang. Gledelig var det også at det ikke ble oppdaget en eneste uregelmessighet av oppsynet. En del utenlandske sportsfiskere måtte melde avbud her også, men 90% av kortene ble solgt og det har vært gode tilbakemeldinger fra fiskere om tilrettelegging og romslighet på soner. Også her var det stor elv gjennom mesteparten av sesongen. Det ble tatt 97 sjøørret, som alle ble gjenutsatt.

I Drevja ble det tatt 213 laks. Mesteparten smålaks, selv om største fisk var på 9,5 kilo.

Fisket var bra opp til vandringshinderet ved

Fin sjøørett fra Balskjosen i Nordland. Mye lakselus i fjordsystemene er dramatisk for mange bestander.

Fiskeforsker og forfatter Øystein Aas med 7 kilos laks fra Gaula.

fossen fra starten av sesongen, men på grunn av de store vannmengdene kom ikke fisket i gang på oversiden før senere på sommeren.

Det er også her grunn til å være fornøyd med utviklinga etter friskmeldingen fra Gyrodactylus salaris i 2017.

I Saltdalselva ble det et år preget av betraktelig færre fiskere enn normalt på grunn av koronasituasjonen. Det var gode fiskeforhold i store deler av sesongen, men få som fisket. Fangsten på 673 laks er likevel en oppgang på 5% i forhold til tiårsnittet, så de som har vært der, har fisket bra. Største laks var 15 kg.

Det ble tatt 474 sjøørret med snittvekt på 1,6 kilo, med største fisk på 10 kg, så det er tydelig at den store sjøørreten fortsatt er tilstede.

I Beiarn ble det tatt 1403 laks. Dette er 24% over tiårssnittet og gledelig for utviklinga i elva. Åbjøra kan melde om gjennomgående godt fiske. Bra med vann i elva, både pga. mye snø i fjellet og lave strømpriser som har ført til lavere strømproduksjon. Vanntemperaturen har også vært gunstig gjennom sesongen.

Med 881 laks er det 129% over tiårssnittet på 385. Gledelig.

Trøndelag I Namsen var det vanskelige forhold for fiskerne oppover i elva i den første delen av sesongen. På grunn av den høye vannføringen, tok det tid før fisket kom i gang i øvre del, mens de nederste delene fisket forholdsvis godt. Alt i alt endte elva l5% over tiårsgjennomsnittet, men det var en større andel smålaks enn tidligere. Både Orkla og Gaula dro i år forbi med antall storlaks.

I Ogna i Steinkjer valgte elveeierne å ikke åpne elva, ettersom bestanden ikke hat tatt seg opp etter at reetableringen ble startet.

Byaelva, som sammen med Ogna, danner Steinkjerelva, hadde heldigvis godt med fisk på elva etter sesong, men det ble fanget bare 51 laks.

Mye snøsmelting og kald elv hele juni ga en sein start, spesielt i øvre deler av Stjørdalselva. Etter flommen, var det veldig bra fiske i nedre deler tidlig i sesongen. Stjørdalselva har tradisjonelt mange svenske fiskere, noe som førte til at antall fiskere i år var lavt. Det ble likevel tatt 2788 laks, som er det høyesVillaksnytt 2-2020 | 31

LAKSESEONGEN 2020: NORGE FRA NORD TIL SØR

te antall på mange år. Antallet er 39% over tiårsgjennomsnitt, og viser at fangsten nok er mer avhengig av gode fiskeforhold enn antall sportsfiskere. Største laksen veide 18,7 kilo og ble tatt på flue. Det ble også tatt flere andre fisker over 15 kilo.

Det var bra innsig av laks til Verdalselva gjennom hele sesongen, og det var godt med laks opp til Granfossen. Fangsten endte på 701 laks, noe som er en dobling av gjennomsnittet. 700 laks var også årets tildelte fangstkvote, og den var tatt allerede rundt 10.juli. Dermed ble det ikke noe videre fiske ut sesongen.

Figgja og Verdalselva er de eneste elvene i Trondheimsfjorden som har totalkvote.

Gaula slet med en treg start på grunn av mye vann, og sesongen ble på det nærmeste utsatt ti dager. Deretter kom imidlertid fisket skikkelig i gang og Gaula fikk et storinnrykk både av laks og av norske laksefiskere. Det er tydelig at mange i år valgte å legge turen til Gaula da utenlandsferier ble satt på vent. De gode fiskeforholdene ga en flott opptur på fangststatistikken. Hele 6178 laks ble tatt, noe som utgjør en oppgang på 34% fra tiårsgjennomsnitt. 1571 storlaks var også imponerende, og den største var på hele 23 kilo!

I år var det helt klart Orklas tur. Med 6505 laks og 1349 storlaks, var dette ett av de beste årene på lenge. Hele 62% over tiårssnittet sier sitt. De gjennomgående gode fiskeforholdene får mye av æren her også, ettersom mange av de svenske fiskerne som pleier å besøke Orkla, dessverre ikke fikk komme i år.

Surna startet veldig bra i nedre halvdel av elva, med stor laks og godt fiske. Etter hvert kom det litt mellomlaks og en god del små-

Egil Sørensen fikk en laks på 11, 2 kg i Driva. Elva klargjøres nå for gyrobehandling.

FOTO: TRYGVE STORFLOR

laks. Det gode innsiget av smålaks tegner godt for de neste årene. Surna har hatt en positiv utvikling de siste åra. 1554 laks, med dødt løp mellom smålaks og mellomlaks, er 41% over tiårsgjennomsnitt. Det var stor vannføring pga. mye snø i fjellene, men også fordi regulanten har drevet med vedlikehold og derfor sluppet vann i sideelvene.

I motsetning til elvene som drenerer innlandet, var det liten vannføring store deler av sesongen i Skauga på Fosen. Sesongen ble derfor forlenget med 14 dager ved midtsesongevalueringen og totalen endte på 405 laks.

Skauga er en typisk smålakselv og største laks var på 9,5 kilo. Oppgangen ga en fangst som lå 44% over tiårsgjennomsnitt. Steinsdalselva på Fosen melder om en god sesong, med jevnt over brukbare fangster.

Sesongstarten i Nidelva var preget av flom store deler av juni. Resten av tiden fram til midtsesongevalueringen var vannstanden brukbar, men vanntemperaturen varierte fra 5 til 14 grader med kun få dagers mellomrom, noe som påvirket fangbarheten hos laksen i negativ retning. Med 741 fisk, endte det så vidt over tiårsgjennomsnittet. Sesongen ble dominert av til dels stor og fin smålaks, men det er dessverre negativ utvikling når det kommer til stor og mellomlaks. Største laks i 2020 ble 17,2 kilo.

Trygve Storflor med hanlaks på 5 kilo tatt på slutten av sesongen i Stjørdalselva.

32 | Villaksnytt 2-2020

Møre og Romsdal Det er ingen klar trend i Møre og Romsdal.

Noen elver har fisket bedre enn normalt, mens andre er kraftig ned. Flere elver er stengt på grunn av dårlig bestandssituasjon.

Aureelva i Sykkylven fikk flere fiskedager enn vanlig på grunn av mye regn og snøsmelting gjennom sesongen. Dette hjalp dessverre ikke på resultatet, som med 258 laks betød en nedgang på 37% i forhold til tiårsgjennomsnitt. Største laks var på 10,1 kilo.

Heller ikke Osenvassdraget i Molde hadde noen stor sesong. Med 365 laks var nedgangen på 30% i forhold til tiårsgjennomsnitt. Et brukbart innsig av mellomlaks, gjorde likevel sitt til at fangsten i kilo ble forholdsvis høy.

Største laks var på 7,5 kilo. Tennfjordelva var også ned 40%, og endte opp med bare 36 fisk.

Største laksen var 4,5 kilo.

De to elvene som gjorde det bra, var Stordalselva og Bondalselva. Stordalselva endte på 5% oppgang fra tiårsgjennomsnittet på 408, med totalt 428 laks. Det var imidlertid en gledelig oppgang fra fjorårets 92 laks.

Bondalselva har hatt en kanonsesong, med 55% oppgang fra tiårsgjennomsnitt. De endte på hele 817 fisk med normal fordeling mellom små- og mellomlaks. Ørstaelva derimot var ned hele 38% til 263 laks.

Driva landet 6% under gjennomsnittet med 755 laks og må sies å ha hatt en middels god sesong. Elva er stengt ovenfor fiskesperra i påvente av behandling mot Gyrodactylus salaris. Det var også her meget stor elv til å

Vestland I Nordfjord har elvene fisket godt i sommer.

Det har vært en generelt god sesong, men mye snø i fjellet ga en forholdsvis våt og kald start. Laks kom imidlertid på land, og spesielt Eidselva starta bra. Her ble det til slutt tatt 755 laks. Det er en solid oppgang på 47% fra tiårsgjennomsnitt. Største laksen var 14,1 kilo.

Også Olden har hatt en fin sesong, med 109 laks. Den største på hele 17 kilo. Dette er en oppgang på hele 52% fra gjennomsnittet.

I Stryn ble det også fanget en laks på 17 kilo. Her var det spesielt mye vann tidlig på sesongen, og enkelte fiskere fanget laks langt «inne på jordene». Totalt ble det 235 laks, en oppgang på 29%, med en overvekt av mellom-

og storlaks.

I Sunnfjord var det en god sesong i Nausta. Trass i flom og kald elv gjennom store deler av sesongen, og dertil en viss nedgang i antall fiskere (445 stk.). Ettersom utlendingene ikke fikk komme, endte elva med 942 laks. Den største på 14,5 kilo. Snittvekten ble 3,4. Dette er over en dobling av fangstene de to siste årene, men samtidig 14% under tiårsgjennomsnittet. Det var også en oppgang i sjøørretfangstene, med totalt 199 fisk.

Jølstra hadde en bedre sesong enn de to foregående, men heller ikke 2020 var en strålende sesong. 134 laks er 37% under tiårsgjennomsnittet. Den største laksen var på 16 kilo.

Det var god vannføring og gode fiskeforhold gjennom sesongen.

I Osenelva – Vestre Hyen meldes det om en god sesong og fin kondisjon på fisken. Lite garnskader og lite lus på fisken. God vannføring, men varm juni ga høy vanntemperatur gjennom hele sesongen. Totalt ble det landet 356 laks, den største på 12,8 kilo. Dette er 7% over tiårsgjennomsnittet.

I Sognefjorden har det vært mer ujevnt.

Gledelig er det at Lærdalselva tok seg godt opp fra de foregående sesongene. Med 620 laks, den største på 14,5 kilo, ble det en sesong opp mot gjennomsnittet etter åpningen – 13% under snitt. Smålaksandelen var imidlertid lav, med kun 66 fisk. 442 sjøørret er også et bra resultat, sammenlignet med en del tidligere år. Også her var det en kald og våt start, men god vannføring gjennom sesongen.

I Årøy var det flomstor elv i juni, noe som

FOTO: ASTRID SOLHJELL

FOTO: EGIL SØRENSEN

begynne med, men fiskeforholdene ble bedre utover i sesongen. Største laks var på 14 kilo.

Situasjonen for den flotte sjøørreten i elva er bekymringsverdig. Sjøørret som fanges av forskerne, setes ut over fiskesperra etter først å ha blitt saltvannsbehandlet mot gyro, men det er alt for få fisk som kommer opp.

Gledelig var det at Eira fikk oppleve en flott sesong med et resultat hele 63% over tiårsgjennomsnitt. Det var stor vannføring i første halvdel av sesongen, og det ble tatt mye stor- og mellomlaks i denne perioden. All ikke-kultivert laks settes tilbake, for å sikre villaksen i elva. Dessverre var det lite med smålaks og mellomlaksen dominerte, med hele 593 av 784 laks.

Eirajente Astrid Solhjell med flott laks fra elva. Eira har fisketveldig bra i sesongen 2020 og ungdommen har fått prøvd fiskelykken.

gjorde fisket vanskelig da det var få plasser å fiske på. Resten av sesongen hadde bra vannføring, og med det ble fangstene også bedre fra begynnelsen av juli. Største laksen ble på 17 kilo. Med 181 laks på kroken, havnet Årøy opp 19% fra gjennomsnittet.

Nærøydalselva hadde generelt en god sesong, med noe variasjon oppover i elva.

Her ble det imidlertid litt lav vannføring på

FOTO: OLA PETTER BØE

Det har vært en gledelig utvikling i Lærdal i år. Her settes en flott laks tilbake i elva.

Villaksnytt 2-2020 | 33

LAKSESEONGEN 2020: NORGE FRA NORD TIL SØR

FOTO: STINE VIKESDAL SALTE

Stine Vikesdal Salte dro opp en gigantlaks på 16 kilo i den lille Espedalselva. Både den og naboelva Frafjord, har fisket bra.

34 | Villaksnytt 2-2020

i år. 369 laks er en oppgang på 16% fra tiårsgjennomsnitt, med en overvekt av mellomlaks. Største laks var på 12 kilo.

Oselvo sør for Bergen fikk en brukbar sesong med gode fiskeforhold, men endte ned 15% fra tiårsgjennomsnitt med totalt 210 laks og største på 11,5 kilo.

Den store, positive, overraskelsen i år er Etneelva. Her ble det tatt 774 laks. Den største på 12,1 kilo. Dette er en oppgang på hele 131% fra tiårsgjennomsnitt. En fin fordeling av små- og mellomlaks borger også for godt fiske i neste sesong.

Rogaland Naboelva til Etne i Vestland, er Vikedalselva i Rogaland. Også her var det en flott oppgang i fangstene. Med 330 laks, endte elva 80% over tiårsgjennomsnitt. Med en fin fordeling av små- og mellomlaks. Årdalselva landet i år på 493 laks og en nedgang på 18%. Største laksen var 16,5 kilo.

Suldalslågen endte i år på hele 1129 laks.

Det er 16% opp fra tiårsgjennomsnitt. Størrelsesfordelingen var med en svak overvekt på mellom- og storlaks, med hele 450 storlaks.

Dirdalselva hadde tålig bra vannføring gjennom sesongen og endte på 806 laks. Dette er like fult en nedgang på 19% fra tiårsgjennomsnittet. En solid oppgang i antallet smålaks (fra 98 i 2019 til 333 i år) gir håp om en god Doureid Almoussa med laks på 9,8 kilo fra Kvina. Elva har opplevd et eventyrlig fiske i sommer.

Sørland et Otra hadde en brukbar sesong med jevnt innsig av laks. Det var jevnt god vannføring og gode fiskeforhold. Fangsten landet likevel på ni prosent under tiårsgjennomsnitt, trass i en økning på 25% i antall norske fiskere. Største FOTO: DOUREID ALMOUSSA

slutten av sesongen. 277 laks er 6% over tiårsgjennomsnittet, og en solid oppgang fra de to siste årene.

Vikja hadde en dårlig sesong. Mye snø i fjellet ga høy vannføring med kaldt smeltevann gjennom hele sommeren. 214 laks er en nedgang på 12% fra tiårsgjennomsnittet.

Største laksen var på 10,1 kilo.

I elvene i Dalsfjorden var sesongen litt ujevn. Flekkeelva hadde en noenlunde vanlig sesong, men fiskeforholdene var ujevne. Lite vannføring i perioder og også enten for høy eller lav temperatur, ga et resultat på 375 laks.

Det er 16% under tiårsgjennomsnittet. Størst laks var 11 kilo.

Gaula fisket godt i nedre elv (sone 1), men dårligere i øvre på grunn av sen passering av Rekvikfossen (foss nr 2). De store vannmengdene i begynnelsen av sesongen gjorde det vanskelig for laksen å passere. De innrapporterte tallene på 616 laks er bare for sone 1 og representerer ca. 90 % av total fangst. Dermed ligger det an til at elva ender akkurat på gjennomsnitt for de ti siste årene. Største laks var på 15 kilo.

Lenger sør i det nye Vestland fylke, kan Bolstadelva (nedre del av Vosso) melde om gunstige fiskeforhold og mange nye fiskere i elva. Her er det vanskelig å sammenligne statistikken, ettersom SSBs statistikk ikke samsvarer med elveeierlagets. Lagets tall (2011-2017) tilsier at snittet for de seneste årene har vært 112 fisk, mens årets fangst var 189.

Det gir en solid oppgang på 51% fra gjennomsnitt. Største laks var på 14,5 kilo.

Også Daleelva i Vaksdal, som renner i fjorden ikke så langt fra Bolstad, har fisket bra

sesong neste år. Største laksen var på hele 15,5 kilo, noe som nok var en utfordring i den lille og steinete elva.

Naboelvene Espedalselva og Frafjordelva hadde på sin side en oppgang på henholdsvis 20 og 19%. Der ble fangstene 744 og 245 laks.

I Figgjo på Jæren endte det med en nedgang på 14% fra tiårsgjennomsnitt. Totalt 1326 laks. Største laksen var 10,2 kilo. Heller ikke Ogna, som er veldig nedbørsavhengig og i år hadde jevnt med nedbør og gode fiskeforhold, leverte noe topp resultat i år. 1397 laks er en nedgang på 22%. Største laksen var på 15 kilo.

I Håelva var det derimot en markert oppgang på 37% til 2051 laks.

Bjerkreimsvassdraget merket frafallet av utenlandske sportsfiskere hardt. Dette i tillegg til varierende vannføring og fiskeforhold gjennom sesongen, var nok sterkt medvirkende til at årets resultat havner på 3701 laks, 25% under tiårsgjennomsnitt.

Hellelandsvassdraget, som renner ut i Egersund hadde jevnt godt med vann og gode forhold. Elva merket en større etterspørsel enn vanlig, trolig på grunn av at mange tok norgesferie. 161 laks var en solid oppgang på 63% fra gjennomsnittet. Største laksen var på 7,2 kilo.

Sokndalselva kan melde om en veldig bra sesong. Rekord i antall kilo laks og største fisk på 16,3 kg, slo forrige rekord med 3 kilo. Med nesten 1300 laks, ble det halvannen ganger tiårsgjennomsnittet.

FOTO: JESPER VASSVIK

Jesper Vassvik med storlaks på 12,5 kilo fra Mandalselva.

skrinne 40 laks, hvorav halvparten ble satt tilbake. På grunn av restriksjonene var det ingen utlendinger som fisket, noe som aldri har hendt tidligere. Det var også færre norske fiskere. 40 laks er en knapp tredjedel av tiårsgjennomsnitt.

Mens Enningsdalselva slet med få fiskere, var det en mange som prøvde lykken i Glomma og Aagaardselva. Det meldes om en god sesong, men med et dårligere innsig enn i 2019. Det var forbausende lite smålaks og andelen hunfisk blant smålaksen var også såpass høy som 40%. Tradisjonelt er det ifølge lokal forvaltning rundt 96% hanfisk blant FOTO: TOMMY VU

laks på land var 13,5 kilo, men det er små- og mellomlaks som dominerer elva.

I Tovdalselva var det en god sesong med bra vannføring i nedre del, men svakere i øvre.

Dette henger sammen med sen oppgang i trappa i Bofossen. Elva endte akkurat på tiårssnittet. Det var ingen økning i antall fiskere i Tovdalselva.

Mandalselva startet brukbart med greie fiskeforhold og oppgang av laks i starten av sesongen. Fra midten av juni dabbet oppgangen litt av, for så å øke slik at det ble en god fiskeperiode gjennom hele juli måned. Fisket i august og september bar preg av noe lav vannføring og noe vanskelige fiskeforhold.

Dette resulterte i lave fangster i en periode det normal tas mye laks. Mengden fisk i elva og oppgang fra august og utover var som normalt. Normalt har Mandalselva rundt 45% utenlandske gjester (danske og tyske i hovedsak). Dette sank i år til ca. 30%. Noen av disse ble erstattet av norske fiskere, men det antas at det har vært om lag 200 færre fiskere i år på grunn av reiserestriksjoner. Dette er en nedgang på ca. 5%.

I Kvina ble det en ekstraordinær sesong på grunn av vannslipp i forbindelse med vedlikehold av en terskel. Regulanten måtte slippe vann som normalt ville blitt overført til nabovassdrag i hele juli måned. Normal vannføring i juli er 5-15 m3/s, mens det i år varierte fra 70 til 250m3/s. Dette dro opp mye fisk og med ekstra tilstrømming av fiskere fra regionen ga dette en sesong utenom det vanlige. Hele 825 laks ble fanget, mot et tiårssnitt på knappe 300. Største laksen var på 12,3 kg.

Dette viser med tydelighet hva vannføringsregime kan ha å si for regulerte elver. Utover høsten ble dessverre elva invadert av rømt oppdrettslaks, som ingen visste hvor kom fra.

Audna hadde en god sesong, med bra vannføring i juli og august. Det var litt færre utenlandske turister og kanskje noen flere norske turister. Fangstene gikk opp med hele 85% i forhold til tiårsgjennomsnittet.

I Storelva har årets sesong har vært preget av lav vannføring og høy temperatur. Antall fiskere var på nivå som i fjor, men noe dårligere fangst. På slutten av sesongen kom det noe mer vann og der ble tatt en del fisk. Storelva har i år fått utført en del tiltak for å bedre oppvandringen noe som har slått positivt ut spesielt på lav vannstand. En ser også at interessen for elva øker.

Østlandet Enningsdalselva hadde en av de dårligste sesongene siden AJFF overtok forvaltningsansvaret i 1986. Dessverre var det også i år innsig av fisk med Red Skin Disease. Av 64 laks som ble fanget, var 24 smittet, og det var storlaksen som først og fremst var syk. Den største friske laksen var på 9 kilo. Fangsten blir dermed

Mange har prøvd lykken i Glomma / Aargaardselva i 2020. Her setter Tommy Vu tilbake en laks på 4,1 kilo.

smålaksen. Det spekuleres i om lite mat i havet har medført at tosjøvinterlaksen ikke har vokst seg stor nok til å bli mellomlaks.

Gode fiskeforhold ga totalt 294 laks, som er 73% over snittet for de ti siste årene. Største fisk ble tatt i Aagaardselva og veide 14 kilo.

I Numedalslågen var det god oppgang gjennom hele sesongen på grunn av jevnt høy vannføring. Dette vanskeliggjorde imidlertid fisket mange steder, og da utlendingen uteble, ble fisketrykket enda lavere. Det ble likevel fanget bra med laks, og elva endte opp 18% i forhold til de siste ti årene. Fiskerne har dermed hatt en god sesong.

Skienselva har fått ny fisketrapp og det blir spennende å se effekten av denne på sikt.

Sesongen ga gode fiskeforhold i nedre del av vassdraget. I juni/juli var det liten oppgang i fisketrappene og dårligere fiskeforhold i øvre deler av vassdraget. Det tok seg opp i august.

På tross av færre fiskeplasser i Klosterfossen i sommer (avstandsregler) ble det tatt 29% mer laks enn tiårssnittet, den største på 11 kilo.

I Drammenselva forberedes det til gyrobekjempelsen. Derfor har fisketrappa i Hellefossen vært stengt siden sesongstart i 2019, og det ble ikke fisket på oversiden. All laks som går i fisketrappa, blir tatt ut og slaktet som en del av forberedelsene til behandling av elven.

Fisket fikk en bra start, men fra juli og ut sesongen var det dårlige forhold med varmt vær og lite vann. I tillegg så var strømforholdene på vestsiden dårlige fordi kraftstasjonen var ute av drift. Resultatet ble dermed knappe halvparten av tiårsgjennomsnittet, med bare 935 laks. Et plaster på såret får være at den største veide hele 20,7 kilo.

Også småelvene rundt Oslofjorden slet med en vanskelig sesong med lite vann og få fiskbare dager.

Villaksnytt 2-2020 | 35

TRUSSLER MOT VILLAKSEN

Rekordstor gytebestand

36 |Â Villaksnytt 3-2020

av pukkellaks i 2019 FOTO: RUNE MULADAL

Mengden gytende pukkellaks i elvene i Troms og ­Finnmark var rekordstor høsten 2019. Til tross for iherdig fiske og ­ekstraordinære uttak var gytebestanden i elvene 40 % større enn 2017-sesongen.

|

RUNE MULADAL NATURTJENESTER I NORD

naturtjenester i nord gjennomførte un­ dersøkelser i 31 vassdrag i Troms og Finnmark høsten 2019. De samme elvene ble undersøkt i 2017. Resultatet viser en økning på 40 % pukkellaks på gyteplassene i 2019. Dette til tross for at det var iverksatt gode tiltak med fiskefeller, garn og stangfiske for å holde nede gytebestanden.

30 000 PUKKELLAKS

Gjennom fisketellinger ble det beregnet en oppgang på 30 000 pukkellaks i elvene i Troms og Finnmark. Totalt var det et samlet uttak (sportsfiske pluss ekstraordinært uttak) på 17 000 pukkellaks. Til sammenligning var det rapporterte uttaket i 2017 på 4 000 individer.

Det ble altså tatt ut fire ganger mer pukkel­ laks i 2019 enn 2017. Under registreringene var i gjennomsnitt 6 av 10 fisker som ble observert pukkellaks.

GYTEBESTAND PÅ 13 000

Det hjelper neppe å skremme pukkellaksen med et brøl under vann.

Sterkere lut må til. I 2021 vil det trolig komme et kraftig innsig av denne uønskede arten.

Til tross for et økt fokus og en formidabel frivillig innsats for å ta bort pukkellaks fra elvene, var det om lag 13 000 pukkellaks som gjennomførte gyting høsten 2019. Grovt regnet utgjør dette 20 tonn (snittvekt 1,6 kg), hvorav rundt 8 tonn var hunnfisk. Totalbe­ skatning er beregnet til 57%. Det vil si rundt 6 av 10 pukkellaks som kom opp i elvene ble fanget.

I mange vassdrag var det flere ganger mer pukkellaks enn stedegne arter. Særlig var dette gjeldene i elvene i Varanger. Videre er det en klar tendens til at andelen og antallet pukkellaks avtar fra Varanger og sørover og vestover. Også enkelte elver i Troms hadde ve­ sentlig innslag av pukkellaks, deriblant Reisa, Målselv og Salangselva. Det ser ut som i elver med lav fallgradient kan pukkellaksen vandre langt opp. Det ble eksempelvis gjort registre­ ringer over 250 km fra elvemunningen i Tana.

Til sammenligning var sportsfiskefangsten av atlantisk laks på 30 000, sjøørret 15 000 og sjørøye 4 000. Hvis dette anslaget stemmer, var hver tredje gytefisk i Troms og Finnmark en pukkellaks og gytebestanden av pukkellaks

var om lag fire av ganger så stor som fangste­ ne av sjørøye i fylket.

PUKKELLAKS I 2021

Våren 2020 har vi gjennomført undersøkelser fra pukkellaksgytingen høsten 2019. Det er registrert store mengder pukkellakssmolt i de fleste av elvene vi undersøkte. Dette viser at det har vært vellykket gyting og vi kan forven­ te nytt pukkellaksår i 2021.

Vi har studert ni elver der det var gyting av pukkellaks høsten 2019. I de aller fleste områ­ dene ser det ut som stor del av rogna som er lagt i grusen har overlevd og utviklet seg til yngel, og det har sannsynligvis vært vellykket smoltutgang fra alle elver med pukkellaks­ gyting i 2019.

I starten av mai 2020 var en stor andel pukkellaks allerede i smoltstadiet og klar til utvandring i havet. Vi antar at pukkellaks­ smolten hadde gått ut fra de fleste elvene i Finnmark og Troms i mai/juni.

Sammenlignet med 2017-undersøkelse­ ne, viser disse resultatene at overlevelse og tetthet av yngel er større enn utvandringen fra 2018. Det vil si det potensielt var en større smoltutgang av pukkellaks i 2020. Om sjøover­ levelsen er lik de siste årene, kan vi forvente en enda større mengde pukkellaks i 2021.

USIKKER PÅVIRKNING

Vi kan ikke se at det er noen negative på­ virkninger fra pukkellakssyngel i elvene.

Det er mye som tyder på at den forlater elva rimelig raskt etter at den kommer opp fra grusen. Det er mer tilgjengelig mat i sjøen med våroppblomstring av plankton enn i de kalde næringsfattige elvevannet den klekker i. Årsyngel fra laks og ørret klekker senere og vil da sannsynligvis ikke ha noen konkurranse fra pukkellaks.

Vi kan ikke se hvilke faktorer som skulle slå negativt ut for pukkellaksen i sjøfasen.

Med økt sjøtemperatur og godt tilgjengelig mattilgang i sjøen så tror vi på et nytt pukkel­ laksår i 2021.

Villaksnytt 3-2020 | 37

TRUSSLER MOT VILLAKSEN

FOTO: RUNE MULADAL

Slik kan vi gjøre en innsats i 2021 Omfanget kan bli mye større enn det vi hittil har sett. Vi kan derimot gjøre innsats i norske vassdrag for å hindre at artene spres ytterligere.

|

RUNE MULADAL NATURTJENESTER I NORD

pukkellaksen har etablert seg i nordområ­ dene. Så lenge det er produksjon i Russland vil vi dessverre ha pukkellaks i de norske vassdra­ gene i framtiden. Vi vet at det vil bli et nytt år med pukkellaks i 2021. Spørsmålet er bare hvor mye og i hvilke elver?

Som kjent har det blitt fanget pukkellaks i Finnmark og enkelte elver sørover i Norge siden slutten av 50-tallet. Tidligere var fangstene av­ hengig av at russerne satt ut smolt i elvene på Kolahalvøya. Etter utsettingene opphørte i 2001 har arten etablert seg i en rekke Russiske elver og sannsynligvis flere norske vassdrag.

HVOR STOR TRUSSEL?

Vi tror pukkellaks er kommet for å bli. Man­ ge spørsmål og utfordringer er relevante. Er pukkellaksen i ferd med å utvikle seg til å bli en ny art i elvene våre? Vil den konkurrere med stedegne arter? Sykdommer og parasitter? Er det en trussel for biologisk mangfold? Kan den utnyttes som en ressurs?

I over 25 år har Naturtjenester i Nord og artikkelforfatteren drevet med overvåking

FOTO: RUNE MULADAL

av fiskebestander i Nord-Norge og Nord-Vest Russland. Et sentralt fokus har vært kunn­ skapsoppbygging og overvåking av pukkellaks.

Gjennom arbeidet er det registrert økende mengde pukkellaks i elvene, spesielt var dette gjeldene fra sesongen 2007 og fram til og med 2019. Årene 2017 og 2019 har derimot skilt seg ut med de største forekomstene i den senere tid.

I N-V Russland har derimot arten vært svært tallrik siden slutten av 90-tallet.

Mengden i 2017/2019 kan sammenlignes med det som ble fanget i de beste årene på 70-tallet.

Forskjellen på de siste års observasjoner er et resultat fra selvreproduksjon. Siden arten har en toårig syklus så vet vi at disse «store» fore­ komstene er resultat fra gytingen i 2015 og 2017.

Ser vi tilbake, var det kun «moderate» mengder gytende pukkellaks i 2015. Det vil si det er for­ hold som har slått positivt ut for pukkellaksen etter 2015-gytingen som resulterte i «invasjo­ nen» i 2017.

Vi ser tegn på at varmere sjøtemperatur spil­ ler en direkte eller indirekte rolle for mengden pukkellaks som kommer til elvene for å gyte.

Med varmere sjøtemperatur vil det komme mer pukkellaks i elvene. Men det forutsetter at pukkellaksen får mulighet å gyte.

Vi mener det vi har registrert i 2017 og 2019 bare er småtterier i forhold til potensialet arten har.

Med en unik og effektiv livssyklus er det bare tidsspørsmål før vi har en invasjon mye større enn det vil har sett hittil. Vår prognose er også at det vil komme mer puk­ kellaks i 2021 enn det var i 2019.

Det har også vært en svak øk­ ning av pukkellaks i partallsårene.

I 2020 ble det fanget og observert noen hundre pukkellaks i Norge (i hovedsak i Finnmark og Troms).

En velvoksen hanfisk med den karakteristiske pukkelen. Pukkelaks blir fort en dårlig matfisk når den har stått på elva en stund, men før det er den god mat.

38 | Villaksnytt 3-2020

TIPS I FORBINDELSE MED UTTAKSARBEID AV PUKKELLAKS: PLANLEGGING:

• Gjennomføre overvåking • Ha egne elvevise beredskapsplaner • Metodikk tilpasses hver enkelt elv • Hvor mye pukkellaks skal aksepteres før tiltak?

• Når skal tiltak igangsettes?

• Hvem gjør hva?

UTTAK:

• Sportsfiske med stang • Uttaksfiske med stang • Garnfiske i elv (stå/(drivgarn) • Fiskefelle, fiskeruse og ­sortering • Harpunering / slynge • Ødelegge gytegroper

Yngel og rogn fra pukkellaks. Yngelen smoltifiseres direkte og går ut av elva med en gang plommesekken er brukt opp. Sånn sett er den neppe noen trussel for de andre anadrome artene.

GARNFISKE

Skal det benyttes garn i vassdrag så mener vi det bør være en vesentlig mengde pukkel­ laks i vassdraget. Som nevnt er pukkellaksen ofte stasjonær når den først etablerer seg på gyteområdene. Garn kan være svært effektivt.

Type grove, dype (2-3 m) ørretgarn med mas­ kevidder på 30-50 mm og fortynget blytelne og ekstra fløyt viser seg å være effektive.

Garnene bør fiske etter «drivgarnsmetoden», der to personer går garnet medstrøms og over gyteplassen der pukkellaksen står.

FISKEFELLE

UTTAKSFISKE I ELV KAN VÆRE EFFEKTIVT

Når først pukkellaksen er kommet i vassdra­ get og det er bestemt det skal gjennomføres uttaksfiske, så bør det foreligge en plan.

Det bør etableres egne beredskapsplaner for de aktuelle elvene. Forskjeller i elvetype, størrelse og vannføring i vassdraget vil avgjø­ re hvilke tiltak som er aktuelle. I små vassdrag vil fangst med målrettet stangfiske, garn og harpun kunne være tilstrekkelig. I større vassdrag vil det være nødvendig med større innsats og hardere skyts.

Pukkellaksen kommer i hovedsak opp i elva under fellesferien. Derfor er det vik­ tig å ha etablerte planer med oversikt over «hvem som gjør hva» om det skulle komme pukkellaks på elva. Det bør være en overvå­ king basert på fangstopplysninger, og om mulig drivtelling / snorkling for å kartleg­ ge omfanget. Videre bør man ha ytedrakt er fisken sølvfarget, hg en interessant art i sportsfiskesammenheng. Før den kommer i gytedrakt er fisken sølvfarget, het mål på hvor mye pukkellaks kan det være i elva eller i et område før man setter i gang tiltak. Vi venter på en handlingsplan fr Miljødirektoratet som

skal kunne si noe om dette.

SPORTSFISKE SOM TILTAK

Pukkellaksen er en god matfisk og en inter­ essant art i sportsfiskesammenheng. Før den kommer i gytedrakt er fisken sølvfarget og knallrød i kjøttet. Om man finner den i sjøen er det verdt å fiske på arten som sports- og matfisk, og den kan sammenlignes med sjørøye i smak og konsistens. Et økt fokus på å fiske pukkellaks med stang vil kunne redu­ sere bestanden vesentlig. Fiskeforeninger kan kanskje bli flinkere å stimulere til økt uttak med ordinære fiskeredskaper.

Når pukkellaksen har kommet opp i elva, er den ofte svært stasjonær. Observeres et flak med pukkellaks på et stryk, bør innsatsen settes her. Ofte er det strømnakker og grunne stryk, gjerne nært land, hvor pukkellaksen gyter.

Vi kan skille mellom ordinært uttak fra sportsfiskefangst og et målrettet uttaksfiske med stang. Ved målrettet fiske bør det benyt­ tes sluk, da dette er mer effektivt enn flue og mark. Det finnes masse info på nett om fiske etter Pink Salmon.

I enkelte belastede elver kan fiskefelle være et alternativ. Hensikten med fiskefellen er at pukkellaksen blir ledet inn i et fangstbur med ledegarn. Generelt vil vi ikke anbefale fiskefelle som står ute hele sesongen, da dette krever en vesentlig innsats. Fiskefella må også opp rett før pukkellaksen entrer vassdraget. Man må da være forberedt på alle de andre artene som også kommer opp i vassdraget. Enkel fiskefelle kan derimot benyttes dersom elva er smal og det er en in­ tens oppvandring av pukkellaks. I flere Finn­ markselver er det benyttet feller, og i 2019 ble det fanget opp mot 2000 pukkellaks over en perioden på 3-4 ukers intensiv oppvandring av pukkellaks.

HARPUNERING

Er det et relativt lite antall pukkellaks i elva, kan den fjernes med harpunering. Dette krever derimot erfaring med undervannsjakt samtidig som det skal jobbes i elv - ofte med sterk strøm. Å benytte harpun som primær­ metode med store forekomster av pukkelaks vil derfor ikke anbefales, men kan benyttes som supplement til de øvrige metodene. Husk HMS. ØDELEGGE GYTEGROPER

Om pukkellaksen har gjennomført gyting og man er helt sikre på å ha kartlagt gyte­ områder fra pukkellaksen, kan man prøve å ødelegge gytegropene med å grave dem opp.

Hensikten er at rogna kommer opp av grusen og blir ført videre med strømmen. Tiltaket gjøres for å redusere gytesuksessen. Erfarings­ messig ligger rogna dypt i substratet (20-40 cm) det er derfor viktig å grave dypt nok.

Villaksnytt 3-2020 | 39

FOTO: TROND KJÆRSTAD

ELVA VÅR GAULA

Fra fjell til hav Gaula er det største, uregulerte vassdraget i Trøndelag. Elva er blant de fem beste i landet hvert år. Sjansen for storlaks er god. Villaksnytt har tatt en prat med Siri Stav, leder av Gaula Fiskeforvaltning.

|

AV PÅL MUGAAS NORSKE LAKSEELVER

40 | Villaksnytt 3-2020

Villaksnytt 3-2020 |Â 41

gaula drenerer området fra fylkesgren­ sen mot Hedmark i sør, og renner mot nord gjennom Gauldalen. Vassdraget har utløp til Gaul­osen, en sørlig arm av Trondheimsfjorden.

Fra kildene rundt Gaulhåvola nord for Aursunden renner hovedelva vestover i en vid og åpen dalbunn. Hoveddalføret er dypt ned­ skåret, i likhet med nedre deler av de mange sidedalførene som munner ut i Gauldalen.

Store terrasser dannet i forbindelse med isavsmeltingen dominerer landskapet flere steder og er særlig tydelige ved Haukådalen, Støren, Hovin/Horg og Melhus.

FOTO: TROND KJÆRSTAD

ELVA VÅR GAULA

STORE FANGSTER

Gaula har alltid vært en av elvene i Norge med mest fangst av laks. Nederst er vassdraget stort sett stilleflytende, lenger opp varierer det mellom stryk, kulper og lange, stille partier.

Gaulfossen ved Hovin er første store hinder for laksen som er på vei opp elva.

Gaula er delt i 10 soner. Innenfor sonene er det mange forskjellige private tilbydere av vald og fiske. Mange tilbyr pakker med overnatting. Melhus, Støren og Horg JFF tilbyr kort på forskjellige strekk av elva. I sone 6 og 7 (Singsås) er det også salg av fjellstyrekort.

Det ble tatt 1571 storlaks i Gaula i 2020. Dermed havnet elva på topp i antall storlaks dette året.

VN: Hvor mange elveeiere er det i dalen?

– Det er det 687 rettighetshavere i Gaula­ vassdraget.

VN: Hvordan er dere organisert?

– Vi fikk en bruksordning gjennom jord­ skifte, som ble sluttført i august 2011, og vi er organisert som et tingrettslig sameie.

VN: Hvordan er samarbeidet mellom sports-

fiskeorganisasjonene og elveeierlaget?

– Vi har ingen lokal formell regelmessig møtearena, men prater sammen eller møtes ved behov. Ellers har vi en felles arena i Fag­ rådet for Trondheimsfjorden.

VN: Det er en del tredjepartsaktører i Gaula.

Hvordan er samarbeidet mellom disse og elveeierlaget?

– Vi har ingen formell møtearena, men vi har jevn dialog og prater sammen ved behov.

VN: Hva er deres hovedinnspill til de nye fiskereguleringene?

– Vi er fornøyde med de nye reguleringene når det gjelder bestemmelsene knyttet til elvefisket. Men vi ønsker at sjølaksefisket i Trondheimsfjorden skal opphøre, hovedsake­ lig fordi at sjølaksefisket er fiske på blandede bestander og at flere elver rundt Trondheims­ fjorden sliter med å oppnå gytebestandsmålet.

VN: Hvordan har årets sesong vært?

– Årets sesong startet med uvanlig høy 42 | Villaksnytt 3-2020

Siri Stav er leder av Gaula Fiskeforvaltning og liker å prøve fiskelykken innimellom alt arbeidet.

vannføring, slik at fisket var vanskelig de første 14 dagene. Men totalt har det vært en sesong godt over det normale, fangstene i Gaula har vært nær 30 tonn og over 6000 fisk.

Det har vært mye smålaks i god kondisjon, noe som er veldig gledelig, og skal kunne gi gode forhåpninger til neste sesong også.

Og ikke minst har det vært 3 laks over 20 kg, og her får fiskeren medlemskap i vår eks­ klusive 20-kg-klubb og en ettertraktet t-skjor­ te. Storlakselva Gaula har levert også i år.

VN: Hvordan har koronarestriksjonene påvirket elveeierne i dalen?

– Det var mye usikkerhet før sesongen star­ tet. Men de aller fleste valdene har kommet

brukbart utav det. Selvfølgelig de som hoved­ sakelig har satset på utenlandske fiskere, har hatt en sesong under det normale økonomisk.

Mens andre vald igjen har hatt en sesong over det normale. Totalt sett har det vært høy akti­ vitet og mange har reist hjem fra Gaula med gode minner også i år.

VN: Gaula er uregulert. Hva er de største miljøutfordringene i elva? ­– Største utfordringen er tørre og varme somre, vi har ikke noe vannreservoar å tappe fra. Vi ble nødt til å midlertidig stenge elva for fiske i korte perioder både i 2018 og 2019 på grunn av høye vanntemperaturer. Klima­ endringene har gitt oss en utfordring her.

VN: Sideelva Lundasokna sliter med effekter

av regulering. Hva er status der?

– Lundasokna er et betydelig sidevassdrag til Gaula, med utløp i Gaula på Lundamo. I dag er det ingen krav verken til minstevass­ føringer eller hvordan effektkjøringen skal foregå. Det er åpnet for revisjon av konse­ sjonsbetingelsene, og vi har levert vårt forslag til endringer. Håpet er å få bedre regulering av både minstevannføring og effektkjøring, slik at potensialet til Lundasokna både når det gjelder gyting, oppvekst av ungfisk og fiske kan utnyttes bedre.

VN: Hvordan går det med sjøørreten i Gaula?

– Sjøørreten i Gaula har vært fredet siden 2009, og vi ser nå at både antall og størrelse

Gode fiskehytter er det mange av langs med elva.

Gaula slet med mye vann på starten av sesongen, og det ble ikke tatt mange fisk de første dagene.

Laksefiske er en typisk utstyrssport for mange.

på fisken er på vei opp. Antall gytemoden fisk er i god bedring, og utviklingen går i riktig retning.

VN: Hva gjøres fra forvaltningens side for å bedre situasjonen for sjøørreten?

– Vi arbeider systematisk med å bedre betingelsene når det gjelder gyting, og hvert år blir flere sidebekker rehabilitert. Det gjelder oppgangshindre, gyteforhold, skjulkapasi­ tet, overvintringskulper, vannkjemi osv. Det er gledelig å se hvor raskt etter en rehabilitering, at ungfiskmålingene bedrer seg. Men dette er et langsiktig arbeid. Det vil nok ta lang tid til vi kan åpne for vanlig fiske etter sjøørret igjen.

VN: Dere har jobbet mye med oppsyn og har hatt et godt samarbeid med SNO på dette. Hva er rådene til andre forvaltningslag?

– Ja, vi har jobbet systematisk med oppsyn over flere år. Fra og med sesongen 2016 tok vi i bruk prosedyrer for ulovligheter, det vil si et standardoppsett om hvordan vi skal håndtere tips og ulovligheter i elva vår. Og samarbeidet med SNO har vært veldig godt, de har hjulpet oss både med kursing av oppsynspersonell, tips om prosedyrer og felles oppsynsrunder i elva med vårt eget oppsyn. Så samarbeidet med SNO har virkelig vært fruktbart!

Så rådet til andre forvaltningslag er defini­ tivt: Ta kontakt med Torfinn Evensen i Norske Lakseelver og be om et kursopplegg rundt oppsyn og håndtering av ulovligheter i elva.

VN: Hvordan er forståelsen blant lokalbefolk-

ningen i dalen om verdien av elva?

– Den kunne absolutt vært bedre. De fleste i dalen, som ikke har noen tilknytning til laksefiske eller turisme, ser på elva som «noe» som alltid har vært der. Vi i fiskeforvaltningen prøver å få bedret holdningen til elva, vi ser det som særdeles viktig. Det er viktig i mange saker, bl.a. saker som angår turisme, regule­ ringsplaner, hvor ny E6 skal gå osv. Målet er at alle i dalen skal fremsnakke Gaula og forstå betydningen av den.

VN: Hvordan jobber dere mot lokalpolitikere i Trøndelag?

– Innflytelse hos lokalpolitikerne er viktig, både når det gjelder deres grunnholdning til elva og at vi med letthet kan ringe noen når vi trenger hjelp i spesielle saker. Vi har både hatt laksefisketurisme som tema på Gaul­ dalskonferansen og på et politikermøte i fjor.

På møte med politikerne i fjor fikk vi suveren hjelp fra Torfinn Evensen i Norske Lakseelver, politikerne fikk info om hvor viktig lakse­ fisket er for dalen og hvilken status Gaula har blant laksefiskere i hele verden. I tillegg fikk de som ønsket det prøve laksefiske i elva.

Dette er definitivt noe vi må gjenta.

VN: Hva er erfaringene med Villaksens dag?

– Villaksens dag er først og fremst viktig for innbyggerne i dalen. Her har vi en unik mu­ lighet til å høyne kunnskapsnivået om laksen både hos unge og gamle. Villaksen er og skal

Det er mange fiskere i Gaula. Elva er populær blant både utlendinger og nordmenn.

være en viktig del av identiteten til Gauldalin­ gene. I tillegg bruker vi å ha en villaksdag for barnehagene i dalføret. Det er viktig å komme inn tidlig for å skape fasinasjon og fortelle om den fantastiske elva som renner gjennom dalen!! Vi må skape fremtidens villaksambas­ sadører!!

VN: Du er selv valdeier. Fortell litt om valdet og hvordan dere når ut til fiskerne?

– Ja, vi har et eget vald, Horgøien på Lundamo, som vi overtok i 2011. Det er et vald på 2,5 km som ligger nedenfor Gaulfossen, og som tidligere har vært leid ut til en fast gruppe sesongkortfiskere. På gården var det i tillegg to bolighus som ikke var i bruk og noen hytter ved elva. Vi ønsket å utnytte poten­ sialet til valdet på en bedre måte, og startet både med utleie av ukekort, sesongkort og overnatting.

Vi har brukt sosiale medier veldig ak­ tivt, har egen FB-side og egen hjemmeside.

FB-siden har blitt brukt til å publisere alt fra fangstbilder, droneopptak og bilder fra dagliglivet utenfor sesong. I tillegg har vi vært veldig opptatt av at gjestene skal være fornøy­ de med oppholdet, miljøet er relativt lite og «jungeltelegrafen» er den beste PR en kan få.

Fra 2011 har vi jobbet oss opp til der vi er i dag, og vi må vel kunne kalle oss et av de mest ettertraktede vald i Gaula.

VN: Hvordan har du merket årets koronasituasjon?

Villaksnytt 3-2020 | 43

ELVA VÅR GAULA FOTO: TROND KJÆRSTAD

Fra innspillingen av filmen om Gaula, i regi av Norske Lakseelver. Filmen finner du på nettsidene til elva.

– Vi skriver kontrakt med alle fiskere på høsten i forveien, og har en andel av utenland­ ske fiskere på ca. 60 %. Vi gikk tidlig ut med info i vår til utenlandske fiskere som hadde booket hos oss, og vi klarte å booke om de aller fleste som ønsket å selge sine fiskekort til andre fiskere. Situasjonen med korona gjorde at flere norske fiskere kontaktet oss, fiskere som kan­ skje ikke hadde fisket på noen år, for å sjekke muligheten til å komme på laksefiske i Gaula.

I tillegg så vi i Gaula det nødvendig å lage en smittevernplan, den ble laget i ErT-regi (Elvene rundt Trondheimsfjorden). På valdnivå ble det deretter utfordringer på det praktiske plan i forhold til utplassering av antibac, én-meters regelen osv. Men det gikk bedre enn man for­ ventet i vår.

VN: Hvor lenge har du vært aktiv i elveforvaltningen?

– Jeg ble aktiv med det samme vi overtok Horgøien i 2011, jeg har vært fasinert av laks og fisk generelt siden tidlig barneår. Var med til elva for å se på at andre fisket før jeg startet bar­ neskolen, og startet selv å fiske i elva rundt 11 års alder. Etter 2011 deltok jeg på laksesemina­ rer, studieturer og kom inn som vara til styret, tror det var i 2013. Senere som nestleder og fra 2017 som styreleder. Det er utrolig motiverende, spennende og lærerikt å være styreleder i fiske­ forvaltningen i Gaula.

VN: Hva skal til for å skape engasjerte elveeiere?

– Det er virkelig 1000-kroners spørsmålet.

Det skulle jeg gjerne ha visst svaret på … Vi i styret prøver det vi kan i forhold til å engasjere 44 | Villaksnytt 3-2020

valdeiere, vi har prøvd å skape et større engasje­ ment bl.a. ved å arrangere temakvelder. Det er møter hvor deltakerne selv får bestemme tema, etter eget behov. Temakveldene har omhandlet bruk av sosiale media, donebilder/filmer, hjem­ meside, hvilke ønsker/krav laksefisketuristen har i dag når det gjelder innkvartering m.m., hvordan lage gode kontrakter osv. Men vi har absolutt ønsket oss et enda større engasjement.

VN: Hva tenker du NL bør jobbe med framover?

– Jeg synes NL jobber i et godt spor. Det er lett for lokale elver å få hjelp når det trengs.

Koronasituasjonen har vist at vi har nye utfor­ dringer, både næringsmessig og juridisk. Tenker her spesielt på det næringsmessige planet.

Forbedringspotensialet slik jeg ser det, er å lage bedre opplegg/kurs for å «serve» den enkelte valdeier på en bedre måte. Det kan være gode tips for fiskeutleie, regnskapsmessige tips osv.

Tror det er mye å hente her.

Lakseflaks må man ha. Får du en slik, kommer du tilbake neste år også.

VN: Er det noe annet du har lyst til å fortelle om

Gaula?

– Gaulavassdraget er vakkert, vilt og utem­ met. Elva er et Nasjonalt laksevassdrag og er vernet gjennom verneplan for vassdrag. Den er dermed uregulert, og vannstanden går ofte opp og ned i løpet av kort tid. Dette gjør den veldig spennende for laksefiskeren. Og den plasserer seg årlig blant de elvene med flest storlaks i Norge. I tillegg renner den ikke ut i en by eller tettsted som de fleste andre elver gjør, men den renner ut i et naturreservat og landskapsvern­ område, noe som er veldig spesielt.

Store og røde fluer for flomstor elv.

BEFARING: MANDALSELVA OG TOVDALSELVA

FOTO: HÅKON BERG SUNDET / NORSKE LAKSEELVER

Samling langs Mandalselva sammen med forsker Torbjørn Forseth fra NINA.

Studietur ga nyttig kunnskap Et besøk i Mandalselva og Tovdalselva ga nyttig informasjon om de mulighetene som ligger i miljødesign og fornuftige opp- og nedvandringsløsninger i lakseelvene

|

AV HÅKON BERG SUNDET NORSKE LAKSEELVER

den 3. og 4. september arrangerte Norske Lakseelver en studietur til Tovdals- og Mandalselva for medlemselvene. Namsen, Orkla, Suldalslågen, Eigersund- og Hellelandsvassdraget, Kvina, Otra og Mandalselva var representert på turen. Målet med studieturen var å se nye og moderne løsninger for toveis-vandring forbi et elvekraftverk (Tovdalselva) og miljødesign­ metodikken i praksis (Mandalselva).

I Tovdalselva og Boenfoss fikk vi omvisning av Petter Dønnestad (også styremedlem i Nedre Tovdal Fiskelag) og Tom Lohne i Bekk og Strøm

AS. Tormod Haraldstad, NIVA, deltok også og fortalte om sin forskning på fiskens vandringer forbi kraftverk.

NY OPP- OG NEDVANDRINGSLØSNING

Etter at det gamle kraftverket ble totalskadet i flommen i 2017, bygges det nå et nytt kraftverk i Boenfoss. Det nye kraftverket får en tredobling av slukeevnen til det gamle og det har vært viktig å legge til rette for fiskens vandring opp og ned forbi kraftverket. For å hindre at smolt og ål vandrer inn med turbinvannet, er det installert en varegring med horisontale staver. Åpningen mellom disse er 12 mm, og dermed for liten til at nedvandrende fisk slipper gjen-

MILJØDESIGN

Miljødesign er en me­ todikk som analyserer flaskehalsene for pro­ duksjon av fisk i regulerte elver. Den er utviklet av norske forskere ved NINA, Sintef og NTNU. Miljødesign handler om å finne løsninger som tar hensyn til både tekniske, miljømessige, økonomis­ ke, politiske og samfunns­ messige aspekter.

Villaksnytt 3-2020 | 45

BEFARING: MANDALSELVA OG TOVDALSELVA

FOTO: PÅL MUGAAS / NORSKE LAKSEELVER

Mandalselva i Sone 3 på høy vannføring. Elva har blitt en populær lakseelv etter at laksen kom tilbake.

nom. Stavene er i tillegg utformet slik at det dannes en strøm langsmed grinda – til tross for at mesteparten av vannet renner igjennom – slik at nedvandrende fisk blir ført med strømmen langsmed grinda og sluses tilbake i hovedstrømmen gjennom en åpning ved grindas «slutt». Rusk og rask fra grinda blir sendt samme vei.

Selv om laksen kan gå opp fossen på lave vannføringer, har det vært en kulpetrapp for oppvandring i Boenfossen i lang tid. Det nye kraftverket slipper vannet tilbake i elva lenger nedstrøms fossen enn tidligere. Derfor er det nå bygget en ny start på trappa, slik at man legger til rette for to mulige vandringsveier opp elva for laksen. For å finne en god manøvrering og mengde vann som må slippes i trappa, skal man gjøre forsøk når kraftverket har blitt satt i drift. Det blir spennende å følge dette prosjektet videre og det kan gi inspirasjon til mange lignende opprustinger i Norge.

NORGES STØRSTE PROSJEKT

I Mandalselva ble vi møtt av Svein Haugland fra Agder Energi Vannkraft og Tor Kviljo som 46 | Villaksnytt 3-2020

gjennomførte terskelfjerningen, i tillegg til Torbjørn Forseth som ledet miljødesignprosjektet. I Mandalselva har man gjennomført det – hittil – største miljødesignprosjektet i Norge. Da elva var fisketom på grunn av den sure nedbøren på 70-tallet, ble det bygget to kraftverk på anadrom strekning - Bjelland og Laudal kraftverk. Kraftverkene ble bygget uten å ta spesielle hensyn til fisk – elva var jo «død».

Med kalking av elva fra 1998 og reetablering, kom laksen tilbake. I konsesjonene var det tatt inn en passus om at dersom laksen kom tilbake, skulle regulanten gjøre tiltak og slippe mer vann av hensyn til den.

For å sikre landskapshensyn ble det sammen med kraftverkene, bygget en del terskler for å opprettholde vannspeilet i elva – selv om det i perioder ikke ble sluppet mer enn 250 liter i sekundet. Etter hvert ble det sluppet 1500 liter i sekundet. Radiomerkeforsøk viste at laksen slet med oppvandringen i minstevannføringsstrekket. Derfor gav departementet et nytt reglement til Agder Energi – om både slipp av mer vann og stenging av det ene kraftverket natt til lørdag i laksese-

songen for å lette oppgangen. Ut ifra dette initierte regulanten til et miljødesignprosjekt, med mål om mer laks og mer kraft.

MANGE INVOLVERT

Torbjørn Forseth og et bredt team med forskere, med deltakere fra NORCE LFI, SINTEF Energi AS og Skandinavisk Naturovervåkning, gjennomførte forskningsdelen av prosjektet.

Det ble også laget en rådgivningsgruppe for prosjektet. Her deltok, i tillegg til Torbjørn Forseth og regulanten, Miljødirektoratet, NVE, Fylkesmannen i Agder, Marnardal kommune, grunneierrepresentant og representanter fra Mandalselva elveeierlag. Selv om rollene var forskjellig, klarte man igjennom dette arbeidet å jobbe for og nå det felles målet. Informasjonsflyten og forankringen av prosjektet i denne gruppen framstår som veldig viktig for resultatene som skulle komme.

Hele vassdraget ble kartlagt og klassifisert i elveklasser, skjulmuligheter ble målt og bunnforhold registrert. Fokus ble raskt rettet mot å komme i gang med fysiske tiltak. Man så først på de etablerte tersklene. Den største

det har blitt mange laksebøker den siste tida. Her har vi fått enda en som tar et dypdykk i den atlantiske laksens liv og utfordringer. Det er et vellykket prosjekt. Faktisk så bra at om du skal ha én bok å legge under juletreet til den LAKSEFEBER i familien som er interessert i laksens historie og framtid, så er det denne.

Kjersti Sand­ ,!7II2I1-gdceaa! vik er journalist i Fiskeribladet og har tidligere Laksefeber, Kjersti skrevet bok Sandvik, om oppdrett­ Kapabel Forlag, sindustriens 2020. kamp for å 197 sider. kunne fortsette som før, trass i at forskningen viser at miljøpåvirkningen er for stor til at dette er bærekraftig. Nå har hun tatt for seg vår alles kjære atlantiske laks og ser på både historie, sportsfiske og hva forskningen kan fortelle oss om denne fisken.

Boka flyter elegant mellom de forskjellige temaene. Kjersti Sandvik skriver lett forståelig og syr sammen fortellingen om villaksen i Norge.

Dagens problemer belyses med intervjuer med Norges verdensledende lakseforskere, og laksens historiske betydning for framveksten av turismen i Norge blir godt belyst med eksem­ pler fra Opo, Vosso og Olden. Sandvik er også en tur innom situasjonen på Island. Hun møter nå avdøde Orri Vigfússon (1942 – 2017) og har en prat om det moderne sportsfisket på øya.

Boka trekker gode historiske linjer fram til vår tid, og den peker på nødvendigheten av å skape gode fortellinger for å løfte blikket vårt opp fra dagens rovdrift på natur. For å løse problemene mener Sandvik at vi må snu fokus vekk fra elendighetsbeskriv­ else og over til en positiv fortelling, i tråd med Klimapsykolog Per Espen Stoknes anbefalinger. «Tenk om vi kunne fortelle verden at produksjons­ formen i en stor, pengesterk industri ble endret for å sikre at en art, som for eksempel villaksen, ikke ble utryddet.

Det ville vært en historie som viser at det nytter. En historie andre næringer kunne trekke fram som eksempel til etterfølgelse». Det er en konklusjon vi kan være enige i.

Siden istiden har vi hatt villaks i Norge. Laksen er vårt levende arvesølv som har gitt oss mat og kjærkommen inntekt. Folk kom fra den store verden for å måle krefter med storlaksen og nye bånd ble knyttet mellom Norge og omverden.

Hva gir vi tilbake?

I dag fyller vi fjordene med lakselus, medisinrester og tillater gruveavfall i nasjonale laksefjorder. Samtidig pågår det et redningsarbeid og omfattende forskning for å sikre at villaksen også er med oss i framtiden. For det er nå vi har valget, skal vi redde laksen, eller skal vi gi den det siste nådestøtet?

KJERSTI SANDVIK

LAKSEFEBER

Kjersti Sandvik (f. 1964) er journalist og forfatter.

Hun har tidligere gitt ut Ønskebarn (Gyldendal, 2008) og Under overflaten (Gyldendal, 2016).

KJERSTI SANDVIK

FOTO: HÅKON BERG SUNDET / NORSKE LAKSEELVER

FOTO: HÅKON BERG SUNDET / NORSKE LAKSEELVER

LAKSEFEBER UNDER JULETREET?

ISBN 978-82-8163-240-0

FOTO: HÅKON BERG SUNDET / NORSKE LAKSEELVER

En del av området hvor terskler er fjernet (Sone 4) og det er tilrettelagt for laksen.

utfordringen lå kanskje i at folk var blitt vant til vannspeilet som tersklene hadde dannet og forandring er det få av oss som liker. Ikke alle brydde seg om laksen, men var blitt vant til og likte landskapet som terskelen lagde.

Derfor var det en del lokal motstand mot å fjerne tersklene – og én står fortsatt igjen på grunn av grunneierens sterke ønske om dette.

DOBLET LAKSEPRODUKSJONEN

Igjennom dialog, rapporter og møter kom man til i overenskomst med de fleste naboene. Og i 2015 gjorde man et pilotprosjekt med å fjerne én av tersklene. Å hindre at finstoffet som ligger inne i tersklene ble skylt ut i elva, var en av de store utfordringene. Men det gikk fint. Steinen fra tersklene ble brukt til å legge til rette for varierte strømforhold i elva, samt å dekke sårene. Våren etter fulgte man opp og fjernet ytterligere ni terskler. Tersklene hadde medført at et område med gytegrus var nedsenket. Når terskelen ble fjernet, ble forholdene igjen gode for gyting og allerede 5 måneder etter tiltaket var det gytegroper på dette området. I dag er dette området et av de mest

Ny trapp i Boenfossen i Tovdalselva. Den nye turbinen øverst.

populære for sportsfiskere – og for laksen.

Med bakgrunn i forskningen som er gjort i miljødesignprosjektet, har nå regulanten søkt om endringer i manøvreringsreglementet.

Man mener at man kan produsere 5 GWh mer – samtidig som lakseproduksjonen på disse strekkene er doblet.

NYTT PROSJEKT?

Nå jobber NINA og regulanten med et pilotprosjekt i Mannflåvann som skal hindre at smolten vandrer inn i Lauvdal kraftverk.

NINA har levert inn en søknad til forskningsrådet for å kunne gjøre et fullskala forsøk.

Tankegangen er litt den samme som for nedvandring i Tovdalselva, nemlig å skape et gitter som leder fisken forbi inntaket til kraftverket. Blir dette forsøket vellykket, vil det definitivt endre mye av hvordan vi tenker om nedvandring i reguleringsmagasin og smoltoverlevelse. Vi er spente på resultatene.

Lest av Pål Mugaas

Villaksnytt 3-2020 | 47

FOTO: VILHELM THILESEN

Vi jobber for: Mer laks i elvene Bedre laksefiske for alle Ansvarlig lokal forvaltning Flere gyrofrie elver Mindre lakselus på vill fisk Færre rømte oppdrettsfisk Mer vann i regulerte elver Kalking av sure vassdrag Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva