Villaksnytt 03 2018

ET MAGASIN OM VILLAKS:

«Laksen er en heroisk skapning» / Krystallklar vestlending /

Slik gikk det med smolten i 2018 / Revisjon i Surna

Villaks

nytt 3-2018

For tørt, for vått, for kaldt, for varmt! Årets laksesesong ble preget av det spesielle været og går inn i historiebøkene som sommeren da klimaproblematikken ble satt på dagsorden – også i lakseelvene.

LEDER

STYRET Ragnhild Brennslett, styreleder Ranaelva (Nordland) ragnhild.brennslett@online.no tlf 91 59 78 75

Vidar Børretzen, styremedlem Etne (Hordaland) vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54 Karianne Johansen, styremedlem Altaelva (Finnmark) karijohan@hotmail.com, tlf 413 30 031 Erik Skjævesland, styremedlem Mandalselva (Agder) eriksilverfox@gmail.com, tlf 911 91 596 Vidar Skiri, styremedlem Rauma (Møre og Romsdal) viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no, tlf 91 17 45 11 Bodhild Fjelltveit, styremedlem Norges Bondelag bodhildfjelltveit@gmail.com, tlf. 909 85 932

ADMINISTRASJONEN Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37 Erik Sterud Fagsjef oppdrett erik@lakseelver.no tlf 99 25 98 59 Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94 Pål Mugaas Kommunikasjonsansvarlig paal@lakseelver.no tlf 91 56 82 29 Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 92 26 14 14 Morten Stickler Fagansvarlig Vassdragsforvaltning morten@lakseelver.no tlf 990 30 752

Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no www.lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 27.06.2018 Forsidefoto: Trond Kjærstad Redaksjonen avsluttet 10.10.2018.

2 | Villaksnytt 3-2018

tiden for massefangst av sårbare arter er over. Vi høster ikke lenger villrein i fangstgraver eller jager hele flokker utfor stup, men driver bestandsrettet uttak basert på kunnskap om hva den lokale stammen tåler. En tilsvarende regulering av sjølaksefisket må på plass før vi ender opp med et klassisk tilfelle av allmenningens tragedie.

Årets sommer har vært spesiell, med lite og varmt vann i elvene over store deler av landet. Det har først og fremst vært utfordrende for villaksen, men også for lokal forvaltning, fiskere, fisketurisme og lokalt næringsliv. Flere elver har stoppet fisket for å beskytte bestandene. Det har derfor vært mange reaksjoner på at sjølaksefisket med kilenot har fortsatt utenfor munningen og i fjordene med tidvis store fangster.

Lite vann i elvene gjør at laksen blir værende lenger i sjøen, og fangstene i sjølaksefisket øker. På grunn av klimaendringer vil dette oppstå hyppigere framover, og må vektlegges når nye fiskeregler skal utformes.

Ute i havet er villaksen fredet mot drivgarnsfiske, og våre gode venner i Reddvillaksen har bidratt til at linefisket etter laksen vår på beiteområdene utenfor Færøyene er stoppet. Vi i elvene forvalter og høster laksen ut i fra hva den enkelte bestand tåler. Flaskehalsen i dagens fiske etter villaks er sjølaksefiske med kilenot, samt fiske med krokgarn i Finnmark (et fiske som heldigvis er avviklet ellers i landet). Dette er svært effektive fangstmetoder som høster ca.

50 % av all villaks i Norge. I tillegg kommer ulovlig garnfiske. Dette sjøfisket høster på blandede bestander, og fisker ukritisk på laks som hører hjemme i elver som er fredet for fiske, eller hvor bestandene er sårbare eller truede.

Innsiget av laks til norskekysten er halvert de siste tretti årene. I elvene har vi i Norske Lakseelver tatt ansvar og strammet inn fiskereglene utover hva myndighetene krever. Dette for å beskytte villaksen. Tilsvarende ansvarlig forvaltning og høsting ser vi ikke blant sjøfiskerne. Tvert imot ser vi at flere starter opp med sjølaksefiske når vi i elvene har gjort en innsats for å styrke laksebestandene. En slik utvikling kan

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

Aksel Hembre, nestleder Stjørdalsleva (Trøndelag) aksel.hembre@ntebb.no, tlf 926 64 059

Sjølaksefisket må også ta ansvar for svake laksebestander

vi ikke sitte stille å se på.

Klima- og miljødepartementet må derfor gjennomgå og modernisere retningslinjene for regulering av laksefiske i elv og sjø, i tråd med internasjonale forpliktelser. Slik dagens sjølaksefiske gjennomføres, kan det ramme sårbare lakseelver hardt selv med relativt få fiskedager. Sjølaksefisket bør derfor reguleres ut fra føre var-prinsippet. De svakeste bestandene i et fjordsystem må definere hvor strengt sjølaksefisket skal reguleres.

Det må også tas hensyn til at villaksen er blitt et knapphetsgode. For at flest mulig skal kunne få glede av den, må det legges til rette for at mer laks kommer opp i elvene. Nærmere 100 000 fisker laks i elvene hvert år mot ca. 900 sjølaksefiskere. Det er med andre ord gode argumenter for at sosioøkonomiske hensyn bør vektlegges når departementet skal utforme nye retningslinjer for laksereguleringene fra 2020.

Verdiskapingen og ringvirkningene ved elvefiske etter laks er ca. 100 ganger større enn i sjø, og dette kommer svært mange til gode i lokalsamfunnene.

Dagens sjølaksefiske er ikke forenlig med en moderne bærekraftig forvaltning av sårbar naturressurs. Fisket på blandede bestander må opphøre og sjølaksefiske med garnredskaper må utfases langs store deler av kysten.

Myndighetene har for lengst tatt grep for en bærekraftig forvaltning av laks i elv. Tiden er nå overmoden for også å ta grep i sjøen.

Torfinn Evensen Generalsekretær

SMÅNYTT

FOTO: MORTEN ANDRE BERGAN/NINA.

FOTO: GENBANK HARDANGER

Demning i Aunåna på Hitra.

ETTERLYSER INFORMASJON OM UTRANGERTE DEMNINGER

Innsamlingen av villfisk i Haradanger fortsetter etter at Klima- og miljødepartementet bevilget de nødvendige midlene.

Innsamling av stamfisk i vest etter eit par sommarmånader med den lengste tørkeperioden i manns minne, har dei siste vekene med regn gitt oss ei normal vassføring i Hardangerelvane. Noko som òg har ført til at oppvandringa av laks og sjøaure ser ut til å ha starta.

Ved Statkraft sitt anlegg i Sima, Eidfjord er ungfisken flytta frå klekkeriavdelinga og til vestavdelinga for å frigjere plass til nytt innlegg av rognmateriale. Yngelen frå i vår er sortert og overskotsyngel er talt opp og blir køyrt ut i vassdraga der foreldra hadde sitt opphav. Dei 22 kara i stamfiskavdelinga er reingjort og elles klargjort for innrykk av ny fisk. Fangst- og transportutstyr er sjekka og fordelt rundt i vassdraga klare for ny innsats.

I år vert det planlagt gjennomført fullt program og målet er å samle inn eit representativt utval laks og sjøaure frå alle 22 vassdraga som er med i genbanken. Innsamlinga av stamfisk er planlagt å starte opp i månadsskiftet september/oktober for bestandane i dei tidlegaste vassdraga og vert vanlegvis avslutta i november. Men her er det naturen som har

regien og vi er prisgitt været og forholda i elvane. Tryggleiken til fangstmannskapa er viktig i utfordrande vestlandselvar.

Den viktigaste ressursen i prosjektet og som heile prosjektet avheng av, er dei frivillige mannskapa. Utan deira innsats og lokalkunnskapen til grunneigarar, jakt- og fiskemedlemmer og andre interesserte, klarar vi ikkje å løyse denne store oppgåva.

– Etter to år med stor usikkerheit omkring prosjektet, er trua og motivasjonen no tilbake langs vassdraga våre. For lokalsamfunna langs Hardangerfjorden har laksen og sjøauren i generasjonar vore ein viktig del av historia. I dag høyrer vi frå mange eit stort sakn over at ein har mista moglegheita til å hauste av desse eingong så rike lakse- og sjøaurestammene. Å få oppleve denne rikdomen igjen, er for mange eit sterkt motiv til å bidra til at livet i vassdraga vert sikra på ein god måte for framtidige generasjonar.

AV SVEN-HELGE PEDERSEN, HARDANGERFJORD VILLFISKLAG

små bekker og elver er viktig gyte- og oppvekstområder for fisk. NINA trenger hjelp av lokalkjente for å kartlegge demninger som ikke lenger er i bruk.

Demninger blir et vandringshinder eller en barriere, og mange fiskearter mister tilgang til viktige gyte- og oppvekstområder. Dette ser vi er medvirkende årsaker til at bestandene av (sjø-)ørret-, harrog ål er sterkt redusert.

Formålet er å samle inn kunnskap om plassering og egenskaper hos demninger som kan stoppe eller hindre fiskevandringer. Forskerne håper mange svar på spørreundersøkelsen skal gi oversikt over gamle demninger som ikke lenger er i bruk og kan fjernes, eller trenger oppgradering, slik at fisk igjen kan vandre lett forbi. Det innsamla materialet vil bli brukt til tiltaksbaserte planer for restaurering av berørte vassdrag.

Meld fra vi nettsidene til nina.no ELVELANGS Miljøorganisasjonen Sabima har lagd en inspirasjonsfilm om livet langs elvekanten.

Den er beregnet på barn og kan brukes til å lære de yngste om hvorfor vi må ta vare på vegetasjonen langs elvene. Videoen finner du på YouTube.

Villaksnytt 3-2018 | 3

SMÅNYTT

FOTO: MORTEN STICKLER

HØYERE PRIS FOR FINNMARKINGER Laksefiskere i Vestfold føler seg diskriminert når de kommer til Finnmark. I sommer har Hagenesvassdraget i Vestfold derfor svart med å tredoble prisen på fiske for finnmarkinger. Nå må finnmarkinger betale 570 kroner for å fiske et døgn i elva.

Alle andre slipper med 250.

I tillegg må bare finnmarkingene betale for desinfisering av utstyret, som koster 200 kroner. Dermed kan fisket i praksis bli tre ganger så dyrt som for andre.

Kilde Nrk.no

Drivtelling og kartlegging av bunnsubstrat i Sautso i Altaelva.

Kartlegging av leveområder for laks i Sautso de seneste årene har det vært en stor nedgang i fangst av laks i Sautso. I dag fanges det kun en brøkdel av det som tidligere ble gjort i dette sagnomsuste området - en av verdens beste og mest attraktive fiskeplasser etter laks. Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) ønsket en gjennomgang og oppdatering av hva man vet om Sautso og forholdene for laksen.

I starten av september ble det gjennomført snorkling og kartlegging av mulige gyte- og oppvekstområder for laks. UniMiljø og Norske Lakseelver gjennomførte undersøkelsen med støtte fra Statkraft, basert på metodikken fra håndboken fra CEDREN- Miljødesign i regulerte laksevassdrag.

I undersøkelsen ble det lagt vekt på kartlegging av potensielle gyteområder basert på egnethet av substrat (stein, grus) kombinert med vannhastigheter og helning på bunnen.

Videre ble det undersøkt hulromskapasitet som er en indikator på gode eller mindre gode

oppvekstområder. Resultatene blir notert i kart, slik at det er mulig å vurdere helheten av området. Målet er å se om det er begrensninger for lakseproduksjon på grunn av gyteforholdene, eller om begrensningene ligger i oppvekstmulighetene for ungfisk.

NINA har gjennomført undersøkelser i Alta og Sautso helt siden tidlig 1980-tallet. Tidligere hypoteser på nedgangen har vært tilknyttet redusert isdekke på grunn av regulering (økt vanntemperatur og mindre is om vinteren), og at dette har negativt påvirket energiinnholdet i ungfisken. I denne nye undersøkelsen sees det med nye øyne på kvaliteten på gyte- og oppvekstområdene. Resultater fra undersøkelsen vil komme ved juletider. Før det, vil det gjennomføres en gytefisktelling hvor man samtidig kartlegger om laks, sjøørret og brunørret gyter på de samme områdene eller på ulike områder.

Namsblanken utryddet på anadrom strekning den unike namsblanken hadde levd isolert siden forrige istid, så kom atlanterhavslaksen. Øvre Namsen er sterkt regulert, og i 1975 ble det bygd ei laksetrapp i Nedre Fiskumfoss for å kompensere for reguleringen av elva ved å øke produksjonsarealet for laks. Med det fikk plutselig anadrom laks tilgang til 10 kilometer av Øvre Namsen, pluss Nesåa, som utgjør 4 kilometer. Her levde fra før den unike namsblan4 | Villaksnytt 3-2018

ken, som nå har parret seg med anadrom laks.

De første 25 årene vandret det i snitt 165 laks opp hvert år, men etter 2000 har tallet mangedoblet seg. I snitt har det siden tusenårsskiftet vandret opp 930 laks i året, med mer enn 2000 laks enkelte år. I de gentiske prøvene fra 2017 var det ingen av laksene som hadde rent namsblankopphav. Anadrom laks har tatt over området og dominerer i dag fullstendig.

HVA SKJER MED VILLAKSEN I HAVET?

forskere fra Havforsknings­ instituttet, Nina, Universitet i Tromsø og andre institusjoner har fått midler fra Forskningsrådet til et stortstilt forskningsprogram om hva som skjer med laksen i havet.

Når prosjektet kommer i gang for fullt, skal forskerne ut på tokt og teste ut nye metoder.

Det ene er å forsøke å fange levende laks i et spesialbur. Fisken vil da bli merket og sluppet ut igjen i havet. Så kan forskerne følge fisken videre. Dette skal prøves ut av forskere ved Universitetet i Tromsø, og på et eget UIT-tokt langt nord i Barentshavet i oktober. I tillegg skal det tråles etter laks på det felles økosystemtoktet HI og russiske PINRO har i september, Våren 2019 skal forskerne merke utvandrende villaks på Vest- og Sørlandet. Det har ikke blitt gjort i disse områdene før.

Sammen med nye analyser av tidligere innsamlete data, vil resultatene fra tokt- og feltarbeidet kunne gi ny kunnskap om hva og hvem villaksen møter på når den vandrer ut i det store havet.

Kilde: Hi.no

SMÅNYTT

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

FOTO: SIGURD HYTTERØD

Voksen lakselus på villfisk.

LUSEMODELLEN VIRKER

Forskerne har fått med seg mye erfaring fra Batnfjordelva. Dette kommer godt med når endelig strategi skal legges for Driva- og Drammensregionen,

Storskala test med klor i batnfjordelva ble det i september gjennomført en storskala test med klor mot parasitten Gyrodactylus salaris. Testen bygger videre på småskalaforsøkene som ble gjort i Glitreelva i Lier i fjor.

Om lag én teskje klor i fem tusen liter vann.

Det er oppløsningen som forskerne nå tester ut på parasitten. Dette er litt mindre enn det som er i drikkevannet i Oslo etter at det har vært gjennom renseanlegget.

Både for Driva og Drammenselva kan klormetoden bety at bekjempelsen kan foregå uten å ta livet av alle vannlevende organismer.

Målet med klorprosjektet i Batnfjordelva er å få praktisk erfaring med utdosering av klor fra flere doseringsstasjoner, og dokumentere metodens potensial i en stor elv. Lykkes forskerne med dette kan klormetoden bli et nytt og viktig verktøy når G. salaris skal utryddes fra de siste syv infiserte vassdragene i Norge.

Batnfjordelva er en av disse, og vassdraget er vurdert som godt egnet for videre testing av metoden.

– Vi har hatt noen utfordringer me at vannføringen i dette vassdraget er høyere enn vi hadde planlagt for. Vi har likevel rukket flere dager med god dosering av kloramin, og vi har fått mye ny og nyttig kunnskap om bruken av metoden i en elv. Vannkjemien i Batnfjorden avviker fra det vi har sett i Drammenselva og Lierelva, og vi har erfart at klordoseringen må tilpasses. Helt konkret må vi tilsette litt mer kloramin i doseringspunktene, siden den umiddelbare nedbrytingen av klor ved innblanding er større her enn i Drammenselva og Lierelva, forteller forsker Sigurd Hytterød fra Veterinærinstituttet.

Hytterød understreker at til tross for dette behovet for justering har forskerne funnet en dose som fungerer godt mot G. salaris uten at laksungene ser ut til å bli påvirket i vesentlig negativ grad.

– Vi har fått med oss mye erfaring med klordosering, og vi har mye data som skal bearbeides etter en hektisk feltperiode, forteller han.

forskerne har sammenlignet antall lus på villfisk med resultatene fra lusemodellen. Svaret var tydelig: modellen forteller når og hvor villfisk får lakselus.

Havforskningsinstituttet sin lusemodell er en stor og viktig del av trafikklyssystemet. Det er basert på hvordan lus påvirker villfisk, og er myndighetene sitt system for å forvalte oppdrettsnæringen.

Villfisken befinner seg ofte langt unna oppdrettsanleggene som er hovedkilden til lakselus i de norske fjordene. Modellen gir forskerne svar på hvordan lakselus sprer seg. De vet ikke nøyaktig hvor den ville fisken oppholder seg til enhver tid, men modellen gir oversikt over alle områder der det er høy risiko for at villfisk kan få lus.

Det ligger omfattende arbeid bak de nye resultatene. Hvert år fanges villaks og sjøørret gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet slik at forskerne kan undersøke hvor mye lus de har. Dermed vet de hvordan det står til med enkeltfisk i et område, og ved hjelp av modellen får de oversikt over tilstanden langs hele kysten.

Kilde: HI.no

Villaksnytt 3-2018 | 5

NYTT FRA ORGANISASJONEN

NYE MEDLEMMER Norske Lakseelver har fått et par nye elver som medlemmer siden sist.

Elveeierlagene i Drevja og Fusta i Vefsn kommune har meldt seg inn.

Gyrobehandlingen har som kjent vært vellykket i regionen, men Fusta er ennå ikke formelt friskmeldt på grunn av de store vannene i vassdraget.

VILLAKSENS ÅR 2019 I forbindelse med det internasjonale villaksåret 2019, har NJFF og Norske Lakseelver fått et koordineringsansvar av Miljødirektoratet. Vi har nå ansatt en egen koordinator, Karina Gjerde, som skal være kontaktpunkt for alle aktiviteter utover i neste år.

Kontaktforum for Lokal forvaltning norske lakseelver jobber aktivt for å styrke den lokale forvaltningen av lakse- og sjøørretvassdragene. I den forbindelse har vi en rekke prosjekter og aktiviteter som er med på å gjøre de enkelte elveeierlagene bedre rustet til å løse de lovpålagte forvaltningsoppgavene. Her kan vi nevne: medlemsregister, nettsider og driftsplan på nett, samt opprettelse av eget FoU-utvalg. Utfordringen framover vil være kvalitetssikring av lokalt utført arbeid, og oppfølging og kursing av lokale ressurspersoner i elvene.

Videre er man avhengig av et lovverk som gir lokal forvaltning nødvendige hjemler både til

håndhevelse av egne fiskeregler og for å gjennomføre nødvendig overvåking av fiskebestandene (eks. løyve til bruk av el-fiskeapparat).

I dialog med Miljødirektoratet har NL nå fått gehør for at direktoratet nedsetter et kontaktforum for lokal forvaltning i laksevassdrag, der NL har koordineringsansvar. Her bør det oppnevnes et knippe representanter fra elvene som kan bidra til å gi direkte innspill til direktoratet slik at de på en best mulig måte kan utforme regelverk, verktøy ol. som vil styrke og utvikle den lokale villaksforvaltningen.

BEKYMRET OVER SJØLAKSEFISKET

DRIFTSPLANER OG NETTSIDER

norske lakseelver har uttrykt sterk bekymring over sjølaksefiskernes ukritiske høsting av laks som ble gående i fjordene i sommervarmen. Til tross for lite vann/fisk i elvene og høyere beskatningstrykk i sjø, iverksatte ikke Miljødirektoratet noen tilleggsreguleringer i år. Dette begrunnet de med at de vurderte innsiget av laks som marginalt mindre enn fjoråret, og følgelig ingen dramatikk for bestandene biologisk sett mht. oppnåelse av gytebestandsmålet. Denne konklusjonen var ikke vi enige i, og skrev derfor brev både til Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Her understreket vi det urimelige ved at vi gjør tiltak i elv, samtidig som høstingen i sjøen fortsetter som før. Vi fremhevet også behovet for like rapporteringsrutiner for elv og sjø, samt behov for mer tilstedeværende lakseoppsyn i sjøen.

det jobbes mye med driftsplaner og nettsider for tiden. I løpet av høsten/vinteren skal mange nye elver opp i nettsideportalen. Målet er å ha et førtitalls elver på plass til våren, slik at vi virkelig kan begynne å markedsføre portalen som en de facto oversikt over laksefiske i Norge. Driftsplanmodulen er også utviklet og mange elver har fått lagt inn egne planer og tiltaksoversikt. Dette er et arbeid som fortsatt er i utviklingsfasen og tilbakemeldingene som elvene kommer med utover vinteren vil bli viktige for videre utvikling og modifisering.

ØNSKER BEDRE FANGSTRAPPORTERING Norske Lakseelver mener at det er uholdbart at de offisielle fangsttallene fra SSBs først kommer i slutten av januar året etter. Det er også svært mange mangler ved fangstrapporteringen av laks i sjøen, og NL mener at det må på plass en nasjonal fangstrapporteringsløsning som gjør det lettere å få oversikt over fangstene både i elv og sjø fortløpende gjennom sesongen. Dette vil være et viktig hjelpemiddel både for lokal forvaltning og Miljødirektoratet, og vil bidra til å øke presisjonsnivået på midtsesongsevalueringene og grunnlaget for å gjøre ekstraordinære reguleringer av sjølaksefiske i sesongen. Dette har NL tatt opp med Miljødirektoratet ved flere anledninger. Direktoratet viser til at hjemmelsgrunnlaget for bedre fangstrapportering i sjø nå er på plass, men at SSB er kritiske til å innføre nye rutiner. NL vil fortsette å følge opp direktoratet og SSB.

6 | Villaksnytt 3-2018

Laksesesongen 2018 Vi anslår at det ble fisket 100 572 laks i norske elver i 2018. Det er 16 % færre fisk enn ­gjennomsnittet for de foregående 10 sesongene.

Ekstremværet i sommer med tørke og varme er hovedforklaringen på den dårlige fiskesesongen.

Villaksnytt 3-2018 | 7

FOTO: TROND KJÆRSTAD

LAKSESEONGEN 2018

En hunnlaks som har stått en stund på elva. Ansvarlig lokal forvaltning sørger for at det står igjen nok gytefisk etter at sesongen er avsluttet.

Estimatet vårt er basert på 61 821 laks, fisket i 55 elver fra nord til sør. I siste tiårsperiode har fangsten i disse elvene utgjort i gjennomsnitt 61 % av den norske totalfangsten. Estimatet over den norske totalfangsten forutsetter at utvalget også i år utgjør 61 % av totalfangsten.

Den spesielle sesongen skaper imidlertid en viss usikkerhet rundt årets estimat.

CA. 21 PROSENT GJENUTSATT

Av de 61 821 laksene som ble fisket, ble 16 842 individer, 27 %, gjenutsatt levende. Gjenutsettingsandelen i vårt elveutvalg er sannsynligvis noe høyere enn i landet sett under ett, og vi antar at den samlede gjenutsettingsprosenten i Norge vil ligge på ca. 21 % av totalfangsten.

Det utgjør 21.120 laks. Beskatningen av laks i norske elver endte da på ca 79 452 laks. Det har ikke blitt registrert lavere beskatningstall siden SSB startet sin nåværende serie i 1993. Fangstnedgangen sammenliknet med fjorårssesongen er omtrent like stor i alle tre størrelsesgrupper.

Muligens en litt lavere nedgang for smålaksen relativt til storlaks. Forskjellen kan være mer relatert til fiskeforhold enn til reelle forskjeller mellom årsklassene. De siste 20 årene er det en landsdekkende trend at andelen mellomlaks har økt på bekostning av andel smålaks i fangsten.

SESONGEN I TALL OG FIGURER

I denne sesongrapporten presenterer vi alltid 8 | Villaksnytt 3-2018

fangsttallene som antall laks, og ikke fangst i kg som er forvaltningslagenes og Statistisk Sentralbyrås mest brukte. Grunnene til dette er: • Vi ønsker å se det fra sportsfiskerens side når vi oppsummerer laksesesongen • De fleste har lettere for å visualisere et fangstantall enn et fangstvolum målt i tonn.

• Det er lettere å sammenlikne historiske data med kun én variabel, enn data som svinger som et resultat av både antall fisk og størrelsen på fisken.

• Det har blitt et langt større individfokus også i forvaltningen av villaks. I mange elver er det individbaserte døgnkvoter og sesongkvoter. I tillegg har gjenutsetting av laks (der vekten som ofte kun estimeres) blitt stadig vanligere.

Vi vil understreke at både forvaltningslag, fylkesmenn og Miljødirektoratet fremdeles forholder seg til fangstvolum i kg som grunnlag for forvaltningen av villaksen. Det er fordi man i forvaltningssammenheng tar utgangspunkt gytebestandsmålet for hver enkelt elv. Gytebestandsmålet forteller hvor mange kg hunnlaks som hvert år må gyte i elva for at denne skal produsere sitt maksimale antall smolt. Fordi stor gytelaks legger flere rognkorn enn liten gytelaks, ville det i forvaltningssammenheng blitt feil å angi gytebestandsmål som antall laks.

Laksesesongen 2018 FØRSTEUTKAST

En mer omfattende presentasjon av årets sesong finner du i vår publikasjon – Laksesesongen 2018.

Den finner du via våre hjemmesider.

Fangst av laks i et utvalg elver i 2018, sammenliknet med gjennomsnittsfangsten for de foregående 10 sesongene (kilde: Norske Lakseelver, Scanatura, Brief-It og SSB).

Elv/Vassdrag Verdalsvassdraget Drammenselva Mandalselva Beiarvassdraget Laukhelle Skauga Stjørdalsvassdraget Målselvvassdraget Suldalslågen Namsenvassdraget Gaulavassdraget Risfjordvassdraget Saltdalsvassdraget Orkla Kongsfjordelva Syltefjordelva Roksdalsvassdraget Langfjordelva Surna Sandfjordelva Glommavassdraget Kvina Daleelva (Vaksdal) Vestre Jakobselv Oselva, Molde Numedalslågen Lakselva Eiravassdraget Neidenelva Repparfjordelva Flekkeelva Otra Strandaelva Dirdalselva Årdalselva Nidelva Ogna Skiensvassdraget Bjerkreimselva Årgårdsvassdraget Altaelva Toåa Børselva Storelva (Arnaelva) Sokndalselva Audna Nærøydalselva Aureelva Etneelva Valldøla Nausta Lærdalselva Solnørelva Enningdalselva Tovdalselva Sum utvalgte elver

Antall laks totalt Gj.snitt årsfangst Endring 2018 (%) smnl.

2018 2007-2018 med snittet siste 10 år 590 2784 3682 1468 355 355 2269 2907 1000 6857 5506 231 637 4250 1147 1314 609 1218 1026 460 162 258 247 2522 408 2552 1008 360 1129 2070 315 1236 235 594 350 491 1072 217 2846 1057 1462 55 521 215 413 416 117 160 169 167 383 272 53 22 72 61821

367 1922 2650 1094 284 294 1954 2540 902 6347 5136 216 621 4203 1136 1313 610 1228 1084 496 186 299 290 3013 500 3217 1419 507 1632 3036 477 1887 391 995 589 826 1907 395 5363 1998 2824 109 1034 432 850 884 264 432 469 468 1161 873 194 154 586 74057

61 45 39 34 25 21 16 14 11 8 7 7 3 1 1 0 0 -1 -5 -7 -13 -14 -15 -16 -18 -21 -29 -29 -31 -32 -34 -35 -40 -40 -41 -41 -43 -45 -47 -47 -48 -49 -50 -50 -51 -53 -56 -63 -64 -64 -67 -69 -73 -86 -88 -16

■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

* Med unntak for Altaelva, som ikke inkluderer Eibyelva, viser tabellen hele vassdrag, med sideelver. Disse kan i andre sammenhenger fremstilles som separate elver (eksempelvis Namsen med Sanddøla og Bjøra). **Lærdalselva hadde ikke fiske/fangst i årene 2008-2011.

Disse årene er utelatt når tiårssnittet er beregnet ***Etneelva hadde ikke fiske/fangst i årene 2010-2011 eller 2014-2015.

Disse årene er utelatt når tiårssnittet er beregnet Villaksnytt 3-2018 | 9

Mange slet med å få fisken til å bite i sommer.

Noen får det jo alltid til. Her fra Orkla.

Sommervarme og sport Mange elver har slitt med vanskelige forhold for både laks og sportsfiskere i sommer. Det får trolig konsekvenser for hvordan sportsfiskerne innretter de kommende sesongene. AV PÅL MUGAAS om du syntes sommeren i år var varm nok, er det dessverre liten trøst å finne hos forskerne. Nye sannsynlighetsberegninger tilser at perioden 2018 - 2022 vil bli unormalt varm*. Og når vi nå vet at 2018 ga hele 21 norske fylkesrekorder og 40 dager med over 30C (mot én i 2017), blir det garantert endringer både hos fisk og folk de kommende årene.

De neste tre årene blir sommeren altså trolig like varm — eller kanskje til og med varmere — enn den vi har opplevd i 2018. For å få vite litt mer om hva vi som grunneiere og fisketilbydere kan vente oss, har Norske Lakseelver foretatt en liten spørreundersøkelse blant sportsfiskerne. Her har vi ønsket å få vite hva årets sommervarme har ført til av endringer i årets fiskeadferd og samtidig litt om hvordan de vil organisere fisket sitt framover.

Undersøkelsen ga 568 respondenter via 10 | Villaksnytt 3-2018

ubetalt spredning i sosiale media. Disse fordelte seg ganske nøyaktig slik alders og kjønnssammensetting er blant laksefisker (96,5 % menn og en forholdsvis jevn fordeling blant aldersgruppene over 30 år).

Hele 68% oppgir at de har fisket færre døgn enn vanlig på grunn av sommervarmen. Undersøkelsen treffer tydelig dedikerte fiskere, for mange oppgir å fiske mye i ett normalår (snitt 26 døgn). Totalt representerer de nesten 15 000 fiskedøgn, et ikke ubetydelig antall. To tredjedeler oppga også at de hadde vært betraktelig mindre aktive med stanga i elva når det var så varmt. Fisketrykket var altså lavere i sommer enn normalt.

22% oppgir at de avbestilte fisketurer i 2018. Totalt er det oppgitt 667 avbestilte fiskedøgn. Med et snitt på 1193 kr i overnatting, mat og drikke (tall hentet fra Stensland/ Andersens undersøkelser i Gaula) pluss 531,- i

fiskeleie, utgjør dette en tapt omsetning på rundt 1 150 000,-. Så er det jo slik at mange betaler fisket på forhånd, så i første omgang er det sekundærinntektene rundt sportsfisket som faller. Om tallene skulle være representative for alle laksefiskere i Norge, ville det gitt om lag 200 millioner i omsetningssvikt på de tre sommermånedene.

HVA MED NESTE ÅR?

22,7% oppga også at årets sesong gjør at de vil revurdere fisket sitt til neste år. Av strategier som velges, vil halvparten bytte til mindre vannavhengige elver eller legge fisket på andre tider av sesongen. Det store flertallet ønsker også å ta fisket mer på sparket, og ikke forhåndsbestille lang tid i forveien (her var det mulig med flere svar).

Av det positive kan nevnes at mange ikke gir opp. Hele 40,7% oppga at de absolutt ville

FOTO: TROND KJÆRSTAD

LAKSESEONGEN 2018

Noen sentrale trender FIGUR 1. UTVIKLING I FANGST OG BESKATNING 100000 90000 80000 70000 60000

Antall

«Klimaendringen nok kan få raskere konsekvenser for laksefisket enn det vi så for oss for bare kort tid tilbake»

50000 40000

fangst

30000

beskatning

20000 10000

19 93 19 94 19 95 19 96 19 97 19 98 19 99 20 00 20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 12 20 13 20 14 20 15 20 16 20 17 20 18

0

Årstall

Utvikling i fangst og beskatning i elvene som er spesfisert i tabell 1 f.o.m. 1993* til 2018.

Gapet mellom kurvene etter 2009 utgjøres av gjenutsatt fisk.

FIGUR 2. FANGSTUTVIKLING FOR STØRRELSESGRUPPENE 80000

70000 smålaks

60000

mellomlaks storlaks

50000

KONKLUSJON

Det skal ikke trekkes noen vidtrekkende konklusjoner av dette, men Norske Lakseelver vil påpeke at klimaendringen nok kan få raskere konsekvenser for laksefisket enn det vi så for oss for bare kort tid tilbake. Elveeiere bør være forberedt på større svingninger, sørge for at nettsider og annen informasjon oppdateres fortløpende og planlegge for framtidige varmeperioder. * https://www.nature.com/articles/s41467-018-05442-8

20000

10000

20 18

20 17

20 16

20 15

20 14

20 13

20 12

20 11

20 10

20 09

20 08

20 07

20 06

20 05

20 04

20 03

20 02

20 01

20 00

19 99

19 98

19 97

19 96

19 95

19 94

0

19 93

prøve å ta igjen fisket i august/september (undersøkelsen ble foretatt i begynnelsen av august). Men 36,6% hadde ikke mulighet til dette og 14,4% var ikke interessert i å fiske så sent på sesongen. Nå var jo heller ikke august noen strålende måned mange steder, selv om f.eks Gaula endelig fikk vann og et flott avslutningsfiske.

Vi ser at elvenes nettsider er viktige informasjonskanaler når situasjonen ble som den ble. Deretter er det sosiale medier. En del klager over at det ikke gis nok informasjon om situasjonen og at elveeiere noen steder har underkommunisert problemene.

30000

Fangstutvikling for størrelsesgruppene smålaks (< 3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (> 7 kg) f.o.m. 1993* til 2018. Tallene omfatter både avlivet og gjenutsatt laks, og omfatter kun elvene i utvalget spesifisert i tabell 1. * 1993 er startåret for SSBs dataserie. Det er verdt å merke seg at rapporteringen i mange elver er blitt betraktelig mer presis med tiden. Fangstkurvene gjelder elvefiske og gir ikke noe samlet bilde av innsiget av laks til norskekysten. For å få oversikt over innsiget av villaks, er også sjølaksefisket en viktig parameter. For en slik vurdering, henviser vi til VRLs årlige rapport «Status for norske laksebestander».

FIGUR 3. UTVIKLINGEN I GJENNOMSNITTLIG GJENUTSETNINGSANDEL 30 25

Gjenutsettingsandel %

tsfiske

40000

20 15 10 5 0

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Årstall

Figuren viser utviklingen i gjennomsnittlig gjenutsetningsandel av laks i alle størrelsesgruppet fra 2009 (første år med spesifikk registrering av gjenutsatt laks). Tallene omfatter kun elvene i utvalget spesifisert i tabell 1. Det er grunn til å tro at dette ikke er helt representativt for gjenutsettingsandelen å landsbasis.

Villaksnytt 3-2018 | 11

FOTO: PÅL MUGAAS

Forfatter Mark Kurlansky og forsker Eva Thorstad fra NINA på Nord-Kringen i Stjørdalselva. Kurlansky fikk dessverre ikke noen laks på kroken under sitt opphold i Norge, 12 | Villaksnytt 3-2018

INTERVJUET: MARK KURLANSKY

- Laksen er en heroisk skapning

Hva betyr laks og laksefiske verden rundt? I det internasjonale Villaksåret 2019 kommer laksens biografi, og i sommer var forfatteren på norgesbesøk for å studere både vill- og tam laks.

AV PÅL MUGAAS

det sitter to mann i en båt. De blir kaldere og kaldere, og de fisker og fisker, men det skjer ingen ting. Slik åpner boka Torsk - en biografi om fisken som forandret verden. Parallellen er slående, men denne kvelden handler det ikke om torsk. I den slanke elvebåten som jobber seg oppover Namsen et par dager etter sesongåpningen, sitter torskebokens forfatter, Mark Kurlansky, og roer Kurt Urdshals. De to er på jakt etter den norske atlanterhavslaksen.

Men akkurat som hos torskefiskerne på Newfoundlandskysten, er det fint lite som skjer i Namsen denne kvelden. Ting er likevel forskjellige. Utenfor østkysten av USA har det som en gang var verdens største forekomst av pelagisk torsk nå blitt redusert til en og annen slenger. Et grådig overfiske knakk ryggen på stammen, som aldri har tatt seg opp igjen. Slik er det heldigvis ikke i Namsen. Her er det fortsatt en livskraftig produksjon av atlantisk laks.

Det er andre faktorer som gjør at fisken ikke vil bite denne kvelden. Etter fem stive timer gir de to fiskerne opp. Da har været slått om midtveis, og Kurlansky, som er dårlig til beins, får store problemer med å komme seg opp bakken fra båten, iskald og utmattet som han er.

– I USA er uttrykket «Go fishing». Vi sier ikke «Go cathing», er hans lakoniske kommentar da han har fått varmen tilbake ved hjelp av en voksen porsjon gravlaks på Overhalla Hotell. Etter to dager uten napp i Stjørdalselva har han allerede blitt kjent med det norske laksefisket lunefulle vesen. En hastig biltur til Namsen for bytte av beitemarker hjalp ikke.

Akkurat denne kvelden var det død elv. Den uvanlige sommervarmen får ta mye av skylda.

FRA TORSK TIL LAKS

Mannen som har fisket i Namsen denne kvelden er ikke en skårunge. Mark Kurlansky (70) er en internasjonalt anerkjent forfatter med et trettitalls bøker på samvittigheten, men han

er ikke så kjent i Norge. Den eneste boka hans som er oversatt til norsk, er nettopp biografien til torsken. Problemet, sett med norske øyne, var at boka hadde en bitte liten mangel. Kurlansky greide å fortelle torskens historie uten å nevne det norske lofotfisket med et eneste ord. Den norske utgaven ble derfor utgitt med et nødvendig etterord av nå avdøde Nordlys-redaktør, Ivan Kristoffersen. Et poeng Kurlansky selv er den første til å spøke med.

– Jeg skal definitivt ikke gjøre samme feilen når jeg nå skal skrive boka om laksen, opplyste han da han tok kontakt med Norske Lakseelver for å få hjelp til researcharbeidet.

Kurlansky innrømmer å ha fått en del pepper for ikke å ha inkludert det økonomisk og kulturelt viktige norske torskefisket, men det kan også være en liten øyeåpner for oss nordmenn. Verden er ofte større enn vi tror. Slik er det også med laksen. Det er ikke bare atlantisk laks i verdenshavene, men også forskjellige varianter av stillehavslaks. Faktisk er det betraktelig mer stillehavslaks enn atlanterhavslaks.

Og betydningen av fiskeriene er stor.

– 25 % av all villfanget laks som omsettes lovelig kommer fra Kamchatka. I tillegg fanges det om lag 55 tusen tonn illegalt i dette området årlig. Det er enorme mengder, forteller Kurlansky.

Sammenlignet med mengden av vill atlantisk laks, fanges det enorme mengder stillehavslaks. Selv linefisket etter atlanterhavslaks på Færøyene på begynnelsen av 80-tallet blir som en parentes i denne sammenhengen. På det beste (eller verste) ble det fanget omlag tusen tonn atlantisk laks rundt Færøyene.

Akkurat som med torsken utenfor New Foundland, var ikke dette et bærekraftig fiske. Resultatet ble fangstkollaps, og på begynnelsen av 1990-tallet var det slutt på de eventyrlige tidene (se også artikkel side 16).

Men så finnes det da også mange forskjel-

Sockeye er en av de mange typene stillehavslaks.

Den kan bli omlag 7 kilo og det drives et omfattende kommersielt fiske på arten.

Kurlanskys bok om torsken ble en bestselger, selv om han glemte å ta med det norske lofotfisket.

Villaksnytt 3-2018 | 13

INTERVJUET: MARK KURLANSKY

Stillehavslaks på vandring. Alle dør etter endt gyteperiode og nedbrytingen av fisken gir viktige næringsstoffer til elvene.

– Folk leser ikke nok Darwin. Darwins poeng er at jo færre individer du har av en art, desto mindre sjanse er det for at arten overlever. Og jo færre arter du har totalt, desto større sjanse for at ingen arter overlever

14 | Villaksnytt 3-2018

lige typer stillehavslaks, mot bare én art i Atlanterhavet. Pink, Chum, Coho, Chinook (King) og Sockeye er alle viktige arter som har det til felles at de dør etter gytingen. I tillegg finnes det noen typer som er begrenset til Japan og har mindre kommersiell interesse.

– Chum er min favoritt. Denne arten blir nesten like stor som King salmon, men finnes i betraktelig større mengder. Fangsten utgjør om lag en tredjedel av all kommersielt fanget stillehavslaks. Og den har den beste rogna. Det kommersielle fisket fokuserer ofte på rogna, noe som gjør at de fanger fisk som er kommet langt i gytemodenhet. Da er ikke kjøttet så bra og fisken blir gjerne kalt «hundelaks». Den ble da også brukt som hundefôr av hundekjørerne i Alaska, forteller Kurlansky.

EN HEROISK FISK

Interessen for fisk og fiske har Mark Kurlansky fra barndommen av . Han vokste opp på New Foundland og jobbet i fiskeindustrien da han var ung. Deretter fulgte et lite mellomspill som kokk og konditor, før han utdannet seg som manusforfatter for teater.

Teaterscenen måtte imidlertid vike for ønsket om å se verden, og han jobbet i en årrekke som korrespondent for amerikanske aviser rundt om i Europa og Sør-Amerika. Et arbeid som ga ham en stor kontaktflate og god innblikk i verden utenfor USA. Men han vender alltid tilbake til fisk og fiskerier.

– Det er et eller annet med fisk. Jeg var i Mumbai i India for ikke så lenge siden, og det første jeg gjorde var å ta en tur på havna for å se på fiskebåtene. Hvordan gjør de det her? Hva fanger de? Dette har alltid fasinert meg, forteller han.

Det var likevel ikke gitt at Kurlansky skulle skrive

Stillehavslaksen kan opptre i enorme mengder under gytevandringen.

boka om laksen. Mange var på ham for å overtale ham, men han strittet litt i mot.

– Jeg var jo han «torskefyren». Torsk var liksom min greie etter den boka, ikke laks. Det var også et klassespørsmål. Torsk er arbeiderklasse og laks er mer aristokratiet. I hvert fall framstod det slik.

Grunnen til at han snudde var til slutt ønsket om å skrive en bok som satte laksen i et større perspektiv.

Hva gjør vi egentlig med ressursene våre?

– Jeg vil si at jeg skriver historien om laksen for våre barn. Det er historien om at alt vi gjør galt ødelegger for laksen. Det er historien om overfiske, avskoging, klimaendringer, forurensning, dammer … lista er lang. Dette har overbevist meg om at det eneste som kan redde laksen, er å redde verden.

Kurlansky har gjennom arbeidet opparbeidet en sterk fascinasjon for laksen. Den har blitt en indikator på alt vi gjør galt, men også et eksempel på en art som har en utrolig evne til å overleve.

– Bare se på alt vi har gjort mot den, og så er den her fortsatt. Det er egentlig helt utrolig. Laksen er virkelig en heroisk fisk som fortjener at noen skriver dens historie.

EN AMERIKANSK FORTELLING

Kurlansky forteller levende om laksens betydning i nyere amerikansk historie. Han beskriver hvordan Lewis og Clark reiste vestover og skjønte at de nærmet seg havet da de fikk servert laks av urbefolkningen de møtte. Før dette var de ikke sikre på hvor elvene rant, men fra Idaho fulgte de sideelvene nedover og kom etter hvert til Colombia River - USAs nest største elv.

Dette var en elv som hadde enorme mengder King salmon - den største av stillehavslakstypene.

– Mange har ment at den eneste grunnen til at

– Bare se på alt vi har gjort mot den, og så er den her fortsatt. Det er egentlig helt utrolig. Laksen er virkelig en heroisk fisk som fortjener at noen skriver dens historie.

Gjenutsetting av en sockeye fanget under gytevandring.

urfolkene i USA ikke utryddet laksen, var at de ikke hadde fangstteknologi som var god nok. Men dette er ikke hele bildet. De var meget dyktige fiskere. Den store forskjellen var at de ikke ødela laksens habitat gjennom dammer, veier og industri. Det kom først med industrialiseringen av samfunnet.

Det er nå beregnet at populasjonene av stillehavslaks på vestkysten av USA er om lag 10 prosent av hva de var før 1850. Men kanskje laksen trekker det lengste strået likevel? Amerikansk høyesterett har nylig avgjort at delstaten Washington må fjerne alle hindringene som står i veien for laksens frie ferd opp gjennom elvene. Dette er slutten på en 17 år gammel rettsstrid, hvor urbefolkningen i USA har prøvd de gamle avtalene fra 1850. Avtalene fra den gang var ikke akkurat i urbefolkningens favør, ettersom de måtte gi fra seg millioner av hektar med land, men de beholdt fiskerettene. Argumentet som ble ført i rettssalen, er at fiskerettigheter ikke har noen verdi om ikke fisken lenger kan komme til områdene. Medholdet i høyesterett medfører at det må utbedres kulverter og vandringsveier for flere milliarder dollar.

Med dagens sittende president, skal det bli interessant å se hvordan dette skal oppfylles.

Men det er langt tilbake til urbefolknings verden. Til en tid før det moderne samfunnet ekspanderte vestover og utryddet mennesker, dyr og laks på sin vei. Vi er der vi er i historien, men vi må evne å lære av den, er forfatterens inntrengende oppfordring. Han mener at høsting må foregå på en rasjonell

måte om vi skal ha en framtid med vil laksefisk eller annen vill fisk i det hele tatt.

Kurlansky forteller at boka starter i Alaska hvor han beskriver to veldig forskjellige fiskerier. Begge er økonomisk vellykkede, men det ene sløser med ressurser der det andre tar vare på dem. Den ene gruppen fiskere fyller båten med garnfanget fisk, tramper på den og behandler den slik at kvaliteten forringes kraftig. Den andre lander fiskene individuelt, bløgger dem og legger dem på is med en gang. Denne gruppen får dobbelt så godt betalt for fisken sin og behøver bare fange halvparten så mange for å ha en tilsvarende inntekt som den første gruppen.

– Jeg har alltid ment at fiskerienes framtid ligger i å ta bedre vare på fangsten. De må produsere bedre kvalitet, få bedre pris og skaffe seg en god inntekt gjennom å fange færre fisk. Det er måten å forvalte fisken på.

Så må forbrukerne også forholde seg til at de må halvere konsumet om de ikke skal bruke mer penger på fisken, understreker han.

FOLK MÅ LESE DARWIN

Selv om Kurlanskys bok handler om all laks over hele verden, er han klar på Norges rolle som atlanterhavslaksens viktigste område.

Om denne unike arten skal overleve, er det her i Norge det skjer, mener han. Men det må være en kunnskapsbasert forvaltning.

– Laksen er jo en fisk som burde være blant de letteste å forvalte. Vi vet den gjør forutbestemte ting til gitte tider på året, og dette er ikke noe som endrer seg over natta.

Du kan telle antallet laks som går opp elva for å gyte, og du kan overvåke slik at du vet om du har et overskudd å fiske på. Det kan du ikke gjøre med annen fisk, poengterer han.

Sommeren i Norge har gitt ham anledning til å møte forskere fra VRL og Havforskningsinstituttet. Forskere som er blant de ledende i verden og som har kommet med gode innspill til boka.

Etter fire år med research begynner boka nå å bli ferdig. Etter sommerens tur til Norge, hvor han studerte både sportsfiske etter laks og oppdrettsindustrien, gjenstår bare en ukestur til Kamchatka. Stedet som flyter over av både laks og bjørn. Kanskje har han bedre fiskelykke der enn i Namsen?

Kurlansky er opptatt av at folk må skjønne at vi har et forvalteransvar for våre kommende generasjoner. Forskerne kaller vår tid for Antropocen, for å understreke at vi nå er inne i en tid hvor menneskets aktivitet påvirker alt liv på jorda. Kurlansky understreker at vitenskapen må være rettesnor for hvordan vi forvalter livet.

– Folk leser ikke nok Darwin. Darwins poeng er at jo færre individer du har av en art, desto mindre sjanse er det for at arten overlever. Og jo færre arter du har totalt, desto større sjanse for at ingen arter overlever. Så på spørsmålet om det er håp for laksen, må vi stille oss et kontrollspørsmål; Er det håp for planeten?

Det er samme spørsmål og svaret på det ene blir svaret på det andre, konkluderer Kurlansky.

Villaksnytt 3-2018 | 15

Hvor ville laksestammen i Sogn og Fjordane vært uten oppkjøpet av de kommersielle fiskekvotene på Færøyene?

AV PÅL MUGAAS

16 | Villaksnytt 3-2018

ikke klarte å fylle dem i perioden fram mot 1991, da alle kvotene ble kjøpt opp av Orris organisasjon NASF. Den siste sesongen før oppkjøpet startet, var fangsten nede i om lag 220 tonn.

120000

9000 Sjøfiske

6000

3000 Elvefiske

FANGET NORSK LAKS

Gytebestand År

20 16

0

20 1

20 00

0

Fisket på Færøyene Beregnet antall laks som årlig har kommet inn til kysten av Vest-Norge hadde store konsekven(Hordaland til Stad i Sogn og Fjordane) (svart linje), antall laks som har ser for norsk laksefiske. kommet til elvene (rød stiplet linje, det vil si antallet som er igjen etter I perioden fra 1983 til beskatning i sjøen) og antall gytelaks etter beskatning (grønn heltrukket 1991, sank samlet fangst linje i perioden 1983-2016. Kilde VRL. i Sogn og Fjordane fra 135 til 37 tonn (sjø og elv). En MYE RØMT OPPDRETT utvikling som viser akkurat samme trenden For å virkelig skjønne omfanget av fangstsom linefisket på Færøyene. Forskningsfiske og merkeforsøk, viste at om lag 40% av laksen nedgangen, må også rømt oppdrettslaks tas med i bildet. I gullårene og fram til 1989, var som ble fanget av færøyske fiskere kom fra andelen rømlinger lavere enn 5 %, mens den i Norge. Undersøkelsene viste også at det var 1990 var på hele 40 %. I årene fram mot 1998 falt hovedsakelig stammene fra Vestlandet og nord mot Trøndelag som brukte områdene til andelen til ca. 25%. Resultater av merkeforsøbeite. Også at skotsk (20 %) og russisk laks (19 kene viste at mesteparten av oppdrettslaksen ved Færøyene var rømt fra norske oppdretts%) var tilstede i betydelig omfang.

19 9

islandske Orri Vigfusson var en mann som elsket å fiske laks. Fram til sin død i 2017, kjempet han utrettelig for å redde den atlantiske laksen fra utryddelse. Som sportsfisker opplevde han på slutten av 70-tallet at det begynte å bli færre og færre laks i elvene. Orri kom fra en familie som levde av kommersielt fiske, og han hadde selv vært førstehånds vitne til kollapsen i det islandske sildefisket på 60-tallet. Kollapsen skyldtes overfiske.

Konklusjonen hans var at det samme måtte være tilfelle for laksen. Ideen om å kjøpe ut de kommersielle fiskerne på Færøyene og Grønland, slik at laksen kunne vende tilbake til elvene, var født.

På 80-tallet hadde det kommersielle linefisket etter laks nord for Færøyene utviklet seg til å bli et stort og viktig fiskeri. Mens det fram til 1977 ble fisket under 40 tonn, var det på begynnelsen av 80-tallet en gullalder for laksefisket på Færøyene. Over 1000 tonn laks ble tatt i havet i sesongen 80/81, og fisket holdt seg på 7-800 tonn de påfølgende sesongene. I 1984 innførte NASCO (North Atlantic Salmon Foundation) kvoter for fisket, men de ble satt så høyt (fra 620 tonn i 84/85, synkende til 600 tonn i 1991/92) at færøyingene

Antall laks

Havoverlevelse som koster 19 83

FOTO: ADOBE STOCK

BESTANDSUTVIKLING

Færøyene hadde på 80-tallet et enormt linefiske etter laks i havet.

Nå er det lakseoppdrett som har tatt over.

oppnår kvalitetsnormens minstekrav om god genetisk tilstand.

Fisket på Færøyene var i klar nedadgående trend fra starten av 80-tallet og fram til 1991.

Med den gigantiske økningen av oppdrettsindustrien i samme periode, var også markedsverdien av laksen synkende. Forholdene lå derfor til rette for at færøyske fiskere skulle være positive til Orris oppkjøp av kvoter.

90 TONN NORSK VILLAKS BERGET

For å prøve å skjønne hva Orris innsats betyr, kan vi gjøre et talleksperiment. Om vi tenker oss at færøyfiskerne hadde fortsatt på snittnivået fra de siste fire årene før oppkjøpet, ville de tatt om lag 300 tonn årlig fra 1991. Sier vi at 40 % av disse var norske, og korrigerer for 25 % rømt oppdrett, ender vi opp med om lag 90 tonn norsk villaks som ikke lenger fanges på Færøyene.

Dette vil utgjøre rundt 20 000 individer - en ikke ubetydelig andel av det totale innsiget til Vestlandet etter 1991*.

VRL sine estimater av innsiget til Vestlandet (se fig.) viser også at den brutale nedgangen stoppet i 1991 og deretter har stabilisert seg på et betraktelig lavere nivå - men med en positiv tendens de siste årene. * Nå skal det sies at ikke all laksen fra Færøyene skulle inn til Vestlandet, men merkeforsøkene viste at hovedbolken kom derfra.

Det kan derfor trygt konkluderes med at oppkjøpene av fiskerettene på Færøyene har bidratt positivt til overlevelsen for de vestlandSAMLET UTTAK AV LAKS I SOGN OG FJORDANE 1983 - 2017 ske laksestammene våre. Oppkjøpene har i sin helhet vært privat finansiert, noe som er helt unikt i fiskeforvaltningens historie.

Spørsmålene som gjenstår er likevel mange.

Ikke minst hvorfor innsiget ikke har tatt seg opp igjen etter oppkjøpet. Ser vi på hva forskerne konkluderer med som de store trusselfaktorene, samt Havforskningsinstituttets lusedata og estimater for hva dette har betydd for dødelighet på utvandrende laksesmolt, er det kanskje ikke så rart at det tar tid å bygge opp igjen bestanden - og at det trolig ikke er mulig før også luseproblematikken er løst. Forhåpentlig gir det nye havforskningsprogrammet, som akkurat er startet, mer presis kunnskap om hvilke andre faktorer som spiller inn her og hva som evt. kan gjøres.

I mellomtiden bør alle som svinger stanga i en elv på Vestlandet være takknemlige for Orris innsats for å stoppe det kommersielle linefisket på Færøyene. Det er godt mulig dette fisket hadde kollapset av seg selv noen år seinere på grunn av manglende lønnsomhet, men da hadde det * Gjenutsatt fisk i elvefisket er ikke medregnet kanskje vært for seint for laksen på Vestlandet. anlegg. Denne innblandingen av oppdrettslaks Kilder: (Anon. 2018. Klassifisering av tilstand i norske ser vi resultatet av på genetikken i Sogn og Fjorlaksebestander 2010-2014). (Laksen i havet: Resultater fra dane, hvor bare 9 av 27 undersøkte laksestammer et forskningsprosjekt ved Færøyene TemaNord 1998: 520)

Reddvillak sen .no DET NORSKE BIDRAGET

NASF The North Atlantic Salmon Fund) ble stiftet i 1996 og har gjennom å kjøpe opp kvoter i farvannene rundt Grønland og Færøyene som mål å bidra til å styrke bestandene av atlantisk laks.

– Reddvillaksen har lenge bidratt med 400 000 kroner per år til oppleien av kvotene på Færøyene og Grønland. Etter at Orri Vigfussons døde i juli 2017 falt mange av donorene fra. I forbindelse med en minnetilstelning i London i Januar 2018 tok derfor Reddvillaksen initiativ til at NASF landene samlet seg slik at det unike arbeidet Orri drev i nesten 30 år ble videreført, forteller Reddvillaksens leder, Jens Olav Flekke.

Reddvillaksen garantere i møtet for 750 000 koner som støttebeløp i 2018 og en langsiktig årlig forpliktelse på 400 000 kr.

Dette gjorde at man igjen så muligheten til å hindre at Færøyene gjenopptok det lett tilgjengelige linefisket, som har lav inngangsterskel med tanke på investeringer og utstyr.

Møtedeltagerne var enige om at man rett og slett ikke tok sjansen på at Færøyene igjen skulle søke om kvoter.

Resultatet ble et spleiselag der oppleieordningen nå fortsetter i 12 år fremover.

Reddvillaksen drives av personer som hverken har fiskerettigheter eller andre kommersielle interesser relatert til laksefiske. Organisasjonens økonomi er således totalt avhengig av bidragsytere som ønsker at villaksen fortsatt skal finnes i høstbart overskudd i norske elver.

– Elveeiere, utstyrsleverandører, fiskere og andre interesserte bør kjenne sin besøkelsestid og støtte organisasjonen, understreker Jens Olav Flekke.

En av mulighetene til dette er gjennom bidrag til den årlige villaksauksjonen.

Villaksnytt 3-2018 | 17

ELVA VÅR EIDSELVA

Krystallklar

18 | Villaksnytt 3-2018

vestlending Eidselva i Sogn og Fjordane er en av de klassiske vestlandselvene våre. Situasjonen for laksen er god, men sjøørreten sliter. ­Villaksnytt har tatt en prat med Jørgen Langeland fra Eid Elveeigarlag.

JØRGEN LANGELAND OG PER INGVAR LANGELAND INTERVJUET AV PÅL MUGAAS VN: Hva er best med Eidselva?

– Elva er vakker der ho snirklar seg gjennom dalen frå Hornindalsvatnet i aust til Eidsfjorden i vest og med sine mange flotte fiskeplassar. Elva er lett tilgjengeleg frå begge sider. Alle fiskevald er godt rydda og tilrettelagde for fiske. Det er ei storlakselv med stabil laksestamme og vanlegvis tidleg oppgang. Ved god og høveleg vassføring er det godt laksefiske heile sesongen som strekker seg frå 1. juni til 31. august.

VN: Hvordan er grunneierne i elva organisert?

– Eid Elveeigarlag organiserer elveeigarane og alle er med i laget. Styret tek dei daglege avgjerdene og står for samarbeidet med Eid Sportsfiskelag. Sportsfiskelaget er ein viktig samarbeidspartnar i drift av elv og fiske.

VN: Hvordan er situasjonen i Eid for laks og

sjøørret?

– Laksefisket held seg godt og fangstane har ligge på omlag 2000 kg – opp mot 3000 kg i svært gode år og ned under 1500 kg i dårlege år.

Aukande andel gjenutsett, men framleis svært lite – under 200 kg.

Auren har hatt ei katastrofal utvikling og fangstane var i 2018 under 100 kg – frå 2000 – 3000 kg for relativt få år sidan.

VN: Hvordan jobber elveeierlaget for å fremme

informasjonen om laksefiskemulighetene i elva?

– Elveeigarlaget driv saman med sportsfiskelaget heimesida eidselva.no. Her prøver vi å legge ut aktuell informasjon om elva og fisket. Vi har fleire reportasjar i lokalavisene og regionavisene – som regel ved oppstart av sesongen og statusrapportar midtsommars og på hausten.

Privatpersonar er også på sosiale medier

med sine eigne historier frå elva.

Heimesida er no i ferd med å bli flytta under paraplyen til Norske Lakseelver.

VN: Vet dere hvor mange tilreisende fiskere som kommer til elva i løpet av sommeren?

– Vi har vel ikkje noko eksakte tal, men det vert utført omlag 150 desinfeksjonar på stasjonane våre.

«Laksefisket held seg godt og fangstane har ligge på omlag 2000 kg – opp mot 3000 kg i svært gode år».

VN: Hvordan er samarbeidet med lokale sports-

fiskere?

– Samarbeidet med Eid Sportsfiskelag er svært godt, og viktig for fiske, sal av fiskekort og oppsyn. Dette samarbeidet er også viktig for rapporteringa og promoteringa av fisket.

VN: Hva gjør elveeierlaget for å fremme næ-

ringsinteressene rundt sportsfisket i elva?

– Elveeigarlaget fremmar sal av fiskekort for heile elva gjennom nettsida og samarbeidet med sportsfiskelaget. Vi driv to offentleg tilgjengelege desinfeksjonsstasjonar, og dokumentert desinfeksjon er krav ved kjøp av fiskekort dersom fiskaren har vore i andre vassdrag.

Laget samarbeider med lokale overnattingsstader som campingplassar, hytteutleige, hotell og anna utleige av rom. Vi har også godt samarbeid med Eid Kommune og er eit av tilboda det vert reklamert for under « Eid Inviterer» VN: Er det noen spesielle biologiske eller morfo-

logiske utfordringer i elva?

– Elva har god reproduksjon og gode gyteområde. Vi har difor ikkje sett ut smolt på mange år. Kviefossen er eit naturleg hinder, men laksen klarer å forsere fossen. Her har vi laksetrapp som vi ofte stenger på hausten i håp om hindre oppdrettslaksen i å gå opp.

Eidselva ligger i Eid kommune i Sogn og Fjordane.

Den er kjent for å være ei storlakselv med krystallklart vann, særlig tidlig i sesongen fordi det ikke er tilsig fra brevann. Elva har sitt utløp fra Hornindalsvannet og strekker seg ned til Eidsfjorden i Nordfjordeid. Eidselva er lakseførende til Hornindalsvatnet pga. ei laksetrapp ved Kviafossen.

Villaksnytt 3-2018 | 19

ELVA VÅR EIDSELVA

Største trusselen er nettopp rømt oppdrettslaks, men det har hittil gått ganske bra. Det vert gjort eit viktig arbeid med utfisking av oppdrettefisk kvar haust.

I 2017 kom det ein del pukkellaks som vi tok ut etterkvart. Det er ikkje observert nokon i 2018.

«God forvaltning, godt rykte og høg interesse er det beste grunnlaget for at tradisjonane skal leve vidare og utvikle seg».

VN: Overvåkes ungfiskproduksjonen i elva?

– Vi har årlege gytefisktellingar og ungfisktelling med jamne mellomrom. No i vår kom vi med i «Klaff» for å få betre kunnskap om utvandringa gjennom fjordsystemet. Det vart også merka ein del aure og vi er svært spente på resultata.

Observasjon av svært stor gytefisk dei siste åra er svært spennande.

Gytebekkane langs elva har fått auka merksemd dei siste åra og desse vert renoverte og vedlikeholdt etter beste evne. Ved alle inngrep i og langs elva vert det teke omsyn til desse viktige reproduksjonsområda for auren.

VN: Eidselva har lange historiske tradisjoner

for laksefiske. Gjøres det noe spesielt for å vedlikeholde disse?

– Alt arbeidet vårt har som mål å oppretthalde og styrke lakse- og aurestammen.

Dette er grunnlaget for eit stabilt og godt fiske som igjen er den beste PR for elva. Saman med naturopplevinga er dette naudsynt for å holde ved like interessa for noverande og nye generasjonar. God forvaltning, godt rykte og høg interesse er det beste grunnlaget for at tradisjonane skal leve vidare og utvikle seg.

VN: Dere er en del av driftsplangruppa for Sogn og Fjordane. Hvordan har det fungert å møte de andre elvene og NL for å legge om til digitale løsninger?

– Vi hadde nettopp revidert driftsplanen vår og har ikkje gjort mykje nytt arbeid. Planen vert endra litt og tilpassa den digitale løysinga, men vi er ikkje heilt i mål. Elles er det interessant og nyttig å møte dei andre elvane og høyre om deira erfaringar.

VN: Hva føler dere at dere får ut av medlemska-

pet i Norske Lakseelver?

– Først og fremst å ha ein sterk støttespelar som vi kan nytte oss av ved ymse spørsmål og problemstillingar som kan påverke elva, fisken og fisket. Vi har nytta oss av fagfolka der i samband med diverse veganlegg og det nye vassverket på Nordfjordeid.

I tillegg er det også medlemsbladet.

VN: Har dere noen arrangement eller annet for å engasjere ungdommen i bygda rundt elva og laksefisket?

– Vi har ikkje spesielle tiltak for unge fiskarar anna enn at dei erfarne og dyktige fiskarane tek med seg ungdommen til elva.

VN: Er det noe dere gjerne skulle sett at NL gjorde for dere?

– Det er viktig at NL har både generell og spesiell kompetanse som vi kan nytte oss av i gitte situasjonar.

Vi rapporterer all fangst svært nøye og samlar inn skjellprøvar. Denne informasjonen er tilgjengeleg. Kilenotfisket i fjorden derimot er det ganske stille rundt. Vi kunne tenkt oss at informasjonen frå dette fisket var tilgjengeleg på lik linje med vårt fiske i elva.

VN: Hva har tørkesommeren betydd for dere?

VN: Noe annet du vil fortelle om?

– Tørken reduserte vassføringa betydeleg og det førte til dødt fiske i juli etter ein god start i juni. Eidselva er avhengig av god vassføring for eit stabilt fiske og sesongen totalt sett vart redusert slik at vi enda på omlag 1700 kg laks dette året.

I slutten av juli var vassføringa under 7 m3 og vi iverksette sterke redskapsbegrensningar til berre flugefiske og lett markefiske. Desse restriksjonane heldt vi dei 2 – 3 vekene då elva var minst og temperaturen høgst. Denne perioden gjekk svært lite laks opp i elva og det var mykje laks i fjorden. Vassføringa og fisket tok seg opp igjen dei siste vekene i august.

20 | Villaksnytt 3-2018

Flott fangst og bålkos ved Eidselva.

– Vi vil nemne ELDSKJELENE våre. Vi har nokre personar med glødande interesse for Eidselva og laksen vår. Dei er svært lette å be og gjer ein uvurderleg innsats med blant anna utfisking av oppdrettslaks og hjelp til ulike prosjekt og tiltak i og rundt elva.

Vil også nemne kameraprosjektet som vi har arbeidd med nokre år. Vi har no fått bilde og film frå elva og vi har lagt ut nokre klipp på heimesida. Målet er at vi skal kunne bruke dette verktyet i overvakinga av elva og etterkvart også som reklame.

Per Ingvar Langeland med en flott Eidslaks.

Tørkesommeren i år var spesiell, men vanligvis er det godt med vann i elva.

PLANARBEID

Det er brukt mye ressurser på planarbeidet i norske vannregioner. Har det vært vellykket og hvor går veien videre? Hvilke praktiske konsekvenser skal det få?

Vannkraft og miljøvern – Hva skjer?

AV AUDUN RUUD NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING - NINA

i 2009 besluttet Stortinget å innlemme EUs rammedirektiv for vann i norsk regelverk for vannforvaltning. Vanndirektivet er iverksatt gjennom vannforskriften.

Sentralt i vannforskriften står utvikling og fastsettelse av miljømål gjennom regionale vannforvaltningsplaner. Et omfattende planarbeid med regionale prioriteringer for perioden 2016-2021 ble gjennomført i Norge.

Vannforvaltningsplanene ble godkjente i 2016. Myndighetene har i etterkant forberedt en innrapportering til EU, men det råder

uenighet om hvordan vanndirektivet skal implementeres. Dette blir spesielt synlig for vannforekomster påvirket av vannkraft.

Vannplanarbeidet omfatter mange sektorer og nivåer. Et sentralt spørsmål er om de ressurser som så langt er lagt ned, utnyttes på en god måte i det videre vannplanarbeidet?

MÅL OG ORGANISERING AV VANNPLANARBEIDET

Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål i alle vannforekomster. Arbeidet forberedes gjennom regionale planer hjemlet i plan og bygningsloven, og disse vedtas av fylkestingene. Norge har 11 vannregionmyndigheter med områder

Historisk bilde fra utbyggingen av kraftverket i Glomfjord i Nordland. Denne tiden er over, men vannregionarbeidet preges fortsatt av kraftindustriens ønsker og behov.

som varierer mye i kompleksitet. Sektormyndighetene har ansvar for å godkjenne tiltak innen egne myndighetsområder. Det betyr at miljømål kan fastsettes gjennom regionale vannforvaltningsplaner, men det er den enkelte sektormyndighet som bestemmer hva slags miljøtiltak som kan realiseres i praksis.

Dette er også situasjonen for vassdrag med vannkraft der ansvaret ligger hos energimyndighetene (NVE og OED).

VANNKRAFT OG MILJØINTERESSER I

Retningslinjene for revisjon av vilkår for vassdragsreguleringer som ble publisert av OED i 2012, ga føringer for hvordan miljøutVillaksnytt 3-2018 | 21

PLANARBEID

HVA MÅ ELVEEIERLAGET TENKE PÅ?

Det er mange lover, reguleringer og planer som har innflytelse på elva di. Det er viktig at elveeierlaget skaffer seg en god oversikt over disse - ikke minst hva som er vedtatt av vannplaner, hva som finnes i vann-nett.no og hvilke konkrete miljømål som er satt. Innsamlingen av denne informasjonen gjøres nå for de elvene som får driftsplan i Norske Lakseelvers nettløsning.

I revisjonsprosesser i regulerte elver er det viktig å innlede dialog med andre parter som har interesser i elva. Opprettelse av fagråd for drøfting av problemstillinger og mulige løsninger er en god vei å gå. Det å få kommunene med på laget er viktig, noe erfaringene fra de elvene Norske Lakseelver har jobbet i viser.

En løsning for elva må baseres på en analyse av hvor skoen trykker.

Miljødesign er den metoden Norske Lakseelver anbefaler elvene å benytte. Dette er en flaskehalsanalyse som tar for seg påvirkningsfaktorene og analyser hver enkelts effekt på elva. Resultatet er en samlet vurdering som vil kunne gi gode anbefalinger til løsninger. Mer informasjon om metoden finner du under publikasjoner på CEDREN.no.

fordringer i regulerte vassdrag med vannkraftproduksjon kunne behandles. Basert på miljøverdier, realistiske tiltak og krafttap, gjorde NVE og Miljødirektoratet i 2013 - i det såkalte revisjonsprosjekt, en overordnet avveining av gevinster og tap ved mulige miljøforbedringer i vassdragene.

Til sammen snaut 400 konsesjoner fordelt på 187 vassdrag ble gjennomgått i prosjektet. Gjennomgangen konkluderte med at det skal gis høyeste prioritet å gjennomføre miljøtiltak i 50 vassdrag.

Dette påvirket vannplanarbeidet.

det nasjonale revisjonsprosjektet. Fordi krafttap medfører kostnader, ble mulighetene for å redusere miljøproblemer også gjennom biotop- og fiskevandringstiltak kartlagt. Prioriteringer kan gjøres ut fra mange formål, men Agder vannregion argumenterte for at vassdrag hvor tiltakene vil gi en rask miljøeffekt, ble satt til høy prioritet.

Med økt vekt på naturmangfold, foreslo planen også miljøtiltak for bedret opp- og nedvandring av fisk samt minstevannføringsløp.

MOT NASJONAL GODKJENNING

Den nasjonale godkjenning av vannforvaltningsplanene medførte store endringer for vannkraftpåvirkede vannforekomster i alle regionale planer. Mens andre sektorer som landbruk, akvakultur, avløp eller samferdsel stort sett har fått godkjent vedtatte miljømål foreslått av vannregionene, har nasjonale myndigheter for vannkraft ensidig fastsatt hva som godkjennes som miljømål. Dette skjedde selv om vannregioner som Agder fulgte metodikk i tråd med nasjonale føringer. I tråd med revisjonsprosjektets metodikk spilte Agder inn forslag som burde vurderes.

Disse er imidlertid ikke reflektert i den nasjonale godkjenningen. I motsetning til hva som ble spesifisert av Agder vannregion, har ikke myndighetene i sin godkjenning konkretisert tiltak for å nå miljømål. Det er heller ikke begrunnet nærmere hvorfor de nye forslag er godkjente.

Vannregionene hadde i sin planlegging i liten grad fanget opp den metodikk som ble anvendt i revisjonsprosjektet til NVE og Miljødirektoratet.

Et felles brev med nasjonale føringer ble derfor sendt til vannregionene i 2014. Samtidig ble en veileder publisert. Fastsettelse av miljømål skal skje på grunnlag av en vurdering av hvilke avbøtende tiltak som er såkalt realistiske å få gjennomført i hver enkelt vannforekomst. Den samlede økologiske effekten av de realistiske tiltakene skal utgjøre miljømålet Godt Økologisk Potensial - GØP. Våren 2016 presenterte regjeringen den nye Energimeldingen. Her understreker man at vannkraft er ryggraden i energiforsyningen. Regjeringen varslet samtidig en forenklet innføring av standard naturforvaltningsvilkår. Stortinget ga også sin enstemmige støtte til regjeringens forslag om å avvikle Samlet plan. Det henvises her til arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner som ifølge Energimeldingen har medført omfattende kartlegging av miljøtilstanden i norske vassdrag.

Pilotplaner for iverksetting av EUs vanndirektiv ble vedtatt i 2010, men dette ble gjenstand for kritikk da mange mente at Norges tolkning ikke var i tråd med vanndirektivets krav, og klage ble sendt til ESA i 2011. Dette er fortsatt uavklart. Norske myndigheter fastholder at norsk implementering av vanndirektivet er i tråd med direktivets krav. De mener det også er tilfelle for vannforekomster med vannkraftproduksjon. Her avventer EU og ESA norsk innrapportering av de vannforvaltningsplanene som ble godkjente i 2016. Helt sentralt står spørsmålet om hvordan miljømål konkret skal realiseres!

PLANARBEIDET I AGDER VANNREGION

I første høringsrunde for utkast til forvaltningsplan for Agder vannregion ble det laget en lang liste over vassdrag med kraftanlegg der det måtte innføres nye miljøkrav, men det ble påpekt av energimyndighetene at utvelgelsen av disse ikke var begrunnet. Mange var heller ikke realistiske. I november 2014 vedtok derfor Agder at det skulle gjøres en ny gjennomgang av hva som bør prioriteres basert på samme systematikk som 22 | Villaksnytt 3-2018

GODKJENNING AV VANNFORVALTNINGSPLANENE

NASJONAL GODKJENNING: ET KJEMPELØFT?

Den nasjonale godkjenning ble annonsert som et kjempeløft for bedre vannmiljø i Norge. Regjeringen kan foreta endringer i regionale planstrategier på grunnlag av hensynet til nasjonale interesser. Før dette eventuelt skjer, skal imidlertid endringene være drøftet med fylkeskommunen.

Dette skjedde ikke.

Regional planlegging er et felt preget av krevende avveining mellom kryssende sektorinteresser og ulike beslutningsnivåer. Vannregionene ble bedt om å kartlegge utfordringer og prioritere tiltak. Det gjorde Agder, men det er ikke reflektert i den nasjonale godkjenningen.

Regionalt forankrede planprosesser utformet vannforvaltningsplaner som for vannkraft snarere ble underkjent av nasjonale myndigheter.

Dersom Norge skal videreutvikle vannforvaltningspraksis med aktiv regional deltakelse noe EUs Vanndirektiv forutsetter, vil det være avgjørende hvordan sektorer og nivåer i fellesskap utformer lokalt tilpassede og kostnadseffektive løsninger. Analysen av planarbeidet frem mot godkjenningen for perioden 2016 – 2021 dokumenterer at den ikke oppfylte sentrale prosessuelle mål i EUs Vanndirektiv. Det regjeringen snarere foreslo var å frata fylkeskommunen vannregionmyndigheten og sentralisere prosessen. Dette er imidlertid stilt i bero etter at

Vannkraft er ryggraden i energiforsyningen, men vammkraft kan ikke bare være klimavennlig. Hensyn til biologi og naturmangfold må også tas hensyn til.

Venstre kom inn i regjeringen og Klima- og Miljødepartementet fikk ny politisk ledelse.

Vilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag står sentralt for å bedre miljøtilstanden i mange norske vassdrag der det fortsatt råder uenighet og åpen konflikt rundt gode miljøtiltak. Også her er nytten av god lokal forankring åpenbar uten at vi helt ser hvordan denne sikres i praksis.

Norsk vannforvaltning trenger bedre avklaring av rollene til ulike planaktører. Samtidig er det opplagt et behov for en mer politisk samordnet forvaltningspraksis dersom aktørene skal lykkes i å trekke i samme retning videre. EU og ESA har opplagt vært førende for den nasjonale godkjenningen, men det finnes krav og forpliktelser som tolkes ulikt hos norske myndigheter. Frivillige organisasjoner har forventninger til at EU og ESA vil gi dem rett i sin klage i at regjeringen ikke går langt nok for å realisere miljø- og prosessmålene til EUs Vanndirektiv. Her står saken.

VEIEN VIDERE ER FORTSATT UKLAR

Vannplanarbeidet i Norge ble igangsatt med manglende politiske avklaringer. Veiledninger i håndtering og avveining av miljø- og energipolitiske mål var også lenge fraværende. Dette skapte store utfordringer for den regionale vannplanleggingen. For bedre å forstå utfordringene, er

det nyttig å se nærmere på forholdet mellom forvaltning/embetsverk og politikk, og mellom ulike fagperspektiver sine bidrag i disse prosessene. Hva en biolog legger vekt på kan lett fravike analysen til en jurist, statsviter eller økonom.

Tilnærming og forståelse av miljøvern står uansett helt sentralt og da spesielt håndtering av biologisk mangfold. Vannkraft kan ikke kun være klimavennlig! Det bør samtidig analyseres nærmere hvordan implementering av godkjente miljømål i.h.t EUs Vanndirektiv Norge gjennomføres i praksis. I denne sammenheng er det derfor helt sentralt å se nærmere på gjennomførte og pågående vilkårsrevisjoner. Her er fortsatt svært mye ugjort.

Norge har en lang forvaltningstradisjon knyttet til vannkraft, men miljøutfordringene råder i mange regulerte vassdrag Regjeringen mener at Norge har de virkemidler som trengs til også å håndtere målsettinger og forpliktelser i EUs Vanndirektiv. Når vi ser hvor lang tid det tar å gjennomføre vilkårsrevisjoner og når vi vet at det meste gjenstår, må vi spørre oss hvordan vi vil kunne etablere gode naturforvaltningsvilkår i norske vassdrag påvirket av vannkraftproduksjon.

«Mens andre sektorer stort sett har fått godkjent vedtatte miljømål foreslått av vannregionene, har nasjonale myndigheter for vannkraft ensidig fastsatt hva som godkjennes som miljømål».

Basert på NINA rapport 1351.

Villaksnytt 3-2018 | 23

REVISJON I SURNA

Langvarig og metodisk revisjonsarbeid FOTO: NORSKE LAKSSELVER

NVE har nylig levert sin innstilling til OED om revisjon av kraftverkene i Surna. Elveeierlaget har lagt ned mye arbeid for å sikre at villaksens forhold i elva blir best mulig under de nye konsesjonsvilkårene.

GEORG SOLEM, NESTLEDER SURNA ELVEEIERLAG INTERVJUET AV PÅL MUGAAS

1

PLANLEGGING OG FORARBEID:

– Hvilke konkrete reguleringseffekter tok dere tak i/hvilke reguleringsforhold var viktige?

– Hovedpunktet var vannføring og vanntemp i forhold til oppvekstvilkår for laks, samt kjøring av kraftverk.

– På hvilken måte samarbeidet dere internt og eksternt, spesielt interessant er samarbeid med kommune som kravstiller/krevde revisjon?

– Elveeierlaget startet en strategisk prosess omlag 12 år før selve åpningsåret (2012). Denne prosessen var veldig viktig med tanke på å få både opinionen i dalføret, politikere og kommuneansatte på elvas side. Media og presse har vært brukt aktivt hele tiden. Det har også vært viktig å få en god dialog direkte med saksbehandlerne i kommunene. Vi mener også at det har vært viktig at vi har opptrådt som partiløse og ikke vært aktiv i politikken selv. Tanken har vært at alle politiske partier har vært tjent med i å gi sin støtte til laksen og lakseturismen i stedet for kraft og oppdrett i valgkampene.

– Hvordan var dialogen med regulant, Fylkesmann, Miljødirektoratet og NVE frem til krav om revisjon?

– Vi har hele tiden vært konsekvente på sak 24 | Villaksnytt 3-2018

– Hva var viktigst å tenke på når dere skrev revisjonsdokument sammen med kommunen?

– Å få fram hva en miljørevisjon kan bety for å bedre oppvekstvilkår for laksen, og de positive ringvirkninger dette vil gi i framtida.

Pluss selvsagt å belyse de negative sidene ved den opprinnelige gamle konsesjonen fra 1962.

2

I HØRINGSPROSESSEN ETTER INNSENDTE KRAV

– Hva skjedde i denne perioden?

– Arbeidsgruppa (minus innleid konsulent), som var nedsatt i 2008 med to saksbehandlere fra kommunen og to fra elveeierlaget, fortsatte kontinuerlig med å utforme høringsuttalelser til både regulantens revisjonsdokument, samt diverse andre høringer.

Georg Solem har vært sentral i revisjonsarbeidet i Surna. Kunnskapen fra denne prosessen er viktig for andre elveeierlag.

FOTO: NORSKE LAKSSELVER

– Hvordan samlet dere kunnskap og grunnlag for krav til revisjon?

– Det ble samlet kunnskap fra diverse undersøkelser gjort i Surna siste 20 år. Dette var for det meste undersøkelser regulanten har vært pålagt. Vi plusset på med ekspertkunnskap hentet fra bl.a. USA og andre land. I tillegg hadde vi 50 års kunnskap fra egne rekker.

Mye av grunnlaget ble innhentet av konsulent innleid av kommunene.

i forhold til regulant og også på det å samarbeide. Vi har jobbet aktivt og ryddig overfor forvaltning og NVE uten å kritisere..

Surna_kastekurs

– Var det fortsatt aktivitet og samarbeid, eller «bare ventet man» på innstilling?

– Mye av det samme fordi prosessen slett ikke var ferdig når kravene var sendt. Politikere er som kjent utskiftbare, og nye og gamle trengte å holdes orienterte og oppdaterte.

– Hva var viktigst å fokusere på under høringen av revisjonsdokumentet som regulanten sendte inn og som kom på høring?

Det var et meget langt og gjennomarbeidet dokument fra regulantens side. Her var det svært viktig å lese grundig igjennom for å finne «fellene» som var satt for å få politikere og andre til å tro at kraft og noen få tapte kraftmillioner var viktigere enn laks. I tillegg til at noen få liter her og der i vannslipp skulle være tilstrekkelig for å sikre miljøkravene. Etter det-

Utløpet fra Trollheimen kraftverk.

Temperaturendringer på grunn av tapping av bunnvann i magasin er et av problemene i Surna.

FOTO: NORSKE LAKSSELVER

– Hva var regulanten opptatt av og hva var dere opptatt av?

– Regulanten var opptatt av å gi minst mulig, og vi var opptatt av å få på plass det som en regulering bør ha ut fra dagens kunnskap og krav ellers.

3

ETTER INNSTILLING FRA NVE

– Hva mener dere om innstillingen; hva er dere fornøyd med og hva er dere ikke fornøyd med?

– Innstilling fra NVE var heldigvis bedre enn fryktet, men naturlig vis ikke helt som vi håpet. De utelot for eksempel en viktig minstevannføring i Folla, som er det største sidevassdraget. I tillegg brukte de litt vage formuleringer som for eksempel bør i stedet for må. Men ellers skal de få honnør for at de har gått inn for det meste av våre hovedkrav og tatt hensyn til vanndirektivet i mesteparten av innstillingen.

– Kunne det gått annerledes (utfallet av innstilling vært annerledes) om dere ikke hadde fått til godt samarbeid med kommune som kravstiller?

– Jeg tror ikke vi hadde fått til en så bra innstilling uten et virkelig gjennomarbeidet kravdokument og aktivt arbeid før og etterpå.

I tillegg fikk ordførerne fra de berørte kommu-

nene og en representant fra oss et halvdagsmøte med sjefen for revisjonssaker og aktuell saksbehandler i NVE i perioden mellom høringen av revisjonsdokumentet og innstillingen.

Dette var nok svært nyttig.

– Hva skjer fremover nå? Hvordan tenker dere å følge opp innstillingen fra NVE opp mot OED? – Det skal nå være en heldags befaring (10. okt – etter at Villaksnytt gikk i trykken) med OED, NVE og andre. Her er det muligheter for muntlige uttalelser (der er det viktig at saksbehandlerne fra kommunene er de som snakker mest på vegne av vassdraget). Deretter er det et møte med OED i oslo.

– Har dere noen råd og tips til andre som forbereder mulig revisjon eller er i høringsprosess (midt i revisjonsprosessen)?

– Stå på og ikke stå med lua i handa. Men alt må være saklig. Ubegrunnet klaging må legges til side. Få frem både positive og negative fakta, og husk at dette er en lang prosess så man må tenke langsiktig. En liten glipp kan velte et stort lass. Det er også viktig å ha troverdige talspersoner. Vi mener også at man ikke skal overfokusere på saken og fylle e-postkassene til beslutningstakerne, men følge spillereglene til punkt og prikke. Samtidig er det hele tiden svært viktig at de med interesser i elva jobber aktivt og kontinuerlig. Uten det tror vi at saken ville sett helt annerledes ut i dag for vår del.

FOTO: PÅL MUGAAS

te kunne vi komme med et faktabasert svar til NVE, hvor vi påviste regulantens feilslutninger i revisjonsdokumentet.

Øverst: Flott laks fra øvre deler av Surna.

Nederst: Ungdommen fulgte ivrig med da det ble undervist i fluekasting under Camp Villaks i 2017.

Villaksnytt 3-2018 | 25

Rekrutteringssommeren 2018 Camp Villaks og Villaksens dag har vÌrt suksesser i mange elver denne sommeren. Største laks landet av nybegynner var pü hele 17,1 kilo og mange unge har oppdaget gleden ved laksefisket.

26 |Â Villaksnytt 3-2018

Fiskeglede i Alta under ĂĽrets camp.

Kald elv og sein oppgang gjorde sitt til at det ikke ble noen laks, men opplevelsene langs elva var fine.

Villaksnytt 3-2018 |Â 27

FOTO: HARALD ENDRESEN

FOTO: GAULDALSPOSTEN

Fisken som ble tatt under fiskekonkurransen i Otra ble oppbevart i et kar med is.

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH-HANSEN

Villaksens dag i Gaula er en årlig tradisjon rundt Sankthans. I år lanserte daglig leder i elvelaget, Torstein Rognes, en ny aktivitet for de minste: badeandfisking!

Villaksens dag i Vefsna ble en stor suksess! Her kjøres det fisk!

FOTO: ESPEN NORDSTRAND

FOTO: TORSTEIN ROGNES

På Villaksens dag i Gaula fikk mange prøve seg på tolking av lakseskjell. Hvor gammel er denne laksen?

På Villaksens dag i Kjærra, Numedalslågen, fikk deltakerne god opplæring av de dyktige instruktørene. I tillegg til fisking fikk deltakerne prøve seg på villakssti, fluebinding og fluekasting.

Mer enn 1400 deltakere på Villaksens dag Omlag 1400 barn, ungdom, voksne og eldre deltok på sommerens 17 Villaksens Dag-arrangement.

AV AYNA HEILONG

det var barna som var de første som fikk fiske i Vefsna i år. Parasitten Gyrodactylus salaris rammet vassdraget i 1978 og Villaksens var første ordinære fiske etter at elva ble friskmeldt i fjor høst. Det ble en strålende dag og verdig åpning av den historiske lakseelva. Barn og ungdom var målgruppen også på andre Villaksens dag; i Surna, Aureelva, Øyraelva, Nausta og Gaula i Sunnfjord. De to sistnevnte elvene satset på skoleungdom, og gjennomførte et teoretisk undervisningsopplegg i tillegg til praktisk fiske.

I Ranaelva og Lakselv var Villaksens

28 | Villaksnytt 3-2018

dag dedikert til kvinnelige sportsfiskere, og det var fluekastekurs og praktisk fiske som sto på programmet. I Lakselv var den lokale Intersport-butikken med på laget og sponset arrangementet med premier som ble trukket ut blant deltakerne. I tillegg var det spesialrabatt for kvinnelige sportsfiskere i butikken.

De resterende elvene som arrangerte Villaksens dag hadde «åpen dag». Disse var Altaelva, Namsen, Stjørdalselva, Målselv, Gaula, Bolstadelva, Otra og Numedalslågen (sistnevnte med to arrangement). Her var alle velkommen innom for å prøve forskjellige aktiviteter, som f. eks. gå villakssti, se på småfisk i akvarium, se på notkast og

VILLAKSENS DAG

prøve fiskelykken. Alle arrangementene hadde fiskeutstyr til utlån og instruktører som kunne veilede nybegynnere.

Alle Villaksens Dag er gratis og det er fiskeutstyr til utlån for de som vil prøve seg. Villaksens dag arrangeres av det lokale forvaltningslaget i samarbeid med Norske Lakseelver. Målet er at dette skal være et lavterskeltilbud for nybegynnere som ønsker å lære mer om elva og laksen, samt prøve seg på laksefiske. Mange arrangement har i tillegg samarbeid med en eller flere lokale organisasjoner eller bedrifter. Vi retter en stor takk til alle som har bidratt til 17 flotte arrangement sommeren 2018.

FOTO: MARTIN ROGNLI JOHANSEN.

FOTO: PÅL MUGAAS

Det ble til sammen tatt fem fisk på campen i Namsen, og alle ble gjenutsatt. Her gjenutsetter Even den andre laksen han fikk.

Deltakerne på Camp Villaks i Alta fikk et lite innslag av styrtregn, men var like blide. Det å være skodd for naturen er en viktig del av lærdommen på camp.

FOTO: STEINAR PAULSEN FOTO: ALV ARNE LYSE

Jon Martin er godt fornøyd med utviklingen i kasteteknikken, på Camp Villaks i Lygna og Mandalselva.

FOTO AYNA HEILONG

Alle deltakerne på Camp Villaks i Namsen, 21 stk, og alle instruktørene fra Sportsfiskelandslinja ved Grong Videregående skole.

Tiril gjorde alt rett på campen i Bolstadelva og landet campens største på 16,1 kg. Dette viste seg også å bli sesongbeste i elva. Totalt ble det landet tre laks og en sjøørret på campen.

Oppsummering Camp Villaks 2018 «for en camp! Dette må jo være alle laksefiskende ungdommer sin drøm! Camp villaks Kongsfjordelva er godt gjennomført og føltes som å være på en fisketur. Spurte du om tips så fikk du akkurat de tipsene som funker i elva.

Noe som resulterte i mange laks!»

Dette sitatet oppsummerer camp-sommeren godt! Totalt har 178 ungdommer i alderen 14-18 år deltatt på til sammen 11 camper.

• KONGSFJORDELVA

• LAKSELV, ALTAELVA • MÅLSELV • NAMSEN • SURNA • GAULA I SUNNFJORD • BOLSTADELVA • SULDALSLÅGEN • LYGNA/ MANDALSELVA • NUMEDALSLÅGEN

De aller fleste campene hadde to overnattinger. Det ble god tid til fisking, og det betalte seg i form av mange flotte opplevelser. Om ikke det ble landing av fisk på alle camper, så var det ikke langt ifra. Årets største ble landet av Marie Nystad fra Oteren, hun fikk en Målselvlaks på 17,4 kg! I tillegg til laksefiske var det aktiviteter som fluebinding, fluekastekurs, besøk på klekkeri, villakssti, og matlaging på bål. Takk til alle grunneiere, sportsfiskere og andre som har stilt opp som instruktører og veiledere på de 11 arrangementene. Vi er allerede i gang med å planlegg neste sesongs camper. Vil din elv være med? Send forespørsel til ayna@lakseelver.no.

Suldalslågen leverte dette året også og alle de 16 deltakerne var godt fornøyde etter 2 dager med fiske. Per Kristian Eiane og Ruben Vårvik med hver sin fine villlaks.

Villaksnytt 3-2018 | 29

LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK VÅREN OG SOMMEREN 2018

Hvordan gikk det Havforskningsinstituttets overvåking av lusepåslag på vill laksefisk gjøres både gjennom tråling og kontrollruser/ -garn.

Resultatene publiseres i en egen rapportserie. Her kan dere se hvordan fisken fra elvene deres hadde det i havet i vår.

KILDE: LAKSELUSINFESTASJON PÅ VILL LAKSEFISK VÅREN OG SOMMEREN 2018

SØRLANDET (PO 1, SVENSKEGRENSEN TIL JÆREN) Resultatene fra Sandnesfjord samsvarer med tidligere undersøkelser fra områder uten oppdrett, og benyttes som referanse på normalt infestasjonsnivå (parasittpåslag) hos sjøørret på denne tiden av året. Det ventes ingen negativ effekt på vill laksefisk som en følge av lakselus i Sandnesfjord.

I Flekkefjord er det en økning i påslaget av lakselus ut over sommeren, og det er sannsynlig at lakselus har hatt en negativ effekt på vill laksefisk i denne delen av produksjonsområd.

2.2 ROGALAND (PO 2, RYFYLKE) Moderat til høyt smittepress på vill laksefisk i Rogaland under smoltutvandringen og videre utover beitesesongen til lokal sjøørret. Lakselus har sannsynligvis hatt en negativ effekt på deler av den utvandrende laksesmolten og på sjøørret i de berørte områdene.

2.3 HARDANGER (PO 3, KARMØY–SOTRA) Økende og etter hvert høyt smittepress på utvandrende laks fra Hardangerfjordsystemet. Moderat til høyt smittepress i store deler av fjordsystemet i begge perioder.

Det er derfor sannsynlig at lakselus har hatt en negativ effekt på både utvandrende laks og beitende sjøørret i dette området i 2018.

30 | Villaksnytt 3-2018

2.4 SOGN OG FJORDANE (PO 4, NORDHORDLAND–STADT) Generelt lavt til moderat smittepress på utvandrende laks fra Sognefjorden. Data indikerer likevel et høyere smittepress, spesielt i sørlige del av produksjonsområdet. I nordlige del og indre del av Sognefjorden er smittepresset på sjøørret lavt i første periode, men økende i andre periode. Lakselus har sannsynligvis hatt liten til moderat negativ effekt på utvandrende laksesmolt fra Sognefjorden, men kan i enkelte områder ha hatt en betydelig negativ effekt på både utvandrende laksesmolt og lokal sjøørret i de berørte områdene i Nordhordland.

2.5 MØRE OG ROMSDAL (PO 5, STADT–HUSTADVIKA) Lavt smittepress på utvandrende laks fra romsdalsfjordsystemet. Data fra de undersøkte rusestasjonene i ytre Romsdalsfjorden indikerer imidlertid et økende smittepress utover i sesongen. Lakselus har sannsynligvis derfor ikke hatt noe negativ effekt på utvandrende laksesmolt og sjøørret fra selve romsdalsfjordsystemet tidlig i sesongen, mens økningen som observeres senere sannsynligvis har påvirket både sent utvandrende laksesmolt og sjøørret i de berørte områdene. Ved de sørligste stasjonene i området (Sunnmøre) indikerer data fra første periode et varierende smittepress som øker gjennom sesongen til andre periode i dette området. I dette området har sannsynligvis både utvandrende postsmolt og beitende sjøørret blitt negativt påvirket av lakselus i 2018.

2.6 SØR-TRØNDELAG (PO 6, NORDMØRE OG SØR-TRØNDELAG) Generelt lavt smittepress på utvandrende laks fra Trondheimsfjorden. Data fra undersøkelser på sjøørret i samme området indikerer et moderat og økende påslag av lakselus i dette tidsrommet, og en ytterligere økning videre utover sommeren. Lakselus har sannsynligvis hatt liten negativ effekt på utvandrende postsmolt laks fra trondheimsfjordsystemet. For sjøørret har lakselus sannsynligvis hatt en moderat til høy negativ effekt i de berørte områdene.

2.7 NORD TRØNDELAG (PO 7, NORD-TRØNDELAG MED BINDAL) Lavt til moderat smittepress av lakselus tidlig i sesongen, men med en økning i utover sommeren. Lakselus har sannsynligvis hatt en lav til moderat negativ effekt på utvandrende postsmolt av laks fra Namsenfjorden. Sjøørret og sent utvandrende laks kan likevel ha opplevd en større negativ effekt fra lakselus i dette området utover sommeren.

med smolten?

2.8 NORDLAND SØR (PO 8, HELGELAND–BODØ) Lavt, men økende smittepress i de undersøkte periodene. Data fra Skjerstadfjorden indikerer et lavt smittepress på innsiden av Saltstraumen, mens det på utsiden er noe høyere i omtrent de samme periodene.

Lakselus har derfor sannsynligvis ikke hatt noen negativ effekt på utvandrende laks i de undersøkte områdene. En generell økning utover sommeren i både Salten og på Helgeland øker sannsynligheten for at lokale bestander av både sjøørret og sjørøye blir negativt påvirket av lakselus i de berørte områdene.

2.9 NORDLAND NORD (PO 9, VESTFJORDEN OG VESTERÅLEN) Lavt smittepress under tidspunktet for utvandring av laks fra elvene i området.

Senere på sommeren observeres en generell økning, spesielt lengst vest i området.

Lakselus har sannsynligvis ikke hatt noe negativ effekt utvandrende laks i dette området, men har sannsynligvis hatt en effekt på beitende sjøørret i enkelte områder.

2.10 TROMS SØR (PO 10, ANDØYA–SENJA) Lavt smittepress under tidspunktet for utvandring av laks fra elvene i området.

Senere på sommeren observeres en økning i noen områder. Lakselus har sannsynligvis ikke hatt noe negativ effekt utvandrende laks i dette området. For beitende sjøørret i de undersøkte områdene har lakselus sannsynligvis kun hatt en liten til moderat negativ effekt i 2018.

2.11 TROMS NORD (PO 11, KVALØYA–LOPPA) Lavt smittepress under tidspunktet for utvandring av laks fra elvene i de undersøkte områdene. Videre indikerer oppfølgende runde et vedvarende lavt smittepress utover sommeren. Lakselus har derfor sannsynligvis ikke hatt noe negativ effekt utvandrende laks eller beitende sjøørret og sjørøye i de undersøkte områdene i 2018.

2.12 FINNMARK VEST (PO 12, VEST-FINNMARK) Moderat lavt smittepress på vill laksefisk i altafjordsystemet under utvandringen i 2018. Dataene indikerer videre en økning spesielt i den ytre delen av fjordsystemet utover sommeren. Lakselus har derfor sannsynligvis ikke hatt noen negativ effekt på den utvandrende laksen i altafjordsystemet i 2018. Det er likevel sannsynlig at lakselus har hatt en effekt på beitende sjøørret og sjørøye i enkelte deler av produksjonsområdet utover sommeren.

2.13 FINNMARK ØST (PO 13, ØSTFINNMARK) Lavt smittepress under tidspunktet for utvandring av laks fra elvene i de undersøkte områdene. Videre indikerer oppfølgende runde et vedvarende lavt smittepress utover sommeren. Lakselus har derfor sannsynligvis ikke hatt noe negativ effekt verken utvandrende laks eller beitende sjøørret og sjørøye i de undersøkte områdene i 2018.

NB! Bruken av fargene her betyr ikke at Norske Lakseelver mener at det skal åpnes for vekst i grønne områder. Vi aksepterer ikke en dødelighet fra lakselusa alene på inntil 9%, men krever at Stortingets bærekraftsmål fra 2009 skal ligge fast. Der heter det at sykdom og parasitter skal ha 0% påvirkning på vill laksefisk. Inndelingen i produksjonsområdene er gjort av Havforskningsinstituttet. For elveeiere og -forvaltere gir det imidlertid et inntrykk av hva man kan forvente seg av smoltens sjøoverlevelse og dermed tilbakevandring de nærmeste årene.

Villaksnytt 3-2018 | 31

OPP- OG NEDVANDRING

ØSTERSJØLAKSEN

Erik Tjärner med en flott Østersjølaks på 100 cm tatt i Torneälven.

Østersjølaksen Den svenske stiftelsen for østersjølaksen kjemper for at laks og sjøørret på ny skal fylle de svenske elvene. Etter mange år med rovfiske i havet og habitatødeleggelse på land, er det bevegelse i riktig retning, men veien fram er lang. / TED LOGARDT

2011 - 250 000 laks 2012 - 122 000 laks 2018 - 91 000 laks

på vei tilbake?

FOTO: SVENSKE STIFTELSEN FÖR ÖSTERSJÖLAXEN

KVOTE SVENSK SJØLAKSEFISKE I ØSTERSJØEN

ØSTERSJØLAKSEN

­– Det er helt klart fortsatt behov for at noen står på for laksen, understreker Johansson.

VEISKILLET

AUKSJON HVERT ÅR

Men så kom et veiskille. På midten av 2000-tallet bestemte myndighetene seg for å begrense det kommersielle fisket i Østersjøen og laksen kom tilbake til elvene, tallrikere enn på mange tiår.

Daglig ledere for Stiftelsen Østersjølaksen, Thomas Johansson, forteller om den positive utviklingen.

– Vi så en positiv trend der mange elver økte kraftig. Men man skal huske på at denne økningen tross alt kom fra veldig lave nivåer De siste to årene har imidlertid den positive trenden avtatt noe.

– Det gikk opp nærmere 100 000 laks i Torneälven både i 2014 og 2016. Dette var utrolig gledelig å få oppleve, men etter 2016 har vi sett en halvering av tallene. Vi håper at dette er en midlertidig nedgang som kan forklares med naturlig fluktasjon i bestandstørrelsen, men vi vet ikke, forteller Thomas Johansson.

I Sverige blir fisket i sjøen auksjonert bort til yrkesfiskere i mai hvert år. Denne auksjonen arrangeres av kystbyene som eier fiskerettighetene i sjøen. Stiftelsen går inn og støtter lokale organisasjoner som kjøper opp rettighetene, eller kjøper dem opp selv.

– Vi kjøper opp så mange rettigheter som vi kan, forteller Thomas Johansson, som trekker fram at dette er et godt eksempel på hvordan man kan forene krefter for østersjølaksen.

Fram til i dag har stiftelsen kjøpt opp mer enn 100 fiskerettigheter, som dermed har blitt stående ubrukt (det er omlag 620 fiskerettigheter langst østersjøkysten av Sverige).

Arbeidet med å kjøpe opp rettighetene startet på vårparten 2007. Etter at ildsjeler hadde jobet for å reetablere laks og sjøørretstammene i mange av elvene, kom det til et veiskille i den lille Kågeälven. Her hadde det lokale arbeidet kostet seks millioner kroner og en gigantisk dugnadsinnsats. Så bevilget länsstyrelsen i Västerbotten en yrkesfisker dispensasjon til å fiske laks langt inne i Kågeälvens fredningsområde.

– Dagen etter länsstyrelsens avgjørelse, dro jeg ned til fiskerikonsulenten. Jeg prøvde å få dem til å innse hva de drev med, men det var nyttesløst. Isteden tok jeg kontakt med yrkesfiskeren og fikk frikjøpt de første to ukene i sesongen fra ham. Det kostet alle pengene vi hadde i foreningen den gangen, men det sikret laksen fri ferdsel i den viktigste tiden, forteller Thomas Johansson.

MØRKE SKYER I HORISONTEN

En ting som uroer lakseforvalterne er sykdomssituasjonen for østersjølaksen.

Smoltoverlevelsen i havet har minsket. Den oppvandrende fisken er kraftig svekket, noe som påvirker mulighetene til reproduksjon, og yngeldødeligheten er unormalt høy. Både ville og kultiverte stammer påvirkes. Hva som er årsaken er ikke klarlagt, men det kan komme av miljøgifter.

– Selv om vi i dag opplever at laksespørsmålet får et helt annet gehør hos beslutningstakere, er det mye vi i stiftelsen kan gjøre for bestandens beste. Østersjøen er tross alt ett av verdens mest forurensede hav og det er mange land som beskatter laksen i sjøen, forteller Johansson. I 2018 var den totale laksekvoten i det kommersielle fisket satt til 91 132 laks.

De største fiskerinasjonene er Sverige (27%), Finland (25%) og Danmark (20%).

34 | Villaksnytt 3-2018

ALLE FOTO: SVENSKE STIFTELSEN FÖR ÖSTERSJÖLAXEN

for 100 år siden fantes det mer 80 elver rundt Østersjøen som produserte enorme mengder laks. Laksen var på mange måter en forutsetning for at mennesker skulle kunne bo i elvedalene, ikke minst i det nordlige Sverige.

Laksen var til og med så viktig at man flyttet byen Luleå slik at man kunne få tilgang til laksefisket i munningen av Luleelven. Men på 1980-tallet og et stykke inn på 90-tallet var østersjølaksen nesten utryddet. Et skånselløst overfiske, sykdommer og en ekspansiv vannkraftetablering hadde gjort livet vanskelig for laksen. Overalt var det bygd vandringshindre, habitater var ødelagt og en kontraproduktiv kompensasjonsutsetting av kultivert laks ødela det evolusjonen hadde brukt tusener av år på å meisle ut.

STIFTELSEN FOR ØSTERSJØLAKSEN

Stiftelsen for østersjølaksen ble opprettet i 2016 og er en uavhengig innsamlingsstiftelse.

Deres mål er å sikre en langsiktig og bærekraftig forvaltning av av de ville laks- og sjøørretbestandene i og rundt Østersjøen. Dette gjøres gjennom å gi bidrag til organisasjoner eller foreninger som jobber med lakseforvaltning eller laksefiske, og gjennom å gi bidrag til forskningsprosjekt eller andre tiltak som styrker bestandene. I tillegg kjøper stiftelsen opp fangstrettigheter hos sjølaksefiskerne, på samme måte som NASF og norske ReddVillaksen har gjort på Færøyene.

BALLEN RULLER VIDERE

Etter denne hendelsen, ble det i samarbeid med tidsskriftef Allt om Flugfiske opprettet et fond kalt «Rädda laxen». Her kunne privatpersoner og bedrifter donere penger.

– Vi så at vi kunne utgjøre en forskjell med forholdsvis små midler utenfor Bykse- og Kågeälven.

Sverige har utviklet mye kunnskap om vandringsveier for fisk.

Også i Sverige er gjenutsetting av verdifull gytefisk en del av forvaltningsgrepet.

OVER 80 LAKSEELVER Opprinnelig var det over 80 lakseelver rundt Østersjøen. I dag er det bare et tredvetalls elver som har laks, hvorav 16 ligger i Sverige. Mange av disse har svake bestander med en oppgang på mindre enn 100 gytefisk årlig. Det som har hatt størst negativ påvirkning på østersjølaksen og sjøørreten er at vandringsveiene er stengt, viktige biotoper ødelagt og overfiske gjennom mange tiår. Selv om det finnes elver som går mot trenden, trenger østersjølaksen all den hjelpen den kan få.

«På 90-tallet var østersjølaksen nesten utryddet. Et skånselløst overfiske, sykdommer og en ekspansiv vannkraftetablering hadde gjort livet vanskelig for laksen.»

Villaksnytt 3-2018 | 35

ØSTERSJØLAKSEN

Fisket i Nörrland er et riktig villmarksfiske hvor man har store elvestrekk tilgjengelig, kanskje bare med selskap av en bjørn eller tre ...

Sjølaksefiske på svake bestander er imidlertid ikke et lokalt problem. Selv om stiftelsen så at tiltakene de gjorde i elvene var vellykkede, innså de at det først var når de lykkes med å begrense sjølaksefisket langs hele østersjøkysten at arbeidet ville bære frukter.

– Det var kort mellom tanke og handling.

Rett etter dette gikk flertallet av forvaltningsorganisasjonene langs den svenske østersjøkysten sammen og dannet nettverket Östersjölaxälvar i Samverkan. Yrkesfiskerne hadde drevet lobbyvirksomet uforstyrret i flere tiår, men nå fikk de selskap i maktens koridorer, forteller Johansson.

Det tok ikke lang tid før nettverket ble formalisert og en maktfaktor i svensk lakseforvaltning.

– I dag representerer nettverket over 10 000 rettighetshavere gjennom deres respektive forvaltningsorganisasjoner, fra Mörrum i sør til Mounioälven i nord. Organisasjonen har også blitt høringsinnstans i spørsmål som dreier seg om østersjølaksen.

– Jeg er overbevist om at de høringsinnspillene vi har gjort til nå har påvirket fiskeripolitikken i riktig retning, forklarer Thomas Johansson. ØKONOMISK HANDLINGSKRAFT

Det ble tidlig klart at økonomiske muskler var nøkkelen til framgang. Islandske Orri Vigfusson delte villig erfaringene han hadde gjort i sitt arbeide for å redde atlanterhavslaksen.

I 2014 ble det vedtatt å opprette en uavhengig stiftelse. Sammen med organisasjonen Sportsfiskarna, WWF, SLU (Sveriges landbruksuniversitet)og representanter for næringslivet, kom denne på plass høsten 2016.

Det ble valgt et styre med stor kompetanse på forskning, forvaltning, juss og økonomi.

– Med styreleder Claes D. Bourghard fikk vi inn en person med stort nettverk innen svenskt og interansjonalt næringsliv. Dessuten 36 | Villaksnytt 3-2018

Torneälven er en av de store og kjente elvene i Sverige. Potensialet for økt sportsfiske er stort.

er den svenske kongen beskytter for stiftelsen, fortellet Thomas Johansson.

SAMLER INN PENGER

To ganger har Stiftelsen för Östersjölaxen holdt innsamlingsgallaer i Stockholm. Dessuten har de klart å få til en pensjonsspareavtale med Swedbank Humanfond der fondet er mottaker (arveberettiget organisasjon – red. anm.). Fondet er også registert hos innsamlingskontrollen.

– Vårt lille prosjekt har gledelig nok vokst over våre villeste forventninger. Det er nå tid for neste steg, slik at vi kan engasjere enda flere i arbeidet og samle inn de riktig store pengene. Først da kan vi utgjøre en virkelig forskjell, forteller Johansson. ØSTERSJØLAKSENS FRAMTID

Stiftelsen har et stort og viktig arbeid framfor seg om de skal nå sin visjon.

– Vi må jobbe bredt. Å få til en begrensning av fisket i Østersjøen er selvsagt viktig. I 2015 var det 416 ruser/nøter. Av disse tilhører en del også såkalte husholdningsfiskere, og ikke yrkesfiskere. Disse må bort. Du kan ikke være avhengig av husholdningsfiske i 2018. Da får du heller søke om yrkesfiskelisens.

En annen utfordring er sportsfisket i elvene.

– Forvaltning på bestandsnivå stiller store krav til forvaltningsorganisasjonenen. I dag er disse til en stor grad drevet på ideell basis og savner nødvendig kompetanse på området.

Dette er en kjempeutfordring. Jeg tror også at vi må jobbe tettere med turistnæringen for å få fram samfunnsverdien av sterke laksebestander – ikke minst i de såkalte avfolkningsbygdene. Men, til tross for utfordringene tror jeg vi er på rett vei. Det er tross alt ikke hver dag at en halvgal ide får så stor oppslutning og engasjement at til og med Hans Majestet Kongen blir delaktig, avslutter Thomas Johanssson.

VINDELÄLVEN Et ferskt eksempel på hvordan stiftelsen jobber, er fra Vindelälven som ligger innenfor Umeälvens fredningsområde.

Her ble det igangsatt et tiltak på våren 2018.

Sammen med den svenske næringslivsprofilen Jan Wejdmark kompenserte stiftelsen en yrkesfisker for å avstå fra fisket innenfor fredningsområdet.

– Det var veldig inspirerende og vi mener at dette er en god oppskrift på hvordan vi kan jobbe framover. Bakgrunnen var den svake situasjonen for vindelälvslaksen, som må passere gjennom Umeälvens munningsområde på sin vei mot gyteområdene.

– I 2017 ble det fanget 3011 laks i rusene innenfor fredningsområdet. De to rusene vi har kjøpt ut fanget 861 laks. Vindelälvens totale oppgang var forrige år 4100 individer, hvorav beregninger viser at kun 186 var hunfisk. Til sammenligning hadde elven en total oppgang på mer en 14 000 indinvider i 2013. Det er helt utrolig at lenssytrelsen da kan gi dispensasjon til sjølaksefiske innenfor fredningsområdet. Initiativet var vellykket.

– Det handler om å flytte uttaket av laks fra svake til sterke bestander. Sammenlignet med året før, ble det en framgang ettersom omlag tusen færre laks ble fanget innenfor fredningsområdet. Vi har store forhåpninger om at Umeälvens fredningsområde skal være helt tomt for sjølaksefiskeredskap allerede i 2019, understreker Thomas Johansson.

2019: Villaksens år Neste år blir et ekstra spesielt år for vår kjære villaks. Det er nemlig vedtatt at 2019 er det internasjonale året for villaksen! Da skal den fantastiske villaksen feires både nasjonalt og lokalt og vi håper flest mulig blir med på feiringen. det er de internasjonale lakse-organisasjonene for Atlanterhavet (NSCO) og Stillehavet (NPAFC) som står bak dette initiativet. Formålet er å fremme og samkjøre forskning på laks, i tillegg til å skape en- Karina Gjerde, prosjektgasjement for laksen leder Villaksens år. hos folk flest. «Salmon and people in a changing world» er temaet for det hele. Internasjonalt skal alle land med laks i sine vassdrag ta del i denne feiringen, og Russland startet lakseåret allerede i midten av september i år.

Her i Norge er det Miljødirektoratet som står bak initiativet. Miljødirektoratet tok kontakt med Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norske Lakseelver og spurte om de ville ha ansvaret for å gjennomføre feiringen i Norge. Det takket NJFF og Norske Lakseelver selvsagt ja til, og ansatte i den anledning undertegnede, Karina Gjerde, som prosjektleder for Villaksens år. Jeg er utdannet naturforvalter og lektor i realfag fra NMBU på Ås, og skrev min masteroppgave som sjøørretsmoltens vandringer i Oslofjorden. Jeg har altså da fått æren av å lede dette arbeidet og ser frem til et spennende år med en fantastisk art i fokus. Hensikten med prosjektet er å skape engasjement for villaksen. Oppmerksomheten ønsker vi å skape både nasjonalt og lokalt og fokuset skal være positivt. Vi vil fortelle de gode historiene om mennesker og laks, og legge til rette for at slike historier også kan skapes i årene fremover. I Norge skal villaksens år offisielt åpnes 13. november i Drammen. Mer informasjon om dette kom-

FOTO:NJFF

AV KARINA GJERDE

«Vi ønsker å rekruttere nye fiskere, få inn grupper som tradisjonelt kanskje ikke har fisket laks, og vise hvor tilgjengelig og lett det kan være å fiske laks» mer på Miljødirektoratets nettsider.

I løpet av året har vi mange planer og ønsker om hva vi skal få til. Vi håper å skape nasjonal oppmerksomhet, og satser derfor på noen mediekampanjer og større stunt, men likevel er det også vel så viktig med aktivitet lokalt. Vi ønsker å rekruttere nye fiskere, få inn grupper som tradisjonelt kanskje ikke har fisket laks, og vise hvor tilgjengelig og lett det kan være å fiske laks. Vi håper derfor at grunneierne synes dette er noe verdt å markere og er med på å åpne elvene sine for å slippe til nye fiskere av ulike grupper. Man kan ha åpne dager i elva si eller kjøre temabasert fiske. Gode samarbeid med de lokale jeger- og fiskerforeningene er også noe vi håper det blir mere av i løpet av dette året. Det vil komme informasjon om alle arrangement på villaksens års egne norske nettsider. I disse dager er nettsida under konstruksjon men fra og med 13. november er det bare å klikke seg inn på villaks2019.no.

Det finnes mange gode argumenter for å fiske laks.

Laksefiske fører til fysisk aktivitet og et forhold til naturen vi er en del av. Med stadig økt fokus på folkehelsa, både i politikken og

forvaltninga, er det å sette en aktivitet som bedrer helsa klart positivt. I dagens samfunn er det også et stadig økende problem med depresjon og andre psykiske lidelser.

Psykolog Johanne S. Refseth, bedre kjent som «Psykolog med Sovepose» er en av de som fremmer hvor viktig friluftsliv og nærhet til naturen kan være for å oppnå god livskvalitet. Også sykehuset på Sørlandet har utviklet noe de kaller friluftsterapi, da de også mener friluftsliv kan være en viktig nøkkel i god psykisk helse . Alle vi som har drevet med fiske vet vel hvilken glede og mestringsfølelse det gir å få lurt laksen på kroken etter mange timers tålmodighet. Fiske gir økt livsglede og påfyll til kropp og sjel. Et annet viktig aspekt ved laksefisket er selve forholdet man får til naturen. Gjennom å tilbringe timer ved elva, ventende på laksen i all slags vær kjenner man på følelsen av å være en del av naturen rundt oss. Og et ønske om å ta vare på, og å bevare denne naturen. Dette er viktig i en tid hvor stadig press på vår natur og biologiske mangfold gjør seg gjeldende. Ved å få mange ut i elvene, liten som stor, gutt som jente, kan vi sammen jobbe for å ta vare på elvene våre.

I månedene som kommer vil stadig mer av programmet og planene for villaksens år bli spikret. Har du en ide, ønske, eller forslag til noe som kan eller burde skje under villaksens år?

Ikke nøl med å ta kontakt med prosjektleder Karina Gjerde på 47640748 eller karina@njff.no

Villaksnytt 3-2018 | 37

SPORTSFISKEØKONOMI

Laksefiske som loka Den økonomiske betydningen av laksefiske i Norge er stor, men det er store lokale forskjeller. For å få vite mer, har forskerne analysert de lokaløkonomiske ringvirkningene i Lærdal (Sogn og Fjordane) og Namsen (Trøndelag), to av våre nasjonale lakseelver.

AV ODDGEIR ANDERSEN1, STIAN STENSLAND2, ØYSTEIN AAS1,2 OG JON OLAF OLAUSSEN3

Norsk institutt for naturforskning Norges Miljø- og biovitenskaplige Universitet 3 Norgest teknisk-Naturvitenskaplige Universitet 1

2

lærdalselva og namsen er ulike med tanke på antall fiskere, prisnivå, lakseførende strekning og fangstutbytte de senere årene.

Lærdalselva er lakseførende 27 km og har status «under reetablering» med tanke på gytebestandsmåloppnåelse og «svært dårlig» med tanke på genetisk integritet. Samlet status er «under reetablering». I 2017 ble det fanget 615 laks totalt, hvorav 436 ble gjenutsatt og 323 sjøørret, hvorav 275 ble gjenutsatt (Lakseregisteret 2018).

Lærdalselva fikk påvist gyro i 1996 og ble behandlet med rotenon i 1997. Det var ikke fiske i elva i perioden 1998-2000. Etter rotenonbehandlingen ble gyro igjen påvist i 1999. Elva ble behandlet med kombinasjonsmetoden i 2005 og 2006. I 2007 ble det nok en gang påvist gyro i vassdraget og ny behandling med kombinasjonsmetoden ble gjennomført i 2011 og 2012. Høsten 2017 ble elva friskmeldt og sesongen 2018 var den første sesongen med normal drift av elva siden gyro ble påvist i 1996. Vi vurderer utviklingen av fisket, og dermed de lokal­økonomiske ringvirkningene av fisket i Lærdal ut i fra de tre beskrevne tidsepoker; 1. Perioden før gyro ble påvist første gang omtales som før-situasjonen 2. Perioden hvor gyro er påvist i vass­ draget (fra 1997-2012) omtales som mellom-perioden 3. Perioden fra siste behandling og frem til friskmelding omtales som etter-­ situasjonen.

Namsenvassdraget er i lakseregisteret oppgitt med 315 km lakseførende strekning.

Dette inkluderer sidevassdrag. Elva Namsen er lakseførende 200 km. Status for Namsenvass38 | Villaksnytt 3-2018

draget er oppgitt som svært god med tanke på gytebestandsmåloppnåelse og status som moderat med tanke på genetisk integritet. Samlet sett er bestandstilstanden vurdert til moderat.

I 2017 ble det rapportert fanget 8126 laks totalt, hvorav 7780 ble avlivet, og 1808 sjøørret totalt, hvorav 1598 ble avlivet (Lakseregisteret 2018).

Namsen har et mer variert tilbud når det gjelder fiske. Det spenner fra ordinært kortsalg til eksklusivt utleie for en kortere eller lengre periode. Det er mange steder vanlig å fiske fra båt. Å leie inn roere er en tilleggstjeneste som enkelte fiskere benytter seg av.

BEREGNINGSMETODER

For å kunne beregne lokaløkonomiske virkninger av laksefisket i et vassdrag benyttes følgende: • Fordelinga av lokale og tilreisende ­fiskere i vassdraget • Gjennomsnittlig antall fiskedager på henholdsvis lokale og tilreisende ­fiskere i vassdraget • Lokalt forbruk per fiskedag for lokale og tilreisende fiskere i vassdraget (gjerne fordelt på henholdsvis fiskeleie, overnatting, og annet).

VERDISKAPINGSFAKTOR (VSF)

Faktoren gir forholdet mellom verdiskaping (netto) og omsetningen (brutto). Jo høyere andel av grunneiers lakseinntekt som utgjøres av fiskeleie, desto høyere verdiskapingsfaktor for grunneierne. Kun fiskeleie, f.eks. langtidsutleie, har en VSF på nær 1,0 da det er veldig lave kostnader forbundet med dette.

Basert på inntekter og kostnader fra grunneiere i Trondheimsfjordelvene beregnet Fiske et al (2012) en VSF for omsetning hos grunneieren til 0,83. I denne faktoren inngår også noe overnatting, men fiskeleien utgjør storparten.

Andelen av sportsfiskernes totalforbruk (i lokalsamfunnet) som ble brukt hos elveeier ble beregnet til 39%. Som i Fiske et al. (2012) bruker

kal verdiskaper «Estimert verdiskaping var 14 MNOK i Lærdalselva. Den lokale verdiskapingsprosenten er høy (62,7%)».

Villaksnytt 3-2018 | 39

SPORTSFISKEØKONOMI

vi en multiplikator på 1,35 også for verdiskapingen for å få med oss de direkte og induserte virkninger.

natting utgjør 1855 NOK. Dette gir et samlet forbruk på 22,4 MNOK per år.

LOKALT FORBRUK I LÆRDAL

For Namsen har vi måttet ta utgangspunkt i data fra en nasjonal spørreundersøkelse blant laksefiskere (Stensland m.fl. 2015). Basert på dette datasettet, estimeres det at det er 3750 fi ­ skere i Namsen, mens 1875 fiskere har Namsen som «Bielv». Estimatet gir et samlet forbruk på 63,5 MNOK per år i Namsen.

Siden prisnivået før infeksjonen var antatt å ligge på samme nivå som dagens nivå, har vi ikke justert forbruk når det gjelder fiskeleie, sammenlignet med etter-situasjonen. Det var også mer langtidsleie og gjerne firmaer som leide valdene tidligere. Derfor har vi redusert antall fiskere fra 1250 til 625 (-50%), på grunn av at antall fiskere i elva må ha vært betydelig lavere, sammenlignet med dagens situasjon hvor det er mer kortidsutleie. Samtidig er det sannsynlig at fiskeinnsatsen blant fiskerne var høyere. Dette begrunner vi med at det var langt flere utenlandske fiskere og disse oppholdt seg trolig ved elva over en lengre periode når de først var på besøk. Antall fiskedøgn for tilreisende settes derfor til 12 døgn (mot 6 døgn i etter-situasjonen). Estimatet gir et samlet forbruk på 25,7 MNOK per år før infeksjon, regnet i 2017 kroner.

Med utgangspunkt i en økning i fiskeinnsats grunnet lengre sesong og intensivt fiske for å redusere smittepresset i infeksjonsperioden, har vi økt antall fiskere fra 1250 til 1400, men beholdt gjennomsnittlig antall fiskedager fordi vi ikke har noen opplysninger om at innsatsen endret seg i denne perioden.

Andelen lokale fiskere er svakt oppjustert, fra 8% til 10%. Fiskeleie var i denne perioden om lag halvparten av prisnivået før- og etter infeksjonen, slik at vi har halvert inntektene fra fiskeleie, men beholdt samme beløp på andre varer og tjenester. Estimatet viser da at samlet forbruk i denne perioden lå rundt 20,4 MNOK per år, regnet i 2017 kroner.

Siden inntektene fra fiskeleien var redusert i denne perioden, påvirker dette også lokal verdiskapning. Gitt de samme verdiskapingsfaktorene (0,83 og 0,18) blir lokal verdiskaping på 10,6 MNOK (52%), en reduksjon på 12% sammenlignet med samme beregningsmåte for etter-situasjonen. Siden fiskeleien var redusert, er det grunn til å justere VSF noe ned.

Ved å redusere VSF for fiskeleie fra 0,83 til 0,7, vil lokal verdiskapning reduseres til 9,2 MNOK (45%), en reduksjon på 19 %, sammenlignet med etter- situasjonen.

Tall fra Scanatura viser at i de siste årene har det vært omtrent 6300 fiskedøgn årlig. Forbrukstallene fra Brendehaug m.fl. (2017) viser at lokale har et samlet døgnforbruk på 1883 NOK, hvorav fiskeleie og overnatting utgjør 1294 NOK. Tilreisende har et samlet døgnforbruk på 2628 NOK, hvorav fiskeleie og over40 | Villaksnytt 3-2018

LOKALT FORBRUK I NAMSEN

VERDISKAPING

Estimert verdiskaping var 14 MNOK i Lærdalselva (Tabell 1). Den lokale verdiskapingsprosenten er høy (62,7%). For Namsen er estimert verdiskaping 24 MNOK, men den estimerte lokale verdiskapingsprosenten er noe lavere (38%). Det vil si at i Namsen er det et ubenyttet potensiale for å øke verdiskapingen, sammenlignet med den situasjonen man i dag har i Lærdal.

Tabell 1. Verdiskaping i Lærdalselva beregnet ut i fra forbruksdata fra lokal spørreundersøkelse blant laksefiskere og tall fra Scanatura.

Verdiskaping i Namsen, estimert fra data fra nasjonal spørreundersøkelse (Stensland m.fl.

2015).

Verdiskaping i 2017-kroner

VSF

Lærdal 2018

Namsen

Lokale Fiskeleie

0,83

541 306

1 438 442

Tilreisende Fiskeleie

0,83

8 923 811

10 560 993

Lokale Andre varer og tjenester

0,18

53 434

719 568

Tilreisende Andre varer og tjenester

0,18

881 572

5 145 707

Sum verdiskaping uten ringvirkninger

10 400 123

17 864 709

Sum verdiskaping med Induserte og direkte virkninger som følge av fiskernes forbruk

14 040 166

24 117 358

*justert for KPI fra 2014-2017 (7,8%) Lokal verdiskapingsprosent Lærdalselva: 14,0/22,4= 62,7% Lokal verdiskapingsprosent Namsen: 24,1/63,5=38%

En viktig forskjell er at det er færre lokale fiskere, og større beløp av fiskeleie i Lærdal, sammenlignet med fisket i Namsen. Dette er naturlig, siden Namsenvassdraget er en elv med mer variasjon mellom eksklusivt fiskeleie og kortsalg. Samtidig er det en høyere andel av «andre varer og tjenester» i Namsen (f.eks roing). Dette fører til forskjeller i estimatene av den lokale verdiskapingen, målt som prosent av lokal omsetning.

«Estimert verdiskaping var 24 MNOK i Namsen. Den estimerte lokale verdiskapingsprosenten er lavere (38%)».

NYE DATA BEKREFTER Etter at notatet var ferdig, fikk vi tilgang til tall fra Scanatura som viser at det de tre siste årene har vært om lag 6300 fiskedøgn årlig i Lærdal.

Dette medfører at forbruk og verdiskapningsestimatet basert på tall fra undersøkelsen til Brendehaug m.fl. er litt for høyt (ca 1000 fiskedøgn).

Nytt estimat, basert på 6300 fiskedøgn gir tilnærmet eksakt samme svar som vi fikk ved å bruke tall fra den nasjonale spørreundersøkelsen (hvilket viser at den indirekte utregningsmetoden vi brukte er rimelig god). I teksten her viser vi kun de eksakte tallene vi har fått fra Scanatura.

REFERANSER USIKKERHET VED ESTIMATENE

I våre data er usikkerheten først og fremst knyttet til forbruket til fiskerne i Namsen, som er avledet fra en eldre undersøkelse, mens i Lærdal har vi forholdsvis gode forbrukstall.

Når det gjelder fiskeinnsats, så burde vi hatt bedre tall på antall fiskedøgn i Namsen. En annen usikkerhet er i hvor stor grad verdiskapingen som beskrives er reell verdiskaping eller omfordeling mellom for eksempel by og land.

Om en fisker bosatt i en by reiser til Namdalen for å fiske, er det slik at det som brukes til for eksempel mat langs Namsen kanskje i stedet ville blitt brukt på mat i byen. I slike tilfeller er det lett å få det vi kaller dobbelttelling. Dette er vanskelig å unngå helt, men vi regner ikke dette for å være noe stort problem i våre analyser. Det finnes også faktorer vi ikke har regnet inn, slik som tidskostnad ved reise til og fra fiskeelven, og her er det ikke uvanlig å bruke 30% av lønn som tidskostnad.

En annen mulig omfordeling går på hvorvidt fiskerne flytter seg mellom elver. Er det for eksempel slik at når Steinkjervassdraget ble stengt pga gyro, var det da slik at fiskere flyttet aktiviteten fra Steinkjer til Namsen, og vice versa ved friskmeldiing. Slike forflytninger mellom vassdrag kan synes å gi ringvirkningseffekter i et vassdrag, som egentlig må trekkes fra som tapt aktivitet i et annet. Verdiskapingen kan dermed vanskelig beregnes uten

nærmere undersøkelser av hvorvidt denne typen forflytning skaper reell ekstra aktivitet eller ikke. Slike effekter er ikke beregnet i vår analyse da det ikke eksisterer data.

HVORDAN ØKE VERDISKAPINGEN AV LAKSEFISKET?

Basert på denne beregningsmåten kan verdien av laksefisket økes på flere måte. Dette gjelder spesielt: • Øke antall fiskedøgn (gitt samme tilbud og at man ikke fordriver de som legger igjen mye penger på eks, roing og overnatting).

• Finne tiltak som får fiskerne til å legge igjen mer penger ved kjøp av andre fiskerelaterte tilleggsprodukter. Dette trenger ikke nødvendigvis å være fiskeleie, men overnatting eller andre varer og tjenester.

• De pengene som fiskerne legger igjen går til tjenester som har høy verdiskapingsfaktor (roing/guiding, servering, overnatting, fiskeleie), og ikke primært på dagligvarer. Å få økt forbruk per person kan også bety at man retter seg (mer) mot høybetalende kundegrupper. Det være seg nordmenn eller utlendinger. Man bør dermed tenke på hvordan man organiserer fisket på sin eiendom, f.eks tilby større grad av variasjon mellom eksklusivt fiske (på deler av valdet eller i perioder av sesongen) og kortsalg.

Brendehaug, Stensland & Olaussen (2017). Laksefiske i Lærdal. Spørjegransking til fiskarane. Vestlandsforskning rapport nr. xx/2017: 64 s.

Fiske, P., Baardsen, S., Stensland, S., Hvidsten, N.A. og Aas, Ø. 2012. Sluttrapport og evaluering av oppleieordningen i Trondheimsfjorden.

(Korrigert versjon av NINA Rapport 546) – NINA Rapport 854. 70 s.

Holmengen, H., and R. Akselsen 2005 Bygdeturismens betydning. En analyse av verdiskapningen i norske bygdeturismeforetak.

Prosjektrapport, Høgskolen i Lillehammer.

Stensland, Stian; Fossgard, Knut; Andersen, Oddgeir; Aas, Øystein. Laksefiske i endring.

– En spørreundersøkelse blant sportsfiskere som drev elvefiske etter laks, sjøørret og sjørøye i Norge 2012-2014.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2015. INA fagrapport (29):286 s.

Villaksnytt 3-2018 | 41

VILLAKSÅRET 2019

10 viktige kampsaker

I statsbudsjettet står det at regjeringen vil ha en tiltaksplan for å oppfylle kvalitetsnorm for ­villaks. Her er 10 gode saker for laksen og annen vill laksefisk, som vi tar med oss inn i villaksåret.

1

MERKING AV ALL OPPDRETTSLAKS SLIK AT DEN KAN GJENKJENNES UMIDDELBART

Klipping av fettfinnen gjør det mulig å gjenkjenne rømt oppdrettslaks uten å foreta kostbare analyser. Da kan alle sportsfiskere, og de som jobber med å ta ut rømlingene, være sikre på at rømt fisk ikke gjenutsettes.

Dette er viktig for å unngå ytterligere genetisk ødeleggelse av våre ville laksestammer.

Kostnad: 10 øre per kilo. Hvem betaler?

Oppdretts­industrien. Forurenser betaler.

Kvalitetsnorm – Genetisk integritet

2

PRODUKSJON AV ALL OPPDRETTSLAKS I LUKKA ANLEGG

I dag er det fri flyt av parasitter (lakselus og andre) og andre patogener mellom oppdrettsanleggene og mellom oppdrettsanleggene og villfisken. Bare lusa alene desimerer villaksen med opptil 80 % de verste stedene sier Havforskningsinstituttet.

I tillegg vet vi for lite om hvor mye villfisken smittes av ILA, AGD og andre sykdommer. Ny kunnskap om lusebekjempelsens påvirkning på reker og krepsdyr trekker i samme retning – lukka systemer.

Kostnad: Stor, men industrien kan spare mange milliarder hvert år på å unngå lusebekjemping og ved å redusere det daglige (!) tapet av 140 000 oppdrettslaks. Hvem betaler? Oppdrettsindustrien. Forurenser betaler.

Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd

3

MILJØDESIGN SOM METODE OG VALG AV RETT MEDISIN I ALLE KRAFTREVISJONER

Kraftutbygging har desimert mange norske laksebestander. Samfunnet har brukt en milliard på å forske fram ny kunnskap om hvordan skadeomfanget kan begrenses, slik at vi kan fortsette å produsere ekte grønn kraft og samtidig ta vare på villfisken.

Kostnad: Anslagsvis stor, men kan kompenseres gjennom økt tilsig pga endrede klimatiske forhold, samt smartere kraftløsninger. Hvem betaler?

Kraftindustrien. Forurenser betaler.

Kvalitetsnorm – Høstbart overskudd

4

INGEN GRUVEDUMPING I NORSKE FJORDER

Vedtakene om å tillate dumping av gruveslam og masser i eller rett utenfor de nasjonale laksefjordene Repparfjorden og Førdefjorden er ikke verdige en nasjon som sier den skal leve av havet. Skadeomfanget er potensielt stort og gevinstene er små.

Kostnad: Ingen annen enn at noen investorer ikke tjener penger på å ødelegge miljøet.

Kvalitetsnorm – Høstbart overskudd

5

UTFASING AV SJØLAKSEFISKE

900 sjølaksefiskere fisker i dag omtrent like mye laks som 90 000 sportsfiskere. Mange steder vet de ikke eksakt hvilke bestander de fisker på.

Det kan være fredet fisk. Skadeomfanget er potensielt stort, og dette er et fiske som stort sett er hobbypreget. Sjølaksefisket kan ikke fortsette og må fases ut når nye reguleringer kommer på plass i 2020.

Kostnad: Det er i dag dyrere å administrere sjølaksefisket enn det bringer av inntekter til statskassen.

I tillegg vil økt antall laks i elvene føre til økt omsetning i sportsfisket og en samfunnsøkonomisk gevinst.

Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd

6

FORTSATT KALKING AV SURE ELVER

Mange elver på Sørlandet og Vestlandet er kalket tilbake til livet etter at sur nedbør fra kontinentet utryddet laksen på 70-tallet. Det kreves imidlertid fortsatt kalking på dagens nivå for å opprettholde den vannkvalitet som er nødvendig.

Kostnad: 250 millioner årlig. Hvem betaler? Samfunnet, ettersom dette er skader påført utenfra.

Kvalitetsnorm – høstbart overskudd

7

BEDRE VERN AV NASJONALE LAKSEVASSDRAG

Evalueringen av de nasjonale laksevassdragene (2018) viser at det er behov for bedre kunnskap om lovverket, spesielt i kommuneadministrasjonene. Inngrep som kommer i konflikt med verneregimet må stoppes.

Kostnad: Liten. Hvem betaler: Samfunnet.

Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd

42 | Villaksnytt 3-2018

8

STØRRE NASJONALE LAKSEFJORDER

En del av de nasjonale laksefjordene, nlf, fungerer etter hensikten, men andre er for små til at villfisken beskyttes mot lakselus under utvandringen. Så lenge oppdrett ikke drives i lukkede systemer, må grensene for nlf utvides så hele utvandringsveien beskyttes – spesielt gjelder dette Sognefjorden, hvor opptil 80% av lakseungene dør i ytre del av fjorden pga. lakselus.

Kostnad: Vanskelig å konkretisere. Arealavgift vil forsvinne. Hvem betaler? Samfunnet.

Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd

9

FRIE VANDRINGSVEIER OG RESTAURERING AV FORRINGEDE SIDEBEKKER

Det er veldig mange laksetrapper som har forfalt på grunn av manglende vedlikehold. Et nasjonalt restaureringsprosjekt er nødvendig. I tillegg er store gyte- og oppvekstområder til spesielt sjøørreten, ødelagt på grunn av omlegging av bekker og elveløp, arealinngrep og jordbruk. Dette kan restaureres. Kunnskapen finnes.

Kostnad: Uviss. Hvem betaler? Stat, kommuner, grunneiere, utbyggere, samferdsel. Forurenser betaler.

10

UTRYDDE GYRODACTYLUS SALARIS

Det gjenstår to smittede områder; Drivaregionen og Drammensregionen. Bekjempelsen av parasitten i disse områdene er allerede planlagt, selv om metoden ikke er bestemt. Det er viktig at man bruker den kunnskapen som nå framskaffes om klor som metode i dette arbeidet.

Kostnad: Allerede vedtatt. Hvem betaler? Samfunnet.

Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd

FOTO: TROND KJÆRSTAD

for villaksen

Skal vi fiortsatt kunne høste av villaksen i framtiden er vi nødt til å ta noen overordnede grep i miljøforvaltningen.

Villaksnytt 3-2018 | 43

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH-HANSEN

NORSKE LAKSEELVER BETALER

50%

DELTAKERAVGIFTEN FOR MEDLEMSELVENE

Villakskonferansen 2019 22.-23. januar 2019, Scandic Nidelven, Trondheim

NYE METODER GIR NY INNSIKT – LAKSEFORSKNINGEN INN I SITT ANDRE ÅRHUNDRE

En vitenskapelig konferanse på norsk for lakseforskere, lakseforvaltere og andre kunnskapsinteresserte. Viten­ skapelig råd for lakseforvaltning inviterer til konferanse med foredrag om nytt fra lakseforskningen.

Møt lakseforskere, lakseforvaltere og alle andre som er interesserte i ny kunnskap om laks.

• Praktisk forskning til nytte for brukere og forvaltere • Utveksling av kunnskap • Diskuter nye ideer og bli bedre kjent

PÅMELDINGSFRIST 10. NOVEMBER Påmelding via vitenskapsradet.no Konferansen er finansiert av Miljødirektoratet