Foto: Adobe Stock
Trafikklyssystemet som skal beskytte villaks og sjøørret ble tent 30. oktober. Vi ble lovet et system som gir oppdrettvekst kun der miljøet tillater det og produksjonsreduksjon der miljøsituasjonen tilsier det. Slik ble det ikke. / Erik Sterud, Fagsjef oppdrett, Norske Lakseelver
Vekst uten l Kysten er delt inn i 13 produksjonsområder. I grønne områder skal det tilbys 6 prosent oppdrettsvekst, i gule skal produksjonen fryses og i røde skal produksjonen tas ned med 6 prosent. Slik ble det i hvert fall sagt. En bredt sammensatt ekspertgruppe bestående av verdens ledende eksperter på lakselus og dens påvirkning på vill laksefisk har nettopplevert en rapport over estimert lakselusrelatert smoltdødelighet i alle produksjonsområder. På bakgrunn av rapporten har Fiskeriminister Per Sandberg gitt grønt lys til 8 områder, gult til tre og rødt lys til 2 områder. Ett av de grønne lysene, til produksjonsområde 7, omfattende bla. utvandringsruta til Namslaksen, har blitt gitt i strid med faglige råd fra ekspertene. I tillegg har Sandberg bestemt at ingen oppdrettere selv i røde områder må ta ned produksjonen i denne omgang. Det skjer tidligst i 2019. På toppen av det hele er det innført en generell unntaksregel som også åpner for at enkeltanlegg i røde og gule områder kan tilbys vekst. Sannsynligvis vil dette føre til at mengden oppdrettslaks, og dermed mengden lakselus vil øke i absolutt hele landet. Skuddpremie på villaksen Unntaksregel og trossing av faglige
20
Villaksnytt Nr 3 /2017
råd er alvorlig nok i seg selv. Den mest grunnleggende svakheten med hele det nye forvaltningsregimet er imidlertid at man aksepterer at inntil 30 prosent av all utvandrende smolt av laks og sjøørret kan dø av lakselus uten at det skal få konsekvenser for oppdrettsindustrien. Faktisk er det slik at inntil 10 prosent villaksdød premieres med 6 prosent oppdrettsvekst annethvert år. Snakk om å innføre skuddpremie på villaksen. Det at man ved grønt lys aksepterer inntil 10 prosent smoltdød og gult lys 10-30 prosent smoltdød, er dessuten bestemt uten at det ligger inne en forutsetning om det i det hele tatt er et høstbart overskudd å ta av. Det er ille nok å ta 10-30 prosent av et høstbart overskudd, men katastrofalt om man tar 30 prosent av smolten som vandrer ut fra et vassdrag som ikke produserer sitt maksimale antall smolt. Bakgrunnen for det hele Trafikklyssystemet hviler på tre grunnleggende forutsetninger. For det første at det er en sammenheng mellom mengde oppdrettsfisk i et område og mengden lakselus som produseres og slippes ut i det samme området. For det andre at det er en sammenheng mellom antall lus som
slippes ut og lakselusrelatert dødelighet hos utvandrende smolt av laksefisk. Og til slutt, men ikke minst, at nivået på denne dødeligheten er uakseptabelt høy og må ned dersom oppdrettsproduksjonen skal kunne vokse. Trafikklyssystemet tar således opp i seg kritikken Riksrevisjonen kom med i 2012. De påpekte at næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst, slik Stortinget har forutsatt. Videre at dagens havbruksforvaltning i liten grad tar hensyn til den samlede belastningen fra anleggene i samme geografiske område, og at miljøutfordringene er av et omfang som vil kreve vesentlige endringer i havbruksforvaltningen og måten havbruksnæringen blir regulert på. Kunne det fungert? Trafikklyssystemet bygger i all hovedsak på forslagene til det såkalte Arealutvalget fra 2011. Det kunne absolutt vært løsningen på Riksrevisjonens krav om vesentlige endringer. Tiltak som oppdeling av kysten i produksjonsområder, innføring av miljøindikatorer for bærekraftig produksjon samt handlingsregler for miljøbestemt kapasitetsjustering kunne gitt ønsket effekt. Alt dette ble nevnt da trafikklyssystemet ble skissert første gang høsten 2014.