Villaksnytt 03 2017 by Millimeterpress as

VILLAKS

nytt

Nr 3/2017

Laksesesongen 2017 Oppdrettsvekst Laksen i havet

Håp for villaksen? – for mer liv i elva

Vidar Børretzen, nestleder, vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54 Karianne Johansen, styremedlem Region Nord-Norge karijohan@hotmail.com, tlf 413 30 031 Arne Nielsen, styremedlem Region Trøndelag arnniels@online.no, tlf 91 86 77 67 Erik Skjævesland, styremedlem Region Sør- og Østlandet eriksilverfox@gmail.com, tlf 911 91 596 Vidar Skiri, styremedlem Region Nordvestlandet viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no, tlf 91 17 45 11 Bodil Fjelltveit, styremedlem Norges Bondelag bodhildfjelltveit@gmail.com, tlf. 909 85 932

Administrasjonen Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37 Erik Sterud Fagsjef oppdrett erik@lakseelver.no tlf 99 25 98 59

Ayna Heilong Prosjektleder (permisjon) ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94

Pål Mugaas Prosjektleder kommunikasjon paal@lakseelver.no tlf 91 56 82 29

Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 92 26 14 14

Morten Stickler Prosjektleder Vannkraft morten@lakseelver.no tlf 990 30 752 Kontakt Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no www.lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 01.11.2017 Forsidefoto: Anders Håkenrud

Villaksnytt Nr 3/2017

I disse dager er både Lærdalselva og Vefsna friskmeldt for lakseparasitten Gyrodactylus salaris, den lille parasitten som dreper så og si alle lakseungene i elva. Dette er en stor og viktig seier for oss alle. Både for elveeiere, sportsfiskere og miljøforvaltningen, men først og fremst for laksen selv! I nær framtid vil også Rauma bli friskmeldt, og det jobbes for at både Driva- og Drammensregionen skal bli kvitt parasitten. Bakgrunnen for suksessen er at det ble lagt en nasjonal plan tuftet på forskning og faglig erfaring for å utrydde gyro fra norske elver. Planen lot seg realisere fordi politikerne på Stortinget støttet den ved å bevilge midler over statsbudsjettet. Dette viser at vi kan redde villaksen mot uønskede parasitter om vi samarbeider og bygger arbeidet på forskningsbasert kunnskap. Spørsmålet nå er om vi klarer å redde lakseungene fra de friskmeldte elvene mot andre parasitter og trusler? Etter å ha invester flere hundre millioner kroner i gyro-kampen virker det absurd å tillate at parasitter i sjøen «overtar jobben». Lakselusa er en slik parasitt som forskerne dokumenterer kan drepe like mye lakseunger som gyro i visse områder og år. Denne økte dødeligheten de siste tiårene skyldes de enorme mengdene med lus fra oppdrettslaks som står i åpne anlegg langs hele norskekysten. Forskerne sier at det årlig kommer 50.000 færre laks tilbake til elvene på grunn av økt dødelighet etter angrep fra lakselus. Det er 10 % av det årlige innsiget av villaks til Norge. I Regjeringens nye trafikklyssystemet aksepteres det at opptil 30 % av laksen kan dø på grunn av lakselus hvert år uten at produksjonen av oppdrettslaks reduseres. Et slikt forvaltningssystem bryter med Stortingets forutsetninger om miljømessig bærekraftig vekst, og vi mener systemet også er lovstridig sett i lys av de forpliktelsene vi har i å bevare livskraftige villaksbestander både etter grunnlovens § 112 og Kvalitetsnorm for villaks - vedtatt ved kongelig resolusjon. I tillegg kommer ytterligere trusler som vassdragsregulering og ulike former for garnfiske i sjøen. Et fiske som også høster på fredede og sårbare bestander av

Leder

Ragnhild Brennslett, styreleder ragnhild.brennslett@online.no tlf 91 59 78 75

Foto: Norske Lakseelver

Styret

laks, og som bidrar til liten verdiskaping i samfunnet. Vi må la oss inspirere av suksessene både i kampen mot gyro og sur nedbør. gyro-elvene friskmeldes nå i tur og orden, og de forsurede vassdragene har fått laksen tilbake etter et omfattende kalkingsprogram. Forbudet mot drivgarnsfiske etter laks i sjøen er også et bevis på at det har vært tatt gode politiske grep for å verne om villaksen. Politikerne har også etablert beskyttelsesregimet Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Dette er utvalgte elver og fjorder hvor villaksen skal ha fortrinn framfor andre næringer. Dette er villaksens nasjonalparker! Det er derfor håp, men villaksens trenger fortsatt modige, visjonære og miljøbeviste politikere. Med et nytt Storting som starter opp med blanke ark nå i høst, er tiden inne for et storstilt løft for villaksen. Villaksen er en levende miljøindikator som kan være beviset på om Norge klarer å gjennomføre det grønne skiftet innen oppdrettsindustri og energiproduksjon. Livskraftige ville laksebestander med naturlig høstbart overskudd er indikatoren på om det kan blinke grønt i trafikklysene langs kysten. Torfinn Evensen Generalsekretær

Foto: Norske Lakseelver

Foto: Pål Mugaas

Mye lakselus i vest, lite i nord

Vanndirektivet er iverksatt gjennom vannforskriften. Sentralt i denne står utvikling og fastsettelse av miljømål gjennom regionale vannforvaltningsplaner.

Sterk sentral styring i vannplanarbeidet i regulerte elver ga dårlige planprosesser Smånytt

miljømål for vannkraft. – Dette skjedde selv om vannregioner som Agder fulgte metodikk i tråd med nasjonale føringer og uten at nasjonale myndigheter drøftet, begrunnet eller informerte om omgjøringen, sier Ruud. De regionale planprosessene har utformet vannforvaltningsplaner som for vannkraft i praksis er underkjent av nasjonale myndigheter, ifølge forskerne. – Man bad om råd lokalt og la opp til en nedenfra og opp-prosess, men det meste ble likevel styrt sentralt. Hvorfor involvere de lokale vannregionene så mye når det ikke blir tatt hensyn til, spør Ruud retorisk. Kilde: Nina.no

Foto: Agder Energi

Vanndirektivet er iverksatt gjennom vannforskriften. Sentralt i denne står utvikling og fastsettelse av miljømål gjennom regionale vannforvaltningsplaner. Disse skal godkjennes nasjonalt. – Dette vannplanarbeidet har vært en lang og omfattende prosess med omfattende involvering fra lokale vannområder. Veldig mange har bidratt og forsøkt å påvirke de målene som nå er satt, sier NINA-forsker Audun Ruud Forskerne konkluderer med at mens andre sektorer som landbruk, akvakultur, avløp eller samferdsel stort sett har fått godkjent miljømål foreslått av vannregionene, har nasjonale myndigheter ensidig fastsatt hva som godkjennes som

Årets overvåking av lakselus viser at det var mye lus på utvandrende laksesmolt på Vestlandet, mens det var lite lus på vill laksefisk fra Nordland og nordover. I forhold til i fjor er det noe mindre lus på utvandrende laks på sørlige deler av Vestlandet. I Sogn er det observert betydelig mer enn i fjor, mens det i Nord-Norge er jevnt over lite lus også i år. Overvåkingen viser også at det er mye lus på sjøørret mange steder, spesielt på Vestlandet. Kilde: Havforskningsinstituttet

Hvor har laksen i havet sin opprinnelse? Foto: Laksefiske i Norge / Facebook

Nå kjenner vi slektskapet mellom laksebestandene i Øst-Atlanteren, takket være samarbeid mellom 33 forskere fra 13 land. Det gir nye muligheter for å forstå laksens liv i havet. Arbeidet som nylig er publisert av ICES Journal of Marine Science, er basert på genetiske studier av 32 888 laks fra 325 elver fra 13 nasjoner i Europa. Studieområdet spenner fra Spania i sør til Finnmark i nord, og fra Island i vest til Kvitsjøen i øst. Studien viser at laksen fra vår side av Atlanterhavet kan deles inn i tre store grupper: nordlig (Norge og Russland), sørlig (Skottland, England, Wales, Irland, Danmark, Frankrike og Spania) og Island. Innenfor hver av disse regionene er

400 tonn gytegrus er lagt ut i Nidelva som munner ut i Arendal.

11 400 tonn gytegrus det flere genetiske undergrupper – for eksempel er laksen i Finnmark i slekt med laksen østover på Kolahalvøya, og tilhører en annen genetisk gruppe enn laksen fra Midt- og Sør-Norge. Kilde: Nina.no

Laksen i Nidelva i Arendal fikk i september 400 tonn gytegrus. Dette er resultatet av en flaksehalsanalyse som bl.a. viste at gytegrusen i elva var fastsementert etter 80 år med kraftverksdrift uten utspyling. Prosjektet kostet 1,1 millioner og var finansiert av Fylkesmannen og Agder Energi. Nidelva har vært kalket i over 10 år.

Villaksnytt Nr 2/2017

Foto: Pål Mugaas

Mindre penger til kalking

Kalkingen i sure vassdrag har vært en solskinnshistorie. Med relativt enkle grep har er naturens skader etter langvarig sur nedbør restaurert. Døde elver er nå gjenopplivet ved kalking, og rundt hver femte laks tas nå i et kalket vassdrag. For 2018 er det i handlingsplanen lagt opp til å bruke 93 millioner kroner over statsbudsjettet til denne virksomheten. Dessverre foreslås det et kutt på rundt 5 millioner kroner på kalkingsbevilgningene i neste års statsbudsjett. Også dette kuttet drar innsatsen for de ville laksefiskene i feil retning.

Foto: Pål Mugaas

Lærdalselva er offisielt friskmeldt for parasitten Gyrodactylus salaris, etter fem år uten funn av parasitten.

Lærdalselva er friskmeldt Smånytt

Den 30/10 kom gladnyheten alle har ventet på. Lærdalselva er offisielt friskmeldt for parasitten Gyrodactylus salaris, etter fem år uten funn av parasitten. Gleden var stor i Lærdal da nyheten ble bekreftet av Veterinærinstituttet i uke 43. Leder i elveeigarlaget, Lasse Sælthun, sier at de nå endelig kan se framover og konsentrere seg om å utvikle elva. Fisketrappene kan endelig åpnes igjen, slik at laks og sjøørret kan benytte hele elva opp til Svartegjelet ved Borgund. Dette åpner store produksjonsarealer som til nå har ligget brakk. Disse arealene er heller ikke så påvirket av kraftutbyggingen i elva. Vanskelig oppgave Bekjempelsen av gyro i det nasjonale laksevassdraget Lærdaleslva, har vært vanskelig, men til slutt ser det ut som om en kombinasjon av rotenon og surt aluminium gjorde susen. Det norske fagmiljøet som har ansvaret for gyrobekjempelse er verdensledende – dessverre fordi 49 smittede norske elver har skaffet dem et solid grunnlag for å utvikle gode bekjempelsesstrategier. Bekjempelsen av gyro i Lærdal har vært viktig, ikke bare for Lærdalselva, men for

Villaksnytt Nr 3 /2017

alle elvene i Sognefjorden. En smittet elv er alltid en risikofaktor for at parasitten kan spre seg til nærliggende elver. Heldig vis har ikke dette skjedd. Både Aurland og Årøy har gått fri fra den fryktede parasitten. Mye som må løses Laksefisket i Lærdal har vært åpnet siden 2011, men med sterke begrensninger. Fra 2018 er det «normalt» fiske i elva, men laksestammen er fortsatt i en sårbar situasjon og en forsvarlig forvaltning er nødvendig. Både kraftverk i elva og oppdrettsindustri i fjorden gjør situasjonen for lærdalslaksen vanskelig. – Det er et paradoks at samfunnet kan bruke millioner av kroner på å gjøre elva fri for en parasitt, for så å slippe lakseungene ut til en annen, nemlig lakselusa som venter i ytre del av Sognefjorden. Et pålegg om lukket merdteknologi i oppdrettsindustrien har lenge vært etterlyst, men her må både politikere og myndigheter stille tydelige krav om lukket produksjon overfor oppdrettsindustrien, påpeker generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) og Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske Lakseelver.

Struper hardangerlaksen

Regjeringens framlagte budsjettforslag vil ha dramatiske konsekvenser for de ville laksefiskene sør i landet, og i særdeleshet i Hardangerfjorden. Regjeringen har nok en gang satt framtiden til de ville laksog sjøørretstammene i Hardanger på spill. I forslag til statsbudsjett for 2018 foreslås ingen penger til nødvendig opprusting eller fortsatt innsamling til genbank, et tiltak som ble iverksatt for å ivareta de ville laksefiskene i Norges mest intense oppdrettsområde. Alternativet var en strengere regulering av oppdrettsvirksomheten i Hardanger, men man valgte altså å etablere en levende genbank som en «kriseløsning». Det holdt et par år, så er genbanken luket vekk fra statsbudsjettet. Dermed står man totalt ribbet tilbake. – I realiteten er dette en dødsdom for de ville laksefiskene i regionen. Vi ber Stortinget bevilge 25 mill. kroner over statsbudsjettet 2018, til oppstart av bygging av genbank for villaks for hardangerfjordbestandene. Norske Lakseelver har tatt opp saken med støttepartiene og opposisjonen, sier generalsekretær Torfinn Evensen.

Foto: Pål Mugaas

Sa ja til oppdrett som kan utrydde villfisk

Uni Research har via CEDREN-prosjektet SusWater utarbeidet en håndbok om tiltak til forbedring av fysisk miljøtilstand i bekker og elver.

Grieg Seafood har fått tillatelse til å etabler oppdrett på Vedbotn i Porsanger, trass i at fylkesmannen påpekte at flere arter «sannsynligvis blir utryddet». Det er fylkeskommunen og kommunen som godkjenner oppdrettslokaliteter. Strandelvvassdraget har en kritisk truet eller tapt bestand av laks, og sårbare bestander av sjøørret og røye. Ordfører Kristina Hansen sier følgende til NRK. – Folk må jo ha arbeid for å bo et sted. Nordkapp kommunestyre, med bakgrunn i momentene som har kommet opp, har valgt å gjøre bruke av denne lokaliteten til oppdrett. Man mener det ikke er veldig uforsvarlig, fortsetter hun. – At en ordfører mener at det ikke er veldig uforsvarlig å potensielt utrydde arter, er helt utrolig, sier Norske Lakseelvers generalsekretær Torfinn Evensen. Norske Lakseelver har påklagd plasseringen til Miljødirektoratet og Efta.

Smånytt

Med dagens kunnskap kan vi utforme elvene våre slik at fisk får gode livsvilkår. En ny håndbok fra prosjektet SusWater viser hvordan. Miljøet i bekker og elver er under press. Det er ikke bare kraftutbygging som endrer livsgrunnlaget for fisk i vassdrag, men også mange andre fysiske inngrep som bekkelukking, utretting, kanalisering og flomsikring. Gjennom CEDREN-prosjektet SusWater har Uni Research utarbeidet en håndbok om tiltak til forbedring av fysisk miljøtilstand i bekker og elver. «Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø» inkluderer alle ferskvannsfisk i Norge, og også andre former for regulering og fysiske inngrep enn kraftutbygging. Håndboken er delt i tre tematiske blok-

NINA har undersøkt 10 laksebestander i Sognefjorden. Syv av disse blir karakterisert til å ha svært dårlig genetisk status.

Foto: NL

Genetisk påvirkning i Sogn

ker: Restaurering av elver, fiskepassasjer og habitattiltak. Håndboken presenterer dagens kunnskapsstatus internasjonalt og en rekke aktuelle utprøvde metoder. Hvordan ta vare på gjenværende miljø kvaliteter er inkludert, et viktig skritt dersom miljømål i vassdrag skal nås. Ved siden av tiltakskatalogen finnes en «god praksis»-del, med faktaark om 17 forskjellige prosjekter fra hele landet der fysisk miljøtilstand i elver har blitt forbedret. Håndboken skal bidra til kunnskapsformidling og er laget for arbeidet med vannforskriften. Den gir også viktig informasjon for vilkårsrevisjoner av vannkraftverk, pålegg ved eksisterende vannbrukskonsesjoner, frivillige initiativ til miljøtiltak samt infrastrukturprosjekter, flomsikringsarbeid og byutvikling. KIlde: CEDREN

Foto: Torstein Rognes

Ny håndbok for bedre fysisk vannmiljø

Rune Krogdahl og Karina Moe kartlegger skjul i Nidelva.

Miljødesign på NTNU Fire av deltakerne på NTNUs kurs i miljødesign i regulerte vassdrag kommer fra elver og administrasjonen i Norske Lakseelver. Kurset utdanner deltakerne i bruken av miljødesign som metodikk for å finne flaksehalser og planlegge tiltak i regulerte elver. De fore som deltok var Karina Moe fra Namsen, Torstein Rognes fra Gaula, Rine Krogdahl fra Orkla og Pål Mugaas fra Norske Lakseelver.

Villaksnytt Nr 3/2017

Foto: NIVA

Foto: Pål Mugaas

Kultivering har økt i snittvekten på laksen i Nausta.

Vellykket kultivering i Nausta Smånytt

Flere år med kultivering har gitt en kraftig økning i snittvekten på laksen i Nausta. Eiliv Erdal er leder i Nausta elveigarlag. Han har vært med på å sette i gang kultiveringsmodellen som er utarbeidet av NINA, Norsk institutt for naturforsking. Han mener at moderne sportsfiskere har helt andre opplevelseskriterier enn den «gamle garden». – Nå er det viktigst å få noen gode videobilder, uttaler han til Nrk. Kultiveringen har fokusert på mindre uttak av fisk og flytting av fisk over anadromt strekk. Det er nå også planer om en ny laksetrapp i elva. Denne vil øke produksjonsarealet betraktelig.

Drept all yngel i Lysakerelva? I mai satte Lysakerelvas Fiskerlag og Sollerudstranda skole ut rundt 40.000 laksog ørretyngel i elva. I midten av september sank vannstanden i Lysakerelva fra 10 kubikkmeter i timen til nesten ingenting. Årsaken var at bedriften Løvenskiold Eiendom AS nesten helt stengte de to damlukene fra Bogstadvannet. Nå frykter man hva som har skjedd med yngelen.

Villaksnytt Nr 3 /2017

Vellykket forsøk med klor Forskere ved NIVA, NINA og Veterinærinstituttet har i løpet av september gjort feltforsøk med klor i Glitreelva. Tidligere laboratorieforsøk har vist at klor tar livet av Gyrodactylus salaris uten å skade lakseungene. Dette gjør klor interessant for kjemisk bekjempelse av gyro i norske vassdrag. Nå bekrefter foreløpige analyser av resultatene at kloren også virker i feltforsøk. – Vi har så langt ikke sett noe som tyder på skade på bunndyr eller ungfisk under behandlingen, forteller sier Anders Gjørwad Hagen som er forskningsleder i NIVA og leder for prosjektet. Forskeren var spent på om effekten av

kloren mot parasitten ville være betydelig svakere i et naturlig elvesystem enn i laboratoriet, men det ser ikke ut som om dette er tilfelle. – Vi er ikke helt ferdige med å analysere resultatene, men det ser lovende ut så langt, sier en optimistisk Gjørwad Hagen. Om klor kan brukes effektivt i en konsentrasjon som tilsvarer normal tilsetning i drikkevann, kan dette være løsningen som skal til for å behandle de store vannmassene i Drammenselva. En rapport om utbredelsen av gyro i vassdraget og mulige behandlingsmetoder er ventet mot slutten av 2018.

Sjøørretsmolt går også ut om høsten En ny studie viser en betydelig nedstrøms migrasjon av sjøørretsmolt utenfor den klassiske smoltmigrasjonsperioden. Dette har betydning for kultivering av sjøørret og viser nødvendighetene av at passasjene er åpne hele året. Studien som er gjort i Danmark, viser økende bevis for at laksefisk migrerer ut av elva hele året, med en topp om våren og høsten. Dette utfordrer den rådende forståelsen av at laksefisk kun vandrer ut i havet om våren. – Hvis dette også stemmer for Norge, vil det måtte få konsekvenser når det gjelder kravene om lusenivåer i fjordene gjennom hele høsten, ikke bare i det såkalte «smoltvinduet», sier generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen.

Foto: John B. Pederssen / NINA

Lyskerelva fiskerlag frykter at titusener av lakseyngel i elva kan ha omkommet.

Anders Gjørwad Hagen (NIVA) undersøker partikkelinnhold i vannet.

Studien viser at en betydelig andel av sjøørretpopulasjonen migrerer om høsten og at sammensettingen av denne (kjønn og lengde) tilsvarer den som migrerer om våren. I dag tas det ikke høyde for sjøørret som går ut av elva om høsten i forvaltningsplanen, noe som kan få store konsekvenser. Mer om studien kan leses på nettstedet amber.international

Foto: Pål Mugaas

Laksesesongen 2017 Vi anslår at det ble fisket 132.811 laks i norske elver i 2017. Det er 15 % flere fisk enn gjennomsnittet for de foregående 10 sesongene. Vi kan med det gledelig fastslå at det har vært en god sesong for de mer enn 60.000 laksefiskerne som har fisket i norske elver i år.

Villaksnytt Nr 3/2017

Estimatet vårt er basert på 79.712 laks, fisket i 53 elver fra nord til sør. Fangsten i disse elvene representerer gjennom siste tiårsperiode 60 prosent av den norske totalfangsten. Estimatet over den norske totalfangsten forutsetter at utvalget vårt er representativt for Norge som helhet. Det er ikke automatisk gitt, all den tid vi har et langstrakt land med store variasjoner. Både med tanke på faktorer som påvirker innsiget av laks og faktorer som påvirker selve laksefisket. Vi har likevel erfaring for at estimatet vårt treffer innenfor 2-3 prosent. Av de 79.712 laksene som ble fisket, ble 20.216 laks, 24 prosent, gjenutsatt levende. Gjenutsettingsandelen i vårt elveutvalg er sannsynligvis noe høyere enn i landet sett under ett, og vi antar at den samlede gjenutsettingsprosenten i Norge vil ligge på ca 20 prosent av totalfangsten. Det utgjør 26.500 laks. Beskatningen av laks i norske elver endte da på ca 106.000 laks. Gjenutsetting av hver 5. laks viser at gjenutsetting som forvaltningsverktøy gjør det mulig å holde fisketilbudet oppe, til tross for at innsiget av gytelaks til norske elver er halvert de siste 30 årene. I motsetning til tidligere år hadde vi ikke før sesongen noen sterke indisier som antydet hvilken størrelsesklasse som ville dominere fangsten. Oppsummeringen viser at det er tatt flere laks i alle størrelsesgrupper sammenliknet med i fjor, men at økningen er størst for smålaksen – altså laks under 3 kg som har vært én vinter på beitevandring i havet. Det er imidlertid noen dominerende elver som drar smålaksantallet betydelig opp, så det er vanskelig å si at det er en landsdekkende trend med godt smålaksinnsig. Spesielt i Sogn og Fjordane er det elver med lite smålaks, og i en typisk smålakselv som Bjerkreimselva i Rogaland har mye mellomlaks sørget for høyere gjennom-

snittsvekt på fisken. De siste 20 årene er det en landsdekkende trend at andelen mellomlaks har økt på bekostning av andel smålaks i fangsten. Sesongen i tall og figurer Tradisjonen tro presenterer vi fangsttallene som antall laks og ikke fangst i kilo (som er forvaltningslagenes og Statistisk Sentralbyrås mest omtalte tall). Grunnene til dette er: 1. Vi ønsker å se det fra sportsfiskerens side når vi oppsummerer laksesesongen 2. De fleste har lettere for å visualisere et fangstantall enn et fangstvolum målt i tonn 3. Det er lettere å sammenlikne historiske data med kun én variabel, enn data som svinger som et resultat av både antall fisk og størrelsen på fisken 4. Det har blitt et langt større individ- fokus også i forvaltningen av villaks. I mange elver er det individbaserte døgnkvoter og sesongkvoter. I tillegg har gjenutsetting av laks (der vekten som ofte kun estimeres) blitt stadig vanligere Vi vil understreke at både forvaltningslag, fylkesmenn og Miljødirektoratet fremdeles forholder seg til fangstvolum i kg. Det er fordi man i forvaltningssammenheng tar utgangspunkt i gytebestandsmålet (GBM)for hver enkelt elv. Gytebestandsmålet forteller hvor mange kg hunnlaks som hvert år må gyte i elva for at den skal produsere sitt maksimale antall smolt. Fordi stor gytelaks legger flere rognkorn enn liten gytelaks, ville det i forvaltningssammenheng blitt feil å angi GBM som antall laks.

Utvikling i fangst og beskatning

Laksesesongen 2017 Norske Lakseelver

Hele rapporten kan lastes ned fra lakseelver.no

Kommentar til tabellene Tabellen for Fangst av laks rangerer elvene i vårt utvalg etter årets fangstresultat sammenliknet med gjennomsnittet for de foregående ti sesongene. Som vanlig varierer resultatene mye. Fra elver med halvert fangst til elver med doblet fangst. Vi gjør oppmerksom på at det årlig blir registrert fangst av laks i mellom 300 og 400 elver (351 i 2016). Sannsynligheten er derfor stor for at det finnes mange mindre elver som ligger både langt høyere og langt lavere enn topp og bunn i tabell 1. Selv om årsvariasjoner i samlet elvefangst av laks reflekterer det totale innsiget av laks til norske elver, vil store variasjoner i fangsten i enkeltelver, fra et år til et annet, ha mange flere forklaringer enn kun innsiget. Vær- og temperaturforhold, vannføring og fiskepress (antall fiskere) er faktorer som kan variere. Spesielt i mindre elver. Variasjoner gjennom sesongen betyr også mye for folks oppfattelse av fisket. Dårlig/godt fiske eksempelvis i fellesferien, vil prege oppfattelsen av sesongen i større grad enn spesielle forhold både tidligere og senere i sesongen, når det er færre som fisker.

Fangstutvikling for størrelsesgruppene

100000

70000

90000

60000 80000

50000

70000

40000

60000 50000 40000

fangst

smålaks

30000

mellomlaks

beskatning

30000

storlaks

20000 10000

20000 10000 0

Utvikling i fangst og beskatning i elvene som er spesfisert i tabell 1 f.o.m. 1993* til 2017. Gapet mellom kurvene etter 2009 utgjøres av gjenutsatt fisk.

Villaksnytt Nr 3 /2017

Årstall

Fangstutvikling for størrelsesgruppene smålaks (< 3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (> 7 kg) f.o.m. 1993* til 2017. Tallene omfatter både avlivet og gjenutsatt laks, og omfatter kun elvene i utvalget spesifisert i tabellen for fangst av laks.

Fangst av laks i et utvalg elver i 2017, sammenliknet med gjennomsnittsfangsten for de foregående 10 sesongene (kilde: Norske Lakseelver, Scanatura, Brief-It og SSB).

Elv/Vassdrag

Numedalslågen Laukhelle/Lakselv Vestre Jakobselv Skauga

Antall laks totalt 2017

Gj.snitt årsfangst 2007-16

5582

2822

Storlakstoppen 2017. Tabellen viser andel storlaks, mellomlaks og smålaks i elvene som har 10% eller mer storlaks. Tabellen er sortert etter andel storlaks.

Elv/Vassdrag

Endring 2017

(%) smnl. med snittet siste 10 år

Storlaks

Mellomlaks

Smålaks

Lærdalselva

Årøyelva

8 20

�

Nærøydalselva

486

253

�

Lakselva i Porsanger

4848

2608

�

Suldalslågen

499

272

�

Altaelva

Beiarn

1738

973

�

Enningdalselva

Namsen

9899

5969

�

Surna

264

166

�

Drammenselva

Dirdalselva

1391

885

�

Årdalselva

Verdalselva

523

347

�

Glomma og Ågårdselva

35 40

Glomma og Ågårdselva

Stjørdalselva

2583

1817

�

Gaula

Orkla

5633

3966

�

Beiarn

Skienselva

465

349

�

Orkla

Lygna

758

578

�

Ranaelva

Skallelv

410

314

�

Saltdalselva

Arnaelva

488

394

�

Verdalselva

�

Daleelva

Mandalselva

3098

2512

Saltdalselva

695

566

�

Målselvvassdraget

Årdalselva

687

561

�

Etneelva

Stjørdalselva

Arnaelva

Dirdalselva

Numedalslågen

Stordalselva

Namsen

Børselva

Eira

Årgårdsvassdraget

2391

1976

�

Surna

1162

962

�

571

473

�

1030

859

�

538

468

�

Målselvvassdraget

2713

2381

�

Altaelva

3047

2723

�

Aureelva

451

404

�

Risfjordelva

219

197

�

Suldalslågen

898

818

�

Nærøydalselva

272

253

�

Roksdalsvassdraget

586

575

�

Gaula

5064

5100

-1

�

Repparfjordelva

2921

2994

-2

�

Tovdalselva

541

563

-4

�

Årøyelva

123

129

-5

�

Daleelva

249

266

-7

�

Elv/Vassdrag

Ant. storlaks

Kongsfjordelva

1011

1117

-9

�

Namsen

1398

Langfjordelva

1063

1188

-10

�

405

455

-11

Orkla

1384

�

Lakselva i Porsanger

1205

1428

-16

�

Gaula

1341

Bjerkreimselva

4345

5345

-19

�

Altaelva

1270

257

317

-19

�

Numedalslågen

924

1009

1273

-21

�

Lakselva i Porsanger

627

616

795

-22

�

Målselvvassdraget

583 462

Eira Audna Sandfjordelva

Stordalselva

Kvina Syltefjordelva Lærdalselva

Neidenelva

Nausta

Syltefjordelva

Repparfjordelva

Totalantall storlaks i 15 elver. Tabellen sier ingen ting om sannsynligheten for å få en storlaks på kroken.

Ogna

1458

1882

-23

�

Stjørdalselva

Drammenselva

1361

1829

-26

�

Beiarn

433

Etneelva

488

663

-26

�

Lærdalselva

426

Strandaelva

271

381

-29

�

Drammenselva

421

Surna

402

Suldalslågen

381

Repparfjordelva

285

Vestre Jakobselv

242

* Med unntak for Altaelva, som ikke inkluderer Eibyelva, viser tabellen hele vassdrag, med sideelver. Disse kan i andre sammenhenger fremstilles som separate elver (eksempelvis Namsen med Sanddøla og Bjøra).

**Lærdalselva hadde ikke fiske/fangst i årene 2008-2011. Disse årene er utelatt når tiårssnittet er beregnet.***Etneelva hadde ikke fiske/fangst i årene 2010-2011 eller 2014-2015. Disse årene er utelatt når tiårssnittet er beregnet

Villaksnytt Nr 3/2017

Foto: Morten Klaussen

Lykke i Vefsna I Nordland er totalt åtte av ni smitta vannforekomster friskmeldt for lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen. / Pål Mugaas Det var stor stemning på Laksforsen i Vefsna den 29/10, da elveeiere, forvaltere og representanter for miljømyndighetene var samlet for å markere at Vefsna nå er å regne som frisk. Laksetrappa ble åpnet, og ti minutter på tolv kom den første laksen opp i området som har vært stengt siden behandlingen startet. Laksetrappa var full av fisk som nå skal bidra til å produsere laks på oversida. – Dette var en gledens dag, sier Gustav Busch Arntsen i Vefsnavassdragets Fiskeforvaltning.

den ville og vakre nordlandselva. Elveeierlaget jobber nå med å fastsette fiskeregler, organisere oppsyn og vurdere hvor hardt uttaket kan være. Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske Lakseelver, er strålende fornøyd med friskmeldingen. – Vefsna er en fantastisk elv og har et kjempepotensial for å utvikle laksog sjøørretfiske i Vefsnaregionen. Vi ønsker styret i fiskeforvaltninga, elveeierne og sportsfiskerne til lykke med dagen og gleder oss til å se utviklingen i elva.

130 prosent økning Rekrutteringen i Vefsna har gått for fullt. Høstens el-fiske-undersøkelser har vist svært positive resultater. Det ble registrert en økning på over 130 prosent av årsyngel hos laks i Vefsna høsten 2017 (66,4 pr 100m2) sammenliknet med høsten 2016 (28,2 pr 100m2). Fra 2018 åpnes det for regulært fiske i

Fusta fortsatt sykemeldt Elvene som friskmeldes er Vefsna, Drevjo, Hundåla, Halsanelva og Hestdalselva i Vefsn kommune, og Dagsvikelva, Nylandselva Ranelva og Leirelva i Leirfjord kommune. Elva Fusta og innsjøene Fustvatnet, Mjåvatnet og Ømmervatnet har fortsatt status som infiserte. Fusta og innsjøene vil først kunne friskmeldes når innsjøene

Villaksnytt Nr 3 /2017

er dokumentert frie. Friskmeldingsprosessen starter trolig i 2021. Går mot frisk Lærdalselv Lærdalselva ble friskmeldt 30. oktober (se side 4). I Lærdal har det vært åpnet for forsøksfiske de siste sesongene, så man har kunnet se at elva begynner å ligne på gamle dager igjen. Fortsatt er det imidlertid et stykke igjen til laksen og sjøørreten er reetablert for fullt. Rett før friskmeldingen greide også Østfold Energi å tørrlegge store deler av nedre elv gjennom en manøvreringsfeil som senket vannstanden for mye. Tusenvis av yngel av laks og sjøørret strandet, til stor fortvilelse for de som har lagt ned en stor innsats for å få elva på fote igjen. Elveeierlaget er nå i en diskusjon med Østfold Energi for å diskutere hva som skal gjøres i etterkant av dette. Norske Lakseelvers Morten Stickler, som er nyansatt med hovedansvar på kraftrevisjoner og miljødesign av elver, har vært i Lærdal og følger prosessen – Det er mye å gripe tak i i Lærdalselva. Befaringen og praten med elveeiere var

Foto: Andreas Haldorsen /Wikicommons

Rettslig seier mot tjuvfisker

Rettssak om bortvisning av fisker som hadde brutt reglementet i elva, endte med full seier for elveeierlaget i Gaula. / Pål Mugaas Det var stor stemning på Laksforsen i Vefsna den 29/10, da elveeiere, forvaltere og representanter for miljømyndighetene var samlet for å markere at Vefsna nå er å regne som frisk.

veldig nyttig. De undersøkelsene som pågår i elva er også av stor verdi. Vi skal nå få sammenstilt kunnskapsgrunnlaget, slik at vi best mulig kan gripe an revisjonsprosessen, forklarer Stickler. Fra 2018 er det ordinær sesong i Lærdaleslva. De nye nettsidene under paraplyen til Norske Lakseelver ble åpnet i forbindelse med friskmeldingen. – Her kan man se oversikten over alle fisketilbyderne i elva, sier formann i elveeierlaget, Lasse Seltun. I Lærdalselva åpnes nå de nederste laksetrappen slik at laksen får tilgang til de gode gyte- og oppvekstområdene oppover i elva. Mot et Gyrodactylus salaris-fritt Norge Den nasjonale bekjempelsen har vært en langvarig kamp med noen tilbakeslag. Det gjenstår i dag kun to regioner som ikke er behandlet Drivaregionen og Drammensregionen. I Drivaregionen er det bygget en fiskesperre. I Drammensregionen jobber en utredningsgruppe med spørsmål om bekjempelse i dette området. Forsøk med klorbehandling av elv har vist lovende feltresultater i Lierelva (se side 6).

En utenlandsk sportsfisker som ble observert å bryte med sesongkvoten i Gaula i 2016, nektet å avslutte fisket da han ble konfrontert med dette av oppsynet. Årskvoten i Gaula er fire avlivede fisk, hvorav en kan være over 80 cm. I 2016 hadde ikke fiskeren rapportert den siste fisken han avlivet, men fem uavhengige vitner bekreftet at han hadde tatt opp og avlivet sin laks nummer fire den 13/8 i 2016. Han fortsatte å fiske, og tok i følge vitner også opp en laks den 24/8. – Med de årskvotene og regelverket vi har i Gaula, skal fiskeren avslutte fisket for sesongen når årets kvote er fylt, forklarer sekretær Torstein Rognes i Gaula Elveeierlag. Truende oppførsel Sportsfiskeren ble oppsøkt av oppsynsmannen dagen etter at han var observert å ta opp sin laks nummer fire. Han fisket da fortsatt aktivt i elva. Da fiskeren ble konfrontert med saken, benektet han forholdet. Fisken som ble avlivet den 13/8 var heller ikke innmeldt. – I tillegg ble han etter hvert meget truende ovenfor oppsynsmannen, som fant situasjonen meget ubehagelig og tilkalte politiet, forteller Rognes. Det var flere vitner til hendelsen. Sportsfiskeren ble den 25/8 informert av oppsynsmannen om at han var bortvist for resten av sesongen, og at videre

reaksjoner ville komme. Grunneier ble informert og inndro sesongkortet. Oppsynet sendte rapport til elveeierlaget, som valgte å gå til anmeldelse (sak) mot fiskeren. i september 2016. – Fiskeren fikk senere beskjed om at han var bortvist for 2017 og 2018, forklarer Rognes. Krevde forføyning Sportsfiskeren nektet å avfinne seg med elveeierlagets beslutning, og gikk til sak med krav om midlertidig forføyning for sikring av fiskerett. Han prosederte på at vitnene ønsket ham vekk fra elva og at han hadde fått beskjed om bortvisningen for 2017-sesongen for sent til å legge alternative planer. Han krevde også å få erstattet sine saksomkostninger. Saken ble behandlet i Sør-Trøndelag Tingrett i august i år, og endte med full seier for elveeierlaget. Retten vektla at elveeierlaget har et berettiget behov for beskyttelse av tilsynspersonell og at bruddet på fiskereglementet var godt dokumentert. Retten mente også at sportsfiskeren fikk god nok beskjed om at han ville få en beskjed om videre disiplinærtiltak da han ble bortvist den 25/8 i 2016 og at han ikke kunne anføre krav om erstatning for tap av fiskerett i sesongen 2017. Sportsfiskeren ble i tillegg dømt til å betale om lag halvparten av elveeierlagets saksomkostninger.

Villaksnytt Nr 3/2017

Foto: Pål Mugaas

Morten Stickler på befaring i Lærdalselva sammen med leder i Lærdal Elveeiarlag, Lasse Sælthun (t.v.) og generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

Med elva under h Morten Stickler er nyansatt i Norske Lakseelvers med ansvar for revisjonsprosesser, driftsplaner og habitatforbedrende tiltak i medlemselvene. / Pål Mugaas Fra september har Morten vært på plass i sekretariatet i Oslo, og han ble kastet ut i det fra dag én. Østfold Energis tørrlegging av Lærdalselva sendte ham direkte på tur til Sogn for å møte elveeiere og forvaltere. Med solid faglig bakgrunn, paret med lidenskapelig sportsfiskeinteresse, er Morten en mann som vil gjøre stor nytte for seg for medlemselvene i årene som kommer. Han har en doktorgrad i vassdragsmiljø med fokus på laks og habitatforhold i regulerte og naturlige elver, er sivilingeniør i vannkraft og miljøforhold, og har en ingeniørgrad i vann og miljøteknikk (vann og avløp, hydraulikk og

Villaksnytt Nr 3 /2017

drikkevannrensing). I tillegg fisker han selvsagt laks. – Jeg er født og oppvokst med fluestang og er en ivrig lakse- og ørretfiske. Jakt, dykking og trening er andre hobbyer. Allsidig karriere Morten startet karrieren som fotograf, men det var det langvarige arbeidet med miljø i Statkraft som gjorde ham spesielt attraktiv for Norske Lakseelver. – Jeg jobbet åtte år i Statkraft før jeg kom til Norske Lakseelver. Der satt jeg i en konsernavdeling med ansvar for miljø

relatert til fornybar energi produksjon og miljøstyring - med særskilt fokus på vannkraft. Arbeidet til Morten i Statkraft dreide seg om investeringsbeslutninger, prosjektkoordinering med NGOer, miljøstyring og miljøstyringssystemer. I tillegg holdt han miljøkurs for prosjektledere. Arbeidet med revisjonssaker, miljøutfordringer i regulerte vassdrag, habitatforhold for laks og stor ørret, samt vassdragsrestaurering og fiskevandring var sentralt. – I Statkraft var det mye fokus på fisk, og spesielt laks og storørret i Norge

”

Den umiddelbare lærdommen var hvor viktig lokal kunnskap er når man skal forstå utfordringene og finne og diskutere løsninger.

som løsningsorienterte høringspartnere. Ingen kjenner vassdragene så godt som de lokale forvaltningslagene, noe som blir veldig viktig når løsninger skal utvikles. Jeg tror jobben blir veldig interessant og håper at min kompetanse og erfaring fra forskning og industri kan bidra positivt inn i dette arbeidet.

uden og Sverige. Før Statkraft jobbet jeg på SINTEF Energiforskning med miljøforhold i regulerte og uregulerte vassdrag. Der jobbet jeg spesielt med hvordan laksen hadde det om vinteren.

Hvorfor Norske Lakseelver?

Norske Lakseelver, elveeierlagene og grunneierne er viktige representant for og forvaltere av den norske laksen. Jeg ønsker å bidra til løsninger på et område som både er spennende og har stor samfunnsverdi. Det er en rekke utfordringer i regulerte vassdrag og arbeidet med å skape bedre miljøforhold for laksen blir viktig i revisjoner og vassdragsrestaureringssaker framover. Her vil elveierlagene og Norske Lakseelver spille en viktig rolle

Hva håper du å bidra med?

Jeg håper å være en faglig støtte for elveeierlagene. I Norge er nå det svært mange kraftkonsesjoner som kan revideres og elveeierlagene vil spille en viktig rolle med sin lokalkunnskap om hvilke utfordringer laksen står ovenfor i deres vassdrag. Elveierlagene vil også være en viktig diskusjons- og støttepartner for kommune og fylkesmann for å sikre at de riktige faglige problemstillingene blir en del av revisjonsarbeidet. Jeg håper også å være en faglig støtte ved planlegging og gjennomføring av ulike tiltak i vassdragene. Som eksempel kan jeg nevne habitattiltak og vandringsutfordringer - i både regulerte og uregulerte vassdrag. Jeg håper også at jeg kan bidra positivt til kunnskapsdeling og kompetanseutvikling for våre medlemmer, og være en «bestillerkompetanse» for de som trenger faglig støtte. Du har blitt kastet inn i jobben de første ukene. Først med befaring i Lærdal i forbindelse med at Østfold Energi strupte vanntilførselen, noe som drepte mye ungfisk, og deretter et besøk i Årøy for å se på utfordringene kraftverket gir der. Hva lærte du av disse besøkene?

Først og fremst var det veldig nyttig, og ikke minst hyggelig å møte representanter for elvene og lære av dem. Det å se elven sammen med grunneierne er veldig viktig. Den umiddelbare lærdommen var hvor viktig lokal kunnskap er når man skal forstå utfordringene og finne og diskutere løsninger. Når det gjelder hendelsen

i Lærdal, tenker jeg at det blir viktig å gjennomføre en faglig undersøkelse som kan svare ordentlig på hvilken effekt dette hadde på laks og sjøørret. Dette vet vi ikke før nødvendige undersøkelser er gjennomført. Slike raske vannstandsendringer har skjedd tidligere, skjer fortsatt og vil dessverre skje også i fremtiden. Da blir det viktig nå å lære av både undersøkelsesmetodikken og effekten på anadrom fisk. Lærdommen fra Lærdal vil være viktig også for andre vassdrag. Det er mange elver hvor kraftkonsesjonene kan revideres framover. Hvordan tenker du at arbeidet skal gripes an fra NLs side?

Jeg tror vi bør ta utgangspunkt i to måter å jobbe på. En metode kan være at NL aktivt støtter de lokale elveeierlagene og medlemselvene i selve revisjonsprosessen, både faglig og i dialogen. Selv om revisjonsprosesser i stor er grad følger en «mal» fra myndighetene, er det viktig at de lokale elveeierlagene blir involvert gjennom sin lokalkunnskap om vassdraget og om hvilke utfordringer som bør vurderes og inkluderes som en del av revisjonen. Ingen kjenner vassdragene bedre enn de lokale forvalterne, og det er det viktig å få frem. Elveeierlagene og NL har også en fin mulighet til å skape et konstruktivt og faglig samarbeid med kommune og Fylkesmann. Fylkesmannen innehar en viktig høringsrolle, både på vegne av seg selv og som en forlenget arm av Miljødirektoratet. Direktoratet vil i tiden fremover være en faglig kvalitetssikrer og høringspartner for Olje- og Energidepartementet (OED), i motsetning til tidligere hvor Miljødirektoratet var en høringspartner på linje med Fylkesmann, kommune og andre. I tillegg kan NL bidra gjennom aktiv dialog med forskere og den sentrale forvaltningen. NL kan bidra til at ny kunnskap fra forskerne gjøres kjent for våre medlemmer og at kunnskapen tas i bruk av forvaltningsapparatet sentralt (Miljødirektoratet og NVE). Det blir avgjørende at

Villaksnytt Nr 3/2017

”

Mange tiltak er gjennomført, men det har vært lite fokus på overvåking og evaluering. Vi må faktisk lære av det som er gjort.

ny forskningsbasert kunnskap tas med i revisjonsprosessen når innstillingen gjøres. Et eksempel er miljødesignkonseptet som er utviklet gjennom forskningssenteret CEDREN. Her er det utviklet viktig kunnskap og metodikk som er direkte relevant for sentrale miljøutfordringer tilknyttet regulerte vassdrag og laks. NL kan også bidra ved å være i dialog med regulanter og diskutere løsninger. Et godt samarbeid mellom ulike aktører er viktig for gode løsinger, men suksesskriteriet er et felles og godt kunnskapsgrunnlag. Så er det opptil NVE og gjøre endelig innstilling i en revisjonssak.

Knut Munthe Olsen i Årøy fikk også besøk av Morten Stickler på den første vestlandsturen.

Villaksnytt Nr 3 /2017

og revisjonsprosesser. Jeg kan holde kurs i miljødesign og bidra med kompetanseløft på laks og miljøforhold i vassdragene. I tillegg har jeg et stort faglig nettverk på anadrom fisk, både i Norge og internasjonalt, og håper det også kan være til nytte. NL har hatt veldig fokus på problemene oppdrettsindustrien skaper for villaks og sjøørret. Dette fordi VRL har definert rømt oppdrettslaks og lakselus som de største, ustabiliserte truslene. Vannkraft har vært definert som en høy trussel, men stabilisert. Tror du det vil komme negative endringer her, eller er du optimistisk?

Jeg tror forståelsen for reguleringseffekter på villaks er godt etablert i Norge. Vi har mye kunnskap og vi har fremarbeidet flere gode hjelpemidler for å både kartlegge og gjennomføre tiltak som er positivt for laksen. Det som mangler, etter mitt skjønn, er bruk av kunnskapen og ikke minst å lære av det vi gjør. Mange tiltak er gjennomført, men det har vært lite fokus på overvåking og evaluering. Vi må faktisk lære av det som er gjort for å kunne svare på spørsmålet; virker det? Jeg velger å være optimistisk fordi forvaltningsapparatet i Norge er godt oppdatert og regulantene er klar over at kunnskapen eksisterer og villigheten er større i dag enn tidligere til å ta den i bruk. Dessuten har vi en yngre generasjon som kommer inn i både forvaltning, forskning og hos regulantene. Disse har et økende fokus på bærekraftig utvikling sammenliknet med tidligere generasjoner. Det er også veldig bra at politikerne har bevilget nesten én milliard til forskning og utvikling gjennom Forskningsrådets forskningssentre for miljøvennlig energi (FME 2009 til 2017) - for eksempel CEDREN, som nå er videreført i Hydrocen. Vannkraft og miljødesign har vært og er helt sentralt her. Politikerne må sørge for at kunnskapen fra denne veldig store samfunnsinvesteringen faktisk blir tatt i bruk i fremtidig og moderne forvaltning av norske vassdrag. Forvaltningsbasert kunnskap er blitt et begrep som er godt innarbeidet, forstått og akseptert som et prinsipp. Det bør vi alle jobbe etter.

Tips til elveeiere Effektkjøring er et stadig tilbakevendende problem i mange elver. Hva skal elveeierlaget gjøre? I mange vassdrag kan raske vannstandsendringer forekomme. Raske vannstandsendringer er ikke alltid «effektkjøring», men effektene kan være de samme. Dokumentasjonen som bør foreligge er en kombinasjon av undersøkelser relatert til fysiske og biologiske påvirkninger på vassdragsmiljøet når slikt skjer, samtidig som det er viktig å vite om dette er en engangshendelse, eller om dette har gjentatt seg over tid (tidligere hendelser). Fysiske effekter - dette bør undersøkes og dokumenteres • Hvilke areal av elven som ble tørrlagt, dvs påvirket område • Hvilken habitatkvalitet tørrlagte områder har (for eksempel grad av substratskjul og størrelse på substrat) Fysiske effekter av en rask vannstandsendring er avhengig av hastighet og varighet på nedkjøring i kraftverk; • Avstand til kraftverk • Elvens utforming og lokale morfologiske/sediment forhold. Biologiske effekter - dette bør undersøkes og dokumenteres • Fordeling av viktige oppvekstområder for ungfisk, blir disse blir tørrlagt eller ikke • Hvis hendelsen skjer etter gytetid og før klekking av egg, så bør fordeling av gyteområder også kartlegges.

Biologiske effekter er avhengig av påvirkning fysiske forhold, kvalitet på habitat der tørrlegging skjer, art av fisk, årsklasse for fisk, og tid for hendelsen (døgn/ sesong); • Hvis det er mistanke om at hendelsen ikke er den første, men at dette har skjedd flere ganger og over lengre tid bør det gjøres en hydrologisk variasjonsanalyse med fokus på raske vannstandsendringer (når, hvor store, ved hvilken vannføringer, sesong og tid på døgnet. • Bunndyrundersøkelser kan være «temperaturmåler» på effekter over lengre tid og kan derfor være viktig å undersøke i ulike elvetyper (kulp, stryk, glide, osv). • Tiltak som kan gjøres kan deles inn i hovedsakelig tre grupper; operasjonelle, fysiske og tekniske løsninger. Operasjonelle løsninger er ofte kostbare for en regulant, men kan være nødvendig. Ofte er en løsning en kombinasjon av de tre typene. En viktig forutsetning for løsning er konstruktiv og tidlig dialog med regulant, og eventuell kommune og Fylkesmann. Viktig for alle parter å fremskaffe et felles kunnskapsgrunnlag, etablere forståelse, tillitt og eierskap til det som undersøkes og etableres som løsning. Ikke alltid er dette mulig, men aktiv dialog er uansett et suksesskriterie for både undersøkelser og løsninger.

Villaksnytt Nr 3/2017

Hva bestemmer laksens vekst i havet? Kjell Rogn Utne fra HI/VRL diskuterer her hvordan den totale byttedyrstilgangen, effekten av store bestander av planktonspisende fisk og storskala havstrømmer påvirker laksens vekst og overlevelse. / Kjell Rogn Utne Ny kunnskap

Laksesmolt som vandrer ut i havet gjør dette for å få bedre tilgang på mat og dermed en raskere vekst. I de store havområdene er den totale produksjonen av byttedyr enormt mye større enn i et begrenset vassdrag, men det er også et utall andre arter som jakter på disse byttedyrene. Hvilke andre arter som eventuelt konkurrerer med laksen varierer med ulike havområder. Laks som kommer ut fra elver i Sør- og Midt-Norge vil vandre ut i Norskehavet der store bestander av sild, makrell og kolmule (vi bruker samlebetegnelsen pelagisk fisk om fisk som lever i de frie vannmassene) beiter om sommeren. I tillegg er det også sei og mesopelagisk fisk i disse havområdene (mesopelagisk sone er fra 200-1000 meters dyp). Kan store bestander av annen fisk være negativt for laksen, og sågar være en kritisk faktor for mengden laks som kommer tilbake elvene etter å ha beitet i havet? Hvem spiser hvem? For å kunne belyse dette

nærmere må vi først se på hva de ulike fiskeartene spiser, tilgangen på disse byttedyrene, og hva effekten kan være av for lite mat. Stor laks (laks som har vært minst en vinter i sjøen) har en variert diett der bl.a. store dyreplankton og ulike arter av småfisk står på menyen. Med

Villaksnytt Nr 3 /2017

store dyreplankton menes her plankton som har egenbevegelse og som er lett synlig med det blotte øyet, for eksempel krill og amfipoder (tanglopper). Videre er stor laks i stand til å forflytte seg over store avstander og dermed oppsøke de områdene der mattilgangen er best. Laks kan også gå inn i kaldere vann enn mange andre fiskearter og dermed besøke «kjøleskap» med mat som er utilgjengelig for makrell og kolmule. For stor laks er det lite sannsynlig at konkurranse med annen fisk er en stor utfordring. Postsmolt som har sin første sesong i havet, kan beite på en rekke ulike byttedyr, men det er to hovedgrupper som er særskilt viktig – store dyreplankton og fiskelarver. Sild, makrell og ung kolmule beiter fortrinnsvis på raudåte (Calanus finmarchicus), et byttedyr som i liten grad beites på av postsmolt. Fiskelarver står på menyen til både sei, kolmule og makrell, mens stort sett all pelagisk fisk til en viss grad spiser store dyreplankton. Det er altså forskjeller, men også overlapp i dietten, mellom postsmolt og de store pelagiske fiskebestandene i havet.

Er det knapt om bytte? For at det skal være en konkurransesituasjon må det i tillegg være knapphet på en ressurs. I dette tilfellet for lite byttedyr tilgjengelig for normal vekst. For flere elver har man sett at vekst hos postsmolt har blitt redusert siden 1970-tallet, men

med forskjeller mellom områder, måneder og år. Hva vet vi så om mengden byttedyr som er tilgjengelig, og hva skyldes en eventuell endring i denne mengden? Spesielt to typer fiskelarver synes å være viktig for postsmolt som kommer ut fra norske elver; sildelarver og tobislarver. Norsk vårgytende (NVG)-sild gyter langs Norskekysten i februar-mars, og larvene driver nordover langs kysten utover våren. NVG-sild har ikke rekruttert en sterk årsklasse (stort antall larver som vokser opp) siden 2004, selv om flere årsklasser (2006, 2009, 2013) har vært omtrent på langtidsgjennomsnittet. Med forbehold om at sildelarvene ikke har hatt uvanlig høy dødelighet etter den første sommeren og dermed var tallrike om våren og sommeren, har det vært mindre sildelarver tilgjengelig de siste årene enn tidligere. Tobis er en art som trenger sandbunn å grave seg ned i, og som man finner i Nordsjøen og til dels oppover langs Norskekysten. I sørlige Nordsjøen er tobisen i god forfatning, mens det i nordlige Nordsjøen og langs vestlandskysten er svært lave bestander av tobis. Årsaken til de lave tobismengdene er sammensatt og blir ikke drøftet her, men uansett årsak er det nå mindre tobislarver tilgjengelig for postsmolten om våren etter at de har forlatt elvene. Planktonbiomassen svinger Hva så med dyreplanktonet? For dyreplankton er det vanskelig å fremskaffe nøyaktige tall på biomasse, produksjon og utvikling. Mye av grunnen er en eksplosiv utvikling under den årlige våroppblomstringen der produksjonen er mye høyere enn stående biomasse, og der sesongutviklingen skjer senere på året jo lengre nord og vest i Norskehavet man kommer. Den viktigste tidsserien for utvik-

Villaksnytt Nr 3/2017

begrensende faktoren er altså mat eller næring. Økosystem der mengden predatorer regulerer mengden byttedyr kalles «ovenfra-ned» regulerte system. Her vil mengden byttedyr ikke være begrenset av mattilgangen deres, men av beiting fra større organismer. Hovedspørsmålet er altså om mengden byttedyr i Norskehavet er «nedenfra-opp» eller «ovenfra-ned» regulert.

Tobis er en art som trenger sandbunn å grave seg ned i, og som man finner i Nordsjøen og til dels oppover langs Norskekysten.

ling i mengde dyreplankton i Norskehavet kommer fra håvtrekk utført hvert år i mai, der man primært fanger raudåte og andre mellomstore dyreplanktonarter. Her har det blitt gjort årlige målinger siden midten av 1990-tallet. Det er til dels stor mellomårlig variasjon i disse målingene, men trenden er at dyreplanktonmengden ble redusert fra 1990-tallet og frem til rundt 2010. Etter det har planktonmengdene økt noe, og er nå omtrent på nivå med det som ble observert i begynnelsen av 2000-tallet. Innsamling av store dyreplankton som krill og tanglopper krever kraftigere redskap for å få en representativ prøve, da disse dyrene i stor grad unnviker vanlige planktonhåver. For denne gruppen er tallene mer usikre siden innsamling av data er mer ressurskrevende, og dermed ikke gjøres så ofte som for mellomstore dyreplanktonarter. Men dataene for store dyreplankton indikerer en nedgang også for denne gruppen siden 1990-tallet. Det er altså totalt sett mindre byttedyr tilgjengelig for postsmolten nå enn det var for eksempel på 1990-tallet. Produksjon eller predasjon? Hvorfor har det vært en reduksjon i byttedyrtilgangen for laks, og hva kan man gjøre for å bedre situasjoner? Dette er et svært vanskelig spørsmål siden man ikke kjenner de styrende mekanismene godt nok. Det som derimot er sikkert er at det er komplekst med flere forhold som virker inn. Grovt sett kan man si at mengden byttedyr avhenger av produksjon og predasjon. Produksjonen avhenger på sin side av produksjon av planteplankton, som igjen avhenger av næringssalter i havet, temperatur og sirkulasjon av vannmasser. Et økosystem der mengden byttedyr begrenses av næringssalter kalles «nedenfra-opp» regulerte system. Den

Villaksnytt Nr 3 /2017

Er det flere predatorer enn før? Hvis en reduksjon i byttedyrstilgangen utelukkende er forårsaket av mengden predatorer (altså ovenfra-ned) forutsetter dette at det er mer predatorer enn tidligere. Vi har de siste 15-20 årene hatt mye planktonspisende fisk i nordøst-Atlanteren. For tiden er det ca. 5 millioner tonn NVG-sild, 4 millioner tonn makrell og 5 millioner tonn kolmule. Til sammenligning var det på slutten av 1990-tallet ca. 12 millioner tonn fisk totalt, og i tiden etter andre verdenskrig om lag 14 millioner tonn sild og en ukjent mengde makrell og kolmule. Det er naturligvis usikkerhet rundt mengden planktonspisende fisk i havet, men den nåværende totale mengden fisk er ikke historisk høy. Det er forskjeller i diett, forbrenning og totalt konsum mellom artene og de utnytter ulike nisjer i økosystemet. Likevel er likhetene større enn forskjellene. Sild, makrell og ung kolmule beiter fortrinnsvis på raudåte, blir omtrent like store og er avhengig av en hektisk beiteperiode om sommeren. Makrell, sild og kolmule spiser nå årlig om lag 100-150

«Nedenfra-opp» Et økosystem der mengden byttedyr begrenses av næringssalter kalles «nedenfra-opp» regulerte system. Den begrensende faktoren er altså mat eller næring.

millioner tonn byttedyr. Dette er forholdsvis lite i forhold til en gjennomsnittlig estimert totale produksjon av dyreplankton på over 500 millioner tonn årlig. Andre viktige predatorer er akkar, mesopelagisk fisk og store dyreplankton som spiser mindre dyreplankton. Individuell vekst og kondisjon til arter som sild, makrell og kolmule har man god kjennskap til. For alle artene er det tegn på tetthetsavhengig vekst der individveksten er dårligere når bestanden er stor. Men dette er først og fremst mekanismer innad, og ikke mellom bestandene. For eksempel var individveksten til kolmule historisk god rundt år 2012, en periode der makrellbestanden var i vekst og sildebestanden var høyere enn den er i dag. Man har ikke sett en trend der individveksten har vært redusert for alle bestandene samtidig. Den totale mengden pelagisk fisk er altså ikke historisk høy, og individveksten sett under ett er innenfor normalen, selv om makrell har hatt dårlig vekst de siste årene. Men den geografiske utbredelsen under beiteperioden om sommeren er likevel betydelig annerledes enn man har sett tidligere. Man finner nå makrell fra Svalbard til sørspissen av Grønland i juli/ august. Den største makrellen vandrer lengst nord og vest, mens østlige og sørlige deler av Norskehavet domineres nå av småmakrell (pir). NVG-silden, som tidligere beitet i sentrale Norskehavet, vandrer nå øst og nord for Island, og delvis langt mot vest inn i Grønlandsk farvann. Det er dermed tydelige endringer der den større

«Ovenfra-ned» Økosystem der mengden predatorer regulerer mengden byttedyr kalles «ovenfra-ned» regulerte system.

Foto: Havforskningsinstituttet

Eilert Hermansen, Alf Ove Østervold og Adam Custer med makrell, nvg-sild og rognkjeks. «Makrell- og økosystemtoktet i Norskehavet 2017»

planktonspisende fisken trekker nord og vestover, og vekk fra de tradisjonelle beiteområdene i sørlige og østlige Norskehavet. Den største pelagiske fisken trekker altså vekk fra de områdene som laksen møter når den vandrer ut fra elvene. Hvorfor gjør den det? Havstrømmene endres Vi er nå inne i en periode med varmere vann og endrede havstrømmer. Havtemperaturene har de siste årene vært varmere enn langtids-middeltemperaturen. Den subpolare gyren er et strømsystem sentralt i det nordlige Atlanterhavet som er styrende for vannmassene som kommer inn i Norskehavet. Denne gyren har vært svak de siste 15 årene. Dette gjør at det kommer mer varmt atlantisk vann inn i Norskehavet. De hydrografiske forholdene vi har i havet nå er altså annerledes enn på 1980- og 1990- tallet, men likevel ikke nevneverdig annerledes enn situasjonen på 1960-tallet. Det er mye som tyder på at produksjonen av både planteplankton og dyreplankton påvirkes av det storskala sirkulasjonsmønsteret, men at man får store områdeforskjeller. For eksempel har det vært en reduksjon i næringssaltet silikat i østlige deler av Norskehavet i tidsrommet 1990-2010, mens dette ikke har blitt

observert i kaldt arktisk vann rundt Island. Lite silikat kan begrense oppblomstringen av planteplanktongruppen diatomeer, som er viktig mat for dyreplankton. Det er dermed en hypotese at økosystemet i Norskehavet primært er regulert «nedenfra-opp». Dette betyr ikke at den planktonspisende fisken ikke vil ha innvirkning på byttedyrstilgangen til postsmolt. Selv om en «ovenfra-ned» regulering ikke er sannsynlig for Norskehavet sett under ett, kan man ha lokale områdeforskjeller. Hvis man har fått en situasjon der den totale produksjonen av byttedyr er blitt redusert og i tillegg flyttet tyngdepunktet vestover, kan det totale predasjonstrykket i sørøstlige deler av Norskehavet ha en større innvirkning enn tidligere antatt. Dette kan påvirke laksens vekst og dermed også overlevelse. Man må likevel være forsiktig med å karakterisere dagens situasjon som unik. Dyreplanktonmengden i østlige Norskehavet er nå høyere enn det man observerte rundt år 2010. Kolmulen som i stor grad beiter her sine første leveår, har hatt god individvekst og økt kraftig i bestandsstørrelse de siste årene. Det viser at produksjonen av byttedyr i dette området fremdeles er akseptabel. Økosystemets dynamikk med sterke strømmer som transporterer næringssalter og

byttedyr rundt i nordøst-Atlanteren, gjør at man ikke får områder helt uten byttedyr. Kan vi gjøre noe? Kan man fiske opp annen planktonspisende fisk og forvente høyere overlevelse hos laks? Det er tre mulige utfall ved et slikt scenario. Det første er ganske enkelt at det blir mer byttedyr og dermed mer mat for laksen. Det andre er at byttedyrene uansett hovedsakelig er begrenset av planteplanktonproduksjonen og dermed ikke øker i antall hvis beitepresset avtar. Det tredje er at andre predatorer øker i biomasse og dermed i hvert fall delvis tar posisjonen i økosystemet som sild, makrell og kolmule nå innehar. Akkar og mesopelagisk fisk er mulige kandidater til å eventuelt overta dette beitepresset. Man kan dermed ikke uten videre regulere seg frem til historisk høy vekst og overlevelse hos laks. Regulering av økosystemer man ikke har full kunnskap om er høyrisikoprosjekt som fort kan slå feil og få uante konsekvenser. Historisk sett har både havstrømmer, vanntemperatur, planktonproduksjon og fiskebestander hatt store svingninger med mye dynamikk. Så gjenstår det å se om laksens overlevelse blir bedre eller dårligere i årene som kommer.

Villaksnytt Nr 3/2017

Foto: Adobe Stock

Trafikklyssystemet som skal beskytte villaks og sjøørret ble tent 30. oktober. Vi ble lovet et system som gir oppdrettvekst kun der miljøet tillater det og produksjonsreduksjon der miljøsituasjonen tilsier det. Slik ble det ikke. / Erik Sterud, Fagsjef oppdrett, Norske Lakseelver

Vekst uten l Kysten er delt inn i 13 produksjonsområder. I grønne områder skal det tilbys 6 prosent oppdrettsvekst, i gule skal produksjonen fryses og i røde skal produksjonen tas ned med 6 prosent. Slik ble det i hvert fall sagt. En bredt sammensatt ekspertgruppe bestående av verdens ledende eksperter på lakselus og dens påvirkning på vill laksefisk har nettopplevert en rapport over estimert lakselusrelatert smoltdødelighet i alle produksjonsområder. På bakgrunn av rapporten har Fiskeriminister Per Sandberg gitt grønt lys til 8 områder, gult til tre og rødt lys til 2 områder. Ett av de grønne lysene, til produksjonsområde 7, omfattende bla. utvandringsruta til Namslaksen, har blitt gitt i strid med faglige råd fra ekspertene. I tillegg har Sandberg bestemt at ingen oppdrettere selv i røde områder må ta ned produksjonen i denne omgang. Det skjer tidligst i 2019. På toppen av det hele er det innført en generell unntaksregel som også åpner for at enkeltanlegg i røde og gule områder kan tilbys vekst. Sannsynligvis vil dette føre til at mengden oppdrettslaks, og dermed mengden lakselus vil øke i absolutt hele landet. Skuddpremie på villaksen Unntaksregel og trossing av faglige

Villaksnytt Nr 3 /2017

råd er alvorlig nok i seg selv. Den mest grunnleggende svakheten med hele det nye forvaltningsregimet er imidlertid at man aksepterer at inntil 30 prosent av all utvandrende smolt av laks og sjøørret kan dø av lakselus uten at det skal få konsekvenser for oppdrettsindustrien. Faktisk er det slik at inntil 10 prosent villaksdød premieres med 6 prosent oppdrettsvekst annethvert år. Snakk om å innføre skuddpremie på villaksen. Det at man ved grønt lys aksepterer inntil 10 prosent smoltdød og gult lys 10-30 prosent smoltdød, er dessuten bestemt uten at det ligger inne en forutsetning om det i det hele tatt er et høstbart overskudd å ta av. Det er ille nok å ta 10-30 prosent av et høstbart overskudd, men katastrofalt om man tar 30 prosent av smolten som vandrer ut fra et vassdrag som ikke produserer sitt maksimale antall smolt. Bakgrunnen for det hele Trafikklyssystemet hviler på tre grunnleggende forutsetninger. For det første at det er en sammenheng mellom mengde oppdrettsfisk i et område og mengden lakselus som produseres og slippes ut i det samme området. For det andre at det er en sammenheng mellom antall lus som

slippes ut og lakselusrelatert dødelighet hos utvandrende smolt av laksefisk. Og til slutt, men ikke minst, at nivået på denne dødeligheten er uakseptabelt høy og må ned dersom oppdrettsproduksjonen skal kunne vokse. Trafikklyssystemet tar således opp i seg kritikken Riksrevisjonen kom med i 2012. De påpekte at næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst, slik Stortinget har forutsatt. Videre at dagens havbruksforvaltning i liten grad tar hensyn til den samlede belastningen fra anleggene i samme geografiske område, og at miljøutfordringene er av et omfang som vil kreve vesentlige endringer i havbruksforvaltningen og måten havbruksnæringen blir regulert på. Kunne det fungert? Trafikklyssystemet bygger i all hovedsak på forslagene til det såkalte Arealutvalget fra 2011. Det kunne absolutt vært løsningen på Riksrevisjonens krav om vesentlige endringer. Tiltak som oppdeling av kysten i produksjonsområder, innføring av miljøindikatorer for bærekraftig produksjon samt handlingsregler for miljøbestemt kapasitetsjustering kunne gitt ønsket effekt. Alt dette ble nevnt da trafikklyssystemet ble skissert første gang høsten 2014.

usekontroll Utilstrekkelig informasjon til Stortinget Regjeringen presenterte den aller første skissen til trafikklysystemet i november 2014. I kapittelet om hva som skal settes om grenseverdier for akseptabel effekt av lakselus, ble følgende tabell presentert:

Her brukes begrepet «økt sannsynlighet for dødelighet». Dette er et relativt begrep man ikke kan tallfeste uten mer detaljerte opplysninger. Kanskje det var derfor regjeringen endret ordlyden da den tilsvarende tabellen ble trykket i den endelige stortingsmeldingen som kom fire måneder senere:

Lav risiko/påvirkning < 10 pst. av populasjonen har økt sannsynlighet for dødelighet

Lav risiko/påvirkning Det er sannsynlig at < 10 prosent av populasjonen dør pga. luseinfeksjon

Moderat risiko/påvirkning 10 – 30 pst. av populasjonen har økt sannsynlighet for dødelighet

Moderat risiko/påvirkning Det er sannsynlig at 10 – 30 prosent av populasjonen dør pga. luseinfeksjon.

Høy risiko/påvirkning > 30 pst. av populasjonen har økt sannsynlighet for dødelighet

Høy risiko/påvirkning Det er sannsynlig at > 30 prosent av populasjonen dør pga. luseinfeksjon.

Figur 1. Tabell fra avsnitt 8.2.2 Spesifikt om luseindikator, s 47-48 i Høringsnotat – melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. November 2014 (våre uthevinger)

Det er stor forskjell på «økt sannsynlighet for dødelighet» og «dødelighet», og at ordlyden figur 2 åpner for langt større miljøpåvirkning enn den opprinnelige ordlyden (figur 1) synes opplagt. Nærings- og Fiskeridepartementet opplyste ikke om endringen i ordlyden, og vi stiller oss tvilende til om Næringskomiteen i det hele tatt la merke til dette og hadde dette opp til diskusjon under behandlingen av Stortingsmeldingen. Resultatet av dette er at vi har fått et forvaltningssystem som totalt bryter med både regjeringens bærekraftsstrategi fra 2009, Kvalitetsnormen for villaks og trolig også Stortingets opprinnelige intensjon.

Figur 2. Tabell fra avsnitt 10.3 Spesifikt om luseindikator, s. 60. i Meld. St. 16 (2014–2015). Melding til Stortinget. Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett

Villaksnytt Nr 3/2017

Pukkellaksåret 2017

I 2017 har pukkellaks dukket opp i elver langs hele Norskekysten og i andre Europeiske land. Hvor kommer disse fisken fra, hvorfor er det så mange nettopp i år og hvilke konsekvenser kan det få? Peder Fiske, Henrik Hårdensson Berntsen, Eva B. Thorstad, Torbjørn Forseth og Ingebrigt Uglem (NINA).

I begynnelsen av juli begynte vi å få inn meldinger om fangster av pukkellaks i norske elver. Meldinger om pukkellaks har vi også fått tidligere år, spesielt i oddetallsår, og vi trodde at vi skulle få inn et fåtall meldinger også i år. Etter hvert som flere meldinger kom inn, spredte vi informasjon om at vi ønsket rapporter om fangster og observasjoner til laks@ nina.no. Lite ante vi at dette skulle «ta helt av». Tusen takk til alle som har bidratt til at dette ble en skikkelig forskningsdugnad, med å sende inn meldinger og spre informasjon. Mye pukkellaks er fanget Så langt (29. september) har vi i NINA samlet inn meldinger om at ca. 2500 pukkellaks er fanget i sportsfisket i ca. 233 ulike vassdrag (tabell 1, tabell 2). I tillegg har vi mottatt meldinger om ca. 200 som er fanget med sportsfiskeredskap i sjøen og ca. 160 som er fanget i sjøfiske med kilenot og krokgarn. Det er også tatt ut flere tusen pukkellaks i uttaksfiske, men her har vi ikke noen god oversikt ennå. Pukkellaks er tatt i elver langs hele kysten fra grensa mot Russland i nordøst til Glomma i sørøst (figur 1). Det er ikke bare i Norge at det har vært gjort fangster av pukkellaks i år, det har også kommet meldinger fra Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Irland, Island og New Foundland (Canada). I tillegg til fangster er det gjort observasjoner ved drivtellinger og i tellesystemer med video, disse har vi heller ikke oversikt over ennå. Det meldes om store antall

Villaksnytt Nr 3 /2017

Hvordan kjenner du igjen pukkellaks? Svarte flekker på halefinnen er lett gjenkjennelige. De har små skjell. Tidlig i sesongen er fisken sølvblanke og kan forveksles med sjørøye. Hannen får pukkel på ryggen og krokete kjeve når gytingen nærmer seg, og er lett kjennbar.

Når gytingen nærmer seg får hannen pukkelen som har gitt opphav til navnet til pukkellaksen. Legg merke til de svarte flekkene på halefinnen Foto: Eva Thorstad / NINA.

En typisk pukkellaks hann. En mindre moden pukkellaks kan være lettere å forveksle sjørøye enn denne. Foto: Ola Ugedal / NINA.

pukkellaks i en del Finnmarkselver. For eksempel anslår snorklere at det var 1200 pukkellaks i Komagelva. I Vesterelva i Nesseby ble det tatt ut over 1000 pukkellaks med garn i et forsøk på å begrense gytingen og i Sandneselva i Sør-Varanger endte uttaksfisket i 300 pukkellaks. Fra midten av august til slutten av september ble det etter det vi kjenner til tatt ut minst 1695 pukkellaks gjennom ekstraordinære tiltak i 15 elver (tabell 3). Den store forekomsten av pukkellaks betyr at det er reell fare for etablering av pukkellaks i flere norske elver, og negative effekter på både laks og ørret - og hele økosystem. Pukkellaksen er på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i kategorien «høy risiko». Arten har gytt i vassdrag i Finnmark tidligere og ser allerede ut til å ha etablert selvreproduserende bestander øst i Finnmark. Hvorfor kan pukkellaks være negativt i elvene? Dette er et spørsmål som vi har fått fra mange i år. Når fremmede arter sprer seg er det vanskelig å forutsi hvilke konsekvenser de får for andre arter, det går imidlertid an å liste opp noen mulige konsekvenser etablering av arten kan få. Pukkellaks er en art som kan bli veldig tallrik. I det naturlige utbredelsesområdet i nordlige deler av Stillehavet er det den klart mest tallrike laksearten. I år hvor de er spesielt tallrike kan de konkurrere med andre laksefisk i havet. Dette kan påvirke andre fisk og hele økosystem, og det kan påvirke utøvelse av fiske.

I denne artikkelen summerer vi opp informasjonen som har kommet inn så langt, og prøver å gi svar på noen av spørsmålene som vi har fått om pukkellaks i løpet av sommeren. En utgave av denne artikkelen med informasjon oppdatert til og med 28. august er allerede publisert i pH-status, her har vi oppdatert med informasjon som vi har fått fram til 29. september.

Villaksnytt Nr 3/2017

Pukkellaks kan for eksempel ha med seg sykdommer og parasitter som smitter laks og ørret. Kanskje vil spredning av virus kunne være mest bekymringsfullt? Lite er kjent om dette, men dette er absolutt en mulighet. En studie av smittestatus hos pukkellaks fanget i Neidenelva og Tana i 2007 fant ikke spor av de tre virussykdommene som de ble undersøkt for. Pukkellaks gyter i de samme områdene som laks og ørret. I Finnmark gyter de tidligere enn laks og ørret, i slutten av august og starten av september. Rapportene vi har fått inn i år tyder på at gytingen i vassdrag i Sør-Norge startet opp rundt 10. august. Den første meldingen vi fikk inn om en hann med rennende melke var fra Glomma 3. august. Kanskje er gytingen allerede ferdig i slutten av august mange steder. Dette er noe som bør undersøkes nærmere i årene som kommer. Hvis de forekommer i store antall kan de forstyrre laks og ørret i forbindelse med gytingen, selv om gytingen ikke skjer samtidig. Alle pukkellaks dør etter gyting, men de kan imidlertid være i live opp til tre uker etter gyting. Fram til de dør forsvarer hunnene gytegropa si mot andre pukkellaks og andre laksefisk, noe som kan innebære at ørret blir forstyrret i gytinga dersom ørretgytinga starter før pukkellaksen dør. Hvis pukkellaks blir tallrik og dør i elvene i store antall, kan dette medføre et stort antall fisk med soppinfeksjon og som er i forråtnelse under gytingen av laks og ørret. Dette kan påvirke både laks og ørret og hele økosystemet. Store mengder døde pukkellaks vil også være en tilførsel av næringsstoffer til elva, og kan bidra til økt produksjon av næringsdyr i næringsfattige vassdrag. Slik sett kan forekomster av pukkellaks bidra til å øke fiskeproduksjonen i vassdrag hvor den er begrenset av næringsstoffer, mens det kan føre til overgjødsling i vassdrag som er næringsrike i utgangspunktet. Pukkellaks er kjent for å raskt vandre ut i sjøen samme vår som de klekkes, mens laks og ørret står i elva gjerne i 2-4 år før de går ut i sjøen. Dette reduserer faren for konkurranse med laksog ørretunger om mat og plass i elva. Hvis pukkellaksen spiser i en kort periode i elva, slik enkelte observasjoner i Russland tyder på, så kan dette medføre en intens konkurranse i en kort periode, noe som kan ha uheldig effekt på laks og ørret. Hvis de oppholder seg i elvemunningene i en periode, så kan de der ha en påvirkning på andre arter. Pukkellaks er kjent for å ha størst fore-

Villaksnytt Nr 3 /2017

2017 Kart over 203 vassdrag hvor pukkellaks har blitt fanget i sportsfisket i løpet av 2017. Størrelsen på prikkene angir hvor mange pukkellaks som er fanget. Kartet er oppdatert med opplysninger som vi har mottatt fram til 29. september og representerer et minimum for hvor og hvor mange som er fanget. 30 vassdrag er ikke kartfestet enda.

komst langt nede i elvene, men er også registrert lengre oppover i elvene. Hvis de i hovedsak gyter langt ned i vassdragene begrenser dette til en viss grad overlapp i gyteområder med andre laksefisk. Når fremmede arter etablerer seg kan det oppstå negative effekter ingen har tenkt på. Når og om dette skjer, kan det

være for sent å gjøre noe med det. Økt kunnskap om hvordan fremmede arter påvirker stedegne arter er viktig for å være i stand til bedre å kunne forutsi slike effekter. Det er svært lite sannsynlig at pukkellaks og laks eller ørret gyter med hverandre og gir levedyktig avkom. Dette er både fordi gytetidspunktet ikke overlap-

Bilde av skjell fra pukkellaks (til venstre) og laks (til høyre) av samme størrelse (52 cm lange). Begge fiskene er fanget i sjøen ved Loppa i slutten av juni 2017. Pukkellaksen har skjell som er mye mindre enn laksen. Foto: Gunnel Østborg / NINA.

2016 Kart over 30 vassdrag hvor pukkellaks har blitt fanget i sportsfisket i løpet av 2016. Størrelsen på prikkene angir hvor mange pukkellaks som er fanget. På grunn av mindre oppmerksomhet om pukkellaks i 2016 er det trolig også gjort en del fangster som vi ikke kjenner til.

2015 Kart over 21 vassdrag hvor pukkellaks har blitt fanget i sportsfisket i løpet av 2015. Størrelsen på prikkene angir hvor mange pukkellaks som er fanget. På grunn av mindre oppmerksomhet om pukkellaks i 2015 er det trolig også gjort en del fangster som vi ikke kjenner til.

per og fordi forsøk på å lage krysninger i laboratoriet i svært liten grad har gitt levedyktige avkom. Det var store mengder pukkellaks langs norskekysten på 1960- og 1970-tallet. Hvorfor er det fare for at pukkellaks etablerer seg i elvene nå når de ikke gjorde det den gangen?

Utgytt Pukkellaks

De tidligste utsettingene i Russland var basert på pukkellaks fra den sørlige delen av Sakhalin, som hadde liten suksess med å etablere bestander i russiske og norske elver, kanskje fordi de var dårlig tilpasset klimaet i nord. Da de store utsettingene sluttet, forsvant også pukkellaksen i stor grad. Senere ble det satt ut pukkellaks

i Russland basert på en bestand (Ola River) lengre nordfra. Disse utsettingene har i mye større grad medført at bestander har etablert seg rundt Kvitsjøen, og trolig også i noen elver i Finnmark. Disse utsettingene skal ha opphørt i 2001, slik at pukkellaksen som vi ser nå er naturlig produsert i elvene. I tillegg er klimaet i endring, og dette kan kanskje gi pukkellaksen større muligheter til å etablere seg i flere norske elver. Hvor uvanlig er den store forekomsten av pukkellaks i år? Dette er helt uvanlig. Det ble fanget mye pukkellaks i Finnmark og delvis langs andre deler av norskekysten da det foregikk utsettinger på 1960- og 1970-tallet. Etter dette har det blitt registret en del pukkellaks i Finnmark, men på langt nær så mange som i år. I resten av landet har det tidligere år kun blitt fanget noen få enkeltfisk i elver helt ned til Sørlandet. I de siste årene har vi fått inn meldinger om pukkellaks fanget i elver, hovedsakelig fra

Villaksnytt Nr 3/2017

den nordlige delen av landet (figur 2 og figur 3). Fangst av hundrevis av pukkellaks over hele landet, slik som i år, er helt uvanlig. Hvor kommer pukkellaksen fra? Pukkellaksen hører naturlig hjemme i Stillehavet. Pukkellaks ble satt ut i Russland rund Kvitsjøen, der de har etablert bestander som gyter naturlig i elvene. De har også spredt seg til noen elver i Finnmark. Sannsynligvis stammer pukkellaksen som i år er observert langs hele norskekysten fra gyting i disse elvene, men for å fastslå det sikkert må det undersøkes for eksempel ved å gjøre genetiske studier. Det har ikke tidligere vært observert mye pukkellaks andre steder som tyder på at den store mengden pukkellaks kommer fra andre steder enn Russland og Finnmark nær Russland. Hvorfor er det så mange pukkellaks i år? Det vet vi ikke sikkert. Det virker som det har vært gunstige forhold for pukkellaksen som kommer tilbake i år, kanskje både etter klekking i elvene og i sjøen. I tillegg har pukkellaksen bestander med gyting annethvert år, og bestandene på Kola er kjent for å gyte i størst antall i oddetallsår, slik som 2017. Fra Russland har vi fått meldinger om at innsiget av pukkellaks til Kvitsjøen er spesielt stort i år. Pukkellaksens livshistorie Pukkellaksen går i de fleste tilfeller ut i sjøen like etter at den kommer opp av grusen. De tilbringer litt over ett år i sjøen før de kommer tilbake for å gyte. Dette gjør at denne arten får nesten helt atskilte årsklasser. Unntaksvis kan imidlertid fisken kjønnsmodne samme år som den går ut i sjøen, eller etter to år. Fiskene som ble observert i 2017 vil derfor i all hovedsak være resultat av gyting som foregikk i 2015. Det er mulig at de ikke i like stor grad som andre laksefisk kommer tilbake til samme vassdrag som de klekket fra, og dette kan være noe av årsaken til den store spredningen vi har sett i 2017. Kan pukkellaksen spises? Ja, særlig tidlig i sesongen. De holder seg visstnok dårlig i fryseren, så ta grillfesten med en gang. Når de nærmer seg gytingen er de neppe god matfisk, men ifølge våre russiske kontakter skal rogna være god.

Villaksnytt Nr 3 /2017

Fylke

Sjø

Elv

Ukjent

Fylke

Ant. elver

Finnmark

1472

Finnmark

Troms

140

Troms

Nordland

357

Nordland

Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

Møre og Romsdal

147

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Hordaland

Rogaland

Vest-Agder

Telemark

Vestfold

Buskerud

Oslo

Akershus

Østfold

Totalt

227

2528

Totalt

233

Tabell 1: Oversikt over antall pukkellaks fanget under sportsfisket i sjø og elv per fylke. Tabellen er oppdatert med informasjon som har kommet inn til NINA fram til 29.09.2017. Tallene fra Finnmark inkluderer stengselsfiske i Tana.

Fylke

Ant. vassdrag

Ant. laks

Finnmark

1463

Troms

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Totalt

1635

Totalt

227

2528

Tabell 3. Fylkesvis oversikt over antall pukkellaks som vi har fått melding om er tatt ut gjennom ekstraordinære tiltak i 2017 (fram til 29. september). Denne oversikten er ufullstendig.

Hva skjer i årene som kommer? Det er vanskelig å si. Det kommer trolig an på miljøforholdene i elvene og i havet. Hvis forholdene er gunstige etter klekking og når de kommer ut i sjøen kan vi forvente mye pukkellaks i 2019. Hvis miljøforholdene er ugunstige, så kan det bli færre pukkellaks igjen i årene som kommer. Men det vil likevel være en fare for en stor forekomst igjen i et senere år. De fleste forsøkene på bevisst å etablere pukkellaks utenfor det naturlige utbredelsesområde har mislykkes (Quinn 2005). Etableringen av selvreproduserende bestander i Nordvest-Russland er slik sett et unntak fra dette. Det kan hende pukkellaksen som har kommet nå har tilpasninger som passer bedre til noen regioner av

Tabell 2: Antall elver per fylke med registrert fangst av pukkellaks i sportfisket. Tabellen er oppdatert fram til 29. september.

landet enn andre. Dette finnes det lite kunnskap om. Klimaendringer kan også gjøre forholdene mer gunstig for spredning av arten (ICES 2017), slik sett er det svært vanskelig å spå om den vil etablere seg i et større område enn den finnes i dag. At den i 2017 har blitt observert i så mange ulike vassdrag og har gytt i mange av dem, viser at arten kan ha et stort spredningspotensiale når forholdene ligger til rette for den. Kan det gjøres tiltak? I løpet av august 2017 har det blitt gjort forsøk på utfisking eller uttak ved for eksempel snorkling og harpunering, garn og notfiske. Det er store forskjeller mellom elver i hvor enkelt det er å gjøre slike tiltak, og det er vanskelig å vurdere nå hvor effektive slike tiltak vil være. Til nå kjenner vi til at det har blitt tatt ut over 1000 pukkellaks i Vesterelva i Nesseby, 300 pukkellaks i Sandneselva i Sør-Varanger, 36 pukkellaks i Ørstaelva i Møre og Romsdal, 30 pukkellaks i Moelva i Salvassdraget i Nord-Trøndelag og 19 pukkellaks i Eidselva i Sogn og Fjordane. Vi vet at det også foregår uttak andre steder uten at vi har oversikt over hvor mange som er tatt ut enda. Tiltak må blant annet veies opp mot hvor mye skade tiltakene vil gjøre på andre fisk i elva.

For mer liv i elva!

Norske Lakseelver - en organisasjon i utvikling

I forrige utgave av Villaksnytt, fortalte NLs første ansatte, Finn Erlend Ødegaard, om arbeidet fra starten i 1992 og fram til 2008. I denne utgaven følger nåværende generalsekretær, Torfinn Evensen, opp med betraktninger rundt arbeidet fra 2008 til i dag. / Torfinn Evensen

Villaksnytt Nr 3/2017

Generalsekretær Torfinn Evensen (t.v.) sammen med styrelder Einar Mathiesen i Hellefoss/Åmot kultiveringsanlegg.

Høsten 2008 fikk jeg tilbud om å overta arbeidet med å lede administrasjonen i Norske Lakseelver. Med bakgrunn som ivrig laksefisker og fra gård med sjøørretbekk, var dette en drømmejobb å ta fatt på. Jeg er utdannet naturforvalter fra Universitetet på Ås og hadde jobberfaring med organisasjonsarbeid fra blant annet Den Norske Turistforening. Svømme i stim Utfordringene var fortsatt mange både for villaksen, den lokale forvaltningen og for fisketurismen i 2008. Her kunne Norske Lakseelver spille en viktig rolle ved å ivareta medlemmenes interesser og legge til rette for felles innsats. For å lykkes var det viktig å bygge opp en fellesskapskultur der vi samarbeider godt på alle nivå i organisasjonen. Det å utvikle en organisasjons identitet er helt sentralt for å styrke et slikt samhold. Det ble derfor startet en prosess med å designe en ny og mer tidsriktig logo og en felles visjon. Denne ble presentert på Landsmøtet i 2010 sammen med vår nye visjon; for mer liv i elva! Visjonen etterlever vi daglig, og vi formidler den internt til medlemmene, men også utad til omverdenen. Det var også viktig å utvikle et samspill med andre grupper som har et hjerte for villaksen og sjøørreten. Derfor var det helt naturlig å søke samarbeid med Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF). Selv om NJFF og NL har to ulike roller i den formelle forvaltningen, utfyller vi hverandre på en svært gode måte. Sportsfiskerne er mange, og de bidrar både til økt engasjement innen vassdragsforvaltning og rekruttering til sportsfiske. Både faglig og politiske har vi de siste ti årene etablert et godt samarbeid. For å kunne heve røsten ytterligere i den politiske debatten tok NL initiativ til å samle flere organisasjoner som på en eller annen måte har et forhold til villaksen. Villaksalliansen ble utviklet gradvis, og i 2017 er vi 14 organisasjoner/stiftelser som møtes med jevne mellomrom for å oppdatere hverandre faglig, og vi samarbeider i mange ulike saker. Dette er en

Villaksnytt Nr 3 /2017

Knut Munthe Olsen fra Årøyelva under landsmøtet i 2016.

nyttig arena som bidrar til større engasjement for villaksen og vannmiljøarbeidet. Lære av hverandre og bygge kunnskap De mange forvalterne i medlemselvene rundt om i landet har vært med i mange år, og har opparbeidet seg mye god erfaring og kunnskap. I flere vassdragene har dette arbeider blitt utført av noen få ildsjeler med et ekstra engasjement for elveforvaltning. I NL mente vi at denne kompetansen måtte ivaretas. En av innsatsområdene i hele perioden har derfor vært å skape møteplasser hvor tillitsvalgte og ansatte kunne treffe likesinnede for å utveksle erfaringer og diskutere utfordringer. Ideen om regionmøter ble født, og første møte ble arrangert ved Holmen Gård i Verdalselva for elvene i Midt-Norge høsten 2008. Med påfyll fra forskere og ansatte i offentlig forvaltning, har disse samlingene blitt en viktig arena for inspirasjon og kompetanseutvikling. I 2017 arrangerer vi slike møter over hele landet, med god oppslutning og stor nytteverdi både for elvene og administrasjonen. Innsikt i lokale saker og ufordringer er en forutsetning for at vi skal være til nytte for våre medlemmer. En annen strategi som ble valgt, er å vise til de gode eksemplene. Gjennom å etablere pilotprosjekter innen ulike tema eller oppgaver, jobber NL med enkeltvassdrag som har lyst til å utvikle egen elv eller driften av elveeierlaget. I ettertid brukes disse eksemplene til å inspirere andre vassdrag, noe som bidrar til en positiv utvikling av organisasjonen. Administrasjonen tar form I 2010 var NL sterke nok til å kunne utvide administrasjonen. Med bakgrunn i forskernes analyse av problemene som villaksen stod ovenfor, ønsket styret å øke kompetansen og kapasiteten rundt oppdrettsindustriens påvirkning på vill laksefisk. Biolog Erik Sterud ble derfor ansatt på ettersommeren

Kjennskap til hverandres elv er viktig. Da gjør det ikke så mye om det regner under besøket. Her er delegater på besøk hos Arne Lindsverk på Brufoss i Numedalslågen.

2010. Steruds faglige styrke og kunnskap om oppdretts- og villaks skulle bli sentralt i det kommende informasjons- og påvirkningsarbeidet. Økonomisk støtte fra stiftelsen Reddvillaksen.no (Nordatlantisk Villaksfond Norge) var avgjørende for å kunne ansette Sterud. Inntektene kom fra deres årlige villaksauksjon, som ble arranger for første gang i 2005. Til auksjonen bidrar blant annet mange av rettighetshaverne i NLs medlemselver ved å donere laksefiske som selges til inntekt for villakskampen. Stiftelsen har jobbet med oppleie av sjølaksefiske for å bidrar til at flere laks kommer tilbake til elvene, men inntektene har også gått til ulike prosjekter i regi av NL og andre organisasjoner. Rekrutteringsarbeidet for å få flere laksefiskere i elva ble tidlig en prioritert arbeidsoppgave. Villaksens dag ble etablert som felles konsept for lakseelvene i 2009, med 8 elver det første året. For å utvikle arrangementene videre ble Audun Skjølberg engasjert i en tidsavgrenset prosjektstilling. Han jobbet med dette fram til vinteren 2014. Mangeårig styremedlem Ingar Aasestad fra Numedalslågen hadde ansvaret for organisasjonens første nettsiden fra begynnelsen av 2000-tallet, og har også vært hyret inn som konsulent i ulike prosjekter og for å løse administrative oppgaver i organisasjonen. Aasestad jobbet mye med oppfølging av den pliktige organiseringen av rettighetshaverne i elvene fram til sommeren 2015. Dette ble fort et prioritert arbeid etter at Miljødirektoratet ga NL et nasjonalt ansvar for å hjelpe forvaltningslagene med de nye lovkravene om pliktig organisering, som kom i 2013. Ønske om mer målrettet kommunikasjonsarbeid og satsing på både digitale og trykte løsninger økte behovet for spesialkompetanse på dette feltet. I 2014 ble Pål Mugaas ansatt som kommunikasjonsansvarlig. Mugaas kom fra kommunikasjonsbransjen og hadde også stor interesse for sportsfiske etter laks. En annen ivrig laksefisker som ble ansatt samtidig, var Ayna Heilong. Hennes primæroppgaver var å jobbe med

rekrutteringsarbeid og oppfølging av medlemslagene. Heilong var en av de første som hadde tatt sportsfiskelinja på Grong VGS, har mange års erfaring som guide/roer i Namsen og er utdannet friluftsveileder og pedagog. Også laksebonden Vegard Heggem fra Orkla har siden 2013 vært engasjert på timesbasis i ulike prosjekter knyttet opp mot fisketurisme, oppfølging av beskyttelsesregimet nasjonale laksevassdrag og -fjorder, samt ulike informasjonsarrangementer i medlemselvene. For å kunne bidra til bedre oppfølging av støtte til medlemselvene, ble Norske Lakseelvers Servicekontor etablert helt på slutten av 2017. Her ble Harald Endresen fra Otra ansatt for å følge opp eksternt finansierte prosjekter. Kunnskapsfokus For å kunne gjøre de beste vedtakene om lakseforvaltning lokalt, er vi avhengig av oppdatert kunnskap og informasjon om bestandsstatus. Derfor er det viktig med god kunnskapsflyt mellom forvaltningslagene i elvene, forskere og offentlig miljøforvaltning. Et satsingsområde har derfor vært utvikle gode rutiner som skal gjøre oss enda bedre til å samarbeide om å få fram nyttig kunnskap. Dette er et viktig ledd i vårt mål om en kunnskapsbasert forvaltning av villaksen og sjøøret. I samarbeid med Miljødirektoratet har vi de siste årene jobbet for å få på plass regelverk, rutiner og verktøy som bygger oppunder den lokale forvaltningen for å gi elveeierlagene mulighet til å forvalte egen elv. Biologisk har etableringen av gytebestandsmål for hver elv, sammen med midtsesongsevaluering, vært et viktig grep for å unngå at det fanges for mye laks i elvene. Vi jobber nå for at disse bestandsvise målene og metodene for evaluering skal bli så presise som mulig. For bevaring av villaksen, har det på overordnet plan vært svært viktig at Kvalitetsnorm for villaks ble vedtatt av regjeringen

Villaksnytt Nr 3/2017

Ayna Heilong fra administrasjonen i Norske Lakseelver under landsmøtet i 2016.

som kongelig resolusjon. Normen er et viktig verktøy for at politikere og ulike myndigheter skal kunne sikre og styrke bestandene av villaks overfor ulike trusselfaktorer. Organisatorisk har innføring av lovkravet om pliktig organisering av alle rettighetshaverne bidratt til å samle alle aktørene i ett vassdrag om en felles forvaltning. Dette vil gjøre det lettere å få på plass en helhetlig forvaltning av vassdragene basert på lokale vedtak. Dette gir også et bedre juridisk og økonomisk fundament for driften av de enkelte elvelagene. Det å forvalte et vassdrag koster penger, og det er viktig at elvelagene rundt om i landet sikrer seg nødvendig økonomiske rammer for å kunne utføre lovpålage oppgaver, samt bidra til å utvikle driften og stimulere til rekruttering. Her blir det viktig at alle ser på den elvevise forvaltningsavgiften som et positivt bidrag til en bedre lokal fiskeforvaltning. Å stå i stormen NLs satsing på kunnskapsbasert argumentasjon har vært en sentral del av informasjonsstrategien og det politiske arbeidet opp gjennom årene. Spesielt har dette vært viktig i arbeidet med oppdrettsindustriens påvirkning på vill laksefisk. De siste årene har NL opplevd at oppdrettens talsmenn har vært til dels usaklige og personfokuserte i sine forsøk på å diskreditere både forskning, forvaltning og Norske Lakseelver. Drittpakker og sverting har vært en del av denne strategien, noe media i 2017 heldigvis satte fokus på og kunne avsløre. Vårt opplysningsarbeid og den politiske oppfølgingen har i liten grad blitt rammet av dette, nettopp fordi det er vanskelig å angripe den faglige integriteten til de forskerne vi har støttet oss til i vår argumentasjon. Dette har blitt lagt merke til blant politikere og forvaltning, og NL nyter god respekt både blant miljø- og fiskeribyråkrater og de fleste politikere både lokalt og på Stortinget. For å være en konstruktiv samarbeidspartner har NL hele tiden vært på søken etter gode løsninger som ivaretar fisken

Villaksnytt Nr 3 /2017

Siri Stav fra Gaula og Egil Liberg fra Lakselv.

og fiskerne, og dermed også verdiskaping for både rettighetshavere og lokalsamfunn. Organisasjonen har derfor ikke vært mot oppdrett, men heller jobbet for å synliggjøre alternative teknologiske løsninger som merking av oppdrettsfisk og lukkede anlegg i sjø for å sikre villaksen og sjøørreten. Tilsvarende innen vassdragsregulering har vi vist til løsninger og rutiner som sikrer fisken nok vann både under gyting og til oppvekst. Men hele tiden har vi vært tydelig på å at de som ødelegger for fisken må ta ansvaret for rydde opp i egne problemer. Først da får vi bukt med årsaken til problemene, og målsettingen i kvalitetsnormen om livskraftige bestander med naturlig høstbart overskudd vil være innenfor rekkevidde. Vårt mantra har vært at; problemer skapt i sjø (les lakselus, sykdom og rømming fra oppdrett) må løses i sjø, mens problemer skapt i elv (les regulerte vassdrag) må løses i elv. Som ellers i samfunnet, må prinsippet om at forurenser betaler også gjelde når villaksen og sjøørreten blir rammet. Økt synlighet og rekruttering Publikasjonen Villaksnytt så dagens lys i 2011, men i 2014 ble bladet lagt om innholdsmessig og visuelt for å støtte bedre opp om organisasjonsidentiteten. Distribusjonen ble også utvidet til å inkludere media, elve- og oppdrettskommuner og sentrale politikere. Fra høsten 2015 ble nye nettsider utviklet etter at spesifikasjonene var på plass og anbudskonkurranse gjennomført. Alta var pilotelv inn i den nye løsningen. Nettsideløsning gjør at vi nå på en moderne og oversiktlig måte når ut til nye målgrupper med vårt fisketilbud, informasjon om medlemselvene og vårt politiske budskap. Samtidig kan vi gjennom digital driftsplan få fram de mange gode tiltakene som gjøres rundt om i elvene, og som vi har all grunn til å være stolte over. Her kan fiskere, byråkrater, politikere og andre elver få et innblikk i det omfattende og viktige arbeidet som legges ned i elvene fra sør til nord. En slik felles nettside er med på å bygge et organisatorisk rammeverk som gjør alle

Nils Pettersen (t.v.) fra Lakselv, Gunnar Daniel Fordal fra Stjørdalselva og Jon Kjelden fra Gaula under klekkeribefaring i Drammen.

elvene mer synlige og letter tilgjengelig for folk. Det at vi bruker samme mal gjør det også lettere for oss å hjelpe hverandre og holde informasjonen oppdatert på en profesjonell måte. Sammen med NJFF har vi de siste årene gjennomført Camp villaks for ungdom. Ayna Heilong har vært hovedansvarlig for dette arbeidet, som har hatt mellom 10 og 15 deltakende elver hvert år. Her har målet vært å skape en sosial møteplass for unge som har lyst til å fiske laks, både for nybegynnere og de som er litt mer er farne. Å se gleden blant disse ungdommene gir framtidshåp for villaksen! Juridiske utfordringer framover For at vi skal kunne gjøre en best mulig jobb trenger vi lover og regler som både beskytter villaksen og gir oss som lokal forvaltere et reelt handlingsrom. Både Naturmangfoldloven og Lakse- og innlandsfiskloven gir oss et godt grunnlag, men det er behov for mer utdypende forskrifter for å legger føringer overfor andre næringer. Det er urovekkende at Regjeringens innfører et trafikklyssystem for vekst i oppdrettsindustrien som ikke stemmer over ens med Kvalitetsnormen for villaks. En vekst som tillater betydelig dødelighet på bestandene av villaks må opplagt være i strid med Grunnlovens § 112. Og med hvilken rett kan Storting og Regjerning åpne for vekst i oppdrettsindustrien der de aksepterer en dødelighet av villaks på opptil 30 % før tiltak blir igangsatt? En dødelighet som svekker ressursgrunnlag for laksefisketurismen, som er en viktig næring i svært mange elvedaler. I tillegg vil reduserte lasebestander føre til betydelig forringelse av bokvalitet og rekreasjonsverdi i lokalsamfunnene. Her vil det være grunnlag for juridisk oppfølging, og kanskje må vi også gå rettens vei for å gi villaksen det vernet den fortjener og sikre rettighetshavernes verdier og ressursgrunnlag. Vannkraft er en utfordring Nå når gamle konsesjonsvilkår for regulerte vassdrag skal

opp til revisjon, har det meldt seg et nytt behov for kunnskap i organisasjonen. Det var bakgrunnen for at Morten Stickler ble ansatt høsten 2017. Han skal også jobbe med driftsplaner og miljødesign i vassdragene. Stickler er både biolog og vannkraftingeniør og har lang fartstid fra kraftbransjen. På samme måte som NLs arbeid med oppdrett, er det forskningsbasert kunnskap som skal ligge til grunn for våre analyser og metoder når det gjelder kraftutbyggingens påvirkning av elvene. Arbeidet er allerede godt i gang i en del elver. Sammen for villaksen For å kunne ha et så høyt aktivitetsnivå som NL har hatt de siste årene, må det samhandling til. Styret har mye av æren for den positive utviklingen i organisasjonen. De har hatt blikk for hvordan administrasjonen kan være mest mulig til hjelp for medlemmene, både lokalt men også på et overordnet nivå. Styret har hevet blikket, og tenkt fellesløsninger som alle kan ha nytte og glede av. Sammen med dyktige og engasjerte ansatte og tillitsvalgte i medlemselvene får vi til svært mye ut av relativt små ressurser sammenlignet med de sektorene vi jobber opp mot, eks. oppdrett og vannkraft. Vi har mye å være stolte over innenfor villaksforvaltningen, både lokalt og nasjonalt. Den beste måten å vise politikere og media hva vi jobber for og hvorfor, er å ta dem med ned til elvebredden. Her får vi vist fram levende elv, engasjerte forvaltere, gjestfrie lakseverter og glade fiskere. Dette er jo selve nerven i Norske Lakseelver arbeid, og vi har svært mye å være stolte over. Og for NL er det viktigste å aldri glemme at nøkkelen til å realisere visjon om «mer liv i elva» ligger i det lokale engasjementet, samhandling og stor og god faglig innsats!

Villaksnytt Nr 3/2017

4,7 kilo glede fra Kongsfjord.

På camp med laks Camp Villaks har vært sommerens store eventyr for ungdom mellom 14 og 18. Mange har fått laks og enda flere har fått nye venner og fiskekamerater. 175 ungdommer deltok på i alt 13 camper over hele landet. Camp Villaks har vært den store rekrutteringsboosten de siste årene. Campene er et samarbeid mellom Norges jeger- og Fiskerforbund og Norske Lakseelver og arrangeres av lokale elveeierlag og jeger- og fiskerforeninger. På campene får ungdommen opplæring i laksefiske og friluftsliv av dyktige instruktører. I år har Anders Lie Håkenrud deltatt som representant fra Norske Lakseelver på campene i Suldalslågen, Saltdalselva og Kongsfjordelva. I tillegg var Pål Mugaas med på camp i Surna og Numedalslågen.

Villaksnytt Nr 3 /2017

De øvrige campene har hatt deltakelse fra NJFF. Her er noen stemningsbilder fra Anders: Suldal «Typisk vestlandsvær med 12-15 grader og en god del regn. Veldig kult opplegg med mye tid til fiske, men også en tur opp til klekkeriet som lå et par km fra campen. Etter klekkeriet dro vi ned til laksestudioet for å se på laksen som var på vei opp i elva. Dette

var noe som ungdommen syntes var veldig interessant. Samling rundt bålet under teltene for lunsj, middag og kveldsmat - med blant annet pannekaker, chili con carne og pølser. Etter at en av deltakerne fikk en laks på 106 cm og 11,7 kg, var det mange fra bygda som kom innom for å se på opplegget og fisken. Det var nok veldig god reklame for neste år.» Saltdal «Vi bodde i to store hytter som lå veldig fint plassert på Storjord. Hyttene er eid av

Pannekaker kan godt lages på bål,

Opplæring i laksefiletering i Kongsfjord.

slik som her i Suldal.

Pause med bål, mat og drikke hører

Ivrige deltakere og instruktører i Kongsfjord.

med på laksecamp. Her fra Saltdal.

Laks til middag ble det også.

Statskog. Det var nydelig vær og 25 grader første dagen. Siste ettermiddagen og kvelden kom det et heftig regnvær. Elva steg da såpass mye at vi til slutt stoppet å fiske. Det ble rett og slett for farlig. Sikkerhet først! Da var det fint at vi hadde et sted å være inne. Her kom ungdommen veldig godt overens. De bandt fluer og pratet om fiske. Jøran hadde fått tak i en laks som han lagde en nydelig laksemiddag av. Det var stadig fisk som hoppet rett nedenfor plassen vi bodde på, så der fisket vi mesteparten av tida. En av gutta mistet en laks på 2-3kg helt inne ved land like før den skulle i håven første dagen. Det ble ingen fisk etter dette på grunn av regnværet». Kongsfjord «Både lokale og deltakere fra Vest- og Østlandet. Mange instruktører og voksne til stedet. Utrolig fin plass langt nede i elva og stort strekke å fiske på. Helt sykt med

fisk! Jeg har aldri sett så mye fisk i hele mitt liv. Det kokte. Hoppet fisk over alt. Dette gjorde at alle var gira på å fiske mye. Det ble tatt flere fisk på campen, men det var kun en av ungdommene som fikk en - på 4,7kg. Det var en fin fisk som nettopp hadde kommet opp i elva. Fisken ble sluppet ut. Det var nydelig vær alle dagene, ekstremt mye mygg og veldig god stemning. Ikke alle var like interessert i å fiske hele tiden, men de koste seg ved bålplassen, ble kjent med nye venner og hadde en fin camp». Flott innsats Vi er kjempestolte over den innsatsen som gjøres lokalt, og vi håper at flere elver samler en arrangementskomité og arrangerer camp i 2018. Rekrutteringsprosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen og Miljødirektoratet.

Elvene i år • Altaelva (Finnmark) • Lygna (Vest-Agder) • Gaula i Sunnfjord (Sogn og Fjordane) • Suldalslågen (Rogaland) • Numedalslågen (Vestfold) • Målselva (Troms) • Otra (Vest-Agder) • Saltdalselva (Nordland) • Lakselva i Porsanger (Finnmark) • Kongsfjordelva (Finnmark) • Surna (Møre og Romsdal) • Vosso-Bolstadelva (Hordaland) • Valldøla (Møre og Romsdal)

Villaksnytt Nr 3/2017

M I N N EO R D : O R R I V I G FÚS SO N 1942-2017

Villaksens beste D

en Nord Atlantiske laksen strever. Siden 70-tallet har denne fasinerende og ikoniske fisken gått fra overflod til truet art. Særlig i artens sørlige leveområder, men også i Norge, er det mange bestander som er truet. Industrialiseringen i Norge gjorde sitt gjennom utbygging av kraftverk og forurensing. Moderniseringen av landbruket med bekkelukkinger og lokale utslipp i større og mindre vassdrag gjorde ikke situasjonen bedre. Laksen som hadde vært en ressurs for folk langs fjord og elv i mange land, ble gradvis et knapphetsgode. Alle som strever trenger gode venner, og islendingen Orri Vigfússon ble laksens beste venn. I 1989 gikk det opp for Orri at sjøfisket med drivgarn og autoliner gjorde store innhugg i de relativt sett små laksebestandene som var igjen. Noe måtte gjøres. Siden laksens vandringer ikke følger landegrenser, måtte arbeidet ha en internasjonal dimensjon. North Atlantic Salmon Fund (NASF) ble stiftet og Orri fulgte ideen sin om å kjøpe opp kommersielle laksekvoter på Færøyene og Grønland både med egne og andres midler. Orris væremåte gjorde at han passet inn i alle samfunnsgrupper. Han fikk på den ene siden rike mennesker til å donere penger til formålet, samtidig som han var i stand til å sette seg ned med lokale fiskere og forhandle om oppleie av fiskerettigheter på deres premisser. Alt for å redde en truet art. Gradvis ble flere avtaler gjort på begge sider av Atlanteren som en følge av NASF og partneres - eksempelvis Atlantic Salmon Federation (ASF) - innsats. Orri var tilhenger av det han beskrev som grønn kapitalisme. Der han leide opp fiskerettigheter satte han i gang annen alternativ forretningsvirksomhet for at folk ikke bare skulle gå ut i betalt ledighet.

Villaksnytt Nr 3 /2017

venn Foto: Vilhelm Thilesen

Fra oppleieordningene startet på Færøyene i 1991 og på Grønland i 1993, er det beregnet at over 15 millioner laks er spart fra å gå i garn eller bli fanget på liner. Ingen vet helt sikkert hvor laksen vandrer, men den nord-norske har en tendens til å gå langt nord mot Svalbard og i Barentshavet. Laks fra lengre sør går i Norskehavet og mot Færøyene. Merkeforsøk har vist at 50 – 60 % av fangsten ved Færøyene var laks av norsk herkomst. For mange svake bestander i Norge ville det vært kroken på døra og stengt elv dersom disse ordningene ikke hadde fungert. Orris utrettelige reisevirksomhet og arbeide gav han en ikonisk status blant kongelige, statssjefer, regjeringsmedlemmer, fiskere og naturelskere. Orri ble belønnet med en rekke utmerkelser og støtteerklæringer. Blant disse kan nevnes: • Knight Orders from Her Majesty, The Queen of Denmark • The Icelandic Falcon, President of Iceland • Time Magazine og The Economist «European Hero» • HRH The Prince of Wales • The Goldman Environmental Award • French Government Order of Knighthood. Uansett æresbevisninger var Orri tydelig på at han ikke kunne gjort mye uten pengestøtte, råd og annen hjelp han fikk fra sine supportere og hjelpere. Reddvillaksen.no har hatt nært samarbeide med Orri over mange år og støttet NASF økonomisk med midler til oppleie på Færøyene og tiltak i fjordene i Finnmark hvor det fiskes på norsk og russisk laks. Takket være generøse gaver fra norske elveeiere og utstyrsleverandører til villaksauksjonen, har dette vært mulig så langt. For mange norske elver er oppleie-

ordningen på Færøyene den mest kritiske å fortsette og støtte. Stopper denne, vil det merkes direkte i mange elver allerede kommende fiskesesong. Skal ordningen fortsette må enda flere støtte. Vi brukte mye tid og energi på å overbevise Orri om farene ved oppdrett, noe som gikk gradvis opp for han. Han ble således også en viktig talsmann for bærekraftig oppdrett i sine siste leveår. Reddvilaksen.no var vertskap for NASF og en delegasjon fra mange land i forbindelse med Hardangerfjordseminaret i mai i år. Motivet var å spre kunnskap om konsekvensen av å drive oppdrett i åpne merder. Orris helse var svak, han hadde fått tilbake en kreftsykdom han bekjempet 20 år tidligere. Men han bet tennene sammen som en Islandsk viking og deltok i alle foredrag og diskusjoner. Vi så at han lysnet opp og fikk håp for en fremtid med lukka teknologi uten lus, rømminger eller utslipp når Norsk Industri presenterte sitt veikart for bærekraftig oppdrett. De siste par måneder av sitt liv brukte han til å begrense eller stoppe Norske oppdretteres planer for ekspansjon i åpne merder på Island. Orris innsats for den nordatlantiske laksen er vanskelig å måle i ettertid, men det er ikke tvil om at den var kritisk viktig. Vi som lever videre garanterer at vi vil stå på og fortsette i hans ånd. Organisasjoner som Reddvillaksen.no, ASF, NASFs avdelinger og andre frivillige naturvernorganisasjoner vil målrettet fortsette anstrengelsene. Orri etterlot seg et par enormt store vadestøvler. I fellesskap må vi forsøke å fylle disse.

Jens Olav Flekke Styreleder Reddvillaksen.no

Villaksnytt Nr 3/2017

Foto: Vilhelm Thilesen

Vi jobber for: • Mer laks i elvene • Bedre laksefiske for alle • Ansvarlig lokal forvaltning • Flere gyrofrie elver • Mindre lakselus på vill fisk • Færre rømte oppdrettsfisk • Mer vann i regulerte elver • Kalking av sure vassdrag • Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva