Page 1

ET MAGASIN OM VILLAKS:

Ny vandringsløsning i Vosso / Redningsaksjon på Sunnmøre/

Villaks

Nye koster i Toåa / Status for Gyro-kampen / Drivtelling avslører fisken

Laks under ­Trollveggen

Etter 36 år er fiskerne tilbake i Rauma. Gyro-kampen har vært ­vellykket og den ikoniske elva leverer på ny fantastiske fiske­ opplevelser. Alt kan snus til det bedre om man ikke gir seg.

nytt 2-2021


LEDER

Velg villaksen i år! lakseforvaltning er egentlig ikke noe hokus-pokus. Som forskerne har oppsummert i en ny rapport, vet vi hvor skoen trykker og vi har alle muligheter til å gjøre noe med det. Det som mangler er den brede politiske viljen til å gjøre en sammenhengende innsats for å sikre våre bestander av villaks. Stortings­ debatten rundt Miljødirektoratets forslag om å endelig kutte krokgarnfisket i Finnmark og ellers stramme inn sjølaksefisket basert på Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltnings (VRL) anbefalinger, viste med tydelighet at ikke alle politikere forholder seg til kunnskapen som legges fram. Debatten rundt oppdrettsindustriens påvirkning på villaksen følger i det samme sporet. Beslutningstakerne ser ikke konsekvensene av å ikke ta påvirkningen på vill laksefisk på alvor, og deler av oppdrettsindustrien har skylapper som hindrer dem i å se lenger enn til neste kvartalsresultat. Rettsaken i PO4 (Oppdrettsområde Nordhordaland til Stadt), er et tydelig eksempel på dette. Nå anker oppdretterne saken videre i rettssystemet. Det er jo fristende å si, at om man har såpass med ressurser, kunne man kanskje brukt noen av dem på en overgang til anlegg som ikke slipper ut lakselus eller sykdom. Da kunne man vokst uten miljøpåvirkning på vill laksefisk. Det hadde vært en vinn-vinnsituasjon. Avgjørelsen til OED i revisjonen av Eira/Aura er også et eksempel på det samme. Det å ikke gi minstevannføring i et laksevassdrag i 2021, er vel så lite framoverlent som det er mulig å være. I år er det første året av FNs tiår for ­restaurering av natur, og regjeringen hadde

her en gylden mulighet til å vise at de tar miljøet på alvor og retter opp feila fra i går. Hva gjorde de? De vedtok 30 år til med ødeleggelse av laksens habitat i Aura. Norske Lakseelver representerer forvaltnings­ lagene i 110 norske elver. De lokale forvaltningslagene har ansvaret for å forvalte laksen i elva. De har ansvaret for at det ikke overbeskattes (i elv), de legger til rette for at sportsfiskeren får et flott fisketilbud der det er mulig. Forvaltningslagene har ansvaret for at elva produserer maksimalt antall lakseunger som vander til havs, dvs. at gytebestandsmålet oppfylles og at elva ellers har gode habitater for fisk av alle størrelser. De tar kort og godt ansvar for at det fortsatt skal være laks i de norske elvene. Norske Lakseelver som organisasjon, jobber på sin side for en best mulig lakseforvalting på nasjonalt nivå. Det betyr at vi stikker hodet fram og påpeker ubehagelige sannheter om påvirkningsfaktorene for laks og sjøørret. Det skal vi fortsette å gjøre. Til høsten er det valg. Villaksen står kanskje ikke øverst på partienes liste over valgkampsaker, men i en tid med klimaendringer og rasering av naturmangfold er villaksen et viktig symbol på om vi klarer å ta vare på naturarven vår. Om vi ikke kan forvalte denne nøkkelarten i norsk natur på en god måte, hva da med alle andre arter som sliter? Vi arrangerer derfor valgkampmøter med villaks og sjøørret som tema i august. Målet er å få politikerne til både å ta inn over seg

STYRET Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 02.07.2021 Forsidefoto: Hanne Sørvik / Norske Lakseelver

2 | Villaksnytt 2-2021

­ roblemene, men også å se hva som kan gjøp res. Det er, som nevnt, ikke noe hokus-­pokus. Både kunnskapen og løsningene finnes. Det gjelder bare å prioritere riktig og se langt framover. Godt valg. Torfinn Evensen Generalsekretær

ADMINISTRASJONEN

Ragnhild Brennslett, styreleder Ranaelva (Nordland) ragnhild.brennslett@online.no tlf 91 59 78 75

Egil Movik, styremedlem Skienselva (Telemark) eigil.movik@skien.kommune.no tlf 99 69 10 83

Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37

Pål Mugaas Kommunikasjonsansvarlig paal@lakseelver.no tlf 915 68 229

Aksel Hembre, nestleder Stjørdalsleva (Trøndelag) aksel.hembre@ntebb.no tlf 926 64 059

Vidar Skiri, styremedlem Rauma (Møre og Romsdal) viski@online.no tlf 91 74 05 33

Sigurd Hytterød Fagsjef oppdrett sigurd.hytteroed@lakseelver.no tlf 92 05 73 18

Harald Endresen Prosjektleder harald@lakselver.no tlf 47 46 52 03

Knut Munthe-Olsen, styremedlem Årøy (Vestland) knut@aroygard.no tlf 92 22 61 37

Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no tlf 91 17 45 11

Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94

Håkon Berg Sundet

Karianne Johansen, styremedlem Altaelva (Finnmark) karijohan@hotmail.com tlf 413 30 031

Erling Aas Eng, styremedlem Norges Bondelag erling@radhusetvingelen.no tlf.40 23 28 37

Hanne Sørvik Prosjektmedarbeider hanne@lakseelver.no tlf 90 21 95 57

Fagansvarlig Vassdrags­ forvaltning hakon@lakseelver.no tlf 905 30 984


SMÅNYTT

FOTO: DANIEL TENGS

FAKTA

Fortsatt krokgarn Stortinget bestemte at krokgarn fortsatt skulle være tillatt i Finnmark ut 2021.

1000 Sjølaksefiskerne i Varanger tok tusen pukkelaks på ett døgn i midten av juni.

Pukkellaksen er på vei opp i elvene, og de som dorger etter laks i fjordene tar store fangster.

Pukkellaksen strømmer på vil være på plass før i 2023. – At man nå har et spleiselag som kan dekke uttakskostnader i elvene, er bra, men det er viktig å fortsette arbeidet, slik at regjeringen sørger for en finansiering av tiltaksplanen i neste års statsbudsjett, sier generalsekretær Torfinn Evensen. I Finnmark er det mange som ber om at det området som er stengt for sjølaksefiske utenfor Tana, nå åpnes for fangst med både nøter og krokgran. Grunnen til at disse områdene er stengt, er den katastrofale situasjon en i verdens største vassdrag for atlantisk laks – Tanavassdraget. Et frislipp av bruk avkrokgarn mot pukkellaks vil også beskatte det lille som er igjen av atlantisk laks, og er ikke veien å gå. -Forvaltningen av villaks må være kunnskapsbasert. Pukkellaks er en uønsket art og må bekjempes, men innsatsen må tilpasses slik at vi ikke beskatter svake bestander av vill atlantisk laks i samme slengen, avslutter Evensen.

Forferdelig lakse­lus­situasjon

Saltere vann og stigende temp­ era­turer favoriserer lakse­lusa.

Situasjonen for sjøørret på Vestlandet er nå svært bekymringsfull. Det rapporteres om omfattende lakselusangrep på sjøørret mange steder i regionen. Uvanlig lite snø i fjellene på hele Vestlandet kom­ binert med lite nedbør i vår, gjør at vannføringen er lav i de fleste elvene, og dermed blir det lite ferskvann i fjordene der oppdrettsanleggene og lak­ selusa finnes. Saltere vann og stigende temperatu­ rer favoriserer lakselusa og forsterker problemene for villfisken.

Tellinger Gytefisktellingene i lakseelvene ligger nå online hos nina.no

NY UTGAVE AV VILLAKSEN SALMON

Den populære barneboka om Villaksen Salmon er kommet i ny utgave. Her finner du nye illustrasjoner, nye prisbelønte fotografier og oppdatert fakta fra helt ny forskning. Den nye utgaven er også oversatt til russisk og skal gis ut i Russ­ land. Boka kan bestilles hos André Vaaler på ­­ ­andre.vaaler@online.no

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH HANSSEN

det meldes om store mengder pukkellaks i havet i begynnelsen av juni. Fisken er på vei opp i elvene, og de som dorger etter laks i fjordene tar store fangster. Miljødirektoratets handlingsplan mot pukkellaks ble lagt fram i mai, men det følger ikke med nok penger til å gjennomføre mesteparten av tiltakene som foreslås. Handlingsplanen får derfor neppe effekt før neste runde med pukkellaks, i 2023. Hvordan årets innsig vil påvirke villaksen, er uvisst, men forskerne er bekymret. Spesielt i Tanavassdraget, hvor den atlantiske laksen er sterkt desimert, ligger hundrevis av kilometer med gyteareal tilgjengelig for pukkellaks. Norske Lakseelver har merket seg at Fiskeriministeren har bevilget én million til Fiskeridirektoratet som en hastebevilgning. Det er grunn til å påpeke at fremmede arter er Miljødirektoratets ansvar, og at det på sikt er viktigere å sørge for god finansiering av den eksisterende handlingsplanen. Denne baserer seg i stor grad på fellefangst i utvalgte elver, noe som ikke

Villaksen Salmon er kommet i ny utgave

Bommer på kjønn Når forskerne bestemte kjønnet genetisk, stemte det ikke overens med innrapportert kjønn for 21 % av prøvene fra Namsen, 22 % fra Gaula, 24 % fra Orkla og 31 % fra Surna

8 villakscamper I år er det planlagt Camp Villaks i åtte elver. Koronasitu­ asjonen har også i år vanskeliggjort satsingen.

Nedre Namsen elveeierlag donerte gratis fiske til de ansatte på sykehuset i Namsos. GA GRATIS LAKSEFISKE TIL SYKEHUSANSATTE

De sykehusansatte som har stått på ekstra gjennom pandemien, fortjente en påskjønnelse. Nedre Namsen elveeierlag har derfor donert gratis fiske til de ansatte på sykehuset i Namsos. Også familiemedlemmer kan fiske gratis

Villaksnytt 2-2021 | 3


SMÅNYTT

FOTO: INGE KNOFF

Sjøørret og sjørøye oppholdt seg mest i overflaten på under én meters dybde. HOLDER SEG NÆRT OG I OVERFLATEN

Akustisk telemetri ble brukt til å spore 49 ørret og 37 røye som var førstegangsmigranter i Altafjorden. Ørreten hadde et sjøopphold som var mer enn dobbelt så lang som røyas, med medianer på henholdsvis 54 og 22 dager. Begge artene ble hovedsakelig oppdaget i nærheten av elvemunninger (> 80%) og de oppholdt seg i de innerste 18 kilometerne av fjorden (> 95%). Begge artene oppholdt seg mest i overflaten (under én meters dybde). Studien understreker betydningen av elvemunninger og øvre vannlag for overlevelse av begge artene under deres første marine migrasjon. Kilde: Atencio et al. 20121.

Laksens vandring i havet var forskjellig mellom individer og populasjoner, men overlappet mer mellom nærliggende enn fjerne bestander.

SALMOTRACK har gitt mye kunnskap

FOTO: HELGE SKOGLUND

salmotrack-prosjektet er nå publisert i Nature Scientific Reports. ­Villaksnytt har tidligere hatt en artikkel om saken. Prosjektet som har pågått siden 2008, har gitt verdifull kunnskap om laksens vandringer gjennom bruk av satellittmerker. Over 300 laks har blitt merket og bidratt til kunnskapsutviklingen. • Laksen vandrer mye lenger nord (80* N) og øst enn tidligere rapportert. • Polarfronten er et svært viktige beiteom­ råder for laks. • Laksens vandring i havet var forskjellig mellom individer og populasjoner, men overlappet mer mellom nærliggende enn fjerne bestander, noe som vil bidra til variasjon i vekst og overlevelse innad i og mellom populasjoner.

• Klimaendringer (oppvarming) i havet som påvirker plasseringen av polarfronten, vil trolig kunne ha dramatiske effekt på laks, spesielt for de sørligste bestandene som må svømme både lenger og gjennom varmere vann (bruke mer energi). • Laks svømmer hovedsakelig nær overflaten, men dykker ofte og noen ganger helt ned mot 1000 meter, muligens for å lete etter mat og å orientere. Laksen blir også spist ­store rovdyr som hai, tunfisk, sel og hval. • Bak prosjektet står en haug av de fremste lakseforskerne i Norge, med Audun Rikardsen i spissen.

Klimaendringene gjør innsatsen i elv og fjord enda viktigere Gytebestandsovervåkingen er nå tilgjengelig i en digital kartløsning. GYTEBESTANDSOVERVÅKING ONLINE

Nasjonalt program for over­ våkning av gytebestander av laks og sjøørret publiserer nå resultatene fra gytebestands­ overvåkingen over hele landet i en digital kartløsning. Se også artikkel om tema side 26.

4 | Villaksnytt 2-2021

i en ny forskningsrapport, publisert av Aquatic Conservation: Marine and Freshwater Ecosys­ tems, slår et tvernasjonalt team under ledelse av lakseforsker og VRL-medlem, Eva Thorstad, fast at den beste strategien for å sørge for sunne laksebestander i en verden med endrede klimaforhold og havøkosystemer, er å optima­ lisere antallet smolt som går ut av elvene og fjordene. Forskerne påpeker at mange av truslene mot laksen i ferskvann- og fjordfasen, er godt kjent, og at man har metoder som kan benyttes for å redusere skadeomfanget. Den lave marine overlevelsen og endrede klimatiske forhold, er det derimot vanskelig å gjøre noe med. Forskerne framholder derfor at vi må sette inn innsatsen der vi kan, nemlig i elv og fjord.

I elvene er det stort rom for forbedret vann­ kvalitet, begrense skadeeffektene av regule­ ringer, utbedre og fjerne vandringshindre, samt fysisk forbedre elvehabitatet. I fjordene er man nødt til å minimere røm­ ming for å sikre den genetiske integriteten og mangfoldet i de ville bestandene. Dårlig planlagt kultivering vil også utgjøre en trussel. Ved å redusere påvirkningen fra akvakultur og annen menneskelig aktivitet i kystområdene, kan man øke den marine overlevelsessjansen betraktelig. Forskerne slår fast at ettersom mesteparten av truslene mot villaksen er menneskeskapte, er det store muligheter til forbedring om man parrer politisk vilje med tilstrekkelige økono­ miske midler.


SMÅNYTT

24 mai ble det fanget to laks med tydelige symptomer på Red skin disease i Enningdalselva. NY RUNDE MED RED SKIN DISEASE?

Fiskeridirektoratet har vedtatt tilbaketrekking av 5% kapasitetsøkning.

Oppdretterne klarte ikke kravet om 0,2 lus fiskeridirektoratet har vedtatt tilbaketrekking av 5% kapasitetsøkning tildelt etter «forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure i 2015». Fiskeridirektoratet sier at: «Det er en klar forutsetning at innehavere av akvakulturtillatelse drifter i samsvar med de vilkår som er satt for kapasitetsøkningen. Vilkårsbruddene som foreligger tilsier at flere av selskapene som har fått kapasitetsøkning ikke vil være i stand til å oppfylle ­vilkårene i fremtiden. Risikoen for fremtidige vilkårsbrudd er i disse

tilfellene så stor at det er nødvendig å trekke tilbake kapasitetsøkningen». Norske Lakseelver er fornøyde med at direktoratet endelig følger opp regelverket, men mener at det burde skjedd tidligere. Tillatelsene ble gitt i 2015, men forvaltningen har ikke fulgt opp dette før nå. – Dette viser at det er nesten umulig å drive etter strenge miljø­ – Vi må få en vergang til kriterier med åpne merder. En anlegg som ikke slipper overgang til anlegg som ikke slipper ut lus, er eneste farbare vei om vi ut lus, sier Sigurd Hytterød, fagansvarlig i skal ha både villaks og oppdrett, Norske Lakseelver. uttaler Sigurd Hytterød, fagansvarlig i Norske Lakseelver.

oppdrettsselskapet Mowi har sendt søknad om å etablere oppdrettsanlegg i Søgne-skjærgården. I første omgang er det snakk om å etablere ett anlegg ved Gjæve, mellom Songvår og Uvår. Anlegget skal produsere opptil 3.120 tonn laks i året, i seks merder inneholdende rundt én million laks totalt.

Forslaget har møtt mye lokal motstand. Forvaltningslagene i elvene, Norske Lakseelver og NJFF har alle hatt møter med lokalpolitikerne i Kristiansand for å diskutere problemene med tradisjonell oppdrett i åpne merder. Det er mange som ikke ønsker oppdrett i den flotte skjærgården utenfor Kristiansand.

FOTO: GEORG ENGH/FLICKR COMMONS

Oppdrettsmotstand i Kristiansand

Også i år ser det ut som om fiskesykdommen Red Skin ­Disease rammer Enningdals­ elva. Laksesesongen i Enings­ dalselvaer åpnet 23. mai og det ble fanget 28 laks. – Dette er den beste sesong­ åpningen på lenge, noe som trolig skyldes den gode vann­ føringen, forteller leder Bjarne Granli i Arbeidernes Jeger og Fiskerforening. Det er imidlertid skår i gle­ den, ettersom mye tyder på at sykdommen med ukjent opp­ hav fortsatt rammer laksen i elva. 24 mai ble det fanget tre laks, hvorav to hadde tydelige symptomer på Red Skin Dise­ ase. Den tredje hadde milde symptomer. Forskere fra NINA har vært i elva og tatt prøver. Foreløpig er det ikke meldt om fisk med symptomer fra andre steder i landet. Norske Lakseelver og forvaltnings­ laget i Enningdalselva følger situasjonen nøye. – Villaksen trenger ikke flere prøvelser. Det er heldigvis forskning på gang rundt denne sykdommen, men vi ønsker en bedre finansiering av en samordnet nordisk forskning på problemet, uttaler General­ sekretær Torfinn Evensen. Ved St.Hans-tider er det heldigvis ikke meldt om ­ytterligere observasjoner i elva.

I over 40 år har ­demningen i Lakså­ vassdraget på Hitra stoppet all sjøørret og laks fra å gå opp og gyte.

Villaksnytt 2-2021 | 5


BESTANDSUTVIKLING

Redningsaksjon på Sunnmøre

Bestandene av villaks og sjøørret har gått tilbake i en rekke av elvene på Sunnmøre. Hvor ble fisken av og hva kan vi gjøre for å få den tilbake til­regionens mange flotte vassdrag?

Smålaks i Vikeelva i Sykkylven.

6 | Villaksnytt 2-2021


Dronebilde av Stordalselva i Fjord kommune. MARIUS KAMBESTAD FORSKER NORCE LFI (LABORATORIUM FOR ­FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE)

fjordsystemet på sunnmøre, fra Geiranger og Tafjord innerst, til øykommunene ­Giske, Ulstein, Herøy og Sande ytterst i havgapet, har en lang rekke små og mellomstore vassdrag med bestander av laks og sjøørret. Samlet gytebestandsmål for laks i elvene langs disse fjordene er åtte tonn hunnlaks; betydelig mer enn eksempelvis i Hardangerfjorden. Sunnmøre er derfor en viktig region for atlantisk laks. I de fleste elvene er det lange tradisjoner for fiske, som matauk for lokalbefolkningen, og som fritidsaktivitet for både lokale og tilreisende. NEGATIV UTVIKLING

Det fanges årlig flere tusen laks i elvene på Sunnmøre, men fangstene er betydelig lavere enn på 1980-tallet. I 2020 opplevde mange elver et oppsving i fangst av smålaks og mellomlaks, og det ble fisket ca. 4500 laks totalt i Sunnmørselvene. Skjult i denne ­statistikken ligger imidlertid en svært negativ bestandsutvikling i en del av elvene i nyere tid. Kjente fiskedestinasjoner som Valldøla og Stordals­ elva var i 2020 stengt for fiske, fordi det har vært for små gytebestander av laks de siste høstene. Flere mindre elver har opplevd regelrett kollaps i laksebestandene i løpet av få år, og laks fra Søre Vartdalselva, Barstad­vikelva, Norddalselva og Eidsdalselva legges nå i genbank for å bevare bestandene. Sjøørret-fangstene på Sunnmøre har blitt drastisk redusert siden 1990-tallet og i dag er sjøørreten fredet i de fleste elvene i regionen. Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings gjennomgang av norske sjøørretvassdrag tyder på at sjøørret-bestandene på Sunnmøre har dår-

Telling av laks ved snorkling gir viktig informasjon om bestandsstatus.

ligst bestandsstatus av samtlige fjordsystemer i Norge. I noen elver tyder fangstreduksjon og overvåkingsdata på at bestandene er redusert med så mye som 90 %, og i enkelte elver observeres nesten ingen gytemoden sjøørret i gytetiden. STERKE KONTRASTER

Det er ikke kun dårlig nytt å melde fra vassdragene på Sunnmøre. I flere av elvene fiskes det fortsatt bra med laks hvert år, og gytebestandsmålet nås, som i Korsbrekkelva, Strandaelva og Åheimselva. Fangststatistikken gir ikke mye grunn til å være optimist på sjøørretens vegne, men i noen få vassdrag tyder gytefisktellinger på at det fortsatt finnes relativt tallrike bestander av laksens mer hjemmekjære fetter. I flere tilfeller er det slående forskjeller i bestandsstatus mellom nærliggende vassdrag, der én elv kan ha en solid bestand av laks eller sjøørret, mens naboelven er så godt som tom for samme art. Hvorfor er det så store forskjeller i bestandsutvikling mellom de ulike elvene? UTFORDRINGER I SJØ OG ELV

Det er ikke mangel på mulige trusler for laks og sjøørret på Sunnmøre. Som i store deler av Norge utsettes bestandene for menneskelig påvirkning både i ferskvann og i saltvann, med degraderte leveområder og økt dødelighet som resultat. Det er høy tetthet av oppdrettsanlegg i fjordene på Sunnmøre. I 2020 fikk Sunnmøre og resten av produksjonsområde 5 «rødt lys» i trafikklyssystemet, på grunn av høy dødelighet for laksesmolt som følge av lakseluspåslag. Dette er utvilsomt en viktig dødelighetsfaktor for mange av lakse- og sjøørretbestandene i regionen, men store forskjeller i bestandsstatus mellom nabovass-

drag indikerer at negativ bestandsutvikling på Sunnmøre ikke skyldes lakselus alene. Det har også vært en rekke lakserømminger i området, og blant 19 undersøkte laksebestander i regionen er det observert genetiske endringer i 12, hvorav 5 har dårlig eller svært dårlig genetisk status. Spredning av sykdommer fra oppdrettsfisk til villfisk er også en mulig bestandsreduserende faktor, men det foreligger lite kunnskap om dette på Sunnmøre. I ferskvann er tapt og degradert habitat som følge av fysiske inngrep et åpenbart problem i mange av elvene og bekkene, men graden av inngrep varierer mye. Vanlige inngrep inkluderer kunstige vandringshindre, erosjonssikring, kanalisering og uttak av elvesubstrat. I enkelte elver er opprinnelig anadromt areal betydelig redusert som følge av utretting av tidligere svingende elvestrekninger og avstenging av sideløp, noe som også kan forverre effekten av skadeflom. I mange tilfeller er det snakk om gamle synder, men nye inngrep utføres stadig, i alt fra små sjøørretbekker til store laksevassdrag. Ofte er det grunneiere som har vært ute med gravemaskinen og «reparert litt», men de største og mest graverende inngrepene er ofte utført av offentlige instanser. Eksempler på dette er kanalisering av Stordalselva og Bondalselva, og senking og utretting av Hareidselva. I tillegg er en del av regionens vassdrag ­påvirket av vannkraftregulering, men de største laksevassdragene er i hovedsak forskånet fra betydelige reguleringer. BESKATNING OG PREDASJON

Overbeskatning må også nevnes som en sannsynlig bestandsreduserende faktor for enkelte av laksebestandene på Sunnmøre. Fangststatistikk og data fra bestandsover­ våking tyder på at man i noen elver har klart Villaksnytt 2-2021 | 7


BESTANDSUTVIKLING

Gytemoden sjøørret i Norangdalselva i Ørsta kommune.

Kart over laksevassdrag på Sunnmøre. I tillegg er det mange mindre elver og sjøørretbekker.

å opprettholde et godt sportsfiske selv i år med relativt dårlig innsig av laks, noe som har resultert i dårlig gytebestandsoppnåelse ­enkelte år. I tillegg har en relativt høy andel av laksen i Møre og Romsdal blitt tatt i sjølakse­fisket, men hvilken effekt dette har hatt på den enkelte bestand lar seg vanskelig beregne. Det siste tiåret har en annen dyktig laksefisker fått mye oppmerksomhet blant elveeierlagene på Sunnmøre. Etter å ha vært regionalt utryddet ble oteren fredet i Norge i 1982, og på Sunnmøre virker bestanden nå å ha økt betydelig på relativt kort tid. Det er godt dokumentert at dette smidige mårdyret tar voksen laks i mange av elvene på Sunnmøre. Oter og laks har imidlertid sameksistert i norsk natur i tusenvis av år, og man skulle derfor ikke vente at oterens reetablering på Sunnmøre skulle være en stor trussel mot laksebestandene. Observasjoner av predasjon selv i elver med svært fåtallige laksebestander gir likevel grunn til bekymring, og det er ­viktig å avklare hvilken effekt oteren har på laksebestander som allerede er fåtallige på grunn av andre faktorer, eksempelvis bestander som er under reetablering. VÅRT ARBEID PÅ SUNNMØRE

For å få klarhet i hvilke påvirkningsfaktorer som er de viktigste for laks og sjøørret i hvilke vassdrag, startet Lakseelvene på Sunnmøre i 2020 et prosjekt med det ambisiøse navnet «Mer laks og sjøørret på Sunnmøre» (MLSS). Prosjektet finansieres av Hofseth Aqua, med bidrag fra fylkeskommunen, Statsforvalteren og Miljødirektoratet. Norwegian Research Centre (NORCE) ved faggruppen Laboratori8 | Villaksnytt 2-2021

um for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) er faglig ansvarlig. Prosjektet vil gå frem til 2026 og formålene er å 1) få bred oversikt over bestandsstatus for laks og sjøørret på Sunnmøre, 2) identifisere de viktigste årsakene til negativ bestandsutvikling, både regionalt og for hvert enkelt vassdrag, og 3) sette inn tiltak for å bedre bestandsstatus. I MLSS skal en lang liste mulige påvirkningsfaktorer vurderes. Sentralt i prosjektet er en omfattende bestandsovervåking med regelmessige gytefisktellinger og ungfisktellinger (elektrofiske) i en lang rekke elver. Dette gir bred oversikt over svingninger i bestandene av laks og sjøørret mellom år og mellom vassdrag, hvilket er viktig for å kunne isolere effekten av de enkelte påvirkningsfaktorene. I tillegg gir årlige oppdateringer om størrelsen på gytebestandene viktig informasjon til elveeierlagene, som kan bruke våre data og vurderinger til å justere beskatningen i elv gjennom kvoter og fisketidsreguleringer. FREMTIDSUTSIKTER

Et viktig prinsipp i MLSS er at sluttproduktet ikke skal være rapporter som havner i en skuff, men i størst mulig grad konkrete tiltaksplaner og råd som vil bidra til å styrke bestandene av laks og sjøørret. For enkelte påvirkningsfaktorer trengs en betydelig forskningsinnsats for å vurdere om og eventuelt hvordan situasjonen kan utbedres — for eksempel gjennomføres det merkestudier for å forsøke å kvantifisere effekten av oterens predasjon på laksebestandene. I andre tilfeller vil anbefalte tiltak kreve store ressurser eller gå på bekostning av næringsvirksomhet. Det er for eksempel ingen tvil om at det ville vært

Oteren tar laks i mange av elvene på Sunnmøre, men hvilke effekter har predasjonen på bestandsnivå? Bildet viser oterbitt i en laksespord i Ramstaddalselva

gunstig for villfisken om all produksjon av oppdrettslaks og regnbueørret på Sunnmøre foregikk i lukkede eller landbaserte anlegg. På kort sikt er dette kanskje urealistisk, men målrettede tiltak i noe mindre skala kan og bør være gjennomførbare dersom forskning kan gi svar på hvilke tiltak som vil ha størst miljøgevinst. Den samme problemstillingen gjør seg gjeldende der fysiske inngrep er en viktig bestandsreduserende faktor – full restaurering av en kanalisert lakseelv er som oftest svært kostbart, og landbruksarealer, veier og bygninger må kanskje vike dersom økosystemet skal tilbakeføres til naturlig tilstand. KUNNSKAPSBASERT BESKATNING

Dersom vi skal lykkes med å bedre tilstanden for laks og sjøørret i vassdragene på Sunnmøre, er det likevel viktig at vi synliggjør hvilke utfordringer fisken står overfor, og hvilke tiltak som kan og bør gjennomføres. For enkelte påvirkningsfaktorer er veien fra utredning til handling heldigvis ganske kort, med kunnskapsbasert justering av beskatning og gjennomføring av habitattiltak som gode eksempler. LES MER OM ELVENE PÅ SUNNMØRE HER: Kambestad, M., Hanssen, E.M., Wiers, T., Postler, C. & Normann, E.S. 2021. Bestandsovervåking av laks og sjøørret i elver på Sunnmøre høsten 2020. NORCE LFI rapport 417.


Solnedgang over Velledalselva i Sykkylven.

Villaksnytt 2-2021 | 9


GYRODACTYLUS SALARIS

Status i kampen mot Gyrodactylus salaris Det går mot en innholdsrik og spennende sommer og høst for elvene der lakseparasitten Gyrodactylus salaris er påvist, og ikke minst for elver som er behandlet og inne i siste fase av friskmeldingsprosessen. AV SIGURD HYTTERØD NORSKE ­LAKSEELVER

parasitten, som er svært dødelig for laks, har vart påvist i til sammen 51 norske laksevassdrag. Effektiv behandling har imidlertid utryddet den fra 39 av elvene. Når vi snart tar fatt på sommerferien er status at G. salaris er påvist i åtte elver fordelt på Drivaregionen (Driva, Litledalselva, Usma og Batnefjord­ elva) og Drammensregionen (Drammenselva, Lierelva, Sandeelva og Selvikelva). Fusta med tilhørende innsjøer i Nordland, og tre elver i Skibotneregionen i Troms er ferdig behandlet og venter på friskmelding. BEHANDLING

Miljødirektoratet har satt som mål å utrydde G. salaris fra alle norske elver der den er introdusert. Dette arbeidet foregår med kjemiske behandlinger, primært med rotenon, men sur aluminiumsløsning har også blir brukt i kampen mot parasitten. Enda en metode er under utvikling, nemlig klorforbindelser i svært lave konsentrasjoner. Fiskesperrer, enten i form av nye konstruksjoner eller stengte fisketrapper, benyttes for å redusere utbredelsesområdet til infisert fisk. Dermed kan de kjemiske behandlingene begrenses til et mindre område, noe som øker sannsynligheten for å lykkes med utryddelsen. HVA SKJER I ÅR?

Storskala forsøk med klor mot parasitten planlegges i Driva med oppstart i august, forteller forskningsleder i Norsk institutt for vannforvaltning (NIVA), Anders Gjørwad Hagen. Forsøket gjennomføres av NIVA, Norske institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI) på oppdrag fra Miljødirektoratet. Resultatet 10 | Villaksnytt 2-2021

vil trolig få direkte betydning for behandlingsstrategien og metodevalg i Driva, der første del av hovedbehandlingen er planlagt i 2022. DRAMMENSREGIONEN

Drammensregionen er også satt på behandlingskartet, men stiller bak Drivaregionen i køen. Planleggingsarbeidet er imidlertid godt i gang og Veterinærinstituttet, i samarbeid med lokal forvaltning, er i full gang med å sikre genene til laks og sjøørret fra elvene. Stamfisk skal tas ut av elvene denne høsten og holdes i levende genbank. Stedegne stammer av laks og sjørett skal reetableres når behandlingene forhåpentligvis har utryddet parasitten. Et stort geografisk kartleggingsarbeid er også godt i gang. Før en behandling kan gjennomføres må alle vannforekomster der laksefisk med G. salaris teoretisk kan oppholde seg identifiseres og kartlegges. Dette er et tidkrevende arbeid som stiller store krav til nøyaktighet. Forsker og gruppeleder ved Veterinærinstituttet, Roar Sandodden, forteller at denne kartleggingen er ferdig for Sandeelva og Selveikelva med små­ elver rundt. I Lierelva er de også godt i gang, sier Sandodden. FRISKMELDING

Elver som er ferdig behandlet må gjennom et omfattende friskmeldingsprogram før de eventuelt kan friskmeldes. Veterinærinstituttet i Oslo gjennomfører dette programmet på oppdrag fra Mattilsynet, som er ansvarlig for selve friskmeldingen. I neste nummer av Villaksnytt kommer det en fyldig artikkel om Gyrodactylus-overvåkning og friskmeldings­ prosessen. De tre elvene Skibotnelva, Signaldalselva og Kitdalselva i Troms er inne i det siste året i dette friskmeldingsprogrammet. Der skal det

Bildene viser behandlingene av Signaldalselva og Skibotnelva. Her ble rotenon støpt inn i såpeblokker slik at den strømmet sakte ut i oppkommer i elva.


Fiskesperra i Driva holder all anadrom fisk på nedsiden av sperra. Dermed blir behandlingsområdet mindre. En stortest av klormetoden er på trappene.

samles inn et stort antall laksunger denne høsten. Fisken blir konservert på etanol, tatt med til laboratoriet og undersøkt for G. salaris. Veterinærinstituttet vil anbefale Mattilsynet å friskmelde elvene i Skibotnregionen hvis det blir samlet inn tilstrekkelig mange prøver under høstens undersøkelse. Prøvene må selvfølgelig også være negative for parasitten, sier seniorforsker og prosjektleder for Friskmeldingsprogrammet, Haakon Hansen fra Veterinærinstituttet.

FUSTAVASSDRAGET GJENSTÅR

I Vefsnaregionen gjenstår friskmelding av ett vassdrag, nemlig Fustavassdraget. De ni andre elvene i regionen ble friskmeldt i 2017 etter vellykkede rotenonbehandlinger i perioden 2010-2012. I Fusta er imidlertid situasjonen spesiell fordi G. salaris ble påvist på røye i innsjøene Ømmevatn, Mjåvatn og Fustvatn som drenerer til elva Fusta. Innsjøene ble behandlet i 2012 under en svært krevende og godt planlagt aksjon. Det gjenstår imidlertid

å dokumentere at parasitten ble utryddet, og at den ikke finnes på røyebestanden som er under gjenoppbygging i innsjøene. Da vil den kunne spres seg nedstrøms til laks i elva Fusta. Denne høsten skal det gjøres forsøk på å samle inn røyer fra innsjøene i Fustavassdraget. Røyene skal undersøkes for G. salaris som en start på friskmeldingsprosessen av hele vassdraget, sier Hansen.

Villaksnytt 2-2021 | 11


ELVA VÅR RAUMA

12 | Villaksnytt 2-2021


Rauma er tilbake

I 36 år har Vidar Skiri jobbet for at Rauma ­skulle bli friskmeldt fra Gyrodactylus salaris og at sportsfisket igjen skulle bring glede til dalen. PÅL MUGAAS / HANNE SØRVIK (FOTO)

Villaksnytt 2-2021 | 13


ELVA VÅR RAUMA VN: Først et sportsspørsmål. Hvordan føles det å kunne åpne for fiske etter så mange år med Gyrodactylus salaris?

– Det er en helt spesiell følelse når vi nå er i gang igjen. Det er 36 år siden det dramatiske fallet i bestanden i 1985 som skyldtes Gyrodactylus salaris. Parasitten ble oppdaget i vassdraget i 1980. Ting har vært unormale så lenge, men nå er vi på rett vei. VN: Hvordan vil du beskrive Rauma?

– Jeg vil si at Rauma har en spesielt god «sportsstørrelse». Du når til midten av elva med redskap fra begge sider. Den er også veldig variert, fra kystlandskap til trang dal og høye fjell. Elva forandrer seg i takt med landskapet. Vi har nesten 58 kilometer med lakseførende strekning. Den kjente poeten Theodor Caspari sa at «Romsdalen er det dramatiske høydepunktet i norsk natur». Svært mange mener at Rauma elv er den vakreste og mest varierte av alle elvene våre. I tillegg kan den igjen bli full av laks og aure hvis både vi som eiere og forvaltningen for øvrig, hele tiden handler på fiskens premisser. VN: Rauma var en av engelsmennenes favoritter. Hvordan merkes påvirkningen fra disse den dag i dag?

– Det er fortsatt samme familie som eier gården Fiva som i 1849. Da kjøpte den engelske familien Bromley Davenport gården, og de har vært her i nesten hver sommer siden. Det har gitt en tydelig påvirkning og vi håper at flere av de som fisker i elva fornemmer den engelske tankegangen. Det er sporten, nærmere bestemt fiskeopplevelsen, som står i høysetet, ikke høstingen. Man skal ta vare på det man har og føre det videre til nye generasjoner. VN: Dere har vært stengt i så mange år. Hva har skjedd med sportsfiskemiljøet i dalen?

– Det har vokst opp en generasjon som ikke vist at det en gang var et normalt sportsfiske i elva. Et eksempel på dette, ser du om du tar turen ned til sportsbutikken i Åndalsnes. Her var det en gang tiden et fantastisk utvalg av fiskeutstyr. Alt det beste til laksefiske var tilgjengelig. I dag har de bare et begrenset og enkelt utvalg. Vi regner med at dette nå kommer tilbake og at sportsfiskebransjen på ny ser at Rauma er en destinasjon som vil skape omsetning. VN: Og grunneierne. Er det nye generasjoner uten så mye fiskeerfaring/utleieerfaring?

– Det er mange nye og unge eiere langs elva. Det er mye interesse og optimisme nå. Det har ikke vært så mange på årsmøtet på mange år. Vi merker at mange er interessert i å forvalte elva til det beste, så dette skal nok gå bra. Selv blir jeg en type «syvende far i huset», men det er bare hyggelig. 14 | Villaksnytt 2-2021

VN: Hvordan er forvaltningslaget sammensatt?

– Vi har vedtektsfestet at to i styret skal være fra nedre del av elva, to fra midtre og én fra øvre. Dette har fungert bra tidligere og vi regner med at det vil fungere bra nå framover også. VN: Hvor mange rettighetshavere er dere?

– Det er 94 eiendommer langs elva på anadromt strekk. VN: Hvordan er fisket organisert?

– Den enkelte grunneiere ordner egen utleie. Det er lite fellesutleie. Noen kombinerer med overnatting, mens andre selger bare fiske. Vi har liten tradisjon for arrondering i større vald, og hittil har dette fungert bra. Man har alltid funnet løsninger som har fungert. VN: Er det stor etterspørsel etter fiske nå som dere åpner?

– Ja. Særlig i forkant av sesongen. Da ryktet om at Rauma skulle åpnes i 2021, begynte telefonene å ringe oppover dalen. Det kom også mengder av epost. Mange hadde tydeligvis ventet i spenning. Mange av tilbyderne har lagt ut fisket sitt via Elveguiden, og det har fungert bra. VN: Hvordan blir forvaltningen lagt opp. Er det maksuttak, døgnkvoter, sesongkvoter o.a.?

– Vi prøver en modell som er litt annerledes enn i mange andre elver. Vi ønsker å beholde så mye som mulig av den store og fine juni­ laksen. Derfor er det i juni kun lov å avlive/ beholde rømt oppdrettslaks og/eller laks med annet opphav enn Rauma, f.eks. fettfinneklipt fra Eira. All annen fisk skal gjenutsettes mest mulig uskadd. I juli har vi en type «skotsk-modell», hvor man kan ta opp noen fisk, men må gjenutsette det meste. Her har vi lagt det opp slik at fiskeren kan ta opp laks nummer én, men så må gjenutsette de tre neste, før man igjen kan ta opp én fisk. Deretter må man gjenutsette de fire neste, før man kan ta opp én. Slik går det slag i slag oppover, hvor vi øker antallet mellom hver fisk som kan tas opp med én for hvert steg. Når vi kommer til august, skal all hunnlaks settes tilbake. Vi satser på å nå gytebestandsmålet med god margin. Det var stor enighet i laget om disse reglene. Bare to som stemte imot, men de ville ha enda strengere regler. Sjølaksefisket i fjorden er endelig stengt, men vi mener at dette skal komme laksen til gode og ikke ukritisk føre til mer høsting i elva. Vi vil gjerne ha oversikt over totaloppgangen i elva før vi tillater noe særlig uttak. VN: Hvordan blir oppsynet organisert?

– Det er ikke fult organisert i år, men ettersom grunneierne følger opp egne fiskere, er det de som i utgangspunktet kontrollerer. Vi

Rauma må sies å være en av de vakreste elvene i Norge - selv om

jobber med et mer fast opplegg for kommende sesonger. VN: Gode desinfiseringsrutiner er viktig. Hva ­tenker dere i Rauma rundt dette i år?

– Mattilsynet har godkjent egendesinfisering. Dette kan gjøres på to campingplasser langs elva. Man får en kvittering som må vises fiskekortselger. VN: Er det aktuelt å innføre et elvekort for Rauma? Dvs. pliktig registrering for alle fiskere i f.eks. Elveguiden.

– Det er innført. Alle som skal fiske, må utfylle og der ligger den enkeltes kvote. Det fungerer veldig bra så langt. Styret i elveeierlaget ser dermed hvor mange som fisker i elva. VN: Rauma mottar vann fra overføringen i forbindelse med Mardølautbyggingen. Vannet slippes i Rauma ved Fiva. Har dette påvirket fisket nedstrøms?

– Det har heldig vis ikke hatt så stor betyd-


det er hard konkurranse.

Tilbakesetting av 15 kilos laks på Fiva. Laksen hadde en finneskade, men var ellers i god kondisjon.

ning for Rauma, men det er synd på Eira/Aura hvor regulanten utviser en steinaldersk holdning til naturen. Det skal være revisjon også her, og vi er i dialog med kraftselskapet. Tilførselen til Rauma er på 17 kubikkmeter gjennom krafttunellen, og det betyr ikke så mye når normalvannføring er rundt 100 kubikkmeter. Men, vi vil jo gjerne ha færrest mulig start og stopp. Blir nok en diskusjon med kraftverket. VN: Hva er de største utfordringene for elva?

– Den største utfordringen nå er å finne et fornuftig fiskeregime som både sikrer gytebestandsmålet, er enkelt å forstå og aksepteres av sportsfiskerne. Vi er på god vei, og så regner vi med at det kommer tilbakemeldinger og ­erfaringer i år, slik at vi kan justere etter hvert. Det viktige er at laksen skal stå i sentrum. VN: Dere har et GBM (gytebestandsmål) på 5,2 tonn. Det er jo en stor elv med potensial til å produsere rundt 106 000 smolt ifølge GBM fastsatt av Miljødirektoratet. Med dagens generelle havoverlevelse på

rundt 3,5 %, kan det høstes rundt syv tonn. Hva var de historiske fangstene?

– Vi har dessverre ikke gode nok data fra gamle dager. Det ble jo fisket med garn og teiner i elva fram til 1973. I lange perioder var det nok større avkasting enn syv tonn. Men etter at det ble stopp med garn og teiner i elva, var det jo både drivgarn og notfiske i havet og så kom parasitten, så reelle tall er vanskelige å anslå. Potensialet er i alle fall stort. VN: Hva er største laks historisk og hvem tok den?

– Det er bokført en laks på 26,5 kilo i 1953. Den er nok korrekt. Det er helt sikkert tatt større i teiner, men disse ble aldri skrevet opp. Lars Mikalsen Hatlen het fiskeren. VN: Noe annet du vil tilføye?

– Det må være en oppfordring til sports­ fiskerne om å alltid tenke på laksens beste. Laksen må stå i sentrum for opplevelsen og forvaltningen, da har vi kommet langt på vei.

RAUMA Rauma renner ned gjennom Romsdalen og må sies å være en av Norges vakreste elver. Landskapet er spektakulært, med Trollveggen på den ene siden av dalen og Romsdalshorn på den andre. Elva ble tidlig en populær sportsfiskeelv og engelskmennene etablerte seg i dalen i 1849. Elva ble smittet av Gyrodactylus salaris på slutten av 70-tallet, og ikke frisk­ meldt før i 2019. I mellomtiden kollapset sportsfisket. Lakse- og sjøørretstammen i elva har vært tatt vare på i genbank. I år åpner sportsfisket forsiktig. Rauma har et gytebestandsmål på 5,2 tonn og en lakseførende strekning på 57,7 kilometer, opp til Slettafossen. Du kan også høre historien om Rauma som podcast. Lenken finner du på nettsidene til Rauma / Norske Lakseel­ ver. På nettsidene finner du også mange ­historiske fakta og fortellinger om Rauma. Villaksnytt 2-2021 | 15


SIKKER OPP- OG NEDVANDRING

Fiskepassasje i Palmafossen i Voss Voss Energi ferdigstiller nå en 120 meter spaltetrapp med spesial­ tilpasset løsning for smoltutvandring. I tillegg etableres opp- og nedvandring for ål. Mere fisk og mere kraft er målet. PÅL MUGAAS

det satses på en totalløsning for fisk når Voss Energi nå holder på å ferdigstille passasjer i Palmafossen. Siden spalterappa blir på omlag 120 meter, med en stigning på i overkant av 12 %, er det valgt å bygge dobbelt spaltetrapp på deler av strekket. Dette er første gang man lager en slik dobbel spaltetrapp i Norge, og prosjektleder Yngve Tranøy i Voss Energi Produksjon håper at dette kan gjøre Palmafossen til et visningsvindu for framtidige løsninger i forbindelse med sikker toveis fiskevandring. – Det viktigaste med prosjektet er sjølvsagt å produsere mest mogeleg fornybar energi. Men me har hatt eit stort fokus på å gjere Nye Palma­ fossen Kraftverk til eit publikumsvenleg anlegg der ein kan lære meir om fisk, fornybar energi og krafthistoria, forklarer Tranøy. ÅTTE NYE KILOMETER

Oppvandringsløsningen vil gi åtte nye kilometer med gyte og oppvekstareal på oversiden av fossen. Rammen for løsningen er på 10 millioner. Fosseutbyggingen vil gi 14 GWh og koste totalt 80 millioner. – Det gamle kraftverket frå 1917 hadde slukeevne på 3 m3/s medan det nye kraftverket får ei slukeevne på 30 m3/s. Den årlege middelvass­føringai Raundalselva er imidlertid på 36 m3/s slik at den

nyttar godt under 50 % av vatnet som kjem ned til fossen, forklarer Tranøy. Et viktig delmål i prosjektet er å implementere sikker toveis fiskevandring samt sikre minstevannføring som viser den flotte Palmafossen. De moderne tekniske miljøløsningene på fiske­passasjene gjør at kraftstasjonen kan bli brukt i forsknings- og undervisningssammenheng. – Dei siste 10 åra har me hatt eit undervisningsopplegg for alle 10. klassane på Voss. Det nye anlegget vert eit fin fasilitet å bruke i arbeidet med å spreie kunnskap om våre fag i framtidig arbeid med studentar og elevar, forteller Tranøy. MONTERER FISKETELLER

Det vil bli montert en fisketeller i øverste kulp av fisketrappa. Telleren kan benyttes til bestand­ sovervåking og eventuelt som et opplevelsestilbud for publikum som besøker kraftstasjonen. I tillegg vil det monteres et undervannskamera, hensiktsmessig plassert ved varegrinda i perioder man forventer fiskenedvandring. Etter innspill fra Voss klekkeri, er det etablert et system for oppsamling av nedvandrende smolt og fisk som passerer gjennom smoltluka. Systemet består av Wolf-felle, fiskekulp og fiskerør for å føre fisken trygt ut i en rutsjebane for fisk. Med dette på plass, vil man kunne kontrollere

LØSNING OPPVANDRING

Utfordrende oppvandring med en stigning på 11-12 % og svært varierende vannstand ved innhopp stiller krav til løningen som er valgt. Løsningen er enkel spalterapp med ca 9 % stigning og en dobbel spaltetrapp med ca 18 % stigning. Alle fiskearter inkludert ål skal kunne passere. Utløpet i damkrone sikrer stabil vannfløring. LØSNING NEDVANDRING

Nedvanding skjer via en klappluke. Ingen smolt går dermed gjennom turbin. Krav om minstevassføring på 10 m3/s.

Spalteåpninga i rista er kun 12 mm. Den fungerer som en fysisk sperre for nedvandrende smolt. 16 | Villaksnytt 2-2021

Ålerør nederst og fluktåpning for fisk øverst innerst like nedstrøms inntaksrista.


Det er et imponerende arbeid som utføres i Palmafossen når en unik toveis vandringsløsning skal på plass.

både oppvandringen og til dels nedvandringen gjennom oppsamling av fisk og smolt i Wolf-­ fellen. Et undervannskamera ved varegrinda vil kunne gi nyttig informasjon om hvordan fisk oppfører seg rundt en varegrind. – Spalteopninga i rista er kun 12 mm. Den fungerer difor som ei fysisk sperre for nedvandrande smolt. Det er viktig å kunne evaluere løysinga slik at me kan gjere optimaliserande tiltak samt at det vil vera nyttig informasjon for dei som vil byggja liknande anlegg i framtida. Me håpar difor at både bransjen, forvaltninga og forskningsmiljøa vil bidra i dette arbeidet i tida som kjem. STABILISERER VANNFØRINGEN

Det er bygget en halvmeter førhøyet betongkant ved laksetrappens utløp (langs øverste kulp ved inntaksmagasinet) for å sikre mest mulig riktig vannføring i fisketrappen under varierende vannføring i elva. Dette gir ifølge Voss Energi relativt stabil vannføring i fisketrappen ved vannføringer fra 3,5 – 150 m3/s i Raundalselva. Alle justeringer og optimaliseringer er utført i tett dialog med Morten Kraabøl (Multiconsult), Sebastian Franz Stranzl og Ulrich Pulg (NORCE). I tillegg har flere andre fiskeeksperter i NORCE, Rådgivende biologer og Voss Klekkeri vært involvert. – Raundalselva er del av eit nasjonalt laksevassdrag, i tillegg til at den er verna mot kraftutbygging. NVE var difor svært kritisk til om me

SIKKER FISKEVANDRING:

Det vil bli montert en fisketeller i øverste kulp av fisketrappa.

ville klare å bygge eit system som hindra fisk frå å verta kverna i turbinen. Me argumenterte med mange konvensjonelle skremmetiltak men fekk avslag hjå NVE to gonger. I ettertid ser me at det var forståeleg. Med litt flaks fekk me kontakt med Hans Petter Fjeldstad (Sintef) og Morten Kraabøl (NINA) som utarbeidde rapporten Sikker toveis fiskevandring forbi Palmafossen Kraftverk i samarbeid med Torbjørn Forseth. Denne rapporten var vende­punktet som snudde eit Nei til eit Ja hos OED. Prosjektet er difor eit godt eksempel på at strenge krav frå forvaltninga pressar fram nye og forbetra miljøtiltak. Desse nye løysingane reduserer negative biologiske effektar frå elvekraftverk til eit minimum. Som ein relativt liten aktør er me stolt over å kunne bidra positivt i denne utviklinga, avslutter Tranøy.

• De planlagte tiltakene i Palmafossen følger anbefalinger i (Fjellstad, Pulg, Forseth 2017) Fjellstad H. P., Pulg U., Forseth T., 2017., Sikker toveis fiskevandring forbi vannkraftverk: kunn­ skapsoppdatering og mønsterpraksis. SINTEF Rapport 2017:00723. • Voss Energi AS er 100% eid av Voss Herad • Løsningen vil være en pilot for sikker toveis fiske­ vandring forbi vannkraft­ verk

Villaksnytt 2-2021 | 17


FOTO SANDER LA

Mark er effektivt i Drammenselva. Her Sten Karlsen med en 10 kilos.

Ingeborg Vågø fikk

Stemningsbilde fra Namsen, Østduun 1.juni.

Sesongstart 2021 God sesongstart i noen elver og mer variabelt i andre. Her er et knippe fiskelykke. Bildene er hentet fra ulike laksebørser.

Arild Snekkenes landet en skikkelig storlaks i Gaula den 7. juni, 20,9 kilo!

18 | Villaksnytt 2-2021


k en fin 6 kilos laks i Namsen

Fin fangst i Bjerkreim for Torbjørn Hetland.

Stor laks i Laukhelle dette. Sigve Pedersen fikk denne på 7,5kkilo på sluk.

Sokndalselva fisket også godt, 7,6 kilo på sluk, men fisker er ikke oppgitt.

Fin smålaks i Lygna. Elias Haugeland fikk denne på 3,5 kilo på sluk.

Anne Helene Heldal fikk en lakse på 4,5 kilo på mark i Nausta.

I Målselva er det flue som gjelder. Den 15 juni ble denne 12 kilosen landet på flue av Esten Einar Bakkejord. Villaksnytt 2-2021 | 19


Laks- og sjøørret fosser oppover vassdragene våre – også i Nærøyelva. Finn frem stanga og kom deg ut!

20 | Villaksnytt 2-2021


FOTO: HANS KRISTIAN KROGH-HANSEN

Villaksnytt 2-2021 | 21


ARRONDERING

Rotering og tilgjengelighet i Toåa Hvordan best organisere en elv og utforme ulike laksefiskeopplevelser, slik at alle blir fornøyde? Ingen lett oppgave, men i Toåa i Møre og Romsdal er det startet et spennende og kunnskapsbasert prosjekt. AV VEGARD HEGGEM OG JON OLAV ØRSAL (FOTO)

i toåa i surnadal kommune på Nordmøre, er det lange tradisjoner for sportsfiske. Den engelske forretningsmannen Edward Lorth Phillips kom til Todalen i 1900. Han fikk en leieavtale på 18 år for fisket i hele elva, med rett til forlengelse. Ovenfor gården Bruset bygslet Phillips tomt for bygging av Todalshytta, en laftet villa for jegere og fiskere som stod ferdig i 1901. Lorth Phillips langvarige tilstedeværelse i dalen bidro til at det ble innarbeidet en kultur og tradisjon for felles utleie av fiskeretten blant grunneierne. Denne tradisjonen for valdsamarbeid har vedvart blant rettighetshaverne i Toåa, også etter at Lort Phillips-epoken tok slutt. Helt fram til 2020 har over 80% av elvestrekningen i den ca 8 km lakseførende delen av Toåa inngått i et frivillig samarbeid mellom rettighetshaverne om felles kortsalg, koordinert gjennom Todalen Elveeigarlag SA (TEL). Mesteparten av den resterende elvestrekningen inngår i et annet valdsamarbeid, Ramsøy og Brusetnes, hvor to eiendommer samarbeider om privat utleie av et flott og variert vald uten motfiske. ENDRINGER PÅ GANG

Samarbeidet om kortsalget gjennom elveeierlaget har imidlertid knaket litt i sammenføyningene de siste årene. En årsak til dette er at inntektene fra fisket har vært lave over lang tid. Fiskeproduktet har blitt solgt gjennom et ubegrenset antall døgn-, ukes- og sesongkort til rimelige priser, og det har vært fri tilgang for rettighetshavere og ungdom under 16 år. Dette er en modell med en sympatisk sosial profil, men det har gitt lite økonomisk utbytte for 22 | Villaksnytt 2-2021

rettighetshaverne. Dette har ført til at enkelte av rettighetshaverne har begynt å vurdere om de er bedre tjent med å bryte ut av samarbeidet for å kunne stå fritt til å benytte fiskeretten sin i en utleiemodell som gir større inntekter. Våren 2020 kom det inn en ny driver på Todalshytta, og laksefiske i kombinasjon med overnatting og servering ble uttalt som en viktig del av et framtidig driftsgrunnlag. Fiskekortene og utleiemodellen som har vært tilgjengelig gjennom TEL passet dårlig inn i et pakkekonsept, og det ble derfor naturlig for den nye driveren å undersøke om noen av rettighetshaverne var interesserte i å leie ut direkte til Todalshytta i stedet. Dette var bakteppet da styret i TEL innkalte medlemmene til et møte i oktober i fjor. Styret hadde over tid sett fordelene med at elveeierlaget stod samlet, både når det gjaldt tradisjonelle forvaltningsoppgaver og utleie av fiske, og ville utforske om det var mulig å utvikle utleiemodellen for å unngå at elva ble oppsplittet i flere mindre vald. Det ble et godt oppmøte og en god diskusjon, og styret fikk i oppdrag å komme tilbake med forslag på nye måter å leie ut fisket på, basert på råd og innspill fra eksterne aktører.

Toåa kan også levere laks av pen størrelse.

KONTAKT MED NORSKE LAKSEELVER

Norske Lakseelver var en av aktørene som ble kontaktet, og kort tid etter ble det første av mange videomøter mellom undertegnede og styret i TEL berammet. Før jul vedtok styret i TEL prosjektet «Prøveordning - Frivillig samarbeid mellom rettighetshaverne om helhetlig utleie av fiske i Toåa», med Norske Lakseelvers representant som prosjektleder. Etterhvert kom både Surnadal kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune inn og ga tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet. Prøveordningen som prosjektet har arbeidet

Toåa har et gytebestandsmål på 426 kilo hunnfisk


Arrondere betyr i denne sammenhengen å sette sammen et produkt som får en fornuftig inn­ deling for brukerne. Flere grunneiere kan bidra med sine områder inn i produktet.

k, og gjennomsnittfangsten de siste 10 årene er ca 100 laks. I toppåret 2016 ble det fanget 202 laks. Villaksnytt 2-2021 | 23


ARRONDERING

Todalshytta er en institusjon i bygda, og blir nå revitalisert bl.a. gjennom en satsning på laksefiskepakker.

fram vil bli nærmere beskrevet om litt, men først må det faglige bakteppet for prosjektet nevnes. KUNNSKAP

De fremste produsentene av kunnskap om norsk laksefisketurisme er Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). På et regionmøte for Norske Lakseelver i 2019 oppsummerte Oddgeir Andersen fra NINA de viktigste faktorene for norsk laksefisketurisme i tre hovedpunkt. To av disse punktene er allerede berørt i situasjonsbeskrivelsen fra Toåa. SAMARBEID

«Uten samarbeid stopper laksefisketurismen», sier NINA/NMBU. I en typisk norsk elvedal har eiendommene med laksefiskerett som regel forholdsvis kort strandlinje, og fiskeretten omfatter kun den ene siden av elva. Dette gir lite variasjon, og man risikerer å få motfiske fra andre side av elva. Det er med andre ord få rettighetshavere i Norge som kan tilby et variert og dobbeltsidig laksefiskeprodukt kun 24 | Villaksnytt 2-2021

med utgangspunkt i sin egen eiendom. Dette er faktorer som det legges økende vekt på av dagens laksefiskere. Man kan si at laksefiskerettene i Norge jevnt over er dårlig arrondert med tanke på å gi gode fiskeopplevelser for et stadig mer kresent marked. Samarbeid mellom rettighetshavere for å skape større og mer varierte laksevald kan være en effektiv løsning på dette. Rettighetshaverne i Toåa scorer høyt på denne ene faktoren som NINA/NMBU vektlegger innenfor laksefisketurisme. Som nevnt går tradisjonene for valdsamarbeid helt tilbake til starten av 1900-tallet i Todalen. Valdet som TEL har solgt fiskekort på de siste årene er flere kilometer langt med over 30 navngitte fiskeplasser, og fisket er i all hovedsak dobbeltsidig. Men selv med en slik flott variasjon på plass, går det altså likevel ikke helt på skinner for samarbeidet mellom rettighetshaverne. Årsaken til dette kan diskuteres med bakgrunn i det andre hovedpunktet fra oppsummeringen til NINA/NMBU. MARKEDSBASERT PRODUKTUTVIKLING

Det er et vidt spekter av laksefiskere og blant

disse er det store variasjoner når det gjelder betalingsvilje og ønsker og krav til fiskeopplevelsen. Én ting har imidlertid de aller fleste til felles: Laksefiskere vil helst slippe å måtte dele en fiskeplass med alt for mange andre fiskere. En begrensning av tilgangen påvirker imidlertid prisen på fiskekortet. Derfor vil fiskere som ikke har lyst eller mulighet til å bruke mye penger på å fiske laks, være villig til å kompromisse på ønsket om å ha en fiskeplass for seg selv. Dette segmentet av laksefiskere vil med andre ord kunne finne seg til rette på vald hvor kortsalget foregår uten antallsbegrensning (eller med et høyt maksantall) og til en rimelig penge. For andre laksefiskere vil det derimot være svært viktig, og sågar helt avgjørende, å ha forutsigbarhet i fisketrykket, dvs. hvor mange andre man må påregne å dele et vald med. Dette segmentet av fiskere er villig til å betale en høyere pris for et produkt som har en grense for hvor mange stenger som kan fiske samtidig på valdet. Som fisketilbyder er det med andre ord ikke mulig å tilfredsstille begge disse segmentene av laksefiskere ved å tilby de det samme pro-


PRØVEORDNINGEN

Prosjektet har jobbet fram en utleiemodell som skal prøves ut i fiskesesongene 2021 og 2022. 34 rettighetshavere har signert en kontrakt med elveeierlaget hvor de lar fiskeretten sin inngå midlertidig i et valdsamarbeid hvor denne utleiemodellen skal ligge til grunn. STANGBEGRENSNING

Det viktigste grepet i den nye modellen er at maks 20 stenger kan fiske på samarbeidsvaldet samtidig. Dette gir et forutsigbart fisketrykk, og kortkjøpere vet derfor med ­sikkerhet at de ikke vil måtte oppleve trengsel, selv når fiskeforholdene er optimale. Disse 20 s­ tengene kan kun bookes gjennom døgnkort. Den tidligere ordningen med ukes- og sesongkort er fjernet. I tillegg til å øke kvaliteten på fiskeopplevelsen, har stangbegrensning også en biologisk dimensjon ved at man får bedre kontroll med uttaket av fisk og dermed styrkede forutsetninger for å sikre at elva oppfyller gytebestandsmålet. MARKEDSSEGMENTERING

Prosjektet har definert 3 ulike segment av laksefiskere og de 20 stengene har blitt fordelt og knyttet opp mot disse segmentene.

under 16 år gratis booke døgnkortene til segment 2 som eventuelt er ledige i inneværende fiskedøgn. ROTASJONSSYSTEM

For å bidra til at fiskerne benytter hele valdet er det laget et rotasjonssystem. De 20 stengene er fordelt på 4 grupper og samarbeidsvaldet er delt inn i 4 soner. Gruppene roterer mellom sonene i 6-timers intervall. Denne måten å spre fisketrykket på er til stor praktisk hjelp, og forebygger at alle fiskerne klumper seg sammen på enkelte «hot spots». På alle døgnkortene står både korteiers navn og hvilken rotasjonsgruppe kortet tilhører, og rotasjonssystemet er ufravikelig. Gå inn på Toåa sine sider på www.lakseelver.no for en mer utfyllende beskrivelse med illustrasjoner av rotasjonssystemet. I denne utleiemodellen får Todalshytta et laksefiskeprodukt som de kan tilby til pakkekjøpere som ønsker antallsbegrensing og lavt fisketrykk, samtidig som at lokale fiskere og tilreisende som ikke ønsker å bruke like mye penger, får romslig tilgang til gode fiskeplasser i elva uten at prisen har gått gjennom taket. FORDELING AV ØKONOMISKE GEVINSTER OG

Interiøret i Todalshytta bærer preg av lange laksefisketradisjoner.

duktet. NINA/NMBU er inne på dette når de utdyper rundt markedsbasert produktutvikling: «Å forsøke å gi plass til alle overalt hele tiden er som regel en dårlig løsning». Utleiemodellen som har vært praktisert av elveeierlaget har gjort elva Toåa lite attraktiv for et stadig voksende segment av laksefiskere som ikke ønsker å fiske på et vald med et høyt og uforutsigbart fisketrykk. Samtidig er det nettopp dette segmentet som i størst grad er interessert i å kjøpe tilleggstjenester som overnatting, servering og guiding. Derfor har det vært vanskelig for Todalshytta og andre å utvikle laksefisketurisme som gir større inntekter til rettighetshaverne og lokalsamfunnet forøvrig. Her er vi inne på kjernen i det som har satt samarbeidet om fiskeutleie i TEL på prøve. I en toårig prøveordning i Toåa for 2021 og 2022 gjøres det nå et forsøk på å ivareta de ulike behovene til både rettighetshavere og lakse­fiskere. For å lykkes med dette har ­prosjektet fastsatt at NINA/NMBU sin anbefaling om å «balansere økonomisk og sosial ­bærekraft i utviklingen av laksefisketurismen» skal ligge til grunn.

• Segment 1: Lokale fiskere og rettighets­ havere • Segment 2: Tilreisende laksefiskere med begrenset betalingsvilje • Segment 3: Tilreisende laksefiskere som ønsker tilleggstjenester og har høyere krav og betalingsvilje enn segment 2 Døgnkortene i segment 1 og 2 er tilgjengelige for booking gjennom www.elveguiden.no, og prisen i 2021 er satt til kr 400. Rettighets­ havere betaler ingenting for å fiske, mens fiskere med adresse 6645 Todalen får 50% rabatt. Døgnkortene som er knyttet opp mot segment 3 har TEL i sin helhet forhåndssolgt for hele sesongen til Todalshytta, med en kvantumsrabatt. Dette fisket formidles via www.todalshytta.no og selges fortrinnsvis som en pakke som inkluderer overnatting og servering. Innenfor denne strukturen er det også tatt hensyn til ungdomsfiske. Ungdom under 16 år fisker gratis når de deler stang med eier av et av de 20 døgnkortene. I tillegg kan ungdom

BYRDER

En av de mest interessante effektene av denne modellen, er at samtlige rettighets­ havere i samarbeidsvaldet får et utbytte av den kommersielle gevinsten, samtidig som at alle tar del i det som i praksis er en subsidiering av et rimelig fiske for segment 1. For å få dette til å fungere er man avhengig av at særlig rettighetshaverne med de presumptivt beste fiskeplassene har en «raus» inngang til et valdsamarbeid. Ved første øyekast kan det virke som at disse har lite å vinne på et samarbeid, men i et litt større bilde er det i deres egeninteresse å bidra til den sosiale profilen og lokale legitimiteten til laksefisketurismen i elva. I tillegg er det verdifullt for alle å ha et velfungerende elveeierlag hvor flest mulig av medlemmene, også de med små og mindre interessante fiskeretter, bygger opp et engasjement for laksen i kraft av å være en del av laksefisketurismen i elva.

Dette med fordeling er antakelig en av de viktigste årsakene til at samarbeid om større og bedre laksevald er såpass lite utbredt i

Segment 1: Lokale fiskere og rettighetshavere. Segment 2: Tilreisende laksefiskere med begrenset betalingsvilje. Segment 3: Tilreisende laksefiskere som ønsker tilleggstjenester og har høyere krav og betalingsvilje enn segment 2

Villaksnytt 2-2021 | 25


ARRONDERING

Fiskerdrømmen er en vakker ettermiddag og fast fisk på kroken.

­ orge som det faktisk er. En vurdering av N verdien til den enkeltes «aksjer» inn i et samarbeid vil ofte være subjektiv og preget av skjønn. Samtaler mellom naboer om fordeling av penger kan være krevende, og det er gjerne lettere å heller la det ligge og bare fortsette som før. Det er et umulig prosjekt å gjøre samtlige rettighetshavere og laksefiskere 100% fornøyde, og dette vil TEL selvsagt ikke oppnå med denne prøveordningen heller. Men her gjør elveeierlaget et ærlig forsøk på å finne kompromiss som kan gjøre ordningen akseptabel for flest mulig. Etter 2022-sesongen vil ordningen bli evaluert, og det kan gjøres justeringer for å forbedre både utleiemodellen og fordelingsnøkkelen mellom rettighetshaverne, basert på erfaringer og tilbakemeldinger. UTEN LAKSEFISKETURISME FORSVINNER ­LAKSEN

Punktene samarbeid og markedsbasert produktutvikling er nå gjennomgått. Hva er så det tredje og siste hovedpunktet som NINA/ NMBU mener må ligge til grunn for laksefisketurismen? Ikke så overraskende: «Uten laks stopper laksefisketurismen!». Det er 26 | Villaksnytt 2-2021

åpenbart at rettighetshaverne ikke har et produkt å selge dersom laksen er fraværende, og derfor må en god biologisk forvaltning alltid ha plass i høysetet. Men denne setningen kan også vendes om på, og fortsatt være gyldig: Uten laksefisketurisme forsvinner laksen! En vellykket lokal forvaltning av laksen er avhengig både av engasjement og økonomi, og en godt utviklet laksefisketurisme bygger opp under begge deler. Godt utformede og varierte laksefiskeprodukt styrker engasjementet for villaksen blant de brede lag av sportsfiskere. Videre blir det lettere for et elveeierlag å finansiere til dels ressurskrevende forvaltningsoppgaver når rettighetshaverne har inntekter fra laksefisketurisme som grunnlag for å betale forvaltningsavgift. Vi vet også at villaksen er helt avhengig av at politikerne tar aktive grep for å beskytte fiskebestandene. Det ligger mye politisk påvirkning i krav fra store skarer av engasjerte sportsfiskere og rettighetshavere (les: velgere), og lokaløkonomiske ringvirkninger og arbeidsplasser i distriktene er et språk som både ordførere og stortingsrepresentanter forstår. Biologisk forvaltning og laksefisketurisme kan derfor betraktes som faktorer som

Toåa er en flott og variabel elv av medium størrelse.

gjensidig styrker hverandre. Imidlertid bør laksefisketurismen i vesentlig større grad la seg inspirere av den biologiske forvaltningen når det gjelder å legge forskning og kunnskap til grunn. Det skal bli svært spennende å følge dette prosjektet i Toåa videre. Mye tyder på at rettighetshaverne i Todalen Elveeigarlag har satt i gang et nytenkende pionerarbeid som kan bli til inspirasjon for andre elver i landet. KILDE: Foredrag på regionmøte Agder 2019 Oddgeir Andersen (NINA) og Øystein Aas (NINA og NBMU) Presentasjonen kan du lese på www.lakseelver.no


Håndbok i fiskeoppsyn For forvaltningslag i lakseog sjøørretvassdrag

Formålet med et fiskeoppsyn Den aller viktigste rollen til fiskeoppsynet er å være forvaltnings­ lagets ansikt utad. Oppsynet skal være rolig, hyggelig og saklig, og alltid presentere seg. Det er viktig at fiskeoppsynet er bevisst på sin rolle og oppgave om å informere og kontrollere fiskere vedrørende vedtatte fiskeregler. På oppdrag av forvaltningslaget skal fiskeoppsynet legge til rette og bidra til at reglene i vassdraget blir fulgt. Dette gjøres både forebyggende gjennom kontakt og dialog med fiskerne langs elva, men også gjennom kontrollvirksomhet. Videre har oppsynet også en viktig rolle i å følge med på hva som ellers skjer langs elva, og er på den måte en viktig førstelinje for den lokale forvaltninga.

Formål

– for mer liv i elva www.lakseelver.no

• Følge opp offentlige fiskeregler fastsatt i forskrift av Miljødirektoratet • Følge opp lokale private fiskeregler fastsatt med hjemmel i lakse­ og innlandsfisklovens § 25 • Dokumentere og rapportere regelbrudd • Andre oppgaver fastsatt av forvaltnings­ laget • Medvirke til en bærekraftig bruk av vassdraget • Forebygge miljøkriminalitet • Være en servicefunksjon for fiskerne i vassdraget

4

Fiskeoppsynet skal kunne formidle informasjon om elva, fiskeforhold ol., samt selve fiskereglene i vassdraget. For å kunne gjøre en best mulig jobb ute i felt er det viktig at fiskeoppsynet får god opplæring i både fiskeregler, prosedyrer og rutiner for elva. Dette er også viktig når fiskeoppsynet skal utføre kontroller av fiskerne. I tillegg til kontroll og formidling av informasjon, vil kanskje noen forvaltningslag gi fiskeoppsynet andre oppgaver. Dette kan være å drive skjøtsel, naturovervåkning eller annet arbeid som forvaltningslaget finner hensiktsmessig at fiskeoppsynet utfører. Et godt system for rapportering/loggføring av oppsyn og lovbrudd er viktig for å få oversikt over hva som skjer i vassdraget. Derfor har vi laget maler for prosedyrer og rapportskjema.

Hvordan bør fiskeoppsynet organiseres i din elv? For at fiskeoppsynet skal være godt og effektivt, må forvaltnings­ laget gjøre en vurdering av oppsynsbehov ut fra de lokale forholdene. Er det få regelbrudd er behovet for oppsyn mindre enn i vassdrag hvor fiskereglene brytes ofte.

Dette kommer vi mer inn på senere, under variant 1 og variant 2.

Håndbok i fiskeoppsyn

6

Håndbok i fiskeoppsyn

Håndbok i fiskeoppsyn Fiskeoppsyn er en del av myndighetskravene til lokal forvaltning, men det er forskjellig praksis rundt om i landet. Nå har Norske Lakseelver lagd en håndbok som skal hjelpe forvaltningslagene. HANNE SØRVIK NORSKE LAKSEELVER

håndboka er ment som en inspirasjon og mal for å utvikle det lokale fiskeoppsynet i elv. Med håndboka følger også en del støtte­ skjemaer man kan benytte seg av ved behov. Disse finner man under «sentrale dokumenter» på hjemmesida vår. Fiskeoppsyn er en del av myndighetskravene til lokal forvaltning, og er forankret i lov om laksefisk og innlandsfisk §25. Formålet er å følge opp at offentlige og private fiskeregler for vassdraget blir fulgt, og å følge opp eventuelle brudd på disse. Alle elvene i Norge er unike, derfor vil det være ulike behov for fiskeoppsyn i de forskjellige elvene. Det er likevel en del fellespunkter for alle elver. HVORDAN ORGANISERE?

Et viktig punkt som må være på plass for at fiskeoppsynet skal fungere bra, er selvsagt fiskeregler. Styret/forvaltningslaget må sørge for at fiskereglene er oppdatert i tråd med tilstanden for fiskebestanden. Fiskereglene skal være forståelige, godt formulert, formidlet og

begrunnet. Det er jo disse reglene fiskeopp­ synet skal passe på blir fulgt. Husk at fiskeoppsynet «bare» skal påse at fiskereglene blir fulgt, og ikke nødvendigvis forsvare dem. Man bør også få på plass en plan på når, hvor hyppig og hvor i elva det skal drives oppsyn. SNO er de som har fiskeoppsyn utenom fiskesesongen, men de kan bistå dersom det skulle oppstå problemer som ikke løses internt. Å ha god dialog med politiet er alltid en god ide, og en ressurs man kan bruke ved behov. Her kan man også involvere politiet på oppsynsrunde sammen med media, for å fortelle og formidle hensikten med fiskeregler og oppsynsordninga i elva. INNDELING I ALVORLIGHETSGRAD

Styret bør ha en gjennomgang på hvilke reaksjoner ulike regelbrudd skal få, og om de skal graderes etter alvorlighetsgrad. Det er viktig at dette er kjent gjennom fiskereglene. Dersom det er flere fiskeoppsyn, må man også passe på at samme regelbrudd får lik reaksjon fra ulike fiskeoppsyn. Oppsynshåndboka inneholder to varianter av hvordan man kan følge opp brudd på de

forskjellige fiskereglene. Variant 1 er for elver med få regelbrudd og behov for en enklere ordning for fiskeoppsynet. Variant 2 er for elver som opplever at brudd på fiskereglene er et større problem, og som gjerne har mer administrativ kapasitet. Flere tips og detaljert informasjon rundt både organiseringen av fiskeoppsynsordningen og oppfølging av regelbrudd kan man finne i håndboka. Boka kan lastes ned fra ­menypunktet «Sentrale dokumenter» på nettsida til Norske Lakseelver. FAKTABOKS

Håndbok i fiskeoppsyn er utviklet av administrasjonen i Norske Lakseelver i samarbeid med Statens naturoppsyn og medlemslagene våre i elvene Lakselv, Fusta, Vefsna, Nausta, Jølstra, Gaula, Stryn og Driva. Vi håper håndboka er til nytte for ditt forvaltningslag, og vil takke alle som har bidratt i utviklingen av den. Om det skulle være noen spørsmål eller behov for hjelp ta kontakt med oss på ­post@ lakseelver.no .

Villaksnytt 2-2021 | 27


GYTEFISKTELLING

Gytefisktelling ved snorkling, eller drivtelling, ble gjennomført i mer enn 140 norske laksevassdrag i 2020 og metoden blir i stadig større grad brukt som grunnlag for viktige forvaltningsvedtak om laks og sjøaure. Men hvor mye av fisken klarer man egentlig å observere ved å snorkle? I en ny studie fra Etneelva i ­Sunnhordland viser vi at drivtelling kan gi presise tall på laksebestanden hvis det gjøres riktig. HELGE SKOGLUND FORSKER VED NORCE LFI

Drivtelling – en rask for å overvåke lakse

28 | Villaksnytt 2-2021


FOTO: ????

B-tekst hovedbildet mangler

k og presis metode ebestander

Villaksnytt 2-2021 | 29


GYTEFISKTELLING

informasjon om fiskebestandenes størrelse og sammensetning er viktig for en god og kunnskapsbasert lakseforvaltning. Sammen med videoovervåking og tellesystemer i fisketrapper er drivtelling en av de vanligste metodene for å følge utviklingen i norske lakseelver. Mens fangststatistikker tradisjonelt har vært den viktigste kilden til informasjon om status for laksebestandene, kan telling av gytefisk også bidra med informasjon om fangsteffektivitet og beskatning og gir dermed et langt mer komplett bilde av bestanden i vassdraget. Data fra fisketellingene benyttes av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning til årlige vurderinger av gytebestandsmål og høstingspotensial. I tillegg brukes slike data i økende grad av både lokale, regionale og nasjonale forvaltningsnivå for å vurdere vernebehov og å treffe ulike beslutninger for vassdragene. Sammenliknet med mange andre tellemetoder er drivtelling en forholdvis enkel og lite ressurskrevende metode, og er dermed godt egnet for å undersøke et stort antall elver. Å DRIVE MED STRØMMEN

Drivtellinger utføres ved at tellerne svømmer eller drive nedover den lakseførende elvestrekningen iført dykkerdrakt og snorkleutstyr. Fiskeobservasjoner registreres underveis på vannfaste skriveblokker, der observasjonene fordeles på art og størrelsesgrupper og hvor i elva fisken registreres. I tillegg registreres rømt oppdrettslaks, og i noen elver er det også aktuelt å registrer merket fisk, f.eks. andelen fettfinneklipt laks som stammer fra klekkeriutsettinger, eller kjønnsfordeling. Tellerne må kunne lese fiskens atferd for å unngå at fisken får panikk og skremmes unødvendig. Ofte vil fisken reagere på tellerne ved å svømme nedover og gjerne stoppe opp på brekket av en høl, men hvis en holder tilstrekkelig avstand vil fisken som regel bli stående eller passere rolig oppstrøms igjen. For å unngå at samme fisk registreres flere ganger telles fisken først idet den passerer i oppstrøms retning. Erfaringsmessig er laksefisk raskt tilbake nær gyteplassen etter at drivtelleren er forbi. SIKT OG ELVESTØRRELSE

I utgangspunktet kan drivtelling utføres i for skjellige typer elver og i vassdrag av ulik størrelse. I små elver vil ofte en person kunne dekke hele elven, mens i større elver må gjerne to eller flere personer snorkle parallelt for å dekke hele elvens tverrsnitt. Elvens størrelse er vanligvis ikke en begrensing for å få gode tellinger i seg selv, men ofte vil dypere kulper og bredere profiler gjøre det vanskelig å få oversikt i hele elvens tverrsnitt i større elver. Små og mellomstore elver er derfor ofte bedre egnet for drivtelling. Det er imidlertid observasjonsforholdene under vann som er det viktigste kriteriet for hvorvidt vassdrag er egnet for drivtelling. Klare elver med utspring fra fjellområder og næringsfattige innsjøer har ofte bedre sikt og er dermed 30 | Villaksnytt 2-2021

bedre egnet for drivtelling enn lavlandselver med høyt innhold av organisk materiale. Av den grunn er det også flest elver på Vestlandet og i Nord-Norge som overvåkes regelmessig ved drivtelling, mens elvene i Sør- og Midt-Norge ofte har for dårlige siktforhold. HVOR MYE AV FISKEN I ELVA OBSERVERES?

En ulempe med drivtelling er at metoden baserer seg på visuell observasjon og subjektive vurderinger av mannskapet som utfører tellingene. Fisk kan flykte unna eller skjule seg for tellerne, og noen områder lar seg ikke alltid undersøker, som for eksempel strie fossestryk og innsjøer. Drivtellinger vil derfor bare unntaksvis registrere 100 % av fisken. Et betimelig spørsmål er derfor hvor mye av bestanden som faktisk blir registrert under slike tellinger. I Etneelva har en hatt en gylden mulighet til å teste presisjonen i drivtellinger, ettersom tilnærmet all oppvandrende fisk registreres i oppvandringsfellen i nedre del av elva som driftes/opereres av Havforskningsinstituttet. I løpet av de seks årene det har blitt utført drivtellinger etter at fella ble installert, fant vi at drivtellingene i gjennomsnitt fanget opp 96 % av laksen. Det ble også funnet et godt samsvar med størrelsesfordelingen, men det var en svak tendens til at andelen smålaks var lavere mens andel storlaks var høyere i drivtellingene enn det som var registrert i fella. Det kan skyldes at en ikke alltid klarer å vurdere fiskestørrelsen riktig under vann, men også fordi stor fisk er lettere å få øye på, og at smålaks dermed lettere blir oversett i tellingene. Denne typen studier er viktige for å få et begrep om presisjonen til drivtelling som metode, og viser at tellingene kan fange opp tilnærmet hele gytebestanden selv i større elver dersom det gjøres riktig. Hvor stor presisjonen er vil imidlertid variere mellom vassdrag og med ulike forhold innad i vassdraget. Det er derfor viktig at forhold som kan påvirke kvaliteten på tellingene tas med i vurderingen av resultatene. SJØAURE

For sjøaure var samsvaret mellom drivtellinger i Etneelva i gjennomsnitt 76 % i de seks årene i undersøkelsen, og dermed gjennomgående noe lavere enn for laks. Dette kan skyldes at drivtellingene i Etneelva hadde fokus på laks, og at tellingene i flere av årene ble utført etter at sjøauren hadde gytt. Sjøauren gyter vanligvis to til fire uker før laksen, og forlater ofte gyteplassene kort tid etter at de er ferdig å gyte. Det er mulig å oppnå langt bedre presisjon på tellinger av sjøaure også, men det er da viktig at tidspunktet for tellingene tilpasses sjøaurens gytetid. RØMT OPPDRETTSLAKS

I tillegg til bestandsstørrelse har drivtellinger blitt en viktig metode for å overvåke forekomst av rømt oppdrettsfisk i elver. Rømt oppdrettslaks identifiseres da ut ifra på typiske ­karakterer som deformerte finner og avvikende

Det kan være utfordrende å både se fisken, bestemme art og kjønn, og hvorvidt det er rømt oppdrettsfisk eller villfisk. Undersøkelsen fra Etne viser imidlertid at drivtellingene i gjennomsnitt fanger opp 96% av fisken.


«Det er et godt samsvar mellom telling av laks fra drivtelling og fangst fra fiskefella (korrigert for fangst i sportsfiske) i Etneelva. Samsvaret var noe dårligere for sjøaure men dette kan skyldes at tellingene var utført etter sjøaurens gytetid.» Fiskefelle Etne.

pigmentering og atferd. Det har også blitt vanligere at det utføres utfisking av rømt oppdrettsfisk med harpun under driv­tellingene. En utfordring er at tellerne da må klare å skille rømt oppdrettslaks fra annen fisk i elven. Vi har testet dette i en egen studie, der fisken på ulike lokaliteter ble fanget med not for så å ta skjellprøver etter at en hadde utført drivtellinger. Også her viser resultatene et godt samsvar mellom drivtelling og skjell­analyser, og at drivtellerne i de fleste tilfeller klarte å identifisere den rømte oppdretts­laksen. Presise resultater er også her avhengig av at siktforholdene er gode, og at mannskapet har god trening med å skille rømt oppdrettslaks fra villaks. Ofte kan det være utfordrende å skille oppdrettsfisken som har rømt på et tidlig livsstadium og har vært en lengre tid i sjøen før de vandrer opp i elvene. IKKE BARE TALL

Drivtellinger gir ikke bare oversikt over antall fisk i gytebestanden, men gir også mye nyttig tilleggsinformasjon om fisken og vassdraget for øvrig. Gjennom snorkling får en for eksempel en god oversikt over hvordan fisken fordeler seg i vassdragene, og dermed hvor en finner de viktigste gyteområdene. I tillegg

kan tellingene gi viktig informasjon om ulike skader eller sykdomsutbrudd hos gytefisken. Dette er viktig informasjon som ikke alltid fanges opp ved andre studier, og derfor nyttig som en «helsesjekk» på vassdraget og fiskebestandene. EN NY PORTAL FOR OVERVÅKINGSDATA AV GYTEBESTANDER

Hvor kan en så få tilgang til telledata fra drivtellinger og annen bestandsovervåkingsdata? Tidligere har resultater fra drivtellinger og annen bestandsovervåking vært tilgjengelig gjennom rapporter fra de ulike institusjonene som ufører tellingene, og kan være vanskelig tilgjengelig. Sommeren 2021 ble det lansert en ny portal hvor mange av tellingene som utføres nasjonalt samles på ett sted, og gjør det dermed enklere for ulike interessenter å få tilgang til telledata fra bestandsovervåking. Portalen er en del av et nasjonalt overvåkings­ program som ledes av NINA og NORCE i samarbeid med de fleste andre institusjoner som utfører fisketellinger i Norge, og finnes her: https://bestand.nina.no.

LES MER OM DRIVTELLING Skoglund, H., Vollset, K.W., Lennox, R., Skaala, Ø., Barlaup, B.T. 2021. Drift diving: A quick and accurate method for assessment of anadromous salmonid spawning populations. Fisheries Management and Ecology. https:// doi.org/10.1111/fme.12491. Finnes tilgjengelig på nett her: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/fme.12491 Mahlum, S., Skoglund, H., Wiers, T., Normann, E.S., Barlaup, B.T., Wennevik, V., Glover, K.A., Urdal, K., Bakke, G. and Vollset, K.W. 2019. Swimming with the fishes: validating drift diving to identify farmed Atlantic salmon escapees in the wild. Aquaculture Environment Interactions, 11: 417-427. doi.org/10.3354/aei00326. URL: https://www. int-res.com/abstracts/aei/v11/p417-427/ DATA FRA BESTANDSOVERVÅKING I DIN ELV : https://bestand.nina.no

Villaksnytt 2-2021 | 31


DRIFTSPLANSKOLEN: BARN OG UNGE

FOTO: STIAN STENSLAND

NMBU på elfiske i nyrestaurert bekk med 6. klasse Stiklestad skole.

Samarbeid mellom lokal ildsjel Terje Jünge, John Olav Larsen Verdal jeger- og fiskerforening, NMBU ved Stian Stensland og grunneier Reidar Berg.Finansiering ble gitt av Redd Villaksens bekkefond.

Systematisk kartlegging Lokalt engasjement, forskning og restaureringstiltak har gitt ny giv for sjøørretbekkene i Verdal. STIAN STENSLAND OG THROND HAUGEN NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE ­UNIVERSITET (NMBU).

rapporter fra 80-, 90-, og 2000-tallet har vist at det står dårlig til med ungfiskproduksjonen i de om lag 40 sjøørretbekkene i Verdal. Per 2017 var bekkene beregnet til å produsere maks 20 % av mengden ungfisk sammenlignet med 1950-tallet? og de store endringene i jordbruket med bekkelukkinger, kulverter, kanalisering, og fjerning av kantskog [1]. Siden 2009 har alt fiske etter sjøørreten i Trondheimsfjordelvene inkludert Verdalsvassdraget vært forbudt på grunn av små bestander. Brokskitbekken ble i 1972 lagt i rør 160 m for få et stabilt fundament for utbygging av fjøs i et kvikkleireområde. Røret gjorde at fisken ble avskåret fra 2,2 km (5000 m2) med bekk oppstrøms. I 2015 utførte NMBU [2] elfiske i bekken, og påviste lave fisketettheter og lite med gytesubstrat nedstrøm røret. Avisoppslag, en velvillig grunneier, og engasjement fra bekkenabo Stiklestad skole gjorde 32 | Villaksnytt 2-2021

at fisk ble viktig da området skulle rassikres (kvikkleire) i 2019-2020 [3]. Ved rassikring ble forhold for fisk og bekken som økosystem vektlagt. Valbekken ble lagt 30 m i rør på 1980-tallet for å kunne kjøre over med landbruksmaskiner. Fisk fikk da kuttet gyte- og oppvekstområder med ca 2 km (3000 m²). PROBLEMSTILLING OG DIAGNOSE

• Brokskitbekken 2015: Fiskens vandring til historiske gyteområder stoppes pga bekkelukking (160 m). Få fisk, svært dårlig økologisk tilstand nedenfor bekkelukking/ rør. Ingen fisk ovenfor, mye silt, leire, smal bekk som har gravd seg ned i landskapet. Mangler gyte- og grovsubstrat. • Valbekken 2017: Bekkelukking (30 m) stopper fiskens videre vandring 2 km oppstrøms. Ingen fisk her. Nedenfor bekkelukking bra med fisk (63 per 100 m²), men noe begrenset med gytesubstrat.

TILTAK

• Brokskitbekken 2019-2020: • Rassikring mot kvikkleire på en strekning på ca 1,5 km. Bekkeløpet gjort bredere, gyte- og grovt substrat lagt ut over sprengstein i bunn, kulper og stryk anlagt, stubber tatt vare på for etablering av ny skog (gråor, hegg, selje/pil) langs kantene. • Mai 2020: Ny 100 m lang kulvert med innebygde terskler erstatter det gamle røret, og gir fri fiskevandring for både ungfisk og gytefisk i nye 2,5 km (derav ca 1 km restaurert bekkeløp). Pga grunnforhold/ kvikkleire ble ikke bekken lagt i dagen, men beholdt i rør i 100 m. • Valbekken, august 2019: Skruvd opp 10 stk løsterskler («New Zealand flexi baffles») [5] i det 30 m lange kulvertrøret, samt tre-fire terskler per kulvert i tre kulverter oppstrøms. Gir fiskevandring til nye 2 km med delvis svært godt habitat. RESULTATER

Brokskitbekken: 30. september 2020 (4 mnd etter bekkeåpninga) elfisket NMBU og fikk 9 ungfisk (8-15 cm) på en 150 m lang strekning ovenfor den gamle bekkelukkinga [6]. Ytterligere en fisk (10 cm) ble funnet 1,5 km


FOTO: STIAN STENSLAND

Situasjonen i Valbekken før (2017) og etter (2020) montering av løsterskler i fiskesperrende kulvert (pkt 1) august 2019. Tettheter gått fra null til 111-297 fisk/ 100 m² i elfiskestasjonene 2-4 etter første gyting. I stasjon 1 nedenfor tidligere sperre en økning fra 64 til 308 individer/100 m². Bilder: Emilie Pedersen

Ti løsterskler i et 30 m langt rør senker vannhastigheten og skaper kulper slik at fisken kan passere og få 2 nye km med bekk. Materialkostnader 13,000 kr. Tersklene distribueres av SWECO i Norge.

og samarbeid ovenfor. Fisken som ble fanget lengst opp har vandret minst 2 km oppstrøms etter at bekken ble åpnet. Elfiske i 2015 [2] ga tetthet på 6 fisk per 100 m² (svært dårlig økologisk tilstand) i stasjonen nedenfor bekkelukkinga. Elfiske i august 2020 før gyting hadde funnet sted, altså kun innvandret fisk, ga en tetthet på 55 fisk/100 m² (god økologisk tilstand) i samme stasjon [6]. Jevnt med årsyngel (0+, ca 40 mm lengde) den 3. 6. 2021 på hele den nyrestaurerte 500 m lange strekningen nedenfor den gamle bekkelukkinga. Hele den neste 1,5 km restaurerte strekninga ovenfor gården ble elfisket, og 16 fisker (8-20) cm funnet. Ingen årsyngel her. Årsyngel funnet ytterligere 300 m lengre oppe, og stammer trolig fra ett enkelt gytepar. Valbekken: I september 2019, 2 uker etter oppskruving av terskler ble det observert 3-4 fisk (10-15 cm, 1+) oppstrøms røret. Ved NMBU sitt elfiske i oktober 2019 ble det observert gytepar og ungfisk 1,5 km oppstrøms røret [7]. Elfiske i august 2020 viste at fisken hadde gytt jevnt på den åpnede strekningen. Tettheter på de tre stasjonene ovenfor røret på hhv 111, 188, 297 fisk/100 m². Også nedenfor røret fant vi en økning i tetthet fra 64 fisk per 100m i 2017 til 308 i 2020 [5]. Data fra vårt merkeprosjekt i andre Verdalsbekker viser at ungfisk av ørret (7-20 cm) vandrer betydelig innad og mellom bekker. Ungfisk ned i 7-10

cm kan vandre ut fra bekken der den ble merket, svømme 4-5 km oppstrøms hovedelva, før den går opp i en annen bekk [8, 9]. KONKLUSJON

• Fjerning av vandringsbarrierer slik at sjøørreten igjen får tilgang på historiske areal kan gi rask rekolonisering av fisk og bedret økologisk tilstand for vannforekomsten. • Oppskruving av terskler i kulvertrør kan være en billig og effektiv måte å fjerne vandringsbarrierer i de tilfeller det er vanskelig å fjerne selve kulverten. Tiltaket kan ha begrenset varighet, men gjør at man kommer raskt i gang og får data som viser at vandringsfremmende tiltak nytter før mer varige tiltak planlegges og iverksettes. • Både ungfisk og gytefisk av sjøørret kan ta i bruk nye arealer oppstrøms umiddelbart etter åpning av nye arealer. • Restaurering av bekkeløp i Brokskitbekken har gitt mer fisk og bedre leveområder. • Det kan være store naturlige svingninger i fisketetthet i små sjøørretbekker så det er viktig å måle fisketettheter og tiltakseffekter over tid. • Involvering av lokale krefter i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak kan gi økt engasjement og driv for arbeidet i sjøørretbekkene.

Faktaboks • Forskning og overvåking av 40 bekker i Verdal i regi av NMBU siden 2015 • 12 masterstudenter på prosjektet så langt. • Ulike aktiviteter som beregning av tapt ungfiskproduksjon, årlig tetthetsfiske, bunndyrundersøkelser, PIT-telemetri og ungfis­ kvandringer, evaluering av restaureringstiltak, kantsoneforvaltning. • NMBUs aktiviteter som katalysator for lokalt engasjement og restau­ reringstiltak. Informasjon og medvirkning viktig. • Eksempel, kostnader tiltak: i) Rassikring i Brokskitbekken 20192020 på 9 mill kroner (NVE og Verdal kommu­ ne). ii) Oppskruving av løsterskler i kulverter i Valbekken 2019. Gjort på dugnad av Verdal JFF m.fl. Kostnader terskler 20,000 kr (ReddVillak­ sen). • Konklusjon: NMBUs aktiviteter har gitt økt fokus på bekkene, skapt lokalt engasjement, og tiltak er gjennomført/ planlagt. Bekkene er løftet opp til politisk behandling i kommunen. Etter vannforskriften er økologisk tilstand for fisk allerede året etter tiltak, endret fra dårlig/moderat til svært god for flere av elfiskestasjonene i Brok­ skitbekken og Valbekken. • Følg prosjektet på Face­ bookgruppa «Sjøørret­ bekker i Verdal»

Dette er eksempel på pre­ sentasjon av ett av tiltakene i den nye utgaven av Til­ takshåndboka fra NORCE. Håndboka redigeres av Ulrich Pulg og vil komme høsten 2021. Vi minner om at tiltakene også finnes på nettsidene til Norske Lakseelver.

Villaksnytt 2-2021 | 33


Strengere fiskeregler og rekreasjonsverdi?

I kommende femårsperiode er mange lakse- og sjøørretvassdrag stengt for fiske eller har strenge regler for fangst. Hvilke konsekvenser får sterke endringer i fiskereguleringene for sportsfiskernes rekreasjonsverdi? STIAN STENSLAND FØRSTEAMANUENSIS, NORGES MILJØ- OG BIOVITEN­ SKAPELIGE UNIVERSITET, ÅS

ANDERS DUGSTAD DOKTORGRADSSTIPENDIAT, HANDELSHØYSKOLEN, NMBU, ÅS

STÅLE NAVRUD PROFESSOR, HANDELSHØYSKOLEN, NMBU, ÅS

miljødirektoratet har vedtatt en ny forskrift for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i elv og sjø de kommende fem år. Antallet vassdrag som blir åpne for fiske reduseres fra 1030 til 440 av totalt 1284 vassdrag. Mange av stengningene skyldes manglende fangstrapportering for vassdraget. I vassdrag med svake bestander blir fisket redusert eller stengt. De aller fleste vassdragene som er stengt er små, men kjente vassdrag som Lærdalsleva, Tana og Steinkjervassdraget er blant de større. De siste årene har om lag 70.000 personer per år fisket i norske laksevassdrag og lagt igjen om lag 1,3 mrd. kroner i elvedalene [1]. Om lag 80% av disse fiskerne er norske [2]. Med stengte elver og redusert fiske vil inntektene til grunneiere og næringsaktører falle bort eller gå sterkt ned i flere elvedaler. Sportsfiskerne vil også bli berørt om de i samme grad ikke kan utøve fritidsaktiviteten sin, som for noen har blitt en livsstil. SPORTSFISKERNES REKREASJONSVERDI

Som forskere kan vi måle hvilke konsekvenser slike endringer i fisketid og fiskeregler får for laksefiskerne. Et slikt mål er endring i rekreasjonsverdi som følge av endringer i fiskeregler. Rekreasjonsverdi (konsumentoverskudd) per fiskedag kan sees på som en netto opplevelsesverdi, da den er definert som det beløpet fiskeren maksimalt er villig til å betale for fortsatt fiske ved gitte forhold, utover de utgifter han/hun allerede har for å fiske én dag. Fiskeutgiftene inkluderer fiskekort/leie, overnatting, transport etc. Vet man i tillegg det årlige antallet fiskedager i elva, kan man da beregne den årlige totale rekreasjonsverdien 34 | Villaksnytt 2-2021

av sportsfisket i elva. Når det skjer endringer i fisketid eller fiskeregler så får det konsekvenser for rekreasjonsverdien til fiskeren. Hvor sterke konsekvenser endringene får for fiskerne og deres rekreasjonsverdi varierer, fordi fiskerne har ulike preferanser og atferd. Noen fisker nesten hver dag gjennom sommeren, noen er svært sterkt bundet til ei elv, andre reiser mellom elver, noen er høstingsorienterte, mens andre igjen mener all fisken må gjenutsettes. Endringer som gir høyere rekreasjonsverdi for noen grupper fiskere, kan gi lavere rekreasjonsverdi for andre. STRENGERE FISKEREGLER

Vi har sett nærmere på dette i en studie av fiskere i Verdalselva. Verdalselva som renner ut i Trondheimsfjorden, vår viktigste nasjonale laksefjord, var gjennom 1990- og 2000-tallet blant de 15 beste elvene i landet målt etter oppfisket kvantum. Ei populær elv blant lokale og tilreisende. I 2009 var fiskesesongen i Verdalselva 1. juni -15.august med en sesongkvote per fisker på 10 laks/sjøørret. Høsten 2009 ble det fastslått at gytebestanden var svært lav. I sesongene 2010-2012 ble derfor fiskesesongen redusert til én måned med en sesongkvote på 2-3 laks per fisker, og en totalfredning av sjøørret. Totalfangst og antallet avlivede laks i Verdalselva sank drastisk, og gjenutsettingsandelen gikk opp fra nærmest null til 30-60% av totalfangsten. Antallet fiskere og deres gjennomsnittlige antall fiskedager i vassdraget sank også. Basert på tall fra Verdal Jeger- og Fiskerforenings kortsalg og data fra en nasjonal laksefiskerundersøkelse [2], har vi beregnet antallet fiskere for perioden 2007-2009 (dvs. før endringen i fiskereglene) til 1025 per år, og antall fiskedager per år til 7688-9610. I den «strenge» perioden 2010-2012 var det om lag 400 fiskere og 2994-3743 fiskedager. HVORDAN MÅLE ENDRING I REKREASJONSVERDI?

For å måle endringen i årlig rekreasjonsverdi av sportsfisket i elva, må man vite årlig antall fiskere, gjennomsnittlig antall fiskedager per

HELE STUDIEN SOM ­ARTIKKELEN ER BASERT PÅ KAN LESES HER: Stensland, S., Dugstad, A., & Navrud, S. (2021). The Recreational value of Atlantic salmon angling under different fishing regulations. Fisheries Management and Ecology. https://doi. org/10.1111/fme.12487

FOTO: VILHELM THILESEN

SPORTSFISKERE


I vassdrag med svake bestander blir fisket redusert eller stengt. I Vefsna (bildet er fra Kvalfoss) har sportsfisket tatt seg opp etter at gyrobehandlingen ble avsluttet og elven friskmeldt.

Villaksnytt 2-2021 | 35


SPORTSFISKERE

FOTO: VILHELM THILESEN

fiskeutfordringene. Rekreasjonsverdien minsker om motivasjonen for fiske var å spise fangsten, om 2007-2009 var siste sesong i elva, og om en hadde høyere utdanning. HVA BETYR RESULTATENE FOR FORVALTNING?

Nittifire prosent av fiskerne var menn, og med en gjennomsnittsalder på 51 år. Denne fornøye sjøørret-fiskeren fra Steigen i Nordland er således yngre enn gjennomsnittet.

fisker og gjennomsnittlig rekreasjonsverdi per fiskedag både før og etter nye fiskeregler. Én fiskedag er definert som at én sportsfiskere fisker én dag, uavhengig av antall timer fisket den dagen. Dessverre er det få elver som har oversikt over antall fiskere og kontaktinformasjon for hver fisker. Et laksefiskerregister er noe hver elv burde ha, og ville være et nyttig verktøy for forvaltningslagene og forskning. I Verdal fikk vi i 2013 utarbeidet ei brukbar kontaktliste for fiskere de senere årene gjennom navn på laksebørsen, desinfiseringsbevis, Verdal JFFs kortsalg og grunneieres kundelister. Av 432 fiskere vi hadde korrekt epost eller postadresse til, svarte 214 (49,5%) på et spørreskjema vi sendte ut våren og sommeren 2013. I vår undersøkelse startet vi med spørsmål for å avdekke rekreasjonsverdien til de fiskerne som hadde fisket i Verdalselva siste gang i perioden 2007-2009 eller 2010-2012. Deretter tok vi utgangspunkt i de kommende fiskereglene for 2013 med fiskesesong 10. juni - 31.juli (altså 3 uker lengre sesong enn 2010-2012) og en kvote på to laks per fisker. Vi spurte så om fisket de hadde gjennomført i sesongene 20132016 (med samme regler som for 2013) var mer, det samme eller mindre verdt enn fisket deres den siste sesongen de fisket i elva. Svarte de «mindre», fikk de et spørsmål om hva den minste reduksjonen i utgifter til laksefiske (jf. siste sesong) de måtte ha for å fortsette å fiske i elva med nye regler. Var kommende sesonger verdt mer, fikk de spørsmål om hvor mye de maksimalt var villige til å betale for fortsatt å kunne fiske der. FISKERNE OG DERES REKREASJONSVERDI

Nittifire prosent av fiskerne var menn, og med en gjennomsnittsalder på 51 år (med et spenn 36 | Villaksnytt 2-2021

fra 16 til 79 år). Utenlandske fiskere sto for 24% av våre 214 svar. Totalt hadde de i snitt brukt 4630 kroner på laksefiske (i alle elver) siste sesong; fordelt på 17 dager med fiske. I snitt hadde fiskerne fisket 17 sesonger i Verdalselva. For dem med siste sesong i perioden 20072009 (13% av alle svar) var rekreasjonsverdien per fiskedag i snitt 640-803 kroner, noe som gir en total rekreasjonsverdi på 6,2 mill. kroner per år. For sesongene 2010-2012 var det færre fiskere og den totale rekreasjonsverdien sank betraktelig; til 1,6 mill. kroner. Rekreasjonsverdien per fiskedag gikk ned til 421–528 kroner per fiskedag. Flertallet (64%) mente kommende sesonger (den gang 2013-2016) med nye fiskeregler var verdt mer eller det samme som deres siste sesong i Verdalselva. 32 % visste ikke, mens 4% mente det var verdt mindre. Gjennomsnittlig betalingsvillighet/rekreasjonsverdi per sesong for å få de nye reglene var i snitt 3821 kroner per fisker. For de som måtte ha kompensasjon for å fortsette fisket med nye regler, så var denne i snitt 2304 kroner per fisker. For fiskerne totalt sett ser vi en markant nedgang i rekreasjonsverdi fra deres siste sesong (3911 kr) til sesongene med nye fiskeregler (2598 kr). HVA PÅVIRKER FISKERES REKREASJONSVERDI?

Vi ser altså at det varierer hvordan fiskernes rekreasjonsverdi påvirkes av de nye fiskereglene. Noen får økt rekreasjonsverdi, mens andres minsker. I vår regresjonsmodell ser vi at fiskerne får økt rekreasjonsverdi med økt husholdningsinntekt, om man hadde satt ut igjen eller fått null fisk siste sesong i Verdalselva, fornøydhet med de nye fiskereglene, fornøydhet med fiskesesongene i elva, og det å ha som motivasjon (for å fiske i elva) å mestre

Generelt bygger denne studien opp om annen forskning som viser at rekreasjonsverdien synker med kortere fiskesesong og reduserte kvoter. Er det så slik at strengere regler skader alle sportsfiskergrupper? Det avhenger sannsynligvis av restriksjonene. Det testede scenariet var en blanding av endret sesonglengde og strengere kvoter, og det ble ikke gjort noe forsøk på å skille mellom de to. Uansett reduserte scenariet den samlede rekreasjonsverdien til laksefiskere i Verdalselva. Både «mataukfiskerne» og «gjenutsetterne» ble trolig negativt påvirket av scenariet, men den sistnevnte gruppen i mindre grad. Det er mer sannsynlig at denne gruppa tilpasser seg, fortsetter å fiske i elva, og ikke drar til andre (nærliggende) elver med høyere kvoter [3]. Noen grupper av sportsfiskere vil imidlertid ha nytte av endringene, vanligvis «gjenutsetterne» [4], mens andre som «mataukfiskerne» står overfor redusert rekreasjonsverdi og vil være dem som forlater elva. Hvis strengere regler varer over tid, vil man sannsynligvis se en innledende konflikt [4] etterfulgt av en permanent forvandling av fiskerne i elva til å bli yngre, mindre høstingsorienterte, gjenutsetter mer og fisker med flue [2]. I hvilken grad dette har skjedd i Verdalselva er ikke kjent ettersom det ikke foreligger data om for eksempel alder og preferanser for fiskerne her etter denne 2013-studien. Fangstrapporter gir imidlertid en viss støtte for antagelsen, ettersom sportsfiskeratferd har endret seg. Gjenutsetting har vokst fra 33–42% av total fangst for 2010–2012 til 61–66% for sesongene 2018–2020. For sistnevnte periode ble 70–78% av laksen fanget på flue, mens det for den første perioden ikke eksisterer slike tall. REFERANSER 1 Andersen, O., & Dervo, B. K. (2019). Jegernes og fiskernes forbruk av varer og tjenester i Norge i 2018. (Vol. NINA Rapport 1605.). Lillehammer: Norsk institutt for naturforskning. 2 Stensland, S., Fossgard, K., Andersen, O., & Aas, Ø. (2015). Laksefiske i endring. – En spørreundersøkelse blant sportsfiskere som drev elvefiske etter laks, sjøørret og sjørøye i Norge 2012-2014. INA-Fagrapport 29. NMBU, Ås. 3 Stensland, S., Aas, Ø., & Mehmetoglu, M. (2017). Understanding Constraints and Facilitators to Salmon Angling Participation: Insights from Structural Equation Modeling. Human Dimensions of Wildlife, 22(1), 1-17. doi:10.1080/10 871209.2016.1199073 4 Øian, H., Aas, Ø., Skår, M., Andersen, O., & Stensland, S. (2017). Rhetoric and hegemony in consumptive wildlife tourism: polarizing sustainability discourses among angling tourism stakeholders. Journal of Sustainable Tourism, 25(11), 1547-1562. doi:10.1080/09669582.2017.1291650


KOMMENTAR

Mardøla på nytt Det grønne skiftet blir illusorisk når ­regjeringen ikke klarer å pålegge minstevannføring i et ikonisk laksevassdrag. HÅKON BERG SUNDET FAGSJEF VANNFORVALTNING OG VANNKRAFT, NORSKE LAKSEELVER

i år er det 51 år siden «Mardøla-aksjonen». Vannet i den kjente fossen ble ført fra Eira til Rauma. Miljøkampen den gangen var en milepæl, og den var en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur. Den gangen tapte miljøet og villaksen. Mange miljøvernere og villaksvenner hadde nå håpet at regjeringen ville innse symbolverdien av å endre på feila fra i går, og starte med blanke ark og fargestifter. Men, nei. Den 23. juni var derfor en trist dag for Møre og Romsdal og naturforvaltning generelt i Norge. 51 år etter Mardøla-aksjon gjør storsamfunnet nesten ingen ting for å bøte på skadene som kraftproduksjonen har ført med seg for Eikesdal og Eresfjord. OED hadde muligheten til å gi laks, sjøørret, ål og elvemusling i Aura og Eira den vannføringen de trenger for å overleve på egen hånd. Vi har akkurat startet FNs tiår for restaurering av natur. Det kunne vært en gylden anledning for regjeringen til å vise at de mener alvor. De benyttet den ikke. 70 prosent av nedbørsfeltet til Aura og Eira er fraført dalføret. OED har i dag bestemt at anadrom strekning i Aura fortsatt skal være redusert fra åtte til to kilometer i 30 nye år. Det er verdt merke seg hva regjeringen sa

da den godkjente Møre og Romsdal fylkeskommunes regionale plan for vannforvaltning i 2016. Bedre miljøforhold i Aura var da høyt prioritert av fylkeskommunen. Regjeringen sa seg enig, selv om miljømålene som var satt kunne føre med seg noe krafttap. Også NVE og Miljødirektoratet ga Aurareguleringen høyeste prioritet for miljøtiltak i 2013. Alt dette synes glemt. Man kan spørre seg om vannforskriftsarbeidet med å sette «miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene», bare et spill for galleriet? Vannføring i Aura de neste 30 årene blir nå svært lav. Standard naturforvaltningsvilkår, som for øvrig alle vannkraftkonsesjonene snart skal få, er sammen med et fond til villreinen, de eneste lyspunktene. Dermed må miljøforvaltningen inn og gjøre kontinuerlige tiltak, for eksempel å lage elv-i-elv, slik at det lille vannet som er konsentreres og ikke tørker bort eller bunnfryser. Dette kan sikre et minimum av liv i elva. Men om artene, som enten allerede er eller er på vei inn på rødlista, slik som elvemusling, ål og laks vil overleve, er høyst usikkert. I Eira har reguleringen ført til svært lav naturlig produksjon av laks og sjøørret. Opptil 70 % av fangstene er resultat av fiskeutsettinger. Naturlig produksjon er alltid det beste. På lakseførende del av elva har man gjort små forsøk med restaurering av elvebunnen for å kompensere for at reguleringen fører

til armering av bunnsubstratet. Dette må nå gjennomføres i hele elven. Og det må lages en tiltaksplan for å følge opp og holde elvebunnen ved like, slik at man kan få mest mulig naturlig produksjon av laks og sjøørret. I 2019 kom NVE med en ny rapport som viser at det som følge av klimaendringer kommer mye mer nedbør allerede nå. Mesteparten av denne økte nedbøren kommer på vinteren og blir i stor grad nyttet til kraftproduksjon. Norske Lakseelver mener at man må tilgodese naturen og fisken noe av dette vannet. Miljødirektoratet og NVE viser i sin rapport til at en minstevannføring i Aura ville «kostet» mindre enn 5 % av den totale kraftproduksjonen årlig. Energitilsigrapporten til NVE slår fast at nedbøren i Møre og Romsdal har økt med 6 % om man sammenligner perioden 1989-2018 med 1961-1990. Og fram mot århundreskiftet venter man en ytterligere økning på 5 %. Reguleringskraft og forsyningssikkerhet er viktige samfunnsinteresser. Men det er lov å ha to tanker i hodet samtidig. Det er utredet et småkraftverk som kunne gjenvunnet så å si hele krafttapet som en minstevannføring ville medført. Det er ikke bedriftsøkonomisk å bygge det, var regulantens svar til NVE. Dette er trolig ris til egen bak. EUs nye taksonomi vil trolig definere Statkraft sin kraftproduksjon fra Eikesdal og Eresfjord som fornybar, men miljøuvennlig og ikke bærekraftig. Norske Lakseelver vil nå lese konsesjonsdokumentet nøye og vurderer å legge saken fram for ESA for å se om Norges oppfølging av vannforskriften er i tråd med intensjonen i lovverket.

Villaksnytt 2-2021 | 37


­ lvekortet styrker E ­forvaltningen av elva

Mange forvaltningslag har slitt med gode oversikter over sportsfisketrykk og ­antall besøkende i elva. Nå har flere testet ut løsningen med pliktig registrering. PÅL MUGAAS

i 2020 innførte en del elver det såkalte «Elvekortet» som en måte å få oversikt over antall fiskere i elva, samt ta inn en liten avgift som kunne gå til forskjellige tiltak i elva. Elvekortet ble lansert av den kommersielle tilbyderen av fiskekorttjenester, Elveguiden. Erfaringene fra 2020 var såpass gode, at flere elver valgte å ta i bruk tjenesten i 2021. 38 | Villaksnytt 2-2021

Norske Lakseelver ble invitert inn til å delta i utviklingen av en versjon 2.0 av Elvekortet, ettersom vi mener det er en fornuftig måte å få ut verdifulle data om fiskere og fisketrykk i elva. Også Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning ble konsultert, slik at man fikk høre hva forskerne kunne tenke seg å ha oversikt over. Ved å sørge for at alle som skal fiske i lakseelva er registrert i et felles register, kan forvaltningen få ut bedre data på fisketrykk

og verdiskaping rundt fisket. Dette er viktig informasjon både ved midtsesongsevaluering og for forskere som skal undersøke hva laksefiske har av økonomisk betydning i elvedalene. Mange elveeierlag opplevede at det var over dobbelt så mange som registrerte seg for å fiske i elva som det de hadde estimert fra før. Surna var en av pilotelvene i systemet. Det var også Stjørdalselva. Villaksnytt har hørt med dem om erfaringene fra første sesong.

FOTO: VILHELM THILESEN

FORVALTNINGSOPPGAVER


Georg Solem, styreleder, Surna Elveeigarlag VN: Hvorfor valgte dere Elvekortet?

– For å få kontroll og kunnskap om antall fiskere gjennom sesongen, pluss flere andre nyttige ting som f.eks. at alle fiskere blir registrert som Surnafisker og automatisk må krysse av for aksept av fiskereglene før man kjøper fiske. VN: Hva var avgjørende for prissettinga?

– Å finne en fornuftig pris per fisker som tilsammen kunne bidra til at forvaltningslaget kan ha mulighet til å dekke nødvendige utgifter til oppsyn etc. VN: Hva går pengene til?

– Oppsyn og andre forvaltningsoppgaver

VN: Hvordan er dette kommunisert til medlemmene av forvaltningslaget?

– Ved Sone/valgmøter og medlemsmøter årlig og direkte info til valdledere.

VN: Hvordan er det kommunisert til sportsfiskerne?

– Via Surnas hjemmeside, Elveguiden, sosiale medier og fiskeregler. VN: Har det vært mange som har blitt irritert?

– Bare litt i starten da vi gikk over fra en gratis papirversjon til et digitalt beta-

lingskort. Men nå i år, når vi har økt prisen fra 50,- til kr 100,- har det vært absolutt ingen negative reaksjoner til oss. VN: Har det vært mange som er positive?

– Ja.

VN: Hva har dere lært om sportsfiskerne i elva?

– At det er forskjellige kulturer rundt omkring i elva og elver generelt.

VN: Hvordan fungerer samarbeidet med Elveguiden?

– Veldig bra. Nyttig og ikke minst veldig arbeidsbesparende vedr fangstrapportering og salg av fiske og Surnakortet. De har tilført oss mye kunnskap og vi har tilført de en hel del. VN: Er kortet kommet for å bli?

– Ja.

VN: Kan det anbefales andre elver?

Ja. Elvekortet burde blitt obligatorisk for alle elver (i alle fall de med gytebestandsmål og forvaltningslag.) og etter vårt syn burde å prisen på elvekortet blitt lik for alle elver. Kanskje kr 150,- nå kan være den riktige prisen. Det ville ha ført til et bidrag som monner til lagene og ikke noe som «svir» for den enkelte fisker.

Georg Solem, styreleder i Surna Elveeigarlag, er fornøyd med kunnskapen de får om sportsfiskerne.

Gunnar Daniel Fordal, leder, Stjørdalsvassdragets Elveeierlag. – I forbindelse med koronapandemien ble vi gjort oppmerksom på at Campingplassene ikke ville åpne for drift sommeren 2020. Vi har både veiing, skjellprøvetaking, desinfisering og innmelding av fangst på Midtkil Camping, hvor også laksebørsen har vært rent fysisk. Vi ønsket da og gå over til selvbetjente systemer på innmelding av fangst og desinfisering. Vi inviterte to tilbydere til å presentere sine løsninger. Etter en presentasjon fra Elveguiden så vi at de kunne tilby en løsning som ville fungere slik situasjonen var. Vår gamle laksebørs, som var utviklet lokalt, tilfredsstilte ikke kravene til rapportering ved sesongslutt. Ved å gå over til Elveguidens laksebørs fikk vi også forenklet rapportering ved sesongslutt. Miljødirektoratet har hele tiden etterlyst konkret informasjon om fisketrykk gjennom sesongen. Ved innføring av Stjørdalskortet har vi nå en oversikt over antall fiskere. Systemet kan også videreutvikles så hver enkelt fisker rapporterer antall timer. Vi valgte Stjørdalskortet fordi det gir oss en oversikt over antall fiskere og samtidig muligheter til å styrke arbeidet med rekrutering og kultivering. Det gir oss også kontaktinfo til alle som fisker i elva, dette gir oss en mulighet til å sende informasjon direkte til fiskerne. VN: Hva var avgjørende for prissettinga?

– Ikke spesielt gjennomtenkt, 100 kroner er et beint tall.

VN: Hva går pengene til?

FOTO: PÅL MUGAAS

VN: Hvorfor valgte dere Elvekortet?

– Vi har opprettet en egen Kultiveringskonto som har klare retningslinjer på hvordan pengene skal brukes. Kultivering og rekruttering.

VN: Hvordan er dette kommunisert til medlemmene av forvaltningslaget?

– Det er informert via lokalavisa og egen hjemmeside. Det ble også grundig gjennomgang på årsmøtet. Patrick Emblem stilte opp på vegne av Elveguiden. VN: Hvordan er det kommunisert til sportsfiskerne?

– Vi har informert i lokalavisa og egen hjemmeside, vi har også informert direkte til den lokale fiskerforeningen. Vi har også hatt oppslag på enkelte steder langs elva. VN: Har det vært mange som har blitt irritert?

– Enkelte uten mobiltelefon eller pc har blitt irritert, den lokale fiskeforeningen var negativ til innføring av Stjørdalskortet. Men mange har vært positive og har ingen problemer med å betale hundre kroner for å støtte vårt arbeid i elva.

VN: Hva har dere lært om sportsfiskerne i elva?

– Vi har hatt ordningen i et år, så vi har ikke gjort nå tanker rundt det. Av naturlige årsaker kunne vi konstatere at det var svært få utlendinger sesongen 2020. Ved en normal sesong vil vi kunne se hvilke nasjoner som besøker elva for å fiske laks. VN: Hvordan fungerer samarbeidet med Elveguiden?

Gunnar Daniel Fordal (t.v.) er leder av Stjørdalselva Elveeierlag. Her sammen med forfatteren Mark Kurlansky, som besøkte Stjørdalselva i 2018.

– Samarbeidet fungerer utmerket, Elveguiden er rask til å respondere og etterkomme ønske om endringer som gjør det enklere å gjennomføre innlogging og registrering av fangst. Elveguiden stiller også opp på arrangement for å informere og svare på spørsmål fra både sportsfiskere og elveeiere. VN: Er kortet kommet for å bli?

– Tror det er kommet for å bli, det er stor vilje til å videreutvikle konseptet. VN: Kan det anbefales andre elver?

– Vår erfaring er positiv og samarbeidet og løsningene til Elveguiden kan anbefales til andre elver. Villaksnytt 2-2021 | 39


FOTO: VILHELM THILESEN

Vi jobber for:

Mer laks i elvene Bedre laksefiske for alle Ansvarlig lokal forvaltning Flere gyrofrie elver Mindre lakselus på vill fisk Færre rømte oppdrettsfisk Mer vann i regulerte elver Kalking av sure vassdrag Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva 40 | Villaksnytt 2-2021

Profile for Millimeterpress as

Villaksnytt 02-2021  

Villaksnytt er et magasin om villaks, utgitt av Norske Lakseelver. Magasinet kommer med 3-4 utgaver årlig.

Villaksnytt 02-2021  

Villaksnytt er et magasin om villaks, utgitt av Norske Lakseelver. Magasinet kommer med 3-4 utgaver årlig.

Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded