Villaksnytt 02-2018

ET MAGASIN OM VILLAKS:

Hva skjer med oppdrettsveksten? / Hardangergenbank i rute /

Målselv i Troms / Sjøørreten i Midt-Norge sliter!

Villaks

nytt 2-2018

Filmer elvene!

Norske Lakseelver filmer i sommer i flere av de nasjonale lakse­ elvene. Her har det blitt fast fisk på filmteamet i Namsen.

LEDER

STYRET

Aksel Hembre, nestleder Stjørdalsleva (Trøndelag) aksel.hembre@ntebb.no, tlf 926 64 059 Vidar Børretzen, styremedlem Etne (Hordaland) vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54 Karianne Johansen, styremedlem Altaelva (Finnmark) karijohan@hotmail.com, tlf 413 30 031 Erik Skjævesland, styremedlem Mandalselva (Agder) eriksilverfox@gmail.com, tlf 911 91 596 Vidar Skiri, styremedlem Rauma (Møre og Romsdal) viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no, tlf 91 17 45 11 Bodhild Fjelltveit, styremedlem Norges Bondelag bodhildfjelltveit@gmail.com, tlf. 909 85 932

ADMINISTRASJONEN Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37 Erik Sterud Fagsjef oppdrett erik@lakseelver.no tlf 99 25 98 59 Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94 Pål Mugaas Kommunikasjonsansvarlig paal@lakseelver.no tlf 91 56 82 29 Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 92 26 14 14 Morten Stickler Prosjektleder Vannkraft morten@lakseelver.no tlf 990 30 752

Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no www.lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 27.06.2018 Forsidefoto: Hans Kristian Krogh-Hansen

2 | Villaksnytt 2-2018

Gi meg vann! gi meg vann! er avslutningsstrofen til Nordahl Griegs dikt Vand, som han skrev for nærmere hundre år siden da han var korrespondent i Kina og lengtet hjem. Det er nok mange, både fisk og fiskere, som har opplevd samme lengselen i år.

Derfor jobber Norske Lakseelver for at vannmiljøet i vassdragene skal bli så bra som mulig, slik at vi får robuste fiskebestander. Både for å kunne høste av et naturlig overskudd, men også for at bestandene skal være bedre rustet mot trusler som lakselus når lakse- og sjøørretungene svømmer ut i fjordene.

Det er derfor viktig at politikere og myndigheter utformer nye regler for vannkraftverkene og legger til rette for at fisken får vann både under gyting, klekking og oppvekst i elva. Vi kan ikke akseptere tekniske eller menneskelige feil som gir raske vannstandsreduksjoner og tørrlegginger, som igjen fører til at fisk havner på land eller blir fanget i små dammer. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kom i slutten av juni med sin innstilling til hvilke regler Statkraft bør følge i framtida for sine kraftverk i Surna (Møre og Romsdal).

Her ser vi at ordningen med nasjonale laksevassdrag bidrar til at myndighetene vektlegger hensynet til villaksen i større grad enn før, og de stiller moderne miljøkrav til regulanten i tråd med prinsippene om miljødesign. Dette er i tråd med intensjonen fra Stortinget til både revisjonsprosessene av konsesjonsvilkårene og ved opprettelsen av de nasjonale laksevassdragene.

Men fisken må også kunne vandre fritt. I dette nummeret av Villaksnytt har vi derfor fokus på sjøørreten og hva som gjøres i sidebekkene. Det jobbes svært bra i våre medlemselver rundt Trondheimsfjorden, med Stjørdalselva, Gaula, Orkla og Verdalselva i spissen.

Dessverre er det mange eksempler på at laksen kommer opp ei fisketrapp, men at smolt og vinterstøinger ikke kommer levende forbi turbinene på vei ned.

Internasjonalt har man jobbet lenge med å utvikle toveis vandringsløsninger. Her kan vi lære mye av Sverige, Frankrike og USA. I tillegg vil regulering ofte føre til unaturlig vanntemperatur i elva, noe som igjen påvirker villaksen negativt. Gjennom bruk av ny kunn-

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

Ragnhild Brennslett, styreleder Ranaelva (Nordland) ragnhild.brennslett@online.no tlf 91 59 78 75

skap og miljødesign vil myndighetene kunne utforme nye konsesjonsvilkår og pålegge gjennomføring av ulike tiltak for å bedre leveområdene i elva. Dette vil i sum bidra til å styrke fiskebestandene. Men vi må ikke vente til laksen og sjøørreten nærmest er utryddet før tiltak iverksettes, derfor blir det viktig å handle nå!

Her kan klima- og miljøminister Ola Elvestuen lede an. Med kvalitets­ normen for villaks i hånda må han ta opp disse problemstillingene med sin kollega, statsråd Søviknes i Olje- og energidepartementet. Sammen vil de kunne sette en ny standard for hvordan regulantene skal drifte kraftverkene til beste for livet i elva.

I mellomtiden får vi hente inspirasjon langs elvebredden med fiskestang og gode samtaler med fiskere og medforvaltere. Det er vår nærhet til elva, med både gleder og utfordringer, som gjør oss til dyktige og stolte forvaltere!

Skitt fiske, og god sommer.

Torfinn Evensen Generalsekretær *** Vet De hva jeg lengter etter, det som bare er å le av, det jeg ofret år av livet for å få, om det gikk an?

Det jeg tenker på om dagen, det jeg griner for om natten, det er vann!

Vann som renner, vann som risler, vann om våren, vann om høsten Kan De fatte dette, mann?

Nordahl Grieg

SMÅNYTT

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH-HANSEN

Stikkrenner kan ofte være vandrings­ hindre for fisken.

KULVERTER, STIKKRENNER OG BRUER

Kanadiske forskere har funnet at fisk som raskt settes tilbake i vannet har høy overlevelse.

God overlevelse ved rask utsetting ny forskning viser god overlevelse ved gjenutsetting, men det for fisk som slippes raskt tilbake til elva.

Kanadiske forskere har funnet at fisk som raskt settes tilbake i vannet har høy overlevelse. Studien, som er gjennomført på steelhead i Britisk Colombia, understreker viktigheten av å ha fisken kortest mulig på land, og heller ta fiskebildene nede i vannet. Gjenutsetting som forvaltningsverktøy er blitt populært for mange norske laksevassdrag, men kunnskapen er dessverre begrenset. Denne studien er derfor viktig for fremtidig bevaring av ville laksestammer og viser på hvilken måte fiskere må gå fram. Det holder ikke bare å slippe fisk ut igjen, den må også håndteres riktig.

Prinsippet om gjenutsetting ble opprinnelig etablert i USA, men har etter hvert spredt seg til mange land rundt om i verden. Spesielt i de vassdrag hvor man finner naturlige, men sårbare populasjoner av anadrom fisk, er gjenutsetting blitt innført, og resultatene har indikert at dette fungerer. Dessverre er kunnskapen om kort- og langtidseffekter av metoden allikevel begrenset. Den nye undersøkelsen

viser først og fremst at du som fisker bør; • holde fisken maks 10 sekunder på land (i lufta) • unngå fiske i perioder med vanntemperatur over 18-19 grader C • prøve å unngå kroking dypt nede i gapet på fisken Studien viser videre at størrelse på fisken og lengde på tiden du bruker på å få den opp (fight time) ikke påvirker overlevelsen nevneverdig ved gjenutsetting, og at negative langtidseffekter er minimale. I studien var overlevelsen etter gjenutsetting opp mot 86% gjennom vinteren. Den viktigste årsaken til den begrensede dødeligheten som kan finne sted etter gjenutsetting, er forbundet med kroking langt nede i halsen. Det anbefales derfor at fiskere også tenker på hvilke type fiskeutstyr de bruker, og ikke kun på håndteringen av fisken.

Behandle derfor fisken raskt og skånsomt.

For mer dybdeinformasjon, se studien som publiseres i nær fremtid i journalen Fisheries Research. www.keepemwet.org

statens vegvesen har lagd en nyttig rapport om arbeidet med kulverter, stikkrenner og bruer.

Disse kan i enkelte tilfeller skape vandringshinder for fisk.

Rapporten tar for seg forskjellige hindertyper og utfordringer knyttet til utbedringsprosessen; fra forarbeidet med identifisering av vandringshinder med befaring, samarbeid med forvaltningen og innhenting av tillatelser, prosjektering og gjennomføring. Utbedringstiltak som bygging av terskel, fisketrapp og hvelvkulvert, presenteres i form av eksempler. Dette er et nyttig verktøy for lokal forvaltning.

TO SJØØRRETSTAMMER I DRIVA

i forbindelse med gyro-­ bekjempelsen i Driva har forskerne kartlagt genene til sjøørreten i vassdraget. De har funnet at det er to adskilte stammer. En i øvre del av elva og en i nedre. Nå vurderer de hvordan den genetiske variasjonen skal ivaretas ved flytting av sjøørret over sperra.

FAKTA OM KULTIVERING PÅ NETT Norske Lakseelver har fått tillatelse fra UNI Miljø til å publisere tiltakshåndboka på lakseelver.no. Dette vil være et praktisk online bibliotek over gode kultiveringstiltak som kan gjøres i elva.

Villaksnytt 2-2018 | 3

SMÅNYTT

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

FOTO: INGE KNOFF / FLICKR

MYE LAKSELUS PÅ VESTLANDET I VÅR

fra rogaland til Sunnmøre har det vært mye lakselus på både laks og sjøørret i vår. Trolig har begge artene blitt negativt påvirket. Lenger nord var det generelt lite lus på vill laksefisk.

I Hardanger har lakselus sannsynligvis hatt en negativ effekt på utvandrende laksesmolt og på sjøørret i denne perioden.

Lusa har sannsynligvis hatt liten til moderat negativ effekt på utvandrende laksesmolt fra Sognefjorden, men kan i enkelte områder ha hatt en betydelig negativ effekt på lokale sjøørretbestander i samme periode.

I en ny studie publisert av NINA og utført av forskere fra forskjellige institusjoner, var vinteroverlevelsen hos utgytt sjøørret 89 prosent.

Flergangsgytende sjøørret liknet med gytefisken. Mye fisk bruker altså lang tid på å komme seg etter gyting. I tillegg så forskerne kjønnsspesifikke forskjeller på individenes avveininger mellom vekst og overlevelse etter gyting. Rapporten vurderer også i hvilket omfang kraftstasjoner i elva reduserer muligheten for overlevelse etter gyting gjennom blokkering av utvandringsruter og hvordan dette påvirker fiskenes lokale tilpasninger.

Fra et forvaltningssynspunkt konkluderes det med at det er kritisk å opprettholde utvandringsrutene i regulerte elver, slik at fisk kan gjennomføre flere gyte- og næringsvandringer og dermed bidra til bestandens produktivitet.

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

Ekspertgruppe mener det er mulig å utrydde gyro i Drammensregionen drammensregionen er den eneste av de 17 regionene som har vært infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris som foreløpig ikke har fått en bekjempelsesplan. En ekspertgruppe nedsatt av Miljødirektoratet har nå konkludert med at det er mulig å utrydde parasitten fra regionen.

Drammenselva ble infisert i 1987, og laksebestanden ble kraftig redusert. Ettersom det har vært drevet omfattende utsetting av laks i elva har det likevel vært mulig å fiske.

Ekspertgruppa mener det er mulig å utrydde parasitten både med rotenonmetoden og aluminiumsmetoden. Videre mener gruppa at en ny metode med bruk av klor kan være aktuell, men at denne krever videreutvikling. Kilde: Mdir 4 | Villaksnytt 2-2018

KILDE: Havforskningsinstituttet FOTO: NORSKE LAKSEELVER

flergangsgytere av sjøørret kan bidra til å skape en robust bestand ved at det etableres flere mindre delbestander både i elv og sjøfasen. I en ny studie publisert av NINA og utført av forskere fra forskjellige institusjoner, var vinteroverlevelsen hos utgytt sjøørret 89 %. I sjøfasen overlevde mellom 30 og 50 % av hunfisken (jo større fisk desto bedre overlevelse) mens inntil 60 % av hanfisken overlevde (størst overlevelse hos fisk på 52 cm). Kun 40 % av ørretene som vendte tilbake fra sjøen året etter første gyting var klar for ny gyting. De som ikke hadde gytt hadde dårligere kondisjonsfaktor ved neste utvandring sammen-

LITE RØMT FISK I ELVENE I 2017

nye resultat viser at det trolig var mer enn 10 prosent rømt oppdrettslaks i 15 av 197 undersøkte vassdrag i fjor.

Dette er det laveste antallet siden overvåkingen av rømt laks startet i 2014. – At tallet på rømt oppdrettsfisk i elvene var lavere i fjor enn tidligere, kan ha sammenheng med at det rømte færre fisk i fjor enn i årene før, sier Vidar Wennevik som er prosjektleder for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt fisk, til Nina.no Kilde: Nina.no

SMÅNYTT

FOTO: MAREN ESMARK

FRI FERDSEL FOR LAKS I USA

Gjengedalselva har dramatiske fossefall, rik natur og fabelaktig fiske.

Gjengedalselva reddet fra kraftutbygging gjengedalselva i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane har blitt reddet fra utbygging. I 40 år har kampen mellom vern og utbygging av vassdraget pågått. Olje- og energidepartementet har avslått søknaden om utbygging av Gjengedal kraftverk. Dermed kan Gjengedalsvassdraget renne fritt også i fremtiden. Elva

er en viktig del av et storslått landskap som mange nordmenn er glade i. Den strekker seg inn i Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde. Gjengedalselva har dramatiske fossefall, rik natur og fabelaktig fiske.

Kilde: Seattle Times

Kilde: Naturvernforbundet

Fant pukkellaksunger med mat i magen overraskende fant forskerne fra NINA mat i magen på pukkellaksunger samlet inn i elva Jølstra på Vestlandet. Unger samlet i ­januar hadde ikke mat i magen. Pukkellaks­ unger fanget i april hadde spist både fjærmygglarver og hoppekreps.

Et viktig spørsmål når forskerne skal vurdere om pukkellaks har negative effekter på laks og sjøørret er om ungene begynner å spise i elva før de går ut i sjøen. Fra Stillehavet er pukkellaks kjent for å gå ut i sjøen med om våren med en gang de har brukt opp plomme­ sekken, uten å spise. Hvis det er tilfelle, forventer forskerne at de i liten grad vil konkurrere med laks- og sjøørretunger.

i usa har høyesterett bestemt at delstaten Washington må fjerne alle hindringene som står i veien for laksens frie ferd opp gjennom elvene. Dette er slutten på en 17 år gammel rettsstrid, hvor urbefolkningen i USA har prøvd de gamle avtalene fra 1850. Avtalene fra den gang var ikke akkurat i urbefolkningens favør ettersom de måtte gi fra seg millioner av hektar med land, men de beholdt fiskerettene. Argumentet som nå er ført i rettssalen, er at fiskerettigheter ikke har noen verdi om ikke fisken lenger kan komme til områdene.

Medholdet i høyesterett medfører at det må utbedres kulverter for flere milliarder dollar (ikke skrivefeil).

Russiske undersøkelser viser også at pukkellaks kan bli noen uker i elva og spise før de går ut i sjøen. I elva Indera på Kola har forskerne funnet to typer pukkellaksunger. Det er de som går tidlig ut i sjøen uten å spise først, og de som går ut i sjøen om lag tre uker senere, som både har spist og vokst. Noen starter å spise allerede før de har brukt opp plommesekken og menyen er lik som for laks- og sjøørretunger.

Hvis det blir store antall pukkellaksunger som spiser og konkurrerer med laks- og sjøørretungene i elvene i en viktig periode noen uker om våren, kan det ha en negativ effekt på laks og sjøørret. Kilde: NINA/Eva Thorstad

PRIS FOR KRITISK OPPDRETTSJOURNALISTIKK Journalistene Simen Sætre og Kjetil Østli har fått ViS-prisen for en serie artikler om oppdrett, forskere og politikere. Artikkelserien «Mørke motkrefter» var et samarbeid mellom nettmagasinet Harvest og Morgenbladet. Artiklene ble publisert hos begge samtidig og viser ifølge juryen bak ViS-prisen en ny måte å formidle forskningsjournalistisk stoff. Artikkelserien som ble publisert i 2017-2018 besto av syv større dokumentarartikler. I tillegg ble det laget både oppfølgerartikler og podkaster. Artiklene ligger tilgjengelig på nett.

Villaksnytt 2-2018 | 5

NYTT FRA ORGANISASJONEN

Villaksalliansen hadde i mai et vellykket møte med Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Fra venstre; Torfinn Evensen (NL), Ola Elvestuen (KLD), Jens Olav Flekke (ReddVillaksen), Erik Sterud (NL), Silje Ask Lundberg (Naturvernforbundet), Øyvind Fjeldseth (NJFF), Therese Hugstmyr Woie (NU) og Christian Steel (Sabima).

Vellykket møte med Elvestuen Organisasjonene i Villaksalliansen hadde i mai et vellykket møte med Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). organisasjonene hadde tidligere utarbeidet et notat til Regjeringen i forbindelse med regjeringserklæringen, hvor det heter at «Regjeringen vil ha en handlingsplan for å oppfylle Kvalitetsnorm for villaks».

Innledningsvis påpekte organisasjonene at forskning må ligge til grunn for de avgjørelsene som forvaltningen og politisk ledelse tar i saker som gjelder villaks, uavhengig av om det gjelder oppdrett, kraftindustri, landbruk eller gruvedrift.

Punktene organisasjonene la fram var fordelt på de to komponentene i kvalitetsnormen - genetikk og høstbart overskudd. Her ble det en hyggelig anledning til å gratulere Elvestuen med vedtaket om Genbank Hardanger, og ministeren kunne dermed krysse ut første punkt på lista. Organisasjonene påpekte deretter at genene til de resterende 6 | Villaksnytt 2-2018

laksestammene også måtte kartlegges.

Forskerne har i dag kartlagt genetikken til 175 laksestammer. For å kunne ha et solid beslutningsgrunnlag for tiltak - deriblant utfisking og regulering av oppdrettsintensitet - må arbeidet med å kartlegge genetikken til resterende elver gis prioritet.

Merkeproblematikken ble også tatt opp under gentikk. Et av hovedproblemene ved uttak av rømt laks, er at den rømte fisken i mange tilfeller ikke kan skilles fra villfisk ved visuell kontroll. Både under sportsfiske og ved organisert uttak av rømt fisk, må det være lett å skille mellom oppdrett og villfisk.

Organisasjonene krever derfor at all oppdrettslaks må fettfinneklippes. Bakgrunnen er at oppdrettslaks som har rømt som smolt og overlevd i naturen, ikke er lett å skille visuelt fra ekte villfisk, og forskerne mener at

det er store mørketall på disse rømmingene.

I mange av lakseelvene brukes gjenutsetting av ønskede individer som virkemiddel for ikke å beskatte stammen for hardt gjennom sportsfiske. Årskvoter for den enkelte sportsfisker, gjør at hunfisk over en viss størrelse ofte kreves gjenutsatt. Men når man ikke kan se at det er en rømt oppdrettslaks, vil mange sportsfiskere kanskje sette tilbake fisk som skulle vært fjernet fra vassdraget. Under utfisking av rømt fisk er det også lettere å harpunere fettfinneklipt fisk som er umiddelbart gjenkjennelig.

Organisasjonene ønsket også at OURO (som er ansvarlige for å fjerne rømt oppdrettslaks fra vassdragene) skulle få er klart mandat til å finansiere preventive tiltak i elv - f.eks fiskefeller.

Når det gjaldt det høstbare overskuddet,

Fornøyde landsmøtedeltakere en spørreundersøkelse (både til de som var på landsmøtet og de som ikke deltok) viser at medlemmene var svært fornøyde med både selve landsmøtet og det faglige programmet.

Hele 60-80 % av deltagerne svarte at de ulike aktivitetene/bolkene under landsmøtedagene

var svært vellykket eller vellykket. For de som ikke deltok var det hovedsakelig jobb/andre møter/planer som forhindret dem i å delta.

Landsmøtet ga også god uttelling i media, gjennom opplag i Nrk på problematikken i Førdefjorden (gruvedumping).

DRIFTSPLANARBEID I MANGE ELVER

FOTO: ODDRUN REIAKVAM

norske lakseelver gjennomfører i 2018 et opplegg med å standardisere og tilrettelegge driftsplaner digitalt. Løsningen er en del av forvaltningsverktøyet som er utviklet gjennom nettportalen lakseelver.no. Det skal gjennomføres regionale møter rundt om i landet, og her vil elvene få anledning til å utveksle erfaringer og diskutere felles utfordringer. Arbeidet er støttet av fiskefondsmidlene.

NY NESTLEDER I NL

Grått men godt: Deltakerne på landsmøtet i Norske Lakseelver i Førde var godt fornøyd med årets landsmøte.

ble det understreket at grenseverdiene i dagens trafikklyssystem ikke sikrer villaksen og at de også bryter både med akvakulturloven, naturmangfoldloven og kvalitetsnorm.

Elvestuen var klar på at han var enig i denne vurderingen.

Organisasjonene tok også opp mulighetene som ligger i miljødesign i regulerte vassdrag for å sikre både laks og kraft, samt at høstingen av villaksen ikke kan skje på blanda bestander, slik sjøfisket etter laks foregår mange steder.

Gruvedumping i fjorder ble også diskutert, samtidig som Elvestuen ble oppfordret til å følge opp føringene som ligger i evalueringene av de nasjonale laksefjordene og -elvene.

Et ekstra moment fra organisasjonenes side var ønsket om en kvalitetsnorm for sjøørret og sjørøye.

Deltakere fra Villaksalliansen var Norske Lakseelver, NJFF, Naturvernforbundet, Norges Bondelag, ReddVillaksen, Sabima og Natur og Ungdom.

aksel hembre fra Stjørdalselva ble valgt inn som ny styrerepresentant i Norske Lakseelver på landsmøtet i Norske Lakseelver i Førde i april. Styret har nå valgt ham som ny nestleder etter Vidar Børretzen fra Etne, som ønsket å trappe ned til fordel for nye krefter.

BEFARING I FLÅM

VILLAKSENS ÅR I 2019 i 2019 går de overnasjonale organene som jobber for å bevare villaks i Atlanterhavet (NASCO) og Stillehavet (NPAFC) sammen om å arrangere det internasjonale villaksåret. Miljødirektoratet leder Norges delegasjon i NASCO og har det overordnede ansvaret for markeringen i Norge.

NJFF og Norske Lakseelver jobber sammen med Miljødirektoratet for å koordinere og tilrettelegge for en lang rekke arrangement og tilstellinger neste år.

vassdragsansvarlig i Norske Lakseelver, Morten Stickler, var i juni på befaring hos nyinnmeldte Flåm elveeierlag. Laget viste fram flomsikringsarbeidet som er utført i elva etter storflommen i 2014. En del av tiltakene som er gjennomføret er ikke gunstige for laksen eller laksefiske, og det er viktig å lære av prosess og tiltak slik at det får overføringsverdi til annet flomsikringsarbeid rundt om i elvene.

Villaksnytt 2-2018 | 7

NASJONALE LAKSEFJORDER OG LAKSEVASSDRAG:

FOTO: DAVID LEBECH / FLICKR

– Lovverket må b

Store laksefjorder virker bra, men i mange av våre nasjonale laksevassdrag gir beskyttelses­ordingen for lite konkrete resultater.

PÅL MUGAAS

ordningen med nasjonale laksefjorder og lakseelver ble evaluert av forskerne i fjor.

Nå foreligger rapportene som viser at det er positive effekter av ordningen, men også mye som kan gjøres for å forbedre beskyttelsesregimet.

I fjordene er det effekten av lakselus som reduseres gjennom store fjorder hvor strømmen går «riktig» vei - dvs. at den ikke bringer luselarver innover i fjorden. For8 | Villaksnytt 2-2018

skerne finner at små fjorder som ligger ved kysten der smolten vandrer direkte ut i åpent hav, normalt har lav risiko for lakseluspåslag – eksempler på dette er kysten Jæren Dalane i Rogaland, Åfjorden i Trøndelag og Beiarfjorden i Nordland. Omvendt er det i de små fjordene hvor smolten må vandre ut til kysten og eksponeres for lakselus når den forlater fjorden. Disse har ofte høy risiko for lakseluspåslag – eksepler på dette er Etnefjorden i Hordaland og Isfjorden i Møre og Romsdal. Store nasjonale laksefjorder som

NASJONALE LAKSEFJORDER

Ørjan Karlsen, forsker, Havforskningsinstituttet VN: Hvilken type

fjorder har virket etter hensikten og hvorfor har de gjort det?

– De fjordene som virker best er de der laksen har liten risiko for å treffe lus i vandringsveien. Dette er oftest de fjordene som ender på kysten.

Store fjorder virker også for sjøørret, selv om denne kan vandre ut selv lange fjorder som Sognefjorden, er det mindre lus på sjøørret fanget inne i store nasjonale laksefjorder.

Ett problemområde er fjorder av typen Etne eller Ørsta, de har mindre effekt på sjøørret, men deres plassering nær utløpet gjør at fisken uansett har relativt kort opphold/vandringsvei gjennom områder med lus om de velger korteste vei ut til havs .

VN: Er det noen fjorder som ikke har virket i

det hele tatt?

– Vet ikke om vi kan si dette basert på metoden vi har brukt. Tenker en seg at risikoen for at en fisk blir smittet er basert på tiden fisken oppholder seg i sammen med lus, vil ethvert redusert tidsrom/område hen en effekt. Men det er klart at graden av effekt kan bli liten.

VN: Har fjordene vist seg viktigst for laksen

Trondheimsfjorden, Namsenfjorden, Sognefjorden og Tanafjorden gir på sin side rimelig god grad av beskyttelse ved utvandring.

I elvene er det eksempler på at beskyttelsesregimet har ført til endringer av både kraftverkutbygging og veitrasseer etter høringsrunder hvor statusen som nasjonalt laksevassdrag har blitt trukket fram. Likevel er det tydelig at kunnskapen på kommunalt nivå om beskyttelsesregimet og hvordan det skal brukes konkret i saksbehandling, ikke er god nok.

eller sjøørreten?

– Vanskelig å konkludere, trolig virker de til en viss grad på begge, men stedegen sjøøøret innerst i de store fjordene kan være godt beskyttet (e.g. inne i Trondheimsfjorden).

Mange steder er jo estimert effekt på laks også minimal.

VN: Trengs det andre tiltak enn bare en

grense?

– En må se helhetlig på dette, plassering og driftsform/produksjonssyklus/utslipp av lus i anleggene som tilfører lus til det aktuelle området, og ikke minst dominerende strømmønstre og statistikk på dette. Dette må gjøres separat for hver aktuelle fjord.

SPØRSMÅL OM NASJONALE

FOTO: SYVERHUSET/NINA

SPØRSMÅL OM

Trafikklys eller fyrlys, som her ved utløpet av Trondheimsfjorden, skal styre oppdretten. Store fjorder hvor strømmene ikke drar luselarvene innover, fungerer bra for smolten.

FOTO: HAVFORSKNINGSINSTUTTET

brukes bedre

LAKSEELVER

Øystein Aas, forsker, NINA VN: Hva har fungert og

hva har ikke fungert når det gjelder å gi laksen et ekstra vern i disse elvene?

– Beskyttelsesregimet har ført til økt bevissthet om å ta hensyn til villaksen i nasjonale laksevassdrag. I praktisk forvaltning på lokalt og regionalt nivå er ofte praktiseringen intensjonell og lite konkret, og en kunne forventet at de nokså konkrete bestemmelsene i beskyttelsesordningen ble vurdert nøyere i mange plan- og tiltakssaker.

VN: Hvordan er kunnskapsnivået i forvaltningen

lokalt og nasjonalt om regimet?

– Dette varierer. Vi fant at kunnskapen var klart best hos nasjonale fagmyndigheter. På lokalt nivå var kunnskapen svak (for eksempel i kommunenes landbruksavdelinger og planavdelinger). På regionalt nivå var kunnskapsnivået og forvaltningspraksis mer varierende enn en kunne forventet. For eksempel fant vi en del forskjeller i hvordan fylkesmennene forholdt seg til ordningen.

VN: Er det noen eksempler på at beskyttelsesregi-

met er brukt aktivt i saker som omhandler større inngrep i elvene?

– Det er ganske mange. Et par gode eksempler omfatter for eksempel utbyggingen av e-6 langs gaula, og i en del småkraftsaker, for eksempel i Nordland (Beiarn).

VN: Trengs det andre tiltak enn de som ligger i beskyttelsesregimet i dag eller er det mer et spørsmål om oppfølging, og hva anbefaler dere i så fall som en vei videre for beskyttelsesregimet?

– Ordningens omfang er først og fremst et politisk spørsmål. I vår gjennomgang har vi kommet med noen forslag om hvordan den gjeldende ordningens bestemmelser kan fungere mer optimalt. Her har vi i første rekke anbefalt at miljøvernmyndighetene bør lage skriftlige retningslinjer og tilby kurs for andre sektorer, regional og lokal forvaltning. Et sentralt mål med skriftlige retningslinjer og kurs er å komme vekk fra den intensjonelle og nokså grunne implementeringen ordningen ofte har, til en grundigere, konkret vurdering av ulike tiltak opp mot ordningens bestemmelser.

Villaksnytt 2-2018 | 9

ARBEIDSOMRÅDER

Full fart i Hardanger PÅL MUGAAS

VN: Hva betyr vedtaket fra Klima- og miljøministeren

for laks og sjøørret i Hardanger?

– Oppdraget om å etablere genbank for hardangerfjordbestandene betyr først og fremst at det er mulig å redde bestandene fra utryddelse. Videre vil vi få kontinuitet i innsamlingsarbeidet og dermed øker sannsynligheten for at vi når innsamlingsmålet i de aktuelle bestandene. Utstyrsparken og logistikkapparatet holdes ved like.

Formelle tillatelse og samarbeidsavtaler med andre bedrifter og institusjoner som har vært knyttet til feltarbeidet kan videreføres uten nye søknader og forhandlinger. Vi vil nå også kunne opprettholde motivasjon og kontinuitet hos de lokale mannskapene. Lokalt engasjement og deltakelse er nøkkelen til suksess. Det er helt avgjørende for at slike prosjekter skal kunne fullføres.

VN: Hvordan er framdriften nå med genbanken?

Følgelig kan arbeidsinnsatsen være mer intensiv noen steder. Det skal samles stamfisk fra alle utvalgte bestander (laks og sjøørret) og vassdrag. Innsatsen i det enkelte vassdrag kan juster underveis avhengig av måloppnåelse.

VN: Hvordan er samarbeidet med lokale krefter?

– Vi har gjennom årene hatt mange store prosjekter i ulike regioner i Norge, men Hardangerfjordprosjektet er nok den største enkeltstående redningsaksjonen vi har hatt så langt.

Vi er avhengig av og takknemlig for den lokale deltakelse og evne til lokal samhandling. Spesielt må vi fremheve Hardanger Villfisklag som har gjort og fortsatt gjør en imponerende innsats. Samarbeidet har fungert veldig bra. Lokal forankring med engasjement og involvering er helt avgjørende for denne type prosjekter. Kombinert med lokal styring fra Fylkesmannen og kvalitetssikring fra Veterinærinstituttet ser feltarbeid og innsamling ut til å fungere godt.

Statkraft sin lokasjon i Eidfjord egner seg godt som feltstasjon i regionen og samarbeidet med andre relevante fagmiljøer fungerer også meget bra.

Villaksnytt har spurt Arne Sivertsen i Fiskeseksjonen i Miljødirektoratet om framdriften i arbeidet med genbank for de truede lakse- og sjøørretstammene i fjordsystemet.

VN: Hvilke av elvestammene i genbanken er det mest

kritisk for?

– En del av laksestammene har allerede høy innblanding av gener fra rømt laks. Dette kommer i tillegg til at bestandene er antallsmessig redusert. Så de beFOTO: NINA

– Den 21. februar i år fikk Miljødirektoratet i oppdrag å etablere genbanken, og tildelt midler til dette. Vi har siden da jobbet med å forberede etableringen, herunder utarbeide spesifikasjoner til genbanken til konkurranse etter anskaffelsesregelverket.

For å gi markedet anledning til å gi innspill i planleggingen av konkurransen, og så tidlig som mulig gi informasjon til mulige leverandører om direktoratets planer og behov, ble det 23. mars i år publisert en veiledende kunngjøring på Doffin.

Det er lagt opp til en konkurranse med forhandling. Kvalifikasjonsgrunnlag og konkurransegrunnlag med nødvendige vedlegg ble lagt ut på Doffin 4. mai. Vi vil arbeide videre med denne anskaffelsen gjennom sommeren. Vi har forutsatt i vårt arbeid at ny genbank skal være operativ i løpet av høsten 2019.

FOTO: MILJØDIREKTORATET

Etter det positive genbankvedtaket fra Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har Miljødirektoratet satt fart i arbeidet. Genbanken skal være operativ høsten 2019.

VN: Blir det innsamling av stamfisk også i høst, og er

det noen spesielle elver som prioriteres i dette arbeidet?

– I år mobiliseres hele det lokale apparatet i alle vassdrag, med full kapasitet både for fangst, transport og oppbevaring. Miljødirektoratet har satt opp en egen liste på hvilke bestander som skal legges inn i levende genbank.

I utgangspunktet er det ikke lagt opp til noen prioritering mellom disse bestandene, men tilstanden i bestanden kan avgjøre hvilke arbeidsmetoder som legges inn for å nå innsamlingsmålene.

10 | Villaksnytt 2-2018

Ninas forskningsstasjon på Ims blir etter all sannsynlighet lokasjonen for den nye genbanken.

FOTO: GENBANK HARDANGER

Arbeidet med å samle inn stamfisk til genbanken fortsetter med full styrke i år. Her er det stryking av fisk som er innsamlet tidligere. Flere av stammene har en kritisk bestandstørrelse.

standene må regnes som ekstra truet. Dette gjelder for eksempel laksebestandene i Granvin og Opo. I tillegg har det vist seg vanskelig å finne gytefisk av sjøørret fra Æneselva og Mundheimselva.

For sjøørret er det områdene nær Varaldsøy som synes å være sterkest redusert.

Foreløpig er det bare i én bestand av 22 at vi ikke har fått produsert familier til levende genbank, og det er laks fra Granvinsvassdraget. For den stammen er det selvfølgelig kritisk, men i løpet av året vil vi få data fra de genetiske analysene på innfanget parr, og dermed indikasjoner på om innsamlingsmålet er realistisk.

Noen bestander er meget fåtallige ellers også, blant annet sjøørret fra Ænes- og Mundheim- og Stranda­dalselva. I de minste vassdragene er det i utgangspunktet mindre bestander og lettere å få oversikt over antall gytefisk.

Sjøørretbestander i større vassdrag er vanskeligere både å fangste og å overvåke, så selv om vi ikke har fått mye sjøørret i Kinso og Bondhuselva så langt, kan vi ikke utelukke at det har med fangbarhet å gjøre. Litt det samme kan gjelde Rosendalselvene der det

heller ikke har vært mye ørret å finne under stamfiske.

Ellers er situasjonen i Jondalselva usikker, men stor negativ påvirkning både fra kraftproduksjon, lakselus og rømt oppdrettslaks.

VN: På sikt må elvene klare seg selv. Hva er

hovedutfordringen?

– Bestandene vil ikke kunne ta seg opp igjen før produksjonsvolumet av oppdrettslaks tilpasses et bærekraftig nivå. For de fleste vassdragene i Hardanger er hovedutfordringen selvsagt sjøoverlevelsen. Noen bestander har også betydelig redusert produksjon i elva, stort sett på grunn av kraftproduksjon, men de fleste vassdragene kan produsere nok yngel/smolt for å opprettholde en bestand hvis gytebestandsmålet er oppnådd.

Hvis ikke det generelle lusepresset i Hardangerfjorden reduseres vil ikke gytebestandsmålet nås i mange av vassdragene, uansett om det åpnes for fiske eller ikke.

Laksebestandene har i tillegg problemet med genetisk innblanding, og selv om ny innkryssing av rømt laks reduseres på sikt, vil summen av ny og «gammel» innkryssing påvirke bestandene negativt i lang tid

framover.

En aktiv bruk av levende genbank kan medvirke til å redusere dette problemet, hvis vi klarer å samle en tilstrekkelig mengde stedegent genetisk materiale som er upåvirket av dette. Det vil være påkrevet med en fortsatt overvåking av genetikken i laksebestandene i Hardangerfjorden, med en beredskap for «påfriskning» av godkjent stedegen fisk i tilfelle utviklingen ikke går i riktig retning.

VN: Hvilke tidsperspektiver har Miljødirekto-

ratet på et Hardanger hvor villaks og sjøørret kan fiskes som «i gamle dager»?

– Det er foreløpig ikke innført eller under utredning forvaltningstiltak som vil kunne redusere påvirkningen på bestandene i Hardanger og Sunnhordland tilstrekkelig til at det kan åpnes for ordinært fiske på flere tiår. Levende genbank er uansett å anse som et kortsiktig tiltak, anslagsvis 10-15-20 år.

Prosjektet forutsetter at miljøpåvirkningen i Hardangerfjorden i løpet av denne perioden er redusert til et bærekraftig nivå. Da kan bestandene reetableres med opprinnelig genetikk og bli levedyktige igjen.

Villaksnytt 2-2018 | 11

ELVA VÅR MÅLSELVA

– Vi har plas 12 | Villaksnytt 2-2018

FOTO: PÅL MUGAAS

Collin Firth med en flott målselvlaks, tatt på flue rett ovenfor Rundhaug.

Målselv er et stort vassdrag med plass til ­mange fiskere. Her finner du både godt sjøørretfiske i de nedre delene og gode muligheter for storlaks oppover i elva. Villaksnytt har tatt en prat med Odd-­Helge Utby, leder for Samarbeidsutvalget for ­Målselvvassdraget.

ss til mange ODD-­HELGE UTBY INTERVJUET AV PÅL MUGAAS

VN: Hva er best med Målselvvassdraget?

– Det beste med Målselvvassdraget er at bestandene av både sjøørret og laks ser ut til å være sterke. I tillegg har disse artene gitt gode og relativt jevne fangster siden 2012. Det vil si mellom 3 og 5 tonn for sjøørret, og 12 og

Odd-­Helge Utby, Leder for Samarbeidsutvalget for ­Målselvvassdraget

17 tonn for laks. Det gjelder både avlivet og gjenutsatt fisk. Vi har altså over de siste årene vært blant de ti «beste » elvene i landet. I tillegg er vassdraget veldig variert, med relativt stilleflytende områder, med strie områder og stryk, og med en foss og med fisketrapp. Dessuten er det flere mindre sideelver som kan by på ulike arter av innlandsfisk.

Vi skal heller ikke legge skjul på at for mange er det å bare være ved elva; høre, se, lukte og nyte det å være til stede, en fantas-

Villaksnytt 2-2018 | 13

ELVA VÅR MÅLSELVA

ner) og på leiebasis. Mange tilreisende fiskere har familiemedlemmer med seg også.

VN: Hvordan er Målselv organisert?

VN: Målselv er et stor vassdrag. Hvordan fordeler

– Målselvvassdraget har en litt spesiell organiseringsmodell. Allerede i september 1989 vedtok elveeierlagene at det skulle være felles forvaltning av vassdraget. Da hadde et interimstyre jobba med denne saken i et halvt års tid.

I innledende fase var fiskeforvalteren i Troms med som konsulent, og også kommunens miljøvernkonsulent fikk en sentral rolle i det første styret (sekretær og kasserer).

I dag er det fem elveeierlag og disse velger sine representanter til styret i fellesforvaltningen som heter Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget (SUM). Elveeierlagene betaler til fellesforvaltningen en forvaltningsavgift per rettighetshaver og i tillegg betales det inn i forhold til fangst.

VN: Hvordan foregår dialogen mellom de forskjel-

VN: Hva er de største utfordringene for SUM?

– En av utfordringene har vært å få alle rettighetshaverne til å akseptere den obligatoriske organiseringen som ble vedtatt av Stortinget i 2012. Det har vært noen saker der enkelte ikke har villet akseptere de nye kravene i loven.

VN: Hvordan er situasjonen i Målselv for laks og

VN: Vet dere hvor mange tilreisende fiskere som

kommer til elva i løpet av sommeren?

– Eksakt hvor mange tilreisende som kommer hit i løpet av sommeren er vanskelig å si. Det selges mellom fem og seks tusen fiskekort hvert år. I tillegg kommer tilreisende som fisker hos rettighetshaverne direkte (slekt/ven14 | Villaksnytt 2-2018

rundt elva?

– Det har vært en økning i tallet på rettighetshavere som tilbyr fiske i elva. Mange leier ut fiske for kortere eller lengre tid til faste grupper eller bedrifter. I tillegg selges det også fiskekort i enkelte områder på privat grunn.

VN: Hvordan er dialogen med sportsfiskerne?

– Fellesforvaltningen har ingen direkte kontakt med fiskerne, annet enn mulighet til å sende e-poster eller ringe. Den viktigste dialogen skjer mellom fiskerne og de som selger kort, eller leier ut fiskeretten.

VN: Dere har to kraftverk som kan påvirke

vassdraget. Et i Barduelva og et i Divielva. Er det noen problemer knyttet til driften av disse for anadrom fisk nedstrøms? Hva gjøres evt. fra elveeiersiden med dette?

– Kraftverket i Dividalen driftes av Troms Kraft og vi har tidligere hatt møter med dem der problematikk rundt drift og påvirkning av vannføring har vært tema. I dette kraftverket er det nå satt inn en automatisk forbislippsventil, så dersom det blir akutt stopp i energiproduksjonen skal noe vann passere uansett.

Tidligere ble også Bardufoss kraftstasjon drevet av Troms Kraft, men nå er det Statkraft som har overtatt produksjonen her. Det har vært problem med at laks har gått inn tunnelutløpet, men der er det montert elektriske sperrer. I tillegg har det vært problem etter at kraftstasjonen har sluppet vann over lukene.

Etter slike perioder registrerer vi at mange laks har gått opp på oversiden av tunnelutløpet, og når overløpsvatnet stanses står det fisk igjen i kulpene som tørker inn etter hvert.

Disse fiskene blir et lett bytte for predatorer av ulik art og det er tilløp til tjuvfiske med forskjellige typer redskaper. Det var løselige pla-

Fast fisk under Camp Villaks i 2017.

Instruksjon må til. Her er det ungdommene på Camp Villaks i 2017 som får kyndig veiledning.

Resultatet ble mange fisk på land under campen.

FOTO: STEINAR HOLEN

sjøørret?

– Vi merker større interesse for sjøørretfiske, og det registreres mange båter som fisker i sjøen utenfor fredningssonen nederst i vassdraget. Fangster som tas her blir vel sjelden rapportert, og kommer på den måten ikke med i våre statistikker.

VN: Er det planer om å øke næringsutviklinga

FOTO: STEINAR HOLEN

lige lagene?

– Dialogen mellom elveeierlagene foregår ved at det er to møter i året der alle elveeierlagene kan stille med fire representanter hver.

Statskog har én representant (de er en stor rettighetshaver). I tillegg har Målselv kommune en funksjonær. Vi har også åpnet for at JFF har møte- og talerett på disse møtene. Det er på disse møtene at de største sakene og årsmøtesaker behandles.

Styret for SUM har representanter fra elveeierlagene og i den ordinære drifta av fellesforvaltningen er det styremøtene som behandler aktuelle saker.

fiskerne seg i vassdraget?

– Fiskerne fordeler seg relativt jevnt. Noen fiskere er i hovedsak interessert i sjøørretfiske og fisker i de nedre delene av elva. Her selges det fiskekort av ulike typer (døgn, uke, årskort). Andre er mest ute etter laks, og da blir områdene fra Målselvfossen og opp mest populær. Nedenfor fossekulpen selges fiskekort (halvdøgnskort – 8 timer). Ovenfor fossen er det soner som MJFF og ØJFF forpakter fra Statskog, og etterspørselen etter kort har økt betraktelig de siste årene. Særlig gjelder det for Øverbygd JFF som disponerer områder i Øverbygd og Dividalen.

FOTO: STEINAR HOLEN

tisk rekreasjon - og da gjerne med en kaffekopp og annet høvelig tilbehør.

FOTO: PÅL MUGAAS

Målselvfossen er et mektig skue og også Norges nasjonalfoss. Fisketrappa ble bygd i 1910, er omtrent 450 m lang, har 44 kulper og 22 m fallhøyde.

ner når Troms Kraft drev kraftstasjonen om å få bygd oppgangshinder for å unngå dette, og det var også snakk om andre typer løsning på problemet. Tiltak ble ikke gjennomført.

Nå er det Statkraft som har konsesjonen her.

Det har vært en representant fra Statkraft og sett på forholdene, men det har blitt stille om saken. Vi har ikke hatt noen møter med Statkraft angående dette.

I tillegg har Statkraft to kraftverk lengre opp i Barduvassdraget. Det er Altevann og Strømsmo kraftverk, og her har det vært knyttet en del problematikk rundt effektkjøring med store svingninger i vannstanden.

Barduvassdraget har ikke anadrome fiske­ arter oppstrøms Bardufoss Kraftstasjon.

VN: Dere har jo Norges nasjonalfoss - Målselv-

fossen. Brukes dette i markedsføringa av elva?

– Vi har vel brukt dette som et markedsføringstiltak tidligere, men det brukes ikke spesifikt nå.

Kulpen er et populært sted, både rent visuelt og som fiskeplass. Kulpen har vært og er fortsatt bortleid enkelte uker gjennom sommeren. Bjørn Rune Gjelsten leier

kulpen noen uker, og han framstår som en som tenker at god forvaltning av laks er det aller viktigste for Målselvlaksen. Ellers er det grunneierne som hovedsakelig fisker i fossekulpen.

VN: Hvordan fungerer trappa?

– Det er særdeles viktig at fisketrappa er i god stand og fungerer godt. Fisk som vil oppover i elva må ha mulighet til å finne veien inn i fisketrappa. Trappa har i grunnen tre passasjer som fisken kan benytte seg av. Nederst er det vi kaller «flomløpet» og her går fisken inn når elva går i flom. Når den får mindre vannføring finner fisken det «vanlige» løpet inn i trappa. Dersom elva blir ekstremt lita – rundt 50 – 60 m3/sek – har vi en sidearm i trappa der vi kan slippe inn vatn slik at fisken går.

Kåre O. Myre hevder at fisketrappa i Målselvfossen hører med blant de tre beste i landet.

Fisketrappa ble bygd i 1910, er omtrent 450 m lang, har 44 kulper og 22 m fallhøyde. Trappa er skutt ut i berggrunnen langs fossen. Mange hevder at trappa er et meget godt eksempel på topp ingeniørkunst.

Fisk er vekselvarm, og det må være en viss

temperatur fot at den kommer seg opp slike oppgangshindere, og det snakkes da ofte om 8 °C. Her har fisk gått opp trappa på omtrent 5 °C, og det skulle vel også være et tegn på at trappa fungerer godt.

I den øverste delen av trappa ble det i 1994 bygd et Laksesjå. Her kan tilreisende turister og andre se laks (eller sjøørret/sjørøye) gjennom ei glassrute. Øverst i trappa har vi også et overvåkningssystem med teller og to videokamera.

Det gir mulighet til å finne ut hvilke arter som går opp fisketrappa. I tillegg bestemmes kjønn og størrelse på laksen. Her kan man også se dersom laks har tydelige tegn på å være oppdrettslaks. Dette gir oss en enestående mulighet til å forvalte laksestammen på en sikker måte. Når fangstresultatet er klart, kan vi beregne i hvor stor grad gytebestandsmålet er oppnådd. Elvestrekningen ovenfor fossen hvor det går anadrom fisk utgjør mer enn to tredjedeler av hele elva.

I tillegg er det i de øvre delene av elva at gyteforholdene er aller best.

Villaksnytt 2-2018 | 15

ELVA VÅR MÅLSELVA

gene på trappa?

– Det har vært gjort viktig vedlikehold i 2004 og 2008. Det har vært påstøpt terskler i trappa for å jevne ut høydeforskjeller, og det har blitt fjernet en større betongkonstruksjon som ble bygd på 60-tallet. Den var blitt slitt i armeringen og så mer ut til å være en trussel enn et gode for trappa. I år har det blitt byttet ut løsmasser som går langs en støttemur som går langs deler av trappa.

VN: Både Skibotn og Signaldalselva har vært

VN: Dere har arrangert Camp Villaks et par

ganger og kjører på i sommer også. Hvordan er erfaringene med dette?

–Camp Villaks arrangeres i år for tredje gang i Målselva. Et godt samarbeid mellom Målselvfossen Elveeierlag og Målselv Jeger- og Fiskerforening har gjort det mulig å gjennomføre arrangementer i en meget god sone, med kyndige veiledere.

I 2016 ble campen arrangert i august, mens i 2017 ble den arrangert 7-9 juli, noe som statistisk er i den beste tiden i sonen. Det resulterte i 11 laks på land og mange flere som nappet/ falt av.

I år blir campen igjen arrangert i første del av juli, 6-8/7, og vi krysser fingene for at vi igjen får flotte forhold.

VN: Hva føler dere at dere får ut av medlemskapet

i Norske Lakseelver?

– Det aller viktigste arbeidet som Norske Lakseelver gjør er at de holder god kontakt med politikere, byråkrater og andre forvaltningsorganer på ulike nivå. De fagfolkene som NL har gjør en formidabel og god jobb. I tillegg har NL startet med regionale samlinger. Det tror jeg er viktig for å bli kjent med lokal problematikk rundt i landet. I tillegg tror jeg at det også kan rekruttere flere elver til å bli med i NL. Ellers så vet jeg at NL er der og kan kontaktes, nær sagt til alle døgnets tider.

VN: Noe annet du vil fortelle?

16 | Villaksnytt 2-2018

– Forvaltningstitak: For å sikre en god utvikling av fiskestammene, og særlig da laksen, har vi gjort en del forskjellige tiltak. Noe har vi gått

En fin målselvlaks som lott seg narre av flua.

FOTO: PÅL MUGAAS

FOTO: PÅL MUGAAS

VN: Er det noe dere gjerne skulle sett at NL gjorde

for dere?

– Jeg synes at NL tar mange gode initiativ til aktiviteter og framskaffer utstyr til ulike gode formål og informasjonstiltak. Vi har også fått faglig hjelp i forbindelse med folkemøte, der Erik Sterud var med og han ble nok kveldens vinner på foredragssiden.

Lokalt hos oss har vi brukt relativt små økonomiske ressurser på den daglige drifta av fellesforvaltningen. Slik sett skulle vi nok ha fått gjort et større arbeid for å oppdatere den driftsplanen vi laga for litt for mange år siden.

Som nevn i samband med kraftverkene som påvirker vassdraget så er det uklar forhold rundt hva som nå er Statkraft sine pålegg etter at de overtok drifta av kraftstasjonen. Blant annet tiltak som bør hindre at fisk strander i kulpene ovenfor tunnelutløpet. Det hadde vært godt å få til innspill fra Norske Lakseelver angående dette.

Detalj av laksetrappa.

De alpine fjellene i Indre-Troms gir en fantastisk ramme rundt Målselva.

FOTO: VILHELM THILESEN

smitta av gyro (og er nå siste gang behandla i 2016). Hvordan har dere arbeidet for å unngå smitte i Målselva?

– Vi har hatt kontakt med både Veivesenet og ikke minst Forsvaret som ofte ferdes i området som har hatt Gyro. Kommunikasjonen med Forsvarets miljøoffiserer har vært god, og de har kontaktet oss flere ganger i forbindelse med de aktiviteter de har. I tillegg synes jeg at samarbeidet med Mattilsynet har vært godt, både når det gjelder Gyro og fiskehelsespørsmål i samband med Laksesjået.

Lokalt har vi mange desinfiseringsstasjoner, tror det er 15-16 stk. Stasjonene er stort sett sjølinstruerende og fiskerne må ta bilde (mobiltelefon) av den stasjonen de har besøkt (der henger ukenummerkort) før de kan få kjøpe fiskekort. Dette gjelder alle utenbygdsboende. De som aldri fisker utenfor vårt vassdrag trenger ikke desinfisere utstyret sitt. Også i Barduelva – som renner inn i Målselva - er det

desinfiseringssystem.

FOTO: PÅL MUGAAS

VN: Hvordan er vedlikeholdsarbeidet/utfordrin-

Fluefiske ved Rundhaug.

FOTO: VILHELM THILESEN

Fiske ved Jutulstad oppe ved Øverbygd. Elva er stor og bred hele veien oppover. Her er det også mye harr som gjerne tar lakseflua. Til glede for noen og irritasjon for andre.

bort fra, og noe holder vi ganske hardt på.

Vi har hatt kvoter på antall laks som kan tas per fisker og døgn/kort. Vi har kutta inn sesonglengde og fisker færre dager enn det vi kunne ha gjort. Vi har hatt seks timers nattfredning i mange år for hele vassdraget.

Enkelte soner har det fortsatt. Grunnen til at vi gikk bort fra det var at de som fisker etter sjøørret ofte fisker når det er flo på gang i de nederste deler av elva.

Vi har også hatt gjenutsettingspåbud av holaks etter 1. august. Det har vi gått bort fra i år, men har innført strengere kvoter. Etter årets sesong får vi se hvilke utslag dette gjør på fangst og GBM. I tillegg har vi registrert en noe dalende tendens for sjøørreten i løpet av de tre siste årene. Vi har derfor innført dagkvoter for sjøørretfiske i år.

I forhold til Midtsesongevalueringen har vi fått godkjent å bruke oppgangstallene for fisk gjennom fisketrappa som parameter for situasjonen for laksen fra år til år.

I tillegg har vi over flere år hatt oppkjøp av kilenotrettigheter i Malangen. Det er en organisasjon utenfor fellesforvaltningen – ViM (Villaksen i Målselva) – som har tatt initiativet til dette.

VN: Andre ting du vil trekke fram med vass­

draget?

– I 2017 ble det arrangert en fiskefestival i Dividalen. Det var et samarbeid mellom Øvre Målselv Elveeierlag, Øverbygd JFF, Statskog og et ungdomslag. 70 – 80 personer deltok i fiskingen. Festivalen hadde flere innslag i tillegg til fisk. Foredrag om Målselvvassdraget, diverse stands og aktiviteter for barn.

Også i år er en festival i god emning, med fiske­konkurranser, forskjellige stands, Barnas Turlag, og aktiviteter – en Villaksens dag.

Kanskje kan vi få ungdom fra Camp Villaks til å være med på noe for barn/unge? Faglige innslag om villaks hører også med. Blir arrangementet populært i år også ender det

kanskje med at det blir en tradisjon.

– Vi har også en egen nettside som ble laget av et lokalt firma for mange år siden.

Her hadde vi også eget rapporteringssystem for fangst. Nå brukes nettsida til informasjon om forskjellige saker som fiskeregler, temperatur og vannføring i elva, samt oppgang av fisk i trappa. Her er også link til fangst­ rapportering og andre tema som statistikk.

Nettadressen er maalselva.no.

– Når jeg leser de rapportene som VRL gir ut liker jeg slett ikke den tilstanden som villaksen i Målselva er kommet i når det gjelder genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks.

Vi prøver derfor å holde en så stor mengde gytefisk som mulig, slik at fisk med oppdrettsgener ikke vinner kampen om de beste gyteplassene.

Villaksnytt 2-2018 | 17

SESONGSTART 2018

Paal Rustad med en flott 14,3kg laks fanget med flue i Drammenselva.

Atte Ikkala med 7,5kg sølvblank Neidenlaks.

Calle Ringvold med flott fangst i Tovdalselva! 7kg.

Sesongstart

Tre uker ut i laksesesongen 2018 kan vi fastslå at sesongen har startet svakt i de fleste elvene. Heldigvis ser det ut til at forklaringen er nokså enkel og heter mangel på vann. Men noen har jo fått fisk. Her er et knippe fine fisker fra rundt om i landet.

ERIK STERUD

det varme og tørre været vi hadde i stort sett hele Sør-Norge i mai og så langt i juni tok brodden av vårflommen. Mye snø ble aldri til vann, men forsvant rett opp i luften, og tidligfisket kom aldri gang.Numedalslågen har imidlertid startet greit, med 75% av fangstene sammenlignet med fjoråret, men det var da også et kanonår.

I elvene på Sørlandet og Sørvestlandet har det knapt blitt tatt fisk. Minst dårlig ser laksestarten ut i Mandals­ elva som ligger på ca 50 % av normalkvantum for de første tre ukene. Omtrent på samme nivå ligger fangstene i midt-Norge. Det interessante her er at den fisken som har vandret opp har fordelt seg godt i vassdragene, slik at vald langt opp i elvene har hatt tilnærmet normalfangster for sesongstarten.

18 | Villaksnytt 2-2018

Dette mønsteret bekreftes i flere elver som har videoovervåkning av oppvandringen. På Vestlandet er det litt mer varierende. Mens Årøy har hatt en brukbar sesongstart har det vært svært stille i Lærdal. Nausta har startet på fjorårsnivå, hvilket vil si svakt. Måls­ elv melder om normalt fiske de første dagene, med 40 storlaks på land.

Fortsettelsen vet vi fint lite om.

Nå starter fisket i nord samtidig som været i sør har endret seg til det mer normale. Forhåpentlig vil fangstene de neste ukene kunne si noe mer om det kun er mangel på vann som har ført til den svake starten eller om innsiget også er av den svake sorten. Tidligere år har vist at laksen plutselig kan komme inn til kysten og inn fjordene, så ennå er det for tidlig å si noe om sesongen 2018 i et lengre perspektiv.

Nok en lykkelig fisker i Stjørdalselva! Eirik Bøhn Hagen , 6,5kg.

Foto Thomas Stensrud/ Jon-Erlend Sundnes.

Maria Creutzfeldt med en flott Årgårdslaks, 3,2 kg.

Dennis Ulmo med full klaff i Namsen på åpningsfiske!

Fotograf og roer pappa Andreas Ulmo.

Anita Lilleløkken med fin lakse på 3,5kg, tatt på mark i Steinkjervassdraget.

Årets største så langt! 23kg i Namsen.

Fisker Dag Christensen og roer Benny.

Foto William Rydland.

Årøyelva leverer gode fangster, bl.a. denne på 9kg.

Foto Knut Munthe Olsen.

Villaksnytt 2-2018 | 19

KOMMENTAR

Oppdrettslaks og villaks - hva nå?

En personlig betraktning om oppdrett og villaks, og hvorfor det faktisk må være slik at for det som angår kollektivet trenger vi overordnede systemer som evner å se helheten. Selv om disse så godt som alltid vil være mer restriktive enn det vi setter pris på - i hvert fall her og nå.

ERIK STERUD FAGSJEF OPPDRETT NORSKE LAKSEELVER

tilfeldighetene ville at undertegnede nylig var guide for en amerikansk forfatter på norgesbesøk.

Mark Kurlansky, mest kjent i Norge for sin bok «Torsk: en biografi om fisken som forandret verden» er nå i innspurten på en tilsvarende bok om laks. Arbeidet med denne boken førte ham til Bergen der ønsket var å lære mer om laksen som husdyr, og treffe folk som jobbet med og rundt oppdrettslaksen. Tre dagers turné med Kurlansky i fantastisk kystlandskap og det beste været Vestlandet kan by på, fikk meg til å innse at jeg burde hatt flere dager utendørs i jobben min. Turen fikk meg også inn i tenkeboksen.

Utgangspunktet mitt er at jeg tror på forskernes resultater med tanke på risikofaktorer for villaksen. Når Vitenskapelig råd for lakseforvaltning leverer rapport etter rapport om mange laksebestanders sørgelige tilstand, og Nærings- og Fiskeridepartementet publiserer en omfattende forskerrapport om lakselusas alvorlige innvirkning på utvandrende smolt, har jeg, til tross for hovedfag akvakultur og doktorgrad i fiskeparasittologi, ikke fagkunnskap nok til å overprøve rådende konsensus om oppdrettsindustriens miljøpåvirkning.

Problemet mitt er at jeg etter å ha truffet så mange hjelpsomme, samvittighetsfulle, kunnskapsrike og hardarbeidende folk på og rundt merdkanten i bergensområdet, er villig til å frikjen20 | Villaksnytt 2-2018

ne både Lerøy Seafood Group, Grieg Seafood og Marine Harvest, og tenke: «det er i hvert fall ikke deres skyld at oppdrettsindustrien påvirker miljøet slik forskerne påpeker».

Og her er vi ved sakens kjerne.

Man kan sannsynligvis besøke hvert eneste oppdrettsselskap i Norge, og kanskje også hver eneste av de 5-600 lokalitetene som til enhver tid har fisk, uten å finne syndebukkene. Rett og slett fordi det med få unntak ikke finnes oppdrettsansatte som ikke legger sjela og stoltheten sin i arbeidet med å følge lover og regler for å lage sunn og god mat. Tok jeg en turné landet rundt ville jeg truffet så mange hyggelige og dyktige oppdrettere at jeg ville frikjent dem alle.

Da må jeg spørre: hvor er de oppdretterne som gjør at to av landets 13 produksjonsområder er røde og at mer enn 30 % av villaksen i disse områdene drepes av lakselus? Og hvor er de oppdretterne som er skyld i at 30 % av landets bestander av villaks er sterkt genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks?

Og når jeg som villaksmann stiller disse spørsmålene er det neimen ikke rart at oppdretterne gjør det samme.

De er jo i enda større grad enn meg, som er en tilfeldig turist, klar over den innsatsen de legger ned og de ressursene de bruker på optimalisering og problembekjempelse. Det er kanskje heller ikke så rart at mange oppdrettere mener at forskerne tar feil eller rett og slett bruker feil metoder. De føler jo at forskernes kart ikke stemmer med deres eget terreng. Det er vanskelig, for ikke å si nesten umulig, for ansatte på en lokalitet å forstå at deres produksjon er medvirkende til luse- og rømmings-

problemet i Norge.

Men! Nettopp derfor skal ikke være opp til enkeltoppdrettere å definere hva som er akseptabelt miljøavtrykk av oppdrettsindustrien.

Dette blir på samme måte som at det ikke skal være de som sitter med pølsene på grillen i sommersola som skal avgjøre om kosen bør få trumfe skogbrannfaren. Eller på samme måte som at det ikke skal være pårørende til alvorlig syke som skal bestemme samfunnets medisinske ressursbruk, eller på samme måte som at det ikke skal være opp til den enkelte fiskerettighetshaver å bestemme hvor mye fisk som kan høstes.

For slike forhold som angår kollektivet, trenger vi overordnede systemer som evner å se helheten der vi som enkeltmennesker ikke ser lenger enn vår egen nesetipp. Problemet med slike systemer er imidlertid at de så godt som alltid vil være mer restriktive enn det vi setter pris på der og da.

Mangel på et system som ser helheten har vært oppdrettsindustriens problem i hvert fall de ti siste årene. Det gav Riksrevisjonen tydelig beskjed om for seks år siden. Vi har imidlertid hatt et godt fungerende forvaltningssystem på konsesjons- og lokalitetsnivå. Fiskeridirektoratets smoltoffensiv og Mattilsynets ekstrafokus på enkeltlokaliteter med for mye lakselus, er eksempler på tiltak som fungerer godt og gir resultater. Men av og til er selv ikke dette godt nok. Derfor fikk vi trafikklyssystemet, hvis opprinnelse ble skissert av Arealutvalget nedsatt av Lisbeth Berg-Hansen.

Trafikklyssystemet tvinger myndighetene selv til å ta en fot i bakken annethvert år, og vurdere om deres

løpende miljøoppfølging av enkelttillatelser og enkeltlokaliteter har hatt den ønskede effekten på oppdrettsindustriens totale miljøavtrykk i hvert enkelt av de nyopprettede produksjonsområdene.

Og myndighetene, representert ved fiskeriminister Per Sandberg, er åpenbart fornøyd. Verre er det med både oppdrettsindustri og villaks/miljøinteressene. Oppdrettere i røde områder fortviler fordi produksjonen kan bli redusert (fra 2019) selv om hver eneste oppdretter i området samvittighetsfullt holder seg til lover, regler og lusegrenser, og bruker millioner av kroner på lusebehandling.

Og selv om oppdrettere i grønne områder foreløpig har ytret lite mishag, blir det nok baluba når forestående auksjon gjør at nye aktører med stor lommebok kan komme til å stikke av med den veksten som dagens konsesjonshavere har lagt grunnlaget for gjennom dyre lusetiltak. Og enda større protester vil det bli dersom grønne områder i neste omgang blir gule som følge av nykommernes negative miljøbidrag.

Og nettopp den fremtidige uunngåelige gulfargen er det som bekymrer miljøinteressene aller mest.

Trafikklyssystemet er nemlig utstyrt med det man kan kalle en miljøflottør.

Systemet er rigget slik at en oppnådd miljøgevinst, i form av redusert lakselusindusert villsmoltdød, åpner for tilførsel av økt miljøbelastning gjennom økt

produksjon. Dette betyr rett og slett at grønne områder på sikt vil bli gule, og at røde områder på sikt også vil bli gule.

Kysten vil gul og da ha en miljøtilstand som er akseptabel nok til å kunne opprettholde oppdrettsproduksjonen, men ikke så god at man kan øke den.

Derfor er det viktig at både oppdrettsindustri og vill laksefisk kan leve med den miljøbelastningen man aksepterer innenfor trafikklysets gule farge. Per i dag aksepterer myndighetene en årlig villaksdød på mellom 10 og 30 % innenfor det gule trafikklyset.

Problemet er at 10-30 % årlig villaksdød er totalt uakseptabelt for både oppdrettsindustri og villaksnæring.

Hvis dødeligheten havner i øvre gult område og 30 % av utvandrende smolt dør av lakselus, vil det bety at det høstbare overskuddet vi fremdeles har i mange lakseelver vil forsvinne. Og laksefisket vil forvinne sammen med det høstbare overskuddet. Et laksefiske basert helt og holdent på fang og slipp vil være utenkelig i Norge. Mellom 10 og 30 % årlig villaksdød er heller ikke akseptabelt for oppdrettsindustrien selv. For det første vil det bety at luseproblemet blir enda verre enn det er i dag, med de utfordringer det vil skape for oppdrettslaksen selv. Og for det andre skal jo laksen markedsføres og selges i et stadig mer miljøbevisst middelklassemarked. Nettopp derfor inneholder ikke oppdrettsindustriens

fremtidsvisjoner noen tallfesting av akseptabel villfiskdød. Veikartet til Norsk Industri sier rett ut at 0 lus er deres mål. Og med 0 lus i anleggene blir det 0 % ekstra lusedød i naturen. Selv om Sjømat Norges foreløpige fremtidsstrategi ikke er like konkret, er heller ikke deres bærekraftsmål forenlig med en situasjon der 10-30 % av villaksen årlig tapes til lakselusa.

Lenger opp skrev jeg at de overordnede systemene som skal ivareta den helheten vi enkeltmennesker ikke ser, gjerne er mer restriktive enn det vi føler er i vår interesse. I trafikklyssystemets tilfelle er det motsatt. Om vi ser på miljø- og villaksinteressene som en trener, og oppdrettsindustrien som en ambisiøs høydehopper på jakt etter verdensrekord, så opptrer myndighetene ved Nærings- og fiskeridepartementet som en tafatt stevnearrangør som nekter å legge lista på verdensrekordhøyde.

Man setter ikke verdensrekord i høyde med 1,88 og man blir ikke verdens beste havnasjon ved å tillate at oppdrettsindustrien tar livet av inntil 30 % av vill laksefisk hvert år. Departementet tror åpenbart man kan løse problemer ved å akseptere dem, slik enkelte i oppdrettsindustrien inntil ganske nylig har trodd på problemfornektelse som en god løsning.

Fiskeriminister Per Sandberg sa nylig i en TV-debatt at han er teknologioptimist og tror på utviklingen av nye teknologiske løsninger som gjør at luseproblemet blir løst. Han håper med andre ord at vi ikke får se langtidseffekten av det trafikklyssystemet han nettopp har innført. Teknologioptimismen

«For slike forhold som angår ­kollektivet, trenger vi overordnede systemer som evner å se helheten der vi som enkeltmennesker ikke ser lenger enn vår egen nesetipp.» deles av mange og ikke noe ville vært bedre enn om oppdrettsindustrien redder Sandberg. Men inntil industriens egne miljøvisjoner er nådd trenger vi et forvaltningssystem som gir både villaks og andre arter nødvendig beskyttelse.

Slik trafikklyssystemet opprinnelig var ment å gjøre og slik Stortinget har bestemt.

Villaksnytt 2-2018 | 21

KRAFTVERKDRIFT

Gassovermetting i Ved Myster kraftverk oppdaget en av fagfolkene i Uni Research at vannet i lakseelven Ekso var blakket og «bruste».

AV UNI MILJØ / ANDREAS R. GRAVEN

– vi fant døde og levende fisk med gassblæresyke - noe som er en typisk sykdom som oppstår i fisk som oppholder seg i sterkt gassovermettet vann, sier forsker og lakseelv-ekspert Ulrich Pulg i Uni Research Miljø.

Utfra blakkingens omfang, som strakk seg fra kraftverket, gjennom elven og ned til fjorden (ca. 1 km), regner forskerne i Uni Research med at det var relativt høy gassovermetning. 45 døde ungfisk ble samlet inn etter hendelsen.

– Kraftselskapet BKK ble varslet omgå22 | Villaksnytt 2-2018

ende. De hadde allerede registrert en tett inntaksrist. Risten ble rensket og kraftverket reduserte driften. Dette var tilstrekkelig å redusere gassmetning til normale verdier, fortsetter Pulg.

Ved gassovermetning dannes gassbobler i fisken som etter hvert skader vevet og tilstopper blodårer.

Det var Pulgs kollega, Eirik Straume Normann, som lørdag 12. mai oppdaget at lakseelven Ekso i Hordaland hadde endret karakter.

– Det suste som fra en brusflaske som blir åpnet. Elven var hvit av luftbobler, helt

ned til sjøen, beskrev Normann overfor NRK Hordaland.

TROLIG MYE DØD FISK

Forskerne har ved tidligere observasjoner i andre vassdrag aldri målt under 141 prosent gassmetning når vannet har vært blakket.

Ofte har målingene ligget ved rundt 160-170 prosnet.

– Verdier over 110-120 prosent kan være akutt farlige for fisk og bunndyr avhengig av vanndyp og eksponeringstid. Funn av døde fisk med gassblæresyke samt observasjon av fuglepredasjon og skadete fisk bekrefter mis-

GASSOVERMETNING

En samling død fisk fra forskjellige årganger. Forskerne er usikre på hvorvidt noen har overlevd.

Erik Straume viser fram død fisk som ble funnet i elva. Bildet av elva viser med all tydelighet at det var kraftig gassovermetting i vannet.

Ekso tanke om høy gassovermetning, sier Ulrich Pulg videre.

Pulg forteller at det er usikkert hvor stor eksponeringen var, men både blakkingen og døde fisk med gassblæresyke tyder på at dette dreier seg om en alvorlig hendelse med stort skadepotensial for fisk og bunndyr fra Myster kraftverk og ned til elvemunningen.

Det ble samlet inn 45 døde ungfisk, og det kan derfor være håp om at skaden for bestanden var liten. Men siden bare en brøkdel av elven kunne sjekkes - og det var flom med svært vanskelige forhold for å ta tak i fisk har sannsynligvis flere fisk omkommet enn de som ble innsamlet.

Også predasjon og rask utspyling ved flom gjør det vanskelig å finne fisk i etterkant av denne hendelsen. Elvearealet fra kraft-

verket til fjorden er cirka en tredel av dagens lakseførende strekning, som er utvidet med en fisketrapp. To tredeler av anadrom elveareal er med dette ikke direkte påvirket av gassovermetningshendelsen.

Smolt som var på vei ut av elven og oppholdt seg i elven nedenfor kraftverket, ble imidlertid rammet i ukjent grad, også smolt som stammet fra øvre deler.

KAN HA SKJEDD TIDLIGERE

Observasjon av levende fisk nedenfor kraftverket tyder på at en del har overlevd og det forventes at overlevelsen er størst i nedre deler av elven og dype partier, hvor gassmetningen forventes å være lavest eller kunne kompenseres for i tilstrekkelig vanndyp. Skadete fisk kan helbredes igjen når overmetningen forsvinner, men de kan også dø av sekundærinfeksjoner (bl. a. sopp), predasjon og andre årsaker.

– Det er mulig at slike overmetningshendelser som den vi observerte i dag kan ha skjedd før i tiden også, uten at dette har blitt oppdaget, sier Pulg.

Uni Research Miljø jobber nå sammen med BKK om å kartlegge skadeomfanget, overvåke vassdraget og utvikle tiltak for å unngå miljøskader av gassovermetning i fremtiden.

Uni Research Miljø har jobbet med gassovermetning i flere år og kommer med en ny kunnskapsoppsummering samt anbefalinger for å håndtere problemstillingen for Miljødirektoratet i juni. Selv om gassblæresyke er kjent siden senest 1905 og det var klare anbefalinger i Norge om å øke overvåking av kraftverk og innføre avbøtende tiltak allerede i 80-tallet, er gassovermetning fortsatt lite overvåket og håndtert - med noen unntak. Vi følger opp saken i høstens utgave av Villaksnytt.

Gassovermetning i vann kan oppstå når gass løses i vann under trykk og trykket deretter synker, samt ved raske temperaturforandringer og fotosyntese i vannet. Overmetning kan dannes naturlig i dype fossekulper og dype, turbulente elveparti, men også nedenfor vannkraftverk. Årsaken er vanligvis at luftbobler trekkes inn i trykkrør eller i kraftverkstunnelen, der de løses i vannet under trykk. Bekkeinntak og tilstoppete inntaksrister som trekker luft er kjente kilder for tilførsel av luftbobler. Peltonturbiner lufter vanligvis vannet godt, men en kan likevel ikke utelukke gassovermetning nedenfor.

Overmetningen kan også oppstå i selve utløpskanalen dersom innpiskete luftbobler dras med ned i dypet der vannet står under hydrostatisk trykk. Tegn på høy gassovermetning er blakking av vann (mange små bobler) og akutt fiskedød. Mindre gassmetningskonstrasjoner (< 120 %) er vanligvis ikke synlige, men lave fisketettheter i begrensete områder nedenfor en potensiell kilde kan være en indikasjon.

Gassovermettet vann skader fisk («gassblæresyke»). Det dannes små gassblærer i vevet. Særlig synlig er bobler i finner, i gjeller og under huden. Blærene kan føre til indirekte skader, f. eks. sår med påfølgende infeksjonsfare, eller direkte dødelighet.

Gassmetningsverdier over 110-120 % kan være akutt dødelig for fisk I norske elver der det ble observert akutt fiskedød knyttet til gassovermetning var det perioder over 120 % (Skibotnelva, Matreelva, Otra). Også lavere verdier mellom 103 % og 110 % kan skade fisk og øke dødeligheten, særlig i bassenger der fiskene ikke kan unnvike til større vanndyp for å kompensere for overmetningen.

(Fra UNIs tiltakshåndbok redigert)

Villaksnytt 2-2018 | 23

SJØØRRETBEKKER

Sjøørreten sliter i bek Det er historisk lave bestander av sjøørret i indre del av Trondheimsfjorden og i de store elvene rundt fjorden. Overvåkingsstudier i Orkla og ny arealkartlegging i sidebekkene til Gaula viser at det er svært store tap av gyte- og oppvekstområder, og at livsvilkårene i de bekkene som er igjen er dårlige for sjøørreten.

MORTEN BERGAN, ØYVIND SOLEM OG BJØRG BRUSET / NINA

24 | Villaksnytt 2-2018

Typisk sjøørretbekk i et landbrukslandskap. Nå gjenstår bare en rett kanal med sand, mudder og elvestein, stryk og kulper er borte. Bekken er derfor nå helt uegnet som leveområde for sjøørret.

LITE SJØØRRET I TRONDHEIMSFJORDEN

FOTO: PRIVAT/LARS PETTER WASSMO.

både Orkla og Gaula har historisk vært produktive og gode sjøørretelver. Sidebekkene har spilt en viktig rolle for den en gang så tallrike bestanden av sjøørret. Gaula har tidligere vært topp tre i Norge på oppfisket kvantum. Gjennomsnittsfangsten var på 2,6 tonn sjøørret i året rundt 1970, enkelte år (1976) passerte fangstene av sjøørret 4 tonn.

Rapporten fra Gaula i 2017 er den siste av fem overvåkingsrapporter av sidebekkene med resultatene fra ungfisktellinger og problemkartlegging gjennomført på strekningen Gaulosen til Størenområdet. Det er for første gang gjort beregninger og anslag på hvor mye areal og produksjonsevne som er gått tapt hos sjøørretbekker i de nederste tre milene av elva.

– Vi har i dag anslagsvis tapt 90 % av det opprinnelige, produktive arealet i de sjøørretbekkene som er studert. Av dette utgjør nærmere 70 % et konkret arealtap knyttet til bekkelukkinger og vandringsbarrierer som stopper fisken. Det arealet som er igjen er sterkt preget av landbruksrelaterte inngrep og endringer, forurensing og har dårlig habitatkvalitet, eller at inngrep i noen perioder hindrer sjøørreten i å nå de friske delene av bekken. Tapet av reelt produktivt areal øker dermed til nærmere 90 %. Ti prosent gjenværende produksjonevne i tidligere høyproduktive sjøørretbekker gir neppe livsgrunnlag for en sterk og livskraftig sjøørretbestand, sier Morten Andre Bergan ved NINA. Bergan har ledet arbeidet i sidebekkene til Gaula.

– En bekymring for sjøørreten akkurat nå er at det stadig blir gjort nye inngrep. Vi ser blant annet at veiprosjekter har potensiale til å ødelegge siste rest av gyte- og oppvekstområdene for den sårbare sjøørreten, sier Bergan, og viser til anleggsarbeider i en av de gjenværende sjøørretbekkene til Gaula høsten 2017.

–Inngrepene stoppet all gytefisk i å nå de viktige gyteområdene ovenfor, og gytingen

i Ratbekken uteble derfor i 2017. Dette var et unødvendig inngrep av et veiprosjekt med milliardbudsjett, gjennomført i den mest sårbare perioden av året for sjøørreten.

Heldigvis ble det gjort avbøtende tiltak for å rette opp tabben i etterkant, forteller Morten Andre Bergan.

– Vi har også startet et lignende overvåkingsprogram i sidebekkene til Orkla. I 2017 kartla vi bekkestrekninger og påviste påvirkningsfaktorer og problemer. Samtidig registrerte vi ungfisk av sjøørret og laks ved elektrisk fiske på 27 steder i 17 sidevassdrag.

Vi kartla i tillegg problemene for ti små sidevassdrag uten ungfiskregistreringer, og i fem vassdrag ble lengre strekninger undersøkt kvalitativt med elektrisk fiske for å se om man fant fisk, sier sier Øyvind Solem som har vært prosjektleder for undersøkelsene i Orkla.

To gytefisk av sjøørret forsøker å passere opp til gyteområdene i Ratbekken høsten 2017, men må gi tapt for summen av høydesprang, vannhastighet og lengde på rørlagt strekning i forbindelse med anlegging av ny E6.

Bestanden av sjøørreten har lenge hatt en negativ utvikling i sørlige del av Trondheimsfjorden. Som et tiltak ble det i 2009 vedtatt å frede sjøørreten for fangst i vassdrag i Trondheimsfjorden sør i Trøndelag. Til tross for dette tiltaket viser rapportert fangst (basert på fang og slipp) fortsatt en negativ trend for alle de store elvene i regionen. I 2016 ble det for eksempel kun fanget 159 sjøørret i Orkla, det laveste antallet på over 15 år. Rekordlave fangsttall for sjøørret år etter år i alle de store elvene tyder på at dette ikke er naturlige svingninger og dårlige årsklasser for sjøørreten, men en gjennomgående nedgang i bestandene rundt i Trondheimsfjorden. Årsakene er sammensatt, det handler både om livet i sjøen, i elva og i bekkene for sjøørreten. Lusespresset i sjøen har vært stort de siste tiårene, og det er i disse områdene mange av de større sjøørretene og sjøørretsmolten fra vassdrag i indre Trondheimsfjord beiter året rundt. Samtidig ser vi at andelen friske sjøørretbekker reduseres for hvert år.

En nylig gjennomført kartlegging av vassdrag i Trondheim kommune viser at sjøør-

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH-HANSEN

ekkene i Midt Norge Skal vi kunne oppleves slike fisker i framtiden, er bekkene nødt til å produsere.

Villaksnytt 2-2018 | 25

SJØØRRETBEKKER

retbekkene her har tapt 90 % av opprinnelig produksjonsevne som følge av urbanisering og landbruk sammenlignet med situasjonen slik den var på midten av forrige århundre. Ulike tiltak har gitt litt bedring i perioden 1990-2017 i Trondheimsområdet, men dette er langt fra nok.

Undersøkelsene som er gjennomført i Gaula- og Orklavassdraget i 2017 i viser så langt at det er liten grunn til å tro at situasjonen lenger nord i Trondheimsfjorden er særlig bedre. En samlet vurdering av situasjonen for sjøørretbekkene i Midt Norge i dag gir derfor stor grunn til bekymring.

ORKLAVASSDRAGET

Resultatene fra kartleggingen og ungfiskundersøkelsene i 2017 viser at de aller fleste sidevassdragene til Orkla er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet. Endringer i vannmiljøkvaliteten som følge av inngrep som senking av vassdragsløp, fjerning av kantvegetasjon, utrettinger med kanalisering og lukking av vassdragstrekninger har stor negativ påvirkning. Videre har økt tilførsel av finstoff, erosjonsproblematikk og nedslamming som følge av landbruk, vei og urbanisering hatt stort negativ omfang. Kraftutbygging og regulering utgjør også en potensielt stor, men foreløpig uavklart risikofaktor for flere av sidevassdragene til Orkla. I sidevassdragene med kraftproduksjon ser ikke ut til at det er tatt hensyn til krav om minstevannføring.

Hindringer og stengsler som følge av vei og andre fysiske inngrep som fisken møter når den skal opp i bekkene, er også her en årsak til redusert fiskeproduksjon i enkelte vassdrag.

–For flere av de bekkene i Orkla som NINA undersøkte i 2017 er tetthetene på nivå med en totalkollaps i ungfiskproduksjonen av ørret.

Bestandene på et minimumsnivå, og dermed er langt fra å oppnå miljømålene som er fastsatt etter vannforskriften, sier Øyvind Solem, prosjektleder for arbeidet i Orkla.

–Det er nå akutt behov for både store tiltak som restaurering og gjenhenting av tapte vassdragstrekninger, og mindre tiltak som sikrer frie vandringsveier. Habitatforbedringer og tilførsel av gytesubstrat kan være viktige restaureringsgrep. Forhåpentligvis er det mulig å hente tilbake noe av den naturlige produksjonen i vassdragene, sier Solem GAULAVASSDRAGET

Ikke uventet har sjøørret dominert foran laksunger i småvassdragene til Gaula i perioden 2013-2017, men forekomsten av ørretunger er generelt sett langt unna det en skal forvente også i 2017. Som tidligere registrerte NINA hittil ukjente små og store inngrep og 26 | Villaksnytt 2-2018

belastninger i mange av vassdragene. Parallelt med ungfisktellinger og problemkartlegging dette året, ble det også beregnet tapt areal og redusert produksjonevne i 25 tidligere eller nåværende sjøørretførende bekkesystemer på strekningen Gaulosen-Flå (utgjør 2,8 mil av nedre Gaula). Resultatene viste et konkret arealtap av anadrom strekning på 69 %. Når man i tillegg tok med oppgangshindringer og endringer i vannmiljøet økte tapet til nesten 90 %. Årsakene er utelukkende menneskeskapte, og kan knyttes til en rekke spesifikke og samvirkende faktorer for hvert enkelt bekkesystem. Landbruk er trolig den enkeltfaktoren som har hatt desidert størst virkning, gjennom bekkelukkinger, vandringsproblemer ved traktorveier, endringer i bekkeløpene og forurensning. Samtidig ser vi at vei- og jernbanekrysninger og generell urbanisering også påvirker sjøørretbekkene til Gaula. Dette gjenværende arealet på ti prosent kan gi opphav til litt over 3.000 sjøørretsmolt årlig, mens det på det opprinnelige arealet ble produsert ti ganger så mye smolt hvert år i de samme vassdragene.

TID FOR TILTAK

–Kunnskapsgrunnlaget om sjøørreten og mange av bekkene er godt nok. Vi vet hvor betydningsfulle bekker er for sjøørreten. Uten bekker, ingen sjøørret, og det er uavhengig av andre faktorer. Nå haster det med å sette inn tilstrekkelig med gode og store nok tiltak som virker, konkluderer Øyvind Solem og Morten Andre Bergan.

Vanndirektivet er i nå implementert i vannforskriften. Dette gir økt bevissthet om at inngrep og endringer må synliggjøres i større grad enn tidligere. Dersom fastsatte miljømål, som målet om livskraftige og selvreproduserende sjøørretbestander i bekker til de store elvene i Trondheimsfjorden, ikke oppnås, så må det iverksettes tiltak. Behovet for tiltak bør knyttes til redusert miljøtilstand i spesifikke enkeltvassdrag, eller som en samlet vurdering av alle sidevassdragene. Ved sistnevnte må det gjøres avbøtende eller styrkende tiltak der det er mulig, for å redusere samlet belastning for alle bekkene. Selv om alle monner drar så viser resultatene så langt at det på langt nær er tilstrekkelig med små og spredte tiltak.

Innsatsen på tiltakssiden må økes vesentlig, både gjennom fullstendig restaurering og ved gjenvinning av areal og ekstra beskyttelse av de fungerende bekkene som er igjen. Vernet av sjøørretbekkene må styrkes og etterleves. Lakse- og innlandsfiskeloven, vannressursloven og vannforskriften må i større grad anvendes ved lovbrudd; det vil gi økt bevissthet og virke preventivt mot nye unødvendige inngrep som kan ødelegge for den sårbare sjøørreten.

OVERVÅKINGSPROGRAMMENE FORTSETTER Rapporten fra Orkla omhandler undersøkelser som er foretatt i små og mellomstore sidevassdrag i løpet av året 2017. Den tiltaksrettede karleggingen av sidevassdragene i Orkla er planlagt å gå over tre år (2017-2019). Etter at undersøkelsene er ferdig i 2019, vil det bli utarbeidet en sluttrapport der alle resultater vil bli presentert. Her vil det med bakgrunn i kartleggingen som er gjennomført bli foretatt en tilnærming til hvor mye areal som er tapt, samt beregnet påfølgende produksjonstap som en følge av menneskelig aktivitet i de vassdragene som er undersøkt.

Lignende beregninger er gjort for sjøørretbekkene i Trondheim kommune og for Gaulavassdraget. Så langt det lar seg gjøre vil det bli foreslått konkrete tiltak i hvert vassdrag.

Dette årlige prosjektet med problemkartlegging og overvåking av små sidebekker til Gaula har siden 2013 vært en viktig del av kunnskaps- og forvaltningsgrunnlaget for sjøørretbekkene til Gaula. Fra og med 2017 inngår også anslag og beregninger av tapt areal og redusert produksjonsevne i aktivitetene knyttet til sjøørretbekkene. Dette utgjør trinn to i NINAs langsiktige plan for bruk av det data- og kunnskapsgrunnlaget som innhentes for bekkene, og er en naturlig fortsettelse av den årlige overvåkingsaktiviteten vi har hatt i Gaulavassdraget de siste årene. Formålet er å vise problemene små sidevassdrag er utsatt for, og deretter gjøre det lettere å prioritere vassdrag der det kan gjøres tiltak.

Undersøkelsene i Orkla er finansiert med midler fra Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, og Vannområde Orkla. I tillegg bidro Norsk institutt for naturforskning (NINA), Orkla fellesforvaltning og Vannområde Orkla med egne midler i form av timer.

Arbeidet i Gaulavassdraget er finansiert av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Jernbaneverket og Norsk Kylling AS har bidratt med midler til å gjennomføre overvåkingsundersøkelsene og studien av tapt areal for sjøørret i vekkene i Melhus kommune.

Rapportene fra Orkla og Gaula ligger på nett.

Solem, Ø., Bergan, M.A., Turtum, M., Jensås, J.G., Krogdahl, R. & Ulvan, E.M. 2018. Tiltaksrettet kartlegging av sjøørretvassdrag i Orkla. Årsrapport 2017. NINA rapport 1458.

Bergan, M. A. & Solem, Ø. 2018. Problemkartlegging, ungfiskovervåking og anslag på tapt areal og redusert produksjonevne i små sidevassdrag til Gaula. NINA Rapport 1497

Elvearbeid i Kvams-/Follobekken i Orkla.

Åpner sidebekker for laks og sjøørett i Orkla RUNE KROGDAHL, ORKLA FELLESFORVALTNING INTERVJUET AV PÅL MUGAAS

VN: Hvordan jobber elveeier-

laget med sjøørretbekkene og hva er gjort hittil?

– På høsten de fire siste årene har det blitt restaurert og åpnet en del sidebekker til Orkla, både for sjøørret og laks. De to siste årene har det vært i samarbeid med Vannområdet Orkla.

Mange bekker er blitt befart, men ikke alle er det blitt gjort noe med. Noen er blitt prioritert bort fordi de går helt tørre for vann om sommeren, andre er det vanskelig å gjøre noe med for oss, da problemet er større kulverter eller andre oppgangshinder hvor det kreves et større arbeid. Allikevel har vi hatt mer enn nok å ta tak i. I Orkdal har vi vært og gjort større eller mindre tiltak i Ustørja, Follobekken, Evjensbekken, Leirbekken, Litjmobekken og Sola. I Meldal har vi vært i Mosbrunnskjerva, Vigda, Føssa og Ryånda, og i Rennebu i Jora og Tynna. Bekkene varierer mye både i tilstand og størrelse, så det har vært mange forskjellig type tiltak. Arbeidsmengden har også variert fra bekk til bekk.

Noen bekker er restaurert ”ferdig”, andre er så vidt påbegynt.

Mest har det vært av rydding. Masse trær,

kvist og søppel er blitt fjernet, slik at fisken kan få gå uhindret opp og ned. Det er blitt bygget både strømforsterkere og terskler av stein og tre. Gytegrus, større stein og steinklynger er lagt ut. Vi har el-fisket flere bekker, fått kartlagt og planlagt noen større tiltak.

Noen av de større tiltakene ble igangsatt i år; ny bru i stedet for kulvert i Leirbekken, en trapp- / kanalløsning over kulvert i Evjensbekken, fjerning av mye finmasse i Ustørja og bygging av strømforsterkere og skjul.

Arbeidet i år har vært utført først og fremst sammen med Vannområdet Orkla, men vi har også hatt stor hjelp fra Orkdal kommune (Evjensbekken), NVE og grunneiere i Ustørja og Leirbekken.

VN: Hvilke planer har dere framover?

– Vi er på langt nær ferdig i de bekkene som er påbegynt, så der vil vi fortsette i høst. I tillegg skal vi sammen med Vannområde Orkla gå gjennom Ninas rapport og sette opp en prioriteringsliste for arbeidet i årene framover.

VN: Har dere fastsatt noe langsiktig mål for

sjøørretarbeidet?

– Arbeidet med sjøørretbekkene har vært høyt prioritert i flere år nå, men vi har ikke fastsatt noe konkret mål per i dag. I løpet av året er det planlagt at styret og repre-

Den kanaliserte Leirbekken øverst og Evjensbekken underst.

sentantskapet vårt skal prioritere de ulike tiltakene og fastsette mer konkrete mål. Til det kommer vi til å bruke NINAs rapport som grunnlag.

Villaksnytt 2-2018 | 27

SJØØRRETBEKKER

DRIFTSPLANARBEID

Felles befaring gir gode muligheter for dialog.

Arbeid i Skårvoldbekken med bistand fra Øya Landbruksskole.

Oppgangshindre er eliminert i Gaula TORSTEIN ROGNES, GAULA ELVEEIERLAG INTERVJUET AV PÅL MUGAAS

VN: Hvordan jobber

elveeierlaget med sjøørretbekkene og hva er gjort hittil?

- I 2017 ble det gjort mye godt arbeid for sjø­ørreten i Gaula. Både tiltak og kunnskapsformidling. Vi hadde også noen uheldige episoder som for eksempel Statens Vegvesen sitt prosjekt i Ratbekken. Der ble dårlig planlegging av gjennom­føringen årsak til at en årsklasse ble utestengt. Vi fikk gjort noen avbøtende tiltak men viktigst er at «fadesen» førte til en bedre dialog og et økt fokus på slike tiltak både i offentlig og lokal forvaltning. Saken i Ratbekken førte til en del «spisse» oppslag i media.

For å nevne noe så fikk vi gjort gode tiltak i Kaldvella der oppgangshinder ble eliminert. I Varmbubekken ble rista endret. Dette ble gjort i samarbeid med Statens Vegvesen.

I Loddbekken fikk vi stifte bekjentskap med en ny utfordring. Der hadde beveren etablert en stor demning rett før gyting, noe som stengte ut mye verdifull gytefisk før gyteperioden.

Demningen ble fjernet, noe som vakte sterke reaksjoner hos Melhus kom28 | Villaksnytt 2-2018

mune. Det blir viktig fremover å ta diskusjonen på bever vs sjøørret i sidebekker. Det begynner å bli mye bever i Gaula, så det er garantert ikke siste gang at denne konflikten vil oppstå.

Vi fikk også gjort ferdig jobben i Skårvoldbekken. Dette ble gjort med bistand fra Øya Landbruksskole. Det er blitt bygget både strømforsterkere og terskler av stein og tre. Gytegrus, større stein og steinklynger er lagt ut. Vi har også bygget overvintringsdammer og dammer i forbindelse med kulvert.

Alt i alt er det blitt flere hundre meter med «ny» bekk for sjøørreten. Denne type tiltak er svært effektivt og vi jobber for en ytterligere satsning på denne type aktivitet i årene som kommer. Effekten av tiltaket blir målt med ungfiskunderøkelser påfølgende år.

VN: Hvilke planer har dere framover?

– Opplegget i Skårvoldbekken er et godt eksempel på samarbeid mellom forskning, næring, skole og lokal forvaltning. Prosjektet fikk mye mediaoppmerksomhet og gav oss gode erfaringer på hvordan vi bør jobbe med lignende prosjekter i fremtiden.

Andre bekker vi har jobbet med er Møsta, Marbekken, Ørbekken, Havsbakkbekken, Sandbekken og Reitanbekken. Her jobbes det med fremtidige tiltak. Bla i samarbeid med Bane Nor og Statens Vegvesen.

Hvordan er passasjemulighetene i røret?

Det er

Utbedring a En konstruktiv og løsningsorientert befaring i to sidebekker gir muligheter for økt sjøørretproduksjon.

AV MORTEN STICKLER

ranaelva har et uutnyttet potensial for økt produksjon av sjøørret i sidebekkene.

Den 23.mai gjennomførte prosjektgruppa for bevaring av sjøørret en befaring sammen med Statens Vegvesen og Rana kommune for å se på to konkrete vandringshinder i sidebekkene Oterbekken og Garveribekken. Befaringen ble gjort i regi av Nedre Ranaelva Elveeierlag. Morten Stickler fra Norske Lakseelver deltok også i befaringen for å gi faglige råd og foreslå videre prosess.

Sideelver og bekker i norske laksevassdrag spiller en sentral og viktig rolle for total produksjon av anadrom fisk. Spesielt sjøørreten ser ut til i stor grad å foretrekke sidebekker for

god elvemorfologi i bekken.

Dokumentasjon av vannføringen i kulverten. Om fallet er for bratt, blir vannhastigheten for høy og fisken får problemer med å forsere.

av vandringshinder i Ranaelva reproduksjon (gyting og oppvekst). Sideelver og -bekker kan også fungere som viktige bufferområder ved perioder hvor bestanden utfordres i hovedvassdraget. I flere av Norske Lakseelvers medlemselver gjøres det i dag stor og viktig innsats for å forbedre gyte- og oppvekstforhold for sjøørret (og laks) i slike sidevassdrag (eksempler er Surna, Orkla, Namsen i trøndelagsregionen). Potensialet er ofte stort og kanskje litt glemt.

FLOTTE SIDEBEKKER

Ranaelva, som er nasjonalt laksevassdrag, har flere flotte sideelver og -bekker både ovenfor og nedenfor Reinforsen. Som et ledd i reetablering av laks og sjøørret i en gyroinfisert elv, har Nedre Ranaelva Forvaltningslag på eget initiativ etablert ei prosjektgruppe som skal kartlegge muligheter og gjennomføre tiltak for å øke produksjon av sjøørret i og langs elva. Det er svært positivt at elveeierlaget har fått til dette, særlig med tanke på at både kommune, vannregionkoordinator, representant for sportsfiskere og

fylkesmannen deltar, og at det er fokus på tiltak og løsninger. I denne sammenheng inviterte prosjektgruppa Statens Vegvesen til befaring for å se på to sidebekker som har vandringshindre.

OTERBEKKEN OG GARVERIBEKKEN

23.mai ble befaringen gjennomført i Oterbekken og Garveribekken i nedre del av Ranaelva. I begge bekkene er det betongkulverter som gjør det vanskelig for sjøørreten å komme opp. Under befaringen ble det sett på utfordringer som høydeforskjellen mellom kulvertutløp og vannoverflaten nedenfor, dybde på kulp rett før kulvert og vannhastigheter i kulverten ved større vannmengder.

Det er også rester av armeringsjern ved inngangen til kulverten som skaper vanskeligheter. Det ble også satt av tid til å se på og diskutere produksjonspotensialet i området ovenfor kulverten, slik at eventuelle utbedringer får en god kost-nytte diskusjon.

Elveeierlaget har tidligere engasjert en konsulent som kartla samtlige sidebekker

til Rana nedstrøms Reinforsen og vurderte deres produksjonspotensial. Det var derfor allerede gjennomført en helhetlig vurdering og prioritering av hvor det kan være aktuelt med tiltak. Denne rapporten og befaringen - sammen med et sterkt lokalt engasjement - skapte et godt grunnlag for at Statens Vegvesen som er ansvarlig for vandringshindre (kulverter) kan ta tak i saken.

SYSTEMATISK ARBEID

Statens Vegvesen berømmet under befaringen elveeierlagets systematiske arbeid og innsats. Nå utfører etaten en egen kost-nytte vurdering for utbedring av kulvertene.

- Grunnlaget for en positiv beslutning ligger i muligheten for stor lokal innsats, en faglig god rapport for beregning av produksjonspotensialet, en prosjektgruppe på tvers av institusjoner og felles befaring med påfølgende diskusjonsmøte og fokus på løsninger og samarbeid. Vi håper på positiv beslutning, sier leder Terje Solbu i elveeierlaget, som var med på befaringa.

Villaksnytt 2-2018 | 29

FAKTAARK: KULTIVERING

Gjenåpning av bekker Et åpent vassdrag kan igjen bli habitat og vandringsvei for fisk. Dette vil som regel medføre en betydelig bedring av økologisk tilstand og minske flomfare. bebyggelse og landbruk har delvis ført til at bekker og mindre elver ble dekket med lokk eller lagt i rør. Dette har ført til tapt habitat.

Lukkingen kan dessuten virke som vandringsbarriere, særlig når vassdraget er lagt i rør med gradient over én prosent og fritt fall ved utløpet. (En gradient på én prosent tilsvarer f.eks at fallet i røret er 20 cm ved 20 meter rør).

Ved gjenåpning fjernes denne påvirkningen, lokk eller rør tas bort og det reetableres en naturtypisk elvemorfologi med tilhørende kantsoner. Bredden på elv og kantsone kan være begrenset av arealbruk. I slike tilfeller trengs det en form for miljøvennlig erosjonssikring langs bredden.

Et åpent vassdrag kan igjen bli habitat og vandringsvei for fisk. Dette vil som regel medføre en betydelig bedring av økologisk tilstand. Ofte vil også hydraulisk kapasitet øke.

Med dette reduseres risiko for oversvømmelse, samtidig som en får enklere tilkomst for vassdragsvedlikehold.

UTFORMING

Ved gjenåpning bør vassdraget i størst mulig grad utformes etter naturlige forbilder, og etter hydromorforlogiske rammebetingelser, som f.eks. gradient, sedimenttransport, og vannføring. Vassdragets tverrsnitt dimensjoneres etter forventede vannføringer og hydraulisk kapasitet gitt av gradient og substrat, inklusive naturtypiske stein og vegetasjon. Dette gjelder for flom etter gjeldende regelverk, men også for median og lav vannføring. Lavvannssengen skal ikke være kunstig bred og grunn, og skal ikke virke som vandringshinder. Hydraulisk modellering er et nyttig verktøy i denne prosessen. Det understrekes at god miljøtilstand eller godt økologisk potensial ikke er forenlig med glatte kanaliserte elvebredder eller plastret bunn. Grunnlaget for den hydrauliske modellering skal derfor inkludere naturtypisk ruhet (dvs. elvas kombinasjon av steinstørrelser, fjell og annen elvebunn), varierte elvebredder, delvis dynamisk substrat og vegetasjon.

Erosjonssikring er delvis nødvendig, f. eks. dersom bosetting eller infrastruktur skal 30 | Villaksnytt 2-2018

beskyttes. Det anbefales å bruke miljøvennlige erosjonssikringsmetoder, også dersom elvebredden skal integreres i en arkitektonisk kontekst. For å skape habitatforhold som gir naturlige tettheter og diversitet av fisk, kreves et naturtypisk bunnsubstrat. Bunnplastring skal unngås. Er dette likevel nødvendig, anbefales en utforming med ru overflate og elvesediment på toppen.

VARIGHET OG VEDLIKEHOLD

Tiltaket er i utgangspunktet varig. Vassdraget og erosjonssikring krever vassdragsvedlikehold som lignende elvestrekninger.

KOSTNADER

Kostnader kan være omfattende og inkludere endringer i arealbruk. Gjenåpningsprosjekter krever ofte integrering i langsiktig by-/ arealplanlegging og det trengs tverrfaglig kompetanse. Det er ikke bare effekter for vassdragsmiljøet, men tiltaket har også effekt på flom- og overvannshåndtering samt nærmiljø til beboere, og kan integreres i grøntareal og parkanlegg («blågrønne akser»).

MER KUNNSKAP / REFERANSER

Atle Hauge, Bjørn Walseng, Sigrid J. Langsjøvold og Håkon Borch 2005: Veileder Gjenåpning av bekkelukkinger. Jordforskrapport nr. 85/05 Kari Elisabeth Fagernæs m.fl. 2015 Prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i Oslo. Oslo kommune

Arbeid med gjenåpning av bekk.

Magnussen, K., Reinvang R., Løset f 2015: Økosystemtjenester fra grønnstrukturer i norske byer og tettsteder. Vista Analyse rapport nr. 2015/10.

Rapportnummer M-378 I 2015 Miljødirektoratet.

Trondheim.

Dette faktaarket er hentet fra UNI Miljø sin håndbok om tiltak til forbedring av fysisk miLjøtilstand i bekker og elver. Håndboka er tilgjengelig online og faktaarkene er også lagt inn i nettløsningen til Norske Lakseelver som maler for tiltak i elv.

og elver

HVORFOR?

• Kan gi et åpnet vassdrag med habitatfunksjon og som vandringsvei • Fører til en betydelig forbedring av økologisk tilstand ved riktig utforming • Fører ofte til større hydraulisk kapasitet (bedre flomsikring) og enklere vassdragsvedlikehold • Medfører endringer i arealbruk HVOR OG NÅR?

• Ved lukkede bekke- og elvestrekninger EFFEKT

• Gir vanligvis betydelig bedre miljøforhold på strekningen, god økologisk tilstand mulig.

• Kan reetablere naturlige fluviale prosesser som sedimenttransport • Vandringsbarriereeffekten fjernes • Trenger plass • Gir ofte økt hydraulisk kapasitet og mindre fare for oversvømmelse

Det er slike vannveier vi vil ha i sidebekkene våre. Åpne og naturlige.

Villaksnytt 2-2018 | 31

OPP- OG NEDVANDRING

Tanalaks – ikke bare mange men også mye forskjellig Det er nye tider i Tana. Ny avtale og nye fiskereguleringer skal sørge for å bringe laksen i vassdraget tilbake til gamle høyder. Men det er ikke bare antall laks som er særegent ved Tana. Innenfor dette store vassdraget finnes det også en helt unik laksevariasjon.

MORTEN FALKEGAARD, FORSKER NINA.

32 | Villaksnytt 2-2018

FOTO: ILKKA JUKARAINEN

Villaksnytt 2-2018 |Â 33

TANALAKSEN

En analyse av over 154 000 skjellprøver samlet inn over en 40-års periode (1975-2014) demonstrerer en ekstraordinær livshistoriediversitet i Tana. Totalt 120 ulike livshistoriekombinasjoner er observert, med smoltalder fra 2-8 år, lengde på første sjøopphold 1-5 år, og en rekke ulike varianter av flergangsgytere. Ingen andre laksevassdrag, verken på øst- eller vestsiden av Atlanterhavet, har en liknende diversitet.

Den eldste laksen som ble observert i perioden var en 14 år gammel hunnlaks som veide 17 kg og målte 122 cm. Hun hadde rukket å gjøre fire gytevandringer allerede og hadde vært til sammen seks år i havet.

Flergangsgytere er relativt vanlige nordpå og forholdsvis lett å kjenne igjen. Det kanskje viktigste kjennetegnet er at de har gjellelus.

Dette er en parasitt laksen får første gang den kommer opp i elva for å gyte og de vil være lett synlig på gjellene til laksen. Utseendemessig kan kanskje mange forveksle en 34 | Villaksnytt 2-2018

FOTO: ILKKA JUKARAINEN / FLIKCR

UNIK DATAMENGDE

FOTO: ILKKA JUKARAINEN / FLIKCR

Det store Tanavassdraget ligger lengst nordøst i Norge på grensen mellom Norge og Finland. Det renner i et nettverk av store og små sideelver - og drøye 1 100 km elvestrekning tilgjengelig for laks -gjennom flere naturtyper på sin ferd fra Finnmarksvidda i sør til Tanafjorden i nord. Denne naturvariasjonen stiller ulike krav til laks hjemmehørende i forskjellige deler av vassdraget og har gitt opphav til en kompleks struktur av bestander innenfor Tana. Så langt har vi identifisert rundt 30 genetisk adskilte bestander som geografisk hører hjemme i forskjellige områder av Tana.

Det er imidlertid ikke bare genetisk diversitet og mange bestander som er spesielt i Tana. Helt siden tidlig på 1970-tallet er det hver sommer samlet inn et stort antall skjellprøver av laks fanget i forskjellige deler av Tana. Skjellene til laksen vokser i takt med at fisken selv vokser, og det avtegnes derfor et vekstmønster på skjellene. I perioder med god vekst, slik fisken har om sommeren, blir det brede vekstsoner, mens det i perioder med lav vanntemperatur og lav vekst, slik det er om vinteren, bare blir smale vekstsoner.

Slik blir hvert skjell en slags ferdskriver for hvordan livet til en laks har vært. Vi kan telle opp hvor mange år laksen har levd som ungfisk i ferskvann, hvor gammel den var da den ble smolt, og hvor mange år den har vært ute i havet. I tillegg vil slitasje på skjellene ved gyting føre til at det dannes gytemerker på skjellene. Disse gytemerkene kan brukes til å skille mellom førstegangs- og flergangsgytere.

Storfossen i Tana er første skikkelige styrk som egner seg godt for fiske fra land. Under; en flott tanalaks, men uvist fra hvilken av elvas over 30 stammer.

flergangsgytende laks med en oppdrettslaks eller kanskje til og med med sjøørret. Flergangsgyterne har gjerne flere prikker både på kroppen og gjellelokkene og i tillegg slitte finner.

Førstegangsvandrerne er langt de vanligste og utgjorde i gjennomsnitt 95 % av laksen i skjellprøvematerialet fra Tana over hele 40-årsperioden, mens flergangsgytere i snitt utgjorde rundt 5 %. Observasjonene fra Tana viser imidlertid at det foregår endringer.

Det er en klar negativ utvikling for storlaks (tre-femsjøvinterlaks) i vassdraget, mens andelen tosjøvinterlaks og flergangsgytere har økt (figur 1).

FORSKJELLIGE LIVSHISTORIER

Det er stor forskjell i livshistoriesammensetning mellom hannlaks og hunnlaks i forskjellige deler av Tana (figur 2). Størstedelen av hannlaksen er ensjøvinterlaks, og disse dominerer spesielt mye i de små sideelvene hvor de utgjør nesten 100 % av

hannlaksen. De store hannlaksene finnes først og fremst i selve Tanaelva og store sideelver som Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka.

For hunnlaksens del er det større variasjon i størrelsessammensetningen. I de minste sideelvene er en stor andel av hunnlaksen små ensjøvinterlaks, mens i de mellomstore sideelvene dominerer tosjøvinter-hunnlaks.

I hovedelva og de store sideelvene er det en høy andel tresjøvinter-hunnlaks.

Hvorfor legger vi så mye vekt på all denne livshistorievariasjonen hos laksen i Tana? Vi vet fra andre studier at diversitet og variasjon i livshistorie og genetikk er viktig.

Slik variasjon gjør en laksebestand motstandsdyktig mot endringer og forstyrrelser ved at risiko blir spredt i tid og rom. En enkel illustrasjon av dette finner vi i antall laksegenerasjoner som er tilstede i laksefisket hver sommer. I 40-årsperioden vi har studert, er opptil 11 laksegenerasjoner tilstede i laksefisket hvert år. Dette gir en type diversitet som er viktig for en laksebestand når den blir

utsatt for et omfattende laksefiske.

Overbeskatning utgjør imidlertid en fare her. En bestand som over tid fiskes ned vil stå i fare for å miste den genetiske variasjonen som ligger til grunn for laksens livshistorie og hvordan den håndterer ulike miljøforhold.

I en tid med klimaendringer kan dette få negative konsekvenser. Høyere havtemperaturer de siste tiårene kan ha ført med seg endringer i forholdene i havet på en måte som har påvirket kanskje særlig ensjøvinterlaksen negativt, ved at endringene har påvirket næringsforholdene til laksen negativt den første sommeren og høsten i havet.

SELEKTIVT FISKE ER IKKE BRA

Et selektivt fiske utgjør også en fare for livshistorievariasjonen i Tana ved at fisket kan resultere i det vi kaller fiskeriindusert evolusjon. Vi vet at det foregår størrelsesselektivt fiske etter laks både på kysten og i selve Tanaelva der store individ blir beskattet i større grad enn mindre laks. Over tid kan dette føre

FOTO: ANTTI LUKKARI

FOTO: ILKKA JUKARAINEN / FLIKCR

Båtfiske er sentralt i Tana.

Den største flergangsgyteren som forskerne registrerte under arbeidet.

til seleksjon i retning av at laksen blir mindre.

Livshistorievariasjon slik vi ser det i Tana har betydning for hvor stabile laksebestandene er, et fenomen som ofte refereres til som en portefølje-effekt. Resultat for stillehavslaks har vist at bestander med høy diversitet varierer betydelig mindre fra år til år enn bestander med lav diversitet. Bestander med høy diversitet har også en naturlig produksjon som ligger på et høyere nivå enn Lakseskjell fra Tana fra en flergangsgytende hunn født i 2005. bestander med lav diversitet. Første gyting som tresjøvinterlaks i 2013, returnerte på gyting i Slike perspektiv gir en ek- 2015, og ble så fanget i 2017 på tur til sin tredje gyting. stra dimensjon til diskusjonene om hvor mye laks som behøves i et vassdrag og gjør det ekstra viktig år. I et slikt perspektiv vil det kanskje heller å forvalte laksen på en måte som sikrer at ikke være bortkastet å ha gytelaks utover gytebestandsmål blir nådd stabilt fra år til gytebestandsmålet.

Villaksnytt 2-2018 | 35

FOTO: VILHELM THILESEN

Vi jobber for: Mer laks i elvene Bedre laksefiske for alle Ansvarlig lokal forvaltning Flere gyrofrie elver Mindre lakselus på vill fisk Færre rømte oppdrettsfisk Mer vann i regulerte elver Kalking av sure vassdrag Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva

36 | Villaksnytt 2-2018