ke den teknologien man har tenkt til å utvikle. Riktignok skal konverteringen koste 10 mill kroner per konsesjon, men dette er allikevel småpenger sammenliknet med omsetningsverdien for en oppdrettskonsesjon. De første fire utviklingskonsesjonene er allerede videresolgt til en pris av 50 mill per stykk (i forbindelse med en selskapsoverdragelse). I tillegg til å betale 200 mill for fire konsesjoner, overtok kjøper alle forpliktelser og all risiko med å gjennomføre prosjektet (en forutseting for konvertering). Sannsynligvis er den reelle verdien på en slik konsesjon nærmere 100 mill kroner. Tilsagn om gratis utviklingskonsesjoner kan fort vekk vise seg å være det mest gullkantede verdipapiret den norske stat noensinne har delt ut. Fordi det heller ikke er noen antallsbegrensning på utviklingskonsesjonene, verken totalt sett eller per søker, mente Norske Lakseelver vi kom til å se et svært stort antall prosjektsøknader, omfattende et enda større antall konsesjoner. Med et halvt år igjen av søknadsperioden har det kommet inn 60 søknader om hele 432 utviklingskonsesjoner. Tatt i betrakting at det totalt i Norge er ca 1000 konsesjoner for laks og regnbueørret fra før av, synes det klart at vår frykt dessverre var berettiget. Søkes om mye rart Blant mange kreative og gode søknader om ny oppdrettsteknologi finnes også en rekke søknader om utviklingskonsesjoner for ny avlusingsteknologi. Tanken bak slike søknader synes å være at for å kunne lage ny teknologi for å avluse laks må vi først produsere laks vi kan avluse. I realiteten er dette altså like gjerne søknader om å få produsere mer lakselus. Som om det ikke er mer enn nok oppdrettslaks med altfor mye lus allerede. Heldigvis har ingen slike søknader blitt innvilget og det ville forbause oss stort hvis Fiskeridirektoratet tildeler utviklingskonsesjoner for å produsere lakselus. Ikke alle får Foreløpig er det kun tre søknader, på til sammen 22 konsesjoner som har blitt innvilget. Andre prosjekter har fått beskjed om at de er så lovende at de jobbes videre med, mens 13 søknader på til sammen 71 konsesjoner har fått avslag. Lang saksbehandlingstid Det murres allerede i oppdrettskretser fordi Fiskeridirektoratet bruker lang tid på
Havmerden til SalMar var selve årsaken til at utviklingskonsesjonene kom på plass. Nå skal den plassers innaskjærs.
saksbehandlingen. Samtidig som man kan skjønne industriens ønsker om rask avklaring er det opplagt en formidabel oppgave Fiskeridirektoratet har fått i fanget. Hadde oppdrettsindustrien vært litt mer edruelige i med tanke på antall søknader og ikke minst omsøkt konsesjonsantall ville oppgaven vært enklere for direktoratet. Dessuten legger oppdrettsindustrien ytterligere en stein til byrden ved at samtlige som hittil har fått avslag har klaget, og dermed påført forvaltningen en enda større oppgave. Klagene på avslagene er ytterligere et tegn på hvor ekstremt lukrativt det er å bli tildelt disse utviklingskonsesjonene. Hav merd eller havnær Vi har tidligere skrevet om det mest omtalte utviklingsprosjektet – selskapet Salmars såkalte havmerd. En kjempemerd som vil inneholde åtte ganger så mye laks som dagens største merder. Salmars prosjekt var selve årsaken til at ordningen med utviklingskonsesjoner ble etablert, og mye tyder på at dette prestisjeprosjektet for regjeringen fikk en fast track-behandling i Nærings og Fiskeridepartementet da den ble godkjent. Men der «offshore» og «havmerd» tyder på lokalisering langt fra nærmeste lakse- og sjøørretsmolt, er realiteten en ganske annen. På Salmars egne nettsider er merda omtalt som en konstruksjon som skal ligge i havnære omgivelser. Havnær er noe ganske annet enn havmerd, og realiteten er at merda skal legges midt i utvandringsområdet for all smolt fra lakseelvene i Trondheimsfjorden. Laksen i merda vil utvilsom bli infisert med lus, og i sin tur fungere som en utklekkingsanstalt og smittekilde for smolten fra noen av Norges
viktigste lakseelver. Dette er et gamblingeksperiment vi kunne vært foruten. Utslippsfrie anlegg burde vært prioritert I forbindelse med Stortingets behandling av Stortingsmelding 16 om forutsigbar og bærekraftig oppdrettsvekst, det såkalte trafikklyssystemet vi har skrevet om i tidligere Villaksnytt, bestilte Næringskomiteen strategier mot henholdsvis medikamentresistens hos lakselus og rømming av oppdrettsanlegg. Regjeringen har svart på Stortingets bestilling, og i disse dager avgjør Næringskomiteen om den er fornøyd med strategiene som regjeringen har foreslått. Vi mener de ikke burde være det. Strategiene er svært luftige og inneholder etter vår mening få konkrete krav til industrien. Vi mer at regjeringen hadde en gylden anledning til å inkludere ordingen med utviklingskonsesjoner i begge disse strategiene. Det kunne vært gjort ved en forskriftsendring der Fiskeridirektoratet hadde blitt beordret til å prioritere søknader om lukkede anlegg i sin behandling av søknader om utviklingskonsesjoner. Det såkalte Egget til Marine Harvest og Hauge Akva, og Akvadesigns lukkede merdkonsept i Brønnøysund, er eksempler på prosjekter som burde blitt tildelt et tilstrekkelig antall utviklingskonsesjoner. Overgang til anlegg som beskytter fisken mot lakselus og dermed fjerner behovet for risikofylte avlusningsoperasjoner som kan føre til rømmingshendelser, er etter vår mening den aller beste strategien mot både lus og rømming i norsk oppdrettsindustri, foruten å kunne være redningen for et lykkelig samliv mellom oppdrettsindustri og villaksnæring.
Villaksnytt Nr 1/2017
33