Villaksnytt 01-2021

ET MAGASIN OM VILLAKS:

Fisketidsreguleringene / Rømning og statistikk /

Villaks

Mandalselva blant de beste / Droner og laksehabitat / En prat med Sveinung Rotevatn

En etterlengtet ­avgjørelse!

Stopp i krokgarn i Finnmark er et skritt i riktig retning for å beskatte laksen der vi har kontroll på uttaket – nemlig i elvene.

nytt 1-2021

LEDER

Ennå ikke i mål villaksen er en nøkkelart i norsk natur.

Det er en art vi skal kunne høste av på en bærekraftig måte, og en art vi derfor må forvalte klokt. De nye fisketidsreguleringene som er vedtatt av Klima- og miljødepartementet (se side 6-7) legger opp til en bedre forvaltning enn tidligere, men vi er fortsatt ikke helt i mål. Så lenge det beskattes på blanda bestander i sjølaksefisket, er det et lotterispill hvor sjansen for å overbeskatte truede og sårbare laksebestander dessverre fortsatt er til stede.

Norske Lakseelver skulle derfor gjerne sett en fullstendig stopp i sjøfisket. Nå ble det ikke sånn, men det er likevel et tydelig skritt i riktig retning. Vi håper at dette vil hjelpe til med å forvalte laksen bedre, spesielt i Øst-Finnmark, hvor det er en meget bekymringsverdig situasjon. Innsiget i 2020 var katastrofalt dårlig og bare forsterker trenden som har vært de siste årene.

Det å ikke åpne for å bruke krokgarn i laksefiske i sjøen også i Finnmark, var en avgjørelse som var overmoden og i tråd med Stortingets vedtak for nærmere 15 år siden. Det er kun i Finnmark det har vært mulig å fiske med krokgard de siste 20 årene. Krokgarn er en effektiv fangstmetode som umuliggjør rettet beskatning av bestander som tåler det. Det er heller ikke mulig å f.eks. frede hunnlaks. Selv om notfisket også beskatter blanda bestander, er tross alt fisken levende til den tas om bord i båten. Miljødirektoratet kan derfor følge opp med strengere påbud om å ikke beskatte hunnfisken. Vi ber om at direktoratet nå følger utviklingen i Finnmark med argusøyne og ikke nøler med å gripe inn

med strengere regler i både elv og sjø om det er nødvendig. Direktoratet må også sørge for at sjølaksefisket rapporteres løpende, slik at fangstatistikk fra sjø kan benyttes av lokale forvaltningslag i elvene når de skal tilpasse fiskereglene gjennom sesongen for å sikre at det står igjen nok gytefisk til høsten.

Fra sjølaksefiske til vannkraft. Olje- og energidepartementet (OED) har endelig vedtatt reviderte konsesjonsvilkår for Folla-Vindøla i Surna. Revisjonsprosessen har tatt 12 år og dette er det første nasjonale laksevassdraget som er revidert.

OED har gått lengre enn Norges vassdragsog energidirektorats (NVE) innstilling ved å legge minstevannføringen i de to sidevassdragene til Surna, Rinna og Store Bulu, på alminnelig lavvannføring. Norske Lakseelver mener at dette er et viktig forvaltningsprinsipp som framover må bli regelen i alle regulerte laksevassdrag. Da kan vi få realisert store miljøgevinster. I Skjoma og Eira/Aura, som er under revisjon, er manglende minstevannføring et av de største problemene og mye laks dør når vannet tappes bort om vinteren. Eira/ Aura, mer kjent som Mardøla-aksjonen, var det første store miljøslaget i Norge for 50 år siden. Muligheten til å rette opp feila fra i går og bruke nye ark og fargestifter ligger nå hos OED. Dessverre er det heller ikke revisjonen av Folla-Vindøla fullgod forvaltning av laksens interesser. Det er etter vår mening ikke lagt gode nok vilkår på effektkjøringen. Raske vannstandsendringer kan få mye småfisk til å

STYRET Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 22.03.2021 Forsidefoto: Vilhelm Thilesen

2 | Villaksnytt 1-2021

strande og er et stort problem. Norske Lakseelver mener det må legges klare restriksjoner på effektkjøring etter de prinsippene som ligger i Miljødesign. Nasjonale laksevassdrag trenger et tydelig vern mot skadelig effektkjøring i framtida. Her trengs en oppdatert politikk i tråd med internasjonale miljøstandarder!

Torfinn Evensen Generalsekretær

ADMINISTRASJONEN

Ragnhild Brennslett, styreleder Ranaelva (Nordland) ragnhild.brennslett@online.no tlf 91 59 78 75

Egil Movik, styremedlem Skienselva (Telemark) eigil.movik@skien.kommune.no tlf 99 69 10 83

Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37

Pål Mugaas Kommunikasjonsansvarlig paal@lakseelver.no tlf 915 68 229

Aksel Hembre, nestleder Stjørdalsleva (Trøndelag) aksel.hembre@ntebb.no tlf 926 64 059

Vidar Skiri, styremedlem Rauma (Møre og Romsdal) viski@online.no tlf 91 74 05 33

Sigurd Hytterød Fagsjef oppdrett sigurd.hytteroed@lakseelver.no tlf 92 05 73 18

Harald Endresen Prosjektleder harald@lakselver.no tlf 47 46 52 03

Knut Munthe-Olsen, styremedlem Årøy (Vestland) knut@aroygard.no tlf 92 22 61 37

Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no tlf 91 17 45 11

Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94

Håkon Berg Sundet

Karianne Johansen, styremedlem Altaelva (Finnmark) karijohan@hotmail.com tlf 413 30 031

Erling Aas Eng, styremedlem Norges Bondelag erling@radhusetvingelen.no tlf.40 23 28 37

Hanne Sørvik Prosjektmedarbeider hanne@lakseelver.no tlf 90 21 95 57

Fagansvarlig Vassdrags­ forvaltning hakon@lakseelver.no tlf 905 30 984

SMÅNYTT

FOTO:

FOTO: TROND KJÆRSTAD

FAKTA

844 elver stenges De nye fisketids­ reguleringene stenger 844 av 1284 elver hvor man ikke har kon­ troll på beskatnin­ gen eller bestands­ utviklingen.

10 % flere i elva

Viktig forvaltningsprinsipp vedtatt Lakseelva Surna får mer vann og riktigere temperatur etter revisjonen av Folla-Vindøla, men det er lagt små begrensninger på effektkjøringen. olje og energidepartementet har gått lengre enn NVEs innstilling ved å legge minstevannføringen i de to sidevassdragene til Surna, Rinna og Store Bulu, på alminnelig lavvannføring.

– Dette er et viktig forvaltningsprinsipp som framover må bli regelen i alle regulerte vassdrag. Da kan vi kan få realisert store miljøgevinster, understeker fagsjef for vassdragsforvaltning i organisasjonen Norske Lakseelver, Håkon Berg Sundet.

Norske Lakseelver er også positive til at det kreves ett nytt vanninntak fra magasinet. Dette vil sikre en mer naturlig vanntemperatur både sommer og vinter, noe som vil gi lakseungene en bedre vekst og høyere overlevelse gjennom vinteren.

Alt er likevel ikke til fiskens beste.

Det at OED ikke følger opp NVEs

innstilling om å legge begrensinger på den utpregede effektkjøringen til Statkraft i Surna, vekker sterk bekymring hos Norske Lakseelver og Surna Elveeierlag.

– Vi mener at departementet her ofrer en stor miljøgevinst ved å ikke ta inn over seg faglige råd og helhetlige vurderinger fra sitt eget fagdirektorat, påpeker Håkon Berg Sundet.

I stedet for å ha en jevnere vannstand på vinteren og en nedtappingshastighet på maks fem cm pr time – noe som ville gitt fisk og bunndyr tid til å flytte seg – kan Statkraft fortsette med effektkjøring hele vinteren.

Hastigheten er her satt til 13,5 cm per time.

– Dette gir økt fare for stranding både for fisk og bunndyr, avslutter Håkon Berg Sundet.

STOPPER FYLLING I STJØRDALSELVA

Statsforvalteren slår fast at det er gjort saksbehand­ lingsfeil på ny E6 i Trøndelag.

Nye Veier kan ikke fortsette å tømme steinmasser i den ­nasjonale lakseelva Stjør­ dalselva før miljøkartlegging er gjort. Vedtaket kommer etter at Norske Lakseelver, NJFF, elveeierlaget og andre miljøorganisasjoner klagde på kommunenes vedtak.

FOTO: VILHELM THILESEN

Det er håp om at laksefisket i Surna blir enda bedre etter det nye manøvreringsregimet for kraftverket.

Koronasommeren i fjor ga en hyggelig økning i nordmenn som la sommer­ ferien innom laksevassdragene.

Om lag ti prosent flere fisket etter laks enn i 2019.

Stjørdalselva, her ved Hembre.

16,8 tonn laks ble avlivet i Tana i 2020. Det er det laveste noen­ sinne. I Tanafjorden ble det tatt to tonn.

Dette er også det laveste noensinne.

70 % Antallet vandrende fiskearter som har forsvunnet siste 50 år på verdensbasis.

Hvilken lyd lager denne laksene, mon tro?

LYTTER TIL LAKSEN

Ved hjelp av en ny metode kan forskerne lytte etter signaler hvor laksen forteller hvordan den har det.

– Laksen lager lyd. Om den gir mening vet vi ikke sikkert, men forsøk tyder på at lydbildet endres når fiskene for eksempel er sultne eller stresset. Akustisk overvåking kan revolusjonere måten vi henter kunnskap om naturen på, og det er kostnadseffektivt, sier forsker Carolyn Rosten i Norsk institutt for naturfors­ kning (NINA).

Vil du høre lakselyd, kan du søke det opp på NINA sine nettsider.

Kilde: Nina Villaksnytt 1-2021 | 3

SMÅNYTT

FOTO: VILHELM THILESEN

Hvordan står det til med genene til laksen i Akerselva?

RØMT OPPDRETTSLAKS TRUER FISKEBESTANDEN I SMÅ VASSDRAG

For første gang er det under­ søkt hva rømt oppdrettslaks har å si for fiskebestanden i små vassdrag i Sør-Norge.

I 10 av 11 mindre vassdrag som NORCE og Norsk institutt for naturforsking (NINA) har analysert, har de funnet innkrysning av oppdrettslaks.

Genetiske analyser viser til dels ekstremt høy grad av opp­ drettsopphav, tilnærmet det en skulle kunne forvente om alle individer var avkom etter rømt oppdrettslaks. Kilde: NORCE

KATASTROFE I SKOTTLAND

Etter en lakserømming fra Mowi Skottlands Carrada­ le North anlegg, hvor om lag 49 000 laks stakk av, antar man at minst 3 000 oppdrettslaks svømte opp i elvene på vestkysten av Skottland. Som i Norge, vil dette utgjøre en bety­ delig fare for genetikken til de hardt pressede TAPTE MOT STATEN

Oppdretterne i PO4 gikk til sak mot staten, ettersom de men­ te at kunnskapsgrunnlaget i trafikklyssystemet ikke var bra nok til å kunne bestemme et nedtrekk i produksjonen. Saken gikk over to uker i Sogn- og Fjordane tingrett. Dommen falt 17.mars og oppdretterne tapte.

Norske Lakseelver er glade for at utfallet og mener oppdretterne heller må se på hvordan de kan produsere uten utslipp av lakselus, framfor å bekjempe kunnskapsgrunn­ laget.

4 | Villaksnytt 1-2021

Et luktevannshus er en liten beholder med lokk til oppbevaring av en svamp gjennomtrukket med et parfymestoff. Slikt kan jo også være greit å ha for en storfisker.

Lakseladyens minne om storlaksen Under Christiana Auksjons juleauksjon gikk mange eksklusive ­varer under hammeren, deriblant et luktevannshus med en spesiell ­inngravering.

AV TOMMY FOSSUM

«a memento of the 47 Ib Salmon killed by Janetta Waldo Sibthorp on the Suldals Elv, Norway, Sep. 9th. 1897» står det inngravert på luktevannshuset.

Det lille huset på 8,5 centimeter i sølv ble verdsatt til 2000 kroner, men det ble kamp om luktevannshuset mellom budgivere.

Tilslaget kom på 13 500 kroner, og med salær ble dermed totalprisen på 16 200.

– Luktevannshus som dette er jo ikke en uvanlig gjenstand i seg selv. Luktevannshus var jo en gjenstand de fleste velstående hadde, de var i bruk i flere hundre år. Men her er det inngraveringen som er unik. Jeg anslår at uten gravering ville denne gått for 3000-3500 kroner på en auksjon, sier Christian Semundseth Husby, som selv jobber mye med gamle sølvgjenstander og antikk.

– Grunnen til at den gikk såpass over estimatet skyldes nok den morsomme inngraveringen. Ikke så ofte vi selger britisk relaterte fiskeobjekter, sier Jan Tore Seland ved Christiania Auksjon. Han opplyser at luktevannshuset ble solgt til en samler i Oslo.

Undertegnede har fordypet seg i de første turistene i Norge, de britiske sportsfiskerne, og har blant annet skrevet boka Våre ladyer

og lakselorder. Denne Janetta var datter av en velkjent «lakselord» i likhet med flere briter hadde bygd seg egen lakselodge ved Suldalslågen. Litt artig at Janetta fikk en slik storlaks, da, og at dette ble til et såpass særpreget luktevannshus.

For fluefiske var langt ifra bare for britiske gentlemen. Også kvinnene fisket, men de var påpasselige om at de hadde solide skjørt så ikke vaderne vistes.

Janetta var for øvrig født i 1878, og var datter av Montagu Waldo-Sibthorp. Hun var gift med offiseren Sir Cholmeley, som for øvrig var med under 1. verdenskrig. Hun ble senere gift med Walter John Lambert.

Det var mange velstående briter som kom til norske elver for å fiske laks med flue 1800-tallet. De tok med seg livsstilen til den engelske overklassen med herskap og tjenere – og luktevannshus.

Men hva er egentlig et luktevannshus?

Det er en liten beholder med lokk til oppbevaring av en svamp gjennomtrukket med et parfymestoff. Stoffet virket oppkvikkende når man førte luktevannshuset til nesen, noe som overklassekvinner fra 1500- til 1800-tallet benyttet seg mye av.

SMÅNYTT

FOTO: MORTENKRAABØL

FOTO: VILHELM THILESEN

Årdalselva

FORSØK I ÅRDALSVASSDRAGET

Vannkvaliteten i Namsen trues av tungmetaller som lekker fra den nye demningen ved Namsvatn.

Giftig dam i Namsen målinger av tungmetaller i slam nedstrøms for den nye fyllingsdammen i Namsvatnet i Nord-Trøndelag viser forhøyede nivå av kobber, krom og nikkel. En rapport fra Veterinærinstituttet viser at nivået av tungmetaller er over anbefalte nivå og kan gi kroniske skader på dyr, fauna/miljø, men også human helse, ifølge statlige vurderinger av grenseverdier.

I den nye rapporten «Tungmetaller i slam nedstrøms dam i Namsvatnet» ble det gjort undersøkelser av tungmetallene; arsen, bly, kadmium, kobber, krom, nikkel og sink i slam.

– Våre undersøkelser viser forhøyet konsen-

Sild og makrell frikjent de siste tiåra har det blitt langt færre laks i Atlanterhavet. I tillegg legger de på seg mindre.

En av teoriene om hvorfor det er slik, er at sild og makrell tar for seg av maten til laksen i Atlanterhavet. Disse bestandene har nemelig hatt gode år i den samme perioden.

I en ny artikkel har forskerne kombinert mageanalyser med statistikk uten å finne støtte for denne teorien.

– Vi fant lite overlapping i dietten til laks på den ene siden og sild og makrell på den andre. I tillegg fant vi liten geografisk overlapping mel-

trasjon av tungmetaller i slam i Namsen nedstrøms den nye fyllingsdammen av grønnstein i Namsvatnet. Spesielt kobber, krom og nikkel viste konsentrasjoner godt over det som kan ansees som aksetabelt. Steinmassene i dammen, i restmassene og i steinslam som ble ført ut i og nedover elva representerer potensielle kilder for fremtidig utlekking av tungmetaller.

Dette kan ansees å kunne ha kroniske effekter ved langtidseksponering, sier prosjektleder ved Veterinærinstituttet Vidar Moen.

I Årdalsvassdraget slippes det ut oppvarmet vann fra aluminiumsverket. Dette gir varmere vann i Årdøla (ned­ strøms) sammenlignet med Utla (oppstrøms). For å finne forskjeller i klekketidspunkt, har Årdal JFF og Hydro nå satt i gang et samarbeidsprosjekt med utlegging av befruktet rogn fra sjøørret på «kalde» og «varme» lokaliteter i vass­ draget.

VERNA VASSDRAG 21. januar behandlet Stortinget et forslag fra Frp om å åpne de vernede vassdragene for kraftut­ bygging. Bare Senterparti­ et støttet dette forslaget.

Kilde: Veterinærinstituttet.

Makrell er god mat, men den tar ikke maten til laksen.

lom sild og laks, og heller ingen sammenheng mellom svingningene de ulike bestandene har hatt, oppsummerer havforsker Kjell Rong Utne.

Forskerne konkluderer med at de ikke har funnet bevis som kan støtte teorien om at mindre laks skyldes konkurranse fra sild og makrell.

– Vi utelukker ikke at det kan være tilfelle, men vil ikke vente store endringer i laksebestandene dersom de pelagiske bestandene skulle svinge opp eller ned, sier Utne til hi.no.

TILSKUDD FRA REDD VILLAKSEN

Redd villaksen donerer opptil 500.000 kroner til sjøørrettil­ tak i 2021. På nettsidene kan du se hva de har fått til på Hvaler gjennom å donere en liten maskin for utlegging av skjul og gytegrus til Rosareke.

Kilde: Havforskningsinstituttet

Villaksnytt 1-2021 | 5

FISKETIDSREGULERINGER FOTO: VILHELM THILESEN

Gode grep – men ikke helt i mål!

De nye fisketidsreguleringene (2021-26) betyr mindre sjø­ lakse­fiske i Finnmark og på kysten fra Stavanger til svenskegrensen. Dette er viktige forvaltningsgrep som vil fremme en mer bærekraftig forvaltning av laksen.

PÅL MUGAAS

den 5.mars vedtok Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratets utkast til fisketider for anadrom fisk i sjø og elv.

Fra i sommer blir det slutt på bruk av krokgarn i Finnmark. Det kan bety mye for bestandene. Utviklingen i Øst-Finnmark de siste årene er skremmende og 2020 var 6 | Villaksnytt 1-2021

s­ pesielt dårlig. Fangstene i sjø i Tana kommune kollapset i 2004, og har ikke tatt seg opp igjen. I sjølaksefisket i 2020 ble det tatt knappe to tonn og siden 2014 har det årlig vært 18-21 sjølaksefiskere i kommunen. Det var 419 krokgarn i bruk i Finnmark i 2020. Antallet kilenøter for Troms Finnmark var 344.

Nå vil årets sesong vise hvor mye krokgarnforbudet har å si.

Sjølaksefisket i ytre kystområder utenfor Reisaelva stoppes. Det åpnes heller ikke i Reisafjorden.

La oss håpe det hjelper elva, som sliter med å oppnå gytebestandsmålet.

FØLGENDE SJØOMRÅDER ER FORTSATT ÅPNE FOR NOTFISKE

• • • • • • • • • • • • •

Indre Rogaland Dalsfjorden Nordfjord Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden (alt innenfor E39) Trondheimsfjorden inn til en linje mellom Flakk – Rørvik Åfjorden Namsfjorden Beiarfjorden Ofotfjorden innenfor en linje fra Ramnesodden til Korshamn Tysfjorden innenfor fergeleie Skarberget - Bognes Malangen/Målselv Kvænangen Finnmark

Villaksnytt 1-2021 | 7

FISKETIDSREGULERINGER

FOTO: NORSKE LAKSEELVER.

NY FORSKER: ØYVIND GARMO, NIVA

Forsker på akvatisk naturmiljøkjem Øyvind ­Garmo har 15 års erfaring med feltarbeid, labo­ ratoriearbeid og ­modellering i akvatisk natur­ miljøkjemi.

– Velkommen.

Hva jobber du med akkurat nå?

– Jeg leder NIVAs regionavdeling i Innlandet og har kontor på Ottestad.

– Hva blir ditt bidrag til VRL? – Jeg har faglig bakgrunn fra miljøkje­ mi, dvs. kjemiske prosesser i naturen og hvordan de påvirkes av mennesker.

Hvordan grunnstoffene oppfører seg i naturen har interessert meg i hvert fall siden jeg begynte på universitetet.

Jeg er mest opptatt av hva som skjer i vann, men det er ofte igjen påvirket av endringer i luft og jord. Hva har så dette med laks å gjøre? Laksen er avhengig av god vannkvalitet. Jeg har jobbet med tungmetaller, effekter av sur nedbør og tiltak for å motvirke effekter av sur nedbør. Forringelse av kjemisk vannkva­ litet er fortsatt en trussel for bestander i enkelte områder. Jeg er også opptatt av miljøgifter og tiltak mot spredning av forurensing. Videre har jeg vært med på å utvikle kjemiske metoder (surt alumi­ nium og klor), som ikke er dødelige for laksen, for bekjempelse av parasitten Gyrodactylus salaris.

– Hva tror du om situasjonen for villaks og sjøørret en 5-10 år framover?

– Et stort og vanskelig spørsmål. Det mangler ikke problemer av forskjellig slag. Mange av dem er det mulig å gjøre noe med og mye blir også gjort. Jeg tenker for eksempel på innsatsen for å motvirke effekter av sur nedbør og parasitten Gyrodactylus salaris. Trus­ selbildet er ikke det samme overalt, og det tror jeg heller ikke det vil være i nær framtid. Det er også forhold av uviss betydning som er vanskelig å komme i inngrep med, for eksempel effekter av klimaendringer i havet. Jeg tror likevel at situasjonen til laks og sjøørret om 5-10 år i noen grad vil avhenge av hvor­ dan vi som samfunn prioriterer.

VRL finner du på www.vitenskapsradet.no

8 | Villaksnytt 1-2021

Sjølaksefisket i Trondheimsfjorden kuttes en dag i uka, men får ellers fortsette, trass i at flere av elvene innover blir stengt.

I tillegg til stopp i krokgarn i Finnmark, blir det slutt på notfiske i ytre kyststrøk i resten av landet. Det blir også totalforbud mot notfiske fra Rogaland sør for Stavanger og rundt kysten til svenskegrensen. Dette er gode nyheter både for fisk og forvaltere i Agder-elvene.

Norske Lakseelver skulle likevel gjerne ha sett at departementet var enda tydeligere når det gjelder sjølaksefiske.

– Spesielt i Trondheimsfjorden mener vi at det ikke er nok med én dags innstramming i uka. Her fiskes det på blanda bestander fra hele fjordområdet, og flere av elvene er stengt.

Det er ikke en forvaltning som er i tråd med føre-var-prinsippet, og den vil forsinke reetableringen av bestanden i Ogna i Steinkjer betraktelig, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

Trass i at Gyrodactylus salaris ble utryddet i Ogna og resten av Steinkjervassdraget i 2014, har bestanden ikke tatt seg godt nok opp igjen. Nå velger Miljødirektoratet å ikke åpne elva de neste fem årene.

gjennom et bedre forvaltningsregime for oppdrettsindustrien, sier Torfinn Evensen.

I tillegg til Lærdal, åpnes heller ikke Jølstra i Førde og Øyraelva i Volda for laksefiske.

Sjøørretfisket opprettholdes i disse.

I Miljødirektoratets oversikt er det 1284 vassdrag. I 440 av disse blir det fortsatt fiske, mens det i 844 ikke åpnes for fiske. Mange av disse var allerede stengt, slik at det er om lag 590 nye elver hvor det nå ikke åpnes for fiske.

Dette er primært sjøørretelver, eller elver med liten laksebestand. Fellesnevneren er at man ikke vet nok om beskatning av elvene.

– Her har vi en oppgave sammen med NJFF i å prøve å få på plass digitale rapporteringsløsninger som kan medføre at enkelte av disse elvene kan åpnes etter hvert. Dette er ting vi vil ta opp med Miljødirektoratet, forteller Evensen.

Norske Lakseelver har også bedt Klima- og miljødirektoratet pålegge sjølaksefiskerne å rapportere daglig fra fisket, på samme måte som alt annet næringsfiske.

– Dette vil gi god informasjon til forvaltningslagene som skal styre elvene etter gytebestandsmålet, avslutter Evensen.

ELVER BLIR STENGT

HOVEDGREP I REGULERINGEN

Også andre elver blir nå stengt for laksefiske.

Den mest kjente av disse er Lærdalsela, som bare blir åpnet for sjøørretfiske. Heller ikke denne elva har kommet seg etter at den ble friskmeldt fra Gyrodactylus salaris. En kombinasjon av negativ påvirkning fra kraftverk i elva og lakselus i Sognefjorden gjør at elva ikke når gytebestandsmålet.

– Det er trist at Lærdal nå blir stengt. Også andre elver i Sognefjorden lider. Vi får håpe at det er mulig å snu denne utviklingen

Krokgarn blir forbudt i Finnmark (tidligere forbudt i resten av landet).

• Alt notfiske i sjø stoppes på Østlandet, Agderkysten og Jæren.

• Alt notfiske i sjø i ytre kystområder stoppes.

• Av 1284 vassdrag åpnes det for fiske i 440.

• Totalt 844 vassdrag blir ikke åpnet på grunn av manglende rapportering, bestandsoversikt eller sviktende bestand.

BURDE VÆRT TØFFERE

INTERVJUET: SVEINUNG ROTEVATN

FOTO BJØRN H. STUEDAL

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

– Forvaltningen må være basert på kunnskap Villaksnytt har intervjuet Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn om arbeidet med å bevare og forsterke villaksen.

VN: Miljødirektoratet anbefaler lukkede opp-

drettsanlegg og merking av oppdrettslaks i sitt forslag til handlingsplan for ville bestander av atlantisk laks. Forslaget ble oversendt KLD i oktober 2019, men er ennå ikke klart. Hvordan vil departementet følge opp disse to forslagene?

– Departementet arbeider nå med å gjøre ferdig denne planen, i samarbeid med andre berørte departementer. Tiltakene for oppdrettsnæringen er som kjent fiskeri- og sjømatministerens ansvar, og vi har dialog om disse spørsmålene. Vi vurderer de ulike forslagene grundig slik at vi kan bedre forholdene for villaksen og samtidig ta hensyn til oppdrettslaksen.

VN: Når kommer handlingsplanen?

– Vi har som mål at den skal være klar før sommeren.

VN: Med de nye fisketidsreguleringene blir det

fortsatt sjølaksefiske på blanda bestander mange steder. Spesielt i Øst-Finnmark ser det nå ut til å gå mot en fullstendig katastrofal situasjon.

Fangstene i sjø og elv i 2020 var tidenes dårligste i dette området, og det eneste fjordområdet som fisker noenlunde, beskatter laks fra mange vassdrag – inklusive Russiske. Vil departementet vurdere ekstraordinære tiltak her?

– Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for laksereguleringene. Det er riktig at de har

KLIMA- OG MILJØ­ MINISTER SVEINUNG ROTEVATN INTERVJUET PÅ E-POST AV PÅL MUGAAS.

Villaksnytt 1-2021 | 9

INTERVJUET: SVEINUNG ROTEVATN

– Rømt oppdrettslaks er en av de største truslene mot villaksen i Norge. Tiltak mot innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks er viktig i arbeidet med handlingsplanen for villaks, som snart er ferdig.

foreslått endringer i fisketidene i dette området. Miljødirektoratet følger utviklingen tett, og kan justere reguleringene dersom det er behov for det.

VN: Tana er verdens viktigste vassdrag for

atlantisk laks, men forvaltningen makter ikke å kontrollere uttaket i sjø og elv. Kan Tana bli stengt?

– Fisket i Tanavassdraget har blitt kraftig begrenset de siste årene, blant annet gjennom den nye Tanaavtalen. Sjølaksefisket i Tanafjorden har også blitt redusert. Likevel er tilstanden til laksebestandene i vassdraget stadig blitt dårligere. Vi ser svært alvorlig på denne utviklingen og har startet en dialog med finske myndigheter om hvordan vi kan senke fiskedødeligheten i vassdraget.

VN: Det er for Norske Lakseelver et paradoks

at forvaltningen (Miljødirektoratet) stenger flere elver i Trondheimsfjorden, deriblant Ogna (del av Steinkjervassdraget) som har blitt gyrobehandlet. Dette blir gjort for å gjenoppbygge svake laksebestander. Samtidig får sjølaksefisket ved innløpet til fjorden fortsette.

Hvordan begrunnes dette?

– Reguleringstiltakene i elv og sjø skal virke sammen slik at beskatningen blir tilpasset den enkelte bestanden. Det er lagt opp til å redusere fisketiden for kilenot i denne regionen, som i praksis innebærer at sesongen starter senere. Dermed vil mye av laksen ha passert området med kilenøter før dette fisket starter, både den laksen som skal til Steinkjervassdragene og den som skal til andre vassdrag med sårbare bestander.

VN: I dag er den fortløpende digitale rapport­

eringen fra sjølaksefiskerne frivillig og veldig få rapporterer underveis i sesongen, noe som vanskeliggjør vurderingen av innsiget for lokal forvaltning i elvene. Fiskeridirektoratet har nå krevd løpende, digital fangstrapport­ ering for alle yrkesfiskere. Vil dette bli et krav også for de som fisker laks i sjøen?

– Miljødirektoratet får innspill fra ulike aktører, og vurderer krav til rapportering kontinuerlig både for fiske i sjø og i elv. De vurderer også obligatorisk rapportering i løpet av fiskesesongen og plikt til digital rapporte-

10 | Villaksnytt 1-2021

ring. Men direktoratet har hittil ikke ansett dette som nødvendig.

VN: Venstre og Ola Elvestuens første hand-

ling i ministerstolen var å bevilge penger til Genbank Hardanger. Det var flott, men nå ser vi at genene til laksen som har blitt oppbevart i genbank for Rauma og Vefsna på grunn av Gyrodactylus salaris er ødelagt av rømt oppdrettslaks, bare noen år etter reetablering. Hva vil departementet gjøre for å forhindre dette framover?

– Rømt oppdrettslaks er en av de største truslene mot villaksen i Norge. Tiltak mot innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks er viktig i arbeidet med handlingsplanen for villaks, som snart er ferdig. Vi jobber også blant annet for å sikre bestandene i fryst og levende genbank, og med fiskereguleringer som vil sørge for at det er rikelig med ville laks igjen til gytingen.

VN: Er det rimelig at samfunnet betaler for

genbanken i Hardanger, når det kun er én industri som kollektivt har skylden? Hvorfor pålegges ikke oppdretterne gjennom OURO å betale for genbanken?

– Å bevare de genetisk distinkte bestandene i Hardangerfjorden er svært viktig. Det vil gi oss muligheten til å styrke disse bestandene i framtiden. Det var avgjørende å handle raskt, ettersom risikoen for genetisk innblanding av oppdrettslaks øker for hvert år. Det er derfor staten finansierer dette i dag. Dette var den mest hensiktsmessige måten å gjøre det på, for å sikre at arbeidet ble raskt satt i gang.

VN: Vi har startet på restaureringstiåret til

FN. Hvordan vil departementet jobbe for at ødelagt elvenatur kan tilbakeføres til best mulig tilstand?

– Miljødirektoratet utarbeider nå en strategi for å restaurere vassdrag fram mot 2030, sammen med andre berørte direktorater. Denne skal vi følge opp med en plan for restaureringsarbeidet, og prioritere hvilke vassdrag og vassdragsverdier som bør løftes fram.

Restaurering av natur, også vassdrag, er noe jeg legger stor vekt på. I år bruker vi 19 millioner kroner til fysiske inngrep som forbedrer tilstanden i vassdrag. Vi har også

økt tilskuddsordningen til generell vannmiljøforvaltning betraktelig og dreid den mot restaureringstiltak.

Strategien og handlingsplanen skal føre til at Norge oppfyller både internasjonale og nasjonale miljømål for restaurering av vassdrag.

I tillegg skal vi oppfylle Norges forpliktelser etter vanndirektivet.

VN: Utbyggingen av Mardølafossen var det

første miljøslaget i Norge. Nå, 50 år senere, foreligger revisjonsdokumentet. Vil KLD i denne forbindelsen be OED om å innføre et prøveregime for minstevannføring i elva Aura/ Eira? Et vassdrag som er ødelagt pga. fraføring av vann etter Mardøla-utbyggingen, men som har stort potensiale for restaurering.

– Det er riktig at NVE har levert sin innstilling til OED for revisjon av konsesjonsvilkårene for Aurareguleringene. Mitt departement er naturligvis også involvert i denne beslutningen og vi har dialog med OED om hvilke tiltak vi kan gjøre for å forbedre miljøet her. Men vi har ikke konkludert ennå.

VN: Kan det være aktuelt for departementet

i FNs tiår for restaurering å samarbeide med Landbruks- og matdepartementet for en ny tilnærming til arealtilskudd, slik at kant­ vegetasjon og derigjennom også erosjons­ sikring sikres langs bekker og elv?

– Kantsonen er viktig både for å dempe ­erosjon, hindre avrenning av næringsstoffer og som leveområde for insekter som er mat for fisken. Dette har vi en dialog med Landbruks- og matdepartementet om, for å komme fram til gode tiltak.

Samtidig avventer vi direktoratenes strategi som skal si noe om hvilke vassdragstiltak som skal prioriteres.

Vegetasjonsbelter langs vassdrag er også tema i Naturmangfoldmeldingen, der vi varslet mer veiledning om dette. Senere har NVE utgitt en veileder om kantvegetasjon langs vassdrag, som blant annet tar for seg hvem som har ansvar for hva av kommunen, statsforvalteren og NVE.

VN: Norske Lakseelver ønsker en transforma-

sjonspolitikk for å få oppdrett over i lukkede anlegg. Hvordan stiller du og Venstre dere

Faksimiler av forskjellige mediaopplag med Sveinung Rotevatn.

NY FORSKER: KNUT WIIK VOLLSET

Genforskning på sykdom hos villfisk Knut Wiik Vollset leder et forskningsrådspro­ sjekt som heter PACE der laks og sjøørret merkes og sjekkes for å studere genuttrykk for sykdommer.

til en politikk som gradvis gjør det dyrere og dyrere (avgiftsbelagt) å fortsette produksjon i åpne merder, mens det samtidig gis økonomiske fordeler til de som er raskt ute med konvert­ ering av konsesjoner?

– Det er viktig å legge til rette for teknologi som gjør det mulig å flytte mer fiskeoppdrett over i lukkede anlegg. Dette vil både ivareta villaksen og samtidig legge til rette for videre vekst i en næring som er viktig langs kysten vår. Vi ønsker en grønn vekst i næringen, og vurderer hele tiden balansen mellom stimulerende og dempende tiltak for oppdrettsnæringen.

VN: Den lokale forvaltningen av villaksen

i regi av lokale forvaltningslag bestående av fiskerrettshavere begynner å ta form.

Hva tenker du er de største utfordringene framover for å lykkes i den lokale forvaltningen?

– Forvaltningen må være basert på kunnskap. Derfor må vi legge til rette for at erfaringer og kunnskap deles mellom forvaltningslagene, og sørge for at rettighetshavernes egen organisasjon har god kunnskap om de problemstillingene som lagene møter. Tett og god dialog mellom privat og offentlig forvaltning er også viktig. Jeg er kjent med at Norske lakseelver har etablert et samarbeidsforum for lokal forvaltning av laksevassdrag, der også Miljødirektoratet deltar, og det er bra.

VN: 14 Norske Lakseelver ønsker å bidra aktivt

med å øke kompetansen blant de lokale forvaltningslagene. Vil du og KLD være med på et nasjonalt prosjekt for å øke både kompetanse og engasjement blant lokale forvaltningslag?

– Det er ingen tvil om at Norske Lakseelver gjør en viktig jobb blant de lokale forvaltningslagene. Derfor støtter Miljødirektoratet Norske Lakseelver årlig med et relativt stort beløp gjennom fiskefondet. Direktoratet har ikke rom for å øke dette beløpet vesentlig.

Departementet har styrket kunnskapsformidlingen gjennom å etablere et nasjonalt villakssenter som får årlige bevilgninger.

– Velkommen. Hva jobber du med akkurat nå?

– Takk for det! Akkurat nå er vi i startgropen på flere utrolig interessante prosjekter om laks og sjøørret hvor vi skal merke de og se på atferden deres over flere år. I det ene prosjektet, som er et forskningsrådsprosjekt som heter PACE, skal vi merke laks og sjøørret flere steder i Norge og samtidig ta prøver for å studere hva type genuttrykk for sykdommer de har. Dette gjør at vi kan studere om det er noen sammenheng mellom hvilke type sykdomsprofiler de har når de kommer tilbake til elva for å gyte og hvordan aktiviteten deres i elva er – ikke minst om de overlever til å gyte igjen. I et annet prosjekt forskningsrådsprosjekt (LAKES) skal vi studere atferden til laks i innsjøer. Det har vært en del kontroverser rundt om hvordan regulering i innsjøer påvirker laks i de siste årene (spesielt i Vosso), og nå har vi fått penger fra forsknings­ rådet til å grave dypt i dette de neste tre årene.

Det blir kjempespennende.

I tillegg går mye av tiden min på trafikklyssys­ temet ettersom jeg er leder for ekspertgruppen som vurderer lakselusindusert villfiskdødelig­ het.

– Hva blir ditt bidrag til VRL? – Jeg forventer vel at jeg skal må kunne bidra med min fagekspertise innen effekter av lakselus, men både studier av villaks i havet, predasjon, vassdragsreguleringseffekter og andre sykdommer er veldig relevante tema.

– Hva tror om situasjonen for villaks og sjøørret en 5-10 år framover?

– Kunnskapen om disse to artene er i voldsom utvikling, og sånn sett er jeg ganske håpefull.

De neste ti årene er restaureringstiåret. Jeg håper det å ordne opp i gamle synder, samtidig som man bevarer de urørte elvene man har, kommer til å få mye fokus. Samtidig er jeg jo klimapessimist og tror nok ikke folk forstår hvor stor effekt disse endringene har på økosys­ temene våre – kanskje spesielt ute i havet. Til slutt vil nok oppdrett være det området hvor den store konflikten ligger, også fremover. Men jeg tror fokuset kommer til å flyttes lenger nord, ettersom vekst i oppdrettsnæringen vil skje her og klimaendringene parallelt vil endre smitte­ dynamikken mellom oppdrett og villfisk.

VRL finner du på www.vitenskapsradet.no

Villaksnytt 1-2021 | 11

RISIKO-RAPPORTEN

Slik gikk det med ­smolten fra elvene våre Havforskningsinstituttets risikorapport gir en årlig oversikt over påvirkningen på vill lakse­fisk. Smolten som vandrer ut fra elvene våre er utsatt for smitte av lakselus fra oppdrettsindustrien og HI overvåker og modellerer situasjonen. Disse beregningene inngår som en sentral del av kunnskapsgrunnlaget til ekspertgruppen som anbefaler hvilke farge­koder de enkelte produksjonsområdene skal få i trafikklyssystemet.

PRODUKSJONSOMRÅDE 1 SVENSKEGRENSEN TIL JÆREN

PRODUKSJONSOMRÅDE 3 KARMØY TIL SOTRA

PRODUKSJONSOMRÅDE 5 STADT TIL HUSTADVIKA

PRODUKSJONSOMRÅDE 7 NORD-TRØNDELAG MED BINDAL

PRODUKSJONSOMRÅDE 2 RYFYLKE

PRODUKSJONSOMRÅDE 4 NORDHORDLAND TIL STADT

PRODUKSJONSOMRÅDE 6 NORDMØRE OG SØRTRØNDELAG

PRODUKSJONSOMRÅDE 8 HELGELAND TIL BODØ

12 | Villaksnytt 1-2021

FOTO: PATRICK DOCKENS

SLIK LESER DU FIGURENE Risiko-kartene består av på­ virkningsfaktorer og piler som illustrerer årsak-virkning. En ønsket tilstand for hver påvirkningsfaktor benyttes som referansepunkt ved vurdering av risiko. Stor avstand mellom nå-tilstand og ønsket tilstand innebærer eksempelvis høy grad av risiko med fargekode rød.

Styrken på kunnskapen som ligger til grunn for risikovurderingen mar­ keres ved å sette farge på ringen rundt påvirkningsfaktoren.

PRODUKSJONSOMRÅDE 9 VESTFJORDEN OG VESTERÅLEN

PRODUKSJONSOMRÅDE 11 KVALØYA TIL LOPPA

PRODUKSJONSOMRÅDE 10 ANDØYA TIL SENJA

PRODUKSJONSOMRÅDE 12 VEST-FINNMARK

PRODUKSJONSOMRÅDE 13 VEST-FINNMARK

Nær ønsket tilstand Moderat avstand fra ønsket tilstand Stor avstand fra ønsket tilstand God kunnskapsstyrke

Kilde: Rapport fra havforsknin­ gen 2021-8 ISSN: 1893-4536 Risikorapport norsk fiskeopp­ drett

Moderat kunnskapsstyrke Svak kunnskapsstyrke

Villaksnytt 1-2021 | 13

GENETISK PÅVIRKNING

Tre av fire nasjonale ­genetisk påvirket av Genetisk status i 53 nasjonale laksevassdrag i forhold til kvalitetselement genetisk integritet.

14 | Villaksnytt 1-2021

laksevassdrag rømt oppdrettslaks

Rømt oppdrettslaks har ført til store genetiske endringer i en ­fjerdedel av våre nasjonale laksevassdrag, viser ny rapport fra NINA. OLA H. DISERUD, KJETIL HINDAR OG STEN KARLSSON (NINA), OG KEVIN A. GLOVER OG ØYSTEIN SKAALA (HI).

i norge er det 53 laksevassdrag som er gitt spesiell beskyttelse mot menneskelige inngrep, såkalte nasjonale laksevassdrag. Alle disse er nå klassifisert med hensyn til genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Store genetiske endringer som følge av innblanding med rømt oppdrettslaks er påvist i en fjerdedel av de nasjonale laksevassdragene og moderate genetiske endringer er påvist i ytterligere en femtedel – blant disse Namsen, ett av våre største laksevassdrag. I kun 15 av de nasjonale laksevassdragene er det ingen tegn til genetiske endringer som følge av rømt oppdrettslaks.

Dette kommer fram i en ny rapport der NINA

har samarbeidet med Havforskningsinstituttet om å kategorisere 239 laksebestander med hensyn til genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaks.

ANALYSER OVER 50 000 LAKS

Rapporten er basert på genetisk analyse av mer enn 50 000 laks fanget i elvene, etter at rømt oppdrettslaks er luket ut ved skjellanalyser. Oppdraget fra Klima- og miljødepartementet er å gi en felles vurdering av kvalitetselementet «Genetisk integritet» til klassifisering av villaksbestander etter «Kvalitetsnorm for ville bestander av laks (Salmo salar)».

Selv om vi begynner å få en god dekning på de største og viktigste laksebestandene er vi fortsatt avhengige av å få inn så mange skjellprøver som mulig for genetisk analyse. For flere av de

Villaksnytt 1-2021 | 15

GENETISK PÅVIRKNING

Tabell 1. Nasjonale laksevassdrag Endringer 2015 til 2020.

Elv/Vassdrag

Kategori 2015

Kategori 2020

Enningdalselva

Numedalslågen

Mandalselva

Ogna

Bjerkreimselva

Håelva

Figgjo

Suldalslågen

Etneelva

Vosso

Vikja

Nærøydalselva

Flåmselva

Lærdalselva

Årøyelva

Gaula i Sunnfjord

Nausta

Oldenelva

Strynselva

Eidselva

Ørstaelva

Raumavassdraget

Ikke vurdert

Drivavassdraget

Surna

Orkla

Gaula i Trøndelag

Nidelva i Trondheim

Stjørdalselva

Verdalsvassdraget

Figga

Ikke vurdert

Steinkjerelva

Ikke vurdert

Norddalselva

Ikke vurdert

Stordalselva

Årgårdsvassdraget

Namsen

Vefsnavassdraget

Ranavassdraget

Ikke vurdert

Beiarvassdraget

Roksdalsvassdraget

Målselvvassdraget

Reisavassdraget

Kvænangselva

Altaelva

Repparfjordelva

Stabburselva

Lakselva i Porsanger

Børselva

Langfjordelva

Tanaelva

Kongsfjordelva

Komagelva

Vestre Jakobselv

16 | Villaksnytt 1-2021

mindre bestandene mangler vi prøver, eller prøvene blir for små til at vi kan konkludere om genetisk status. For andre bestander begynner prøvene å bli gamle slik at mye kan ha skjedd siden de ble samlet inn. I tillegg er kategoriseringen av noen bestander basert på ungfiskprøver, noe som gir et mer usikkert resultat.

Uten sportsfiskernes innsamling av skjellmateriale ville det ikke vært mulig å gjennomføre en så omfattende kategorisering – innlevering av skjellprøver er viktigere nå enn noen gang.

NASJONALE LAKSEVASSDRAG

Alle 53 vassdrag som er definert som nasjonale laksevassdrag er nå kategorisert. Disse fordeler seg slik på de ulike tilstandskategoriene: Grønn (tilstand svært god til god): Ingen genetiske endringer observert – 15 bestander (28,3 %) Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 15 bestander (28,3 %) Oransje (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 10 bestander (19 %) Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 13 bestander (24,5 %).

• • • • •

Dersom vi sammenlikner med den første klassifiseringen for 5 år siden, er andelen av nasjonale laksevassdrag i grønn kategori uendret. Ellers er det lavere prosentandel gul og høyere prosentandel oransje og rød i 2020 enn i 2015.

Blant bestandene med store genetiske endringer er kjente laksevassdrag som Vosso og Målselvvassdraget. I ett av våre største laksevassdrag, Namsen, er moderate genetiske endringer nå påvist mens det tidligere kun har vært indikasjoner på dette. Andre bestander med moderate genetiske endringer påvist er Surna og Vestre Jakobselv.

I blant annet Altaelva, Repparfjordelva, Orkla og Driva er svake genetiske endringer indikert, mens vi ikke har observert genetiske endinger i elver som Tana, Gaula i Trøndelag, Suldalslågen, Bjerkreimselva og Mandalselva.

STATUS I ALLE KATEGORISERTE LAKSEBESTANDER

I de 239 kategoriserte laksebestandene er status: • • • •

Grønn: 80 bestander (33,5 %) Gul: 69 bestander (29 %) Oransje: – 22 bestander (9 %) Rød: – 68 bestander (28,5 %).

Fordelingen av bestander på de fire tilstandsklassene er omtrent som ved forrige klassifisering i 2019. Konsentrasjoner av bestander med dårlig eller svært dårlig til-

En flott altalaks - eller? Altaelvas genetiske status har bedret

stand finnes fortsatt særlig på Vestlandet og i Troms, mens konsentrasjoner med god eller svært god tilstand finnes særlig på Øst- og Sørlandet, i Vesterålen og delvis i Trøndelag.

Eksempler på begge ytterpunkter finnes imidlertid langs hele norskekysten.

For 20 vassdrag har klassifiseringen endret seg siden 2019 — 12 har blitt nedklassifisert, dvs. havnet i en dårligere tilstandskategori, mens åtte har blitt oppklassifisert.

Hvis vi sammenlikner kategoriseringen av de nasjonale laksevassdragene med kategoriseringen for alle vassdrag samlet ser vi at den spesielle beskyttelsen til de nasjonale laksevassdragene ikke gir en bedre statusfordeling med hensyn til genetisk påvirkning.

Noen av de nasjonale laksevassdragene ligger nær store konsentrasjoner av oppdrettsanlegg og mange av dem har egenskaper som er tiltrekkende på rømt oppdrettslaks, slik som stor vannføring og tallrike villaksbestander.

NY FORSKER: MONICA FAVNEBØE SOLBERG

Forsker på interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og villaks PhD, Forsker ved Havforskningsinstituttet.

seg litt, men når fortsatt ikke målet i Kvalitetsnorm for villaks.

I tillegg kan rømt oppdrettslaks som har tilbrakt en tid i sjøen svømme opp i vassdrag langt unna rømmingslokaliteten. Det er store forskjeller mellom ulike nasjonale laksevassdrag og -fjorder på hvor lett rømt oppdrettslaks finner veien opp i elva og hvor lett den krysser seg inn i bestandene, det er derfor viktig å studere nærmere hvilke faktorer som kan gi beskyttelse mot genetisk innkryssing.

GENETISK PÅVIRKNING – HVA BETYR DET FOR VILLAKSEN?

Ville laksebestander som er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks er mindre produktive enn en upåvirket bestand – de produserer færre utvandrende smolt som også har høyere dødelighet i havet.

Genetisk påvirket villaks viser endringer i viktige egenskaper som veksthastighet, alder ved utvandring og kjønnsmodning,

og vandringsmønster. Dette er endringer som antas å svekke laksens tilpasninger til naturmiljøet.

BRUK AV RAPPORTEN

NINA og Havforskningsinstituttet leverer sin kategorisering av ville laksebestander til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), som bruker dette til å gi en samlet vurdering av norske laksebestander etter kvalitetsnormen, der også kvalitetselementet gytebestandsmål og høstingspotensiale blir vurdert.

RAPPORTEN Diserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. A. & Skaala, Ø. 2020. Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2020. NINA Rapport 1926.

Norsk institutt for naturforskning.

– Velkommen. Hva jobber du med akkurat nå?

– Takk! Jeg har siden 2010 jobbet eksperi­ mentelt med å kartleg­ ge arvelige forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks for å forstå konsekvenser av at rømt oppdrettslaks gyter i naturen og krysser seg med villaksen. Jeg jobber også med å vurdere risiko for ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av rømt oppdrettslaks, og tok nylig over ansvaret med å lede dette arbeidet videre. I tilknytning til dette representerer jeg HI i det internasjonale rådet for havforskning (ICES) sin arbeidsgruppe som jobber med risikovurdering av miljøeffekter av havbruk. Jeg er også involvert i arbeidet med den årlige rapporten fra Nasjonalt overvåkning­ sprogram for rømt oppdrettsfisk i vassdrag. I nyere tid har jeg i noe større grad forsket på ­villaksen i seg selv og dens næringstilgang i havet. Dette som en del av prosjektet SeaSalar.

– Hva blir ditt bidrag til VRL? – Mitt bidrag i VRL er i første omgang knyttet til kunnskap om effekter av rømt oppdrettslaks på ville bestander, både genetiske og økologiske.

– Hva tror om situasjonen for villaks og sjøørret en 5-10 år framover?

– All tilgjengelig kunnskap tilsier at oppdretts­ laks som gyter i naturen vil ha en negativ effekt på de ville bestandene. Hvor mye hver enkelt bestand påvirkes og hvor lang tid det tar, kan vi ikke svare på presist. Derfor er det viktig at rømt oppdrettslaks hindres i å gyte i naturen.

Steril laks kan være en løsning i den sammen­ heng, men f.eks. triploid laks sliter enda med en del velferdsutfordringer før den kan brukes i stor skala. Det er likevel slik at allerede opp­ ståtte endringer i ville bestander ikke forsvinner dersom innkrysning av oppdrettslaks opphører, og vi vet enda lite om hvordan naturen kan reversere nettopp dette. Rømt steril laks vil også kunne påvirke ville bestander negativt gjennom smitteoverføring og konkurranse om resurser. Nedgang i de ville bestandene, til tross for at gytebestandsmålet nåes i de fleste elver, tyder på at det er faktorer i havet som i stor grad også påvirker laksens overlevelse.

Klimaendringer vil trolig føre til ytterligere endringer i både mengde og fordeling av bytte­ dyr. Å kartlegge laksens næringstilgang i ulike havområder er derfor vesentlig. Lakselus er også en viktig, om ikke den største, trussel mot både villaks og sjøørret.

VRL finner du på www.vitenskapsradet.no Villaksnytt 1-2021 | 17

KOMMENTAR

FOTO: ADOBESTOCK

«Norske Lakseelver har i lang tid krevd merking av all oppdrettslaks. Med et ytre kjennetegn (fettfinneklipping) og et individmerke kan rømt oppdrettslaks skilles fra villaks og spores tilbake til rett eier!»

En statistikk med

Genetisk påvirkning på villaks har bare én kilde. Rømt oppdrettslaks. Derfor er det skremmende at Fiskeridirektoratets rømningsstatistikk for 2020 viser store unøyaktigheter og ­kraftig underrapportering.

SIGURD HYTTERØD, FAGANSVARLIG ­NORSKE LAKSEELVER

det er i mange tilfeller store forskjeller på tallene som er meldt inn i 2020, og antallet oppdrettslaks som faktisk rømte fra anleggene.

Som et tillegg kommer all oppdrettslaksen fra rømminger som ikke ble innmeldt i løpet av året, og som dermed ikke blir omtalt i statistikken.

18 | Villaksnytt 1-2021

For 2020 er det til nå (per 10. mars 2021) meldt inn 43 364 rømte oppdrettslaks (Figur 1) fra 119 saker. Det endelige tallet for innmeldte laks er ikke klart fordi det fortsatt mangler rømningstall i åtte av sakene som er oppført i statistikken. Merk at rømningstallet kun gjelder for laks. Rømt regnbueørret og rensefisk kommer i tillegg.

Nylig uttalte direktør for havbruk i Sjømat

­begrenset verdi Norge, Jon Arne Grøttum, til Intrafish at «Selv om rømningstallene går ned er det særlig ett område Sjømat Norge ikke er fornøyd med – at de registrerer rømt oppdrettslaks i sjø og elver uten kjennskap til eieren av fisken.»

Sjømat Norge burde være misfornøyd med minst to områder til; nemlig den store, systematiske underrapporteringen av rømt oppdrettslaks, og de store unøyaktighetene i tallmaterialet.

SYSTEMATISK UNDERRAPPORTERING

Det er flere eksempler i 2020 der Fiskeridirektoratet har iverksatt miljøtiltak i laksevassdrag etter antatt store rømminger av

oppdrettslaks. Allikevel har oppdretterne i disse sakene registrert inn null fisk som rømningstall, selv der hvor det er gjenfanget rømt fisk fra anlegget. Lerøy Midt meldte om tre hendelser i august, ved lokalitetene Hofsøya, Edøya II og Omsøyholman. Alle tre hendelsene utløste pålegg om miljøundersøkelser fra Fiskeridirektoratet. I rømmingsstatistikken står lokaliteten oppført med 0, 0 og 171 fisk som rømningstall. Gjenfangsttallene er henholdsvis 9, 2 og 117. Hofsøya og Edøya II har altså meldt om gjenfangst, men valgt å legge inn at det ikke har rømt fisk fra anleggene. Rømningstallet fra hendelsen hos lokalitet Omsøyholman er heller ikke i samsvar med

informasjonen i Fiskeridirektoratets vedtak om miljøovervåking. Direktoratet antyder at det kan ha rømt et stort antall fisk fra Omsøyholmane der det etter første telling manglet 10 014 fisk. Telling nummer to ble foretatt 6. september, med et resultat på 1385 fisk i pluss ifølge den ene telleren, og 1737 fisk i minus ifølge den andre telleren. Direktoratet skriver i sitt vedtak: «Fiskeridirektoratet finner at tellingene ved lokalitet Omsøyholman skaper stor usikkerhet rundt rømmingstallet. Det er ikke utelukket at dette dreier seg om en stor rømming, sett i lys av tellingene som ble foretatt etter hendelsen ved denne lokaliteten.»

Rømningsstatistikken viser at Omsøyholman Villaksnytt 1-2021 | 19

KOMMENTAR

RØMMINGER 2006-2020 UTEN GJENFANGST

«Det er tre typer løgner: løgn, forbannet løgn og statistikk.», sa den engelske statsministeren Benjamin Disraeli allerede på slutten av 1800-tallet.

konkluderer annerledes, og hevder at det rømte 171 laks hvorav 117 ble gjenfanget. Altså en gjenfangst på 68%!

MANGLENDE KONTROLL PÅ ANTALL FISK

Manglende kontroll på antall fisk i merdene er en annen viktig årsak til den upålitelige rømningsstatistikken. I flere tilfeller er unøyaktigheten ved telling så stor at anleggene har kommet ut med flere fisk ved slakting enn de hadde ved utsett. I slike saker settes rømningstallet ofte til null eller det samme som gjenfangsttallet. Rømningen ved SalMars havmerd, som ble meldt den 27. august, er ett av flere gode eksempler på at tallene i statistikken gir et feilaktig bilde av rømningssituasjonen i 2020. I statistikken har SalMar registrert 39 rømte oppdrettslaks fra havmerden – det samme som gjenfangsttallet.

Fiskeridirektoratet ga selskapet pålegg om miljøovervåking og uttak av rømt oppdrettslaks i flere viktige laksevassdrag i Trøndelag etter rømmingen. Dette viser at direktoratet vurderte rømmingen som betydelig. I vedtaket skriver Fiskeridirektoratet: «Vi viser til rømmingshendelse ved Ocean Farming AS sin lokalitet 33757 Håbranden meldt 27. august 2020. En fisker hadde fått 20 oppdrettslaks på 5-6 kilo i garn. Det ble etter dette oppdaget en skade i sammenføyningen mellom not og konstruksjon. Skaden er ca 6,3 meter lang, med et par partier der innfestningen fortsatt hang igjen. Skaden var lokalisert i merdens uttakssone… Fisken i anlegget hadde en snittvekt på 5,3 kilo på rømmingstidspunktet. Selskapet har drevet gjenfangst med innleide fartøy i området etter hendelsen og har meldt inn fangst av 39 oppdrettslaks.»

Ifølge en artikkel på ilaks.no, tror ikke Fiskeridirektoratet på at det har rømt så få laks som 39 fra anlegget. De har også god grunn til å betvile rømningstallet basert på skadeomfanget, og det faktum at det ble fanget 59 laks 20 | Villaksnytt 1-2021

like etter rømmingen. Dette forutsetter at de 20 oppdrettslaksene som fiskeren fikk i garnet kommer fra havmerden, noe som er svært sannsynlig ut fra tid, sted og størrelse på fisken.

Hvorfor valgte SalMar å registrere like tall for rømming og gjenfangst? Den eneste forklaringen må være at de ikke vet hvor mange fisk som rømte. Dette bure ha vært et enkelt regnestykke ved slaktebenken, men som ved flere andre rømminger i 2020 kom SalMar i pluss ved opptelling av slaktefisken.

Dermed ble det umulig å fastslå hvor mange oppdrettslaks som rømte fra havmerden i august 2020.

En annen kilde til unøyaktighet i statistikken ser ut til å være slurv i registreringen. I seks saker er det meldt inn høyere gjengangstall enn rømningstall. Det kan tenkes at tall legges inn i feil kolonne ved en tilfeldighet, men dette gir ikke et tillitsvekkende inntrykk av statistikken, og viser et tydelig behov for systemendringer.

URAPPORTERTE RØMMINGER

Sjømat Norge ved Grøttum sa det selv i artikkelen hos Intrafish: «Det å unnlate å rapportere rømninger er uakseptabelt». Vi er selvfølgelig helt enig med Sjømat Norge her, og er glade for at oppdrettsindustrien belyser problemet. Urapporterte rømminger kommer naturligvis sjelden eller aldri med i statistikken, og blir en kilde til mørketall.

I de få sakene som oppklares tar dessverre prosessen svært lang tid, og når tallene er klare er Fiskeridirektoratet over i et nytt år med registrering.

I 2020 samarbeidet Norske Lakseelver tett med elveeierlagene i Kvina, Åna-Sira og Sokna for å finne ut hvor all den rømte oppdrettslaksen som ble fanget i disse elvene kom fra. Til sammen ble det tatt ca 150 oppdrettslaks på stang i de tre elvene. 2020 var det tredje året

Hvor blir det av all fisken? Når oppdretterne melder om rømning, egentlig rømmer.

på rad med rømt oppdrettslaks uten kjent kilde. Leder i Kvina elveeierlag varslet Fiskeridirektoratet om den rømte oppdrettslaksen den 27. august. Mowi ble også varslet siden de er eneste selskap med anlegg i fjorden utenfor Kvina, Åna-Sira og Sokna. Størrelsen på fisken som ble fanget i elvene stemte overens med fisken som stod i Mowis anlegg, og i fravær av andre kilder, bortsett fra to anlegg ved Farsund et godt stykke lenger syd, var det stor sannsynlighet for at fisken kom fra Mowi.

Dette ble imidlertid avvist av Mowi, som informerte om at fisken ikke kunne komme fra deres anlegg. Dermed måtte det sporing til for å finne rett eier.

Elveeierlagene med Kvina i spissen organiserte utfisking og prøvetaking av den rømte oppdrettslaksen, og 80 skjellprøver ble sendt til Fiskeridirektoratet for sporing. I tillegg foreslo Mowi å gjøre en genetisk analyse ved deres laboratorium for å undersøke om laksen var produsert i Mowis settefiskanlegg. Om lag fire måneder etter at den rømte fisken ble varslet i elvene, kunne Mowi presentere analyseresultatene som viste at fisken kom fra deres anlegg. Prøvene viste også at den rømte fisken kom fra tre ulike lokaliteter og trolig fra fire forskjellige merder. Det var altså ikke snakk om én, men minimum fire rømminger i 2020. Fiskeridirektoratet har varslet tilsynssak mot Mowi. Årsaken til rømmingene er

NY FORSKER: HELGE SKOGLUND

Jobber mest med anvendt forskning knyttet til bestandsforhold

, men har flere fisk i merden ved opptelling enn det de trodde de hadde, er det umulig å vite hvor mange som

foreløpig ikke kjent, og rømningstall er ikke lagt inn i statistikken per 3. mars 2021.

FISKERIDIREKTORATETS SPORINGS­ SYSTEM

Fiskeridirektoratet meldte i slutten av januar 2021 at sporing ved hjelp av DNA-analyser viser at rømt oppdrettslaks i Tingvollfjorden i Møre og Romsdal sommeren 2020 kom fra AquaGen sin lokalitet. Direktoratet skriver «Analysene som er utført i denne saken gir et svært tydelig resultat og viser at lokaliteten Honnhammarvik med høy sannsynlighet er opphav til hovedmengden av de rømte fiskene som ble fanget og prøvetatt i Tingvollfjorden.» Det er positivt at urapporterte rømminger blir oppklart, men oppklaringstiden er uholdbart lang, nesten seks måneder.

De to sakene som er omtalt viser at det er et stort behov for systemendringer slik at oppdrettslaks fra umeldte rømminger, raskt og sikkert skal kunne spores tilbake til rett eier. Oppdrettsindustrien har helt tilbake til 2011 ønsket seg et system for effektiv sporing av rømt oppdrettslaks. Sist ut er Sporbarhet AS

som ble stiftet i 2019, men systemet er ennå ikke i bruk. Sporbarhet har blitt presentert for tre fiskeriministere, Nesvik, Sivertsen og Ingebrigtsen. I år er det 10-årsjubileum for industriens planer om å rydde opp i umeldte rømminger, men fortsatt bruker myndighetene nesten et halvt år på å oppklare saker der «alle» vet hvor den rømte fisken kommer fra.

Norske Lakseelver har i lang tid bedt om merking av all oppdrettslaks.

Med et ytre kjennetegn og samtidig et individmerke vil rømt oppdrettslaks som fanges i elvene enkelt og sikkert kunne skilles fra villaks, og samtidig raskt kunne spors tilbake til rett eier.

Metodene finnes, og de er vurdert til å være det som kalles humane merkemetoder. Akvakulturloven § 10 annet ledd sier at: «Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder stille krav til forebyggende tiltak, krav om merking av akvatiske organismer osv.» Det er derfor på sin plass å spørre Fiskeri- og sjømatminister hva vi venter på.

Økolog, PhD, Forsker ved Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ved NORCE Norwegian Re­ search Centre i Bergen.

– Velkommen. Hva jobber du med akkurat nå?

– Jeg jobber for tiden mest med anvendt forskning knyttet til bestandsforhold og overvåking av laks og sjøaure i vassdrag.

Seksjonen vår driver et omfattende arbeid med telling av gytefisk (drivtellinger) i mer enn 50 elver på Vestlandet hver høst, og jeg har ansvar for å koordinere denne aktiviteten og systema­ tisere data. Som en del av dette har jeg også ansvar for kartlegging og overvåking av rømt oppdrettslaks i vassdrag. I tillegg jobber jeg med ulike problemstillinger knyttet til vassdragsre­ gulering, som effekter av temperaturendringer og vannføring, og å utvikle ulike tiltak for å ivareta og styrke fiskebestandene i regulerte vassdrag.

– Hva blir ditt bidrag til VRL? – Mitt bidrag i VRL vil være kunnskap om bestandsutvikling og ulike trusselfaktorer, samt vassdragsspesifikk kunnskap for elvene på Vestlandet.

– Hva tror du om situasjonen for villaks og sjøørret en 5-10 år framover?

– En stadig større del av vassdragene våre påvirkes av ulike inngrep i form av vassdragsre­ gulering, flomsikring og utbygging i nedslags­ feltene som igjen påvirker habitatforholdene i elvene. Utvandrende laksesmolt og sjøaure utsettes for infeksjoner av lakselus og andre sykdommer fra oppdrett i fjord og kyst som kan gi betydelig økt dødelighet. Innkryssing av rømt oppdrettslaks påvirker den genetiske sammen­ setningen til villaksbestandene. Dette er på­ virkninger som er utfordrende nok hver for seg, men som er spesielt vanskelige å håndtere når de ulike påvirkningene reguleres av ulike sek­ tormyndigheter. I tillegg påvirkes bestandene av ulike naturlige svingninger i miljøforhold, som kan gi seg utslag i varierende overlevelse i både ferskvann og sjø. På sikt må vi forberede oss på at klimaendringene vil forsterke noen påvirknin­ ger, men også føre med seg nye utfordringer og problemer. Selv om det er lett å bli pessimistisk på laksens og sjøaurens vegne så har vi i dag et godt kunnskapsgrunnlag for å forstå hva som må gjøres. Jeg velger derfor å være en betinget optimist, men erkjenner at vi har en jobb å gjøre i årene fremover.

VRL finner du på www.vitenskapsradet.no

Villaksnytt 1-2021 | 21

ELVA VÅR MANDALSELVA

Blant 22 | Villaksnytt 1-2021

FOTO: TROND KJÆRSTAD

Norges ti beste Mandalsvassdraget er det nest største vassdraget på Sørlandet. Med årlige fangster mellom seks og 12,6 tonn laks og sjøørret, ligger elva normalt blant Norges ti beste elver.

KARL GJERMUND DAMLI / INTERVJUET AV PÅL MUGAAS

Villaksnytt 1-2021 | 23

ELVA VÅR MANDALSELVA

Stenhylen. De forskjellige «hylene» nederst på sone 4 er populære fiskesteder.

mandalselva var blant landets store lakseelver på slutten av 1800-tallet, med gjennomsnittlig rapporterte fangster av laks og sjøørret på over 18 tonn og en topp på nesten 35 tonn i 1884. Fangstene sank markant på starten av 1900-tallet og rundt 1970 ble laksebestanden vurdert som tapt på grunn av forsuring. Fullkalking av Mandalselva ble startet i 1997 og elva er igjen på vei mot gamle høyder. Mandalselva har status som nasjonalt laksevassdrag.

Mandalselva kan by på varierte fiskemuligheter fra sjøen ved Mandal by og de 48 km opp til Kavfossen og nedre del av Kosåna i Bjelland der laksens ferd ender. Elva veksler mellom stilleflytende partier, stryk, fosser og dype kulper. Dette gir grunnlag for et spennende fiske med ulike redskaper. Fluefiske er mest utbredt og mer enn halvparten av fangstene tas normalt på flue.

Mandalselva Elveeigarlag forvalter fiskeinteressene på den lakseførende strekningen.

VN: Hvordan var 2020-sesongen?

– Sesongen 2020 startet på et normalt nivå de første ukene. Etter dette fulgte en periode med noe lavere fangster, før fangstene tok seg opp utpå sommeren. De siste ukene i sesongen ble det observert mye laks, men den var ikke så bitevillig som den normalt er på denne årstiden. Den totale fangsten ble på 9 370 kg, litt bedre enn en gjennomsnittlig sesong.

VN: Hvem er det som fisker i elva til vanlig?

– Basert på omsetning er hovedmengden av kundene våre er norske (56 %). Av disse utgjør fiskere fra Agder ca. 65 %. 44 % av kun24 | Villaksnytt 1-2021

Flott laks fra Sone 3. Gjennomsnittsvekten i elva var på 2,6 kilo i 2020. Denne er større.

dene er utenlandske, og fordelt på mer enn 17 nasjonaliteter. Av disse er danske (21 %) og tyske (20 %) fiskere klart viktigst.

VN: Hvilken betydning fikk koronapandemien for omsetningen av fisket i fjor?

– I forkant av sesongen ble det utarbeidet en Smittevernveileder basert på mal fra Folkehelseinstituttet 28.04.2020 og Norske Lakseelver sin bransjestandard for tilbydere av fiske og overnatting. Denne ble oversendt smittevernlegen i Lindesnes og godkjent av kommunen.

Refusjon av fiskekort: Etter drøfting i grunneierlagene lokalt ble det vedtatt refusjonsmulighet for fiskekort forhåndskjøpt av fiskere som grunnet koronarestriksjoner ikke kunne benytte seg av disse. Dette ble godt mottatt av fiskerne og flere fiskere (danske, tyske og svenske) benyttet seg av muligheten.

For soner med begrenset kortsalg, registrerte vi gjensalg av de fleste av kortene, forutsatt at kanselleringen ble gjort i god tid.

De utenlandske fiskerne kjøper i snitt kort av lengre varighet og høyere pris enn norske fiskere. Mandalselva fikk et dropp i omsetning i 2020 på ca. kr 300 000, - (8 %). Mye av omsetningssvikten kom grunnet et lavere salg av ukekort til utenlandske fiskere i sone 3. Ut fra erfaringer fra det tidligere Verdiskapningsprosjektet i Mandalselva (2002), var den samfunnsmessige effekten av koronapandemien et tap på ca. 3,0 mill. NOK for lokalsamfunnet rundt elva.

VN: Merket dere noe økning i antall nordmenn som fisket i fjor?

– Basert på unike fiskere (kjøpte minst ett kort) var det i 2019 for første gang flere utenlandske fiskere enn norske. I 2020 falt antall utenlandske fiskere betydelig, mens antall norske fiskere økte. Dette grunnet i ulike restriksjoner for norske vs. utenlandske fiskere. Koronapandemien medførte at flere nordmenn valgte fiske i Mandalselva som alternativ fritidsaktivitet. Disse «nye» fiskerne fisket med døgnkort og av kortere varighet, typisk en helg eller to.

VN: Gjorde dere noen ekstra markedsframstøt mot nordmenn i fjor?

– Ikke noe mer enn vanlig info på nettsidene.

VN: Hvordan er forvaltningslaget sammensatt?

– Mandalselva Elveeigarlag består av fiskeriene (sameier) fra hele den anadrome strekningen av elva. Forvaltningslaget ledes av et styre bestående av én representant fra hver av de fire delsonene, samt to frie representanter valg av grunneierne. Karl Gjermund Damli har vært lagets sekretær siden 2000.

Det foregår for tiden en prosess i Marnar Jordskifterett der en ser på en ny måte å organisere forvaltningslaget. Trolig vil dette bli vedtatt i 2021.

VN: Hvordan er elva organisert ellers (soner, sonestyrer o.a.)?

– Mandalselva Elveeigarlag er delt inn i 4 delområder der rettighetshavere samarbeider om ulike drifts- og forvaltningsoppgaver.

Disse delområdene ledes av egne delområde-

Haugefossen er en ganske trang skjæring i elva.

Øyselbøfossen i Sone 3.

styrer. Leder av disse delområdestyrene inngår automatisk i styret i Mandalselva Elveeigarlag.

VN: Hvor mange rettighetshavere er dere?

– Det er 300 rettighetshavere i Mandalselvas anadrome del. Disse er fordelt på 63 fiskerier (sameier).

VN: Hvordan fungerer soneinndelingen?

– Soneinndelingen er delvis fundert etter gamle kommunegrenser. De 4 delområdene representerer hver sine fiskesoner - sone 1 til 4.

I noen av sonene (1 og 3) består hele sonen som ett kortsalgsområde uten antallsbegrensning. I sone 2 består fiskemulighetene av mange mindre delsoner med eller uten begrenset kortsalg, samt noen uten antallsbegrensninger. I sone 4 oppstrøms Dam Manflå er det en felles stor åpen sone, mens den nedre delen mot sone 3 består av delsoner «hyler» med begrenset kortsalg.

Soneinndelingen fungerer greit og gir gode variasjonsmuligheter for fiskerne.

VN: Kan det være aktuelt å arrondere på en annen måte enn dagens?

– Arronderingen har stort sett vært som den er i dag gjennom mange år. Det er allikevel ikke utenkelig at det vil skje endringer, spesielt med tanke på resultat av det pågående jordskiftet.

VN: De nye fiskeområdene som har kommet etter miljødesignprosjektet er populære. Hvordan er fangstene her?

– Området består av 6 «hyler» nederst i sone 4.

Fisket på strekningen ble åpnet i 2017. Fangstene varierer mellom 672 – 1485 kg laks de 4 årene delsonene har vært åpne.

Det finnes også mellom- og storlaks i Mandalselva.

Villaksnytt 1-2021 | 25

FOTO: KARINA GJERDE

ELVA VÅR MANDALSELVA VN: Hvordan har fiskerne mottatt dette nye tilbudet?

– Det nye tilbudet er svært god mottatt blant fiskere. Området er meget godt egnet til fluefiske, og gir tidvis gode fangster. Begrenset antall stenger gir mulighet til å fiske i urørt elv, eksklusivt alene, eller sammen med en til to kamerater. Prisen på fiskekortene ligger mellom kr 600 – 1000 pr døgn. Strekningen har lange fisketradisjoner tilbake i tid, kjent som et attraktivt og svært godt sted for laksefiske før reguleringen av elva. Det var ikke uten grunn at engelske lakselorder slo seg ned midt i dette området om somrene for godt over 100 år siden.

VN: Dere har hatt et miljødesignprosjekt i elva. Det har vi omtalt flere ganger i Villaksnytt.

Hva blir det neste som skjer framover?

– Etter gjennomførte tiltak og forsøk på minstevannføringsstrekningen mellom Laudal kraftverk og dam Manflå i perioden 2015- 2019, har Agder Energi Vannkraft (AEV) sommeren 2020 søkt om å endre minstevannføring på strekningen. Dagen konsesjon tilsier bl.a. en variabel sommervannføring basert på trappetrinns modell (8-25 m3/s) ut ifra hvor mye vann som til enhver tid går igjennom Laudal kraftverk. Omsøkt ny sommervannføring er et fast vannslipp på 12 m3/s. Det er videre søkt om å fjerne ukentlig (6 timer fredag-lørdag) stopp av Laudal kraftverk, samt litt reduserte vannføringer under gyte- og vinterstid. Styring av smoltutvandring er fortsatt under utredning, og det vil kommende sesonger forsøkes med å lede smolten via vannstrøm fra «stålgardiner» oppstrøms inntaket av kraftverket i Manflåvann.

Mandalselva Elveeigarlag er svært tilfredse

med tiltak som er gjennomført i Miljødesignprosjektet, men er ikke enige i foreslåtte vannføringsendringer i konsesjonsendringen.

Elveeigarlaget mener AEV søker om for drastiske endringer for vannføring, videre mener vi at konsekvenser av foreslåtte endringer ikke er godt nok dokumentert. Selve høringen og høringsdokumenter finner de som er interessert i detaljer på NVE sine nettsider under Konsesjonssaker i Agder fylke og Lindesnes kommune.

Det forsøkes å komme til enighet mellom grunneierne i øvre del av sone 4 om å gjennomføre tiltak med fjerning av terskler også i dette området. Dette er foreløpig uavklart.

VN: Hvordan har dere gått fram for å få grunneierne engasjert i miljødesignprosjektet?

– Gjennom selve Miljødesignprosjektet ble det det av regulanten Agder Energi Vannkraft nedsatt en rådgivningsgruppe bestående av AE (miljø, produksjon og ledelse), forskningsmiljø fra NINA (med underleverandører til deler av prosjektet), Miljødirektoratet, Fylkesmannen, Marnardal kommune, Mandalselva Elveeigarlag og berørte grunneiere. Det var Mandalselva Elveeigarlag som ønsket at også andre grunneierinteresser fikk plass i arbeidsgruppa. Slik fikk grunneierinteressene utenom selve fiskerettshaverne representasjon i arbeidet.

Mandalselva Elveeigarlag har i perioden prosjektet har pågått holdt grunneiere informert gjennom årsmeldinger og informasjon på årsmøter i hovedlaget og delområdene. Øvrig informasjon er delt med de grunneiere som har hatt konkrete spørsmål til arbeidsgruppa. Innspill fra grunneierne ble forsøkt tatt inn i arbeidet, f.eks. i forhold til beitedyrs tilkomst til vann og fiskeplasser. Etter hvert

som tiltak ble gjennomført, økte interessen fra mange rettighetshavere. En del skepsis ble erstattet med positiv omtale etter som tiden gikk.

Under selve inngrepene var Agder Energi med innleid prosjektansvarlig gode til å holde løpende dialog med berørte grunneiere.

VN: Hva har fungert bra med prosjektet?

– Miljødesignprosjektet hadde følgende definerte mål: «Det årlige tapet i lakseproduksjon etter vannkraftreguleringen i Mandalsvaselva skal reduseres til et minimum, samtidig som kraftproduksjon på lakseførende strekning opprettholdes eller økes».

Den bredt sammensatte gruppen jobbet godt med å drøfte ulike utfordringer knyttet til denne målsettingen. Det er opplagt ulike interesser mellom vannkraft og laks, men også mange felles muligheter.

VN: Hvor er det rom for forbedringer?

– Det burde nok vært avholdt noe større informasjonsmøter underveis i prosessen for medlemmer av Mandalselva Elveeigarlag, kommunen m.fl. Det ble planlagt avhold et møte for å presentere resultatene i april-oktober 2020, men korona-pandemien gjorde at dette ikke lot seg gjennomføre.

VN: Hvordan er dialogen med regulanten?

FOTO: TROND KJÆRSTAD

– Mandalselva Elveeigarlag opplever de senere årene å ha en god dialog med regulanten. Vi er opplagt motpoler i mange spørsmål, men har også noen felles interesser i forhold til at vi selger et opplevelsesprodukt basert på grønt reiseliv, og Agder Energi Vannkraft ønsker å produsere fornybar og bærekraftig energi.

I Mandalselva er det også en felles møteplattform gjennom Flerbruksplan for Mandalsvassdraget. Flerbruksplanen er et samarbeid mellom alle kommunene langs vassdraget, Agder Energi, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, elveeigarlaget og næringsorganisasjoner. Hovedmålet med arbeidet er at vassdraget skal være et viktig bidrag til miljø og næringsutvikling. Gjennom Flerbruksplanens møter drøftes løpende mange utfordringer for vassdraget.

VN: Hvordan er dialogen med forskerne?

– Mye av kontakten og bestilling av ulike forskningsrapporter for Mandalselva har gått via Fylkesmannen, Agder Energi og Flerbruksplanen. Elveeigarlaget har hatt god dialog med Fylkesmannen og forskere under arbeid i elva, men mindre i selve bestilling av oppdrag.

Gjennom Miljødesignprosjektet har vi vært mer i dialog med forskningen enn tidligere.

VN: Hva gjøres av kultiveringstiltak i elva utenom miljødesign?

Mandalselva har fine fluefiskestrekk.

26 | Villaksnytt 1-2021

– Det viktigste kultiveringstiltaket som gjøres i elva er kalking. Mandalselva er 100%

Camp Villaks ble arrangert i Mandalselva i 2020. Her ble det skikkelig storlaks.

Villaksnytt 1-2021 | 27

ELVA VÅR MANDALSELVA FOTO: TROND KJÆRSTAD

Fra laksesenteret i Marnadal. Her kan du se villaksen som kommer opp elva.

avhengig av fullkalking i mange år fremover for å kunne opprettholde et livsmiljø som er levelig for alle stadier av laks og sjøørret.

Gjennom det interkommunale samarbeidet Mankalk, drives kalkingsvirksomheten for hele Mandalsvassdraget.

Det er nedsatt et kultiveringsutvalg i elveeigarlaget. Dette er ledet av kontaktperson i styret. Vi har et utstrakt samarbeide med Mandal Sjøørretklubb, som står for mye av det praktiske arbeidet. Gjennom Flerbruksplanen er det bestilt en rapport fra UNI Research Miljø LFI som beskriver aktuelle tiltak i mange av sidebekkene til hovedelva. Disse følges opp med årlige tiltak. Arbeidet finansiere med midler fra Miljødirektoratet, Flerbruksplan egne midler og egeninnsats fra elveeigarlaget.

Det er en utfordring at laksen overtar stadig flere av tidligere gode sjøørretbekker.

VN: Hvordan er oppsynet organisert?

VN: Hvordan fungerer fiskekortsalgsløsningen?

VN: Hvordan er samarbeidet med lokale jeger- og fiskerforeninger?

– Mandalselva Elveeigarlag har gjennom mange år benyttet Scanatura sitt system. Vi var faktisk med på utviklingen av deler av systemet tilbake i år 2000. Nå er Scanatura kjøpt opp av iNatur og vi benytter denne løsningen. I en elv med mange soner, delsoner og kombinasjoner av ulike korttyper fungerer systemet veldig bra. Vi har full oversikt over løpende salg og fangstrapporter.

– Det er lite, men godt samarbeid med Marnardal og Mandal jeger og fiskeforening.

Det er samarbeide med bla arrangement som Villaksens dag, familiedager mm.

28 | Villaksnytt 1-2021

– Oppsynet er organisert fra hvert delområde og fungerer litt ulikt. I to av delområdene er det leid inn oppsyn under fiskesesongen og noe utenom. I de to andre delområdene går dette på rundgang mellom rettighetshaverne.

Begge deler fungerer greit. Hvis det oppstår problemer, er det ofte kontakt mellom styret i laget og oppsynet.

Det er gjerne noen årlige besøk fra SNO som da ofte er i dialog med styret når de foretar sine runder og kontroller.

VN: Hva er de største utfordringene med oppsyn i elva?

– Det kunne nok med fordel vært gjennomført noe mer opplæring av oppsynet. Dette vil trolig skje i et samarbeid innen region Agder i Norske Lakseelver nå i våres.

VN: Hva tenker dere om årets sesong.

Korona er fortsatt en faktor. Hva har dere av planer her?

– Foreløpig tenker vi gjennomføre stort sett samme tiltak som i fjor. Sende rundt oppda-

tert smittevernveileder, dele ut og henge opp plakater utviklet av Norske Lakseelver fra 2020, samt informere på våre nettsider. Angående refusjon for fiskekort for fiskere som ikke kan komme grunnet korona, har vi ikke drøftet dette enda for årets sesong. I utgangspunktet er jo situasjonen mer kjent i år, så risiko bør vel kunne legges mer på fiskere?

VN: Hvordan fungerer samarbeidet med Norske Lakseelver?

– Sett fra styrets ståsted fungerer samarbeidet med Norske Lakseelver godt. Bidrag inn mot spesielle utfordringer som kraftregulering, oppdrettsnæring og lakselus, utforming av fiskeregler, politikerkontakt, samt øvrig næringspolitikk er viktige oppgaver Norske Lakseelver bistår lokallagene i. Sett fra enkelte av elveeigarlagets medlemmer er samarbeidet mer ukjent, og det kan oppfattes som en høy kostnad å være med «uten å få særlig igjen lokalt».

VN: Er det noe som kan gjøres bedre?

– Tror med fordel at Norske Lakseelvers arbeide kunne vært kommunisert direkte ut til medlemmer i de enkelte elvene. Deltakelse på årsmøter eller andre møter med elveeigarlagene, der en presenterer ulike oppgaver Norske Lakseelver bidrar med, kan slik sett være nyttig. Det er ikke alltid lett å selge inn for andre?

KRYPSIV:

FOTO: GAUTE VELLE/ NORCE LFI

Utløpet av Matrevatnet i Matreelva. Som følge av omfattende begroing av krypsiv ble det laget en ledebue og lagt ut gytegrus i 2002. Deler av området er nå grodd igjen, men gytende fisk holder fortsatt noen felt åpne for gyting.

Reguleringer, mildere vintre, kalking og forrykning i forholdet mellom næringssalter i elva. Alt dette kan favorisere krypsiv, men hva har det å si for den anadrome fisken vår?

GAUTE VELLE, NORCE

de siste tre-fire årene har tettheten av vannplanter økt i mange og elver og innsjøer i store deler av verden. I Norge gjelder dette spesielt krypsiv. Krypsiv er en vanlig vannplante i kystnære og næringsfattige elver og innsjøer.

På 1980-tallet begynte den å gro for alvor. Dette har ført til stedvis svært tette krypsivtepper som kan dekke store områder, og spesielt på Sørlandet. Vanlig vekstform av krypsiv har 1020 cm lange skudd, men under gunstige forhold kan de gjerne nå tre meter og vokse helt opp til vannoverflaten.

Det er mange faktorer som har ført til økt begroing av krypsiv. I Norge skjer dette oftere i næringsfattige vassdrag med lavere pH, og spesielt i regulerte vassdrag. I regulerte vassdrag er forholdene stabile og elvebunnen er mindre utsatt for rensende flommer og innfrysing.

Samtidig trives krypsiv bedre nå som vintrene blir mildere og med mye nedbør, og i vassdrag der balansen mellom næringssalter og mellom kilder til karbon endres. Kalking i sure vassdrag kan også føre til en favorisering av krypsiv.

Folk som bor langs vassdrag med tepper av krypsiv er ikke særlig begeistret. Krypsiv kan være et problem for mennesker fordi det hin-

FOTO: GAUTE VELLE / NORCE LFI

Krypsiv – venn ­eller fiende?

Krypsiv i Matreelva.

Villaksnytt 1-2021 | 29

KRYPSIV:

FOTO: HELGE SKOGLUND/ NORCE LFI

drer tradisjonelle friluftsaktiviteter som fiske og bading, og reduserer fremkommeligheten for båt. I tillegg endrer krypsivet strømforholdene i elven. Dette fører til at sand og silt akkumuleres og opprinnelig elvebunn dekkes av mudder og av krypsiv. Flere har også vært bekymret for at økt begroing kan være negativt for laksefisk og biologisk mangfold.

PÅ GYTEPLASSENE

En 0+ lakseyngel gjemmer seg under krypsiv i Mandalselva ved Fuglestveit.

FIGUR: HELGE SKOGLUND/ NORCE LFI

Begroingen er tettest i stille- og sakteflytende elvepartier, men det kan også være store krypsivforekomster på mer strømrike partier. Dette er elvestrekninger der laks og sjøørret har sine gyte- og oppvekstområder. Laksen er selektiv i valg av gyteområder, der en kombinasjon av bunnsubstrat, vanndyp og vannhastighet er de viktigste kriteriene for valg av gyteplass. Det kan ofte være begrensede områder av det totale elvearealet som er egnet for gyting. Disse områdene har en nøkkelfunksjon for rekrutteringen til laksebestandene. Dersom krypsivet danner kompakte matter, kan mattene og mudderet som akkumuleres danne en barriere over elvebunnen og forhindre gyting.

Krypsiv kan muligens også påvirke oppvekstforholdene til ungfisk. Tilgang til skjul er viktig for at ungfisk skal finne hvileplasser og unngå rovdyr. Skjul finnes i hulrom mellom steiner på elvebunnen, og blant kvister og røtter. Kompakte matter kan dermed redusere fiskens tilgang til naturlige hulrom i substratet. I tillegg kan ungfisk påvirkes negativt dersom tette matter av krypsiv kveler bestanden av bunndyr.

FØRSTE GRUNDIGE UNDERSØKELSER

På tross av bekymringer for negative effekter på fisk, har det manglet vitenskapelige undersøkelser som forsøker å vurdere effektene. Vi har derfor vurdert effekter som krypsiv kan ha på fisk og på bunndyr. Dette har vi gjort ved å sammenlikne dyrebestandene i områder med krypsiv med områder med grus. Vi fanget fiskeyngel ved hjelp av el-fiskebåt og standard el-fiskeapparat, og tok bunndyrprøver ved de samme lokalitetene. Dette gjorde vi i elvene Otra, Mandalselva og Matreelva. For å finne om krypsiv påvirker gyting hos kjønnsmoden fisk kartla vi krypsiv og eksisterende og antatt tidligere gyteområder i lakseførende strekning i 54 elver på Vest- og Sørlandet. Dette ble gjort av personer iført tørrdrakt, snorkel og dykkermaske i forbindelse med gytefisktellinger. I tillegg kartla vi krypsiv og gytegrus i reliktlaksen blekas hjemtrakter i Otra.

FANT MYE UNGFISK

Undersøkelsene viste at tettheten av ungfisk er høyere i områder med krypsiv enn i områder med grus. I tillegg fant vi høyere tetthet og biologisk mangfold av bunndyr i krypsiv enn i grus.

Funnene var noe uventet. Vanligvis foretrekker ungfisk elvebunn med grus og stein. Så selv uten grus og stein, finner fisken skjul i krypsivet og et godt næringsgrunnlag gjennom høy tetthet av bunndyr. Bunndyrene på sin side har sannsyn30 | Villaksnytt 1-2021

Skisse over forekomst av krypsiv og gyting ved utløpet av Bjelland kraftverk i Mandalselva.

Gytende fisk ser ut til å holde forekomsten av krypsiv nede.

FOTO: BJØRN BARLAUP/ NORCE LFI

Lakseyngel blir nesten usynlig i dødt krypsiv. Fra Mandalselva ved Fuglestveit.

En gyteklar ørret finner skjul i krypsiv i Otra ved Vassenden

FOTO: HELGE SKOGLUND/ NORCE LFI

ligvis høyere tetthet og mangfold i krypsiv enn i grus fordi planter gir en større og mer variert jungel av habitater.

GYTEOMRÅDENE UTSATT

Kartleggingen av krypsiv på gyteplasser viser at krypsiv stedvis kan vokse så tett at det reduserer gytemuligheter for laks og sjøørret. Det er særlig gyteområder på utløp av innsjøer og høler som er mest utsatt. Totalt sett var det likevel unntaksvis at gyteområder var gjengrodd. Dette gjelder enkeltlokaliteter i Matreelva, Romarheimselva, Teigdalselva og Mandalselva. I Otra forekom krypsiv i gyteområdene for bleka (relikt laks), men krypsiv er ikke særlig begrensende for blekas gytemuligheter.

I enkelte elver er viktige gyteområder omringet av krypsiv. Her ser det ut til at krypsiv og gytefisk konkurrerer om elvebunnen.

Krypsiv trenger bunnen for å vokse og fisken trenger bunnen for å gyte. Prosessen starter ved at krypsiv omringer gyteområdet og sakte vokser innover grusen. Fisken graver deretter bort plantene under gyting og holder grusen ren. Eggoverlevelsen er god selv om gyteområdet er omringet av krypsiv. Men dersom det er for rask begroing eller for lav bestand av fisk, vil krypsivet med tilhørende mudderbunn raskt ta over. Da har fisken tapt. Før krypsivet tar helt over vil det være effektivt å gripe inn med tiltak som renser gyteområdet for krypsiv og mudder. Da kan forhåpentligvis fisken overta og selv klare å holde gyteområdet åpent.

TILTAK MÅ VÆRE KUNNSKAPSBASERT

Våre resultater indikerer derfor at krypsiv kan

Utløpet av Laksvatnet i Romarheimselva. Dette var tidligere ansett som et viktig gyteområde for sjøørret, men er nå tilgrodd av krypsiv.

være gunstig for produksjon av fisk og bunndyr, og kanskje spesielt der det er mangel på naturlig skjul i elvebunnen. Dette gjelder helt til begroingen blir så omfattende at viktige gyteområder går tapt. Krypsiv bidrar til å øke kvaliteten på habitatet ved å gi skjul, mattilgang og mer areal. Det betyr ikke at man alltid skal la krypsiv vokse fritt. Tiltak for å fjerne krypsiv bør vurderes dersom begroingen blir til problemvekst. Det vil si at plantene er til betydelig sjenanse for friluftsaktiviteter, tetter vanninntak eller er i ferd med å dekke viktige gyteområder. Man må derimot ikke anta at økt begroing er negativt for fisk og

for bunndyr. Beslutninger om tiltak må være kunnskapsbasert. Tiltak som ikke er kunnskapsbasert kan være bortkastet, og i verste fall virke mot sin hensikt. For eksempel kan unødvendige tiltak for å fjerne krypsiv føre til at habitatkvaliteten reduseres, og til at planter og mudder spres nedover til nye områder av elven.

LES MER OM UNDERSØKELSENE HER: Velle, Gaute & Skoglund, Helge & Barlaup, Bjørn. (2021). Effects of nuisance submerged vegetation on the fauna in Norwegian rivers.

Hydrobiologia. 10.1007/s10750-020-04465-x.

Villaksnytt 1-2021 | 31

FORVALTNING

Flyundersøkelser av Norge har over fem tusen kilometer med lakseelver. Ved å bruke en kombinasjon av droner, flyfoto og laserskanning vil forskerne kartlegge dem raskere og rimeligere.

RICHARD HEDGER, LINE SUNDT-HANSEN, ANDERS FOLDVIK, NINA (NORSK ­INSTITUTT FOR NATURFORSKNING)

for å kunne forvalte de norske ørret- og laksebestander på best mulig måte, er det viktig å kunne kartlegge og klassifisere leveområdene deres. Både i Norge og i andre land.

Noen viktige leveområder er av spesiell interesse. Det er blant annet substratstørrelse som gytegrus og skjul for ungfisk, og døde trær og greiner under vann som også gir skjul.

I tillegg er det viktig å se på elvedybde og elveprofil, kantvegetasjon og vannhastighet i for eksempel stryk og høler.

DYRT Å SAUMFARE

Tradisjonelt er det vært kostbart og tidkrevende å samle slik data. Forskere må for eksempel gå langs hele lengde av elva som skal undersøkes. Norge har over fire hundre lakseførende 32 | Villaksnytt 1-2021

vassdrag fra lengst i nord til lengst i sør, med en samlet lengde på over fem tusen kilometer.

Mange av disse også er relativt utilgjengelige og vi vil heller ikke kunne kartlegge alle ved feltundersøkelser alene.

Habitatkartlegging fra luften ved hjelp av flyfotografering, er et kostnadseffektivt alternativ til innhenting av informasjon om laksehabitat over store områder. I Norge har vi svært god dekning av flyfoto, både historiske og nye, som gjør det mulig å se hvordan elvene har endret seg over tid og frem til i dag.

På www.norgeibilder.no finnes flyfoto som strekker seg tilbake til 1930-tallet og som gjør at en kan se historiske endringer i elver. Blant annet kanalisering, forbygning og substrat.

I figur 1 kan vi se hvordan en del av Orkla har endret seg fra 1950-tallet og frem til i dag. Her har elva blitt mer kanalisert og mye elveareal i form av sideløp har gått tapt. Bruk av flyfoto for å undersøke laksehabitat i Norge

kan imidlertid være utfordrende. For det første kan skydekke redusere muligheten til å få gode fotoserier. For det andre kan lysforhold, som lav solhøyde og mørke om vinteren, begrense hvilken informasjon som kan hentes ut. Det kan være vanskelig å finne bilder som ikke blir sterkt påvirket av skygger på grunn av bratte, vegetasjonsdekkede bakker rundt elva. I slike tilfeller kan man for eksempel sammenligne eksisterende bilder fra Norge i bilder med nye bilder samlet fra droner, og potensielt få informasjon om hvordan habitat endrer seg over tid og over store områder med relativt liten kostnad.

DRONER ER FLEKSIBLE

Der flyfoto mangler eller kvaliteten på bildene ikke er god nok, er det i dag lett å bruke droner for å skaffe nye bilder fra luften. Droner gir økt fleksibilitet ved kartlegging og muligheter til å innhente informasjon om lakseførende

Dronebilde av Otra med markerte gytegroper (røde ringer). Drone benyttes av elveeirelaget til årlige undersøkelser av gytingen i elva.

2

FIGUR 1.

Norge i bilder av Orkla fra fotoundersøkelser i (A) 1957 og (B) i dag. Den overlappende blå linjen viser dagens elevbredde.

FIGUR 2.

Bildebehandling for å hente kanalegenskaper fra dronebilder av Børsa ved hjelp av Pix4d (øvre panel) og Gaula ved hjelp av Open Drone Mapper (nedre panel).

1

2

FIGUR 3.

LiDAR-kart over Nævra, lagt på Norge i bilder AP. Innløpspaneler viser dronebilder, som kan brukes til å identifisere småskala habitategenskaper i vassdraget, for eksempel treavfall og substratstørrelse.

laksehabitat habitat med en detaljgrad som tidligere var utenkelig. Droner gjør det også mulig å innhente bilder fra spesifikke hendelser og tidspunkt, for eksempel ved ekstrem lavvannføring eller om vinteren (Norge i bilder mangler vinterdekning). I tillegg at bilder fra lavtflygende droner gir høyere detaljeringsgrad enn tradisjonelle flyfoto, kan man ved bruk av fotogrammetriske teknikker bruke foto til å lage 3D kart av elver. Figur 2 viser hvordan automatisert kartlegging av objekter i forskjellige bilder fra forskjellige posisjoner kan brukes til å rekonstruere elva i 3D. Dette kan videre brukes til å lage detaljerte kart over substratstørrelse, eller kartlegging av strandingsfare.

Det er områder der ungfisk oppholder seg, der en rask reduksjon I vannføring kan føre til at fisk ikke rekker å forflytte seg før vannet er borte og risikerer «å strande». Prosessering av dronebilder til kart blir stadig enklere og mer tilgjengelig, siden det nå finnes rimelige eller gratis programvare.

HUSK LOVVERKET

Størrelsen på områdene som kan kartlegges

med drone er begrenset både av dronenes kapasitet, men også av lovverk som regulerer droneflyging. Et nytt regelverk for droneflyging trådte i kraft 1. januar i år. Det viktig å sette seg inn i regelverk og ha nødvendige forsikring og tillatelser på plass før man sender dronen sin opp i lufta. For eksempel ligger noen av Norges lakseførende områder innenfor en droneforbudssone på grunn av nærliggende veier. Imidlertid kan forsiktig og hensynsfull bruk av dronene brukes til å supplere feltundersøkelser, og identifisere habitategenskaper som ikke er lett synlige fra bakken.

I tillegg til mulighetene de eksisterende flyfotoene gir oss, finnes det høyoppløselige data over høyde over hele landet, hentet fra fly-baserte laserskanning (LiDAR), tilgjengelig via Høydedata-portalen. Slike data kan brukes til å kartlegge elvegradient og identifisere vandringshinder for fisk, karakterisere elvebredder, flomsletter og kantvegetasjon.

For eksempel viser figur 3 høydekart fra LiDAR- ved samløpet av elvene Homla og Nævra. Høydeprofilen viser tydelig at dette

3

vil være et vandringshinder for fisk. Lidar data kan også kombineres med flyfoto og trekke ut ytterligere egenskaper som gjør det lettere å konstruere en tredimensjonal modell av elven. Disse tre metodene hver for seg, men gjerne i kombinasjon, gjør det enklere, rimeligere og raskere å kartlegge naturtyper i laksevassdrag, som kan brukes til å supplere feltundersøkelser.

DATAKILDER, YTTERLIGERE INFORMASJON OG ANBEFALT PROGRAMVARE:

• Flyfoto: Norge i bilder: www.norgeibilder.no • Airborne LiDAR data: Høydedata: hoydedata. norge • Droneregler: https://luftfartstilsynet.no/ droner/ • Open Drone Map: https://www.opendronemap.org/ • QGIS: a et gratis og åpen kildekode geografisk informasjonssystem: https://www.qgis.org/ en/site/

Villaksnytt 1-2021 | 33

KOMMENTAR

Vannkraft må ta st MAREN ESMARK, GENERALSEKRETÆR ­NATURVERNFORBUNDET CHRISTIAN STEEL, GENERALSEKRETÆR SABIMA, SIRI PARMANN, FAGSJEF NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND TORFINN EVENSEN, GENERALSEKRETÆR NORSKE LAKSEELVER

vannkraft har mange fordeler som fornybar kilde til energi. Den er tilnærmet CO2-fri og dermed en viktig forutsetning for å nå de nødvendige utslippskuttene. Samtidig er det klart at vannkraft utgjør et problem for blant annet fisk og fiskens næringsdyr. En del påvirkning på natur må vi leve med, men det er også mulig å gjøre det på en langt bedre måte enn i dag, uten at det blir for dyrt.

Hvorfor må vi dette?

Det er ikke bare klimautslippene som må ned. Vi må også ta bedre vare på det som er igjen av urørt natur og restaurere deler av det som er ødelagt eller forringet. Og det haster.

Neste år er starten på det internasjonale tiåret for restaurering av natur. At professor Dag Hessen nylig fikk Brages hederspris for boka «Verden på vippepunktet», en bok om klima og artsmangfold, er et tegn på at vi begynner å ta dette på alvor.

HVA KREVER EGENTLIG EU?

De nye kravene for å godkjenne vannkraft som bærekraftig, grønn energi, henger sammen med EUs vanndirektiv. Hvis vi ser på kravene til drift og oppgradering av eksisterende vannkraftverk, er målene fornuftige. Alle teknisk gjennomførbare og økologisk relevante avbøtende tiltak skal gjennomføres. Dette må gjøres for å redusere vesentlige negative effekter på arter som er direkte avhengige av vann og på habitatene til disse artene. Målet er å nå det som man i vannforskriften kaller God økologisk tilstand eller Godt økologisk potensial. For en del vannforekomster med vannkraftverk, er god økologisk tilstand ikke mulig å oppnå ­— til det er inngrepene for store. Men det betyr ikke at man ikke kan komme langt med en del fornuftige tiltak. EU krever at konsesjoner skal inneholde krav for å sikre forhold som ligger så nært opp til naturlig tilstand som mulig. For fisken betyr dette at det skal være moderne opp- og nedvandringsløsninger, samt kraftturbiner som i minst mulig grad dreper fisk. Det skal være 34 | Villaksnytt 1-2021

FOTO: ADOBESTOCK

Hva om vi i vannkraftdebatten ser på hva som kan gjøres bedre?

EU har kommet med klare miljøkrav til vannkraft. økologisk forsvarlig minstevannføring og det skal sikres god sedimenttransport i vassdraget.

I tillegg skal effektkjøring utføres på en mest mulig skånsom måte, habitater skal beskyttes eller forbedres og effekter av eutrofi (for mye næringsstoffer i vannet) skal reduseres.

HVORDAN LØSES DETTE?

I Norge har samfunnet brukt om lag en milliard kroner på kunnskap om hvordan vi kan drive kraftverk slik at det blir minst mulig påvirkning på fisk og andre vannlevende organismer.

For laks, er denne kunnskapen sammenfattet i en håndbok i miljødesign. I Mandalselva har laksen fått en renessanse uten at det har kostet vann. Med miljødesignrapporten i hånda, kan regulanten her slå fast at de har fått både mer kraft og mer laks.

HVA KOSTER DET?

Stor nok minstevannføringer har en kostnad, men på sikt vinner vi alle på å behandle det vi har igjen av natur på en mer skånsom måte. For å sitere Dag Hessen; «Ingen er mot natur. Likevel ser vi ofte at naturen trekker det korteste strået. Jeg tror det skyldes en holdning om at det er alltid er nok å ta av. Også i Norge holder vi oss med forestillingen som at det er en uendelig villmark der ute.»

Men det er ingen uendelig villmark - verken i Norge eller i verden. Derfor bør vi heller si at dette var gode krav fra EU. Krav som forhåpentlig vil bidra til bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge og i øvrige land i Europa.

På grunn av klimaendringene og økt nedbør produserer vi allerede mer kraft. Noe av den økte nedbøren må komme naturen til gode.

Gjennomgangene til NVE viser at det fortsatt er nok «klimavann» til å produsere mer kraft – selv etter at naturen har fått sitt.

DET SKJER NÅ

På Olje- og energiminister Tina Brus bord ligger det en innstilling fra NVE om ny konsesjon for laksevassdraget Aura/Eira. Den skal gjelde for 30 år. Det er uendelig lenge i dagens situasjon. Da må vi trå varsomt.

Slik den foreligger, gir NVEs innstilling dessverre lite håp om bedring av økosystemene for elvemusling og ål, eller bedre naturlig produksjon av laks og sjøørret. Hovedproblemet er at NVE ikke vil pålegge regulanten en minstevannføring.

– Vi må også ta bedre vare på det som er igjen av urørt natur og restaurere deler av det som er ødelagt eller forringet. Og det haster. Neste år er starten på det internasjonale tiåret for restaurering av natur.

ørre miljøhensyn

Aura-Eira har høyeste prioritet i NVE og Miljødirektoratets rapport fra 2013, selv med et anslått krafttap på 180 GWh. I tillegg står vassdraget oppført i den godkjente regionale vannforvaltningsplanen for Møre og Romsdal.

Denne listen har gitt aksept for at Aura-Eira har miljømål som kan medføre krafttap. I tillegg er det utredet at et nytt miljøkraftverk kan gjenvinne 90 % av krafttapet ved minste-

vannslipp i Aura.

Aura-Eira-revisjonen er en viktig symbolsak. Disse utbyggingene berører ikke bare miljøet i vannet, men de kan også medføre store utfordringer for villreinen. Uten å avbøte de skadene utbyggingen har hatt på både laks og villrein, er det vanskelig å anse kraften fra en slik utbygging som grønn.

Regjeringen har nå sjansen til å vise

handlekraft og at de tar inn over seg at avgjørelsen skal vare lenge. For 50 år siden var dette vassdraget gjenstand for den første store miljøkampen i Norge – Mardølakampen. Den kampen tapte naturen. Nå er det mulig å gjøre et vedtak som peker framover og muliggjør en restaurering. Vi ønsker ministrene lykke til.

Villaksnytt 1-2021 | 35

FISKEFORVALTNING

Sammen for sjøørreten

Ingen av aktørene kan løse problemene i sjøørretbekkene alene, men er avhengig av en felles forståelse og ett bredt samarbeid for å kunne nå et felles mål om å bedre forholdene.

VILDE MÜRER, MILJØRÅDGIVER I NORCONSULT OG TIDLIGERE NMBU-MASTERSTUDENT PÅ BEKKEPROSJEKTET I VERDAL.

i dag er sjøørretbestandene i Norge på et historisk lavmål ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Elvene rundt Trondheimsfjorden har hatt noen av de rikeste bestandene i Norge, men sjøørretfisket i disse elvene har vært forbudt siden 2009 på grunn av svak bestandssituasjon. Årsakene til bestandsreduksjonen er sammensatte, og skyldes til dels påvirkninger fra oppholdet fisken har i havet, men også forringelse og fragmentering av gyteog oppvekstbekker. For eksempel har utbygging av vei og annen infrastruktur ført til flere vandringshindre i form av kulverter og barrierer, og mange av bekkene er derfor utilgjengelige for sjøørreten i dag. Som følge av en effektivisering av jordbruket har bekker langs åkerteiger blitt kanalisert og lagt i rør med mål om å forhindre ødeleggelse fra flom og øke produksjonsarealet.

Der jordbruksmark går tett på vassdragene er ofte kantvegetasjonen fjernet for å lette driften på jordet og unngå skygge på avling.

FISKETOMME BEKKER

Summen av ulike miljøpåvirkninger og tekniske inngrep over tid har resultert i fisketomme bekker. Tidligere undersøkelser fra NMBUs sjøørretprosjekt har pekt på at for å nå god økologisk tilstand etter vannforskriften og øke produksjonen av sjøørret, er habitatforbedrende tiltak i bekkene viktig. Bevaring og restaurering av kantvegetasjon er ett av flere tiltak som må prioriteres. I min masteroppgave har jeg gjennomført en samfunnsvitenskapelig studie av hvordan kantvegetasjon langs vassdrag blir forvaltet, og hvordan lovverket blir tolket. Studien diskuterer også hvordan grunneiere og lokale aktører kan inngå i et samarbeid med offentlig forvaltning for å komme frem til løsninger og forvaltningsstrategier for sjøørretbekkene.

GOD ØKOLOGISK TILSTAND

For å nå vannforskriftens miljømål om god økologisk tilstand i elver og bekker, er bevaring 36 | Villaksnytt 1-2021

og restaurering av kantvegetasjon avgjørende.

Kantsonen langs vassdrag går fra vannkanten og ut til flomsikkert land. Vegetasjonen i denne sonen har viktige funksjoner for livet i elver og bekker, slik som regulering av vanntemperatur, tilførsel av næring og skjul i elva med dødt trevirke. Kantvegetasjonen minsker avrenning og utvasking av partikler til vassdraget, og gir oppholdssteder for fugl og annet dyreliv i vannkanten. På denne måten utgjør vegetasjonen og vassdraget ofte en naturlig korridor, særlig i et menneskepåvirket landskap. For anadrom fisk, som laks og sjøørret, representerer et velfungerende nettverk av store elver og mindre tilløpsbekker langs kysten viktige gyte- og oppvekstområder. Små sidebekker med god vann- og naturkvalitet har gitt viktig produksjonsareal for sjøørreten.

HVEM FORVALTER KANTSONENE?

Kantvegetasjon blir forvaltet gjennom et omfattende regelverk tilpasset flere etater og sektorer innen landbruk og miljø. Vannressursloven, plan- og bygningsloven og landbrukslovgivningen står sentralt, og danner rammen for hvilke tiltak som kan gjøres i kantsonen langs vassdrag. Vannressursloven (vrl.) fra 2009 inneholder en egen bestemmelse om kantvegetasjon i § 11. Paragrafen legger opp til en fordeling av forvaltningsansvar og myndighetsutøvelse mellom grunneier, kommune, statsforvalter og Norges vassdrags- og energidirektorat. Ett omfattende regelverket og ansvarsfordeling mellom flere aktører og sektorområder har lenge ført til usikkerhet rundt hvem som er utøvende myndighet, hvordan ulike lover og forskrifter skal tolkes og hva som er gjeldende forvaltningspraksis.

BEHOV FOR AVKLARING

Med bakgrunn i Stortingsmelding 14 (2015-2016) «Natur for livet», utarbeidet Norges vassdragsog energidirektorat i 2019 en veileder. Denne skal avklare myndighetsutøvelsen og ansvarsfordeling etter vannressursloven § 11 og annet lovverk som omhandler kantvegetasjon. Med ansvarsfordelingen etter vannressursloven § 11, har Statsforvalteren myndighet til å gi dispen-

Sjøørreten er truet over hele landet.

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH-HANSEN

Villaksnytt 1-2021 | 37

FISKEFORVALTNING

PLANARBEID SOM RAMMEVERK

Etter vrl. § 11 har kommunen mulighet til å bruke planarbeidet til å fastsette en hensynssone og gi særlige bestemmelser for å sikre opprettholdelse av kantvegetasjonen langs vassdrag. Da kommuneplanens arealdel er det overordnede plandokumentet og styrende for hvordan arealene i kommunen forvaltes, vil en avklaring av hvilke retningslinjer som gjelder i kantsonen til elver og bekker sette en overordnet ramme og synliggjøre for grunneiere og andre aktører hvilke rettslige krav som gjelder i henhold til lovverket.

Inngrep i kantvegetasjon er et søknadspliktig tiltak etter vrl. § 11. Ulovlige inngrep kan medføre anmeldelse og sanksjoner fra NVE, og grunneiere kan risikere trekk i tilskudd etter landbruksforskriftene. En klargjøring av hvilke retningslinjer som gjelder for kantvegetasjon i kommuneplanens arealdel vil være styrende for praksisen i kommunen og for hvordan grunneiere skal forholde seg til regelverket og motvirke at det gjøres ulovlige inngrep i kantsonen. Planarbeidet til kommunen vil samtidig være en arena 38 | Villaksnytt 1-2021

der statsforvalter og berørte grunneiere kan gi innspill og påvirke de beslutningene som legges til grunn.

BEHOV FOR BEDRE SAMARBEID

Studien av forvaltningen av sjøørretbekkene i Verdal ga flere funn som kan bidra til et bedre samarbeid mellom offentlige myndigheter og lokale aktører i forvaltningen av kantvegetasjon, og også når det gjelder gjennomføring av andre nødvendige tiltak for å bedre tilstanden i sjøørretbekkene.

Restaurering av kantvegetasjon og andre tiltak for å bedre tilstanden i bekkene går utover de tradisjonelle forvaltningsoppgavene til offentlig sektor, og er avhengig av et samarbeid med aktører utenfor de formelle forvaltningsorganisasjonene. Denne typen arbeid krever en annen form for styringsnettverk enn de tradisjonelle hierarkiske styringsmodellene. Mange vassdrag er allerede påvirket av menneskelige inngrep, og arbeidet for å bedre tilstanden er avhengig av frivillig engasjement og ildsjeler med lokalkunnskap.

Gjennomføring av tiltak krever også samarbeid mellom flere interesser i og langs vassdragene. Det kan derfor argumenteres for en tilnærming til vassdragsforvaltning der lokalt engasjement og frivillige organisasjoner kan inngå i et nettverk for beslutningstagning mellom ulike forvaltningsnivåer. Slik kan man komme frem til en felles forståelse og aksept for ulike hensyn og problemstillinger.

Gjennom dialog og samspill kan det åpnes opp for at lokale brukere tar en større rolle i forvaltningen der kunnskapsutveksling i samhandling med offentlige myndigheter utgjør et læringsnettverk. Grunneiere og lokale interessenter har viktig lokaløkologisk kunnskap. Med en felles plattform kan den lokale kunnskapen kobles til vitenskapelig forskning og danne grunnlaget for beslutninger. Vektlegging av lokaløkologisk kunnskap i forvaltningen av felles naturressurser kan sees i sammenheng med naturmangfoldlovens § 8 om at kunnskapsgrunnlaget for beslutninger også skal vektlegge kunnskap som er basert på generasjoners erfaring gjennom bruk og samspill med naturen.

Et eksempel på manglende kantvegitasjon helt ned mot elva i Steigen.

FOTO: VILHELM THILESEN

sasjon fra kravet om opprettholdelse av kantvegetasjon i særlige tilfeller. Videre er Norges vassdrags- og energidirektorat vassdragsmyndighet, og skal sanksjonere der det er gjort ulovlige inngrep i kantsonen. Kommunen har mulighet til å fastsette bredden på belte med kantvegetasjon som et enkeltvedtak eller i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.

Etter § 11 har grunneier en direkte plikt til å opprettholde kantvegetasjon der den naturlig vokser langs vassdraget. Videre behandles kravene til breddemål, vegetasjonsutforming og kantsonens funksjon i tilknytning til vassdraget noe forskjellig i lovverk og forskrifter. Dette kan gi opphav til ulik tolkning av hva som er lovlig eller ikke når det gjelder forvaltningen av kantvegetasjon. Likevel setter vannressursloven § 11 et overordnet krav til at kantsonen skal bestå av vegetasjon med busker og trær for å opprettholde de økologiske funksjonene den skal ha som del av vassdragets økosystem og for biologisk mangfold. Loven gir ikke et generelt vern av kantvegetasjon eller krav om tilbakeføring av kantvegetasjonen som er fjernet før loven trådte i kraft i 2001.

FOTO: VILHELM THILESEN

« Vannressursloven § 11 er et overordnet krav til at kantsonen skal bestå av vegetasjon med busker og trær for å opprettholde de økologiske funksjonene den skal ha som del av vassdragets økosystem og for biologisk mangfold.»

Å la trærne stå sikrer mot erosjon ved flom.

til å danne styringsnettverk for samarbeid mellom offentlige myndigheter, private aktører og lokalt engasjement. Kommunens vannområdekoordinator har en viktig rolle og ansvar for samordning i dette arbeidet. En vannområdekoordinator kan lede arbeidet med å oppnå større enighet blant forvaltningsaktører, grunneiere og frivillige organisasjoner. På denne måten får kommunene en ressursperson som kan ta styring i arbeidet med sjøørretbekkene og gjennomføringen av nødvendige habitatforbedrendetiltak. Det er også behov for større involvering og dialog mellom grunneiere og ansvarlige myndigheter i forvaltningen av bekker og bevaring av kantvegetasjon. Grunneiere har behov for tettere dialog og informasjon om hvilke retningslinjer som gjelder for bekker og kantvegetasjon på sin eiendom, også i områder der det ikke drives landbruk.

STYRINGSNETTVERK

FAGRÅD SOM SAMARBEIDSORGAN

Organisering av vannområdeforvaltningen etter vannforskriften utgjør en mulighet

For større lakseførende vassdrag er det ofte opprettet regionale eller elvevise fagråd for

FOTO: PÅL MUGAAS

Det er mange parter som må samarbeide om forvaltningen i elvene. Her er Norske Lakseelver og Statsforvalteren på besøk i Ogna i Steinkjer.

forvaltning av anadrom fisk. Fagrådene er frivillige samarbeidsorganer mellom ulike interesser og aktører i vassdragene. Deltagere er gjerne rettighetshavere i elva, sportsfiskeinteresser og offentlige miljømyndigheter. Hensikten er å utveksle synspunkter for å komme frem til felles problemløsninger og forvaltningsstrategier. Tradisjonelt har fagrådene konsentrert seg om den fiskbare, anadrome strekningen. Med et større forvaltningsbehov i bekkene, vil det være nødvendig å inkludere flere viktige aktører utover de som allerede deltar i lakseforvaltningen i dag. Fagrådene bør derfor bli en bredere plattform for samhandling hvor NVE og aktører fra samferdsel, landbruks- og grunneierinteresser, natur- og miljøorganisasjoner, skoler og forskningsmiljøer kan komme med innspill og påvirke beslutninger i vassdragsforvaltningen.

BEHOV FOR NY ORGANISERING

Fagrådene bør også være en arena for å opprette egne sjøørret- og bekkeutvalg. Enkle tiltak som utlegging av gytegrus og etable-

ring av terskler i bekkene gjennomføres som dugnadsarbeid av lokale fiskeforeninger og elveeierlag, og motiveres av muligheten for fiske og salg av rimelige fiskekort til allmenheten. Fagrådene vil være et formelt organ som kan styrke og verdsette den innsatsen og dugnadsarbeidet lokale forvaltningslag og jakt- og fiskeforeninger bidrar med, og samtidig inkludere allmennheten i en felles forvaltning av sjøørretbekkene. Et fagråd kan også være en plattform for samhandling mellom offentlig forvaltning, grunneiere og andre organisasjoner med interesse i bekkene.

VEIEN VIDERE

Kunnskap om problemene i sjøørretbekkene er ikke nok, og arbeidet med habitatforbedrende tiltak i bekkene må løftes frem i forvaltningen. Dette for å skape ett større engasjement og synliggjøring på et lokalt nivå. Ingen av aktørene kan løse problemene i sjøørretbekkene alene, men er avhengig av en felles forståelse og ett bredt samarbeid for å kunne nå et felles mål om å bedre forhol-

dene for sjøørreten. Kommunen bør benytte planverktøyet og virkemidlene i plan- og bygningsloven for å sette retningslinjer for bevaring og restaurering av kantvegetasjon.

Da konsekvensene av ulovlige tiltak kan resultere i sanksjoner og forringelse av viktige naturverdier det tar mange år å restaurere, kan konkrete retningslinjer for håndtering av kantvegetasjon ved vassdrag gi mindre usikkerhet og bidra til bevaring av kantvegetasjonen fremover. Forebyggende arbeid gjennom dialog og bevisstgjøring fra offentlige myndigheter kan motvirke ulovlige inngrep og en bit-for-bit-forringelse av kantvegetasjonen og bekkene.

REFERANSER:

Staubo, I., Carm, K., Høegh, B. Å., L’Abée-Lund, J. H. & Solheim, S. Å. (2019). Kantvegetasjon langs vassdrag. Veileder Nr 2/2019. Hentet fra https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-skred-og-vassdrag/ny-veileder-om-vegetasjonen-langs-vassdrag/

Villaksnytt 1-2021 | 39

Mer laks i elvene Bedre laksefiske for alle Ansvarlig lokal forvaltning Flere gyrofrie elver Mindre lakselus på vill fisk Færre rømte oppdrettsfisk Mer vann i regulerte elver Kalking av sure vassdrag Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva

FOTO: VILHELM THILESEN

Vi jobber for: