a product message image
{' '} {' '}
Limited time offer
SAVE % on your upgrade

Page 1

ET MAGASIN OM VILLAKS:

Sjøørret i fokus / På besøk i Årøy / Laksevandring i havet /

Villaks

Pukkellaks – en ny trussel / Gyrohåp i Drammenselva

Villaksen taper f­ ortsatt Vi har kunnskapen, men det skorter dessverre på den politiske viljen til å prioritere villaksen. Sjøørreten skal forhåpentlig vis inn i trafikklyssystemet. Kan det bli redningen?

nytt 1-2020


LEDER

Ingen nåde i Hardanger, Rogaland og Trøndelag

STYRET Ragnhild Brennslett, styreleder Ranaelva (Nordland) ragnhild.brennslett@online.no tlf 91 59 78 75

Vidar Børretzen, styremedlem Etne (Hordaland) vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54

Ragnhild Brennslet Styreleder

Karianne Johansen, styremedlem Altaelva (Finnmark) karijohan@hotmail.com, tlf 413 30 031 Erik Skjævesland, styremedlem Mandalselva (Agder) eriksilverfox@gmail.com, tlf 911 91 596 Vidar Skiri, styremedlem Rauma (Møre og Romsdal) viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no, tlf 91 17 45 11 Bodhild Fjelltveit, styremedlem Norges Bondelag bodhildfjelltveit@gmail.com, tlf. 909 85 932

ADMINISTRASJONEN Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37 Sigurd Hytterød Fagsjef oppdrett (fra 2/3) sigurd.hytteroed@lakseelver.no tlf 92 05 73 18 Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94

Torfinn Evensen Generalsekretær

Sigurd Klaveness Toverud Prosjektleder (vikariat) sigurd.toverud@lakseelver.no tlf 93 28 04 23 Pål Mugaas Kommunikasjonsansvarlig paal@lakseelver.no tlf 915 68 229 Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 922 61 414 Håkon Berg Sundet

Fagansvarlig Vassdragsforvaltning hakon@lakseelver.no tlf 905 30 984 Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no www.lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 13.02.2020 Forsidefoto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

2 | Villaksnytt 1-2020

fjorårets laksesesong var trolig den dårligste i moderne tid om vi ser sjølaksefisket og elvefisket under ett. Klima- og miljødepartementet har nå bedt Miljødirektoratet vurdere å ikke åpne for sjølaksefiske i den neste reguleringsperioden, som begynner i 2021. Bakgrunnen er hensynet til de svakeste bestandene, som kan risikere en kraftig overbeskatning hvis man fortsetter med fiske på blanda bestander i sjø. Norske Lakseelver mener dette er fornuftig, og vil berømme departementet for å gi direktoratet et faglig handlingsrom for å verne om de svakeste bestandene i tråd med både Naturmangfoldloven og våre internasjonale forpliktelser gjennom NASCO. I dagens situasjon må vi forvalte laksen best mulig på bestandsnivå. Da er det ikke lenger rom for ukritisk høsting uten å vite hvilke elver man beskatter. Dessverre er det ikke Klima- og miljødepartementet som styrer oppdretts­ industrien. Det kom tydelig fram i begynnelsen av februar, da fiskeriministeren presenterte trafikklyset som regulerer oppdrettsindustrien. Norske Lakseelver fikk rett i sin spådom fra november i 2019 om at Sone 3 (Hardanger) ble satt i gult. I tillegg satte minis­ teren Sone 2 (Ryfylke) i grønt. Begge disse sonene har i lang tid vært plaget av stor dødelighet på utvandrende smolt. I Sone 3 har Havforskningsinstituttet beregnet at samlet, gjennomsnittlig dødelighet for smolten var 42 % om man ser årene 2018 og 2019 under ett. Tilsvarende i Sone 2 var 29 %. Rådene fra forskerne var da også å redusere produksjonen i Sone 3, og fryse produksjonen i Sone 2. I Sone 7 (nordlige Trøndelag) gjorde ministeren det samme som tidligere fiskeriminister Per Sandberg, nemlig å justere sonen fra forskernes anbefaling om frys, til å gi klarsignal for økt vekst. Gjennomsnittlig dødelighet for de to siste årene i Sone 7 var 15 %, mens det var en økning til 20 % dødelighet om vi ser bare

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

Aksel Hembre, nestleder Stjørdalsleva (Trøndelag) aksel.hembre@ntebb.no, tlf 926 64 059

på 2019. Grunnen til at vi trekker fram denne negative trenden, er at ett av de argumentene fiskeriministeren brukte for å sette Sone 3 i gult, var at han «så en positiv trend». Ved nærmere ettersyn viser det seg at denne positive trenden var Etneelva, som har gått fra 33 % dødelighet i 2018 til 16 % dødelighet i 2019. Om fiskeriministeren hadde vært konsistent, skulle han av samme grunn gitt sone7 den gulfargen den fortjente. Men, det eneste som ser ut til å være konsistent i myndighetenes forvaltning av trafikklyssystemet, er evnen til å se bort fra negativ påvirkning på villaksen. Ettersom hele poenget med trafikklyssystemer er å regulere oppdrettsindustrien ut fra påvirkning på vill laksefisk (foreløpig kun lakselusas påvirkning på villaks), kan man jo undres hvem det er som bestemmer hva politikerne avgjør? Forskerne og forvaltningen er det i hvert fall ikke.

Torfinn Evensen Generalsekretær


SMÅNYTT

FOTO: ILKKA JUKARAINEN/FLICKR.

STAMLAKSKONTROLL 2018

i alt ble skjell fra 2392 laks fra 53 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse ble 1831 klassifisert som villaks, 66 som rømt oppdrettslaks, 427 som utsatt laks og 68 som usikre. Skjellprøver fra 1946 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 295 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1884 identifisert som vill eller utsatt, og 276 av disse (14,6 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks og varierte fra ingen forkastet stamlaks (syv bestander med én til 59 stamlaks analysert) til åtte forkastet av elleve testet i Bævra.

Norske, samiske og finske sports- og yrkesfiskere overbeskatter Tana.

Krisen i Tana fortsetter tanavassdragets fiskeriforvaltnings laksetelling 2019 gir lite grunn til optimisme i Tana. Forvaltningen sliter med å etablere en bærekraftig beskatning i skjæringspunktet mellom norske, samiske og finske interesser. Forskerne har tidligere utarbeidet forvaltningsplaner som (om de blir overholdt) beregner ca 35 år på å reetablere bestandene i de verst rammede sideelvene. Nå kan det se enda verre ut. De klimatiske forholdene gjør ikke saken bedre, men overbeskatning får mye av skylden. Norske Lakseelver mener Tana er et eksempel på hvordan beskatning på blanda bestander kan slå ut enkeltbestander. Forskerne har beregnet

at de øvre og viktigste sidevassdragene i snitt har manglet 30 tonn hunnfisk for å oppnå gytebestandsmålet hvert år de siste fire årene. • Hovedelva ved Polmak: 21000 laks. Nedgang på rundt 35 prosent fra 2018. • Kárášjohka: 1343 laks. Rundt halvparten så mange laks som i 2018. • Anárjohka: 1593 laks. Nedgang på rundt 44 prosent fra 2018. • Iešjohka: 656 laks, stor andel smålaks (66 prosent). Ikke vært telt før.

Kilde: Nina 14 %

Kilde: NINA

36 %

Mot konfrontasjoner på Engebøfjellet FOTO: D.REIKVAM

leder i natur og ungdom, Therese Hugstmyr Woie, sier de har flere tusen personer som står på liste for å aksjonere hvis Nordic Mining begynner gruvedriften i Engebøfjellet. Planen til Nordic Mining er å dumpe avfallsmassen i Førdefjorden, rett utenfor grensen til den nasjonale laksefjorden. Ifølge Nordic Mining, skal arbeidet starte i løpet av 2020. Om lag fire kvadratkilometer av fjordbunnen omgjøres til ørken i en periode på 50 år. Trass i at Miljødirektoratet sa nei til deponiet i 2014 og Havforskningsinstituttet fraråder der, ga Kommunal og moderniseringsdepartementet samtykke i Lokalbefolkningen protesterer mot gruvedumping i april 2015. Førdefjorden under Norske Lakseelvers landsmøte.

7%

43 %

STATUS FOR 2 359 ELVER

Canada, Danmark, England, Finland, Frankrike, Grønland, Tyskland, Irland, Nord Irland, Norge, Portugal, Russland, Skottland, Spania, Sverige, USA, Wales. Kilde: NASCO

Villaksnytt 1-2020 | 3


SMÅNYTT

FOTO: BJARNE GRANLI

EN BIOGRAFI OM LAKSEN

Død laks med tegn på den nye sykdommen som drepte et femtitalls fisk i Enningsdalselva i fjor.

Økosystemendring gir tiaminmangel forskere ved Linné Universitetet i Sverige har påvist at planteplankton og bakteriers interaksjon med omgivelsene, er avgjørende for produksjon og transport av tiamin i økosystemet. Funnene viser at det kan oppstå tiaminmangel hos laks når vannkjemien og biologien i Østersjøen endres. I perioder når det har vært mye næringsstoffer (nitrogen)

endres artssammensetningen av plankton, samtidig som det er mye småfisk. Mangel på tiamin, som er en type B-vitamin, antas å ha skylden for utbruddene man observerte i Sør-Norge i 2019. Spesielt Enningsdalselva ble hardt rammet. Villaksnytt kommer med en større artikkel om dette i nr. 2020.

FOTO: GRY HELENE HAUKEREID

Mot omkamp i Verdal? Før jul vedtok et stort flertall i kommunestyret i Verdal at rådmannen burde utrede konsekvensene av varig vern av Verdalselva og dernest muligheten for å oppheve vernet. Vedtaket har skapt frykt for at elva kan komme til å ofres på kraftindustriens alter. Verdalselva er nasjonal lakse­elv. Norske Lakseelver mener at de nasjonale lakseelvene må få enda sterkere vern. Verdalselva i vinterdrakt.

4 | Villaksnytt 1-2020

viste du at det på slutten av 1800-tallet ble fanget mer enn 40 000 laks i Loire i Frankrike? Og at laksen i denne floden svømmer tusen kilometer opp i elven for å nå gyteplassen øverst oppe i sideelven Allier? Laksen bruker 14 måneder fra havet og opp. Etter den franske revolusjonen ble laksen erklært fritt vilt, noe som ble starten på nedturen. Men laksen i Loire har overlevd, tross alle odds, og Allier og Loire er i dag det eneste lange elvesystemet i Europa hvor laksen kommer tilbake for å gyte. Men det er en kamp mot klimaendringer og klokka som møter forkjemperne for denne siste av de store laksestammene i Sør-Europa. I boka til Lars Kvamme, Laks – en biografi, får du en unik oversikt over den atlantiske laksens opprinnelse, utbredelse og historie. Fra den trolig klekket for første gang for om lag 80 millioner år siden, og fram til den nå har blitt genetisk modifisert og omskapt til Norges mest tallrike husdyr i merdene langs kysten. Kvamme er til daglig journalist i Bergens Tidende, og trekker på sine møter med oppdrettsnæring, laksefiskere og politikere for å sy sammen laksens spennende historie. Boka bringer en sammenstilling av historisk, økologisk og politisk kunnskap om arten, på samme måte som Mark Kurlanskys «Torsk – en biografi». Anbefales på det varmeste. Lars Kvamme: Laks – En biografi. Pax forlag 2019.


SMÅNYTT

FOTO: AKVATECH

NYE ANSIKTER I NORSKE LAKSEELVER

sigurd hytterød starter i Norske Lakseelver i mars. Han er utdannet Cand. Scient og skal jobbe med interaksjonen mellom villaks og oppdrettslaks, samt andre problemstillinger knyttet til villaks. Hytterød kommer fra stilling som forsker på Veterinærinstituttet hvor han bl.a. har vært sentral i arbeidet med gyrobekjempelse og andre fiskesykdommer.

Miljødirektoratet foreslår lukkede oppdrettsanlegg som et av virkemidlene til å redde villaksen. Her ser vi Akvatech sin merd.

Miljødirektoratets handlingsplan for villaksen I forslaget går direktoratet gjennom trusselbildet slik det er definert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Miljødirektoratet er tydelige på at det ikke er samsvar mellom villaksnormen og trafikklyssystemet for oppdrettsindustrien. Grenseverdien for akseptabel dødelighet på utvandrende laksesmolt på grunn av lakselus, er opp mot 30%. «Dette umuliggjør oppnåelse av laksenormens mål om maksimale avvik fra normalt høstbart overskudd, grunnet samlet påvirk-

ning», heter det i handlingsplanen. Forslagene til løsning er «ny teknologi, som for eksempel lukket oppdrettsteknologi, justering av oppdrettsvolumet utover det trafikklyssystemet legger opp til, samt innføre krav om merking og sporing av oppdrettslaks med hjemmel i akvakulturloven §10, og utvidelse Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag». Norske Lakseelver har bedt departementet ta handlingsplanen på alvor.

2 687 358

Ny hovedregulering prosessen med ny hovedregulering av fiske etter anadrom laksefisk er i gang. Klima- og Miljødepartementet har i den forbindelse bedt Miljødirektoratet om å vurder og ikke åpne for sjølaksefiske i områder hvor bestander er truet. Den nye reguleringen skal gjelde fra 2021-2026. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning kom i januar med oppdaterte råd om beskatning av 198 laksebestander. Rådene er gitt ut fra

sigurd toverud går inn i vikariat for Ayna Heilong. Toverud har en master i naturforvaltning fra NMBU og god kunnskap om elve­økosystemer. Han har også konkret erfaring med restaureringstiltak for anadrom fisk i elv, både gjennom studier og fra arbeidslivet. Toverud overtar Heilong sine organisatoriske oppgaver, og vil i tillegg fungere som støttespiller for Håkon Berg Sundet, som er Norske Lakseelvers fagansvar­lige for vassdragsforvaltning.

bestandssituasjonen til de enkelte bestandene, basert på vurderinger av oppnåelse av gytebestandsmål og forvaltningsmål i 2015-2018. Oppdaterte råd basert på måloppnåelse for perioden 2016-2019 kommer i juni 2020, når måloppnåelsen for 2019 har blitt vurdert. Rådene skal være en del av beslutningsgrunnlaget for Miljødirektoratet.

Antallet utvandrende smolt som ble drept av lakselus - samlet fra alle produksjonsområdene i 2018 og 2019. Tall fra Havforskningsinstituttets beregningsmodell.

Villaksnytt 1-2020 | 5


FORSKNINGSKONFERANSE

NYTT FRA SJØØRRETKONFERANSEN Vitenskapelig råd for lakseforvaltning var vertskap for den store sjøørretkonferansen i slutten av januar. Over 350 entusiaster var samlet i Trondheim for å høre siste nytt om villaksens prikkete fetter. Her har vi samlet noe av det som ble presentert. TKEST: PÅL MUGAAS

6 | Villaksnytt 1-2020


tilstanden for 430 norske sjøørretbestander er klassifisert. Bare 20 % av bestandene var i god tilstand, mens halvparten av bestand ene var i dårlig eller svært dårlig tilstand. Det var dårligst tilstand på Vestlandet og Midt-Norge og bedre tilstand i vassdrag øst for Rogaland og nord for Trøndelag. Nesten alle bestandene var negativt påvirket av lakselus, som var den klart største tapsfaktoren. Vannkraftreguleringer og landbruksaktivitet var også viktige påvirkninger. Beskatningen var lav i mange av bestandene, men det var også en del bestander som trolig var overbeskattet. Fisket i vassdragene og i sjøen er trolig omtrent like stort, mens sjølaksefisket er mindre viktig. Ulovlig fiske kan utgjøre en ikke ubetydelig del av beskatningen. Klassifiseringen er gjort for vassdrag med laks og er dominert av større vassdrag. De resterende 800 bestandene finnes i mindre vassdrag og det er sannsynlig at lokale påvirkninger som veikryssinger, landbruksaktivitet og arealinngrep er viktigere i disse. VRL/Sjøørretkonferansen

FOTO: ANDERS NETLAND

Kritisk dårlig for ­sjøørreten

Klassifisering av 430 sjøørretbestander VRL har klassifisert bestandene i 430 større vassdrag.

18 % (77 bestander) 32 % (137 bestander)

2% (8 bestander) 10 % (42 bestander)

○ Gode bestander ○ Svært gode bestander ○ Svært dårlige bestander ○ Dårlige bestander ○ Moderate bestander

38 % (166 bestander)

Høy risiko ved å dra til sjøs

Sandvikselva bidrar mest

for sjøørret og sjørøye fra Halselva i Finnmark fant forskerne at de daglige dødelighetsratene var 5-15 ganger høyere i sjøen enn i vassdraget. Det var spesielt den første vandringen ut i sjøen som førte med seg høy dødelighet. Når de kombinerte vekst og overlevelse, så det ut til at hunnene hadde mer å hente på å gå ut i sjøen i form av økt reproduksjon enn hannene.

sandvikselva gir det største bidraget til sjøørreten i Oslofjorden. Siden 2012 har sjøørret i Sandvikselva blitt merket hvert år, og fiskerne blir oppfordret til å reportere fangsten av merket fisk til Bærum kommune. Reporterterte fangster viser at merket fisk fra Sandvikselva blir fanget fra Oslofjorden til kysten ved Larvik.

Smittepress i Sognefjorden

Sjøørreten i framvekst i Agder

mellom 2012-2015 fulgte forskerne 587 sjøørretsmolt, blanker og voksenfisk fra fire populasjoner i Sognefjorden. 13 millioner enkeltdeteksjonene av telemetridata ble brukt til utvikling av miljø- og individkarakterdrevne ferskvanns- og fjordbruksmodeller, samt modellering av dødelighet. Simuleringene viste betydelig variasjon mellom år i opplevd smittepress, der 2014 utgjorde det verste året, men også mellom populasjoner og livsstadier, der blanker og voksenfisk fra Aurland hadde høyest opplevd smittepress. Funnene i studien viser at lusenivåene må holdes lave i ytre fjord fra midten av juni til midten av august for at alle populasjonene fra indre fjord skal beskyttes effektivt.

de siste tiårene har kalking og restaurering av vassdrag gitt laksefiskene en svært positiv utvikling i Agder. Hos sjøørreten finner vi i dag historisk stedegne stammer som har klart seg gjennom forsuringsperioden på 1900 tallet, og et område skiller seg klart ut fra resten. I kystvassdrag på Lista finner vi ørretstammer som viser slående genetiske egenart. Vi ser også at resident ørret har fungert som naturlige «genbanker» for sjøørretbestander i andre vassdrag på Agder, og at det er denne som nå gir opphav til sjøørreten som etablerer seg her.

Villaksnytt 1-2020 | 7


FOTO: VILHELM THILESEN

FOTO: ERIK STERUD NORSKE LAKSEELVER

FORSKNINGSKONFERANSE

Kartlegging av genetisk struktur hos sjøørret i samarbeid mellom flere forskningsinstitusjoner er det startet en nasjonal kartlegging av den genetiske strukturen til sjøørret. Arbeidet så langt inkluderer cirka 3500 stikkprøver av sjøørret fra 108 elver, fra Enningsdalselva i sør til Komagelva i nord. Foreløpige analyser viser at det er større genetiske forskjeller mellom sjøørretbestander sammenliknet med tilsvarende analyser av laks. For å ivareta de genetiske resursene i sjøørret er det derfor viktig med bestandsvis forvaltning. Den genetiske kartleggingen av sjøørret vil videre danne et viktig grunnlag for blant annet vurderinger av bestander som vil bli tatt in i levende genbank og overvåkning av effekter av lakselus på spesifikke bestander av sjøørret.

Overlever sperra i Driva i forbindelse med fremtidige utryddelsestiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Drivavassdraget, er det etablert en fiskesperre som skal stoppe oppvandring av all fisk. Ettersom sjøørret ikke er langtidsvert for lakseparasitten, vil det gjennomføres en rekke bevaringstiltak for å sikre en livskraftig bestand av sjøørret. Ett av tiltakene er å flytte sjøørret over fiskesperra slik at den kan ta i bruk gyte- og oppvekstområder ovenfor sperra. Alle støingene som passerte fiskesperra under utvandring om våren, overlevde på kort sikt. Langtidsoverlevelsen var også høy. All sjøørret som ble sluppet forbi sperra overlevde håndtering og merking og de foretok forholdsvis korte vandringer videre oppover i vassdraget.

Sjøørreten sliter i H ­ ardanger sjøørreten er en viktig kystressurs som sammenlignet med laksen har blitt tillagt lite vekt innen forskning og forvaltning. Sjøørreten er i tilbakegang på Vestlandet og i Midt-Norge, mens tilstanden for Sørlandet synes bedre. Guddalselva på Vestlandet og Storelva på Sørlandet er to av få lokaliteter der marin overlevelse har være registrert over flere år. I Guddalselva er det merket over 10 000 smolt fra 2007-2019 og returnerende gytefisk har blitt registret i fiskefelle i fisketrappen. I Storelva er det merket 4 000 smolt i perioden 2010-2018 og returnerende gytefisk har blitt registrert i antenner i elva. Marin overlevelse i Guddalselva varierer fra 0,4 til 2,7 % mellom årsklasser, gjennomsnittlig 1,3 %, mens den i Storelva er betydelig høyere, fra 8 til 31%, gjennomsnittlig 17,9 %.

Sjørøya sliter trolig med klimaendringer allerede det finnes omtrent 100 vassdrag i Nord-Norge med bestander av sjørøye. En gjennomgang av fangstutvikling viser at sjørøya har hatt en særlig negativ utvikling utover 2000-tallet, mens sjøørret og laks i de samme vassdragene til sammenligning har hatt en flat eller til og med positiv utvikling. Det samme mønsteret ser vi på

8 | Villaksnytt 1-2020

Island. Det er vanskelig å peke på enkeltfaktorer som årsak til en slik utvikling i sjørøyebestandene, men den relativt like utviklingen over et stort geografisk område indikerer at en endring i klima har ført til en favorisering av laksefisk med høyere temperaturtoleranse enn den kaldvannstilpassede røya.


Effekt av ulike påvirkninger nesten halvparten av sjøørretbestandene er i dårlig tilstand. Lakselus er 1 % Miljøgifter 2 % Avløp

den klart største negative påvirkningen, men også landbruk, vannkraftregulering og veibygging har stor negativ effekt.

2 % Annen vannbruk 3 % Forsuring 6 % Arealinngrep

9 % Fangstpåvirkning 44 % Lakselus 9 % Samferdsel

12 % Landbruk

13 % Vannkraftutbygging

Klimaendring og ­temperaturøkning kritisk sjøørret og sjørøy vandrer stort sett tilbake til ferskvann når det er som varmest på ettersommeren. Fiskedød under hetebølger er observert flere steder de siste årene. Temperaturtoleranse hos laksefisk er knyttet til hjerte og sirkulasjonssystemets evne til å levere oksygen til kroppen. Ved for høye temperaturer svikter systemet, med hjertearytmi og hjertestans som dødsårsak. Oppvandrende fisk sin temperaturtoleranse ble sammenlignet mot stasjonær ferskvannsfisk fra samme vassdrag. Forskerne fant en svært mye lavere temperaturtoleranse hos de oppvandrende fiskene, der hjertearytmi inntraff omtrent 2-4°C over temperaturen i elva de vandret gjennom. De stasjonære fiskene hadde til sammenligning mye høyere temperaturtoleranse. Forskerne tror derfor de har identifisert en svært temperaturkritisk periode i livet til sjøaure og sjørøye. De mangler kapasitet til å håndtere høye temperaturer i den perioden der de trenger denne kapasiteten mest. Med økende temperaturer og økt forekomst av hetebølger, er dette en grunn til bekymring.

Kilde: VRL

Lakseluspåvirkning

Beslag av ulovlig redskap

kartet viser påvirkning av lakselus – fra ingen til stor – i 430 sjøørretbestander per 2017. Klassifiseringen kommer fra en prediksjonsmodell basert på lusedata fra Veteri­ nærinstituttet for perioden 2012-17.

ulovlige garn er et stort problem og beskatter både laks og sjøørret hardt i fjordene. Kartet ­viser GPS-posisjonene for hvor ulovlig redskaper for fangst av anadrom laksefisk er beslaglagt i ­perioden 2013 -medio ­ august 2019.

Registreringen er basert på informasjon fra Statens naturoppsyn (SNO). Noen få beslag har fått feil lokalisering på grunn av feil ved GPSposisjonen. Kilde: VRL

Villaksnytt 1-2020 | 9


FOTO: JAN GRIMSRUD DAVIDSEN, NTNU VITENSKAPSMUSEET

SJØØRRETENS VANDRINGER

Sjøørret som snart skal bidra til forskning om vandringsmønstret i Skjerstadfjorden, Nordland.

10 | Villaksnytt 1-2020


Sjøørretens h ­ emmelige liv Hva har ni år med sporing av ørretens vandringer i kystnære strøk lært oss? ELDØY, NTNU Vitenskapsmuseet

sjøørretbestandene i Norge sliter og bare 20 prosent av dem er klassifisert til å være i god eller svært god tilstand. Verst står det til på Vestlandet og i Midt-Norge. Forskning har gitt relativt god kunnskap om ørretens liv i vassdragene våre. Forskningsinnsatsen har imidlertid vært mer begrenset når det kommer til fiskens marine næringsvandringen og hvordan menneskelig aktivitet i kystsonen påvirker denne. Derfor startet NTNU Vitenskapsmuseet i 2011 forskningsprogrammet «Sjøørretens hemmelige liv». Hensikten var å få mer kunnskap om ørretens vandringer og bruk av fjordene og områder langs kysten. Gjennom dette kunne vi igjen få en bedre forståelse av hvordan fisken påvirkes av menneskelig aktivitet i kystsonen. KARTLAGT VANDRINGENE

Siden det første merkeprosjektet startet i Nidelva i Trondheim i 2011, har vi sammen med gode samarbeidspartnere fra både inn- og utland, fanget, merket og derpå fulgt sjøørret på dens vandringer. I all hovedsak har vi kartlagt vandringene til sjøørret i Midt-Norge og Nord-Norge, men vi har også vært en tur på verdens nest mest isolerte øy, Kerguelen, som ligger i den sørlige delen av det Indiske hav. I tillegg til å spore fisken har vi analysert blod, skjell og diett for å bli klokere på hvorfor ulike fisk har forskjellig atferd når de vandrer til sjøen. Sporingsmetoden vi bruker mest kalles akustisk telemetri. Vi bedøver fisken og operere et lite elektronisk merke inn i buken. Merket sender ut et kodet lydsignal omtrent en gang i minuttet, og dette fanges opp av lyttestasjoner som vi har plassert på strategiske steder i vassdrag og i sjøen. Sjøørreten vandrer til sjøen for å få bedre tilgang til byttedyr. Slik kan den vokse mer og dermed øke produksjonen av rogn – eller bli bedre til å slåss om gytefeltet, og dermed øke muligheten for å få etterkommere. Men det er også kostnader ved å vandre til sjøen – som økt energiforbruk,

FOTO: ERIK STERUD

JAN GRIMSRUD DAVIDSEN OG SINDRE HÅVARSTEIN

risiko for ikke å finne tilbake til elven, å bli spist underveis eller bli infisert med sykdom, lakselus og andre parasitter. Så lenge gevinsten – økt vekst – er større enn risikoen kan vi forvente at sjøørreten forlater vassdraget sitt for å utnytte kystnære områder. Ødelegger vi leveområdene til sjøørreten i sjøen kan imidlertid ulempene for sjøørreten bli for store. Vi kan da forvente at sjøørreten vil ha kortere opphold i sjøen eller slutte med disse marine vandringene og i stedet bli værende i vassdraget. Resultatet av dette vil være dårligere vekst og dermed dårligere gyting. Kanalisering og utfylling av elveoser og lakseoppdrett, som gir økt risiko for infeksjon av lakselus, er to eksempler på menneskelig aktiviteter som kan ødelegge leveområdene til sjøørreten. Hunnfisk har mer å vinne enn hannfisk ved å ta risikoen med å vandre til sjøen. Våre resultater viser at hunnfisk generelt vandrer lengre bort fra elva enn hannfisk. Dette gjelder spesielt hunnfisk som er mager i forkant av utvandringen om våren. Skal vi generalisere litt, kan vi si at en feit hannfisk typisk er mer hjemmekjær og gjerne blir i elveosen eller i deler av fjorden som ligger nært elva. En slank hunnfisk tar på sin side større

Sjøørreten vandrer til sjøen for å få bedre tilgang til byttedyr. Slik kan den vokse mer og dermed øke produksjonen av rogn – eller bli bedre til å slåss om gyteplassene.

«Skal vi generalisere litt, kan vi si at en feit hannfisk typisk er mer hjemmekjær og gjerne blir i elveosen eller i deler av fjorden som ligger nært elva. »

Villaksnytt 1-2020 | 11


SJØØRRETENS VANDRINGER

FOTO: ASLAK DARRE SJURSEN, NTNU VITENSKAPSMUSEET

FOTO: JAN GRIMSRUD DAVIDSEN, NTNU VITENSKAPSMUSEET

Nedlastning av data fra lyttestasjon i Hemnfjorden, Trøndelag.

Merking av sjøørret ved Valnesfjorden, Nordland

risiko og svømmer rundt og utforsker hele fjordsystemet i jakt på pelagiske fisk, krill, reker og annen næringsrik mat. Konsekvensen av dette er at menneskelige aktiviteter ikke rammer alle individene i en bestand i like stor grad. Hunnfisk, spesielt dem med lav kondisjon på våren, og sjøørret fra mindre vassdrag uten innsjø, vil være ekstra utsatt. Dette er ekstra kritisk for sjøørreten siden hunnfisk er så viktige for populasjonen – en hannfisk kan jo tross alt gyte med flere hunnfisk.

Disse kan noen ganger oppholde seg i sjøen omtrent hele året. Sjøørret fra vassdrag med tilgang til innsjøer er gjerne 2-3 måneder i fjorden, før de tar en utvidet vinterferie i innsjøen. Dette henger antakeligvis igjen sammen med kostnad og gevinst ved sjøvandringene. Små bekker og mindre elver uten innsjøer kan være skumle overvintringshabitat, med isgang, bunnis og rovdyr som jakter i de få kulpene som er egnet for overvintring. Motsatt kan store dype innsjøer med metertykk is være perfekte plasser for en rolig og trygg overvintring. Dette gjenspeiler seg også i våre forskningsprosjekter: Sjøørreter fra vassdrag med dårlige overvintringsforhold oppholder seg i sjøen størsteparten av året, og bruker kun kortere perioder i elva i forbindelse med gytetiden. Alternativt kan de være kortere tid i sjøen, men overvintre i mer egnede nabovassdrag. Hvis du fisker i et vassdrag med innsjøer er det med andre ord godt mulig at du fisker på fisk fra ulike elver. Det samme gjelder når vi videoovervåker, eller på annen måte teller, oppvandrende fisk. Det er godt mulig at en del av den umodne fisken som vandrer opp for overvintring ikke tilhører dette vassdraget. Eventuelle endringer i antallet fisk vi registrerer over tid kan derfor også skyldes forandringer i nabovassdragene.

VIKTIGE LEVEOMRÅDER FOR SJØØRRET

Uberørte elveoser med god næringstilgang er viktige leveområder for sjøørret, spesielt om vinteren og tidlig på våren. Noen sjøørreter oppholder seg omtrent hele året i dette habitatet og er derfor ekstra utsatt når elveosene bygges ned. Ta en kikk på Norgeskartet og finn de største elvene i Norge. Da vil du hurtig oppdage at omtrent alle elveosene, med veldig få unntak, har vært foretrukne lokaliteter for bosetning. Elveosene har ofte vært en viktig innfartsvei til byene og de har dermed blitt kanalisert og utbygd for å legge til rette for havneanlegg og annen bebyggelse. Det er derfor ekstra viktig å ta vare på de få elveosene som fortsatt er i en mer eller mindre naturlig tilstand. Elvas utforming har også stor innvirkning på hvordan ørreten bruker fjordene. Sjøørret fra små bekker og elver uten tilgang til innsjøer oppholder seg i større perioder i fjorden. 12 | Villaksnytt 1-2020

OPPHOLDER SEG IKKE RUNDT ANLEGGENE

I mange fjordsystemer langs kysten av Norge lever sjøørreten side om side med oppdretts-

laks i åpne anlegg. Selv om våre resultater viser at sjøørreten ikke oppholder seg rundt anleggene i særlig stor grad, har andre undersøkelser vist at sjøørret kan bli negativt påvirket av lakselus i avstander opp til 30 km unna anleggene. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som består av forskere fra ulike forskningsinstitusjoner, har konkludert at lakselus er den klart største negative påvirkningsfaktoren for sjøørreten i Norge. Våre undersøkelser viser at sjøørreten i stor grad oppholder seg i fjordene og kystnære strøk, hvor også oppdrettsanleggene ligger. Analyser under den marine næringsvandringen i en midt-norsk fjord viste at det er mye som påvirker sjøørretens svømmedybde. Både habitat, tid på døgnet (dag versus natt), årstid, vanntemperatur og kroppslengde til sjøørreten hadde innvirkning på hvor dypt fisken gikk. Gjennomsnittlig svømmedybde i perioden mai-september var på 1.7 m og det er i dette vannlaget en også finner lakselus. Sjøørreten er en viktig art for friluftsliv, og i noen områder også for turisme. Som en del av vårt arbeid har vi kartlagt verdien av sjøørret for samfunnet – også kalt økosystemtjeneste. Vi har sett på hvordan denne verdien eventuelt vil endre seg om sjøørreten får reduksjon i vekst grunnet dårligere forhold i sjøen, endret varighet på sjøoppholdet eller endret marin vandringsatferd. I vår spørreundersøkelse kom det fram at sportsfiskere som fisker etter sjøørret langs kysten har et sterkt ønske om rapporteringsplikt for fiske i sjøen, samt kvoter på hvor mye sjøørret en kan fange. OPPDRAGET ER FORMIDLING

Som forskere er vårt oppdrag å formidle fakta og kunnskap. Det er opp til politikerne å avgjøre i hvilken grad miljøhensyn skal veies mot økonomisk verdiskapning og samfunnsnyttige formål. Vi opplever det som svært viktig å involvere alle berørte grupper i forskning der interessene er motstridende, og forskningen raskt tas i bruk av forvaltning og i politiske beslutningsprosesser. Derfor har vi helt fra starten hatt som grunnleggende prinsipp at våre prosjekter i så stor grad som mulig skal finansieres av spleiselag fra næringen, forvaltningen og lokale grunneierlag. Vi tror at involvering av alle parter fra starten gir større aksept for våre konklusjoner. Det er vanskeligere å argumentere for at en rapport er «kjøpt og betalt» når alle interessegrupper har vært med på spleiselaget.


Bodø

Skjerstadfjorden

Fauske

Rognan

Botnelva: Ca 10 km med anadromt strekk. Sjøørret og sjørøye dominerer.

Saltdalselva: Lakseførende strekning er ca 65,5 km. Kjent for storvokst sjøørret.

Noen funn fra undersøkelser i Skjerstadfjorden En av undersøkelsene som inngår i forskernes langtidsstudier av sjøørret, er vandringene til sjøørret og sjørøye i Skjerstadfjorden i Nordland. Innerst i denne fjorden renner elvene Saltdalselva og Botnvassdraget ut. skjerstadfjorden er til sammen 41 km lang og har utløp til Saltfjorden via Godøystraumen i nord og Saltstraumen i sør. Fjordsystemet har stor tilførsel av ferskvann og har derfor et lag med brakkvann i overflaten om sommeren. I den sørøstlige enden av Saltdalsfjorden har Saltdalselva utløp. Innsjøen Botnvatnet drenerer til Saltdalsfjorden øst for Saltdalselva via den 500 m lange Botnelva. Saltdalselva har bestander av både laks, sjøørret og sjørøye, men sjøørreten dominerer. Lakseførende strekning er 66 km. Eneste innsjø er Vassbotnvatn, som ligger i en sideelv. Innsjøen Botnvatnet drenerer til Saltdalsfjorden øst for Saltdalselva via den 500 m lange Botnelva. Anadrom fisk går ca. 8 km opp i vassdraget (Knallerdalselva). Vassdraget har en god bestand av sjørøye (som gyter på innløpselva, Loge, 2001), betydelig med sjøørret, men kun sporadiske observasjoner av laks. Forskerne fant at Skjerstadfjorden mellom Fauske og østre del av Saltstraumen fremstod som det viktigste beiteområdet for fjordvandrende sjøørretveteraner (de som hadde hatt minst én sesong i sjøen tidligere) fra Saltdal-

selva, Botnvassdraget og Laksåga. Av merket ørret ble 10 % rapportert fanget av fiskere i perioden april 2016 – august 2019. Av merket røye ble 7 % rapportert fanget av fiskere. Alle ble avlivet, unntatt én ørret og ei røye som ble gjenutsatt. Litt over halvparten (53 %) av fanget ørret ble tatt i fjordsystemet, og 89 % av disse ble tatt på fiskestang. Det var sjøørret i fjorden hovedsakelig fra midten av mai til slutten av august, mens den viktigste perioden for sjørøye var juni og juli. De to artene er derfor ekstra utsatt for negative effekter fra akvakultur og annen aktivitet som kan påvirke dem i sjøen i denne perioden. 2017 var det montert en fiskefelle i Botnvassdraget, hvor oppvandrende fisk ble registrert. Det ble registrert 1476 oppvandrende sjøørret og 104 sjørøye. Hos sjøørreten hadde 75 % av individene sårskader fra lakselus, mens 44% ble registrert med 1-10 fastsittende lakselus og 9% med flere enn ti lus. At andelen med sårskader var så høy i forhold til antall fisk observert med lus, tyder på at mye av lusene hadde ramlet av før fisken gikk i fella. Årsaken til dette kan være at fisken oppholdt

seg i brakkvannsområder eller i nedre deler av vassdraget, hvor det er saltnivåer som lusa ikke tåler, slik at den har falt av før de gikk opp i fella ved utløpet av Botnvatnet. Tilsvarende tall for sjørøya var 5 % med sårskader, 11 % med 1-10 lakselus og ingen med flere enn ti lus. Den lavere andelen av sjørøye med sårskader og med lakselus kan antakeligvis forklares ut fra de andre resultatene i denne undersøkelsene. Sjørøya, i motsetning til sjøørreten, oppholdt seg i Saltdalsfjorden, det vil si i den indre del av fjordsystemet, beitet aktivt i elveoser hvor det er høyere innsalg av brakkvann og dermed dårligere forhold for lakselus, samt returnerte tidligere til vassdraget. KILDE Davidsen, J.G., Eldøy, S.H., Meyer, I., Halvorsen, A.E, Sjursen, A.D., Rønning, L., Schmidt, S.N., Præbel, K., Daverdin, M., Bårdsen, M.T., Whoriskey. F. & Thorstad, E.B. 2019. Sjøørret og sjørøye i Skjerstadfjorden - Marine vandringer, områdebruk og genetikk– NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2019-5:1-80.

Villaksnytt 1-2020 | 13


KOMMENTAR

Sprikende sjøørretforvaltning

En sprikende forvaltning vil lett ødelegge et viktig folkefiske – sjøørretfisket i saltvann. Strengere fiskeregler, maksimumsmål, helhetlig forvaltning og oppsyn på sjøen trengs for at sjøørretfiske skal være mulig i framtida. JONATHAN E. COLMAN, STIAN STENSLAND, THROND O. HAUGEN | Fritidsfiskere og forskere, NMBU.

nylig ble den første nasjonale sjøørretkonferansen arrangert i Trondheim. Over 350 deltagere vitner om stor interesse for denne viktige fisken. Sjøørretfiske i sjøen er kanskje mer populært enn noen gang. Dette stangfisket kan de fleste steder drives hele året – helt gratis uten fiskekort. STATUS

Popularitet og stor interesse til tross, det står dårlig til med sjøørreten ifølge en statusrapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Bare 20 % av 430 bestander fra våre største vassdrag er vurdert til å være i god eller svært god tilstand. Verst er situasjonen på strekningen Trøndelag – Vestlandet, der oppdrettsnæringa er mest utbredt. På nasjonal basis er lakselus vurdert som den største trusselen for sjøørreten. Vannkraftregulering og landbruk har også en stor negativ effekt. Deretter følger samferdsel og fangst som viktige påvirkninger. Når kronikken fokuserer på fangst er det fordi at forvaltningspraksisen for sjøørreten er så grunnleggende ulikt i ferskvann og saltvann, og dessuten mener forfatterne at vi har svært lite empiri på faktisk fangst i sjøen av sjøørret.

ger (f.eks. forbud mot fiske med agn eller mer enn en krok). Dessuten gjennomføres oppsyn regelmessig, og med straff for ulovlig fiske. I Trondheimsfjordselvene har fisket etter sjøørret vært stengt siden 2009 på grunn av små bestander. Undersøkelser i regi av NMBU og NINA viser at i store og viktige Trondheimsfjordområder er ungfiskproduksjonen i bekkene redusert med 90 %. Likevel tillates fiske i sjøen hele året med et fornuftig unntak av mars og april. Vi mener vernet burde omfatte en lengre perioder enn dette. FRITT FRAM I SJØEN

I sjøen er det derimot fritt fram for alle, og gratis å fiske sjøørret med stang og snøre. Imidlertid er minstemålet på 35 cm som et fåtall kjenner til for lavt. Mange steder er det ikke lov å fiske nærmere elveos enn 100 meter. Ellers er det fritt fiske hele året, ingen kvoter, null begrensning i agn eller kroktype, og nesten ikke oppsyn. Fangster registreres ikke, og nasjonalt sett har ingen kunnskap om hvor mye sjøørret som tas i sjøen. Hvorfor er det en så godt utviklet forvaltningspraksis i ferskvann og nær sagt ingen i saltvann for akkurat den samme fisken?

STRENGT I FERSKVANN

STORT FISKETRYKK

I elvene er fiskesesongen 2-4 måneder fra 1. juni. I bekker er det fiskeforbud. I ferskvann betales en nasjonal fiskeavgift, i tillegg til å kjøpe fiskekort fra grunneier. Fiskeravgiftsregisteret i kombinasjon med pliktig fangstregistrering gir kunnskap om antall fiskere, antall døgn fisket og fangst. Dette brukes for bærekraftig forvaltning, utforming av fiskeregler slik at overbeskatning unngås. Det er gjerne dags- og sesongkvoter per fisker, minstemål, og utstyrsbegrensnin-

Indre Oslofjord har nok det største fisketrykket i landet med omtrent 150 000 fritidsfiskere som fisker minst en gang per år. Av disse fisker om lag 10 000 personer primært etter sjøørret, og fanger opptil 6 500 sjøørret i disse fjordområdene per år. Fra det samme utvalget indikeres at 63 % av sjøørretene settes tilbake, stort sett motivert av minstemål eller av frivillige årsaker. Til sammenligning fanges det sjelden flere enn noen få hundre sjøørreter i hovedelvene Sandvikselva, Lysakerelva og

14 | Villaksnytt 1-2020

Sjøørret fra Oslofjorden. Forvaltninga av sjøørret i fjord og elv henger ikke sammen, påpeker forfatterne, som etterlyser bedre forvaltningsgrep i fjordfisket.


FOTO: VILHELM THILESEN

«Fangster ­registreres ikke, og ­nasjonalt sett har ­vi ­ingen kunnskap om hvor mye ­sjøørret som tas i sjøen.»

Akerselva hvert år. Vi har ingen kunnskap om sjøørretfangst fra andre kystområder, eller om bestandene tåler dagens beskatning i lengden. EN BÆREKRAFTIG OG KUNNSKAPSBASERT ­FORVALTNING

Vi trenger en helhetlig og trolig fjordvis forvaltning av sjøørretbestandene. Vi mangler imidlertid vesentlig kunnskap for utforming av god sjøørretforvaltning. Særlig for fangst i sjøen. En pliktig registrering av fiskere i sjøen kunne gitt oss mye av denne kunnskapen. Det er likevel grunn til å spørre med den kunnskapen vi tross alt har, om det i flere fjorder med høy fiskeintensitet bør innføres regler som gir lavere beskatning av sjøørreten. Det kan være en kortere fiskesesong enn året rundt, innføring av fangstkvoter, eller heving av minstemålet utover 35 cm slik at fisken i alle fall når kjønnsmoden alder og får gyte en gang før den tas. Store eksemplarer er de viktigste individene for bestandene og gir også i mange tilfeller en bedre fiskeopplevelse, så et maksimumsmål på hvor stor fisk man kan ta opp anbefales – eksempelvis 60 cm (ca 2+ kg). På den svenske vestkysten, som kan sees som en forlengelse av Oslofjorden, er til sammenligning fisket etter sjøørret tillatt i sjøen kun ­ 1. april–15. september og med et minimums­ mål på 45 cm, og dagskvote på to fisk. HÅP I HENGENDE SNØRE

Det pågår en del gode bekkerestaureringsprosjekt rundt om i landet som gir håp, men det er svært mye å rette opp i etter gamle synder og neglisjering. I Danmark har de tatt tak tidlig. De har de siste 20–30 årene gjenåpnet og restaurert bekker slik at sjøørreten mange steder stortrives. Mye av arbeidet er finansiert gjennom et nasjonalt fiskekort, som gjelder i både ferskvann og saltvann. Pengene fra fiskekortet bidrar til oppsyn, restaurering, forskning og forvaltning av fiskebestandene, herunder også sjøørret. Der er dessuten innført flere reguleringer i sjøørretfisket. Sjøørreten er totalfredet i ferskvann mellom 16. november og 15. januar, og i samme periode er fargede sjøørreter (gytefisk) fredet i saltvann. Det er et generelt minstemål på 40 cm og dessuten er det fredningssoner der bekkene kommer ut i sjøen. Lokalt er det visse steder innført dagskvoter i sjøen (f.eks. Bornholm) for å sikre en jevnere fangstfordeling mellom fiskerne. Nå for tiden drar norske fiskere til Danmark for å fiske sjøørret og det gir klingende mynt i kassa for dansk turistnæring og fiskeforvaltninga. Her har vi noe å lære. Var det noen som sa molboland?

Villaksnytt 1-2020 | 15


ELVA VÅR ÅRØY

Forbi Sogndal og Årøy er spesiell på mange måter. Den er kort, stri, huser store laks og det er kun én grunneier. Sportsfiske har vært sentralt siden 1840 og laksefiske er i dag gårdens desidert viktigste inntektskilde. Villaksnytt har tatt en prat med Knut Munthe Olsen. TEKST: PÅL MUGAAS FOTO: KNUT MUNTHE OLSEN

Magiske stunder hvor været skifter hele tiden. Det gjelder å være der og oppleve det.

16 | Villaksnytt 1-2020

«Livet på Årøy med elva rennende forbi huset og med eget klekkeri som røktes 365 dager i året gjør at laksen er mer enn sommer og fiskesesong. Årøylaksen er en stor del av livet vårt.» Knut Munthe Olsen


inn fjorden sognefjorden huser mange kjente laksog sjøørretelver. Årøy, som ligger innerst i Barsnesfjorden, er en elv mange har hørt om, men ikke så mange har fisket i. Elva renner ut av de to store vannene Hafslovannet og Veitastrondsvannet. Hafslovatnet er regulert gjennom to utbygginger. Den siste utbyggingen kom i 1983. Nina Munthe Olsen er niende generasjon på Årøy gård og er gift med Knut Munthe Olsen. Siden 1746 har gården eid hele elva, som har knappe 1500 meter med anadromt strekk. Elva har tidligere vært kjent for sine lange kontrakter. Fra 1913 fram til 2013 var fisket fordelt på to 50-års kontrakter. Først en på russeren Nicolas Denissoff og deretter en på franskmannen Jaques Bemberg. I likhet med mange andre elver i Norge, har også Årøy hatt kjendiser og kongelige blant sine kunder. I dag opererer ikke eierne lenger med langtidskontrakter. De selger kun ett konsept; tre dagers fiske for fire fiskere. Disse har hele elven for seg selv, fullpensjon, overnatting og guide. Det er mye gjenkjøp og en lang venteliste. VN: Årøy er en tradisjonsrik elv med en rik his-

torie, hva kjennetegner den? – Laksen møter først noen klassiske, relativt sakteflytende høler, før den må forsere en foss for å komme opp i øvre del. Fiske i øvre del er helt annerledes. Til tross for at store deler av elva har strie strykpartier som er umulig å fiske, har vi likevel mange unike og varierte høler. Mange av plassene ville ikke vært mulig å fiske uten fiskebrygger og «sløgarder» som stikker ut i elva og danner hølen. En sløgard er en trekonstruksjon som designer hølen bremser vannet, deler det opp i strømkanter som laksen plasserer seg i. Vading kan kun gjøres i munningsdelen, mens i øvre del over fossen er det direkte farlig å gå ut i elva. Elva er kjent for sin korte og grove laks og det er tatt mange laks over 30 kg gjennom fiskehistorien. I dag har vi flere laks hvert år over 20 kg og i 2019 tok vi i juni en på 23 kg. Det var stas.

VN: Når kom du inn som elveforvalter?

– Jeg traff Nina i 2001 og vi giftet oss i 2002 og veldig tidlig ble vi involvert i Årøy. Selv om vi fram til høsten 2006 bodde i Oslo, var vi fast bestemt på å ta over gården. Vi var derfor med på avgjørelser som gjaldt Årøy, selv før vi offisielt tok over gården etter Ninas foreldre. I 2006 var det fortsatt seks år igjen av langtidskontrakten med Bemberg, slik at vi hadde god tid til å planlegge hvordan vårt konsept skulle være. Vi brukte tiden til å reise rundt og besøkte andre elver og grunneiere for å få inspirasjon og tips til hvordan drive et slikt sted. Noen av turene var i egen regi, mens andre var faglige turer arrangert av Norske lakseelver. Turene ga oss mange gode ideer, men også en selvtillit da vi ble bevist på våre egne kvaliteter. For en som ikke var laksefisker i utgangspunktet, var det en bratt læringskurve å komme til Årøy. Også arbeid med forvaltning, myndigheter og regulanten i elva, var ting jeg ikke hadde noen erfaring og kunnskap om. Gården har også et klekkeri hvor vi produserer smolt til egen elv. Uten Marit og Arnt (svigerforeldre) som nærmeste nabo og støttespillere, hadde det vært tøft å drive et slikt sted. Klekkeriet er det fortsatt de som driver. VN: Hvordan vil du beskrive fisken og fisket?

– Å fiske Årøyelva er svært variert fiske – alt fra klassisk fluefiske med rolig sving, til ekstremfiske du kanskje kun finner i Årøy? Fisket er ikke for alle; mange elsker det, mens noen synes det blir for teknisk og spesielt i de små strie hølene. Vi har hvert år dominans av storlaks og junifisket har snittvekt på 10 kg. Og om vi ikke får laks over 20 kg på ordinært fiske hvert år, så får vi dem på høsten når vi fisker stamfisk til klekkeriet. Da hender det vi får tak i flere over 20 kg. Dykkerne fra NORCE sier de under gytefisketelling har observert fisk tett på 30 kg! Det som gjør fisket ekstra spennende, er nok vissheten om at du har en reel sjanse å få på en skikkelig svær laks – for så kanskje å miste den ... Det hender stadig vekk. Men også

FANGSTER I ÅRØY 300 250 200 150 100 50 0 2012

2013

2014

2015

Fisk sleppt ut att

2016

2017

2018

2019

Avliva fisk

FAKTA ÅRØY Årøyelva har sitt utspring i Hafslovatnet. Det er en kort og stri elv. Elva er regulert med to kraftverk. Laksen går opp til Helvetesfossen, ca 1,5 km fra munningen. Årøyelva er et nasjonalt laksevassdrag og renner ut i en sidearm av den nasjonale laksefjorden, Sognefjorden. GBM: God Genetisk integritet: Svært dårlig VRL: Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet

Villaksnytt 1-2020 | 17


ELVA VÅR ÅRØY

Det finnes ikke noen mer spennende plass å kjøre laks enn i øvre del av Årøyelva.

de små er spennende. På grunn av den strie strømmen får fisken mye ekstra krefter i kampen og selv små fisk kjennes store ut.

gjøre dette, men vi tror dette totalt sett gir bedre fiske for hver gruppe og et takknemlig lite pusterom for oss som jobber her.

Hvor mange fiskere har dere på besøk hver sommer? – Vi har omtrent 100 fiskere innom hvert år fordelt på grupper med fire fiskere om gangen. Vi selger ikke én og én stang, da vi vil at gruppa skal kjenne hverandre. Det blir mye hyggeligere slik. Alle kjøper det samme konseptet med den samme servicen, men prisene varierer gjennom sesongen. Vi vil at fiskerne skal oppleve stedet som usnobbete og hjemmekoselig. Ellers så har vi omtrent like mange utlendinger som nordmenn og vi opplever det største trykket fra Storbritannia. Særlig skotske kunder liker vi godt. Vi har mye gjenkjøp og har kun to til fire nye grupper hvert år. Det er forholdsvis kostbart å fiske Årøy, men i global sammenheng med andre destinasjoner vi kan sammenlikne oss med, er det mange andre som er langt dyrere. I Norge kan vi jo dra til Alta, som ligger langt over våre priser (dog ikke på trekkningskort red.anm.). Men vi er fornøyd med prisene våre og vi har klart å skape en arbeidsplass for meg i tillegg til sesongarbeidere. Vi hviler også elva 12-24 timer mellom hver gruppe. Vi kunne solgt noe mer fiske uten å

VN: Dere ble regulert i to runder. Først med et

VN:

18 | Villaksnytt 1-2020

lite kraftverk rett etter krigen, og så med en større utbygging i 1983. Hvordan har dette påvirket elva? – Det eldste kraftverket har en slukeevne på kun tre til fire kubikk, og tror jeg ikke det hadde så stor innvirkning på elva, laksen eller fisket da det kom. Det er forøvrig det som driftes på vinteren når minstevannføringen på tre kubikk ivaretas. Da det neste kraftverket kom i 1983, ble det derimot gjort relativt store inngrep i elva. Det var mye innkjøringsproblemer og uhell i denne perioden. – Helvetesfossen går i dag for det meste tørr. Vannet går i stedet igjennom en tunnel i fjellet, gjennom to turbiner og videre ut via en utløpskanal øverst i anadrom strekning der Helvetesfossen før traff elva. Laksen gikk aldri opp Helvetesfossen, så det er ikke forandret. Men utløpskanalen er frustrerende, da denne i løpet av sesongen blir full av fisk som vi ikke får fisket på. I tillegg har vi kjente problemstillinger som noe effektkjøring - og da spesielt om vinteren – noe som er skadelig for småfisken. Stranding av fisk forekommer en god del som et

Knut Munthe Olsen er selv kokk for sine gjester. Maten er viktig i Årøy. Oppholdet skal ikke bare måles i hvordan fisket var, men også hvordan hele totalopplevelsen har vært. – Vi har fokus på det vi kan gjøre noe med. Vi kan garantere god mat, men vi kan ikke garantere at alle får fisk, forteller han.


Guiden Scoty og fiskeren Janne Nyblom med laksen på 23 kg tatt i juni 2019.

resultat av dette. Men vi er også forskånet for en del problemer; vi har f. eks ikke bunntappet kaldt vann. Årøy kraftverk er et flomkraftverk med overflatetappet vann og kraftverket har relativt liten lagringskapasitet og kjøringen gjenspeiler i stor grad tilsiget av vann. De største forandringene er en forsinket vårflom og ikke minst uheldig effektkjøring om vinteren. Ellers så forekommer utfall/full stans i kraftverket, om ikke hvert år, så har det skjedd mange ganger de årene vi har bodd her. Dette ville aldri skjedd uten et kraftverk. Men alt i alt har vi et godt forhold og samarbeid med regulanten, selv om vi ikke er enige om alt. Årøy kan første gang revideres i 2030. Hvordan synes du dagens pålegg til regulanten fungerer? – Når jeg hører og ser hvordan det er i mange vassdrag så synes jeg vi har et relativt godt forhold til regulanten. Det skjer vel kanskje ikke noe på eget initiativ hos regulanten, men de bekoster de prosjekter de blir pålagt. Og Sognekraft betaler for kultiveringen de er pålagt å finansiere. Ellers er det lett å komme i kontakt med regulanten. Vi er kun én grunneier og Sognekraft er ikke større enn at vi er på fornavn med de fleste. Vi er akkurat ferdige med et femårig kartleggingsprosjekt, etter pålegg fra Miljødirektoratet, hvor rapporten kommer med VN:

noen konklusjoner og anbefalinger. Vi er ikke enige i alt og synes også at kartleggingen rundt sjøørreten er noe mangelfull. NORCE sitt syn på kraftverkets utløpskanal og det jeg vil kalle en «forherligelse» av denne, skjønner jeg ingenting av. Heldigvis har de satt døra på gløtt for at det kan være mulig å sette opp en fleksibel fiskesperreløsning i kanalen. En slik sperre kan alle tjene på – den vil også gi høyere strømproduksjon med mindre fall-tap enn dagens sperre som er lenger inne kanalen. Vi håper at Fylkesmann, MD, NVE og Sognekraft vil se dette og åpne for en slik sperre.

Knut Munthe Olsen med en stor stamlaks.

Olav Bremer, en nabo fra Hafslo som ble invitert på fiske. Her med en av 3 laks han fikk på den korte økta han hadde i fjor.

Det står i driftsreglementet at all reduksjon i vassføring skal så vidt mulig skje gradvis. Overholdes dette, eller opplever dere stranding av fisk? – Alle kraftverk driver med ulik grad av effektkjøring som avviker fra naturen og spesielt på tider av året hvor avviket er stort i forhold til hvordan vannføringen ville vært uten kraftverk. Selv om effektkjøringen i Årøy er relativt forsiktig, forekommer det av og til og det resulterer i stranding av fisk. Prosjektet til NORCE har satt stort fokus på dette. VN:

Som kompensasjon har dere klekkerivirksomhet. Hvor viktig er dette for Årøystammen? – Vi mener kultiveringen er og har vært veldig viktig, men opplever at kultivering VN:

Barsnesfjorden og Årøyelva med gårdstunet til venstre og klekkeriet til høyre nede ved elva.


ELVA VÅR ÅRØY

Guide og fisker i nedre del av elva.

Vinterarbeid - bygging og vedlikehold av fiskebrygger.

generelt aldri har vært under større press enn nå. Det virker som alle forskere, biologer og genetikere i Norge og internasjonalt går i takt og er lykkelig enige om at dette må utfases. For Årøystammen har det vært år hvor vi uten kultivering hadde måttet stenge fisket. Der er vi heldigvis ikke i dag - mye takket være en forvaltning hvor vi har gått fra slå i hjel all fisken vi har fått, til at vi i dag har en høy andel gjenutsetting. Fisken gyter ikke i røykeskapet og vi får i hvert fall ikke flergangsgytere ved å avlive all fisken. I tillegg mener jeg at kultiveringen vi gjør fungerer veldig godt. Vi får tilbakevandret, kultivert fisk representert i alle årsklasser. Blant de største laksene, som er Årøys varemerke, er det faktisk høyere andel kultivert fisk enn fisk fra naturlig gyting i elva. Ellers så spiser alle fiskerne her et villaksmåltid under oppholdet og all skadet fisk blir alltid avlivet. Dere har et gytebestandsmål på 128 kg hunnfisk og en naturlig bestandsstørrelse som er definert som liten. Genetisk er bestanden definert som «svært dårlig». Har du håp om at dette vil bli bedre ved neste vurdering fra VRL, etter at gentesting ved stamfiskkontroll ble obligatorisk i 2014? – Vi håper at kultiveringsarbeidet med gentestet stamfisk på sikt skal være med å vaske ut de forurensede oppdrettsgenene som har kommet inn i en stor andel av Årøystammen. Hva som skjer i gytegropene kan ikke vi konVN:

Gutta fra NORCE som står for stamfisktelling og i tillegg skyter ut rømt oppdrett.

20 | Villaksnytt 1-2020

trollere utover at vi dreper all rømt oppdrettslaks vi kommer over i sportsfiskesesongen. Vi har doblet antall gytepar for å få enda bedre genetisk mangfold i arbeidet og vi kan gjerne øke til enda flere. 128 kg er ikke en stor stamme, for å si det forsiktig, og jeg undrer meg over om det i hele tatt er nok fisk til å ivareta god nok genetisk mangfold på en slik liten stamme. Hvis vi skulle snuse på slike tall under gytingen så ville jeg vært nervøs. Mao så mener jeg at vi bør ligge langt over gytebestandsmålet når gytesesongen begynner. Kultiveringen kommer i tillegg til den naturlige gytingen. Summen av alle tiltakene vi gjør; lavt fiskepress, beskjeden høsting, sørge for nok gytefisk, legge til rette for flergangsgytere, kultivere som en forsikring på toppen av de sårbare svingningene det er i naturen, gjør at vi over tid får en større robusthet i en villaksstamme som lever under konstant menneskelig press og påvirkning fra vugge til grav. Jeg mener det er for sent å begynne med kultivering når vi «trenger det». På samme måte som det er for sent å tegne forsikring på bilen etter ulykken har skjedd. Skulle et vassdrag trenge kultivering og det ikke er nok fisk i elva å ta ut stamfisk til kultivering – de få fiskene som er der må få gyte naturlig i elva da er elva inne i en negativ spiral jeg ikke kan se at den vil komme seg ut av. Og med stadige rømninger, og dermed


kontinuerlig påfyll av oppdrettslaks i elvene, blir stammene enda mer sårbare hvis det står marginalt med fisk i elva under gyting. Kravet til grønn strømproduksjon legger press på regulanten, som vil/må produsere når behovet er størst. Dette gir i mange tilfeller effektkjøring og strandingsproblematikk av småfisk i elva. Smolten vi setter ut konkurrer ikke med smolten i elva og er heller ikke utsatt for ulykker som kan skje i vassdraget. Mesteparten av klekkerismolten forlater nemlig elva allerede samme dag vi setter den ut og den har bevist gjennom mange år at den evner å finne veien tilbake - like flott og fin som den som har vokst opp naturlig i elva. Kultivering er ikke noe nytt i Årøyelva, det begynte de med allerede på slutten av 1800-tallet. Som en kuriositet kan nevnes at det eldste klekkeriet på gården i dag er pusset opp og blitt til ølbryggeri. Oppdrettsindustrien farer hardt med villaksen i Sognefjorden. Du har markert deg som en tydelig talsmann for villaksen. Hvordan opplever du at politikere i Sogn responderer på det du har å fortelle? –For å være helt ærlig, vet jeg ikke hvor politikerne står når det gjelder oppdrett versus villfiskinteresser her i fylket. Jeg vet at mange i oppdrettsindustrien har fått med seg leserinnlegg jeg har skrevet og mange uttalelsene jeg har gjort i forbindelse med intervjuer i media. Jeg regner med mange politikere har gjort det samme, men det er ikke tvil om at det bør jobbes mye mer mot politikere i fylket. Ellers er jeg like opptatt av å påvirke den vanlige forbruker om konsekvensen av oppdrett. VN:

Opplever du å bli tatt på alvor av oppdrettsindustrien? – Vi har hatt noen «krangler» gjennom media og noen møter på andre arenaer. På slike treff oppfører vi oss litt mindre tilspisset og diskusjonene er gode. Skulle gjerne møtt dem oftere og har en drøm om at NRK kunne invitert til en direktesendt debatt hvor ulike interessegrupper kunne møttes; grunneier fiskerett, fjordfiskere/reke, oppdrettere, en ordfører i en kystkommune med inntekter fra oppdrett, en miljøorganisasjon osv. Tror det kunne blitt en god og opplysende debatt. VN:

Hvordan har Norske Lakseelver hjulpet Årøyelva? – Jeg har fått støtte og hjelp når jeg har bedt om det. Kunne kanskje tenkt meg at dere kontakter meg fortere når det skjer episoder som f. eks rømmingen vi hadde i høst fra Brekke Slakteri. Men samtidig er det mange ting som skjer og det skal kanskje noe til at administraVN:

sjon og eller styrerepresentanter skal være på ballen med en gang på alt som skjer i landet. – Når det gjelder et femårig kartleggingsprogram som har foregått i elva og som ble avsluttet i 2019, så har vi fått god hjelp av Norske Lakseelver ved Morten Stickler som var med på to møter vi hadde med MD, Fylkesmann, regulanten, NORCE mm. Det var til stor hjelp. Hva bør Norske Lakseelver jobbe videre med i Sogn og Fjordane? – Det er jo et fylke farget rødt og gult. Sogn og Fjordane er slått sammen med Hordaland og blitt til Vestland. Men for å snakke for gamle Sogn og Fjordane, så er det flere utfordringer: • Få med flere elver som medlemmer av Norske Lakseelver • Jobb mot politikere. Flere slike møter som Vegard Heggem arrangerte bl. i Førde i høst. Veldig bra! • Norske Lakseelver kan sende inn leserinnlegg til de ulike lokalavisene i fylket – dem er det mange av • Finne arenaer vi kan markere villfiskens sak i samarbeid med alle samarbeidsaktørene Norske Lakseelver jobber med - bl.a. med informasjonsanimasjonene på nettet. • Jobbe med en kommunikasjonsfordeling av saker med samarbeidsaktørene – slik at vi kan både supplere hverandre og forsterke budskapet. VN:

Noen avsluttende ord? – Jeg har alltid vært opptatt av at vi må fortelle de morsomme sakene, det vi er stolte av, suksesshistoriene – alt det vi verner om og frykter skal gå tapt. Vi må være stolte grunneiere med gode historier. Andre ganger går vi inn i kamper hvor vi er engasjerte, faglige og sinte. Vi må tørre å være tøffe og litt spissformulerte i kampens hete og som et virkemiddel for å bli synlige. Hvor balansen går vil variere fra sak til sak, kommunikasjonsplattform og formidler. Jeg mener også at vi må tørre å være uenig med forvaltningen uten å være redd for vårt gode forhold til disse. VN:

DAGENS KONSESJON Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (Mdir): • å sette ut yngel og eller settefisk (herunder også smolt og annen flerårig fisk av det antall, de arter og stammer, den størrelse og kvalitet, og på den tid, sted og måte som måtte fastsettes, sørge for fangst av stamfisk og dekke alle faste utgifter med klekking, oppforing og transport. • å anordne sperregitter foran tappetunneler og utløpet av kraftstasjonen hvis kostnadene med tiltakene står i rimelig forhold til det som oppnås. • å bekoste tiltak i den lakseførende del av Årøyvassdraget for å sikre oppgang og fremme av fiske av laks og sjøaure hvis kostnadene med tiltakene står i rimelig forhold til det som oppnås. • å bekoste fiskeri- og viltbiologiske undersøkelser, herunder langtidsundersøkelser og å delta i fellesfinansiering av større biologiske undersøkelser som omfatter de populasjoner som berøres av utbyggingene og reguleringene. • å foreta utfiskinger (uttynninger) dersom reguleringene forer til overbefolkning eller forverring av de naturlige forhold.

STABBURSVEGGEN

Den gamle stabbursveggen på gården fungerte som trofevegg. På neste side kan du studere bildet i stor utgave. Oppe til høyre er laksen på 31,5 kg/68 pund tatt av Wilfred Kennedy. Dette er en av mange laks over 30 kg tatt i Årøy.

Bla om!

Villaksnytt 1-2020 | 21


22 |Â Villaksnytt 1-2020


Villaksnytt 1-2020 |Â 23


FOTO: HANS KRISTIAN KROGH HANSSEN

KAMPEN MOT GYRODACTYLUS SALARIS KOMMENTAR

Mot gyroløsning

«De spesielle forholdene i Drammensfjorden med et stort ferskvannslokk helt ut til Svelvik, og kjent forekomst av infiserte laks­ unger i d ­ eler av dette systemet, krever trolig nytenkning og en annen behandlingsstrategi enn den som er benyttet tidligere. » 24 | Villaksnytt 1-2020


i Drammen? Det store og komplekse Drammensvassdraget har vært en utfordring for arbeidet mot Gyrodactylus salaris i Norge. Nå ser det ut som om man har funnet en vei videre. SIGURD HYTTERØD | Påtroppende fagsjef i Norske Lakseelver | FOTO: HANS-KRISTIAN KROGH HANSSEN Hytterød har vært Veterinærinstituttets prosjektleder i Gyroklorprosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom NIVA, NINA og Veterinærinstituttet.

laksen i drammenselva har vært infisert med Gyrodactylus salaris siden 1987. Regionen har ikke vært på behandlingskartet, men de siste to årene har myndighetene satt i gang flere tiltak som er direkte knyttet til bekjempelse av parasitten. De har samlet kloke hoder i flere fora, og man kan skimte lys i enden av tunellen. Stopp i fiskeutsettingene og stenging av Hellefossen vil koste for Drammensregionen på kort sikt, men planene er at det som ofres skal betale seg med renter om noen år. Fagmiljøene mener at parasitten kan utryddes, men det krever trolig en kombinasjon av etablert kunnskap, nytenkning og metodeutvikling. Det som skal skje de neste to årene kan bli avgjørende for Drammenslaksens skjebne. Norske myndigheter har som mål å utrydde G. salaris fra alle norske elver der parasitten er etablert. Drammenselva og Lierelva med de store brakkvannsområdene som Drammensfjorden representerer har imidlertid vært sett på som svært krevende med tanke på å utrydde parasitten. I Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden 2014-2016 ble det for første gang skissert

behandlingsrelevante aktiviteter i Drammensregionen, blant annet kartlegging av utbredelsesområdet for G. salaris, etablering av en arbeidsgruppe for å vurdere om behandling er mulig, samt forslag om å stenge laksetrappa i Hellefossen. FORBEREDELSENE

En forutsetning for at behandling i det hele tatt skal være aktuelt i Drammensregionen, er at G. salaris ikke forekommer i innsjøer og elver ovenfor lakseførende strekninger i Drammensvassdraget. Like etter at G. salaris ble oppdaget i Tyrifjorden, ble parasitten påvist i ytterligere seks oppdrettsanlegg for regnbueørret. Alle i tilknytning til store innsjøer i nedslagsfeltet til Drammenselva. I perioden 2013 – 2018 gjennomførte derfor Veterinærinstituttet en kartlegging for å avklare usikkerheten rundt spørsmålet om G. salaris fortsatt finnes i områdene der den ble introdusert på 80-tallet. Utredningen ble ferdigstilt høsten 2018, og Veterinærinstituttet har konkluderte med at parasitten, med høy grad av sikkerhet, ikke forekommer ovenfor Embretsfoss i Drammenselva. Omtrent på samme tid konkluderte en arbeidsgruppe for Drammensregionen med at G. salaris kan utryddes ved hjelp av eksisterende bekjempelsesmetoder. Arbeidsgruppa

Stamfiske i Drammenselva har vanligvis foregått i begynnelsen av november.

Når det er gode forhold ved Hellefoss, blir det fort kø av fiskere som prøver lykken.

Villaksnytt 1-2020 | 25


KAMPEN MOT GYRODACTYLUS SALARIS

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH HANSSEN

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH HANSSEN

Landskjæret er en ettertraktet fiskeplass med sluk eller mark. På de rette forholdene er du nesten garantert laks.

hadde som mandat å vurdere alle tilgjengelige behandlingsalternativer og muligheter for å utrydde parasitten, beskrive hvilke strategier og metoder som kan benyttes, vurdere sannsynligheten for å lykkes med bekjempelse av G. salaris i smitteregionen, og beregne kostnadene ved de ulike strategiene/metodene. MYE FERSKVANN I FJORDEN

Gruppa pekte på flere utfordringer ved en eventuell behandling, og Drammensfjorden med sitt ferskvannslag og forekomst av infiserte laksunger ble vurdert som den største. Stor fiskeartsrikdom og bevaringsbehov for arter med lite kjent biologi ble også trukket frem som en kompliserende faktor. Andre utfordringer som er kjent fra tidligere behandling av smitteregioner, som for eksempel infrastruktur med rørsystemer under bysentrum, kan trolig håndteres med «standard» tiltak. De spesielle forholdene i Drammensfjorden med et stort ferskvannslokk helt ut til Svelvik, og kjent forekomst av infiserte laksunger i deler av dette systemet, krever trolig nytenkning og en annen behandlingsstrategi enn den som er benyttet tidligere. Flere gjentatte behandlinger, utprøving av ny metodikk, tiltak som reduserer behandlingsområdet, og tiltak som reduserer antallet laksunger i området som skal behandles var blant hovedanbefalingene fra arbeidsgruppa til forvaltningen. Flere av de anbefalte tiltakene er allerede godt i gang. STENGT LAKSETRAPP

I 2019 stengte Mattilsynet fisketrappa i Hellefoss. Enkelte hevder at laksen på gitte vannføringer kan passere fossen uten å bruke trappa, og det bør derfor vurderes å sikrer at anadrom 26 | Villaksnytt 1-2020

fisk ikke kommer seg forbi. Full stopp for laksen ved Hellefoss vil ifølge arbeidsgruppa øke sannsynligheten for å lykkes med utryddelse av G. salaris ved en kommende behandling. Forvaltningene har også besluttet å stoppe utsettingen av laksunger i Drammenselva og Lierelva. Dette vil redusere smittepresset fra Drammensregionen mot andre elver i Oslofjorden, langs kysten mot Numedalslågen i sørvest og mot Glomma i sørøst. I tillegg vil tiltaket redusere laksepopulasjonen ved at færre laks vender tilbake for å gyte. Metodeutvikling har i flere år vært et satsningsområde fra forvaltningen, og i løpet av 2020/2021 vil det trolig bli avklart om klorforbindelser kan tas i bruk for å bekjempe parasitten. Alt dette gjennomføres for å øke sannsynligheten for å lykkes med bekjempelsen av G. salaris, og tiltakene er et tydelig signal om at myndighetene har konkrete planer om å utrydde parasitten fra Drammensregionen. FRA ROTENON ….

Rotenonbehandling har utryddet G. salaris fra mange vassdrag og per i dag er 37 av 38 norske laksevassdrag friskmeldte etter rotenonbehandling. Metoden baserer seg på å drepe verten, den atlantiske laksen, og dermed dør også parasitten. All annen fisk i vassdraget dør også under en rotenonbehandling, og metoden har møtt motstand i flere regioner. Etter 2002 har rotenonmetoden vist seg som en robust metode, og alle behandlingene har vært vellykkede. I Drammensregionen er det som nevnt pekt på utfordringer som ikke har eksistert i andre smitteregioner. Det store antallet fiskearter i Drammenselva sammen med store fiskebiomasser i brakkvannsområdet har trolig bidratt til å gjør terskelen høy for rotenonbehandling

Laksen i Drammenselva er storvokst. I forbindelse med kommende behandling, har man nå stoppet fiskeutsettingene, noe som vil minske fangstene i de kommende årene.


Slik kom G. Salaris til Drammenselva Gyrodactylus salaris ble innført til Norge midt på 70-tallet og har vært ansett som en av de største truslene mot norsk atlantisk villaks. Parasitten er påvist i 51 norske vassdrag, og den har forårsaket kraftig reduksjon i laksebestandene i alle elver hvor den er introdusert. Drammenselva er en av åtte norske elver som fortsatt har kjent forekomst av G. salaris. Som i mange andre elver, ble laksen i Drammenselva smittet på grunn av innførsel av infisert regnbueørret og laks. Regnbueørret I 1986 og 1987 ble G. salaris oppdaget på regnbueørret i to oppdrettsanlegg i Tyrifjorden, en innsjø som drenerer til Drammenselva. Det ble raskt konstatert at parasitten var dødelig for laksunger og anleggene fikk pålegg om å avlive all fisken. Det viste seg imidlertid at infisert fisk hadde rømt fra anleggene og videre spredning til Drammenselva var ikke til å unngå. I september 1987 ble G. salaris påvist på laksunger i Drammenselva, nedstrøms Hellefossen. Katastrofen var et faktum. Året etter ble parasitten funnet i Lierelva. I 2003 ble G. salaris påvist i Sandeelva i Vestfold. Like før denne påvisningen hadde Veterinærinstituttet vurdert risikoen for spredning av G. salaris fra Drammensvassdraget til Sandeelva til å være betydelig (årlig risiko på 31 %). Gyrodactylus salaris i Sandeelva har derfor sannsynlig opphav fra vandring av infisert laks i brakkvann. Ny elv smittet i 2019 Det gikk 17 år før Selvikelva, den lille naboelva til Sandeelva, ble smittet høsten 2019. Parasittens evne til å spre seg til nye elver via infisert laks som vandrer i brakkvann skaper frykt i elvene rundt Oslofjorden, langs kysten vestover mot Numedalslågen og østover mot Enningsdalselva og Glomma. Til tross for at laksen i Drammenselva har vært infisert med G. salaris i over 30 år, har det frem til nylig vært opprettholdt et godt laksefiske i elva. Lokalt engasjement og stor innsats med kultivering har gjort dette mulig. Flere hundretusentalls laksunger fra Hellefossen og Åmot kultiveringsanlegg ble årlig satt ut ovenfor laksevandringshindrene i sidebekker til Drammenselva. På denne måten kunne yngelen vokse opp uten å bli angrepet av parasitten, og et stort antall smolt har vandret ut fra vassdragene hvert år. Dette har vært grunnlaget for relativt god oppgang av laks og gode fangsttall i Drammenselva.

Villaksnytt 1-2020 | 27


KAMPEN MOT GYRODACTYLUS SALARIS

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH HANSSEN

Stryking av laks i klekkeriet.

… TIL KLOR

28 | Villaksnytt 1-2020

VENTER I SPENNING

Klormetoden har flere elementer som gjør den interessant med tanke på behandling i Drammenselva. Kjemikaliene er kommersielle og lett tilgjengelige til en overkommelig pris. Effektfull behandling ved svært lave klorkonsentrasjoner gjør levering, lagring og utdosering av klor mulig, selv ved de høye vannføringene som kan forventes i Drammenselva. Alle forsøk med G. salaris og klor viser også at det er en god terapeutisk margin mellom laks og parasitt. Det gjenstår å utrede om enkelte fiskearter i Drammenselva er spesielt følsomme for kloreksponering, men all kunnskap om miljøpåvirkning i akvatiske miljøer tilsier at laksen er blant de mest følsomme fiskeartene. Klormetoden oppfyller dermed mange av kriteriene som er nevnt i arbeidsgruppas anbefaling til forvaltningen, og laksemiljøet i Drammensregionen venter spent på om forskere og forvaltning kommer frem til at klor er rett medisin for Drammenselva.

Kultiveringen i Drammenselva har sikret stammen, trass i gyroen. FOTO: HANS KRISTIAN KROGH HANSSEN

Forskningsgruppa som utviklet aluminiumsmetoden har i flere år jobbet med enda et skånsomt alternativ til rotenonbehandling, nemlig klorbehandling. I 2020 går Gyroklor-prosjektet, som finansieres av Miljødirektoratet, inn i det siste utviklingsåret. Forskere fra NIVA, NINA og Veterinærinstituttet har vist at klor i svært lave konsentrasjoner kan fjerne G. salaris fra laks, uten at fisken tar skade av behandlingen. Klormengden som kreves er lavere enn det som tilsettes i vannverk for å desinfisere drikkevann i Norge. Tidligere forsøk er gjort med lakseyngel, og i 2019 ble det gjennomført forsøk i Driva for å undersøke hvordan stor, voksen laks påvirkes av eksponering for klor innenfor de konsentrasjoner og eksponeringstider som er aktuelle ved en eventuell behandling (se Villaksnytt 2/2019). Rapporten fra dette forsøket kommer den

1. mars. I 2019 ble det også testet nyutviklet klordoseringsutstyr i stor skala ved fiskesperra i Snøvasmelan i Driva. Det nye doseringsutstyret er dimensjonert for høy vannføring og gir mulighet til svært presis og stabil dosering av kloramin ved at kjemikaliepumper styres automatisk etter endringer i vannføring. Utstyret er også designet for å ivareta sikkerhet, der pumpene stopper automatisk hvis det skulle skje uønskede hendelser. Foreløpige resultater indikerer at utstyret fungerte godt, og forsøket anses som vellykket.

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH HANSSEN

i denne regionen. Bruk av rotenonmetoden vil også utgjøre en stor belastning på miljøet hvis arbeidsgruppas anbefaling om flere gjentatte behandlinger skal følges. Disse premissene er trolig en hovedårsak til at Miljødirektoratet i flere år har satset på utvikling av nye behandlingsmetoder til bekjempelse av G. salaris. Nå kan denne satsningen vise seg å bli løsningen for Drammenselva. Lærdalselva er et eksempel på at parasitten kan utryddes med skånsom behandling der fisken overlever. Lærdalselva ble friskmeldt for G. salaris i 2017, fem år etter at vassdraget var behandlet med aluminiumsmetoden.

Enda en laks som er klar til å bidra med rogn eller melke til kommende generasjoner.


FOTO: AUDUN RIKARDSEN

TEMPERATURPÅVIRKINING

Slik virker temperatur­endringene i havet

Temperatur har stor påvirkning på fisk og de ­siste t­ iårs oppvarming av verdens hav har ­endret både a­ dferden og økologien til en rekke viktige fiskearter. AV JOHN FREDRIK STRØM | Postdoktor ved UiT Norges arktiske universitet og NINA

Villaksnytt 1-2020 | 29


75 O 150 O E

TEMPERATURPÅVIRKINING

O

120

O

E

60O E O

30 O

E

W 90

siden 1970 har det vært en markant nedgang i laksebestandene rundt Nord-Atlanteren og i Norge er antallet laks som kommer tilbake til kysten mer enn halvert siden 80-tallet. Selv om det er flere faktorer som påvirker hvor mange som kommer tilbake til elvene for å gyte, er det bred enighet at de siste tiårs reduksjon i vekst og overlevelse i havet har hatt en betydelig negativ effekt.

120 O W

150

O

O

W

E 90

180

60 O

30O W 75 O

INDIREKTE EFFEKTER

Indirekte effekter av temperaturendringer påvirker vekst og overlevelse. For laks, forekommer nesten all vekst i havet og de pågående temperaturendringene i Nord-Atlanteren sammenfaller med at laksen vokser mindre og har høyere dødelighet når de er i sjøen. I havet oppholder laks seg hovedsakelig i vann med temperaturer mellom 5 og 15°C, men ettersom all laks kan tåle temperaturer fra under 0 til godt over 20°C, vil selv ikke drastiske temperaturendringer skape store fysiologiske problemer for de fleste laksebestandene rundt Nord-Atlanteren. Det som er svært problematisk med de temperaturendringen vi nå observerer er effektene de har på havets økosystemer, og det forventes at sammensetningen av byttedyr, konkurrenter og predatorer vil fortsette og endres både i rom og tid. Dette byr på ulike utfordringer for laks fra forskjellig områder. I Nord-Amerika linkes reduksjonen i vekst og overlevelse til både økt predasjon på post-smolt, som følge av økt predatortetthet i kystnære strøk, og redusert mattilgang for laks som er flere år i sjøen. For europeisk laks knyttes reduksjonen i vekst og overlevelse hovedsakelig til dårligere mattilgang det første året i havet. Dette gjenspeiles i sammensetningen av fisk som kommer tilbake til kysten. For europeiske

O

0

W

60O

bestander er reduksjonen relativt lik for en- og flersjøvinter laks, mens i Nord-Amerika er det hovedsakelig laksen som er flere år i havet som har størst tilbakegang. I tillegg, er det også en geografisk variasjon i hvor stor grad disse endringene påvirker bestandene og både i Europa og Nord-Amerika er det spesielt de sørligste laksebestandene som er hardest rammet av endringene som foregår i havet. Dette30 skyldes at laks fra disse områdene opplever varmere vann når de vandrer ut av elvene, noe gjør de ekstra sårbare for ugunstige økologiske forhold som følge av endrede havtemperaturer.

Eksempler på vandringsruter for merket voksen laks fra Irland (blå), Orkla (orange) og Alta (rød). For laks merket i Alta ble hele havvandringen registrert.

O

VIL VANDRINGSMØNSTERET ENDRES?

Vil temperaturendringer føre til at laksen endrer sitt vandringsmønster? Historisk sett har

FOTO: AUDUN H. RIKARDSEN

0O

Voksen laks fra nordlige områder kan tilpasse hvor de er i havet under deler av sjøfasen, sannsynligvis styrt av hvor de finner mat. 30 | Villaksnytt 1-2020

LAKS OG TEMPERATUR

«Undersøkelsene har vist at laks fra enkelte områder vandrer lenger nord enn ­tidligere antatt, i tillegg til at det er betydelig variasjon i utbredelses ­mellom ulike bestander sterkt påvirket av den geografiske ­plasseringen til elva.»


Temperatur (0C)

TEMPERATUR

Eksempler på temperaturbruk for to laks fra Altaelva gjennom hele havvandringen.

10 5 0

Temperatur (0C)

Jul 2013

Okt 2013

Jan 2014

Apr 2014

Jul 2014

10 5 0

Jul 2015

Okt 2015

Jan 2016

mesteparten av kunnskapen om hvor laksen oppholder seg i havet kommet fra studier hvor man har merket laks i elva for så å vente på at de blir gjenfanget av yrkesfiskere i havet. Basert på disse undersøkelsene har man antatt at mesteparten av europeisk laks oppholder seg i områder nord for Færøyene i Norskehavet, mens laks fra Nord-Amerika hovedsakelig vandrer til vestkysten av Grønland. Slike undersøkelser har utvilsomt bidratt til å identifisere viktige havområder for laks fra ulike regioner, men ettersom disse undersøkelsene er sterkt påvirket av hvor og når det ble fisket vet man lite om hvor mye laks som finnes i andre havområder og på andre tidspunkter av året. Siden starten av 2000-tallet har forskere ved Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) merket voksen laks med elektroniske merker, over store deler av Nord-Atlanteren. Disse merkene registrerer temperatur, dybde og lys, slik at man kan beregne laksens vandringsruter og beskriver dens adferd uavhengig av fiskeri og gjennom perioder av året når man ellers vet lite om hvor laksen befinner seg. Disse undersøkelsene har vist at laks fra enkelte områder vandrer lenger nord enn tidligere antatt, i tillegg til at det er betydelig variasjon i utbredelses mellom ulike bestander sterkt påvirket av den geografiske plasseringen til elva. Voksen laks fra Trøndelag og Danmark vandrer til nordlige deler av Norskehavet, fra Island i vest til Svalbard i nord. Laks fra Finnmark oppholder seg for det meste i havområder som strekker seg fra Jan Mayen i vest, Svalbard i nord og østover til østlige deler av Barentshavet. Denne tilsynelatende utelukkende bruken av havområder i Nord-

Apr 2016

Jul 2016

øst-Atlanteren skiller seg fra utbredelsesområdet til voksen laks fra Irland, som i hovedsak vandrer vestover mot Grønland, hvor de antas å utnytte de samme områdene som mesteparten av laksen fra Nord-Amerika. MENGDER AV BYTTEDYR

Felles for havområdene som laksen bruker er at her møter kaldt vann fra arktisk varmere vann fra Atlanterhavet. Dette skaper en oppstrømming av næringsstoffer og danner grunnlag for store mengder byttedyr. I en nylig undersøkelse, hvor man analyserte temperaturbruken til voksen laks fra Altaelva over en tiårs periode, ble det vist at disse fiskene befant seg i kaldt vann over lengre perioder og fra november til mars oppholdt de seg mesteparten av tiden i vann med temperaturer mellom 3,5 og 5°C. Denne utnyttelsen av relativt kalde havområder på vinteren forekom både i kalde og varme år, og det var kun i løpet av de første månedene i havet at det var en sammenheng mellom temperaturene i havet og de temperaturene laksen opplevde. Dette kan tyde på at voksen laks fra nordlige områder kan tilpasse hvor de er i havet under deler av sjøfasen, sannsynligvis styrt av hvor de finner mat, som igjen påvirkes av havtemperaturene. Hvorvidt dette tilsier at laksen vil endre sine vandringsruter som følge av temperaturendringer i havet er derimot usikkert, ettersom den observerte utnyttelsen av kaldt vann på vinteren i både varme og kalde år like gjerne kan gjenspeile en naturlig respons hos laksen som følge av naturlig variasjon i havet mellom mellom år og ikke en direkte respons på klimaendringer.

Vil du lese mer? Friedland KD, et al. 2009. The recruitment of Atlantic salmon in Europe. ICES Journal of Marine Science. DOI: 10.1093/icesjms/ fsn210 Jacobsen JA, et al. 2012. Distribution by origin and sea age of Atlantic salmon (Salmo salar) in the sea around the Faroe Islands based on analysis of historical tag recoveries. ICES Journal of Marine Science. DOI: 10.1093/icesjms/fss115 Mills KE, et al. 2013. Climate and ecosystem linkages explain widespread declines in North American Atlantic salmon populations. Global Change Biology. DOI: 10.1111/gcb.12298 Reddin DG, et al. 2012. Distribution and biological characteristics of Atlantic salmon (Salmo salar) at Greenland based on the analysis of historical tag recoveries. ICES Journal of Marine Science. DOI: 10.1093/icesjms/fss087 Strøm JF, et al. 2017. Ocean migration of pop-up satellite archival tagged Atlantic salmon from the Miramichi River in Canada. ICES Journal of Marine Science. DOI: 10.1093/icesjms/ fsw220 Strøm JF, et al. 2018. Revealing the full ocean migration of Atlantic salmon. Animal Biotelemetry. DOI: 10.1186/s40317-0180146-2 Strøm JF, et al. 2019. Thermal habitat of adult Atlantic salmon Salmo salar in a warming ocean. Journal of Fish Biology. DOI: 10.1111/ jfb.14187

Villaksnytt 1-2020 | 31


FOTO: NATURTJENESTER I NORD.

PUKKELLAKS

Pukkellaks til Introduksjon av fremmede arter er en av de største truslene mot bevaring av b­ iologisk mangfold. Hensikten kan være god, men ­konsekvensene blir ofte det motsatte. AV KJETIL HINDAR/MARTIN MALSTRØM/VKMS PROSJEKTGRUPPE

på 1950-tallet besluttet sovjetiske myndigheter at befolkningen rundt Kvitsjøen skulle få en ny matressurs å høste av. Beslutningen var å sette ut yngel av pukkellaks, som hører hjemme i elver rundt det nordlige Stillehavet, både på amerikansk og asiatisk 32 | Villaksnytt 1-2020

side. Klimaendringer bidrar til at beslutningen skaper problemer for laksefiskene i Norge 70 år etter. I 1960 vandret gytemoden pukkellaks tilbake til elver i Russland og Norge i hopetall. I 2000 ble utsettingene avsluttet. Da var det kjent at pukkellaksen hadde etablert seg i flere vassdrag. I dag er det tallrike bestander av pukkellaks i Nordvest-Russland, og de øker.

I 2017 ble det fanget 373 tonn pukkellaks i Nordvest-Russland. Siden 2007 har det vært mye pukkellaks i elver i Øst-Finnmark i oddetallsår, og antallet økte kraftig i 2017. Da kom det også pukkellaks til elver langs hele norskekysten og i mange andre europeiske land. Foreløpige tall for 2019 viser økte forekomster av pukkellaks i elver også i Vest-Finnmark og deler av Troms. Det kan


Pukkellaks Oncorhynchus gorbuscha

Bekjempelsen av pukkellaks i 2019 var omfattende. Flere tusen ble fanget, forteller ferskvannsbiolog Rune Muladal fra Naturtjenester i Nord.

besvær tyde på at området med tallrik pukkellaks utvider seg. ET HEKTISK LIV

Til forskjell fra våre laksefisk, som gjerne lever i mange år og kan gyte flere ganger, har pukkellaks en to-årig livssyklus, og alle individene dør etter gyting. Det fører til at vi har oddetalls- og partallsbestander av pukkellaks i samme elv. Mens den er i havet ligner pukkellaksen mye på våre laksefisk, men den endrer utseende når den vandrer opp i elva mot gyting om sommeren. Hannene utvikler den

Pink salmon, «pinkie» er den minste og mest tallrike av stillehavslaksene i familien Oncorhynchus. Den er utbredt i det nordlige Stillehav, både i Nord-Amerika, og Asia (Russland, Japan, Korea). Arten har stor kommersiell betydning både i USA (Alaska) og Russland) med årlige fangster over 200 mill. individer. Livssyklusen er strikt toårig. Pukkellaksen gyter om høsten, vanligvis nederst i vassdragene, og all fisk dør etter gyting. Yngelen klekker om vinteren. Etter at plommesekken er oppbrukt går yngelen ut i saltvann. Etter 18 måneder returnerer de som gytefisk på 2-2,5 kg. Etter kort tid i elva utvikler hannen den karakteristiske pukkelen som har gitt fisken dens andre navn – humpback salmon eller bare humpie. Derav pukkellaks på norsk. Den toårige livssyklusen gjør at hver elv har to helt separate bestander av pukkellaks som gyter hhv. partallsår og oddetallssår. Dette er pukkellaksens strategi for ikke å legge alle eggene i én kurv, mens vår laks har valgt strategien med en-, to- og tresjøvinterfisk for samme formål.

karakteristiske pukkelen på ryggen. På dette stadiet har pukkellaksen gått over i gytemodus og de hormonelle endringene gjør den verdiløs som menneskeføde. Pukkellaks som skal brukes til mat, må således fanges i sjøen eller straks den har gått opp i elva. KONKURRENT TIL LAKS, SJØØRRET OG SJØRØYE

Pukkellaks har egenskaper som gjør at den kan være en trussel mot våre laksefisk og biologisk mangfold i vassdragene. Den opptrer i svært store antall, og konkurrerer med våre laksefisk om plass i gyteelvene om høsten. Når yngelen Villaksnytt 1-2020 | 33


PUKKELLAKS

FOTO: COLOURBOX.COM

Pukkellaksen var spesielt tallrik i Finnmark sommeren 2019.

Fisken oppviser stor grad av aggressivitet på gyteplassen, noe fisk flytter seg.

kommer opp av gytegrusen om våren, kan den konkurrere med laksyngel om mat og plass. Pukkellaks kan påvirke økosystemene i sjøen, i ferskvann og på land negativt. Effektene er avhengige av antall pukkellaks. Noen få pukkellaks betyr lite, mens tusenvis vil ha stor effekt. I mindre vassdrag, med små gytebestander av laks, skal det ikke mange pukkellaks til før den stedegne laksen blir «overkjørt». Yngel av laks, sjøørret og sjørøye vil bli påvirket gjennom konkurranse om mat og plass, og voksen fisk gjennom konkurranse om gyteplasser. I de elvene der pukkellaks danner store bestander og utkonkurrerer laks og sjøørret, kommer elvemuslingen til å miste sine vertsfisk for larvene, som har et parasittisk stadium på gjellene til laks eller ørret. Elvemusling kan ikke bruke pukkellaks som vertsfisk. Pukkellaks gyter tidligere om høsten enn våre laksefisker, og i Sør-Norge er det liten sjanse for overlapping i gytetid. I Nord-Norge, derimot, er det sannsynlig overlapp i tid mellom sent-gytende pukkellaks og sjørøye, og også med tidlig-gytende sjøørret. Det er også mulig at det kan skje overlapp i gytetid med laks, siden det i Kongsfjordelva er observert gytende pukkellaks så sent som 8. september, og laks så tidlig som 15. september. Gyting mellom pukkellaks og våre laksefisker i naturen er ikke kjent. Pukkellaks er svært aggressiv når den gyter. I Russland er det observert at stimer av gyteklar pukkellaks jager annen laksefisk bort fra de områdene i elva hvor de normalt oppholder seg før gyting. Det samme kan man se på video i River Ness i Skottland, der pukkellaks angriper laks og sjøørret på opp-

ELVEMUSLINGEN ER UTSATT

34 | Villaksnytt 1-2020

vandring. Vi vet ikke hvordan denne ekstra stressfaktoren påvirker gytingen til de lokale laksefiskene. BIOLOGISK OVERGJØDSLING

Ettersom all pukkellaks dør etter gyting, fører pukkellaks til at det blir transportert organisk materiale og næringssalter fra havet og opp i elvene. Vannkvaliteten påvirkes når den døde fisken går i oppløsning. I næringsfattige elver kan det øke produksjonen av alger og bunndyr og dermed forbedre mattilbudet for andre laksefisk. I næringsrike elver kan råtnende pukkellaks føre til for høye nivåer av organiske stoffer og næringssalter. Gyteklar pukkellaks er bytte for både pattedyr og fugl, og utgytt og død fisk spises av åtseletere av alle slag. Fra vestkysten av USA og Canada vet vi at pukkellaksen er en viktig matkilde for både bjørn, ulv, rev, oter, hegre og ørn. Imidlertid er den her et naturlig innslag i næringskjeden, og økosystemet er således tilpasset disse svingningene i mattilgang. I norske elver vil dette komme som ny ressurs med uante ringvirkninger. Det er naturlig å se for seg at dette vil føre til økning i bestandene av opportunistiske arter som mink, rev og kråke, og påfølgende ringvirkninger både opp og ned i næringskjeden. Et eksempel på slike endringer kan være redusert overlevelse av bakkelevende skogsfugl som følge av økt forekomst av rev, som da må finne andre matkilder i de årene det ikke er pukkellaks i elvene. Imidlertid kan man kan også se for seg positive effekter, som for eksempel bedre livsvilkår for fossekall og lignende arter dersom primærproduksjonen i elvene øker.

Elvemusling, Margaritifera margaritifera, er en særlig sårbar art i ferskvann. Den rødlistede arten har et larvestadium der den fester seg på gjellene til ungfisk av laks og ørret. Pukkellaksen er imidlertid uegnet som vertsdyr, og de larvene som forviller seg til disse vil ikke kunne fullføre utviklingen. Således vil en økt forekomst av pukkellaks kunne få negative følger for elvemuslingen, selv uten noen reduksjon i villaksbestanden. Ingen nye trusler knyttet til sykdom og parasitter Et relativt begrenset antall pukkellaks fanget i Norge har vært undersøkt for ulike sykdomsfremkallende mikrober, og derfor bør man foreløpig være varsom med å trekke bastante konklusjoner. Men man har ikke funnet patogene organismer i pukkellaks i Norge som ikke allerede finnes her i landet. Selv om pukkellaksen potensielt kan spre nye sykdomsfremkallende agens i Norge har man altså ikke funnet indikasjoner på at dette har skjedd. Pukkellaks er antatt å være mottagelig for flere infeksjoner som finnes i dagens norske oppdrett, og man frykter for at de, spesielt dersom de forekommer i stort antall, kan være med å spre slike infeksjoner ytterligere. KLIMAFORANDRINGER TIL BESVÆR

Overflatetemperaturen i Barents- og Nordishavet har økt dramatisk de siste 20 årene, med 1-2 grader. Til tross for at pukkellaksen er en kaldtvannstilpasset art, ser det ut til at den tilpasser seg høyere temperatur i nordområdene, siden temperaturen i området er innenfor intervallet som laksen trives i (5-15 grader). Klimaendringer skaper ekstra hode-


FOTO: MARK A. MCCAFFREY / SHUTTERSTOCK

FOTO: DMYTRO PYLYPENKO

som gjør at annen anadrom

Ettersom all pukkellaks dør etter gyting, kan det bli et lokalt forurensningsproblem om det er store mengder.

bry med tanke på pukkellaksen. Hodebryet er tohodet: for det første ser det ut til at pukkellaks overlever bedre når havtemperaturen i nord er høyere. For det andre gjør utviklingen de siste årene at det er vanskelig å basere seg på beregninger fra tidligere år, da havtemperaturene nå er langt over det som tidligere er observert. Dette medfører en rekke muligheter for uforutsette samspill med sykdomsorganismer, andre fiskearter og økosystemet generelt. Vi vet derfor ikke hva som kommer til å skje med pukkellaksen eller de andre artene i nordlige havområder, siden temperaturendringene er raske og utenfor alt vi tidligere har observert. Men enn så lenge er antallet pukkellaks som vender tilbake og gyter i nordnorske og russiske elver korrelert med temperaturen i overflatevannet det året de vandret ut. Så varmere år gir bedre forhold for pukkellaksen i de nordligste havområdene, og overvåkning av havtemperaturen kan derfor gi oss en indikasjon på når de største invasjonene kan komme. HÅP I HENGENDE SNØRE

Det kan settes inn målrettede tiltak for å hindre at denne fremmede arten spres og etablerer seg i norske farvann. Det kommer frem av risikovurderingen som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) publiserte i midten av januar. Risikovurderingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet og Mattilsynet, og beskriver blant annet hvilke tiltak som kan benyttes. Tiltakene kan begrense, og i enkelte tilfeller fjerne, de negative effektene på biologisk mangfold, men de krever ofte store ressurser. Tiltak for å hindre etablering av pukkellaks kan settes inn enten før laksen gyter eller etter at de har gytt. Før gytning kan stengsler i form av feller, garn eller not benyttes, samt

harpunering og fiske med sluk. Etter gyting er oppgraving av gytegroper, eller vannstandsregulering som fører til uttørking av eggene, mulige metoder. Hvilke tiltak som fungerer best må utredes for hver enkelt elv, da dette avhenger av elvens vannføring, bredde og dybde, samt hvor i landet den ligger og hvordan oppvandringen eventuelt overlapper med våre naturlige forekommende laksefisk. I elver som ikke er bredere enn at de kan stenges av med garn, not eller feller kan disse være effektive metoder for å hindre oppvandring. Dette har med hell blitt brukt i Vesterelva. Metodene er arbeidskrevende ved at de kan hindre oppvandring av villaks og andre laksefisk dersom det ikke overvåkes grundig. Effektiviteten av de ulike tiltakene må evalueres ved bruk av kontrollerte forsøk. Overvåkning i form av kameraer og droner kan være nyttig for å kunne reagere hurtig når pukkellaksen kommer. Alle som får pukkellaks på stang i sjøen eller i elvene skal rapportere fangst av pukkellaks, slik som for annen laksefisk. Pukkellaksen skal ikke settes ut igjen. Prøver av pukkellaks tas i henhold til instruksjonene man finner på www.nina.no. En felles innsats vil være med på å frembringe kunnskap om spredning, etablering og hvilke sykdomsfremkallende organismer de eventuelt bringer med seg. Med lokal innsats og kunnskap er det mulig å redusere gytebestanden av pukkellaks så mye at den antagelig ikke kan bidra til neste generasjon. I alle tilfeller er det viktig at tiltakene samordnes på nasjonalt og internasjonalt plan for å forhindre gjentagende invasjoner av pukkellaks.

«Det ble fanget og observert pukkellaks i nær samtlige vassdrag i Troms og ­Finnmark, og i enkelte vassdrag var det mer gytefisk av ­pukkellaks enn stedegne arter. »

RETTELSE I tabellen over pukkellaksfangstene i Villaksnytt 2/2019 var overskriftene i årstallkolonnene byttet om, slik at 2017 var 2019 og omvendt.

Villaksnytt 1-2020 | 35


FOTO: HANS KRISTIAN KROGH HANSSE

STATUS FOR VILLAKSEN GJENUTSETTING

Blir den samme laksen

36 |Â Villaksnytt 1-2020


fisket igjen og igjen? Mange laks som blir fanget under sportsfiske blir ikke avlivet, men gjenutsatt i elva. Hvordan går det med disse? Biter de på en ny krok, eller skjønner de at det kanskje ikke er så lurt? EVA THORSTAD, NINA

vi har tidligere vist at de fleste gjenutsatte laks finner fram til gyteplassene og overlever til gyteperioden starter. For å finne ut hvor mange som ble fanget flere ganger, har vi i et nylig avsluttet prosjekt, merket nesten tusen laks under fang og slipp. Det å merke 1000 laks har vært en formidabel oppgave. Så vi må starte med å rette en stor takk til alle som har bidratt i Lakselva, Ranaelva, Verdalselva, Gaula, Orkla, Osen-Vestre Hyen, Lærdalselva og Otra. På grunn alle fiskere, grunneiere og guider som gjorde en kjempeinnsats, kom vi i mål med oppgaven. Samarbeidet har vært utrolig.

type redskap to ganger, men gjerne biter på en annen type redskap andre gang de blir fisket. Med redskapstype mener vi flue, sluk, mark eller wobbler. Betyr dette at laksen lærer av sine feil? Dette er vist for noen andre fiskearter at de kan det, men vi lurte på om dette også gjald for laksen. Var den egentlig så smart? En alternativ, og kanskje like sannsynlig, forklaring er at laksen står på andre steder og oppfører seg annerledes etter noen dager i elva, noe som kan føre til at de helst tas på annen redskap. NOEN ELVER SKILTE SEG UT

Bare 3 % av laksen i Verdalselva og 4 % av laksen i Lærdalselva ble fisket flere enn én gang. I en tidligere undersøkelse i Altaelva fant vi

HVA FANT VI UT?

FOTO EVA TORSTAD

Bare 10 % av gjenutsatt laks ble fisket en gang til i løpet av sesongen. Veldig få (3 %) ble fisket en tredje gang, og ingen ble fisket flere enn tre ganger. Men det var også store forskjeller mellom elver og år i andelen som ble gjenfanget. I elver og år med et stort fisketrykk, var det en større andel av laksen som ble fisket flere ganger enn der fisketrykket var lavt. Men andelen som ble fisket flere ganger var uansett lavere enn fangstraten i de elvene og årene undersøkelsen foregikk. Fangstraten, altså den totale andelen av all laksen som gikk opp i elva som ble tatt under fiske, var gjennomsnittlig 46 % i disse elvene og årene (tall beregnet av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning). At få laks ble fanget flere ganger skyldes mest sannsynlig at laksens bitevillighet generelt blir redusert jo lengre de har stått i elva. At laksen ofte fanges i løpet av de første dagene etter at den har kommet opp i elva, er ikke bare noe fiskere påstår. Dette fant vi bl.a. ut fra laks som var fanget i kilenøter i Namsfjorden, merket og satt tilbake. Av merket laks som ble fisket under sportsfisket i Namsen, ble over halvparten fisket i løpet av de to første ukene etter at fisken ble merket i fjorden.

«Bare 10 % av gjenutsatt laks ble fisket en gang til i løpet av sesongen. Veldig få (3 %) ble fisket en tredje gang, og ingen ble fisket flere enn tre ganger. »

ER LAKSEN SMART?

Vi fant at laksen helst ikke biter på samme

Merking av laks i Lakselv i Porsanger

Villaksnytt 1-2020 | 37


GJENUTSETTING

ELVER OG MERKEDE FISK PER ÅR

Elv

År

Antall fisk merket

Gjenfangst i%

Gaula

Alle år

150

19,3

Lakselva

Alle år

119

13,4

Orkla

Alle år

88

10,2

Osen Vestre Hyen

Alle år

103

15,5 8,4

Otra

Alle år

95

Ranaelva

Alle år

62

8,1

Verdalselva

Alle år

30

3,3

Lærdalselva

Alle år

348

4

Laks i håven i Nærøydalselva, en av de norske elvene med stor gjenutsettingsgrad.

FOTO MARTIN ROGNLI JOHANSEN

tilsvarende resultat - at bare 4 % av laksen ble fisket flere ganger. For Verdalselva var ikke dette resultatet overraskende, der var fiskesesongen relativt kort og det var heller ikke så mange fisk som ble merket. I Lærdalselva og Altaelva foregikk fisket stort sett med flue. Det kan hende at bruk av forskjellige fiskeredskap i ei elv øker andelen laks som blir gjenfanget. Enten fordi laksen lærer, eller kanskje mer sannsynlig, fordi den endrer oppførsel og biter på ulike redskap gjennom sesongen. For laks som ble fisket flere ganger, tok det gjennomsnittlig 24 dager fra de ble fisket første til andre gang, altså over tre uker. Da er det ikke så rart at de som ble fisket sent i sesongen i mindre grad rakk å bli fisket flere ganger enn de som ble fisket tidlig i sesongen. Storlaks unngikk i større grad enn smålaks å bli fisket flere ganger. Dette har trolig sammenheng med at fangstraten av storlaks generelt er mindre enn for smålaks i norske elver - det vil si at en mindre andel av storlaksen som går opp i elvene tas i laksefiske enn smålaksen. Det var ingen forskjell mellom hunner og hanner i hvor stor andel som ble fisket flere ganger. FISKERE SKRYTER IKKE

Trodde du at fiskere skryter på seg større laks enn det de egentlig har fått? Vi har vitenskapelig vist at det gjør de ikke. Vi sammenlignet registrert størrelse på fiskene når de 38 | Villaksnytt 1-2020

Robert J. Lennox merker laks i Lakselva, da som doktorgradsstudent, nå forsker ved NORCE LFI.


FOTO: HANS KRISTIAN KROGH HANSSEN

«For laks som ble fisket flere ganger, tok det gjennomsnittlig 24 dager fra de ble fisket første til andre gang, altså over tre uker. »

ble merket og når de ble gjenfanget senere i sesongen. Når laksen ble merket, ble det gjort av fiskere, guider og noen ganger forskere som var forberedt på merking og hadde med seg målebånd, merkeutstyr og skjema som skulle fylles ut for hver laks. Vi antar derfor at lengdemålene gjort under merking var ganske riktige. Når merket fisk ble gjenfanget senere i sesongen ble dette gjort av tilfeldige fiskere som kanskje ikke hadde måleutstyr tilgjengelig. De representerer derfor den vanlige fisker. For en del av fiskene var det et avvik mellom lengdemålet disse fiskerne oppga og lengden som ble målt ved merking. Men, avviket gikk begge veier. Det var ingen tegn til at fiskerne systematisk oppga at fisken var større ved gjenfangst enn lengden som var registrert ved merking.

OPPSUMMERT

Stort fisketrykk førte til økt fare for at samme laks ble fanget igjen • Bitevilligheten gikk ned jo lengre laksen hadde stått i elva • Spesielt få laks ble gjenfanget i Lærdalselva, Verdalselva og Altaelva • Laks fisket sent i sesongen ble fisket færre ganger • Stor laks ble sjeldnere gjenfanget enn smålaks • Det var ingen forskjell mellom hunner og hanner • Fiskere skryter ikke

OM UNDERSØKELSEN Alle detaljene om undersøkelsen er beskrevet i en artikkel på engelsk: Https://onlinelibrary. wiley.com/doi/full/10.1111/ fme.12407?Af=R Thorstad, E.B., Diserud, O.H., Solem, Ø., Havn, T.B., Bjørum, L.O., Kristensen, T., Urke, H.A., Johansen, M.R., Lennox, R.J., Fiske, P. & Uglem, I. 2019. The risk of individual fish being captured multiple times in a catch and release fishery. Fisheries Management and Ecology DOI: 10.1111/ fme.12407

Villaksnytt 1-2020 | 39


FORVALTNINGSSKOLEN

Oppsyn er elveeierlaget FOTO: SALTDAL ELVEEIERLAG

Oppsyn i Saltdalselva. Tydelig uniformering er en viktig del av oppsynets påkledning.

lakseoppsynet er en viktig funksjon for et vassdrag. Oppsynet skal medvirke til en bærekraftig bruk av vassdraget og bidra til å sikre viktige lokale og nasjonale samfunnsinteresser. Oppsynet bør også være en servicefunksjon for fiskerne i vassdraget, og blir ofte den lokale forvaltningens ansikt utad. Dette betinger at man har gode rutiner for hvordan virksomheten skal drives.

har gjennomført kurs i de fleste regioner i 2019. På første runde med kursvirksomhet var det 132 deltagere fra ulike vassdrag. Dette arbeidet vil fortsette gjennom 2020, og vil også etter hvert omfatte egne kurs for styrene i de ulike elvene. Målet er å få etablert en nasjonal standard for elveoppsyn. Det man også erfarer er at de vassdrag som har et bra oppsyn, får et styrket omdømme blant sportsfiskerne. De aller fleste ønsker at ting skal være på stell.

PILOTARBEID I 2019

NYTT KURSOPPLEGG

Odd Magne Kvålshagen fra Statens Naturoppsyn og Torstein Rognes fra Norske Lakseelver

En viktig del av prosjektet har vært å utvikle et kursopplegg og drive med kursvirksomhet

TORSTEIN ROGNES | Gaula Elveeierlag

40 | Villaksnytt 1-2020

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH HANSSEN

Norske Lakseelver og Statens Naturoppsyn har startet et prosjekt for å heve kompetansen og etablere en nasjonal standard på det private elveoppsynet i Norge.

Torstein Rognes jobber til daglig i Gaula i Trøndelag og har vært ansvarlig for oppsynsprosjektet i elveeierlaget og Norske Lakseelver.


s ansikt utad All oppsynsvirksomhet bør loggføres. Dette er viktig for å etablere statistikk som er et godt grunnlag for å dokumentere at virksomheten gjennomføres i henhold til lovgivningen. Statistikk er også et viktig grunnlag for å bedrive et risikobasert oppsyn. Da kan ressursene brukes mest mulig effektivt slik at man oppnår ønsket effekt. God statistikk er også viktig for å kunne synligjøre omfanget av uønskede hendelser. Norske Lakseelver har en standard oppsynslogg som kan benyttes i medlemsvassdrag.

for elveoppsyn. Styrene har en viktig jobb i fastsettelse av fiskeregler og bestemmelser om sanksjonering. I forbindelse med kursvirksomheten ble det bekreftet at det er store forskjeller på hvordan oppsynsvirksomheten drives. Det er også en prioritert oppgave i prosjektet å øke samarbeidet mellom politiet, Statens Naturoppsyn og det lokale elveoppsynet i regionene. Dette er viktig for å samordne og sikre en effektiv ressursbruk. I tillegg vil et bredt samarbeid mellom de ulike aktøren gi et helhetlig oppsyn der både offentligrettslige og privatrettslige bestemmelser blir ivaretatt både i elv og sjø.

BEGYNN I GOD TID

Alle vassdrag bør etablere faste rutiner for evaluering av oppsynsordningen. Det bør arrangeres møte før sesong for forventningsavklaringer. Det bør også gjennomføres eget evalueringsmøte etter sesong. Styret i forvaltningslaget bør ha en egen evaluering av oppsynsordningen med tilhørende rutiner og skjemaer. Dette for å luke ut svakheter og gjøre oppsynsordningen bedre og mere effektiv ut fra de ressurser man har til rådighet.

BÅDE OFFENTLIGE OG PRIVATE REGLER

Oppsynsvirksomhet i laksevassdrag er en viktig og sentral funksjon i den lokale og moderne elevforvaltningen. Laksog innlandsfiskloven er klar på at denne funksjonen skal ivaretas i alle laksevassdrag. De fleste vassdrag har et fastsatt gytebestandsmål som skal nåes. Det er da en forutsetning at gjeldende bestemmelser i vassdraget følges, slik at man sikrer et bærekraftig sportsfiske. Norske Lakseelver fikk gjennom sine medlemselver tilbakemeldinger på at det er store forskjeller på hvor godt denne funksjonen ble ivaretatt i ulike elver. Dette var bakgrunnen for at man sammen med Statens Naturoppsyn startet et prosjekt for å heve kompetansen og etablere en bedre standard på det private elveoppsynet i Norge.

FOTO: EMILIE KRISTOFFERSEN

I de fleste vassdrag har man både offentligrettslige og privatrettslige bestemmelser. De offentligrettslige bestemmelsene er de som er fastsatt av sentral forvaltningsmyndighet i de sentrale retningslinjene. Dette kan være fisketid, rapporteringsplikt, krav om betalt fiskeavgift osv. De privatrettslige bestemmelsene er de som er fastsatt av den lokale forvaltningen. Dette kan være bestemmelser om kvoter, kjønnsfredning, tidsfrist for rapportering osv. I mange tilfeller vil oppsynsvirksomheten være basert på tips fra fiskere og andre interesserte. I slike tilfeller er det viktig at tipser blir anonymisert og tatt på alvor. Dette vil på sikt føre til at terskelen for å varsle blir lav, noe som gir mulighet for å drive et effektivt og risikobasert oppsyn. Alle vassdrag bør etablere rutiner for hvordan man håndterer tips.

OPPSYN ER SENTRALT

HVA MED ULOVLIGHETER?

Den lokale forvaltningen må etablere rutiner for hvordan avvik/ulovligheter håndteres. Norske Lakseelver har nå en ferdig løsning for dette som medlemsvassdrag kan benytte. Det anbefales også at de vassdrag som ønsker å benytte denne løsningen melder seg på et kurs. Løsningen er skjematisk, juridisk vurdert og kvalitetssikret. Den har også vært i bruk i flere år i enkelte elver og har dermed vært kontinuerlig forbedret gjennom bruk og evaluering.

Altaelva er en stor og lang elv. For oppsynet er det greit å ha en kikkert til å saumfare elva. Det er lite tjuvfiske etter at tilgangen på fiske for lokalbefolkningen ble bedret.

Villaksnytt 1-2020 | 41


KOMMENTAR

Finn tre feil

FORS

Fiskeriministeren vedtok 4.februar fargene for trafikklyssystemet for oppdrett. Fargesettingen ga to røde, to gule og ni grønne soner. Ekspertgruppa som ga råd til fiskeriministeren, hadde på sin side konkludert med tre røde, tre gule og syv grønne vurderinger. AV PÅL MUGAAS | Norske Lakseelver

etter at oppdrettsindustrien i Hardangerfjordsystemet i en årrekke har desimert villaks og sjøørretbestandene, skulle man tro at dette var det første området til å måtte tåle et nedtak i produksjonsvolumet. Men, nei. Fiskeriministeren mener å se en «positiv trend» på utviklingen, så da er det ikke nødvendig. Oppdretterne i Hardanger skal få lov til å ha samme antall luseverter i sjøen de neste to årene, som det de har nå. Hensynet til andre samfunnsinteresser veier tyngre en hensynet til de ville laksebestandene i produksjonsområde tre. Tilsvarende har ministeren overstyrt vitenskapelige råd i sone 2 og 7. Da Ola Elvestuen overtok som Klima- og miljøminister, var det første han gjorde å bevilge penger til den livreddende genbanken for laks og sjøørret­ bestander i Hardanger. Samfunnet bruker nå et hundretalls millioner på Genbank Hardanger, kun fordi oppdrettsindustriens lakselusproduksjon medfører at det knapt er gytefisk igjen i elvene. Tilsvarende brukes store felleskapsmidler på luseovervåking, modellering og stamlakskontroll for å hindre innblanding av oppdrettsgener i de ville bestandene. De som er skyld i problemene, slipper forholdsvis billig unna. Forurenser betaler ikke for den kostnaden de påfører fellesskapet. Det norske samfunnet er dyktig på å produsere fagkunnskap som skal være beslutningsgrunnlag for våre folkevalgte. Her er for eksempel det Havforskningsinstituttets modellering av utvandrende postsmolt viser for 2018-2019: “Den estimerte dødelegheita for fisk i område 3 er over 30% for alle utvandringsforløp både i 2018 og 2019. Lusemengda på fisken er minkande sidan 2016, og er lågare på fisk frå ytre elver enn på fisk frå indre elver. Den estimerte dødelegheita for heile området vurderast som høg både i 2018 og 2019. Trass betydeleg variasjonen mellom år, elver og tidsforløp for utvandring blir ikkje klassifiseringa endra, usikkerheita er difor vurdert som låg.” Ekspertgruppa konkluder da også slik: «Styringsgruppens råd til NFD er å legge følgende vurderinger til grunn vedrørende lakselusindusert dødelighet for laks i 2018-2019 i sitt videre arbeid: Produksjonsområde 3 sannsynlig dødelighet > 30% Usikkerheten vurderes som middels i 2018-2019. I 2019 42 | Villaksnytt 1-2020

vurdert dødelighet 10-30% med usikkerhet mot > 30%.» Rådet fra vitenskapen er altså et soleklart rødt trafikklys i Hardanger. Hva er da disse andre samfunnsinteressen som ministeren trekker fram? Det er jo ikke vanskelig å se at det er arbeidsplasser, verdiskaping og distriktspolitikk. Alt dette er viktig, men det som er sørgelig, er at regjeringen her ikke evner å ta inn over seg Stortingets bærekraftsmål og intensjoner med trafikklyssystemet – nemlig å gi vill laksefisk et vern mot denne typen produksjon. Samtidig er det en ekstremt kortsiktig politikk. Det er ingen politisk uenighet i Norge om at produksjon av mat i havet er framtidsrettet, og at det et stort potensial for vekst og verdiskaping. Men, med systemet som regulerer oppdrettsindustrien, vil det ikke vare lenge før man når gult over hele kysten. Da har man ikke lenger noe ekspansjonsrom. Et par vekstrunder til med 6% og fortsatt produksjon i åpne merder, så havner de fleste sonene som i dag er grønne over i gult. Vi ser det allerede nå, hvor sone 10 (Andøy til Senja) havnet i gult og ikke får vekst. Framtidig varmere sjø på grunn av klimaendringer hjelper heller ikke. Og trafikklyssystemet skal under revisjon. Nå har ekspertgruppen akkurat levert en vurdering av hvordan sjøørreten kan trekkes inn og vektlegges. Det blir fort en hodepine for oppdretterne, ettersom Stortinget har sagt at oppdrett ikke skal ha bestandsreduserende effekt på vill laksefisk (som inkluderer sjøørret og sjørøye), og disse artene er betraktelig mer utsatt for lusepresset i fjordene. Det blir med andre ord ikke lettere å havne i grønt framover. Da er det to veier videre. Man kan gjøre som regjeringen har gjort i denne omgangen, og overstyre de vitenskapelige rådene i sone 2,3 og 7, eller man kan pålegge oppdrettsindustrien enkle funksjonskrav om null utslipp av fisk, parasitter og patogener. Da slipper man jo også problemer med tilpasning til EUs vanndirektiv i fjord- og kystvann. Vi tenker at det er på tide politikerne blir langsiktige i sin forvaltning, både av vill laksefisk og av hvordan vi bruker fjordene våre. Det er vi alle tjent med, samme om vi representere villfiskinteresser eller oppdrettsinteresser.

De to eneste elvene som er under rød grense i 2019 er Etneelva og Daleelva-Fjæreelva. Den siste er en liten elv, med maks 2030 smolt som produksjonspotensial. Etneelva har 16% dødelighet i 2019 og 33% i 2018. Etneelva utgjør 29 % av all smolt fra produksjonsområde 3.

5. Stadt til Hus

4. Nordhordaland til Stad

3. Karmøy til Sotra

2. Ryfylket

1. Svenskegrensen

PRODUKSJONSOMRÅDE 3

Den samlede dødeligheten for produksjonsområde 3 i 2018-2019 er 42 % ifølge Havforskningsinstituttets modeller. PRODUKSJONSOMRÅDE 2

Kun Figgjo har mindre enn 10% dødelighet. Gjennomsnittlig ­dødelighet er 29%.


12. Vest-Finnmark

13. Øst-Finnmark

11. Kvaløya til Loppa

KERNES RÅD

10. Andøya til Senja

9. Vestfjorden og Vesterålen

12. Vest-Finnmark

8. Helgeland til Bodø

13. Øst-Finnmark

11. Kvaløya til Loppa

VEDTATT

10. Andøya til Senja

7. Nord-Trøndelag med Bindal

9. Vestfjorden og Vesterålen 6. Nørdmøre og Sør-Trøndelag

stadvika

8. Helgeland til Bodø

dt 7. Nord-Trøndelag med Bindal

6. Nørdmøre og Sør-Trøndelag

5. Stadt til Hustadvika

n til Jæren

4. Nordhordaland til Stadt

3. Karmøy til Sotra

«Det to veier videre. Man kan gjøre som det ­regjeringen har gjort i d ­ enne ­omgangen, å ­overstyre de ­vitenskapelige rådene i sone 2,3 og 7, eller man kan p ­ ålegge ­oppdretts­industrien ­enkle ­funksjonskrav om null ­ utslipp av fisk, p ­ arasitter og ­patogener.»

2. Ryfylket

1. Svenskegrensen til Jæren

Villaksnytt 1-2020 | 43


Planlegg Camp Villaks i elva di! Mange elver har allerede sagt at de skal arrangere Camp i 2020, men det er rom for et par ekstra. Ta kontakt om dere er ­interessert - «første elv til mølla».

– for mer liv i elva 44 | Villaksnytt 1-2020

Profile for Millimeterpress as

Villaksnytt 1-2020  

Et magasin om villaks utgitt av Norske Lakseelver.

Villaksnytt 1-2020  

Et magasin om villaks utgitt av Norske Lakseelver.

Advertisement