__MAIN_TEXT__

Page 1

VILLAKS

nytt

Nr 1/2017

Tema: Biotopforbedring Kultivering eller ikke? Revisjon av kraftkonsesjoner


Styret

Vidar Børretzen, nestleder, vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54

Nils Pettersen, styremedlem Region Nord-Norge npett@me.com, tlf 93 22 58 18 Arne Nielsen, styremedlem Region Trønderlag arnniels@online.no, tlf 91 86 77 67 Erik Skjævesland, styremedlem Region Sør- og Østlandet eriksilverfox@gmail.com, tlf 911 91 596 Vidar Skiri, styremedlem Region Nordvestlandet viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no, tlf 91 17 45 11 Bodil Fjelltveit, styremedlem Norges Bondelag bodhildfjelltveit@gmail.com, tlf. 909 85 932

Administrasjonen Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37

Erik Sterud Fagsjef erik@lakseelver.no tlf 99 25 98 59

Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94

Pål Mugaas Prosjektleder kommunikasjon paal@lakseelver.no tlf 91 56 82 29

Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 92 26 14 14

Kontakt Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no www.lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 23.02.2017 Forsidefoto: Genbank Hardanger

2

Villaksnytt Nr 1/2017

Mange viktige tiltak kan gjøres lokalt i elvene for å bidra til mer laks og sjøørret. Her er det mange sektormyndigheter og næringsaktører som både kan og bør bidra til å realisere ulike former for kultiveringstiltak. Målet må være å gjennomføre kostnadseffektive tiltak, og her kan vi lære av erfaringer fra andre. EUs vannrammedirektiv har bidratt til mange gode tiltak i elvene for villaksen i europeiske land, enten det er restaurering av gyte- eller oppvekstområder. Det har også vært jobbet med flomproblematikk, og gjennom tiltak for trygg opp- og nedvandring forbi turbiner og demninger i regulerte elver, har våre naboer gått opp løypa for norske vassdragsregulanter. Utfordringen blir å ta veldokumentert kunnskap om vassdragstiltak i bruk for å styrke fiskebestandene mot andre ytre trusler som «Vi må kombinere oppdrett og gruvedrift. Og ny forskningsmoderne vilbasert kunnskap lakskultivering er mer enn bare om fiskesmoltutsettinutsettinger og ger. Elvelag og habitattiltak sportsfiskere legger ned med den viktige imponerende og fantastiske innsats i mandugnadsge vassdrag for å styrke lakseinnsatsen som bestandene. gjøres». Utfordringen framover blir å kombinere ny forskningsbasert kunnskap om fiskeutsettinger og habitattiltak med den viktige og fantastiske dugnadsinnsatsen som gjøres. Her må samarbeid, kunnskapsdeling og dialog om gode lokale tiltak stå sentralt. For å bidra til flere lokale tiltak og større overføringsverdi, vil Norske Lakseelver spille en sentral rolle ved å legge til rette for informasjonsflyt på tvers av elvene gjennom nettbasert forvaltningsportal. Vi vil også øke vår felles kompetanse innen vassdragsregulering og vannforvaltning ved å ansette en medarbeider innen fagfeltet. Dette ønsket ble fremmet av

Foto: Norske Lakseelver

Ragnhild Brennslett, styreleder ragnhild.brennslett@online.no tlf 91 59 78 75

Leder

– for mer liv i elva

Norske Lakseelver bidrar til lokale tiltak og mer liv i elvene

medlemselvene på landsmøtet i 2016, og styret har vedtatt å lyse ut en slik stilling. Dette er også et ledd i å styrke den lokale forvaltningen og bidra til at flere tiltak blir gjennomført lokalt. Vårt fellesskap av lakseelver viser med dette at vi jobber aktivt for å realisere vår felles visjon om mer liv i elva! Men skal denne visjonen bli virkelighet, må det være villaks i elvene. Vi er svært bekymret for bestandene av villaks og sjøørret i vassdragene rundt Hardangerfjorden. Der er bestandene så svake, og innblandingen av rømt oppdrettslaks så stor, at det er behov for strakstiltak. Erfaringene med levende genbank fra gyro-arbeidet i andre deler av landet kan vise seg å være eneste redningen for disse 20-talls fiskebestandene i Hordaland. Men da må regjering og Storting være sitt ansvar bevisst, og bevilge midler til etablering av levende genbank for regionen. Gjennom kvalitetsnormen for villaks har villaksen fått et vern mot genetisk forurensing fra rømt oppdrettslaks, og vi har internasjonale forpliktelser gjennom NASCO-konvensjonen om å verne om våre bestander av villaks. Det haster virkelig med å sikre disse truede bestandene. Rådene fra forskere og villaksforvaltere til politikerne er entydig - gi Hardanger en genbank nå før det er for sent! Torfinn Evensen Generalsekretær


Foto: Pål Mugaas

Norske Lakseelver organiserer landets lakseelver og opererer i skjæringspunktet mellom miljøvern og næringsvirksomhet. Vi er en seriøs aktør i lakseforvaltningen og i samfunnsdebatten rundt villaksen og alle dens utfordringer.

Villaks og vannkraft Ønsker du å bidra til bedre miljø i regulerte vassdrag og mer laks i elvene, er dette jobben for deg! Dirdalselva er steinete og bratt opp gjennom Giljajuvet.

Fagråd for Dirdalselva opprettet Smånytt

I forbindelse med kommende revisjon av vassdraget, som inngår i Sira-Kvina-utbyggingen, ble det opprettet et fagråd etter modell fra arbeidet i Sira-Kvina. Målet er å ha mest mulig kunnskap om effekten av vassdragsreguleringen på elva samt legge føringer for videre arbeid. 25 prosent av nedbørfeltet er ført vekk fra Dirdalselva. Minstevannføringen er satt til 0,3 m3/s i perioden 15. april til 15. september, begrenset til naturlig tilsig. I stiftelsesmøte ble det diskutert om hvorvidt biotopforbedrende tiltak kunne bedre på situasjonen. I første omgang ble det vedtatt at Sira-Kvina kraftselskap skulle finansiere en undersøkelse på oversiden av eksisterende vandringshinder i Giljajuvet for å kartlegge om det er elvemusling på strekket. Forekomst av elvemusling som er avhengig av stasjonær ørret, kan være avgjørende for miljømyndighetenes holdning til en permanent trapp for anadrom fisk forbi vandringshinderet. Elveeierlaget dokumenterte at det tidligere har gått laks fisk over hinderet, men at en flom på 60-tallet endret på dette. Fagrådet består av representanter for Dirdalselvas Fellesforvaltning, Fylkesmannen i Rogaland, Gjesdal kommune, Rogaland Jeger og Fisk, Norske Lakseelver og Sira-Kvina kraftselskap.

Vi skal videreutvikle Norges viktigste villaksorganisasjon, og søker en medarbeider som kan jobbe for å ivareta villakshensyn i regulerte vassdrag og innen vassdragsforvaltning. Jobben passer for deg som vil jobbe selvstendig i et faglig fellesskap. Du må være etterrettelig, engasjert og faglig oppdatert. • • • • •

Den nye medarbeideren skal gjennomføre og utvikle prosjekter innen: Vassdragsregulering og konsesjonsvilkår Vannforvaltning Laksetrapper Kultivering i vassdrag

Oppfølging av våre medlemmer (elvelagene) og kontakt med myndigheter, forskningsmiljøer, politikere og andre organisasjoner er en sentral del av arbeidet. Den som ansettes må like utadrettet virksomhet. Den personen vi søker har: • • • • • •

Høyere relevant utdanning, lang erfaring kan kompensere for manglende formalkompetanse Erfaring med organisasjonsarbeid Erfaring fra de aktuelle prosjekttemaene God muntlig og skriftlig framstillingsevne Evner til å motivere andre, jobbe selvstendig og gjennomføre prosjekter Erfaring med både tradisjonelle og moderne medier

Vi oppfordrer alle kvalifiserte og interesserte kandidater til å søke. I dag er vi fire ansatte i sekretariatet, i tillegg et nettverk av ansatte i medlemselvene rundt om i landet. Arbeidssted: Landsbrukets hus, Hollendergata 5, Oslo Noe laksefiske må påregnes. Lønn etter avtale. Søknad m/ CV sendes til post@lakseelver.no Søknadsfrist: 1. april 2017 Kontaktperson: Generalsekretær Torfinn Evensen 45 02 16 37

– for mer liv i elva

Villaksnytt Nr 1/2017

3


Foto: Norske Lakseelver

Foto: Norske Lakseelver

Gjenutsetting av flott hunlaks i Lakselv.

Stamfisket i Drammenselva står i fare etter den nye smittevurderingen.

Villaksfangsten mer enn halvert på tretti år

Ny smittevurdering i Drammenselva

Smånytt

Sommeren 1986 fanget norske sjø- og elvefiskere 1,6 millioner kilo laks. I 2016 var samlet fangst i underkant av 730 tusen kilo. Utviklingen er urovekkende, påpeker Norske Lakseelver. SSBs statistikk over elvefiske etter laks i 2016 viser at det ble fanget 13 000 færre laks enn i 2015. Fjoråret ble dermed en sesong helt på nivå med det unormalt lave gjennomsnittet for de ti siste årene - både i sjø og elv. Tallene fra SSB bekrefter den foreløpige rapporten Norske Lakseelver ga ut i oktober 2016. Tallene bekrefter også Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sine observasjoner om at innsiget av villaks til norskekysten er halvert de siste tretti årene. Dette skyldes i all hovedsak forhold i havet. – Forskningen er entydig på at påvirk-

ningen fra oppdrettsindustrien spiller en stor rolle her. Innblanding av gener fra rømt fisk svekker overlevelsesevnen til avkommet, og lakselusa dreper lakseunger på vei ut i havet, påpeker generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen. Også lakseparasitten Gyrodactylus salaris har desimert bestanden i mange elver, og er en medvirkende årsak til de lave fangstene. Denne er nå heldigvis utryddet de fleste steder. På plussiden kommer reetableringen av laks i elver som har blitt kalket. – Vi må huske på at det i 1986 ikke ble produsert mange laks på Sørlandet. Her har vellykket kalking og reetablering sørget for ny laks i elvene, forteller Evensen.

Fagseminar og jubileumsfest Norske Lakseelver feirer 25-års jubileum med fagseminar og fest! Norske Lakseelver inviterer alle medlemmer til å delta på fagsamling 4.-5. april 2017. Hovedtema denne gangen er oppsyn i elv. Foreløpig program inkluderer: • Status for villaks og sjøørret • Informasjon om Norske Lakseelvers forskingsutvalg • Rolleforedling og oppgaver innen lakseforvaltningen • Oppsyn i elv; metoder, håndheving av regler, kommunikasjon, effektivitet

4

Villaksnytt Nr 1/2017

• Kommunikasjon, informasjonsarbeid og markedsføring av elv og fisketilbud • Driftsplanarbeid • Nye medlemsfordeler • Rekruttering - Villaksåret 2019

En rapport Veterinærinstituttet har gjort på oppdrag fra Mattilsynet konkluderer med at fisk fra Drammenselva som er infisert med ferskvannsparasitten Gyrodactylus salaris vil kunne svømme lengre i Oslofjorden med levende parasitter enn det som har vært vist tidligere. Fisken vil dermed utgjøre en større smitterisiko. Uværet Petra høsten 2015 viste at økte nedbørsmengder i Oslofjordområdet kunne gi lavere salinitet (saltholdighet) i de øvre vannsjiktene i Oslofjorden. Smittefaren for Åroselva ble vurdert til overhengende i et tiårsperspektiv. For Numedalslågen var faren mindre. Kilde: Veterinærinstituttet

Kamp om genbank i Hardanger Regjeringen strøk bevilgninger til genbank i Hardanger fra Statsbudsjettet og omdisponerte allerede bevilgede penger. Deretter gikk det direktiv til Miljødirektoratet om at allerede innsamlet genmateriale skulle destrueres. Etter hardt påtrykk fra miljøbevegelsen, Haradngerfjord Vilfisklag, NJFF og Norske Lakseelver, er det foreløpig bestemt å ikke destruere materialet. Omkamp står i revidert nasjonalbudsjett.


Anna Wargelius fikk Havforskningsinstituttets publikasjonspris 2016 for en artikkel som viser hvordan DNA-sekvensen til laks kan endres med mutasjoner. Kort fortalt handler det om å slå «knock out» på spesifikke gener for å lage en steril oppdrettslaks. – Artikkelen gir konkret eksempel på hvordan en kan bruke ny teknologi, geneditering, til å lage steril oppdrettslaks som kan bli et viktig bidrag til å løse problemstillingen med bevaring med biologisk mangfold. Videre heter det at arbeidet er teknisk svært krevende og innbefatter både genetiske analyser, injeksjoner av egg og videre molekylære analyser av fenotypen på senere stadier. Kilde: Hi

Foto: Gisle Sverdrup / NJFF-Hordaland

Flott villaks fra Gaula. Innslaget av rømt oppdrettslaks var heldigvis lavt i 2016.

Lite oppdrettsfisk i elvene rundt Trondheimsfjorden i 2016 Luseskadd sjøørret. Havforskningsinstituttet frykter negativ påvirking på spesielt sjøørret og sjørøye mange steder i 2016.

Både lakselusmodell og feltdata viser at det var mye lus i 2016 Både modellen og tradisjonelle undersøkelser av fisk viste at det var mye lus på utvandrende laksesmolt over store deler av Vestlandet på våren. Utover sommeren ble det også observert en generell økning på sjøørret og sjørøye langs det meste av kysten i 2016. I tiden for smoltutvandringen indikerte resultatene fra overvåkingen at laksesmolten sannsynligvis ble negativt påvirket av forhøyete nivåer av lakselus i store områder langs Vestlandet og Midt-Norge i fjor. Lenger nord forventes mindre effekt. – Vi observerte en økning av lakselus på sjøørret og sjørøye utover sommeren langs det meste av kysten. Som en følge av dette ble sannsynligvis beitende ørret og røye negativt påvirket av lakselus de fleste steder i 2016, sier Ørjan Karlsen til imr.no.

I kontrollområdene i nord og sør ble det generelt funnet lite lakselus i 2016. Det ble imidlertid observert en markant økning på en av kontrollstasjonene utover sommeren. Dette er trolig et resultat av naturlig populasjonsdynamikk i forholdet mellom parasitt og vert. Mengden lakselus på villfisk ble også undersøkt i mange nasjonale laksefjorden i 2016. I enkelte av disse var det ikke tegn til økt påslag av lus på villfisk, mens det i andre nasjonale laksefjorder ble observert mye lakselus både under utvandringsperioden til smolten fra elvene og senere utover sommeren. – Vi fant mye lakselus spesielt i de minste nasjonale laksefjordene Ørsta og Etne, men også ved noen av de større som Namsen, sier Karlsen. KILDE: HI/imr.no

Veterinærinstituttet har i 2016 analysert prøver av fiskeskjell fra seks elver rundt Trondheimsfjorden for å undersøke hvor stor andel oppdrettsfisk det er i elvene. Av over 2000 analyserte prøver fra fiskeskjell ble syv klassifisert som oppdrettsfisk. Skjellprøvene er hentet inn fra sportsfiskere som har sendt inn skjellprøver fra elvene Gaula, Nidelva, Orkla, Skauga, Stjørdalselva og Verdalselva. Undersøkelsene er et samarbeidsprosjekt med SalMar ASA og Elvene rundt Trondheimsfjorden (ERT) og er en fortsettelse av undersøkelsene som startet opp i 2011 der de seks elvene har vært undersøkt årlig for forekomst av oppdrettsfisk gjennom undersøkelser av innsendte fiskeskjell. De 2227 prøvene som er analysert utgjør 41 prosent av avlivet fangst i følge fangststatistikken på vassdragenes hjemmesider. Resultatene for sportsfiskesesongen 2016, er den laveste andelen av oppdrettsfisk som er funnet siden man startet undersøkelsen i disse elvene i 2011.

Smånytt

Foto: H i

Foto: Privat / Lakselva i Porsanger

Fikk publikasjonspris for «knock out» genartikkel

Kilde: Veterinærinstituttet

Villaksnytt Nr 1/2017

5


Elvene i Hardanger er helt avhengige av kultiveringsinnsatsen og genbank i en gjenoppbyggingsperiode.

Kultivere eller ikke ku – det er spørsmålet Undersøkelser av overlevelse, tilbakevandring og feilvandring viser at kultivert fisk vanligvis gjør det dårligere enn naturlig produsert fisk. Storstilt utsetting av laksesmolt som fiskeforsterkende tiltak er derfor ikke forenelig med god miljøpraksis, eller lovverket. / Anne Kristin Jøranlid, Miljødirektoratet

F

orskning har vist at laksen er oppdelt i genetisk forskjellige bestander. Forskjellene er et resultat av at nesten all laks vandrer tilbake til elva der den ble født for å gyte, og er en tilpasning eller naturlig seleksjon til livsbetingelser som er ulike fra vassdrag til vassdrag og region til region. Tilpasningen har stor betydning for hvordan fisken klarer seg. Undersøkelser av overlevelse, tilbakevandring og feilvandring viser at kultivert fisk vanligvis gjør det dårligere

6

Villaksnytt Nr 1/2017

enn naturlig produsert fisk. Forskning har også vist at kultivert yngel har ekstra lav overlevelse dersom de må konkurrere med naturlig produsert yngel, og særlig om den kultiverte yngelen i tillegg ikke er av stedegen stamme. Lavere overlevelse og dårligere tilpasning kan føre til at den naturlige produksjonen av laks reduseres og det høstbare overskuddet blir mindre. Gir redusert tilpasningsevne Pågår en slik utvikling over tid vil bestan-

den få redusert evne til å tilpasse seg endringer i livsbetingelser. Størst mulig genetisk variasjon og dermed størst mulig evne til å kunne tilpasse seg utgjør artens «genetiske forsikring» mot å bli utryddet. Derfor er det viktig å bevare ikke bare «laks», men også den genetiske variasjonen innen og mellom bestander. Dette er slått fast gjennom internasjonalt og nasjonalt regelverk slik som biomangfoldkonvensjon, NASCO-konvensjonen, naturmangfoldloven og lakse- og


Kultivering Foto: Genbank Hardanger

Foto: Genbank Hardanger

Nedsetting av øyerogn i en av elvene i Hardanger. Foto: Genbank Hardanger

ltivere Utsetting av rogn er å foretrekke om man må kultivere. Det sikrer en naturlig utvalgsprosess.

innlandsfiskloven. Dette regelverket er det faglige og juridiske grunnlaget for dagens bestandsrettede forvaltning av villaksen. Kunnskapen om stedegne bestander førte til at det fra og med 1985 ble stilt krav om at stamfisk som skal brukes til å produsere rogn eller fisk for utsetting skal være fra samme vassdrag som fisken skal settes ut i. Rømt oppdrettslaks regnes i dag som den største trusselen mot de ville bestandenes egenart. Skjellkontroll for å identifisere rømt oppdrettslaks ble innført fra 1994. Større muligheter for å identifisere rømt oppdrettslaks og avkom etter slik fisk ved hjelp av genetiske metoder har ført til det nylig innførte påbudet om at all stamfisk gjennomgår en genetisk opphavskontroll. Det går en grense i hvert vassdrag for

hvor mange lakseunger og smolt det er plass til. Selv om antall gytefisk øker, vil det ikke bli mer smolt ut av vassdraget og mer fisk inn til vassdraget. Det er dette antallet gytefisk som er gytebestandsmålet (GBM). Dersom GBM er nådd, vil det med andre ord ikke nytte å sette ut enda mer rogn og yngel i elva. Og hvorfor kan vi ikke da sette ut smolt? Utsettinger av smolt for å opprettholde et fiske der forholdene ellers ikke tillater fiskeproduksjon gir det største avviket fra naturlig produksjon. Forskning har vist at utsetting av smolt gir størst feilvandring og dermed negativ påvirkning av andre bestander. Slik negativ påvirkning kan være genetisk påvirkning, økt risiko for spredning av sykdommer og sykdomsutbrudd. Storstilt utsetting av laksesmolt

«Storstilt utsetting av laksesmolt som fiskeforsterkende tiltak vil således være i strid med nasjonale og internasjonale faglige anbefalinger, nasjonalt og internasjonalt lov- og regelverk.» som fiskeforsterkende tiltak vil således være i strid med nasjonale og internasjonale faglige anbefalinger, nasjonalt og internasjonalt lov- og regelverk. Ny kunnskap for å bedre måloppnåelsen og minimere uønskete effekter av kultivering er kontinuerlig tatt i bruk. Siden

Villaksnytt Nr 1/2017

7


Kultivering begynnelsen av 1980-tallet har det blitt stilt nye krav til kultiveringsvirksomheten, omfanget er redusert og formålet har endret seg. Dette har blant annet ført til at omfanget av smoltutsettinger i forbindelse med pålegg til kraftindustrien er redusert. Utsettinger av begrenset verdi er avsluttet eller erstattet med andre produksjonsfremmende tiltak, som habitatforbedrende tiltak og bruk av tidlige livsstadier. Det meste av dagens utsettinger har som mål å etablere eller gjenoppbygge bestander etter tiltak, for eksempel etter rotenonbehandlinger mot Gyrodactylus salaris eller etter kalking av forsurete vassdrag. I noen tilfeller kan kultivering være nødvendig for å kompensere for tapt fiskeproduksjon på grunn av negative menneskeskapte påvirkninger, opprettholde bestander som ellers ville ha gått tapt og reetablering av tapte eller nær tapte bestander. I 1980-årene startet man derfor med å etablere en genbank for laks. Den består av et lager med dypfryst laksesæd og «I noen tilfeller fiskeanlegg kan kultivering hvor truede være nødvendig bestander kan oppbevares i for å kompensere flere generasjoner, såkalte for tapt fiskelevende genproduksjon på banker. Dette grunn av negative ga mulighet menneskeskapte til å bevare bestander påvirkninger.» som var truet

av utryddelse og reetablere dem når påvirkningsfaktoren var fjernet, eksempelvis etter bekjempelse av parasitten Gyrodactylus salaris. I slike tilfeller har genbankbasert reetablering av opprinnelige bestander vært en suksess. Ved reetableringen er målet å tilbakeføre den genetiske bredden man har i genbanken. Reetablering har et oppstarts- og avslutningstidspunkt, og målet er at bestandene på sikt skal klare seg selv. Må veie fordeler mot ulemper Bestandstilstanden for laksefisk er i flere vassdrag vurdert som kritisk med bakgrunn i negativ menneskeskapt påvirkning. I slike tilfeller er det behov for tiltak for å bevare bestandene. I vurderinger om utsetting av fisk skal tillates skal fordeler og ulemper veies opp mot hverandre: • •

Første prioritet er å fjerne den negative påvirkningen. Deretter skal produksjonsbegrensende faktorer og mulige alternative tiltak i form av biotopjusteringer og habitatrestaurering vurderes før det kan gis tillatelse til utsetting av fisk.

Undersøkelser har vist at utsettinger har vært vellykket i noen tilfeller, ikke hatt noen effekt i andre tilfeller og har hatt negative effekt på en del bestander. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning konkluderer med at utsetting av fisk bare i unntakstilfeller er et egnet virkemiddel for å ta vare på truede bestander i naturen, eller for å forsterke svekkede bestander.

Ved å forholde seg til generelle råd er det imidlertid mulig å unngå noen negative effekter av kultivering. Hvordan kultivere på riktig måte? I 2016 ferdigstilte NINA og Veterinærinstituttet en veileder for hvordan man kan unngå eller minimalisere potensielle negative påvirkninger av kultivering, basert på de nye retningslinjene. Veilederen er ment til bruk for både forvaltere og lokal praktisk kultivering med mål om å ivareta genetisk variasjon og integritet; med andre ord ta vare på de lokale tilpasningene til bestandene. Veilederen består av to deler; ett teoretisk kapittel med innføring i grunnprinsipper for bevaring av genetisk egenskap og variasjon, samt dokumentasjon og evaluering av kultiveringstiltak. Det andre kapittelet omhandler praktisk kultivering i form av konkrete retningslinjer for valg av stamfisk, krysninger, utsettinger og dokumentasjon. Teorien bak disse retningslinjene finner man i det første kapittelet. Veilederen inneholder også konkrete eksempler på hvordan man bør kultivere ut fra ulike situasjoner. Utvalg av stamfisk Stamfisk skal i størst mulig grad representere den naturlige sammensetningen av gytefisk i elva. Stamfisk bør derfor fanges fra mange forskjellige habitater, områder og tidspunkter i elva, for å sikre den genetiske sammensetningen i bestanden som helhet. Av samme grunn bør stamfisk fra ulike årsklasser (alder og størrelse, herunder også gyteparr) benyttes. En må

De ulike kakestykkene i figuren representerer genetisk variasjon i en bestand. Om man tar ut noen få stamfisk fra kakediagrammet til venstre, og setter tilbake et stort antall avkom fra disse, vil den begrensede genetiske variasjonen fra disse stamfiskene dominere bestanden i neste generasjon (kakediagrammet til høyre). Til tross for at antall fisk i bestanden øker som følge av kultivering, kan likevel den genetiske variasjonen minke. Denne effekten blir ofte kalt Ryman-Laikre effekten.

8

Villaksnytt Nr 1/2017


Foto: Genbank Hardanger

Lokale ildsjeler har stått for innsamlingen av stamfisk i mange av vassdragene i Hardanger.

Sett ut så tidlig livsstadium som mulig Dersom man tar ut stamfisk fra elva for å kultivere, må det medføre en gevinst sammenlignet med naturlig gyting. Naturlig overlevelse fra rogn til smolt i naturen er lav. Gjennomsnittlig vil bare 2 prosent av naturlig gytt rogn overleve til de blir en utvandringsklar smolt. Hvilke individer som overlever i et kunstig anleggsmiljø er sannsynligvis ikke de samme som de som ville overlevd i naturen. Jo tidligere fisken settes ut i naturlig

Foto: Genbank Hardanger

i alle tilfelle ikke gjøre et bevisst utvalg av stamfisk med spesielle egenskaper (størrelse, sted i elva, alder etc.) Det bør benyttes like mange hanner og hunner som stamfisk, og hver stamfisk bør bidra med like mange avkom. Ryman-Laikre effekten beskriver forhold som kan benyttes for å beregne den totale effektive bestandsstørrelsen for den ville bestanden, antall stamfisk og andel utsatt fisk. Veilederen beskriver effekten slik: «Hvis det produseres for mange avkom fra for få stamfisk, vil disse kunne bidra uforholdsmessig mye i forhold til avkom fra naturlig gyting. Denne effekten forventes å føre til at flere individer i bestanden blir nært beslektet, noe som etter hvert vil gi tap av genetisk variasjon.»

Naturlig overlevelse fra rogn til smolt i naturen er lav. Gjennomsnittlig vil bare to prosent av naturlig gytt rogn overleve til de blir en utvandringsklar smolt.

miljø, desto større er sjansen for at den genetiske sammensetningen til den utsatte fisken er preget av et naturlig og ikke et kunstig utvalg. Utsatt fisk bør med andre ord ha så kort oppbevaringstid i kultiveringsanlegg som praktisk mulig. Å sette ut yngre stadier har mange fortrinn. Utsett av yngre stadier er i tillegg også relativt kostnadseffektivt i forhold til utsetting av eldre livsstadier. Hvilke livsstadier som er best egnet må vurderes i hvert tilfelle. En må vite hvorfor den naturlige produksjonen i elva ikke er

som forventet, og hva som er flaskehalsen. Når man vet svaret på dette, kan man vurdere hvilke livsstadier som vil ha best effekt. Formålsparagrafen i lakse- og innlandsfiskeloven innebærer at bestandene skal forvaltes basert på deres naturlige produktivitet. Fiskeutsettinger har vist seg å kunne ha negative langsiktige effekter på villfiskbestander, dersom det ikke gjøres på riktig måte. En faglig tilnærming til fiskeutsettinger er derfor nødvendig for å oppfylle formålsparagrafens første ledd.

Villaksnytt Nr 1/2017

9


Foto: Vilhelm Thilesen

Revisjon – muligheter for alle parter

Aktuelle tiltak ved revisjon i Lærdalselva: • Minstedriftsvannvannføring på anadrom strekning i hovedelva. Slipp fra Borgund kraftstasjon. • Variabel miljøtilpasset driftsvannføring, myke overganger. • Magasinrestriksjoner i Eldrevatn og Øljusjøen. • Vurdere tapping av overflatevatn i magasinene for å øke temperatur på anadrom strekning om sommeren.

10

Villaksnytt Nr 1/2017


Kraft og villfisk Lokalkunnskap, kunnskapsbasert miljøtilpasning og et godt samarbeid mellom forvaltning, regulanter og elveeierlag er veien videre for å skape en vinn-vinn situasjon for kraft og fisk i elvene, mener Miljødirektoratet.

Tidligere har mange kraftverk blitt pålagt kompenserende tiltak av typen smolt-, yngel eller rognutsetting fra stamfisk. Ny kunnskap tilsier at dette ofte er lite effektive tiltak som koster mye i forhold til hva det gir tilbake av fisk. – Hva tenker Miljødirektoratet vil være angrepsmetodikken når endrede revisjonsvilkår eller oppfølging av mål i vannforvaltningsplanene skal adresseres framover? – Miljøforvaltningen har lenge jobbet for at høstbare fiskebestander skal sikres med mer varige tiltak enn utsetting av fisk. Det er blitt mer og mer vanlig å erstatte utsetting med tiltak i oppvekstområdet (habitatene), for å legge til rette for økt naturlig gyting, produksjon av ungfisk og vandring. Ny kunnskap, bl.a. gjennom miljødesignkonseptet (CEDREN), har dokumentert at kombinasjoner av habitattiltak og noe økt vannslipp kan bedre forholdene for fisk betraktelig, uten å påvirke produksjon av vannkraft vesentlig. Det er fortsatt mange eldre konsesjoner som påvirker vassdragsmiljøet i betydelig grad, og som er avhengig av noe vannslipp for å gjenopprette naturlig fiskeproduksjon. I tillegg er det begrensninger i mulighetene forvaltningen har til å pålegge kraftverk de nødvendige tiltakene. Det skyldes manglende vilkår i eldre konsesjoner. I mange vassdrag gjør likevel flere kraftverkseiere viktige tiltak frivillig. En ny EU-rapport er også ganske klar på at det ikke er tilstrekkelig å sette ut fisk, uten andre avbøtende tiltak i regulerte vassdrag, for å nå miljømålene etter EUs Vanndirektiv. For flere arter er det ikke nok, eller mulig, med pålegg om utsetting for å opprettholde bestanden. Det gjelder f. eks ål, som er på sterk tilbakegang i hele Europa. Den europeiske ålen gyter og har Lærdalselva har i dag det høyeste krav til minstevannføring som gjelder for noen kraftkonsesjoner i Norge. I perioder av året slippes det 100 m3/s.

Foto: Privat

Av Pål Mugaas

Jo Halvard Halleraker er seniorrådgiver i seksjon for vassdrag og energi i Miljødirektoratet. Han har siden 2013 koordinert EUs arbeid med vassdragsreguleringer og avbøtende tiltak. En ny rapport sammenstiller god forvaltningspraksis i Europa. Rapporten danner grunnlag for supplerende veiledning om vassdragsreguleringer og miljøkrav etter EUs Vanndirektiv. sin sine første leveår i Sargassohavet. Fiskekultivering vil nok fortsette mange steder. Dette fordi det må iverksettes alternative tiltak som legger til rette for naturlig produksjon, før utsettinger kan fases ut. Vi vet at de naturlige svingningene i naturlige fiskebestander kan være store. Anadrom laksefisk er utsatt for flere andre påvirkninger som det kan være vanskelig å skille fra reguleringseffekter. Dette gjør at det ikke alltid er nok med å avbøte vassdragsreguleringer for å sikre et tilstrekkelig høstbart overskudd. – Hvilken rolle ønsker Miljødirektoratet at elveeierlag skal ta i arbeidet med

Norske vannregioner Den norske vannforskriften deler Norge inn i elleve vannregioner. Det er opprettet vannregionutvalg som samler alle relevante myndigheter i hver region. Fylkesmannens miljøvernavdelinger har et spesielt ansvar for å koordinere og kvalitetssikre det miljøfaglige kunnskapsgrunnlaget som planene skal bygge på. Ansvaret for å utføre nødvendige miljøforbedrende tiltak, og overvåke dette skal fordeles etter ”påvirker betaler”-prinsippet. De 11 norske vannregionene har utarbeidet hver sin vannforvaltningsplan, med et tilhørende tiltaksprogram for perioden 2016-2021.

revisjonsprosesser og vannforvaltningsplaner? – Elveeierlag sitter ofte på mye viktig lokal kunnskap og har det historiske perspektivet på laksevassdragene. Informasjon om hvor mye fisk, hvor langt den vandret og hva som var de viktigste leveområdene, er et sentralt kunnskapsgrunnlag i begge prosesser. Slik informasjon kan si noe om nytten av å sette inn tiltak for å forbedre miljøet. For å kunne ta i bruk alle verktøy i arbeidet med å bedre det regulerte vassdragsmiljøet, kan det være behov for å revidere manøvreringsreglementet. Tiltak skal avveies mot nytten og samfunnskostnadene. I en revisjonsprosess kan elveeierlag bidra som viktige informanter for allmenne interesser, gjerne sammen med kommunene og frivillige organisasjoner. – Vanndirektivet implementeres i Europa. Hvilke erfaringer og eksempler bør Norge se på og prøve å lære av, slik at man sikrer at best mulig tilnærming benyttes? – Norge er på Europa-toppen når det gjelder miljøtilpasninger i viktige laksevassdrag med vannkraft (miljødesign), og har nyttige erfaringer å dele. Vi har allikevel noe å lære av andre land når det gjelder å ivareta andre arter som lever i vann og sikre mer fokus på å ivareta sentrale økologiske prosesser i vassdragene. Å utveksle erfaringer med andre land er alltid nyttig for å bygge videre og optimalisere kombinasjoner av tiltak. Det gjelder for eksempel å finne vandringsløsninger for mer strømsvake arter enn ørret og laks, eller for fisk som skal vandre ned forbi kraftverk. – Geir Taugbøl fra Energi Norge har uttalt at de var veldig positive til å benytte miljødesign i regulerte vassdrag. Hva tenker Miljødirektoratet om hvordan et best mulig samarbeid mellom lokal forvaltning, miljømyndigheter og regulanter bør organiseres? – Vi er opptatt av å ha et godt forhold til Energi Norge og kraftbransjen for øvrig, som også har bidratt aktivt til utviklingen av miljødesign som verktøy og tatt dette i

Villaksnytt Nr 1/2017

11


Kraft og villfisk Foto: Pål Mugaas

Aktuelle tiltak ved revisjon i Skibotnelva: Vassdragsregulering i Skibotnelva er vurdert som bestemmende påvirkningsfaktor for sjøørret og sjørøye. Manglende minstevannføring har bidratt til elvas dårlige økologiske tilstand oppstrøms Skibotn kraftverk. Bildet er fra den 28 meter høye Rovvejohkafossen, som kaster seg ut i Skibotnelva. Aktuelt tiltak ved revisjon er minstevannføring.

bruk. Bransjen er, gjennom kontakt med oss i forvaltningen og i arbeidet med oppfølgingen av vannforvaltingsplanene, viktige bidragsytere på veien mot et godt vannmiljø. Vi forventer at gjennom den regionalisert vannforvaltningen skal vi sammen finne stadig lurere og mer omforente løsninger for å bedre det regulerte vassdragsmiljøet framover. Igangsatte revisjonsprosesser skal ivareta at alle interesser og aktører blir tatt med på råd framover. – Hvilken type verktøy vil man trenge for en best mulig forvaltning av vannforekomster? – Vi trenger god kunnskap om de økologiske forholdene og tiltak som er tilpasset de vassdragsmiljøer vi har i Norge. For å kunne gjennomføre tiltak, ønsker miljøforvaltningen å styrke samarbeidet og koordineringen, særlig med NVE og energibransjen. Vi har tatt i bruk, og skal ta i bruk, flere nye verktøy som det er

12

Villaksnytt Nr 1/2017

viktig å evaluere nytten av fortløpende. Erfaring med – og evaluering av – tiltak iverksatt ved hjelp av nye verktøy, blir viktig for å oppnå best mulig resultater og for å kunne gi god faglig veiledning for de sentrale aktørene. Tilgangen på data om fysiske forhold i vassdrag er i rivende utvikling. Hele Norge vil på sikt ha detaljerte høydedata (LIDAR) i vassdrag, innsamlet fra fly på oppdrag fra Statens Kartverk. Svensk vannforvaltning har gjort en imponerende jobb med å bearbeide og tilrettelegge slike data. Vi samarbeider med dem og andre land for å legge dataene, sammen med vannføringsendringer, til grunn for det videre vannforskriftarbeidet, på en mer systematisk måte enn tidligere. CEDREN jobber også på oppløpssiden med å omsette sine resultater direkte til EUs Vanndirektiv. Om få år forventer vi et vesentlig bedret og lettforståelig kunnskapsgrunnlag om det regulerte vassdragsmiljøet.

Flom og flomsikring er tematikk som ofte trekkes fram. Ofte skyves flomsikring fram som argument for utvidet kraftproduksjon. Her er det mye kunnskap om hvordan elver og bekker best mulig kan «konstrueres» slik at de sikres mot flom og erosjon, og samtidig fungerer bra for fisken. – Hva vil Miljødirektoratet gjøre for at denne kunnskapen kommer inn i kommunale prosesser? – Det er klart at magasinkapasitet kan bidra til å dempe flom. Men i det meste av Europa ser vi at fokus i klimatilpasning knyttet til økt risiko for ekstremnedbør og flom handler også om å restaurere vassdragene og å opprettholde en naturlig flomdempende effekt. Dette er også en av grunnene til at gjennomføringen av EUs Flom- og Vanndirektiv er så tett integrert. Det er viktig å jobbe med flere løsninger når det gjelder flom og klimatilpasninger. Kanalisering og tradisjonelt flomvern påvirker vassdragenes evne til å holde


Foto: Pål Mugaas

Forskningsprogrammer: SafePass og HydroCen SafePass er et delprosjekt under CEDREN og har som mål å finne de beste løsningene for fiskevandringer i regulerte elver, både fra fiskens og kraftprodusentenes perspektiv.

Forsker Audun Rikardsen i aksjon i Skibotnelva i forbindelse med rotenonbehandlingen i 2015.

tilbake vann, og bidratt til å gi vannet større hastighet. Dermed har potensialet for skader lenger nede i vassdragene økt. En av de viktigste løsningene på dette problemet er å restaurere vassdragenes evne til å holde tilbake vann.

Det pågår en nasjonal satsing på restaurering av vassdrag og våtmarker, med et prosjekt som bidrar til kunnskaps- og erfaringsutveksling med bl.a. årlige fagseminarer. Det gjelder også for kommunene.

EUs Vanndirektiv og det regulerte vassdragsmiljøet Fakta

I Norge og resten av Europa foregår et storstilt arbeid med å bedre vannmiljøet. EUs Vanndirektiv ble gjort gjeldende i form av Forskrift om rammer for vannforvaltning (Vannforskriften), januar 2007. Hovedhensikten er å oppnå minst god vannmiljøtilstand innen 2021, etter etterprøvbare prinsipper med bruk av indikatorarter i vassdrag og kystvann. Fysiske endrede vassdrag og særlig vannføringsendringer som følge av vannkraftproduksjon er en av hovedutfordringene i Norge. Det økologiske

potensialet skal utnyttes best mulig gjennom målrettede tiltak som avbøter vassdragsreguleringer. En ny EU rapport om felles forståelse av vassdragsreguleringer og avbøtende tiltak ble publisert i 2016. Rapporten presiserer at fiskevandring og minstevannføringer normalt forventes i vannforekomster påvirket av vassdragsreguleringer, og fremhever de beste tilnærmingene i Europa.

SafePass skal i samarbeid med internasjonale forskere løfte den norske forskningen på fiskevandringer i regulerte vassdrag. Gjennom både grunnleggende forskning og utprøving av konkrete tiltak skal det utvikles løsninger som er best mulig for både fisk og kraftproduksjon. Det skal gjennomføres studier som i detalj kartlegger fiskens atferd i forhold til vannstrømmene. Det skal utvikles og prøves ut stengsler som hindrer fisken i å vandre inn i kraftverkene og tiltak som kan skremme fisken vekk fra de farlige vandringsveiene og lokke de til de trygge. Kunnskapen skal samles i ei håndbok for vandringsløsninger, som skal bli bransjens og forvaltningens sentrale hjelpemiddel for å finne gode løsninger som gir minimum krafttap. HydroCen er et nytt program i Forskningsrådets ordning med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). NTNU er vertsinstitusjon og hovedforskningspartner i HydroCen sammen med SINTEF Energi og Norsk institutt for naturforskning (NINA). HydroCen skal utnytte det eksisterende samarbeidet som kraftnæringen, NTNU, SINTEF og NINA har gjennom Norsk Vannkraftsenter og det pågående CEDREN. Ett av fire arbeidsområder er miljødesign. Kombinasjonen av ny kunnskap om miljøforhold, samfunnsinteresser og innovativ teknologi for å redusere miljøkonsekvensene, forbedre beslutningsprosesser og sikre videre utvikling av fornybar kraftproduksjon.

Mer info www.vannportalen.no

Villaksnytt Nr 1/2017

13


TEMA: Biotopforbedring

Miljøvennlig erosjonssikring

Laks og sjøørret har ulike krav til habitatforhold gjennom livssyklusen. Men hvordan sørge for at elva fungerer best mulig og samtidig unngå erosjon- og flomskader? Tekst og foto Ulrich Pulg

E

n rekke studier har påpekt at fordelingen av egnede habitatforhold for ulike livsstadier kan ha stor effekt på vassdragets bærekapasitet for produksjon av smolt. Særlig viktig anses tilgangen til gyteområder for voksen fisk og skjulforhold for ungfisk.

14

Villaksnytt Nr 1/2017

Lever mest i elvebunnen Sjøørret, ørret, laks og ål lever store deler av livet sitt i elvebunnen. Laks og ørret graver rognen 5-30 cm inn i grusbunn under gytetiden (steindiameter 1-10 cm). Plommesekkyngel vokser opp her etter klekking. Yngel og eldre ungfisk foretrekker gradvis grovere substrat (5-40 cm), men også de søker revir og skjul i

hulrom mellom steiner. Bare når de leter etter næring i elven eller forflytter seg er de i de åpne vannmassene ovenfor steinene. Også voksen fisk som ikke passer inn i hulrommene lengre foretrekker skjulrik, variert elvebunn som standplass og gytehabitat. Laks, ørret og ål trenger altså en variert elvebunn helst med mye hulrom og skjul


Flåmselvi ovenfor Flåm kirke – bosetting krever erosjonssikring med stabil plastring langs yttersvingen. Foran plastringsfoten ble det etablert en variert elvebredd med naturtypiske steinblokker og rullestein som gir habitat for fisk og i tillegg sikrer plastringsfoten ytterligere mot erosjon.

mellom grus, rullesteiner, døde trær og vegetasjon. Erosjonssikring kan gi stor effekt Fysiske inngrep som erosjonssikring kan ha stor effekt på miljøforholdene i en elv siden de endrer vannstrøm, bunnforhold og sedimenttilførsel. Samtidig er det et behov for erosjonssikring der hus og infrastruktur eller annen menneskelig arealbruk skal beskyttes. Homogen elvebunn dominert av sand, plastring eller betong gir rom for langt

mindre eller knapt noe fisk. Her er det færre revir for ungfisk og det er vanskelig å flykte fra predatorer, flom, kulde eller is. Kantvegetasjon, døde trær og variert substrat med mye hulrom har store overflater som blir kolonisert av insekter og andre bunndyr. Dette skaper god næringstilgang og gode oppvekstsvilkår for ungfiskene. I naturlige elver varierer egenskapene på elvebunnen avhengig av geologi, løsmasser, vannføringsmønster og gradient. Naturlig sedimentdynamikk med

erosjon og sedimentasjon er vanligvis en forutsetning for å opprettholde variasjon i elvebunn, rense hulrom eller tilføye ny gytegrus. I en fullstendig stabil elveseng vil hulrom, skjul og gytegrus gå tapt på sikt grunnet avsetning av finsedimenter (< 1 mm) i hulrom samt armering og fortetting av substratet. Erosjonssikring står altså imot naturlige prosesser som i utgangspunkt er grunnlaget for habitatkvaliteten.

Villaksnytt Nr 1/2017

15


TEMA: Biotopforbedring Løsninger for en mer miljøvennlig erosjonssikring

Ungfisk/100 m2

Hovedprinsippet som ligger til grunn ved valg av miljøvennlig erosjonssikring er at mest mulig av den fysisk naturlige elva (elveemorfologien) og de naturlige (sedimentdynamiske) endringsprosessene skal opprettholdes. Prioritert etter miljøeffekt anbefaler forskerne følgende rekkefølge på tiltak som kan benyttes:

1

Forebygging Mange konflikter og skader grunnet erosjon og flom har oppstått fordi bosetting og infrastruktur har blitt plassert for nær elven og inn i soner med risiko for erosjon. Planleggingsverktøy som areal- og byplanlegging bør brukes for å holde tilstrekkelig avstand og balansere bruksinteresse mot risiko og miljøeffekter. Med dette reduseres også behovet for erosjonssikring.

2

Vegetasjon som erosjonssikring Etablert kantvegetasjon med et tett nettverk av røtter gir en relativt stabil erosjonssikring langs elver og bekker. Fjernes vegetasjonen eller hvis gamle trær ikke erstattes av yngre, kan det oppstå mer erosjonsutsatte mellomrom. Å ta vare på, eller etablere ny, tett kantvegetasjon er et enkelt, rimelig og miljøvennlig erosjonsvern.

200

150

100

50

0

Svært dårlig

Dårlig

Moderat

God

Svært god

• Svært lite morfologisk mangfold • Ingen grus • Ingen standplasser • Ingen skjul • Ingen kantvegetasjon

• Lite morfologisk mangfold • Svært lite grus • Få standplasser • Lite skjul • Lite kantvegetasjon

• Middels morfologisk mangfold • Lite grus • Standplasser og grus på ca. halvparten av arealet • Middels dekning av kantvegetasjon

• Høyt morfologisk mangfold • Høy substratvariasjon med god spredning av grus • Mange standplasser • Mye skjul • Høy dekning av kantvegetasjon

• Høyt morfologisk mangfold • Høy substratvariasjon med god spredning av grus • Mange standplasser • Mye skjul • Høy dekning av kantvegetasjon

Typisk inngrep:

Typisk inngrep:

• Fjerning av en del kantvegetasjon

• Ingen

Typisk inngrep: Typisk inngrep: • Betongkanaler • Kulverter • Rør

• Kanalisering med hard erosjonssikring • Steinsetting • Plastring • Mur

Typisk inngrep: • Utretting • Kanalisering med myk erosjonssikring

Elver med gytegrus, rullestein, døde og levende trær og mye skjul har størst ungfisktettheter. Utrettede, oppdemmete og kanaliserte strekninger har betydelig lavere tettheter. Er bunnen plastret eller av betong finnes det nesten ingen fisk. Her resultater fra 77 strekninger i små anadrome elver på Vestlandet 2010-2012 (trendlinje, r2 = 0,6 p< 0,001).

16

Villaksnytt Nr 1/2017


3 4 5

Steinsetting kun der det er nødvendig Naturlige elvebredder gir vanligvis best miljøtilstand og bør ivaretas så vidt som mulig. Sideløp er ofte viktige habitater for ungfisk, særlig for sjøørret, og bør ikke stenges av.

Tilbaketrukket erosjonssikring og høy ruhet Dersom det er behov for erosjonssikring langs elvebredden, bør forbygningen trekkes tilbake lengst mulig. Foran sikringen bør det tilføres naturtypisk substrat og stein som skaper variasjon, skjul og hydraulisk ruhet.

Ru steinutlegg fremfor glatt plastring Slike steinutlegg er enklere å bygge, men gir mer angrepsflate for vann. Steinstørrelse må derfor økes i forhold til glatt plastring dersom samme stabilitet skal oppnås. På andre siden er uregelmessige steinutlegg mer stabil når erosjon først forekommer.

6

Bunnstabilisering Bunnstabilisering kan redusere behovet for bunnplastring og kantsikring betydelig siden graving av elven nedover unngås. Terskler og demninger sørger imidlertid for en stor oppstuingseffekt ovenfor konstruksjonene, hvilket fører til miljømessig dårlige sedimentforhold. Gyteplasser og hulrom reduseres da vesentlig. Derfor anbefales det å etterligne naturtypiske strukturer som er bunnstabiliserende.

Fra anleggsområdet Tverrelvi i Flåm 2016 (NVE). Bekken ble fullstendig erosjonssikret med gjennomgående kant- og bunnplastring – men den er knapt synlig. Plastringen er ru og uregelmessig samt at den er satt til side og gravd ned i bakken. Med dette er det rom for naturtypiske elvebredder og substrat i bekken. Kantvegetasjon med stedegen selje og gråor er plantet og alt ligger til rette for en naturtypisk og produktiv sjøørretbekk samt at veien og arealet mot høyre er erosjonssikret.

Også voksen sjøørret liker skjul.

* Dette er en omarbeidet og forkortet tekst fra Uni Research Miljø LFI - notatet «Mer miljøvennlig erosjonsikring» (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Tematikken skal også behandles i den nye tiltakshåndboken som er under utarbeidelse « Tiltak for bedre fysiske vannmiljø - God praksis ved miljøforbedrende tiltak i vassdrag» Kontakt : Jo Halleraker Miljodirektoratet, Ulrich Pulg, Uni Research Miljø LFI Tett kantvegetasjon gir mye skjul samt næringsgrunnlag og habitat til insekter som igjen er føde til ungfisk.

Villaksnytt Nr 1/2017

17


TEMA: Biotopforbedring Foto: Ulrich Pulg

Artiklene side 18-22 er hentet fra NINA Temahefte© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2013. Forseth & Harby 2013 Gjenbrukt med tillatelse fra NINA

Eksempel på steinutlegging for å skape skjul og et mer variabelt elvemiljø i en homogen og kanalisert elvestrekning. Fra Frafjordelva i Rogaland.

Etablering av skjul Mangel på skjul i substratet skyldes enten at elvebunnmaterialet er for finkornet, eller at finmateriale (særlig sand) har tettet hulrommet mellom steinene. Begge deler er typisk for elvestrekninger med lave vannhastigheter.

S

elv om det finnes en god del erfaring fra ulike metoder for å skape skjulpasser for laks, er kunnskapsgrunnlaget per i dag dårligere enn for etablering av gyteplasser. Hovedprinsippet er imidlertid at dersom det ikke er mulig å restaurere eksisterende habitat, så må det tilføres stein som legges ut slik at det dannes hulrom mellom dem som fisken kan bruke som skjul. Det finnes lite kunnskap om hva slags tiltak som gir mest skjulplasser per kubikk stein, men følgende strategier er aktuelle:

18

Villaksnytt Nr 1/2017

Steinrygger Etablering av buner (steinrygger) fra elvebredden ut i elva. Buner bygges ofte som et tiltak for erosjonssikring, men med riktig steinstørrelse kan de også danne gode habitater for ungfisk. Steinene gir skjul i seg selv, og i tillegg vil bunene danne et strømningsbilde som i større grad skaper en brutt vannoverflate. Sidehelningen på bunene skal ikke være for bratt (1:1.5 - 1:2). I lengderetningen er helningsvinkelen slakere (1:15 - 1:200), avhengig av de stedlige forholdene. Bunene skal i størst mulig grad være

neddykket ved normal lavvannføring, men starter og forankres oppe på elvebrinken (høyere enn vannstand ved 50-årsflom). Plastringslaget i bunens overflate bygges av steiner (dominert av steiner med diameter 0,4-0,7 m). Steinstørrelsen må også vurderes i forhold til dimensjonerende krefter. Eksisterende elvebunnmateriale kan benyttes i bunens kjerne, dersom påkjenningene fra vann og is tillater dette. For optimal erosjonssikring benyttes buner som skal være kortere enn 3 x vanndybde ved flom eller ¼ av overflatebredden på elva. For å skape ungfiskhabitater


kan de imidlertid være lengre. Avstand mellom bunene er avhengig av den stedlige topografien, men er typisk 3-10 ganger lengden på bunene. Jo mer bunene vinkles oppstrøms jo mer vil bunene kunne påvirke strømningsmønstret (og skape attraktive strømningsvariasjoner). Økende vannhastighet over bunnene skal hindre at de nedaures av finsedimenter. Dette tiltaket er særlig aktuelt der det er moderate til høye vannhastigheter. Steingrupper Etablering av steingrupper bestående av 1-3 større steiner (0,7-1,5 m) omgitt av mindre steiner (0,3-0,5 m) i klynge. Dette er tiltak som kan være aktuelle i relativt dype områder med lave vannhastigheter. Langsgående steinrygger Etablering av langsgående steinrygger. Dette er rekker av stein (0,4-0,6 m) som fundamenteres og legges parallelt med strømmen ute i elvesenga og som skal være permanent vanndekte. Slike steinrygger kan være relativt lange. Ryggens tverrprofil er tilnærmet horisontal (avrundet) på midten (50 cm bredde) og skråner ned til elvebunnen slik at vinkelen er ca 45°. Utformingen skal hindre at finsedimenter samles og fyller hulrommene. Tiltaket er egnet for områder med moderate vannhastigheter.

Eksempel på strekning hvor celleterskler har skapt et dynamisk vanmiljø med mye skjul. Fra Sima i Hordaland. Foto: Ulrich Pulg

Prinsippskisse for hvordan ulike livsstadier hos ungfisk hos laks og ørret benytter bunnsubstratet (skisse utviklet av Ulrich Pulg / UNI Miljø).

Celleterskler Etablering av celleterskler bestående av stein (0,4-0,6 m, samt noen større til fundamentering) lagt ut i slik at de danner celler som i en bikube, men med en “organisk” utforming. Deler av cellene kan stikke over vannoverflate på normalvannstand. Vannet kan ved å justere plassering og høyde på cellene styres slik at vannstrømmer hindrer nedauring og sikrer oppvandringsmuligheter for gytefisk. Tiltaket er særlig egnet for områder med moderate til høye vannhastigheter. Kombinasjoner I de fleste tilfeller vil en elvestrekning optimaliseres med en kombinasjon av tiltakene 1-4. Dette vil skape variasjon i topografien som skal etterligne kvalitetene i et naturlig, godt ungfiskhabitat, i tillegg til at det ivaretar estetiske forhold. Planting av kantvegetasjon (der dette er fjernet) og utlegging av døde trær, store kvister og røtter kan også virke bra, særlig i små vassdrag og sideløp.

Villaksnytt Nr 1/2017

19


TEMA: Biotopforbedring Foto: Svein Haugland

Fra utlegging av gytegrus med gravemaskin i Aurlandselva. Kvalifisert personell i snorkel- utstyr angir plassering og mengde til maskinfører, og finfordeler grusen med rive/grafse.

Eksempel på gjenskaping av elvestrekning egnet for laks etter fjerning av terskel. Eksemplet er fra en minstevannstrekning i Nidelva ved Arendal, der en betongterskel ble fjernet.

Restaurering av naturlig grustransport og fjerning av terskler Dersom fysiske inngrep er årsaken til dårlige gyte- og oppvekstforhold bør man i første omgang vurdere muligheten for å fjerne årsakene. I mange tilfeller vil det mest effektive tiltaket være å restaurere opprinnelige elveløp, fjerne overflødig erosjonsbeskyttelse og å legge til rette for en mer naturlig sedimentdynamikk. For eksempel har bygging av terskler ført til ødeleggelse av gyteområder ved å endre vannhastigheter og vanndyp slik at de ikke lenger er forenlige med fiskens krav til gytehabitat. Samtidig kan tersklene ha gitt redusert skjultilgang fordi terskelmagasin fungerer som sedimentfeller. I mange tilfeller ble tersklene dimensjonert for å gi et stort vanndekket areal av estetiske hensyn med mindre hensyn til biologiske forhold. Flere studier har vist at fjerning eller senking av terskler kan være et effektivt tiltak for å gjenskape eller bedre gyte- og oppvekstforhold. De økte vannhastighetene som oppnås kan i

20

Villaksnytt Nr 1/2017

seg selv være nok til at laksen igjen vil gyte på strekningene. Fjerning av terskler kan også bedre gyteforholdene nedstrøms om en får i gang den naturlige grustransporten som ofte stopper opp fordi større terskler fungerer som sedimenteringsbasseng. Tilsvarende tiltak for å restaurere opprinnelige elveløp og naturlig dynamikk kan gjøres i forhold til kanalisering, steinsetting og andre fysiske inngrep. Ved planlegging av slike tiltak er det viktig å ta hensyn til hydrauliske forhold. Da kan man sikre at tiltaket får den ønskede biologiske effekten ved å optimalisere habitatkvalitet og vanndekket areal. Som planleggingsverktøy anbefales hydraulisk modellering basert på terreng- og vannføringsdata. Ved mindre anlegg kan terskler eller annen forbygging justeres på stedet inntil effektene er som ønsket. Dersom det ikke forekommer egnet gytesubstrat på det aktuelle området, kan ombygging av terskler eller forbygging kombineres med utlegging av gytegrus.

Utlegg Dersom gytesubstrat er begrensende for gyting og større elverestaureringer ikke kan gjennomføres, kan gyteområder etableres ved å legge ut gytesubstrat. Om tiltaket gjennomføres riktig viser erfaringene at utlegging av grus er et relativt robust og kostnadseffektivt tiltak.


Foto: Bjørn Barlaup

ging av gytegrus E

n fordel med et godt planlagt tiltak er at en kan styre plasseringen av grusutlegget slik at en oppnår både økte gytearealer og en god fordeling av gyteplassene innad i elva. I tillegg kan en ”styre” fisken til å gyte på områder hvor gytegropene ligger trygt i forhold til tørrlegging ved lave vannføringer eller utspyling ved flom. Finn egnede områder Den største utfordringen med tiltaket er at den utlagte grusen er utsatt for utspyling eller sedimentering av finstoff dersom den ikke legges ut på hydraulisk egnede

områder. Erfaringsmessig kan utspylt grus ofte spres over for store områder til at det dannes nye gyteområder nedstrøms. Noen ganger er det registret at utspylt gytesubstrat blir liggende på tørrfallsområder, og dette kan føre til at laksen blir lokket til å gyte på områder hvor gytegropene risikerer å bli tørrlagt ved lave vannføringer vinterstid. Dersom utspyling forkommer i tidsperioden når egg/plommesekkyngel ligger i grusen kan en risikere et betydelig tap av egg, og dermed a t tiltaket virker mot sin hensikt. Dette utfallet unngås ved godt forarbeid. På den andre siden skal det også være nok vannstrøm

for å sikre oksygentilførsel til eggene og til å hindre sedimentering og begroing. Ved planlegging og utforming av tiltak er det derfor svært viktig å vurdere både hydrauliske forhold og egnethet i forhold til laksens habitatkrav for gyting. Særlig må følgende forhold tas i betraktning: • Gyteplassen bør ligge stabilt nok til å motstå utspyling under normale flommer (som minimum bør tiltaket tåle en tiårsflom). Spesielt viktig er det at utspyling ikke forekommer i inkubasjonsperioden fra oktober til juli

Villaksnytt Nr 1/2017

21


TEMA: Biotopforbedring Fotos: Ulrich Pulg

Eksempel på rensing av grusbanker (fra Aurlandselva i Sogn og Fjordane). Utgangssituasjonen var en armert og begrodd elvebunn med lite skjul (øverst til og resultatet var et substrat med mye hulrom (til høyre) og flekkvis gytegrus.

• Gyteplassen bør ligge strømutsatt nok til å sikre vanngjennomstrømning og gode oksygenforhold for egg, samt til å minimere sedimentasjon av finsediment og begroing • Gyteplassen må ikke bli tørrlagt ved lave vannføringer i inkubasjonstiden fra oktober til juli • Vanndyp og vannhastighet må tilfredsstille laksens krav til gytehabitat, og bør typisk ligge innenfor rammene 30-150 cm vanndyp og 30-60 cm/sek vannhastighet. Gode gyteplasser ligger ofte i utløp av kulper og renner, såkalte «brekk», hvor vannhastigheten er akselererende • Sammensetningen av gytegrusen må ha riktig kornfordeling, og bør ha følgende vektfordeling: 20 % 8-16 mm, 60 % 16-32 mm og 20 % 32-64 mm (se utdyping angående gytegrus nedenfor) En riktig kornfordeling er en forutsetning for å lykkes med tiltaket. Fortrinnsvis brukes avrundet grus fra morene- eller elveavsetninger. For å få riktig kornfordeling på grusen må den siktes. Sammensetning er avhengig av fiskenes størrelse og hydrauliske forhold. Grusen må alltid bestå av en blanding av forskjellige kornstørrelser ikke bare av en enkelt kornfraksjon. For laks bør grusen blandes

22

Villaksnytt Nr 1/2017

fra grussorteringene 8-16 mm, 16-32 mm og 32-64 mm med en vektfordeling som nevnt i kulepunktet ovenfor. Men denne vektfordelingen kan dreies mer i retning av den groveste fraksjonen dersom gytefisken er stor eller når faren for erosjon er høy (avhengig av elvegradient og vannføringsdynamikk). Andelen finsediment (<1 mm) bør være minst mulig og om grusen virker skitten eller preget av finsediment, bør grusen spyles eller vaskes før utlegging. Praktisk gjennomføring Selve gjennomføringen er avhengig av planlagt størrelse på tiltaket og praktiske forhold som mulighet for atkomst. Grusen bør legges ut ved lav vannføring, når tilkomsten i vassdraget er enklest og man kan sikre at grusen ikke blir lagt ut på områder som blir tørrlagt. Fortrinnsvis bør grusen legges ut i god tid før gytesesongen, gjerne i vinterhalvåret, for å sikre at en får en tilstrekkelig lang periode med flere vannføringstopper, og at grus som bli liggende ekstra eksponert eventuelt blir spylt ut før fisken gyter i den. Ved utlegging avpasses grusmengde og plassering til lokale forhold. Ved etablering av et nytt gyteareal på ca. 100 m2 vil det typisk være behov for ca. 3-5

lastebillass a 10 m3 grus som transporteres så nært som mulig til stedet hvor grusen skal legges ut. Grusen legges ut med gravemaskin og grusen ”ristes” ut. Om det ikke er direkte atkomst kan grusen transporteres i storsekk (ca. 600-800 kg grus per sekk) i båt eller med helikopter til stedet den skal legges ut. Uansett metode bør det stå kvalifisert personell ute i elva i dykkerdrakt, som snorkler og fortløpende anviser hvor grusen skal plasseres (figur 16). Snorkelutstyr er nødvendig for å få oversikt over bunnforholdene og nøyaktig hvor grusen bør legges. Dette sikrer en god fordeling av grusen hvor en drar nytte av lokale strøm- og bunnforhold. Grusmengden bør ikke overdimensjoneres i forhold til utleggingsområdet eller legges ut i for store hauger. Et 30-50 cm tykt lag på elvebunnen vil være egnet på de fleste lokaliteter. Grusen bør plasseres i renner og på brekk og avpasses topografien på elvebunnen slik at en best mulig etterligner naturlige gyteplasser. Den eksisterende substratfordelingen på lokaliteten kan brukes som en rettesnor for de hydrauliske forholdene på elvebunnen. Gode resultater oppnås dersom en kan legge ut grusen på områder av elven der det fra før ligger noe grus og stein med tilsvarende kornfordeling.


Ny

Forskerprat

– Forsker på smitteutveksling

venstre), tiltaket var harving med gravemaskin (midten),

Finfordeling til slutt Etter at grusen er lagt ut bør den finfordeles ved bruk av rake/krafse. Det er positivt om både gytefisken og senere yngelen kan finne skjul i tilknytning til gyteplassen. En kan sørge for en slik effekt ved å legge ut gytegrusen i mindre felter (5-10 m2) mellom steiner. Om slik stein mangler og den tillagede gyteplassen gir inntrykk av en åpen og homogen flate bør dette motvirkes ved å tilføre rullestein og/eller blokker etter at grusen er lagt ut. Dette sørger både for å gi fisken skjul og for å skape hydraulisk varierende forhold på gyteplassen. Siden grusutlegg alene vanligvis ikke fjerner årsakene til tap av gyteplasser kreves ofte en form for vedlikehold. Grusutleggene må suppleres eller gjentas dersom deler av grusen over tid spyles ut. Om den ligger utsatt til for sedimentering kan det være at den må renses for finsediment eller begroing. Funksjonsvarigheten er avhengig av lokale forhold og kan variere fra noen få år til årtier. Om det årlig forekommer gyting på den utlagte grusen vil gytefisken ofte selv stå for vedlikeholdet og holder grusen ren for finpartikler og begroing.

Åse Helen Garseth Veterinær, PhD, Forsker ved Veterinærinstituttet. 4 internasjonale publikasjoner og ca. 50 tekniske rapporter og populærvitenskapelige artikler.

– Velkommen. Hva jobber du med akkurat nå? – Mine arbeidsoppgaver ved Veterinærinstituttet er knyttet til forvaltningsstøtte, rådgivning og forskning innen fiskehelse og biosikkerhet, og da med spesielt fokus på helse hos vill laksefisk. I denne forbindelse har jeg ansvar for helse i Genbank for vill laks, og helseovervåking hos vill laksefisk i Veterinærinstituttet. Jeg er også involvert i forskning på virussjukdommer i oppdrett. Jeg interesserer meg for og prøver å forstå infeksjonsdynamikk. Forholdet mellom smittestoff og vert, hvordan smittestoffer utveksles mellom villfisk og oppdrettsfisk, og hvilke konsekvenser dette har for både villfisk og oppdrettsfisk. – Hva blir ditt bidrag til VRL? – Mitt bidrag i VRL er kunnskap om fiskehelse generelt og om smitteutveksling mellom ville og oppdrettede laksefisk. – Hva tror om situasjonen for villaks og sjøørret en 5-10 år framover? – For sjøørretens vedkommende er det behov for å bygge kunnskap om de enkelte bestanders størrelse, beskaffenhet og påvirkningsfaktorer, slik at en i neste omgang er bedre i stand til å vurdere endringer. For laksens

vedkommende vil effekten av store påvirkninger som klimautfordringene og næringsforholdene i havet være av stor betydning. Prosessene og endringene ser ut til å skje raskere enn tidligere antatt. Når det gjelder påvirkning fra oppdrettsnæringen, som er mitt felt, er rømming av oppdrettslaks en vedvarende trussel, likeså lakselus og infeksiøse sykdommer. Luse- og smittesituasjonen er svært krevende for næringen. Gode laksepriser bidrar likevel til å dempe eller kamuflere utfordringene knyttet til smittsomme sykdommer. Når det gjelder utfordringer knyttet til lus, er de nå så gjennomgripende at selskapene søker mer strukturorienterte endringer. Litt optimistisk kan en håpe at vi beveger oss bort ifra taktiske løsninger (brannslukning) til mer strategiske løsninger (brannforebygging) i den neste 5-10 års perioden. Norsk oppdrettsnæring er en ung næring, den er produktiv, kompetent og holder et høyt teknisk nivå. Utviklingen innen biosikkerhet har imidlertid ikke holdt følge med fremveksten av de såkalte biologiske utfordringene, dvs. opptreden og spredning av ulike infeksiøse sykdommer. I 2016 produserte vi laks til en verdi av over 61 mrd kroner i åpne merder i sjø. Det er nær kontakt mellom anlegg, og mellom ville og oppdrettede populasjoner; naboanlegg smitter hverandre, villfisken smittes av oppdrettsfisk og oppdrettsfisken av villfisk. Her er det mye å hente.

VRL finner du på www.vitenskapsradet.no

Villaksnytt Nr 1/2017

23


Foto: Knut Alfredsen

Camp Villaks med fantastis k fiske under kjente Osfos den sen i Gaula i Sunnfjord i 20 16.

Eksempel på «elv i elv» tiltak i en elvestreking med sterkt redusert vannføring og brei elveseng. Fra Dalåa i Stjørdalsvassdraget, Nord-Trøndelag. Den restaurerte elvestrekningen svinger seg i elveløpet og veksler mellom små stryk og kulper.

Omforming av elveløpet til «elv i elva» På strekninger med sterkt redusert vannføring og minstevann vil det naturlige elveløpet ikke lenger være tilpasset vannføringen.

Da blir også det fysiske miljøet vesentlig endret, og vi får typisk lav vannhastighet, lite vanndyp og oppsamling av finstoff. Dette er en naturlig utvikling som kan endres ved tiltak i elveløpet som i korte trekk går ut på å gjøre elva smalere og introdusere vekselvis strykog kulpstrekninger - en ”elv i elva”. Ved hjelp av buner, forbygninger og steinutlegging innsnevres elva slik at vannhastighetene øker og elva svinger

24

Villaksnytt Nr 1/2017

mer innenfor elvesenga. Om nødvendig og mulig graves det ut kulper og anlegges små terskler slik at elva kan veksle mer mellom kulp- og strykstrekninger. Det er også mulig å bruke celleterskelstrukturer. De samme tiltakene som er beskrevet i de øvrige artiklene her er alle aktuelle i kombinasjon med en innsnevring av elveløpet. Vanndekt areal vil da reduseres betraktelig, og dette er bare aktuelt på strekninger med sterkt redusert vannføring. Det vil også være behov for vedlikehold av slike tiltak, spesielt dersom strekningen berøres av naturlige flommer eller overløp.

med lærer fiske Deltakerne e per. God ulike redska ega! er alfa og om er ør instrukt

Camp Villaks er art ig! Møt andre fiskeinteresserte fra hele landet.


Camp Villaks

2017

Norske Lakseelver gleder seg til en ny fiskesesong med mange rekrutteringsaktiviteter! Fjorårets Camp Villaks-turné ble en stor suksess og vi håper å kunne toppe det i år med enda flere camper. I år utvider vi satsingen og vil arrangere 15 camper spredt rundt i landet. Følgende elver har allerede bekreftet og er klare for å ta imot blidspente og fiskeglade ungdommer:

Fiskeglede for

både fisker og

instruktører.

En god fisk edag må avsluttes Kveldsko med god s rundt bå e historie let i Otra. r.

- Kongsfjordelva - Lakselv i Porsanger - Altaelva: 16.-18. juni - Målselv: 7.-9. juli - Saltdalselva - Stjørdalselva - Surna: 22.-24. juni - Gaula i Sunnfjord: 13.-15. juli - Suldalslågen: 26.-28. juli - Lygna - Otra: 11.-12. august Vi ønsker flere ungdommer som fisker laks og sjøørret! Camp Villaks er et samarbeidsprosjekt mellom Norske Lakseelver og Norges Jeger- og Fiskerforbund. Campene planlegges og gjennomføres lokalt av elvelag og njff-lag i samarbeid, med hjelp fra oss sentralt. Campene er avhengige av at frivillige stiller opp og bidrar som fiskeinstruktører og ressurspersoner for øvrig i leirområdet. Meld deg gjerne til tjeneste! Camp Villaks er et lavterskeltilbud som ikke krever noen grunnferdigheter, elvene har fiskeutstyr til utlån. Målet er at ungdommene skal få mestringsfølelse ved laksefiske og synes at det er morsomt. Campene vil ha litt ulik aldersgrense, men flesteparten ønsker ungdommer fra 14-18 år. Kjenner du noen som er fiske- og friluftslivsinteresserte, gutter eller jenter, så tips dem om Camp Villaks! Mer informasjon om hver enkelt camp kommer på nettsidene våre til våren.

delta. På Camp Villaks kan alle lærer vi deg det. så e fisk å kan ikke Hvis du

Villaksnytt Nr 1/2017

25


Hva er gården verdt? Den som leier bort fiske for 50 000 i året, mister en verdi på 1,25 millioner ved salg om laksen blir borte. Nb! Gården på bildet er ikke til salgs, kun ment som illustrasjon.

Milliardtap av eiendoms Kommentar

Elveeiere og sportsfiskerne har konsentrert seg om bortfallet av inntekter når de argumenter mot oppdrettsindustrien og ønsker begrensninger i sjøfisket. Det store tapet i eiendomsverdi nevnes svært sjelden. Av Pål J. Klouman Pål Kloumann er elveeier, laksefisker og venstremann.

D

et skrives om milliarder i omsetning og overskudd i oppdrettsindustrien. Det er ganske spesielt og vel historisk unikt at en industri får store overskudd pga miljøskader den selv har skapt (lakselus, giftbruk og sykdommer). Skadene har ført til myndighetsbegrensninger i produksjonsvekst og prisene har skutt i været. Dette har nå skapt milliardverdier på børsen. Historisk er utviklingen lik det man har sett fra starten i bransjen. Det går opp, men også ned. De fleste har antagelig glemt at staten måtte redde industrien da prisene gikk til bunns. Den dag laksemarkedet kommer i balanse, faller verdien på

26

Villaksnytt Nr 1/2017

oppdrettselskapene drastisk. Ser ikke det store bildet De økonomiske tap som følger av oppdrett nevnes sjelden. Det forekommer spredte omtaler av kystfiskere og reketrålere som mister yrket. Man nevner aldri det hele bildet, der milliardverdier i eiendom med inntekter fra laks- og sjøørretfiske er tapt pga oppdrett, men også pga andre skader som for eksempel kraftutbygging og Gyrodactylus salaris. Sammenlignet med sjøfiske gir elvefiske etter laks normalt ti ganger så stort utbytte - og stadig oftere enda høyere avkastning. Tapet viser seg oftest i forbindelse med salg av eiendommer, og eiendommer med lakserett selges sjelden. Tusenvis av eiendommer med fiskerett har derfor «usynlige» milliardtap

når fiskene forsvinner, elver stenges for fiske eller fisketiden reduseres. Verdifastsetting fra jord, skog, fallretter med mer, utregnes ofte med lave avkastningskrav. Fire prosent avkastning gir f. eks. en verdi på 25 ganger inntekt. Eksempelvis: Kr 20 000 i leieinntekt gir en økt eiendomsverdi på kr 500 000. Høy verdifastsetting av fiskevald er bekreftet ved handler de senere år, f. eks i Orkla og Lakselv. I andre land, f. eks. Skottland, kan man selge fiskerett separat. Det ønsker få i Norge, men eksempler fra Skottland viser priser på fiskeretter som hadde skremt mange av dagens skadevoldere. I Skottland ville verdien på fiskeretten i Alta hindret enhver utbygging. Tapt mange milliarder i eiendomsverdi Selv i dagens truende situasjon generer


– Jokeren er oppdrettsnæringen Forskerprat

Sigurd Einum Professor, Senter for Biodiversitetsdynamikk, Ins. for Biologi, NTNU. 66 internasjonale publikasjoner og 7 bokkapitler/bøker. – Velkommen. Hva jobber du med akkurat nå? - Akkurat nå jobber jeg mest med økologiske og evolusjonære effekter av endringer i temperatur. Jeg bruker zooplankton som en modellorganisme for dette, men mange av de prosessene vi studerer er selvsagt relevante for andre organismer, inkludert laksefisk. – Hva blir ditt bidrag til VRL? – Generelt vil jeg bidra til å bruke eksisterende viten vi har om biologien til laksefisk for å kunne gi kunnskapsbaserte råd til forvaltningen. Jeg vil påstå at det ikke finnes mange organismer i norsk natur som man har en så utstrakt kunnskap om som laksefisk, så alle forutsetninger for en vellykket forvaltning bør være tilstede. Jeg har tidligere jobbet mest med ferskvannsfasen til anadrome laksefisk, så det er nok også bruk av kunnskap om dette stadiet mhp. de store forvaltningsspørsmålene (høsting, kultivering, interaksjoner med oppdrettslaks) hvor jeg vil bidra mest.

inntekter fra laksefiske ca 1,3 milliarder kr, dvs. eneiendoms verdi for eierne på vel 30 milliarder kr ved fire prosent avkastning. Miljødirektoratet regner de norske laksestammene til ca 40% av nivået på tidlig åttitall. Åttitallet representerer ikke på langt nær potensialet for vill laksefisk, men hvis man regner forsiktig og sier at 2/3 av inntektsgrunnlaget er bortfalt (2,6 milliarder kr) har norske elveeiere et tap i eiendomsverdier på 32,5 - 65 milliarder kr (med 4-8 prosent avkastning). Ovenstående behandler bare det økonomiske tap for en gruppe, elveeiere. Det er langt flere som taper: Utstyrsprodusenter, grossister, agenter, hoteller, campingplasser, butikker, transportselskap osv. osv.. I tillegg kommer tap av rekreasjonsverdi for sportsfiskere, i dag ca 100 000 personer, potensielt langt flere. Hva er det verdt? Verdier som er bevart gjennom generasjoner desimeres. Umistelige verdier fratas kommende generasjoner. Dette er miljønasjonen Norge i 2016, ufattelig trist og flaut.

– Hva tror om situasjonen for villaks og sjøørret om 5år og 10år? – Prediksjoner om fremtiden er en vanskelig øvelse innen biologi, men min gjetning her er at de tendensene vi ser i dag, med markante lokale og regionale forskjeller i bestandsutvikling, vil vedvare eller kanskje også forsterkes over de neste 5-10 årene. Det er betryggende at vi i dag har en kunnskapsbasert høstingsmodell. Dette vil motvirke andre negative effekter av menneskelig påvirkning, men effekten av redusert høsting har sine begrensninger i veldig svake bestander. Den store jokeren i dette er oppdrettsnæringen sin påvirkning. All kunnskap vi har i dag tilsier at fremtidige trender i mange av våre ville bestander vil avhenge av hvordan denne næringen løser sine utfordringer.

– Helhetlig forvaltning Forskerprat

sverdier

Ny

Kjell Rong Utne PhD, Forsker ved Havforskningsinstituttet. Jobber med pelagisk fisk og økosystemforvaltning. 10 internasjonale publikasjoner og 10 tekniske rapporter.

– Velkommen. Hva jobber du med akkurat nå? – Nå i vinter blir det – i tillegg til laksen – i første rekke fokus på forvaltning av norsk vårgytende sild og makrell. Før jul var det en del arbeid tilknyttet en ICES-arbeidsgruppe for integrert forvaltning av Norskehavet. Kort fortalt går dette ut på helhetlig forvaltning av havområder (som Norskehavet) fremfor å forvalte bestander og komponent som uavhengige enheter. – Hva blir ditt bidrag til VRL? – Min ekspertise er innen hva som skjer i havet. Det inkluderer bl.a. beiteforholdene for laks og sjøørret,

Ny

interaksjoner med andre arter og potensielle effekter av endrede hydrografiske forhold, for eksempel knyttet til klimaendringer. – Hva tror du om situasjonen til villaks og sjøørret om 5 år og 10 år? – Som fersk i VRL skal jeg være forsiktig med å spå for mye om det neste tiåret. Det er mye som vil spille inn for utviklingen fremover, både menneskelig påvirkning og naturlige endringer. Hvis vi klarer å minimere den negative påvirkningen som vi kan kontrollere, bør vi ha gode muligheter for en lys fremtid for laks og sjøørret.

Villaksnytt Nr 1/2017

27


Status oppdrettsindustrien 2017

Ingen lyspunkt Det nye forvaltningsregimet er blitt slik at det nå synes å være enda lenger unna en forutsigbar og bærekraftig oppdrettsproduksjon enn vi noen gang har vært.

2017

skulle bli året der oppdrettsindustrien endelig skulle forvaltes på miljøets premisser. Det som ble lovet av de tre siste fiskeriministrene var «ingen oppdrettsvekst før luse- og rømmingsproblemene løst» og sågar en lavere produksjon dersom belastningen på villfisk er for høy. Etter at fiskeriminister Per Sandberg tidligere i år fastsatte dato for implementeringen av det nye forvaltningsregimet for oppdrettsindustrien (1. oktober 2017), er det imidlertid all grunn til å spørre om vill laksefisk virkelig får det som ble lovet. Det som er 100 prosent sikkert er at det blir oppdrettsvekst i Norge i 2017. Og det skjer med et nytt forvaltningsregime som skal ta mer hensyn til miljøet enn det regimet vi forlater – som ikke har gitt oppdrettsvekst på 5 år av hensyn til miljøet. Forstå det den som kan! Norske lakseelver har, siden skissen til det nye forvaltningsregimet ble sendt på høring høsten 2014, vært positive til signalene fra både storting og regjering. Gjennom høringer og politiske møter oppfordret vi til tverrpolitisk oppslutning om regjeringens planer. Hvorfor er vi da nå så kritiske? Hva ble lovet? Det såkalte Arealutvalget tok i 2012 til orde for en områdevis justering av oppdrettsproduksjonen. Justeringen burde skje etter forhåndsbestemte handlingsregler basert på evaluering av et sett med miljøindikatorer, foreslo Arealutvalget. Og nettopp dette var det myndighetene ba om tilbakemelding og innspill på. I likhet med mange andre foreslo Norske Lakseelver at miljøindikatorene burde reflektere Regjeringens bærekraftsmål fra 2009. Da

28

Villaksnytt Nr 1/2017

Foto: Dagbladet

Erik Sterud, biolog og fagsjef, Norske Lakseelver

Per Sandberg har innført et trafikklysregime, men åpner ikke for det røde lyset før i 2019. Alle kan tenke seg hvordan det vil gå.

burde oppdrettsindustrien evalueres på bakgrunn av smittepress mot villfisk (fra lus og andre sykdommer), mengde rømt oppdrettslaks, utslipp av næringssalter, medisinbruk, produksjonssvinn og bruk av fôrressurser. Forvaltningsregimet som ble foreslått endte opp med lakselus som eneste miljøindikator, men ellers en inndeling av kysten i produksjonsområder, og en handlingsregelstyrt opp- eller nedjustering av produksjonen basert på villfiskens tålegrense. Et trafikklyssystem for oppdrettsindustrien ble regimet kalt, der villaksen skal være trafikkonstabel. Regjeringen kom samtidig med forsikring om at nye miljøindikatorer kan inkluderes på et senere tidspunkt. Alt i alt et utgangspunkt som vi mente vill laksefisk kunne leve med. Systemet som skal implementere i oktober 2017 har imidlertid blitt såpass modifisert fra første forslag at vi nå synes å være enda lenger unna en forutsigbar og bærekraftig oppdrettsproduksjon enn vi noen gang har vært. Hva er usikkerhetsmomentene fram

mot oktober? At rømming ikke er noe oppdrettsindustrien skal måles på er allerede nevnt, men det er flere problematiske forhold. Det er kapasiteten og ikke produksjonen som skal justeres. Teoretisk produksjonskapasitet er kun et tall som sier hvor høy biomasse en oppdretter maksimalt kan ha stående i merdene sine på et gitt tidspunkt. I dag er det 940 tonn i Troms og Finnmark og 780 tonn lenger sør. Oppdretterne blir stadig flinkere til å maksimere produksjonen innenfor dette taket, slik at det i dag produseres ca 1200 tonn per konsesjon. Med nye produksjonstilpasninger, som for eksempel utsett av større smolt, vil de med all sannsynlighet kunne hente ut enda mer. Det betyr at 6 prosent redusert kapasitet (vedtatt justeringstrinn) ikke kommer til å gi 6 prosent redusert produksjon. Og lusemengden som slippes ut fra merdene er nå en gang relatert til biologisk totalproduksjon og ikke en teoretisk kapasitet. Enkelt forklart er det en mager


med Sandberg Foto: Norsk Havbruksenter / flickr Creative Common

Fortsatt bruk av üpne merder vil dominere i lang tid. Oppdrettsindustrien selv opplever galopperende utgifter knyttet til lusebekjempelse, ekstraordinÌr dødelighet ved lusebehandling og synkende slaktevekt.

Villaksnytt Nr 1/2017

29


Status oppdrettsindustrien 2017 trøst for sjøørret og villaks at oppdrettskapasiteten er redusert dersom den faktiske produksjonen av både oppdrettsfisk og lakselus øker. Grenser hinsides all fornuft Grensen for akseptabel påvirkning fra lakselus er hinsides all fornuft. Så lenge ikke mer enn 10 prosent av all utvandrende smolt av laks, sjøørret og sjørøye dør som følge av lakselus så skal oppdrettsindustrien få vokse med 6 prosent annethvert år. Produksjonen fryses først når mer enn 10 prosent av smolten dør av lakselus, og ikke i noe område får oppdretterne redusert kapasitet før dødeligheten passerer 30 prosent. Dette er så høy tall at noen bør stille spørsmål om det er lovlig. Bare tenk hvis oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen ble en realitet, og det ikke skulle få noen konsekvenser for industrien før 30 prosent av lofottorsken døde årlig som følge av oljeutslipp. Situasjonen er umulig å forestille seg. Det ville vært politisk selvmord å foreslå dette, og ikke noe parti ville gått med på noe slikt. Men for vill laksefisk er en tilsvarende industripåvirkning helt ok. Hvordan kunne dette skje? Opprinnelig mente Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet at lakseluspåvirkningen burde anses som uakseptabelt høy dersom sannsynligheten for lakselusrelatert smoltdødelighet økte med 30 prosent. I det endelige forvaltningsregimet har 30 prosent økt sannsynlighet for dødelighet blitt omformulert til sannsynlighet for 30 prosent dødelighet. Denne omformuleringen har Norske Lakseelver gjentatte ganger påpekt overfor Stortinget, regjeringen og sentrale forvaltningsinstitusjoner, men dessverre har den blitt stående. En grov feil har blitt begått og tragedien er at den ikke gjøres om. Taxigult Sandberg innfører taxigult for oppdrettsindustrien. For ordens skyld – taxigult er når et tydelig rødt lys ignoreres og vurderes som gult. Nøyaktig dette innfører Sandberg. Lysfargene for de 13 områdene skal Nærings- og fiskeridepartementet sette senere i år, basert på råd fra en ekspertgruppe. Grønt lys betyr 6 prosent vekst, gult betyr frys og rødt betyr 6 prosent reduksjon. Trodde vi. Men Sandberg har sagt at ingen får redusert produksjonskapasiteten sin i 2017 uansatt hvor iltert eventuelle røde lamper måtte blinke. Altså får ikke oppretterne i områder der lakselus har uakseptabel effekt på vill laksefisk

30

Villaksnytt Nr 1/2017

Per i dag står det til enhver tid 350-400 mill ekstra lakselusverter i merder langs kysten.

noen reaksjon før tidligst i 2019. Dette er stikk i strid med tidligere løfter som blant annet ble avgitt på Norske Lakseelvers konferanse i Alta i fjor. Lusetellingen skal ikke starte på 0 Villsmolt på tur ut er tilpasset den lakselusmengden som gytevandrerne har med seg inn fra havet. Hver eneste lakselus som kommer i tillegg til dette er en merbelastning for villfisken. Per i dag står det til enhver tid 350-400 mill ekstra lakselusverter i merder langs kysten. Så lenge kun hver tiende oppdrettslaks er vert for en voksen eggproduserende lakselushunn skal oppdrettsindustrien få vokse. Per i dag er man altså villig til å ignorere enhver negativ miljøeffekt 40 millioner lakselushunner måtte ha. Uansett om hver eneste villsmolt langs kysten døde som følge av lakselus blir det seks prosent oppdrettsvekst så lenge alle oppdretterne har mindre enn 0,1 lakselus per fisk. Per i dag er heldigvis ikke dette mulig, men det er likevel ille at man innfører en generell unntaksregel som ikke tar hensyn til totalproduksjonen av oppdrettslaks og lakselus. Fri flyt over områder Oppdretterne kan flytte produksjonen fritt mellom flere produksjonsområder uavhengig av lysfarge. I det nye systemet kan noen kan velge flytting mellom tre områder mens andre kun får to områder å velge mellom. Flytting forutsetter riktignok at oppdretteren har en klarert lokalitet i de aktuelle produksjonsområdene, og dette

«Vi får en oppdrettsvekst som ingen ennå vet omfanget av, men som skjer uten at verken rømmingseller luseproblemet er løst».

er ikke alltid tilfelle. Det er heller ikke rett fram å få klarert nye lokaliteter. Hvordan denne fleksibilitetsordningen vil slå ut i praksis er derfor ennå uvisst. Poenget til Norske Lakseelver og eksempelvis både Mattilsynet og Fiskeridirektoratet som også er skeptiske til slik fleksibilitet, er at produksjonsøkning i røde områder ikke kan utelukkes. Man undergraver dermed hele prinsippet for det nye forvaltningsregimet. Ingen ting løst Konklusjonen på det hele er at vi i 2017 kommer til å få en oppdrettsvekst som ingen ennå vet omfanget av, men som skjer uten at verken rømmings- eller luseproblemet er løst. Det sistnevnte blir snarere verre år for år. Oppdrettsindustrien selv opplever galopperende utgifter knyttet til lusebekjempelse, ekstraordinær dødelig ved lusebehandling og synkende slaktevekt pga. forsert utslakting. Og Havforskningsinstituttet rapporterte større sannsynlighet for villsmoltdødelighet i 2016 enn i 2015. Luse- og sykdomsproblemene i sør krabber samtidig stadig nordover.


10 kjappe - Håelva Håelva er et nasjonalt laksevassdrag og ordningen skal evalueres nå i 2017. Hva er deres innspill til de s om skal evaluere ordningen? – Vi har ikke kommet med innspil til dette, da vi føler at vi ikke har så store lokale problemer. Elva har lite problemer med lakselus og er heller ikke plaget med rømt oppdrettslaks i nevneverdig grad. Vi sliter litt med hensyn til at elvemuslingen er fredet, og at kommunen blir mer og mer utbygd. I forbindelse med utbygging legges stadig større områder under asfalt, rør blir oppgradert til større dimensjoner samtidig som regnet blir mer intenst . Som et resultat slippes stadig større vannmengder ut i elva, noe som trekker med seg sedimenter. Kommunen gjør ikke noen tiltak for å avbøte dette.

nes forståelse av nødvendigheten for å bevare og styrke villaks og sjøørret? – Vårt inntrykk er at det er svært lite forståelse for dette, det blir bare sett på som ekstrautgifter. Folk fra fylket måtte tvinges ut i forbindelse med soppangrepet i høst. Er elveeierlaget engasjert i det offentlige ordskiftet rundt truslene mot villaksen (f.eks. gjennom aviskommentarer, sosiale media, politiske møter o.a.)? – Her har vi ikke vært aktive. Hva kan Norske Lakseelver gjøre for dere? – Norske lakseelver er svært flinke til å legge press på politikere og fronte saker i media. Og vi kan sikkert spørre om hjelp til driftsplan. Endre Nærland er leder av Håelva elveeierlag.

Habitatforholdene i elva er kartlagt av UNI miljø i 2015/16. Hva vurderer dere som hovedutfordringene for vassdraget videre framover – både for laks og sjøørret? – Vi har et stort etterslep på rensking av krypsiv og det er problemer med sedimentering av elvebunnen. Elveeierlaget ønsker å få lagd bedre gyteplasser i nederste del av elva, samt tiltak for å hindre erosjon og for å rense opp etter erosjon som allerede har skjedd. Vi jobber også med tiltak for å hindre utslipp fra jordbruk, industri og bolig, samt å påvirke kommunens holdninger til utslipp. I fjor høst var det også et dramatisk soppangrep som tok livet av et par hundre laks sent på høsten. Årsaken var lite vann og uvanelig høy temperatur, men slikt er det vanskelig å rå over.

til å rette en stor takk til alle som er med på all dugnad og engasjementet rundt elva.

Hvordan jobber elveeierlaget med driftsplan? – Ny driftsplan er under vurdering. Styret er et rent dugnadsarbeid og arbeidsmengde og kostnader knytet til dette under vurdering. Vi vil benytte anledningen

Hva gjøres for å rekruttere nye sportsfiskere til elva? – Det gjøres veldig lite for å rekruttere nye fiskere til elva. Her har vi en stor utfordring med hensyn til forgubbing. Hva er deres inntrykk av lokalpolitiker-

Hvor mange sportsfiskere har dere (sånn ca) i løpet av sesongen? – Vi har ca 100 sportsfiskere i løpet av sesongen. Hvordan er fordelingen mellom lokale og tilreisende fiskere? – Vi regner med at omlag 96-97 prosent er lokale fiskarar. Hvordan jobbes det med å promotere elva mot norske og utenlandske sportsfiskere? – Det er svært vanskelig å promotere elva, da vi er helt avhengige av nedbør og flom for at fisken skal gå opp. Bare Vårherre har kontroll på dette.

Håelva Håelva er et nasjonalt laksevassdrag som munner ut ved Hå nord for Obrestad på Jæren. Det er også en viktig lokalitet for elvemusling. Vassdraget drenerer et av de mest intensive jordbruksområdene i Norge, og avrenning av næringsstoffer og finsedimenter vurderes som de største trusler for miljøtilstanden i vassdraget. Miljøtilstand er klassifisert som moderat til dårlig i de midtre og nedre delene av vassdraget (Anon. 2014). Elva tilhører Jæren vannområde og er varig vernet gjennom Verneplan I. Håelva har en lakseførende strekning på totalt 47 km og har et gytebestandsmål på 1821 kg hunfisk. I perioden 1993-2015 har det i gjennomsnitt blitt fanget og avlivet 4,1 tonn laks ved sportsfiske, og med høyeste fangst i perioden på over 10 tonn. Gytebestandsmålet har i de senere årene vært oppnådd med god margin.

Fakta

Endre Nærland Leder i Håelva Elveeierlag.

Foto: Privat

En prat med

Håelva i Rogaland er en typisk flomelv som bukter seg gjennom Jær-landskapet. Mye av laksen går seint på elva, også etter at fiskesesongen er over. / Tekst Pål Mugaas

Villaksnytt Nr 1/2017

31


Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Vi jobber for: • Mer laks i elvene • Bedre laksefiske for alle • Ansvarlig lokal forvaltning • Flere gyrofrie elver • Mindre lakselus på vill fisk • Færre rømte oppdrettsfisk • Mer vann i regulerte elver • Kalking av sure vassdrag • Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva

Profile for Millimeterpress as

Villaksnytt 01 2017  

Et nyhetsmagasin om villaks fra organisasjonen Norske Lakseelver.

Villaksnytt 01 2017  

Et nyhetsmagasin om villaks fra organisasjonen Norske Lakseelver.

Advertisement