Norske lakseelver aarsrapport 2015

Årsmelding 2014–2015 Norske Lakseelver

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 1

Lakse- og innlandsfiskloven § 1.Lovens formål. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre Lakse- og innlandsfiskloven

ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og 1.Lovens formål. Lovens formålInnenfor er å sikre atdisse naturlige bestander av anadrome slik at naturens mangfold§ og produktivitet bevares. ram-

laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer for-

mer skal loven gi grunnlag for iutvikling av bestandene medog sikte økt mangfold og produkvaltes samsvar med naturmangfoldloven slik på at naturens

tivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestanavkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. dene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.

Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70 post@lakseelver.no www.lakseelver.no Forsidefoto: Hans Kristian Krogh-Hanssen.

Design og produksjon: Millimeterpress as

2

| NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2015

Nils Pettersen Styreleder 2010-2016

Norske Lakseelver har de siste årene blitt en stadig mer slagkraftig organisasjon.

Med faglige og faktabaserte uttalelser og innspill får vi gehør blant politikere og opinionen. Dette er viktig, for både villaksen og sjøørreten trenger alle de støtte­spillerne de kan få i disse tider. Trusselbildet mot villaksen er alvorlig og sammensatt, og den samlede effekten av oppdrett med lus og rømming, Gyrodactylus salaris, vannkraftutbygging, gruvedrift, sur nedbør og andre utfordringer, fortsetter å sette sitt kraftige preg på antallet laks som kommer tilbake til elevene våre. Det er nå 50 % færre laks enn for ca 30 år siden.

Derfor er det behov for en sterk og tydelig organisasjon som Norske Lakseelver, for å tale de mange elvelagenes sak og forsvare villaksen og sjøørreten.

I løpet av de siste 10 årene har selve villaksforvaltningen vært i rivende utvikling. Med fokus på elvevise mål for mengden gytelaks, forskning og overvåking av mange laksebestander og et eget vitenskapelig råd for villaksforvaltning, er vi i elvelagene bedre rustet enn noen gang for å ta ansvar for den lokale forvaltningen. Med kravet om pliktig organisering og økt handlefrihet i egen elv, vil vi sammen med Miljødirektoratet sikre at ikke overbeskatning blir et problem igjen. Så lenge elvene er friske og sunne med laksebestander som produserer mye smolt, har vi feiet for egen dør. Da må andre sektormyndigheter stille miljøkrav slik at vil sikrer tilbakevandring av villaks som innfrir kvalitetsnormens mål om et naturlig høstbart overskudd! Da blir det mer liv i elva, i form av glade fiskere og lokal verdiskaping basert på fisketurisme.

Et godt bevis på at Norske Lakseelver og medlemselvene de siste årene har tatt et tydelig ansvar for villaksforvaltningen i Norge, er vinterens Alta-seminar - med selveste H.M. Kong Harald til stede - i tillegg til en rekke statsråder, stortingspolitikere og etatsdirektører. Gjennom Villaksalliansen (se side 37) møtes og samarbeider 12 organisasjoner for å tale

villaksens sak. Dette er svært viktig samarbeid som omfatter organisasjoner innen naturvern, miljøvern, sportsfiske, friluftsliv, reiseliv og primærnæring. Dette viser tydelig at villaksen er en viktig del av vårt naturarv og laksefiske en viktig del av vår kulturarv. Dette er verdier vi ikke har råd til å miste!

Nye utfordringer dukker opp, og med revisjon av gamle konses jonsvilkår i regulerte vassdrag vi må også styrke og utvikle vår egen organisasjon. Ved å bli medlem i Norske Lakseelver bidrar dere gjennom medlemskontingenten til en organisasjon som jobber aktivt for villaksens og rettighetshavernes interesser. For hver krone vi mottar i kontingent gir vi nærmere fem ganger så mye igjen til dere i form av ulike aktiviteter og tiltak! Norske Lakseelver er en organisasjon som gir dere i elvene faglig støtte og bistand, og som blir tatt på alvor av politikere og myndigheter.

I lakselovens formålsparagraf er det et mål om «utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere». Utvikling av fisketurisme etter laks og tilrettelegging for ungdom blir derfor viktige oppgaver i framtida for å rekruttere flere til laksefiske.

Et tett og godt samarbeid med lokale jeger- og fiskeforeninger vil i år bidra til å få flere unge ut i lakseelva. Her skal ungdommene få prøve laksefiske på vald med gode muligheter for fangst. Gjennom fiskeglede er målet å inspirere dem til å bli morgendagens laksefiskere, guider og lokale forvaltere.

Til slutt vil jeg takke for seks innholdsrike år som styreleder og ønske ny leder lykke til med det svært viktige arbeidet!

Nils Pettersen

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 3

LEDER

Jo flere vi er, jo sterkere står vi sammen for villaksen

Styret

Sekretariatet Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no 45 02 16 37

Nils Pettersen Styreleder Region Nord-Norge nils.roger@lksa.no npett@me.com, tlf 93 22 58 18

Erik Sterud Fagsjef erik@lakseelver.no 99 25 98 59

Ragnhild Brennslett Nestleder Region Nordland ragnhild.brennslett@online.no 91 59 78 75

ANDSELV

Måselva Salangvassdraget

Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no 41 64 83 94

Vidar Børretzen Styremedlem Region Sørvestlandet vidar.borretzen@gmail.com 97 98 83 54

Pål Mugaas Prosjektleder kommunikasjon paal@lakseelver.no 91 56 82 29

Arne Nielsen Styremedlem Region Trønderlag arnniels@online.no 91 86 77 67

Saltdalselva

Ingar Aasestad Prosjektleder lokal forvaltning (fram til juli 2015) og organisering ingaaas@online.no 95 06 81 16

Ingar Aasestad Styremedlem (fram til juli 2015) Region Sør- og Østlandet ingaaas@online.no 95 06 81 16

Ranaelva MO I RANA

Vefsna

Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no 92 26 14 14

Erik Skjævesland Styremedlem (vara fram til juli 2015) Region Sør- og Østlandet eriksilverfox@online.no 91 19 15 96

NAMSOS

Namsen GRONG

STEINKJER

Vidar Skiri Styremedlem Region Nordvestlandet viski@online.no 91 74 05 33

Verdalselva Levangerelva

Skauga

Stjørdalselva TRONDHEIM

Orkla Surna Oselva i Molde MOLDE Toåa Tressåa Solnørelva SUNNDALSØRA Eira Tennfjordelva ÅNDALSNES Driva Valldøla Måna Aureelva STRANDA Innfjordselva Bondalselva Rauma Strandaelva

Gudbrand Gulsvik Styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no 91 17 45 11

Eidselva STRYN

Jan Gunnar Eilertsen Styremedlem Norges Bondelag Vatnfjord, 8315 Laukvik jg.eile@online.no 995 29 722

TROMSØ

Strynselva Oldenelva

Nausta Jølstra Gaula i Sunnfjord FØRDE Årøyelva Hjalma Oselva

SOGNDAL

Lærdalselva

Nærøydalselva VOSS

BERGEN

Vosso med Bolstadelva

Gaula

Granvinvassdraget

Kinso

Guddalselva

HAUGESUND

STAVANGER

Figgjo

Etneelva Vikedalselva Suldalslågen Årdalselva Dirdalselva

Lierelva Drammenselva

Skienselva Herrevassdraget

Numedalslågen Aagaardselva/Glomma LARVIK

Håelva Kragerøvassdraget Ogna Bjerkremselva Hellelandsvassdraget Otra Nedre Nidelva Sokndalselva ARENDAL Mandals Åna-sira Kvina elva Tovdalselva Audna KRISTIANSAND MANDAL

4 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

Søgne- og Songdalselva

OSLO

Åroselva

Kongsfjordelva Reppardfjordelva Neiden

KIRKENES

STORSLETT

Lakseelva i Porsangen

ORGANISASJON

ALTA

Altaelva

Norske Lakseelver – medlemslag og laksevassdrag per 31.12.15

▼

Elveeierlag

▼

Laksevassdrag

Finnmark Berlevåg JFF Vest-Finnmark JFF Lakselv Grunneierforening Alta Laksefiskeri Interessentskap Neidenelvens Fiskefellesskap

Kongsfjordelva Repparfjordelva Lakselva i Porsanger Altaelva Neiden

Troms Sammarbeidsutvalget for ­Målselvvassdraget Salangvassdragets Fiskefor­ valtning

Målselvvassdraget Salangsvassdraget

Nordland Saltdal Elveeierlag Nedre Rana Elveeierlag Vefsnlaks AS

Saltdalselva Ranaelva med Plura Vefsna

Verdalselva Grunneigarlag Levangerelva Grunneierlag Stjørdalsvassdragets Elveeierlag

Driva Elveeigarlag Eira Elveeigarlag Rauma Elveeigarlag Måna Elveeigarlag Tressa Elveeigarlag Innfjorden Elveeigarlag Valldal Elveeigarlag Aure Elveeigarlag Bondalen Elveeigarlag Skodje JFF Osenvassdraget Fiskelag Tennfjord Elveeigarlag

Laksevassdrag

Drivavassdraget Eiravassdraget Rauma Måna Tressa Innfjordelva Valldøla Aureelva Bondalselva Solnørelva Oselva i Molde Tennfjordelva

Sogn og Fjordane Stryn Elveeigarlag

Strynselva

Namsenvassdraget med Bjøra, Sanddøla og Nordelva Verdalselva Levangerelva Stjørdalsvassdraget med Forra og Sona

Olden Elveeigarlag Naustdal Elveeigarlag Førde Elveeigarlag Gaula Elveeigarlag Årøy Gård Lærdal Elveeigarlag Nærøydalen Elveeigarlag Hjalma Elveeigarlag Elveeigarlaget Osen, Vestre Hyen

Oldenelva Nausta Jølstra Gaula i Sunnfjord Årøyelva Lærdalselvi Nærøydalselva Hjalma Oselva (Oselvvassdraget)

Gaula med Sokna og Bua Orkla Skauga

Hordaland

Møre og Romsdal Stranda Elveeigarlag Surnadal Elveigarlag Todalen Elveeigarlag

▼

Eidselva

Sør-Trøndelag Gaula Fiskeforvaltning Orkla Fellesforvaltning Skauga Elveeierlag

Elveeierlag

Eid Elveeigarlag

Nord-Trøndelag Namsenvassdraget Elveierlag

▼

Strandaelva Surna med Rinna Toåa

Bolstadelva Grunneigarlag Bulken og Evanger Elveeigarlag Etne Elveigarlag Guddalselva Elveeigarlag Kinso Elveeigarlag

Vossovassdraget Vossovassdraget Etneelva Guddalselva Kinso

Granvinvassdraget Elveeigarlag Granvinvassdraget

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 5

▼

Elveeierlag

▼

Laksevassdrag

Rogaland Vikedal Elveeigarlag Suldalslågen Forvaltningslag Årdal Elveeigarlag Figgjo Elveeigarlag Håelva Elveeigarlag Bjerkreim Elveeigarlag Tengselva og Fotlandsvatnet Fiskeeigarlag Egersund og Helleland Elve­ eigarlag Sameiet Soknavassdraget Dirdalselva Fellesforvaltning Ogna Elveeigarlag

Vikedalselva Suldalslågen Årdalselva (Storåa) Figgjo Håelva Bjerkreimsvassdraget Bjerkreimsvassdraget Hellelandsvassdraget Soknavassdraget Dirdalselva Ogna

Vest-Agder Kvina Elveierlag Audnaelva Fiskerettseierforening Mandalselva Elveeigarlag Søgne- og Songdalen ­Elveeigarlag Otra Laxefiskelag Åna-Sira Elveeigarlag

Kvina Audna Mandalselva Songdalselva Otra Åna-Sira

Aust-Agder Nedre Tovdal Fiskelag Nedre Nidelv Elveeigarlag

Tovdalselva Nidelva (Arendalsvassdraget)

Telemark Skienselva Elveeierlag Bamle JFF Kragerøvassdraget Grunneierlag

Telemarkvassdraget Herrevassdraget Kragerøvassdraget

Vestfold Numedalslågen Forvaltningslag

Numedalslågen

Buskerud Hellefossen Elveeierlag Soya Hellefoss Grunneierlag Lierelva Grunneierforening

Drammenselva Drammenselva Lierelva

Østfold Nedre Glomma og omland Fiskeadministrasjon

Aagaardselva og Glomma

6 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

REDAKSJONELL DEL

Villaks-Norge

» 400 lakseelver » 100 000 sportsfiskere » 1,3 mrd i omsetning

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 7

» resistent lakselus finnes nå langs hele kysten » 244 000 offisielt rømte laks og regnbue­ørret i 2015

8 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

Rømming og lakselus er de to største ikke kontrollerte trusslene mot villaks og sjøørret. Nye undersøkelser viser dramatisk genetisk påvirkning i et stort flertall av undersøkte elver.

Vi kan bruke Finnmark som eksempel.

Finnmark har de siste årene vært preget av flere alvorlige rømmingshendelser.

Ikke alle disse har havnet i den offisielle rømmingsstatistikken til Fiskeridirektoratet. Rømming, og eventuelt påfølgende gyting og genetiske endringer, er selvfølgelig alvorlig uansett hvor den finner sted.

Skadepotensialet er likevel kanskje størst i Finnmark. Genetiske studier publisert av bl.a. Norsk institutt for naturforskning, NINA, viser at laksen i Finnmark som gruppe skiller seg fra villaksen lenger sør i landet. Norsk oppdrettslaks av i dag

Den siste statusrapporten om dette t­ emaet viste dessverre at hele 81% av 104 undersøkte bestander (nasjonalt) ikke nådde kvalitetsnormen på grunn av ­påvirkning fra rømt oppdrettslaks.

Kilde: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) ­– Statusrapport 2015.

Påvirkningsgrad

Figuren under er fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Dette er et uavhengig forskerråd som er oppnevnt av Miljødirektoratet. Rådet er sammensatt slik at de viktigste problemstillingene som skal belyses er dekket med minst ett medlem med spesialkompetanse innenfor feltet. Medlemmene er personlig oppnevnt og representerer ikke den institusjonen de er ansatt i.

Det er forskningsmessig og politisk konsensus om at problemene med lakse­lus og rømming er avgjørende for ­villaksens framtid.

Nærings- og Fiskeridepartementet fikk derfor før sommeren 2015 Stortingets klarsignal til å etablere et helt nytt forvaltningsregime for oppdrettsindustrien.

Innen 2017 skal kysten deles inn i produksjonsområder for lakseoppdrett. I hvert område skal det annethvert år foretas en evaluering av lakselusas effekt på bestandene av vill laksefisk. Dersom effekten er uakseptabel i henhold til kvalitetsnormen for villaks, skal oppdrettsproduksjonen i området reduseres med 6 %. Norske Lakse­elver har hele tiden vært meget positive til det nye forvaltningsregimet, og håper at implementeringen fører til en bærekraftig oppdretstindustri på sikt.

Rømming er dessverre et enda større problem enn lakselusa. For hver gang rømt laks gyter sammen med villaks, mister villaksen noe at sitt genetiske særpreg.

Hver elv har sin unike laksebestand, tilpasset gjennom naturlig utvalg gjennom tusener av år.

er et avlsprodukt med sterkt innslag av Midt-Norske og Sør-Norske laksestammer. En innblanding av slik laks på gytegrunnene i våre nordligste lakseelver, kan føre til større genetiske endringer enn den ville gjort lenger sør. I den første norske studien som ble publisert om temaet, viste det seg at laksebestanden i Vestre Jakobselv var blant de som viste signifikante genetiske endringer som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks.

Risiko for ytterligere skade NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 9

TRUSSELBILDET

Trusselbildet mot villaksen

Trafikklys og kvalitetsnorm Hva er egentlig kvalitetsnormen for villaks og hva har den å si for forvaltningen av norske lakse­stammer?

Av Erik Sterud, fagsjef Norske Lakseelver

I Stortingsmeldingen om bærekraftig oppdrettsvekst, og i Stortingets innstilling til den samme, er det fastslått at produksjonsjusteringen i oppdrettsindustrien skal bestemmes av lakselusas effekt på bestandene av vill laksefisk i hvert enkelt produksjonsområde. Eventuelt med tillegg av andre miljøindikatorer som måtte komme til senere. Det er videre sagt at kvalitetsnormen for villaks skal legges til grunn for vurdering av bestandenes tilstand.

Loven om lakse- og innlandsfisk fastslår at villaksen i Norge skal være en høstbar ressurs, og forvaltes bestand for bestand.

Sånn sett gir det liten mening å snakke om bestandssituasjonen for norsk villaks. Man må snakke om bestandssituasjonen for altalaksen, gaulalaksen, naustalaksen osv.

Hva er kvalitetsnormen?

Kvalitetsnormen for villaks ble vedtatt ved kongelig resolusjon høsten 2013. Det er et klassifiseringssystem som gjør det mulig å si om en laksebestand er i svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig forfatning. Det vedtatte minstekravet er at alle bestander skal være i «god» forfatning

høstbart overskudd

10 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

(nest beste kategori). Det er bestemt at vurderingskriteriene skal være bestandenes størrelse og genetiske integritet.

Lakselusa påvirker det første vurderingskriteriet og rømming påvirker det andre.

Det aller viktigste for å bevare villaksbestandene er å sørge for at det er nok gytelaks i elvene til å sikre rekrutteringen og bestandens overlevelse. Dernest er det å sørge for at hver bestand har et høstbart overskudd, slik at fisken kan være en utnyttbar ressurs. Kvalitetsnormen har tatt opp i seg begge disse målene.

Gytebestandsmål I alle lakseelver er det en øvre grense for hvor mange laksunger som kan produseres. Det endelige tallet på smolt som kan svømme ut av elva, avgjøres av totalt oppvekstareal, mattilgang, predatormengde, skjulmuligheter og konkurranse mellom laksungene. Forskerne har god kunnskap om det naturlige svinnet i 3-5-årsperioden mellom egglegging og smoltutvandringen. Med dette som utgangspunkt er det utviklet modeller, som for hver eneste elv, sier hvor mange

=

lakseinnsiget til elva

kilo gytende hunnlaks) det må være igjen etter fiskesesongen for å sikre maksimal smoltproduksjon. Dette er det såkalte gytebestandsmålet – GBM. Høstbart overskudd Etter samme prinsipp som for alle andre fiskeressurser i Norge, kan man høste laks fra den delen av en bestand som overstiger GBM, uten at bestanden svekkes.

Kvalitetsnormen sier at svært «god status» krever at det høstbare overskuddet er minst 90% av det normale, men «god» status (minstekravet) krever at det høstbare overskuddet er over 80 % av normalt høstbart overskudd.

Et viktig spørsmål er hva som er normalt høstbart overskudd i en elv. Da må man vite hva som er normalt lakseinnsig til elva.

(Hvordan det normale innsiget beregnes kan man lese i Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings rapport nr 8, 2015.)

I samme rapport viser VRL at innsiget av villaks til norske elver har gått mer ned enn normale svingninger skulle tilsi. For Norge som helhet er innsiget av villaks mer enn halvert de siste 30 årene, og for svært man-

–: elvas gytebestandsmål

100

Fordeling av andelen laksebestander på fylkesbasis og for landet samlet med ulike klassifiseringer av bestandsstatus (fra svært god til svært dårlig) ut fra en samlet vurdering av om de hadde oppnådd gytebestandsmål og hadde et normalt høstbart overskudd for perioden 2010–2013. Hvert vassdrag er veid med gytebestandsmålet, slik at større bestander teller mer enn små bestander.

Merk at Østlandet består av fylkene Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark, at Aust- og Vest-Agder er slått sammen til Agder, og at Finnmark er vist med og uten Tanavassdraget.

Tanavassdraget teller som én bestand i denne framstillingen.

80

60

40

20

Totalt

Finnmark uten Tana

Finnmark med Tana

Troms

Nordland

Nord Trøndelag

Sør Trøndelag

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Hordaland

Rogaland

Agder

Østlandet

0

Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 6.

ge elver ligger det godt under hva som kan Intet slingringsmon Departementet må klargjøre Begge punktene over er viktige når kalles normalt forventet innsig. Dette går Det er knyttet svært mange usikkerhetsnaturlig nok ut over det høstbare overskud- trafikklyset for oppdrettsindustrien skal momenter til Tabell 10.1 i stortingsmeldinimplementeres. Punkt nr 1 medfører at det, og i svært mange elver ligger nå det gen. For gul indikatorfarge står det at det det ikke er mulig, slik enkelte har tolket høstbare overskuddet langt under er ansett som moderat risiko/påvirkning Fordeling av andelen laksebestander på fylkesbasis landet samlet ed ulike klassifiseringer (fra svært god til at 10-30 % av popudet, åog gifor lakselusa enmegen kvote for be-avbestandsstatus 80 % av normalt høstbart overskudd. når det er sannsynlig svært dårlig) ut fra en samlet vurdering av om de hadde oppnådd gytebestandsmål og hadde et normalt høstbart overskudd for standsreduksjon.

For det første er ikke Klassifiseringen etter kvalitetsnormen viser lasjonen dør pga Dette har perioden 2010-­‐2013. Hvert vassdrag er veid med gytebestandsmåletslik at større bestander teller mer enn små bestander. M erk aluseinfeksjon. t Østlandet består v fylkene Østfold, Oslo ogAkershus, Buskerud, Vestfold og Telemark, (lysegrønn at Aust-­‐ og Vest-­‐Agder er slått sammen til Lakseelver inkludert) minstekravet i kvalitetsnormen derfor at skremmende få alaksebestander av mange (Norske og at Fkrav innmark er vist mtilstand ed og uten Tanavassdraget. anavassdraget tfor eller bestander som én bestand i denne blitt framstillingen. status) noeTstyringsmål tilfredsstillerAgder, normens til «god» tolket dit hen at man skal akseptere (altså minstekravet). Figuren over er hentet som har bedre status enn dette. For det at 30 % av villaksen i et område forsvinner andre, er det for 2/3 av laksebestandene i fra VRLs rapport 8, 2015 og viser fordelinfør man setter på det røde lyset. Så har Norge ikke noe slingringsmonn i det hele gen av laksebestandene (på fylkesbasis) Nærings- og Fiskeridepartementet i ettatt, da disse allerede har et høstbart over- tertid sagt at dette er en feiltolkning, men etter de ulike kvalitetsklassene i normen. skudd som til dels ligger lang under 80 % Det er to helt sentrale forhold man bør fremdeles mangler vi en redegjørelse for av normalt høstbart overskudd. Hvis det merke seg med denne figuren: hva som menes. Mener man dagens høstbare overskuddet i sentrale vassdrag populasjonsstørrelse? Mener man i et tenkt produksjonsområde allerede er naturlig populasjonsstørrelse? Mener 1. Kvalitetsnormen i seg selv skiller ikke redusert av ulike årsaker, kan man ikke man egentlig naturlig høstbart overskudd mellom de ulike årsakene til redusert tillate ytterligere risiko for lakselusrelatert når man sier populasjon? Her er det kvalitet. Det kan altså være helt andre dødelighet. I hvert fall ikke før andre mange ubesvarte spørsmål. årsaker til dårlig status i ett fylke enn i et Hvis det hadde vært slik at alle lakseannet fylke. Tre eksempler: På Østlandet bestandsreduserende påvirkninger er fjernet, og kanskje heller ikke da. bestander hadde 100 % normalt høstbart er det opplagt ikke oppdrettspåvirkoverskudd, kunne man teoretisk tenkt ning, i Hordaland er det sannsynliggjort Et tredje usikkerhetsmoment er hvordan seg at det var akseptabelt at lakselusat lakselus er strekt medvirkende, og i man skal veie de ulike villaksbestandene relatert smoltdødelighet reduserte det Finnmark er overbeskatningen av i det som måtte bli de nye produksjonshøstbare overskudd med 20 %. Men når laksen i Tana en viktig årsak. områdene. Skal man ta utgangspunkt i situasjonen er slik figuren viser, at mer 2. Kvalitetsnormens grønne, gule og bestandssituasjonen i et utvalg indikatorenn 6 av 10 norske elver har et høstbart røde farge i den 5-delte fargeskalaen elver? Skal man ta utgangspunkt i områoverskudd som er under minstekravet tilsvarer ikke lysfargene i trafikklyset for dets mest svekkede laksebestander, eller på 80 % av det normale, er det opplagt oppdrettsindustrien i den nye skal man ta utgangspunkt i et slags veid ikke rom for ytterligere bestandsnedhavbruksmeldingen. gjennomsnitt av bestandssituasjonen i alle gang som følge av lakselus. Snarere elvene? tvert står vi foran en formidabel oppgave med å gjenoppbygge svært mange av villaksbestandene, slik at minimumskravet om et høstbart overskudd på 80 % av det normale kan nås.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 11

KVALITETSNORMEN

Prosent av vassdragene veid med gytebestandsmål

Oppdretts­ utfordringene Finnmark er i særklasse Norges viktigste villaksfylke, samtidig som fylket også er antatt å by på det største vekstpotensialet for oppdrettsindustrien.

Av Erik Sterud, fagsjef Norske Lakseelver

Uten skikkelig forvaltning kan Finnmark ende opp som en slagmark der kampen står mellom oppdrettslaks og villaks. Bedre blir det ikke av pågående klimautfordringer, som kan presse både oppdrettslaks og villaks nordover.

Hver tredje laks som fiskes enten i sjø eller elv i Norge, tas i Finnmark. Samtidig har oppdrettsindustrien hatt et beskjedent omfang i dette fylket. Dette har endret seg mye bare de siste tre årene, men enn så lenge er oppdrettsintensiteten lav sammenliknet med fylker lenger sør. Tabellen på neste oppslag viser den fylkesvise produksjonen av oppdrettslaks og regnbueørret i Norge, fylkenes sjø­areal, laksefangster i elv og sjø og det relative forholdet mellom de ulike parameterne.

Forskere har lenge påpekt at det er en sammenheng mellom oppdrettstetthet, totale lakselusmengder i et område og problemer for utvandrende smolt av vill laksefisk. Denne kunnskapen har også

Utfordringene

Det er ennå ikke bestemt hvilke elver/­ laksebestander i produksjonsområde Finnmark som skal inngå i vurderingsgrunnlaget nå oppdrettsproduksjonen skal justeres? Skal man ta hensyn til de svakeste laksebestandene i Finnmark, bare de VRL-overvåkede elvene eller alle elvene i produksjonsområdet. Hvordan skal disse i så fall vektes?

12 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

den norske regjeringen og Stortinget til grunn for en ny norsk oppdrettsforvaltning. Fordi oppdrettsutfordringene i Finnmark er mindre enn lenger sør, kan det allikevel gå mot produksjonsvekst i fylket. Dersom det blir en økt oppdrettsproduksjon i Finnmark, basert på samme teknologi og driftsregime som i dag, vil vi med all sannsynlighet se en økt sjødødelighet hos utvandrende smolt. Dette igjen vil føre til at færre laks, sjøørret og sjørøye vil vende tilbake til elvene, og at det høstbare overskuddet dermed vil bli mindre.

Mange lurer på om det er det vi allerede ser i Altaelva.

Lakselus Den verdensberømte altalaksen må svømme gjennom de mest oppdrettsintensive kystområdene av Finnmark på vei fra og til oppvekst- og gyteområdene i Altaelva.

De to siste laksesesongene har laksefangstene i Altaelva vært hhv. 20 % (2015) og 40 % (2014) lavere enn gjennomsnittsfangsten de foregående ti laksesesongene. Dette vekker betydelig bekymring, da det bryter med den generelt gode trenden for de aller fleste andre finnmarkselvene (Tana som et unntak av andre årsaker – se egen artikkel). Havforskningsinstituttet skrev i sin risikovurdering fra 2014 at laksesmolten fra Altaelva kan ha opplevd økende lakselusinfeksjoner i ytre deler av Altafjorden i juli 2013. De skriver også eksplisitt at dette indikerer økende utfordringer i oppdrettsintensive områder også i Nord-Norge. Det er derfor all grunn til å være bekymret for fangstnedgangen

som har vært observert i Altaelva de to siste sesongene.

Lakselussituasjonen i Nord blir ikke bedre av at den også er påvirket av produksjonen lenger sør. Veterinærinstituttet, som overvåker utviklingen av medikament­resistens hos lakselus gjennom The surveillance programme for resistance to chemotherapeutants in L. salmonis in Norway, rapporterte i prosjektets rapport for 2014 at man også i Finnmark nå ser nedsatt følsomhet mot samtlige medikamenter som er i bruk mot lakselus.

Det spesielle med situasjonen i Finnmark er antakelsen om at tilførsel av resistente lakselus sørfra (med havstrømmer) er medvirkende til resistenssituasjonen som har oppstått. Dette fenomenet illustrerer også et annet viktig poeng med nordlige områder. Selv om lakselusas utvikling går langsommere pga gjennomgående lavere sjøtemperaturer enn lengre sør, øker lakslusas spredningspotensial. Etter at lakseluslarvene klekkes fra hunnens eggstrenger, lever de av medbrakt næring i lang tid. Ved lave temperaturer, kan larvene leve inntil 30 dager før de er nødt til å finne seg en vert. På denne tiden kan kyst og havstrømmer føre dem mye lengre av gårde enn i områder der de planktoniske stadiene har en kortere levetid.

Rømt oppdrettslaks Finnmark har de siste årene vært preget av flere alvorlige rømmingshendelser, selv om ikke alle disse har havnet i den offisielle rømmingsstatistikken til Fiskeridirektoratet. Rømming, og eventuelt påfølgende

KVALITETSNORMEN

Kartet viser alle godkjente marine lokaliteter for oppdrett av laksefisk (røde prikker), nasjonale laksefjorder (grønn-skraverte fjorder), samt alle lakseførende vassdrag. Elvene er gitt farge basert på VRLs vurdering etter Kvalitetsnormen for villaks. Blå elver er ikke vurdert av VRL

Kvalitetsnormen for villaks Svært god

God

Moderat

Dårlig

Svært dårlig

Det er fem kvalitetsklasser: God tilstand er kvalitetsnormens minstekrav. Da kan ikke det høstbare overskuddet være mindre enn 80 % av normalt høstbart overskudd. I gule, oransje og røde elver er laksebestandene av uakseptabel lav kvalitet. gyting og genetiske endringer, er alvorlig uansett hvor den finner sted. Allikevel er skadepotensialet kanskje størst i Finnmark. Genetiske studier publisert av bl.a.

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), viser et laksen i Finnmark som gruppe skiller seg fra villaksen lenger sør i landet.

Norsk oppdrettslaks av i dag er et avlsprodukt med sterkt innslag av Midt-Norske og Sør-Norske laksestammer. En innblanding av slik laks på gytegrunnene i våre nordligste lakseelver kan føre til større genetiske endringer enn den ville gjort lenger sør. I den første norske studien

som ble publisert om temaet, viste det seg at laksebestanden i Vestre Jakobselv var blant de som viste signifikante genetiske endringer som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks.

Russland Selv om norsk oppdrettsindustri og forvaltning har betydelige utfordringer, har vi tross alt strenge reguleringer og regler som virker – om de blir tatt i bruk. I skarp kontrast til dette står en gryende oppdrettsindustri hos våre store nabo i øst.

Etter den russiske importstoppen av

Oppdretts- Sjøareal Produksjon Laksefangst

produksjon (km2) per km2 gj.snitt/år

2014 1993-2014

(tonn) (tonn) (tonn) Finnmark 102 944 14 604 7,0 277 Troms 144 824 11 354 12,8 56 Nordland 233 200 19 906 11,7 45 Nord-Trøndelag 94 482 4 996 18,9 107 Sør-Trøndelag 188 943 7 262 26,0 110 Møre og Romsdal 130 693 6 271 20,8 53 Sogn og Fjordane 114 591 4 532 25,3 36 Hordaland 209 407 3 959 52,9 19 Rogaland og Agder 76 021 3 526 21,6 92 Totalt 1 220 414 76 410 16,0 795

Forhold villaks/ oppdrett 1 : 372 1 : 2587 1 : 5231 1 : 881 1 : 1724 1 : 2444 1 : 3188 1 : 11067 1 : 826 1 : 1536

Tabell 1 Fylkesvis oversikt over produksjonen av oppdrettslaks relatert til sjøareal og fangst av villaks (elv og sjø). Kilder: Fiskeridirektoratet (oppdrett og areal), SSB (laksefangster)

norsk oppdrettslaks, har det vært stor interesse for å bygge opp en egen lakseindustri på Kolahalvøya. Virksomheten her har imidlertid så langt fremstått som svært korttenkt og kortsiktig. Omfattende sykdomsutbrudd, med fiskedød og fiskedumping som resultat, er ikke problemer som vil være russernes egne. Også for norsk oppdrettslaks og villaks er dette alvorlige hendelser.

En voksende oppdrettsindustri i Russland er særdeles dårlig nytt for alle som bekymrer seg for fiskehelse i Norge. Enten det dreier seg og helse for oppdrettsfisk eller villfisk. Her gjelder helt enkelt faktumet ett hav - én helse, for å sitere Veterinærinstituttets aktualitetsmagasin Argus, nr 2 2011.

I Norge er det fremdeles, etter snart 50 år med oppdrettsvirksomhet, fremtredende representanter for oppdrettsindustrien som benekter at lakselus og rømt oppdrettslaks er av betydning for vill laksefisk.

Erfaring fra bl.a. Chile, viser at land som prøver å bygge opp en tilsvarende industri som vi har i Norge, ikke nødvendigvis er villige til å lære av historien til dem som har gått foran, men selv er nødt til å erfare miljøutfordringene før de evner å erkjenne at de finnes.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 13

Gruvedrift i nasjonal laksefjord Repparfjorden og Repparfjordelva er henholdsvis Nasjonal Laksefjord og Nasjonalt Laksevassdrag. I desember 2015 fikk gruveselskapet Nussir ASA likevel tillatelse til å dumpe 1-2 millioner tonn kjemikalie- og tungmetallholdig gruveavfall i fjorden årlig.

I 2013 ble Repparfjordelva trukket fram som en av verdens fremste fluefiskedestinasjoner i det internasjonale Fieldsports Magazine. Sommeren 2015 var nok en god laksesesong i Repparfjordelva, med totalt 3 429 fangede laks, den største på 14,5 kilo.

Engasjementet for elva er stort.

– Vi har vonde minner fra forrige periode med gruvedumping fra Folldal Verk i Repparfjorden, sier Knut Altmann fra Vest-Finnmark Jeger- og Fiskerforening.

Betydelige investeringer og en iherdig lokal forvaltningsinnsats fra foreningens medlemmer har bygget opp bestanden igjen etter at Folldal Verk avsluttet driften i 1978.

– I Repparfjordelva opplevde vi en nedgang i bestandene av laks under og rett etter den forrige perioden med gruveutslipp, til tross for intensiv kultivering av elva i årene før Folldal Verk startet opp, forteller Knut Altmann. Han legger fram statistikker og figurer som forklarer hvorfor de lokale villaksinteressene er kritiske til Nussir ASA sine planer.

14 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

– Den markante økningen i gjennomsnittsvekt fra 1972 – 1983 kan ha sammenheng med at smolten fikk problemer som følge av sjødeponiet, sier Altmann.

Sårbar smolt Studier fra Altafjorden og Trondheimsfjorden, som ble publisert i Journal of Fish Biology i 2009, har dokumentert at laksesmolt begynner å beite med det samme den forlater elvemunningen, og at tilgangen på fiskelarver i munningsområdet og fjorden har en direkte sammenheng med hvor mange individ som overlever og kommer tilbake til elva som voksen gytelaks.

– Gruvedumpingen reduserte høyst sannsynlig produksjonen av fiskelarver og andre næringsdyr i Repparfjorden, og den tidlige beitinga for smolten i fjorden ble i så fall rammet. Dette kan ha betydd at laksen fra Repparfjordelva måtte oppholde seg lengre tid på beitevandring i havet for å bli stor nok til å returnere til elva, forklarer Altmann.

Smolten kan også ha blitt direkte på-

virket av finpartikler som ble virvlet opp fra deponiet i den grunne og strømrike fjorden. Havforskningsinstituttet sier at det ikke er usannsynlig at dette også vil skje med det nye sjødeponiet som Nussir har planlagt.

Hvorfor er tillatelsen gitt?

I utslippstillatelsen til Nussir ASA går det tydelig fram at Miljødirektoratet anerkjenner beskyttelsesregimet for Nasjonale Laksevassdrag og Laksefjorder som premissgivende for saken, og de fastslår at dette er «en rettslig bindende instruks til forvaltningen». I Repparfjordsaken er det ett punkt i beskyttelsesregimet som Miljødirektoratet mener kunne ha stoppet sjødeponiet, nemlig punktet som sier at «Virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensing som kan skade villaksen tillates ikke». Om slike saker sier beskyttelsesregimet videre at «Det må (…) tas hensyn til manglende kunnskap, for eksempel om langsiktige konsekvenser av et utslipp for villaksen. Føre-var-prinsippet

Naturvernforbundet, Norske Lakseelver og flere andre organisasjoner har klaget avgjørelsen inn for ESA (EFTAs overvåkingorgan) og Klima- og miljødepartementet.

Trass i de klare føringene for forvaltningen som ligger i Stortingets vedtak, har Miljødirektoratet landet på at det ikke er noen konflikt mellom sjødeponiet i Repparfjord og beskyttelsesregimet for Nasjonale Laksefjorder.

– Vi ser at avgjørelsen er tatt til tross for at Havforskningsinstituttet mener det er en risiko for at utslippet kan skade villaks. Når vi i tillegg ser at Miljødirektoratet har utelukket nyere, relevante studier i sin vurdering, slik som artikkelen om villakssmoltens beiting i fjordene (se hovedartikkel), fremstår direktoratets behandling av denne saken som en frontkollisjon med intensjonene bak beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, sier Vegard Heggem i Norske Lakseelver.

Figuren viser fangstutviklingen i Repparfjordelva før, under og etter forrige runde med gruvedrift.

skal derfor legges til grunn ved manglende kunnskap».

Hvordan står det så til med kunnskapen om effekter av sjødeponi? «Det finnes (…) veldig mange kunnskapshull, og det stemmer ikke at det finnes et godt kunnskapsgrunnlag for å tillate sjødeponering», uttaler seniorforsker Sonnich Meier ved Havforskningsinstituttet i Aftenposten Innsikts januar 2016-utgave. Dessverre er de fleste vitenskapelige studier på undervannsdeponier betalt av gruveselskap og ikke fagfellevurdert og publisert.

Fare for uthuling Norske Lakseelver har klaget Miljødirektoratets utslippstillatelse til Nussir ASA inn til Klima- og miljødepartementet.

– Dette er ikke verdig en statlig fagetat for den norske villaksen. Beskyttelsesregimet for Nasjonale Laksefjorder og Laksevassdrag står i fare for å bli fullstendig uthulet på grunn av Miljødirektoratets tilbøyelighet til å legge til rette for industrien fremfor å stå opp for vernet av våre unike villaksstammer, understreker Heggem. I rettferdighetens navn bør det også nevnes at Miljødirektoratet antakelig ikke har hatt enkle arbeidsforhold. Både den forrige og dagens regjering har gått sterkt ut i media og ment at gruveselskapene bør få tillatelse til å dumpe gruveavfallet i sjøen. Men når det er sagt; var det ikke nettopp å forbygge mot kortsiktig politisk opportunisme som var intensjonene bak beskyttelsesregimet?

Vegard Heggem har jobbet med gruveproblematikken for Norske Lakseelver. Han er oppgitt over at verneregimet Nasjonale Laksefjorder stadig uthules.

Merker presset Andre industriaktører har nå begynt å spørre hvorfor ikke de også skal kunne forurense i Nasjonale Laksefjorder, når gruveindustrien får lov. «Førdefjorden bør ikkje lenger vere nasjonal laksfjord», uttalte et styremedlem i Sjømat Norge til NRK i forbindelse med vedtaket om sjødeponi i Førdefjorden.

– Det antatt beste håpet om at gruvedumpingen blir avlyst, er knyttet til klagen som Naturvernforbundet sendte inn til EFTAs overvåkningsorgan like før jul, en klage som Norske Lakseelver og en rekke andre organisasjoner har vært med på å signere. Naturvernforbundet har framsatt en grundig argumentasjon for at Norge bryter med EUs vanndirektiv ved å gi tillatelse til sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjorden. Alle villaksvenner må krysse fingrene for at klagen vinner fram, avslutter Heggem.

Natur og Ungdom har tillyst sivil ulydighet som siste virkemiddel for å stoppe planene.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 15

GRUVEDRIFT

Har klaget avgjørelsen

En nasjonal suksess

Forsuring på grunn av langtransporterte luftforurensninger har forårsaket tap av ­mange laksebestander i Norge. I 1990 var 25 bestander gått tapt, og på Miljø­ direktoratets Villaksportal kan man se at totalt 36 bestander nå er tapt eller skadet.

Myndighetene har arbeidet med to strategier for å motvirke disse og andre effekter av sur nedbør – utslippsreduksjoner og kalkingstiltak.

Av Atle Hindar, Regionleder, NIVA Forsuringssituasjonen

Arbeidet med å oppnå internasjonale utslippsbegrensninger for å redusere den sure nedbøren har vært viktig. Dette arbeidet i kombinasjon med strukturendringer innenfor industri- og energisektoren har resultert i en sterk reduksjon av svovelnedfall og en viss reduksjon i nitrogennedfall over Norge de siste 25 årene.

Vannkjemien i vann og vassdrag har endret seg i takt med denne utviklingen, og spesielt fra 1990 har dette skutt fart i mange områder. Denne endringen må imidlertid veies mot naturens evne til å nøytralisere den sure nedbøren (tålegrensen) før man kan snakke om forbedret vannkvalitet. Er tålegrensen for lav, vil selv ikke store reduksjoner i nedfallet av forsurende stoffer være tilstrekkelig for å hindre skader.

Følsomheten for selv svært lave konsentrasjoner av aluminium, som er selve giftstoffet i det sure vannet, og berggrunnens begrensede evne til å nøytralisere surt nedfall har vært laksens problem i Sør-Norge.

Dette kan også bli Norges problem i ­Europa – i Norge står fortsatt store verdier på spill, selv med de utslippsbegrensninger som er oppnådd. Motivasjonen for ­ytterligere kutt i andre europeiske land pga skader i naturen må man anta er synkende.

Om man i tillegg tenker på det spesielle ­ansvaret norske myndigheter har for å ta vare på den atlantiske villaksen, er situasjo-

16 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

nen fortsatt utfordrende, som det heter.

Vi må trolig regne med at dagens forsuringssituasjon vil følge oss inn i framtida.

Bare små endringer i utslipp er forventet.

Situasjonen er slik sett stabilisert, men på et nivå som krever nasjonale tiltak.

Viktig forskning Norge drev i årene 1972-1980 et av verdens største forskningsprosjekter på miljøsiden. I SNSF-prosjektet ble det forsket på sammenhengen mellom utslipp, den sure nedbøren, de vann- og jordkjemiske effektene og skadene på skog og fisk. Det var i denne perioden store gjennombrudd i forståelsen av disse sammenhengene og man skaffet gode oversikter over skadenes omfang.

NIVA bygde opp og gjennomførte deretter RAIN (Reversing Acidification In Norway)-prosjektet (fra 1983). Store tak samlet opp den sure nedbøren, vannet ble renset og sendt tilbake til terrenget under takene og avrenningsvannet målt. Dick Wright og medarbeidere viste at de negative vannkjemiske effektene kunne reverseres hvis svovelsyren ble tatt vekk. Det var kanskje disse resultatene som fikk selv britene til å innse at noe måtte gjøres. Det ble et gjennombrudd for internasjonale forhandlinger om utslippsreduksjoner.

Forskningsarbeidet var i disse årene knyttet tett opp mot det politiske arbeidet,

og resultater ble brukt i argumentasjonen for utslippsreduksjoner. Som alltid var det også viktig at forskningen var godt forankret rent vitenskapelig, og en rekke publikasjoner ble produsert i svært anerkjente tidsskrifter.

Forsuringsmodeller som ble kjørt for mange år siden, for eksempel NIVAs MAGICmodell, viste imidlertid at naturen ville bruke lang tid på å ta seg inn igjen, selv om nedfallet av svovel og nitrogen ble redusert. Det er selvsagt krevende å opprettholde overvåkingsserier over flere tiår som kan bekrefte slike prognoser, men noen finnes og de er gull verdt. Data fra enkeltlokaliteter innenfor det nasjonale overvåkingsprogrammet for sur nedbør gir grunn til pessimisme. Ikke fordi modellene tok feil eller kan skrotes, snarere tvert om, men de noe dystre scenariene er i ferd med å bli bekreftet. Dette er spesielt knyttet til kalsium.

Kalsiumkonsentrasjonen økte fra sine bakgrunnsverdier i takt med økte sulfatkonsentrasjoner i vann og vassdrag utover mot 1980-tallet, og ble slik sett kunstig høye.

Men når nå sulfatkonsentrasjonene er sterkt redusert, kan data tyde på at kalsiumkonsentrasjonene når ned til historisk lave konsentrasjoner.

Hvis dette blir en generell trend i årene framover, vil vannkvalitetene i noen områder gå i retning av å bli mer marginale for fisk og krepsdyr. Så vi må kanskje leve med

KALKING

130 130

dyredyreog plantearter og plantearter forsvant forsvant fra Tovdalselva fra Tovdalselva på grunn på grunn av forsuring av forsuring

2525

bestander bestander utdødd utdødd

(minst) (minst) i Agderfylkene i Agderfylkene

Fordeling av kalkingsmidler i 2014

20 20

bestander bestander påvirket påvirket (minst) (minst) i Agderfylkene i Agderfylkene

Fordeling av kalk i lakseelvene i 2014

Laksefangst i Norge 2014

FoU og FoU genbank og genbank

KalkaKalka vassdrag vassdrag

10% 10%

14% 14%

Innsjøer Innsjøer og og bekker bekker

Øvrige Øvrige fylkerfylker

40% 40%

30% 30% Lakseelver Lakseelver

Agderfylkene Agderfylkene

60% 60%

60% 60%

FoU ogFoU genbank og genbank

ØvrigeØvrige fylker, fylker,

Innsjøer Innsjøer og bekker og bekker

AgderAgder fylkenefylkene

Lakseelver Lakseelver

Øvrige Øvrige vassdrag vassdrag

86% 86%

Kalka vassdrag Kalka|vassdrag NORSKE LAKSEELVER ÅRSMELDING 2014-2015 | 17 ØvrigeØvrige vassdrag vassdrag

Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen

langtidseffekter av sur nedbør selv etter at vannkvaliteten ikke lenger er giftig.

Kalking Den andre strategien norske myndigheter har valgt, er å utrede og gjennomføre kalkingstiltak. Tilsvarende strategi ble valgt i Sverige, men ikke i andre land som har forsuringsproblemer. Kalkingsplaner NIVA har laget for vassdrag i Canada kan ikke realiseres fordi myndighetene hittil ikke har villet bruke offentlige midler på kalkingstiltak. Og private sponsorpenger er vanskelig å basere seg på for tiltak som skal vare noen tiår.

Man kunne jo også her påpeke den urimelig­heten det er at kalkingstiltakene i Norge utelukkende er basert på nasjonal finansiering – ikke noe europeisk spleiselag her.

Tilskuddene til kalking sørger i dag for god vannkvalitet i 21 av de omtalte laksevassdragene. En del av tilskuddene har også resultert i at om lag 3000 innsjøer og bekker i Sør-Norge er blitt kalket fram til nå. Det sier litt om omfanget av forsuringsproblemet.

Jeg var med som forsker i Kalkingsprosjektet tidlig på 1980-tallet og satt deretter i kalkingsgruppa til Direktoratet for vilt- og ferskvannsfisk. Fra 1987 har jeg vært i NIVA, og har hele tiden hatt overvåkings- og ­prosjektarbeid knyttet til kalkingsvirksomheten. Jeg har derfor fulgt kalkingsvirksomheten i Norge siden før den kom i gang. Mitt ­arbeidssted har hele tiden vært i Agder, så jeg har også sett effektene på nært hold, og hvordan det har påvirket mulighetene for fiske i vann og vassdrag.

Da tilskuddene til kalking kom på statsbudsjettet i 1983, var det som resultat av et voldsomt trykk fra ressurspersoner og myndigheter på Sørlandet og anbefalinger fra det nasjonale Kalkingsprosjektet. I det prosjektet var man i ferd med å utrede mulighetene og begrensningene ved mottiltak, og kunne allerede etter kort tid gi anbefalinger om metoder, avsyringsmidler og kalkingsstrategier. Noen av forsøkene ble gjennomført i Audna i Vest-Agder, og Audna ble i 1985 det første laksevassdraget som ble fullkalket. Anlegg for kontinuerlig dosering av kalkmel ble satt opp ved Stedjan ved innløpet av Ytre Øydnavatn og ett ved Tryland. Disse kalkingsanleggene sørger fortsatt for god vannkvalitet.

18 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

På 70-tallet var laksen i Tovdalselva utdødd. Nå er den tilbake i fullt monn.

Men det skulle ta 10 år før det ble skikkelig sving på kalkingen for laks. I mellomtiden ble virksomheten utviklet både faglig og rent operasjonelt. Tilskuddene var lave, men ble vel anvendt både på tiltak og FoU. Kalking for laks Fra 1983 til 1992 var de statlige kalkingstilskuddene i Norge forholdsvis lave, mens de svenske helt fra starten lå høyt. Fra 1992 til 1996 økte tilskuddene fra 33 til 118 mill. kr. per år, og vi begynte å nærme oss svenskenes nivå. Jeg tror denne gradvise opptrappingen på mange måter var svært sunn – hver krone måtte brukes fornuftig.

Så da tilskuddene ble skrudd i været var mottaksapparatet, dvs. elveeiere, jeger- og fiskerforeninger og de lokale/regionale ­myndighetene klare for opptrappingen.

For en kunne kanskje tro at den kraftige økningen på 1990-tallet ville føre til ukritisk pengebruk. Men en vesentlig del av den-

ne økningen ble brukt til planlegging og oppbygging av elvekalking i store laksevassdrag. Tovdalselva ble startet opp i 1996 og Mandalselva i 1997. I disse to årene ble dessuten de to store innsjøene i Arendalsvassdraget kalket. Det ble brukt 10.000 og 8.000 tonn kalk i hhv. Nisser og Fyresvatn. I alle disse prosjektene ble de vann­kjemiske ­målene truffet svært godt, og ikke et kalkkorn gikk til spille i de svært dype inn­ sjøene i Vest-Telemark. Alt ble løst opp.

I 1995 lanserte NIVA driftskontroll for store kalkdoseringsanlegg. «Både det ­økologiske og økonomiske resultat kan optimaliseres på denne måten», mente NIVA. I rapporten fra 1996 heter det om ­kalking i Tovdalsvassdraget at «Bakgrunnen var blant annet å ta vekk en antatt sikkerhetsmargin på 10-15 %, tilsvarende ca. 0,5 mill. kr.». En slik innsparingsmulighet per år lå i potten, så driftskontrollen hadde og har fotfeste både i økonomi og økologi.

Kunnskapsbaserte tiltak

Millioner kroner

120

Tilskotsmidlar

Dri smidlar

100 80 60 40 20 0

1983

1990

1995

2000

2005

2010

2015

Fangst av laks i kalka vassdrag 70 000

16,0 % Fangst av laks (kg) i kalka vassdrag Andel (%) fanga i kalka vassdrag

14,0 %

60 000

10,0 % 40 000 8,0 % 30 000 6,0 %

Driftsmidler

20 000

Tilskuddsmidler 4,0 %

10 000

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

1999

1998

1997

1996

1995

1994

1993

1992

1991

1990

1989

1988

1987

1986

1985

1984

1983

1982

1981

2,0 %

1980

-

Andel (%) fanga i kalka vassdrag

Fangst av laks (kg) i kalka vassdrag

12,0 % 50 000

0,0 %

Kilde: Miljødirektoratet

Da fullkalkingen av de store laksevassdragene ble startet opp, var det basert på kunnskap om vannkvalitetsgrenser for laks og kalkingsteknikker for kontinuerlig dosering under vekslende vannkjemiske og hydrologiske forhold. Denne kunnskapen er blitt videreutviklet hele tiden siden. Strategien den gang var klar – kalk kontinuerlig hele året og for hele den anadrome strekningen i hovedelva! pH-målene ble også differensiert, slik at tiltakene ble tilpasset vannkvalitetsgrensene for de ulike livsstadiene hos laks.

De vannkjemiske effektene var umiddelbare, og med ett lå det til rette for reetablering. Et beklagelig faktum er at mange laksebestander allerede var borte, og at man slik sett hadde kommet for seint inn med tiltakene. En styrt reetablering er forsøkt basert på nærliggende vassdrag og deres laksebestander, men oppvandring av laks fra andre vassdrag representerer en utfordring. For fiskere derimot har kalkingen

av laksevassdrag vært ubetinget vellykket, og sørlandsvassdragene har representert en voksende andel av den totale laksefangsten i landet.

Laksevassdrag kalkes i dag med tilstrekkelig avansert teknologi til at de vannkjemiske målene i hovedsak nås, se årsrapportene fra tiltaksovervåkingen, og uten at det brukes mer kalk enn nødvendig. Miljømyndighetene har adoptert begrepet økologisk og økonomisk optimal kalking som en beskrivelse på dette.

Kan vi slutte å kalke for laks?

Fra omkring 1990 har det vært en reduksjon i den sure nedbøren, og 800 innsjø- og bekkekalkingstiltak er nå avsluttet etter en gradvis nedtrapping. Dette er delvis basert på NIVAs utredninger for alle «kalkingsfylkene», der vi ved bruk av modeller har beregnet hva vannkvaliteten ville være uten kalking.

Nettopp dette, at kalkingstiltak trappes

Det som har vært mest imponerende med denne virksomheten, er hvor kunnskapsbasert den hele tiden har vært. Det er grunn til å berømme forvaltningen, med Miljødirektoratet i spissen, for å bruke betydelige FoU-midler på å belyse og løse problemstillinger som har vært knyttet til kalking. Dette inkluderer kunnskap om uønskede virkninger og hvordan de skal reduseres. Direktoratet og fylkesmennene har hele tiden tatt imot og innarbeidet FoU-resultater i den operasjonelle kalkingsvirksomheten.

Kunnskapsformidling og samarbeid har vært viktig, og veiledning i kalking var tilgjengelig allerede fra 1985 i form av en kalkingshåndbok.

Men terrengkalking ble aldri en del av strategien, til tross for betydelig FoU-innsats og anbefalinger om måter dette kunne gjøres på. Denne kalkingsteknikken viste de mest lovende resultater mht stabil vannkvalitet over lang tid, med lite bruk av teknikk og administrasjon. Til og med hissige sjøsaltepisoder (se hovedartikkel) ble avvæpnet i forsøksfeltene.

Som Porcella med flere skrev allerede i 1991: «The most effective long-term management technique is watershed liming». Jeg er fortsatt enig i det.

Kalkingsstrategier og teknikker har hele tiden fått utvikle seg fordi det har vært knyttet forsknings- og utviklingsprosjekter til den operasjonelle kalkingen. Det har også vært et begrenset marked selvsagt, og miljømyndighetene har vært bevisste på å splitte opp innkjøp og sikre konkurranse for å holde prisene nede.

Det man imidlertid ikke skal glemme er at det også innenfor leverandørvirksomheten har vært gjennomført betydelige forbedringer, og samspillet mellom forvaltning, forskning og næringsliv har vært med å prege utviklingen.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 19

KALKING

Utgifter til kalking av laksevassdrag i Norge

ned og eventuelt blir avviklet i takt med redusert belastning med sur nedbør, viser at kalkingsvirksomheten ikke er statisk. Men det er biologien som styrer, og resultater fra kjemisk baserte modeller må avstemmes mot biologisk respons. Dokumentert langtidsvirkning av sedimentert kalk i innsjøer viser imidlertid at kalkslutt ikke er ensbetydende med umiddelbar slutt på kalkeffekt.

Da kan man også forsøke seg fram med redusert kalkingsfrekvens uten stor risiko.

Antallet innsjøer og bekker som kalkes er altså kraftig redusert, så hva med laksen?

Mange laksevassdrag har jo store deler av nedbørfeltet i områder hvor innsjøkalking er eller er i ferd med å avsluttes. Da er vi tilbake til laksesmoltens sensitivitet. Mens innlandsfisk klarer seg greit i litt surt vann med litt aluminium, kan laksesmolten ha problemer i samme vannkvalitet, eller bli så redusert fysiologisk at muligheten for å klare overgangen til livet i saltvann svekkes.

På den annen side er den kroniske forsuringen på vikende front, og enkelte kalkede laksevassdrag ser også ut til å takle de fryktede sjøsaltepisodene greit. I slike episoder skjer det en ionebytting i jorda med potensiale for at surt, aluminiumsholdig vann kommer ut i vassdraget. I slike episoder kan vannkvaliteten reduseres sterkt.

Men episodisk forsuring er mindre farlig når syretrykket avtar fordi pH ikke blir så lav og potensialet for aluminiumsmobilisering ikke er så høyt. Det kan også være at kritiske perioder blir så korte at laksebestanden ikke er truet. Erfaringer fra gyrobehandlingen i Lærdalselva med aluminiumsulfat i 2011 og 2012 er at eksponering til pH omkring 5,7-5,9 og konsentrasjoner av labilt aluminium på 20-30 mikrogram per liter i 14-dagers perioder på seinsommeren ikke gir dødelighet hos yngel eller endringer i atferd hos voksen laks. Men hvilke kombinasjoner av pH, Al og eksponeringstid smolten tåler er usikkert.

Og her er den store utfordringen innenfor dette temaet; kan kalking av lakseelver avsluttes, og eventuelt på hvilket grunnlag?

For aluminiumskonsentrasjoner i elva selv helt ned mot deteksjonsgrensen kan gi dårligere sjøoverlevelse hos smolt. Og den målemetoden som vanligvis brukes gir usikre sammenhenger mellom aluminium og pH i kalket vann. Så dette er ikke helt enkelt.

20 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

Prosedyre for laksevassdrag NIVA har foreslått en prosedyre for å undersøke om det pH-målet kalkingen styres etter kan reduseres, for eksempel fra 6,4 til 6,3.

Det kan innebære en stor innsparing, og er i tråd med målet om at kalkingen skal være tilstrekkelig, dvs. økologisk og økonomisk optimal. Men hvordan kan vi måle oss fram til å kunne godta en slik reduksjon? For innsjøer har vi gjort forholdsvis sikre beregninger ved bruk av andre parametere enn pH og aluminium, men for laks kan det være vanskelig i og med at aluminium er så avgjørende, selv ved lave konsentrasjoner.

Et annet forhold er at elvene vanligvis kalkes fra høyt oppe i vassdraget og helt ut til sjøen. Det er derfor vanskelig å finne gode referansepunkter for å måle representativ vannkjemi for den anadrome strekningen der laksen oppholder seg.

En løsning kan være å ta i bruk en trinnvis prosedyre, der pH-målet reduseres forsiktig, for eksempel fra 6,4 til 6,3 i smoltperioden.

Hvis eksponering av smolt viser at dette ikke gir utslag på gjellene i form av økt påslag av aluminium, kan ytterligere reduksjon forsøkes, osv.

Dette er en prosedyre som kan forsøkes i vassdrag der en har indikasjoner på at vannkvaliteten begynner å nærme seg et ­akseptabelt nivå. En god indikasjon kan være at vassdraget ikke responderer på sjøsaltepisoder i form av økt aluminiumskonsentrasjon. Siden forskning har vist at aluminium først og fremst mobiliseres i områder som sjelden rammes av store mengder sjøsaltnedfall, dvs. områder som ligger noen titalls kilometer fra kysten, kan også data fra ukalkede mindre bekker oppstrøms anadrom strekning brukes som grunnlag for dette.

Når laksesmoltens smertegrense er identi­fisert, kan det eventuelt skrus et knepp opp igjen for å være på den sikre siden. Hvis det ikke finnes noen smertegrense, er det ikke behov for kalking.

Optimalisering Etter dette kan det kanskje synes underlig å ta opp temaet økt kalking i allerede kalkede laksevassdrag og kalking av nye vassdrag.

Men faktum er at optimalisering i kalkede laksevassdrag står i kø og nye vassdrag er under utredning for kalking.

Illustrasjon i den første kalkingshåndboka.

For igjen viser myndighetene seg fra en sterk side. I handlingsplanen for kalking 2016-2021, som lå ute til høring fram til 1. oktober 2015, klarer man å balansere disse behovene på en fin måte. Samtidig som kalking mange steder er og bør være under nedtrapping, er det identifisert fem nye laksevassdrag med tiltaksbehov (for eksempel Sireåna og Søgneelva) og eksisterende vassdragskalking som trenger opprustnin g (i sju vassdrag). For første gang iverksettes også kalkingstiltak for den relikte laksebestanden bleke (Dåsåna i Otra).

Da de økte kalkingstilskuddene gjorde det mulig å kalke større vassdrag, var det hovedelva man konsentrerte seg om. Men flere steder ble også hensynet til innlandsfisk ivaretatt ved at kalkdosering også ble gjennomført høyt oppe i vassdraget (Tovdalselva, Mandalselva). Nå er det i økende grad fokus på anadrom strekning, og denne består som kjent ikke bare av hovedelva.

Så optimalisering vil her si at kalking gjennomføres i større deler av laksebestandens potensielle leveområde (for eksempel i Lygna og Arendalsvassdraget), men også at dagens kalkdosering suppleres/justeres hvis det er behov for det (slik som i Audna og Tovdalselva).

Oppsummering Så for de som er usikre, må man kunne konstatere at kalking for laks vil fortsette i flere tiår og til og med bli styrket. Samtidig jaktes det hele tiden på muligheter for å tilpasse tiltakene etter behovet. Redusert forsuring betyr med andre ord ikke nødvendigvis behov for mindre kalkingstilskudd.

Et arbeidslag behandler en sidebekk til Herringelva. Rotenonbehandlingen av Fustavassdraget i nærheten av Mosjøen er betraktet som verdens største Rotenonaksjon.

Kampen mot

GYRODACTYLUS SALARIS

GYRO

Foto: Dag H. Karlsen

Kampen mot Gyrodactylus salaris er dessverre ikke over. Høsten 2014 brakte både gledelige og dårlige ­nyheter. Steinkjervassdraget ble endelig friskmeldt, men i Ranaelva ble parasitten oppdaget på ny.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015|

21

Det gikk 34 år fra gyro ble påvist i Steinkjervassdraget i 1980, til elva ble erklært smittefri høsten 2014. Parasitten hadde ikke vært påvist siden 2010, og jubelen var stor både hos grunneiere, fiskeforvalter, forskere og sportsfiskere da nyheten ble sluppet den 23. september. Om det ikke har vært ille nok at dette vassdraget var infisert, så har hele tiden også redselen vært der for at smitten skulle spre seg til de andre elvene i Trøndelag.

Flere elver i vassdraget Steinkjervassdraget består av Steinkjer­ elva (Ogna og Byaelva), Figga og Lund­ elva. Den samlede anadrome strekning i disse utgjør i dag 23 km, etter at det er etablert flere fiskesperrer og laksetrappen i Ogna er stengt. Vassdraget er behandlet seks ganger, fem av disse med rotenon som hovedbekjempelsesmiddel og én gang med surt aluminium (med rotenon som supplement).

I en rapport fra Miljødepartementet (2000) er det beregnet at en utryddelse av parasitten i Steinkjervassdraget vil bidra til å beskytte verdier i størrelsesorden 500 - 1 500 millioner kroner.

Bestanden reetablert Etter siste behandling i 2009 har det de siste fire årene blitt utført et betydelig arbeid med gjenoppbyggingen av fiskebestandene fra genbank. Totalt er det satt ut nærmere seks millioner laks i de tre vassdragen. I tillegg er det satt ut 240 000

sjøørret i Figga og Byaelva. Oppgaven nå blir å frembringe en ny generasjon rettighetshavere og laksefiskere som kan være med på å utvikle og bevare Steinkjervassdraget. Samlet fangst i 2015 var 2657 laks.

Det er gledelig.

Tragisk i Ranaelva Dessverre brakte høstmånedene 2014 også dårlige nyheter. Den 10. august ble parasitten funnet på ny i Tverråga, som er en sideelv til Ranaelva i Nordland.

Ranaelva ble behandlet med rotenon i 2003/2004 og har vært overvåket etter dette. I 2009 ble den friskmeldt og de siste årene før resmitten har elva hatt et godt laksefiske.

Veterinærinstituttet har i etterkant av at gyro ble registrert gjennomført innsamling av fisk flere steder i vassdraget, men har ikke funnet parasitten ovenfor anadrom strekning. Genotypen til parasitten er den samme som sist. Ranaelva ble behandlet med Rotenon i oktober 2014. Behandlingen ble karakterisert som vellykket, og fulgt opp med andregangsbehandling i september 2015. Etter dette er parasitten ikke påvist i elva. Veterinærinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet satt opp et undersøkelsesprogram for å prøve å finne opphavet til smitten i nedslagsfeltet til hele vassdraget. Arbeidet fortsetter i 2016.

Kritiske til overvåkingen Både grunneiere og sportsfisker har kommet med kritikk av at Mattilsynet i 2012

Et hoveddoseringslag i Ranaelva høsten 2014.

Gyro har heldig vis ikke blitt oppdaget ovenfor anadrom strekning. Aksjonen ble primært ­betraktet som et smittereduserende tiltak.

Foto: Dag H. Karlsen

22 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

kuttet overvåkningsprogrammet for gyro.

I dag kontrolleres 70 elver årlig. Kritikerne mener at Rana burde hatt en tettere oppfølging på grunn av den store faren for smitte gjennom brakkvannsbeltet til andre elver i regionen. Veterinærinstituttet har heldigvis ikke påvist gyro på laksunger i Røssåga, Bjerka, Slettenelva, Sannaelva eller i Bardalelva. Dermed ser det ut til at smitten har vært begrenset til Ranaelva.

Mattilsynet mener på sin side at gyroen ble oppdaget rimelig fort, men har tatt kritikken til etterrettning.

Et raftinglag behandler bredden av Rauma under Trollveggen. I august 2014 fikk Rauma andregangs behandling med rotenon, sammen med fem andre elver i Raumaregionen.

med rotenonbehandlingen ble det samlet inn og strøket både laks, sjøørret og røye.

Vefsnaregionen Rotenonbehandlingene av de ti infiserte vassdragene i Vefsnaregionen ble i hovedsak gjennomført i årene 2011-12, men flere mindre vassdrag ble behandlet tidligere enn dette, og den første behandlingen ble gjennomført allerede i 1996.

Vassdragene vil tidligst kunne åpnes for fiske i 2017.

Parasitten ble innført til regionen via set-

GYRODACTYLUS SALARIS

Rydder plass i genbanken Miljødirektoratet vedtok at også sjøørreten i Ranavassdraget skulle tas vare på i levende genbank (sammen med laksen) de neste årene. Denne fisken vil kunne bidra til store mengder rogn og yngel for reetablering av sjøørretbestanden etter rotenonbehandlingen. På grunn av den nylige friskmeldingen av Steinkjerregionen, ble det frigjort plass for sjøørreten i genbanken på Haukvik i Sør-Trøndelag.

Laksen fra Ranaelva finnes allerede i Statkraft sin genbank på Bjerka. I forbindelse

tefisk, og ble første gang påvist i Vefsna i 1978. I 2009 ble parasitten påvist på røye i Fustvatnet i Fustavassdraget, og videre undersøkelser påviste parasitten også i Ømmervatnet i samme vassdrag. Det mellomliggende Mjåvatnet ble da inkludert i utbredelsesområdet. Allerede før dette var Vefsnaregionen større enn noen andre vassdragsystemer som til da hadde vært behandlet mot gyro. Påvisningen i innsjøene førte til at det måtte planlegges en behandling som var langt mer omfattende enn først forutsatt, og til sammen har dette

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015|

Foto: Dag H. Karlsen

Smitte ble påvist i Raumaregionen allerede i 1980

23

Gyrostatus mai 2016 Gyrodactylus salaris Varianter av parasitten, som er dødelige for laks, er påvist på laksunger i 49 norske vassdrag. For å redusere parasittenes utbredelse og mulighet for spredning, har det blitt gjennomført kjemiske behandlingstiltak i 41 elver. I 2009-2012 ble 10 elver og tre innsjøer i Vefsn i Nordland rotenonbehandlet, i 2011-2012 ble Lærdalselva i Sogn og Fjordane behandlet med aluminiumsulfat og i 2013 ble elvene i Raumaregionen rotenonbehandlet.

Skibotnregionen ● Skibotnelva ● Signdalselva

Vefsnregionen ● Hestdalselva ● Halsanelva ● Drevja ● Fusta ● Vefsna ● Hundåla ● Dagsvikelva ● Nylandselva ● Leirelva ● Ranelva Sunndalsregionen ● Driva ● Litledalselva ● Usma ● Batnfjordselva

Steinkjerregionen ● Lundselva ● Steinkjersvassdraget ● Figga

Romsdalsregionen ● Rauma ● Skorga ● Innfjordelva ● Henselva ● Måna

Lærdalsregionen ● Lærdalselva Drammensregionen ● Lierelva ● Drammenselva ● Sandeelva

l Smittet

l Under behandling

24 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

l Behandlet

l Friskmeldt 2014

Rotenon og aluminium Gyrobekjempelse skjer hovedsakelig ved hjelp av kjemiske behandlinger. I tillegg reduseres behandlingsområdet så mye som mulig ved stenging av fisketrapper og bruk av fysiske sperrer der dette er mulig. Kjemiske behandlinger gjennomføres enten som rene rotenonbehandlinger eller ved bruk av kombinasjonsmetoden, hvor surt aluminium benyttes som hovedkjemikalium og rotenon som et supplement i perifere områder.

Forskjellen på metodene er i grove trekk at rotenonbehandlinger tar sikte på å utrydde gyroen ved å ta livet av verten for parasitten som er fisken, mens surt aluminium har som formål å fjerne gyroen uten at fisken dør. Metodikken ved utdosering av surt aluminium er i hovedsak utviklet av NIVA i samarbeid med Veterinærinstituttet. Behandlingen skal drepe parasitten, men skåne fisken. For høy konsentrasjon av aluminium i elva kan drepe fisken. Ved for lave konsentrasjoner er det fare for at parasitten overlever. Derfor er det viktig at doseringen blir riktig.

Veterinærinstituttet har utviklet nye doserings- og spredningsmetoder som ble tatt i bruk i Vefsna. Også bedre metoder for måling av rotenonkonsentrasjon er utviklet de siste årene, noe som gjør at man med dagens behandlingsregime har mye større kontroll enn ved de første behandlingene på 90-tallet.

blitt verdens største rotenonbehandling.

Reetableringsplanen strekker seg frem til 2023 og økosystemene i Vefsnaregionen vil da forhåpentligvis være gjenopprettet.

Raumaregionen Onsdag 13. august 2014 gjennomførte Veterinærinstituttet andre runde av rotenonbehandling av Raumaregionen.

Første runde ble gjennomført på samme tid i 2013. Da viste undersøkelser at elva var så godt som tom for laks. De fleste stammene av laks og sjøørret er bevart i genbank. Raumaregionen består av hovedvassdraget Rauma og fem mindre vassdrag (Henselva, Innfjordelva, Måna, Skorga og Breivikelva). Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Hensvassdraget i 1980, og vassdragene ble behandla med rotenon i 1993. Men allerede i 1996 ble parasitten funnet på nytt i Rauma, og i 1999 i Innfjordelva. Henvassdraget og Måna ble friskmeldt i 1999, men reinfisert i hhv 2000 og 2011. Gyro ble påvist i Breidvikselva i 2013.

Lærdal I august 2015 ble det samlet inn 223 lakseunger fra Lærdalselva. Ingen av disse var smittet. Det er en gledelig nyhet. Elva ble

infisert i 1996 og rotenonbehandlet i 1997.

Gyro ble imidlertid påvist på ny i 1999, og fullskala behandling med surt aluminium ble gjennomført i 2005/2006. Gyro ble på ny oppdaget i 2007 og deretter fulgte enda en fullskala behandling med surt aluminium i to omganger (2011 og 2012).

Elva kan tidligst friskmeldes i 2017.

Fisket ble åpnet i 2013 og har vist en god tendens, trass i at utvandrende smolt møter mange oppdrettslokaliteter i ytre del av Sognefjorden. Fangsten i 2015 var i overkant av 1000 laks.

Skibotnregionen Skibotnelva og Signaldalselva i Troms ble rotenonbehandlet høsten 2015 (se artikkel på de neste sidene).

Driva I Driva er store deler av den øvre delen av vassdraget så utilgjengelig at man er nødt til å bygge en fiskesperre i nedre del. Deretter må man vente syv til åtte år, slik at alle anadrom yngel på oversiden har vandret ut forbi sperren, før man kan kjemisk behandle elva på nedsiden av sperren. Arbeidet med å bygge sperren er nå i gang, etter at det ble bevilget ekstra penger til prosjektet.

Miljødirektoratet Miljødirektoratet er nasjonalt ansvarlig for bekjempelse av Gyrodactylus salaris, bevaring av de berørte fiskebestandene og reetablering etter behandling. For å kunne friskmelde vassdrag for Gyrodactylus salaris kreves fem år med undersøkelser som viser fravær av parasitten. Miljødirektoratet oppgir at gyro beregnes å medføre årlige inntektstap i størrelsesorden 200-250 millioner kroner. Frem til i dag antas det at parasitten har kostet Norge tre til fire milliarder kroner. Behandlingene har samlet sett kostet omlag 500 millioner.

Mattilsynet Mattilsynet har ansvaret for analyser og overvåking av elver. Årlig undersøkes 70 elver. Det er Veterinærinstituttet som er diagnoselaboratorium.

I 2016 gjennomføres det tre ulike overvåkingsprogram for Gyrodactylus salaris hos Veterinærinstituttet:

Foto: Anton Rikstad

Overvåking av settefiskanlegg og elver. Skal gi oversikt over hvor G. salaris ikke forekommer i norske vassdrag, samt å avdekke spredning av parasitten på et tidlig stadium.

Friskmeldingsprogram. Skal danne grunnlag for friskmelding av vassdrag etter at behandling for å utrydde parasitten er gjennomført. I 2016 pågår programmet i tre regioner.

Stor stemning i Steinkjerelva den dagen Mattilsynet erklærte Steinkjervassdragene som gyrofrie, noe som ikke hadde vært mulig uten innsatsen fra de lokale representantene på bildet. Fra venstre Kjell Erik Hansen fra Byaelva, Sigmund Bratberg fra Byafossen klekkeri, fiskeforvalteren, Haavar Wist fra Ogna grunneierlag, Asgeir Gråbræk fra Steinkjer JFF og Eystein Utheim fra Figga grunneierlag.

Kartlegging av status for G. salaris i Tyrifjorden. Utrede om parasitten finnes på fiskebestander i innsjøer og elver som drenerer til Drammenselva. Dette programmet startet i 2014.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 25

GYRODACTYLUS SALARIS

Hvem gjør hva?

Behandling Behandlingsområdet i Skibotnregionen omfattet Skibotnelva, Kitdalselva, Signaldalselva, Balsfjordelva, Elvevollselva, Steinsdalselva, Lyngsdalselva og Kvalvikelva og sidebekkene til disse så langt som laks, sjøørret og sjørøye kan vandre i elvene. I tillegg ble alle mindre elver og bekker innenfor behandlingsområdet hvor det kan være

26 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

Aksjonen i Storfjord var nitidig planlagt og krevde en enorm innsats av fagpersonell og andre. Her fra toppen av Skibotnelva.

Rotenonbehandlingen i Skibotn- og Signaldalselva høsten 2015 var tredje forsøk på å utrydde den fryktede parasitten Gyrodactylus salaris fra elvene i Storfjord kommune.

Av Pål Mugaas

I slutten av august 2015 ledet Veterinærinstituttet en storstilt innsats i de to elvene.

I tillegg ble et stort antall sidebekker og oppkommer behandlet med plantegiften.

Et stort antall personer deltok i aksjonen, som pågikk fra 23/8 til 2/9. I 2016 skal aksjonen gjentas.

Ansvarlig for aksjonen, Ketil Skår ved Veterinærinstituttet, er trygg på at de denne gangen klarer å utrydde parasitten.

– Vi har fått et utrolig godt team på dette i Norge, og har mye mer kunnskap om disse elvene enn det vi hadde ved tidligere behandling. I tillegg har vi utviklet en del nye doseringsmetoder, forteller han.

En av de nye metoden er å støpe rotenonen inn i såpe, slik at man kan feste såpestykkene i vanskelige oppkommer.

Ettersom såpen og rotenonen vaskes bort av vannet, behandles området nedenfor.

Kostbar parasitt Siden Gs ble innført til Norge har den blitt spredd til 49 vassdrag og kostet omlag fire milliarder i bekjempelsestiltak. Da er ikke omsetningssvikten i laksefisket i de smittede elvene medregnet. Så langt er 22 elver behandlet og friskmeldt mens 17 vassdrag er ferdig behandlet og venter på friskmelding. Vassdragsområdene som gjenstår er Drivaregionen (Driva, Usma, Litledalselva og Batnfjordelva) og Drammensregionen (Drammenselva, Lierelva og Sandeelva). I Driva er det nå igangsatt arbeid med å bygge fiskesperre, mens det gigantiske Drammensvassdraget er under utreding.

gere det tredje største laksevassdraget i Troms, men parasitten har desimert bestanden kraftig. I tillegg er elva kraftig regulert. Gs ble første gang påvist i Skibotnelva i 1979. Etter all sannsynlighet ble elva ­infisert som følge av dumping av fisk fra en ­smolttransport i 1975 fra det svenske ­Hölle-anlegget, beliggende ved Indalsälven. Vassdraget ble første gang rotenonbehandlet i 1988. Parasitten ble påvist på nytt i 1992, og ny behandling ble gjennomført i 1995. Parasitten ble imidlertid på nytt registrert i vassdraget i 1998. I S ­ ignaldalselva ble G. salaris påvist i år 2000. Infeksjonen skyldes mest trolig spredning via fjorden fra Skibotnelva.

Elva har aldri blitt behandlet med rotenon ­t­idligere. Det har vært en stor frykt for at parasitten ­skulle spre seg til det ­nærliggende og enorme Målselvvassdraget.

Framover Det tar minst fem år etter avsluttet behandling før et vassdrag kan karakteriseres som friskt. Dermed er det først i 2021 at de to elvene kan gis en formell friskmelding. Da får vi håpe at bestandene som reetableres kan nå gamle høyder.

Såpekoking. Rotenonen er blandet med såpe og kan dermed utløses i elva ettersom såpen oppløses. Enkelt og genialt.

Sortering av død fisk etter rotenonbehandling av Skibotnelva. Mye av gytefisken var tatt opp på forhånd og skal produsere nytt avkom.

Smitte fra smolttransport Fisken fra både Skibotnelva og Signal­ dalselva er tatt vare på i genbank. Den skal nå brukes til å gjenoppbygge de lokale stammene. Skibotnelva var tidli-

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 27

GYRODACTYLUS SALARIS

Alle gode ting er tre?

Revisjon uten gevinst Etter 17 år med revisjonsarbeid, har Årdalsvassdraget fått en minstevannføring som sportsfiskere og elveeiere karakteriserer som tilnærmet verdiløs.

Av Oddvar Vermedal

Den 19.11.1948 ble det gitt konsesjon for den første av en rekke reguleringer av Årdalsvassdraget som sterkt endret vannføringen i vassdraget. Dette var på en tid hvor en skulle «bygge landet» og hvor snakk om ta hensyn til annet enn kraftproduksjon var helt fremmed. Totalt er omlag 64 % av opprinnelig vannføring, målt utløpet sjø, fraført. Restfelt på øvre del av lakseførende strekning som utgjør nær halvparten av lakseførende strekning er pr. idag ikke mer enn 15 % av opprinnelig felt. Reguleringen i Årdalsvassdraget er følgelig en meget brutal regulering og tiden var overmoden for å rette opp noen av de verste skadene som reguleringen har påført vassdraget Miljørevisjoner Bakgrunnen for dette med miljørevisjoner er viktig å ha med seg.

Stortinget uttalte i Ot.prp 50 (1991– 1992) at poenget med revisjon av tidligere konsesjoner er å rette opp miljøskader, samt ment å være en modernisering av konsesjonsvilkårene for å få disse mer i tråd med dagens vilkår. St.meld 24 (2000–2001) gjentok at revisjon av eldre vassdragskonsesjoner er et høyt prioritert tiltak for å rette opp tidligere miljøskader.

I forbindelse med implementeringen av EU’s vanndirektiv, Innst. S. nr. 131 (2008– 2009) så sa Stortingets Energi- og miljøkomite blant annet følgende: «Komiteen mener tiltaksplanene som skal utarbeides med utgangspunkt i direktivet, må innlem-

28 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

me revisjoner av vannkraftkonsesjonene. I særdeleshet er det viktig å få til ordentlige miljøforbedringer der det ikke er krav om minstevannføring i dag.»

I NVE/Miljødirektoratets rapport: «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022» er det gjennomført en nasjonal gjennomgang av alle vassdrag med vannkraftkonsesjoner som kan tas opp til revisjon innen 2022. Årdalsvassdraget gitt høyeste prioritet i Rogaland.

Vassdraget er vurdert til høyeste kategori for Samlet Verdi/Påvirkning og også høyeste for Fisk/Fiske. Som aktuelle tiltak er det kun minstevannføring som betyr noe hvis en skal rette opp de verste skadene i vassdraget. For Kategori 1.1 vassdrag er følgende vurderinger foretatt i rapporten: «Høy prioritet; Vassdrag med stort potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst.»

Her vil den observante leseren raskt sitte igjen med følelsen at med disse kloke ord så ville det å skaffe tilstrekkelig med vannføring i Årdalsvassdraget være «like a stroll in the park». Vel, så feil går det an å ta.

Minstevannføringskravet Fra vårt hold la vi til grunn at det var svært viktig å sikre et minstevannføringsregime som gir optimal effekt for produksjon av laks og også øker rekreasjonsverdien av fiskeutøvelsen i vassdraget. Langs de øvre deler av Årdalsvassdraget ligger

Viglesdalen som er et av de mest populære turområdene i Rogaland. De fantastiske fossene i dette området er idag nærmest tørrlagt i store perioder av sommeren og følgelig ville også en minstevannføring være et viktig visuelt tiltak for friluftslivet.

Vårt krav til minstevannføring var 2,25 m3/s om vinteren og 6 m3/s om sommeren. Dette kravet ble støttet fra nær sagt samtlige høringsinstanser inkludert Miljødirektoratet, Fylkesmannen og ikke minst et enstemmig Hjelmeland kommunestyre.

Gjennom et tett samarbeid mellom NJFF-Rogaland, Årdal elveeierlag og Naturvernforbundet i Rogaland ble det utarbeidet meget fyldig og god dokumentasjon på de betydelige positive virkninger for både laksen, miljøet, friluftslivet og økt rekreasjonsverdi av et slikt minstevannføringsregime.

Godt undersøkt Det foreligger også en stor mengde med undersøkelser og fagrapporter fra vassdraget. Disse fagrapportene pekte på at produksjon av laks er i Årdalsvassdraget nært knyttet til størrelsen av vanndekt areal. En minstevannføring om vinteren på 2 m3/s ville gitt en økning i vanndekt areal i øvre del av elva på over 50%. Minstevannføring om sommeren på 4,6 m3/s vil gi opp mot 90 % økning i vanndekt areal. Økning i produksjon av smolt er konservativt anslått til opp mot 17.600, dvs. en økning på opp mot 32 % i forhold til naturlig produksjon av smolt idag.

VANNKRAFT OG LAKS Årdalsvassdraget er en populær lakseelv som ligger i Hjelmeland kommune i Rogaland. Allmenheten har rimelig god tilgang til fiske i vassdraget. Vassdraget har en storlaksstamme av nasjonal verdi. Laksestammen er kjennetegnet med stor fisk, tidlig oppgang og hurtig vekst. Vassdragets storlaksstamme var hovedårsaken til at det ble foreslått som nasjonalt laksevassdrag av daværende Direktoratet

Årdalsvassdraget i full junivannføring.

for Naturforvaltning (DN) i forbindelse med ferdigstillingen av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Selv om vassdraget til slutt ikke kom inn på listen, tydeliggjør dette klart verdien av denne unike laksestammen. Potensialet for å øke produksjonen av laks, og samtidig øke rekreasjonsverdien og ringvirkninger for lokalsamfunnet gjennom fastsettelse av en tilstrekkelig minstevannføring er betydelig.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 29

Foto: Oddvar Vermedal

Årdalsvassdraget

Oddvar Vermedal er leder av NJFF-Rogaland og sterkt engasjert i framtida til Årdalsvassdraget. Her svinger han fluestanga i elva.

Ville økt antallet fiskedager Antall fiskedager i vassdraget ville øke betydelig med dette minstevannføringsregimet og derigjennom spesielt gjøre øvre del av vassdrag som representerer over halvdelen av lakseførende strekning, langt mer attraktiv enn i dag. Idag tas typisk ikke mer enn 10-15% av fangsten i vassdraget på denne øvre halvdelen.

Etter at NVE måtte oppjustere sitt forslag til minstevannføring med 50% pga alvorlige feil i deres beregninger så var NVE sitt forslag overfor OED en minstevannføring på 1,5 m3/s om vinteren og 3 m3/s om sommeren. Vedtaket i OED ble utrolig nok dårligere enn deres egen fagetat forslo med 1,5 m3/s om vinteren og kun skarve 2 m3/s om sommeren. Det er viktig å bite seg merke i at i stor grad uttaler OED at økte fiskemuligheter for allmenheten og hensynet til friluftslivet med økt minstevannføring ikke vektlegges, kun å sikre en viss produksjon av laks i vassdraget.

Hva erfarte vi?

Vassdraget forfalt til revisjon 50 år etter første konsesjonen ble gitt, dvs. 19.11.1998 og vi startet vårt arbeide med å kreve revisjon i forkant av dette. Alt fra første stund

30 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

så signaliserte NVE at det tydeligvis ligger dypt rotfestet i denne organisasjonen at det å slippe vann for å bedre miljøforholdene i et laksevassdrag sitter langt inne.

Det var også tydelig at slike revisjonssaker prioriteres svært lavt. Det tok NVE 5 år på å behandle saken og komme med en innstilling til Olje- og Energidepartementet. Ikke nok med tiden det tok er uakseptabelt, men kvaliteten på det arbeidet NVE la ned har også vært langt under pari.

Til eksempel så la NVE til grunn at vannføringen ved to forskjellige målepunkter i vassdraget som ligger 4,5 km fra hverandre var like ved lave vannføringer når alle kan ta en titt på et kart og se at det mellom disse målepunktene renner inn flere sidevassdrag og grunnvannskilder.

En skulle tro at hydrologisk kompetanse var noe som NVE definerte som sin kjernekompetanse og at det skulle være helt unødvendig at vi som frivillig organisasjon måtte bekoste en egen faglig utredning som beviste at NVE tok feil. Og ikke bare tok de litt feil, nei de bommet med 50%! Vi påpekte dette fra første stund, men det var først når vi fikk OED til å be NVE underbygge sine sine beregninger at de høsten 2014, altså 16 år senere, innrømmet at de

hadde tatt feil og de måtte oppjustere sine forslag til minstevannføringskrav med 50% !

Ukritiske tapsberegninger Andre eksempler var den ukritiske bruken fra NVE på de tapsberegninger ved forskjellige vannslipp som regulanten hele tiden kom med. Fylkesmannen i Rogaland uttalte på et tidspunkt i prosessen at «Lyse produksjons (regulanten) tillegsutredninger kan i sin nåværende form ikke tillegges vekt ved vurdering av minstevannføring i Årdalsvassdraget» og «Det går også att i revisjonsdokumentet at regulanten prøver å maksimere både kostnader og krafttap og viser svært dyre måter å skaffe vatn på». En rekke andre tilsvarende forhold medførte at det var meget krevende for oss å hele tiden måtte ettergå påstander og utredninger som ble lagt til grunn for NVE sitt arbeide.

Oppsummert Hva sitter vi igjen med etter en sak som startet tilbake i 1998 og som tok 17 år før vedtaket kom? Om det ikke medgikk blod og svette så gikk det med en uhorvelig mengde med tid, vi skrev hundrevis av

VANNKRAFT OG LAKS

Øverst: To flotte årdalslaks på 10,4 og 6,3 kilo som falt for fisketriksene til Oddvar i midten av juni.

sider med utredninger og måtte også bruke tusenvis av kroner på saken. Etter at NVE brukte 5 år på å komme med sitt dårlige forslag så brukte OED ytterligere 12 år på å komme med sitt enda dårligere vedtak. Så vi kan vel lett konkludere med at vi oppnådde svært lite for å være brutalt ærlig. Kort oppsummert har vi fått et minstevannføringsvedtak som knapt har noen verdi for miljøet og den unike laksen i Årdalselva. Her er det kraftproduksjon som skal ha forrang. For å konkretisere hvor lite miljøsiden veier så representerer vedtatt minstevannføring et krafttap som ikke er mer enn 1,7 % av dagens kraftproduksjon fra reguleringen. At en rett etter krigen ikke tok så mye miljøhensyn kan vi forstå, men at verdens rikeste land ikke har kommet lenger og verdsetter laksen og miljøet så lite viser hvor fattige vi egentlig har blitt.

Dette lover ikke bra Bare innen 2022 vil 187 vassdrag eller vassdragsavsnitt forfalle til revisjon.

Spørsmålet om å rette opp tidligere skader ved å sikre tilstrekkelig minstevannføring er helt avgjørende i en rekke av disse vassdragene. Dette arbeidet vil kreve en betydelig innsats fra elveeierlag, lokale jeger- og fiskerforeninger og kommuner for å oppnå miljøresultater. Erfaringene med denne revisjonssaken er dog meget dårlig. Når vi ser på den tiden det tok for å få en avgjørelse, den kvaliteten på arbeidet som legges til grunn for beslutningen, den omfattende og utmattende prosessen og ikke minst at selve resultatet for et så viktig storlaksvassdrag som Årdalselva ble så dårlig så vitner dessverre ikke dette om noen lys fremtid for tilsvarende saker i årene fremover. Iallefall ikke med denne regjeringen i førersetet.

Stadige tørrlegginger av elva har vært det normale opp gjennom årene. Det nye minstevannføringskravet er imidlertid ikke bra nok. Faksimile fra Ryfylke Avis.

ESA varslet om for lave miljøkrav til gamle vannkraftverk En ny revisjon av konsesjonen som regulerer Årdalsvassdraget i Rogaland viser at laksen og ørreten fortsatt har for lite vann i den øvre delen av elva.

ESA er informert om saken.

Norske Lakseelver og de andre organisasjonene i Villaksalliansen var svært skuffet over Olje- og energidepartementets (OED) beslutning, og de lave miljøkravene i revisjonen av Årdalselva.

OED brøt ikke bare med anbefalingene fra Fylkesmannen, Miljødirektoratet og alle de frivillige miljø- og friluftslivsor-

ganisasjoner som har engasjert seg i saken, men de brøt også på flere punkter med NVEs anbefalinger. Allerede i 2011 sendte organisasjonene en klage på temaet vannkraftrevisjoner til ESA. Dette ble gjort sammen med Sabima, DNT, WWF Norge, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar og Norsk Friluftsliv. Informasjonsskrivet om utfallet av revisjonen av Årdalselva ble derfor sendt som en oppdatering til den tidligere klagen.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 31

STATUS

Status for vill laksefisk

Det samlede innsiget er over halvert siden midten av 80-tallet. Det går hardest ut over Midt- og Vest-Norge.

Av Erik Sterud, fagsjef Norske Lakseelver

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL)utgir en årlig statusrapport for 224 laksebestander (vassdrag). Siste rapport, nr 8 (2015), viser at innsiget av villaks øker i Sør-Norge, er konstant i Nord-Norge, men minker dramatisk i Midt- og Vest-Norge (se figur). Veksten i Sør-Norge, som for en stor del skyldes gjenetablering av laksestammene etter forsuring og påfølgende kalking, veier ikke på noen måte opp for nedgangen andre steder. Totalt har det samlede innsiget blitt redusert med 55 % fra årene 1983-1986 til årene 2011-2014. Dette er dramatisk.

I tillegg til en ren situasjonsbeskrivelse, har VRL en årlig gjennomgang av de ulike trusselfaktorene mot vill laksefisk. Totalt vurderes 16 ulike trusselfaktorer. Rømt oppdrettslaks, lakselus, Gyrodactylus salaris, sur nedbør, vannkraftreguleringer og fysiske inngrep kalles klare bestands­ trusler, men av disse er det kun oppdrettsindustriens miljøpåvirkning gjennom lakselus og rømt oppdrettslaks som samtidig klassifiseres som ustabiliserte.

Fiskerettighetshavere må være forsiktige med kritikken av andre næringsinteresser som påvirker villaksen, inntil de selv har kontroll med sin egen lokale forvaltning av villaksen. Statusgjennomgangen til VRL viser heldigvis at det er tilfelle. I følge VRL er forvaltningsmålene nådd eller sannsynligvis nådd for 84 % av vurderte bestander. Dette er det beste resultatet som er oppnådd siden vitenskapsrådet gjorde den første vurderingen i 2009 - og med VRLs egne ord: ”Det er nå nesten ikke overbeskatning av laksebestandene i

32 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

Norge, med unntak av Tanavassdraget.”

Sentral og lokal forvaltning skal krediteres. Bedringen tilskrives generelt strengere regulering av fisket. Kort fortalt er høstingen tilpasset innsiget. Dette er svært bra, men det skjuler ikke det faktum at det høstbare overskuddet stadig vekk synker mange steder. I følge VRL økte heldigvis det høstbare overskuddet i Sør-Trøndelag i 2014 (til 26 %), fra et svært lavt nivå i 2013 (12 %). Det høstbare overskuddet i Finnmark og Agder økte også. I Nordland, derimot, fortsatte den negative trenden i høstbart overskudd, og det høstbare overskuddet sank til 17 % i 2014. Nordland hadde i 2014 det laveste høstbare overskuddet av alle fylkene. Også i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sank det høstbare overskuddet i 2014. Oppsummert kan vi si at fiskerettighetshaverne har så god kontroll på uttak i elv at kritikken av de næringsinteressene som påvirker sjødødeligheten er både betimelig og berettiget.

Fiskemessig var de to siste laksesesongene nokså nær gjennomsnittet for foregående 10 sesonger, men en nedgang på knappe 10 % i 2014 og en ditto oppgang i 2015. Her var det selvfølgelig regionale forskjeller. For en god oversikt viser vi til de to publikasjonene Laksesesongen 2014 og Laksesesongen 2015, som Norske Lakseelver har publisert. I rapporten fra 2015 hadde vi med et utvalg på 42 elver, som vi mente var representative både i nasjonal og regional sammenheng. Vi traff så godt i våre estimater at vi tør si at vi har nådd vårt mål om å ta eierskap til den nasjonale fangststatistikken.

De endelige tallene fra SSB er fremdeles fasit på elvenivå, men det er svært viktig at vi kan komme med en dekkende nasjonal sesongoppsummering allerede i oktober.

Vi takker alle elveeierlag som tar den nødvendige jobben med rask rapportering av fangsttall til Norske Lakseelver, og oppfordrer alle til å bidra inn mot oppsummeringen av kommende sesonger.

Figur 7. Utviklingen av lakseinnsiget fra havet til region Sør-Norge (fra Østfold til og med Rogaland), Vest-Norge (Hordaland og Sogn og Fjordane), Midt-Norge (fra Stad til Vesterålen) og Nord-Norge uten Tanavassdraget (fra Vesterålen til grensa mot Russland) fra 1989 til 2014, gitt som prosent av 1989-verdien. Data er fra ARIMA (1,0,0) trendanalysemodeller.

Innsiget er gitt for alle størrelsesgrupper laks samlet. Ref.: Anon. 2015

LAKSEFISKET Foto: Hans Kristian Krogh Hanssen

Laksefiske i endring Antallet laksefiskere går ned. Hva skyldes det og hva skal til for å flere til å fiske igjen?

Hvilke områder har opplevd mest nedgang? Forskere ved NMBU har kartlagt hva som er avgjørende.

Av Stian Stensland, Forsker NMBU

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 33

Beregninger har vist til at de om lag 100.000 laksefiskerne i norske elver la igjen ca. 1 milliard kroner i elvedalene årlig de første årene av 2000-tallet. Færre laks inn til norskekysten de siste 5-7 årene har gitt strengere kvoter, redusert sesonglengde og stengte elver i flere regioner.

Dette har medført at fiskerne i løpet av kort tid har måttet tilpasse seg nye fiskeregler og bestandsforhold ved å endre holdninger, atferd eller fiskedeltagelsen.

Antall innbetalinger av den statlige, obligatoriske fiskeravgiften har gått ned de siste årene, spesielt i 2013 og 2014. Fra en topp på 81.000 registrerte laksefiskere i 2006/07 er man for 2014 nede på 64.000 betalende/registrerte fiskere.

Kartlegger endringer og status Gjennom en spørreundersøkelse til et tilfeldig utvalg av de om lag 65.000-78.000 fiskerne som løser fiskeravgifta hvert år, har vi fått 7500 svar og beskrevet laksefisket i Norge anno 2014 med særlig vekt på geografisk fordeling av laksefiskere mellom regioner og over tid. Videre så vi på hva som begrenser og fremmer deltakelse i laksefisket, og tiltak og tilpasninger for å starte, fortsette eller øke fisket sitt.

34 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

Hvem har sluttet?

De som fisket siste gang i 2012 hadde/var sammenlignet med dagens aktive fiskere i gjennomsnitt: lavere alder, høyere andel kvinner, både fått og satt ut færre fisk, færre fiskesesonger, og lavere interesse for laksefiske. For disse 2012-fiskerne ga annet fiske, jakt, eller laksefiske i utlandet i stor grad samme tilfredshet som norsk laksefiske. De har etter 2012 økt deltagelsen i slike aktiviteter. Ingen av våre foreslåtte årsaker til at de ikke hadde fisket i Norge etter 2012 var veldig viktige.

Den gruppen av variabler som vi har kalt «Mangel på tid» var i gjennomsnitt viktigst, fulgt av «forhold i elvene» Dernest «fiskeregler», «mangel på kunnskap» og til slutt «venner og familie». Forespurte tiltak for å få de tilbake til laksefisket i Norge igjen scoret lavt eller middels.

«Viktigst var «Økte fangster og bedre tilgjengelighet» som går på forhold i elva, mens «kunnskap og informasjon» (dvs. fiskekurs/leie av utstyr, bedre informasjon via en laksefiskeportal, mm) scoret lavt.

For utlendinger scoret imidlertid en nasjonal laksefiskeportal tredje høyest av 12 enkeltvariabler.

Hva påvirker antallet fiskedager hos dagens fiskere?

«Familie, arbeid og fritid» og «Reisetid og kostnader» ved fisket begrenset deltagel-

sen noe for alle land, og spesielt for finner og tyskere. «Fiskeregler» (bruk av kvoter og framveksten av fang-og-slipp) var svakt begrensende for nordmenn og dansker, men fremmet deltagelsen for briter og gruppen «Andre land». For svensker, finner og tyskere, var effekten på deltagelsen fra faktoren fiskeregler omtrent nøytral, dvs. at i gjennomsnitt påvirket den ikke deltagelsen for disse nasjonene.

«Fiskeristatus» (mengde fisk/fangstsannsynlig), «aksept og deltagelse fra andre» (noen å fiske med, venners og familiens syn på laksefiske) og «egen mestring» (egen kunnskap, ferdigheter, helse) fremmet i gjennomsnitt deltagelsen noe.

Tilpasninger til å fiske Dagens fiskerne scoret alle strategier for

Foto: Vilhelm Thilesen/Millimeterpress

Hvem fisker?

Tar man utgangspunkt i de som har betalt fiskeravgifta minst ett av årene 2012–2014 får man følgende landsfordeling av fiskere i Norge: Norge (84,7% av alle fiskere), Sverige (4,3%), Finland (4,3%), Danmark (1,8%), Tyskland (1,2%), Storbritannia (0,3%) og andre land (3,3%). Laksefisket domineres av menn, og utgjør 92–95% av navnene i fiskeravgiftsregisteret for 2012– 2014. Finske fiskere er i gjennomsnitt ca.

45 år mot 47–53 år for andre nasjonaliteter.

Nordmenn i vår undersøkelse hadde i gjennomsnitt laksefisket i 18 sesonger, og fått flere laks enn andre nasjoner siste sesong. Fluefiske dominerte. Norge og Danmark hadde størst variasjon i redskapsbruk. Dagens laksefiskerne er generelt svært interesserte, kommer tilbake nesten hvert år og bruker mye av sin fritid på laksefiske. Utlendinger mer enn nordmenn. Tilfredsheten med laksefisket har sunket siden 2007, og i gjennomsnitt oppgir fiskerne å ha fisket færre dager i 2013/2014 sammenlignet med tidligere.

Hvor fiskes det?

De store Trondheimsfjordelvene, og spesielt Gaula og Orkla, er det viktigste fiskeområdet og drøyt 20% av fiskerne er innom her i løpet av sesongen. Deretter følger store elver i Sogn og Fjordane/ Møre og Romsdal. Nordmenn fisker oftest nær der de bor, bortsett fra bosatte i Osloregionen som oftest fisker i Trønde­­ lag. Utlendingene fisker oftest i Trønde­ lagselvene, bortsett fra finner som fisker klart mest i Finnmark. Tyskere og dansker fisker også mye på Sørlandet og i Rogaland.

Fiskernes områdebruk er i hovedsak relativt stabil de siste 7–8 årene, men de større elvene i Trondheimsfjorden har tapt andeler og større elver i Sogn og Fjordane­/Møre og Romsdal har økt sine andeler. Mye av norsk laksefiske konsentrerer seg rundt et 15-talls velkjente elver. Bruken av mindre vassdrag ser ut til å ha minket over tid.

å kunne starte, fortsette eller øke sitt laksefiske middels eller lavt. For alle land var «penger og ferdigheter» (dvs. forbedre egne fiskeferdigheter, sette av penger, dra til billigere elver) den viktigste faktoren.

Det å benytte «andre elver/tidspunkt» scoret midt på treet, mens lavest scoret var «andre folk» som gikk på å forhandle med familien, finne nye turkamerater eller organisere egen fiskegruppe Konklusjon Vi ser en del dynamikk med forflytning av fiskere over tid, og at spesielt noen følger laksen dit fisket er godt. Andre igjen, og spesielt de som først og fremst fisket i et vassdrag nær sitt bosted virker å ha begrenset sitt fiske mer. Totalt sett har det foregått både en reduksjon i antallet

fiskere og antallet fiskedøgn per fisker de senere årene. Det er en avskalling fra bunnen. Om trenden fortsetter står man igjen med en fiskermasse enda mer dominert av eldre og svært ivrige fiskere. Endringer i områdebruk 2007–2014 synes dels å kunne forklares med kvalitet (fangst) i fisket, samt viktige stengninger/åpninger/reguleringsendringer i perioden.

Dette gjelder særlig andelsøkningen på Vestlandet og nedgangen i Trondheimsfjordregionen. Det er ingen omfattende andelstap i enkelte mye brukte elver, likevel er det en mobilitet blant fiskerne med forflytning til større eller velkjente elver. Å få de som har fisket laks før til å gjenoppta fisket, samt få nyrekuttering av laksefiskere er viktig om en nedgangs- og forgubbingstrend ønskes unngått.

Det som er positivt er at også de som fisket siste gang i 2012 i stor grad hadde planer om å fiske laks i Norge i løpet av de neste fem årene. Fra et forvaltningsståsted er det vanskelig å peke på konkrete, effektive enkelttiltak som kan få flere til å fiske og bruke flere dager på laksefisket. I sum så peker våre resultater til at en kombinasjon av mer laks, bedre/ mer tilgjengelig fiske, delvis billigere fiske og for utlendinger bedre informasjon om laksefiske i Norge ha størst effekt av tiltakene vi har undersøkt.

Stian Stensland er forsker ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Ås, og leder av forskningsprosjektet «Bærekraftig laksefisketurisme i en verden i endring».

Forskning om laksefisketurisme Forskningsprosjektene «Bærekraftig lakse­fisketurisme i en verden i endring» og «Årsaker til nedgangen i innbetalinger til fiskefondet og forslag til tiltak for flere innbetalinger» finansieres fra Norges forskningsråd, jordbruksavtalemidler og Miljødirektoratet. Talkeetna Fishing Lodge, Guideline og Villmarksliv/Alt om Fiske har gitt svarpremier til spørre­ undersøkelsene. NMBU og NINA har gjennomført flere spørreundersøkelser og intervjuer med fiskere, elveeiere og andre fisketurismeaktører. Her kartlegges ­økonomiske og sosiale konsekvensene av endringene i laksefisket de senere årene. Aktørgruppenes syn på og tilpasninger til de endringene (inkludert fremveksten av gjenutsetting) som har skjedd er sentralt.

Nei, den slapp! Å få de som har fisket laks før til å gjenoppta fisket, samt få nyrekuttering av laksefiskere er viktig om en nedgangs- og forgubbingstrend ønskes unngått.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 35

Suksess fra første kast Sommeren 2015 ble Camp Villaks arrangert for første gang. Treffene hadde forskjellig varighet og innhold, men målet var det samme – å få flere ungdommer til å fiske laks.

Av Pål Mugaas/Ayna Heilong (foto)

I Stjørdalselva, Gaula, Lærdalselva og Otra ble det arrangert CampVillaks i 2015.

Instruksjon i flue- og slukfiske, laksens livssyklus, utendørs matlaging, lavvoliv, fluebinding, skjellanalyse og mye mer har stått på programmet for ungdommene som var samlet i de fire elven.

Til sammen fikk omlag 180 ungdommer mellom 12 og 18 år svingt fiskestanga det første året. Mange har brutt egne grenser.

Noen ved å overnatte i lavvo, og andre gjennom å sove under stjernehimmelen for første gang.

– Vi har gitt deltakerne mestringsfølelse.

De har lært å håndtere fiskeredskaper slik at de kan fiske på egen hånd etter campen. Engasjementet har vært stort, noe som har resultert i flere fisk underveis.

Flere fikk spise selvfanget laks til middag i sommer, forteller arrangementsansvarlig i Norske Lakseelver, Ayna Heilong.

I 2016 er det planlagt 10 camper i samarbeid med NJFF. Prosjektet har fått støtte av Sparebankstiftelsen og Miljødirektoratet.

Avhengig av engasjement Camp Villaks er et arrangement som er avhengig av lokalt engasjement i elveeierlagene. Arrangementene har vært omtrent gratis for deltakerne siden så mange organisasjoner og sponsorer har bidratt.

36 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

I tillegg til Norske Lakseelver deltok Redd Villaksen, lokallag av NJFF, flere matleverandører, Sportsfiskelinja på Grong VGS og flere andre det første året.

– Rekruttering av nye laksefiskere er viktig. Gjennomsnittalderen på laksefiskere er nå 49 år og det blir dessverre stadig færre som fisker laks. Lokalforvaltninga trenger engasjerte laksefiskere som bryr seg om elva si og kan involvere seg i elveeierlaget. Ved å få ungdom til å bli engasjerte laksefiskere i tidlig alder, investeres det i fremtidige lokale elveforvalter. Og ikke minst introduserer vi ungdommene for verdens beste hobby, understreker en engasjert Heilong.

Villaksens dag I både 2014 og 2015 ble det arrangert Villaksens dag i 13 elver rundt om i landet.

Arrangementene har samlet et variabelt antall deltakere. Været har som alltid hatt mye å si for frammøtet. I både Otra og Gaula har deltakerantallet vært godt over hundre i 2015, mens arrangementet i Lakselv dessverre regnet bort i knappe fire plussgrader i 2015. Fiskekonkurranse, gratis fiske, grilling og villakssti er de ­arrangementene som går igjen. I tillegg har fremvisning av utstyr og demonstrasjon av fluekasting vært populære innslag.

Dyp konsentrasjon i Gaula.

Kristine Eide tester flua i Lærdal.

Ola Solbakken med flott laks på 7 kilo fra Gaula.

CAMP VILLAKS Klar til innsats under Villaksens dag i Bolstadelva.

NORSKE LAKSEELVER | Ã…RSMELDING 2014-2015 | 37

Ambassadørene er på plass En hel uke med laksefiske for ungdom på Hembre gård i Stjørdalselva ble avsluttet med filmkurs for lakseambassadørene og Villaksens dag langs elvebredden.

Av Pål Mugaas

Uke 24 i 2015 stod virkelig i villaksens tegn i Stjørdalen. Takket være et flott samarbeid mellom elveeierlaget, Stjørdalen Jeger- og Fiskeforening, Norske Lakseelver, grunneierne på Hembre gård og Sportsfiskelandslinja ved Grong VGS i Nord-Trøndelag, var det et uttall aktiviteter for alle aldersgrupper.

– Dette har vært en suksess, forteller lærer ved Grong VGS, John Olav Oldren, som også er leder av Verdalselva Fellesforvaltning. Han og kollega Anders Berg har hatt ansvaret for elvene som har deltatt som instruktører og hjelpere gjennom hele uka.

Omfattende program På programmet i løpet av uka stod både fluekastekurs, egen fiskekveld for jenter, og gjenutsettingskurs. I tillegg ble et hundretalls elver fra barneskolene i området tatt med i elva og fikk prøve seg på laksefiske.

Gjenutsettingskurset ble spesielt vellykket, ifølge Oldren, ettersom det ble en reell laksesituasjon og ikke tørrtrening.

– Det må ha vært Stjørdalens best fotograferte laks, forteller han.Vi startet i går med instruksjon sammen med Stjørdal Jeger og Fiskeforeing nedenfor Hegra bro med 30 ivrige ungdommer. I løpet av uka skal over 100 ungdommer få en introduksjon til laksefiske og viktigheten av en levende elv. Vi på Sportsfiskelandslinja er veldig takknemlige for at vi får være gjester på fantastiske Hembre gård!Vi startet i går med instruksjon sammen med Stjørdal Jeger og Fiskeforeing nedenfor Hegra

38 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

bro med 30 ivrige ungdommer. I løpet av uka skal over 100 ungdommer få en introduksjon til laksefiske og viktigheten av en levende elv. Vi på Sportsfiskelandslinja er veldig takknemlige for at vi får være gjester på fantastiske Hembre gård!

Videokurs med Lars Nilssen Tirsdagskvelden var et sekstitalls ungdommer samlet til fiskekurs i elva. Leder i fiskeutvalget i Stjørdal Jeger- og Fiskerforening, Morten Welde, og Gunnar Daniel Fordal, leder av Stjørdalsvass­ dragets elveeierlag, mener begge at dette lover godt for rekrutteringen til elva.

Torsdagskvelden hold Lars Nilssen et foredrag om kunsten å lage fiskefilm. Nilssen viste til mange eksempler fra filmene om Lars&Bård, og fortalte om dramaturgiske knep, viktigheten av å tenke gjennom hva man lager for hvem, og mange andre triks. Det tipset som nok var vanskeligst å svelge, var; du må velge om du fisker eller filmer. Ikke alltid like lett for en ivrig fisker/fotograf.

Foranledningen til kurset var satsingen på at laksemabassadørene skal få med seg GoPro-kamera i elva og lage fiske­ filmer om seg selv og andre ungdommer på fisketur. Det var fem ambassadører til stede, og de fikk nok mange gode triks med på veien.

Vellykket uke Villaksens dag på fredagen satte punktum for en vellykket uke. På grunn av småregn,

høy vannstand og kald elv, var ikke forholdene de beste, men et trettitalls personer hadde det likevel moro ved elvebredden på Hembre. En laks på land ble det også.

Gunnar Daniel Fordal var meget fornøyd med uka under ett, og berømmer både samarbeidet med Jeger- og Fiskerforeninga, Grong VGS og Hembre gård.

– Det har vært en flott uke, så vi håper at framtidens potensielle laksefiskere har fått et innblikk i denne flotte friluftsaktiviteten, forteller han.

Lakseambassadørene Ordningen med lakseambassa­dører er et samarbeidsprosjekt mellom elveeierlagene, Norske Lakseelver og lokal ungdom som allerede er ivrige fiskere. Målet er at ambassadørene skal ta med seg andre ungdommer ut i elva i løpet av sommeren. For at fisket skal være lett tilgjengelig for alle, stiller Norske Lakseelver og elveeierlagene med fiskeutstyr som interessert ungdom kan låne. Elveeierlagene bidrar også med gratis/rimelig fiske, og ambassa­dørene får låne GoPro-kameraer som de kan bruke til å dokumentere opplevelsene. Målet er å spre gleden ved laksefiske i sosiale medier.

AMBASSADØRENE De første offisielle lakseambassadørene. Dett er ungdom som i samarbeid med elveeierlagene og Norske Lakseelver skal bidra til å synliggjøre laksefiske som fritidsaktivitet. Bak fra venstre; Aron Myren (Stjørdalselva), Martin Bråten Granøen (Gaula), Aleksander Haga og Stian Karlgård (Verdalselva) og Liv Eirin Alseth (Skauga).

I løpet av uka var flere hundre elever i elva og fikk prøvd seg. Her er det et par ivrige gutter som prøver lykken under Villaksens dag. Det var som alltid mange kyndige kommentarer fra sidelinjen ...

Bålpause med kaffe og pølse under Villaksens dag. Leder i Stjørdalsvassdragets elveeierlag, Gunnar Daniel Fordal, nummer to fra venstre.

Martin Bråten Granøen tok allerede dagen etter en flott laks i Gaula.

Arnstein Kulseth greide å overliste en laks på 87cm under Villaksens dag i Stjørdalselva.

Elevene i første og andre klasse ved sportsfiskelinja på Grong VGS var sentrale bidragsytere under hele uka.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 39

Medlemsfordeler i Norske Lakseelver Norske Lakseelver jobber aktivt for å ivareta din elvs interesser.

Vi gjør arbeidet i det daglig lettere slik at dere kan ha fokus på viktige driftsoppgaver.

• Vi jobber aktivt for fokus på villaks og sjø­ ørret i media og blant politikere • Vi spiller en aktiv rolle i prosessen med regulering av laksefiske i elv og sjø, og bistår og støtter elvene i deres arbeid overfor Fylkesmannen og Miljødirektoratet • Vi utvikler veiledningsmateriell for pliktig organisering av elvelag og drift av vassdrag • Vi representerer elvene og deres interesser i lakserådet til Miljødirektoratet • Vi arrangerer møter for medlemselvene med departementer/direktorater i viktige saker, som bl.a. oppdrett, vassdragsregulering, kultivering og gruvedrift • Vi representerer elvene og deres interesser i møter med Regjeringen og departementer • Vi representerer elvene og deres interesser i møter med politikere på Stortinget • Vi arrangerer faglige regionmøter for lakse­ elvene rundt om i Norge • Vi sender ut faglige oppdateringer via nett­ sider, nyhetsbrev og Villaksnytt

40 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

• Elvene blir en del av et stort kunnskapsnett­ verk – nyttig utveksling av erfaringer og tips • Vi veileder og gir råd til elvene i fagsaker, søknadsskriving og driftsplanarbeid • Vi tilbyr en samlende internettløsning for medlemselvene • Vi lager felles profilerings- og informasjons­ materiell for elvene • Vi arrangerer landsmøte med fagseminar hvert andre år • Rekruttering gjennom Camp Villaks, Villaksens dag og lakseambassadører • Vi representerer de norske elvene i NASCO – den internasjonale laksevernorganisasjonen • Vi utvikler og koordinerer ulike prosjekter innen laksefisketurisme • Vi lager høringssvar på nasjonale saker, og støtter opp lokale høringer • Vi har kontakt med ulike forskningsmiljøer som jobber med villaks, sjøørret og sjørøye

+ første kvartal 2016

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 41

AKTIVITETSRAPPORT

Aktiviteter 2014 – 2015

Økonomi

Nye medlemmer

Kontingentinntektene økte fra kr 1 287 004,- i 2014 til kr 1 413 568,- i 2015. Kontingentjusteringen i 2014 (med virkning fra 2015), er hovedårsaken til kontingentøkningen fra 2014 til 2015. Økningen i prosjekttilskudd fra Miljødirektoratet er knyttet til oppfølging av de nye kravene om pliktig organisering av rettighetshaverne i laksevassdrag og rekrutteringsprosjekt for å lære ungdom å fiske laks. Samarbeidet med Reddvillaksen. no (Stiftelsen nordatlantisk villaksfond Norge) om økonomisk støtte, er blitt videreført i perioden. Norske Lakseelver har også en samarbeidsavtale med Norges Bondelag og Statskog som bidrar økonomisk.

Norske Lakseelver opprettet Norsk Villaksfond (NVF) i september 2006. NVF har kr 125 166,- gjenstående per 31.12.2015.

Det har ikke vært noe aktivitet i fondet de to siste årene.

Norske Lakseelver hadde et positivt driftsresultat på kr 452 712,- i 2014 og kr 419 042,- i 2015. Egenkapitalen er pr.

31.12.2015 kr 3 543 277,-.

Følgende elver har meldt seg inn i perioden fram til 31.12.15:

2014

Januar: Høringsuttalelse vedr forslag om videreutvikling av produksjonsbegrensningssystemet (MTB)

42 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

Elv Neiden Solnørelva Oselva i Molde Tennfjordelva Øyraelva Hjalma Oselva (Oselvvassdraget) Guddalselva Kinso Granvinvassdraget Herrevassdraget Kragerøvassdraget

Fylke Finnmark Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Hordaland Hordaland Hordaland Telemark Telemark

April

Juni/juli

• Landsmøte

• Villaksens dag i 12 elver

År 2014 2015 2015 2015 2015 2015 2015 2014 2015 2015 2015 2015

Styret i Norske Lakseelver har avholdt 10 styremøter i 2014-15.

Det er behandlet 47 saker i 2014 og 48 i 2015, totalt 95 saker. ­Styret og administrasjonen har lagt den vedtatte arbeidsplanen til grunn for sitt arbeid, men har også fulgt opp andre aktuelle saker innenfor organisasjonens naturlige innsatsområder.

Viktige saker som har stått på dagsorden i perioden har vært; krav til oppdrettsindustrien om merking av fisk samt produksjon i lukkede merder slik at påvirkningen på vill laksefisk minimaliseres, bekjempelse av Gyrodactylus salaris, gruvedrift i nasjonale laksefjorder, bevilgninger til kalking, krav til vassdragsregulanter, regulering av laksefiske i sjø og elv, pliktig organisering av elveeierlag, lokal forvaltning, fisketurisme og informasjonsarbeid.

Norske Lakseelver har levert en rekke høringsuttalelser på ­aktuelle saker, både alene og sammen med andre samarbeid­ ende organisasjoner i Villaksalliansen. I tillegg har vi hatt god dialog og godt samarbeid med lokal og nasjonal miljøforvaltning om saker som angår organisasjonenes arbeidsområder.

Rømt oppdrettslaks fra Etneelva.

Høringsuttalelser og innspill i perioden 2014 og fram til og med første kvartal 2016 2014 • Høringsuttalelse til NFD vedr. forslag om videreutvikling av produksjonsbegrensningssystemet (MTB) • Høringsuttalelse til NFD vedr. forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure (5% økningshøringen) • Høringsuttalelse til NFD om forskrift vedrørende fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk - med Norges Bondelag, Naturvernforbundet, NJFF og ReddVillaksen • Brev til MD om rammer for forskningsfiske i Vosso fra 2014 • Brev til LMD om behov for økt organisasjonsstøtte til Norske Lakseelver for å styrke den rettighetshaverbaserte lakseforvaltningen og sikre lokal verdiskaping • Brev til KLD, NFD og KMD forvaltningsrevisjon av Miljødirektoratet knyttet til behandling av søknader om forurensende utslipp til sjø ivaretar beskyttelsesregimet nasjonale laksefjorder • Brev til direktør Ellen Hambro i MD om at et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag og føre-var-prinsippet må settes i høysetet i Nussir-saken • Høringsuttalelse til MD om forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære situasjoner i innsig av villaks fra 2014 • Brev til Mattilsynet om bekymring vedrørende våravlusning kontra smoltutgang • Brev til MD angående økonomisk kompenasjon for elveelagene pga. pålegg om gentesting av stamfisk ved kultivering • Høringsuttalelse til MD om Syd-Varanger Gruve AS sin søknad om økt bruk av vannbehandlingskjemikalier fra 2015 • Høringsuttalelser til de ulike vannregionene om villakshensyn NFD = Nærings og fiskeridepartementet KLD = Klima og miljødepartementet KMD = Kommunal- og moderniseringsdepartementet LMD = Landbruks- og matdepartementet MD = Miljødirektoratet

August • Foredrag om villaks og

utfordringer, for nye veterinærstudenter på NMBU, Veterinærhøgskolen.

September Høringsuttalelse vedr. forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure (5% økningshøringen) • 2 nye medarbeidere

Oktober • Ordføreroppropet

sammen med NJFF

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 43

AKTIVITETSRAPPORT

Møter og saker

2015

2016

• Høringsuttalelse til NFD vedrørende melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett ST meld 16.

• Krav til OED ang . Vannkrafttak for laks og sjøørret - med hele Villaksalliansen • Innspill til KLD på Atchi-målene om bærekraftig vannforvaltning • Høringsuttalelse til NFD vedrørende forslag om å åpne for til­ deling av løyve til akvakultur til utviklingsformål • Høringsuttalelse MD vedrørende mudring og sprengning i innseilingen til Borg Havn, Glomma/Årgårdselva, Østfold

• Høringsuttalelse til NFD vedrørende «forslag til endringer i regelverket for å legge til rette for landbasert oppdrett» • Innspill til reiselivsmelding i NFD 2016 – laksefisketurisme • Brev til KLD, NFD og OED om bruk av avfall fra oppdrett til miljøvennlig energiproduksjon (Villaksalliansen) • Høringssvar til NFD vdr. havbruksfond • Høringssvar til Steigen kommune om lokalitet Cermaq Forsan • Høringssvar til Mattilsynet om lakselusforskrift • Høringssvar til Melhus kommune om reguleringsplan for ny E6 med kryssinger av Gaula • Brev til KLD om den juridiske forankringen til nasjonale laksevassdrag og -fjorder • Brev til NFD om tilbaketrekking av forskrift om utviklingskonsesjoner • Høringsinnspill til Alta kommune (formannskapet) om justering av grensen for nasjonal laksefjord.

• Brev til Energi- og miljøkomiteen med svar på spørsmål om dyrevelferdsmesige forhold ved merking av oppdrettslaks.

• Høringsuttalelse til MD om forslag om regulering av fiske etter anadrom laksefisk i elv og sjø fra 2016 • Høringsuttalelse til MD om Plan for kalking av vassdrag i Noreg 2016 -2021 • Innsigelse til Nordkapp kommune vedr. søknad om biomasse­ økning og arealendring Laholmen • Brev til Fiskeriminister Elisabeth Aspaker, NFD, om forholdet mellom Kvalitetsnormen for villaks og det vedtatte trafikklyssystemet for miljøbetinget oppdrettsvekst • Brev til KLD med kommentarer til utkast til utslippstillatelse for Engebøprosjektet (sjødeponi i Førdefjorden) • Brev til NVE om konsesjonsbrudd av Pasvik Kraft AS i Kongsfjordelva 5.-6. april 2014 i Berlevåg kommune, Finnmark fylke • Brev til MD og Vitenskapelig råd for Lakseforvaltning om Bekymring for bestandsutvikling i Namsens sideelver • Høringsuttalelse til Osterøy kommune vdr. søknad fra Lerøy , Sjøtroll om lokalitetsutvidelse på lok. 13563 Angelskår • Klage til KLD på tillatelse til virksomhet etter forurensnings­ loven i Repparfjorden– Nussir ASA

Styret og administrasjon samlet ved Tovdalselva under årsmøtet i 2014.

November

• Regionmøte Agderfylkene • Todagers møte med medlems­

• Villaksnytt i ny drakt • Villaksauksjonen Oslo • Regionmøte Rogaland • Regionmøte Østlandet

elvene og MD i Trondheim • Fangststatistikken slippes

44 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

2015

2014

Oktober

Norske Lakseelver har årsmøte hvert annet år. Siden stiftelse av organisasjonen i Stjørdal 15. mai 1992 har årsmøtene vært holdt i Ålesund (1994), Drammen (1996), Bergen (1998) og Grong i Nord-Trøndelag (2000), Kristiansand (2002), Stjørdal (2004), Bodø (2006), Stavanger (2008), Værnes (2010 og 2012) og ­Kristiansand (2014). Årsmøtet 2014 vedtok arbeidsplanen for perioden 2014-2016.

I innledningen heter det at; i løpet av neste toårsperiode skal Norske Lakseelver bli en enda viktigere organisasjon for sine medlemmer. Våre mål er bevaring og styrking av de ville bestandene av anadrom laksefisk, styrke lokal forvaltning og videreutvikle laksefisketurisme for alle. Disse målene skal nås gjennom et faglig forankret arbeid i hele organisasjonen, der vi legger vekt på å synliggjøre mangfoldet av vårt arbeid og våre aktiviteter. Vi skal bli sett på som en betydningsfull aktør i lakse-Norge, og en verdifull samarbeidspartner for politikere, myndigheter, friluftsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og reiselivsorganisasjoner.

Vi skal videre styrke vår posisjon som kilde til kunnskap om vill laksefisk og næringsaktivitet knyttet til disse, samt ta eierskap til fangststatistikker og tolkning av disse.

Utfordringer knyttet til historisk svake bestander av laks, sjøørret og sjørøye i flere deler av landet, understreker viktigheten av et sterkt og tydelig felles talerør for anadrom laksefisk, rettighetshavere og elveforvaltere. Samtidig gir nye krav om pliktig organisering av rettighetshavere, muligheter for en styrket lokal forvaltning (jfr. § 25 i laks- og innlandsfiskloven). Her må vi i fellesskap gripe muligheten ved både å ta og vise ansvar gjennom praktisk handling. Fiskeregler og høstingskultur (inkl. kvoter og gjenutsetting) må sikre at gytebestandsmålene nås i alle elver.

Dette vil være grunnlaget for en ansvarlig artsforvaltning, og en forutsetning for å videreutvikle et moderne sportsfiske etter laks som kilde til rekreasjon, lokal identitet og verdiskaping. Ved at Norske Lakseelver og medlemselvene står sammen for villaksen, blir det mer liv i elva!

Styret og administrasjonen har lagt dette policy-statementet ti grunn for oppfølgingen av de spesifikke arbeidsområdene som ble vedtatt i arbeidsplanen for 2014-2016.

Januar Høringsuttalelse Stortingsmedling 16, om vekst i norsk lakse- og ­ørretoppdrett

Kontingentbergningsutvalget Landsmøtet 2014 ønsket en revisjon av kontingentberegning for å øke kontingentinntektene. På bakgrunn av dette vedtok styret et mandat for arbeidet, og nedsatte et kontingentberegningsutvalg høsten 2015 bestående av Sigve Frantzen (Kongsfjordelva), Jon Kjelden (Gaula), Nina Munthe Olsen (Årøy), Vidar Skiri (Rauma og styret), Harald Endresen (Otra) og Torfinn Evensen (adm.). Utvalget vil rapportere fra sitt arbeid og legge opp til innspill og debatt under Landsmøtet i 2016, med sikte på å fremme konkrete endringer i 2018.

Laksereguleringsutvalget Styret nedsatte 2014 et utvalg for å komme med innspill til prosessen med Miljødirektoratets regulering av laksefiske etter anadrom laksefisk i elv og sjø fra sesongen 2016. Utvalget har bestått av: Nils Pettersen (Lakselv og styret), Jan Olav Tømmerås (Namsen), Gunnar Fordal (Stjørdalselva), Eiliv Erdal (Nausta), Vidar Skiri (Rauma og styret), Harald Endresen (Otra) og Torfinn Evensen (adm.). Medlemmene har diskutert de nasjonale retningslinjene for reguleringen fra 2016, og bidratt til innspillsnotat om retningslinjene til MD. Utvalgets medlemmer har også kommet med konkrete innspill om lokale forhold og behov for endringer både knyttet til fiske i elv og sjø. Videre har utvalget bidratt i arbeidet med organisasjonens høringsuttalelse til Miljødirektoratet. Stikkord her er: fiske på blandede bestander, forskjeller mellom regulering av fiske i elv og fiske i sjø (sosioøkonomiske forhold, bidrag til forvaltningen, gjenutsetting), laksefiske i elv (fisketid, kvoter, gjenutsetting og rettet fiske, midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak), laksefiske i sjø (behov for utvidet fredning i munningsområdet, behov for økt oppsyn for å unngå ulovlig fiske, avvikling av krokgarnfiske i Finnmark, fortløpende fangstrapportering i løpet av sesongen også i sjøen, spesielle retningslinjer for sjøørretfiske) og lokal forvaltning (hensyn til lokal kunnskap, økt medbestemmelse for elver med gjennomført pliktig organisering).

Februar • Villaksalliansen

stiller krav til OED ang. Vannkrafttak for laks og sjø­ ørret

• Deltakelse på

Arbeiderpartiets ­seminar om oppdrett

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 45

AKTIVITETSRAPPORT

Føringer fra årsmøtet 2014

Norske Lakseelvers deltagelse i faste utvalg m.m.

Samarbeidsrådet for anadrome laksefisk

Deltagelse i NASCO

Miljødirektoratet opprettet vinteren 2009 Samarbeidsrådet for anadrome laksefisk (lakserådet) med medlemmer fra ulike organisasjoner og observatørstatus for ulike statlige etater og andre organisasjoner. Rådet har gitt innspill til de nye laksefiske­ reguleringene. Rådet fungerer også som en arena for kontakt, kunnskapsformidling og samarbeid mellom organisasjonene, forskning og relevante myndigheter. Torfinn Evensen og Nils Pettersen har deltatt på rådsmøtene fra Norske Lakseelver.

NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organisation) ble stiftet i 1984, og har blant annet ansvar for oppfølgingen av den Nordatlantiske laksevernkonvensjonen fra 1983. NASCO er et samarbeidsorgan mellom regjeringene i landene rundt Nord­Atlanteren som har bestander av villaks. NASCO tildeler bl.a. laksekvoter til Grønland og Færøyene. Norske Lakseelver har sammen med de andre frivillige organisasjonene (NGOene) observatørstatus i NASCO, og Torfinn Evensen har deltatt på de årlige møtene. I 2015 tok NL initiativ til et felles innspill til Stortinget fra de internasjonale NGOene i forbindelse med ­behandlingen av stortingsmelding nr. 16 om vekst i norsk laksog ørretoppdrett.

Samrådsmøte om Statens Fiskefond Miljødirektoratet har faste samrådsmøter om Statens Fiskefond.

På samrådsmøtene møter følgende organisasjoner: Norges jeger- og fiskerforbund, Norges grunneigar og sjølaksefiskarlag, Norske Lakseelver, Kommunenes sentralforbund og fylkesmennene. På møtene diskuteres blant annet fordelingen av fiskefondsmidler mellom lokale og sentrale prosjekter, status for laksefisk og utviklingen i sportsfiske etter anadrom laksefisk (rekruttering ol.).

Fagrådet for laks og sjøørret i Skagerrak/Oslofjord Skagerrak-Oslofjordregionen har store felles utfordringer innen forvaltning av anadrome laksefisk. Miljødirektoratet har derfor tatt initiativ til etablering av et regionalt fagråd for hele regionen.

Fagrådet har ingen lovpålagte oppgaver, men skal være et rådgivende organ, som skal bistå forvaltningen, interesseorganisasjonene og allmennhet slik at anadrom laksefisk forvaltes på en god måte. I rådet sitter representanter for fylkesmennene, kommunene, NJFF, Miljødirektoratet, interesseorganisasjoner for yrkes- og fritidsfiskere samt politiet. Fokuset så langt har hovedsakelig vært på sjøørret. Ingar Aasestad har vært Norske Lakseelvers representant i rådet.

Inatur Norske Lakseelver ble 18.09.2006 medeier i selskapet Inatur Norge AS (www.inatur.no). Inaturs hovedeier er Statskog, mens Norges fjellstyresamband, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Skogeierforbund og Norske Lakseelver har en mindre aksjepost. Ingar Aasestad har vært Norske Lakseelvers representant i styret, men har nå observatørstatus i styret.

Norsk Villaksfond Norsk Villaksfond (NVF) ble formelt opprettet av Norske Lakseelvers styre 28. september 2006, med følgende styrerepresentanter: Aage Wold (leder), Ingar Aasestad (Norske Lakseelver), Oddvar Vermedal (Norges jeger- og fiskerforbund) og Norunn Myklebust (Norsk institutt for naturforskning). Norske Lakseelvers er sekretariat for NVF. Fondet har som formål å finansiere og organisere målrettede og kunnskapsbaserte tiltak for å øke bestandene av villaks. Det har ikke kommet inn nye bidrag til fondet, og følgelig har det heller ikke vært aktivitet i fondet i 2014-15.

Kunnskapssenter for laks og vannmiljø Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø (KLV) ble stiftet 30.11.2004. Stiftelsen har kontoradresse i Namsos med hjemmeside www.klv.no. John Olav Olderen representerer Norske Lakseelver i stiftelsesrådet, og styremedlem Arne Nielsen i Norske Lakseelver har vært medlem av stiftelsens styre. Fra 01.12.15 trakk Norske Lakseelver, sammen med Sjømat Norge og Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag, seg ut av både styret og stiftelsesrådet til KLV. Her er sammendrag fra begrunnelsen: Alle tre representantene har vært tydelig på behovet for endringer i styringen av KLV, uten at det har funnet sted. Saker som åpenbart skulle vært styrebehandlet, ble avgjort uten styrebehandling av administrasjonen og enkelte styremedlemmer. Det vises til beslutninger som ble fattet uten at alle styremedlemmene ble gitt anledning til å delta i behandlingen av sakene. Dette gjelder særlig oppgaven KLV fikk gjennom statsbudsjettet 2015 med å koordinere søknadsprosess og anbefale fordeling av totalt 4 mill. til informasjonstiltak.

2015

Februar

Mars

• Foredrag om mer-

• Seminar om vass-

king og sporing på Tekset-seminar Trondheim

46 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

dragsregulering og villaks • Villaksnytt • Regionmøte Sogn og Fjordane

• Foredrag på møte

om områdeforvaltning Møre og Romsdal fylkeskommune

Sammen med andre organisasjoner som taler villaksens sak har vi dannet en uformell villaksallianse som møtes 3-4 ganger i året. Deltakere og samarbeidspartnere i villaksalliansen er foruten Norske Lakseelver; Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norges jeger- og fiskerforbund, WWF Norge, Norges Naturvernforbund, Greenpeace, Norsk Friluftsliv, Natur og Ungdom, Sabima, Virke reiseliv, Redd Villaksen (Nordatlantisk Villaksfond Norge). Sammen med de andre organisasjonene har vi i perioden utarbeidet informasjonsmateriell, skrevet kronikker og komme med felles utspill. Dette samarbeidet bidrar også til kunnskapsdeling mellom organisasjonene og gir oss større innsikt i hverandres arbeid. Det brede samarbeidet for villaksen legges merke til.

Regionale laksemøter og fagseminar Norske Lakseelver har også i 2014 og 2015 arrangert en rekke regionale laksemøter og fagseminarer. Dette for å styrke samarbeidet og kunnskapsformidlingen mellom Norske Lakseelver og medlemselvene og mellom medlemselvene regionalt.

Februar 2016 gjennomførte Norske Lakseelver, i samarbeid med Alta Laksefiskeri Interessentskap, Alta kommune, NJFF, Hardangerfjordseminaret og Naturvernforbundet, en stor konferanse om Villaksen i Nord. Konferansen fant sted i Alta, og her deltok både H.M. Kong Harald, Fiskeriminister Per Sandberg og Klima- og miljøminister Vidar Helgesen, sammen med etatsdirektører og internasjonalt ledene lakseforskere. Konferansen var besøkt av omlag 300 deltakere.

I 2014 ble det gjennomført regionale møter for elvene i Agderfylkene, Rogaland og Østlandet. Det ble også gjennomført et møte for alle medlemselvene med Miljødirektoratet i Trondheim.

I 2015 ble det gjennomført regionale møter for elver i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Østlandet. Deltakelsen på møtene har jevnt over vært god, og både medlemselver og ikke-medlemmer har vært invitert og deltatt.

Temaer for møtene har vært lokal forvaltning, vassdragregulering, nye fiskereguleringer, informasjonsarbeide og kunnskap om påvirkningsfaktorer som angår villaksen.

Regionmøte for Nord-Trøndelag i Steinkjer.

Høringsuttalelse til KLD på Atchi-målene om bærekraftig vannforvaltning

April

Mai

• Regionmøte Møre og Romsdal • Velg Villaksens seminar for alle medlemselvene

• Gruvemarkering stortinget (26.mai)

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 47

AKTIVITETSRAPPORT

Villaksalliansen

Lokal forvaltning og pliktig organisering

Rekruttering av laksefiskere

Norske Lakseelver har i perioden jobbet aktivt overfor Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet for å styrke den lokale rettighetshaverbaserte forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye.

Vi har i brev og flere møter understreket viktigheten av at både myndigheter, VRL og forskningsinstitusjoner samarbeider med elvelagene for å styrke den lokale forvaltningen.

Revidert Lov om lakse- og innlandsfisk ble vedtatt av Stortinget desember 2012 og tilhørende Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk ble vedtatt av Miljødirektoratet i juni 2013. Det stilles her krav om at alle rettighetshavere i lakseførende laksevassdrag med fastsatt gytebestandsmål over 100 kilo, skal ha etablert en pliktig organisering innen 25. juni 2015.

En styrket organisering av alle rettighetshaverne i laksevassdragene vil være en viktig forutsetning for øke råderetten i eget vassdrag, og kan også bidra til en vitalisering av det lokale engasjementet. Den pliktige organiseringen vil bidra til at ingen av rettighetshaverne kan være gratispassasjerer, og det er innført hjemmelsgrunnlag for innkreving av forvaltningsavgift knyttet til lovbestemte oppgaver knyttet til den lokale forvaltningen (jfr. § 25 i lakse- og innlandsfiskloven). Dette vil bidra til å styrke det økonomiske grunnlaget for driften i de enkelte vassdragene.

Videre gir organisering etter forskriften nødvendig hjemmelsgrunnlag for å fatte forpliktende vedtak (eks. reguleringer i fiske) og iverksette tiltak til beste for fellesskapet og fiskebestandene.

Norske Lakseelver har på oppdrag fra Miljødirektoratet, utarbeidet et omfattende veiledningsmateriell med ulike løsninger for gjennomføring av organiseringsprosessen tilpasset dagens mangfold av drifts- og organiseringsformer i lakseelvene. I utformingen av dette materiellet har vi lagt stor vekt på at det skal gi praktiske råd og nyttig veiledning (slik går du fram, og dette må du gjøre for å innfri de nye lovkravene). Målet har vært at denne informasjonen skal være lett å finne fram i og ta i bruk for elvelag og rettighetshavere. For å sikre lett tilgjengelighet er dette veiledningsmaterialet lagt ut på våre nettsider, noe som også gjør det lett å oppdatere innholdet ved behov. Vi har deltatt på både regionale og elvevise informasjonsmøter om pliktig organisering rundt om i hele landet. Videre har vi svart på uttallige spørsmål via e-post og telefon, samt i møter.

Rekruttering av unge sportsfiskere har vært i økende fokus i organisasjonen og blant medlemselvene. Grunnen til det er det nedadgående antallet som betaler fiskeravgift, at snittalderen blir stadig høyere (49 år), og at kvinneandelen er særdeles lav (4 %).

Dette påvirker også styresammensetningene og engasjementet i elvelagene. Ved å satse på rekruttering av unge ønsker vi også å øke engasjementet blant rettighetshavere, at aktiviteten i vassdraget blir større og rekrutteringen til styrearbeid styrkes.

Norske Lakseelver og medlemselvene har i perioden gjennomført tre hovedtiltak for å bidra til rekruttering.

Villaksens dag Villaksens dag er et dagsarrangement hvor det lokale elvelaget har store rom for å tilpasse program og innhold til egen elv. Målet er å fokusere på villaks og sjøørret, lokal verdiskaping, nasjonalt og internasjonalt ansvar for villaksen, samt rekreasjon og fiskeglede. Siden sist landsmøtet har det blitt arrangert 24 arrangement, og det forventes ca 14 i 2016.

Lakseambassadører Lakseambassadører er mellom 15-20 år og har som oppgave å spre fiskeglede i ungdomsmiljøet gjennom å ta med andre ungdommer på laksefiske. Prosjektet med ambassadører startet opp i 2015, og 8 elver har nå ambassadører. Målet er 20 ambassadører i 2016.

Camp Villaks Camp Villaks ble startet opp i 2015 med camp i Lærdalselva, Otra, Gaula og Stjørdalselva. Under arrangementene har vi og elveeierlagene samarbeidet med lokale rettighetshavere, Redd Villaksen, lokale jeger og fiskerforeninger og Sportsfiskerlinja på Grong videregående skole.

På campene deltok 180 ungdommer, som overnattet ved elva og lærte om laksefiske, friluftsliv og sikkerhet ved vann. Fra 2016 er det videreført som et samarbeidsprosjekt mellom Norske Lakseelver og NJFF. Camp Villaks skal gjennomføres i 10 elver i 2016 med aldersgruppen er 15-18 år og fokus på fiskeglede og friluftsliv.

2015

Juni /juli • NASCO-møte i Canada • Villaksnytt • EIFAC-møte på Lille-­

hammer (12.-16. juni) • Villaksens dag i 13 elver

48 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

• De første lakseambas-

sadørene: Stjørdalselva, Verdalselva, Gaula, Skauga og Otra • Camp Villaks Stjørdals­ elva

• Lansering nye nettsider • Camp Villaks i Lærdal • Fagtur til Finnmark for

elveeiere fra Bolstad/ Vosso.

AKTIVITETSRAPPORT Gjennomførte Villaksens dag i 2014

Gjennomførte Villaksens dag i 2015

Elv

Dato

Antall deltakere

Elv

Dato

Surna

20.-22. juni

100+

Stjørdalselva

12. juni

30

Målselva

25.-27. juli

Ca. 30

Altaelva

13. juni

70

Altaelva

14. juni

70

Surna

18.-21. juni

100+

Gaula

28. juni

800

Gaula

27. juni

800

Ranaelva

30. juni

50

Lakselva

4. juli

5

Lakselva

5. juli

Ca. 50

Skauga

1. august

50

Lygna

4. august

800-900

Etneelva

Bolstadelva

17. august

45

Bolstadelva

9. august

50

Bjerkreim

23. august

72

Tovdalselva

15. august

25

Namsen

23. august

300

Bjerkreim

23. august

72

Stjørdalselva

28. august

40

Sokna

30. august

50

Otra

31. august

80-100

Otra

31. august

80-100

Drammenselva

8. november

90

Drammenselva

14. november

90

70

August • Camp Villaks i

Gaula og Orkla

Antall deltakere

September Høringsuttalelse vedrørende forslag om å åpne for tildeling av løyve til akvakultur til utviklingsformål

Høringsuttalelse vedrørende mudring og sprengning i innseilingen til Borg Havn

Høringsinnspill til MD om forslag om regulering av fiske etter anadrom laksefisk i elv og sjø fra 2016

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 49

Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag Beskyttelsesordningen for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag har vært under sterkt press siden forrige landsmøte, og det er særlig to gruveprosjekt som vekker stor bekymring. I 2015 ga Miljødirektoratet tillatelse til at Nordic Mining ASA og Nussir ASA kan få dumpe gruveavfall i henholdsvis Førdefjorden og Repparfjorden. Norske Lakseelver mener dette er i sterk strid med intensjonene bak beskyttelsesregimet, og er svært bekymret for konsekvensene gruvedumpingen kan få for villaks og sjøørret. Vi frykter også at disse utslippsstillatelsene på sikt vil kunne svekke grunnlaget for hele beskyttelsesregimet.

Gruveprosjektene sikret seg tidlig støtte fra de største politiske partiene, og både den forrige rødgrønne regjeringen og dagens regjering har vært ­positive til sjødeponi av gruveavfall. Stadig flere bekymrings­meldinger har kommet fra faglig hold, særlig fra Havforskningsinstituttet, men sentrale politikere har lukket ørene for dette og heller valgt å høre på gruveselskapenes optimistiske løfter om arbeidsplasser og verdiskaping.

Norske Lakseelver jobbet aktivt for å forhindre at utslippstillatelsene skulle bli gitt, både på egen hånd og i nært samarbeid med andre organisasjoner, og da særlig Norges Fiskarlag og Naturvernforbundet. Vi har argumentert mot gruvedumpingen gjennom brev, høringsinnspill, avisinnlegg, og Norske Lakse­ elver bidro til internasjonalt fokus på saken da vi fikk den engelske avisen The Telegraph til skrive om gruvedumping i norske fjorder. Vi har vært i en rekke møter med politikere, bl.a. med ­daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft i mai 2014. ­Flere møter på Stortinget har vært gjennomført, og i juni 2014 holdt Torfinn Evensen et innlegg på Stortingets seminar om sjødeponi. I mai 2015 ble det arrangert en markering utenfor Stortinget mot sjødeponi fra gruvedrift, hvor Torfinn Evensen holdt en appell til politikere og øvrige frammøtte. Vi har også hatt et møte i Trondheim med direktøren i Miljødirektoratet, Ellen Hambro. Men med så mye politisk prestisje som tidlig ble investert i disse gruveprosjektene lå det dessverre i kortene at utslippstil­ latelsene til slutt ville komme. Det siste ordet er imidlertid ikke sagt. Norske Lakseelver har vært med og skrevet under på en klage som Naturvernforbundet har sendt til EFTAs overvåkingsorgan ESA, hvor det argumenteres for at Norge gjennom ­tillatelsene til gruvedumping i fjordene bryter EUs vanndirektiv.

Fra markering utenfor Stortinget mot deponering av gruveavfall i Førdefjorden i mai 2015.

2015

September • Fagseminar og fiske med ­Klima- og miljøminister ­Sundtoft i Tovdalselva • Regionmøte i Steinkjer, for Nord-Trøndelag

50 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

Oktober • Todagers møte med medlemselvene og MD i Trondheim • Villaksnytt • Fangststatistikk

Høringsinnspill til MD ang forslag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2016 -2021

I lakselovens formålsparagraf er det et mål om «utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere». Dette er også reflektert i vår formåls­ paragraf.

Pilotprosjekt for verdiskaping og lokal villaksforvaltning Livskraftige lakseelver gir økt lokal verdiskaping, og i dette prosjektet var målet å bygge opp kompetanse og strukturer for organisering av laksefiske. Utgangspunktet var vassdrag der villaksen har vært borte pga. Gyrodactylus salaris, sur nedbør eller negativ påvirkning fra oppdrettsindustrien. Rana, Tovdals­ elva og Vosso ble valgt ut som pilotelver, og har gjennom prosjektperioden blitt fulgt opp med råd og veiledning innen følgende problemstillinger og tema: sikre robuste laksebestander som grunnlag for et attraktivt laksefiske, videreutvikling av den lokale forvaltningen av lakseelvene, kartlegging potensialet og flaske­halser for laksefisketurisme og foreslå tiltak for å bidra til økt verdiskaping innen laksefisketurisme. Vi har oppsummert ­erfaringene i suksesskriterier for utvikling av moderne laksefiske­turismeprodukter. Prosjektet har vært delfinansiert av Innovasjon Norge.

Grunneiersamarbeid for et attraktivt laksefiske Manglende grunneiersamarbeid gir dårlig utforming av fiskevaldene (arrondering). Dette er en av de største hindrene for økt verdiskaping i norsk laksefisketurisme og skyldes stor variasjon i kvalitet på fiskerettene, elvestrekningens egnethet for sportsfiske, eiendomsgrenser på tvers av naturlige fiskeplasser og den enkelte rettighetshavers mål med fiskeretten. Det finne få, om ingen, virkemidler som har til hensikt å bidra til økt samarbeid for utleie av fiske. I første fase av prosjektet har vi beskrevet gode eksempler på samarbeid fra Stryn, Lærdalseva, Stjørdalselva og Lakselva i Porsanger. Videre har vi sammenlignet erfaringer med grunneiersamarbeid fra andre landbruksrelaterte virksomheter (skogbruk og hjorteviltforvaltnig). Skal rettighetshaverne kunne tilby fiskerne et moderne laksefiske, må det også utvikles virkemidler for grunneiersamarbeid. Forutsigbarhet, kompetanse og kvalitet er viktige faktorer her.

Norske Lakseelver ønsker å starte en trinnvis prosess som skal bidra til å redusere manglende grunneiersamarbeid for utleie av laksefiske. Gode maler på hvordan organisere samarbeid (både praktisk og økonomisk) vil bli viktig i neste fase, i kombinasjon med positive virkemidler for å stimulere til samarbeid. Prosjektet har vært delfinansiert av Landbruks- og matdepartementet.

November • Regionmøte for elvene i Troms • Regionmøte for elvene i Nordland • Regionmøte for elvene på ­Østlandet

Desember Svar på høring om forskrift vedrørende fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk, sammen med Reddvillaksen, Bondelaget, NJFF og Naturvernforbundet.

• Møte med NFD. Statssekretær og embetsverk.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 51

AKTIVITETSRAPPORT

Laksefisketurisme

Kommunikasjonsarbeidet Den viktigste jobben til medlemmene i Norske Lakseelver skjer i elvene, hvor vi som ansvarlige villaksbønder skal regulere fisket på en fornuftig måte, overvåke at gytebestandsmålet oppnås, legge til rette for at både lokale og tilreisende fiskere får gode opplevelser ved elva og mye mer. Dette arbeidet er det viktig at vi forteller om til politikerne våre. De er helt avhengige av oppdatert informasjon om hvordan en av landets viktigste arter blir forvaltet, slik at de kan gjøre de riktige prioriteringene for å ta vare på laksen for framtida.

Norske Lakseelvers kommunikasjonsstrategi bygger på våre visjoner og mål om at de norske lakseelvene skal produsere et størst mulig høstbart overskudd innenfor en økologisk bærekraftig ramme. Vi skal styrke lokal forvaltning og videreutvikle laksefisketurisme for alle.

Kommunikasjonsstrategien ble utarbeidet i november 2014 og har ligget til grunn for arbeidet i perioden. Strategien er bygd opp rundt innsatsområdene som ble vedtatt av forrige lands­ møte. Sentrale virkemidler i eksternkommunikasjonen har vært nye nettsider, ny satsing på Villaksnytt, aktiv bruk av sosiale ­media, tradisjonelle media og personlig kontakt med beslutningstakere. Villaksnytt har fått økt distribusjon i perioden, og sendes nå bl.a. til alle ordførere i kommuner som har oppdrett eller ligger ved lakseelver (253 kommuner). Pressemeldinger og andre mediautspill - f.eks. som en respons på tiltak eller hendelser som påvirker elvene våre - er blitt sendt ut til et stort nettverk av journalister og media. Online media overvåkes gjennom

­ vtale med Meltwater. Vi har ingen systematisk overvåking av a trykte media (type tradisjonell klipptjeneste). Antallet digitale presseklipp for «Norske Lakseelver» perioden mellom landsmøtene var 597 direkte treff i online nyheter.

Nye nettsider ble lansert 01.07.15 og har blitt godt mottatt.

Nettsidene er bygd opp slik at de skal kunne bli en portal for informasjon om laks og laksefiske i Norge. Medlemselvene har fått tilbud om å ha sine egne nettsider innunder portalen. Altaelva har vært pilotelv i denne utviklingen og deres nye nettsider ble lansert 10.02.16, i forbindelse med den berømte trekningen av fiskekort i elva. Et titals elver har foreløpig vedtatt å bli med i portalen, og flere er ventet i nær framtid. Arbeidet med å legge inn informasjon om elver, forvaltning og fiskemuligheter er godt i gang. Nettsidene er godt koblet mot sosiale media og fungerer på alle plattformer (mobil, nettbrett og pc).

Vi har opplevd en sterk vekst i følgere og gjennomslagskraft på sosiale media. Kombinasjonen med å skrive egne saker på nettsidene og sper dem på sosiale media, har vist seg å være v­ irkningsfull. Ved inngangen av perioden var det ca 500 som fulgte Norske Lakseelver på Facebook. Ved utgangen er det omlag 3600. Internkommunikasjonen er ivaretatt gjennom ­Villaksnytt (både trykt og digitalt magasin), regionale og ­nasjonale samlinger og nyhetsbrev, men det er behov for å styrke denne gjennom neste periode. Organisasjonen sentralt har fått et mer ensartet og moderne visuelt uttrykk, noe som også bidrar til at vi oppfattes som en moderne og slagkraftig organisasjon.

Norske Lakseelver har i perioden inngått ett samarbeid med magasinet Alt om fiske, som er det viktigste sportsfiskemagasinet i Norge ved siden av medlemsbladet til NJFF. Det har gitt oss flere artikler på trykk om bl.a. lakseambassadøreren og Camp Villaks.

Mye av kommunikasjonsarbeidet er også direkte kontakt og oppfølging av politikere, forskere og sentrale aktører i forvaltningen.

Norske Lakseelver opplever å bli tatt på alvor av viktige beslutningstakere. Vår argumentasjon er faktabasert og vi får mye positiv respons. Vi har god dialog med alle politiske partier og gir sentrale politikere jevnlig påfyll med informasjon gjennom personlige møter, e-post eller publikasjoner.

Nye nettsider ble lansert 01.07.15

2016 52

Januar • Møte med Klima og miljødepartementet – embetsverk

Høringssvar fra Norske Lakse­ elver vedrørende forslag til endringer i regelverket for å legge til rette for landbasert oppdrett”

| NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

Villaksnytt Villaksnytt ble lagt om i nytt format høsten 2014. Bladet har kommet i en utgave i 2014, tre utgaver i 2015 og to utgaver i 2016 før landsmøtet.

Det distribueres både til medlemslag, forvaltning, media, politikere, aktuelle ordførere og organisasjoner. Opplaget er rundt 3000. Alle artiklene er også publisert på nettsidene våre og som digitalt magasin.

To av utgavene har fått ekstern støtte. Nummer 3-2015 hadde fokus på kalkingsarbeidet som er gjort med elvene på Sørlandet. Det ble trykket i et overopplag som bl.a. ble distribuert til elvene. Utgaven ble støttet av Miljødirektoratet.

Villaksnytt 1-2016 hadde tema om Villaksen i nord og ble utgitt med støtte av Finsefondet. Utgaven ble distribuert til samtlige ordførere i Norge, til medlemslagene i Norske Lakseelver, til forvaltningen og media. I tillegg ble det delt ut på den store fagkonferansen om villaksen i nord som ble avholdt i Alta i februar med omlag 300 deltakere. Bladet ble også distribuert i klassesett til 73 skoler i Nordland (27), Troms (25) og Finnmark (21).

Den redaksjonelle delen av årsmeldingen er oppdaterte versjoner av artikler som har stått i Villaksnytt i perioden, med unntak av artikkelen om status for vill laksefisk og siste sesongers fangst.

Fangstrapporter Norske Lakseelver utgir årlig en fangstrapport i oktober. Disse baseres på fangstinnrapportering fra et 40-talls elver. Rapportene publiseres både som trykte utgaver og på nett, og har i praksis blitt den nasjonale oppsummeringen av sesongen. Den offisielle fangststatistikken fra SSB publiseres i slutten av januar året etter. I 2015 traff vi så godt på våre estimater at det ikke var mange laks som skilte, og vi har i realiteten tatt eierskapet til denne informasjonen i tråd med arbeidsplanenes mål.

Februar

Norske Lakseelver har i perioden høsten 2014 til mai 2016 gjennomført prosjektet Velg villaksen 2015. Hovedmålet med prosjektet har vært å opprette en god dialog med politikere som i dag er valgt inn i nye kommunestyrer og fylkesting rundt om i viktige villaksregioner i landet. Før valget ble det gjennom prosjektet arrangert seks seminar ved elvebredden under laksesesongen, hvor politikere fikk faglig påfyll og muligheten til å prøve seg på laksefiske. Etter valget har vi holdt orienteringer for den nye fylkespolitiske ledelsen i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, samt at det planlegges en orientering i Vestfold før sommeren. Et annet mål med prosjektet har vært å gjøre medlemselvene mer bevisste på viktigheten av samfunnskontakt, og våren 2015 arrangerte vi et inspirasjonsseminar på Gardermoen med vekt på kommunikasjon med media og politikere, samt bruk av sosiale medier. Prosjektet har vært finansiert gjennom økonomisk bidrag fra Redd villaksen samt innskudd fra 12 av medlemslagene. Vegard Heggem har vært prosjektleder.

• Høsten 2014: Alle partiene i de viktigste villaksfylkene fikk tilsendt innspill til valgprogram med konkrete forslag til tekst som omhandlet villaksforvaltning. Medlemselvene fikk tilsendt en mal de kunne bruke for å gi innspill til kommunepartiene.

• 20. – 21. april 2015: Inspirasjonsseminar for medlemselvene på Gardermoen. 22 deltakere fra 19 ulike elver deltok.

Gjennomførte seminar for politikere før valget: • 17. juni 2015, Trondheim • 19. juni 2015, Surnadal • 1. august 2015, Naustdal • 25. august 2015, Bolstadøyri • 26. august 2015, Rennebu • 3. september 2015, Suldal I tillegg til disse, er det gjennomført flere orienteringer for politikere etter valget. Prosjektleder Vegard Heggem har deltatt sammen med representanter for styret i Norske Lakseelver og/ eller elveeiere og ansatte i elvene.

April

VILLAKS

nytt

Mai

Nr 2/2016

• Villaksnytt med tilskudd fra ­Finsefondet • Møte med Klima og miljøminister Vidar Helgesen • Villaksen i nord, konferanse i Alta

• Rekrutteringsseminar for lakse­ ambassadørene og arrangører av Camp Villaks • Ordførersamling for ordførerne rundt Trondheimsfjorden • Sekretariatsmøte for medlems­elvene

• Villaksnytt • Landsmøte

Tema: Lokal forvaltning Få ungdommen ut i elva | ÅRSMELDING 2014-2015| NORSKE LAKSEELVER Suksess i Lakselv Status for laksetrapper

53

AKTIVITETSRAPPORT

Velg Villaksen 2015

Vedtekter for Norske Lakseelver Vedtektene er sist gang endret av årsmøtet 14. april 2012.

§ 1. Organisasjon

§ 4. Styret

Lagets navn er Norske Lakseelver. Norske Lakseelver ble konstituert på Stjørdal 6. mai 1992. For lagets forpliktelser hefter medlemmene kun med sitt innskudd.

Norske Lakseelver ledes av et styre på 8 medlemmer. Av styrets medlemmer velges 6 av landsmøtet. De resterende 2 oppnevnes av styret i Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund. Styret kan opprette et arbeidsutvalg bestående av styrets leder, nestleder og sekretariatets daglige leder.

§ 2. Formål Laget har til formål å ivareta felles interesser for medlemmene, og andre rettighetshavere i Norge i forbindelse med utvikling og bruk av de ressurser som knytter seg til laks og sjøaure i elvene.

Norske Lakseelver skal: · Arbeide for næringsmessig- og økologisk riktig forvaltning av elverettighetene. · Stå i nær kontakt med den offentlige forvaltning og arbeide for å sikre bærekraftige laksestammer. · Være interesseorgan i laksepolitiske saker. · Bistå medlemmene med å tilrettelegge deres tilbud og aktiviteter. · Arbeide for å tilrettelegge fisket for den interesse som allmennheten har til elvefiske.

§ 3. Medlemmer Som medlem tas opp rettighetshavere til fiske i lakseførende vassdrag, herunder elveeierlag eller tilsvarende sammenslutninger som representerer rettighetshavere til fiske i et vassdrag.

Enkeltpersoner, organisasjoner, kommuner og bedrifter som ønsker å støtte det arbeidet som Norske Lakseelver gjør, kan bli støttemedlem. Støttemedlemmer inviteres til landsmøte, men har ikke stemmerett på landsmøtet.

Elveeierlag eller tilsvarende sammenslutninger av rettighetshavere til fiske i lakseførende vassdrag kan ikke bli støttemedlem i Norske Lakseelver.

Tvilstilfeller om medlemskap avgjøres av styret.

54

| NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

Styret skal: · Lede lagets arbeid i samsvar med vedtektene etter retningslinjer fra landsmøtet. · Ta seg av saker og oppdrag fra medlemslagene. · Representere Norske Lakseelver overfor myndigheter og institusjoner. · Tilrettelegge landsmøte, fagsamlinger o.l. · Ha ansvar for økonomistyringen i laget, herunder prioritere lagets aktivitet slik at årsregnskapet ikke går med underskudd.

Større engasjement som betyr vesentlige utgifter for laget, bør legges fram for landsmøtet for godkjenning.

For gyldig styrevedtak kreves at minst 4 stemmer for. Styret er beslutningsdyktig når minst 4 er tilstede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme.

§ 5. Valgkomiteen Valgkomiteen velges av landsmøtet og skal: · Foreslå personer under punkt 6 i § 6. · Foreslå honorar til leder og nestleder.

§ 7. Ekstraordinært landsmøte

Ordinært landsmøte holdes hvert 2. år, innen utgangen av mai.

Medlemmene skal ha innkalling minimum 4 uker før avholdelse.

Styret er ansvarlig for innkalling og oppnevning av møteleder.

Medlemmer og styre har stemmerett på landsmøte. Et medlemslag kan møte med inntil to skriftlige fullmakter fra andre medlemslag. Når et medlemslag krever det, skal det i den angjeldende sak brukes gradert stemmerett. Hver påbegynt 10.000,kroner i innbetalt kontingent siste år før landsmøtet gir 1 stemme.

Ekstraordinært landsmøte innkalles når styret finner det ønskelig, eller når det forlanges av minst 25% av medlemslagene. Møtet behandler kun de saker som er ført på saksliste.

Landsmøtet skal behandle:

Utmelding skjer med 6 mnd. skriftlig varsel til styret. Utmeldt lag har ikke krav på tilbakebetaling av innmeldings- og/eller årskontingent, eller på del i Norske Lakseelver sin formue.

1. Konstituering: Godkjenning av innkalling og dagsorden, opprop, valg av 2 representanter til å underskrive protokollen i fellesskap med møteleder.

2. Styrets 2-års beretning.

3. Reviderte årlige regnskap.

4. Arbeidsplan for styret, samt større engasjement som styret ønsker å legge fram for landsmøtet, jfr. § 4.

5. Fastsette årskontingent for medlemslagene frem til neste landsmøte.

6. Valg: a. Styremedlemmer velges for 4 år. b. Personlige varamedlemmer til styret. c. Leder og nestleder velges for to år blant styremedlemmene. d. Revisor med offentlig godkjennelse. e. Valgkomite. Det velges 1 medlem for hvert av områdene:

1) Nord-Norge: Finnmark, Troms 2) Nordland: Nordland 3) Trøndelag: Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag 4) Nord-vestlandet: Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal 5) Sør-vestlandet: Hordaland, Rogaland 6) Sør-østlandet: Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud Akershus, Oslo og Østfold.

Såvidt mulig skal de ordinære landsmøtene skifte mellom disse seks valgområdene.

Styrets medlemmer skal om mulig være fordelt på de ulike landsdeler og mellom store og små vassdrag.

f. Valgene skal foregå skriftlig dersom det blir krevd. g. Andre saker som styret eller medlemslag fremmer. Saker til landsmøtet må være styret i hende minst 6 uker før møtet avholdes.

§ 8. Sekretariat Sekretariatet skal arbeide etter instrukser fra styret/arbeidsutvalget.

§ 9. Utmelding

§ 10. Tvisteløsning Oppstår det tvist mellom Norske Lakseelver og noe medlemslag, skal tvisten avgjøres ved voldgift. Voldgiftsretten består av 3 medlemmer hvorav partene oppnevner 1 hver. Oppmann blir oppnevnt av byrettsdommeren i Oslo.

§ 11. Vedtektsendring Vedtektene kan endres på et ordinært landsmøte med 2/3 tilslutning av de oppmøtte. Endringsforslag skal være innkommet til styret senest 3 mnd. før ordinært landsmøte og vedlegges i møteinnkallinga, jfr. § 6.

§ 12. Oppløsning Forslag om oppløsning skal være innkommet til styret senest 3.mnd. før ordinært landsmøte og vedlegges i møteinnkallinga, jfr. § 6. Oppløsning av laget kan vedtas med 3/4 flertall på et ordinært landsmøte.

Dersom mindre enn halvparten av medlemmene er representert i det ordinære landsmøtet, må vedtak om oppløsning prøves i nytt landsmøte. Her blir oppløsning avgjort med alminnelig flertall av de oppmøtte medlemmer.

Eventuelle midler fordeles på medlemslagene, eller til det formål som landsmøtet vedtar.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015|

55

VEDTEKTER

§ 6. Landsmøtet

Hvorfor være medlem?

Vi jobber for:

• Mer laks i elvene • Bedre laksefiske for alle • Ansvarlig lokal forvaltning • Flere gyrofrie elver • Mindre lakselus på vill fisk • Færre rømte oppdrettsfisk • Mer vann i regulerte elver • Kalking av sure vassdrag • Nye miljøkrav ved gruvedrift

56 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015