NL årsrapport 2016 2017 enkeltsider

Årsmelding 2016–2017 Norske Lakseelver NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 1

Lakse- og innlandsfiskloven § 1.Lovens formål. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre Lakse- og innlandsfiskloven

ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og 1.Lovens formål. Lovens formålInnenfor er å sikre atdisse naturlige bestander av anadrome slik at naturens mangfold§ og produktivitet bevares. ram-

laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer for-

mer skal loven gi grunnlag for iutvikling av bestandene medog sikte økt mangfold og produkvaltes samsvar med naturmangfoldloven slik på at naturens

tivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestanavkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. dene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.

Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70 post@lakseelver.no www.lakseelver.no Forsidefoto: Hans Kristian Krogh Hanssen Design og produksjon: Millimeterpress as

2

| NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2015

Ragnhild Brennslett Styreleder 2016-2018

Norske Lakseelver var samlet i Drammen til landsmøtet i 2016. I løpet av de to årene som har gått, har vi både vokst i antall medlemselver og styrket organisasjonens innsats på de feltene landsmøtet mente var viktige. Vi har jobbet metodisk med å utvikle forvaltningsverktøy, formidle kunnskap om utfordringer og muligheter i lakseelvene, styrket arbeidet med vassdragrevisjoner og gjennomført juridiske utredninger som synliggjør hvilke legale muligheter vi har i arbeidet for villaksen.

Utfordringene er de samme som de var for to år siden, men som organisasjon står vi ved dette landsmøtet enda sterkere til å tale felles sak for villaksen. Uavhengig av om vi representerer vassdrag som er store eller små, har vannkraftutfordringer eller ikke, har trusselen om gruvedumping i fjorden hengende over hodet eller ikke, har vært smittet av Gyrodactylus salaris ­eller ikke, har fått laksestammen utradert av sur nedbør eller ikke, har elva full av rømt oppdrettslaks eller ikke, får smolten utradert av lakselus i havet eller ikke, så er vi alle i samme båt. Det handler om vårt felles arvesølv – og vi kan ikke la det forvitre elv etter elv. Som elveeiere og forvaltere er vi av og til nødt til å løfte blikket fra vår egen elv og se at villaksen, sjøørreten og sjørøya er sårbare ressurser som ikke kan klare å stå i mot alle påvirkningsfaktorene uten felles drahjelp. Det er derfor vi jobber sammen i en nasjonal organisasjon, slik at de ville laksefiskene kan fortsette å være levende ressurser som vi høster av og forvalter på en bærekraftig måte rundt om i landet.

Norske Lakseelver er i løpet av de 25 årene som har gått siden vi ble stiftet i 1992, blitt en slagkraftig organisasjon som jobber både politisk og operativt.

Vi har en sterk fagkompetanse som bidrar til å holde trykket oppe på nasjonalt nivå. Det har aldri vært så mye snakk om villaksens utfordringer som de seneste årene, og mye av dette kommer av vårt faglige og grundige arbeid for å belyse og kommunisere utfordringene. Vi har holdt

villaksen på den politiske dagsorden. Her har vi også et godt samarbeid med andre organisasjoner, som Norges Jeger og fiskerforbund, Norges Bondelag, Norges Naturvernforbund, Reddvillaksen, WWF, Natur og Ungdom og flere andre. At genbank Hardanger omtrent var det første vedtaket som Klima- og miljø­minister Ola Elvestuen vedtok, kom ikke av seg selv.

Som organisasjon har vi også et ryddig og godt forhold til de miljømyndighetene som legger nasjonale føringer for forvaltningen av vil laksefisk.

Noen mener at Norske Lakseelver er en organisasjon som bare er mot oppdrett.

Det er ikke tilfelle, men enkelte aktører ønsker nok å framstille det slik. Som grunneiere i elvene er mange av oss bønder, og bønder har stor respekt for matproduksjon. Men samtidig vet både bønder og industriledere rundt om i Norge at produksjon må være slik at den ikke påvirker miljøet på en negativ måte. I Norge har vi strenge lover og reguleringer på dette, og de må holdes.

I villaksforvaltningen støtter vi oss på forskernes kunnskap, som helt klart peker på tre store trusler mot villaksen og de andre laksefiskene. Disse er rømt oppdrettslaks, lakselus og vannkraft. Det er derfor vi som organisasjon har fokus nettopp på disse tre områdene. Fra før av har vi hatt sterk fagkompetanse på oppdrett, og nå har vi også sterk fagkompetanse på vannkraft og reguleringseffekter. For den enkelte elveeier vil nok arbeidet i egen elv være mest synlig, men framtiden til vill laksefisk og derigjennom vår mulighet til å høste av denne fantastiske ressursen, er helt avhengige av at vi innretter arbeidet etter hvor skoen trykker hardest. Kortsiktig egennytte må ikke komme i veien for det vi egentlig gjør, nemlig å forvalte villaks, sjøørret og sjørøye slik at våre barn, barne­barn og kommende slektsledd også skal ha levedyktige bestander å høste og forvalte.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 3

LEDER

Større og styrket

Styret

Sekretariatet Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no 450 21 637

Ragnhild Brennslett Leder Region Nordland ragnhild.brennslett@online.no 915 97 875

TROMSØ

Erik Sterud Fagsjef oppdrett erik@lakseelver.no 992 59 859

Vidar Børretzen Nestleder Region Sørvestlandet vidar.borretzen@gmail.com 979 88 354

ANDSELV

Målselva Salangvassdraget

Tårstadvassdraget

Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no 416 48 394

Arne Nielsen Styremedlem Region Trønderlag arnniels@online.no 918 67 767

Pål Mugaas Prosjektleder kommunikasjon paal@lakseelver.no 915 68 229

Karianne Johansen Styremedlem Region Nord-Norge karianne@altalaks.no 413 30 031

Saltdalselva

Morten Stickler Fagsjef vannkraft morten@lakseelver.no 990 30 752

Erik Skjævesland Styremedlem Region Sør- og Østlandet eriksilverfox@online.no 911 91 596

Ranaelva MO I RANA

Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no 922 61 414

Vidar Skiri Styremedlem Region Nordvestlandet viski@online.no 917 40 533

Vefsna

Eidevassdraget Urdvollvassdraget Terråk

NAMSOS

Namsen GRONG

Gudbrand Gulsvik Styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no 911 74 511

STEINKJER

Verdalselva Levangerelva

Skauga TRONDHEIM

Bodhild Fjelltveit Styremedlem Norges Bondelag bodhildfjelltveit@gmail.com 909 85 932

Orkla Surna Oselva i Molde MOLDE Toåa Tressåa Eira SUNNDALSØRA Solnørelva Tennfjordelva ÅNDALSNES Driva Valldøla Måna Aureelva STRANDA Bondalselva Innfjordselva Rauma Øyraelva Strandaelva Eidselva

Stjørdalselva Nidelva

Gaula

Strynselva Oldenelva

STRYN

Nausta Jølstra

Oselva Gaula i Sunnfjord

FØRDE

Hjalma

Årøyelva

SOGNDAL

Lærdalselva Nærøydalselva Vosso med Bolstadelva VOSS

Daleelva Tysseelva Steinsdalselva Oselva

BERGEN

Granvinvassdraget Kinso

Uskedalselva Sandvikselva Lierelva

Etneelva HAUGESUND

Vikedalselva Suldalslågen

Årdalselva Figgjo Håelva Ogna

Sokndalselva Åna-sira

Audna

Storelva Nedre Nidelva ARENDAL

Tovdalselva KRISTIANSAND

MANDAL

4 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

LARVIK

Kragerøvassdraget Otra

Mandals Kvina elva

Numedalslågen Aagaardselva/Glomma Enningdalselva

Skienselva Herrevassdraget

Bjerkremselva

Hellelandsvassdraget

OSLO

Drammenselva

STAVANGER

Dirdalselva Dirdalselva

Lysakerelva

Søgne- og Songdalselva

Kongsfjordelva

Neiden KIRKENES

Lakseelva i Porsangen ALTA

ORGANISASJON

Altaelva STORSLETT

Norske Lakseelver – medlemslag og laksevassdrag per 31.12.17

▼

Elveeierlag

▼

Laksevassdrag

Finnmark Alta Laksefiskeri Interessentskap Berlevåg JFF Lakselv Grunneierforening Neidenelvens Fiskefellesskap

Salangvassdraget Målselvvassdraget

Nordland Eidevassdraget Nedre Ranaelva Forvaltningslag Saltdal Elveeierlag Terråkvassdraget Tårstadvassdragets Fiskelag Urvollvassdraget Vefsnavassdragets ­Fiskeforvaltning

Elveeierlag

▼

Laksevassdrag

Møre og Romsdal Altaelva Kongsfjordelva Lakselva i Porsanger Neiden

Troms Salangvassdragets ­Fiskeforvaltning Samarbeidsutvalget for ­Målselvvassdraget

▼

Eidevassdraget Nedre Ranaelva Saltdal Elveeierlag Terråkvassdraget Tårstadvassdraget Urvollvassdraget Vefsna

Aure Elveeigarlag Bondalen Elveeigarlag Driva Elveeigarlag Eira Elveeigarlag Innfjord Elveeigarlag Måna Elveeigarlag Osenvassdraget Fiskelag Rauma Elveeigarlag Sameiet Surna Elveeierlag Skodje JFF Stordalselva Elveeiergerlag Stranda Elveeigarlag Tennfjord Elveeigarlag Todalen Elveeigarlag Tressa Elveeigarlag Valldal Elveeigarlag

Aureelva Bondalselva Driva Eira Innfjordelva Måna Oselva i Molde Rauma Surna med Rinna Solnørelva Stordalselva Strandaelva Tennfjordelva Toåa Tressa

Volda JPFL

Øyraelva

Valldøla

Sogn og Fjordane

Trøndelag Gaula Fiskeforvaltning Levangerelva Grunneierlag Namsenvassdragets elveierlag Orkla Fellesforvaltning Skauga Elveeierforening Stjørdalsvassdragets Elveeierlag

Gaula Levangerelva Namsenvassdraget Orkla

TOFA Verdalselva Fellesforvaltning Skauga Elveeierlag

Nidelva i Trondheim Verdalselva Skauga

Skauga Stjørdalsvassdraget med Forra og Sona

Eid Elveeigarlag

Eidselva

Elveeigarlaget Osen

Osenelva Vestre Hyen

Førde Elveeigarlag Gaula Elveeigarlag Hjalma Elveeigarlag Lærdal Elveeigarlag Nausta Elveeigarlag Nærøydalen Elveeigarlag Olden Elveeigarlag Stryn Elveeigarlag Årøy Gård

Jølstra Gaula Sunnfjord Hjalma Lærdalselvi Nausta Nærøydalselva Olden Strynselva Årøyvassdraget

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 5

▼

Elveeierlag

▼

Laksevassdrag

Hordaland Vosso Vosso Daleelva Etneelvo Granvinsvassdraget

Kinso Elveeigarlag Nordheimsund og Steinsdalen Grunneigarlag Oselva i Os Tysseelva elveeigerlag Uskedal Grunn- og Elveeigarlag Vikedal Elveeigarlag

Kinso Steinsdalselva Oselva i Os Tysseelva (Samnanger) Uskedalselva Vikedalselva

Rogaland Sokna Bjerkreimselva Dirdalselva Hellelandvassdraget Figgjo Espedalselva Håelva Ogna Suldalslågen Tengselva og Fotlandsvatnet Årdalselva

Vest-Agder Audnaelva Fiskerettseierforening Kvina Elveierlag Mandalselva Elveeigarlag Otra Laxefiskelag Søgne- og Songdalen Elveeigarlag Åna-Sira Elveeigarlag

Elveeierlag

▼

Laksevassdrag

Aust-Agder

Bolstadelva Grunneigarlag Bulken-Evanger Elveeigarlag Dale Jakt- og Fiskarlag Etne Elveigarlag Granvinsvassdraget

Sameiet Soknavassdraget Bjerkreim Elveeigarlag Dirdalselvas Fellesforvaltning Egersund og Helleland Elveeig Figgjo Elveeigarlag Forsand JFF Håelva Elveeigarlag Ogna Elveeigarlag Suldalslågens Forvaltningslag Tengselva og Fotlandsvatnet Fiskeeigarlag Årdal Elveeigarlag

▼

Audna Kvina Mandalselva Otra Søgne- og Songdalselva Åna-Sira

6 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

Nedre Nidelva Elveeierlag Nedre Tovdal Fiskelag Storelva - Vegårvassdraget

Nidelva Tovdalselva Storelva - Vegårvassdraget

Telemark Bamble JFF Kragerøvassdraget Grunneierlag Skienselva Elveeierlag

Herrevassdraget Kragerøvassdraget Skienselva

Vestfold Numedalslågen Forvaltningslag

Numedalslågen

Buskerud Hellefossen Elveeierlag Lierelva Grunneierlag Soya Hellefoss Grunneierlag

Drammenselva Lierelva Drammenselva

Akershus Bærum Kommune

Sandvikselva

Oslo Sollerudstranda skole

Lysakerelva

Østfold Arbeidernes JFF Nedre Glomma og omland Fiskeadministrasjon

Enningsdalselva Glomma og Aargaardselva

» Gyrodactylus salaris

50 infiserte vassdrag, 32 friskmeldt, 7 fortsatt smittet.

Samlet årlig inntektstap 200-250 millioner.

» Laksefiske

Gjennomsnittsfiskeren bruker 2750* per døgn på fiske og andre tjenester

» Sur nedbør

22 kalkede laksevassdrag siden midten av 80-tallet

» 82 %

Andel lakseelver med oppnådd gytebestandsmål i 2016 * Stensland 2017

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 7

REDAKSJONELL DEL

Villaks-Norge

Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen

Hva vet vi om villaksen?

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning publiserer årlig en rapport over statusen for norske laksebestander. Vi presenterer her et redigert sammendrag av rapporten som ble publisert i april 2017.

I

2015 ble det rapportert fanget 162 700 laks i sjøen og elvene, med samlet vekt 583 tonn. I tillegg ble 25 400 laks (86 tonn) rapportert gjenutsatt. Av laksen som ble fanget under sportsfiske i elvene, ble 19 prosent gjenutsatt. Antallet gjenutsatt laks i 2015 var det høyeste noen gang registrert.

Antallet villaks som hvert år kommer tilbake fra havet til Norge som gytelaks (innsiget) er betydelig redusert siden 1980-tallet (figur 1). Innsiget var mer enn halvert fra 1983-1986 til 2012- 2015 (55 prosent reduksjon). Innsiget ble beregnet til ca. 522 000 villaks i 2015, inkludert de som ble fanget i fiske. Både innsiget og fangsten var større i 2015 enn i 2014 (innsig på 475 000 laks og fangst av 145 200 laks i 2014).

Det er i hovedsak innsiget av smålaks (< 3 kg) som er redusert. Innsiget av små­ laks til Norge har avtatt jevnt fra høye nivå midt på 1980-tallet, med unntak av en økning rundt år 2000.

Undersøkelse av fisk fanget i oppgagsfella i Etne. All fisk i vassdraget sjekkes for å sile ut rømt oppdrettslaks.

8 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

Smålaks har normalt bestått av fisk som har vært ett år i sjøen (ensjøvinterlaks), men i perioden 2007-2015 bestod 13-29 prosent av smålaksen av fisk som hadde vært lengre i sjøen. Dette innebærer at innsiget av ensjøvinterlaks i årene etter 2006 er enda lavere enn det beregningene av smålaksinnsiget antyder. Det har ikke vært noen endring i innsiget av mellomlaks og storlaks for landet sett under ett siden 1980-tallet.

Utviklingen i lakseinnsiget er forskjellig mellom regioner. Utviklingen siden 1989, da drivgarnsfisket stanset, viser en nedgang i det totale innsiget til Midt-Norge og Vest-Norge (ikkesignifikant til Vest-Norge) og ingen endring i Sør-Norge og Nord-Norge (uten Tanavassdraget).

Innsiget av smålaks har blitt signifikant redusert i alle regioner unntatt i Sør-Norge. Innsiget av mellom- og storlaks har økt i Sør-Norge, men ikke endret seg signifikant i resten av landet.

Tanavassdraget har hatt en negativ utvikling av lakseinnsiget sammenlignet med resten av Nord-Norge, og i de senere år har innsiget vært på ca. 40 prosent av innsiget i 1989 Laksens overlevelse i sjøen I store deler av laksens utbredelsesområde har det vært en lavere overlevelse av laks i sjøen de siste 20-25 årene sammenlignet med på 1970- og 1980-tallet. Resultater fra Drammenselva og Imsa viste at smolten som gikk ut i 2006-2008 hadde spesielt dårlig overlevelse. Dataserien

fra Drammenselva er ikke videreført etter dette. Overlevelsen har bedret seg noe for smolt som gikk ut fra Imsa etter 2008, men overlevelsen er fortsatt lav. Fra og med 2006 har overlevelsen for tosjøvinterlaks fra Imsa vært lik eller større enn for ensjøvinterlaks, noe som kan tyde på at en del laks har utsatt kjønnsmodningen ett år.

Det er behov for nye overvåkingsvassdrag som fanger opp variasjonen som finnes i sjøoverlevelse langs norskekysten.

Oppnåelse av gytebestandsmål, ­beskatning og bestandsstatus Vitenskapsrådet vurderte oppnåelse av gytebestandsmål og beskatning i 186 laksebestander for 2012-2015. Forvaltningsmålet for en bestand er nådd når det i gjennomsnitt for de fire siste årene var minst 75 prosent sannsynlighet for at gytebestandsmålet var nådd. For hver bestand ble det vurdert om det var et høstbart overskudd. Høstbart overskudd er totalinnsiget minus gytebestandsmålet (beregnes som prosent av innsiget).

Forvaltningsmålene for perioden 20122015 var nådd eller sannsynligvis nådd for 87 prosent av vurderte bestander, når vi tar vi hensyn til usikkerheten, både i målene og i vurderingen av måloppnåelse (figur 2). Dette er det beste resultatet som er oppnådd siden vitenskapsrådet gjorde første vurdering i 2009 (figur 2).

Det har vært en klar forbedring i oppnåelsen av forvaltningsmålene fra perioden 2006-2009 til perioden 2012-2015, med en markant økning i antall og andel be-

STATUS FOR NORSKE LAKSEBESTANDER Forskerne vet ikke alt om laksen, men de vet veldig mye. Her er det Tor Egil Holmedal fra Etne elveigarlag som studerer bilder av laks i fella i elva. Er det oppdrettslaks, skal den avlives umidelbart.

1 200 000 1 000 000 Innsig kyst 800 000 600 000 Elveinnsig 400 000 200 000 Gytere 0

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015

Figur 1. Beregnet antall villaks som årlig har kommet tilbake fra havet til kysten av Norge (innsiget, mørkeblå heltrukket linje), antall villaks som har kommet til elvene (lyseblå linje, det vil si antallet som er igjen etter beskatning i sjøen) og antall villaks som er igjen til gytebestandene etter beskatning (beige linje, det vil si antallet som er igjen etter beskatning i sjøen og elvene) i perioden 1983-2015.

Figur 2. Andelen (%) av de vurderte laksebestandene som ble gitt vurdering 1 forvaltningsmålet er nådd, 2 fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd, 3 sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd og forvaltningsmålet langt fra nådd, basert på perioden 2006-2009, perioden 2012-2015, samt på gytebestandsmål for 2015 alene.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 9

÷ stander der forvaltningsmålet var nådd, og en reduksjon i antall og andel bestander der forvaltningsmålet sannsynligvis eller sikkert ikke var nådd (figur 2).

Mindre beskatning Bedringen skyldes strengere reguleringer av fiske som har redusert beskatningen, samt bedring av innsiget av mellom- og storlaks til Sør-Norge og Vest-Norge, særlig i 2011 og 2012. I 1983-1988 ble mer enn 60 prosent av laksen som kom fra havet til norskekysten (innsiget) fanget i sjøen. Da drivgarnsfisket ble forbudt fra 1989 sank beskatningen. På 2000-tallet fortsatte reduksjonen i sjøbeskatningen, og i 2015 ble 14 prosent av innsiget fanget i sjøen.

Andelen av innsiget fanget i elvene ble redusert fra 2011. I 2015 ble 29 prosent av innsiget til kysten fanget i elvene.

Beskatningen av laksen som kom opp i elvene har også blitt betydelig redusert fra 1983-88 til 2015. Fram til 2005 ble gjennomsnittlig 47 prosent av laksen som kom opp i elvene avlivet, mens i 2014 og 2015 ble på henholdsvis 30 og 34 prosent avlivet. Det er imidlertid betydelig variasjon mellom vassdrag, og en rekke vassdrag har svært lav beskatning, og mange vassdrag har blitt stengt for fiske etter 1982.

Redusert beskatning har medført at antallet laks som gyter i elvene har økt de senere årene. I 2015 var det trolig flere

10 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

gytefisk totalt i elvene enn noen gang siden beregningene startet i 1983 (figur 1). Andelen av lakseinnsiget som var igjen til gytebestandene etter fisket var mindre enn 20prosent da drivgarnfisket foregikk (1983-88). Andelen økte til over 30 prosent i perioden 1989-99. I 2014 og 2015 hadde andelen økt ytterligere, til 58 prosent.

Bestandsstatus kan klassifiseres som god bare når gytebestandsmålet er nådd etter normal høsting av bestanden. Når en bestand ikke har et normalt høstbart overskudd tyder dette på at lokale eller regionale menneskeskapte faktorer har påvirket dem negativt. En bestand som når gytebestandsmålet, men hvor høstingen er opphørt fordi det ikke er åpnet for fiske, eller er svært liten på grunn av strenge restriksjoner på fiske, har ikke god status. Klassifiseringen av bestandsstatus er den samme som brukes i vurdering etter kvalitetsnormen.

Bare 56 prosent av bestandene hadde god eller svært god bestandsstatus i 2015 (figur 5). Nord-Norge og Sør-Norge hadde størst andel bestander med god eller svært god status i 2015, og Midt-Norge hadde minst andel bestander med god eller svært god status. Midt-Norge er regionen som generelt har hatt dårligst bestandsstatus de siste fem årene.

Elv 2016 2017 Glomma l l Lierelva l l Skiensvassdraget l l Håelva l l Dirdalselva l l Vikedalselva l l Flåmselva l l Fortunselva l l Nausta l l Ørstaelva l l Fetvassdraget l l Korsbrekkelva l l Tressa l l Søya l l Salsvassdraget l l Reipåga l l Beiarelva l l Laukhelle l l

+

Disse elvene har fått oppgradert status fra 2016 til 2017.

Børselv Laggo Alta Reisa Roksdalsvassdraget Olden Gaula i SF Lone

l l l l l l l l

l l l l l l l l

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet), som gjennom årlige rapporter beskriver bestandsstatus for norsk villaks, vurderer trusler, og gir råd om beskatningsnivå og andre tema som berører villaksen. Medlemmene (12 forskere fra sju universiteter og institutt) er personlig oppnevnt, og ikke som representanter for institusjonene der de er ansatt.

Fakta

Figur 5. Andel bestander med ulik bestandsstatus (fra svært god til svært dårlig) for årene 2010-2015. Bestandsstatusen er vurdert ut fra om bestandene nådde gytebestandsmålene og hadde normale høstbare overskudd. Klassifiseringen er bygd på samme system som vurdering av gytebestandsmål og høstingspotensial i kvalitetsnorm for villaks. Antallet bestander som inngår i analysen hvert år varierer mellom 181 og 192.

Disse elvene har fått dårligere status hos VRL i 2017 enn det de hadde i 2016.

Lakselv har tatt steget fra å være en tradisjonelt forvaltet elv, uten begrensing på ­verken uttak av laks, antall fiskekort eller annen form for moderne forvaltnings­ metoder, til å bli en moderne mønsterelv. / Egil Liberg, daglig leder Lakselv grunneierforening

O

Suksesskriterier Etter en del diskusjon ble kvoter ble innført fra 2003-sesongen. Og selv om det tok litt tid før dette ble respektert av alle, ser vi hvor viktig det har vært at dette initiativet kom fra oss lokalt, og at brukerne derfor følte en større grad av selvråderett.

Med et nytt forvaltningssett og en mer moderne tilnærming til laksefisket, vokste populariteten til vassdraget. Fra å ha vært en elv drevet på dugnad, vokste arbeidsmengden til slutt over hodet på styret, og de vedtok i 2007 å ansette sin første daglige leder i en 100 %-stilling. Et tidlig fokus på kvoter og bærekraftig høsting, sammen med ansettelsen av en daglig leder, har vært de to største suksesskrite-

riene til Lakselv grunneierforening.

Med en daglig leder har grunneierforeningen en person som løpende følger opp grunneiere, fiskere, media og andre interesser. Man kan øke verdien av vassdraget i form av prosjekt- og utviklingsarbeid, og man har arbeidskapasitet også utenfor sesongen til å løfte vassdraget.

Denne siste delen av arbeidet dreier seg blant annet om grunneiersamarbeid og

organisering av en felles forvaltning. Daglig leder har også ansvaret for markedsføring og tilrettelegging av informasjon for fiskerne. I de siste årene har imidlertid elva blitt så populær at det viktigste markedsføringsvirkemiddelet nå er oppfølging og kundekontakt.

Den nye daglige lederen største og viktigste jobb var å arbeide med det såkalte «midlertidige flertallsvedtaket»,

Foto: Lakselv grunneierforening/privat

mleggingen av forvaltningen i Lakselv startet ved årtusenskiftet.

Stadig synkende fangster gjorde at da- og nåværende styreleder i Lakselv grunneierforening innså at noe måtte gjøres, og i 2002 ble Lakselv en av de første elvene i landet hvor det ble foretatt gytefisktelling. Resultatet var nedslående.

Det var cirka ett tonn hunnlaks igjen på elva etter fiskesesongen.

Gytebestandsmålet (GMB) for Lakselv ble beregnet etter at man hadde gjennom­ført de første gytefisktellingene.

Det ble fastsatt til cirka 3,5 tonn. En tiltaksplan ble lagt for å nå målet (se boks), og i 2007 nådde man GMB for første gang.

Siden da har det blitt nådd med god margin hvert år.

Gjennom god forvaltning sikres framtidige opplevelser av denne sorten.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 11

LOKAL KVALITETSNORMEN FORVALTNING

Fra tradisjonell til moderne forvaltning

Foto: Lakselv grunneierforening

Foto: Lakselv grunneierforening/privat

Gjenutsettingskonkurransen har vært en suksess i Lakselv. Mauri Honkanen er i ferd med å sette ut en pen hunlaks på ca 12,8 kg. i sone 2.

som forpliktet grunneierne langs elva til å samarbeide og bistå i forvaltningen. Dette samarbeidet fungerer svært godt, og man har i dag en fin blanding av tilgjengelig private vald og større områder hvor det selges kort.

Gjenutsettingskonkurranse Kvoter og gjenutsetting har som nevnt vært et viktig satsingsområde i Lakselva, og i 2008 iverksatte Lakselv grunneierforening landets første gjenutsettingskonkurranse. Denne har pågått siden, og i løpet av konkurransens åtte år, har det blitt gjenutsatt nesten 26 tonn med laks. Den gjenutsatte fisken har vært et uvurderlig bidrag til de siste års suksessfulle gyting og gytebestandsmålsoppnåelse. Et spesielt fokus har vært på den verdifulle store hunnlaksen, og disse observeres og fanges det årlig eksemplarer av på over 20 kilo. Sannsynligheten for at disse ved en tidligere anledning har vært på kroken og blitt gjenutsatt er derfor stor.

Dialogen med fiskerne våre har vært et ett av nøkkelkriteriene for suksessen.

Tilgjengelighet på e-post, telefon og sta-

12 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

dige oppdateringer av hjemmesiden og facebookprofilen vår, er godt mottatt av fiskerne. Dette er et verktøy vi anser som svært viktig for å formidle smått og stort.

Vi har med tiden fått en solid fanskare, og det er mange tilbakevendende fiskere blant våre besøkende.

En annen svært positiv effekt ved å ha en person ansatt i administrasjonen, er at man frigjør tid til videreutvikling og prosjektarbeid for elva. Horisonten utvides, og man får faglig påfyll gjennom dialog med andre elver, på studieturer, gjennom felles prosjekter og man har kapasitet til å bli bedre kjent med sin egen elv. En daglig leder er også et viktig bindeledd mellom offentlige myndigheter og grunneierne, og kunnskapen blant medlemmene blir bedre.

Kunnskapsbasert Lakselv grunneierforening har i de senere årene arbeidet aktivt med forskning på og i vassdraget, spesielt effektene av gjenutsetting har vært et viktig tema, og Lakselva har vært en sentral elv i det nasjonale SalCaRe-prosjektet.

Bestandene av sjørøye og sjøørret er også sentralt i forvaltningen, og i 2016 vil det blir gjennomført et større kartleggingsarbeid av sjøørretstammen.

I 2012 ble det i regi av en masterstudent på NMBU utført et studie av fiskerne i Lakselva for å se på blant annet kundetilfredshet, tilbøyelighet for gjenutsetting med mer. En av respondentene forklarte at grunnen til at han kom til Lakselva var for å fange sin «Fish of a lifetime», som senere har blitt adoptert som slagordet vårt.

Sjøørretfisket i Lakselva har også vokst kraftig de siste årene, spesielt på grunn av utvidelsen av sjøørretsonen, og dette fisket har blitt et kjærkomment og viktig bidrag til forvaltningen og inntjeningen fra elva. Sjøørretstammen i Lakselva er god, og det er tidvis stor sjøørret som tas. I 2015 var den største 8 kilo.

Faglig fellesskap Det jobbes aktivt og målrettet i mange elver i Finnmark og landet for øvrig, og det er veldig inspirerende å møte kolleger i andre vassdrag. Det fellesskapet vi har med andre elver gjennom medlemskapet i

LOKAL FORVALTNING

«Kvoter og gjenutsetting har vært et viktig satsingsområde i Lakselv» Egil Liberg

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 13

2002 Gytefisktelling gjennomføres for første gang Nettsiden www.lakselva.no lanseres

2003 Kvoter og soneinndeling innføres Lakselv er en naturperle.

2005 Kortbegrensning

2007 Daglig leder ansettes i 100 % stilling

2008

Elva slynger seg nedover dalen i store svinger.

Norske Lakseelver har vært viktig for å løfte elva frem. Uten impulser og inspirasjon fra andre elver stagnerer man i arbeidet, og felles møter, seminarer og studieturer har vært utrolig viktig for å øke aktiviteten og utviklingen av Lakselva.

Finnmark er et satsingsområde for oppdrettsindustrien, og vi frykter konsekvensene av dette. Lakselva har allerede påvist genetisk innblanding, og det uten at det har eksistert oppdrettsanlegg i nærheten av elvemunningen vår. Medlemskapet i Norske Lakseelver tror vi er avgjørende for å øve politisk press på denne industrien. Gruvedrift er også en utfordring i Finnmark, og vi mener selvfølgelig at vi bør spare fjordene våre for dumping av gruveavfall i sjøen.

Midlertidig flertallsvedtak Gjenutsettingskonkurransen lanseres som den første av sitt slag

2009 Fiskekortsalget runder 1 million for første gang

Eiendomsretten i Lakselv er delt mellom private grunneiere og Finnmarkseiendommen. Lakselv grunneierforening leier opp private eiendommer, og forpakter Finnmarkseiendommen sin fiskerett.

Disse eiendommene inkluderes i de felles fiskekortstrekninger hvor man får kjøpt døgnkort. I tillegg er det private vald som leies ut eksklusivt.

Lakselv grunneierforening ble stiftet i 1951, med formålet å fremme grunneiernes interesse og forvalte laksen i Lakselv.

Allerede ved oppstarten av foreningen i 1951, kan man lese at forpaktningen av Statskog sin andel i vassdraget ble gitt til Lakselv grunneierforening.

Lakselvdalen og fiskeplassene langs Lakselv bærer preg av kvenske stedsnavn, og fisket i Lakselv bestod først av stengselsfiske – en teknikk innført av kvenene som kom fra Tornedalen og som er regnet som de første som slo seg permanent ned i elvedalen i moderne tid.

I Lakselv har man også hatt britiske lorder. Engelskmannen Robert Edis leide sammen med flere andre engelskmenn sportsfiskeretten i Lakselv for 2 100,- per år. Dette leieforholdet startet i 1889, og det er ukjent når det tok slutt.

Tverrstengselet er det første fisket i Lakselv man har h ­ istoriske beretninger om. Det innebar en fullstendig blokkering av hele elveløpet. Dette ble forbudt så tidlig som i 1866. Etter det fikk man ordinært stengselsfiske, to år med kastenot og i tillegg krokgarns- og settegarnsfiske i Nedrevann. All faststående redskap ble forbudt i 1978, og sportsfisket har vært eneste fiskemetode siden.

2010 Lakselva blir klassifisert som et «A-vassdrag» for første gang av daværende Direktoratet for naturforvaltning

< 2010

14 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

FAKTA OM LAKSELV

Forvaltningsmodellen sitter godt og fokuset kan rettes mer og mer mot markedsføring, prosjektarbeid og utvikling av vassdraget

KULTIVERING

Foto: Genbank Hardanger

Elvene i Hardanger er helt avhengige av kultiveringsinnsatsen og genbank i en gjenoppbyggingsperiode.

Kultivere eller ikke kultivere – det er spørsmålet

Undersøkelser av overlevelse, tilbakevandring og feilvandring viser at kultivert fisk vanligvis gjør det dårligere enn naturlig produsert fisk. Storstilt utsetting av laksesmolt som fiskeforsterkende tiltak er derfor ikke forenelig med god miljøpraksis, eller lovverket. / Anne Kristin Jøranlid, Miljødirektoratet NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 15

Lokale ildsjeler har stått for innsamlingen av stamfisk i mange av vassdragene i Hardanger.

F

orskning har vist at laksen er oppdelt i genetisk forskjellige bestander. Forskjellene er et resultat av at nesten all laks vandrer tilbake til elva der den ble født for å gyte, og er en tilpasning eller naturlig seleksjon til livsbetingelser som er ulike fra vassdrag til vassdrag og region til region. Tilpasningen har stor betydning for hvordan fisken klarer seg.

Undersøkelser av overlevelse, tilbakevandring og feilvandring viser at kultivert fisk vanligvis gjør det dårligere enn naturlig produsert fisk. Forskning har også vist at kultivert yngel har ekstra lav overlevelse dersom de må konkurrere med naturlig produsert yngel, og særlig om den kultiverte yngelen i tillegg ikke er av stedegen stamme. Lavere overlevelse og dårligere tilpasning kan føre til at den naturlige produksjonen av laks reduseres og det høstbare overskuddet blir mindre.

16 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

Foto: Genbank Hardanger

Gir redusert tilpasningsevne Pågår en slik utvikling over tid vil bestanden få redusert evne til å tilpasse seg endringer i livsbetingelser. Størst mulig genetisk variasjon og dermed størst mulig evne til å kunne tilpasse seg utgjør artens «genetiske forsikring» mot å bli utryddet. Derfor er det viktig å bevare ikke bare «laks», men også den genetiske variasjonen innen og mellom bestander.

Dette er slått fast gjennom internasjonalt og nasjonalt regelverk slik som biomangfoldkonvensjon, NASCO-konvensjonen, naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven. Dette regelverket er det faglige og juridiske grunnlaget for dagens bestandsrettede forvaltning av villaksen.

Kunnskapen om stedegne bestander førte til at det fra og med 1985 ble stilt

krav om at stamfisk som skal brukes til å produsere rogn eller fisk for utsetting skal være fra samme vassdrag som fisken skal settes ut i. Rømt oppdrettslaks regnes i dag som den største trusselen mot de ville bestandenes egenart. Skjellkontroll for å identifisere rømt oppdrettslaks ble innført fra 1994. Større muligheter for å identifisere rømt oppdrettslaks og avkom etter slik fisk ved hjelp av genetiske metoder har ført til det nylig innførte påbudet om at all stamfisk gjennomgår en genetisk opphavskontroll.

Det går en grense i hvert vassdrag for hvor mange lakseunger og smolt det er plass til. Selv om antall gytefisk øker, vil det ikke bli mer smolt ut av vassdraget og mer fisk inn til vassdraget. Det er dette antallet gytefisk som er gytebestandsmålet (GBM). Dersom GBM er nådd, vil det med andre ord ikke nytte å sette ut enda mer rogn og yngel i elva.

Og hvorfor kan vi ikke da sette ut smolt?

Utsettinger av smolt for å opprettholde et fiske der forholdene ellers ikke tillater fiskeproduksjon gir det største avviket fra naturlig produksjon. Forskning har vist at utsetting av smolt gir størst feilvandring og dermed negativ påvirkning av andre bestander. Slik negativ påvirkning kan være genetisk påvirkning, økt risiko for spredning av sykdommer og sykdomsutbrudd. Storstilt utsetting av laksesmolt som fiskeforsterkende tiltak vil således være i strid med nasjonale og internasjonale faglige anbefalinger, nasjonalt og internasjonalt lov- og regelverk.

Ny kunnskap for å bedre måloppnåelsen og minimere uønskete effekter av kultivering er kontinuerlig tatt i bruk. Siden begynnelsen av 1980-tallet har det blitt

stilt nye krav til kultiveringsvirksomheten, omfanget er redusert og formålet har endret seg. Dette har blant annet ført til at omfanget av smoltutsettinger i forbindelse med pålegg til kraftindustrien er redusert. Utsettinger av begrenset verdi er avsluttet eller erstattet med andre produksjonsfremmende tiltak, som habitatforbedrende tiltak og bruk av tidlige livsstadier.

Det meste av dagens utsettinger har som mål å etablere eller gjenoppbygge bestander etter tiltak, for eksempel etter rotenonbehandlinger mot Gyrodactylus salaris eller etter kalking av forsurete vassdrag.

I noen tilfeller kan kultivering være nødvendig for å kompensere for tapt fiskeproduksjon på grunn av negative menneske-

KULTIVERING «Storstilt utsetting av laksesmolt som fiskeforsterkende tiltak vil således være i strid med nasjonale og internasjonale faglige anbefaling er, nasjonalt og internasjonalt lov- og regelverk.»

skapte påvirkninger, opprettholde bestander som ellers ville ha gått tapt og reetablering av tapte eller nær tapte bestander. I 1980-årene startet man derfor med å etablere en genbank for laks. Den består av et lager med dypfryst laksesæd og fiskeanlegg hvor truede bestander kan oppbevares i flere generasjoner, såkalte levende genbanker. Dette ga mulighet til å bevare bestander som var truet av utryddelse og reetablere dem når påvirkningsfaktoren var fjernet, eksempelvis etter bekjempelse av parasitten Gyrodactylus salaris. I slike tilfeller har genbankbasert reetablering av opprinnelige bestander vært en suksess. Ved reetableringen er målet å tilbakeføre den genetiske bredden man har i genbanken. Reetablering har et

oppstarts- og avslutningstidspunkt, og målet er at bestandene på sikt skal klare seg selv.

Må veie fordeler mot ulemper Bestandstilstanden for laksefisk er i flere vassdrag vurdert som kritisk med bakgrunn i negativ menneskeskapt påvirkning. I slike tilfeller er det behov for tiltak for å bevare bestandene. I vurderinger om utsetting av fisk skal tillates skal fordeler og ulemper veies opp mot hverandre: • •

Første prioritet er å fjerne den negative påvirkningen.

Deretter skal produksjonsbegrensende faktorer og mulige alternative tiltak i form av biotopjusteringer og

habitatrestaurering vurderes før det kan gis tillatelse til utsetting av fisk.

Undersøkelser har vist at utsettinger har vært vellykket i noen tilfeller, ikke hatt noen effekt i andre tilfeller og har hatt negative effekt på en del bestander.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning konkluderer med at utsetting av fisk bare i unntakstilfeller er et egnet virkemiddel for å ta vare på truede bestander i naturen, eller for å forsterke svekkede bestander.

Ved å forholde seg til generelle råd er det imidlertid mulig å unngå noen negative effekter av kultivering.

Hvordan kultivere på riktig måte?

I 2016 ferdigstilte NINA og Veterinærin-

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 17

Utvalg av stamfisk Stamfisk skal i størst mulig grad representere den naturlige sammensetningen av gytefisk i elva. Stamfisk bør derfor fanges fra mange forskjellige habitater, områder og tidspunkter i elva, for å sikre den genetiske sammensetningen i bestanden som helhet. Av samme grunn bør stamfisk fra ulike årsklasser (alder og størrelse, herunder også gyteparr) benyttes. En må i alle tilfelle ikke gjøre et bevisst utvalg av stamfisk med spesielle egenskaper (størrelse, sted i elva, alder etc.) Det bør benyttes like mange hanner og hunner som stamfisk, og hver stamfisk bør bidra med like mange avkom.

Ryman-Laikre effekten beskriver forhold som kan benyttes for å beregne den totale effektive bestandsstørrelsen for den ville bestanden, antall stamfisk og andel utsatt fisk. Veilederen beskriver effekten slik: «Hvis det produseres for mange avkom fra for få stamfisk, vil disse kunne bidra uforholdsmessig mye i forhold til avkom fra naturlig gyting. Denne effekten forventes å føre til at flere individer i bestanden blir nært beslektet, noe som etter hvert vil gi tap av genetisk variasjon.»

Sett ut så tidlig livsstadium som mulig Dersom man tar ut stamfisk fra elva for å kultivere, må det medføre en gevinst sam-

18 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

Foto: Genbank Hardanger

stituttet en veileder for hvordan man kan unngå eller minimalisere potensielle negative påvirkninger av kultivering, basert på de nye retningslinjene. Veilederen er ment til bruk for både forvaltere og lokal praktisk kultivering med mål om å ivareta genetisk variasjon og integritet; med andre ord ta vare på de lokale tilpasningene til bestandene. Veilederen består av to deler; ett teoretisk kapittel med innføring i grunnprinsipper for bevaring av genetisk egenskap og variasjon, samt dokumentasjon og evaluering av kultiveringstiltak.

Det andre kapittelet omhandler praktisk kultivering i form av konkrete retningslinjer for valg av stamfisk, krysninger, utsettinger og dokumentasjon. Teorien bak disse retningslinjene finner man i det første kapittelet. Veilederen inneholder også konkrete eksempler på hvordan man bør kultivere ut fra ulike situasjoner.

Utsetting av rogn er å foretrekke om man må kultivere. Det sikrer en naturlig utvalgsprosess.

Nedsetting av øyerogn i en av elvene i Hardanger.

«I noen tilfeller kan kultivering være nødvendig for å kompensere for tapt fiske-produksjon på grunn av negative menneskeskapte påvirkninger.» menlignet med naturlig gyting.

Naturlig overlevelse fra rogn til smolt i naturen er lav. Gjennomsnittlig vil bare 2 prosent av naturlig gytt rogn overleve til de blir en utvandringsklar smolt. Hvilke individer som overlever i et kunstig anleggsmiljø er sannsynligvis ikke de samme som de som ville overlevd i naturen.

Jo tidligere fisken settes ut i naturlig miljø, desto større er sjansen for at den genetiske sammensetningen til den utsatte fisken er preget av et naturlig og ikke et

kunstig utvalg. Utsatt fisk bør med andre ord ha så kort oppbevaringstid i kultiveringsanlegg som praktisk mulig. Å sette ut yngre stadier har mange fortrinn. Utsett av yngre stadier er i tillegg også relativt kostnadseffektivt i forhold til utsetting av eldre livsstadier.

Hvilke livsstadier som er best egnet må vurderes i hvert tilfelle. En må vite hvorfor den naturlige produksjonen i elva ikke er som forventet, og hva som er flaskehalsen. Når man vet svaret på dette, kan man vurdere hvilke livsstadier som vil ha best effekt.

Formålsparagrafen i lakse- og innlandsfiskeloven innebærer at bestandene skal forvaltes basert på deres naturlige produktivitet. Fiskeutsettinger har vist seg å kunne ha negative langsiktige effekter på villfiskbestander, dersom det ikke gjøres på riktig måte. En faglig tilnærming til fiskeutsettinger er derfor nødvendig for å oppfylle formålsparagrafens første ledd.

KULTIVERING

Foto: Hans-Petter Fjeldstad

Vakker og velfungerende trapp i Finnmark

Laksetrapper:

Åpningen til større villaksbestander I Norge har laksetrapper åpnet omlag 200 mil med nye elvestrekninger for villaksen. De første veldokumenterte trappene ble bygget på 1870-tallet, men tradisjonen for å få laksen fram er nok mye eldre. Spesielt i tiårene etter krigen ble det bygget mange trapper, men hva er status i dag? / Hans-Petter Fjeldstad, Sintef

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 19

Effekten kunne være stor I blant annet Målselva i Troms og Vefsna i Nordland åpnet nye trapper lange elvestrekninger og fangstene økte dramatisk, både i elver og fjorder. Bare i de to elvene økte sportsfiskefangstene fra noen få tonn til flere titalls tonn i løpet av få år etter at trappene var etablert. Åpning av nye elvestrekninger for laks er i dag mer omdiskutert, men trapper har fortsatt

Uten vann, ingen vandring.

20 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

svært stor betydning. Av de totalt ca. 500 laksetrappene som er bygget i Norge er omkring en fjerdedel bygget i forbindelse med dammer og kraftverk, enten for at fisken skal kunne passere damstedet, eller som et kompensasjonstiltak. De øvrige trappene er bygget ved naturlige vandringshindre, og som bestandsforsterkende tiltak har de mange steder avgjørende betydning. Omkring 90 % av de gjenværende, sunne laksebestandene i verden befinner seg i dag i kun 4 land (Norge, Island, Skottland og Irland), og Norge er et kjerneområde for den atlantiske laksen basert på antall særegne bestander. I arbeidet med å bevare laksebestandene kan trappene gi betydelig bidrag i en tid hvor laksen trues av menneskelig påvirkning fra mange hold.

Status for laksetrappene En gjennomgang av over 340 laksetrapper i 2011 viste at omkring 70 % av dem fungerte godt eller tilfredsstillende, mens omkring 20 % ikke fungerte. For å vurdere konsekvensene av dette er det imidlertid viktig og se litt nøyere på tallene. For eksempel viste det seg at trapper ved menneskeskapte vandringshindre , for eksempel kraftverk, fungerte bedre enn trapper ved naturlige hindre. Likedan var det generelt bedre funksjon på trappene som befant seg på lokaliteter med høy vannføring i selve elva. Dette kan tolkes som at «viktige» trapper, og trapper som er pålagt i forbindelse med kraftverksutbygginger i større grad prioriteres enn andre trapper. Når vi skal finne årsaken til at laksetrapper ikke fungerer er det viktig å være klar over at nærmere halvparten av norske trapper ble bygget i perioden 1960-1980. Det betyr at de i dag er rundt 50 år gamle, de aller fleste er støpt i betong. Dette kan forklare at skader på konstruksjoner og manglende vedlikehold er den viktigste grunnen (ca. 50 %) til at laksetrapper ikke fungerer. I den andre halvparten av ikkefungerende trapper er årsakene delvis ukjente, mens problemer med inngang og vannføring er årsak i relativt få trapper. Det sistnevnte skyldes delvis at trappene over tid har blitt tilpasset for å optimalisere funksjonen, delvis at laksen har eksepsjonelle vandringsegenskaper. Spesielt i landets nordligste fylker

vet vi også at mye av arbeidet ble utført som arbeidstiltak, der hensyn til fisken ikke alltid kom i første rekke.

Laksetrappenes framtid At størsteparten av laksetrappene «fungerer» gir likevel ikke et komplett bilde av situasjonen. Funksjonen til ei trapp vurderes ofte etter om det finnes en tilfredsstillende mengde laks på oversiden av trappa. Da overser man faktorer som at trappa kun fungerer i kortere perioder, at den kanskje favoriserer stor eller liten fisk, og at fisken kan skade seg på ødelagte konstruksjonsmaterialer. Dette er faktorer som har langsiktig betydning for elvas laksebestand. I det hele tatt er kunnskapen om de norske laksetrappenes funksjon i stor grad mangelfull. Dette er uheldig av flere grunner, og her må det understrekes at ei falleferdig laksetrapp kan være et svært sårbart punkt i et vassdrag. Den dagen den plutselig blir ufarbar for fisken står man i fare for at strekningen oppstrøms ikke blir tilgjengeliggjort for gyting en hel sesong, og kanskje fler, uten at man en gang er klar over det. Trapper som kun periodevis fungerer tilfredsstillende er naturligvis også til frustrasjon for sportsfiskere videre oppover i elva, samt at det er uheldig med oppsamling av fisk i fossekulpen under trappa. Flere observasjoner tyder dessuten på at fisk som ikke kommer forbi et vandringshinder til slutt velger å ikke vandre videre, og kanskje heller vandre nedover igjen.

Tellesystemer er verdifulle Ved siste oppsummering (i 2011) var det tellesystemer i under 20 % av norske laksetrapper, men heldigvis kommer det stadig nye system på plass. Data fra slike tellere kan være svært verdifulle for å gi innsyn både i elvas fiskebestand og trappas funksjon. Dessuten gir det mulighet for å luke ut fisk som er uønsket i vassdraget. Et tellesystem kan bli kostbart, med automatisert videoregistrering kan det komme opp i flere hundre tusen kroner.

Og her er vi inne på et viktig problemområde. Driftsansvar og eierforhold i norske laksetrapper er mange steder lagt på grunneierlag og sportsfiskerforeninger. Økonomien, innsatsen og kunnskapen om den enkelte trapp beror derfor ofte på ildsjeler og dugnadsinnsats. Dette kan

Foto: Hans-Petter Fjeldstad

D

et er mange hundre år siden folket langs elvene hadde en overraskende god forståelse av laksens livssyklus. De visste at smolten gikk ut i havet for å spise seg stor, og ikke minst visste de at den kom tilbake for å legge sine egg i elvegrusen. Den fascinerende fisken var naturligvis en viktig matkilde og ga senere viktige inntekter fra fritidsfiske. Tradisjonen med bygging av trapper utviklet seg i Norge fra vellykkede prosjekter i Irland på slutten av 1800-tallet og hensikten var målet om økte fangster og inntekter. Det utviklet seg raskt god kunnskap om hvordan ei laksetrapp skulle fungere, og fantasien var stor. Alt fra små sprengningstiltak til bygging av tunneler på mange hundre meter viste seg å få laksen effektivt fram. Flere steder er det eksempler på at laksen passerer lange tunneler i stummende mørke dersom trappa er godt utformet. Dessuten bør det være passe vannføring, inngangen må være godt plassert, og de fleste laksetrapper fungerer sjelden godt før vanntemperaturen har passert 8 °C.

KULTIVERING Godt plassert trappeinngang ved fossefoten.

Foto: Hans-Petter Fjeldstad

være sårbart, og de årlige bevilgningene fra Miljødirektoratet begrenser seg til en samlet sum på ca. 1 million kroner til alle de norske trappene. I tillegg bevilges det også penger fra blant andre kraftselskap, kommuner og Fylkesmenn, men det generelle bildet viser at den økonomiske satsingen ikke dekker behovet for å vedlikeholde trappene.

Skaper interesse Mange steder ser man at den lokale laksetrappa blir et samlingssted for dalens lakseinteresserte, og ikke minst er dette av stor betydning for å skape kunnskap og interesse blant de unge. Her trengs en nasjonal satsing på linje med det vi har sett på gyrobekjempelse og kalking, og det bør blant annet etableres ordninger som på kort varsel kan utbedre trapper som blir ødelagt av flommer og is. Den norske tradisjonen med bygging av kulptrapper i betong har gitt mange gode

Her er det skummelt for en laks å ferdes.

resultater, men vi har samtidig noe å lære om andre løsninger fra utlandet. For eksempel spaltetrapper (vertical slots), som gir stor fleksibilitet i forhold til varierende vannføring og vannivå. Dessuten mangler det fortsatt kunnskap, blant annet om

vandringen til de mindre fiskene, slik som sjørøye og sjøørret. At trappene kan sikre «arvesølvet» er muligens en overdrivelse, men at de er viktige for å bevare de lokale fiskestammene er det ingen tvil om.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015|

21

Foto: Pål Mugaas

– Det er arealet som produserer fisk Et ektefølt engasjement for elva. Nært samarbeid med alle aktører og en målretta tiltaksplan. Stjørdalselva er virkelig på rett vei forvaltningsmessig. / Pål Mugaas Leder i Stjørdalselva elveeierlag, Gunnar Daniel Fordal, mener at det er mye som kan gjøres rundt om i lakseelvene for å bedre oppvekst- og gytemulighetene.

Elveeierne må skaffe seg oversikt over elva og lokalisere flaskehalsene. Deretter bør det lages en konkret, prioritert tiltaksplan, mener han.

Utbyggingen og reguleringen av Stjørdalselva kom i 1989, med videre endringer fra 1994. Dette har medført at elva er grundig kartlagt av forskere. Nord-Trøndelag Energiverk (NTE) er regulant i elva, og har brukt omlag 10 millioner på kartlegging før, under og etter utbyggingen. Dette er informasjon som kom elveeierlaget til gode når det skulle utarbeides en tiltaksplan. Fra før av hadde de i tillegg en driftsplan fra 2000, som gir en overordnet beskrivelse av elva og de mulighetene som finnes.

De grundige undersøkelsene av elva

har bl.a. kartlagt flaskehalsene for gyting og oppevekst.

– Det er nestene Bibelen vår dette; «Bonitering av fysiske forhold. Ferskvannsbiologiske undersøkelser fra 1990 til 2006». Og i tillegg har vi undersøkelser av Stjørdalselva fra 1990 til 2000. Dette er undersøkelser NTE har måttet utføre etter pålegg fra Miljødirektoratet, forklarer Fordal.

Undersøkelsene beskriver bl.a. vannkvalitet, bunntyper, innsekter, naturtyper, fugle-, fiske- og dyreliv i elva.

Fra sideløpet ved Aunbekken etter at jobben er utført.

Nedre deler av sideløpet før det ble gjenåpnet. Dette tørket ofte helt inn og masse fisk døde.

22 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

Alle bidrar Gunnar Daniel Fordal overtok som leder av elveeierlaget i 2013. Han forteller at prosessen med tiltaksplan førte fram til en ny forståelse av elva og laksen som ressurs.

– Det var jo allerede nok grunnforskning om elva, så vi tok kontakt med Øyvind

Kanstad Hansen i Ferskvannsbiologen AS og forklarte at vi ønsket en oversikt over hva som hadde skjedd i elva, og hvordan vi kunne gjøre noe med de skadene som hadde oppstått. Etter å ha organisert kunnskapsbakgrunnen, tok vi så en fysisk befaring i båt nedover elva.

I forkant av dette kartleggingsarbeidet tok Fordal kontakt med Morten Welde, som er formann i fiskeutvalget i Stjørdal jeger og fiskerforening.

– Samarbeidet med SJFF fungerer utmerket. De gjør en kjempeinnsats. I løpet av arbeidet med planen skjønte vi etter hvert at mangel på grus var det største problemet. Kanaliseringen hadde avskåret mange av sidebekkene og kroksjøene i elva. Dette måtte vi gjøre noe med.

Hele tiltaksplanen kostet 150 000. Det ble et spleiselag mellom flere aktører som har interesse av elvas ve og vell. Elveeierlaget har vært flinke til å få alle med på lasset.

Jernbaneverket på befaring ved Ingstadbekken.

KULTIVERING Gunnar Daniel Fordal ved sideløp som har blitt gjenåpnet og blitt et flott oppvekstområde.

– Vi sendte søknad til Stjørdal kommune, som ikke har svart ennå. Men Meråker kommune bidro, Meråker bruk bidro, Jeger og fisk bidro og fylkeskommunen

Samme plass i Aunbekken under arbeidet med gjenåpningen av sideløpet.

bidro. NTE sa på sin side at de allerede hadde brukt nok på forskning, men ville bli med på å finansiere konkrete tiltak når vi kom så langt, forteller Fordal.

Tiltaksplanen har kartlagt 20 konkrete handlingspunkter i elva. Elveeierlaget startet med det de anså som de mest akutte tiltakene, men en prioritert liste er på beddingen. Det vil gjøre det lettere å sette inn ressursen på rett sted.

– Dette er en jobb som aldri blir «ferdig», så derfor er det viktig å se helheten slik at vi kan prioritere riktig, forteller Fordal.

Bruker vanndirektivet I oppfølgingen av tiltakene har elveeierlaget vært flinke til å pense ansvaret ditt det hører hjemme. Både Jernbaneverket og NVE har til nå finansiert og utført flere prosjekter hver.

Meråkerbanen følger Stjørdalselva oppover og ble tatt i bruk allerede i 1881.

Under anleggs- og utbedringsarbeidet på banen, har ikke akkurat elva stått i fokus.

– Du kan si at for 100 år siden ble det definert hvor elva skulle ligge. Det var både jernbane og jordbruk som bestemte. Laksen tenkte man nok ikke så mye på, forteller Fordal.

I den senere tiden har det kommet nye signaler fra Jernbaneverket.

– Det har vært en prosess som har sittet litt langt inne, men som nå ser ut til å løsne. Jernbaneverket ser ut til å ha blitt mye mer klar over sitt samfunnsansvar enn de var for bare noen år siden. Det er gledelig, understreker Fordal.

Som eksempel trekker han fram Ingstadbekken, hvor en sammenrast kulvert var et effektivt vandringshinder for laks og sjøørret. Her mente Jernbane­ verket først at de ikke hadde penger til å utbedre skaden. Etter at elveeierlaget hadde påpekt at skaden førte til redusert

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015|

23

økologisk tilstand slik det defineres av EUs vanndirektiv, og at den som har forårsaket skaden må rette det opp, begynte ting å skje.

– Plutselig kom det beskjed om at dette skulle de ordne. Vi foreslo da å flytte bekken og bygge en kulp som vannreservoar isteden. Det var ikke noe problem.

Jernbane­verket stilte opp, forteller Fordal.

Det første forsøket på flytting av mislykket. Duken som var lagt under grusen var ikke sveiset, så vannet forsvant. Jernbaneverket stilte opp igjen og gjorde et nytt forsøk. Denne gangen gikk det bedre.

Fallet i bekken ble i tillegg jevnet ut over 50 meter, der det tidligere var over syv, noe som har gjort det betraktelig enklere for fisken å komme seg opp.

Fordal skryter også av Bendik Halgunset, som er prosjektleder for vanndirektivet i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

– Han tar dette på alvor og gjør en kjempe­jobb. Har en grunnleggende forståelse for problemet, noe som gjør at vi spiller godt på lag, forteller Fordal.

Gytegroper telles Som i de fleste jordbruksbygder er småbekker kanalisert og endret gjennom landbruket. Økt forståelse for at dette utgjør viktige gyte og oppvekstområder for både laks og sjøørret, har ført til at oppretting av slike skader får høy prioritet.

I tillegg graves det vekk grus og legges ned rør slik at vann kan gjennomstrømme avskårne kroksjøer og andre områder i elva.

– Se her, forklarer Fordal og peker på kartet over gytegroper i elva. Her planlegger vi åpning av sideløp. Vi skal ta hull på elveforbygningen slik at det blir en kontrollert vannstrøm gjennom området som har mye fine kroksjøer. Elva renner ganske bratt akkurat her, så vi kan få inn vann uten å gå for dypt i inntaket. Da blir det større areal, og mer fisk, forklarer han.

Fjorårets gytegroptelling gir imidlertid grunn til bekymring. Det ble bare registrert 327 gytegroper i 2015, mot henholdsvis 621 og 627 i 2013 og 2014. Fordal tror at dette trolig henger sammen med at fangstraten har vært for høy.

– Undersøkelser viser at gyteplassen

24 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

Fra sideløpet ved Aunbekken etter at jobben er utført.

Negativ landbrukspåvirkning, manglende kantskog og kanalisering.

er spredd over hele elva, men det er bare omlag 4000 kvadratmeter som brukes til gyting. Totalområdet er altså ikke så stort.

Det var mange områder i elva som ikke hadde gyting i 2015 og det er skremmende at så store deler av elva blir stående uproduktivt. Dette er jo noe som Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) ikke tar hensyn til i sine mål. De ser bare på totaliteten og deler den på elvearealet, men vi ser jo at det er mange områder som ikke brukes.

Men Fordal mener også at det må mer kunnskap til.

– I Bruhølen, som er en av de mest populære fiskeplassen i elva, står det folk hele tiden. Dette er en av de beste i elva, og likevel var det voldsomt til gytegroper som ble registrert her. Så sportsfiskerne klarer ikke å ta alt. Det er nok sammen­ satte forhold til at nedre deler av elva hadde så få gytegroper i fjor, påpeker han.

I Stjørdalselva settes det ut 80 000 ettåringer ovenfor lakseførende del. Dette er et pålegg regulanten har fått, og det er eget klekkeri på Meråker. Tanken bak utsettet er at det er på Meråker at skaden har skjedd, og det er der all fisken skal

Fakta om Stjørdalselva

settes ut. Det er også pålegget fra Miljødirektoratet. Men Fordal er usikker på om dette er en fornuftig forvaltning.

– Jeg tror det blir satt for mye ettåringer her. Det er ikke areal til så mye fisk på dette området. Kanskje hadde 40 000 vært nok? Oppvekstområdet her oppe er sårbare, og da vi hadde konsesjonsbruddet i 2013 var det nesten ikke vann her. Kanskje burde yngelen settes i andre deler av vassdraget også, f. eks i sideelva Forra, påpeker han.

Foreløpig har ikke elveeierlaget nådd fram med denne tanken.

Arne Jørgen Kjøsnes (biolog hos Nve) står og kikker på sideløpet ved Aunbekken etter at jobben er avsluttet.

Stjørdalselva er et viktig laksevassdrag, med årlige fangster som enkelte av de siste 30 årene har nådd 5.500 fisk. Elva er lakseførende opp til Nustadfoss i Meråker, og lakseførende strekning ligger dermed i helhet nedstrøms utløpene fra kraftverkene. De to største sideelvene, Forra og Sona har begge oppgang av både laks og sjøørret, mens de mindre sideelvene Leksa, Gråelva, Mølska, Gudå og Funna primært har oppgang av sjøørret.

I forbindelse med utbyggingen av kraftverkene i Meråker har det blitt gjennomført årlige undersøkelser i elva. Undersøkelsene har vist at artssammensetning av bunndyr er endret og tetthetene av bunndyr har økt.

Samtidig er det vist at tetthetene av ungfisk er uendret eller har avtatt i øvre del av elva, mens tetthetene har økt i nedre del av elva. Det er også vist at veksten hos ungfisk har vært bedre etter enn før regulering, men samtidig trekkes energirelatert overdødelighet og lavere smoltproduksjon i øvre del av elva frem som en reguleringseffekt. Status for fiskebestandene må også ses i lys av andre inngrep i elva enn bare vassdragsreguleringen. Spesielt er elva preget av omfattende sikringstiltak og av omfattende uttak av grus.

Stjørdalselva ble høsten 2006 bonitert på strekningen fra Nustadfoss til flomålet . Boniteringen omfattet beskrivelser av vannhastighet og substrattyper, samt registreringer av gyteområder (observerte gytegroper).

Elva ble deretter befart fra båt, snorkling og vading 7-8. august 2013, samt befaringer av potensielle tiltakslokaliteter fra land i løpet av august.

Vassdraget er foruten effektene av vassdragsreguleringen også preget av gruveforurensing og omfattende sikringstiltak (elveforbygginger). På lakseførende strekning (48 km) er 25-26 km av elva forbygd (sikringstiltak) på en eller begge sider. I nedre del av elva har også omfattende grusuttak satt sitt preg på elva.

Trolig kan dokumentert senkning av elvebunnen på opp mot 2 m i enkelte områder tilskrives den samla effekten av omfattende forbygning/kanalisering og grusuttak i elva .

Kilde: Ferskvannsbiologen AS

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 25

KULTIVERING

Oversiktsbilde like ovenfor samløpet mellom Stjørdalselva og Forra. Viser tydelig hvordan elva har senket seg. Det er tydelige spor etter gamle elveleier. Øverst i høyre hjørne ser vi også sideløpet ved Einang / Ingstad før det ble åpnet.

Revisjon – muligheter for alle parter Lokalkunnskap, kunnskapsbasert miljøtilpasning og et godt samarbeid mellom forvaltning, regulanter og elveeierlag er veien videre for å skape en vinn-vinn situasjon for kraft og fisk i elvene, mener Miljødirektoratet. / Pål Mugaas

26 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015

Foto: Privat

Tidligere har mange kraftverk blitt pålagt kompenserende tiltak av typen smolt-, yngel eller rognutsetting fra stamfisk. Ny kunnskap tilsier at dette ofte er lite effektive tiltak som koster mye i forhold til hva det gir tilbake av fisk. – Hva tenker Miljødirektoratet vil være angrepsmetodikken når endrede revisjonsvilkår eller oppfølging av mål i vannforvaltningsplanene skal adresseres framover?

– Miljøforvaltningen har lenge jobbet for at høstbare fiskebestander skal sikres med mer varige tiltak enn utsetting av fisk.

Det er blitt mer og mer vanlig å erstatte utsetting med tiltak i oppvekstområdet (habitatene), for å legge til rette for økt naturlig gyting, produksjon av ungfisk og vandring. Ny kunnskap, bl.a. gjennom miljødesignkonseptet (CEDREN), har dokumentert at kombinasjoner av habitattiltak og noe økt vannslipp kan bedre forholdene for fisk betraktelig, uten å påvirke produksjon av vannkraft vesentlig.

Det er fortsatt mange eldre konsesjoner som påvirker vassdragsmiljøet i betydelig grad, og som er avhengig av noe vannslipp for å gjenopprette naturlig fiskeproduksjon. I tillegg er det begrensninger i mulighetene forvaltningen har til å pålegge kraftverk de nødvendige tiltakene. Det skyldes manglende vilkår i eldre konsesjoner. I mange vassdrag gjør likevel flere kraftverkseiere viktige tiltak frivillig.

En ny EU-rapport er også ganske klar på at det ikke er tilstrekkelig å sette ut fisk, uten andre avbøtende tiltak i regulerte vassdrag, for å nå miljømålene etter EUs

Jo Halvard Halleraker er seniorrådgiver i seksjon for vassdrag og energi i Miljødirektoratet. Han har siden 2013 koordinert EUs arbeid med vassdragsreguleringer og avbøtende tiltak. En ny rapport sammenstiller god forvaltningspraksis i Europa. Rapporten danner grunnlag for supplerende veiledning om vassdragsreguleringer og miljøkrav etter EUs Vanndirektiv.

Vanndirektiv. For flere arter er det ikke nok, eller mulig, med pålegg om utsetting for å opprettholde bestanden. Det gjelder f. eks ål, som er på sterk tilbakegang i hele Europa. Den europeiske ålen gyter og har sin sine første leveår i Sargassohavet.

Fiskekultivering vil nok fortsette mange steder. Dette fordi det må iverksettes alternative tiltak som legger til rette for naturlig produksjon, før utsettinger kan fases ut. Vi vet at de naturlige svingningene i naturlige fiskebestander kan være store. Anadrom laksefisk er utsatt for flere andre påvirkninger som det kan være vanskelig å skille fra reguleringseffekter.

Dette gjør at det ikke alltid er nok med å avbøte vassdragsreguleringer for å sikre et tilstrekkelig høstbart overskudd.

– Hvilken rolle ønsker Miljødirektoratet at elveeierlag skal ta i arbeidet med revisjonsprosesser og vannforvaltningsplaner?

– Elveeierlag sitter ofte på mye viktig lokal kunnskap og har det historiske perspektivet på laksevassdragene. Infor-

masjon om hvor mye fisk, hvor langt den vandret og hva som var de viktigste leveområdene, er et sentralt kunnskapsgrunnlag i begge prosesser. Slik informasjon kan si noe om nytten av å sette inn tiltak for å forbedre miljøet.

For å kunne ta i bruk alle verktøy i arbeidet med å bedre det regulerte vassdragsmiljøet, kan det være behov for å revidere manøvreringsreglementet. Tiltak skal avveies mot nytten og samfunnskostnadene. I en revisjonsprosess kan elveeierlag bidra som viktige informanter for allmenne interesser, gjerne sammen med kommunene og frivillige organisasjoner.

– Vanndirektivet implementeres i Europa. Hvilke erfaringer og eksempler bør Norge se på og prøve å lære av, slik at man sikrer at best mulig tilnærming benyttes?

– Norge er på Europa-toppen når det gjelder miljøtilpasninger i viktige laksevassdrag med vannkraft (miljødesign), og har nyttige erfaringer å dele. Vi har allikevel noe å lære av andre land når det gjelder å ivareta andre arter som lever i vann og sikre mer fokus på å ivareta sentrale økologiske prosesser i vassdragene. Å utveksle erfaringer med andre land er alltid nyttig for å bygge videre og optimalisere kombinasjoner av tiltak. Det gjelder for eksempel å finne vandringsløsninger for mer strømsvake arter enn ørret og laks, eller for fisk som skal vandre ned forbi kraftverk.

– Geir Taugbøl fra Energi Norge har uttalt at de var veldig positive til å benytte miljødesign i regulerte vassdrag.

KRAFT OG VILLFISK

Foto: Vilhelm Thilesen

Aktuelle tiltak ved revisjon i Lærdalselva: • Minstedriftsvannvannføring på anadrom strekning i hovedelva.

Slipp fra Borgund kraftstasjon.

• Variabel miljøtilpasset driftsvannføring, myke overganger.

• Magasinrestriksjoner i Eldrevatn og Øljusjøen.

• Vurdere tapping av overflatevatn i magasinene for å øke temperatur på anadrom strekning om sommeren.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2014-2015 | 27

Foto: Pål Mugaas

Aktuelle tiltak ved revisjon i Skibotnelva: Vassdragsregulering i Skibotnelva er vurdert som bestemmende påvirkningsfaktor for sjøørret og sjørøye. Manglende minstevannføring har bidratt til elvas dårlige økologiske tilstand oppstrøms Skibotn kraftverk. Bildet er fra den 28 meter høye Rovvejohkafossen, som kaster seg ut i Skibotnelva. Aktuelt tiltak ved revisjon er minstevannføring.

Hva tenker Miljødirektoratet om hvordan et best mulig samarbeid mellom lokal forvaltning, miljømyndigheter og regulanter bør organiseres?

– Vi er opptatt av å ha et godt forhold til Energi Norge og kraftbransjen for øvrig, som også har bidratt aktivt til utviklingen av miljødesign som verktøy og tatt dette i bruk. Bransjen er, gjennom kontakt med oss i forvaltningen og i arbeidet med oppfølgingen av vannforvaltingsplanene, viktige bidragsytere på veien mot et godt vannmiljø.

Vi forventer at gjennom den regionalisert vannforvaltningen skal vi sammen finne stadig lurere og mer omforente løsninger for å bedre det regulerte vass­­dragsmiljøet framover. Igangsatte revisjonsprosesser skal ivareta at alle interesser og aktører blir tatt med på råd framover.

– Hvilken type verktøy vil man trenge for en best mulig forvaltning av vann-

28 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

forekomster?

– Vi trenger god kunnskap om de økologiske forholdene og tiltak som er tilpasset de vassdragsmiljøer vi har i Norge.

For å kunne gjennomføre tiltak, ønsker miljøforvaltningen å styrke samarbeidet og koordineringen, særlig med NVE og energibransjen. Vi har tatt i bruk, og skal ta i bruk, flere nye verktøy som det er viktig å evaluere nytten av fortløpende.

Erfaring med – og evaluering av – tiltak iverksatt ved hjelp av nye verktøy, blir viktig for å oppnå best mulig resultater og for å kunne gi god faglig veiledning for de sentrale aktørene.

Tilgangen på data om fysiske forhold i vassdrag er i rivende utvikling. Hele Norge vil på sikt ha detaljerte høydedata (LIDAR) i vassdrag, innsamlet fra fly på oppdrag fra Statens Kartverk. Svensk vannforvaltning har gjort en imponerende jobb med å bearbeide og tilrettelegge slike data. Vi samarbeider med dem og

andre land for å legge dataene, sammen med vannføringsendringer, til grunn for det videre vannforskriftarbeidet, på en mer systematisk måte enn tidligere.

CEDREN jobber også på oppløpssiden med å omsette sine resultater direkte til EUs Vanndirektiv. Om få år forventer vi et vesentlig bedret og lettforståelig kunnskapsgrunnlag om det regulerte vassdragsmiljøet.

Flom og flomsikring er tematikk som ofte trekkes fram. Ofte skyves flomsikring fram som argument for utvidet kraftproduksjon. Her er det mye kunnskap om hvordan elver og bekker best mulig kan «konstrueres» slik at de sikres mot flom og erosjon, og samtidig fungerer bra for fisken.

– Hva vil Miljødirektoratet gjøre for at denne kunnskapen kommer inn i kommunale prosesser?

– Det er klart at magasinkapasitet kan bidra til å dempe flom. Men i det meste

SafePass er et delprosjekt under CEDREN og har som mål å finne de beste løsningene for fiskevandringer i regulerte elver, både fra fiskens og kraftprodusentenes perspektiv.

SafePass skal i samarbeid med internasjonale forskere løfte den norske forskningen på fiskevandringer i regulerte vassdrag. Gjennom både grunnleggende forskning og utprøving av konkrete tiltak skal det utvikles løsninger som er best mulig for både fisk og kraftproduksjon. Det skal gjennomføres studier som i detalj kartlegger fiskens atferd i forhold til vannstrømmene. Det skal utvikles og prøves ut stengsler som hindrer fisken i å vandre inn i kraftverkene og tiltak som kan skremme fisken vekk fra de farlige vandringsveiene og lokke de til de trygge. Kunnskapen skal samles i ei håndbok for vandringsløsninger, som skal bli bransjens og for-

valtningens sentrale hjelpemiddel for å finne gode løsninger som gir minimum krafttap.

HydroCen er et nytt program i Forskningsrådets ordning med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). NTNU er vertsinstitusjon og hovedforskningspartner i HydroCen sammen med SINTEF Energi og Norsk institutt for naturforskning (NINA). HydroCen skal utnytte det eksisterende samarbeidet som kraftnæringen, NTNU, SINTEF og NINA har gjennom Norsk Vannkraftsenter og det pågående CEDREN. Ett av fire arbeidsområder er miljødesign. Kombinasjonen av ny kunnskap om miljøforhold, samfunnsinteresser og innovativ teknologi for å redusere miljøkonsekvensene, forbedre beslutningsprosesser og sikre videre utvikling av fornybar kraftproduksjon.

Norske vann-regioner

av Europa ser vi at fokus i klimatilpasning knyttet til økt risiko for ekstremnedbør og flom handler også om å restaurere vassdragene og å opprettholde en naturlig flomdempende effekt. Dette er også en av grunnene til at gjennomføringen av EUs Flom- og Vanndirektiv er så tett integrert.

Det er viktig å jobbe med flere løsninger når det gjelder flom og klimatilpasninger.

Kanalisering og tradisjonelt flomvern påvirker vassdragenes evne til å holde tilbake vann, og bidratt til å gi vannet større hastighet. Dermed har potensialet for skader lenger nede i vassdragene økt. En av de viktigste løsningene på dette problemet er å restaurere vassdragenes evne til å holde tilbake vann.

Det pågår en nasjonal satsing på restaurering av vassdrag og våtmarker, med et prosjekt som bidrar til kunnskaps- og erfaringsutveksling med bl.a. årlige fagseminarer. Det gjelder også for kommunene.

Den norske vannforskriften deler Norge inn i elleve vannregioner. Det er opprettet vannregionutvalg som samler alle relevante myndigheter i hver region.

Fylkesmannens miljøvernavdelinger har et spesielt ansvar for å koordinere og kvalitetssikre det miljøfaglige kunnskapsgrunnlaget som planene

skal bygge på. Ansvaret for å utføre nødvendige miljøforbedrende tiltak, og overvåke dette skal fordeles etter ”påvirker betaler”-prinsippet. De 11 norske vannregionene har utarbeidet hver sin vannforvaltningsplan, med et tilhørende tiltaksprogram for perioden 2016-2021.

EUs Vanndirektiv og det regulerte vassdragsmiljøet I Norge og resten av Europa foregår et storstilt arbeid med å bedre vannmiljøet.

EUs Vanndirektiv ble gjort gjeldende i form av Forskrift om rammer for vannforvaltning (Vannforskriften), januar 2007.

Hovedhensikten er å oppnå minst god vannmiljøtilstand innen 2021, etter etterprøvbare prinsipper med bruk av indikatorarter i vassdrag og kystvann.

Fysiske endrede vassdrag og særlig vannføringsendringer som følge av vannkraftproduksjon er en av hovedutfordringene i Norge. Det økologiske

potensialet skal utnyttes best mulig gjennom målrettede tiltak som avbøter vassdragsreguleringer.

En ny EU rapport om felles forståelse av vassdragsreguleringer og avbøtende tiltak ble publisert i 2016.

Rapporten presiserer at fiskevandring og minstevannføringer normalt forventes i vannforekomster påvirket av vassdragsreguleringer, og fremhever de beste tilnærmingene i Europa.

Mer info www.vannportalen.no

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 29

Fakta

Forsknings-programmer: SafePass og HydroCen

Elevene i tredje klasse følger spent med under el-fiske i bekken.

Elva som pedago g Hegra barneskole har adopterte en gytebekk for sjøørret. Bekken hadde ikke hatt gyting på 30 år før prosjektet startet opp i 2013. I juni 2015 viste el-fiske at ørreten og laksen var tilbake. / Preben Korstad, lærer og prosjektleder ved Hegra barneskole

M

ed midler fra den kulturelle skolesekken, har lærere i Stjørdal tatt i bruk det pedagogiske potensialet som ligger i en bekk som renner rett utenfor skolevinduet. Prosjektet har blitt utformet i samarbeid med Naturfagsenteret i Oslo, Stjørdalselvas elveeierlag, Stjørdal Jeger & Fiskeforbund og TOFA (Trondheim og Omegn Fiskeadministra-

30 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

sjon).

I dag gjennomsyrer det tverrfaglige undervisningsopplegget rundt bekken og Stjørdalselva, undervisninga ved skolen.

Bakgrunnen Hegra barneskole ligger i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag, omlag 10 km opp fra elvemunningen. Skolen har ca. 180 elever

fordelt på 1.-7. trinn.

– For skolen var elva en uutnyttet pedagogisk ressurs. Dette ville vi gjøre noe med. Vi startet i det små, men så tidlig muligheten for et tverrfaglig undervisningsopplegg som kunne gå over alle syv årene, med ulik tematikk hvert år. Etter hvert ble opplegget ganske så omfattende, og vi så at vi trengte ekstern økonomisk støt-

REKRUTTERING Mange hoder over bøtta. Elevene opplever livet i bekken på nært hold.

gisk ressurs te. Der kom Den naturlige skolesekken inn som en viktig støttespiller, forteller lærer Jørgen Korstad, som er en av to prosjektledere for Elva som pedagogisk ressurs.

Tverrfaglighet Et av målene med prosjektet er å skape mer tverrfaglighet i skolen. Prosjektet blander teoretisk kunnskap og praktisk gjennomføring, og inkluderer flere fag.

Målet er at elevene skal føle mestring og oppleve gleden av å utgjøre en forskjell, noe som er veldig motiverende for både elever og lærere.

– Men det kanskje viktigste er å skape

en holdningsendring hos elevene, slik at de igjen kan påvirke sine foreldre. Da vil ballen virkelig begynne å rulle, understreker Jørgen Korstad.

Elevene skal følge elva, laksen og sjøørreten gjennom de sju årene på barneskolen. Det ble bevisst valgt en bekk uten dokumentert gyting de siste 30 årene, men som har vært en fungerende gytebekk før dette. Bekken er delvis kanalisert, og den gytegrusen som ørreten tidligere brukte, ligger under sand, silt og leire.

– Målet var å la elvene restaurere bekken slik at sjøørreten i Stjørdalselva igjen kunne utnytte den som gytebekk.

Fylkesmannen gav oss tillatelse til å gjøre de nødvendige inngrepene. Sammen med Hans Mack Berger fra Trondheim og omegn fiskeadministrasjon (TOFA), som har fulgt opp bekken i tidligere år, la vi en framdriftsplan for hvilke tiltak som skulle utføres, og hvilke målemetoder som var relevante.

Bærekraft er grunnsteinen i prosjektet.

Overføringsverdien til andre enheter, er stor.

– Vi ønsker å skape en forståelse for viktigheten av å ta vare på det som førte til bosetningen på Hegra og hele Stjørdalen, nemlig elva. Det å bevare det som finnes i

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 31

og rundt elva, er viktig for at våre barn og barnebarn skal få den samme gleden av elva og naturen som det vi har hatt, understreker Korstad.

En plan er bra å ha Før prosjektet ble satt ut i livet, ble det utarbeidet en omfattende læringsplattform med bakgrunnsstoff og teori som dekket alle temaene som skulle berøres. Ikke alle lærerne ved skolen hadde kunnskap om temaet, og det var avgjørende for prosjektet at alle lærerne kunne gjennomføre det de skulle gjøre uten noe særlig forkunnskap.

- Det ville vært umulig for oss to initiativtakere å gjennomføre dette i alle de sju ulike trinnene. I tillegg var det viktig i implementeringen å skape et eierforhold til prosjektet blant hele kollegiet. Vi brukte en planleggingsdag der vi gikk gjennom våre tanker og visjoner med alle ansatte ved skolen. Deretter kjørte vi en kick-off med fluefiskekurs for de ansatte i elva, forteller Jørgen Korstad.

Mye av den praktiske undervisninga er lagt til bekken. På våren 2015 ble det ryddet søppel langs bekken, samtidig som vandringshinder ble fjernet. I juni ble det foretatt el-fiske sammen med 3.klassingene og forskeren som har fulgt opp bekken de siste 30 årene. Under el-fiske ble det funnet yngel på alle de fire kontrollpostene. Totalt 16 to- og treåringer, halvt om halvt med laks og sjøørret, ble funnet på testområdene. Disse er mest trolig ikke gytt i bekken, men har beveget seg opp på næringsvandring.

- Elevene gjør alt det praktiske i bekken. De fyller opp trillebårene og triller ut grusen til plassene som skal gruses opp. Jeg står i bekken og fordeler grusen utover. De bærer større stein som vi bruker til å endre bekkeløpet, lager små terskler som kan gi skjul for yngel, fjerner oppgangshinder av trær og kvister som har tettet bekken helt og ikke bare funker som skjul for fisk, og rydder selvsagt søppel. Vi voksne er med som veiledere og utfordrer elevene til å finne løsninger på oppgavene, forteller Korstad.

Tiltakene er planlagt av lærerne i samarbeid med fylkesmannen, SJFF, Stjørdalselva elveierlag og forsker Hans Mack

32 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

Oi. Den var rar å ta på! Fysiske opplevelser er en viktig del av læringen.

Berger, som bl.a. har stått for el-fisket. Her var også 3.klassingene og så på. Planen for grusing ble lagt under befaring med partene.

- Grunneierne har vært velvillige og hjulpet til med transport av gruslass, samt grasslått slik av vi kom til med trillebårer.

Elveeierlaget og SJFF har vært gode støttespillere, sier Korstad.

Gytegrus på plass I begynnelsen av september 2015 gruset elevene fra 5.-7.trinn bekken øvre deler av bekken. Ved hjelp av trillebårer og spader la de ut 12 tonn gytegrus på plasser som var pekt ut på forhånd av forskeren.

- Bare det å trille ut og fordele grusen, gav mye læring. I juni i år får vi se om sjøørreten har vært oppe i bekken i høst og gytt, forteller Jørgen Korstad.

Utpå høsten var fem elever med Stjørdal Jeger & Fiskeforening på stamlaksfiske i Stjørdalselva. SJFF hadde «spart» en av de beste plassene så elevene skulle ha stor sjanse for å få fisk. To av elevene fikk laks på kroken, og en av disse ble tatt opp. En praktfull hunnlaks på ca. sju kg ble med opp til klekkeriet i Meråker. I mai er elevene invitert til å besøke «barnebarna» i klekkeriet.

Mye av prosjektet går inn i den vanlige undervisninga i klasserommet. Alle fagene ved skolen er involvert, og prosjektet har fått skikkelig rotfeste på skolen. I tillegg har de to prosjektutviklerne holdt foredrag for flere lærere og skoleledere om prosjektet.

Gytegrus er lagt ut i bekken.

- For oss er det viktig at gode tanker og prosjekt sprer seg. Vi vil at flere skoler skal gjøre noe liknende, både for elever- og naturens beste. En liten bekk blir som kjent en stor å. Jo flere som bidrar til å bedre gytebetingelsene for våre anadrome arter og samtidig skape holdningsendringer i lokalsamfunnet i retning bærekraftig utvikling, dess bedre sjanse er det for at villaksen, sjøørreten og sjørøya å gå en lysere fremtid i møte, understreker Jørgen Korstad, som oppfordrer alle andre skoler som har muligheten til å ta med klasserommet ut i naturen.

REKRUTTERING LAKSEFISKET

Fremtidens skole!

Norsk skole har forpliktet seg til å utdanne miljøbevisste mennesker, både i opplæringsloven og læreplanen, kalt Kunnskapsløftet (2006). I utredningen «Fremtidens skole» fra 2015 (NOU 2015:8), trekkes bærekraftig utvikling frem som et av tre viktige flerfaglige tema som bør løftes frem i utdanningen.

Skoler som har, eller får tilført kunnskap og kompetanse, kan utgjøre store forskjeller i gytebekker og elver i sitt nærområde. Skoler og barnehager kan bidra i form av restaurering, opprettholdelse og observasjon.

Det er like i underkant av 3 000 grunnskoler i Norge. Hvis 1/3 av disse hadde tatt ansvar for å forbedre en gytebekk eller elv i en gitt tidsperiode, så hadde man kunnet forbedre 1 000 bekker/elver i et vidt, geografisk område. Samtidig hadde elever ved de samme 1 000 skolene fått undervisning og praktisk arbeid i tråd med det skolene er forpliktet til å jobbe mot – det miljøbevisste mennesket.

Prosjektet har hittil kostet ca. 130 000. Noe er brukt på utstyr som kan brukes i undervisninga i klasserommene. Skolen har bl.a. kjøpt strømkar som de kan ha småkryp i og et erosjonskar som viser hvordan elver/bekker graver og skifter løp. Mesteparten av pengene er likevel brukt på tiltak i bekken.

Det er ikke store bekken som skal til for å få en flott opplevelse.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 33

Omfattende innkrysning av rømt oppdrettslaks Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har dokumentert omfattende genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaks fra hele landet. / Kjetil Hindar, Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske, Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaks­bestander regnes som en av de største truslene mot villaksen. Allerede høsten 1987 ble det funnet betydelige innslag av rømt oppdrettslaks i ville laksebestander, særlig på Vestlandet der veksten i fiskeoppdrett hadde vært raskest.

Oppdrettslaksen kunne kjennes igjen på ytre karakterer (slitte og knudrete finner, forkortede gjellelokk og en mer klumpete kroppsform), men den beste måten å gjenkjenne dem på var å studere vekstmønsteret i skjellene. Mens villaksen bruker flere år i elva for å nå en smoltstørrelse på rundt 14 cm, og deretter har et tydelig vekstomslag når de går ut i havet, når oppdrettssmolten en større kroppslengde etter kun et år, og viser ikke samme vekstomslag som villaksen.

Innsamling fra 1989 Fra 1989 organiserte NINA et omfattende innsamlingsprogram langs kysten, i fjordene, i sportsfisket om sommeren og i stamfisket om høsten (pluss et organisert høstfiske før gytetiden) for å registrere innslaget av rømt oppdrettslaks. Denne tidsserien eksisterer ennå, men har hatt skiftende innsats, deltagelse, myndighetstilknytning og finansiering, og fikk fra 2014 ny prosjektleder da oppgaven ble gitt til Havforskningsinstituttet.

Skjellprøver av voksen laks finnes i dag fra mer enn 200 vassdrag, og fra alle de store laksebestandene. Bare hos NINA finnes det arkivert 168 000 skjellprøver av voksen laks samlet inn fra 180 vassdrag fra perioden 1989-2015, blant disse er

34 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

55 000 skjellprøver fra 130 ulike vassdrag fra årene fra og med 2010. I tillegg finnes det prøver som er samlet inn tidligere enn 1989, deriblant noen helt tilbake til 1909, samt prøver som er samlet inn fra kilenotfiske og fra linefisket ved Færøyene. Store arkiv med skjellprøver finnes også hos Rådgivende Biologer, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituettet, mens prøver fra Tanavassdraget og Neiden er arkivert i Finland hos LUKE (Natural Resources Institute Finland). Til sammen utgjør disse skjellprøvene et unikt historisk materiale med mange ulike bruksområder.

Stor variasjon i innslag Registreringen av rømt oppdrettslaks har vist at det er stor variasjon i innslaget av rømt oppdrettslaks mellom ulike vassdrag, at den rømte oppdrettslaksen kommer senere opp i elvene enn det villaksen gjør, at de i mange elver er større enn den lokale villaksen, og at kjønnsforhold samt innslag av umoden fisk kan variere betydelig i tid og rom. Sammen med eksperimenter som studerer gytesuksess hos rømt oppdrettslaks i konkurranse med villaks, og overlevelse av deres avkom i kontrollerte elver, har registreringene gitt grunn til å tro at oppdrettslaksen har etterlatt seg avkom i en lang rekke vassdrag i løpet av de siste 30 årene. Avkom av rømt oppdrettslaks i naturen ser ut som villaks.

Den eneste måten å skille dem fra villaks på, er å utføre genetiske analyser. Her spiller de mange skjellprøvene av villaks en avgjørende rolle, fordi det er mulig å utvinne arvestoff DNA fra tørkete lakseskjell.

En formidabel utfordring Den store utfordringen er; hvordan skille oppdrettslaks fra villaks genetisk, når oppdrettslaksen kommer fra villaks?

Oppdrettslaksen vi har i Norge i dag, kommer kun fra norske villaksstammer.

Hver høst fra 1970 til 1973 ble det samlet inn stamfisk fra både villaks og fra de tidligste oppdrettsanleggene for å sammenlikne deres egenskaper under oppdrettsbetingelser. Stamfisk fra ialt 40 ulike villaksstammer var med. De beste familiene fra de beste stammene ble videreført i et eget avlsprogram. I begynnelsen var veksthastighet og alder ved kjønnsmodning de eneste egenskapene i avlsmålet, siden har andre kommet til, slik som sykdomsresistens, kjøttfarge og filétkvalitet.

Avlsprogrammet hadde i starten en 4-årig livssyklus, som betyr at det bestod av fire nær atskilte oppdrettslinjer. Senere har flere avlsselskap kommet til, og AquaGen som driver det største avlsprogrammet, gikk fra 2005 over til treårig livssyklus og én stor avlskjerne.

Lette etter systematisk endring Forsøk har vist at oppdrettslaksen yter betydelig bedre enn villaks under oppdrettsbetingelser (og betydelig dårligere enn villaks under de fleste betingelser i naturen). Dette har ikke skjedd ved å introdusere nye genvarianter i oppdrettslaksen, men ved å velge genkombinasjoner av de som fantes i det opprinnelige avlsmaterialet som passer bedre i oppdrett. Vi leter altså etter gener der frekvensen av de ulike genvariantene er systematisk endret

GENETIKK

Foto: Tore Wiers, UNI Research Miljø

Rømt Oppdrettslaks i gytedrakt i en vestlandselv.

fra villaks til moderne oppdrettslaks.

For en nærmere vitenskapelig beskrivelse av metoden, se dybdeinformasjon på de neste fire sidene.

Vi har gjennomgått genetisk analysert materiale fra 146 laksebestander i Norge.

I 21 bestander er prøvestørrelsen for liten, eller det nyeste materialet for gammelt, til at vi har satt genetisk status. I 125 bestander har vi satt genetisk status etter en kombinasjon av beregnet genetisk innkrysning og andre mål, slik de ble definert i Kvalitetsnormen for ville laksebestander (se side 16). Resultatet vi fikk er illustrert med farger i et Norgeskart.

Genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i norske villaksbestander. Klassifisering gjort av NINA og Havforskningsinstituttet som beskrevet i Faktaboks.

Som figuren viser, fant vi innkrysning av rømt oppdrettslaks i bestander langs hele norskekysten. Høyest innkrysning fant vi i elver i Hordaland og i Troms. Elvene i Trondheimsfjorden, på kysten av Jæren og på Sør- og Østlandet, og i vårt største laksevassdrag, Tana, viste få eller ingen spor av innkrysning.

Blant andre kjente laksevassdrag, fant vi indikasjoner på genetisk innkrysning i Namsen, moderat innkrysning i Alta og Numedalslågen, og stor innkrysning i Vosso, Lærdal, Stryn og Målselv. Det er altså ikke – som før antatt – kun i de fåtallige eller Gyrodactylus-infiserte bestan-

dene at vi kan finne en betydelig genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks.

Vi fant en signifikant sammenheng mellom gjennomsnittlig beregnet innslag av rømt oppdrettslaks gjennom de siste 25 årene, og beregnet genetisk innkrysning med betydelig variasjon rundt denne sammenhengen. Vi fant også litt høyere genetisk innkrysning i ungfiskprøver enn i voksen laks fra samme bestand, innsamlet noen år etter ungfiskprøven. Dette er som forventet ut fra eksperimentell kunnskap om den relative overlevelsen til oppdrettsavkom i forhold til villaksavkom.

Brukes i stamfiskkontroll Vår metode for beregning av sannsynligheten for å være vill har flere anvendelser enn å beregne gjennomsnittlig innkrysning av rømt oppdrettslaks i en villaksbestand. En av dem er i stamfiskkontrollen, siden det ville være potensielt meget skadelig om oppdrettslaks ble oppformert i kultivering eller genbank. (se side 17) En annen anvendelse er i undersøkelser av om sannsynligheten for å være vill påvirker laksens egenskaper i naturen.

Er det for eksempel alltid slik at avkom av rømt oppdrettslaks vokser fortere enn avkom av villaks i naturen? Enn så lenge har dette kun vært studert eksperimentelt. I Imsa og Guddalselva i Norge og i Burrishoole i Irland er det vist at avkom av oppdrettslaks kan vokse fortere og smoltifisere tidligere enn villaks, og at de også kan ha en annen livshistorie i sjøen. Slike eksperimenter er tidkrevende å gjennomføre og gir data på et fåtall bestander. Med de genetiske metodene som beregner sannsynligheten for å være vill for ethvert individ (eller med andre ord: en indeks for oppdrettsinnkrysning i en villaks), kan vi studere effekten av innkrysning på vekst, overlevelse og levevis i et stort antall individer fra mange laksebestander. Dette blir tema for en annen artikkel.

For en mer vitenskapelig gjennomgang, se neste sidene

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 35

Genetisk integritet i kvalitetesnormen for villaks Kvalitetsnorm for ville bestander av laks ble vedtatt ved kongelig resolusjon i statsråd 20. september 2013 med hjemmel i naturmangfoldloven § 13.

Formålet med kvalitetsnormen er å bidra til at viltlevende laksebestander ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter.

Kvalitetsnormen er et verktøy både for miljøvernmyndighetenes og for andre myndigheters forvaltning i saker som har betydning for villaksen.

Ved etableringen av Kvalitetsnormen fikk NINA og Havforskningsinstituttet i oppdrag å gi en felles vurdering av kvalitetselementet «Genetisk integritet» til klassifisering av villaksbestander etter Kvalitetsnormen. Genetisk integritet er ett av de to kvalitetselementene som inngår i kvalitetsnormen. Det andre kvalitetselementet er en vurdering av i hvilken grad bestandene når gytebestandsmålet og har et normalt høstbart overskudd. Det er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) som gir den samlete vurderingen av norske laksebestander etter Kvalitetsnormen. Den første ble gitt i Temarapport nr 4 fra VRL i februar 2016.

I et eget notat, som ble trykket som vedlegg til Temarapport nr 4, ga NINA og Havforskningsinstituttet en felles klassifisering av genetisk integritet for 125 laksebestander. Kvalitetselementet genetisk integritet beskriver tre ulike fenomener

(artshybridisering, innkrysning av rømt oppdrettslaks, og effekt av seleksjon).

Den første klassifiseringen fokuserte på genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaks.

I sluttbehandlingen av forslaget til kvalitetsnorm for laks kom Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet fram til at inndelingen i klasser for genetisk integritet inntil videre burde baseres på kvalitativ kategoriinndeling heller enn kvantitative grenseverdier.

Forskergruppen fra NINA og Havforskningsinstituttet brukte følgende retningslinjer når de plasserte 125 laksebestander inn i de fire tilstandsklassene, slik de ble definert i Kvalitetsnormen: Grønn (Tilstand svært god eller god): Ingen genetiske endringer observert.

• Ingen av de genetiske analysene indikerer at det har skjedd en genetisk endring

Orange (Tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist.

• P-verdien for testen om innkrysning er større enn 0 er <0,05.

• Estimatet av innkrysning ligger i intervallet 4 % til 10 %.

Rød (Tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist.

• P-verdien for testen om innkrysning er større enn 0 er <0,05.

• Estimatet av innkrysning er på 10 % (0,10) eller mer.

Basert på genetiske analyser som er publisert av Glover m.fl. (2013) og Karlsson m.fl. (2016) ble de 125 laksebestander klassifisert slik figuren under til venstre viser.

Gul (Tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert.

• Estimatet av innkrysning er 4 % (0,04) eller mindre og: Signifikanssannsynligheten (P-verdien) ligger i intervallet 0,05<P<0,10. ​

• P-verdien for testen om sannsynlighetsfordelingen har en tyngre hale er <0,05 (se kvalitetsnormrapporten for en beskrivelse av hva dette betyr).

Ingen innkrysning observert Innkrysning indikert Moderat innkrysning påvist Stor innkrysning påvist

36 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

• Ikke-signifikante estimat av innkrysning større enn 4,2 % (0,042) for bestander i region «ikke-Finnmark», og større enn 1,3 % (0,013) for bestander i region Finnmark.

Ingen innkrysning ble observert i 44 av 125 villaksbestander, innkrysning ble indikert i 41 villaksbestander, og moderat eller stor innkrysning ble påvist i tilsammen 40 villaksbestander. Disse resultatene og datagrunnlaget de bygger på ble presentert for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i møte den 11. november 2015, og 104 av disse bestandene ble med i den endelige klassifiseringen der genetisk integritet ble vurdert sammen med gytebestandsmåloppnåelse og høstingspotensiale, se Temarapport nr 4 på www.vitenskapsradet.no.

I 2014 bestemte Miljødirektoratet at all stamfisk skulle sjekkes for genetisk opphav, og at skjellprøver fra alle stamfisk skulle leveres til Veterinærinstituttet som er ansvarlig instans for stamfiskkontrollen. Stamfiske etter laks brukes av kraftregulantene for å kunne produsere avkom av laks i kompensasjonsutsettinger, av ulike fiskeforeninger i frivillig kultivering, og av Genbanken for villaks for å ta vare på genetisk variasjon i truete laksebestander.

Stamfiskkontrollen har fra tidligere bestått av skjellanalyse for å luke ut rømt oppdrettslaks, og en sykdomskontroll for å sikre at stamfisken ikke har med seg sykdommer som kan overføres med egg og melke til neste generasjon. Fra og med 2014 ble denne utvidet med en genetisk analyse av all fisk som var klekket i naturen (og karakterisert som vill i skjellanalysen), i den hensikt å unngå individer som hadde oppdrettslaks i slekta. NINA har gjennomført den genetiske analysen i 2014 og 2015 basert på skjellprøver fra laks som Veterinærinstituttet har karakterisert som villaks ut fra skjellanalyse.

Resultater av stamlakskontroll i 2015 fra Hardangerfjordbestander Mellom 20 % og 57 % av potensiell stamlaks fra åtte ulike bestander fra Hardangerfjorden hadde en lav sannsynlighet å ha rent villaksopphav og ble forkastet som stamfisk til Genbanken.

I 2015 startet arbeidet med å samle in stamfisk fra Hardangerfjordbestander til Genbank som en redningsaksjon for de truede bestandene av laks og sjøørret der.

Som beskrevet ovenfor ble hver stamlaks analysert for vekstmønster i skjellene for å luke ut rømt oppdrettslaks. Laks som ut fra skjellmønsteret så ut som villaks ble analysert genetisk for mulig opphav i tidligere generasjoner rømt oppdrettslaks.

1

0,75

0,5

0,25

Villfisk referanseprøver

GENETIKK

Genetisk stamfiskkontroll av laks Kinso

Jondalselva

20%

54%

Opo

Rosendalselva

29%

57%

Etneelva

Steinsdalselva

24%

30%

Øystese

Ådlandselva

21%

20%

Stamfiskkontroll av laks fra elver i Hardanger høsten 2015.

Hver stolpe er ett individ og stolper i rødt er individer som hadde en lav sannsynlighet å ha rent villaksopphav og derfor ble forkastet som stamlaks. Y-aksen angir sannsynligheten for villaksopphav fra null til én.

Grenseverdien for sannsynligheten å ha rent villaksopphav er satt til 0,71. Denne grenseverdien er satt ut fra sannsynlighetesfordelingen til et stort datamateriale av historiske referanseprøver av ren villaks og referanseprøver av oppdrettslaks og betyr at dersom en bestand kun består av laks med rent villaksopphav, forventer vi å forkaste 8,4% av disse.

Stolpediagram for sannsynlig​​heten for å være vill i 786 historiske referanseprøver av villaks fra 20 bestander. En liten andel «historisk villaks» har en lav sannsynlighet for å være vill – for å være presis: 8,4 % om vi setter «cut-off» på 0,71 sannsynlighet (horisontal stipplet linje).

0

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 37

Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

38 | NORSKE LAKSEELVER | Ã&#x2026;RSMELDING 2016-2017

NORSKE LAKSEELVER | Ã&#x2026;RSMELDING 2016-2017 | 39

Medlemsfordeler i Norske Lakseelver Norske Lakseelver jobber aktivt for å ivareta din elvs interesser.

Vi gjør arbeidet i det daglig lettere slik at dere kan ha fokus på viktige driftsoppgaver.

• Vi jobber aktivt for fokus på villaks og sjø­ ørret i media og blant politikere • Vi spiller en aktiv rolle i prosessen med regulering av laksefiske i elv og sjø, og bistår og støtter elvene i deres arbeid overfor Fylkesmannen og Miljødirektoratet • Vi utvikler veiledningsmateriell for pliktig organisering av elvelag og drift av vassdrag • Vi representerer elvene og deres interesser i lakserådet til Miljødirektoratet • Vi arrangerer møter for medlemselvene med departementer/direktorater i viktige saker, som bl.a. oppdrett, vassdragsregulering, kultivering og gruvedrift • Vi representerer elvene og deres interesser i møter med Regjeringen og departementer • Vi representerer elvene og deres interesser i møter med politikere på Stortinget • Vi arrangerer faglige regionmøter for lakse­ elvene rundt om i Norge • Vi sender ut faglige oppdateringer via nett­ sider, nyhetsbrev og Villaksnytt

40 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

• Elvene blir en del av et stort kunnskapsnett­ verk – nyttig utveksling av erfaringer og tips • Vi veileder og gir råd til elvene i fagsaker, søknadsskriving og driftsplanarbeid • Vi tilbyr en samlende internettløsning for medlemselvene • Vi lager felles profilerings- og informasjons­ materiell for elvene • Vi arrangerer landsmøte med fagseminar hvert andre år • Rekruttering gjennom Camp Villaks og Vil­ laksens dag • Vi representerer de norske elvene i NASCO – den internasjonale laksevernorganisasjonen • Vi utvikler og koordinerer ulike prosjekter innen laksefisketurisme • Vi lager høringssvar på nasjonale saker, og støtter opp lokale høringer • Vi har kontakt med ulike forskningsmiljøer som jobber med villaks, sjøørret og sjørøye

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 41

AKTIVITETSRAPPORT

Aktiviteter 2016 – 2017

Økonomistatus

Nye medlemmer

Norske Lakseelver har gjennom de siste ti årene jobbet for å etablere og utvikle organisasjonen som et viktig talerør og støttespiller for medlemselvene. Et viktig fundament for dette er en trygg og solid økonomi som grunnlag for forutsigbar drift av organisasjonen. Dette igjen er viktig når vi skal rekruttere dyk­ tige medarbeidere som skal bidra til å gjennomføre oppgaver for fellesskapet. Gjennom vedtak på landsmøtene har kontin­ gentbidraget fra medlemselvene økt i takt med elvenes felles ambisjoner om bygge en slagkraftig organisasjon. Dette har gitt NL egne inntekter som har vært en forutsetning for å søke om eksterne prosjektmidler til ulike oppgaver og prosjekter som kommer medlemselvene til gode, enten direkte eller indirekte.

Slik situasjonen er nå kommer ca. 20 % av inntektene fra med­ lemskontingenten, øvrige midler er offentlige eller private til­ skudd og bidrag. Dette er midler vi må søke om hvert år, og gjør det krevende å legge langsiktige planer og følge opp arbeids­ giveransvaret. Derfor har vi også hatt en konservativ strategi om å starte opp prosjektene først når midlene har kommet på konto. Dette har videre vært et mål for styret å sikre positive regn­ skapsresultat, og organisasjonen har også i 2016 og 2017 levert ­positive resultater. Det har derfor sakte men sikkert vært mulig å bygge opp en egenkapital i organisasjonen. Dette har vært et felles mål for å kunne stå bedre rustet ved uforutsette hendelser og følge opp ulike forpliktelser i tråd med god regnskapsskikk.

Samtidig gir dette oss en økonomisk buffer som igjen gir oss større handlefrihet og fleksibilitet når vi skal gjennomføre ulike oppgaver til beste for våre medlemmer.

Norske Lakseelver solgte i løpet av 2017 solgt alle aksjene i Inatur Norge AS til Statskog. Dette har gitt organisasjonen en engangs finansinntekt.

Norske Lakseelver vokser stadig, og har i løpet av perioden fått 19 nye medlemselver. Det er to elver som har meldt seg ut i ­samme periode.

• Reiselivsmeldingen (Lakseturisme) • Villakskonferanse, Alta

42 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet

2016

Januar / februar:

Forvalter Eidevassdraget

Elv Eidevassdraget

Fylke Nordland

Terråkvassdraget

Terråkvassdraget

Nordland

Urvollvassdraget

Urvollvassdraget

Nordland

Tårstadvassdragets Fiskelag

Tårstadvassdraget

Nordland

TOFA

Nidelva i Trondheim

Trøndelag

Volda JPFL

Øyraelva

Møre og Roms­ dal

Tennfjord Elveeigarlag

Tennfjordelva

Møre og Roms­ dal

Stordalselva Elveeiergerlag

Stordalselva

Møre og Roms­ dal

Elveeigarlaget Osen

Osenelva Vestre Hyen

Hordaland

Oselva i Os

Oselva i Os

Hordaland

Uskedal Grunn- og Elveeigarlag

Uskedalselva

Hordaland

Nordheimsund og Steinsdalen Grunneigarlag

Steinsdalselva

Hordaland

Tysseelva (Samnanger)

Tysseelva (Samnanger)

Hordaland

Dale Jakt- og Fiskarlag

Daleelva

Hordaland

Forsand JFF

Espedalselva

Rogaland

Storelva elveeierlag

Storelva Vegårvassdraget

Aust-Agder

Bærum Kommune

Sandvikselva

Akershus

Sollerudstranda skole

Lysakerelva

Oslo

Arbeidernes JFF

Enningsdalselva

Østfold

Mars • Deltakelse årsmøte Gaula Sunnfjord • Høringssvar endring våravlusing i oppdrett • Tana-høring på Stor­ tinget

AKTIVITETSRAPPORT

Foto: Pål Mugaas

Bakerst fra venstre: Vidar Børretzen, Gudbrand Gulsvik, Erik Skjævesland, Arne Nielsen. Foran fra venstre: Bodhild Fjelltveit, Karianne Johansen, Ragnhild Brennslett og Vidar Skiri.

Styret og administrasjonen Styret i Norske Lakseelver har avholdt 12 styremøter i perioden 2016-2017. Det er behandlet 50 saker i 2016 og 56 i 2017. Totalt 106 saker. Styret og administrasjonen har lagt den vedtatte arbeidsplanen til grunn for sitt arbeid, men har også fulgt opp andre aktuelle saker innenfor organisasjonens naturlige inn­ satsområder. I perioden har Bodhild Fjelltveit overtatt etter Jan Gunnar Eilertsen som representant for Norges Bondelag. Styrets sammensetting framgår for øvrig på side 2.

I perioden har styret ansatt en ny medarbeider som har fått hovedansvar for revisjon av kraftkonsesjoner og oppfølging av habitat- og miljødesigntiltak i medlemselvene. En medarbeider har vært ute i barselpermisjon fra mai 2017 (tilbake mai 2018).

Administrasjonen framgår på side 2. Styret har i perioden opp­ rettet Norske Lakseelver Servicekontor as som et tjenesteytende selskap ovenfor medlemmene. Kommunikasjonsansvarlig har i regi av NL tatt videreutdanning i Miljødesign i regulerte vassdrag på NTNU, sammen med ansatte fra Orkla, Gaula og Namsen.

Målet har vært å styrke kompetansen på vannkraftsektoren.

Styret har i perioden lagt vekt på å utvikle og samle organi­ sasjonen, samt sørge for å utvikle forvaltningsverktøy for med­ lemselvene. Rekruttering av nye medlemmer har vært prioritert.

I perioden har to av medlemselvene (Vefsna og Lærdalselva) blitt offisielt friskmeldt fra Gyrodactyus salaris, noe som har vært spesielt gledelig.

Som en oppfølging av vedtak på landsmøtet i 2016, har det vært sentralt for styret å framskaffe en juridisk vurdering av oppdrettens påvirkning på vill laksefisk og samtidig innhente en v­ urdering av hvilke rettsmuligheter som kan benyttes ved ­eventuelle erstatningskrav. Begge disse vurderingene er innhen­ tet hos ledende juridisk ekspertise og lagt til grunn for arbeidet med det nye forvaltningsregimet for oppdrettsindustrien, som ble operativt i 2018.

Ved utgangen av 2017 har styret startet arbeid med det inter­ nasjonale villaksåret 2019.

April/Mai

Juni

Juli

• Seminar lakseambassadører, Stjørdal • Krav om bedre røm­ mingsstatistikk • Hardangerfjordsemi­ naret • Landsmøte i Drammen

• Camp villaks; Alta • Befaring Bøelva / Skiensvass­ draget • Høringssvar Sira-Kvina / Dirdal • NASCO-møte i Tyskland

• Camp Villaks; Stjørdalsel­ va, Gaula Sunnfjord • Ellen Hambro i Stjørdal­ selva • Laksefiskekurs damer, Stjørdalselva

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 43

Høringsuttalelser og innspill i perioden 2016 -2017 2016 • • • • •

• •

• •

• • • • • • • •

NFD: Innspill til reiselivsmeldingen (Lakseturisme).

EMK: Krav fra Villaksalliansen om at grønn energi i oppdrett må tas vare på NFD: Høringssvar vedrørende «Forslag til endringer i regel­ verket for å legge til rette for landbasert oppdrett» NFD: Høringssvar vedrørende «høring av forslag til innret­ ning havbruksfondet» Steigen kommune: Merknad fra Norske Lakseelver ved­ rørende produksjonsøkning settefiskanlegg på lokalitet Forsan (Cermaq) Mattilsynet: Høringssvar endring våravlusing i oppdrett KLD: Avklaring om muligheten til å fravike beskyttelses­ regimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder i ­forbindelse med havneplaner i Orkanger Miljødirektoratet: Henvendelse om behovet for levende genbank på Vestlandet NFD: Krav om tilbaketrekking av Forskrift om auke av ­maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure i 2015 Alta kommune: Informasjon om justering grense nasjonal laksefjord EMK: Oppfølging av spørsmål om fettfinneklipping av ­oppdrettslaks NFD: Innspill vedrørende rømmingsstatistikken, med ­Villaksalliansen EMK: Innspill til Meld. St.25 (2015-2016) – Kraft til endring.

Energipolitikken fram mot 2030, med Villaksalliansen KLD: Vidar Helgesen - Villaksens nasjonalparker må styrkes, Landsmøteresolusjon OED:Tord Lien - Krav om større hensyn til villaksen i ­regulerte vassdrag, Landsmøteresolusjon NFD: Per Sandberg - Krever merking og sporing av all ­oppdrettsfisk, Landsmøteresolusjon Multiconsult: Merknad om forslag til planprogram for ­Rekefjord Øst

• Debatt hos HI på A ­ rendalsuka • Camp Villaks; Målselv, ­Saltdalselva, Lakselv, ­Numedalslågen, Otra, ­Valldøla • Landbruksministeren på befaring i Stjørdalselva

44 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

Foto: Eva B Thorstad

2016

August

• • •

• •

• • •

•

NVE:Uttalelse til søknad fra Statkraft konsesjon for Aggregat 2 i Trollheim kraftverk i Surna NVE: Høringsinnspill revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina kraftverk med overføring av vann fra Dirdalselva Sivilombudsmannen: Klage på Nærings- og fiskeridepar­ tementets vedtak om ikrafttredelse av forskrift datert 30/62016 om å innføre rullerende MTB i fiskeoppdrett sammen med NJFF og Naturvernforbundet Surnadal og Rindal kommuner: Behov for økonomisk støtte til organisering og drift av lokal lakseforvalting LMD: Høringsinnspill til regjeringens strategi for landbruks­ basert reiseliv – laksefisketurisme som spydspiss i norsk reiseliv NVE: Vilkårsrevisjon Sira-Kvina reguleringen – tilleggskom­ mentarer etter sluttbefaring KLD : Støtte til Miljødirektoratets avslag på import av skotsk laks til bruk i oppdrett Midtre Namdal Samkommune: Bekymring vedrørende søknad fra Salmar Farming om dispensasjon fra kommune­ planens arealdel for etablering av matfiskanlegg for opp­ drett av laks ved Aldgården Lærdal kommune: Uttalelse til områdereguleringsplan for Håbakken Næringspark del I og II

NFD - Nærings- og fiskeridepartementet EMK - Energi- og miljøkomiteen på Stortinget KLD - Klima- og miljødepartementet OED - Olje- og energidepartementet NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat LMD - Landbruks- og matdepartementet

September • Lakseseminar NJFF Molde • Befaring Sira-Kvina • Ansattesamling ­Mandalselva • Regionmøte ­Sørlandet

2017 • • • • • • • • • • •

•

•

• • •

•

•

Grane og Vefsn kommuner: Oppfordring om å støtte ­etableringen av Vefsnavassdragets Fiskeforvaltning SA NFD: Høringssvar vedrørende «Tilleggshøring om nytt vekstsystem i havbruk» Rogaland Fylkeskommune: Høringssvar Forslag til ­Regionalplan for sjøareal – havbruk.

Næringskomiteen: Klage på forskrift vedtatt av NFD Ap og H: Brev om implementering av 3x0 – Norsk Industris strategi for vekst NVE:Klage på vedtak om endring av konsesjonsvilkår for Holmen kraft as i Nærøydalselva Mattilsynet: Høringssvar om forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen NFD: Høringssvar vedr. Fiskeridirektoratets forslag til ­nasjonal strategi mot rømming fra akvakultur NVE: Høringssvar Årdalsvassdraget – Søknad om ­midlertidig fravik fra manøvreringsreglementet.

Mattilsynet: Høringssvar - forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom NFD: Høringssvar fra Norske Lakseelver vedrørende diverse forslag til endringer i forbindelse med implementering av nytt system for kapasitetsjusteringer i havbruksnæringen NFD: Anmodning om konsekvensutredning før implemen­ tering av nytt system for kapasitetsjusteringer i havbruks­ næringen Sameiet Soknavassdraget Forvaltningslag: Høringsut­ talelse vedrørende oppdrettsanlegg Steinsvatn og fare for sykdoms­utbrudd hos villfisk Stjørdal kommune: Høringsinnspill til kommunedelplan Langøra med vannmiljø Vegdirektoratet: Muligheten for å få skiltmerket riksvei­ bruene over de nasjonale laksevassdragene i Norge.

Næringskomiteen, Kontroll- og konstitusjonskomiteen, KLD, Justisdepartementet, Mdir, Fdir, Mattilsynet og Veterinær­ instituttet og NF: Oversendelse av juridisk utredning om brudd på akvakulturloven og naturmangfoldloven NFD: Høringssvar vedrørende Utkast til forskrift om ­kapasitetsøkning for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret i 2017/2018 Tana kommune: Høringsinnspill vedrørende søknad om tillatelse til fangstbasert oppdrett av torsk i Kobbkroken, Kongsfjord

Norske Lakseelver har årsmøte hvert annet år. Siden stiftelsen av organisasjonen i Stjørdal 15. mai 1992 har årsmøtene blitt avholdt i Ålesund (1994), Drammen (1996), Bergen (1998), Grong (2000), Kristiansand (2002), Stjørdal (2004), Bodø (2006), Stavanger (2008), Værnes (2010 og 2012), Kristiansand (2014), Drammen (2016). Landsmøtet i 2018 avholdes i Førde. Årsmøtet i 2016 vedtok arbeidsplanen for 2016-2018. I inn­ ledingen heter det; I løpet av neste toårsperiode skal Norske Lakseelver bli en enda viktigere organisasjon for sine medlemmer. Våre mål er bevaring og styrking av de ville bestandene av anadrom laksefisk, styrke lokal forvaltning og videreutvikle laksefisketurisme for alle. Disse målene skal nås gjennom et faglig forankret arbeid i hele organisasjonen, der vi legger vekt på å synliggjøre mangfoldet av vårt arbeid og våre aktiviteter. Vi skal bli sett på som en betydningsfull aktør i lakse-Norge, og en verdifull samarbeidspartner for politikere, myndigheter, næringsorganisasjoner, fisker- og friluftsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og reiselivs­ organisasjoner. Vi skal videre styrke vår posisjon som kilde til kunnskap om vill laksefisk og næringsaktivitet knyttet til disse, samt ta eierskap til fangststatistikker og tolkning av disse.

Utfordringer knyttet til historisk svake bestander av laks, sjøørret og sjørøye i flere deler av landet, understreker viktig­ heten av et sterkt og tydelig felles talerør for rettighetshavere og elveforvaltere. Samtidig gir nye krav om pliktig organisering av rettighetshavere, muligheter for en styrket lokal forvaltning (jfr. § 25 i lakse- og innlandsfiskloven). Her må vi i fellesskap gripe muligheten ved både å ta og vise ansvar gjennom praktisk hand­ ling. Fiskeregler og høstingskultur (inkl. kvoter og gjenutsetting) må sikre at gytebestandsmålene nås i alle elver. Dette vil være grunnlaget for en ansvarlig artsforvaltning, og en forutsetning for å videreutvikle et moderne sportsfiske etter laks som kilde til rekreasjon, lokal identitet og verdiskaping. Årsmøtet signaliserte også en klar satsing på utfordringene rundt vannkraft og de kommende konsesjonsrevisjonene i årene som kommer.

Styret og administrasjonen har lagt dette policydokumentet til grunn for oppfølging av de spesifikke arbeidsområdene som ble vedtatt i arbeidsplanen for 2016-2018.

Oktober

November

Desember

• Deltakelse Aurlands­ seminaret • Villaksauksjonen, Oslo • Regionmøte Møre og Romsdal • NL i nye lokaler i Oslo

• Møte Hordaland Ap • Regionmøte Troms, Sogn og ­Fjordane, Trøndelag • Deltakelse Vannkonferanse, ­Trondheim • Regionmøte, Østlandet • NASCO/NGO-møte

• Workshop oppdrettsforvaltning/­ trafikklys HI/Mattilsynet • Høringsuttalelse Håbakken Næringspark, Lærdal • NL-Servicekontor as etableres

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 45

AKTIVITETSRAPPORT

Føringer fra årsmøtet 2016

Villaksalliansen Oppfølging av kontingentberegningsutvalget Før forrige landsmøte nedsatte styret et kontingentberegnings­ utvalg for å forankre arbeidet med å sikre en mer forutsigbar økonomi for Norske Lakseelver. Dette utvalget konkluderte med at kun moderat økning i kontingenten ikke ville være tilstrekkelig, og la fra ulike tanker og ideer om hvordan organisasjonen kunne øke inntektsstrømmen. Alternative aktiviteter og tiltak ble pre­ sentert for medlemselvene på oppsummeringsmøte i Trondheim i midten av oktober 2017 for å signalisere at styret jobber med å finne alternative løsninger før å øke inntektene enn bare å øke kontingenten. Styret jobber for å øke inntektene til Norske Lak­ seelver i form av frie midler, slik at NL kan ha størst mulig frihets­ grad til å prioritere aktiviteter i tråd med arbeidsplanen vedtatt av medlemselvene. Styret ønsker å få utredet hvordan vi kan øke inntektene i framtida, og hvilke finansieringsløsninger vi bør prioritere å jobbe med. Eksempler på aktiviteter som skal vurde­ res er ulike former for samarbeidsavtaler, tjenestekjøp, utvikling av villaksauksjonen i samarbeid med Reddvillaksen, arrangering i kurs i villaksbevaring og stamfiske/utfisking av rømt oppdretts­ laks, samt ulike sponsoropplegg og engasjering av sportsfisker­ ne. Arbeidet skal forankres i medlemselvene.

Forskningsutvalget I mange av Norske Lakseelvers medlemselver pågår det stor forsknings- og overvåkningsaktivitet. Slikt arbeid er en viktig forutsetning for en kunnskapsbasert villaksforvaltning. Norske Lakseelver oppfordrer alle medlemsvassdrag til å delta, bistå eller legge til rette for forsknings- og overvåkingsaktivitet i sine respektive vassdrag, samt bidra til at utfisking av rømt oppdretts­ laks blir mest mulig effektiv og skånsom.

Det har imidlertid vist seg at både forskningsinstitusjoner og elveeiere har savnet klare kjøreregler for hvordan oppgavene skal løses, og hvordan resultatene skal formidles. For å ha en samlet innstilling til hvordan elveeierlagene skal forholde seg til forskning, har Norske Lakseelver i perioden nedsatt et utvalg som har jobbet fram et policydokument. Arbeidet har vært ledet av fagsjef Erik Sterud.

En viktig konklusjon er at vi ønsker at alle prosjekter og tiltak har som mål å sikre at formålene til Lakse- og innlandsfiskloven og Kvalitetsnormen for villaks oppfylles, eller at prosjektene har en grunnforskningsverdi som på sikt kan bidra til det samme.

Lokal kompetanse må trekkes med.

Norske Lakseelver leder og koordine­ rer Villaksalliansen. Her samles orga­ nisasjoner som er engasjert i arbeidet med villaks og annen vill laksefisk.

Alliansens formål er informasjonsut­ veksling og samarbeid i viktige saker som gjelder laksefiskenes fremtid.

Enten det gjelder vannforvaltning og kraftutbygging, oppdrettsvirksomhet, gruveaktivitet eller annen miljø- og ressursforvaltning som angår disse fiskeartene. Alliansen er en uformell samarbeidsarena. De organisasjone­ ne som møtes i alliansen er, foruten Norske Lakseelver, Reddvillaksen. no, NjFF, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, WWF Norge, Gre­ enpeace, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Friluftsliv og SABIMA. Bellona har også deltatt på en del av møtene i perioden. Møtene har bl.a. koordinert arbeidet med høringsuttalelser, felles framstøt mot politikere og media. En av oppgavene er å holde medlemmene faglig opp­ datert på forskjellige arbeidsområder.

I perioden har alliansen rettet felles innspill om rømmingsstatistikken (til Fiskeridirektoratet) og St.melding 25 Kraft til endring, med krav om hensyn til villaksen i vassdragsregulerings­ saker. Ellers har organisasjonene nytt godt av Norske Lakseelvers faglige innspill til sine høringssvar om opp­ drettssaker.

2017

Januar/februar

Mars

• Høringssvar om nytt vekstsys­ tem i havbruk

• Salmoinvade, Fiske­ bäckskil • Deltakelse årsmøte ­Skienselva • Deltakelse sjøørret­ seminar, Fevik

• Deltakelse lakseseminar, Alta, HI Ber­ gen • Høringssvar nasjonal strategi mot rømming • Regionalmøte Rogaland

46 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

Foto: Torfinn Evensen

Samarbeidsrådet for anadrome laksefisk Miljødirektoratet opprettet vinteren 2009 Samarbeidsrådet for anadrome laksefisk (lakserådet) med medlemmer fra ulike organisasjoner og observatørstatus for ulike statlige etater og andre organisasjoner. Rådets hovedoppgave er å bidra i pro­ sessen med utforming av nye reguleringer av laksefiske. Rådet fungerer også som en arena for kontakt, kunnskapsformidling og samarbeid mellom organisasjonene, forskning og relevante myndigheter. Generalsekretær deltar på rådsmøtene for Norske Lakseelver. Gjennom disse møtene følger Norske Lakseelver opp forslag fra medlemselvene om endringer i fiskeregler, og vi bidrar her til at innspill fra den lokale forvaltningen blir fulgt opp av direktoratet.

Samrådsmøte om Statens Fiskefond Miljødirektoratet avholder årlige møter om hvordan midlene i Statens Fiskefond skal fordeles. På samrådsmøtene møter føl­ gende organisasjoner: Norges jeger- og fiskerforbund, Norges grunneigar og sjølaksefiskarlag, Norske Lakseelver, Kommu­ nenes sentralforbund og fylkesmennene. På møtene diskuteres blant annet fordelingen av fiskefondsmidler mellom lokale og sentrale prosjekter, status for laksefisk og utviklingen i sports­ fiske etter anadrom laksefisk (rekruttering ol.). Generalsekretær deltar på samrådsmøtene for Norske Lakseelver. Vi har aktivt bidratt til at en større andel av fiskefondet blir utbetalt til lokale tiltak i elvene. Norske Lakseelver har også gjennom gode prosjekter bidratt til at en større andel av de sentrale midlene går til prosjekter som kommer lakseelvene til gode.

Fagrådet for laks og sjøørret i Skagerrak/Oslofjord Skagerrak-Oslofjordregionen har store felles utfordringer innen forvaltning av anadrome laksefisk. Miljødirektoratet har derfor tatt initiativ til etablering av et regionalt fagråd for hele regionen.

Fagrådet har ingen lovpålagte oppgaver, men skal være et rådgi­ vende organ, som skal bistå forvaltningen, interesseorganisasjo­ nene og allmennhet slik at anadrom laksefisk forvaltes på en god måte. I rådet sitter representanter for fylkesmennene, kommune­ ne, NJFF, Miljødirektoratet, interesseorganisasjoner for yrkes- og fritidsfiskere samt politiet. Fokuset så langt har hovedsakelig vært på sjøørret. Numedalslågen forvaltningslag har vært Norske Lakseelvers representant i rådet.

Erik Sterud fra Norske Lakseelver holder foredrag om trusselbildet mot villak­ sen i Norge på NASCO-møte i juni 20187.

NASCO NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organisation) ble stiftet i 1984, og har blant annet ansvar for oppfølgingen av den Nordatlantiske laksevernkonvensjonen fra 1983. NASCO er et samarbeidsorgan mellom regjeringene i landene rundt Nord-Atlanteren som har bestander av villaks. NASCO bidrar til å begrense fiske på blandede bestander i sjøen utenfor Grønland og Færøyene. Dette bidrar til at det kommer mer laks tilbake til norskekysten, og at det blir mer laks å fiske på i våre elver og større mulighet for å oppnå gytebestandsmålet. Norske Lakseelver har sammen med de andre frivillige organisasjonene (NGO-ene) observatørstatus i NASCO, og NLs generalsekretær har deltatt på de årlige møtene. NASCO-mø­ tene er også en viktig arena for deling av kunnskap og erfaring mellom land med villaks innen tema som oppdrett, vannkraft, sjølaksefiske, kultivering mm. Gjennom vårt internasjonale arbeid er vi med på å sette norske utfordringer på den interna­ sjonale agendaen, og samtidig ta med nye løsninger og forslag hjem til Norge.

April

Mai

Juni

• Samling for ansatte i elvene • 25-års jubileum, Oslo

• Villaksseminar med Naturviterne, • NASCO, årsmøte Varberg ­Trondheim • Foredrag Suldalslågen • Hardangerfjordesminaret • Camp villaks; Surna, Alta • Regionmøte Hordaland og • Møte Miljødirektoratet og ­Sunnmøre fylkesmenn, Alta • Høringssvar PD • Workshop lokal forvaltning, NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 47 Oslo

AKTIVITETSRAPPORT

Norske Lakseelvers deltagelse i faste utvalg m.m.

Regionale laksemøter og fagseminar

Norske Lakseelver har et godt samarbeid med stiftelsen Redd­ villaksen. Reddvillaksen er en ideell stiftelse som arbeider for å sikre livskraftige fiskebestander i alle norske lakse- og sjøør­ retvassdrag. I løpet av perioden har Reddvillaksen arrangert to auksjoner. Her bidrar bl.a. mange av våre medlemselver med fiske, som auksjoneres bort til inntekt for stiftelsen. Reddvil­ laksen er den norske avleggeren av North Atlantic Salmon Fe­ deration (NASF), som ble stiftet av islendingen Orri Vigfússon allerede i 1989. Reddvillaksen.no og Norske Lakseelver har hatt nært samarbeide med Orri Vigfússon over mange år. Dessverre gikk denne islandske lakseforkjemperen bort sommeren 2017.

Arbeidet hans fortsetter imidlertid, og den norske villaksen står i stor takknemmelighetsgjeld til Orri. Fra oppleieordningene, som NASF initierte, startet på Færøyene i 1991 og på Grønland i 1993, er det beregnet at over 15 millioner laks er spart fra å gå i garn eller bli fanget på liner i havet. Ingen vet helt sikkert hvor laksen vandrer, men den nord-norske har en tendens til å gå langt nord mot Svalbard og i Barentshavet. Laks fra lengre sør går i Nors­ kehavet og mot Færøyene. Merkeforsøk har vist at 50 - 60 % av fangsten ved Færøyene var laks av norsk herkomst. For mange svake bestander i Norge ville det vært kroken på døra og stengt elv dersom disse ordningene ikke hadde fungert.

Regionale møter og fagseminar er viktige arenaer for Norske Lakseelver. Her møtes elveeiere og forvalter på tvers av elver og fylker for å bli oppdatert og oppdatere hverandre. 2016 begynte med den store villakskonferansen i Alta i februar. Her møtte både H.M Kong Harald, fiskeriminister Per Sandberg og daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Landbruks- og matmi­ nister Jon Georg Dale sendte en videohilsen. Denne konferansen ble omtalt i årsmelding for perioden 2014-2016.

Det har i tillegg til ordinære regionmøter vært gjennomført to samlinger for de ansatte i medlemselvene. Hensikten med disse har vært kompetansekartlegging, erfaringsutveksling og drøfting av felles problemstillinger.

Fagseminarene har drøftet aktuelle regionale og nasjonale problemstillinger, med bidrag fra representanter fra Norske Lak­ seelver og medlemselvene, forskere, miljødirektoratet og fylkes­ menn. Seminarene har vært åpne for alle elveeierlag, ikke bare medlemmer, og det har vært invitert bredt. Deltakerantallet har variert mellom 15 og 57 i perioden.

Oppsyn og samarbeid med SNO (Statens naturoppsyn) har vært viktige temaer på mange av møtene, og her har spesielt erfaringene fra Gaula blitt presentert av representanter for elve­ forvaltningen. Lokale SNO-representanter har deltatt på region­ møtene, I forbindelse med at Norske Lakseelver som organisasjon var 25 år i 2017, ble det avholdt et større fagseminar/markering i Oslo.

Her deltok mange av medlemselvene sammen med sentrale representanter for miljømyndighetene. NL jobber for at elvene skal nyte godt av hverandres erfaring på forskjellige områder, og et godt faglig nettverk er en viktig del organisasjonen.

Av viktige eksterne seminar, har NL deltatt på Hardangerfjord­ seminaret begge år. I 2017 ble elvene i Hordaland invitert spesielt til deltakelse på seminaret, og NL holdt innlegg ved nestleder og kommunikasjonsansvarlig.

Foto: Vilhelm Thilesen

Reddvillaksen og Orri Vigfússon

2017

Juli

August

September/Oktober

• Camp villaks; Stordalselva, Målselv, Gaula i Sunnfjord, Suldlaslågen, Saltdalselva,

• Stortingspolitikere fra Finnmark i Altaelva • Treff i Altaelva for finnmarksbenken på Stortinget • Dialogmøte oppdrettsforvaltning, HI Bergen • Driftsplanmøter Salangen og Nausta • Camp villaks; Lakselv, Numedalsslågen, Kongs­ fjordelva, Otra, Lygna, Bolstadelva • Regionmøte, Møre og Romsdal

• Miljødesign NTNU for flere ansatte • Befaring Lærdal/Årøy • Regionmøte, Sørlandet • Høring Statsbudsjett

48 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

2016 Samling for ansatte i medlemselvene,

Oslo

21-22.04

Samling for ansatte i medlemselvene

Mandal

05-06.09

Regionmøte sørlandet

Marnadal

Høstmøte i Trondheim med ­Miljødirektoratet

Værnes

Møte med lakseelvene på Sunnmøre

Sunnmøre

Regionmøte Møre og Romsdal

Molde

26.10

Regionmøte Sogn og Fjordane

Skei

08.10

Regionmøte Trøndelag

Stiklestad

09.11

Regionmøte Troms

Nordkjosbotn

15.11

Regionmøte Østlandet

Oslo

07.12

Kurs for styre, representantskap, ­valgkomiteer og ansatte i elvene i ­Trøndelag

Værnes

06.12

Regionmøte Rogaland

Bjerkreim

14.02

Fagsamling og 25-års markering

Oslo

04-05.04

Samling for ansatte i medlemselvene

Oslo

21-22.04

Workshop lokal forvaltning

Oslo

09-10.05

Regionmøte Møre og Romsdal

Åndalsnes

01.09

Høstmøte i Trondheim med ­Miljødirektoratet

Trondheim

11-12.10

Regionmøte Agder

Kristiansand

25.10

Regionmøte Nordland

Mo i Rana

02.11

Regionmøte Sogn og Fjordane

Skei

14.11

Regionmøte Troms

Nordkjosbotn

15.11

Regionmøte Finnmark

Karasjok

06.09 20-21.10 26.10

2017

• Villaksauksjonen, Oslo • Regionmøter Troms, Finn­ mark, Nordland og Sogn og Fjordane • Juridisk utredning om brudd på akvakulturloven og naturmangfoldloven

2018

November

25-26.11

Den viktigste endringen av lakseloven som kom i desember 2012 var at alle fiskerettshaverne i vassdrag med gytebestandsmål over 100 kg. hunnlaks ble pliktige å gå samen om en felles orga­ nisering og forvaltning av vassdraget. Videre skal det bare være ett forvaltningslag som dekker hele vassdraget. Alle er forpliktet til å være medlem og ingen kan melde seg ut.

Lovendringen førte til en ny forskrift; « Forskrift om pliktig orga­ nisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk « fastsett av MD 25. juni 2013 med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven.

Fristen for å gjennomføre endringen ble satt til 15.juni 2015.

Ett samarbeid mellom Miljødirektoratet og Norske Lakseelver om informasjon til våre medlemselver og andre om gjennomfø­ ring av forskriften, medførte en omfattende møte- og reiseaktivi­ tet i tiden etter innføringen.

Selv med en romslig frist for gjennomføringen viste det seg at mange elveigarlag ikke klarte å få endringene på plass innen den fastsatte fristen.

Også i 2016 og 2017 har Norske Lakseelver bidratt med hjelp til en rekke elveeierlag som ennå ikke har dette på plass. Nest­ leder i styret har vært NL sin kontaktperson og har deltatt på en rekke møter rundt om i elveeierlagene. I tillegg har det vært man­ ge henvendelser til administrasjonen.

En av utfordringene har vært å finne fram til organisasjonsform og vedtekter for de ulike laga som etterlever både kravene i for­ skriften og kravene fra Brønnøysundregistrene.

Variasjonene mellom de ulike elveeierlagene i vårt langstrakte land er stor. Manglende fangstregistreringer har ført til at stan­ dard modell for andelsberegning ikke er benyttet i flere elver.

Midlertidige modeller for andelsberegning blir derfor benyttet inntil fangstrapporteringen er på plass.

Pliktig organisering er nå innført i de fleste store og mellom­ store vassdragene. Det gjenstår imidlertid å få organiseringen på plass i en del mindre vassdrag. For vassdrag der pliktig organi­ sering er gjennomført, er det startet en prosess for å vurdere om framgangsmåte og vedtekter oppfyller kravene i forskriften.

Norske Lakseelver mener at kravet om pliktig organisering var et nødvendig og rett tiltak, og at erfaringene så langt er positive.

Januar/Februar

Mars

• Regionmøte ­Østlandet • Havets døgn, Bodø • Laksefilmpremiere, Bergen

• Innklaging av kapasitets­ vekst i oppdrett • Samling for ansatte i elvene • Regionmøte Trøndelag

• Salmon summit, Island NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 49

AKTIVITETSRAPPORT

Lokal forvaltning og pliktig organisering

Aktiviteter landet run Norske Lakseelver både arrangerer og deltar på mange aktiviteter landet rundt.

Her et lite knippe aktiviteter i perioden.

KONFERANSER O.A • Villakskonferansen i Alta • Lakseseminar, Alta • Miljødirektoratet og fiskefor­ valtere, Alta • Politikermøte på Steng­elsen gård, Alta • Havets døgn, Bodø • Havbruk Nord, Tromsø • Sjømatdagene, Trondheim • Villaksseminar med ­Naturviterne, Trondheim • Fiskesymposiet, Oslo • Konferanse Miljø­ direktoratet, Trondheim • Vannkonferansen, ­Trondheim • Lakseseminar Molde • Aurlandsseminaret • Hardangerfjord­seminaret • Dialogmøte oppdretts­ forvaltning, HI Bergen • Lakseseminar, HI Bergen • Arendalsuka • Sjøørretseminar, Fevik • Reguleringsseminar, Høgtun • Landsmøte i Drammen • NL 25-års jubileum, Oslo • Arbeidsmøte lokal forvalt­ ning, Oslo • Villaksauksjonen, Oslo • Salmoinvade, Fiskebäckskil og Göteborg • NASCO-møte i Tyskland

Driva

Surna

Styret i NL på befaring i Driva.

Bekjempelsen av Gyro har vært en suksess, nå gjenstår bare Driva- og Drammens­ regionen.

Møte med stortings- og lo­ kalpolitikere på oppstarten av Camp Villaks.

Eidevassdraget

Urdv Terråk

NAMSOS

Namsen GRONG

STEINKJER

Verdalselva Levangerelva

Skauga TRONDHEIM

Lærdal

Orkla Surna Oselva i Molde MOLDE Toåa Tressåa Eira SUNNDALSØRA Solnørelva Tennfjordelva ÅNDALSNES Driva Valldøla Måna Aureelva STRANDA Bondalselva Innfjordselva Rauma Øyraelva Strandaelva

Administrasjonen på befaring i Lærdal i forbindelse med utfall av kraftverk og nettsideløs­ ning.

Eidselva

Stjørdalselva Nidelva

Gaula

Strynselva Oldenelva

STRYN

Nausta Jølstra

Oselva Gaula i Sunnfjord

FØRDE

Hjalma

Årøyelva

SOGNDAL

Lærdalselva Nærøydalselva Vosso med Bolstadelva VOSS

Daleelva Tysseelva Steinsdalselva Oselva

BERGEN

Marnadal AgderEnergi viser miljøtiltak i Mandalselva for lokale elve­

Granvinvassdraget Kinso

Uskedalselva Sandvikselva Lierelva

Etneelva HAUGESUND

Vikedalselva Suldalslågen

Årdalselva

Håelva Ogna

Dirdalselva Dirdalselva

Sokndalselva Åna-sira

Audna

50 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

LARVIK

Kragerøvassdraget Storelva Nedre Nidelva

Otra Mandals Kvina elva

ARENDAL

Tovdalselva KRISTIANSAND

MANDAL

Numedalslågen Aagaardselva/Glomma Enningdalselva

Skienselva Herrevassdraget

Bjerkremselva

Hellelandsvassdraget

OSLO

Drammenselva

STAVANGER

Figgjo

Lysakerelva

Søgne- og Songdalselva

Kongsfjordelva

REGIONALE MØTER

ALTA

Altaelva

• Karasjok • Nordkjosbotn • Rognan • Mosjøen • Steinkjer • Stikkelstad • Vernes • Sykkylven • Åndalsnes • Skei • Norheimsund • Bjerkreim • Marnardal • Oslo

STORSLETT TROMSØ

ANDSELV

Målselva Salangvassdraget

Tårstadvassdraget

Saltdalselva

Alta

Ranaelva

BEFARING OG BESØK I

Foredrag om driftsplan og forvaltningsverktøy for Miljødi­ rektoratet og fylkesmenn.

MO I RANA

Vefsna

ELVENE:

vollvassdraget

Laksekonferanse

Direktør Ellen Hambro og ordfører i Meråker på besøk i Stjørdals­elva.

H.M. Kong Harald på lakse­ konferansen i februar 2016.

Regjeringen

Stortinget

Besøk hos Olje- og energimi­ nister Tord Lien med represen­ tanter fra Surna.

Klar for møter med politikere i Energi- og miljøkomiteen

Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet

Stjørdal

• Kongsfjordelva • Lakselv • Alta • Målselv • Salangsvassdraget • Vefsna • Namsen • Stjørdalselva • Surna • Aureelva • Stranda • Nausta • Gaula i Sunfjord • Lærdal • Årøy • Flåmselva • Nærøydalselva • Suldalslågen • Dirdalselva • Kvina • Mandalselva • Tovdalselva • Nidelva i Arendal • Kragerøvassdraget • Skiensvassdraget • Numedalslågen • Drammensvassdraget • Aargardselva

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 51

AKTIVITETSRAPPORT

ndt

Neiden KIRKENES

Lakseelva i Porsangen

Camp Villaks og Villak Foto: Pål Mugaas

Å få ungdom interessert i laksefiske har vært en storsatsing fra Norske Lakseelver og NJFF i perioden. Camp Villaks har samlet ungdom mellom 14 og 18 i mange elver og Villaksens dag har vært gjennomført over hele landet.

52 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

Rekruttering av laksefiskere Rekruttering av ungdom til laksefiske er en prioritert oppgave.

Norske Lakseelver samarbeider med NJFF om Camp Villaks og det er elveeierlagene og lokale Jeger- og fiskerforeninger som står for gjennomføringene. Dette er arrangement rettet mot ung­ dom i aldersgruppen 14-18 år og arrangeres som samlinger med villmarkscamp og laksefiske under kyndig veiledning. Arrange­ mentene har vært finansielt støttet av Miljødirektoratet og Spare­ bankstiftelsen (, og gjennomført i mange elver over hele landet i perioden. Deltakelsen har variert mellom 8 og 15 deltakere per camp og tilbakemeldingene har vært gode. For mange har dette vært et veldig positivt møte med laksefisket, og flere deltakere har meldt seg på året etter. Påmelding skjer nå via campvillaks. no og prosjektet videreføres fram mot det internasjonale villak­ seåret 2019.

Villaksens dag er det andre sentrale rekrutterings- og profile­ ringsarrangementet rundt om i elvene. Dette er sosiale arrange­ ment som er løsere organisert. Hensikten med arrangementene er å synliggjøre hvilke verdier som ligger i lakseelva, hvilke fantastis­ ke sportsfiskeopplevelser man kan ha og hvilken rolle elveeierla­ gene har i å forvalte elva slik at laksen forblir en evigvarende res­ surs. I tillegg er det en flott anledning for barn, ungdom og voksne å få prøve seg som laksefiskere.

Lakseambassadører I 2016 ble det startet et arbeid med lakseambassadører. Dette var ungdom som skulle få tilgang til GoPro-kameraer og gratis laksefiske mot at de tok med seg annen interessert ungdom på fisketur og dokumenterte dette i sosiale medier. Oppstarten var i Stjørdalselva, hvor det var samling av potensielle ambassadører fra flere elver. Prosjektet ble videreført i 2017, men det har vist seg å være vanskelig å få god uttelling i sosiale medier. Noen av am­ bassadørene har gjort en god jobb og fortsatt å lage laksefilm.

Et par av ambassadørene har også vært med på filmprosjektet «Lakseskolen» i samarbeid med Hooked i 2017. Dette filmpro­ sjektet avsluttes i 2018.

Damefiskekurs I 2016 ble det i samarbeid med magasinet Alt om fiske og elve­ eierlaget arrangert et eget fiskekurs for damer på Meråker Brugs vald i Stjørdalselva. Kurset hadde 14 deltakere og var meget vel­ lykket. Ayna Heilong fra Norske Lakseelver deltok som instruktør.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 53

AKTIVITETSRAPPORT

ksens dag

Rekrutteringsarrangementer 2016 Arrangement Villaksens dag Camp Villaks Villaksens dag Villaksens dag Villaksens dag Villaksens dag Villaksens dag Villaksens dag Camp Villaks Camp Villaks Camp Villaks Camp Villaks Camp Villaks Villaksens dag Camp Villaks Camp Villaks Villaksens dag Villaksens dag Villaksens dag Villaksens dag Villaksens dag Villaksens dag Villaksens dag

Elv Gaula i Sunnfjord Altaelva Altaelva Surna Gaula Stjørdalselva Skauga Lakselva Stjørdalselva Gaula i Sunnfjord Lakselva Numedalslågen Otra Målselva Målselva Valldøla Bolstadelva Tovdalselva Bjerkreim Ogna Sokndalselva Lærdal Otra

Måned Juni Juni Juni Juni Juni Juni Juli Juli Juli Juli August Augustt August August August August August August August August August August August

Mange mistet, men den satt til slutt! I Stjørdalselva hadde alle deltakerne kjenning med fisk.

Jakob fikk Camp Villaks største laks, fan­ get i Lakselva på flue og veide ca 9 kg.

Et knippe flotte laksefiske og naturopplevelser fra arrangementene rundt om i Norge.

Rekrutteringsarrangementer 2017 Arrangement

Elv

Måned

Villaksens dag Camp Villaks Villaksens dag Camp Villaks Villaksens dag Camp Villaks Villaksens dag Camp Villaks Villaksens dag Villaksens dag Camp Villaks Camp Villaks Villaksens dag Villaksens dag Camp Villaks Camp Villaks Villaksens dag Camp Villaks Villaksens dag Camp Villaks Camp Villaks Camp Villaks Camp Villaks Villaksens dag

Alta Alta Gaula Surna Stjørdalselva Målselv Skauga Gaula i Sunnfjord Lakselva Lærdalselva Suldalslågen Lakselva Lærdal Bolstadeva Bolstadelva Lygna Otra Otra Numedalslågen Numedalslågen Valldøla Kongsfjordelva Saltdalselva Øyraelva

Juni Juni Juni Juni Juni Juli Juli Juli August August August August August August August August August August August August August August August August

54 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

På campene ble det fisket med både flue, sluk, mark og wobler. Denne sølvblanke laksen var 6,2 kg og ble tatt med wobler.

God stemning i Lakselva! Lakseambassa­ dør Martin viser deltakerne rundt i elva.

Mye vann er godt fiskevær! Det bevises her i Valldøla.

Villaksens dag i Ogna.

I tillegg til å fiske veldig mye, har deltakerne på Camp Villaks lært om hvor i elva laksen står og om aktivt fiske. Redningsvest er påbudt!

Villaksens dag i Numedalslågen.

AKTIVITETSRAPPORT

e-

Det sosiale er utvilsomt viktig på Camp Villaks, og en gapahuk ved elva setter ramme­ ne for både klestørk og trivsel.

m ­ 4,7 kilo glede fra Kongsfjord.

Jenteandelen på Camp Villaks gjenspeiler trenden for de som kjøper fiskeravgift, men de som deltok, syntes det var minst like kult som gutta!

Ivrige deltakere og instruktører i Kongsfjord. Laks til middag ble det også.

Storfangst i Suldalslågen

Tidlig krøkes under Villaksens dag i Skauga.

Villaksens dag i Namsenvassdraget.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 55

Oppdrett

Trafikklyset - hva er galt?

Norske Lakseelver bruker store ressurser på å jobbe med opp­ drett, ettersom all tilgjengelig kunnskap viser at denne industrien har en stor og ikke stabilisert negativ påvirkning på mange av våre bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Illustrasjonen under (fra Temarapport Nr 6 til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning - februar 2018), viser med all tydelighet at to av de desidert viktigste påvirkningsfaktorene på villaksen hviler på oppdretts­ industriens skuldre.

Fiskeriminister Per Sandberg har i 2016 og 2017 fullført ar­ beidet med trafikklyssystemet som ble påbegynt av Elisabeth Aspaker. Mot råd fra både Mattilsynet, Miljødirektoratet og ­Fiskeridirektoratet bestemte Fiskeridepartementet at man skulle starte med kun én miljøindikator – nemlig effekten av lakselus på vill laksefisk. Men heller ikke dette ble innført, ettersom det er sett helt bort fra effekten på sjøørret og sjørøye. To arter som forskerne er sikre på blir hardere rammet av lus enn laksen, fordi de under hele sitt sjøoppholdet vandrer i luseutsatte kystfarvann.

Trafikklyssystemet er dog rigget så flere indikatorer kan inklude­ res senere.

Norske Lakseelver har i hele perioden jobbet aktivt gjennom media, politikermøter og i høringsuttalelser for å få endret indi­ katorene slik at nivåene av lakselus samsvarer med de kravene som ligger i Kvalitetsnorm for villaks og bærekraftsmeldingen fra 2009 - dvs. ingen bestandsreduserende effekt. En juridisk utred­ ning levert til Norske Lakseelver av forskningsprofessor ved Uni­ versitetet i Oslo, Ole Kristian Fauchald, konkluderer med at NFD ikke kan gjennomføre den vedtatte kapasitetsøkningen. Verken i de grønne produksjonsområdene eller gjennom unntakene i de gule og røde områdene. Norske Lakseelver har derfor, sammen med Naturvernforbundets fylkeslag, påklaget alle vekstvedtake­ ne som hittil har blitt gitt og vil bli gitt. Dette arbeidet fortsetter inn i 2018.

Regjeringen sendte på høring et forslag om å tillate oppdrett­ vekst i områder der < 10 % av villfiskpopulasjonen har økt sann­ synlighet for å dø som følge av lakselus. Dersom 10-30 % av populasjonen har økt sannsynlighet for å dø, skal produksjonen fryses, og når mer enn 30 % av populasjonen har økt sannsynlig­ het for å dø skal produksjonen tas ned. Det regjeringen glemte, var å redegjøre for hvor stor sannsynlighet det i utgangspunktet er for at en smolt skal dø av lakselus, og videre hvor stor økning som kan aksepteres. Som man ser er det to variable her som først må defineres for at effekten av lus kan fastsettes. Dette ­problemet løste NFD på en måte Norske Lakseelver mener bryter med forvaltningsloven. Etter høringen høsten 2015 forandret NFD like godt ordlyden gjeldende de aktuelle grenseverdiene. I meldingen som ble presentert for Stortinget våren 2015 het det, eksemplifisert for grenseverdien for produksjonsfrys: gult lys når det er sannsynlig at 10-30 % av villfiskpopulasjonen dør som ­følge av lakselus. Men det er stor forskjell på økt sannsynlighet for å dø og det å faktisk dø. NFD opplyste ikke om ordlydend­ ringen til Stortinget. En slik omfattende endring skal også etter forvaltningsloven ut på ny høring. Dette ble heller ikke gjort.

NL mener at dagens grenseverdier (som tillater at 30 % av all utvandrende smolt av laks sjøørret og sjørøye dør som følge av lakselus fra oppdrettsanleggene, uten at industrien blir møtt med restriksjoner) bryter både med naturmangfoldloven og Kvalitetsnorm for villaks. Dette har medført at vi ved årsskiftet innklaget all tldelt kapasitetsvekst. Et sentralt område videre blir å søke å få endret indikatorene og også tilført flere bærekrafts­ indikatorer.

Effekt av ulike påvirkningsfaktorer på redusert bestandsstørrelse hos norsk laks, beregnet etter prosentandelhver enkelt påvirkning utgjør av totalsum­ men, for perioden 2010-2014. Totalt ble 448 bestander vurdert. Tallene i figuren angir prosentandeler.

56 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

Rømt oppdrettslaks Norske Lakseelver og ALI (Alta Laksefiskeri Interessentskap) har i 2016 søkt OURO (Oppdrettsindustriens fellessammenslutning for utfisking av rømt oppdrettslaks) om å bekoste en felle til å ta ut rømt oppdrettslaks ved kraftverksutløpet i Sautso i Altaelva.

Fellen er bygd og satt opp av ALI som et forebyggende tiltak for å gjøre det mulig å fange oppdrettslaks i et område av elva som er lite egnet for dykking og uttak med harpun eller andre metoder.

Kostnadene har vært om lag 500 000,-. OURO avslo søknaden med henvisning til at Alta ikke hadde over 4% innslag av rømt oppdrettslaks foregående år og at de ikke hadde hjemmel til å betale slike tiltak. Vedtaket ble påklaget med referanse til OUROs egen juridiske vurderinger av preventive tiltak. Her konkluderer OUROs advokater med at denne typen tiltak er innenfor vedtatte styringsrammer. OURO har deretter avvist klagen to ganger før den ble videresendt Fiskeridirektoratet i desember 2017, slik den etter forvaltningsloven skulle ha vært gjort med en gang. Fiskeri­ direktoratet var ikke fornøyd med OUROs håndtering av klagen og sendte den i retur til OURO for en korrekt gjennomgang. Der står saken ved inngangen 2018. NL forfølger saken siden den er av prinsipiell interesse.

Norske Lakseelver og medlemselvene opplever at beskyttelses­ regimet ofte ikke fungerer etter intensjonene. Mye av dette skyl­ des at den offentlige forvaltningen ikke er oppdatert på regelverk når plan- og bygningssaker behandles. Eksempler på dette er forslag om regionhavn i Trøndelag, utbygging av flyplassen på Værnes, lakseslakteri i Altafjorden , anlegging av industriområde i Lærdal og endring av konsesjonsvilkår i sideelv til Nærøydals­ elva. I løpet av perioden har forskere evaluert ordningen. Her har NL bidratt med innspill og informasjon. Evalueringen ble overlevert fra Miljødirektoratet til Klima- og miljødepartementet i begynnelsen av februar 2018.

Dumping av gruveavfall i norske fjorder er ikke ønskelig av mange grunner. For Norske Lakseelver er det viktig å jobbe mot de vedtatte tillatelsene i Repparfjorden og Førdefjorden av to grunner. Den første er hensynet til utvandrende laksesmolt som trenger fungerende økosystemer i den vanskelige tilvennings­ fasen til saltvann. Den andre er det prinsipielle med nasjonale laksefjorder. I Repparfjorden er dumpingen tillatt innenfor grensen, og i Førdefjorden rett utenfor grensen. Dette viser at beskyttelsesregimet ikke er sterkt nok og at andre samfunnsin­ teresser fortsatt overkjører miljøhensyn og hensyn til villaksen.

Det faglige grunnlaget for å tillate dumping er sterkt omstridt, og mer og mer forskning tyder på at både korttids- og langtids­ effektene er ­større en man tror. I periden har Norske Lakseelver konsentrert seg mest om å spre informasjon og debattere situasjonen i Førdefjorden. Det har vært arrangert møter med lokalpolitikere i Sogn- og fjordane og media har blitt kontinuerlig gjort oppmerksomme på situasjonen. Her har også samarbei­ det i Villaksalliansen vært viktig, og spesielt Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund og Reddvillaksen har vært opptatt av problemstillingen.

OURO er oppdretterens organisasjon for utfisking av rømt oppdretts­ laks i elvene. Organisasjonen styres av oppdretterne, miljødirektora­ tet og fiskeridirektoratet. OURO opererer under mandat som sier at alle elver med mer enn ti prosent innslag skal gjennomføre utfisking påfølgende år og alle med innslag mellom fire og ti prosent skal vurdere å gjennomføre utfisking påfølgende år.

Vannkraft Landmøtet i 2016 ga føringer om at Norske Lakseelver skulle satse på å utvide arbeidet med de problemene kraftutbygging medfører i elvene. Som et ledd i denne prosessen ble Morten Stickler ansatt som fagansvarlig fra høsten 2017. Fram til han ­begynte jobbet kommunikasjonsansvarlig med oppgaver ­relatert til vanndirektiv og vannforvaltning. NL har i tillegg finansiert videreutdanning i Miljødesign i regulerte vassdrag på NTNU for ansatte i medlemselvene Orkla, Gaula og Namsen, samt én i administrasjonen. Ansettelsen av fagansvarlig har gitt NL større mulighet til å bistå elver i arbeidet med kraftverkenes påvirkning og med revisjon av kraftkonsesjonene. Fra høsten 2017 har NL vært involvert direkte i arbeidet i Namsen, Lærdalselva, Årøy, Drammenselva, Nidelva i Arendal, Aagardselva, Dirdal og Kvina.

For Norske Lakseelver er det viktig at arbeidet organisasjonen utfører er basert på best tilgjengelige kunnskap. Forsknings­ prosjektene CEDREN og HydroCen har gitt samfunnet mye kunnskap som det nå er på tide å ta i bruk. Tilgangen på data om fysiske forhold i vassdrag er også i rivende utvikling. Hele Norge vil på sikt ha detaljerte høydedata (LIDAR)over vassdrag, inn­ samlet fra fly på oppdrag fra Statens Kartverk, og det finnes gode verktøy for vannføringsanalyser. Miljødesignmetodikken som er utviklet ved CEDREN står sentralt i Norske Lakseelvers arbeid både i regulerte og uregulerte vassdrag. I forbindelse med dette arbeidet har NL også vært med på å opprette fagråd i Dirdals­ elva, og også lansert slike løsninger for andre elver.

Norske Lakseelver har i perioden også jobbet med å synliggjø­ re vanndirektivet og hvordan vannplan- og vannområde­arbeidet i Norge har betydning for medlemselvene. Det er stor mangel på kunnskap om elvene i de første vannforvaltningsplanene som gjelder fram til 2021, og mange elveeierlag har ikke vært klar over den forutgående prosessen. Arbeidet med nye vannplaner er nå i gang og vil følges tett av Norske Lakseelver.

HydroCen er et program i Forskningsrådets ordning med forskningssentre for miljøvennlig energi og etterfølger CEDREN. Ett av fire arbeidsområder er miljødesign. Kombinasjonen av ny kunn­ skap om miljøforhold, samfunnsinteresser og innovativ teknologi for å redusere miljøkonsekvensene, forbedre beslutningsprosesser og sikre videre utvikling av fornybar kraftproduksjon.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 57

STATUS FAGOMRÅDER

Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag

Foto: Pål Mugaas

Laksefisketurisme

Fra åpning av tidligere gjenfylt bekkeløp i Nausta. Åpning av sidebekker gir gode skul- og oppvekstmuligheter for småfisk. Her har elveeierlaget gjort en innsats det står respekt av.

Driftsplanarbeid

Foto: Privat

Norske Lakseelver ønsker å tilby forvaltningsverktøy og metoder som kan bringe elveeierlagene inn i en digital arbeidshverdag.

I 2017 er det jobbet med å utvikle en metodikk for og strukture­ ring av driftsplansarbeidet i vassdragene. Nettsideløsningen for ­medlemselvene har blitt utvidet til å inneholde driftsplanmodul, og målet er å samle elvenes målsettinger og tiltak i en felles løs­ ning, slik at alle kan bidra til felles lærings- og formidlingsplatt­ form. En samling av ansatte i elveeierlagene på Nord-Kringen i Stjørdal sommeren 2017 resulterte i et forslag som senere har blitt programmert inn i nettløsningen. Fra høsten 2017 har NL startet arbeidet med å få elvene inn i løsningen, samtidig som det jobbes med metodikk for oppfølging og forankring i elve­ eierlagene. NL har også inngått et samarbeid med UNI Miljø om bruk av deres tiltakshåndbok, slik at denne tilgjengeliggjøres digitalt i nettløsningen til NL og kan fungere som mal for konkre­ te elvetiltak. Dette arbeidet organiseres gjennom Norske Lakse­ elver Servicekontor as.

Det har lenge vært kjent og dokumentert at manglende sam­ arbeid mellom elveeiere er en av de viktigste flaskehalsene for økt verdiskaping fra laksefisketurisme. Et gjennomsnittlig norsk laksevald har for liten størrelse til å tilfredsstille behovene til ­moderne laksefiskere, som ønsker at fisket skal være variert, ikke overbefolket og med en viss fangstsannsynlighet.

Vi har flere gode eksempler på at tilgrensende naboer langs elva har gått sammen for å lage lengre og dobbeltsidige lakse­ vald, men dette er unntakene heller enn regelen. Norske Lakse­ elver har satt denne arronderingsutfordringen på agendaen, og har fått økonomisk støtte fra Landbruks- og Matdepartementet.

En utredning av temaet ble ferdigstilt i 2015 og i den siste tiden har det blitt gjennomført aktiviteter for å følge opp anbefalingene i utredningen.

Det er i dette prosjektet særlig interessant å se på erfaringer fra samarbeid mellom fiskerettshavere på elvestrekninger hvor det ikke har vært laksefisketurisme på en tid, f.eks. grunnet gyro, sur nedbør, eller oppvandringshindre. I slike sammen­ henger starter rettighetshaverne med ”blanke ark”, uten etablerte strukturer for utleie kun på sin egen elvestrekning, og man er dermed mer åpen for samarbeid med naboer. Hovedmålet med arronderingsprosjektet er å dokumentere erfaringer fra frivillig grunneiersamarbeid og formidle dette videre til andre elver, i håp om å oppnå at samarbeid mellom elveeiere om større vald kan bli normen for handling og utvikling av laksefisketurisme.

Sluttrapport for prosjektet skal være ferdig i løpet av 2018 og vil omhandle case fra bl.a. Vefsna og Nausta.

Den norske storlaksen er ettertraktet og danner grunnlaget for mye av villaks­turismen her i landet.

58 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

STATUS FAGOMRÅDER

En nasjonal standard for digital fangstrapporteringsløsning som gjør det lettere å få oversikt over fangstene i de ulike elvene fort­ løpende gjennom sesongen, vil være et viktig hjelpemiddel for lokal forvaltning og forskning. Norske Lakseelver jobber for at Miljødirektoratet skal opprette dette. Saken har ikke blitt prioritert av myndighetene i perioden på grunn av mangel på bevilgnin­ ger.

Foto: Hans Krsitian Krogh Hansen

Overvåking av fiske og midtsesongevaluering

Genbank Hardanger Det har vært mye fram og tilbake om genbank Hardanger i perio­ den. Norske Lakseelver har jobbet tett sammen med Hardanger­ fjord Villfisklag, ReddVillaksen.no og NJFF for å spre informasjon om konsekvensene av å ikke bygge genbanken. Trass i alle forsøk så det mørkt ut under daværende klima- og miljøminis­ ter Vidar Helgesen, som i budsjettet for 2017 faktisk foreslo å destruere innsamlet materiale – i tillegg til å kutte bevilgninger som tidligere var avsatt. Harde protester fra en samlet villaksbe­ vegelse førte til at kravet om destruksjon ble frafalt, men bevilg­ ningene ble ikke gitt. Helgesen valgte også i budsjett for 2018 å lytte til krefter innad i eget parti som ikke ønsket genbank, men Ola Elvestuen (V) som overtok etter Helgesen, var mer lydhør for innspill, og omgjorde vedtaket som noe av det første han gjorde i ministerstolen. Vedtaket viser nødvendigheten av å jobbe på bred front mot det politiske miljøet.

Gyrdodactylus salaris I perioden har to elver (Signaldalselva og Skibotnelva) blitt rotenonbehandlet. Norske Lakseelver har vært observatør under behandlingen. I tillegg har elvene i Vefsna-regionen og Lærdalselva blitt friskmeldt etter vellykka behandlinger. Dette er gledelig nytt, og elvene er nå åpnet for fiske igjen. Rauma er neste elv i friskmeldingskø, og kan bli friskmeldt i 2019, etter siste ­behandling i 2014. Foreløpig ser det lovende ut. I Driva er det bygd fiskesperre for å klargjøre for behandling på oversiden.

Tekniske problemer med sperren har forskjøvet behandlingen med ett år, men prosessen er i gang. I Drammensvassdraget er forekomsten av gyro kartlagt og forsøk med klor har gitt lovende resultater i Glitreelva (Liervassdraget). Forskerne er optimis­ tiske med hensyn på muligheten for en vellykket behandling av de tre smittede vassdragene (Drammen, Lier og Sande) i regionen. Norske Lakseelver støtter opp under myndighetenes bekjempelses­strategi.

Kunnskap om livet i elva og gode forvaltningsmetoder er viktig.

Kompetanseløft for lokal forvaltning Norske Lakseelver trekkes fram som en sentral organisasjon i Statsbudsjettet for 2018. Det er først og fremst det utførte ar­ beidet med pliktig organisering av elveeierlagene som nevnes, men også kommende arbeid med å styrke lokal kompetanse.

I Statsbudsjettet heter det; «Pliktig organisering er no innført eller er under etablering i dei fleste vassdraga som er omfatta av forskrifta. Miljødirektoratet har hatt eit nært samarbeid med or­ ganisasjonen Norske Lakseelver i samband med organiserings­ prosessen. Norske lakseelver er den største organisasjonen på rettshavarsida, og samarbeidet har vore avgjerande for heile organiseringsprosessen».

Videre heter det; «Norske Lakseelver og Noregs jeger- og fiskarforbund har vore viktige samarbeidspartnarar i omleggin­ ga til ei meir lokal forvaltning, blant anna gjennom rettleiing og kurstilbod. Miljødirektoratet meiner det no er behov for eit meir systematisk kompetanseløft, og tilrår at dette blir gjennomført i regi av Norske lakseelver. Miljødirektoratet meiner det òg er viktig å forsterke samarbeidet med organisasjonane på brukar­ sida, særleg Noregs jeger- og fiskarforbund, med sikte på å auke kompetansen om dei anadrome laksefiskane blant fiskarane.

Departementet meiner at nytteverknaden av eit kompetanseløft for lokal forvaltning er stor. Eit slikt tiltak vil medføre økonomiske kostnader innanfor Miljødirektoratets budsjett. Ei samla vurde­ ring av tiltaket bør gjerast etter at kostnadene er vurderte konkret i budsjettsamanheng».

For Norske Lakseelver er det gledelig at vi får så gode skuss­ mål av Miljødirektoratet. Vi har et godt samarbeid med NJFF, noe som er viktig for det arbeidet vi skal gjøre framover.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 59

Kommunikasjonsarbeidet Norske Lakseelvers kommunikasjonsstrategi bygger på våre visjoner og mål om at de norske lakseelvene skal produsere et størst mulig høstbart overskudd innenfor en økologisk bære­ kraftig ramme. Vi skal styrke lokal forvaltning og videreutvikle laksefisketurisme for alle.

Kommunikasjonsstrategien ble utarbeidet i november 2014 og har ligget til grunn for arbeidet i foregående og denne perioden.

Strategien er bygd opp rundt innsatsområdene som er vedtatt av landsmøtene i periodene. Organisasjonens omdømme står og faller med hvordan den oppfattes av andre samfunnsaktører, og et strategisk kommunikasjonsarbeide er viktig i denne sammen­ hengen.

Norske Lakseelver legger vekt på å formidle kunnskaps­ basert informasjon gjennom valgte kanaler. Sentrale virkemidler i ­eksternkommunikasjonen har vært nye nettsider, ny satsing på Villaksnytt, aktiv bruk av sosiale media, digitalt nyhetsbrev, tradi­ sjonelle media og personlig kontakt med beslutningstakere. Ved utgangen av 2017 hadde 27 av medlemselvene tatt i bruk nett­ sideløsningen og 13 andre skal ta den i bruk i løpet av 2018. Nett­ sidene er responsive (fungerer på alle digitale plattformer som pc, nettbrett og mobil) og har blitt kontinuerlig utviklet i løpet av perioden. Målet er at de skal være det sentrale forvaltnings- og kommunikasjonsverktøyet til elveeierlagene i arbeidet med å oppfylle lovkravene under paragraf 25 i lakse- og innlandsfiske­ loven.

Sosiale medier Sosiale medier er viktige i arbeidet med å spre informasjon om villaksens situasjon og det arbeidet som gjøres rundt om.

Kombinasjonen med å skrive egne saker på nettsidene og sper dem på sosiale media, har vist seg å være virkningsfull. Norske Lakseelver hadde 5 580 facebook-følgere ved inngangen til 2018. Dette er en oppgang fra 3 600 ved utgangen av 2015.

Tett ­monitorering av andre sosiale grupper som er opptatt av

60 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

villaksens situasjon, laksefiske og forvaltning, er en viktig del av arbeidet med å holde oss oppdatert om hva som rører seg blant med- og motspillere. Norske Lakseelver er ikke på twitter som organisasjon, men er profilert gjennom fagsjef oppdrett, Erik Sterud.

Pressemeldinger og andre mediautspill – f.eks. som en re­ spons på tiltak eller hendelser som påvirker elvene våre – er blitt sendt ut til et stort nettverk av journalister og media. Online ­media ble tidligere overvåket gjennom avtale med Meltwater, men denne avtalen ble sagt opp i 2017 på grunn av mindre ­behov enn tidligere.

Mye av kommunikasjonsarbeidet er forøvrig personlig kontakt og oppfølging av politikere, forskere og sentrale aktører i forvalt­ ningen. Norske Lakseelver opplever å bli tatt på alvor av viktige beslutningstakere. Vår argumentasjon er faktabasert og vi får mye positiv respons på vår seriøse og faglige profil. Vi har god dialog med alle politiske partier og gir sentrale politikere jevnlig påfyll med informasjon gjennom personlige møter, e-post eller publikasjoner.

PFU-sak i 2017 Norske Lakseelver opplever fra tid til annen å bli utsatt for «dritt­ pakker» fra motstandere av organisasjonen. Høsten 2017 kunne Morgenbladet / Harvest dokumentere det omseggripende på­ virkningsarbeidet som ble gjort av aktører i oppdrettsindustrien.

Strategien deres har ikke skydd noen midler i påvirkningsarbei­ det, og desinformasjon, svartmaling og kunnskapsfornektelse har vært sentralt. Vår strategi har stort sett vært å ikke responde­ re på usakligheter og personangrep, men etter gjentatte pres­ seetisk tvilsomme oppslag i ilaks.no, ble vi nødt til å reagere på uriktige påstander i forbindelse med et nyhetsoppslag. Saken ble oversendt PFU – Pressens faglige utvalg – som dømte redak­ tøren for brudd på god presseskikk og for å publisere uten å ha grunnlag for påstander.

AKTIVITETSRAPPORT Villaksnytt Publikasjonen Villaksnytt ble lagt om i nytt format og satsingen ble forsterket i 2015. Trykte media har fortsatt sin misjon i arbei­ det med å nå ut med kunnskap om laks og lakseforvaltning, og Villaksnytt er en viktig kommunikasjonskanal mot medlemmene.

Det distribueres i tillegg både til forvaltning, media, politikere, aktuelle ordførere og organisasjoner. Opplaget er rundt 3000.

Meste parten av artiklene er også publisert på nettsidene våre og som digitalt magasin. Gjennom de siste årene har vi opplevd at forskningsinstitusjonene ser magasinet som en viktig kanal, og det er mange forskere fra NINA, HI, Uni Miljø og andre institu­ sjoner som takker ja til å skrive for Villaksnytt.

Magasinet har kommet med tre utgaver hvert år i perioden.

Den første utgaven i 2016 ble spesiallagd til seminaret i Alta og mottok støtte fra Finsefondet. Utgave nummer to hadde tema «lokal forvaltning» og inneholdt blant annet artikler om reorgani­ seringen av elveeierne i Lakselva i Porsanger, miljødesign i SiraKvina, elva som pedagogisk ressurs og Miljødirektoratets syn på allmennhetens tilgang til fiske. Nummer tre i 2016 satte fokus på genetisk endring, hvor hovedsaken var en lengre artikkel fra forsker Ketil Hindar ved NINA. Begge utgavene inneholdt også artikler om utviklingen i arbeidet med det nye forvaltningsregi­ met for oppdrettsindustrien og Norske Lakseelvers syn på dette.

I nummer én 2017 var fokus biotopforbedringer, og her fikk vi lov til å gjengi mange av artiklene fra Miljødesignhåndboka til CEDREN. Her ble det også en grundig innføring i problemene knyttet til genetisk utvalg ved tradisjonell klekkerivirksomhet, samt en forsmak på revisjonsarbeidet som nå pågår for fult i mange regulerte vassdrag. I nummer to var det fokus på egen organisasjon i forbindelse med 25-års jubileet. Dette ble fulgt opp med en oppfølgende artikkel i nummer tre, som også hadde en gjennomgang av laksesesongen landet rundt og en større artikkel om kunnskapsgrunnlaget for hva vi vet om laksen i havet.

Den siste skrevet av forsker ved Havforskningsinstituttet, Kjell

Rogn Utne. I denne utgaven ble også organisasjonens nye med­ arbeider presentert.

Fangstrapporter Norske Lakseelver utgir årlig en fangstrapport i oktober. Disse baseres på fangstinnrapportering fra et 40-talls elver. Rappor­ tene publiseres både som trykte utgaver og på nett, og har i ­praksis blitt den nasjonale oppsummeringen av sesongen. Den offisielle fangststatistikken fra SSB publiseres i slutten av janu­ ar året etter. Både i 2016 og 2017 stemte våre prognoser godt overens med endelig statistikk fra SSB , og vi klarer å sette dags­ orden for vurderingen av laksesesongen gjennom mediearbei­ det rundt rapportene.

Øvrige publikasjoner Til Alta-konferansen utviklet Norske Lakseelver en artikkelsam­ ling som synliggjorde trusselbildet mot villaksen. Denne ble da delt ut som Per Sandbergs lille blå om villaks og Vidar Helgesens lille grønne om villaks. Heftet er senere personalisert til alle medlemmer av Næringskomiteen og Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, samt andre sentrale politikere. Det er også lagd en generell utgave som ble distribuert av Reddvillaksen, samt en utgave som er oversatt til engelsk og distribuert på nett.

Et oppskriftshefte på hvordan drive dialog med politikere ble utviklet i forkant av jubileumsfagsamlingen.

Brosjyrene Sårskader på laksefisk og Gjenutsetting er publi­ sert i samarbeid med NJFF.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 61

Vedtekter for Norske Lakseelver Vedtektene er sist gang endret av årsmøtet 23. mai 2016.

§ 1. Organisasjon

§ 4. Styret

Lagets navn er Norske Lakseelver. Norske Lakseelver ble ­konstituert på Stjørdal 6. mai 1992. For lagets forpliktelser hefter medlemmene kun med sitt innskudd.

Norske Lakseelver ledes av et styre på 8 medlemmer. Av styrets medlemmer velges 6 av landsmøtet. De resterende 2 oppnevnes av styret i Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund. Styret kan opprette et arbeidsutvalg bestående av styrets leder, nestle­ der og sekretariatets daglige leder.

§ 2. Formål Laget har til formål å ivareta felles interesser for medlemmene, og andre rettighetshavere i Norge i forbindelse med utvikling og bruk av de ressurser som knytter seg til laks og sjøaure i elvene.

Styret skal: •

Norske Lakseelver skal: • Arbeide for næringsmessig- og økologisk riktig forvaltning av elverettighetene.

• Stå i nær kontakt med den offentlige forvaltning og arbeide for å sikre bærekraftige laksestammer.

• Være interesseorgan i laksepolitiske saker.

• Bistå medlemmene med å tilrettelegge deres tilbud og ­aktiviteter.

• Arbeide for å tilrettelegge fisket for den interesse som ­allmennheten har til elvefiske.

§ 3. Medlemmer Som medlem tas opp rettighetshavere til fiske i lakseførende vassdrag, herunder elveeierlag eller tilsvarende sammen­ slutninger som representerer rettighetshavere til fiske i et vass­ drag.

Enkeltpersoner, organisasjoner, kommuner og bedrifter som ønsker å støtte det arbeidet som Norske Lakseelver gjør, kan bli støttemedlem. Støttemedlemmer inviteres til landsmøte, men har ikke stemmerett på landsmøtet.

Elveeierlag eller tilsvarende sammenslutninger av rettighets­ havere til fiske i lakseførende vassdrag kan ikke bli støttemedlem i Norske Lakseelver.

Tvilstilfeller om medlemskap avgjøres av styret.

62 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017

• • • •

Lede lagets arbeid i samsvar med vedtektene etter retnings­ linjer fra landsmøtet.

Ta seg av saker og oppdrag fra medlemslagene.

Representere Norske Lakseelver overfor myndigheter og institusjoner.

Tilrettelegge landsmøte, fagsamlinger o.l.

Ha ansvar for økonomistyringen i laget, herunder prioritere lagets aktivitet slik at årsregnskapet ikke går med under­ skudd. Større engasjement som betyr vesentlige utgifter for laget, bør legges fram for landsmøtet for godkjenning.

For gyldig styrevedtak kreves at minst 4 stemmer for. Styret er beslutningsdyktig når minst 4 er tilstede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme.

§ 5. Valgkomiteen Valgkomiteen velges av landsmøtet og skal: • •

Foreslå personer under punkt 6 i § 6.

Foreslå honorar til leder og nestleder.

§ 7. Ekstraordinært landsmøte

Ordinært landsmøte holdes hvert 2. år, innen utgangen av mai.

Medlemmene skal ha innkalling minimum 4 uker før avholdelse.

Styret er ansvarlig for innkalling og oppnevning av møteleder.

Medlemmer og styre har stemmerett på landsmøte. Et med­ lemslag kan møte med inntil to skriftlige fullmakter fra andre medlemslag. Når et medlemslag krever det, skal det i den ­angjeldende sak brukes gradert stemmerett. Hver påbegynt 10.000,- kroner i innbetalt kontingent siste år før landsmøtet gir 1 stemme.

Ekstraordinært landsmøte innkalles når styret finner det ­ønskelig, eller når det forlanges av minst 25% av medlems­ lagene. M ­ øtet behandler kun de saker som er ført på saksliste.

§ 8. Sekretariat Sekretariatet skal arbeide etter instrukser fra styret/arbeids­ utvalget.

§ 9. Utmelding

Landsmøtet skal behandle:

Utmelding skjer med 6 mnd. skriftlig varsel til styret. Utmeldt lag har ikke krav på tilbakebetaling av innmeldings- og/eller års­ kontingent, eller på del i Norske Lakseelver sin formue.

1.

§ 10. Tvisteløsning

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

Konstituering: Godkjenning av innkalling og dags­ orden, opprop, valg av 2 representanter til å underskrive ­protokollen i fellesskap med møteleder.

Styrets 2-års beretning.

Reviderte årlige regnskap.

Arbeidsplan for styret, samt større engasjement som styret ønsker å legge fram for landsmøtet, jfr. § 4.

Fastsette årskontingent for medlemslagene frem til neste landsmøte.

Valg: Leder velges for 2 år.

5 styremedlemmer velges for 4 år. Styret velger selv nest­ leder.

Det velges 6 personlige varamedlemmer for 4 år.

Revisor med offentlig godkjennelse.

Valgkomite på 4 medlemmer.

Valgene skal foregå skriftlig dersom det blir krevd.

Styrets medlemmer, varamedlemmer samt valgkomite­ medlemmer skal om mulig være fordelt på ulike landsdeler og mellom store og små vassdrag.

Andre saker som styret eller medlemslag fremmer. Saker til landsmøtet må være styret i hende minst 6 uker før møtet avholdes.

Oppstår det tvist mellom Norske Lakseelver og noe medlems­ lag, skal tvisten avgjøres ved voldgift. Voldgiftsretten består av 3 medlemmer hvorav partene oppnevner 1 hver. Oppmann blir oppnevnt av byrettsdommeren i Oslo.

§ 11. Vedtektsendring Vedtektene kan endres på et ordinært landsmøte med 2/3 til­ slutning av de oppmøtte. Endringsforslag skal være innkommet til styret senest 3 mnd. før ordinært landsmøte og vedlegges i møteinnkallinga, jfr. § 6.

§ 12. Oppløsning Forslag om oppløsning skal være innkommet til styret senest 3.mnd. før ordinært landsmøte og vedlegges i møteinnkallinga, jfr. § 6. Oppløsning av laget kan vedtas med 3/4 flertall på et ­ordinært landsmøte.

Dersom mindre enn halvparten av medlemmene er represen­ tert i det ordinære landsmøtet, må vedtak om oppløsning prøves i nytt landsmøte. Her blir oppløsning avgjort med alminnelig flertall av de oppmøtte medlemmer.

Eventuelle midler fordeles på medlemslagene, eller til det for­ mål som landsmøtet vedtar.

NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017 | 63

AKTIVITETSRAPPORT

§ 6. Landsmøtet

Foto: Vilhelm Thilesen

Hvorfor være medlem?

Vi jobber for:

• Mer laks i elvene • Bedre laksefiske for alle • Ansvarlig lokal forvaltning • Flere gyrofrie elver • Mindre lakselus på vill fisk • Færre rømte oppdrettsfisk • Mer vann i regulerte elver • Kalking av sure vassdrag • Nye miljøkrav ved gruvedrift

64 | NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2016-2017