Årsrapport 2016, Undervisningsbygg Oslo KF

Oslo kommune Undervisningsbygg Oslo KF

Årsrapport 2016 Et skolebygg å være stolt av!

Innhold Dette er Undervisningsbygg Oslo KF Hovedpunkter: Regnskap og budsjett Sammen mot fremtiden med et viktig samfunnsansvar Viktige hendelser 2016 Skoleåpninger 2016: - Tokerud - Fernanda Nissen - Haugenstua - Kringsjå og Elverhøy - Ris - Munkerud Styrets beretning Munkerud og Tokerud imponerer med universell utforming 12.000 overnatter hos Undervisningsbygg under Norway Cup Regnskap Vedtekter Eierstrategi

4 6 10 12 18

20 26 28 30 33 34

Dette er Undervisningsbygg Oslo KF Undervisningsbygg er et kommunalt eiendomsforetak i Oslo kommune som utvikler, bygger, drifter og forvalter skolebyggene i Oslo. Undervisningsbygg har ca. 200 medarbeidere som alle arbeider etter visjonen: Et skolebygg å være stolt av!

Foretaket er Oslos største eiendomsforvalter med nærmere 1,45 millioner kvadratmeter fordelt på 177 skoler og mer enn 750 bygg. Cirka 83 000 elever og 14 000 ansatte bruker daglig Undervisningsbyggs lokaler. Det er en viktig oppgave for foretaket å sikre riktig, enhetlig og effektiv drift og vedlikehold av eiendomsmassen.

Undervisningsbygg er også en betydelig byggherre, som i 2016 gjennomførte prosjekter for ca. 2 milliarder kroner. Investeringene gjaldt både nybygg, tilbygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

Det er et omfattende samfunnsoppdrag å levere gode og robuste skolebygg til Oslos befolkning i en tid med stor befolkningsvekst. Å planlegge og bygge gode skoler er en investering i fremtiden, og en oppgave som er viktig både for dem som bor i byen og for samfunnet som helhet.

Alle ansatte avbildet utenfor Bjørnholt skole i mars 2016.

Administrerende direktør Rigmor Hansen Økonomi Ewa Solhaug

Organisasjon Kirsti Olsen

Kommunikasjon Marit Thorsen

Innkjøp/juridisk Terje Stepaschko

Eiendom Tore Fredriksen

Prosjekt Ketil Asklien Fv. Terje Stepaschko, Rigmor Hansen, Tore Fredriksen, Marit Thorsen, Ewa Solhaug, Kirsti Olsen og Ketil Asklien.

ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 5

Hovedpunkter: Regnskap og budsjett Driftsregnskap etter kommuneloven Foretaket fører i henhold til bystyrets vedtak regnskapet etter kommunelovens bestemmelser. I tillegg er det satt opp oppstillinger etter regnskapslovens prinsipper slik kravet er. Ettersom man fører etter kommunelovens bestemmelser vil regnskapsoppstillinger etter regnskapsloven kun gi et tilnærmet bilde. Kommentarene er gitt i forhold til regnskap/ budsjett etter kommuneloven ettersom det er dette styret har hatt som grunnlag for sin styring i 2016.

Regnskap og oppstillinger etter regnskapsloven er satt opp i henhold til mal fra kommunen.

Foretaket har et positivt regnskapsmessig resultat på 83,2 millioner kroner.

Undervisningsbygg har i regnskapet for 2016 overført stabskostnader som er knyttet til investering med totalt 41,5 millioner kroner fra driftsregnskapet

til investeringsregnskapet. Beregningen er basert på den foretatte kartleggingen av andel arbeidsoppgaver som er direkte henførbare til utbyggingsprosjekter/investering.

Foretaket har også overført 24,3 millioner kroner fra drift til investering som gjelder byggelånsrenter.

Driftsinntektene er 326,2 millioner kroner høyere enn budsjettert. Viderefakturering av kostnader og mva-kompensasjon knyttet til driften ligger over budsjett. Denne merinntekten må imidlertid sees i sammenheng med merforbruket for øvrige driftsutgifter på 309,0 millioner kroner. Resterende avvik skyldes i hovedsak en merinntekt knyttet til leieinntekter på 22 millioner kroner. I forbindelse med

SIDE 6 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2016

budsjett 2016 fikk foretaket kompensasjon for tap av leieinntekter via redusert overføring til bykassen på 30 millioner kroner. Det faktiske tapet var rundt 8 millioner kroner og oversikt over dette ble sendt byrådsavdeling for næring og eierskap i starten av året. Dette ble ikke budsjettjustert slik administrasjonen tok høyde for og fremkommer derfor som et avvik i forhold til budsjettet.

Kalkulatoriske avskrivninger er høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at avskrivningsbeløpet er vanskelig å estimere på budsjetteringstidspunktet ettersom man ikke kjenner beløpet som skal aktiveres og avskrives påfølgende år. I tillegg har man fra og med 2015 fulgt et annet prinsipp for aktivering og avskrivning av anleggsmidler enn tidligere år. Foretaket har tidligere (før 2015) benyttet en balansekonto for ‘Prosjekter i arbeid’ for aktivering av pågående prosjekter og først avskrevet disse fra og med året etter (del)overlevering. I forbindelse med innføring av ny anleggsmodul i Agresso gjorde byrådsavdeling for finans foretaket oppmerksom på at denne praksisen ikke er i tråd med kommunale regnskapsforskrifter. I foretakets regnskap er alle investeringer som gjelder ett bygg aktivert på samme anleggsnummer til og med 2015. Dette slår også ut i regnskapet for 2016 ved at deler av investeringsprosjektene avskrives selv om de ikke er overlevert ennå. For nye aktiveringer som gjøres fra og med 2016 vil ikke dette lenger være et problem ettersom alle nye investeringer føres på eget anleggsnummer med egen avskrivningssats og man dermed lettere kan regulere oppstartstidspunktet for avskrivningene. Avskrivningene har tilsvarende motpost på inntektssiden (motpost kalkulatoriske avskrivninger), og påvirker ikke resultatet.

Mindreforbruket knyttet til finanspostene utgjør 66,0 millioner kroner. Avviket skyldes hovedsakelig at det var budsjettert med et høyere låneopptak i 2015 samt en høyere rentesats for lån i lånefondet enn den som faktisk ble belastet fra Lånefondet. Det var i budsjettet lagt til grunn at man i 2016 skulle betale avdrag knyttet til samlet eksternt finansieringsbehov for investeringer gjennomført i 2015. Investeringsregnskapet for 2015 ble imidlertid avsluttet med et udekket beløp på 998,6 millioner kroner, og av dette beløpet er det

kun beregnet renter og ikke avdrag for 2016.

Samlet gir avvikene kommentert over et brutto driftsresultat som er 69,7 millioner kroner dårligere enn budsjettert. Korrigert for motpost til kalkulatoriske avskrivninger og finansposter er netto driftsresultat 83,2 millioner kroner bedre enn man har lagt til grunn i budsjettet.

Resultatregnskap etter regnskapsloven Årets resultat er 7,3 millioner kroner bedre enn budsjettert. Driftsinntektene er høyere enn budsjettert, men dette gjelder i hovedsak viderefakturering av kostnader og må ses i sammenheng med merforbruk for driftsutgifter. Av- og nedskrivninger ligger over budsjett, men dette oppveies av et positivt budsjettavvik knyttet til finansposter. Sammenligning av regnskap etter regnskapsloven og kommuneloven kompliseres av at driftsregnskapet etter kommunale bestemmelser og resultatregnskapet etter regnskapsloven på en del områder ikke er sammenlignbare. Resultatet for 2016 er omtrent 61 millioner kroner bedre enn for 2015.

Det presiseres for øvrig at det er budsjett etter kommunale forskrifter som legges til grunn ved driften av foretaket.

Investeringsregnskap I løpet av 2016 ble 9 prosjekter med individuelle bevilgninger og 7 rehabiliteringsprosjekter ferdigstilt. I tillegg ble det overlevert flere prosjekter med bygningsmessige tilpasninger knyttet til paviljongløsninger i forbindelse med skolestart 2016. Det ble bevilget 15 millioner kroner i 2016 spesielt til dette formålet. Videre var det 10 prosjekter under bygging eller planlegging.

Bokførte kostnader inklusive avsetninger for 2016 utgjør 1,881 milliarder kroner mot en tilgjengelig ramme for året på 2,381 milliarder kroner når man ser bort fra udekket beløp fra 2015. Avviket på om lag 499,8 millioner kroner skyldes hovedsakelig at det er avvik mellom bevilgningstakt og framdrift på prosjektene samt at det er en del prosjekter i porteføljen med reelt eller forventet mindreforbruk. I tillegg har foretaket i 2016 overført 102,5 millioner kroner fra driftsbudsjettet til rehab/akuttiltak og

økt investeringsrammen tilsvarende. Dette skyldes at det er flere store pågående rehabprosjekter som krever midler i 2017 utover dok-3 bevilgningen på 150 millioner kroner. Mange av prosjektene går over flere år - fra oppstart av planlegging til endelig avslutning og får tilsvarende bevilgninger over flere år. Når budsjettene settes opp i forbindelse med budsjettprosessen er dette opptil halvannet år i forkant av regnskapsføringen. Det er derfor vanskelig å gi en korrekt angivelse av hvilket år kostnadene vil påløpe. Mindre endringer i framdrift vil kunne medføre betydelig utslag i forhold til hvilket år kostnadene blir bokført. Eksempler på usikkerhetsfaktorer er fremdrift vedrørende tomtekjøp, regulering, byggesaksbehandling, kapasitet hos rådgivere, tilgang til prosjektledere, entreprenørmarkedet og beslutningstempo hos kunde/oppdragsgiver.

Regnskapsresultat (Alle tall i tusen)

Regnskap 2015

Regnskap 2016

29 801

83 175

Årsresultat Brutto driftsresultat

253 203

366 319

Sum driftsinntekter

3 388 362

3 647 603

744 594

785 080

2 390 565

2 496 204

Avskrivninger/nedskrivninger Øvrige driftsutgifter Sum finansposter

835 959

842 303

Investeringer

2 505 636

1 881 004

Egenkapital

1 061 600

1 281 950

Resultatregnskap etter regnskapsloven (Alle tall i tusen)

Regnskap 2015

Regnskap 2016

697 766

758 251

Brutto driftsresultat

1 650 867

1 680 520

Driftsinntekter

2 670 566

2 818 177

Avskrivninger/nedskrivninger

630 919

676 634

Øvrige driftsutgifter

388 780

461 023

Årsresultat

Sum finansposter Egenkapital

953 101

922 249

1 365 425

2 156 016

ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 7

Sammen mot fremtiden med et viktig samfunnsansvar Undervisningsbygg har som mål å være et forbilde i bygge- og eiendomsbransjen med spesiell vekt på miljøvennlige løsninger i skolene våre. Som offentlig byggherre ønsker vi å satse på innovasjon. I 2016 kunne vi feire en nyskapende ventilasjonsløsning på Trosterud skole sammen med skolen og fornøyde elever. Etter en innovasjonskonkurranse fikk man sammen med leverandøren Caverion, installert en enkel teknisk løsning i løpet av kort tid som ga bedre inneluft på skolen. Dette medførte mye positiv omtale i lokalpressen og fagmedia.

Satsingsområder Oslo skal bli Europas miljøhovedstad og har også i 2016 vært spesielt opptatt av miljøspørsmål. Undervisningsbyggs byggevirksomhet og drift av skolene, blir et viktig bidrag for å bli en grønnere by. I tillegg har byrådet hatt fokus på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet (sosial dumping) og økt bruk av lærlinger på byggeplassen. På disse områdene har vi jobbet systematisk for å skaffe oss seriøse leverandører i alle ledd og fått lærlinger inn på byggeplassene.

Bruk av lærlinger er nedfelt i kontraktene vi inngår sammen med krav til miljø og krav som skal fremme et seriøst arbeidsliv.

Byrådet er opptatt av åpenhet og at kommunen skal være transparent, det vil si at alle må kunne få innsyn i saker som angår dem. Undervisningsbygg har praktisert mer-offentlighet i mange år og 2016 ble ikke noe unntak. Både media, naboer, foreldre og leverandører har fått tilgang til saker og dokumenter de har bedt om. Som en viktig bidragsyter i byutviklingen og Oslos største byggherre, er det helt sentralt

at alle som ber om det, får vite hvordan vi jobber og hva vi bruker pengene på.

Seks skoleåpninger Investeringer i 2016 var på rundt 2 milliarder kroner og i august kunne vi feire seks skoleåpninger. Helt nye skoler var Tokerud, Munkerud, Haugenstua og Fernanda Nissen. Glade elever og stolte rektorer kunne sammen med ordføreren og byråder klippe snora på moderne og flotte skoleanlegg. Skolene møtte alle kravene både utvendig og innvendig, til dagens moderne undervisning. Robuste og bærekraftige bygg med høy teknisk og arkitektonisk standard, ble alle levert i tide og innenfor kostnadsrammen. Ærverdige Ris skole, opprinnelig fra 1922, kunne også åpnes etter omfattende rehabilitering og utvidelse med et nybygg. En imponert Jonas Gahr Støre klippet snora ettersom han selv hadde gått på Ris og gjerne ville være tilstede. På Kringsjå/Elverhøy skole i grønne og landlige omgivelser var det innvielse av et topp moderne nybygg basert på modulkonseptet Superkuben, hvor ordføreren var en fornøyd offisiell snorklipper.

En rekke rene rehabiliteringsprosjekter ble også ferdig i 2016. Nye eller oppgraderte ventilasjonsanlegg ble sluttført på Nøklevann, Berg og Grindbakken skole samt på de videregående skolene Stovner og Lambertseter. Kampen skoles AKS-bygg ble totalrehabilitert og en rekke skoler fikk nye toaletter og garderober.

«… vi jobber målbevisst for å bidra til en seriøs og grønnere bransje» SIDE 8 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2016

Miljø I 2016 signerte Undervisningsbygg en avtale om å slutte seg til Grønn Byggallianses ti strakstiltak i Eiendomssektorens veikart mot 2050 hvor visjonen er et nullutslippssamfunn. Flere av tiltakene, som å fjerne fossil oppvarming, være miljøsertifisert og premiere innovative løsninger, har vi allerede gjennomført, men planlegger for eksempel å innføre et miljø‑ ledelsessystem og etterspørre fossilfrie byggeplasser.

Teknologisk Institutt står for miljøsertifisering i Norge i henhold til ISO-standard 14001. Vi ble re-sertifisert i 2016 med null registrerte avvik takket være ambisiøse målsettinger, god dokumentasjon på måloppnåelse og en kommunikasjonsstrategi med tiltak for å profilere miljøprestasjoner.

Aktive i bransjen Teknisk Ukeblad hadde i 2016 en omfattende artikkel om Brynseng skole som ble kalt framtidens skolebygg. Artikkelen tok for seg det fasadeintegrerte solcellepanelet som er et av Norges største og beskrev hvordan skolen, som skal stå ferdig høsten 2017, skal bli et nesten nullenergi-bygg.

Undervisningsbygg deltok aktivt også i 2016 i ulike miljørelaterte organisasjoner som FutureBuilt og Grønn Byggallianse for å fremme miljøhensyn i byggebransjen og for å utvikle oss. Samtidig har flere av skolene våre som Bjørnsletta og Brynseng, fått mange besøk i løpet av året både fra inn- og utland.

Bjørnsletta skole tok imot et sør-koreansk TV-team som var imponert over skolens beliggenhet, arkitektur og miljøtiltak. Oslo fremstår som en by med vilje, ressurser og kompetanse til å satse på moderne og grønne skolebygg.

Faglig attraktive ansatte Undervisningsbygg har et viktig samfunnsoppdrag.

Våre skolebygg skal ikke bare brukes av dagens elever, men vare i mange år. Vi må bygge for hele

Rigmor Hansen, administrerende direktør

levetiden med robuste bygg som tåler hardhendt bruk samtidig som vi legger til rette for god og hensiktsmessig arkitektur, universell utforming og løsninger som er miljøvennlige og billigst mulige i et livssyklusperspektiv.

Mange av våre ansatte har høy kompetanse på flere fagområder. De er ettertraktet som foredragsholdere på konferanser og seminar, ikke minst innenfor miljøspørsmål. Dette gir Undervisningsbygg et godt faglig omdømme i bransjen, blant politikere, i kommune-Norge og etter hvert også i utlandet. Høy faglig integritet og solid kompetanse skal vi ta med oss inn i fremtiden som en sentral grunnpilar. Dette gjør oss også til en attraktiv arbeidsgiver. Vi skal ikke fire på våre faglige ambisjoner og skal jobbe målbevisst for å bidra til en seriøs og grønnere bransje. Vi er bedre rustet enn noensinne til å møte fremtidens utfordringer. Jeg må få takke alle ansatte for en flott innsats i 2016 og ønsker alle lykke til i 2017!

ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 9

Viktige hendelser i 2016

SIDE 10 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | Ã…RSRAPPORT 2016

To skoler nominert til Oslo bys arkitekturpris (juni) Ombyggingen av den gamle Statens håndverks- og industriskole til Edvard Munch videregående skole (over) og nybygde Teglverket skole (til venstre) er blant 25 nominerte til Oslo bys arkitekturpris.

Samarbeid med Sintef om ventilasjon (juli) Sintef byggforsk har opplæring av Undervisningsbyggs ansatte i måling og opprettholdelse av behovsstyrt ventilasjon, som skal gi bedre inneklima og spare energikostnader.

ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 11

Undervisningsbygg huser 12.000 Norway Cup-deltakere (august) 36 skoler og fire idrettshaller blir brukt til innkvartering av ungdommer fra hele verden. Undervisningsbygg har ansvar for opplĂŚring av brannvakt, tilsyn underveis i turneringen og daglige befaringer.

SIDE 12 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | Ă…RSRAPPORT 2016

Ærverdige Ris skole «blir ny» (august) Skolebygningen fra 1922 har blitt innvendig totalrehabilitert, mens et topp moderne og miljøvennlig passivhus har økt skolens kapasitet fra 450 til 630 elever.

Stor interesse for klimavennlige Brynseng (juni) 80 deltakere fra byggebransjen deltar på befaring på Brynseng skole, som bygges som passivhus med solcellepaneler som en av energikildene. ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 13

Over: Prosjektledere hedret av Utdanningsetaten (november) Roar Pedersen, Linn Rosengren og Nina Rønning (ytterst til høyre) mottar Utdanningsetatens årlige priser til prosjektledere i Undervisningsbygg med adm. dir. Rigmor Hansen tilstede.

Til venstre: Innovasjon og frisk luft i klasserommene (november) Innovasjon og smarte løsninger gav Trosterud skole 18 klasserom, seks grupperom og garderober med frisk luft, og på en kald og frisk høstdag hadde byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad (Ap) tatt seg tid til å besøke skolen for å selv se anlegget og kjenne på den friske luften i klasserommene.

SIDE 14 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2016

Utarbeidet av Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom Juni 2016

EIENDOMSSEKTORENS

VEIKART MOT

2050 1

Undervisningsbygg går foran med miljøtiltak (september) Som første eiendomsaktør i Oslo kommune og tredje aktør i bransjen, slutter Undervisningsbygg seg til Grønn Byggallianses ti strakstiltak i Eiendomssektorens Veikart mot 2050.

Undervisningsbygg etablerer SHA-pris (desember) For å motivere til ytterligere innsats i det løpende SHA/HMSarbeidet, har vi etablert en pris som i 2016 gikk til Stig Romø og Hugo Bergli fra Betonmast, og Roar Pedersen fra Undervisningsbygg.

ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 15

Skoleåpninger 2016

Tokerud skole, helt ny 8-10 skole på Stovner Tokerud skole stod ferdig til skolestart 2016. Den nye skolen er et passivhus med plass til 450 elever. Skolegården har fått terningkast 6 av Norges Handicapforbund for UU.

Fernanda Nissen, helt ny 1-7 skole på Storo På en relativt trang tomt i et spennende vekstområde har Fernanda Nissen 1-7 skole blitt reist, godt innenfor tidsskjema og økonomisk ramme. Skolebygget har spesialrom og egne avdelinger for hvert klassetrinn.

SIDE 16 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2016

Haugenstua, helt ny 1-7 skole på Grorud En takknemlig rektor, en entusiastisk byrådsleder og glade elever markerte åpningen av nye Haugenstua skole til skolestart 2016. Skolen har plass til 900 elever og 100 ansatte. Rektor sa på åpningsdagen at det nye skolebygget er en gave til elevene, de ansatte og nærmiljøet.

ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 17

Skoleåpninger 2016 Kringsjå og Elverhøy Vennskapsskolene Kringsjå og Elverhøy hadde offisiell åpning i september 2016.

Ris Ærverdige Ris har blitt ny og større. Den eksisterende skolebygningen fra 1922 har blitt innvendig totalrehabilitert, mens nybygget er et topp moderne og miljøvennlig passivhus.

SIDE 18 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2016

Munkerud, helt ny 1-7 skole på Nordstrand Munkerud skole stod ferdig til skolestart 2016. Skolegården strekker seg som et perfekt teppe inn i terrenget på baksiden av skolebygget, og er spesielt godt universelt utformet. Nye Munkerud skole er en 1-7 skole på over 9000 kvadratmeter og skolen kan ta imot 840 elever. ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 19

SIDE 20 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | Ã…RSRAPPORT 2016

Styrets beretning Styret har også i 2016 hatt fokus på at det skal leveres gode skoleanlegg i Oslo, det vil si at utvikling og vedlikehold av skoler skal planlegges og gjennomføres med god funksjonalitet og brukskvalitet som bærende elementer. Tekniske løsninger skal være solide, enkle og billigst mulig i et LCC-perspektiv og fungere fullt ut når skolen tas i bruk. Det har også vært satset på innovative og bærekraftige løsninger slik som solcelle-teknologi som har fått mye oppmerksomhet i bransjen.

Strategiplanens motto 2016 var sammen mot fremtiden og Undervisningsbyggs overordnete mål var: • Levere fremtidsrettede elevplasser og oppgradere eldre bygg • En effektiv og nyskapende leverandør og forvalter av skolebygg • En attraktiv arbeidsgiver Styret ønsket i tillegg følgende prioriteringer og tiltak i 2016: • Bygge mest mulig skole for pengene. Vurdere både om det bygges for høy standard og om prosjektprosessene og medvirkningsprosessene i kommunen kan gjøres mer effektive • Øke kompetansen på tekniske fag (eksempelvis elektro, ventilasjon og styring) hos egne prosjektledere • Vurdere mulighetene for å redusere tekniske installasjoner og samtidig bevare kvaliteten på eiendommene, fokusere på kost/nytte • Bevare kompetansen i foretaket når det er lavere bestillingstakt • Arbeide for å få til en høyere utnyttelsesgrad av byggene

Klima og kontroll I tildelingsbrevet fra byråden i 2016 ble det lagt vekt på at Oslo skal vokse med nesten 200.000 innbyggere de neste 20 årene. Undervisningsbygg skulle bidra til høy kvalitet på kommunenes undervisningstilbud. Foretaket skal være en profesjonell byggherre og eiendomsforvalter med godt vedlikeholdte og tilpassede bygninger. Nye prosjekter skal leveres til avtalt kostnad og tid. Undervisningsbygg skal som en offentlig byggherre være en pådriver for stadig mer miljøvennlige bygg. Klimatiltak er ikke noe som skal gjennomføres et annet sted, til en annen tid, og av noen andre. Oslo kommune skal selv ta ansvar, og bruke alle virkemidlene kommunen har.

Foretakets styre og ledelse skal kontinuerlig gjennomgå og forbedre foretakenes kontroll- og tilsynsrutiner. Det skal fokuseres på fullmaktstrukturer og arbeidsdeling mellom anskaffelses- og utbetalingsrutiner. Foretakets styre skal iverksette dokumenterbar særskilt kontroll av time-entrepriser.

Eierstrategi I henhold til eierstrategi og vedtekter skal Undervisningsbygg sikre Oslo kommune en langsiktig portefølje av gode og hensiktsmessige skole- og undervisningslokaler ved å: • Utvikle eiendommene slik at de er tilrettelagt for en effektiv tjenesteproduksjon og overordnede pedagogiske forutsetninger • Opprettholde realverdien som eiendommene representerer i henhold til forretningsmessige prinsipper • Ivareta kostnadseffektiv forvaltning, drift og vedlikehold, utvikling og utfasing av eiendommene

Fra Munkerud skole ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 21

Ferdige skoleprosjekter Investeringer i 2016 var på nær 2 milliarder kroner og i august ble det feiret seks skoleåpninger. Helt nye skoler var Tokerud, Munkerud, Haugenstua og Fernanda Nissen. Skolene møtte alle kravene både utvendig og innvendig, til dagens moderne undervisning.

Robuste og bærekraftige bygg med høy teknisk og arkitektonisk standard, ble alle levert i tide og innenfor kostnadsrammen. Ærverdige Ris skole opprinnelig fra 1922, kunne også åpnes etter omfattende rehabilitering og utvidelse med et nybygg. På Kringsjå/Elverhøy skole i grønne og landlige omgivelser var det innvielse av et topp moderne nybygg basert på modulkonseptet Superkuben.

En rekke rene rehabiliteringsprosjekter ble også ferdig i 2016. Nye eller oppgraderte ventilasjonsanlegg ble sluttført på Nøklevann, Berg og Grindbakken skole samt på de videregående skolene Stovner og Lambertseter. Kampen skoles AKS-bygg ble totalrehabilitert og en rekke skoler fikk nye toaletter og garderober.

Energieffektivisering på skolebygg var også høyt prioritert i foretaket i 2016

Eiendomsavdelingen Eiendomsavdelingen startet omorganisering av sin virksomhet i 2015 og fortsatte i 2016 for å etablere en bedre og mer enhetlig drift av skolebyggene og få økt kundefokus og klarere ansvars- og oppgavedeling. Modellen skal gi et tydeligere skille mellom drift og vedlikehold, samtidig som det etableres porteføljeteam som har kunde- og resultatansvaret for den enkelte skole. Omorganiseringen har vist gode resultater og avdekket behovet for flere nyansettelser for å kunne følge opp skolenes daglige drifts- og vedlikeholdsbehov.

Kritiske suksessfaktorer For å nå de langsiktige målene ble det i 2016 definert fem kritiske suksessfaktorer. Det var viktig å lykkes med å påvirke til en mer effektiv bestiller-utførermodell med tydelig ansvars- og oppgavefordeling og opprettholde posisjonen som forbilde på miljøvennlige skoler. Dessuten var foretaket opptatt av å innta rollen som en mer aktiv eiendoms-besitter, å vise konkurransedyktighet sammenlignet med andre leverandører av skolebygg i tillegg til å beholde det sterke fagmiljøet og styrke LCC-kompetansen.

Miljøstrategi Undervisningsbyggs miljøstrategi fra 2012 ble fulgt opp i 2016 for å møte kommunens ambisiøse mål.

SIDE 22 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2016

Miljøstrategiens langsiktige mål skal bidra til et klimanøytralt samfunn gjennom innovative løsninger i tillegg til å skape robuste skolebygg med lang levetid som også gir et viktig bidrag til nærmiljøet. Dessuten ønsker man å være et forbilde i byggebransjen.

I 2016 ble Undervisningsbygg re-sertifisert i henhold til ISO 14001-standarden for miljø. For første gang inneholdt sertifiseringen krav om en kommunikasjonsstrategi med konkrete tiltak for å synliggjøre Undervisningsbyggs miljøprofil. I 2016 fikk Brynseng skole som var under bygging, mye oppmerksomhet både i inn- og utland for bruk av et av landets største fasade-integrerte solcellepanel.

Energieffektivisering på skolebygg var også høyt prioritert i foretaket i 2016 hvor det ble gjennomført effektiviseringstiltak for ca. 25 millioner kroner. Det forventes at disse vil kunne gi en varig årlig besparelse på minst 5 millioner kWh. I 2016 ble det gjennomført en rekke rehabiliteringsprosjekter der bygningenes energiytelser ble sterkt forbedret.

Styrets sammensetning i 2016 • Steinar Manengen, styrets leder • Ingrid D. Hovland, nestleder (tiltrådte i april 2016) • Liv Aandal, styremedlem • Lars Iddeng, styremedlem • Knut Even Lindsjørn, styremedlem • Nina Rieber-Mohn, ansattes representant • Thomas Ruud Kleppe, ansattes representant Styret avholdt åtte møter i 2016 og behandlet 119 saker. Hovedvekten av sakene omhandlet godkjenning av bygge- og rehabiliteringsprosjekter i form av styringsdokumenter som er grunnlag for husleie‑ avtale. Styret var opptatt av at prosjektene skulle være kostnadseffektive og i tråd med Utdannings‑ etatens skolebehovsplan. En rekke sluttrapporter for ferdige prosjekter ble også behandlet.

Internrevisor var til stede på alle styremøtene og har redegjort for de ulike revisjonsprosjektene som ble gjennomført i løpet av året. I tillegg behandlet styret årsregnskapet 2015, budsjett og økonomiplan 2017-2020 samt månedsrapporter og tertialrapporter i 2016.

Personalpolitisk strategi I 2016 ble det utarbeidet en personalpolitisk strategi basert på Oslo kommunes strategiske føringer og foretakets verdier; profesjonell, nytenkende, modig og redelig. Strategien hadde tre hovedmål: • Ledere som skaper resultater • Rett kompetanse på rett sted til rett tid • Kultur for kontinuerlig utvikling, samhandling og medarbeiderskap Undervisningsbygg vektlegger at dersom alle ansatte skal kunne yte sitt beste, må det være et

godt, trygt, inkluderende og utviklende arbeidsmiljø der forskjellige mennesker verdsettes likt. Alle ansatte er ansvarlige for å utvikle arbeidsmiljøet. Et godt arbeidsmiljø har både egenverdi og bidrar til god måloppnåelse.

Alle nyansatte gikk i 2016 på introduksjonskurs i regi av Undervisningsbyggskolen der de forskjellige avdelingene og foretakets rammer og rutiner ble presentert. Det ble gjennomført en rekke temakurs for de like faggruppene og alle nye prosjektledere gjennomførte prosjektlederskolen.

Bemanning

1.1.2016

1.1.2017

Endring

Ansatte

157

163

6

Årsverk

156,8

161,7

4,9

Foretaket nådde planlagt økt volum av egne medarbeidere. Målet var 80 % i linjen. Måloppnåelsen ble 80,5 %. Turnover i 2016 var på 7,9 %, inkludert to ansatte med naturlig avgang.

Sykefravær Sykefraværet for 2016 var på 5,2 prosent. Foretaket arbeider kontinuerlig med tiltak som kan redusere sykefraværet og med tilrettelegging i tilfeller hvor det har vært mulig, også i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og NAV. En times trening i uka og tiltak for å forebygge belastningslidelser med tilbud om fysioterapi i arbeidstiden, er videreført i 2016.

Ledere og tillitsvalgte gjennomgår årlig opplæring i oppfølging og nærværsarbeid. Mål for inkluderende arbeidsliv (IA) med tiltak og handlingsplaner ble etablert og gjennomført i 2016. Nye ledere har gjennomgått opplæring i HR-systemets HMS-modul og prosedyre er etablert.

Likestilling og mangfold Undervisningsbygg har prosedyrer og et system for likebehandling ved ansettelser, lønnsplasseringer og kompetanseutvikling. Foretaket har tilnærmet lik fordeling av antall ansatte kvinner og menn. Stillinger og lønnsplasseringer vurderes likt for kvinner og menn i forhold til kompetanse, erfaring og ansvar.

Samfunnsansvar Det er ca. 93.000 elever og ansatte som daglig bruker skolene. Dessuten leies skolens lokaler ut etter skoletid til idrettsklubber, lag, kultur- og fritidsaktiviteter.

Dette innebærer at sikkerhet både på skolene og på byggeplassene, til enhver tid har høyeste prioritet.

I tildelingsbrevet for 2016 ble det pekt på at Undervisningsbygg skal ivareta overordnede føringer om formålstjenlige, kosteffektive og innovative anskaffelser som fremmer miljøhensyn og bruk av lærlinger i tillegg til å motvirke arbeidslivskriminalitet.

Undervisningsbygg er en stor offentlig innkjøper og kravene til etikk og å følge lover og regler er høye.

Foretaket forvaltet også i 2016 betydelige økonomiske midler på vegne av fellesskapet i Oslo. Dette setter særskilte krav til åpenhet, sporbarhet og ryddighet i alle ledd for å være et redelig, troverdig og profesjonelt eiendomsforetak.

Universell utforming Undervisningsbygg jobbet målrettet med universell utforming på skolene og utarbeidet i 2015 en ny strategisk plan for universell utforming som ble fulgt opp i 2016. De fem viktigste områdene i et skoleanlegg er hovedinngang, heis, HC-toalett, HC-parkering og hovedløp, det vil si de fem førende H-er.

Foretaket gjorde i 2016 en kartlegging for å se hvilke behov de enkelte skolene faktisk hadde på de forskjellige områdene innenfor universell utforming.

Det ble arbeidet med å samkjøre resultatene fra kartleggingen med planlagt vedlikehold og rehabiliteringsprosjekter. De to nye skolene i 2016, Munkerud og Tokerud, fikk hederlig omtale av Norges Handikapforbund for universell utforming både innvendig i byggene og utvendig på skolenes uteområder.

Anskaffelser og arbeidslivskriminalitet Undervisningsbygg reviderte i 2016 den lokale tiltaksplanen på anskaffelsesområdet og innarbeidet rutiner i tråd med Oslo kommunes retningslinjer og det nye anskaffelsesregelverket. Det ble igangsatt tiltak for å fremme innovasjon, miljøhensyn og lærlinger, spesielt i forbindelse med krav til anskaffelsene og krav i kontraktene med leverandørmarkedet.

Undervisningsbygg har innarbeidet systemer for godkjenning og kontroll av leverandører og underleverandører som bidrar til å bekjempe skatteunndragelse og annen arbeidslivskriminalitet. Det er implementert i alle kontraktbestemmelser i henhold til byrådets føringer. Som deltaker i Lovlighetsteamet i kommunen har foretaket oversikt over eventuelt nye risikomomenter som Skatt øst, Arbeidstilsynet, Oslo Kemnerkontor og øvrige virksomheter i Oslo kommune synliggjør. Det er innarbeidet et system med fullmakt og oversendelse av oppdatert informasjon fra Skatt øst for alle aktuelle leverandører.

Det er videre SHA-møter i alle prosjekter en gang per måned der entreprenørens og foretakets representant legger frem dokumentasjon som gir grunnlag for risikovurderinger og kontrollaktiviteter.

ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 23

Aktører fra ulike avdelinger i Undervisningsbygg møtes en gang per måned i et samhandlingsteam hvor det blir foretatt overordnede risikovurderinger og man legger opp til en enhetlig praksis. Oslo kommune inngikk i 2016 en samkjøpsavtale for å utvikle et nytt it-basert HMS-registreringssystem der mannskaper og alle leverandører på en byggeplass registreres og avvik genereres automatisk. Undervisningsbygg var pilot i prosjektet i 2016 for å teste ut systemet.

Redegjørelse for regnskapet Foretaket har et positivt regnskapsmessig resultat på 83,2 millioner kroner.

Driftsinntektene er 326,2 millioner kroner høyere enn budsjettert. Viderefakturering av kostnader og mva-kompensasjon knyttet til driften ligger over budsjett. Denne merinntekten må imidlertid sees i sammenheng med merforbruket for øvrige driftsutgifter på 309,0 millioner kroner. Resterende avvik skyldes i hovedsak en merinntekt knyttet til leieinntekter på 22 millioner kroner. I forbindelse med budsjett 2016 fikk foretaket kompensasjon for tap av leieinntekter via redusert overføring til bykassen på 30 millioner kroner. Det faktiske tapet var rundt 8 millioner kroner og oversikt over dette ble sendt byrådsavdeling for næring og eierskap i starten av året. Dette ble ikke budsjettjustert slik administrasjonen tok høyde for og fremkommer derfor som et avvik i forhold til budsjettet.

Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015

Budsjett 2015

Netto driftsresultat

-309 096

-225 921

-161 838

-132 037

Netto avsetning

225 921

225 921

132 037

132 037

Avvik

-83 175

0

-29 801

0

Mindre-forbruket knyttet til finanspostene utgjør 66,0 millioner kroner. Avviket skyldes hovedsakelig at det var budsjettert med et høyere låneopptak i 2015 samt en høyere rentesats for lån i Lånefondet enn den som faktisk ble belastet fra Lånefondet. Det var i budsjettet lagt til grunn at man i 2016 skulle betale avdrag knyttet til samlet eksternt finansieringsbehov for investeringer gjennomført i 2015. Investeringsregnskapet for 2015 ble imidlertid avsluttet med et udekket beløp på 998,6 millioner kroner, og av dette beløpet er det kun beregnet renter og ikke avdrag for 2016.

Samlet gir avvikene kommentert over et brutto driftsresultat som er 69,7 millioner kroner dårligere enn budsjettert. Korrigert for motpost til kalkulatoriske avskrivninger og finansposter er netto driftsre-

SIDE 24 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2016

sultat 83,2 millioner kroner bedre enn man har lagt til grunn i budsjettet.

Tallene viser sammenhengen mellom driftsregnskap etter kommuneloven og resultatregnskap etter regnskapsloven. I resultatregnskapet er det ikke tatt inn årsoppgjørsdisposisjoner som for eksempel overføring til eier, jfr. overføring til bykassen på 842,4 millioner kroner i oversikten. Etter regnskapsloven gir ikke resultatet rom for denne overføringen.

Avstemming regnskapsloven – kommunale regnskapsforskrifter Resultat etter kommunale forskrifter

-83 175

Av-/nedskrivninger komm. forskrifter

790 723

Avskrivning av MVA

-83 945

Tilbakeføring av tilskudd

-30 143

Avsatt til fond

-29 801

Bruk av fond/disponering av fjorårets resultat

29 801

Overføring fra drift til investering

-225 921

Overføring til bykassa

-842 377

Avdrag lån

-283 432

Resultat etter regnskapsloven:

-758 271

Investeringsregnskapet Bokførte kostnader inklusive avsetninger for 2016 utgjør 1,881 milliarder kroner mot en tilgjengelig ramme for året på 2,381 milliarder kroner når man ser bort fra udekket beløp fra 2015. Avviket på om lag 499,8 millioner kroner skyldes hovedsakelig at det er avvik mellom bevilgningstakt og framdrift på prosjektene samt at det er en del prosjekter i porteføljen med reelt eller forventet mindre-forbruk. I tillegg har foretaket i 2016 overført 102,5 millioner kroner fra driftsbudsjettet til rehabilitering/akuttiltak og økt investeringsrammen tilsvarende. Dette skyldes at det er flere store pågående rehabiliteringsprosjekter som krever midler i 2017 utover Dok-3-bevilgningen på 150 millioner kroner. Mange av prosjektene går over flere år - fra oppstart av planlegging til endelig avslutning og får tilsvarende bevilgninger over flere år.

Når budsjettene settes opp i forbindelse med budsjettprosessen er dette opptil halvannet år i forkant av regnskapsføringen. Det er derfor vanskelig å gi en korrekt angivelse av hvilket år kostnadene vil påløpe. Mindre endringer i framdrift vil kunne medføre betydelig utslag i forhold til hvilket år kostnadene blir bokført. De største usikkerhetsfaktorer kan være fremdrift vedrørende tomtekjøp, regulering og beslutninger om prosjektinnhold.

Investering

Investeringer i anleggsmidler

Regnskap 2016 (1000)

Opprinnelig budsjett 2016 (1000)

Regulert budsjett 2016 (1000)

Regnskap 2015 (1000)

1 854 908

2 761 600

2 380 766

2 510 484

Renteutgifter

24 304

0

0

4 348

Avsetninger

998 626

0

998 626

2 244 057

1 792

0

0

-9 196

Fordelte utgifter Årets finansieringsbehov

2 879 630

2 761 600

3 379 391

4 749 693

Bruk av lånemidler

-1 431 751

-2 127 500

-2 545 941

-3 031 718

-295

0

0

-576

-87 358

-10 100

-83 528

-113 168

Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Andre inntekter

-328 864

-524 000

-524 000

-473 568

-1 848 268

-2 661 600

-3 153 469

-3 619 030

Overført fra driftsdelen

-225 921

-100 000

-225 921

-132 037

Sum intern finansiering

-225 921

-100 000

-225 921

-132 037

-2 074 189

-2 761 600

-3 379 391

-3 751 067

805 441

0

0

998 626

Sum ekstern finansiering

Sum finansiering Udekket/udisponert

Generell rehabilitering (samlebevilgninger) Bokførte kostnader utgjør 381,3 millioner kroner og regulert budsjett inklusive overførte bevilgninger fra tidligere år (y-disp) er på 471,3 millioner kroner. Bokførte kostnader ligger dermed 90,0 millioner kroner under regulert budsjett. Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes at fremdriften for noen av de store rehab-prosjektene er litt forskjøvet.

Utbyggingsprosjekter Regnskapet for de store utbyggingsprosjektene viser en kostnad som er 186,8 millioner kroner lavere enn årets budsjett (Dok. 3 med tillegg av budsjettreguleringer og udisponert bevilgning fra tidligere år). Mindre-forbruket i forhold til budsjett skyldes i hovedsak forskyvning av produksjon på enkelte prosjekter, men også til dels et forventet lavere forbruk.

Fremtiden Med utgangspunktet i byens befolkningsvekst og skolebehovsplanen, vil de kommende årene bli travle og spennende. Undervisningsbygg skal fortsette å bygge nye skoler, rehabilitere og utvide for å møte kommunens behov for elevplasser. Foretaket har alle forutsetninger for å lykkes med å bygge bærekraftige og solide skoler. Undervisningsbygg har kompetente og engasjerte medarbeidere med høy faglig profil og sammensatt erfaring. Alle vil bidra til at Oslo får skolebygg å være stolt av!

Steinar Manengen

Styreleder

Marit Kjær

Nestleder

(Ble erstattet av Ingrid D. Hovland 1.4.16)

Thomas Kleppe

Ingrid D. Hovland

Nina Rieber-Mohn

Liv Aandal

Knut Even Lindsjørn

Lars Iddeng

Nestleder

ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 25

Fra Munkerud skole, Nordstrand

SIDE 26 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | Ã…RSRAPPORT 2016

Munkerud og Tokerud skoler:

Imponerer med universell utforming De to nybygde skolene får ros fra Norges Handikapforbund for å være svært god universell utforming.

Munkerud barneskole på Nordstrand og Tokerud ungdomsskole på Stovner ble begge nyåpnet i 2016.

De gamle bygningene ble revet i 2014 og skolene fremsto som helt nye til skolestart i fjor. De nye skoleanleggene er moderne og funksjonelle på alle måter, og er universelt utformet for å gjøre dem tilgjengelige for bevegelseshemmede elever, ansatte og besøkende.

Skole for alle – Alle kan leke og ha det godt på denne skolen. Alle skal få lov til å delta, både ute og inne. Selv om du sit-

Fasade, Tokerud ungdomsskole på Stovner

Klasserom, Tokerud ungdomsskole

ter i rullestol, skal ikke skolen sette begrensningene for deg. Her kommer du frem overalt selv om du sitter i rullestol eller går på beina, sier byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad, om Munkerud skole.

Norges Handikapforbund er enig: I medlemsbladet sitt gir de Munkerud terningkast fem, og er særlig imponert hvordan man har løst utfordringene med de store høydeforskjellene på tomten. Tokerud imponerer enda mer, og får toppkarakter. «En perle av en skole», kaller medlemsbladets journalist nye Tokerud, og finner ikke noe å utsette på inneareal‑ ene.

Fasade, Munkerud barneskole

ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 27

12.000 overnatter hos Undervisningsbygg under Norway Cup Tradisjonen tro åpnet Oslos skoler dørene for deltakerne i verdens største fotballturnering.

Undervisningsbygg sørget for at sikkerhet og funksjonalitet var i orden.

I 2016 ble 36 skoler og 4 idrettshaller tatt i bruk under turneringen.

Turneringens mål er at Norway Cup skal være verdens sikreste turnering.

Seniorrådgiver Gunnar Slinning Østad i Undervisningsbygg sier de har gode rutiner for opplæring av brannvakt, tilsyn undervegs i turneringen og daglige befaringer.

– Vi har opplæring med dem som skal være brannvakter under turneringen, og alle rutiner må følges og krysses av i egne loggskjemaer, forklarer han.

Besøk hver dag – Vi kjører kontroller med besøk av samtlige skoler minst en gang per dag.

Ved avvik følges besøkene opp med ekstra kontroll senere på dagen, sier Gunnar.

Han er selv en del av et av Undervisningsbyggs fire vaktlag, som til sammen besøker alle de 40 byggene hver dag. Han og kollegaene hjelper vaktlagene på skolen, viser og forklarer, og bistår ved spesielle behov.

– Det er viktig å huske på at det ofte er frivillige som er vakter på dugnad, og da er det viktig å hjelpe og forklare, sier kollega i Undervisningsbygg Rita Næssén Barkholm.

SIDE 28 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2016

Forvalter i Utdanningsetaten Ove Østbye er helt enig.

– Det er spesielt viktig at brannsikkerheten er ivaretatt, så vi bruker mye tid på å gå gjennom det, sier han.

Deltakerne stortrives – Vi skal ha det gøyest mulig, og selvfølgelig vinne, sier keeper Stine Marie Instebø på fotballaget IL Sandviken.

Hun er en av 350 ungdommer som overnatter på Kampen skole i Oslo.

Eget rom hjemme med alt av fasiliteter er byttet ut med luftmadrass på fellesrom med 20 lagvenninner. Lagleder Rebekka Skaar sier stemningen på laget er på topp, og de nyter fotballturneringen på Ekeberg.

På Kampen skole overnatter ikke bare norske lag. Futuro Rio er et guttelag fra Rio de Janeiro, og guttene i aldrene 17-19 år syns Norway Cup er en eksotisk opplevelse. Overnatting på en skole er bare gøy, og de har selvsagt kommet til Norge for å vinne hele turneringen.

– Også må vi få si tusen takk til alle nordmenn vi har møtt, vi blir så godt tatt imot og alle er så greie, skryter fotballspillerne fra Rio de Janeiro.

Ã…RSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 29

Regnskap 2016 Driftsregnskap Drift - Vedlegg A(T)

Regnskap 2016 (1000)

Andre salgs- og leieinntekter

Opprinnelig budsjett 2016 (1000)

Regulert budsjett 2016 (1000)

Regnskap 2015 (1000)

-24 913

-14 502

-14 503

-10 379

Overføringer med krav til motytelse

-3 045 396

-2 927 799

-2 927 799

-2 860 966

Overføringer uten krav til motytelse

-577 295

-379 128

-379 128

-517 017

-3 647 603

-3 321 429

-3 321 429

-3 388 362

Lønnsutgifter

76 972

62 389

62 210

54 719

Sosiale utgifter

24 214

30 548

30 486

23 692

893 439

678 601

677 093

743 676

62 922

65 538

51 265

72 342

Overføringer

1 448 198

1 369 586

1 369 586

1 486 940

Avskrivninger

785 080

698 000

698 000

744 594

-9 541

-3 400

-3 400

9 196

3 281 283

2 901 262

2 885 240

3 135 159

-366 319

-420 167

-436 189

-253 203

Renteinntekter og utbytte

-37 800

-5 587

-5 587

-21 563

Sum eksterne finansinntekter

-37 800

-5 587

-5 587

-21 563

Renteutgifter og låneomkostninger

596 671

707 717

607 818

614 664

Avdrag på lån

283 432

316 037

306 037

242 858

Sum eksterne finansutgifter

880 103

1 023 754

913 855

857 522

Resultat eksterne finanstransaksjoner

842 303

1 018 167

908 268

835 959

Motpost avskrivninger

-785 080

-698 000

-698 000

-744 594

Motpost avskrivninger

-785 080

-698 000

-698 000

-744 594

Netto driftsresultat

-309 096

-100 000

-225 921

-161 838

-29 801

0

-29 801

-15 964

0

0

0

0

Sum bruk av avsetninger

-29 801

0

-29 801

-15 964

Overført til investeringsregnskapet

225 921

100 000

225 921

132 037

29 801

0

29 801

15 964

Sum avsetninger

255 722

100 000

255 722

148 001

Netto avsetning

225 921

100 000

225 921

132 037

Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

-83 175

0

0

-29 801

Sum driftsinntekter

Kjøp av varer/tjenester som inngår i komm. egen Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj. pr.

Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat

Bruk av tidl. års regnsk. messige mindreforbr

Bruk av disposisjonsfond

Avsatt til disposisjonsfond

*Bystyret har kun vedtatt krav til netto driftsresultat SIDE 30 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2016

Investeringsregnskap Investering - Vedlegg B(T)

Regnskap 2016 (1000)

Opprinnelig budsjett 2016 (1000)

Regulert budsjett 2016 (1000)

Regnskap 2015 (1000)

1 854 908

2 761 600

2 380 766

2 510 484

Renteutgifter

24 304

0

0

4 348

Avsetninger

998 626

0

998 626

2 244 057

1 792

0

0

-9 196

Årets finansieringsbehov

2 879 630

2 761 600

3 379 391

4 749 693

Bruk av lånemidler

-1 431 751

-2 127 500

-2 545 941

-3 031 718

-295

0

0

-576

-87 358

-10 100

-83 528

-113 168

-328 864

-524 000

-524 000

-473 568

-1 848 268

-2 661 600

-3 153 469

-3 619 030

Overført fra driftsdelen

-225 921

-100 000

-225 921

-132 037

Sum intern finansiering

-225 921

-100 000

-225 921

-132 037

-2 074 189

-2 761 600

-3 379 391

-3 751 067

805 441

0

0

998 626

Investeringer i anleggsmidler

Fordelte utgifter

Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering

Sum finansiering Udekket/udisponert

ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 31

Balanseregnskap Balanse etter kommuneloven

Faste eiendommer og anlegg

Regnskap

2016

Regnskap 2015

26 721 131 851

25 640 538 195

24 290 082

22 881 344

Aksjer og andeler

147 966 809

147 966 809

Pensjonsmidler

194 361 473

168 102 664

27 087 750 215

25 979 489 012

999 713

1 094 195

Kortsiktige fordringer

219 346 870

215 984 665

Kasse, postgiro bankinnskudd

360 593 400

291 253 698

Omløpsmidler

580 939 982

508 332 558

27 668 690 197

26 487 821 570

-1 705 080 071

-1 761 089 485

Udekket i investeringsregnskapet

805 440 868

998 625 687

Regnskapsmessig mindreforbruk

-83 174 562

-29 801 249

-8 808 025

-8 808 025

-290 328 664

-260 527 415

Egenkapital

-1 281 950 454

-1 061 600 487

Konsernintern langsiktig gjeld

-24 618 822 019

-23 448 374 131

Andre lån

-530 553 500

-552 682 500

Pensjonsforpliktelse

-233 294 626

-217 342 896

-23 840 248

-27 933 254

-570 276 869

-681 089 966

-409 952 482

-498 798 337

-26 386 739 743

-25 426 221 084

-27 668 690 197

-26 487 821 570

Utstyr, maskiner og transportmidler

Anleggsmidler Premieavvik

Eiendeler Kapitalkonto

Endr. i regnsk.prinsipp som påvirker AK (inv) Disposisjonsfond

Premieavvik Annen konsernintern kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Gjeld

Egenkap. og gjeld

SIDE 32 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2016

Vedtekter § 1. Foretakets navn Foretakets navn er Undervisningsbygg Oslo KF. § 2. Foretakets forretningskontor Foretakets kontor er i Oslo kommune. § 3. Foretakets formål Foretakets formål er å ivareta eieransvaret for Oslo kommunes skole- og undervisningseiendommer, samt å sikre Oslo kommune en langsiktig portefølje av gode og hensiktsmessige skole- og undervisningslokaler ved å: • Utvikle skoleeiendommene slik at de er tilrettelagt for en effektiv tjenesteproduksjon og overordnede pedagogiske forutsetninger • Forvalte realverdien som eiendommene representerer i henhold til forretningsmessige prinsipper • Ivareta kostnadseffektivt vedlikehold, drift, • Forvaltning, utfasing og utvikling av skoleeiendommene § 4. Foretakets hovedoppgaver Foretakets hovedoppgaver er: • Kjøp, salg og utbygging av eiendommer til skoleformål • Utvikling, drift, vedlikehold og rehabilitering av eiendomsmassen • Utleie av arealer til skolen og andre brukere § 5. Foretakets styre Foretakets styre består av syv medlemmer. Fem medlemmer oppnevnes av byrådet og to medlemmer av og blant de ansatte. § 6. Daglig leder Styret er arbeidsgiver for administrerende direktør i selskapet. § 7. Avtaler Avtaler som binder hele Oslo kommune som juridisk person gjelder for foretaket med mindre det i den enkelte avtale er gjort eksplisitt unntak for dette.

ÅRSRAPPORT 2016 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 33

Eierstrategi I Byrådssak 1237/05 (i 2005) ble følgende eierstrategi for de kommunale foretakene vedtatt: 1. Hvert foretak skal utarbeide forretningsplan/ strategiplan.

2. Foretaket skal tilby gode og brukertilpassede bygg til en kostnadseffektiv pris til de kommunale virksomhetene. Bestiller har ansvaret for å definere egen sektors behov for eiendom. Foretakenes eiendommer skal utvikles og restruktureres for å dekke bydelene og etatens bestillinger.

Bestillers planvedtak og overordnede premisser legges til grunn for arbeidet i foretakene.

3. Foretakene må gjennomføre årlige leietakerundersøkelser.

4. Det langsiktige avkastningskravet tilsvarer bykassens langsiktige lånerente.

5. Dersom kommunale virksomheter ikke har behov for lokaler skal foretakene utvikle eiendommene med sikte på salg.

6. Forvaltnings- og driftstjenestene søkes konkurranseutsatt.

7. Foretakene skal regelmessig gjennomføre analyser og vurderinger om eiendomsmassen er hensiktsmessig med hensyn til brukeres behov, samt i forhold til byggenes standard, kvalitet og verdiutvikling.

8. Investeringsanalyser og alternativitetsanalyser skal gjennomføres ved større investeringsprosjekter. Ved valg av løsninger, som dekker virksomhetenes behov, skal foretaket velge det prosjektet som gir den mest kostnadsoptimale løsningen for kommunen samlet.

9. Eiendomsforetakene skal sikre eiendommene mot videre forfall og bidra til å bedre vedlikehold og ivaretakelse av realverdiene. Foretakene må: – Utarbeide plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet – Analysere og vurdere om en eiendom skal rehabiliteres, saneres eller selges – Gjennomføre en eventuell rehabilitering, sanering eller salg 10. Foretakene skal legge til grunn følgende prioritering ved innhenting av vedlikeholdsetterslepet: • Tiltak for å hindre fare for liv og helse • Tiltak for å hindre kostnadskrevende følgeskader • Tiltak for å oppfylle lover og forskrifter

For Undervisningsbygg Oslo KF gjelder følgende: 1. Foretaket skal være en konkurransedyktig leverandør av utdanningsarealer samtidig som driften skal generere inntekter som dekker alle kostnader, være kostnadseffektiv, gi avkastning på kapitalen og legge økonomisk grunnlag for videre langsiktig utvikling av foretaket.

2. Foretakets hovedoppgave er: – Kjøp, salg og utbygging av eiendommer til skoleformål – Utvikling, drift, vedlikehold og rehabilitering av eiendomsmassen – Utleie av arealer til skolene og andre brukere 3. Foretaket må gjennomgå skolene i samarbeid med Utdanningsetaten, med sikte på å vurdere hvilke skoler som er hensiktsmessige og hvilke som bør rehabiliteres eller avhendes.

Utdanningsetatens behov og lønnsomhetsvurderinger skal være avgjørende i disse vurderingene.

4. Akuttiltak prioriteres først i arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

5. I forbindelse med at boligbyggingen i byen øker vil det oppstå behov for nye skoler og skoler i andre områder enn de eksisterende. Det bør derfor arbeides med vurdering av hensiktsmessigheten av enkelte skoleanlegg og eventuell nyetablering eller relokalisering av gamle anlegg.

Besøksadresse: Grensesvingen 7 0663 Oslo Postadresse: Postboks 6473 Etterstad 0605 Oslo Telefon: 23 06 09 70