Page 1

B-POSTABONNEMENT

Med Israel for fred PB 9101, 3006 DRAMMEN

Midtøsten

i fokus

Nr. 3/2013 | 39. årgang | Løssalg kr 40,- | www.miff.no

- Vis oss hva fred betyr

Når israelerne ser hvordan araberne behandler sine egne minoriteter, er det vanskelig for dem å få tillit til arabiske ledere som snakker om fred. SIDE 2 og 3

Drapsmann får belønning

Malki Roth (15) ble drept sammen med 14 andre israelere i en massakre på en pizzarestaurant i 2001. Bombemannen får 9.000 kroner i belønning hver måned fra PA. SIDE 6 og 7

- Trusselen fra Iran kommer til å bli stanset. Israel kommer til å handle om det blir nødvendig. Blir det neste uke? Neste år? Neste tiår? Jeg vet ikke, men ingen israelsk statsminister vil tillate at Iran henger en atombombe over Israels hode, sa David M. Weinberg under Israel-konferansen på Stav Hotel i Malvik kommune utenfor Trondheim. (Foto: C.M.)

- Israel vinner krigen Den israelske informasjonsrådgiveren og skribenten David M. Weinberg kom med et budskap av optimisme på MIFFs Israelkonferanse første helg i juni. Det er ingen grunn til å fortvile.

- Israel er en soleklar vinner i krigen som islamistene fører mot landet, argumenterte han. På konferansen kunne Med Israel for fred feire en medlemsvekst på 12 prosent siste år.

Organisasjonen har aldri hatt flere åpne møter i løpet av ett år. - Nå har jeg tro på at vi kan nå 10.000 medlemmer, sa Gabriel Edland fra hovedstyret i sin oppsummering. SIDE 4 og 5 + mye mer på miff.no


2

NR 3/2013

www.miff.no

- Begynn med å skape fred hos Den dagen arabiske land har vist hva fred mellom egne innbyggere og nabostater betyr, kan vi kanskje overbevises til å tro at araberne vet hva fred er, skriver den israelske islameksperten Mordechai Kedar. Kenneth O. Bakken

Mordechai Kedar, som underviser i islam ved Bar Ilan-universitetet, har en holdning til det arabiske fredsinitiativet som nok er typisk for israelere. I en fersk artikkel nevner Kedar én etter én av de mer typiske anklagepunktene som han og israelere flest har mot Den arabiske liga og dens medlemsland. Skepsisen strekker seg ikke uventet også til de palestinske myndighetene. - Den palestinske staten som dere [i Den arabiske liga] foreslår å opprette i Judea og Samaria, vil bli den andre palestinske staten, siden den første ble etablert for seks år siden på Gaza-stripen. Dere anerkjenner tydeligvis denne staten i praksis, begynner Kedar. Han påpeker at arabiske ledere drar på offisielle besøk til Hamas-regimet på Gaza-stripen. - Eller kanskje den tredje! fortsetter han. For Jordan er allerede en stat med palestinsk flertall. Og alt dette er etablert, som dere vet, på landområder som Folkeforbundet har avsatt til en jødisk stat på San Remo-konferansen i april 1920. Så hvorfor skulle vi gå med på å utveksle landområder med en stat eller med stater som har blitt etablert, eller vil bli etablert, på vårt land? spør han seg. Kedar frykter også at et fritt og uavhengig Vestbredden kan ende opp som en ny “Hamas-stat” og begrunner det med hvordan den islamistiske bevegelsen vant det palestinske valget i 2006 og tok militær kontroll på Gaza-stripen i 2007. Han synes det er meningsløst at palestinerne krever ØstJerusalem som sin hovedstad.

Midtøsten i fokus

Utgiver: Med Israel for fred. Første utgave utgitt i 1975. Utkommer seks ganger årlig. Redaksjon av denne utgave avsluttet mandag 3. juni 2013. Avisredaktør Odd Myrland Mob. 95 88 69 77 E-post: myod@online.no Du kan fritt gjengi artikler dersom kilde oppgis.

- Jeg må minne dere på følgende: Jerusalem, Judea og Samaria var under jordansk okkupasjon i 7.000 dager, fra mai 1948 til juni 1967. Den arabiske liga hadde 7.000 gyldne muligheter til å opprette en palestinsk stat med Øst-Jerusalem som hovedstad. Så hvorfor gjorde dere ikke det? Hvorfor kom dere plutselig på dette etter at det jødiske folk frigjorde området fra jordansk okkupasjon, hvis legitimitet selv ikke dere, Den arabiske liga, anerkjente? [...] Hvorfor er den israelske okkupasjonen verre enn den jordanske okkupasjonen?

Holder ikke løfter

Ligaen oppfører seg også på måter som viser at verken den eller dens medlemsland er til å stole på, mener han. - Hvorfor skulle vi generelt, innbyggerne i Israel, stole på dere? Er deres løfter verdt noen ting? Fungerer i det hele tatt Den arabiske liga som et relevant og effektivt organ? I Den arabiske ligas grunnlover finner vi artikler som underbygger prinsipper om hvordan dere skal behandle hverandre, mens dere oppfører dere på en helt annen måte! Artikkel 5 forbyr bruk av vold mellom medlemsstatene. Men har det ikke vært krig mellom Egypt og Libya? Mellom Egypt og Sudan? Mellom Saudi Arabia og Yemen? Mellom Irak og Kuwait? - Artikkel 6 slår fast at når en fremmed stat angriper en arabisk stat, må Ligaen gjøre tiltak mot angriperen. Men hva gjorde dere da deres bror, Saddam Hus-

Skadde barn blir fraktet til sykehus i den syriske byen Aleppo i oktober 2012. (Illustrasjonsfoto: Voice of America)

sein, ble angrepet av fremmede stater i 2003? Ikke bare var deres hjelp fraværende, men dere stod på angripernes side! Så hvordan kan vi stole på dere? [...] Hvorfor skulle vi, Israels innbyggere, tro at dere ville bry dere om oss? Ville dere hjelpe oss, dersom et av deres medlemsland bestemte

Avera søker salgskonsulenter For salg av Dr. David Melumad naturprodukter av aloe vera, urter og dødehavsprodukt for hele familien og dyr. Prisbelønnet naturlig mineral make up. For mer info se www.avera.no, for testing av produkter og nærmere info om lønn kontakt Rita på 95935506. Jeg selger produktene også, så bare ta kontakt om du vil kjøpe.

seg for å angripe oss? undrer islameksperten.

- Vis oss vilje til fred!

Det er på tross av situasjonen ellers i Midtøsten, at jødene har opprettet en demokratisk og levedyktig stat. Det er på tross av et bråkete nabolag med fiendtlige naboer, at Israel i dag er en mektig økonomisk og militær aktør i området, mener Kedar. Måten han argumenterer på viser tydelig hvordan israelerne i dag forhandler med araberne, ut i fra et helt annet utgangspunkt: De er fulle av selvtillit og pondus på vegne av nasjonens framtid. Israelere flest ønsker selvsagt fred med hele den arabiske verden, men har ikke behov for å kaste seg inn i det ukjente. Derfor må araberne lokke dem med beviser i praksis på at de virkelig ønsker normalisering. - Ønsker dere fred med oss? Vi er villige, men hva kan dere gi oss tilbake? Hva vil dere gi til oss i bytte mot at vi aksepterer å forholde oss til dere og sitte rundt bordet med dere? Fred vil komme bare etter at vi ser at dere

virkelig ønsker fred. Så lenge dere oppfordrer til og finansierer terrorgrupper som opererer mot oss, sprer hat mot oss i mediene og utsletter Israel fra geografibøkene deres på skolene og handler mot oss på den internasjonale arenaen – hvorfor skulle vi tro at dere virkelig ønsker fred? - En fredsavtale burde være anerkjennelse av faktisk fred på bakken, av én viktig grunn: Når vi ser hvordan dere behandler hverandre, er det ingen i Israel som tror på ordene deres, fordi dere ikke har peiling på hva fred er. Ønsker dere fred med oss, så vis oss at dere har det samme konseptet av “fred” som vi har. Begynn med å skape fred i deres egne land og mellom deres medlemsnasjoner, så kanskje vil vi tro på at dere vet hva fred er, skriver Mordechai. Han gir en lang rekke eksempler på grove forbrytelser og massedrap fra Midtøstens nære historie hvor Den arabiske liga har forholdt seg passiv. Det mest nærliggende eksemplet er Syria, hvor mer enn 80.000 mennesker er drept de to siste årene. Han påpeker også at eventuelle


www.miff.no

3

NR 3/2013

dere selv

Sjeik Yusuf al-Qaradawi. (Foto: Wikimedia Commons)

Qaradawi oppmuntret til aldri å oppgi våpen Sjeik Yusuf al-Qaradawi har besøkt Hamas-regimet på Gaza-stripen denne uken. “Palestina var aldri jødisk,” sa han. En av verdens fremste muslimske teologer oppmuntret til fortsatt kamp. “Fredens religion” skal seire og “jihad skal føres til døden”. Conrad Myrland

avtaler inngått med en totalitær hersker vil vise seg innholdsløs den dagen han blir styrtet

av makten. Dette skjer relativt hyppig i Israels naboland.

Qaradawi, en av de mest innflytelsesrike religiøse lederne for islam i global sammenheng, oppmuntret fredag palestinerne på Gaza-stripen til å fortsette motstandskampen mot Israel. - Jeg råder alle på Gaza-stripen til å være tålmodige og fortsette å bygge sitt land, og fortsette motstandskampen, sa sjeiken under fredagsbønnen i al-Omari moskéen. - Vi vil ikke gi opp motstandskampen, og vi vil ikke gi opp våre våpen, la han til, ifølge det palestinske nyhetsbyrået Ma’an. Den 87 år gamle teologen avslørte ikke bare sitt forhold til væpnet kamp, men også sine historiekunnskaper. “Palestina var aldri jødisk,” sa han. Qaradawi lot seg også friste til å spå om framtiden, da han erklærte:

“Palestina er arabisk og muslimsk og vil forbli arabisk og muslimsk, og islam vil seire.” - Vi vil ikke gi opp våre rettigheter, vi vil ikke gi opp en tomme av Palestina og vil ikke tillate at noen avgir et sandkorn av palestinsk land, sa han. “Vårt ønske må være å fortsette jihad til døden,” skal Qaradawi ha sagt torsdag, ifølge nyhetsbyrået Reuters. I april boikottet Qaradawi en interreligiøs konferanse i Doha fordi jøder var invitert til konferansen, skriver Ma’an.

Fatah fordømmer besøket

De Fatah-kontrollerte myndighetene i Ramallah (PA) er svært lite begeistret for Qaradawis besøk hos Hamas. Ismail Haniyeh som er statsminister i Hamas-myn-

Tilbakemeldinger på Helseprodukter: Primero Primero Primero Primero

dighetene ga teologen et palestinsk pass under besøket. PA har reagert med å erklære passet “falskt” og ber land de har diplomatisk forbindelse med å konfiskere passet. - Hvert besøk med politisk betydning som gir legitimitet til Hamas-styret på Gaza-stripen er skadelig for det palestinske folk og deres interesser, sier PAminister Mahmoud al-Habbash til Ma’an.

“En varm person”

Under striden om Muhammedkarikaturene i 2006 dro en delegasjon fra Norge, med Oslos domprost Olav Dag Hauge i spissen, på besøk til Qaradawi i Qatar. Aftenposten spurte den gang Hauge om han tok opp med Qaradawi den islamske teologens mange utsagn om at det er tillatelig å drepe sivile jøder? - Jeg har ikke lest disse uttalelsene, og jeg syntes ikke det var tid for å ta det opp. Generelt vil jeg si at Qaradawi fremsto som en varm person som ga uttrykk for at han ønsket fred, svarte domprosten i Oslo. Senest for to år siden tok Hauge til orde for å få Qaradawi til Norge. Det er liten tvil om at han her ville funnet likesinnede.

Tilbud:

(Kjøp 2

, få 1 P: Denne er jeg fornøyd med! kunde Drammen P: Ingen krem har hjulpet meg som denne, kunde Østfold P: Hver natt klør det, jeg smører på og kløen forsvinner, kunde Oslo P:Hendene mine har ikke vært så fine på flere år, kunde Sørlandet

gratis)

Primero M: Hadde forferdelige smerter i ryggen, borte neste dag, kunde Sarpsborg Primero M: Ingen muskel- og leddkrem har virket som denne, kunde Nordland Primero E: Virker veldig godt på sår babyhud, kunde Oslo Primero E: Virket veldig godt mot min eksem på hendene, kunde Oslo Magnetbelte: Lindrer mine ryggsmerter i løpet av en time, fantastisk! kunde Skien (Magnetbelte fås kun kjøpt hos Helsebua direkte, 100 % fornøyd garanti på dette produktet)

torget.miff.no

www.helsebua.no

sms: 47 17 41 96


4

NR 3/2013

MIFF feiret nye

MIFF-møter

Se www.miff.no/Moter/ senere i sommer for lokalforeningenes første møter i høstsemesteret. Ringerike, 19. juni kl. 18 Stor sommerfest i MIFF Ringerike med grilling hos Kari og Øystein Frøyshov onsdag 19. juni kl. 18. Hallgrim Berg (bildet) holder foredrag. Musikk ved toraderduoen Anne Berit Benstigen og Ragnhild Eidsgård. Ta med egen mat. Ta gjerne en venn med. Det er stor plass.

MIFF-forum MIFFs årlige høstseminar i Oslo blir avholdt lørdag 26. og søndag 27. september. Sett av denne helgen allerede nå! Se avisen i august for program m.m. Bli med til Israel! 16.-23. oktober arrangerer MIFF og Hjelp Jødene Hjem tur til Israel. Se mer info side 23.

Med Israel for fred (MIFF) er en norsk medlemsorganisasjon stiftet i 1978. Vårt hovedformål er å spre informasjon som skaper større forståelse for Israel og det jødiske folk. De siste seks årene har organisasjonen økt fra 1600 til over 6700 medlemmer. MIFF har 18 lokallag over hele landet. En redaksjon og administrasjon med omlag to stillinger har ansvaret for Nordens største pro-israelske nettsted (www. miff.no), informasjonsavisen Midtøsten i fokus, ukentlige radiokommentarer, medie- og politikerkontakt, bokproduksjon, Facebook og Twitter med mer. På bakgrunn av stadig vekst søker MIFF en

Medlemsutvikler Vår nye medarbeider skal være en ressurs og inspirator for organisasjonen og medlemmene. Vedkommende skal arbeide med nye prosjekter som blir avtalt nærmere på bakgrunn av søkerens erfaring og kompetanse. En kreativ medarbeider har stor mulighet til å skape sin egen arbeidshverdag. MIFF leter etter en person som har evner til å ta ansvar for følgende oppgaver: aMedlemspleie aKoordinering møter/ seminarer/ kurs aRekruttering og opplæring, særlig rettet mot ungdom

www.miff.no

aStøtte til lokallag aKoordinering av standsaktivitet aVidereutvikling av medlemsservice på nettsidene, SMS og sosiale medier etc.

Søkere med arbeidslyst og kompetanse kan også få oppgaver knyttet til andre av MIFFs pågående aktiviteter. MIFFs ansatte arbeider fra hjemmekontor, og vi er derfor åpne for søkere fra hele landet. Lønn og stillingsprosent (30-100 %) etter avtale, med seks måneders prøvetid. Fleksibel arbeidstid. Stillingen rapporterer til daglig leder. Søkere må støtte MIFFs formål og grunnlag og strategien i vårt informasjonsarbeid for Israel. Kunnskap om Israel og Midtøsten er viktig. Tidligere frivillig engasjement for Israels sak vil bli vektlagt. For spørsmål om stillingen, ta kontakt med daglig leder Conrad Myrland, tlf. 41 17 67 80 eller post@miff.no. Søknad med CV og referanser sendes post@miff.no innen 30. juni.

MIFF har hatt 12 prosent medlemsvekst det siste arbeidsåret. Deltakerne på generalforsamlingen kunne glede seg over mange sterke tall og framgang i informasjonsarbeidet for Israel. Conrad Myrland

De siste årene har MIFF vært en av Norges raskest voksende medlemsorganisasjoner. Veksten det siste året har gått noe saktere enn de to foregående, men likevel er veksten i antall medlemmer den fjerde største i MIFFs 35-årige historie. Fra 2010 til 2011 økte MIFF netto med 1.625 medlemmer. Fra 2011 til 2012 økte organisasjonen med 989 medlemmer. Nettoveksten fra landsmøtet 2012 til landsmøtet 2013 er 714 medlemmer, en økning tilsvarende 12 prosent. MIFF har hatt størst nettoøkning i Akershus, fylket hvor vi distribuerte spesialmagasinet "Vil ta jødenes lille stykke" i januar 2013. MIFF har fortsatt mål om å nå 7.000 medlemmer i løpet av året. Vi oppmuntrer alle medlemmer til å verve nye. Her følger et lite utvalg av andre positive tall fra årsrapporten. Årsregnskapet for 2012 viser en total inntekt på 4.219.195 kroner, en økning på 20,8 prosent i forhold til år 2011. Årsresultatet ble et overskudd på 106.688 kroner. Det siste arbeidsåret er det avholdt nærmere 90 åpne møter og arrangementer i MIFF-regi, de aller fleste av våre 18 lokalforeninger. Nettstedet Miff.no har hatt en vekst i besøk på omkring 16 prosent fra 2011 til 2012.

MIFFs Facebook-side har 10.801 følgere, en kraftig oppgang fra 4.859 følgere i 2012. MIFFs Twitter-konto har økt fra 1531 norske følgere i 2012 til 1884 i mai 2013. - De siste årene har vi i økende grad opplevd at MIFF blir lyttet til av politikere og journalister, og at sentrale elementer i vårt budskap når gjennom til brede grupper i det norske folk. I det siste arbeidsåret er nok dette blitt mer tydelig enn noen gang før, skriver styreleder Morten Fjell Rasmussen i årsrapporten til landsmøtet. Han lister opp en lang liste med saker hvor MIFF har vært synlig i mediebildet og satt dagsorden i viktige saker. De fleste av sakene er omtalt på temasidene Med Israel for fred, Norge og Israel og/ eller Mediedekningen på miff.no. MIFF-medlemmer som ønsker tilgang til hele årsrapporten, kan sende e-post til post@miff.no.

Det har gått fra vår til vinter i de arabiske seambassadør ved Israels ambassade i

Foredrag

De interessante foredragene på Israel-konferansen kan du se på miff.no. Jan Benjamin Rødner orienterte om palestinsk antisemittisme. George Deek fra den israelske ambassaden fokuserte på situasjonen i Syria. David M. Weinberg fra Israel argumenterte for at Israel vinner krigen som islamistene fører mot landet.

Foredragsholder David M. Weinberg fra og Arne Bjarte-Larsson, leder i MIFF ordnet en svært vellykket utflukt til

Styreleder Morten Fjell Rasmussen (t.v.) takker avtroppende styremedlem Tore Wilhelmsen for flere års innsats i hovedstyret. Rasmussen takket også Kari Surland Riska, som har vært sekretær i hovedstyret i to lengre perioder. Tore fortsetter innsatsen i MIFF som leder av MIFF Oslo. Kari fortsetter som sekretær og primus motor i MIFF Stavanger.


www.miff.no

5

NR 3/2013

rekorder i Trondheim MIFF Vestfold ankom konferansen med stil.

Med Israel for fred (MIFF) Israel-konferansen ble avholdt på Stav Hotel, som ligger langs E6 i Malvik kommune, mellom Trondheim og Værnes. Lørdag ettermiddag ble det tydelig at MIFFs konferanse vekket oppsikt og engasjement i brede lag av befolkningen i Trøndelag. Personalet på hotellet fjernet landene som har hatt opprør, påpekte George Deek i sitt foredrag. Deek er vi-

det hjemmelagde PLO-flagget som var teipet opp på hotellveggen i

Oslo. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

løpet av kort tid. - Vi kastet det i søpla, fortalte en ansatt i ettertid.

Israel i samtale med Torkel Bjarte-Larsson

Irina Stelmach kom helt fra Est-

- Det er fryktelig hvordan muslimsk antisemittisme benektes verden

Trondheim. Lokalforeningen i Trondheim

land for å hente inspirasjon fra

over - også her hjemme - av politikere og ulike eksperter, sa Jan Ben-

Nidarosdomen og synagogen.

MIFFs arbeid.

jamin Rødner i sitt foredrag.

Fire nye valgt inn i MIFFs hovedstyre Generalforsamlingen i MIFF valgte 1. juni nytt hovedstyre ved akklamasjon etter valgkomiteens innstilling. Et medlem og tre varamedlemmer er nye navn. Alle bringer med seg mye nyttig erfaring fra yrkesliv og organisasjonsliv inn i styret, selv om tre av kandidatene er for ungdommer å regne. Alle brenner for å rekruttere yngre medlemmer for Israels sak. Ida Marie Holen (55 år) – valgt til styret for to år Ida Marie har vært medlem av MIFF siden hun var med å starte opp lokallaget i Hallingdal for tre år siden. Fortsatt sitter hun i styret der. Hun jobber til daglig som lærer ved Ål videregående skole, er gift og har én sønn. Dessuten er hun vararepresentant til Stortinget for Fremskrittspartiet i Buskerud. Israel er noe som alltid har vært viktig for Ida Marie. Ut i fra sin kristne tro

mener hun det er viktig å støtte landet og ser på “jødene som Guds folk”. Men MIFFs styrke ligger i følge henne i at organisasjonen favner så bredt blant Israel-venner i Norge, og at organisasjonen er religiøs nøytral. Kjetil Hansen (35 år) – ny vara Kjetil Hansen valgte å engasjere seg i MIFF kort tid etter angrepet mot støttemarkeringen for Israel 8. januar 2009. Han arbeider til daglig med salg og kundebehandling i Hermon forlag. I likhet med Ida Marie har han en tro som han mener forplikter ham på å støtte det jødiske folk og Israel. Men det er MIFFs ikke-religiøse profil og støtte til Israel på politiske grunnlag som fascinerer ham. - Den beste måten å forsvare Israel på i Norge, er på et politisk grunnlag. Da kan vi stå sammen på tvers av religiøse oppfatninger. MIFF har dessuten det beste apparatet for å nå ut med infor-

masjon. Vi er i ferd med å bli godt kjent og få en god tyngde med vårt økende medlemstall, forklarer han. Kjetil ble tidligere i vår valgt som medlem av styret i MIFF Oslo. Marie Ljones Brekke (25 år) – ny vara De to siste årene har Marie vært bystyrerepresentant for KrF i Stavanger. Omtrent like lenge har hun vært medlem i MIFF. Til daglig arbeider hun som lærer. Marie setter pris på måten MIFF legger fram sine argumenter på, som er lett forståelige for alle mennesker – uavhengig av bakgrunn. - MIFF evner å komme på banen med saklige argumenter, som ikke noe med Bibelen å gjøre. Det tror jeg er viktig, sier Marie. Hun håper å kunne bidra med den kompetansen hun har opparbeidet seg fra det politiske liv. Marie mener det er

viktig å vise at unge også engasjerer seg for Israel. Livar Veggeland (29 år) – ny vara Livar ble medlem i MIFF kort tid etter at daglig leder Conrad Myrland holdt et foredrag for lokallaget i Kristiansand, for over to år siden. Han beskriver det som et vendepunkt for ham, da han forstod “betydningen av det å være med å påvirke og få fram Israels sak”. Siden den gang har han blitt et aktivt medlem, han er nestleder i MIFFs lokalforening i Kristiansand. For den lokale KrFU-lederen er det viktig å kunne bidra med å skape større engasjement for MIFF og Israel blant Norges ungdom. Livar har en bachelorgrad i økonomi, jobber i Ventelo og er svært aktiv i KrFU. I Kristiansand er han leder for ungdomspartiet, mens han på fylkesnivå i Vest-Agder er nestleder. Kenneth O. Bakken

Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978. MIFF samler alle norske Israelvenner, uavhengig av religion og ideologi. MIFF gir saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom avisen Midtøsten i fokus, nettstedet miff.no, møter i lokalforeninger, radio­programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten med alt arbeidet er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. - MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. - MIFF støtter en løsning av flyktninge­problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. - MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. - MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. - MIFF er partipolitisk uavhengig. Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer. Les mer på www.miff.no. Styreleder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Sekretær Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no Medlemspriser 2013 MIFF Medlem  MIFF Familie  MIFF Pensjonist  MIFF Pensjonist Familie  MIFF Student  MIFF Student Familie  MIFF Avis MØIF 

295,400,195,245,195,245,195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 Org. nr. 970 550 232


6

NR 3/2013

www.miff.no

Malkis drapsmann får 9.000 kr Malki Roth (15) var en solstråle som spredte glede med fløytespillet sitt. 9. august 2001 ble hun drept sammen med sin venninne mens de koste seg på pizzarestaurant. Mannen som laget bomben får ni tusen kroner i måneden i lønn fra palestinske myndigheter. Belønningssystemet til terrorister blir smurt av våre skattepenger. Conrad Myrland

Malki var en dyktig fløytist. Hun ble drept av en mann som skjulte sine dødelige eksplosiver i en gitar. Malki vokste opp i Jerusalem i en familie med syv søsken. Hun viste seg tidlig som en svært dyktig musiker. Malki var familiens solstråle. 9. august 2001 var Malki og en venninne travelt opptatt med å forberede en gledelig overraskelse for en annen venninne som hadde vært bortreist. Da alt var klart, tok de to tenåringsjentene seg en tur til pizzarestauranten Sbarro i hjertet av Jerusalem. Malki kom aldri hjem. Det gjorde heller ikke hennes venninne eller de tretten andre personer som ble drept i eksplosjonen. Også flere av de andre drepte var kvinner, tenåringer og barn. En person ligger fortsatt i koma, tolv år etter eksplosjonen.

Drapskvinne slapp fri

Selvmordsterroristen Izz al-Din Shuheil al-Masri smuglet bomben inn i restauranten i en gitar han bar på ryggen. Musikkinstrumenter hadde vært en stor del av Malkis liv, nå ble hun offer for at noen misbrukte et instrument til å spre død i stedet for liv og glede. Men noen var glade også etter eksplosjonen. Al-Masris familie feiret sin sønns innsats med

å pynte i restauranten sin. Fra Saudi-Arabia kom det 120.000 kroner i belønning. Den unge palestinske kvinnen Ahlam Tamimi hadde ledet terroristen til målet og planlagt aksjonen. Hun forteller hvordan palestinere i Jerusalem så ut til å glede seg da nyheten om eksplosjonen nådde dem. Mest glad av alle var nok Tamimi selv. Tolv år etter angrepet er hun i dag på frifot, og fortsatt glad og stolt over sin rolle i drapet på Malki. Tamimi ble løslatt fra israelsk fangenskap i fangeutvekslingen med Gilad Shalit i oktober 2011. Hun er programleder på tv og en helt i den arabiske verden.

Drapsmannens belønning

Gitarbomben som drepte Malki var satt sammen av Abdullah Barghouti, som fremdeles sitter i israelsk fangenskap. Han soner 67 livstidsdommer for å ha levert eksplosiver til flere terrorangrep hvor til sammen 66 israelere ble drept. “Bombeingeniøren” Barghouti hylles jevnlig som en helt av de Fatah-kontrollerte palestinske selvstyremyndighetene (PA). Han får også en solid belønning for sin innsats. De månedlige utbetalingene til terroristen er mye større enn lønnen PA gir til sine egne politimenn. I sep-

Mannen som laget bomben som drepte Malki får ni tusen kroner i måneden i lønn fra palestinske myndigheter. Belønningssystemet til terrorister blir smurt av norske skattepenger. (Foto: Privat)

tember 2011 skrev Dagbladet at Barghouti den gang fikk 6.000 kroner i måneden, og at lønnen snart kom til å øke med 50 prosent. Nå får han 9000 kroner i måneden. Seks prosent av PAs budsjett går til sikkerhetsfanger og familier av selvmordsbombere. Belønningen øker etter hvor lenge den dømte terroristen har sittet fengslet. Fangene med lengst soningstid får nærmere 20.000 kroner i måneden.

Norske penger smører systemet

PA har de siste årene hevdet at deres omfattende belønningssystem for dømte terrorister er kantinepenger og sosialstønad. Det norske utenriksdepartementet, med tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen, har valgt å tro på og videreformidle slik “upresis informasjon”, selv

om fakta i saken var velkjent allerede i 2011. Nåværende utenriksminister Espen Barth Eide har tatt en annen kurs – han kritiserer PA for å ha feilinformert Norge. Når bløffen nå er avslørt, sier PA at pengene blir tatt av palestinernes egne midler, ikke av internasjonal bistand. Dette er en lek med ord og en lek med tall. I en artikkel i den offisielle palestinske avisen al-Hayat-Al Jadida fra 15. april 2011 het det, ifølge Dagbladet, at utbetalingene beror på at “PA får inn nok støtte”. Senest 8. april i år sa PAs viseminister for fangesaker, Ziyad Abu Ein til nettstedet Hona Al-Quds at lønnsutbetalingene til fanger ikke vil bli stanset “dersom hjelpen og den økonomiske støtten til PA blir stanset”. - Fangene er vår glede. Vi vil ofre alt for dem og fortsette å

forsørge deres familier, sa Abu Ein, ifølge en rapport fra Palestinian Media Watch 24. april 2013. Qadura Fares, leder for Fangenes klubb, sa til PA TV 17. januar 2013 at fanger får lønn fra PA på “nøyaktig samme måte” som andre ansatte i PA. Det vil si at de får fulle lønnsutbetalinger når tilgangen på internasjonal bistand er stor nok, og av og til reduserte utbetalinger når likviditeten til PA er dårlig. For Malkis familie har det lite å si hvilke penger PA bruker til å belønne sin datters drapsmann. Det betyr også lite for militante palestinere som er i ferd med å planlegge nye angrep mot Israel. For Malkis familie er det en hån uansett. For den militante palestineren som risikerer israelsk fengsel er det en forsikring og en utsikt til framtidig økonomisk gevinst uansett.

Vil utenriksministeren miste sin sjanse til å stanse Vil historien kunne tilgi dersom Norge misbruker sin mulighet til å få en stans i palestinernes storstilte pengestrøm til menn og kvinner som drepte flest mulig sivile israelere? Conrad Myrland

Lørdag 20. april ble utenriksminister Espen Barth Eide intervjuet av Dagens journalist Silje Rognsvåg omkring palestinske selvstyremyndigheters lønnsutbetalinger til dømte terrorister i israelske fengsler. Denne saken har fått oppmerksomhet i Norge etter at Tormod Strand i NRK Dagrevyen tok fatt

i saken 28. februar. MIFF har rapportert om saken en rekke ganger tidligere. 15. februar skrev vi at PA lyver om lønn til terrorister. Svarer på krav ingen har framsatt Selv om Barth Eide tidligere har uttalt seg forsiktig kritisk til PAs lønnssys-

tem for sikkerhetsfanger, indikerer uttalelsene til Dagen at han ikke vil gripe muligheten NRKs avsløringer gir ham til å gi et utrolig viktig bidrag til fred og sameksistens i Midtøsten. Det kommer fram ved at utenriksministeren svarer på et krav som aldri er blitt fremsatt. Han argumenterer som om noen i denne saken har krevd at all internasjonal bistand til PA skal opphøre. Barth Eide argumenterer med at den israelske regjering selv ber det internasjonale samfunn og Norge fortsette sin økonomiske bistand til de palestinske selvstyremyndigheter (PA). Giverlandenes støtte har bidratt til å stanse terrorangrepene fra Vestbredden, framholder utenriksministeren. Nye palestinske sikkerhetsstyrker er

bygd opp med utenlandske midler, og deres samarbeid og koordinering med israelske sikkerhetsstyrker har de siste årene bidratt til relativt stor grad av ro på Vestbredden. Utenriksministeren har rett i det. Han har også rett i at Israel ønsker fortsatt internasjonal bistand til PA, og ønsker ikke å gå tilbake til en situasjon som var før PA ble opprettet under Oslo-prosessen på 1990-tallet. Men MIFF har ikke registrert noen israelere som ber Norge eller andre land stanse all bistanden til palestinerne. Palestinian Media Watch (PMW) eller MIFF har på ingen måte framsatt noe slikt krav. PMWs anbefaling til internasjonale bistandsgivere er å finansiere enkeltprosjekter, og ikke gi generell budsjettstøtte som PA misbruker på en rekke måter, ikke bare i form av beløn-

ning til terrorister. Norge må følge nøye med på hvordan pengene blir brukt og stanse bruk av dem som motarbeider fred. De milliarder av kroner som Norge samler inn som leder av Giverlandsgruppen kan vi bruke til å hjelpe PA i riktig retning – mot fred. Barth Eide uttrykker mistillit til PA PA har lenge forsøkt å kamuflere sitt belønningssystem for dømte terrorister som sosialstønad. Bløffen er blitt avslørt, så de prøver seg nå med å si at pengene blir tatt av palestinernes egne midler, ikke av internasjonal bistand. Det er skuffende å se at Barth Eide ser ut til å gå på denne finten. Han gjentar til Dagen at PA bruker sine egne midler til å lønne fanger, ikke pengene de får fra Norge og andre land.


www.miff.no

oner i belønning

“Det palestinske perspektivet” på terroristenes belønning Palestinske selvstyremyndigheter avviser at lønnsutbetalingene til dømte terrorister oppmuntrer eller belønner vold. Ordningen “hindrer radikalisering”, hevder de. MIFF kommenterer “det palestinske perspektivet” på belønningssystemet som Espen Barth Eide har delt med Stortinget. I brevet som utenriksminister Espen Barth Eide sendte til Kontroll- og konstitusjonskomiteen 13. mai, bruker han fire avsnitt på å gi stortingsrepresentantene det han kaller “det palestinske perspektivet på ordningen”. I artikkelen med samme tittel som denne på miff.no kan du lese det hele.

Som en oppfølger til lønn til terrorister-saken som NRK innledet 28. februar, hentet MIFF israeleren Arnold Roth til Norge 24. april. Vi fulgte ham til Stortinget, hvor han møtte en representant for Høyre og tre representanter fra KrF. Han ble også intervjuet av NRK. Bildet viser toppsaken på Nrk.no 14. mai.

Så lenge Norge årlig gir 300 millioner kroner i budsjettstøtte til palestinske myndigheter, uten å kreve stans i belønningssystemet for dømte terrorister, er norske skattepenger, samme hvordan man snur og vender på det, med på å finansiere belønningen til Malkis drapsmann. Vil historien kunne tilgi dersom Norge misbruker sin mulighet til å få en stans i palestinernes storstilte pengestrøm til menn og kvinner som drepte flest mulig sivile israelere?

Familien satser på liv

Malkis familie, hennes foreldre og seks søsken, kunne valgt å grave seg ned i bitterhet. Men familien Roth har valgt en annen vei. I datterens navn har de opp-

7

NR 3/2013

rettet en frivillig stiftelse som gir hjelp til tusenvis av israelere som har barn med særskilte behov. Foreldrene tar ikke ut en krone i lønn fra stiftelsen, men har en liten profesjonell stab. Malki hadde en lillesøster som ble født blind og med alvorlig hjerneskade. Gjennom Keren Malki har foreldrene videreført og multiplisert omsorgen Malki viste for sine lillesøster til familier over hele Israel – til jøder og arabere. Malkis etterlatte arbeider for å skape livskvalitet for familier med handikappede barn. De er helter i Israel. Malkis drapsmenn er stolte over den død og lidelse de har forårsaket. De er helter i det palestinske samfunn.

Vi kan alle avgjøre for oss selv hvilke to grupper vi har mest sansen for, Maliks familie eller Malkis drapsmenn. Men så lenge den norske regjeringen uten betingelser fortsetter å gi flere hundre millioner kroner i generell budsjettstøtte til PA, er alle norske skattebetalere med på å belønne den siste gruppen økonomisk. Så lenge Norge uten betingelser fortsetter å gi flere hundre millioner kroner i generell budsjettstøtte til palestinerne, er alle norske skattebetalere med på å belønne Malkis drapsmann med en lønn mye høyere enn det han hadde fått om han var offentlig ansatt hos palestinske myndigheter.

MIFFs kommentarer Her er noen korte kommentarer som stortingsrepresentantene i Kontroll- og konstitusjonskomiteen bør ha i tanke når de leser utenriksministerens forklaring. - Det er klart at fangesaken er følsom. Mange som støtter kampsaken og fanger dømt for politisk vold synes deres helter er dømt på feil grunnlag og blir behandlet dårlig. - Okkupasjonen kunne vært avsluttet for lenge siden dersom ikke disse fangene hadde gjennomført forbrytelsene de er dømt for. - Utenriksministeren har selv medgitt til NRK at PA har “feilinformert Norge”. Kanskje noen av rapportene om fangebehandling også er overdrevne eller feil? - Om noen fanger blir behandlet dårlig, rettferdiggjør det at de skal få lønn mange ganger høyere enn vanlige offentlig ansatte palestinere? Støtter moderate og ikke-voldelige palestinere denne lønnsforskjellen? - I Afghanistan-undersøkelsen sier 19 prosent av norske soldater at de har “vært vitne til brutalitet mot sivilbefolkningen, fanger eller fengslede”. Det gjør det vel ikke mer riktig om afghanske myndigheter, Taliban eller andre grupper skulle utbetale månedslønn flere ganger høyere enn gjennomsnittslønn til personer dømt for angrep mot norske styrker eller afghansk sivilbefolkning? - Dersom soningsforholdene er så vanskelige, hvordan kan det da foregå “politisk debatt innenfor fengselsmurene”? Hvordan kan fanger som blir så grusomt behandlet være “en viktig politisk maktfaktor”? Det finnes adskillige vitnesbyrd som gir en kraftig

korreksjon til det helsvarte bildet palestinske talsmenn tegner av israelske fengsler. - Ser utenriksdepartementet på Malki Roths drapsmann som en “frihetskjemper”? Abdullah Barghouti får 9.000 kroner i måneden utbetalt fra PA. - Fangenes sak er høyest på agendaen blant palestinerne nå, skriver utenriksministeren. Betyr det at Israel uten videre skal gå med på kravet om å løslate dem? Da fem afghanere, dømt til 20 års fengsel for angrep hvor to personer ble drept og fire nordmenn skadet, ble løslatt i oktober 2007, sendte Norge en skarp protest. Når angrepene rammer oss selv forstår vi at terror fortjener en straff. - I løpet av de siste to årene er 55.000 palestinere tvunget på flukt fra Syria, ifølge UNRWA. Ifølge palestinske kilder er mer enn to tusen palestinere drept i den syriske borgerkrigen. Hvor kommer dette på palestinernes agenda, eller er det ikke interessant når historien ikke har en anti-Israel vinkling? Ett av de beste bidrag Norge kan gi til Fatah er å råde dem til å endre sin agenda. Straffefrihet for drap på jøder og samarbeid med den antisemittiske og naziinspirerte Hamas-bevegelsen er ikke et grunnlag å bygge en stat på. - PA har rett i at antall terrorangrep fra Vestbredden har gått ned, men bare deres mest dumsnille venner kan kjøpe påstanden om at dette skyldes kraftig økning i utbetalinger til dømte terrorister. Antallet terrorangrep har gått ned først og fremst fordi Israel fra år 2002 har beseiret de militante gruppene militært (ikke minst gjennom det passive sikkerhetstiltaket sikkerhetsbarrieren) og gjennomfører pågående sikkerhetskontroll som hindrer dem i å bygge seg opp og væpne seg. Lønnsutbetalingene derimot sender signal til palestinske ungdom om at væpnet kamp gir dem en sikker vei til store penger. De vil også få heder og berømmelse med på kjøpet. - Nivået på lønnsutbetalingene vitner i seg selv om en syk økonomisk prioritering i en økonomi som er helt avhengig av internasjonal bistand. Når PA hevder dette gjøres for å “hindre radikalisering av fangene og deres familier” er det ikke annet enn en vits. Det burde ikke være vanskelig for UD å kunne tipse dem om andre formål som gir mye større utslag i kampen mot radikalisering.

PAs belønningssystem for terrorister? - Det skal vi nå sørge for å passe på at er riktig, sier Barth Eide. PAs ledere hevder internasjonal bistand aldri er brukt som lønn til dømte terrorister, men utenriksministeren “vil likevel være forsiktig med å garantere at det ikke har skjedd”. - Fordi vi har gitt budsjettstøtte har våre penger gått i et helhetlig budsjett. Jeg vil vite litt mer før jeg sier at det ikke har skjedd, men jeg er i hvert fall veldig trygg på at vi har en prosess som sikrer at det ikke skal skje i framtiden, sier utenriksministeren. Barth Eide skal ha honnør for så åpent å uttrykke sin mistillit til PAs disposisjoner. Årsaken til at denne saken i det hele tatt har vekket interessen til Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget er at Barth Eides forgjenger,

Jonas Gahr Støre, ukritisk gjenga PAs sminkede rapporter om lønn til fanger. Barth Eide har fått denne saken i fanget bare fordi Støre, med stortingsrepresentant Peter S. Gitmarks (Høyre) ord, “informerte Stortinget på feil måte”. Vil utenriksministeren gå på PAs finte? Barth Eide kan ikke gjøre noe med Støres feil. Utenriksministerens store test blir hva som nå skjer videre. Hva hjelper det om PA ikke bruker norske bistandspenger til å belønne terrorister, dersom de store utbetalingene til drapsmennene fortsetter? Vil den norske regjering slå seg til ro med litt mer avansert og kreativ bokføring på palestinsk side, eller vil den reagere og ta avstand fra den redselsfulle ordningen? Norge

må innse at pengene vi sender til andre av PAs budsjettposter frigjør andre penger for dem til å belønne terrorister. Som stort giverland og leder av giverlandsgruppen har Norge mulighet til å utøve press på PA. Det er fordømmelse og press som må til. Dette moralske ansvaret kan ikke avvises med å si at internasjonal bistand til palestinerne må fortsette. At palestinerne trenger økonomisk bistand forstår alle, i sær når de har bygd et samfunn som nesten utelukkende baserer seg på offentlige lønninger og velferdsgoder. Men at terrorister med titalls liv på samvittigheten blir betalt månedslønner som er mange ganger større enn palestinske tjenestemenn er noe ingen burde kunne ha forståelse for.

Nytt angrep på PA Også Barth Eides angrep på PMW i Dagen indikerer at han ikke vil gripe muligheten som denne saken har gitt ham. Her følger han opp linjen til sin forgjenger Gahr Støre og sin statssekretær Torgeir Larsen. Utenriksdepartementet angriper varsleren i stedet for roten til problemet. Barth Eide hevder til Dagen at PMW er imot en tostatsløsning, og sier organisasjonen “står godt til høyre for den israelske regjeringen i forhold til synspunktet på at det faktisk er viktig at vi støtter opp om tostatsløsningen”. - Det er en vill anklage. Vi har aldri skrevet et ord om våre tanker om tostatsløsningen. Vi avslører det største hinderet for fred, som er PAs stadige hyllest av terror, sier senioranalytiker

Nan Jacques Zilberdik i PMW. Organisasjonen er politisk nøytral og jobber utelukkende med å avdekke på engelsk hva palestinerne sier til sine egne på arabisk. - Det er utrolig at Eide slår seg til ro med at norske penger ikke betaler lønningene, i stedet for å reise spørsmål ved selve saken – at terrorister blir belønnet, legger Jacques Zilberdik til. PMW opplyser at det norsk utenriksdepartement aldri har kontaktet dem for å be om mer innsyn i deres mange rapporter. Heller ikke palestinske myndigheter har noen gang reist tvil om PMWs oversettelser eller rapporter. - Det norske utenriksdepartementet har heller aldri spurt oss om vår mening om tostatsløsningen, avslutter Jacques Zilberdik.


8

NR 3/2013

www.miff.no

Damaskus-synagoge helt ødelagt

20. mai vaiet dette hakekorsflagget over den palestinske landsbyen Beit Ummar i Hebron-området. Allerede på 1930-tallet brukte arabere i området hakekorset som en krigserklæring mot jøder og briter. Flagget ble fjernet av israelske soldater senere på dagen. Les mer på miff.no. (Foto: Shneior Nachum Sochat, nyhetsbyrået Tazpit)

En to tusen år gammel synagoge i Damaskus ble ranet og brent ned til bakken 31. mars. Jobar-synagogen skal være bygget over en hule der profeten Elia pleide å gjemme seg fra forfølgelse. Det er en av verdens eldste synagoger som nå ikke lenger eksisterer og skal være rundt 2.000 år gammel. Tidligere i den syriske borgerkrigen har Jobar blitt skadet av rakettsplinter. Opprørerne hevder at militæret ranet synagogen og brant den ned, mens Assads menn selv hevder at “zionistiske agenter” og opprørerne sammen har ansvaret. Styrkene skal ha brent synagogen til bakken, etter at "zionistene" skal ha fjernet de hellige gjenstandene på forhånd, hevder Assad-folk.

Conrad Myrland

Kenneth O. Bakken

4 av 10 palestinere forsvarer terror

40 prosent av palestinerne mener selvmordsterror mot sivile kan forsvares i islams navn, viser en måling fra det amerikanske instituttet Pew. Ingen andre muslimske befolkningsgrupper gir mer støtte til selvmordsangrep mot sivile mål. Forskningssenteret PEW har spurt et representativt utvalg muslimer i 21 ulike land om de støtter selvmordsangrep og andre angrep på sivile som et virkemiddel for å forsvare islam mot dets fiender. I den palestinske befolkningen på Vestbredden og Gaza-stripen sier 40 prosent at de mener selvmordsangrep rettet mot sivile i forsvar for islam ofte eller noen ganger kan forsvares. Dette er en betydelig nedgang fra 2009, da 68 prosent sa det samme. Men fortsatt er det slik at ingen muslimske befolkningsgrupper gir mer støtte til terror enn den palestinske. Tilsvarende tall for Afghanistan er 39 prosent, Egypt 29 prosent, Jordan 15 prosent og Tyrkia 15 prosent. Det kommer også fram i målingen at 89 prosent av palestinerne mener homoseksualitet er umoralsk. Like mange mener sharia må innføres. Kenneth O. Bakken

Nazi-flagg vaiet over palestinsk landsby

Hvorfor ny kontakt med Tyrkia? Sakte ser det ut til å bli en opptining i forholdet mellom Ankara og Jerusalem. Selv om det er veldig langt til et varmt vennskap, har landene en rekke felles interesser som tvinger dem til å snakke sammen. ODD Myrland

President Barack Obama oppnådde ikke noe synlig i forholdet mellom israelere og palestinere under sitt besøk hos israelerne og noen av naboene i mars 2013. Men han oppnådde noe som mange israelere ser som en mulig fordel: Håp om å gjenopprette noe av forholdet til Tyrkia. Forholdet var tidligere meget godt, men har nå i en periode vært dårlig. Særlig ble det dårlig etter Mavi Marmara-episoden i 2010, da 9 tyrkiske aktivister på vei til Gaza i båt ble drept i trefninger med israelske soldater. For å oppnå et bedre forhold, har statsminister Netanyahu bedt om unnskyldning for det som gikk galt i episoden. Det er også enighet om at de etterlatte tyrkerne skal få erstatning, men beløpets størrelse diskuteres. Det ble enighet om at Israel skal lette på blokaden av Gaza, men det er uenighet om hvor sterk lettelse det er snakk om.

Zionisme=forbrytelse

Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu snakket nylig om det osmanske riket (fram til 1917 styrte de tyrkiske osmanene store deler av den arabiske verden og andre områder) som noe som kan være en ide for vår tid. Men begeistringen for dette i det aktuelle området har vært meget begrenset. Kong Abdullah av Jordan sa om Tyrkias statsminister Erdogan: Erdogan ser på demokrati som en busstur. Han bruker den så langt det passer ham selv. Så går han av.

ikke egen virksomhet, men eier andre bedrifter.) En svakhet ved en slik avtale er at Tyrkia kan avslutte forbindelsen når det vil, slik Egypt gjorde i forhold til oljen som Israel tidligere kjøpte fra Egypt. Derfor vil nok Israel være forsiktig med å gjøre seg altfor avhengig av en ledning til Tyrkia.

Situasjonen i Syria

Den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan nevnte nylig zionisme som en forbrytelse sammen med fascisme og islamofobi. USA reagerte meget sterkt på dette, og støtten fra andre hold var begrenset. Zionismen er jødenes nasjonale bevegelse som står for at jødene skal ha en stat innenfor sitt gamle land, slik Israel er.

Gassledning

Når Israel er villig til å strekke seg lenger enn tidligere for å få et bedre forhold til Tyrkia, er en viktig grunn de store naturgassfunnene i Middelhavet utenfor Israel. Etter som feltene blir ordentlig utnyttet, er det snakk om betydelig større mengder enn Israel trenger til eget forbruk. Den mest økonomiske måten å eksportere gassen på, er å legge en rørledning fra gassfeltene til Tyrkia, og så videre ledninger fra Tyrkia til det europeiske nettet. Som transittland vil Tyrkia tjene på dette. Tyrkia har underskudd på gass til eget bruk. Hvis Israel ikke kan bruke en slik ledning, må gassen kjøles ned og transporteres som væske når den skal eksporteres. Det blir dyrt. Selv om forholdet mellom den tyrkiske og den israelske regjeringen har vært nokså kjølig i en periode, har det vært betydelige økonomiske forbindelser. Senior-partneren i den israelske Edeltech-gruppen, som bygger en rekke kraftverk i Israel nå, er det nest største holdingselskapet i Tyrkia. (Et holdingselskap driver

Syria er i ferd med å falle fra hverandre. Det er naturligvis et stort problem for syrerne, både på grunn av borgerkrigen hvor titusener er drept og mange såret, på grunn av manglende stabilitet i hverdagslivet og fordi ulike grupper undertrykker andre. Det blir ekstra kaotisk fordi opprørerne ikke har noen felles ledelse. Men situasjonen er også et problem for Syrias naboland, blant dem Israel og Tyrkia. Det største problemet er at Syria har store lagre av giftgass, og et stort antall raketter som kan levere den. Etter hvert som regjeringen blir svakere og svakere, kan den komme til å gjøre desperate ting. Så sterkt som hatet mot Israel er i vide kretser i Syria, kan en regjering med ryggen mot veggen forsøke å bruke giftgass mot Israel i håp om å bedre sin popularitet. Enda farligere er det kanskje at massedrapsvåpen kan falle i hendene på fanatiske grupper i kaoset. Mange israelere finner det vanskelig å forstå at vestlige land, med USA i spissen, arbeider for å knekke Assads styre. Det er ille, men det kan lett komme noe som er enda verre. Tyrkia er det eneste landet i regionen som kan gjøre noe aktivt i Syria, om nødvendig med makt, og få det godtatt av verden. Den alvorlige situasjonen er en annen grunn til at Israel trenger et bedre forhold til Tyrkia. En viktig faktor i Israels forsvar mot rakett-angrep fra Iran, er en radar som Nato har i en base i det østlige Tyrkia. Radaren ble utplassert i 2011. Den er

Recep Tayyip Erdogan forsøker å stanse syrisk luftfart. (Illustrasjon: Valeriy Osip

bemannet av amerikanske soldater. Arrow, Israels forsvarssystem mot iranske Shahab-raketter, er avhengig av denne radaren. Det er også en viktig grunn til at Israel trenger et noenlunde bra forhold til Tyrkia.

I sammenheng med situasjonen i Syria, situasjonen i Iran og den generelle situasjonen: Tyrkia er med i Nato, Israel er det ikke. Men Israel har samarbeidsavtaler med Nato. Dersom Tyrkia nedlegger veto, kan mye av sam-


www.miff.no

9

NR 3/2013

- Russisk våpensalg kan skape krig

Israel angrep rakettleveranser fra Iran til Hizbollah

Et russisk våpensalg til Syria kan føre til krig i Midtøsten, advarte statsminister Benjamin Netanyahu i møte med Russlands president Vladimir Putin. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har vært på statsbesøk i Moskva, for å forsøke å overbevise russerne om å ikke selge luftforsvarssystemet S-300 til Syrias myndigheter. Under sitt møte med Russlands president Vladimir Putin i midten av mai skal Netanyahu ha argumentert for at et våpensalg av bakke-til-luftrakettene, “vil trolig tvinge oss til å svare, noe som kan sende regionen inn i en nedadgående krigsspiral”. Russland har bestemt seg for å trosse israelske advarsler, og levere S-300 til Syria.

- Israel kan angripe Iran alene

I anledning Uavhengighetsdagen ble forsvarssjef Benny Gantz (bildet) intervjuet på Israel Radio. Han fikk spørsmål om Israel selv besitter nok militær kapasitet til å ta for seg Irans atomprogram alene, skulle det bli tvingende nødvendig. - Uten tvil ja. Den iranske utfordringen er en viktig utfordring. Vi må se på dette strategisk i et langsiktig perspektiv. Vi vil gjøre hva som trengs, når det trengs, svarte Gantz på spørsmålet, ifølge Jerusalem Post. Forsvarssjefen bekreftet også at regjeringen og forsvarsledelsen ofte drøfter muligheten for å angripe Iran, men benektet samtidig at dette er noe det er strid om. (Foto: IDF)

I begynnelsen av mai gjennomførte israelske luftstyrker to angrep mot mål i Syria. – Målet for begge angrepene var leveranser av Fateh-110 raketter som var på vei fra Iran til Hizbollah, sier en vestlig etterretningskilde. Dette skal også være bekreftet av en anonym israelsk tjenestemann til nyhetsbyrået AP. Målet var ikke, som først meldt, et syrisk anlegg for kjemiske våpen, fortalte en sikkerhetskilde i regionen til nyhetsbyrået Reuters tidligere på dagen. Angrepene skal ha blitt godkjent i et hemmelig møte i den israelske regjeringens sikkerhetsutvalg. Fateh-110 er en avansert målstyrt rakett fra Iran med en rekkevidde på 300 kilometer og stor sprengkraft. Med denne raketten kan Hizbollah fra Sør-Libanon true alle de store israelske byene, og all vital infrastruktur, inkludert det israelske atomanlegget i Dimona. Den israelske raketteksperten Uzi Rubin sier til Jerusalem Post at Fateh-110 raketten er kraftigere enn Scud-raketter, og har et stridshode på et halvt tonn. Den siste bombeaksjonen 5. mai skal ha tatt livet av titalls syriske elitesoldater, utplassert ved “en rekke sentrale militære fasiliteter i noen av de best sikrede og mest strategiske områdene i landet”, sier en kilde i hæren til New York Times.

Kenneth O. Bakken

Kenneth O. Bakken

Conrad MyrlanD og Kenneth O. Bakken

Syria og bruk av kjemiske

våpen

Man kan nå med stor grad av sikkerhet slå fast at Assad-regimet har brukt sarin-gass. Dersom USA vil vise at deres ord betyr noe, må de handle nå, argumenterer den israelske eksperten Jonathan Spyer. ODD Myrland

pov, flickr.com)

arbeidet med Israel settes ut av kraft.

Trenger stabilitet

I 2014 går Erdogans periode som statsminister ut. Ifølge dagens grunnlov kan han ikke gjenvelges flere ganger. Han forsøker å

få endret den loven. Det er en av grunnene til at han trenger stabilitet. Han har derfor inngått en våpenhvile med PKK, Kurdistans arbeiderparti. Ønsket om et bedre forhold til Israel er en del av det samme bildet.

Og ellers har Tyrkia mange av de samme bekymringene som Israel både med hensyn til Syria og Iran. Tyrkia er sunnimuslimsk, og er grunnleggende skeptisk til shia-regimet i Iran. Det taler, også for mange tyrkere,

På dagsrevyen på IBA fredag 26. april 2013 var bruk av kjemiske våpen i Syria et viktig tema. Eksperten som ble intervjuet, var dr. Jonathan Spyer ved The Interdisciplinary Center i Herzliya. Her er, fritt gjengitt, noen av poengene i sendingen. Flere israelere sa at dersom USA ikke handler når det nå begynner å bli helt klart at Syria har brukt kjemiske våpen, vil det være et signal til Iran om at dersom de krysser “røde linjer”, vil det i praksis ikke skje noe spesielt. Med andre ord: Iran vil føle seg enda mer fri til å lage atomvåpen. For både president Obama og andre toppfolk i hans administrasjon har sagt at bruk av giftgass kan ikke godtas. Israel har hevdet at det meste tyder på at syriske regjeringsstyrker har brukt giftgass. Det bygger på bilder og film av gass-skyene. Det bygger på vitnemål fra folk som har sett virkningen av gassen. Og det bygger på jordprøver. Britiske etterretningsfolk har vært inne og sikret seg jordprøver. De tok prøvene med til et forsvarslaboratorium i Storbritannia. Der

ble det bekreftet at det var brukt giftgassen sarin. Det har altså vært en rekke ulike vitnemål fra en rekke ulike bilder gjennom en periode. Summen av dette tilsier at man si med stor grad av sikkerhet at Assad-regjeringen har brukt sarin-gass. Spyer sier at opprørerne ikke har muligheter for å ha sarin-gass, så de kan ikke være skyldige i det.

Uenighet i Israel

Ser vi på hele situasjonen i Syria, er det to hovedretninger i Israel. Noen ser den største trusselen i at sunni-muslimene, mange av dem islamister, får økende makt og innflytelse gjennom opprøret. De ser dette i sammenheng med den økte innflytelsen tilsvarende krefter har fått i mange andre arabiske land. De har en tendens til å mene at president Assad er et mindre onde enn islamistene. Den andre retningen ser det som en fordel at president Assad blir svekket og styrtet fordi han er en alliert med Iran. Selv om også sunni-muslimene er en trussel, er Iran og deres allierte enda verre.


10

NR 3/2013

www.miff.no

Hvorfor avtale med palestinerne Palestinske myndigheters krav om rett til å vende tilbake, samt deres belønning og heltedyrkelse av terrorister, gjør fred umulig på kort sikt, mener svært mange israelere. At Norge ser gjennom fingrene på dette, er også et viktig hinder for fred. Palestinerne ser ingen hensikt i å gi de innrømmelser som er nødvendig for å gjøre en ekte fred mulig. ODD Myrland

10. februar 2013 hadde Aftenposten en artikkel fra nyhetsbyrået NTB med overskrift ”Lieberman: - Avtale med palestinerne umulig”. Lieberman var inntil nylig Israels utenriksminister. Den grunnen Lieberman skal ha gitt i det intervjuet det henvises til, er at ”omveltningene etter den arabiske våren har styrket dem [de araberne] som er fiendtlig innstilt til Israel, og gjort en fredsavtale utenkelig”. Ellers nevner artikkelen at fredssamtalene ble brutt i 2010 på grunn av Israels fortsatte utbygging i bosetningene. Og Israel har, ifølge NTB og Aftenposten, ikke villet forplikte seg til å fjerne bosetningene eller snakke om grensa. Jeg vet ikke hva Lieberman kan ha uttalt seg om i et bestemt intervju. Men vi skal se på noen av de avgjørende faktorene. Kort er det disse: Palestinerne forlanger alle palestinere som flyktet fra Israel i 1948, og et raskt økende antall etterkommere i alle generasjoner, skal ha ”rett til å vende tilbake” til selve Israel. Forsøk på å erstatte dårlige boforhold i palestinske flyktningleirer med noe som er mye bedre, er blitt forhindret. Palestinske flyktninger som har bodd på Vestbredden og i Gaza siden 1948, og alle deres etterkommere, skal ikke få lov til å bli statsborgere i den palestinske staten man arbeider for. Palestinske terrorister dyrkes som helter av Abbas’ styre. Terrorister framholdes som rollemodeller for ungdommen.

Byggepause

Men først: Israel gikk i november 2009 med på en ti måneders full byggestans på Vestbredden for å få forhandlingene i gang. Det var vel en stilltiende forutsetning at dersom det var seriøse forhandlinger, ville byggepausen bli forlenget. Men palestinerne nektet å forhandle i det hele tatt i disse månedene, selv om det altså var full byggestans fra Israels side. Så det var ikke israelsk utbygging

som gjorde at det ikke ble forhandlinger. Palestinerne nekter fortsatt å forhandle.

”Rett til å vende tilbake”

Det som hittil mer enn noe annet har gjort en varig fredsløsning umulig, er at palestinerne står fast på kravet om ”rett til å vende tilbake”. Det vil si at de palestinerne som flyktet i 1948, og alle deres etterkommere, skal ha rett til å flytte inn i Israel. Det høyeste tallet jeg foreløpig har sett, er på 11 millioner - palestinerne har meget rask befolkningsvekst. Her kan du lese om ”rett til å vende tilbake” slik det praktiseres ved alle andre flyktninggrupper: Les artikkelen Har ingen rett til å vende tilbake på miff.no og artikler som det der er lenket til. Se spesielt artikkelen Israel og Kypros: Europeisk dobbeltstandard, hvor det blir påpekt at det ikke er gitt noen rett til å vende tilbake for flyktninger på Kypros i 1974. På et debattmøte i begynnelsen av mai, hvor Jørgen Jensehaugen, stipendiat ved NTNU, deltok, sa han at palestinske forhandlere hadde gått med på at bare et ”symbolsk” antall palestinske flyktninger skal kunne vende tilbake til Israel. Jeg har lest slike påstander tidligere også. Problemet er at ingen palestinske ledere vil fortelle om denne ”innrømmelsen” til sitt eget folk, til tross for at dette burde være helt opplagt. Det er to hovedgrunner til at tilbakevending er uaktuelt: Det er gått så lang tid. Og enda mer: Plassen etter de palestinske flyktningene ble mest fylt av jøder som flyktet fra arabiske land. Inntil det framstår palestinske ledere som vil fortelle sitt folk at det må godta en fredsavtale hvor jødene får beholde sin stat, er fred umulig. Det gjelder ikke minst siden veldig mange muslimer forkynner det motsatte: Jødene skal ikke ha en tomme jord, og alle palestinerne har en individuell rett til å ”vende tilbake” som ingen andre kan oppgi på deres vegne.

Det er ikke bare Knesset-medlem Avigdor Lieberman som mener at avtale med palestinerne er umulig å få til på

Bosette flyktninger

Det som på 1970-tallet gjorde israelerne overbevist om at Egypt under daværende president Anwar Sadat ønsket virkelig fred, var at de bygget opp igjen byene ved Suez-kanalen etter ødeleggelsene fra seksdagerskrigen i 1967, ”utmattelseskrigen” fra 1967 til 1970 og Yom Kippurkrigen i 1973. Egypterne ville ikke ha brukt store ressurser på å bygge opp igjen dette hvis de noen år etter ville starte krig så det ble ødelagt igjen. Ikke alle de palestinske flyktningleirene har dårligere standard på boligene sine enn mange av landsbyene og bydelene utenfor leirene, har jeg forstått. Men den dagen palestinerne tillater de ”flyktningene” som bor under uverdige forhold å forbedre sin boligsituasjon og bli permanente beboere, er man kommet et langt sprang i retning av en løsning. Hittil har de palestinske myndighetene motarbeidd forsøk på

å normalisere leveforholdene for flyktninger.

Ikke statsborgere

I artikkelen Flyktninger får ikke statsborgerskap på miff.no kan du finne en lenke til en engelskspråklig avis som blir utgitt i Libanons hovedstad Beirut. Der er det et intervju med den palestinske ambassadøren i Libanon, altså den offisielle representanten for president Abbas’ styre, PA (som regnes som ”moderate”). I intervjuet sier ambassadøren, Abdullah Abdullah, at når palestinerne får sin stat på Vestbredden og i Gaza, vil ikke de palestinske flyktningene fra 1948 få statsborgerskap der. Ifølge palestinernes bruk av begrepet ”flyktning” vil det si at ingen arabere som flyktet fra Israel, men har bodd på Vestbredden siden 1948, og ingen etterkommere av noen slik flyktning, vil få statsborgerskap i den palestinske staten. Det samme må gjelde Gaza.

Årsaken er naturligvis at alle flyktningene skal presses til å flytte til Israel for å gjøre slutt på Israel som fristed for jødene. Det gjør absolutt ikke saken bedre at det arabiske ”fredsforslaget” inneholder et punkt om at ingen palestinske flyktninger skal få statsborgerskap i noen andre arabiske stater heller. Så lenge dette fortsetter å gjelde, er fred mellom Israel og naboene umulig.

Oppfordring til jødehat

Det har kommet fram noe i den senere tid i Norge om hvordan medier og skoler i det palestinske området oppfordrer befolkningen generelt, og ungdom spesielt, til å hate jøder. Så lenge det fortsetter, er også det et avgjørende hinder for fred. Den fremste kilden til stoff om dette på norsk er boka Dobbeltspill, Sviket mot fredsprosessen, som MIFF har utgitt. Den engelske originalen, med et stort antall ordrette gjengivelser


www.miff.no

11

NR 3/2013

er umulig nå

Bildet er av en gammel Bat Mitzvah-feiring i Alexandria i Egypt. De siste 65 årene er et årtusenlangt nærvær av jøder i Egypt nesten helt forsvunnet. (Foto: Association Nebi Daniel)

Stat bygd på religion? Hvorfor er en stat for jøder mer rasistisk enn titalls stater for muslimer og kristne? Det burde være helt ukontroversielt at jødene trenger en stat hvor de kan styre seg selv. ODD Myrland

kort sikt. Mange israelere ser ingen partner for fred. (Foto: Latvias UD)

i oversettelse fra palestinsk TV (PA, ikke Hamas) er skrevet av Itamar Marcus og Nan Jacques Zilberdik i Palestinian Media Watch.

Belønning av terror

En av faktorene er at det palestinske styret belønner terror mot jøder. Det er ingen som ønsker at terroristenes slektninger skal sulte. Men at familiene til dem som har drept og skadet jøder får mye mer penger enn familiene til andre kriminelle, og at de får mer jo verre terror de har begått, er en av de forholdene som utelukker en ekte fred.

Verden støtter dette

Disse faktorene er hver for seg tilstrekkelig til å umuliggjøre en varig fred hvor det blir et godt liv for alle gruppene. Det som gjør situasjonen aller mest håpløs, er at verden i stor grad bare overser disse faktorene.

Norske politikere og kommentatorer gjentar stadig at den fremste hindringen for fred er jødiske bosetninger på Vestbredden. Men selv om jødene stanset all utbygging der, og til og med selv om de trakk seg ut fra hver eneste bosetning fra de største til de minste, var vi ikke kommet et eneste skritt nærmere en ekte, varig fred. ”Rett til å vende tilbake” og forherligelse av vold mot jøder ville fortsatt blokkere alt. Det er derfor ekstra tragisk at altfor få vestlige forteller sin egen befolkning og araberne dette, men bare legger skylda på Israel. Det fører til at araberne for det første ikke får høre Israels argumenter. For det andre ser de ingen hensikt med å gi de innrømmelsene som skal til for å gjøre en ekte fred mulig. De føler at de har verden i ryggen og at Israel vil bli tvunget til å gi etter til slutt selv om det betyr at jødene mister friheten.

I debatter får Israels venner ofte høre at staten Israel er rasistisk. For Israel definerer seg som et hjemland for det jødiske folket. Alle verdens jøder har rett til å flytte til Israel hvis og når de ønsker det og straks få statsborgerskap der. Dette er rasistisk, sier man. Staten skal være for alle sine innbyggere, ikke for en bestemt religiøs eller etnisk gruppe, og ikke for noen religiøs gruppe i resten av verden.

Brukt før

Det var den samme typen argumenter USA brukte i 1930-åra, etter at Adolf Hitler var kommet til makten i Tyskland. Et stort antall jøder ønsket da, som rimelig kan være, å forlate Tyskland. Men beskjeden fra USA var at det ville være diskriminering hvis jødene fikk lettere adgang til USA enn andre tyske statsborgere. En slik detalj som at jødene ble behandlet mye verre enn andre tyske statsborgere, spilte liten rolle. - Mye av den samme logikken gjaldt også etter at de allierte fikk kjennskap til at nazistene var i ferd med å utrydde jødene. Den samme logikken ble brukt i andre land også. Ingen land ville ta imot et stort antall jøder. Etter 2. verdenskrig, da det var millioner hjemløse jøder, ville Norge ta

imot kun 600 personer - og bare de som hadde vi selv trengte.

Midtøsten

Samtlige arabiske stater har definert seg selv som muslimske. (Libanon er delvis et unntak.) Jeg har aldri noen gang sett noen fra SV, Mellomkirkelig råd og andre anti-israelske grupper nevne det som et problem overhodet. At staten er muslimsk, betyr i praksis at ikke-muslimer har mindre rettigheter enn muslimer har. Det betyr også at shia-muslimer har mindre rettigheter i sunnimuslimske stater enn sunnimuslimene har, og omvendt. Følgene av dette har vi kunnet se i utstrakt vold mellom etniske og religiøse grupper, med titusener av drepte og hundretusener av flyktninger, i land som Sudan, Irak, Libya og nå Syria. I alle disse landene er folk i økende grad samlet i etnisk-religiøst ”rene” enklaver. Det har altså foregått, og foregår, en storstilt ”etnisk rensning” i den arabiske verden, der folk i økende grad flytter sammen med ”sine egne”. Men det er overhodet ikke noen sak på noen agenda som jeg har hørt om. Når det ikke kan brukes til å fremme jødehat i Norge, har det ingen interesse.

For jødenes vedkommende har denne holdningen ført til at så godt som alle jøder er jaget fra alle arabiske land. Det er også relevant at i 1948 fikk ingen jøde bo på Vestbredden og i Gaza. I alle de få slagene som araberne vant, ble jødene som overlevde selve krigshandlingene enten drept eller sendt over til Israel. Det er også relevant at de palestinske myndighetene har gitt klar beskjed nå nylig at i den palestinske staten man tenker seg, skal ingen jøder få bo. Men det er heller ikke noen sak på noen agenda i norske medier og norsk akademia, så vidt jeg har kunnet se.

Jødisk stat

Etter min oppfatning burde jødene hatt en selvstendig stat i fedrenes land selv om ingen jøde noen gang var blitt forfulgt eller diskriminert noe sted i verden. Men å forstå det, krever et kjennskap til jødedommen og jødene som vi ikke kan vente at de fleste mennesker har. Men det alle burde kunne forstå, er at jo mer diskriminering og forfølgelse jødene er blitt og blir utsatt for i andre land, jo større er behovet for en egen stat, og jo mer legitim er en slik stat. Så godt som alle jøder er jaget fra alle arabiske land. Og de faktorene som lå bak at jødene flyktet, er til stede fremdeles i minst like stor grad, det kan vi se av de etnisk-religiøse konfliktene i arabiske land. Det burde derfor være helt ukontroversielt at jødene trenger, og har rett på, en stat hvor de ikke kan bli behandlet slik de ble og blir i altfor mange land i resten av verden.


12

NR 3/2013

Iran skal lede nedrustningskonferanse

Iran har sikret seg det roterende presidentskapet i den internasjonale nedrustningskonferansen. Konferansen begynner i Genève 27. mai og skal vare fire uker, melder Yedioth Aharonoth. USA er svært skuffet over valget. Amerikanernes talskvinne for FNdelegasjonen, Erin Pelton, forklarer at landet vil boikotte ethvert møte som iranerne måtte ha ansvar for. Hillel Neuer, leder for den FN-kritiske organisasjonen UN Watch, er også svært kritisk til Teherans presidentskap. - Det er som å gi Jack the Ripper ansvaret for et krisemottakssenter for kvinner, sier han. UN Watch sier de vil arrangere protestaksjoner utenfor lokalene i Genève hver gang iranerne leder et møte. Iran er under sanksjoner både fra FN, EU og USA fordi det internasjonale samfunnet mener Teherans atomprogram har militær retning. Landet har også en kraftig militær opprustning. Iran forsvarer sin rett til å lede nedrustningskonferansen.

www.miff.no

Palestinernes steiner er dødelige våpen

Israel kjøper tankfly fra USA

Israel skal bestille V-22 Osprey troppeforflytningsfly og avanserte radarer fra amerikanske myndigheter. USA inngikk i april en våpenavtale med Israel, Saudi Arabia og De forente arabiske emirater, som er verdt til sammen 600 milliarder kroner. Midtøsten-landene vil motta raketter og avanserte tankfly, for å stå bedre rustet mot trusselen fra Iran. Israelerne undertegnet sin del av avtalen da USAs forsvarsminister Chuck Hagel var på besøk. Israel bestiller raketter som kan slå ut radarer, det nye tankflyet KC-35, radarer til sine krigsfly og transportflyet V-22 Osprey, ifølge Yedioth Aharonoth.

Ahikam Simantov (bildene) har fått ødelagt livet sitt av en palestinsk stein. I mai 1990, da 23-åringen var baby, ble familiens bil angrepet av steinkastende palestinere. For Ahikam ble permanent hjerneskade resultatet. Det siste steinkasterangrepet som etterlot et barn kritisk skadet skjedde i nærheten av Ariel i Samaria på Vestbreden i midten av mars. Treåringen Adele kjemper for livet på et israelsk sykehus etter angrepet. (Foto: Privat/ Tzuriel Cohen-Arazi)

Kenneth O. Bakken

Kenneth O. Bakken

Vekker palestinsk lidelse null engasjement når den ikke har en anti-Israel vinkling? I løpet av de siste to årene er 235.000 palestinere blitt interne flyktninger i Syria. 55.000 har flyktet ut av landet og omlag to tusen er drept. Men hvem bryr seg når det ikke har en anti-Israel vinkling? KENNETH O. BAKKEN

Khaled Abu Toameh ble nylig kåret til en av de hundre personene i verden med mest positiv innflytelse på jødisk liv. Den proisraelske araberen har forsvart Israel mot mange falske anklager gjennom sin journalistkarriere.

Tøff situasjon

I en fersk artikkel fokuserer Abu Toameh på ubalansen i dekningen av palestinske lidelser. Ifølge palestinske kilder har så mange som to tusen palestinere blitt drept i Syria de siste to årene, de fleste de siste månedene. Ifølge hva det palestinske nyhetsbyrået Ma’an gjengir fra UNWRA har 55.000 palestinere flyktet ut av Syria. I tillegg meldte UNRWA 30. april at 235.000 palestinere er blitt flyktninger internt i landet. De fleste av dem har flykter til Libanon hvor “palestinerne er offer for apartheidlover som nekter dem arbeid, sosialhjelp, helsefordeler og bevegelsesfrihet”, skriver Abu Toameh. Nylig ble en av UNRWAs palestinske flyktningleirer i Syria, Ein al-Tal, angrepet. 6.000 palestinere ble drevet på flukt. - Palestinske flyktninger i Syria blir drept, såret og jaget på flukt i større antall enn noen gang tidligere, hevder UNRWA.

Liten eller ingen hjelp fra sine egne

Familier som selv har blitt drevet på flukt forklarer hvordan verken Fatah-kontrollerte palestinske selvstyremyndigheter i Ramallah og Hamas-regimet på Gaza-stripen har gjort noe som helst for å hjelpe dem. - Hva har de arabiske landene gjort for å hjelpe palestinerne som flykter fra Syria? Nesten ingenting. De palestinske regjeringene eller de arabiske landene har ikke en gang spurt om et hastemøte i Sikkerhetsrådet for å drøfte den nye palestinske tragedien, påpeker Abu Toameh. - PA-president Mahmoud Abbas er alt for opptatt med å turnere rundt i verden og krangle med statsminister Salam Fayyad. Hamas-regjeringen er for opptatt med å oppvigle palestinerne og forberede seg til den neste bølgen av terrorangrep mot Israel. Når det gjelder de arabiske regjeringene, hvorfor skulle de bry seg om palestinerne når hundrevis av syrere blir drept hver dag og ingen i den arabiske verden bryr seg? Det er ingen hemmelighet at de fleste arabiske regjeringene ikke kan fordra palestinerne og fortsetter å behandle dem som tredjerangs innbyggere og

En 13 år gammel flyktning fra Idlib i Syria fordeler madrasser i flyktningleiren Burj Barajneh i Libanon. (Illustrasjonsfoto: Caroline Gluck, Oxfam) potensielle trusler for arabernes nasjonale sikkerhet, skriver Abu Toameh. Han har tidligere skrevet at han vil heller bo i Israel som en annenklasses borger, enn som en borger av første klasse i Kairo, Gaza eller Ramallah. Abu Toameh påpeker også at under det nylige møtet mellom

utenriksministerne i Den arabiske ligaen og USAs utenriksminister John Kerry i Washington, ble ikke engang de flyktende palestinerne i Syria nevnt med et ord. - Men det er ikke bare araberne og de palestinske regjeringene som vender ryggen til den massive bortjagingen av palesti-

nere. Menneskerettighetsorganisasjoner og de fleste mediene i Vesten ignorerer også palestinerne i Syria sin sørgelige forfatning. Dette er tross alt en historie som mangler en anti-israelsk vinkling, avslutter Khaled Abu Toameh ironisk.


www.miff.no

13

NR 3/2013

Palestinerne blir de skadelidende for norsk dobbeltstandard Her hjemme vil regjeringen ha kortest mulig opphold i mottak for flyktninger og flest mulig ut i arbeid. I Midtøsten er den rødgrønne regjeringen med på å opprettholde et raskt voksende filleproletariat, millioner av mennesker som lever på andres almisser. Conrad Myrland

Den norske regjeringen har et uttalt mål om å gjøre oppholdstiden for flyktninger i asylmottak kortest mulig. Samtidig pøser regjeringen ut omlag 200 millioner kroner årlig til en organisasjon – UNRWA – som har holdt etterkommere av palestinske flyktninger i leirer i over 60 år. Når flyktninger kommer i arbeid, mener regjeringen at integreringen er på rett vei. Likevel er Norge en av de største bidragsyterne i verden til en organisasjon som hindrer millioner av mennesker å bli produktive borgere. Den gir stadig flere etterkommere av flyktninger kontanter, bolig, helsestell og utdanning med mer. UNRWA gir riktignok jobb til noen få heldige, men de aller fleste må ta til takke med å leve på det internasjonalt finansierte trygdesystemet. På hjemmebane er sosialistene tradisjonelt sett opptatt av å få flest mulig inn i de produktive klassene. I Midtøsten er den rødgrønne regjeringen med på å opprettholde et raskt voksende filleproletariat, millioner av mennesker som lever på andres almisser. Men dobbeltstandarden stanser ikke her.

Norge gir hvert år over 400 millioner for å “beskytte flyktninger og løse flyktningproblemer”, slik UNHCR beskriver sitt oppdrag. I løpet av de siste 62 årene har FNs hjelpeorganisasjon for flyktninger hjulpet flere titalls millioner mennesker å startet et nytt liv. Det er bare de palestinske flyktningene som har fått sin egen separate hjelpeorganisasjon under FN-systemet. UNRWA mottar nesten fire ganger mer fra Norge per person de hjelper enn UNHCR får til sine 34 millioner midlertidige bistandsmottakere. Men det er ikke det største problemet. De rødgrønne må få lov til å prioritere hvilke mennesker de verdsetter mest. Det største problemet er UNRWAs oppdrag. Vi “gir assistanse, beskyttelse og politisk oppmerksomhet (advocacy)” til fem millioner palestinske flyktninger, “i påvente av en løsning på deres situasjon”, skriver UNRWA. FNs forskjellsbehandling av flyktninger er åpen i dagen for alle som sjekker de to organisasjonenes nettsteder. UNHCR løser det ene flyktningproblemet etter det andre ved å integrere flyktningene dit de har dratt til, eller med gjenbosetting i tredjeland. UNHCR

Leder for UNRWAs Libanon-avdeling, Ann Dismorr (nummer to fra høyre), poserer ved siden av et kart over Palestina der Israel er utslettet 3. mai. Kartet viser situasjonen før 1948, hevder UNRWA. Men hvorfor da med et PLO-flagg fra 1964? gjør om på situasjonen, de som før var flyktninger, er det ikke lenger. UNRWA bruker milliarder av kroner på å videreføre flyktningstatusen til palestinerne i generasjon etter generasjon. UNRWA sementerer situasjonen. Da Norge hadde formannskapet i UNHCRs gjenbosettingsgruppe våren 2006, arbeidet regjeringen for “å styrke UNHCRs saksbehandlingskapasitet (…), bidra til at flere nye land tar del i gjenbosettingsarbeidet, og arbeidet for en felles gjenbosettingsinnsats for å løse fastlåste flyktningsituasjoner” (St.prp. nr. 1, 06-07). Palestinernes flyktningsituasjon har vært fastlåst lenger enn

noen andre. Likevel er det ingen initiativ fra UNRWA til å gjøre en gjenbosettingsinnsats. UNRWA avsluttet de siste tegn på slik innsats i 1959. Norske regjeringer av skiftende farge har heller ikke gjort noen ting. Så lenge Norge støtter UNRWA, er vi med på å gi næring til den helt urealitiske drømmen hos palestinerne om “rett til å vende tilbake” til det som i dag er Israel. Dette er en rett som ingen andre store flyktninggrupper har fått, langt mindre deres etterkommere i fjerde generasjon. Dersom Israel skulle bli tvunget til å åpne grensene for alle flyktningenes etterkommere, ville det gjøre slutt på den eneste jødiske staten i verden.

De siste åtte årene har den rødgrønne regjeringen investert omlag 1,5 milliarder kroner i dobbeltstandarden til UNRWAsystemet. År for år er tilskuddene skrudd opp. Det er tid for endring. For ingen blir mer skadelidende for dobbeltstandarden enn palestinerne selv. Vi trenger ikke kjenne teoriene til Karl Marx om filleproletariatet for å forstå hvor skadelig det er for hele storfamilier å leve på trygd. UNRWAs arbeid har blåst bort insentiver til arbeid og investeringer i det palestinske samfunnet. UNRWA legger beslag på store menneskelige og økonomiske ressurser som kunne vært frigjort til å skape en lysere framtid for palestinerne.

Det er alltid et stort antall artikler vi ikke får plass til i avisen. Les fullversjon av disse og mange flere på miff.no. Lapid “verdens mest innflytelsesrike jøde”

I Jerusalem Posts årlige kåring av verdens mest innflytelsesrike jøde har finansminister Yair Lapid (bildet) tatt førsteplassen fra statsminister Benjamin Netanyahu. Det kan snu seg raskt. I 2012 var Yair Lapid ikke en gang med på Jerusalem Post-listen over verdens 50 mest innflytelsesrike jøder. Men i løpet av året har den tidligere journalisten og programlederen seilet opp i medvind med nytt parti som ble nest størst i Knesset ved valget i januar. Han har fått plass i regjeringen og er nå Israels finansminister. På hjemmebane har Lapids popularitet de siste ukene vært dalende, etter upopulære kutt i statsbudsjettet. 14.05.2013

- Palestinerne er “etterkommere av Jesus”

Jesus er en “patriotisk forfar” til palestinerne, og derfor er påsken en høytid for palestinsk nasjonalisme, skriver Adel Abd Al-Rahman i en artikkel i palestinske selvstyremyndigheters offisielle avis Al-Hayat Al-Jadida. 19.05.2013

Kina tilbyr seg som mekler i freds­ forhandlinger

Kina-president Xi Jinping tilbyr kinesisk mekling i fredssamtaler mellom PApresident Mahmoud Abbas og Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Både Abbas og Netanyahu besøkte Beijing i begynnelsen av mai. 07.05.2013

Drepte fire da han gikk berserk i bank i Be’ersheba

Da Itamar Alon (40) fikk avslag på utvidet kreditt, svarte han med å gå berserk i banken med skytevåpen. Han drepte fire før han tok sitt eget liv. 21.05.2013

Når man er klar til å tro det verste om israelerne

“95 prosent av israelerne mener at svaret på Palestina-problemet er å føre flere kriger og å drive palestinerne ut.” Slik gjenga LOs nettsted frifagbevegelse.no en britisk aktivist-journalist. Feilen ble rettet etter at MIFF tok kontakt. 16.05.2013

PA fortsetter diplomatisk krig mot Israel i juni

Ramallah har liten tro på at de amerikansk-ledede forsøkene på å gjenoppleve fredsprosessen vil lykkes, og fortsetter sin diplomatiske kamp mot Israel i FN-systemet i juni. 23.05.2013

Russland sender 12 krigsskip til Syria

Russiske myndigheter velger å støtte Syrias Bashar Assad med 12 krigsskip utenfor landets kyst, for å advare Vesten mot å blande seg. Stadig flere av regimets kritikere i IDF innser at alternativene til Assad kanskje er verre. 17.05.2013

Tyskland og Israel i kollisjon

Tyskland har bestemt seg for å søke om et sete i Sikkerhetsrådet fra og med 2019, på tross av at det svekker Israels sjanser til å bli medlem. 13.05.2013

Endring i Shas-skoler

Shas-partiet og regjeringen har inngått en historisk avtale om undervisning av kjernefag på bevegelsens skoler. 14.05.2013

- Israel har absolutt rett til selvforsvar

Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle kom med et sterkt forsvar av Israels rett til å forsvare seg selv, da han talte til Jødisk verdenskongress 6. mai.


14

NR 3/2013

www.miff.no

Klar, ferdig, pump! Dårlig betalt, men svært lykkelige

Lave lønninger og skyhøye boligpriser til tross: Israelere er svært lykkelige, sammenliknet med de fleste OECD-land. Israel scorer generelt lavt på en rekke kriterier i den årlige livskvalitetsindeksen til OECD. Her sammenlikner de situasjonen blant sine 36 medlemsland på en rekke ulike områder: Deriblant boligmarkedet, inntekt, arbeidsmarkedet, frivillighet, utdanning, helse, miljø, personlig sikkerhet, balanse mellom arbeid og fritid og en “lykkeindeks”. Det er to områder der israelerne scorer svært høyt: Helse og lykke. Blant OECD-landene har israelerne 5. best helse og er 8. mest lykkelige. Men totalt sett har Israel et gjennomsnitt på 5,4 av 10 poeng i denne undersøkelsen, noe som plasserer dem på 25. plass. Boligmarkedet er det punktet der Israel kommer desidert dårligst ut, forklarer Ha’aretz. Her havner på på 28. plass av de 36 landene. En israeler har i gjennomsnitt 1,2 rom for seg selv i boligen, mens canadiere har 2,5 rom. Kenneth O. Bakken

Mahmoud Abbas serverte løgner

PA-president Mahmoud Abbas nærmest tryglet om å bli arrestert i å lyve, da han holdt sin tale for World Economic Forum siste helg i mai. - Vi underviser ikke og utdanner ikke våre barn til hat eller diskriminering mot noen religion, enten det er jødedommen eller andre, sa han. - Vi strever etter å spre en fredens kultur blant vårt folk, la han til. Abbas serverte en blank og villedende løgn, skriver MIFFs journalist Kenneth O. Bakken i en kommentarartikkel på miff.no.

Lørdag 30. mars 2013 ble Israel offisielt en olje- og gassnasjon, da pumpene begynte å gå på Tamar-feltet i Middelhavet. Seks år har gått siden leteprosessen på Tamar-feltet, som ligger 90 kilometer utenfor kysten av Haifa, ble satt i gang. Fire år er gått siden gassfeltet ble funnet. Søndag ettermiddag vil endelig naturgassen, via rørledningene på bunnen av Middelhavet, ankomme raffineriet i Ashdod. For første gang er Israel en olje- og gassnasjon, som vil være energiuavhengig fram til minst 2035. Det betyr en solid oppsving for den israelske økonomien og penger å bruke på sosialpolitiske tiltak. Totalt er det beregnet at Tamar vil gi Israel over 600 millioner kroner i skatte­ inntekter med dagens kurs. Kenneth O. Bakken

På vei mot forlik om verneplikt Netanyahu-regjeringen ser ut til å nærme seg enighet omkring ny vernepliktslov. KENNETH O. BAKKEN OG CONR AD MYRLAND

Statsminister Benjamin Netanyahu vil ikke risikere regjeringssammenbrudd. Han har derfor gitt Likuds forsvarsminister Moshe Ya’alon beskjed om å stemme for forslaget til ny vernepliktslov fra Peri-komiteen. Den sittende regjeringen opplevde sin første antydning til krise i slutten av mai, etter at

Likuds forsvarsminister Moshe Ya’alon i første omgang stemte ned Peri-komiteens forslag til nytt lovverk. Yesh Atid-leder og finansminister Yair Lapid truet med å trekke partiet ut av koalisjonen dersom ikke Benjamin Netanyahu gav sine partimedlemmer beskjed om å stemme gjennom forslaget.

Den nye loven er sterkt ønsket av Netanyahus største samarbeidspartier i regjeringen, Yesh Atid og Bayit Yehudi. Tydelig bekymret for sprengkraften denne saken hadde fått internt i regjeringen, forsikret han om at eventuelle motsigelser kan tas opp på et senere tidspunkt. - Dersom vi trenger det, kan vi diskutere det det er uenighet om på et senere tidspunkt i lovgivningsprosessen. Det ville ikke vært riktig tidspunkt å utsette lovforslaget nå, sa Netanyahu ifølge Yedioth Aharonoth-kilder. Likud er negativt innstilt til de sanksjoner de andre partiene vil

innføre mot jødiske bibelskoler som i framtiden kan komme til å ha elever som bryter vernepliktsloven. Tzipi Livnis parti Hatnua ønsker også allmenn verneplikt for arabiske statsborgere.

Netanyahu kan tape

Dragkampen med Lapid om allmenn verneplikt er en kamp statsministeren innser at han ikke kan vinne, skal vi tro Ha’aretz‘ politisk kommentator Yossi Verters analyse av situasjonen. Han mener det er fire mulige utfall av denne kampen – alle nesten like dårlige for Netanyahu.

1. Netanyahu legger seg flat = politisk seier for Lapid. 2. Netanyahu står fast på Likuds linje = Lapid trekker Yesh Atid ut av regjeringen på en prinsippsak og blir kvitt den politiske byrden som ansvaret for finansdepartementet gir ham. 3. Netanyahu trekker de ultraortodokse inn i regjeringen = Lapid vokser seg sterkere. 4. Netanyahu utlyser nyvalg fordi han nekter å godta økonomiske sanksjoner mot ultraortodokse bibelskoler som tar inn desertører = Lapid vinner nyvalget.

NRK faller mest på omdømmemåling NRK faller fra 11. til 38. plass i omdømme blant Norges 50 mest synlige virksomheter. Mange av deltakerne i målingen etterlyser bedre og mer nyansert nyhetsjournalistikk. MIFF ønsker velkommen etter. Conrad Myrland

NRK faller på alle områder i analysen, og mest innen produkter og tjenester, skriver nyhetsbyrået NTB. I fjor scoret NRK 76,4 av 100 mulige i analysen til RepTrak Norge, i år er poengsummen redusert til 64,1. Folk klager på lisens, for mange repriser og dårlige programmer. Men “mange svarer også at nyhetsjournalistikken må bli bedre og mer nyansert”. NTB spekulerer i om dette “kan ha en sammenheng med den mye omtalte romreportasjen i vinter”. Det har det nok. Kanskje det også har sammenheng med noe

annet? Kanskje stadig flere blir oppmerksom på NRKs snevre historiefortelling fra Midtøsten? Vi tror stadig flere ser NRKs snevre fortelling fra Midtøsten. NRKs dekning representerer og gjenspeiler en klar fortelling som ikke på langt nær rommer alle virkelighetsforståelsene av konflikten, påpekte Midtøstenforsker Cecilie Hellestveit da hun leverte sin rapport til Kringkastingsrådet i april 2011. Stadig flere oppdager NRKs partiske linje. Vi har friskt i minne hvor overrasket palestinsk TV ble da NRK satte et kritisk

Underholdningsavdelingen i NRK parodierte ”Odd Karsten Palestina Tveit” 13. april 2013. (Skjermdump fra NRK)

søkelys imot dem 10. februar. Tormod Strands reportasje om antisemittisme i det palestinske samfunn var et unntak som bekreftet regelen: NRK retter svært sjelden et kritisk lys mot de Fatah-dominerte palestinske selvstyremyndighetene. Stadig flere ser NRKs ekstreme overfokus. Mange husker hvordan NRK skapte løgnbilder av Israel under den andre intifa-

daen. Når det nå kommer fram at norske soldater i Afghanistan har drept tusentalls afghanere uten noe i nærheten av en tilsvarende dekning i NRK, er det ikke rart at mange mister tillit til kanalens rapportering. Stadig flere ser nøkternhet og propaganda side om side. Brukerne etterlyser at nyhetsjournalistikken til NRK må bli bedre og mer nyansert. Kanskje kommer

det av at de i det siste har sett forskjellen på god og dårlig journalistikk, forskjellen på å bli lurt av propaganda eller informert av nøkternhet? NRKs nåværende Midtøstenkorrespondent har absolutt bidratt til større nøkternhet og profesjonell rapportering fra området. MIFF er kjent med, fra en sentralt plassert kilde i tv-kanalen, at antall klager til NRK er dramatisk redusert etter at Sigurd Falkenberg Mikkelsen overtok etter Sidsel Wold. Vi vil tro det også er mye mindre enn da Lars Sigurd Sunnanå og Odd Karsten Tveit var bak mikrofonen. I over 30 år har MIFF etterlyst bedre og mer nyansert nyhetsjournalistikk fra NRK. Det er flott at stadig flere gjør det samme! Artikkelen er betydelig forkortet. Les full versjon på miff.no, hvor du også finner lenker til mer bakgrunnsinformasjon.


www.miff.no

15

NR 3/2013

srael today srael today

JERUSALEM I HVITT

srael today srael today

«DU KLER MEG MED STYRKE TIL KRIGEN»

PSALM 18:39

Galileasjøen øker med en meter takket være kraftig regn!

NYBYGGERE OG MUSLIMER

SKYTESKIVE

BEPLANTER LANDET PÅ NYTT … mens kristne i Betlehem benekter Israels arv

Iran

Syria

Gaza

Egypt

Regionen er i opprør, men Israel er målet!


16

NR 3/2013

www.miff.no

Ap-program uten Israel Ingen strid om Israel-støtten i FrP

Det ble ingen debatt om Fremskrittspartiets forhold til Israel på FrPs landsmøte siste helg i mai. Formuleringen om støtte til Israel som det jødiske folkets hjemland videreføres. I forslaget til nytt handlingsprogram for stortingsperioden 2013-2017 er det bare noen få setninger som nevner Israel, under avsnittet Norge og Verden. “Fremskrittspartiet mener det er viktig å bygge allianser med likesinnede land og støtte opp om demokratiske staters rett til å forsvare seg mot terrorisme og trusler fra naboland. Vi støtter det jødiske folks rett til et nasjonalt hjemland i Israel. Staten Israel erkjennes som en suveren og demokratisk stat med rett til å beskytte sine innbyggere mot eksterne, eksistensielle trusler.” Et helt likelydende avsnitt står også i det nåværende handlingsprogrammet. Partiet skriver ingenting om jødehat eller antisemittisme i sine program. Les mer på miff.no. Conrad Myrland

Høyre stoler ikke på svarene fra UD

- PAs lønn til dømte terrorister “er en omfattende ordning som har eksistert over tid, og det tror jeg at norske myndigheter og norsk utenriksdepartement har kjent også over tid”, sier stortingsrepresentant Peter S. Gitmark. Høyre stoler ikke på UDs svar, melder NRK Dagsrevyen. (Skjermdump fra NRK Dagsrevyen 21, 10. april 2013)

Arbeiderpartiet følger opp sitt forrige partiprogram, og tier om Israel i sitt nye program. På landsmøtet i april foreslo Tromsø AUF norsk boikott av “produkter produsert på, eller ved hjelp av, israelske okkuperte områder”. Det endte med at landsmøtet oppfordret til å «synliggjøre handel med varer som er produsert i folkerettstridige bosettinger i de okkuperte områdene». I inneværende stortingsperiode er Arbeidepartiet, sammen med Høyre og Venstre, de tre partiene på Stortinget som ikke nevner Israel i sitt partiprogram. I Arbeiderpartiets program 2009-2013 het det at partiet “vil ha flere atomvåpenfrie soner, særlig i områder med fare for spredning, som Midtøsten og den koreanske halvøy”. I nytt program blir ikke Midtøsten nevnt særskilt.

Forskere fullstendig på bærtur “Midtøsten-forskere mener KrFs nye Israel-politikk for neste stortings­ periode åpenbart bryter med internasjonal folkerett,” skriver Aftenposten. Men i stedet er det Hilde Henriksen Waage og Jørgen Jensehaugen som avslører hvor de kommer fra. Conrad Myrland

Kristelig Folkeparti hadde landsmøte siste helg i april. Tidlig søndag ettermiddag ble Israelavsnittet i det nye partiprogrammet vedtatt. Ifølge en deltaker på landsmøtet ble det gjort tre endringer i formuleringene som alle gjorde teksten mer positiv til Israel i forhold til det opprinnelige forslaget. Les mer om dette på www.miff.no/x-KrF.htm

Kommentar til Henriksen Waage

Allerede søndag morgen – før KrF hadde gjort de siste justeringene i enda mer pro-israelsk retning – rykket Aftenposten ut med en artikkel om programendringene som redaksjonskomiteen hadde lagt opp til. “KrF har skiftet retning om Israel,” skriver avisen i sin stikktittel. “Midtøsten-forskere mener KrFs nye Israel-politikk for neste stortingsperiode åpenbart bryter med internasjonal folkerett,” heter det i ingressen. Det kanskje mest oppsiktsvekkende er hvordan Aftenpostens journalister ukritisk lar Midtøsten-historiker Hilde Henriksen Waage servere sitt syn på KrFs nye program. “ Det er oppsiktsvekkende at KrF i et nytt partiprogram snakker om selvstyre og ikke en tostatsløsning,” mener professoren ved Universitetet i Oslo. Har ikke Aftenposten fått med seg at KrF også i programmet for inneværende stortingsperiode

(2009-2013) skriver om “palestinernes rett til selvstyre på eget territorium”? Formuleringen er uendret. Hva er oppsiktsvekkende med det? I inneværende stortingsperiode er Senterpartiet det eneste norske partiet som nevner tostatsløsning i sitt program. (SV og Rødt nevner Palestina, men har samtidig formuleringer som tyder på at de ønsker staten Israel bort.) Men professorens kritikk av KrF framtrer enda mer underlig (for ikke å si oppsiktsvekkende!) når vi husker på hva hun selv annonserte med brask og bram i flere kanaler senest i februar: Tostatsløsningen i Midtøsten er død, sa Henriksen Waage til NRK. Og hun tok enda sterkere i: “Nå må verden snart innse at alt håp om en palestinsk og en israelsk stat side om side bare er et bedrag.” To måneder senere kritiserer samme professor KrF for å ikke snakke om en tostatsløsning! Hvis ikke dette hadde gått inn i et mønster av feil og forskningsbasert ensidighet fra professorens side, kunne slike inkonsekvenser i beste fall vært tillagt unøyaktige sitater i NRK og Aftenposten, men det er nok dessverre ikke tilfelle. – Jeg synes vi skal slutte å snakke om dette bedraget [tostatsløsning], sa Henriksen Waage i februar. Det er oppsiktsvekkende at KrF ikke snakker om tostatsløsning, sier samme

Forsker Hilde Henriksen Waage,

Forsker

Jørgen

Jensehaugen,

UiO. (Foto: UiO)

NTNU. (Foto: Twitter)

Eide. (Foto: Magnus Fröderberg)

Henriksen Waage i april. Kanskje det er på tide med en sjekk av korttidshukommelsen? Henriksen Waage sier mer til Aftenposten: “Men jeg synes likevel formuleringene om nabolandenes ansvar for å løse flyktningeproblemet er det groveste. Dette er en tenkning man må tilbake til 50-tallet for å finne, da man mante de «arabiske stammefrendene» om å ta ansvar for andre arabere. Formuleringene har et imperialistisk preg over seg.” Hun henviser til KrFs setning som sier at Israels naboland “må ta sin del av ansvaret for å løse konflikten, blant annet ved å integrere de palestinske flyktningene på en bedre måte”. Også denne setningen var tilnærmet likelydende i KrFs program for inneværende periode. Vi må anta det er dette punktet Henriksen Waage mener “bryter med internasjonal folkerett”. At et norsk parti oppmuntrer et annet land til å integrere flyktninger som har bodd i landet i 65 år, er brudd på folkeretten i professorens øyne. Vi må anta professoren ikke ser det som brudd på folkeretten når andre norske partier, sikkert også KrF, tar til

orde for integrering av flyktninger i Norge? Eller hva? Det finnes titalls store flyktninggrupper i verden fra årene etter andre verdenskrig. Ingen har fått noen kollektiv rett til å vende tilbake. Av alle de store flyktninggruppene fra tiårene etter andre verdenskrig er det bare palestinerne som fortsatt sitter i leirer. Alle andre verdens flyktninger fikk først nødhjelp, og deretter var hovedregelen ny permanent bosetning i området de flyktet til eller i et tredje land. Det er den samme løsningen KrF indikerer og oppmuntrer til for palestinske flyktninger.

Forskeren finner mye som mangler. Hva da med alle de norske partiene, inkludert Arbeiderpartiet, som ikke nevner Israel eller Midtøsten med et ord i sitt partiprogram? KrF skriver at begge parter må være villige til å inngå kompromisser. Betyr det for en akademisk medarbeider på NTNU at Israel ikke har ansvar? Jensehaugen hevder returretten for de palestinske flyktningene og deres etterkommere er “udiskutabel i forhold til internasjonal rett”. Det er den selvsagt. Om et Israel-fiendtlig flertall i FNs generalforsamling ønsker å tvinge Israel til å gå med på et krav som vil gjøre slutt på den jødiske staten, betyr ikke det at det med dette er blitt internasjonal rett. Å hevde tilbakevending kun for den eneste flyktninggruppen som vil fjerne jødenes eneste jødiske stat, og skape en arabisk stat nummer 23 og en muslimsk stat nummer 59, er ikke internasjonal rett, men en urett av internasjonale dimensjoner. Med sine uttalelser bekrefter Henriksen Waage og Jensehaugen at de støtter politikk som vil

Kommentar til Jensehaugen

Jørgen Jensehaugen fra NTNU sier han mener Israel-avsnittet til KrF er “diffust, selvmotsigende, men i sum proisraelsk”. Tonen finner han “frikjennende” over Israel. - Det er mye som mangler. Ordet okkupasjon er ikke nevnt, heller ikke Israels ansvar. Returretten for de palestinske flyktningene fra 1947, og deres etterkommere, er udiskutabel i forhold til internasjonal rett, sier Jensehaugen.

Utenriksminister

Espen

Barth


www.miff.no

17

NR 3/2013

I framtiden vil norske jagerflypiloter ta av på israelske vinger

Itamar Marcus på æresliste

Det norske forsvaret har planer om å kjøpe totalt 56 nye kampfly av typen Lockheed Martin F-35 Lightning II. 7. mai fikk kronprinsparet en guidet tur hos flyprodusenten Lockheed Martins gigantiske fabrikk i Forth Worth i Texas. Norge skal etter planen få de første seks F-35 levert i 2017, skrev NTB i april. Sannsynligheten vil være stor for at mange av flyene Norge mottar i årene som følger vil være utstyrt med vinger produsert i Israel. I april inngikk Israel Aerospace Industries en avtale med Lockheed Martin om å levere vinger til F-35 fra år 2015.

Harper kritiserer Vestens manglende støtte til Israel

Conrad Myrland

Kenneth O. Bakken

Vestlige regjeringer er “kortsiktige” i sitt forhold til Israel og innser ikke hvilken stabil alliert de har, mener Canadas statsminister Stephen Harper (t.h. på bildet). - Det finnes ikke noe mer kortsiktig i vestlige regjeringer i vår tid enn den stadig mer nedtonede støtten vi har sett for Israel rundt om i verden, sa han under et besøk i New York. Statsministeren kalte Israel for “den eneste stabile og demokratiske allierte i denne delen av verden (Midtøsten)”, rapporterer nyhetsbyrået AP.

Itamar Marcus, direktør for Palestinian Media Watch (PMW), er med på The Algemeiners liste over “hundre personer med positiv innflytelse på jødisk liv”. MIFF har siden 2008 hatt et nært samarbeid med Marcus for å gjøre kjent i Norge hvordan palestinerne svikter fredsprosessen. PMW følger nøye med på palestinske medier og palestinsk samfunnsliv, for å avdekke hva som blir formidlet internt på arabisk. PMWs rapporter avslører ukentlig spredning av Israel- og jødehat i det palestinske samfunn. De avslører også hvordan vestlige bistandsmidler, direkte eller indirekte, er med på å finansiere jødehat, belønning av terrorister og glorifisering av palestinske martyrer. - Som grunnlegger og leder av PMW kan Itamar Marcus bli gitt mye av æren for at organisasjonen nå har blitt vakthunden til de palestinske mediene som alle går til. Enten det gjelder å avsløre videoer med antisemittiske hatmotiverte taler, eller å finne kildene til pengene som går til terroristene, er PMW en uerstattelig ressurs som gjør det mye vanskeligere for palestinske elementer som ønsker å ramme jøder å lykkes, skriver juryen. Kenneth O. Bakken

Kontrollpost mellom Betlehem og Jeriko (Illustrasjonsfoto: Paolo Cuttitta, flickr.com)

Oppklarer misforståelser Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen. (Foto: Stortinget)

gjøre slutt på Israel som en jødisk stat.

Kommentar til Barth Eide

Også utenriksminister Espen Barth Eide uttaler seg til Aftenposten. “KrF legger seg jo til høyre for den israelske regjeringen med dette programmet,” sier han. Det er svært uklart hvordan utenriksministeren vil begrunne en slik påstand.

Syversen svarer på kritikken

Aftenposten har gitt Hans Olav Syversen, parlamentarisk leder i KrF, mulighet til å tilbakevise kritikken. Han forteller at KrF går inn for en tostatsløsning, til tross for at det står “selvstyre”. - Vårt program uttrykker et ønske om fredelig løsning som innebærer kompromisser på begge sider, sier Syversen. Han finner kritikken fra forskerne og utenriksministeren “usaklig og meningsløs”. - Jeg håper vi kan få et bedre forhold til Israel, svarer Syversen. KrF-politikeren mener partiet ligger på linje med USA i forholdet til Israel.

IDF oppklarer myter og misforståelser om israelske kontrollposter og midlertidige sperringer på Vestbredden. Kenneth O. Bakken

Det israelske forsvarets pressekontor har publisert en artikkel hvor de oppklarer misforståelser som de mener er utbredt i internasjonale medier. Er det slik at sjekkpunktene og kontrollpostene er opprettet for å reduserte palestinernes bevegelsesfrihet? Er det et umenneskelig kontrollregime? Bidrar sjekkpunktene og kontrollpostene til å forhindre terrorangrep?

Redder liv

Det er 40 kontrollposter (crossings) mellom områder som er kontrollert av de palestinske selvstyremyndighetene og områder som er kontrollert av Israel. Noen er for persontrafikk, andre er for varetransport. Palestinere som skal på jobb i Israel må ta seg gjennom disse kontrollpostene. I tillegg er det for øyeblikket 12 sjekkpunkter strategisk plassert rundt på Vestbredden, hvor israelske soldater kan sjekke kjøretøy når trusselbildet tilsier at det er nødvendig. Antallet sjekkpunkter er redusert fra 40 i juli 2008 til 12 i oktober 2012.

- Vi bruker disse 12 sjekkpunktene når vi får advarsel om en umiddelbar trussel, forklarer Barak Raz, talsmann i IDF. Kontrollpostene og sjekkpunktene har bidratt til å redusere terror fra Vestbredden til et minimum. År 2012 var det første året siden 1973 (!) at ikke en eneste sivil israeler ble drept i et angrep fra Vestbredden. Slike tall står i sterk kontrast til intifadaens verste år, da 47 terrorangrep drepte 452 israelske sivilister! IDF gir innføringen av kontrollposter på Vestbredden og sikkerhetsbarrieren mye av æren for denne trenden. Det gode sikkerhetssamarbeidet med PA etter Yasser Arafats bortgang har også bidratt. Palestinerne har innsett at veien til terror ikke fører noe sted. Vi kan forklare denne relative roen på tre måter: Reduksjonen av militær tilstedeværelse under de rutinemessige sikkerhetstiltakene, en effektiv anti-terrorstrategi og et klart økonomisk incentiv til palestinerne om å beholde roen. Ved å redusere antallet kontrollposter, kan vi

tilby mye større bevegelsesfrihet og derfor forbedre de økonomiske forholdene og dermed også sikkerhetssituasjonen, sier Raz. - Sjekkpunktene har blitt brukt som en metode for å filtrere ut og forhindre terrorangrep, før det som ville vært palestinske angripere får muligheten til å komme seg inn i Israel. Som en følge av fryktelige metoder som når kvinnelige selvmordsbombere gjemmer eksplosiver under klærne, eller bruken av ambulanser for å skjule og transportere terrorvåpen, har rutinesjekkene blitt intensivert, forklarer forsvaret.

Den siste barriere

Det er særlig i håndteringen av persontrafikken ved kontrollpostene at Israel de siste årene har fått internasjonal kritikk. I sin nettartikkel beskriver IDF hvordan palestinere som skal få innreisetillatelse til Israel må gjennom det de kaller en “enkel prosess”. Her er punktene som palestinerne må gjennomgå: - For å motta innreisetillatelse må palestinerne først motta et biometrisk kort ved et av de 31 israelske såkalte COGATkontorene på Vestbredden. Fem minutter etter å ha levert søknaden mottar brukeren kortet. - Deretter må de sende en søknad til det palestinske sam-

arbeidskontoret med Israel, som deretter kontakter israelske myndigheter. Det finnes 74 ulike typer søknader, alt etter hva som er målet med reisen. De aller fleste får godkjent denne søknaden innen 24 timer. - Nå kan palestinerne reise inn til Israel gjennom grenseovergangene, på samme måte som vi må gjennom sikkerhetskontroller på flyplassene: Alt metall og alle vesker og liknende må gjennom en scanner, mens palestinerne selv må gjennom metalldetektorer. Når det er unnagjort avgir de fingeravtrykk og viser papirene som i en passkontroll. - Dersom alt går bra, er det ikke noen kontakt mellom palestinerne [som passerer] og israelske soldater, skriver IDF. Ved noen kontrollposter er persontrafikken stor i rushtrafikken, og det kan derfor oppstå køer med lengre ventetid. Dette er heller ikke uvanlig å se på internasjonale flyplasser, påpeker IDF. Kontrollpostene fungerer som en siste barriere for å stanse terrorister eller våpen på vei inn i Israel. Bare i 2012 registrerte militærpolitiet 475 forsøk på å smugle våpen og 1.147 forsøk på å komme inn i Israel med falske identifikasjonskort. En rekke terrorforsøk og forsøk på smugling av eksplosiver blir også avdekket her.


18

NR 3/2013

www.miff.no

Angrep på Israel i landets største byer Nå må LO våkne!

Snart er det 1. mai, og LO har en stor informasjonsjobb å gjøre dersom de skal lære sine medlemmer å boikotte Israel skikkelig, skrev Erik Lund fra MIFF Østfold i et leserinnlegg i Sarpsborg Arbeidblad 9. april. Lund påpekte at boikott-tilhengerne fokuserer på boikott av israelske symbolprodukter, som frukt og grønnsaker. Men skal LO ta boikotten på alvor, må de også lære sine medlemmer opp til å boikotte israelsk medisin og teknologi. Leserinnlegget inneholder mange eksempler på israelsk teknologi som LO må advare mot. For eksempel et pillekamera som filmer magesekken og tarmene fra innsiden, og reduserer behovet for ubehagelige undersøkelser. For eksempel Google. Søkemotorgigaten har to forsknings- og utviklingssentre i Israel. Det israelske selskapet Anobit produserer komponenter som fins i iPhone, iPad og Mac Book Air. Intel åpnet sitt første utviklingssenter i Israel i 1974. I dag har de fire R&D sentre, og to fabrikker i landet. Les mer på miff.no. Lund foreslo at LO endrer “Boikott Israel”-parolene til «Nei til Israel – Ja til Steinalderen».

Palestinsk taler på Youngstorget tegnet fiendebilder og manet til kamp Salma Abudahi gikk på talerstolen på Youngstorget like før statsminister Jens Stoltenberg 1. mai. I et intervju med Frifagbevegelse.no dagen før var det fiendeog løgnbildene av Israel hun manet frem. I sin tale nevnte hun ikke med et ord noe ønske om fred med Israel, men serverte en lang liste anklager. Hun slo fast at palestinerne har retten til landet, og erklærte at hennes organisasjon vil være med å fortsette motstandskampen mot Israel. Skjermdump fra frifagbevegelse.no, artikkel publisert 30. april 2013.

Over hele landet ble 1. mai misbrukt til å angripe Israel – verdenes eneste jødiske stat og Midtøstens eneste stat med politisk frihet og stabilt demokrati. Her er parolene i landets fire største byer. Oslo: Støtt staten Palestina – boikott Israel Bergen: Staten Israel = Apartheid Trondheim: Boikott Israel – Bryt med HIstadrut Stavanger: Fritt Palestina, riv muren – boikott Israel Over 3.500 personer deltok i MIFFs online protestaksjon mot LO. Bare 1. mai alene meldte 40 nye medlemmer seg inn i MIFF. Mange fortalte også at de har meldt seg ut av LO.

LOs begrunnelse for boikott Også i år gjorde LO boikott av Israel til en hovedsak på 1. mai. Les MIFFs faktasjekk på LOs begrunnelse. Conrad Myrland

LO i Oslo har publisert et dokument på tre sider hvor de begrunner sine 11 paroler på 1. mai. Boikottparolen heter i år: “Støtt staten Palestina – boikott Israel”. LO ser ut til å glemme at et stort flertall også av israelerne gjerne ser etableringen av en palestinsk stat, dersom det kan bety ekte fred og at Israel blir bevart som en jødisk stat. Alle israelske toppledere de siste tiår, inkludert statsminister Benjamin Netanyahu, har slått fast at Israel ikke ønsker å styre palestinerne. Så til LOs begrunnelse, som vi gjengir setning for setning i kursiv for deretter å kommentere. "Staten Palestina har oppnådd observatørstatus i FN." Etter folkeretten må en stat ha a) permanent befolkning, b) definert landområde, c) én sentralmyndighet/ én regjering og d) kapasitet til å inngå kontakt med andre stater. Både Hamas-regimet på Gaza-stripen og Fatahregimet i A- og B-områdene på Vestbredden oppfyller disse kriteriene, men det gjør ikke “staten Palestina”. Det var en fantasistat FN ga observatørstatus i november 2012. Det er en fantasistat LO støtter. Vedtaket i FNs generalforsamling endret ingenting. "Israelske myndigheter fortsetter likevel sin okkupasjon av Palestina, med stadig nye og ulovlige bosettinger og daglig trakassering av palestinerne." I Oslo-avtalene forpliktet palestinerne seg til å forhandle om grenser. Striden om hvor det er lovlig eller ulovlig å bygge vedvarer fordi palestinerne nekter å forhandle og avklare en grense. I 2008 la Israel fram tilbud om en

fordeling av landområder som ville gitt palestinerne nettoarealet av Gaza-stripen og Vestbredden, men problemet er at palestinerne har krav som går utover dette. Israel vant kontroll over Vestbredden (de gamle jødiske kjerneområdene Judea og Samaria) og Gaza-stripen i en lovlig forsvarskrig i 1967. Vi kan ikke huske å ha sett at LO krevde boikott av Jordan og Egypt da de okkuperte områdene i 19 år? Så lenge det ikke foreligger noen avtale som gir sikre og anerkjente grenser, har Israel rett til å opprettholde militær kontroll over Vestbredden. Mange israelere mener også at folkeretten gir dem rett til å bygge i området. FN kan ikke ensidig vedta grensene for en palestinsk stat. Selv israelere som ikke har gått dypt inn i jussen gir sin støtte til videre utbygging i eksisterende store bosetninger, så lenge det ikke kommer noen signaler om at selv de mest “moderate” palestinske lederne har akseptert at Israel er kommet for å forbli som en jødisk stat. Stadig nye bosetninger, hevder LO. “Det er faktisk ikke etablert noen særlig nye bosetninger etter 1997,” påpeker forsker Hanne Eggen Røislien i et foredrag du finner på youtube.com/ medisraelforfred. Røislien er en av Norges fremste eksperter på bosetningene, og er blant annet benyttet i Midtøsten-skolen til NRK P2. Når befolkningstallet øker raskt blant bosetterne, er det først og fremst på grunn av fortetting og utbygging i allerede eksisterende bosetninger. De såkalte åstopp-ungdommene i bosetterbevegelsen setter stadig opp midlertidige skur,

Boikott Israel-parole i 1. mai toget i Bergen 1. mai 2009. (Illustrasjonsfoto: Magne Hagesæter, flickr.com)

for siden å bli fjernet av israelske sikkerhetsstyrker. Men det er ikke her det foregår rask befolkningsvekst. Da åtte og fem brakker ble utplassert på Vestbredden i to nye utposter i 2012, var det, ifølge antibosetter-organisasjonen Peace Now, første gang på 7 år (syv!) at utposter som bar preg av å bli permanente ble etablert. Også disse skal ha fått rivningsordre, ifølge det israelske

myndigheter opplyser til nyhetsbyrået Reuters. Da statsminister Benjamin Netanyahu kom til makten i 2009, holdt han helt tilbake nye byggetillatelser på Vestbredden, men selv ikke da kom palestinerne til forhandlingsbordet. Når LO hevder at Israel “stadig [bygger] nye og ulovlige bosettinger” er dette en ren forfalskning av de faktiske forhold. Dersom

de hadde skrevet at befolkningstallet blant bosetterne øker raskt, men at arealet de dekker med sine innegjerdede og patrulje området – etter 45 års med bygging – kun dekker tre prosent av området, ville de ha truffet sannheten. “Daglig trakassering,” hevder LO. Jeg vil tro den unge kvinnen som ble kroppsvisitert av en eldre mannlig sikkerhetsvakt


www.miff.no

NR 3/2013

19

Hurra for Aftenposten og NTB

9. mai publiserte Aftenposten en kort notis fra nyhetsbyrået NTB med overskriften “- Israel godkjenner nye bosetninger”. I ingress og brødtekst kommer det fram, fra en anonym kilde “i det israelske militæret”, at 300 nye boliger er godkjent i bosetningen Beit El. Forskjellen mellom “nye bosetninger” og “nye boliger” er stor. Da MIFF påpekte dette rettet Aftenposten opp feilen i løpet av noen få minutter. Også fra NTB kom svaret sporenstreks: "Vi sender ut rettet versjon." Det var forbilledlig rask reaksjon. Det er ikke snakk om bygging umiddelbart i Beit El. Det er snakk om 300 boliger som har kommet et skritt videre i planprosessen. Les mer på miff.no.

Blodanklage i tegneserie i Dagbladet

Conrad Myrland

Conrad Myrland

Dagbladet serverer en blodig anklage mot jøder og deres religiøse praksis i en av tegneseriestripene 28. mai. Det fikk dobbelt så mange som vanlig av nettavisens lesere til å klikke “liker”. Tegningen fra 28. mai inngår i serien “20mg Drefvelin” av den norske tegneren Tomas Drefvelin. Han avviser at stripen ment som en kritikk av verken en spesifik religion eller et folkeslag. - Jødehat er forkastelig. Det ville aldri falle meg inn å tegne en stripe for å skape hat mot et folk, eller mot enkeltindivider. La meg gjenta: Min kritikk er av religioner generelt, ikke noe annet, skriver han. Les mer på miff.no.

står til stryk "Israel blokkerer fredsprosessen." Helt siden 2008 har Mahmoud Abbas og de palestinske selvstyremyndighetene nektet å forhandle med Israel. Det har vært noen få tilløp til litt kontakt mellom partene, men også i den siste runden, som var i januar 2012, var det Abbas og palestinerne som brøt. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har helt fra våren 2009, da han kom til makten, gjentatte ganger erklært at han når som helst er klar til forhandlinger med palestinerne. At Israel alene skulle være den som blokkerer fredsprosessen blir derfor helt sprøtt. Men kanskje LO mener Israel blokkerer fredsprosessen med sin blotte eksistens?

framfor titalls passasjerer på Gardermoen i dag morges, også følte seg trakassert. Kanskje både vakten og kvinnen var medlemmer av LO? Men det er vel ingen i LO som tar til orde for boikott av Avinor eller vaktselskapene? LO må spørre seg selv om de israelske sikkerhetstiltakene har kommet for en grunn, og om de har hatt effekt. I titalls land i verden er mennesker glade om

de overlever, og en dag hvor de bare blir trakassert er en god dag. Ingen av disse landene vil LO boikotte. I enda flere titalls land i verden blir mennesker trakassert daglig. Ingen av disse landene vil LO boikotte. Det er bare den jødiske staten som skal få slik særbehandling. LO er enda ikke ferdig med å sverte Israel. Vi siterer neste setning fra begrunnelsen.

"Norge må ta initiativ til en økonomisk boikott av Israel og der salg og kjøp av våpen med Israel opphører. Oljefondet må ikke investere i israelske virksomheter." LO er tydeligvis ferdig med sin begrunnelse for boikott med bare tre setninger, og fortsetter nå å konkretisere hvilke tiltak de mener Norge må gjøre mot Israel. Økonomisk boikott, vil de ha, selv om dette er dumt og umoralsk. Av og til prøver aktører på venstresiden å kamuflere sitt Israel-hat med å ta til orde for begrenset boikott av selskap som opererer i bosetninger på Vestbredden. I Oslo LO har man ingen slik finfølelse. Her er kravet full boikott og Oljefondet helt ut av israelske virksomheter. På ti år i Afghanistan kan norske styrker ha drept flere afghanere enn antall palestinere drept av israelske soldater under den første og andre intifadaen til sammen. Det nevner ikke LO med et ord. Kanskje vi må flagge Oljefondet ut av krigsnasjonen Norge og la pensjonene seile sin egen sjø?

I år som i fjor talte statsminister Jens Stoltenberg på et 1. mai arrangement hvor boikottkrav om Israel var en hovedparole. Nettavisen gjenga MIFFs kritikk av LO og statsministeren, og omtalte MIFFs protestaksjon på Facebook.

"Vi støtter aksjoner mot norske firma som tjener penger på Israels ulovlige virksomhet." Aksjoner? Ruteknusing? Merking med davidsstjerne? Hva mener egentlig LO? Er dette grønt lys for mobbens herjinger? Forbindelsen med fagbevegelsen Histadrut må brytes så lenge organisasjonen støtter Israels okkupasjon og undertrykking av palestinere. Ledere i Histadrut har tradisjonelt tilhørt den israelske venstresiden, og ivret for kompromisser med Israels naboer. Angrepet som den internasjonale boikottbevegelsen og LO nå kommer med mot Histadrut, viser at de vil ramme alle israelere. Dersom målet med boikotten var å presse frem kompromisser, ville brudd med den israelske venstresiden selvsagt virke helt mot sin hensikt. Jo mer isolert kompromissvillige israelere føler seg fra sine meningsfeller i vestlige land, jo mindre vil de vise vilje til å ta de skritt som må til. Men nå handler ikke boikottaksjonene om å skape kompromisser for en fredelig løsning. Taktikken avslører det, og man finner heller ingen spor av det i LOs begrunnelse. Det handler om å henge ut Israel som det eneste landet i verden, og dermed demonisere det i forhold til alle andre land. LO avslutter med følgende tre setninger: En mulig iransk atombombe brukes av Israel som en begrunnelse for et militært angrep. Skjer det, kan det bety ny krig i Midtøsten. Området må bli en atomvåpenfri sone som også inkluderer Israel. Målet er et totalforbud mot atomvåpen. Det er allerede en rekke kriger i Midtøsten. Det er uklart hvorvidt LO har fått det med seg, men tusenvis av mennesker drepes hver måned i Syria. Iran

er en stor aktør i denne krigen. Det er pågående krigshandlinger i Jemen, Somalia, Afghanistan, Pakistan, Irak og Sudan hvor hundrevis eller tusenvis blir drept hvert år. Iran har minst en finger med i spillet også i flere av disse konfliktene, men ingen av disse land blir utsatt for LOs boikottiver. LO er bare bekymret for den krigen som kanskje kan komme dersom Israel som en siste utvei velger å stanse Irans atomvåpenprogram militært. Mener LO at det ikke vil bli krig dersom Israel skulle la være å gripe inn med forhåndsangrep mot Irans atomvåpenprogram? Midtøstens realiteter vitner om noe helt annet. Med atomvåpen vil Iran med enda større styrke fortsette sin krig og utpressing i land som Syria, Libanon og andre land. Ikke-vestlige land må slutte å tolerere Irans atompolitikk, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK i februar. I 2008 ba den saudiske ambassadøren i Washington den amerikanske generalen David Petraeus om å “kutte av hodet av [den iranske] slangen”. Både i vestlige hovedsteder og hos Irans sunnimuslimske naboer er nok bekymringen mye større for et Iran med atomvåpen enn et begrenset israelsk forhåndsangrep. Til slutt ser vi at LO mener Israel bør oppgi sine atomvåpen. Israel skaffet seg atomvåpen, ikke så mye fordi de fryktet sine arabiske naboer, men fordi de ble direkte truet av en stat (Sovjetunionen) hvor lederne sang “Internasjonalen” og de andre arbeidernes kampsanger minst like ivrig som LO-ledelsen kommer til å gjøre 1. mai. Men slike fakta forstyrrer nok ikke LO når de “til siste kamp” – mot Israel? – gjør klar.


20

NR 3/2013

www.miff.no

Seks millioner jøder i Israel Ja til U-21 EM i Israel!

Når du leser denne avisen, skal U-21 EM i fotball være godt i gang i Israel. Norge og Israel spilte åpningskampen 5. juni. Følg utviklingen på miff.no. Før EM prøvde Israels fiender å skape mest mulig støy. NRK omtalte blant annet en gruppe på 62 profesjonelle fotballspillere som tok til orde for boikott. Lite ble sagt om bakgrunnen til mange av disse spillerne, en stor andel av dem har bakgrunn fra muslimske land som er fiendtlig innstilt til Israel. I en kommentarartikkel på Miff.no har vår journalist Kenneth O. Bakken påpekt hvilke andre land som i tidligere år har arrangert store fotballturneringer, uten at det ble krav om boikott. - Idrett har alltid hatt en samlende effekt, der en møtes for å hylle prestasjoner på tvers av nasjonale og religiøse skillelinjer. Der den som er best vinner, uavhengig av utenforstående faktorer. Der du ikke blir diskvalifisert for nasjonalitet, hudfarge, kjønn eller legning. Så hvorfor skal dette prinsippet plutselig kastes på bålet, med en gang det er Israel som får lov til å stå som arrangører? skriver Bakken.

Iranske medier henter impulser fra klassisk europeisk jødehat

Irans karikaturtegnere står ikke tilbake for noen når det gjelder å spre giftig hat. Israel og jødene blir blant annet framstilt som en slange, orm, edderkopp, blekk­ sprut, rotte, ulv, aper, griser og hunder. Se tegningene fra de siste årene på miff.no.

Israels jødiske befolkning vokser raskt. I disse dager passerer den seks millioner. Det totale innbyggertallet har passert åtte millioner. Israels totale innbyggertall har i påskehøytiden passert åtte millioner, melder Yedioth Aharonoth. Også den jødiske majoriteten passerer i disse dager en terskel og utgjør nå seks millioner – 75 prosent – av det totale innbyggertallet. Over 2,6 millioner mennesker bor i Tel Aviv, dersom en inkluderer byens forsteder. Blant minoritetene utgjør araberne den store brøkdelen av antallet og utgjør 1,6 millioner av innbyggerne i Israel. Omkring 350.000 er ikke-arabiske kristne og andre. Kenneth O. Bakken

Davy Wathne beklager hva han sa, og sier det var "en meningsløs feilformulering". Men formuleringen står fortsatt på TV2 nettsider fem uker senere. (Foto: Kjetil Ree, Wikimedia Commons)

Rødt kort til Davy Wathne Israel er “et land som består av torturister som driter i det internasjonale storsamfunnet”, sa TV2s sportjournalist Davy Wathne. I ettertid modererer han uttalelsen. Conrad Myrland

30. april deltok Davy Wathne i et debattpanel på programmet Sportdb18 på TV2. Der oppmuntret forfatter Eirik Ingebrigtsen til at Norsk Fotballforbund (NFF) bør boikotte U21 EM i Israel fra 5. juni. NFF-president Yngve Hallén avviste kravet, og henviste slik “storpolitikk” til norske myndigheter. Davy Wathne var ikke fornøyd med et slikt svar. Han mener NFF er feige.

– Problemet er jo at dere blir brukt politisk og da får dere jo et forklaringsproblem. Det er kanskje utøvere som har et problem med å reise til Israel, og da må du løfte den debatten og få et fokus som binder israelske myndigheter til opptre mer humant. Det må være problematisk å være fotballspiller i et land som består av torturister som driter i det internasjonale storsamfunnet,

utbasunerte Wathne, ifølge gjengivelsen på tv2.no. Med en slik uttalelse er ikke Wathne bare beveget seg langt inn i offside, han fortjener et rødt kort med flere kampers karantene fra TV2. Som journalist har Wathne forpliktet seg til Vær Varsom-plakaten. Han har blant tatt på seg oppgaven “å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep”. Her gjør Wathne seg imidlertid selv til en verbal overgriper. Før valget i 2009 lovpriste sportsjournalisten partiet Rødt. “Rødt er ubestikkelige og driver ikke med politisk hestehandel for å komme i lukrative posisjoner,” skal Wathne ha sagt ifølge et oppslag på partiets nettside. Wathne, på sin side, bruker sin lukrative posisjon som veteran-

journalist i TV2 til å misbruke fotballsporten til et politisk og usant angrep mot Israel. Det driter han nok i. Vi har ingen grunn til å tro at han er bestukket, men at han er stukket av noe, er tydelig.

Oppdatering 4. mai

En seer som har klaget til TV2 på Wathnes uttalelse, har fått tilsendt følgende sitat fra sportsjournalisten. “På Twitter og Facebook har jeg gjentatte ganger presisert at jeg selvsagt ikke mener at ALLE israelere er torturister. Det er en meningsløs feilformulering som jeg HAR beklaget og sterkt beklager. At israelske myndigheter fører en politikk som påfører sivile palestinere og uskyldige kvinner og barn umenneskelige

lidelser, fastholder jeg. At jeg har tatt til orde for norsk boikott av sommerens U21-EM, er for øvrig en gedigen misforståelse. Ingenting av det jeg sa i debatten gir grunnlag for en slik konklusjon. Tvert imot nevner jeg norsk idretts boikott av Moskva-OL som et resultatløst slag i luften.” Til dette la sportsredaksjonen i TV til følgende presisjon: Vi presiserer at SportsDb18 og TV 2 Sporten ikke ønsker å stå for, eller å delta videre i denne politiske debatten. Vi er og blir en sportsredeaksjon. Det hører med til historien at Davy Wathnes opprinnelige uttalelse – med hans egne ord “en meningsløs feilformulering” – fortsatt ligger ute på TV2s nettside.


www.miff.no

21

NR 3/2013

Technion sjette best i verden

30 prosent flere antisemittiske episoder

Kun fem universiteter i verden er bedre på entreprenørskap og innovasjon enn Technion-universitetet i Haifa, viser en ny undersøkelse. Massachusetts Intitute of Technology (MIT) har gjennomført undersøkelsen av 120 universiteter i samarbeid med det russiske innovasjonssenteret Skolkovo. Målet var å identifisere de mest innovative universitetene i verden, forklarer Times of Israel. På rangeringen over landene som er best på innovasjon og entreprenørskap, havnet Israel på tredjeplass bak USA og Storbritannia. Rett bak havnet Sverige, Singapore, Tyskland, Sveits, Nederland, Kina og Canada.

- En sann venn av det jødiske folk og Israel

Kenneth O. Bakken

Kenneth O. Bakken

Baronesse Margaret Thatcher døde av slag 8. april. Statsminister Benjamin Netanyahu og president Shimon Peres sørger over sin venn og allierte. Margaret Thatcher, statsminister i Storbritannia i 1979 til 1990, er kjent for å inkludere et rekordhøyt antall jøder i sin regjering og hun stod opp for de undertrykte jødene i Sovjetunionen, samt jødene ellers i verden. Da hun ble valgt inn i Underhuset i 1959 representerte hun Finchley-distriktet, hvor svært mange av hennes velgere var jøder. Hun var også en nær venn og beundrer av Israel, selv om hun var uenig i en del politiske saker.

En undersøkelse viser at antallet antisemittiske hendelser i verden økte med 30 prosent fra 2011 til 2012. Det er Den europeisk-jødiske kongress (EJC) som står bak undersøkelsen, i samarbeid med Universitetet i Tel Aviv. Økningen skyldes blant annet Europas økonomiske krise og det dødelige angrepet på jødiske skolebarn i den franske byen Toulouse, mener de. - Det virker som at i stedet for at Toulouse-angrepene sjokkerte systemet, har det hatt motsatt effekt. Kanskje til og med gjort at terrorgrupper i Europa har blitt enda modigere, sier Moshe Kantor, president i EJC. Verst ut i Europa kommer Ungarn, der antisemittismen øker kraftig. Forfatterne av rapporten ser en trend som skjer “i sammenheng med politisk vekst for partier på ekstrem høyreside og et høyt nivå med antisemittiske utslag, inkludert hendelser som inneholdt vold og vandalisering.” I Hellas og Ukraina skal trenden være svært lik, der høyreorienterte partier oppvigler folk med sin antisemittiske retorikk. I de 34 landene som undersøkelsen har tatt for seg, har det forekommet 686 angrep – alt fra vandalisering av synagoger og gravplasser, samt fysisk vold. I 2011 var tallet 526 angrep, etter en nedgang i løpet av de forgående to år. Kenneth O. Bakken

Er det riktig av kongen å gi Gilbert og Fosse medalje? politiske engasjement har vært en faktor i bildet. Det er også verdt å merke seg at Nordlys, hovedavisen i Gilberts hjemby Tromsø, illustrerer nyheten om medaljen med et politisk bilde av legen. De unngår å bruke et av sine mange arkivbilder av Gilbert som livredder, men velger å finne et som inkluderer budskapet om “Boikott Israel”. Hvordan kan vi oppsummere det hele? Det er flott at kongen vil premiere god medisinsk innsats, det er tragisk når leger misbruker sin posisjon til politisk kamp som motarbeider fred. Det er enkelt å forstå at legene får en medalje for ikke-politisk innsats. For at det ikke skal være noen tvil om at medaljen er helt fri fra politiske hensyn, kan vi nå forvente at alle leger som gjør tilsvarende arbeid som Gilbert og Fosse også får medalje. To forhold til er verdt å nevne.

Mads Gilbert og Erik Fosse blir kommandører av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. De fortjener sikkert en pris for sin medisinske innsats, men ville de fått medalje uten å ha profilert seg med Israel-fiendtlig retorikk? Conrad Myrland

25. april kom første melding fra Slottet. “H.M. Kongen har utnevnt professor dr. med Erik Torgeir Fosse, Oslo, til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Erik Torgeir Fosse mottar utmerkelsen for medisinsk og samfunnsnyttig innsats.” 7. mai kom det ny melding. “H.M. Kongen har utnevnt klinikkoverlege og professor II Mads Fredrik Gilbert til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans brede innsats innen akuttmedisin.” Erik Fosse og Mads Gilbert er norske leger som for alvor ble kjent under Gaza-krigen i 2008/2009. Begge har utmerket seg med utpreget fiendtlig retorikk overfor Israel. De kjemper for boikott av landet. Under Gaza-krigen er det grunn til å tro at Hamas-ledelsen skjulte seg i bunkersanlegg under Shifa-sykehuset, i et klart brudd på krigens lover. De to norske legene har, såvidt MIFF kjenner til, sett helt gjennom fingrene med misbruket av sykehuset som de arbeidet på. Et ferskt eksempel på Gilberts retorikk, står å lese i Nordlys fra 21. november 2012. “Ondskapen synes å seire,” skriver Gilbert. Israel er ondskapen, om noen skulle være i tvil. Et gammelt eksempel er Gilberts uttrykte forståelse for terrorangrepene mot USA 11. september.

Voldsomt engasjement

7. mai stilte MIFF spørsmål på Facebook om folk støtter at Mads Gilbert får kongens medalje. Dette vekket et voldsomt engasjement. Totalt involverte 21.016 brukere seg i spørsmålet, ifølge Facebooks statistikk. Noen svarer ja, og blant dem er det tydelig at mange mener fiendtligheten til Israel er kvalifiserende i seg selv. Noen sier nei. Mange sier tja, og påpeker at Mads Gilbert helt klart har gjort en kjempebra medisinsk innsats gjennom mange år, samtidig som de er helt uenig i hans politiske ståsted og fiendskap mot Israel. “Som akuttmedisiner i Tromsø tror jeg nok han gjør en god jobb, men som mikrofonstativ for terrororganisasjoner har han ikke min støtte,” skriver Bjørn Siversten. MIFF-medlem Roy Otto Dyrli forteller at han står i personlig takknemlighetsgjeld til Mads Gilbert. “Jeg har en sønn som hadde vært død hvis ikke Mads hadde dukket opp i helikopter,” skriver han. “Og jeg er langt fra alene om den opplevelsen,” legger han til. Mads Gilbert og Erik Fosse er livreddere. De har reddet liv i Norge og på Gaza-stripen, og for dette fortjener de en stor takk og heder. Kanskje også kongens medalje?

Norge og Gilbert taper på boikott

Gilbert får sin medalje for sin “brede innsats innen akuttmedisin”. Israelske sykehus ligger helt i front på dette feltet i verden, så det er grunn til å tro at Tromsølegen kunne gjort en enda bedre innsats for norske (og palestinske) pasienter om han hadde vært villig til samarbeid. Kan vi nå forvente at alle leger som gjør tilsvarende arbeid som Erik Fosse og Mads Gilbert får medalje av kongen? (Foto: Ole Haug, Aktiv i Oslo)

Det er et stort antall norske leger og helsepersonell som redder liv hver dag. Blir alle kommandører av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden? Hvert år drar noen titalls norske leger og noen hundre norske sykepleiere til utlandet i frivillig innsats, noen av dem til krigsområder med mye større konsekvenser i antall skadde og drepte enn det

som var på Gaza-stripen. Mange redder liv, men får alle medalje? Det store spørsmålet er om Mads Gilbert og Erik Fosse hadde fått en medalje dersom de ikke hadde gjort seg selv til kjendiser med Israel-fiendtlig retorikk? Det faktum at begge to blir kommandører innenfor en kort tidsperiode, styrker argumentene til dem som mistenker at legenes

Viderefører mytene

Avisen Nordlys skriver at Mads Gilbert og Erik Fosse var “de eneste vestlige vitnene til krigshandlingene” under Gaza-krigen. Dette er en myte. Blant annet var den italienske journalisten Vittorio Arrigoni til stede på Gazastripen under krigen. I april 2011 ble han drept med hengning av en salafist-jihad gruppe i området. Erik Fosse ble forsøkt knivstukket da han besøkte Gaza i desember 2009.


22

NR 3/2013

www.miff.no

Israelsk toppinvestor talte i MIFF Oslo

Siden 2003 har antallet som dør i Israel som følge av hjerteinfarkt blitt redusert med 50 prosent. Men fortsatt risikerer halvparten av dem som rammes sine egne liv, fordi de ikke ringer etter hjelp raskt nok. Dette kommer fram i en undersøkelse fra Israel Heart Society. Les mer på miff.no. (Foto: capn madd matt, flickr.com)

I september 2008 ble Jonathan Medved kåret av New York Times til en av de ti amerikanerne som har hatt størst innflytelse i Israel. Da topp-investoren i forrige uke kom til Oslo som gjest hos USAs ambassadør, ville han gjerne også holde et foredrag for MIFF. Mandag 22. april talte Jonathan Medved, direktør for selskapet OurCrowd, på et ekstraordinært møte i MIFF Oslo. Du kan se det interessante foredraget på youtube.com/medisraelforfred. Tolking til norsk er ved Bengt-Ove Nordgård.

Kenneth O. Bakken

Conrad Myrland

Facebook vil kjøpe israelske Waze for 5,7 milliarder

Den israelske crowdsource-appen Waze er på innkjøpslisten til Facebook. For noen måneder siden skal Apple ha fått avslått et bud. Waze er et navigasjons- og kartprogram som tilbyr bilkjørere brukeroppdatert informasjon langs rutene som plottes inn. Det er et av de mest nøyaktige kartprogrammene på markedet for iOS- og Android-telefoner. Det israelske selskapets definitive gjennombrudd kom i fjor sommer, da Apple sine iPhone-brukere klaget over alle feilene i det nylanserte Apple Maps og selskapets styreleder Tim Cook anbefalte Waze som et godt alternativ. Ifølge den israelske teknologiavisen Calcalist skal forhandlingene mellom Waze-eierne og Facebook være inne i siste fase: De israelske eierne mottar halvparten av salgssummen på 5,7 milliarder kroner i penger og den andre halvparten i Facebook-aksjer. Kenneth O. Bakken

50 prosent færre dør av hjerteinfarkt

Dukkert i Dødehavet, kultur i Om alle nettverk og gode krefter er på plass, blir det truleg ny vårtur i MIFFregi neste år. Årets tur var en suksess! Hallgrim Berg og Mette Follestad, Reiseledere

«Denne vårturen til Israel gav mersmak, fordi opplegget kombinerer sterk kunnskapsformidling med hyggelig sosialt samvær og en del «bonusinnslag» som gjør opplevelsen spesiell. Ja, neste gang vil jeg prøve å få med kona!» seier Geir Oddvar Tidemandsen frå Oslo då me sit og duppar på flyet tilbake frå Tel Aviv. MIFF har nettopp gjennomført sin første «allnorske» studietur for sine medlemer – der deltakarane kom frå Kåfjord i nord til Kristiansand i sør, frå Ålesund til Svinesund, frå Hadeland til Hallingdal. I samarbeid med Sabra Fokusreiser og med Mette Follestad og Hallgrim Berg som «programkomponistar» var det ikkje reint lite gruppa rakk over på åtte dagar.

Tettpakka program

I ei kort skildring som dette er det berre plass til stikkord om programmet. Pangstart frå Hotel Metropolitan i Tel Aviv sentrum til det vakre Caesarea ved havet, til Kapernaum, Saligprisingsfjellet, båttur på Genesaretsjøen med norsk flaggheising og «Ja vi elsker» av full hals, Petersfisk i kibbutz, vidare til toppen av Golan med utsikt mot snødekte Hermon og Damaskus.

Rivjern

På veg ned bakkane, og med gradestokken nær 36C, fekk me møte kreative menneske. Eit nybyggjande ektepar som hadde slått seg ned oppi lia i 1984 dreiv – ved sida av lærargjerninga – kvitostproduksjon frå nokre utruleg langbeinte geiter; vinproduksjon av eigne druer (med ein tidlegare syrisk bunker som

produksjonshall!); kunstgalleri, restaurant, og butikk med eigne produkt. I tillegg demonstrasjon av korleis folk laga vin, brød og lampeolje to tusen år sidan. «Subsidiar? Nei, me greier oss godt!» sa rivjernet, «men me må sjølvsagt arbeide!»

Masada!

Etter gondolutflukt til Massadafjellet og den utrulege soga om dei 960 selotane som heller gjorde sjølvmord enn å bli fanga av romarane – levande framført av vår kunnskapsrike svenske guide Marie Ben Rei – var det tid for å prøve seg som flytekork i Dødehavet. Deretter storinnkjøp av Ahava-kremar og produkt som Vita-kjeden så stakkarsleg fjerna frå hyllene sine etter press frå Blitz-mobben i Oslo.

Jerusalem

Hotel Montefiore ved Ben Yehuda er så sentralt plassert at ein ikkje treng buss eller drosje når ein skal ut på byen, til dømes spasere i den supermoderne handlegata Mamilla, eller i det arabiske kvarteret like ved. Det er sjarm over handlegater med kaotiske labyrintar og eksotiske produkt – frå lærvesker og silkesjal til safrankrydder og andre populære turistprodukt. MIFF-deltakarane, «førstereis» eller ikkje, tykte det var stort å oppleva Oljeberget, Getsemane, Via Dolorosa, Golgata og dei mange stadene me hugsar frå barneskulen. Det imponerande Israel museum og Dødehavsrullane er obligatorisk for opplyste ferdafolk. Og alle tykte det var spanande å sleppe inn i Knesset til spesialomvisning, ikkje berre

«For kunnskap og hygge» – 24 MIFF- og Israel-venner på Oljeberget. (Foto: Geir Tidemandsen)

for å sjå den storfelte kunsten til Chagal, men òg å koma seg ned i bombesikkert konferanserom og høyre eit drivande politisk foredrag frå statsråd Uzi Landau.

Skeiv Israel-dekning

Møtet med utebuande nordmenn i Tel Aviv var opplysande. Bjørn Bæra, kommunikasjonsekspert frå Hallingdal, seier seg oppgitt over den skeive nyheitsdekninga i Noreg av forhold han kjenner frå sjølvsyn gjennom mange år.

Han reagerte kraftig då Israel fekk norsk overhøvling for å gå inn med militæraksjonar i Gaza. Etter at fleire tusen rakettar hadde hagla inn mot Israel i lang tid, utan at norsk presse hadde reagert, vart det full ståhei og leven då Israel omsider slo tilbake. Norske media kritiserte så kvart einaste israelske steg, utan å referere til korleis den andre sida brukte kvinner og born som menneskelege skjold. No er det «på’n igjen» frå palestinsk side,

utan at europeisk presse bryr seg. «Sjølv har eg nettopp måtta flytta frå Ashdod til høghus i Tel Aviv for å koma meg vekk frå den evige rakettrusselen,» fortel Bjørn Bæra.

Talande museum

Yad Vashem, det nasjonale minnesmerket for dei seks millionar jødar som nazistane tok livet av, er ei sterk oppleving. Israelarane er spesialistar på formidling av kunnskap gjennom ein heilskap


www.miff.no

Grønt lys for endring ved Vestmuren

Jewish Agency-formann Natan Sharansky har fått grønt lys fra statsminister Benjamin Netanyahu til å opprette en kjønnsnøytal bønneseksjon ved Vestmuren. Den ultra-ortodokse rabbineren ved Vestmuren, Shmuel Rabinowitz, har tidligere gitt sitt samtykke til Jewish Agencys ønske om et eget bønnested for ikke-ortodokse jøder ved Vestmuren. Det samme har hans sjefer i det israelske sjefsrabbinatet. Nå har også statsminister Benjamin Netanyahu gitt ideen sin velsignelse, melder Jerusalem Post. Jewish Agency-leder Natan Sharansky fremmet kravet etter at en reformjødisk bevegelse som kaller seg Women of the Wall, gjennomførte protestaksjoner. Kenneth O. Bakken

23

NR 3/2013

To nye magasin med fokus på Israel

Stadig mindre hjerneflukt fra Israel

Utdanningsminister Shai Piron er bekymret for hjerneflukt, at Israels dyktigste hoder reiser utenlands for å få jobb. Men dette er redusert de siste årene på grunn av økonomisk stagnasjon i vestlige land. Ha’aretz kan fortelle at tall fra statistisk sentralbyrå viser at mellom 2006 og 2010, sank utflytting fra Israel med hele 30 prosent. Mens 3,2 av 1.000 israelere flyttet utenlands for sju år siden, var tallet 2 av 1.000 for tre år siden. Tallene blir stadig lavere også sammenliknet med andre land.

To nye magasin med en klar Israel-vennlig profil melder seg omtrent på samme tid. Avishuset Dagen utgir det internasjonale magasinet Israel Today på norsk. Nyhetsmagasinet Essensielt debuterer i Narvesen-hyllene med en hyllest av Tel Aviv som reisemål. Israel Today er et internasjonalt magasin som utgis av messianske jøder i Israel. Ifølge utgiverne skal det ha 80.000 lesere i 80 forskjellige land. Denne måneden utga avishuset Dagen sin første norske utgave av magasinet. Fra før utgis det på engelsk, tysk, nederlandsk og sør-koreansk. Essensielt er et nytt norsk magasin, med den tidligere VG-journalisten Morten Aasbø som redaktør. “Et fritt og uavhengig konservativt nyhetsmagasin”, heter det i tittelhodet på forsiden. Aasbø forteller også at bladet har en klar Israel-vennlig profil. Den første utgaven har en åtte siders reportasje om Tel Aviv som reisemål. Den israelske storbyen blir omtalt som “frihetens høyborg i et Midtøsten stadig mer preget av islamisme og diktatur”. Det settes også fokus på situasjonen for kristne på Gaza-stripen. Conrad Myrland

Kenneth O. Bakken

Knesset, geitost på Golan

Petersfisk- populær lunch ved Kapernaum. (Foto: Jostein Sandsmark)

Vil du møte Israels ansikter?

av arkitektoniske løysingar, pedagogiske opplegg og bruk av teknologi. Det nye Rabin-senteret, som viser utviklinga av det moderne Israel sett gjennom Yitzak Rabins augo, og med bilete som talar direkte til deg på engelsk når du ser på dei, er effektiv historieformidling!

Minneboka

Kva deltakarane hugsar best? Kanonadane med informasjon? Dei bugnande matborda?

Stranda i Tel Aviv? Muntre bussturar og vakker natur? Austrian Hospice, den overraskande oasen midt inni den hektiske Gamlebyen? Godvêret på Genesaretsjøen?

Neste år

Om alle nettverk og gode krefter er på plass, blir det truleg ny vårtur i MIFF-regi 2014, truleg mellom 26. april og 3. mai.

16.-23. oktober inviterer Hjelp Jødene Hjem og MIFF til en spennende Israel-tur. Reiseledere er Torbjørn Ekroll og Ida Husveg. Fra MIFF deltar styremedlem Jan Benjamin Rødner, som også representerer MIFF i HJH. - Vi møter Israels jødiske immigranter og kommer inn steder der ikke mange nordmenn har vært. Slik får vi innblikk i israelernes hverdag og de mange utfordringene som møter nye innvandrere i fedrenes land, opplyser turlederne. I turprogrammet vil du også finne besøk på bibelhistoriske steder og andre severdigheter, og det blir tid til egen disposisjon. HJH har et stort kontaktnett med spennede mennesker som gjør en stor innsats for å hjelpe nye israelere til rette. - De har et engasjement og oppfinnsomhet som imponerer. Vi vil at du skal få anledning til å møte noen av dem. Derfor har vi lagt inn i vårt program besøk på flere av de prosjektene HJH støt-

På turen i oktober får du møte Israels nye immigranter.

ter. Det er interessant å oppleve det store, frivillige arbeid som gjøres for unge og gamle immigrantene. Du vil også få se hva pengene som HJH har samlet inn er blitt brukt til, sier Ekroll. Deltakerne på turen får besøke Ibim, et nyoppusset mottakssenter som mottar immigranter fra Gondar i Etiopia. HJH har bevilget penger både til flybilletter for noen av disse immigrantene og til oppussing av familieleilighetene, som var svært nedslitte.

- Vi vil presisere at man ikke behøver å være med på alt. Hvis du syns det blir for mye program og trenger tid til å fordøye inntrykkene eller gjøre noe annet, kan du gjerne bli «hjemme» en dag, sier Ekroll. Ta kontakt med Sabra Fokus Reiser for å melde deg på. Telefon: 38 12 56 60 Fax. 38 12 56 61 E-post: post@fokusreiser.no Last ned dagsprogram her fokusreiser.no


NR 3/2013

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

Skreddersydde reiser til glede og inspirasjon. Mange turer er fulltegnet, men på nedenstående turer kan vi tilby plass. NB: Enkelte turer har kun få ledige plasser.

TEMAREISER I KRISTEN REGI

Kristian Meisingset, medredaktør i det konservative tidsskriftet Minerva, mener det er utrolig viktig med en egen stat hvor jødene føler seg hjemme og trygge. (Illustrasjonsfoto: Enrico Pescantini og Maria Giovanna Callea)

Vi må elske Israel - Det er utrolig viktig at Israel opplever at de har allierte som aldri, aldri vil svikte dem, mener Kristian Meisingset, medredaktør i det konservative tidsskriftet Minerva. Han gir fem grunner til at vi skal elske Israel.

Også kritikk

Conrad Myrland

Kristian Meisingset (f. 1981) er medredaktør i Minerva og frilanser. Han har en master i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Kristian Meisingset var i Israel og på Vestbredden i påsken. Etter at han kom hjem, skrev han artikkelen Vi må elske Israel på minervanett. Her har han foreløpig fått 161 kommentarer. Samme artikkel ble også publisert på NRK Ytring to dager senere. Her har det kommet 98 kommentarer. Den unge redaktøren gir fem grunner til å elske Israel. 1. Et trygt hjem for jødene – “det er utrolig viktig med en egen stat hvor jødene føler seg

mangfoldig, flerkulturell og flerreligiøs by.” 5. Vi vil aldri svikte Israel “For det femte må vi si at vi elsker Israel fordi det er så mange som bare sier at de er kritiske til Israel, noe som bidrar ytterligere til den utbredte israelske følelsen av å være alene mot fienden.”

hjemme og trygge, og denne staten heter nå engang Israel og ligger der den ligger av historiske grunner”. 2. Ønsker fred i Midtøsten – Israel ønsker faktisk fred i Midtøsten, påpeker Meisingset. Det er et stort flertall for tostatsløsning i befolkningen. 3. En fantastisk israelsk kultur - “Atmosfæren i Israel er deilig. Det er som en blanding av SydEuropa og Nord-Afrika. Det er sydlandsk, og det er arabisk. Det minner både om bakgatene i Roma og om markedene i Marrakech.” 4. Jerusalems symbolske kraft – “ Jeg har aldri vært i en så

Meisingset er sikker på at Israel har livets rett. Samtidig mener han, som mange israelere, at Palestina “til slutt må se lyset som egen stat”. I sin kjærlighetserklæring til Israel gir Meisingset også mild kritikk til deler av Israels politikk. “Deler av israelsk politikk er problematisk og svekker mulighetene for fremtidig fred.” Muren og kontrollpostene på Vestbredden tror han forsterker en gjensidig mistenksomhet. “Jeg synes heller ikke det er sympatisk av bosetterne å opprette bosetning etter bosetning kortere eller lengre inne på Vestbredden,” skriver Minerva-redaktøren.

23/6 ISRAEL Knotten og Morkens famileturkonsept. 28/6 ISRAEL Rundtur og badeferie. Marianne K. Skyvulstad, Eivind Pettersen 2/8 POLEN Warszawa – Krakow. John Edv. Olsen 5/9 USA Washington - Amish.folket – Lancaster – NQC I Louisville – Alexandria. Vidar Søyland, Jan Tanggaard 7/9 USA Atlanta – Gatlinburg – Louisville – Nashville – Memphis. Rolf Ove Hammen, Tom G. Gabrielsen 14/9 MALTA Radio Øst, Jorunn og Nils-Gunnar Haraldseid 17/9 ITALIA Toscana, Frans av Assisis fotspor. Jens-Erik Barstad I samarbeid med Vårt Lands Reiseklubb. 17/9 ISRAEL Joffi Norge (Ordet og Israel) sin Ungdomstur. Magnar Hellesøy, Ariel Frøytland DIREKTEFLY TIL ISRAEL I FORBINDELSE MED LØVHYTTEFESTEN 18/9 – 28/9 PÅSTIGNING BERGEN, OSLO OG STAVANGER » Våre kristne/jødiske røtter. Dag Øyvind Østereng, Borgny og Per Åge Skretting » BIBELFERIE I BIBELENS LAND, bosted Natanya Alfhild og Steinar Harila, Hanne og Johnny Risvold 24/9 ISRAEL Med fridager, sol og bading. Idar Simonsen 26/9 ISRAEL Filadelfia, Kr.sand, Wiggo Skagestad, Thor Harald Evenstad DIREKTEFLY TIL ISRAEL ETTER LØVHYTTEFESTEN 28/9 – 8/10 PÅSTIGNING BERGEN, OSLO OG STAVANGER » NPAI, Jon Erling Henriksen » ISRAEL OG JORDAN. Roar Bredal » Til fots i Betlehem og Galilea. Per Larsen 28/9 TYRKIA Ararat fjellene og Mesopotamia. Eden – Noas Ark – Babeltårnet. Hans Petter Foss 4/10 ISRAEL AgapeKirka. Unni og Mark Wootton 5/10 ISRAEL Høstferie. Knut Svenning, Ariel Frøytland 5/10 KINA Shanghai og Beijing, Snefrid og Jan Ivar Nilsen 6/10 ISRAEL Jubileumstur, Torhild, Bjarne Thorstein og Leif Thorstein Grotbæk 6/10 ISRAEL FRA NORD TIL SØR Jon Brammer, Finn Røine 16/10 ISRAEL m. Hjelp Jødene Hjem og MIFF. Torbjørn Ekroll, Ida Husveg 29/10 ISRAEL Marit og Birger U. Håvik 5/11 ISRAEL fra Dan til Beersheba. Arvid Hunemo, John Edv. Olsen 16/11 ISRAEL Kjell Ivar Haukland, Torbjørn Corneliussen, Ariel Frøytland 17/11 ISRAEL Vårt Lands reiseklubb. Ukestur med besøk til de kjente bibelske stedene. Else Marie og Ragnar Sjølie

KULTUR- OG HISTORIEREISER 8/9 26/9 28/9 3/10 6/10 10/10 9/11 9/11 19/11

MIDDELHAVSCRUISE Med Kunnskapsreise, Gerd Helga og Lidvar Nygjerde SPANIA, Santiago de Compostela. Dag Johansen ISRAEL Tema kunst, kultur og vin. Reidun Bugge. Direktefly. ISRAEL OG VESTBREDDEN I samarbeid med Vårt Lands Reiseklubb. Fartein Valen-Sendstad PERU I høstferien, Arild Espegren POLEN Krakow. Kunnskapsreise m. Gerd Helga og Lidvar Nygjerde PERU Forsommer i november. Arild Espegren BOLIVIA Jon Espeland CUBA med Havanna og Varadero Trygve Torgersen

Se katalogen og les mer om turene på

www.fokusreiser.no

ta g jerne kontakt på telefon eller epost

Tlf 38 12 56 60 • post@fokusreiser.no

2013-03 Midtøsten i fokus  

Om utviklingen i Israel og Midtøsten i april og mai 2013. Referat fra MIFFs landsmøte.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you