DE STORE PLANENE Planstrategien Kommunal planstrategi er et nytt hjelpemiddel i plan og bygningsloven, jfr. plan- og bygningslovens kapittel 10. Formålet er at kommunestyret tidlig i valgperioden skal fastlegge hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere for å legge til rette for en god utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi skal ta stilling til om gjeldende kommuneplan helt eller delvis skal revideres, og om det er behov for andre kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer. Grimstad kommune var i forkant med dette arbeidet, og planstrategien ble vedtatt i juni 2012 etter at den hadde vært ute på høring. Kommuneplanen Etter at planstrategien var vedtatt, startet forarbeidet til rullering av kommuneplanen. ”Rammer for utarbeidelse av planprogram til kommuneplanen” ble lagt fram for kommuneplanutvalget i første møte i 2013. Kommunedelplanene Planstrategien legger opp til at det skal utarbeides en rekke kommunedelplaner de kommende årene. Det er kommunedelplaner for helse, for barnehage, for skole, for kultur, for idrett og friluftsliv, for samferdsel og trafikk, for tidlig innsats og for grøntstruktur. Planprogrammet for kommunedelplan for grøntstruktur ble utarbeidet i 2012 og ble sendt på høring i kommuneplanutvalgets første møte i 2013. I planstrategien var det også lagt opp til egne kommunedelplaner for Fevik, for Homborsund/Eide og for Lauvstøområdet. Disse ble gjennom vedtatte tekstforslag utsatt og/eller endret (jfr. PS 152/12). Områdeplanene Områdeplanen for de sjønære arealer i Grimstad sentrum ble ferdigstilt i 2012 (merk at det likevel gjenstår klagebehandling av planen i 2013). Dette har vært et stort arbeid over flere år, som skal legge til rette for en offensiv utvikling av sentrale arealer i Grimstad. Da områdeplanen for campus Grimstad var ferdig ble det startet opp et arbeid med utbyggingsavtale for området. Dette har vært et ressurskrevende arbeid, men vil ligge som en forutsetning for utvikling av området. I henhold til fremdriftsplanen legges det opp til å ha en utbyggingsavtale på plass før sommeren 2013. Som et ledd i utviklingen av campusområdet, skal en ny kollektivterminal lokaliseres. I løpet av prosessen med områdeplanen, har flere lokaliseringer vært drøftet: på området der Flisesenteret/Norflis er lokalisert, mellom Dahlske videregående skole og Tønnevolds eiendom, og på parkeringsområdet nord/vest for Misjonskirken. Det siste alternativet er pt. det som arbeides videre med i samarbeid med Statens vegvesen. Områdeplanen for de sjønære arealer har aktualisert spørsmålet om Grimstads framtid som havneby. Et arbeid med å få avklart den såkalte havnekapitalen har pågått over tid. Den nye havne- og farvannsloven åpner opp for at kommunene kan få frigjort havnekapitalen til andre formål etter søknad til departementet. I forkant av en slik søknad må det blant annet klargjøres hva som er kommunal eiendom og hva som er 102
havneeiendom. I Grimstad er dette arbeidet krevende, og det er mange spørsmål som må avklares. Blant annet er det slik at arealer midt i havneområdene som har vært disponert av havn, eies av kommunen, mens andre arealer fremstår som felleseie mellom aktørene. Det må i en søknad til departementet også klargjøres hva en evt. frigjort havnekapital skal brukes til. Energi- og klimaplanen En revisjon av energi- og klimaplanen ble foretatt i 2012 og vedtatt i kommunestyrets første møte i 2013. Det ble ikke sett som hensiktsmessig at planen som ble vedtatt i 2010, skulle ha en gjennomgående revisjon. I revisjonsarbeidet ble det vektlagt å få tydeliggjort prioriterte tiltak for energi- og klimaarbeidet de kommende årene. Av de konkrete handlingspunkter som fremkommer i den reviderte planen, var de to første punktene (nedenfor) allerede igangsatt i 2012 iht. tidligere politiske vedtak. Det tredje punktet ble ytterligere styrket gjennom vedtatt tekstforslag i budsjett 2013 (PS 152/12), og arbeidet startet opp nyttår 2013. • Starte miljøfyrtårnsertifisering av kommunale enheter. • Utrede muligheten for nærvarmeanlegg basert på grunn- varme til kommunale bygg og anlegg på Landvik. • Utrede og planlegge utfasing av gass som grunnlast til undervarme på Levermyr kunstgressbane.
BEFOLKNING, TOMTER OG BOLIGER Folketall og boliger i Grimstad Grimstad kommune hadde ifølge tall fra SSB en befolkningsvekst på 1,4 % i 2012. Dette er 0,1 % høyere enn landsgjennomsnittet, og 0,3 % høyere enn gjennomsnittet i Aust Agder. Per 01.01.2013 er det ifølge SSB-tall totalt 21 594 innbyggere i Grimstad. Per utgangen av 2011 var det registrert 9 720 boligenheter i Grimstad mot 9 071 boliger i 2009 og 8 629 i 2006. Andelen eneboliger i Grimstad er nedadgående, men endringen skjer ikke fort. Det var per 2011 registrert 7 101 eneboliger i kommunen og 2 619 ulike typer av konsentrert bebyggelse. Andelen eneboliger var i 2006 på 79 %, i 2009 var denne 77 %, og i 2011 var den på 73 %. Tomte- og boligpolitikk I budsjett 2012 satte sektoren opp som målsetting å legge til rette for flere kommunale tomter for private boliger. Arbeidet med å ferdigstille boligfeltet i Ramshaugveien er pågående. Etter planen skal tomtene være ferdig for salg før sommeren 2013. Området består av 22 boenheter, hvorav 16 er eneboligtomter. Reguleringsplan for et område i Morholtåsen ble 2. gangs behandlet i desember 2012. Det er avsatt midler i budsjett 2013 til utvikling av dette området. Målsettingen er å ha tomter til salgs i dette området i løpet av 2014. I desember 2012 la rådmannen en drøftingssak vedrørende kommunens tomte- og boligstrategi fram for kommunestyret. Kommunestyret gjorde vedtak om at det skal fremmes en sak om etablering av et kommunalt tomteselskap, etablert som et kommunalt foretak. Arbeidet med denne saken er pågående.