Årsplan Framsyn Barnehage

ÅRSPLAN

BARNA OPPLEVER OMSORG, LEK OG LÆRING I FRAMSYN BARNEHAGE

INNHOLD Presentasjon av Framsyn barnehage Lokale rammeverk og metoder BTI - bedre tverrfaglig innsats for barn og unge i Lillesand kommune Et trygt og godt læringsmiljø i barnehagen Trygt og godt barnehagemiljø Hovedmålsetting Kvalitetsplan for barnehage og skole Mål for barnehagen, Mål, Strategi og Fokusområder Trafikksikker barnehage Rekomp Metoder Prosjekter Barnehagens fokusområder Relasjoner og Trygghetssirkelen // Stine Sofie barnehagepakke og Medvirkning Mangfold // Digital kompetanse Formål og verdigrunnlag Vårt verdigrunnlag // Barnesyn // Lek Læringssyn // Danning // Omsorg // Hverdagen på avdelingene våre // Medvirkning Rammeplanens 7 fagområder Kommunikasjon, språk og tekst // Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet // Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form // Etikk, religion og filosofi // Nærmiljø og samfunn Samarbeid mellom hjem og barnehage Foreldre/foresattes medvirkning // Foreldremøter Foreldresamtaler // Foreldrerepresentanter Samarbeidsutvalg // Foreldreråd // Daglig møtepunkt Andre samarbeidspartnere SPT- spesialpedagogisk team // PPT // Høvåg skole // Barnehager i nærområdet Universitetet i Agder // Skolelever (videregående) // Helsestasjonen Familiesenteret // Barnevernet // Stine Sofie Stiftelse // Høvågheimen Peilemerker Overganger Oppstart barnehage // Overgang innad i barnehagen Overgangen mellom barnehage og skole Aktivitetene er organisert i fire kjerneområder Planlegging, dokumentasjon og vurdering

4 6 6 6 7 7 8 8 9 9 10 10 11 11 12 14 14 15 16 16 16 17 18 18 18 19 20 20 20 21 22 24 24 25 25 26

PRESENTASJON AV FRAMSYN BARNEHAGE Framsyn barnehage er en kommunal barnehage, og stod ferdig bygd våren 2014. Vi ligger i «sentrum av Høvåg» med kort vei til busstopp, Høvågheimen og kirken. Vi har fem avdelinger, som er åpent etter hvor mange barn vi har hvert år. Dette kan variere. Vi har plass til 72 barn, men har de siste årene vært rundt 50 barn.

Alle avdelingene er lukkede og har eget areal. I tillegg har vi mye fellesareal. Det er formingsrom, motorikkrom, bibliotek, formingsrom, og et stort allrom. Så vi er heldige som har mye plass til barna, og ulike rom som bidrar til variert aktivitet.

Våren 2021 fikk vi lekeplassen renovert, og flere lekeapparater ble montert.

Det røde bygget til barnehagen har tidligere vært et samfunnshus med blant annet bygdekino. Navnet var da Framsyn. Vi ønsket å videreføre dette navnet. Navnene på avdelingene er inspirert av Gabriel Scott og hans litteratur. Vi har også flere av hans barnedikt på veggene.

Vi samarbeider tett med Høvågheimen, og skolen. Vi har også samarbeid med Tripp Trapp Tresko, som er en barnehage på menighetshuset. Årsplanen er et forpliktende dokument som bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Dette er vårt verktøy i det daglige arbeidet. Vi har også samlet all praktisk informasjon til dere foreldre i en egen del.

Det er lav terskel for å ta kontakt, og det er viktig at dere gjør det heller enn å brenne inne med noe. Dere oppfordres til å ta kontakt med pedagogen på avdelingen, eller styrer.

Enten i bringe og hentesituasjon. Eller på telefon eller mail.

4

Alle mennesker har like stor verdi. Vi ønsker å gjøre vårt ytterste for at alle barns skal oppleve tilhørighet, og bli møtt med forventning, åpenhet og nysgjerrighet. Personalet har amedvirkning, anerkjennelse og inkludering som verdi, og grunnlag for all praksis.

Personalet skal også ta sin uro for barn på alvor, ved å ha mot til å se og kunnskap til å handle. Vi setter tett samarbeid med dere foreldre høyt. Vi skal ha en god og åpen dialog.

Vi skal igjennom vårt arbeid med Kvalitetsplanen ha fokus på relasjoner i alle kombinasjoner.

Eksempler på det er Voksen-Barn og Barn-Voksen relasjonene. Hovedfokus på de ulike relasjonene vil variere fra periode til periode. Vår tanke er at relasjonen alltid er den voksnes ansvar. Barnesynet vårt kommer også frem her. Vårt barnesyn er: «Barn gjør ikke fordi de ikke vil, de gjør ikke fordi de ikke har lært det enda ». Hvordan barn blir møtt hver dag av de ansatte er med på å forme barnets bilde av seg selv. Så dette er det mest grunnleggende fokuset vi kan ha. Vi ønsker at barna skal ha med seg en tro på seg selv, og være nysgjerrige på livet når de avslutter tiden sin her.

VI HAR ALLE LIKE STOR VERDI!

5

LOKALE RAMMEVERK OG METODER BTI- bedre tverrfaglig innsats for barn og unge i Lillesand kommune Det skal være trygt og godt for barn og unge å vokse opp i vår kommune. Av og til oppstår det likevel utfordringer og vanskeligheter som gjør at ikke alle har det så bra. I Lillesand kommune har vi utarbeidet en handlingsveileder for hvordan vi vil samarbeide for å hjelpe på en best mulig måte.

BTI-modellen, er en samhandlingsmodell som beskriver den sammenhengende innsatsen i og mellom tjenester rettet mot gravide, barn, unge og familier som det er knyttet en bekymring til.

Modellen skal bidra til tidlig innsats, samordnede tjenester og foreldreinvolvering. Tidlig innsats handler om å forebygge mer og å avdekke utfordringer tidligere, hos både barn, unge og familier. Tidlig innsats kan både handle om å oppdage utfordringer i tidlig alder, og å oppdage utfordringer tidlig i en risikoutvikling. Det kan være forhold i hjemmet, egenskaper ved barnet/ familien, eller miljøet i barnehagen eller på fritiden som skaper utfordringer.

Hjemmet, helsestasjonen og barnehagen har derfor en sentral rolle både i å oppdage vansker og å følge dem opp. Hjelpetiltakene som blir iverksatt har fokus på å styrke beskyttende faktorer og redusere risikofaktorer rundt barnet og familien.

Grunnmodellen i BTI beskriver hvordan samhandlingen kan legges til rette på fire forskjellige nivåer, avhengig av omfanget på vanskene som skal løses og tallet på aktører som skal involveres: Nivå 0: Definer og del uro.

Nivå 1: Samarbeid om tiltak innenfor hver enkelt tjeneste.

Nivå 2: Samarbeid om tiltak mellom to tjenester.

Nivå 3: Omfattende tverrfaglig samarbeid mellom flere tjenester.

Nivåene og tjenestene i grunnmodellen blir bundet sammen gjennom en samarbeidsstruktur som er basert på at en aktør; stafettholderen, har ansvar for å koordinere den tverrfaglige samhandlingen og dokumentere arbeidet i en elektronisk stafettlogg.

For mer informasjon om BTI-modellen gå inn på nettsiden: lillesand.bedreinnsats.no

6

ET TRYGT OG GODT LÆRINGSMILJØ I BARNEHAGEN Arbeidet med å sikre et trygt og godt læringsmiljø krever kontinuerlig arbeid fra de voksnes side, og det er alltid de voksnes ansvar å forebygge og forhindre mobbing. Rammeplanen framhever viktigheten av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn.

Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. (Rammeplan 2017) Fra 1. januar 2021 kom følgende endringer i Barnehageloven: § 41. Nulltoleranse og forebyggende arbeid. § 42. Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. (aktivitetsplikt) § 43. Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn.

Disse bestemmelsene skal sikre at alle som arbeider i barnehagen skal gripe inn når et barn utsettes for krenkelser, og sikre et godt miljø gjennom forebyggende arbeid.

Gjennom satsingen inkluderende læringsmiljø har Lillesand kommune kommet langt i arbeidet, men et godt læringsmiljø krever kontinuerlig refleksjon og holdningsarbeid.

Hovedmålsetting: Alle barnehager i Lillesand har nulltoleranse for mobbing. Alle barn og unge skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, trivsel og læring.

Gjennom holdningsskapende arbeid og konkret handling i samarbeid med hjemmene, skal personalet skape et trygt, inkluderende og stimulerende barnehagemiljø.

I Lillesand kommune har vi også peilemerkene som en rettesnor i dette arbeidet.

(Se peilemerker s. 22).

Lillesand kommunes plan for et godt læringsmiljø finner du på lillesand.kommune.no

7

KVALITETSPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE Kunnskapsdepartementet er vår sektors øverste myndighet. De har formulert nasjonale mål som sammen med Rammeplanen og Læreplanverket skal ligge til grunn for alt arbeid i barnehage og skole: Mål for barnehagen: • Alle har et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø • Barn som har behov for det, får hjelp tidlig slik at alle får utviklet sitt potensial • De ansatte i kunnskapssektoren har høy kompetanse • Alle har god tilgang til relevante tilbud av høy kvalitet Kommuneplanens samfunnsdel kap.2 har overskriften Folkehelse, livsmestring og tilhørighet. Det er under denne overskriften at vi finner igjen lokale mål og strategier som gjenspeiler og underbygger nasjonale og internasjonale føringer. Følgende mål og strategi er særlig relevant for barnehager og skoler: Mål: “Lillesand kommune er en god kommune å vokse opp i”.

Strategi: “Vi sikrer helsefremmende barnehager og skoler, med et inkluderende læringsmiljø hvor alle barn og unge blir sett og anerkjent for sine ressurser”.

Med dette som bakteppe er Kvalitetsplanen laget. Den er politisk vedtatt, og planen skal samle alle ansatte i barnehager og skoler om en felles målsetting rettet mot alle barn og unge i Lillesand kommune. Planen skal være samlende, men samtidig gi rom for lokale tilpasninger, etter de ulike behovene som enhetene har.

Planen skal synliggjøre hvordan barnehager og skoler skal omsette kommuneplanens mål og strategier ut i vår praksis i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Planen skal også synliggjøre samarbeid med andre relevante enheter/aktører og fungere som informasjon om dette arbeidet til andre interessenter.

For å ramme inn og gi barnehager og skoler en felles plattform for sitt utviklingsarbeid, har vi tre fokusområder: • Relasjoner • Digital kompetanse • Ledelse av endring

8

TRAFIKKSIKKER BARNEHAGE Bystyret vedtok i møte 29.10.2014 at Lillesand kommune skal bli en trafikksikker kommune. Kommunen er en viktig aktør i trafikksikkerhetsarbeidet. Som veieier, barnehage,- og skoleeier, arbeidsgiver, kjøper av transporttjenester og ansvarlig for beboernes helse og trivsel, har kommunen et stort ansvar for å forebygge ulykker. Gjennom lover og forskrifter har kommunen plikt til å arbeide systematisk med ulykkesforebyggende arbeid i alle sektorer. Barnehagen har dette med i planer når vi ferdes ved vei, tar transportmidler, og parkerer utenfor barnehagen. Vi ønsker også å formidle til foreldre riktig sikring av barn i bil, og oppførsel på parkeringsplassen.

REKOMP Rekomp er barnehagebasert kompetanseutvikling. Dette innebærer at barnehagen med ledelsen og alle ansatte deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle barnehagens samlende kunnskap, holdninger og ferdigheter. Og bevege barnehagen fra individorientert til kollektiv kompetanseutvikling (Gotvassli,2017) Dette er en metode å arbeide på som ikke skal avsluttes om et år, men blir vår metode på drive utvikling på.

Lillesand er med i nettverk sammen med barnehagene i Birkeland. Sammen dannes det små grupper av nettverk av barnehager, basert på hva de ulike barnehagene skal utvikle.

Hva vi skal utvikle er basert på Ståstedsanalysen og foreldreundersøkelsen som ble gjennomført i 2020.

I vår barnehage ble det avgjort at vårt utviklingsarbeid skulle sette søkelys på Medvirkning, relasjoner, mangfold. Med overskriften Lokalsamfunnet.

9

METODER Prosjektarbeid I vår barnehage ønsker vi å bruke prosjekt som en arbeidsform sammen med barna. Slikt prosjektarbeid har stort fokus på å inkludere og anerkjenne barnas kompetanse. Vårt utgangspunkt er at barn er nysgjerrige og sosiale, og at de har et iboende potensial fra fødselen av.

Prosjektene skal være temaorientert og ta utgangspunkt i tema som fascinerer og engasjerer barna. Det skal også være prosessorientert, hvor prosessen og samspillet mellom barna er sterkt prioritert. Den voksnes dokumenterer og synliggjør barnas spørsmål, utsagn og forskjellige skapende uttrykk. Dokumentasjonen benyttes som redskap og inspirasjon til å utfordre barn ut fra hvor de befinner seg i prosessen.

10

BARNEHAGENS FOKUSOMRÅDER Relasjoner Å dekke barnas følelsesmessige behov for kontakt med en omsorgsperson som alltid er til stede, og som er forutsigbar i ord og handling, er nøkkelen til utvikling og læring hos barnet. De ansatte i barnehagen har evner og kompetanse på hvordan man anerkjenner barnas følelser og behov. Vi bruker boken «Se barnet innenfra» av Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad. Her presiseres det hva som er grunnleggende for god kvalitet i en barnehage. Det er personalets evne til å inngå i gode, varme og sensitive samspill med barna, de ansattes evne og vilje til å forstå barna innenfra og ha godhet for deres behov.

Hvordan barna blir møtt av sine omsorgspersoner er med på å danne bildet barnet får av seg selv. Relasjoner til andre barn i form av vennskap er også svært verdifullt. Der skal de ansatte være med å legge til rette for, og veilede der det er nødvendig.

De ansatte skal alltid være «større, sterkere (tåle alle følelser og stå sammen med barnet rolig i disse) klokere og god”. Følge barnets behov når det er mulig, og ta ledelsen når det er nødvendig. Mary Ainsworth synliggjorde hvordan barnets behov for å utforske, og barnets behov for nærhet henger tett sammen. Hun pekte på at det er omsorgspersonens pålitelighet, og deres evne til å skape opplevelse av en «trygg base» hos sine barn, som fremmer selvstendighetsutvikling, og troen barnet får på seg selv.

Vi ønsker også at relasjonskompetansen og fokuset vårt og skal gjenspeiles i vårt samarbeid med dere foreldre, og med andre av våre samarbeidspartnere.

Arbeidet med de de ansattes relasjonskompetanse og evne til å se barnet innenfra, og ha godhet for deres behov, sammen med Trygghetssirkelen er grunnpilaren i alt vårt arbeid.

Barnets beste er utgangspunktet for våre avgjørelser.

Trygghetssirkelen Trygghetssirkelen er en tilknytningsmodell som lærer oss å se barnets innenfra og forstå barnets signaler bedre. Vi lærer også gjennom sirkelen hvordan vi som omsorgspersoner skal møte barna emosjonelt, og være en støtte og en «ladestasjon» for dem. Både når de er ute for å leke og utforske, og når de søker trøst og hvile. Det som er skrevet under relasjoner er sammenfallende med Trygghetssirkelen. Vi ønsker også at foreldre skal få jevnlig tilbud om å få dette foreldreveiledningskurset her i barnehagen.

11

Stine Sofie barnehagepakke Stine Sofie Barnehagepakke er utviklet av Stine Sofies Stiftelse – for oss som jobber i barnehage. Stine Sofies Stiftelse sine samfunnsmål er at færre barn skal utsettes for vold og overgrep, flere saker knyttet til vold og overgrep skal avdekkes så tidlig som mulig, og de som har blitt utsatt for vold og overgrep skal få bedre hjelp og ivaretakelse.

Derfor jobber stiftelsen innenfor tre kjerneområder: • Forebygge • Avdekke • Ivareta Stine Sofie Barnehagepakke er et tiltak som skal bidra til å avdekke vold og overgrep gjennom å styrke handlingskompetansen til barnehageansatte. Ved å arbeide målrettet med handlingskompetanse mener vi at flere tilfeller vil avdekkes. Tiltaket vil i tillegg virke forebyggende.

I følge Rammeplan for barnehagen skal personalet “ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages”.

Barnehageloven § 22 forteller at alle barnehageansatte har en individuell og selvstendig plikt til å melde ifra til barnevernet hvis et barn for eksempel opplever vold, omsorgssvikt eller overgrep.

Det vi gjør handler om omsorg for barnet. Ikke mistanke overfor omsorgspersoner.

Medvirkning Barnas rett til å medvirke i sin egen barnehagehverdag ble i 2020 styrket i Lov om barnehager. I § 3. Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste [Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og i saker som gjelder dem selv. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et grunnleggende hensyn.]

Medvirkning er en verdi, som gjenspeiles i vårt barnesyn. Barn skal sees på som medmennesker, med like stor rett til å påvirke sitt eget liv som oss voksne. Vi arbeider med ulike prosjekt, på de ulike avdelingene. Dette er en god måte å sikre at barna får være med å utvikle prosjektet. Videre arbeider vi med å bevisstgjøre personalet på hva medvirkning faktisk er, og at vårt barnesyn henger sammen med graden av medvirkning barna får. Vi ønsker også i større grad å styrke foreldres medvirkning. Gjennom foreldres deltagelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg.

12

Mangfold Vi har et ansvar for å gi barna en forståelse for ulikhet og at alle mennesker har like stor verdi. Rammeplanen for barnehager 2017, sier noe om temaet på en god måte: [Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet …]

Vi ser at et godt arbeid med dette temaet vil i det lange løp kunne påvirke barnas, og videre ungdommenes holdninger til ulikhet, og fremme forståelse og holdninger om at alle mennesker har like stor verdi. Uansett om man lever ulikt, eller har ulike meninger.

Vi ønsker at barna skal slutte i barnehagen med en tro på egne evner, og være nysgjerrige på livet og menneskene rundt seg.

Digital kompetanse Vi er i utvikling også når det gjelder den digitale verden. Vi ønsker å øke personalets evne og kompetanse innenfor dette feltet. Vi starter med de grunnleggende ferdighetene, for så å bygge videre. Vi ønsker å ha tilgjengelige digitale hjelpemidler, og utstyr og leker som kan være med å bidra til nye og spennende elementer i barnehagehverdagen for både barn og personalet. Etter hvert skal personalet introdusere og bruke til ulike digitale verktøy sammen med barna.

13

“

FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Vårt verdigrunnlag

Barnehagens samfunnsmandat er i samarbeid og forståelse med hjemmet, Å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Lek, omsorg,læring og danning skal ses i sammenheng

“

Kunnskapsdepartementet, 2017 Dette sitatet er hentet fra rammeplanen og fungerer som en grunnmur som skal gjenspeile seg i alt vi gjør i barnehagen. I dette innebærer at hvert enkelt barn skal bli møtt på sitt behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse. Alle avgjørelser og handlinger som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn.

Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse.

Barnesyn I vår praksisutøvelse gjenspeiler våre handlinger et grunnleggende syn på barn, barndom og læring. Dette barnesynet blir dermed avgjørende for hvordan vi utøver vårt samfunnsmandat. I Lillesand kommune har vi et grunnsyn som bygger på tradisjonen om «barnet som subjekt». Dette handler blant annet om å se og lyttet til barnet og ta barnet på alvor.

Voksne må anerkjenne barn som medborgere og som subjekt med sine opplevelser, tanker, følelser og uttrykksmåter.

Alle barn er kompetente, med nysgjerrighet, evne, vilje og lyst til å utforske og lære.

Barnet lærer ikke mer enn det menneskene og miljøene rundt bidrar til.

Lek Leken har en sentral plass i barnehagen og lekens egenverdi skal anerkjennes. I barnehagen skal det legges til rette for gode vilkår for lek. Ansatte, rom og leker skal inspirere barna til ulike typer lek både ute og inne. Lek stimulerer språklig, sosial, motorisk og kulturell utvikling.

14

Læringssyn Barn konstruerer sin forståelse av verden i samspill med omgivelsene. Barn lærer gjennom alle sanser, ved å delta i lek og utforskning. Barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser.

Danning Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap. Barnehagen skal bidra til at barna forstår felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet.

Omsorg Barna skal møtes med omsorg i barnehagen, det er en forutsetning for barnas trygghet, trivsel og utvikling. Den omsorgsfulle relasjonen skal være preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjonene i hverdagslivet.

Vi vil at alle barn i Framsyn barnehage skal få den omsorgen de har behov for og som danner grunnlag for en god barndom. For å oppnå dette, jobber alle avdelingene mye med voksenrollen for å sikre at alle barna blir sett og hørt, og bli gitt den individuelle omsorgen de har behov for. Vi skal tilby barn et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. Det er også viktig at barna lærer å vise ansvar og omsorg for hverandre.

Hverdagen på avdelingene våre er derfor preget av voksne som: • Er tilstedeværende.

• Er lyttende.

• Tar barnet på alvor.

• Ser følelsen bak atferden til barna.

• Har god omsorgsevne, og er en trygg havn for barna.

• Gir barna utfordringer og er en trygg base for barna.

• Motivere barn til å vise omsorg for hverandre.

Faste kontaktpersoner for barna og jevnlig kartlegging av relasjoner mellom barn-voksen og barn-barn skal sikre en trygg og god hverdag i barnehagen. De faste hverdagsrutinene i barnehagen blir innført helt i fra begynnelsen av året. Faste rutiner og mindre grupper sikrer oversikt, bedre omsorg og trygghet for barna.

Barnehagen skal fremme danning ved å støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, selvstendig og ansvarlig deltagelse i demokratiske felleskap.

Medvirkning Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barnets stemme (både kroppslig og verbal) og interesse skal dermed påvirke de ansattes handlinger og avgjørelser.

15

RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER I Framsyn barnehage skal fagområdene være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Fagområdene skal gjenspeile barnas interesser og bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Vi har fokus på å ta utgangspunkt i barns engasjement og medvirkning slik at arbeid med fagområdene oppleves meningsfulle og er en morsom del av barnas hverdag. Gjennom lek, undring, utforsking og skapende aktiviteter ønsker vi at barna skal utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor alle fagområdene. I følgende kommer en kort beskrivelse av de ulike fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom fagområdet kommunikasjon, språk og tekst skal personalet i Framsyn barnehage bidra til at barna får utforske og utvikle egen språkforståelse og språkkompetanse.

Barna skal få erfaring i møte med ulike språkformer gjennom rim, regler, sanger og litteratur. Barna skal få leke med språk, symboler og tekster og stimulere til språklig nysgjerrighet og utvikling. Personalet i barnehagen skal bidra til at barna får utforske både muntlig språk og skriftspråk.

Kropp, bevegelse, mat og helse Barnehagen skal bidra til at barna opplever bevegelsesglede, matglede, matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Fagområdet kjennetegnes ved at barna skal få mulighet til å sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt.

I tillegg skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikle bevissthet om egne og andres grenser.

Kunst, kultur og kreativitet I vår barnehage ønsker vi at barna får estetiske og kulturelle erfaringer gjennom et mangfold av ulike former og aktiviteter. Dette tror vi kan bidra til at en opplevelse av tilhørighet og deltakelse. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne estetiske og kulturelle uttrykk. Fagområdet omhandler ulike uttrykksformer som billedkunst, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design.

Natur, miljø og teknologi Gjennom fagområdet natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna får ulike erfaringer og opplevelser med naturen. Vi ønsker at barna skal oppleve naturen som en arena for lek og læring gjennom hele året. I tillegg skal personalet legge til rette for at barna forblir nysgjerrige på naturvitenskaplige fenomener, opplever tilhørighet til naturen og får erfaringer med bruk at teknologi og redskaper.

16

Antall, rom og form Fagområdet antall, rom og form handler om å utforske, oppdage, skape strukturer og forstå sammenhenger både i naturen, samfunnet og universet. Aktiviteter og arbeid innenfor dette fagområdet omhandler blant annet sammenligning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former, mønster, tall, telling og måling. Barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing står i fokus.

Etikk, religion og filosofi «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier, normer og holdninger». (Kunnskapsdepartementet, 2017). I dette fagområdet står også begrepet mangfold sentralt. Barnehagen skal bidra til at barna får interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andres menneskers livsverden og levesett. Barna skal få en begynnende forståelse for at det er ulike måter å forstå ting på og ulike måter å leve sammen på. Vi ønsker å bidra til at barna får respekt for hverandre og forstå verdien av likheter og ulikheter i et felleskap.

Nærmiljø og samfunn Vi ønsker å bruke i Høvåg slik at barna blir kjent med sitt nærmiljø. Vi ønsker å bidra til at barna får kunnskap og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og andre kjennemerker for bygda slik at barna kan oppleve tilhørighet til Høvåg. Gjennom fagområdet skal vi også bidra til at barna får medvirke i egen hverdag og utvikle tillit til deltakelse i samfunnet. Gjennom at barna får medvirke i barnehagens hverdag gir vi barna erfaringer og et grunnlag for videre innsikt og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn.

BARNA SKAL UTVIKLE KUNNSKAPER OG FERDIGHETER I ALLE FGOMRÅDENE

17

SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE Ifølge barnehagens samfunnsmandat skal de ansatte i samarbeid og forståelse med hjemmet, ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det betyr at et godt samarbeid mellom foreldre og barnehagen er nødvendig for at barnehagen skal kunne gi barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter.

Foreldre/foresattes medvirkning Foreldre/foresatt til barn i barnehagen har flere muligheter til å påvirke innholdet i barnehagehverdagen. Dette via foreldreundersøkelsen (annethvert år), deltagelse i SU, og daglige kontakt med personalet. Og foreldresamtaler. Vi ønsker lav terskel for at dere tar kontakt med oss. Ingen spørsmål er for små eller for store. Dere tar kontakt med pedagogen på avdelingen, styrer eller SU representant på avdelingen til deres barn.

Foreldremøter Vi anbefaler sterkt alle foresatte til å komme på foreldremøter i regi av barnehagen. Har vil viktig informasjon presenteres. Dere vil også få muligheten til å komme med innspill i ulike saker. I juni inviteres familier som begynner i barnehage for første gang til eget foreldremøte.

Foreldresamtaler Dere får to foreldresamtaler i året. Da gir vi informasjon om barnets trivsel og utvikling, samt får viktige innspill og synspunkt fra foreldre/foresatte. Ved behov kan vi ha flere samtaler i løpet av året. Foreldre/foresatte oppfordres til å ta opp saker de ønsker å drøfte med oss. Foreldresamtaler og deres vurderinger vil også være grunnlag for vår vurdering og evaluering.

Foreldrerepresentanter På første foreldremøte om høsten velges 1 foreldrerepresentant og 1 vararepresentant fra hver avdeling. Disse er barnehagens kontaktpersoner inn mot foreldregruppa. Vararepresentantene kan møte i samarbeidsutvalget, men da uten stemmerett. De som har disse vervene skal, på vegne av foreldrene, ha muligheter for innflytelse på det som skjer i barnehagen. Kontaktinformasjon til foreldrerepresentantene opplyses om i periodeplan, til hver enkelt avdeling.

18

Samarbeidsutvalg Her sitter representanter for foreldre, ansatte og eier. Dette er et rådgivende, kontaktskapende og samordnet organ. Alle saker av betydning for barnehagen drøftes her.

Foreldreråd Består av alle foreldre. Foreldrerepresentantene innkaller til møter ved behov.

Daglig møtepunkt Ved levering og henting ønsker vi å ivareta god kommunikasjon mellom barn, foreldre og personal. Det trenger ikke være en stor sak for å be om samtale, både ansatte og foreldre kan be om det.

19

ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE Vi samarbeider med ulike instanser både i og utenfor kommunen. Gjennom slike samarbeid bidrar vi til å sikre at hvert barn får et helhetlig barnehagetilbud med tanke på trivsel og en allsidig utvikling. Barnets beste er alltid i fokus i dette arbeidet. Ved samarbeid med andre instanser om enkeltbarn, forutsettes det samtykke fra foresatte. Unntaket fra dette kan være saker til barnevernet der personalet har opplysningsplikt (jmfr. Barnehagelovens §22). Normalt vil foresatte bli informert om at barnehagen sender melding til barnevernet.

SPT- spesialpedagogisk team Spesialpedagogisk hjelp fås etter at PPT har utarbeidet en sakkyndig vurdering om behov for spesialpedagogisk hjelp.

PPT- Pedagogisk psykologisk tjeneste Høvåg skole Vi har i flere år hatt rutiner for å sikre barna en god overgang fra barnehage til skole, det formelle arbeidet er skissert i et årshjul.

Barnehager i nærområdet Universitetet i Agder Vi er partnerbarnehage for UiA. Det vil si at vi i perioder av året er en del av barnehagelærerutdanningen gjennom at pedagogene på huset er praksislærere. Vi mener vi har mye bra å kunne gi studenter, samtidig som vi holder oss faglig oppdatert. På denne måten får vi også muligheten til å følge med på hva som skjer innen forskning når det gjelder vårt fagfelt.

Skolelever (videregående) I vår barnehage kan vi ha elever fra videregående skoler som skal få arbeidserfaring i barnehagen.

Helsestasjonen Skal bidra til å fremme god fysisk og psykisk helse og forebygge sykdom hos barn, ungdom og deres familier fra 0-20 år.

20

Forsterket helsestasjon I perioder i barnets liv kan det være behov for en tettere oppfølging fra helsestasjonen.

Dette er også et lavterskeltilbud.

Familiesenteret Gir foreldre- og familiestøttene rådgivning og veiledning til familier med barn og unge mellom 0-20 år. Tjenesten er et lavterskeltilbud for familier i kommunen. Brukere kan selv ta kontakt med familiesenteret, barnehagen vil også kunne formidle denne kontakten.

Familiesenteret skal bidra til å fremme barn og unges psykiske helse, og bygge relasjoner innad i familien. Familiesenteret formidler COS-kurs for foreldre.

Barnevernet Har som formål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får rett hjelp til rett tid, og bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst. Barnehagen har meldeplikt til barnevernet dersom vi er bekymret for omsorgssvikt, rusproblematikk, vold og overgrep. Framsyn barnehage har en handlingsplan og rutiner for hva barnehagen skal gjøre ved bekymring for vold eller overgrep. Disse rutinene skal sikre at barn som lever under omsorgssvikt blir oppdaget, samt at de skal sikre kontinuitet og motvirke tilfeldighet.

Stine Sofie Stiftelse Barnehagepakken, og veiledning, og møter ved behov.

Høvågheimen Som Livsgledebarnehage besøker vi Høvågheimen med jevne mellomrom. Det å oppleve gleden de eldre viser når barna kommer, er en flott opplevelse både for barn og voksne.

Vi tror dette kan bidra til å bygge en bro mellom generasjonene og stryke den gjensidige gleden de kan ha av hverandre. Dette tror vi også styrker mangfoldperspektivet.

21

PEILEMERKER I vårt arbeid med å fremme psykisk helse hos barna i barnehagen bruker vi peilmerker som er arbeids/refleksjonsverktøy (peilemerker.no). Disse peilemerkene fungerer som en relasjonell rettesnor i vårt arbeid med barna. Vi vet at de voksnes tankesett og holdninger har en direkte effekt på barna. Ved bruk at peilemerkene retter vi fokus på den voksnes holdning og handling i praksis, bidrar til refleksjon for egen og felles utvikling. Ved bruk at peilemerkene bidrar vi til å få et felles språk og en felles forståelse både internt i barnehagen, men også med samarbeidspartnere.

Vi har fire peilemerker: 1. Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig.

2. Vi ser alltid utvikling som en mulighet.

3. Vi vet at alt vi gjør påvirker den sammenhengen vi er en del av.

4. Vi utvikler løsninger i felleskap.

22

ÅPEN DIALOG MELLOM ANSATTE OG FORELDRE ER SPESIELT VIKTIG VED SYKDOM

23

OVERGANGER Oppstart barnehage Ifølge rammeplanen skal barnehagen i samarbeid med foreldre legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Det viktigste når barnet starter i barnehage er at oppstarten er tilpasset barnets perspektiv og skjer på en barnevennlig måte. I vår barnehage bruker vi en foreldreaktiv oppstart, Jåttåmodellen. Denne modellen går ut på at vi setter av fem hele dager til oppstart slik at barnet får tid til å bli kjent med, og bli trygg på en person i barnehagen, da ofte sin kontaktperson. For at barnet skal oppleve å finne trøst og ro når foreldrene er borte, er det svært viktig at det opprettes en god kontakt til kontaktpersonen. Slik unngår vi å utsette barnet for unødvendig stress. Etter en tid vil barnet evne å søke alle de ansatte for trygghet, trøst og «lading». Vi ser at alle barn er ulike, og noen barn trenger lenger tid enn frem dager. Hos eldre barn som begynner i barnehagen tilpasses modellen til det aktuelle barnet.

• Vi arrangerer foreldremøte i barnehagen i juni for nye familier.

• Barna får en kontaktperson som har ekstra ansvar for å skape en trygg og god relasjon mellom seg og barnet.

• Foreldre må være i barnehagen minst 5 dager.

• Den første foreldresamtalen gjennomføres i løpet av de to første ukene.

Overgang innad i barnehagen Overganger skjer også innad i barnehagen når barnet bytter avdeling. Når barna skal begynne på stor avdeling starter vi «bli-kjent»- fasen allerede på våren. Dette innebærer at vi har jevnlige besøk på den nye avdelingen hvor barna får mulighet til å bli kjent med barn og voksne, og med leker og rom. Ved slike besøk er ofte førskolebarna ute slik at de yngste kan bli kjent i rolige omgivelser. Besøkene trappes opp når vi ser at barna blir tryggere. Det alltid en kjent voksen med de yngste barna når de besøker stor avdeling.

Vi har også overføringssamtaler mellom pedagogisk leder på de ulike avdelingene. Vi ønsker også at ny pedagogisk leder er med på foreldresamtalen på våren.

24

Overgangen mellom barnehage og skole De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve en sammenheng mellom barnehagen og skolen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Hos oss er vi opptatt av å legge til rette for at førskolebarna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen.

Vi ønsker, slik rammeplan for barnehagen skriver at barna skal gå ut av barnehagen med en nysgjerrighet og tro på egne evner.

Gjennom hele førskoleåret har vi løvetreff hver uke sammen med løvene (førskolebarna) på Sanketeina og Kassetassen. Her lar vi oss inspirere av lekbasert læring. Aktivitetene i lekbasert læring er preget av lek og har fokus på barns medvirkning. Dette er utviklet gjennom samarbeid mellom barnehagelærere og forskere (lekbasert.no).

Aktivitetene er organisert i fire kjerneområder: 1. Sosial kompetanse og Selvregulering 2. Matematikk, eksperimenter 3. Språk 4. Nærmiljø og samfunn I løpet av førskoleåret vil barna i Framsyn barnehage: • Delta på flere treff sammen med Tripp Trapp Tresko barnehage.

• Ha løvegruppe hver uke.

• Besøke skolen flere ganger.

• Besøke SFO og treffe ansatte som jobber her.

• Ta skolebuss.

• Få se klasserommet de skal ha når de begynner på skolen.

• Treffe lærer og SFO leder på våren. Barna vil treffe dem på skolen og når de kommer på besøk i barnehagen.

• Være med på sommeravslutning på Skottevik Camping.

Våren før barna begynner på skolen vil ansatte i barnehagen ha et overgangsmøte med skolen og lærerne til de kommende førsteklassingene. Ved samtykke fra foreldre vil barnehagen utveksle kunnskap og informasjon om barnehagen og barnet til skolen, for å sikre en god overgang.

25

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging Gjøres av personalet sammen på avdelingsmøter og personalmøter. Pedagogene har ansvar for å skriftliggjøring, og påse at planene inneholder fagområder og de andre temaene vi skal arbeide med. Disse planene kommer ut til dere foreldre som periodeplaner.

Dokumentasjon Gjøres via skriftliggjøring – periodeplaner. Evaluering av perioden som har vært ligger også vedlagt i nevnte planer. Samtaler med dere foreldre blir referatført og blir lagt i barnas mapper. Videre dokumenter vi prosessene inne på avdelingene via bilder og plakater på veggen. Samtidig som det blir laget innlegg på Visma barnehageapp.

Pedagogisk dokumentasjon og vurdering Alle barna i barnehagen skal utvikle seg, lære og oppleve framgang. Vi sikrer progresjon gjennom at barna får utfordringer tilpasset siner erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. Vi bruker prosjektarbeid for å sikre dette. Sentral del av prosjektarbeid er å sikre barnas medvirkning og at vi får til å møte barna der de er og gi dem akkurat passelige utfordringer. Prosjektarbeider en metode som gir barna gode muligheter til å være med i barnehagens planleggings og vurderingsarbeid. Vi observerer lek, samspill, samtaler, kroppsspråk og dokumenterer gjennom bilder, praksisfortellinger, referater fra barnemøter, demokratiske samlinger og samtaler med foreldre. Alt dette gir oss et felles grunnlag for å reflektere og vurdere vårt arbeid, sammen med barna og personalet. På bakgrunn av refleksjon er gjør vi valg for veien videre.

26

ALLE BARNA SKAL UTVIKLE SEG, LÆRE OG OPPLEVE FRAMGANG

27