«Et vell av praktiske råd om hvordan du implementerer Montessoris dypt respektfulle tilnærming til spedbarnstiden.» —Angeline S. Lillard, forfatter av Montessori: The Science Behind the Genius
Internasjonal bestselger
SPEDBARNET
MONTESSORIFILOSOFIENS BESTE TIPS
FOR Å TA VARE PÅ SPEDBARNET MED RESPEKT, KJÆRLIGHET OG FORSTÅELSE
SIMONE DAVIE S OG JUNNIFA UZODIKE
SPEDBARNET
MONTESSORIFILOSOFIENS BESTE TIPS
FOR Å TA VARE PÅ SPEDBARNET MED RESPEKT, KJÆRLIGHET OG FORSTÅELSE
SIMONE DAVIES OG JUNNIFA UZODIKE
INNHOLD
KAPITTEL EN
INNLEDNING
02 La oss endre måten vi ser spedbarnet på
03 Våre montessorihistorier
05 Derfor elsker vi spedbarnet
06 Hva du bør vite om spedbarnet
08 Slik bruker du denne boken
10 Hva spedbarn egentlig forteller oss
KAPITTEL TO
MONTESSORIPRINSIPPER FOR SPEDBARN
12 Hva? Montessori for spedbarn?
13 Historien om Maria Montessori — kort fortalt
14 Hva er montessori?
15 Noen grunnleggende montessoriprinsipper
15 Det absorberende sinn
16 De menneskelige tendensene
18 Sensitive perioder
20 Observasjon
24 Det forberedte miljøet
KAPITTEL TRE
FRA UNNFANGELSEN TIL DE FØRSTE ÅTTE UKENE
28 Unnfangelsen
29 Svangerskapet
36 Fødselen
41 Symbiosen — de første åtte ukene med spedbarnet
44 Taktile erfaringer
45 Auditive erfaringer
45 Visuelle erfaringer
47 Den nyfødtes stemme: et intervju med Karin Slabaugh
KAPITTEL FIRE
FORBEREDE HJEMMET
52 Skap et montessori-inspirert hjem
52 Spedbarn trenger ikke mange ting
54 Lag «ja»-områder
56 Observere, lagre og rotere
57 Rom for rom
64 Ulike sengeløsninger
66 Tips for krevende situasjoner
66 Eldre søsken
67 Når man har liten plass
67 Kvitt deg med rotet
68 Slik forbereder du hjemmet for smårollingen
70 Fordeler med et hjem i montessoristil
74 Et montessorihjem sett fra barnets perspektiv, fortalt av Zach, 16 måneder gammel
77 På hjemmebesøk
KAPITTEL FEM
Å VÆRE FORELDRE
84 Tillit
85 Aksept
86 Respekt
90 Grenser — en forsiktig start
93 Oppmuntre til konsentrasjon
95 Bevegelsesfrihet
96 En trygg tilknytning
98 Når spedbarnet gråter
99 Du er spedbarnets veiviser
101 Ramme inn og gi handlingsrom
102 Det livsviktige båndet
103 Ta det sakte
KAPITTEL SEKS
AKTIVITETER FOR SPEDBARNET
DEL EN INTRODUKSJON TIL AKTIVITETER
106 Slik kan vi støtte spedbarnets utvikling
110 Vår rolle er å forberede omgivelsene, ikke å underholde
112 Slik kan vi hjelpe spedbarnet med å klare ting selv
113 Flere tips til aktiviteter for spedbarn
DEL TO SPRÅKAKTIVITETER
117 0–3 måneder
121 3–6 måneder
123 6–9 måneder
123 9–12 måneder
124 12+ måneder
125 Språklige milepæler det første året
127 Tospråklig miljø
DEL TRE
BEVEGELSESAKTIVITETER
131 0–3 måneder
132 Gripe og -bevegelsesutvikling
139 3–6 måneder
144 6–9 måneder
149 9–12 måneder
151 Grovmotorisk utvikling
DEL FIRE ANDRE AKTIVITETER
156 Musikk
157 Utendørs
158 Motorisk utvikling det første året
KAPITTEL SJU
GJENNOMFØRING I PRAKSIS
DEL EN
DAGLIGE RUTINER
164 Dagsrytme
165 Ritualer
166 Måltider
177 Søvn
DEL TO STELL OG OMSORG
189 Klær
190 Bleieskift
192 Bading
193 Reise med bil
194 Bæresele og bæresjal
194 Tenner
195 Smokk
196 Dele på leker
196 Kolikk og refluks
197 Skjermtid
DEL TRE
NOEN VANLIGE SPØRSMÅL
198 Slå-, bite-, dytte- og kastefasen
201 Klamring/separasjonsangst
202 Ta på alt og putte alt i munnen
203 Daglige gjøremål
204 Montessori på budsjett
DEL FIRE ANDRE SITUASJONER
205 Søsken
208 Tvillinger
209 Premature spedbarn
209 Å være adoptivforelder
210 Fysiske funksjonshemninger og nevrologiske utfordringer
KAPITTEL ÅTTE
FORBEREDE SEG PÅ OPPGAVEN
214 Vår rolle som den voksne
215 Forberede oss selv
215 Intellektuelle forberedelser
216 Fysiske forberedelser
217 Emosjonelle og mentale forberedelser
218 Selvtillit og tilgivelse
220 49 tips for å bevare roen
222 Du gjør ditt beste
KAPITTEL NI
ARBEIDE SAMMEN
224 Det trengs en landsby
227 Alene om omsorgen eller delt foreldreansvar
228 Samarbeid og kommunikasjon
233 Hva du bør se etter i en barnevakt eller barnehage
235 Si «ha det» når du går
236 Spedbarnets tips til besøkende
KAPITTEL TI
VEIEN VIDERE
240 Smårollingen
242 De kommende årene
244 De fire utviklingstrinnene
246 Fredsarbeidet
247 BONUS: HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN
EKSTRAMATERIALE
256 Milepæler og utviklingen måned for måned
262 Aktivitetsforslag for spedbarnet
271 Primitive reflekser
272 Videre lesning
RESSURSER ONLINE
DU FINNER TIPS TIL TING DU KAN LAGE
SELV PÅ WORKMAN.COM/MONTESSORI:
Junnifas observasjoner av Solu fra fødselen til 15 uker
Psykomotorisk tidslinje
Slik lager du et koseteppe
Slik lager du en montessori-uro
Slik lager du en lappeteppeball
Slik lager du ringer på en metallstang eller pinne
Slik lager du rangler
Slik lager du en boks med brett og ball
Slik lager du en ballbane
FORORD TIL DEN NORSKE UTGAVEN
Kjære leser,
Å bli forelder til et nytt lite menneske er en av livets største gaver. Spedbarnstiden er fylt med uendelig kjærlighet, men det er også en omveltende tid, med mange spørsmål, bekymringer og usikkerhet. Hva er det viktigste du kan gi et spedbarn, og hva bør man vite om søvn, mating, lek og språk? Hvordan kan du støtte spedbarnets utvikling på best mulig måte? Hvordan kan du forberede et hjemmemiljø som støtter spedbarnets behov? Hvordan kan du legge til rette for at spedbarnet skal kunne utforske omgivelsene sine trygt og med selvtillit? Og hvordan kan vi forberede oss selv på foreldrerollen?
Svarene ligger foran deg i denne fantastiske boken, Spedbarnet av Simone Davies og Unnifa Uzodike.
Montessoripedagogene Simone Davies (forfatter av den internasjonale bestselgeren Smårollingen) og Junnifa Uzodike har skrevet en inspirerende og oppmuntrende bok som veileder deg gjennom det første leveåret i barnets liv. Med fokus på montessorifilosofiens syn om å gi barnet «så lite hjelp som mulig, men så mye som det trengs», oppfordrer forfatterne oss til å respektere spedbarnets utvikling. De anbefaler at vi kommuniserer med spedbarnet helt fra starten ved å bruke et «rikt, vakkert språk», at vi vi bør spørre spedbarnet om tillatelse før vi løfter det opp, at vi venter på spedbarnets respons og at vi bør unngå å avbryte spedbarnets konsentrasjon.
For hvert utviklingsstadium foreslår forfatterne at vi forbereder et spennende og ryddig miljø som det lille barnet trygt kan utforske: Kunst bør henges i spedbarnets øyehøyde, en bevegelsesmatte på gulvet er et must, en gulvseng lar spedbarnet få krabbe ut av sengen selv, og en veggstang med et speil bak kan støtte spedbarnet når han trener på å stå og gå.
Men viktigst av alt og helt fra begynnelsen: Forfatterne vil hjelpe deg med å skape det livsviktige båndet mellom barnet ditt og deg. For det er nå det begynner, det arbeidet som skal bygge den tryggheten og selvtilliten barnet ditt skal ta med seg gjennom livet. Og det som venter deg ved siden av alle bleieskiftene, søvnmangelen og all gråten er faktisk en lang rekke av små underverker og magiske øyeblikk.
Velkommen til spedbarnstiden. Det er bare å glede seg.
Nelya Sholudko, montessoripedagog og mor til to
INNLEDNING
02 La oss endre måten vi ser spedbarnet på
03 Våre montessorihistorier
05 Derfor elsker vi spedbarnet
06 Hva du bør vite om spedbarnet
08 Slik bruker du denne boken
10 Hva spedbarn egentlig forteller oss
LA OSS ENDRE MÅTEN
VI SER SPEDBARNET PÅ
Spedbarn er barn i alderen 0-12 måneder. Det er ikke så lenge siden den vanlige oppfatningen var at spedbarn forstod lite eller ingenting av det som foregikk rundt dem. Man mente at spedbarn ikke kunne «gjøre noe særlig». «Det eneste de gjør, er å spise, bæsje, sove og gråte masse», var oppfatningen mange hadde. Spedbarn ble betraktet som skjøre skapninger. Man ble fortalt at man måtte tulle dem godt inn for å beskytte dem.
Men så forstod vi at spedbarn faktisk lærte seg utrolig mye de første månedene, og vi ble overivrige. Vi pushet dem for at de skulle lære fortere og tidligere. Vi sammenlignet vårt spedbarn med andre spedbarn, engstelige for at vårt barn ikke utviklet seg raskt nok.
Vi ble fortalt at vi måtte anskaffe det beste utstyret som fantes til den lille: De beste lekene, de beste klærne, sitte- og gåstoler slik at de skulle utvikle seg motorisk, en seng som vugget dem i søvn og alle slags duppedingser slik at vi kunne følge med på alt mulig.
La oss stoppe med alt dette.
La oss isteden rette oppmerksomheten vår mot det nye livet som nylig har kommet til verden. La oss observere spedbarna for å se hvilke unike behov de har; hva de prøver å lære; og hvordan vi kan støtte og hjelpe dem på en mer mindful og rolig måte.
Hva om vi behandlet spedbarna våre med respekt og lærte oss å be om deres «tillatelse» før vi håndterte dem?
Hva om vi observerte spedbarnet først, i stedet for å stresse med å «fikse ting»?
Hva om vi så på spedbarna som sterke og kapable, som oppdager verden rundt seg, omtrent som oppdagelsesreisende, der de ser ting for første gang?
Hva om vi tar innover oss at spedbarn faktisk tar inn alt helt fra fødselen av (og til og med fra tiden i livmoren) med alle sine sanser?
Hva om bleieskift, mating/amming og leggerutiner kan få være stunder der vi knytter dype bånd i stedet for å være oppgaver vi haster oss gjennom?
Hva hvis vi satte ned tempoet og tok oss tid til å virkelig snakke med spedbarnet?
Hva om vi sørget for at spedbarnet kan få ligge på et teppe eller en enkel matte på gulvet for å kunne få strekke på seg og lære om kroppen sin?
Hva om vi sluttet med å plassere dem i posisjoner de ikke er klare for ennå, som for eksempel å støtte dem opp for at de skal sitte, eller holde tak i hendene deres for at de skal gå, før musklene deres er klare?
Hva om vi anerkjente at spedbarn har mange referansepunkter som for eksempel hendene sine, stemmen vår, stedene vi mater dem, dagsrytmen vår og at alle disse referansepunktene hjelper dem med å orientere seg?
Hva om vi lot være å kjøpe alt det handelsstanden oppfordrer oss til å kjøpe, og isteden gir spedbarnet et enkelt og vakkert sted å være?
Hva om vi forstod at hvert enkelt spedbarn er en unik sjel, og at vi er her for å være deres guide på denne planeten, støtte dem for å utvikle seg til å bli den beste versjonen av seg selv, uten noen form for press og uten at de føler seg forlatt?
Hva om vi legger oss ned i skogen, på stranden, i parken, på fjellet og ganske enkelt eksponerer spedbarnet for det fantastiske vidunderet som naturen er?
VÅRE MONTESSORIHISTORIER
Da Simones første barn ble født, var hun dypt beveget over å ha satt et nytt liv til verden. Hun gjorde det beste hun kunne ut fra den informasjonen og kunnskapen hun hadde, men hun fikk en stor aha-opplevelse da hun oppdaget montessorifilosofien da sønnen var rundt 18 måneder gammel. Og, i likhet med så mange foreldre, skulle hun ønske at hun hadde hatt kjennskap til montessori tidligere.
Da hun fikk sitt barn nummer to, tok Simone i bruk det hun hadde lært ved å studere montessorifilosofien. Ikke lenge etterpå tok hun montessorilærerutdanning. Dette er nå over 20 år siden, hennes to barn er blitt unge voksne, og hun hjelper familier med å ta i bruk montessoriprinsippene med sine egne spedbarn og smårollinger gjennom sine foreldre-barn-grupper ved Jacaranda Tree Montessori i Amsterdam.
HVA DU BØR VITE OM SPEDBARNET
I tidligere generasjoner vokste de fleste mennesker opp med masse barn rundt seg. Man bodde sammen med foreldre og besteforeldre, fettere og kusiner gikk gjerne inn og ut av hverandres hus, og eldre barn ble satt til å passe yngre barn i storfamilien.
Simone var det yngste barnet i sin familie. Og da hun fikk sitt første barn, var dette aller første gang hun skulle stelle et spedbarn.
Simone hadde lest noen bøker, deltatt på et fødselsforberedende kurs og tatt et yogakurs for gravide. Men i det store og hele følte hun at hun var uforberedt på hva som ventet. Hun måtte prøve og feile. Hun slet med å få ham til å sove, syntes det var vanskelig, og endte opp med en komplisert rutine med vugging og synging. Heldigvis gikk ammingen bra. Hun tok ham med seg rundt overalt, helt fra starten. Hun laget mat mens han sov, og underholdt ham non-stop når han var våken. Hun var så opptatt av at han ikke skulle gråte at hun ga ham mat ved det minste knyst, selv om det var kort tid siden siste måltid.
Når hun ser tilbake, ser hun at hun skapte mye ekstra arbeid for seg selv. Hun forstod ikke at hun kunne observere ham for å finne hans naturlige rytme, og å stole på at han ikke trengte at en voksen skulle underholde ham på fulltid.
Her er det hun skulle ønske at hun hadde visst den gangen.
Spedbarn absorberer alt. De er i besittelse av det som Maria Montessori kalte et absorberende sinn. Spedbarn ser godt det som befinner seg cirka 20-30 centimeter unna, og de suger til seg så mye visuell informasjon de kan. De absorberer også lukter, rommet de er i (om det for eksempel er lyst/mørkt, rotete/ryddig, varmt/kaldt), og de oppfatter hvordan berøring mot huden føles. De hører lydene fra alt som foregår rundt, det være seg stemmene våre, musikk, stunder med stillhet. De smaker på fingrene sine, melken, og de prøver å putte det meste i munnen.
Vi kan føre samtaler med spedbarn. Og da mener vi ikke bare at vi kan snakke til spedbarnet, som en enveiskommunikasjon. Vi mener snakke med spedbarn og vente på respons selv med helt nyfødte. Konversasjonen trenger ikke å være verbal. Vi kan legge spedbarnet i armene våre med hodet plassert i hendene våre, ansikt-til-ansikt, for å få blikkontakt. Vi kan rekke ut tungen. Vente. Observere. Spedbarnet åpner munnen. Tungen kommer ut. Vi svarer ved å rekke vår tunge ut på nytt. Og slik kan vi fortsette.
Spedbarn trenger å få bevege seg og utforske. De trenger å få ligge på en matte eller et teppe på gulvet for å strekke på hele kroppen sin. Selv nyfødte kan ligge på en matte, og gjerne ha et speil ved siden av seg, slik at de begynner å erfare bevegelsene sine og interagere med verden rundt seg. De legger merke til hvordan andre responderer på anstrengelsene deres på bevegelsesmatten.
Spedbarn skal behandles mykt og varsomt, men spedbarn er ikke skjøre. De har nylig gjennomgått en enorm overgang fra livet inni livmoren til verden utenfor. Plutselig består verden av skarpt lys og høye lyder. Temperaturen endrer seg og spedbarnet opplever for første gang sult og tørst. Så vi må berøre dem varsomt. Men vi trenger ikke å pakke dem inn til enhver tid. De kan ha både hendene, føttene og hodet udekket (hvis innetemperaturen tillater det), slik at de kan få bevege seg fritt. Nakken og hodet vil bli sterkere i løpet av de første ukene, og etter en stund trenger ikke hodet ekstra støtte.
Spedbarn bygger tillit til omgivelsene, omsorgspersonene sine og til seg selv. I løpet av de første 9 månedene som iblant refereres til som «det ytre svangerskapet» venner spedbarna seg til sine nye omgivelser. De bygger tillit til både omgivelsene og seg selv, og de lærer at de kan stole på sine foreldre (og andre omsorgspersoner).
I løpet av det første året utvikler spedbarn seg fra full avhengighet, via samarbeid, til større selvstendighet. Ved fødselen er spedbarn hjelpeløse og fullstendig avhengig av de voksne for å få mat, beskyttelse og rene bleier, og de må bæres rundt av andre fra sted til sted (avhengighet). Etter hvert inviterer vi spedbarnet til å ta del i disse prosessene vi spør ham om han kan strekke hendene opp når vi skal ta på ham klær, forklarer ham hva vi gjør når vi forbereder måltidene, gir ham tid og mulighet til å berøre og utforske omgivelsene rundt seg (samarbeid). Mot slutten av det første leveåret er spedbarnet i ferd med å utvikle selvstendighet noen ganger med fysiske skritt, som å velge en leke, spise mat selv med egne hender. Spedbarnet er nå blitt trygge på sin plass i verden (selvstendighet). Spedbarnet har gått fra å klare litt selv, til å ville klare alt selv.
Spedbarn trenger en trygg tilknytning. Når vi bygger fundamentet for en sterk og trygg tilknytning, føler spedbarn seg trygge nok til å utforske, og til å kunne utvikle seg videre mot selvstendighet. De lærer seg å stole på oss, at vi vil respondere og gi dem den hjelpen og støtten de trenger (hvis og når de trenger den). Tilknytningen til en trygg voksen, er kanskje det viktigste fundamentet for barnets utvikling og vekst. Trygghet tar tid. Som den voksne er jobben din nå å skape dette fundamentet, dette båndet, som ruster barnet for alt som skal komme.
Spedbarn gråter for å kommunisere sine behov. Noen ganger forstår vi raskt hva gråten betyr. Andre ganger er det vanskeligere. Vi må faktisk være litt detektiver. Vi observerer dem for å kunne forstå hva de prøver å formidle. Vi responderer i stedet for å reagere. Din oppgave som forelder er å lære deg å tolke og forstå ditt barn, slik at du kan skape trygghet og forutsigbarhet.
HVA SPEDBARN
EGENTLIG
FORTELLER OSS
Istedenfor å bli løftet raskt opp bakfra fordi bleien skal skiftes (eller få høre at den stinker).
De ønsker å kunne se oss, bli fortalt at nå skal de løftes opp, og få nok tid til å kunne respondere.
Istedenfor å distrahere dem når de gråter.
De ønsker at vi skal stoppe opp, observere, spørre hva de trenger, deretter agere.
Istedenfor å bli overstimulert.
De ønsker å bare ha én eller to ting å fokusere på om gangen.
Istedenfor å plassere dem i en sittende eller stående posisjon før de er klare.
De ønsker at vi skal respektere deres unike utvikling og la dem få mestre nye ferdigheter i sin egen takt.
Istedenfor å plassere dem foran en skjerm.
De ønsker å få være med i den virkelige verden, sammen med oss.
Istedenfor å tro at de ikke forstår noe særlig.
De ønsker at vi skal forklare hva som skjer og å behandle dem med respekt.
Istedenfor tullete babyspråk.
Vi bruker et korrekt, tydelig språk. Vi snakker om hva vi gjør og hva som skjer.
Istedenfor trendy duppedingser.
Spedbarn ønsker et enkelt, vakkert, inviterende hjemmemiljø de kan få utforske. De trenger ikke mange ting eller avansert babyutstyr.
Istedenfor å la hvem som helst få ta på dem eller kose med dem.
De ønsker at vi skal spørre dem først, og la dem få tid til å respondere.
Istedenfor å avbryte dem når de leker med noe.
De ønsker at vi skal vente til de er ferdige med å konsentrere seg.
Istedenfor å haste gjennom bleieskift, bading og mating.
De ønsker at disse aktivitetene skal være stunder der vi knytter bånd og blir kjent med hverandre.
Istedenfor å haste gjennom travle dager.
De ønsker å bli varsomt håndtert på en mindful, sakte måte.
DE UTROLIGE SANSENE — FOSTERETS
SANSEUTVIKLING I MORS MAGE
FØLESANS (KALLES OGSÅ TAKTILSANS)
• I uke 5 har embryoet utviklet følelser rundt munnen og nesen.
• I uke 12 er hele kroppen i stand til å føle (med unntak av toppen av hodet og bakhodet, som ikke er veldig følsomme før etter fødselen).
VESTIBULÆRSANS (KALLES OGSÅ BALANSESANS ELLER LIKEVEKTSSANS)
LUKTESANS
SMAKSSANS
SYN
HØRSEL
• I uke 10 beveger fosteret på deler av kroppen som svar på indre stimulering.
• I uke 28 kan fosteret lukte, for eksempel maten moren har spist.
• Via fostervannet kan fosteret ha smaksopplevelser i livmoren. Noen forskere mener at fosteret kan kjenne smaken av det mor spiser fra rundt uke 21.
• I uke 32 kan elektriske impulser passere langs fosterets synsnerve og tillate litt syn i livmoren, for eksempel lys versus mørke.
• I løpet av fosterutviklingen er synet det siste som utvikles. Den nyfødte har et noe uklart syn, men ser godt på en avstand på 20–30 centimeter, som er avstanden fra mor når den nyfødte blir ammet.
• I uke 23 kan fosteret høre lyder (stemmer, sang, musikk osv.) utenfor mors kropp.
• Fra uke 30 i livmoren til noen måneder etter fødselen kan hørselceller bli skadet av langvarig høy støy.
INNREDNING
0 TIL 5 MÅNEDER
1. Gulvseng.
2. Stellekommode med hyller til bleier, kluter og klær.
3. Pedalbøtte/avfallsbøtte til skitne klær eller bleier.
4. Lav hylle.
5. Lenestol til voksne.
6. Bevegelsesmatte og speil.
7. Uro.
INNREDNING
5 TIL 9 MÅNEDER
1. Gulvseng.
2. Stellekommode med hyller til bleier, kluter og klær.
3. Pedalbøtte/avfallsbøtte til skitne klær eller bleier.
4. Lav hylle.
5. Lenestol til voksne.
6. Bevegelsesmatte og speil.
7. Ottoman/puff.
8. Lavt bord og stol.
9. Balansestang festet på veggen.
INNREDNING
9 TIL 12 MÅNEDER
1. Gulvseng.
2. Stellekommode med hyller til bleier, kluter og klær.
3. Pedalbøtte/avfallsbøtte til skitne klær eller bleier.
4. Lav hylle.
5. Lenestol til voksne.
6. Ottoman/puff.
7. Lavt bord og stol.
8. Balansestang festet på veggen.
9. Kurv med baller.
Disse rommene er basert på illustrasjoner av Gianna Gobbi fra «AMI Assistants to Infancy-training».
INTRODUKSJON TIL AKTIVITETER
SLIK KAN VI STØTTE SPEDBARNETS UTVIKLING
I mer enn et århundre med observasjon av barn har montessorilærere dokumentert de ulike utviklingsstadiene hos barn. Disse utviklingsstadiene kan vi bruke som veiledning når vi observerer våre egne barns utvikling, og vi kan forberede miljøet (hjemmet vårt) med aktiviteter som støtter denne utviklingen.
DERFOR VELGER VI AKTIVITETER FOR SPEDBARNET
Montessoriaktivitetene vil bidra til å utvikle hjernen (i treårsalderen vil et barns hjerne ha nådd 80 prosent av sitt voksenvolum, noe som innebærer en enorm utvikling i hjernen over en liten tidsperiode). Formålet med aktivitetene er ikke å gjøre barna «smartere» eller å hjelpe dem med å nå milepæler før jevnaldrende. Det handler om å behandle dem som de unike menneskene de er, støtte utviklingen deres, etablere en trygg tilknytning, og å hjelpe dem med å gå fra full avhengighet til samarbeid og deretter til mer og mer uavhengighet og selvstendighet.
De viktigste utviklingsområdene i spedbarnsalderen er bevegelse og språk. Ved å velge passende aktiviteter kan vi støtte spedbarnets intellektuelle og psykologiske utvikling. Spedbarnet lærer å se sammenhenger, som for eksempel: «Når jeg treffer denne med foten, beveger den seg». Spedbarnet bygger både selvtillit og tillit til verden rundt seg.
Aktivitetene som presenteres i dette kapittelet er organisert etter alder, men husk at det bare er ment som retningslinjer. Hvert eneste barn vil utvikle seg i sitt eget tempo og ha sin egen unike tidslinje. Vi ønsker å støtte barnet på veien ikke verken fremskynde eller bremse barnets individuelle prosess. Hvis vi er bekymret for at barnets utvikling går altfor sakte, bør vi imidlertid søke hjelp. Det er ingenting flaut over det; derimot kan det gi oss de verktøyene vi trenger.
SLIK VELGER DU AKTIVITETER FOR SPEDBARNET
1. Les og skaff deg kunnskaper om de ulike utviklingsstadiene.
2. Observer spedbarnet.
3. Hva er det spedbarnet trener på eller viser interesse for akkurat nå?
4. Hva kan du tilby som støtter det spedbarnet trener på nå?
Her er våre tips til valg av aktiviteter og leker til spedbarnet:
Velg ting i naturlige materialer. Spedbarn putter nesten alt de kommer over i munnen og smaker på det. Det er spedbarns måte å utforske verden på. Derfor er det svært viktig at alle materialer som blir brukt i lekene ikke inneholder helseskadelige kjemiske stoffer. Naturlige materialer som tre, stoff, gummi og rustfritt stål er vanligvis trygge. Teksturen og temperaturen på disse materialene gir også ulik sensorisk opplevelse. Metall er kaldt og glatt; tre er varmere og kan føles ulikt avhengig av overflatebehandling. Hvis gjenstanden er malt, må du være sikker på at malingen ikke er giftig. Se etter leker som er beiset med naturlige fargestoffer. Gjenstander av naturmaterialer varer også vanligvis lenger, slik at de kan gå i arv.
Vurder størrelsen på leken/gjenstanden. Leken/gjenstanden må ha en størrelse som spedbarnet er i stand til å håndtere. Sjekk at alle delene er forsvarlig festet for å unngå kvelningsfare. Rangler og biteringer til spedbarn skal ikke ha små deler som kan løsne og tette barnets luftveier. For å unngå kvelningsfare, skal baller og andre runde leker være minst fem centimeter i diameter, altså større enn en golfball. En dopapir-rull kan brukes til å sjekke størrelsen. Hvis gjenstanden får plass inni rullen, vil den trolig innebære en kvelningsfare. Sjekk at sømmene er holdbare på myke tøydyr og bamser.
Velg vakre materialer. I kapittel 2 snakket vi om barnets absorberende sinn og hvordan barnet tar inn alt. Med dette i tankene bør vi tilby gjenstander laget av vakre materialer. Vi kan gjerne lage ting til spedbarnet selv av gamle ting, for eksempel tomme vannflasker og bokser. Vi kan forbedre den estetiske verdien ved å bruke fargerik tape på kantene, feste et bånd rundt eller dekke med pent papir.
Variasjon i kvaliteter og funksjoner. Vi bør tilby aktiviteter som er ulike. Sats på variasjon i farge, størrelse, vekt, tekstur og form. Funksjonen til ulike gjenstander vil variere, for eksempel kan noen gjenstander lage lyder, noen kan sprette, noen er elastiske og noen endrer form når de håndteres. Når spedbarnet får utforske ulike gjenstander, vil han etter hvert forstå hvilke egenskaper ulike ting har og hvordan de fungerer.
SLIK KAN DU OBSERVERE SPRÅKUTVIKLINGEN
• Hvordan reagerer spedbarnet når hun hører en kjent stemme?
• Hvordan reagerer spedbarnet når hun hører en ukjent stemme?
• Spedbarnets gråt: Ser du et mønster i gråteperiodene i løpet av døgnet? Blir gråteperiodene etter hvert færre og mindre langvarige?
• Hva gjør spedbarnet med øynene og munnen når du snakker med henne?
• Lytter spedbarnet oppmerksomt etter nye lyder?
• Observer lydene spedbarnet lager. Er det vokal- eller konsonantlyder?
• Hvordan responderer spedbarnet på ulike lyder?
• Hva skjer hvis du blir for ivrig i samtalen med spedbarnet?
• Lager spedbarnet enkeltlyder?
• Samme lyder, men satt sammen?
• Ulike lyder satt sammen?
• Hvis du bruker babytegn, har spedbarnet begynt å reagere/respondere? Har hun begynt å bruke tegnene selv?
• Legg merke til hvordan spedbarnet reagerer når du leser en bok for henne. Er det spesielle sider som holder på oppmerksomheten hennes lenger?
Hva gjør spedbarnet med ansiktet eller munnen mens hun ser på sidene?
• Bruker barnet stemmen til å uttrykke glede/behov/ubehag, med eller uten gråt?
• Legg merke til når spedbarnet bruker ord for å uttrykke en mening.
Ut fra disse observasjonene, har du lært noe nytt om barnet ditt? Er det noe du ønsker å endre som følge av dette? Noe i omgivelsene? Finnes det andre måter du kan støtte barnets utvikling på? Hindringer du kan fjerne? Inkludert din egen innblanding? Observer glede!
ET TOSPRÅKLIG MILJØ
Spedbarn har et absorberende sinn og er i en følsom periode for språktilegnelse. Derfor er spedbarnsalderen en fantastisk tid for å eksponere spedbarnet for mer enn ett språk. Spedbarnet vil kunne ta inn flere språk med tilsynelatende liten ekstra innsats.
Hvis det snakkes mer enn ett språk i hjemmet, kan vi anbefale One Person, One Language-metoden (OPOL). Metoden går ut på at hver av foreldrene bruker sitt morsmål i samtaler med barnet, men når familien er samlet, brukes et avtalt «familiespråk».
Vi kan også anbefale en metode som kalles Domains of Use. Her har dere avtalte tider eller steder (temporære domener) der dere bruker bestemte språk. Domener kan for eksempel være familiespråk og fritidsspråk. Foreldrene velger å snakke sitt morsmål når de er hjemme, mens utenfor hjemmet velger de å snakke det lokale språket.
Dere må bruke rundt 30 prosent av uken på å snakke det språket som dere ønsker at barnet skal bruke som lese- og skrivespråk. For å øke barnets eksponering for et hvilket som helst språk, må dere sørge for at noen leser og leker med barnet på nettopp det språket. Kanskje en barnevakt eller en slektning? Vær kreative.
Noen foreldre bekymrer seg for at barna deres vil få en forsinket språkutvikling hvis de blir eksponert for tospråklighet. Men forskning viser at barn ikke får en forsinket språkutvikling. Til sammenligning kan et barn på 1 ½ år som snakker ett språk beherske ti ord. Det tospråklige barnet kan ha fem ord på ett språk og fem ord på et annet. Det kan derfor virke som om barnets språknivå er lavere, men også dette barnet kan si ti ord totalt.
BOKTIPS
A Parents’ and Teachers’ Guide to Bilingualism av Colin Baker er en bok for alle som har spørsmål om tospråklighet eller ønsker at barnet tidlig skal lære mer enn ett språk.
AKTIVITETER SOM STØTTER
BEVEGELSESUTVIKLINGEN
Vi trenger heldigvis ikke mange ting for å støtte spedbarnets bevegelsesutvikling.
Det viktigste er å ha kunnskaper om den naturlige utviklingsprosessen. Deretter handler det om å observere, forberede et trygt og sikkert miljø, tillate frihet og fjerne ting som hindrer bevegelse. Observasjon hjelper oss også med å oppdage tidlig hvis utviklingen ikke går som den skal eller det finnes grunn til andre bekymringer.
Fjerne hindringer
Å fjerne hindringer er like viktig som å tilby måter å støtte bevegelsesutviklingen på.
Dette bør du unngå:
• Unngå å kle spedbarnet i klær som hindrer eller vanskeliggjør bevegelser (se side 113).
• Unngå eller minimer bruken av lekegrind; i stedet kan du tilrettelegge for en «ja»plass der det kan utforskes trygt.
• Unngå å spenne fast spedbarnet i bæreseler, barnevogner, bilseter og sykkelseter i lange perioder om gangen.
• Dropp gåstolen. En gåstol kan føre til at barnet går før hun har sterke nok muskler og før hun har opparbeidet den kroppskontrollen som er nødvendig for å kunne gå selv.
• Unngå å plassere spedbarnet i en stilling hun ikke kan komme inn i av seg selv, for eksempel å sitte før hun er i stand til det selv.
• Unngå å holde spedbarnets hender over hodet før hun selv er klar til å gå.
0 TIL 3 MÅNEDER
I den første levemåneden har spedbarnet nok med å tilpasse seg til det nye livet utenfor mors mage. Den nyfødte trenger å bli holdt, bysset, båret og kost med av omsorgspersonene, i et miljø med svært dempet stimuli; uten for sterkt lys; i en rolig atmosfære, med myke stemmer og kanskje lav musikk; og der temperaturen er regulert. Den nyfødte prøver å orientere seg, føle seg trygg og opparbeide tillit til miljøet utenfor mors mage. Først når spedbarnet føler trygghet, er hun i stand til å utforske og engasjere
GRIPE- OG BEVEGELSESUTVIKLING
0 TIL 3 MÅNEDER
Griperefleks
3 TIL 6 MÅNEDER
Integrere strekke-gripe
6 TIL 9 MÅNEDER
Hånd til hånd
9 TIL 12 MÅNEDER
Tilpasse kraft i grepet
Studere egne hender Kraftgrep (knyttneve)
Manipulere gjenstander Klappe hender
Slippe/putte
Selvdirigert grep
Presisjonsgrep (pinsettgrep)
MOTORISK
UTVIKLING
DET FØRSTE ÅRET
• Forbered et bevegelsesområde der spedbarnet kan tilbringe tid — gjør området om til et «ja»-sted.
• Utvid dette området når spedbarnet begynner å rulle seg rundt, åle og krabbe.
• Sørg for at spedbarnet får tilstrekkelig med treningsmuligheter og frihet til å bevege seg.
• Unngå å stenge spedbarnet inne i en lekegrind, og begrens tiden i bilsete.
• Kle spedbarnet i klær som sikrer komfortable bevegelser.
• Observer spedbarnet og gi aktiviteter som støtter bevegelsesutviklingen.
• Pass på at spedbarnet har interessante ting som kan undersøkes og lekes med.
• Ikke avbryt eller forstyrr spedbarnets aktivitet. Gi spedbarnet tid og rom til å mestre og jobbe på egen hånd.
• Ikke fremskynd eller oppmuntre til bevegelser før spedbarnet selv tar initiativ til det.
• Sørg for at omgivelsene er trygge og barnesikret.
• Ha tålmodighet. Barn må få gjøre ting i sitt eget tempo!
NYFØDT
• Grovmotoriske ferdigheter
° Armer og ben er bøyde og vanligvis symmetriske.
° Søkerefleks.
° Mororefleks (omklamringsrefleks).
° Gangrefleks.
• Finmotoriske ferdigheter
° Griperefleks.
° Sugerefleks.
° Hånden er vanligvis knyttet.
2 MÅNEDER:
• Grovmotoriske ferdigheter
° Begynner å få hodekontroll: kan snu nakken til venstre eller høyre.
° Øynene kan følge dinglende objekter.
° Vipper hodet bakover for å se på noe over seg.
° Kan løfte hodet i mageleie.
• Finmotoriske ferdigheter
° Hånden begynner å åpne seg løst i liggende stilling.
° Griprefleksen er fortsatt til stede.
3 MÅNEDER:
• Grovmotoriske ferdigheter
° Holder hodet og øvre bryst oppe i mageleie.
• Finmotoriske ferdigheter
° Hånden begynner å åpne seg løst i liggende stilling.
° Griperefleksen begynner å avta.
° Noen begynner å rulle fra mage til rygg — eller motsatt.
° Titter på hendene sine.
4 MÅNEDER:
• Grovmotoriske ferdigheter
° Holder hodet og øvre bryst oppe liggende på magen.
° Ruller fra rygg til mage — og motsatt.
° Åler seg langsomt bortover.
• Finmotoriske ferdigheter
° Integrerer strekke-gripe.
° Fører leker og gjenstander til munnen med begge hender.
5 MÅNEDER:
• Grovmotoriske ferdigheter
° Ruller fra mage til rygg, og deretter fra rygg til mage.
° Åler seg bortover.
° Står med støtte fra voksne.
° Ligger støtt på ryggen med bena i luften.
• Finmotoriske ferdigheter
° Viljestyrt griping med hendene.
6 MÅNEDER:
• Grovmotoriske ferdigheter
° Bruker hender for å åle seg raskere.
° Begynner å bære vekt på føttene.
° Sitter med støtte.
• Finmotoriske ferdigheter
° Griper uten deltakelse av tommel.
° Øyne og hender begynner å samarbeide.
7 MÅNEDER:
• Grovmotoriske ferdigheter
° Begynner å krabbe.
° Kan dra seg opp og stå ved å holde seg fast i noe.
• Finmotoriske ferdigheter
° Griper med hele hånden.
° Kan overføre gjenstander fra den ene hånden til den andre.
° Vinker.
8 MÅNEDER:
• Grovmotoriske ferdigheter
° Reiser seg opp og holder seg fast i møbler og lignende, og «surfer» rundt på sofaer/møbler.
° Skyver seg bakover i mageleie.
• Finmotoriske ferdigheter
° Begynner å utvikle pinsettgrepet (tommel og pekefinger sammen).
9 MÅNEDER:
• Grovmotoriske ferdigheter
° Står alene med støtte (ved en hylle eller lignende).
° Bærer vekten sin på føttene.
• Finmotoriske ferdigheter
° Bruker pinsettgrep med tommel og pekefinger sammen.
° Peker med pekefingeren.
° Overfører gjenstander fra den ene hånden til den andre.
10 MÅNEDER:
• Grovmotoriske ferdigheter
° Drar seg opp til stående stilling (kanskje uten støtte).
• Finmotoriske ferdigheter
° Bruker pinsettgrepet for å plukke opp små matbiter med tommel og pekefinger, og putter matbitene i munnen.
° Kaster ting.
11 MÅNEDER:
• Grovmotoriske ferdigheter
° Går med ustødige skritt.
• Finmotoriske ferdigheter
° Pinsettgrep.
° Kaster ting.
12 MÅNEDER:
• Grovmotoriske ferdigheter
° Sitter på huk og reiser seg opp.
° Går uten støtte.
• Finmotoriske ferdigheter
° Vil gjerne forsøke å spise med skje selv.
USA
Theresa, Chris, D. og S.
Montessori in Real Life
«Montessori har gjort meg bevisst på å gi barnet mitt plass og verktøy til å oppdage, kommunisere og realisere sine egne evner. Montessori har også hjulpet meg med å se sønnen min som et vakkert og helt unikt individ, som har andre interesser, styrker og utfordringer enn søsteren sin.»
«Mine favorittøyeblikk var den stille og rolige tiden under ammingen, da vi bare så på hverandre. Det var ingen steder vi trengte å være, alt var bare her og nå. Jeg kan fortsatt ikke få nok av blikket av tilfredshet rett etter ammingen, da han strakk armene sine og strålte opp mot meg.»
«Begge barna mine var betatt av sommerfugl-uroen da de var mellom to og tre måneder gamle. Så snart de begynte å forstå, elsket de hengende, taktile uroer, med bånd, bjeller og ringer. Favorittlekene i andre halvdel av det første året var kjøkkengjenstander av alle slag, og bokser som kunne åpnes og lukkes.»
«Hjemmet vårt har spilt en viktig rolle for bevegelsesfriheten og utviklingen av grovmotoriske ferdigheter. Helt siden fødselen har vi plassert barna på magen på en myk matte eller et teppe på gulvet, for å la dem strekke seg og bevege seg uten begrensninger. Med et lavt speil kunne de se seg selv og sine egne bevegelser etter hvert som de lærte seg å bevege seg på ulike måter.»
STORBRITANNIA
Charlie, Maria og Lukas
Montessori Chapters
«Jeg elsket å observere de nye tingene han stadig lærte. Fra å legge merke til første gang han begynte å fokusere på en gjenstand (vindusskoddene våre fascinerte ham!) — til å se at han var fast bestemt på å vrikke på seg for å kunne forflytte seg før han lærte seg å krabbe, til første gang han rullet over på egen hånd. Alle slike øyeblikk var utrolig fascinerende å være vitne til som forelder!»
«Vi snakket med ham som et kompetent menneske fra det øyeblikket han ble født, vi brukte aldri babyspråk. Vi fortalte ham hva vi gjorde, ikke bare når vi skiftet på ham og matet ham, men også om de andre tingene vi gjorde i løpet av dagen.»
«Lukas elsket friheten til å bevege seg rundt, og vi har prøvd å gi ham så mye bevegelsesfrihet mye som mulig, både i huset vårt og ute i naturen. Den dagen han lærte seg å rulle seg rundt, bestemte vi oss for å flytte sofaen i stua for å gi ham muligheten til å bevege seg så mye han kunne med minst mulig hindringer midt i rommet.»
«For meg handler montessorifilosofien om en måte å tenke på. Om å lære mens man går. Om å akseptere at det er, og alltid vil være, en pågående prosess. Og om å ikke legge så mye press på seg selv, men heller være bevisst på å glede seg over prosessen.»
«Jeg så hovedsakelig etter lette bomullsklær som ikke dekket til hendene og føttene hans, slik at han fikk muligheten til å oppleve alle teksturene rundt seg. Vi kledde ham i løse, elastiske bukser og overdeler som ikke strammet, som gjorde at han kunne bevege seg lett og så mye han ville. Vi holdt hovedrommene i huset varme slik at han trengte færre lag med klær. Så fort været tillot det, var vi mye utendørs slik at han kunne føle gress og løv, rulle seg rundt og utforske naturen.»
MILEPÆLER OG FORBEREDELSER MÅNED FOR MÅNED
UNDER GRAVIDITETEN
Fosteret i livmoren absorberer allerede alt.
VIKTIG I DENNE PERIODEN:
Vi har vanligvis 9 måneder på å forberede oss på å bli foreldre. Det gir oss tid til å forstå at det kommer et lite menneske. Med prenatal tilknytning mener vi den følelsesmessige relasjonen som foreldre skaper til et ufødt barn. De som ikke bærer barnet frem selv, forbereder seg også på tilknytningsfasen (se side 209). Vi forbereder hjemmet vårt slik at når barnet kommer, vil han forstå at vi har ventet på ham. Vi kommuniserer at barnet er elsket, akseptert og ønsket.
TILKNYTNING TIL BARNET I MAGEN
• Masser magen forsiktig og lett.
• Snakk til barnet i magen.
• Vår partner (hvis vi har en) kan også snakke med barnet i magen og massere magen lett.
• Vi kan kommunisere at barnet er ønsket.
• Foreldrenes stemmer er referansepunkter for den nyfødte, som hjelper til med overgangen fra livmoren etter fødselen.
• For adoptivforeldre eller foreldre som ikke bærer barnet frem selv, se side 209.
FORBEREDE KLÆR TIL DEN NYFØDTE
• Myke klær uten stikkende sømmer eller merkelapper, helst laget av kun naturlige materialer.
• Omslagsbodyer, sparkebukser uten fot, sokker, lue(r), jakke(r), 1-2 myke, små tepper.
• Det beste er plagg som ikke må tres over den nyfødtes hode.
• Topponcino (tynn, vattert pute) som barnet kan holdes i og bæres i de første ukene.
• Bleier, gjerne tøybleier (hvis praktisk mulig).
FORELDRENES FORBEREDELSER
• Sørg for et sunt kosthold.
• Emosjonell/mental forberedelse:
° Gjøre plass til et barn i livene våre.
° Snakke med andre foreldre.
° Finne familier i samme situasjon.
• Vær bevisst på å gjøre de emosjonelle omgivelsene mest mulig stabile.
• Hvis vi har en partner, kan man lage et ritual for å snakke sammen og lytte til hvordan begge opplever situasjonen. Et slikt ritual kan fortsette etter fødselen. Vær bevisst på sette av en liten stund for å snakke sammen, for eksempel om kvelden eller om morgenen.
• Vurder ulike fødemuligheter.
UTSTYR OG FORBEREDELSER I HJEMMET
• Forbered en soveplass (gjerne en moseskurv).
• Forbered et enkelt bevegelseområde (matte eller teppe) på gulvet, gjerne med et speil.
• En god stol som mor kan bruke til amming.
• Et fast stelleområde, der nødvendig utstyr er lett tilgjengelig.
• Babybilstol (bør være bakovervendt).
• Barnevogn.
• Badebalje.
• Se kapittel 4 for flere detaljer.
TIL 2 MÅNEDER
Den symbiotiske perioden.
VIKTIG I DENNE PERIODEN:
1. TILLIT Vi knytter bånd til spedbarnet vårt i løpet av de første timene, dagene og ukene; vi reagerer på gråt; vi vugger og bysser med milde hender; vi forteller spedbarnet at vi skal løfte ham opp før vi gjør det.
2. TILPASNING. I denne perioden tilpasser den nyfødte seg til livet utenfor livmoren. Vi kan gjøre denne overgangen så smidig som mulig ved å gjøre ting enkelt. Mest mulig nærhet, kos og ro er det viktigste nå.
3. ORIENTERING/REFERANSEPUNKTER. Spedbarnet lærer å orientere seg mot oss; vi kan hjelpe ham med dette ved å ha et begrenset antall omsorgspersoner denne første tiden og ved å ha faste områder for mating, søvn, kos og stell/bleieskift/påkledning.
4. TILKNYTNING/SEPARASJON. Disse første ukene er svært viktige for spedbarnets tilknytning til oss.
5. BERØRING. Vi bruker mild, respektfull berøring når vi håndterer spedbarnet. Selvsikre, effektive bevegelser gir barnet en følelse av trygghet. Unngå å skremme spedbarnet med uventede bevegelser
6. FYSISK STELL. Svært mye tid vil gå med til mating, bleieskift, bading og kos. Vi bruker disse stundene til å bygge bånd og bli kjent. Trygghet og nærhet er det eneste prinsippet vi forholder oss til disse første ukene.
KNYTTE FØLELSESMESSIGE BÅND
• Hold spedbarnet ofte i armene, få øyekontakt.
• Ha enkle samtaler
° under matingen
° under badingen
° under bleieskiftet
° ved enkel, varsom og lett babymassasje.
• Syng/dans/spill rolig musikk lavt.
• Mye hudkontakt.
DAGSRYTME OG OMSORG
• Spedbarnet våkner og trenger melk, deretter er det tid for bleieskift, kos og samtale, og så tilbake til soving igjen.
• Følg spedbarnets naturlige rytme.
• Behov for melk ofte, mange sovestunder.
• Bruk klær som er skånsomme mot spedbarnets hud og muliggjør frie bevegelser.
• Fortell spedbarnet at du skal løfte ham opp før du gjør det. Bruk varsomme hender.
• La barnets hender være frie — hendene er et viktig referansepunkt fra tiden i livmoren.
AKTIVITETER
FORELDRENES FORBEREDELSER
• Partner kan sørge for å «beskytte» familien.
• Be om avlastning fra partner, besteforeldre, rengjøringshjelp eller venn som kan hjelpe til med å lage mat, handle, vaske, passe eldre søsken.
• Få mest mulig søvn; hvil når barnet sover.
• Observasjon: Bli kjent med spedbarnets behov, spedbarnets kommunikasjonsmåter og spedbarnets unike utvikling.
FYSISKE FORBEREDELSER I HJEMMET
• Hold rommene litt varmere enn vanlig og velg svak belysning de første dagene for å hjelpe den nyfødte med å tilpasse seg livet utenfor livmoren.
• En fast plass til matingen; om natten enten i mors seng eller en stol på soverommet.
• Soveplass — en moseskurv eller samsoving.
• Stelleplass — bruk helst samme sted hver gang.
• Bevegelsesområde — en gulvmatte der barnet kan strekke på seg og se seg selv i et speil.
• Topponcino kan brukes som et referansepunkt og hindrer overstimulering når barnet holdes.
• Visuell utvikling: Spedbarn kan fokusere rundt 20-30 cm (perfekt for øyekontakt når du holder spedbarnet i armene); kan følge skygger fra trær; samhandle med hengende uroer.
• Fysisk utvikling: La spedbarnet få ligge på magen på en bevegelsematte; få strekke seg og oppdage kroppen sin, studere hender og føtter.
• Språk: Ha «samtaler» helt fra fødselen av, fortell spedbarnet hva du gjør og hva som skjer (gi tid til å få respons); les enkle bøker; snakk med spedbarnet på flere språk hvis dere er en flerspråklig familie.
• Utvikling av hørselen: Lyden av stemmer, rangler, rolig musikk (spill gjerne den samme musikken som ble spilt mens barnet var i magen).
DET ER PÅ TIDE Å ENDRE MÅTEN VI SER
SPEDBARNET PÅ
Med utgangspunkt i prinsipper utviklet av legen og pedagogen Maria Montessori, viser Spedbarnet hvordan du kan ta vare på spedbarnet gjennom det første leveåret — med kjærlighet, respekt, innsikt og en overraskende følelse av ro. Boken er skrevet av Simone Davies, forfatter av den internasjonale bestselgeren Smårollingen , og Junnifa Uzodike. Spedbarnet er fylt med hundrevis av praktiske tips og ideer. Du vil få kunnskap om hva som skjer med barnet det første leveåret, og hvordan du bevisst kan tilrettelegge for læring og utvikling.
• Forbered deg på foreldrerollen — fysisk, følelsesmessig og intellektuelt.
• B li en aktiv observatør for å forstå hva spedbarnet egentlig forteller deg.
• Lag montessori-inspirerete områder i hjemmet deres, inkludert «ja»-områder hvor spedbarnet kan utforske fritt.
• T ilrettelegg aktiviteter som oppmuntrer til bevegelse og språkutvikling i spedbarnets eget tempo.
• Få et trygt barn som er klar til å utforske verden med tro på seg selv.
ISBN 978-82-93493-71-6