Issuu on Google+

Yrke utdanning

&

■■ 1. februar 2013 - Yrkes- og utdanningsbilag til Lofot-Tidende.

Sykepleier

■ Side 7

Student

■ Side 20

Muligheter

■ Side 4 og 5

Kom hjem

Mekker fremtiden

■ Side 12

Ny sjanse

■ Side 10 og 11

Utdanning og yrke er viktige valg for både deg og samfunnet. Les mer om mulighetene i Midt- og Vest-Lofoten, gode råd, forskjellige veivalg og erfaringer i dette utdanningsbilaget fra LofotTidende.


Yrke utdanning

&

2

F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

Informasjon om YOU-messa 2013 Hilsen fra arrangøren Lofoten; - bl.a. arrangeres det et næringslivsseminar og en utdanningskonferanse.

Dette er altså den tredje YOU-messa som arrangeres i Lofothallen, og den har aldri vært større og mer omfattende enn i dag ettersom alle niende- og tiendeklassinger i Vestvågøy, Flakstad og Moskenes er invitert sammen med alle klassene ved VestLofoten Videregående skole. Messa er en del av et prosjekt som vi har kalt "Kom Tebake", som for øvrige har fått tilskudd fra Partnerskap Lofoten, Lofotrådet for å gi bedre informasjon til dere elever om hva som finnes av jobbmuligheteer på heimpassen din dersom du ønsker å komme tilbake til "hjemtraktene" etter endt utdanning. Prosjektet har også noen andre elementer i seg som omfatter hele

Dagsprogram for YOU-messa Kl. 08.00 – 09.30: Ferdigrigging av stander

Det er flott å se at så mange næringsdrivene ser verdien i å profilere seg for ungdommene for å gjøre kjent hvilke yrkesmuligheter de kan tilby. For noen av dere ligger det flere år frem i tid, for andre kan det være snakk om til høsten (lærlinger). Mange har bidratt for å få til denne messa, og vi vil spesielt rette en takk til Lofoten Sparebank og Vestvågøy kommune som har "sponset" prosjektet med økonomiske midler. Også en takk til utstillere - både bedrifter og utdannings-

institusjoner for stor innsats. Messa er åpen for alle som ønsker å ta en tur for å se, og eventuelt skaffe seg en jobb. Da gjenstår det bare å ønske alle velkommen til årets YOU-messe i Lofothallen torsdag den 7. februar kl 10.00!

Hilsen fra Komiteen for YOU-messa 2013

SEMINARER FOR VIDEREGÅENDE:

SEMINARER FOR 10. KLASSER:

I klubblokalene til LFK

I inngangspartiet/kafeen . 10.20-10.45 Bygg og anleggsteknikk

Kl. 09.15: Intro til høyere utdanning (Bare 3.klassene møter)) Kl. 10.20: Universitetet i Tromsø

10.45-11.10

Elektrofag

Kl 09.15: 3. klassingene møter i klubblokalet for info

Kl. 10.45: Høgskolen i Nesna

11.10-11.35

Helse- og oppvekstfag

Kl. 11.10: Universitetet i Oslo

11.35-12.00

Idrettsfag

12.00-12.25

Maritime fag

Kl. 09.45: Messedørene åpner Kl. 10.00: ”Velkommen til YOU-messa 2013” ved Inge Elvebakk, prosjektleder.

Kl. 11.35: Universitetet i Nordland 12.25-12.50

Naturbruk

12.50-13.15

Restaurant- og matfag

13.15-13.40

Studiespesialisering

Offisiell åpning ved Vest-Lofoten Videregående ”Mannskor” Kl 10.15: Besøk på standene og seminarene. Kl 11.00 – 13.00: Gründerstanden er åpen. I år ”Himmel og Havn”

Kl. 12.00: UMB Kl. 12.25: NTNU Kl. 12.50: Høgskolen i Narvik Kl. 13.15: Høgskolen i Harstad Kl. 13.40: BI Disse seminarene skal ta max 20 minutter

Alle som ønsker å komme på messa, er hjertelig velkommen

Kl. 14.00: Messedørene lukkes. Bruk tida godt og vær presis!

Dere kan kjøpe mat og drikke hele dagen!

Det er gratis, legg lunsjen til messehallen - gjerne sammen med en kollega eller sammen med eget barn for å diskutere utdanningsvalg!

Disse møter du på messa ● Artic Guide Service AS

● Skatt Nord Leknes

● Vestlofoten Bil AS

● Universitetet i Nordland

● Vestvågøy Reiselivsforum

● Aker Seafoods

● Lærlingeskolen NESO

● Universitetet i Tromsø

● Ballstad Slip AS

● Nordland Havfiske

● Ung i Nord

● NTNU

● Ballstad Gruppen AS

● Vestvågøy Bondelag

● Den offentlige tannhelsetjenesten

● BI Trondheim

● Europharma AS

● Lofoten gårdsysteri

● Hovdan AS

● Thore Magnussen AS

● Himmel & Havn

● Høgskolen i Narvik

● Karl Bottolfsen VVS AS

● Lofot-Tidende

● Vestvågøy Kommune

● Høgskolen i Harstad

● Økonor Vest-Lofoten

● Det Norske Oljeselskap

● Flakstad kommune

● Høgskolen i Nesna

● Lofotkraft

● Karrierehuset

● Politiet

● Folkehøgskolene

● Lofoten Sparebank

● Oppfølgingstjenesten

● Vest-Lofoten videregående skole

● AFS

● Lofotprodukt AS

● Karrieresenteret

● Aust-Lofoten videregående skole

● Nordlandssykehuset Lofoten

● Opplæringskontoret

● Sortland videregående skole

● Nav Vestvågøy

● Bo i Lofoten

● Universitet for miljø og biovitenskap

i Nordland

● Universitetet i Oslo


F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

Den store avgjørelsen Avisa du nå leser har egentlig kun ett tema, selv om det er mange saker i den. Det temaet er det vi litt høytidelig tillater oss å kalle "det store valget". For det er ikke mange valg som får så store konsekvenser, på godt og vondt, som valg av utdanningsløp. Og selv om valget er fryktelig vanskelig, så er det enda verre å ikke ta et valg. Dagens samfunn krever at folk har en eller annen form for fagutdanning, og kall det gjerne spisskompetanse, for det er det vi snakker om. Du må kunne noe på et felt, og du må kunne det så godt at andre finner det formålstjenlig å kjøpe tjenester av deg. Det er slik samfunnet er skrudd sammen i det 21. århunderet. Vi kan mye om litt, mens de før oss kunne litt om mye. Det er spissing. Vi mener ikke at alle skal bli enere på sitt område, men trygg på det man skal kunne. Trygghet gir selvrespekt, selvrespekt gir trygghet og vi snakker i det store og hele om en god sirkel. Arbeidsmarkedet er jo i realiteten salg og kjøp av tjenesten arbeidskraft, selv om vi i det daglige ikke tenker akkurat slik på det. Å velge i dag er samtidig en drøm i forhold til hva tidligere generasjoner har vært stilt overfor. Ikke minst fordi økonomien spilte inn, og mange opplevde å aldri få realisert sine utdannings- og yrkesdrømmer fordi pengene ikke var der. I dag kan alle i realiteten velge det de vil, dog forutsatt at man har de rette fagene og resultatene. Det er for så vidt ikke noe helt urimelig ordning, som ikke minst bidrar til fremdrift og utvelgelse. Som lokalavis har vi engasjert oss utdannings- og yrkesvalg fordi vi er langt over gjennomsnittet opptatt av lokalsamfunnet vi bor i. Vi ønsker at folk fra Midt- og Vest Lofoten skal utdanne seg, og vi ønsker også at de som har lyst, kan ha noe å flytte hjem til. Da trenger man en oppegående kommunal sektor, og et pulserende næringsliv. Vi mener, i grove trekk, at vi har begge deler, men man må også rigge seg for fremtiden. Det er ikke til å stikke under en stol at byene trekker, og da må vi ha noe å stå i mot med. En godt utdannet befolkning er det beste vern mot avfolking av et av Norges mest attraktive områder.

Hilsen oss i Lofot-Tidende, som for øvrig har lært masse ved å skrive dette bilaget

2013

&

Yrke utdanning

Oppfordring:

Flytt hjem, vi trenger deg! Hva skal du bli når du kan bli hva du vil? Velg med hjertet og hodet, bli noe det er bruk for og kom hjem til Lofoten. KOMMENTAR: ØYSTEIN INGEBRIGTSEN

Jeg var lenge usikker på hva jeg ville bli. Jeg har vært innom alt fra flygeleder til lærer før jeg fulgte en tanke om å bli journalist. Jeg hadde studert statsvitenskap og historie i flere år og var litt "lost in space". Det hadde vært morsomt og interessant, men ville det gi meg en jobb jeg kunne trives i? Det var jeg plutselig ikke helt overbevist om. Så jeg begynte på journalistikkutdanningen i 2007. Jeg visste ikke helt om det var det mest fornuftige, men det føltes riktig og det var konkret. Det var det viktigste. Det snakkes mye om at ungdommen må informeres om mulighetene. Det er viktig og bra. Men jeg tror det er enda viktigere at foreldre og skolen jobber aktivt med å bevisstgjøre ungdom om yrkesvalg. Fortelle dem at det er et viktig valg og at de må kjenne på ønsker og evner. Like viktig er det å finne ut av hva de jobbene du tenker på egentlig går ut på. Spør de som er sykepleiere, jobber på trålere, leder en bedrift og legger rør om hva de egentlig gjør. I Norge lever vi i en utrolig velstand, men det føles ofte som om vi ikke tar det inn over oss. Arbeidsledigheten blant unge er høy i Europa, mens her er vi foreløpig skjermet for krisetidene. Derfor er det viktig at utdanningen og yrket du velger skal være mulig å leve av og er noe det er behov for. Det er mye som kan høres morsomt ut, men det er ikke alt som gir den jobben du tror. Det er ikke alle som kan leve av å blogge og designe på heltid. Faktisk svært få. Alle skal kunne følge sin drøm hvis de vil, men ikke alle kan få alle drømmene sine oppfylt. Verden er også i rask endring og få vet hvilke behov man trenger i fremtiden. Det gjør det også viktig å være allsidig og forberedt på endringer. Vil du for eksempel jobbe med

Utgiver: Lofot-Tidende.

3

media i dag må du være forberedt på at bransjen er inne i store omveltninger med omfattende nedskjæringer som rammer både store og små medier. Det er heller ikke små lokalaviser som oss skjermet fra. Skal alt være realistisk og iskaldt kalkulert? Selvsagt ikke. Det er rom for feil, rom for å ombestemme seg, rom for å satse og jobbe beinhardt mot noe som mange sier er helt umulig og lykkes med det. Mot alle odds, jantelov , bygdedyr og mer eller mindre gode råd. Det beste rådet jeg kan gi er at valget må kjennes riktig, det må føre til noe konkret og du må ville satse for å få det til. En bekjent som kjører drosje sa en gang at jobben hans var noe alle trenger. Han trivdes med å få folk dit de skulle. Det er en påminnelse om at samfunnet består av mange jobber vi trenger som kanskje er litt usynlige, men ikke mindre viktige av den grunn.

Men uansett hvilke valg man tar er finnes det heldigvis ingen fasit for det gode livet. For sjelden har noen funnet lykken i høy lønn og fin tittel alene. Men kanskje heller i sjarken på vei ut på feltet for å trekke garn eller på sauesanking i fjellet. Eller bak kateteret i en grendeskole. Det er heller ikke alle som trives med å gå på universitetet for å studere teori i årevis, men som heller vil ta praktiske fag. Lære et håndverk. Det er også de som ikke må slite med studiegjeld til langt oppi voksenlivet og som kan begynne å jobbe tidlig. Det er også viktig å finne ut av for å ta de riktige valgene for akkurat deg. Jeg tok sjansen på å flytte hjem til Lofoten. Sommerjobb i LofotTidende var i alle fall en bra begynnelse. Dessuten var det hjem til vakre Lofoten, ikke så dumt det heller. Og plutselig hadde jeg fast jobb i den samme avisen som jeg nå snart fire år senere skriver denne kommentaren i. Jobbmuligheter, optimisme og tro på at det går an gir folk som flytter hjem, og det gir også folk som flytter til Lofoten fra andre steder.

Ikke minst er mulighetene her i vår del av landet og landsdelen store på mange områder. Mye større enn jeg

Ansvarlig redaktør: Rune Andreassen. Trykk: Trykk: K. Nordahls Trykkeri AS

tenkte på før jeg flyttet hjem. Det satses for tida på rekruttering av ungdom og kompetanse på mange fronter. Det er bra. Men næringsliv og politikere må ikke slakke av et sekund. Til det er det for viktig. For det handler om så mye: Det er barnehagedekning, kvalitet i skolen og mange ting som er nødvendig for å skape seg en god tilværelse for seg og sine. Men det er også de små tingene. Flere av de som både har kommet hjem og de som har flyttet til utenfra sier at de savner noe så enkelt som kafeer som er åpne på ettermiddagen, utesteder og gode møteplasser med et mer aktivt tilbud til nettopp den gruppen kommunene jakter på. Det gjelder kanskje særlig de som ikke har slått røtter enda med familieliv, og som kanskje kan fristes til å gjøre akkurat det i Lofoten.

De med høyere utdanning må også oppleve at kompetanse er verdsatt. De må oppleve at regionen er gira på et løft med tilflytting og vekst. Både bedriftsledere og politikere bør ta inn over seg at både de store og små fortrinnene trengs for å ta avgjørelsen om å etablere seg et sted. Jobben med ett litt triveligere Leknes sentrum er ett viktig steg og litt større vilje til å se nye muligheter og løfte i flokk ville vært et stort pluss for den gruppen man gjerne vil ha tak i.

Jeg stortrives med å bo på Vestvågøy og angrer ikke et sekund på at jeg flyttet hjem. Summen av en fantastisk spennende jobb, en fantastisk vakker region og mange flotte mennesker holder meg på hjemplassen. Og det gjør at jeg mener akkurat du og alle du kjenner skal tenke grundig på om ikke Lofoten er stedet å komme hjem til uansett hvilket yrke du vil satse på. Vi trenger deg, og du trenger Lofoten!

Øystein Ingebrigtsen er 29 år og redaksjonssjef i Lofot-Tidende. Han har studert statsvitenskap, historie og journalistikk. Kom hjem til Vestvågøy våren 2009.


Yrke utdanning

&

4

F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

■■ - Bygg nettverk lokalt ■■ Muligheter i distriktene

De valgte seg Lofoten - og Bli kjent med bedriftene og skaff deg et nettverk tidlig. Det sier seks tilflyttere og hjemflyttere i fiskematbedriften Lofotprodukt AS. De mener mulighetene for relevant jobb etter endt utdanning finnes også i Lofoten. AV Ø Y S T E I N INGEBRIGTSEN Det er ikke bare selve produksjonen av fiskekaker, røykelaks og annen fiskemat man jobber med i bedriften på Storeidøya. Det kreves også en rekke ulike fagfelt med ansatte som har mange år med høyere utdanning bak seg. Ørjan Håkonsen, Christer Johansson, Kristel P. Zimmermann, Håvard Henningsen, Trine Stiberg og Runar Bye Paulsen jobber alle i administrasjonen til fiskematbedriften og har mange års utdanning bak seg. De vil vise at de gode, relevante jobbene finnes også i Lofoten.

Nye muligheter Alle seks har ulike veier til jobbene de har i dag. Noen flyttet etter kjæresten, andre oppdaget muligheten til å flytte hjem igjen til naturskjønne Lofoten eller man så Lofoten som en helt ny mulighet. Trine Stiberg fra Skjomen utenfor Narvik gjorde det første og fulgte etter kjærligheten til Reine. - Jeg trodde ikke det var de store mulighetene til å få en relevant jobb med den utdanningen jeg har, så da denne jobben dukket opp ble jeg veldig glad og overrasket, sier Stiberg som er kvalitetsleder og utdannet sivilingeniør innen bioteknologi. Innkjøpssjef Runar Bye Paulsen flyttet sørover fra Båtsfjord og har hatt ledende stillinger i Aker Seafoods før han kom til Lofoten. - Jeg har jo jobbet med fisk hele livet, og for min del var dette et interessant firma som har gjort spennende ting, sier Paulsen. De har ulike utdanninger og bakgrunn, men jobber sammen i fiskerinæringen. En næring som har mange muligheter og kan lede til mange ulike jobber. Ikke bare i selve produksjonen, men også i ledelse og administrasjon. - Fiskerinæringen er utrolig spennende fordi det er mange studier der man kan kombinere fisk med andre ting. Vi som sitter her har mange års utdannelse på forskjellige områder, men vi jobber alle i fiskerinæringen, sier økonomi- og personalkonsulent Kristel P. Zimmermann som opprinnelig er fra Ballstad.

Jobb til begge to Håvard Henningsen er opprinnelig fra Gravdal og har blant annet bakgrunn som offiser i

Hæren. Han flyttet først hjem til en stilling som avdelingsingeniør ved medisinsk-teknisk avdeling på Nordlandssykehuset Lofoten. Før jul begynte han i jobb som teknisk leder hos Lofotprodukt. - Både samboeren min og jeg har familie her, så valget om å flytte hjem var enkelt når det dukket opp en spennende jobb, sier han. Samboeren hans er også fra Vestvågøy og hjemvendt student. Og å sørge for at den andre parten får en relevant jobb er viktig, mener de seks kollegene. - Man er jo gjerne to som helst skal ha en spennende jobb, sier Kristel P. Zimmermann som mener det er verdt å jobbe aktivt for å skaffe begge to en god jobb når man vil hente kompetanse til Lofoten. - På den lille øya Lovund på Helgelandskysten fortalte en bedriftsleder meg en gang at de ikke bare rekrutterer ansatte, men samfunnsborgere. Dersom den beste kandidaten ønsket å flytte til øya med familie, var de opptatt av å finne jobb til begge to. Hvis man vil ha befolkningsvekst er det en god innfallsvinkel, mener hun.

Nettverk Utviklingssjef Christer Johansson har bodd flere år utenfor Oslo, og flyttet for to år siden til Lofoten. Nå bygger han hus på Ballstad sammen med kona som er ballstadværing. - Mange unge ønsker å flytte til andre deler av landet eller ut i verden for å skaffe seg utdannelse og arbeid. Det er positivt. Men det er viktig å vite at det også finnes muligheter til interessant arbeid i distriktene, enten det er rett etter utdannelse, eller om man kommer tilbake med noen års fartstid, sier han. Vil man utforske mulighetene i Lofoten for en spennende stilling er det viktig å vise seg frem. Og det må man gjøre tidlig. Skaff en sommerjobb og få erfaring og nettverk er blant rådene. - Ikke alle stillinger lyses ut, så det er viktig å ha et nettverk hjemme også når man bor borte. Og hvis man har en tanke om å flytte hjem med tiden, skader det ikke å banke på noen dører for å høre hva som skjer og presentere seg selv når man først er hjemme på besøk, sier Kristel P. Zimmermann. Trine Stiberg mener det ikke nødvendigvis er så lett å få øye på den type jobber de selv har. - Jeg vet at mange ønsker å bo i Lofoten på grunn av naturen,

FAKTA Lofotprodukt AS ■■ Hovedkontor og fabrikk på Leknes. ■■ Etablert i 1994 ■■140 ansatte ■■ Omsatte i 2011 for 206 millioner og forventer omsetning i 2012 på 270 millioner. ■■ Produksjonsanlegg også i Bergen, og salgs- og markedskontor i Oslo men så virker det som om det ikke er så mange relevante jobber. Det er kanskje flere enn man tror, mener hun.

Justerte kursen Ørjan Håkonsen jobber som controller i selskapet. Han har erfart at det kan lønne seg å orientere utdanningen bredt. - Jeg begynte innen finans med spesialisering på verdipapirer og aksjer, med mål om å forvalte en aksjeportefølje. Men etter jobb i Nordea innså jeg at spesialiseringen var rettet mot et for snevert marked, og gjorde dermed endringer i studieløpet. Det ble mer matematikk, analyse og statistikk, for å gå bredt ut på økonomi og posisjonere meg for et større marked. Det valget angrer jeg ikke på i dag, sier Håkonsen.

- Ingen fasit

Trives: De seks kollegene ved Lofotprodukt AS trives med å ha valgt Lofot

Håvard Henningsen mener det er vanskelig å gi et godt svar på hva som sikrer en jobb i hans bransje. - Som ingeniør er det ingen fasitsvar, og ingen som kan si at om du gjør slik eller sånn så er du garantert jobb. I Lofotprodukt har vi seks mann i teknisk avdeling som alle har ulik teknisk bakgrunn. Personlige egenskaper spiller også en viktig rolle når man søker jobb, sier Henningsen som oppfordrer til å ha is i magen. - Man må være innstilt på å kanskje jobbe noen år lengre "ute" enn forventet før man får jobb hjemme. Men å spørre seg for og søke jobb er den eneste måten å komme inn i det, sier han. Og at den erfaringen man får på bortebane er gull verdt når man flytter tilbake til Lofoten er

Runar Bye Paulsen. de enige om. - Det er godt å kunne vende hjem med litt mer kunnskap og erfaring i ryggsekken enn før man dro, sier Kristel P. Zimmermann som selv blant annet har arbeidet med markedsføring av norske bedrifter i Shanghai.

Møteplasser Når man har jobbet eller studert en helt annen plass setter man pris på det hjemplassen har å by på. Det har teknisk leder Henningsen erfart. - For vår del har det gått utrolig greit å flytte hjem. Jeg setter pris på de tingene vi har her i Lofoten nettopp fordi jeg har vært borte. Det har derfor vært utelukkende positivt å komme hjem, mener Håvard

Henningsen. Hva er så viktig å gjøre for å være et område unge mennesker vil søke seg til eller komme hjem til? Store kompetansemiljøer er viktige å beholde og bygge ut, og de seks kollegene trekker frem Nordlandssykehuset Lofoten som et eksempel på et slikt miljø som gir attraktive arbeidsplasser. Tilrettelegging for familieliv med barnehager, skoler og helsetilbud er andre viktige sider. Det er også nødvendig med gode sosiale treffpunkter og muligheter for å møte andre. - Det er andre sosiale arenaer i Lofoten enn i for eksempel byene. Det kan være vanskelig for en innflytter å finne naturlige treffpunkter for å bli kjent med folk dersom kafeene stenger


F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

Yrke utdanning

&

5 ■■ HÅVARD A. HENNINGSEN:

■■ Variert fiskerinæring

Teknisk leder Ansatt i desember 2012. Utdannet telematikkingeniør og krigsskole fra forsvaret. Bakgrunn som ingeniør i forsvaret og avdelingsingeniør ved medisinsk teknisk avdeling ved Nordlandssykehuset Lofoten før han begynte hos Lofotprodukt AS. Henningsen er fra Gravdal og har kjøpt hus på Leknes sammen med samboeren som er fra Ballstad.

stortrives med det!

■■ TRINE STIBERG: Kvalitetsleder Startet i august 2012. Utdan-net sivilingeniør innen bioteknologi ved Universitetet i Tromsø. Har jobbet som forsker og ingeniør ved Marbio/-Universitetet i Tromsø. Flyttet til kjæresten på Reine i fjor sommer. Stiberg er opprinnelig fra Skjomen utenfor Narvik..

■■ RUNAR BYE PAULSEN: Innkjøpssjef Paulsen kommer fra Båtsfjord og har mange år i hvitfiskindustrien i Finnmark bak seg. Blant annet som daglig leder for tre av filetanleggene til Norway Seafoods ASA. Han har også vært innkjøpssjef for samtlige fabrikker i selskapet. Bor på Ballstad.

■■ KRISTEL P. ZIMMERMANN: Økonomi- og personalkonsulent Kommer fra Ballstad og startet i jobben i januar 2012. Har bachelor i marin økonomi og ledelse, og mastergrad i internasjonal handel. Hun har jobbet som bedriftsrådgiver i Bergen og med markedsføring i Shanghai. Flyttet hjem i 2011 og har etablert seg på Leknes med familien.

■■ ØRJAN HÅKONSEN: Controller Gravdalsværing med bachelor i finans ved Handelshøyskolen BI i Oslo, mastergrad i samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim, og to år med realfag fra Universitetet i Oslo og Høgskolen i Narvik. Håkonsen har i studietiden jobbet som lagerfunksjoner og formann i Coop Norge, samt assisterende controller i Nordea Markets. Etter ferdig utdannelse jobbet han to år som analytiker i Nets (tidligere BBS). Startet i jobben hos Lofotprodukt i september 2011, og planlegger nå husbygging på Gravdal.

ten for å jobbe og bo. Fra venstre Kristel P.Zimmermann, Trine Stiberg, Håvard Henningsen, Ørjan Håkonsen, Christer Johansson og Foto: Øystein Ingebrigtsen

halv fem, sier Zimmermann.

- Gode ledere For Christer Johansson er blant annet dyktige ledere i næringslivet også et poeng. - Når vi skulle bestemme oss for å flytte til Lofoten var det inntrykket vi fikk av lederen og den fremtidige arbeidsplassen en viktig faktor. Hvis du allerede har en interessant jobb i et bra arbeidsmiljø skal det noe til før du bryter opp. En bedrift med inspirerende og fremtidsrettet ledelse vil derfor stå sterkt i konkurransen om ansatte, sier Johansson som kom fra stillingen som fabrikksjef på Maarudfabrikken nordøst for Oslo.

Lanserer egen stipendordning Lofotprodukt AS lanserer nå et helt eget utdanningsstipend for videregående utdanning. Ungdom mellom 15 og 17 år bosatt i Lofoten får nå mulighet til å satse på fiskerinæringen med støtte fra selskapet. - Gjennom Lofotprodukts utdanningsstipend ønsker vi å støtte en ungdom i Lofoten som har et brennende ønske om å utdanne seg til en karriere i fiskerinæringen, heter det i

en pressemelding fra selskapet. Stipendet gir 10.000 kroner for hvert bestått år med videregående utdanning etter innvilget søknad. Mulighet for sommerjobb er også blant fordelene. Det består også av besøk på fabrikken på Storeidøya og fokus på utdanninger og stillinger til de ansatte. Den

■■ CHRISTER JOHANSSON: Utviklingssjef

som får stipendet vil også få en fadder som skal gi råd og diskutere yrkesvalg. - Kriteriet er at søkeren har et klart mål for hvordan valgt utdanning kan bringe han/henne videre til en karriere i fiskerinæringen, skriver selskapet. Stipendet skal offentliggjøres i mai.

Johansson begynte i mars 2011. Han er utdannet sivilingeniør innen industriell ved Luleå tekniska universitet. Jobbet ni år i det internasjonale selskapet Kraft Foods. De siste tre årene hadde han stillingen som fabrikksjef ved Maaruds fabrikk på Disenå nordøst for Oslo. Flyttet til Ballstad med kone og tre barn.

z


&

Yrke utdanning

6

Hva ønsker du å jobbe med?

THEA HENNINGSEN (15), BØSTAD Hva kan du tenke deg å jobbe som? - Sykepleier Hvorfor har du lyst til akkurat det? - Jeg liker å jobbe med eldre folk, det er veldig koselig. Så jeg kunne tenkt meg å jobbe på et sykehjem. Hva skal til for at du skal flytte hjem til Lofoten? - Ingenting spesielt, jeg har tenkt å bo her uansett.

HENNING MØLLER (15), REINE Hva kan du tenke deg å jobbe som? - Styrmann eller kaptein på cruiseskip. Hvorfor har du lyst til akkurat det? - Det er godt betalt. Dessuten er det morsomt med store, fine båter. Hva skal til for at du skal flytte hjem til Lofoten? - Jeg syns det er bra akkurat som det er.

F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

Skrur seg en karriere Tor Klausen Nordstrand tjener godt som lærling og vil neppe gå arbeidsledig med sitt yrkesvalg. I tillegg trives han å jobbe med maskiner på MS "Havtind". AV K A R I N P. SKARBY 20-åringen er inne i sitt siste halvår av to år som motormannlærling på Aker Seafoods-båten MS "Havtind". Han valgte en maritim karriere i motorrom fordi han liker å skru. - Og så ville jeg ha en jobb der jeg kan jobbe skift. Da jobber man når man jobber, og har fritt når man har fritt og kan jobbe ekstra hjemme ved siden av, sier bøstadmannen. Det er ikke mye fritid for mannskapet på tråleren. Det går stort sett i ett. På frysetråleren jobber han med alt maskinelt, for eksempel nede i motorrommet og i fabrikken på tråleren. - Det er alltid noe å gjøre, sier lærlingen. Når de er ute på jobb er de fem uker på, fem uker av. Hans arbeidstid i sitt de fem ukene er 820. De andre på båten går en skiftordning med seks timer på, seks timer

av og så videre, men han går bare dag for å kunne jobbe sammen med både maskinisten og chiefen. - Hvis det skjer noe utenom det vanlige når jeg ikke er på vakt, går jeg også opp, sier Klausen Nordstrand.

Lønn i lærlingtiden Han kan ikke klage på lønna. I 2012 har han tjent mer enn for eksempel en journalist med flere års fartstid har i årslønn. - Jeg har vært heldig, og har tjent ganske godt, sier Klausen Nordstrand. Han tjener som lærling i det andre året halv hyre av en fisker, og er avhengig av hvor mye båten tjener inn. Lønna er forskjellig fra måned til måned.

Fremtiden Når han er ferdig med lærlingetiden er han motormann. Fortsetter han studiene kan bli maskinist, og det blir sannsynligvis teknisk fagskole til høsten for å

Motorinteressert: Tor Klausen Nordstrand fra Borge blir aldri sjøsyk, og kan skru på maskinene på tråleren når det trengs. Foto: Karin P. Skarby

komme seg dit. - Det er like bra å bli ferdig med det, sier 20åringen, som også kan tenke seg å jobbe på plattform en gang i fremtiden. Det er mangel på båtmaskinister, og slikt sett

ser fremtiden lys ut, på tross av at lavere fiskepriser i år vil gi lavere lønn. - Det er et interessant yrke med gode fremtidsutsikter, og det er ikke problem å få seg arbeid. Fergene blant annet

skriker etter folk, sier maskinsjef Jan Bertin Hartviksen på MS "K Arctander". - Ja, det er nok et generasjonsskifte på gang, sier Tor Klausen Nordstrand.

Ungdomsprosjekt i Lofotrådet I august 2012 startet Ørjan Arntzen (bildet) i jobben med å lede et toårig ungdomsprosjekt med mål å gjøre Lofoten til et attraktivt å bo for unge mennesker. Prosjektet er nedsatt av Lofotrådet. Nappværingen Arntzen er for øvrig en av dem som er rekruttert tilbake til Lofoten. Kan du si hva du etter ca. et halvt år i prosjektstillingen tror prosjektet kan bidra med, og hva det allerede har fått gjort? - Prosjektet har strategier om

å gjøre noe på følgende områder: ■■ Stipendordninger - Vi holder på å utarbeide stipendordninger rettet mot de som gjør et større skolearbeid.

Det er spesielt rettet mot bachelor- og masteroppgaver, mens det heller ikke utelukker større arbeid på fagskole- og videregående nivå. Dette vil vi ha klart til å lansere iløpet av februar om alt går etter planen, forteller Arntzen. ■■ Traineestillinger - Vi forsøker å få i gang et prøveår på traineestillinger i Lofoten. Det er en konsekvens av at mange ønsker å flytte til Lofoten, men mange synes det

er vanskelig å finne attraktive jobber. Traineestillinger håper vi kan bidra med at bedriftene tør ansette personer som kan utvikle næringsliv- og bedrifter videre. ■■ Oppvekstområdet - Her ønsker vi å bistå de som allerede jobber med dette og tilrettelegge til samarbeid mellom kommunene og mellom aktører som er interessert i feltet. Per i dag har vi hatt noe samarbeid med ungdomsrådet


F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

&

Yrke utdanning

2013

7

Helgardering

Hva ønsker du å jobbe med?

Bjarne Stoltenberg har valgt å bli sykepleier, og i fjor flyttet han tilbake hjem til Vestvågøy for å jobbe på sykehuset på Gravdal. AV K A R I N P. S K A R B Y - Og her blir vi, sier Bjarne Stoltenberg. Den opprinnelige vestvågøyværingen og hans kone flyttet til Leknes i fjor. Begge fikk jobber. Bjarne på nattskiftet på sykehuset og hans kone hos Fiskeridirektoratet med kontor på rådhuset på Leknes. I dag har to blitt tre, og familien har kjøpt hus på Leknes. Bjarne Stoltenberg ser mange fordeler med å flytte hjem. - Vi er i nærheten av én av familiene våres, og det er kjekt, sier 29-åringen. I tillegg syns småbarnsfaren at de har alt de trenger og benytter seg av, på tross av at han savner en skikkelig konsertscene på øya. Fjellturer, quiz og kino fyller opp fritiden. - Vi er ikke avhengige av et stort uteliv, og vi har en omgangskrets vi ser, sier Stoltenberg.

HANNA AUSTLI PETTERSEN (18), SKULBRU Hva kan du tenke deg å jobbe som? - Ergoterapeut eller sosionom. Hvorfor har du lyst til akkurat det? - Jeg har alltid ønsket å ha en jobb der jeg er i kontakt med andre mennesker, spesielt barn. Ingen arbeidsdager vil være like og jeg vil få nye utfordringer hver dag. Hva skal til for at du skal flytte hjem til Lofoten? - Etter jeg har etablert meg og vært borte noen år, vil jeg nok uansett komme tilbake til familien, om det finnes gode jobbtilbud.

Liker jobben Familie og fritid er tilfredsstillende, og i tillegg trives han godt på jobben. I ett og et halvt år har han jobbet som sykepleier på kirurgen på sykehuset på Gravdal. Han er fornøyd med at alle kjenner alle på Gravdal-sykehuset, og at det er lett å hente kompetanse fra andre avdelinger hvis man trenger det. - Jeg angrer ikke et sekund. Det er kjempeartig. Jobben er variert, vi behandler alt fra folk som kommer inn med skader, til kreftpasienter, og det er et høyt tempo, sier 29-åringen. Han syns han har mange muligheter i sitt yrkesvalg:

i Vågan og en forespørsel om å utvikle samarbeid mellom kommunene fra Moskenes. I tillegg bistår vi Kathrine Windsrygg fra Vågan i utarbeidelsen av et ungdomsprosjekt ut fra en ide hun har. Generelt kan jeg si at det er et ganske utfordrende samarbeid, og dette er noe fordi det er få personer å samarbeide med, og de som jobber med dette sitter ofte på små stillingsressurser. Men vi registrerer også at det er mange gode ideer og ildsjeler

Sykepleieren: Bjarne Stoltenberg angrer ikke et sekund på at han valgte å flytte hjem etter endt utdannelse. Foto:

- På de største arbeidsplassene i den her kommunen kan man jobbe som sykepleier. Å ta sykepleierutdannelse er en helgardering, sier Stoltenberg. Lønnen er heller ikke så verst, særlig med tanke på hva det koster å få seg for eksempel et hus. - Med de prisene som er her, er lønna helt ok.

som utmerker seg både frivillig og blant de som arbeider med dette "til daglig." ■■ Sommerjobber - Helt konkret arbeider vi med å få flere ungdom i sommerjobb i Lofoten. Det er kanskje det området vi er kommet kortest på, og vi har noen konkrete planer, men det er usikkert om vi greier å få finansiering. Men målet må være å få bedriftene i regionen oppmerksom på at ungdom gjerne vil ha

FAKTA ■■ Nordlandssykehuset på Gravdal har ca. 330 ansatte. ■■ Pr. i dag er fem stillinger, inkludert vikariater, ledige. ■■ Det er gjort et omfattende kartleggingsarbeid i Helse Nord når det gjelder trender og fremtidens behov i forbindelse med

utvikling av strategisk kompetanseplan innen spesialisthelsetjenesten og strategi for kompetanseutvikling etter behov som følge av Samhandlings-reformen. Ingen av disse arbeidene er ferdige. Den sistnevnte er kommet lengst og vil ferdigstilles i løpet av våren, mens den første ennå ikke har skrevet tiltaksplan.

Hva kan du tenke deg å jobbe som? - Tannlege. Hvorfor har du lyst til akkurat det? - Det er bare noe jeg alltid har ønsket. Det ser spennende ut og jeg får jobbe med folk. I tilegg er det en utdannelse jeg vil kunne tjene godt av.

sommerjobb, og ungdommen oppmerksom på at bedriftene i regionen er spennende og representerer en karrieremulighet. ■■ Informasjon - Og alt vi jobber med knyttessammen av et ambisiøs, kanskje til tider overambisiøs, arbeid med informasjon. Vi møter og samtaler med ungdom, tilflyttere, bedrifter og jobbsøkere, vi informerer om arbeidet vårt og mulighetene

EILA SKOG (15), FYGLE

via Facebook og etter hvert hjemmesiden vår. Blant annet er en viktig del av det vi skal jobbe med informasjon om jobb- og bomuligheter.

Hva skal til for at du skal flytte hjem til Lofoten? - Om jeg finner meg en mann som ønsker å bo her, vil jeg nok komme tilbake. Men da må jeg ha mulighet til å få jobb, i tilegg til at det finnes gode tilbud på boligmarkedet.


&

Yrke utdanning

8

F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

Kjære ungdom Mange av dere står nå foran et av livets viktigste valg. Dere skal finne ut hva dere har lyst til å bli, og dere skal velge skolested. Mulighetene har aldri vært flere, og heldigvis er det ikke lenger foreldrenes økonomi som avgjør hvem som får bli hva. Da blir valget av utdanningsløp og karriere et resultat av det man har lyst til, og hva man ser det er behov for. Vestvågøy og Lofoten har fantastiske utviklingsmuligheter. Det er dere, ungdommen, som skal utvikle disse mulighetene og skape de nye spennende arbeidsplassene i fremtiden. Snakk gjerne med personalavdelinga i kommunen og næringslivet, som kan fortelle deg hva Vestvågøy kommune har behov for nå, og i fremtiden. Husk at også fagutdanning med lærlingeplass i lokal virksomhet også er en ettertraktet lokal utdanningsvei - i tilegg til Lofoten studie og høyskolesenter på Leknes. Som ordfører i Lofotens største kommune er det viktig for meg å sikre at Vestvågøy kommune også i fremtiden kan ha dyktige ansatte med relevant utdanning, i tillegg til at vi skal fortsette å ha et blomstrende næringsliv. Det får man ikke uten faglig dyktighet, og det betyr i realiteten skolegang. Jeg gleder meg derfor stort over å se at så mange utdanner seg, og jeg gleder meg enda mer over å se at mange unge vender hjem etterpå fordi Vestvågøy er et bra sted å bo. Slik vil vi ha det også i fremtiden.

Vennlig hilsen Jonny Finstad Ordfører i Vestvågøy

Vestvågøy kommune Pb. 203, 8376 Leknes Tlf. 76 05 60 00 - Fax. 76 05 60 01 E-post: postmottak@vestvagoy.kommune.no www.vestvagoy.kommune.no


F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

&

Yrke utdanning

9

Trygger hverdagen - investerer i framtiden

Kraftbransjen - en sikker og spennende fremtid! Foto: PROFOTO Lofoten FHS

promonorge.no - SvolvĂŚr

FISKERINÆRINGEN ER SPENNENDE! Synes du ogsü det? Vi introduserer LOFOTPRODUKTS UTDANNINGSSTIPEND for videregüende utdanning.

Gjennom Lofotprodukts utdanningsstipend ønsker vi ü støtte en ungdom i Lofoten som har et brennende ønske om ü utdanne seg til en karriere innen fiskerinÌringen.

Kom ĂĽ fĂĽ informasjon pĂĽ vĂĽr stand og se om ikke dette kan vĂŚre noe for deg!

Vür stipendiat für mulighet til ü bli bedre kjent med nÌringen, veiledning rundt yrkesvalg, sommerjobb og inntil 30.000 kroner for fullført utdanning. Søknadsfrist: 20. april.

For informasjon om søknadsprosess, se www.lofotprodukt.no eller besøk vür stand pü YOU-messa

www.lofotkraft.no

ÂŽ9>60=/@09

/4>6@>5:9>;,=?90=* A424=/02=Â?/1:=ÂŽ6?7ÂŽ99>:830?

 AT^^_PO`L_ŽVZYZ]_TWMd]XP]PYY]PRY^VL[^_UPYP^_P]*ATSL]ËVZYZXT^VP]šORTaP]PXPO V`YY^VL[ZRP]QL]TYRZXOPQWP^_PM]LY^UP]ATVLY^P[šOTYPYËVVPW_LWW^LXXPYWTRYPXPO M]LY^UPY^WËYY^ZXSP_ZRRTOPR]šO^ZXMTO]L]_TWMPO]P]P^`W_L_P] ŽVZYZ]AP^_7ZQZ_PY_TWMd]]PRY^VL[^ZR]šORTaYTYR^_UPYP^_P]TYYPYQZ]LWWPYº]TYRP] `LY^P__^_Ë]]PW^PATSL]MWLY_LYYP_WLYRP]QL]TYRTYYPYQZ]QT^VP]TYº]TYRPY

ÂŽVZYZ]AP^_7ZQZ_PYLaO7PVYP^_WQ"!   ÂŽVZYZ]AP^_7ZQZ_PYLaO=LXMP]R_WQ"!$! ÂŽVZYZ]AP^_7ZQZ_PYLaO8Z^VPYP^_WQ"! $ aP^_WZQZ_PY+ZVZYZ]YZ bbbZVZYZ]YZaP^_WZQZ_PY

?,6:9?,6?80/:>>1:=09@1:=;746?09/0;=,?:8AÂ?==Â?/24A9492>?5090>?0

bbbZVZYZ]YZ


&

Yrke utdanning

10

F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

Kunnskap for livet M

addy Bile Sondey begynte på sykepleierstudiet i januar. Veien til et nytt yrke har gått via flukt, språkopplæring, introduksjonsprogram og veiledning.

AV K A R I N P. S K A R B Y - Jeg har fått muligheter i Norge som jeg ikke hadde fått i Kongo, eller i et annet land, sier Maddy Bile Sondey. Hun flyktet fra Kongo i 2008, tilfeldigheter tok henne til Norge, hun bodde ett år på et mottak utenfor Harstad, fikk oppholdstillatelse og fikk tildelt Vestvågøy som bokommune i 2009. Hun har siden hun krysset grensen vært opptatt av å lære språket og ta en utdannelse i sitt nye hjemland. - Mine barn har vært min motivasjon for å lære språket. Barna var i barnehagen, og for å komme i kontakt med folk var det vanskelig å bruke engelsk. Jeg begynte med å lese hjemme og skrive lapp til barnehagen, forteller 34-åringen. Hun var alene med barna i Norge i begynnelsen av oppholdet. Hennes mann var fortsatt i Kongo, og hun var usikker på om han en gang var i live. - Jeg var nødt til å lære språket for å kunne forsørge familien. Språket har vært en døråpner til det meste. - Jeg har fått venner, er for eksempel med i gospelkoret, og jeg deltar på ungenes aktiviteter. Språket er nøkkelen, sier Maddy.

Vestvågøy Da familien, nå også inklusive familienes ektemann og far, flyttet til Vestvågøy begynte hun med det obligatoriske, toårige introduksjonsprogrammet for

innvandrere. Etter ett år var hun ferdig med programmet, og hun kunne bruke det andre året til å ta samfunnsfag. Hun ønsket studiekompetanse. I Kongo var hun utdannet skoleveileder, men denne utdannelsen kunne hun ikke bruke i Norge. Hun måtte begynne på nytt. - Høsten etter introduksjonsprogrammet begynte jeg på nettbaserte studier på næringshagen på Leknes for å få realkompetanse. Så møtte jeg Jorunn i Karrieresenteret Lofoten og ble invitert til et møte der vi fikk fortalt at vi kunne få vurdert vår realkompetanse, få veiledning og tilgang på internett og datautstyr gratis på studieverkstedet på Gravdal. Hun meldte seg inn for å ta matematikk, engelsk og naturfag. - Jeg fikk stipend, standpunktkarakterer og mulighet tå ta studiet uten så stor økonomisk belastning. Det var vellykket, sier Maddy. Studiet var nettbasert, og hun kommuniserte med læreren på nettsider og Skype. På denne måte fikk den ferske vestvågøyværingen studiekompetanse og mulighet til å søke til høyskoler og universiteter. I januar begynte hun i desentralisert sykepleierutdannelsen i 75 prosent i Bodø. En utdannelse som gir gode jobbutsikter. - For meg har det aldri vært et ønske om å bli Nav-klient, sier sykepleierstudenten.

Karrieren din: Maddy Bile Sonday, Jorunn Strømsvåg og Jan Ekhorn jobber på Karrieresenteret Lofoten, der de hjelper folk til å finne ut mer om veien videre i yrkeslivet.

Arbeidsmarkedet Da hun ventet på svar på om hun skulle komme inn på Universitet i Nordland fikk hun veiledning fra karrieresenteret om hvordan hun skulle gå fram for å søke jobb. Jobben hun søkte på kalte inn henne til intervju, men hun fikk ikke denne stillingen. Likevel var det et godt første møte med arbeidslivet i Vestvågøy. - De var positive, og det har stor betydning for meg, sier Maddy. I stedet fikk hun jobb på kontoret i Lofoten Karrieresenter.

KARRIERESENTERET LOFOTEN ■■ Fylkeskommunen er formelle eier, videregående skole ivaretar lønns- og personalansvar og det er delfinansiert av alle seks kommuner i Lofoten. ■■ Det ble startet opp i 2010. ■■ De er i partnerskap både på fylkesnivå og regionalt, med blant annet Nav, LHO/LO, kommunene og videregående og høyskoler. ■■ Målgruppen er ansatte i arbeidslivet, utdanningssøkende, arbeidssøkende, personer med ulike støtteordninger, lærlinger og elever/studenter med behov utover det skolene kan gi. ■■ De jobber med individuell karriereveiledning og som ressurs for skolene, Nav, det offentlige og private virksomheter.

■■ De utfører tester for å vurdere kompetanse og muligheter. ■■ De samarbeider med andre instanser, og kan for eksempel være med som støtte på møter. ■■ De skal være tilgjengelig for alle, og de har taushetsplikt. ■■ De driver ulike prosjekter, som for eksempel opplæring i nye læringsmetoder og metoder for å hjelpe barn med lærevansker. I Karrierebanken kan personer få lån for å for eksempel ta førerkort. ■■ De som kommer til karrieresenteret kommer i hovedsak på eget initiativ. Ca. 40 prosent er arbeidstakere når de oppsøker senteret.

- Jeg var skeptisk i begynnelsen. Ville ikke folk bli overrasket over at en innvandrer fra Afrika tok telefonen, tenkte hun. Selvtilliten lå ikke på topp, men hun hadde samtidig et sterkt ønske om å få flere til karrieresenteret i Lofoten. Ikke alle vet om det. Etter hvert fikk hun flere oppgaver, og hun har i følge sine kollegaer blant annet hatt stor betydning for innvandrere som besøker senteret. De ser at en person fra et annet land sitter på kontoret der, og de tenker "hvorfor skulle ikke vi kunne få en

jobb i Norge som hun". Maddy blir et forbilde. - Jeg er veldig takknemlig for muligheten jeg har fått, og trives godt med alle på jobb. De som løfter meg opp, er sola i mitt liv. Jeg bryr meg ikke om de som er negative, og prøver å ta inn det som er positivt, sier Maddy, som har møtt på rasisme, men velger å tro at hun kan gjøre noe med fremmedfrykt ved å være sosial, omgjengelig og stille opp. - Jeg har opplevd masse, jeg har mistet alt jeg hadde, men det jeg har i hodet vil jeg aldri miste, avslutter Maddy Bile Sondey.

Løfter i lag Karrieresenteret Lofoten hjelper personer som har falt utenfor skolesystemet, eller vil oppfylle jobbedrømmen sin. AV K A R I N P. S K A R B Y I 2012 fikk 350 personer hjelp med å finne veien i yrkeslivet av Karriere-senteret Lofoten, med kontor både på Leknes og i Svolvær. - De som kommer hit er folk som er arbeidssøkere, de som ønsker seg ny realkompetanse, gjøre noe annet, finne og realisere drømmen sin eller de som har jobbet lenge og har hørt at de kan ta fagbrev, oppsummerer Jan Ekhorn virksomheten. Han forteller om en vanlig torsdag på jobb: - Den ene som var

innom hadde sagt opp jobben sørpå fordi han ønsket å flytte nordover. Han hadde vært arbeidssøkere i ett år da Nav sendte ham hit. Her tok han Proffråd-testen, som sier noe om hvem du er som person og hva som er dine styrker. Han fikk veiledning til å ordne en skikkelig CV som han kan presentere for firmaet han ønsker å jobbe i. Den andre som var innom hadde vært i arbeid i mange år, var noen og førti år, og tenkte at "... er det det her jeg vil gjøre resten av livet? Nei, jeg vil bli sykepleier, men hvordan får jeg det til?", fortel-

ler Ekhorn. Med testen, litt veiledning og ekstra guts kommer mange seg videre i karrieren. For å få veiledning må man bestille time. - Men det er lav terskel for å komme hit, sier Jorunn Strømsvåg, som er leder på senteret. Sammen med de andre tilbudene i den røde brakka ved Vest-Lofoten videregående skole skal stort sett alle kunne finne veien videre. - Her blir veisøkere sett med flere briller, sier Strømsvåg.


F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

&

Yrke utdanning

11

Hva ønsker du å jobbe med?

CHRISTIAN ELTOFT (17), FYGLE Hva kan du tenke deg å jobbe som? - Kabinsjef i Norwegian. Hvorfor har du lyst til akkurat det? - Jeg har vært interessert i fly hele livet og er veldig reiseglad. I tillegg ønsker jeg å jobbe med mennesker. Hva skal til for at du skal flytte hjem til Lofoten? - Da måtte vi hatt en større flyplass her.

Utdanner seg til sykepleier: Maddy Bile Sonday begynte på sykepleierstudiet i Bodø/Stokmarknes i januar. Alle foto: Karin P. Skarby

FAKTA

MARLIN CATHARINA MYRVOLD (18), GRAVDAl

Hvilke institusjoner jobber i den røde brakka ved Vest-Lofoten videregående skole?

Hva kan du tenke deg å jobbe med? - Noe innen markedsføring eller reiselivsledelse.

■■ Karrieresenteret Lofoten

Hvorfor har du lyst til akkurat det? - Fordi det er spennende og kan gi meg mange jobbmuligheter. Det er også et pluss at jeg kan tjene godt.

■■ Oppfølgingstjenesten for vgs fanger opp ungdom som faller ut av videregående skole. ■■ Flerfaglig opplæringskontor i Lofoten følger opp lærlinger og melder dem opp til fagprøve. ■■ Ny Giv, et nasjonalt prosjekt hvor man blant annet jobber med samarbeid mellom Oppføgingstjenesten og Nav og å hindre frafall i videregående skole.

Hva skal til for at du skal flytte hjem til Lofoten? - Akkurat nå ser jeg ikke for meg at jeg vil flytte tilbake. Men om jeg får en god jobb og eventuelt en familie, er det et fint sted for barn å vokse opp. Men plassen trenger å utvikle seg på mange områder.


&

Yrke utdanning

14

F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

d av Martinsen, daglig leder Anders Røe sen Høyen, produktansvarlig Hans-Ol Olav er. lie and Emi Arct arlig e Sofi ansv rlig keds nsva mar tre bsen og produkta Ungdomsbedrift: Foran fra vens arlig Sandra Elisabeth Bekken Jako Foto: Øystein Ingebrigtsen nsen. Bak fra venstre markedsansv Joha e Torj ig varl ians nom øko n, Bruu

Lærer gjennom egen bedrift Elevene bak ungdomsbedriften Aurora Polaris har lært mye om å drive egen bedrift. De har utviklet og solgt en karaffel inspirert av nordlyset og satser også på internasjonalt samarbeid om et reiselivsnettsted. AV Ø Y S T E I N INGEBRIGTSEN - Vi satt en dag og ventet på bussen og så dukket bare ideen opp, forteller daglig leder Anders Røed Bruun. Bedriften består foruten Bruun av Emilie Olavsen Høyen, Sandra Elisabeth Bekken Jakobsen, Torje Johansen, Vegard Frantzen, Sofie Martinsen og Hans-Olav Martinsen. De har utviklet karaffelen som

er inspirert av nordlyset og produsert i Henningsvær. Responsen på produktet mener de har vært veldig god. - Det har vært overraskende bra til at den er litt dyr, mener elevene som går markedsføring- og ledelse ved Vest-Lofoten videregående skole. De skal delta på YOU-messa og har også søkt om å få støtte til å dra på messe i Wien. I tillegg håper de å nå opp i konkurranse med andre ungdomsbedrifter i Norge.

De samarbeider også med en skoleklasse i Slovakia. De har sammen startet en ny ungdomsbedrift i en såkalt Joint Venture. - Forretningsideen her er å utvikle et reiselivsnettsted som markedsfører hverandres regioner. Vi skal skrive om Lofoten, og ettersom vi har nordlystema i vårt hovedprodukt er det naturlig å se på Lofoten som et vinterreisemål, skriver de i en søknad til Nordland Fylkeskommune. De har møter på Skype, bruker

Facebook aktivt og kommuniserer på engelsk. - Det går helt greit, null problem, sier Anders Røed Bruun. På messen i Wien planlegger de å treffes fysisk for første gang, og bli ordentlig kjent. Elevene mener arbeidet gir god erfaring. Det gir også erfaring med internasjonal handel. - Det er veldig spennende, er de enige om.


F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

&

Yrke utdanning

2013

15

Lys fremtid for arbeidssøkere Bare tre prosent av arbeidsstokken i Midt- og Vest-Lofoten er arbeidsledige. Arbeidsmarkedet skriker etter folk med utdannelse. AV K A R I N P. S K A R B Y - Følg dine interesser og fullfør en utdannelse, da er du etterspurt i markedet, sier rådgiver Kjell Martinsen i Nav Vestvågøy. Det andre rådet til arbeidssøkere er å gå inn på nav.no og se på ledige stillinger. Det går også an å abonnere på søk på jobber man er interessert i, og dette koster ingen ting. Hele tiden legges det ut nye jobber. - Det er en jevn etterspørsel etter folk arbeidstakere med helsefaglig utdannelse, og det kommer til å øke, blant annet fordi befolkningen blir eldre, sier avdelingsleder Leena Pettersen i Nav Vestvågøy. Også Nav vil etter hvert få behov for ny rekruttering. - Vi har mange over 60 år her. Vi stiller krav om tre års høyskoleutdannelse for å få jobb hos oss. Alle som jobber her har ulik bakgrunn, men man må ha en evne for å sette seg inn i hva markedet krever for å kunne jobbe i Nav, sier Pettersen.

Kompetanse Det er stor etterspørsel etter blant annet ingeniører, sykepleiere, leger, butikkmedarbeidere, førskolelærere, mekanikere, kokker, assistenter i barnehager, pleie og skole og pedagoger. - Med tiden vil det mest sannsynlig bli oljevirksomhet utenfor Lofoten, og de vil trenge folk, sier Martinsen. Erfaringene de har på Nav Vestvågøy er at arbeidssøkere får jobb etter hvert. - For de som ønsker å komme

■■ Ledigheten vil gå ned med ca. tre prosent eller 100 personer i gjennomsnitt, og utgjøre ca. 2,6 prosent av arbeidsstyrken, eller 3150 personer i fylket. ■■ Navs tre utfordringer er å få flere i arbeid og aktivitet, færre i stønad og jobbe for et velfungerende arbeidsmarked. ■■ 13.600 ledige stillinger var gjennom Nav-systemet i 2011. nn I 2011 ble 1400 flere sysselsatte med arbeidssted Nordland. ■■ Det er problemer med å

Nordland bare økt sin andel av Norges befolkning i ett år, i 1979. Hvis utviklingen i Nordland sammenlignes med Sogn og Fjordane og Finnmark, som har hatt omtrent samme utvikling, har Nordland hatt mindre utflytting, med samtidig lavere fødselsoverskudd og innvandring enn disse to fylkene.

...

Bodø er den eneste kommunen i Nordland som har hatt positiv utvikling i fødsler, innenlands flytting og innvandring. Vestvågøy ligger på sjette plass i befolkningsvekst etter 2000. Flakstad og Moskenes ligger på respektive 38. og 41. plass av Nordlands 44 kommuner.

...

Hjelper arbeidssøkere: Kjell Martinsen og Leena Pettersen påp Nav Vestvågøy er noen av dem som hjelper arbeidsledige ut i aktivitet. tilbake til Lofoten er det absolutt muligheter. Det er relativt mange jobber som utlyses i Vestvågøy og vi har stor gjennomtrekk arbeidssøkende, sier Martinsen, og han oppfordrer ungdom til å tenke høyskole blant annet for kunne møte det som kan bli fremtidens næring i regionen: Olje. De vil ha behov for alt fra ingeniører til renholdere. Innenfor bygg og anlegg er det en del ledige stillinger, og det åpner opp for å ta inn arbeidstakere fra utlandet. Det ikke er nok faglærte tømrere, elektrikere og rørleggere å få tak i lokalt.

- De som er her har ikke formell kompetanse, sier Pettersen.

Naving Ordet naving ble innført i det norske språket i 2012. At ungdom velger å ta et friår, og får penger fra Nav. På Nav Vestvågøy er ikke det noe man ser på som et problem. Ungdom mellom 16 og 18 år kan få individstønad, men det vil samtidig være krav til deltakelse i arbeidspraksis. - Det er viktig å merke seg at man godt kan komme innom Nav for veiledning i forbindelse

Foto: Karin P. Skarby

med utdanning og jobbsøking uten å nødvendigvis være registrert som arbeidssøker hos oss, sier Martinsen. Det er heller ikke bare å melde seg som arbeidssøker og få dekket en utdannelse. - Ungdom under 26 år får normalt ikke økonomisk støtte til utdannelse, da skal det være noe helt spesielt. Vanlig, frisk ungdom må betale selv, sier Pettersen. Nav har et utvidet samarbeid med oppfølgingstjenesten og Lofoten karrieresenter for å få ungdom ut i aktivitet.

Det går bedre for arbeidsplassvekst enn for befolkningsutvikling i Nordland. Fylket har hatt en vekst på 5,9 prosent i antall arbeidsplasser etter 2000. Vestvågøy er på 2. plass i arbeidsplassvekst, etter Træna, av Nordlands kommuner de siste fem årene.

...

Siden 1994 har antall fiskebruk blitt halvert og årsverk i fiskeforedling er redusert med 25 prosent siden 1995. To av fem fiskere er borte, og bare 25-30 prosent av fangstene som leveres i Norge er tatt av kystfiskeflåten, resten av havflåten.

... Reiselivet vokser i

Lofoten, både i antall bedrifter, omsetning og sysselsetting. Veksten er konsentrert til Vågan og til dels Vestvågøy.

... Mye av tilveksten i

FAKTA Prognose for utviklingen på arbeidsmarkedet i Nordland 2013:

Visste du at ... Etter 1955 har

rekruttere personell i en del yrker hvor det kreves fagbrev og spesialkompetanse, som for eksempel elektrikere, rørleggere og tømrere. ■■ Bedriftene i Nordland ble ikke like rammet av konjekturnedgangen som andre deler av landet, blant annet fordi fylket har en stor del offentlig ansatte. ■■ Til sammen 116.254 hadde jobb i Nordland i 2011. ■■ De fleste arbeidsplassene mellom 2010 og 2011 er mistet innenfor jordbruk, skogbruk og fiske. Det falt fra 6701 til 6456. Innenfor helse- og sosialtjenester har antall sysselsatte økt mest. De økte fra

26.530 til 26.919. ■■ Lofoten hadde 81 ledige stillinger i oktober 2012. ■■ Nav Nordland forventer at utviklingen av arbeidsmarkedet vil holde seg stabil i 2013. Yrkesaktive økte med 1500 personer fra 2011 til 2012, og det forventes en økning av arbeidsstyrken i Nordland med 882 personer fra 2012 til 2013. ■■ 19.200 personer mottar uførepensjon i Nordland. Det er 12,8 prosent av yrkesbefolkningen. ■■ Ledigheten har gått ned fra 2011 til 2012, og forventes også å gå ned i 2013.

NAV VESTVÅGØY: ■■ Det var 298 ledige stillinger i løpet av 2012 i Vestvågøy, 335 i Vågan, 29 i Moskenes og 24 i Flakstad. ■■ Det er ca. tre prosent ledige i Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. ■■ I desember 2012 var 49 ungdommer mellom 20-24 år helt eller delvis arbeidsledig. ■■ Det som er etterspurt i 2012 var ca. 10 ingeniørstillinger, 45 fagarbeidere, 35 pleie-, barnehage- eller skoleassistenter. 30 innenfor økonomi og administrasjon, 65 helsestillinger med krav til høyere utdannelse og 25 pedagoger.

Nord-Norge er innvandring, hovedsakelig fra Europa. Det er snekkere, helsearbeidere, utleid arbeidskraft, industri og bergverk og serviceyrker som flytter inn fra utlandet

...

Nord-Norges sterkeste næring er sjømat, fulgt av maritim og fornybar energi. Reiseliv kommer på 4. plass. (Kilder: SSB, Telemarksforskning, Knut Vareide og Hanna Storm "Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nordland", konjunkturbarometer for NordNorge høsten 2012 fra Sparebank 1 Nord-Norge)


F

R E D A G

em

1.

F

E B R U A R

2013

&

Yrke utdanning

13

- Trives med dyr og natur

eksten hun selv har hatt, og tok med seg famiFoto: Audun Rønningen

Gårdbruker: - Jeg har aldri angret på at jeg valgte å bli gårdbruker. Jeg trives med dyrene og naturen rundt meg, og ingen dag er lik, sier gårdbruker Oddbjørn Andersen.

G

årdbruker er et variert yrke med lange tradisjoner i Norge. Oddbjørn Andersen (30) driver med storfe på Uttakleiv.

AV A U D U N RØNNINGEN Oddbjørn Andersen er vokst opp på gård, så valget om å bli gårdbruker på Uttakleiv falt for ham naturlig. - Jeg driver med sau og kyr, storfe i hovedsak, noe jeg er oppvokst med. For meg ble det et veldig naturlig valg. Det å produ-

som blant annet eier Europharma. Han er r etter nye folk. Foto: Øystein Ingebrigtsen

sere mat føles som en ganske bra ting her i verden. Ellers så trives jeg godt med å ha mye kontakt med dyr og natur, sier han. Er du glad i å arbeide, kan gårdbruker være tingen for deg, mener Andersen. - Det kan til tider bli hektisk, noe som samtidig betyr at det aldri blir kjedelig. Og ingen dag er lik.

En vanlig dag består av fjøsstell om morgenene, forefallende arbeid, alt etter hvilken årsstid man er i, og så er det fjøsstell på kvelden, sier han. Andersen har ikke utdanning innen landbruk, og lærer dermed noe nytt hver dag, forteller han. - Jeg har drevet med dette i ett år nå cirka, og lærer etter hvert som jeg

blir nødt til det. For de som har et ønske om å bli gårdbruker vil jeg nok anbefale å pense inn på utdanning innen landbruk om man har den muligheten. Det kunne godt jeg ha gjort, men heldigvis har jeg en far og for øvrig en hel familie som stiller opp med hjelp og støtte når det trengs.


&

Yrke utdanning

12

Visste du at ... Lofoten har langt

færre innbyggere i arbeid som har høyskole eller universitetspoeng enn snittet i både Norge og Nordland. I Lofoten har bare 22,8 prosent av de som er i arbeid høyskole- eller universitetsutdannelse. Landsgjennomsnittet er 34,1 prosent, i fylket 27,4 prosent, Oslo 53,1 prosent og Tromsøregionen 39,5 prosent.

... Hele 32,8 prosent i arbeid har bare grunnskole i Lofoten. Landsgjennomsnittet ligger på 21,8 prosent.

... Flakstad,

Moskenes, Røst og til sist Værøy har den lavest utdannete befolkningen av alle kommuner i Nordland.

... Moskenes og

Flakstad er rangert blant de tretti kommunene i landet med lavest lønnsomhet i næringslivet. Kommuner med få regnskapspliktige selskap har som oftest lavest lønnsomhetsindeks.

... Lofoten er blant de ti regionene i landet som har lavest innovasjon av produkter, prosesser og markeder.

... Flakstad har den

høyeste konsentrasjonen av naturbasert næring i Nordland, med 30 prosent av samlet sysselsetting.

... Folketallet i

Nordland hadde sitt høydepunkt i 1982, da 145.156 bodde i fylket. Etter det har det vekslet med nedgang og vekst, med en klart synkende trend fram til 2008. Da begynte det å vokse igjen, og nå har innbyggerantallet vokst 20082011 med over 2000 fylkesbeboere. Befolkningsutvikling ses som den viktigste indikatoren for regional utvikling

... Det er totalt 160-

180 ledige stillinger for ingeniører og sivilingeniører i Nord-Norge.

(Kilder: SSB, Telemarksforskning, Knut Vareide og Hanna Storm "Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nordland", konjunkturbarometer for NordNorge høsten 2012 fra Sparebank 1 Nord-Norge)

F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

- Godt å komme hje I

ngrid Aasved Skjerpeng synes Fygle var et godt sted å vokse opp. Etter at hun selv stiftet familie fant hun derfor ut at det var på tide å flytte tilbake til Vestvågøy. AV A U D U N RØNNINGEN Ingrid Aasved Skjerpeng har en mastergrad i økonomi og administrasjon, med spesialisering innen strategi, organisasjon og ledelse, og har nylig tiltrådt som økonomirådgiver i Vestvågøy kommune. - Jeg begynte å studere rundt 2002, uten at jeg helt konkret visste hva jeg ville gjøre. Jeg startet på økonomi og administrasjon i Kristiansand, fordi jeg visste det førte til mange muligheter. Etter at mannen min fikk seg jobb i Trondheim tok jeg resten av utdannelsen på Trondheim økonomiske høgskole, sier hun.

der fikk vi også høre litt om hva som foregikk hjemme. Det var ikke sånn at vi ville flytte for enhver pris, for når man først har tatt en lang utdannelse vil man jo bruke den kompetansen, sier hun. - Mannen min er utdannet sivilingeniør innen elektronikk og telekommunikasjon, og det er ikke så mange jobber som passer der, men han var heldig og fikk seg jobb i Nordly AS. Ikke lenge etter fant jeg en stilling som passet meg. Vi lette aktivt i to år, og jeg føler vi har vært heldige som fikk relevante jobber begge to, legger hun til.

Tilbake - Heldige Da Aasved Skjerpeng og mannen, som også er fra Vestvågøy, stiftet familie, fant de ut at de ville at barna skulle vokse opp på samme sted som seg selv, og begynte å kikke etter jobbmuligheter i barndomskommunen. - Vi begynte å følge med på Finn.no, NAV og slike steder. I tillegg har vi jo begge familie herfra, så

Selv om både Ingrid og mannen titt og ofte har tilbragt feriene på hjemtraktene, er de glade for å ha funnet veien hjem igjen. - Vi flyttet hjem igjen til jul, og har egentlig ikke fått erfart ordentlig hvordan det er enda, men vi er jo begge godt vant i nærmiljøet. Det var uansett veldig godt å komme hjem igjen, sier hun.

God oppvekst: Ingrid Aasved Skjerpeng ville gi sine egne barn den samme oppve lien hjem til Vestvågøy.

Satser på lokale folk Nordly-konsernet som blant annet eier Euorpharma satser på lokale søkere når de skal ansette nye. Det gir større sjans for å holde på nye folk, mener informasjonssjef Øystein Bie Pettersen. AV Ø Y S T E I N I N G E B R I G T S E N Bie Pettersen sier det også har vært utfordrende å rekruttere til høyere stillinger for konsernet. - Vi har dessverre hatt litt problemer med rekruttering til høyere stillinger som krever en del erfaring og spesiell kompetanse, vi kjenner litt på at det kan være en utfordring når man holder til her oppe, sier Bie Pettersen. Han sier det varerier noe hva slags kompetanse de trenger. - Vi har hatt litt utskiftinger på økonomisjefstillingen, og alle støttefunksjonene trenger med jevne mellomrom folk. Akkurat det som går på oppdrett med spesialkompetanse ansetter vi endel folk til som har peiling på fiskehelse, sier han.

Nordly Holding har for tiden utvidet med selskapet FishGuard som tar mål av seg å bli en landsdekkende aktør langs kysten på fiskehelse. - Vi blir flere og flere, sier han. Konsert vektlegger i følge Bie Pettersen lokale søkere. - Vi er alltid interessert i folk som har en lokal tilknytning, da er sjansen mye større for at vi får beholde dem. Kommer noen utenfra blir de kanskje ett år og forsvinner videre, det er ikke mer enn jobben som holder dem her, sier Øystein Bie Pettersen som blant annet har bakgrunn i LofotTidende og selv Han fikk nylig en ny kollega på informasjonssiden med Kjersti Fossåskaret Eltoft, også hun fra Vestvågøy.

Lokale: Øystein Bie Pettersen er informasjonssjef i Nordly Holding s

selv fra Vestvågøy og sier selskapet vektlegger lokale søkere når de leter


&

Yrke utdanning

16

F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

A LT D E T B E S T E T I L B A D E T ! Frost hvit 60+100+30 Avbildet med heluttrekkskuff i 100 cm. bredde, med myk lukking. Hvite fronter. Tidsriktig heldekkende servant i støpemarmor. Skuffeinnredning i lakkert kryssfinér. Overdel leveres med speil eller speilskap og ledlystopp m/stikkontakt. Høyskap med hyller B: 30 x D: 35 x H: 168,5 cm. og midtskap med hyller B: 60 x D: 33 x H: 112,5 cm.

Kilen fra Aspen Kilen 60 antrasitt. Underskap, servant og speil.

Solvik 100 hvit rammespeil Den smarte vippeskuffen under porselensservanten utnytter møbelets oppbevaringsplass maksimalt. Skuffene er produsert i tre for å få et stille og behagelig baderomsmiljø, og skuffebunnene er kledd med nålefiltmatte. En flyttbar rominndeling følger med. Komplettér gjerne med tilvalgt stikkontakt i skuffen.

VikingBad A304 massasjebad Størrelse: 173x120x82 cm. (kan leveres venstre- og høyrevendt). Kontrollpanel m/fjernkontroll, radio, 20 dyser, vannmassasje, hånddusj, vannfall, automatisk vannpåfylling via vannfall og avtagbart frontpanel. Avbildet venstrevendt. Startsett med pleiemidler medfølger. Velg med system 3 for å få varmeelemet og boblesystem i tillegg.

Design og Inspirasjon

N Y H E T E R H O S VA R M E FAG

Ditt ildsted skal varme opp huset - men kan også være en viktig del av interiøret. Vi har peisovner som passer til mange stiler og designretninger.

Riva Studio 3 Dette er den bredeste godkjente peisen i dagens marked, og et imponerende skue. Toppmodellen i Riva Studio serien er Riva Studio 3. Peisen kan by på panoramainnsyn til rolige dansende flammer gjennom den brede glassdøren på hele 118 x 29 cm. Med plass til mye ved kan denne peisen brukes til å varme opp store arealer, men vil også brenne pent ved lav last. Glassdøren er hengslet nederst og vippes enkelt ut ved hjelp av et medfølgende stålhåndtak.. Kan også monteres uten ramme.

Med Contura 790 strekker vi oss litt høyere. En omramming av kakkel eller kleberstein følger den strenge formen. Den har fått en påbygging som kan romme store mengder varmelagrende powerstone hvis man ønsker det. Den høye sokkelen gir ilden et ordentlig løft. Contura 790 er lett å plassere, selv om du ikke har så store flater. Siden ilden kommer et godt stykke opp fra gulvet, kan du være sikker på at den synes og lyser opp hele rommet.

Klebersteinsovner gir maksimal varme lenge Kleberstein er en vakkert året stein med svært gode varmelagrende egenskaper. Steinen blir varm ved fyring og kjøles langsomt ned når ilden har sluknet. Det gir flere timers lagret varme. Conturas klebersteinsovner fås i fl ere størrelser. En liten klebersteinsmodell dekker oppvarmingsbehovet på hytta eller i fritidsboligen. De større modellene kan kompletteres med varmemagasin i olivinstein. En slik løsning fungerer meget eff ektiv til oppvarming av store, åpne flater med stor takhøyde. Med en vifte får du ekstra sirkulasjon av den varme luften – varmen sprer seg snart fra rom til rom.

Rais Q-tee innsats En smart liten innsats som gir mulighet til å få hyggelig varme på steder hvor det ellers ikke var plass! Skakerist og en effektiv askeskuff følger med. Ovenen kan fås med AIR-system som henter forbrenningsluften utenfra, beregnet for lavenergihus.

TLF. 76 08 05 50 - FYGLEVEIEN 53, 8370 LEKNES - www.botolfsenvvs.no

Se alle kampanjetilbudene og vinterens nyheter på www.varmefag.no


F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

&

Yrke utdanning

17

Vi har mange gode produkter for ungdom: Studentkonto Vivo-Kort BSU Valgfritt design på debetkort APP Besøk oss på www.lofotensparebank.no år på v s s ko sa Besø på mes d stan - 907 26 641


&

Yrke utdanning

18 FAKTA INDEKS NORDLAND ■■ Indeks Nordland 2013 ble publisert i midten av januar. Bak den står Nordland fylkeskommune, DNB, Innovasjon Norge, Nav, NHO og Kunnskapsbanken Bodø er partnere. ■■ Det kom netto 788 nye i arbeid i løpet av 2012, og det forventes 1000 nye jobber i 2013. ■■ Eksporten fra Nordland vokser for fjerde året på rad. Eksportomsetningen var i 2012 på 19,5 milliarder kroner, 1,9 milliarder mer enn i 2011.

F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

Fiskeri på læreplanen

■■ Nordland står for 65 prosent av eksporten fra Nord-Norge, derunder 94 prosent av metalleksporten og 50 prosent av fiskeeksporten. ■■ Det forventes en vekst på mellom én og to prosent i eksportindustrien i 2013. Ordresituasjonen er forbedret og markedsutsiktene tilsier vekst. ■■ Fiskeeksportørene skiller seg ut med en fortsatt negativ trend i 2013 på tross av økte torskekvoter. ■■ Varehandel, transport og reiseliv fortsetter veksten i 2013. Den forventes å øke med 3,5 prosent. ■■ Lofoten er den regionen i fylket som har sterkest økning i sysselsettingen med 12,4 prosent.

Kompetansenytt... Har noen i din bedrift tatt en videreutdannelse? Eller har bedriften ansatt noen som kommer inn med ny kompetanse? Eller opprettet en ny stilling? Har en kollega, nabo, familiemedlem tatt fagbrev? Eller studiepoeng? Eller et kurs? Har du eller noen i din nærhet fått ny kompetanse, som du og de kan tipse Lofot-Tidende om? Fremtiden har behov for folk med kunnskaper. Alle bransjer i Lofoten skriker etter godt egnete folk. Kompetanse fører til nye eller utvidete bedrifter og et velsmurt samfunn. Lofot-Tidende ønsker å synliggjøre vår felles kompetansebank, en konto fylt opp med kompetanse, arbeidsplasser og fremtid. Hjelp oss med å synliggjøre anstrengelsene, studiepoengene, fagbrevene, de nye stillingene, nye ansatte, kursbevisene, videreutdannelsene. Send inn bilder og/eller informasjon til tips@lofottidende.no.

Lofotvinklet kunnskapsløfte: Rektor på Ramberg skole Seija Klaveness er positiv til pilotprosjektet og ser verdien av at Foto: Lena Solvoll barn og unge på et tidlig stadium lærer hva fiskerinæringen innebærer.

P

å Ramberg skole er elevene med på et pilotprosjekt hvor fiskerinæringen flettes inn i undervisningen. Ønsket er at elevene danner seg et positivt bilde av hva næringen innebærer når de skal velge yrkesretning.

AV L E N A S O LV O L L Flakstad kommune er en av landets mest typiske fiskerikommuner, med hovedsakelig mindre fartøy som driver kystfiske. Kommunen har merket trenden med lav rekruttering til fiskeri og dermed økende gjennomsnittsalder blant fiskerne. - Vi har defor tatt initiativ til et regionalt pilotprosjekt - FIRELO med fokus på fiskerikunnskap, rekruttering og lokalsamfunn. Pilotprosjektet har som mål å bidra til god rekruttering til kystfiskeriene og positiv tilhørighet i lokalsamfunn. Det første året har de tre skolene i Flakstad deltatt, og det er laget en tilpasset

læreplan som tar i bruk det handlingsrommet som skolene har. I tillegg skal FIRELO-prosjektet tilføre en del ressurser for å følge opp denne satsinga. Alle kommunene i Lofoten er med i prosjektet, og flere skoler kommer med etter hvert, sier fjorårets leder for prosjektet, Kurt Atle Hansen. Pilotprosjektet som startet i fjor gir elevene en lokal vinkling på fiskerinæringen. Meningen er at elevene i barne- og ungdomskolen skal få opplæring og arbeidstrening innen fiske, fiskemottak og foredling, marine økosystem, service og administrasjon. - Alle ønsker ikke å bli fiskere, men det er viktig å ha kunnskap

nok om noe som er så sentralt i vår kommune. Fiskeri er hovednæringen her og den henger sammen med resten av samfunnet på alle måter, sier rektor på Ramberg skole, Seija Klaveness. - Vi skal være stolt av at vi har tilgang til verdens største matfat, sier hun. Prosjektet setter en lofotvinkling på kunnskapsløftet og er sponset av Ffinansdepartementet. Målet er å oppnå god rekruttering til kystfiskeflåten og positiv tilhørighet i fiskerisamfunn i Lofoten. I fjor besøkte blant annet elevene Vest-Lofoten videregående skole, og fikk dra på havet med skolefartøyet MK Skårungen. De deltok også på sikkerhets-

kurs og seminarer. I år som i fjor skal elevene ha en temauke hvor fiskeri, økonomi og lokalsamfunn vektlegges. Resultatet av temauken er åpen skole, hvor alle som er interessert kan stikke innom å se hva elevene har jobbet med. - Det er viktig at elevene får kunnskap om det kystsamfunnet de lever i. De får se mulighetene og oppleve praksisen på nært hold. Prosjektet flettes inn i undervisningen gjen-nom hele året, sier Klaveness. Leder for prosjektet har fram til i år vært Flakstad kommunes prosjektleder Kurt Atle Hansen, nå er det Hilde Rødås Johnsen i kystfiskarlaget som har fått rollen.

Valgte kunsten For Camilla Nicolaisen var det naturlig å utdanne seg innenfor kunstfaget. AV K A R I N P. SKARBY - Kunst var for meg et naturlig valg. Jeg følte det allmennfaglige var begrensende, i hvert fall i forhold til lære gjennom pugging og si det samme som står der, sier Camilla Nicolaisen fra Storfjord. Hun leser i dag sosialantropologi, og driver med kunst som sidegeskjeft. Veien til kunsten har gått via barnekunstskolen i Stamsund fra hun var fire-fem år, tegning, form og farge på Aust-Lofoten videregå-

ende skole, Kunst og filmfagskolen i Kabelvåg og Kunsthøyskolen i Bergen, avdeling keramikk. Veien til kunstutdannelsen har gått fra å like å tegne og male veiledet av kunstner Vebjørg Hagene Thoe på barnekunstskolen, til kunstevents, performance, installasjoner og skulpturer. Enn spontanbutikk inne i et galleri er en noe av kunsten 24-åringen har vært med på det siste året, et prosjekt der hun fikk interagere med et publikum.

Interaktiv kunst: Camilla Nicolaisen på Galleri Bokboden i Bergen. Foto: Privat

- Jeg forsøker å jobbe med menneskelige relasjoner i min kunst, for eksempel hva som skjer med et kunstpublikum i

møte med et rom. Det er derfor jeg tar sosialantropologi, jeg har lyst å mikse kunst og antropologi. I sosialantropologi-

en får jeg en teoretisk innføring til å se på interaksjonen mellom mennesker, sier Camilla Nicolaisen.


F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

&

Yrke utdanning

2013

19

1000 elever på YOU-messe T

orsdag 7.februar inntar nesten 1000 ungdommer Lofothallen for å få vite mer om yrkesliv, utdanning og jobbmuligheter i Lofoten.

Stor messe: Yrkes- og utdanningsmessa i Lofothallen torsdag 7.februar samler snaut 1000 ungdommer. Her fra fjorårets messe. Årets utgave har enda flere utstilFoto: Øystein Ingebrigtsen lere på plass. AV Ø Y S T E I N INGEBRIGTSEN Yrkes- og utdanningsmessa i Lofothallen arrangeres i år for tredje gang og med elever fra Vestvågøy, Flakstad og Moskenes innom. Med alle niende og tiendeklassinger i grunnskolen, og alle videregående elever innom blir det snaut 1000 ungdommer. - Det er tredje året vi arrangerer dette og det viser at messa har kommet for å bli. Den har økt og økt, sier Inge Elvebakk som er prosjektleder for "Kom telbake", en satsning som vil informere ungdom om mulighetene for å komme hjem etter endt utdanning. YOUmessa er en del av dette prosjektet.

Offshore Årets utgave har enda flere utstillere med. - Samtlige som var med i fjor er med i år også, og

pluss at det er kommet til ti nye utstillere. Det er jo fantastisk, sier Elvebakk begeistret. Blant annet trekker han frem offshore-bransjen og Det Norske Oljeselskap som er med på messa. - Det går helt fint å jobbe med offshore og bo i Lofoten, det er ikke noe problem. Jeg anslår at det er så mye som 650 personer i Vestvågøy som jobber med offshore allerede, sier han. Han trekker også frem utdanningsstipendet som Lofotprodukt AS nylig lanserte der de vil støtte en ungdom som vil satse på fiskerinæringen. - Det skal ikke vi ta æren for, men jeg tror det kan være en sammenheng med at det tenkes rekruttering og fremtidige arbeidsplasser og å sikre drift og egen arbeidsplass fremover, sier Elvebakk.

Informasjon Han mener også at informasjon er sentralt for å gi ungdom grunnlag for å ta sine valg. - Derfor er det viktig å opplyse mest mulig om hva som finnes av jobbtilbud i vår region, sier han. Tidligere har han satt fokus på at mange her i Lofoten kanskje ikke vet så mye om hvor mange arbeidsplasser og hvor store muligheter som finnes.

Samler næringsliv I tillegg til selve messa arrangeres det både en utdanningskonferanse for lærere og rådgivere, samt et næringsseminar. Der skal næringslivet samles i kommunstyresalen på Leknes med en rekke tema rundt rekruttering på dagsorden. Blant annet skal Erlend Bullvåg fra Handelshøgskolen i Bodø delta, i tillegg til lokale næringslivsledere.

Gjentar suksess: Prosjektleder Inge Elvebakk forteller at det er tredje gang messa arrangeres og han legger vekt på at ungdom må få vite om mulighetene lokalt. Foto: Øystein Ingebrigtsen

Vinn - vinn situasjon Rektor Søren Fredrik Voie ved Vest-Lofoten videregående skole sier en slik messe betyr mye. Både for ungdom, skolen og næringsliv. AV Ø Y S T E I N INGEBRIGTSEN - Vi er både initiativtaker og medarrangør til messa, og vi ser at det minst er en todelt sak. Det ene er å informere våre nåværende elever om mulighetene som finnes for videre utdannnig og studier. Det andre er for de elevene som ser for seg en akademisk utdannelse og de som snart er ferdig med yrkesutdanning, de får informasjon om

arbeidsmulighetene lokalt. Det er viktig, sier Voie. Han trekker også frem at det er en god mulighet for lokalsamfunnet både for offentlig og privat sektor. - Her møter de ungdom fra hele Vest-Lofoten, både på ungdomsskolen og videregående. Rektoren mener YOUmessa er en vinn-vinn situasjon. - Det informerer ungdom om utdanningsløp og hva som finnes lokalt, og nærings-

livet får eksponert seg for fremtidige arbeidstakere. Det tror han blir enda viktigere i årene som kommer. - Det vil bli enda større kamp om de gode hodene, og de mest produktive arbeidstakerne. For ungdommene er det viktig at de blir oppmerksom på alle mulighetene som finnes i arbeidslivet i Lofoten, sier han. Rektor Voie sier yrkesvalg for tenåringer er utfordrende. - Det aller viktigste er at man tar en god utdannelse og

får en kompetanse. Har man først fått det er arbeidslivet slik at det er fullt mulig å tilpasse det til i andre yrker og bruke fagkunnskapen. Man kan også supplere det man har, sier han og oppfordrer også foreldrene til å besøke messa. - Jeg tror mange foreldre vil ha nytte av å besøke en slik messe for å se mangfoldet i samfunnet. Det er lett at man hver for seg er veldig opptatt av egen arbeidsplass med det man gjør til daglig.

- Ta en utdanning: Søren Fredrik Voie er rektor ved Vest-Lofoten videregående skole. Han mener det er viktig å skaffe seg utdanning og kompetanse. Arkivfoto


&

Yrke utdanning

20

Hva ønsker du å jobbe med?

F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

Midt i blinken Susann Skjerpen Skeistrand har jobbet i barnehage eller i skole i mesteparten av sitt voksne liv. Da det kom et tilbud om å få studiekompetanse i Lofoten kastet hun seg på tilbudet. AV K A R I N P. S K A R B Y

TORJE JOHANSEN (18), BORGE HVA KAN DU TENKE DEG Å JOBBE MED? - Siviløkonom. Hvorfor har du lyst til akkurat det? - Det høres spennende og morsomt ut og jeg vil ha mange jobbmuligheter. Da utdanner jeg meg iallefall ikke til arbeidsledighet. Hva skal til for at du skal flytte hjem til Lofoten? - En grei jobb i en mellomstor bedrift. Og ikke minst et aktivt og engasjerende lokalmil-

SONDRE ANDRÉ HOLMEN (15), REINE Hva kan du tenke deg å jobbe med? - Maskinfører. Hvorfor har du lyst til akkurat det? - Det virker både spennende og interessant. Det er noe jeg har hatt lyst til lenge. Hva skal til for at du skal flytte hjem til Lofoten? - Det skal ikke så mye til, jeg ønsker å bo her.

Varaordføreren i Flakstad flyttet som 18-åring fra Vestvågøy til Napp etter endt videregående utdannelse. I store deler av voksenlivet har hun jobbet som assistent i barnehage eller på skole. Da tilbudet om å ta desentralisert førskoleutdannelse på Lofoten studie- og høyskolesenter kom i 2010 var hun ikke i tvil: Endelig kunne hun få mer kompetanse i faget hun likte seg godt i, og uten å flytte. Hun jobber allerede i barnehage i Flakstad kommune, og slipper å bli trukket i lønn for å ta utdannelsen hun tar på deltid. Som gjenytelse har hun bundet seg til å jobbe i kommunen to år etter endt utdannelse. - Jeg har jobbet så lenge i barnehage og skole at jeg vet at jeg vil fortsette med det: Jeg brenner for ungene, sier 36-åringen. Tjue personer tar tredje året på førskoleutdannelsen i Lofoten, og kullet har en høy snittkarakter etter muntlige og skriftlige eksamener. De fleste som har valgt studiet er godt voksne familiefolk, de vet hva de vil og er personer som vet at de vil jobbe innenfor faget resten av sitt liv. Skjerpan Skeistrand tror at ikke alle vet om at det går an å ta en utdannelse lokalt, og hun anbefaler Lofoten studie- og høyskolesenter på det varmeste. - Hvorfor har du valgt det studiet du har valgt? - Først og fremst har jeg alltid tenkt at jeg skulle ta dette studiet, og da det endelig kom til Lofoten begynte jeg. Jeg har en mann som reiser veldig mye og mange unger. Jeg har søkt på Nesna to ganger, men ikke kunnet ta plassen der. Da det kom hit var det midt i blinken. I tillegg kan jeg etter utdannelsen jobbe som pedagogisk leder, og jeg kan videreutdanne meg innenfor faget, for eksempel med å ta spesialpedagogikk eller bli lærer. Tidligere har jeg jobbet som assistent, og da har jeg kjent at jeg ønsket å lære mer. Det jeg har lært så langt har vært godt og positivt for meg. - Hva tror du Flakstad kommune tjener på at du ikke flytter for å ta utdannelse? - De tjener mye på det. For det første beholder kommunen innbyggerantallet. Vi er seks personer i vår husstand. For det andre både jobber og bor jeg i Flakstad kommune. På landsbasis mangler de 10.000 førskolelærere, og i Flakstad, som andre steder, jobber mange på dispensasjon. Flere med utdannelse vil tilføre kompetanse til kommunen. De vil også tjene på at jeg har bundet meg til å jobbe i kommunen to år etter at jeg har avsluttet utdannelsen.

Får papirer: Susann Skeistrand Skjerpen er én av tjue studenter som i dag tar førskoleutdannelsen i L dere lokalt.

FAKTA LOFOTEN

STUDIE OG HØYSKOLESENTER

■■ Et flerlokalisert studiesenter i Lofoten med lokale studiesentre i Vågan (Svolvær), Vestvågøy (Leknes), Flakstad (Ramberg) og Moskenes (Sørvågen), Værøy og Røst. ■■ De har mange tilbud, som studiekompetanse, etter- og videreutdanning for lærere, bedriftsprogrammet, utdannelser i pedagogiske fag, økonomi, organisasjon og ledelse, data og språk.

■■ Pedagogiske fag. Grunnstudium i pedagogikk med fordypning i sosial- og spesialpedagogikk, flerkulturell forståelse, grunnskolelærerutdanning, rådgivning, praktisk pedagogisk utdanning, økonomi, organisasjon og ledelse, bedriftsøkonomi, organisasjon og ledelse, emnegruppe i økonomi i og administrasjon, påbygging til regnskapsfører, påbygging til revisor, mellomlederutdanning.

■■ Utdannelsene tilbys i samarbeid med Høyskolen i Nesna, Høyskolen i Vestfold og Østfold, Høyskolen i Telemark, Universitetet i Tromsø, Høyskolen i Hedmark, Høyskolen i Sør-Trøndelag, Frisvold NettGymnas og videregående skoler.

■■ Data Informasjonssystemer (IT).

Utdanningstilbud 2013/2014:

■■ Bedriftsprogrammet.

■■ Etter- og videreutdanning for lærere, kompetanse for kvalitet. Engelsk, lesing, norsk, matematikk.

■■ Arbeids- og organisasjonspsykologi, arbeidsrett, datahåndtering med samfunns-

■■ Studiekompetanse ■■ Studiekompetansefag/programfag.


F

R E D A G

SUSANN SKJERPEN SKEISTRAND Utdannelse: Videregående skole. Går nå på tredje året på desentra lisert førskoleutdannelse på Lofoten studie- og høysk olesenter.

1.

F

E B R U A R

2013

Yrke utdanning

&

21

- Verdt de lange dagene Bringen Blomster på Reine ble vurdert nedlagt. Det var før Anette Møller flyttet hjem og pustet nytt liv i butikken sammen med søsteren og moren.

Politikk: Arbeiderpart i-politikeren er varaordfører i Flakstad kommune. Sivilstatus: Gift. Fire barn på 4, 7, 9 og 14 år. Bor: På Napp. Jobb: I barnehagen på Napp. Alder: 36 år

Mor og datter: Anette og Inger Lise Møller. - Vi har hver våre arbeidsområder, dermed går det greit å jobbe så tett på familien, sier de to.

Foto: Lena Solvoll

AV L E N A S O LV O L L

Lofoten. Hun anbefaler tilbudet om å stu-

vitenskapelig metode, forhandlinger i teori og praksis, grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse, grunnleggende organisasjonsfag, grunnleggende regnskap, prosjektledelse og endring, teamutvikling og teamledelse, med flere. ■■ Språk. Norsk for fremmedspråklige, spansk, tysk, engelsk, italiensk og russisk. ■■ Alle tilbudene er ikke helt klarert pr. dato, og nye studier vil komme. ■■ Mer informasjon ligger på studiesenteret.no og lsh-lofoten.no.

I dag er Bringen blomster både kaffebar, blomster- og interiørbutikk. Den blir drevet av Inger Lise Møller og hennes to døtre, Anette Møller og Synnøve Olsen. Hele familien trådte til da den gamle sykestua på Reine fikk sin renessanse. - Vi pratet i mange år om å gjøre noe mer ut av butikken. Vi måtte skape noe selv om butikken skulle ha en framtid, og tenkte på hvilket umettet marked som fantes i pmrådet, sier Anette Møller som har jobbet på Bringen blomster siden hun var 19 år.

Trives Hun flyttet hjem etter endt utdannelse som blomsterdekoratør og har ikke angret på det. - Jeg kunne ikke gjort noe annet, og jeg kan ikke komme på noe som er negativt med arbeidsplassen min. Det er god motivasjon å drive sin egen butikk, sier 26 åringen som har fått noen års erfaring. Folk i alle aldre er innom den lokale kafeen. Et etterlengtet tilbud vil mange si. - Det er positivt å se at folk benytter seg av det vi

Selger blomster: Synnøve Olsen har startet nettbutikken Bringen gaver og interiør. - Vi prøver å ha flere bein å stå på, sier Olsen. har fått til. Vi føler at vi har bidratt til bedre samhold i bygda, sier reinejenta.

Hardt arbeid Møller kan fortelle om store utfordringer i startfasen. Den bød på lange arbeidsdager og dårlig med utbetaling. - Det var nesten ikke grunnlag for å ta ut lønn i begynnelsen. Nå har det heldigvis stabilisert seg, men det er noe som har

skjedd gradvis. Alt kommer ikke på plass med én gang, selv om man helst vil det. Man må begynne i det små, sier Anette Møller. Den aller største utfordringen faller nok på familielivet, jobben som selvstendig næringsdrivende tar mye tid.

Lite fritid - Det er ikke en ti til fire jobb. Man jobber ofte fra tidlig morgen til sent på kvelden. Når man da har en

gutt på fem år hjemme blir det litt vanskeligere. Dessuten får man lite støtte til fødselspermisjon for eksempel, når man driver selv, og i fjor var mannen og sønnen min på ferie mens jeg jobbet, sier Møller. Men hun er alikevel ikke i tvil om at hun har havnet på rett sted. - Det er virkelig verdt det. Det er rett og slett artig, jeg kunne ikke tenkt meg en annen jobb, eller et annet bosted, smiler hun.


Yrke utdanning

&

22

F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

Elektrisk studie

Det ligger i slekta, både min onkel og søster er elektrikere. Min onkel bygger plattformer i Korea, Adrian Olsen

Elektrofag 2. året: Andreas Tetlie, Morten Paulsen, Kevin Bolle, Aleksander Iversen, Kristian Nygård, Sigurd Knedahl, Simen Hansen, Erlend Restad, Tor Foto: Karin P. Skarby Lauritsen, Mathias Nilsen, Glenn Danielsen, Adrian Olsen, Kenneth Granås og Mathias Arctander.

D

e er unge og de vet hvor et støpsel skal festes. Elektroelevene på Vest-Lofoten videregående skole har valgt en utdannelse med fremtiden foran seg.

AV K A R I N P. S K A R B Y - Det mangler 12.000-15.000 elektroingeniører i Norge, det er et skrikende behov, sier Gjermund Kristiansen på elektrofag på VestLofoten videregående skole. Læreren ser mange muligheter for elevene som velger elektrofag på videregående. For eksempel prøver oljeselskapene å rekruttere flere med elektrofag i bunn. Hvert år får elektro i VestLofoten én av ni lærlingplasser Statoil tilbyr til elektroelever over hele landet. En tidligere elev på Leknes, som nå er lærling på en oljeplattform, har i vinter kommet tilbake til utdannelsen og fortalt dagens elever om hvordan det er å jobbe på plattform, hvordan lærlinger blir tatt i mot og hva Statoil er ute etter når de ansetter folk. - De er ikke bare ute etter folk

med toppkarakterer, de er ute etter alle typer folk, sier Kristiansen.

Mange muligheter På andre året på elektro går 15 gutter som har planer om å bli for eksempel elektrikere, ingeniører, romteknologer eller skipselektrikere. Fra høsten får Vest-Lofoten videregående skole også en utdannelse i data og elektronikk for første gang. Det er stor etterspørsel i arbeidsmarkedet etter folk med kunnskaper innenfor dette faget. - Hvorfor har du valgt elektro? - Jeg skal bli skipselektriker, sier Tor Lauritsen, fra Reine, som har en pappa som er fisker. - Jeg har lyst å bli elektriker, det visste jeg allerede i 6. klasse, sier Aleksander Iversen fra Ballstad. - Jeg liker å koble, sier Andreas

Tetlie fra Limstrand. - Det var et åpenbart valg, det er det jeg er best på, sier Erlend Restad fra Leknes, som er spesielt interessert i romteknologi. - Det vil sikre meg en god fremtid, og jeg vil kunne få en god jobb, sier Glenn Danielsen fra Bøstad. - Det ligger i slekta, både min onkel og søster er elektrikere. Min onkel bygger plattformer i Korea, sier Adrian Olsen fra Sørvågen. - Jeg gadd ikke å flytte fra øya, og det vil sikre meg en jobb i fremtiden, sier Kenneth Granås fra Leknes. - Det hørtes interessant ut, og pappa er elektriker, sier Mathias Arctander fra Leknes. - Fordi jeg syns det er interessant, viktig og et godt valg for fremtiden, og for at jeg ikke skal gå og dalt, sier Kristian Nygård fra Borge.

VEST-LOFOTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

■ Vest-Lofoten videregående skole/Lofoten Fagskole og OPUS Lofoten har lokaler på Leknes og Gravdal ■ Skolen har ca. 650 elever, fordelt på sju ulike utdanningsprogram og skipperutdanning på Fagskolen ■ Det tilbys kurs innen seks ulike programområder på yrkesfag: ■ Bygg- og anleggsteknikk, VG1 og VG2 ■ Elektrofag, VG1 og VG2 ■ Helse- og sosialfag, VG1 og VG2 ■ Maritime fag (Teknikk og industriell produksjon), VG2 ■ Naturbruk, VG1 og VG2 ■ Restaurant- og matfag, VG1 og VG2 ■ Det tilbys to ulike programområder på studieforberedende: IIdrettsfag, VG1, VG2 og VG3 Studiespesialiserende, VG1, VG2 og VG3


F

R E D A G

1.

F

E B R U A R

2013

&

Yrke utdanning

23

Rekrutterer aktivt: Vestvågøy kommune med sine ca 1100 ansatte har et så stort behov for nye ansatte at Solveig Angelsen, Cato Hansen og flere kolleger må jobbe aktivt med å tiltrekke seg utdannet arbeidskraft. Årlig har Vestvågøy kommune om lag 100 tilsettingssaker. En tilsettingssak kan innebære tilsetting av flere ansatte samtidig. Foto: Rune Andreassen

Framoverlent rekruttering P

ersonalavdelinga i Vestvågøy tenker langsiktig, og har en aktiv tilnærming til å skaffe kommunen kvalifisert arbeidskraft.

AV R U N E A N D R E A S S E N Personalkonsulentene Solveig Angelsen og Cato Hansen, og deres kolleger, har som hovedoppgave å forsyne Vestvågøys største arbeidsplass med flinke folk. Det betyr at de hele tiden må være i forkant, for det er en tøff kamp i dagens Norge om så vel lærere som sykepleiere og ingeniører.

Oppsøker studiestedene Angelsen og Hansen kan fortelle om et årlig behov for minst 30 lærere, og det dobbelte av det innenfor omsorgssektoren. -Vi er på utdanningsmesser, karrieredager og ikke minst forteller vi potensielle nye medarbeidere om flere stimuleringstiltak som bidrar til å gjøre Vestvågøy kommune attraktiv, forteller de to. Blant tiltakene er utdanningsstipend og godskriving av ansiennitet for nyutdannede. Angelsen jobber mye med rekruttering innenfor omsorg, mens Hansen har ansvaret for at

de åtte skolene i kommunen har nok lærere. Han frister nye lærere med mulighet for utdanningsstipend på 50.000 og åtte års ansiennitet som «velkomstgave». Det har selvfølgelig mye å si for lønna, i tillegg til at Vestvågøy kommune fortsatt holder på å tilsette lærere på en bestemt skole, i stedet for å sende lærere mellom skolene. Både fordi man mener det ikke er heldig, dessuten ville det gå bort verdifull tid til kjøring. I tillegg til disse tiltakene kan søkere også få dekket deler av flytteutgiftene som påløper ved å bosette seg her.

Omsorg krever folk På omsorgssiden driver Vestvågøy kommune svært aktiv rekruttering, ikke minst når det gjelder å tilrettelegge for at de som allerede jobber innenfor omsorgssektoren videreutdanner seg til å bli sykepleier. Angelsen merker godt at sykehuset er en stor konkurrent når hun skal rekruttere innenfor denne yrkesgruppa -Dessuten er vi veldig opptatt

VESTVÅGØY

KOMMUNE

SOM ARBEIDSGIVER Antall ansatte: 1.000 - 1.100 Antall årsverk: ca. 650 Antall tilsettingssaker 2012: 97 2011: 112 2010: 99 2009: 80 2008: 80

av å tilby lærlingeplasser innenfor omsorgsyrket, og per i dag har vi 16 lærlingkontrakter, forteller Angelsen. Det betyr at Vestvågøy kommune klarer å rekruttere faglærte ansatte, sågar fra andre distrikter, da det ifølge Angelsen ikke er alle kommuner som tilbyr lærlingeplasser. For sykepleiere gjelder det samme som for lærerne, både utdanningsstipend på 50.000, og at de får godskrevet åtte års ansi-

ennitet. Det betyr at en nyutdannet sykepleier starter på 369.900 kroner i årslønn i Vestvågøy kommune. Dette gjør at de faktisk har topplønn etter tariff etter bare to år, redegjør Angelsen.

Pensjon og trygghet Når Lofot-Tidende spør Angelsen og Hansen hvilke fortrinn de vil trekke frem med å ha Vestvågøy kommune som arbeidsgiver, fremholder de trygghet for egen jobb, muligheter for avansement innenfor organisasjonen og ikke minst den gode pensjonsordningen som kommunen har. -Vi ser selvfølgelig at vi innenfor en del områder ikke kan konkurrere med private virksomheter på lønn, men samtidig er det jo slik at man i kommunen forholder seg til normalarbeidstid, noe som kan være en stor fordel for mange, ikke minst barnefamilier, understreker Cato Hansen. Han trekker frem ingeniøryrket som et eksempel på dette. -Hos oss kan en ingeniør få

oppgaver med stor variasjon i løpet av yrkeslivet, mens man i det private kanskje kan oppleve å måtte jobbe rund tid innenfor snevrere fagfelt over tid, sier han. Personalkonsulentene er heller ikke redd for å råde unge mennesker til å tenke på at det faktisk bør være en jobbmulighet i den andre enden av utdanningsløpet. Begge ser en del søknader med utdanninger som er sammensatt på en slik måte at det kan være vanskelig å finne en jobb som passer, og de gjør seg til tider tanker om hvilke råd de unge får. -Vi kan i hvert fall med en rimelig grad av sikkerhet tilby jobber innenfor skole, omsorg, tekniske tjenester, både nå og i årene som kommer. Det viser både våre tall, og de framskrevne tallene fra Statistisk Sentralbyrå, sier Angelsen og Hansen. Personalkonsulentene forholder seg til en prognose som går fram til 2020, og den gjør at de ikke er redd for å anbefale disse yrkene som fremtidige yrker.


HOLD KONTAKTEN

ŇLJƩĞŚũĞŵŵĞĨƌĂĨŽƌĊŐĊƉĊƐŬŽůĞĞƌŶŽĞĂǀĚĞƚŵĞƐƚ ƐƉĞŶŶĞŶĚĞĚƵŐũƆƌŚĞƌŝůŝǀĞƚ͘ WůƵƚƐĞůŝŐ Ğƌ Ăůƚ ĂŶŶĞƌůĞĚĞƐ͘ ĂŬĂŶĚĞƚǀčƌĞŐŽĚƚĊŚŽůĚĞŬŽŶƚĂŬƚŵĞĚŚũĞŵƉůĂƐƐĞŶ͕ŶŽĞĞƚ ĂďŽŶŶĞŵĞŶƚƉĊǀĊƌĞͲĂǀŝƐďŝĚƌĂƌƟů͘ ͲĂǀŝƐĞƌƌŝŵĞůŝŐĞƌĞĞŶŶƉĂƉŝƌĂǀŝƐ͕ŽŐƐƚƵĚĞŶƚĞƌĨĊƌϮϱƉƌŽƐĞŶƚ ƌĂďĂƩ ŚŽƐ ŽƐƐ͘

dentp u t s il t e d n e Få Lofot-Tid

Digitalt Helår kun kr

ris

747,-

080 udent Ɵů2 st T L Ɛ͗ ŵ Ɛ ŐƐĞŶĚ &ŽƌďĞƐƟůůŝŶ


Yrke og utdanning