Rema 1000, Hverdagsliv, desember 2018

T R O M S Ø / G R AT I S M A G A S I N / D E S E M B E R 2 0 1 8

God jul

HUSKER DU DETTE? / Side 2-5

REINKJØTT FRA TROMS OG FINNMARK / Side 9-11

BAK KULISSENE PÅ ÅRETS JULEHANDEL / Side 12-15

REMA 1000 I TRO Fra boksekamp på 80-tallet til hÆftig mediestorm. Her er Rema-historien i Tromsø på 1-2-3!

Det er 31 år siden den første Rema 1000 butikken åpnet i Tromsø. Da var det Roar «Rema-Roar» Olsen, som inviterte de første kundene inn i den blårøde butikken på Håpet.

På denne tiden var Langnes et område med relativt lite handelsvirksomhet, sammenlignet med i dag. Da var det Polarsenteret som gjaldt, og Samvirkelaget hadde først en lavprisbutikk som de kalte Pris.

Rema 1000 åpnet i 1987, og en tid senere åpnet «Coopen» Obs på Langnes.

STARTEN PÅ HANDELSKRIGEN Men kundene lot seg imponere av den unge matvarekjedens lave priser i den 1000 m2 store og nye butikken, og handelskrigen mellom Samvirkelaget, Matservice, de mange småbutikkene og Rema i Tromsø - var i gang.

– Varene var billige og prisavstanden til konkurrentene var stor. De som satt i kassa fortalte at mange av kundene hadde

med egne Matservice-poser som de pakket varene i. De ville ikke at naboene skulle se at de handlet på simple Rema, forteller Roar Olsen i boken sin «Mitt liv som Rema Roar».

TROMSDALEN Det tok ikke lang tid før den gode responsen førte til flere Rema-butikker i byen.

Først ute var Jan-Tore Sørensen, som 19. januar 1989 åpnet Rema 1000-butikk i Tromsdalen. Her etablerte de seg i første

etasje i de gamle lokalene til matvarekjeden Fakta, med møbelbutikk i etasjen over og ved siden. På bildet kan du se at butikken har samme plass i dag, men at den nå omsluttes av kjøpesenteret AMFI Pyramiden.

KVALØYA Bare en måned senere, åpnet Rolf Antonsen sin Rema 1000-butikk på Kvaløya.

Også her har det blomstret med næringsvirksomhet rundt matvarehuset opp

KJØPMANN: Jan Tore Sørensen åpnet Rema 1000-butikk nummer to i Tromsø den 19. januar i 1989. Foto: Privat/Rema 1000 Tromsdalen

LYKKELIG: Roar Olsen åpnet den første Rema 1000-butikken i Tromsø med et smil.

Her får han hjelp fra daværende ordfører Erlend Rian (H) til å prøve ut de flunkende nye handlevognene. Foto: Boken «Mitt liv som Rema Roar».

PYRAMIDEN: I dag ligger Rema 1000 Tromsdalen i de samme lokalene, omsluttet av AMFI Pyramiden. Den gamle fasaden fra Ecorn-senteret kan fortsatt skimtes til høyre i bildet.

Foto: Bjørn Lockertsen/NordlysLAB

HÅPET: «Rema-Roar» poserer han stolt foran butikken som senere skulle bygges om til verdens største Rema 1000-butikk. I bakgrunnen ser vi den gamle bensinstasjonen på Håpet, lenge før kjøpesentrene tok helt over området. Foto: Boken «Mitt liv som Rema Roar»

15. oktober Åpning: Rema 1000 Håpet

1987 2

19. januar Åpning: Rema 1000 Tromsdalen

1988

23. februar Åpning: Rema 1000 Kvaløya

1989

LÆREMESTER: Selv om han er sluttet i jobben som kjøpmann, bruker Jan Tore Sørensen å være innom Rema 1000 Tromsdalen. Her hilser han på stedatteren Kine Mariel Ottesen som er kjøpmann i butikken i dag. Foto: Ole Åsheim/NordlysLAB

1990

1991

1992

1993 1994

OMSØ – ÅR FOR ÅR gjennom årene, og i dag finner vi både frisør og pizzeria et steinkast unna, for å nevne noe.

– Det å åpne var helt fantastisk, det var en spent og noe nervøs kjøpmann som ønsket de første kundene velkommen.

Mye arbeid, lange dager, men fy så artig og lærerikt. Det å få være Rema-kjøpmann på Kvaløya er vel noe av det fineste som har hendt meg, sier Antonsen, som ga stafettpinnen videre til datteren Kristina Antonsen i 2001.

NETTBUTIKK PÅ LANGNES Etter at Tromsø, Tromsdalen og Kvaløya hadde fått hver sin butikk, gikk det åtte år før Rema-Roar åpnet enda en butikk på Langnes: En Rema 1000-butikk som satset på netthandel(!). Denne åpnet to uker før «gammelbutikken» gjenoppstod som Rema Stormarked i Farmen kjøpesenter.

Men etter noen få år ble denne lagt ned.

BOKSEKAMP: «Rema-Roar» var kjent for sine helsprø påfunn i butikken på Håpet. En dag inviterte han kunder til å gå en runde i bokseringen med proffbokser Ole «Lukkøye» Klemetsen. Det endte med et saftig blåøye for bokselegenden, som kjølte ned hevelsen med en frossen pakke kjøttdeig fra Rema. Foto: Boken «Mitt liv som Rema Roar».

– Vi kom aldri i gang med netthandel i Tromsø. Dermed var det ikke så lønnsomt å ha ett Stormarked og en vanlig Rema med bare ett lite steinkast i mellom!, forklarer «Rema-Roar».

BYDELENE VOKSER Etter årtusenskiftet satset Rema 1000 på de stadig voksende bydelene, og første butikk som dukket opp her var Rema 1000 Strandvegen. 21. august 2001 tok de imot de første kundene i et forretningsbygg på

REMA-FAMILIE: Den tredje Rema 1000-butikken i Tromsø ble åpnet av Rolf Antonsen på Kvaløysletta. Han beskriver tiden som kjøpmann som krevende, men samtidig noe av det fineste som har hendt han. Foto: Privat

KVALØYA: Slik så byens tredje Rema-butikk ut før åpningen 23. februar i 1989. Rolf Antonsen poserer stolt foran butikken som skulle bety så mye for familien. Butikken har fortsatt den samme fasaden, og Slettatorget har vokst med flere nabobutikker siden Rema-åpningen.

TALENT I TRENING: Rolf Antonsen lot datteren jobbe på den nyåpnede Rema 1000-butikken, og hun viste både interesse og talent for de spennende og varierte oppgavene i butikken. Her ser vi unge Kristina Antonsen jobbe konsentrert i kassa. Foto: Privat

1995

1996

1998

>>>

TOK OVER: Kristina Antonsen tok over jobben som kjøpmann på Rema 1000 Kvaløya i ung alder, og driver fortsatt butikken med glød og glede. Her ser vi henne dele ut klementiner og pepperkaker til barnehagebarn på Slettatorget i julen 2017. Foto: Torgrim Rath Olsen/NordlysLAB

STRANDVEGEN: Lenge før alle blokkene dukket opp langs havet i «sørbyen», sto Rema 1000 Strandveien klar. Butikken åpnet dørene i 21. august 2001, og har siden den tid fått langt større kundemasse i nærmiljøet. Foto: Bjørn Lockertsen/NordlysLAB

Nettbutikk Ombygging Åpning: Åpning: Rema 1000 Rema 1000 Langnes Stormarked

1997

Bjerkaker, under samme tak som TybringGjedde.

Butikken drives fortsatt i de samme lokalene, mens Norengros har tatt over nabolokalene. Siden åpningsdatoen har befolkningsveksten langs Strandvegen vært stor, og kundemassen økt i takt med konkurranser fra andre butikker i nærområdet.

Nettbutikk 21. august Avvikles: Åpning: Rema 1000 Rema 1000 Langnes Strandveien

1999

2000

2001

>>> 3

MIDT I SMØRØYET Bare et halvt år etterpå åpnet en ny butikk, denne gang i kjernen av Tromsø sentrum. Øverste etasje på AMFI Veita var ledig, og 14. februar 2002 ble Rema 1000 Veita åpnet.

STAKKEVOLLVEIEN Etter at Veita-butikken åpnet, skulle det gå seks år før Tromsø skulle få en ny Rema-butikk. Stakkevollveien hadde lenge vært preget av industri, men mange nye spennende planer ble lagt for en fornyelse av området.

Før de store prosjektene ble realisert, var Rema 1000 Stakkevollveien allerede på plass. Den gang var nærmeste konkurrent gamle «Kræmer», men siden den tid har butikken fått både nye Kræmer og Coop Extra som «naboer» langs veien. På denne tiden hadde veien om lag 9.000 passerende biler daglig.

VERDENS STØRSTE REMA 1000 Handelsmønsteret i Tromsø endret seg for mange da K1 (2011) og Jekta Storsenter (2012/2013) åpnet dørene. Nå kunne man handle alt fra julegaver og akvarium til møbler og rødvin under bare to tak, og samtidig gjøre unna storhandelen. Farmen kjøpesenter var byttet ut med K1 sine flunkende nye lokaler, hvor Rema-Roar sto

PAR I HJERTE: Rema 1000 Strandvegen har hatt flere ulike kjøpmenn over årene, i dag drives den av kjøpmann Christoffer Thorbjørnsen, og hans gode støttespiller, kjæresten Ingeborg Dahl Evertsen. Foto: Bjørn Lockertsen/NordlysLAB

GOD STEMNING: I dag er det Kete Bjørnå som er kjøpmann på Rema 1000 Veita. Her er vi flue på veggen på pauserommet, og ser den gode stemningen blant de ansatte. Foto: Ole Åsheim/NordlysLAB

UTVALGET i 1987: Slik så det ut i fruktavdelingen til den første Rema 1000-butikken i Tromsø. Utvalget var enkelt: appelsiner, pærer, epler, druer og banan. Vi kan også se pappeskene rundt den friske frukten. Foto: Boken «Mitt liv som Rema-Roar»

FOKUS PÅ FRUKT: Rema 1000 har fortsatt et sterkt fokus på friske frukter, men i dag finner vi et langt større utvalg, og pappeskene er mindre synlig. Her ser vi fruktansvarlig på Rema 1000 Kvaløya, Tor Anders Johansen, passe på at det er nok klementiner til jul ved fjorårets jul. Foto: Torgrim Rath Olsen/NordlysLAB

VEITA: AMFI Veita fikk sin første store matbutikk den 14. februar i 2002. Den datoen åpnet den mest sentrumsnære Rema-butikken i Tromsø. Denne butikken ble så populær, at de har måttet utvide for å få plass til flere varer og kunder. Det var her Kevin Mulder ble Remas yngste kjøpmann gjennom tidene (21 år), før han tok over roret på K1. Foto: Bjørn Lockertsen/NordlysLAB

STAKKEVOLLVEIEN: Advent startet med et brak for Rema 1000 Stakkevollveien i 2007.

Butikken åpnet nemlig dørene den 1. desember, og de nyansatte fikk dermed med seg hele måneden hvor vi tromsøværinger fyller litt ekstra opp i handlevogna. Slik ser fasaden til butikken ut i dag. Foto: Bjørn Lockertsen/NordlysLAB

14. februar Åpning: Rema 1000 Veita

2002 2003 2004 2005 2006 4

1. desember Åpning: Rema 1000 Stakkevollveien

2007 2008 2009

klar med verdens største Rema 1000-butikk (4.300 m²).

– Sortimentet var ikke typisk for Rema med alt fra snøscootere, dusjkabinett, bilhengere, baderomsinnredninger, eget bakeri, post i butikk, leker + masse nonfood, utdyper Roar Olsen.

NYBUTIKK I MEDIEMOTVIND 30 år etter at den første butikken åpnet på Langnes, åpnet det som i dag er Tromsøs ferskeste tilskudd i Rema 1000-familien.

Det var 10. januar 2017 da åpnet Rema 1000 Tomasjord dørene, og selv det ble en spesiell start. Medievinden om lokaløl og bestevennstrategi blåste friskt, og handelsstanden merket dette.

– Det var litt tungt i starten innrømmer kjøpmann Bjørn Ottem på Rema 1000 Tomasjord, før han smilende legger til at det har gått veldig bra med butikken etter dette.

I dag er det syv Rema 1000 butikker i Tromsø, fra AMFI Pyramiden til Slettatorget, og hvor den neste Rema 1000-butikken eventuelt dukker opp i Tromsø – det

vil fremtiden vise. Da gjenstår det bare å sende en varm hilsen til alle gamle og nye kunder: God jul!

MOTVIND OG MEDVIND: Kjøpmann på Rema 1000 Tomasjord er Bjørn Ottem.

Han åpnet butikken i en tid hvor mediestormen sto på som aller verst, men i dag har vinden snudd, og fremtiden ser lys ut for butikken.

Foto: Bjørn Lockertsen/NordlysLAB

TOMASJORD: I 2017 åpnet den åttende Rema 1000-butikken i rekken i Tromsø. Denne gang var det Tomasjord som 10. januar fikk sin egen Remabutikk. Dette er et område som har boligutviklet seg kraftig de siste 20 årene.

Foto: Bjørn Lockertsen/NordlysLAB

SYV BUTIKKER: I dag er det totalt syv Rema 1000-butikker i Tromsø. Den eneste Rema-butikken som har blitt lagt ned i byen er nettbutikken på Håpet ble lagt ned i 2001. Her ser du hvor de ulike butikkene er plassert på bykartet. Illustrasjon: Rema.no

VERDENS STØRSTE: Rema 1000 K1 åpnet som verdens største Remabutikk, og står der den første ble bygget i Tromsø i 1987. Kevin Mulder tok over som kjøpmann etter Roar ”Rema-Roar” Olsen, og er strålende fornøyd med det. Foto: NordlysLAB

Ombygging Åpning: Rema 1000 Tromsø - K1

10. januar Åpning: Rema 1000 Tomasjord

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 >>>

5

HUSK NOK GODTERI: – Det er viktig å ha forskjellige typer godteri og masse av det, slik at man har nok til å pynte og kan spise underveis, flirer Mine.

VÆR KREATIV: Denne seigmannen har fått solbriller, lepestift og en julesløyfe av sølvkuler.

LAG EN PLAN: Siiri (t.v), Sunniva og Nora oppfordrer alle ti å lage seg en dekoreringsplan før ma

BARNA HAR TALT:

Slik pynter

Kreativitet, konsentrasjon og samarbeidsevne. Det er no BENYTT FARGER: Nora, Sunniva og Siiri har unnlatt å bruke de sorte Nonstopene – De lager ikke julestemning, mener de.

6

an begynner på pynteprosjektet.

du pepperkakehuset

oen av egenskapene du må ha hvis årets pepperkakehus skal bli perfekt, i følge sjetteklassingene på Selnes skole. >>> 7

På mat- og helserommet er spenningen til å ta og føle på. Pepperkakehusene er sammensnekret, kremmerhusene er laddet med melis og det bugner av godteri håndplukket på Rema 1000 Veita.

Mia er enig, og hun har et godt råd til alle som i disse dager går i gang med å dekorere pepperkakehus til jul: – Lag en fortelling av det, ikke bare pynt, mener Mia.

Mia og Mine er klare for å la kreativiteten løpe løpsk.

– Det viktigste er å ha god fantasi, smiler Mine.

LAG EN GOD PLAN Nora, Sunniva og Siri har forberedt seg godt, og tegnet en skisse av drømmehuset i forkant. Nå trenger de bare følge planen til punkt og prikke.

– Det er lurt å lage seg en plan på forhånd. Så slipper man å diskutere underveis, forklarer de.

Sindre, Jens og Roberto på nabobordet har derimot ikke vært like langsiktig, og har tatt fatt på oppgaven med blanke ark. Det merker de konsekvensene av.

– Vi gjør dette i lag og alle kommer med ideer. Og da kan det hende vi ikke blir enige om ting, sier guttegjengen.

I 1000 KNAS: De aller fleste har tradisjon for å knuse pepperkakehuset i romjulen, men for at barna skulle få smake på byggverket sitt ”juksa me litt”.

– Hva skjer da?

– Flertallet bestemmer! Noen ganger oppstår det allianser blant husbyggerne. Det løser vi med demokrati, flirer de.

MØNSTER OG FARGER Når husene begynner å nærme seg ferdigdekorert er det tydelig at gruppene har hatt forskjellige strategier.

BRUK FANTASIEN: Mine (t.v) og Mia anbefaler å lage en historie til det som skal pyntes, og å slippe fantasien løs.

SPRE ET BUDSKAP: Sindre (t.v), Jens og Roberto foreslår at man kan formidle noe gjennom pyntingen sin. Selv har de skrevet «God jul!» på sidene av taket.

8

FØRER ARVEN VIDERE: 28 åringen Hendá Smuk har aldri vært i tvil om at han ville jobbe med rein. Ifølge han kan intet annet kjøtt måle seg med reinkjøtt. Foto: Bjørn Hildonen.

MIN BOAZU ER REMA 1000 SIN NYESTE LEVERANDØR AV REINKJØTT FRA TROMS OG FINNMARK

TRADISJONSBÆRER HENDÁ SMUK I hundrevis av år har det vært drevet reindrift i de nordlige deler av Norden. En av de største reineierne er Smuk-familien i Varanger i Øst-Finnmark. Første gang Smuknavnet dukket opp i kirkebøker var tidlig på 1800-tallet. Og nå skal blant andre den 28 år gamle Hendá føre Smuk-familiens tradisjonen videre.

Den unge reindriftutøveren fra Nesseby kommune er født og oppvokst i en reindriftsfamilie, og har aldri vært i tvil hva han skulle jobbe med. Ganske naturlig da hans foreldre er reineier Frank Sivertsen og Inger Anita Smuk.

Inger Anita har for øvrig siden 2014 vært styreleder for Internasjonale Reindriftssenter med hovedkontor i Kautokeino.

SPØR IKKE OM ANTALL DYR - Angrer ikke en dag på at jeg nå har etablert meg med egen flokk i familiens siida (konsesjon). Selv kan jeg ikke få egen konsesjon. Må nok vente til mine foreldre slutter med reindrift, da kan jeg overta deres siida.

- Spør du hvor mange dyr jeg har, da får du ikke svar, sier Hendá med et lurt smil, og legger til at det er et

gammelt samisk ordtak som sier at man ikke skal snakke om hvor mange rein man har, for da kan man miste reinlykka.

Det han derimot svarer på når det gjelder reintall, er at en reindriftsfamilie må ha opp mot 700 dyr for å kunne ha en rimelig inntekt.

Allerede som guttunge, da han hadde bestemt sitt yrkesvalg, var han innstilt på å søke seg inn på reindriftslinja på Samisk reindriftsskole i Kautokeino etter fullført videregående skole. Og slik ble det. Etter 2 år i Kautokeino gikk han ut som reindriftslærling i siidaen til hans foreldre. Etter endt læretid avla han fagprøve og fikk fagbrev som reindriftsutøver.

15 SIIDAER Henda Smuk hører til distrikt 6, Várojalt Saida. I siidaen er det 15 siidaandeler. Årsaken til et så høyt antall siidaer er at Smuk-familien er stor. Ja, den desidert største reindriftsfamilien i Øst-Finnmark. Og nå er det den yngre generasjon som driver mange av siidaene.

- Vi gjeter og passer reinene til hverandre. Dyrene til de enkelte familiene beiter i samme området.

Reinbeitedistrikt 6 strekker seg fra sommerbeite på den store Varangerhalvøy til vinterbeiter i Nesseby kommune og vestlig del av Sør-Varanger kommune. Vinterbeiteområdet grenser også mot Finland og Tana kommune Hva er så spesielt med ditt yrke?

- For det første må jeg si at jeg er veldig takknemlig og ydmyk som får mulighet til å jobbe med reinsdyr. Jeg hadde aldri byttet dette yrket mot noe annet, som for meg også er en livsstil. Hos oss er ingen dager, måneder

eller år like. Som det samiske ordtaket sier «jahkki ii leat jagi viellja» (fjoråret er ikke årets bror). Vi ser ikke på klokka, har ingen ni-til-fire-jobb, men jobber i takt med reinen og naturen. Det er et utrolig privilegium og ikke minst, vi har et yrke med frihet.

- Selv er jeg enormt stolt over å drive med reindrift.

Samtidig viderefører jeg mine forfedres kulturarv. I reindrifta fører generasjoner tradisjonell kunnskap videre ved aktiv deltakelse. Reindrifta følger også utviklingen til samfunnet. Så her ser vi det tradisjonelle i møte med det nye, og vi får være med på å tilpasse og utvikle reindrifta. Fra våre forfedre som startet med lasso, ski og hund, så brukes i dag ATV, skuter og helikopter som hjelpemidler. Og vi ser at droner også er veldig nyttig for å lokalisere dyrene.

SAMLES OM HØSTEN Det er på høsten, i slutten av august og til midt i september, at om lag 8000 reinsdyr, spredt over store deler av Varangerhalvøya, skal samles inn i et stort samlegjerde på fjellet, satt opp nord for den lille bygda Krampenes, knappe 20 kilometer øst for Vadsø. Her merkes reinkalver, og dyr som skal fraktes til slakteriet i Karasjok blir tatt ut av flokken. I tillegg slaktes dyr til eget bruk.

- Da blir det lite søvn for det er et omfattende arbeid som må gjøres for å samle dyrene. I tillegg til at vi bruker ATV-er under samlingen benytter vi også helikopter for å lokalisere små og store reinflokker spredt over et stort område, sier Hendá.

Smuk har også samlegjerd på Seidafjellet, vel 50 kilometer vest for Vadsø. Her samles dyr i oktober/

>>> 9

GODT SELSKAP: Selv om reindriftsutøverne i dag har tilgang på mange flere hjelpemidler til gjeting enn sine forfedre er hunden fortsatt en naturlig følgesvenn på fjellet. Foto: Bjørn Hildonen.

november, etter brunstiden, som ikke er blitt merket i Krampenes.

Under høstsamlingen er det opp til 50 mennesker som deltar. Og i gjerdet er det enda flere, 60-70 unge og gamle medlemmer av Smuk-familiene og innleide hjelpere.

Hva er forskjell på sommer- og vinterbeite?

- Om sommeren beiter dyrene over store deler av Varangerhalvøya. Min mor sier at Varangerhalvøya er unik fordi dyrene her beiter i en subarktisk sone med permafrost.

- Når det går seg mot frostnetter og vinter, da fryser jorda og da blir det vanskelig for reinen å finne beite.

Derfor flytter vi flokken til vinterbeitene og fjellområder der det også er reinmose som reinen beiter på. I den mørke tiden, med korte dager, minimalt med lys og ofte dårlig vær, kan det til tider være tøft. For vi må stadig på fjellet for å sjekke hvor dyrene beiter og om noen er tatt av rovdyr. Til tider har vi mistet mange dyr som er angrepet av jerv og i enkelte tilfeller også av gaupe, sier Hendá som legger til at det er mange, mange år siden de hadde lavvo med på fjellet.

Varangerreinen er kjent for sin kvalitet. Hva er årsaken?

- På den store Varangerhalvøya er det meget gode beiteområder. Og halvøya er unik fordi dyrene her beiter i en subarktisk sone med permafrost. Det betyr at halvøya har en rekke urter og planter med relativ lang veksttid. Og dyrene finner alltid de beste beiteområdene. Derfor kan vi levere dyr med god slaktevekt, sier Hendá.

10

I dag er det tillatt å ha maksimalt 11.000 dyr på Varangerhalvøya. Men reineierne mener det er plass til minst det dobbelte, uten at det ville ha skadet naturen.

For øvrig er store deler av bjørkeskogen i Øst-Finnmark angrepet av lauvmark, men de områdene unngår reinen.

Hendá er klar på at intet annet kjøtt kan måles seg med reinkjøtt.

OM SOMMEREN BEITER DYRENE OVER STORE DELER AV VARANGERHALVØYA. MIN MOR SIER AT VARANGERHALVØYA ER UNIK FORDI DYRENE HER BEITER I EN SUBARKTISK SONE MED PERMAFROST.

IDEELLE FORHOLD: På Varangerhalvøya, hvor flokken til Hendá holder til, er beiteforholdene ideelle. Det gjør at de kan levere dyr med god slaktevekt til Min Boazu.

Foto: Hendá Smuk.

Hvilken del av reinen er best?

- Jeg syns alt er like godt når man tenker på mat, det er kanskje ikke objektivt sett, sier Hendá med et smil.

- Men alt er selvfølgelig en smakssak. Det som er så fantastisk med reinen, den kan tilberedes på så mange måter. Kokes, stekes, røykes og tørkes for å nevne noen.

Og passer perfekt både til hverdags som til fest. Privat utnytter vi jo hele dyret, så her er det mye snadder. Fra hode til klov. Det håper jeg at alle en dag skal bli kjent med. Det hadde vært gøy!

Gjennom den store avtalen Min Boazu nå har inngått med Rema 1000, håper Hendá at man i fremtiden skal kunne tilby et enda bredere utvalg av rein.

- Jeg tenker da på tørka kjøtt, reinsdyrkaker, suppekjøtt, tunge, hjerte og ikke minst, produkter av blodmat.

Så hadde jeg ønsket at det i butikkhyllene også ble solgt røkte produkter. Og her vil prisene variere alt etter produktet, sier Hendá Smuk som legger til at reinkjøtt er festmat, uansett anvendelse.

For øvrig er normal slaktevekt for simler 35 og 40 kilo, okserein ligger på rundt 80-90 kilo.

La oss også ta med at oksereinen feller geviret (horn) etter brunsttiden på høsten og simla etter kalvingen på vårparten, og alle dyrene feller geviret hvert år.

- Det er sunt og det er magert. Selv bruker jeg kun salt når jeg tilbereder kjøttet. Synes eksempelvis pepper «dreper» viltsmaken. Men nå er jeg konservativ i forhold til matlaging og vet jo utmerket godt at kjøttet kan tilberedes på en rekke måter, sier han.

11

Bak kulissene på årets julehandel I disse dager går julehandelen av stabelen i dagligvarebutikkene.

I fremste linje står kjøpmennene i Rema 1000, som jobber dag og natt for å sikre at norske husstander har fulle kjøleskap og kvalitetsprodukter på middagsbordet. Vi snakket med Tromsøs kjøpmenn for å få bedre innsikt i hvordan julehandelen utarter seg i Ishavsbyen.

Kjøpmann Kevin Mulder, Rema 1000 K1 – Gjør dere noe spesielt i butikken i forbindelse med julehandelen?

Vi skaper julestemning i butikken. For å få kundene over på de fine tankene som forbindes med jula og den gode middagsfølelsen. I desember skal vi ha på oss nisseluer og vi henger opp julepynt i lokalet, det er små og enkle grep men gir kundene våre følelsen av at det endelig er jul.

– Er det et bestemt produkt kundene dine alltid glemmer?

Smør! Og det er krise i hjemmet hvis det blir tomt for smør til jul. I tillegg kan folk ofte glemme å kjøpe nok gløgg og pepperkaker, det skal jo holde hele desember.

– Har du et spesielt produkt du må ha i din julehandel?

Jeg er glad i julesnacks. Det er jo viktig å belønne seg selv en gang i blant. Jeg blir som en piraja når jeg får potetgull, og da går det fort en hel pose!

– Har du en spesiell historie fra julehandelen som er verdt å dele?

I dagligvarebransjen er det som regel en kamp frem til siste sekund. Og følelsen man får når juleroa senker seg er ubeskrivelig. Det å gå gjennom byen når det er helt stilt og ingen mennesker i gatene, og vite at man skal hjem for å spise med familien, er nesten idyllisk.

12

Kjøpmann Christoffer Torbjørnsen og Ingeborg Dahl Evertsen, Rema 1000 Strandvegen – Gjør dere noe spesielt i butikken i forbindelse med julehandelen?

– Vi har julelys i butikken. Det er veldig hyggelig og setter stemning på julehandelen. Også har vi pepperkaker til kundene våre når de kommer til kassen.

– Er det et bestemt produkt kundene deres alltid glemmer?

– Tørkepapir! Det er vel egentlig et produkt som glemmes hele året, men spesielt i jula - da trenger man mye tørkepapir.

– Har du et spesielt produkt dere må ha i din julehandel?

– Pinnekjøtt og skumnisser. Man får jo ikke jul av bare skumnisser og pinnekjøtt. Men hvis det var én ting vi måtte leve på hele jula så hadde det vært pinnekjøtt.

– Har dere en spesiell historie fra julehandelen som er verdt å dele?

– Et år var det utsolgt for vaniljekrem i hele byen, og da informerte vi kundene våre når vi kom til å få det inn.

Rema-bilen kom kjørende fra Narvik, og da den svingte inn på Strandvegen satt folk og fulgte med fra vinduene langs veien og ventet på at bilen skulle levere varer til oss!

Kjøpmann Bjørn Kezzler Ottem, Rema 1000 Tomasjord – Gjør dere noe spesielt i butikken i forbindelse med julehandelen?

– Vi pynter butikken. Jeg synes spesielt julekranser er fint.

– Er det et bestemt produkt kundene dine alltid glemmer?

– Det får vi se etter jul! Nå har vi jo bare hatt én jul her i butikken, det klassiske er påfyll av klementiner og ekstra julegodt på julaften. Ellers er kundene mine flinke til å huske det de trenger.

– Har du et spesielt produkt du må ha i din julehandel?

– Nei, det viktigste er at kona mi er fornøyd. Hun bestemmer!

– Har du en spesiell historie fra julehandelen som er verdt å dele?

– Avvik fra daglighandelen er det jo, men jeg klarer ikke sette fingeren på noe spesielt.

13

Kjøpmann Kete Bjørnå, Rema 1000 Veita – Gjør dere noe spesielt i butikken i forbindelse med julehandelen?

– Vi spiller julemusikk og har pepperkaker i butikken. Også pynter vi oss til jul.

Jentene har juleting i ørene og sånne hyggelige ting.

– Er det et bestemt produkt kundene dine alltid glemmer?

– Et produkt som går igjen er ingrediensene til waldorfsalat, som for eksempel stangselleri og druer. Vi snakker om det i butikken, også blir det humor av det. Vi går rundt og spør hverandre «har du husket alt til waldorfsalaten?»

– Har du et spesielt produkt du må ha i din julehandel?

– Ja! Jeg må ha syltelabb. Det er labben til grisen som er saltet og kokt, og den spises kald som spekemat. Når vi får den inn i butikken kjøper jeg julebrus til ungene og en juleøl til meg og mannen, også sitter vi rundt bordet og synes vi er ganske disgusting – da er det jul!

– Har du en spesiell historie fra julehandelen som er verdt å dele?

– I fjor ble jeg så rørt av den Widerøe-reklamen hvor et barnebarn reiser hjem og overrasker bestemoren sin. Like før jul sto jeg og stablet mandelpoteter og plutselig kom bestemoren fra reklamen kom inn i butikken. Da begynte tårene å trille, og jeg gikk bort til henne og sa at jeg hadde sett reklamen og syntes den var så fin. Jeg ga henne en klem, vi ønsket hverandre god jul og snakket om hvor viktig det er å ta vare på hverandre i jula. Hver gang hun er innom butikken får hun en klem.

Kjøpmann Rune Brustad har nettopp tatt over Rema 1000 Stakkevollveien, og var opptatt med å få butikken klar til julehandelen. Han kunne derfor dessverre ikke stille på intervju denne gangen, men gleder seg til å ta dere i mot på årets julehandel!

14

Kjøpmann Kine Mariel Ottesen, Rema 1000 Pyramid – Gjør dere noe spesielt i butikken i forbindelse med julehandelen?

– Vi har brukt å ha nisseluer, men det blir jo veldig varmt!

Også dekorerer vi pauserommet med juletre og julepynt.

– Er det et bestemt produkt kundene dine alltid glemmer?

– Det er ikke noe spesifikt jeg tenker at folk glemmer, kundene er flinke til å spørre oss om hjelp for å gjøre julehandelen komplett. Julehandelen kan jo til tider være stressende og da er det godt med råd og en hjelpende hånd.

– Har du et spesielt produkt du må ha i din julehandel?

– Jeg må ha gløgg!

– Har du en spesiell historie fra julehandelen som er verdt å dele?

– I forfjor hadde vi post i butikk, og da var det mange pakker som skal leveres ut før jul. Jeg gikk og bar på en pakke og klarte å snuble i en annen pakke som lå på gulvet. Så tryna jeg i hele pakkereolen. Den overvåkningsvideoen har vi lagret! Ellers er vi god på jul her på Pyramiden, alt går som regel smooth.

Kjøpmann Kristina Antonsen, Rema 1000 Kvaløya – Gjør dere noe spesielt i butikken i forbindelse med julehandelen?

– Vi har tenning av julegran utenfor butikken 1. desember. Da går vi rundt juletreet, synger julesanger, serverer pepperkaker og lager gløgg.

– Er det et bestemt produkt kundene dine alltid glemmer?

– Det er jo noen som kommer på julaften og skal ha ribbe, eller på nyttårsaften og skal ha en frossen kalkun.

Det synes jeg alltid er litt artig. I stor grad er jo Remabutikkene flinke å hjelpe folk til å huske hva de trenger.

– Har du et spesielt produkt du må ha i din julehandel?

– Vi spiser jo tradisjonelle julemiddager hjemme, så det er vel det viktigste. Jeg er jo mest opptatt av å selge julemat, ikke kjøpe den selv.

– Har du en spesiell historie fra julehandelen som er verdt å dele?

– Når vi har «Hjelp oss å hjelpe» i butikken er det rørende å se hvor mange som ønsker å donere mat til de som virkelig trenger det i jula. Folk er generelt veldig hyggelig i denne perioden, og jeg elsker blide kunder!

15

T ROM S Ø BY

Julekalender Vinn gavekort på 1000,- hver dag!

Delta på rema1000.julekalender.no

16

Velkommen til bords

Enten du sverger til ribbe, pinnekjøtt eller lutefisk, når julemiddagen skal på bordet er det klassikerne som gjelder. Tilberedt slik du husker at det smakte som barn. Vi har plukket ut våre beste oppskrifter på julens favoritter. Vel bekomme!

PINNEKJØTT MED ROTMOS Tid: 180 minutter. Ingredienser: 9 Oppskriften er beregnet på 2 voksne og 2 barn.

Ingredienser: 1,5 kg 0,8 kg 1 kg 250 g 250 g 0,8 kg 100 g 1 ss 0,5 ts

Pinnekjøtt Vossakorv, ferdig kokt Kålrot Gulrot Poteter Poteter Smør Salt Malt hvit pepper

Slik gjør du: Trinn 1 Forberedelse: Legg pinnekjøttet i rikelig med kaldt vann 36 timer før det skal dampes. Skift gjerne vann en gang i løpet av utvanningen.

Trinn 2 Legg en rist i bunnen av en stor kjele. Du kan lage rist av sleiver og stekespader lagt i kryss i bunnen av kjelen, eller du kan kjøpe pinnekjøttpinner som legges i bunnen av kjelen.

Trinn 3 Plassér alt pinnekjøttet på risten, og hell på en liter vann.

Kok opp under lokk og sett ned varmen slik at vannet smådamper. Det tar tre timer å dampe pinnekjøttet

gulløyepotet kokes i 20 minutter med skall, skrelles og oppbevares i kjele med lokk. Legg tørkepapir over potetene så de ikke tørker ut. Bruker du Beate eller andre kokefaste poteter som kan skrelles, kan disse skrelles en til to dager før festen og oppbevares i kaldt vann i kjøleskap.

Trinn 6 Rostmos: Skrell alle grønnsakene og del dem i store terninger. De skal kokes i rikelig med vann i ca. 45 minutter til kålroten er mør.

Trinn 7 Sil av vannet og visp med en håndvisper til grov mos sammen med pinnekjøttkraft, salt, pepper og smør i terninger.

Trinn 4 Det siste kvarteret tilsettes vossakorv for å varmes opp.

Kjøttet er ferdig når det løsner fra benet.

Tips!

Pass på at kjelen ikke koker tørr. Det skal alltid stå tre cm med vann i bunnen av kjelen. Vi pleier å legge pinnekjøttet på et stekebrett og grille kjøttet i tre minutter under grillen i ovnen før servering.

Trinn 5 Pinnekjøttet serveres med sjyen som er i bunnen av kjelen, rotmos og kokte poteter. Ringerike-, mandel eller

Bla om for en hendig handleliste som gjør julehandelen enklere for deg!

>>>

17

HANDLELISTE

GJØR JULEHANDELEN ENDA ENKLERE! RIBBEMIDDAG: TYNNRIBBE MEDISTERKAKER MEDISTERDEIG JULEPØLSER SOSSISER MANDELPOTET RIBBESAUS SURKÅL RØDKÅL HODEKÅL TYTTEBÆRSYLTETØY JULESENNEP SVISKER EPLE LUTEFISKMIDDAG: LUTEFISK LUTEFISKBACON ERTERSTUING MANDELPOTETER JULESENNEP LEFSE HVIT SAUS GEITOST MEIERISMØR SIRUP SVART PEPPER NØTTER/JULEGODT: MARSIPAN MARSIPANGRIS KONFEKT SJOKOLADE POTETCHIPS MANDLER HASSELNØTTER VALNØTTER DADLER SVISKER ROSINER PINNEKJØTTMIDDAG: PINNEKJØTT KÅLROTSTAPPE VOSSAKORV JULEMØR POTETER JULESENNEP FLATBRØD JULEFROKOST/-LUNSJ: RØKT LAKS/GRAVLAKS RAKFISK EGG SENNEPSSAUS LEFSER/LOMPER GOURMETSILD JULESYLTE/RIBBESYLTE JULESKINKE ROASTBIFF SPEKEMAT JULEPØLSE MEDISTERKAKE EDAMER/OSTER JULEPOSTEI POTETSALAT WALDORFSALAT REMULADE MAJONES RØDBETSALAT JULESENNEP

18

BRØD/RUGBRØD FRUKT: BÆR KLEMENTINER APPELSINER EPLER DRUER BANANER PÆRER GRØT: RISENGRYNSGRØT MEIERISMØR KANEL SUKKER JULEBAKST/KRYDDER: PEPPERKAKEDEIG MEL SUKKER MELIS GJÆR KARDEMOMME KANEL VANILJESUKKER BAKEPULVER MARSIPAN EGG KREMFLØTE MEIERISMØR MELANGE MANDLER NELLIK ALLEHÅNDE KARVE SALT PEPPER DIVERSE: LYS SERVIETTER FYRSTIKKER BATTERIER TØRKERULL TOALETTPAPIR STRØMPEBUKSE DESSERT: RISKREM RØD SAUS KARAMELLPUDDING MULTER/MULTESYLTETØY KREMFLØTE KAKER: KOKOSMAKRONER SMULTRINGER KRANSEKAKE/-STENGER PEPPERKAKER DRIKKE: ASS. MINERALVANN JULEBRUS GLØGG KAFFE TE JUICE MELK VØRTERØL LETTØL

LUTEFISK MED ERTESTUING, SENNEPSSAUS OG BACONFETT Tid: 60 minutter. Ingredienser: 21 . Oppskriften er beregnet på 2 voksne og 2 barn.

Ingredienser:

Lutefisk 2,5 kg Lutefisk 2,5 ss Salt 0,5 ss Kvernet sort pepper Ertestuing 0,5 kg Tørre, grønne erter 1 dl Fløte 1l Vann 0,8 ss Salt 0,5 ts Malt hvit pepper 100 g Smør 0,5 klype Kvernet pepper

Slik gjør du Trinn 1 Forberedelser: Lutefisken kan renses og kuttes i biter dagen i forveien. Ertene må legges i vann minimum 12 timer før koking. Ertestuingen kan være ferdig to timer før servering. Det samme med baconfettet og sennepssaus.

Trinn 2 Det finnes mange måter å koke lutefisk på. Den mest vellykkede hjemme er å bake den i langpanne i ovn. Jeg skjærer bort alle ben og hinner på fisken, skinnet lar jeg sitte på fileten. Dette er luksus, men jeg foretrekker benfri og glovarm lutefisk som ikke blir kaldt mens den finrenses.

Trinn 3 Etter at den er filetert deles fileten opp i stykker på ca 300 gram til første gang servering. Bruk de tykkeste ryggstykkene først. Legg dem i en langpanne.

Dryss fisken med salt en halv time før den skal bakes. Det går med 1 ss salt pr. kg fisk. Saltet trekker vannet ut av fisken og gjør den fastere og bedre. Kvern pepper over fisken og dekk den med al-folie. Det er nok væske i langpannen etter salting, til å dampe fisken.

Trinn 4 Bak den i ovn med varmluft ved 200 grader i 45 minutter. Serveres med ertepure, kokte ringerikspoteter/mandelpoteter, baconfett og sennepssaus.

Baconsmør 400 g Bacon skåret i terninger 1 dl Smør Sennepssaus 3 dl Melk 0,5 dl Fløte 1 ss Pølsesennep 1 ss Fransk dijon sennep 1 ss Smør 1 ss Hvetemel 1 ss Grov sennep 0,5 klype Salt 0,5 klype Pepper

Trinn 5 Ertestuing: Legg ertene i kaldt vann natten før de skal kokes. Hell av bløtleggingsvannet og tilsett nytt vann så det dekker ertene med fem cm. Kok ertene i en time til de er møre.

Trinn 6 Hell av vannet og visp med en håndmikser i fløte, smørterninger, salt og pepper. Hold stuingen varm.

Trinn 7 Baconfett: Skjær bacon uten svor i små terninger. Stek bacon på middels varme i smør til det er brunt og sprøtt. Holdes varmt. Tips: Frys baconstykket i en time. Da er det lettere å kutte i små terninger.

Trinn 8 Sennepssaus: Smelt smør og ha i mel. Fres dette i to minutter.

Trinn 9 Spe med varm melk og fløte i to omganger mens du rører iherdig slik at det blir en glatt hvit saus uten klumper.

Trinn 10 Tilsett sennep og smak til med salt og pepper. Hold sausen varm.

Tips!

Det finnes utallige tilbehør til lutefisk, den ene mer original enn den andre. Sirup, revet geitost, sennep, søt eller tørr, lefser, flatbrød, osv. Det er din lutefisk, elsk den med det du liker!

JULERIBBE MED MEDISTERKAKER Tid: 180 minutter. Ingredienser: 39 . Oppskriften er beregnet på 2 voksne og 2 barn.

Ingredienser: Ribbe 1,5 kg 1 ss 1 ss

Ribbe Salt Sort pepper, grovknust

Brun saus 0,5 dl Portvin evt. rødvin (kan sløyfes) 0,5 ss Ripsgele 0,5 ss Sitronsaft 0,8 l Stekekraft ispedd vann og en buljongterning 1 ss Hvetemel 0,5 klype Salt 0,5 klype Pepper Surkål 0,8 kg 1 ss 0,5 l 1 dl 1 dl 0,5 ss 0,5 ts

Hvitkål Karve Vann Hvit eddik Sukker Salt Malt hvit pepper

Slik gjør du: Trinn 1 Forberedelse: Ribben bør krydres dagen før. Surkål og rødkål kan lages inntil fire dager før. Ribben stekes samme dag for å få julelukten i huset. Sausen må lages når ribben er stekt.

Trinn 2 Gni ribben inn med salt og pepper, gjerne et døgn før den skal stekes, slik at saltet får trekke godt inn i kjøttet og gi smak.

Trinn 3 Ovnen varmes til 200 grader varmluft. Ribben legges med svoren opp i en langpanne med 5 dl vann. Legg en forhøyning av aluminiumsfolie eller en liten asjett under midten av ribben for at den skal være høyest på midten, og slik at smeltet fett renner av ribben og gjør at svoren blir sprø. Dekk ribben godt med

Rødkål 0,5 kg 0,5 stk 0,5 dl 0,5 dl 0,3 dl 1 dl 0,5 ss 0,5 ts

Rødkål Syrlig eple Husholdningssaft Rødvin Rødvinseddik Vann Salt Pepper

Tilbehør 1 stk 10 stk 1 ss 0,5 ss 1 dl

Syrlige epler Svisker Smør Sukker Vann

Medisterkaker 300 g Medisterdeig 1 stk Små egg 0,5 stk Finhakket løk 0,5 dl Melk 0,8 ss Hvetemel 1 ts Salt 0,5 ts Pepper 1 ss Smør 1 ss Solsikkeolje aluminiumsfolie og press folien ned langs kanten av langpannen slik at ribben dampes i ovnen.

Trinn 4 Stek ribben nederst i ovnen i ca. 50 minutter ved 200 grader varmluft. Dette for at ribben skal dampes godt og gi mulighet for sprø svor. Hvis ribben ikke er rutet, er det mye lettere å rute den når svoren er dampet. Da sklir kniven gjennom svoren som en varm kniv i smør.

Trinn 5 Legg ribben på en ovnsrist med opphøyningen under ribben. Sett risten over langpannen og ha i 1 liter vann i langpannen. Stek ribben ved 180 grader over og undervarme i ca. 1 ½ time. Etterfyll med vann i langpannen hvis det trengs.

Trinn 6 Skru opp temperaturen til 230 grader over og undervarme og stek ribben i nye 30 minutter.

Trinn 7 De siste 3 til 5 minuttene setter du grillelementet på fullt, 250 grader. Plasser ribben nederst i ovnen og la svoren puffes opp. Sitt ved ovnen og følg med så ribben ikke brennes.

Trinn 8 Ta ut den stekte ribben og la den hvile i 20 minutter før den skjæres opp i fine biter. Kraften som er i langpannen siles og brukes i sausen. Medisterkaker og julepølse kan stekes sammen med ribben de siste 20 minuttene av stekingen.

Trinn 9 Brun saus: Sil stekekraften i langpannen over i et litermål. Skum bort fettet. Ta vare på fettet til sausen, rødkål og surkål.

Trinn 10 Hell på vann og en buljongterning slik at det til sammen blir 1,5 liter kraft. Fres stekefett og hvetemel i en kjele til det blir nøttebrunt. Spe med kraften og rør godt om så det ikke blir noen klumper.

Trinn 11 Tilsett portvin evt. rødvin, ripsgele, sitronsaft. Kok sausen ned til en liter.

Smak til med salt og pepper.

Trinn 12 Surkål: Finsnitt kålen. Kålmargen kastes.

Trinn 13 Ha kålen i en kjele med vann eddik, sukker, salt, karve og pepper. Kok surkålen under lokk i en time til den er mør og en del av vannet har fordampet.

Trinn 14 Ved servering tilsettes ribbefett for å runde av smaken på surkålen.

Trinn 15 Rødkål: Finsnitt rødkål og ha i en kjele med revet eple, vann, saft, eddik og rødvin.

Trinn 16 Tilsett krydder og kok kålen i 1 ½ time med lokk til den blir myk og smakfull.

Trinn 17 Kok kålen de siste 30 minuttene uten lokk slik at kraften blir kokt ned. Til slutt tilsettes ribbefett for å sette en ekstra smak på kålen.Tips: Dette er bevisst en stor porsjon. Den rødkålen du har for mye, kan du bruke til julekoldtbordet.

Trinn 18 Tilbehør: Legg sviskene i vann noen timer i en kjele.

Trinn 19 Skrell eplene og stikk ut kjernehusene.

Del eplene i 8 båter.

Trinn 20 Varm en stekepanne og fres smøret til det er nøttebrunt. Ha i eplene og sukkeret, stek til de er pent brune og lett karamelliserte. Det tar ca. 3 minutter.

Serveres varme.

Trinn 21 Kok opp sviskene. Serveres varme.

Trinn 22 Medisterkaker:Ha medisterdeigen i en blandebolle og tilsett mel, finhakket eller revet løk, salt og pepper. Arbeid dette inn i farsen. Tilsett egg og arbeid det godt inn. Spe så med melk til en smidig farse. Farsen trenger en del salt siden det er mye fett i medisterdeig.

Trinn 23 Varm en stekepanne og ha i smør og olje.

La det bli lysebrunt. Form medisterkakene med en spiseskje og stek dem på begge sider i fettet. Bruk middels varme slik at de blir pent brune og gjennomstekte når de er ferdige. Medisterkaker trenger å steke tre minutter på hver side.

Tips!

Medisterkaker kan stekes flere dager før servering og varmes i panne eller ovn ved servering. Lag gjerne dobbel eller tredobbel porsjon. Medisterkaker kan fryses og tines i mikroen ved uventede besøk.

19

VI I

ØNSKER

ALLE EN

-LIG GOD JUL

OG ET GODT NYTT ÅR!

/ Utgiver: Rema 1000 / Tekst, foto og prosjektansvar: Nordlys LAB / Grafisk design/produksjon: Amedia Ressurs Harstad / Trykk: Polaris Trykk Harstad

20