I Frogn befinner det seg en veritabel evighetsmaskin, nærmere bestemt i Osloveien 272 hos Reidar Finsrud. Reidar har bygget den selv, egenhendig. Vi har tatt vidundermaskinen i øyesyn der den står - og (etter avtale) går og går uten noensinne å stanse. I hvert fall ikke av seg selv.
Evighetsmaskin i Frogn
Arne Eriksen
Maskinen som går - og går - hos Reidar Finsrud Uten å blunke utnevner vi Reidar Finsrud til vår lokale Leonardo da Vinci. Reidar, alltid i aktivitet, har sikkert 100 jern i ilden. Hyggelig og gemyttlig kommer han oss i møte med invitasjonen: Kom og se min egenkonstruerte evighetsmaskin! Vi befinner oss altså et godt stykke ute på landsbygda i Frogn, på Finsruds base i Osloveien 272. Ikke uten en smule skepsis, det må innrømmes, følger vi Reidar ned i et ”bombesikkert” kjellerhvelv, der vidunderet kan beskues, trygt plassert i en glassmonter. Vi stjeler litt fra en tidligere beskrivelse: ”Svisj-klikk – svisj-klikk” er det vi hører. Det vi ser, er en metallkule som beveger seg i ring på en sirkelformet skinne. Konstruktøren har en avslappet holdning til forsøk på finne eller antyde skjulte krefter som måtte være i sving. Kan det noe sted finnes en elektromagnetisk påvirkning, skjult for besøkende? Eller en godt bortgjemt strømkilde? Hva med en forbindelse til noen tunge lodd, som i så fall må trekkes opp med visse mellomrom? Kan noe slikt være plassert et sted under maskinen?
Her går evighetsmaskinen sin gang – en metallkule i en sirkelformet bane – viser oppfinneren Reidar Finsrud. Men det blir slått fast at ingen måleinstrumenter har kunnet avsløre noe slikt, selv ikke etter seriøse undersøkelser foretatt på stedet på vitenskapelig nivå. Hva er det da som får maskinen til å funke? Vel, ikke engang Reidar Finsrud selv kan gi et klart svar på dette. – Men det fins jo fenomener som henter sin energi fra hittil ukjente kilder, fortsetter oppfinneren. Et eksempel kan jo være månen, som viser sine krefter. Den løfter tidevannet. Maskinen vil i hvert fall bli stående her. Den oppfattes som litt mys-
tisk og spennende. Jeg pleier å si at den har en mytisk kraft i seg. Folk stopper opp, spekulerer og funderer. En gammel drøm Siden tidenes morgen har mennesket drømt om å konstruere en evighetsmaskin, en ”perpetuum mobile”. Det vil si en innretning som kunne gå av seg selv uten hjelp av noen utenforliggende energikilde. Maskinen skulle altså selv produsere/ levere sin egen drivkraft, og utføre et arbeid for egen maskin bokstavelig talt. Det fins mange eksempler på gode forsøk gjennom tidene. Krea-
tive mennesker har til alle tider lagt sine hoder i bløt og frembrakt de mest sinnrike innretninger. Oppfinnere har ropt ”heureka”(jeg har funnet det!), og sagt: Her er maskinen! Ifølge fundamentale naturlover skal dette ikke være mulig. En ”lov” sier at verdens samlede energimengde er konstant. En maskin kan derfor ikke forbruke eller gi fra seg mer energi enn den blir tilført. Energimengden kan omdannes, men ikke økes. Dermed forblir en ekte evighetsmaskin en utopi. Sier vitenskapen. Men Reidar Finsrud mener å ha fått det til likevel!
dnb.no
Super rente fra første krone. 20
SommermagaSinet 2012– 9. årgang