Høstmagasinet 2022

Enten du trenger litt mer å rutte med eller utføre nødvendig vedlikehold på hus eller hytte. Vi erfarer også at mange bruker SeniorLånet til å dele ut litt til barn eller barne barn når de trenger det som mest. Ta kontakt med oss for en hyggelig prat. SeniorLån er for deg som er over 60 år og kan frigjøre penger oppspart i boligen gjennom mange år. Du kan velge mellom månedlige utbetalinger, engangsutbetaling, eller en kombinasjon av disse. Få en enklere og tryggere økonomisk hverdag. Hvor mye du kan låne med SeniorLån avhenger av din alder, boligens verdi og beliggenhet.

Innhold

Vinner av høstnovellen

beste sparetips

år med byggeklosser

på Ås

Leserinnlegg- Besøk på Dyresykehuset

Ottesen - Leder for Pensjonistforeningen

til Vestby kulturkvartal

åpner Wessel Park

Vestby Nytt - mest lest i 30 år

Kunstforening sin høstutstilling

Tusenfryd-stevnet 2022

15-16. oktober

Solceller i vernesonen

Drømmesommer for trebåtelskere

kommune informerer

En to tre, bare kom bli med

i gang sykkelverksted

Egenberedskapsuka 2022 arrangeres i uke 44

Dette bør du ha hjemme/tenke over

og linjevisitasjon

Hølenkoret tilbake på riktig spor

Reisebrev - Lokale severdgheter, sedvaner & kleskoder i Indonesia

(svar på side 72)

Begeistringens dag på Breivoll - med omvisning i Begeistringens Hus

til besvær

alltid hjelm

til glede og besvær

i Ås og Frogn

Hvordan ta best vare på huden

din indre stemme - din intuisjon - og bli den du er

sjømann går i land

på høstquiz (spørsmål side 55)

23.oktober 2022 - For Leger uten

om Blücher på Oscarsborg

Julenovelle

store høytid

Mannen i parken

Vigdis Engen

Vi mottok 3 noveller denne gang, veldig fine og dype på hver sin måte, med viktige budskap. De blir lagt ut på nettsiden vår mediasenteret.no Tusen takk for bidragene.

Det var en grå og trist høstsøn dag. Regne pøste ned, og tåka lå som en vegg mellom de fargerike trærne. Elsie hadde elsket høsten, men ikke etter høsten for to år si den. Da hadde hun nemlig mistet jobben, og i fjor høst hadde kjæ resten slått opp. Nå spratt de von de minnene opp, som popkorn i ei varm gryte. Hun sto ved vinduet, og sukket tungt igjen, mens hun så ut mot parken. Da la hun merke til en mann, som satt alene på en krakk. Hun ristet på hodet, Hvor

for satt han der i regnet? Ventet han på noen? Kanskje det er meg han venter på, sa Elsie, og smilte, mens hun plukket et tørt blad fra en blomst.

Elsie hadde fått seg ny jobb gan ske fort, Men fortsatt var hun sin gel. Hun hadde vært på mange dater, men ingen hadde vekket varme følelser i henne. Nå sto hun her ved vinduet, og så på mannen som satt på krakken i høstværet. Hvorfor satt han der i slikt vær?

Elsie vurderte et øyeblikk om hun skulle gå ut og spørre, men ombestemte seg da det første tordenskrallet kom. Hun krøp sammen i sofaen til uværet var over. Da gikk hun bort til vinduet igjen. Mannen var borte. Elsie ble nesten lei seg. Hun hadde likt at mannen satt der ute. Hun visste det var for galskap å regne, men hun følte at de hadde fått en slags kontakt. Snart tror jeg vel på jule nissen også, tenkte hun, og lo av seg selv.

Dagen etter skinte sola fra sky fri himmel, og høstlufta var klar og fin. Elsie sang på vei hjem fra jobb. Hun kikket inn i den høst kledde parken, men krakken var tom. Hun måtte innrømme at hun hadde ønsket at mannen hadde vært der.

Etter middag kikket Elsie ut, og da så hun mannen på krakken igjen. Han satt og leste så det ut for. Elsie merket at hjertet slo hardere. Hva var det som gikk av henne? En fremmed mann på en krakk, og kinnene blusset. Hun ristet på hodet. Våryr hadde hun hørt om. Men var det noe som het å være høst-yr?

-Nå må du ta deg sammen, sa hun til seg selv. Men ble stående og se på mannen. Så bestemte hun seg for å gå en tur i parken. I det hun nærmet seg krakken der mannen satt, var det like før hun snudde. Men mannen visste jo ikke at det var på grunn av han at hun var der. Det sitret av spenning i det hun satte seg på krakken ved siden av den mannen satt på. Hun hilste, og han hilste igjen. En su perkjekk mann, tenkte Elsie. Han så ut til å være på hennes alder. Hun så at han leste i ei bok. Poesi,

Høstpark Foto Vigdis Engen

la hun merke til. Det var hennes favoritt også. Ekskjæresten hadde aldri forstått hvorfor.

- Er du ofte her i parken, sa man nen. Elsie skvatt til.

– Nei, jo, på en måte, jeg bort rett her borte.

- Så heldig du er, sa mannen. - Tenk å ha en slik grønn lunge i nærheten. Elsie smilte.

– Jo. Det er fint det, og nå er den ikke bare grønn heller. Men hvor bor du?

Mannen ristet på hodet. - Ved si den av byens mest trafikkerte vei, sa han. – Med utsikt til en grå betongvegg. – Men jeg ser da, la han til, og lo. – Og det er jo det viktigste.

Elsie lo. – Ja, det er da noe. Han så på henne og smilte. Hun krem tet litt. – Du leser poesi, ser jeg. Mannen holdt opp boka. – Jeg er vel en av de få, sa han. Elsie ristet på hodet, og sa at da var hun en av de få hun også.

– Er det sant, spurte mannen. Elsie nikket, og sa at hun elsket poesi. Mannen sa at han skrev litt selv også, før han presenterte seg som Fred.

- Elsie sa Elsie. Nå banket hjertet så hun var redd Fred skulle høre det.

- Er du her i all slags vær, spurte hun. Fred nikket.

– Ja, er trafikken for heftig, gir jeg blanke i været, jeg foretrek ker å bli våt i luggen, i stedet for å ende opp med bankende hode pine.

Elsie smilte. – Jeg så deg i reg net på søndag, sa hun, og ble rød i kinnene. Det der skulle hun ikke ha sagt. Nå røpet hun seg med et smell. Fred snudde seg mot hen ne.

– Så jeg er under oppsikt, sa han og rynket brynene. – Er du agent for KGB eller noe lignende?

–Nei, ikke fullt så ille, stotret hun. Han lo. – Det var da enda godt. - Beklager, men det var helt tilfel dig, stotret Elsie.

Fred la sammen boka, så på klok ka, og sa at han fikk komme seg hjemover.

- Helgetrafikken er vel over nå. Han sa adjø og gikk. Elsie ble sittende. Hvorfor måtte hun for

snakke seg slik? Men det som

var enda verre, var at Fred var en mann hun ønsket å bli kjent med.

Så gikk han sin vei. Hun gikk hjem med en rar følelse inni seg.

Utpå kvelden tok hun et glass vin, og lo av seg selv og sine snodige følelser. Det måtte være høsten som spilte henne et puss.

Da hun kom hjem dagen etter, kastet hun et blikk inn i parken.

Krakken var dekket av gulgrønne blader, men ingen mann. – Så klarte jeg å skremme han vekk, sa hun. – Oppdrag fullført.

Det gikk nesten en uke før hun så mannen igjen. Da satt han ikke alene på krakken, men ved hans side satt en dame. De så ut til å kjenne hverandre godt. Det var tydelig at de koste seg, for Elsie så at de la hodet bakover og lo. Like etter så hun at de stakk ho dene sammen og så i en bok.

– Så nå skal damen sjarmeres med glødende kjærlighetsdikt, mumlet Elsie. Ja, ja. Han kunne ha fått henne, men foretrakk altså en yngre dame med lang heste hale.

– Ikke mye å stille opp med der, sa Elsie, og strøk seg over det kortklipte håret. Men det han ikke visste, var at hennes indre kvalite ter var godt over gjennomsnittet.

Og ingen hadde så grønne øyne som henne. Så lo hun godt, men samtidig følte hun seg litt trist.

– Gratulerer med kjærlighetssorg for en du har pratet med et kvar ters tid, sa hun, og lo av seg selv.

Det gikk noen dager. Elsie tittet inn i parken hver dag. Mest for å harselere over seg selv. Tenk at hun nesten hadde trodd at en mann, sittende på en krakk i en høstlig park, var mannen med stor M!

Men så en dag satt han der igjen. Elsie kunne ha veddet på at han kikket mot blokka hennes. Mens pulsen økte, bestemte hun seg for å ta en luftetur.

– Det er like mye min park som hans, sa hun høyt. – Litt mer fak tisk, for jeg bor her. Hun gikk med bestemte skritt inn i parken, og subbet i blader, som nesten dekket stien, Da hun nærmet seg krakken, så Fred opp. Han smilte

da han fikk øye på henne.

– Der er du jo, sa han. Det var nå Elsie vanligvis hadde sagt noe slagferdig og kult, men i stedet ble hun stum som tunfisk i olje.

– Kom og sett deg, sa Fred, og fortalte at han hadde skrevet et dikt, som han hadde lyst til å lese for henne. Elsie satte seg. Fort satt var hun målløs. Hun hadde lyst til å spørre hvorfor han ikke leste dikt for hestehalejenta. Men hun fikk ikke fram et ord. Og det var nok like greit, for da sa Fred: – Jeg leste det for min datter, hun syntes det var en smule for klis sete. Ja, jeg tok henne med hit, og hun digget parken, men ikke dik tet mitt. Han nølte litt før han sa at han hadde håpet at Elsie skulle dukke opp før eller senere. Ser man det, tenkte Elsie, men rakk ikke å si noe, før Fred begynte å lese. Diktet handlet om en poesidrømmedame, som åpenbarte seg i en park. Hun hadde kortklippet hår, og grønne øyne med glimt i, og en sjarmerende måte å snakke

på. Diktet sluttet med at håpet var at drømmedamen skulle bli visibel igjen. Var det henne Fred hadde skrevet om? Elsie rødmet da hun snudde seg mot han. Øy nene deres møttes.

– Ja, det er deg, sa Fred. – Jeg skjønner ikke hva som skjer, men jeg tenker mye på deg. Hele tida, hvis jeg skal være ærlig. Elsie kremtet.

– Og jeg har tenkt på deg, sa hun, helt fra første gang jeg så deg i regnet.

– På tide å bli bedre kjent da, sa Fred, og flyttet seg litt nærmere. Elsie smilte. – Det høres ut som en meget god plan, sa hun.

- Kanskje dette blir høsten med stor H, sa Fred.

- Som vi kanskje aldri vil glem me, sa Elsie.

Så lo de begge to, og satte seg enda nærmere hverandre. Det be gynte å regne, og våte, fargerike blader dalte ned over dem, men av en eller annen grunn merket de det ikke…..

Sammen med Sparebank1 Østfold Akershus oppfordrer Høstmagasinet sine lesere til å dele «Mitt beste sparetips» med oss. En heldig vinner kan vente seg et deilig døgn på Son Spa for to. Den heldige vinneren blir trukket ut i forbindelse med utgivelsen av Julemagasinet. Der vil vi også presentere alle sparetipsene som er kommet inn til juryen.

Rekorddyre varer og tjenester og økte boligrenter har de siste månedene gjort ekstra innhugg i folk flest sin økonomi. Vi må belage oss på trangere tider og mindre forbruk fremover, og mange er allerede godt i gang med sparetiltak for å få endene til å møtes.

Pål Mørk

Sjelden har gode råd vært dy rere enn nå. Strømprisene flyr til himmels. Renten er også på vei oppover. Privatpersoner er skå net i form av strømstøtte på 90 øre over 70 brukte kilowatt-timer, mens næringslivet blør kraftig og roper om livsviktig økono misk hjelp. Den vanlige mann i gata får gåsehud over rekordhøy prisstigning i dagligvareforretningene, reparasjon av boden må vente som følge av tre varepriser som har føket til himmelen til tross for massiv hogst i skogene rundt oss.

Lokalbanken spanderer et deilig opphold for to personer på Son Spa til innsenderen med det beste tipset.

Ferieturen til varmere strøk i vinter er kanskje avlyst og vedstablene i skjulet har sjelden vært høyere. De sosiale og hyggelige midda gene på restaurant med venne gjengen er blitt færre, og hushold ningsbudsjettet settes opp med økt nøysomhet.

Hva skal folk gjøre? Sjelden har gode råd vært dyrere enn nå, og det er disse rådene SpareBank 1 Østfold Akershus og Høstmagasinet vil at du som leser skal dele med oss.

Vi vil ha ditt beste tips

Ja, hva skal vi gjøre? Hva gjør du? Har du intensivert bær og soppsanking? Har du gått til inn kjøp av el-bil for å spare penger? Er du blitt rå på epleslang?

Kompiskjører du med naboen til jobb? Har du byttet ut bilen med offentlig transportmiddel, eller har du skaffet deg en gam mel moped? Kjører du på med solcellepanel, sjekker du prisene i forretningene på en annen måte enn før? Har du skaffet deg ulike apper som viser hvordan du kan spare penger og bedrive smart shopping, er 50% disken oftere besøkt, eller er det fa milieråd hver mandag hvor dere drøfter større innkjøp der varene er bil ligst? Eller drar du oftere til Sverige på Harrytur med en nøye notert hand leliste?

Ja, hva gjør du. Kom med tips til oss. Alle tips er like gode enten det gjelder opp skrift på barkebrød eller smarte løsninger for bedre strømstyring i hjemmet. Del med oss, og send en e-post til redaksjonen i Høst magasinet.

I juryen sitter også lokalbanksjef Martin Frøland i SpareBank 1 Østfold Akershus i Vestby. Lokalbanken spanderer et deilig opphold for to personer på Son Spa til innsenderen med det beste tipset.

Tips sendes på e-post til: post@mediasenteret.no

Merk e-posten med «Mitt beste sparetips» og noter navn og telefonnr i e-posten.

Redaktør Ronny Nermo er klar for sparesamarbeid med Sparebank 1 Østfold Akershus

30 år

med byggeklosser

til og med egen fiskesuppe for prosjektet.

- Spaden er allerede stukket i jorda, forteller Hersleth, og hen viser oss til møterommet hvor kaffekanna allerede står klar.

- Det startet med Thorleif, for teller han. – For tretti år siden i høst ble selskapet etablert. For ti år siden, på 20 års jubileet, tok jeg over den røde karakteristiske hjelmen med ønsker om at jeg skulle føre familiebedriften vi dere. Det var kanskje ingen over raskelse, men det kjentes litt rart ut der og da. Men det har jo gått bra. Vi har vokst 100 prosent på 10 år og er i dag rundt 80 ansatte, og med en betydelig kompetanse i firmaet.

- Det var med andre ord gitt at du skulle overta?

PEAB. I Oslo traff han Monica, hvor de bodde helt til eldstemann ble skolemoden og familien øn sket seg ut av byen. Turen gikk til Drøbak, noe de aldri har an gret på.

- Jobben i PEAB var en fin er faring jeg tok med meg inn i familiebedriften, innrømmer han. – Først som leder av ulike prosjekter, blant annet det nye politihuset i Ski, før jeg overtok som daglig leder i Hersleth. Reinert innrømmer at han blir trigget av å bygge offentlige bygg som betyr noe for et lo kalsamfunn, og gjerne bygg han selv benytter seg av i etterkant. Og legger til at kjernekompetan sen til selskapet er nettopp å lage anbud på både store og små of fentlige prosjekter.

Reinert Hersleth smiler forsiktig. Han innrømmer at firmaet har klart seg bra gjennom korona-perioden, men er bekymret for et stadig voksende prisnivå i byggebransjen. I tillegg til nye rentehopp. Det betyr ikke at han er pessimistisk med tanke på fremtiden etter 30 år i bransjen.

Vi er på vei til Hølen. Gule åkrer lyser mot den blå, høye høsthim melen. En skurtresker forserer sakte gjennom modent bygg og kaster ut halmen på den ene siden av maskinen. På jordet bortenfor ligger store, hvite halmballer som enorme sukkerbiter og lyser mot det gule. Det kostbare kornet frak tes bort på lastebiler mens svalene samler seg i små grupper høyt oppe i lufta hvor de mest sannsyn lig planlegger turen sørover.

Pål Mørk Innenfor veggene på det grå kon torbygget langs det som tidligere var hovedveien til Moss, møter vi sertifikater og diplomer i glass og rammer. Her er det tydeligvis en bedrift som både satser på lærlinger og på miljøet. Fargebil der av tidligere prosjekter pryder veggene og på et bord like ved inngangen ligger en tykk, glan set, fargerik katalog for Spro Havn på Nesodden. Boliger i sjø kanten med vakre bilder av salt sjø, seilbåter, lekker innredning av leiligheter, reker, blåskjell ja

- Det lå nok i kortene, men jeg fikk valget selv. Jeg er på en måte flasket opp i byggebran sjen, samtidig som det også var en mulighet som lå der og som jeg valgte å ta. Og ikke minst var det en utfordring å løfte videre det familien hadde skapt. - Og mitt mål i dag er jo det sam me som mine foreldre hadde. Nemlig å skape noe som jeg med stolthet kan overlevere til mine barn. Monica og jeg har tre barn. En gutt på 16 og to yngre jenter. Han er allerede nysgjerrig på selskapet og hva vi driver med, og er glad i å ordne og styre. Det synes jeg er hyggelig, uten at jeg vet hvor det bærer. Verden og bransjen forandrer seg fort og i dag er det viktig å ha noen mus kler for å kunne overleve.

Etter en runde som befal i marinen, fikk Reinert plass både på Krigsskolen og på studier på NTNU i Trondheim. Han valgte det siste. Det ble fem år med Rosenborg og trønderrock før han returnerte som sivilinge niør til Østlandet og til jobb hos

- Enten det er en kirke hvor søn nen min får fireårsboken sin, el ler en brannstasjon som jeg vet betyr mye for innbyggerne. Eller gå på konsert i kulturhuset Smia i Drøbak hvor noen av ungene mine er på scenen, eller en hvil ken som helst konsert du opple ver som bra i bygget du har byg get. Det gir meg en god følelse av å bidra i et lokalsamfunn. Jeg møter stadig folk som setter pris på prosjekter vi har gjort. Og selvsagt er det hyggelig.

Området Hersleth opererer i er fra der køen inn til Oslo starter i nord, og til Svenskegrensen i sør. Her bygger selskapet hun drevis av boliger og en rekke of fentlige bygg. Han roser Vestby kommune for solid gjennomfø ringsevne og raske beslutninger i byggesaker.

- Det synes i markedet, hevder Reinert. - Det bygges i Vestby som aldri før, og kommunen er i en fantastisk vekst

- I Vestby legges det til rette for en sunn vekst, og da strømmer det næringsliv til kommunen

Reinert Hersleth trives i maritime omgivelser i Drøbak

byggeklosser

samtidig som boligveksten er høy. Denne veksten er vi en stor del av takket være en fantastisk dyktig stab som synes det er gøy å gå på jobb. Å det er drivkraften vår. Vi skal ha det gøy på jobb. Den dagen noen ikke trives når de kommer inn døra her, ja da hjelper vi dem gjerne inn i et an net yrke.

I utgangspunktet ønsker Reinert seg 50% prosjekter innen offent lig sektor og 50% boliger. Med andre ord ett bein i hver leir. Men det er ikke alltid like lett å styre, og det er markedet som rår. I dag er boligmarkedet større enn markedet for offentlige bygg, og selskapet opererer både som boligutviklere og som entrepre nører. Det vil si de erverver seg eiendom og utvikler det selv fra start til mål, samtidig som de blir engasjert av andre til å være partnere på større boligprosjek ter. Ofte med en 50% fordelings nøkkel. Men hovedmajoriteten av prosjekter som går nå er fler gangsbyggherrer som tar kontakt for et samarbeid med oss som totalentreprenør i prosjektet hvor vi kommer tidlig inn og bidrar til verdiskaping.

- Det betyr at vi samarbeider mye med andre proffe utbyggere som eksempelvis Selvaag og på Nesodden med Merkantil bygg. For å nevne et par. Å få henven delser om samarbeid fra store entreprenører er noe vi er stolte av. Vi har en god stab av både en treprenører og ingeniører i egne rekker, samtidig som vi henter folk fra distriktet til å jobbe for oss. Vi går i liten grad til utlandet for å hente arbeidskraft. I tillegg satser vi stort på lærlinger, og har et godt samarbeide med Vestby videregående.

- Målet er at 10% av arbeids stokken er læringer som vi igjen ansetter når de er ferdig utdannet.

Det gir rekruttering til faget, og håndverkere til egen bedrift. Jeg ser det også som et samfunns ansvar både overfor unge men nesker som ønsker å komme seg inn i denne bransjen, men også et løft for bransjen i seg selv. Hersleth innrømmer at han trives i bransjen, og ikke minst møtet med mennesker. I tillegg er det en dynamikk i byggebransjen som han opplever som givende. At han får lov til å sette fotav trykk i de kommunene han har prosjekter i er en annen og viktig drivkraft.

Når vi spør hva han mener om arkitektopprøret svarer han at det opprøret skjønner han godt. Han inviterte arkitekter fra den grup pa til å delta i et byggeprosjekt i Fredrikstad nylig uten å få napp, men mener for mange arkitekter, særlig de unge, er for opptatt av å legge igjen egne spor enn å ta hensyn til omgivelser og vakker utforming.

- Hva er utfordringene i egne prosjekter?

- Det er å planlegge rasjonelt. Være trygg på det bygg-tekniske og ikke minst ha god hånd om lo gistikken. Det er enormt mange detaljer som skal på plass, og disse skal komme i riktig rek kefølge. Ikke jobbe med rumpa først. God oversikt er viktig. Det er også viktig verken å sprekke på tiden eller på økonomi. Vi har en rekke parallelle prosjekter gå ende i Vestby, Spydeberg, Nes odden, Moss, Oppegård og Fred rikstad. Blant annet. Det krever at vi har oversikt. Før var jeg involvert i alle prosjekter, ned til minste detalj, slik er det takk og pris ikke lenger. Nå har jeg gode medarbeidere som styrer ulike prosjekter slik at jeg kan komme meg hjem til familie, båten og tennisbanen, forteller han med en god latter.

- Å ta vare på gode medarbeidere er viktig. De vokser ikke på trær. Det er snarere langt mellom hver av dem, og vi er heldige som har hatt medarbeider her i flere tiår.

- Hva med utfordringer for bransjen?

- Det er selvsagt den generelle prisveksten på alt fra strøm til råvarer, og en betydelig rentehe ving. Flere prosjekter er rett og slett blitt for dyre og lagt på is, mens prosjekter vi allerede har inngått avtale om selvsagt må finjusteres med tanke på øko nomi.

- Vi ser på andre måter å bygge på som både kan være økono mibesparende og miljørettede. Vi har en egen fabrikk i Østfold hvor vi produserer hele vegger ferdige med panel, vindu, iso lasjon og det hele. Dette gjøres innendørs, og det forenkler byg geprosjekter samtidig som det er økonomisk fornuftig. I tillegg bygger vi etasje-skillere i mas sivt tre. Til dette nyvinnende prosjektet får vi støtte av blant annet Innovasjon Norge, og de 40 første leilighetene som får denne løsning skal ferdigstilles i Rygge om ikke lenge.

Reinert er ikke i tvil om at de neste par årene vil bli utfordrende, og at det er viktigere enn noen gang å være godt framme i skoene. Sel skapet har 2500 boliger «i ban ken» som skal bygges de neste 25-30 årene, og har dermed en sik kerhet å lene seg på. At alt er blitt dyrere mener Reinert er noe bran sjen bare må venne seg til.

- Jeg må få trent, mer, sier Reinert med et sukk. – Jeg bruker en del tid på tennisbanen, men ikke nok trening ifølge kona. Og så trives jeg i båten. Bare å dra inn bak Hå øya og kose seg i Drøbaksundet er herlig. Må ikke alltid på langtur. Det skal jeg bli litt flinkere til. Å være sammen med familien er vik tig, enten det er en skitur, på hytte eller i båten.

- Trives med å dra fra k kontoret og sette nesa mot Drøbak. Greit å ha kontor i en annen kommune enn den du bor i. Jeg henter mye kraft på fjorden når sola varmer og kvelden er mild og god. Og kraft kan være viktig å samle opp med tanke på den tiden vi skal inn i.

- Tror selskapet er godt skodd for framtiden, så får også jeg se å få joggeskoa på meg litt oftere slik at det ikke er meg som viser dårlig form, sier han smilende.

Vi holder til i nytt bygg i Wessel Næringspark. Adresse: Hvitstenveien 280, 1542 Vestby.

Dyresykehuset

Hunden Cilla er våknet fra narkose og blir passet på av veterinærstudenter

Det nye Dyresykehuset på Ås er en del av NMBU veterinærhøyskolen og behandler de fleste dyrearter. Vi fikk være med når hunden Cilla skal undersøkes og høre om forskning på lundehunder.

Christine Berge

- Cilla som er en 11 år gammel la brador retriever kom inn til dyre sykehuset fordi hun var i dårlig form, kastet opp og ikke ville spi se. Blodprøver og ultralyd viste høye leververdier og en lever som ikke var helt normal, forteller veterinær og spesialist Sivert Nerhagen. Hunden fikk behand ling, men er ennå ikke helt bra, så i dag er hun tilbake på sykehuset for å ta en biopsi- en vevsprøve av leveren. Sivert Nerhagen er di

plomat / spesialist i indremedisin og jobber på indremedisinsk av deling på Dyresykehuset- små dyr, som er et sykehus for hund og katt og andre smådyr. I tillegg underviser Sivert studenter. NMBU Veterinærhøyskolen flyt tet fra Adamstua i Oslo til Cam pus Ås i fjor. Med veterinær-og dyrepleierstudie og dyreklinikke ne som er blitt til Dyresykehuset. Prosessen med å flytte veterinær høyskolen til Ås har vart i flere år. Nå har Dyresykehuset vært i drift siden januar i fjor og ansatte og studenter er fornøyde med nye flotte lokaler i den store Veteri nærbygningen og nye fasiliteter og morderne utstyr.

Dyresykehus

-Vi har en poliklinikk, som er som en vanlig dyreklinikk. Her kan folk bestille time for vak sine eller undersøkelser. Og så er det sykehuset med spesialister, og hit blir pasienter henvist fra

Sivert Nerhagen og Ellen Skancke undersøker Norske lundehunder i et forskningsprosjekt

poliklinikken og andre dyreklinikker rundt omkring i landet, forteller Si vert. Dyresykehuset består også av en akuttavdeling som er åpen 24 timer i døgnet året rundt. Denne blir som en legevakt. Her kan alle dyr som er akutt syke få hjelp.

på Ås

Det nye dyresykehuset har fått mye mer og topp moderne utstyr i forhold til tidligere. Blant annet MR-maskin og mye annen type bildediagnostikk og flere diag nose -og behandlingsmuligheter for både smådyr og hest. Sivert nevner flere typer endoskoper, og muligheter til flere typer opera sjoner. Sykehuset er delt inn i fle re avdelinger, som rehabilitering med motstrømsbasseng og vann tredemølle, og onkologiavdeling der dyr kan få kreftbehandling, egen blodbank, infeksjonsavde ling for å nevne noe. Det kan i grunnen sammenlignes med et sykehus for mennesker.

Et helt team for hunden Cilla Labradoren Cilla er nå blitt klar gjort og lagt i narkose for å ta biopsi fra leveren med ultralyd. Vi er med som flue på veggen i ultralyd-rommet. Og et helt team er med på prosedyren i dag. Det er et anestesi-team med spesialist,

Ved hjelp av ultralyd blir det tatt en biopsi fra hunden Cilla sin lever.

dyrepleier og veterinærstudenter, en spesialist i billeddiagnostikk som veileder en Resident- som er under spesialistutdanning, og Sivert- spesialisten i indreme disin. Residenten får veiledning med å ta biopsi fra leveren med en stor nål, vevsprøvene blir put tet i glass som senere skal analy seres av laboratoriet og patologer på huset.

Veterinærstudentene får veiledning i hvordan de skal overvåke pasien ten som ligger i narkose. Når de er ferdige med prøven prater Sivert med studenten om undersøkelsen og viser frem biopsinåla. Labrado rer er predisponerte for en lidelse som kalles kobber hepatopati, der kobber lagres i leveren. Prøvene skal blant annet undersøkes for denne lidelsen. Eieren av huden er ikke til stede, hun er også veterinær student, men er på hesteklinikken i dag. Og vanligvis er ikke eierne med på undersøkelser og behand linger på sykehuset. Slik blir det mer ro og anledning til å undervise veterinær-og dyrepleierstudentene.

Det er alltid en veterinær eller dy repleier som har det overordnede ansvaret og følger opp dyret, men studentene får være med og hjelpe til, og får på denne måten verdifull praktisk erfaring. På poliklinikken er vanligvis også eierne med når dyret er til undersøkelse.

Hunden Cilla våkner raskt og blir tatt med til et oppstallingsrom for hunder der hun skal overvåkes frem til ettermiddagen. Hunden er i gode hender med to veterinærstu denter og en dyrepleier. Studentene Runi Rogne og Ida Karlsen Lillebø forklarerer at de følger med på hun den temperatur, hjertefrekvens og slimhinner.

Forskning på lundehunder

Vi møter på lundehundene Trym (4) og Casper (3) i Dyresykehu sets resepsjon og venteområdet for hunder. Dyresykehuset har også eget venterom og egne undersø kelsesrom for katter. Slik at katte ne slipper å være i samme område som hundene, noe som kan være stressende for kattene.

Hundene Trym og Casper er med i et forskningsprosjekt. – Mange lundehunder er plaget av en tarm sykdom, forteller Ellen Skancke, førsteamanuensis i indremedisin. Denne lidelsen (intestinal lymfan giektasi) kan være litt vanskelig å diagnostisere. Lundehundene kan også ha forandringer i tarmen uten at de viser kliniske symptomer på sykdommen. De kan altså ha lidelsen uten at de nødvendigvis er syke. - Nå ønsker vi å se om vi ved hjelp av kapselendoskopi, som tar film i tarmen kan påvise disse tarmforandringene på klinisk friske huder. Da kan vi eventuelt bruke disse funnene videre i avl, forklarer Ellen. I første omgang er 10 hunder med i prosjektet. Dette er frivillige del tagere som får undersøkelsen gra tis. Norsk lundehund er en sjelden rase. De er nesten utryddet fortel ler eieren. Eier Rosa Vaagbø fra Hølen forteller at hundene er vel dig knyttet til eieren sin, men også en perfekt og kosete familiehund. Trym er en litt mer usikker hund

enn Casper. Trym er glad i livet, men ikke så glad i veterinærer.

I dag skal hundene ta blodprøve og ultralyd. -Vi skal se om vi kan se forandringer i tarmen bare med ultralyd, det hadde vært det en kleste, forteller Ellen. I morgen kommer hundene tilbake og skal svelge kapselen, som skal filme og gå igjennom tarmsystemet og komme ut med avføringen. Eier skal plukke den opp og så skal opptakene avleses.

Veterinærhøyskolen er en insti tusjon både for forskning og un dervisning. Studentene Anette Botilsrud og Linda Høie hjelper til med Lundehundene i dag. Ve terinærstudentene går siste året på spesialisering smådyr. I forhold til veterinærhøyskolen i Oslo synes studentene det er blitt en stor opp gradering med lokaler og utstyr. -Det er veldig kjekt å være student ved NMBU. Og begge to sier de har lyst til å jobbe med smådyr når de er ferdig med studiene. (Se flere bilder fra Dyresykehuset i nettar tikkelen på mediasenteret.no)

Besøk på Dyresykehuset

– smådyr ved Veterinærhøgskolen, NMBU, i Ås

Det var nærliggende å bestille time hos NMBU når hjertet til chihuahua-gutten skulle undersøkes etter at den lokale dyrlegen avdekket en bilyd i hjertet og vår andre hund nylig døde av hjertesvikt.

Det var en hyggelig og trygg opplevelse å besøke Dyresyke huset – smådyr, avdeling hund, i Ås. Utenfor var det beplantet og frodig, og parkeringen var rett utenfor dyresykehuset. Vi meldte vår ankomst i resepsjonen, og både mor og hund kunne velge sofa, hvor også vovsen fikk lov å sitte. -Spesial-sofa, også for hund, sa resepsjonisten.

Så ankom veterinær og hjerte spesialist Liva Ihle Vatne med

et smilende, blåkledd team av kvinnelige studenter rundt seg, og Shelly og matmor fulgte med til et undersøkelsesrom i de store, lyse lokalene. Vovsen hoppet frivillig opp på den romslige vekta, og kiloene ble notert. Hele vekta ble deretter heist opp og fungerte som undersøkelsesbord. Det 7 år gamle hjertet til vovsen ble lyttet på av en etter en i teamet, og det ble klemt og kjent og luktet på hundegutten fra topp til tå. Shel ly likte seg tilsynelatende godt.

Han sto ihvertfall tålmodig i ro der han var gjenstand for alles oppmerksomhet og fikk klapp og kos og en godbit til slutt.

Så bar det inn til Liva Ihle Vatne for ultralyd sammen med de bivånende studentene, som no terte og kom med gode svar på spørsmål fra underviseren. Studentene er i sitt 5. studieår og nærmer seg dagen din skal ut i jobb. Litt spente på den dagen, innrømmet de at de er.

Shelly fikk på krage som er min dre skummelt enn munnbind, i tilfelle han fikk lyst til å bite når han skulle legges ned. Først på den ene siden, så den andre. Et par stu denter holdt han bestemt og rolig nede, og undersøkelsen med gel på brystet og en effektiv og grun dig undersøkelse med ultralydap paratet, viste til vår store glede at bilyden foreløpig var av den svake sorten. Kontroll om ett år, anbefal te Ihle Vatne, som også informerte oss om årsak til bilyd og at dette er en ofte sett tilstand bl.a. på chi huahuaer midt i livet. Utviklingen kan gå sakte og kan bremses med medisiner når tiden er inne.

Hege Krogseth

Tålmodig, men litt skummelt.

PLASS

LEDIG PLASS

Vi tilbyr dekkhotell

tilbyr dekkhotell til alle typer biler til avtalte priser pr sesong inkludert forsikring.

Vi avtaler på forhånd tid for hjulskift.

Vi skifter hjulene.

Vi vasker hjulene.

Vi lagrer hjulene.

Vi sjekker om dekkene må skiftes før neste sesong.

Vi bytter eventuelt dekkene etter avtale.

Alt klart for neste sesong.

BLIR DET IKKE!

INKLUDERT!

FÅR EN KOPP KAFFE MENS

HJULENE

innom, så lager vi en nabo- eller

Bjørnar er opprinnelig fra Hedmarken, men har som mange av oss etter hvert bodd langt fra sine røtter. Det første stoppestedet var Halden hvor han var elev på forsvarets realskole. Det var et godt alternativ den gangen med internat og mat på bordet hver dag.

Robert Hagen

Vi hadde ei krone dagen forteller Bjørnar. Ett av opptakskravene var at elevene måtte søke forsva rets befals skole som en del av utdanninga. Det var ikke alle som leste betingelsene like godt og de fikk seg en overraskelse da det gikk opp for dem. Bjørnar ble med i luft forsvaret til i 1957. Da søkte han seg over til politiet.

Kom til Vestby i 1967

Etter hvert flyttet han tilbake til Hedmarken, Brumunddal, og minst en av grunnene til dette var at det da var lettere for ham og

kona å finne seg en leilighet der. Bjørnar kom til Vestby i 1967. Familien bygde seg et hus på Høgda, og han jobbet en god stund på Fiat.

Far til fire gutter Idrettslaget ble viktig for meg sier Bjørnar. Han hadde etter hvert blitt far til fire gutter og det ble fotball på alle sammen, enten det var som heiagjeng eller som aktive. Bjørnar hadde mange rol ler, som trener, leder osv. En pe riode var han også leder for hele idrettslaget. I 1987 ble han også medlem av styret i Akershus Idrettsråd.

Da han kom til Vestby hadde Son og Hølen sine egne lag og foren inger, som trolig henger sammen med at de to stedene tidligere var egne kommuner. Senere har de blitt slått sammen med Vestby kommune, og sikkert ikke uten motstand. Enda sier en god del folk når de blir spurt hvor de kommer ifra at joda, jeg er ifra Son, eller Hølen, hvis det er der de bor. Vestby blir knapt nevnt i den forbindelse. Hølen med sine 228 innbyggere ble slått sammen med Vestby i 1943 som da hadde 3014 innbyggere. Son`s tur kom i 1964. De hadde da 480 innbyg gere. Vestby hadde 4592.

Leder av Vestby Pensjonistforening

De siste årene er det «Vi over 60» som opptar Bjørnar. Han er leder av lokal laget i Vestby og det er mange ting å ta tak i, forteller han. Ikke minst gjelder dette å få fart i digital opplæring for oss el dre. Utviklingen på dette området

Han kommer i fra flere steder i kommunen…

Ordfører Tom Anders Ludvigsen holder tale, til venstre for ham sitter lederen av pensjonistforbundet Jan Davidsen og vår egen Bjørnar Ottesen

Leder for Vestby pensjonistfore ning Bjørnar Ottesen (arkivfoto)

går alt for fort for mange av oss.

Det er vel ikke urimelig å si at de som planlegger alt dette ikke tar særlig hensyn til alle oss som ikke har vokst opp med alle disse tek niske vidunderne som omgir oss i dag. Det er rett og slett en digital revolusjon som skjer, hvor mange av oss har falt av lasset for lenge siden.

Vi trenger hjelp til tider

Ja, ungene dine kan vel hjelpe deg, får vi ofte høre. Det er lett å si det, men de unge bor ofte et stykke unna og er opptatt med sine jobber og utdanning og alle de andre tingene i deres hverdag. Det er ikke få av oss som må finne andre løsninger.

Jovisst vil barna gjerne hjelpe oss, barnebarna også for den saks skyld, men å være helt avhengige av det er kanskje ikke en holdbar løsning i lengden.

Vi «mister» pusten

Vi over 60 har søkt om og fått midler til opplæring av oss eldre, sier Bjørnar. Først ut var det bruk av PC. Neste runde var det om hvordan i all verden vi skal få en smart telefon til å virke som vi vil, og nå er det nettbrett.

Vi kan miste pusten av mindre enn det. I alle fall vi som for ikke lenge siden gikk til posten el ler banken med regningene våre. Nå er disse mulighetene for det meste borte. Og betaler vi ikke regningene i tide, lurer rettslig in kasso rett rundt hjørnet.

Ett hederlig unntak er Spare bank 1 her i Vestby hvor vi enda kan komme personlig til banken og få hjelp der.

Bare DNB har lagt ned hundre vis av bankfilialer de siste årene. Ligningskontorene er ikke lenger åpen for publikum og NAV har så få ansatte at de knapt kan svare på telefonen.

Er det dette som heter «vil du ikke så skal du» ?.

Vel, vi får ta det som det kom mer, sukker vi. Dataekspertene har «tatt over verden», ikke bare her i Vestby. Hvordan i..... kan jeg kjøpe en togbillett når synet

svikter, sola skinner rett på billet tautomaten her i Vestby og gjør at det er lite eller ingenting å se, og ei reise uten billett betyr flere hundre kroner i bot? Kjøp din bil lett på nettet har vi hørt mange ganger. Det er så lett som bare det. Jovisst. For de som kan det. Har du indentifisert deg for ban ken din? Har jeg hva?

Jeg har jo vært kunde i den sam me banken i flere tiår. Hva er det te slags tull, tenker du kanskje?

Joda, hvis du ikke gjør det brenn fort er vi pålagt av EU direktiver å stenge din konto, får vi vite.

60 års jubileum

Den 10. september feiret vårt lo kale lag sitt 60 års jubileum på Gardarheim.

Jan Davidsen og vår egen ordfø rer, Tom Anders Ludvigsen var der. Dette ble stas for mange av oss.

Ja, Bjørnar, vi har mange utfor dringer og mange flere blir det nok.

Vi trenger ildsjeler som deg for det er så uendelig mange ting å ta tak i, uansett om vi er eldre eller ei. Tusen takk skal du ha.

HØSTEN 2022: PROGRAM for NAF avd. FOLLO

KURS og medlemstilbud:

«SENIOR TRAFIKKURS» og GLATTKJØRINGKURS

Seniortrafikkurs går over 2 dager à 3 timer fra kl 12:30-kl 15:30, og holdes på NAF senteret Mastemyr 2etg. Rosenholmveien 45, 1414 Trollåsen. Kursdeltagerne kan velge å delta på glattkjørings kurs på NAFs øvingsbane i Nordre Frogn.

Oppsatt seniorkurs: Kurs 4. og 11. oktober eller 1. og 8. november. Påmeldingsfrist seniorkurs senest 3 dager før kursstart.

Kurset koster kr. 300,- for medlemmer, kr. 600,Påmelding til follo@lokal.naf.no eller 938 04 940 man og tors. kl 09 – 15.

HJULSKIFTKAMPANJE

I samarbeid med tre dekksentre i Follo får NAFmedlemmer 200 kr avslag ved skifte til vinterhjul i perioden 3.oktober - 11.november.

Det er begrenset antall, først til mølla-prinsippet.

Rabatten gis hos følgende dekksentre:

• Dekkmann i Ski, mobil 90 75 08 00

• Mekonomen i Vestby, tlf 64 98 22 50

• Dekkmesteren på Fagerstrand, mobil 99 57 11 95

Husk å oppgi medlemsnummer ved henvendelse til dekksentret.

«Trygg på glatta» NAF Øvingsbane

Hild fra Ballangen, som senere har bodd i Vestby i mange år

Trygg på glatta er et tilbud om å bli kjent med egen bil på vanskelige kjøreforhold. Moderne hjelpemidler som blokkeringsfri bremser, antispinn-og antiskrenssystem har ikke gjort sjåføren arbeidsløs.

PROGRAM for NAF avd. FOLLO - HØSTEN 2022

KU RS og medlemstilbud :

«S E N IO R TR AFIKK URS » og

GLATTKJØRINGKURS

Kurset består av en teoridel og en praktisk del. Kurset gjennomføres på kveldstid kl 17:45 - 21:00 og kl 11:45 - 15:00 på lørdager.

Seniortrafikkurs går over 2 dager à 3 timer fra kl 1230-kl 1530, og holdes på NAF senteret Mastemyr 2etg. Rosenholmveien 45, 1414 Trollåsen. Kursdeltagerne kan velge å delta på glattkjøringskurs på NAFs øvingsbane i Nordre Frogn.

Følgende datoer er satt opp: 18.10 kl 17:45-21:00 og 29.10 kl 11:45-15:00. Medlemmer av NAF har gratis glattkjøringskurs. Ikke medlemmer må melde seg inn. Påmeldingsfrist senest 8 dager før.

Oppsatt seniorkurs: Kurs 4. og 11.10 eller 1. og 8. november. Påmeldingsfrist seniorkurs senest 3 dager før kursstart.

Kurset koster kr. 300,- for medlemmer, kr. 600,Påmelding til follo@lokal.naf.no eller 938 04 940 man og tors. kl 09 – 15

«Trygg på glatta» NAF Øvingsbane Trygg på glatta er et tilbud om å bli kjent med egen bil på vanskelige kjøreforhold. Moderne hjelpemidler som blokkeringsfri bremser, antispinn-og antiskrenssystem har ikke gjort sjåføren arbeidsløs. Kurset består av en teoridel og en praktisk del. Det er gratis for medlemmer, ikke medlem må melde seg inn. Kurset gjennomføres på kveldstid kl 17.4521.00 og kl 11.45 - 15.00 på lørdager. Følgende datoer er satt opp: 18.10 kl 1745-2100 og 29.10 kl 1145-15.00. Medlemmer av NAF har gratis glattkjøringskurs. Ikke medlemmer må melde seg inn.

Påmelding eller henvendelser til avdelingen E-post follo@lokal.naf.no eller telefon 938 04 940 man og tors kl 09 – 15. Kursavgift innbetales til konto 1612 07 13632 når plass er bekreftet.

HJULSKIFTKAMPANJE

I samarbeid med tre dekksentre får NAFmedlemmer 200 kr avslag ved skifte til vinterhjul i perioden 10.oktober12.november. Rabatten gis hos følgende dekksentre:

-Dekksenteret -Dekkmann -mekonomen

Påmeldingsfrist senest 8 dager før. Påmelding eller henvendelser til avdelingen E-post follo@lokal.naf.no eller telefon 938 04 940 man og tors kl 09 – 15

Kursavgift innbetales til konto 1612 07 13632 når plass er bekreftet.

Programmet med flere detaljer ligger også på hjemmesiden www.naf.no/follo

Husk å oppgi medlemsnummer ved henvendelse til dekksentret.

Programmet med flere detaljer ligger også på hjemmesiden www.naf.no/follo

NORGES AUTOMOBIL FORBUND AVDELING FOLLO

ut

Mirijam fra Holstad i Ås, og som nå bor i Vestby

Pressemelding

I mai 2022 avholdt Vestby kommune en navnekonkurranse der innbyggere ble invitert til å komme med sine forslag til navn på kulturkvartalet. Konkurransen skapte stort engasjement og det kom inn hele 256 forslag.

Alle forslagene har blitt nøye vurdert av en jury bestående av:

• Byggekomitéens leder, Tom Anders Ludvigsen

• Kultursjefen, Ronny Fostervold Johansen

• Næringslivet, Alexandra Sørby

• Historielaget, Jørn Svendsen

• Sang og musikklivet, Christian Killengreen

• Et medlem kunne ikke møte grunnet sykdom, det var ungdomsrådets representant Theo Møllerop

Juryen landet på fire navn som ble lagt frem for bygge komitéen 21.juni som en orienteringssak. Videre har disse forslagene blitt lagt frem for formannskapet 22. august og kommunestyret vedtok det endelige navnet den 5. september.

Navnet er: Vestby kulturkvartal.

- Vestby kulturkvartal er et navn vi føler er godt etablert blant innbyggerne allerede, og som flere allerede opplever eierskap til. Dette er viktig for oss. At innbyggere opplever at dette er et tilbud for dem!

Vi er stolte over navnet og gleder oss til åpningen av huset våren 2023. Dette er stort for oss, stort for Vestby som kommune og vi håper at innbyggerne vil få mye glede av Vestby kulturkvartal, sier ordfører og leder for bygge komitéen, Tom Anders Ludvigsen.

Alternativene kommunestyret stemte over var:

Vestby kulturhus

Vestby kulturkvartal

Bruket

Fasetten

Et enstemmig kommunestyre falt så ned på navnet Vestby kulturkvartal.

SOLSKJ ERMING – GA RASJEPORTER

FJERN SOLLYS • BEDRE SØVN • GOD TEMPERATUR • REDUSERT INNSYN

LOKALE leverandør

Din

Nå åpner Wessel Park

I høst blir bygg-gjerdene borte og alle tumleplasser åpnet. Gresset blir sådd og til våren vil det spire og gro i de grønne områdene i Wessel Park.

Pål Mørk - Er markedet litt tregere nå enn tidligere, nå som mye er blitt dy rere og rentene er på vei opp?

Ronny Ruud i prosjektet Wessel Park er svært fornøyd.

- Blokkene står ferdige, leilig hetene vi har solgt er overlevert og folk har flyttet inn. Tilbake meldingene fra beboerne er gode, og i oktober inviteres det til «Åpen dag».

- Betyr det at da kan folk kikke inn i de siste ledige leilighetene, som ikke er mange?

- Nei, det er det ikke, forteller Ruud. - Vi har vel 11 leiligheter igjen totalt, og det er vi veldig godt fornøyd med. Vi vil rigge til en visningsleilighet publikum kan besøke.

- Ja, selvsagt merker bransjen det. Men vi er optimister. Det er gode prosjekter vi presenterer, og det er helt tydelig at leilighetene vi bygger er populære.

- Beliggenheten er ypperlig, bare et steinkast unna togstasjonen, og med sentrumsfunksjoner både når det gjelder handel og kultur noen korte skritt unna. At vi skal få solgt de siste leiligheten i løpet av høsten har jeg derfor stor tro på, legger han til. I løpet av høs ten vil også utenomhus-områdene stå ferdige. Og selv om gresset kanskje ikke har grodd helt ut, vil det være langt mer innbydende

å komme enn når det hele er en byggeplass.

- Derfor har vi faktisk litt forvent ning til den åpne dagen. Vi tror det vil komme mange mennesker. Vi legger det opp til å være gan ske uhøytidelig dag, og alle skal være velkomne, forteller Ruud.

- Noen kommer helt sikkert bare for å se, andre for å vurdere om de vil gjøre en god handel. Men med

to så sentrale bygg som dette, med stor garasjekjeller, heis rett opp til leilighetene, gode sentrumsfunk sjoner tett ved, vakre omgivelser med parken på den ene siden av blokkene og funksjonelle og mo derne leiligheter, tror jeg vi har gode salgskort på hånden.

- At Vestby ligger 30 minutter unna Oslo, og med en behagelig togrei se for å komme dit, er også et godt salgsargument å ta med seg. Det er da også ett av forholdene som gjør prosjektet interessant for kjøpere, understreker Ruud.

Beboerne har allerede flyttet inn i Wessel Park

Snart skal gjerdene rundt Wessel Park demonteres

Om Sørby Utleie AS

Vi er et middels stort utleieselskap som har hoved fokus på kvalitet og service. Vi er små nok til å bry oss!

Vi har avdelinger i Kroerveien - Vestby, Knivsøveie n - Halden, Bjørnstadmyra - Grålum i tillegg til vårt hovedkontor på Holtskogen, Tomter i Indre Østfold.

Vi betjener alt fra privatkunder til store riksdekkende entreprenører i Norge.

Vi har et bredt spekter av utleieprodukter som brer seg over enkelt håndverktøy til 35 tonns gravemaskiner.

Utleieparken teller i dag over 3500 enheter med smått og stort. Vi har egne biler som transporterer ut utstyret raskt og effektivt.

Kom innom våre lokaler i Svartdalsveien 9. Vi lover å hjelpe deg med dine utfordringer!

NYTTVESTBY

– Mest lest i Vestby i 30 år!

• Vi er i full gang med å planlegge og produsere 30 års jubileumsutgave av Vestby Nytt. Det har vært 30 fantastisk spennende og innholdsrike år for hele kommunen som vi dekker månedlig. I løpet av så mange år har det vært en fantastisk reise å få være med på. Med stor entusiasme og pågangsmot har vi sammen klart å skape en kommune som vi alle kan være stolte av.

• Det er mange som spør oss om hvordan klarer vi å gi ut gratismagasiner til alle i kommunen? Hadde det ikke vært for at vi har et sunt og godt næringsliv - og en kommune som er svært næringsvennlig, så er det ikke sikkert at Vestby Nytt hadde eksistert. Våre trofaste annonsører er vi svært takknemlige for at er der månedlig. Hele 60-70% er faste annonsører. Det betyr selvsagt nesten alt for finansieringen av et polulært kvalitetsmagasin.

• Dere som støtter oss med kr. 250,- i frivillige abonnement, hovedsakelig i januar og februar, er vi også utrolig takknemmelige for at gjør dét. Dette er svært viktige bidrag for at vi skal klare å gi ut magasinene i disse to vinter månedene. Til sammen er det ca. 350 som bidrar med frivillig støtte. Takk til alle dere!

• Vi gjorde i 2019 en lesersundersøkelse der vi spurte leserne om hvordan de likte våre utgivelser? Det som var gjennomgående var at majoriteten likte magasinene som de er. Vi tilstreber å være nøytrale og så objektive vi kan være i forhold til de sakene vi presenterer. Du skal sitte igjen med trygg og god informasjon - og hvis vi i tillegg kan gi deg "god-følelsen" når du leser det vi presenterer, så har vi gjort lykken!

• Så vil jeg takke alle dere som bidrar med alt de fine artiklene vi utgir. Det er veldig mange som har fått sine saker på trykk. Det ville bli alt for mange hvis vi skulle sette alle navnene på trykk. Vil også takke en fantastisk god utgiverstab med frilansere, mediakonsulent, grafisk formgiver, data og nettansvarlig og undertegnede som er redaktør og daglig leder. I tillegg så kommer trykkeri, distribusjon og regnskap.

• Jeg vil også hedre min far Roy Nermo som døde i august i fjor. Uten han og hans ukuelige optimisme og pågangsmot ville nok ikke Vestby Nytt sett dagens lys.

FAKTA OM VESTBY NYTT

Nytt har gjennom

år vært den lokale

- 35 artikler med topp lokalt lesestoff, lokale

Vestby kommune.

i Vestby kommune.

også til alle

eks.

Vestby kommune.

og arrangementer

Posten Norge AS

JUBILEUMSUTGAVEN

materiellfrist den

oktober med utgivelse i perioden

- 10. november

Velkommen til apen dag

På jakt etter drømmeboligen? Vi feirer at Wessel Park er ferdigstilt og inviterer til åpen dag lørdag 15. oktober kl. 13-15.

Kom og opplev kvaliteten på leilighetene, bli kjent med området og slå av en hyggelig boligprat. Vi byr på servering av kaffe og kake på torget.

Psst... Ved kjøp eller reservasjon av bolig på åpen dag får du 200 000 kr rabatt på hele boligkjøpet. *Reservasjon må benyttes innen 10 arbeidsdager.

Se mer på thoneiendom.no/wesselpark

Wessel Park. Vestby

november: Vestby Kunstforening sin høstutstilling

Foreningen har fått fast kontor i Vestby Menighetshus. Og til foreningens glede så har de nå etter to års «hvile» på grunn av kovid fått leie Vestby Prestegård til sin høstutstilling. Drømmen er selvfølgelig å finne et permanent lokale for sine utstillinger.

Ronny Nermo

Kunstforeningen deltok på «Bygdedagen» som ble arran gert på Prestegården i mai. Da fikk barna utfolde seg fritt med å male en fargerik fugl. Tre barn ble premiert, og alle maleriene ble utstilt på Vestby bibliotek.

Det nye styrets medlemmer er ivrige etter å komme i gang etter å ha « ligget nede» en stund. 4 av 7 i styret er utøvende kunstnere i en eller annen form. Hoved oppgaven til foreningen er å opplyse om lokal kunst. Men du trenger ikke være kunstner for å være medlem. Kunstforeningens oppgave er å presentere, intro dusere og lage aktiviteter for medlemmene. Høstutstillingen er en salgsutstilling der lokale kunstnere står i fokus.

Kunstforeningen arrangerer også turer. I sommer gikk turen til Ramme i Hvitsten. Det planlegges også turer til Oslo, blant annet til Høstutstillingen i

Kunstnernes Hus. Foreningen har også arrangert tur til «Dronning Sonja KunstStall». Det er alltid populært å besøke utstillinger utenfor Vestby. Foreningen spon ser turene.

Det optimale for en kunstutstil ling er utstilling over 3 uker. Kommende utstilling på Preste gården går over to helger eller 10 dager. Mye fint og variert blir stilt ut. Det dreier seg om maleri, foto, keramikk og grafikk. En av kunst nerne har også smykker i tillegg til grafikk.

Neste sommer har Kunstfore ningen planer om å ha utstilling i stabburet på Prestegården. På forsiden av stabburet står det «Galleri Wessel». Så det burde passe bra med utstilling der. Son Seilforenings lokaler, Birkeland gården, Vestbytorget og Sundby Gård har tidligere vært benyttet både til sommerutstillinger og høstutstillinger.

Kunstforeningen har egen kunst samling, kjøpt opp over lengre tid fra kunstnere som har deltatt på foreningens utstillinger. Men si den foreningen ikke har noe eget fast galleri, ble det besluttet å lod de ut et bilde hvert år fra denne samlingen. Trekningen foregår på årsmøtet hver vår. Lodd kan kjøpes på alle utstillingsdagene i Prestegården mellom 29.oktober og 6. november.

Vestby Kunstforening har også en utstillingsmonter i 2. etasje på Vestby Storsenter, like ved Ark. Her presenteres kunst av en lokal kunstner. Kunstverket stilles ut i 3 måneder før det byttes ut.

Pandemien har påvirket Vestby Kunstforenings medlemstall, dessverre. Nå som samfunnet har åpnet opp igjen, ønskes gamle og nye medlemmer hjertelig velkom men. «Det er liv i oss, så meld deg inn og kjenn på kunstgleden!»

Vestby Kunstforenings styre 2022-2023 samlet utenfor Vestby Prestegård: Karin Eie, Eva Bang, Nina Reistad, Inger Brit Lea og Ingrid Rutherford. Frank Ludvigsen foran med bildet som skal loddes ut våren 2023. Ikke til stede på bilde: Johanne Dønnestad Hauge

Spise ute i sommer? Pynt opp med en koselig duk. Vi selger sommer-voksduk for 85 kr pr m². Vi har også vaskbar akrylduk fra kr 200 pr m. Kom innom og se vårt utvalg.

Russel Hobbs

Exido

ProLine støvsuger. Stir pose.

DAB Radio

SANGEAN

Priser fra 900,- til 1.600,-

Dørmatte

Langkost

Baderoms matter. Flere varianter. Fra kr. 250,-.

Kaffe trakter pris kr. 650,-. Stort utvalg.

Elektrisk Stekepanne

Vaffeljern fra kr. 450,-

Vi har barbe cue kniver, la deg ikke stoppe av en seig biff. Vi har også andre kniver og bestikk i mange fasonger.

To fantastiske dager fylt med musikk, drill, lek og moro

Den andre helgen i september ble Tusenfryd forandret til en eneste stor, myldrende musikkfest, med 119 korps fra Tromsø i nord, til Grimstad i sør, 6500 gjester og over 200 frivillige. I år har vi satt ny rekord, sier stevneleder og konferansier Bård A. Granerud.

Solveig Grøndalen

Norges største korpsstevne - Dette startet som en lokal sam ling på Tusenfryd i 2009, hvor Nordby Skolekorps skulle feire sitt 50 års jubileum. I ettertid har vi utviklet oss til å bli det største korpsstevnet i Norge, og for 13.gang er stevnet vårt blitt en stor suksess, sier en fornøyd Granerud. Det er blitt fast tradi sjon for mange, deltakerne våre

kommer tilbake år etter år. Vi har fått mange hyggelige tilbake meldinger, folk har storkost seg. Over 200 dugnadsfolk har vært i sving for å hjelpe til. Frivillighet i praksis i frivillighetens år, fast slår stevneleder og konferansier, Bård A. Granerud. Han retter stor takk til Nordby IL håndball som har hatt ansvar for overnatting og bespisning for de langveis farende. Fra P5-scenen utenfor Tusenfrydparken, hvor deltaker ne var samlet lørdag og søndag morgen, holdt president i Norges Musikkorps Forbund, Rita Hir sum Lystad fra Drøbak, appell. Hun avsluttet med å si: «Gratule rer med flott stevne. Vi takker for innsatsen til arrangørene Nordby

Korpsgeneral Bård A. Granerud i sving på P5-scenen, sammen med president i NMF, Rita Hirsum Lystad og gjesteban det Gigaphonics.

Kolbotn-Garden, et flott jente-drillkorps, her på vei gjennom parken.

Stevneleder og konferansier, Bård A. Granerud satte i gang årets Tusenfryd-stevne.

Bildet til venstre fotografert av Stevneleder Bård A. Granerud, viser Nordby skolekorps som holder konsert på Sirkusplassen, under ledelse av dirigent Kristoffer Kregnes. Bildet i midten viser dirigenten i sammen med Erlend (fv) og Viktor Schnell Rustad (th). Bildet til høyre viser Nordby drill med Malene Hagen (i front) i oppvisning foran Thundercoasteren.

Dyktige spillere fra Kjelsås skoles musikkorps uttrykte mye musikkglede under stevnet. En av spillerne deres sees her under opptreden på amfiet.

Skolekorps og Nordby Drill. De skal ha en skikkelig applaus!»

Nordby Skolekorps

Viktor Schnell Rustad, 15 år, var en av dem som spilte for Nordby Skolekorps. Han begynte i korp set da han gikk i 3. klasse. Dette er 5.stevnet han har deltatt på. - Det er stort å få møte korps fra hele Norge, flott at så mange vil komme på stevnet, og alltid gøy med musikere som spiller og får opp stemningen. I fjor kom Blå semafiaen, i år spilte blåsebandet Gigaphonics begge morgener, sier Viktor og legger til at han ennå ikke har hatt tid til å prøve karu sellene. - Mamma jobber som fri villig, hun har hjulpet til i sekreta riatet. Pappa er teknikkansvarlig i korpset, han har vært med å sette opp scenene og rigge opp lydan legg. - Vi voksne prøver å levere en god opplevelse for barna utfra en trappetrinnsmodell, dvs vi star ter fra scenen på P5-plassen uten for, fortsetter til amfiet midt i Tu senfrydparken og avslutter øverst på Sirkusplassen, svarer pappa Gunther Schnell. - Mange ansatte på Tusenfryd er venner og naboer av korpsmedlemmene våre, så det er blitt veldig godt samspill mel lom Tusenfryd og oss tilknyttet korpset, sier han.

Nordby Drill

- Dette har vært en vellykket helg, jeg er veldig fornøyd, spe sielt med søndagen da vi fikk se sola. Nordby Drill fikk opptre hele tre ganger både lørdag og søndag, i tillegg til showet vi hadde søndag morgen, forteller styreleder i Nordby Drill, Trond Hagen som selv har deltatt på stevnet siden 2010, omtrent fra starten. - Nå har Nordby Drill vel 50 medlemmer, to gutter og resten jenter, men vi ønsker oss flere, både gutter og jenter, sier Trond. Han har to døtre i Nordby Drill; Nathalie på 13 år, som har drillet i 7 år og Malene på 20 år, som har vært aktiv driller i 12 år. Malene var framtredende under drilloppvisningene denne helga. Hun trener drill fra mandag til torsdag og opptil 8 timer sønda ger, i tillegg til at hun rekrutterer og er drilltrener. Ida Celine, 26 år, har drevet med aktiv drilling i 17 år, er trener for Nordby Drill og hadde ansvar for drilloppvisnin gene under Tusenfryd-stevnet.

Nordby Drill fikk her vist fram de flotte uniformene og draktene de bruker ved opptredener.

Drill som sport

- Vi i Nordby Drill er så heldige at vi har fått med oss tidenes beste driller som hovedtrener, fortalte Ida til reporteren som like før

stevnehelga fikk overvære drill treningen for de yngste. - Annetta Lucero er tre ganger verdensmes ter og en legende i drillverden. Hun er opprinnelig amerikansk, men har bodd i Norge i vel syv år. Hun har hjulpet oss med å få nytt drill-fokus, så vi satser stort framover, forklarer Ida. - Sporten består av både dansing og dril ling, vi har startet med ballettimer for å trene på kroppsteknikk og koordinasjon. Fordi drilling kan være svært fysisk, kan det også oppstå skader og blåmerker, men barna lærer å håndtere dette fra de er ganske små, beroliger hun. Vi kan velge mellom mange drill-ka tegorier, både solo, i duett, team eller prosesjon og med en, to eller tre drillstaver. Mange går i prose sjon, som på 17. mai. Vi driver jo med konkurranse-drilling og er vant til å opptre, så vi trener ofte og mye, men vi har det også vel dig kjekt og sosialt, forsikrer Ida Celine.

Korpsgeneralen

- Tusenfryd-stevnet har vokst fra år til år. Det starter med på melding 1.februar. Som ekstern prosjektleder drar jeg det så gjen nom året. Suksessen med stev net, opplever jeg er, foruten mye korpsspill og drill, at vi også har sosialt fellesskap, fritid og lek, ja alt på en gang, sier Granerud. - Felles opptrinn, marsj gjennom parken og konserter både utenfor

og innenfor Tusenfryd, er mer enn nok program. Dessuten, det er også fin avslutning på sommer sesongen og fin oppstart på høst sesongen for korps som har nye aspiranter. Hovedgruppen vår er medlemmer i skolekorps og drill fra 8 år og oppover, i tillegg til foreldre, søsken, venner, gjeste korps og vanlige gjester som be søker stevnet og parken. I år var Hans Majestet Kongens Garde invitert til å spille på P5-plassen. Deretter fulgte fellesnummeret «Join the Parade» før alle mar sjerte inn i Tusenfrydparken, for klarer han.

- Flere korps har drill-tropper, de opptrer sammen. For et par år siden valgte Nordby å skille mu sikk og drill i to foreninger. Vi har likevel blitt enige om et samar beid om Tusenfryd-stevnet, samt at vi driver kiosken på Breivoll sammen sommerstid, sier Grane rud og avslører at han er litt over gjennomsnittet korpsinteressert. - Jeg begynte å spille i Ski skole korps da jeg var vel 9 år gammel. Nå bor jeg i Nordby med familien og spiller i Ski Janitsjar. Jeg var ansvarlig for korpsfesten som fant sted i Oslo 4. juni, og er engasjert i Norges Musikkorps Forbund, nasjonalt og regionalt. Nå har vi avsluttet en helg full av korpsgle de, samhold og vennskap i trygge omgivelser, med mye moro. Men hva skulle vi gjort uten ildsjeler, spør korpsgeneralen?

Trener for Nordby Drill, Ida Celine (th) sammen med driller Malene Hagen og to av de yngste drillerne, her under trening før Tusenfryd-stevnet.

Styreleder i Nordby Drill, Trond Hagen sammen med drillerne, før innmarsj i Tusenfrydparken søndag morgen.

- SmakÅs tilbyr totalopplevelser for både sanser og sinn. Er du nysgjerrig på å få oppleve en knallbra festival som i tillegg er gratis, er du velkommen til å besøke Ås sentrum og vårt flotte universitetsområde, sier SmakÅs-koordinator i Ås kommune, Madeleine Solheim Johnsen.

Solveig Grøndalen

- Formålet med SmakÅs er å for midle kunnskap om kortreist mat og om hvordan teknologi kan være med på å gjøre matproduk sjonen i Norge mer bærekraftig i fremtiden, forklarer fellesskaper Madeleine Solheim Johnsen. Hun er koordinator for SmakÅs festivalen som blir arrangert for 7.gang helgen 15-16 oktober i Ås.

En «gøy og positiv» festival Mat- og teknologifestivalen i Ås har siden oppstarten i 2016 vokst til å bli en stor suksess. - Festivalen og dens formål har

ikke endret seg siden oppstarten, selv om den nå også vil foregå på søndagen, i tillegg til lørdagen, forteller Madeleine. - Jeg tror det handler om flere ting. Under SmakÅs blir mye flott og positivt skapt fra så mange ulike krefter i kommunen. Dette omfatter arbeid som blir utført av våre flinke ildsjeler, i tillegg til fag miljøet og våre samarbeidspart nerne her. Mange liker også å kjenne på samholdet og det sosi ale fellesskapet under festivalen. Som regel har Ås-innbyggerne vært godt representert, store som små, i tillegg til besøkende fra nabokommunene. Vi anslår at i

-

fjor var det mellom 2000-3000 personer som besøkte SmakÅs, forteller hun. - Dette er en «gladsak», med andre ord. Det er bare så gøy og positivt!

Hvorfor komme til SmakÅs?

Under festivalen vil du få an ledning til å smake på mye deilig lokal-mat. Du kan være med på kurs med fagfolk om selvdyrking i egen hage. «Unge Kokker» vil ha matlagingsaktiviteter for alle. Brannvern-maskoten «Brann bamsen Bjørnis» vil også dukke opp. Lørdag 15. okt. er vi i Ås sentrum med matmarked, show, underholdning, aktiviteter og fest

stemning. Søndag blir det familie dag på Vitenparken Campus Ås hvor vi blant annet vil lære om urbant landbruk, hvordan vi kan dyrke grønnsaker i egen hage og andre relevante temaer innen mat og teknologi. Ikke minst ønsker vi at SmakÅs skal være en åpen og hyggelig festival. Og selger du lokal mat, bærekraftige produkter eller håndarbeid er du velkom men som utstiller til matmarkedet i Ås sentrum, tilføyer Madeleine. - Dessuten, under Kulturdagene i Ås, vil Lionsklubbene, i sam arbeid med Ås kommune ha sin kunst-og håndverksmesse i Ås kulturhus denne helgen.

SmakÅs-koordinator, kommunikasjonsansvarlig i SmakÅs-komitéen, Ellen Ceeberg til venstre i Borggården og Madeleine Solheim Johnsen til høyre og i bakgrunnen hvor lørdagens festival vil finne sted.

- med én ekstra dag, faglig påfyll og mye god kortreist mat

Hva er egentlig SmakÅs?

SmakÅs handler i hovedsak om mat og teknologi og er Norges eneste mat- og teknologifestival som har fokus på bærekraftig utvik ling. - Samspillet med fagmiljøet på Campus Ås skal gi festivalen et særpreg som skal reflektere den fel les satsningen på bioøkonomi som grunnlag for bærekraftig verdi skapning. Med en faglig input fra forskningsmiljøet på NMBU skal SmakÅs være katalysatoren som skal gjøre Ås til et kraftsentrum for bioøkonomi, forklarer Madeleine for en reporter som selv har vært publikum på SmakÅs, men som ikke har satt seg mye inn i fors kningen om de aktuelle tema og de faglige uttrykkene som brukes. SmakÅs koordinatoren forteller at flere aktører har gått sammen om å arrangere SmakÅs. Prosjektgrup pen består av Ås kommune, Ås Landbrukslag, Nofima, Vitenpar ken Campus Ås og NMBU. For deling og arbeidsoppgaver varierer fra år til år ut ifra programmet og hvilke ressurser man har tilgjenge lig, sier hun.

Hvem er med på SmakÅslaget? - Samarbeidspartnerne våre har med sine egne ressurser, litt for

skjellig fra organisasjon, lag og forening. Vi ønsker også flere samarbeidspartnere og sponsorer for å gjøre denne folkefesten enda bedre i fremtiden. Nå har vi hel digvis fått med oss mange flinke ildsjeler.

Mange frivillige bidrar under fes tivalen, men vi har alltid plass til flere. Vi har julesmak i desember, så det er aldri for seint å melde seg på, forklarer Madeleine. - Aller morsomst synes jeg det er å skape ting i fellesskap med andre. Da pleier resultatet å bli enda bedre. Hittil har vi nådd ny rekord, nå med 36 utstillere påmeldt. De vil være plassert i borggården mel lom Kulturhuset og Rådhuset. Løypa som har vært tidligere vil vi ikke ha i år, ettersom SmakÅs nå blir over to dager. Den lokale handelsstanden i Ås, samt lag og foreninger i Ås kommune er alle invitert til å delta. Sammen skal vi skape vi liv og røre i Ås sentrum, fastslår SmakÅs-koordinatoren. Sammen med kommunikasjons ansvalig i SmakÅs-komitéen, Ellen Ceeberg, har Madeleine Solheim Johnsen med dette opp summert totalopplevelsens suk sessoppskrift for «En smak av Ås».

BRUKTSALG AV BALLKJOLER

Bruktsalg av ballkjoler (korte og lange), der du kan selge din gamle eller kjøpe en brukt. Vestby bygdekvinnelag er arrangør. Dersom du også har tilhørende sko eller lignende, kan disse også selges.

TORSDAG 10. NOVEMBER 2022 KL. 19:00–21:00 PÅ VESTBY PRESTEGÅRD

Innlevering av kjoler kl. 17-19. Prøving og salg av kjoler kl. 19-21. Betaling kan ordnes kontant eller Vipps.

Hvis du har en kjole du vil selge, kan du legge inn bilde med foreslått pris på arrangementssiden på facebook.

Vestby bygdekvinnelag tar 10 % i kommisjon pr. solgte plagg.

Du må forhåndsregistrere kjolen du vil selge i skjemaet på lenken bit.ly/ballkjole, her må du oppgi ditt navn, telefon nummer, pris og kort beskrivelse av plagg. Du får tilsendt et ID-nummer som du må merke plagget med (heng en lapp med ID-nummer, totalpris, ditt telefonnummer, beløpet du skal ha, beløpet Bygdekvinnelaget skal ha (10%) og vårt vippsnummer 124809) på plagget før du kommer til oss).

Vi tar kun imot ballkjoler/gallakjoler for salg, ingen "vanlige" selskapskjoler.

Illustrasjonsfoto. Her fra arbeid med innhøsting av grønnsaker i tunellen på Dysterjordet. Dysterjordet Andelslandbruk vil være en av dem som deltar under SmakÅs.

SOLCELLER i vernesonen

Morten Aanonsen og kona visste godt at de måtte legge om taket. Det sto i prospektet da de kjøpte Storgata 11 i Drøbak. Valgt av solcelletakstein ga de en ekstrautgift på rundt 250.00 kroner.

Pål Mørk

- Men det er det verdt, mener Morten og tar oss med bak huset hvor vi ser Drøbaksundet ligge som et sort, blankt speil neden for oss, og en ikke altfor energigivende sol gjemmer seg bak det grå skydekket. Morten tar fram mobiltelefonen.

Produserer nesten hele tiden

- Selv nå, med en ganske så be skjeden sol lager vi strøm, fortel ler han og ser på den vesle tele fonskjermen.

Der henter han all data om strøm produksjonen.

- Syv % av optimal kapasitet, el ler 4 kilowatt timer. På gode sol fylte sommerdager kan vi produ sere 30+ kilowatt timer, og da kan vi selge strøm eller lage oss en bank for senere bruk. Så langt har

vi produsert 6,13 megawatt timer med strøm, og det tilsvarer om trent 25% av strømforbruket vårt.

Det betyr samtidig at vi har spart atmosfæren for 6,13 tonn CO2

Da kan jeg kanskje kjøpe meg en Porsche Cayenne med god sam vittighet, sier han med en latter.

Det skulle ta 16 år før Morten og kona Anne Skadal fikk ut fingeren og bestemte seg for at nå fikk det være nok med et tak som ikke var tett. Nå var det tid for å ta rev i seilene og skifte ut elendigheten. Et ikke så lite økonomisk løft, innrømmer han.

- Vi antok at det ville koste en halv million kroner å utbedre taket, og det var liksom naturlig at en solcelleløsning lå i kortene. Men hva fikk vi lov til innenfor vernesonen i Gamle Drøbak?

Det var det store spørsmålet. Vi så for oss at et tradisjonelt

Morten Aanonsen foran huset med solcelletakstein

► solcellepanel ville få noen hver til å steile. Derfor ble det endel timer foran datamaskinen på jakt etter en løsning vi trodde kunne bli godkjent av kommu nen. Vi endte opp i Kristiansand og med firma Sun Net. De fikk hjelp med fra fire større under leverandører med diverse deler. I dag er vi glad for det valget siden flere av de vi kontaktet senere har gått konkurs. Valg av solceller fordyret takprosjek tet med vel 150.00 kroner, sier Morten med en oppgitt smil.

Tysk teknologi

I dag ligger solcelletakstein på huset i Storgata. For det blotte øyet ikke lett å skille fra vanlig takstein. Mot sør ligger steinen som lager strøm, men mot nord er det dummies som ikke pro duserer noe i det hele tatt. Kun for å gi taket et helhetlig og likt uttrykk.

- Og det var selvsagt ingen pro blemer i kommunen med å få gjennom byggesaken? Morten smiler lurt og tar en li ten kunstpause.

- Søknaden ble avviste ved før ste forsøk. Da ville flertallet av politikerne ikke ha denne type tak. Men flere politikere kon taktet meg etter avslaget og ba med klage. Først og fremst for di det var en fremtidsrettet og miljøvennlig løsning, og fordi løsningen på ingen måte var visuelt skjemmende i bybildet. Selv inne i vernesonen. Og på andre forsøk gikk det gjennom, med unntak av stemmene fra FrP.

- Men husker jeg ikke feil ble det plutselig byggestopp?

- Ja, det er riktig. Da alt var be stilt og vi skulle begynne å leg ge taket kom det beskjed om å stanse arbeidet fra rådmannen. Da hadde noen i administrasjo nen og i fylket plutselig «sett lyset» og mente det var feil be slutning å legge taket. Litt mer kelig tidspunkt å sette ned foten på, og litt merkelig at forvalt ningen overprøvde politikerne, synes nå jeg.

- Hva skjedde?

- Det måtte noen skarpe brev fra en advokat til, så ordnet alt seg.

Men det tok fire måneder før vi fikk startet, og jeg vet ikke om de som satt foten ned i siste øyeblikk skjønner helt hvilke økonomiske konsekvenser slike «krumspring» betyr for folk flest. Etter å ha fått taket på plass har vi vel ikke mot tatt annet enn hyggelige tilbake meldinger på solcelletaksteinen vi har brukt. Noen spør faktisk når vi skal legge solcelletak. Da må jeg svare at det allerede er på plass. Jo… jeg mener selv det ser ganske så skaplig ut.

En fjerdedel av forbruket

Morten regner med at anlegget er

nedbetalt på 12-15 år.

- Levetiden på anlegget er garan tert til 30 år, så etter halve perioden vil anlegget gå med overskudd. Litt avhengig av strømprisen. Noe særlig støtte fra Enova fikk vi ikke, tror det var sånn 12-13.000 kroner. Det er nok mange enklere måter å gi støtte på enn i dag, og som sikrer at støtten går dit den skal. Som for eksempel momsfri tak. Den er det vanskelig å jukse med, mener Morten. Støtteordningen har bedret seg noe bare på de to årene familien har hatt strøm i stedet for grevling i taket.

- Vi fant en løsning vi kunne bruke i et gammelt hus, og det er nok

helt klart langt dyrere enn å imple mentere solceller inn i nye bygge prosjekter, understreker Morten.

– Dessuten, med dagens pris på strøm, skjer det en rivende utvik ling innen solcelle-bransjen, så det som er bra i dag kan ha blitt erstat tet med noen annet og langt bedre om ett år eller to.

- Og for alle som leter etter gode løsninger er det viktig å skille mellom selskapene som har store visjoner og lekre brosjyrer og de som virkelig kan levere et pro dukt. Det er mange der ute som vil selge, og det er viktig å ta ti den til hjelp for å få det anlegget som passer for din eiendom, råder Morten.

Ikke heldig for vernesonen

Morten Tvedt i Verneforeningen Gamle Drøbak vil ikke råde huseiere i vernesonen til å legge solceller på taket.

Pål Mørk slike prosjekter vil bli godkjent i kommunen.

Mange av de gamle husene i Drøbak har strenge krav til vern, og rød teglstein er et vik tig element i dette vernet. Det vil sitte langt inne og godta at disse gamle husene skif ter til sorte tak med solcelle panel. Her er det strenge verne bestemmelser, og jeg tror neppe

Storgata 11 er litt annerledes. Det er et ganske stort hus med et relativt flatt tak. Det er heller ikke sikkert det er noe økonomi for de små huse ne i vernesonen å legge solcel ler på taket. Det er kostbart, og det medfører ofte store repara

sjoner med høye kostnader når noe går feil, og det gjør det rett som det er. Jeg mener de gamle husene som både har kalde gulv og tak, og som det er begren sete muligheter for utbedringer, bør få økonomisk støtte på an dre måter.

Ikke bare til å skifte vinduer. Enten å heve taket på strøm støtte fra 5000 kwt eller direkte støtte til å strømbesparende ut bedringer av tak, gulv og veg ger, svarer Morten Tvedt.

For

NÅR DU TRENGER BUSS

Velkommen til Schaus!

Når du trenger buss kan vi tilby alt fra 7– 83 seter, til tur-, businesskjøring eller annet. Alle våre store turbusser har som standardutstyr klimaanlegg, toalett og sikkerhetsseler, og vår nye turbuss har heis og plass til hele 3 store rullestoler. Våre oppdragsgivere er bl.a. riseselskaper, turoperatører, bedrifter, private og sightseeing for cruisebåter og andre besøkende i Oslo og på Østlandsområdet. Spør oss om forslag til dags- og uketurer, og vi er behjelpelig med å tilrettelegge opplegg av hele turen. også langturer i Norge og Nord-Europa, med start eller slutt i Oslo.

Nye busser og serviceinnstilte sjåfører gjøre vi alt vi kan for å gjøre turen så hyggelig og behagelig som mulig.

Leie buss, turbuss, minibuss eller VIP buss? Ta kontakt med oss 24/7 så hjelper vi deg.

- når du trenger buss

Vestbyveien 15, 1540 Vestby

Tlf 64 95 61 61, info@schaus.no www.schaus.no

Jul i Son

. . .

Soon Golf

lokal klubb bane, men den tilfredsstiller også de krav det stilles til å huse større konkurranser og arrangementer.

JULEMARKED I SON lørdag

et samarbeid mellom Soon Golfbane og Soon Golfklubb i 2019, tilbys et rimelig nybegynnerkurs til de som har tilknytning til området, samt golfskole for barn og unge. soongolf.no • Soon Golfklubb - Facebook

Vi hjelper ditt firma med flere kunder og

Svanens

Svanens

Soon Golfbane er med sin solrike beliggenhet, nærhet til Oslofjorden, samt strategisk plasserte dammer og bekk drag en ekte parkbane som snor seg langs Stavnes bekken i et eventyrlig kulturlandskap. Banen virker med sine 5.510 meter fra hvit tee, 5.298 meter fra gul tee og 4.248 meter fra rød tee som en overkommelig utfordring, men skinnet bedrar.

Det stilles virkelig krav til kløkt og nøyaktighet dersom man skal spille til sitt handicap på Soon Golfbane. Det er ikke minst de store og ondulerte greenene som krever både rett spillestrategi og dyp konsentrasjon ved putting. Golfbanen fremstår i dag som en trivelig, lokal klubb bane, men den tilfredsstiller også de krav det stilles til å huse større konkurranser og arrangementer.

I et samarbeid mellom Soon Golfbane og Soon Golfklubb i 2019, tilbys et rimelig nybegynnerkurs til de som har tilknytning til området, samt golfskole for barn og unge. soongolf.no • Soon Golfklubb - Facebook

Næringsforening

Sentrum

finner du

TONJE

Drømmesommer

For trebåtelskere

”

Den fine sommeren her på østlandet gjorde årets sesong begivenhetsrik for både båteiere og brygge-vandrere i Son. Aktiviteten har vært stor og interessen for klassiske båter og spesielt trebåter har fått et oppsving. Son har fått en severdighet som blir lagt merke til.

- Jeg er nesten daglig en tur ned om trebåtbryggene, forteller Knut Chr. Hallan som er en av entu siastene i Soon Water Kystlag, som har ansvar for bryggene ved Kystkultursenteret. Det er hygge lig å registrere kommentarene fra besøkende som koser seg langs bryggene med en iskkrem i hån den eller fersk bolle fra den lokale bakern.

De nye skiltene langs bryggene forteller kystkulturhistorie og folk blir overrasket over at flere av båtene er over 100 år gamle. Kystlaget har nå snart 250 følgere på Facebook, og vi har lyktes i å få med ungdommer både i snekka ”Hygga” og som mannskap på seilbåtene.

Trebåtsesongen begynte tidlig i våres med å få den nye motoren i ungdomsprosjektet installert, så fikk vi 101 åringen ”Sally III”

sjøsatt og tett, deretter kom et ter hvert 13 klassiske trebåter på plass, sier Hallan, litt trangt men vi håper på å få igjen plassen til Koggen utenfor slippen. Koggen drives av frivillige og har tatt mange turer med barn og unge. Det er vårt håp om at kommu nen gir oss tilbake den plassen vi trenger.

Seilbåten Octava, fra 1920, er i bedre stand enn på lenge, og har deltatt i samtlige onsdagsregatta er i år. De andre seilbåtene drar ut hver onsdag, og rekrutteringen av mannskap har tatt seg opp. Begge Knarrene, IOD’en og 9 meteren Solgang har seilt mye. Solgang deltok i både Færderseilasen og Hollendern. To av båtene deltok i Trebåttreffet ved Sætre i Hurum.

Nå i september inviterte Soon Water Kystlag KTK – Klassisk treseilerklubb – til høsttreffet

Wood in Soon 2022” der hele 13 klassiske meterbåter deltok. Lørdag 3. September ble det arrangert en kort regatta rundt øyene i Sonskilen, der også våre Sonsbåter var med.

Det eneste vi ikke har fått til helt, er bruken av Skjærgård skrysseren Sally. Det har vært litt vanskelig å finne en dyktig seiler som vil ta et slags ansvar gjennom sommeren og bruke båten. Nå er det innkjøpt en elmotor, og etter en reparasjon av masten til vinteren, satses det på å få med en entusiast her. Dette er en kulturskatt: Tegnet, bygget og brukt av Jac. M Iversen som engang drev båtbyggeri i Glen neparken.

Vi skal heller ikke glemme mo tor og robåtene, der den minste er jolla som Jon Warhus bygget som skole elev og den største, ”Morian” er bygget på Lerviks båtbyggeri i Son.

Nå går det mot høst og opplag, men vi har allerede begynt å gle de oss til vårpussen smiler Hal lan med glimt i øyet...

IOD’en

Arkeolog for en dag!

Nå i september har 6. trinn ved Vestby skole vært på Follo museum i Drøbak. Der fikk elevene lære litt om arkeologyrket, lytte til historien om Son fra middelalderen, jobbe med en veldig spennende escape oppgave og de fikk prøve seg som ekte arkeologer. Elevene fant mange små skatter, deriblant små biter av ting som forteller om livet i vikingtida. Det ble en annerledes og lærerik dag for både små og store. «Arkeologene» våre fikk storfint

besøk under arbeidet. Det var en gruppe voksne fra Viken fylkes–kommune som kom for å oppleve tilbudet som gis gjennom «Den kulturelle skolesekken». Vi er veldig glade for dette tilbudet som gis elevene på 6. trinn hvert år.

En skal tidlig krøkes som velger skal bli

Noe av det aller viktigste for at vi skal opprettholde og styrke demokratiet vårt, er at alle lærer å bruke stemmen sin og velger å gi uttrykk for det de mener. Og at de gjør det på en saklig og respektfull måte. En måte å bruke stemmen sin på, er å delta i valg. Derfor er det så flott at elevene på 4. trinn på Vestby skole har jobbet med valg, demokrati og styresettet vårt – og at de har

gjennomført et valg så realistisk som mulig. Etter valgkampanje ble det stemmesedler, valgavlukke og valgurne når de skulle velge årets elevrådsrepresentanter. Tidligere i høst har elevene vært på digitalt besøk på Stortinget, gjennom en virtuell verden i Minecraft. Da fikk de lære om Stortingsbygget, hvem som bestemmer i Norge og hvordan demokratiet fungerer. Valg er noe som engasjerer elevene, og her er det lett å se sammenhengen mellom det vi gjør på skolen og det som skjer «ute i virkeligheten». Senere i år skal disse elevene til Eidsvoll, og på skolens 17. mai- samling skal de formidle noe av det de har lært til alle oss andre på skolen.

Mestrende mødre – mestringsgruppe for mødre på helsestasjonen i Vestby

Målgruppe: Du som er gravid eller som har barn i alderen 0-10 måneder.

Om gruppetilbudet: I gruppen vil vi prate om positive og hverdagslige ting, i tillegg til å ha fokus på det som kan være vanskelig. Veldig mange går gjennom en utfordrende tid i denne perioden, hvor man for eksempel kan føle seg mer urolig, sårbar og trist enn man vanligvis pleier. Grupper som dette kan bidra til å dempe det som er vanskelig, og fremme god psykisk helse. Gruppestørrelse er maks 7 deltagere.

Tid og sted:

Fredag 18. november kl. 10:00 – 11:30

Fredag 25. november kl. 10:00 – 11:30

Fredag 2. desember kl. 10:00 – 11:30

Fredag 9. desember kl. 10:00 – 11:30 Rådhusgata 6B i Vestby. Kan dette være noe for deg? Ta kontakt med din helsesykepleier på helsestasjonen.

Hurra – vi vant!!!

I juni deltok

Solerunden

barnehage i Burotaksjonen som ar rangeres av Norges Astma – og Allergiforbund hvert år. Burot er en ugress plante som sprer pollen på sensom meren, og som skaper problemer

for mange med pollenallergi. Ved å luke bort buroten før blomstring ville vi bidra til å skape et bedre utemiljø for barn og voksne i området i og rundt barnehagen vår.

Alle skoler og barnehager som luket burot i 1 – 2 timer var med i trek ningen av en nasjonal pengepremie på 10 000 kr og en pengepremie på 5000 kr fra region Østfold.

En representant for NAAF, region Østfold, kom til barnehagen med plastsekker og hansker til lukingen. Før vi gikk i gang så vi på bilder av burotplanten og snakket om hvorfor vi måtte luke den bort. Vi satte av en formiddag der barn og personal jobbet sammen om lukingen. Vi samlet flere sekker med burot før vi var ferdige.

Rett før sommerferien fikk vi den flotte nyheten om at Solerunden barnehage var trukket ut som vinnere av 5ooo kr! 31. august kom det to representanter fra NAAF, region Østfold, og overrakte barna en stor sjekk og diplomer for deltakelsen.

Pengepremien har vi bestemt oss for å bruke på fruktrær som skal plantes i området der vi har kjøkkenhagen vår.

Ledige plasser på Sterk og stødig – treningsgruppe for seniorer

Målgruppe: Deg over 65 år som begynner å bli ustø og/eller opplever en følelse av å være svakere i bena enn tidligere. Du må kunne bevege deg innendørs uten hjelpemidler, og komme deg til og fra gruppen på egenhånd.

Treningsgruppe i Son: Son Kulturkirke tirsdager fra kl. 11:00 – 12:00 (mulig med tirsdagskafé etter treningsgruppen).

Treningsgruppe i Vestby: Rådhusgata 6B (inngang ved siden av NAV) tirsdager kl. 11:00 – 12:00.

Påmelding:

Seniorkontakt i Vestby kommune Arne G. Paulshus: tlf. 94811089 eller e-post: arne.g.paulshus@vestby.kommune.no Enhetsleder for fysioterapitjenesten André Børnes; tlf. 98203516 eller e-post andre.bornes@vestby.kommune.no

Foto: Vestby skole

Foto: Solerunden barnehage

Foto: Vestby skole

Foto: Blankita Ua, Pixabay

En hyllest til

Kjærligheten

Foredrag i Birkelandgården med Amal Aden. Foredraget setter søkelyset på de utfordringene LHBTIQ-personer har når de står i klem mellom frihetsverdiene de fleste av oss har vent oss til – og det som den kulturen de kommer fra forventer.

Utgangspunktet er Amal Adens bok Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger og kjærlighetsboka Jacayl er kjærlighet på Somali.

Amal forteller om sin egen frigjøringskamp, og tar så opp tråden med utfordringene mange opplever i dag. Spesielt gjelder det unge men nesker som ser at de ikke kan nyte de samme friheter som sine je vngamle venner.

Foredraget er i samarbeid med Skeivt kulturår 2022 og EQuality.

Birkelandgården ved Son bibliotek. Tirsdag 11. oktober kl. 19:00. Inngang GRATIS.

Babydans

Babydans er et tilbud til foreldre med barn i alderen 3-12 mnd. primært rettet mot foreldre i fødselspermisjon. I babydans er det foreldrene som danser med sine babyer i samspill med andre. Gjennom dans, fysisk lek og taktile objekter kombinert med musikk, stimuleres sansene og kommunikasjonen mellom den voksne og barnet. Babydans gir foreldrene ideer til hvordan de kan utforske bevegelse, samspill og lek med barna. Det kreves ingen erfaring, men ha gjerne på deg behagelige klær som du kan bevege deg i.

Birkelandgården ved Son bibliotek

Torsdag 22. september, 20. oktober og 17. november kl. 12:00. Varighet ca. 30 min

Inngang kr. 50,- begrenset plass. Påmelding med ønsket dato sendes til: son.bibliotek@vestby.kommune.no

Om instruktøren: Babydans er utviklet og ledes av scene-kunstneren Beata K. Iden. Hun har mange års erfaring med dans, bevegelse og ulike forestillinger for barn i alderen 0-6 år, og er også sertifisert ContaKids instruktør.

Åpen helsestasjon hver mandag fra kl. 12.00 - 13.30

På åpen helsestasjon trenger du ikke timeavtale.

Dette er et tilbud for de aller minste som ønsker å veie og måle, eller trenger svar på enkle spørsmål.

Trenger du lengre samtale er det viktig at du tar kontakt med din faste helsesykepleier.

Kontakt oss

Åpningstider sentralbord:

Foto: Morgue free photos

Foto: Trym Haakon Aasberg for Sentralen

Foto: EQuality

En to tre

bare kom

For en dag vi hadde på Vestby skole torsdag 22. september. Forventningene lå i lufta, elev ene gleda seg, sola skinte og så kom SUPER BUSSEN til NRK rullende på besøk til oss.

På forhånd hadde vi sendt inn funfacts om skolen, vi har begynt å øve på årets BlimE- dans og vi var bare så klare for en stor fellesopplevelse.

Og SUPERBUSSEN, FANTORANGEN og showet var akkurat så fantastisk som vi trodde!

Vi fikk flere innslag med Supernytt med funfacts og reportasje fra Vestby skole, det var Flippklipp, Superkviss og Newton-innslag, elevlaget vant over lærerlaget og det hele ble avslutta med en forrykende BlimE-dans! Teksten treffer oss (som alltid) midt i hjertet, for det nettopp disse verdiene vi jobber med hver eneste dag:

"Ulike, men like likevel, det hakke noe å si, forskjelligste er fint..." "For du ser at når vi strekker ut en hånd, så kan vi sammen lage et vennskapsbånd…" "Når vi står sammen kan vi flytte fjell, sterkere med fler mot urettferdighet" Stemningen var suveren og altså,

ELEKTRISK KOMPAGNI

Har du behov for elektriker?

i

Da kan vi hjelpe deg med jobben.

Vi har spesialisert oss på installasjon innen mindre industribygg, eneboliger og serviceoppdrag.

EK Elektrisk Kompagni AS 1/4 side

Din lokale elektriker i Vestby leverer alltid kvalitet.

Din lokale elektriker i Vestby leverer alltid kvalitet.

Ring Jan-Henrik Palnes for en hyggelig prat.

Ta kontakt med oss

Din lokale elektriker i Vestby – leverer alltid kvalitet.

Verpetveien 45, 1540 Vestby Mobil: 92 04 62 59 E-post: jan-henrik@elektriskkompagni.no

ENDRING I ANNONSEN (Bytt ut Glenn med Jan Henrik og bytt hovednummer til mobil):

E-post: jan-henrik@elektriskkom pagni.no Mobil: 92 04

VESTBY

TRÅR I GANG sykkelverksted

Svein Nilsen har trådd i gang sitt sykkelverksted i Thornegården i Son. Målet er å vokse seg litt større, og kanskje etablere seg i et lokale på 100 rundt kvadratmeter hvis noe slikt er ledig i Vestby.

Pål Mørk

Han legger siste hånd på en sykkel som trenger nye dekk. Skrur erfa rent til de mutterne som trengs, og sjekker at alt ser riktig ut. Smiler og sier ja takk til et wienerbrød. Vi setter oss på plenen ved siden av Kystkultursentret, og skjøn ner fort at for Svein er også syk kel et lite stykke kultur. Samboer Marianne kommer med kaffe og praten kommer fort i gang.

Gode tilbakemeldinger

Svein forteller at han allerede har fått drøssevis av hyggelig tilbake

meldinger på det vesle enmanns foretaket han har startet i Son sentrum. Vilkårene for driften er fortsatt en smule luftig inne i Thornegården, men som tidligere landbruksmekaniker er han vant med å jobb under høy himmel og med værbitte forhold. Erfaring og kontakter fra flere andre sykkel verksteder tar han med seg inn i driften i Son.

- Jeg har startet et helt nytt kapit tel i livet mitt, innrømmer Svein.

- Fra jeg var en neve stor har jeg skrudd på sykler, og etter hvert kastet jeg meg over biler og det meste av maskiner. Så det man gler ikke på erfaring, og jeg lyver

ikke når jeg sier at jeg kan fikse det meste på en sykkel. I Son har jeg startet jeg med blanke ark og fargestifter til, og det er ingen oppgave som er for liten eller for stor. Det er bare å komme til meg med din gamle sykkel så skal jeg nok få dreis på den, lover Svein.

Bygge om sykler

Selv om det for Svein er helt topp å reparere sykler, både nye og gamle, trives han aller best når han kan få bygge opp gamle sli tere til pålitelige og flotte sykler. Og det helt fra del-stadiet. Han forteller at det er mange som har donert sin gamle sykkel til ham når de har skiftet ut en de har hatt noen år.

- Jeg vet ikke hvor mange sykler jeg har bygd opp gjennom årene, men det er ikke få. Å putte ti gir

på en gammel sykkel fra 50-åra er jo ganske kult da, sier han og smiler. Skifte hjul til ulike stør relser foran og bak, forandre på styret, i det hele tatt gi de ulike ansiktsløftninger. Det er ting som jeg synes er veldig morsom å drive med. Og det har faktisk gitt meg noen priser, sier han litt be skjedent.

Når Høstmagasinet utsendte spør om han kanskje er en slags syk keldoktor, som får de gamle og svake opp på beina igjen, nikker han på hodet.

- Det er jo en måte å si det på, for det er mange slitne sykler som har fått et nytt liv etter et besøk hos meg. Og ikke minst som har gjen nomgått en operasjon i form av å få tilført nye deler, og litt medisin som olje og smøring. Det inn rømmer jeg gjerne.

Svein Nilsen er lykkelig driver av Soon sykkelverksted

Også elsykler

Dersom du har en elsykkel som krangler er Svein mannen å spør re om råd.

- Ja, det stemmer. Jeg er også inne i elsykkeltraden, forteller han.

– De er ofte noe galt med, og helt klart en nisje som bare vokser. I det hele tatt er det ingen sykkel som ikke er velkommen inn på mitt verksted, legger han til. - Og enten det er barnesykler el ler sykler for voksne trenger de av og til en sjekk og en overhaling. Kommer det noen småtasser inn om er det ikke rare betalingen jeg tar. Kanskje de får småting fikset gratis. Det er viktig at de har syk kelen sin i orden. Ellers vil jeg si at prisnivået på reparasjoner lig ger på et nivå alle har råd til. Og

en sykkel holder kanskje lenger enn mange tror dersom den blir jevnlig sett på og stelt litt ekstra med.

- Derfor kan en tur innom meg være god butikk. Jeg vil også et ter hvert selge bruke, overhalte sykler som garantert i god form. Det kommer inn mange brukte sykler for tiden, og innimellom alle reparasjonene vil jeg bruke tid på å bygge opp brukte sykler for salg.

- For min del er det spennende prosjekt jeg har kastet meg ut i, og så får vi håpe jeg klarer å bi dra positivt i lokalsamfunnet, og kanskje etter hvert vokse meg inn i enda litt større og bedre lokaler. Det hadde vært gøy, forteller en durkdreven sykkelreparatør.

EGENBEREDSKAPSUKA 2022

uke

oktober

november)

Målet er en godt forberedt befolkning ved en eventuell krise.

Har du alt du trenger for å klare deg selv i minst tre døgn hvis vann og strøm plutselig blir borte?

Målet med Egenberedskapsuka som varer fra 31. oktober – 6. november, er å gi økt kunnskap om egenberedskap, slik at flere gjør fornuftige forberedelser. Ofte er det ikke så mye som skal til for at du og dine nærmeste blir litt bedre forberedt.

Ekstremvær kan føre til bort fall av kritisk infrastruktur, som strøm, vann og mobilnett.

I tillegg er vi som bor i Norge –som er blant verdens tryggeste og mest stabile land – vant til at det meste stort sett fungerer som det skal. Det er veldig mange

tjenester og funksjoner vi er av hengig av for at vårt daglige liv skal gå rundt uten store proble mer. Det er faktisk en sårbarhet.

Du er en del av Norges beredskap

Selv om vi lever i et trygt land, kan uønskede hendelser oppstå også hos oss. Og hvis vi rammes av en stor hendelse eller krise, er det mange som trenger hjelp.

Ved å være forberedt bidrar du til at de som trenger det mest, får hjelp først i en eventuell krisesi tuasjon. På den måten er du en del av Norges beredskap.

Overlever du 72 timer om alt går i svart?

Dersom strøm, vann eller mobilnettet blir borte, hva gjør vi da og er du godt nok forberedt?

På https://egenberedskap.no/ kan du lese og finne mer informasjon om ulike beredskapskasser du og din familie kan kjøpe. (Informasjon fra egenberedskapsuka 2021, så det kommer sannsynligvis ny informasjon i år).

DSB jobber for å ha alt kampanjemateriell klart innen uke 42 (uke 42 = 17. -23. oktober 2022). Det er fortsatt mulig å bruke materiell fra tidligere kampanjer, dersom det er ønskelig. Følg med bla. på kommunens hjemme sider.

Vi lever i et trygt land der det meste fungerer som det skal. Men hvor forberedte er vi om en krise skulle oppstå? I podkasten «72 timer» fra 2018 prater Marte Stokstad og Knut Folkestad med kjente nordmenn om deres forhold til egenberedskap og finner ut hvor for beredte de egentlig er. Podkasten er en samproduksjon mellom NRK Radio og DSB (Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap). Hør på podcasten 72 timer og følg med. (Vi vil linke til podcasten på vår hjemmeside mediasenteret.no der denne artikkelen legges ut)

Dette bør du ha hjemme

Her er DSBs huskeliste til hva man bør ha i hus dersom en krise inntreffer.

• 9 liter vann per person

• (Ekstra vann og mat om du har kjæledyr)

• To pakker knekkebrød per person

• En pakke havregryn per person

• Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person

• Tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person

• Noen poser tørket frukt, nøtter, kjeks eller sjokolade

• Medisiner du er avhengig av

• Ved, gass- eller parafinovn til oppvarming

• Grill eller kokeapparat som går på gass

• Stearinlys, lommelykt, hodelykt med batteri eller para finlampe

• Fyrstikker eller lighter (eller annet opptenningsutstyr)

• Varme klær, pledd og sovepose

• Førstehjelpspakke

• Batteridrevet DAB-radio

• Batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen

• Våtservietter og desinfeksjonsmiddel

• Tørke-/toalettpapir

• Litt kontanter

• Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging

• Jodtabletter ved atomhendelser

Les mer på sikkerhverdag.no

Nye

Nye

ARIYA

DETTE BØR DU HA HJEMME/TENKE OVER

De fleste av oss er helt avhengig av strøm i hverdagen; til opp varming, lys, matlaging, varmt vann og elektriske apparater. Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og det kan bli vanske ligere å få tak i nødvendige varer. Sjansen er kanskje ikke så stor, men det kan skje. Da bør du være forberedt. Med et lite reserver lager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og var mekilder – er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager.

Vurder risiko og sårbarhet i ditt hjem Tenk igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser kunne det ha fått og hvordan nettopp din familie ville ha håndtert det. Finn ut hvem som kan trenge din hjelp og hvor dan du kan bidra. Hvis det er utstyr du planlegger å bruke i en nødsi tuasjon, vær kjent med hvordan det brukes og sørg for at det virker.

Slik kan du dekke grunnleg gende behov i tre døgn Har dere det mest nødvendige på plass slik at dere kan klare dere selv i minst tre døgn, er dere rustet for å komme dere gjennom de fleste kriser. Om krisen blir langvarig har dere med disse for beredelsene kjøpt dere tid og rom til å planlegge videre. Samtidig bidrar dere også til at de som tren ger det mest kan få hjelp først.

Varme, mat og vann Mange har strømapparater som eneste varmekilde. De fleste er også avhengig av strøm til mat laging og for å få varmt vann. Hvis det er veldig kaldt ute er du ekstra utsatt ved strømbrudd. Det er lurt å tenke igjennom hvordan du skal holde varmen hvis strømmen plut selig forsvinner. Ulltøy, dyner og tepper hjelper godt, men ofte trengs det en oppvarmingskilde i tillegg.

Det er lurt å ha et lite lager at mat varer som du ikke trenger strøm for å tilberede. Lagrer du vann er du også bedre rustet hvis vann rørene fryser. (Vannfilter)

God lufting er viktig Gassapparater, parafinovner og bruk av peis forbruker oksygenet i lufta, mens karbondioksid og vann damp slippes ut i rommet. Med sprengkulde utenfor frister det lite å lufte, men det er viktig at rommet får tilført frisk luft. Hvis normal ventilasjon ikke er god nok, sørg for rask gjennomlufting innimel lom. Husk også at mange varmeap parater (både gassdrevne og andre typer) kun skal brukes mens du er til stede og ikke mens du sover.

Behov for hjelp Mange er ikke i stand til å forbe rede seg godt nok på ekstrem kul de. Eldre som bor alene kan være spesielt utsatt. Sjekk hvordan det står til hos dine nærmeste og hos naboen. Trenger du selv eller an dre hjelp i kulda, ta kontakt med servicekontoret i kommunen.

SLIK HOLDER DU VARMEN HVIS STRØMMEN GÅR

Mange boliger har strøm som den viktigste eller eneste kilden til opp varming. I denne artikkelen finner du konkrete tips som gjør deg bed re forberedt på strømbrudd.

Når strømmen går forsvinner ikke bare lyset, men også elek trisk oppvarming. Ved større strømbrudd prioriteres liv og hel se først, og det kan ta tid før du får strømmen tilbake. Derfor bør du være forberedt på å klare deg uten strøm i flere dager.

Vedovn eller peis Vedovn eller peis er en god varmekilde. Hvis du har vedovn eller peis – pass på at den funge rer som den skal, og at du har nok ved. Sørg også for at du har fyr stikker eller lighter.

Gass- eller parafinovn

For deg som ikke har tilgang på vedovn eller peis, eller som ønsker å ha en mer flyttbar var mekilde tilgjengelig, er en gasseller parafinovn et godt alterna tiv. Sjekk at ovnen er i god stand og beregnet for innendørs bruk. Husk også at du må ha tilgang på gass eller parafin.

Varme klær

Norge kan være et kaldt land i vinterhalvåret. Selv om du har tenkt på alternative oppvarmings muligheter hvis strømmen går, er det ikke sikkert du oppnår ønsket temperatur i boligen din. Der for kan det være lurt å ha et lite lager av varme klær, pledd og soveposer.

Avtal med andre (samarbeid) Er det vanskelig å finne gode alternative varmekilder som pas ser for deg, kan du avtale med na boer, familie eller venner om å gi deg husly.

Lys

Du bør tenke på at du skal ha lys både til å lyse opp rommet du oppholder deg i, og til å forflytte deg. Hodelykt eller lommelykt fungerer fint. En campinglykt på batteri gir lys til et rom eller om

råde. Stearinlys og parafinlampe er gode supplementer. Husk at du da må ha fyrstikker eller lighter, og parafin/lampeolje.

Nødstrøm

Er du kritisk avhengig av strøm forsyning? Med et nødaggregat er du mindre sårbar for strømbrudd.

Et aggregat er en motor som går på bensin eller diesel, og som produserer strøm. Det finnes flere nødstrømsagreggater på marke det. Disse får du tak i på bygge varehus og jernvarehandlere.

Et aggregat bruker mye driv stoff. Skal du oppbevare drivstoff hjemme bør du gjøre nødvendige brannforebyggende tiltak.

Husk at et aggregat avgir kullos gass som kan føre til forgiftning. Følg brukerveiledningen for trygg plassering og god ventila sjon ved bruk av aggregat.

KILDER:

Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), Statsforvalte ren i Oslo og Viken - DU er en del av Norges beredskap 2021, NRK radio, https://journalen. oslomet.no/2021/11/overleverdu-72-timer-uten-vann-strom-ogmobilnett

VILLMARKSTEKNIKKER er overlevelsesteknikker for bruk i villmarken. Villmarksteknikker omfatter blant annet båltenning, sporjakt, jakt, fiske, bygging av bivuakk, navigasjon, bruk av verktøy som kniv, øks og sag, sanking, finne/rense drikkevann, verktøymaking, med mere. Kilde Wikipedia

Norwegian Bushcraft (bl.a.) holder overlevelseskurs. Noen av leserene våre også kanskje? Skriv til post@mediasenteret.no merk "Villmarksteknikker" - så kan vi kanskje skrive om det.

Banevoktere og linjevisitasjon

Linjevisitasjon går ut på å kontrollere at jernbanelinjen er i orden. Sporet trengte vedlikehold og ettersyn, den gang som nå.

Espen Franck-Nielsen

Langs jernbanelinjene ble det bygget en rekke boliger for ba nevokterne. Smaalensbanen, nå Østfoldbanen, hadde vokterboli ger ved Smørbekk og Sonsveien fra åpningen i 1879, i tilknytning til planoverganger. I tillegg til lin jevisitasjon skulle banevokterne her stenge grindene når tog skulle passere. Også ved Bruerløkka mel lom Kjenn og Hølen har det vært vokterbolig. Det var også bane voktere som holdt til ved stasjoner.

Jernbanelinjene var inndelt i del strekninger eller avdelinger, som de ble kalt. Det var en banemester som hadde det overordnede an svaret for en jernbanelinje. Under banemesteren var det baneformenn og banevoktere. For hver avdeling var det fastsatt tider når linjen skul le visiteres. Banevoktere og bane formenn skulle ha rutetider for alle tog på strekningen. De skulle også skaffe lommeur for egen regning,

og måtte kontrollere at lomme urene viste riktig tid. De kontrol lerte sine ur opp mot stasjonsuret på nærmeste stasjon så ofte de hadde mulighet til det.

Visitasjon av jernbanelinjen

I en instruks fra 1907 står det at linjen skulle visiteres før første morgentog skulle passere, og en gang i løpet av tiden det var dagslys. Den skulle være ferdig senest kl. 18 i den lyse årstid. Til visitasjonen før første morgen tog kunne det benyttes håndtralle eller dresin. Den andre visitasjo nen skulle normalt foretas til fots, men distriktsingeniøren kunne gi tillatelse til bruk av håndtralle hvis særlige forhold tilsa det.

Under visitasjonen skulle ba nevokterne forvisse seg om at sporet var farbart, og at det ikke var feil eller mangler som kunne utgjøre fare for togtrafikken. De skulle også se etter at telegraf linjer og sporveksler var i or

den. Eventuelle feil og mangler skulle utbedres. Ekstraordinære visitasjoner skulle foretas i tele løsningen og hvis det var uvær. Trær kunne blåse over ende og blokkere sporet og rive ned telegrafledninger, og kraftig regn vær kunne vaske bort sporets grusballast.

Dersom det ble oppdaget linje brudd, trær som var blåst ned over sporet, eller andre feil som kunne

være farlig for togtrafikken, skulle det settes ut stoppsignal umiddel bart. Det ble da brukt rødt signal flagg i dagslys og signallampe med rødt lys i mørke. Dessuten skulle banevokteren varsle sine over ordnede, slik at linjen kunne ut bedres.

Brannvisitasjon og linjeslått Fra damplokomotiver kunne det komme gnister, og i perioder med tørke måtte det foretas brannvisi tasjon. Skogeiere kunne være ras ke til å gi jernbanen skylda hvis det brøt ut skogbrann. Jernbanen hadde utarbeidet egne instruk ser for brannvisitasjon i tørke perioder. Langs jernbanelinjene måtte vegetasjon ryddes. Det var svært vanlig at banevoktere hadde husdyr, og gress og annen vegetasjon langs jernbanelinjene ble slått og brukt til husdyrfôr. Banevokterne og deres familier fikk slå gress og bruke det til fôr til sine husdyr. Dette ble kalt linjeslått.

Etter hvert som den teknologis ke utviklingen gikk framover, bortfalt behovet for banevoktere som bodde i banevokterboliger. Sikringsanlegg med signaler og bommer ved planoverganger gjorde at det ikke lenger ble be hov for banevoktere ved plan overganger. Behovet for brann visitasjon i tørt vær falt bort da damplokomotivene forsvant. Flere banevokterboliger ble solgt, og noen er blitt revet. Vok terboligen som stod der Sons veien krysset jernbanen er tatt vare på og flyttet til Norsk Jern banemuseum på Hamar.

Trenger du hjelp med regnskapet?

Alt innen tømrer- og snekkerarbeide! tilbygg, nybygg og rehabilitering.

kan hjelpe deg med små og store oppdrag på din hytte eller bolig.

Vi kan hjelpe deg med:Bruk din lokale håndtverker! 25 år i bransjen.

Hærnes Byggtjeneste As Kroervn. 7, 1540 Vestby Mob.: 920 45 500 tlf.: 64 95 50 50 www.harnesbygg.no

Ønsker du å gjøre deler av jobben selv, kan du velge online tilgang til vårt regnskapsprogram. Vi tilbyr også elektronisk levering av bilag.

Ta kontakt i dag med Kjell Arnvard. Telefon: 907 31 245. E-post: kjell@vestbyregnskap.no

Hvorfor velge oss?

Vestby Regnskapskontor AS har drevet med regnskapsføring siden oppstarten i 1953. Våre ansatte har et høyt utdanningsnivå, og lang og variert erfaring. De ansatte er jevnlig på kurs for å være oppdatert på lover, regelverk og ikke minst arbeidsmetoder. Dette gjør vi slik at du som kunde skal være sikret effektive regnskapstjenester av høy kvalitet.

Kroervn. 7, 1540 Vestby Mob.: 920 45 500 Tlf.: 64 95 50 50 www.haernesbygg.no

Alt innen tømrer- og snekkerarbeide! Tilbygg, nybygg og rehabilitering.

kan hjelpe deg med små og store oppdrag på din hytte eller bolig.

din lokale håndverker!

8 år i bransjen.

Hølenkoret tilbake på riktig spor!

Hølenkoret er endelig tilbake etter pandemien

På slutten av april/tidlig mai var vi i Verona, Italia, hvor vi opp trådte sammen med et annet kor fra Norge og et lokalt itali ensk kor i et teater i Bardolino ved Gardasjøen. Vi sang også i Sanctuario de la Madonna della Corona (veldig treffende!), en kirke hugget inn i et fjell 774 meter over havet med utsikt over Adige-dalen. Dette ble etterfulgt av en vel fortjent vinsmakingstur for å lære om klassiske italienske

viner. Langhelgen inkluderte også en fascinerende vandretur i histo riske Verona ("Romeo, Romeo, wherefore art thou, Romeo?").

I juni tok vi fatt igjen, med som merkonsert «Bridges» i Såner Kirke, som inkluderte et utvalg av sanger vi begynte å øve inn da pandemien startet. Disse in kluderte «Shallow» (Lady Gaga), «Bridge Over Troubled Water» (Simon & Garfunkel), «Fisketur I øsende regn» (Lille bjørn Nilsen) og mye mer. I juli bidro vi til Sons Kulturdøgn, med et 30-minutters pro gram på en strålende sommerdag på Hage stua.

I år har Hølenkoret vært i kontakt med Per Oddvar Hildre for å holde et korseminar/ workshop i Såner kir ke til høsten, men vi måtte utsette dette på grunn av tidsplankol lisjon. Dette arrange mentet ville vært åpent for alle som er interes sert i å synge, enten de var medlem av et kor, eller ikke.

Som alle vet, er Per Oddvar Hil dre, eller Prots, som han er kjent som i kormiljøet, en norsk sang kordirigent og korpedagog. Han har grunnlagt korene SKRUK (Sunnmøre kristelige ung domskor) og Det Norske Kam merkor.

Ellers har Hølenkoret et tettpak ket program ut året. Søndag den 6. november (Allehelgensdag) tar vi buss til Løkkehaven i Sandvika for å delta i Hjertefred, en årlig lysfest som holdes for å minnes dem vi har mistet, sette eget liv i perspektiv og inspirere til om sorg. Hjertefred ble startet i 2006 av kunstner Bjørg Thorhallsdottir. To uker senere er vi på Hafjell for vårt årlige seminar, hvor vi forbe reder oss til årets julekonsert og har det moro. Selve julekonser ten er søndag den 11. desember kl. 16.00 i Såner kirke (se annon se i denne utgaven).

- Men hva er det med å synge i et kor som er så hyggelig? Vel, alle typer sang har positive psykolo giske effekter. Det å synge frigjør endorfiner, hjernens "feel good" - kjemikalier. Å synge foran et publikum bygger naturlig selv tillit, noe som har brede og langvarige effekter på generelt velvæ re. I 2013 konkluderte en studie med at en times korøvelse så ut til å redusere angst og negative følelser. Andre studier viser lig nende, positive resultater.

Hølenkorets formål er å utvikle sangglede og kunnskap om sang, og derved skape et lokalt sang miljø til glede for oss selv og an dre. Hølenkoret er alltid åpent for nye medlemmer. Det eneste kva lifikasjon er at du liker å synge. Vi øver i Såner kirke på mandager fra 19.00 til 21.30.

For mer informasjon: Sølvi Karlstad på 98207607.

Bildetekst: En av Bjørg Thorhallsdottirs illustrasjoner

En av Bjørg Thorhallsdottirs illustrasjoner

Styreleder

Paradisøya

fra

«Lokale severdigheter, sedvaner & kles koder i Indonesia»

Der det ikke er sikkert at sola skinner på oss alle sammen selv om den steiker fra en skyfri himmel der du har valgt å feriere. Det er heller ikke særlig sannsynlig at alt er akkurat slik som hjemme. Å unngå å ta med seg våre hjemlige forestillinger og forventninger når vi er ute og reiser, er ofte vanskelig. Derimot er det ikke vanskelig for oss å påpeke dette når gjester bryter med våre hjemlige forventninger og normer og ikke minst våre sedvaner og kles koder.

I mange år har jeg reist en del rundt i verden, og aller lengst har jeg oppholdt meg i Indonesia. Dette landet som strekker seg med 3000 kilometer og mere enn 17000 øyer fra øst til vest, og som i dag har ca 280 millioner innbyggere.

Hvis du kommer dit vil du møte mange veldig hyggelige og hjelp somme mennesker. For oss er det et utrolig behagelig og rimelig feriealternativ. Som turist strek

ker pengene langt selv om flytu ren varer i en del timer og koster litt, men det oppveies av de lokale prisene.

Turist fellene er mange, men hvis vi undersøker litt på forhånd går det som regel greit.

Av egen erfaring unngår jeg mil lionbyene Jakarta og Surabaya. Mange finner veien til Bali, Lom bok eller Flores. Jeg liker disse øyene og det er dessuten de jeg kjenner aller best. Øst Java er også bra, for eksempel Malang,

og Yogjakarta lengst vest, men i regn tiden blir det temmelig vått. (fra november til mars) Du kan godt risikere å måtte evakueres med båt, selv om du befinner deg langt i fra kysten.

Den aller beste perioden i året er fra april til oktober. Da er det ikke så varmt. Skillet går om du feri erer sør eller nord for ekvator. Kanskje det mest spesielle med Indonesia er den sterke dominan sen religionen har. Og om du ikke har fått det med deg er det her kleskodene kom mer inn, og de er temmelig for skjellige fra våre. På Bali er det hinduene som re gjerer, og det er viktig å finne ut av hva de er opptatt av før du kommer dit. Like ens er det på Flores som er styrt av katolikker. Det meste av resten av Indonesia blir regjert av Muslimene med

sine bønner du vil høre overalt på høy talere fem ganger hver dag. Med mindre du vil synes at dette er spennende og eksotisk, kan det bli i meste laget.

Hinduene har sine lokale Game lan orkestre og de lager en del støy, men i mye mindre omfang enn bønneropene fra moskeene som du kan høre nærmest overalt. Java er den øya med den tet teste befolkningen, og med sine 130 millioner innbyggere er det mange som ønsker å flytte på seg. Og så klart vil de gjerne ta med seg sine skikker og sedvaner og det er ikke alltid like populært. I hvert fall ikke om det inkluderer moskeer og bønnerop. For ikke å snakke om bruken av hijab og burka.

Etter min oppfatning er Kaliman tan og Sumatera de to vakreste øyene. Det er der hvor brudd på kleskoder og oppførsel får de skarpeste reaksjonene. Som turist er det viktig å være svært oppmerksom på dette og de lokale normene. Hva vi oppfatter som helt vanlig og greit, blir ikke akseptert ute i lokalsamfunnet. Lengst vest på Sumatra regjerer de etter Sharia lover og du kan i verste fall bli snauklippet mot din vilje hvis håret ikke er slik de oppfatter at det skal være. Du kan også risikere å bli pisket hvis du leier eller klemmer en av samme kjønn som deg selv.

Flere steder på Kalimantan må du være forsiktig hvis du bruker ka mera til å ta bilder de lokale opp fatter som provoserende.

Synd men sant, de er minst like opptatt av hvordan alle andre oppfører seg som det vi er her hjemme. Den største forskjel len er at de gir direkte og svært kontante tilbakemeldinger til deg der og da. Derimot er det veldig romslig der det er mest turister. Hvis du velger å oppholde deg bare innafor ditt hotellområde,

går det greit. Hvis du vil dra litt rundt på egenhånd, er det viktig å sette seg inn i de lokale for holdene. Selv har jeg reist ganske mye rundt alene, og har erfart det meste, for å si det forsiktig.

Men det aller vanskeligste å finne ut av og forstå er trafikken. Den kan være direkte farlig. Folk kjø rer bokstavelig talt over alt når de vil og hvor de vil, hvis de anser det som nødvendig. Det eneste de viker for er større kjøretøyer enn det de selv har. Fotgjengere og

syklister er aller nederst på rang stigen. Jovisst har de trafikklys og fotgjengeroverganger, men hvis du tenker at du er trygg når det lyser grønt for deg, bør du tro om igjen. Du kan bokstavelig talt risi kere å bli kjørt ned hvor som helst.

Den siste tilgjengelige oversikten over antall drepte i trafikken var i 2012 med 42000 omkomne. Et ter dette året har politiet unnlatt å publisere flere oversikter. Sertifikat er det nesten ingen som bryr seg om, dessuten kan det kjøpes på nærmeste politi

stasjon. Hvis de mister sertifikatet på grunn av en eller annen grov forseelse, kan de bare kjøre til den neste politistasjonen og få et nytt der. Selvsagt er dette et av de mange problemene som en om fattende korrupsjon skaper.

Allikevel, Indonesia er et funn for de som ønsker seg å oppleve en annerledes ferie, og å se og opp leve steder som er helt uforglem melige. De mange og unike tem plene kan det skrives en hel bok om. Mine favoritter er Buddist

HØSTQUIZ Svar på side 71

Her kommer 40 relativt enkle spørsmål for hele familien om dyr, olje økonomi og lett blanding.

Dyr:

1. Hvilken slange er det som beveger seg raskest i verden? a) Hoggorm b) korallslange c) Svart mamba

2. Hva bruker sommerfugler snabelen sin til?

3. Hvilket dyr har så effektive nyrer at urinen kommer ut som en tykk sirup og avføringen er så tørr at den kan bli brukt som brensel?

4. Hvilket dyr tror man er det største som noen gang har levd?

5. Hvilken type dyr er kaimaner?

6. I hvilken verdensdel finner du Flodsvin?

7. Hvilken pingvin er den største?

8. Hva er den største fuglen som har opphav i Australia?

9. Fossa er et kattelignende rovdyr som er i slekt med arter i mungofamilien. Den finnes kun i ett land i verden, hvilket land er det?

10. Hva er en Bichon frisé?

11. Hvor mange muskler har den asiatiske elefanten i snabelen? 600, 6000 eller 60 000?

12. Hvilken fugl har det største vingespennet?

13. Fra hvilke to land er det alligatorer stammer fra?

14. Om du ble jaget av en Bavian, hva er den laveste hastigheten du må holde for å være sikker på å ikke bli tatt igjen?

15. Hva er normal levetid for en Afrikansk savanneelefant?

16. Hva heter avkommet til en hest og et esel?

17. Hva er Japans nasjonalsport?

18. Hvor mange minutter er det i en rugbykamp?

19. I hvilket land ble OL først arrangert?

20. Hvor mange spillere er på hver side i sandvolleyball?

tempelet Borobudur og Hindu tempelet Prambayan på Java. Hvis du reiser til Yogjakarta som i seg selv er en flott og severdig by, har du et godt utgangspunkt. Også Bali kan lokke med mange flotte templer.

Personlig liker jeg best Hindu tempelet Purah Bekasi. Sev om det koster litt unngår du mange problemer hvis du leier deg en sjåfør til dine utflukter. Med min dre du snakker Indonesisk selv. Lykke til. www.robertstravelstories.com

Torghatten 35 meter høy tunnel-grotte.

21. I hvilken sport kan man vinne Davis Cup?

22. Hvilken populær fitness-aktivitet ble oppfunnet av en Tysker?

23. Hvilken by er den nordligste byen som har vært vert for OL?

24. Hvilken bokser ble tidenes yngste tungvektsmester i 1986?

25. Hvilken by i Norge er John Arne Riise fra?

26. Hvilket lag spiller Erling Braut Håland for?

27. Hvor mye tjener Håland i uka?

28. Hvilket lag i England er mest vinnende?

Olje økonomi

29. Når og hvor startet oljeeventyret i Norge

30. Hva heter Norges største oljeplattform?

31. Hvor mange plattformer er det i Nordsjøen?

32. Når ble oljefondet opprettet?

Hvor stort er oljefondet. Klarer du å si det?

34. Hvor mange ganger høyere kan inntektene av petroleums virksomheten bli for Norge som følge av økte priser i år?

Hvor stor andel av det totale gassforbruket i EU dekker Norge?

Lett blanding:

Hva heter verdens lengste veitunnel?

Hva heter verdens største cruiseskip?

Hvilket land i Europa er minst både i folketall og areal?

Hvor ligger verdens lengste gjerde?

Hvilken norsk låt er disse to tekstlinjene hentet fra: "Hvor verden lå ufarlig, Langs Norges kyst et sted…"?

Hvor ligger Torghatten?

MariaTherese Jensen, prosjektleder og leder av Ås frivilligsentral og Per Korsvik, kommunalsjef oppvekst og opp læring i Ås kommune stod for åpninga av Begeistringens Dag på Breivoll.

Begeistringens Dag på Breivoll

«Jeg sier gratulerer med dagen og gratulerer med frivillighetsåret 2022. Dette skal vi gjøre mer av og enda større, var Per Korsvik, kommunalsjef oppvekst og opplæring i Ås kommune sine velkomstord under frivilligfesten på Breivoll denne første søndagen i september.

Solveig Grøndalen

- Et godt samfunn handler om å høre til og bety noe, om å melde seg på og bli tatt imot. Dette an går alle her, enten man står på stand eller vil lukte på nye inter esser. Kommunalsjef Per Korsvik hedret alle gode representanter for frivilligheten i Ås og gav sta fettpinnen videre til leder av Ås frivilligsentral, Maria-Therese Jensen. - At Ås kommune ønsker å hedre frivilligheten synes jeg er et veldig godt innspill. Stikk ordet for framtiden, tenker jeg, blir å løfte frivilligheten videre sammen, sier Jensen, kalt dagens Begeistringsgeneral.

Rikke Soligard holdt omvisninger inne i Begeistringes Hus under Begeist ringens Dag på Breivoll. Et medlem i Lions Club Ås hadde også funnet veien hit.

Begeistret søndag på Breivoll Begeistringens Dag på Breivoll begynte forsiktig, med gråvær og litt glissent mellom rekkene.

Dette bedret seg utover dagen ettersom folk på søndagsutflukt hadde funnet veien til Breivoll Gård, og fikk tilbud om omvis ning i Begeistringens hus, samt god anledning til å bli kjent med de frivillige i Ås. - Vi har hatt 25 stands her i dag. Men mange flere lag og foreninger som gjør mye for innbyggerne i Ås, burde stilt opp her, påpeker Jensen og gir samtidig ros til alle deltakere, publikum og frivillige lag og for eninger for en flott gjennomført Begeistringens dag. - Jeg har hatt hjelp av et kjempegodt arbeids lag av frivillige. «Crewet» fra Ås læringsssenter har laget mye god mat, hatt stand og hjulpet til med praktiske oppgaver. De syntes det var fint å være her og vil gjerne være med videre. Godt organi serte parkeringsvakter holdt styr på parkeringen.

Begeistringens Hus ved inngangen til Breivoll Gård.

►Kulturhuset og kulturskolen har stått for proffe, varierte inn slag fra scenen. «MoveOn», en danseskole i Ski som har elever fra nordlige del av Ås kommune hadde en kjempeflott oppvis ning, likedan folkedansen ved folkedanslaget «Springar`n» i Ås. Som prosjektleder er jeg kjempe fornøyd med oppmøtet og med programmet vi satte opp, selv om det ble foretatt endringer under veis. Dette var noe helt nytt i Ås kommune, også for meg, og jeg håper feiringen av frivilligheten kan fortsette videre og bli en fin tradisjon, sier hun.

Frivilligheten i Ås Begeistringens Dag ble arrangert av Ås frivilligsentral, Ås kommu ne, Breivolls Venner og Breivoll Gård DNT. En av de større fri villig-aktørene denne dagen var Lions Club Ås, med en godt synlig stand. Medlemmene deres bruker mye av sin fritid med å bidra til Ås-bygdas kulturelle og sosiale liv. Her kan nevnes de årlige kul turdagene med Håndverksmessa, som finner sted en uke i oktober. Tulipanaksjonen, Falsenstatuet ten, LøpForMeg og Lions-lunden i Ås sentrum er andre aktiviteter de har. - Det var interessant å tref fe mennesker fra andre foreninger og lag i Ås i dag, bli kjent med

Flott og enga sjerende folke dans utført av folkedanslaget «Springar`n» i Ås under Begeistrin gens Dag på Brei voll. De inviterte også publikum til å være med i dansen.

dem og få kontakter som jeg ikke ville fått ellers. Kanskje vi i Lions kan gjøre ting annerledes neste år, etter evaluering av dagen, sier styremedlem i Lions Club Ås. Et annet sted hadde Mental Helse sin stand. De er et nyetablert lokallag i Ås. Natteravnene, Røde Kors Vestby og Ås, Hørselshem medes landsforening Ytre Follo, Nordby, Kroer og Ås menighet, samt politiske partier i Ås var an dre aktører som fikk vist seg fram med sine stands denne dagen.

Begeistringens Hus Breivolls Venner har, etter av tale med DNT Oslo og Omegn prosjektlederansvar for rehabili tering og drift av Begeistringens Hus. - Vi ønsker at huset skal være en fellesskapsarena for be folkningen, et kraftsenter for fri villighet, fellesskap og engasje ment, sa Rikke Soligard. Hun har i lang tid utrettelig stått i kampen for Breivoll Gård, de siste årene for Begeistringens Hus. Hun inn rømmer å bruke store ord, tatt i betraktning at det lille røde huset ved inngangen til gårdstunet ikke akkurat strutter av begeistring riktig ennå. - Arbeidet med hu set startet høsten 2019. Vi hadde håpet på åpning i dag, men vi er litt forsinket i prosessen, så vi tør ikke sette åpningsdato ennå.

Planen er før jul ihvertfall, forsi krer hun. I dag har hun fra sce nen fortalt om prosjektet og hatt omvisninger inne i huset. - En ar kitekt har tegnet huset etter våre ønsker. Det har også handlet om å bevare, så det har vært noen hen syn å ta og veldig lærerikt å være med på, forklarer Rikke.

Totalrenovering

Huset på vel 140 m2 skal total renoveres. Alle veggene er slått ned, og elevene fra Bygg-og anleggslinja ved Vestby videre gående skole har stått for det meste av arbeidet i huset. De skal legge nytt gulv, med vannbåren varme. Gulvparkett skal de leg ge selv. - Er det en som virkelig har dratt lasset, er det Hans Erik Lerkelund, nestleder i Breivolls Venner og prosjektleder for Be geistringens hus. Han har nedlagt enormt mange timer for å få pro sjektet i land, legger Rikke til. Be geistringens Hus får en Storstue og to møterom, et lite kjøkken, et eget rom for Breivolls Venner, to toaletter, nytt inngangsparti og ny platting utenfor, med utsikt mot sjøen og hage rundt. - Dette vil bli et sted mange vil ha glede og nytte av framover, sier Rikke Soligard.

fra Breivolls Venner, ulike aktø rer og ildsjeler, dugnadgruppa og prosjektgruppa har alle bidratt til at vi har kunnet realisere drøm men vår, fastslår Rikke. Men vi hadde ikke vært her i dag, hvis vi ikke hadde trodd at det var mu lig! Vi håper nå at folk kommer tilbake etter pandemien. Jeg opp fordrer alle om å engasjere seg. Det trenger lokalsamfunnet vårt, og det trenger vi som enkeltindi vider i Ås kommune.

Vi er virkelig gode på frivillighe ten i Norge, men vi har ikke greid å komme oss tilbake til der vi var før koronatiden satte inn, innrøm mer Maria-Therese. - Hvordan vi skal få igang frivilligheten igjen blir derfor en viktig tematikk for oss som er daglige ledere for Fri villigsentralene i Norge, sier hun. Maria-Therese Jensen avslut ter Begeistringens Dag med en blomsterbukett, etter å ha brukt søndagen til å gå rundt og prate med mange deltakere og frivillige fra lag og foreninger i Ås. Hun slår et slag for begeistringsdagens CREW!

Natteravnene i Ås søker nye fri villige til deres arbeid. Her er de med et stort stand og egen bil, lånt fra Oslo for an ledningen, under Begeistringens Dag på Breivoll.

Bruk av huset - Derfor blir det blir fantastisk å få Begeistringens Hus på plass. Vi legger opp til multibruk, vi vil skape en god møteplass, et samlingssted for lokale lag og foreninger og andre som ønsker å skape bra ting for lokalmiljøet, sier Rikke. - Her kan våre bruke re holde møter, kurs, seminarer, åpne kvelder og andre aktiviteter. På dagtid har vi planer om at hu set kan bidra til å skape en alter nativ skolehverdag for elever som kan ha glede av det. Jeg er glad vi aldri gav opp drømmen fra 2008 om at Breivoll Gård skulle åpnes for befolkningen. Vi vant drøm mevalget i 2010. I kjølvannet av dette, ble Breivolls Venner stif tet, med oppdrag om å realisere drømmen. Fantastiske folk har stilt opp og jobbet for å gjøre det te stedet levende igjen. Frivillige

Breivolls Venner var godt representert under Begeistringens Dag på Breivoll. Her står «primus motor» Rikke Soli gard til venstre, deretter styremedlem og medlemsansvarlig, Mette Ryen og fremst kasserer, Ingrid Skogseth foran Begeistringens Hus som denne dagen var åpnet opp for omvisninger.

De har garantert kommet for å bli, el-sparkesyklene. I dag har syklister som er så små at de knapt rekker opp til styret, til godt voksne mennesker kastet seg på trenden. Og i kjølvannet av økt bruk kommer klagene og ulykkene.

I Drøbak har el-sparkesykler blitt plassert ut av et privat utleiefirma. Sist det skjedde, tidlig på somme ren i år, ble de inndratt etter kort tid. Argumentet var da at ingen i kommunen hadde godkjent at de ble satt ut. I den sammenheng skulle det komme en politisk sak denne høsten om hvem og hvor mange el-sykler private aktører skulle få anledning til å sette ut i Drøbak. Men nå er de tilbake.

Sak i oktober

- Det kommer en sak i oktober hvor vi skal drøfte retningslinjer for bruk av el-sparkesykler i Frogn. Oslo kommune har satt opp et sett med regler for hvordan de vil ha det, og det samme vil vi gjøre i Frogn, forteller SV’s Sylvi Ofstad Samstag.

- Hva med selskapet som allerede har satt ut sykler?

- Det kjenner jeg ikke til. Vi har ikke hatt noen politisk sak om hvem og hvor mange som får lov til å plassere ut el-sykler i Frogn. Det er også en debatt som vil komme.

- Selskapet som satt ut sykler tid ligere i sommer uten å søke, fikk klar beskjed om å fjerne de. Men nå er de tilbake. Hvem har tillatt det?

- Det vet jeg ikke, men jeg mener det skulle komme en skikkelig in fo-kampanje til både skoleelever og foreldre i forkant av en slikt «frislipp» av sykler. Så lenge vi ikke har hatt noen politisk sak om dette, antar jeg at utleieselskapet har fått velsignelse administrativt i kommunen.

- Jeg vet det har kommet inn mange bekymringsmeldinger om nesten ulykker, og jeg ser jo selv hvordan unge mennesker ferdes i vill fart på syklene, gjerne uten hjelm og ofte to på en sykkel.

Nesten ulykkene har vært mange, og det er en rekke eldre mennes ker som føler seg utrygge når elsparkesyklene kommer susende i fotgjengerfeltet. At det er behov for informasjon og et skikkelig vedtak som setter rammer for alle sider ved bruk av el-sparkesykler er hevet over tvil, mener Samstag.

Skal finne en løsning

Også Arbeiderpartiets nestor Kjell Engebretsen savner en politisk sak rundt begrensninger og handlingsrom for bruk av elsparkesykler i Frogn.

- Og så lenge vi ikke har noe politisk vedtak å forholde oss til har vi heller ingen hjemmel for å nekte bedrifter å sette ut sine elsykler i Frogn, mener Kjell Engebretsen.

- Med andre ord kan hvem som helst sette ut sykler?

- Slik jeg tolker regelverket så kan de faktisk det. Derfor er det viktig at vi får en sak på dette slik at vi kan vedta fornuftige regler

alle må forholde seg til.

- Det er riktig at vi vil starte med dette arbeidet i høst, og at vi ikke kan nekte selskaper å sette ut sy kler her, bekrefter ordfører Hans Kristian Raanaas. – I løpet av høsten kommer det også en tvun get ansvarsforsikringsordning for utleieselskaper, noe som kan endre litt på driften av el-sparkesykler. Vi kan nekte at de plasse res på kommunal grunn, og etter at vi ble tatt litt på senga i som mer har vi i dag et godt samarbeid med selskapet som har satt ut sy kler i Frogn.

- Ved hjelp av app`n kan de styres slik at de ikke ligger og slenger midt i sentrum, men må settes igjen mer i utkanten. Antar også at det er lite lønnsomt å ha de her i vintermånedene. Så får vi finne en god løsning sammen med de selskapene som eventuelt måtte være interessert i å sette ut sykler her neste sesong, slik at de blir til glede og ikke til hindre for inn byggerne, forteller Raanaas.

15. JUNI 2022 kom det nye regler for el-sparkesykler:

LOV Å KJØRE PÅ FORTAUET

Det er lov å bruke el-sparkesykkel på fortau, i gang- og sykkelveg og i kjørebanen, På fortau, gangveg og gangfelt kan du bare bruke el-sparkesykkel dersom gangtrafikken er liten, og du ikke er til fare eller til sjenanse for andre.Du kan bruke el-sparkesykkel i veien, men ikke på motorvei og på steder merket med forbud mot sykkel. Du har lov å bruke el-sparkesykkel i kollektivfeltet. I syk kelfelt eller på sykkelvei, holde deg på høyre side.

VIKEPLIKT I FOTGJENGERFELT

El-sparkesykkel har vikeplikt for biler i fotgjengerfelt. Når du kjører el-sparkesykkel må du stanse og vente til det er klar bane, eller til bilene stopper før du kan krysse gangfeltet. Dersom du går av sparkesykkelen for å krysse gående mens du triller sparkesykkelen, har bilene vikeplikt for deg.

NB: Du har vikeplikt for trafikk fra høyre, du kan ikke kjøre mot enveiskjøring med mindre det er merket tillatt for el-sparkesykler. Du må stoppe for rødt lys og for gående i gangfelt foran deg.

PARKER EL-SPARKE SYKKELEN TRYGT

El-sparkesykkel defineres som liten elektrisk motorvogn, og kan stanses eller parkeres på sykkelveg, gangveg, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe. Parker el-sparkesykkelen slik at den ikke står i veien for andre trafikanter.

Pål Mørk

IKKE LOV Å VÆRE TO PÅ EL-SPARKESYKKE

Forskrift om bruk av kjøretøy § 3-1 slår fast at el-sparkesykkel bare kan brukes av kun en person.

Det er ikke fartsgrenser for bruk av små elektriske kjøretøy, men krav om hastighetssperre.

Det er produsenten som skal ha satt på en hastighetssperre som gjør at det ikke skal være mulig å oppnå høyere hastighet enn 20 km/t med motorkraft.

ALDERSGRENSE OG HJELMPÅBUD

Du må være minst 12 år for å kjøre el-sparkesykkel lovlig.

NB: Utleieselskapene har høyere aldersgrense for bruk av deres el-sparkesykler, 16 eller 18 år.

Det er i tillegg påbudt med sykkelhjelm for barn under 15 år som bruker el-sparkesykkel, Det er ingen plikt til å bruke hjelm for voksne og for barn over 15 år.

FORELDRENE KAN BLI HOLDT ANSVARLIG

Barn under strafferettslig alder kan ikke ilegges bøter eller straff for ulovlig bruk av el-sparkesykkel. Foreldrene kan holdes ansvar lig for barnas ulovlige bruk av el-sparkesykkel som foreldrene eier eller disponerer. Det er spesielt aktuelt ved brudd på regelen om aldersgrense på 12 år og hjelmpåbudet. Foreldrene kan holdes an svarlig dersom de overlater el-sparkesykkelen til barn som er under 12 år, eller om deres barn under 15 år ikke bruker hjelm.

ULOVLIG Å FYLLEKJØRE MED EL-SPARKESYKKEL

Det er ulovlig å bruke el-sparkesykkel når du er påvirket av alko hol eller andre rusmidler. Promillegrensen er den samme som for bil, 0.2 promille.Forsøk på å bruke el-sparkesykkel kan også straf fes. Det er i tillegg straffbart å overlate el-sparkesykkelen din til en som er påvirket av alkohol eller rusmidler. Bryter du reglene kan du straffes med bøter (forenklet forelegg) og med inndragning av førerkortet.

ULOVLIG Å BRUKE MOBILTELEFON

Fordi el-sparkesykkel klassifiseres som motorvogn, betyr det at det ikke er lov å taste på selve telefonen eller holde den i hånden un der en samtale mens du kjører. Du kan bruke mobiltelefonen lovlig ved å starte og avslutte samtaler med et hands-free-system. Ulovlig bruk av håndholdt mobiltelefon kan medføre forenklet forelegg på 7450 kroner og tre prikker i førerkortet El-sparkesykkel regnes som motorvogn

El-sparkesykkel klassifiseres som sagt som motorvogn etter vegtra fikkloven § 2, men det er flere særregler som skiller el-sparkesykkel fra bil:

* Det er ikke krav til førerkort.

* Det er heller ikke krav til godkjenning eller registrering. Bøtesatsene for en del overtredelser av trafikkregler er også lavere enn for bil. (Mot rødt lys, mot enveiskjøring, uvettig kjøring, to på en sykkel etc.)

Satsen for slike overtredelser er 1350 kroner.

El-sparkesykkel vil bli omfattet av bilansvarsloven fra 1.januar 2023, med krav om ansvarsforsikring for bruk av el-sparke sykkel.

Bruker alltid hjelm

13-åringene Ada Barmo Johansen og Thea Heen forteller

at de alltid bruker hjelm. Hvis ikke blir sparkesykkelen låst inn i garasjen.

Pål Mørk

13-åringene Ada Barmo Johansen og Thea Heen forteller at de all tid bruker hjelm. Hvis ikke blir sparkesykkelen låst inn i garasjen.

De kommer kjørende opp Stor gata i Drøbak i rolig fart. Litt på fortauet litt forsiktig ut i gata godt på høyre side.

Det ser ut som om de har god kontroll. I motsetning til veldig mange andre Høstmagasinet har observert.

- Tror det er sånn 1500 kroner i bot hvis du kjører uten hjelm, og det er det mange som gjør, svarer de.

- El-syklene våre går heller ikke over 20 km/t og vi er ganske for siktige.

- Føler dere et dere er trygge?

- Ja, vi ha god kontroll og passer på at vi ikke kjører for nære de som går.

Begge forteller at de har hatt elsparkesykler en stund og trives godt med å komme seg rundt på to små hjul

- Men bli dere ikke i dårlig form?

- Nei, vi spiller håndball og trener mye, så vi føler vel egent lig at dette bare en lettvint måte å forflytte seg på, svarer jentene, og ruller videre gjennom Drøbak.

Ada (t.v.) og Thea bruker alltid hjelm og har god kontroll på sin tohjulete venn

Utviklingen fra det analoge til et mer digitalt samfunn er en modernisering og ikke minst en effektivisering av hverdagen vår.

Svenn Erik Knutsen

Det er ikke vanskelig å være enig i en slik påstand, men samtidig må vi ta inn over oss at en stor del av befolkningen ikke opple ver det på samme måte. Samfun nets ulike tjenestetilbud er i ras kere endring enn tidligere med et økende digital informasjonsflyt. De fleste opplever dette rasjonelt i et samfunn som fokuserer en effektiv og rask tilgang til ulike tjenestetilbud. Men, for mange vil en nedbygging av det fysiske og brukervennlige tjenestetilbudet oppleves som en forringelse av hverdagen. Det å ikke henge med kan oppleves som et slags uten forskap.

Hvor nyttig, og for hvem vil eksempelvis en for stor grad av digitalisering i eldreomsor gen bli? Rutinemessig arbeid kan sikkert være bra, men hva med personlig kontakt? De el dre savner eksempelvis ikke små upersonlige roboter, men den fysiske og gjensidige mellom menneskelig kontakten. Uten den kommer ensomheten. Skal man i dag i kontakt med statlige, kom

munale eller andre tjenester tren ger man en eller annen app hvor ulike skjemaer lastes ned. Ønsker man kontakt med banken må man bestille time, og Skatteetaten tar ikke imot brev, og skal du til NAV må du mestre digitale løsninger som erstatter de fysiske. Dette oppleves av mange trøblete. Selv

psykiatrien som har vært basert på det nære og personlige møtet har digitale løsninger der eksem pelvis en type briller benyttes hjemme til konkrete lidelser. Er det dette folk trenger som strever med livet?

Vi bør og reflektere om det er behov for førerløse busser el ler ferger eller om det er nyttig om roboter overtar arbeidet til levende mennesker? Hva med å møte en robot på et apotek? For mange vil det å ikke få bruke mynt som betaling på eksempelvis buss være en utfordring. Resultatet er at mange blir «snikere», eller unnlater å ta buss eller trikk. Alle har ikke VIPPS. Om du ønsker faktura fra strømleverandøren på papir vil du få et gebyr på ca. 50 kroner. Egentlig er dette nokså frekt mot folk som ikke dispone rer PC eller smarttelefon, og man ge av oss eldre og spesielt folk med kognitive utfordringer blir gjerne taperne når andre jubler

over nyvinningene. Fastlegene opererer via HelseNorge.no med blant annet e–konsultasjoner, noe som kan være nyttig for fornyelse av resepter etc., men ikke som er statning for en gjensidig person lig samtalen.

Mange lurer på hva folk gjorde før de fikk fjernsyn? Kanskje de hadde genuint samvær og snakket sammen. Jeg minnes en sosiolog som undret over om alt var bedre før da alt var verre. Det bør er kjennes at for rask og omfattende digitalisering utfordrer det sår bare og kan skape et unødvendig digitalt klasseskille.

Politikerne våre jubler over at Norge har en digital infrastruk tur i verdensklasse, og at de ser et større potensiale i fortsatt utvikling. Hvor skal det ende? Vi lever i en tid der kontakt og mellommenneskelig samarbeid er viktigere enn noen gang, både for fredelig sameksistens og for

Illustrasjon: Pixabay

Illustrasjon: Pixabay

BLI HÅRFIN HOS OSS!

vår psykiske helse. En utfordring med digitaliseringen er at kjente sosiale knutepunkter som gir rom for de naturlige og viktige sosiale relasjonene reduseres. Ingen ting kan erstatte den menneskelige relasjonelle kontakten. I ytterste konsekvens kan vi få et fattigere samfunn som dyrker individua lismen og hva denne medfører. Har du en smarttelefon ordnes det meste hjemme. Man trenger bare seg selv og en smarttelefon. Men, har alle en slik telefon? Mediene melder om at det er 600000 av oss som ikke mestrer en slik digital hverdag fullt ut, og fortløpende er det oppdateringer av apper med stadig nye versjoner, nye passord og ikke minst innloggingsplatt former. Dette skaper en ufrivillig fremmedgjøring. Om man ønsker å delta i verdiskapningen i sam funnet forventes at vi alle besitter digital kompetanse. Skal du være med må du henge på!

Under Covid – 19 pandemien opplevde vi en «nedstengingen» av sosial kontakt og økende digi talisering på de fleste områdene i samfunnet. Ulike undervisnings institusjoner fant dette rasjonelt, nyttig og besnærende. Studenter og elever satt hjemme eller en som på en hybel med digital un dervisning. Et økende fokus på at folk kunne bestilte matkasser o.l. på en app og fikk den levert på døra, ga åpning for nye virk somheter. Men, etter hvert kom advarslene fra ulike fagfolk om ensomhet og farene for psykiske plager for både unge og voksne,

da man hevdet at viktige hver dagsfunksjoner ble borte. Lærte vi ikke noe av dette? Mange ut trykker at vi i dag må ta igjen mye av det sosiale samværet vi tapte under pandemien?

Så hva kan man si? En fare er at det kan bli mindre av det som bør være viktig for oss alle, den personlige kontakten mellom folk. Ikke minst bør det reflekte res over om de økende psykiske utfordringer kan henge sammen med et mer upersonlig samfunn. Et relevant spørsmålet som bør stilles er om digitaliseringen går for fort og for langt? I sin ytter ste konsekvens kan vi som in divid bli overflødig. Er dette en ønsket utvikling? Utviklingen gjør også samfunnet sårbart på ulike områder. I dagens «moder ne krigføring» med hacking o.l. kan kriminelle deaktivere viktige funksjoner i både staten og kom muner. Siden det satses på elek tronisk betalingsløsninger blir det straks vanskeligere når eksem pelvis betalingssystemet VIPPS er satt ut av drift eller at kontoer tappes av kriminelle. Tross dette heier politikere på digitaliserin gen, og at flere områder må di gitaliseres. Jeg tror ulike genera sjoner tenker ulikt om dette med sikkerhet. Mange av de unge som vokser opp i vår digitale verden vil nok undres over at noen i det hele tatt setter spørsmål ved da gens utvikling. Men, det er dog positivt at en del politikere nå er bevisst på at en del tilbud er for dårlige for de ikke digitale.

Vi setter influensavaksine!

Både drop-in og timebestilling. Noe du lurer på om vaksiner?

Bare spør!

Rådhusgata

Vestby

Vi drikker vann uten å tenke på hvor vannet kommer fra og tar som en selvfølge at tilgangen er ubegrenset. Kun i ekstreme tørre år kan vi oppleve begrensninger.

Vi skal være glade for at drikke vann ikke er en kommersiell handelsvare. Men vann som ma gasineres høyere opp for kraft produksjon er en handelsvare. I noen land og distrikter har store konserner kjøpt opp drikkevanns ressurser til stor fortvilelse for den fattige befolkningen. I tillegg til mat er vann den største knapp heten i verden hvor grunnvannet er synkende. Vi har alle sett på nyhetene med lite vann i store og små elver, magasiner i Tyskland, Italia, California etc. Det bør gi grunn for refleksjoner. Noen gan ger er det lite vann i magasinene med påfølgende vannrasjonering og andre ganger må vi koke vann til drikke. Lokalt forsøker kom munene å sikre vann fra flere kilder gjerne i samarbeide med nabokommunen. Ved brudd på hovedrør kan det være en god løsning.

Mangel på vann og krav til vannprøver i private brønner. På lang sikt med tørrere og varmere klima kan vannknapphet bli et felles problem. Kanskje kan avsalting fra havvann være en mulig løsning. Sikkert noe dyrere enn dagens løsning. Vi bør være kjempefornøyde med våre klima tiske forhold i Norge som gir oss tilstrekkelig med vann i både høye kraft- og lave vannmagasiner. Mange drikkevannskilder har mer eller mindre grad av forurensing fra landbruk og industri. Det er litt betenkelig at Vestby har vann fra Vannsjø. Der anbefaler Mattil synet at fisk fra Vannsjø ikke bør spises! Drikkevannsforskriften sørger imidlertid for at kvaliteten ut av springen er akseptabel. Kun når regningen kommer så ofrer vi vannet en tanke. Vi betaler kun selvkost til å dekke faste installa sjoner, kapitalkostnader og admi nistrative kostnader. Kommunen skal ikke tjene penger på denne tjenesten. Mange i vårt område har private brønner. Undertegne de har hatt dypvannsbrønn i over 40 år uten problemer. Har passet på å ta vannprøver. For to år siden viste prøvene E.coli bakterier. De fikk jeg ikke bort og måtte koble meg til det kommunale drikke vannet. Nå er det lovbestemt med analyser. Det er til fordel for bru

kere. Man vet ikke når vannet blir forurenset. Nå ser vi på spesifikke forhold som omfatter Ås og Frogn kommuner. Vestby ble presentert i forrige nummer av Vestby Nytt (Les digitalt: mediasenteret.no).

Drikkevann i Ås kommune. I Ås kommer råvannet fra Gjersjøen i Nordre Follo og blir renset hos Oppegård vannbehand lingsanlegg. Fra vannbehandlings anlegget blir drikkevannet trans portert videre til Ås kommune gjennom ledningsnettet. Her har kommunen 10 punkter for vann prøver. Ås kommune har innført digitale målere som sender data om forbrukt vann direkte til kom munen. Det er i snitt ca. 20% av oss som ikke sender inn måler data. Da er digital måling en stor fordel. Noen ganger kan det være en fordel for oss forbrukere å se på vannmåleren for å få en over sikt over eget forbruk pr. døgn, uke etc. Over ett døgn forbrukes ca. 150 l. For spesielt interesserte kan siden til Norsk Vannforening anbefales. ( vannforeningen.no ) Søk spesielt på: Vannforbruk i husholdninger. En erfaringsinn henting.

Dersom du opplever fall i trykket kan det skyldes gjengrodde stikk ledninger eller tette siler på private

anlegg. Dette er huseiers ansvar. Kommunen belaster abonnentene 1500 kr/år i fast kostnad og 22,40 kr/m3 for forbruk.

Drikkevann i Frogn kommune

Hovedkilden til vannforsyningen er på den andre siden av fjorden nærmere bestemt Glittrevann mot Vikersund. Det er begrenset tilgang fra Glitre vannverk og det arbeides med å sikre tilgang fra nye kilder. Vannforsyningen har mulighet for tilgang fra Ås (VAV) med rør fra Oppegård og Vestby (MOVAR). Vi leser noen ganger om store vannlekkasjer. Nasjonalt kreves en lekkasjeandel lavere enn 25%. Frogn ligger på 20-25%.

Kommunen tror ikke at det er mulig å redusere lekkasjen be tydelig på kort sikt. Alderen på ledningsnettet varierer fra 1920 til nye ledninger. Ledningsforny elsen er på ca. 1km/år de siste 20 årene. Levetiden for nye lednin ger er 100 år. I Hovedplanen Vann konkluderer kommunen med at vannforsyningen til Frogn ikke anses som tilfredsstillende og planlegger derfor ny tilgang som nevnt fra Ås og Vestby.

Kilder: as.kommune.no, frogn.kommune.no

Arild Forsberg

Kan avsalting av havvann bli vår drikkevannskilde i fremtiden?: Illustrasjonsfoto Pixabay

Huden er kroppens største organ - Hvordan ta BEST vare på den?

Kosmetisk dermatologisk syke pleier Trine Røiseland, Hud helseklinikken i Vestby

Hudpleie har kanskje ikke noe med kvinnehelse å gjøre, men det har definitivt noe med helse å gjøre.

Hudhelse er viktig, og når huden er frisk og i balanse beskytter den oss mot sykdom og skader.

Huden er kroppens største organ og har flere viktige funksjoner enn man kanskje skulle tro:

• Den regulerer kropps–temperaturen

• Beskytter kroppen mot ytre påvirkning som UV-stråling, uttørking, kjemikalier og andre skadelige stoffer,

• Bidrar i produksjon av D-vitamin

• Beskytter oss mot angrep fra mikroorganismer som bakterier og virus.

• Huden er dessuten et sanseorgan som reagerer på berøring, trykk og smerte og beskytter oss mot mekaniske skader.

Når vi blir eldre og huden eldes fungerer hudcellene våre dårli gere. Som med kroppen ellers må vi holde den vedlike med riktig pleie.

Hvordan ta vare på en aldrende hud? Skal huden være sunn og se bra ut må vi ta godt vare på den og pleie den regelmessig. Å eldes med stil er ikke å forsømme huden. Dette kan sammenlignes med hvordan vi tar vare på husene våre. Et hus hvor malingen flasser av er ikke bra for huset og ser heller ikke bra ut. Men hvor fint er vel ikke et gammelt hus som har fått godt vedlikehold!

Om vi vil ha en frisk hud med en sunn hudbarriere må vi pleie den jevnlig. Vi må fjerne døde hudcel ler og tilføre huden næring. For at hudbarrieren skal være sunn må vi pleie huden i flere lag slik at det levende hudlaget holder seg tykt og det døde hudlaget så tynt som mulig.

Hva er den viktigste hudpleien?

Det viktigste er å rense huden hver dag. I tillegg bør vi ha en god dag og nattkrem tilpas set vår egen hudtilstand. En tørr hud har svekket hudbarriere og det er viktig å få din egen hud til

å produsere fukt. Det er også vel dig viktig å beskytte den mot UVstråler hele året(solkrem).

En usunn livsstil som innebærer stress, lite søvn, røyking og alko hol er ting du bør unngå hvis du vil ha en sunn hud.

Trine er spesialist på hudpleie

Du bare vet det, uten å kunne forklare hvorfor. Du bare vet at du gjør et riktig valg når du kjenner deg rolig og trygg samtidig som gleden strømmer opp igjennom ryggraden, gir deg en prikkende fornemmelse, frysning eller gåsehud.

Sølvi Salomonsen Intuition Management AS

Du vet også at du må være på vakt, når du kjenner på frykt og et ubehag som brer seg i magen din. Alt dette og mere til er må ter intuisjonen din snakker til deg på - hvis du hører etter. Du har kanskje erfart at det har gått galt de gangene hvor du ikke lyttet?

Intuisjon, magefølelse eller din indre stemme – flere ord på sam me kilde. Intuisjon er det i deg som bare vet hva som er bra for deg. Det er en fascinerende kilde å hente innsikt fra. Intuisjonen er en hjernefunksjon som gir deg tilgang til informasjon som hjel per deg framover mot de mål du

setter deg. Intuisjonen snakker til deg på mange måter.

Har kvinner bedre intuisjon enn menn?

Den stereotypiske oppfatningen rundt at kvinner generelt er mer intuitive enn menn, har ingen klar støtte i psykologisk fors kning. Intuisjonen er en hjerne

funksjon som alle har tilgang til både menn og kvinner. Begrepet kvinnelig intuisjon er en myte, men kan ha noe å gjøre med at kvinner kan ha lettere tilgang til følelsene sine enn menn. For fø lelsene er en av kanalene som in tuisjonen snakker til oss gjennom. Intuisjon er en medfødt egenskap som ligger i oss alle. Vårt sam funn, barneoppdragelse skole gang og arbeidsliv gir lite stimu lering til i å utvikle eller styrke denne gaven.

Vitenskapsmannen  Albert Einstein (1879-1955) sa dette så presist:

«Det intuitive sinnet er en hellig gave, mens det rasjonelle sinnet er en trofast tjener. Vi har skapt et samfunn som premierer tjeneren og har glemt gaven.»

Alle kan tegne, eller alle kan lære å tegne, men noen har et naturlig talent for tegning. På samme måte er det med intuisjonen. Alle men nesker er intuitive, men i hvilken grad vi blir dyktige til å bruke in tuisjonen handler om å forstå hvil ken stemme i hodet som er iden intuitive stemmen og ha disiplin til å følge den. Det er forsket på at de særlig sensitive og følsomme har et naturlig talent for intuisjon.

Hvordan snakker intuisjonen til deg?

Intuisjonen oppleves som en hurtig impuls av indre bilde, indre stemme eller kroppslig fornemmelse, lukt eller smak. Den kommer ofte uten forvarsel og forsvinner vanligvis like raskt. Den er lett å overse og kan være lett å fortrenge. Ønsker vi å gjøre intuisjonen til ledetråden i våre liv, må vi trene på oppmerk somhet slik at vi fanger opp disse impulsene. Vi må også lære oss å gjenkjenne sabotørene og snuble trådene for intuisjonen.

Selv erfarte jeg i ung alder at jeg

Sted:

visste ting som jeg egentlig ikke kunne vite. Jeg kan huske at jeg som 6 åring kunne fortelle mine foreldre hvor en bortgjømt nøk kel til en låst dør befant seg. Jeg husker at jeg sa at tydelig tanke inni hodet mitt fortalte meg det. Ganske riktig var nøkkelen der, døren ble låst opp og alle var glade. Dette er et eksempel på auditiv intuisjon, hvor intuisjo nen fremstår som en stemme i hodet eller en tanke, uten logisk tenkning.

Hva kan intuisjonen brukes til?'

For deg som

framtid. Omgående tok han ut alle sparepengene sine, 1000 dollar, og kjøpte seg inn i oppfinnerens firma. Han brydde seg ikke om de hånlige bemerkningene til eksper ter som påsto at denne underlige innretningen aldri ville komme til å bli særlig populær. Omkring 30 år senere solgte han sine akser i Henry Fords bilfirma for 35 mil lioner dollar. Hans intuisjon var mildt sagt lønnsom.

Intuisjon og vitenskap

intuisjon

Kurs i intuisjon

❖ å styrke din intuisjon gjennom praktiske øvelser

❖ mer kreativitet, glede og livskvalitet

❖ å forstå hvordan oppfylle drømmer

Da jeg var i 20 årene og skulle velge retning på universitetet valgte jeg bort Psykologistudiet fordi det jeg ikke fant Intuisjon på pensumplanen. Jeg tenkte at Psy kologistudiet ble uinteressant for meg når det mest interessante med psykologifaget var fraværende. Intuisjon er nå på pensumlisten for dagens psykologstudium og mange hjerneforskere har skrevet bøker om det. Det har skjedd en stor utvikling rundt dette temaet siste 40 år.

❖ å ha det mer gøy og leve mer

❖ å bli den du er

Hva får du:

Å følge din indre stemme er en måte å leve innen fra og ut. En måte å leve i pakt med den du er. Det er en måte å frigjøre seg fra å følge strømmen, frigjøre seg fra å leve livet utfra andres forventninger til deg. Intu isjonen kan brukes til alle ting, fra dagliglivets trivielle gjøremål som å handle i matbutikken uten handle liste til å ta store og viktige beslutninger som valg av jobb, livspartner, gjøre in vesteringer osv.

Kurset tar for seg:

❖ å styrke din intuisjon gjennom praktiske øvelser

❖ mer kreativitet, glede og livskvalitet

❖ å forstå hvordan oppfylle drømmer

å ha det mer gøy og leve mer

å bli den du er

og livskvalitet

Forstå samspillet mellom tanker, følelser, frykt og intuisjon

❖ Forstå samspillet mellom tanker, følelser, frykt og intuisjon

Hvordan vite forskjell på intuisjon og tanker?

Hvordan nullstille tankestrømmen?

Hvordan skape jording og sentrering?

❖ Bevisstgjøringskurs med praktisk trening

❖ Kompendium med utfyllende informasjon

❖ Lydfiler med øvelser til hjemmebruk

Påmelding:

Også i næringslivet kan intuisjon være til stor nytte. Intuisjon kan være en kilde til ekstreme og bane brytende prestasjoner. Vellykkede næringslivsfolk tillegges gjerne en spesiell teft. I en studie opp gav nær halvparten (45 %) av amerikanske toppledere at de base rer seg i større grad på instinkt og intuisjon enn fakta når de tar vikti ge beslutninger. Et eksempel på en slik intuitiv beslutning handler om en amerikaner som kjøpte aksjer i et på den tiden ukjent firma:

Begrenset antall plasser (15). Du sikrer deg plass

Carl Gustav Jung var den første vitenskapsmannen som formid let noe om intuisjon som snakket til meg. Han lærte meg bl.a. om hvordan intuisjon hang sammen med den åndelige dimensjonen i menneskenes psyke og gjorde meg oppmerksom på det Høyere selvet. Jung døde i 1961, samme året som jeg ble født. Han var en sveitsisk psykolog og psykiater som grunnla den analytiske psy kologien. I Jungs Typologi Indeks som er mye brukt i teambuilding og lederutvikling, viser Jung oss hvordan de 4 hjernefunksjonene tanke, følelse, sansning og intui sjon finnes i alle mennesker, men slår ulikt ut hos oss avhengig av vår personlighet.

ved å sende mail eller SMS til:

Mail: post@intuition-management.no

Tlf: + 47 918 35 917

EN KVELD i 1893 så en kontor funksjonær i et kullkompani i Detroit i USA en selsom innretning laget av reservedeler og sykkelhjul skrangle støyende nedover gaten. Plutselig fikk han en forutanelse –et øyeblikks intuisjon. På en eller annen måte bare visste han at her var en oppfinnelse som hadde en

Pris: kr 2.400 (Early bird kr 2.100 før 15.10.2022 )

En annen berømt vitenskapsmann som fulgte et øyeblikks intuisjon, er fysiker og nobelprisvinner Albert Einstein. Han fikk en idé — en tanke som han senere kalte for den lykkeligste i sitt liv — som resulterte i den berømte relativi tetsteorien. Einstein trakk den slut ning at intuisjon var avgjørende for oppdagelsen av naturlover.

å forstå hvordan oppfylle drømmer leve mer med praktisk trening med utfyllende informasjon med øvelser til hjemmebruk

Ulike intuitive kanaler

❖ Hvordan vite forskjell på intuisjon og tanker?

Hvordan få kontakt med sin egen intuitive kanal?

❖ Hvordan nullstille tankestrømmen?

Kurset tar for seg:

Påmelding:

Begrenset antall plasser (15). Du sikrer deg plass ved å sende mail eller SMS til: Mail: post@intuition management.no Tlf: + 47 918 35 917

Forstå samspillet mellom tanker,følelser, frykt og intuisjon

❖ Hvordan skape jording og sentrering?

Hvordan vite forskjell på intuisjon og tanker?

Hvordan nullstille tankestrømmen?

15.10.2022

❖ Ulike intuitive kanaler

Hvordan skape jording og sentrering?

Les hva tidligere deltakere har sagt om kurset på intuition management.no www.intuition management.no

Ulike intuitive kanaler

Hvordan få kontakt med sin egen intuitive kanal?

❖ Hvordan få kontakt med sin egen intuitive kanal?

Les hva tidligere deltakere har sagt om kurset på www.intuition-management.no

Påmelding:

Begrenset antall plasser (15).

Les hva tidligere deltakere har sagt om kurset på intuition management.no

Du sikrer deg plass ved å sende mail eller SMS til:

Mail:post@intuition-management.no

Tlf: + 47 918 35 917

Pris: kr 2.400 (Early bird kr 2.100 før 15.10.2022)

www.intuition management.no

En sjømann går i land

Drøbakmannen Finn Eriksen har vært en sjømann i hele sitt liv. Nå går han og May Linn i land etter å ha tilbrakt fire år ombord i en 60 fot stor seilbåt på flere verdenshav. Han innrømmer at det nok kanskje ikke er landligge for godt.

Pål Mørk

For det tok ikke lang tid etter hjemkomst før han ble bedt om å være skipsfører på en av de små by-ferjene Fredrikstad kommune frakter turister og fastboende med nederst i Glomma.

- Det er en fin måte å holde sertifi katet mitt «i live» på, forteller han med et smil.

Finn Eriksen er ikke den som ru ver høyest i fysisk lengde. Han

ruver desto høyere når det kom mer til seiling og sjømannskap.

Oppvokst i Vindfangerbukta i Drøbak, eller «Bukta, som de inn fødte sier, var han tidlig om bord i en pram. Sin første seilbåt fikk han som 13-åring. BB-11 num mer 131, bygd på Borge Brings værds båtbyggeri på Husvikhol men. Da hadde han lært å seile med A-joller, som mange av de andre gutta i «Bukta» hadde. Fra A-jolle rykket han opp til Ga zelle. Fatter’n seilte Knarr med

gamle Karlo. (Odd Karlsen som ble Norgesmester i Knarr). - Jeg fikk en BB-11 da han så hvor ivrig jeg var, forteller Finn.

Nå sitter han i ett av husene sine på eiendommen i «Bukta», som han har pusset opp til å bli et skik kelig strøkent skipperhus-kom pleks. På flytebryggene nedenfor ligger seilbåter fender mot fender og duver i nordvesten. Rommet vi sitter i skinner av tjukk ma hogny. Det er kapteinens lugar fra

Fint besøk av delfiner

Finn Eriksen

May Linn og Finn er klar for en an kerdream

Skipper og mannskap med Finns tidligere BB-11 i bakgrunnen..

Fred Olsen båten Brabant, som gikk i rute gjennom Drøbaksun det i flere ti-år. Lugaren ble løftet nennsomt ut av skipet under et re staureringsprosjekt for noen tiår siden, og dro ut på vandring. Nå er lugaren ett av rommene i eiendommen i «Bukta».

Over alt er det maritime gjen stander. Store ankre, en svær pil som skytes fra en hvalkanon, en li ten jolle på høykant, trosser, gamle skipsinstrumenter, ratt, glasskuler og en rekke spennende gjenstander. Brostein og betongheller snor seg oppover den vesle skråningen mel lom husene og et seil er formsydd og fungerer som tak over den øver ste terrassen hvor grillen er plassert.

- Mitt første skikkelige seilbåt kjøp var en Maxi-racer. Deretter en Contrast 33 som jeg innredet selv. Da var jeg skikkelig i gang med seiling, og hele mitt voksen liv har jeg dratt i skjøter, heist seil, spytta i le og krysset gjen nom livet.

- Jeg var ikke den ivrigste eleven i klassen på ungdomsskolen, og

heller ikke den roligste. Vi var enige om at det egentlig var bra for alle at jeg var litt borte fra skolen, så jeg brukte mye tid på verftet og på riggverkestedet på Husvikholmen.

- Det lå vel i kortene at det var sjømann jeg skulle bli, og da jeg fikk litt mer hår på brøstet ble det sjømannskole, atten måneder i utenriksfart og et slags bevis på at det ikke var noe galt med hodet likevel. Det er alltid godt å vite at jeg kan noe mer enn å dirigere trafikken ut av Bastøferja, som den het tidligere, kun iført gul vest og cowboystøvler, knegger han høylytt.

- Det har lenge vært en drøm å kunne reise rundt på verdenshave ne og være litt seilbohem, forteller Finn.

Etter å ha jobbet beinhardt i flere år og bygd opp sitt eget transport firma, med ganske så bra suksess, gjort noen investeringer som ikke var helt gærne, skaffet seg en kjæ reste som også synes det er gøy med lange seilturer under andre himmelstrøk, fikk han i godt vok

sen alder økonomi til å tenke tan ken helt ut.

- Jeg trodde det skulle være greit å finne seg en god båt, men det viste seg å bli en stri tørn. Det ide elle hadde selvsagt vært å være fornøyd med en på rundt 40-43 fot, men siden det var så mange venner som ville være med å seile, gikk jeg for litt større. Det ble hele 18 flyturer til ulike land i Europa og to til USA for å se på salgsobjekter, som ifølge megler skulle være gode båter og verdt et besøk, men som viste seg å være helt forferdelige. En «god seilbåt» i Italia var helt nedgrodd av mugg, hadde grunnstøtt og var ødelagt i bunnen. Jeg gadd ikke engang gå om bord i den, fortel ler Finn.

- Vi hadde liksom basert oss på å kjøpe en båt i Europa slik at vi kunne ta melkeruta fra Kanariøy ene og over til Karibien. Men så dukket det opp en 60’ Bruce Farr i Santa Barbara, som var eid av en eldre mann som virkelig elsket båten sin, fikk vi vite. Da måtte

vi eventuelt legge om på planene og velge en litt annen reiserute. Men hva gjør vel det? tenkte vi. Å planlegge for strengt er en be grensing i handlefrihet og det passer oss dårlig. Og for meg er det litt sånn at når jeg er om bord i båten så er vi egentlig framme. Så vi dro over og handlet en 60 foter. De som skulle være med å seile, de kom aldri.

- Etter å ha brukt to måneder på nødvendige justeringer om bord, gikk turen langs vestkysten av USA, innom San Fransisco, og etter hvert ned til Mellom-Ame rika. Dette var i 2018. Eventy ret vårt skulle vare i over fire år. Planen var egentlig fem, men fire år er lang tid. Da hadde vi krys set Atlanteren tre ganger, besøkt Mexico og alle landene i MellomAmerika, og loffet rundt fra øy til øy i Karibien. Med korte, innlagte hjemreiser til Drøbak.

Vi får mange svar når vi spør Finn hva som trekker folk ut på bølge ne på denne måten. Langt hjem mefra og ikke helt uten risiko. ►

HOS OSS ER DU I TRYGGE HENDER

Vi

VURDERER DU TANNREGULERING?

Vi er spesialister i kjeveortopedi (tannregulering) og vi tilbyr moderne og estetisk behandling for barn og voksne – både med og uten henvisning.

Vi har lang erfaring og har mange fornøyde pasienter. Spør oss gjerne om hvordan vi kan hjelpe deg - helt uforpliktende. Hos oss er du i trygge hender.

Med vennlig hilsen Team Vakkert Smil… på Vestbytorget i Vestby

Moderne tannregulering for både barn og voksne

► - Eventyrlyst, tusle rundt i shorts, t-skjorte og flippers. Møte mennesker. Et helt annet og var mere klima. Møte nye kulturer. Og når det gjelder uhell så har vi verken brukt ansvars eller kasko forsikringen vår, og de farene vi har møtt på er selvforskylte. Det er en mengde papirarbeid forbun det med slike turer. Det er viktig å skrive seg både inn og ut av de byene og de landene du besøker. Her kan du gå på en liten mine, forteller Finn.

- Den mest nervepirrende opp levelsen hadde vi på vei ut av

Mexico. Det viste seg at båten, ikke vi, men båten, ikke len ger hadde tillatelse til å være i Mexico. Vi manglet et gyldig så kalt TIP dokument, og fikk besøk av fire ikke akkurat smørblide politifolk med maskingevær og narkohunder.

- Det ble noen heftige timer med besøk på havnekontoret og en kjapp tur på kafé med havnesjefen hvor vi delte en flaske rødvin og hvor 200 dollars skiftet eier. Der etter i taxi en time over grensen til Guatemala, hvor jeg fikk kjøpt meg et nytt TIP sertifikat, og til bake. Da var båten registrert på nytt og alle var fornøyde. Rart hva noen dollar gjør, ler Finn og legger til at Mexico var helt fan tastisk, med utrolig hyggelige mennesker.

- Panama var også en veldig hyg gelig opplevelse. Både med ameri kanere som hadde etablert seg over grensen og andre seilere på tokt langt hjemmefra. Det var her vi et ter ett år med seiling møtte de første skandinavene. I en av havnene hø rer jeg en bak meg som sier: Jøss, er det ikke Eriksen kran a’? Og der sto en bekjent fra Drøbak.

På spørsmål om hva som skal til før noen legger ut på en tur over Atlanterhavet råder Finn alle til å tenke sikkerhet, og nevner raskt redningsflåter, nødpeilesender, godt samband og gjerne satellit telefon. Plugger, ekstra impeller, reimer, slitedeler, pumper og godt med verktøy. Alle viktige telefon numre må være notert ned.

- Det viktigste er ikke hvor du skal dra, men hvor du skal dra når. Få oversikt over hva slags vær det er på de ulike steder langs ruta i de ulike sesongene. Det er liksom ikke noe vits i å være i ka ribien når det er regntid og orka ner, og det er greit å komme seg over Atlanteren når vinden blåser i riktig retning.

- Bli kjent med båten. Er du ikke en erfaren seiler så kom deg ut i Skagerak i dårlig vær før du drar på langtur. Kanskje til og med en tur til England. Mye kan skje, og mye av det du trenger å vite står på nettet. Mange har delt sine er faringer fra tidligere turer.

- Skaffe deg info om hva som for ventes når du skal ut og inn av de landene du planlegger å besøke. Havnekontorer, emigrasjonskontor og toll ligger ofte de på helt ulike steder i den byen du besø ker. Er du ikke utstyrt med særlig god tålmodighet, ta deg et kurs. Er det noe du trenger så er det tål modighet.

- Ting skjer ikke alltid i dag, eller denne uka. Dessuten er det en god egenskap å kunne improvisere.

- Vi byttet motor i Karibien før vi skulle krysse Atlanteren. Etter 150 timers gange streiket gearkassa. Vi seilte mot Bermuda for å få god kurs med tanke på nordvesten.

Den som skulle ta oss slørende over Atlanteren. Plutselig ble det en seilas uten motor, noe som gjor de at vi ble liggende stille når det ikke var vind og på tvers av bøl gene som slo over båten. Sånn ble vi liggende i en periode på flere dager før vi fikk vind igjen.

Finn forteller om en rekke mor somme, spennende og utfordren de opplevelser.

- Vi lå i en havn i Costa Rica. Jeg var på vei tilbake fra et stengt tollkontor, og syklet mot et mø tende opptog, som ble anført av selveste Paven. Han var på rund reise i Mellom-Amerika, og der kom han gående mot meg. Jeg på sykkel. Kunne jo ikke annet enn å rope «Helo Pope». Og Pope han vinket blidt tilbake.

- Og alle naturopplevelsene, sier May Linn. - Fisk, skilpadder, hun drevis av delfiner, gule slanger. Det er mye å se på en fire timers vakt, og det er aldri kjedelig. Dess uten skal Finn ha ferske rundstyk ker hver dag, og maten skal være god. Ombord kastes nesten ingen ting av mat, og vi har lært å fnyse av holdbarhetsdatoer.

- Opplevelsen da en av lufteven tilene på fordekket ble revet løs av bølger uten at vi merket noe var en mindre hyggelig opple velse. Hele forpiggen, hvor jeg hadde innredet el slags verksted, ble fylt av vann. Vi fikk tettet det runde hullet med en fender som vi slapp luften ut av, stappet inn i hullet, og fylte med luft igjen, forteller May Linn.

Finn og May Linn blar i bilde arkivet. Minnene for fire fine år vekkes, og de innrømmer at de kanskje ikke har hatt sin siste tur over Atlanteren.

- Det er slettes ikke umulig at det blir en runde til. Ingen ting er be stemt, for det er unektelig et dei lig liv. Da blir det nok en annen type båt. En som er litt lettere å håndtere. Like i overkant av 40 fot er det ideelle. Da er det plass nok for to, og nok luksus til at det er bekvemt.

- Hva slags båt?

- En svensk båt kanskje. Najad eller Halberg Rassey. Ikke en ny båt. De litt eldre båtene er mye mer solide enn de som bygges i dag. Hvor vi setter kurs da er ikke godt å si, men lysten er ikke borte og vi er ikke blitt skremt. Og så er jeg jo av den typen som lett blir kjent med folk, sier Finn. Humø ret er det ikke noe i veien med, og jeg blir fort den raringen fra Norge som løser litt opp i stem ningen.

- Men skulle jeg bli bedt på mid dag til Kongen, som jeg jo har seilt litt mot, ja så skal jeg nok håndtere det også, legger han kjapt til med en velkjent latter salve.

- Eller hva, kjære?

På kurs gjennom Panamakanalen

San Francisco neste

000

med opphav fra Frankrike/Belgia

Den har et vingespenn

opp til 3.6 meter.

USA og Kina. Den Amerikanske alligatoren blir fire meter lang

den kinesiske alligatoren blir 1.5 meter lang.

49 km/t. Bavianer har en topphastighet på 48 km/t.

Den lever normalt mellom 60 og 70 år.

Muldyr. Et muldyr er sterkere og hurtigere enn esel og er tålmodigere og kraftigere enn hester. De kan bære ca 20% av sin kroppsvekg som varierer fra 50 til 500kg. De er også infertile og kan derfor ikke få barn.

Sumo Wrestling

80 minutter

Hellas

To

Tennis

Mike Tyson

Ålesund

City

millioner eller 234 millioner i året.

Manchester United med 20 seriemesterskap.

I 1969 på Ekofisk.

Troll A er en plattform for gassproduksjon på Trollfeltet i Nordsjøen.

Det er 86 bunnfaste plattformer på norsk sokkel

I 1990.

milliarder kroner. Eller 11 963 327 725 823 NOK.

De kan øke fra 277 til 1.750 milliarder kroner eller seks ganger så høye!

Mellom 20 og 25 prosent.

Lærdalstunnelen

Wonder of the Seas

Vatikanstaten

Australia (Dingogjerdet)

Neste sommer (deLillos)

Berømt fjell utenfor Brønnøysund

Frogn kommune

kommune

Tid for Tannsjekken

Hos oss får du hjelp med alt fra den årlige tannsjekken og ordinær tannbehandling til estetisk tannbehandling, tannregulering for voksne, implantatprotetikk og snorke-/ apnéskinner. Ved akutt behov får du alltid hjelp på dagen. Bestill time hos Colosseum Tannlege Vestby i dag! www.colosseumtannlege.no

OPERA OM

Neste år feirer OscarsborgOperaen 25 år. Det kommer til å bli storveis markert på Oscarsborg. For da gjenskapes 9. april 1940 i tekst og toner i form av en nyskrevet opera. «Kommandanten» er navnet, og oberst Birger Eriksen gjenoppstår.

har vært med på før. For nå skal hele festningen tas i bruk. Nå skal vi gjenskape ikke bare 9. april, men gå videre i historien.

- Senkingen av Blücher er ut gangspunktet og publikum vil selvsagt bli godt kjent med Kom mandanten, oberst Eriksen. Han som gav ordren til sine under offiserer at; hvis fanden skal det skytes med skarpt! Men forestil lingen vil også ta publikum med på andre slagmarker hvor kriger er blitt kjempet. Det blir et møte både med Blüchers kaptein, og noen av de verste lederne verdens har sett. Et ikke urealistisk bilde av hva vi ser rundt oss i dag, men fra en annen tid, forteller Anne Felberg.

Farlige ledere

For det er nettopp lederrollen som er bakteppet for den spen nende librettoen Marianne Meløy har skrevet. Ledere som Hitler, Stalin, Goebbels, ja til og med Cesar og Alexander den store er med i operaen. I en debattsekvens dukker Quisling, Marie Hamsun, Margareth Thatcher og den unge miljøaktivisten Greta Thunberg opp.

-

Hjemme på Nesodden sitter operasjef Anne Felberg med hodet fullt av tanker og salong bordet fullt av løse ark. For mye er fortsatt løst, selv om musikken skrives så blekket formelig spru ter, og mange brikker har falt på plass. Men det er et stort pusle spill som skal settes sammen, noe leserne av denne artikkelen lett vil forstå.

Pål Mørk Vandring og musikk - Ja, det er et stort puslespill som skal settes sammen, og det stilles store krav til å holde tunga rett i munnen og til logistikk på mange plan, understreker operasjefen. - Vi har høye ambisjoner og for ventninger, og får vi gjennomført alle tanker og idéer som nå nær mest løper løpsk oppe i hodene våre, ja da vil det bli en formi dabel opplevelse for publikum. Noe helt annet, og noe de færreste

Alt satt sammen i en kontekst hvor lederskap, det å ta ansvar alene eller i flokk, lydighet og lo jalitet i ulike krigsfortellinger blir drøftet. Formidlet til publikum gjennom ord og toner og en ny skapende scenografi. Og i orkes tergraven sitter Kongelig norsk marines musikkorps fra Horten. Som et ekko fra janitsjarkorpset som spilte om bord på Blücher like før det brennende krigsskipet med sterk slagside sank like øst for Askholmene i Drøbaksundet. - Og hvor flere hundre solda

ter druknet, mens mange likevel klarte å komme seg til land og søke tilflukt på gårder i nærheten.

Bruker hele festningen

- Men denne forestillingen utspil ler seg ikke bare inne i Borggår den, forteller Felberg engasjert videre. – Nå skal hele festningen tas i bruk. Til og med oppe på taket på Borggården, der mange aldri har vært, vil publikum få an ledning til å være, en liten stund. Det blir vandring gjennom under jordiske tunneler og til kanonene som avgjordet slaget i Drøbak sundet. Her vil det utspille seg ulike teatralske og musikalske hendelser som er en del av krigs historien, og som en del av fore stillingen som er laget for dette jubileet..

- Publikum vil bli delt inn i grup per, og dette er kanskje den stør ste logistikk-utfordringen, sier Felberg smilende. – Vi skal ha kontroll på alle som kommer med båter både fra Oslo og Drøbak til ulikt tidspunkt, og samle de til en vandring slik at alle får en god opplevelse. Før alle skal inn på sine plasser og oppleve operaen i Borggården.

- I en krig vil det som ellers i livet alltid være øyeblikk hvor enkelt individer må ta et valg. Det er dis se øyeblikkene operaen «Kom mandanten» forsøker å belyse.

- Og musikken som skrives til denne jubileumsforestillingen er fantastisk, understreker Felberg.

Det er komponist Trygve Brøske som boltrer seg fritt innen for en rekke sjangere og tidsepo ker, og som med sin humor og galskap garantert vil skape en magisk stemning i Borggården, til publikums store glede. Er det noe rart vi gleder oss? avslutter hun.

–

Anne Felberg har allerede mye å si om neste års jubileum

Alle ønsker

Mange opplever at det å kjøpe

gi sine kjære et verdig og personlig hvilested.

er en kostbar affære. Det ønsker vi å gjøre noe med.

Som en del av et større selskap, med lange tradisjoner og godt nettverk, har vi mulighet til å tilby gravsteiner i beste kvalitet, tilpasset det norske klima.

Hos oss finner du både lokale, norske steintyper og importerte steiner, alle nøye utvalgt av våre erfarne konsulenter. Alle steiner blir produsert på vårt moderne produksjonslokale i Vestby.

Våre konsulenter står klare til å hjelpe deg gjennom hele prosessen.

Hos oss står trygghet og kompetanse sentralt. Vi vet hvor mye det betyr for deg.

Sørnes

Velkommen til kafé med mening!

Her vil du bla. få kunne være med på forskjellige hobbyaktiviteter eller bli med i en turgruppe. Vi byr på hyggelig sosialt samvær og en enkel smakfull lunsj til en rimelig penge. Kaféen er på Frivilligsentralens hus hver tirsdag fra kl. 11-14. Hjertelig velkommen.

Språkkafé

Språkkaféen er et tilbud til deg som vil praktisere norsk. Vi treffes til en hyggelig og uformell samtale over en kopp kaffe eller te.

Språkkaféen er på frivilligsentralens lokaler i Støttumveien 4. Hver onsdag med oppstart fra 26. januar kl. 11-13. Tilbudet er gratis. Velkommen til nye og gamle språkkafégjester!

DR. SIGURD SØDRING OG HUSTRU ELSA SØDRINGS LEGAT FOR EVNERIK UNGDOM I ÅS OG VESTBY.

Ungdom som har avsluttet videregående skole og som fortsetter med utdannelse/studier med mer enn 1 års varighet og som ikke står foran avsluttende eksamen våren 2023, kan søke om stipend. Søkere som ikke tidligere er tildelt stipend, prefereres.

Søknadsskjema utleveres hos Skar advokater, Møllevn. 2, 1540 Vestby eller ved prestekontorene i Ås og Vestby. Skjemaet finnes også på www.adv-vestby.no under Legater.

Søknad må være innkommet forretningsfører advokat Bjørn Clemetsen, Postboks 174, 1541 Vestby senest innen 1. desember 2022.

Vi

i

en

Prestegården!

Prestegården!

RESTAURERTE, HYGGELIGE SELSKAPSLOKALER

Foto: Den norske kirke

Høstens store høytid

September har blitt den store konfirmasjonsmåneden, siden de fleste kirkelig konfirmasjonene i Follo foregår om høsten.

Kjerstin Jensen, prost i Søndre Follo prosti

Fullsatte kirker og feststemning

Kirkene har vært fylt til randen, og det har vært konfirmasjons gudstjenester både lørdager og søndager. Etter årene med pan demi, der konfirmasjonene måtte tilpasses så mange restriksjoner, var det fantastisk å oppleve fulle kirker igjen. Det gjør noe med feststemningen når mange kan delta, når en kan synge med på tradisjonsrike salmer og gi en god klem på kirkebakken etterpå.

Mange lokale musikere har bi dratt til en fin variasjon der en både ivaretar tradisjoner og tar inn nyere musikkstiler. Riktignok ble det i overkant spennende i Drøbak kirke i år, da organisten ble syk og kirkevergen måtte rin

ge over 20 mulige vikarer før det falt på plass. Men det ble riktig så flott musikk til slutt!

Leir og godt fellesskap Årets konfirmanter fikk med seg et fullverdig konfirmantopplegg med lokale samlinger og flotte sommerleirer. Og det å dra på leir gir fellesskapsfølelse mer enn noe. Vestby-konfirmantene har,

Foto: Den norske kirke

tradisjonen tro, vært på Haugetun folkehøgskole i Fredrikstad, mens Ås-konfirmantene dro til Gulsrud i Vikersund og Drøbaks-gjengen til Bø i Telemark. Og for de som ikke har ønsket leir, eller som har hatt andre behov for tilpas ning, har kirkene også laget noen skreddersydde konfirmantoplegg. Konfirmasjonstiden handler fort satt om å formidle kunnskap, men

minst like mye om å bygge et godt miljø og lære gjennom prak tiske erfaringer.

Er det bare pengene det handler om?

Ja, hvem ville ikke gledet seg over å få fylt opp sparekontoen litt? Ungdommer og voksne er nok ikke så ulike der. Og det er klart det er stas å telle opp hvor mye gaver man har fått når kon firmasjonsdagen er over. Kon firmantlederne opplever likevel gjennom evalueringene de gjør, at konfirmantene har fokus på mye mer enn pengegaver når de selv skal se tilbake på konfirmantåret. Samholdet i konfirmant gruppa, det å bli kjent med nye ungdommer og se hverandre i en litt annen setting enn på skolen, er viktige faktorer i et godt kon firmantår. Nå er 2022-kullet vel i havn, og kirkens ungdomsledere kan trekke pusten en kort stund før et nytt kull raser inn dørene.

ALLEHELGEN

FREDAG 4. NOVEMBER:

LØRDAG 5. NOVEMBER:

Åpen kirke kl. 10-16 i Ås kirke Åpen kirke kl. 12-17 i Drøbak kirke Åpen kirke kl. 15-17 i Vestby kirke, Garder kirke, Hvitsten kirke, Såner kirke og Strømbråten kapell Åpen kirke kl. 15-18 i Kroer kirke

Etter natten - Allehelgenskonsert med Hans Dur Molvik og Katharina Frogner Kockum kl. 22 i Nordby kirke

SØNDAG 6. NOVEMBER:

Allehelgensgudstjeneste kl. 11 i Frogn kirke, Såner kirke, Kroer kirke, Nordby kirke og Ås kirke Åpen kirke kl. 12-17 i Drøbak kirke Åpen kirke kl. 12-18 i Ås kirke Åpen kirke kl. 13-16 i Nordby kirke Åpen kirke kl. 15-17 i Garder kirke, Hvitsten kirke, Son kulturkirke og Strømbråten kapell

Allehelgensgudstjeneste kl. 19 i Vestby kirke Minnegudstjeneste kl. 19 i Drøbak kirke

Foto: Jarle Hvidsten

VELKOMMEN TIL

Terrasse vil bestå av 30 lettstelte og lekre selveierleiligheter. De lyse og luftige leilighetene

nøkkelferdige, og vil ha store terrasser

Store usjenerte terrasser og balkonger med pergola og gode solforhold

Åpne, luf tige og lyse leiligheter med store vindusflater

Stilrene, moderne og funksjonelle kjøkken

Delikate flislagte bad

Heis og parkering i p-kjeller

Parkmessig opparbeidede uteområder