Kreative Trøndelag

Hele dette bilaget er en annonse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Skal bli verdens smarteste side 2–3

Former morgendagens ingeniører side 7

Trondheim rundt uten eksos og lyd Nordens to første elektriske drosjer ruller rundt i Trondheims gater. Fra førersetet misjonerer de for elbilens fremme.

Side 6

Går nye klimaveier side 9 e 19 Vind gir arbeidskraft sid side 15 Miljøbevisste trøndere

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunen tar ansvar i klimapolitikken – du også?

Sør-Trøndelag fylkeskommune tar som organisasjon og arbeidsgiver klimautfordringene på alvor. Men like selvsagt som et organisatorisk ansvar har vi hver for oss ansvaret for at de som kommer etter oss, arver en frisk klode.

Ansvaret har vi både på jobb, på skolen, på fritiden og hjemme – og det trenger slett ikke å være vanskelig! Tenk over reisevanene, samkjør med naboen når barna skal delta i fritidsaktiviteter, kildesortering er ikke vanskelig, og husk å slukke lyset – det er en enkel vane å legge seg til.

Som fylkeskommune har vi mange roller – en av dem er kollektivtilbudet i regionen. Et godt utbygd og utviklet kollektivtilbud vil i tråd med Miljøpakkens målsetting om framtidens transportpakke bidra til et enda bedre tilbud for alle trafikanter. Vårt nye kollektivtrafikkselskap – AtB – har fokus mot moderne og miljøvennlige tjenester.

Jo mer moderne busser og båter man har, jo mer miljøvennlig – enten man snakker om rent energiforbruk eller utslipp.

Det pågår et omfattende program i forhold til byggeprosjekter på fylkets videregående skoler. I alt 14 skoler er i

gang med ulike prosjekter enten i form av nybygg eller mindre endringer som gir nye muligheter for skolene våre.

Energi- og arealbruk samt gode læreforhold er viktige stikkord for løftet som nå gjøres på skolene.

Det er ikke så vanskelig å ta ansvar.

Det handler om bevisste valg og vilje til endring – på jobben som på hjemmebane!

Milian Myraunet , fylkesrådmann

Klare målsettinger Trøndelagsplanen har klare målsettinger for arbeidet med klima og energi.

Hovedmålet er å redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991.

Samtidig skal Trøndelag spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter.

Dette betyr at vi innen 2020 må ha en utslippsreduksjon av klimagasser tilsvarende 1,03 millioner tonn CO2 -ekvivalenter her i regionen.

Disse ambisjonene er høye, men nødvendige for at vi skal ta vår del ansvaret for Norges forpliktelser.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har allerede tatt flere grep i retning av målene i felles fylkesplan. Vi vil framover følge opp og gjøre vår del av arbeidet for å nå disse målsettingene.

Vi er imidlertid avhengig av et samspill med våre FOU-miljø og næringsliv for å nå ambisjonene knyttet til reduksjon av utslipp av klimagasser.

Trøndelag har det som skal til for å bli ledende innenfor fornybar energi og miljøteknologi. Vi har fantastiske natur-

ressurser og kompetanse i verdensklasse på flere sentrale felt. Men bare gjennom samarbeid og målrettet arbeid kan vi ta en ledende rolle på klimafeltet og nå målsettingene nedfelt i Trøndelagsplanen og nasjonale målsettinger.

God lesing!

Skal bli verde Smarte folk vi bo i smarte byer. Så enkelt er det. Derfor skal Trondheim bli Smart City. Gjennom målrettet arbeid hvor hele byen er involvert, skal Trondheim bli et eksempel til etterfølgelse når det gjelder effektiv energibruk.

– De store byene i verden dekker kun 0,4 prosent av jordens overflate, men står for 80 prosent av de globale klimautslippene. Derfor er det i byene man finner det største potensialet for å effektivisere energibruken, sier divisjonsdirektør i Siemens og plassjef i Trondheim, Otto Frøseth.

Smart City er initiert av Siemens og har med seg Bellona og Trondheim kommune.

– Ved å ta i bruk teknologi som allerede finnes, kan en by som Trondheim spare så mye som 22 prosent av energiforbruket uten at noen merker det i det hele tatt, annet enn på en lavere strømregning. Dette er gode nyheter for kommunen, industrien og huseierne, og ikke minst for miljøet, men det krever at alle i byen gjør en innsats, sier han.

Hvis alle gjør noe Privatboliger har en andel på 29 prosent av verdens samlede energibruk, og 21 prosent av klimautslippene.

Mange tror ikke at å bytte til sparepærer, dusje mindre eller kjøre mindre bil hjelper i det store regnskapet. – Men der tar de feil, sier Frøseth. Det dreier seg i stor grad om å bruke energien smartere og ta i bruk løsninger som hjelper deg med gjøre det. Dersom hver husstand i Trondheim hadde byttet til fem sparepærer, hadde vi for eksempel spart nok til å finansiere varm lunsj til alle skolebarna i byen. Og hvis alle byens næringsbygg hadde installert styringssystemer for lys, varme og ventilasjon, kunne vi varmet opp hver eneste bolig på Flatåsen i ett år.

Bytt gammelt til nytt

Tore O. Sandvik, fylkesordfører

TEKNOLOGI: – Ved å ta i bruk teknologi som allerede finnes, kan en by som Trondheim spare så mye som 22 prosent av energiforbruket uten at noen trenger å endre levestandard, sier Otto Frøseth, divisjonsdirektør i Siemens, som har initiert Smart City.

FOTO: TERESE LEE JANSEN

En liten innsats fra alle vil utgjøre en stor forskjell. Et eksempel er hvitevarer: Et vanlig ti år gammelt kjøleskap bruker fem ganger så mye energi som en ny modell av sammenlignbar standard. I medlemslandene i EU finnes det 188 millioner husholdningsapparater, og ved å skifte ut gamle appara-

SMART SKOLE: Åsheim skole er den siste skolen med grønt flagg i Trondheim. Vaktmester Trygve Henriksen heiser det grønne flagget for begeistrede elever onsdag 6. mai 2010.

FOTO: CARLERIK ERIKSSON

ter med nye, energieffektive modeller kan man oppnå besparelser på 40–80 prosent.

– Derfor handler dette prosjektet om å engasjere innbyggere og bedrifter i Trondheim til å delta og gjøre sitt for å redusere energiforbruket, sier ordfører Rita Ottervik.

Tar egen medisin Siemens og Bellona arbeider aktivt for å informere myndighetene om mulighetene som finnes. Dessuten tar begge sin egen medisin. Siemens har for eksempel gjennomført et energieffektiviseringsprosjekt i sine bygnin-

Dette bilaget distribueres med Dagens Næringsliv og Adresseavisen juni 2010

ØMERKE ILJ T M

Prosjektgruppe: Morten Wolden, Ingrid Eklo, Øyvind Vikan

+47 69 20 40 20 Vålerveien 159 | 1599 Moss www.markedsmedia.no

24

59

1 Trykksak

Svarer på spørsmål om innholdet: Ingrid Eklo E-post: ingrid.eklo@stfk.no Tlf.: 951 88 251

www.stfk.no 2

prosjektledere: Bent M. Omdal tlf. +47 412 89 777 tekst/foto:

Anne-Lise Aakervik

grafisk form: forsidefoto: trykk: repro:

Johnny Thoresen Therese Lee Jansen Media Trykk, Bergen JMS

9

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

dens smarteste by FOTO: KLPEIENDOM

ILLUSTRASJON: SMART CITY

Landets mest energieffektive kontorbygg KLP-bygget i Trondheim ble kåret til Årets bygg 2009. Miljøbygget vant i tøff konkurranse med Ternen Borettslag i Bergen og Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik.

Juryen startet med 100 ferdigstilte prosjekter og skulle ende opp med tre stykker. Prisen blir delt ut av Statens bygningstekniske etat.

Bygget er et forbildeprosjekt for samhandling og miljø. Med et beregnet årlig energiforbruk på på 83 kWh/m2 fremstår bygget i dag som landets mest energieffektive kontorbygg. – Vi har som ambisjon å være vertskap for bevisste leietagere, og vår satsing på dette bygget er en direkte konsekvens av det, sier regiondirektør Sigfred Ekle i KLP Eiendom. Økende bevissthet på energi og miljø gjør at stadig flere ser det som sitt samfunnsansvar å velge kontorløsninger som gjenspeiler selskapets miljøprofil. Bygget er et forbildebygg støttet av Enova.

Kilde: KLP

Det vil koste mer å bruke mindre energi, i starten. Men på lengre sikt vil det lønne seg. Dessuten må man se investeringene i større perspektiv. Otto Frøseth FOTO: ANNELISE AAKERVIK

ger i Trondheim, der de sparte hele 20 prosent av energiforbruket. Og er godt i gang med arbeidet for å skape en grønnere by. Trondheim kommune gjør selv en rekke tiltak; de faser ut oljekjeler så raskt det lar seg gjøre, de jobber med en ambisiøs klimaplan på den ene siden og aktivt med den oppvoksende slekt i forhold til miljø og klimabevissthet på den andre siden. Det finnes over 100 skoler og barnehager som er sertifisert som Grønn Barneby i Trondheim.

Øker interessen med Donkeyboy For å øke kompetansen og skape engasjement om energieffektivisering har Trondheim Smart City i samarbeid med Grønn Barneby og kommunen satt i gang skolekampanjen Smartskole. En konkurranse som går mellom grunnskolene i byen, hvor alle elevene oppfordres til å lage sin egen energiplan sammen med familien sin.

Den skolen som relativt sett får flest energiplaner, vinner en konsert med

det norske popbandet Donkeyboy 15. juni i Trondheim.

Koster mer Otto Frøseth er klar på at det vil koste mer å bruke mindre energi, i starten.

Men på lengre sikt vil det lønne seg.

Dessuten må man se investeringene i større perspektiv, dette handler om mer enn økonomi; dette er også etikk.

Man må ha et etisk forhold til miljø og bærekraft. – Jeg savner helhetstanken hos de som styrer, sier Frøseth. Til høsten arrangerer Trondheim Smart City en konferanse i Trondheim for å se hva byen har oppnådd i løpet av ett år. Her vil anerkjente fagpersoner se nærmere på klimautfordringene verden står overfor, og hva Trondheim har oppnådd.

Siemens er allerede i ferd med å etablere flere Smart Cities ute i den store verden etter mønster av det som nå skjer i Trondheim. Gøteborg og Ljubljana er første byer ut. ❏

Fakta: Ved å benytte moderne, tilgjengelig teknologi kan det frigjøres energi tilsvarende 22 prosent av byens stasjonære energiforbruk innenfor disse områdene: • Boliger: 378 GWh • Næringsbygg: 379 GWh • Industri: 52G Wh • Gatelys: 5G Wh • Oppgradering av strømnettet: 50 GWh • Totalt: 872 GWh 872 GWh tilsvarer ca. 872 millioner kroner.

Det tilsvarer 5159 kroner per innbygger i Trondheim. Men den største innsatsen gjøres av industrien og næringslivet i byen.

For flere regnestykker, sjekk: http://www.trondheimsmartcity.no/slik-regner-vi-i-energiplanen/

Sparebank 1 kniper igjen på energiforbruket Midt i sentrum av Trondheim bygger Sparebank 1-gruppen nytt hovedkontor. Banken ser det som en del av sitt samfunnsansvar å bidra til en positiv utvikling av miljøet. De stiller derfor ambisiøse miljøkrav til de løsningene som velges. Dette gjelder både under rive- og byggeprosessen, utformingen av bygget og ikke minst for framtidig drift og bruk av bygget.

I løpet av prosessen legger banken vekt på gjenbruk av materialer og løsøre fra rive- og byggearbeidene. Det handler om å minimalisere ulempene for omgivelsene under riving og bygging. Dessuten skal de bruke miljøriktige materialer og løsninger i nybygget. Resultatet blir et mer energieffektivt og miljøvennlig bygg – med en målsetting på under 100 kWh/m2 per år.

Dette blir et robust og fleksibelt bygg som er tilrettelagt for framtidige endringer uten store ombygginger. Det nye bygget er et viktig bidrag i revitaliseringen og forskjønningen av sentrum.

Kilde: Sparebank 1

3

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Svartlamon – et byøkologisk prosjekt Inneklemt mellom en gigantisk, tysk ubåtbunker, ølbryggeri og jernbanespor ligger Svartlamon. En tidligere okkupert bydel i Trondheim. Nå et byøkologisk forsøksområde.

Fortsatt bor det pønkere her, fortsatt er det høyt under taket og stor frihet.

Fortsatt kan de ca. 200 «lamonittene» lage gode fester, men i tillegg restaurerer de gamle hus, driver barnehage og styrer bydelen via direkte demokrati.

Sånn sett er Svartlamon unik i Norge, og noe av det mest spennende som skjer på byutviklingsfronten for tida.

Tidligere okkupant, nå bystyrepolitiker i Trondheim, Harald Nissen sier: Å få status som byøkologisk forsøksområde åpner en hel del dører for oss, og det gjelder å kaste seg på de mulighetene som kommer. ”Trehuset” er et eksempel og sammen med SINTEF har vi blant annet søkt om midler til en varmesentral som kan forsyne næringsområdene med varme, forklarer Harald Nissen.

UTSIKT: Fra øverste etasje i trehuset har man utsikt over den gamle arbeiderbydelen, som er restaurert på dugnad.

Nord-Europas eneste

POPULÆRT: Dette høyhuset tiltrekker seg arkitekter og studenter fra hele verden. Det er det første av sitt slag i Nord-Europa, nå kan Svartlamon få et nytt pilotbygg. Planleggingen er i gang.

ALLE FOTO: ANNELISE AAKERVIK

I Strandveien 37 står et massivt høyhus.

Dette er Nord-Europas høyeste hus i massivt tre og et synlig bevis på Svartlamons byøkologiske satsing. Den høye bygningen er Norges første bygård i fem etasjer med hele bærekonstruksjonen i prefabrikkerte massivtre-elementer. Den rommer fire bokollektiver for til sammen 22 beboere. I underetasjen ligger næringslokaler. Valget falt på massivtre-konstruksjon med bruk av tre også som ytterkledning, både av hensyn til miljøriktig materialbruk, pris og fleksibilitet.

Huset og arkitektene bak trehuset, Kristoffersen og Brendeland, har fått mange priser for jobben – og stadig

Trondheim – en av framtidens byer?

I Trondheim planlegges en klimavennlig bydel som en del av løsningen på den ambisiøse klimaplanen Trondheim kommune har vedtatt.

De som flytter inn i denne bydelen om noen år, skal slippe ut bare 30 prosent så mye C02 som du og jeg gjør i dag. Brøset heter området, et 350 dekar stort område som i dag er dyrka mark omringet av boligområder. Her er vakker utsikt og gode

solforhold. Ved å starte helt fra bunnen av, vil byplanleggerne og arkitektene kunne finne ut av sammenhengene mellom viktige faktorer som arealbruk og transport, forbruksmønster, avfall og energibruk i bygg. Faglig sett åpner prosjektet enormt mange muligheter. Det gir en unik mulighet til å utvikle en klimanøytral og framtidsretta bydel med gode livsvilkår hvor det enkleste er å leve et lavutslippsliv.

En klimavennlig bydel tar form

I dag slipper en person i Norge ut 10 tonn C02 i året, målet er at de som flytter inn her, skal slippe ut bare tre tonn. Dette er målsettinger mot 2050 og visjonen for bydelen.

For å oppnå dette må klimautfordringene i utviklingen av en bydel avdekkes. Alt fra byggematerialer, standard for husene, miljøvennlig transport, fremtidsretta avfallshåndtering og energiforbruket, selvsagt. Kommunen ønsker å skape en bydel BRØSET: På dette området planlegges en helt ny bydel i Trondheim. Å starte med urørt mark er gull verdt når man skal bygge klimavennlig, der det er absolutt enklest å velge klimavennenergigjerrig og ta inn nye løsninger.

FOTO: ANNELISE AAKERVIK lige løsninger.

4

De endelige svarene finnes ikke, og partene, deriblant byutviklerne, sitter med mange spørsmål som de ønsker svar på.

I samarbeid med forskningsmiljøene fra NTNU og SINTEF vil man blant annet prøve ut ulike prinsipper for energiproduksjon og energisparing. Enkelte hus skal ha passivhusstandard, andre kan være plusshus med produksjon, mens andre kan knyttes til fjernvarme, for eksempel. For å håndtere avfall skal man prøve ut ulike systemer for avfallshåndtering og bomiljø uten renovasjonsbiler. Det skal være fokus på lavt forbruk blant beboerne.

Godt bymiljø Finnes det en annen gevinst ved et slikt prosjekt enn redusert C02 -kvoter? Planleggerne er overbeviste om at muligheten for gode bymiljø er til stede. Kan det være at vi har gått glipp av noe ved tidligere planlegging? Når en ny bydel oppstår på denne måten, helt fra bunnen av, er det muilg å ta valg som er umulig i eksisterende bydeler. For eksempel når bilene ikke tar så stor plass, hvilke kvaliteter får vi da?

Et av valgene kan være kort vei til kollektivtransport, slik at du ikke trenger bil for å bo her. Samtidig skaper et slikt valg utfordringer med tanke på hvilke funksjoner som skal legges inn i området, fordelingen av boliger og næringsvirksomhet. Samt

MILJØ: Siste rest av opprør?

valfarter arkitekter og andre nysgjerrige til bydelen for å se.

Nå ønsker ”lamonittene” mer. Det planlegges et nytt bygg, fra beboerne ble det uttrykt ønske om at husprosjektet må ha noe å strekke seg etter byøkologisk sett.

Under en workshop sammen med arkitektene som har tegnet vinnerutkastet, ble det for eksempel foreslått at bygget bør være et pilotprosjekt innen energi og/eller gjenbruk av materialer og avfall.

Les mer på: www.svartlamon.org

Fakta: Brøset Brøset eies av tre aktører: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Statsbygg og St Olavs Hospital. Dette prosjektet er en del av ”Framtidens byer”, som er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Programmet skal hjelpe bykommunene til å dele sine gode ideer med hverandre – og til å utvikle nye samarbeidsarenaer med næringsliv, region og stat. Programmet ble foreslått i st.meld.

34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk og er utvikla av Miljøverndepartementet.

Programmet er organisert i fire innsatsområder: • Arealbruk og transport • Stasjonær energibruk i bygg • Forbruksmønster og avfall • Tilpasning til klimaendringer

hvordan adkomst og kollektivtrafikk skal planlegges. Men de starter på null, og det gjør det mulig å bygge noe helt nytt. Målet er å realisere noe som kan være et eksempel på hvordan byutvikling må bli dersom vi skal oppnå klimamålene.

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

scanpartner.no

Du har antakelig full oversikt over alt du eier. Men hva skjer med skatten den dagen du selger eiendommen du arvet?

Behov ut over det vanlige?

Test om du kan bli Private Banking-kunde på fokusprivatebanking.no Fokus Private Banking er for deg som har solid økonomi. Med vår Formueprognose får du et overblikk over hvordan din formue vil utvikle seg – ikke bare i morgen eller om ett år, men gjennom resten av livet. Har du egen bedrift, kan du oppdage muligheter du ikke visste du hadde – for eksempel i forbindelse med et eierskifte eller generasjonsskifte. Tid og sted for møter med din personlige rådgiver, en Private Banker, bestemmer du selv – også om det passer best utenfor bankens åpningstider.

Norges beste – for fjerde gang Det velrenommerte tidsskriftet Euromoney har kåret Fokus Private Banking til Norges beste program for formuende privatpersoner – for fjerde gang. Vurderingskriteriene omfatter blant annet kundens utbytte, antall kunder per rådgiver, hvor mye tid som investeres i hver kunde, og hvilke tjenester som tilbys.

Private Banking. Løsninger ut over det vanlige.

5

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Nordens første eltaxi To eltaxier ruller rundt i Trondheims gater. Fra førersetet misjonerer Arne Asphjell for elbilens fremme.

For 100 år siden fikk Trondheim sine første ”motordroscher”, to store, bensindrevne biler fra Humber i England. Med eltaxien ble en ny æra i Trondheims drosjetrafikk innledet i november 2008, da nummer 1 og 2 av nye Think City kom til byen.

Det er selskapet Ecotaxi AS, med Arne og Audun Asphjell i spissen, som står bak pilotprosjektet. Ecotaxi AS eier og opererer de to Think-taxiene som en del av Trøndertaxi. Sør-Trøndelag fylkeskommune er en av aktørene som har støttet prosjektet økonomisk.

God mottagelse

Hekta på el Selv kjøpte han sin første elbil for ni år siden. – Det skulle være bil nummer to, men ikke lenge etter ble den vårt førstevalg. Omtrent 95 prosent av turene vi kjørte, kunne vi bruke elbilen til. Nå misjonerer han altså for elbilens fremme fra førersetet.

En Think har null utslipp når den lades med strøm fra vannkraft, og bruker omtrent en femtedel av energien til en bensinbil. Trøndertaxi er en pioner på elektrisk drosje. I følge Asphjell er det bare noen få byer som hittil har forsøkt noe lignende Sacramento i California, Montreal i Canada, Zermatt i Sveits. Trøndertaxi blir dermed først i Norden med eltaxi. ❏

Foto: Kim Ramberghaug

STOLTE: Arne Asphjell (t. v.) og sønnen Audun kjører de to eneste eltaxiene i Norge. Bilen tar én passasjer.

Et godt tiltak når vi tenker over at omtrent 50 prosent av turene på dagtid går med kun én passasjer.

FOTO: THERESE LEE JANSEN

Think City har en rekkevidde på 18 mil før den må lades. Den har plass til bare én passasjer, og med disse begrensningene mener mange den ikke egner seg for bruk som taxi. Dette er Asphjell selvfølgelig ikke enig i.

– Godt over halvparten av turene på dagtid går med bare én passasjer, påpeker han. Med en økende miljøbevissthet

hos publikum tror Asphjell mange vil velge CO2 -fri transport hvis de har muligheten. Mottagelsen så langt har vært bra.

– Mange har lurt på å kjøpe elbil, men ikke prøvd det før. Her får de mulighet til å bli kjent med elbilens mange fortrinn. Og de blir positivt overrasket over hvor bra det er. Det er unge damer og utlendinger som er mest entusiastiske, sier Asphjell og legger til at ungdom er langt mer miljøbevisste enn han var klar over!

5. og 6. klassinger fra Bakkamyra skole på ski i Smøla vindpark.

Aktiv med vind Aktivitet med vind gir mer enn ren energi og bidrag til et bedre klima. Det skaper også økt aktivitet i lokalmiljøet og næringslivet, lokalt og nasjonalt.

SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i Norge. Vi jobber aktivt med å bygge ut vindparker over hele landet og har mål om å realisere 1500 MW innen 2020, nok til å dekke strømforbruket til ca. 200.000 husstander.

Med sterke eiere i ryggen har vi den erfaring, kompetanse og kapital som skal til for å lede an i utviklingen av vindkraft i Norge.

Norges ledende selskap innen landbasert vindkraft

6

www.saevind.no

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

TEKNOLOGI: Avansert satellittnavigasjon og posisjonering til havs er noe Kongsberg Seatex jobber med. Vi snakker om et høyt presisjonsnivå.

FOTO: KONGSBERG SEATEX

HiST og NCEI - former morgendagens ingeniører NCE Instrumentation er en klynge av høyteknologibedrifter med instrumentering som spesialitet, mange av dem verdensledende på sitt område.

Klyngen består av 15 medlemmer med hovedsete i Trondheim. Utdanningsinstitusjonene NTNU og Høgskolen i SørTrøndelag (HiST) samt forskningsstiftelsen SINTEF ivaretar FoU-kompetansen og rekruttering, resten er 12 kjernebedrifter i Trøndelag som opererer i et globalt marked og leverer avanserte målings-, styrings- og kommunikasjonsløsninger til offshore, maritim, havbruk, transport, energi og medisin.

Regional industriutvikling og økt grad av innovasjon er hovedmålene til klyngen, sier prosjektleder i NCEI Torbjørn Akersveen.

– Det klarer vi gjennom nye strategiske samarbeidsprosesser, nettverksbygging og felles prosjekter for partnere og medlemmer.

Nye ingeniører til nye utfordringer STUDENTER: Studentene vil gjennom sin studiespesialisering gjøre prosjekter og andre oppgaver i nært samarbeid med NCEI-bedrifter.

FOTO: STFK

Kompetanse og rekruttering er ett av fire satsingsområder i klyngen.

– I samarbeid med HiST har vi vært med å utforme en ny bachelorgrad

innen industriell instrumentering, forklarer Akersveen.

– HiST har rett og slett spurt våre medlemsbedrifter hvordan en instrumenteringsingeniør skal se ut om 5–10 år. Derfra har vi formet en utdanning som skal passe bedriftene som har behov for denne kompetansen.

BASISKUNNSKAP: Instrumenteringsgraden følger samme fagplan som elektro de første semestrene for at elevene skal tilegne seg basiskunnskap. FOTO: NCEI

Fantastisk mulighet Trond Morten Torseth ved avdeling for teknologi på HiST sier den tette kontakten med næringslivet som NCEI-samarbeidet gir, er gull verdt.

– Vi er veldig entusiastiske over å kunne skape en ny type ingeniørutdanning sammen med bedriftene i klyngen.

På sikt skal vi også sette i gang en mastergrad i avansert mikroelektronikk.

Studentene vil gjennom sin studiespesialisering gjøre prosjekter og andre oppgaver i nært samarbeid med NCEIbedrifter. Det betyr også at bedriftene kan prøve ut kandidater, og studentene vil kjenne hvilke forventninger som stilles til dem i arbeidslivet.

Partnerbedriftene i NCEI er Q-free, Kongsberg Maritime, Kongsberg Seatex, Fugro OCEANOR, Roxar, Cavotec Microcontrol AS, Statoil, Sicom, NOCA, Norsk Automasjon, Maritime Robotics og Norbit. ❏

INTELLIGENT TRANSPORT: Instrumentering gjør førerløse biler mulig. Q-free jobber med dette.

FOTO: NCEI

OVERVÅKNING: Seawatch er et omfattende operasjonelt miljøovervåknings- og varslingssystem for hav og kystområder og er hovedproduktet til Fugro OCEANOR. FOTO: FUGRO OCEANOR

7

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Kina – et marked for Cleantech-bedriftene klima- og miljøutfordringer og skal i perioden 2007–2012 investeres svimlende 50 milliarder kroner for å nå miljømålene. Her ligger det selvsagt muligheter for trønderske bedrifter.

Byregionen Chongqing i Sørvest-Kina har store miljøutfordringer. Det gir muligheter for trønderske bedrifter som kan tilby løsninger.

Match-making i Kina

Hvordan, tenker du kanskje? Jo, Chongqing er Sør-Trøndelags vennskapsregion, og siden 2005 har det vært mange besøk på høyt politisk nivå. Politikerne fra Chongqing har også vært i Trondheim for å lære om miljøteknologi og fornybar energi.

– Relasjonen mellom Chongqing og Sør-Trøndelag fylkeskommune har bærekraftig utvikling som tema, kan Morten Wolden fortelle. – Byregionen har store

Interesserte trønderske miljøbedrifter kan allerede i vår skaffe seg bedre oversikt og kontakter i Chongqing når Sør-Trøndelag Fylkeskommune og fylkesordfører Tore O. Sandvik inviterer til Norway Days i Chongqing i mai/juni. Gjennom match-making har trønderske/norske bedrifter mulighet til å møte aktuelle kunder/samarbeidspartnere i Chongqing. Dette som en del av planene rundt et bedriftsnettverk innen miljøteknologi som STFK har initiert.

Trøndersk kultur på Expo

TRØNDERE: Sørtrøndersk delegasjon i Chongqing. Vigdis Harsvik, Innovasjon Norge, Arne Braut, fylkesvaraordfører, og Morten Wolden, kommunaldirektør for kultur og næring, Trondheim kommune.

Norway Days i Chongqing er tenkt å være starten på en langsiktig midtnorsk satsing på et økonomisk og kulturelt samarbeid med partnere i Chongqing og Kina, sier Wolden.

Til å fronte denne satsinga i Kina har fylket fått med seg statsråd Trond Giske.

Trondheimssolistene med Sissel Kyrkjebø og fylkeskunstner Jovan Pavlovic skal stå på scenen, og trondheimsmaleren Håkon Gullvåg stiller ut malerier.

Og så er vi ikke så rent lite stolte over at arrangørene av Norges dag under verdensutstillingen i Shanghai har valgt å bruke Trondheim Symfoniorkester og Trondheimssolistene i det kulturelle hovedinnslaget, sier Morten Wolden.

KLIMA OG MILJØUTFORDRINGER: Utsikten viser at byregionen Chongqing i Sørvest-Kina har store miljøutfordringer. Disse kan norske teknologibedrifter bidra med å løse.

ALLE FOTO: STFK

Lys framtid Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune er allerede i gang med samarbeidet på mange fronter. Som en del av vennskapssamarbeidet etablerte Byåsen videregående skole og Trondheim Katedralskole våren 2008 et partnerskap med Middle School Affiliated with Southwest Normal University i Chongqing. I tillegg tilbyr Sverresborg ungdomsskole opplæring i kinesisk til elevene. Framtiden ser lys ut for et tettere samarbeid mellom Sør-Trøndelag og Chongqing i årene som kommer – også på kinesisk.

Fakta: CHONGQING CHONGQING ligger i den sørvestlige delen av Kina, ca. 2500 km opp Yangtze-elven fra Shanghai, og er en av fire kommuner direkte underlagt den kinesiske sentralregjeringen, i likhet med Beijing, Shanghai og Tianjin.

Antall innbyggere er ca. 32 mill. Chongqing regnes som senteret for kommersielle og industrielle aktiviteter i Kinas innland og omtales jevnlig internasjonalt som verdens hurtigst voksende byregion.

Dra nytte av vår kunnskap!

Forskning: • Bemannet romfart • Organisasjonsutvikling • Innovasjon • Idrett • Barn • Oppvekstvilkår • Velferdsordninger • Inkludering • Mangfold i arbeidslivet Kunnskapsformidling: • Formidler kunnskap om psykisk helsearbeid.

Samarbeid med brukere, næringsliv og myndigheter har stort fokus i oppdragene vi utfører for samfunnet.

Forskningsinstituttet vårt holder til på Dragvoll i Trondheim og teller cirka 150 ansatte. Vi hadde i 2009 en omsetning på over 100 millioner kroner, og har blitt kåret til Gasellebedrift to år på rad.

SAMARBEID: Over 150 ansatte i NTNU Samfunnsforskning forsker på og formidler kunnskap innen en rekke områder. Fra venstre: Christian Wendelborg, Jim Lurie, Kristin Mauseth Vikland, Gry Stub, Bente Aina Ingebrigtsen, Gjert Aanes og Torunn Vasseljen.

«Vi forsker for næringslivet, myndigheter, organisasjoner og medmennesker»

Telefon: 73 59 63 00 • E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no Faks: 73 59 66 24 • Post: NTNU Samfunnsforskning AS, 7491 Trondheim Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B, Trondheim Hjemmeside: www.samforsk.no

8

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

ENERGI: Skolelever tråkker til for å koke vann.

Her omsettes rå muskelkraft til energi. Leder for Vitensenteret Atle Kjærvik holder koppen med vann som skal koke ved hjelp av syklingen.

SAMARBEID: Fylkesmann i Sør-Trøndelag, Kåre Gjønnes, og ordfører i Trondheim kommune, Rita Ottervik, jobber for et bedre klima på hver sin kant. De er enige om at endringer i holdninger og vaner er nødvendig for å få et bedre klima.

ALLE FOTO: ANNELISE AAKERVIK

KLIMA BUSS: Denne hybridbussen kjørte rundt i Sør-Trøndelag under prosjektperioden i fjor.

Sør-Trøndelag går nye klimaveier Både fylkesmannen og fylkesordføreren er ambisiøse på klimaets vegne. I Sør-Trøndelag har det resultert i prosjektet Klimaråd underveis.

Jeg håper vi klarer å få folk til å tenke annerledes, sier fylkesmann i Sør Trøndelag, Kåre Gjønnes, om prosjektet Klimaråd underveis. Han støttes ivrig av fylkesordfører Tore O. Sandvik. Ambisjonene i fylkesplanen er høye.

– Det må de være også, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik. Skal vi oppnå noe som monner må målene være både hårete og lokale.

Prosjektet Klimaråd underveis ble lansert i 2009 og besto blant annet av en hybridklimabuss som rullet rundt på sørtrønderske veier over en periode på fem måneder i fjor. Bussen var lastet med klimaråd og foredrag, og innspill fra de mange samarbeidspartnerne. Vi fant ut at vi måtte finne på noe spesielt, sier Gjønnes.

– Med utgangspunkt i gjeldende nasjonale og regionale mål for klimapolitikken tok vi sikte på å formidle kunnskap og handlingsalternativ om klimautfordringer på en litt spesiell måte. Prosjektet var et pilotprosjekt, og håpet er at det videreføres til andre fylker i år. Her i Sør-Trøndelag ble det svært vellykket, og vi går for et nytt år.

Nasjonale klimamål Gjønnes har, som fylkesmann, sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune og andre sentrale og lokale myndigheter et ansvar for å følge opp de nasjonale klimamålene som settes av Regjeringen samt tiltak knyttet til eksisterende og fremtidi-

ge klimatilpasninger. Det var i denne sammenheng at Klimaråd underveis ble født.

Alle de 25 kommunene i Sør-Trøndelag fikk besøk av bussen, og nærmere 5000 personer fikk klimaråd i fjor.

– Gjennom dette prosjektet har vi klart å ta opp krevende emner på en god og folkelig måte, slik at folk forstår hva det dreier seg om. Vi har eksempler på kommuner som fikk en dytt til å gå i gang med egne klima- og energiplaner etter at bussen hadde vært der med foredrag og innspill, sier Gjønnes.

– I år satser vi i større grad på å nå ut til kommunalforvaltning, politikere og næringsliv, sier Signy Overby, som er prosjektleder for Klimaråd underveis. Og vi skal fortsatt reise ut til kommunene.

22 skoler i fylket fikk besøk av bussen i fjor og ble involvert med tegninger, opplegg og praktiske oppgaver. I forbindelse med Klimabussprosjektet har foredraget ”Miljø, forbruk og klima” i samarbeid mellom Grønn Hverdag og STFK vært holdt for elever i videregående skoler

Engasjer!

Kåre Gjønnes mener det er viktig å engasjere folk, og Klimaråd underveis er ment som en original måte å gjøre det på.

– Ofte omadresserer vi ansvaret til andre, men det må vi slutte med! Vi har et felles ansvar for å forhindre en ytterligere forverring av klimaproblemene. Det gjelder oss alle – som enkeltpersoner, bedrifter, politikere og virksomheter på alle nivå.

Tenke globalt – handle lokalt gjelder fremdeles. Gjør vi noe lokalt for å minske utslippene, vil vi selvsagt merke det her, samtidig er det også med på å påvirke det globale klimaregnskapet. ❏

dring?

TA NESTE STEG I KARRIEREN I ET AV NORGES MEST SPENNENDE INGENIØRMILJØ…

Reinertsen er i konstant ekspansjon og har nå spennende muligheter innen mange fagfelt i Trondheim, Oslo, Bergen og Harstad, for de som vil være med på reisen videre.

Hvis dette høres ut som noe for deg og du er den vi leter etter, så får du kontinuerlig utvikling av egen kompetanse og karriere gjennom deltagelse i utfordrende prosjekter. Hos oss er det et mål at den enkelte medarbeider gradvis får mer ansvar og nye utfordringer slik at hverdagen alltid er givende.

Kort sagt, vi har de mest spennende, givende og karriere-byggende prosjektene, noe som gjør at hos Reinertsen er jobben spennende fra første dag!

Mer informasjon på: www.reinertsen.no/karriere

LANDBASERT

• Senioringeniør VA • Senioringeniør veg • Senioringeniør konstruksjon • Rådgivende ingeniør elektro • Rådgivende ingeniør vvs • Energi- & miljørådgiver • Siv ing brannsikkerhet • Anleggsleder

OLJE OG GASS

Siv ing/ingeniører innen: • Rørdesign • Rørstøtter • Elektro • Instrumentering og Automasjon • Rørledninger & undervannsanlegg • Prosjektstyring

9

Kontrakter for 1,3 milliarder kroner signeres. Fv.: Konsernsjef Rune Malmo, TrønderEnergi, konserndirektør i Statkraft og styreleder i Trondheim Energi AS, Jon G. Brandasar, og TrønderEnergis styreleder Per Kristian SkjÌrvik.

Eid av trøndere – 100 prosent Endelig kom vi i mül. Nettsatsingen i Trøndelag er tilbake pü trønderske hender. 20. mai signerte TrønderEnergi Nett avtalen om kjøp av Trondheim Energi Nett. En merkedag? Ja – sü absolutt! TrønderEnergi er trøndernes eget energiselskap. Vi forsyner trøndere fra Osen i nord, Frøya i vest til Meldal i sør og nettet vürt strekker seg gjennom hele fylket. Nü har vi blitt enda større, enda bedre og kan vÌre der enda mer for deg!

Norges beste Trondheim Energi Nett AS er et av Norges beste nettselskap, mült pü netteffektiviseringsmülinger de siste ürene. Det har enerett pü distribusjon av elektrisk kraft i Trondheim kommune og KlÌbu kommune og er et av de største i Norge, med 95.000 kunder.

*

*

*

Med et hundre prosent eid trøndersk nettselskap kan vi yte maksimalt overfor vüre nettkunder i Midt-Norge. Vi sikrer at verdiskapingen forblir i regionen – hos trønderne – for at det skal komme innbyggerne til gode gjennom utbytte, sponsorkroner, kunnskap og kompetanse.

Vi er alle eiere i TrønderEnergi.

22 kommuner, innbyggerne og ikke minst kundene.

Jo flere kunder – jo mer kan vi fü ut av eierskapet.

Og verdiskapingen blir i regionen – i kommunen din, byen din og lokalmiljøet ditt.

#% #

#! $% #

!#$ #! '*#% &% !#$ !% '*#% &% ' ' ! %#! !' # % # ! % %#+ # ' ' % %)# , $ %% % ' ! $! +$ ' % ' ' ' #+ '*#% &% % + % ! # !""% %% ' ! $ & # $%#& %&# #)# $ !

!#$ "! % '*#% &% !#$ ' % #$"!#% '*#% &% ' ' ! %#! !' # % # ! % %#+ # ' ' % %)# , $ %% % ' ! $! ' $ ' % ' ' ' #+ '*#% &% & % + % ! # !""% %% ' ! $ # $%#& %&# #)# $ !

' $$% # !#$ & %&# #' '*#% &% !#$ '*#% &% ' ' # ' # %% ' # % # ! % %#+ # ' ' $! # % % ,# #' ! #

! $! # !' ! ' ' #+ '*#% &% ' ! %#! !' # # $%#& %&# % ' % %)# , $ %% % +" # #& % *# ' % %% ' ! $ & % #)# $ ! + % ! # !""

Stort, trygt og godt Det sammenslütte nettselskapet vil bli det üttende største i Norge og det største i Midt-Norge.

Men størst er ikke viktigst – best er enda bedre. Og der er TrønderEnergi allerede gode – trøndernes eget energiselskap vant prisen for beste kundeservice blant enerigselskapene i 2010. Nür ogsü Trondheim Energi Nett er best i sin klasse, inspirerer det til videre forbedring. Med flere folk, flere kunder og større omrüder skal vi pü ny yte den beste servicen og gi de beste rüdene til vüre kunder.

100 % eid av trøndere TrønderEnergi AS eies av 22 kommuner i Sør-Trøndelag og Nordmøre Energiverk AS. TrønderEnergi AS ble etablert i 1950, da halvparten av innbyggerne i Trøndelag var uten strøm. Hovedkontoret ligger i Trondheim.

Vi har kontorer for nettvirksomheten pü Orkanger, Melhus, Frøya, Åfjord og Bessaker.

En nettsentral for overvĂĽking av nettet befinner seg i Trondheim, og en produksjonssentral for kraft ligger pĂĽ BerkĂĽk.

– Fusjonen vil v bidra dra positiv positivt til utviklingen lingen av et av TrønderEnergis TrønderE kjerneomrüder, omrüder, og den n vil vÌre et godt grunnlag nlag for videre prosesser prosess med utjevning vning av nettleie i Trøndelag.

Trøn

TrønderEnergi produserer og distribuerer ren og fornybar energi. Vi eier 19 vannkraftverk helt eller delvis, to vindparker og 5.600 km ledningsnett. Vi produserer ürlig ca. 2 TWh, som er nok strøm til en by med 120.000 innbyggere.

Konsernsjef Rune Malmo, TrønderEner TrønderEnergi.

TrønderEnergi eier og driver før oppkjøpet av Trondheim Energi Nett 30 transformatorstasjoner, og vi forsyner ca. 100.000 innbyggere i 20 kommuner gjennom vürt regionalnett.

Nye kolleger NĂĽr to blir en, fĂĽr man nye kolleger, nye sjefer og nye omgivelser. 130 medarbeidere hos Trondheim Energi Nett fĂĽr ny arbeidsgiver.

Resultatet er positivt mottatt hos ansatte i begge selskapene. NĂĽ kan man jobbe side om side istedenfor ĂĽ konkurrere. Kompetansen disse sitter med, sikrer leveransene til kundene til alle ĂĽrstider og i all slags vĂŚr.

Til ü lede Norges üttende største nettselskap er Snorre FridÊn Furberg utpekt. Han har vÌrt administrerende direktør i Trondheim Energi Nett siden 2002.

Sü snart oppkjøpet er formelt i orden, skal Trondheim Energi Nett fusjoneres med TrønderEnergi Nett.

Konsernet omsetter for rundt en milliard kroner ürlig. Overskuddet kommer innbyggerne i eierkommunene til gode. TrønderEnergi har gitt over 1,5 milliarder i utbytte og skatter siden 2000 – til bedre barnehager, skoler, fritidstilbud, helsevesen og omsorg.

Nettkunder: 27.000, (+ 95.000 etter fusjonen) Energikunder: 24.000 Ansatte: 345 + 130 (Trondheim Energi Nett) ForretningsomrĂĽder: Energi: produksjon, varme og krafthandel.

Nett: energinett og fibernett Marked og tjenester: strøm, bredbünd, IKT, entreprenør, kundeservice og merke.

Investeringer og vekst: venture innenfor fornybar energi, nett og enøk. Finansielle plasseringer.

*

*

*

Lavere strømregning Den jevne kunde er opptatt av pris. Sammenslüingen kan bety endring i nettprisen for brukerne. I starten kan det føre til at en middels kunde hos TrønderEnergi für redusert sine utgifter med mellom 2-3.000 kroner i üret.

Mens kundene i Trondheim og KlÌbu für en økning pü 2-300 kroner. – Men det er før noen synergieffekt er tatt ut, sier konsernsjef Malmo. – Ambisjonene er at effektiviseringsgevinsten blir sü stor at nettleien i TrønderEnergis forsyningsomrüde kan reduseres enda mer, samtidig som kundene i Trondheim og KlÌbu kommer ned pü samme nivü som i dag.

Synergieffektene vil vi se pü omrüder som forvaltning, drift og innkjøp. Her har vi store planer. Arbeidet med ü utjevne nettleien starter i 2010.

#$ #

!#$ %&# '*#% &% ' ' !#$ %%# $ ! '*#% &% ' ' % ' % %)# # $ # ! %# ' $ &% % # ' % # ! % %#+ # ' ' % # # # ! $! &% !# # # & % #+ '*#% &% ! $! # % + % ! # !""% %% ' ! $ # $%#& %&# #)# $ ! , $ %% % ' ! %#! !' #

$ +$ # !#$ # $#!% '*#% &% !#$ &$ '*#% &% ' ' # $ ! # % # ! % %#+ # ' ' % $! ', # , , $ ' # # + % ! ! $! ! % # $%#& %&# #)# $ ! ' ' #+ '*#% &% %% % ' ! %#! !' # %#+ # ' % ' % %)# , $ # !""% %% ' ! $ & %

$ % # !# $ # % '*#% &% + !#$ & %&# '*#% &% ' ' % # ! % %#+ # ' ' % # $, ) ", # $%#& %&# ! ! $! ( # )$ ## % %)# , $ %% % ' ' #+ '*#% &% , % ! ! $ & % ' % ' ' $ # !# # !""% %% '

Snorre FridÊn Furberg blir ny administrerende direktør i det fusjonerte TrønderEnergi Nett AS. Selskapet für 200 ansatte.

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Miljøpakken – ambisiøs miljø- og transp

Fakta: • Miljøpakken inneholder investeringer på ca. 7 milliarder kroner frem til 2024.

Hensikten er å forbedre transportsystemet i Trondheim og langs innfartsårene for alle typer trafikanter.

• Halvparten av midlene skal gå til nye veger, med særlig vekt på å redusere køproblemer og miljøbelastninger fra vegtrafikk.

• De største prosjektene er utbygging av E6 sørover, ny Sluppen bru og veg videre til Stavne, tunnel til Byåsen og kollektivfelt på Bjørndalsbrua.

• Den andre halvparten av midlene skal gå til tiltak for styrket kollektivtransport, investeringer i hovednett for sykkeltrafikk, økt trafikksikkerhet og bedre miljø.

Les mer på www.miljopakken.no Følg Miljøpakken på Twitter: twitter.com/miljopakken

SYKKELBYEN: – Det gjenstår mye på sykkelbyen Trondheim, sier Richard Sanders når det blir snakk om effektene av miljøpakken. – Men det er klart at 800 millioner over en åtte år kommer til å hjelpe.

BEGGE FOTO: ANNELISE AAKERVIK

– Jeg synes vi har til dels modige politikere i Trondheim. Å bruke garantistene for at planene settes ut i han medgir at det er langt igjen til Trondheim blir en optimal sykkelby. halvparten av pengene i Miljøpakken på kollektivtrafikk, sykkel og livet, og at målene nås.

– Men med 800 millioner kroner frem gangvei er noe vi ikke har sett før. Det sier tohjulingenes talsmann Stor helsegevinst til 2018 vil vi være på god vei, slår Richard i Trondheim, Richard Sanders. Han håper Miljøpakken vil fremme At det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å Sanders fast. gå og sykle, er noe både transportforskerTrondheim som en av Norges beste byer for gående og syklende. ne og Helsedirektoratet vet. Richard San- Samordning gir midler – Miljøpakken gir muligheter til å gjennomføre de gode og fornuftige tiltakene. En bevisst grønn profil og en tydelig kollektivsatsing er noe man ikke ser i andre ”vegpakker”.

– Det synes jeg er modig, sier lederen for Syklistenes Landsforenings (SLF) lokallag i Trondheim og hilser på et par syklister som kommer over Stavnebrua.

Krystallklare mål

TAR BUSSEN: Even Ytterhus jobber i Trondheim kommune og kjørte bil til jobben. Nå tar han bussen og bruker kommunens elbiler når han skal på møte.

Jo da, det fungerer, innrømmer han, og tenker på tiltakene for at de ansatte skulle kjøre mindre.

12

Den omfattende planen som politikerne i Trondheim kommune og SørTrøndelag fylkeskommune har vedtatt, har krystallklare mål. Ett av dem er 20 prosent reduksjon i CO 2 -utslippene innen 2018. Det skal man oppnå ved at flere reiser kollektivt, sykler eller går, og færre kjører bil. Statens vegvesen er sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune

ders viser til en beregning gjort i 2002 som viste at av en investering på 600 millioner kroner i et helhetlig sykkelnett i Trondheim sitter man igjen med en gevinst på tre milliarder kroner, hvorav halvparten er helsegevinst, og resten andre effekter av at folk valgte sykkel fremfor bil i det daglige.

Mangler gjennomgang Folk sykler mye i Trondheim, til tross for at det mangler gjennomgående tilrettelegging.

– Vi har enkelte gode sykkelanlegg, men de henger ikke sammen, og mange er utformet etter gamle standarder, sier Richard Sanders. Det skaper konflikter mellom gående og syklende. Det viktigste for SLF i første omgang blir å få sammenhengende og attraktive anlegg i hovednettet, med særlig vekt på bedre løsninger i Midtbyen.

– Da blir også konfliktene mindre. Men

Byer som bevisst satser på å redusere sine utslipp, utløser penger fra staten til oppgradering av kollektivtransport, inkludert gang- og sykkelveier. Bilbruken i Trondheim er økende, og uten tiltak ligger det an til en vekst på 20 prosent i løpet av en tiårsperiode.

Trafikkforsker Aud Tennøy i Transportøkonomisk institutt ser fordeler ved å samordne alle tiltakene.

– Gjennom å samordne vegbygging og kollektivsatsing og bedre tilbudet til de myke trafikantene har trondheimspolitikerne klart å utnytte ordningene som systemet gir. De har klart å skaffe finansieringen som gjør det mulig å sette i gang med en ambisiøs miljøpakke. I tillegg synes jeg det er tøft at de har satt seg så klare og konkrete mål.

Kollektivsatsing Målsettingen nås blant annet gjennom en kraftig opprusting av kollektivtilbudet i

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

sportplan Trondheim og regionen rundt.

– Kollektivfelt og lyskryssprioritering er to viktige ting for oss som kjører buss. Det sier hovedtillitsvalgt for sjåfører i Team Trafikk, Ole Roger Berg, som en kommentar til planene i Miljøpakken.

– Det betyr at vi kan være i rute og få en god arbeidsdag. Men, sier Berg, så lenge den totale trafikkmengden ikke går ned, forskyver problemene seg til andre steder.

Derfor er flere kollektivfelt det viktigste for sjåførene.

Kollektivfelt gjør at bussene kommer raskere fram enn tidligere. Det er 190 flere bussavganger hver dag nå enn før arbeidet med Miljøpakken ble vedtatt. Også antallet avganger med regionbusser har økt betydelig. Dette vil gjøre det enda mer attraktivt å velge bussen.

Even gikk fra bil til buss En av dem som har tatt utfordringen, er Even Ytterhus, som jobber i rådmannens stab i Trondheim. Han er litt over gjennomsnittlig interessert i biler, og frydet seg hver morgen når han i sommerhalvåret kunne cruise til jobb i en snerten sportsbil. – Det innrømmer jeg glatt, sier han med et smil.

Jeg er også mye ute og farter i forbindelse med jobben, og da var det greit å ha egen bil. Men snart innhentet kommunens miljøpolitikk også rådmannens stab. Det ble slutt på gratis parkeringsplass, og kommunen innførte bilpool.

Det fungerer jo!

– Jeg bor tre mil utenfor bykjernen, og jeg tenkte at dette kom til å bli tungvint. Må jeg ta bussen, mister jeg fleksibiliteten, tenkte jeg. Even Ytterhus innrømmer at han ikke var særlig optimistisk i starten. Etter hvert måtte han skifte mening. – Jeg har for eksempel spart masse ved å ta bussen, som utgifter til bompenger, parkering og drivstoff. I tillegg har jeg blitt kjent med mange nye mennesker, ikke minst mennesker fra mitt eget nabolag som også tar bussen. På bussen kan jeg slappe av, lese sakspapirer eller lese en bok. I tillegg får jeg en daglig dose med trim når jeg går til og fra bussen, og det er jo også en positiv ting å ta med seg, avslutter Even Ytterhus, som raskt gikk fra å være litt sint til å innrømme at dette gikk mye bedre enn fryktet. Faktisk fungerer det utmerket!

Det er ute på prosjektene det skjer.

Der er det action, og da trives jeg.

Sivilingeniør Camilla Svendgård, Statens vegvesen

REKRUTTERT: Sivilingeniør Camilla Svendgård i en sjelden positur. Tunnelen bak var det første prosjektet hun var med på da rekrutteringsprogrammet var ferdig. Jeg fikk tillit og oppfølging helt fra starten av og har fått brynt meg på mange oppgaver, sier hun.

FOTO: ANNELISE AAKERVIK

Utfordrende oppgaver venter på den rette Statens vegvesen er med når Trondheim kommune former vegstrukturen. Det jobbes med store, kompliserte vegprosjekt – som krever gode fagfolk.

I 13 år har de jobbet med Nordre avlastningsveg. Nå er folkene i Vegvesenet i gang med nok et komplisert vegprosjekt, E6 øst mellom Trondheim og Stjørdal, og snart slår Miljøpakken inn for fullt, hvor det venter en del kompliserte oppgaver.

– Dette blir utfordrende for oss både faglig og kapasitetsmessig. Det sier seksjonssjef for HR-seksjonen i Vegvesenet, Karstein Fauskanger.

– Til alle disse oppgavene ønsker vi oss gode fagfolk. Vi kan tilby noen av de mest spennende prosjektene innen moderne vei- og gatearbeid, og kommunikasjonsløsninger. Vi har jobber som passer for de helt nyutdannede, og jobber for godt erfarne arbeidsfolk.

Rekrutteringsprogrammet er også en mulighet.

Ikke to like dager MÅL: – Det er tøft at politikerne har satt seg så klare og konkrete mål, sier Aud Tennøy i Transportøkonomisk institutt.

FOTO: SVEIN ERIK DAHL, SAMFOTO

Det var gjennom rekrutteringsprogrammet at Camilla Svendgård fant sin plass i Vegvesenet. Hun søkte om plass på første kull da hun var ferdig på NTNU. Det har hun aldri angret på. Spennende ar-

beidsoppgaver og ansvar gjør arbeidsdagen variert.

– Gjennom rekrutteringsprogrammet fikk jeg stifte bekjentskap med flere sider av Statens vegvesen, fra Vegdirektoratet til prosjektarbeid. Og jeg fant ut at det er ute på prosjektene det skjer. Der er det action, og da trives jeg.

Etter at de to årene som ”rekrutt” var omme, ba Camilla om å få jobbe på prosjekt. Det gikk bra, og hun kom inn på byggingen av Skansentunnelen på Nordre avlastningsveg i Trondheim.

Dette var et komplisert byggeprosjekt, hvor Statens vegvesen hadde totalentreprise.

Ansvar og støtte Vi møter Camilla en snau uke før åpningen, og det koker litt på prosjektkontoret. Det er mange småting som skal være ferdig. Camilla husker godt da hun kom hit og ble kastet på dypt vann med en gang.

– Jeg fikk jobben som kontrollingeniør og fulgte opp utenlandske arbeidere knyttet til delprosjektet Skansentunnelen, som er en undersjøisk tunnel. I tillegg utførte jeg armerings- og betongkontroll. Men jeg følte meg aldri alene.

Var det noe, kunne jeg spørre, og tilliten ga ekstra engasjement.

Det siste året har hun jobbet med en plan- og designkonkurranse om det siste friområdet på Brattøra.

– Det har vært utrolig lærerikt. Kon-

kurransen er gjennomført i samarbeid med kommunen, og jeg har hatt ansvar for oppfølging og koordinering. Utrolig artig, i tillegg er det et privilegium å kunne følge et prosjekt fra A til Å.

Godt rekrutteringsprogram Camilla roser miljøet i Statens vegvesen.

– Det er et godt sosialt miljø og mange aktiviteter å være med på. I de senere årene har det også kommet mange unge inn, takket være rekrutteringsprogrammet. Der får man fast jobb, men med frihet til å prøve seg i forskjellige avdelinger. I tilegg har vi sju samlinger i løpet av de to årene. Dette er en ypperlig måte å få seg et nettverk på og å bli kjent med andre i organisasjonen. Det gjør det lettere å spørre hvis du lurer på noe.

Hun visste ikke helt hva hun gikk til, men valgte å ha åpne øyne, og har ikke angret.

– Det er viktig å finne ut hva du har lyst til å gjøre gjennom rekrutteringsprogrammet, og si fra om det. Da får man gode muligheter til å gjøre det. I tillegg finnes det mange muligheter til kurs og videreutdanning i organisasjonen. Jeg trodde ikke jeg skulle ta noen flere eksamener på en stund etter avsluttet sivilingeniørutdanning, men det har faktisk blitt tre eksamener allerede, ler hun. Ønsker du å jobbe i Statens vegvesen: www.vegvesen.no

13

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Nordre avlastningsveg – et byutviklingsprosjekt 27. mai åpnet Nordre avlastningsveg i Trondheim. Veien leder trafikken mellom øst og vest utenom Midtbyen, og har bidratt til byutvikling med parker og turdrag og et godt nett for syklende og gående.

Endelig – 27. mai kunne prosjektleder Almar Aronsen i Statens vegvesen etter 13 år feire åpningen av et omstridt og mye omtalt vegprosjekt i Trondheim.

Nordre avlastningsveg er en sentral premiss for at Midtbyen skal få mindre gjennomgangstrafikk, og vil gi sentrum bedre vilkår, forteller Almar Aronsen.

– En annen viktig konsekvens er at hele havneområdet nå henger sammen fra Ila til Brattøra og Dora. Dette vil tungtrafikken nyte godt av. Byggteknisk har dette vært svært komplisert, fra kvikkleire til undersjøisk tunnel. Men vi har løst oppgavene godt.

Arkitekt Ingrid Sætherø ved byplankontoret i Trondheim kommune presiserer at hovedmålet for Nordre avlastningsveg var å få mulighet til å gjennomføre miljøtiltak i Midtbyen, blant annet ved å fjerne gjennomgangstrafikken. Det har dessuten vært viktig å få et tilbud som er tilgjengelig for alle, både kjørende, syklende og gående. I tillegg vil prosjektet være en viktig del av infrastrukturen når man går i gang med å bygge et kollektivt knutepunkt på Brattøra.

Parker og turstier Byutviklingsperspektivet på Nordre avlastningsveg har gitt muligheter til å opp-

FØR: En støvete vei mellom et næringsbygg og idyllisk trehusbebyggelse.

FOTO: STATENS VEGVESEN

ETTER: I forbindelse med vegarbeidet vedtok man å åpne Ilabekken, som hadde ligget i rør i mange år. I dag er gata en opplevelse i seg selv.

FOTO: STATENS VEGVESEN

ERFARING: Prosjektleder Almar Aronsen kan puste ut etter 13 år som leder for Nordre avlastningsvei.

Selve byggeperioden har foregått i nesten seks av dem. Iladalen er et av områdene som har fått ny utforming og stor bruksverdi for innbyggerne i Trondheim.

FOTO: ANNELISE AAKERVIK

gradere gang og sykkelveinettet, til ett gjennomgående nett. Den har skapt flere friområder, bydelsparker og grønne lunger.

Og et nytt friområde med strand langs sjøkanten på Brattøra vil stå ferdig neste år.

Almar Aronsen er spesielt glad for å se at parken rundt Ilabekken blir mye brukt.

Tunnelen går under parken, og over bader fuglene i Ilabekken, som i mange år lå i rør.

Balløkka brukes flittig, og naboene plukker søppel. – Vi har hatt et svært godt samarbeid med velforeningene i området. De har gitt innspill og fulgt med hele veien. I dag går det et turdrag helt fra sjøen og opp Iladalen til marka. Hit kommer folk fra hele byen for å gå tur. Det synes jeg er artig, sier Aronsen. ❏

POPULÆRT: Nå går det trapper og stier langs bekken, i et område som før var helt ufremkommelig.

FOTO: STATENS VEGVESEN

Trondheimsparsellen gjør Midtbyen miljøvennlig En ny innfartsåre til Trondheim sentrum fra øst bidrar til å gjøre ringveisystemet rundt byen komplett. Den største miljøgevinsten henter nok beboerne i Innherredsveien når den blir miljøgate.

E6 Trondheim – Stjørdal er et komplisert prosjekt. For tiden et av de mest kompli-

serte på land i Norge. Prosjektleder Harald Inge Johnsen har jobb i minst fire år fremover, men har fulgt prosjektet siden 2006.

– Hovedmålsettingen med prosjektet er å avlaste Midtbyen for gjennomgangstrafikk og binde sammen en ringvei rundt Midtbyen for tungtrafikken. Vi får trafikken vekk fra overflata, så lokalt er dette et godt miljøprosjekt. Det blir innbyggerne i Innherredsveien som får de største endringene. Miljøgata vil hovedsakelig være for buss, sykkel og gående, men også biler som hører til strøket, må kjøre gjennom.

For å komme dit er det mange forberedelser. Verneverdige trehus må flyttes, jernbanesporet må legges om for en periode, og tunneler skal bores i fjell og legges gjennom kvikkleire. I ettertid skal husene flyttes tilbake. Kirken som ble revet, skal bygges opp igjen, parkene skal ferdigstilles, og jernbanesporet skal tilbake på plass.

Unikt prosjekt

KOBLING: Denne illustrasjonen viser hvordan veien kobler seg på Nordre avlastingsvei og fortsetter under jorda gjennom hele Møllenberg.

ILLUSTRASJON: STATENS VEGVESEN

14

De største utfordringene kommer i forbindelse med tunnelen som graves i kvikkleira.

– Det er faktisk bare Canada, Sverige og Norge som har noe kvikkleire å snakke om, sier Johnsen.

– Dette er derfor et unikt og svært komplisert prosjekt, som vi ikke kan feile med.

Det er gjennomført fullskalaforsøk, og de

I RUTE: Det meste av strekningen mellom Trondheim og Stjørdal er ferdig bygget. Nå gjenstår endestykkene. Her befinner også de største utfordringene seg. Harald Inge Johnsen er prosjektleder for Statens vegvesen. Han lover at prosjektet skal komme trygt i havn.

FOTO: ANNELISE AAKERVIK

mest erfarne ekspertene på dette i Skandinavia er hentet inn, i tillegg skal en tredjepart kontrollere at det som gjøres, er godt nok. Vi tar ingen sjanser her.

Tunnelen blir 2,5 kilometer lang, hvorav 400 meter går gjennom kvikkleire. Den består av fire felt i to separate betongløp. Det blir treplanskryss og nye tverrforbindelser til Lade. På motsatt side, ved flyplassen på Værnes, skal det bygges et nytt løp under rullebanen, og en ny port inn til Stjørdal

med nye jernbanebru over. Her blir utfordringene å bygge i nærheten av flytrafikk og fire krysningspunkt med jernbanen.

I begge prosjektene kreves det ekstremt god planlegging for trafikkavviklingen under hele perioden. Totalkostnadene for prosjektet er 3,5 milliarder kroner (i 2008kroner) Det er fordelt med 2750 millioner kroner på Trondheims-parsellen og 750 millioner kroner på Stjørdals-parsellen. ❏

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Trøndelag som Europas grønneste region Trøndelag har alle muligheter til å bli Europas grønneste samfunn – og samtidig bringe resten av verden et skritt nærmere grønne løsninger! For å komme i mål trengs mange aktører.

Cleantech Mid-Norway er en av dem.

I over 40 år har vi levd av oljen her i landet. Kanskje holder den i 40 år til. Men hva skal vi leve av etter det? Hvordan ser Trøndelag ut i et grønnere Europa? Kan Trøndelag rett og slett bli grønnest i Europa? Hvorfor ikke se stort på det!

I følge seniorrådgiver Jan Onarheim ved NTNU er handlekraft den viktigste egenskapen som trengs for å komme dit vi skal. For kunnskap og teknologi har vi allerede kontroll på. Det har han rett i.

Trøndelag er i dag en av Europas ledende regioner på forskning innen miljøteknologi. Vi har 33 000 studenter og 4000 forskere. Vi har tankekraften og de kloke hodene. Og vi har industrien!

Fra Verdal i nord til Orkanger i sør finnes industrimiljøer og klyngedannelser som kan sørge for at både regionen og verden for øvrig kan nå sine klimamål og bli et bedre sted å leve. Og vi har lokomotivene som trengs: Aker Solutions, Fesil Sunenergy, Washington Mills og Norske Skog samt regionens energiselskaper.

Sammen og hver for seg tar de små og store skritt for å utvikle miljøvennlig teknologi og løsninger som kommer både oss og klimaet til gode i framtida.

Ser mulighetene HANDLEKRAFT: Seniorrådgiver Jan Onarheim ved NTNU mener at handlekraft er det vi trenger for å nå våre mål – ja, også må vi mobilisere samfunnsaktører – FOLK! FOTO: ANNELISE AAKERVIK

GODE VINDFORHOLD: Norge har svært gode vindforhold for å utnytte vindkraft. Foreløpig produseres det mindre enn 1 TWh årlig, dvs. i underkant av en prosent av Norges elektrisitetsproduksjon. Vindkraft er en fornybar energikilde uten forurensende utslipp. Disse vindmøllene står på Bessakerfjellet i Roan kommune i Sør-Trøndelag.

FOTO: ANNELISE AAKERVIK

Et viktig middel for å nå målene er Cleantech Mid-Norway. Daglig leder Mette Rostad er i ferd med å ta grep om Cleantechs visjon og mål.

– Vi har fokus på økt verdiskaping fra grønt næringsliv. Vi er et bedriftsnettverk og en medlemsforening innenfor sektoren fornybar energi og miljøteknologi.

Og vi skal arbeide med konkrete aktiviteter og prosjekter innenfor ”cleantechsektoren”, altså grønt næringsliv. Dette skal initieres av bedriftene i nettverket.

Clean Technologies (Clean Tech) er såkalte «rene teknologier» i form av produkter, tjenester eller prosesser som produserer verdi ved å bruke lite eller ingen ikke-fornybare ressurser, eller som resulterer i betydelig mindre avfall enn tilsvarende produkter eller tjenester. Eksempler på Clean Tech er vindenergi, solceller, biodrivstoff, grønn transport eller produkter fremstilt uten å etterlate spor eller prege naturen og miljøet.

Et viktig felt for Cleantech blir å jobbe inn mot myndigheter, forskningsmiljøer og EU-apparatet med tanke på fellespro-

OFFSHORE: Tripod understell til offshore vindmøller er et av produktene som industrien i Norge har kommet godt i gang med å produsere.

Disse slepes ut fra Aker Verdal.

FOTO: CLEANTECH

POSITIV: Mette Rostad er daglig leder i Cleantech Mid-Norway og ser frem til å få bedrifter innen cleantech-sektoren til å jobbe sammen.

FOTO: ANNELISE AAKERVIK

sjekter, finansiering og andre muligheter.

– Her skal Cleantech bidra så det monner. Trøndelag har et stort potensial innenfor fornybar energi. Vi er her for bedriftene, har ambisjoner på vegne av næringslivet og vil bidra til at de øker sine muligheter for å lykkes, sier Rostad. ❏

Fakta: CleanTech Mid-Norway CleanTech Mid-Norway er et bedriftsnettverk og en medlemsforening innenfor sektoren fornybar energi og miljøteknologi. Nettverket ble opprinnelig initiert av Sør-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge i 2007.

Foreningen ble formelt stiftet den 15. april 2009, og skal arbeide med konkrete aktiviteter og prosjekter innenfor Cleantech-sektoren, initiert av bedriftene i nettverket.

FRETEX – en ressursbank for næringslivet!

Stadig flere bedrifter ansetter dyktige personer som har deltatt i et attføringsprogram hos Fretex.

– Fretex bidrar til økt lønnsomhet. Bedriftene får kompetente og engasjerte medarbeidere, og flinke folk får tilgang til arbeidslivet.

Dette er en vinn-vinn-situasjon, sier daglig leder Rannveig H. Pedersen i Fretex Midt-Norge AS.

Gir råd ved sykefravær Mange bedrifter sliter med for høyt sykefravær.

– Oppfølging av sykmeldte er en del av Fretex sin kjernevirksomhet. Våre erfarne konsulenter kan bidra med å vurdere arbeidsevne og foreslå tilrettelegging, slik at den ansatte kan komme raskere tilbake i jobb. De beste resultatene kommer når man setter inn tiltak tidlig, understreker Pedersen.

www.fretex.no For mer informasjon, kontakt: Rannveig H. Pedersen, Tlf.: +47 72 59 59 01, e-post: rannveig.h.pedersen@fretex.no • Fretex Midt-Norge AS, Heggstadmyra 2, 7080 HEIMDAL

15

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Miljøvennlig fremtid Vi er i dag en av Europas mest miljøvennlige flyplasser, og bruken av skadelige miljøstoffer er minimal. Ørland deltar i et forskningsprosjekt med SINTEF når det gjelder bruk av kjemikaler på rullebaner og fly. SINTEF har også bekreftet at Ørland kan ivareta økt støy fra nye kampfly, F-35 Lightning II. Vi gleder oss til å delta i nye miljøprosjekter, det være seg fornybar energi, gjenvinning av utslipp eller støyreduserende tiltak.

Dette gir en grønn flystasjon!

Ørland hovedflystasjon Klart vi kan – det ordner seg på Ørland!

Alliert treningsarena

Handlefrihet gir styrke Ørland hovedflystasjon har det som trengs for fremtidens luftforsvar.

Vi er en rent militær flystasjon med unike utviklingsmuligheter og størst tilgang på luftrom. Kampfly, luftvern og basesett finnes allerede i dag på Ørland. I tillegg til base for NATOs overvåkningsfly AWACS og Sea King redningshelikopter har vi tilgjengelig areal for å samle ytterligere aktivitet.

I umiddelbar nærhet finner vi Tarva skytefelt, som er det eneste feltet i Norge hvor alle forsvarsgrener kan oppnå verdifull samtrening. Kompakte løsninger, minimal konflikt med sivil lufttrafikk, nærhet til luftrom og skytefelt er ikke bare kosteffektivt, men også miljøvennlig.

Dette gir operativ handlefrihet!

Ørland har som mål å bli Nord-Europas største treningssenter for luftstyrker. Vi har ettertraktede muligheter for høyverdig trening.

Det er grunnen til at store deler av alliert trening i Norge i dag foregår fra Ørland.

Vi har i gjennomsnitt 95 000 gjestedøgn hvert år. NATOs tilstedeværelse viser vår alliansetilknytning.

Dette bidrar til Norges sikkerhet!

Nærhet til alt

Tilpasset økonomi

Ørland og Bjugn tilbyr gode oppvekstmuligheter og har et rikt kultur- og fritidstilbud. Her kan hele familien bo. Det er under en time med hurtigbåt fra Trondheim eller 70 minutter med fly fra Oslo. Du har valget og muligheten i denne regionen. 650 mennesker jobber på flystasjonen. Luftkrigsskolen ligger i Trondheim sammen med tunge utdanningsinstitusjoner. Vi har ingen utfordringer mht. rekruttering, kan ansette de beste folkene og legger til rette for hele familien. Dette gir valgfrihet og trivsel!

Norges investering i F-35 er rekordstor, men nødvendig. Et tilstrekkelig antall fly sikrer vår handlefrihet. Ørland er det desidert rimeligste alternativet som base for fremtidige kampfly. Investeringer kan begrenses til tiltak for å gjøre fremtidig drift mer kosteffektiv. Vi trenger ikke å bygge ny rullebane.

Dette gir handlingsrom!

GODE SAMMEN – NÆRMERE TEKNOLOGIHOVEDSTADEN! Gode Sammen er et modig samarbeid mellom kommunene Ørland og Bjugn, der en sammen med SINTEF vektlegger tilgang på riktig kompetanse som en viktig faktor for utvikling og vekst.

Noen av samspillsaktørene samlet under besøk på en av bedriftene i Bjugn og Ørland.

Gode Sammen AS er prosjektfabrikken som skal initiere, koordinere, iverksette og gjennomføre de planer og målsettinger som kommunene Ørland og Bjugn har for vekst og utvikling. Selskapet er eid av de to kommunene Bjugn og Ørland, men er hovedsakelig bemannet og driftet av forskningsstiftelsen SINTEF i Trondheim.

Bjugn og Ørland bidrar med såkornmidler som gjør det mulig å initiere og ta tak i og utvikle de gode prosjektene.

Den primære forretningsideen er å drive prosjektutvikling og bistå med kunnskap forankret i forskning– kunnskapsbasert næringsutvikling. Dette gjøres i tett samarbeid med de lokale myndigheter, utviklingsapparatet og næringsaktørene.

Gode Sammen AS er operatør og iverksetter lokalt, men er også et bindeledd

Mer på: www.godesammen.no

16

mot kunnskapsmiljøene i Trondheim. Ambisjonen er å inkludere Bjugn og Ørland som en del av teknologihovedstaden.

En viktig verdi i dette arbeidet er å være «tett på», sier prosjektleder ArntIvar Kverndal fra SINTEF. – Vi bruker derfor mye tid rundt bordet sammen med næringsliv, offentlig virksomhet og andre aktører i regionen.

Slik kan vi klekke ut de gode prosjektene sammen med de lokale aktørene.

I tillegg fortsetter Kverndal – handler dette om å bygge opp tillit og relasjoner over tid. Samarbeid kan ikke vedtas! Næringslivet utenfor de store byene har relativt lav utdanning. Det er derfor få klassekamerater fra NTNU eller SINTEF. Vi starter ofte på «skratsj» – der jobben er å få den praktiske eksperten til å samarbeide med

den akademiske eksperten.

Samtidig er det fokus på å etablere samarbeid og relasjoner mellom næringsaktørene i Bjugn og Ørland.

Våre erfaringer viser at næringslivet lokalt kjenner for lite til hverandre. De vet ikke hva andre aktører driver med, hvilken kompetanse de har og hva de tenker om framtida. Etter nesten 3 års operativ virksomhet begynner resultatene å komme, forteller Kverndal. Vi har fått etablert arenaer der vi kan bli bedre kjent med hverandre, bl.a. gjennom felles besøk på bedriftene. I tillegg har vi fått opp felles prosjekter mot kompetanse og lederutvikling. Dette som tillegg til en rekke større og mindre prosjekter både mot enkeltbedrifter og i offentlig regi. Energi og vilje er til stede i fullt monn, avslutter Kverndal.

Viktige verdier i vårt arbeid er: ◗ tenke sammen ◗ prate sammen ◗ planlegge sammen ◗ gjennomføre sammen

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

HEDDA TRIVES I ØRLAND!

Mor Marthe arbeider som fysioterapeut. Ørland Medisinske Senter er tett integrert med Fosen Distriktsmedisinske Senter og er kanskje et av landets beste helsetilbud i en kommune av vår størrelse.

Far Ole Andre arbeider i fiskeindustrien, hos Grøntvedt Pelagic på Uthaug.

Hedda blir fem til høsten. Hun går i Futura barnehage. På fritiden går hun på dans på kulturskolen i det nye Ørland Kultursenter. Hun bor i den lille, rikholdige kystbyen Brekstad sammen med mor, far og storebror. Alle besteforeldrene hennes bor også i Ørland. Marte skal kanskje bli jagerflyver når hun blir stor, eller fysioterapeut som mamma.

Ørland har et godt industrimiljø, med sengetøy, sild, Norvegia, fôrkorn og noen andre produkt. Handelen er allsidig med flere spesialforretninger, og det er fremdeles noen ledige nisjer for den rette etablereren.

Les mer om Hedda og hennes verden på www.orland.kommune.no

Ørland åpnet nytt kultursenter og ny ungdomsskole i 2009, ny stor barnehage i 2007, og har pusset opp begge barneskolene de siste årene.

Hurtigbåt 6 ganger daglig gjør oss til en forstad til Trondheim. Direkte flyrute gjør det mulig å dagpendle til Oslo.

Kontakt oss hvis du vil vite mer om livet i Ørland. Tlf. 72 51 40 00, ordfører Hallgeir Grøntvedt tlf. 915 46 280, rådmann Gunn A. Røstad tlf. 481 82 881

Konsert og teater Bjugn Kulturhus ble tatt i bruk i januar 2007.

Kulturhuset er samlokalisert med Fosen videregående skole og inneholder en konsertsal (maks. 475 tilskuere), blackboks, dansesal, øverom og skole-/folkebibliotek. Bjugn Kulturhus har distriktets beste lyd- og lysutstyr og et meget godt og variert tilbud av konserter og teaterforestillinger mm., og besøkes fast av både Rikskonsertene og Riksteateret.

En kulturkommune med kreativ utvikling og vekst Bjugn – et godt og spennende sted å være Bjugn er kanskje ikke størst, men vi tenker likevel stort. Vi er framtidsrettet og ikke redd for å gå nye veier. Dette har gjort Bjugn til en spennende kommune å besøke, og ikke minst å bo i.

Nye tanker og ny teknologi Bjugn er en viktig og betydelig kommune innen ny teknologi i Sør-Trøndelag. Her har det i svært mange år vært engasjerte mennesker som har skapt et utviklingsorientert samfunn. Ny teknologi har vært og er stadig i fokus med dagens forskningsprosjekter innen vindkraft og akvakultur sammen med SINTEF i Trondheim og på Kjeller.

Utvikling og kreativitet for barn og unge er også i fokus. Bjugn kommune ble derfor kåret til Årets barne- og ungdomskommune i 2004 av Barneog familiedepartementet og i 2006 ble Bjugn kåret til årets idrettskommune.

www.bjugnkulturhus.no

Kulturkommunen Bjugn kommune startet opp sin kulturskole høsten 1977, og siden den gang har kommunen utviklet et av verdens beste kulturskoletilbud! Skolen har i dag over 350 elevplasser, 15 ansatte og gir et variert tilbud innenfor musikk, dans og billedkunst. Skolen driver et utstrakt salg av tjenester og kompetanse til kor, korps, grunnskoler, barnehager, videregående skoler og andre kulturskoler. www.bjugn.kommune.no

Norges råeste idrettsanlegg?

Etter Vikingskipet på Hamar fikk Bjugn landets andre skøytehall. FosenHallen ble tatt i bruk i 2007, og under byggingen bidro «Bjugningene» med 12.000 dugnadstimer for å få hallen ferdig. Dette beskriver den enorme innsatsen lokalbefolkningen bidrar med for å skape et godt og livskraftig samfunn for alle. Fosenhallen er en flerbrukshall og inneholder en 400 m hurtigløpsbane for skøyter, ishockeybane, curlingbane, løpebane og en fotballbane på 40 x 60 meter. www.fosenhallen.no

17

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Hvor er trønderne?

ZEB skal også ha pilotbygg som de kan følge under hele prosessen og prøve ut løsninger på. I Bergen skal for eksempel ByBo bygge 500 boliger i takt med forskningen, og Statsbygg vurderer å stille med nytt polarmiljøbygg i Tromsø. I tillegg er ZEB ivrige på å få til noe i Trondheim og Trøndelag, men har ikke fått noe napp foreløpig.

UTÅLMODIG: Professor i arkitektur Anne Grete Hestnes er utålmodig på klimaets vegne. Hun leder et nasjonalt og internasjonalt forskningssenter som skal få ned klimautslippene i byggesektoren. I Europa kommer 40 prosent av utslippene fra denne sektoren – her kan vi gjøre mye.

ALLE FOTO ANNELISE AAKERVIK

Miljøspydspissen i førersetet for et bedre miljø Forskningsmiljøene i Trondheim og Norge gjør seg klare til maraton. De er konsentrerte, fokuserte og langsiktige i sine målsettinger. De skal bidra til å løse utpekte miljøutfordringer.

I front har vi åtte forskningssentre for miljøvennlig energi. Disse ble utpekt av regjeringen i 2008 og har som oppgave å drive langsiktig forskning på høyt internasjonalt nivå. Håpet er at løsningene forskerne kommer frem til, skal vare langt inn i det neste århundre. Disse løsningene skal være en del av framtida – ikke bare regionalt og nasjonalt, men også internasjonalt.

Vi tar her en nærmere titt på en av sektorene som står for over 40 prosent av klimautslippene i Europa – nemlig byggsektoren. I følge FNs klimapanel er det også i denne sektoren at klimareduserende tiltak er mest lønnsomt. Utvikling av nullutslippsbygg er derfor et svært viktig klimatiltak.

I syvende etasje på Gløshaugen i Trondheim har professor Anne Grete Hestnes sitt kontor. Arkitekten har jobbet med energiriktige løsninger i bygninger i over 30 år.

Hun leder også senteret som forsker på hvordan byggsektoren skal kunne redusere sine utslipp – The research center on Zero Emission Buildings , ZEB. Det er ikke til å komme fra at ZEB representerer en historisk satsing innenfor byggsektoren, og vil fremstå som et enestående satsingsområde i et internasjonalt perspektiv .

– Det sier seg selv at framtidens bygg er et viktig svar på hvordan vi skal takle klimautfordringene. Hestnes titter over de runde brillene og lener seg tilbake i stolen.

– Men vi skal ikke lage morgendagens løsninger, presiserer hun. – De er allerede her, men de er ikke gode nok for framtida.

Vi må tenke 20–30 år frem i tid og ta for oss alle sider ved produksjonen av bygninger.

Nye materialer, nye tenkemåter

STUDENTARBEID: Paviljongen er et studentarbeid utført av arkitektstudentene. Her tester de løsninger og muligheter.

18

Framtidens hus skal ha null utslipp gjennom hele livsløpet. Hele prosessen, fra treet felles til huset står ferdig, må gå i null, og da må vi kompensere for utslippene under produksjon. Det betyr blant annet at huset selv må produsere strøm, til eget

forbruk og til salg.

– Vi starter med reduksjon og lønnsomhet, og vi må forenkle systemet. Vi må tenke radikalt annerledes og forske på andre måter å isolere på. Som for eksempel vakuum- og nanoisolasjon. Viktige forskningsområder blir blant annet avansert materialteknologi, energiforsyning, styringssystemer, energieffektiv drift og bruk samt konsepter og strategier for nullutslippsbygg.

Se sammenhenger Dette krever at prosessen sees i sammenheng, men fra forskjellige innfallsvinkler.

Ved senteret har vi partnere som er svært entusiastiske, og som representerer material-, bygnings- og energiteknologi, arkitektur og samfunnsvitenskap. Og vi dekker hele verdikjeden av aktører innenfor norsk byggesektor.

Ti år å gjøre det på 2020 er målet, da skal resultatene være der. Kommer dere i mål?

– Vi er på god vei. Vi ser en endringsholdning både i bransjen og hos folk. Vi ser allerede at strengere byggeforskrifter blir lettere akseptert nå enn tidligere.

Endringene er noe vi må forberede oss på, og de groteske strømprisene har selvsagt hjulpet på. Utfordringene er at det er mange aktører i markedet. Vi har kanskje en million byggherrer, og byggeindustrien er enorm.

Anne Grete Hestnes innrømmer at hun kan bli utålmodig.

– Jeg kan rett og slett bli litt irritert når

Fakta: Det er opprettet åtte forskningssentre for miljøvennlig energi, og fem av dem er lagt til Trondheim.

• Bioenergy Innovation Centre (CenBio).

• The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology • Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) • Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) • Norwegian Research Centre for Offshore Wind technology (NOWITECH) • BIGCCS Centre – International CCS Research Centre.

• Subsurface CO2 storage – Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS) • The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) For mer informasjon: www.forskningsradet.no/energisenter

jeg ser hvor stor del av klimautfordringene vi kan gjøre noe med i byggsektoren, men likevel løsner det ikke. Så lenge vi bruker privat lønnsomhet som et argument, tar det lang tid. Vi må i større grad ta i bruk subsidiering av denne typen bygg skal vi komme noen vei. Hadde vi benyttet like mye på bygg som vi gjør på for eksempel produksjon av ny fornybar energi eller på CO2 -fangst og lagring, hadde vi kommet langt.

e , i m

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Storsatsing på vindkraft kan gi tusenvis av årsverk i Midt-Norge SAE Vind har søkt om konsesjon for sju forskjellige vindparker i Midt-Norge. – Vi har stor tro på at dette skal bli en storregion for vindkraft på land, sier administrerende direktør Anders Gaudestad.

Midt-Norge er en av de viktigste regionene for vindkraft i Norge. Vinden er god, og behovet for ny kraft er betydelig i denne regionen. Det er i Midt–Norge SAE Vind foreløpig har flest vindkraftprosjekter under utvikling.

SAE Vinds planlagte vindparker vil kunne forsyne mer enn halvparten av husstandene i Midt-Norge med strøm, tilsvarende en kraftproduksjon på 3–4 ganger Alta kraftverk. Dette hvis alle sju konsesjonssøknadene går igjennom. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat som behandler søknadene.

– Nå er det opp til NVE om de vil gi en tillatelse til å bygge vindparkene, og det er opp til politikerne å få på plass rammevilkår, og da først og fremst grønt sertifikatmarked som sikrer en storstilt utbygging av vindparker på land i Norge. Det vil gi Norge mer ren energi og begrense CO2 utslippene i verden, sier Gaudestad.

Gode vindressurser – Siden vi er det ledende vindkraftselskapet i Norge, er det naturlig at Midt-Norge med sine vindressurser og underskudd på kraft er et av våre viktigste satsingsområder. Det

SAE Vind er Statkraft og Agder Energis felles satsing på landbasert vindkraft i Norge SAE Vind søker konsesjon på følgende steder i Midt-Norge: • Geitfjellet, Sør-Trøndelag: inntil 53 turbiner.

• Hitra 2, Sør-Trøndelag: inntil 25 turbiner.

• Skardsøya, Møre og Romsdal: inntil 18 turbiner.

• Rapheia, Nord-Trøndelag: 17–22 turbiner.

• Breivikfjellet, Nord-Trøndelag: 20–26 turbiner.

• Svarthammaren og Pållifjellet, Sør-Trøndelag: 97–126 turbiner • Heimsfjellet, Sør-Trøndelag: 30–39 turbiner I tillegg har SAE Vind tidligere søkt konsesjon for to vindparker på Fosen: • Kvenndalsfjellet, Sør-Trøndelag: 24–42 turbiner.

• Storheia, Sør-Trøndelag: 58–85 turbiner.

OPPDRIFT:  Vindkraftsatsingen kan gi verdiskaping i milliardklassen i Midt-Norge, sier administrerende direktør Anders Gaudestad i SAE Vind.

FOTO: SAEVIND er viktig for oss at vi har godt samarbeid med vertskommunene, og vi er derfor glad for at de fleste kommunene er svært positive til planene våre, sier Gaudestad.

Verdiskaping i milliardklassen – Vindkraftsatsingen kan gi verdiskaping i milliardklassen i Midt-Norge, og SAE Vind alene har ambisjon om å investere inntil 10 milliarder kroner på vind i denne regionen. Basert på erfaringer fra eksisterende norske vindparker vil verdiskaping for regionalt næringsliv ved et slikt utbyggingsomfang kunne være i størrelsesorden 1,5 milliarder knyttet til for eksempel bruk

av lokale entreprenører, leverandører og overnattingssteder. Utover dette kommer betydelig verdiskaping regionalt i driftsfasen, og enkelte kommuner vil få millioner i økte skatteinntekter. I tillegg vil tilførselen av klimavennlig kraft i seg selv gi verdiskaping regionalt. En region med solid kraftsituasjon basert på fornybare ressurser vil være mer attraktiv for nyetableringer i næringslivet.

Erfaringene fra Smøla og Hitra viser også at vindparkene blir populære rekreasjonsområder for befolkningen og turistene. ❏

HiST - høgskolen i sentrum 7000 HiST-studenter får et mer samlet utdanningstilbud bykjernen utvikles og holdes levende offentlig og privat næringsliv får dyktigere arbeidstakere Nærhet til studenter, byen og næringsliv HiST skal styrke teknologi- og realfagssatsningen gjennom samling på Kalvskinnet. På Kalvskinnet skal også nye, dyktige grunnskolelærere utdannes. Kunnskapsbydelen Kalvskinnet vil videreutvikles og blir holdt levende.

Samhandling og tverrfaglighet må til for å utdanne framtidens helsearbeidere.

Nye sykdommer skal forebygges og nye pasientgrupper skal behandles.

Helse- og sosialfagene og sykepleierutdanninga blir lokalisert på Øya. I samspill med og samlokalisert med medisin- og sykehusmiljøet skapes Trondheim helseklynge.

Trondheim og byens næringsliv trenger et sterkt økonomimiljø, og ambisjonene om å bygge Nordens beste økonomiutdanning er høye. Dette skal bla realiseres gjennom en samlokalisering av økonomiutdanninga ved Trondheim økonomiske høgskole med deler av økonomimiljøet ved NTNU i et Innovasjonssenter på Hesthagen.

19

Direkte REYKJAVIK

STOCKHOLM/ARLANDA STOCKHOLM/BROMMA COPENHAGEN

LONDON AMSTERDAM PRAGUE NICE ALICANTE MURCIA MALAGA LAS PALMAS

- fra Trondheim lufthavn Værnes

SPLIT DUBROVNIC

RIGA

Reklamehuset Stjørdal AS

trondheimlufthavn.no