Issuu on Google+

Et annonsebilag fra Bergen kommune Forbereder Bergen på mer vann

FOKUS PÅ

SIDE 7

Ønsker å satse på landstrøm til skip SIDE 9

BERGEN en fremtidsrettet by i utvikling

Bybanen finner sin plass mellom de syv fjell SIDE 10–11

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv juni 2010

Vil gjøre byen enda mer attraktiv SIDE 3–4

Bybanen

åpner 22. juni


Et annonsebilag fra Bergen kommune

Hva er Fremtidens byer? FREMTIDENS BYER er navnet på et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Bakgrunnen for satsingen er klimatrusselen, som er vår tids største utfordring. Målet med samarbeidet er å redusere klimagassutslippene og på den måten gjøre byene bedre å bo i. Urbaniseringen øker raskt, og i dag bor halvparten av verdens befolkning i byer eller forsteder. 80 prosent av alle utslipp av drivhusgasser kommer fra byer, som helt klart er den største forbrukeren av energi.

I det langstrakte Norge bor nesten åtte av ti i byer eller tettsteder. Disse utfordringene er veldig aktuelle her. Programmet Framtidens byer skal hjelpe bykommunene til å dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre – og til å samarbeide med næringslivet, regionen og staten.

Programmet går fra 2008 til 2014. De 13 byene er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

SAMARBEID: Bergen er en av de 13 norske byene som er med i samarbeidsprogrammet « Fremtidens byer».

Fremtidsbyen Bergen B

ergen deltar i det nasjonale programmet Fremtidens byer om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Bergen kommune har prioritert og vil fortsette å prioritere klima- og miljøspørsmål fordi dette handler om enkeltindividets liv, helse og trivsel og vår felles fremtid. Forvalteransvaret er helt grunnleggende for Bergen kommunes klima- og miljøpolitikk. Målet med en bærekraftig utvikling er å tilfredsstille dagens behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov. Dette er også årsaken til at Bergen i samarbeid med andre Fremtidens byer, som Stavanger og Kristiansand, samarbeider om energi og miljø. Bergensregionen dekker hele verdikjeden fra utforskning, forskning, utvikling og produksjon til drift og vedlikehold, med forskningsmiljøer og en leverandørindustri med ledende kompetanse på disse områdene. Denne næringsklyngen alene gjør Bergensregionen til Norges ledende verdiskapningsregion. Klimanøytral innen 2030 Bergen sluttfører i disse dager arbeidet med en ny klima- og energihandlingsplan. Denne viser hvordan Bergen kommune, kommunens innbyggere og næringsliv kan minske energiforbruket, hvordan klimagasser fra mobile kilder kan reduseres, og hvordan man kan fremme bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Klima- og energihandlingsplanen bygger på kommuneplanen, Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø og Fremtidens byer ved at den fokuserer på tiltak

knyttet til kollektivtransport, gang- og sykkeltrafikk, arealbruk og reduksjon av privatbiler i sentrum. Andre tiltak i planen er: • Elektrifisering av bilparken, og flere ladestasjoner. • Fjernvarme og bioenergi foreslås å erstatte andre fyringsalternativ som olje og elektrisk kraft til oppvarming. • Bygging av passiv- og lavenergihus, også i forbindelse med rehabilitering. • Miljø og klima skal vektes høyere når kommunen kjøper inn. Kommunen skal kjøpe rene materialer og holdbare produkter og i større grad benytte seg av gjenbruk. • Klimagassutslipp fra avfall skal minimeres blant annet gjennom reduksjon av avfallsmengden, kildesortering og utbedring av deponigassanleggene. Samspill Stor politisk vilje og samarbeid gjør at Bergen, som første norske by, kan åpne sin bybane for passasjertrafikk 22. juni. Bybanen er Bergens største miljø- og byutviklingsprosjekt noensinne og skal gi et etterlengtet løft for kollektivtrafikken. Bybanen er mer enn miljøvennlig transport; banen får mye å si for hvordan Bergen vil utvikle seg i årene fremover. Langs traseen er det mange planer og byggeprosjekter. Bergensregionen har også svært mye vannkraftproduksjon og mange selskaper engasjert i utvikling av fornybar energi som bio- og vindkraft. Den marine og maritime næringsklyngen i Bergensregionen er omfattende, og regio-

nen er verdensledende innen marinbiologi, oseanografi, forvaltning av marine ressurser og klimaforskning. Bergen havn er en av de største i Europa, og kommunen samarbeider med fylkeskommunen, Bergen og Omland havnevesen og Bergen Kommunale Kraftselskap (BKK) om å etablere landstrøm til skip i havn. Dette er nok et eksempel på samhandling mellom miljø og teknologi. Reiselivet er en annen stor og viktig næring i Bergensregionen. Bergen er en av Europas mest populære cruisedestinasjoner. Bergen kommune er opptatt av at byens kompetanse er et viktig utgangspunkt i satsingen på ny fornybar energi, og at satsingen på klima, miljø og næringsutvikling spiller sammen og bidrar til videre utvikling av byen og regionen. Bergen kommune ønsker å søke kunnskap, videreutvikle samarbeid og utfordre oss selv og innbyggerne til fornyet innsats innenfor arbeidet med byutvikling, klima og miljø. Våre barn og unge skal være aktive deltakere i arbeidet med å sikre en fremtid vi alle kan være stolte av. Ved å handle lokalt kan vi gjennom eksemplets makt skape modeller for globale løsninger. Vi har startet arbeidet med å sikre at klima- og miljømål i enda større grad forankres i menneskeretten. Gjennom overordnede og langsiktige mål og aktiv handling ønsker vi å være i førersetet lokalt for å øke innsatsen for vår felles fremtid. La oss ønske hverandre lykke til på vei mot bedre mål!

Byråd Lisbeth Iversen

Bilaget for Bergen kommune distribueres med Dagens Næringsliv juni 2010 Prosjektgruppe: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Svarer på spørsmål om innholdet: Anne Kringstad, informasjonsrådgiver. Tlf. 55 56 69 46 E-post: anne.kringstad@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

+47 69 20 40 20 Vålerveien 159 | 1599 Moss www.markedsmedia.no

prosjektledere: Per Oskar Sjøli og Torgeir Dahl tekst/foto: Astrid Hagen Mykletun, Øyvind Kleiveland

grafisk form: forsidefoto: trykk: repro:

Johnny Thoresen Maritime Colours Dagbladet Trykk JMS

For bilag i serien «Fremtidens byer», kontakt Per Oskar Sjøli på tlf. +47 469 28 455

2


Et annonsebilag fra Bergen kommune

annonse

REKORD: For første gang siden opprettelsen av det sentrale NOR-registeret inneholder det nå over 15 000 fartøy.

Markant økning i nyregistreringer Stadig flere velger å registrere sine fartøy i Skipsregisteret. – Veldig hyggelig, sier assisterende direktør Anita Malmedal. Utviklingen viser at stadig flere båteiere velger å registrere sine eiendeler i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), slik at de får større trygghet og kan sove bedre på nettene. For første gang siden opprettelsen av det sentrale NOR-registeret inneholder det nå over 15 000 fartøy. – Registreringen i NOR-registeret er frivillig for fartøy under 15 meter, og økningen er veldig hyggelig, sier Anita Malmedal. Hun er assisterende direktør i NIS-NOR og har vært med helt siden opprettelsen av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) i 1987. – Hvorfor denne økningen? – Det er jo vår, og våren er båttid. Det kan jo ha litt å si, sier Malmedal. – Dessuten tror jeg at arbeidet med å profilere oss kan ha hatt en viss effekt.

TRYGGHET: I Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) er det i dag rundt 600 skip registrert. Ved behov vil skip som seiler under NIS-flagg, motta all nødvendig støtte fra den norske stat.

NIS-NOR er aktiv i markedsføringen og har stands på maritime messer, både innenlands og på den store Poseidona-messen i Hellas, der store deler av de internasjonale aktørene deltar. Frivillige goder NOR-registrering er pliktig for båter med lengde over 15 meter. Dette inkluderer ferjer, fiskebåter, lastebåter og lignende. Men båter mellom 7 og 15 meter kan registreres i det samme registeret. I alt har NOR-registeret mer enn 15 000 båter i sine kartotek, og dette har sine fordeler. – NOR-registeret er et rettsvernregister som beviser eierforholdet og eierens rettigheter i båten, sier Tone Olsen Risnes, rådgiver i NIS-NOR. – Registrering her gjør også at båteier kan ta opp lån med pant i båten. Dette har kanskje ikke betydning for båteieren, men om båten skal selges, ligger alt klart for finansiering for ny kjøper. Dette kan bety forskjellen på et salg og et avslag, sier Risnes. – Personer som ønsker å kjøpe en båt som ikke er registrert noe sted, kan jo risikere å kjøpe tyvegods, sier Malmedal. Trygghet Eiere av båter av denne størrelsen som har registrert dem i NOR-registeret, kan få dokumentasjon som angir eierforholdet og viser at båten er norskregistrert. – Dette kan være til stor hjelp under en utenlandstur. Om man får problemer, så vil man få samme type assistanse fra norske konsulære stasjoner i utlandet som skipsredere, sier Risnes. I Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) er det i dag rundt 600 skip registrert. Siden opprettelsen av NIS i 1987 har registeret vært et sikkert og godt alternativ både for norske og utenlandske redere. Ved behov vil skip som seiler under NIS-flagg, motta all nødvendig støtte fra den norske

FORNØYD: – Registreringen i NOR-registeret er frivillig for fartøy under 15 meter, og økningen er veldig hyggelig, sier assisterende direktør Anita Malmedal.

stat. Norge har sterkt fokus blant annet på piratvirksomhet og deltar i internasjonale organisasjoner for å sikre sikkerheten til sjøs. Regjeringen har de siste årene også jobbet hardt med å få til gode skatteordninger, slik at registeret også skal være konkurransedyktig på dette området. Statlig satsing Norge har vært en av de største skipsfartsnasjonene siden 1900-tallet, og norsk maritim skipslovgivning gjelder for skip registrert i NIS. Norges omfattende maritime lovgivning representerer sikkerhet og profesjonalitet. – Arbeidet som gjøres gjennom NIS-NOR, er et ledd i Regjeringens maritime strategi og en viktig faktor for at Norge skal være en ledende maritim nasjon, sier Tone Olsen Risnes. God service På kontoret i Valkendorfsgaten fokuserer de ansatte på å gi best mulig service til alle sine brukere, enten det er privatpersoner, redere eller andre involverte parter. Interne rutiner skal være med å sikre at alle henvendelser besvares samme dag de blir mottatt, samt at registrering skjer til riktig tid. For et rettsvernregister er dette svært viktig, siden treghet i systemet kan føre til tap av prioritet, sier Anita Malmedal.

3


Et annonsebilag fra Bergen kommune

Klimabyen Byråd Lisbeth Iversen (KrF) er så engasjert i temaet klima og miljø at hun mener at retten til å vokse opp og leve i et bærekraftig miljø bør tas inn i FNs konvensjon om menneskerettigheter.

FREMTIDSBY: Det gjøres systematisk arbeid for å sikre innbyggerne. Bergen har store utfordringer både i form av store nedbørsmengder og havstigning.

TLF 05555

EIENDOMSMEGLER VEST

|

FRENDE FORSIKRING

|

NORNE SECURITIES

|

annonse

KYTE NÆRINGSMEGLING

Reaktor ID Foto: Knut Egil Wang

SPV.NO

SPAREBANKEN VEST BERGEN

FOTO: KRISTIN KLEMSDAL

Gjør det en forskjell at vi satser på Bergen? I all beskjedenhet: Alt er mulig i kulturbyen, fiskerihovedstaden, The Gateway to the Fjords, Norsk skipsfarts vugge eller fotballens mekka, om du vil. Engasjementet for byen vår gjør Bergen til et trivelig sted å bo, jobbe og studere. En liten storby der du finner alt du trenger og litt til innenfor syv fjell. Men det beste med oss bergensere er kanskje vår medfødte optimisme og smittende humør. Nei, Bergen vil nok aldri bli som Trondheim – en helt vanlig norsk by.

4

Er ikke alle banker temmelig like? Jo, når det gjelder nettbank, telefonbank og kundeservice. Men de viktige økonomiske diskusjonene tror vi du ønsker å ta ansikt til ansikt, og aller helst med en du kjenner. En dyktig rådgiver som brenner for Bergen og tror på lokalmiljøet. I tillegg til å drive en lokalt forankret storbank er vi en pådriver for vekst og utvikling i samfunns- og næringslivet i Bergen.

I mer enn 150 år har vi delt ut deler av årsoverskuddet til verdiskapende formål. Takket være god bankdrift utgjør dette 230 millioner kroner bare de siste tre årene. Vi er herfra. Det gjør en forskjell.


Et annonsebilag fra Bergen kommune

annonse

Bergen – Jeg har bodd mange steder i verden, blant annet i India og USA, og jeg har opplevd på nært hold hvordan mennesker blir utsatt for naturens voldsomheter, noe klimaendringene ikke vil sette en stopper for – snarere tvert i mot. Det har fått meg til å undre på hvorfor retten til et bærekraftig klima ikke er forankret i menneskerettighetene, sier Iversen. Byråd for byutvikling, klima og miljø Lisbeth Iversen er en av dem som har tatt initiativ til prosjektet Klimaendringer og menneskerettigheter, som er en del av Bergen kommunes arbeid med Fremtidens byer. I stedet for å vente på at staten skal bestemme retningen i miljøpolitikken, har Bergen her tatt initiativ for å starte arbeidet med en menneskerettighetskonvensjon som sikrer retten til en bærekraftig fremtid og bærekraftige beslutninger innenfor de klimamål som er anbefalt av FN. Bergen bruker samme tilnærming i egen by. Et eksempel er byutviklingen som nå finner sted rundt Damsgårdsundet, der kommunen samarbeider med skolen, privat sektor, boligbyggelaget og velforeninger. Bergen i forkant Bergen har gjort et unikt arbeid med å implementere miljøplanen i kommuneplanens arealdel. Overordnete grep for bl.a. å redusere klimagassutslipp og luftforurensning ligger derved som en premiss i arbeidet med byens utvikling. – Vi skal være føre var og i forkant av utviklingen. Derfor skal Bergen feie for egen dør og gå foran som et godt eksempel. Det vil gjøre Bergen til en attraktiv by, mener Iversen. Iversen opplever Fremtidens byer som en nyttig nettverksarena hvor kommunen kan informere om det de gjør og lære av andre kommuner. Hun utelukker ikke at det også er en arena som skaper litt positiv konkurranse mellom kommunene som er med i prosjektet. Bergen er først i Norge med en kollektivtransportløsning som Bybanen. – Vi har ikke ord for hvor stolte vi er av Bybanen. Jeg liker å si at vi pusser opp byen fra vegg til vegg. Områdene langs hele traseen får nemlig et skikkelig løft, forteller Iversen, og hun fortsetter: – Bybanen er en viktig beslutning og vil være vesentlig for fremtidige klimamål. Det er lagt vekt på universell utforming og rimelige billettpriser, slik at den vil være tilgjengelig for at alle kan ta seg rundt. Vannmuligheten Bergens identitet er udiskutabelt knyttet til vann. En fremtidsby må kunne tilpasse seg klimaendringer, og i Bergen innebærer naturligvis vann store utfordringer – både i form av store nedbørsmengder og havstigning. – Vi driver systematisk arbeid for å sikre innbyggerne. Det fokuseres både på vannforsyning og avløpshåndtering, dessuten er risiko- og sårbarhetsanalysene et viktig tiltak. Videre er Bergen den første kommunen i Norge med en helhetlig vassdragsplan. Vi jobber med å redusere forurensning og forhindre ødeleggende inngrep i vassdragene for å sikre at allmennheten kan bruke dem som rekreasjonsområder, forteller Iversen.

KLIMAUTVIKLING: Byråd for byutvikling, klima og miljø Lisbeth Iversen ønsker at Bergen skal være i forkant av klimautviklingen. FOTO: MARIT HOMMEDAL

LANDSTRØM? Å kunne tilby landstrøm til skip som ligger til havn i Bergen, vil ha stor betydning for å redusere luftforurensingen i byen hvis det blir gjenFOTO: ENDRE HOVLAND nomført.

Bergen er i år, sammen med Trondheim, finalist til Statens Bymiljøpris. Årets tema er Byen og vannet, og ifølge leder for juryen, Ketil Kiran, gjør Bergen kommune godt rede for koblingen mellom byen og vannet i ulike former. Søknaden viser en bred kartlegging – og kunnskap og bevissthet om vann som ressurs og årsakssammenhenger mellom vannforvaltning og byplan. – Vann er ikke bare er en utfordring, men også en mulighet. Derfor planlegges det blant annet flere nye badeplasser nær sentrum samt en åpen kanal mellom Store og Lille Lungegårdsvann, forteller Iversen. Miljøhavnen Bergen kommune har som mål å bli Europas beste miljøhavn, dessuten er flere og flere cruiseturister opptatt av om selskapet de reiser med, er miljøvennlig. – Å kunne tilby landstrøm til skip som ligger til havn i Bergen, er et tiltak vi bare må gjøre. Det har svært stor betydning for å redusere luftforurensningen i byen. Vår deltakelse i Interreg-prosjektet Clean North Sea Shipping, som er knyttet til forurensningsproblematikken fra skipsfart i Nordsjøområdet, er viktig i denne sammenhengen, forteller Iversen. Reduksjon av biltrafikken inn til sentrum vil også hjelpe på luftkvaliteten, derfor oppfordres det til sykling og bruk av kollektivtrafikk. Iversen gjør sitt for å bidra positivt i dette regnskapet. – Jeg solgte bilen min i høst, så nå klarer familien min seg med bare én bil. Det er litt utfordrende, med fire barn og ungdommer som skal hentes og bringes, men vi får det til. Pengene vi sparer på å bare ha én bil, skal vi bruke til å gjøre noe morsomt sammen. Dessuten setter jeg familiens bil fra meg ved innfartsparkeringen eller sitter på til holdeplassen med naboen, og tar bussen inn til jobben i sentrum.

Aibel AS er et av de største norske serviceselskap som prosjekterer, bygger, vedlikeholder og modifiserer produksjonsanlegg for olje og gass. Med vår lange erfaring og høye kompetanse hjelper vi våre kunder til å oppnå effektiv energiproduksjon. Aibel er opptatt av å skape verdier for sine kunder og å være en utviklende og interessant arbeidsplass for alle sine medarbeidere. www. aibel.com

Tel: 08527

Kreativitet kan læres – i Bergen

FILM/ FOTOGRAFI/ GRAFISK DESIGN/ ILLUSTRASJON/ INTERIØR/ JOURNALISTIKK/ MOTION DESIGN OG 3D-ANIMASJON/ REKLAME OG MERKEKOMMUNIKASJON/

Kreativ kunnskap er gull verdt i næringslivet. Norges Kreative Fagskole utdanner fremtidens problemløsere innen kommunikasjon og design.

Gjennom et fruktbart samarbeid med lokale og nasjonale bedrifter og en rekke internasjonale universiteter, gir vi våre studenter mulighet til å jobbe tett på en industri i vekst.

Våre kompetente lærere fra den kreative industrien engasjerer studentene i hva som må til for å utvikle kommunikasjonsideene som gir kunden det de vil ha. Så enkelt. Og så vanskelig.

Se hva våre kreative studenter har lært på www.norgeskreativefagskole.no

5


Et annonsebilag fra Bergen kommune ▲

Samlet under Nordeas

annonse

«grønne» tak

FAKTA: • Nordea er Nordens største finanskonsern. Nordea Liv Norge tilbyr alle former for livs- og pensjonsforsikringer til bedrifter og private kunder.

Samtidskunst skal øke attraktivitet og trivsel i Nordea Livs hovedkontor. Her inspiserer billedkunstneren Ole Jørgen Ness (t. h.) sitt glassverk i resepsjonen sammen med administrerende direktør Jørund Vandvik (t. v) og investeringsdirektør for eiendom Hans Jacob Trumpy.

• Forvaltningskapitalen utgjør ca. 50 milliarder kroner, og Nordea Liv har rundt 14 500 bedriftskunder og 187 000 privatkunder.

Nordea Livs «grønne» hovedkontor i Bergen huser hovedkontorer for fem internasjonale virksomheter og en anselig mengde kunstverk. – Vår ambisjon var å reise et nøkternt bygg med høy arkitektonisk kvalitet og moderne og gode kontorarbeidsplasser for ansatte i større bedrifter. Men uten kunstverk som utfordrer, engasjerer og gleder ansatte og besøkende, ville det fremstått med store åpne flater. Derfor tok vi kontakt med Bergen Kunsthall, sier administrerende direktør Jørund Vandvik i Nordea Liv. For Bergen Kunsthall var invitasjonen til samarbeid en mulighet til å benytte institusjonens kunstfaglige kompetanse til mer enn egne utstillinger og prosjekter. – Ofte blir kunstnerisk utsmykning av store bygg organisert av en komité på vegne av byggherren som allierer seg med representanter fra ett eller flere kunstgallerier. Resultatet er ikke nødvendigvis dårlig, men innkjøpene styres da gjerne på en måte som galleriene ser seg best tjent med, sier intendant Solveig Øvstebø i Bergen Kunsthall. Banebrytende Nordea Liv gav utsmykningen som et oppdrag til Bergen Kunsthall. Deres medarbeidere har forestått planleggingen, innkjøp og oppfølgingen av utvalgte kunstnere. Nordea Liv har vært med hele veien i prosessen.

6

• Produktene selges gjennom Nordeas og TrygVestas kontorer samt uavhengige forsikringsmeglere og forsikringsrådgivere.

– Vi håper at dette banebrytende samarbeidet er noe som andre byggherrer vil finne hensiktsmessig. For Bergen Kunsthall gir honoraret vårt muligheten til å utvide våre aktiviteter. Vi vil blant annet kunne videreutvikle vårt formidlingstilbud til barn og unge, fremholder Øvstebø.

tet 283 millioner kroner. – Nøkternheten har gjort det til et «grønt» bygg preget av energivennlige løsninger. Årlig energiforbruk er stipulert til 145 kilowatt per kvadratmeter, opplyser Jørund Vandvik, administrerende direktør i Nordea Liv.

Kunstnersamlinger De største kunstverkene er utført av billedkunstneren Ole Jørgen Ness, som er kjent for sine monumentale verk i glass. Dette er nå kommet på plass på veggen i det nye og lyse inngangspartiet. Andre kunstnere som skal få besøkende til å stoppe opp, er Benny Dröscher, Ole Martin Lund Bø og Bård Ask. Lokale kunstnere som Svein Rønning og Gro Thorsen er også representert i samlingen. Kunstverkene er plassert i resepsjonen og kantinen og i et stort atrium midt i bygget.

Fem hovedkontorer I Folke Bernadottes vei 38 finnes foruten Nordea Liv også Skandiabanken sitt hovedkontor og kontorer for Nordea Investment Management, Handelsbanken og KPMG. – Vi har også leietakere innen marin og offshorerettet virksomhet, i tillegg til strømleverandøren Fjordkraft. Det er Bergens-rekord i antall hovedkontorer for større nasjonale og internasjonale virksomheter samlet under ett tak, sier Vandvik.

Nøkternt Utvidelsen av kontorbygget og integrasjonen med eksisterende bebyggelse ble utlyst som arkitektkonkurranse. Denne ble vunnet av Lund & Partnere Arkitekter. Det bergensbaserte entreprenørfirmaet LAB har hatt hovedentreprisen. Tilbygget ble overlevert i mars i år etter 17 måneders byggetid, og kos-


Et annonsebilag fra Bergen kommune

«Mange synes det er mye nedbør nå, men det vil øke, og havet vil stige.» Helge Drange, forsker KLIMADEBATT. Helge Drange er professor i oseanografi ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og en sentral forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Bergen har internasjonalt anerkjente forskningsmiljø som er viktige i den nasjonale og internasjonale klimadebatten. Bjerknessenteret for klimaforskning er én av kommunenes viktige samarbeidspartnere. Helge Drange er professor i oseanografi ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og en sentral forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Han var tidligere forskningsleder ved Nansensenteret og en av hovedpersonene bak oppbyggingen av klimamodellering i Bergen til internasjonalt toppnivå. Drange har derfor vært en helt sentral initiativtaker og inspirator for å få fram det sterke klimaforskningsmiljøet i Bergen. Mer nedbør Samarbeidet mellom Bjerknessenteret og Bergen kommune handler hovedsakelig om to prosjekter med det samme overordnede tema, nemlig vann – å få mer kunnskap om økt nedbør i Bergen som følge av klimaendringer, samt framtidig havstigning. – Mange synes det er ille mye nedbør nå, men det vil ganske sikkert øke, spesielt om høsten og vinteren, forteller Drange. Høsten 2005 var det to tilfeller av ekstremnedbør i Bergen, som utløste ras og tok menneskeliv. Det kom svært store mengder nedbør, mellom 100 og 200 mm i løpet av ett døgn. – Trolig vil vi oppleve mer av denne typen nedbør fremover, noe som er en stor utfordring for byen og innbyggerne. Derfor er kunnskap om endring av nedbør veldig

viktig, blant annet for byplanleggingen, forklarer Drange. God håndtering De to hendelsene i 2005 satte kommunen i alarmberedskap. Konsekvensene av store nedbørmengder ble plutselig veldig synlige, og politikerne tok det – og tar det fortsatt – svært seriøst. Blant annet ble det satt større fokus på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) rundt om i kommunen. – Jeg synes Bergen kommune håndterte disse og lignende klimarelaterte hendelser på en god måte. De besitter god kunnskap selv, de lytter til den kunnskapen vi forskere har, og samarbeidet fungerer godt, forteller Drange. Er Bergen et forbilde med sitt klima- og miljøarbeid? – Ja, det vil jeg si, absolutt. Bergen er på flere måter en proaktiv kommune i denne sammenhengen. ROS-analysene og finansiering av forskning er to gode eksempler. Dessuten har kommunen kjøpt rettighetene til Nesttunvassdraget. Dermed skal det bli enklere å ha kontroll over vannmengdene, som kan demmes opp og slippes ut etter behov. Nesttunvassdraget er i perioder med mye nedbør ofte utsatt for flom. Bergen kommune ønsker å sikre vassdragets omgivelser mot skadeflom og utvikle vassdragets bykvaliteter som en gjennomgående blågrønn struktur i denne delen av kommunen. Bergen kommune skal utnytte de muligheter flomsikringsarbeidet gir for å utvikle og tilgjengeliggjøre naturkvalitetene i vassdraget. Havet stiger Det andre prosjektet Bjerknessenteret og Bergen kommune samarbeider om, er havstigning. Her deltar også Nansensenteret. Prosjektet skal anslå forventet havstig-

ning i Bergen i dette århundret. Oversvømmelsene på grunn av stormflo på Bryggen er en vekker for bergenserne. Det gir et synlig forvarsel om hva som vil skje etter hvert som havnivået stiger. – Hovedutfordringen for Bryggen er at grunnen synker. Men situasjonen blir ikke bedre med en antatt havstigning på mellom en halv og én meter i løpet av dette århundret. Dette er en svært alvorlig situasjon, både for Bryggen og byen ellers, mener Drange. I følge Drange er det to hovedhensyn kommunen må ta: eksisterende infrastruktur og nybygg. – Dersom man bygger for de neste 20 årene, trenger man ikke å ta spesielle hensyn i forbindelse med at havet stiger. Men skal det bygges for 50–100 år fram i tid, må man ta høyde for en betydelig havstigning.

Dette gjelder for bygninger, avløp, veier, tunneler og kaiområder. Tilgjengelig informasjon Drange synes at Bergen kommune på mange måter er tilpassingsdyktig i forhold til klimaendringer, men han savner lett tilgjengelig informasjon til folk flest om hva de selv kan gjøre for å leve mer klima- og miljøvennlig. Helge Drange mottok tidligere i år Meltzerprisen for fremragende formidling på grunn av sin sterke innsats som formidler av klimaforskning. Han gjør en innsats for klimaet også privat: – Jeg har ikke bil, men går eller sykler til jobb. Dessuten er jeg med i bilringen i Bergen, noe som fungerer perfekt for meg. Jeg synes det er bra å dele på materielle goder på denne måten, avslutter Drange.

LANGSIKTIG: Skal det bygges for 50-100 år fram i tid, må man ta høyde for en betydelig havstigning, FOTO: ENDRE HOVLAND sier Helge Drange.

7


Et annonsebilag fra Bergen kommune

annonse

â–˛

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus

Ă˜nsker ĂĽ bli best i verden Norsk senter for maritim medisin (NSMM) har ambisjoner om ĂĽ bygge opp verdens beste base for maritim medisin. – Ufordringene er mange, sier Alf Magne Horneland. – Vi ønsker ĂĽ bygge ut Radio Medico til ĂĽ bli verdensledende pĂĽ sitt felt, sier Alf Magne Horneland, som er leder for senteret. Vi regner med at den nye Radio Medico-sentralen blir tatt i bruk i løpet av første halvĂĽr 2011. Norsk senter for maritim medisin (NSMM) er Norges nasjonale kompetansesenter for maritim medisin og holder hus i Gamle Medisin B – en snart 100 ĂĽr gammel bygning ved Haukeland Universitetssjukehus i Bergen. – Utfordringene er mange. Sjøfolk er store deler av arbeidsĂĽret utenfor rekkevidde av helikoptertran-

sport. Derfor er det vanskelig ĂĽ holde like høy kvalitet pĂĽ helsetjenesten for sjøfolk som for arbeidstakere pĂĽ land, men vi blir stadig bedre. Kriser og allsidighet Senterets arbeid er veldig allsidig. I tillegg til at NSMM formidler kunnskap om maritim medisin til sjøfolk, ďŹ skere, rederier, fartøy, styresmakter og en rekke andre og driver med forskning, utgir senteret i disse dager Textbook of Maritime Medicine, verdens eneste internasjonale lĂŚreverk i maritim medisin. – Vi driver undervisningsstøtte ved utdanning av sjøfolk, er kontaktpunktet for PĂ… VAKT: Forskningssjef og vakthavende lege Arne Johan Ulven (t. v.) og leinternasjonalt samarbeid innen maritim der Alf Magne Horneland ved Norsk senter for maritim medisin ønsker ĂĽ hjelpe medisin og er medutgivere av Internatio- sjøfolk best mulig gjennom høyest mulig kvalitet pĂĽ undervisningen og oppnal Maritime Health, verdens eneste en- daterte teknologiske hjelpemidler. gelsksprĂĽklige vitenskapelige tidsskrift pĂĽ omrĂĽdet, sier Horneland. – Radio Medico, en hotline for sjøfolk henvendelser til Radio Medico gĂĽr gjennom Rogaland med direkte kontakt til vakthavende lege, er ogsĂĽ un- Radio, og mesteparten av henvendelsene kommer via derlagt NSMM sitt operative arbeid. Etter hvert skal satellittelefon. vi ogsĂĽ registrere forekomster av sykdom og skader – OgsĂĽ i framtida vil denne kommunikasjonskanablant sjøfolk. len vĂŚre sentral for ĂĽ etablere kontakten med Radio Under oljeutslippskatastrofen i Mexicogolfen lever- Medico, men med tiden vil legen kunne se og snakke te NSMM pĂĽ meget kort varsel en helserisikovurdering med pasienten, høre lunge- og hjertelyder og kikke i for et norsk rederi som hadde skip der. hals og ører ved hjelp av nytt utstyr, sier Horneland.. Utfordringer 30.–31. august arrangerer NSMM en konferanse i Bergen om maritim telekommunikasjon, med vekt pĂĽ integrert bruk av telekommunikasjon bĂĽde for operasjonelle, tekniske, medisinske og sosiale formĂĽl. – Den teknologiske utviklingen har gitt oss muligheter som med fordel kan utnyttes for ĂĽ øke kvaliteten innenfor alle disse omrĂĽdene, sier han. – Telemedisin pĂĽ land handler om kommunikasjon mellom profesjonelle aktører i helsevesenet. Det er ikke tilfellet for Radio Medico. – Styrmenn har et 44 timer langt kurs i maritim medisin. Det er den utdanningen de har for ĂĽ vĂŚre legens medhjelper ombord, bĂĽde nĂĽr det gjelder observasjon, undersøkelse og behandling, sier Horneland.

ACTION: Ă˜velse gjør mester, sier ordtaket. Dette er tilfellet for all medisinsk kompetanse, og her er bilder fra øvelsen ÂŤBarents rescueÂť i 2005, hvor Norge, Sverige, Finland og Russland deltok.

Tekonologisk hjelp I dag ďŹ nnes det ere muligheter for ĂĽ eektivisere arbeidet. Telemedisinsk kommunikasjonsÂŹteknologi kan vĂŚre en viktig ressurs for Radio Medicos leger ved undersøkelse og behandling av pasienter om bord. Alle

Sanntidsovervükning av blodtrykk, hjerterytme og oksygenmetning kan bli aktuelt ved alvorlige sykdommer. Styrmannen kan instrueres og veiledes mens legen ser hva han gjør. – Gjennom bruk av teknologi kan vi komme nÌrmere det høye mület i Maritime Labour Convention (MLC) om at helsetjenesten for sjøfolk skal vÌre sü sammenlignbar som mulig med tjenesten pü land. – Vi ønsker at Norge, som en ledende sjøfartsnasjon, ogsü skal vÌre ledende pü maritim medisin.

NORSK SENTER FOR MARITIM MEDISIN

www.nsmm.no â–˛

Miljøvennlig kaffehus ,UHGXVHUWH.DIIHKXVHW)ULHOHVLQH&2XWVOLSSPHG9L KDUE\WWHWIUDROMHI\UWHQHUJLWLOQDWXUJDVVLYnUWEUHQQHULVRPWRWDOW YLOJLHQnUOLJUHGXNVMRQSnWRQQ&2XWVOLSS,WLOOHJJKDUYL EODIRNXVHUWSnnUHGXVHUHHJHWVWU¥PIRUEUXNRJà \UHLVHUVDPW NLOGHVRUWHULQJDYDYIDOO .DIIHKXVHW)ULHOHWDUNOLPDSUREOHPDWLNNHQSnDOYRURJ¥QVNHUn Y UHDNWLYHIRUnEHJUHQVHNOLPDYLUNQLQJHQHIUDYnUYLUNVRPKHW /HVPHUSnZZZIULHOHQRVDPIXQQVDQVYDU

8

annonse

500 tonn tilsvarer ürlig utslipp fra 217 biler, eller ca 6 500 enkelt-yturer mellom Oslo-Bergen

CO2


Et annonsebilag fra Bergen kommune

Vil elektrifisere havnen i Bergen Globalt er klimautslippene fra skipsfart dobbelt så store som fra flytrafikken, derfor er det et stort potensial for å redusere utslipp fra skipsfarten, blant annet ved å elektrifisere havner. I Bergen er det stor interesse for å satse på landstrøm til skip. Bergen kommune har som mål å bli Europas beste miljøhavn. Et viktig virkemiddel for å nå dette målet er å etablere et tilbud om landstrøm til skip i Bergen havn. Landstrøm til skip vil redusere utslippene av komponenter som bidrar til dårlig luftkvalitet, og vil redusere utslipp av klimagasser, sier byråd Lisbeth Iversen (Krf). – Utfordringen ved å etablere landstrøm til skip i havn er mangelen på norske og internasjonale standarder og lovverk, forteller Eva Britt Isager, klimasjef i Bergen kommune og leder for elektrifiseringsprosjektet fra kommunens side. Samarbeidsprosjekt Hordaland fylkeskommune, med fylkesvaraordfører Tom-Christer Nilsen (H) i spissen, har sammen med blant andre Bergen kommune, Bergen og Omland Havnevesen, Bergen Kommunale Kraftselskap (BKK) samt et trettitalls andre partnere rundt nordsjøbassenget inne til vurdering en søknad om et delvis EUfinanisert (Interreg IVB) prosjekt med formål å utvikle felles systemer for landstrøm rundt Nordsjøen. North Sea Commission gir sin støtte til dette. Prosjektet inngår i Fremtidens byer, og Bergen kommune vil følge opp prosjektet gjennom dette programmet. – Det vil være enklere å få dette til dersom det er felles løsninger rundt hele nordsjøbassenget, derfor er vi i nær dialog med North Sea Commission. Man kan også se for seg at det i fremtiden vil komme europeiske stan-

darder både for skip og havner. I USA er bruk av landstrøm til skip relativt utbredt, og man ser at det fungerer bra, forteller Nilsen.

100 MILLIONER: Den største gevinsten for å forbedre luftkvaliteten i Bergen vil være å tilrettelegge for strømforsyning til ferger og lasteskip, en investering som vil koste cirka 100 millioner kroner.

Skipene forurenser byluften Bergen har en svært travel havn. Skipstrafikk er en av de store kildene til utslipp av nitrogendioksid (NOx), svoveldioksid (SO2) og klimagasser, bl.a. karbondioksid (CO2). Dette gjelder fra små motorbåter til store cruiseskip, containerskip og ferjer. Utslippene foregår både når skipene er til sjøs, og når de ligger ved kai og har motoren i gang. I Bergen er luftkvaliteten de fleste av årets dager god eller tilfredsstillende. Dette skyldes i stor grad naturgitte forhold med mye vind og regn, men også at det er gjennomført tiltak som f. eks. piggdekkgebyr og panteordning for utskiftning av forurensende ovner. I perioder på kalde, stille dager kan imidlertid luften i Bergen være like forurenset som i storbyer på kontinentet. En stor del av utslippene som truet byluften i vinter, kom fra biltrafikk og fyring i privathus. Men skip som ligger til kai i Bergen, er også en stor forurensningskilde. I januar/februar i år var situasjonen så ille at skip ble sendt ut fra havnen.

trum. Sammenligner man effekten av disse tiltakene med CO2 - og NOx- utslipp fra cruiseog supplyskip som ligger til havn i Bergen, ser man at biltrafikken slett ikke skaper det eneste forurensningsproblemet. Utslippsmengden fra skipene er langt større en for biler. Dette gir god politisk begrunnelse for å få gjennomført prosjektet om landstrøm til skip i Bergen havn, stadfester Nilsen. Den største gevinsten i Bergen vil være å tilrettelegge for strømforsyning til ferger og lasteskip. Dette skyldes at cruisesesongen foregår i en begrenset tidsperiode, mens trafikk med godsskip og ferger går hele året. Det forhold at de største luftforurensningsproblemene oppstår på kalde og vindstille dager vinterstid, understøtter at landstrømforsyning til ferger og lasteskip bør være førsteprioritet. Forurensning fra cruiseskip har imidlertid fått stor offentlig oppmerksomhet, og er en utfordring i sommerhalvåret. Det vil trolig være hensiktsmessig at landstrøm på sikt også omfatter disse.

– Bergen er en av Norges viktigste cruisehavner, så det er viktig å understreke at vi ønsker denne trafikken til Bergen, legger Isager til. Teknologien med landstrøm til skip lar seg løse, og investeringen vil koste cirka 100 millioner. – Hadde det ikke vært for at prisen på denne investeringen er såpass høy, ville nok prosjektet vært gjennomført tidligere, mener Nilsen. Det er ønskelig å gjøre denne investeringen i fellesskap. Partene er i tett dialog med blant andre energifondet Enova. – Enova har penger, men retningslinjene tilsier at de ikke kan bevilge penger til dette prosjektet. Derfor har vi tatt kontakt med de aktuelle departementene, fortalt dem om planene i Bergen og bedt om at disse reglene endres, forteller Isager. På grunn av manglende finansiering er det så langt ikke mulig å si når Bergen havn vil være ferdig elektrifisert.

Store gevinster med landstrøm – Da forurensningen av byluften var som verst i vinter, tok Bergen kommune initiativ til å redusere antallet biler inn til sen-

ENIGE: Fylkesvarordfører Tom-Christer Nilsen og klimasjef Eva Britt Isager mener det er viktig at havnen i Bergen elektrifiseres.

9


Et annonsebilag fra Bergen kommune

Norges første bybane I fremtidens byer er kollektivtilbudet så godt utbygd at det foretrekkes fremfor privatbil. Bybanen i Bergen er et gigantisk, fremtidsrettet miljøprosjekt som har store gevinster både for befolkning og næringsliv. – Jeg gleder meg veldig til Bybanen kommer! Dette er starten på at Bergen er på vei til å bli en fremtidsrettet og miljøvennlig by, sier en entusiastisk Marit Warncke, administrerende direktør i Bergen Næringsråd. Det er en uke igjen til den store åpningsdagen, og det er helt klart mange forventningsfulle bergensere som ser frem til den 22. juni. HKH Dronning Sonja kommer til byen for å åpne Bybanen, byggeprosessen har blitt vel dokumentert av lokalpressen, og testkjøringen av bybanevognene har nærmest blitt møtt med stående applaus. Men stemningen har ikke alltid vært så positiv. – I begynnelsen, da det ble diskutert om Bybanen skulle bli en realitet, var vi i Bergen Næringsråd skeptiske. Vi mente vi kunne fått langt mer buss for pengene. Dessuten har byggeprosessen vært tøff for mange forretninger, spesielt de som ligger langs bybanetraseen. Der er det flere som har gått konkurs. Men etter at denne løsningen ble vedtatt som en del av Bergensprogrammet, har vi støttet helhjertet opp om prosjektet. Vi har vært en sterk pådriver for en videre utbygging, samt for økt statlig finansiering for å kunne realisere dette, forteller Warncke.

«Dette er starten på at Bergen er på vei til å bli en fremtidsrettet og miljøvennlig by.» Marit Warncke

10

Fortetting Bybane-effekten, som i byggeprosessen var krevende for alle, vil trolig snu seg til en positiv effekt når banen begynner å rulle. Det vil bli en omfattende satsing på fortetting av bebyggelsen langs traseen, slik at flere kan benytte eksisterende infrastruktur. Det forventes at flere vil bosette seg og etablere virksomhet langs dette som skal bli en pålitelig transportåre. Ting har allerede begynt å skje i de nye senterområdene på Kokstad, Wergeland, Paradis og Fantoft. Som mange bergensere snudde også etter hvert Næringsrådets skepsis til positiv støtte for Bybanen. Det er i dag et stort flertall av Næringsrådets medlemmer som er positive. – Bybanen er et fremtidsrettet transportmiddel som har positiv virkning på klimaet, noe som kan være med på å styrke Bergen som merkevare. Med en moderne infrastruktur vil byen fremstå mer attraktiv både for befolkingen og besøkende, mener Warncke, og hun fortsetter: – Folkeveksten i byen fører til økende behov for flere boliger, derfor er det bra med fortetting langs bybanetraseen. Disse områdene vil helt klart bli mer attraktive.

Bergensprogrammet Bergen har i mange år hatt en jevn vekst i trafikken, samtidig benytter færre seg av kollektivtransport. Bybanen er det største prosjektet i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, som blant annet har som mål å oppnå at kollektivtrafikk får en større del av persontransporten. Det ble nylig bekreftet at Regjeringen har sagt ja til utvidelse og finansiering av Bergensprogrammet, noe som blant annet betyr at Bybanens andre byggetrinn, fra Nesttun til Rådal, kan starte i høst. – Sandsli/Kokstad ute ved Flesland er landets nest største industriområde. Mange mennesker jobber der ute, og svært mange av dem kjører bil til jobb fordi kollektivtilbudet ikke er tilfredsstillende. Bergen Næringsråd ser det som helt nødvendig at det vil bli gitt mer statlig støtte, slik at Bybanen kan bygges ut til Flesland, og deretter til Åsane og Bergen Vest, forteller Warncke, og hun legger til: Finansiering – Det er nødvendig med større forutsigbarhet i planene for utbyggingen av banen. Folk lurer på om og når Bybanen kommer dit de bor, og næringslivet er avventende i forhold til nye lokaliseringer og byggeprosjekter. Ideelt burde vi kunne merke av de fremtidige bybanetraseene på kartet og datofeste når de enkelte traseene skal stå ferdig utbygd. Slik det fremstår i dag, er det alt


Et annonsebilag fra Bergen kommune

Bli kjent med Bybanen FOTO: RUNE JENSSEN

FOTO: RUNE JENSSEN

ILLUSTRASJON: MARITIME COLOURS AS

Miljøgevinsten Byggingen av Bybanen er et viktig element i Bergens arbeid med klima og miljø. Dette er et omfattende miljøprosjekt, først og fremst fordi en bybane på alle måter er et miljøvennlig fremkomstmiddel. Som nevnt vil fortettingen av bebyggelsen langs traseen bidra til at flere kan benytte eksisterende infrastruktur. Det samlede resultatet blir derfor lavere energiforbruk og store miljøgevinster for Bergen. – Bergen Næringsråd setter stor pris på et slikt viktig klima- og miljøtiltak som Bybanen er. Vi satte klima på agendaen for flere år siden, blant annet gjennom Klimaforum, et samarbeidsprosjekt mellom oss, Bergen Kommune, Bjerknessenteret for klimaforskning og Bergenscenarier 2020, forteller Warncke.

z

Finansieringen er bøygen Byråd for byutvikling, klima og miljø Lisbeth Iversen forteller om den videre reguleringen av Bybanen. – Vi ønsker en kontinuerlig bygging av Bybanen. Det skaper forutsigbarhet for dem som arbeider med byggingen, og for dem som bor eller driver næring langs den fremtidige bybanetraseen. Planlegging og prosjektering av de neste byggetrinnene skjer fortløpende, slik at byggearbeidet kan starte i det øyeblikket finansieringen er på plass. Den videre byggingen av Bybanen skal ikke stå på oss. Iversen forteller videre at hvis alt går som forventet, kan videre utbygging fra Nesttun til Rådal være ferdig i 2012/2013, fra Rådal til Flesland i 2015/2016, mens tredje etappe, til Åsane, forhåpentligvis blir ferdig i 2017.

Kommunaldirektør Edel Eikeseth forteller at vi på konferansen vil få høre historien om Bybanen, hvordan arbeidet kom i gang, hvordan byggingen av banen har gått, hvordan Bergen skal utvikle seg videre, og hva vi kan lære fra andre land som arbeider med lignende utfordringer. Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektive transportsystem. Bergen kommune er byggherre for første byggetrinn. Hordaland fylkeskommune overtar deretter byggherreansvaret for banen. Nye senterområder er i utvikling langs bybanetraseen. Kommunens ambisjon er at disse stedene skal utvikles til gode lokale sentrumsområder i samspill mellom prosjektutviklere, innbyggere og kommune. Tema for konferansens første dag er ”Bybane – et kjennetegn på fremtidsrettet byutvikling”. Etter byrådsleder Monica Mælands velkomsttale vil byråd Lisbeth Iversen fortelle om Bybanen som et gigantisk løft og en kjempemulighet for byens videre utvikling. Ellers skal blant andre pro-

sjektdirektør for Bybanen, Jostein Fjærestad, dele utfordringer og resultater i forbindelse med utbyggingen av banen, mens leder for Bergen Næringsråd, Marit Warncke, skal fortelle hvorfor næringslivet i Bergen sier ja til Bybanen. ”Bybanen – inspirasjon til et nasjonalt løft for kollektive løsninger” er tema for dag to. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa er først ut, med et innlegg om Bybanen som den nye norske mobilitetsløsningen, og hun etterfølges av miljøvernminister Erik Solheims innlegg om at Bybanen reduserer klimagassutslipp og er et viktig prosjekt i Fremtidens byer. Direktør for Skyss, Oddmund Sylta, er den tredje av i alt fem talere denne dagen. Han skal fortelle om Bybanereisen som en god opplevelse for brukeren.

Lær historien, fremtiden og delta på den offisielle åpningen. www.bergen.kommune.no/ byutvikling

FOTO: RUNE JENSSEN

for stor usikkerhet. Men igjen, dette krever at staten går inn med større midler, mener Warncke, og hun legger til: – Det er et tankekors at all togtrafikken i og rundt Oslo ligger under Jernbaneverket, og dermed finansieres 100 prosent gjennom statlige midler, mens vi i Bergen må dra størstedelen av lasset gjennom bompenger og usikre bevilgninger fra staten. Dette er et prinsipp som også gjelder Stavanger og Trondheim. Skal også disse byene få sitt ønske om bybane oppfylt, må staten komme på banen i en helt annen grad enn i dag.

ÅPNING: Arbeidet på Bybanen begynte 8. januar 2008. FOTO: ASTRID H. MYKLETUN Åpningen skjer 22. juni 2010.

Bybanen er den første i sitt slag i Norge og en viktig del av Fremtidsbyen. 21. og 22. juni inviterer Bergen kommune til bybanekonferanse i Bergen.

FAKTA: BYBANEN • 12 bybanevogner er innkjøpt for å trafikkere strekningen mellom Byparken og Nesttun. • Bybanen har 15 holdeplasser. • Hver vogn har plass til 212 passasjerer. • En tur med Bybanen vil koste det samme som en busstur. • Prognoser viser at Bybanen i 2015 vil ha 26 000 daglige brukere.

11


Et annonsebilag fra Bergen kommune ▲ FREMTIDEN: Slik kommer den nye Høgskolen i Bergen til å se ut når den åpner.

En utdanningsinstitusjon tett på samfunnet Høgskolen i Bergen samarbeider med næringslivet, det offentlige og omkringliggende kommuner for å skape kvalitet i forskning, utdanning og nyskaping til beste for samarbeidspartene. – Høgskolen i Bergen (HiB) tar samfunnsansvaret på alvor og videreutvikler våre utdanningstilbud så de blir relevante for dagen i dag og imøtekommer fremtidens og kunnskapssamfunnets behov, sier rektor Eli Bergsvik. – Høgskolen har en visjon om å bli universitet. Det viktigste arbeidet er å bedre kvaliteten ved at stadig større deler av utdanningstilbudet blir forskningsbasert, sier høgskoledirektør Audun Rivedal. Kjernen i høgskolens aktivitet er å utdanne til bestemte yrker eller profesjoner som ingeniører, helse- og sosialarbeidere og lærere. Utviklingen av forskning og utdanning skjer ut fra behov i næringslivet, skoleverket og helsevesenet.

Master- og doktorgrad Høgskolen ønsker å bygge opp sivilingeniørutdanning/mastergrad i teknologifag på Vestlandet i tett dialog med regionens næringsliv og andre utdanningsaktører. På noen områder er vi allerede i gang, blant annet på temaet undervannsteknologi. Denne utdanningen ble raskt etablert – regionens næringsliv dokumenterte et stort behov og interesse for ingeniører/sivilingeniører på fagområdet. Den maritime klyngen NCE Subsea (Norwegian Centre of Expertise) er en viktig samarbeidspart. – Vi vet at mange studenter reiser ut av regionen for å ta sivilingeniørutdanning. Både for Vestlandet og for regionens næringsliv er det viktig å kunne gi disse et tilbud her, sier Rivedal. – For å sikre regionen arbeidskraft med høy kompetanse og videreutvikle våre egne utdanninger ønsker vi å gi våre studenter muligheten til å gå videre til høyere nivåer – mastergrad og doktorgrad – her hos oss. Studentene våre etterspør slike tilbud, sier Bergsvik.

Byutvikling I løpet av fire år skal all høgskoleutdanning, som i dag er fordelt på seks forskjellige adresser, samles under ett tak på Kronstad (se illustrasjon). Med omtrent 7000 studenter og 700 ansatte vil høgskolen bli en storbruker av den

nye Bybanen. HiB vil med denne samlingen kunne få nye og bedre vilkår for å fortsette sine gode faglige tradisjoner og videreføre nyskapende og innovativt virke.

Særskilt profil Det sterke kunstfaglige innslaget i lærerutdanningen vil høgskolen videreutvikle og styrke. Alle studenter vil kunne velge et kunstfagelement. – Dette kan dreie seg om drama, musikk, estetiske fag som forming, kunst og håndverk, sier Rivedal. – En viktig prioritering, for vi ser at lærere med slik bakgrunn ofte byr på mer av seg selv i sin lærergjerning. Vår mening er at de blir bedre lærere. Forebyggende arbeid hvor det inngår idrett, folkehelse og ernæring, er et annet særpreg.

Tradisjon og fornyelse Høgskolen har lange faglige tradisjoner. Jordmorutdanning ble etablert i Bergen i 1861. Sykepleierutdanningen er over 100 år. Forløperen for ingeniørutdanningen startet i 1875, og lærerutdanningen er over 50 år. – Jeg pleier å si at vi har utviklet utdanningstilbud som følger befolkningen fra vugge til grav, sier Bergsvik. – Tradisjonelt har vi vært undervisningsintensive, men vi bygger opp en stadig sterkere forskningskompetanse.

UNIVERSITETSVISJONEN: Rektor Eli Bergsvik og høgskoledirektør Audun Rivedal ved Høgskolen i Bergen ser frem til fulle studieløp til og med doktorgrad.

Kunnskapssynergier – Det handler om å bygge gode kunnskapsspiraler mellom yrkesaktive profesjonsutøvere, faglig ansatte på høgskolen og studentene, sier Rivedal. – Faglig ansatte utvikler sine forskningsprosjekter i dialog med praksisfeltet, og studentene kan bidra til løsninger på problemstillinger som helsevesenet, skoleverket og næringslivet presenterer. – Uten tette dialoger og godt samarbeid om praksisplasser innen skolesektoren og i helse- og omsorgsinstitusjonene, særlig i Bergen, hadde våre utdanningstilbud ikke vært mulig å gjennomføre med så god kvalitet som i dag, sier Bergsvik.

Høgskolen i Bergen · Postboks 7030 · Nygårdsgaten 112 · 5020 Bergen · post@hib.no · 55 58 75 00 · www.hib.no

12

annonse


Et annonsebilag fra Bergen kommune

annonse

The world’s leading international pure-play geophysical company CGGVeritas is the world’s leading international pure-play geophysical company delivering a wide range of technologies, services and equipment through Sercel, to its broad base of customers mainly throughout the global oil and gas industry. CGGVeritas, across all facets of exploration and development, is committed to Norway offering industry-leading seismic capabilities on key areas of focus. Marine CGGVeritas has the world’s largest and most versatile seismic fleet. This gives our clients unrivalled access to high-end vessels with a variety of towing configurations to suit their requirements.

Processing & Imaging CGGVeritas is the benchmark for data processing. Through unique technical innovation combined with expertise and experience, CGGVeritas is positioned as the industry leader in advanced imaging.

With an ongoing program of fleet investment and renewal, the fleet is continually being upgraded with the latest technology.

Key to our commitment and focus on Norway are the state-of-the-art processing centers in Stavanger and Oslo with specialized expertise in 4D inversion and multicomponent depth imaging.

Seabed Seismic Services Across CGGVeritas, our focus and expertise in seabed seismic data acquisition are based in Bergen. Here projects from around the world, ranging from retrievable OBC to permanent reservoir monitoring, are coordinated.

Data Library Offshore Norway, CGGVeritas has multi-client 2D and 3D surveys in some of the country’s key acreage. Highquality acquisition and unrivalled processing capabilities combine with prime locations to provide our

Contact: CGGVeritas Services (Norway) AS Carl Konows Gate 34, N-5161 Laksevåg, Bergen, Norway Tel: +47 56 11 31 00 / +47 56 11 48 00

CGGVeritas Services (Norway) AS O.H. Bangs vei 70, N-1322 Høvik, Oslo, Norway Tel: +47 67 11 65 00 / +47 67 82 84 00

Viking Vision high-end 3D seismic vessel.

clients with the optimum tools for unlocking Norway’s vast potential.

cggveritas.com

Vi satser på fremtiden og gode interessante arbeidplasser i Bergen Bygg reiser seg på Horsøy. Første byggetrinn står snart ferdig. Her skal vi monter og teste våre avanserte produkter før de skipes ut til det internasjonale olje- og gassmarkedet.

PUMPESYSTEMER

FRAMO ENGINEERING AS

SVIVELSYSTEMER

FLERFASEMÅLERE

BERGEN - HOUSTON - ABERDEEN - RIO DE JANEIRO - KUALA LUMPUR

WWW.FRAMOENG.NO WW FRAMOENG NO

13


Et annonsebilag fra Bergen kommune

Unik undersøkelse kan redde liv Bergen kommune holder på å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse som er unik i nasjonal sammenheng. Kunnskapen fra analysen kan i ytterste konsekvens være livreddende.

FAKTA BERGEN

Gjennom risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) har Bergen kommune tilegnet seg svært god kunnskap om risikoen for flom, kraftig vind, høy vannstand, store bølger, ekstreme nedbørsmengder og skredfare i kommunen. Kunnskapen skal brukes til å redusere mulighetene for og konsekvensene av ulykker og katastrofer. Formålet med undersøkelsen er å få en grundig oversikt for å ivareta sikkerheten for kommunens innbyggere. Funnene legges inn i et geografisk informasjonssystem (GIS-verktøy) som legges til grunn ved utar-

Historie Bergen ligger på 60° 23'' 36'' nordlig bredde og 5° 20'' 6'' østlig lengde (spiret på Domkirken). Bergen kommune har 252 051 innbyggere. Totalarealet er 465,3 km², hvorav land utgjør 445,1 km² Navnet Bergen kommer fra «Bjørgvin», som betyr den grønne engen mellom fjellene. «De syv fjell» rundt Bergen består av Sandviksfjellet, Fløyfjellet, Rundemanen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn. Bergen ble gitt bystatus av Olav Kyrre i 1070. Frem til 1299 var Bergen kongens hovedsete og ble regnet som Norges hovedstad.

Klima Årsmiddeltemperaturen i Bergen, på 7,7 °C, er en av de høyeste i Norge. Bergen har i gjennomsnitt 225 døgn med registrert nedbør årlig. 21. januar 2007 ble det satt ny nedbørrekord. Det hadde da vært registrert nedbør i 84 sammenhengende døgn.

14

beidelse av kommuneplan og reguleringsplaner og ved behandling av byggesaker. Livsviktig kartlegging De første glimtene av fremtidens klimautfordringer har allerede pøst ned over byen i form av ekstremnedbør som har utløst skred og tatt menneskeliv. – ROS-analysen ville uansett blitt gjennomført som en del av kommuneplanens arealdel, men etter skredulykkene ved Hatlestad terrasse og Hetlebakkvegen i 2005 ble arbeidet med å kartlegge skredfarlige områder fremskyndet, forteller geolog og prosjektleder for skredkartleggingen, Gunn Østvik Petersen. – I 2005/2006 gjennomførte Norges geologiske undersøkelse på oppdrag fra Bergen kommune en grovkartlegging for hele kommunen, og i januar i år ble andre fase av kartleggingen presentert, legger byggesakssjef Else-Kristin Foss Vikenes til. Faresonekart Grovkartleggingen (ROS I) undersøkte alle potensielt skredutsatte områder i kommunen. Deretter ble sannsynligheten for at det faktisk kan gå skred i disse skråningene, kartlagt (ROS II). De første områdene som ble detaljkartlagt for skredfare, er Salhus nord i Bergen og Fjellsiden i sentrum. Disse områdene er kjennetegnet av bratte skråninger og tett bebyggelse i nærheten. Det er utarbeidet faresonekart for Fjellsiden og Salhus samt rapporter som beskriver skredfaren for til sammen 13 delområder, hvorav fire er i Salhus og ni i Fjellsiden. På faresonekartene er det markert grenser for områder der det er sannsynlighet for skred. Resultatene viser at det er i overkant av hundre boliger som ligger innenfor faresonegrensene i Fjellsiden. I Salhus er det i overkant av 30 boliger som ligger innenfor grensene. I tillegg til Salhus og Fjellsiden har kommunen så langt detaljkartlagt ytterligere 93 lokaliteter, som er valgt ut etter den første grovkartleggingen av spesielt utsatte områder. Bergen kommune er den første kommunen i landet som gjør en så omfattende og detaljert kartlegging av skredfaren i skredutsatte områder. – Denne fase to av kartleggingen har vært et pilotprosjekt hvor målet er å utvikle en god metode for den videre detaljkartleggingen som skal gjøres i andre områder i kommunen, forteller Østvik Petersen. Pilotprosjektet bidrar til faglig metodeutvikling i kommuner og nasjonalt. En slik analyse koster mye, og Bergen kommune ønsker å dele erfaringer med andre kommuner. Samtidig ønskes det innspill fra kommuner med liknende problemstillinger.

SIKRER: Byggesakssjef Else-Kristin Foss Vikenes (til venstre) og geolog Gunn Østvik Petersen understreker viktigheten av ROS-analysene.

Bekymringsmeldinger Bergens innbyggere kan ta kontakt med geologer i kommunen eller kommunens vaktsentral dersom de er bekymret for skred i sitt boligområde. – Spesielt i forbindelse med skred og lignende hendelser lokalt eller nasjonalt får vi flere bekymringsmeldinger fra byens befolkning enn ellers. Da reiser en av kommunens geologer ut på befaring for å undersøke forholdene. Vi opplever ikke at folk er paniske, meldingene er reelle, forteller Østvik Petersen. Byens innbyggere kan dessuten gjøre noen enkle tiltak selv; de kan få geologer/ geoteknikere til å sjekke gamle murer, og de kan unngå å kaste hageavfall i skråninger. I Fjellsiden, dit geolog Gunn Østvik Petersen og byggesakssjef Else-Kristin Foss Vikenes tok journalisten med for samtale og fotografering, er det mange synlige bevis på at

innbyggerne ikke følger denne anbefalingen. Vi tok sågar en mann på fersken i å kaste hageavfallet sitt over autovernet og ned skråningen. Han sa han ikke var klar over at hageavfall kan skape problem. Hvem har ansvar for sikring? – Ved søknad om oppføring av ny bebyggelse innenfor faresonegrensene har kommunen ansvar for å stille krav til utbygger om utføring av enda mer konkrete skredfarevurderinger og eventuelle sikringstiltak før det eventuelt kan gis tillatelse. Kommunen har ikke hjemmel for å pålegge sikring av eksisterende bebyggelse. Utgifter til skredsikring må i utgangspunktet dekkes av utbygger. I hvilken grad forsikringer dekker skader som følge av skred eller kostnader med å sikre mot skader, avhenger av den enkelte innbyggers forsikringsavtale, forteller Foss Vikenes.


Et annonsebilag fra Bergen kommune

annonse

Du får det godt som student i Bergen! Studentsamskipnaden i Bergen er organisasjonen som jobber for å gi studentene en positiv hverdag med gode opplevelser. Hele 70 % av Bergens studenter trener ved et av SiBs treningssentre. – Vi er veldig stolte over at våre treningstilbud scorer så høyt på undersøkelser om kunde-

tilfredshet. Sentrene har topp moderne utstyr og et bredt, variert aktivitetstilbud, forteller Kristin Torsteinson, informasjonssjef i SiB. Ved Studentsenteret treningssenter, som åpnet tidlig i 2008, finner man det største og bredeste treningstilbudet. Her er styrke- og kondisjonsavdeling, svømmebasseng, fullverdig idrettshall, Norges største aerobicsal og Norges nest største spinningsal. Med treningskort hos SiB kan studenter trene så mye de vil på alle de seks treningssentrene.

NYBYGG: Illustrasjonen viser Grønneviksøren, SiBs største ILLUSTRASJON: 3RW ARKITEKTER boligprosjekt på 40 år.

Bra bolig SiB sørger for flere boliger til byens økende studentantall. – Ved semesterstart i 2011 skal første byggetrinn på Grønneviksøren studentboliger stå klart. Til sammen blir det 727 nye boenheter for enslige, par og barnefamilier i disse nybyggene, forteller Torsteinson. Grønneviksøren blir sentrumsnære lavenergibygg som vil øke SiBs dekningsprosent på studentboliger betraktelig – noe også prosjektet på Fantoft bidrar til. – 77 nye familieboliger vil være innflyttingsklare i august 2010. Leilighetene er bygget oppå det nye bybanestoppet på Fantoft, dermed er det enkelt å komme seg inn til sentrum, forteller Torsteinson.

FAKTA: SiB er en velferdsorganisasjon som yter tjenester til 27 000 studenter i Bergen. • 3350 boenheter. • 6 treningssentre. • 7 barnehager for 400 barn. • 19 kafeer og catering. • 5 Studia fagbokhandler. • Karrieresenteret. • Psykolog- og rådgivningstjenester. • Bidrar til aktive studentorganisasjoner. • Studenter har flertall i styret. • Studenter har avgjørende innflytelse på prioriteringer og strategier.

www.sib.no FOTO: THOR BRØDESKIFT

Må utvide for å henge med Bergen lufthavn Flesland er forlengst sprengt på kapasitet både når det gjelder banesystem og bygningsmasse. Den store passasjertilveksten kommer fra utlandet. Bergen lufthavn Flesland ble bygget i 1955, og dagens terminal var ferdigstilt i 1988. Kapasiteten er beregnet for 3 millioner passasjerer årlig. – I dag sluser Flesland mer enn 5 millioner passasjerer gjennom terminalen årlig, noe som er langt over det bygget var ment for, sier Dag Aksnes, lufthavnsjef ved Bergen lufthavn. – Vi har et investeringsvedtak på at det skal brukes en milliard kroner til utbedringer på flysiden. Vi bygger om taksebanene og utvider arealet for parkering av fly og oppstillingsplassen for fly. – Disse utvidelsene er planlagt frem til og med 2012, sier han. Ny terminal Samtidig arbeides det med planer for en ny terminal, som skal kunne ta mellom 6 og 7 millioner passasjerer årlig, og ønsket er at denne skal stå ferdig i 2014/2015. – Dette er helt nødvendig, for i dag har vi for liten plass til innsjekking, se-

KLIMAØNSKE: – Det ideelle hadde vært om utvidelsen av Bybanen helt frem til flyplassen sto ferdig i åpningen av en ny terminal, sier lufthavnsjef Dag Aksnes.

curity, bagasje og kommersiell virksomhet. Vi klarer å ta unna den store mengden passasjerer gjennom å ta grep som småombygninger og mer personell, forteller Aksnes. Selv om det stadig økende antallet passasjerer er en utfordring, så er det samtidig ønskelig at flest mulig

bruker flyplassen. – Det er en utfordring å overtale flyselskapene til å legge nye ruter og økt trafikk til flyplassen, for der er konkurransen steintøff, sier Aksnes.

Økning i turismen Norge har befestet sitt rykte som en turistnasjon. Det amerikanske magasinet National Geographic Traveler Magazine kåret nylig norske fjorder til verdens beste blant 155 av verdens fremste reisemål for andre gang, og dette legger nok ingen demper på turismen. – Det er helt klart her utfordringen ligger, for innenlands er det ikke ventet mye økning. Nordmenn flyr allerede fire ganger mer enn en gjennomsnittlig europeer, sier Dag Aksnes. – Veksten ved Bergen lufthavn er hovedsakelig ventet på internasjonale flyvninger. Miljøutfordringer Utfordringene slutter ikke med baneutvidelsen eller forbedringer i bygningsmassen. – Det er viktig å øke kollektivandelen blant de som reiser frem og tilbake til Flesland, og der er en raskest mulig videre utbygging av Bybanen en viktig bestanddel. – Det ideelle hadde vært om utvidelsen av Bybanen helt frem til flyplassen sto ferdig til åpningen av en ny terminal i 2014/2015, sier lufthavnsjef Dag Aksnes.

NYTT: Ny landingsstripe er nødvendig for å øke passasjerkapasiteten. Øverste bildet viser hvordan flyplassen kan se ut i 2014/2015.

15


Et annonsebilag fra Bergen kommune

«Det er to myter om hvorfor det er så få som sykler i Bergen; det er for mange fjell og det regner for mye.» Bjarte Stavenes

16


Ambisiøs sykkelstrategi Bergen har for lav sykkelandel. Det skal det nå virkelig gjøres noe med. – Det er to myter om hvorfor det er så få som sykler i Bergen – det er for mange fjell, og det regner for mye – forteller prosjektleder for sykkelstrategien Bjarte Stavenes, og han utdyper: – Det er riktignok en del bakker i Bergen, men det er ikke slik overalt. Særlig Bergensdalen og områdene sørover i Fana og Ytrebygda er godt egnet for sykling. Bergen er også kjent som en by med mye nedbør, men samtidig gjør de milde vintrene at sykkelsesongen er lang. Analyser av klimastatistikk viser at selv om Bergen totalt sett har flere millimeter med regn per år enn sammenlignbare andre norske byer, så gir været i morgen- og ettermiddagstrafikken samlet sett like sykkelvennlige forhold som for de andre byene.

Videre skal det oppnås høyere standard på drift og vedlikehold, samt bedre vintervedlikehold på hovedrutene, 0-visjonen skal legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet, arealplanleggingen skal legge til rette for økt sykkelbruk, overgangsmulighetene mellom sykkel og andre transportmidler skal bedres, og det skal iverksettes informasjonsog mobilitetstiltak. Vekst i trafikken, nye forpliktelser i klimaforliket i Stortinget, oppfølgingsmålene i samarbeidet ”Fremtidens byer” samt Nasjonal transportplan er viktige utgangspunkt for sykkelstrategien. Sykkelstrategien skal være et grunnlag for videre prioritering og planlegging av tiltak for å bedre forholdene for syklister.

Tredobling av sykkelandelen Sykkelstrategi for Bergen 2010–2019 er en rullering av Plan for sykkeltiltak 2002–2011. Strategien skisserer nødvendige og prioriterte satsingsområder for å oppnå målet om en tredobling av sykkelandelen i Bergen de kommende ti årene. – Strategien legger til grunn at det blant annet skal planlegges og bygges minst 50 km ny sykkelvei, sykkeltrafikk skal prioriteres framfor biltrafikk, og det skal etableres 1500 nye sikre sykkelparkeringsplasser i sentrum, forteller Stavenes.

Kan bare bli bedre

Reisevaneundersøkelsen fra 2005 viste en sykkelandel i Bergen på 3 prosent av alle reiser. Det nasjonale målet er 8 prosent, noe som tilsier at de større byene bør ha enda høyere andel, siden potensialet er størst her. I Bergen bør 10 prosent være fullt oppnåelig. – Det er et godt utgangspunkt. Det kan bare bli bedre, og potensialet er kjempestort, mener Stavenes. Sykler du til jobb selv? – Selvsagt! Men om vinteren tar jeg bussen.

FAKTA BERGEN

Et annonsebilag fra Bergen kommune

HELGE INGSTAD. (1899-2001) Pelsjeger, forfatter og oppdager. Utga boken «Pelsjegerliv» (1931), som ble en litterær sensasjon og er en av århundrets mest solgte bøker. FOTO: SNL

Noen kjente bergensere: Ludvig Holberg, Ole Bull, Edvard Grieg, Amalie Skram, Gabriel Finne, Johan Ludwig Mowinckel, Joakim Lehmkuhl, Helge Ingstad, Inger Hagerup, Max Manus, Ole Danbolt Mjøs, Sissel Kyrkjebø, Cecilie Leganger, Frank Mohn, Herman Friele og Frode Øverli.

Næring Bergen havn er en av Nord-Europas mest besøkte cruisehavner – 150 000 cruisepassasjerer besøker Bergen hver sommer. Handel og sjøfart, industri, håndverk, reiseliv, fiskerier og olje- og gassvirksomhet er viktige næringsgrener.

Utdanning

ILLUSTRASJONSFOTO: WIKIPEDIA

Bergen har 10 høyere utdanningsinstitusjoner og 28 000 studenter.

FOTO: ANNE KRINGSTAD

Kollektivtilbud Sentrumsbussen er et gratis kollektivtilbud fra Bergen kommune. Sentrumsbussen går hvert tiende minutt mellom kl. 07.30 og 21.00 på hverdager og skal gi en forutsigbar og rask transport mellom viktige parkeringspunkt, reisemål og aktiviteter i Bergen sentrum.

Bergenske ord og uttrykk:

ØKNING: I Bergen er målet å tredoble sykkelandelen i løpet av ti år.

FOTO: ENDRE HOVLAND

badik (badebukse/badedrakt), bennaren (bensinstasjonen), boss (søppel), brelonge (skikkelig mammadalt), daffe (gå sakte), dryl'an! (fort deg/dere!), månebedotten (overrasket), opplett (oppholdsvær mellom regnbygene), pailabber (svære føtter), spante (spandere)

17


Et annonsebilag fra Bergen kommune

annonse

Satser på miljøet Frydenbøgruppen har interesser innen flere forretningsområder og ønsker å sette et så lite karbonfotavtrykk som mulig. Familieeide AS Frydenbø Slip og Mekaniske Verksted ble stiftet i oktober 1916 med Karl Gjøvaag som leder. Gjennom mer enn 90 år har firmaet ekspandert og blitt et milliardkonsern innen tre områder: bil/båt, næringseiendom og maritim industri. – Sikkerhet og klimavennlige løsninger har i lang tid vært et viktig aspekt ved vår virksomhet. Selskapene jobber etter strenge sikkerhetskrav, enten det er livbåtmotorproduksjon eller nye Volvo-modeller, og vi arbeider kontinuerlig med å forbedre eksisterende løsninger med hensyn på utslipp og reduksjon av brennstofforbruk, forteller konsernsjef Knut Herman Gjøvaag, barnebarn av grunnleggeren Karl Gjøvaag.

Frydenbø AS – bil/båt Frydenbø AS består av en rekke selskaper. Frydenbø Båtsenter og Frydenbø Båtsenter Leangbukta er bl.a. forhandlere for kjente merkenavn som Nordkapp, Rodman, Evinrude, Selva og Sting, for å nevne noen. I tillegg inngår Maritim Båtutstyr Bergen i gruppen. Frydenbø Bilsenter er autorisert forhandler for Volvo, Renault, Suzuki og Isuzu, med bilsentre på Minde, i Åsane, i Kjøkkelvik, i Sogndal og på Sandane. I gruppen inngår

også Frydenbø Bilutleie, Frydenbø Bilskade og Volvo- og Renault-verkstedet Autoteknikk. – Vi er stolte av å være Volvo-forhandler. De har i alle år vist omsorg for miljøet, og miljøtanken er grunnleggende for all produktutvikling, konstruksjon og produksjon av Volvo, sier Gjøvaag.

Frydenbø Eiendom AS Gjennom Frydenbø Marina, Artec Prosjekt Team, Frydenbø Eiendomsdrift og Frydenborg er konsernet en stor aktør på næringseiendomsmarkedet i Bergen, med utleie av mer enn 100 000 m2 næringslokaler. Fokuset på miljø får utløp både gjennom enkle tiltak som kildesortering på alle kontorer i Frydenbøgruppen og bevisst fokus på miljø når nybygg settes opp. – Under bygging av Frydenbø Marina ble det installert sjøvannsvarmepumpe med kapasitet på 80 prosent av byggets totale varmebehov. Siden sjøvannet holder relativt lav temperatur hele året, benyttes dette også til sentral kjøling i ventilasjonsaggregater, dataromskjøling og lokal kjøling med kjølebafler. Dette bidrar i tillegg til en forvarming av vannet inn på varmepumpen, noe som gir en vinn/vinneffekt. På denne måten blir bygget både varmet opp på en energivennlig måte og kjølt ned uten kjølemaskineri. – I tillegg er det lagt frem ledninger for fremtidig bossuganlegg i bygget, og dette blir den fremtidige metoden for håndtering av avfall i Bergen. Når BIR har bygget ut sitt gatenett, er vårt bygg klargjort for tilknytning, sier Gjøvaag.

Frydenbø Industri AS Gjennom firmaene Frydenbø Power, Frydenbø Marine Services, Frydenbø Sabb Motor, Frydenbø Electric og SCHOTTEL Group er gruppen en vesentlig aktør innen salg og service av produkter og tjenester til maritim industri og offshore. Dette gjelder alt fra skipsmegling, inspeksjonstjenester, salg og service av dieselmotorer og propell-

VARIERT: Frydenbøgruppen driver så grønt som mulig innen alle sine forretningsområder: bil, båt, eiendom og industri. – Vi forsøker å sette er så lite karbonfotavtrykk som mulig, sier konsernsjef Knut Herman Gjøvaag. FOTO: BJARTE KNUDSEN/ FRYDENBØ

systemer, elektromekaniske tjenester til salg av aggregat, livbåtmotorer m.m. – Frydenbøgruppen tenker hele tiden på miljøet, og vi forsøker å sette et så lite karbonavtrykk som mulig, sier Knut Herman Gjøvaag. – Vi har lenge vært langt fremme på miljøsiden med vår industrielle satsing. Vi gjør målinger både i forhold til optimalisering av drivstofforbruk og NOx utslipp. Dette gjør vi både for egne og konkurrerende motorer, sier han.

Sikter mot null – Vi opplever det som svært viktig å være en deltaker i å redusere våre utslipp og dermed gjøre vår del for miljøet. Vi har bl.a. donert en Deutz-motor til Universitetet i Ås, slik at de har mulighet til å forske videre på miljøvennlige brennstoffalternativer. Det er kanskje umulig å få utslippene ned i null, men målet er å komme ned i så lave tall som overhodet mulig før man klarer å finne alternative energikilder, sier Gjøvaag. – Våre kjerneverdier – entusiastisk, ærlig og ansvarlig – har vært vår drivkraft og våre kjennetegn i over 90 år. Dette ønsker vi skal fortsette i tiden fremover også. Vi har alle et ansvar for miljøet og den arv vi overlater til neste generasjon, avslutter Gjøvaag.

FRYDENBØGRUPPEN: Besøksadresse: Damsgårdsveien 135, 5160 Laksevåg • Postadresse: Postboks 6164 BS, 5892 Bergen Tlf: 55 15 37 70 • Fax: 55 15 37 98 • post@frydenbo.no • www.frydenbo.no

18


Et annonsebilag fra Bergen kommune

annonse

Transport og miljø hånd i hånd Tide er Bergens største ruteselskap og har klare mål om å ta vare på det gode miljøet, både utendørs og på arbeidsplassen. Ønsket er å bli en bedrift merket Miljøfyrtårn. – Vi er meget bevisste vår rolle som næringsaktør for utvikling av Bergensregionen, sier Bjørn Ove Børnes, konsernsjef for Tide ASA.

– Vi har lang fartstid i regionen under ulike selskapsnavn, og vi tar mål av oss til å bidra til at Bergen og regionen for øvrig fremstår som fremtidsrettet og attraktiv, sier Børnes.

Lang erfaring

Miljøsatsing er viktig

Tide ASA er et av landets største kollektivtrafikkselskap. Virksomheten inkluderer rutetrafikk med buss, ferge og hurtigbåt. I tillegg eier selskapet Tide Reiser, som er et salgs- og markedsføringsselskap for utleie av busser og båter samt opplevelsesreiser innen reiseliv.

Tide har gjennom mange år bygget opp kompetanse på sjø og land innen miljøvennlige tjenester til sine kunder.

Selskapet har omtrent 3500 ansatte, 1300 busser og cirka 80 ferger og hurtigbåter og har hovedkontor i Bergen. Konsernet omsatte for omtrent 3,5 milliarder kroner i 2009 og har også etablert seg i Danmark

– Arbeidet for å redusere utslippene i naturen pågår kontinuerlig. Selskapets ambisjon er å bli sertifisert som Miljøfyrtårn-bedrift. – Våre båter har som målsetting å redusere utslippene med 10 prosent innen 2012, og vi jobber kontinuerlig med overgang til gassdrevne ferger og hurtigbåter. – I bussene har vi investert i naturgass. Ca. 80 busser og våre trolleybusser har over mange år representert en lav miljøprofil, og måleutstyr og miljøprosedyrer vil bidra til ytterligere reduksjon av miljøskader fremover, lover Børnes.

Fremtidsbevisst Denne proaktive holdningen til miljø- og behovsbevissthet gjør at Tide også kan tilby tjenester utover rutekjøringen. MILJØBEVISST: – Rekruttering av flere dyktige medarbeidere er en viktig del i arbeidet med å utvikle Tide ASAs tilbud til reisende i Bergensregionen, sier Bjørn Ove Børnes, konsernsjef i Tide ASA.

– Vi opplever en økende etterspørsel etter tur og reiser der målet er opplevelser i eller utenfor vår egen region, sier Børnes.

NATUR: Tide ASA har 3500 ansatte, 1300 busser og cirka 80 ferger og hurtigbåter i ferdsel langs fjord og fjell. Ønsket er å bli en bedrift merket «Miljøfyrtårn». Flere titalls busser kjører på gass.

Selskapet er veldig opptatt av å tilby gode og sikre arbeidsplasser og har intensivert rekrutteringen de siste årene. Dette arbeidet vil fortsette i årene fremover. – Rekruttering av enda flere dyktige medarbeidere er en av flere forutsetninger for at vi kan bidra til å utvikle kollektivtrafikken i Bergensregionen sammen med andre aktører, både offentlige og private. – Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid med sentrale aktører i det bergenske næringslivet for å skape en framtidsrettet region sammen, sier Bjørn Ove Børnes.

TIDE ASA. Telefon: 05505 Fax: 55 23 87 01 E-post: post@tide.no • Besøksadresse: Møllendalsveien 1A, 5009 Bergen • Postadresse: Postboks 6300, 5893 Bergen

Bestill Partner i dag Partner inneholder alle de daglige banktjenestene du trenger for å styre bedriftens økonomi, og gjør hverdagen enklere for små og mellomstore bedrifter. Pakken inneholder blant annet nettbank for flere brukere, SMS-tjenester og Visa kredittkort med reiseforsikring.

Partner bestiller du på dnbnor.no/partner eller ved å ringe 07700 (valg 2), åpent alle hverdager kl. 08–18. DnB NOR. Hele Norges bank.

19


REAKTOR FOTO: ØYSTEIN KLAKEGG

Endelig hverdag Da tar vi noe enkelt! Ikke et vondt ord om forseggjorte og avanserte sjømatmåltid. Men det tar tid å lage dem. Derfor snur vi nå opp ned på tradisjonelle forestillinger og gir hverdagshusholdningen nye, sunne og smarte løsninger. Lerøy har vært en viktig del av fiskerinæringen siden 1899, og ser det som et av sine fremste mål å utvikle smarte løsninger, slik at norske husholdninger lett kan lage god sjømat. Hver dag. Eksempler på nytenkningen er smarte oppskrifter, mindre forpakninger og smartere emballasje.


Bergen - en fremtidsrettet by i utvikling