LUFTFARTSTILSYNET

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

LUFTFARTSTILSYNET – 10 år for sikker og samfunnsnyttig luftfart

Tett samarbeid med Forsvaret side 4

Jobb i tilsynet ga mersmak side 6

Fra nasjonale til internasjonale regler side 17

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv februar 2010

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

10 år for sikker og samfunnsnyttig luftfart Hvert år samler Luftfartskonferansen i Bodø rundt 300 engasjerte luftfartsinteresserte mennesker for å tilegne seg ny kunnskap og møte andre fra samme miljø. Årets konferanse går av stabelen 3. og 4. februar, og konferanseprogrammet bør gi samtlige deltakere en mulighet til å finne noe som interesserer.

På talerlisten står nasjonale og internasjonale foredragsholdere som alle er anerkjente innenfor sine fagfelt. Dette kombinert med muligheten norske luftfartsaktører har til å møte Luftfartstilsynets kompetente medarbeidere, gjør meg overbevist om at alle kommer til å dra fra Bodø med ny viten. Også vi i Luftfartstilsynet lærer selvsagt mye når så mange og kompetente mennesker fra norsk og internasjonal luftfart møtes.

De store forandringene vi har vært vitne til innenfor norsk og internasjonal luftfart de ti årene som er gått siden Luftfartstilsynet ble etablert, blir et av hovedtemaene under årets konferanse. Men like viktig er det å lære av det vi har opplevd dette tiåret. Da kan vi alle være best mulig forberedt på de forandringene som vi vet kommer de neste ti årene, i den dynamiske bransjen som luftfarten er. Derfor vil vi også bruke tid på å se i krystallkulen under årets konferanse, som er landets største i sitt slag.

Internasjonale tilsyn med vår virksomhet slår fast at Luftfartstilsynet holder et svært høyt sikkerhetsnivå sammenlignet med resten av verden.

Dette er vi stolte over å bidra til. Men norske luftfartsaktører skal selvsagt også ha sin vel-

fortjente del av æren for det. Sikker luftfart er nemlig ikke noe norske luftfartsmyndigheter oppnår alene. Høyt fokus på sikkerhet fra hver enkelt ansatt i norske luftfartsbedrifter er like viktig for å nå målet, som også i framtiden er at ingen skal omkomme i ulykker i norsk luftfart.

Jeg vil til slutt benytte anledningen til å takke alle tidligere og nåværende ansatte i Luftfartstilsynet for den jobben de har gjort.

Hver og en har på sin måte bidratt til at norsk luftfart har blitt sikrere i de ti årene som er gått siden etableringen.

Takk for innsatsen – så langt.

Marit Kvarum, informasjonsrådgiver mkk@caa.no Mob.: 936 65 823

Heine Richardsen, luftfartsdirektør

prosjektleder: Ikra Raja tlf. 415 25 221 ikra@markedsmedia.no tekst: Øyvind Kleiveland grafisk form: Johnny Thoresen trykk: Dagbladet Trykk repro: JMS

www.luftfartstilsynet.no +47 69 20 40 20

2

Mange ting var bedre i gamle dager, men ikke flysikkerheten.

10. oktober 1933 fant det første terroranslaget mot et passasjerfly sted. Et Boeing 247 fra United Airlines med sju personer om bord styrtet nær Chesterton, Indiana. Øyevitner hørte en eksplosjon og så flyet brenne i lufta. Etterforskningen viste at eksplosjonen var forårsaket av en nitroglyserinbombe.

– Etter denne hendelsen har det vært mange anslag mot passasjerfly, forteller securityinspektør i Luftfartstilsynet, Unni Nilssen.

Frem til i dag har anslagene mot passasjerflyene hatt ulike målsetninger.

– I perioden 1948 til 1968 var målet ofte å komme seg bort fra noe, gjerne et diktatur, forteller Nilssen. Mer enn 100 kapringer fant sted i dette tidsrommet.

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet. Distribueres sammen med Dagens Næringsliv februar 2010

Spørsmål om innhold i bilaget kan rettes til:

Flysikkerhet f

www.markedsmedia.no

Ulike årsaker Mellom 1968 og1988 hadde flykapringene ofte en kopling til politiske saker, som for eksempel å skade omdømmet til en motstander eller rette søkelys mot en politisk sak.

– Kapringene etter 1994 har i mange tilfeller hatt som mål å bruke flyet som våpen, forklarer Nilssen. Det verste eksemplet på dette er nok 11. desember 2001, der flykapringene ble gjort for å styrte tvillingtårnene i New York.

Resultatet av de mange flykapringene har vært et stadig strengere securityregelverk.

– Det er riktig, bekrefter Nilssen.

Det totale sikkerhetsnivået på norske flyplasser er høyt.

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

Luftfartens miljøpåvirkning

Norske sikkerhetskontrollørers utdanning er blant Europas lengste.

FAKTA Sikkerhetskontrollør ■ For å bli sikkerhetskontrollør i Norge må du være godkjent av politiet som vekter.

■ Norge er et av de ledende landene i Europa på utdanning av sikkerhetskontrollører.

■ Lengden på utdanningen i Norge er blant de lengste i Europa.

■ Sikkerhetskontrollørene er sertifisert av Luftfartstilsynet.

■ Kontrollørene gjennomfører årlige sertifiseringer.

for deg og meg Alle norske securitybestemmelser er EU-forordninger utarbeidet av alle medlemslandene i EU. Norge og Island er med på dette gjennom EØS-avtalen.

Som et resultat av dette har Norge det samme sikkerhetsnivået som resten av Europa.

– Securityreglementet, slik det er i dag, er myndighetenes svar på hendelser. Det vil si at hvis det oppdages et forsøk på anslag mot et fly, innføres det en regel som skal hindre at et slikt anslag kan skje i framtiden. En typisk påstand er at det ikke nytter å tette slike hull i sikkerhetssystemet fordi terroristene hele tiden vil finne nye måter for å oppnå sitt mål. Men erfaringene viser at terrorister vil forsøke å utnytte de allerede kjente svakhetene helt til de lykkes. Derfor er det viktig at vi beholder slike sikkerhetstiltak, sier hun.

Reduksjon

Sikkerhet for alle Nilssen er opptatt av at securityregelverket ikke bare er til for terrorister.

– Det er også til for å hindre ubetenksomme og psykisk ustabile personer i å utføre handlinger som setter andre flypassasjerer i fare. Et eksempel på dette er folk som vil ha med seg bensinkanner om bord på et fly. Handlingen kan skyldes ubetenksomhet, men er like farlig uansett.

Et sikkerhetstiltak som flere har sett seg lei på, er væskeforbudet. Forbudet kom som en direkte konsekvens av et planlagt terrorangrep på et fly fra London i august 2006. Terroristene ble avslørt før de rakk å sprenge flere fly i luften ved hjelp av bomber laget av flytende væske.

– Per i dag har vi ikke nødvendig teknologi som kan identifisere farlig væske.

Derfor må kontrollene gjennomføres slik de gjøres i dag, sier Nilssen.

Flere oppslag i media har handlet om personer som har greid å komme seg forbi sikkerhetskontrollen på flyplassen med ulovlig væske.

Unni Nilssen er securityinspektør i Luftfartstilsynet.

”

Securityreglementet er myndighetenes svar på hendelser.

Unni Nilssen

– Noen tar dette som bevis på at væskeforbudet ikke funger. Ser en isolert på dette forbudet, kan det kanskje også se sånn ut. Men det en må huske på, er at det på flyplassen og om bord på flyet fins lag på lag av tiltak. Det er summen av disse sikkerhetstiltakene som beskytter luftfarten på en betryggende måte, forklarer Nilssen.

– En viktig konsekvens av dette er at reisende fra for eksempel Hammerfest til London bare kontrolleres i Hammerfest, selv om de mellomlander både i Tromsø og Oslo. Blir ikke passasjerene kontrollert like strengt i Hammerfest som på øvrige europeiske flyplasser, vil dette medføre ekstra sikkerhetskontroll ved ankomst til for eksempel London. På en slik tur vil da flymaskinen, passasjerer og all bagasje bli nøye kontrollert, noe som vil føre til flere timers lengre reisetid.

Når vi vet at det er utfordrende å håndheve securityregelverket, at mange lar seg irritere over det og at vi ikke kjenner til den fulle effekten av regimet, er det verdt innsatsen?

– Det vi vet, er at i «gamle dager» var det mange flere tilfeller av flykapringer og bomber. Etter at europeiske securitykrav ble innført, har det kun vært ett tilfelle av en flykapring med våpen i Europa. Det var Kato Air-hendelsen i Narvik i 2004. EU-regelverket var ikke iverksatt i Norge på det tidspunktet. I tillegg forsøkte en mann å sprenge et Northwestfly i lufta mens det var på vei fra Amsterdam til Detroit første juledag 2009.

Europeisk etterretning viser dessuten at det har vært planlagt terroranslag mot sivil luftfart de siste årene, avslutter Nilssen.

■ Utslipp fra luftfart utgjør litt mer enn 2 % av de globale utslipp av CO2, men med store regionale forskjeller.

■ Luftfart bidrar til ca. 13 % av utslippene fra hele transportsektoren globalt.

■ Utslipp fra innenriks sivil luftfart utgjør under 2 % av Norges totale utslipp av klimagasser.

■ I tillegg til CO2 omfatter utslipp fra fly vanndamp, NOx, svoveldioksid og sot. Disse utslippene fører til skydannelse og påvirker konsentrasjon og dannelse av drivhusgasser som ozon og metan i atmosfæren, i tillegg til at de påvirker luftkvaliteten på bakken.

■ Det knyttes en del usikkerhet til den totale klimapåvirkningen fra luftfarten siden størstedelen av utslippene skjer i store høyder. For å kompensere for dette anslår man å bruke en tilleggsfaktor på mellom 1,2 og 1,8.

■ Total passasjertrafikk globalt forventes å øke med 4,6 % årlig frem mot 2025. Dette betyr økte utslipp, minus den reduksjon som oppnås gjennom ulike tiltak på teknologi, operativt og infrastruktur.

Tiltak for å begrense luftfartens miljøpåvirkning TEKNOLOGI ■ De siste 40 år har drivstoffeffektiviteten i luftfarten økt med 70 %. Forventes å øke med ytterligere 30 % mellom 2015 og 2050.

■ Gjennom gradvis utskifting av flyflåten oppnås store besparelser ved hjelp av komposittmaterialer og bedre motorer, opptil 25–30 %.

■ Alternativt drivstoff framstilt fra bærekraftig produsert biomasse er under utvikling og forventes kommersielt tilgjengelig allerede i 2012.

ICAO har som målsetting at andelen alternativt drivstoff i internasjonal sivil luftfart skal være 10 % i 2020.

OPERATIVT ■ Tiltak for å korte ned taksetid på lufthavnene, bruk av grønne avganger og landinger og optimalisering av flygningene forventes å gi en utslippsreduksjon på 4–9 %.

INFRASTRUKTUR ■ Under EUs Single European Sky-prosjekt er utviklingsprogrammet SESAR igangsatt for å effektivisere bruken av luftrommet og for å øke sikkerhet og kapasitet. Et av målene med programmet er å oppnå 10 % utslippsreduksjon som følge av kortere flyruter.

■ Reduksjon i utslipp og energiforbruk på lufthavner. Totalt anses en utslippsreduksjon på 30–40 % innen 2020 som realistisk.

MARKEDSBASERTE VIRKEMIDLER ■ Det vil være et gap mellom utslippsreduksjoner som følge av ulike reduksjonstiltak og økte utslipp som følge av trafikkvekst. Gjennom markedsbaserte virkemidler kan dette gapet reduseres.

■ Luftfart inkluderes i EUs kvotehandelsystem (Emissions Trading Scheme, ETS) fra 1.1.2012. Vedtatt innført også i Norge fra samme dato. Setter tak på frie kvoter på gjennomsnittlig utslippsnivå i 2004–2006.

3

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

Tett samarbeid med Luftforsvaret I ti år har Forsvaret og Luftfartstilsynet samarbeidet ved Bodø hovedflystasjon.

Brigader Per Egil Rygg er den øverste militære leder i Luftforsvaret ved Bodø hovedflystasjon, men er også flyplassjef for den sivile delen av flyplassen. Forsvaret eier flyplassen og har dermed overordnet ansvar for all teknisk og operativ drift, som for eksempel snøbrøyting, brann- og redningstjenesten.

– Bodø hovedflystasjon er underlagt regelverket som gjelder for sivil luftfart.

Jeg har selv erfaring blant annet som flyger og har gjennomgått formell godkjenning som flyplassjef av Luftfartstilsynet, sier Rygg.

positivt bidrag til det allerede sterke luftfartsmiljøet i Bodø.

Samarbeidet innebærer også utstrakt havari- og katastrofetrening sammen med sivile etater, helsetjenester, politiet og det lokale brannvesenet.

– Etter at tilsynet flyttet hit, har vi fått et større kompetansemiljø å spille på.

Samtidig har en rekke personer i Luftfartstilsynet forsvarsbakgrunn. Dette og det nære samarbeidet er til nytte for oss når det kommer nye regler som skal etterfølges, sier Rygg.

Trygghet Læring

Brigader Per Egil Rygg er flyplassjef ved Bodø hovedflystasjon.

4

Foto: Trond Høyvik

Forsvaret har drevet Bodø lufthavn i mer enn femti år og har hatt samarbeid med sivile myndigheter hele tiden.

– Etter at Luftfartstilsynet flyttet hit for ti år siden, har samarbeidet blitt enda tettere. Vi lærer stadig noe av hverandre, og samarbeidet har blitt til en styrke for begge parter. Samtidig har det vært et

Bodø har Norges femte største flyplass målt i antall passasjerer og antall flybevegelser.

– Sikkerhet på bakken og i lufta er kjernen i vårt arbeid. Passasjerer skal kunne reise trygt, fly skal kunne operere sikkert, og alle som har sitt virke her på flyplassen, skal opptre sikkert og ha et trygt arbeidsmiljø.

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

Program for Luftfartskonferansen i Bodø 3.–4. februar 4. februar

3. februar 08.00–08.55 09.00–09.10 09.10–09.25 09.35–10.00 10.00–10.40

10.40–10.55 10.55–11.40 11.40–11.55 11.55–12.40 12.40–13.00 13.00–14.00 14.00–17.00 W1

W2 W3 W4 W5 W6 W7

W8

19.30

Registrering Velkommen til Bodø Ordfører Odd-Tore Fygle Samferdselsministerens åpningstale Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) Norske flysikkerhetsresultater Seniorrådgiver Eirik Svare og rådgiver Helle Aunan Larssen, Luftfartstilsynet Just Culture – Balancing Safety and accountability Eric Wahren, Director, Lund University School of Aviation Pause The IATA ISAGO Programme Daniel Shemi, Country Manager / VD, Nordic & Baltic Region, IATA Ikke fastsatt program Utdeling av Flysikkerhetsprisen og Luftfartstilsynets pris for god rapportering Transportering til Radisson Blue Hotel Bodø Lunsj Workshops SESAR – Teknologi som grunnlag for forbedret ytelse i ATM-systemet og reduserte kostnader for flyselskapene Flysikkerhet skapes også på bakken Accountable Managers – et uoverkommelig ansvar?

Sanksjonsreglementet – hvordan skal det brukes?

Nytt securityregelverk Kompetanse for ledende teknisk personell Evaluering av rapporteringsskjemaet NF-2007 – Luftfartstilsynet tar imot innspill fra bransjen NEFAB – Luftromsorganisering og nettverksfunksjoner som grunnlag for forbedret ytelse i ATM-systemet og reduserte kostnader for flyselskapene

08.00–09.00 09.00–09.30 Odd-Tore Fygle

09.30–09.45 Magnhild Meltveit Kleppa

09.45–10.15

Eirik Svare

10.15–10.45 10.45–11.00 11.00–11.25 11.25–11.50

Helle Aunan Larssen

11.50–12.15 12.15–12.25 12.40–12.50

Eric Wahren

13.00–14.00 14.00–16.00 W10

Daniel Shemi

W11 W12 W14 W15

Registrering Fallgruver og suksesskriterier for en organisasjon i rask endring – basert på en studie av Avinors prosjekt Take-Off 05. Forsker Eric Lofquist, Handelshøyskolen BI Avinors utfordringer og omstillingsarbeidet i dag Konsernsjef Sverre Quale, Avinor Regional luftfart i motvind: Er den norske flyplasstrukturen gått ut på dato?

Forskningsleder Jon Inge Lian, Transportøkonomisk institutt Paneldebatt Pause Aircraft Technology Developments Thor Gunnar Johansen Passenger profiling: Common sense at the checkpoint Philip Baum En reisendes tanker om luftfarten – før, nå og i fremtiden Reiseguru Jens A. Riisnæs Luftfartsdirektørens avslutningstale Transportering til Radisson Blue Hotel Bodø Lunsj

Eric Lofquist

Sverre Quale

Jon Inge Lian

Thor Gunnar Johansen

Philip Baum

Workshops UAS – An update to the Norwegian Roadmap Disruptive passengers Jens A. Riisnæs EASA-OPS – Status first extension Allmenfly og Part-M Evaluering av rapporteringsskjemaet NF-2007 – Luftfartstilsynet tar imot innspill fra bransjen

Konferansemiddag ved Radisson Blue Hotel Bodø

5

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

Fristet av spennende

muligheter Et kort opphold i Luftfartstilsynet ga mersmak for Ira Smedby.

– Jeg valgte å komme tilbake til Luftfartstilsynet fordi det er en arbeidsplass med høy kompetanse innenfor hele bredden av luftfartsområdet i Norge.

Smedby beskriver Luftfartstilsynet som en spennende arbeidsgiver med et sammensatt fagmiljø, hvor samarbeid med andre faggrupper skaper en spennende hverdag.

Ira Smedby var tidligere stedlig leder for Meteorologisk institutts værtjeneste i Bodø.

I dag arbeider hun i flysikringsseksjonen i Luftfartstilsynet med fokus på flysikkerhet og flyværvarsling.

– Vår seksjon arbeider med godkjenning og sertifisering og fører tilsyn med flysikringstjenesten i Norge. Flysikringstjenesten består av Lufttrafikktjeneste, Flynavigasjonstjeneste, Kunngjøringstjeneste og Flyværtjeneste.

Mange oppgaver Arbeidet består blant annet i å utvikle forskrifter og normer innenfor flysikringsområde.

I seksjonen jobber flere flygeledere og sivilingeniører, og Ira som fagansvarlig for flymeteorologi.

– Min jobb er å føre tilsyn med aktører som leverer tjenester innen dette området, både statlige og private aktører.

Dette gjelder

Ira Smedby har tidligere jobbet i Meteorologisk institutt. I dag arbeider hun i flysikringstjenesten.

6

”

Det ligger mye arbeid bak å sørge for at flygingen i Norge skjer på en sikker måte.

Ira Smedby

både på fastlandsnorge og kontinentalsokkelen.

Flysikringstjenesten står foran spennende og utfordrende oppgaver de nærmeste årene med innføring av felleseuropeisk regelverk i Norge. Hensikten er å etablere en mer effektiv luftfart ved hjelp av ny teknologi og endret regelverk.

Værhardt land Vi lever i et land med mye vær.

– Med 49 flyplasser på fastlandet og med mye flyging på sokkelen, så sier det seg selv at det er et godt stykke arbeid å sørge for at flygingen skjer på en sikker måte.

Været er et viktig element innenfor luftfart, fortsetter Smedby. I veldig mange luftfartsulykker er været en medvirkende årsak. Det er derfor viktig at Luftfartstilsynet har fokus på flysikkerhet og flyværvarsling.

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

ANNONSE

J>; FHE<;II?ED7B ;GK?FC;DJ ?D 7?HFEHJ IDEM 9B;7H?D= mmm$el[hWWi[d$de

J^[ \WiY_dWj_ed" fem[h WdZ f[h\[Yj_ed _d ÂŁL;H77I;D W_hfehj idem Yb[Wh_d] [gk_fc[dj$ ÂŁL;H77I;D 7I ? HeWbZ 7ckdZi[di L[] ' ? (.', =`ÂŞl_a ? J[b !*- ,'' *, &&& ? DehmWo

B4;<0C42 B42DA8C84B 0B Leverandører av sikkerhetsutstyr til ü sjekke personer, bagasje og alle typer gods.

Import â&#x20AC;&#x201C; installering â&#x20AC;&#x201C; opplĂŚring â&#x20AC;&#x201C; support og service Selmatec Securities er et selskap som aktivt preger driften i norske lufthavner.

Selskapet har i en ĂĽrrekke levert utstyr til Avinor som plasseres ute pĂĽ norske lufthavner.

Totalt har vi levert mer enn 100 systemer rundt om i landet. Selmatec Securities kan levere et bredspektret sortiment fra de minste innretninger til de største. Alt fra brevkonvolutter til svÌre, fullastede trailere kan gjennomlyses. Alt av hündbagasje, spesialbagasje, innsjekket bagasje, cargo og personer blir undersøkt, kan daglig leder Bøye Einang fortelle. Vüre produkter gjennomgür en godkjenningsprosess før de blir plassert pü sin lokasjon og settes i bruk. Dette er internasjonale og nasjonale krav.

Selmatec har spesialisert seg innen omrĂĽder for deteksjon og sikkerhetsklarering mellom soner og grenseoverganger. Selskapets tjenester og produkter er i daglig bruk for ĂĽ begrense mulighetene for terrorhandlinger og smugling av vĂĽpen, sprengstoff og narkotika m.m.

Røntgenmaskiner, metalldetektorer og partikkelsniffere er nü blitt uvurderlige hjelpemidler i arbeidet for ü utøve effektiv og mest mulig diskrÊ passasjerkontroll.

Formület er jo slett ikke at passasjerene skal føle seg mistenkeliggjort, men tvert i mot oppleve at alle kontrollrutiner ved flyplassene bidrar til økt trygghet. Slik vürt materiell er tilrettelagt, hüper vi passasjerene opplever det nettopp slik. Og det jobbes kontinuerlig for ü finne nye løsninger som skal gjøre passasjerenes reise enklere og raskere, men likevel sikker, sier Einang.

Vi er ogsü enedistributør av antistatiske plastkasser som er spesiallaget for bruk i sikkerhetskontroller. Disse er nü i bruk pü lufthavner i Norge og i utlandet.

Tlf.: 63 92 84 00 Vilbergvegen 105, Sand, 2050 Jessheim

www.selmatec.no

7

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

Onde tunger mente at flyttingen av Luftfartstilsynet til Nord-Norge ville bli en umulig oppgave. Resultatet viser det motsatte.

Gardermoen er flere ganger kåret til Europas mest presise flyplass.

10 år med godt arbeid i nor Luftfartsdirektør Heine Richardsen var med på flyttelasset til Bodø i 2004, og fra 2005 ble han stedlig leder der.

– Sammen med daværende luftfartsdirektør Otto Lagarhus satte jeg i gang en strategi for å få fortgang i flytteprosessen, sier Richardsen.

Flere ledende personer i den daværende ledelsen mente at flyttingen ikke ville lykkes.

– Innspill om manglende rekrutteringsmuligheter, store avstander og lignende kom opp i atskillige samtaler i forkant av flyttingen, som absolutt ikke har vært uten utfordringer. Det skal jeg være den første til å innrømme. Men mange hevdet

at det ville bli umulig, og det har ikke slått til. Vi har derimot fått ansatt folk med høy kompetanse og bemannet samtlige stillinger, stikk i strid med spådommene, sier Richardsen.

Har gått gradene Luftfartsdirektør Heine Richardsen har gått gradene innen sivil luftfart i Norge.

Som utdannet flymekaniker og flytekniker arbeidet han i Widerøe fra 1981 og i SAS fra 1988 til 1997. Han var hovedtillitsvalgt for Norsk Flytekniker Organisasjon, SAS fra 1990 til 1996.

Richardsen ble så leder i SAS sin flytekniske avdeling og bakkeutstyrsverk-

”

Mange hevdet at det ville bli umulig, men det har ikke slått til.

Luftfartsdirektør Heine Richardsen

Tilsynshistorien etter andre verdenskrig ■ Historien til luftfartsmyndigheten i Norge starter hovedsakelig etter andre verdenskrig, ved at Samferdselsdepartementet opprettet ei underavdeling som het Luftfartsavdelingen i 1946.

■ Før det lå luftfartsmyndigheten under Forsvarsdepartementet og hadde navnet Norges luftfartsstyre.

■ I løpet av etterkrigstida og fram til i dag har denne myndigheten hatt flere navn, og den har vært organisert på flere måter. Men den overordnede oppgaven har hele tiden vært klar og den samme: en trygg og sikker sivil luftfart i Norge.

■ I 1947 opprettet departementet Luftfartsdirektoratet, som ble et frittstående direktorat under Samferdselsdepartementet.

■ Dette direktoratet fikk ansvar for å føre tilsyn med all sivil flyaktivitet og flyperso-

8

nell, men hadde samtidig et myndighetsansvar i forhold til disse gruppene.

■ For å få et klarere skille mellom tilsynsog driftsoppgavene opprettet Luftfartsdirektoratet Avdeling for Luftfartsinspeksjon i 1969/1970.

■ I 1978 endret Luftfartsdirektoratetet navn til Luftfartsverket, men beholdt samtidig avdelingsnavnet Luftfartsinspeksjonen i sin organisasjonsstruktur.

■ I 1997 startet Samferdselsdepartementet arbeidet med å legge til rette for et eget luftfartstilsyn, adskilt fra Luftfartsverket, som også hadde ansvar for å drive mange av landets flyplasser.

■ 1. januar 2000 var Luftfartsinspeksjonen historie, og Luftfartstilsynet ble et eget myndighetsorgan, direkte underlagt Samferdselsdepartementet.

■ I 2003 bestemte Stortinget at tilsynet skulle flytte fra Oslo til Bodø. Det var Bondevik II-regjeringen som la frem og fikk gjennomslag for forslaget om å flytte Luftfartstilsynet og en rekke andre tilsynsvirksomheter ut av Oslo.

■ Siden 1. januar 2007 har Luftfartstilsynet holdt til i lokaler på Bodø lufthavn.

■ Flyttingen av tilsynet fra Oslo til Bodø var en svært turbulent periode for Luftfart-

stilsynet. Motstanden mot flyttingen var stor, både blant de ansatte og i store deler av luftfartsbransjen. Men i oktober 2004 startet flytteprosessen og omorganiseringen. De første ansettelsene i Bodø skjedde også da, og en intensiv opplæringsperiode startet. Enkelte ansatte fra perioden i Oslo valgte å bli med nordover.

■ Reetableringen av Luftfartstilsynet i Bodø var endelig gjennomført 1. januar 2007.

ANNONSE

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

Vertskapsbyen Bodø gratulerer Luftfartstilsynet med 10-årsjubileet

rsk luftfart å bli sett på med nye øyne.

Påstandene om at Luftfartstilsynet ikke greide å rekruttere ansatte med den nødvendige kompetanse, gjør luftfartsdirektøren noe oppgitt.

– Inspeksjoner fra EUs byrå for luftfartssikkerhet (EASA ) og FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) slår fast at tilsynet i Norge er i harmoni med regelverket, og at våre ansatte tolker regelverket slik intensjonen er. Faktisk er vi blant de beste i Europa, og det skal også norske luftfartsaktører ha sin velfortjente del av æren for, avslutter en stolt luftfartsdirektør.

Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Team Bodø

Strategisk Utviklingsprogram Luftfart Design: Riktigspor.no Foto: Bodø Hovedflystasjon

sted i Bodø fra 1998 til 2004, før han ble flyteknisk inspektør i Luftfartstilsynet fra 2004. I 2006 ble han utnevnt til luftfartsdirektør og toppsjef i Luftfartstilsynet.

Som i alle flytteprosesser var det et ønske for Luftfartstilsynet å få flest mulig av de daværende ansatte med videre, for å sikre seg nøkkelpersoner som kjenner markedet og for å sikre en viss kontinuitet i arbeidsstokken.

– På den andre siden har mange nyansatte og fornyelse av organisasjonen fått mange positive konsekvenser. Det er mye som har godt av

BODØ – NORGES MEST KOMPLETTE OG INNOVATIVE LUFTFARTSMILJØ SATSNINGSOMRÅDER:

■ Opp gjennom historien har myndigheten for sivil luftfart fått flere oppgaver. Dette har blant annet skjedd som en følge av dramatiske hendelser, som for eksempel terroraksjonene i USA 11. september 2001. Etter disse dramatiske hendelsene ble det blant annet et langt større fokus på security – altså sikkerhetskontroll av passasjerer og flyfrakt. Det ble et enormt fokus på sikkerhetskontrollen på flyplasser (security), og dette gjorde at denne avdelingen hos Luftfartstilsynet fikk flere oppgaver og dermed behov for flere ansatte.

■ Etter flyttingen til Bodø har Luftfartstilsynet fått en rekke nye tilsynsoppgaver og et felles europeisk regelverk å forholde seg til. Security, passasjerrettigheter, miljø, rapportering og analyse er nye,

• Virksomhetsutvikling med utgangspunkt i sivil og militær luftfart.

• Kompetanseutvikling i vid forstand.

• Bodø som møteplass og visningssted for luftfart, romfart og luftsport.

• Videreutvikling av Bodø lufthavn.

Les mer om programmet og se filmen om Flybyen Bodø på: www.flybyen.no Partnerskapet:

arbeidskrevende oppgaver som tilsynet har fått ansvar for. De nye oppgavene er en medvirkende årsak til at antallet ansatte er økt fra 145 før flyttingen til om lag 170 i oktober 2009.

■ Gjennom historien har seks personer hatt jobben som luftfartsdirektør.

Widerøes Flyveselskap ASA Avinor Bodø Høgskolen i Bodø Bodø Hovedflystasjon, 132. ving

Nordland fylkeskommune Norsk Luftfartsmuseum FLO Bodø Bodø vgs, Flyfag Bodø kommune/Team Bodø

9

ANNONSE

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

Luftfartstilsynets nye lokaler ferdige i 2011

Nyskapende og lokalt forankret I konkurranse med åtte andre firmaer vant Ole Kr. Ertsvik AS kontrakten om å bygge den nye storstua til Luftfartstilsynet.

Slik kommer Luftfartstilsynets nye kontorer i Sjøgata i Bodø til å se ut når bygget står ferdig. Da vil det huse alle de 170 ansatte og ha topp moderne fasiliteter.

10

Illustrasjon: Space Group

ANNONSE

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

For å samkjøre sine firmaer med felles identitet har konsernet Ole Kristian Ertsvik AS valgt å endre navnet på eiendomsdriften og vaskerianleggene til Breeze Eiendom, Breeze Luft AS og Breeze Tekstil AS. Vaskerikjeden Tekstil Partner NOR endrer også navn til BreezeGruppen AS. På bildet Ole Kristian Ertsvik (t. v.) og Unni Furfjord.

Foto: Per Torbjørn Jystad, Avisa Nordland.

Illustrasjon: Space Group

I samarbeid med Nordic Investment og arkitektfirmaet Space Group leverte de vinnerforslaget til bygget, som planlegges å gå over 7500 kvadratmeter og som kan flyttes inn i allerede neste år.

Thailand-inspirasjon – Mens jeg satt på stranden under en ferie i Thailand, klarte jeg ikke å legge fra meg tanken om å levere et forslag til Luftfartstilsynets signalbygg, sier Unni Furfjord.

– Jeg ringte Space Group og sa: «Dette må vi bare gjøre». De var med, og ønsket vårt er å lage et bygg som er Luftfartstilsynet nasjonalt verdig, og som skal være et godt og inspirerende arbeidssted.

Luftfartsbygget kommer til å huse Luftfartstilsynets 170 ansatte. I dette kvartalet i Sjøgata i Bodø, som også huser NAV og NRK, vil i alt 400 personer ha kontorer.

Furfjord forteller at Space Group kom med på lasset da de innså tomtas fortreffelige plassering, åtte meter fra havnebassenget i Bodø.

– Utsikten blir spektakulær, og det er kanskje en av de aller fineste næringseiendommene i hele Bodø, sier Ole Kristian Ertsvik i Ole Kr. Ertsvik AS.

Miljøbevissthet – Fokuset lå på havet og nyskapning. Vi har valgt å konsentrere oss om spennende arkitektur og nyskapende

Luftfartsdirektør Heine Richardsen tar det første spadetaket.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde

byggeteknikker. Men natur og miljø er hele tiden med i betraktningen, sier hun.

Det er ennå ikke bestemt hvilken oppvarming bygget skal få.

– Det kan enten bli sjøvannsledning eller fjernvarme, sier Ole Kristian Ertsvik.

– Det er ikke helt fastspikret, men ønsket er å få bygget så miljøvennlig som mulig. Dette gjelder utformingen av alt i bygget, og vi er veldig observante med hensyn til å få bygget LEED-sertifisert, sier han.

Bygget er beskrevet som kreativt, spenstig og imøtekommende. Innvendig blir store deler av gulvet belagt med bambusparkett som både er etisk og kjemisk riktig produsert, og det har allerede vært folk i Kina og sjekket at produksjonen skjer i ønskede former.

Bidragsytere Prosjektansvarlig Unni Furfjord er overbevist om at å bygge et så fremtredende bygg i Bodø, som tidligere var kjent som en «stygg» by, er utfordrende.

– Vi har nok kanskje skapt litt furore, men tror at bygget vil bli et viktig bidrag til byen, sier Furfjord.

Det var viktig for selskapet å forsikre seg om at arbeidet gikk til en entrepenør med solide, lokale røtter.

Consto as er totalentreprenør, mens YIT er underentreprenør. Prosjektledelse er ved Prosjektpartner Bodø as.

Som en symbolsk gave for en felles miljøsatsing, fikk Luftfartsdirektør Heine Richardsen (t. h.) en isbjørn i glass overrakt av Unni Furfjord.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde

11

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

– Flyttingen har tilført landsdelen mye positivt

”

Tilsynet er en stor bidragsyter til regionens luftfartsmiljø Odd-Tore Fygle

Å flytte Luftfartstilsynet til Bodø var en naturlig videreføring, mener ordføreren i byen.

Ordfører Odd-Tore Fygle husker godt prosessen før Luftfartstilsynet ble lagt til Bodø.

– Da arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman åpnet opp for å flytte statlige tilsyn ut av Oslo, satte vi oss ned og så på hvilket tilsyn som kanskje kunne legges til Bodø, sier han.

Bodø og landsdelen har stor kompetanse på luftfart. Bodø har en videregående skole med flyteknikkerlinje, Luftfartsmuseet ligger i byen, og regionen har et aktivt luftfartsmiljø. Derfor ble det laget en analyse av fortrinnene ved å flytte tilsynet nordover.

Uro Ordfører Odd-Tore Fygle (Ap) har vært med i hele prosessen med å få flyttet Luftfartstilsynet til Bodø.

– Vi fikk gjennomslag i departementet og i Stortinget. Så startet spetakkelet. Det ble

mye støy helt frem til Otto Lagarhus ble luftfartsdirektør. Siden har det gått på skinner, sier ordføreren.

Luftfartstilsynet sysselsetter i dag omkring 170 personer.

– Tilsynet er en stor bidragsyter til regionens luftfartsmiljø, og dette er mye viktigere enn selve arbeidsplassene som ble lagt hit, sier Fygle.

Suksess Han mener at den vellykkede etableringen av Luftfartstilsynet viser at det er fullt mulig å opprette kompetansebedrifter rundt om i hele landet og at det er mulig å skaffe fullt kvalifisert arbeidskraft utenfor Oslo-gryta.

– Jeg er stolt over at vi klarte å gjennomføre prosessen, og at tilsynet har fått en dyktig stab her i Bodø, sier Fygle.

ANNONSE

Tiden flyr – det bør du også

Vi gratulerer Luftfartstilsynet med 10 års jubileum 12

www.bergenair.no

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

– Ville ikke slutte Godt arbeidsmiljø gjorde at en av Luftfartstilsynets virkelige veteraner ble med på flyttelasset til Bodø.

Utdanningsinspektør Jererimson Okema-Opira begynte i jobben i 1996 og er med sine snart 14 år en av de som har arbeidet lengst i Luftfartstilsynet. Jerry, som han kalles, begynte i jobben da det fortsatt het Luftfartsverket. I dag jobber han i avdeling for operativ utdanning.

– Jobben min består i å administrere kontrollantene som tester pilo- Jererimson Okema-Opira. tene, både nyutdannede og de som ønsker å utvide pilotsertifikatet sitt. Den andre delen av jobben min er å sjekke at flyprøvene er i henhold til regelverket.

Spennende Jererimson Okema-Opira mener at det beste med jobben er det internasjonale arbeidet i tilsynet, det høye kompetansenivået og det nære samarbeidet med luftfartsmarkedet.

– Det er veldig spennende å arbeide her. Det innebærer mye omstilling, ikke bare fordi vi har flyttet, men også fordi regelverket er i kontinuerlig forandring.

Det er en utfordring som jeg liker.

Han husker flyttingen godt.

Neste år flytter Luftfartstilsynet inn i egne lokaler i Sjøgata Bodø. Her er noen av de ansatte samlet på tomten, hvor arbeidet allerede er i gang.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde

– Det var veldig mye oppstyr rundt flytteprosessen.

Samtidig har det vært givende å være med på å videreføre en etablert organisasjon i en ny setting, sier Jerry. Det har ikke gått slik som pessimistene trodde.

Resultatet er langt bedre. De ansatte har den faglige kompetansen, men det tar jo alltid tid og energi å få inn gode arbeidsrutiner og å bygge opp tilliten til tilsynet, sier utdanningsinspektøren.

ANNONSE

Raske løsninger du kan stole på!

Har du behov for rask og sikker transport av dine forsendelser?

Med vår lokale tilstedeværelse i Norge og Norden, samt vår unike bruk av bil og fly - leverer vi dine forsendelser samme dag, i Norge, Norden og også til Europa.

Når det virkelig haster send det Jetpak!

Tlf 09899, eller gå inn på www.jetpak.no

13

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

Bjørn Edholm pendler fra Drøbak til Bodø i jobben som sjef for teknisk avdeling i Luftfartstilsynet og trives godt med det.

Pendler 2500 km til jobben – Jeg var faktisk med og protesterte offentlig mot flyttingen, sier avdelingsdirektør Bjørn Edholm i Luftfartstilsynet.

I dag pendler han fra Drøbak til kontoret i Bodø og stortrives med det.

– Jeg sitter igjen med masse positivt med tanke på hele flyttingen. Jeg tilstår gjerne at jeg fikk en følelse av bekymring og engstelse da flyttemeldingen kom i 2003. De første tankene var vantro og sjokk. Jeg tenkte på meg selv og min familie og var negativt innstilt til å flytte.

Men da fornektelsesfasen var over, ble jeg spurt om å bidra til å overføre kompetanse og hjelpe tilsynet med å starte opp i Bodø.

Edholm takket ja til tilbudet og fikk en såkalt spydspissavtale. På den tiden var han ansatt i avdelingen som arbeidet med teknisk utdanning, og han var med på å rekruttere nye folk til kontoret i Bodø. Edholm holdt på med dette til utgangen av 2005 og opplevde da at oppdraget var utført.

– I april 2006 lot jeg mine sjefer få vite at jeg søkte etter annet arbeid, sier Edholm.

Daværende luftfartsdirektør Otto Lagarhus og flyttedirektør Heine Richardsen, som da var stedlig leder i Bodø, ba Edholm om å søke jobben som teknisk direktør.

– Jeg var i utgangspunktet negativ til forslaget, og det utløste en masse diskusjon, men jeg lot meg overtale med pendleravtalen.

Pendleravtalen gjør at Edholm er i Bodø tre eller fire dager i uken.

– Det utslagsgivende var at jeg var ønsket i stillingen, og at arbeidsoppgavene var givende.

Med lang pendlervei er jeg mye borte hjemmefra. Men jeg har fått mye og har opplevd en utvikling i tilsynet som jeg ikke ville vært foruten. Jeg har ikke angret et sekund, sier Edholm.

Han er en av 20 personer som ble med på flyttelasset fra Oslo, av i alt rundt 140 ansatte.

– Vi kan vel egentlig ikke beskrive det som en flytting. Vi la ned i Oslo og startet på nytt.

– Jeg tror vi er like dyktige i dag som da vi var lokalisert i Oslo og minst like effektive, sier direktør for tenisk avdeling, Bjørn Edholm.

14

– Viktig å ta hele landet i bruk Tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman er glad for at Luftfartstilsynets flytting har vist seg å være en suksess.

vi hadde ventet på forhånd.

I ettertid har det ikke endret seg stort.

– Dette har vært ganske forutsigbart. Mange av de som var motstandere i starten, er det fortsatt i dag.

Mens de som var for flyttingen, bare er mer ovebveist i dag. Resultatet har i alle fall vist at det er fullt mulig å drive tilsyn fra andre steder enn Oslo.

Victor Norman er i dag professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), men satt som arbeids- og administrasjonsminister da det ble besluttet å flytte Sjøfartsdirektoratet og Luftfartstilsynet ut av Oslo.

Hvorfor besluttet man å flytte Luftfartstilsynet ut av Oslo?

– Det er viktig at de som skal drive ettersyn har større avstand og opplever en større uavhengighet i forhold til dem som de skal føre tilsyn med.

Dessuten er det viktig at hele landet blir tatt i bruk. Vi trenger å få masse kompetanse ut av Oslo, og vi må ha sentre for høykompetanse utenfor det sentrale østlandsområdet, sier Norman.

Kontroversielt

Hvorfor Bodø?

– Det var mange faktorer som spilte inn, men det viktigste var at byen allerede hadde relevant og tilstrekkelig kompetanse på dette området. Det sto mellom Oslo, Stavanger og Bodø, og alle tre byene hadde mye kompetanse. Men etter en samlet vurdering bestemte embedsverket at det var naturlig å velge Bodø.

Reaksjonen på flyttingen av Luftfartstilsynet lot ikke vente på seg. Noe også Norman hadde forventet, men politisk synes Norman å huske at det var positive tilbakemeldinger.

Flygetårnet i Bodø.

– Vi visste jo at de ansatte og deres organisasjoner kom til å slåss mot beslutningen, for Oslo hadde jo allerede et tungt luftfartsmiljø. Men det ble nok kanskje litt mer spetakkel enn det

Norman mener det alltid har vist seg å være positivt de få gangene høykompetansesentre er flyttet ut fra Oslo.

– Se på NTNU i Trondheim, Norges Bank i Trondheim i sin tid og Universitetet i Bergen.

Det var leit for de ansatte i Luftfartstilsynet at det skulle bli så mye bråk omkring flytteprosessen, men flyttingen bidro til våre mål om å styrke kompetansen i distriktene, sier Norman.

Han håper flyttingen fører til et enda bedre og sterkere tilsyn enn det var i utgangspunktet.

– Tilsyn er noe av det viktigste vi har for å få en avregulert økonomi til å fungere på en god måte.

Det viktigste for Luftfartstilsynet er ikke hvor det ligger, men hva det gjør, konkluderer den tidligere arbeids- og administrasjonsministeren.

ANNONSE

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

Vi gratulerer Luftfartstilsynet med sitt 10-årsjubileum og ser frem til flere nye 10-år med godt samarbeid Foretrukket leverandør innen luftambulanse og marin flyging med fly og helikopter Sikkerhet – i alle ledd, på alle nivå Les mer om oss på: www.lufttransport.no

– Resultatet har i fall vist at det er fullt muig å drive tilsyn fra andre steder enn Oslo, sier professor Victor Norman.

Foto: NHH

Parat Luftfart – det naturlige valget for ansatte i luftfarten Parat Luftfart er den største sammenslutningen av ansatte innen norsk luftfart med 3000 medlemmer. Vi er en del av Parat, en arbeidstakerorganisasjon i YS. Vi organiserer alle yrkesgrupper innenfor luftfarten.

Parat Luftfart vil gjennom tverrfaglig samarbeid – arbeide aktivt for å sikre og videreutvikle norsk luftfart – fremme bransjemessige felles interesser overfor myndigheter og andre – være en selvstendig høringsinstans i saker som vedrører luftfarten Gjennom Parat har vi 12 tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsforhold for blant andre piloter, kabinansatte, sikkerhetskontrollører, teknikere, stuere, cateringansatte, cleaningansatte, funksjonærer og inspektører. Som medlem i den nordiske, europeiske og internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (NTF, ETF, ITF) er vi med på å påvirke internasjonale rammevilkår for ansatte i norsk luftfart.

Vi samarbeider også med norske myndigheter og NHO Luftfart.

Oversikt over alle flyplasser i Norge og på Svalbard.

Norge har 47 flyplasser, og nordmenn flyr mye mer enn både svensker og dansker.

Parat har gjennom lang tid utviklet juridisk og faglig spisskompetanse innenfor arbeidsrett, tariffavtalespørsmål, pensjonsspørsmål og andre forhold som har med ditt arbeidsforhold og din arbeidshverdag å gjøre. Med medlemmer i de fleste yrkesgrupper i bransjen, dyktige tillitsvalgte og et profesjonelt støtteapparat i ryggen er vi godt rustet til å møte bransjens utfordringer. Vi vil jobbe for at våre medlemmer får en god og trygg arbeidshverdag. Parat er en aktiv medspiller og en landsdekkende organisasjon med hovedkontor i Oslo og åtte regionkontorer spredd over hele landet.

Som medlem i Parat får du tilgang til en rekke medlemsfordeler, blant annet individuell arbeidsrettslig og annen privatrettslig bistand samt gunstige forsikringsordninger.

www.paratluftfart.com • www.parat.com KONTAKT : Parat Luftfart • PB 9029 Grønland, tlf. (+47) 941 61 604 • paratluftfart@parat.com

15

ANNONSE

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

CHC – ledende i Nordsjøen CHC Norway ble grunnlagt i 1957, virket lenge under navnet Helikopter Service og har utviklet seg fra en liten helikopteroperatør til den største tjenesteleverandøren for helikoptertransport på norsk sokkel. Vi lever av å transportere våre passasjerer til og fra sine arbeidsplasser offshore på en trygg og sikker måte under mottoet “Ingen skade på mennesker, eiendom eller miljø”. Vi er 450 ansatte spredt over 5 landbaser i Norge samt 4 offshorestasjoner. Vi opererer 30 helikoptre som årlig transporterer 600 000 passasjerer offshore, er 30 000 timer i luften og tilbakelegger en totaldistanse på over 6 millioner kilometer (ca. 155 ganger rundt ekvator, eller nesten 8 turer til månen).

Vår klare visjon er å være den foretrukne leverandør av helikoptertransporttjenester til alle selskaper som opererer på norsk sokkel, små som

store. Gjennom våre høyt kvalifiserte og meget erfarne medarbeidere og vår dedikasjon til sikkerhet og kvalitet mener vi å ha et godt utgangspunkt for å beholde og styrke dagens markedsposisjon på ca. 70 % . Dette innebærer hardt arbeid, god samhandling internt og et tett og godt forhold til en meget profesjonell kundebase som gir viktige korrektiver til oss som leverandør i en spennende bransje.

Vi har vært i en kraftig vekst det siste året og har gjort store investeringer, mer enn 1,5 mrd. i nye helikoptre, og er inne i sluttfasen av innfasing av 12 moderne helikoptre for Statoil, inklusive 3 meget avanserte redningshelikoptre. Kompleksitet og volum i denne leveransen mangler sidestykke i den sivile helikopterverdenen. For å få dette til må en ha en motivert og høyt kvalifisert stab på flere områder og medarbeidere som evner å tenke løsninger – og det har vi!

Denne leveransen befester vår sterke posisjon i markedet og sikrer arbeidsplasser i lang tid fremover, ikke minst i Bergen, hvor vi fester et grep som vi er svært godt fornøyd med.

Vi har stadig et behov for dyktige medarbeidere på flere områder – ta gjerne kontakt med vår HR-avdeling.

Ved spørmål om de tjenester vi leverer – ring vår 24-timerstjeneste for kundekontakt/salg.

Administrerende Direktør, CHC Norway tvillard@chc.ca Tore Villard

Kundekontakt, salg (døgnåpen): +47 810 33 261 Sentralbord: +47 51 94 1000 www.chc.ca

16

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

Fra nasjonale til internasjonale regler I løpet av de ti årene Luftfartstilsynet har eksistert, har regelverket for sivil luftfart gått fra å være nasjonalt til å bli styrt av EU. Direktør Ole Martin Erikstad.

I likhet med andre land har Norge tidligere hatt muligheten til å tilpasse regelverket til lokale forhold, som geografi og arbeidstidsbestemmelser.

Det nye regelverket, som fastsettes av Det europeiske byrået for flysikkerhet (EASA), gjør at mulighetene for spesielle tilpasninger er mer begrenset.

– Vi kan som hovedregel ikke gå ut over det som EU har fastsatt. I de nasjonale regelverkene kunne man ha med en dispensasjonsadgang, som gjorde at tilpasninger var enklere å gjennomføre enn nå, sier Ole Martin Erikstad, direktør for tilsynets juridiske avdeling.

”

Vi kan som hovedregel ikke gå ut over det som EU har fastsatt.

Ole Martin Erikstad

Påvirker regelverket Dette innebærer ikke at Norge sitter på sidelinjen og venter på at et regelverk skal meisles fast.

– Vi i Norge er med på alle plan i den omfattende prosessen det er å utvikle et nytt regelverk, det gjelder så vel i EASA så vel som i EU-kommisjonen. Jeg mener vi har store muligheter til å påvirke utviklingen av nye regler.

Erikstad mener vi har et godt samarbeid med de øvrige nordiske landene.

– Det gjør at vi kan danne allianser og få

EASA har sitt hovedkontor i Brussel.

større gjennomslag for våre interesser, sier Erikstad.

Positiv effekt Med EU-regelverket har tilsynet fått en annen måte å tenke på.

– EU-regelverket er svært detaljert, mens vi har vært vant til å forholde oss til langt mer generelle regler, med større tolkningsrom. Den mest positive effekten av å ha fått et felles, standardisert EU-regelverk, er at de samme reglene gjelder for hele Europa.

ANNONSE

Bodø – base for Forsvarets nye kampfly • • • • •

Midt i operasjons- og øvingsområdene Landets mest komplette luftfartsmiljø Sterkt sivilt–militært samarbeid Gode tilbud til personell og familier Synergi mellom Bodø hovedflystasjon og Forsvarets operative hovedkvarter • Oppdatert teknisk infrastruktur • Ny rullebane: – flytter støykilden 2 km fra byen – gjør det mulig å operere nye kampfly – løser sivile utfordringer knyttet til oppgradering av dagens rullebane og sikkerhetsavstander

Foreløpig illustrasjon av ny rullebane (Bodø kommune)

17

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

ANNONSE

Pilotutdanning!

DIN MULIGHET TIL Å BLI PROFESJONELL PILOT I NORGE OG EUROPA North European Institute of Aviation har utdannet profesjonelle piloter siden 1989. Fra og med juli 2001, har vi utdannet piloter i henhold til nye felleseuropeiske sertifikatbestemmelser, JAR FCL. Vår partner i USA, Pelican Flight Training Center har utdannet skandinaviske piloter siden 1985. NEIA er den eneste Norske flygetreningsorganisasjonen, som er godkjent av Luftfartstilsynet for å tilby en komplett pilotutdanning i samsvar med et ATPL integrert program hvor studentene kan oppholde seg to år i USA under utdanningen. Enten du vurderer en komplett profesjonell og strukturert ATPL utdanning; uten noen tidligere erfaring, eller modulære kurs til Private Pilot, Commercial Pilot, Instrument Rating, Multi Crew Cooperation, ATPL teori eller Type Rating Beech 200: - så er NEIA det beste og sikreste valget for din karriere som pilot i Norge og Europa. Din neste mulighet for å starte en karriere som trafikkflyger er 13 - 15. april 2010.

4

NEIA

PFTC

Tlf: 70 18 93 00

Fax: 70 18 93 01

Inkludert i utdanningen

DRØMMEN OM Å BLI FLYGER

4 Europeiske og Amerikanske

trafikkflygersertifikater 4 Inntil 1400 timer erfaring

som flyger i utdanningen 4 Leilighet i USA og internat

i Norge under treningen 4 Forberedelse til din første

jobb som flyger i Europa 4 Mulighet for jobb i NEIA

etter endt utdanning

søk på web www.neia.no email: post@neia.no

Hvert år utdanner NEIA et 40 talls trafikkflygere gjennom vår anerkjente ATPL strukturert utdanning med praksistid, etter at studentene har gjennomgått nødvendige opptaksprøver og tester. En av studentene fra 2005, som var ferdig utdannet i 2008 - Henrik Wagle - startet sin karriere ved NEIA/NEAR og NAIA. Han fortsatte sin karriere som profesjonell pilot i Widerøe bare kort tid etter at han var ferdig utdannet. Henrik sier:

”Drømmen om å bli flyger har alltid vært der. (NEIA)NEAR og NAIA har gjort det mulig for meg å få min første jobb som profesjonell pilot, bare fire måneder etter at jeg var ferdig med utdanningen.“ Trafikkflygerutdanningen ved NEIA er den eneste strukturerte flygerutdanningen i Europa som gir studentene praksis under selve utdanningen, noe som medfører at de fleste går rett over i de beste flygerjobbene i Europa, etter endt utdanning. Behovet for trafikkflygere i Asia og resten av verden er stort, og vil ta seg opp igjen i inneværende år. Noe som igjen betyr at det er svært gunstig å starte på en utdanning som trafikkflyger akkurat nå. NEIA har også behov for kvalifiserte flygere og det vil derfor være mulighet for jobb i selskapet etter fullført og bestått utdanning. Første mulighet for å delta på flyskolens opptaksprøver er 13 - 15. april 2010, og den 10 –12. august 2010, som blir avholdt i flyskolens lokaler på Ålesund lufthavn, Vigra. Ved NEIA har vi seks inntak av flyelever hvert år. Testene som gjennomgås tar en hel dag. Ved bestått opptaksprøve, vil første mulige klasse oppstart være maiklassen 2010. Når du kommer på opptaksprøve vil det også være en mulighet for at vi tar deg med en tur i vår flysimulator. Aktuelle datoer for testing er alltid annonsert på våres websider www.neia.no.

Søk nå, og vær med på neste opptak og du har tatt første steg for å bli profesjonell pilot i Norge og andre land i Europa!

Bli en del av den beste pilotutdanningen som tilbys i Europa!

Sven Patrik Andersson, Head of Training 18

Hele bilaget er en annonse fra Luftfartstilsynet

ANNONSE

1. Utsiden mot vest etter utbyggingen.

3 2 1

2. Togstasjonen blir det naturlige knutepunktet mellom T1 og T2.

Slik kan Oslo Lufthavn Gardermoen se ut med Terminal 2 ferdig utbygget.

ALLE ILLUSTRASJONER OG FOTO: OSLO LUFTHAVN

3. Utformingen av ny pir.

Utbyggingen av Terminal 2 er både lønnsom og viktig Den enorme trafikkveksten på Gardermoen kan paradoksalt nok bety dyrere billetter og færre avganger.

Sverre Quale, konsernsjef Avinor.

Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) ble i 1998 bygget for en kapasitet på opptil 17 millioner passasjerer årlig. De to siste årene har mer enn 18 millioner passasjerer reist via Gardermoen. Selv med utbyggingen av flyplassterminalens østside ferdigstilt, klarer ikke flyplassen å ta unna den forventede økningen på mellom to og tre prosent årlig.

I fjor startet Avinor et forprosjekt for å utarbeide prosjekteringsunderlag for en ny terminal på OSL. Prosjektet har fått navnet Terminal 2, og det planlegges med utbygging til 28 millioner passasjerer i byggetrinn 1. Fullt utbygget vil kapasiteten bli 35 millioner passasjerer.

Må begrense veksten – Med en forventet trafikkvekst på mellom to og tre prosent årlig vil det være

nødvendig å ha T2 ferdigstilt i løpet av seks år, sier Sverre Quale, konsernsjef i Avinor.

Gardermoen er det store navet i norsk luftfart, og staten bruker overskuddet fra Gardermoen og flyplassene i Bergen, Trondheim og Stavanger til å drifte og utvikle flyrutenettet i hele Norge. Disse fire flyplassene gikk i fjor med et samlet brutto resultat (før avskrivninger) på 2 milliarder kroner.

– Om ikke flyplassen kan ta unna veksten med Terminal 2, så må vi begrense trafikken, sier Quale.

Begrensninger

må forventes, i verste fall opp mot 30 prosent høyere enn tilfellet vil være med utbygging av OSL.

Nasjonal betydning Administrerende direktør Nic Nilsen ved Oslo Lufthavn (OSL) er helt enig med Quale i at Terminal 2 er en nødvendighet. Gardermoen er hovedknutepunktet for flytrafikk i Norge både for innenlandstrafikk og internasjonal trafikk.

– For at resten av landet skal kunne fungere, er det ytterst viktig at vi har god nok kapasitet på Gardermoen, sier Nilsen.

Det vil kunne bety at næringslivet ikke vil kunne reise når det vil, og at reisene vil bli mer tungvinte enn i dag. Mindre aktører vil måtte legge sine flyvninger til andre flyplasser. Høyere billettpriser

Nic Nilsen, adm. dir. OSL.

19

Å nei!

Nå har jeg glemt navnet på parfymen hun ønsket seg...

Lag din egen huskeliste på dutyfree.no og send den på e-post eller sms

Så enkelt kan det være