HILDE GUNN SLOTTEMO
PRIVATLIVETS HISTORIE
Slikkepotten, skjermen, soverommet og andre fortellinger
HILDE GUNN SLOTTEMO
PRIVATLIVETS HISTORIE
Slikkepotten, skjermen, soverommet og andre fortellinger
© Humanist forlag 2025
1. opplag
Omslag: Trine + Kim Designstudio
Bokdesign/sats: Trine + Kim Designstudio
Trykk: Livonia Print, Latvia
Papir: Holmen Book Cream 1,6 80 gram
ISBN: 978-82-8282-282-4
www.humanistforlag.no
Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Boka er utgitt med støtte fra Fritt Ord.
INNHOLD
og hjemmeproduksjonens
og byrder
Svangerskap – privat eller offentlig anliggende? 63
SLIKKEPOTTEN OG
todelt samfunn ............................. 69 «Vær selv ren»: husmora som hjemmets forvalter..................... 72 «Slik kan det gjøres»........................ 75
Husmora: privatlivets økonom og offentlighetens forbruker ....... 77 Å skrape restene: ei stor historie i en liten gjenstand ........................ 78
PRIVATLIVETS HISTORIE
BYPLANEN: FIRE VEGGER
RUNDT EN DRØM ............................... 80
Tettstedet Strømmen...................... 81
Hjemmet som sentrum .................. 83
Den store verden utenfor .............. 84
Det lune redet ..................................... 86
Å planlegge det private .................. 88
KORSET:
SYMBOLET SOM BLE PRIVAT ..... 92
Løsrivelse fra guddommen .......... 93
Kritikken mot kristendommen 96
Kristendommens usynliggjøring 99
Mot et større mangfold 101
Et smykke og et skaut 103
Et privat forhold til gud? 105
DEMONSTRASJONSTOGET: DET PERSONLIGE
ER POLITISK 107
I tog for offentlighet 108
Kvinnenes krav: kontroll over egen kropp ...... 109
Bort fra kjøkkenbenken .............. 110
Privat rikdom i offentlig lys ........ 112
Den intimiserte mannen.............. 114
Et avgjørende tiår............................. 115
SKJERMEN:
DA VERDEN KOM INN I STUA ... 117
Vietnamkrig og verdens elendighet inn i de private rom ....................................119
Fra papir til nett ................................ 121
Å kommunisere med verden: fra fasttelefon og telefonkiosker til mobiltelefon .................................125
Den private politiker ..................... 128
Offentligheten inn på sengekanten – og det private ut til publikum 130
ORD OVER GRIND: OM PARFORHOLD OG PRIVATLIV 132
Ensomhet, det siste tabu? 134
Intimsonen 136
Privatliv i tospann 138
Fortrolige og private vennskap 140
Den private ensomheten ............. 142
INNHOLD
SENGA: SOVEROMMET
SOM PRIVAT ARENA ....................... 144
Sovemønstre i endring ................. 146
Egne barnerom: barnets private arena .............. 148
Soverommets vonde hemmeligheter ............................ 151
Sex on the beach .............................. 154
Moralsyn, kropp og seksualitet: grenser i endring ....................... 159
HJEMMEKONTORET:
DA JOBBEN FLYTTET
INN I STUA 161
Pandemiens nye hverdager 162
Påkledd oventil, i bokser fra livet og ned 163
Snekker med hjemmekontor?
Sosiale forskjeller i bruken av oval weekend 164
Appenes inntog 168
Hvordan skjerme seg? 169
Ringen er sluttet?............................ 172
TIL SKUE: SELFIESTANGA OG DEN
POLERTE FASADEN ........................ 174
Å framstå for verden .......................175
Fasade – å kle på seg sitt offentlige jeg ................................ 178
Å vrenge innsida ut: kropp som kommunikasjon ......................... 179
Overvåkning og kontroll: når offentligheten trenger inn i det private .......................... 180 Det som ikke synes ......................... 182
AVSLUTNING: FLYTENDE OG FLYKTIG 184
NOTER 190
KILDER OG LITTERATUR 199
FORORD
I MÅNEDSSKIFTET november/desember 2022 hadde jeg ei ukes ferie på Gran Canaria. En av dagene lå jeg henslengt i ei solseng ved bassengkanten og leste, typisk nok med mobilen i umiddelbar nærhet. Da plinget det inn en e-post. Den var fra Marianne Egerdal i Humanist forlag. «Hei Hildegunn», skrev hun, og fortsettelsen gjorde at jeg ikke tok meg tid til å irritere meg over feilskrevet navn. «Her i Humanist forlag funderer vi på å lage en bok om privatlivets historie. Hva er privat til hvilken tid, og hvordan og hvorfor forandrer det seg?» sto det videre. Fantastisk interessant og gøy! rakk jeg å tenke før jeg skummet resten av meldinga.
Forlaget hadde fått forslag om meg som forfatter av denne boka, skrev Marianne, og staben syntes det var en god idé. Deretter fulgte smigrende lovord om meg og mine skriveferdigheter. «Vi ser for oss en litt Peter Englundsk bok,
PRIVATLIVETS HISTORIE
beregnet på allmennmarkedet», informerte hun. Hvem kan vel si nei til sånne komplimenter? «Vil du tenke på saken?» avsluttet e-posten, etterfulgt av et smilefjes (som jeg egentlig hater). Men nei, det ville jeg ikke. Det tok omtrent to minutter, så hadde jeg svart med et rungende JAAA!, fulgt av ei utbasunering om at jeg umiddelbart tente på ideen.
Og det er ikke så rart, for prosjektet er både faglig interessant og veldig aktuelt. En nylig avsluttet koronaepidemi har flyttet mange arbeidsoppgaver til hjemmet. En stor gruppe mennesker har de siste årene sittet foran pc-skjermer ved kjøkkenbordet –og gjennom det synliggjort hvordan forholdet mellom offentlig og privat på nytt er i spill. Og var det ikke symptomatisk at jeg, ferierende ved bassengkanten, svarte på noe som vel må kunne ses som en jobbmail?
Tidlighøsten 2023, etter at jeg hadde fullført et annet prosjekt, startet jeg arbeidet for fullt. Og nå, i dag, leverer jeg manuset til Humanist forlag. Tusen takk for god støtte og fruktbar oppfølging, både fra dem og fra andre som har lest eller på andre måter hjulpet meg i prosessen, inkludert den eksterne fagfellen som har gitt konstruktive råd og tilbakemeldinger. Dette prosjektet har vært akkurat så morsomt som jeg hadde trodd og håpet!
Levanger, 2. oktober 2024
Hilde Gunn Slottemo
PERSPEKTIVER
PÅ DET PRIVATE
Noen
innledende ord
«NEI, DET ER PRIVAT», svarer vi gjerne andre hvis de spør om noe vi ikke vil snakke om. Og vi har mange leveregler basert på en idé om forskjellen mellom offentlig og privat. Vi går ikke med tøfler eller badekåpe utendørs, for eksempel. Det vil oppfattes som særdeles rart. Vi leser heller ikke andre menneskers dagbøker, i alle fall ikke fritt og åpent (annet enn i jobbsammenheng, for eksempel som forfatter eller forsker). Ofte snakker vi om «privatlivets fred», der det private er noe som skal beskyttes og tas vare på. Og vi vegrer oss for å gå inn på soverommet og enkelte andre rom i fremmede personers hus. Alt dette er eksempler på noe vi oppfatter som privat, og dermed noe som befinner seg innenfor en grense som ikke skal tråkkes over.
Men det private er ikke fast eller konstant, det har i årenes løp vært i stadig endring. Delvis er oppfatninga av hva som er
PRIVATLIVETS HISTORIE
privat, forandret av nye tankestrømninger og fortolkningsmåter, men kanskje like gjerne av endringer i sosial praksis: skiftninger i hvordan mennesker har levd sammen og organisert økonomi, arbeidsliv og tilværelse.
Dette er ei bok om nettopp dette: Om hvordan det du tenker på som privat, har endret seg mange ganger gjennom de siste par hundreårene.
Å sette opp gjerder, eller begrensningens kunst
Ideen om det private blir gjerne formet opp mot ideen om det offentlige. Det private er ikke bare hus, hjem, stuer, vennskap og nære relasjoner. Forhold utenfor privatlivet griper tak i og virker inn på det private – og vice versa. Derfor vil et bokprosjekt om privatlivets historie også måtte være en studie av offentlige forhold – og av hvordan disse grensene trekkes – og stadig endres.
Temaet er altså enormt. Når det er så stort, hvordan kan jeg da avgrense det? For det første har jeg valgt å begrense meg til norske forhold. Det er ikke opplagt, for det hadde vært både morsomt og interessant med ei bok om globale likheter og forskjeller i synet på og organiseringa av det private. Det er opplagt at det finnes nasjonale variasjoner som det kunne vært viktig å studere. Ta for eksempel hvordan geografiske forskjeller når det gjelder privatliv, rett og slett utvikler seg på grunn av klimatiske forhold. I varmere land enn Norge kan forhold nordmenn opplever som privat, utspille seg utenfor huset: Folk tar med stolene sine utenfor gatedøra og bruker gata som en forlengelse av hjemmet.1
PERSPEKTIVER PÅ DET PRIVATE
Eller hvordan skillet mellom familie og bedrift ikke er like opplagt i alle europeiske land som det gjerne er hos oss i dag. For eksempel har det tradisjonelt vært sterke bånd mellom familie og økonomisk virksomhet i Italia, og disse har vedvart og hatt betydning lenger enn i Norge. 2 Slike forhold påvirker og preger ideen om og praktiseringa av det private.
Selv om jeg har den norske nasjonalstaten som ramme for dette prosjektet, har jeg i enkelte kapitler kastet et blikk til andre land. Sammenligning med andre land kan gjøre det enklere å synliggjøre de nasjonale særegenhetene. Og ofte har trender, skikker og praksiser som har utviklet seg i Norge, opprinnelse langt utenfor våre landegrenser.
Sted er ett forhold, tid et annet. Jeg har i denne boka avgrenset meg til det som – med ei upresis formulering – gjerne kalles «moderne tid». I denne sammenhengen betyr det tida etter industrialiseringa, som i Norge vil si fra 1850 og utover. Det betyr ikke at landet ikke hadde industriell virksomhet tidligere; de gamle brukssamfunnene som Røros, Kongsberg eller Ulefoss har røtter tilbake til 1600-tallet. Men med industrialiseringa innen gruve-, sagbruk- og tekstilnæringa i siste halvdel av 1800-tallet mistet primærnæringene gradvis sin status til fordel for industrien. Næringsendringene gjorde at arbeidsliv, familieliv, sosiale forhold – det meste, egentlig – forandret seg. Industrialiseringa endret samfunnet dramatisk, om enn til ulik tid i ulike områder.
Disse forskjellene er det viktig å ha i mente når en skal studere det private. Skillet mellom privat og offentlig har ikke samme mening i de ulike delene av samfunnet. Det er sosiale og
PRIVATLIVETS HISTORIE
økonomiske forskjeller, det er forskjeller når det gjelder kjønn, klasse og alder, og det er ulikheter mellom ulike geografiske områder, både i landet og mellom land.
Ideer og inspirasjon
Men fortsatt er dette prosjektet enormt og trenger avgrensing for å bli mulig å håndtere. For å kunne gripe det an, har jeg valgt 13 ulike gjenstander, personer, redskaper eller hendelser som jeg spinner historia rundt. Her er skomakerverkstedet og divanen, byplanleggeren Sverre Pedersen og lyrikeren Halldis Moren Vesaas, selfiestanga og slikkepotten – og mye mer. Disse personene og gjenstandene fungerer som anslag for det jeg vil fortelle, et punkt å sentrere fortellinga om. De binder analysen sammen. Det er i den konkrete tingen kulturell og historisk endring materialiseres og lokaliseres analytisk, som kulturforskerne Lise Camilla Ruud og Terje Planke har formulert det.3 Det gjør jeg i 13 korte, tematiske kapitler. Når disse tekstene leses i sammenheng, vil en se at det er en viss kronologisk utvikling gjennom dem. Dermed går det ei tidslinje gjennom boka som helhet: fra eldre tid fram mot i dag. Eksemplene er hentet fra ulike samfunnsområder. Det gir meg mulighet til å belyse hvordan privatlivet henger sammen med og er knyttet til både økonomi, politikk, arkitektur, religion og sosialt liv.
Mikrohistorie kalles den ofte, denne måten å tenke og skrive historie på. Den består av flere retninger og tradisjoner, men i
PERSPEKTIVER PÅ DET PRIVATE
denne sammenhengen er poenget dette: Det er historisk forskning om små objekter og enheter, men med store mål om innsikt og forståelse. Det lille og særegne settes i sentrum og fungerer som et prisme å studere en større fortidig virkelighet gjennom.4
Ingen har gjort det så godt som den svenske historikeren Peter Englund. Også hans norske kollega Erling Sandmo var mesterlig i noen av sine arbeider. 5
I flere av kapitlene bruker jeg altså et mikrohistorisk blikk på samfunnsendringene. I tillegg har jeg hentet ideer, perspektiver og teoretiske rammeverk fra mye annen litteratur. Forhold knyttet til privatlivet og dets historie finnes innenfor mange forskningsfelter: arkitektur- og bygningshistorie, familiehistorie, historie om utviklinga av religion og livssyn, helse og hygiene –for å nevne noen områder.
Forskninga har ulike forklaringer og perspektiver på framveksten av private sfærer og ideen om det private. Noen forskere – som Christoph Heyl og Henri Lefebvre – har lagt stor vekt på romlige og materielle endringer, med ei utvikling mot stadig mer spesialiserte rom. Andre – som Phillippe Ariès og Georges Duby –er opptatt av framveksten av en sterk stat, voksende leseferdighet og nye religiøse praksiser. For dem oppstår det private som følge av nye omgangsformer, lesing av selvrefleksiv litteratur og oppvurdering av private vennskap, i tillegg til nye måter å organisere oppholdsrommene på.6 Et av de mest ærgjerrige prosjektene er Theodore Zeldins, som i boka Det private livs historie ønsker å utforske hvordan menneskers ønsker, tanker og følelser kan være styrt og påvirket av forhold med røtter mange hundreår tilbake i tid.7 Selv hviler jeg på flere ulike perspektiver
PRIVATLIVETS HISTORIE
og tilnærminger: Som en Espen Askeladd henter jeg det jeg trenger fra ulike områder for å belyse de poengene jeg mener er viktige og sentrale.
Denne boka er i all hovedsak basert på tidligere studier, både egne og andres. Innimellom har jeg likevel gått til primærkilder som statistikk, avisreportasjer eller intervjuer. Til sammen er dette materialet ment å skulle gi glimt inn i ei fortid som kan hjelpe oss å tenke omkring forholdet mellom privat og offentlig i dag.