0000 260299 BM Seks#34F9FC.book Page 14 Monday, August 25, 2008 12:19 PM
14 innledning
ning, og alt som både ungar og vaksne gjerne vil gjera saman i fritida. Den fritida foreldra gjerne ville ha for seg sjølve, blir kanskje salderingsposten. Sjølv om normalarbeidsdagen har vorte litt redusert, har den gjennomsnittlege samla arbeidstida for to foreldre auka. Berre frå 1990 til 2005 auka gjennomsnittleg avtalt arbeidstid for mødrer og fedrar til saman med vel to timar i veka. Og framleis arbeider ein stor del av kvinnene deltid og mottar dellønn – i eit land som skal vera bortimot verdsmeister i likestilling. Moderne fedrar bruker fedrekvoten for å knyta tettare band til ungane sine. Når skal dei krevja sekstimarsdag, slik at far kan vera til stades ikkje berre i barnets første leveår, men gjennom heile oppveksten? Det er slett ikkje berre dei som har ungar, som opplever at tida ikkje strekk til. Tidsklemma klemmer til for både den eine og den andre. Kva med alt folk kunne ha lyst til å gjera, til glede for seg sjølve og andre – om dei berre ikkje hadde det så travelt? Produktivitetsveksten har gitt grunnlag for heving av lønnsnivået, sjølv om det framleis er mange som er lågtlønte. Det urettferdige skiljet mellom kvinnelønn og mannslønn har vore nokså konstant dei siste tjue åra. Kan tida likevel vera inne for å krevja meir tid i staden for meir pengar? Kan eit slikt krav verka tilbake på lønnsskilnadene og gjera dei mindre? Vi veit mykje om at forbruket i vår del av verda er eit direkte trugsmål mot miljø og klima. Det er ikkje berre dei aller rikaste som står for dette forbruket. Det går ei grense for kor høgt forbruket kan vera. Mange vil meina at det også går ei grense for kor ulikt forbruket kan vera, både innanfor landegrensene og når vi samanliknar med andre og fattigare land. Kan sekstimarsdagen vera ein del av løysinga – både når det gjeld tidsmangel, miljøkrise og manglande likestilling mellom kvinner og menn? Og kva vil den føra med seg av nye utfordringar? Skjer det til dømes noko med maktfordelinga i eit parforhold dersom ho og han får meir lik arbeidstid og meir lik lønn? Korleis skal framtidige tariffoppgjer sjå ut, om vi både skal retta opp dei urimelege skilnadene mellom kvinnelønn og mannslønn, setja ei grense for kor mykje kjøpekraft vi vil ha, og ta ut auken i produktiviteten i form av meir fri tid? Kan ei heilt ny form for solidaritetsalternativ vera vegen å gå for å få gjennomført seks timars normalarbeidsdag som den neste store velferdsreforma?