Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020
Minneord Olaf Andreas Eidevik
Veteraner som ikke lenger var så gode til å marsjere selv, blant annet noen fra Tysklandsbrigaden, fikk være med som passasjerer gjennom de feststemte byens gater for å oppleve folkefesten på nært hold. Olaf hadde i det hele tatt stor sans for gamle militærbiler, en hobby han fikk god anledning til å dyrke i en lokal forening for historiske militære kjøretøy.
Når Brigadeveteranforbundet var involvert i arrangement på Bergenhus festning, fikk han med seg også andre entusiaster for å vise frem sine flotte kjøretøy. Olaf er antagelig også den eneste brigadeveteranen som har presentert foreningens fane og logo i utlandet, dvs. på veterantreff med militære kjøretøy i Danmark, England og Normandie. Olaf hadde også mange andre interesser. Blant annet var han aktiv hangglider i 40 år. Som syklist gjennomførte han store og krevende sykkelritt på en imponerende måte. Han var også en ivrig fotograf og 2019 har som de fleste andre forgangne år brakt oss leverte fine bidrag til fotoboken «Minner fra Brig N». både gleder og sorger. På ett område har imidlertid Nevnes må også at Olaf ga andre en hjelpende hånd når fjoråret vært et «Annus horribilis», for lokallaget vårt. det trengtes, dugnad som det het i gamle dager. Ikke mindre enn fire av våre gamle og staute Brig NOm Olav Eidevik gråt da han ble født vet nok ingen veteraner falt nemlig i vekk løpet av dette året. idag, men i likhet med Bjørnson sin romanfigur virket Her følger noen ord om en av dem - Olaf Andreas han alltid som en glad gutt. Han var lett å være sammen Eidevik. Det var bare tolv dager igjen av gamleåret med, og man trivdes i hans selskap. Han hadde en rask da han gikk ut av tiden. Vi snakket litt over telefonen replikk og sparte ikke på kruttet når han ble irritert. For om formiddagen den dagen han døde - 19. desember, eks. når noen (som undertegnede) kom i skade for å og da var han rolig og fattet. Selv om han hadde vært kalle det fine kjøretøyet hans for en «kvarting» (Det var gjennom en omfattende og alvorlig operasjon, var han forresten en Dodge 3/4 TONS 44 WC-51). mer opptatt av sin gode og langveisfarende venninne Wam sitt ve og vel. Hun satt trofast ved sykesengen hans resten av tiden. Det var uventet at våre veier skulle skilles så brått, han nevnte aldri noe om sine plager for oss andre.
Vi takker Olaf for hans innsats i lokalforeningen vår. Han var en sann forsvarsvenn og ga uttrykk for at tjenesten i Brigaden i Nord-Norge var en fin tid. Han vil bli husket lenge. En strofe i en gammel engelsk soldatsang kan kanskje også være en passende avslutning Olaf meldte seg inn i Brigadeveteranforbundet i for disse ordene om Olaf: desember 2005 og gjorde seg straks bemerket med sin «Old soldiers never die, they simply fade away» interesse for militærhistorie og seremonier. Han var som det heter, en mann for de store anledninger. Han pleide å tilbringe vinteren under fjernere himmelstrøk, men passet alltid på å være hjemme i god tid til å være med på 8. mai-markeringen og 17. mai-toget med lokalforeningen. Da stilte han i nystrøket uniform og med et nyvasket militærkjøretøy av edel årgang, som var dekorert med vimpler og norske flagg. Brig N-fanen var høyt hevet og festet på biltaket. Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
side 27
