Sportsbil magasin nr. 2/2023

Medlemsportrettet

Lagring

Å BANNE I KJERKA

Her om dagen traff jeg en av mine mange gode venner i Sportsvognsklubben. Vi ble sittende å prate om løst og fast. Om trivialiteter, så vel som helt fundamentale ting i livet. Samtalen førte oss inn på et tema jeg aldri før har nevnt for noen. Og mine ord føltes plutselig som å banne i kjerka, da jeg utbrøt: - Vet du hva, jeg blir bare mindre og mindre bilinteressert, jeg…

Da skjedde det uventede. Min venn lyste opp, reiste seg og tok meg til og med i hånda, mens han repliserte: - Vet du hva, det gjør jeg også, til tross for at jeg har eid mer enn 300 biler og jobber med bilhistorikk til daglig.

Ja, vi har blitt eldre, men er jo langt fra senile. Hva er det som har skjedd? Resten av samtalen ble en gjensidig analyse av bannskapen. Vi kom raskt til den ubeskjedne konklusjon at dette måtte være et utslag av alderens klokskap. For vi manglet jo egentlig ikke bilinteresse. Det var bare det at selve bilen som hovedobjekt hadde kommet mer i bakgrunnen. Fra å være en altoppslukende interesse hadde den mer blitt en katalysator – en utløsende faktor for noe større og viktigere.

SPORTSBIL NR. 2/2023

8. årgang

UTGIVER

Norsk Sportsvogn Klubb

Postboks 108

1429 Vinterbro

www.sportsvogn.no

REDAKSJON

Redaktør: Ulf Johannessen

Fotograf: Egil Nordlien

Grafisk design: Boretti Design

Trykk: Rolf Ottesen AS

Forsidefoto: Maseratien til Alexander

Karlsen puster ut på toppen av Trollstigen. En dag på The Norwegian Grand Tour.

Den sosiale kontakten oss bilinteresserte imellom. Vi var helt samstemte i å erkjenne at det å være sammen med mennesker med grunnleggende like interesser og verdier, var det vi satte så stor pris på, gledet oss til og på mange måter levde for. Det føltes godt å se lyset. Og gir et nytt perspektiv på ethvert treff, tur, eller gjerne hele konseptet for å drive en bilklubb. Av og til kan det være godt å banne. Selv i kjerka.

Hilsen Ulf, redaktør

BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMERET

Knut Chr. Hallan, Stein Bekkevold, Trond Håvard Bjørgum, Siv Ramberg, Odd Vaagan, Norsk Prol AS, Eldar Larsen, Arild Hjelm, Per Charles, Ellen Molkom, Stein Knardahl og Ketil Jacobsen.

REDAKSJONSADRESSE

Gazoline Automobilbyrå AS

Ileveien 34, 1407 Vinterbro

Telefon: 900 23 554 ulf@gazoline.no

STYRET Formann:

Stein Pauli Nilsen, tlf. 920 39 421

Nestformann og kontaktperson, samarbeidende bilorganisasjoner: Ulf Johannessen, tlf. 900 23 554

Styremedlem, leder baneutvalget: Lars Faale, tlf. 906 19 000

Styremedlem, webmaster:

Øivind Wethal, tlf. 982 32 074

Styremedlem:

Petter Huse, tlf. 913 52 917

Styremedlem:

Anders Haug, tlf. 911 38 608

Styremedlem:

Harald Magnussøn, tlf. 904 77 409

Styremedlem: Geir Morten Moløkken, tlf. 953 66 335

Foto: Egil Nordlien

Vet du hva, jeg blir bare mindre og mindre bilinteressert, jeg…

Tilbakespill fra leserne

Det er ikke så ofte vi får innspill og reaksjoner fra medlemmene, men

Stein Pauli Nilsens artikkel i forrige nummer, med sine subjektive valg av ­bilverdenens klassiske ­skjønnheter, fikk noen til å formidle egne synspunkter. Og vi mottar gjerne i fleng…

Hei!

Takk for fin artikkel med fine bilder av «klassiske skjønnheter». Veldig fint at dere peker på noe annet og penere enn de bilene som går igjen overalt ellers.

Meninger om utseende er jo subjektivt og neppe viktig å diskutere. MEN: dere glemte en italiensk skjønnhet som er under radaren for de fleste (pga. oljekrisen på 70-tallet): Maserati Khamsin.

Vedlegger to bilder av en Khamsin og gir dere herved tillatelse å gjengi dem i bladet om dere skulle få lyst til det (det er min bil).

Vennlig hilsen Stein Knardahl

Red: bilde av Steins Maserati Khamsin er plassert øverst på denne siden.

Koste meg med Sportsbil 1-2023 her om dagen. Fin leder med gode refleksjoner. Ellers mye godt stoff med Stein Pauli Nilsens, Klassiske skjønnheter, der "min" bil, BMW E9 hadde som eneste bil fått to bilder! Ellers, i tillegg til alle de italienske skjønnhetene, ville jeg nok lagt til også en engelsk, Jaguar E-type! Kanskje bør jeg selv sette opp en tilsvarende liste. Ellers var Per Charles Molkoms kjærlighetsreise (til kone, biler, steder) til Holland, Belgia og England et høydepunkt!

Dere inviterte til noe nyskapende i klubben for en tid tilbake. Jeg skulle gjerne sett en artikkel om og med bilder av vakre motordeler, eller andre deler av en bil og bilder med høy estetisk verdi. Legger ved et slikt bilde jeg selv har tatt. Inviter alle til å sende sine beste bilder (og litt historie).

Beste hilsener fra Ketil Jacobsen

Foto: Stein Knardahl

KULTURKOLLISJONEN

Tankene rundt ”fossilbil” eller ikke, har sirklet rundt i bakhodet i en årrekke. Jeg skal være den siste som beveger meg inn i elbil markedet. Kjenner du deg igjen?

Jeg var skråsikker på at bil med symaskinmotor var helt uaktuelt, og da jeg ble spurt om når Morgan ble elektrisk, fnyste jeg og snudde meg rundt. Men husk at dette var tiden da de latterlige bytrillene fra Pivco, som ble kjøpt opp av Ford, ble kalt Think og var egentlig et livsfarlig Pionerjolle plastskall på en enkel rørramme med hundre kilo blybatterier bak ryggen. Ikke var Kewet’n noe bedre. Knut Erik Westgårds Elektriske Transport . Digre blybatterier som ved en kollisjon ville ta knekken på de to om bord. Denne snåle, stygge trekantede andungen, ble litt rundere og penere da den ble kalt Buddy. Men fyttirakkern så lite bil, navnet EL JET til tross…

Toyota Prius, Nissan Leaf, jo vi kjenner utviklingen. Og noen jublet da Kia kom opp i 20 mils kjørelengde. Men så kom Tesla med sin Lotusbyggede Roadster. Det åpnet seg for at el-biler ikke behøver å være kjedelige. Jeg deltok i et elbil rally fra Oslo sentrum og opp til Holmenkollen. Godt var det at jeg kunne trille ned til Rådhusplassen med nesten tomt batteri. Neglebiting. Det var da uttykkene "bærekraftig" og "rekkevideangst" dukket opp i folks vokabulær. Men det skulle ta tid å venne seg til den nye vinen. Elbil-foreningen laget elbilrally fra Oslo til Stavanger. Jeg kjørte for å lage reportasje i Autofil og Broom. I en ombygget Fiat 500. De store gutta, Petter Stordalen med Gunnhild, Bellonas Frederic Hauge og Henning Solberg var i hver sin Roadster. Jeg laget verdensrekord: 12 timer og 25 minutter Oslo – Stavanger. For reglene var tøyelige, og jeg tøyde dem. Men det er en annen historie. Elbil var fortsatt for de spesielt interesserte.

«LØP

OG KJØP»

Skrev jeg i Autofil, og sa på Broom TV senere. Det var i 2012. I München. Tesla hadde fått frem 2 stk. Tesla ”S” og europeisk presse fikk prøve revolusjonen fra California. Så ut som en Aston Martin (med litt godvilje) og gikk som en rakett. Javel, litt billig finish og noen dustete dørhåndtak i vinterkulden, og vonde seter beregnet på hamburgerspisende amerikanere. Du verden for en bil. Vi kjenner alle resten av historien. Bilindustrien verden over BRÅVÅKNET. BMW prøde seg på i.8 med mager suksess. For tidlig ute? Det spilte ingen rolle om det var 1000 kg batterier under dørken. Elbiler var fremtiden hevdet de grønne. I dag er 85 % av nysalget på EL – i Norge riktignok – som hadde rigide avgifter og klokketro på omleggingen av bilparken, takket være null avgifter og ingen moms. Det skjønte Ola godt. Litt verre i andre land med strømmangel og normale bilpriser. I Frankrike for eksempel, er andelen 13 prosent.

Neste fase var at bilindustrien flikket på det de hadde og laget El Golf, El Mercedes basert på eksisterende modeller, osv. Det tok tid før vi fikk egne el plattformer beregnet på el drift fra start. Jeg nevner bare Id serien, BMW iX, E-tron fra Audi, så skjønner du hva jeg tenker på.

Hva har dette med Sportsvogner å gjøre? Se på turene NSK lager med stor suksess. Hva slags biler kjører vi i dag? Jaguarer i XK utgaver, Aston, Porscher. Med og uten el tak. Komfortable. Hvor går grensen til å være sportsvogn (eller sportsbil om du vil)? Når kommer første X­Peng, BYD eller Lucid? Det skal være over 1000 kinesiske bilfabrikker som kan lage en grei elbil. Og de kommer til å lage sportsvogner. E-tron GT og de verste Taycaner eller Panameraer.

De er på full fart inn i sportsbil og GT­markedet. I dag er det ikke flaut å ha elektrisk kjøredoning. Det er dessverre et spørsmål om tid før du ikke får lov til å kjøpe deg en ikke-elbil. Jeg har som tidligere nevnt, en oljebrenner med et totalt gunstig ”fotavtrykk” så lenge jeg beholder og ikke kjøper en ny. Mitt miljøfotavtrykk holder i mange år. Men jeg vet at det er et tidsspørsmål når også det argumentet ikke vil holde mål.

Tanken slo meg da jeg i «nyanskaffet» 1992 Serie III skibsreder direksjonsbil av typen Daimler Double Six 5,3 liters V12, ankom en venns sommerhus her i sommer. Jeg ble møtt med ”Velkommen i Jaguarklubben”, for på gårdsplassen sto hennes Jaguar I Pace. Siden har jeg kjørt mye elbil. Jeg fikk anledning til å spørre meg selv: Hvor ligger sjelen i en bil, hvor er hjertet? Er den gjemt inne i de to elektromotorene? Eller i sømmene på rattet og på dashbordet? Eller i det sobre skinninteriøret? Jeg ble i tvil, for makan til biler finnes ikke, selv om det ligger over 30 år i mellom. Den nye el-Jaguaren, har den den sjelen jeg søker? Svaret er at den har sjel godt innebygget i designet. Hvis du ikke snur deg etter bilen når du har parkert, da har du valgt feil bil. Det er ikke oljebrennere eller symaskin sylindere som avgjør. Den kulturelle kollisjonen er et faktum. Det hadde jeg aldri trodd skulle skje meg. Det er godt jeg har et par V8’ttere i stallen og Double Six’en holder vedlike dobbelt moralen. ”Gentlemen travel behind no less than 12 cylinders”. Men jeg er redd jeg tar feil. Jeg har tatt feil før. Er det et tidsspørsmål når jeg må bite i det sure eplet?

Men bilinteressen lå selvfølgelig latent. Den fikk en skikkelig boom da moren, sammen med besteforeldrene, kjøpte en 1965 Ford Corsair.

Et liv med el og bil Men ikke el-bil

Å tilbringe en dag med Pål Rønning, ble en dag som like mye dreide seg om el som bil. Vel og merke, uten sammenheng forøvrig. Så er det da også de to tingene han har brukt mesteparten av livet sitt på. Helt lidenskaplig.

Pål, som nå har blitt 71, er oppvokst i Mjøndalen. Men med hus både her og gårdsbruk på Kongsberg, er det fortsatt Mjøndalen som er hjemme. Oppveksten var ikke helt som i kjernefamilien, da han aldri hadde kontakt med faren sin. Derimot hadde han mer kontakt med besteforeldrene, hvor han vokste opp i annen etasje sammen med moren. Bilinteressen ble vekket av hans onkel Thor, som etter krigen flyttet til Seattle hvor han jobbet som statsautorisert revisor. Han kom hjem på juleferie i 1960. Og da leide han en Chevrolet Impala hos Bislett Bilutleie, som de kjørte rundt med i 14 dager. Langt fra småtteri på den tiden. Ellers begynte han tidlig å skru og kjøre moped. 12 år gammel var han eier av en Puch, med både motor og pedaler. Men bilinteressen lå selvfølgelig latent. Den fikk en skikkelig boom da moren, sammen med besteforeldrene, kjøpte en 1965 Ford Corsair. Og med den rykket han fram fra baksetet og inn i førerstolen. For å hjelpe moder´n å kjøre på vinterføre den krevende skogsbilveien opp til hytta.

Det ble ikke så mye tid til lekser, men han fulgte godt med på skolen og likte matte spesielt godt. Så det ble både artium og to år på ingeniørskolen, Tinius Olsen på Kongsberg med servo-elektro på studentlinja.

Etter sommerjobber på Buskerud Kraftverker, der han målte jordmotstanden på alle mastene, var kursen satt videre. Det ble elkraft-studier på NTH. Og nye sommerjobber på kraftverkene. På Buskerud Kraftverker fikk han ansvaret for implementering av et av Norges første datamaskinbaserte fjernstyringssystemer, for til sammen ca. 70 kraft- og trafostasjoner. Noe som resulterte i at diplomoppgaven på NTH måtte utsettes for at han skulle gjøre ferdig programmeringen av kraftregnskapet for fylkeskraftverket.

I disse årene kjøpte han også sin første bil. Det ble Ford Capri 1600 GT XL. Den likte han egentlig ikke noe særlig som en langturbil, så da tok han et valg som skulle bli skjellsettende for hele hans bilkarriere. Han kjøpte den ultimate ungdomsbilen på den tiden. En 1973 BMW 2002. Rigget med Scheel GT-stol på førersiden, klokke, turteller, amperemeter, oljetrykksmåler, Koni dempere, Uniroyal-dekk og 1000-metere som lyste opp så det holdt!

Tekst: Ulf Johannessen / Foto: Egil Nordlien og private bilder

-Da jeg kjøpte den hadde den gått 16.000 km. Halvannet år etterpå passerte den 125.000 km! Det er den artigste bilen jeg har hatt, forteller Pål. -Men jeg sleit den jo rett og slett ut, og innså at jeg måtte legge om kjørestilen betraktelig. Derfor gikk jeg over til amerikanere. Besteforeldrene mine hadde til da hatt Ford Corsair, 17M og Granada 2,6 l. Men familien ellers hadde flere amerikanere som jeg også hadde tilgang på, så jeg var jo under sterk innflytelse. Det endte derfor med at neste bil ble en mørk blå 1967 Plymouth III, 4-dørs hardtop. Den ble litt kjedelig igjen, så jeg byttet den inn med en -73 Mustang Mach I. Da hadde jeg grundig vurdert en Cobra først, men etter nøye overveielse konkludert med at den kanskje ikke passet så godt som bruksbil.

Etter avsluttede studier på NTH, fulgte militærtjeneste i Hærens Samband og en lang yrkeskarriere med kraftproduksjon og e-verksdrift. Sivilingeniøren var med og stiftet LVK /IDE – Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar/ Informasjonstjenesten for Distrikts Energiverk, som etter hvert ble fusjonert inn i den organisasjonen som i dag heter Distriktsenergi. En landsdekkende interesseorganisasjon for norske kraftselskaper.

Han har bak seg 45 år i kraftbransjen. Først som overingeniør i Buskerud Energi, sjefsingeniør i Hallingdal Kraftlag og senest 31 år som administrerende direktør i Flesberg Elektrisitetsverk AS. Bilkarrieren endret seg imidlertid etter hvert. For 2­2´en hadde skapt varige minner. En dag fikk han prøve en 1998 BMW 525d Touring. Dagen etter var bilen hans. Da innså han at med en slik BMW, kunne han ha det moro med bil – også uten å miste førerkortet. Da ble det straks ferietur i Europa sammen med moder´n. Og etter hvert har BMW­basillen blitt til en imponerende BMW­samling. ­Jeg begynte å samle på mer biler da det ble slutt mellom samboeren min og meg, og jeg kunne være litt mer egoistisk ved å skaffe meg de bilene

Ikke nødvendigvis full orden i «sysakene» på verkstedet, men i hvert fall mulighet til å gjøre det meste i egen regi.

Han kjøpte den ultimate ungdomsbilen på den tiden. En 1973 BMW

2002. Rigget med Scheel GT-stol på førersiden, klokke, turteller, amperemeter, oljetrykksmåler, Koni dempere, Uniroyaldekk og 1000-metere som lyste opp så det holdt!

Nok en drøm er nær!

jeg ville ha, forteller Pål videre. -Norges fineste Jaguar XKR solgte jeg. Og idag består samlingen av:

• 83 BMW E24 ALPINA B9

• 93 BMW ALPINA B12 5,7

• 93 BMW 850 CSi

• 08 BMW M6 V10

• 13 BMW M6 Competition

• 14 BMW 640 diesel x-drive Grand Coupé

• 20 Ford Mustang Bullitt

Bilene brukes litt variert. Men det er ingen tvil om at hjertet banker litt ekstra for bilen med V10 motor og ferieturer i Europa med M6 Competition. – Og for Alpina'ne da, understreker han. -Det er jo det ultimate i sjangeren BMW. Den første, B12´en, fant jeg tilfeldig til salgs på nettet. Den befant seg i Drammen. Og jeg falt nesten av stolen…

I dag er Pål pensjonist og har bedre tid til å pleie bilsamlingen. Men han er også sterkt engasjert i alt som har med kraftproduksjon og bruk å gjøre. Med erfaring i kraftregnskap, marked, nett, distribusjon, produksjon, ENØK, nettberegninger og mere til, bruker han mye tid på å vurdere konsekvensene av ulike politiske beslutninger på disse områdene. Og i motsetning til de fleste av våre politikere og byråkrater, har Pål faglig tyngde og erfaring. Og ikke minst – han er god i realfag og kan matte. Så han sitter formelig på en bank av interessante analyser og meninger. Noe av dette skal vi formidle i kommende utgaver av Sportsbil.

-Men, Pål, du har jo oppfylt så mange ønsker når det gjelder bil, spør vi. Har du i det hele tatt noen igjen? Svaret kommer kontant: -En stor gokart med midtmotor. Lamborghini Diablo. Jeg har allerede begynt på italiensk-kurs. -Ellers var det en opplevelse å få snakke personlig med Horacio Pagani, som er 3 år yngre enn meg, på fabrikken hans i Italia i 2019. Jeg fikk der autografen hans i to bøker jeg kjøpte på henholdsvis engelsk og italiensk. Så drømmene tar nok aldri slutt…

Et personlig møte med Horacio Pagani resulterte i signerte bøker. Og næring til nye drømmer.

Jeg begynte å samle på mer biler da det ble slutt mellom samboeren min og meg, og jeg kunne være litt mer egoistisk ved å skaffe meg de bilene jeg ville ha.

Full service for felgene

Enten det er vinterhjulene til bruksbilen eller sommerhjulene til entusiastbilen, kan Oslo

Felgretting hjelpe deg!

Vi tilbyr:

• Problemløsning når bilen rister

• Oppretting og sveising av aluminium og stålfelger

• Restaurering av stygge felger

• Diamantkutting av felgfronter og polering av felgringer

• Dekkhotell

For 46. gang!

Søndag 14. mai gikk årets utgave av vår

Vårmønstring

Her blir ord nesten overflødige. Fordi de er sagt og skrevet så mye. Og Vårmønstringen er som den omtrent alltid har vært. Men at det er landets største bilutstilling. Og bare for sportsbiler tåler å bli gjentatt. Besøket av både biler og publikum var også denne gangen bra. Men dessverre har vi ikke ressurser og system til å registrere nøyaktig antall biler. Men vi har erfaring nok til å ta det sånn noenlunde på øyemålet…

Det som har vært en positiv utvikling i de senere årene, er at serveringstilbudene har blitt flere og bedre. Og antall betalende utstillere har blitt flere.

Dette er altså bilforhandlere som stiller ut sine sportsbiler for salg. I tillegg merker vi økt interesse fra klubber som vil delta. Et høydepunkt i år var trekningen av Lotteribilen, en Mazda MX-5, som fant en verdig vinner. Mer om dette kan du lese et annet sted i bladet.

Andre høydepunkter var kåringen av Årets Sportsvogn og fem spesialkategorier av sportsbiler i tillegg, som velges av en egen jury, basert på deres egne subjektive kriterier. Og med dette lar vi bildene tale…

Tekst: Ulf Johannessen / Foto: Egil Nordlien

tradisjonelle

av stabelen igjen. Også denne gangen på Øvrevoll Galoppbane i Bærum.

«Årets langveisfarende» ble Stig Adeler som kjørte fra Jersey i Storbritannia i sin Aston Martin. «Årets veteran» kunne by på litt av hvert.

PRISVINNERE 2023

KATEGORI BIL EIER

Årets Sportsvogn Hjemmebygget Ford Lars Petlund

Årets Veteranbil

Årets Cabriolet

Årets Coupé

1937-modell MG TA 1250ccm 52 Hk Jarl-Vidar Berge

2000-modell Mercedes-Benz 320 AMG Sportpaket Helge Barra og Morten Andersen

1992-modell Honda NSX (NA1) hard top 3,0 l Vtec Eivind Kirkeby

Årets nyere bil 2021-modell Mazda MX-5 Kirsti Lill Toft og Arne Røde

Årets Youngtimer 2008-modell Lotus Exige Raymond Baastad

TheGrandNorwegian Tour

Idéen oppsto da Coronaen stengte landet. Og myndighetenes oppfordring var å feriere i eget land. Hva med å bruke noe av ferien på en tur med Sportsvognklubben, tenkte vi. Så ble det Norwegian Grand Tour.

Det første året var det topp deltakelse. Men i tråd med at reiserestriksjonene forsvant, har antall deltakere blitt færre. De som var med på årets tur fikk imidlertid en stor opplevelse. Og kanskje en litt ny dimensjon, til ettertanke…

Starten gikk av stabelen fra Høvikodden i Bærum lørdag 15. juli, og varte 7 dager til ende. Reisen tok oss til Hemsedal, Dombås, Grotli, Sogndal, Bergen, Geilo og hjem igjen. Noe som inneholdt de aller fleste ingredienser av norsk natur. Og når noe av det mest utsøkte landet har å by på kan nytes fra orkesterplass på fine sportsvognveier, må man vel kunne si at mye av meningen ved å eie og kjøre en sportsvogn er oppnådd. Været var langt fra det beste, men det gjorde egentlig ikke så mye, for selve opplevelsen henviste været til bare å være et bakteppe.

Tekst: Ulf Johannessen / Foto: Martha og Egil Nordlien

I bestrebelsene etter at alle skal kunne finne fram på egenhånd, uten navi eller kart, har kjørebeskrivelsene som blir laget til hver tur blitt mer og mer omfattende. Og skal man kjøre lead eller uavhengig av kolonne, bør co-pilot med kartlesermotivasjon medbringes. Turutvalget har derfor innsett at alle i hvert fall har en mobiltelefon og mulighet for Google Map. De daglige kjørebeskrivelsene framstår derfor nå både som oversiktskart og QR-koder i Road-boka, og ved å skanne disse får man hvert leg opp på sin egen mobile navi. Det ble testet ut på Vårturen og brukte for fullt under Sommerturen. Og med litt tilpasning og trening følte de aller fleste at dette virkelig forenklet kjøringen. Ikke minst for de som kjører alene. Så dette blir framtiden.

Dagene forløp med hyggelige dagsetapper og ditto overnattinger med mat og drikke. Men det som opplevdes så påtakelig, var at siden vi var en mindre gruppe enn det som er vanlig på våre turer, og turen strakte seg over lengere tid, kom vi så mye nærmere hverandre rent sosialt. Opplevelsen av dette ga faktisk turen en ny dimensjon.

Og med det lar vi det visuelle fortelle resten. For et bilde kan vel fortsatt fortelle mer enn tusen ord…

Men det som opplevdes så påtakelig, var at siden vi var en mindre gruppe enn det som er vanlig på våre turer, og turen strakte seg over lengere tid, kom vi så mye nærmere hverandre rent sosialt.

God stemning blant deltakerne på The Norwegian Grand Tour 2023.

UTEN FETT BLIR DET...

Poenget med smørefett er å hindre sveising? Ja, det er sveising også når metalldeler smelter sammen av friksjon. Og det skal spesialfett hindre. Så fett er ikke bare fett.

Fett er et fast eller halvfast smøremiddel og består av fortykningsmidler i et flytende stoff. Fett er ofte en såpe blandet (emulgert) med mineralsk eller vegetabilsk olje. Det er vanlig at fett har høy startviskositet, og at det mykner under skjærkraft slik at det da ligner mer på smøreolje – med lik viskositet som fettets basisolje. Denne endringen kaller fysikere for skjærtynning. Fett påføres ofte med en presse, trykket dytter fettet godt inn i mekanismen til det helt fyller hulrommene. Og poenget er å skape en mikrotynn film sterk nok til å tåle tonnevis av trykk og saftige temperaturer.

SKJÆRTYNNING. Fett brukes noen ganger som navn på smøring som er mykfaste stoffer eller væsker med høy viskositet, men disse har ikke alltid de viktige skjærtynnende egenskapene til klassisk fett. Derfor er vaselin ikke et ekte smørefett.

Robust smørefett gis mekanikk som bare sjelden kan smøres og der en olje vil ha problemer med å holde seg på

plass. Fett fungerer også som tetning for å hindre vann i å sive inn. Fettsmurte lagre får gode friksjons-egenskaper, nettopp av den høye startviskositeten. Et ekte fett er laget av en god olje eller annet flytende smøremiddel som så tilføres et robust fortykningsmiddel, vanligvis en såpe, slik at vi får et fast eller halvfast stoff.

Fett er gjerne pseudoplastiske væsker fordi viskositeten reduseres under skjærkraft. Etter at tilstrekkelig kraft for å mykne fettet er innført, synker viskositeten – fettet mykner, men hinnen er

Det engelske ordet for fett er jo "grease" fra gammelfransk "graisse" og latin "grassia", og "crassus" (romersk klengenavn for «feiten»).

fortsatt sterk. Det brå fallet i skjærkraft gjør at fett kan ses som en plastisk væske, der reduksjon av skjærkraft over tid gjør fettet tiksotropt. Noen få fett er rheo-tropiske, og de blir enda mer viskøse når de bearbeides. Kjemi er rare greier.

STEARAT. Valget av såpetype bestemmes av jobben fettet skal gjøre. Såpen kan være kalsium-, natrium, eller litium-stearat, og en miks av disse. Andre fettsyre-derivater enn stearater kan også brukes, som litium 12-hydroksystearat der vi ønsker ekstra motstandskraft. Såpetypen påvirker temperatur-motstandens forhold til viskositeten, vannmotstanden og den kjemiske stabiliteten til fettet. Kalsiumsulfonater og poly-urea er mer og mer brukt til fettfortykning der vi ikke vil ha metallsåper.

Pulverbaserte stoffer kan også brukes som fortykningsmidler, som renset leire. Fettoljebasert fett er også laget med

Tekst: Stein Bekkevold

BRÅSTOPP!

andre tykningsmidler som tjære, grafitt eller glimmer, dette øker holdbarheten. Silikonfett er gjerne fortykket med finknust kvartssand, silika. Litiumfett er det mest brukte; de natrium- og litiumbaserte har høyere smeltepunkt (dråpepunkt) enn de kalsiumbaserte, men er ikke særlig motstandsdyktige mot vann. Litiumbasert fett har et såkalt fallpunkt ved 190 til 220 °C. Maksimal brukstemperatur er 120 °C.

TRYKK. Noe fett er merket "EP", Extreme Pressure. Under høyt trykk eller kraftige støt kan vanlig fett bli så komprimert at de smurte delene kommer i kontakt, og vi får friksjon og slitasje – eller sammensveising. EP-fett har økt trykkmotstand og skaper et offerbelegg på metallet for å beskytte det. Fettet kan også inneholde faste smøremidler som grafitt eller molybden­disulfid som beskytter

mekanismen selv når alt fett er borte –tørr smøring altså. Det er ikke måte på.

HØYE TRYKK. Stoff som kobber- eller kerampulver brukes i enkelte fett der særlig høye kontakttrykk og høy driftstemperatur er utfordringen (á la tanks og bulldozere), eller der korrosjon kan hindre senere demontering; poenget er å slippe fastrusting. Men faste stoffer kan ikke brukes i lagre med stramme toleranser, der vil de gi økt slitasje. Ante vi det ikke. Så fett er ikke bare fett.

SPRÅK. Det engelske ordet for fett er jo "grease", fra gammelfransk "graisse" og latin "grassia", og "crassus" (romersk klengenavn for «feiten»). Og vikingene sa feitt og lærte engelskmenn å si fat. Som i fatty oils, fete oljer.

Hva de proffe smører med? Les på boksen - men glem prisen... Foto: Penzoil

Et råskinn som dette trenger ekstra tøft smørefett i alle lagre. Og det har denne. Foto: Chevrolet

EN DRØM SOM GIKK I OPPFYLLELSE

Mille Miglia 2023

Det har lenge vært en drøm å få være med i Mille Miglia.

Mange ganger har turen gått til Brescia for å se de utrolige bilene i sitt rette miljø. Dette billøpet er en legende.

Tekst og foto: Eldar Larsen

Det ble arrangert mellom 1927 og 1957, og i det meste av denne perioden var det et av de mest sentrale billøpene i verden med enorm deltagelse fra fabrikanter, kjente førere og de dyktigste racingteamene. Bilene som deltok var av samme eksepsjonelle

kategori – med merker som Bugatti, Ferrari, Maserati, Mercedes, BMW, Siata, OSCA, Stanguellini, Alfa Romeo, osv. Løpet startet i Brescia, gikk ned østkysten av Italia til Roma og opp vestkysten tilbake til Brescia. Totalt 1000 romerske mil, eller cirka 1600 kilometer,

og det er fremdeles ruten den dag i dag. Løpet tok slutt i 1957 på grunn av en alvorlig ulykke, men retroutgaven som nå blir arrangert hvert år følger løselig samme rute.

I 1957 deltok det en SAAB 93. Det var

et svensk team som faktisk vant 750 klassen det året, og det åpner opp for deltagelse med en slik bil. Løpet er bare åpent for biler av samme type som deltok i det opprinnelige løpet, så det er ikke lett å få innpass. De klassiske, italienske sportsbilene som kan delta er i dag verdt mange formuer, men det finnes heldigvis noen litt mer edruelige alternativer som for eksempel denne 1957 SAAB 93 som ble innkjøpt i 2018. Min bror og jeg fant denne bilen i Holland og likte den umiddelbart. Bilen var i god restaurert tilstand og fikk noen oppgraderinger før vi fikk den levert. Deretter hadde vi mye kjekt med bilen mens vi gikk svanger med tanken på Mille Miglia. Det er vel neppe en tradisjonell sportsbil, men som de fleste vet, hadde jo SAAB mye suksess med disse bilene på ulike motorsportarenaer fra 50-tallet og utover, og med seieren i 750-klassen i 1957 i ryggen, følte vi

absolutt at bilen fant seg til rette i årets versjon av Mille Miglia. Selvfølgelig sleit vi med å følge ulike Ferrarier, Bugattier, Mercedeser og Jaguarer med noen hundre hestekrefter mer enn SAAB’en – men gud så kjekt å konkurrere med –og bli forbikjørt av disse bilene!

Pandemier kom og gikk, og så i 2022 var tiden moden for å søke. Det var en omfattende (og kostbar) affære, og overraskelsen var total da vi ble akseptert i mai 2023. Og tiden var knapp! Bilen var jo i god stand, men 1600 kilometer i varmen i Italia i juli? Her var det nok en del som måtte gjøres ja. Bilen ble igjen gjennomgått fra A til Å og reservedeler bestilt i massevis. Ting tar tid og bilen ble heldigvis klar til avreise, men med en mindre margin enn ønskelig. Vi skulle nok gjerne hatt litt mer tid til prøvekjøring, men bilen kom på tilhengeren og kursen ble satt mot Italia. Noen

små kriser hadde det jo vært, men de løste seg alle sammen med noen gode støttespillere i kulissene.

Vi hadde også bestemt oss for å ha med en tekniker i en følgebil og det viste seg å være en riktig beslutning. Siste kvelden før avreise var ikke tomgangen stabil, og som de som har kjørt gammel SAAB vet, er det temmelig viktig med tomgang i en bil med frihjul. I løpet av denne siste kvelden utviklet dette problemet seg og mekanikeren plukket fra hverandre forgasseren, rengjorde den og satte den sammen igjen til klokken 1 på natta. Det viste seg at vi hadde ubedte gjester i forgasseren, en edderkopp bodde nemlig i forgasseren! Gjesten ble skånsomt fjernet og bilen gikk mye bedre etterpå. Ved ankomst Italia ble bilen tatt av hengeren og test-

Min røde 1957 SAAB 93 hjemme i Stavanger.

«My other car is a Ferrari». Artikkelforfatteren har vært medlem i NSK i mange år, og kjører flere typer biler, som for eksempel denne 1966 Ferrari 330GT. Men Mille Miglia er bare åpen for de bilmodellene som deltok i det opprinnelige løpet mellom 1927 og 1957. Så selv om arrangørene nok hadde likt denne, er den ikke kvalifisert til å delta. Fotografert av Arild Hjelm på det nordiske Ferrari-treffet i Stavanger 2020.

Selvfølgelig sleit vi med å følge ulike Ferrarier, Bugattier, Mercedeser og Jaguarer med noen hundre hestekrefter mer enn SAAB’en – men gud så kjekt å konkurrere med – og bli forbikjørt av disse bilene!

kjøringen fortsatte. Bilen gikk godt, men tomgangen var fremdeles ustabil, så forgasseren fikk en ny omgang. Denne gangen ble også tomgangsdysa rengjort, og så var tiden oppbrukt og vi måte kjøre til starten. Bilen fikk stå i godt selskap disse dagene før start i Brescia.

Mille Miglia er et fantastisk arrangement. Det er cirka 450 biler som stiller til start, og det er ikke uten grunn at løpet kalles både verdens største rullende museum og verdens vakreste billøp. 450 unike biler og en ramme rundt arrangementet som nok er temmelig unik. Det virker som om hele Nord-Italia går sammen om dette, siden løypa jo går gjennom store byer som Roma, Milano, Verona og mange andre. Å tenke seg 450 «racerbiler» som stormer gjennom trafikken i rushen må jo være politiets mareritt, men ikke i Italia. Her hjelper politiet til! Øvrig trafikk stopper opp og konkurrentene prioriteres frem på en måte vi har vanskelig for å tro her nord.

Løypa går som nevnt langs 1600 kilometer med «vanlige» veier med normal trafikk. Hver bil får sitt «handicap» basert på ytelsen til den bilen i

det løpet modellen deltok i. Og for SAAB’en sin del, betyr det en temmelig optimistisk idealtid siden modellen vant sin klasse i 1957. Formålet med dagens versjon av løpet er altså å få så lite poeng som mulig, både i forhold til å kjøre etappene på idealtiden og også ved å gjennomføre en del tekniske øvelser underveis. På spesielle steder er det åpnet veier som normalt er avstengt inn i vakker natur og spektakulære piazzaer, og her er det rigget opp kontrollpunkter og tekniske øvelser. For hvert hundredels sekund en avviker fra riktig tid på kontrolletappene, får man et poeng, så her strømmer poengene fort på. Skal en hevde seg i dette løpet må en virkelig konsentrere seg for å kjøre på hårfine marginer. Vi hadde ingen ambisjoner om å vinne, så vi gjorde det mer improvisert og havnet på plass 350 etter første dag.

For potensielle deltagere er det på plass med en liten advarsel. Dette er ikke en «walk in the park»! Løpet går over fem dager, og da blir det fort over 500 kilometer dagsetapper, hvor den eldste bilen som deltok i år var 102 år gammel. Her må en virkelig presse på for å være i nærheten av ideal-

tiden! Vi startet gjerne å kjøre i 9-tiden på morgenen og var normalt ikke på hotellet før midnatt! Arrangøren lokker med lunch og middag, men det var det jo ikke tid til! Det ble derfor en del gatekjøkkenmat på ulike bensinstasjoner underveis. Viktig å være opplagt og forberedt på dette.

Bilen gikk som en drøm og vi klarte oss etter forholdene godt de to første dagene. Men San Marino er kjent som en utfordring. Lang og bratt klatring ut av byen opp steile fjellsider gikk greit. Vi hadde vært veldig spente på om bilen ville overopphete, men med «spesialkjølevæske» fra Florida ble aldri det noe problem. Været hjalp også med å holde seg under 30 grader. Problemet var at løypa gikk gjennom en borg etter at klatringen ut av San Marino var ferdig, og dermed fortsatte klatringen gjennom smale og bratte passasjer inni en borg, som selvfølgelig normalt er hermetisk forseglet for biler. Den siste kneiken ble vår bane. Det var vel strengt tatt en sjåførfeil, men motoren kvaltes og ville ikke starte igjen. Totaktsmotorens forbannelse? Her sto vi i hvert fall bom fast, og panseret måtte opp etter at vi hadde sluppet oss bakover og ut til siden.

SAAB'en vår fikk stå i godt selskap disse dagene før start i Brescia.

Stupbratte og trange veier var en utfordring. Her utenfor San Marino fikk vi problemer.

Følgebilen med mekanikeren kom ikke inn i borgen, så her var gode råd dyre. Mulig det ikke ser så bratt ut på dette bildet, men tro meg, det var stupbratt og trangt. En skikkelig utfordrende løype! Det tok nesten en time før motoren hadde lyst til å starte igjen og da kjørte vi på, men det er ikke rom for slike problemer hvis en skal komme seg gjennom løpet. Når vi ankom neste kontrollpost var den borte fordi vi kom for sent, og den offisielle deltagelsen i Mille Miglia var over for vår del. Greit nok tenkte vi, fordi dette var vår debut og vi hadde moderate ambisjoner. Absolutt ikke enkelt å gjennomføre dette løpet! Vi holdt jo koken likevel og kjørte resten av løypa, men da utenfor konkurransen.

Vi nærmer oss Roma på ettermiddagen dag to, og værgudene slipper et skikkelig styrtregn ned over SAAB’en. Motoren stopper, men denne gangen ligger mekanikeren på bakstøtfangeren og får bilen i gang igjen etter litt silikonbehandling, som stoppet vanninntrenging i fordeler etc. Litt flaut å få denne type problem så lenge en kommer fra Norge, men vi hadde ikke hatt nok tid til prøvekjøring i alle typer vær. Nok en påminnelse om at marginene er små i dette løpet, og hadde vi ikke røket ut før, hadde vi nok slitt etter denne hendelsen også.

Resten av løpet skygget vi feltet og kjørte utenom de tekniske øvelsene, slik at vi faktisk rakk noen hotellmiddager. Det var gode hotell og god mat og drikke, som vi nok ikke hadde fått smake om vi hadde holdt oss inne i konkurransen. For å være ærlig hadde vi vel da likevel foretrukket gatekjøkkenmaten... En deltager havnet på sykehus i Parma i noen dager, men bilen fullførte løypa og kom i mål i Brescia etter en enorm utfordring.

Så hva sitter vi igjen med? Mille Miglia er en enorm opptur i et land hvor motorkulturen står sterkt på en helt annen måte enn i Norge. Det er ingen overdrivelse at det står hundretusener av folk langs løypa gjennom de vakreste delene av NordItalia, og du treffer masse kjekke folk både blant deltagere og arrangører. Utrolig profesjonelt, men med en italiensk twist selvfølgelig. Alt løser seg, selv om det ikke alltid er enkelt å se hvordan. Organisert kaos er vel en passe beskrivelse av måten italienerne løser sine oppgaver på, og det fungerer.

Bilen er tilbake i Stavanger og klar for nye utfordringer. Ingen nye planer for øyeblikket, men mange kjekke minner! Ville vi gjort det igjen? Absolutt!

For mer informasjon og blogg – gå inn på: www.scuderianor.com

Det er cirka 450 biler som stiller til start, og det er ikke uten grunn at løpet kalles både verdens største rullende museum og verdens vakreste billøp.

Alfa

33

LETTE, KJAPPE

Av og til er det gøy for oss bilgærne å se nærmere på de mest avanserte modellene som nå er sjelden vare – også her til lands. Som Alfa Romeo 4C/960 med påfølgende brødre og søstre; veritable kjøremaskiner alle som en! Og her har du historien bak de som var først med det meste:

Om du driver en entusiastfabrikk som Alfa og økonomisjefen ber deg tjene mer neste år, kan du børste støvet av en modell som solgte godt, men som kostet skjorta i utvikling og produksjon. Da ber du designerne finne nytt antrekk til den – i det minste et oppusset som virker nytt – og så er du i gang. Det kan ha vært slik de tenkte, Alfa, da de lanserte sin Tributo – en hyllest til en tidligere storhet. Det fulle navnet på mimremodellen er «Alfa Romeo 4C Spider 33 Stradale Tributo», og den var basert på 4C Consept fra 2011. En endelig variant så vi på Geneve-messen i 2013, omgitt av annen presse og celebriteter. Den vi siklet mest over det året var en Alfa 4C 960. Å kjøre den på Monza hadde vært noe...

Bilen var – som mange nok husker, en midtmotorisert og godt balansert sportsnyhet. Den kom først som kupévariant. 4C står for fire­sylinders turbo­motor. Den var en to-seters, bakhjulsdrevet kupé med teknologi og materialer fra Alfa 8C Competizione. Begavet med en ny 1,75 liters turbo aluminium innsprøytnings

bensinmotor, Alfa TCT dobbelt tørrclutch girkasse og Alfas «dynamiske gir- og motorstyring» som markedsfolkene kalte den. Kreative typer.

2011. Det første konseptet kom altså på den 81. Geneve-messen i mars 2011. Den ble så vist i Mille Miglia-paraden i 2011, på Goodwood

nå blitt mer lik produksjonsversjonen, men hadde andre frontlykter og speil. Konseptet ble alt i 2011 kåret til "Årets vakreste konsept" av tyske Auto Bild, og fikk deres Design Award. Og den fikk også Design Award for Concept Cars & Prototypes ved en folkeavstemning i Villa d'Este. Av alle ting.

Festival of Speed i 2011 og i 2011

Frankfurt Motor Show. Ustanselig stirret alle gapende... Den ble også vist i Concorso d'Eleganza Villa d'Este i 2012 for et større publikum. Modellen var

Produksjonsmodellen kom så omsider på Geneve-utstillingen i 2013, deretter på 2013 Techno Classica i Essen, Goodwood Festival of Speed i 2013, Moscow Raceway – og 2013 Frankfurt Motor Show. Det nakne 4C/000-chassiset med masse synlig karbonfiberkompositt ble også stilt ut i Genève i 2013. Å, som vi stirret. Utrolig at det er 10 år siden. Bestilling av europeiske modeller startet i oktober 2013. Produksjonen startet i mai hos Maserati, de skulle bygge 2500 enheter årlig. 4C/960 var den første «masseproduserte» Alfa solgt i USA siden 1995, da salget av 164 ble kuttet.

Tekst: Stein Bekkevold / Foto: Alfa Romeo

Den vi siklet mest over det året var en Alfa 4C 960. Å kjøre den på Monza hadde vært noe...

Romeo 4C Spider

Stradale Tributo er noe av det heteste fra Italia, om vi et sekund utelater skarpe saker fra Maserati, Ferrari og Lamborghini.

4C SPIDER

Her er den i all sin stråleglans, Alfa Romeo 4C Spider 33 Stradale Tributo, en godt bygget, oppstaset og høyteknologisk skapelse bygget hos Maserati i Modena.

Salget av 4C i Europa skulle bli +1000 årlig, med et tak på 3500 avhengig av det antallet karbonfiber­chassis Alfa kunne få fra Adler Plastic. Visning av 4C Launch Edition var på Balocco testsenter. Der har noen av oss sett mye rart opp gjennom årene.

I 2018 ble salget av kupéen avviklet i USA, men Spider fortsatte de å selge som 2019 og 2020-versjoner. I Australia og Japan fortsatte de både med kupéen og med Spider. På slutten av 2020 kom så tributt-utgaven 4C Spider 33 Stradale Tributo. Denne minneversjonen var pusset på av Centro Stile Alfa Romeo og justert av teknisk avdeling. Chassiset er fortsatt et sentralt «badekar» i karbonfiber­kompositt, med bærerammer i aluminium foran og bak. Badekaret kom fra TTA (Tecno Tessile Adler) i Airola, et samarbeid mellom Adler Plastic og Lavorazione Materiali Compositi. Karbonfiberflakene i chassiset var tilskåret med CNC – numeriske skjæremaskiner fra flyindustrien. Badekaret veier bare 65

kg. Fremre og bakre aluminiumramme ble koblet til karet, takelementene og motorfestene også. Det ble et chassis med vekt på 107 kg. Bilens egenvekt er bare 1118 kg. Karosseriet som festes på badekaret er av SMC sprøyteplast og veier 20 prosent mindre enn et likt av stål. Styrke og stivhet er som i et metallkarosseri. SMC står for Sheet Moulding Compound, gjerne polyester forsterket med glassfiber.

100 TIL NULL PÅ 36 METER. 4C fikk (selvsagt) doble tverrlenker foran, men MacPherson bak. Vektfordeling 38/62. Hjul og dekk var av ulik diameter og bredde: 205/45 R17 foran og 235/40 R18 bak som standard, valgfritt 205/40 R18 og 235/35 R19. Begge dekkalternativ var Pirelli P Zero. 4C hadde ventilerte Brembo rund baut med 305 millimeter foran og 292 bak. Den stoppet fra 100 kilometer i timen på snaue 36 meter – hvor mye G du måtte tåle sier ikke Alfa, men vi tipper at folk hang i stroppen...

Den høytekniske 2011-innmaten a la kampfly, er et «badekar» av høy­fast karbonfiberplast i flyteknikk. Utenpå henges et plastkarosseri og foran og bak festes aluminium hjuloppheng og driv-enhet.

For å spare vekt og få økt styrefølelse, hadde ikke 4C servostyring, så her var det bare å jobbe, særlig på italienske fjellveier. Tyngdepunktet lå 40 cm oppe, 7 cm lavere enn i en Lotus Elise – du har rumpa i asfalten. Bilens 1,75 liters, lettvekts 4-sylindret rekke aluminium turbomotor ga 177 kW (240 hk) ved 6000 o/min. Dreiemomentet var utelatt av markedsfolkene, som ikke vet bedre, men det lå nok på + 250 Nm.

Null til hundre går fortsatt på 4,5 sek og toppfarten er høy nok – 258 km/t. Med litt pedal- og girtriksing kan du komme ned i 4,2 sek fra null og opp, det viste folk fra bladet Quattroroute. De samme gutta kjørte Nürburgring på 8 minutter og 4 sekunder. Alle som har kjørt banen i bra fart husker suget i de verste svingene. Selv dro vi banen rundt i en trimmet treliters Capri en gang på 1980-tallet mens PR-fyren fra Ford holdt seg fast med hvite knoker. Viktigere er nok den balanserte, friske

Da vi var smågutter kalte vi den røde bare «ræserbil» (her en Scuderia, ofte kjørt av Fangio), mens den andre var en het drøm i fars hode; en linjelekker sportsvogn –1937 Touring Spider – for noen aner!

Alfa-oppførselen på norske landeveier –mens UP har kaffepause.

Derfor: For å skape en tårefylt slutt på 4C-produksjonen, laget altså Alfa sin 4C Spider 33 Stradale Tributo. Bilen var en gedigen tributt til 4C 33 Stradale, begrenset til 33 biler for Nord-Amerika. Av disse ble 22 sendt til amerikanske forhandlere, 10 gikk til kanadiske – og en svært spesiell skulle til en FCA-leder etter interne søknader. Denne ble kalt «Mike Manley»... Bilene var staset opp med spesiallakken Rosso Villa d'Este tri-coat, hadde grå-gullfargede hjul og et tofarget tobacco skinn med svart mikrofiberinteriør. Det var så stilig atte.

Og om du lurer på navnet Alfa Romeo: Fra 1915 het de Anonima Lombarda Fabbrica Automobili (A.L.F.A). Tillegget Romeo kom etter investor og ingeniør Nicola Romeo, som hadde kjøpt seg det skrantende Darracq-selskapet fra 1906, da alle skulle lage bil.

Den stoppet fra 100 kilometer i timen på snaue 36 meter – hvor mye G du måtte tåle sier ikke Alfa, men vi tipper at folk hang i stroppen...

Moderne motor den dag i dag, 1,75 liters høyeffekts turbomatet bensin – 240 hk/177 kW ++ og sikkert 250-300 Nm. Forbruket? Hysj...

NORSK PROL

Vi er importør av flere store merker som Meguiars, Rain-X, Leather Repair Company, Tornador og Grip Clean.

Skulle du ønske mer informasjon vedrørende bilpleie, vask av bil, bruk av rengjøringsmaskiner eller vedlikehold og reparasjon av skinn, så ta kontakt med oss. Vi kjører bilpleiekurs regelmessig for både proffe og private.

MØT OSS PÅ OSLO MOTORSHOW 27. TIL 29. OKTOBER på Nova Spektrum i Lillestrøm.

Norsk Prol AS / Tlf. 32 84 27 00 / thomas@norskprol.no www.norskprol.no / www.meguiarsproff.no / www.tornador.no

Ny gourmetbutikk for bilentusiaster

- BLIR SAMARBEIDSPARTNER FOR KLUBBEN

Og for å sitere Thomas Øvreseth, eier og daglig leder, i sin velkomsttale: «Jeg ække gæren, selv om jeg er bilentusiast».

Thomas er ingen hvemsomhelst i bilverdenen. Han er nærmest født der. For mange er han kjent etter 30 år hos Oslo Jaguar Service AS, som med tiden ble Insignia AS. Han har bokstavelig talt gått gradene, fra å være salgskonsulent i sine unge år, til å være deleier og daglig leder for Insignia, fram til selskapet ble kjøpt av Bilia­gruppen i mai 2022. Hans kompetanse strekker seg vidt etter så mange år, sterkt drevet av ren bilentusiasme som nærmest er en livsstil. Og selvfølgelig er han NSKmedlem. Derfor var veien kort til å skape akkurat sin egen entusiastforretning, Øvreseth

Premium & Classic Cars

AS på Hvalstad i Asker. Den 7. september var Sportsvognklubben invitert til eksklusiv åpning, med presentasjon både av ny butikk og samarbeidsavtale med klubben.

I business er timing alltid viktig. Så man spør seg fort om dette er tidspunktet for å starte

en ny bilbutikk. Det enkleste svaret er nok: nei. Men etter litt ettertanke, kan nok svaret like gjerne være: ja. For hør bare…

Det finnes jo tusenvis av bilforretninger, så hvilket konsept skal man velge? For Thomas, som har jobbet med premium

hele livet, har mange kontakter i hele Europa og er opptatt av kvalitet og finish, var det aldri noen tvil. Det måtte bli premium- og klassiske biler. Primært nyere, hvor man enten kan gi en garanti eller kjøpe en.

Eller med Thomas sine egne ord: ­Butikkens styrke ligger i de ulike elementene ved kjøp og salg av bil. Vi sikter til mye mer enn den økonomiske siden av bilhold, fordi vår hverdag er mer preget av større og mindre utfordringer, av både teoretisk og praktisk art, enn de fleste antar. I en tid med mange usikre faktorer for både økonomi, bilens framtid og miljøhensyn, føler mange et behov for å diskutere valg av type bil. Er det smartere med elektrisk motor kontra fossil? Hva lønner seg på sikt for mitt valg? Hvilke biler holder seg bedre i verdi – eventuelt får en verdistigning? Hva er en god pris for bilen min i dagens marked? Når det gjelder lakkskader eller pleie av bil – hvilke

Tekst: Ulf Johannessen / Foto: Egil Nordlien

Klubbens formann, Stein Pauli Nilsen, overrakte Thomas Øvreseth blomster og ønsket til lykke med ny butikk og samarbeidsavtale.

aktører er seriøse? Og hva er lurt med tanke på vinterlagring? Bør jeg tenke på eksport av bilen slik utviklingen er i 2023? Og så videre…

Vårt firma ønsker å være en hjelpende partner for NSK´s medlemmer, som kan bistå med kloke råd i ulike sammenhenger når det gjelder nettopp bil, og entusiastbiler spesielt. Enten det gjelder en uformell samtale, eller et konkret oppdrag med anskaffelse av akkurat din drømmebil, eller salg av den, så står vår kompetanse til rådighet. Vi har et omfattende nettverk og høyt kunnskapsnivå for bil, som vi gjerne vil dele med medlemmene i Norsk Sportsvognklubb. Og som et ledd i hva vi kan by på, vil vi også arrangere medlemstreff hos oss med utvalgte temaer og interessante gjester fra inn- og utland. Det kan være eksperter på enkelte merker, perioder

Vårt firma ønsker å være en hjelpende partner for NSK´s medlemmer, som kan bistå med kloke råd i ulike sammenhenger når det gjelder nettopp bil, og entusiastbiler spesielt.

i bilens utvikling, restaurering, tekniske aspekter, ressurser innen bilhold, politikk, reiser, turer og opplevelser. Her er det ingen grenser for fantasien. Og vi tar gjerne innspill på temaer fra klubbens medlemmer.

I NSK har vi en rekke firmaavtaler som hovedsakelig er rabattavtaler. Nå har vi for første gang gjort en firmaavtale med en bilbutikk, og den dreier seg altså om andre ting enn bare rabatter. Dette blir spennende for begge parter! Sjekk ut nettsiden: ovreseth.no

Firmaavtaler til din fordel

Norsk Sportsvogn Klubb har firmaavtaler med leverandørene i denne oversikten. Gå inn på sportsvogn.no, aktiviser Medlemskap og deretter Medlemsfordeler for nærmere informasjon om produkter og rabatter.

OSLO ANTIRUST AS

Østre Aker vei 205

Oslo

Tlf. 22 22 42 02 www.osloantirust.no

VESTFOLD ANTIRUST AS

Hortensveien 273

Tønsberg

Tlf. 33 33 25 99 www.vestfoldantirust.no

BUSKERUD ANTIRUST AS Øvre Eiker vei 82 A

Drammen

Tlf. 944 20 567 www.buskerudantirust.no

FUNDERUD ANTIRUST AS

Finnestadveien 335

Eidsberg

Tlf. 69 89 89 89 www.antirust.no

Vi benytter Lanolinoljen Fluid Film som et meget effektivt antirustmiddel. Ta kontakt for en hyggelig medlemspris.

FELGTEKNIKK NORGE AS

Myrveien 8 1640 Råde

Tlf. 69 32 35 10 www.felgteknikk.no

Felgteknikk tilbyr 10 % rabatt på alt arbeid til NSK-medlemmer med gyldig medlemsbevis. Rabatten gis kun i sammenheng med lavsesonger. Sommerhjul gis rabatt mellom september og januar. Vinterhjul gis rabatt mellom april og august.

DEKKMESTEREN AS

Dekkmesteren ønsker alle medlemmer i NSK velkommen til en hyggelig dekkhandel.

Berger • Drammen • Enebakk • Fredrikstad • Holmlia Hvalstad • Høvik • Jons Dekk & Felg, Porsgrunn Kalbakken • Råholt • Slemmestad • Tønsberg

NORSK PROL AS

Teglverksveien 57

3057 Solbergelva thomas@norskprol.no

bilpleieskolen@norskprol.no www.norskprol.no

Tlf. 32 84 27 00

Scan med din mobiltelefon og du kommer rett inn på Norsk Prols hjemmeside med samtlige produkter.

Norsk Prol er total­leverandør for produkter til kosmetisk shine av biler, båter, mc mm. Vi er importør av flere store merker som Meguiar’s, Leather Repair Company, Rain X, Tornador og Grip Clean. Norsk Prol driver også egen bilpleieskole som ofte holder kurs innen bilpleiefaget.

JACOB´S AUTO-SUPPLY AS

Strømsveien 223 – Bygg 4

0668 Oslo

Tlf. 22 65 03 55

www.auto-supply.no

Vi har et stort utvalg av rekvisita og slitedeler, som dere vil få ca.15 % rabatt på.

Vi prøver å ha et så bredt delelager som mulig, da vi har mange verkstedkunder som reparerer alle bilmerker. En lang liste over rabatter kan lastes ned fra hjemmesiden.

JEGARD HANDEL AS

Nils Hansens vei 2 A

0666 Oslo

Tlf. 41 73 50 00

www.jegard.no

Som NSK medlem får du 10 til 40 % rabatt trukket fra i kassen. Jegard har også nettbutikk, da kommer fraktomkostninger i tillegg. Rabatten får man kun ved fremvisning av gyldig medlemskort i NSK. Jegard Handel har utover dette ett stort utvalg av rekvisita og slitedeler til ca. 15 % rabatt.

VENG NORGE AS

Isebakkeveien 6

1788 Halden

Tlf. 69 19 54 00

Smalvollveien 63

0667 Oslo

www.veng.no

Som NSK medlem for du 20 til 35 % rabatt på diverse deler. Rabatten får man kun ved fremvisning av gyldig medlemskort i NSK, samt ved å oppgi NSK sitt kundenummer, 162014. Kontant oppgjør.

Veng Norge AS er landets ledende importør av karosserideler, hovedlykter og blinklys/baklykter. Egne lagerførende avdelinger i Oslo, Halden og Stavanger.

Eksempler på varesortiment: Karosserideler, eksosanlegg, lykter, bilpleieprodukter, bladfjærer, radiatorer og varmeapparat register, speil og et bredt slitedelsprogram.

FUCHS LUBRICANTS NORWAY AS

Fredrik Selmers vei 6

0663 Oslo

Tlf. 21 99 59 50 www.fuchs.com

Bestilling og kontakt: Moltek tlf. 953 66 335 eller geir.morten@moltek.no

Denne avtalen gir alle medlemmer av NSK 30 % rabatt på oljer og smøremidler fra Fuchs Lubricants, med noen få unntak i prislisten.

Fuchs Lubricants er verdens største uavhengige smøremiddelprodusent med 36 fabrikker over hele verden, helt ny fabrikk i Sverige og bransjens bredeste utvalg. Selskapet er kjent for å utvikle og produsere premium produkter til bilbransjen og er leverandør til 80 % av bilprodusentene i Tyskland.

Firmaet Moltek Moløkken er forhandler for disse produktene til kunder i Norge.

finner du også her: www.sportsvogn.no/firmaavtaler

Ønsket som gikk i oppfyllelse

-Og jeg som har ønsket meg MX-5 siden den første generasjonen ble lansert…

Jan Harald Andersen var nærmest over seg da han fikk vite at han var ­vinneren av klubbens utlodningsbil 2023. En 2008-modell Mazda MX-5.

Og at hans «hemmelige» ønske endelig hadde gått i oppfyllelse.

ette er jo reinkarnasjonen på en klassisk roadster, fortsetter han. -En veldesignet liten cabriolet, med bakhjulstrekk og høy driftssikkerhet. Jeg gikk strategisk fram da loddene ble lagt ut for salg, og kjøpte lodd ved enhver anledning. Først på Høstturen i fjor og

deretter på Motorsportaftenen. Min teori om å høyne oddsen for å vinne, var å fordele loddkjøpene, slik at jeg både kjøpte lodd først i loddboka, midt i – og bak i boka. Og det viste seg å slå til. Vinnerloddet ble kjøpt på Motorsportaftenen. Planen var å kjøpe flere lodd på Vårmønstringen, der loddtrekningen skulle foregå. Men dit rakk jeg ikke å komme. Utpå ettermiddagen samme dagen fikk jeg en telefon.

-Du har vunnet en Mazda MX-5!

-Da holdt jeg på å miste telefonen og trodde ikke hva jeg hørte. Men etter noen

overbevisninger slo jeg meg til ro med at drømmen var gått i oppfyllelse.

Jan Harald har vært medlem av klubben i mange år, og vært med på turene siden 2012. Den «egentlige» sportsbilen står imidlertid godt i garasjen. Det er en 1975-modell Alfa Romeo GT 1600 junior, en såkalt Bertone­coupé. Men den har vist seg å være et tidkrevende restaureringsprosjekt. Derfor er han mest kjent bak rattet på en Alfa 155. Nå skal han kose seg så mye som mulig med Miataen, ta noen ferieturer og bare ha det hyggelig.

Første tur med den nye roadsteren var på årets Vårtur til Sverige. Der fikk han virkelig prøvd bilen på Sveriges Roligaste Bilvägar. Vi har fått klare forsikringer fra ham. -Den svarte til forventningene!

Tekst: Ulf Johannessen / Foto: Egil Nordlien

Jan Harald Andersen (til høyre) overrekkes utlodningsgevinsten av Elisabeth og Petter Huse.

Markedets beste sportsbilforsikring uansett hvor kjøretøyet kommer fra!

Visste du at Amcar og If har samarbeidet i nesten 50 år? Og at alle Amcar-medlemmer kan kjøpe forsikring av et eget team med eksperter hos Amcar?

Forsikringsteamet vårt består av entusiaster, akkurat som deg selv. Det betyr at du som medlem får skreddersydde forsikringer til bilen din, uansett om den er gammel eller ny. Ja, faktisk får du 15 % rabatt på forsikring på alt som går på hjul. Og du kan få opptil 15 % på de fleste andre forsikringer, som innbo og hus, også.

Kontakt AMCAR Forsikring på tlf: 72896000 eller e-post: forsikring@amcar.no www.amcar.no