TPN Ekstra - Minneutgave Peter Lorimer

L E E D S

U N I T E D

S U P P O R T E R S

C L U B

O F

S C A N D I N A V I A

ThePeacockNews TPN EKSTRA

/

MARS 2021

/

MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Peter Patrick Lorimer 1946 - 2021

/

ÅRGANG 41

REDAKTØR KJELL BJØRN VINJE

«How do you want your eggs, Son?” “Sunny side-up or done on both sides?” Du skvetter litt.

Barndomshelten din snakker til deg.

Peter Lorimer. Nummer 7, Lash, Hot Shot.

Nå lager han frokost til deg.

Stedet er “The Commercial Inn”.

Oktober 1992. En purung Kjelvi er på sin første fotballtur til England med svoger Leon og broder Trond.

Vi overnatter hjemme hos Peter.

Tre mannfolk klemt inn på et av gjesterommene i andre etasje.

Rommet var langt fra rent, øl-dunsten fra puben ligger som en usynlig sky og madrassene burde vært på museum. Men det gjorde ingenting. Vi var «hjemme» hos Peter.

Leeds-turen ble en stor opplevelse.

Ikke bare fordi seier, mange hyggelige folk og en heftig fest.

Men mest fordi vi ble «kjent» med Peter. Som husgjester følte vi at vi fikk spesialservice. Dagen derpå laget han frokost til tre nordmenn med tidenes hangover. Det meste av natta ble brukt til å spille biljard og drikke whisky etter stengningstid med Peter og kompisen Keith (Ripley).

Etter å ha servert «Full English» satte Peter seg ned med oss. Svarte villig vekk på alle våre spørsmål, som han sikkert hadde svart på tusenvis av ganger før. Praten og tiden gikk, så når vi plutselig fikk det travelt med å rekke toget lempet han oss inn i bilen og kjørte oss til stasjonen.

posisjon klart fram. I kåringen av tidenes Leeds-spiller var Billy Bremner (37 prosent av stemmene) og Peter (26 prosent) i en egen klasse. Peter ble også valgt inn på midtbanen på «Drømmelaget», også der sammen med Bremner langt foran de andre.

Det ble med den ene gangen med overnatting på Commercial. Men opplevelsen sitter fortsatt i som et kjært minne.

De tette båndene mellom Peter, LUSCOS og skandinaviske supportere gjorde det til en enkel beslutning om å lage dette minnenummer. Mange bidragsytere har kastet seg rundt og bidratt.

Siden ble det besøk på Commercial og mange treff med Peter opp gjennom årene. Han latet av og til som at han husket overnattingsbesøket for nesten 30 år siden. Det gjorde han neppe, men han skal ha for gesten. Siste gang jeg traff Peter var i februar 2020, like før korona stoppet alle Leeds-turer. Vi skjønte at han var preget av sykdommen, men han insisterte: «Ha med flere flasker av «Lash» neste gang». Det ble dessverre ikke noe neste gang.

For meg er Peter Lorimer selve hovedgrunnen for at det ble Leeds United. Er ikke helt sikker på hva som gjorde utslaget, men kombinasjonen med mange mål og verdens hardeste skudd trolig. I LUSCOS’ undersøkelse (som ble presentert i forrige TPN) kommer Peters sterke

Takk til alle som har bidratt med stort og smått innenfor korte tidsfrister.

Jeg må likevel trekke fram Anders Palm og designer Christine Rismoen, som begge har vært en drivende kraft i arbeidet.

Men mest av alt: Takk, Peter!

Kjell Bjørn Vinje Gjesteredaktør

STIFTET August 1980

REDAKTØR Andreas Milde

MEDLEM AV Supporterunionen for Britisk Fotball

Tlf. +47 93870001. E-mail: andreas@leedsunited.no

PRESIDENT Peter Lorimer (RIP)

VARAMEDLEMMER Stian Gundersen og Terje Ulven

ÆRESMEDLEMMER Eric Carlile (RIP), Arild Bekken,

THE PEACOCK NEWS Medlemsblad for LUSCOS.

Eddie Gray, Peter Lorimer (RIP) og Thorbjørn Lerfald

Utkommer fem ganger årlig. Bidragsyternes syn

LEDER Anders Palm. Tlf. +47 992 87 316

og meninger er ikke nødvendigvis de samme som

STYRET

LUSCOS eller LEEDS UNITED sine.

Kjell Bjørn Vinje - kjelvi@leedsunited.no

MEDLEMSTALL 7.454 (7.439 betalende) pr. 28/3-21

Jomar Gjernes - jomar@leedsunited.no

FOTO Private bilder, Andrew Varley og YEP

Leeds United Supporters Club of Scandinavia

Ray Tørnkvist - ray@leedsunited.no

LAYOUT Christine Rismoen - www.puffaris.no

Postadresse: Postboks 122, 1483 Hagan

Ole Andre Sårheim - ollan@leedsunited.no

TRYKK BK Trykkpartner AS, Trondheim

Org nr. 982 75 5697

Svend Anders Karlsen-Moum - svend@leedsunited.no

OPPLAG 7000

Følg oss på: leedsunited.no

INNHOLD

6 Minneordet

LUSCOS tar farvel med Peter Lorimer, vår klubbpresident og æresmedlem. Det er ikke bare en stor fotballspiller som har gått av tiden, men også en god venn av skandinaviske Leeds-tilhengere.

8 Peter Den Store

Ettermælet til Peder Lorimer vil leve videre. «Hot Shot» har satt varige spor etter seg for Leeds, Skottland og som person. Men tilbake til 1962 var det like før stortalentet glapp for Leeds.

24 Et ikon for supporterne

LUSCOS-stifterne Arild Bekken og Thorbjørn Lerfald mimrer og tenker tilbake til første møtet med Peter i 1990. Det la grunnlaget for personlige vennskap og et nært samarbeid i over 30 år.

28 Vår venn Peter

Det er mange som har et sterkt og personlig forhold til Peter.

Vi har bedt en knippe av hans venner i Norge og kjente fotballobservatører skrive om sitt forhold til vennen, pubverten, fikseren og legenden.

50 Leter på loftet

Geir Magne Fjellseth har letet etter gode Peter-minner – og et par dårlige. TPN-skribenten vil aldri glemme «The Cannonball Kid».

54 Hard valuta

Fotballkort med Peter Lorimer var hard valuta for «Foppalkortet» -skribent Gustav Weiberg-Aurdal i guttedagene på Kongsvinger.

Han forteller sin Peter-historie med Peter-kortene sine som utgangspunkt.

luscos

luscosmot

luscos

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

3

4

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

FORMANNENS SPALTE

Hvil i fred Peter Så kom vi beskjeden vi fryktet lørdag 20. mars, dagen etter Leeds’ sterke seier i London. Peter Lorimer, min og mange andres barndoms fotballhelt, er gått bort. Men ikke bare har han vært en barndomshelt, han er også en sterk medvirkende årsak til at en supporterklubb drevet fra Norge i det hele tatt har kunnet eksistere.

Leeds som 15-åring. Peter hadde kallenavn - både «Lash» og «Hotshot», men for oss ble han etter hvert bare Peter.

Bilder av han preget mitt gutterom på 1970-tallet. I dag har jeg et signert bilde på mitt hjemmekontor. Peter har alltid vært der. Han var liksom selve personifiseringen av klubben. Han var Leeds United. Det finnes bare en Peter.

Peter har bidratt med utrolig mye for oss supportere i Skandinavia. Vi bestemte oss derfor for å lage en egen minneutgave av vårt medlemsmagasin. Ikke bare for å minnes en stor helt, men også for å hedre et fantastisk flott menneske. Han delte av sitt liv til oss supportere og var for mange selve «inngangsporten» til et besøk på Elland Road.

Det er ikke mange helter fra barndommen man faktisk får møte, og hvert fall ikke bli kjent med. Men Peter var en sånn helt. Jeg husker veldig godt den første gangen jeg bestilte og fikk servert en øl av han. Det var et spesielt øyeblikk. Tenk at jeg faktisk pratet med en gutteroms-helt! At han senere faktisk husket navnet mitt, sier alt om Peter. Han delte av seg selv. Til tross for at det var mange av oss som maste om bilde og autograf, sa han aldri nei.

I oppstarten av LUSCOS var klubbstifterne Arild Bekken og Thorbjørn Lerfald helt avhengig av kontakter i Leeds.

Eric Carlile og Peter Lorimer ble disse kontaktene.

Begge er æresmedlemmer i LUSCOS, og Peter har vært supporterklubbens president siden 1991.

Peter ble godt kjent med, og også personlig venn, med flere norske supportere. Vi har i denne utgaven bedt noen av dem fortelle om sine historier fra møter med «Lash».

Det er disse personlige historiene og minnene som tegner et bilde av hedersmannen. Mine egne minner er mange.

I ettertid er det godt å vite at LUSCOS fikk overrakt innrammet etikett og noen flasker av «Lorimer’s Lash».

Han var tydelig rørt og beæret. Dette møtet i februar 2020 skulle også bli siste gangen jeg så ham.

Peter, tusen takk for alt du har gjort og betydd for LUSCOS og skandinaviske supportere i alle år. Tusen takk for alle målene og din innsats for LUFC. Hvil i fred Peter, vi vil savne deg!

Marching on together!

Commercial Inn ble et naturlig samlingspunkt, og Peter ordnet med billetter og tilgang til eks-spillere og annet.

Han har også bidratt på våre fellesturer og stilt opp på våre samlinger. Måten Peter tok imot førstegangsreisende på har vært fantastisk, det har vært mange funklende øyne i møtet med en barndomshelt. Vi kan trygt si at uten Peter hadde vi ikke kunnet drevet en supporterklubb fra Norge med slik aktivitet og suksess.

Anders Palm Leder LUSCOS anders@leedsunited.no

Som andre helter i barndommen var Peter Lorimer omgitt med mye mystikk. Ikke bare verdens hardeste skudd, men også hans bakgrunn fra enkle kår i Skottland og hentet til

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

5

LUSCOS MINNEORD

En venn har gått ut av tiden Peter Lorimer døde lørdag 20. mars i en alder av 74 år etter lang tids sykdom.

Dette var en trist melding å få. Peter var ikke bare en av Leeds United sine største spillere gjennom tidene, men samtidig en god og nær venn av supportermiljøet her hjemme.

Dødsbudskapet var dessverre ikke uventet. Peter og fru Susan har vært åpen om hans livstruende kreftsykdom. De siste ukene tilbrakte han på et hospice, hvor han fikk den beste pleien. Men likevel traff meldingen fra England hardt. Peters posisjon i Leeds-miljøet – både i Yorkshire og her i Skandinavia – var svært sterk.

Foruten å være en Leeds United-legende, var Peter også en nær og kjær venn av LUSCOS. Han var en sentral samarbeidspartner og støttespiller helt siden supporterklubben ble stiftet for 40 år siden. Han var en sentral medhjelper for supporterklubben og en rekke fans – som billettfikser, tilrettelegger, kontaktperson mot andre ex-spillere og arrangør. Ikke minst for LUSCOS’ fellesturer var hans bidrag av avgjørende betydning.

var «The Real Deal», som stilte opp for klubben og for oss tilhengere både i med- og motgang. De mange som traff han eller var gjest på The Commercial Inn fikk «stunden» med Peter.

For sitt engasjement ble Peter også utnevnt som president i LUSCOS og som æresmedlem i 2000. Ærestitler som henger høyt – svært høyt.

Peter Lorimer spilte 707 kamper (i alle turneringer) for Leeds i to omganger – 1962 - 1979 og 1983 – 1985. Med sine 238 mål fra sin midtbane-posisjon er skotten klubbens toppscorer gjennom alle tider. Når han som 15-åring i september 1962 debuterte for Leeds, ble han klubbens yngste spiller noensinne.

Alle som traff Peter ble overrasket over hvor «likandes» fyr han var.

Ujålete, jordnær og folkelig. Han

Peters utviklingen fra en hengslete unggutt som ble hentet fra Dundee i mai 1962 til hans avslutning i 1984,

6

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

er også på mange måten historien om Leeds United. En solid vekst gjennom 1960-åra, med suksess og etablering som et av Europas beste lag i siste halvdel av 1960- og første halvdel av 70-åra, som igjen blir avløst av motgang og store variasjoner derfra og ut.

“Ujålete, jordnær og folkelig. Han var «The Real Deal», som stilte opp for klubben og for oss tilhengere både i medog motgang.”

Peter var kjent for sine harde skudd.

«Verdens hardeste» ble det hevdet på 1970-tallet. Dette ga han også tilnavn som «HotShot», «Lash» og «Thunderboots». Peter vant to seriemesterskap, en FA cup-tittel og en Ligacup-finale med Leeds under Don Revie. Det ble også to Fairs Clubs-seiere. For hjemlandet Skottland spilte Peter 21 kamper og scoret fire mål.

Peter forble en trofast tjener for Leeds United. Han satt i Leeds-styret i mange år - og ble den første klubbambassadøren i klubben i april 2013. I tillegg til å ha vært en mye brukt ekspertkommentator for BBC Radio Five Live og BBC Radio Leeds og som fast bidragsyter i Yorkshire Evening Post, skrev han også sin faste spalte i kampprogrammet helt frem til det siste.

Peter elsket Leeds. Selv i motgang og støy under ulike eiere og regimer

mann, som gjorde sitt for at folk skulle føle seg vel rundt han. Det kan vi skrive under på. De fleste som traff Peter, glemmer ikke det.

på Elland Road, snakket han aldri klubben ned. Han var alltid ærlig, saklig og poengtert i sine analyser.

Som landlord på «The Commercial Inn» i Holbeck har Peter servert og underholdt tusenvis av norske og skandinaviske fans på Leeds-tur.

Puben var i alle år et kjært «hovedkvarter» for skandinaviske fans, hvor vi alltid var velkommen.

Mange har knyttet et nært og spesielt vennskapsbånd med Peter og fru Susan, som var folk det var lett å bli glad i.

Peter vil for alltid forbli et klubb-ikon og hans ettermæle vil leve videre. Vi i LUSCOS vil ikke glemme han.

Der var en legendarisk graffiti i Leeds, der noen hadde skrevet: «Jesus saves», og noen andre føyd til: «But Peter Lorimer scores on the rebound.» Nå kan de snakke ut om saken.

Våre tanker går til Susan, sønnene Simon og Jamie og resten av familien. Vi kondolerer også til Peters mange gode venner i Leeds-miljøet her hjemme.

Gone, but not forgotten.

Vi har bedt våre medlemmer om å dele sine minner om Peter i dette minnenummeret. Det blir tegnet et bilde av en vennlig, jovial og hyggelig

Leeds United Supporters Club of Scandinavia

Anders Palm, leder Kjell Bjørn Vinje, nestleder

LUSCOS har gitt 2.000 pund i gave til Sue Ryder Wheatfields Hospice, hvor Peter tilbrakte sine siste uker. Minnegaven er gitt i respekt og takknemmelighet for pleien og omsorgen Peter, Susan og familien fikk fra pleiehjemmet.

Mange medlemmer har også gitt sine donasjoner.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

7

Med dynamitt i skoene

The 90 miles an hour man TE K ST :

Kjell Bjørn Vinje

Peter Lorimer er død, men ettermælet vil leve videre. Han var en viktig nøkkelspiller på «Super Leeds», som dominerte engelsk fotball i over ti år. Men det er ikke bare en stor fotballhelt som har gått ut av tiden, men også en likandes kar med tette bånd til skandinaviske supportere.

En fortelling om Peters liv kan fort også bli historien om Leeds United.

For de to har hatt en parallell utvikling på mange måter. Han ble hentet til Leeds i 1962 som en guttunge mens klubben fortsatt var i 2. divisjon og under oppbygging.

Gjennom siste halvdel av 1960og første halvdel av 1970-tallet etablerte både Peter og Leeds United som en av britisk fotball sine storheter. I alle triumfer som Don Revie ledet Leeds-laget til, var Lorimer med som sentrale bidragsyterne

En «linchpin» for Leeds Peter Lorimer er en legende. En stor Leeds-legende. Høyt respektert for sitt bidrag på fotballbanen, men også anerkjent og elsket for sitt personlige bidrag for klubbens supportere og følgere utenfor banen.

Fotballhistorikere omtaler Peter som en «linchpin» på det store Leeds-laget. Det er vanskelig å finne en norsk oversettelse, men en

8

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

En nøkkelspiller i 20 år for Leeds

linchpin er låsebolten som holder kjerrehjulet fast på akslingen.

For Leeds United var Peter en skapende kraft med ofte avgjørende bidrag i til sammen 20 år som spiller. Lite visste de i 1962 at denne hengslete og beskjedne 15-åringen fra nordsiden av Firth of Tay skulle ende opp som en av klubbens aller største gjennom tidene. Med 705 kamper og 238 mål bak navnet sitt, er Lorimer en legende.

MARS 2021

Storscorer og tilrettelegger Peter Lorimer var kjent og beryktet for sine knallharde langskudd fra distanse. Med 238 mål er han Leeds’ største målscorer gjennom tidene.

Dette på tross av at han ikke var noen spiss. Peter startet opp som indreløper på midtbanen, med fant etter hvert sin plass på høyrekanten.

Med god fart, flotte dribleferdigheter og en presis crossball var han like mye en tilrettelegger som målscorer.

«Hot Shot», «Lash» og «Thunderboots» er bare noen av tilnavnene han fikk. Skuddene fra Peters høyrefot gikk vanligvis i 145 km/t. Faktisk ble en straffe en gang målt til 172 km/t – derav «The 90 Miles an hour»-mannen. Peter skjøt og skjøt fra alle vinkler til alle anledninger.

Allerede som guttunge fikk folk kjenne Peters skuddfot. For skolelaget Stobwell i Dundee måtte en motspiller til sykehus med brukket hånd etter å ha vært på feil sted til feil tid på et av 13-åringens skudd. Og flere skulle det bli.

Alle Lorimers meritter – to seriemesterskap, en FA Cup-seier, en ligacup-triumf og to Fairs Cups – kom alle under Don Revie i perioden 1968 til 1974. Denne gullalderen for Leeds – som inneholdt de største oppturene og noen av de mest hjerteskjærende lavpunkt – var preget av fysisk spill, offensiv tenkning og høyt tempo. Her passer Peter med sin spillestil, fysikk og instinkt inn, noe som gjorde han til en av Revies nærmeste allierte på banen.

Glapp nesten for Leeds Som en hengslete unggutt debuterte Peter for Leeds 29. september 1962 mot Southampton hjemme på Elland Road. Han var da 15 år og 289 dager, og er med det

fortsatt den yngste spilleren som har spilt for Leeds. Men unggutten måtte vente ytterligere et par år før han slo seg inn på førstelaget. Skader ødela mye i starten. Men fra og med 1965/66-sesongen – etter opprykket til 1. divisjon - ble Peter en sentral brikke i “Super Leeds”-laget som skulle komme til å dominere engelsk fotball de neste ti årene.

Peter Lorimer

1946 – 2021 (74 år)

Spiller (seriekamper):

1962-79: Leeds United (450 -151) 1971: Cape Town* (6-8) 1979: Toronto Blizzard (29-9) 1979-80: York City* (29-8) 1980: Toronto Blizzard (18-2) 1981-82: Vancouver W. (80-22) 1983: UCD* (3-0) 1983-85: Leeds United (76-17) 1985: Whitby Town 1986: Hapoel Haifa 32 kamper (4 mål) for Skottland

I sin første hele sesong ble han raskt en «teenage sensation» med storspill og 19 mål.

Men stortalentet Peter glapp nesten for Leeds United. Det var mange klubber – opp mot 30 som fulgte nøye med unggutten.

Lorimer bøttet inn mål i kamp etter kamp for Stobwell Boy’s School. I 1961/62-sesongen scoret han hele 176 mål for skolelaget og Broughty YMCA. Leeds-speider John Quinn var ofte innom familien Lorimer for å holde kontakten. Hver gang sørget han for å legge igjen «a fiver» til Peter senior sitt pub-budsjett, 10 shilling til gutten selv og et dusin egg til fru Janet for å bidra til å fete unggutten opp.

Peter vokste opp under enkle kår i Broughty Ferry i utkanten av Dundee. Pappa Peter senior var fisker, mens mamma Janet var sykepleier. Familien, som også bestod av storebror Joe, bodde vegg-i-vegg med Regal kino. Støy

* = på lån

derfra gjorde at ingen fikk sove før i tidligst i 22.30-tiden.

Etter at Lorimer – som 13-åring på U15-laget - scoret to mål for Skottland «Schoolboys» mot England, kom Manchester United og Glasgow Rangers på banen. Historien vil ha det til at Manchester-klubben hadde et «under bordet»-tilbud på 5.000 pund. Heldigvis ville familien Lorimer avvente.

Når Don Revie hørte rykter om nye forsøk på å signere Peter kastet han seg i bilen sammen med sjefsspeider Maurice Lindley. De startet i 20-tiden på kvelden og satte kursen mot Dundee i nordøst-Skottland.

Historien vil ha det til at det ble minst en fartsbot underveis. Etter å ha vekket opp hele familie på natta, ble det som «The Don» ville. Peter signerte kontrakten på stuebordet hjemme og ble Leeds-spiller.

Proffkontrakten med Leeds ga Peter 17 pund i uka og gratis bosted hos

“Hot Shot” i farta

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

9

landslaget på livstid. Men dette ble opphevet i 1971 slik at han kunne være med på oppkjøringen mot kvalifisering til fotball-VM i 1974.

en familie i Beeston. Men unggutten slet med hjemlengsel den første perioden sørpå. Han reiste hjem til familien om lag hver sjette uke – og gråt sine sarte tårer på hjemveien langs Tay Rail Bridge på returen til Yorkshire. Når man snakket med Peter om oppveksten og hjembyen avslørte han at han hver eneste dag i sitt voksne liv - enten han var i Leeds, Canada, Israel eller på reise - savnet den klare, salte og litt fuktige sjølufta fra oppveksten.

Det er lite kjent. Men i 1977 ble det nesten en retur til hjembyen for Peter. Når Davie White fikk sparken som Dundee FC-manager etter nedrykk fra toppserien, var byens store fotballsønn aktuell som ny sjef på The Dens Park. Lorimer selv var interessert, men Leeds’ krav overgangssum gjorde at det hele rant ut i sanden. Også i 1980 var han aktuell som manager for klubben han støttet som guttunge, men heller ikke da ble det noe mer.

Peter signerer for Leeds hadde ingen like. Han var en av en million, sier den gamle Manchester U.-keeperen Alex Stepney

Forandringer på Elland Road

I Leeds-garderoben var Peter en bohem før fotballbohemenes tid.

Han var en av de mest avslappede spillerne i Don Revies garderobe.

Glad i «piker, vin og sang». Ofte var han mer opptatt av hesteveddeløp enn å høre på treneres formaninger før kamp. Men med sin betydning for laget slapp Lorimer som oftes unna.

I juni 1974 overtok Don Revie som landslagstrener for England.

Leeds-laget, som hadde vært en dominant kraft i England i en tiårs-periode, var i ferd med å gå i oppløsning. Noen gikk ut på aldre, mens andre igjen gikk litt lei. Etter et kort intermesso på 44 dager med Brian Clough, ble Jimmy Armfield tildelt jobben med å revitalisere og gjenoppbygge Leeds-laget. Peter Lorimer var fortsatt tiltenkt en nøkkelrolle. Men bortsett fra finalen i serievinnercupen, ble dette en periode uten særlig suksess.

Peter Lorimer debuterte for Skottland mot Østerrike i 1969.

Men det ble bråk da han meldte skadeforfall for en sommerturne i 1970. Det kom raskt fram at han ikke var skadet, men valgte å prioritere lukrative oppvisningskamper i apartheidstaten Sør-Afrika.

Resultatet ble en utestengelse fra

Respektert og beryktet Peter Lorimer var en dyktig og oppfinnsom spiller som var best som en svært mobil høyrekant eller i området bak to spisser. Spesialiteten var å komme med høy fart og skjære inn fra høyrekanten, for så å sende avgårde et hardt skudd. Med Leeds’ «shoot on sight»-policy ble det mange mål.

I 11 sesonger fra 1965/66 og fremover scoret Lorimer, fra sin midtbane-rolle, et tosifret antall mål for Leeds. Som toppscorer to ganger med 30 mål i 1967/68 og 29 i 1971/72.

- Gud hjelpe oss. Som keeper var du aldri trygg på hva han kunne finne på, sier Arsenal-legenden Bob Wilson til Phil Hay i nettavisen «The Athletic».

- Eusebio hadde krutt i støvlene.

Han er den eneste som jeg tror kan sammenlignes med Peter. Men jeg tror han må stille seg litt bak. «Lash» 10 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Lorimer var en nøkkelspiller for Skottland under mesterskapet, hvor kun målforskjellen stoppet veien videre fra gruppespillet. Den siste av hans 21 landskamper kom mot Romania i 1975.

Mål etter mål for tidenes toppscorer MARS 2021

Finalekampen i Paris 25. mai 1975 var kanskje den største nedturen for Leeds noensinne. Laget hadde gått

Peters mest kjente mål, som ikke ble et mål. Mot Bayern i 1965

greit gjennom alle runder og Lorimer hadde scoret i alle på veien til finalen mot Bayern München.

Leeds dominerte kampen, men stanget og stanget. Men etter en drøy time sørget Lorimer for å sende Leeds foran med et velplassert langskudd. Keeper Sepp Maier hørte bare suset. Leeds-spillerne jublet og Bayern-spillerne resignerte.

Alle bortsett fra kaptein Franz Beckenbauer, som tok affære. Hva han sa og gjorde, er det få som vet. Men han klarte å overtale linjedommeren og dommer Michel Kitabdjian til å annullere målet for en angivelig offside. Først var det Billy Bremner som var i offside, så var det visstnok Allan Clarke. Kaoset var komplett. Til alt overmål kontrer Bayern – mot spillets gang - inn to mål på slutten av kampen. Oppgitte Leeds-fans klarte ikke å oppføre seg. Opptøyene førte til at Leeds ble utestengt i fire år fra alle Europaturneringer, senere redusert til to år. Men det hadde liten betydning.

Super Leeds gikk mot oppløsning.

Jimmy Adamson overtok som manager i 1978 – og da ble det slutt for Peter Lorimer i Leeds.

Adamson satte Peter på benken. Ved sesongslutt takket Lorimer for seg etter 16 år i hvitt – og satte kursen mot Toronto Blizzard. Etter et par år i Toronto, med gjestespill for York City i mellomsesongen, ble han i 1981 assisterende spillende manager i Vancouver Whitecaps under den tidligere lagkameraten Johnny Giles.

Sportslig var det en fin tid for den tidligere Leeds-stjernen. Men rent privat hadde det sin pris. Fru Gillan og sønnene Simon og Jamie ble igjen i England disse årene.

Retur til Leeds Eddie Gray overtok et hardt prøvet Leeds-lag etter nedrykket til 2. divisjon i 1982. Klubben var mer eller mindre konkurs – og spillerstallen bestod av gjeng urutinerte unggutter. For å stabilisere laget hentet Gray (som faktisk er året yngre enn Peter) tilbake Lorimer til klubben som mentor og lagkaptein.

I en alder av 37 år gikk han på månedskontrakter, men trivdes godt i rollen.

- Peters andre runde i Leeds er ofte oversett og undervurdert. Dette var en tid med store økonomiske problem, utenomsportslig støy og et ikke ubetydelig hooligan-problem.

Men på tross av at alderen tynget og mobilitet på banen ikke var den samme, var Peter nok en gang «linchpin» i dette unge, urutinerte og ujevne laget som klarte å holde seg i 2.divisjon. Lorimer scoret 19 mål på sine 84 kamper i denne perioden, skriver Leeds-kjenneren Jon Howe om denne perioden.

Billy Bremner overtok som Leeds-manager i oktober 1985.

Bremner så ikke noen rolle for sin gamle lagkamerat, satte Peter ut av laget og dermed ut av portene på Elland Road.

Etter kort tid hos Whitby Town (som ble trent av David Harvey), satte Lorimer overraskende kursen for

Israel for å bli spillende manager for Hapoel Haifa. Men etter seks måneder ble det – på tross av sportslig suksess og tilbud om en treårs-kontrakt - retur tilbake til Leeds.

Pub-verten Hjemme i Leeds slo Peter seg inn på «hospitality». Han overtok Trafalgar Drinking Club. Men når den stengte dørene i 1987 overtok han puben «Commercial Inn» i Holbeck – som han drev i 29 år fram til 2016.

Det er først og fremst som vertskap på Commercial at skandinaviske Leeds-fans ble kjent med Peter.

Mange har truffet han i mer offisielle klubbsammenhenger, men i denne «off pitch»-sammenhengen kom man tettere på i roligere omgivelser.

Commercial ble et «hovedkvarter» for LUSCOS og tilreisende. Det var ikke en fotballstjerne folk ble kjent med der, men en jovial, raus og varm person som evnet å gi de fleste «studen». Det er mange som så på Peter og Susan som personlige venner.

Det er mange hundre – kanskje flere tusen – skandinaviske Leeds-tilhengere som har fått hjelp av Peter Lorimer direkte eller indirekte i forbindelse med turer til sitt «Mekka». Et kjent syn før eller etter kamp på puben, var en godt

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 11

Peter Patrick Lorimer 1946: Født 14. desember i Broughty Ferry i utkanten av Dundee, Skottland.

1962: Blir hentet til Leeds (2. div.) av Don Revie i kamp mot flere klubber. Debuterer 29. september mot Southampton i en alder av 15 år og 289 dager.

1964: Rykker opp til 1. divisjon med Leeds.

1965: Spiller seg til fast plass i Leeds-laget.

1968: Vinner Ligacupen med Leeds. Vinner Inter-Cities Fair Cup (senere UEFA-cupen).

1969: Vinner serien 1968/69 med Leeds, samt Charity Shield. Debuterer for Skottland mot Østerrike.

1971: Vinner Inter-Cities Fair Cup. Var på et kontroversielt sommer-utlån til Cape Town City (seks kamper, åtte mål) i apartheidstaten Sør-Afrika.

1972: Vinner FA-cupen med Leeds.

1974: Vinner serien 1973/74 med Leeds.

1975: Sentral på Leeds-laget som kontroversielt taper finale i Serievinnercupen. Spiller sin siste Skottland-kamp (21 kamper, fire mål) mot Romania.

1979: Forlot Leeds (616 kamper, 219 mål) til fordel for Toronto Blizzard i NASL. Spilte også for York City (29 kamper, åtte mål) mellom to perioder i Canada.

Yes, Son? A Pint?

1981: Gikk fra Blizzard (totalt 47 kamper og 11 mål) til Vancouver Whitecaps, som spillende assisterende manager. 80 kamper og 22 mål for Whitecaps i to sesonger.

1991: Blir utnevnt som president i LUSCOS, et verv han hadde i 30 år til sin død.

1983: Tre kamper for irske University College Dublin før Eddie Gray hentet 37-åringen tilbake til Leeds, som han ble kaptein for.

2004: Utnevnt som styremedlem i Leeds av Gerald Krasner med et spesielt ansvar mot klubbens supportere.

1985: Avslutter sin andre periode i Leeds etter 1985/86-sesongen i en alder av 39 ½ år. Totalt 238 mål på 705 kamper i Leeds.

2005: Den eneste fra Leeds-styret som får fortsette under den nye eieren Ken Bates.

2000: Blir utnevnt som æresmedlem i LUSCOS.

2013: Blir Leeds’ første klubbambassadør.

1986: Lorimer legger opp etter et kort opphold i amatørklubben Whitby etter 24 år som proff. Etter seks måneder som spillende manager i Hapoel Haifa i Israel returnerer Lorimer til Leeds. Hjemme tar han over «Trafalgar Drinking Club» i Leeds. Trafalgar legges ned, og Peter overtar The Commercial Inn i Holbeck.

12 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

2016: Det blir kjent at Peter er rammet av alvorlig kreftsykdom. The Commercial Inn stenges.

2021: Dør 20. mars i en alder av 74 år etter lang tids sykdom.

voksen mann som ble forandret til en liten, usikker gutt når en plutselig stod foran barndomsidolet sitt. Men Peter stilte opp for alle. Hvor mange autografer og bilder det har blitt opp gjennom årene, vet vel ingen. Men det mange.

to lagkameratene var i en særklasse - med henholdsvis 32, 6 og 25,9 prosent av stemmene. Allan Clarke på tredjeplassen hadde langt mer beskjedne 6,2 prosent av stemmene.

Peter ordnet i årevis kampbilletter for sportsturoperatører, LUSCOS og enkeltpersoner. Han stod som arrangør og tilrettelegger for mange arrangementer – og stilte sitt store nettverk blant ex-spillere og andre til rådighet.

Det samme utslaget kom da medlemmene kåret tidenes Leeds-lag.

Leeds-ambassadør

To spillere kom raskt på plass – nettopp Bremner og «Hot Shot» Lorimer. 74 prosent av alle som deltok hadde Bremner på plass, mens 65 prosent hadde Lorimer som bankers på en av de fire midtbane-plassene.

Peter Lorimers kjærlighet til klubben gjorde at han helt til det siste var svært engasjert. Han ble styremedlem i 2004, utnevnt av Gerald Krasner i GFH Capital-perioden. Når Ken Bates overtok i 2005 var Peter den eneste som ble reutnevnt i det nye styret. Han hadde et spesielt ansvar for klubbens kontakt og samspill med sine supportere.

Sin fotballkunnskap delte han også. Han arbeidet lenge for Yorkshire Radio, BBC Radio Five Live og BBC Radio Leeds som ekspert og skrev en fast spalte i Yorkshire Evening Post. I Leeds’ kampprogram skrev han sin spalte helt fram til slutten av februar i år.

I 2013 ble Peter utnevnt som Leeds’ første klubbambassadør. Frem til sykdommen satte en stopper for det var han stort sett på alle hjemme – og bortekamper.

En stor fotballhelt minnes Kjærlighetserklæringene til Peter er mange:

Også en skandinavisk favoritt Peter Lorimer er med i de fleste kåringer av tidenes Leeds-lag. Også skandinaviske fans plasserer han helt der oppe.

Når LUSCOS nylig ba sine medlemmer om å kåre tidenes Leeds-spiller (reportasje i TPN nr. 214) ble det en sterk andreplass for Peter - bak «King Billy» Bremner. Disse

Thorkild Gundersen: - Jeg vokste opp på 70-tallet og hadde to store helter: Tom Lund og Peter Lorimer.

Skotten hadde den tøffeste sveisen, det kuleste navnet.

Og ikke minst: Han skjøt hardest i verden. Lorimer i helhvitt var gud. Ingen over, ingen ved siden.

Jan-Olav Selford: - Lorimer er den som gjorde mange av oss til Leeds-tilhengere. Han vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt. Og så har jeg truffet han i Leeds, veldig hyggelig og jordnær mann.

Leon Aurdal: - Mannen med verdas hardaste skudd.

Og Peter var Leeds tvers i gjennom heile livet. Uansett omstende så snakka han aldri klubben ned. Lojal heilt til det siste.

Frode Nakken: - Dette er ikke et enkelt valg. Men verdens hardeste skudd gjorde utslaget.

Geir Wang: - Har personlig kjent Peter i mer enn 30 år.

Det må bli han. En fantastisk spiller, men også en flott person. For meg vil «Lash» alltid være den største.

Peter og Susan giftet seg i desember 2018

Ove Aasen: - Bremner er den største. Men Lorimer var min favoritt. Det var «Nummer 7» jeg var på løkka.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 13

MEDLEMMENES MINNER KORTPASNING

Vidar Olsen

Halvor Storvik

Vidar Olsen fra Brumunddal har vært Leeds-supporter siden tidlig på 1970-tallet, med Peter som favorittspiller. Her er de to på Commercial Inn i 1997.

Sammen med Erik Løkketangen og Kjell Inge Vågen vant Halvor Storvik fra Lyngstad Leeds-quiz mot selveste Norman Hunter og Peter, som også hadde Paul Reaney med på laget.

Men Leeds-gutta måtte nøye seg med andreplassen. Premien på LUSCOS-quizen, som var i forbindelse med Sandefjord-kampen i 2012, var VIP-billetter. Halvor har hilst på Peter flere ganger på «Commercial Inn», men også i andre sammenhenger som LUSCOS-arrangementet på Leeds-shopen i august 2019.

Frode Estil Mange har fått med seg OL-skia på veggen på Commercial Inn. Rune Sommervold fra Hommelvik foreviget anledningen når skikongen Frode Estil i mars 2010 overrakte startnummer fra Torino-OL. Skia hang på veggen helt til puben ble stengt i 2016.

Anders Flæte Anders Flæte fra Kjøpsvik har også hatt sitt «Peter»-øyeblikk med barndomshelten. Her fra sesongavslutningen i 2013.

Erik Løkketangen Brødrene Marius og Erik Løkketangen fra Eide på Nordmøre måtte selvsagt innom Commercial Inn og Peter på Marius’ første tur over. Selv om alle ville ha en bit av han, stilte Peter velvillig opp på en liten fotballprat og bilde.

Andy Jordan - I was landlord of The Black Horse Pub in Leeds. One Saturday night in 1993 I saw a big fuss being made in the corner of our concert room and it was the presence of Peter that caused a stir. I introduced myself to him and he said, ‘What time do you close at?’. I replied, ‘We don’t!’ Cut a long story short, a great night and morning was had by all. An absolute gent, melder Andy Jordan fra Leeds.

14 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

Viktor Leeds Høgseth - Peter var min barndoms helt og jeg var på min første tur. Det var januar 2008, vi var i League One og jeg var alene. Gikk fra sentrum til Commercial Inn. Møtte en eldre mann, i tøfler, som støvsugde. Baren var stengt, men da Peter fikk høre hvor jeg kom fra ble det øl og en prat. Dette var den første av mange treff. Peter er fortsatt min helt. Hvil i fred, mimrer Viktor Leeds Høgseth fra Utskarpen. Peter signerte selvsagt trøya.

Per Fredriksen Per Fredriksen fra Kvam traff Peter i påska 1998. Sammen med en kompis ble det Leeds-tur, som ble innledet med at Chelsea fikk bank med 1-3.

Langfredag så Per og kompisen TV-kampen (early kickoff) mellom Man. United og Liverpool sammen med John Charles og Peter i en ellers tom pub. – Det var enormt stort for en gammel Leeds- supporter, skriver Per.

Knut Nilsen Finne - Peter Lorimer var min store helt på det Leeds-laget jeg begynte å følge tidlig av 70-tallet. På mitt første besøk på The Commercial Inn fikk jeg møte min store helt og kommer aldri til å glemme denne dagen, skriver Knut Nilsen Finne fra Steinkjer.

Are Trondal Peter har alltid vært den store spilleren for Are Trondal fra His. - Det var han jeg ville være på Løkka, slik at jeg kunne skyte hull i nettet i 150 km i timen. Høsten 2014 dro vi en gjeng fra Arendal under kyndig ledelse av Terje Ulven. For meg den aller første Leeds-kampen på Elland Road.

Men før kampen måtte vi innom puben til Peter på veien, for å hilse på over en Gin and Tonic og en halvliter. Terje kjente Peter, slik at et bilde for evigheten kunne tas på ikoniske Commercial. Det var aldri nei i Peters munn. Han stilte støtt opp som han alltid har gjort for hans store fanskare og supportere.

Tommy Johansen Tommy Johansen fra Oslo traff Peter og fru Susan på Clayton i desember 2018. Så ble det en fem timer lang lunsj sammen med Eddie Gray, fru Linda og Tønsberg Whites.

Jan Erik Skytte Jan Erik Skytte fra Lillestrøm har truffet Peter mange ganger. Her på The Commercial I forbindelse med en fellestur til sesongstarten i 1993.

– Peter hadde alltid tid til en prat.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 15

Skrevet om Peter Mange har uttalt seg etter Peters bortgang. Vi har valgt å ta med kommentarer på Twitter fra fotballforbund, tidligere Leeds-spillere, kjente personer, tidligere klubber og andre.

Leeds´ eier og styreformann Andrea Radrizzani skrev at «Nok en legende har forlatt oss. Min tanker er med hans familie. Det har vært en ære å møte deg og ha deg som gjest i ditt hjem på Elland Road.»

LUFC skrev på sin hjemmeside: «Peter’s bidrag til Leeds United vil aldri bli glemt, og han etterlater seg et stort hull i Leeds United-familien. Han vil for alltid være et klubbikon og arven etter han vil leve for alltid.»

Angus Kinnear, daglig leder i LUFC uttalte: «I dag er en utrolig trist dag for Leeds United. Peter Lorimer var selve symbolet på en legende. Ikke bare var han klubbens toppskårer fra en merittert periode i vår historie, men han fortsatte å arbeide for klubben helt til det siste.»

16 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 17

18 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 19

20 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 21

MEDLEMMENES MINNER KORTPASNING

Birger Homme

Tom Eriksen

Leon Aurdal

Når man ble Leeds-fan tidlig på 1970-tallet var det ofte på grunn av Peter Lorimer. Slik var det også for Birger Homme fra Grimstad.

– Jeg husker første gang jeg møtte han på The Commercial på slutten av 1990-tallet, hvor stort det var og hvor vennlig og inkluderende Peter var. Han var like stor utenfor som på banen.

Siste gang jeg traff han var på LUSCOS’ Skotte-treff i august 2018. Allerede da var han preget av sykdommen. Jeg hadde også gleden av å tilbringe kamp i «Lorimers suite» på Elland Road, hvor bildet er fra, i april 2017. Vil savne Peter og alt det han ga og var for oss alle fra Norge.

På første tur til Leeds i desember 1997 ble det gjesterom i andreetasjen på The Commercial Inn for Tom Eriksen fra Hommelvik. - På kampdagen mot Everton sto jeg tidlig opp. Der sto Peter og stekte egg og bacon til bare meg. Dagen etterpå betalte jeg for oppholdet og sa takk for meg, før en taxi til togstasjonen. Ikke lenge etter kom et intervju på BBC radio der Peter kommenterte nyheten om at Billy Bremner var død. Spesiell opplevelse for en førstereisgutt.

- Først Leeds-tur var i 1992.

Vi toppet det hele med å bo hjemme hos Peter. Men det ble med den ene gangen. Det som Commercial manglet i form av komfort og finesse tok stedet mangedobbelt igjen med sjel og sjarm. Men hovedattraksjonen var selvsagt Peter selv. En spesiell opplevelse når barndomshelten serverer deg frokost, setter seg ned for en prat, deler en øl over en biljard-runde eller kjører deg selv til jernbanestasjonen. For en venn vi hadde i Peter, minnes Leon Aurdal fra Ålesund.

Jo Are Vik Jo Are Vik fra Tomasjord møtte Peter for første gang før kampen mellom Brann og Leeds på Brann stadion våren 1975. – Vi var ein gjeng med Leeds-vener frå Osterøy, som hadde kjøpt blomar til favorittlaget vårt. Vi stilte oss opp for å venta på Leeds-bussen utanfor Stadion. Eg stod i fremste rekkje med blomekvasten.

Rekte fram blomane til fyrste spelar som kom ut, men klarte å mista kvasten ned i busstrappa. Den eine etter den andre gjekk forbi blomekvasten som eit titals gutar hadde spleisa på. Ingen såg blomane. Til sist kom Peter Lorimer, frå sin plass i baksetet. Peter oppdaga blomane, bøygde seg ned, plukka dei opp, såg smilande mot oss og sa: «Thank you boys!». Thank you, Peter, seier vi no - 46 år seinare.

Per Inge Vangen Per Inge Vangen fra Heggedal spiste frokost hos Peter på Commercial Inn for 10 år siden. – Dette ble langt mer enn bare en frokost. Faktisk et av de største øyeblikkene i mitt liv. Peter delte villig vekk historier fra sitt lange fotball-liv og hentet frem noen av premiene sine for å vise oss.

22 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

Rune Glomstein Rune Glomstein fra Oslo fikk sitt første møte med Peter på Åråsen 17. mai 1976. - Etter kampen mellom LSK og Leeds fikk jeg autografene til alle spillerne, inklusive Peters. Jeg var jo passe starstruck, men han var vennligheten selv og smilte da han ga meg tilbake autografboka. Selv om jeg må innrømme at jeg “var” Billy Bremner da vi spilte på løkka, men Billy og Peter var mine første forbilder.

Det skulle gå 35 år til neste gang jeg møtte «Lash», på Commercial Inn i februar 2011. Stor var også gleden da jeg var sammen med min far Bjørn Arild på «Player of the year» festen i mai 2018 traff blant andre Peter og Eddie Gray.

Arnfinn Olsen Datoen er 8. mai 2010 og Arnfinn Olsen fra Larvik er en glad mann.

Leeds har sikret seg opprykk fra League One og Arnfinn får en god fotballprat med Peter. – Et fantastisk flott minne, sier Arnfinn som har fulgt Leeds siden 1971.

Kjetil Lidsheim Som så mange andre var Kjetil Lidsheims første møte med Peter på Commercial Inn. Han var over med far Geir og flere fra jobben for å se hjemmekampen mot Leyton Orient i oktober 2007.

- Peter var veldig «lugn» og fin som type, veldig jordnær. Han spurte jo hvor vi kom fra og virket ikke veldig overrasket over svaret.

Det jeg bet meg mest merke i var den lille oppvaskkummen han hadde ved siden av tappekranene. Var ikke lenge de brukte glassene lå oppi der før de var klare til nestemann igjen. He he, forteller Kjetil fra Skien.

Bjørn-Steinar Sæther Peter var Bjørn-Steinar Sæther fra Tromsø sin barndomshelt. - Han var den jeg ville være på løkka når vi spilte fotball. Selvfølgelig iført Leeds’ Admiral-drakt fra 1970-tallet. Jeg i gul bortedrakt og min bror i hvit hjemmedrakt. Min bror og jeg var på siste hjemmekamp i 2004-sesongen, og han hadde med en drakt som han fikk Peter å signere. Jeg samler på Leeds-drakter, men helst uten signaturer ettersom jeg bruker dem. Men jeg kunne jo ikke si nei når Peter spurte om han skulle signere drakten jeg hadde på. Drakten har jeg ikke brukt siden og er selvsagt den jeg setter høyest i dag, forteller Bjørn-Steinar. Bildet er fra Commercial april 2002, før kampen mot Fulham.

Terje Hansen For Terje «On Tour» Hansen var Commercial et fast stopp på vei til sentrum etter hjemmekamper. Terje bodde fast hos Peter gjennom en hel sesong, med fast tilhold på Rom 3. – Jeg prøvde å ikke være

senere hjemme enn midnatt. Men det skjedde titt og stadig at jeg måtte knakke på vinduet og Peter kom i undertøyet for å låse meg inn. Jeg har savnet Peter, Susan og alt siden dørene på «Commy» stengte for godt. Minnene lever videre og de er mange, skriver Terje fra Sandnes.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 23

– Det er ikke mulig å kopiere det Peter har betydd TE K ST :

Svend Anders Karlsen-Moum

- Peter ble ikon for supporterne. Vi, og mange med oss, fikk en spesiell kontakt. Det er ikke mulig å kopiere det Lorimer har betydd for Leeds og supporterklubben, sier Thorbjørn Lerfald og Arild Bekken.

De to LUSCOS-grunnleggerne, som også bidro til å sette Commercial Inn på kartet for reisende skandinaver, minnes avdøde Peter Lorimer etter hans bortgang.

Vi skriver 1989 når duoen, som ni år tidligere dro i gang LUSCOS og de første utgavene av The Peacock News, er på en av sine første turer til Leeds. Dette besøket skulle ende med å prege både Thorbjørn, Arild, supporterklubben og mange enkeltsupportere i flere tiår senere.

Arild Bekken skrur klokka tilbake i tid for oss: – Jeg mener å huske at vi bodde på Griffin Hotel, og vi hadde sett kamp lørdag. Hjemreisen er ikke før mandag, så vi bestemmer oss for at vi skal bruke søndagen til å forsøke å finne Peter Lorimers pub, The Commercial Inn, som vi da har lest om i YEP. – For å forstå utfordringen vi hadde for å finne Peter, må man tilbake i en tid uten internett, sosiale medier og andre hjelpemidler, understreker Arild.

Gatelangs i Rover Metro Arild og Thorbjørn bestemmer seg for å leie bil, og ferden går med taxi 24 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

LUSCOS på tur august 1990. Thorbjørn, Arild og andre sammen med Arthur Graham, John Charles og Peter.

til Leeds Bradford Airport. For hvor ellers skulle man finne en bilutleier?

– Leiebilen vi hentet ut var en Rover Metro, og det er vår første kjøretur på engelske veier. Vi satte oss inn og la av gårde på «feil side». Det er fornøyelig å tenke på nå, etter 30 år på veiene i West- og North Yorkshire hvor jeg aldri behøver GPS uansett reisemål, men det var med skrekkblandet fryd vi beveget oss mot Leeds City Centre, humrer Arild.

Med et stort gatekart forsøkte kartleser Lerfald å geleide sjåføren rundt om i byen. Det var søndag

MARS 2021

formiddag og lite trafikk, men likevel.

Noen feilnavigeringer i sentrum ble det, i søken etter Lorimers pub.

- Vi visste at puben lå i bydelen Holbeck, og det hadde vi i hvert fall funnet på kartet. Vi ante ingenting om gateadressen. Vi kom til bydelen etter hvert. Vi stoppet og spurte en kar om han kjente til puben, og han pekte ut en retning vi skulle. Det ble litt kjøring på kryss og tvers før vi endelig fant puben i krysset Sweet Street og Marshall Street.

– Vi var jo ekstremt spente på hva som ventet oss. Om Peter virkelig

var der. Da vi kom inn, så vi Peter sto i baren. Wow! Der sto vår store helt, minnes de to om øyeblikket for 32 år siden.

Introduserte LUSCOS – Peters rutinerte blikk så umiddelbart at det var to turister som kom inn. Vi fant oss et bord, og Thorbjørn gikk bort for å kjøpe drikke til oss. Etter å ha konsumert en cola og en pint øl, tok vi mot til oss og gikk bort til ham. Vi introduserte oss og viste frem et The Peacock News, og fortalte litt om vår supporterklubb hjemme i Norge, forklarer Arild.

De to blir nesten preget av å snakke om det, men det som skjedde deretter gjorde inntrykk: – Vi møtte en mann så «down to earth». Som øyeblikkelig viste stor interesse for vårt arbeid, og som spurte om det var noe han kunne gjøre for oss, forteller Arild.

TPN-omtalen skapte et samlingspunkt

Utnevnt til President

Etter møtet med Peter, satt de to nordmennene seg inn i Rover Metroen igjen og fant til slutt kursen tilbake til flyplassen. Det var to imponerte supportere som på veien dit forsøkte å fordøye den opplevelsen de nettopp hadde hatt med sin store helt og forbilde.

Leeds-turene ble ikke det samme etter dette møtet for noen av dem, eller for alle andre reisende nordmenn for den saks skyld.

– Det hadde knapt vært en nordmann inne på den puben før vi traff ham, og skrev om det i TPN. Det eneste vi visste før vi dro var at puben lå i et industriområde, og for å si det sånn, det var ikke akkurat mer glamorøst nabolag den gang enn det er nå, smiler Thorbjørn.

Siden kontakten oppsto, ble Peter Lorimer ganske raskt oppført som President i supporterklubben vår. I all hovedsak en symbolsk rolle, og utnevnelsen skjedde ikke i spesielt formelle former.

- Vi forsto at vi var blant de første fra Skandinavia til å møte ham på puben. Etter hvert spurte vi vel bare: Vil du være president i supporterklubben. Vi tenkte vel det var naturlig, med kombinasjonen av hvordan han tok imot oss og de reisende, og hans posisjon som en av de beste spillerne i klubbens historie, medgir Thorbjørn idag.

Og hjelp skulle Lorimer gi. På ulike vis bidro han særlig gjennom 1990-tallet som «fixer» for reisende skandinaver. Men først og fremst var det Commercial Inn som samlingsplass som ble en nøkkel.

– Vi fortalte blant annet at vi planla fellesturer for medlemmer og at det i tillegg var flere som reiste på egenhånd. Han sa vi gjerne kunne bruke puben som samlingsted for nordmenn, vi kunne overnatte i andreetasjen og han var mer enn villig til å bistå med kampbilletter og omvisning hvis vi ønsket det.

– Han hadde helt sikkert en tanke på at det også kunne bli omsetning, men for oss som kjenner ham så var ikke business det første han tenkte på. Verken han eller vi ante noe den gang om omfanget reisevirksomheten ville bli i fremtiden, da det i denne pionertiden for fotballreiser fortsatt var noe eksotisk for nordmenn i å reise til balløya, sier Arild.

Peter og Eddie Gray er æresmedlemmer i LUSCOS.

Thorbjørn og Arild på Commercial, som ble et HQ for skandinavere.

For mange av oss reisende på tur har Commercial Inn vært et «naturlig» stoppested på vei fra bysentrum og ut til Elland Road – selv om det strengt tatt alltid var en liten omvei.

Likevel – en omvei som unektelig ga uerfarne nordmenn et visst innblikk i arbeiderklassens England.

– Det bør tas en runde på hva som bør skje med tittelen «President» i supporterklubben nå, mener han.

For det var ikke bare hans status som spiller som gjorde at han fikk tittelen. Nærheten og de mange vennskapene han fikk til oss her oppe i nord, har satt spor.

– At han drev puben, som så mange på tur har vært innom, har gjort noe ekstra for statusen hans. Det finnes ikke mange andre stjerner som har servert egg og bacon til frokost

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 25

Commercial Inn i august 1990.

Big Dave bak bardisken og Arthur Graham som en av gjestene.

for folk på den måten. Han ble et ikon for supporterne. Vi, og mange supportere, fikk en spesiell kontakt med ham, slår Thorbjørn fast.

det kamp i Boroughbridge, en veldedighetskamp til inntekt for en lokal charity, forteller Arild. Og fortsetter:

– Det er ikke mulig å kopiere det Peter har betydd. Før var det en ære å få en testimonial, for å ha spilt 10 år for én klubb. Hvor ofte skjer det idag? Den gang så var du i klubben din, stort sett. Hvor mange spillere er i det hele tatt i en klubb i fem år, i dagens fotball, spør Thorbjørn retorisk.

– John spurte om noen kunne tenke seg å bli med, og siden det var plass til to personer fikk Thorbjørn og jeg anledning til å bli med. Resten av vårt følge ga sin velsignelse til at vi kunne bli med, mot at vi skrev om dette i TPN. – Dermed ble det en biltur i Peters Vauxhall opp til Boroughbridge, en drøy times biltur den gang. Vi fikk dermed anledning til å bli mer kjent med John, som jo hadde hatt sin storhetstid tidligere. Vi hadde jo hørt om ham, men det å høre hans historier fra ham var bare utrolig. På samme måte som Peter, med begge bena på jorda, omtenksom, ydmyk og raus, sier Arild.

Første møte med ex-players Til serieåpningen 1990 hadde Bekken og Lerfald satt opp første fellestur i egen regi. Også her skulle Lorimers inviterende holdning gi minner for livet.

– Vi var 10-12 stykker og vi bodde på internat i Horsforth. Etter seier på Goodison Park, satt hele gjengen på The Commercial dagen etter, mimrer Arild.

– John Charles var jo stadig innom puben, og han var sammen med Peter lagleder for Leeds United Ex-players. Denne dagen var 26 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Kunne spilt, manglet sko Vel fremme på kamparenaen var det mye folk på plass. Hele lokalsamfunnet var på bena for å hylle de gamle heltene.

– Utrolig nok møtte vi en kar vi hadde truffet på en tidligere tur på

MARS 2021

Elland Road. Vi ble presentert for mange av hans venner. Nordmenn i Boroughbride var store greier!

Peter var player-manager for laget og fikk naturlig nok veldig mye oppmerksomhet. Måten han organiserte laget på, og ikke minst måten han tok seg av de lokale arrangørene, var imponerende.

Riktignok var det mange program-helter som ikke møtte opp.

Verken Giles, Clarke eller Bremner var å se. Likevel var det flere kjente fjes i tillegg til noen mindre kjente.

De hadde knapt ikke fullt lag, så John Charles gjorde comeback og «stod» spiss i det som skulle bli hans aller siste kamp, forteller Arild om kampen.

– Vi fikk spørsmål om vi kunne spille fotball og steppe inn, men vi var dessverre ikke skodd for anledningen. Eller kanskje vi ikke turte der og da…, undrer han.

Etter kampen ventet smørbrød og drikke sammen med hjemmelaget, og de to LUSCOS-representantene ble invitert inn og presentert som norske gjester. På hjemturen i Peter Vauxhall var det mange inntrykk som skulle absorberes.

Med Arne Scheie til Commercial Inn Når man snakker om legender fra engelsk fotball, skal vi også innom en norsk sådan – som aldri var å se på banen. Året er 1991. Nyopprykkede Leeds United skulle møte Liverpool.

Bekken skulle over til denne kampen sammen med Dan Kildal og Anders Vaule, kamerater fra Vollen i Asker.

For de to sistnevnte var dette deres første fotballtur, som ble behørig beskrevet på førstesiden i Asker & Bærum Budstikke. Såpass unikt var det, at de ble intervjuet før avgang fra Fornebu. Andre tider indeed.

Arild forteller: – Jeg hadde i tiden før avreise snakket med Arne Scheie, da NRK skulle sende denne kampen som tippekamp. Jeg avtalte med Arne at vi skulle møtes, og han bekreftet til meg når hans tog ville ankomme stasjonen.

– Vi stilte med leiebil, og parkerte den gang midt foran inngangen på stasjonen. Her kom selveste Arne Scheie og hans islandske kollega som skulle dekke sendingen for islandsk fjernsyn, smiler Bekken om den spesielle situasjonen.

Ferden gikk til The Commercial, hvor Peter var forberedt på at en norsk kommentator-legende skulle komme innom.

– Det ble et varmt møte, hvor Scheie umiddelbart ramset opp store scoringer og episoder som den godeste Peter selv ikke husket. Det var gjerne slik at mange av oss kjente historien til Peter bedre enn han selv.

Vi fikk en fin halvtime, hvor Peter selvsagt ble imponert over Arnes kunnskaper. Og ikke minst fikk Arne møtt en legendarisk spiller, som han selv uttalte.

– Vi tok med oss Arne og satte ferden mot stadion, parkerte øverst i Elland Road mot Holbeck og Beeston, og Arne gjorde seg klar til å kommentere. Det ble en av de beste tippekampene i historien selv om kampen for vår del endte 4-5, poengterer Arild.

Får over 40 000 fra norske fans Vi skal tilbake til nyere tid. Et aldri så lite «klenodie» skulle bli starten på noe stort, utpå høsten 2020.

Thorbjørn Lerfald hadde ryddet i noen gamle esker, da han kom over et gammelt minne.

– Jeg fant en t-trøye fra tidlig 90-tallet, som Lorimer hadde fått laget og solgte fra puben. Den har

Thorbjørn hadde muligheten å spille med Peter og Leeds-gutta, men manglet skotøy.

jeg aldri brukt, men da jeg fant den tenkte jeg at den skulle få gi litt tilbake til Peter. Så jeg startet en auksjon på Facebook, hvor pengene skulle gå til Peter. Og trøya gikk for 2.000 kroner – LUSCOS fikk vinnerbudet.

– Men det stoppet ikke der, for plutselig begynte folk å vippse småbeløp, fortsetter Thorbjørn: – En femtilapp her, et par hundre kroner der. Totalen steg. Dette gjentok seg da jeg informerte om status nå i mars, og over 40 000 kroner har det kommet inn. Pengene går til Peters kone Susan og blir overrakt på neste tur over, lover Thorbjørn, som takker alle som har gitt et bidrag.

Vraket Lorimer på supportercupen Når Lorimers tid nå er forbi, er både Arild og Thorbjørn – sikkert som resten av oss – takknemlige for alle årene, kampene og øyeblikkene man

kan se tilbake på, takket være Peter Lorimer. Vi avslutter med å spørre Thorbjørn hvilket personlig minne som sitter best i, for hans egen del med tanke på Peter Lorimer.

– Det var nok da jeg skuffet ham!

Jeg var manager for Team LUSCOS under supportercupen i 1994. Vi hadde invitert Peter og Susan over til Oslo den helgen. Peter skulle være hedersgjest og spille for vårt lag.

Men som den harde manageren jeg var, så fant jeg ikke Peter god nok for vår startoppstilling i første kamp.

Dette var jo ganske sjokkerende for de fleste og ikke minst for Peter selv.

Arild, som var en bauta på laget den gang, spurte Peter om hva er det som skjer her og Peter svarte bare kort: “I wasn’t picked!”. Det hører med til historien at Peter allikevel fikk noen kamper utover i turneringen.

På mine besøk på The Commercial Inn etter dette fikk jeg alltid et hyggelig smil fra Peter, men samtidig kunne jeg lese i ansiktet hans: “Here he is, the crazy Norwegian manager!”.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 27

PERSONLIGE MINNER CATO VISDAL MIKALSEN

Min reservefamilie i Leeds Grunnen til at jeg ble Leeds-fan er min far Kjell. Han hadde Peter Lorimer som forbilde. Som Peter, så hadde min far også en kraftig høyrefot og han scoret også mange.

Men selvsagt på et helt annet nivå hjemme i Vågå. Min far fikk Leeds-tur som gave til sin 60 års-dag. Han skulle få hilse på Peter, noe han gledet seg veldig til. Tiden var satt til siste serierunde i sist sesong.

Men så kom pandemien. Nå blir det dessverre ikke noe møte mellom pappa og Peter.

Jeg møtte, som de aller fleste, Peter for første gang på Commercial. Jeg gikk spent inn i puben før kampen mot Palace i desember 2010. Jeg kom inn - og der stod han bak baren.

Jeg fikk så vidt hilst på han den gangen mens han serverte meg en øl. Det var et stort øyeblikk. Det var mange nordmenn der, og han var temmelig opptatt med å servere øl, samle inn glass, fotografering og signering av ulike effekter.

Etter min første tur så ble alt lettere.

Man ble kjent med byen og flere Leeds fans. Det ble mange turer til Leeds de kommende årene - og da var det obligatorisk å dra innom puben. Der var det alltid noen kjente ansikt og noen nye. Det var spennende å se hvem som var der. Både før og etter kamp. Etter hvert ble jeg også kjent med Susan, Tiff og de andre som jobbet der.

Da jeg flyttet til Leeds i april 2012, så inviterte jeg Susan og Peter på innflytelsesfesten. De takket ja, men jeg var fortsatt usikker på om de 28 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Cato sammen med Peter, Eddie Gray og Bobby Shields.

faktisk ville komme og ikke bare var høflige.

årene. De ble min reservefamilie, noe som jeg satte stor pris på.

Dagen kom. Alle inviterte kom. Gary Edwards, Geir Wang, Joachim Lihus, Terje «On Tour» Hansen, Steinar «Butleren» Tungen, Chris og Phil Beeton, Keith Gaunt, Sven «Kokken» Meyer, Svein Hestetun og sønnen Oskar. Til slutt kom også Peter og Susan inn døra. Jeg holdt nervøst en liten velkomsttale før Peter ga meg en signert drakt fra spillerne i gave.

Det var et meget stort øyeblikk. Jeg fikk etter hvert senket skuldrene og vi hadde en flott fest i tårnet med 100 øl i badekaret, høye drinker og nydelig norsk mat som «Kokken» hadde ordna.

Det ble mange sosiale happeninger sammen. Inkludert «gay pride» tre år på rad, noe som Peter elsket.

Vi hadde fast torsdagskveld med Peters nærmeste venner med øl, gode historier, dart og biljard på Commercial. Det var quiz-kveld med Peter og Eddie Gray, jeg feira jul på Commercial med hele familien to år på rad, de var hos meg julekvelden i tårnet sammen med hele familien Lihus, mange middager i byen og enda flere pub runder med godt øl og gode drinker. Høydepunktet er likevel at jeg ble invitert som gjest på bryllupsfesten til Peter og Susan.

Etter jeg kom til Leeds ble jeg raskt tatt inn i varmen hos familien Lorimer. De tok vare på meg disse

Jeg er for ung til å ha opplevd Peter spille fotball. Jeg har kun sett han på YouTube-klipp, i filmer og har

MARS 2021

hørt historier fra de som har levd lenger enn meg. Det som er litt moro er at Peter har faktisk sett meg spille kamp to ganger. Begge gangene i Kippax. Vi var flere fra LUSCOS-miljøet på disse kampene, som blant andre Pål Stiklestad, Geir Wang og Runar Edvardsen. Det var faktisk litt stort å spille fotball foran Peter og Eddie Gray.

Jeg fikk ved flere anledninger skyss med Peter til Elland Road.

Det skjedde som oftest når det var kveldskamper i midtuka med lite nordmenn på puben. Det var kult å ta en sist prat om den kommende kampen og ikke minst det å ankomme Elland Road sammen med Peter. Peter reiste også på alle bortekampene før han ble syk, og han spurte meg ofte om jeg ville være med. Men jeg var altfor glad i borteturer med «White Rose» med øl og jäger til at jeg takket ja til det.

Det angrer jeg litt på nå.

I løpet av årene har vi hatt mange samtaler om alt mulig. Peter var interessert i livet mitt og Norge. Og familien min og jobben min. Det ble mange timer med gode samtaler på puben. Etter at jeg flyttet hjem så har jeg holdt kontakten med Peter, Susan og Nichola. Jeg merket selvsagt at Peters helse ble dårligere.

På de fleste turene jeg var over så fikk vi til hyggelige treff. Enten at de inviterte meg eller jeg de. Ofte over en middag og noe godt drikke. Jeg visste at siden helsa til Peter var slik den var, så kunne hvert møte bli det siste.

Det siste møtet med Peter og familien var en helaften med drinker på Revolucion de Cuba i Call Lane.

Han var i godt humør. Peter elsket å være i barene i det området av byen.

Han var glad i spennende drinker og var alltid spandabel. Ofte var Geir Wang med. Geir er den som kjenner Peter og familien best av alle. For meg var det stort å se hvor mye

Peter og familien betydde for min gode venn Geir. Og motsatt. Geir og Peter har delt masse historier, og jeg er misunnelig på alt han faktisk har opplevd sammen med Peter.

Når beskjeden om Peters dødsfall kom, så var Geir hjemme hos meg i Lillehammer. Det var godt å ha han der, være sammen om dette og nok en gang dele historier om vår venn.

Jeg kommer selvsagt til å holde kontakten med Susan, Nichola og resten av familen. Jeg er takknemlig for alle minnene jeg fikk med Peter og familien.

RIP Peter.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 29

PERSONLIGE MINNER GEIR WANG

Jesus saves, but Peter Lorimer scores on the rebound Det er ikke lett å forme eller finne noen vettuge ord i denne sammenheng. Dere får ha meg unnskyldt. Men jeg har ikke bare mistet et stort idol, men også en meget nær og god venn.

Min første tur til Leeds var i 1983 sammen med min gode venn Atle Jensen fra Larvik. Vårt første møte med magiske Elland Road var 5. april mot Oldham Athletic. En av mine store helter David Harvey sto i mål – uten hansker selvfølgelig, med litt spytt i neven holdt han nullen denne ettermiddagen i april. 0-0 ble det og i Yorkshire Evening Post kunne man lese dagen derpå: «Time is running out for goalless United». Hvor treffende skulle ikke denne tittelen vise seg å stemme i årene som fulgte.

Tre dager tidligere var vi vitne til vår første Leeds-seier i debuten som supporter live, nemlig 2-1 mot Bolton på ærverdige Burnden Park etter mål fra Paul Hart og Aiden Butterworth. Vi var bitt!

Geir, Peter og John Charles Et par år senere skulle jeg endelig møte min barndomshelt Peter Lorimer på Commercial inn. Dette skulle vise seg å bli mer eller mindre mitt hjem i 35 år! 14 julaftener og nyttårshelger ble feiret på rad her, minst tre uker hver gang. Den følelsen man hadde når man ankom helga før jul - og viste at man skulle tilbringe tre uker hos Peter på Commercial - kan ikke beskrives. Roen senket seg og man kunne glede seg til fem-seks Leeds kamper.

En av mine aller første julefeiringer på Commercial, skjønt feiring og feiring – foregikk alene i den ærverdige puben i Sweet Street. Peter overlot kranene til meg med klar beskjed at jeg bare skulle notere ned alt jeg tok. Peter skulle nemlig av gårde med familien - og jeg var tross alt bare en «rookie». Menyen bestod av øl, peanøtter og potetløv, akkompagnert av en gammel Jukebox og et flimrete svart/hvit-tv. Fikk klar beskjed av «Hot Shot» om å holde peisen i gang, noe som innebar at jeg måtte ned i kjelleren og hente kull fra tid til annen.

Det ble en spesiell julefeiring, det skal sies. På notatblokka bak baren stoppet strekene på 23 pints, pluss en del snacks. Ingen middag.

30 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

Til frokost dagen etter ble jeg møtt av en måpende Peter som konfronterte meg med inntaket på julekvelden. «I have written down every single one Peter, belive me”.

Peter smilte, og jeg kunne nærmest lese hans tanker om hvordan min kveld hadde vært. «Just give me a Fiver, please».

Commercial Inn på 1980- og 90-tallet var preget av yrende liv. Og i hver lunsjpause var puben stapp full. De fleste var jo der på grunn av Peter Lorimer. Og tidenes toppscorer var service minded som alltid.

Det spesielle med å bo der i tre uker i strekk var at man ble veldig godt kjent med Peter på hverdager også, ikke bare kampdag. Torsdager var det biljard-aften hvor Peter & Co spilte bedriftserie mot andre puber. Sønnen Simon var fast inventar, også en kjernekar jeg ble veldig godt kjent med.

Søndager var det darts & domino med fullt trøkk.

Etter hvert tok Peter meg «under sine vinger» i form av at jeg ble med på kamper i VIP-lounge sammen med han og John Charles. En fantastisk opplevelse for en ung supporter. Det ble også noen gjesteopptredener når Leeds-gutta skulle spille oppvisnings- og veldedighetskamper. Her var Bjørn Langemyr også ofte med.

Geir, Susan og Peter

To gode venner Søndag formiddag på «Commy» var også en egen opplevelse. John Charles var ofte til stede, Bobby Shields, Graham Armitage, Gary Nouble, Alan Wrathall og andre.

Fotball på TV, trav, tipping, øl og høy stemning.

Vi er mange som fikk et personlig forhold til Peter og familien. Dag H Rusti, Torgeir Holsæter, Arild Bekken, Thorbjørn Lerfald, Jens Lien, Ole M. Ringnes, Edgar Forsnes og flere. I de senere år har Cato Viksdal Mikalsen hatt et spesielt forhold til Peter. Sammen har vi tilbragt mange flotte kvelder med Susan, Nicola og Peter.

En jul ble jeg satt til å male takbjelker inne på Commercial i en stille stund, sammen med Peter. Eneste malingen han hadde mye av var fargen maroon, eller lilla om du vil. På hver vår gardintrapp sto vi der - jeg med en pint, mens Peter var litt mer konsentrert. Fra tid til annen måtte jeg ned å gå en liten lufterunde med «Arthur», familiens irske ulvehund. Plutselig ringer telefonen. Det var Reidar Halvorsen fra Sport & Spesialreiser som lurte på om puben var åpen og om de kunne komme med noen folk. «Peter, is the pub open? There is 50-60 Norwegians asking if they can come”. Svaret var klart: “It’s open Gere, but you must help me serve”. Sånn ble det at vi sto der da, Peter og jeg i hver vår malingdress, maling i ansiktet og serverte tørste fans. Peter sa aldri nei til noen.

Jeg kunne skrevet en bok om stedet, det er så mange episoder, bilder og minner. Men akkurat nå orker jeg ikke mer. Jeg har mistet et idol, men mest av alt en veldig nær venn.

Thanks for fantastic memories, Peter. Thanks for looking after me during all these years. You will never be forgotten. Rest In Peace, my Friend.

Glade gutter

IF THERE IS A LEAUGE IN HEAVEN, LEEDS WILL BE TOP, MANAGED BY DON REVIE

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 31

PERSONLIGE MINNER TERJE DAHL

Mange gode minner etter Peter Det er veldig uvirkelig at Peter ikke er blant oss lenger. Det ble mange tårer etter nyheten kom lørdag morgen 20. mars. Mine tanker gikk umiddelbart til Susan og familien.

Peter var, som det fleste vet, ganske redusert de siste årene. Men han holdt motet oppe og prøvde å leve så normalt som mulig. Peter fikk konstatert kreft på forsommeren 2016. De fem siste årene har vært en «berg og dalbane» for Peter og Susan. Først kreft, så frisk av kreften, spredning av kreft igjen og frisk av dette også. Men alle disse behandlingene tæret på en sliten kropp og man kunne se at Peter gradvis ble svakere.

booket oss inn på The Commercial, men Peter hadde dobbeltbooket oss første kvelden. Vi ble da fraktet til Peters venn Glen som drev restaurant med overnatting, et eller annet sted på utsiden av Leeds. Her smakte vi for øvrig geit for første (og siste) gang. Tilbake hos Peter ble det en fantastisk første helg i Leeds. Her møtte vi selvfølgelig andre nordmenn, som Terje Axelsen fra Stokke. Vi fikk æren av å hilse på selveste John Charles, som var en nær venn av Peter. Gode samtaler med Peter og Susan gjorde dette til en uforglemmelig førstereis-tur. Dag fikk en ekstra spesiell avslutning på turen. Istedenfor å bestille taxi, kjørte Peter selv Dag til togstasjonen.

Men Peter stilte alltid opp, uansett hvor sliten og syk han måtte være.

På lunch, middager eller events på Elland Road. Det å stille opp for Leeds-fansen, norske i hopetall, var en del av livet til Peter. Og han var veldig klar på at uten Leeds-fansen, hadde han aldri opplevd alt han opplevde både på og utenfor banen. Men av og til kunne det bli for mye selv for Peter. Det hendte i stille perioder at han stengte døra på puben sin «The Commercial Inn», for å få litt fred og ro. Hadde Peter fått en krone for hvert bilde og hver autograf hadde han vært mangemillionær!

Første gang jeg møtte Peter var i 1996. Jeg hadde akkurat rundet 30 år og Peter rundet snart 50.

Jeg var på førstereis-tur til Leeds med kompisene Dag og Jo Petter (Joppern). Vi hadde selvfølgelig 32 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Tre gode venner

Terje Dahl - Peter Lorimer - Eddie Gray

MARS 2021

Neste Leeds-tur ble tre år senere.

Da var Dag og John Henry reisefølge – og vi bodde selvsagt på The Commercial. Noe av det første som møtte oss da var John Charles som hjalp Peter å male i trappeoppgangen. Det var langt flere nordmenn innom puben til Peter på denne turen. Kanskje fordi vi lå i toppen av Premier League dette året. Beste minne fra denne turen var utvilsomt omvisning på Elland Road. Vi skulle bestille taxi, men Peter sa han ville kjøre oss opp.

Han trodde ikke det var omvisning denne dagen så han ville guide oss rundt på egenhånd. Et stort øyeblikk å bli guidet av vår store helt fra storhetstiden til Leeds. Da Peter loset oss rundt på stadion traff vi på John McClelland, som hadde med seg en gruppe fra Irland. Vi ble da med dem resten av turen og ble resten av turen omtalt som «Peters friends». Du kan tro vi fikk respekt fra den irske gruppen! Peters hund «Arthur» (oppkalt etter Arthur Graham) vandret også fritt rundt i puben på denne tiden.

På grunn av små barn og trang økonomi ble det ikke tur til Leeds før våren 2004. Igjen var Dag og John Henry reisefølge - og vi feiret John Henrys 40 års-dag i Leeds. Peter tok vel imot oss på The Commercial som vanlig. Det beste med å bo hos Peter var den rolige frokosten. Susan var ofte ute med hundene eller ute for å handle. Peter lagde alltid frokosten.

Alltid engelsk frokost. Alltid en pint med Fosters etter frokost. Peter satte seg ved baren og leste avisa. Fortalte oss siste nytt om Leeds-laget. Slike

Terje har hatt med mange reisefølger til Commercial øyeblikk kan bare ikke beskrives med ord. Peter har alltid vært glad i å spille på hunder og hester. Humøret på morgenen ga alltid svar på gevinst eller tap kvelden før. Med gevinst var han blid som en sol, nynnet og plystret. Ved tap, veldig stille og rolig, litt grinete. Men heldigvis kun en kort periode på morgenen. Året etter var vi atter på plass. John Henry inviterte med seg Hans Olav fra Notodden. Jeg overtalte min kollega Geir at vi tok en firmatur til Leeds. Dag var også med. The Commercial var selvsagt stedet vi skulle bo. Høydepunktet på denne turen var da Peter inviterte oss med på «Old Stars»-kamp. Det var nok ikke som i glansdagene, men Peter klarte seg bra.

Det ble nå flere turer til Leeds hvert eneste år - og Peters pub var alltid overnattingsstedet og samlingsstedet for oss. Et veldig godt minne var da vi feiret min 40-årsdag i 2006. Jeg hadde invitert med faren min som hadde rundet 75 år. Han storkoste seg hos Peter - og far og sønn bodde på rom sammen i andre etasje. Pappa var veldig glad og stolt av å endelig få hilse på Peter.

Vi ble flere og flere fra Tønsberg som ble med på turene til Leeds.

Det er så mange minner med Peter at det er vanskelig å huske alle.

Frode Estil var med på en tur med Trondheim-gjengen - og overrakte skiene han brakk i Torino-OL til Peter. Peter takket for skiene, men la skiene på kjøkkenbenken på kvelden. Der ble de liggende minst et år, men plutselig en dag hang skiene på veggen i puben. Må også nevnes da vi kom hjem fra byen en kveld. Peter hadde lagt seg og vi måtte vekke han for å komme inn på rommet. Sånn var det på The Commercial. Plutselig var Dag borte.

På den tiden var det mye kriminalitet i området så Peter var bekymret. Han kledde på seg og sa: dere blir her og jeg går for å finne Dag. Men idet han skulle gå så han en skikkelse langt nede i veien. Det var Dag, så Peter slapp å lete i nattemørket.

Det hendte at vi kom til Leeds og Peter hadde dobbeltbooket. Men det ordnet seg alltid. Det var en gang som Bewleys (dagens Clayton) var nyåpnet - og Peter måtte booke oss inn der første natta. Må jo innrømme at det var en liten nedtur å komme fra Bewleys nye deilige senger til Peters slitte «eggekartong»madrasser. Men søvn er oppskrytt og atmosfæren på The Commercial og Peters frokost kan ingen måle seg med.

Rommene i andre etasje ble etter hvert så slitte og med vannlekkasjer, så vi skiftet til hoteller i sentrum.

Men frokost på kampdager hadde vi alltid en avtale på. Jeg har jo hatt et rituale hos Peter på matchday.

Alltid i full Leeds-drakt. Drakt, shorts og strømper. Peter forlangte at jeg fortsatte med det selv om jeg bodde i sentrum. Må innrømme at det har vært noe kalde vinterdager fra Marriott til The Commercial i shorts, men hva gjør man ikke for å få frokost laget av sjefen sjøl.

Peter hadde mange kontakter.

En gang vi besøkte Bingley Arms, hadde Peter ringt sin gode venn Billy Gilmore får å be han selv vise oss rundt. Vi fikk guidet tur med full historietime og gratis Yorkshire pudding laget av Jed, sjefen sjøl.

Dessverre er heller ikke Billy og Jed blant oss lenger.

Så kom den triste beskjeden på forsommeren 2016. Peter hadde fått kreft. The Commercial ble umiddelbart stengt og åpnet aldri sine dører igjen. Et viktig samlingspunkt for norske Leeds-fans var blitt historie. Peter kjempet kampen mot kreften i mange måneder og var til tider veldig dårlig.

Jeg feiret min 50 årsdag på Bingley Arms i august samme år med en stor

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 33

gjeng fra Tønsberg. Jeg inviterte Peter og Susan også. Selv om Peter var veldig syk, så kom de. Slik var Peter. Han stilte alltid opp.

Peter og Susan var også der. Peter inviterte oss over til deres bord etter middagen, og det ble nok en hyggelig kveld med Peter og Susan.

Senere på høsten var Peter erklært kreftfri. Vi inviterte Peter på lunch på The Foundry i desember samme år. Eddie og Linda Gray, Pep Clotet, Terje, Martha, John Henry og Hans Olav var også med. Peter fortalte at legene sa det var 10 bivirkninger etter kreften, men han hadde ikke fått noen av dem! Lunchen startet kl. 12, men varte til kl. 19. Tidenes lunch og en Peter i godt gammelt slag. Dagen etter var det frokost med Peter på David St Cafe. Denne gang uten full Leeds-habitt, uten øl til frokost. En epoke var over. Alt til sin tid. Helga ble avsluttet med LUSCOS’ julebord på Elland Road.

Det ble mange luncher og middager med Peter og Susan de neste årene.

Formen til Peter varierte mye. Men han ønsket alltid å komme. Mitt siste møte med Peter ble i januar 2020. Heidi og jeg hadde en veldig hyggelig kveld hos Shauns flotte restaurant «Bretts», sammen med Peter, Susan, Kalven, Are, Kenneth og gutta til Kenneth. Jeg viste bilder fra stamstedet O’Learys i Tønsberg, hvor «The Commercial»-skiltet fra Peters pub nå henger. Han syntes det så knallbra ut og var glad for at Commercial kan leve videre et sted i Norge.

Terje har tatt med seg Commercial til Tønsberg 34 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

Det er ufattelig mange gode minner med Peter. Vi må ta vare på alle de gode minnene.

Jeg vil dypt savne alle møtene med Peter. Jeg vil savne stemmen hans, latteren og alle de gode historiene hans.

Jeg har pratet mye med Peter på telefon de siste årene. Han tok seg alltid tid til en prat når jeg ringte.

Spesielt varmet de ordene han sa i høst, da jeg ikke hadde pratet med han på en stund: «Det var godt å høre stemmen din, Terje».

Hvil i fred, kjære Peter. Du vil bli dypt, dypt savnet. Mine tanker går til Susan og familien.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 35

MEDLEMMENES MINNER KORTPASNING

Peer Olsen Peer Olsen tilhører den glade Sonnsgutta-gjengen, som drar på fotballtur en gang i året. De var 15 i starten i 2008 og er nå 35. Mange av disse er Leeds-fans. - Vårt store høydepunkt var Bristol City i november 2010 med start på pub’en til Peter. Vi var over også i oktober 2019, men uten å hilse på barndomshelten, skriver Peer – som her har fotografert David McBride og Øystein Andersen sammen med Peter.

Kenneth Nesse Kenneth Nesse med familie frå Bømlo var på England-ferie sommaren 2012.

De var sjølvsagt innom Leeds. – Vi traff Peter på dagtid, og som vanleg hadde han god tid til ein prat. Småkjølig sommardag, så han fyra opp i peisen.

Peter var blant første Leeds-minne for alle gutane, som har vore over og helst på fleire gongar sidan dette.

Commercial var ein fin pitstop på veg til Elland Road frå sentrum, skriver Kenneth – som har tatt bilde av sønnene Erlend, Håvard og Vegard Meling Nesse saman med Peter.

Anders Bjerkholt Anders Bjerkholt har gode minner fra besøk på The Commercial. - Spesielt når en heltene fra barndommen din, selveste Peter Lorimer, tapper øl i glasset ditt. Bildet av meg og Peter er før kamp mot Barnsley i desember 2013. Jeg hadde med meg min far på kamp, og det var bare oss to ved bordet da Peter kom og satte seg sammen med oss. Vi fikk tid til en god prat om Leeds fra de gamle gode dagene på 1970- tallet.

36 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Ole Evert Ljosdal Ole Evert Ljosdal finner fram et bilde av Peter som rusler i garderoben etter en trening i 1985. - Noen dager senere utgjør han rutinen i Eddie Grays unge og lovende mannskap til dyst mot Charlton. Leeds taper kampen 1-2, men Peter scorer ett av sine 238 Leeds-mål på straffe denne dagen.

Ett spesielt minne. Og ja, han gikk for kraft! En av våre aller største.

MARS 2021

Tor Johan Pedersen Første besøk hos Peter og første Leeds-tur for Tor Johan Pedersen var i oktober 1990. Reisefølget bodde på ett av rommene i andreetasjen på Commercial. - Vi fikk med oss en cupkamp mot Oldham og serie mot Nottingham, begge seiere. Peter var en hedersmann, og vi hadde et fantastisk opphold der. En av nettene hadde Peter overbooket og han kjørte oss selv over til venner som drev hotellet Key’s Cross i Morley.

Morsomt med overbooking med kun to gjesterom på det tidspunktet.

Det ble mange sene kvelder, også etter pubens stengetid, hvor Peter delte mange av sine minnerike fotballhistorier. Stor opplevelse for, den gang, unge gutter fra Ålesund.

Hallgeir Hellan

Vidar Eilertsen

Påsken 2000 hadde kompisene Paul Christoffersen og Hallgeir Hellan booket seg inn hos Peter på The Commercial. Vel innafor døra der, fikk de seg en overraskelse: Peter hadde rett og slett overbooket for våre første dager der, så da bar det av sted til Woodville Lodge. - Tilbake hos Peter etter to overnattinger, erfarte vi det som må ha vært verdens verste madrasser å ligge på.

Man kunne kjenne springfjærene i ryggen. John Charles var fast gjest der. Særdeles artig å ha hilst på legenden. Peter fikset også billetter til bortekampen mot Newcastle. Det ble en uforglemmelig opplevelse å sitte blant Leeds-fansen og allsangen der. Kjernekaren Peter kjørte oss på stasjonen ved avreise. Oppholdet glemmes aldri.

Peter var Vidar Eilertsens største fotballhelt og forbilde mens han vokste opp på Finnsnes på 1960- og 70-tallet.

- Gul bortedrakt med nr. 7 ble min første Leeds drakt. Peter scoret målet i 1-0 seieren mot Ipswich i min første live kamp på Elland Road i august 1975. Skudd fra 30 meter. Så typisk han. Selv mente jeg å ha Nord-Norges hardeste skudd på sletta heime på Nygård. Fikk gleden av å møte han utallige ganger på turer til Leeds. På Commercial var han og Susan alltid hyggelige og hjelpsomme.

John Charles var en del av vertskapet der og tok også vel imot fansen. Har hatt med utallige venner og famile på tur til Leeds, møtet med Peter var alltid høydepunktet. Hvil i fred kjære Peter. Du er elsket og savnet!

Knut Sollihaug

Bjørn Kihle Da Arnt Mjøs rundet 50 med feiring i en av executive boxene på Elland Road i desember 2015 kom Peter besøk med gave til jubilanten fra klubben. - Men mest stas var treffet med han Commercial etter kampen.

Peter stilte villig opp på bilder. Noen av gutta fikk seg en lengre prat med idolet, forteller Bjørn Kihle som har sendt inn bildet av kompisgjengen.

Ikke alle har spilt fotball mot Peter Lorimer, men det har Knut Sollihaug fra Stjørdal. I oktober 1991 var den tidligere Blink-spilleren en av flere som spilte en oppvisningskamp mellom «Trønderlaget» anført av Odd Iversen og Leeds ex-players med folk som Peter, Eddie Gray, David Harvey, Norman Hunter og Bobby Collins på laget.

- En utrolig opplevelse. I tillegg til omvisning på Elland Road, møtet med Peter og etterfesten på Commercial vant også Leeds hjemmekampen mot Oldham.

Dag Skontorp Dag Skontorp fra Tønsberg hadde i 2005 en 40 års-feiring han sent vil glemme. En fotballprat og bilde med barndomshelten toppet lista.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 37

PERSONLIGE MINNER RUNE ROALSVIG

«Du har blitt satt pris på Peter, du har vært elsket, og du vil bli dypt savnet.»

Peter Lorimer var sammen med Billy Bremner inkarnasjonen av Leeds. Hardtarbeidende, talentfulle, world class footballers, med glimt i øyet.

Som dominerte på et Leeds-lag jeg dessverre aldri fikk sett «live». Som jeg misunner mine engelske kompiser, som vokste opp i Mekka, og var på alle hjemmekamper og mange borte.

Et av de klareste minnene fra barndommen er selvfølgelig den ulykksalige kampen mot Bayern i 1975. Vi ble snytt for seieren. Og jeg husker at jeg gråt etter kampen. Av raseri.

Først på 1990-tallet begynte jeg å reise over å se Leeds spille «på ordentlig».

I 1997 hadde jeg gleden av å ha med meg min eldste datter på kamp. Mot Manchester U. hjemme. To nordmenn på vårt lag; Halle og Haaland. På motsatt halvdel spilte Berg og Solskjær. Min helt Lucas spilte hele kampen. Og min datters helt, Harry Kewell, briljerte på kanten. Vi vant 1-0.

Før kampen var vi på Commercial Inn. Min datter på 11 ble tutet ørene fulle om legenden som serverte henne Cola i baren, mens faren fikk noe annet. Både før og etter kamp.

Peter var som alltid vennligheten selv.

Besøk på Peters bar før og etter kamp ble i mange år en vane. En del av den fine opplevelsen av å være i Leeds.

I 2000 hadde jeg med meg faren min der. Han er Arsenal-fan og vi spilte hjemme mot Gunners. Min sønn var også med. Så, skikkelig familie bonding-tur. Kampen endte 1-0, scoring av Dacourt. Men det som gjorde denne turen spesiell var at Peter Lorimer hadde tryllet frem en gammel Arsenal-storhet; Frank McLintock, som vi traff etter kampen. Min far var i syvende himmel.

38 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

Rune Roalsvig - Eddie Gray - Peter Lorimer Peter var hjelpsomheten selv. Jeg kjente han aldri så godt og tett som flere andre nordmenn. Som Geir Wang som tilbrakte julaften etter julaften hos Peter. Men hver gang man møttes var det en munter replikk, galgenhumor og gode historier an mass.

Jeg besøkte Commercial Inn hver gang jeg var i Leeds.

Ofte var John Charles der. Satt ofte i kroken med en gang man kom inn i rommet der man kunne kaste pil.

På forunderlig vis klarte reklamebyrået jeg da jobbet i også å legge noen midtukers seminarer til Leeds, som tilfeldigvis passet sammen med midtuke-kamper hjemme.

Erik Heisholt, tidligere kollega, trakk en gang frem et gammelt fotballkort med Peter som han viste fram. Kortet hadde Erik hatt i baklomma, og siden i lommeboka siden han var guttunge. Ganske så slitent kort kan man si.

Sikkert vært gjennom noen runder i en vaskemaskin også.

Det var ikke fritt for at det det ble felt en liten tåre fra Peter da. Det var utrolig rørende å se min gamle helt være så beveget.

I 2007 var jeg på tur til Leeds med Tor Dalen. Vi brukte lang tid med leiebil fra London og opp. Selv om vi ikke vil

innrømme det, tror jeg vi også kjørte feil et par ganger. Vi skulle bo på Commercial for første gang. Og gledet oss til å bli innlosjert hos Lorimer.

Vi kom frem. Fant ikke noen ringeklokke. Men banket på vinduet litt lengre borte i bygget, hvor det var lys på innsiden. Så åpnet legenden døra for oss. Selveste Peter Lorimer. I pysj. Tøfler. Og nattlue.

Den visuellen har brent seg på sinnet. For evig og alltid.

Og seks timer senere var han på kjøkkenet og stekte egg og bacon og poteter og sopp. Proper english breakfast for oss.

Jeg bodde kun tre ganger på Commercial Inn. Det var ingen luksus.

En annen gang var jeg der sammen med Casper, sønnen min. Og Peter hadde godt tid, og viste oss alle medaljene sine. Det var også en opplevelse.

Har ellers vært her en haug med ganger med Stephen Wakefield, Colin Stribley, Jo Woodward, Alan Wilkinson og Gary Edwards. Spilt biljard. Og kort. Og veddet på hester og hunder og fotball.

Det har alltid vært fint å se stamgjester komme trekkende med de nye generasjoner, som Rudi, Ollan og Jomar’s.

Det har vært flott og se fedre og sønner, som Lihus, Karlsen-Moum og Betten. Andreas Milde og hans far som var med oss i ånden. Og fedre og døtre, som Thoralf Granerød og hans langt mere intelligente datter.

Før opprykkskampen mot Bristol Rovers var jeg innom puben sammen med Øistein Borge. Jeg snakket med han den dagen den triste nyheten om Peter kom. - Jeg opplevde han som en spiss av samme typen som vi har sett i senere år: Elkjær, Zlatan, C7 og nå – nærmest mirakuløst – vår egen Haaland: «Den jævla ballen skal i mål, om jeg så må drepe keeperen for å score». Ekstremt sulten med andre ord.

Den helt usedvanlig triste nyheten om Peter var dessverre ikke uventet. Jeg var på besøkt hos han sammen med Stephen Wakefield når han var på et slags rekonvalens hjem den første gangen han var lagt inn. Han var takknemlig for besøk og vi fikk en halvtime sammen.

Han spurte alltid om nordmenn han kjente, og vi snakket alltid sammen om spillere vi hadde kontaktpunkter med.

Særlig om Lucas, Tony, Gunnar Halle, Alfie, Tore Andre og ikke minst Eirik. Hans kjærlighet til laget og spillere opp gjennom var enorm.

Jeg snakket med Eirik Bakke den dagen vi hørte den triste nyheten.

Med Eirik`s egne ord: «Eg fann fort ut kven Peter var når eg kom til Leeds. Hadde Eddie Gray som trener og fekk ofte høyre historier om Peter og for ein fantastisk flott spelar han hadde vore. Eg kjenner meir til personen Peter enn fotballspelaren. Alltid tid til ein prat og ein kommentar på lur, var veldig høgt respektert i spelargruppa, fantastsik personlighet og flott ambassadør for Leeds. Peter kjem til å bli stort sakna på Elland Road men han har satt sine spor som aldri vil bli gløymd. Kvil i fred Peter».

Petter Dahl var her med et Leeds-skjerf med nakne damer på.

Å være vertskap for Peter når han var Oslo var også en stor opplevelse for en «punch drunk» Leeds United-fan som meg.

Morten Borgersen som sjelden lar seg imponere ble slått i bakken av hvor jordnær og hyggelig Peter var.

Og Peter, din lojalitet til norske supportere i flere tiår var helt enestående.

For noen år siden var jeg med å arrangere en kamp mellom det norske laget Kampen Øl & Ball, LUSCOS og Gary Edwards’ Kippax. Fikk ideen da det hadde vært en vinterkamp året før med Alfie, Tore Pedersen og flere andre nordmenn med. I snedriv.

Du kom på denne kampen Peter, sammen med Eddie.

Det var bitende kaldt, og du sto der og hutret. Men du holdt ut. I respekt for det som foregikk på banen.

Du har blitt satt pris på Peter, du har vært elsket, og du vil bli dypt savnet. Vi har enormt mye å takke deg for.

The caravan had to stop. Fuck cancer!

Peter, Rune og gutta

RIP LEGEND

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 39

PERSONLIGE MINNER EDDIE GRAY

Ikke bare en god spiller, men et fantastisk menneske Peter var en god venn, stor spiller og et flott menneske.

Jeg så han første gang spille for det skotske guttelandslaget mot England på Ibrox stadion i 1962.

Jeg var et år yngre og spilte ikke for Skottland da, men var invitert med for å se kampen. Han kjørte rundt med de engelske spillerne.

Jeg trodde ikke mine egne øyne, så god var han. Jeg tenkte for meg selv den kvelden at hvis jeg skulle bli fotballspiller måtte jeg skjerpe meg.

Like etter reiste han til Leeds United, debuterte på A-laget som 15-åring og spilte sammen med blant andre John Charles.

Da jeg var manager i Leeds i 1982 fikk jeg Peter tilbake til klubben. Han spilte da med unggutter som Dennis Irwin, John Sheridan, Terry Phelan og Scott Sellars, som alle så opp til Peter. Jeg tror de lærte mye av han både som spiller og menneske. Det var flott å ha Peter tilbake i klubben.

Ved siden av å være en stor spiller og målscorer, var han også et fantastisk menneske. Han var min faste romkamerat i 12 år og vi reiste rundt i Europa og England sammen.

Vi ble nære venner, og jeg satte vårt vennskap veldig høyt. Peter var en veldig generøs mann og tok vare på alle. John Charles hadde en periode hvor han slet litt, da var Peter der og tok han under sine vinger. Han dro på turer med John, som var fast gjest i Peters pub. Tror nok ikke John Charles noen gang betalte for en pint i den puben!

40 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Alle vet at Peter var en skytter av rang og ble av den grunn kalt ‘Hotshot Lorimer’. Han hadde et spesielt tilslag som gjorde at ballen fikk både fart, men også både skru og dupp. Men Peter hadde også en meget god innleggsfot. Han var faktisk indreløper når han startet og jeg var kantspiller. Så ville Don Revie at Peter skulle spille på høyrekant og jeg på venstrekant, noe som vi så gjorde. Peter var en komplett fotballspiller, han kunne forsere på kanten, drible og legge gode innlegg. Folk forbinder han med sitt harde skudd og at han var god med ballen, men han hadde også stor fotballforståelse. Peter jobbet hardt og var godt trent, noe som gjorde at han hadde en lang karriere som spiller.

I de senere årene var han ambassadør for klubben og kom godt overens med alle. Han drev en pub ikke langt unna Elland Road.

På hver kampdag var den full av dere supportere fra Skandinavia.

Peter var president i LUSCOS og skandinavene hadde puben hans som fast tilholdssted. Han ble alltid med på feiringen og syngingen av Leeds United-sanger til langt på kveld. Til slutt endte det av og til med at han måtte hive de gærne skandinavene ut av puben. Jeg vet at Peter knyttet veldig sterke bånd til de skandinaviske supporterne, da spesielt nordmennene. Han var en fantastisk støttespiller for supporterne og hjalp de mange ganger med praktiske ting. Han var en flott mann.

MARS 2021

Det er virkelig trist at Peter er borte, både for klubben, meg privat og alle hans tidligere lagkamerater.

Vi har hatt et forferdelig år hvor vi har mistet flere av våre gamle lagkamerater. Før alt ble stengt ned pleide vi å møtes jevnlig og ha en prat om gamle dager. Vi har alltid støttet Leeds United og gledet oss nå over fotballen som ble spilt.

Peter hadde en fin sans for humor og så alltid lyst på livet – han var en livsnyter.

Peter vil bli dypt savnet av alle Leeds United fans, Peter elsket virkelig klubben. Mine tanker går til hans kone Susan, hans to sønner Simon og Jamie og alle som kjente han. Jeg vil savne min venn, vi hadde mye kontakt helt til det siste. Nå håper jeg han får hvile i fred.

Eddie Gray i samtale med BBC og Anders Palm.

PÅ GJESTELISTEN PHIL HAY STOD PÅ TRYKK I TPN 1/ 2021

«The Norwegians are here» Back when I worked for the Yorkshire Evening Post, one of my weekly jobs was to ghost-write Peter Lorimer’s column for the paper. It was a simple process. I phoned him to chat about a burning issue at Leeds United and then turned his thoughts into a 500-word article, ready to print on a Thursday.

from the sport. No doubt this season is a thrill for you in the context of Leeds in the Premier League and the performances Marcelo Bielsa is serving up. No doubt the club are making you happy. But enjoying football is not the same as living it. Living it requires proper engagement and proper adventures.

More often than not, Peter was in The Commercial, the pub he ran, when I called. On occasions you would hear raucous noise in the background as he spoke. “The Norwegians are here,” Peter would joke, holding his phone with one hand and a beer tap with the other.

In his experience, nobody drank like the Scandinavians. Their visits to The Commercial were always an event.

What I noticed when last season resumed in June was that alongside the delight in matches starting again, I found myself missing the little things: the wide smile of Norman Hunter, who sadly left us in April; the chats on the broadcast gantry with Anders Palm who, without fail, always has a little glint of tension in his eyes before kick-off; the noise that makes your brain shake and the energy surging from the stands; the hustle and bustle around a stadium which instantly says ‘matchday’.

Those conversations came to mind when I was asked to write this column. The dedication of Scandinavian supporters to following Leeds has always fascinated me, ever since I started covering the club. It is not so much the money it costs or the distance travelled (although clearly they are huge commitments) as the numbers that descend on England. Lorimer liked to prepare for the hordes. He used to stock up on vodka specially.

Given that devotion, it is hard to imagine how out-on-a-limb many of you must feel without trips to Elland Road of the promise of them resuming in the near future. Covid-19 was never going to kill football but it has done its best to detach fans

It cannot be said that football is nothing without supporters because football is fundamentally 11 people against 11 people. You can play anytime and anywhere, provided you have a ball. But without them, the professional game is stripped of meaning. It loses its electricity and it loses its magic. When I think of my

best experiences as a supporter, I don’t think about what happened. I think about how it felt. Nothing ever feels more real than being there in the flesh.

This has been a hard year for a lot of people, resulting in a lot of sacrifices.

When I think of the Scandinavian branch, I feel sorry for you because in footballing terms, Covid has taken away a big part of your lives.

It will come back, of course, and so will you. Covid cannot pin us down like this forever. But in pursuit of happiness and fulfillment, football matters to a lot of people. Football is something that makes us happy. We knew that before but we see it more clearly now.

Peter no longer runs The Commercial. He was taken ill several years back and decided to call time on his reign as landlord. But he enjoyed those invasions from Norway and Sweden and the takings were good too. I’d keep him on the phone for as long as possible but eventually he’d cut me off. “They’re at the bar,” he would say. “I’d better go.” That, to me, was what football was all about. And will be again, some day.

Om skribenten: Phil Hay er skribent for The Athletic, med hovedfokus på Leeds United. Han er også tidligere «Chief Football writer» i Yorkshire Evening Post. Phil er fra Edinburgh i Skottland, og er stor fan av fotballklubben Heart of Midlothian FC fra hjembyen.

Han har skrevet om Leeds i snart 15 år.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 41

PERSONLIGE MINNER THOR-RUNE HAUGEN

Peter ga meg Øyeblikkene – med stor Ø Peter Lorimers påvirkning på unge Haugens oppvekst? Ja, hvor begynner man egentlig? Vi er på slutten av 60-årene. Jeg var på vei inn i tenårene. Hadde nettopp fylt 13 og hadde lest en artikkel i VG om at Leeds var på vei mot sitt aller første ligamesterskap. Saken var illustrert med et bilde av Billy Bremner.

Frøet var sådd. Fascinasjonen var et faktum.

Så kom Tippekampen. Der Leeds’ bortekamp mot Wolverhampton var den første der de helhvite ble vist. Seier 2-1. Jeg merket at engasjementet var større enn jeg hadde trodd det skulle bli. Jeg spratt i været når Leeds scoret. Saken var krystallklar: Jeg var hekta! Og ble tidlig ekstra begeistret for en mørkhåret, hardtskytende skotte der ute på kanten.

Den første opplevelsen av Lorimer i VM. Kjempe-scoringen han bidro med den sommeren i 1974. Øyeblikket da jeg så jubelbildet etter at ligamesterskapet 1974 var sikret.

Kanskje det mesterskapet Leeds vant som jeg var mest engasjert i.

Helt fra debuten som 15-åring i 1962 til slutten av 1970-årene var han der med målene sine. Og et siste glimt av Lorimer-magi da han kom tilbake til klubben etter nedrykket i 1982.

Og sikret seg plassen som klubbens mestscorende spiller gjennom tidene. Det var en utrolig trøst å se navnet hans på scoringslista igjen.

Selv om det var mot 2. divisjonsmotstandere.

42 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Alt dette havnet i tankene mine da den triste nyheten kom: Lash var ikke mer blant oss. Jeg ble fryktelig trist til sinns. Litt rørt, faktisk. Denne mannen sendte meg i taket av begeistring og gledeshopp med alt han ga oss.

Vi kan bare takke. Jeg savner ham allerede. Takk for at du var den du var, Peter. Lash forever!

OM SKRIBENTEN: Thor-Rune Haugen er journalist og tidligere radio/TV-programleder. Han var i NRK Radio (musikk- og sportsprogrammer) fra 1984 til 1989. Han gikk til TVNorge i 1989 før han i 1993 ble innhentet som Premier League-kommentator av daværende FilmNet og siden 1997 CANAL+.

Alle venner rundt meg gnålte om George Best hele tiden. Han ga jeg blaffen i! Peter Lorimer var blitt min første store internasjonale favorittspiller. De neste årene ble fylt av Øyeblikkene - med stor Ø. Som fortsatt spikret. Skuddene hans!

Målene hans! Øyeblikkene som aldri ble borte: Øyeblikk som målet han feide inn fra godt over 30 meter mot tittelforsvarer Arsenal 25. mars 1972 - tidenes første Tippekamp fra Elland Road. Øyeblikk som prosjektilet i krysset i FA-cupens kvartfinale mot Derby i 1973. Øyeblikket som den ufattelig viktige scoringen borte mot Barcelona i Europacupen i 1975.

Scoringen som sendte oss til finalen.

pub «The Commercial Inn», som vi alle stakk innom før kamp. Selv hadde jeg en timelang og utrolig trivelig samtale mange år etter at han la opp. Fylt av engasjerte minner og meninger om mangt. Signaturen han skrev på den gamle drakta mi.

Da Billy Bremner overtok som manager var tiden hans som Leeds-spiller over og han gikk inn i hardere tider. Men Peter forble klubbens fremste ambassadør utenfor banen. Hans passe loslitte

MARS 2021

Haugen var også mangeårig speaker for SFK Lyn. Han ga seg som speaker for det norske landslaget i 2012 etter over 100 kamper.

PERSONLIGE MINNER ARVE FUGLUM

Om å møte gamle helter Våren 1996. En langvarig drøm var i ferd med å gå i oppfyllelse. Vi var på vei til Leeds, med tog fra London.

Destinasjon – Elland Road. Eller, ikke med en gang; først var det opplukking av kampbilletter, kjøpt via et reiseselskap.

nesten 32 år ble vi redusert til 12-åringer igjen, og det meste av det vi hadde tilegnet oss av engelskkunnskaper forsvant. Vi måtte begynne på nytt. Vi måtte vente litt før vi gjorde verbale framstøt for å få billettene til kampen. Vi måtte ha en øl hver.

På skrivet vi hadde fått sto det: «The Commercial.

Kontaktperson: Peter Lorimer». Å se det på trykk var én ting. Det vakte andektighet i seg selv. Men så lenge vi satt på toget var det fortsatt abstrakt, noe som egentlig ikke kom til å skje. Det var bare svarte bokstaver på hvitt papir.

For vi møtte ikke helter. Langt mindre snakket med dem.

Da drosjen bremset ned foran inngangen til puben, denne marsdagen i 1996, endret alt seg. Da var det ikke lenger teori. Vi sto utenfor en pubdør. Innenfor var Peter Lorimer.

Da vi hadde drukket oss til mot, gikk vi fram til disken, stotret oss fram på skoleengelsk anno sånn omtrent 1976, og ble møtt med et stort smil og en konvolutt med tre billetter til Leeds-Everton. Tre nye øl ble satt fram foran oss, antakelig fordi vi spurte om det. Med skjelvende bein og skjeve smil gikk vi tilbake til bordet, og spurte oss selv om dette faktisk hadde skjedd. For man treffer jo ikke Peter Lorimer. Langt mindre snakker med ham. Men det var det vi hadde gjort.

Høsten 1973, som niåring, leste jeg min fars nyinnkjøpte utgave av Sportsboken. Det var en utgave med spesielt fokus på engelsk fotball. Det var ikke mange fargebilder i bøkene den gangen for snart 50 år siden, men i denne var det noen. Tre påfølgende dobbeltsider med lagbilder av Arsenal, Liverpool – og Leeds. Sesongens tippekamper var i gang, fotballen sto sterkt blant oss i guttegjengen.

Mitt blikk falt på laget med de hvite draktene, og slik ble det. Blant annet fordi ryktet om mannen med det hardeste skuddet hadde nådd skolegården for lenge siden. Mannen med nummer sju på ryggen, han som skjøt hardere enn noen andre i hele verden. At vi ikke visste spesielt mye om fotballspillere i andre deler av verden hadde ingen betydning. Det ble Leeds. Og det ble Peter Lorimer. Hvor mange bilder av ham på veggen jeg hadde kan jeg ikke huske. Men det var mange. Om de andre Leeds-spillerne var store helter også? Ja, selvsagt. Men ingen nådde opp til Peter Lorimer i mine øyne. Det var ingen over, ingen ved siden. Og sånne folk møter vi ikke.

Langt mindre snakker med.

En halvtime seinere var debutnervene borte.

Innbytterpulsen var nede på anstendig nivå. Da landet plutselig to sterke never på skuldrene til en av oss. En stemme sa: «Everything all right, lads?» Vi nikket, smilte, snakket. Vi konverserte – med Peter Lorimer. Vi var blant venner, vi var velkomne, vi ville alltid ha et hjem i Leeds.

Vel inne på puben, i mars 1996, så vi ham. Øltappende, smilende, pratende. Som om det var hvilken som helst mann bak en hvilken som helst tappekran. I en alder av

Det var følelsen vi hadde etter å ha møtt Peter Lorimer.

Og etter å ha snakket med ham.

OM SKRIBENTEN: Arve Fuglum har vært en kjent kommentatorstemme på NRK Radiosporten, hvor han var fast ansatt mellom 1992 og 2006. Etter det begynte han som kommentator hos Canal+, som senere ble C More før det ble kjøpt opp av TV2. Driver i dag Fuglum AS hvor han tar på seg skribentoppdrag.

Arve skriver fast for The Peacock News.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 43

PERSONLIGE MINNER BJØRN SEKKELSTEN

Kongen av ‘The Commercial Inn’

Jeg kan ikke skryte av at jeg har sett Lorimer spille. Ikke har jeg opplevd han live på TV-skjermen. Eller falt for Super Leeds i perioden hvor en satt storøyd og spent foran TV skjermen og så «Hot Shot» meie ballen i mål gang på gang.

Lorimer, som resten av laget, ble store helter for utrolig mange barn som tok med seg det de så på skjermen og praktiserte ferdigheter ute på løkka med kompisene. Eller mot gutta i gata som kanskje var så uheldige å ha valgt andre lag. Livet som Leeds-supporter på 1970-tallet må ha vært lett. Store helter som inspirerte år etter år, og en kunne utfordre de som holdt med andre lag og si, at jo, Leeds er best!

Jeg kan ikke engang skryte av at jeg holdt med Leeds da de strevde som mest på 1980-tallet. Egentlig så kom jeg veldig sent inn i fotball-universet.

Kanskje fordi jeg ikke hadde noen i nærmeste familie som var ihuga supportere selv. Jeg hadde knapt noen forståelse for fotball i min barndom. Jeg hadde en kort karriere på banen for Ås IL som statisk forsvarsspiller, uten ambisjoner om å sette fyr på hverken det ene eller det andre - men stod der jeg ble fortalt å stå. Bortsett fra at TV’en stod på i bakgrunnen under lørdagsmiddagen og den berømte ‘gongen’ ved scoringene som fylte stua og fanget oppmerksomheten et øyeblikk, var det lite gnister i min interesse.

44 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

‘Sensible Soccer’ En kan kanskje si at jeg hadde en noe utradisjonell vei inn som supporter, og tilfeldig i valg av favorittklubb.

Ikke før i 1993-sesongen en gang, og jeg var nærmere 16 år, valgte jeg klubb. Ikke fordi de hadde vunnet ligaen i 1991/92. Det visste jeg lite om. Men jeg og noen kompiser skulle velge hvilket lag vi ville spille med på Sensible Soccer, et dataspill spilt på en Amiga 500 spillkonsoll som var vanlig på mange unges rom på den tiden.

Jeg valgte Leeds den dagen, og har aldri snudd meg tilbake. En snøball begynte å rulle, og en nesten altoppslukende hobby klatret til nye høyder i årene som kom. Mine helter startet med Kelly, McAllister, Speed, Deane, Dorigo og Batty. Og det ble flere. For selv om jeg ikke hadde opplevd Lorimer og Leeds United på 1960/70-tallet og ikke visste noe om dem, viste det seg fort at når jeg tok opp at jeg holdt med Leeds med folk som var eldre enn meg, så kom gjerne gloser: «Leeds var skikkelig gode de! Jeg husker spillere som Eddie Gray, Norman Hunter og Peter Lorimer! Det var gutter som kunne spille ball!» Det var lett å kjenne på stolthet ved valget mitt da.

En hemmelig beundrer?

Fast stopp hos Peter

MARS 2021

Tidlig på 1990-tallet gikk min onkel bort. Alt for tidlig. I ettertid var jeg med faren min for å gå gjennom tingene hans. Det viste seg at han hadde den interessen for engelsk fotball i barndommen som jeg aldri hadde, og deler nok skjebne med mange av de som leser dette.

Mulig han fikk det fra min bestemor, som satt klistra foran TV’en under

Tippekampen da vi var på besøk. Hun ropte gjerne litt og var engasjert. Jeg fant ut at onkel førte dagbøker med resultater på alle kamper i ligaen.

Han satt opp tabeller og skrev ned navn på spillere. Om det var like mye presisjon i skolearbeidet hans som i loggføringen av fotballen, ville han gjort det bra. Men det tror jeg ikke det var. Han hadde et utall med fotballblader, plakater og samleobjekter. Det som varmet mitt hjerte og pirret min nysgjerrighet, var jo at mye av infoen handlet om nettopp Leeds. Ikke bare Leeds, men Liverpool også.

Jeg spurte faren min om han visste hvem onkel holdt med, men han visste ikke, til min store skuffelse.

Tenk at han kanskje var en gammel Leeds-supporter og tilfeldighetene ville seg slik at vi holdt med samme lag. Jeg kommer ikke over tanken at jeg aldri har funnet ut dette, eller visste at våre interesser ville krysse linje en gang i fremtiden.

Hadde han levd, kunne vi kanskje ha reist sammen til Leeds og møtt nettopp Lorimer. Basert på det jeg fant hjemme hos onkel, må han ha vært en av hans barndomshelter.

Blir trist av tanken. For lite visste jeg da, at jeg ville få møte Peter. Ikke bare en gang, men mange ganger.

Og i motsetning til min fraværende interesse for fotball og uvitenhet om Lorimers utrettelser i hans glansdager, så ville han faktisk få mye å si for meg i årene som kom.

Et fotballstudie For dere som kjenner meg, så vet dere at jeg valgte bort studier andre steder for å kunne reise nettopp til Leeds. Interessen min for Leeds United hadde blitt så stor, at jeg så det som det naturlige valget å studere i Leeds fremfor noe annet sted. En kan vel kanskje argumentere for at mye av min studietid gikk med til fotball og at det virkelige studiet var nettopp fotballen. Jeg kom dit i september 1999. Gjennom kontakter jeg hadde

Uskarpt, men godt minne om første møte fått med likesinnede supportere på fotballpub i Oslo mellom slutten av 1995 og frem til jeg dro til fotballøya i 1999, så var jo en av snakkisene nettopp Lorimers pub. Jeg visste at jeg måtte dit.

Jeg husker ikke første gang jeg var på Commercial. Det ble ikke besøk der på min første kamp live på Elland Road - som var Newcastle 25. september 1999. Da hadde jeg mer enn nok med å komme meg fort nok til stadion for å rekke avspark.

inn i en tidskapsel, og selve puben kunne vel beskrives som et par hakk mere slitent enn det meste i Leeds sentrum. Det var verken moderne, fint eller godt vedlikeholdt. Et sted de færreste ville ta med en første ‘daten’ til, selv om flere jeg kjenner fort kunne ha gjort nettopp det.

Men det var en aura og en spenning knyttet til stedet. Jeg tror mange har tenkt idet de åpner dørene inn til puben, Hvem er her idag? Hvem kommer jeg til å møte? Blir det mange kjente? Er Peter, kona Susan eller Nichola der bak kranene?

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å få trykket på et norsk flagg. Det skulle stå LUFC i hvert røde hjørne og LUSCOS 4276 over det blå i midten, som er mitt medlemsnummer i supporterklubben. Dårlig planlegging gjorde det slik at jeg rakk frem til kampen bare en halvtime før avspark. Men hadde med flagget og fikk hengt det stolt opp. En reise hadde begynt.

«Where’s your flag, Bjørn?»

Jeg husker ikke nøyaktig når mitt første møte med Peter på ‘The Commercial Inn’ var. Men å dra dit, gjorde inntrykk. Det var som å tre

Flagget må med MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 45

Selv om jeg ikke hadde samme forhold til Lorimer som mange andre, kjente jeg det kilte i magen da jeg møtte ham. At jeg kunne være så nære en som var en så stor spiller for Leeds og til og med prate med han, var omtrent utenkelig. Ikke nok med det, men ettersom ukene og månedene gikk, så ble jeg jo gjenkjent og møtt med et smil og gjerne «How are you today, Bjørn?». Det var nok sikkert at ‘The Commercial Inn’ «menneskeliggjorde» Peter og gjorde han til en av oss. Det skilte han fra mange andre fotballhelter, som man kanskje aldri fikk muligheten til å møte annet enn på avstand eller gjennom TV-skjermen. Det var jo tross alt puben han livnærte seg på ved siden av strøjobber gjennom klubben eller som ekspertkommentator.

Mitt flagg hadde jeg med meg, og nettopp dette fikk også en plass på Commercial på kampdag. Nesten før jeg fikk tatt det frem, kunne Susan for eksempel si: «Where’s your flag, Bjørn?». Det måtte jo henges opp.

Overtro og vaner Jeg er ikke den man forbinder mest med overtro til vanlig. Noen har faste rutiner. Noen enn andre.

Men det å besøke Peters pub før en hjemmekamp ble mitt rituale for å sikre at det skulle bli en bra dag og gi meg troen på seier. Jeg likte å være så tidlig ute som mulig og gjerne være en av de første på plass. Hilse på Peter om han var der, ta den første pilsen for dagen og henge opp flagget. Det ble liksom en del av min fotballopplevelse, og et must for meg. Det å kjenne på spenningen på kampdag. Se på alle som kom inn i puben. Gjerne observere førstereisende, som med stjerner i øynene forsiktig nærmet seg Peter og spurte om å få ta et bilde med han eller gjerne en autograf - noe han gjorde med den største selvfølge. Om jeg ikke forstod det tidligere i mitt liv, så forstod jeg 46 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

det da, hvor stor stjerne Peter hadde hos fansen. Selve oppbyggingen til ‘kickoff’ kom litt an på hvor stor kamp det var den dagen eller hvor mange fans som hadde tatt veien til puben.

Jeg har opplevd at det knapt var andre der, bortsett fra en og annen skandinaver eller ire, til å faktisk være helt fullpakket og taket kunne løfte seg av at det ble sunget av full hals.

En visste aldri helt hva slags dag det ville bli. Et sikkert tegn på at kampen nærmet seg var at Peter tok han på seg slipset og dressjakka, og satte avgårde til Elland Road for offisielle oppdrag og kampstart. Selv pleide jeg å gå mot Elland Road rundt 45-50 min før avspark som gjorde at jeg fikk en knapp halvtime ved eller inne på Elland Road. Like sedvanlig som besøk på ‘The Commercial’ før kamp, så havnet jeg der og etter kamp for å sjekke stemninga. Med Peter på plass gikk gjerne praten i hvordan kampen hadde vært og hans opplevelse av den.

How do you like your coffee?

Vannhullet i Holbeck var også et overnattingssted. Det ville neppe fått rosende ord i Michelin-guiden eller på Tripadvisor. Mange ville vel kanskje foretrukket å sove ute i telt

MARS 2021

på en hard luftmadrass enn å sove på Commercial. Men jeg er glad jeg har prøvd det.

Det er noe spesielt å få nøklene til puben for å låse seg inn selv på kvelden når det er helt stille ellers i bygningen. Det var da jeg returnerte til Leeds i det andre året av studiene mine, at jeg bodde der én natt, rett etter ankomst, før jeg hadde sikret meg et fast sted å bo. Spesielt også å bli mottatt av Peter på morgenen hvor han spør om hvordan jeg liker kaffen min. Men at hans engelsk frokost ikke går inn i historiebøkene for en stor kulinarisk opplevelse, er ikke så nøye. Bare det at det var Peter som fikset frokosten, var stort.

Jeg skal ikke påberope meg at jeg var en av de som hadde mest kontakt med Peter eller kjente han best. Men jeg var mye der i de årene jeg studerte i Leeds. Men også i tiden etter studiene, da jeg bodde i skotske Greenock og i Manchester (host..) ble Peter og ‘The Commercial Inn’ en viktig brikke for meg som supporter. Jeg har hatt mange flotte opplevelser, mye latter og sang, takket være Peter.

Tusen takk for minnene Peter.

Hvil i fred!

Bjørn og Kjell Skjerven på Commercial

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 47

MEDLEMMENES MINNER KORTPASNING

Ove Aase

Anders-Gustav Holt

Ove Aasen fra Odda er en av mange Lorimer-fans. - Peter skulle bli min aller første og største fotballhelt.

Sesongen var 1973/74, og min eldre bror kom hjem og fortalte om Super Leeds. Hvem er den beste, spurte jeg.

Peter Lorimer, svarte han kontant.

Da vil jeg være han, repliserte jeg.

På fotballøkka var jeg alltid Lorimer (eller Loriman, som jeg lenge trodde han het). Sommeren 1974 skulle vi på campingferie. Turen gikk fra Odda og sørøstover. Jeg hadde bedt innstendig om at vi måtte til Brevik, for jeg hadde sett en avisannonse for en butikk der som solgte supporterutstyr for engelske lag. Jeg hadde spart, og nå skulle jeg kjøpe drakt. Og det som var viktig var at det var nummer 7 - ikke på ryggen, men på sokkebåndene.

Når vi kom til Brevik viste det seg at det var kun en igjen med nr. 7. Hvilken lykke for en 12 åring. Drakta har jeg ennå. Den har falmet selvsagt, men sokkebåndene er så godt som inntakt.

Men det skulle gå mange år før jeg fikk treffe min store fotballhelt, hele 36 år. Jeg traff Peter i Bergen i 2010 og i Leeds året etter.

Anders-Gustav Holt fra Ramnes har hatt mye med Peter å gjøre opp gjennom årene. Blant annet var han Peters vert og privatsjåfør i forbindelse med Sandefjord-kampen sommeren 2012. – Vi hadde en minnerik tur, som inkluderte en dåp av en baby til frokost og lunch sammen med mine ansatte på kontoret, før vi avsluttet dagen hjemme hos meg i min private Leeds-kjeller. Norman Hunter var med, så Peter fikk jobben som «oversetter». Min engelsk og Normans hørsel var ikke perfekt når jeg ble ivrig. Et annet kjært minne er frokost servert av Peter før åpningstid på Commercial, hvor jeg hadde booket inn mitt store reisefølge. Peter kom med alle landslags-caps fra landslaget, medaljer og pokaler og fortalte villig fra sin karriere med spørsmål fra salen. Takk for mat, drikke, billetter, oversettelser og overnatting. Og ikke minst min siste samtale med deg, hvor du sa at vi i Norge kan hente det dere vil ha fra nedlagte «Commercial in Sweet Street». Vi tok deg på ordet!

Frank Thorshaug Kompisene Jan Rune Hollås og Frank Thorshaug fikk sitt «Peter»-øyeblikk i februar 2008.

Arne Linstad Arne Lindstad fra Løten traff Peter første gang på fellestur i august 1991.

Han har vært fast innom Commercial Inn både før og etter hver kamp frem til puben ble lagt ned. - I april 2007 var vi sju som overnattet fem netter i gjesterommene i andreetasjen. Å bli servert egg og bacon til frokost av Peter selv. Bedre enn det blir det ikke.

48 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

Morten Ueland

Svein Rike

På sin første Leeds-tur ble det besøk hos Peter på The Commercial for Morten Ueland.

Første møte mellom Peter og Svein Rike fra Ålesund var i 1993. Etter sesongstart på Maine Road mot City skulle han endelig komme seg til Leeds. - Uten mobiltelefon eller Internett fant jeg en telefonkiosk og ringte til Commercial Inn for å skaffe overnatting. En myndig mannsstemme svarte. Med ærefrykt i stemmen spurte jeg: “Is this Peter Lorimer?”. “Speaking”, kom det kort tilbake. Lettere overveldet av å ha en legende på tråden fikk jeg presentert meg og mitt ærend. Han var veldig imøtekommende og lurte på hvordan været var i Norge. Da jeg kunne opplyse at jeg var i Manchester, kom det kjapt: “There is the weather always bad”. Et par timer senere skjenket han meg en øl og dagen etter laget han frokost til meg. Surrealistisk for en førstereisgutt.

Knut Akselsen Knut Akselsen fra Oslo fikk dessverre aldri sett Peter spille live, men han husker han gråt sine såre tårer etter finalen mot Bayern i 1975 etter å ha vært vitne til tidenes største dommerfadese.

- Har sett kampen i ettertid og dømmingen var en skam og gjorde sterkt inntrykk igjen.

Her ble vi frarøvet en pokal.

Jeg ble forelsket i Peters knallharde skudd og hans evige tilstedeværelse i det fantastiske Leeds-laget som herjet tidlig på 1970 tallet.

Jeg fikk heldigvis møte min store helt i forbindelse med et Oslo-besøk. Peter og Bates hadde en «meet and greet» på Hotel Continental i regi av LUSCOS. En flott fyr som ga av seg selv og viste stor takknemlighet for min passion for Super Leeds.

Rune Wold-Hansen Rune Wold-Hansen fra Nesbru traff Peter allerede tidlig på 1990-tallet i forbindelse med Commercial-besøk før kampstart. - Han stilte gladelig opp for en prat og fotografering. Dette ble turens absolutte høydepunkt for meg. Minnene om Peters skuddfot og gjestfrihet vil alltid være med meg.

Stein Onarheim Bjørn Petter Leite God stemning på The Commercial etter seier over Derby i november 2014. Bjørn Petter Leite – som er avbildet sammen med Peter og Terje Hansen - var med på den årlige høstturen til Tore Risanger og Haugesund Whites.

Stein Onarheim har truffet Peter ved et par anledninger. - Ufattelig trist at vår store helt har gått bort. Første treff var i 2006, da jeg og min sønn, Erlend, var innom puben og hilste på han.

Andre gang var 2009, med mine gode venner, Svein Teigland og Morten Eltvik. Hadde en minnerik og fin tur med mange høydepunkt, hvor møtet med Peter toppet det hele.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 49

LETER PÅ LOFTET MED GEIR MAGNE FJELLSETH

Leter etter gode minner – og et par dårlige The Cannonball Kid. Hotshot. LASH. 90-miles-an-hour. En kjær spiller som hadde mange kallenavn. Helten fra min egen og tippekampenes barndom. Mannen med verdens hardeste skudd. Han jeg ville være på løkka som smågutt. Nå er han død. Peter Lorimer.

Vi er mange som deler sorgen nå. Vi som var barn eller unge på slutten av 1960-tallet, vi som opplevde 1970-tallet og Leeds Uniteds storhetstid. Vi som i nyere tid har reist til Leeds for å gå på kamp. Gjennom det siste året har vi mistet mange av våre kjære. Verdensmesterne fra 1966, Norman Hunter og Jack Charlton.

Venstrebackene fra 1970-tallet, Trevor Cherry og Peter Hampton.

For få år siden keeperne Gary Sprake og David Stewart. Tidligere har Billy Bremner og Paul Madeley gått bort.

Og nå altså Peter Lorimer.

Forferdelig trist

Det var ikke uventet. Peter har slitt med kreftsykdommen i mange år nå.

Det er lenge siden puben hans sist var åpen. Vi hørte han var kommet til et hospice. Det betyr et sted med smertelindring før det siste åndedrett trekkes og hjertet slår sitt siste slag.

50 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Vi visste dagen ville komme, men det er uansett så forferdelig trist.

Don Revie råkjørte til Dundee

I Peters testimonialbrosjyre fra 1977 forteller Don Revie om hvordan Peter kom til Leeds. Et rykte fra Skottland fortalte om en unggutt i Dundee som bøttet inn mål. Leeds-speideren Johnny Quinn hadde sett Peter spille en guttelandskamp - og ringte dagen etter til Elland Road og fortalte at en annen klubb var klar til å hente den talentfulle Peter.

Det var søndag, men Revie og Maurice Lindley hev seg i bilen klokka åtte om kvelden og kjørte nordover. De måtte rekke ferga over River Forth, og kom akkurat med som siste bil ombord. Gjennom Perth ble de stoppet av en politimann for råkjøring. Heldigvis var han interessert i fotball og gjenkjente Don Revie, ga ham en advarsel og lot

MARS 2021

ham beholde førerkortet. De kunne fortsette ferden. Klokka to på natta var de framme ved huset til familien Lorimer. Lindley og Revie dundret på døra, vekket pappa Peter senior og etter hvert hele huset. I løpet av noen nattetimer ble Peter Lorimer en Leeds-spiller.

Peter Lorimer

Om morgenen var det frokost i heimen, og klokka åtte mens familien og nattens gjester spiste og drakk te, banket det på døra. Det var representanter fra Manchester United som ønsket Peter. De kom for sent, og Revies fartsbot viste seg å være en god investering.

“Mål” som ikke ble mål

Fra tippekampene ble vi kjent med Leeds United og Lorimers skudd og scoringer. Men det er to “mål” jeg husker best. I FA-cupfinalen mot Sunderland i 1973 får Trevor Cherry en stor sjanse. Jim Montgomery gjør en kjemperedning og gir en retur. Lorimer er på plass, målet er vidåpent og han knaller til. Det må bli mål! På mirakuløst vis får keeperen armene opp og når ballen, slår den opp i tverrliggeren og ned i beina til en liggende Cherry. Men ballen spretter vekk og klareres fra en forsvarer. Jeg “så” den et tiendels sekund i mål, men den ble reddet.

Og vi tapte kampen.

Bremner, Giles & Lorimer

Wembley 1973

Fra vondt til verre

To år senere spiller vi Europacup-finale mot Bayern München. Lorimer har scoret i hver runde fram til finalen. Og han gjør det igjen. Peter knaller til uten sjanse for Sepp Maier. Ballen suser i nettet. Dommeren blåser og peker mot midtstreken. Leeds-spillerne jubler. Lystavla viser 1-0. Men Franz Beckenbauer setter øynene i linjemannen som skjønner hva “keiseren” mener. Flagget går opp, dommeren kommer over og målet annulleres. Vi presser og

Populær mann

Geir Magne og Peter

Lorimer med smiley opp ned

presser resten av kampen, men mot slutten kontrer Bayern inn to mål og vinner. Vi ble frarøvet seieren og Lorimer frarøvet et mål.

Selv uten finalescoringen står han i klubbens offisielle statistikk med klubbrekorden 238 mål på 705 kamper.

Førstemann med “ballen”

Livshistorien til Peter

På det skotske landslaget ble det 21 kamper og fire mål. Tre av kampene var i VM i Tyskland sommeren 1974.

Joe Jordan scoret to og Lorimer ett, som ga en seier og to uavgjort.

Skottland ble utslått på målforskjell.

Noe “utslått” ble også spillerne ved et par anledninger før og etter VM. Dette forteller Peter åpent og ærlig om i selvbiografien sin “Leeds and Scotland Hero”. En av oppvarmingskampene var i Oslo, og kvelden før kampen mot Norge slo spillerne og laglederne seg skikkelig løs og havnet i ei “rotbløyte”.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 51

Dette kom pressen for øre, men saken ble dysset ned og fikk ingen konsekvenser for noen i laget eller manager Willie Ormond.

Det gjorde heller ikke en hendelse kvelden etter den siste VM-kampen.

Skottland var utslått av turneringen.

Stemningen var laber, men etter noen drinker, besøk av Rod Stewart og litt allsang, steg humøret. Et tysk par på hotellet ble med på festen, og spillerne skjenket mannen så han sovnet mens fru Helga betjente spillerne etter tur på Peters hotellrom.

- Nesten alle deltok, skriver Peter.

- Så jeg er glad jeg var først!

Ups and downs

Livet har bydd på noen utfordringer.

Peter er meget åpen om dette i boka si. Tre år i Canada med spill for Toronto Blizzards og Vancouver Whitecaps mens familien var hjemme i England gjorde at ekteskapet med Gillian tok slutt.

Hestespill gjorde at pengene tok slutt.

Lorimer, Bremner, Charlton. Ingen av dem er lenger blant oss.

LUSCOS-grunnlegger Arild Bekken og Peter Lorimer i Stavanger 52 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

Don Revie forteller

Peter Lorimer 1983

Siste skål for Peter.

Takk for alt!

Tre legender Men så ble han sammen med Susan og de overtok puben The Commercial i Holbeck. En slitt pub i et slitt strøk. Og her er det Peter Lorimer er blitt en legende for oss som opplevde ham som aktiv spiller og også for yngre skandinaviske Leeds-fans. Et rimelig sted å bo for en reisende fotballsupporter. En pub du gikk forbi - og innom - på veg fra sentrum og til Elland Road. Et sted å valfarte til for å få bilde og autograf av en verdenskjent fotballspiller, som nøktern og hyggelig står bak bardisken og tapper opp en pint til deg. Gjerne med Susan eller sønnen Simon ved sin side. Norsk flagg og den brukne skia til Frode Estil på

veggen. En som forteller historier fra sitt liv på og utenfor banen og som også i mange år fikk tillit som styremedlem i Leeds og vert for det månedlige supportertreffet “Lorimer’s Bar”. En ambassadør for klubben. President og æresmedlem i LUSCOS.

Innlagt på hospice

I stedet var det et tosiders foto fra en kamp i 1967 der Peter scorer på et knallskudd fra fem-meter’n.

En nøktern, men alvorlig tekst sier at Peter er innlagt på hospice.

Underforstått: det går mot slutten.

En uke senere dør Peter.

Du blir aldri glemt

I kampprogrammene til Leeds United har han i en årrekke hatt en fast spalte. Programmet for kampen mot Aston Villa 27. februar i år ble det siste. Til neste hjemmekamp, mot Chelsea 13. mars, var spalten borte.

Nå er The Commercial revet og Peter Lorimer er borte. Men de knallharde skuddene, de flotte scoringene og mennesket Peter som vi møtte på puben blir aldri glemt.

Takknemlig hilsen geir.magne.fjellseth@online.no

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 53

“FOPPALKORTET” MED GUSTAV WEIBERG-AURDAL

Takk for mye, Peter Det sies at man dør to ganger. Første gang er når hjertet stopper. Den andre er når folk ikke snakker om den som er død lenger. Peter Lorimer vil alltid være med oss.

Lorimer» da man for en gang skyld fikk til noe bra og opplevd at alle som så på forsto hva du mente?

Og da mener jeg alle og ikke bare Leeds-fans(!).

Han satte nemlig spor som aldri blir glemt. Det gjorde han i sine to epoker i Leeds, den ene som spiller og den andre som klubbambassadør, vert og venn. Fotballkortene minner oss om spilleren Peter Lorimer. Utfra den pene bunken dere ser her er det to faktorer jeg vil dvele ved.

For det første: Fotball består av noen helt grunnleggende basisferdigheter. Å få ballen til å flytte seg fra A til B enten i form av et skudd eller pasning er en. B er ofte et mål eller en medspiller. Dårlige skudd og pasninger er ofte synonymt med dårlige resultat. Mens de fleste fotballspillere strever i mellomsjiktet eller lavere, la Lorimer lista for flere generasjoner verden over.

Hvilke andre enkeltspillere enn Peter «Hot shot» Lorimer er så tett assosiert med «the noble art of shooting» som han? Og hvor mange er det ikke som «har vært» Lorimer på løkka da kanonskuddene ble fyrt av? Hvem har ikke bare sagt «Peter

Det vakre med dette er at vår fantasi fikk rom til å lage egne fortellinger vi kunne dele alle steder der fotballhistorier hører hjemme.

Og som legendene fra gammel tid spredde seg fra leirbål til leirbål, ble det gjerne lagt på litt fra gang til gang slik at de utkonkurrerte alt annet vi glemte fra denne tiden. Det sitter derfor fastspikret i vår felles fotballhukommelse for alltid.

Det gjorde at fotballkortene, vår barndoms valuta, med Peter Lorimer Punkt to bør sees i sammenheng med dette. De ekstreme skuddferdighetene omtalt over ble praktisert for SUPER Leeds i en tid der fotballen ikke hadde de samme mulighetene for profilering som vi har i dag. Fotballkort, fotballblader og tippekamp hjalp litt, men var ikke nok. Det ga stort rom for fantasi, for myter og rykter.

Om skribenten: - Mange års forhold til Leeds United har gitt mange høydepunkter.

En gang samlet alle på fotballkort, men jeg sluttet aldri. I mine bunker ligger det mange historier, anekdoter og fortellinger. Her vil jeg dele noen av dem med medlemmene i LUSCOS. Jeg er født i 1972 og har to jenter som jeg prøver å ikle Leeds-drakter så ofte jeg kan.

54 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Hvem har ikke hørt historier om tverrliggere som ble skutt i stykker?

Om keepere som fikk armen brukket da vår helt slo seg løs? Eller om Leeds-trenerne som ba «HotShot» spare på kruttet overfor egne keepere på trening slik at ingen skade skulle skje? Det verserte til og med rykter om at keepere var blitt drept.

MARS 2021

var mye verdt på det beinharde byttemarkedet, hvor kortene med HAN hadde verdi på linje med de absolutt største stjernene.

Historien om Peter Lorimer kunne sluttet der. Heldigvis ga hans andre epoke muligheter for tusenvis av fans til å hilse på og å bli kjent med mannen bak skuddet og mytene.

Vi som fikk møte han opplevde at mannen var av samme kaliber som spilleren. En unik ener.

På mange måter er nok en epoke nå også over for mange fans.

Barndomshelten med mytisk rykte ble også mannen som var en bauta i vårt forhold til det moderne Leeds United. Han har også vært

et bindeledd mellom gammel og ny tid, og har vært sterkt delaktig i å definere Leeds United som klubb siden han gikk inn dørene på Elland Road for første gang i 1962, for nesten 60 år siden.

Vårt helt har nok også ansvaret for at mange av oss er evige fans!

Takk for laget. Minnene vil leve.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 55

MEDLEMMENES MINNER KORTPASNING

Gjermund Kjøpstad - Eg fekk dessverre ikkje oppleve å sjå Peter Lorimer i levande live på ei fotballbane anna enn i ein oppvisningskamp gamle Super Leeds-heltar spelte på eit humpete jorde i ein militærleir utanfor Leeds. Dette var rundt 1990, omtrent på den tida det vart fortalt i TPN at det faktisk var mogleg å overnatte på puben Lorimer no dreiv i Leeds. Det var litt uverkeleg å ringe utanlandsnummeret og vite at det var sjølvaste Lorimer som svarte i andre enden. Den hardtskytende var van med stotrande nordmenn og forsikra

om at både rom og kampbillettar var i orden. Så sat me der i baren saman med John Charles og drakk lunka engelsk øl før me gjekk og la oss i sengene som kona til Lorimer hadde reidd opp. Kanskje ikkje heilt «clean sheet», men det gjorde ikkje noko. Me budde hos sjølvaste Peter Lorimer! Det høyrer med til historia at kampen me skulle sjå vart avlyst. Då var det ei fin trøyst å bli servert ein skikkeleg engelsk frukost av barndomshelten neste dag. Seinare vart det mange turar innom puben, forteller Gjermund Kjøpstad frå Molde.

Asbjørn Perry Sve Peter Lorimer har vært en del av Asbjørn Perry Sves liv siden 1975.

Bildet av ham har hengt på veggen på barnerommet hjemme på Stranda siden 1976.

- Å komme på The Commercial og se ham, få signaturen, var stort. Å senere få ham på tomannshånd og snakke fotball kan knapt beskrives. Jeg har ikke hatt ‘dype samtaler’ med ham, andre har kjent ham langt bedre. Men respekten for ham bare økte med å treffe ham. Han var så genuin, å tenke på alle som ville ha kontakt og oppleve hvordan han gjorde sitt beste for å være real, var stort.

Et eksempel på Peters raushet er fra 2015. Per Steinar Schønning var på vei bort til puben en torsdagskveld for å overlevere noen nordnorske varer, jeg ble med. Der var Peter sammen med fire-fem andre på samme alder. Stort sett hver torsdag hadde de treff, som oftest biljard. Men Peter tok imot og vi to var med resten av kvelden. Det ble et flott minne om en inkluderende vert som gjorde sitt beste for å favne alle. Ære være hans minne!

56 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Bjarte Guterud Bjarte Guteruds første møte med Peter var i 1996 da de var en kompisgjeng som bodde på The Commercial Inn. - Det var helt surrealistisk å få servert frokost av helten min. Det er et øyeblikk jeg aldri glemmer. Det ble gjerne et par turer til Leeds hvert eneste år etter dette, og vi besøkte The Commercial og Peter hver eneste gang selv om vi ikke bodde der.

Peter kjente oss alltid igjen, og med et lite smil på lur kalte han oss for «the crazy Norwegians».

Her er Bjarte sammen med Peter og Ketil Helland i november 2000, dagen før den legendariske Leeds/ Liverpool-kampen (4-3).

MARS 2021

Per Arild Sørum Peters annullerte mål mot Bayern i 1975 var hovedgrunnen til at Per Arild Sørum ble Leeds-supporter for livet. - Dagen etter at Leeds spilte treningskamp i Sandefjord i 2012, ble jeg og mange andre bedt på frokost til John Henry i Andebu. Peter og Norman Hunter var gjester og etter en god frokost kunne vi spørre dem om gamle dager. Jeg spurte Peter om hvordan han opplevde annulleringen mot Bayern. Interessant å høre hvordan de opplevde at alle utenom Franz Beckenbauer mente det var mål.

Som Peter sa: «11 Leeds spillere og 10 Bayern spillere gikk mot midtstreken utenom Beckenbauer som løp mot linjemann og gestikulerte». Peter mente han overtalte linjemann til å vinke offside.

Øyvind Bratlie Skaare

Tor Dalen

ØBS – Øyvind Bratlie Skaare – er en av mange som var en personlig venn med Peter. Vi har bedt han komme tre gode minner.

Tidligere LUSCOS-leder Tor Dalen har truffet Peter i flere sammenhenger.

- En sen sommerdag 2006: Sheffield W. – Leeds. Vi møtte opp hos Peter etter avtale for vi hadde bil. Peter skulle kjøre først for å lose oss frem til Hillsborough, og vi fulgte ham helt frem til døra og parkerte der ingen «vanlige» folk fikk parkere.

- 9. mars 2014: veldedighetsarrangement på The Commercial med YEP og TV til stede. Gary Edwards og Bob Liddle ofret og solgte håret sitt, jeg hadde en 3,5 timers konsert etterpå.

Stinn brakke på en søndag. I honorar fikk jeg en drakt Peter hevder var den Clarke brukte i cupfinalen 1972, signert av de fleste gjenlevende spillerne fra den kampen. De som ikke hadde sett en voksen mann gråte, fikk se det da.

John Henry Bråvold John Henry Bråvold har mange flotte minner med Peter. Men det største er nok fra morgenen 2. august 2012.

- Da kom Peter og Norman Hunter med Anders Gustav Holt som privatsjåfør på frokostbesøk hjem til meg i min nye fotballrom på loftet på Andebu. De fikk norsk frokost og delte velvillig på gamle gode fotballhistorier fra 1960 og 70-tallet. Før de gikk så signerte de på veggen i puben (som dermed fikk en «Wall of Fame») slik at jeg aldri skal glemme hvem som har vært på besøk hjemme hos meg.

- Pre season Sarpsborg 2006: Helle og jeg ble invitert til frokost av Peter på hans hotell for å diskutere Members Club. Intim flott frokost bare oss tre.

Spilte en konsert på Dickens med The Barmates kvelden i forveien med Peter og Susan som æresgjester.

Lars Rafdal Da var alltid eit høgdepunkt på Leeds-turane for Lars Gunnar Rafdal å å gå innom The Commercial Inn til Peter og Susan.

- På gutterommet hjemme på Hamar lå jeg med en gammel reiseradio i senga og hørte på BBC World Service for å få med meg Leeds-kamper. Den første drakta jeg importerte fra England, var helhvit med «7 Lorimer» på ryggen. Lite visste jeg da at han skulle bli en god bekjent, forteller Tor. Første gang de to møttes var 2001 da Tor og kompis Øivind var over.

- Jeg møtte Peter mange ganger senere, særlig i de to årene (2006/08) jeg var LUSCOS-leder. Peter var en av dem som jobbet for å få til «Members Club». Personlig tror jeg ikke han var noen stor Ken Bates-tilhenger, men han ønsket alltid det best for klubben. Da Peter var 60 år – i 2007 – holdt jeg tale for ham på Elland Road og overrakte presang fra LUSCOS. Egentlig tror jeg ikke han likte det så godt – han var en beskjeden og rolig fyr.

I 2011 lagde LUSCOS en kopi av FA cup-pokalen som jeg hadde gleden av å overrekke til Peter og Eddie foran mange av datidens spillere. Orginalen fra 1972 var forsvunnet. - Takk Peter, og i evighetens perspektiv: MOT.

- Eg har masse gode minner fra puben til Peter. Alltid villig til å stille opp på fotografering, autografskriving og ein fotballprat. Savner virkelig turen innom når eg er på tur til Leeds. For meg vil Peter alltid vere ei legende.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 57

Commercial Inn var hovedbasen TE K ST :

Jomar Gjernes

Ingen Peter Lorimer, trolig ingen fellesturer til Leeds. Ikke bare som tilrettelegger og samarbeidspartner, men Peter har vært en stor del av selve programmet på turene.

I alle år har skandinaviske fans valfartet til Yorkshire for å se Leeds United. Mange – godt over 1.000 – i regi av LUSCOS’ egne fellesturer. Peter Lorimer har vært en sentral aktør – enten turene har vært arrangert gjennom reisebyrå-samarbeidspartner eller i LUSCOS’ egenregi.

Obligatorisk besøk Peter har vært en samarbeidspartner på det meste. Som blant annet tilrettelegger, billettfikser, «døråpner» og bindeledd til tidligere spillere og andre nobiliteter man har ønsket deltakelse fra.

Så lenge Commercial Inn – som dessverre ble nedlagt i 2016 - bestod, var det obligatorisk med et besøk hos Peter før kampen. Fast rute var en rask marsj fra fellestur-hotellet i sentrum opp til Peter i Holbeck for noe leskende å drikke, før turen gikk videre opp til Elland Road.

Peter og Eddie har vært viktig for fellesturene

Hovedbase Puben ble raskt en hovedbase for spesielt norske og skandinaviske Leeds-fans. Noen benyttet også anledningen til å overnatte på gjesterommene i andre-etasjen. Det sosiale var i høysetet på Commercial.

Dette var stedet for å møte medsupportere – og Peter var der mer eller mindre hele tiden.

For mange var dette en av turens høydepunkter - å bli servert en pint fra barndommens helt. Det var noe spesielt å se voksne menn felle, ikke bare en tåre, men opptil flere når de fikk «stunden» med Peter.

Rune og Bjørn Arild Glomstein med Peter og Eddie 58 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

På en fellestur hadde en av turdeltakerne MS og satt i elektrisk rullestol. Han ble med på «gå-turen» opp til Peter, hvor han ble løftet inn og plassert i sofagruppen.

Peter selv viet det meste av oppmerksomheten til denne gjesten. Slik var Peter.

Peter var velvilligheten selv og åpnet dørene også utenom vanlig åpningstid. Det var flere mørke og stormfulle høstkvelder han fyrte opp i peisen og tok imot oss. Peter delte alltid velvillig historier fra tiden han selv var aktiv og frem til nåtid.

Peter var også fast gjest på felleslunsjene som LUSCOS hadde på Elland Road i perioden fra 2010 til 2019, de fleste ganger sammen med Eddie. Analyse av spillerstall

Arild Bekken og Thorbjørn Lerfald med Peter

og sesongen så langt var temaer like mye som gamle historier fra tiden de selv var aktive.

Selv etter at sykdommen kom snikende var Peter gjest på felleslunsjene så lenge helsa tillot. Helt frem til de siste fellesturene var reisende så heldige å kunne treffe han i baren på Hotel Clayton etter kamp. Helt fram til det siste stilte hedersmannen opp for autografer, bilder og samtaler.

Peter hadde tid til alle

Familien Gjernes og Peter

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 59

60 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

DANSKEHJØRNET

#7 Peter Lorimer Lørdag den 20. marts 2021 mistede vi alle en af vores helt store idoler og legender. Peter Lorimer sov stille ind efter længere tids sygdom. Endnu en af vores store helte fra Tipslørdag i danske TV i 1970’erne, har forladt os.

En sand Leeds legende med klubrekorden 238 mål i 705 kampe.

Kendt som manden med verdens hårdeste skud. Det siges, at han ikke deltog i skudtræningen under Don Revie’s ledelse i 1970’erne, for at beskytte klubbens målmænd!

To dejlige minder at have, når tankerne falder tilbage på Peter’s mange flotte mål og hans store personlighed. Ligesom jeg er glad for, at mit billede sammen med Lorimer, er med i min bog “We Are Back” om Leeds United. En lille trøst.

Et varigt minde.

det du har givet os gennem årene og tak for din store gæstfrihed overfor os alle.

Mr. Peter Lorimer - ære være hans minde.

Jørn Simmenæs På vegne af danske Leeds fans

Peter, vi vil for altid være hos dig. Du vil altid være i vores hjerte. Tak for alt

Samtidig en sand gentleman, hver gang vi danske og skandinaviske fans besøgte hans pub Commercial Inn på vejen til Elland Road og når vi mødte ham til arrangementer på Elland Road. Sidst til LUSCOS julefrokost i december 2019, hvor Peter måtte forlade selskabet tidligt, fordi han tydeligvis ikke havde det godt. Alligevel viste Peter sin klasse og kærlighed til os fans ved at give sig tid til at skrive autografer og tale med os.

Peter Lorimer var sammen med Billy Bremner årsagen til, at jeg i 1972 blev Leeds fan. Jeg var fascineret af hans stil, hårde spark og nr. 7 på ryggen.

Når vi drenge spillede fodbold, ville jeg enten være Lorimer eller Bremner.

Det er hårdt at tage afsked med Peter. I 2020 mistede vi legenderne Norman Hunter, Trevor Cherry og Jack Charlton - og nu Peter.

I sommeren 2019 købte jeg en plakat med Peter Lorimers originale autograf og hans skotske landsholdstrøje med nr. 7 på ryggen, fra en landskamp mod Danmark i starten af 70’erne.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 61

Mannen med skuddet TE K ST :

Svein-Tore Hovd

«Hvordan kan jeg trene for å skyte så hardt som Peter Lorimer?»

For en guttunge som var ganske mye over snittet glad i fotball, var det høytid hver gang bladet Buster kom i posten. Benny Gullfot var seriehelten. Han som hadde en finslepen teknikk og som etter hvert ble – i mine øyne, tegneseriens svar på Tom Lund.

Men sportsbladet Buster hadde noe mer enn tegneserier.

Ikke minst kunne man stille spørsmål om ting man lurte på om trening.

Cirka tre tiår før det var mulig å slå opp på en smarttelefon for raskt å få svar, ble disse spørsmålene og svarene lest med omhu.

Det føltes også ganske så stort da en sambygding fikk spørsmålet sitt på trykk. Og det var ikke et hvilket som helst spørsmål, må vite.

For han ønsket å vite hvordan man kunne få lårmuskler nok til å skyte så hardt som Peter Lorimer. Selveste Peter Lorimer.

Det var ikke fritt for at vi smilte av spørsmålet. For det var jo egentlig helt absurd. Det var jo ikke mulig å bli som Lorimer. Han hadde jo klodens råeste skudd. Og da mente nok mange med meg at en gutt fra Malm nesten ikke hadde lov til å drømme om det.

For Peter Lorimer var fra en annen planet – i fotballverden.

En vi selvsagt aldri skulle møte, men bare se via flimrete svart-hvitt bilder på tippekampen en lørdag ettermiddag.

For heltene i sportsverdenen var de som dukket opp i tv-ruta med jevne mellomrom. Det var det nærmeste vi kom.

Men å bli som Lorimer; det var umulig. Opplest og vedtatt.

Likevel drømte vi. Garasjeveggen ble brukt som målskive.

Aldri var skuddene så harde som da vi med strak vrist sendte av gårde lærkula som smalt i den brune porten – 62 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

uten sjanse for Ray Clemence – Liverpools legendariske keeper, som i en unggutts fantasi selvsagt sto mellom stengene når «Lorimer» fyrte løs.

Høst som vinter, vår som sommer – dundret vi løs.

Skudd etter skudd – for i et øyeblikk å være som Lorimer.

Selveste Peter Lorimer.

Du var den største helten ein kunne få Det var Peter Lorimer vi kunne stola på Vi var deg når vi skaut mot garasjeveggen Og la oss i Leeds-drakt med skrubbsår på leggen.

Uansett hvilken engelsk fotballklubb man heiet på i 1970-åra, så ble Peter Lorimer omtalt med respekt. Fryktet

av motstanderne, elsket av alle oss som heiet på Leeds.

Fotballspillere kommer og går. Noen blir helter der og da og forsvinner ut av minnet, mens andre blir legender.

Lorimer, som fikk tilnavnet «hot shot» og «lash» for sine harde skudd, tilhører sistnevnte kategori. Det ble ikke minst tydelig da han trakk sin siste pust og sovnet inn sist uke.

Over alt ble han hyllet, av Leeds’ genuine supportere selvsagt, men også av andre som er glad i engelsk fotball.

norske venner, som de etter hvert fikk mange av. Dette ikke minst gjennom sine mange besøk i Norge. Lorimer ble en norgesvenn – avholdt av alle som møtte han.

Frode Estil var en av disse. Leeds-supporteren har aldri lagt skjul på at han var begeistret for Lorimer som spiller – men også for hans væremåte i etterkant. Og et av skiparene Estil brukte under sine utallige mesterskap, hang i mange år på puben til Lorimer.

To legender i hver sin idrett, men som har og hadde et likhetstrekk: Beina har alltid vært plantet på jorda, uansett prestasjoner.

Lorimer gikk ikke i glemmeboka etter at han la opp. For når du spiller over 700 kamper for klubben din, og har scoringsrekord, blir du aldri glemt.

Frode Estil nådde drømmen om å bli en verdensstjerne i langrenn.

Men Peter gjorde noe mer enn å briljere på fotballbanen for 40-50 år siden.

Mine drømmer om å bli en Oddvar Brå ble aldri oppfylt.

Heller ikke drømmen om å skyte som Peter Lorimer.

Norske supportere har valfartet til England for å se fotballkamper. For Leeds-supportere var det i lang tid en selvfølge å besøke puben «The Commercial Inn», som ble drevet av Peter Lorimer.

Men noen og førti år etter at jeg dunket løs på garasjeveggen heime i Fjellgårdan i Malm, ble det utenkelige likevel en virkelighet.

Godmodige Lorimer tok seg alltid tid til en prat. Han likte å snakke fotball og dele gamle historier. Og det er ikke få norske supportere som har overnattet i loftetasjen på puben hans. Han og kona Susan viste å sette pris på sine

Om skribenten: Svein Tore Hovd er sportsleder i Namdalsavisa.

Han har vært Leeds United-tilhenger siden guttedagene. De to versene i artikkelen er skrevet av Arne Torget.

For på stolen foran meg satt en mann og skrev navnetrekket sitt på Leeds-skjerfet, som jeg fikk i julegave for snart 50 år siden.

Peter Lorimer.

Selveste Peter Lorimer.

Peter Lorimer, du var vår nummer ein Skuta var Leeds og du var kaptein.

Takk for alt Peter, den kuleste på planeten Som skaut Leeds inn i evigheten.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 63

Peter Lorimer er ein av dei største I 1985 spelte han på Voss. Og me dusja i lag i idrottshuset etterpå.

STJERNER: Peter Lorimer og Erik Solér var to av dei heitaste fotballspelarane på 1980-talet.

Peter Lorimer var ei av dei ikoniske stjernene i engelsk fotball. No har Leeds-legenda nettopp falt bort. Mannen som vart kalla «Hot Shot» har satt varige spor etter seg.

Det kanskje ikkje så mange hugsar, er at i 1985 spelte Peter Lorimer på Voss. Men meir om det seinare.

Det som gjorde Peter Lorimer spesiell, var at Leeds-stjerna hadde det hardaste skotet som fanst.

Derfor vart han i England kalla «Hot Shot» eller «Lash».

Tida med tippekampane For ein periode! Dette var då Tippekampen på NRK laurdag klokka 16.00 var fast innslag i det norske folket sitt fjernsynsliv. Ja, den prega heile livet vårt, og samla folket. Å sjå biletet av Lorimer, er som å høyra plinget som me venta spent på under tippekampane, plinget som varsla skåring i eitt av dei andre oppgjera.

På den tida spelte Peter Lorimer på det Leeds-laget som alle i Noreg hadde eit forhold til. Leeds United herja vilt på 70-talet. Dei kjempa om titlar både i ligaen, FA-cupen og storcupane ute i Europa.

64 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

Henta storspelarar til Voss Dette var bakteppet då Peter Lorimer kom til Voss i 1985.

Det er 35 år sidan. Forklaringa på storhendinga var at Bulken sitt fotballag runda 10 år. Det skulle markerast med å slå på stortromma, i ein jubileumskamp mot Voss.

Har ein kontaktar, kan alt ordnast. «Fotballmagnaten» Rune Hauge saman med Klaus Skjeldal og Edvard Hegbom ordna toppspelarane til Voss.

Inn for å forsterka Bulken kom profilar som dei norske stjerneskota Erik Solér og Anders Giske frå tysk toppfotball. Den største norske spissen nær sagt gjennom alle tider, Odd Iversen, kom saman med Brann-spelaren Kjell Rune Pedersen.

Noreg, og er i år hyperaktuelle som nyopprykte i Premier League igjen.

Kapra plassen ved Lorimer For meg som levde, åt og sov engelsk fotball, var møtet med Peter Lorimer epokegjerande. Rett nok spelte han på «feil» lag, sidan han ikkje spelte på West Ham. Men likevel.

England var fotballens mekka, i mine augo.

Alle lagoppstillingane kunne eg på rams. Rothmans Football Yearbook finlas eg for å få med alle fakta. Så eg greip tak i han etter kampslutt.

Sjølv om me kjempa på kvart vårt lag ute på grasmatta, gjekk det raskt å koma på venskapeleg fot etterpå.

Og ikkje minst – så kom sjølvaste Peter Lorimer.

Nærare bestemt i dusjen. Idrottshuset den gongen hadde felles dusj for dei to laga. Me var sjølvsagt mange som dusja etter kampen. Her gjaldt det å nytta sjansen, og eg starta samtalen med Lorimer, kapra plassen ved sida av han, og spurde alle spørsmåla eg kunne finna på om den forjetta ligaen medan dusjvatnet rann nedover oss.

«A lot of good young players» Peter Lorimer avslørte seg som den reinaste Gentleman med stor G. Ein utruleg hyggjeleg person, som svara og fortalde. Slik har eg også seinare opplevd fleire andre fotballspelarar frå den generasjonen. Den gongen var dei trass alt meir vanlege arbeidsfolk, til skilnad frå multimillionærane i dag.

STORSPELAR PÅ VOSS: Peter Lorimer tok ikkje oppvarminga så veldig alvorleg den fine junikvelden i 1985 på Idrottsplassen i Prestegardsmoen. Men Leeds-kapteinen, som denne kvelden spelte i Bulken si drakt, glimta til då kampen kom i gang.

To ting hugsar eg spesielt frå samtalen. Det eine var: – You have a lot of good young players in your team!

Kapteinen på Leeds 800 tilskodarar omkransa Idrottsplassen den fine sommarskvelden torsdag 20. juni 1985. Arve Mokkelbost, den mest sjølvbevisste Brann-trenaren nokon gong, leia Bulken frå sidelinja. Til alt hell var fotograf Kjell Erik Herheim til stades og dokumenterte hendinga for evig tid.

Peter Lorimer var den gongen 38 år. Han stod på tampen av si karriere i toppfotballen. Han var inne i sin andre periode i Leeds, etter eit mellomspel i Nord-Amerika.

Lorimer bar kapteinsbindet på Leeds sjølv om han nærma seg 40.

På den tida inntok han ei meir strategisk midtbanerolle hjå Yorkshire-klubben. Dei hadde ei rekkje tilhengjarar i

KJENTE FJES: Mange kjente fotballfjes vart henta til Voss for jubileumskampen.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 65

TOPPSPELARAR: Sjøl med Peter Lorimer og Erik Solèr på midtbana vart det tap for Bulken-laget.

Lorimer sikta til FBK Voss-laget vårt i 1985, leia av ex Brann-spelarane Rune Pedersen og Bjørn Dahl. Akkurat då var me inne i ein sekvens med ti sigrar på rad, og burde ha rykt opp det året. Me hadde sentrale spelarar som Jarle Skjelde og Odin Gunnar Lavik som kunne ha dribla dei fleste inne i ein telefonkiosk.

At Peter Lorimer var rundhanda med rosen, kan forståast. Det unge Voss-laget banka det stjernespekka Bulken-mannskapet med 8-5 i ein i periodevis underhaldande kamp.

fortel om hyggjelege samtalar med mannen med det hardaste skotet.

Som alle andre Med tanke på dusjen og det historia starta med, var det elles noko spesielt å fortelja om utrustinga til mannen med det knallharde skotet? Er det nokon pikante detaljar å avsløra?

Ikkje det at eg var spesielt opptatt av det. Og eg la heller ikkje merke til noko spesielt. Han såg nok ut som deg og meg og alle andre av arten hankjønn.

Starta pub i Leeds Det andre eg hugsar, var at han fortalde om Mervyn Day, den tidlegare West Ham-keeperen som var med og vann FA-cupfinalen for London-klubben på Wembley i 1975.

På det tidspunktet hadde Day flytta på seg og vakta målet bak Lorimer på hans Leeds United. - He’s doing really well.

Med til historia høyrer det at Peter Lorimer avslutta karriera som proff året etterpå. Då starta han puben The Commercial i Leeds, nær legendariske Elland Road.

På puben har mange nordmenn overnatta, mellom dei Ørjan Brattetveit, noverande Hordaland-journalist. Han

Ein av dei udødelege Men tilbake sit me med gode minne om ikonet Peter Lorimer som ein gong i tida har spelt på grasbanen og dusja i Prestegardsmoen. I det ærverdige, gamle Idrottshuset som no er historie, etter at det vart rive for å gje plass til det nye og moderne Vossabadet.

Når meldinga om Peter Lorimer sin bortgang, står han som symbolet på ei legendarisk tid.

Peter Lorimer var ein av dei største, ein av dei udødelege.

Ein av dei som aldri blir gløymde.

Om skribenten: Saka er skriven av Geir Geitle, som er redaktør i Avisa Hordaland på Voss.

Bilda er tekne av fotograf Kjell Erik Herheim.

Takk til Tormod Knapstad som har formidla tekst, foto og kontakt.

66 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 67

MEDLEMMENES MINNER KORTPASNING

Hallstein Bjerkeng Elden

Trond Gaupholm

Siden Paris-finalen i 1975 har Peter vært Hallstein Bjerkeng Elden fra Sande i Vestfold sin favorittspiller. - Hans skudd var hardest - målt i fartskontroll bak nettmaskene. Nr. 7 er mitt nummer for evig og alltid. Han er størst. Ingen over - ingen ved siden. RIP.

Trond Jørgen Gaupholm fra Tertnes reiste sammen med kompis Anders Hansen til Leeds for første gang i 1993 – og fikk med seg Frank Strandlis debut mot Middlesbrough. Losji var selvsagt hos Peter.

Stig Hansen Stig Hansen fra Sandøya har møtt og snakket med Peter Lorimer både på Commercial for noen øl flere ganger og nå sist på Elland Road under LUSCOS’ skottetreff. - En meget hyggelig mann. Ei legende for meg.

Arild Viksand Familien Viksand fra Sem er store Leeds-fans med hyppige turer til Leeds. - Så lenge Commercial var i drift var vi alltid innom, både i forbindelse med kamp og ellers. En stor ære var det å bli fotografert sammen med Peter.

Han var bare vennligheten selv, forteller Arild – som på bildet er fotografert sammen med Peter og sønn Tommy i 2008.

Per Jostein Kleven Per Jostein Kleven traff Peter første gang 4. november 2001. Han var innom Commercial Inn for å hente kampbilletten som Peter hadde fikset.

– Et minne for livet.

68 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

- Stort å få servert frokost av helten selv. Ikke fullt så stort med snuten til hunden Alfred i bacon-fatet… Om søndagen spurte Peter om vi hadde planer. Nei, sa vi og ble med i bilen hans til Osset. Leeds Ex-players skulle spille kamp med Peter som spillende oppmann. Da var det bare å bære ballnett og rekvisitter inn i garderoben. Der satt hele gjengen.

Starstruck! Hver gang Peter fikk ballen kunne man høre keeperen ynke seg og si «oh my god». De gamle Leeds-spillerne vant 10-0. Etter kamp var vi storfornøyde, men ville ikke trenge oss. Så vi tok taxi tilbake til Sweet Street. Etter noen timer kom Peter og lurte på hvor vi var blitt av.

Han hadde lett etter oss for å ta oss med på «post match reception» med drinks og greier. Turens tabbe der altså.

MARS 2021

Halvor Pettersen Halvor Pettersen fra Øksfjord fikk en flott fotballprat med Peter under sitt besøk på Commercial og i Leeds i 1994. Sønnen Stian Alexander Pettersen måtte vente til 1999 før sitt Peter-treff. Som 14-åring ble det noen ord med han. – En varm og hyggelig mann slik jeg husker og oppfattet han.

Knut Hauan

Anders Stolsmo

En voksen kompisgjeng fra Tromsø reiser til Leeds i desember 2015. Noen har vært der mange ganger før, men for Knut Hauan – som på bildet er sammen med Ronald Johansen - er det første tur. - Før avspark besøker vi Commercial. Vi blir servert noen pints av Sue. Puben måtte vel sies å være i forfall. Noen få sjeler utenom oss er der. Så dukker Peter opp bak bardisken - og kommer ut for å hilse på oss. En helt klart svekket mann som skjelver litt på hendene. Bildet blir tatt og så kommer Sue og spør om Peter skal signere trøya. For en gest, tenker jeg. De går «back office» og Peter kommer tilbake og leverer den signerte trøya. Selve kampen var en temmelig kjedelig affære mot Hull, sliteseier 2-1. Nå er Peter og puben historie.

Anders Stolsmo fra Trondheim sitt første Peter Lorimer-minne er nok som de fleste andre som vokste opp på 1960/70-tallet med tippekamper, radiosendinger, fotballkort og fotballbladene Shoot og Goal.

Ole Talberg

Ole Vidar Breen 26. oktober 1991: 1-0 over Oldham.

Leeds på topp i ligasystemet. Peter og Odd Iversen møttes i vennskapskamp.

Legends never die. RIP Peter, skriver Ole Vidar Breen.

Peter var Ole Talberg fra Sandnes sin store helt da han ble Leeds-fan på 1970-tallet. – Han var en stor fotballspiller med en skuddfot som rystet både mål og motstandere. Min første Leeds-tøye hadde selvsagt nummer 7 på ryggen. En drakt jeg var svært stolt av. Jeg husker fortsatt Europa-cupfinalen i 1975 da han ble fradømt et flott mål og vi tapte mot Bayern. Det var mer enn en syv år gammel gutt kunne tåle.

- Det ble tidlig en stor lidenskap å følge med Leeds-laget på den tiden med Bremner, Clarke, den hardtskyttende Peter Lorimer og de andre heltene i helhvite drakter. Et stort høydepunkt hver gang Leeds dukket opp på tippekampen. Jeg gikk på skole lørdager på den tiden, så det var viktig og komme seg fort hjem til avspark. Å reise til Leeds og oppleve laget spille på Elland Road var bare en fjern drøm på den tiden. Men i mai 2014 var det klart for den første turen til Leeds og Elland Road med fellestur med LUSCOS. Det føltes helt uvirkelig. Omvisning på Elland Road dagen før kamp, lunch med Peter og Eddie Gray. På kampdagen gikk vi til banen i samlet tropp, måtte selvsagt ta veien innom The Commercial for å hilse på Peter, kjøpe noe å leske oss på og kjenne på stemningen. Igjen en opplevelse for livet. De fleste pubverter i England er helt sikkert hyggelige folk. Men å få servert en pint fra selveste Peter Lorimer er noe man aldri glemmer. En av de tingene som gjorde at Peter fikk en stor plass i mitt hjerte var også at vi har bursdag samme dag. Det var Peter og jeg liksom.

Olaf Holmen “Peter, do you still have the hard kick....?” – Peter var en legendarisk fotballspiller med et gudbenådet høyreben, melder Olaf Holmen fra Stjørdal.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 69

MEDLEMMENES MINNER KORTPASNING

Erik Heisholt Som for så mange av oss, så møtte jeg Peter for første gang da jeg var liten på 1970-tallet.

Peter hadde skutt i stykker tverrliggeren.

Peter hadde skutt høl i nettet.

Peter hadde skutt høl i keepern.

Det var selvsagt ingenting av dette som var sant.

Det som var sant var at Peter først skjøt i stykker tverrliggeren, på returen skjøt han høl i keeperen, og når ballen fortsatte gikk det høl i nettet også.

Jeg sparte godt på Peter Lorimer -fotballkortet mitt, hadde det fysisk på meg til jeg var nesten 50.

På en tur tidlig på 2000-tallet signerte Peter dette kortet på baksiden. Han syntes det var litt merkelig at jeg gikk og bar på det, selv med så mange Leeds-idioter fra Skandinavia han møtte hver uke. Jeg har møtt ham flere ganger, som så mange av oss. I jobben min og privat kjenner jeg mange svært kjente mennesker, popstjerner, musikere, næringslivstopper, skuespillere og så videre. Det er liksom ikke

noe spesielt med det. Samtalene glir lett og naturlig om både jobb og andre ting. Men når jeg møter Leeds-spillere, både gamle og nye helter, blir jeg stum som en østers. Det blir for mye, jeg får ikke frem et fornuftig ord. Og jeg synes det er noe fint med det. Det er sånn det skal være. Jeg ønsker den avstanden, det har noen med drømmer, legender, myter å gjøre.

Det er alltid trist når heltene faller fra. Vemodig, ettertenksomt, bilde av dem på storskjerm mens dagens spillere står med svarte bånd rundt armen rundt midtsirkelen med ett minutts stillhet. Men, uten å være følelseskald eller kynisk, det går ikke lenger enn vemod, de er tross alt ikke familiemedlemmer eller nære venner.

Men da jeg hørte om Peter, bare skjedde det, tårene kom.

I den himmelen jeg tror på, så spiller de fotball. Neste gang du hører det tordner, så glem Tor med hammeren.

Det er bare Peter som skyter frispark fra 18 meter.

Johan Martin Hansen Johan Martin Hansen fikk tilnavnet «Colombo», etter tv-detektiven fra 1970-tallet, av Peter.

- Under en frokost hadde Peter lagt merke til en som satt i sine egne tanker og uten å være klar over det gned haka med den ene hånden litt åndsfraværende. Peter tok Terje Dahl til side, og sa at der satt Columbo og tenkte. Etter det ble jeg Columbo for Peter.

70 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

Magne Skibsted Jensen Tidlig en søndag formiddag ankommer Magne Skibsted Jensen og Roger Johannessen The Commercial og oppdager til sin store skuffelse at puben er stengt. - Plutselig blir døra låst opp. En blid og vennlig Peter inviterer oss inn, selv om det er utenom åpningstid. Han kjenner oss igjen som «The Norwegians». Han hadde ikke matservering på søndag, men at god drikke lar seg ordne. Etter to kjappe øl, tilbyr Peter oss allikevel en «full English breakfast», noe vi takker ja til. Bare det å være alene med vår store fotballhelt, og se han stå å lage mat til oss er helt ubeskrivelig. At han heller ikke tar betalt for annet enn ølet forteller alt om denne fantastiske mannen.

Stein Viem

Atle Pettersen

- Peter var helten på løkka. Jeg husker en gang at jeg sa «Peter Lorimer» inni meg før et frispark, og skuddet suste i mål helt oppi krysset. Det skjedde aldri igjen, selv om ritualet ble gjentatt og gjentatt. Mitt fineste mål. Kun Peter eller Benny Gullfot kunne ha kopiert det, skriver Stein Viem.

Atle Pettersen – sammen med kompisen Lasse Hjelle – fikk en hyggelig prat med Peter, Paul Reaney og Norman Hunter i forbindelse med Sandefjord i 2011. Atle har hatt med seg kone og tre sønner – Leeds-fans hele gjengen - flere ganger til Leeds.

Torgeir Holsæter Torgeir «Murern» Holsæter har mange historier fra sine mange turer til Leeds.

I januar 1993 – eller var det 1994 – var han på en av sine ti dagers turer.

- Jeg bodde første delen på Hilton og flytta til Commersial etter fire dager.

Uten varmt vann i dusjen og sene kvelder i baren. Det ble det også siste natta. Jeg forsov meg. Peter vekka meg, fikk ikke tak i taxi. Det har snødd 5-10 cm. Petter ser på meg: «I drive you». Peter i morgenkåpe og tøfler kjører meg kl. 07.30 til toget. Med 10-20 km i timen kom vi frem.

Ivar Iversby Alle tiders rundtur på balløya for reisekameratene Ivar K. Iversby og Bernt F. Lyngstad i mars 1993 med åtte fotballkamper på 11 dager. De ble to Leeds-kamper og et rørende møte med Peter Lorimer.

- Vi var to netter på Commercial.

Endelig fikk jeg treffe Peter.

Vennligheten selv. Skotsk gentleman.

Gode samtaler, egg & bacon, lager på tapp, knirkete seng og litt shabby soverom. Lite folk. Var ikke så farlig.

Det var hos Peter. Mannen med verdens hardeste skudd, som ødela tverrligger’n, nettet og skapte frykt hos motstandernes keepere. Det viktigste med turen var å treffe Peter, få signaturen hans på Champions t-skjorta. Tårene rant lørdag, i strie strømmer. Har aldri hatt så nært forhold til en fotballspiller, forteller Ivar.

Pål Agnar Smestadmoen

Øystein Sundal

Første treff med Peter for Pål Agnar Smestadmoen var på fellesturen med LUSCOS i 2011. - Traff Peter et par ganger senere på puben hans. En meget trivelig kar. Mye til grunnen til at jeg ble Leeds-supporter.

Øystein Sundal og sønn Ørjan var våren 2012 på Leeds-tur. - Vi fant fram til Commercial. Var vel fem-seks personar i lokalet. Og der stod han, midt i lokalet. Eg spurde om eg kunne få kjøpe ei øl. Han tappa opp ei til meg og ei til seg sjølv. Kom bort til bordet vårt og satte seg ned. Over ei øl fekk eg prata om gamle dagar.

Ei uforgløymeleg oppleving som berre syner kor stor person Peter var. Bilde som vi tok, heng i dag på hedersplass på hytta.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 71

MEDLEMMENES MINNER KORTPASNING

Jan Solbakk

Frode Berg

I oktober 1991 var den nystartet Leeds-klubben i Brønnøysund på Leeds-tur. - Opplevelsen med å bo hos Peter de ti dagene vi var der var stor. Servert frokost av Peter, samtalene med Peter, John Charles og Keith Ripley etter stengetid. Ripley kjørte oss opp til Elland Road og geleidet oss deretter rett inn på gressteppet på Elland Road, noe som nok har vært utenkelig i dag. Opplevde også at Leeds tok ligaledelsen for første gang på 17 år. Var også til stede under mestermøtet mellom Peter og Odd Iversen, som hadde en lengre samtalene over noooooen pints, forteller Jan Solbakk.

Frode Bergs første møte med Peter var i 2001. Reisefølget skulle overnatta på The Commercial, men klokken hadde blitt over midnatt.

- Etter banking på dører og vinduer kom Peter ruslende i pysjamas, tøfler og slåbrok med bikkja ved siden av seg. Der sto min barndoms helt i pysjen og ønsket meg velkommen.

Det var litt absurd. Har siden vært heldig å møte han ved flere anledninger. Takk for gode minner på og utenfor banen.

Arne Tangvald Olsen Arne Tangvald Olsen var en av stamgjestene på Commercial, både i puben og i gjesteavdelingen. – Peter var fantastisk person, som jeg har hilst på i forbindelse med de fleste Leeds-turer. Som gjest kom du tett på han og familien. Mange gode samtaler over en frokost eller over en pils. Kom vi sent hjem på natta, var det bare å banke på vinduet. Peter kom i nattøyet og åpnet. Han var en av mine store helter, en legende.

Morten Austdal fra Lillesand vart LUSCOS-lotteriet i 2003 – og tok turen for å se seier over Tottenham.

72 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Rolf Lønstad fra Gjøvik har bodd hos Peter og Susan på The Commercial Inn flere ganger i forbindelse med fotball- og golfturer.

- Første gang vi hadde med golfbaggen over spurte vi Peter hvilke baner han ville anbefale i området.

Hvilket handicap har dere, spurte Peter. Ferske som vi var svarte vi ca.

30.0. Ikke dra dit jeg pleier å spille.

Dere kommer til å bruke for lang tid og ingen vil gå bak dere, smilte han og tappet opp en øl til oss.

Morten Austdal

- Kampen var bra, men vorspielet på The Commercial bedre.

Peters presise pint-pasninger akkompagnert av salige Edgar Forsnes skingrende hyllest til Tony Yeboah, var en opplevelse.

Grensesprengende fellesskap og livsglede.

Rolf Lønstad

Torgeir Opdal På sin tredje tur til Leeds ble det treff mellom Peter og Torgeir Opdal. Det ble både øl, bilde og en fotballprat.

MARS 2021

Kurt Jacobsen

Bjørn Dahl

Kurt Jacobsen er en av mange som minnes Peter. Når Peter var i hjembyen Sarpsborg med Leeds i 1970, var det uten en ung Kurt på tribunen. Han oppdaget Leeds først tre år etterpå. - Har som mange andre møtt Peter på puben. Var innom en tirsdag kveld i 2010. Kun han og jeg på plass. Fikk toast og øl servert ved bordet av legenden.

På sin første tur til Leeds var Bjørn Dahl innom Peter på The Commercial for å få hans signatur på ei Leeds-drakt. - Det som slo meg umiddelbart, og som jeg skulle reflektere mange ganger senere, var hvor raus og imøtekommende han var. På tur nummer to – med Anders Gustav som reiseleder – var vi 10-12 som skulle spise frokost.

Ikke før vi hadde spist, kom Peter ruslende med en bærepose.

Han lurte på om vi ville se litt minner - landslagscap for Skottland, medaljer og pokaler fra Europacup, FA-cup og serie.

Så der satt vi, som om det var en helt vanlig ting å gjøre. Peter på sitt stillfarne lune og tålmodige vis. Peter var stor på alle måter.

Rune Kenneth Nygård Rune Kenneth Nygård er en av mange som har fått oppleve Peters gjestfrihet. – Hunden «Arthur» har akkurat spist opp restene fra frokosten. Kvelden før satt Peter oppe med oss sent på kveld for å fortelle historier. Samtidig som han var oppriktig interessert i oss andre.

Gjestfriheten han viste ovenfor oss er et minne for livet.

Per Inge Sjøvold Rett etter at Leeds hadde slått Liverpool i den legendariske 4-3 kampen i november 2000 var det «stinn brakke» og stor stemning hos Peter på The Commercial Inn. På plass var Per Inge Sjøvold og sju kompiser fra Brekken.

- Det var min første reise til Leeds og også hittil den eneste kampen. En Peter (53 år) i storform ut en signert spilletrøye. For en dag det var. Det er mange av oss som har hatt sitt første møte med Peter inne på hans egen pub slik jeg gjorde. Jeg har hatt gleden av å møte Peter flere ganger etter denne november-helga i 2000, men det første møtet setter jeg utrolig høyt!

Sigvar Sandstad Før i tiden, da norske vinteridrettsutøvere var de største heltene, startet tippekampene opp fra England. Om Maier, Wirkola og Eggen hadde vært store idoler, så dukket det nå opp fotballspillere på fjernsynsskjermene hver lørdag. Sigvar Sandstad fra Ytterøy kan fortelle at de ganske fort matchet de ski- og skøytestjernene.

målteft, og DEN skuddfoten, i tillegg til et sympatisk oppsyn.

For en ung, fotballinteressert trøndersk guttunge, ble dette en åpenbaring som sitter både i hjernebark og ryggmarg ennå, 50 år etterpå! Ingen er større enn barndommens helter; og ingen var større enn Peter.

- Leeds gjorde et voldsomt inntrykk.

Peter Lorimer var nr. 7, men ble ganske fort også nr. 1! Det var noe magisk med denne mannen; fart, teknikk,

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 73

MEDLEMMENES MINNER KORTPASNING

Bjørn Moen

Joachim Lihus

Bjørn Moen fra Skien traff Peter og John Charles – begge store Leeds-legende – kvelden før ligacupfinalen mot Aston Villa i mars 1996.

Som sønnen i Huset Lihus er det blitt mye Leeds og mye Peter på Joachim opp gjennom årene.

Hans første treff med «Hot Shot» var som purung 9-åring.

Det var litt av en fellestur med LUSCOS. Manager David O’Leary var også til stede på lunsjen på Terry Neill’s Sports Bar i London.

Kampen gikk ikke bra, men turen og opplevelsen var topp.

- Pappa og jeg skulle bo hos Peter. Vi ankom Leeds midt på natta, men Peter sto klar for oss i morgenkåpa. Full frokost for oss dagen etterpå, samt at han hadde fiksa gode billetter til Chelsea-kampen. Dette var stort for en 9-åring som hadde hørt om Leeds og Peter i årevis allerede.

Commercial ble raskt et fast sted både før og etter kamp for Joachim, pappa Morten og resten av familien.

Bjørn Langemyr Det har gått 30 år har siden Bjørn Langemyr fra Arendal traff Peter for første gang på Commercial. Han har utrolig mange gode minner fra alle de årene han jevnlig har besøkt Leeds.

- Peter var jordnær og ukomplisert.

Ikke spesielt opptatt av glitter, glamour og status, men desto mer opptatt av menneskelige verdier. Vi ble tatt godt vare på når vi bodde på Commercial. Peter og Susan tok oss med på middager, livemusikk-events, biljardturneringer og annet. Slikt gjorde at vi alle følte seg velkommen og inkludert, forteller Bjørn

- Vi ble godt kjent med Peter etter hvert. Han hadde alltid et vennlig ord og en morsom historie på lur. Julen 2012 tilbrakte hele familien i Leeds.

Selve julaften feiret vi hjemme hos Cato (Visdal Mikalsen). Der var også Peter, Susan, Nichola og Graham. Ikke mange som kan tilbringe julekvelden i ro og mak med sitt store fotballidol. Dette

Han fikk også gleden av å spille sammen med Peter på en kamp med ex-Leeds-spillere. Peter var ofte initiativtaker til slike kampene, hvor inntektene gikk til veldedige formål.

- Peter er en stor helt i mine øyne.

Leeds-turene fremover vil aldri bli det samme etter dette. Han er dypt savnet.

74 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

er bare ett av mange gode minner familien og jeg har av Peter. Disse minnene vil vi aldri glemme. Peter var for oss ikke bare en Leeds-legende, men en god venn.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 75

MEDLEMMENES MINNER KORTPASNING

Rune Reitan Rune B. Reitan ble Leeds-fan i 1975. Det var vel ikke til å unngå at Peter «Hotshot» ble en av hans første og største fotballhelter.

Mannen som skjøt så hardt at tverrliggere knakk og keepere havnet i nettet.

å ta kontakt med, og snakke med, mine helter. Derfor kommer et av de sterkeste personlige

- Det var derfor en ganske merkelig følelse da jeg, på fellestur med LUSCOS i august 1991, satte mine ben inne på Commercial Inn. Og for første gang så min barndoms helt i levende live. Veldig rart, og veldig sterkt. Etter mange års reisefravær begynte jeg å reise jevnlig til Leeds fra 2004. Og det var vel knapt en hjemmekamp av de drøyt 100 jeg har vært på, der Commercial ikke ble besøkt.

Perfekt beliggende plassert, som et sosialt pausested på vandringen fra sentrum mot Elland Road. Jeg har alltid funnet det litt vanskelig

Lorimer-minnene mine fra en påsketur jeg hadde med min venn John Bårdset. Vi var i Leeds påsken 2013 - og vi bestemte oss for å stikke bort til Commercial på en ikke-kampdag. Vi sa hei til Peter i baren, kjøpte oss en øl og satte oss i det «gammelrosa» rommet. Det var stille denne dagen, og etter en stund kom Peter inn og satte seg hos oss og begynte å snakke. Det var en veldig fin opplevelse, der vi kanskje følte oss litt ekstra frie av at det var Peter selv som initierte det hele. Det ble en veldig fin og uforstyrret samtale om både fotball og «løst og fast». Jeg har naturligvis hatt mange korte samtaler med Peter over bardisken. Men dette var den fineste og mest personlige.

Sagmyr og Larsen Kjell Rune Larsen og Trond Sagmyr deler gjerne sine minner fra sin første tur «over dammen» for å se Super Leeds. De reiste sammen med Edgar Forsnes. Det ble tre kamper for trioen i september 1990: Sheffield U (2-0), Leicester (0-1) og Arsenal (2-2).

- En fantastisk opplevelse for oss.

Og alt toppa seg da vi sjekka inn på The Commercial hos Peter og Susan. Frokostservering av selveste Hotshot-Peter hver dag i en hel uke var bare ubeskrivelig. I tillegg den gode fotballpraten på kveldene i puben eller i stua til Peter. (På bildet er Kjell Rune, Edgar, Trond sammen med Peter og sønnen Simon).

Kjell Ervik fra Birkeland har møtt Peter Lorimer noen ganger – både på The Commercial og når han var i Norge.

- Fantastisk hyggelig og representativ mann. Var alltid moro å snakke med ham. Virket som han brydde seg med hver enkelt han snakket med. Tok seg god tid. Skrev autograf, var med på bilder. Fantastisk hyggelig for min samboer Doris og meg.

Sven Helge Meyer Fram til Commercial stengte dørene var en tur innom puben for Peter og Susan før og etter kamp fast på programmet for Sven «Kokken» Meyer på Leeds-turer.

- En utrolig hyggelig og fin fyr som alltid tok seg tid til oss når vi kom innom.

76 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Kjell Ervik

MARS 2021

Frode Sletten Frode Sletten fra Bergen fikk treffe sin store barndomshelt på tur til Leeds i 2015. – For en hyggelig person. Jeg var så spent, måtte vente litt til han var ferdig med å betjene andre norske fans før en prat og bilde. Et minne om en stor Leeds-helt jeg vil ta med meg resten av livet.

Bjørn Tore Aastorp Ruud 17th of May 1976. I was 7 years old. Leeds United visited my hometown to play a friendly against Lillestrøm. I watched Peter Lorimer and all the other LUFC stars up close. Ringside at Åsåsen. I could almost touch the players.

I stood four meters from the pitch. Leeds won 4-3. Leeds United was my team from that moment, and Peter Lorimer my new and everlasting hero after scoring in the match. A true legend and a gentleman. He will never be forgotten, skriver Bjørn Tore Aastorp Ruud i en hyllest til “Lash”.

Morten Haugen Morten Haugens første Leeds-tur var i februar 2009, da han fikk med seg to kamper på nivå tre. Men høydepunktet finner sted et par timer før kampstart: - En tur innom The Commercial for å hilse på Peter Lorimer. Alle som har opplevd dette vet hvor skjellsettende det er å se og snakke med denne legenden for første gang, i hans egen pub. Du er fylt av ærefrykt.

Ser for deg mørkluggen med 7-tallet på ryggen i godt driv på vei mot å score et av sine 238 mål for Leeds. Eller der han står med Billy Bremner på skulderen med FA-cupen høyt hevet på Wembley tilbake i 1972.

Per Einar Floberg Peter har vært Per Einar Flobergs store forbilde siden 1970. - Fra da av spilte jeg alltid med drakt nr. 7. Bilde er tatt på treningsfeltet på Elland Road sommeren 1975 hvor jeg så på treningen hver dag en hel uke. Jeg fikk også sett en treningskamp på Elland Road mot Huddersfield (seier 4-2). Peter scoret på frispark fra drøyt 20 meter. Jeg sto bak målet og så keeper stille muren for å dekke det ene hjørnet for så å ta det andre selv.

Billy Bremner dytter ballen 1 meter tilside og Peter kommer fra fire skritts fart og skyter i keeperhjørnet. Keeper rekker ikke å reagere før ballen fyker inn i nettet.

Ola Stiklestad Fredag 16. nov. 2016: 03.00: avgang Steinkjer. 06.00: avgang Værnes.

11.56: ankomst Leeds. 12.00: innsjekk Queens. 12.15: taxi Elland Road. 12.30: Billys Bar for Fish and chips og en pint.

12.35: Peter kommer og setter seg ved bordet mitt. 12.40: Eddie Gray kommer.

- Jeg får 45 minutter med disse to legendene. De svarer villig og høflig om alt jeg spør om. De har historier som jeg ikke har hørt før. Turen var allerede en suksess. I oktober 1991 var Rosenborg oldboys og spilte mot Leeds Oldboys. Jeg var heldig og fikk spille for Rosenborg, så jeg har spilt kamp mot disse to. Leeds har prega livet mitt siden 1960-åra. Peter har vært med hele veien. Takk for følget, skriver Ola Stiklestad fra Steinkjer.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 77

MEDLEMMENES MINNER KORTPASNING

Geir Einar Pedersen

Lars Hansen

Skottene Lorimer, Bremner og Harvey var Geir Einar Pedersens forbilder på 1970-tallet. Han var på sin første (og foreløpig eneste) tur til Yorkshire og Leeds var i september 1999.

Siden Lars Hansen begynte å reise til Leeds, så var Peter og The Commercial alltid vært en fast del av opplevelsen.

- Å få servert en pint og engelsk frokost på matchday av selveste Peter. Fantastisk! Både historier og vurderinger av dagens kamp og stall ble tatt opp. Han kom også gjerne med trofeene sine som han hadde i en plastpose under bardisken. Det aller største var når John Henry Bråvold inviterte til Leeds-frokost i 2012 med Peter og Norman Hunter til stede. En surrealistisk opplevelse for en Leeds fan.

– Jeg dro alene og traff ingen kjente.

Hadde fått med meg at Peter drev et overnattingssted og pub, så jeg dit.

Ikke mange sjeler der, men satt meg ved bardisken. Jeg fikk frem, med min dårlige engelsk, at jeg jaktet på en billett til dagens Newcastle-kamp.

Hun gikk «backstage» og jeg så et hode dukket opp der bak som nikket «ok» til henne. Stilte tidlig på Elland Road.

Etter en stund kommer det en eldre gråhåret mann som stopper opp i trappa like ved setet mitt og sier: «Hello, you’re in place. This is going to be a bit of a fight, Shearer is in good shape.». Så sa han mye mere, men jeg skjønte knapt halvparten og ikke skjønte jeg hvorfor han pratet til meg.

Men jeg fikk fram noe «hello, yes» og «thanks». Fyren sier «Good luck» og går videre. Senere spørs sidemannen meg: «Ohh, you know Mr.Lorimer very well».

- Det var altså Peter Lorimer som stod der og pratet med meg. Da jeg kom hjem, kjøpte jeg en norsk/ engelsk-ordbok og er bedre i balløyas språk nå. I flere år har jeg tenkt at jeg må tilbake for å fortelle Peter denne historien. Men jeg kom meg aldri til Peter og puben hans igjen. Og nå er det for sent.

78 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

Ottar Kvalheim Ottar Kvalheim fra Molde traff Peter mange ganger.

- Hadde mange gode prater om gamle dager både på Commercial og ved andre anledninger. Peter har betydd enormt mye for det skandinaviske supportermiljøet. Han hadde alltid tid til oss, sa alltid ja og var en tvers igjennom hedersmann. På min 50 års-dag delte han ut gave til meg på Elland Road og kom med noen kjekke ord.

- Dødsbudskapet var trist. Godt på en måte at han fikk slippe mer lidelse.

Men innerst inne, helt forferdelig.

Mitt barndoms ideal med verdens hardeste skudd var ikke lenger blant oss. Nå gjenforenes han med gamle lagkompiser. Peter forlot oss så altfor tidlig, men etterlot et evig avtrykk hos tusenvis rundt om i verden.

MARS 2021

Lars Kalvik Leif-Helge Kalvik fra Moss har vært Leeds-fan siden førsten av 1970-tallet.

- Peter var mitt største idol. Han var et fantastisk menneske, en legende med verdens hardeste skudd. Jeg har hatt mange hyggelig stunder på Peters pub før og etter kamper. Det er et kjørt minne.

Geir Mong

Tom Stian Sønnervik

Etter å ha vært Leeds-supporter siden 1972, fikk Geir Mong endelig møte sin store fotballhelt på «End Of Season»-partyet i april 2012. - Kampen mot Leicester tapte vi. Men hva betyr vel det når jeg fikk møte Peter på festen på kvelden. Rett og slett en uforglemmelig dag og kveld.

Tom Stian Sønnervik frå Førde traff Peter i 1993 på The Commercial. - Eg var ein spent kar på førstereis og skulle innom puben til legenden. Det viste seg å ikkje vere noko å vere nervøs for. Peter var smilende og blid. Stas også å få hilse på The Gentle Giant John Charles, som satt oppdresset og stram på enden av baren. I 2008 var bedriften min Førde Elektro, 10 år.

Kva var vel meir naturleg enn å legge jubileumsturen til Leeds. Vi hadde ein super tur med omvisning og middag på Elland Road, med Peter som vert og guide for kvelden.

Ray Tørnkvist Ray Tørnkvist sørger også over Peter, som han har truffet en rekke ganger. I forbindelse med LUSCOS’ mange fellesturer var han en viktig tilrettelegger og samarbeidspartner.

Thoralf Granerød De norske delegasjonene til Elland Road har åpenbart tillit i systemet, slår Thoralf Granerød fast. - På en tur over for noen år siden endte noen av oss, uten at i hvert fall jeg skjønte hvorfor, på en VIP-tilstelning før kamp, i de innerste stadionrom. Andektig stående å se og lytte på gamle og nye helter snakke til forsamlingen om forventninger til kampen, så jeg Peter Lorimer stå alene ved matfatene. Jeg gikk bort, forsynte meg, og sa: «Nice to meet you.

Thank you for all you did and do for me and us». Han så på meg, og: «From Norway, are you?

Thank you for all you crazy lads did and do for me». Han nikket, fremdeles alvorlig. Og gikk. Jeg stod happy igjen, og reflekterte over hvor norwenglish jeg egentlig snakker.

- Alle kjente Peter og han kjente alle.

Stort navn, sliten pub, men med fotball i veggene. Selv samarbeidet jeg mye med han både i London og i Leeds når vi hadde fellesturer på 1990-tallet. Han stilte alltid opp og skaffet oss billetter til både hjemme og bortekamper. Stilen var Peters. Uformell og menneskelig.

- En spesiell episode forteller alt om personen. På seriestarten 1997 var jeg 15 dager i Leeds. Hadde vært på kamp i Luton og på vei hjem missa jeg bussen. Kom til Manchester kl. 03 og

første buss gikk til Leeds 06.30.

Sovna på en benk i parken og ble nesten huka inn av politiet, men kom meg til Leeds. Hadde ikke hotell, så jeg ringte Peter. Joda, han hadde rom. Kom og hentet meg på busstasjonen i sin gamle Rover i t-skjorte og shorts. I en pose i baksetet lå en Cola-boks og en toast til meg. Rommet var klart.

Jeg sovnet i senga i et sengetøy som virket hadde vært på et års tid. Man kunne dusje bare mellom 16 og 18, men hva gjorde vel det.

Dagen etter var det den berømte frokosten og Cola til, melk hadde de ikke. Tuslet bort til Marriott med sekken på ryggen, men promp og prakt og svømmebasseng kunne ikke matche Peters familie. Det er umulig.

Tor Sannes Det var høytidsstemning da Sannes-gutta Henrik, Tor og Matias Sannes slo seg sammen med Peter og Eddie Gray på The Commercial.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 79

MEDLEMMENES MINNER KORTPASNING

Roar Torgersen

Jan Erik Groos

Roar Torgersen fra Bergen har mange gode minner med Peter.

Dette bildet er tatt på Commercial inn før Hull-kampen i desember 2015. - Peter var syk på den tiden, og vi regnet derfor ikke med å få treffe han. Overraskelsen var stor og gleden desto større da han uventet dukket opp allikevel. Han måtte treffe fansen. Slik var alltid Peter, vennlig, imøtekommende og hjertelig. Stort savn.

- Hvil i fred, min superhelt! Peters superskudd gjorde at han utmerket seg som en spiller jeg fort la merke til under tippekampene i starten av 1970-tallet. Jeg var solgt, ble fan av ham og Super-Leeds, skriver Jan Erik Groose fra Grimstad. Han fikk Leeds-bag og samlet på fotballkort, noe som bidro til at jeg raskt fikk oversikten over alle spillerne på laget og deres egenskaper.

Jon Lind

Espen Kvilekval Kompisene Jan Otto Jakobsen og Espen Kvilekval er store Peter-tilhengere. Så store at de gjennom en underskriftskampanje fikk presset gjennom at Lorimer skulle være æresgjest i forbindelse med en oppvisningskamp på Brann Stadion i 1985. - Mulig at vi manipulerte noen av underskriftene. Men det var i så fall i beste mening, forteller Espen.

Gutta traff igjen Peter på The Commercial Inn på sin nyttårstur i 1989/90. - Peter tok seg god tid og var vennligheten selv. For oss var det naturligvis stort å få møte en av våre største helter og vi fikk anledning til å nevne underskriftskampanjen fra noen år tidligere!

80 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

I forkant av kampen mot Colchester i slutten av januar 2010, oppsøkte Jon Lind fra Hønefoss og kompis Thomas Hovde The Commercial Inn. Det var nærmest folketomt der så tidlig på formiddagen. - Med hver vår pint satt vi oss i peisestua.

Da kom plutselig Peter inn med kaffekoppen og avisa under armen. Der satt vi, kun Peter og oss to. Et magisk øyeblikk for to førstereisgutter til Leeds.

Starstruck som vi var, var vi ute av stand til å si noe som helst. Det var Peter som slo an tonen. Han ville ha vår spådom om dagens kamp. Vi spådde seier, noe det også ble. Det var et veldig hyggelig treff, oppglødde tok vi beina fatt mot stadion.

MARS 2021

- Siden den gang har jeg fulgte laget i opp- og nedturer. Første gang jeg traff Peter var 8. april 2006 da jeg var være matchsponsor for kampen mot Plymouth. Det var virkelig en drømmedag, hvor jeg var så heldig å treffe flere av mine helter som Allan, Norman, Paul, Eddie og sist, men ikke minst, Peter, før kampen, under middag og etter kampen. For en dag og opplevelse. Etter den gang, har jeg truffet Peter ved flere anledninger, både hjemme hos Peter og på Elland Road. Alltid med samme interesserte og hyggelige fremtoning.

Michael Lohmann Kjærgaard - Peter var årsagen til, at jeg som stor dreng begyndte at holde med Leeds i 1970. Han var og er mit største fodboldidol. Det var stort at møde mit idol første gang og få en autograf på Odense stadion i Danmark i sommeren 1977, hvor Leeds vandt en venskabskamp mod danske OB med 4-1. Peter Lorimer scorede to af målene, skriver Michael Lohmann Kjærgaard fra Hørsholm i Danmark.

Det var endnu større nogle år senere, da jeg besøgte byen Leeds nogle gange, og var på Elland Road i 1983 (på min fars 50 års fødselsdag – 1-1 mod Fulham) og næstsidste kamp i 1989-1990 sæsonen (den berømte 2-1 kamp mod Leicester). Begge gangene besøgte jeg The Commercial Inn og mødte Peter Lorimer der. At få serveret et godt pint øl af sin yndlingsspiller var enormt! Det er gode minder at have. Peter Lorimer er en Leeds-lgende – han var en fantastisk fodboldspiller, og han virkede som et ordentligt menneske, der uanset travlhed på pubben tog sig god tid til fansene fra Skandinavien.

Arne Flatin Peter var den direkte grunnen til at NRK-mannen Arne Flatin frå Ulsteinvik vart Leeds-supporter.

Det var i 1975. Leeds vart vist i eit kort klipp på Sportsrevyen på NRK. Svart/kvitt-TV. Heilkvite fascinerande drakter. Ein spelar skyt ballen i mål, og skyt samtidig hol i nettet.

Per Erik Karlsen Per Erik Karlsen fra Brandbu er en av flere som har tilbrakt deler av jula som gjest på The Commercial Inn. - Fra 1. juledag 1993 skulle jeg og broren min bo fem netter hos Peter. Vi ankom veldig sent i 23-tiden og puben var stengt. Vi lurte på om vi kom inn den kvelden. Vi banket på og etter en stund kom det en mann kledd i genser, cordfløyelsbukser og i tøfler i døra. Mannen var Peter Lorimer, vår barndoms helt. Velkomne var vi og slik startet et kjempefint opphold. Dette var vårt første personlige møte med Peter.

- Eg spør min far; kva skjedde no?

Han fortalde om Peter Lorimer sitt harde skot. Eg var frelst. Frå det øyeblikket, stum av beundring var eg Leeds-tilhengar. Tjue år seinare, april 1995, møter eg Peter for første gong.

Eg er på tur i England i to veker for å sjå kampar og for å besøke min gode venn Jan Åge Fjørtoft. Etter planen skulle eg til Swindon, men luringen skiftar klubb berre nokre veker før avreise. Til Middlesbrough. Eg får lagt inn ein midtvekekamp i Leeds. Mot Ipswich. Bookar meg inn på Peter sin pub. Får gåsehud når eg møter den hyggelege mannen. Helten min frå barndomen. Vi har ein god prat. Kampen er fenomenal: 4-0 og hat-trick av Yeboah. Etter kamp har vi ein ny fin prat. Morgonen etter skal eg vidare nordover til Middlesbrough med tog for å treffe Jan Åge. Men

først lagar Peter Lorimer frukost til meg. Eg er den einaste som er så tidleg nede i puben den morgonen. For eit godt minne.

Etter dette er eg alltid innom puben til Peter når eg skal på kamp på Elland Road. Eg går alltid frå Leeds sentrum via puben og til «Mekka». Der er som regel mange Leeds-fans. Trist den dagen puben stenger. Trist som faen den dagen Peter forsvinn ut av tida, men han har evig heltestatus både hos meg og alle andre som elskar vårt kjære Leeds. Bilde frå 95 har eg ikkje, utruleg nok. Dette var stort sett før selfie og mobil, men minna er fotograferte inn i hukommelsen for evig og alltid.

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 81

82 TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER

MARS 2021

MARS 2021

TPN MINNEUTGAVE PETER LORIMER 83