Midjo lurer på om vi kan være fornøyd

MidjoS aNaLYSE

SkaL vi vÆrE forNøYd MEd dETTE?

dET Er NokSÅ bLaNdEdE føLELSEr EN SiTTEr igjEN MEd ETTEr EN SLik SESoNg. dET Er MYE poSiTivT Å fokuSErE pÅ, MEN ogSÅ EN god dEL bEkYMriNgSpuNkTEr – SoM STiLLEr Nok av SpørSMÅL foraN NESTE SESoNg, SoM vi kaN forvENTE bLir EN god dEL vaNSkELigErE ENN dEN vi Har LagT bak oSS NÅ. Hva Har vi Å bYggE vidErE pÅ? HviLkE grEp MÅ gjørES for Å rETTE opp dET SoM ikkE Har fuNgErT i SESoNgEN SoM NÅ Er forbi?

Tekst av Trond Midjo Evensen.

Etter å ha ligget i Topp 6 siden starten av desember, er det aldeles fortærende å bli passert på oppløpssida og havne på akkurat feil side av playoffstreken – særlig når en begynner å telle de kampene hvor en har sløst bort poeng på de merkeligste og mest unødvendige vis.

Det er absolutt godkjent å kunne slå i bordet med en 7.plass etter en debutsesong i The Championship, men jeg sitter dessverre med en følelse av at denne utgaven av Championship var en god del svakere enn det vi trodde til å begynne med, og at vi kan stå overfor et mye tøffere heat neste år. Det er neppe noe styrketegn at lag som Millwall og Watford henger med i kampene om playoffplassene store deler av sesongen, og at Leeds havner et hav av poeng bak et lag som Norwich forteller at vi har vært langt unna å få ut det fulle potensialet av dette Leedslaget.

bEkYMriNgENE

Mest bekymringsfullt er det naturligvis at en har gått en hel sesong uten å få skikk på forsvarsspillet – som nesten har vært en vedvarende katastrofe, i den grad en kan bruke så sterke ord i en slik sammenheng. Dernest synes jeg det er et svært dårlig tegn at vi har sett den samme formutvikling denne våren, som vi så i fjor vår – at laget knekker sammen når det går inn i den siste fjerdedelen av sesongen.

Begge disse tingene kan tyde på at det ligger et stort forbedringspotensiale i hvordan Grayson og hans team jobber med laget gjennom en hel sesong – og en må jo nesten spørre seg om spillerne blir godt nok trent for å holde sesongen ut? Legger man et godt nok treningsgrunnlag før sesongstart? Hvordan vedlikeholder man den fysiske formen gjennom sesongen? Hvordan jobber man med den mentale og taktiske biten? Klarer man å analysere svakhetene og sprekkene som oppstår – og ta tak i de på en riktig måte? Hva bruker man egentlig tiden på treningsfeltet til – og hvordan disponerer man spillerstallen gjennom en hel sesong?

’fESTfoTbaLL’ MEd HøY priS

Jeg har få forutsetninger for å sette fingeren på hva man eventuelt gjør feil, men det er neppe spillermaterialet som er det største problemet

her. Siden i fjor er hele forsvarsfemmeren skiftet ut, og i store deler av vårsesongen har vi altså stilt med et forsvar av Premier League-spillere. Ikke i toppklasse noen av dem riktignok, men av god nok klasse til at det burde ha vært mulig å få sydd de sammen til et godt forsvar.

Når et presumptivt godt fotballag slipper inn hele 70 mål i løpet av en sesong på 46 kamper, er det ganske alarmerende, men det må naturligvis også sees i sammenheng med hva som gjøres framover på banen, og der har jo sesongen bydd på en sann målfest. Vi har nok også betalt en høy pris for ’festfotballen’, for vi har fått en spillestil som gjør at vi spiller med en skyhøy defensiv risiko, hvor enkeltstående personlige feil gir store konsekvenser. Jeg tror neppe at våre forsvarsspillere – sin lange erfaring til tross – noen gang har spilt på et lag som trykker så ekstremt hardt framover, og gir så dårlig beskyttelse bakover. graYSoNS To vaLg

Jeg tror egentlig Grayson står foran to grunnleggende valg framover:

A) Fortsette med å utvikle den offensive spillestillen, men få inn litt andre spillertyper i forsvaret. Grayson må forsøke å finne ut hvilke typer spillere, og hvilken organisering han må ha bak - for å begrense den defensive risikoen han skaper med denne spillestilen.

B) Legge om til en spillestil som er mer bygd på kynisme og defensiv kontroll, som i sin tur vil gi færre mål, mindre underholdende fotball – men alt i alt et mer robust lag.

Jeg tror Grayson rett og slett er nødt til å dreie spillet mer over mot det defensive, spørsmålet er hvor langt han må og vil gå, og om han og trenerteamet evner å gjøre det? Grayson har en utpreget offensiv fotballfilosofi - som han nødig fraviker.

Enten en spiller på den ene eller andre måten, vil det uansett være nødvendig å få inn et par spillere som har de kvalitetene som mangler i dette laget. Spillere som framfor alt er kalde i hodet, flinke til å kommunisere og organisere defensivt, har evne til å styre tempoet i kampene, og er gode på det Grayson selv har trukket fram som et grunnleggende problem i kamp etter kamp – ’decisionmaking’. I det ligger evnen til å ta de rette beslutningene, gjøre de riktige valgene, ta ned risikoen i vårt eget spill, og rive ned motstanderens spill når det kreves. 34 år gamle Richard Naylor er ingen langsiktig løsning, men er en spillertype som er god på mye av dette, og det var interessant å se den stabiliserende effekten Naylor hadde på forsvarsspillet i de siste kampene. Han har spilt sin siste kamp for Leeds United, men eksempelet kan brukes likevel.

god SpiLLEruTvikLiNg

Offensivt har vi vært det laget som har lagd nest mest mål i divisjonen – så vidt bak Norwich, og vi skal veldig langt tilbake for å finne et Leedslag som scorer oppunder 1,8 mål i snitt pr ligakamp - som vi har gjort med våre 81 mål denne sesongen. Det er her Grayson viser sine styrker som manager: Evnen til å utvikle enkeltspillere, og legge opp et spill som utnytter disse spillernes styrker – i offensiv sammenheng - til det ekstreme. Hvem hadde for eksempel trodd at vi skulle få se både Becchio (19 mål) og Gradel (18 mål) helt i scoringstoppen av The Championship? En del spillere har vokst enormt under Graysons tillit og innflytelse denne sesongen – og i tillegg til Becchio/Gradel vil jeg trekke fram både Howson, Snodgrass og Bradley Johnson i så måte.

Det er litt overraskende at Grayson - som tidligere forsvarsspiller - ikke får til noe av dette med en del av de yngre lovende forsvarsspillerne i stallen, men det får vi inntil videre beholde som et spenningsmoment foran neste sesong.

HviLkE kaMpEr kaN vi LÆrE MEST av?

Det er mye å evaluere og ta fatt i for Grayson og hans team i sommer, og det er nokså illevarslende at han i et intervju med Yorkshire Radio utbasunerte at de hadde analysert forsmvikten denne våren, uten å finne noen årsak! Om jeg skulle peke på noen nøkkelkamper som han burde analysere denne sesongen, er kandidatene ganske åpenbare, for vi har sett noen helt ekstreme svingninger gjennom sesongen:

Jeg klarer fortsatt ikke å begripe hvordan det er mulig å slippe en 4-1 ledelse til et 4-6 tap for Preston - attpåtil på hjemmebane! Slikt kan kanskje skje mot Arsenal eller Chelsea, men ikke mot et av de aller dårligste lagene i The Championship. Her har det vært en så kollektiv systemsvikt at det bør være mye å lære av.

Det har vært mange fler av samme sorten: 2-5 mot Barnsley, etter å ha ledet 1-0 i 40 minutter. 3-3 i hjemmekampene mot Barnsley og Portsmouth - hvor man hadde en komfortabel ledelse store deler av kampen.

Jevnt over har man klart å surre det skikkelig til mot en del av de mindre gode lagene i divisjonen, mens man har gjennomført kontrollerte og profesjonelle kamper mot flere av divisjonens aller beste og mest spillende lag. Hjemmeseirene mot Swansea og QPR står friskest i minnet – men også cupkampen mot Arsenal på Emirates viser jo hvilket potensiale som bor i laget.

Hva gjordE NorWiCH rikTig?

Synes også det er interessant å sammenligne Leeds med Norwich, som altså sikret seg den andre direkte opprykksplassen bak QPR, med en spillerstall som etter min mening ikke er vesentlig bedre enn den Grayson råder over på Elland Road. Forskjellene?

Den ene er at Norwich – i likhet med i fjor – fikk en formutløsning i andre halvdel av sesongen, mens Leeds altså knakk fullstendig sammen etter å ha hatt grep om denne opprykksplassen ved nyttår.

Den andre er at Norwich plukket hele 10 ’ekstra’ poeng ved å avgjøre et stort antall kamper på overtid! 15 mål klarte Norwich å trykke inn i ’injury time’, mens Leeds til sammenligning hadde ett fattigslig ett! Dette forteller ganske mye om hvilken fysisk og mental kapasitet som bor i lagene, og igjen mener jeg dette gir grunn til å stille spørsmål ved hvordan en manager forbereder sitt lag – både til den enkelte kamp og til sesongen som en helhet.

SpiLLErSTaLLEN NESTE SESoNg

Det ligger mye læring i denne sesongen for Grayson og spillerne. Jeg har fortsatt stor tro på Grayson som manager, men tror han trenger å få inn en del annen kompetanse inn i teamet sitt enn det han har i dag – og da særlig i forhold til å jobbe med det defensive arbeidet.

På spillerfronten er det bare en håndfull av dagens spillere som står uten kontrakt til sommeren – med Johnson og Kilkenny som de mest framtredende. Vi vil nok ikke få se de helt store omveltningene i stallen, men i og med at vi har støttet oss på en god del lånespillere vil det nok komme inn 4-5 nye spillere, og da forhåpentligvis i de posisjonene som man lenge har forsøkt å styrke laget i.

JEG SER MANGE SPENNINGSMOMENTER I DETTE HER:

• Hva slags spiller(e) hentes inn for å fylle den defensive midtbaneposisjonen? Dette er det mest åpenbare hullet i spillerstallen, hvor Grayson også er fullt inneforstått med at det må gjøres noe. • Kommer Kisnorbo tilbake på godt gammelt nivå etter skaden? Han har inntil videre fått en korttidskontrakt for å bevise at han klarer å restituere seg, men Kisnorbo har hatt så mange alvorlige skader gjennom karrieren at en må stille spørsmål om Paddy klarer å komme tilbake på det nivået han var. • Hvordan kommer Grayson til å komponere et forsvar som i store deler av sesongen har støttet seg på innlånte spillere, og som både har åpenbare tempo- og kommunikasjonsproblemer? • Hvordan vil en del av de yngre spillerne bli brukt? Både Aidy White og Tom Lees hadde hver sin kjempesesong på utlån til klubber i League 1 og League 2 – er de nærmere A-lagsstallen i Leeds nå? Og hva skjer med Ben Parker – er han helt ute av bildet og fristilles i sommer? • Klarer vi å beholde Gradel og Snodgrass, som et stort antall PL-klubber antakeligvis lukter på…?

Jeg tror ikke vi kommer til å få se et ras av spillere som forlater klubben etter denne sesongen – ihvertfall ikke av de som er inne i førsteelveren. Derimot håper og tror jeg at spillerne sitter igjen med en følelse av å ha mislykkes etter at playoffspillet røk helt i sluttfasen, og at de vil gå til neste sesong med en enda større hunger - ett år eldre, ett år klokere, ett år nærmere Premier League.