Intervju med teknisk direktør: Gwyn Williams

På innsiden av Leeds United sitter en rekke personer i nøkkelposisjoner eller jobber supporterne kanskje ikke alltid vet like mye om. Denne gang møter vi Technical Director og sjefsspeider Gwyn Williams.

Av Svend Anders Karlsen-Moum

Etter 25 år i Chelsea, er han nå en nøkkelperson bak kulissene på både Elland road og Thorp arch. gwyn Williams er mannen som finner de aller fleste av spillerne som hentes av leeds United, men gjør langt mer enn å speide.

–Jobben min er å finne spillere for klubben, på alle alderstrinn, starter Williams når vi ber ham beskrive hva jobben hans i Leeds United går ut på. Tittelen hans er ”techincal director”, tolket til norsk noe i nærheten av Sportsdirektør. Vi sitter på kontoret hans på Thorp Arch Academy, vegg i vegg med manager Simon Graysons kontor, og et rom bortenfor Akademi-direktør Neil Thompson. Det er søndag, og ingen andre er inne etter formiddagens nedkjølingsøkt for førstelaget. Lysene er slått av, kun en liten tv ute i korridoren lager liv med Sky Sports News rullende på skjermen.

ryddET opp

–Jeg ser treningene, kampene, backer opp og snakker med trenerapparatet. Sammen med Simon (Grayson) og Shaun (Harvey), bestemmer jeg hvilke spillere som skal hentes til klubben, forklarer Gwyn fra kontorstolen. Det er utvilsomt et viktig arbeidsrom vi befinner oss i. Og Williams har jobbet utrettelig siden sin inntreden i Leeds United for litt over tre år siden. –Da jeg først kom til denne klubben, tilbake i august 2006, hadde laget tapt playoff-finalen mot Watford noen måneder tidligere. Det var en vanskelig tid. Vi måtte ta noen avgjørelser i forhold til spillerstallen, for ganske mange av de var høyt lønnet og uten salgsverdi. Vi måtte ha nytt blod inn, sier Williams når han tenker tilbake på starten på sin ”Leeds-karriere”. –I dag har vi et ungt lag, og flere spillere med salgsverdi. Ikke at vi ønsker å selge, for vi vil heller legge til forsterkninger enn å selge gode spillere. Det var en vanskelig avgjørelse å selge Fabian (Delph), men han er en ung og god spiller, og alle vil prøve seg i Premier League. Så da dreide det seg om å få en best mulig pris, og vi vil bruke de pengene på å investere i klubben, sier Gwyn.

–agENTENE STyrEr

Williams legger ikke skjul på at fotballen drives annerledes i dag enn for bare noen år siden. –Vi er fortsatt ansett som en stor klubb. Og spillere, spesielt nordfra, kjenner historien til denne klubben godt. Derfor vil de lettere komme til oss, enn en klubb lenger sør. Men du vet – ti år tilbake var fotballen styrt av managere og trenere. I dag er den styrt av agenter. Jeg skal ikke si om det er bra eller dårlig, men det er helt klart en annerledes situasjon. Og enhver spiller du snakker med ønsker så mye som mulig inn på kortest mulig tid. Det blir selvsagt en del av vurderingene våre, sier Williams og sikter til lønnskravene fra potensielle nye signeringer. –Overgangene her skjer ikke over natten. Vi har hentet folk som Jason Crowe, Shane Higgs og Patrick Kisnorbo i sommer. De har vært i kikkerten vår lenge, siden siste del av forrige sesong. Spillere kommer til slutten av kontraktene sine og ser etter nye arbeidsgivere. Dermed har det både gått spillere ut og inn her i løpet av sommeren. –Ta Jason Crowe. Vi har fulgt ham siden mars, men vi fikk ikke gjort noe før kontrakten hans løp ut ved sesongslutt. –Hvor mange agenter og spillere er du i kontakt med eller kikker du på gjennom en uke? –Mange. Mange! Jeg har opparbeidet meg mange kontakter med både spillere, trenere og agenter helt fra starten av da jeg var i Chelsea. Og det hender at de kontakter meg og foreslår en spiller eller to. Vi ser jo etter gode, unge spillere fra Premiership-lag som vi kan hente inn på lån. For et par år siden hentet vi blant annet inn Adam Johnson, og man ser jo hvor bra han gjør det nå for tiden, påpeker Williams om Middlesborough-spilleren.

SEr ETTEr yNgrE SpillErE

I mange år har Leeds slitt med tunge og dyre avtaler fra de alt for gylne tider. Men etter administrasjonen og klare grep rundt nye avtaler ser Williams lyst på sakene: –Jeg mener at vi nå endelig har en lønnstruktur i klubben som er forsvarlig. Vi har yngre, bedre og sterkere spillere, men vi vil ha inn en

Williams på tribunen i Chelsea-tiden sammen med daværende manager Gianluca Vialli. I bakgrunnen skimtes Ken Bates.

eller to til. Man vil alltid ha en eller to som er bedre! Men vi ser hovedsakelig etter yngre spillere som vi kan utvikle, enten det dreier seg om lån eller kjøp. Det er ikke rakettforskning – vi vil ha inn spillere som er bedre enn de vi allerede har her. Men det er ikke alltid like lett, understreker han. Williams har selv leilighet i Leeds, men holder også hus i London. Gwyn har med sine kontakter sørget for flere spillere til Leeds de siste årene. I januar kom amerikanske Mike Grella fra ”intet”, og overbeviste nok til å få kontrakt. –Mike er en ung kar, et ungt talent som forhåpentligvis vil utvikle seg videre. Men vi har også hentet erfarne, solide spillere som Kisnorbo og Crowe. De kjenner ligaen, men de er også ivrige etter å vise seg frem. Og ”the name of the game” her er å komme seg ut av denne divisjonen. For å klare det må vi ha drøyt 30 seiere.

oM SpillErE på låN

Manager Grayson har tidligere uttalt at han gjerne henter spillere inn på lån fra høyere divisjoner, og Williams er heller ikke fremmed for det alternativet. –Du har spillere i Premier League som gjerne går ned en divisjon for å få spilletid. Men de er langt mer uvillige til å gå to divisjoner ned, til League One. Det er ikke bra for CV-en deres, mener Williams, og snakker videre om en annen spiller han hentet til klubben: –Det handler om å ha kontakter. Luciano Becchio kom hit gjennom kontakter jeg skaffet meg i Chelsea-tiden, og vi hentet en ny prøvespiller fra Argentina denne sommeren (fikk ikke kontrakt, red.anm) på samme måte. For hver tiende, femtende eller tjuende spiller vi henter på prøve viser kanskje én seg å være noe for oss, minner Williams om. –Jeg vet sånn i det store og det hele hvilke konsepter vi snakker om når jeg er i kontakt med ulike bekjente. Når vi henter inn spillere ser vi jo på cv’en deres, og denne karen hadde altså reist fra Cordoba i Argentina, i en alder av 16

år, til en liten klubb i Spania kalt Barcelona. Han utviklet seg ikke helt slik de ønsket, men måten han var på de ti dagene han var her på prøvespill var – vel, slik du ser ham spille nå. Energi, entusiasme, ferdigheter. Han så klubben her med anlegg og fasiliteter, og det er en mulighet for ham til å skyte fart på karrieren igjen, forteller Gwyn om Luciano Becchio.

STorT SpEidErNETTvErk

Men for hver Becchio eller Grella som oppdages via tips og prøvespill, blir det også mange bomturer til Thorp Arch for diverse lykkejegere. Klubben bestreber seg i å vurdere spillerne så godt som mulig allerede før de når klubbens treningsanlegg. –En ting er jo hvordan de ser ut på CV’en de har med seg, men vi kan også sjekke opp spillerne gjennom systemet vi bruker her, kalt ProZone. Datasystemet gir oss muligheten til å sjekke statistikk og karriere for spillerne flere år tilbake i tid. Det er en mulighet vi ikke hadde for ti år siden, men i dag er det et nyttig verktøy som kan slå begge veier med tanke på spillere vi blir tipset om. –Ta denne spilleren her. Oversikt over alle kampene han har spilt de siste tre sesongene. Man kan gå inn på hvilket som helst land i verden og finne spillere i ProZone, forteller Williams og peker på skjermen foran seg. TPNs utsendte følger med, og vi gjør et testsøk på en Tippeliga-spiller. Få sekunder senere sitter Leeds-speideren med en drøss detaljer om spilleren. Williams fortsetter å vise systemet, og får opp nye spillerlister fra Norge. –Denne karen her har vi for eksempel blitt anbefalt, sier han og peker på en Viking-spiller som bare dager senere skrev under for Austria Wien.

faNT flo for CHElSEa

Supporterne i nord lurer selvsagt også på hvor oppdatert Williams er på nordiske spillere. Der står det ikke så verst til, etter å ha hørt sjefsspeideren i tale: –I Chelsea-tiden hadde jeg mye kontakter og involverte meg mye i Norge. Jeg kjenner folk i Oslo og i Tromsø, og vi hentet Flo fra Brann i Bergen. I tillegg har jeg mange venner som kjenner og følger det norske og skandinaviske spillermarkedet godt. –De fleste av spillerne der har jo avtaler som utløper i november eller desember. Fra tid til annen hender det da at vi kan foreta oss noe der. –Ser du det som et minus for spillerne i Norge og Sverige at kontraktene deres slutter i den perioden? –Nei, jeg tror ikke det er det. Det store problemet med Norge er at de fleste spillerne i eliteserien der, tjener bedre penger enn hva man gjør i divisjonen vi er i nå. Så selv om Leeds er en større klubb, får de bedre vilkår i norsk fotball. Gwyn Williams forteller også at Leeds har snust på flere spillere fra Eliteserien de siste årene. –Da jeg først kom til Leeds dro jeg for å se denne Mifsud. Husker du Mifsud? Vi dro for å se ham på Lillestrøm, men han valgte å gå til Coventry. Videre prøvde vi å hente en venstreback fra Lyn, Shane Stefanutto. Vi snakket med ham, men han fikk en bedre avtale der enn med oss. Så det er alltid spillere der ute vi

vil hente. Vi prøvde også å hente en keeper fra Sverige før sommeren, men han valgte i stedet å gå til en tysk Bundesligaklubb.

koNTakT MEd rUNE HaUgE

Hva så med agentene i Norge? Hvordan er kontakten med de? –Jeg kjenner Rune Hauge godt. Men han er vel mest inne og forhandler tv-rettigheter for tiden?, spør Gwyn med glimt i øyet. –Jeg kjenner også Stig, han er en veldig god venn av meg, sier Gwyn og sikter tidligere Rosenborg-speider Stig Torbjørnsen. –Han er en viktig kontakt når det gjelder det å sjekke ut spillere. Jeg snakket også med han om keeperen fra Sverige som vi prøvde å hente, men Rosenborg ville også ha spilleren. Så slik er fotballen! En annen nordmann som ligger Gwyns hjerte nær, er Tore Andre Flo. En av hans mest suksessrike funn som speider noen gang. –Da jeg først så Tore var jeg egentlig på kamp for å se Frode Grodås, for vi trengte en keeper. Grodås klarte seg jo bra i denne landskampen, borte mot Sveits i Bern. Tore Andre Flo spilte også, og han imponerte meg. Så gikk det noen dager, og noen ringte meg og lurte på om jeg ville kjøpe Flo. ”Ja, det vil jeg,” sa jeg. ”Flott, vi skal ha seks millioner pund,” sa denne mannen i andre enden. Men vi ville jo aldri i verden betale seks millioner pund for en spiller på Brann! –Så gikk det litt til, og Frode Grodås var kommet inn på lån hos oss. Jeg snakket med han, og han fortalte at de to var romkamerater på landslaget. Vi hadde også funnet ut at Flo var bosmanspiller ved sesongslutt, og bit for bit fikk vi altså i stand avtalen gjennom advokaten hans. Vi fikk til en avtale med Brann, så han kunne komme i august, erindrer Williams som da altså var sjefsspeider i Chelsea.

flo favoriTTEN

Flo gjorde solide inntrykk på Williams fra første øyeblikk. –Jeg husker hans første opptreden i Chelseadrakta. Det var Chelsea-reservene mot Stevenage Borough, dagen etter Charity Shieldkampen, og alle draktene og skoene ble stjålet. Men vi fikk alt tilbake og Tore scoret fire mål i den kampen. Han var en flott fyr, og vi solgte ham til Rangers for mange millioner pund. Etter opphold i flere klubber, deriblant Sunderland og Siena, ble det gjensyn mellom Williams og Flo, denne gang altså i Leeds United. –Han kom til Leeds fordi Dennis (Wise) tenkte at han kunne skaffe oss noen mål i en vanskelig tid. Men det fungerte aldri helt, han hadde mye skader – men han var en flott kar, en kjempetype. Treningsvillig, ærlig, et arbeidsjern, god ”ethos” – og han kunne score mål bare for moro skyld. ”Pistol Pete” var et kallenavn han fikk i Chelsea fordi han kunne score ti mål på rappen i en five-a-side-økt. Det er ikke mange som gjør sånn.

TroMSø bESTE borTETUr

Leeds’ sportssjef har forøvrig også et spesielt forhold til Tromsø. Det var nemlig laget Chelsea trakk i Europacupen tilbake i 1997. I en heller kjølig novemberkveld ble London-laget slått 3-2 på Alfeim. –Jo da, vi fikk Tromsø i Europa ved den arktiske sirkelen. De sa til oss at ”dette kan bli en vanskelig uke, for nå kommer snøen”.

Tore André Flo ble hentet til Chelsea av Gwyn Williams. Senere ble det gjensyn i Leeds United.

Fra dette kontoret på Thorp Arch gjør Williams mye av jobben for Leeds United.

Vi tenkte at ”nei da, det blir ikke noe snø i Tromsø”. Men dagen vi landet var det ikke bare én fot snø der, der var 14 fot snø, ler Williams og minnes store mengder banemannskaper som måkte banen for snø i det som var av spilleopphold. –Det ble kampdag, og dommeren var fra Polen. Kamplederen kalte oss inn til et møte, og informerte om at avspark var flyttet fra 19:30 til 19:00. Vi protesterte og viste til UEFAs regelverk, men fikk beskjed om at det var en snøstorm på vei inn. ”Og forresten, pausen blir bare fem minutter lang. Slik må det bli”, la han til og gikk ut døra. –Vi spilte jo hele førsteomgang uten et eneste snøfnugg, men ti minutter ut i 2.omgang kom stormen. Tromsø hadde derimot planlagt godt og hadde vel 40 mann ute for å måke snøen av banen når det ble stopp i spillet. Det var den beste borteturen jeg har vært med på noen gang!, smiler Williams. STarTET SoM JUNiorTrENEr

Mange beskriver Gwyn Williams som Ken Bates sin høyre hånd i Leeds United. Og de to kjenner hverandre utvilsomt godt etter å ha jobbet sammen siden tidlig 80-tallet. –Jeg kjenner ham fra da han tok over Chelsea i 1982. På den tiden var jeg juniortrener i klubben. Vi har hatt et godt arbeidsforhold, og med årene ble jeg reservelagstrener, førstelagstrener og assistentmanager i klubben. Så ble jeg eldre, begynte å miste håret og fikk jobb som sjefsspeider. Han har fått respekt for jobben jeg har gjort – spillerne jeg har fått opp gjennom junioravdelingen, og et par vi har hentet utenfra – Tore André Flo som en av de. –Nå følte han at jeg kunne være en verdifull person å ha med i gjenoppbyggingen av denne klubben, og i arbeidet med å få oss tilbake til Premier League, konstaterer Williams. –Hva med din egen aktive karriere, hvordan gikk den?

–Når du er ung i fotballen, er reglene klare: Spill så lenge du kan. Når du ikke kan spille lenger, blir du trener, eller så blir du speider. Selv spilte jeg bare semiproffesjonelt, for Kingstonian, Maidenhead og Wembley – og Wimbledon da de først kom seg opp i ligaene. Helt i starten var det bare amatørfotball, og ”lønna” kom i brune konvolutter, forteller Williams. –Jeg er opprinnelig fra nordlige Wales, fra samme by som Ian Rush – St. Aseph. Jeg flyttet til London for å gå på universitet, ble gymlærer og så altså hentet til junioravdelingen i Chelsea.

god baTES-vENN

–Hvordan vil du beskrive Ken Bates som styreleder i Leeds United? Han er kontroversiell for mange? –Han er forretningsmann. Han forstår seg på fotball. Han var styreleder i Wigan og Oldham før Chelsea-tiden, to små klubber, så han kjenner til hvordan ting foregår i fotballverdenen. Og jeg er sikker på at han klarer å snu det helt rundt her til slutt også. –Hvor ofte er du i kontakt med Bates om klubbens drift? –Vi snakker sammen på telefon hver dag. Det gjelder også med Simon og Shaun, selvsagt, sier Williams. Og fortsetter: –Noen av klubbeierne nå kommer ikke inn bare som millionærer, men som multimilliardærer. Fotballen har endret seg betydelig. Mange tror det hele løser seg bare ved å få inn en multimilliardær som eier, og så vil ting løse seg, men det er ikke alltid så enkelt som så. Det er nok av klubber nå som har problemer, som Newcastle, Portsmouth og Middlesborough. De er fylt med gjeld, og har lønningene har gått helt ut av kontroll. Hva skal supporterne tenke om slikt? Se på Chelseas lønnsbudsjett i fjor, det var vel drøyt £135 millioner (over 1,4 milliarder norske kroner, red.anm). Og tv-inntektene deres var vel £95 millioner samme år. Likevel bruker de altså mer på lønninger.

faNT JoHN TErry

–Jeg ga John Terry hans første kontrakt i Chelsea – ”not so long ago”. Den var på £150 i uken. Det var andre forhold den gang, kan du si, konstaterer Williams. –I dag er det agenter på alle nivåer. De vil gjerne få talentene ut av de små klubbene eller League One-klubber som oss selv og opp til Premier League. Men spillerne går til de store klubbene og ingenting skjer egentlig videre. For de store klubbene kjøper jo også store navn, og da er det desto vanskeligere for de unge å slå igjennom. Men vi er glade for de som vil være her og som har valgt å komme til oss, selv om vi har mistet tre spillere i løpet av sommeren. Vi må fortsette å jobbe og utvikle våre egne som kan bli her. Som Johnny Howson og Ben Parker er eksempler på, sier Williams. –Jeg mener stallen i dag er bedre enn den var tre år tilbake. Vi lever innenfor rammene som er satt, har yngre spillere og kan utvikle folk, som Jermaine (Beckford), Snodgrass og Parker. Vi må slippe disse til og ha tro på de. Og grunnen til at stadion kommer til å fylles denne sesongen er fordi Simon og ledelsen henter inn spillere som er riktig for klubben, som kan vinne kamper for oss, understreker