Stuepiken på Losby Ingrid Skaarer (85) er en av de få gjenlevende ansatte som jobbet for Kathrine Boeck under Losby Gods’ storhetstid. Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Hanne Kristine Fjellheim/Privat.
– Jeg husker det så godt alt sammen. Min første dag på godset var i mars 1945, da var jeg 19 år gammel, sier Ingrid Skaarer og smiler.
disket opp med det som var å lage av mat og drikke, og alle husmennene var invitert. Da kan du tro det var liv der oppe!, sier Ingrid og ler av de gode minnene.
Hun vokste opp i nabolaget, på husmannsplassen Grythaugen, som ligger bare et steinkast fra godset. Hennes far var husmann, og hennes mor jobbet for fruen. Ingrid forteller om at det var hardt arbeid, men en trygg oppvekst på husmannsplassen. Moren hennes døde ung, bare 36 år gammel, og Ingrid lærte seg fort å ta ansvar. Med en yngre bror måtte hun og søsteren dekke morsrollen.
Men fortsatt skulle Ingrid jobbe over fire år til for fruen, og hun beskriver arbeidet som en fin opplevelse. Fruen var streng og pertentlig, men samtidig rund i kantene og snill mot menneskene rundt seg. – Jeg har ikke et uvennlig ord å si om fru Boeck. Vi som arbeidet der fikk et nært og tillitsfullt forhold til henne. Jeg hadde ansvaret for å fyre opp i rommet hennes
07.45 hver dag, bære opp varmt vann og vekke henne klokken 08.00. Det var faste rutiner, sier Ingrid. TUNGT ARBEID To til fire ganger i måneden måtte ganggulvet skrubbes, og for at gangen i den store hallen skulle være skinnende ren til fruen våknet måtte Ingrid starte tidlig. – Klokken fem om morgenen satt jeg i gang. Da var det ned på knærne og skrubbe med sepe til gulvene var som nye. Det var lange dager, og ikke noen faste arbeidstider. Når fruen hadde selskap måtte vi starte ekstra
– Men i 1945 kom en venninne av meg og sa at fruen etterlyste flere ansatte. Søsteren min ble hjemme, og jeg dro på intervju og fikk jobben! Da var vi tre jenter fra Losby, pluss kokka Gunvor, som jobbet der. Fruen synes det var fryktelig koselig at vi alle var lokale jenter, og spurte oss om vi kunne love å være hos henne så lenge hun levde, sier Ingrid. KRIGENS SLUTT PÅ LOSBY Bare noen uker inn i den nye jobben ble det raskt omveltninger. 8. mai 1945 tok krigen slutt, og tyskerne kapitulerte. For Ingrid er dette en av de dagene hun husker best. Da var det storstilt feiring på godset, og ikledd romeriksbunad inviterte fruen til fest i hagen. – Da spilte onkelen min trekkspill og gikk med flagg gjennom hagen, med frua som ledet resten av toget an. Kokka Gunvor
STUEPIKER: Ragnhild Bråthen, Marta Larsen og Ingrid Skaarer på trappen på Losby Gods.
10