Issuu on Google+

- Et magasin for Losby Gods

Kongelig eskorte på Losby Gods Losby Gods

En herskapelig historie Håndlagede konfekter fra Craig Helt sjef på banen – ny head greenkeeper på Losby Espen Kofstad:

Golfhåpet med en annerledes sving

Festmåltid med norske råvarer

Stuepiken påLosby – Ingrid Skaarer jobbet for Fruen på godset


Foto: Turid Horgtun.

2


Leder

”Den som har foretatt en reise, har en historie å fortelle” Tiden går fort og understreker til de grader viktigheten av å dokumentere historiene som fyller hverdagen vår. Det virker så kort tid siden vi stolte utga vårt første Gods og Golf i 2009. Men nå er vi allerede kommet til 2011, og tredje årgang av magasinet. Siden det første magasinet ble utgitt har vi bevisst samlet på de gode historiene. Vi vet at det som skjer i dag, blir historie i fremtiden. På Losby har vi bestandig hatt fokus på ordspråket “Den som har foretatt en reise har en historie å fortelle”. Og det er jo nettopp det som er så spennende. Her på Losby omgir vi oss med mennesker som har noe å fortelle, enten det er ansatte, gjester på hotellet, turgåere eller golfere. Dette magasinet blir et talerør for alle disse historiene. Fortellergleden lever som aldri før på Losby Gods! I årets utgave av Gods og Golf får vi møte den siste stuepiken fra de svunne tiders storhetstid. Ingrid Skaarer tar oss med inn i hverdagen på Losby Gods under 2.verdenskrig, og inn i frigjøringen. Vi skal møte tidenes stamgjest, en evig ambassadør for godset. Videre møter vi mennesker som jobber på Losby eller golfbanen i dag. Barsjef Jacques Langston som er 30 ganger norgesmester i dart, sjokolademaker Craig Alibone og Alex Cowley som reiser verden rundt for å jobbe på de beste golfbanene. Nå er han på Losby Gods. Det blir turtips, og spennende matoppskrifter med “Norge” på menyen. Vi har også

møtt Norges nye golfess: Espen Kofstad. Historiene er mange og spennende, og vi er så stolte over å få lov til å fortelle dem videre! Losby Gods og Losbydalen er først og fremst en kulturarv, et område og et gods med mye spennende historie. Vi vet at det er unikt å få muligheten til å vise frem et så komplett produkt som Losby Gods og golfbanene Østmork og Vestmork. Mange husker nok godsbygningen som sto og forfalt fra sin storhetstid. I perioden 1959 til 1999, i nesten 40 år, sto bygningen tom. Et trist syn for forbipasserende, og en trist epoke i godset stolte historie. Etter en møysommelig renovering og 8000 nye kvadratmeter, åpnet Losby Gods dørene for første gang siden godseiernes tid et fullservice hotell og konferansesenter i oktober 1999. Utenfor huset lå også to flotte og splitter nye golf baner som kompletterte produktet. Våre gjester ønsker å vite mer og mer om historien bak godset og Losbydalen, og våre ansatte gleder seg over å fortelle den. Historien er virkelig bærebjelken i hverdagen på Losby Gods.

Med vennlig hilsen Så etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette magasinet, så håper vi at også du vil ha en historie å fortelle.

i

FORSIDE: Ingrid Skaarer FOTO: Hanne Kristine Fjellheim

REDAKSJON: Hanne Kristine Fjellheim UTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk as TRYKK: CD Du

3

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

n

n

h

o

Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør

l

d

Stamgjesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Helt sjef på banen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Golfhåpet med en annerledes sving

6

En bartender som vet å treffe blink . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Med humor og presisjon på banen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Losbydalen – året rundt . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Stuepiken på Losby . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Den lille golfordboken

Sjokolademakeren Craig . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Kongelig eskorte på Losby Gods

Losbys turkart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Festmåltid med norske råvarer . . . . 34

Losby Gods – En herskapelig historie

Rosé fra Negro: Losby Gods’ nye private label

............................

...........

18

..................

...

...

31 32

38


Egen hyttebok på Losby Vi på Losby Gods er vant til fornøyde gjester. Men noen gjester er litt mer fornøyde enn andre. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

STAMGJESTER: Atle Rønning og hans kone Kjersti var første gang på Losby da de giftet seg. Nå bruker de godset som ”hytte”.

4


– Det finnes ikke en annen aktuell plass å reise for oss. Det er noe med gjestfriheten, lokalene og omgivelsene. Vi har funnet vårt sted, sier Atle Rønning raust. Tønsbergmannen er en av de faste gjestene på Losby Gods, og han besøker stedet både i forretningsøyemed med sitt firma Atle Rønning Maskin, og i vennskapelige lag. I 2006 besøkte Rønning stedet for første gang, da han skulle gifte seg med sin Kjersti. Paret sparte ikke på noe og leide mesteparten av godset for en hel helg. – Det var en fantastisk opplevelse. Alt ble lagt til rette for oss og våre gjester under hele oppholdet. Vi hadde vielse i Meyersalen, og mens vi tok bilder hadde vi leid inn underholdning et lasteplan med klokkespill utenfor hovedinngangen! Finn Schjøll hadde også blomstershow, sier Rønning som hadde selve bryllupsfesten i den gamle delen av godset. EGEN HYTTEBOK Etter bryllupet bestemte ekteparet seg for å dra til godset igjen, men denne gangen på vennetur. Ettersom suksessen nok en gang var et faktum, er dette blitt en tradisjon som gjennomføres flere ganger i året med vennegjenger helt opp til 18 personer om gangen. – Nei, vi prøver å ikke overskride 18. Da får vi akkurat plass i vinkjelleren!, ler Rønning. Han forteller at flere av de faste gjestene hans har over 200 reisedøgn i året, men at de likevel aldri sier nei takk til et opphold på Losby. Ifølge ham oppleves Losby mer som å være på ”hytta” enn å være på hotell. – Vi har til og med egen hyttebok som alle gjestene skriver i hver gang de er her, sier Rønning og ler hjertelig. IVARETATT Han kjenner nesten alle de ansatte i restauranten og resepsjonen ved navn, og da Losbys lærling Natalie Jansen fikk sølv under servitør-NM for lærlinger i 2010, var Rønning en av de første som sendte blomster. – Ja, det fortjente Natalie virkelig! Makan til dyktig jente skal du lete lenge etter. Vi sendte henne blomster med en gang vi fikk beskjeden, og tror du ikke at vi fikk et langt brev tilbake! Det er det som er med Losby. Selv de ansatte bryr seg! Det er ikke sånn at de bare kommer på jobb for å tjene penger, de er der fordi de elsker jobben sin og har yrkesstolthet, sier han.

– Det er i detaljene det ligger, og det er derfor vi alltid kommer tilbake.

Hver gang han ankommer Losby snakker han personlig med kjøkkensjefen Raymond Myrvik for å avtale meny. 7-retters menyer er ikke uvanlig når Rønning og hans gjester er i hus, og han liker å forsikre seg om at det kun er det beste de får servert.

Paret giftet seg på Losby.

5

– Vi har aldri opplevd dårlig mat. Det har jeg 40 gjester som kan skrive under på. I tillegg får vi alltid maten servert helt samtidig med servitør etter servitør som kommer i gjennom døra. Det er i detaljene det ligger, og det er derfor vi alltid kommer tilbake. Vi blir så enormt ivaretatt, avslutter Rønning.


TALENT: Espen Kofstad jobber beinhardt for 책 komme seg til toppen.

Espen Kofstad:

Golfh책pet med en annerledes sving 6


Et av Norges nye golfhåp mener at å spille golf er litt som å spille boccia. Det handler om å få ballen dit du vil. AV: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Jan E. Espelid/Golferen.no

– Det er jo at den havner i hullet som teller!, sier Espen Kofstad (23) og ler. Det unge golfesset har tidligere fått oppmerksomhet for sin utradisjonelle sving som ikke er helt etter læreboken. På golfnettstedet Golferen.no var artikkelen om Kofstads golfsving den mest leste i over én uke i begynnelsen av sesongen 2011. – Golf handler ikke om at det skal se pent ut. Altså, det er jo en teknisk sport. Men det er litt som boccia, du vil bare at ballen skal havne der den skal havne. Om jeg kan skru ballen dit jeg vil, da må jo teknikken være riktig, selv om det ikke er helt etter boka! Jeg gjør det kanskje forskjellig fra de andre, men jeg synes det er helt greit å være annerledes jeg, sier 23-åringen.

MÅ VÆRE SERIØS Og å være på reise går foreløpig fortsatt veldig bra, på tross av at golfesset har kjæreste hjemme. Med rundt 200 reisedøgn i året blir det mye tid på hotellrom, men ifølge 23-åringen er det ikke noe problem å være borte hjemmefra over lang tid. – Kjæresten min er student, og er veldig seriøs i det hun driver med også. Så det er bare ekstra koselig når jeg kommer hjem. Ellers er jeg ung og frisk, så reisingen tærer ikke på meg. Jeg reiser mye alene, og det er helt ok. Da får jeg trent og gjort det jeg skal gjøre. Å være på tour er ikke en sosial klubb. Dette er jobben min, og da må jeg være seriøs, sier 23-åringen. For han er seriøs. Det må han være dersom han skal hevde seg internasjonalt, og i sitt første år som proff kan han snuble og falle. Kofstad trener hver dag og tar på tour er fort seg sjelden fri, bortsett fra å slappe av litt på kveldene.

SKRYTER AV TRENEREN - Å være Og annerledes er han. Han har skilt seg ut fra mange av de andre norske golferne etter at han ikke en sosial klubb. returnerte fra sitt studieopphold i USA somjobber beinhardt for å komme meg dit jeg Dette er jobben min. -vil.JegHvis meren 2010. Med et ”scholarship” i ermet studdu er toppspiller i golf kan du velge selv erte slemdalsgutten markedsføring i Denver, når du spiller, men der hvor jeg er nå må jeg spille Colorado, samtidig som han fikk spille golf for sitt college. de fleste turneringene for å holde meg på rankingen. Dersom man hopper over en uke mister man penger, så det er vanskelig – Under studietiden fikk jeg alt på en gang. Jeg fikk nye venner å ta seg fri. Men foreløpig er det veldig gøy da, sier han. og gode kompiser, jeg fikk spille masse golf, samtidig som jeg fikk en utdannelse. Jeg har noe å falle tilbake på dersom jeg SMIDIG OVERGANG TIL PROFFGOLFEN skulle brekke en arm eller et bein, sier han og smiler. Men slik har det ikke alltid vært. Slemdalsgutten tok grøntkort som seksåring og ble raskt god, men da han kom i tenårene begKofstad spilte opprinnelig for Bogstad Golfklubb, men begynte ynte han å stagnere. Golfen gikk ikke riktig vei lenger, og det var å spille på Losby Golfklubb i 15-årsalderen. Ifølge ham selv var tungt å spille. Men da Kofstad var 18 år vant han junior-VM for det på grunn av at Losby hadde bedre spillere og et mer inklud- Norge sammen med det norske laget, og derfra gikk det bare én erende miljø. Siden har 23-åringen vært trofast mot klubben. vei. Oppover. – Jeg har fått så mye av Losby. De hjelper meg med det meste, og det er alltid en person for meg der. Jeg må også få lov til å skryte av treneren min, Mark, som gjør en kjempejobb for meg, sier han. Mark Davies er hovedtreneren ved Losby Golfklubb, og har stått bak Kofstad siden han kom hjem i 2010. Samtidig som Davies har andre forpliktelser på Losby, blir det også mye reising med 23-åringen på tour. – Mark har hjulpet meg masse. Han får meg alltid til å jobbe mot å bli enda bedre, og han lar meg aldri tro at jeg har ”skjønt det”. Det er veldig, veldig bra å ha ham med på reise, sier Kofstad.

7

TEAM: Kofstad med sin trener Mark Davies.


INTERNASJONALT: Kofstad spiller turneringer på golfbaner verden rundt.

– Jeg vant to turneringer på college, der vi spilte mot andre amerikanske universiteter. Det er jeg veldig fornøyd med. Så har vi fått 2. plass i junior-EM, også var det jo junior-VM i 2006. Det er helt klart det største jeg har vært med på. I tillegg er jeg svært fornøyd med at jeg kom meg gjennom de to første kvalifiseringene i europatouren, sier han og fortsetter: – Det er et stort sprang mellom amatørgolf og proffgolf, ettersom alle er mye bedre og jevnere. Det er mange som sliter når de går over i proffgolfen. Men med de to kvalifiseringene viste jeg at kunne i denne gjengen også. Det har faktisk gått ganske smidig, sier 23-åringen selvsikkert. GOLFFAMILIE Han har bred støtte hjemmefra, og hele familien hans er aktive golfere. Selv om de spiller på hobbybasis fikk slemdalsgutten omtrent golfen inn med morsmelken. – Det var onkelen min som har fått alle interessert. Han er helt bananas når det kommer til golf, sier Kofstad og legger ikke skjul på at han har en stolt familie hjemme.

Dermed er det lite som hindrer ham i å satse alt på sporten. På spørsmål om hvor han ser seg selv om noen år er han ikke i tvil: – Jeg er gjerne innen topp femti i verden. Det hadde ikke svidd, for å si det sånn! Spesielt ikke økonomisk. Når det kommer til pengene, skulle jeg gjerne sagt at det ikke er dét det handler om, men det er en stor motivasjon. Det er selvfølgelig gøy å spille golf, men til syvende og sist er det jobben min, og jeg må tjene penger for å kunne drive med sporten, sier han. Kofstad sier han skal komme seg til topps med hard trening. Deretter skal han spille seg inn på europatouren der man får verdensrankingpoeng. Jo større turnering det er, jo mer poeng får man. – Jeg tror at man kan spille seg god. Dersom man trener mye kan man nå langt, og akkurat nå går det helt riktig vei. Jeg er på vei oppover, avslutter han.

8


David Lloyd Golf:

Med humor og presisjon på banen På Losby er det bare to dager i året du ikke kan spille golf. Det sørger en munter engelskmann for. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

– Hva vi driver med her på golfen? Haha, 1001 ting hver eneste dag, og enda flere ting som vi aldri trodde vi kom til å måtte gjøre, ler David Lloyd. Han er innehaver av David Lloyd Golf, firmaet som styrer proshopen, David Lloyd Golf Academy, driving rangen og innendørssenteret. Til sammen er hans populære foretak åpent 363 dager i året. Bare 1. juledag og 1. nyttårsdag er det stengt. – Her kommer det alt fra næringslivstopper til fiskere for å spille golf, og alle er like viktige for oss, sier Lloyd med et smil. FRA 4-ÅRINGER TIL GOLFPROFFER Han er en munter mann, 48-åringen som har blitt en lokalkjendis i Losbydalen. Alle som har møtt ham vet at han er en ekte engelsk sjarmør med glimt i øyet, og stor sans for selvironi. Skravla går på en god blanding av norsk og engelsk, og på spørsmål om hva slags folk som kommer for å spille golf hos ham, nøler han litt før svaret kommer på rams. – Hm… Fra barn som er 4 år og eldre, fremtidige golfproffer, ’hooligan’-studenter, unge par, par i midtlivskrisa, golfproffer, familier, hotellgjester, firmagrupper, golfidioter, besteforeldre og ungdommer til alle andre som klarer å treffe en ball. Her er alle velkommen, sier han og ler. – Men det viktigste for oss er at hver eneste person som går inn denne døren her får tipp topp service. Det spiller ingen rolle hva de vil! Om det er spørsmål om golf, eller om lokalområdet fra turgåere, om fiskelisenser eller kanoleie, så vil vi være der for å hjelpe, sier Lloyd. GOLFEKSPERT Og hjelpe kan han. På Losby har han holdt til i over 12 år, helt siden åpningen av banen. Før det holdt han til på Hauger Golfbane. Lloyd er utvilsomt en av de beste i gamet, ettersom han selv har spilt golf siden han var tre år gammel. Mens han utdannet seg til å bli golftrener spilte han proffgolf i England, og ble så kåret til ”Trainee of the Year” som den beste av alle ferdigutdannede golf-proer i Storbritannia i 1985.

9

HUMØRSPREDER: David Lloyd er innehaver av David Lloyd Golf.

– I tillegg til å ha noen av de beste golfproene i Norge, har vi også en av de beste proshopene, sier 48-åringen med dårlig skjult stolthet. Proshopen ble renovert for to år siden og i sommerhalvåret holder han og hans medarbeidere hus i det lekre lokalet i første etasje, ved siden av godsets restaurant. Mellom krystallkroner og tykke tepper tilbys alt fra dyrt til billig utstyr, for at kundene skal kunne kjøpe utstyr som passer etter behov. – Vi har utdannede profesjonelle i butikken som hjelper til å tilpasse alt utstyr til den enkelte. Vi fokuserer på 100 prosent ærlig service, fastslår han.


Stuepiken på Losby Ingrid Skaarer (85) er en av de få gjenlevende ansatte som jobbet for Kathrine Boeck under Losby Gods’ storhetstid. Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Hanne Kristine Fjellheim/Privat.

– Jeg husker det så godt alt sammen. Min første dag på godset var i mars 1945, da var jeg 19 år gammel, sier Ingrid Skaarer og smiler.

disket opp med det som var å lage av mat og drikke, og alle husmennene var invitert. Da kan du tro det var liv der oppe!, sier Ingrid og ler av de gode minnene.

Hun vokste opp i nabolaget, på husmannsplassen Grythaugen, som ligger bare et steinkast fra godset. Hennes far var husmann, og hennes mor jobbet for fruen. Ingrid forteller om at det var hardt arbeid, men en trygg oppvekst på husmannsplassen. Moren hennes døde ung, bare 36 år gammel, og Ingrid lærte seg fort å ta ansvar. Med en yngre bror måtte hun og søsteren dekke morsrollen.

Men fortsatt skulle Ingrid jobbe over fire år til for fruen, og hun beskriver arbeidet som en fin opplevelse. Fruen var streng og pertentlig, men samtidig rund i kantene og snill mot menneskene rundt seg. – Jeg har ikke et uvennlig ord å si om fru Boeck. Vi som arbeidet der fikk et nært og tillitsfullt forhold til henne. Jeg hadde ansvaret for å fyre opp i rommet hennes

07.45 hver dag, bære opp varmt vann og vekke henne klokken 08.00. Det var faste rutiner, sier Ingrid. TUNGT ARBEID To til fire ganger i måneden måtte ganggulvet skrubbes, og for at gangen i den store hallen skulle være skinnende ren til fruen våknet måtte Ingrid starte tidlig. – Klokken fem om morgenen satt jeg i gang. Da var det ned på knærne og skrubbe med sepe til gulvene var som nye. Det var lange dager, og ikke noen faste arbeidstider. Når fruen hadde selskap måtte vi starte ekstra

– Men i 1945 kom en venninne av meg og sa at fruen etterlyste flere ansatte. Søsteren min ble hjemme, og jeg dro på intervju og fikk jobben! Da var vi tre jenter fra Losby, pluss kokka Gunvor, som jobbet der. Fruen synes det var fryktelig koselig at vi alle var lokale jenter, og spurte oss om vi kunne love å være hos henne så lenge hun levde, sier Ingrid. KRIGENS SLUTT PÅ LOSBY Bare noen uker inn i den nye jobben ble det raskt omveltninger. 8. mai 1945 tok krigen slutt, og tyskerne kapitulerte. For Ingrid er dette en av de dagene hun husker best. Da var det storstilt feiring på godset, og ikledd romeriksbunad inviterte fruen til fest i hagen. – Da spilte onkelen min trekkspill og gikk med flagg gjennom hagen, med frua som ledet resten av toget an. Kokka Gunvor

STUEPIKER: Ragnhild Bråthen, Marta Larsen og Ingrid Skaarer på trappen på Losby Gods.

10


- Det var flotte gjester på besøk, og vi som jobbet der måtte te oss. Vi lærte fort hvordan vi skulle oppføre oss rundt fintfolket.

TILBAKE PÅ GODSET: Ingrid Skaarer husker godt hvordan det var å jobbe for Frua. Her i damesalongen i gamlegodset.

11


LIKE FORELSKET: Etter 60 år som godt gift, er Ingrid Skaarer og mannen Kristian fortsatt like forelsket.

oss. Vi lærte fort hvordan vi skulle oppføre oss rundt fintfolket, sier hun. DIAMANTBRYLLUP Hun sluttet å jobbe på godset i 1949 da hennes søster ble gift, og Ingrid måtte hjem for å passe huset der faren og broren bodde. Men det tok ikke lang tid før hun fikk en frier på døra. Kristian Skaarer var sønnen på Skaarer Gård i Lørenskog, som i dag huser Lørenskog bygdemuseum. Han fikk fort et godt øye til den flotte jenta fra Grythaugen, og det tok ikke lang tid før de to ble gift i 1952. – I 2012 har vi diamantbryllup, etter 60 år sammen, sier den spreke 85-åringen og legger til at hun godt kunne tenke seg å feire den store dagen på Losby Gods.

VAKKER: Ingrid avbildet i den engelske hagen.

tidlig for å fyre opp i alle gjesterommene og bære varmt vann til alle gjestene. Det var tungt arbeid å bære bøtter og ved opp og ned i tre etasjer, og bøttene hadde både litt av hvert av innhold, sier Ingrid og ler, mens hun forklarer at det ikke var noen vannklossetter på godset den gangen. Festene til fruen var sagnomsuste, og når det var selskap skulle alt være perfekt. Da skulle sølv, kobber og messing være ny-

pusset, og krystallet skulle skinne. Både nyttårsfeiringene og fødselsdagene står sterkt i minne hos Ingrid. – Hvert år, på fruens fødselsdag den 5. juli, måtte vi hente vannliljer på Mønevann. De klippet vi helt opp til blomsten og danderte de på et krystallbrett med vann på bordet. Det var fast tradisjon, og det så aldeles nydelig ut. Det var flotte gjester på besøk, og vi som jobbet der måtte te

I 2010 var hun i en minnestund på Losby, og møtte tilfeldigvis direktør Heidi Elisabeth Fjellheim. Til Fjellheims store overraskelse fortalte Ingrid om sin tid som stuepike på godset, og hun har i etterkant bidratt med både innsiktsfull historie og bilder fra tiden som ansatt. – Jeg synes godset er blitt bevart utrolig flott. Det er fantastisk at det fortsatt står, og at det nå har blitt et nydelig anlegg som alle kan benytte seg av. Naturen rundt er så herlig, så vi stikker stadig innom om sommeren for å nyte marka, avslutter Ingrid.

12


STASELIG: Marta Larsen, hennes fetter og Ingrid foran storsl책tte Losby Gods.


Sjokolademakeren Craig Bak de lekre konfektene du finner på Losby Gods, står en ung engelskmann med et helt spesielt hjerte for søte fristelser. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Craig Alibone (27) driver enmannsforetaket Craigs Chocolate, og blant hans største kunder er Losby Gods. De som har besøkt godset og smakt hans håndlagede delikatesser vet at dersom du først har smakt én, vil du alltid komme tilbake for mer. – Jeg elsker å lage sjokolade. Jeg lager hver eneste bit for hånd, og legger ned kjærlighet i alt arbeidet jeg gjør. Derfor er sjokoladene fra Craigs Chocolate helt unike, sier Alibone.

Inspirert av sine kolleger kom den ambisiøse engelskmannen inn på skolen Ecole Nationale Supérieure de la Pâtisserie i Yssingeaux, Frankrike, en skole grunnlagt av de verdenskjente konditorene Alain Ducasse og Yves Thuries.

- Jeg lager hver eneste bit for hånd, og legger ned kjærlighet i alt arbeidet jeg gjør.

VERDENSKJENT SKOLE Han forteller at han kun leverer sjokolader til en håndfull kunder av gangen. 27-åringen ønsker ikke å få et stort firma, ettersom kjærligheten til det han driver med ligger i detaljene.

SUKSESS – Etter skolen opprettet jeg Craigs Chocolate, og foreløpig har det vært en stor suksess, sier Alibone som i tillegg jobber fulltid som konditor på Guide Michelin-anbefalte De Fem Stuer på Holmenkollen Park Hotel.

Craigs sjokolader serveres på Losby Gods som små fristelser på buffeter, i møterom, til kaffen og til spesielle anledninger. Se flere bilder av Craigs sjokolader på www.craigschocolate.com

– Jeg har alltid visst at jeg ville bli kokk. Men da jeg begynte lærlingtiden min i England ble jeg fascinert av de franske konditorkokkene som laget rene kunsten av sjokolade, sier han.

14


LEKKERT: Sjokoladene fra “Craigs Chocolate” er en fryd både for øyet og ganen.

15


UT PÅ TUR: Elisabeth Fjellheim har laget unike turkart for losbydalen.

Losbys turkart Skiløyper, turstier, sykkelveier, rasteplasser, badebrygger og fiskerike vann frister dersom du tar deg turen innover Losbydalen. Tekst og foto: Heidi Elisabeth Fjellheim

– Vi ønsket å tilrettelegge så godt vi kan for at folk skal ut på tur!, sier Elisabeth Fjellheim, turgåer og Losbys kart-forfatter. Losby Gods tiltrekker seg tusenvis av gjester hvert år som kanskje ikke kjenner så godt til de fantastiske mulighetene dalen har. Losbydalen har i århundrer vært et yndet utfartssted for befolkningen i nærområdene, og dalen er en ekte naturperle med sine dype skoger, vakre innsjøer og utallige turveier. Naturen inviterer til fysisk fostring året rundt.

Elisabeth vet hva hun snakker om. Hun har nemlig gått, syklet, løpt og stavet seg gjennom alle stiene og løypene, en etter en. Hun elsker naturen i Losbydalen og benytter seg av den så ofte hun kan. Elisabeth er en ekte lørenskauing og kjenner skogen godt. – Det er så vakkert og stille, og veldig variert natur. En og annen elg har jeg møtt på underveis også, men det er bare stas!, sier Elisabeth entusiastisk.

- En og annen elg har jeg møtt på underveis også, men det er bare stas!

FIRE TURKART Elisabeth har laget fire kart, sykkelkart, turkart, joggekart og skikart, for Losby Gods for at så mange som mulig skal få oppleve den vakre naturen. I Losbydalen er det utallige muligheter enten du vil ut en kort tur eller ta beina fatt på en dagstur.

17

POPULÆRT Kartene ble lagt ut i resepsjonsområdet til gjestene for første gang i juli 2010. Lokalavisen Romerikes Blad opplyste om at det var gratis turkart å få i resepsjonen på Losby Gods, og kartene fikk raskt bein å gå på. De ble revet bort på bare noen dager. Andre opplag ble trykket bare én måned etter første opplag.

– Vi lever jo side om side med naturen her ute. Det er jo egentlig helt utrolig at det finnes noe så urørt og spesielt som Losbydalen så nære Oslo by, sier Elisabeth.

– Det har gått over all forventing. Siden vi publiserte kartene, har vi delt ut over 4000 stykker totalt. Hvis kartene våre gjør at flere mennesker får ta del i den vakre naturen vi har her ute i Losby, så har vi oppnådd det vi ønsket!, sier Elisabeth fornøyd.

Folk i alle aldre og fysisk form kan finne en passende tur i disse kartene, sier hun.

Turkart, sykkelkart, joggekart og skikart deles ut resepsjonsområdet og er gratis.


Godseierinnen Kathrine Boeck i hovedinngangen på Losby Gods på slutten av 1800-tallet.

LOSBY GODS

– En herskapelig historie Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var innføringen av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid. Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim

18


H

vis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar, holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe bevis på, men sagnet sier så. En flintøks fra steinalderen, som ble funnet i Losbyskogen, er vel det desidert eldste beviset på at mennesker har holdt til i Losbyskogene. I Eddakvadene blir Losbyområder nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga i Losby. Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby, Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fortsatte jordbruket som før. Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk. Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. En av de største felleseierene var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som ga den nåværende altertavlen til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbruks-eier i Losbys eierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen Cudrio på midten av 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog. Peder Cudrio døde tidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby. Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke. Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom.

MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALEN Jacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drev Jacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendomskomplekset ble det hvertfall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områder som for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammen hadde han 16 sager på Strømmen. Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drev plankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland. Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdene rundt. Jacob Meyer jobbet hard og var kjent som landets største skogbrukseier og trelasteksportør. Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.

Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) kom fra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familiens eiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet et unge nygifte paret til Losby Gods i 1893.

19

GODSBYGNINGEN OPPFØRES Laasbye compagniet, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, og to svigersønner kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen, Rælingskogene, Skullerud skog, Nes, Jarstangen og Østmork. Sistnevnte hadde aldri tidligere vært en del av Losby Bruk. Østmork hadde i lengre tid vært sorenskrivergård, men ble i 1849 solgt til et trelastfirma i Fredrikstad. Laasbyecompagniets samling av Losby Bruk i 1856 ville bli en varig enhet. Navnet Losby kommer opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård. Losby Bruk er sammensatt av de tre gårdene Losby, Vestmork og Østmork, og gårdsskoger i Rælingen. Disse områdene ble samlet i 1856. Den nåværende godsbygningen ble ikke bygd før i 1850-årene. De tre unge svogrene, som nå eide huset, holdt mange fester og selskapligheter der. Losby Bruk gikk inn i sin største og kanskje beste glanstid. DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECK I januar 1893 giftet barnebarnet til Jacob Meyer, Lorentz Meyer Boeck seg med datteren til skipsreder Christian Brinch, Kathrine Brinch. De arvet Losby Gods og flyttet inn som nygifte, som de første fastboende på godset noensinne. Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset til å se litt mer standsmessig og stilfullt ut, måtte han omgjøre litt på godset. Han tok vekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde forbindelsen til sidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo ut vegger. I tillegg malte han hele hovedbygningen rosa! Han bygget også et nytt og større parkanlegg med terasserabatter, plener, bjerkealleer, granhekker, lindé lysthus, basseng med springvann, tennisbaner og andedam med en øy og en robåt. Noen år senere bygget han ut huset på Øst-siden. Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket. ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODS Å jobbe på Losby var egentlig ganske bra, til tross for at det var dårlig betalt på den tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby hadde en utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner. Mye av grunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisk lederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene og sine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på husmannsplassene,

Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Det var trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.


Det var ofte festlige lag på Losby Gods. Her er en lystig gjeng samlet utenfor godsets hovedinngang.

en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og hogst tillatelse for ved. De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de hadde en trygghet i hverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette var nok grunnen til at den store verden der ute ikke fristet, og de fleste ble værende tro til sin godseier gjennom hele livet. LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRER Lorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs første ordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en toårsperiode og senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann dyrevenn. Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk Kennelklubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av Holland da hun besøkte Norge i 1922. DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODS Det unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet like ved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og sangomsust selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap og fremstående representanter for diplomatiet. Som kjent var jo selve Kong Haakon VII en hyppig gjest. En av de to store selskapssesongene var jakttiden. Jaktterrenget rundt godset inviterte til ypperlige forhold for fintfolk som ville ”underholdes” med litt natur og spenning. Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, og ingen andre hadde jakttilgang på de enorme skogsområdene til godseieren. En annen populær sesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul og nyttår hvert år. Her ble selve fiffen av Christianias borgerskap invitert til storslåtte feiringer. De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og hvilket skue det må ha vært!

Fordi når godseierne tok imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys 24 hester med til Lørenskog stasjon for å hente de eminente gjestene. Rekker av pesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan Alfred Ericsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby dalen. Alle sledene hadde reinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme helt frem til godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen. Langs veien samlet det seg ofte folk, de visste det kom fintfolk til bygda og ville gjerne få et glimt av de fine pelskåpene. De flotte hattene og kanskje til og med få vinket til det fine følget. Når følget ankom det staselig pyntede godset langt inne i skogen ble alle gjestene tatt imot i herresalongen, der forfriskninger ble servert og peisen varmet opp den frosne forsamlingen. Samtidig bar tjenestefolket all bagasjen opp til gjesteværelsene, og arrangerte sirlig alle klærene på sengen, klar til bruk. Deretter bar de opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort seg klare til kveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighet prøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran speilet. Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis ”Fruen” fikk greie på dette. Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur. Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de hadde tid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Imens fintfolket var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftet sengetøy, fylte ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenes klær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur for å servere gjestene underveis på ferden. Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikene etter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:

20


1 ■

Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøkte godset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.

2 ■ 3 ■

Godset hadde flere små dammer og fontener i hagen rundt. En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.

1 ■

”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å få stukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjenestepikene. KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY” Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby” og dette er ikke uten grunn. Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingen andre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” på Losby. Dette fungerte ganske bra, helt til kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige, og hun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med på Losby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken var hun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kalle henne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag omtales Kathrine Boeck kun som ”Fruen” og har fått et eget kulturspill oppkalt etter seg. ”Fruen på Losby” er et musikkspill i tre akter som har vært satt opp på Losby Gods to ganger og har vært en kjempesuksess. Spillet handler om livet til Kathrine Boeck på Losby Gods. Losby ble et stadig mer besøkt og populært sted. Diplomater og andre ”høytstående” menn var dagligdagse på godset. Kong Haakon VII var med på elgjakt flere år på rad. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og besøkte det ofte. Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. Lorentz Meyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelninger inne mellom Godsets ”fire vegger” var det Kathrine som styrte skuta. Hun var veldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler, glass og dekorasjoner mang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto for oppdekkingen, forsøkte ofte å spille fruen et puss ved å flytte på pyntegjenstandene og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass på bordet og måtte stå på helt korrekt sted. Det sies at Kathrine hadde en fransk dyr parfyme, som luktet sterkt av vanilje. Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av ”Fruen” å aldri slippe inn gjestene før hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes, kunne de lukte at hun hadde vært å sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i selskapssalen og dersom det lå en eim av vanilje i luften da var det klar bane. Den dag i dag, føler vi at Kathrines ånd er på plass i salene når vi dekker til fest. Noen har ymtet frempå at de har luktet vanilje, svakt svakt. Men foreløpig ser det ut til at ”Fruen” er fornøyd med hvordan vi dekker til fest. Hun har kun flyttet på smørknivene våre en gang... MYE FORBRUK OG LITE INVESTERING Lorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han var en mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hans venner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte han rett som det var til godset sitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under noen andre tilstelninger på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok slik mange liker å huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk, en suksessfull bedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget produktive og suksessfulle bedriften Losby Bruk, ikke fikk noen moderniseringstiltak eller effektiviseringsforbedringer. Og dette i en tid hvor utviklingen skjøt fart. Resulatet ble at Losby sakte men sikkert sakket etter.

21

2 ■ 3 ■


Godset hadde verandaer med utskjÌringer i sveitserstil frem til begynnelsen av 1900-tallet, da Lorentz Meyer Boeck mente det var tid for fornyelse. Han fjernet siden utskjÌringene og malte godset rosa. Dette bildet er tatt før denne tiden.

22


Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken Kathrine Boeck de arvede eiendommene, Refsnes Gods etter Lorentz’ familie og Munkedammen etter Katrines familie. Hun tok med seg alt verdifullt inventar og kunstskatter tilbake til Losby Gods. TIDEN SOM ENKE Tiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blant annet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigen var på trappene og Kathrine valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendom og sine ansatte. Etter krigen var ”Fruen” både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentlig dårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særlig fordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun var fullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby hadde hatt i så mange år mens hennes mann levde. 2. VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODS Kathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde seg ikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som til å gå som normalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det var trangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa. Tyskerne fjernet også sporene på Losbylinja under krigen. De hadde ligget der siden 1861. Mer tragiske hendelser skriver seg også fra Losby på den tiden. Hjemmefronten

1 ■

3 ■

1 ■

DEN SISTE HVILE Kathrine Boeck ble sett på med stor beundring og som et slags bånd mellom gammel og ny tid. Hun hadde selv sittet på Per Christians Asbjørnsens fang og hørt han fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun bodde på et Soria Moria slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaften mellom 1958-1959, nesten 90 år gammel, gikk en hel epoke i graven med henne. Godset ble tømt for inventar og låst av i juni 1959. Deretter ble huset stående tomt som et forfallent symbol på den storhetstid som engang hadde vært. Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i en familiegrav på ”Vår frelsers gravlund” i Oslo. Bautsteinen som står på deres grav ■ er hentet fra Krokvatn i Losbydalen.

2 ■

4 ■

Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbrakte hele somre ute på godset. 2 Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etter ■ år. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.

23

kom en natt til Østmork gården, husmannsplassen ved hull 6, og hentet husbonden. De tok han opp til skogholtet bak plassen, han var kun iført natttøy og tøfler, og skøt han. De hadde fått vite at mannen var desertør. Det viste seg i midlertidig en uke senere at de hadde tatt feil mann. En annen ting som hendte på Losby under krigen var at alle mennene som jobbet på sagbruket, eller på godset ble arrestert. De fikk sitte på et lasteplan en hel dag, mens tyskerne lette etter flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite om farene ved å trosse tyskerne, og kom med både sigarer og sigaretter og små schnapps til stakkarene som måtte vente på sin skjebne. Da kvelden kom delte tyskerne gruppen i to, og en gruppe fikk bli igjen på Losby, mens den andre ble sendt til Grini (norsk fangeleir).

3 ■ 4 ■

Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet. Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby ofte litt ensomt for ”Fruen”.


Helt sjef på banen Britiske Alex Cawley (32) er den nye Course Manager på Losby. Han har jobbet på noen av de beste banene i Europa og Australia, men da muligheten til å jobbe på den flotte banen i Lørenskog bød seg, grep han sjansen. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

– Banen på Losby er uten tvil i en av de vakreste settingene jeg noensinne har jobbet i. Den er krevende med sine harde vintre, men det gjør jobben vi gjør her ute enda mer tilfredsstillende når vi så får et godt resultat, sier Cawley. Den høye waliseren ruver i terrenget der han ser ut over banen han har jobbet med dag og natt siden han kom til Norge i mars 2011. Det har ikke vært en enkel jobb han har kommet til. 18-hullsbanen ble holdt stengt helt til slutten av mai på grunn av sykdom i gresset og på greenene. – Det har vært mye jobbing til nå, men endelig begynner vi å se resultater. Jeg må skryte av mine ansatte på banen, de gjør en kjempejobb. Jeg er utrolig glad for at de er folk til å stole på som jobber hardt. Ikke minst kjenner de banen ut og inn, og jeg er jo foreløpig nybegynner her, sier 32-åringen og smiler. UTVIKLET TOPPBANE Men en nybegynner er han ikke. Cawley har en merittert bakgrunn med imponerende baner på CVen. Hans første møte med skandinaviske baner var i Sverige, og før han kom til Losby bodde han i Stockholm i flere år, en by han trivdes godt i. – Jeg ville ha en jobb der jeg kunne reise, og da jeg fikk tilbudet om å jobbe en sesong i Sverige grep jeg sjansen. Siden 2004 bodde jeg av og på i Stockholm, og det endte med at jeg flyttet dit permanent. De siste tre årene har jeg jobbet på Bro Hof Slott, sier han.

Vakre Bro Hof Slotts golfbane er blitt kåret til den beste banen i Skandinavia, og er ansett som en av de ypperste banene i Nord-Europa. Der var Cawley først tungt involvert i å vokse frem 9-hulls stadionbanen, og deretter var han med på å utvikle den renommerte Castle Course designet av Robert Trent Jones Jr. På Bro Hof Slott trivdes han godt, men da det var på tide å skifte beite falt blikket hans på lille Norge.

terstid til varmere strøk. 32-åringen er ingen stor fan av den skandinaviske vinteren og søker tilflukt så fort han har sjansen.

- Jeg begynte å jobbe på banen som 17-åring, og skjønte tidlig at det var dette jeg ville.

– Da jeg var på utkikk etter ny jobb dukket denne lederstillingen på Losby opp, og jeg bestemte meg for å flytte. Det angrer jeg ikke på nå, sier Cawley. THAILAND Han har fortsatt til gode å ha litt fritid i sitt nye hjemland, ettersom arbeidsmengden til nå har vært stor. Men han har bosatt seg på Lambertseter i Oslo, og med nærheten til sentrum har han klart å komme seg ut på byen en gang eller to. Som utlendinger flest søkte han seg én av kveldene til sine egne, og stoppet innom en engelsk pub på veien. Der fikk han seg litt av en overraskelse. – En av karene jeg møtte der, gikk jeg på skole med i Wales, sier Cawley og ler. Så selv om Norge er langt hjemmefra, er verden liten. Men han forsøker å besøke familie og venner i Wales et par ganger i året, og ellers går feriene stort sett på vin-

– Da går turen til Koh Phangan i Thailand. Der dykker jeg og koser meg før det er tilbake til en ny sesong på banen, sier han.

HØY UTDANNELSE Til syvende og sist er det sesongene han elsker, og grunnen til at han bestemte seg for å ta en høyere utdannelse innen greenkeeping. Han har en bachelorgrad i Landscape Management fra central Lancashire i England, og en Higher National Diploma i Turf Science og Golf Course Management. I tillegg har han en rekke kurs og ettårsstudier på listen over utdannelse. – Jeg begynte å jobbe på banen som 17åring, og skjønte tidlig at det var dette jeg ville. Da var det bare å begynne å studere for å gjøre jobben best mulig, sier Cawley. Nå skal han bruke utdannelsen på å gjøre banen på Losby best mulig fremover. Hans første delmål er å bli i Lørenskog i minst fem år. – Jeg trenger fem år til å gjøre det jeg vil med denne banen. Deretter tar jeg livet som det kommer, avslutter den blide 32åringen.

Curriculum Vitae for Alex Cawley: JUNI 2007 – MARS 2011: Assisterende leder av golf banen på Bro Hof Slott Golf Club i Stockholm (36 hull) FEBRUAR 2006 – JUNI 2007: Head Greenkeeper på Huvudstadens , Lindo Park Golf Club, Stockholm (45 hull) SEPTEMBER 2005 – DESEMBER 2005: Turf Technician ved Metropolitan Golf Club i Melbourne, Australia (18 hull) MAI 2004 – FEBRUAR 2006: Deputy Head Greenkeeper ved Huvudstadens, Rikstens Golf Club (18 hull) MARS 2001 – AUGUST 2001: Assisterende Greenkeeper ved Wenvoe Castle Golf Club, Sør-Wales (36 hull) MARS 1998 – MARS 2000: Assisterende Greenkeeper ved The Newport Golf Club, Sør-Wales (18 hull) JULI 1996 – MARS 1998: Assistant Greenkeeper at RAF St Athan Golf Club, Sør-Wales (9 hull)

24


PROFF: Alex Cowley jobbet dag og natt den første tiden på Losby for å få banen helt perfekt.

25


Pay & Play på Losby - nå kan du spille golf uten grønt kort

9 hulls banen Vestmork er åpen for Pay & Play! Dette betyr rett og slett at du ikke trenger grønt kort for å spille på banen, og at nybegynnere også kan få oppleve hva ekte golf er.

Den eneste forutsetningen er at du spiller med en som har etablert handicap, og kan være ansvarlig for sikkerhet og etikette på banen.

Hvis du har noen spørsmål om dette, eller hvordan du kan komme i gang med golf, se våre hjemmesider www.losby.no, eller ta kontakt med Losby Golfklubb på info@losby.no.

Norges beste proshop Norges beste instruktører Norges beste køllemaker Norges beste priser

Når kun det beste er godt nok…


En bartender som vet å treffe blink Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Barsjefen på Losby Gods, Jacques Langston, har vunnet norgesmestertittelen i dart hele 30 ganger. – På femten år har jeg tatt 30 titler. Før du vet ordet av det er jeg historisk, ler den alltid like muntre engelskmannen. Langston har spilt dart helt siden 1974. Da han var bare 11 år gammel fant han noen gamle dartpiler og tegnet en målskive på morens skap. Han ble ikke særlig populær da moren kom hjem og fant skapet gjennomhullet av guttungens piler. – Men etter det kjøpte hun en ordentlig skive til meg, og siden har jeg spilt. I Spania, der jeg bodde i over seks år, var jeg med i toppligaen innen dart, sier han. PRESS Men det var miljøet i Norge som fanget han, og han stortrives med å spille med en jovial gjeng som gir alt når det trengs. – Mange tror at dart ikke er en ”verdig” sport, men på linje med golf og billiard så er dette også en sport som handler om konsentrasjon og teknikk, sier han. Men det er ikke bare dart som er blant Langstons lidenskaper. Helt siden han begynte i baren da hotellet åpnet i 1999, har godsets gjester kunne nyte godt av ekspertisen til den kunnskapsrike engelskmannen. Han er whiskyekspert, og holder gjerne whisky, akevitt og cognac-smakinger for interesserte gjester.

27

NORGESMESTER: Jaqcues Langston er ikke bare norgesmester i dart, men også whiskyekspert.


Losbydalen – Losbydalen er østmarkas perle, og strekker seg over tre kommunegrenser, Lørenskog, Rælingen og Enebakk. De fire årstidene tilbyr spennende aktiviteter for store og små, året rundt. Her følger et lite utvalg av aktiviteter som Losbydalen kan tilby.

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Kanefart Høvene slår taktfast mot bakken til lyden av en enkel bjelle. Hestene traver innover i vintermørket mens faklene på sledene lyser opp glade ansikter innpakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevann kommer gløggen frem, og vinteridyllen er fullkommen.

Jakt i Losbydalen Jakt i losbydalen har lange tradisjoner, og den årlige elgjakten godseierparet holdt rundt århundreskiftet gikk det gjetord om i Kristianiaområdet. Selveste kong Haakon 7. var med på jakt ved godset hvert år, og viste seg som en ivrig jeger. Kongen uttalte at hans lange ben kom godt med når man skulle ta seg frem i Losbyskogene. I disse dager trenger du verken være kongelig eller medlem av overklassen for å jakte i Losbydalen. Losby bruk sitter på jaktrettightene og har fellingstillatelse på elg, rådyr, hare, bever og skogsfugl. Fra 5. oktober til 1. november tilbyr Losby bruk guidet elgjakt med løs hund. Guiden kan ta med seg grupper fra to til fire personer av gangen, forutsatt at alle deltakere er lovlige storviltjegere. Losby bruk har fellingstillatelse på til sammen 22 elg. Rådyrstammen i Losbyskogene har blitt noe redusert de siste årene, men det er fortsatt mulighet for jakt. Rådyrkort kan kjøpes av Losby bruk, og gir tillatelse på felling av ett dyr. Ved rådyrjakt kan man jakte uten guide. Det finnes også gode muligheter for småviltjakt, og jegere kan kjøpe felles jaktkort for både skogsfugl og hare. Jaktkortene kan kjøpes på sesongbasis, men det er også mulighet å kjøpe en helg av gangen. Skulle du ikke ønske å tilbringe nettene i herskapelige omgivelser på godset, leier Losby bruk også ut en enkel jakthytte i Djupdalen innenfor Mønevann. Jakthytta har sengeplasser til seks personer, og kan leies både på helg- og ukebasis. Kontakt Losby bruk v/ Kjell-Erik Hansen for mer informasjon på e-post: k-erikha@online.no, eller telefon 958 64 294.

Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mest populære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentet utenfor hovedinngangen på godset, og kjørt innover i Østmarka med skinnfeller og fakler. De staute fjordingene leder passasjerene sine trygt på den snølagte skogsveien, og kuskene stopper gjerne hestene underveis for båltenning og gløgg. Kanefart kan være et morsomt innslag som løser opp stemningen før for eksempel en firmamiddag eller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt, lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holde varmen i vinterkulda. Hvis man er heldig ligger det også snø, og man får oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikke kanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul. Det er Losbyveien islandshestsenter og Eventgarden som står for kanefarten på Losby. De tilbyr kanefart fra grupper på fem til 150 deltakende i perioden november til mars. Turene kan ta fra en halvtime til i overkant av en time. Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods for mer informasjon, telefon: 67923333, eller e-post: reservations@losbygods.no.

28


– året rundt Akebakke

Lysløyper

Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Ake- På kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbar bakken ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.

Skiløyper Det finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover i

nærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørlihavna. Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på samme strekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du ta bilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilometer.

marka, med utgangspunkt i godset. For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.

Foto: Turid Horgtun.

Mønevann

Foto: Lørenskog kommune

Besøksgården Losby besøksgård holder til i Losbylåven, som ligger bare et steinkast unna selve godset. Her kan du bli kjent med de vanligste norske husdyrene, besøke den sjarmerende lille kafeen eller dra på ridetur med en av de mange hestene som holder til på gården. Dyrene kan besøkes både ute og inne, og blir glade for både kos og stell. Hver søndag tilbys det barneridning fra kl. 12.00 til 14.00.

Vannsprut, barnelatter og lukten av nygrillede pølser er det som møter deg om du tar turen innover til Mønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass med en liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.

Besøksgården drives av den vernede bedriften Nitor. Losby besøksgård ligger kun noen minutters gange fra Losby Gods.

Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolkningen på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter. Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset, eller noen få minutter på sykkel.

29

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Åpningstider: Tir–fre 10.00–15.00 Lør–søn 10.30–15.30


Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken som er i ferd med

Golf

å brytes opp. Lyset treffer buktningene i landskapet og et vakkert skyggespill legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en ny dag for golferne i Losbydalen. Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i naturskjønne omgivelser øst og syd for godset. Banen er en utfordring uansett handicapnivå med tanke på banens bruk av sand, vann og skog. Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett kupert terreng vest og nord for godset. Denne banen tilbyr en variert og spennende golfopplevelse med sin kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork tilbyr en lang spillesesong, og stenger først når kong vinter melder sin ankomst.

Foto: Losby Golfklubb

For å spille på banen kreves det Grønt kort og medlemskap i en klubb. Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter gjennom hotellet til halv pris (350 kr for 18-hullbanen og 175 kr for 9-hullbanen). For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor på telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom disse tidene henvend deg i resepsjonen eller i Proshopen på telefon 930 201 01.

Tennisbanen Kanoutleie Det ubevegelige vannet lager et perfekt speilbilde av de høstfargede trærne. Stillheten blir bare brutt av lyden av årene som treffer vannflaten. I Losbymarka finnes det en mengde store og små vann som bare venter på å bli oppdaget av padleglade eventyrere. De vakre omgivelsene innbyr til telttur, eller kanskje bare en dagstur, der man kan returnere til godset og legge seg i en myk og varm seng om kvelden. Både kano og lavvo kan leies på Losby besøksgård. Kanoleie inkluderer kano, to flytevester, to årer og kanotralle. Kanotrallen gjør det er enkelt å komme seg til utgangspunktet Mønevann. For mer informasjon se www.lorenskog-kultur.no/losby eller ring 67 97 44 45/46

Ut å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennisbaner av internasjonal standard i umiddelbar nærhet. Banene er godt gjemt på toppen av den lille ”åsen” ved siden av hoved- inngangen på Losby Gods. Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen for boende gjester.

Sykkelveier Det finnes mange sykkelveier rundt Losby. Det er dessverre ikke så mange gode runder innover i marka, men man kan sykle frem og tilbake samme vei. Det finnes også flere fine badevann innover i skogene. Losby Gods har fire sykler til utlån for hotellets gjester. Spør om sykkelkart i resepsjonen.

Losbyrunden – den store, lille og mini. Losbyrundene er for deg som går til fots, fordi deler av alle de tre rundene går på sti. Om det er første gang du går turen, be om kart i resepsjonen.

Minirunden er 4,4 kilometer lang og tar utgangspunkt i veien mot Mønevann. Ved mønevann går man inn på en sti, før man igjen treffer en vei. Følg denne veien mot venstre, og du vil ende opp ved hull seks på golfbanen.

På den lille Losbyrunden , som for øvrig er 5,5 kilometer lang, går du opp veien til høyre ved Mønevann. Deretter følg sti som går inn til venstre ved Tangen. Her passerer du den gamle husmannsplassen Finnland, før du igjen kommer inn på en vei. Følg veien til venstre, og du vil til slutt, som minirunden, ende opp ved hull seks på golfbanen. Den store Losbyrunden er nesten dobbelt så lang som den forrige med sine 10,5 kilometer. Her fortsetter man på veien forbi Mønevann og videre forbi Tangen. Gå mot Røyrivannskoia, inn på en sti, og fortsett helt til Morterudvann. Fra Morterudvann går veien helt ned til hull seks på golfbanen.

30


Den lille golfordboken GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å få ballen i hullet på så få slag som mulig. GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum 14 køller i golfbagen når man spiller på banen.

SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starter alle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere en turnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da er alle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne går da runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.

En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum 4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engelskspråklige land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball.

FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdet mellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhengende eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.

ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dette gjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull ved å slå ”hole in one”.

ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen. Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir den vanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk fra banen.

EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå ballen i hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst på par 5-hull. BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kan man bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre.

GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress, der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kort og jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikke permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det kan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte – å slå ballen langs bakken.

BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksempel ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2 slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.

GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlem av for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubber og kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.

TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull. Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to utslagsstedstyper, med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» for damer.

HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet gir uttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. De fleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lov å gjestespille på banen.

TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forveksles med utslagsstedet som beskrevet over.

31


Kongelig eskorte på Losby Gods Da sjansen til å kjøpe en klassisk Daimler Limousine fra den britiske ambassaden bød seg, klarte ikke eieren av Losby Gods å dy seg. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

32


– Vi har tenkt på at det hadde vært artig å ha en flott bil til bruk for godsets gjester helt siden vi åpnet, men det ble med tanken helt til denne dukket opp, sier Carl Frode Fjellheim, en av eierne av Losby Gods. En bekjent av ham hadde fått i oppdrag å selge en klassisk Daimler Limousine fra 1988, og tipset Fjellheim om gliset. Han var ikke i tvil. Denne bilen skulle Losby ha! SKUDDSIKKERT GLASS OG BOMBEDETEKTOR – Den har tilhørt den britiske ambassaden, og ble importert til landet i forbindelse med Prinsesse Annes besøk i Norge. Biltypen har blitt kjent som den britiske dronningmorens bil, ettersom hun foretrakk en bil helt lik denne, sier Fjellheim.

gnikket på etter alle kunstens regler for å holde den i tipp topp stand. En egen garasje har til og med blitt bygget til den på baksiden av godset. – Det vil bli rift om å få lov til å kjøre det nye “vidunderet”, sier direktør Geir H. Fjellheim stolt.

– Biltypen har blitt kjent som dronningmorens bil, ettersom hun foretrakk en bil som denne.

I tillegg til Prinsesse Anne har også kokken over alle kokker, franske Paul Bocuse, hatt Losbys nye bil som sitt kjøretøy ved norgesbesøk. Som seg hør og bør for kongelig transport, har limousinen både skudd-sikkert glass og bombedetektor.

Han var en av de første som fikk kjøre bilen, og den bilinteresserte direktøren får stjerner i øynene da han beskriver limousinen.

– Det er en spesiell opplevelse å kjøre en slik bil, og man får unektelig en følelse av andektighet, sier Geir. En av Losbys betrodde ansatte skal få jobben som sjåfør, og en flott uniform og hatt er allerede kjøpt inn. – Som et gods verdig, sier Geir og smiler.

DULLES MED Hotelldirektørene Heidi Elisabeth Fjellheim og Geir Harald Fjellheim var over seg av begeistring da de fikk se den nydelige bilen komme kjørende inn i rundkjøringen for første gang. Siden har bilen blitt Losbys baby, og den blir pusset og

Bilen vil være tilgjengelig for brudepar og andre gjester som liker å kjøre med stil. For å booke bilen for deg eller dine gjester ta kontakt med bookingen på Losby Gods på tlf: 67923300 eller epost: booking@losbygods.no

STASELIG: Daimler Limousinen ble hentet inn til Norge for å kjøre britiske Prinsesse Anne under hennes besøk i Norge i 1988.

33


Festmåltid med norske råvarer Det er fokus på det norske og hjemmelagede i årets festmeny i Gods og Golf. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

– I dette magasinet hadde jeg lyst til å sette fokus på alle de fantastiske råvarene vi har tilgang på i dette landet. Det er så enkelt å lage en nydelig meny basert på kun råvarer hentet fra Norge, sier Losby Gods’ kjøkkensjef Raymond Myrvik. Årets meny tar for seg råvarer fra hele vårt veldige land. Gravet laks, oksekjøtt, friske grønnsaker, delikate oster, samt deilig sjokolade med is og bær. – Dette er en meny som vi i utgangspunktet har satt sammen av forskjellige innslag i de faste konferansemenyene våre. Denne spennende menyen kan fra nå av bestilles til spesielle anledninger på godset, sier Myrvik.

BESTE SJOKOLADEFONDANTEN I LANDET Han er også opptatt av at gode oster ikke trenger å komme fra Frankrike. – Det har dukket opp en del ysterier i Norge som lager oster av svært høy kvalitet. Jeg synes det er flott å benytte oss av disse når vi setter sammen osterettene, sier kjøkkensjefen. Men det er best du ikke har blitt mett ennå, for det beste er som regel spart til sist. Sjokoladefondanten ved Losby har blitt skrytt opp i skyene av den ene gjesten etter den andre, og noen har til og med påstått at sjokoladefondanten må være den beste i landet. – Ja, de sier så, ler Myrvik og fortsetter:

HJEMMEGRAVET LAKS Tennene løper i vann under fotograferingen av menyen. Den ene retten etter den andre kommer seilene ut, anrettet etter alle kunstens regler. Delikate spiselige blomster ligger som en dyne over den perfekte rosa laksen som er hjemmegravet. Ifølge kjøkkensjefen bør man grave laksen selv. – Det er ikke vanskelig, smaken blir mye bedre, og du imponerer garantert venner og familie ved å skryte på deg hjemmegravet laks, sier Myrvik og smiler.

– Noen mener sjokoladefondant ikke er ”snobbete” nok, men sannheten er at fondanten alltid er en suksess. Det er aldri noe annet enn godt! Da går den ikke av moten spør du meg.

- Du imponerer garantert venner og familie ved å skryte på deg hjemmegravet laks.

Han var opptatt av at oksekjøttet ikke nødvendigvis trengte å være indrefilet. I hans øyne spiller det mest rolle hvordan man tilbereder kjøttet, og med riktig tilberedning er et lårstykke et vel så godt stykke kjøtt.

Nå oppfordrer han alle Gods og Golf sine lesere til å ta med seg et eksemplar av magasinet hjem, og prøve seg på rettene hjemme.

– Følger du oppskriften skal det ikke være noe problem å sette sammen denne menyen. Du kommer garantert til å bli vennegjengens kokkekjendis om du disker opp denne. Lykke til og bon apétit!, avslutter Myrvik. Oppskriftene finner du på neste side.

– Ved å dampe det over lang tid blir kjøttet mørt og deilig. Sammen med potetene, blomkålpureen med trøffelolje og glasert småløk er dette er herremåltid!, sier Myrvik.

34


35

KJØKKENSJEF: Raymond Myrvik er opptatt av å bruke norske råvarer.


Festmåltid med norske råvarer

DILLSTUEDE POTETER 2 store bakepoteter 2 kvaster frisk dill 3 dl fløte Salt og pepper

Oppskrift til fire personer Kutt potetene i terninger. Ha potetene i en kjele, tilsett fløte og kok potetene møre. Smak til med salt og pepper. Tilsett hakket dill rett før servering, slik at ikke stuingen blir misfarget.

Hjemmegravet laks med dillstuede poteter og hjemmebakt flatbrød 200 g ferdig ryggfilet av laks 50 g sukker 50 g salt 1 ts sennepsfrø 2 + 1 kvaster frisk dill Spiseblomster GRAVINGEN Ta ryggfileten og strø på sukker og salt, samt støtet sennepsfrø. Rull fileten i hakket dill. Det hele rulles inn i en plastfolie, stramt som en pølse. Laksen bør ligge minimum ett døgn i kjøleskap. Pakk den ut av plastfolien, tørk lett av og rull den i ny frisk dill. Skjær i serveringsstykker og anrett etter eget ønske. Pynt med spiselige blomster eller urter.

FLATBRØD 125 g hvetemel 125 g rugmel 125 g byggmel 1 klype salt 2,5 dl vann Bland mel, salt og kaldt vann i en eltebolle til en fast deig. La den så hvile i kjøleskap i minimum 20 minutter. Kjevle deigen ut i syltynne flak, et godt tips er å bruke en pastamaskin. Stekes på 140 °C i ca. 10 min på et tørt stekebrett. Oppbevar flatbrødet tørt, i en papirpose.

Del stykket i to, gni inn med litt salt. Rulles inn i plast hver for seg, stramt som en pølse. Posjér kjøttet i plasten, i en kjele. Vannet bør ikke overstige 60 grader, bruk et termometer. Gni inn kjøttet med denne pepperen etter at det har posjert seg ferdig. Brun deretter kjøttet i smør i en stekepanne for en gyllen stekeskorpe. Etterstek i forvarmet ovn på 180 °C i 5 minutter. La kjøttet hvile i 5 minutter før det skjæres i pene skiver for servering.

POMMES ANNA 1 kg poteter 100 g klaret smør* salt pepper Potetene skrelles og kuttes i tynne skiver på enten en mandolin, et profsjonelt kutteredskap, eller en foodprosessor som kutter tynne skiver. Eventuelt kan man bruke en ostehøvel.

Pepperbakt Urfe

Bland med klaret* smør, salt og pepper. Legges lagvis i form og bakes i ovn på 180 °C til de er møre.

Ca. 800 g kjøtt Salt 50 g hel sort pepper.

* Klaret smør er saltet smør som varmes opp på svak varme slik at salt- og fløterester faller til bunnen. Bruk kun det blanke og klare smøret.

I dette tilfellet blir det brukt lårstykke. Kjøttet må jobbes med for at det skal blir bra, gjør man det, så kan det bli fantastisk.

36


BLOMKÅLKREM 1 blomkål Litt kyllingkraft, evt. buljong. Salt Pepper Blomkålen skrelles og kokes mør i kyllingkraft eller buljong. Kjøres til en glatt pure med en stavmixer eller i en blender. Smakes til med salt og pepper. Vi smaksetter gjerne denne med litt trøffelolje.

GLASERT SMÅLØK 3–4 småløk per person Ca. 1 ss smør 2 ss sukker 1 dl vann Skrell løkene. Brunes lett i en kjele med smør. Tilsett 2 ss sukker og 1 dl vann. La løken koke til at vannet har fordampet. Varmes forsiktig opp før servering.

TOMATMARMELADE TIL EDELBLÅ 300 g tomater 100 g sukker 1/2 vaniljestang 1 dl appelsinjuice 1/8 rød chili

BALSAMICOGASTRIKK TIL SKOGSHORN 3 dl balsamicoeddik 50 g sukker

Kutt tomatene og chilien i terninger. Legg tomat og chili i en kjele med sukker, appelsinjuice og vaniljestang (samme prosedyre med vaniljestangen som i syltet aprikos-oppskriften). Kok på medium styrke i ca 30 minutter. Settes så til avkjøling.

Sjokoladefondant

PORTVINSBAKT FIKEN TIL EDELBLÅ 2 fikener 2 dl portvin 50 g sukker

Smelt sjokolade og smør i vannbad, og pisk sukker, mel og egg sammen til en glatt konsistens.

Del fikenene i to, legges i en liten ildfast form, hell på portvin og sukker. Legg aluminiumsfolie over som et lokk, og bak i ovn i ca. 30–40 minutter på 180 °C.

Osteanretning Edelblå fra Gangstad gårdsysteri Skogshorn fra Himmelspannet i Hemsedal Vi har valgt å lage en ostanretning bestående av to unike norske oster. Vi lager 4 forskjellige garnityrer til å komplettere smakene i ostene. Edelblå legges opp med tomatmarmelade for en smaksopplevelse og deretter med portvinsbakt fiken. Skogshorn legges opp med syltet aprikos og deretter i en variant med balsamicogastrikk.

37

SYLTET APRIKOS TIL SKOGSHORN 50 g tørket aprikos 50 g sukker 1 dl vann 1/2 vaniljestang (Vaniljestangen deles i to på langs, skrap deretter ut frøene. Både frøene og stangen benyttes i matlagingen)

Kutt aprikosen i strimler og kok den opp med sukker, vaniljestang, vaniljefrø og vann. Kokes til aprikosen har marmelade konsistens. Ta ut vaniljestangen og sett til avkjøling.

Kokes ned til sirupkonsistens.

235 g sjokolade 225 g meierismør 250 g sukker 120 g mel 8 egg

Bland sjokoladen og smøret i egg-, mel- og sukkerblandingen. Røra helles så i godt smurte former. Stekes på 200 °C i ca. 8–10 min. Anrett den så med friske bær og gjerne med vaniljeis i tillegg eller en bær-sorbet.


Rosé fra Negro:

Losby Gods’ nye private label Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

La Storia er den nye rosévinen til Losby Gods under private label. Vinen er spesiallaget for godset av vinfamilien Negro fra Italia. – Vi har laget en spesiell vin for en spesiell norsk venn, sier Emanuela Negro. Hun er datter av Giovanni Negro, tidligere ordfører av Alba i Piemonte og eier av vingården Negro. Etter at ledelsen på Losby møtte Emanuela på en vinsmaking i Oslo i 2006, ble de to bedriftene enige om å lage en private label for Losby Gods. I 2009 kom rødvinen Barbera D’Alba og den hvite Roerno Arneis. Vinene ble umiddelbart en suksess på Losby, og har siden vært godset mest solgte viner. HISTORIEN GÅR VIDERE Assisterende direktør på Losby Gods, Geir Harald Fjellheim, er stolt av samarbeidet med Negro. – Det er den første rosévinen som er blitt laget av Negro på flere generasjoner. Da vi spurte dem om de ville produsere en rosévin for oss, igangsatte de produksjonen igjen, sier Geir. I 2011 var endelig rosévinen La Storia på plass. Vinen leveres eksklusivt til Losby Gods og serveres ingen andre steder. Vinen er kalt ”La Storia”, etter La Storia passõ su, som betyr ’historien går videre’ på italiensk. – Rosévinen er et nytt kapittel i historien om vårt samarbeid med familien Negro. Vi har skapt et unikt bånd mellom våre to bedrifter, sier Geir. La Storia er laget på Nebbiolo-druen i Langhe, Piemonte.

38


39

Foto: Hanne Kristine Fjellheim



Gods og Golf 2011