Page 1

Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 1

- Et magasin for Losby Gods

Tri-Golf - Gi barna golf før lagidretten tar dem!

Festmiddag eller husmannskost med stil?

Livsglede! Fra Ullevåls geriatriavdeling til Losby Gods’ hage

Fra Europatouren til Losby - Tom Horley: Losbys første profesjonelle utstyrtilpasser

Veien til golf - For alle som har en liten golfspiller i magen

gull

På jakt etter skogens På trøffeljakt i Italia


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 2

VAKKERT: Morgendisen skaper en trolsk og vakker morgenstemning i Losbydalen. Foto: Turid Horgtun.

2


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 3

Leder

”Den som har foretatt en reise, har en historie å fortelle” Ett år har gått siden vi ga ut vårt første Gods og Golf magasin. Du står nå med historiens andre utgave av magasinet, som er Losbys eget fullverdige magasin til glede for alle våre gjester. Hele ideen om magasinet baserte seg på at ”den som har foretatt en reise, har en historie å fortelle”. Losby Gods er et historisk hotell, og bærebjelken i arbeidet vårt her på Losby Gods er jo nettopp historien. Det er derfor så viktig at vi bringer historiene videre. Vi har noe å fortelle! Vår fortellerglede har ikke blitt mindre i året som har gått, siden vi utgav den første utgaven av magasinet. I løpet av hele året har vi samlet historier som vi ønsker å fortelle videre, og vi har gledet oss til å kunne dele dem med deg. Det er viktig for oss at magasinet Gods og Golf skal være en spennende samling med gamle og nye historier, om det spennende livet som utspiller seg på Losby og i området rundt. Du kan lese om naturskjønne turstier i Losbydalen som kanskje inspirerer til en liten gåtur? Ta turen til Italia sammen med oss, plukk vindruer og let etter skogens gull, den hvite trøffel. Les om den spennende junior-satsningen på Losby Golfklubb som skal ta golfen inn i gymtimene på skolen. Du kan ta turen tilbake i tid og lese om den fargerike og interessante historien til godset og sagbruksindustrien, eller drømme deg bort i nydelige oppskrifter fra kjøkkensjefens verden. Dersom du ønsker å starte med golf, så får du mange nyttige tips i denne utgaven av Gods og Golf, vi gir deg start-tipsene. I Losbys magasin skal det være historier for alle og enhver, historier som inspirerer og gleder.

100 år ble godset stående tomt etter ”Fruens” død, og en epoke var over. Etter en møysommelig og tidskrevende renovasjon av det gamle huset fra 1850, samt bygging av vel 8000 nye kvadratmeter, sto hotellet klart til åpning 2. oktober 1999. Utenfor huset lå også to flotte og splitter nye golfbaner som skulle komplettere produktet. Etter godt og vel 11 års drift ser vi nå tilbake på en fantastisk spennende tid med mange fornøyde gjester, fornøyde ansatte og ikke minst en fornøyd lokalbefolkning. Losby Gods er godt forankret i lokalmiljøet, og mang en gang har vi gjester her på godset som villig forteller i vei om sin families tilknytning og historie på godset som tjenestepiker, gårdsgutter, husmenn, sagbruksarbeidere og stallgutter. Vi lytter og vi lærer. Vi gleder oss over enda mer historie vi stolt kan videreformidle til våre gjester. Historien er levende på Losby Gods. Så etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette magasinet håper vi at også du vil ha en historie å fortelle.

Vi har kommet langt siden den flotte og ærverdige godsbygningen sto og forfalt fra 1959 til 1999 – i nærmere 40 år. Etter en glanstid på over

Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør

i

FORSIDE: Trøffeljakt i Italia FOTO: Hanne Kristine Fjellheim

REDAKSJON: Hanne Kristine Fjellheim UTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim, Heidi Elisabeth Fjellheim og Thoresen grafisk as TRYKK: CD Du

3

n

n

h

o

l

d

Livsglede! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Den lille golfordboken

Veien til golf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Losbydalen – året rundt . . . . . . . . . . . . . . . . 26

På jakt etter skogens gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Hipp hurra! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

På arbeidsferie i Piemonte . . . . . . . . . . . . 12

Eli Tangen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Tri-Golf – Gi barna golf før lagidretten tar dem! . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ingeborg Sophies krybbe

14

Losby Gods – En herskapelig historie

...........

16

Fra Europatouren til Losby

..........

22

Golferen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

..................

.............

25

31

Olavsrosa – Vern gjennom bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 God som gull

...................................

Festmiddag eller husmannskost med stil?

.............

33 34


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 4

Livsglede! Fra Ullevåls geriatriske avdeling til Losby Gods’ hage

4


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 5

Tormod Gustavsen (53) kaster leende høstløvet i været i Losby Gods’ hage. Livet som gartner er så visst mye bedre enn livet som lege. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

- Åh, jeg lengtet etter å jobbe utendørs!, sier Tormod og smiler. Han var sliten og lei av jobben som geriatrilege på Ullevål universitetssykehus og hadde lenge tenkt på å bryte ut. I 1999 kastet han legefrakken og forfulgte en drøm han hadde hatt lenge – å bli agronom.

ENGELSK HAGE For tiden jobber Tormod ikke bare med å holde hagearealene flotte, men han planter også en lindeallé opp hele veien fra Losbyveien til godset. Samtidig lager han en engelsk hage ved hovedinngangen. - Godset hadde en engelsk hage i sin storhetstid, og den holder vi nå på å restaurere. Det kommer nok til å ta flere år før den er ferdig, men nå har vi begynt, sier han, og legger til at det kommer til å bli et vakkert resultat.

- Jeg måtte gjøre noe med hjertet, isteden for å bare gjøre noe med hodet. Jeg ønsket å jobbe med natur, planter og dyr, sier han.

- Jeg måtte gjøre noe med hjertet

Dermed tok han en agronomutdannelse, og tilfeldighetene ville det slik at han fikk flere og flere jobber innenfor gartneryrket. De siste årene har han jobbet cirka fire fulle dager i uken for Losby Gods og Tormod er lett gjenkjennelig der han pleier hagen utenfor godsets vinduer med sin faste følgesvenn Karo, en gordonsetter på ni år. - Det er en flott arbeidsplass, med naturen så nære. Stillheten her ute er deilig, sier han og legger til at han har fått en helt ny livsglede etter at han skiftet jobb. Da Tormod kastet legefrakken kjøpte han Karo, etter at han hadde drømt om å få seg hund lenge. For dem som har sett gordonsetteren ute på jobb med sin eier, forstår at de to er et team som jobber godt sammen. En tålmodig Karo holder seg alltid i nærheten, på tross av at han er uten bånd. - Nå ja, han er en selvstendig type som alltid vet hva han vil og ikke vil, og vi har noen drakamper innimellom. Men vi har det veldig fint sammen, vi to, og vi har blitt enige om et system der han belønnes med sin tålmodighet med noen turer på slutten av dagen. Og du har rett i at han ofte pleier å sitte stille, men det er bare fordi han alltid holder seg i nærheten av kjøkkeninngangen, ler 53-åringen.

5

LIVSGLEDE: Tormod liker å tilbringe dagene sine ute i friluft.

En engelsk hage er en landskapshage som etterligner naturen. Det er vanlig med vannfall, stier, treklynger og frittliggende blomsterbed. Den engelske hagen på Losby skal få et vannspeil på toppen av knausen til venstre for hovedinngangen, og en bekk skal få sildre nedover fjellet. - Det sistnevnte håper vi at vi skal få til i løpet av sesongen, sier Tormod. Han sier at godsbygningen gir en ramme rundt hagearbeidet, som også løfter nivået på hagen. - Den standarden som holdes innendørs og generelt i hotelldriften, skal også følges opp utendørs med jevnt vedlikehold, sier 53-åringen som i tillegg også jobber noe ved Olavsgaard Hotell og på private oppdrag. Han sier at den lille bedriften hans nå er blitt såpass populær at han har måttet ta et par ansatte. - Og det som også er topp? På grunn av kulda tar jeg meg ferie over hele vinteren hvert år, ler Tormod og beviser at det aldri er for sent å forandre retning i livet.

TROFAST: Gordonsetteren Karo er bestandig med sin herre på jobb.


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 6

Veien til golf - For alle som har en liten golfspiller i magen Lenge måtte man ha grønt kort for å kunne spille på norske golfbaner, men fra 2010 er dette reglementet opphevet. Nå er det fritt frem for alle som har en liten golfspiller i magen. Av: Heidi Elisabeth Fjellheim og Hanne Kristine Fjellheim. Alle foto: Heidi Elisabeth Fjellheim

- Men man må likevel gjennomføre et 12 timers golfkurs, minner David Lloyd om, leder og eier av Losbys golfacadamy David Lloyd Golf. Kurset blir gjennomført over en periode på to uker, og er en blanding av praktisk trening og pro-timer (personlig trening av en profesjonell golfer), samt kunnskap om spill og regler. Men teorikurset med avsluttende prøve, som det grønne kortet krevde, slipper man nå å ta. - Hovedfokus på golfkurset man må ta for å begynne med golf, er å lære seg å spille. Det tar utrolig mye praktisk trening, sier David. Når man er ferdig med kurset får man et handicap på 54. Det er noen baner som krever handicap 36 eller 28, men det kommer an på nivået på banen. På Losby må herrer ha 28 i handicap og damer må ha 36, for å spille på 18-hullsbanen, men på nihullsbanen er det tillatt å spille med handicap 54. Nytt av året 2010 er at man kan spille helt uten golftimer eller golfkurs på nihullsbanen Vestmork, på såkalt Pay and Play. Den eneste regelen er at man må gå sammen med noen som har et offisielt handicap, hvilket vil si 54 eller lavere. For å forbedre handicapet må man spille og notere ned resultatene sine. Dersom man forbedrer gjennomsnittet over par (antall slag man skal slå på hvert hull), så minsker også handicapet. ØVELSE GJØR MESTER Berit Rimstad er ny husøkonom på Losby Gods og har fått golfinteressen vekket av å være så nære banen. Hun er midt i målgruppen for personer som begynner med golf: Berit er yrkesaktiv, hun er nettopp fylt 30 og lever et aktivt familieliv med 2 små barn. - Golf virker som en idrett som jeg kan klare, både fysisk og tidsmessig. Også er det ikke avhengig av andre enn meg, men likevel er det sosialt, sier Berit. Nå i startfasen ser hun for seg å prøve å få til litt trening en gang i uka eller mer. TEKNIKK: Berit Rimstad øver på det perfekte golfslag.

- Det er jo enkelt når banen er så nære, man kan bare skifte etter jobb og ta en tur innom driving rangen. Jeg

STAMGJESTEN: Janniche Rognes Johansen

6


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 7

VEILEDER: Golf-pro David Lloyd hjelper Berit Rimstad med både teknikken og hva slags utstyr hun bør velge.

tror tilgjengeligheten spiller stor rolle for folk som har familie. Er det langt unna og lang reisevei, så sier det seg selv at det er vanskelig. Berit har fått David Lloyd som sin faste golf-pro, og Gods & Golf får lov til å overvære en av Berits første timer.

Det ser elegant og lett ut, en utrolig enkel sving. Men alt er lett dersom man kan det, og Berit innser fort at det er mye teknikk som må læres før man kommer på Davids nivå. Hun står i en kroket positur med armene, og i det golfkølla suser rundt bommer hun på den lille hvite golfballen.

- Golf kan få en plass i fritiden vår, og det er en sunn og fin idrett å dele med familien.

- Bend your knees, look at the ball, chin up, foot down, close your grip, and stick your bum out… En drive på 200 meter kommer ikke av seg selv, sier David på en blanding av norsk og engelsk før han slår ballen nesten 250 meter inn i horisonten.

- Det er så mye å huske på før man slår at man glemmer å sikte! Men det er viktig med humor og man må ikke ta seg selv så høytidlig, ler Berit og minner seg selv på at øvelse gjør mester. MYTE MED DYRT GOLFUTSTYR Etter at man har kommet i gang med kurset melder det seg straks et nytt behov. Golf er en sport som krever at man har riktig utstyr, og mange føler seg i villrede første gangen de skal kjøpe det nødvendige. - Jeg ville begynt med et halvsett. Da får du et golfsett med to jern, en ”wood” og en putter. Det er nok i massevis til å starte med, sier David. Han sier at det er myte at golfutstyr nødvendigvis er dyrt, og at et slikt halvsett kan kjøpes nytt til under tusenlappen totalt. Enda billigere får man det dersom man kjøper brukt. Når det kommer til antrekk, er det visse klesregler på en del golfbaner. Blant annet kan man ikke spille i joggedress, t-skjorte eller singlet uten krave, jeans eller badeshorts på Losby. Golfsko med spikes er påbudt på begge banene. Ytterst få må ut å shoppe for å begynne med golf, ettersom de fleste har klær fra før av som kan egne seg på banen.

TRENER OG ELEV: Berit Rimstad har fått David Lloyd som sin faste golf-pro. - Golf virker som en idrett som jeg kan klare, både fysisk og tidsmessig, sier Berit.

7

og fin idrett å dele med familien. Vi er glade i å være ute i naturen og ser for oss mange flotte dager ute på banen på Losby, smiler Berit.

Så for å begynne med golf må man ta Veien til golfkurset, skaffe seg utstyr og det rette antrekket, og deretter er det bare å sette i gang - med å øve! Berit har planen klar. Neste år er planen å melde på sønnen Andreas på juniorgolf på Losby, slik at sporten etter hvert kan bli en familieaktivitet. - Golf kan få en plass i fritiden vår, og det er en sunn

Veien til Golf – nye regler uten grønt kort - Man må ha et Veien til golf (VTG)-kurs på minimum 12 klokketimer hvorav minimum ¾ som praksis på et utendørs golfanlegg. - ”Treningskortet” er pensum, og alle punkter på kortet skal gjennomføres i praksis. - Materiell fra Norges Golfforbund (NGF) skal benyttes; heftet ‘Veien til Golf ’ er en illustrert utgave av golfreglene og regelboken. For barn til og med 12 år skal NGFs materiell Barn & Golf med Golfmerket brukes. For mer informasjon, se NGFs nettsider, www.golfforbundet.no. - Det er ingen obligatoriske prøver, hverken teoretiske eller praktiske. Dersom en spiller ønsker å gjennomføre en prøve, er det selvfølgelig lov. - Etter avsluttet og godkjent VTG-kurs, dvs. at alle punktene på treningskortet er gjennomført i praksis, tildeles spilleren klubbhandicap -54. Mer om bruk av klubbhandicap kommer snart i eget notat. - Alle deltagere skal få tilbud om oppfølging etter avsluttet VTG-kurs KILDE: www.golfforbundet.no


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 8

gull

P책 jakt etter skogens

8


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 9

- Helt stille nå, helt stille… Trøffelhundføreren holder oss tilbake mens pointeren ”Black” bykser frem med snuta i bakken. Han går som en strikkball mellom trærne mens nesa aldri forlater bakken. Vi holder pusten og håper at kanskje, kanskje er vi så heldige at vi får oppleve å finne skogens gull. En ekte hvit trøffel fra Alba. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim.

D

en hvite trøffelen lukter kanskje som jord, røtter og gammel ost, men den gastronomiske soppen er en av de mest ettertraktede ingrediensene i både det franske og italienske kjøkken. Denne type trøffel vokser stort sett bare i Piemonte-regionen i Italia, og er kjent for sin aroma, smak og for å være et afrodisiakum. De underjordiske, knollformede soppene vokser på røttene til visse tresorter, og i Mellom- og Sør-Europa kan prisen på god trøffel ligge på rundt 30 000 kroner per kilo, ifølge Wikipedia. De to mest eksklusive artene er den franske sort Périgord-trøffel (Tuber melanosporum) og italiensk hvit trøfSKOGENS GULL: Trøflene som delegasjonen fra Losby Gods fant på trøffeljakten. fel (Tuber magnatum). Det er den sistnevnte vi er ute etter på denne varme oktoberdagen – og trøf- med inn i Piemontes skoger der Black ter etter at hans veltrente nese treffer felhunden Black hjelper oss i jakten. blir sluppet løs. Det tar flere år å trene bakken begynner han å grave febrilsk opp en god trøffelhund, men den kan til og Michele kaster seg over hunden. FEM STORE TRØFLER gjengjeld lukte trøfler som ligger opptil Pointeren er nemlig ganske så interSammen med familien Negro er Los- en halv meter under essert i å spise bys restaurantansatte og direktørene bakken. Dersom det er trøffelen selv, derHeidi og Geir Fjellheim på besøk i den stille, vel å merke. Den som han kommer vakre byen Alba i provinsen Piemonte. minste lyd kan bryte til den først. Og Losby spesialimporterer sin egen vin hundens konsentrariktignok, noen fra vingården til den italienske familien, sjon, og det er derfor centimeter ned i og i anledning besøket fra Norge bestem- vanlig at trøffeljakten bakken finner vi mer familieoverhodet Giovanni Negro foregår på nattestid. I dag, derimot, har den første soppen. Knudrete og full av at hele gjengen skal være med på jakt et unntak blitt gjort for delegasjonen jord ser den ikke spesielt delikat ut, etter den verdensberømte soppen. fra Losby. men alle kjennetegnene på en trøffel av Hundefører Michele Occetti tar oss Og Black skuffer ikke. Bare fem minut- ytterste klasse er der, og vi blir lovet en

smak så snart vi er ferdig med jakten. Men for Black er jakten ennå ikke over, og innen 20 minutter har hunden funnet fem store trøfler, hver verdt sin vekt i gull. Bokstavelig talt.

På naturens premisser er trøffelen alltid en overraskelse

TRØFFELJAKT: Losby Gods’ direktør Heidi Elisabeth Fjellheim lukter på en nyfunnet hvit trøffel.

9

JAKTKLARE: Hundefører Michele Occetti og trøffelhunden Black.


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 10

IVRIG: Trøffelhunden Black viser vei sammen med Michele Occetti.

EKSKLUSIV SOPP Alba er kjent for den årlige trøffelfestivalen som hvert år finner sted på senhøsten, ettersom trøffelsesongen varer fra september til desember hvert år. På Grizane Cavour-slottet er det en årlig auksjon for de høyest prisede trøflene, og prisen på en stor trøffel kan være av astronomisk karakter. I 2007 ble det satt rekord da Stanley Ho, en kasinoeier fra Macao, betalte nesten to millioner kroner for en 1,5 kg tung, hvit trøffel funnet i nærheten av Pisa i Italia. En annen tradisjon fra trøffelfestivalen er å gi en av de prisbelønte trøflene til en kjent person. Tradisjonen ble startet av Giacomo Morra på 1950-tallet, og listen av kjendiser og politikere som har mottatt en trøffel fra Alba er lang. Blant annet har de amerikanske presidentene Harry Truman, Dwight D. Eisenhower, John F. Kennedy og Ronald Reagan fått en hvit trøffel hver, i likhet med Winston Churchill og Mikhail Gorbatsjov. Kjendiser som Marilyn Monroe, Alfred

EKTE GLEDE: En fornøyd assisterende direktør Geir Harald Fjellheim

DYKTIG: Black skuffer ikke og lukter seg frem til den ene trøffelen etter den andre.

Hitchcock, Rita Hayworth, Sophia Loren, Luciano Pavarotti og Gerard Depardieu har også vært heldige og stått på den eksklusive mottakerlisten. MAT- OG VINOPPLEVELSER UTENOM DET VANLIGE Vel tilbake på vingården til familien Negro, setter en av sønnene i familien i gang med den omtrent rituelle rensingen av trøffelen. Koster med sølvhåndtak benyttes for å rense soppen for jord. På tradisjonelt italiensk vis får vi deretter servert et stekt egg hver, og rå trøffel blir høvlet over i tynne skiver til den dekker egget. - Jeg har aldri spist noe så dyrt i hele mitt liv, hvisker Losbys servitør Erika Furulund til sidemannen, assisterende direktør Geir Fjellheim, i det hun tar første biten.

- Jeg kunne spist dette hver dag resten av livet, svarer Geir, som er utdannet kokk. Størrelse, smak og lukt varierer fra sopp til sopp, ettersom trøffelen påvirkes av fuktighet, vær, temperatur, jordtype og røttene på treet de vokser på. På naturens premisser er trøffelen alltid en overraskelse. Trøffelfestivalen i Alba tiltrekker seg tusenvis av besøkende hvert år, og det er ikke bare den eksklusive soppen turistene får oppleve i den lille byen. Også italienske salamipølser og de utallige vinprodusentene i områdene er representert på markedet. Det tilbys mat og vinopplevelser helt utenom det vanlige. For å reise til Alba er de nærmeste store flyplassene Bergamo, Linate og Malpensa utenfor Milano. Det er omtrent to timers reise med bil fra den italienske storbyen til Alba.

- Jeg kunne spist dette hver dag resten av livet

SPENNING: Losbygjengen følger spent med. Black har fått snusen på noe…

RENSER: … Negro renser trøffelen for jord med et spesiallaget børstesett i sølv.

10


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 11

TRADISJONSRIKT: Giovanni Negro serverer trøffel på tradisjonelt vis; et speilegg med høvlet, fersk trøffel over.

11


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 12

På arbeidsferie i Piemonte SKÅL!: Servitørene fra Losby Gods og familien Negro skåler i Roerno Arneis og Barbera d’Alba.

Negro-vinene fra Alba i Italia er ikke bare spesialimportert av Losby Gods til Norge, det er også hotellets egne servitører som står bak innhøstingen av neste års vindruer. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Det er tidlig morgen, men solen står allerede høyt på himmelen over det buktende landskapet der vinrankene klamrer seg fast til de bratte åssidene. - Dette er Barbera!, roper Giovanni Negro ivrig mens han peker på vinrankene. Det virker ikke som om han engang er kortpustet, og han holder et godt og stødig tempo opp de stupbratte bakkene. Bak prøver delegasjonen fra Losby Gods å holde følge, mens de ivrig roper spørsmål opp til familieoverhodet og vingårdeier Giovanni. I mars 2009 fikk Losby Gods sin aller første spesialimporterte vin, en såkalt ”private label”, der Losby har fått navnet sitt på flaskenes etiketter. Familieoverhodet Giovanni var først i mot konseptet da Losby tok kontakt med vingården Negro, ettersom han ikke ønsket å ha navnet på den tradisjonsrike gården sin i tilknytning til et annet firma. Men da han fikk vite at Losby Gods var et familiedrevet hotell, fikk pipa en annen lyd. For italienerne er familie selve essensen i livet, i tillegg til god mat, vin og tradisjoner. Avtalen ble inngått på ett premiss: det var viktig at de to familiene og bedriftene skulle bli godt kjent med hverandre. I den anledning ble Losby Gods’ direktører, søskenbarna Heidi og Geir Fjellheim, invitert til vingården Negro sammen med restaurantsjef og Sommelier (vinkelner) Tone Westlund i februar 2009.

Besøket var så vellykket at de tre ble invitert tilbake i oktober samme år. Denne gang ble også alle de faste ansatte i restauranten invitert med, slik at de kunne få utvidet kunn-skap om vinen de serverer til Losbys gjester. Og familien Negro, med Giovanni i spissen, tar ikke lett på gjestfrihet. I tillegg til trøffeljakt, overdådige lunsjer og middager, samt besøk på vingården, får delegasjonen også lov til å sette i gang plukkingen av vindruer til neste års Losby-vin. - Nærmere stilken. Der ja, retter Giovannis datter Emanuela, idet hovmester Kyrre Teisbo klønete forsøker å klippe av sin første klase med druer. Druene er store, saftige og røde, og Giovanni skryter av årets avling. Etter kort tid får gjengen fra Losby dreis på plukkingen og de røde kassene fylles opp én etter én. Losby Gods har siden avtalen ble inngått mellom de to bedriftene solgt nesten 4000 flasker av den hvite vinen Roero Arneis, og over 5000 flasker av den røde vinen Barbera D’Alba. Disse tallene er langt over forventingene, og ledelsen fra både Losby Gods og Negro jobber nå med å få realisert en egen private label-rosévin fra samme vingård i løpet av 2011. - Neste år vil gjestene våre nyte enda mer av husets vin, blunker restaurantsjef og sommelier Tone Westlund, og fortsetter: - Da kan vi jo stå for kvaliteten personlig!

ARBEIDSGLEDE: Servitørene fra Losby Gods er i full gang med å høste inn neste års druer.

LATTER: Restaurantsjef Tone Westlund og Emanuela Negro med en full kasse Barbera-druer.

12


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.44 Side 13

ay & lay

P

www.lloydgolf.no 13

93 02 01 01


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 14

Tri-Golf

KLARE FOR GOLF: Sportssjef og hovedtrener Mark Davies (i midten) lærer bort golf til barn og unge.

Losby Golfklubb har i 2010 startet et omfattende arbeid for å engasjere barn i lokalområdet for å begynne å spille golf. Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Heidi Elisabeth Fjellheim.

- Den neste Susann Pettersen, eller Henrik Bjørnstad er her i lokalområdet. Hun eller han vet det bare ikke ennå, sier sportssjef og hovedtrener i Losby Golfklubb, Mark Davies. Den ivrige engelskmannen er drivkraften bak det nye prosjektet, Tri-Golf, på Losby. Målet er at alle skolebarn i lokalområdet skal ha prøvd golf innen utgangen av 2011. - Vi vil at golf skal kunne konkurrere med de andre idrettene, som fotball, håndball og ski. Golf har så vanvittig mye å bidra med til barna, og vi ønsker at de skal få ta del i denne idretten også, sier Davies.

I tillegg fokuserer Tri-Golf mer på lek enn resultater. Det viktigste er at barna blir introdusert til spillet på en morsom måte. - Vi spiller spill som ligner på golf, der barna for eksempel skal treffe et fotballmål med ballen. Hvis barna skal ha lyst til å lære, så må man lage et miljø som er synonymt med å ha det gøy, sier sportssjefen.

- Vi vil at golf skal kunne konkurrere med de andre idrettene, som fotball, håndball og ski.

LÆRDOM GJENNOM LEK Tri-Golf er et system spesialutviklet av det Britiske golfforbundet, og det har vært en overveldende suksess i Storbritannia. Davis forteller at det bare i England er 175 000 barn som blir introdusert til Tri-Golf hvert år. Systemet er designet med sikkert utstyr som lett kan introduseres til skolebarn.

TILBYR GRATIS GOLF Han forteller at golf-proene på Losby allerede har vært rundt på noen av skolene i lokalområdet og lært bort golf til barna. I tillegg spanderer Losby Golfklubb syv sett med Tri-Golf-utstyr til hver skole i nærområdet, slik at skolene kan benytte seg av læringsteknikkene uten at representanter fra Losby er tilstede. Men barn kan også komme direkte til Losby Golfklubb og prøve Tri-Golf. - Vi tilbyr Tri-Golf gratis til barn her på Losby. Enten ved at de booker time

eller ved at de kommer på en av TriGolf-treningsgruppene våre, sier Davies. Nå er det rundt 70 juniorer som spiller aktivt i Losby Golfklubb, men sportssjefen sier han vil tredoble dette tallet. - Vi vil ha et golfakademi med rundt 200 aktive spillende juniorer. Vi ønsker å ha et yrende liv med barn og unge her på Losby, sier Davis.

Han sier at golf har iboende mange kvaliteter som barn har nytte av, og at Tri-golf er basert på at barn lærer seg ferdigheter for livet gjennom golf. - Golf er et spill som er basert på ærlighet, respekt, disiplin og integritet. Alle disse egenskapene vil barn få nytte av senere i livet, sier Davies, som selv har spilt golf siden han var seks år gammel.

GØYAL GOLF: NAVN forsøker seg på et av de mange morsomme Tri-golf spillene.

14


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 15

- Gi barna golf før lagidretten tar dem!

I SLAGET: NAVN viser hvordan en riktig golfsving skal se ut.

15


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 16

Godseierinnen Kathrine Boeck i hovedinngangen på Losby Gods på slutten av 1800-tallet.

LOSBY GODS

– En herskapelig historie Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var innføringen av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid. Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim

16


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 17

H

vis vi går langt tilbake i tiden, sies det at jotnenes stamfar, Hyme, holdt til i Losbyskogene. Det selvfølgelig ikke funnet noe bevis på dette, men sagnet sier så. En flintøks fra steinalderen, som ble funnet i Losbyskogen, er vel det desidert eldste beviset på at mennesker har holdt til i Losbyskogene. I Eddakvadene blir Losbyområder nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga i Losby. Vi vet også at de to ‘Mork’-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby, Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fortsatte jordbruket som før. Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk. Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. En av de største felleseierene var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som ga den nåværende altertavlen til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbruks-eier i Losbys eierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen Cudrio på midten av 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog. Peder Cudrio døde tidlig og hans Karen Cudrio drev Losby alene i 36 år. Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke med mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser til eventyrlig rikdom. MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALEN Jacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drev Jacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendomskomplekset, ble det i alle fall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områder som for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammen hadde han 16 sager på Strømmen. Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester drev plankekjøring per dag fra Strømmen til en bordtomt på Grønland. Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdene rundt. Jacob Meyer jobbet hard og var kjent som landets største skogbrukseier og trelasteksportør. Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.

Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) kom fra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familiens eiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet det unge nygifte paret til Losby Gods i 1893.

17

GODSBYGNINGEN OPPFØRES Laasbye-compagniet, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, og to svigersønner kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen, Rælingskogene, Skullerud skog, Nes, Jarstangen og Østmork. Sistnevnte hadde aldri tidligere vært en del av Losby Bruk. Østmork hadde i lengre tid vært sorenskrivergård, men ble i 1849 solgt til et trelastfirma i Fredrikstad. Laasbye-compagniets samling av Losby Bruk i 1856 ville bli en varig enhet. Navnet Losby kommer opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård. Losby Bruk er sammensatt av de tre gårdene Losby, Vestmork og Østmork, og gårdsskoger i Rælingen. Den nåværende godsbygningen ble ikke bygd før i 1850-årene. De tre unge svogrene som nå eide huset, holdt mange fester og selskapeligheter der. Losby Bruk gikk inn i sin største og kanskje beste glanstid. DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECK I januar 1893 giftet barnebarnet til Jacob Meyer, Lorentz Meyer Boeck seg med datteren til skipsreder Christian Brinch, Kathrine Brinch. De arvet Losby Gods og flyttet inn som nygifte, som de første fastboende på godset noensinne. Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset til å se litt mer standsmessig og stilfullt ut, måtte han omgjøre litt på godset. Han tok vekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde forbindelsen til sidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo ut vegger. I tillegg malte han hele hovedbygningen rosa! Han bygget også et nytt og større parkanlegg med terasserabatter, plener, bjerkealleer, granhekker, linde lysthus, basseng med springvann, tennisbaner og andedam med en øy og en robåt. Noen år senere bygget han ut huset på øst-siden. Huset fikk et nytt stort selskapsrom - biblioteket. ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODS Å jobbe på Losby var egentlig ganske bra, til tross for at det var dårlig betalt på den tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby hadde en utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner. Mye av grunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisk lederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene og sine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på husmannsplassene,

Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Det var trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 18

Det var ofte festlige lag på Losby Gods. Her er en lystig gjeng samlet utenfor godsets hovedinngang.

en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og hogsttillatelse for ved. De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de hadde en trygghet i hverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette var nok grunnen til at den store verden der ute ikke fristet, og de fleste forble tro til sin godseier gjennom hele livet. LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRER Lorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs første ordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en toårsperiode og senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann dyrevenn. Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk Kennelklubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av Holland da hun besøkte Norge i 1922. DET ”SELSKAPELIGE” LOSBY GODS Det unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet like ved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og sangnomsust selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap og fremstående representanter for diplomatiet. Som kjent var jo selve Kong Haakon VII en hyppig gjest. En av de to store selskapssesongene var jakttiden. Jaktterrenget rundt godset inviterte til ypperlige forhold for fintfolk som ville ”underholdes” med litt natur og spenning. Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, og ingen andre hadde jakttilgang på de enorme skogsområdene til godseieren. En annen populær sesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul og nyttår hvert år. Her ble selve fiffen av Christianias borgerskap invitert til storslåtte feiringer. De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og hvilket skue det må ha vært!

Da godseierne tok imot til fest på Losby før bilenes tid, var ofte alle Losbys 24 hester med til Lørenskog stasjon for å hente de eminente gjestene. Rekker av pesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan Alfred Ericsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losbydalen. Alle sledene hadde reinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme helt frem til godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen. Langs veien samlet det seg ofte folk, de visste det kom fintfolk til bygda og ville gjerne få et glimt av de fine pelskåpene. De flotte hattene og kanskje til og med få vinket til det fine følget. Når følget ankom det staselig pyntede godset langt inne i skogen ble alle gjestene tatt imot i herresalongen, der forfriskninger ble servert og peisen varmet opp den frosne forsamlingen. Samtidig bar tjenestefolket all bagasjen opp til gjesteværelsene, og arrangerte sirlig alle klærene på sengen, klar til bruk. Deretter bar de opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort seg klare til kveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighet prøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran speilet. Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis ”Fruen” fikk greie på det. Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene ut på tur med godseierparet. Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de hadde tid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Imens fintfolket var ute å ”luftet” seg, tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftet sengetøy, fylte ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenes klær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur for å servere gjestene underveis på ferden. Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikene etter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:

18


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 19

1 ■

Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøkte godset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.

2 ■ 3 ■

Godset hadde flere små dammer og fontener i hagen rundt. En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.

1 ■

”dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å få stukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjenestepikene. KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY” Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby” og dette er ikke uten grunn. Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingen andre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” på Losby. Dette fungerte ganske bra, helt til kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige, og hun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med på Losby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken var hun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kalle henne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag omtales Kathrine Boeck kun som ”Fruen” og har fått et eget kulturspill oppkalt etter seg. ”Fruen på Losby” er et musikkspill i tre akter som har vært satt opp på Losby Gods to ganger og har vært en kjempesuksess. Spillet handler om livet til Kathrine Boeck på Losby Gods. Losby ble et stadig mer besøkt og populært sted. Diplomater og andre høytstående menn var dagligdagse på godset. Kong Haakon VII var med på elgjakt flere år på rad. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og besøkte det ofte. Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. Lorentz Meyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelninger inne mellom Godsets fire vegger var det Kathrine som styrte skuta. Hun var veldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler, glass og dekorasjoner mang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto for oppdekkingen, forsøkte ofte å spille fruen et puss ved å flytte på pyntegjenstandene og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass på bordet og måtte stå på helt korrekt sted. Det sies at Kathrine hadde en fransk dyr parfyme, som luktet sterkt av vanilje. Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av ”Fruen” som aldri å slippe inn gjestene før hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes, kunne de lukte om hun hadde vært å sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i selskapssalen og dersom det lå en eim av vanilje i luften da var det klar bane. Den dag i dag, føler vi at Kathrines ånd er på plass i salene når vi dekker til fest. Noen har ymtet frempå at de har luktet vanilje, svakt svakt. Men foreløpig ser det ut til at ”Fruen” er fornøyd med hvordan vi dekker til fest. Hun har kun flyttet på smørknivene våre en gang... MYE FORBRUK OG LITE INVESTERING Lorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han var en mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hans venner fra tiden før han flyttet til Losby, inviterte han rett som det var til godset sitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under noen andre tilstelninger på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok slik mange liker å huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk, en suksessfull bedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget produktive og suksessfulle bedriften Losby Bruk, ikke fikk noen moderniseringstiltak eller effektiviseringsforbedringer. Og dette i en tid hvor utviklingen skjøt fart. Resulatet ble at Losby sakte men sikkert sakket etter.

19

2 ■ 3 ■


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 20

Godset hadde verandaer med utskjÌringer i sveitserstil frem til begynnelsen av 1900-tallet, da Lorentz Meyer Boeck mente det var tid for fornyelse. Han fjernet siden utskjÌringene og malte godset rosa. Dette bildet er tatt før denne

20


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 21

Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken Kathrine Boeck de arvede eiendommene, Refsnes Gods etter Lorentz’ familie og Munkedammen etter Katrines familie. Hun tok med seg alt verdifullt inventar og kunstskatter tilbake til Losby Gods. TIDEN SOM ENKE Tiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blant annet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigen var på trappene og Kathrine valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendom og sine ansatte. Etter krigen var ”Fruen” både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentlig dårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særlig fordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun var fullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby hadde hatt i så mange år mens hennes mann levde. 2. VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODS Kathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde seg ikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen til å gå som normalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det var trangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa. Tyskerne fjernet også sporene på Losbylinja under krigen. De hadde ligget der siden 1861. Mer tragiske hendelser skriver seg også fra Losby på den tiden. Hjemmefronten

1 ■

3 ■

1 ■

DEN SISTE HVILE Kathrine Boeck ble sett på med stor beundring og som et slags bånd mellom gammel og ny tid. Hun hadde selv sittet på Per Christians Asbjørnsens fang og hørt han fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun bodde på et Soria Moria slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaften mellom 1958-1959, nesten 90 år gammel, gikk en hel epoke i graven med henne. Godset ble tømt for inventar og låst av i juni 1959. Deretter ble huset stående tomt som et forfallent symbol på den storhetstid som engang hadde vært. Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i en familiegrav på ”Vår frelsers gravlund” i Oslo. Bautasteinen som står på deres grav ■ er hentet fra Krokvatn i Losbydalen.

2 ■

4 ■

Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbrakte hele somre ute på godset. 2 Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etter ■ år. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.

21

kom en natt til Østmork-gården, husmannsplassen ved hull 6, og hentet husbonden. De tok han opp til skogholtet bak plassen, han var kun iført natttøy og tøfler, og skjøt han. De hadde fått vite at mannen var desertør. Det viste seg i midlertidig en uke senere at de hadde tatt feil mann. En annen ting som hendte på Losby under krigen var at alle mennene som jobbet på sagbruket eller på godset, ble arrestert. De fikk sitte på et lasteplan en hel dag, mens tyskerne lette etter flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite om farene ved å trosse tyskerne, og kom med både sigarer og sigaretter og små schnapps til stakkarene som måtte vente på sin skjebne. Da kvelden kom delte tyskerne gruppen i to, og en gruppe fikk bli igjen på Losby, mens den andre ble sendt til Grini (norsk fangeleir).

3 ■ 4 ■

Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet. Kathrine Boeck bodde 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby ofte litt ensomt for ”Fruen”.


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 22

DYKTIG: Tom Horley har jobbet med de beste i golfindustrien.

Fra Europatouren til Losby - Tom Horley: Losbys første profesjonelle utstyrtilpasser 22


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 23

Tom Horley har jobbet med de beste i bransjen, og kan mer om tilpassing og finjustering av golfutstyr enn de fleste av oss til sammen. Nå ser han frem til å komme i gang med tilpassing av utstyr på Losby. Tekst og foto: Øystein Schille

Tom Horley er bare 24 år, men har allerede fått med seg mye spennende. Han har vært racerbilsjåfør, og han har jobbet på Europatouren. For alle som har møtt Tom er det helt innlysende at han er lidenskapelig interessert i golf og golfutstyr. Han snakker gjerne om det i timevis, men når vi spør ham hva som er det aller viktigste med tilpassing av utstyr, får vi et kort og konsist svar;

turnering til turnering for å sørge for at spillerne har riktig utstyr til en hver tid. Det at bussen han jobbet på var merkeuavhengig, gjorde at han fikk jobbe med de fleste merkene, og fikk lære mer enn om han bare skulle jobbet med ett merke.

- Jeg er alltid ærlig med folk

- Consistency, that’s what it’s all about, sier han. Tom har konkurrert i motorsport fra han var 8 år gammel. Han startet med go-cart, og endte opp i 1-seters formel BMW. Livet som racerbilsjåfør er tøft, og kampen om pengene er hard. Dette førte til at Tom ble ledet inn i rollen som instruktør i stedet for å være sjåfør. Det var interessen for teknikken i racerbilene som ledet Tom mot tilpassing av golfutstyr. For å få topp ytelse ut av en bil, må man tilpasse alle de små detaljene som i seg selv kanskje ikke virker så viktige, men som til sammen utgjør den store forskjellen. Slik er det også med golfutstyr. Sammen med faren bygde han køller til seg selv, men det var et besøk til et av Englands beste sentre for spesialtilpassing som virkelig fikk øynene hans opp for at det var dette han ville. Gjennom bekjente fikk han etter hvert jobb på den eneste merkeuavhengige tilpassingsbussen på Europatouren. JOBBET MED FLERE TOUR- OG MASTERS-VINNERE På de store tourene har de fleste store golfmerker busser som reiser rundt fra

I to år fikk han lære faget av de aller beste i bransjen, og fikk jobbe med flere store navn i golfindustrien; Taylor Made, Cleveland, Adams, Graphite Designs, KBS Tour, Aldila, samt flere kjente spillere. Når jeg ber ham nevne noen navn, blir han litt beskjeden. - Ikke skriv om det. Det blir bare smakløst og skrytete. Jeg vil jo ikke virke som en tulling. – Men jeg har jobbet med flere Tour- og Masters-vinnere, sier han med et lite smil. Hva får så en ung engelskmann til å flytte til Norge? Her prøver Tom seg med at ’han så en åpning i det norske markedet for tilpassing av utstyr’, men må etter hvert innrømme at det først og fremst har å gjøre med en blond norsk jente. - Hun skrøt sånn av snøen i Norge at jeg bare måtte se det med egne øyne. Når vi spør Tom om det ikke blir kjedelig å skulle tilpasse utstyr til Ola Nordmann etter å ha jobbet med spillere på øverste nivå, er han helt klar på at det faktisk heller er tvert imot. Etter hans mening er det amatører som har mest utbytte av å få tilpasset køllene sine. Det er umulig å få en repeterbar sving hvis alle køllene i baggen oppfører seg ulikt, og golf blir enda vanskeligere.

- Tilpassing er for alle! Utstyret kan hjelpe deg å få en sving som er lettere å repetere, og da blir det selvfølgelig lettere å få mer ut av spillet. Min filosofi er enkel; man skal alltid gå ut døren med utstyr som føles bedre enn det man kom inn med, sier han. SJEKK KØLLENE ÉN GANG I ÅRET Tom påpeker at det er viktig å forstå at kølletilpassing er en dynamisk prosess. Svingen forandrer seg, og hvis man gjør store forandringer i svingen, vil dette medføre at man må justere utstyret i forhold til dette. - It’s all about consistency, gjentar han. Tilpassing av utstyr kan skje på flere måter. Man kan kjøpe nytt utstyr, og få dette tilpasset helt fra starten. En annen mulighet, som ikke så mange er klar over, er å tilpasse det utstyret man allerede har. Grep, svingvekt, og loft- og lie-vinkel kan justeres på eksisterende sett uten store kostnader, og kan gi en helt ny opplevelse av det settet man har.

NAVN:

Thomas Horley

ALDER: 24 YRKE: HCP:

Golf club technician

7

HOBBYER:

Golf, ski, motorsport og

film FAVORITTKØLLE I BAGGEN: Ikke

putteren AKTUELL SOM: Ansvarlig

- Jeg er alltid ærlig med folk, sier Tom og fortsetter, - Det er den eneste måten jeg kan få de til å stole på meg, så hvis detaljene i settet ditt ser bra ut så sier jeg det, men hvis det er noe galt får du vite det også. Etter Toms mening er den jevne amatør alt for lite flink til å ta vare på utstyret sitt, og han har følgende råd; sjekk loftog lie-vinkel på køllene dine én gang i året, og ta bedre vare på grepene. Gummi ødelegges over tid, og skiftes med jevne mellomrom, men hvis man tar godt vare på dem og vasker de med

for tilpassing av utstyr hos David Lloyd Golf

Zalo en gang i måneden, så blir grepet bedre og de varer lengre. Så, hvis du ser et krøllete hode som leker i snøen på Losby i vinter, så er det stor sjanse for at det er Tom. Ikke nøl med å ta kontakt. Han håper å få se så mange Losby-medlemmer som mulig i verkstedet sitt nede på driving rangen når sesongen starter, og understreker at det bare er hyggelig at folk stikker innom og slår av en prat.

NOEN VIKTIGE BEGREPER INNEN TILPASSING AV GOLFUTSTYR:

LIE-VINKEL: Vinkelen mellom skaftet og sålen av golfkøllen. Det er viktig at denne er riktig i forhold til din sving. Feil tilpassing fører til flere meters avvik i retning. For bratt vinkel gir avvik til venstre. For flat vinkel gir avvik til høyre (for høyrehendt spiller).

GREPSTØRRELSE: Det er viktig å ha riktig størrelse på grepet. For tynt grep fører til avvik til venstre, og for store grep fører til avvik til høyre (for høyrehendte spillere).

FREKVENS: Dette er en måling av skaftets absoLOFT-VINKEL: Vinkelen mellom skaftet og slag- lutte stivhet, og matching av frekvens sørger for at flaten på golfkøllen. Det er viktig at køllene i settet har riktige avstand i loft mellom hver kølle, slik at man ikke får ”hull” i settet, og god avstandskontroll.

23

skaftene i settet ditt er riktige i forhold til din sving og i forhold til hverandre. Da fungerer de likt og alle køllene presterer på samme måte.

SVINGVEKT: Dette er balansen mellom køllehode og grep og gir utslag i følelsen av vekt når du svinger en kølle. Det er viktig at køllene føles like slik at du slipper å tilpasse svingen til hver enkelt kølle, og kan svinge likt hver gang. Svingvekt har ikke noe med køllens egenvekt å gjøre. Feil svingvekt fører til ustabilitet og avvik i retning.


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 24

Golf - 100 prosent sosialt! Av: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Turid Horgtun.

Helle Larsen (45) spiller golf av én grunn – det sosiale. - Man blir alltid i godt humør av å spille golf, smiler Helle som ble bitt av golfbasillen etter første slag.

men rundt deg er det nydelig natur og vakkert landskap. Det er friskt å være ute, sier den spreke 45-åringen.

45-åringen fra Lørenskog, som jobber som rapporteringsansvarlig i finansbedriften Griff Kapital, begynte med golf da Losbys golfbane åpnet for 11 år siden. Da kjente hun ingen andre golfere, og de fleste av golfrundene gikk hun med fremmede spillere. Men litt etter litt ble hun kjent med de andre golferne på banen og med tiden har hun bygget en stor vennekrets rundt seg på Losby.

Hun har gjort det til vane å dra på golfferie en gang i året, og Helle har blant annet spilt på baner i Sverige, Orlando i Flordia, Italia og Portugal. - Sistnevnte har seilt opp som en favoritt de siste årene. Vi reiser som oftest på jentetur. Golf og vin! Herlig!, ler Helle. Allikevel er borte bra, men hjemme best.

- Nå er mange av dem til og med blitt gode venner av meg privat. Der vi før bare møttes på golfbanen i sommersesongen, så har vi nå kontakt hele året, sier Helle. Det sosiale samholdet på en golfbane er unikt, og om sommeren blir det mange timer med prat og hygge mens man går rundt banen i naturskjønne omgivelser.

HYGGELIG SPORT: Helle Larsen (t.v) spiller ofte golf med venninnen NAVN!!!!

- Losby er klubben i mitt hjerte, og jeg spiller bare på andre baner når jeg er på ferie, sier Helle.

- Vi reiser som oftest på jentetur. Golf og vin! Herlig!

- Grunnen til at jeg spiller golf er hundre prosent det sosiale aspektet. Det er så viktig for meg at jeg alltid treffer kjente når jeg er på Losby. I tillegg synes jeg at golf er utrolig bra, du kan ha en dårlig golfdag på banen,

I tillegg til det sosiale spiller hun også golf for å utfordre seg selv i hverdagen, og er opptatt av å hele tiden jobbe for å bli bedre.

- Det blir som en konkurranse mot deg selv. Det er også herlig at når man spiller golf konsentrer man seg veldig og må derfor koble helt ut fra andre bekymringer og tanker som svirrer rundt. Ja, man blir alltid i godt humør, avslutter Helle med et smil.

24


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 25

Den lille golfordboken Av: Hanne Kristine Fjellheim

GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å få ballen i hullet på så få slag som mulig. GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum 14 køller i golfbagen når man spiller på banen.

SHOTGUN-start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starter alle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere en turnering som bruker kortere tid, er shotgun-start den vanligste metoden. Da er alle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne går da runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.

En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum 4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engelskspråklige land. Da kalles det tee-time (britisk), eller ball (amerikansk).

FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdet mellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhengende eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.

ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dette gjøres på et par-5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par-4-hull ved å slå ”hole in one”.

ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen. Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir den vanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra å rulle lenger vekk fra banen.

EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjøres på et par-5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par-4-hull ved å slå ballen i hullet på to slag eller på et par-3-hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst på par-5-hull. BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kan man bruke to slag på et par-3-hull, tre slag på et par-4-hull og så videre.

GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress, der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kort og jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikke permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det kan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte – å slå ballen langs bakken.

BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksempel ved å bruke fire slag på et par-3-hull, fem slag på et par-4-hull og så videre. 2 slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.

GREENFEE er en avgift som spillere betaler til en golfklubb de ikke er medlem av for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubber og kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.

TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull. Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to utslagsstedstyper, med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» for damer.

HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet gir uttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. De fleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lov til å gjestespille på banen.

TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forveksles med utslagsstedet som beskrevet over.

25


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 26

Losbydalen – Losbydalen er Østmarkas perle, og strekker seg over tre kommunegrenser; Lørenskog, Rælingen og Enebakk. De fire årstidene tilbyr spennende aktiviteter for store og små. Her følger et lite utvalg av aktiviteter som Losbydalen kan tilby.

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Kanefart Høvene slår taktfast mot bakken til lyden av en enkel bjelle. Hestene traver innover i vintermørket mens faklene på sledene lyser opp glade ansikter innpakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevann kommer gløggen frem, og vinteridyllen er fullkommen.

Jakt i Losbydalen Jakt i losbydalen har lange tradisjoner, og den årlige elgjakten godseierparet holdt rundt århundreskiftet, gikk det gjetord om i Kristianiaområdet. Selveste kong Haakon VII. var med på jakt ved godset hvert år, og viste seg som en ivrig jeger. Kongen uttalte at hans lange ben kom godt med når man skulle ta seg frem i Losbyskogene. I disse dager trenger du hverken være kongelig eller medlem av overklassen for å jakte i Losbydalen. Losby bruk sitter på jaktrettightene og har fellingstillatelse på elg, rådyr, hare, bever og skogsfugl. Fra 5. oktober til 1. november tilbyr Losby bruk guidet elgjakt med løs hund. Guiden kan ta med seg grupper fra to til fire personer av gangen, forutsatt at alle deltakere er lovlige storviltjegere. Losby bruk har fellingstillatelse på til sammen 22 elg. Rådyrstammen i Losbyskogene har blitt noe redusert de siste årene, men det er fortsatt mulighet for jakt. Rådyrkort kan kjøpes av Losby bruk, og gir tillatelse på felling av ett dyr. Ved rådyrjakt kan man jakte uten guide. Det finnes også gode muligheter for småviltjakt, og jegere kan kjøpe felles jaktkort for både skogsfugl og hare. Jaktkortene kan kjøpes på sesongbasis, men det er også mulig å kjøpe en helg av gangen. Skulle du ikke ønske å tilbringe nettene i herskapelige omgivelser på godset, leier Losby bruk også ut en enkel jakthytte i Djupdalen innenfor Mønevann. Jakthytta har sengeplasser til seks personer, og kan leies både på helg- og ukebasis. Kontakt Losby bruk v/ Kjell-Erik Hansen for mer informasjon på e-post: k-erikha@online.no, eller telefon 958 64 294.

Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mest populære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentet utenfor hovedinngangen på godset, og kjørt innover i Østmarka med skinnfeller og fakler. De staute fjordingene leder passasjerene sine trygt på den snølagte skogsveien, og kuskene stopper gjerne hestene underveis for båltenning og gløgg. Kanefart kan være et morsomt innslag som løser opp stemningen før for eksempel en firmamiddag eller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt, lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holde varmen i vinterkulda. Hvis man er heldig ligger det også snø, og man får oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikke kanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul. Det er Losbyveien islandshestsenter og Eventgarden som står for kanefarten på Losby. De tilbyr kanefart fra grupper på fem til 150 deltakende i perioden november til mars. Turene kan ta fra en halvtime til i overkant av en time. Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods for mer informasjon, telefon: 67923333, eller e-post: reservations@losbygods.no.

26


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 27

– året rundt Akebakke

Lysløyper

Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Ake- På kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbar bakken ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.

Skiløyper Det finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover i

nærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørlihavna. Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på samme strekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du ta bilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilometer.

marka, med utgangspunkt i godset. For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.

Foto: Turid Horgtun.

Foto: Lørenskog kommune

Mønevann

Besøksgården Losby besøksgård holder til i Losbylåven, som ligger bare et steinkast unna selve godset. Her kan du bli kjent med de vanligste norske husdyrene, besøke den sjarmerende lille kafeen eller dra på ridetur med en av de mange hestene som holder til på gården. Dyrene kan besøkes både ute og inne, og blir glade for både kos og stell. Hver søndag tilbys det barneridning fra kl. 12.00 til 14.00.

Vannsprut, barnelatter og lukten av nygrillede pølser er det som møter deg om du tar turen innover til Mønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass med en liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.

Besøksgården drives av den vernede bedriften Nitor. Losby besøksgård ligger kun noen minutters gange fra Losby Gods.

Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolkningen på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter. Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset, eller noen få minutter på sykkel.

27

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Åpningstider: Tir–fre 10.00–15.00 Lør–søn 10.30–15.30


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 28

Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken som er i ferd med

Golf

å brytes opp. Lyset treffer buktningene i landskapet og et vakkert skyggespill legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en ny dag for golferne i Losbydalen. Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i naturskjønne omgivelser øst og syd for godset. Banen er en utfordring uansett handicapnivå med tanke på banens bruk av sand, vann og skog. Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett kupert terreng vest og nord for godset. Denne banen tilbyr en variert og spennende golfopplevelse med sin kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork tilbyr en lang spillesesong, og stenger først når Kong Vinter melder sin ankomst.

Foto: Losby Golfklubb

For å spille på banen kreves det Grønt kort og medlemskap i en klubb. Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter gjennom hotellet til halv pris (350 kr for 18-hullbanen og 175 kr for 9-hullbanen). For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor på telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom disse tidene, henvend deg i resepsjonen eller i Proshopen på telefon 930 201 01.

Tennisbanen Kanoutleie Det ubevegelige vannet lager et perfekt speilbilde av de høstfargede trærne. Stillheten blir bare brutt av lyden av årene som treffer vannflaten. I Losbymarka finnes det en mengde store og små vann som bare venter på å bli oppdaget av padleglade eventyrere. De vakre omgivelsene innbyr til telttur, eller kanskje bare en dagstur, der man kan returnere til godset og legge seg i en myk og varm seng om kvelden. Både kano og lavvo kan leies på Losby besøksgård. Kanoleie inkluderer kano, to flytevester, to årer og kanotralle. Kanotrallen gjør det er enkelt å komme seg til utgangspunktet Mønevann. For mer informasjon se www.lorenskog-kultur.no/losby eller ring 67 97 44 45/46

Ut å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennisbaner av internasjonal standard i umiddelbar nærhet. Banene er godt gjemt på toppen av den lille ”åsen” ved siden av hovedinngangen på Losby Gods. Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen for boende gjester.

Sykkelveier Det finnes mange sykkelveier rundt Losby. Det er dessverre ikke så mange gode runder innover i marka, men man kan sykle frem og tilbake samme vei. Det finnes også flere fine badevann innover i skogene. Losby Gods har fire sykler til utlån for hotellets gjester. Spør om sykkelkart i resepsjonen.

Losbyrunden – den store, lille og mini. Losbyrundene er for deg som går til fots, fordi deler av alle de tre rundene går på sti. Om det er første gang du går turen, be om kart i resepsjonen.

Minirunden er 4,4 kilometer lang og tar utgangspunkt i veien mot Mønevann. Ved Mønevann går man inn på en sti, før man igjen treffer en vei. Følg denne veien mot venstre, og du vil ende opp ved hull seks på golfbanen.

På den lille Losbyrunden , som for øvrig er 5,5 kilometer lang, går du opp veien til høyre ved Mønevann. Følg deretter sti som går inn til venstre ved Tangen. Her passerer du den gamle husmannsplassen Finnland, før du igjen kommer inn på en vei. Følg veien til venstre, og du vil til slutt, som minirunden, ende opp ved hull seks på golfbanen. Den store Losbyrunden er nesten dobbelt så lang som den forrige med sine 10,5 kilometer. Her fortsetter man på veien forbi Mønevann og videre forbi Tangen. Gå mot Røyrivannskoia, inn på en sti, og fortsett helt til Morterudvann. Fra Morterudvann går veien helt ned til hull seks på golfbanen.

28


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 29

Hipp hurra! - Losby Gods’ servitørlærling tok sølv i Norges Cup 2010

DYKTIG: Nathalie Mæhlum Jansen.

Natalie Mæhlum Jansen tok rotta på (nesten) alle i Norges Cup 2010, en konkurranse for alle kokke- og servitørlærlinger i Norge. Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Eric Peter Mellor, Hanne Kristine Fjellheim.

- Ikke alle kan skryte av å ha en av landets dyktigste lærlinger i stallen, men det kan vi, jubler direktør Heidi Elisabeth Fjellheim etter at Natalie returnerte triumferende hjem med en sølvmedalje rundt halsen. Det var en spent delegasjon fra Losby som reiste til cupen i Stavanger 12. februar 2010 med Natalie som eneste deltager. Natalie er servitørlærling på andre året på Losby Gods og hadde i år kvalifisert seg til årets finale på lag med Heidi Bugten fra Thon Hotel Opera i Oslo. - Vi ble ikke overrasket da Natalie kvalifiserte seg til cupen. Ikke bare er hun er en utrolig flink og engasjert medarbeider, men hun er også en solstråle - og gjestene elsker henne, sier Fjellheim, som ble med Natalie til Stavanger for å heie på henne. Norges Cup er en høyt aktet konkurranse innen hotell- og restaurantbransjen. Konkurransens praktiske del er delt opp over to dager, der oppgavene blant annet er borddekking og servering av måltider. Oppdekkingen innebærer pålegging av duker, bretting av servietter på en kreativ måte og ikke minst å dekorere bordet med blomster og

29

lys. Alle detaljer blir lagt merke til og nøye vurdert av dommerne, i tillegg til servering og gjestebehandling som også teller mye. I tillegg skal lærlingene gjennom baristaoppgaver, drink-laging, dekantering og sabling av champagne. Natalie og makkeren Heidi, fra Thon Hotel Opera, kom seg vel gjennom første dagen og gikk videre til finalen. - Dette var en seier i seg selv for meg, jeg hadde aldri drømt om å komme så langt!, sier Natalie selv. Finaledagen kom og jentene var godt forberedt, men likevel spente. Noe av de første de skulle gjennom, var sabling av Champagne. Det tok raskt en dramatisk vending da Heidi Bugten sablet sin første champagneflaske og den eksploderte. Hun ble truffet av en glassplint rett under venstre øye, og ble kjørt i hui og hast til legevakten for å sy. Natalie måtte gjennomføre resten av forberedelsene alene på vegne av sitt lag, men på tross av dette, endte dagen med suksess. Heidi kom tilbake med plaster på kinnet, et stort smil og sammen ble de kronet med 2. plass i årets Norges Cup. - Det var en utrolig spennende og litt dramatisk dag, men vi er så stolte over å ha vært her og fått med oss denne dagen, sier Heidi Elisabeth Fjellheim lettet da sølvvinnerne er kåret.

Nathalie Mæhlum Jansen i dyp konsentrasjon.

- Natalie fortjener all berømmelse for hvordan hun taklet dagen. Vi kunne ikke vært mer fornøyd!, avslutter hun.

Sammen med hovmester Espen Fjeldvær og Losby Gods’ direktør Heidi Elisabeth Fjellheim feirer Nathalie Mæhlum Jansen sølvmedaljen med champagne.

Fakta om Norges Cup Norges Cup ble arrangert for 23. gang av Kokkemesternes Mesterlaug Rogaland, på vegne av Norske Kokkemesteres Landsforening. Oppgavene lagene skal bryne seg på er utarbeidet i samarbeid med Gastronomisk Institutt og det Norske Kokkelandslaget, der målet er å gi lærlingene en utfordring, samtidig som de skal tilfredsstille kravene til den nasjonale fagopplæringen.


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 30

Eli Tangen Tjenestepiken som ble Fruens nærmeste tiltrodde Av: Hanne Kristine Fjellheim og Heidi Elisabeth Fjellheim

På tross av klasseforskjellen mellom tjenestepiken Eli Tangen og hennes arbeidsgiver, godseierinnen Kathrine Boeck, ble de to nære gjennom mange år sammen. 26 år gamle Eli Sofie Thoresen ankom alene og spent på Lørenskog stasjon med toget fra Rolvsøy i Fredrikstad i 1936. Hun hadde fått jobb som tjenestepike på Losby Gods i Lørenskog hos fruen Kathrine Boeck. To utsendte fra godset, Klaudi Tangen og Kristian Lia, var allerede på plass på stasjonen for å hente den nyansatte, men da hun kom av toget dultet umiddelbart Kristian armen i Klaudis side og utbrøt: - Hu’ der måtte vel være noe for deg, Klaudi? Kristian viste seg å ha rett, for etter kort tid begynte Klaudi og Eli å sverme for hverandre, og svermeriet utviklet seg etter hvert til giftermål. Sammen bodde det unge paret i et lite trekkfullt hus på Finstadjordet, mens de begge arbeidet flittig på godset.

Eli Tangen avbildet ved rosebuskene utenfor godset i 1940-årene.

Etter Lorentz Meyer Boecks død i 1936 forandret stemningen seg noe på godset. Kathrine Boeck hadde ikke lenger ektemannen ved sin side, og sakte men sikkert utviklet fruen et tet-

tere bånd med de ansatte. Godseierinnen knyttet seg spesielt til tjenestepiken Eli, som med sitt varme vesen og gode humør var kjent for sin ærlighet og lojalitet blant de andre ansatte. Da Eli ble gravid i 1941, overrasket Kathrine Boeck henne ved å gi fra seg krybben som egentlig var tiltenkt barnet godseierinnen fikk i 1903. Til godseierparets store sorg døde den lille piken deres etter fødselen, og krybben ble satt bort i nesten 40 år før den ble tatt i bruk igjen (les mer om dette på neste side). Eli og Klaudi fikk to døtre, Karin og Aud, som begge besøkte godset flittig som barn. I samtale med Gods og Golf sier den eldste av de to, Karin Gundersen (69), at hun husker godt møtene med fruen. Spesielt husker hun at Kathrine Boeck selv på sine gamle dager alltid var velkledd og med lange kjoler. Som døtre av godseierinnens nærmeste betrodde fikk de to også lov å spise der ved flere anledninger, men på kjøkkenet

vel og merke, der de ble servert av kokka på godset, Gunvor Kolstad. Aud Tangen (64) har om enn noen smertefulle minner fra ett av måltidene på godset. Fruen hadde en diger rottweiler ved sin side, og akkurat denne dagen hadde hunden kommet seg inn på kjøkkenet. Da Aud reiste seg opp for å takke for maten, angrep hunden og satte tennene rett i bakenden til den lille jenta. Da fruen fikk høre hva som hadde skjedd fikk Aud hele fem kroner som plaster på såret, noe som var mye for en liten jente på den tiden. Da Kathrine Boeck døde 89 år gammel i 1958, ble hun lagt på Lit de parade i ballsalen på godset i én uke før hun ble begravd. Da var det Eli som satt ved hennes side og passet på, og Eli var den siste som låste seg ut av godset før det ble stående tomt. Fem år senere mistet Eli Tangen livet i en tragisk trafikkulykke, men på Losby lever minnet om henne og hennes helt spesielle plass på godset videre.

30


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 31

Ingeborg Sophies krybbe TILBAKE PÅ GODSET

TRE GENERASJONER: Til sammen elleve personer har ligget i krybben som barn. Her er ni av dem samlet: fra venstre, NAVN NAVN NAVN. (NAVN NAVN er ikke med på bildet.)

Bare én dag gammel døde godseierparet Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boecks eneste barn, Ingeborg Sophie. Nå, over 100 år etter, er krybben til den lille jenta tilbake på Losby Gods. Takket være familien til Eli Tangen, Fruens tjenestepike. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim og Heidi Elisabeth Fjellheim

33 år gamle Kathrine Boeck fødte i mars 1903 en datter på Losby Gods, men lykken ble straks snudd til sorg da den lille jenta døde etter bare én dag. Dette var det eneste barnet godseierinnen fødte, og etter Ingeborg Sophies død forble paret barnløse. Dette førte til stor sorg for godseierparet, og den lille jentas død ble starten på en vanskelig tid for de to. Før fødselen hadde Kathrine Boeck brukt mye tid og krefter på å forberede ankomsten til barnet, og blant annet hadde hun en hvitmalt barnekrybbe i rotting som sto og ventet på den lille. Men da Ingeborg Sophie døde ga Kathrine Boeck beskjed om at krybben umiddelbart skulle settes bort, for ikke å forsterke minnene om tragedien. 38 år etter den lille jentas brå bortgang, I 1941, ble en av godseierinnens mest betrodde tjenestepiker, Eli Tangen, gravid. Dette var fem år etter at Lorentz Meyer Boeck døde, og Kathrine Boecks forhold til sine ansatte hadde blitt betydelig nærmere etter at hun ble alene. Som en overraskelse fant hun frem Ingeborgs Sophies krybbe og gav den til Eli Tangen, slik at hun kunne benytte den til sin førstefødte. Hennes datter Karin var den første som fikk benytte krybben.

direktør Heidi Elisabeth Fjellheim, den gang markedssjef, fikk en telefon fra Karin Gundersen (68) i 2005. - Jeg hadde lest om Losby Gods og Heidi i lokalavisen Romerikes Blad, og da kom jeg til å tenke på denne krybben som vi hadde stående oppe på garasjeloftet. Da ringte jeg straks til Heidi og spurte henne om de ville låne den. Krybben fortjente et bedre sted å stå enn oppe på et loft, sier hun. Ingeborg Sophies krybbe har blitt flittig brukt siden Karin først ble lagt ned på den myke madrassen i 1941. Hele tre generasjoner og elleve barn har brukt krybben de siste 68 årene. - Min søster Aud brukte den, og deretter mine tre døtre, og så igjen mine seks barnebarn, sier Gundersen. Hun ønsker likevel at den dagen barnebarna hennes venter barn, skal de også få lov til benytte seg av krybben. Losby Gods og Gundersen har en avtale om at krybben bare er til låns så lenge familien ønsker det. Men Gundersen sier at hun er utrolig glad for at krybben nå er tilbake der den hører hjemme. - Jeg synes at den har fått en utrolig flott plass, og jeg var innom og så på den senest for bare et par måneder siden. Jeg blir så rørt hver gang jeg er der og jeg ser bildet av min mor som henger oppe på veggen. Da gråter jeg bestandig en skvett, sier hun.

- Hele tre generasjoner og elleve barn har brukt krybben de siste 68 årene

KRYBBEN FORTJENTE ET BEDRE STED Etter Kathrine Boecks død i 1958 ble minnet om Ingeborg Sophies krybbe visket ut av Losby Gods’ historie. Overraskelsen og gleden var derfor stor da

31

FIKK GAVE AV FRUEN Gundersen husker godt fruen på godset, og til kon-

Krybben har nå fått fast plass i den vestlige fløyen av godset.

firmasjonen sin fikk hun til og med en gave av Kathrine Boeck. - Det var ikke vanlig at tjenestepikenes barn fikk gaver, men fruen hadde et helt spesielt forhold til min mor, sier hun og forteller om da hun var med på godset for å takke for gaven. - Jeg husker detaljene helt klart. Vi var i herresalongen og ved siden av der hun satt hadde fruen en stabel med Riegelsjokolader. Hun var en liten, stille person, men formell og hyggelig. I gave fikk Gundersen et kjede i sølv og emalje. - Jeg har kjedet og kortet jeg fikk av fruen fortsatt, sier hun. Ingeborg Sofies krybbe står plassert i andre etasje i den vestlige fløyen av gamlegodset.


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.45 Side 32

Vern gjennom bruk -

Olavsrosa viser vei til enestående opplevelser Gjennom blant annet aksjoner, medlemsarbeid og reiselivsutvikling er Norsk Kulturarv på banen for å sikre kulturarven gjennom aktiv bruk. Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Norsk Kulturarv og Heidi Elisabeth Fjellheim.

Losby Gods ble i 2001 tildelt Olavsrosa, Norsk Kulturarvs merke for enestående opplevelser basert på kulturarven. Under mottoet ”Olavsrosa – våre beste opplevelser”, stiller organisasjonen høye krav til produktkvalitet og vedlikehold av denne kvaliteten.

VIL BEVARE: Inger-Lise Skarstein, styreleder i Norsk kulturarv.

- Olavsrosa er det eneste kvalitetsmerket i Norge for opplevelser basert på kulturarv, og jeg er stolt over at Losby Gods har fått tildelt det igjen. Før tildeling blir stedet og den opplevelsen gjesten blir tilbudt, underlagt en streng kvalitetskontroll av Fagrådet i Norsk Kulturarv. Deretter skal styret godkjenne innstillingen. Når kvaliteten vurderes, legges det vekt på at det ligger verdifull og interessant kulturhistorie til grunn for tilbudet, sier Inger-Lise Skarstein, styreleder i Norsk Kulturarv.

kulturhistoriske verdi og for en usedvanlig god formidling. - Jeg kunne nylig skrive under diplomet på nytt. Losby Gods har videreutviklet seg svært positivt, og ikke minst er den formidlingen av stedet som vertskapet står for av meget høy kvalitet. Jeg opplevde at direktør Heidi Elisabeth Fjellheim fortalte historien om Losby på en levende og ekte måte. Hun formidlet med ærbødighet og respekt om fortiden, historien om ”Fruen”, om en møysommelig renovasjon av det gamle huset fra 1850, og om bygging av den nye flotte delen. Direktøren formidlet entusiasme og glede over å kunne ta kulturarven i bruk og gjøre den tilgjengelig. Det var en stor kulturopplevelse i seg selv!, sier Skarstein.

OPPTATT AV Å FORTELLE HISTORIEN OM NORGE

Norsk kulturarv er opptatt av å fortelle historien om Norge, og de mener at det gjøres best gjennom den personlige overleveringen i et ekte miljø.

”Vern gjennom bruk” er mottoet til Norsk Kulturarv, og for organisasjonen er kulturvern og næringsutvikling to sider av samme sak. Ifølge dem er kulturarv mer enn et museum, den lever best gjennom aktivt liv.

- Losby Gods står uten tvil for det beste i Norsk Kulturarvs motto ”Vern gjennom Bruk”, konkluderer Skarstein.

I resepsjonen kan man se diplomet som følger med tildelingen av Olavsrosa, og Losby Gods fikk kvalitetsmerket for ivaretakelse av stedets

Som eneste hotell i Norge tilbyr Losby Gods ekslusive håndlagede Hästens senger på alle våre suiter. Sov godt og nyt!

32


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 33

God som gull LOSBY GODS - GULLVINNER UNDER ÅRETS HSMAI-PRISER Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

STOLT: Geir Harald Fjellheim viser frem diplomet som viser at Losby Gods vant gull.

GULLVINNER: Geir Harald Fjellheim holder takketale under HSMAI-prisutdelingen i 2010.

Losby Gods konkurrerte med de norske reiselivsgigantene under dette årets HSMAI-priser – og vant. HSMAI, reiselivets forum for kompetanseutvikling, samler hvert år reiselivsbransjen til en gullkantet prisutdeling der alle reiselivsaktørene i Norge er representert. Prisene for 2009 ble delt ut på Oslo Kongressenter den 14. januar 2010.

på vinneren som hevder at den som har foretatt en reise, har en historie å fortelle. Og at historien presenteres så stilsikkert og delikat som dette bidrar til å gjøre den ekstra spennende, sa juryleder Per-Arne Tuftin, direktør for reiseliv i Innovasjon Norge fra scenen.

HSMAI-prisene er høythengende, og av de største påmeldte aktørene finnes blant annet Flytoget, Hurtigruten, Norwegian og SAS. Gleder var derfor stor da Losby Gods fikk tildelt kveldens første pris for beste trykksak. Selskapsbrosjyren til godset fikk stor oppmerksomhet, og juryen gjorde det klart at den hadde vekket stor beundring hos samtlige jurymedlemmer:

Assisterende direktør Geir Harald Fjellheim var til stede for å ta i mot den gjeve prisen, og holdt takketale på vegne av seg og direktør Heidi Elisabeth Fjellheim. Der takket han spesielt Laila Kylling i Kylling Design, som står bak designet på selskapsbrosjyren. Vinneren av den gjeveste prisen, Ferdaprisen: Årets reiselivsmarkedsfører 2009, gikk til Hurtigruten.

- Årets vinner begeistrer juryen med en stilfull og inspirerende brosjyre. Vinnerens egenart og historie ligger som en solid ramme rundt det som presenteres, enten det er snakk om bryllup, selskap, konferanse eller golf. Juryen tror

Følg Losby Gods på Facebook! www.facebook.com/losbygods

33

VINNEREN: Dette er brosjyren som sikret Losby Gods gullet.


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 34

Festmiddag eller husmannskost med stil? Losby Gods’ kjøkkensjef Raymond Myrvik gir deg mulighetene Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

F

oie gras med eplepuré og portvin-sirup, bakt gjøkalv med fondantpotet og jordbær i hvit sjokolademousse, er bare tre av rettene jeg har tatt med i årets menyer, sier Losby Gods’ kjøkkensjef Raymond Myrvik.

I Trøndelag på den tiden ble det faktisk sett på som festmat, og fortsatt brukes kjøttet ofte ved konfirmasjoner eller andre familiære sammenkomster, sier Myrvik. Og desserten?

Tennene løper i vann da han forteller om årets Gods & Golf-menyer. Begge menyene kan forhåndsbestilles på Losby Gods, men her følger også oppskriftene med slik at man kan prøve seg på egenhånd. - Jeg ville gi Gods & Golfs lesere to forskjellige alternativer, en festmiddag og en som er basert på norsk husmannskost, sier Myrvik. ORDSPILL Han forklarer at husmannskostmenyen er den enkleste å lage, og at den består av to retter. - Det er en meny som kan være flott å servere til gjester, eller bare å ha hjemme på en søndag. Hovedretten valgte jeg fordi ferskkjøtt ofte ble brukt hjemme hos min familie da jeg var liten gutt.

DYKTIG: Kjøkkensjef Raymond Myrvik får tennene til å løpe i vann.

lage dersom du setter deg godt inn i oppskriften, sier Myrvik.

Han forklarer at femretteren inneholder fem av hans favorittingredienser, kamskjell, kveite, foie gras, kalv og motstå jordbær hvit sjokolade.

- Hvem kan vel og sjokolade?, spør kjøkkensjefen med glimt i øyet.

- Jo, jeg har nok tatt meg litt kunstneriske friheter med den. Jeg har laget et ordspill på Tilslørte bondepiker, og heller kalt den Godspiker. Jeg har byttet ut eple med jordbær, og i stedet for vanlig krem har jeg brukt hvit sjokolademousse. Hvem kan vel motstå jordbær og sjokolade?, spør kjøkkensjefen med glimt i øyet. RAYMONDS FAVORITTINGREDIENSER Festmiddagen, som har hele fem retter, er tidkrevende; men dersom du mestrer den kommer du til å imponere venner og familie. - Med en slik middag så krever det at du har litt interesse for matlaging, men den er ikke vanskelig å

- Jeg satte sammen denne menyen med tanke på hva jeg selv ville ha laget dersom jeg skulle hatt gjester. I tillegg passer den veldig godt sammen med champagne, sier kjøkkensjefen. Gode råvarer er alfa og omega for å få et godt resultat, og Myrvik sier at det er gode råvarer som inspirer ham til å lage de lekre rettene. Han forklarer at man med gode råvarer har et utrolig godt utgangspunkt for å lage et vellykket måltid.

- Også må du få med deg at jeg ønsker alle der hjemme lykke til – med begge menyene! Bon apétit!, avslutter Myrvik. Oppskriftene finner du på de neste sidene.

Festmiddagen:

Ristet kamskjell ~ Syltet kveite med dillemulsjon ~ Foie gras med eplepuré og portvinsirup ~ Bakt gjøkalv med fondantpotet ~ Hvit sjokoladeganache med sherry Husmannskostmenyen:

Fersktkjøtt med løksaus ~ ”Godspiker”

txt

34


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 35

TRENTE FINGRE: Kjøkkensjef Raymond Myrvik anretter gjøkalv på tallerkenen.

35


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 36

Festmiddag

Varm opp ertene med litt vann. Tilsett så smør, før den kjøres på stavmikser til en grov purè. Deretter smakes pureen til med salt og pepper.

Oppskrift til fire personer Til slutt skal kamskjellene stekes i varm panne med en nøytral olje og smør i ett minutt på hver side.

Ristet kamskjell med petit pois og soyasjy 4 stk ferske kamskjell Bruk en lang og tynn kniv til å rense kamskjellene. Skjær på innsiden av den flate siden, og snitt forsiktig langs skjellet. Når muskelen er løs, knekk opp den flate siden. Bruk en spiseskje til å skrape ut all innmat. Her er magesekk, rong og gjeller. Ta deretter forsiktig ut den hvite muskelen. Husk å ta vekk selve lukkemuskelen, det er en avlang, litt hard, muskel som sitter inntil den spiselige muskelen. SOYASJY Soyasaus 2 stk sjalottløk 1/2 hvitløk, helst kinesisk (enklere å kutte) ¼ ts rød chili ¼ ts finkuttet, fersk ingefær 200 g usaltet meierismør

Foie gras med eplepuré og portvinsirup 1 stk foie gras (gåselever) 2 epler 2 dl portvin 50 g sukker EPLEPURÉ Skrell eplene og ta ut kjernen, før du legger de i kokende vann som er tilsatt 50 gram sukker. Eplene skal kokes helt møre. Sil deretter av væsken og kjør frukten glatt med stavmikser. PORTVINSIRUP Kok inn portvin med sukker til den får en sirupkonsistens. FOIE GRAS Porsjonér 50 gram foie gras per person.

Alt utenom smøret finkuttes og has i en kjele. Hell på Kikoman soyasaus til det dekker den kuttede massen. La det koke opp kun én gang, dersom den koker opp mer vil soyasausen reduseres og bli for salt. Sett kjelen til side.

Krydre med salt og pepper, og stek den i ca. 1 minutt på hver side i en varm panne.

Brun deretter smøret i en kjele til det får en nøttebrun farge. Sil så smøret over i resten(soya/løk blandingen), slik at det blir 50 prosent brunet smør og 50 prosent soya/løk-blanding

Syltet kveite med dillemulsjon, butterdeigsbrikket og glasert rødløk

PETIT POIS-PURÉ 300 g erter, bruk gjerne fryste selskapserter Litt vann 100 g usaltet smør.

Servere gjerne med en toast i tillegg.

Kveite (regn 60 g per porsjon) 60 g salt 60 g sukker

(Det går an å bruke andre typer hvit fisk også, som for eksempel torsk.) Fileter kveiten. Kutt fisken i porsjoner på 60 gram. Bland salt og sukker, som du drysser over kveitebitene. Sett i kjøleskap i 30 min. SYLTELAKE 1/2 dl vann 1 1/2 dl hvitvin 1 1/2 dl sherry-eddik 1 1/2 olivenolje 2 fedd hvitløk 2 laurbærblader 1 sjalottløk 1 gulrot 1/2 rød chili 1/2 ss salt 6 kvister frisk timian Skrell og skjær sjalottløken i skiver. Del chilien i to og ta ut frøene, før du skjærer den i tynne strimler. Ha alle ingrediensene i en kjele og kok opp. La det trekke i 20 minutter. Sil av. Trekk fisken i laken i ca. 7–9 minutter, avhengig av tykkelsen på fiskebitene. BUTTERDEIG Butterdeigen kan kjøpes i frysedisken i hvilken som helst butikk. Skjær ut en bit på samme størrelse som kveiteporsjonen. Pensle sammen med lettpisket egg og dryss på sesamfrø. Stekes i ovnen i press, med bakepapir over og under til den er ferdig, 175 °C i ca. 20 minutter. Oppbevares tørt. GLASERT RØDLØK Kutt rød delikatesseløk i tynne skiver. Stek den lett i en middels varm panne, dryss over brunt sukker og litt rødvinseddik. DILLEMULSJON 3 eggeplommer 4,5 g salt (altså en liten klype) 1 ss hvitvinseddik

36


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 37

1 ts fransk sennep 3 dl solsikkeolje sort pepper sitronsaft 4 ss hakket dill

jern slik at jeg har fått en rund form). Legg potetene i en ildfast form. Fyll opp med kyllingkraft til det nesten dekker potetene. Krydre med salt og pepper. Bakes i ovn i ca. 30 minutter.

Pisk eggeplommer med sennep og eddik til det skummer godt. Spe inn oljen under stadig pisking. Blir majonesen for tykk før all oljen er tilsatt, spe inn litt vann underveis. Tilsett så salt og pepper. Smak gjerne til med noen dråper sitronsaft til slutt.

GRØNNSAKER 1 bunt vårløk 4 stenger asparges 1 pk sukkererter 4 minigulrøtter eller knaskerøtter

Rør inn dillen rett før servering.

Skrell og kutt grønnsakene. Blansjeres til de er møre i fosskokende saltet vann, avkjøl i isbad.

Laken, butterdeigen og dillemulsjonen kan godt lages dagen før.

Bakt gjøkalv med fondantpotet, champagne-sabayonne og glasert borretaneløk

(Blansjering betyr å koke grønnsakene i fosskokende vann til de er møre, for så å legge de i isvann. Slik avbrytes kokeprosessen momentant. Dette er en teknikk som brukes på alle hotell- og restaurantkjøkken, ettersom grønnsakene da bare trenger et lite "oppkok" for å bli varme før de er serveringsklare.) GLASERT BORRETANELØK 12 borretaneløk eller stjerneløk

Det foretrekkes å bruke indrefilet av gjøkalv til denne retten, men det er også mulig å bruke ytrefilet. Beregn ca. 150 g kjøtt pr porsjon (skal man kun ha denne retten, øk til 200 g).

Skrell og stek løkene på svak varme i en panne. Tilsett 50 g sukker, stek videre til de blir lett karamellisert, tilsett 0,5 dl vann og 50 g smør. Kokes til de er møre.

Renskjær kjøttet og krydre det med salt og pepper før du bruner det i en god, varm panne med smør. Deretter skal kjøttet stekes i ovnen på 160 °C til kjernetemperaturen er 55 °C. La kjøttet hvile 5–7 minutter før man skjærer.

CHAMPAGNE-SABAYONNE 3 eggeplommer 3 dl champagne 20 g sukker 1/2 dl klaret smør Salt/pepper

FONDANTPOTET 4 bakepoteter Litt kyllingkraft Smør Salt og pepper Stikk ut potetene med et jern, eller skrell de til en fin form (på bildet har jeg brukt et rundt utstikker-

37

Pisk eggeplommer, champagne og sukker over vannbad til det tykner. Pisk inn 0,5 dl klaret smør rett før servering. Varm opp grønnsakene i litt smørvann, og sil av. Vend så champagne-sabayonnen inn i grønnsakene. Anrett etter eget ønske.

Hvit sjokoladeganache med sherry- og melkesjokolademousse GANACHE 200 g hvit sjokolade 4 cl sherry 4 cl fløte 50 g glukose Smelt sjokoladen i vannbad over svak varme. Varm opp fløte, sherry og glukose i en kjele, og rør inn sjokoladen Fylles i egnede former, eller rett på en tallerken. MELKESJOKOLADEMOUSSE 310 g melkesjokolade 100 g eggeplommer 50 g fløte 50 g sukker 360 g fløte Sett sjokoladen til smelting i vannbad på svak varme. Pisk 360 g fløte til ”fluffy” krem, sett den så i kjøleskap. Pisk eggeplommer, fløte og sukker i vannbad til det tykner, ta den av og pisk videre til den blir kald. Vend den inn i kremen, før du vender inn sjokoladen. Støpes i egnende former, eller den kan ”kules” med en varm og tørr skje.


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 38

Husmannskost Oppskrift til fire personer

Kutt løken i små terninger. Fres den myk i en kjele med olje og smør, tilsett mel og spe med den varme kraften fra kjøttet. La den så koke i 5 minutter under omrøring, før den smakes til med salt og pepper, sukker og eddik.

Ferskt kjøtt med løksaus

Hvis man ønsker en saus med litt mer fart i, kan man tilsette litt revet pepperrot. Blir sausen for tykk kan man spe med litt mer kraft.

800 g oksekjøtt, bruk høyrygg eller bibringe 250 g gulrot 250 g sellerirot 1 spisskål 1 purreløk Start med kjøttet, ettersom man må beregne god tid på tilberedningen av dette. Fjern sener og kutt kjøttstykket opp i biter, 3 x 3 cm, før du salter og peprer godt. La det så stå i romtemperatur i ca. 30 minutter. Kok opp rikelig med vann i en stor kjele. Når vannet fosskoker, tilsetter du kjøttet. Når det koker, vil det danne seg et lag med skum på toppen. Det er proteiner og urenheter som kommer opp til overflaten, og det skal "skummes", altså tas bort med en øse. Fjern mest mulig skum, og minst mulig kraft. La kjøttet småkoke i minst 2 timer, uten lokk. I mellomtiden kutter du gulrøttene og selleriroten i terninger, og purreløken og kålen i strimler. Når kjøttet har blitt mørt tilsettes grønnsakene. Sil av ca. 6 dl av kraften. Denne skal brukes til sausen. LØKSAUS 300 g kepaløk Litt nøytral olje 50 g smør 50 g mel Salt/pepper Eddik Sukker

Serveres med kokte poteter tilsatt godt smør, maldonsalt, pepper og strimlet bladpersille.

”Godspiker” med hvit sjokoladekrem

(NB: Sjokoladekremen må lages dagen før den skal serveres) 200 g gode jordbær 1 kornmokjeks 200 g hvit sjokolade 500 g fløte 1 stjerneanis Smelt sjokoladen over vannbad på svak varme

Jordbærene kuttes. Tilsett evt. sukker. Blandes lett.

Varm opp fløte med stjerneanis, og la den trekke i 15 minutter. Ta deretter ut stjerneanisen, og rør inn sjokoladen. Settes kjølig til dagen etter.

Visp sjokoladekremen til den er luftig og stiv. Legg sjokoladekrem og jordbær lagvis i glass, før du topper med kornmosmuler.

38


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 39

"Jeg drikker den når jeg er glad - og når jeg er lei meg. Noen ganger drikker jeg den når jeg er alene. Har jeg gjester, er den obligatorisk. Er jeg ikke sulten, koser jeg meg med den, og er jeg sulten, drikker jeg den. Ellers rører jeg den aldri ...med mindre jeg er tørst." Madame Lily Bollinger om Champagne Foto: Hanne Kristine Fjellheim.

39


Gods&Golf_nr1-2010 26.05.10 15.46 Side 40

Gods og Golf 2010  

Ett år har gått siden vi ga ut vårt første Gods og Golf magasin. Du står nå med historiens andre utgave av magasinet, som er Losbys eget ful...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you