Immaterialrettens strukturelle forvandlinger

på Apples musikkformat iTunes. Dette formatet bruker Apple i sin avspiller QuickTime og musikktjenesten iTunes. Dette skaper overskrifter, og Jon Lech Johansen har fått sin egen blog - en hjemmeside. Tittelen på denne er 'So sue me' - 'så saksøk meg'. Det blir på denne måten gjort helt klart for offentligheten at Johansens deltagelse i dekrypteringen av DeCSS ikke var et hendelig uhell for en ung gutt med litt for mye datainteresse, men mer å forstå som en bevisst teknologipolitisk handling. Midlene som er benyttet er teknologien selv, og den direkte henvendelsen til rettssalens rom forteller at vi har å gjøre med en som vet å gjøre rettssalen om til verktøy for å skaffe offentlighet rundt en sak. Mens Johansens sak befinner seg i det norske rettsystemet fortsetter han å presentere stadig nye omgåelsesteknikker: I april 2004, er Johansen igjen ute, denne gangen med flere programmer under navnet DeDRMs. Hensikten er å fjerne funksjonen i Apples musikkprogram iTunes som gjør at du ikke kan transportere og spille musikkfilene fritt. Året etter presenterer Johansen programmet PyMusique, som han beskriver slik til nettstedet www.corante.com, som omtaler seg selv som ''The world’s first blog media company'': PyMusique is an interface to the iTunes Music Store that lets you preview songs, sign up for an account and buy songs. It is somewhat interesting from a DMCA/EUCD perspective. The iTunes Music Store actually sells songs without DRM. While iTunes adds DRM to your purchases, PyMusique does not. Another difference is that signing up for an account using PyMusique does not require you to sign/click away any of your rights.

Johansen evner å skape oppmerksomhet. Etter at rettsaken er vunnet, blir Johansen også lettere forstått som den autoriteten han søkte å forstå i januar 2000: Den 13. april 2005 inviterer avisen Dagens Næringsliv Johansen til å forklare bakgrunnen for sine handlinger, og Johansen forklarer følgende: ''Jeg er motstander av alle proprietære standarder fordi de låser kundene til en spesifikk plattform eller produkt og er dermed konkurransehemmende''. I tillegg uttaler han seg om reguleringspolitikk: ''Når det gjelder det private markedet er jeg i utgangspunktet for minst mulig regulering, men jeg støtter for eksempel anti-trust lovgivning.

Kapitalisme krever en viss regulering for å fungere mest mulig effektivt.'' (DN 13.04.05). I samme avis er flere norske personer bedt om å beskrive Jon Lech Johansen. Mens Paul Chaffey, leder i NHOs Abelia inntar samme perspektiv som Hanne Harlem, Jon Bing og Inger Marie Sunde og beskriver Johansen som en ''trussel mot folk som investerer tid og penger i å utvikle programvare og kunstneriske produkter'' velger lektor ved Institutt for informatikk, Gisle Hannemyr en helt annet perspektiv: ''Johansen er først og fremst en performance-artist 94